Page 1

Internblad for NSB-konsernet 07/2016

foto: sverre hjornevik

Visjoner for reiseliv

Turistene kommer til Norge for å oppleve den friske naturen, de herlige fjordene og de flotte fjellene. Samtidig vil de ha all logistikken rundt disse opplevelsene så enkelt tilrettelagt som mulig. Med turistsuksessen Flåmsbana i bunn bygger nå NSB-konsernet opp det nye forretningsområdet Reiseliv. Vision of the fjords er en ny båt på Nærøyfjorden som inngår i det velkjente konseptet «Norge i et nøtteskall». Side 10 og 11.

6 Best på

kvalitet

9 300 færre

i 2018

25 Må bygge

for gods

VINGEHJULET / 7 - 2016

1


Leder

08

Alle er best tjent med at det skjer raskt og i nødvendig omfang.

Trivelig på Rørosbanen

Reduse

Overkonduktør Thore Tåg Berglund (t.v.) og lokomotivleder Per Asmund Røstad kjører det som skal være den tiveligste togstrekningen.

God oppfølg kutt i sykefra

Tungt, men nødvendig Den 29. september gjorde vi det kjent at NSB må redusere antall administrativt ansatte med 300 personer. Samme dag gikk lokførerne i NSB og CargoNet til streik.

Det er en motivasjon for å gå løs på endringene, og raskest mulig komme over i en ny tilværelse der vi igjen skal måles på resultatene våre.

Det er ingen direkte sammenheng mellom disse to hendelsene, men de har en felles bakgrunn. De viser begge to at vi er på vei inn i smertefulle endringer. Nedbemanningen er nødvendig for at NSB skal kunne konkurrere kostnadsmessig med andre togoperatører som vil etablere seg i Norge. Det er ikke riktig å bruke en leder i Vingehjulet til å diskutere innholdet i en streik, men både lokførernes krav og bedriftens svar er preget av at det kommer flere togoperatører til Norge, og at det skal være en konkurranse om sporet allerede i 2017.

Jeg undervurderer ikke belastningen disse endringene kan medføre for enkelte av våre medarbeidere. Men min erfaring er likevel entydig: Når det er nødvendig med store endringer som også medfører nedbemanninger, så er alle best tjent med at det skjer raskt og i det omfanget som er nødvendig. Ellers blir man aldri ferdig, og får aldri muligheten til å drive en fornuftig og stabil forretning.

Orker vi endringen? Det avhenger av hva som venter oss etter at endringen er gjennomført. Styret og ledelsen i NSB har det siste året arbeidet med planer og strategier på lengre sikt.Vi tror på vekst og lønnsomhet også etter at jernbanereformen er gjennomført.

Om drøye to år er det oppstart for de nye operatørene på henholdsvis trafikkpakke 1 sør og trafikkpakke 2 nord. De som har fått kontraktene skal drifte dem i anslagsvis ti år. Jeg vil at det skal være oss. Det skal bli en fornuftig og stabil forretning. Det fordrer at vi klarer omstillingen. Nå. Vennlig hilsen Geir Isaksen, konsernsjef

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Schweigaards gate 23, 0048 Oslo. Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir Isaksen Distribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: postekspedisjon@nsb.no Redaktør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: lasses@nsb.no Bidrag fra Preben Colstrup og Kenneth Kvalvik Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon. Trykk: NorEngros Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

2

VINGEHJULET / 7 - 2016


Innhold

16

10

erer sykefraværet

Best i Nettbussmesterskapet

ging og tett dialog med de ansatte har gitt et kraftig været på Oslo S, forteller teamleder Lene Kramer.

Rolf Arild Myran fra Kongsberg/Vikersund (til venstre) tok andreplassen, Solveig Emblem vant og Leif Arne Martinsen tok tredjeplass.

04 06 09 10 12 14 16 18 20 22 23 24 27

Knalltall også denne gang Best på kvalitet, inntekter og utgifter 300 færre før 2018 Flåmsbana sentral for NSB Reiseliv Nettbuss turer frem Rørosbanen er den triveligste Nedgang i sykefravær Nytt om personalbilletten Trønder med Stockholmsveis Tro på fortsatt lønnsomhet Medarbeiderundersøkelsen 2016 Mer aktiv AKAN Betale for privat mobilbruk

VINGEHJULET / 7 - 2016

3


Resultat i NSB-konsernet 2. tertial 2016

NSB-ko NSB persontog Driftsinntekter: 5 175 millioner kroner (4 915) Driftsresultat: 759 millioner kroner (784)

Go

Buss Driftsinntekter: 3 811 millioner kroner (3 611) Driftsresultat: 229 millioner kroner (144)

Driftsinntekter: 644 m Driftsresult

Driftsinntekter: 10 202 millioner kroner (9 819)

Nok et sterkt resultat i NSB-konsernet Flere reiser med tog og buss, og NSB-konsernet leverer nok et solid økonomisk resultat.

Flere velger buss eller tog nĂĽr de reiser i Norge.

4

VINGEHJULET / 7 - 2016


onsernet

ods

illioner kroner (685) tat: 6 (12)

Eiendom

Togvedlikehold

Driftsinntekter: 535 millioner kroner (617) Driftsresultat: 497 millioner kroner (670)

Driftsinntekter: 929 millioner kroner (905) Driftsresultat: - 1 millioner kroner (67)

Driftsresultat: 1 486 millioner kroner (1 675)

NSB-konsernet hadde i årets åtte første måneder 10,2 milliarder kroner i driftsinntekter, mot 9,8 milliarder kroner i samme periode i fjor. Det ga et driftsresultat på 1,5 milliarder kroner, mot 1,7 milliarder kroner i 2015. – Det er gledelig å se at den kraftige reiseveksten fortsetter både for buss og tog. Det er også hyggelig å se at kundetilfredsheten er høy både blant våre buss- og togpassasjerer, sier konsernsjef Geir Isaksen i NSB. Økning for buss og tog NSB persontog solgte totalt 45,7 millioner reiser i Norge i årets åtte første måneder, mot 44,1 millioner reiser i samme periode i fjor. Nettbuss solgte 76 millioner reiser i Norge og Sverige, mot 68 millioner reiser i 2015. – Det er spesielt hyggelig å se at bussvirksomheten vår nok en gang leverer et styrket økonomisk resultat i et marked preget av hard konkurranse, legger Isaksen til. Resultatene i persontog, gods og togvedlikehold er noe lavere i år sammenlignet med 2015, og hovedårsaken er endrede pensjonskostnader.

Eiendomsvirksomheten leverer fortsatt svært gode resultater, men noe redusert salg av eiendom sammenliknet med samme periode i 2015 gjør at resultatet er noe redusert. Rendyrket transportselskap Som følge av jernbanereformen overtar staten flere virksomheter som i dag eies av NSB-konsernet. ROM Eiendom AS og Mantena AS vil bli overført til nye statlige eiere i 2017. NSB-konsernet har som forberedelse til å utskille ytterligere virksomhet etablert to nye selskaper. Materiellselskapet AS vil fra 15. oktober eie NSBs togmateriell. Entur AS vil fra 15. oktober 2016 eie og drive salgs- og billettløsninger. De nyetablerte selskapene vil bli overført til Samferdselsdepartementet som ny eier i 2017. – NSB blir nå et rendyrket nordisk transportselskap med fire forretningsområder; persontog, buss, godstransport på bane og reiseliv.Vi møter en krevende omstilling for NSB-konsernet med ambisjoner om fortsatt vekst og utvikling, sier Isaksen.

CargoNet leverer nok et tertial i pluss. (Foto: Mads Kristiansen)

VINGEHJULET / 7 - 2016

5


Best på kvalitet, kostnader og innte Jernbanen konkurranseutsettes, og NSB mister både tog og salgs- og billettsystemer. Kompass skal sikre at NSB kan vinne konkurransene, og bli best på kvalitet, kostnader og inntekter. Tekst: kenneth kvalvik

Effektiv organisering av NSB persontog P1: Ny organisasjonsstruktur

Hovedgrepene i ny organisering av NSB persontog ble kommunisert i juni. Da var den nye ledergruppen på plass, med fire driftsenheter: Øst, Sør,Vest og Nord. De delene av Materiell som ikke går til Materiellselskapet slås sammen med Trafikk og Plan. Jernbanereformen endrer NSBs rolle og oppgaver. NSB blir en rendyrket togoperatør som skal vinne anbud. – Da må vi lage en slankere og mer effektiv organisasjon. Konsekvensen er at vi må bli om lag 300 færre ansatte innen ledelse og administrasjon, sier Tom Ingulstad, konserndirektør i NSB Persontog.

Et «gjerrig» NSB P2: Innkjøp

NSB kjøper varer og tjenester for store summer hvert år. Det kan være mye å hente på å gjøre disse innkjøpene på riktig måte. Målet med prosjektet er å redusere kostnadene til NSB med 237 millioner kroner. – Vi må være mer kritiske enn vi er i dag, og stille økte krav til det vi kjøper inn, sier prosjektleder Linda Rønneberg (bildet). Prosjektet jobber nå med å forstå hva som driver kostnader slik at NSB kan sette inn målrettede tiltak for å redusere kostnadsnivået. Samtidig har de startet en kartlegging av enkelte avtaler, inkludert husleieavtaler. – Vi må se på både store og små kostnadsposter, som for eksempel mobiler og jobbreiser. Samtidig må vi få til en større kostnadsbevissthet i hele organisasjonen. Det skal være kult å være «gjerrig».Vi skal bidra til at enhetene konkurrerer om hvem som klarer å gjøre ting billigst mulig til riktig kvalitet, sier Rønneberg.

6

VINGEHJULET / 7 - 2016

Jernbanereformen endrer NSBs rolle og oppgaver. NSB blir en rendyrket togoperatør som

Bedre og billigere vedlikehold P3: Materielltilgjengelighet

Vedlikehold og renhold utgjør en stor del av NSBs kostnader til togdriften. – Vi jobber nå med å lage vedlikeholds- og renholdsløsninger som skal brukes i tilbudene vi gir på trafikkpakke 1 sør og trafikkpakke 2 nord, sier prosjektleder Torild Amundsen (bildet). – Vi skal ha vedlikehold og renhold av høy kvalitet til rett pris. Når kunden opplever kvalitet legger vi til rette for godt omdømme, sier Amundsen. Prosjektet ser også på løsninger for vedlikehold og renhold av resten av togmateriellet som nå skal eies av Materiellselskapet og leies tilbake av NSB. – Vi må se etter kontinuerlige forbedringer, tenke nytt og finne nye løsninger. Et eksempel er at vi før tok tog flere måneder ut av drift for å utføre vedlikehold. I dag gjøres dette når togene har en naturlig pause i driften. Det har økt antall tog vi har tilgjengelig til enhver tid betraktelig, sier Amundsen.


inntekter

m skal vinne anbud.

Konkurransedyktig opplæring P4: Effektiv opplæring

NSB bruker i dag langt større ressurser til opplæring av personell enn våre konkurrenter. – Opplæringen må rett og slett bli billigere.Vi må bruke mindre tid på den, men samtidig sikre at vi har god kvalitet i det vi gjør, sier prosjektleder Lillian Jære Teigen. NSB har gjort en del grep innen opplæring de siste årene som har gitt innsparinger. – Men dette er ikke nok til at vi kan gi konkurransedyktige tilbud på trafikkpakke 1 sør og trafikkpakke 2 nord, sier Teigen. Styringsgruppen i Kompass har gitt prosjektet et konkret oppdrag om å utarbeide to alternative forslag til opplæringsløp, i første omgang for ombordpersonalet: • Opplæring basert på konkurrentenes opplæringsnivå • Effektivisering av dagens opplæring i NSB

Mer tid i toget P5: Bedre bemanningsplanlegging og styring Det er et viktig konkurransefortrinn for NSB om en klarer å planlegge bemanningen av togdriften bedre enn i dag.

– Vi må se planlegging av materiellbruk, ruteplaner og bemanning av togene under ett. Da sikrer vi bedre dagsplaner, som gir lokførere og konduktører mer tid i toget. Samtidig må vi sikre at vi har riktig nivå på reserver, sier prosjektleder Margareth Nordby-Kringli (bildet). Prosjektet er todelt. Det skal se på planprosessen i forkant av et anbud, slik at en gjør ting likt hver gang, og får gjort gode vurderinger til riktig tid. I tillegg jobber prosjektet med å justere den årlige plan- og driftsprosessen. – Vi skal i mye større grad ha kontroll på dagsverk, turnuser, kurs og ferier, og legge inn kjente og planlagte brudd i planene, sier Nordby-Kringli. Målet er økt antall timer i aktiv tjeneste i toget. Nordby-Kringli understreker at dette skal skje gradvis og på en kontrollert måte. – Dette skal vi gjøre i tett samarbeid med de tillitsvalgte.Vi vil drøfte alle tiltak med verneombud og tillitsvalgte. Prosjektet ser ikke på løsninger som ligger utenfor dagens tariffavtale, sier Nordby-Kringli. Fortsetter neste side

VINGEHJULET / 7 - 2016

7


Best på kvalitet, kostnader og inntekter Fortsatt fra forrige side

Riktige IT-løsninger P6: Fremtidig IT-landskap

Riktige IT-løsninger kan gi NSB et viktig fortrinn i de kommende konkurransene. IT-løsningene er nå analysert: kostnadsnivå, teknisk kvalitet og om løsningene er tilpasset NSBs behov. – For å si det med et forenklet bilde:Vi har i dag noen Rolls Royce-systemer, der vi muligens kan klare oss med Lada i fremtiden.Vi må bruke IT til å levere bedre og mer effektivt.Vi må derfor se på hvordan vi kan forenkle det vi har, sikre bedre kvalitet, muliggjøre økt digitalisering og økt kostnadseffektivitet, sier prosjektleder Jarle Kasbo. Samtidig innebærer jernbanereformen at staten overtar togmateriell og salgs- og billettløsninger. Dette betyr at NSB må skille ut flere IT-systemer, og tilpasse de vi skal beholde.

Et perfekt kundemøte P7: Bedre servicekultur

Kundetilfredsheten i NSB er oppadgående. Men er det nok til å vinne konkurransene? – Det hjelper ikke å levere i seks av ti kundemøter.Vi må levere i ti av ti kundemøter, sier prosjektleder Tove Flobergseter (bildet). Prosjektet har den siste tiden hatt flere arbeidsmøter med både ledelse og ansatte rundt om i NSB. – Vi har rett og slett spurt ledere, konduktører og lokførere om hvordan de ønsker at NSB skal fremstå for kundene. Tilbakemeldingen er klar, vi må lytte til ekspertene, de som er ute i togene. Så må vi stille tydelige krav og forventninger til alle også ledere. De ansatte etterlyser ledere som er ute i toget og som hjelper til, veileder og viser vei, sier Flobergseter.

8

VINGEHJULET / 7 - 2016

Ny prismodell P8: Pris og produkt

Vinneren av konkurransen er de som er best på kvalitet, leverer laveste kostnader og er dyktigst til å regne inn inntekter. – Her er vi i NSB i en helt unik posisjon.Vi kjenner strekningene og kundene våre som ingen andre, sier prosjektleder Merete Møystad. Prosjektet har et klart mål: Finne ut hvordan NSB kan hente inn økte inntekter. – Vi skal finne riktig pris til riktig tid og til riktig kunde. Med det hører det til at vi må levere attraktive produkter og tjenester, sier Møystad. Etter utskillelsen av Entur vil NSB fortsatt selge 55 prosent av billettene selv. Dette blir en unik mulighet til å fange kundedata og påvirke salget gjennom web og app. Prosjektet ser altså på NSBs prismodell. Samtidig vurderes både produkter i toget og digitale løsninger.

Sertifisert til å vinne P9: Kvalitet

Erfaringer fra konkurranser i Sverige viser at NSB ikke helt klarer å overbevise om at vi leverer kvalitet i alt vi gjør. Det skal vi gjøre noe med. Fra neste år skal NSB være kvalitetssertifisert. – Blir vi stoppet av politiet når vi er ute og kjører bil, er det en fordel å kunne vise frem sertifikatet. Har du ikke sertifikat, nytter det ikke å forsøke å forklare at du egentlig er bedre til å kjøre bil enn Petter Solberg eller Martin Schanke. Har du ikke sertifikat, blir du tatt ut av trafikk. Har du sertifikat, får du kjøre videre, sier prosjektleder Roar Karlsen. – Slik er det også med ISO 9001-sertfikatet for kvalitet. Dette må vi bare ha, fastslår Roar Karlsen. I midten av august besto NSB den såkalte «førrevisjonen». Den konkluderte med at NSB er klar for hovedrevisjonen. Hovedrevisjonen vil foregå i november. Fire revisorer vil i løpet av et par uker gå gjennom hele NSBs virksomhet, både systemer og faktisk togdrift, for å se om NSB etterlever kvalitetsretningslinjene.


Vi skal samarbeide tett med både tillitsvalgte, verneombud og ansatte i dette arbeidet, sier Tom Ingulstad, konserndirektør i NSB Persontog.

300 færre ansatte frem mot 2018 Jernbanereformen endrer NSBs rolle og oppgaver. NSB blir en rendyrket togoperatør som skal vinne anbud. – Da må vi lage en slankere og mer effektiv organisasjon. Konsekvensen er at vi må bli om lag 300 færre ansatte innen ledelse og administrasjon, sier Tom Ingulstad, konserndirektør i NSB Persontog. NSB-konsernets styre vedtok onsdag omstillingsplaner i NSB Persontog som innebærer en nedbemanning på rundt 300 ansatte frem til desember 2018. Tung beslutning – Dette er en tung beslutning for NSB. Dette påvirker både de som blir direkte berørt av nedbemanningen, men også alle oss andre som blir igjen i NSB. Vi er imidlertid helt nødt til å gjøre dette grepet nå, for å sikre fremtiden til NSB Persontog som en viktig aktør på norsk jernbane også i fremtiden, sier konserndirektør Tom Ingulstad i NSB Persontog. NSB vil nå innlede drøftinger med de ansattes organisasjonen rundt omstillingen. – Dette er endringer NSB Persontog skal gjøre i løpet av 2017 og frem til utgangen av 2018. Det er i utgangspunktet tenkt å håndtere overtallighet ved bruk av naturlig avgang og virkemidler som utløser frivillige oppsigelser, forklarer Ingulstad. Ingen reduksjoner før nyttår NSB kan ennå ikke si hvilke enkeltpersoner som vil bli berørt av en nedbeman-

ning, men det vil gjelde ansatte innen ledelse og administrasjon i hele NSB persontog. – Vi skal gjennom en grundig prosess, der vi først skal drøfte kriterier for utvelgelse med de tillitsvalgte. Alle vil ha jobb også per nyttår. Nedbemanning vil bli håndtert gjennom 2017 og frem til utgangen av 2018. Jeg forstår at medarbeidere vil oppleve usikkerhet. Dette er en vanskelig situasjon for alle oss i NSB. Det er viktig at vi unngår rykter og spekulasjoner.Vi skal informere godt så snart vi har anledning til dette, sier Tom Ingulstad. Ansvarlig arbeidsgiver Han understreker at NSB er en ansvarlig arbeidsgiver, også i de tøffe omstillingsprosessene fremover. – Vi skal ta hånd om de ansatte på en skikkelig måte i en vanskelig periode.Vi skal følge lover, regler og avtaler, og vi skal samarbeide tett med både tillitsvalgte, verneombud og ansatte i dette arbeidet, sier Ingulstad. Han oppfordrer usikre medarbeidere til å snakke med nærmeste leder, med verneombud eller ta kontakt HR Omstillingskontor: omstillingskontor@nsb.no. – Så snart vi kan si mer om denne omstillingsprosessen vil vi informere om dette, påpeker Ingulstad.

VINGEHJULET / 7 - 2016

9


Skal selge Norge fra fjord til fjell Med turistsuksessen Flåmsbana i bunn bygger nå NSB-konsernet opp et nytt forretningsområde: Reiseliv. – Vi skal gi gjestene våre et minne for livet, fastslår konserndirektør Marianne Broholm Einarsen.

Tekst: kenneth kvalvik foto: arne eidal

«Vision of the Fjords» er et nytt miljøvennlig fartøy som sammen med Flåmsbana inngår i

Reiselivs-Norge har to store innfartsårer. Gardermoen utenfor Oslo, og Bergen, med cruiseskip og Flesland flyplass. – Turistene kommer til Norge for å oppleve den friske naturen vår, de herlige fjordene og de flotte fjellene. Og de vil ha all logistikken rundt disse opplevelsene så enkelt som mulig, sier Einarsen. Beholder Flåmsbana Nylig ble det klart at Flåmsbana ikke blir konkurranseutsatt nå. NSB kjører derfor togene mellom Myrdal og Flåm ut 2027. – Det var svært viktig for oss. Flåm er en av de virkelig store norske reiselivsmotorene, og et kroneksempel på at mange ulike

reiselivsaktører kan samarbeide tett for å skape et kvalitetsprodukt som trekker til seg turistene, sier Einarsen. NSB og Aurland Ressursutvikling eier halvparten hver av Flåm AS, selskapet som driver turistsatsingen i Flåm. Flåmsbana sammen med Bergensbanen vil utgjøre kjernen i reiselivssatsingen til NSB. – Vi skal videreutvikle Bergensbanen og Flåmsbana til å bli internasjonalt anerkjente reiselivsprodukter.Vi skal ta en ledende posisjon i salg av fjord og fjell og de gode kulturopplevelsene både til norske og internasjonale kunder, fastslår Einarsen. Gode verktøy Hun begynner nå arbeidet med å etablere reiselivsenheten i NSB-konsernet. Per i dag er hun eneste ansatte,

900 000 med Flåmsbana i år

Flåmsbana blir et viktig startpunkt for NSBs reiselivssatsing, fastslår konserndirektør Marianne Broholm Einarsen. (Foto: Steinar Norli).

10

VINGEHJULET / 7 - 2016

10

VINGEHJULET / 7 - 2016

Hver eneste måned i år har Flåmsbana satt nye passasjerrekorder. Prosentvis fremgang fra i fjor var 25 i mai, 20 i juni 10 i juli, og ved utgangen av september 18,5 prosent hittil i år. I fjor var totalt 781 000 reisende ny rekord, og når dette leses har over 900 000 reist hittil i år. Dagsrekorden fra 2006 på 8 296 reisende ble slått i juni, og senere er den slått åtte ganger. 20. juli ble det solgt 9 530 billetter. – I mars hadde vi 100 prosent økning i trafikken, i mai 25 prosent. Vinter, vår og høst er satsingsområder, så vi er veldig fornøyd med utviklingen, sier daglig leder Sivert Bakk i Flåm Utvikling.


«Norway in a nutshell».

men det vil endres i tiden som kommer. – Vi må ha god forretningsforståelse kombinert med høy digital kompetanse, fastslår Einarsen. Reiseliv skal lage de gode verktøyene som gjør det enkelt for en amerikansk privatperson å sette sammen drømmeturen til fjell og fjord. Samtidig skal Reiseliv levere verktøy som gjør at den kinesiske gruppereisen får booket alt de trenger for å få de opplevelsene de aldri vil glemme. – Dette skal vi ikke gjøre alene.Vi skal bruke eierskapet vi har i både Fjord Tours og Flåm. Og vi skal samarbeide med andre reiselivsaktører, enten det er hoteller, festivaler – eller reiselivsforeninger, sier Einarsen.

Hun er tydelig på at NSB-konsernet gjennom NSB persontog og Nettbuss, og sentrale reiselivsselskaper som Fjord Tours og Flåm står i en unik posisjon til å innta en ledende rolle i norsk reiseliv. – Slik skal vi binde sammen konsernet vårt, vi skal være en samarbeidspartner som tilbyr attraktive reiselivsprodukter og som bidrar til økt lønnsomhet både for buss og tog, sier Einarsen. Nå starter hun rekruttering av medarbeidere, samtidig som de første prosjektene stakes ut. Rekrutteringen og overføringen av ansatte fra NSB persontog til Reiseliv vil skje koordinert med endringene som skjer i persontog. Reiseliv blir en viktig del av NSB-konsernet i årene som kommer.

Nytt fartøy på Nærøyfjorden

Vil utvikle videre

– Akkurat nå har vi sammen med Fjord 1 lansert en ny reiselivopplevelse på fjorden. «Vision of the Fjords» er et miljøvennlig og innovativt fartøy som inngår i den populære rundturen «Norway in a nutshell» på Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden sier Solrun Hjelleflat, administrerende direktør i ARU og datterselskapet Flåm AS. Nyheten om at Flåmsbana unntas fra konkurranseutsetting bidrar til at vi kan konsentrere oss om utvikling og salg av Norge som ferieland. Dette gir forutsigbare rammer for arbeidet vårt videre, understreker Hjelleflat.

Blant de bratteste togreisene i verden på normalspor Togturen tar rundt én time med høydeforskjell på 865.5 meter. Gjennom praktfull natur, et internasjonalt anerkjent turistmål. Flere ganger kåret til en av verdens vakreste togstrekninger. Den 20 km fra høyfjellet på Myrdal til fjordbygden Flåm. Aurland Ressursutvikling (ARU) og NSB er 50/50 partnere i selskapet siden 2013 og har samarbeidet om Flåmsbana som en reiselivssatsing siden 1998. De vil utvikle Flåmsbana til en av verdens mest attraktive banestrekninger. ARU og NSB

VINGEHJULET / 7 - 2016

11

VINGEHJULET / 7 - 2016

11


NSBs omdømme svekket i august 60 prosent hadde godt inntrykk av NSB i august. Det er fem prosentpoeng svakere enn noteringen fra juli og den største nedgangen siden august 2014. Tekst og foto: lasse storheil

Tilbakeslaget skyldes i hovedsak vedlikeholdsarbeider og ikke planlagte brudd - og en rekke negative medieoppslag i kjølvannet av dette. Svakest omdømme hadde NSB i Vestfold og Østfold, der henholdsvis 49 prosent og 53 prosent hadde et godt inntrykk i august. Best omdømme finner vi i Trøndelag med 73 prosent. – Problemene med et stort antall innstillinger og variabel punktlighet i august – og dermed negativ medieomtale - forklarer mye av omdømmesvikten i august. Godt kommunikasjonsarbeid og god avvikshåndtering i uke 31 har bidratt til at tilbakeslaget ikke ble større, sier seniorrådgiver Geir Hammer (bildet) i NSB persontog. Avvikshåndteringen i uke 31 Håndteringen av avviket i og rundt Oslo uke 31 var vellykket sett fra kundenes ståsted. – Undersøkelser som ble gjennomført blant kunder viste at 9 av 10 var fornøyd med informasjonen i forkant av bruddet, og 85 prosent av de som var i kontakt med kundeveiledere var fornøyd med servicen de fikk. Det er grunn til å anta at god avviks-

12

VINGEHJULET / 7 - 2016

håndtering i uke 31 har begrenset omdømmefallet i august, sier Hammer. Servicesentret mottok 3600 henvendelser i august. Det er ny «rekord» på en enkeltmåned siden 2014. Mange planlagte og ikke-planlagte avvik i Oslo-området og Stavanger-området i hele perioden forklarer mye av omfanget. Media påvirker sterkt Andelen av befolkningen som oppfatter at medieomtalen av NSB har vært negativ økte fra 18 prosent i april til 43 prosent i august. Samtidig sank andelen som oppfatter at omtalen har vært positiv fra 44 prosent til 24 prosent i samme periode. Antall medieoppslag økte fra juli til august. Drift og vedlikehold var mest omtalt. De omfattende arbeidene rundt Oslo S første uken i august fikk mye omtale. – Håndteringen av stengingen gikk svært bra og fikk omtale som i hovedsak er vurdert som nøytral. Det var dessverre mange ikkeplanlagte avvik i august, noe som førte til en ganske stor andel negativ omtale, sier Hammer.


Turer frem

Med åtte busser og fire faste sjåfører, snapper Nettbuss Tur i Oslo og Akershus små og store bussoppdrag.

Et av sommerens oppdrag for turbussavdelingen i Lommedalen var å kjøre én av ekstraturene til Sørlandsekspressen på oppdrag fra Nettbuss Travel, forteller avdelingsleder Torbjørn Sundby.

Tekst: kenneth kvalvik foto: lasse storheil

Den lille turavdelingen med hovedkvarter i Lommedalen ble etablert i 2011, og klarer seg fortsatt godt i en tøff konkurransesituasjon. – Veldig mye av kjøringen vår er oppdrag vi har vunnet med Bærum kommune, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Dette er mye kjøring for skoler til aktiviteter og utflukter som besøk på muséer, kjøring til leirskoler eller nå i forbindelse med sommerskolen i Oslo, forteller Torbjørn Sundby, som er avdelingsleder for Nettbuss Tur Oslo og Akershus. 10 millioner i året Turavdelingen har en omsetning på 10 millioner kroner i året, og har vært relativt stabil de siste årene, til tross for en stadig tøffere konkurranse på turbussmarkedet. De har valgt bort buss for tog-markedet, fordi prisene er skåret helt ned til beinet. I stedet kaster avdelingsleder Sundby seg over alt av store og små oppdrag han kommer over – som sightseeingbuss i Oslo-området eller oppdrag for «hvite busser» til konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland, for å nevne noe. – Vi samarbeider stort sett med det meste av det som er seriøse aktører i dette markedet. På det meste har vi 40-45 oppdrag i døgnet. Da må vi låne både busser og sjåfører.Vi får veldig god hjelp fra lokalbussavdelingen til Nettbuss her i Lommedalen, men vi samarbeider også med flere mindre underleverandører, sier Sundby. Konkurrenter og partnere For det er alfa og omega å være tilpasningsdyktig. Det er ikke slik at oppdragene kommer inn med jevn flyt. De kommer akkurat når oppdragsgiver finner det for godt. Fire faste ansatte er supplert med en rekke sjåfører som kjører litt innimellom. Og selv om turbussbransjen er preget av tøff kon-

kurranse, er det også et tett og godt samarbeid aktørene imellom. – Vi samarbeider mye med en lokal konkurrent her, og hjelper hverandre med å ta unna toppene, sier Sundby. Takker sjåførene På sommeren er det stille i den lille turavdelingen. Det skyldes ikke at det ikke hadde vært oppdrag å få. Men Sundby er tydelig på at det er viktig at de ansatte får en skikkelig ferie for å få ladet opp batteriene. – Dette er sjåfører som bruker mye av livet i bussen. Utenlandsturer kan jo fort ta flere dager. Som en kollega sa: «Dette er ikke en jobb, men et kall,» sier Sundby. Han kan ikke rose sjåførene nok. – Sjåførene er fleksible og flinke, noe som gjør at vi raskt kan si ja til nye oppdrag som kommer inn. Dette er selvstendige folk, som må ta egne avgjørelser og løse egne problemer. De må selv finne frem dit de skal kjøre, og de må selv kaste seg rundt og legge på kjettinger eller håndtere punkteringer, sier han. – Det er tydelig at sjåførene her er interessert i det de driver med.Vi har også lavt sykefravær, selv om én sykemelding jo vil gi oss 25 prosent fravær siden vi er en så liten avdeling, sier Sundby. Nye busser gir stabil drift Da avdelingen ble etablert i 2011 var den preget av gammelt bussmateriell. Det ga mye feil og problemer – og kostet mye penger. Men nå har det blitt investert i tre splitter nye busser, og det ser mye lysere ut. – Når en turbuss stopper, kommer det så mange ekstrakostnader, som for eksempel leiebil. Det er derfor viktig at vi har busser som går, fastslår Sundby. Med de nye bussene gjør de forhåpentligvis det.

VINGEHJULET / 7 - 2016

13


Røsosbanen er den Gammelt og uhensiktsmessig dieseldrevet togmateriell til tross, Rørosbanen er den triveligste togstrekningen. Tekst og foto: kenneth kvalvik

Solan, Ludvig og daglig leder Audun Jøstensen Lutnæs ved Aukrustsenteret er fornøyd med samarbeidsavtalen om tog til og fra senteret.

Drømmer om astronauttog Reiser du med NSB får du 20 prosent rabatt på Aukrustsenteret, forteller plakater på Trønderbanen, Rørosbanen og Meråkerbanen. – Dette er den mest miljøvennlige måten å reise til månen, fastslår daglig leder Audun Jøstensen Lutnæs ved Auktrustsenteret. På Aukrustsenteret kan du nemlig ta astronaututdanning og gjøre deg klar for en reise med måneraketten La Pollo XIII. – Rørosbanen er veldig viktig både for publikum generelt, men også oss som jobber på Aukrustsenteret, fastslår Lutnæs. Han bruker selv Rørosbanen flittig, blant annet for å komme seg til møter på Hamar eller i Oslo på en kjapp og effektiv måte. Det var Lutnæs som tok kontakt med NSB for å se om det var mulig å få til et samarbeid. Det var det. – Det er spennende at en så stor aktør som NSB er så raskt på og så fremoverlent, fastslår Lutnæs. Aukrustsenteret har rundt 20 000 besøkende årlig. Drømmen er å få til et eget astronauttog på Rørosbanen – tilsvarende det som er gjort med strikketoget. Det må det jobbes litt ekstra med, fastslår han, og håper en kan få til en slik satsing i 2017. Hopp på-toget I fjor stilte NSB med togbilletter til konkurranse i forbindelse med premieren til filmen «Solan og Ludvig - Herfra til Flåklypa». Lutnæs er fornøyd med at NSB prioriterer samarbeid med reiselivsaktørene i distriktet. – Nå håper vi å få til et samarbeid med i skjæringspunktet Rørosbanen og Dovrebanen. Her har vi veldig mye natur, turistattraksjoner og opplevelser å skilte med, sier Lutnæs. Lutnæs hadde gjerne sett at det var litt hyppigere avganger på Rørosbanen. – Og så skulle vi gjerne hatt litt mer fleksible billettløsninger, slik at folk kunne hoppe av og på toget etter eget forgodtbefinnende med én billett, sier han.

14

VINGEHJULET / 7 - 2016

Det er overkonduktør Thore Tåg Berglund og lokomotivleder Per Asmund Røstad som konkluderer med at Rørosbanen er noe helt for seg selv. Det vil si, det er jo ikke verken banen eller togene som gjør Rørosbanen spesiell. Det er kundene. – Folk har et mer personlig forhold til strekningen og til dem som jobber her. Folk stopper opp og slår av en prat, fastslår Røstad. Han har blitt utkalt til en av sine ganske få gjesteopptredener som lokfører på Rørosbanen, ettersom han egentlig sitter på Drops i Trondheim. Ikke noe stress Konduktør Berglund har mer erfaring fra strekningen, og samtykker. – Rørosbanen er herlig. Folk har så god tid til å prate med hverandre. Her er det ikke noe stress. Skjer det noe på strekningen, så har folk tid til at vi finner løsninger, forteller Berglund, og viser til at de kan bli flere timer forsinket – uten at det fører til en klagestorm blant de reisende. – Folk her er tålmodige, de vet at ting tar tid å ordne om noe skulle skje, fastslår Berglund. Og det skjer innimellom. Rørosbanen ble åpnet i 1877 – og lite er gjort med banen siden. Nylig har det vært problemer med fjernstyringen. Godt og vel 150 planoverganger mellom Trondheim og Hamar, spesielt etter Røros, skaper også mange utfordringer. Og det blir mange dyrepåkjørsler. – Det er stort sett alltid en eller annen erfaren elgjeger med på toget, og innimellom får vi hjelp til å dra frem dyret som sitter fast under toget, sier Berglund. – Det er svært mange farlige situasjoner i forbindelse med planovergangene, spesielt i området ved Tynset, føyer Røstad til. – Men togmateriellet går forbausende bra, til tross for at de eldste togene er over 30 år, sier Røstad. Leser du om Rørosbanen i media er det to ting som går igjen. Det er toalettproblemer vinterstid. Og man håper at banestrekningen blir elektrifisert. – Det har blitt gjort en del forbedringer på toalettene. For banens del burde den jo også vært rettet ut.Vi kunne kjørt mye raskere enn vi gjør i dag, ettersom vi jo kjører på samme trasé som da banen ble bygd på 1800-tallet, fastslår Røstad, og peker på store svinger rundt det som kun er grushauger, og som kjapt kunne vært rettet ut. Stadig bedre I 2015 var det godt og vel 300 000 reiser mellom Hamar og Røros og vel 130 000 reiser mellom Røros og Trondheim. – Etter at vi fikk plassreservering på togene, har leveransene blitt mye bedre.Vi slipper nå å sette opp buss fordi det plutselig er


triveligste banen

Overkonduktør Thore Tåg Berglund (t.v.) og lokomotivleder Per Asmund Røstad sier at det er noe eget ved Rørosbanen.

fullt på toget, sier salgs- og markedsansvarlig Hilde Lyng i NSB. Kundetilfredsheten har vært stabil, med 75 poeng på KTI for vår-2016 for strekningen Hamar-Røros og 73 poeng på strekningen Røros-Trondheim. – Det er klart at det at vi mye sjeldnere kjører buss hjelper på kundetilfredsheten, fastslår Lyng. Det at en unngår å kjøre buss bidrar også til at økonomien på strekningen er styrket betraktelig de siste årene. Alle typer kunder Det er vanskelig å peke ut den typiske kunden på Rørosbanen. – Det vi helt sikkert kan si er at det alltid vil være turister på toget. Men ellers har vi både skoleelever som skal reise kort og pendlere som skal på jobb.Vi har også mange lokale reisende, spesielt her i Østerdalen. Det kan være folk som bare skal en

tur på butikken i nabobygda og ikke orker å ta bilen, fastslår Berglund. Det er lite tradisjonell markedsføring av Rørosbanen. Likevel kommer kundene. NSB har valgt å tenke alternativt. – Vi deltar aktivt i jernbaneforum, på ordførermøter og liknende. Jeg har vært veldig mye ute og snakket om Rørosbanen. Sånt blir det mange medieoppslag av, sier Lyng. I tillegg har hun jobbet aktivt med reiselivsaktørene i området. Det gjelder Rørosmartnan og andre store arrangementer. Men det blir også samarbeid med mindre aktører. I tillegg er det samarbeid med Aukrustsenteret (se egen sak) der NSB alltid setter opp ekstra vogner på ordinære tog til Rørosmartnan og julemarkedet samt andre store arrangementer på Røros. I tillegg samarbeider NSB med hovedlandsrennet på Tolga i mars neste år.

VINGEHJULET / 7 - 2016

15


Tett oppfølging reduserer sykefraværet

(Foto: Lasse Storheil).

I mai og juni 2015 var sykefraværet på sitt høyeste blant salgs- og servicemedarbeiderne på Oslo S. En av fem arbeidsdager gikk bort i sykefravær. - Det er fortsatt litt å gjøre når det gjelder oppfølging og rutiner i forbindelse med sykefravær, sier Ørn Terje Foss (bildet), fagsjef arbeidsmiljø og helse i NSB persontog. Tekst og foto: kenneth kvalvik

Med et gjennomsnittlig sykefravær på 18 prosent i fjor var en nødt til å gjøre noe. Tett oppfølging har gitt resultater ved billettsalget på Oslo S. – Sykefraværet var rett og slett katastrofalt høyt. Det ble derfor satt ned et prosjekt med målsetning om å redusere dette, forteller teamleder Lene Kramer, som leder sykefraværsprosjektet ved billettsalget på Oslo S. Målet er et sykefravær på 6,5 prosent ved utgangen av 2016. Utviklingen har så langt vært svært god. Mens fraværsprosenten i juni 2015 var på 22,6 prosent var den nede i 7,8 prosent i samme måned i år. På dagsordenen Hva har skjedd egentlig? – Vi har satt sykefravær på dagsordenen.Vi snakker om sykefravær i alle møter.Vi jobber tett med både tillitsvalgte og verneombud. Og så har vi snakket med alle ansatte, syke som friske, fastslår Kramer. For det er ikke et mål å komme med en pekefinger eller jage syke ut i jobb. I stedet har prosjektet tatt ut en oversikt over hver enkelt ansatts fravær over en treårsperiode, og hatt individuelle samtaler med mål om å finne punkter som gjør at det er mulig å redusere fraværet. – Vi har hatt funnet alternative oppgaver til dem som ikke helt klarer å stå ute på gulvet og snakke med kundene, og vi har blitt flinkere til å følge opp dem som ringer inn og forteller at de er syke, sier Kramer. Bedriftshelsetjenesten har bidratt for å finne gode løsninger. – Vi har involvert de ansatte tett, og det har gitt resultater. Nå

16

VINGEHJULET / 7 - 2016

er det viktig at vi opprettholder trøkket, slik at vi klarer å holde fraværet på et lavt nivå, sier Kramer. Dialog nytter Sykefraværet blant de nærmere 360 konduktørene i Oslo har også vært høyt.Ved inngangen av året var det på 12,3 prosent. I august var det redusert til 8,4 prosent. Langtidsfraværet er halvert og kortidsfraværet har vært nede i 2,4 prosent. – Vi har fulgt opp både ansatte og ledere tett.Vi har brukt ressursene vi har tilgjengelig både for medarbeiderne og lederne. Samtidig har vi synliggjort hva fraværstallene faktisk betyr i hverdagen, sier Hilde Haugland, konduktørleder i NSB Øst. Hun understreker at en god dialog mellom medarbeider og leder er svært viktig. – Man skal ikke presse seg på jobb, men det er viktig å gjøre en best mulig vurdering også som medarbeider: – Klarer jeg å utføre jobben min i dag? Økende fravær Lave sykefraværskostnader er viktig for NSBs konkurransekraft. Derfor er det urovekkende at sykefraværet i NSB persontog gikk opp fra 7,0 prosent til 7,4 prosent i 2015. – Vi har fortsatt en jobb å gjøre, spesielt når det gjelder oppfølging og rutiner i forbindelse med sykefravær, sier Ørn Terje Foss, fagsjef arbeidsmiljø og helse i NSB persontog. Det er stor variasjon i sykefraværet mellom ulike grupper ansatte. Fraværet for konduktører var på 10,1 prosent, mens det var 5,7


God oppfølging og tett dialog med de ansatte har gitt et kraftig kutt i sykefraværet på Oslo S, forteller teamleder Lene Kramer.

prosent for lokførere og 5,0 prosent for kontorpersonell. – Det kan blant annet skyldes at konduktørene er mer eksponert mot vanskelige kunder. Det er de som får kjeften ved avvik. Samtidig har de et mer fysisk arbeid, og må gå gjennom tog, løfte barnevogner og liknende.Vi vet også at sykefraværet er høyere blant kvinner enn menn – og det er flere kvinner blant konduktører enn lokførere, forklarer Foss. Det jobbes nå med hvordan arbeidet med å få redusert sykefraværet kan styrkes. Da er det viktig å ta tak i de riktige tingene. Nærmere 75-80 prosent av fraværet skyldes forhold som ikke er arbeidsrelaterte. – Tar vi tak i de resterende 20-25 prosentene kan vi finne frem til de riktige tiltakene som reduserer fravær i fremtiden, fastslår Foss. Klare med tiltak Og tiltak er i gang. NSB ser på hvordan bedriftshelsetjenesten og ressurssenteret kan brukes bedre i starten av et fravær. – Vi har også blitt enige om mer praktiske fysiske og psykiske tester av nye kandidater.Vi bør teste om de som skal ha sikkerhetstjeneste faktisk klarer å klatre ut av toget og ned i pukken – og tilbake igjen. Og vi bør teste ut i mockup hvordan den enkelte takler vanskelige situasjoner i et fullt togsett, sier Foss. Det blir også bedre systemstøtte gjennom jobbportalen, slik at en sikrer at ledere faktisk følger med de tiltakene de skal gjennomføre ved et sykefravær. – Vi skal sørge for at ledere har nødvendig støtte, kunnskap og kompetanse til å drive riktig sykefraværsoppfølging.

Stabilt for NSB-konsernet NSB-konsernet som helhet hadde et sykefravær på 7,9 prosent, som i 2014. Mantena reduserte sykefraværet fra 8,0 til 7,8 prosent. CargoNet reduserte også sykefraværet fra 7,3 til 7,2 prosent. I Nettbuss gikk sykefraværet ned fra 8,5 til 8,3 prosent. I NSB Gjøvikbanen gikk sykefraværet opp fra 6,5 til 8,6 prosent. Sykefraværet økte også i NSB Trafikkservice, fra 8,9 til 9,8 prosent. Også ROM Eiendom hadde en økning i sykefraværet fra 2,9 til 3,9 prosent. 2014 2015 NSB AS (konsernstab og persontog) 7,0 7,3 Mantena AS 8,0 7,8 NSB Gjøvikbanen AS 6,5 8,6 CargoNet AS 7,3 7,2 ROM Eiendom AS 2,9 3,9 Nettbuss AS 8,5 8,3 NSB Trafikkservice AS 8,9 9,8 NSB-konsernet totalt 7,9 7,9

VINGEHJULET / 7 - 2016

17


Togpunktlighet

Årsbillett for 2017

Punktlighet hittil i 2016 til og med uke 40 GODKJENT

IKKE GODKJENT

40 50 60 70 80

90 100 Dovrebanen

85

Bergensbanen

83

Sørlandbanen

81

Nordlandsbanen

88 94

Raumabanen RørosbanenREGINTOG

89

NATT 100 Oslo - Trondheim

Trondheim - Bodø

94

Oslo - Bergen

88

Oslo - Stavanger

84

REGIONTOG ØSTLAND Oslo - Halden

89

Oslo - Skien

83

Oslo - Lillehammer

82

Gjøvikbanen AS

89

LOKALTOG Kongsvingerbanen

92 94

Hovedbanen

94

Drammenbanen

95

Østfoldbanen

89

Jærbanen 99 95 93 96

Bergen - Arna Bergen - Voss Trønderbanen Salten GODSTOG Dovrebanen

81

Bergensbanen

83

Sørlandsbanen

81

Kongsvingerbanen

75 89 87

18

VINGEHJULET / 7 - 2016

Østfoldbanen Nordlandsbanen

Ønsker du å endre årsbilletten din fra bronse til sølv eller omvendt for 2017, er det lurt å ta kontakt med personalbillettkontoret. Fristen for endring er 1. november 2016. Ønsker du ingen endring av valør, skal du ikke foreta deg noe. Pris per ansatt per år: Bronse kr. 150.- (ekspedisjonsgebyr), sølv kr. 1 250.Henvendelse til: Tlf.23 62 02 00 eller personalbillett@nsb.no Valg av billettbærer 2017 Ønsker du ingen endring på ditt valg av billettbærer (reisekort eller mobil) skal du ikke foreta deg noe.Vi anbefaler alle som har en smarttelefon om å ha årsbilletten på NSB-appen. Skulle du ønske å gå fra reisekort til mobil, kan du når som helst ta kontakt med Kundesenteret på 815 00 888. Dersom du skulle ønske å skifte fra mobil til reisekort for 2017, må du eventuelt sende melding om dette på e-post til personalbillett@nsb.no innen 1. november 2016. Det er ikke mulig å endre fra mobil til reisekort ellers i året. Årsbillett til ektefelle/samboer 2017 Dersom du er ansatt før 1. juli 1975 ber vi deg se bort fra denne informasjonen. Ved utstedelse av årsbillett til ektefelle/samboer, er vedkommendes inntekt avgjørende for billettypen, 10 dagsbilletter eller fritt antall reiser. Dersom din ektefelle/samboer hadde en alminnelig inntekt under kr. 180 136.- i ligningsåret 2015, ber vi deg sende oss kopi av ligningsattesten (for 2015) som bekrefter inntekten. Ligningsattesten må merkes med den ansattes navn og ansattnummer. Frist for innsendelse er 1. november 2016. Ligningsattesten sendes som vedlegg i e-post til:personalbillett@nsb.no Eller i brev til: NSB AS Personalbillettkontoret, postboks 1800 Sentrum, 0048 Oslo.


Eiken til Banenor

Tekst preben colstrup

Boblehue og firkanthue Da firkanthue gikk på skolen fikk han alltid R under svaret med to streker under. God i matte og god i fysikk. Mens boblehue utfoldet seg mest i kreative omgivelser der han fikk tegne og ikke regne, der han fikk danse uten å stanse. Firkanthue ble kontrolløren og regnskapsføreren, mens boblehue ble kunstneren og forfatteren. De gikk altså hver sin vei. Men det var en gutt i klassen som var like mye boblehue som firkanthue. Han hadde litt av hvert. Hva skulle han finne på. Jo, han ble arkitekt. For han måtte kunne begge deler. Han trengte masse ideer til å tegne spennende hus som passet inn i miljøet de skulle bygges i, men han trengte også evner til å beregne hvor rørene skulle gå og hva det kom til å koste. Huene hadde forskjellig smak. Mens firkanthue likte best steinsopp, foretrakk boblehue sjampinjong. Etter en sopptur hadde de ikke funnet det de ville ha og ga opp letingen. De betrodde seg til hverandre, og da de hadde fått ut ergrelsen gikk de på ny frisk. Sammen fant de kantarellstedet. NSB foran for en radikal endring der det ikke er nok å gjøre små endringer. Her må alle baller opp i lufta. Kanskje finnes det smarte løsninger på fastgrodde rutiner? Men noen av disse ballene må tas ned. Det er ikke god butikk å leve bare på luftige tanker. Kunne det være en ide å benytte både boblehue og firkanthue? Jeg er sikker på at noen har tenkt på det.

gun der

Administrerende direktør Petter Eiken (bildet) i ROM Eiendom AS er fra 1. september ansatt som konserndirektør med ansvar for knutepunkt og eiendom i det nye statsforetaket Bane NOR SF. Eiken skal lede divisjon knutepunkt og eiendom som får ansvar for utvikling, forvaltning og drift av Banenors eiendomsportefølje, bestående av blant annet tekniske bygg, stasjoner, terminaler, verksteder og utviklingseiendom. I tillegg til sin nye jobb i Banenor fortsetter Eiken som administrerende direktør i ROM Eiendom. I tiden framover vil han lede arbeidet med å integrere virksomheten i ROM Eiendom med Jernbaneverkets eiendomsvirksomhet og utvikle et helhetlig kompetansemiljø for knutepunkt og eiendom. – Det er et viktig grep å samle all jernbaneeiendom i én virksomhet. Historisk har mange grenseflater og ulike interesser hindret god ressursutnyttelse på dette feltet. Nå samles all kompetanse på jernbaneeiendom og utvikling av kollektivknutepunkt i samme foretak og samme divisjon. Slik jeg ser det, er dette den mest åpenbare fordelen med hele jernbanereformen, sier Petter Eiken. Banenor skal være operativt fra 1. januar 2017 og ROM Eiendom som i dag er 100 prosent eid av NSB, vil bli overført til foretaket i løpet av 2017. (Foto: Lasse Storheil).

SKISSE BLOGGEN

VINGEHJULET / 7 - 2016

19


Portrettet

Det er lov å håpe It is hope in a hanging snore. Det var Nils Arne Eggen som sa dette en gang. Og vi er midt i Dag Bones sin fotballverden med Rosenborg som byens beste lag. Men når håpet er at Stoke vinner den engelske serien, er det grunn til å minne om sitatet. Tekst og foto: preben colstrup

Stoke kom til ham som en åpenbaring i forbindelse med de første tippekampene som ble overført til norsk fjernsyn på sekstisyttitallet. De hadde enøyde Gordon Banks som keeper og han huskes blant annet for å ha reddet en ferdigscoret heading fra Pele under VM i 1970. Siden den gang har Dag vært lidenskapelig Rosenborg- og Stoketilhenger. Må treffe Alt som liten gutt spilte han fotball, sommer og vinter. Og ble etter hvert best uten ball. Det var da Strindheim skulle spille i eliteserien at Dag var aktuell. Eggens assistenttrener Bjørn Hansen var sjef og tilbakemeldingen var klar. Hvis alle hadde den motoren og det pågangsmotet, hadde Strindheim vært et topplag. Men vi trenger en ferdighet til. Du må treffe ballen av og til. Etter hvert trappet han ned til lavere divisjoner, bedriftslaget til NSB i Trondheim og ble leder for aldersbestemte lag. Stockholmsveis Når du kommer inn i Nettbuss sitt hovedkontor i Schweigaardsgate, går du rett på ham. Der ser du en voksen mann med moderne Stockholmsveis. En sveis jeg aldri kan få. Mye hår på toppen og nesten ingenting på sidene. Han er egentlig en jernbanemann og kommer fra en jernbanefamilie, men det ble bussen som fikk hans hjerte. Det er Nettbuss sine muligheter i et moderne samfunn som får oppmerksomheten hans mellom kampene til Rosenborg og Stoke. Autonome Nettbuss har klart seg i et krevende konkurranseregime. Hva blir det neste? Førerløse, autonome busser? Hvordan skal kundeservicen utføres når mannen med godt humør ikke sitter ved rattet? Det er spørsmål som opptar ham mens det leveres inn anbud i dagens konkurranseverden. Han har også hørt statsråden snakke om dette. Ingen av dem har svaret, for det er vanskelig å spå. Særlig om framtiden. Men mange tror at det blir bruk for flere mennesker til å gjennomføre den hypermoderne teknologien. Kakebu Med en hjemmeværende mor Liv Ruth og far Paul Oddvar som major i ingeniørvåpenet, var det et harmonisk og livlig hjem de nesten jevnaldrende søsknene Siv, Gerd, Atle, Dag og Tone vokste opp i. Foreldrene tok dem med i kortspill, quiz og andre aktiviteter som styrket fellesskapet. De var forskjellige

20

VINGEHJULET / 7 - 2016

både i fysikk og i sinn, ja ikke så veldig, forresten. Tre er kliss lik faren mens den eldste og yngste er hundre prosent kopi av mor. Hvis Dag henter fram et gammelt bilde av faren, vil han nesten ikke kunne se forskjell. Det var forresten mange som ble lurt da han tjenestegjorde i garden og tok på seg farens kapteinsuniform og gikk rundt i leiren. Det ene befalet etter det andre hilste med hånda til lua som seg hør og bør. Det gikk veldig bra. Inntil han møtte troppssjefen. Da ble det en lang helg i kakebua. Døvstum Han vurderte å følge i fars fotspor, men søkte på lærerskole. Det falt ikke i god jord hos slekta. Med en morfar som stasjonsmester, onkel Atle som konduktør på Dovrebanen og onkel Ole Martin som jernbaneekspeditør i Trondheim hadde han ikke sjans. - Du skal bli jernbanemann, sa onkel. Og dermed bar det rett ned til tjenestekontoret i Trondheim. Dagen etter var han bud. Senere aspirant og togekspeditør. Etter endt eksamen fra Jernbaneskolen, ble han stasjonert på Storforshei og Ørtfjell. Onkel Finn Halvard var døvstum. Han hadde èn interesse. Tog. Det beste han kunne få i julegave var Rutebok for Norge. Hans store sorg var at han ikke kunne jobbe med tog, men gjett om han var stolt da nevøen førte jernbanearven videre. Krise Alt har likevel ikke gått på skinner for Dag. En døvstum onkel krevde mer enn normal innsats fra alle i familien og foreldres borgang får noen og enhver til å stoppe opp litt. Ekstra tungt er det når yngste søster dør i kreft alt for tidlig. Han vet hva sorg er. Også den sorgen der man ikke sender blomster. Han beskriver skilsmissen som sin verste krise. Han visste ikke det beste han kunne gjøre for barna i en slik situasjon. Derfor beholdt kona huset, bilen og alle felles eiendeler for å gjøre bruddet mest mulig levelig for de tre barna. Han vet at det beste en far kan gjøre mot sine barn er å elske deres mor, men når det ikke går? Stemmen sprekker litt når han snakker om sine verdier. – Når du lover evig troskap, skal du holde det, sier han. Men det gikk altså ikke. I dag har han et godt og normalt forhold til alle de tre barna sine. De er dem som er Bonesbarna. Etter at han traff Wenche har han fått to bonusbarn.


Dag Bones (56) Gift med Wenche Hans barn: Anders (28), Petter (26), Helle (21) Hund: Terrieren Netti Tittel: Kommunikasjonssjef i Nettbuss Fungerer også som markedssjef i Nettbuss

Gummihjul og asfalt Uteksaminerte trøndere blir som regel værende i Nord-Norge i mange år, men en telefon brakte ham tilbake til Trondheim. Det er mye lettere å følge hjemmekampene på Lerkendal når en holder til i samme fylke. To år senere ble det asfalt og gummihjul. Den gang het det NSB Biltrafikk. Et selskap som har skiftet navn og blitt Norges største busselskap. Her ble han først avdelingsleder og personalkonsulent. Senere ble han markedssjef som han oppfatter som sitt fag. Særklasse Av alt han har jobbet med står OL på Lillehammer i en særklasse der de fikk oppdraget med mediatransporten. 185 personer jobbet med dette i to måneder og det var etter opptellingen bare en sykedag til tross for ekstrem kulde. – Det var et kameratskap og samhold som skapte en enorm arbeidsglede, sier han. Han fikk senere ansvar for akkreditert transport under ski-VM i 97 i Granåsen i Trondheim. Ishockey-VM i 99 i Oslo, Lillehammer og Hamar der finalen gikk den 16. mai og Finland vant. Han hadde ansvar for Nettbuss sitt engasjement i forbindelse med VM i Åre 2007 og interne arrangementer for Nettbuss under Ski-VM i Oslo i 2011. Respekt og tillit Når han oppsummerer, er det å kunne leve med seg selv og at de nærmeste aksepterer ham det viktigste. Derfor er han glad for å jobbe i en bedrift som har slike verdier som respekt og tillit nedfelt. Noen vil kanskje oppleve dette som floskler. Men for Dag er det ikke det. Det er både genialt og krevende å etterleve. Og dersom det etterleves, blir det et godt sted å arbeide og leve. Barnebarn Håpet er å kunne fullføre yrkeskarrieren i Nettbuss til han blir pensjonist. Han har søkt andre jobber. Men som en intervjuer sa: - Det høres ut som om du bør fortsette i Nettbuss, sånn som du har det. Han er underveis som andre og har hatt gleden av å være med i utviklingen av denne bedriften i 36 år. Han vil gjerne fullføre løpet. På den private fronten håper han på noen barnebarn og at Stoke vinner serien i England.

VINGEHJULET / 7 - 2016

21


NSB med tro på lønnsomhet og vekst NSB-konsernet går gjennom store endringer som følge av jernbanereformen, og har valgt å satse videre på lønnsomhet og vekst. Tekst: kenneth kvalvik

– Vi har satt ambisiøse mål for NSB.Vi har et godt utgangspunkt med en sunn finansiering og mange dyktige medarbeidere. Vi frykter ikke konkurransen innen persontog så lenge vi får konkurrere på like vilkår med andre togoperatører, sier konsernsjef Geir Isaksen i NSB. Sunn finansiering I langtidsplanen NSB-konsernet nå har sendt til eier, Samferdselsdepartementet, er det spesielt to forhold som understrekes; behovet for et solid finansielt fundament og konkurranselike vilkår. – Vi har laget en strategi for verdiskaping og vekst. I 2025 skal NSB-konsernet være en nordisk markedsleder innen persontransport med buss og tog, vi skal være en betydelig godsaktør med et internasjonalt tilbud og vi skal ta en ledende posisjon innen norsk reiseliv. Dette forutsetter en solid kapitalbase, sier konsernsjef Geir Isaksen i NSB.

Like konkurransevilkår Jernbanereformen skal sikre like konkurransevilkår for alle togoperatører som ønsker å konkurrere om norske trafikkpakker. NSB forventer derfor at regjeringen i anbudsgrunnlaget for trafikkpakkene beskriver hvilke lønns- og arbeidsbetingelser som skal gjelde i anbudene. – Hensikten med konkurranse innen jernbanen er å stimulere til en bedre utnyttelse av arbeidskraft og utstyr slik at samfunnet får mer jernbane for pengene. Politikerne har gjentatte ganger understreket at det ikke er meningen å redusere de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.Vi har en bekymring knyttet til pensjonsløsningene, der vi mener at vår nåværende ordning i Statens Pensjonskasse er uegnet i en konkurransesituasjon. Her må vi finne en løsning som gir NSB evne til å konkurrere på like linje med nye operatører, samtidig som de ansatte ikke blir skadelidende, sier Isaksen.

Buss, persontog, godstog og reiseliv blir grunnpilarene i det nye NSB-konsernet. (Foto: Mads Kristiansen).

22

VINGEHJULET / 7 - 2016


Illustrasjonsfoto: Mads Kristiansen

– Si din mening - ditt bidrag er viktig Nå kan du komme med din mening om hvordan du opplever arbeidsplassen din, og hvilke tiltak du synes er viktig for hvordan ting kunne vært gjort annerledes. Tekst: lasse storheil

I disse dager får alle medarbeiderne i NSB-konsernets bedrifter invitasjon til å delta i årets medarbeiderundersøkelse (MTA). (Unntatt persontog som har gjennomført undersøkelsen allerede). I år som i fjor er alle forretningsområdene i NSB-konsernet med. Datainnsamlingen foregår mellom 11. og 28. oktober. – Vi fikk mange tilbakemeldinger i fjor, og det er satt i gang mange tiltak og det jobbes godt med oppfølging, sier organisasjonssjef Morten Müller-Nilssen i NSB-konsernet. Han er ansvarlig for gjennomføringen av årets undersøkelse. I godt over halvparten av konsernets mange avdelinger jobbes det konkret med tiltak, og det er allerede gjort en rekke endringer med bakgrunn i tilbakemeldingene som kom inn i fjorårets MTA. – Dette er bra, og langt bedre enn tidligere år og det tyder på at lederne tar jobben seriøst for å gjøre noe med tilbakemeldingene fra medarbeiderne, men vi har fortsatt mye å gå på, sier organisasjonssjefen. Alle medarbeiderne får en epost der de kan svare på undersøkelsen. Det er også muligheter til å logge seg inn via intranett. Du kan påvirke i en krevende tid NSB-konsernet er preget av endring og omstilling denne høsten.

Derfor er det særlig viktig å delta i årets undersøkelse. – Dette er den viktigste muligheten du har til å være med på å påvirke din egen arbeidsplass, og som ansvarlig for undersøkelsen er min oppfordring: Ikke gi opp! Det nytter å komme med innspill. Flere tiltak settes i verk, og ditt bidrag kan avgjøre, sier han. I år er dette viktigere enn noen gang. Alle selskapene i konsernet er på en eller annen måte under omstilling. Dette vil påvirke alle medarbeiderne. – Derfor har vi med spørsmål om hva medarbeidernes synes om kommunikasjon rundt pågåendene og forestående endringer, og ledelsens rolle i denne sammenheng, sier Müller-Nilssen. Forskjellige kulturer – De sentrale spørsmålene i årets undersøkelse er om folk er fornøyde på jobben, og hvilke styrker og utfordringer som finnes i bedriftens kultur. – Det viser seg at lederne som har gått gjennom resultatene fra forrige undersøkelse, har de mest fornøyde medarbeiderne. Dette er jo et klart signal til lederne om hva de må gjøre så snart resultatene foreligger på nyåret. Du kan være med å påvirke arbeidsmiljøet på din arbeidsplass, og det er viktig at nettopp din stemme høres, sier Müller-Nilssen.

VINGEHJULET / 7 - 2016

23


Nytt materiellselskap

HELSe

15. oktober ble det nye Materiellselskapet AS etablert. Nå er organiseringen av selskapet klar.

AKAN i NSB Akan-arbeidet inngår i bedriftens systematiske arbeidsmiljø-/HMS-arbeid. For å følge opp og styre det praktiske AKAN-arbeidet i bedriften har SAMU delegert ansvaret for dette til sentralt AKAN-utvalg. AKAN-utvalget har hovedansvaret for å se til at rusmiddelpolitikken blir etterlevd og revidert. En forutsetning for å få en rusmiddelpolitikk og AKAN-arbeid som etterleves og gir de ønskede resultater, er at rusmiddelpolitikken er utviklet og implementert i samarbeid med de ansatte. Organisasjonen er ansvarlig for å skape holdninger og arbeidskultur som bidrar til å oppnå en rusmiddelfri arbeidsplass, og sørge for tiltak som kan redusere problemer knyttet til rusmiddelbruk på arbeidsplassen gjennom personaloppfølging og god personalpolitikk. På bakgrunn av dette bestemte AKAN-utvalget å gjennomføre en målrettet spørreundersøkelse om AKAN-arbeidet i NSB. Målgruppen var alle ledere, tillitsvalgte og verneombud i bedriften og undersøkelsen ble sendt også til alle AKAN-kontakter i NSB. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 18. januar – 1. februar 2016. Deltakerne ble bedt om å svare på spørsmål om NSBs rusmiddelpolitikk, de skriftlige hjelpemidlene i AKAN-arbeidet (rusmiddelhåndbok, veiledere og AKAN-brosjyren), AKAN-arbeidet i NSB og forslag til forbedring. Det var totalt 282 ansatte som svarte på undersøkelsen. Spørreundersøkelsen viste at de ansatte ønsker en tydeligere og synligere AKAN-profil og mer fokus på forebygging. Det kom også frem at det finnes et behov for kursing av ledere, tillitsvalgte og verneombudene. Ansatte i NSB ønsker også at AKAN skulle være oftere et tema på diverse samlinger, for eksempel personalmøter og at dette også gjelder for administrativt personell uten sikkerhetstjeneste. AKAN-utvalget har derfor bestemt å jobbe videre med et e-læringsprogram for ledere som senere kan brukes til andre yrkesgrupper for eksempel tillitsvalgte og verneombud. AKAN-utvalget foreslår også at de lokale AKAN-kontaktene får rom til å informere om AKAN på personalmøter eller arrangere en AKAN-dag i sin enhet. Det utarbeides også nytt informasjonsmateriell om AKAN i NSB. Kunnskap, holdninger og handlinger har betydning for i hvilken grad man lykkes i det rusforebyggende arbeid. Det er derfor viktig at vi får med oss alle ansatte i dette arbeidet. Det er også viktig at alle bekymringsmeldingene tas på alvor. Terhi Urhonen Bedriftssykepleier og BHTs representant i AKAN-utvalget.

24

VINGEHJULET / 7 - 2016

Materiellselskapet AS er under oppbygging internt i NSB. I løpet av 2017 blir selskapet som helhet overført til Samferdselsdepartementet som ny eier. Materiellselskapet har bare et midlertidig navn, og kontorsted er ikke klart ennå. – Det er viktig at det selskapet vi nå bygger er i stand til å levere pålitelige og tidsriktige tog til NSB i første omgang, og så til de ulike konkurranseutsatte trafikkpakkene, sier administrerende direktør Øystein Risan i Materiellselskapet AS. Under administrerende direktør Øystein Risan etableres det fire avdelinger: Teknisk ledes av teknisk direktør Luca Cuppari, materiell ledes av materielldirektør Kjell Arthur Abrahamsen og finans og HR ledes av økonomidirektør Linda Venbakken. Leder av juridisk avdeling er ennå ikke på plass.

Flere tar bussen 50 000 flere tok bussen i Grenland i august i år sammenliknet med august i fjor. Det er gode nyheter for Nettbuss. Nettbuss startet tidligere i år opp nytt anbud i Grenland. I denne kontrakten premieres passasjerøkning godt. – Flere passasjerer gir en flott ekstrainntekt for oss i Nettbuss.Vi jobber hardt for å få flere inn på bussene i et område der personbilen står sterkt og kollektivbruken er lav, sier kommunikasjonssjef Dag Bones, som også er markedssjef for Nettbuss i Grenland. Billettene i Grenland er blant de rimeligste i Norge. Samtidig gjør flere bussavganger det lettere for kundene å velge bussen. Nettbuss får 20 kroner per billett ekstra de selger ut over de 3,8 millioner billettene som ligger i anbudet. Grenland har bare fire prosent kollektivandel og målet er å doble dette.


Må bygge for gods Ringeriksbanen må bygges også for godstransport. Det skriver CargoNet i en høringsuttalelse om utbyggingen. Jernbaneverket har i sine planer lagt opp til at det ikke skal transporteres gods i ordinære ruter på Ringeriksbanen. Det mener CargoNet er merkelig. «Det er for oss ukjent at det bygges veier hvor det forutsettes at vogntog ikke skal kjøre eller flyplasser hvor fraktfly ikke betjenes. Et samlet politisk landskap ønsker å overføre mer gods fra vei til bane. Dette for å skåne miljøet, bedre trafikksikkerheten og fremkommelighet på vei samtidig som norsk næringslivs konkurransekraft styrkes.Vi mener derfor banen må bygges slik at den også har mulighet til å kunne benyttes for godstog i normal produksjon og ikke bare i avvikssituasjoner,» skriver administrerende direktør Arne Fosen i høringsbrevet. Han understreker også at jernbanen ikke har opplevd den samme moderniseringen som en har på vei. Dermed svekkes godstogenes konkurransekraft til fordel for trailere på veiene. Mens Jernbaneverket viser til at godstog kjøres på Gjøvikbanen over Roa og på Randsfjordbanen, understreker CargoNet at planer om økt persontrafikk på samme baner begrenser godstrafikken.

CargoNet-avtale med DB Schenker

Administrerende direktør Arne Fosen i CargoNet fastholder at Ringeriksbanen må bygges ut også for godstrafikk. (Foto: Lasse Storheil).

«Vi ber derfor om at Ringeriksbanen planlegges og bygges slik at den også blir tilrettelagt for godstog i normal trafikk på banen,» konkluderer Fosen i høringsbrevet.

CargoNet skal kjøre Voss-vann

CargoNet skal trekke fem tog i uka mellom Voss Water leverer norsk vann til hele verden. Alnabru og Narvik. Det gjør de på oppdrag for Nå skal de å transportere vannet til KristianDB Schenker. sand havn med tog med CargoNet. CargoNet og DB Schenker har foreløpig inngått en intensjonsavtale, med ønske om en treårsavtale om samarbeid om DB Schenkers NRE-tog. NRE-toget er et lukket kombitog for Schenker, og er en sentral del av DB Schenkers totale godstransport til Nord-Norge. Oppstart vil være i januar 2017. – Det er en krevende leveranse, og vi har behov for å forberede oss raskt, for å starte en ny, stor produksjon allerede rett etter nyttår, sier kommersiell direktør Carl Fredrik Karlsen i CargoNet. DB Schenker har de fem siste årene jobbet med å bygge opp en egen togløsning mellom Alnabru og Narvik. Togene frakter medisiner, husholdningsartikler, forbruksvarer, stykkgods og partigods til industri og næringsliv nordover. På retur vil vognene i hovedsak frakte fisk og annet gods som skal til Østlandet eller videre ut i Europa.

Voss Water produseres på Vatnestrøm i Iveland kommune. De ønsker å overføre sin transport på vei mellom Vatnestrøm og Kristiansand til jernbane. CargoNet har jobbet med dette prosjektet en stund, og har nå fått transportoppdraget. Det er inngått en femårskontrakt med Voss Production om å kjøre fem tog og 220 containere hver vei per uke. Transporten vil skje fra Vatnestrøm, hvor tapperiet ligger, til Kristiansand havn med tog på over 1100 tonn. På returen vil containerne være fylt med flasker og emballasje. Kontrakten bidrar til å overføre cirka 10.000 trailertransporter per år fra vei til bane. Oppstart av oppdraget skjer så snart spor og infrastruktur er ferdig på Vatnestrøm. Jernbaneverket planlegger å legge sporvekselen inn til det kommende sidesporet på Vatnestrøm i oktober.

VINGEHJULET / 7 - 2016

25


Mellom oss

340 bidrag til #nedepåstasjonen Det kom inn 340 bidrag til selfiekonkurransen ROM avholdt i forrige måned. To vinnere ble kåret. – Vi ønsket å engasjere brukerne av stasjonene, og ba dem på en uhøytidelig og morsom måte synliggjøre for oss hvor viktige stasjonene er i hverdagen. Dette har vi virkelig klart. Deltakelsen i selfiekonkurransen har vært god, og mer enn 37.500 personer har tilegnet seg mer informasjon om ROM, sier Petter Eiken. Det kom inn 340 bidrag til selfiekonkurransen på Instagram og

Facebook. Konkurransejuryen som bestod av adm. direktør Petter Eiken og direktør stasjoner Signe Horn, kreativ leder Henrik Hagelsteen i Blake reklamebyrå og partner Leo A. J. Brunvoll i AdWiser. De hadde ingen lett jobb med å kåre vinneren, og til slutt satt juryen igjen med to vinnere som deler premien på 20 000 kroner.

Ledige stillinger Søknadsfrist Lagermedarbeider, Mantena Helsingborg 16.10 2016 Eiendomssjef Rom Eiendom, Oslo 13.10 2016 Vognvisitør CargoNet, Alnabruterminalen 23.10 2016 Mekaniker tunge kjøretøy Nettbuss Ålesund 27.10 2016 Bussjåfører Lund og Hässleholm 05.11 2016 Mer om disse og andre stillinger på http://www.nsbkonsernet.no/no/karriere

26

VINGEHJULET / 7 - 2016

Stadsbussarna også i resepsjonen Nettbuss Stadsbussarna skal drive resepsjonen i bussterminalen i Östersund fra 1. oktober. Dette er første gang Nettbuss prøver seg på resepsjonsdrift. Det innebærer både å svare på billettspørsmål og styre hittegodsavdelingen for oppdragsgiver Länstrafiken. Nettbuss Stadsbussarna ser på oppdraget som en mulighet til å komme nærmere markedet og samtidig øke servicenivået til kundene.


Solveig ble Nettbussmester Solveig Emblem fra Ålesund ble Nettbuss-mester i sikker og miljøvennlig kjøring. Nå får hun en elbil til fri disposisjon i ett år fremover. Nettbuss-mesterskapet ble arrangert i Kristiansand fredag 9. september. 17 finalister stilte på startstreken i det som ble et krevende finaleheat. Finalistene fikk prøve seg på bane over fem kilometer hvor det var lagt inn glattkjøring, presisjonskjøring og andre øvelser. Også drivstofforbruk og utslag i kjøretidsverktøyet EcoSafe ble regnet med i totalscoren. Til slutt var det altså Solveig Emblem som gikk av med seieren og får en elbil fra BMW til fri disposisjon i ett år fremover. Rolf Arild Myran fra avdeling Kongsberg/Vikersund tok andreplassen og Leif Arne Martinsen fra Drammen fulgte opp fjorårets andreplass med nok en pallplassering som nummer tre. Andre- og tredjepremien var henholdsvis en sjekk på 10 000 og 5 000 kroner fra Nettbuss og bilpleie for 7 000 og 4 500 kroner fra Bilparadiset i Drammen.

Solveig Emblem flankeres av Rolf Arild Myran fra Kongsberg/Vikersund (til venstre) som tok andreplassen, og Leif Arne Martinsen som tok tredjeplass.

Belastes for privat mobilbruk

Nye økonomidirektører

NSB-konsernet vil snart innføre kostnadskontroll på arbeidstakers mobilabonnement der abonnementet er betalt av selskapet man er ansatt i.

Erik Engan er ny økonomidirektør i NSB Persontog. Han kommer fra Nettbuss. Kjell Eddie Wang blir økonomidirektør i Nettbuss.

Dette innebærer at den enkelte kan bruke arbeidsgivers mobilabonnement til hva man måtte ønske, uten å være engstelig for at privat bruk belastes selskapet. Hva som ansees som private tjenester er definert av Skatteetaten og dette forbruket vil fremover bli trukket fra den enkeltes lønn. Eksempler på private tjenester er å ringe til spesialnummer som f.eks 1881, stemme på Idol, Melodi Grand Prix og lignende tv-show, donere penger med telefonen til veldedige formål som f.eks TV-aksjonen, betale piggdekk-gebyr med telefonen, sende SMS for å fornye parkeringsoblater, melde inn strømforbruk etc. Den som blir trukket vil motta en epost i forkant av lønnsutbetaling hver måned. Denne vil vise detaljer om det som vil bli trukket.

Engan har vært økonomidirektør i Nettbuss siden 23. september 2013, og i tillegg hatt ulike roller som blant annet styremedlem i Nettbuss Travel AS og Nettbuss Sverige AB. – Med Erik Engan får vi en økonomidirektør med lang erfaring, og som kjenner konsernet og bransjen vi opererer i godt, sier endringsdirektør økonomi og forretningsutvikling Erik Røhne. Engan tiltrer i ny stilling 1. oktober. Fra samme dato tiltrer Kjell Eddie Wang stillingen som økonomidirektør i Nettbuss AS. Wang har vært ansatt i Nettbuss siden 1994, og har hatt mange lederroller, senest som assisterende driftsdirektør med ansvar for driftssentralene i Nettbuss. Sandra Kartal overtok 1. oktober ansvaret for driftssentralene i Nettbuss AS. Kartal har vært i Nettbuss siden mai 2012. Hun kommer var driftscontroller i Nettbuss AS og tidligere kvalitetssjef i Nettbuss Sør. Hun vil fremover jobbe med videre utvikling og forbedring som prosjektleder for vedtatte prosjekter i drift.

VINGEHJULET / 7 - 2016

27


B

Returadresse: NSB PB 1800 Sentrum 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb Ove Sindre Lund Overkonduktør og ansattrepresentant i styret i NSB-konsernet

Representerer alle Han har vært konduktør i 30 år. Men i NSB-konsernets styre representerer Ove Sindre Lund alle ansatte. Tekst og foto: kenneth kvalvik

I vår ble Ove Sindre Lund valgt av de ansatte som representant til styret i NSB-konsernet. Den tilliten får han etter 30 år som konduktør i NSB – de siste 14-15 årene også som tillitsvalgt. Men egentlig hadde han liten tilknytning til jernbanen, oppvokst som han er i Bøverdalen, nærmere åtte mil fra nærmeste jernbanestasjon – Otta. Han var imidlertid flyttet til Oslo og jobbet i Posten da han så en annonse i avisen om at NSB søkte etter konduktører. Lund ble tatt inn som konduktøraspirant. Dermed var det gjort. Det ble noen år i Oslo og på Ski, før han flyttet til Lillehammer, der han de siste årene har vært tillitsvalgt for konduktørene på Hamar og nå altså hovedtillitsvalgt for alle konduktører i Norge. Mindre tog – Med styrevervet og alle endringene NSB persontog er inne i som følge av jernbanereformen får jeg lite tid i toget nå. Men jeg prøver å oppfylle minimumskravene for å opprettholde kompetansen – minimum 15 timer i toget over tre måneder, forteller Lund. 30 år i en og samme bedrift betyr at Lund trives. Også med konduktørjobben. – Det er en veldig variert og selvstendig jobb. Man må ta avgjørelser på eget initiativ ute i toget. NSB har vært en god arbeidsplass, sier han. I løpet av årene er mye endret, både i NSB og i samfunnet ellers. Vi har blant annet opplevd en rivende teknologisk utvikling.

28

VINGEHJULET / 7 - 2016

– Vi har noen nye verktøy, og vi gjør enkelte ting på nye måter, men arbeidet til en konduktør er mye av det samme i dag som det var for noen tiår tilbake. Men vi ser jo at det er mange flere reisende i togene, sier Lund. Spennende Lund sier jobben i NSB-konsernets styre er svært spennende – også fordi han nå ikke bare representerer konduktørene, men alle ansatte i hele NSB-konsernet. Han sitter også i styringsgruppen i NSB persontogs endringsprogram Kompass. – Er de store endringene nødvendige? – En kan kanskje heller spørre hvorfor endringene ikke har blitt gjort tidligere og hvorfor vi har etablert en så stor og tung organisasjon som vi nå ser er alt for kostbar for et NSB i konkurranse, sier Lund. Han er tydelig på at endringene er omfattende og krevende. Han er klar på at det er viktig at NSB jobber tett med de tillitsvalgte. – Dette er en stor og vanskelig prosess.Vi kjenner at hele organisasjonen er usikker på hvordan veien videre blir. Men vi begynner nå å se konturene av hvordan det nye NSB kan bli, sier Lund. Lund er enig i at en må se på alle spørsmål for å sikre at NSB kan vinne konkurransene. – Men det vi ikke kan gå med på er løsninger som gir et dårligere arbeidsmiljø og økt sykefravær, sier Lund.

Vingehjulet 7-2016  

NSB satser på reiseliv. Slik skal NSB bli best på kvalitet. NSB persontog må bli 300 færre i ledelse og administrasjon innen 2018. CargoNet...