Page 1

Vingehjulet I N T E R N B L A D

F O R

N S B - K O N S E R N E T

- N R 9 - 2 0 0 9

En forsmak på 20 12 201 Paradis holdeplass på Jærbanen ble offisielt åpnet av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa 14. desember. Togpendlerne i Stavanger er godt fornøyd med utvidet tilbud. Tog hvert kvarter er bare forsmaken på hva kundene i resten av landet skal oppleve i 2012.

god jul V I N G E H J U L E T

9-09-4.p65

1

16.12.2009, 12:54

9 - 0 9

1

Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Side 4 og 26


L E D E R

Vi er også utålmodige De siste ukene før jul har vært preget av noen dager med store forsinkelser i rushtrafikken på grunn av signalproblemer i Oslo-området. Våre kunder har, med rette, gitt utrykk for sinne og frustrasjon over dette. Togpersonalet gjør sitt ytterste for at de reisende hver dag skal komme trygt frem og tilbake fra jobb. Når problemer oppstår på grunn av en stemoderlig behandlet infrastruktur gjennom en årrekke, er vi de første til å beklage dette.

Jeg ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år og takker for innsatsen i året som er i ferd med å rundes av!

Jeg vet at det kan være tøft å stå ute i togene eller på plattformen i en slik situasjon. All honnør til vårt togpersonale som gjør en utmerket jobb for å holde passasjerene informert i den grad det er mulig. Men jeg vet også at det skal bli bedre og at det er bevilget to milliarder kroner til forbedringer de nærmeste fire år. Allerede neste sommer monteres akseltellere i Oslotunnelen. Det mener Jernbaneverket skal gi mer stabil drift og økt togfremkommelighet. Men vi er utålmodige på vegne av kundene. Vi har vært igjennom et jubileum på Bergensbanen i år som skapte store overskrifter i avisene og et 7,5 timers langt tv-program i beste sendetid som slo knock-out på selveste «gullrekka». I samarbeid med Jernbaneverket har det vært lagt ned et godt stykke arbeid for at våre medarbeidere skulle kunne få delta på et verdig jubileum. Vi noterer med glede at 100-åringen fortsatt er så populær både i Norge og utlandet at det skrives side ned og side opp om vår stolte togstrekning. Flere av oss i ledelsen i NSB har vært på allmøter i Bodø og Sarpsborg i høst med god oppslutning og mange fine innspill. Det er helt nødvendig at medarbeiderne på denne måten kan komme sammen for å kunne påvirke med sine synspunkter, samtidig som vi får presentert de muligheter og utfordringer konsernet står overfor. Miljø har stått i fokus på miljømøtet COP 15 i København de siste ukene. Vi har stor tro på at økt kollektivtrafikk inn og ut av de store byene er en viktig miljøfaktor for å kutte de farlige utslippene. Derfor er det viktig at vi klarer å bedre kvaliteten i leveransene til kundene slik at disse velger oss igjen og igjen og slik at vi blir attraktive for nye kunder. Dette er jobb nummer 1. Vi i NSB må ha skarp fokus på de kvalitetsfaktorene vi selv kan gjøre noe med, samtidig som vi skal ha et tett samspill med Jernbaneverket om deres leveranser. Neste år vil vi i likhet med i fjor vår arrangere en stor trimkonkurranse der vi skal «gå» fra Bodø til Trondheim. Flere av NSBs datterselskaper deltar på dette, og det er viktig at ansatte stiller opp og danner lag og slår et slag for forbedring av egen helse. NSB støtter fortsatt SOS barnebyer og jeg mener det er riktig å gi en utstrakt hånd til våre medmennesker i hverdagen.

Hilsen Einar Enger, konsernsjef

VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Utgitt av NSB ved konsernsjef Einar Enger DISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS – postekspedisjon, 23620110, postekspedisjon@nsb.no

22

9-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

2

REDAKTØR:

Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef, NSB-konsernet, 91653071, lasses@nsb.no

0 9 99- -09

16.12.2009, 12:15


Innhold

F orb e drings orbe dringsagenten

4 Styrket vinterberedskap 6 God respons 7 Innkjøpsstopp for alle 8 Logistikk og drevkasser

24

10 Kvaliteten er bedret 12 Nettbuss i riktig retning

Det er kommet ny kvalitets- og sikkerhetssjef i NSB Drift. Rannveig Hiis-Hauge har jernbanefaglig bakgrunn.

15 100 år på Bergensbanen 20 Mye fremtid på allmøter

Jakten på lønnsomhet

22 Ut på tur 26 Starten på noe stort 27 Ny trafikkregler 28 Driftssjefen

25 En god ruteplan er avgjørende for CargoNets inntekter. Trond Tvedt er åpen for forbedringer i CargoNet.

MEDARBEIDERE:

Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef NSB-persontog, 91653449, lundeby@nsb.no Preben Colstrup, informasjonssjef NSB-persontog 91653500, prebenc@nsb.no

Rita Lund Thune, informasjonsrådgiver, NSB persontog, 92206466 RitaL2@nsb.no, LAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajson TRYKK: Zoom Grafisk Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

9-09-4.p65

3

16.12.2009, 12:16

9 - 0 9 9 - 0 9

3 3


N Y H E T E R

Kvartersruter i Stavanger

Jernbaneverket lover b e Jernbaneverket lover bedre beredskap i vinter. Mer sporrensing betyr at NSBs tog skal slippe å brøyte selv. Dermed kan flere tog holdes i trafikk, og togene trenger ikke avising i samme grad som før.

Fra 13. desember ble det kvartersruter på lokaltogene i Stavanger. Dette er forsmaken på hva som vil bli vanlig for togpassasjerene i 2012. — Jæren er et utstillingsvindu, og første steg i vår strategi for effektive togtilbud inn og ut av de store byene, sier leder for NSB Persontog, Stein Nilsen. Den offisielle åpningen fant sted på den nye Paradis holdeplass med samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa i spissen. — Dette er en stor dag for Rogaland og for jernbanelandet Norge. Dette beviser at vi er på vei inn i en ny tid, sa samferdselsministeren. Det ble også kjent at det skal åpnes et nytt låsbart sykkelskur på Gausel stasjon til våren. — Noe mer miljøvennlig enn sykkel og tog kan vi vanskelig tenke oss, sa persontogsjef Stein Nilsen i en kommentar. Mange pendlere kombinerer sykkel og tog og får nå en trygg sykkelparkering. Strekningen mellom Sandnes og Stavanger har vært stengt for togtrafikk siden midt i april, den siste tiden har lokaltogene kjørt til/fra Ganddal, mens regiontogene har snudd på Bryne. Det var en stor markering med rundt 200 inviterte gjester ved den fine nye holdeplassen på Paradis. Dette er den første helhetlige jernbanestrekningen som ferdigstilles her i landet etter Gardermobanen.

Jernbaneverket styrker bemanningen i sitt driftsapparat og vil selv ta ansvar for rydding av både spor og plattformer. Det leies inn ekstra personale som skal rydde plattformer. Parkeringsplasser og andre arealer skal i hovedsak ryddes av eksterne entreprenører. Det settes opp egne arbeidslag i turnus som skal ha sporrenserkjøring som sin hovedoppgave. Sporrenser er en snøplog som henger etter en skinnegående arbeidsmaskin (lastetraktor) eller et lokomotiv. Det opprettes en egen funksjon som snøkoordinator i Oslo-området i vinter. Vedkommende skal ha totaloversikt over tilgjengelige mannskaper og materiell, og kan styre «troppene» dit de trengs mest, skriver JBV på sine nettsider. TIL BESTE FOR KUNDENE

Dette er gode nyheter for NSBs kunder som de siste årene har hatt en veldig variert erfaring med hvordan snømengder og kulde har vært håndtert. Ved store snøfall er det viktig at Jernbaneverket brøyter sporene før togene kan kjøre. Hvis ikke vil NSBs tog fungerer som en snøplog de første timene etter et stort snøfall. Når togene brøyter store mengder snø, setter den løse snøen seg ofte lett fast, og ved kjøring inn og ut av tunneler kan det danne seg et isskjold under togene og i boggiene. Dette kan føre til at vitale deler ødelegges. Ved store snøfall over flere dager må togene tines. Dette kan ta opp til et helt døgn, noe som kan bety redusert kapasitet og dermed færre tog i trafikk. Isklumper som faller av tog i fart kan også havne i sporvekseler og føre til at disse ødelegges. Dermed oppstår forsinkelser i trafikken da togene må stå mens infrastrukturen blir reparert.

Filipstad med vaskemaskin Det har kommet ny togvaskemaskinen, og det kommer et avisingsanlegg på Filipstad.

Jernbanedirektør Elisabeth Enger og Stein Nilsen ved åpningen i Paradis. (Foto: Åge-Christoffer Lundeby

4

9-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

4

— Avisingsanlegget monteres i januar mens vaskemaskinen ble ferdig i november 2009, sier avdelingsleder i Mantena Filipstad Svein Tore Forsell. Den nye maskinen er utstyrt med front- og sidebørster og har et eget gjenvinningsanlegg for vann. En moderne togvaskemaskin som tilfredstiller alle dagens krav til miljø. Men den vil ikke være i bruk mesteparten av vinterhalvåret på grunn av at vannet fryser på vaskebørstene og er dermed lite heldig for kjemikalier. Den stenges automa-

9 - 0 9

16.12.2009, 12:16

og


ere dsk ap i vinter er b e dre b bere eredsk dskap

in

Fra sist vinter. Per Lillegaard, da ved Mantena Sundland viser avisingsanlegget. Jernbaneverket lover bedre sporrensing denne vinteren. Dermed slipper togene å avises så ofte. VIKTIG MED BEREDSKAP

Men hvis brøyteberedskapen er på topp, vil slike problemer oppstå i langt mindre grad. I tillegg er det nå avisingsutstyr både på Filipstad og på Sundland som gjør at togene raskere kan settes inn i trafikk. Jernbaneverket erkjente sist vinter at snøryddingen ved flere anledninger ikke var god nok. Det ble kjørt for lite sporrenser, plattformer ble måket for sent og det oppsto

problemer på godsterminaler og med sporvekseler. Problemene ble forsterket av at det var mye snøvær ved lave temperaturer. Dette ga mye føykesnø som pakket seg under togsettene og førte til nedising. — Vi kan ikke gjøre noe med været, men vi kan og skal stille vesentlig bedre forberedt i år, sier fungerende regiondirektør Lars Christian Stendal. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

og avisingsanlegg tisk ved tre varmegrader og tømmes automatisk for vann slik at ikke noe skal fryse i stykker. Den kan også lett justeres til de fleste togtyper. Det skal monteres et avisingsanlegg som blant annet fører til at snø løsner lettere fra toget. Til nå har Mantena Filipstad bestilt tid i Lodalen for tining av type 72 og type 69 i de perioder hvor ising har vært et problem. — Nå blir dette enklere, sier Forsell. Det er kommet ny vaskemaskin til Filipstad. Med dette er det mulig å øke renholdskapasiteten. I tillegg kommer et deisingsanlegg, og de nye kjemikaliene vil bidra til at isen slippe taket lettere vinterstid. (Tekst og foto: Preben Colstrup). V I N G E H J U L E T

9-09-4.p65

5

16.12.2009, 12:16

9 - 0 9

5


N Y H E T E R

Kjemperespons respons på undersøkelse

Thomas Rundbråten legger ikke skjul på at det var stasjoneringssted og helgejobb som trigget ham til å svare.

Du trodde kanskje at det var vanskelig å få respons fra togpersonale. Over 70 prosent svarte på spørsmål, men så var det også spørsmål som engasjerer dem. Stasjoneringsmønster og helgearbeid er to av de områdene som engasjerer lokomotivførere og konduktører mest. Det griper rett inn i hverdagen og er en avgjørende faktor i trivselen på jobben. — Derfor var det også spennende å se om de ville svare på henvendelsen, sier prosjektleder for personellfornyelse Kenneth Aschehoug. — Jeg er svært glad for engasjementet og imponert over iveren lederne har vist i dette. Det er nemlig slik at det var bare mulig å svare på internett. Det er riktignok benyttet flere kanaler for å få kontakt med dem, men svaret ble gitt kun på internett. Riktignok ble det lagt ut en url-adresse som lå utenfor brannmuren. Dermed kunne man svare hjemmefra, hos naboen eller i Tyrkia, hvis det var internettilgang. For å få respons la vi ut fem premier på helgeopphold på hotell. Thomas Rundbråten var en av de som vant. — Det er jo fantastisk, jeg visste ikke at jeg var med på en slik trekning en gang, sier han. Han regner med at det blir Lillehammer som blir destinasjonen en gang på nyåret. Han legger ikke skjul på at det var stasjoneringssted og helgejobb som trigget ham til å svare. — Det betyr så mye for oss å kunne påvirke under denne prosessen, men som jeg skjønner, så var det mange som ville til utestedene. Jeg for min del begynte i Oslo og har kommet etter eget ønske til Drammen, sier lokføreren fra Lier og bor i Holmestrand. — Hvem skal du ta med til Lillehammer? — Det blir nok min tålmodige kone, Noemi, sier Rundbråten. 6

9-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

6

HVER TREDJE

Ett av de viktige spørsmålene var personalets innstilling til helgearbeid. Det er fra fagforeningene tatt initiativ til at medarbeiderne skal ha mulighet til å jobbe kun hver tredje helg mot annenhver i dag. NSB vil imøtekomme dette så snart det er mulig, men for å få dette til i overskuelig framtid, må man være villig til å jobbe flere timer sammenhengende i helgene. Totalt sett blir det like mange timer helg og hverdag, men det blir altså mer komprimert helgejobbing hvis man velger å jobbe hver tredje helg. HENGE SAMMEN HJEMME

Samfunnsutviklingen preger også NSBs ansatte. Noen har delt foreldreansvar og har dermed behov for fri annenhver helg, mens andre har ektefelle eller samboer som jobber turnus. Dermed kan man ikke gjøre som man tenkte da det skulle etableres en offentlig barbermaskin på torget. Motargumentet var at alle haker ikke var like. Det er bare første gangen, svarte forslagsstilleren. Bak undersøkelsen står ledere fra Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivmandsforbund og NSB Persontog Drift. Både verneombudene og lederne har oppmuntret medlemmer og medarbeidere til å svare. Regionsjef Harald Skaarnes utfordret de andre regionene under slagordet «SørVest er best». Og jammen fikk han rett. Fortsettelse neste nummer. Da kommer resultatet av undersøkelsen. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

9 - 0 9

16.12.2009, 12:16


Tenk før du kjøper

FOTO: LASSE STORHEI L

Det er innkjøpsstopp i hele NSB-konsernet. Svak økonomisk utvikling gjør det nødvendig å tenke kroner og øre i alt vi gjør og bare kjøpe det som er nødvendig.

Alle innkjøp i NSB-konsernet skal vurderes nøye og godkjennes på høyt nivå. — Kjøp av nye pc-er og mobiltelefoner vurderes ekstra nøye, sier konsernsjef Einar Enger, innkjøpsdirektør Dag Nordby (i midten) og økonomidirektør Kjell Haukeli.

— Så enkelt kan det sies, og jeg vil tilføye at hvis det ikke absolutt er påkrevet, så skal man la være å gjennomføre den planlagte investeringen, sier konsernsjef Einar Enger. — Vi skal vurdere bruken av konsulenter, nyanskaffelser, nyrekruttering, deltakelse på kurs og konferanser, reisevirksomhet, og så videre. Hvis det ikke er konkrete behov i den operative driften, er det den enkelte enhetsdirektøren som bestemmer. NSB-konsernets økonomiske utvikling er svak, og budsjettallene for 2010 er svake. Derfor blir det innkjøpsstopp. Den vil gjelde alle deler av NSB-konsernet. CargoNet og Nettbuss gjør det samme med bakgrunn i egen økonomiske utvikling prosesser for kostnadsreduksjon og omstilling. MER PÅ TVERS

Bruk av eksterne konsulenter skal begrenses til klart definerte og avgrensede oppgaver vi ikke kan løse selv, og nødvendig konsulentbruk skal styres. Det skal vurderes om man kan bruke kompetanse på tvers av avdelinger/ enheter i NSB-konsernet, og slik bidra til å løse flest mulig oppgaver og utfordringer internt. PC OG MOBIL

Siden NSB-konsernet i forbindelse med oppgraderingen til Office 2007 har fornyet det eldste PC-utstyret, mener vi at det nå er forsvarlig å innføre innkjøpsstopp på PC-utstyr. Når det gjelder mobiltelefoner innskjerpes det at NSBansatte skal holde seg til en av de tre utvalgte standardmodellene. REISER

Det oppfordres til, i større grad enn tidligere, å vurdere antall deltakere ved reiser både i Norge og i utlandet. Det anbefales å vurdere bruk av videokonferanseutstyr som alternativ til reisevirksomhet.

MÅ GODKJENNES

Innkjøpsstoppen innebærer også at alle driftsanskaffelser som ikke er direkte knyttet opp til gjennomføring av den daglige produksjon, skal godkjennes. For NSB Persontog: Direktører direkte underlagt direktør Persontog. For konsernet for øvrig: Direktør direkte underlagt konsernsjefen. Det er viktig å understreke at innkjøpene skal være basert på definerte og verifiserte behov og at prinsippet om «godt nok» legges til grunn for NSB-konsernets innkjøp. STRENG LØNNSOMHETSVURDERING

For investeringer/prosjekter gjelder at det skal foreligge en positiv lønnsomhetsanalyse og en vurdering av risiko før det fattes beslutning om gjennomføring. Prosjekter som kan utsettes uten at det får negative driftsmessige eller økonomiske konsekvenser, skal utsettes inntil videre. Under gjennomføring av prosjekter skal prosjektets lønnsomhet overvåkes. Prosjekter som ikke lenger vurderes som lønnsomme, skal avsluttes. Lønnsomhet betyr at prosjektet skal gi et positivt resultat, enten ved økt fortjeneste, sikre at inntekter ikke går tapt eller ved å unngå kostnader. UTNYTTE MARKEDET

Ved all gjennomføring av anskaffelser skal markedet utnyttes på en optimal måte. Det vises til konsernets anskaffelsespolicy. Ved innkjøp under terskelverdiene skal det innhentes prisoverslag fra tre forskjellige leverandører. NSB-konsernet er avhengig av en tilfredsstillende lønnsomhet for å opprettholde sin tillit og sin handlefrihet til å utvikle virksomheten videre. Det er derfor avgjørende å få kontroll med kostnadsutviklingen.

V I N G E H J U L E T

9-09-4.p65

7

16.12.2009, 12:17

9 - 0 9

7


K V A L I T E T

Nye drevk asser til alle type-72-settene mo drevkasser

Lars Petter Pedersen og Håvard Løe fra hjulavdelingen på Grorud i ferd med å sette på nye hjul på drevkassene.

Alle type-72-settene får nye drevkasser innen sommeren 2011. En omfattende jobb pågår i verkstedene på Grorud og Sundland. Gradvis vil kundene merke forbedringene. I hvert togsett er det fire drevkasser som skal skiftes. For oss vanlige, dødelige, ikke-togologer, så er en drevkasse det som forbinder motoren med de to hjulene. Det er drevkassen som får toget til å bevege seg. (kan sammenlignes med en automatgiret bil.) Det er drevkassene som har vært problemet på type 72. Dette har ført til at det i perioder ikke har vært nok togsett i lokaltrafikken i Oslo-området. DETTE ER JOBBEN SOM GJØRES:

Før hjulene settes på de fire akslene med drevkasser varmes de opp i en egen ovn, og deretter må de kjøles ned. Dette tar ca to døgn, og da er akslene med drevkassene klar for videre produksjon. Det settes på nye lager og akselkasser og drevkassene skal senere settes inn i boggien.

På hvert tog er det ti aksler, hvorav fire er drivende. Det er to aksler foran og løpeaksler i midten og to bak som er drivende. LOGISTIKK OG TEMPO

Arealene på Grorud gir begrenseninger for logistikken. Oppvarming av hjul er avgjørende. Det er begrenset kapasitet i ovnene. De gamle akslene med drevkassene som tas ut skal demonteres og sendes til Tyskland for oppgradering, det demonteres hjul, akselkasser og lager. — Denne utvekslingen må skje i løpet av 14 dager hvis vi skal klare å holde den takten som vi har stilt krav som til leverandøren av drevkasser. Dermed er det avgjørende at vi klarer å holde en jevn strøm av drevkasser til Tyskland, slik at verkstedet der kan levere tilbake nye drevkasser til oss, forteller systemingeniør AlfBjarne Rosseland i Teknikk. Det er en veldig stor innsats som legges ned, og hele tiden er det åtte drevkasser og hjul på vei til oppgradering i Tyskland og på vei tilbake til Grorud. FERDIGGJØRING PÅ SUNDLAND

Når settene er ferdig på Grorud går de til Sundland. Her byttes motor med den nye koblingsdelen på. Så får settene nye hjul med ny drevkasse og ny kobling. Arbeidsforløpet for denne operasjonen er: — Boggien skilles fra togsettet, vi tar ut den gamle motoren og setter inn den nye med ny kobling. Den samme boggien monteres deretter inn under togsettet igjen. Togsettet heises opp, de gamle drivhjulsatsene fjernes og blir erstattet med de nye, sier Rosseland. Forenklet tegning av motorboggi. 8

9-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

8

9 - 0 9

16.12.2009, 12:17


ne monteres på løpende bånd

Alf-Bjarne Rosseland i teknikk sammen med serviceleder i Gmeinder, Friedbert Hoffmann.

Drevkasser på plass i type 72, og sett nr 34 på Sundland er klar for trafikk. Omfattende logistikk skal fungere før drevkassene er skiftet. TO FLUER I EN SMEKK

Når togene er gått 1,2 millioner kilometer, gjennomgås alle komponentene i boggien (boggirevisjon). Denne jobben foregår parallelt med at nye drevkasser skiftes. Forutsatt at innsetting av drevkasser kan skje i ferdig reviderte boggier, så behøver ikke et sett være ute av drift mer enn to dager. Først i februar vil alle arbeidsmetoder være såpass tilpasset at dette er mulig. I dag er settene ute av drift ei uke. Sett 5, 34 og 6 var i drift i november. MAN GE I NVOLVERTE

På Mantena Grorud er hjulavdeling, motoravdeling og boggiavdeling involvert i arbeidet. På Sundland må toget inn på løftespor for å gjøre jobben. Ansaldo bidrar også. OJ Dahl er Gmeinders representant i Norge, og Gmeinder i Tyskland gjør jobben. BVV leverer aksler til Gmeinder.

ORDLISTE

■ En drevkasse er det som forbinder motoren til hjulene og sørger for at toget får fremdrift. Drevkassen sørger for at akselen blir drivende (at toget beveger seg). Den er utsatt for betydelig belastninger når toget er i bevegelse. ■ Drevkasser er universalutstyr og kan brukes på hvilket som helst tog av samme type. ■ Selskapet Gmeinder leverer drevkasser til NSB etter at Flender ble utelukket ■ På toget er det fire motorer. Motorene sitter i to drivboggier. Dermed er de to drivboggier og to ganger tre løpeaksler i hvert tog. ■ SKF er forkorting for Svensk Kullagerfabrik ■ Til sammen er det 160 drevkasser som skal skiftes på type 72-settene. ■ Kobling, en mekanisme som tar opp bevegelsen som oppstår mellom motor og drevkasse pga fjæring av akselen. ■ Drivhjulsats, komplett anordning med aksel, drev

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L V I N G E H J U L E T

9-09-4.p65

9

16.12.2009, 12:17

9 - 0 9

9


K V A L I T E T

Full inns ats for hverdagskvalitet på Su På Sundland jobbes det også med hverdagskvalitet i tillegg til de faste vedlikeholdsjobbene. 69Dsettene blir behandlet godt, slik at de skal leve en stund til og kundene skal kunne sitte godt.

Åtte millioner kroner brukes til dette prosjektet som også omfatter en del andre mindre reparasjoner. Det har vært fullstendig gjenomgang av alle setene på de 26 D-settene av type 69. Konklusjonen ble at 1 548 seterygger og 2 664 seteputer står foran en omfattende renovering. Til akkurat denne jobben er det leid inn medarbeidere fra det svenske selskapet Swedetrack. Før nyttår er jobben gjort, og i midten av november gjenstod det å skifte ut 433 seterygger og 864 seteputer.

Det gjøres også en del mindre utbedringer av skader i gulv og vegger eller forbedring av mange opplysningsskilt i togene. Dette er en jobb som også gjøres i forbindelse med faste verkstedopphold tre ganger i året. 69D-settene kjører i lokaltrafikken i Oslo, slik at det er tusenvis av kunder som hver dag bruker togene. Kundene har sett en bedring ut over høsten og utskifting av slitte setetrekk har vært medvirkende til at togene ser mer innbydende ut.

Blitt brattere i nakken — Opplevd kvalitet. Det er ikke lenger noe munnhell, men er snarere blitt en del av hverdagen for oss på Sundland. Vi føler ansvaret for at kunden skal ha det bra, og derfor skal togsettene se hele og rene ut når de går herfra. Controller Terje Andersen og produksjonsleder Per Erik Pedersen jobber med vedlikehold på Sundland og har ansvaret for at prosjektet med 69D blir ferdig i tide. — Vi har jobbet ekstra med seter det siste året, og sett at det har vært nødvendig å bruke mye energi for å få alle til å forstå alvoret i situasjonen. Mantena er ansvarlig for at NSBs tog skal se ordentlige ut når de forlater Sundland, og det er hyggelig å notere økt interesse for dette i hele organisasjonen.

De fleste av oss som jobber her reiser med toget, og før så vi oss godt om før vi satte oss når vi kom inn i toget. Det gjør vi ikke lenger. Vi håper at kundene ser forbedringene også. Dermed har vår jobb gitt synlige resultater, sier de to. — Vi går nå mer detaljert til verks, og er meget presis på hva som skal byttes, og følger dette nøyere opp. Vi har eierskap til produktet. Alle er opptatt av å gjøre en best mulig jobb, og nå har vi etablert systemer som gjør at vi skal klare å følge dette opp på permanent basis, sier Andersen og Pedersen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Markedsdirektør Marianne Einarsen, her sammen med Rune Reitan på Servicesenteret er godt fornøyd med at opplevd kvalitet er blitt bedre i togene. 70settene har fått et kvalitetsløft. 10

9-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

10

9 - 0 9

16.12.2009, 12:18


på Sundland

Terje Green fra Teknikk (til venstre og Per Erik Pedersen og Terje Andersen fra Sundland (til høyre) flankerer Robert Meyer og Colin Bakewell fra Swedetrack. Begge er reisende i reparasjoner. Sammen gjør de en viktig jobb på Sundland. De synes arbeidet er godt tilrettelagt, slik at de får utnyttet sin arbeidstid best mulig.

— Dette liker vi! Nå skjer det noe i alle verkstedene våre. Kundeløftet, eller opplevd kvalitet, begynner å virke. Slitne togsett av type 69D, 70 og 73 har fått en fin ansiktsløfting. Det var for to år siden at markeds- og kommunikasjonsdirektør Marianne Einarsen engasjerte seg i en oppgradering av togparken. — Etter flere turer med toget så jeg at slitasjen var påtagelig mange steder. I denne perioden hadde vi en del nyansatte ute i felten som jeg ønsket skulle lære seg litt om toget, og disse rapporterte om begredelige tilstander mange steder. Flere medarbeidere reiste ut og sendte meg meldinger med bilder fra alle strekninger om slitasjer i toget som kundene opplevde hver dag. Det ble observert hull i setene på størrelse med et hode. Vi måtte gjøre noe, og den nyansatte teknikkdirektøren Tormod Gjermundsen var enig, sier Einarsen. De som jobbet i togene hadde allerede rapportert inn feil, men de så at lite skjedde og mismotet bredde seg. Mange hadde en følelse av at det ikke nyttet.

— Men vi ønsket å tenne en gnist hos folk, og det ble igangsatt et omfattende arbeid med å kartlegge alle feilene i alle vognene i togtypene 70, 73 og 69. Til sammen ble det foretatt over 18 000 registreringer. — Det er flott at dette nå gir resultater, og vi skal nå sørge for å holde denne kvaliteten ved like. Derfor er det viktig at de som jobber i togene fortsetter med å si fra når de ser ting som må repareres. Nå kan alle se at mye har skjedd, og slik vil vi ha det fremover, sier Einarsen. Hun legger også til at typesjefene i teknikk har gjort en strålende jobb med å organisere dette arbeidet. Hun forteller at Servicesenteret får færre klager på dårlig komfort. — I undersøkelsen av kundetilfredsheten ser vi at opplevelsen av kupekomfort i regiontogene på Østlandet økte fra 82 til 85 fra i vår til i høst. Innsatsen gir resultater, sier Einarsen. V I N G E H J U L E T

9-09-4.p65

11

16.12.2009, 12:18

9 - 0 9

11


B U S S

Tilgjengelig for alle

Stor forb e dring for N Nettbuss nærmer seg et driftsresultat på 100 millioner kroner i år, en sterk fremgang fra minusresultatet i fjor. Både i Danmark og Sverige blir det imidlertid negative tall i 2009. — Selv om vi ligger bak egne budsjettmål for hele selskapet, har driften, spesielt i Norge gått meget godt i år, og her ligger vi foran budsjett. Inntektsutviklingen er bra. I Danmark kreves økt volum. I Sverige går vi i minus for første gang, sier administrerende direktør Arne Veggeland i Nettbuss. I Sverige går ekspressbussene bedre, mens rutetrafikken sliter. Dette skyldes at kostnadene innen bussbransjen i Sverige er høyere enn den generelle inntektsutviklingen. Anbudene er basert på en generell arbeidskraftsindeks som gjelder i hele Sverige. Lønningene går ned, mens arbeidstiden går opp de fleste steder i Sverige. — Men våre ansattes lønn øker. Lønnsoppgjøret for 2008 bestemte utviklingen for årene 2008, 2009 og 2010. I FEIL RETNING I SVERIGE

Politisk rådgiver Sigrid Brattabø Handegaard og statssekretær Erik Lahnstein tester den nye heisen sammen med Nettbussjåfør Olav Berg. (Foto: Svein Erik Dahl/Samfoto)

— Et strålende eksempel på fremtidens kollektivtransport. Bussen har allerede alle de kravene som ble fastsatt i en ny forskrift 4. desember, sa Erik Lahnstein, statssekretær i Samferdselsdepartementet, da han ble invitert inn i TIMEkspressens buss. Forskriften om universell utforming av forstadsbusser og ekspressbusser ble innført 4. desember. Alle busser som kjøpes inn etter 1. januar 2010 skal ha plass til rullestol, lavgulv og rampe, eller vært utstyrt med heiseordninger. — Den nye forskriften er med på å gjøre kollektivtransporten mer tilgjengelig for alle. De fleste vil i løpet av livet ha behov for tilrettelagt kollektivtransport, enten det er med barnevogn, brukket fot eller med rullator, fortalte Lahnstein. Lahnstein ble invitert med inn i TIMEkspressens buss, som til daglig kjøres av bussjåfør Olav Berg mellom Oslo og Vikersund. Alle TIMEkspressens busser er allerede utstyrt etter reglene i den nye forskriften. Bussene har heis for rullestolbrukere, høyttaler, elektronisk tavle og utstyr for automatisk varsling av holdeplasser. — Som bussjåfør ser jeg på de nye reglene som utelukkende positive. Bussene er nå tilrettelagt for bedre tilgjengelighet, og sjåførene blir stadig flinkere til å ta vare på de med spesielle behov om bord, sa Berg. 12

9-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

12

— Våre lønnsutgifter øker med 3-4 prosent, mens indeksen er negativ. Bare dette gir 12 millioner kroner i forverret resultat i Sverige. En fattig trøst for oss, men dette gjelder faktisk for alle busselskapene i Sverige. I Sverige går både privat og offentlig virksomhet dårlig, og det er vanskelig å forhandle frem kompensasjon med de enkelte fylkene. I tillegg til dette er ikke driften så god som den har vært, og det er en negativ utvikling på vedlikeholdskostnader. Mer elektronikk i bussene, samt flere uhell gir økte driftskostnader på bussparken, sier Veggeland. TRENGER VOLUM I DANMARK

I Danmark er driften mer stabil og avvikene i budsjettet er lavere. Kvaliteten er god og selskapet har godt rykte og får flere kvalitetspriser. Men marginene er ikke god nok og derfor ønsker man seg større volum. — Vi er klar for flere kontrakter i Danmark, og jobber med dette i København og Ålborg. Det nye anlegget som er bygd i København har plass til flere busser, påpeker Veggeland. FIN VEKST I NORGE

I Norge er det god trafikkvekst, og hos noen fylker er det kommet tilleggsbestillinger, og marginene er bedre. — Spesielt gledelig er utviklingen i Nettbuss Sør, som omfatter Rogaland, Øst- og Vest-Agder samt deler av Telemark. Kjøpet av Risør og Tvedestrand bilruter i fjor var vellykket, med mange synergier. Selskapet er betydelig effektivisert, sier Veggeland. Sørlandekspressen går også mye bedre med rimeligere produksjon og bedre planlegging. I tillegg har det vært kjørt buss for tog mellom Sandnes og Stavanger. Dette har gitt en betydelig merinntekt. Lokaltrafikken i Øst-Agder er også mer effektiv og gir positive resultater.Det er også god utvikling, spesielt i

9 - 0 9

16.12.2009, 12:18


or Nettbuss i 2009

Orustrafiken i Sverige går i minus for første gang. Nettbuss i Norge er i stadig bedring.

Østlandsområdet der både Drammen, Ringerike og Lillestrøm levere gode resultater. INDEKS I NORGE OGSÅ

Utfordringene i Norge er kontrakter som er indeksavhengig. — Vi må kjøre på mange kontrakter uten økning i inntektene, mens kostnadene stiger med 3-5 prosent mange steder, sier Veggeland. Anbudsutsetting blir også en stor utfordring kommende år. Dette skaper ofte uro og usikkerhet i hele organisasjonen. Men anbud kommer over hele Norge etter et lovpålagt EU-direktiv. Anbudene vil vaiere i lengde, fra seks til ti år, sier Veggeland. REKRUTTERING EN UTFORDRING

— Det har gått bra med nyrekruttering i 2009, men nye EU-regler gjør at det tar vel en måneds ekstra opplæring for å få kjøreseddel nå, sammenlignet med før. Selv om vi synes det er veldig bra at det lages slike regler og stilles kvalitetskrav til våre sjåfører, vil det begrense tilgangen til nye sjåfører. Det blir også dyrere for den enkelte å skaffe seg sertifikat, påpeker Veggeland.

ANBUD FOR NETTBUSS ■ Vunnet Trondheim. 116 millioner kroner i året over 7 + 2 år ■ Kontrakt 58 busser i Jønkøping, 103 millioner kroner over 10 år ■ Via Stadsbussarna, 50 prosent eid selskap. Bytrafikken i Gävle. Verdi 70 millioner kroner over 10 år ■ Grenland er nå underskrevet, verdi 112 millioner kroner over 6 år ■ Lommedalen er avklart, verdi 65 millioner kroner over 7 år. ■ Bekkestua, anbud avlyst som en følge av klage fra Nettbuss. Uvisst hva som skjer videre. ■ Hadeland avklares etter klagefrist 17. desember. Verdi 42 millioner kroner over 6 + 2 år. ■ Anbud under forhandling: Skibby og Ålborg. ■ Anbud under utarbeidelse: Kristiansand ■ Anbud under utarbeidelse: Haugesund ■ Anbud under utarbeidelse: Østfold.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L V I N G E H J U L E T

9-09-4.p65

13

16.12.2009, 12:18

9 - 0 9

13


O P P L Æ R I N G

Øyvind Sørlie, Erling Lindberg Andersen og Pål Molvig er godt i gang med å planlegge opplæring av instruktører og personell på de nye togene.

God opplæring – vårt ansvar I Sveits står en skinnende rød fullskalamodell av en togvogn som skal brukes i opplæringen av personalet på de nye togene. Her hjemme i Norge sitter de tre hovedinstruktørene og forbereder opplæringen av instruktører og personell. Det er fullt trykk! — Det er unikt at vi sammen planlegger opplæringen av konduktører, lokomotivførere og vedlikeholdspersonell, forteller hovedinstruktørene Pål Molvig, Øyvind Sørlie og Erling Lindberg Andersen. De gleder seg over at undervisningsopplegget og de mange verktøyene gradvis vokser frem. E-læringsverktøy som inneholder 3-D modeller av togene, en fullskalamodell av en hel togvogn og simulator skal være viktige verktøy for at personalet skal få nødvendig opplæring. De tre hovedinstruktørene har gått løs på oppgaven med stor iver og synes det er morsomt å få være med i den største togsatsingen i NSBs historie. Muligheten til å få være med og påvirke nevner alle tre som en viktig grunn til at de søkte seg til jobbene som hovedinstruktører. De har tro på at kombinasjonen av gode verktøy, god planlegging og god motivasjon skal gi en god opplæring på NSBs nye tog. Opplæringsansvarlig i Nye tog prosjektet, Lillian Jære Teigen, er godt fornøyd med tingenes tilstand. — Jeg synes det er spennende at anskaffelsen av nye tog også innbefatter anskaffelse av opplæringsverktøy i full skala. Vi er i rute etter planen, forteller Teigen. Etter påske 2010 starter opplæringen av instruktørene, og om lag et år senere starter Stadler opplæringen av disse instruktørene. VIL DU BLI INSTRUKTØR?

Rekrutteringen av instruktører for henholdsvis vedlikeholdspersonell, konduktører og lokomotivførere skjer i februar neste år. Og stillingene som instruktører lyses ut på nyåret 2010. Dette skjer i nært samarbeid med NSB Drift og Mantena.

INSTRUKTØRENE PÅL MOLVIG

Hovedinstruktør for konduktøropplæring 38 år Gift med Anette 2 barn, Martine (6 år) og Emilie (1 ½ år) Bosatt i Rygge i Østfold Ansatt i NSB siden 1996 Stasjonert i Moss som overkonduktør ERLING LINDBERG ANDERSEN

Hovedinstruktør for vedlikeholdspersonale 53 år Samboer med Wenche 2 barn og 3 barnebarn Bosatt i Røyken Ansatt i NSB siden 1981 Siste arbeidsoppgaven før han ble hovedinstruktør var ingeniør ved teknisk avdeling Sundland og analysering av feil og oppfølging av produksjonen på type 72. ØYVIND SØRLIE

Hovedinstruktør for lokomotivførerpersonalet 44 år Gift med Venke 2 barn Bor utenfor Drammen, Solbergelva Begynte som lokomotivføreraspirant i 1986 Lokomotivleder på DROPS

TEKST OG FOTO: ÅGE- CH RISTOFFER LUNDEBY

14

9-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

14

9 - 0 9

16.12.2009, 12:18


BERGENSBANEN

I

HUNDRE

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa fikk en fin tur fra Myrdal til Voss sammen med lokfører Tor Arne Møster.

Entusiastisk statsråd i loket — Denne dagen vil jeg ikke glemme. Etter å ha sittet i førerhuset sammen med lokomotivfører Tor Arne Mølster blir jernbanen ikke den samme. En fantastisk guide og som utfører sitt yrke med stolthet, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. på jubileumstoget til Bergen. Hun fikk sitte i El 18 loket med sikkerhetsmann. Og fikk innføring i ballastrensing, pandroll og rassikring. — Jeg har sett at det var satt av midler til dette i statsbudsjettet, men nå har jeg sett hva det er brukt til og jeg har fått et helt annet forhold til jernbanen. Jeg har sett hvordan forbedring av banen fører til en bedre reise for kundene og en bedre hverdag for de ansatte. Det er satt av nærmere 10 milliarder kroner på landsbasis til denne type tiltak de neste 10 årene. — Jeg har også fått bekreftet det som mange utlendinger kommer til Norge for å oppleve. At Bergensbanen er en av verdens vakreste jernbanestrekninger. FØRSTE GANG

Det er første gang hun reiser Bergensbanen i ett strekk. I følge med ektemann Arne Kleppa fra Hjelmeland gjennomførte hun reisen fra Oslo til Bergen før hun deltok på show og fest for Bergensbanens medarbeidere i Grieghallen.

— Det er jo så mye flott og vekslende natur på denne strekningen. Fjellet i seg selv er en flott naturopplevelse, sier Kleppa og mimrer om fotturer fra Aurland til Finse og fra Finse til Kinsarvik. HE LT E R

— Det er mange helter som i løpet av et år sørger for at Bergensbanen er åpen og at toget går som det skal. Statsråden er også opptatt av at farten på banen må opp, men i første omgang må punktligheten prioriteres. Med et dobbeltspor mellom Arna og Bergen og Ringeriksbanen vil en både korte reisetiden og øke punktligheten. Hun er ikke i tvil om at etterslepet etter tidligere års forsømmelser er stort og krevende å ta igjen. Men det er satt av planleggingsmidler i slutten av Nasjonal transportplan i perioden 2015 – 2019. Det er også satt av midler til en rekke kryssingsspor. — Mer gods på bane og på sjø vil forsterkes i lys av klimautfordringene, sier Magnhild Meltveit Kleppa.

Forstsetter

VVI INNGGE EHHJ JUUL LE ET T 99- -0099 15 15

9-09-4.p65

15

16.12.2009, 12:18


BERGENSBANEN

I

HUNDRE

Et år i festens tegn Det har vært et godt år for Bergensbanen. Alle som har bidratt til dette fortjener en takk. Det har vært gode TV programmer, ikke minst har Bergensbanen minutt for minutt fått stor oppmerksomhet og det har vært mange flotte avisartikler i inn- og Foto: Hilde Lillejord

utland.

Konferansier Arne Hjeltnes flankert av Inge Hjertås fra JBV og Marit Petersen fra NSB. De to sistnevnte har lagt ned en stor innsats for Bergensbanejubileet.

- Museumstoget i juni, seminaret i august, rallarmuseåpningen og festen i Grieghallen har vært med på å øke stoltheten blant oss. Jeg vil takke alle som på en eller annen måte har bidratt til å gi Bergensbanen oppmerksomhet og som sørger for at togene går som de skal. Den som fortjener en spesiell takk fra min side er Marit Petersen som har holdt i dette jubileet fra begynnelse til slutt, sier konsernsjef Einar Enger.

Overkonduktør Vidar Bergene blåser avgang for jubileumstoget.

Sprek hundreåring — De som holder Bergensbanen åpen vinterstid har min dypeste respekt, sier jernbanedirektør Elisabeth Enger. — Og det er ikke tilfeldig at Bergensbanen er kåret til en av verdens vakreste banestrekninger, sier NSBs konsernsjef som har gått Skarverennet siden 2001. — Vi hadde ventet hele høsten, fulgt med på værmeldingene og lengtet etter snøstorm. Jeg skulle være med i Beilaken for brøyteoppdrag, sier Elisabeth. Endelig blåste det opp og jeg dro. Strekningen Myrdal – Haugastøl måtte brøytes. GPS

— Det som imponerte mest var den innebygde GPSen som hver enkelt hadde. De så nemlig ingenting, men de visste likevel hvor de var. Og en ting til, de hadde ikke tid til å stoppe, for de skulle ikke forsinke toget. Jeg tenker på de kultur- og endrinsgprosesser vi

holder på med i Jernbaneverket. Du sender ikke slike gutter et rundskriv! — Hva gjør du da? — Snakker med dem — Men da kan det hende at resultatet blir annerledes enn du hadde tenkt? Ja, men resultatet blir i alle fall bedre og ikke minst blir det mulig å gjennomføre. FREMDELES BRAGD

Bragden var sikkert større for 100 år siden, men det er fremdeles en bragd. — Jeg var på en stasjon sammen med en togekspeditør. Han viste meg rundt i området og pekte på stedet han vokste opp, hvor han gikk på skole og jeg fikk se bilde av hans far. En utrolig stolthet og et samhold i bygda hvor toget og jernbanen var en viktig del av hverdagen. VAKREST

Enger & Enger i lekevognen. Det er imidlertid ingen lek å holde Bergensbanen åpen på vinterstid. 16 16

9-09-4.p65

V V II N N G G EE H H JJ U U LL EE T T

16

— Mitt første inntrykk fra Bergensbanen var da Arne Treholt var blitt arrestert. Det var stille i kupeen, alle var opptatt av å lese nyheten om den spionmistenkte politikeren. Ellers opplever jeg Bergensbanen vakrest om sommeren når det er lyst. Det er ikke for ingenting at banestrekningen er kåret til en av verdens vakreste. Det er interessant å merke seg at det er bosetting langs banen, sier NSB-sjefen Einar Enger.

9 9 -- 0 0 9 9

16.12.2009, 12:22


Sov i Nohaben Bergensbanen har betydd mye for hallingdølene. Den har bidratt til samfunnsutvikling. Jeg har sett på deler av strekningen, hvor lett det er å skli ut. Derfor er det viktig å passe på, for det er en kjempeutfordring å holde banen åpen. Elisabeth har syklet Rallarveien og kjøpt sluskevafler, mens Einar har gått Skarverennet siden 2001 og har bodd på 1222. Nå vil begge pynte på 100-åringen. Det har vært et godt år, beste forbedringen på lenge. Bra punktlighet. Og det er gitt ekstra penger til banen. Ingen av sjefene er sikre på at høyhastighetstog er løsningen, men de er enige om at det bør være høy hastighet. — Jeg er ikke sikker på om toget skal gå over 250 kilometer i timen som er definert som høyhastighetstog, sier Elisabeth. — Men det må ikke gå for lang tid før det går vesentlig raskere. Ringeriksbanen vil være et godt bidrag, sier Einar. — Da banen kom for 100 år siden, var det rene revolusjonen. De visste nok ikke helt hvilke utfordringer de ga seg i kast med, men da de var i gang, fant de også løsningene. Det er enorm ingeniørkunst og det var en vilje som viste seg å være av stål. Det du vil, får du som regel til, sier Einar. Elisabeth er ikke sikker på om vi trenger dobbeltspor, men det vil utredningen vise. — Vi trenger i alle fall krysningsspor så det er mulig å få opp farten og plass til flere godstog, sier hun. Godstransporten er doblet siden 2002 og ambisjonen er en ytterligere dobling fram mot 2019, sier han. Det som er sikkert er at det skal satses på jernbane i Norge. Utgangspunktet er norske forhold. TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEI L

Birger Asgrimplass fra Ål er pensjonist siden 2002. En av jobbene han hadde var å rydde snø på Finse. - Det var ikke alltid vi så hva vi gjorde, men vi kjente hvor vi var. Kona visste at vi gikk på jobb, men hun visste ikke alltid når vi kom tilbake. Det hendte vi måtte sove over i Nohaben, sier Asgrimplass.

Godskonduktør Knut Erik Seierslund fra Ål var også på jubileumsfesten. Han jobber fremdeles på Bergensbanen. Noe av det mest lærerike var å være konduktør på godsvognene. - Da gikk vi i kjeledress og lærte alt om jernbane. Seierslund var i mange år knyttet til Vøgne mellom Ål og Drammen og etterhvert mellom Geilo og Oslo.

Liker turen Jan Hansen fra Hønefoss er lokomotivfører for CargoNet og har kjørt godstog siden 1987. Han har med seg Torill til jubileet. Han trives i jobben sin. — Vi fra Hønefoss liker å kjøre til Bergen. Og når det går som det skal kommer vi fram på fem og en halv time. Det er et skift. Så tar vi gjerne hviletiden i Bergen for så å returnere. Torill er sykepleier og er vant til turnus og har derfor ingen problemer med Jans arbeidstid. V V II N N G G EE H H JJ U U LL EE T T

9-09-4.p65

17

16.12.2009, 12:22

9 9 -- 0 0 9 9

17 17


PUNKTLIGHET

PUNKTLIGHETEN

UKE 1-50

70 75 80 85 90 95 100

Mer fornøyde kunder

▲ Dovrebanen ▲ Nordlandsbanen ➥ Raumabanen ▲ Rørosbanen ➥ Bergensbanen ▼ Sørlandsbanen

REGIONTOG NATT ▲ Oslo - Trondheim ▲ Trondheim Bodø ▲ Oslo Bergen ➥ Oslo Stavanger

REGIONTOG ØSTLAND ➥ Oslo Halden ▼ Oslo Skien ➥ Oslo Lillehammer ➥ Gjøvikbanen AS

LOKALTOG ➥ Kongsvingerbanen ▼ Hovedbanen

Mer fornøyde kunder denne høsten. Nyombygde type 7 på Bergensbanen er populær. (Foto: Lasse Storheil.)

Kundetilfredshet (KTI) i NSB er tilbake på nivå med i fjor høst etter en nedgang i vår. Lokaltog øker mest.

➥ Drammenbanen ➥ Østfoldbanen ▲ Stavanger ➥ Bergen - Arna ➥ Bergen Voss ▲ Trondheim

KILDE: JBV

➥ Salten

▲=FRAMGANG GODKJENT

▼=TILBAKEGANG

➥=UENDRET

IKKE GODKJENT

Det er en økning på alle områdene fra vårens målinger. Kundetilfredshet for persontog totalt viser en skår på 65. Lokaltogene går opp fra 57 til 60, mens det for regiontogene er en økning fra 70 til 71. (En skår på under 60 regnes som svakt og over 70 som godt. Over 75 regnes som meget godt.) — Dette er gledelig og gir oss inspirasjon til å fortsette arbeidet med å levere bedre og mer punktlige tog til kundene våre. Daglig drift er jobb nummer 1 for oss, og det gir nå resultater, sier persontogsjef Stein Nilsen. For lokaltog har Spikkestad-Moss økt fra 47 til 56, mens KongsbergEidsvoll går opp fra 53 til 61. NSB Lokaltog i Osloområdet går også opp fra 50 til 55. Høyest skår har Trondheim-Steinkjer med 75. De viktigste forbedringsområdene er rutetilbudet og avvikshåndtering. For regiontogene er det økning igjen på Skien-Oslo fra 58 til 63. For Østlandet som helhet går regiontogene opp fra 64 til 67. Hamar-Røros går ned fra 73 til 69, mens Dombås-Åndalsnes skårer høyest i klassen med 77, mot 78 i fjor høst. Både avvikshåndtering og serveringstilbudet er forbedringsområder for regiontogene.

18 18 VVI INNGGE EHHJ JUUL LE ET T 9 9- -0 09 9

9-09-4.p65

18

16.12.2009, 12:22


M E L L O M

Flere har fått NSBs miljøstipend — Det er gledelig at kulturnorge ønsker mer oppmerksomhet rundt miljø i sitt arbeid, sier konsernsjef i NSB, Einar Enger.

P

ias Plogg

Jeg har en venninne som jobber for Leger uten grenser i Sør Sudan.

Finnes ingen grenser Hverdagen hennes er så fjern fra vår her i Norge som det går an å bli. Hun bor i en jordhytte, har omtrent ingen materielle goder, jobber hver dag (også helger) og har gått veldig mye ned i lønn. I jordhytta kryr det av innsekter og flaggermus. Det går visst greit, men hun er redd for å bli bitt av skorpion. Det er visst ikke farlig, men veldig vondt. Da hun fløy ned til Leer, stedet hun nå jobber, måtte hun vente et par dager i hovedstaden. Der ble hun sittende fast fordi flystripa i Leer var stengt. Geiter oppholdt seg for nær landingsstripa. Forholdene på sykehuset er ekstremt primitive. De har lite å hjelpe seg med, og mangler blant annet røntgenutstyr. De vasker seg med vanlig såpe og alle pasienter vaskes med jod. Mange pasienter har skuddskader eller spydskader. Min venninne fortalte om sin første pasient – en tolv år gammel gutt som var skutt i magen på fest. Det er visst vanlig der – å skyte litt rundt. Han kommer til å overleve, men får ødelagt hofte og arm resten av livet. Det er mange med bruddskader. Bruddene er visst så ille at min venninne sier det kanskje er best de ikke kan se hvordan det ser ut på røntgen, for da hadde de fått sjokk. For et liv! Jeg er imponert og stolt av henne. At hun virkelig gjør det og ikke bare snakker om det! Tenk om flere var så idealistiske, og tenk om flere kunne tenke på andre og ikke bare på seg selv. Julegaven i år bør gå til Leger uten grenser eller en annen organisasjon som hjelper de som trenger det. I Norge har de fleste det de trenger. Er du ikke enig?

Pia Solheim er it-rådgiver i NSB. Hun vil bidra med betraktninger rundt livet generelt og kanskje litt om tog spesielt i Vingehjulet i tiden fremover.

GUNDER

I høst søkte 37 organisasjoner og enkeltpersoner på NSBs miljøstipend. Formålet med NSB-konsernets miljøstipend er å påskjønne og inspirere til innsats for et bedre miljø. — NSB er en aktør som kan gjøre mye for miljøet. Men det kan også hver enkelt av oss. Det er gledelig å se at organisasjonene som i dag får støtte, har miljøtiltak som vil nå mange, både unge og eldre, sier Enger. Følgende fem organisasjoner mottar i høst støtte fra NSBs miljøstipend: Kongsberg Jazzfestival får 115 000 kroner til prosjekt Artist TRAINing der alle artister som reiser fra Oslo Lufthavn Gardermoen skal ta toget til Kongsberg. RaumaRock-festivalen får 100 000 kroner til å sette opp gratis busser for publikum slik at de på sikkert og miljøvennlig vis kan komme seg til arrangementet. Festivalguiden får 25 000 kroner til en nettbasert guide med informasjon om kollektivtilbud til og fra hver enkel festival som avholdes i Norge. Miljøagentene får 100 000 kroner for å lage ny reklamefilm i samme sjanger som de tidligere sendte med barn som «Ikke er sint, bare veldig, veldig skuffet». Grønn Hverdag får 100 000 kroner til informasjonsmateriell, refleksvester og andre artikler i arbeidet med å få barn til å gå til og fra skolen.

O S S

V I N G E H J U L E T

9-09-4.p65

19

16.12.2009, 12:23

9 - 0 9

19


M E L L O M

O S S

Det skjer noe på stasjonene Ideen var at egne betjente stasjoner skulle fremstå i ny drakt i løpet av tre-fire år. Arbeidet pågår fortsatt, og stadig nye stasjoner får en ansiktsløftning.

Rolf Adolfsen får selv teste Saltenpendelen hver dag mellom jobben i Bodø og hjemmet i Fauske.

Ser frem til fornying Nytt materiell står øverst på ønskelisten til Rolf Adolfsen. Den nye sjefen for Drift i Bodø har vært i jobben snart et år. Han har bred bakgrunn fra jernbanevirksomhet. Han begynte i NSB i 1975 som togekspeditør og gikk til Jernbaneverket i 1996. Nå er han tilbake igjen der han startet, i NSB. Fjernstyring er han også opptatt, og dette er viktig for kjøretiden, spesielt i forbindelse med kryssing. Togene kan også gå tettere, særlig når det kommer nye kryssingsspor. Nye holdeplasser er under planlegging. Reitan/ Oteråga, Tverlandet, Støver og Hunstad er aktuelle områder, avhengig av hvor nært Bodø togene skal stoppe før de kommer til sentrum. Kjøretid må selvsagt vurderes i denne sammenhengen. Men det er nytt materiell som står øverst på ønskelista. — Derfor er det positivt hvis type 5 kommer i løpet av neste høst, sier Adolfsen. Hans ønskeliste er lang, og lok og vogner har mer plass enn 93-settene. Togene mellom Mosjøen og Bodø blir ofte fullt. På enkelte avganger hadde det vært en fordel med dobbeltsett, særlig morgentoget mellom Rognan og Bodø og ettermiddagstoget i retur. — Med litt justeringer (og kryssingsspor) hadde det vært grunnlag for flere passasjerer i togene våre. Vi burde kjenne vår besøkelsestid nå som det bygges bomveier mellom Bodø og Fauske, sier Adolfsen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

DRIFT I BODØ ■ 44 medarbeidere, derav 13 som er stasjonert i Mosjøen. ■ Saltenpendelen ■ Bodø-Trondheim ■ Bodø-Mosjøen ■ Mo i Rana-Trondheim

20

9-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

20

— Til sammen har vi i overkant av 20 egne stasjoner. Mange av disse har allerede fått ny profil , og flere kommer, forteller Arne Jakobsen. Dette arbeidet er en del av ansvarsområdet stasjonsutvikling, som Arne Jakobsen jobber med, hvor også større prosjekter som nye Oslo S inngår. Stasjonsutvikling skjer i tett samspill med ROM Eiendom. Jernbaneverket er selvsagt også en sentral aktør. I disse dager jobber Jakobsen med å få på plass en løsning for Drammen og Sandvika. — I Drammen mangler Rom Eiendom endelig svar fra Jernbaneverket før vi kommer i gang, mens det i Sandvika gjenstår en plan for total utnyttelse av arealet. Både for Nationaltheatret og Kristiansand skal det også utarbeides endelige løsninger, men det ligger litt frem i tid. Det viktigste for oss er at plasseringen gir kunden de beste forutsetningene for å kjøpe billetter, sier Jakobsen. Ansiktsløftet som foretas på stasjonen skjer samtidig som andre endringer skal foretas med bygningene. — I Bodø bygger ROM om hele første etasje, og da benytter vi muligheten til en endring. Her har vi også fått

Mest om fremtiden på

Vel 40 var møtt frem på allmøtet i Sarpsborg.

Fremtiden stod i sentrum da ledelsen i NSB deltok i allmøter i Sarpsborg og Bodø i november. Konsernsjef Einar Enger påpekte at vi må bygge tillit til kundene våre. — Tilliten er bra hos våre busskunder, men ikke så bra hos togkundene. Her må vi forbedre oss. Vi er nødt til å tenke på en lønnsom forretningsutvikling av NSB-konsernet, og utnytte at vi er et miljøeffektivt selskap. Det er viktig at vi setter drift foran alt, og vi må utvikle kompetansen for driftsplanlegging, ressursutnyttelse og anbudsarbeid. For å bli bedre må vi ha gode ledere og velkvalifiserte medarbeidere i alle ledd. Skaper vi tillit hos kunden og er nøkterne i pengebruken, vil vi klare å skape et trygt og økonomisk sunt selskap. Samtidig må vi kunne samarbeide enda mer på

9 - 0 9

16.12.2009, 12:23


ene

Lillian Malandrino i Bodø setter pris på at Kari Anne Hauklien tok kosten i egen hånd.

etablert et eget kontor for vår strekningsleder. I Mo i Rana skal vi redusere noe på arealet, og samtidig finne en løsning som på mange måter ligner den vi har i Bodø, sier Jakobsen. Lillehammer skal bli «Morgendagens Skysstasjon», så det skjer mye her ut over neste år. — I desember/januar håper vi avtalen mellom Oppland Fylkeskommune og ROM Eiendom er klar, slik at det praktiske og konkrete arbeidet kan begynne. Samferdselsdepartementet støtter prosjektet, fordi dette er en ny mulighet å løse samhandling for kollektivtrafikken på ett knutepunkt. Videre vurderer vi muligheten for å flytte kundesenteret til mer hensiktsmessige lokaler på stasjonen, sier Jakobsen.

Stadig flere billettsalg får ny design. I Bodø er mye på plass. Her er det også gjenbruk. En av skrankene fra Oslo er nå flyttet til billettsalget i Bodø. Kari Anne Hauklien har tatt innkjøpsstoppen i NSBkonsernet på alvor og tok kosten i egen hånd, og malte selv deler av billettsalget i Bodø. — Skulle bare mangle om vi ikke kunne gjøre dette selv. Det er en smal sak å kjøpe maling, og med utgangspunkt i designmanualen for NSB var det bare å gå i gang. Kari Anne er salgsleder stasjonert i Trondheim, og vært i Bodø noen dager, og på fritiden syntes hun det var greit å gjøre noe annet, så maling av vegger ved billettsalget ble gjort på noen kveldstunder. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

n på allmøter folk jobber best og er mindre syke enn i andre busselskaper. Vi må ha bedre ledere som inkluderer medarbeiderne og vi må ha bedre systemer enn de andre. Først da vinner vi anbudene, sa Veggeland. MANGE NYE OM BORD

Engasjerte medarbeidere lyttet til Stein Nilsen i Bodø

tvers av bedriftene i konsernet, sa Enger. Han påpekte at den store satsingen som gjøres nå med kjøp av nye tog og ombygging av togparken, samt satsting på buss både innenlands og utenlands er viktig for miljøet. NSB har løsningen for at flere skal reise kollektivt til og fra jobben.

Stein Nilsen har daglig drift øverst på agendaen. — Vi står foran tidenes togsatsing i Norge og kjøper 50 nye togsett til fire milliarder kroner. Samtidig skal vi ansatte 150 ny medarbeidere hvert år de nærmeste fem årene. Alt dette gjør vi for å dekke etterspørselen fra kundene våre. Vi skal ha fornøyde kunder og da er det viktig at vi leverer godt hver eneste dag. Vi vet at det er trangt på sporet og vi samarbeider tett med Jernbaneverket for å få til en best mulig infrastruktur. Oslotunnelen er en flaskehals. Både de daglige pendlerne, gods og flytogkunder deler på sporplassen. Det skal ikke være tvil om hva vi ønsker å prioritere, sa NIlsen. TRENGER NOE NYTT

BUSS PÅ ANBUD

I sin presentasjon i Sarpsborg kom administrerende direktør i Nettbuss, Arne Veggeland, inn på anbudspolitikken. — I fremtiden vil det meste av bussrutene være lagt ut på anbud. I 2009 var det 38 prosent, og allerede i 2012 vil 62 prosent av bussrutene i Norge være anbudsbelagt. Dette stiller store utfordringer til de forskjellige bussoperatørene. For å vinne frem i konkurransene er det viktig at våre

I Bodø sa Stein Nilsen at de første ombygde togstammene som blir ferdig av type 5 skal inn på Nordlandsbanen. Avhengig av fremdriften kan dette være mulig allerede i løpet av 2010. For øvrig var medarbeiderne i Bodø opptatt av å få til flere togstopp på Saltenpendelen. De etterlyste også bedre systemer for å sikre at det alltid var nok mat og drikke i togene. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

V I N G E H J U L E T

9-09-4.p65

21

16.12.2009, 12:24

9 - 0 9

21


M E L L O M

O S S

HE LS EHELS LSEHJØRNET Du godeste alkohol Julebordsesongen med smaksopplevelser og høylytte gleder har vært over oss en stund. Til denne godt innarbeidete festivitasen regnes alkohol som et nødvendig og kjærkomment innslag. Om dette finnes mangt å si, og jeg forsøker meg forsiktig fram med denne kjøreregelen: - Pass godt på egen toleranse når det gjelder inntaket, og hold grenseovergangene til kollegaer, venner, familie og andre involverte fri for farlig og/eller uaktsom ferdsel. I den søte juletid skal man ikke la seg distrahere av kalorier og fet mat. Med tanke på alle gode nyttårsforsetter, vil overskuddet raskt gå i netto, bare man får lullet seg inn i det nye året. Januar er ikke å regne som den store fetemåneden lenger, jula har sluttet å vare til påske, mens sommersesongen fort strekker seg over både tre og fire måneder. September ligger nå i toppsjiktet, og flere viser til vektoppgang senhøstes etter en lat grillsesong med oljer, dressinger og alkohol. Det er mye god mat i god drikke, noe som betyr dobbel lykke eller ulykke alt etter hvor man befinner seg i forløpet. 3,5 dl pils teller 131 kalorier, mens samme mengde alkoholfritt øl gir 85 kalorier. 1,2 dl rødvin består av 81 kalorier. Med andre ord, en flaske på 750 ml inneholder 506 kalorier, for å være helt nøyaktig. Kaloriene er en ting, noe annet er den tiden kroppen bruker på å forbrenne når det er alkohol med i spillet. Alkohol står først for tur, før kroppen går løs på sukker og fettforbrenningen. Det går som regel utover fettdepotene som må vente helt til slutt i kroppens hierarki. Alkohol får blodsukkeret til å synke, og sultefølelsen til å stige, og i løpet av prosessen finner go’sakene bevisst eller ubevisst veien ned i det store dypet. Til og med dagen derpå er lysten på noe ekstra godt å spise til stede, som er svar på at leveren trenger lang tid på å kvitte seg med alkoholen. «Tømmermænd» sier danskene. «Skjønne itj at æ e så tørst, æ som drakk så mytji i går,» sier trønderen». Alkohol er med på å tørke ut kroppen. Trang til å late vannet både titt og ofte, er til stede ikke bare på grunn av mengder som blir dyttet ned, men på grunn av en hormonell påvirkning. Det Antidiuretiske Hormon, som til daglig er med på å styre væskebalansen i kroppen, blir svekket av alkohol. Det fører til dehydrering eller uttørking, med hodepine som velkjent symptom. Gode råd om å drikke vann sammen med alkohol og bøtte ned med vann eller Farris før leggetid, gjelder fortsatt for å slippe ubehaget dagen derpå. Skallebank, som oppleves som om hjernen vokser seg ut av kraniet er altså bare en illusjon å regne Hjernen vokser på ingen måte. Hadde det bare vært så vel. De små grå får i stedet reisepass, farvel. Med denne litt besynderlige avslutningen ønsker jeg alle lesere av Helsehjørnet en riktig god og fredelig jul. Glemte jeg å nevne at det hjelper å komme seg ut på tur? ISLIN

Islin Abrahamsen er bedriftssykepleier i NSB. Hun har jobbet i mange år med kosthold og livsstilsendring. I helsehjørnet gir hun enkle tips som kan komme leserne til gode i hverdagen. Har du spørsmål eller kommentarer: Send e-post til IRAbrahamsen@bhtnsb.no

22

9-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

22

Mange flotte steder langs Nordlandsbanen. (Foto: Rune Fossum)

Gå Nordlandsbane Neste års gå-konkurranse blir noe lengre enn årets. Kommende vinter kan du gå fra Bodø til Trondheim, en strekning på 734 kilometer. Brosjyre med invitasjon til å danne lag og melde på lagene til konkurransen blir distribuert rett over nyttår. Denne gangen blir NSB AS utfordret av de fleste selskapene i NSB-konsernet, og det åpner for flere prestisjetunge dueller. Turen starter 12. februar og målgang er innen 30. mai. Over 600 medarbeidere i NSB AS gikk sist vår fra Bergen til Oslo, og 85 av 92 lag fullførte og fikk premie. Skrittelleren som ble brukt da kan brukes på nytt denne gang. Det er bare å skifte batteri. Dessuten blir det nye skrittellere til dem som ikke var med forrige gang. Det er organisasjonen Dytt som står som teknisk arrangør, og via sitt intranettsted www.dytt.no kan du legge inn alle bevegelser som gir resultater på skrittelleren. MANGE AKTIVITETER

— Det er nemlig ikke bare normal gange som skal registreres. Enten du går på ski, skøyter, trener håndball, fotball, spiller golf eller

9 - 0 9

16.12.2009, 12:24


to: Rune Fossum)

sbanen neste år innebandy – alle bevegelser kan via en omregningstabell gjøres om til skritt, forteller konsernoverlege Ørn Terje Foss som er initiativtaker til konkurransen. — Når du har dannet et lag sammen med kolleger og lagleder melder dere på, får alle en tilgangskode til sin personlige side på Dytt.no med resultatservice, informasjon og kommentarer. Det var en meget positiv tilbakemelding fra deltagerne etter forrige tur. OPP AV SOFAEN

Hensikten er å få folk i bedre form, og det viktigste er å få flest mulig dyttet opp fra sofaen for å få opp den daglige fysiske aktiviteten. Samtidig håper vi at det er mulig å bli bedre kjent med forskjellige reiselivsmål langs Nordlandsbanen. Det blir både informasjon og premiering knyttet til strekningen underveis. For ordens skyld, selv om det er en gå-konkurranse, teller alle slags fysiske aktiviteter, og deltagerne administrerer selv logging av skritt eller annen fysisk aktivitet via en nettside de får tilgang til. TEKST: LASSE STORH EI L

Brede og Laila kildesorterer

Stunt fra MiljøLaila MiljøLaila er på farten. Hun skal til Lodalen og sortere søppel sammen med medarbeidere fra renholdsselskapet Trafikkservice og vedlikeholdsselskapet Mantena. — Mange sier at det ikke nytter å kildesortere, men vi skal vise vei. Og i Lodalen synes de det bare er moro når vi gjør det sammen, sier hun Den nye avdelingsleder for Trafikkservice i Lodalen Brede Bergsvendsen kommer fra samme oppgave på Filipstad. Han har alt satt spor etter seg. For medarbeiderne legger merke til at det er rent og ryddig rundt han. Med en ordensmann i ledelsen skal det bare mangle at Laila er velkommen for et stunt i toget. SØPPELET SKAL SORTERES

Og det er type 73 som får gjennomgå. Søppelsekkene tas ut og flasker og papiravfall legges i hver sine sekker. Deretter veies søppelet ved at Brede går på vekta uten søppel, så veies han med søppel. Forskjellen viser naturligvis søppelets vekt og resultatet i dag viser 45 prosent papir og aviser mens resten er restavfall. Sammenligner vi avfall fra Lodalen med Trafikkservice i landet for øvrig ligger dette tallet på 5-10 prosent papir og 90-95 prosent restavfall. — Det er store muligheter for å sortere ut mer papir. Dette er bra for miljø og reduserer avfallskostnader da papiret er billigere å kaste, sier Laila. — I MENY KAFE fant vi i tillegg en del pantegods i avfallet. 25 prosent av panten vi fant lå i restavfallet. Dersom vi legger til rette for at kundene kan levere inn panten sin på en mer miljøvennlig måte vil det spare både miljøet og etterarbeidet. Laila påpeker at hyllene i type 73 ikke fungerer til å samle inn aviser og blader. — De er rett og slett for utydelig merket til at kundene oppfatter hva de kan brukes til. Her har vi mulighet til forbedringer ved informasjon både fra ombordpersonale og ved merking av avfallsstasjonene. Sorteringen viste at kundene var flinke til å sortere der det var lagt til rette for det, sier Laila Borgen Skaiaa. TEKST OG FOTO: PREB EN COLSTRUP V I N G E H J U L E T

9-09-4.p65

23

16.12.2009, 12:24

9 - 0 9

23


S I K K E R H E T

e dring Rannveig og forb forbe dringsagentene Det er kommet ny kvalitets- og sikkerhetssjef i NSB Drift. Rannveig Hiis-Hauge har jernbanefaglig bakgrunn både fra Det norske Veritas og Statens Jernbanetilsyn. Nå vil hun forbedre NSBs leveranse til kundene. Sikkerhets- og analyseavdelingene var tidligere adskilte. Nå er de slått sammen til en under Rannveigs ledelse. Riktignok ligger ansvaret for sikkerhetsarbeidet i regionene, men det er hennes jobb å lede og koordinere dette. I tillegg skal hun altså lede analyseavdelingen, og meningen med denne sammenslåingen er å kunne overføre både metodikk og ressurser mellom kvalitet og sikkerhet, til beste for begge fagfeltene. — Alle analyser omfattes av sikkerhet eller et bredt kvalitetsbegrep, og punktlighet er en av de viktigste. Det er i alle fall det kunden spør etter, sier hun. SLIK KUNDEN SER DET

I tillegg til punktlighet, som etter hennes oppfatning bør måles slik kunden måler oss, er planforutsetninger og Enøk-prosjektet av de større prosjektene hun leder. Mens Jernbaneverket rapporterer avgangs- og ankomstpunktlighet vil kunden måle NSBs presisjon underveis. Det er uinteressant for kunden om toget er i rute i Oslo hvis toget er ti minutter sen i Drammen der han skal av. Det er en analyseavdeling i Marked som hun har innledet et samarbeid med. — Vi skal se hvordan punktlighet påvirker kundestrømmen. Her har vi mulighet til å hjelpe hverandre. De har god kunnskap om kundene mens vi vet en del om punktlighet, sier hun. UMULIG

Det som påvirker punktligheten mest er planforutsetningene. Rannveigs avdeling har nå fått synliggjort noe som lokomotivførerne alltid har sagt, nemlig at det er umulig å holde ruteplanen mellom Oslo og Ski. To uavhengige analyser viser at de har rett. Simuleringsverktøyet OpenTrack, som avdelingen har anskaffet, vil hjelpe NSB å lage bedre ruteplaner. Før planen settes ut i livet kan en teste ulike alternativer og holde fast ved den beste. Jernbaneverket har nå også gått til anskaffelse av OpenTrack. Nå blir det viktig å sikre at den nye planen for 2012 holder. SAKTEKJØRINGER

Dette verktøyet vil også bli brukt til å måle effekten av saktekjøringer. Det er jo slik i dag at det lages en ruteplan som besluttes. Kort tid etter kan Jernbaneverket legge inn begrensninger i sporet uten at det blir laget ny ruteplan. Dette bidrar til å gi kunden falske forhåpninger og kunden mister tillit til NSB. Vi mener at store kjørebegrensninger må føre til ny ruteplan, en plan som det er mulig å levere etter. Rannveig mener at NSB Drift Analyse kan bidra til forbedringer langt ut over egen organisasjon. — Vi er opptatt av at vi sammen skal lykkes og kommer 24

9-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

24

Rannveig Hiis-Hauge leder avdeling for kvalitet og sikkerhet.

gjerne opp med analyser for beslutningsgrunnlag, sier hun. Det er viktig at denne avdelingen har sete i driftsorganisasjonen på grunn av nærkontakten med kjørende personale. Analyse må ha rot i virkeligheten og derfor er de ofte i god kontakt med Drifts forbedringsprosesser. SYSTEMATISKE FORB EDRI NGER

Rannveig Hiis-Hauge er seg bevisst at sikkerhetsnivået i NSB er svært høyt. Likevel vil hun forsøke å tilføre noen systematiske forbedringer og intern kompetanseheving. For å være konkret tar hun fram et eksempel fra Strømmen der passasjerer ble evakuert over sporet foran et godstog. — Da gjelder det å finne alle årsaker til at det skjedde og gjennomføre tiltak slik at det ikke skjer igjen. Gode granskinger handler om å finne alle årsaker og fokusere på de viktigste. Menneskelig svikt som årsak er helt uinteressant, sier sikkerhetssjefen. Det kan vi normalt ikke gjøre noe med. Derimot må vi ha teknologi og systemer slik at det ikke skjer ulykker selv om vi gjør personlige feil. MENNESKELIG SVIKT

Hun undrer seg over en uttalelse fra veisektoren der det ble hevdet at over 90 prosent av ulykkene skjer på grunn av menneskelig svikt. Da har man tross alt kommet betydelig lenger innen jernbane. Rannveigs avdeling leverer også grunnlag for Enøkprosjektet der NSB sparer både penger og miljø. TEKST OG FOTO: PREB EN COLSTRUP

9 - 0 9

16.12.2009, 12:24


Trond Tvedt er åpen for og vil gjerne diskutere muligheter for forbedringer i CargoNet.

Bidrag til bedre lønnsomhet En god ruteplan er avgjørende for CargoNets inntekter. Nær kontakt med kundene betyr også mye for resultatet til det 55 prosents eide NSB-selskapet. Det er viktig å være tålmodig og ha et langsiktig perspektiv på endringer. Tett dialog med kundene, riktige priser og god materiellutnyttelse er også momenter som produktdirektør Trond Tvedt mener er viktig for å forbedre lønnsomheten i CargoNet, som også eies 45 prosent av det svenske selskapet Green Cargo. Tvedt (48) er ganske fersk produktdirektør i CargoNet og har spesielt ansvar for lønnsomhet. Han begynte i august. — Vår jobb er å gjøre forbedringer på eksisterende systemer og måten vi driver på. Dette gjøres i tett samarbeid med den fagkunnskapen som er i CargoNet. Vi vurderer og analyserer forskjellige lønnsomhetsalternativer. Det er bare ved å jobbe sammen vi blir bedre. Jeg synes det er viktig å ha forståelse for at ting kan gjøres annerledes, samtidig som vi ikke skal skape utrygghet. Jeg ønsker mest mulig åpenhet og dialog, og er åpen for innspill, så bare ta kontakt, sier Tvedt. ALLE MÅ BIDRA

— Vi ønsker å se verden med nye øyne, og spesielt ser vi på muligheter for å utnytte materiellet bedre. Hvordan kan vi etablere nye og mer komplette transportprodukter? spør produktdirektøren. Han mener det er store muligheter for flere kombinerte godstransporter, spesielt sett fra et miljøperspektiv.

Ruteplanprosessen er også en del av jobben til Tvedts avdeling. — Her legger vi rammene for våre resultater. Det er et puslespill, men gjør vi en god jobb med ruteplanen, så er vårt viktigste verktøy for lønnsomhet på plass. Vi gjennomgår også prisstrukturen vår, og skal justere prisene mer etter tilbud og etterspørsel. Noen strekninger er mer populære enn andre, påpeker Tvedt. SAMSPILL

Det er en stor jobb å integrere Norge og Sverige mot det internasjonale markedet. — Vi frakter varer mellom Göteborg, Malmö og Trelleborg og Norge, men trenger å utvikle dette tilbudet videre. Med økt etterspørsel ser jeg at vi vil kjøre mer tog i fremtiden, ikke bare i Sverige, men også i Norge. Dette er jo også i samsvar med våre myndigheters mål om å få mer godstransport fra vei til bane. Det er også en økende bevissthet rundt grønne transporter og dette merker vi allerede i dag fra mange av våre kunder som krever at varene blir levert med tog og ikke bil, sier Tvedt. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

V I N G E H J U L E T

9-09-4.p65

25

16.12.2009, 12:24

9 - 0 9

25


U T V I K L I N G

Jæren viser vei mot 2012:

St arten på noe stort Starten — NSBs tilbud på Jæren er et utstillingsvindu, og første steg på NSBs strategi for effektive togtilbud inn og ut av de store byene, sier leder for NSB Persontog, Stein Nilsen. 18. november var 90 medarbeidere samlet på Jæren hotell på Bryne for å markere at et nytt og kraftig forbedret togtilbud er klart på Jærbanen. Direktør i NSB Drift, Øystein Risan, roste de mange som har stått på ekstra de sju månedene det har vært togfritt mellom Sandnes og Stavanger. — Kundene gir en oppsiktsvekkende god tilbakemelding, til tross for at togtrafikken ikke har gått som normalt. Jeg tror at god planlegging og et godt samarbeid mellom busselskapene, kundeveiledere, planleggere og driftspersonale er årsaken til at det har godt så bra, sier Risan. Han påpekte at samarbeidet har ført til at kapasiteten på busstilbudet er blitt justert underveis til beste for kundene.

Morten Løvgren og Vivian Venner Nyborg ved korttidsplanlegging på Drops. — Vi startet planleggingen av bruddet i januar 2008, og etablerte arbeidsgrupper med ulike ansvarsområder. Den første testen fikk vi høsten 2008 med 16 dagers driftsavvik. Etter det foretok vi noen justeringer på bakgrunn av de erfaringene, sier Morten Løvgren. Han er også tydelig på at samarbeidet med Jernbaneverket har vært viktig for å lykkes. — Den lokale kunnskapen har også vært viktig for å få dette til å fungere, fremholder Nyborg. Nå som den massive stengningen fra 14. april til 19. oktober er unnagjort, er det nye brudd som skal planlegges.

BUSSGUTTA

LOKFØRER FLYTTET HJEM

Trafikkleder for Nettbuss på Jæren, Magnus G. Vold og Børge Stangeland som har vært innleid av Drops i avviksperioden har vært sentrale for å styre busstrafikken. (Stangeland er til daglig driftsplanlegger i Nettbuss). De fremhever også det gode samarbeidet. — Det har vært en udelt glede å jobbe sammen om dette, og vi har blitt en stor familie, smiler Vold. De har begge tatt sine skift bak bussrattet for å få kundene frem. Nettbuss har sammen med Tide hatt ansvaret for å kjøre bussene, og har hatt en god tone seg imellom. — Vi har tatt utgangspunkt i kundenes behov og forsøkt å finne frem til gode og effektive logistikkløsninger til beste for kundene, sier Stangeland.

Økt rutetilbud betyr også økt behov for ansatte på togene. Lokomotivfører Oddmund Solheim benyttet anledningen og flyttet hjem til Bryne sammen med sin sveitsiske kone. — Jeg startet på lokførerutdannelsen i 2002 og har siden det kjørt tog i Oslo-området. Nå pakket vi motorsykkelen og kjørte hjem til Bryne, forteller Solheim. Lokomotivfører Han startet på Jærbanen 1. Oddmund Solheim har flyttet hjem til Bryne. oktober, og er nå «hjemme igjen» etter 18 år hjemmefra. Også kona har sans for et liv vekk fra Oslo-gryta. — Arbeidet her gir mindre grunnlag for stress, selv om ruta er stram her også, smiler Oddmund Solheim som gleder seg til å gi kundene et nytt og forbedret togtilbud.

PLANLEGGERNE

— Det er godt å være i mål. Det har vært mye jobbing og litt frustrasjon underveis på grunn av de mange endringene, men kundenes tilbud har vært det viktigste, sier

LOKALT ENGASJEM ENT

Magnus G. Vold og Børge Stangeland har vært ansvarlig for busstrafikken i perioden. 26

9-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

26

Konduktørleder Jan Terje Øglend har vært sentral for å få til kundeveilederordningen i den togfrie perioden. — Det er mange som har stått på for å få kundene frem. Det har vært mye arbeid, men vi har stort sett greid å få det til. Her er god planlegging nøkkelen til det, sier Øglend. Han er heller ikke i tvil om at det gode samarbeidet på tvers av de ulike yrkesgruppene er en viktig suksessfaktor. Nå har kundene fått togene tilbake på hele strekningen og dobbeltsporet er tatt i bruk. Ikke nok med det, det er tog hvert 15. minutt mellom Sandnes og Stavanger. Ta plass! TEKST OG FOTO: ÅGE- CHRISTOFFER LUNDEBY

9 - 0 9

16.12.2009, 12:25


gler på sporet Nye trafikkre trafikkregler

På bakgrunn av Jernbanetilsynets nye forskrifter og Jernbaneverkets utfyllende bestemmelser har NSB laget ny regelbok som tar hensyn til disse og har i tillegg med seg interne bestemmelser. Regelboken er laget av NSB Drift under ledelse av seksjonsleder Steinar Olsen.

Det er en del nye begreper i de nye trafikkreglene.

Alle konduktører og lokomotivførere må innen 13. desember i år ha gjennomført en dags kurs i de nye trafikkreglene om de skal kjøre tog heretter. I den nye regelboka finner vi ikke lengre uttrykket trafikkutøver. Det er endret til jernbaneforetak. Lokomotivfører er blitt fører og sikringsanlegg er blitt signalanlegg. Det er blant de begrepene som heretter skal benyttes. TI LL ATE LS E

Ombordpersonell er et samlebegrep for ombordansvarlig og øvrig personell om bord i toget med unntak av fører. Ordre og melding erstattes med tillatelse og underretning og kryssingsordre blir forbikjøringsordre. — Alt dette står i den nye regelboka som alt togpersonale har fått utdelt på kurset de måtte gjennomføre innen ruteendring i år, sier Olsen. PRINSIPPENE

Hovedprinsippene for togframføring er de samme til tross for at regelboka gjenspeiler den største endringen på 15 år. Før 1996 var det kun NSB som var ansvarlig for all togtransport i Norge. Etter delingen ble det Jernbaneverket som utga regelverket, men etter at Statens Jernbanetilsyn ble etablert overtok de ansvaret. Også Jernbaneverket er underlagt Statens Jernbanetilsyn. TO DRIFTSFORMER

Man operer nå med kun to driftsformer. Det er fjernstyrt strekning eller strekning uten fjernstyring. Prinsippene er fremdeles slik at det kun skal være ett tog på en blokkstrekning. På fjernstyrt strekning er det linjeblokka og signalanlegget som regulerer dette. Det er ikke mulig å plassere to tog på samme blokkstrekning.

På strekning uten fjernstyring er det togekspeditørens togmeldinger som ivaretar dette. — I tillegg er det førerens ansvar å kontrollere at kryssende tog er kommet. Det nye er at nå skal alle tog kjøres etter egen rute, også arbeidstog og løse lokomotiver. Når ordre erstattes med tillatelse innebærer det et medansvar fra togpersonalet. Tillatelse skal skrives ned på en bestemt blankett mens toget står i ro. Togleder eller togekspeditør gir tillatelse og fører avgjør selv videre kjøring, sier han. BEMAN NING I TOG

Det er nye regler for bemanning i tog. Det skal være ombordansvarlig i alle tog, og en konduktør skal ikke ha ansvar for mer enn fem vogner. Er det flere motorvognsett som er koblet sammen skal det være en i hvert togsett. — Trafikkreglene, som er beskrevet i del 1 i Regelboka, regulerer grensesnittene mellom jernbaneforetakene. Av det jernbaneforetakene selv har ansvar for å definere er blant annet bremseprøving, hensettings- og uttaksprosedyrer samt beredskapsplaner, sier Olsen. Verneombud for lokomotivførerne Jan Even Nystad hilser den nye regelboka velkommen. — Jeg er glad for de forenklinger som er gjort og at grensesnittene mellom Statens Jernbanetilsyn og Jernbaneforetakene kommer tydeligere fram. Rene de Vries er hovedverneombud for konduktører og servicemedarbeidere. — Jeg er for nøyd med den nye regelboka, men hadde gjerne sett at vi hadde opplæringskurset hadde vart to dager. TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEI L V I N G E H J U L E T

9-09-4.p65

27

16.12.2009, 12:25

9 - 0 9

27


Øystein Ris an le der den største enheten i N S B og sk al ha enda flere me darb eidere innen 20 12. Risan leder NS skal medarb darbeidere 201 Driftsdirektøren er genuint interessert i komplekse problemstillinger og kan defineres både som et vinklehode og b oblehode. Lat og fasinert, som han er boblehode. er..

Full rulle på fast grunn Han er nemlig ekstremt systematisk og rettvinklet i tankegangen. Han må forstå hvorfor ting er som de er, men har samtidig evne til å boble av ideer og løsninger som andre knapt har tenkt på. Tidlig dette tiåret kom han opp med en ide om hvordan NSB kunne kjøre færre tog, men samtidig tjene mer penger. Han mente vi kjørte nok tog i NSB. Problemet var bare at halvparten gikk motstrøms og tomme for passasjerer. Hvis flere hadde gått i riktig retning i rushtiden, kunne lavtrafikkperioden brukes til vedlikehold. I dag, derimot, er han bare opptatt av å øke trafikken. LAT OG NYSGJERRIG

Øystein er lat. Men til å være lat jobber han utrolig mye. Han kan sitte oppe til langt på natt for å finne løsning på et logistikkproblem. Da han overtok ansvaret for lokførerne etter krisen i år 2000, kom dette til sin rett. Han er snill. Det sier Pamela. Og det sier hans nærmeste medarbeidere. Han har et mål om også de som må inn på teppet etter en overtredelse skal gå seirende ut døra. Alle skal ha mulighet til å vinne. Han tror mer på ros enn ris og ønsker å legge arbeidet til rette for alle for at de skal gjøre en best mulig jobb.

EVIG TID

Etter fire år i Glasgow ble det maritime bygg og anlegg i Liverpool som var faget. Fram til nå hadde han trodd at ting stod nesten til evig tid, men etter at det ble bygget en molo på den afrikanske kysten i Middelhavet, forsvant 300 meter med fast land. Dette overrasket. Havstrømmen var plutselig omdirigert og vasket dermed bort store landområder. — Hvis du ser en sandstrand, er det lett å tro at det er den samme du ser dagen etter. Men det er det ikke. Sandkornene er skiftet ut med noen andre som likner. En lærdom av dette er at kundene på plattformet også byttes ut med andre. Hver generasjon må fornyes for toget. TI LLITSVALGT

Etter studiet fikk han jobb som lederkandidat i Birmingham før han måtte inn i kongens klær. Forsvarets bygningstjeneste på Gardermoen var oppgaven. Noen som førte til hans første møte med tillitsvalgte. Han satt i landsutvalget for vernepliktige. Det viste seg å være en nyttig erfaring.

OVER HAVET

GRUBLER

Haugesunderen reiste over havet for å studere. I Glasgow. Foruten å bli skotsk mester i øldrikking og at traff sin Pamela, lærte han noe vesentlig. Å forstå grunnprinsippene. Hvis du vet hvordan stål og betong fungerer som materialer kan du av dette utlede hva som helst. Du kan lære å lage middag ved å følge kokeboka, men skal du sikte deg inn mot en Michelin-stjerne må du forstå hvordan ingrediensene påvirke hverandre.

Han liker å gruble. På fritiden er elsker han sjakk og bridge. Vanskelige logiske framstillinger. Dette kom til sin rett da han i en periode hadde ansvar for ruteplan i NSB.

FORSTÅELSE

Det var altså ikke lenger nok å lære det andre fortalte ham. Øystein brenner for togdrift og gnisten tennes av 28

9-09-4.p65

forståelse. Jo lengre han holder på desto mer fascinerende blir det.

V I N G E H J U L E T

28

KONSULENT

Etter noen år i ulike konsulentselskap kom han i kontakt med NSB. Først som konsulent, men senere som ansatt i 1996 da han ble prosjektsjef i NSB Teknisk. Året etter ble han prosjektleder for anskaffelsen av type 72. Han jobbet med Prosjekt 600 som førte til at vedlikeholdet av lokomotiver ble lagt til Grorud og nytt verksted i Skien ble etablert. Da teknisk direktør sluttet i 1999 ble Drift og Teknisk slått sammen til Drift og teknikk under Tom Ingulstads

9 - 0 9

16.12.2009, 12:25


Vingehjulet presenterer en serie om lederne i NSB Persontog. Vi ser bak masken og prøver å finne ut hva som interesserer dem utenfor jobben. Samtidig vil vi få frem hva de enkelte lederne synes er viktig for å kunne gjøre en så god jobb som mulig.

Portrettet

Øystein Risan Driftsdirektør 45 år Gift med Pamela Paret har Sunniva 13 og Severin 5 Født og oppvokst i Haugesund

ledelse. Øystein ble assisterende direktør med ansvar for Plan og Drops. Jeg sa til Tom at jeg ville ha makt. Ikke for maktens del, men jeg ville ha ansvar for noe jeg kunne gjøre noe med. Etter lokførerkrisen i 2000 fikk han i tillegg ansvar for lokførerenheten. Oppgaven var å skaffe nok lokomotivførere til å kjøre de togavgangene som NSB hadde lovt. Men, som konstituert konsernsjef Arne Wam sa, NSB må ikke love mer enn vi kan holde, og så må vi holde det vi lover. I denne perioden reduserte vi tilbudet for å få kontroll på situasjonen. DIREKTØR

Einar Enger ble ny konsernsjef i 2001 og året etter ble NSB omorganisert og Øystein ble direktør for Drift, en stilling han har hatt siden. Da ble konduktørenheten lagt til Drift og en bedre samhandling mellom lokomotivførere og konduktører startet. Det skjedde mye de første årene. CargoNet og Flytoget fikk egne lokomotivførere og lokførerutdannelsen ble satt ut til det offentlige med Jernbaneverket som ansvarlig. — Vi sluttet også å rekruttere i 2003 da det var svært uklart om NSB ville ha vekst i årene. Det var umulig å se den fremveksten som toget fikk i 2006 og utover. Plutselig var det behov for en formidabel satsing på nye medarbeidere. Aldri har vi lært opp så mange som nå, sier Øystein. TENNIS

Siden han gikk i sjette klasse på skolen har Øystein vært en ivrig tennisspiller. Men han har gitt opp håpet om å bli Norges Bjørn Borg. Han tror han var bedre da han var 22. Av huslige sysler er hagestell noe av det triveligste. Han har flyttet 150 tonn stein i hagen sin. Med trillebår. Ellers er det turer i skog og mark, på sjø og på fjell med og uten ski på beina som fasinerer ingeniøren fra Haugesund. Byen med egen jernbanestasjon, men uten togforbindelse. TEKST OG FOTO PREBEN COLSTRUP

Foto: Lasse Storheil

9-09-4.p65

29

V I N G E H J U L E T

16.12.2009, 12:25

9 - 0 9

29


M E L L O M

O S S

Ny HR-direktør Ann Kristin

Småb arnstreff Småbarnstreff på arbeidet

Hjortbakk er ansatt som HRdirektør i NSB Persontog. Hun er i dag spesialrådgiver i arbeidsgiverforeningen Spekter Hjortbakk har bred erfaring fra ulike funksjoner innenfor HR området. Hun har blant annet jobbet i flere større organisasjoner med HR-relaterte utfordringer. Med erfaring fra både EDB Business Partner og Telenor har hun vært med på store organisasjonsutviklingsprosjekter samtidig som hun har opparbeidet bred erfaring innenfor HRarbeidet. Hun har i tilegg flere års erfaring med tariff- og arbeidsgiverspørsmål både på virksomhetsnivå i Telenor og EDB, men også på organisasjonsnivå fra Spekter (Navo). Leder av NSB Persontog, Stein Nilsen, er meget fornøyd med å få Ann Kristin med på laget i NSB Persontog. — Med hennes brede erfaring fra tariffog bedriftssiden vil Ann Kristin være med på å forsterke NSB Persontogs arbeid for å opprettholde og videreutvikling posisjonen som en attraktiv arbeidsgiver. Ann Kristin vil rapportere til leder for NSB Persontog, Stein Nilsen, og inngå i NSB Persontogs ledergruppe. Ann Kristin vil tiltre stillingen i løpet av første kvartal 2010. Samtidig forsetter forhandlingsdirektør Roald Mikkelsen sitt arbeid innenfor HR-området. Roald vil fortsatt ha hovedansvaret for NSB A/S tariffavtale og tariffavtaleforhandlingene i 2010. I denne sammenheng vil han fortsatt rapportere til Stein Nilsen, og Einar Enger i eventuelle konsernspørsmål.

Som alltid når man har mange vogner samlet i NSB blir de arrangert til et tog. Fra venstre: Mari Flaaten med Silja (11 måneder), Elisabeth Cabrinetti med Sofia (3 måneder), Pia Godager med Oda (6 måneder), Kristine Østergreen med Emilie (8 måneder), Bente Risvold Nordlien med Tuva (7 og ½ måneder), Elise Wedde med Thale (6 måneder), Anita Hallenstvedt med (Aleksander 7 uker) og Mari Bragstad med Mats (3 år) og Ole (4 år).

Vi vet ikke om det var strofen «Slekt skal følge slekters gang» i julesangen Deilig er jorden som var foranledningen til at NSB inviterte til småbarnstreff i Prinsensgate. Åtte mødre som har permisjon med sine barn møtte opp for å få siste nytt fra arbeidsplassen, og ha en hyggelig stund. — Det er ingenting i veien med rekrutteringen, smilte Stein Nilsen, som orienterte om de store planene for togtrafikken fra 2012. Nilsen var tydelig på at slike tiltak er viktige. — Disse damene er noen av våre viktige ressurser fremover, sa Stein Nilsen. Bak invitasjonen til et hyggelig formiddagstreff stod Karen Hancke og Ingvild Øyehaug Vik. — Vi synes det er viktig at de som er ute i permisjon har en naturlig kontakt med arbeidsplassen sin. Det er også en trend i arbeidslivet at det har blitt viktigere og viktigere, forteller de to. TEKST OG B I LDE: ÅGE- CH RISTOFFER LU NDEBY

Røde neser i Prinsens gate Nesene ble røde i Prinsens gate da det ble samlet inn penger til Rødneseaksjonen til inntekt for Redd Barna. Steinar Skauen (foran) og Erling Nilsen i trafikksikkerhet og operatørforvaltning sørget også for god stemning. Her sammen med markeds- og kommunikasjonsdirektør Marianne Einarsen.

30

9-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

30

9 - 0 9

16.12.2009, 12:25


LEDIGE STILLINGER

Kirsten - en hverdagshelt Renholdet i bussen er en meget viktig del av førsteinntrykket de reisende får av Nettbuss. I Hokksund er Kirsten Lærum (bildet) alene om renholdet innvendig i bussene, og hun trives veldig godt i jobben. Kirsten begynte i Hokksund 1. Januar 1980. Den gangen var det fire busser som skulle vaskes per dag. Når man går om bord i en buss, enten som sjåfør eller passasjer så er renholdet noe av det første man legger merke til. De fleste av oss tenker ikke over hvordan renholdet blir utført, og hvordan renholdspersonalet gjennom mange år har bidratt til at sjåfører og reisende har hatt det rent og pent rundt seg. Kirsten synes sjåførene stort sett er flinke til å rydde etter seg, men hun må innrømme at busser fra andre stasjoneringssteder ikke alltid er like ryddige. Kirsten er eneste dame blant sjåførene i Hokksund. Hun må innrømme at det blir fortalt mange historier, som ofte er helt på kanten. Men hun føler seg som en av «gutta», og hun er sikker på at alle kollegaene må bli gamle, for det er utrolig mye latter hver dag. En god latter forlenger jo livet. Kirsten kjenner godt til sjåføryrket, da hun har vært gift med sjåfør Harald i snart 36 år. Det har blitt mye bussprat der i gården. Kirsten er flink til å stå på, og hun er sjelden borte fra jobben. Hun er en viktig bidragsyter til et rent og pent miljø i bussene - en ekte hverdagshelt.

For samtlige stillinger gjelder: Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

Hyggelige kundeopplevelser. En miljøvennlig arbeidsplass. Variert arbeidsdag. For mer informasjon kontakt: Geir Morten Haugen, tlf 48081830

NSB DRIFT NSB Drift – Konduktøraspiranter. Østlandet Utlysning: 20.11.2009 Søknadsfrist: Snarest Arbeidssted: Oslo Referansenr: 556312253 Søknaden sendes ved å gå inn på Intranett, ledig stillinger, Konduktører Ønsker du en stilling i Norges største transportkonsern? Ønsker du å bidra i et selskap i stor utvikling og vekst, hvor hensyn til kunder, miljø, samfunn og sikkerhet står i fokus? Svarer du ja på dette, er du på rett spor. Som konduktør i NSB har du muligheter til å gi våre kunder en god reiseopplevelse. Vi tar nå inn nye konduktøraspiranter fortløpende med oppstart/skolestart mars/ april 2010. Arbeidsoppgaver: Bidra til å ivareta kundens sikkerhet om bord i tog. Bidra til å innfri kundens forventning på reisen. Inntektssikring. Rapportering. Kvalifikasjoner: Generell studiekompetanse. God muntlig fremstillingsevne på norsk. Beherske muntlig engelsk. Erfaring fra reiseliv eller servicenæring/kundebehandling. Personlige egenskaper: En god serviceinnstilling. Evne til å takle en hektisk hverdag. Vi tilbyr: Gode betingelser og karrieremuligheter. Opplæring med full lønn. En trygg og ansvarsfull jobb.

Mantena AS - Vedlikeholdsingeniør Utlysning: 02.12.2009 Søknadsfrist: Snarest Arbeidssted. Motorvognavdelingen, Oslo, Lodalen Referansenr: 561769529 Mantena Lodalen er ansvarlig for vedlikehold av NSBs motorvognsett type 73/73b, personvogner og el-lok type EL18, som brukes i NSBs regiontog, NSB Gjøvikbanens motorvognsett type 69G, samt Flytoget type 71. Mantena Lodalen søker nå etter elektroingeniør til utfordrende og varierte arbeidsoppgaver for å opprettholde og øke vår totale leveransekvalitet. Synes du stillingen virker spennende og kan være noe for akkurat deg, så send oss en søknad. Arbeidsoppgaver: Utarbeidelse av langsiktige planer for vedlikehold av materiell. Kontinuerlig oppfølging av materiellets standard. Systematisk gjennomgå historikk, trender, feilmeldinger og utvikling på materiellet. Utarbeide og foreslå materielltekniske tiltak for og optimalisere vedlikeholdet, herunder modifikasjonsarbeider. Støtte produksjonen i det daglige arbeidet. Utdanningsnivå: Høyskole / Universitet, Diplom / Bachelor grad. Utdanningsretning: Elektronikk / Elektro / Telekom. Utdanningstittel: Ingeniør. Kvalifikasjoner: Dokumentert erfaring fra vedlikeholdsprosesser, fortrinnsvis fra tog eller tilsvarende transportbransje. Erfaring fra prosessarbeid. Erfaring med prosjektarbeid. Erfaring fra analyse arbeid. Generell IT kompetanse. Beherske norsk skriftlig og muntlig. Personlige egenskaper: Selvstendig med gode samarbeidsevner. Analytisk og strukturert. Strategisk. Engasjert, motivert og initiativrik. Service innstilt. Vi tilbyr: Lønn etter tariffavtale. Godt arbeidsmiljø. Gode pensjons- og forsikringsordninger. For mer informasjon kontakt: Jan Ronny Andersen, tlf 959 37 733

Mantena i gang i Stockholm Fra 2. november tok MTR Corporation over driften av Stockholms tunnelbane. Det betyr samtidige at Tunnelbanan Teknik Stokholm AB (TBT) tar over vedlikehold av Stockholms tunnelbanevogner. TBT er et nyopprettet selskap som eies 50 prosent av Mantena AS og 50 prosent av MTR i Hongkong. Tor Henriksen fra Mantena er administrerende direktør for TBT. TBT har tatt over vedlikeholdet av tunnelbanemateriellet fra Tågia AB som har hatt vedlikeholdet frem til i dag. Det er fire baser for daglig vedlikehold, og et verksted for komponenter. Tor Henriksen rapporterer fra Stockholm om at oppstarten har gått bra, og sier det har vært en arbeidskrevende og nøye planlagt overtakelse, hvor både Mantena og MTR har bidratt på en flott måte.

NSB Gjøvikbanen – Lokførere Utlysning: 09.12.2009 Søknadsfrist: 31.12.2009 Søknad merket ”Gjøvikbanen” sendes snarest og innen 31.12.2009 på e-post til hildemv@nsb.no eller pr post. NSB AS v/ Assistor Personal Att: Hilde M. Vangen Prinsensgt. 7-9 0048 Oslo NSB Gjøvikbanen AS er et datterselskap i NSB konsernet. NSB Gjøvikbanen AS har til sammen 85 ansatte og kjører togene på Gjøvikbanen. Det foreligger en 10-årig avtale med Samferdselsdepartementet som gjelder fram til 2016. NSB Gjøvikbanen AS har stor fokus på punktlighet, materiell, renhold og et godt arbeidsmiljø med høy trivselsfaktor. Vi jobber tilnærmet hver tredje helg og har gode arbeidsforhold for øvrig. Høy sikkerhet, punktlighet/regularitet og kundeservice har topp prioritet hos oss. Alle ansatte er like viktige for å oppnå dette. NSB Gjøvikbanen AS vil gjerne ha deg med på laget og ønsker deg velkommen til et selskap med fokus, eierskap og engasjement for banen og kundene! Nærmere opplysninger om stillingen får du ved å kontakte ass. driftsjef Leif Asbjørn Seegaard, telefon 47 23 70 69. V I N G E H J U L E T

9-09-4.p65

31

16.12.2009, 12:25

9 - 0 9

31


B

Returadresse: NSB 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

■ Anders Brekke (47), overkonduktør ■ Begynte i NSB i 1986 ■ Gift med Trude ■ Tre barn, Fredrik, 20, studerer medisin, Morten, 19, jobber i Nordsjøen og Kristine på 14 år.

Anders Brekke vokste opp sammen med persontogsjef Stein Nilsen i Bodø. 23 år etter at han begynte i NSB møtte han sjefen på et allmøte i hjembyen. Det var sjefen som kjente han igjen. — Vi lekte sammen som unge gutter på Hunstad. Vi vokste opp like ved jernbanelinjen, og det kunne nok hende at vi løp over sporet av og til. Ellers var det veldig hyggelig å være hjemme hos Nilsens. De hadde biljardbord i kjelleren, og det likte vi guttene, sier Anders. Brekke har vært innom mange jobber på sine 23 år i NSB. Han begynte som stasjonsbetjent, og godshåndtering, skifting og renhold var en del av arbeidsoppgavene. Vindusvask og støvsuging av stoler i togene foregikk også på stasjonen. Senere ble det jobb med salg av billetter i ti år, med blant annet håndtering av reisegods fra billettsalget på Bodø stasjon. For fem år siden skiftet han beite nok en gang og er i

dag konduktør på Nordlandsbanen. — Jeg har hatt en meget bra arbeidsplass i NSB, selv om det har vært mange endringer underveis. Vi har vært nødt til å tilpasse oss, påpeker Anders. Han bor fortsatt på Hunstad og bruker størstedelen av fritiden sin til å snekre videre på hytta som er bygd på fjellet i Misvær, syv-åtte mil fra Bodø. Der blir det også tid til å fiske noen ørreter til middag. Anders liker også å holde seg litt i trim og løfter litt vekter av og til. Ellers har det vært mye oppfølging av de tre barna opp gjennom årene, blant annet med mye fotball. De to eldste har forlatt redet, mens minstejenta bor hjemme. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

32

9-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

32

9 - 0 9

16.12.2009, 12:26

MIN JOBB

Lekte med sjefen

Vingehjulet 9-09  

En forsmak på 2012.