Page 1

Vingehjulet I N T E R N B L A D

F O R

N S B - K O N S E R N E T

- N R 1 - 2 0 1 0

Stor innsats i tøff periode

Foto: Lasse Storheil

Store problemer med jernbanens infrastruktur og med togene har gitt mange utfordringer. Ved Mantena Sundland har det vært mye ekstra jobbing. Morten Håland (t.h.) og Jan Erik Eriksen gjør nok et togsett klart.

1-10-4.p65

1 - 1 0

1

27.01.2010, 11:53

V I N G E H J U L E T

1


L E D E R

Jernbanens utfordringer Kunder, politikere og jernbanens egne medarbeidere har tatt sterkere i enn vi vanligvis opplever i kritiske situasjoner, og alle mener at nok er nok.

I kjølvannet av en kuldeperiode i desember og januar som vi ikke har sett

I NSB har vi en eneste oppgave: Vi skal tilfredsstille kundenes behov og forventninger til oss på en slik måte at vi blir det selvsagte valget både på korte og lange reiser. Vi kan slå fast at det har vi ikke greid den siste tida. Årsakene til dette er mange og sammensatte. Det er ikke tvil om at infrastrukturen er den store utfordringen. Vi har nå hatt en kraftig debatt i media om hvem som har ansvaret for at det har blitt slik. Etter min mening er det også mange årsaker til det. Det kan ikke være tvil om at hovedårsaken ligger på manglende satsing og investeringer gjennom flere tiår. Vi har rett og slett en forsømt jernbane som utgangspunkt. Dersom vi kan slå fast det, så er det i nåværende situasjon uinteressant å diskutere hvem som har mest ansvar for det. For meg oppleves det som det er stor vilje til å skape en velfungerende jernbane, og da må kreftene brukes til å se framover. La gamle stridstemaer ligge og bruk ikke kreftene på å ta hverandre. Det handler om å bygge en jernbane som kundene vil ha og det raskt!

maken til på mange år, har diskusjonen om jernbanens utfordringer og hvordan de skal løses blitt sterkere og skarpere enn vi også har opplevd på mange år.

Hva vil så være NSBs bidrag til å skape denne jernbanen? NSB skal og må være talerør for kundene. Det er hos våre kunder mulighetene ligger, og da handler det om å levere som avtalt hver dag. Det gjør vi gjennom å stille opp med avtalt setekapasitet, tog som fungerer i alle detaljer og medarbeidere som engasjerer seg i kundenes ve og vel. Dette gjør NSB med den begrensning som ligger i en nedslitt og underdimensjonert infrastruktur og en kuldeperiode som intet togselskap fullt ut kan beherske enten vi er i Norge, Sverige eller Tyskland. Vi gjør det faktisk så bra at jeg mener det er god grunn til å takke alle medarbeidere for meget god innsats i en meget krevende periode. Utover den daglige leveransen og prosesser og beslutninger som er knyttet til NSBs egen utvikling, skal NSB selvsagt også delta i samfunnsdebatten som er knyttet til den samlede jernbanens videre utvikling. I denne debatten skal vi ha et faglig og faktabasert utgangspunkt, og vi skal være med der jernbanepolitikken utformes og beslutningene tas enten det er i media, politiske miljøer eller departementene. Vi trenger alle gode krefter både internt i eget selskap og eksternt for raskt å skape bedring, og jeg kan love at ledelsen i NSB skal stille opp på en redelig og samarbeidsorientert måte.

Med vennlig hilsen Einar Enger, konsernsjef

VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Utgitt av NSB ved konsernsjef Einar Enger DISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS – postekspedisjon, 23620110, postekspedisjon@nsb.no

22

1-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

2

REDAKTØR:

Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef, NSB-konsernet, 91653071, lasses@nsb.no

11- -1100

27.01.2010, 11:53


Innhold

Tøff st art på året start

4 Møtte kundene i kulden 6 Ekstra innsats i Drammen 8 Forbedring på type 73 10 Nye skole under oppføring 12 Assistor får ros 13 Mindre vold i nord

4 Det har vært mye kjeft å få, sier Tore Mentyjærvi og Atle Navekvien.

14 Nettbuss med nytt uttrykk 16 Sundland vokser

Opplevd kvalitet

20 Nye instruktører søkes 23 Nytt personalsystem 24 Karen leder an i salg 26 Hybridbussen på plass

8 Mellomgangen mellom vognene i Type 73 skal skiftes i samtlige 22 togsett, sier Rolv Sverre Møll.

MEDARBEIDERE:

Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef NSB-persontog, 91653449, lundeby@nsb.no Preben Colstrup, informasjonssjef NSB-persontog 91653500, prebenc@nsb.no

Mai-Bente Paulsen, informasjonsrådgiver, NSB persontog, 47285656 mai-bentep@nsb.no, LAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajson TRYKK: Zoom Grafisk Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen 1 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0 V I N G E H J U L E T

1-10-4.p65

3

27.01.2010, 11:54

3 3


N Y H E T E R

De fleste kundene er forståelsesfulle, sier Joakim Andersson.

Tøffe ttak ak for personalet i det nye årets Tre tøffe vinteruker med kuldegrader opp mot 30 blå på gradestokken skapte enkelt steder store utfordringer for togtrafikken. De ansatte som jobber ut mot kunde forteller om stressende dager når togtrafikken ikke går som normalt. — Det har vært temmelig tøft, og vi merker at det har vært mer trøkk av spørsmål fra kundene. Det er ikke alltid vi får informasjonen raskt nok og ikke alltid at systemet i kassa er oppdatert i forhold til den informasjonen kundene får presentert på tavla, sier Atle Navekvien (54), salgs- og servicevert på Oslo S. Han snakker om de siste tre ukene hvor mediene har skrevet om togkaos og han som servicevert har måttet meddele hundrevis av kunder at toget på deres strekning er innstilt eller forsinket. KREVENDE

Det er ingen tvil om at kombinasjonen av snø og kulde er krevende for togtrafikk, sier Helge Jørgenstuen (bildet t.v.), planlegger ved driftsoperativt senter (DROPS). Når snøen er kald fester den seg lettere på togene. Når

4

1-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

4

togene kjører inn i varme tunneler smelter snøen og når de kommer ut igjen i kulda blir vannet til is. Dette fører til at flere deler på toget kan bli ødelagt, sier Jørgenstuen. I tillegg til feil på kjøreledninger og signalanlegg har dette ført til at mange passasjer har opplevd å måtte vente lenge på toget, og det har flere ansatte fått merke. SPREKKER

— En del kunder blir frustrerte og sinna, og sprekker, sier Navekvien. Det er mange ansatte som har følt at det har vært vanskelige dager på jobb, forteller Tore Mentyjærvi, leder i salgspersonalets fagforening og hovedtillittsvalgt i NSB. Han forteller at mange føler stresset når toget er innstilt eller forsinket som svært krevende. — Vi har hatt folk som har stått med taxirekvisisjonsblokka med hundrevis av mennesker rundt seg, og i en slik situasjon er det ingen høflighet i køen, sier han. De forteller begge at de aller fleste kunder er hyggelige og oppfører seg ordentlig, men at det er unntak. FORSTÅELSESFULL

Konduktør Joakim Andersson (29) sier også at han har opplevd ukene som krevende, men forteller om kunder som viser mer tålmodighet enn normalt.

1 - 1 0

27.01.2010, 11:54

f


s

Tore Mentyjærvi og Atle Navekvien forteller om mye kjeft fra sinte kunder.

første uker — Her om dagen kom en dame bort til meg på Asker stasjon og takket meg fordi jeg var så blid. Når situasjonen er som den er, må man gjøre det beste for å yte litt ekstra service og gi mer oppmerksomhet til kundene. Det er stor forskjell på et «grinete» tog og et tog som er «glad», sier Joakim. — Kundene skjønner at vi gjør det vi kan for å gjøre jobben vår. Det er ingen som jobber på et kontor som liker å komme på en arbeidsplass med toaletter som har frosset, og det synes heller ikke vi er noen god situasjon. Jeg skjønner de kundene som blir fortvilet, sier Andersson. Til tross for at han selv har opplevd bare hyggelige kunder forteller han at det krever mye energi å takle situasjonen. — Vi bruker hverandre som kollegaer mye og det er nødvendig å ha noen man kan ventilere sammen med. Det er enklere å holde humøret oppe når man har gode kollegaer. Det ser man spesielt i hektiske perioder. BUSSMANGEL

Terje Løvdok (t.v.) og Stig Johnsen flankerer Erik Hofsvang på Drops.

På driftsoperativt senter på Oslo Sentral-

stasjon har de også opplevd trøkket i en hektisk periode. Utfordringen har vært å skaffe nok busser. På østfoldbanen kan man se for seg det er 1 500 reisende på en strekning. På seks minutter er det 1 500 nye passasjerer. Da er det en gordisk knute når man skal finne alternativ transport for så mange midt i rushtrafikken. Det er ikke mange busselskaper som har 50 busser stående tilgjengelig. — Vi har valgt å ha beredskapsbusser i sentrale områder hvor vi vet de kan trenges, sier Jørgenstuen. Han forteller om en gjeng på driftsoperativt senter med spisskompetanse på sitt felt. Her gjøres det undere hver eneste dag og når det står på som verst er trøkket og pulsen umulig å beskrive, og folk jobber på spreng. Telefonen ringer konstant. Da er det godt å ha så mange kompetente kollegaer med spisskompetanse på både tog og lokalkunnskap, sier han. En lagånd uten sidestykke blir beskrevet av leder av driftsoperativt senter, Terje Løvdok. — Det har vært et godt samarbeid mellom oss, teknikk og Mantena. Mange ledere har kastet administrative oppgaver for å være ute blant kundene når det står på som verst, sier han. Både konduktører og salgspersonale håper på bedre tider. — Nå tror jeg det verste er over. Så får vi bare vente på at solslyngene kommer, sier Mentyjærvi. TEKST MAI-BENTE PAU LSEN FOTO: LASSE STORH EI L

1 - 1 0

1-10-4.p65

5

27.01.2010, 11:54

V I N G E H J U L E T

5


N Y H E T E R

Simen Johnsen forteller om større hjulslitasje på 72-settene i vinter.

Høyt trykk i kuldeperioden Mantena økte tinekapasiteten og satte inn ekstra mannskap for å vedlikeholde togene raskere i tidsrommet rundt jul og ut januar. Kulde og is fører til at togene går lettere i stykker og det tar lengre tid å reparere. I fjor ble avisingskapasiteten på Sundland i Drammen økt, og det ble bygd en spylehall i Trondheim. I 2010 øker man avisningskapasiteten ytterligere med nye anlegg i Skien og i Lodalen og på Filipstad i Oslo. I Drammen har det vært ekstra trykk i verkstedet på Sundland. Produksjonssjef Simen Langlie Johnsen forteller om komponenter som ikke tålte kulda og frøs i stykker. — Dette er særlig tilfelle på type 69. Her er det lett at isen bygger seg opp under toget og at vitale deler kan ta skade. Men type 72 har også vært utsatt.

I Lodalen har de sett at det har vært mange feil på strømavtakere på type 73 i den verste kuldeperioden. Lokomotiver og vogner har stort sett tålt kulden best. — Vi har hatt nok deler på lager og folk har gjort en utrolig fin innsats da kjøret var som verst, sier Johnsen. KOMPRESSOR

Kompressorfeil er mest vanlig og ispropper og kondens har gitt problemer og ventiler har frosset og forårsaket lekkasje. En lang periode på rundt 20 kuldegrader gjorde at tog måtet tas ut av drift for å tines. Ofte var det nok med tining, men i noen tilfeller måtte deler byttes. Det har også vært mer hjuldreiing enn normalt i denne perioden, noe som også kan skyldes sterk kulde. Det betyr at et tog kan bli ute av drift fra tre-fire timer til et døgn, avhengig av kapasiteten. VARME

Videre har det vært en del problemer med varme og ventilasjon og det har kommet mange meldinger fra kunder om kalde tog. Det har også vært en del skifte av motorer. — Det har vært nok tilgang til arbeidskraft, men vi har kjørt med mye overtid og leid inn ekstra folk i perioder for å få det til å gå rundt. Nok en gang vil jeg berømme innsatsen som har vært lagt ned, sier Johnsen. Det har vært tett samhandling med Drops som har bestemt hvor togene skulle brukes til en hver tid. OM FATTENDE VI NTERB EREDSKAP

NSB har en vinterberedskap hvert år der togene gjennomgås og oppgraderes for å kunne ruste seg for den norske vinteren. Pakninger og dørlåser smøres, varmeanlegg kontrolleres og termostater skal fungere i alle vogner og bremsesylindere gjennomgås og byttes. I tillegg behandles undersiden av togene med silikon for å hindre at snø og fuktighet skal ødelegge vitale deler. Gjermund Karlsen sørger for lys og varme i kuldeperioden. 6

1-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

6

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

1 - 1 0

27.01.2010, 11:55


Kundehåndtering ved avvik

Kontrollgruppen i Drift Østlandet fikk hovedansvaret for at det er nok mannskaper til stede ved avvik, både planlagte og ikke planlagte, Kjell Rune Haugen (sittende) og Trond Inge Berg skal sammen med sine medarbeidere organisere arbeidet med kundehåndtering ved avvik.

fra 1. januar.

Kontrollørene vil utgjøre hovedstammen i mannskapsstyrken, men det er meningen å bruke medarbeidere i Drift Østlandet til å ta seg av oppgavene når avvikene oppstår. — Det er to typer avvik, og de planlagte er det lettere å ha kontroll på. Fortsatt er det Drops som skal takle avvikene, men det er vi som skal sørge for at så mange medarbeidere som mulig alltid kan betjene kundene, sier leder for kontrollgruppen Kjell Rune Haugen. Sammen med Trond Inge Berg og Wenche Lernes har han brukt en del av tiden før jul på å sy sammen en organisasjon som også skal takle ikke planlagte avvik. — Vi er fortsatt avhengig av den gode jobben som togpersonalet gjør når de uanmeldte avvikene først oppstår. Det er togpersonalet som møter kundene først. Men det er viktig at vi kommer etter med medarbeidere på stasjoner og plattformer så snart som mulig. Presset fra kundene blir etter hvert veldig stort i slike situasjoner, påpeker Haugen. FLERE FRIVILLIGE

Han trenger også hjelp fra gruppen av kundeveiledere som har meldt seg frivillige, og han ønsker også å rekruttere flere nye. Disse kan kontakte WencheL@nsb.no Det er også viktig at ledere, spesielt i Drift kan bidra, men jeg appellerer også til medarbeidere i Salg og Marked om bistand. — Det er vårt omdømme det handler om og derfor må medarbeidere i alle avdelinger kunne trå til i slike situasjoner. Vi trenger stadig flere frivillige som responderer og rykker ut når avvikene oppstår, sier Haugen.

TI LPASSE STYRKEN E

Drops har hatt helhetsansvaret før, men når er det kontrollgruppen som skal organisere selve kundehåndteringen. — Vi setter sammen et korps av kundeveiledere ved planlagte avvik, og sørger for at det er nok bemanning i slike situasjoner. Her er også inntektssikring viktig. Vi må sørge for at det blir solgt billetter når vi vet om avviket i god tid i forveien. Vi skal bruke egne folk, og i tillegg har vi lært opp tilkallingsvikarer som kan fylle rollen både som kundeveiledere og inntektssikrere, sier Haugen. Det er også en fast gruppe av kundeveiledere som går inn i en vaktplan. Disse skal nå også sortere under Haugens lederskap. MÅ KUNNE MØTE

— Men vi trenger mange flere både til den faste vaktplanen og til den gruppen av frivillige som er registrert. For oss er det viktig at vi kan ha en stor nok styrke som kan rykke ut ved hendelser som oppstår. Derfor er det avgjørende at de som har sagt seg villig til å stå på frivilliglisten er tilgjengelig når noe skjer. Vi trenger også flere som kan melde seg frivillig, slik at vi har flere å spille på ved større hendelser. Mange kan tenke seg å være med, men nøler litt. Til disse vil jeg si at det kan være lurt å stille opp på et planlagt avvik sammen med en som er erfaren. Som regel tar det litt tid før man er trygg på seg selv, og en gradvis tilpassing kan være lurt, understreker Haugen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

1 - 1 0

1-10-4.p65

7

27.01.2010, 11:55

V I N G E H J U L E T

7


K V A L I T E T

Nå skal vi holde på Kundene har klaget på komforten i type 73-settene. Et eget prosjekt ble etablert for å rette opp forholdene. Prosjekt opplevd kvalitet for type 73 er nå historie. Kundene kan se at togene har fått en oppgradering innvendig, og komforten i togene er blitt bedre. Nå skal arbeidet med å opprettholde og forbedre denne komforten bli en del av den daglige drift for Mantena i Lodalen. Typesjef Rolv Sverre Møll i Teknikk sier at mye har skjedd på et år. — Kunden har fått et tog som ser bedre ut, og selv om vi ikke er helt ferdig med alle togsettene, opplever vi en markant forbedring, sier Møll. Før arbeidet med oppgraderingen startet, var det registrert 3 200 mangler på togene. Alle feil var nøyaktig beskrevet og dokumentert med bilde. —Svein Erik Martinsen har ledet dette arbeidet på Mantena i Lodalen og han og hans folk har gjort en omfattende og jobb med å rette opp de mangler som ble registrert, samt funnet flere nye feil som nå er under oppretting. Dette gjelder blant annet utskifting av mange sitteputer, forteller Møll. SJEKKE TOGENE

For å holde togene i samme gode stand hele tiden skal det nå foretas ankomstvisitasjoner når togene kommer inn i Lodalen, og en fast komfortgruppe får ansvaret for å rette opp feilene så snart som mulig. — Dette er en kontinuerlig jobb, slik at oppfølgingen må være tett. Men jeg har stor tillit til at Mantena nå skal gjøre denne jobben på en fullt ut tilfredsstillende måte, sier Møll. Type 73 er over 10 år gamle og skulle vært igjennom en større oppgradering nå. — Men dette har vi verken tilgang på togsett eller økonomi til å gjøre før etter at de nye type 74- og type 75-settene er på plass. Derfor er det en meget stor oppgave å sørge for at togene ser pene ut ennå noen år fremover, påpeker Møll. STOR SLITASJE

Halvard Tallerud i Mantena viser at bordene i type 73 har fått en ekstra forsterkning. 8

1-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

8

Togene kjører langt og hvert sett går ca 300 000 kilometer i året på de lengste strekningene. Det er mye folk i togene og det bringes mye bagasje inn og ut. Dette gir selvfølgelig stor slitasje. Men samtidig går togene pålitelig og godt, og vi har få tekniske problemer med dem, sier Møll. Typesjefen forutsetter at det i fremtiden ikke skal være behov for å etablere egne prosjekter for at togene skal kunne holdes komfortmessig i god stand.

1 - 1 0

27.01.2010, 11:55


de på kvaliteten

Mellomgangen mellom vognene skal skiftes i samtlige 22 togsett, sier Rolv Sverre Møll.

MELD FRA!

— Men det er viktig at de som jobber i toget melder fra når feil oppstår. Når vi jobber så intenst med å forbedre kvaliteten, er vi avhengig av at alle feil meldes, og vi skal følge opp slik at feilene rettes raskt i driftspausene, lover Møll. Han sier at det også foregår en viss grad av «privat» skilting om bord i togene. Det henges opp gule lapper og det legges igjen papptallerkener med «meldinger» til kundene. — Dette er slett ikke bra for den helhetlige kundeopplevelsen, påpeker Møll.

Hva ser kundene? Undersøkelser viser at det første kunden legger merke til når de kommer inn i togene er hvordan stolen fungerer og om bordet er i orden. Det er skiftet ut mange stoler og puter og alle bordene har fått en ekstra forsterkning. Det har vært helt nødvendig å forsterke alle bordene for å forhindre at uønskede hendelser skulle skje. Mange bord satt løst og kunne falle over kundene. Mange enkeltputer med hull eller stor slitasje ble skiftet ut. For å heve kvaliteten var det også nødvendig å skifte puten ved siden av.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Opplevd kvalitet i type 73

Svein Erik Martinsen i Mantena i Lodalen flankert av Terje Green og Rolv Sverre Møll fra Teknikk.

Til sammen ble det funnet 3200 komfortmangler på de 22 type 73-settene (derav 6 type 73B) etter at prosjektet ble etablert i fjor. Alle feil ble dokumentert med bilder. Det er mest feil med bord og stoler, og ofte blir bord brukt til stoler. Videre blir deksler i nerkant av stoler slått i stykker av tunge kofferter eller barnevogner. Dette vurderes nå erstattet av metall i stedet for hardplast. Toalettene skal også bli bedre. Det har vist seg at det ikke er gjort ordentlig rent bak søppelkurver. Dette har gitt en ubehagelig lukt. Nå skal det etableres rutiner som gjør at alt søppelet blir fjernet hver gang. Gulvtepper er også skiftet ut med gulvbelegg, og gulvbelegget er reparert. Alt dette gir et bedre helhetsinntrykk for kundene. 1 - 1 0

1-10-4.p65

9

27.01.2010, 11:55

V I N G E H J U L E T

9


UTVIKLING

Ny og miljøvennlig NSB-skole I desember står den nye NSB skolen klar med nytt simulatorsenter og plass til totalt 350 mennesker. Råbygget er reist og det gjenstår bare noen vegger og litt inventar. Litt og litt, det er nå det store skjer.

Slik tenker arkitekten seg at skolen skal se ut. 10 10

1-10-4.p65

NG G EE H H JJ U U LL EE TT VV II N

10

11 -- 11 00

27.01.2010, 11:55


e På nyåret skal NSB skolen med all sin aktivitet være ute av de bygningene som disponeres i dag. Da skal den gamle mockupen/vognmodellen tas fra hverandre og monteres på nytt, en ny vognmodell av type 74 skal settes inn i de nye lokalene og dagens simulatorsenter skal på plass med en fullskala simulator og fem desktopper. I tillegg kommer en ny fullskala simulator med type 74 design. Karen B D Sannes er spesialrådgiver på NSB skolen og koordinator for nybygget. Steffen Markussen fra ROM eiendom er prosjektsjef. Det er med stolthet de konstaterte at bygget ble i gangsatt på tiden. Det er som med alt annet i NSB. Skal man komme i mål i tide, må man starte presis. NSB skolen er en del av den store satsingen i 2012 da NSB kommer med nytt rutetilbud på Østlandet. Dette får konsekvenser for all opplæring i de neste 36 månedene. Karen Sandnes og Steffen Markussen ser frem til travle dager før den nye skolen er ferdig på Sundland i desember i år.

MILJØBYGG

Det blir et bygg som er mer miljøvennlig enn de ROM Eiendom har levert tidligere. — Målet er at energien som tilføres skal være under 100kWh/ m2 i året. Byggematerialenes miljøegenskaper sjekkes og styringen av de tekniske anleggene skal være funksjonelle og robuste. Bygget får 32,5 cm isolasjon i vegger, 45 cm i tak og 25 cm mot grunn. Vinduene har en u-verdi på 0,77 i gjennomsnittlig varmetap og det blir persienner som vender seg automatisk. Bremseenergien fra heisen blir utnyttet og varmegjenvinneren har 85 prosent virkningsgrad. SYNLIGGJØRE FORBRUK

For øyeblikket er vi opptatt av kuldebroer for å sikre at vi får ekstra isolasjon på utsatte steder. Snekkerne har vært på kurs for å sikre at bygget blir tett. Og strømforbruket skal synliggjøres på en tavle i resepsjonen med grønn eller rød sone for å bevisstgjøre forbruket hos brukeren, sier Markussen. Byggets virkelige energiforbruk skal følges opp de nærmeste årene og blir en viktig base for erfaring og kunnskap rundt temaet grønt byggeri. INNSIDEN

— Det morsomme begynner nå, sier Karen Sannes. Innredningen. Når rommene begynner å ta form. Og det gjør de i begynnelsen av februar. Kantina blir vendt mot nord i femte etasje og får dermed en flott utsikt over de beste deler av Drammen. Datarommet vil alltid være opprigget og gi plass til 20 brukere. Det kommer et 100 seters auditorium og bygget stiller alle krav til universell utforming. Selv om ikke det er så mange medarbeidere som er fargeblinde, hørselshemmede eller synssvekket, kan det være medarbeidere som har andre roller og er fullt ut arbeidsføre dersom det er tilrettlagt for dem. Dette skal NSB bidra til. KURSENE

Grunnopplæringen for konduktører og sentral etteropplæring vil nok ta det meste av oppmerksomheten for NSB skolen. Av andre kurs som holdes kan vi nevne brann og beredskap, lokomotivførerutdanning utover grunnkurset ved Norsk Jernbaneskole, simulatortrening og spesialkurs for GSMR og kundehåndtering ved avvik. TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEI L 1 - 11 - 01 0V IVNI G N EGHE JHUJ LUELTE T 11 11

1-10-4.p65

11

27.01.2010, 11:55


K V A L I T E T

resepsjonsMedarbeiderne i Prinsensgate og DA-bygget får høyest skår på kundetilfredshet. Her representert ved (f.v.) Marianne Blakseth, Wenche Gjerberg, Veronica Barkat og Bente Langerud.

Mer fornøyd med Assistor Kundene er fornøyd med Assistors tjenester. Det er fremgang fra kundeundersøkelsen i 2008. — Resultatene fra undersøkelsen er sammen med løpende dialog et viktig grunnlag for forbedringsarbeidet og de tiltak vi vil prioritere i tiden som kommer, sier Roger Keiseraas som leder serviceenheten Assistor i NSB. I forhold til den totale tilfredsheten med Assistor viser årets resultat, på en skala fra 1-5, en score på 4,09. Dette representerer et nivå som er noe bedre enn fjorårets gode resultat på 4,05. Resultatet er marginalt lavere enn målsettingen på 4,10. Resultatet er en god indikasjon på hvordan kunden opplever tjenestene fra Assistor. — Vi er glade og stolte over dette gode resultatet, men har ambisjon om ytterligere forbedringer av våre tjenester. Selv om våre tjenester får svært gode tilbakemeldinger på mange områder, er det fortsatt mulig å gjøre ting bedre. Dette er vi i ferd med å ta tak i, sier Keiseraas.

INNFRI FORVENTNINGER

Når det gjelder i hvilken grad Assistor innfrir kundenes forventninger svarer 81 prosent at de er godt eller svært godt fornøyd. Om Assistor oppfattes som en profesjonell samarbeidspartner, har nødvendig kompetanse, leverer tjenester av god kvalitet og er en kunde- og serviceorientert organisasjon, er 80 prosent godt eller svært godt fornøyd, noe som er litt svakere enn fjoråret. INGEN MISFORNØYDE

— Vi har også målt den totale tilfredsheten for Assistors ulike avdelinger. For regnskap er denne 4,11, personal 4,24 og for service 4,14. Dette er en god tilbakemelding til avdelingene, og på høyde med fjoråret. Resultatet innebærer at ca 8 av 10 er mer enn middels godt fornøyd. For den totale tilfredsheten med personalavdelingen er ingen kunder misfornøyde, noe som er oppsiktsvekkende tatt i betraktning av mange manuelle og tunge prosesser, sier Keiseraas. MANTENA MEST FORNØYD

Roger Keiseraas (nr. 2 f.h.) sier takk for gode tilbakemeldinger til Mantena. Tone Sande, Ole Edvardsen og Halfdan Heyerdahl mottar blomster fra Assistor

12

1-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

12

Av de ulike selskapene i konsernet er Mantena mest fornøyd med Assistors tjenester. Både på overordnet nivå og for de enkelte avdelingene er det bare fornøyde kunder i Mantena. — Dette setter vi selvfølgelig stor pris på, sier Keiseraas. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

1 - 1 0

27.01.2010, 11:56


Godt system for å følge opp vold Drift Nord i Trondheim har gode rutiner for oppfølging av vold mot medarbeiderne som jobber i togene. Arbeidstilsynet gir god attest. Målet i 2009 var ingen skader på ansatte på grunn av vold og trusler. Målet ble nådd. — Dette er vi fornøyd med og det er etablert gode rutiner for å følge opp hendelser omkring vold og trusler, sier leder i Drift Nord, Asle Nordbotten. NSB har et system for rapportering og behandling av uønskede hendelser innen trafikksikkerhet og HMS (helse, miljø og sikkerhet). Ansatte melder inn uønskede hendelser, og dette viderehandles i etablerte systemer som også sørger for tilbakemelding til den som rapporterer. Berusede passasjerer og betalingsnekt er ofte en utløsende faktor til at vold kan oppstå. — Vi synes det er viktig med tilbakemeldinger når slike tilfeller meldes, og legger vekt på at dette skal skje raskt. Vi følger også opp alle ansatte som blir utsatt for vold sier Nordbotten. Han tilføyer at alle innmeldinger om uønskede hendelser blir satt inn et system slik at det skal være enkelt å kunne gå tilbake og finne ut når ting skjedde, hvor ting skjedde og omfanget. Slik finner man ut hvilke strekninger som er belastet, og hvilke typer hendelser som dominerer. Det er etablert en egen vaktordning i bedriftshelsetjenesten (BHT) som bistår med assistanse til ansatte ved alle typer avvik og uønskede hendelser. OPPLÆRING

Det er en del av grunnopplæringen for konduktører å

Mindre vold i nattlokalene Tiltakene hjelper. Det er mindre vold i lokaltogene på kveld og natt på Jæren i 2009, sammenlignet med året før. Innmeldte saker på uønskede hendelser i lokaltogene i Rogaland har gått ned med 78 prosent. — Dette er svært gledelige resultater sammenlignet med 2008. Det viser at de tiltak som er blitt satt i gang i løpet av 2009 virker, og at samarbeidet med kommuner, politi og natteravner fungerer etter hensikten, sier strekningsleder for Sørlandsbanen, Dag Brekkan. BRYNE VERSTING

— Det er fremdeles tiltaket på Bryne som vi kan se virker best, med økt antall vektere i undergangen ved stasjonen. Denne ordningen har Hå og Time kommune vært med på å finansiere. Vi håper kommunene fremdeles vil være med ut over i 2010 når de ser at dette tiltaket fungerer, sier Brekkan.

Konduktør Jan Olav Presthus og konduktørleder Steinar Haug er glad for lite vold og få hendelser i deres område.

trene på håndtering av vanskelige kundesituasjoner. Det gis også opplæring i HMS, som inkluderer forståelse for arbeidsmiljøloven, vernetjenestens oppgaver og NSBs rutiner for varsling og støtte ved uønskede hendelser. — Vi tror dette har gitt resultater. Når folk er forberedt på at uønskede situasjoner kan oppstå, er det lettere å håndtere dette. Vi fikk en økning i antallet hendelser og så at det var behov for tiltak. Etter at vi foretok en analyse av hva som burde gjøres, har vi nå en markert nedgang i antallet uønskede hendelser og er nede i null for 2009, sier Nordbotten.

Heldigvis lite vold Det er heldigvis få tilfeller av vold på togene som hører til området Drift, nord. Men det registreres noen hendelser. — Vi er forskånet fra de verste tilfellene av vold, men det hender jo at det er kunder som oppfører seg truende, sier konduktørleder Steinar Haug. Han forteller at det er etablert et samarbeid mellom NSB og politikamrene i distriktet. — Skjer det noe er det lett for oss å ta kontakt med politiet enten i Steinkjer eller i Trondheim og de rykker raskt ut på våre henvendelser, sier Haug. Han påpeker at det øves på å takle hendelser og da er det viktig å kunne prate seg ut av situasjoner. — Vi tjener på å være defensiv og ikke spille helt. Det er som oftest på tog med mye billettsalg at situasjoner kan oppstå, og da har vi sørget for ekstra personell slik at vi kan støtte hverandre hvis noe skjer. TEKST: LASSE STORHEI L FOTO: BØRGE NI LSEN 1 - 1 0

1-10-4.p65

13

27.01.2010, 11:56

V I N G E H J U L E T

13


B U S S

Nettbuss samler 19 selskaper til ett st God kultur internt i bedriften og god samhandling vil sammen med en endring i selskapets visuelle profil være viktige ingredienser i en samling av Nettbuss til ett rike. 19 selskaper i Norge, Sverige og Danmark og forskjellige merkevarer skal knyttes tettere sammen. Nettbuss har vokst mye de siste årene og nye medarbeidere er blitt en del av selskapet. Alle bringer med seg sin kultur og sin erfaring. — Det er omfattende kunnskaper om vår egen organisasjon som vi nå skal gå sammen om å få det beste ut av. Ny folie og ny lakk betyr ikke så mye, men at vi klarer å fordele den gode kompetanse i alle selskapene er viktig. Jobben vi gjør nå er å ta vare på den gode kulturen som finnes i alle selskapene og utvikle dette til felles beste for alle. De enkelte selskaper skal kunne være lokal der det er nødvendig, men skal fremstå som del av en større enhet, nemlig Nettbuss. Dette sier markeds- og it-direktør Ståle Nistov som kom til Nettbuss for ca et år siden fra markedsdirektørstillingen i NSB persontog. Han har ledet arbeidet med å samle de mange underselskapene i Nettbuss til et stort busskonsern. MYE PÅ FORHÅND

— Vi har foretatt målinger på produkter og merkevarer og det viser at kundene kjenner TIMEkspressen bedre enn Nettbuss. Siden midten av juni har en bredt sammensatt arbeidsgruppe jobbet med å tydeliggjøre hva merkevaren Nettbuss skal være for våre kunder og ansatte. Ambisjonen er å bygge en sterk merkevare for å få flere kunder til å velge oss og få flere til å ville jobbe hos oss, slik at vi kan styrke vår konkurransekraft i fremtiden, sier Nistov. Arbeidet med dette har vært tredelt. ■ - Kundene er viktig. Hva skal de oppleve når de reiser oss og hvorfor skal de benytte Nettbuss? -■ Anbudsgiverne spiller en stor rolle. Hva skal kjennetegne Nettbuss for at vi skal være best og få anbudet? Kan vi levere det lille ekstra for å vinne? - Å skaffe nok sjåfører er en stor utfordring. Tilgangen til ■ arbeidskraft er ikke prekær akkurat nå, men var det i fjor og vil være det neste år.

— Vi trenger flere hundre sjåfører hvert år i årene fremover. Hva skal vi gjøre for å fange interesse hos nye sjåfører? Klarer vi å bygge stolthet internt og fortelle omverdenen hvordan vi jobber, tror jeg vi vil tiltrekke oss nye medarbeidere, sier Nistov. HVA B LI R SYN LIG?

Visuelt vil Nettbussnavnet knyttes nærmere merkevarene og i logoen vil du for eksempel se at TIMEkspressen blir en tydeligere del av Nettbuss. Dette vil skje i alle selskaper og med merkevarene. Det blir ikke så mange busser som skal omlakkeres fordi Nettbuss kjører for andre, for eksempel Ruter. Men logoen blir endret. Den blålilla fargen fra TIMEkspressen blir hovedfargen til Nettbuss, og grunnfargen på bussene. De grå turbussene blir omlakkert, og det blir blå rutebusser og blålilla ekspressbusser. PERSONLIG SERVICE

Bussjåføren spiller en stor rolle. Kundene forholder seg til denne personen, og klarer vedkommende å ta imot dem med et nikk, smil og et hei hjelper det Nettbuss til høy kundetilfredshet. — Her har TIMEkspressen vært landsledende i årevis. De går foran som et godt eksempel for oss, påpeker Nistov. Bussjåførene er viktig som en del av merkevaren Nettbuss og nye og moderne uniformer til de 5 000 sjåførene vil være en del av den forestående forandringen. LANSERING NESTE ÅR

Nettbuss skal være hovedtransportør under Ski-VM i Oslo i 2011 for utøvere, presse og funksjonær og blir offisiell VM-leverandør. Da vil hovedlanseringen av ny profil skje. — Men i løpet av høsten vil vi komme i gang med omprofilering og omlakkering av bussene og etter hvert vil de nye uniformene også komme på plass. Det tar tross alt litt tid å tilpasse alle uniformene og foreta omprofilering og omlakkering, sier Nistov. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Endringer for bussen I årene fremover vil mellom 60 og 70 prosent av busstrafikken i Norge være ute på anbud. I dag er det 40 prosent. Dette gjør mye med busseselskapene og de som jobber der. 14

1-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

14

— I dag ser vi store variasjoner med vekst noen steder, for eksempel i Trondheim og en stabil utvikling eller en svak nedgang i rutetrafikken andre steder. Alt i alt er det en moderat vekst, sier Ståle Nistov (bildet). For ekspressbussene er det annerledes. Det er 4,5 millioner reiser med TIMEkspressen i året. Dette er om lag halvparten av den totale ekspressbusstrafikken i Norge. Det har vært vekst i alle år siden 1997, mens det ble en svak nedgang på fire prosent i 2009. Noe skyldes finanskrisen, men mye skyldes tilbudet. Ståle Nistov har vyer for hva som bør skje. — Vi må kunne tilby kundene noe mer. Vi har bransjens mest fornøyde kunder, men vi har ikke nok av dem.

1 - 1 0

27.01.2010, 13:48


ett stort rike

Slik vil den nye organisasjonen bli:

nettbuss

Rute

Ekspress

Tu r

nettbuss

nettbuss

TI MEkspressen TIM

nettbuss

nettbuss PendelBuss

nettbuss Metrobuss

nettbuss timebussen

nettbuss

nettbuss

Bus4Y ou Bus4You

Sc andinavian T ransfer Scandinavian Transfer

nettbuss

nettbuss

GoBy Bus nettbuss

nettbuss

«ekspressprodukt»

Tylstrup busser

nettbuss

nettbuss

shuttle

«turprodukt»

nettbuss

nettbuss

«ruteprodukt»

Vi må gjøre mer før kundene kommer i bussen. Vi skal gi kundene bedre informasjon og gjøre det enklere for dem å kjøpe billetter. Derfor forbereder vi oss på salg via internett, sier Nistov. FRA DØR TIL DØR

— Vi må ta kundene mer på alvor og sørge for at deres behov er ivaretatt fra de forlater hjemmet til de er på sitt bestemmelsessted. Derfor vil opprusting av bussholdeplassene få en langt større oppmerksomhet i årene som kommer, sier Nistov. — Hvordan møter vi kundene? Jo, som oftest ved en liten utkjørsel på veien der du kan skimte et busskilt, delvis

«ruteprodukt»

nedrevet. Vi har sett på holdeplasser rundt omkring, og standarden er dårlig. Vi konkurrer med bilen, og da har konkurrentene våre en nærliggende bensinstasjon med alle fasiliteter. Et nedslitt busskur uten lys er lite tiltalende, påpeker Nistov. — Vi må gjøre noe med bussholdeplassene for TIMEkspressen og da må vi samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og veimyndighetene. Det er et paradoks at handlekurvene på supermarkedene har overbygde skur med lys og varme, mens busspassasjerene tilbys vindåpne skur, og hvis du er heldig finner du halvparten av en bussrute på den del av veggen som ikke er knust, sier Nistov. 1 - 1 0

1-10-4.p65

15

27.01.2010, 12:05

V I N G E H J U L E T

15


N Y H E T E R

Roar Aasen ved Mantena Sundland sier det er en grundig planlegging som skal til for å sikre gode byggeforhold samtidig som arbeidet skal pågå som normalt i verkstedet.

Større verkste d på Sundland verksted Brakkeriggen kom på plass i desember og arbeidet med det nye verkstedet på Sundland er i gang. Full ferdigstillelse blir sommeren 2011. Allerede i desember i år blir deler av verkstedet ferdig slik at de første type 74-togene som kommer til Norge da får et sted å være. Det er Trond Rusten i Rom Eiendom som leder prosjektet med å bygge det nye verkstedet på Sundland som blir 232,5 meter langt, 15,7 meter bredt og 16 meter høyt. — Det er store mål, men verkstedet vil ikke ruve fordi det blir liggende mellom to av de eksisterende verkstedbygningene på Sundland, sier Rusten. De nye togene som bygges i Sveits skal vedlikeholdes på Sundland. Togene er lengre og har en annen design enn NSBs øvrige tog fordi de fleste av viktige komponenter ligger på taket og ikke under toget.

det er verksteder på begge sider som er i full drift mens det nye verkstedet bygges. Det er tog i bevegelse og høyspentanlegg, så vi setter inn store ressurser på helse, miljø og sikkerhet under anleggsperioden. Det er også viktig å unngå og forstyrre den daglige produksjonen, sier Rusten. Første del av hallen mot vest skal være ferdig i desember i år, da de første nye togene er på plass. Resten av verkstedet er ferdig i løpet av første halvdel av 2011. MIDLERTIDIG

TI LPAS S ET

— Derfor bygges det nye verkstedet tilpasset de nye togene. I verkstedet skal det være mulig å jobbe på tre nivåer samtidig, både under toget, i toget og på taket av toget, sier Rusten. Hovedbygningen blir 3 600 kvadratmeter i grunnflate. I tillegg bygges det halvetasjer, takplattformer og mesaniner inni på til sammen nærmere 2 000 kvadratmeter. — Byggearbeidene vil by på en del utfordringer fordi

Hele prosjektet er kostnadsregnet til i overkant av 300 millioner kroner, og det er Rom Eiendom som er byggherre, mens NSB er leietaker. Det skal bygges midlertidig kantinebygg og garderober i byggeperioden, og permanent løsning skal være klar samtidig som verkstedet står ferdig Det er AF-gruppen som har fått anbudet på byggingen av det nye verkstedet. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Gjennomgående spor viktig Nå er det like før gravemaskinene starter og gravingen er i gang. Det skal bygges ny vedlikeholdshall mellom de to hallene der vedlikeholdet pågår på Mantena Sundland i Drammen. Dermed ryker spor 8 som er livsnerven i dagens produksjon. Personalleder Roas Aasen er verkstedets kontaktperson i byggeprosessen, og er svært tydelig på et erstatningsspor for spor 8 må på plass. — Det må vi få til for å få kjørt alle togene til vedlikehold, sier Aasen. Han sier at aktiviteten i byggeperioden vil øke. Han 16

1-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

16

trenger derfor tre lokomotivførere døgnet rundt for å håndtere skiftingen som nå vil foregå på åpent spor. Det fører også til at stillverket på Gullskogen må bemannes 24 timer i døgnet hele uka mot to skift tidligere. — Belastningen på Mantenas skiftere vil øke og vi må kanskje se på om antallet må økes. Skiftere som posisjonerer togene til enhver tid, vil få mer enn nok oppdrag under byggearbeidet, sier Aasen. Det er forventet at byggearbeidet starter for fullt i uke seks. TEKST: PREBEN COLSTRUP

1 - 1 0

27.01.2010, 12:06


Klart for d en s tore m arsjen

12. februar begynner vi å gå fra Bodø til Trondheim. Store deler av NSB har meldt sin interesse. Nå må du og ditt lag melde deg på hos www.dytt.no. Konsernledelsen med konsernsjef Einar Enger og konsernoverlege Ørn Terje Foss i spissen utfordrer alle ansatte til å delta på årets aktivitetskonkurranse. — Denne gangen skal vi «gå» Nordlandsbanen fra Bodø til Trondheim på fire måneder, og benytte anledningen til å bli bedre kjent med denne spennende jernbanestrekningen, sier konsernoverlege Foss. Alle kan delta, alle aktiviteter teller og man kan følge hverandres resultater i topplister på www.dytt.no. — Jeg er spent på hvilken enhet som klarer å få høyest aktivitet. Blir det Gjøvikbanen, Mantena, Nettbuss, Trafikkservice, Arrive, Rom eller NSB? undrer Foss. Svaret får vi 30.mai. Det viktigste er uansett at vi blir mer aktive i en periode, og alle som når fram til målet i tide er med i trekningen av reisegavekort.

HVEM LEVERER BEST?

Hvor er den fysiske aktiviteten størst? Hos konduktører, direktører, eiendomsforvaltere, bussførere, verkstedansatte, lokførere, renholdere, markedsførere, ingeniører, salgsbetjening eller andre? Hvilket av selskapene i NSB-konsernet klarer å få det beste gjennomsnittet, og i hvilken region er aktiviteten størst? — Vi utfordrer alle ansatte i selskapene til å være med og frister med ære, bedre helse, penger spart ved at du slipper å tegne støttemedlemskap i et helsestudio og premier som alle kan vinne. Av 92 lag som deltok i Dytt-konkurransen 2009 i NSB AS var det 85 som klarte gjennomsnittsmålet, og det var overveldende positive tilbakemeldinger fra deltagerne med sterkt ønske om å gjenta dette i år, sier Foss. FLOTT REISE

FOTO: RUNE FOSSUM

HVA GJØR DU?

Konkurransen starter 12. februar. For å delta må du og dine kolleger danne lag med 2-10 personer og melde på laget senest 10. februar. Det gjelder for hvert lag å komme seg til Trondheim innen 30. mai, og det klarer dere ved å gå gjennomsnittlig 8 000 skritt pr. dag. Alle som ikke har skritteller fra før, får tilsendt skritteller ved påmelding. — Det er viktig å understreke at alle fysiske aktiviteter teller ved at tiden brukt på sykling, svømming, skigåing eller annen aktivitet regnes om til gåskritt og registreres av deltagerne på nettsidene til www.dytt.no, sier Foss.

Noen har kanskje fått med seg at Nordlandsbanen har fått internasjonal oppmerksomhet som attraktivt reisemål, og vi håper denne turen skal gjøre de ansatte i NSB-konsernet bedre kjent med strekningen. — I samarbeid med flere av reiselivsmålene i området presenterer vi disse underveis og trekker flere etappepremier med spennende reiselivsopplevelser for hele laget i tillegg til at alle som klarer målgang i Trondheim innen 30. mai er med i trekningen av reisegavekort, sier Foss. Brosjyrer med nærmere veiledning om påmelding er sendt deltagende selskaper for intern distribusjon.

11 -- 11 00

1-10-4.p65

17

27.01.2010, 12:06

V V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

17 17


PUNKTLIGHET

PUNKTLIGHETEN

Mye N S B i media NS

UKE 1-3

40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 ▼ Dovrebanen

Debatten i media i januar ga ofte NSB skylda for at togtrafikken ikke gikk som den skulle.

▼ Nordlandsbanen

REGIONTOG ØSTLAND

— Dette er ikke riktig, sier persontogsjef Stein Nilsen. Han henger bjella på katten og plasserer debatten der den hører hjemme. Nilsen sier det er viktig å synliggjøre forutsetningene som må være tilstede for at vi skal kunne gi kundene det tilbudet de fortjener. — Vi i NSB og Mantena jobber på spreng med å få togene til å gå. Samtidig fremstiller media det som om NSB har ansvaret for at togene står. — Jeg har vært tydelig på at mye av grunnen til at det er så store problemer i togtrafikken, er at politikerne har nedprioritert vedlikehold og fornyelse på infrastrukturen i lang tid. Jeg formulerte det slik at «mens politikerne diskuterer fargen på tapetet i annen etasje, så brenner det i første», og nettopp dette ønsket jeg å synliggjøre i mediene, sier Nilsen. Politikerne må sette Jernbaneverket i stand til å levere bedre. Dette sa jeg både i radio, på TV (i en større debatt) og i aviser. NTB plukket opp denne saken, og den ble dekket i 127 medier. Også VG fulgte opp saken med en helside om «20 år med brutte løfter» og en leder som støttet NSBs synspunkt.

▼ Oslo Halden

OS LOTU N N E LE N

▼ Raumabanen ▼ Rørosbanen ▼ Bergensbanen ▼ Sørlandsbanen

REGIONTOG NATT ▼ Oslo - Trondheim ▼ Trondheim Bodø ▼ Oslo Bergen ▼ Oslo Stavanger

➥ Oslo Skien ▼ Oslo Lillehammer ▼ Gjøvikbanen AS

LOKALTOG

Det pågår også en diskusjon om kapasiteten i Oslotunnelen. — Analysebyrået Urbanet har utarbeidet en analyse til Samferdselsdepartementet som har konkludert med at vi ikke bør få de avgangene i timen som vi ønsker, mens Flytoget bør få det. Vi har sendt departementet et brev der vi stiller spørsmål ved metoden i denne undersøkelsen, påpeker Nilsen. PRIORITERE PENDLERE

▼ Kongsvingerbanen ▼ Hovedbanen ▼ Drammenbanen

— Vi har dessuten jobbet hardt med å spisse problematikken til hvordan den ser ut fra vårt ståsted, nemlig at flyreisende skal prioriteres foran pendlerne. Det er ikke tvil om hva NSB vil gjøre for kundene i denne saken, som fikk bred mediedekning, og jeg understreker at nå må pendlerne prioriteres, påpeker Nilsen.

▼ Østfoldbanen NOEN MEDIESAKER I JANUAR ▲ Stavanger

■ NRK dagsnytt laget sak om at JBV har for lite ressurser til vedlikehold, og at dette må det tas tak i.

▼ Bergen - Arna ▼ Bergen Voss ▼ Trondheim

■ NRK Østlandssendingen laget sak om kapasitetstildelingen i Oslotunnelen. ■ NRK TV hadde en stor debatt direkte fra Litteraturhuset om togsituasjonen i Norge.

▼ Salten

KILDE: JBV

■ NRK Buskerud laget sak om vintervedlikehold fra Sundland.

18 18

1-10-4.p65

▲=FRAMGANG

▼=TILBAKEGANG

➥=UENDRET

IKKE GODKJENT

GODKJENT

V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

18

■ BBC laget sak om at mens togene går i Norge, så står de i England.

1 - 1 0 1 - 1 0

27.01.2010, 12:06


M E L L O M

Opera Operasamarbeid

P

O S S

ias Plogg

Min datter klarte å brekke overarmen i akebakken på skolen. Hun akte rett inn i gjerdet. Jeg fikk telefon fra skolen og hun måtte hentes. NSB Persontog har undertegnet en treårig samarbeidsavtale med Den Norske Opera & Ballet.

Vi dro på legevakta, fikk tatt røntgenbildet og fikk en muntlig forklaring fra legen på hva som hadde skjedd. Ordet brudd skjønner jeg. Det er et begrep jeg kan forholde meg til, men så var det alt det andre som ble sagt. Vi fikk en journal, men hadde det ikke vært for ordbøker på internett, hadde jeg ikke skjønt hva dette handlet om. Jeg siterer: «Rtg viser proksimal humerusfraktur uten dislokasjon. Palm øm over AC-leddet og lateralsiden av skulderen. AROM sterkt begrenset pga. smerte». Jaha? Og dette betyr? Jo, oversatt betyr det noe sånt som at det er et brudd i overarmen og at armen ikke er ute av ledd (noe læreren på skolen trodde). Hvorfor skriver de ikke det? Jeg skjønner at det mellom leger er viktig å bruke riktige faguttrykk, men til oss som er kunder? Skal vi sette oss inn i dette? Eller er journalen bare noe vi skal ha til neste gang en lege trenger å se på den? I NSB diskuterer vi hvilke ord bruker vi når vi snakker med kundene våre. Neste gang vi skal selge en billett foreslår jeg at vi finner fram alle våre jernbanebegreper og gjør det komplett uforståelig for kunden hvilket tog han skal på, hvilken vogn og hvilken strekning. Når vi skal opplyse om årsak til feil foreslår jeg at vi kun bruker tekniske jernbanebegreper. På nsb.no forklarer man hva Type 73 er: Type 73 er togreise mellom de store byene. Dette er et NSB Regiontog som kjøres mellom Oslo - Trondheim/Bergen/Stavanger. Nei, la oss droppe den forklaringen. Den kan jo alle forstå, ikke bare oss som jobber med tog.

Pia Solheim er it-rådgiver i NSB. Hun vil bidra med betraktninger rundt livet generelt og kanskje litt om tog spesielt i Vingehjulet i tiden fremover.

GUNDER

Hensikten med sponsoravtalen er å fremheve NSB positivt og forsterke lagånd og skape stolthet internt frem mot 2012. NSB og medarbeidere i Operaen setter seg nå sammen for å lage en aktivitetsplan for dette året. — Den skal inneholde noen få store arrangementer for våre prioriterte samarbeidspartnere, prioriterte kunder og ansatte, som Nøtteknekkeren. I tillegg skal vi se på hvordan vi best mulig kan utnytte at Operaen og vi samarbeider. En av de nye tingene i avtalen er at de skal reise mer med tog enn før, sier Hilde Marie Rustad i markedsavdelingen i NSB. I tillegg skal det lages en oversikt over hva som skal komme konkret ut av samarbeidet og hvilke tilbud de ansatte skal kunne oppnå på billetter. NSB har rett til et visst antall fribilletter per år, og det vil bli billetter til rabatterte pris for ansatte med familie til noen forestillinger og ved spesifiserte kampanjer. NSB får også tilgang til Operaens møteromsfasiliteter, samt omvisninger i Operaen. Nærmere detaljer vil bli gjort kjent på intranett.

Humerusfraktur

1 - 1 0

1-10-4.p65

19

27.01.2010, 12:06

V I N G E H J U L E T

19


M E L L O M

O S S

Nissen skåret høyt NSB-nissen ble veldig populær før jul med nesten 50 000 venner på Facebook. Samtidig ble det Sølvtagg til reklamebyrået McCann for jobben de gjorde med juleaktiviteter for NSB. Juryen sa: Månedens Sølvtagg tildeles en løsning som gjennom sterkt strategisk arbeid har gjort en kjempesuksess ut av NSBs juleaktiviteter. Dette har resultert i en løsning som på kort tid (en drøy adventsmåned) har blitt en av Norges mest populære merkevarearenaer på nett. LITT AV EN ATTEST Å TA MED SEG.

Juryen mener løsningen legger listen for hva som er godt oppmøte på nett for merkevarer. Den er også ett sterkt eksempel på effekten av deltagelse og hvilken form denne effekten tar. — Dette er ekte verdiskapning og merkevarebygging for NSB. Juryen anbefaler kunder og kolleger

å sette seg ned og studere denne kampanjen og forhåpentligvis kan det føre til at en omstiller, eller beriker, sine egne definisjoner av hva som er effekt og hvordan en måler suksesskriterier på nett, sier juryleder for Sølvtaggen, Helge Tennø. Det viser også at en god kampanje krever mye mer enn kun noen gode bannerannonser. Suksessen på dette er ikke kommet gratis, men er sikret ved hjelp av tett samarbeid mellom NSB og McCann. — Det er også takket være NSB som en åpen og nysgjerrig kunde og NSBs webredaktør, Henriette Høyers, alias Nissen, entusiasme og iver, sier konsulent i McCann, Thomas de Vries.

Vil du bli materiellinstruktør på de nye to Har du lyst til å være med å forme NSBs fremtidige opplæring? Har du lyst til å bidra til at de nye togene blir fremført og vedlikeholdt uten brukerfeil?

Det er behov for nye instruktører på nye tog. (Foto: Lasse Storheil.)

20 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0 20

1-10-4.p65

20

27.01.2010, 12:06


JULEKALENDER

Julekalenderen ble også populær og i gjennomsnitt var det 17 500 unike svar per dag. Eksempel på tilbakemelding til Servicesenteret: «… en hilsen og si takk for en kjempefin julekalender. Den er morsom og søt. Jeg har ikke sett noen julekalender på nett som er så fin som den NSB har.» De stod bak NSBs juleaktiviteter. Fra venstre: Magnus Høgberg Hansen (AD), Pål Høyer-Andreassen (tekst), Thomas de Vries (rådgiver McCann), Hege K. Johannessen (prosjektleder McCann), Mona Lorenzi, (konsulent NSB), Camilla Maurud, (konsulent NSB) og Henriette Høyer (webredaktør, alias NSBNissen).

nye togene? Frem til 50 tog er overlevert og satt i drift (medio 2013) har prosjektet ansvaret for å sikre at kjørende personale, vedlikeholdspersonale, renholdspersonale, medarbeidere i Salg og Marked samt ledere har gjennomført godkjent og relevant opplæring på nye tog. Etter dette overtar linjeorganisasjonen opplæringsansvaret. Vi anskaffer pålitelige tog, og prosjektet skal preges av dette. Vi jobber sammen – i ett felles team; lokførere, konduktører og vedlikeholdspersonale og har ett klart mål som vi fellesskap skal nå: — Opplæringen skal gi alle deltakere, uansett ansvarsområde, nok kunnskap og gode nok ferdigheter til å holde det nye materiellet i drift uten brukerfeil, sier leder for opplæring, nye tog, Lillian Jære Teigen. MEDIO APRIL

For å få dette til trenger vi gode og motiverte instruktører som har lyst til å bidra over tid. Du må ha godkjent instruktørkurs i Drift (lok og kond). — Vi starter opplæring av alle instruktører medio april og rekrutteringen vil være avsluttet før påske 2010. Som en følge av prosjektgjennomføringen må du påregne begrensede muligheter til valg av tidsrom for ferieavvikling i 2011 og 2012, sier Teigen. Vi trenger deg som er pålitelig, har yrkesstolthet, og vil ta ansvar. Vi ønsker at du kjennetegner deg selv som en som innehar positiv adferd, er målbevisst og punktlig. Vi tilbyr: Nye læringsverktøy; E-læring, Mock-up og simulator. Godt faglig miljø bestående av et tverrfaglig team i nye lokaler. Du vil få god oppfølging gjennom pedagogisk og faglig påfyll. Arbeidsoppgaver i tillegg til å være instruktør vil være bla; test- og kilometerkjøring, KVALI FI KASJONSKRAV:

Vedlikeholdspersonell (6 instruktører): Rekrutteringen gjøres av Mantena - har du spørsmål – ta kontakt med Roar Aasen, tlf: 91 67 59 73, RoarA@mantena.no Kjenn-

skap til vedlikehold av motorvogn. Ønskelig med instruktørerfaring. Ønskelig med noe erfaring fra data. Ønskelig med gode språkkunnskaper (norsk/engelsk). Lokomotivførere/testførere (25 instruktører): 3 årig driftserfaring. Ønskelig med instruktørerfaring. Ønskelig med noe erfaring fra data. Ønskelig med gode språkkunnskaper (norsk/engelsk). Konduktører (8 instruktører): 3 årig driftserfaring. Ønskelig med instruktørerfaring. Ønskelig med noe erfaring fra data. Ønskelig med gode språkkunnskaper (norsk / engelsk). Alle materiellinstruktører vil arbeide etter turnus, som også sikrer at du får tjeneste i ordinær drift for å opprettholde de nødvendige kompetansekrav. Simulator og mock-up instruktører (3 lok, 3 kond, 3 vedlikehold): Disse skal betjene simulator og mock-up og vil ha permanent tilhold på NSB skolen i Drammen frem til opplæringen er over i 2013/2014. Som simulator- og mock-up instruktør vil du samarbeide tett med de andre instruktørene og du vil ha et særskilt ansvar for å sikre at simulator og mock-up til en hver tid er tilgjengelig og forberedt for de som skal ha opplæring. Du vil få opplæring på simulator og mock-up allerede før disse kommer til Norge i oktober i år. Du må derfor påregne å være 100 prosent tilgjengelig i prosjektet fra medio august 2010 og til desember 2013 dersom du vil jobbe innenfor dette området. Merk søknaden med hvilken instruktørrolle du søker, og er du interessert i flere roller, gir du beskjed om dette i prioritert rekkefølge. Søknadsfrist for alle:15. februar 2010. Søknad med utfyllende opplysninger sendes på mail til: Lillian Jære Teigen, tlf: 91 65 32 46 lillianjaret@nsb.no Leder Opplæring, prosjekt nye tog. Husk å sende kopi til din nærmeste leder. Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt: Hovedinstruktør lokførere: Øyvind Sørlie - oyvinds@nsb.no Hovedinstruktør Konduktører: Pål Molvig palmossm@nsb.no, Hovedinstruktør Vedlikehold: Erling Lindberg Andersen - ErlingL.Andersen@mantena.no 1 - 1 0

1-10-4.p65

21

27.01.2010, 12:06

V I N G E H J U L E T

21


M E L L O M

O S S

HE LS EHELS LSEHJØRNET Konflikter på jobben Det å ha gode relasjoner med kollegene og sjefen din er en viktig forutsetning for å ha et godt arbeidsmiljø. Men så lenge vi er ulike personer på en arbeidsplass, må vi nesten forvente at det dukker opp konflikter innimellom. Utfordringen er hvordan vi håndterer en konflikt. Uenighet og konflikter er to forskjellige ting. Du kan være uenig med en person eller en beslutning, og være åpen på det – uten å være i konflikt med andre personer som mener det motsatte av deg. Konflikter handler om vanskelige forhold som skaper vonde følelser. En definisjon er at det er en situasjon der to personer, en person og en gruppe eller to grupper føler seg forhindret eller frustrert av en annen part. Konflikter internt på jobben kan være mellom ansatte, mellom medarbeidere og leder eller på ulike ledelsesnivå. Ofte er det spesielt personkonflikter som dukker opp på arbeidsplassen, og de kan være veldig hemmende for effektiviteten og ikke minst trivselen, samarbeidet og arbeidsgleden på jobben. I NSB har vi et eget lite hefte som heter «Håndtering av personkonflikter, mobbing og seksuell trakassering i NSB». Der heter det blant annet at leder er ansvarlig for å håndtere personkonflikter og skal varsles tidligst mulig. GODE RÅD ER:

- Forsøk å løse konflikt tidligst mulig og på lavest mulig nivå. - Erkjenn at det er en konflikt – bidra til dialog. Mye kan løses hvis vi snakker sammen og faktisk får vite hva motparten mener, slik at vi ikke handler ut fra feiltolkninger og misforståelser. - Vurder og gjennomgå arbeidsmiljøet. Det er viktig at du som kollega også sier fra og varsler om konflikter på arbeidsplassen. - Involver tillitsvalgt/verneombud eventuelt eksterne ressurser. Vi i NSBs Bedriftshelsetjeneste bidrar gjerne med råd til de involverte eller direkte i en konfliktløsningsprosess. En konflikt kan være veldig ødeleggende for arbeidsmiljøet, men kommer man raskt i gang med å løse den, kan resultatet bli et bedre og åpnere arbeidsmiljø, og gi muligheter for positive endringer. Fotnote: Svein Arthur Kallevik er organisasjonspsykolog i NSB. Han er fagbokforfatter og arbeidet i mange år som nyhetsjournalist. Har du spørsmål eller kommentarer send e-post til: sakallevik@bhtnsb.no

Klarer vi å levere det kunden skal ha, blir omdømmet bedre, sier Marianne B Einarsen.

Nedgang i omdømme Etter problemene i jernbanetrafikken i januar er det et fall i NSBs omdømme fra 44 til 34 prosent. Det viser en undersøkelse som er gjort fra 4. til 16. januar. 40 prosent mener at man kan stole på NSB mot 47 prosent i høst. — Dette er ikke uventet. Tallene viser at den dårlige leveransen vi har gjort den siste tiden umiddelbart gir seg uttrykk i dårligere omdømme for oss, sier markeds- og kommunikasjonsdirektør Marianne B Einarsen. Hele 83 prosent har hørt eller lest om NSB i perioden. Av disse er det 80 prosent som oppfatter medieomtalen som negativ, 48 prosent har verken fått et mer positivt eller negativt syn på NSB. 43 prosent er mer negativ, mens syv prosent er mer positiv. Det er produkter og tjenester samt troverdighet som er viktigst for de som har svart på undersøkelsen som er gjort. 39 prosent har alt i alt et godt inntrykk av NSB, mens 38 prosent har et dårlig inntrykk av NSB. En av tre (34 prosent) har alt i alt et godt inntrykk av NSB. Dette er en betydelig nedgang fra tredje kvartal i fjor. Det er også en økning for dem som har dårlig inntrykk av NSB. Færre har et godt inntrykk av NSB i første andel av januar sammenlignet med desember og månedene før. — Vi håper på mindre feil på spor og signaler, og at togene går når de skal. Det skal vi gjøre vårt ytterste for å få til. Da vil også omdømmet bli bedre, sier Einarsen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

22

1-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

22

1 - 1 0

27.01.2010, 13:48


Vi får nytt personalsystem i 2011 NSB-konsernet forbereder overgangen til et nytt personalsystem. Avtale er inngått med ny leverandør. Et bredt sammensatt prosjekt har jobbet med anskaffelse av nytt personalsystem, eller HR-system som det kalles i disse dager. Formula, som brukes i dag i forbindelse med lønn, er på vei ut, og 1. januar 2011 overtar SAP HR som ny systemløsning. Det nye systemet håndterer alle typer personalprosesser og skal innføres i hele NSB-konsernet med unntak av Nettbuss. Nettbuss vil senere ta stilling til om også de skal gå over til samme system. — Vi får en meget god systemløsning som gir støtte for alle kjerneprosesser i personalarbeidet, lønn, personaladministrasjon og sertifikatstyring. Systemet gir også muligheter for støtte til de mer strategiske personalprosessene. Da tenker vi blant annet på prestasjons- og kompetansestyring og oppfølging av medarbeiderne, sier Roger Keiseraas som har vært prosjektleder. Det blir et helhetlig system, med standard løsninger som skal være enkelt å vedlikeholde og ikke trenger spesialtilpasninger. Det er konsulentselskapet Accenture som sammen med SAP skal levere og være med å få det nye systemet på plass i NSB. Arbeidet med å få det nye systemet på plass startet i slutten av januar og vil være et krevende prosjekt som vil pågå i hele 2010. SE LVB ETJ E NT

Det nye systemet vil inneholde selvbetjente løsninger gjennom et enkelt grensesnitt, og vil i første omgang omfatte alle ledere og administrativt ansatte. En utvidelse til også å gjelde kjørende personale og verkstedpersonale vil bli bestemt senere. Denne selvbetjente løsningen vil først komme på plass i første halvår 2011. Med denne løsningen skal alle ansatte som er omfattet kunne ha oversikt over egne data, kunne gjennomføre prosesser som i dag

Jan Engedahl og Tonje Engedal skal jobbe mye med å få på plass det nye hr-systemet i tiden fremover.

er på papir, samt at den skal gi ledere nødvendig støtte i alle personalprosesser. Keiseraas er optimist og nevner eksempel på hva systemet skal inneholde: — Som medarbeider kan du søke om ferie direkte via intranett. Klikk og send. Som leder vil du til enhver tid ha full oversikt over dine medarbeidere, alle nødvendige personaldata, når de har ferie/permisjon, samt ha tilgjengelig de rapporter som er viktig for en god ledelse. Noe av hensikten med å investere i et nytt verktøy er å gi ledere mulighet til å gjøre en bedre personaljobb og dermed yte bedre oppfølging til alle medarbeidere, understreker Keiseraas.

Internkonvolutter på moten Det foregår fortsatt forsendelse av intern post i NSB-konsernet. Mye papir sendes fortsatt rundt. Selv med utstrakt bruk av elektronisk dokumentdeling er håndtering av fysisk post nødvendig. Men kreative sjeler i Assistor har pusset støv av gamle løsninger, og vil at posthåndteringen blir så miljøvennlig som mulig og ønsker gjenbruk av konvolutter. Derfor kommer internkonvolutter på moten igjen. — Vi håper på økt gjenbruk og har fått laget en forsterket konvolutt som skal tåle mye bruk. Denne er også utstyrt med NSB-logo, slik at det ikke er tvil om at den kommer fra konsernet, sier Lasse Gudmundsen i Assistor. — Jeg har snakket med flere som savner de gamle internkonvoluttene som kunne brukes flere ganger til å sende post internt. Vi synes derfor dette er et meget godt miljøtiltak, sier Gudmundsen. Han får støtte fra assisterende miljøsjef Laila Skaiaa som

Lasse Gudmundsen (t.h) og Svein Lagmannsgård oppfordrer til mer bruk av internkonvolutter ved postforsendelse internt.

oppfordrer alle som skal sende intern post til å bruke de nye internkonvoluttene, og sørge for mye gjenbruk. Det er satt opp hyller i Prinsens gate og i DA-bygget som skal gjøre det lett å finne og bruke de nye konvoluttene. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L 1 - 1 0

1-10-4.p65

23

27.01.2010, 12:07

V I N G E H J U L E T

23


S I K K E R H E T

Hun beskriver seg selv som en brøytebil. Den jordnære og menneskeelskende salgsdirektøren. Hun b or på en gård, er mor, kone og farmor, men melker ikke lenger kyr kyr.. Nå måker hun vei for sine medarbeidere i NSB Salg.

Brøytebilen i salg Hun har verdens beste jobb i NSB. I følge henne selv. Det kunne ikke vært bedre. Rundt seg har hun en organisasjon som blomstrer etter at brøytebilen har kjørt og snøen har smeltet. Men hun innrømmer også at det var mye snø og i kaldeste laget noen uker i vinter. Men nettopp da er det viktig å se menneskene. Spesielt de som hver dag møter kunden; i billettsalg, på telefonen og om bord i togene. DISENÅ

Karen har sin utdannelse fra Norges landbrukshøgskole på Ås. Husdyrernæringslinja med foring av geiter som hovedfag. Egentlig er hun Oslojente, men bor på Disenå og tar Kongsvingerbanen på jobb. Hun går på toget på Disenå eller Seterstøa holdeplass og møter konduktører som gir henne faglig oppdatering og dagens drift. — Konduktørene på Kongsvingerbanen kjenner sine kunder og vet nesten om hver eneste på strekningen som har influensa, sier hun. Åtte år har gått siden Karen Hancke kom til NSB. Da kom hun fra Felleskjøpet, en organisasjon hun hadde tjent siden hun var ferdig på Ås. Men i ulike roller. Hun laget kraftforblandinger og ble bestyrer på Kongsvinger og disponent på Kløfta. Den nysgjerrige jenta satte seg inn i nye oppgaver. Hun måtte finne ut av saker og forstå hvorfor det var som det var. Hun har vært selger og markedsfører og avsluttet sin karriere i Felleskjøpet som administrerende direktør i Felleskjøpet Maskin. LYTTENDE SNAKKER

Hun snakker som en foss når hun beskriver hvor viktig det er å være lyttende til medarbeiderne.

24 24

1-10-4.p65

V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT V

24

Men for all del, vi ser hun også kan tie. Når jeg tar ordet, følger hun intenst med for å være sikker på at hun oppfatter meg riktig. Men når temaet er menneskers plass i organisasjonen er hun nesten ikke til å stoppe. For det er så viktig å skape noe gjennom andre. — Som leder måtte jeg lære meg at jeg ikke skal levere fullt så mye selv lengre. Jeg må gi plass til mine medarbeidere Slik at de kan stå frem og utvikle seg. Det er en glede hver gang jeg ser de kloke innspillene som kommer fra hele organisasjonen. Det er det beste som kan skje, sier hun. FINNE LØSNINGER

Men det er også oppgaver som er vanskelig. Når hun oppdager at det er medarbeidere som ikke lykkes i rollen bruker hun tid på å finne løsningen sammen med den det gjelder. Målet er at ingen skal gå fra hverandre som taper. — Jeg gikk til en medarbeider for mange år siden og måtte hjelpe ham til å finne en annen plass. Etter å ha funnet seg til rette i en barnehage kom han tilbake og takket for hjelpen. Det viste seg å være der han trivdes og ga av sitt eget jeg, sier Hancke. KNAUSGÅRD

Resultater skaper aldri seg selv. Det skjer i samspillet mellom mennesker. Det er der det skjer. Hennes bevissthet om dette hører til hennes positive egenskaper. Hun som får det til å skje gjennom andre mennesker er nå midt i Knausgårds tredje bok. Hun skiller klart mellom jobbsfæren og den private. Hun er leder i NSB, ikke

11 -- 11 00

27.01.2010, 12:07


Vingehjulet presenterer en serie om lederne i NSB Persontog. Vi ser bak masken og prøver å finne ut hva som interesserer dem utenfor jobben. Samtidig vil vi få frem hva de enkelte lederne synes er viktig for å kunne gjøre en så god jobb som mulig.

Portrettet

Karen Hancke Salgsdirektør 57 år Gift med Trond En sønn og en datter Ett barnebarn

hobbyspykolog. Men hun kjenner også sine forbedringsområder, og det gjør medarbeiderne hennes også. — Når jeg blir for ivrig og rask i vendingen, får jeg vennlige tilbakemeldinger. Det sier noe om både min og deres trygghet, sier salgsdirektøren. På hjemmebane er ektemannen Trond lærer og hugger litt i parets skog. Gården er forpaktet bort og inneholder bare to katter og den tre måneder gamle hunden Kira. Mens datteren bor i byen holder sønnen med familie til på gården og lille Teo på to sjarmerer farmor så det holder. MOBIL

Karens organisasjon tar inn over halvparten av inntektene gjennom selvbetjente kanaler. Da hun begynte for åtte år siden gikk alle inntekter via betjente kanaler. Selgerne er nå salgs- og serviceverter og har med det vært med på en svært omfattende omstilling. Hva som blir salgskanalen i 2013 er hun ikke helt sikker på, men vi kan ikke se bort fra at det kan skje via mobiltelefon. — Jeg vil gjerne være brøytebil, sier hun, for da får medarbeiderne handlingsrom. Jeg vil være tilstede og godt forberedt når jeg møter utfordringene. Det skaper også trygghet hos mine egne, sier den menneskekjære salgsdirektøren. TEKST OG FOTO: PREB EN COLSTRUP

Ikke rart at valpen Kira stjeler mye av oppmerksomheten til salgsdirektør Karen Hancke. 1 - 1 0

1-10-4.p65

25

27.01.2010, 12:07

V I N G E H J U L E T

25


M E L L O M

O S S

Nettbuss først i Norden med hybridbuss

Med tolv nye, moderne og miljøvennlige hybridbusser fra Volvo, vil Nettbuss redusere sitt dieselforbruk med opp til 30 prosent på de aktuelle bussene. Det er i første omgang Team Trafikk og Nettbuss Sør som skal kjøre hybridbussene.

I Drammen kan du bruke den nye hybridbussen.

— Vi har hele tiden ønsket å ta i bruk hybridbusser så snart teknikken ble kommersiell. Jeg er glad for at vi kan ta enda et steg mot et grønnere miljø, sier administrerende direktør Arne Veggeland i Nettbuss AS. Nettbuss skal i første omgang kjøre ti Volvo 7700 Hybrid for trafikk i Trondheim, og to Volvo 770 Hybrid for trafikk i Arendal. I tillegg vil Nettbuss kjøpe flere busser i 2010. HØY PÅLITELIGHET – LAVT FORBRUK

Nettbuss har studert Volvos hybridbusser i Göteborg og London, og har selv prøvekjørt bussene på ulike steder i Norge. — Jeg er glad for at vi nå kommer i gang med salg av hybridbusser. Særlig hyggelig er det å gjøre det første salget med Nettbuss som vi vet har et sterkt miljøengasjement, forteller Svenn-Åge Løkken, sjef for Volvo Busser i Norge.

Volvo kommer til å levere hybridbusser til kunder i Sveits, Østerrike, Tyskland og Danmark. Serieproduksjonen starter i april 2010, og leveransen av de tolv bussene til Nettbuss skjer i juli. Volvos hybridbuss har både dieselmotor og elektrisk motor. Den elektriske motoren drives av et batteri som lades med bremseenergi. Bussen kan drives av den elektriske motoren eller dieselmotoren hver for seg, eller begge motorene sammen. Med Volvos hybridteknikk stenges dieselmotoren av ved holdeplasser. Bussen starter med hjelp av el-motoren og først når bussen når 15 -20 km/t, starter dieselmotoren automatisk. Det innebærer store fordeler for miljøet, og passasjerer, fotgjengere og medtrafikanter som slipper både støy og eksos. Hybridteknikken passer bra for kjøretøy med mange stopp, og er ideell for bybusser.

Togrevolusjon også i Kina Det er ikke bare NSB som forbereder togrevolusjon fra 2012. I løpet av de neste tre årene skal Kina bruke nesten 1 800 milliarder kroner på jernbane. Nye toglinjer og raskere tog blir resultatet. I årtier var en togreise i Kina ensbetydende med timeslange turer om bord i gamle østtyske togvogner på elendige spor. Nå planlegges bygd 2 000 mil nye togspor, hvorav 1 300 bygges for høyhastighet. De er allerede i gang i Kina og før OL ble åpnet i 2008 var den 12 mil lange turen mellom Beijing og Tiansjin kuttet ned til 27 minutter. I løpet av de neste tre årene vil det være mulig å reise nesten halve landet på langs mellom Wuhan og Guangshou på tre timer. I dag tar denne turen 10 timer. Mellom Beijing og Shanghai tar det 10 timer i dag. Denne turen skal kunne gjøres unna på fire timer innen tre år. Tidligere fjerntliggende områder skal nå knyttes tettere mot hovedstedene og mellom den gamle hovedstaden

26

1-10-4.p65

V I N G E H J U L E T

26

Kina satser på tog. (Foto: Hans Schaefer)

Xian i midten av landet til Beijing skal reisetiden kuttes fra 10 timer i dag til fire timer. Bygging av nye hurtigtogspor betyr at de gamle sporene i større grad nå kan brukes av godstog. Det er også planlagt å investere vel 240 milliarder kroner i nye godsvogner og lokomotiver innen utgangen av neste år. Kina skal nå utvikle middels store byer over hele landet for å begrense presset på mange storbyer som har vokst frem de siste tiårene, blant annet langs kysten. Mye av bakgrunnen for å satse så mye på jernbane er å kunne kutte reisetiden mellom byene. Samtidig utvikles det nye lokaltognett i og rundt de største byene. TEKST: LASSE STORH EI L

1 - 1 0

27.01.2010, 12:07


Vil du synge i kor?

Fra fjorårets renn. Halgrim Berg spiller på munnharpe og stemningen er på topp i lavvoen til NSB.

NSBs Skarverenn

Her ser du Jernbanekoret Oslo, i samarbeid med Oslo Reiselivskor, på tur til Brussel i fjor høst. Kan du tenke deg å være med dem til Köln i juni? Koret øver på Majorstua skole hver onsdag klokken 17.30. Stikk innom og finn ut om dette er noe for deg. Ønsker du flere opplysninger, kan du ta kontakt med: Atle Navekvien, telefon 916 87 264. LEDIGE STILLINGER

NSBs «spesialsydde» Skarverenn går fra Haugastøl til Ustaoset og er en sikker suksess. Hold av 24.april. Løpet er for alle i NSB-konsernet, også for de som ikke finner igjen skiene, men vil delta som supporter. Supporterne sørger for å holde stemning og varmen oppe i teltet til de aktive kommer inn i målområdet ved firetiden. NSB klubben står bak arrangementet også i år. Det blir servering av kaffe/te og bagetter på toget. Jernbanemusikken fra Oslo og Bergen vil sørge for topp underholdning både på toget og i lavvoen. — Vi har et begrenset antall plasser så det gjelder å være tidlig ute med påmeldingen. Ta gjerne med et familiemedlem eller en venn, sier Inger Valgermoe Nessøe. I fjor var det store grupper både fra Mantena på Grorud og Nettbuss Hadeland. — Vi vil derfor oppfordre andre avdelinger til å ta opp konkurransen om å stille med flest deltakere (her teller både de som skal gå og supporterne). PROGRAM:

Avreise kl. 07.58 fra Bergen og kl. 08.11 fra Oslo. ca. kl. 10.34 ankommer bergenserne Haugastøl. De tråkker opp løypa. Toget fra Oslo kommer ca. kl. 12.10. ca. kl. 15.30 kommer de første inn til egen lavvo hvor det serveres mat og drikke. ca. kl. 18.00 går vi til stasjonen. Tog til Oslo kl. 18.45 og til Bergen kl. 18.58. Moroa koster kun kr 500,- Det er samme pris for supportere. For nærmere informasjon, send e-post til Inger, ik-v-ne@online.no eller ingervn@romeiendom.no, eller mobil 90826822. Påmelding snarest og senest 20. februar 20 10. 201 Det må skrives merknad på innbetalingen hvem betalingen gjelder for (både de som går på ski og supportere). Det blir ikke anledning til å etteranmelde løpere i år. Supportere kan etteranmeldes frem til 31. mars 2009.

For samtlige stillinger gjelder: Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

LEDIGE STILLINGER TIL VINGEHJULET PR 25.1.10 NSB PERSONTOG DRIFT NSB-konsernet har en omsetning på 10 milliarder kroner og er, med sine 10000 ansatte, Norges største transportkonsern. NSB Persontog er kjernevirksomheten i NSB-konsernet, og har en omsetning på ca. 4,6 milliarder kroner og 2700 ansatte. Lokomotivfører – NSB Persontog Drift Nord Søknadsfrist: 15.02.2010 Stasjoneringssted: Bodø Referansenr: 587772083 Søknad sendes ved å gå inn på NSBs intranett, ledige stillinger, lokomotivfører Arbeidsoppgaver: Lokomotivførere ansatt ved stasjoneringsstedet Bodø kjører i dag hovedsakelig lokaltog/ regionstog på strekningen Bodø - Rognan og regionstog Bodø – Mosjøen. Det benyttes dieselmateriell på strekningene. Dersom materiellkompetanse er ufullstendig, vil nødvendig opplæring bli gitt. Kvalifikasjoner: utdannelse som lokomotivfører, godkjent sikkerhetsopplæring og sikkerhetsprøve som lokomotivfører Personlige egenskaper: strukturert og kvalitetsbevisst, tar initiativ og ansvar for resultater, engasjert og opptatt av utvikling, gode kommunikasjons- og samarbeidsevner, kundeorientert og serviceinnstilt Vi tilbyr: gode lønns og personalbetingelser, en ansvarsfull stilling, en miljøvennlig arbeidsplass Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. For mer informasjon kontakt: Avdelingsleder Rolf Adolfsen, tlf 91713175 1 - 1 0

1-10-4.p65

27

27.01.2010, 12:07

V I N G E H J U L E T

27


B

Returadresse: NSB 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

God til å lytte ■ Ørjan Bakken, konsulent servicesenteret ■ 51 år ■ Har vært i NSB siden 1980. Han begynte

som konduktør og stasjonsbetjent på Vestfoldbanen. ■ Gift med Beate ■ To barn, Silje, 18, lærling innenfor

barne- og ungdomsarbeid Raymond, 23, jobber i sikkerhetsseksjonen på Rikshospitalet.

MIN JOBB Han er opptatt av at vi bør lytte mer til hverandre og at vi skal møte våre medmennesker med forståelse. En slik filosofi benytter han hver eneste dag i møte med kundene. I det moderne samfunnet får vi stadig flere arenaer å kommunisere på, men likevel opplever mange at de ikke blir hørt. Når kunder tar kontakt, er det derfor viktig at vi lytter og at vi gir dem en opplevelse av at vi forstår. — Det er viktig å huske på at en sak som faller innenfor samme paragraf i transportvilkårene oppleves forskjellig fra person til person. Vi må se enkeltmennesket oppi det hele, sier Bakken. Evnen hans til å lytte er det mange som har uttrykt takknemlighet for. — Noen har kalt meg en engel og takket for at jeg har hørt dem ut, sier han. Det er likevel ikke alle henvendelser som er like hyggelige. — Det har vært henvendelser fra kunder som er sinte og frustrerte når ting ikke går som de skal. Det har vært hektisk de siste tre ukene. Da gjelder det bare å ta en ting av gangen og huske på at dette ikke er hverdagen, sier Bakken.

— Du har vært ansatt i NSB i 30 år. Hva har fått deg til å holde deg så lenge i samme bedrift? — Folk i NSB er flinke til å ta vare på hverandre. Det er dessuten godt å se at tilbakemeldingene som kommer inn til oss fra kundene blir gjort noe med. Når Bakken skal koble av setter han seg i sofaen og skrur på TV-en for å se fotball med favorittlagene Derby, Mjøndalen eller Rosenborg. Hvis han er i det mer filosofiske hjørnet skriver han dikt. — Jeg skriver dikt til barna mine eller til kona mi. Hvis det er til kona så er de gjerne av romantisk karakter. Mange av kollegaene mine oppfatter meg nok som den filosofiske typen, sier Bakken. Etter hvert som han har blitt eldre har kunnskapstørsten etter å studere mennesket meldt seg enda sterkere. Han studerer coaching og veiledning på høyskolen i Akershus. — I studiet mitt lærer jeg enda mer om det å se enkeltindividet, sier han. TEKST: MAI-BENTE PAU LSEN FOTO: LASSE STORH EI L

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

1-10-4.p65

28

V I N G E H J U L E T

1 - 1 0

28

V I N G E H J U L E T

1 - 1 0

28

27.01.2010, 13:48


B

Returadresse: NSB 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

God til lytte ■ Ørjan Bakken, konsulent servicesenteret ■ 51 år ■ Har vært i NSB siden 1980. Han begynte

som konduktør og stasjonsbetjent på Vestfoldbanen. ■ Gift med Beate ■ To barn, Silje, 18, lærling innenfor

barne- og ungdomsarbeid Raymond, 23, jobber i sikkerhetsseksjonen på Rikshospitalet.

MIN JOBB Han er opptatt av at vi bør lytte mer til hverandre og at vi skal møte våre medmennesker med forståelse. En slik filosofi benytter han hver eneste dag i møte med kundene. I det moderne samfunnet får vi stadig flere arenaer å kommunisere på, men likevel opplever mange at de ikke blir hørt. Når kunder tar kontakt, er det derfor viktig at vi lytter og at vi gir dem en opplevelse av at vi forstår. — Det er viktig å huske på at en sak som faller innenfor samme paragraf i transportvilkårene oppleves forskjellig fra person til person. Vi må se enkeltmennesket oppi det hele, sier Bakken. Evnen hans til å lytte er det mange som har uttrykt takknemlighet for. — Noen har kalt meg en engel og takket for at jeg har hørt dem ut, sier han. Det er likevel ikke alle henvendelser som er like hyggelige. — Det har vært henvendelser fra kunder som er sinte og frustrerte når ting ikke går som de skal. Det har vært hektisk de siste tre ukene. Da gjelder det bare å ta en ting av gangen og huske på at dette ikke er hverdagen, sier Bakken.

— Du har vært ansatt i NSB i 30 år. Hva har fått deg til å holde deg så lenge i samme bedrift? — Folk i NSB er flinke til å ta vare på hverandre. Det er dessuten godt å se at tilbakemeldingene som kommer inn til oss fra kundene blir gjort noe med. Når Bakken skal koble av setter han seg i sofaen og skrur på TV-en for å se fotball med favorittlagene Derby, Mjøndalen eller Rosenborg. Hvis han er i det mer filosofiske hjørnet skriver han dikt. — Jeg skriver dikt til barna mine eller til kona mi. Hvis det er til kona så er de gjerne av romantisk karakter. Mange av kollegaene mine oppfatter meg nok som den filosofiske typen, sier Bakken. Etter hvert som han har blitt eldre har kunnskapstørsten etter å studere mennesket meldt seg enda sterkere. Han studerer coaching og veiledning på høyskolen i Akershus. — I studiet mitt lærer jeg enda mer om det å se enkeltindividet, sier han. TEKST: MAI-BENTE PAU LSEN FOTO: LASSE STORH EI L

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

1-10-4.p65

28

V I N G E H J U L E T

1 - 1 0

28

V I N G E H J U L E T

1 - 1 0

28

27.01.2010, 12:07

Vingehjulet 1-2010  

Store problemer med jernbanens infrastruktur og med togene har gitt mange utfordringer. Ved Mantena Sundland har det vært mye ekstra jobbing...