Page 1

Internavis for NSB BA - Desember 2001

Vingehjulet Ekstrautgave om

Vedlikehold

Dette bør gi et bedre og mer konkurransedyktig produkt, sier verkstedleder Torild Amundsen på Marienborg.

Vedlikehold AS (barnet skal få nytt navn) går en spennende fremtid i møte. Alt vedlikehold i NSB samles i ett selskap fra nyttår. Det nye selskapet får foruten mor også NSB Gods og Flytoget som kunder. Store endringer i Europa medfører at togvedlikehold i Norge må tilpasse seg et internasjonalt marked. Forretningsideen

3-5

Edvardsen og Næss

6-7 8-15

Enhetene

Alt vedlikehold i ett selskap - med flere kunder Vingehjulet - desember 2001

1


Fremtidsrettet vedlikehold (Foto: Audun Tjomsland)

Vingehjulet Internblad for NSB BA Utgitt av NSB v/ kommunikasjonsdirektør Audun Tjomsland, 23 15 40 38 audun.tjomsland@nsb.no Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks: 23 1 5 40 03

Vi skal slå konkurrentene

Lasse Storheil ansvarlig redaktør, 23 1 5 30 71 lasse.storheil@nsb.no Åge-Christoffer Lundeby journalist, 23 15 34 49 age-christoffer.lundeby@nsb.no

Medarbeidere: Arvid Bårdstu, 23 15 35 38 arvid.bardstu@nsb.no, Sigrun Dancke Skaare, 23 15 25 09 sigrund@nsb.no, Mari Øvrebø, 23 15 36 40 mari.ovrebo@nsb.no, Marit Thorsen, 23 15 42 83

Det er ingen tvil on hva som blir jobb nummer 1 når det nye selskapet kommer i sving etter jul. Vi skal bli den foretrukne leverandøren til NSB, Gods og Flytoget. Det skal vi greie ved å være best, og ved å etablere samarbeid med kundene som sikrer langsiktighet og et trygt grunnlag for å etablere en bedrift som skal ha livets rett i mange år fremover. Jeg tviler ikke på at vi skal klare dette med den gode jernbanekompetanse som vi har innen dagens vedlikehold i NSB. Nå skal NSBs egne vedlikeholdsenheter settes i stand til å konkurrere på mest mulig like vilkår med alternative leverandører. Dette er en utfordringen som vi i fellesskap vil klare, og målet må være å holde konkurrentene på avstand. Bakgrunnen for at det etableres et eget Vedlikehold AS er tidligere beslutninger i NSB om at nødvendige støttefunksjoner for kjernevirksomheten i selskapet skal konkurranseutsettes for å oppnå lavest mulig kostnader. Det foregår omfattende strukturelle endringer innen leverandørindustrien for togmateriell i Europa. Flere selskaper går sammen, og det tilbys vedlikeholdskonsepter for eget materiell, i konkurranse med jernbaneselskapenes eget vedlikehold. For å møte denne utviklingen har flere selskaper skilt ut vedlikeholdet i egne selskaper. Denne utviklingen har kommet lengst i England og Sverige.

informasjonssjef i NSB Gods Birgitte Langballe, 23 15 11 78 birgitte.langballe@nsb.no, Preben Colstrup, 23 15 35 00 preben.colstrup@nsb.no,

Distribusjon:

I NSB endres sammensetningen av materiell i tiden fremover. Antallet personvogner og lokomotiver i NSB reduseres betydelig de nærmeste par årene, mens antallet motorvognsett økes med nærmere 40 prosent. Dette gir oss en stor utfordring med å tilpasse bedriften etter de oppgaver som til en hver tid finnes. Jeg har stor tro på at også andre oppgaver innen vedlikeholdssektoren kan være aktuelle for våre verksteder. Jeg tror også at vår kompetanse er konkurransedyktig i et nordisk perspektiv.

23 15 10 62

Skal vi lykkes er det mye opp til oss selv. Hver og en av oss må gjøre det beste ut fra sitt ståsted. Det vi leverer må være topp kvalitet i alle ledd, og selvsagt; til riktig pris. Min oppgave blir å tenke helhet og sørge for at vi har tilgjengelige og riktige ressurser til en hver tid.

Layout:

Velkommen på laget!

Bedriftssupport A/S

Arne, Eidal, Axentum kommunikasjon

2 2

Vingehjulet - desember 2001 Vingehjulet - desember 2001

Ole Edvardsen


Alle som vinner, kjøper lodd! Visjon NSB Vedlikehold AS leverer konkurransedyktige vedlikeholdstjenester til togoperatører i Norden NSB Vedlikehold AS leverer avtalt kapasitet av skinnegående materiell, sikkert, pålitelig og punktlig NSB Vedlikehold AS gjør kunden bedre i sitt marked

NSB vil ha mer vedlikehold for hver krone, og medarbeiderne vil vinne konkurransen. Etablering av AS gjør det mulig at begge parter får det som de vil. Når NSBs styre velger å konkurranseutsette vedlikeholdet, er det ikke for å sette medarbeiderne i fare. Man ønsker selvsagt for å få mer vedlikehold for hver krone, men samtidig vil man gjøre eget datterselskap i stand til å vinne konkurransen. Ved å etablere vedlikehold som et eget aksjeselskap gjør man det mulig å vinne, for uten AS deltar man ikke i konkurransen. For NSB BA er det et mål å få best mulig vedlikehold til lavest mulig kostnad. Man ønsker, uten å forringe sikkerheten, å redusere kostnadene. Samtidig vil en sørge for at konsernets datterselskap blir en strategisk aktør for NSB og på den måten blir et sterkt og anerkjent vedlikeholdsselskap i Norden. På den måten vil man både redusere kostnader og øke inntekter.

Kjernevirksomhet Mens vedlikehold blir en støttefunksjon for transport av personer med tog for NSB BA, blir det samme vedlikeholdet en kjernevirksomhet for det nye selskapet.Yrkesstoltheten og konkurranseinstinktet er i høysetet når medarbeiderne i vedlikeholdsenhetene sier ja til AS. Vel vitende om egen risiko. Og vel vitende om manglende trygghet i forvaltningsorganisasjonen: NSB.

Mulighet NSB Vedlikehold ASs store fordel er all den jernbanekunnskap som selskapets ansatte besitter.

Den kunnskapen vil kunden ha bruk for også i fremtiden så lenge han kjører tog. Som kjent, har fotballtrener Nils Arne Eggen to verdier han ser etter når han velger ut spillere. Nemlig; om de har komplementære ferdigheter, og om de vil samhandle. Han ser ikke etter spillere som kan alt, men etter de som har spisskompetanse på enkelte områder. Når laget lærer hverandre å kjenne kan de utnytte hverandres beste sider. Det hjelper mye å gi hverandre ros på de områdene hvor en gjør de rette tingene. For den enkelte medarbeider i NSB Vedlikehold AS handler det om å bli enda bedre på det en allerede er god på, for så å rose de gode ferdigheter de andre i bedriften har. På den måte øker vi ikke bare egne ferdigheter, men også de andres. Da blir det også klima og kultur for samhandling. Til sammen blir det dynamitt.

Skåre Desemberlønnen er den siste som kommer fra NSB. På nyåret har ansatte ny arbeidsgiver, og konkurransen om vedlikeholdstjenester er begynt. Men i et nytt selskap har en forutsetning for å vinne. Uten mål er det umulig å skåre, og uten AS deltar man ikke i kampen om oppdragene. Eller for å si det med loddselgeren i Østfold: - Alle de som vinner, kjøper lodd!

Tekst: Preben Colstrup Foto: Rune Fossum Vingehjulet - desember 2001 Vingehjulet - desember 2001

3 3


Flere aktører økt konkurranse og lavere kostnader Mens vedlikeholdsbransjen er i ferd med å utvikle seg i et marked med flere aktører som vil konkurrere om oppdragene, vedtar NSBs styre å konkurranseutsette vedlikeholdet. Dette gjør de for å bli kvitt faste kostnader til fordel for variable. Dermed er det lettere å redusere risikoen i en fremtidig konkurranse. For ett år siden ble det nedsatt et vedlikeholdsprosjekt som skulle finne best mulige løsninger for NSBs samlede vedlikehold. Prosjektet konkluderte med at det må gjøres strukturelle grep for å få til økt yteevne og pålitelighet for materiellet. Det innebærer at Vedlikehold vil få større oppgaver og et større ansvar for utførelsen av oppdraget. Oppdragsgiveren vil ha større utnyttelse av materiellet og færre driftsavvik. Man er opptatt av at alle parter må finne det lønnsomt å gjøre de riktige tingene og at konkurranse må etableres for å lykkes.

Rammebetingelser Vedlikeholdsbransjen i ferd med å bli et marked, noe etableringen av NSB Vedlikehold AS bidrar til. Skal NSB Vedlikehold ha mulighet til å vinne i morgendagens konkurranse, er det avgjørende at de nødvendige rammebetingelser er tilstede. Selskapsdannelsen er derfor et strategisk grep fra NSBs side. Målet er at NSB Vedlikehold AS skal vinne i konkurransen, først i Norge og senere ta markedsandeler i Norden. Til nå har det ikke vært mange konkurrenter i Norge, men vi ser at leverandørene av togmateriell melder seg på i konkurransen ved å tilby vedlikeholdskonsepter.

Dessuten muliggjør økende harmonisering av infrastruktur, materiell og lisenser til en større internasjonalisering av hele bransjen.

Formålet NSB Vedlikehold AS skal være et selvstendig selskap innen bransjen vedlikehold av skinnegående materiell. Selskapet skal være en aktiv aktør for å imøtekomme og tilfredsstille de behov kunden, bransjen og selskapet har, og de skal levere optimal materielltilgjengelighet til en konkurransedyktig pris. For å oppnå dette er det avgjørende at selskapet makter å øke materiellets prestasjonsevne gjennom å utnytte teknikkens muligheter. En annen kritisk nøkkelfaktor er at selskapet evner å øke materiellets utnyttelsesevne. Det må skje gjennom å utnytte vedlikeholdsinfrastrukturen og de muligheter interaktiv planlegging gir og vil derfor måtte ha de ressurser og den kompetanse dette krever. Vedlikehold vil nå få et større ansvar for materiellets funksjon med hensyn til pålitelighet, kapasitet og tilgjengelighet. Det krever plan- og engineeringsressurser slik at selskapets leveranse blir mer forutsigbar. Selskapet har suksess når driftssikkert materiell blir levert til rett tid og med rett kapasitet til riktig pris. En pris som måles i krone

Forretningside NSB Vedlikehold AS skal levere konkurransedyktige vedlikeholdstjenester til togoperatører i Norden Vi leverer avtalt kapasitet av skinnegående materiell - sikkert, pålitelig og punktlig Vår suksess ligger i at: -vi forstår kundens behov og bidrar til å øke materiellets verdi -vi forstår materiellets reelle behov og effektivt tilfredsstiller dette Kunden skal oppleve oss som -pålitelig -effektiv -konkurransedyktig -serviceinnstilt Vi vil gjøre kunden bedre i sitt marked

44

Vingehjulet- -desember desember2001 2001 Vingehjulet


Mål Oppnå lavere kostnad målt i kroner pr kilometer Øke verdien av våre tjenester tilgjengelighet, pålitelighet og lavere risiko for kunden Oppnå avtalt nivå på sikkerhet (0-visjon på materiellinduserte skader), pålitelighet og punktlighet 0 stoppende teknisk feil Etablere forutsigbarhet og planfasthet Bidra til at kunden når sine regularitetsmål Sørge for at vår kunde alltid kan utøve ledelse (informasjon, tid, opsjoner)

per kjørelengde vil gi kunden mulighet til å vurdere vedlikeholdets verdi. Materielleierens suksess ligger i å motta vedlikeholdte tog til kroner per kilometer istedenfor faste kostnader. Det ligger en stor forbedringsmulighet i å redusere materielleierens kostnader knyttet til avvikshåndtering på grunn av feil som oppstår på materiellet ute i trafikk. NSB Vedlikehold AS skal være så teknisk dyktige at vi forbedrer materiellets yteevne. Dette krever at selskapet har innsikt i alle forhold som gjør det mulig å øke utnyttelsen av materiellet.

Visjon Selskapet har en visjon om å levere konkurransedyktige vedlikeholdstjenester til togoperatører i Norden. Det innebærer ganske enkelt å levere avtalt kapasitet sikkert, pålitelig og punktlig. Dette er ingen visjon for skrivebordsskuffen. Den hører hjemme i ryggmargen. Hver og en må til enhver til spørre seg selv: Hva skal jeg levere sikkert, pålitelig og punktlig i dag?

Forretningsidè Selskapets suksess består i å forstå kundens behov og bidra til å øke materiellets verdi og forstår materiellets reelle behov og effektivt tilfredsstiller dette. Kunden skal oppleve oss som pålitelig, effektiv, konkurransedyktig og serviceinnstilt.

Mål Målet er null-visjon på materiellinduserte skader , null stoppende teknisk feil og bidra til at kunden når sine regularitetsmål.

også påta oss vår del av risikoen og på den måten vise ansvarlighet overfor kunden. Vi skal vise vår evne til effektivt vedlikehold ved å planlegge og styre samt være premissgiver for kunden slik at den totale ressursutnyttelsen blir best mulig. Vi skal vise vår evne til å forbedre teknikken og våre metoder. Resultatet er forbedret sikkerhet, pålitelighet og tilgjengelighet», heter det i forretningsplanen.

Økonomi Selskaptes viktigste kunder vil være NSB BA, NSB Gods AS og AS Flytoget. Prisen på leveransen til NSB BA vil gå ned med ca. 140 millioner kroner (2001-kroner) i de neste to år som følge av endret materiellpark, økt planfasthet og effektivisering. Avkastningskravet er 8,5 prosent på anvendt kapital og er basert på åpningsbalansen for selskapet.

Kostnader Konsernkjøp inkluderer alle tjenester vedlikeholdsenhetene i dag mottar og vurdering av de forskjellige tjenester og kostnader vil bli foretatt etter selskapsetableringen. Det er viktig å sikre at alle tjenester fungerer like godt etter som før selskapsstiftelsen. Forsinkelser som kommer med hensyn til innfasing av nytt materiell vil medføre økte vedlikeholdskostnader for 2002 og 2003. Endret materiellpark baserer seg på materiellplanen fra juni 2001. Det er tatt høyde for nødvendige omstillingskostnader.

Konkurranseutsetting Strategi Først og fremst skal en sterk hjemmebase i Norge sikres. Deretter skal en utvide det internasjonale markedsområde gjennom salg av kompetanse og know how utviklet i det Nordiske marked. «Gjennom vår evne til å betjene kundene slik at deres kostnader per kjørte kilometer blir minst mulige, vil vi ta større andeler i vårt nye marked. Vi vil ha fokus på kunden slik at denne er i stand til å utføre sine oppgaver ved hjelp av den informasjon, tid og de valgmuligheter vi kan bidra med. Vi vil

Selskapet vil ha en konkurransemessig fordel så lenge NSB BA ikke er momspliktig. Driftsvedlikehold vil ikke bli konkurranseutsatt i budsjettperioden, mens komponentvedlikehold, modifikasjoner og tungt vedlikehold er og vil fortsatt bli konkurranseutsatt. Det som skal konkurranseutsettes de nærmeste årene er beskjedent og mulighetene til økning er større enn risiko for tap av omsetning.

Tekst: Preben Colstrup Foto: Rune Fossum

Vingehjulet- -desember desember2001 2001 Vingehjulet

55


Når alle verkstedenhetene i NSB går sammen til å bli ett selskap, må det etableres en best mulig form for å arbeide i fellesskap. Dette skal sikre at Vedlikehold AS oppnår tilfredsstillende økonomiske resultater.

Lar oss ikke slå på hjem Ole Edvardsen skal lede det nye selskapet. Han har brukt de siste ukene til å gjøre seg kjent med vedlikehold i NSB og NSB-konsernet for øvrig, og han er optimist med tanke på mulighetene selskapet står overfor. Hvordan ser vedlikehold ut i fremtiden, hva skal til for å lykkes, hvilken struktur har vi om to år, hvordan vi skal bli konkurransedyktig, og hva krever han av sine medarbeidere. Dette og mer til kommer Edvardsen inn på i dette intervjuet. – NSB vil på sikt kunne kjøpe vedlikehold der de får det best og billigst. Den jobben skal vi gjøre. Vi skal være så god at vi slår konkurrentene og leverer kvalitet til lavere kostnader. Vi står foran mange utfordringer, sier en nøktern Edvardsen. – NSB skal innfase nytt materiell. Det betyr mindre vedlikehold enn i dag. Det er en utfordring å tilpasse organisasjonen til dette. Vi skal selvsagt se på muligheter til å kompensere dette bortfallet med andre oppgaver. Vi har både kompetanse og ressurser til å gjøre dette. Vi vil 66

Vingehjulet- desember - desember2001 2001 Vingehjulet

for eksempel kunne konkurrere på vedlikehold av skinnegående materiell mot andre kunder enn de vi har idag, sier Edvardsen.

Samarbeid og høyt nivå – På enkelte områder må vi være villig til å tenke annerledes. Samtidig skal vi være gode på det vi gjør i dag og kunne bestrebe oss på å finne et kvalitetsnivå på den totale leveransen som er det beste for våre kunder i Norge. Gjennom samarbeid med kundene (NSB BA, Flytoget og Gods), skal vi kunne finne en smidighet i arbeidet som gavner både oss og kundene. Målet er å beholde og bli foretrukket for nåværende kunde og klarer å kompensere for endringer i materiellparken til NSB, slik at vi får en bedrift med resultater som eieren forventer, påpeker vedlikeholdssjefen.

Verkstedstrukturen. NSB BA avslutter før årsskiftet i år en verkstedstrukturutredning. Målet med dette er å få en avklaring på den


Samarbeid mellom alle enhetene er viktig. Stein Erik Haslestad og Ole Edvardsen på Grorud verksted.

Det er viktig å ta vare på og utvikle den kunnskapen som finnes. Ivar Stubberud i samtale med Ole Edvardsen.

mmebane Foto: Rune Fossum

fremtidige verkstedstrukturen slik at den kan ligge fast over tid med de rammebetingelser som vi kjenner i dag. Dette er viktig med hensyn til forutsigbarhet og langsiktighet i planleggingen der hvor det er nødvendig. Vår virksomhet krever kompetanse og kunnskap om materiell som man ikke kan slå av og på hvert år. Derfor må vi også prøve å sikre langsiktighet i våre kontrakter, sier Edvardsen. – Hva er Vedlikeholds styrke i dag? – God kompetanse. Vi kjenner materiellet og kunden og kan jobben godt. Vi har et kompetansenivå og ressurser som er det beste i Norge i dag. Og nå forener vi våre krefter. Det skulle være det beste utgangspunktet, sier Edvardsen. Men vi må også formalisere et kunde/leverandørforhold. Vi må opptre like profesjonelt overfor materielleier som en hvilken som helst annen kunde, og vi må levere som avtalt. – Hva gjør Vedlikehold sterkere ved at selskapet opptrer som en enhet? – De enkelte verkstedene skal sikres nødvendig kompetanse. Vi må i fellesskap se på hvordan vi kan utnytte

hverandre og hverandres kompetanse for å kunne få enda bedre effekt ut av de totale ressursene. Samarbeidet har kanskje ikke alltid gått like knirkefritt. Vi må trene på å bli mer åpne og tydeligere og fjerne alle skjulte agendaer mellom enhetene. Vi må ikke mistenkeliggjøre hverandre. Det samarbeidet vi har må bare bedres og vi må skjønne at vi er avhengige av hverandre. Vi skal nå et felles mål. Det handler om å spille hverandre gode, sier Edvardsen. NSB får en enhet å forholde seg til. Målet må være at denne enheten skal gi effekter som gjør at NSB blir bedre. Vi må kunne koordinere det som NSB krever av oss. Vi skal også kunne bli en totalleverandør også for andre kunder. –Vil vi se mer av selskaper som Bombardier i vedlikeholdsmarkedet? – Det kan godt hende, men vårt mål er at vi tilfredsstiller de behov som våre store kunder har og at vi vinner de anbud som måtte komme. Vi kan ikke legge til rette for våre konkurrenter.Vi skal helst ikke se noen konkurrenter. Kommer det nye oppdrag, er målet at de skal de gå til oss. – Vil det bli endringer i de avtaler som ansatte har i dagens NSB? – Dette er en ren virksomhetsoverføring og da følger dagens avtaler og rettigheter med. Vi som resten av NSB skal inn i Navo (den statlige arbeidsgiversammenslutningen) i 2002. I den forbindelse må vi arbeide for å få et avtaleverk hvor vi er på samme nivå med dem vi skal konkurrere med på de områder der det er nødvendig. – Hva krever du av de ansatte for at Vedlikehold skal lykkes? – Hver og en av oss må gjøre det beste ut fra sitt ståsted. Det vi leverer fra oss må være riktig kvalitet i alle ledd, og innenfor den kostnad og den kvalitet vi har sagt at vi skal levere. – Hva er ditt bidrag? – Jeg må tenke helhet og sørge for at vi har en organisasjon som kan oppnå de krav som settes til den. Blant annet er det viktig å sikre ressurser på riktig sted for å levere de resultater som forventes. – Hvor mange ansatte blir det i det nye selskapet? – Ca 1000. Men det er allerede planer om tilpassing i forhold til innføring av nytt materiell. Utover disse planene er det også viktig at vi er bevist på hverdagsrasjonalisering på alle områder i bedriften. Min erfaring er at det er de daglige forbedringer som gir de beste resultater over tid. Der vi kan gjøre ting enklere, må vi gjøre det.

Tekst og foto: Lasse Storheil Vingehjulet- desember - desember2001 2001 Vingehjulet

77


Lodalen

Sats langsiktig - Vedlikeholdsselskapet har 1000 ansatte og om lag 1 milliard i årlig omsetning, og er med det en stor del av verdiskapningen i NSB. – Som heleid datterselskap regner vi med at NSB skal stille opp som eiere, og gi selskapet en fair sjanse, sier Kjell Næss i Norsk Jernbaneforbund. Han tror at langsiktige kontrakter er en nødvendighet for at vedlikeholdsselskapet skal bli gode nok. - Fordelen ved å bli et eget selskap er at vedlikeholdsselskapet nå vil få en indre drivkraft for å lykkes og et ønske om å videreutvikle seg og øke verdiskapningen. – På den måten tar man godt vare på arbeidsplassene, utdyper Næss. Han mener at utviklingen av vedlikeholdssektoren til nå har vært prisgitt brukerne i NSB, der kostnadene ble fordelt ut fra hva ledelsen mente var en rimelig kostnadsfordeling. - Gjennom selskapsMå satse langsiktig, sier Kjell dannelsen vil brukerne få et Næss i Jernbaneforbundet. reelt bilde av vedlikeholdskostnadene, og gjøre valg ut ifra dette. – Det er en utfordring for NSB BA og det nye vedlikeholdsselskapet, men skal begge lykkes krever det samarbeid og tillit mellom mor og datter, sier Kjell Næss.

Må vinne anbudene - Ved å tape en stor anbudsrunde, er det stor sannsynlighet for at vi aldri kommer på banen igjen, sier Næss. – Dette er den største faren for det nye selskapet. Han begrunner det med at det er svært vanskelig å beholde den vedlikeholdskompetansen som trengs, etter at andre har hatt store deler av NSBs vedlikehold i en periode. Kontraktene om leie av verkstedene er ennå ikke ferdig utformet. – Vi er spente på hvor langsiktige de kontraktene er, for det er et viktig signal. – Det er nær sagt umulig å bygge nye verksteder med den nærheten som trengs til togvedlikeholdet, derfor er tilgang på dagens verksteder en nødvendighet for å lykkes, forklarer Næss.

Sikre jobber Næss tror ikke at det er noen grunn til engstelse blant de ansatte i det nye vedlikeholdsselskapet. - Selv om det blir en viss effektivisering i fremtiden, tror jeg at det er rimelig sikre arbeidsplasser, spår han. Han legger til at det ser ut som medarbeiderne i det nye selskapet får beholde de rettighetene som NSB ansatte har.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby 88

Vingehjulet--desember desember2001 2001 Vingehjulet

- Vi kan jo ikke bare ta inn ei T-banevogn

Må, og vil vin

Einar Enger har sagt at Lodalen skal bestå. Det setter de an Lodalen også i fremtiden blir en viktig brikke i vedlikeho - Dette må bli bedre enn i dag, nå drar alle i hver sin retning, sier Lars Aril Johansen i vognverkstedet. Han jobber sammen med Dag Harald Aas, og de to sørger for å få liv i vogner igjen, som er tatt ut av togstammen. - Slik det er i dag, drar alle i hver sin retning, det er nødt til å bli bedre når vi blir ett selskap. Faren er hvis vi taper anbudet, da står vi der. Vi i Lodalen har ikke de mulighetene til å ta på oss andre jobber som for eksempel Grorud har. Vi kan jo ikke bare ta inn ei Tbanevogn heller! Det gjelder for oss å være konkurransedyktige på kvalitet. Jeg tror andre firmaer vil spekulere i å legge seg under i pris, da er det kvalitet og kompetanse vi må flyte på, sier Lars Aril Johansen. - Jeg håper vi får et system som bedrer planleggingen, delebestillingen og tilpassing av mannskap, sier Dag Harald Aas. Han hevder de sliter med det i dag.

God kompetanse - Aksjeselskapet stiller vel ikke med noen fysisk kapital, men vi har god kompetanse her i Lodalen, legger han til. - Hva er deres bidrag da, for å få selskapet til å gå? - Vi må alle gjøre en så god jobb som mulig. Kunden må også stille strenge krav til de som legger inn anbud.


ne anbudet

nsatte der sin lit til, og regner med at

ld av jernbanemateriell. Det er viktig for oss å få hevet ledernivået slik at vi på gulvet kan gjøre en best mulig jobb. Vi mangler mye på planleggingsbiten. Og det er svært viktig at vi har det utstyret og verktøyet vi trenger, og ikke bare tenke kostnader når vi ber om noe. Utfordringen blir å tenke nytt og kreativt, sier Johansen. - Kjennskapen til det røde materiellet er vår styrke, men det hadde vært ønskelig med mer opplæring i det elektriske anlegget på Type 7. Generelt sett er det kompetansen vi kan bidra med, sier Aas. Han legger også til at det er en stor utfordring å holde kostnadsbiten på et «normalt» nivå. - Jeg ser gjerne for meg et delelager her i Lodalen. Tid er penger. Ei vogn med skade eller mangler har ikke noe i verkstedet å gjøre før deler og arbeidsordre er på plass, sier han, og er hjertens enig med kollega Johansen i at planleggingen fremover blir en stor utfordring.

Krav - Vi må også stille strenge krav til de som eier bygningene. Nå er det NSB. Eieren må til enhver tid sørge for at våre behov er tilfredsstillende. Virker ikke infrastrukturen hos oss, blir det helt håpløst å levere

en god jobb videre, sier Johansen. - Hadde vi fått tilbake eiendommene hadde vi stått sterkere med hensyn på andre anbud. Taper vi ett, er vi ferdige. Da har vi ingen steder å være, sier Aas litt oppgitt. Bemanningen er også viktig, mener Johansen. - Skal vi ta på oss jobber, må vi ha de rette folka, og det må rett og slett være folk nok. I det siste har vi hatt det vanskelig med bemanningen i enkelte avdelinger.

Tekst og foto: Dag-Arne Johansen Vingehjulet - desember 2001

9


Grorud

- Vi gir av oss selv hver dag,

det må jo gi resultater Gutta i hjulavdelingen ser lyst på framtida. Der er det liten skepsis til å bli utkonkurrert. De har klokkertro på det de gjør, og mener Grorud er et moderne, fremtidsrettet verksted. - Det spørs hvordan selskapet blir organisert, men vi må jo ha tro på dette, sier gruppeleder Yngve Andersen og spesialarbeider Kurt Pedersen. De jobber i hjulavdelingen på Grorud, og reviderer for øyeblikket en drivanordning til Type 69. - Slik som hjulavdelingen går nå, blir det bra, hvis overskuddet går tilbake til produksjonen. Vi gir av oss selv hver dag, det må jo føre til resultater, sier de to. Gutta er litt skeptiske til hvordan lederkabalen kommer til å se ut, men de er innstilt på å gjøre så godt de kan, så får lederne gjøre det samme. - Jeg tror det blir bra for de avdelingene som går godt i dag, for de andre avdelingene kan det kanskje bli verre, sier Kurt Pedersen. Yngve Andersen mener det er stort potensial på Grorud. - Vi har pusset opp mye her. Grorud er et svært moderne verksted, og vi ligger langt fremme når det gjelder lokaliteter og utstyr, og viser stolt frem ei presse de selv har konstruert. Hvis lønna også hadde vært i samsvar med den verdiskapningen vi gjør, hadde det kanskje blitt litt større glød for å gjøre noe ekstra også, mener han.

Yngve Andersen varmer opp akselkasse

Frykter ikke konkurranse Flere Vingehjulet har snakket med er en 10

Vingehjulet - desember 2001

smule skeptiske til langsiktigheten til selskapet, og hva som vil skje hvis «vedlikeholds-AS’et» mister kontrakter, men verken Andersen eller Pedersen deler den skepsisen. De har klokkertro på det de gjør, og mener de er høyst konkurransedyktige på komponenter og hjul. - Det vi frykter mest er kanskje mangel på nytenkning hos våre ledere. Vi kommer jo i en annen situasjon etter hvert. Vi kunne i mange sammenhenger vært lenger fremme når det gjelder kurs og videreutdanning. Dette blir en stor utfordring, sier Yngve Andersen.

På linje med gutta Plassjef på Grorud, Stein Erik Haslestad, er på linje med gutta sine i troen på aksjeselskap. - Jeg har jobbet for dette, og har definitivt troen på AS. Det ligger utfordringer for alle her. Det å gå inn i et AS, er et virkemiddel for å skape nye situasjoner som begunstiger utviklingen av forhold vi ønsker å styrke. På fint heter dette å stimulere gjennom insentiver. Slik jeg ser det vil det sterkeste insentivet vi får, gjennom reorganiseringen, være det at vi faktisk får mulighetene til å tape eller vinne. En slik situasjon har vi ikke hatt til nå. Vi har kun vært definert som en kjønnsløs kostnad. Nå får vi en identitet, en mulighet til å gjenkjenne oss selv, og jeg vet vi kommer til å gripe den - og å utvikle oss, sier Haslestad.

Store utfordringer Haslestad vil eksemplifisere utfordringene slik: - Hvis du sier til en snekker: Slå i en spiker, så er ikke det særlig utfordrende. Men sier du derimot: Bygg meg en katedral, så blir utfordringen en helt annen. Vi står i døra til en slik verden. Vedlikehold gis muligheten til å styrke de andre. Vi blir utsatt for en større trussel, ja, men muligheten for å seire eller tape skaper energi i folk, mener plassjefen på Grorud.

Tekst og foto: Dag-Arne Johansen


Skien

Skien skal bidra Med et moderne verksted, og dyktige folk er vi en av NSBs mest effektive og beste produksjonslinjer i hele konsernet, sier Jan Rune Nordgård. Planlagt vedlikehold på materiell i dagens NSB Mellomdistanse er kjernen for hva verkstedet gjør, annet vedlikehold kjøpes inn.

Forsiktig optimisme

Ferdig i tide

Jan Rune Nordgård er leder for verkstedet i Skien.

Vedlikeholdshallen ved verksted Skien er bygd i 1997, og har alt planlagt vedlikehold av de 16 type 70 settene, og 11 vognstammer som benyttes av NSB Mellomdistanse. - Skien er ideelt fordi vi er i endestasjon på Vestfoldbanen, og dermed tar vi vedlikeholdet når togene allikevel står, forteller K. B. Nilsen, som har fungert som leder av verkstedet de to årene som Nordgård har vært både i Lodalen og i Skien. Jan Rune Nordgård tror at det viktigste i det nye vedlikeholdsselskapet er samhandling mellom de ulike basene, og disponere resursene rett. - Det er helt utrolig god kompetanse i de 1000 menneskene i det nye selskapet, har alle felles forståelse av hva som skal gjøres blir vi nær sagt uslåelige, spår Jan Rune Nordgård.

Ute i vedlikeholdshallen er det full aktivitet, ute er det mørkt, klokken har blitt 19.30 og det er nå hovedmengden av vedlikeholdet gjøres. Og noe stort slingringsmonn er det heller ikke, av 16 Type 70 sett er ett til enhver tid hos MiTrans for oppgradering, og 14 skal leveres til kjøring hver dag. Her er det ikke mulighet for forsinkelser uten at det ikke merkes i togproduksjonen. - Hvis vi ikke blir ferdig med jobben, er resultatet buss eller taxi for de reisende neste dag, det er ikke noe godt alternativ, sier en av dem vi snakker med i hallen. Jan Hovd fungerer som teamleder denne kvelden, og han håper at det nye vedlikeholdsselskapet skal lykkes.

Ta utfordringen - Vi må ta utfordringen, og ikke stritte i mot, det er slik vi kan lykkes og overleve i det nye selskapet. – Vi vet vi er gode, og nå må vi vise akkurat det, sier Hovd. På teamet er det ni personer, og skiftet går fra klokken 15 til klokken 23. I løpet av denne tiden skal de gjøre planlagt vedlikehold på 4 Type 70 sett og to vognstammer med B-5 vogner. I tillegg foregår det hjulbytte på Type Y1, som blir gjort av to svenske mekanikere. - Denne hallen fungerer godt, til tross for at vi gjør tyngre vedlikehold enn hva den opprinnelig er bygget for, sier Hovd.

Ute i selve verkstedet er det en forsiktig optimisme som møter oss. Selvsagt finner vi også noen som er skeptiske, men jevnt over tror de fleste at dette er den beste løsningen. - Vi vet jo ikke så mye om hva fremtiden vil bringe, men så lenge det går tog må noen vedlikeholde dem, og vi skal være med å kjempe, er gjennomgangstonen. - Dessuten er vi gode på det vi gjør! Jørgen Nilsen er innleid mekaniker fra MiTrans til Skien, og han har vært med dannelse av aksjeselskap for to år siden.

Åpent sinn - Det er klart det kan oppleves som tøft når man hele tiden skal legge inn anbud og konkurrere om oppdrag, men min erfaring er at det går bra, sier Nilsen. Han fremhever at ved å være utleid får man selv et godt kontaktnett, og bred erfaring. - Ikke møt omstillingen med engstelse og frykt, men med en positiv innstilling til arbeidet gir gevinst, er erfaringen som Nilsen har gjort etter to år i en konkurransesituasjon. Konklusjonen fra Skien må være at de skal ta de utfordringene som kommer, og være med å kjempe for det nye selskapet.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet - desember 2001

11


Stavanger Togelektrikerlærling Susanne Svendsen gjør jobben med et smil.

Det nye vedlikeholdsselskapets mangfold er unikt. I Stavanger er skepsisen til AS hos gutta større enn hos ledelsen. - Hva vil vi egentlig med kollektivtrafikken? spør verkstedarbeider Harald Christiernin.

- Se på England, der er det ikke så vellykket:

Skepsis i Stavanger Christiernin vinkler saken litt annerledes enn sine kollegaer i de andre vedlikeholdsenhetene, og er dypt uenig at AS er rette veien å gå. - Jeg tror ikke det blir noe bedre. Politikerne får mindre innflytelse. Penger blir drivkraften i alt, isteden for et samfunn som er innrettet etter folks behov. Styringen kan på sikt bli overtatt av private, det kan få uheldige konsekvenser. Private eiere er bare ute etter å tjene penger. De er ikke interessert i miljøet eller videreutvikling av kollektivtrafikken. Bare se på England, ikke så veldig vellykket der, sier han. Kollega Svenn Are Gromstad nikker enig. - Jeg er ikke så veldig begeistret for AS, jeg heller. Harald har sagt det meste. - Men hva er alternativet? - Dette er komplekst. En må spørre seg; hva vil man egentlig med kollektivtrafikken? Miljøforpliktelsene må oppfylles. Du kan ikke overlate dette til private, da mister du kontroll. Det er viktig å ha en offentlig styring på dette, sier Christiernin. Ved siden av står Susanne Svendsen. De er i ferd med å bytte en strømavtaker som ifølge IRMA har gått ut på dato. Hun 12

Vingehjulet - desember 2001

er togelektrikerlærling, og har ikke tenkt så mye over sakene. - Jeg tar det som det kommer. Jeg tror Jærbanen vil gi oss arbeid en tid fremover, men det er sikkert andre steder å jobbe også, smiler hun. - Aller helst vil jeg være her da, men vi får se… - Det som kan sikre driften her, er suksessen til Jærbanen. Med de nye Type 72 får vi kanskje flere reisende. Det blir bedre plass i togene. Det er positivt. Dessuten er det et godt jernbanemiljø her i Stavanger, det må vi bygge videre på, sier Christiernin. - Utfordringen fremover blir de nye settene. Vi har to mann på opplæring nå, det blir spennende med nytt materiell. Jeg håper bare at de legger til rette for skikkelig kvalitetssikring av vedlikeholdet. Framtida kan se grei ut hvis man ser bort fra det personlige, sier Christiernin, og aner en mulig overtallighet.

Ikke helt på linje Produksjonssjef Stein Bethuelsen er ikke enig med verkstedarbeiderne i synet på AS. - I forhold til lønnsomhet og

forståelse for hva vi driver med, er AS i denne sammenhengen den rette veien å gå. NSB har besluttet å konkurranseutsette vedlikeholdet. Da har vi bare en ting å gjøre: Vi må vise at vi er best. Hele konsernet går over fra forvaltning til forretning, dette er en ball som ruller videre. Vi må bli mer kundeorienterte, det gjelder også verkstedarbeiderne. Vil kunden ha vedlikehold på en annen tid av døgnet, må vi bare gjøre det. - Skal vi lykkes, må vi ha god kompetanse, riktig pris, og motiverte medarbeidere. Mitt bidrag for å lykkes er å skape et godt klima mellom ledelse og medarbeidere, og å jobbe med de utfordringene vi står overfor. - Jeg tror et AS vil skape ryddigere kontraktsforhold mot NSB. Vi skal levere materiellet til avtalt tid, og dermed bidrar vi til god punktlighet. Det er igjen en faktor for at NSB skal lykkes. Lykkes vi med dette, sikrer vi arbeidsplassene våre, sier Bethuelsen.

Tekst og foto: Dag-Arne Johansen


Sundland

- Har tro på dette

Gjermund Carlsen (t.v.) og Tormod Askeland samarbeider godt.

Stemningen synes god på Sundland. De Vingehjulet møtte hadde stort sett bare positive ting å si om den nye organisasjonen. - Jeg har tro på dette, og er innstilt på at AS’et skal gå bra, sier fagspesialist Tormod Askeland. Han jobber til daglig med Type 69, og trives med det. - Litt tungt og knotete, men det går da på et vis, smiler elektrikeren. Tormod Askeland kommer egentlig fra verkstedet i Stavanger, men omstillinger gjorde ham til drammenser. Han hadde ingen betenkeligheter med å flytte på seg, og har forståelse for at det kan skje igjen, i det nye aksjeselskapet. - Jeg har tro på dette her, og er innstilt på at vi blir et eget selskap snart. Skal en lykkes, må en være positiv, sier Askeland. - Hvis jeg får være med på utviklinga av dette, blir det spennende, sier rogalendingen - med en liten engstelse for overtallighet som eneste hinder for videre deltagelse. For tanker om å si opp har gutten ikke. Han har egentlig ikke noe annet forhold til et AS enn at det er et skilt på døra. Svært få vet hva AS er, mener han. 69 er nå 69. Men det blir spennende med nytt materiell. Det blir et generasjonsskifte blant

verkstedarbeiderne på Sundland nå. Mange nye har kommet til og er klare til ny giv, og nye tanker. - Hva tror du fordelene for AS’et blir? - Den største fordelen er at det blir stilt strengere krav til lederne mine. De må gjøre sitt, så skal jeg gjøre mitt. Kompetansen min, og viljen til å stå på, er mitt bidrag for å lykkes, sier Tormod Askeland.

Frykter ikke AS Leder av verkstedarbeiderforeningen på Sundland,Terje Waal frykter ikke AS. Men det som ligger der som en stor utfordring, er eventuell fremtidig overtallighet i forbindelse med innfasing av Type 72. - Vi skal kjempe for å beholde arbeidsplasser her på Sundland, og ønsker ikke at oppgaver flyttes til Grorud, sier Waal. Det som foreningslederen også er litt betenkt til er eierforholdet til bygningsmassen. - Et hvilket som helst annet selskap blir ikke kastet ut av sine egne lokaler om

de taper et anbud. Det kan vi risikere, sier Terje Waal.

- Blir tøft I likhet med sine medarbeidere har også produksjonssjef Per Lillegård tro på aksjeselskap. - Det er flere grunner til det. Det viktigste er at vi blir én enhet, og kan dra synergieffekt av kompetansen rundt omkring. Der har vi muligheten til å gjøre noe med kostnadsnivået, sier Lillegård. - Vi er i en bedrift som tenker forvaltning, og kommer nå i en situasjon som rundt 80 prosent av befolkningen er i allerede; det å bli konkurranseutsatt. Det blir tøft, men jeg har stor tro på at dette ikke blir noe problem. Den største utfordringen er å tenke forretning, vi må styre mot en inntekt. Det kan kanskje være smart å ta en kostnad for å få en inntekt, og ikke bare kutte kostnader, mener produksjonssjefen på Sundland.

Tekst og foto: Dag-Arne Johansen Vingehjulet - desember 2001

13


Vi skal "vinne

– Vi er nødt til å spille på den banehalvdel der kampen står, sier Olav Haugen og Magne Dragsnes som begge er opptatt av en fair konkurranse.

Vedlikeholderne på Marienborg er et lag som har tapt mange slag. Nå går de til kamp for å vinne krigen. Det skal ikke stikkes under en stol at det råder en viss porsjon sorg på Marienborg. – Mange av kollegene våre har gått hjem, sier Olav Haugen, gruppeleder på diagnosestasjonen som har høstet lovord langt utover NSBs rekker. Men det nytter ikke å legge seg ned. – Det får du ikke meg til. Ikke tale om, jeg skal ikke gi opp. Nå gjelder det bare å se framover, sier han, men kan samtidig ikke la være å komme inn på hvordan Mareienborgstoltheten sakte men sikkert er redusert til det minimale. Det er et sykdomstegn at alle har samme hårfarge her på bruket, sier Haugen og drar hånden gjennom sveisen. Vi er alle mellom 43 og 53 år, ingen gamle og ingen til å overta. På sikt kan det bli et problem som rammer bedriften.

Fair konkurranse Men når NSB Vedlikehold blir et aksjeselskap er det et resultat av den vinden som blåser ute i verden, og vi kan ikke melde oss ut av denne verden og ønske oss tilbake til fortiden. Vi er nødt til å spille på den banehalvdel der kampen står. Og det er nettopp en fair konkurranse vi ønsker. Vi trenger en leder som med myndighet forteller hvor 14

Vingehjulet - desember 2001

vi skal, og holder fast på det. En vi kan være skikkelig uenig med og si vår mening til, men som likevel bestemmer kursen.Vi kan ikke ha værhaner. I Trondheim vet man godt hva konkurranse er, så pass mange mesterligakamper har vi da sett. Og en ting er sikkert. Nils Arne Eggen setter ikke krokfot på egne spillere i kampen mot Juventus. Han er opptatt av at de skal vinne. Etter Einar Engers besøk i Trondheim har han forventninger til at NSB legger forholdene til rette for at vedlikehold skal vinne konkurransen. Dette tror vi på, selv om vi synes å ha sett det motsatte hittil. Det må en viss mengde vedlikeholdere til for å klare utfordringene.

Konkurranse på samme gulv Magne Dragsnes sier at den gamle Marienborgånden er borte. – Det blir litt rart når tre konkurrerende selskap skal jobbe på samme gulvet. Gods som har sine 21 vedlikeholdere og Bombardier som skal leie 15 mann av oss skal gå side om side på samme arealet og samme verkøy. Olav Haugen er redd for at NSB kan redusere for mye på kravet til vedlikeholdet. Vedlikehold er ikke bare en kostnad. Det er en verdi. Dårlig vedlikehold fører til store ekstrakostnader for eieren. – Jeg håper at NSB vil se den verdien. Han forstår kravet om billigere vedlikehold, men er redd for at det kan


krigen"

koste eieren for dyrt. Det beste vedlikeholdet hadde vi på Marienborg, men det ble for dyrt. Derfor er det tilstrekkelig vedlikehold vi nå leverer. Fakturaen fra oss blir da lavere, men det blir reduserte inntekter hvis kundene uteblir på grunn av et produkt som ikke levere hva man lover.

Venter på vedlikehold - Det skulle være unødvendig å sende oppdrag fra oss. Se her, sier Magne Dragsnes og peker på et Di4-lokomotiv, - her står et lok som venter på noen som vil reparere det for en fornuftig pris. Hadde vi fått oppdraget, hadde vi leid tjenester fra andre for å ta topper og vi hadde vært godt i gang med arbeidet. Ståtiden ville vært redusert til det minimale. Muligheten gruppelederne ser er det konstante behovet for vedlikehold. - Så lenge NSB kjører tog vil materiellet gå i stykker og da trengs det vedlikeholdere, sier Haugen. Han har ikke sett noe unikum i kjeledress som snakker annet enn trøndersk.

Vedlikehold blir AS 22. november vedtok NSBs styre at vedlikeholdsenhetene og deleforsyning blir aksjeselskap med virkning fra 1. januar 2002. - Det er et ledd i å dyktiggjøre oss for morgendagens konkurransesituasjon, sier konsernsjef Einar Enger i NSB.

Ta sjanser – Muligheten ligger i å komme i en markedssituasjon der en er i stand til å selge de tjenester vi kan tilby. Å nedbemanne er det enkleste en bedriftsleder kan gjøre. Det er mye vanskeligere å skaffe arbeid til 50 mann enn å redusere arbeidsstokken med 50. Det blir en tøff overgang fra å kvitte seg med folk til å gå inn å ta markedsandeler.Til det trenger vi vinnere. Vinnere må ta sjanser. Og den som tar sjanser bærer alltid risikoen til å tape. Den sjansen tar vi. Vi ser ikke noe alternativ til det, sier Olav Haugen.

Bedre utnyttelse av ressursene – Et samlet vedlikeholdsselskap kan utnytte ressursene bedre. Det bør resultere i at vi leverer et bedre og konkurransedyktig produkt, sier verkstedleder Torild Amundsen (bildet). Hun mener at et aksjeselskap er verktøyet som skal til for å øke konkurransedyktigheten. – Det blir viktig å få et klart, felles mål og å få en fast styring i målretningen. Her må hele selskapet dra i samme retning. Vi må sørge for at vi ikke får fire selskap som konkurrerer, men skapet en felles vinnerkultur. Med ny leder som kommer med friske og nye innspill vil det så absolutt være mulig å gjøre de rette tiltakene til beste for kunden, sier hun.

Tekst og foto: Preben Colstrup Foto: Lasse Storheil

Forretningsplanen for NSB Vedlikehold AS fokuserer på at selskapet skal realisere en kostnadsbesparelse på 130 millioner kroner som ligger til grunn i konsernplanen. Overgangen til selskap baseres på kontinuitet i bemanning og kompetanse, slik at minst mulig andre endringer skjer samtidig. - Med dette skal vi kunne skape en konkurransekraft i NSB BA, sier konsernsjefen. Styret sluttet seg til administrasjonens forslag til åpningsbalanse, stiftelsesdokument og vedtekter, med etablering av selskapet fra 1. januar 2002. Konsernsjefen fikk fullmakt til å stifte selskapet og å tegne aksjer. De ansattes representasjon vil enten komme til uttrykk ved styrerepresentasjon alene eller ved en kombinasjon med bedriftsforsamling. Styrets beslutning bygger på vedtaket fra 22. juni i år. Der heter det at styret er orientert om planene for å etablere et selskap for vedlikehold av tog og at styret gir sin tilslutning til at dette arbeidet videreføres. Tidligere har styret definert vedlikehold som støttefunksjon til hovedvirksomheten og kan konkurranseutsettes der dette er hensiktsmessig.

Tekst: Preben Colstrup Foto: Åge-Christoffer Lundeby Vingehjulet - desember 2001

15


Returadresse: Vingehjulet, NSB 0048 Oslo

Adressert c-post

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Materielldirektør Jan Runesson:

- Vedlikehold må bli ”kanongod”! NSB har investert store summer i nytt materiell. Direktør for NSB Materiell Jan Runesson vil ha størst mulig utnyttelse av det, og han ikke tilfreds med at halvparten av alt vedlikehold i NSB skjer utenfor en avtalt plan. Det er Materiell som i ny organisasjon er eier av NSBs togpark, og det er direktør Runesson som har ansvaret for at toget er pålitelig og tilgjengelig for den som skal selge seter. Det innebærer at han er det nye selskapets største kunde. - Vi har investert enormt i nytt materiell, sier han. Og da må vi sørge for at vi får størst mulig utnyttelse av materiellet. Han er ikke tilfreds med at halvparten av alt vedlikehold i NSB skjer utenfor en avtalt plan, og ser for seg at produktet kunden kjøper om bord i toget får en helt annen oppmerksomhet enn i dag. Når vi selger en togreise , så er det en forutsetning at også kupen skal oppleves som ren og trivelig og at toalettet alltid fungerer og er rent når kunden skal besøke det.

Forventninger til Vedlikehold AS Runesson har store forventninger til det nye vedlikeholdsselskapet. – Vi forventer at de skal være sterkt motivert til å bevise sin dyktighet ved å finne smartere og mer kostnadseffektive løsninger. For oss blir en utfordring å sørge for at NSB Vedlikehold AS får de ”gulrøtter” som trengs slik at de bruker sin evne og kompetanse til å bli bedre. Og da trengs det samhandling. Han vil legge til rette for at Vedlikehold AS skal lykkes og vil avgi en del ressurser som i dag finnes i DT. - Det er uhyre viktig for oss at Vedlikehold AS blir ”kanongod” fra starten, og da må vi bidra til å gjøre dem det. I dag benyttes mye av våre ingeniør-

16

Vingehjulet - desember 2001

ressurser til å levert og godkjent de nye togene, men når vi er ferdige med det ferdig med de store anskaffelsene, vil vi flytte fokus til å forbedre nytten av det materiellet som vi allerede har, sier han.

Materiellsikkerhet Runesson innrømmer han har en kjepphest. Sikkerhet. - Vi må ikke tro at sikkerhet kommer av seg selv. Det må stå lengst fremme i panna. Det er og må forbli en basisfaktor. Vi må løfte sikkerheten fram og ikke ta den for gitt. Derfor vil vi i Materiell legge til rette for en sterk fokus på sikkerheten og vi forventer at vår leverandør gjør det samme, sier Jan Runesson.

Tekst: Preben Colstrup Foto: Lasse Storheil

Vingehjulet spesial 2 2001  
Advertisement