Page 1

Vingehjulet I N T E R N B L A D

F O R

N S B - K O N S E R N E T

- N R 7 - 2 0 0 9

F orb ere der20 12 orbere ereder20 der201 — Jeg tror det er viktig å være nyansert når vi beskriver den framtidige togrevolusjonen. Alt det nye kommer ikke på en gang, sier assisterende direktør Johan Selmer i

FOTO: PREBEN COLSTRUP

NSB Persontog Plan. Han jobber med

7-09-4.p65

de nye løsningene sammen med Jernbaneverket og understreker at det er en god dialog både med dem og med departementet. Her sammen med informasjonsrådgiver Olav Nordli i Jernbaneverket på Lysaker..

1

V I N G E H J U L E T

07.10.2009, 14:13

7 - 0 9

1


L E D E R

Innsats for miljøet Det er stor politisk aktivitet fram mot klimatoppmøtet i København i desember der verdens toppledere møtes for å få til en ny global klimaavtale. Parallelt med dette svært viktige internasjonale arbeidet er jeg opptatt av at alle, både bedrifter og enkeltpersoner, gjør en praktisk innsats for miljøet. Vi i NSB-konsernet, med våre kollektivtrafikk- og godstrafikkløsninger, har et meget godt utgangspunkt. Vi bygger våre produkter på en teknologi som gjør det mulig å transportere store volumer passasjerer og gods på en energieffektiv måte og med bruk av relativt små arealer sammenlignet med andre transportmidler.

NSB-konsernet har satset systematisk på miljøarbeid.

90 prosent av persontogene benytter fornybar elektrisk energi. Nettbuss satser på miljø ved valg av busser. Ved å tilby attraktive produkter som kundene velger, gir vi et viktig bidrag til miljøet både lokalt og globalt. Kollektivtrafikken er derfor en viktig faktor i å løse miljøutfordringene. Dette gjenspeiles i politikernes store engasjement for å satse på kollektivtrafikken generelt og toget spesielt. Det er imidlertid en betydelig mulighet for ytterligere forbedring. NSB-konsernet har derfor satset systematisk på miljøarbeid, både gjennom rapportering, kildesortering, opprydding, og ikke minst energieffektivisering både i bygningene og i togene våre. I 2005 startet NSB, med støtte fra Enova, et ENØK prosjekt som hadde som mål å spare strøm tilsvarende forbruket til 3 000 husstander (60 millioner KWh) i løpet av en fireårsperiode. Etter to år var målet nådd. I tillegg til å være bra for miljøet er dette god økonomi, og i perioden fra 2005 fram til i dag er besparelsen 35 millioner kroner årlig. I tiden frem mot 2012 skal vi spare ytterligere strøm tilsvarende nye 2 000 husstander (40 millioner KWh.). NSB kjøper 50 nye tog som leveres i 2011- 2012. Her er det stilt strenge krav til leverandøren både når det gjelder selve toget og til leverandørens produksjon. Siden 1999 har Rom Eiendom drevet systematisk oppfølging av energibruk i sine bygg. Dette har gitt betydelige positive effekter. Satsingen har blitt støttet av Enova. For å stimulere til økt miljøinnsats har NSB introdusert et miljøstipend som deles ut hvert år. Dette er eksempler på en målrettet satsing på miljøtiltak. Gjennom disse tiltakene, og ved å gjøre produktene våre attraktive for kundene, skal vi i NSB gi vårt bidrag til et bedre miljø. Takk til alle i NSB som står på for et bedre miljø hver på sin plass! Hilsen Einar Enger, konsernsjef

VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Utgitt av NSB ved konsernsjef Einar Enger DISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS – postekspedisjon, 23620110, postekspedisjon@nsb.no

22

V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

7-09-4.p65

2

REDAKTØR:

Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef, NSB-konsernet, 91653071, lasses@nsb.no

7 - 0 9 7 - 09

07.10.2009, 11:59


Innhold

Møter kundene på gulvet

5 Møter kundene på gulvet 6 Fjerner kreosoten 8 Forbereder 2012 11 CargoNet i endring 12 Økning i sykefraværet

5

13 Rom ut av dvalen I NSBs storstue på Oslo S møtes kundene av Khai Tran, Tove 16 Øker i Vestfold 20 Miljøukas rapport

Thorstensen og Kjell Erik Strømstad.

osoten Fjerner kre kreosoten

22 Nettbuss i Drammen i 100 år 24 Avtale om telefoni 26 Bedre toginformasjon

6 Vidar Ellefsen (t.v.) i Golder Associates i forklarer SFTs sjefingeniør Erik Høygaard prosessen. Roms innleide prosjektleder Asbjørg Næss i midten

MEDARBEIDERE:

Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef NSB-persontog, 91653449, lundeby@nsb.no Preben Colstrup, informasjonssjef NSB-persontog 91653500, prebenc@nsb.no

Rita Lund Thune, informasjonsrådgiver, NSB persontog, 92206466 RitaL2@nsb.no, LAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajson TRYKK: Zoom Grafisk Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

7-09-4.p65

3

07.10.2009, 11:59

7 - 0 9 7 - 0 9

3 3


N Y H E T E R

Kundene tester sms-varsling I begynnelsen av oktober begynte NSB å rekruttere kunder på strekingen Skien-Oslo S som skal teste NSBs nye varslingstjeneste for trafikkinformasjon. — Vi rekrutterte kundene via e-post og har fått 300 kunder til å teste denne tjenesten, forteller trafikkinformasjonssjef Sven Westgaard. Varslingstjenesten har allerede blitt testet på ansatte før sommeren med godt resultat. Nå er det kundenes tur til å teste. Via den nye tjenesten får kundene sms og e-post ved innstilte avganger, store hendelser som for eksempel strømbrudd, feil ved signalanlegget eller feil på sporet og planlagte avvik. — Når tog innstilles, varsles kundene som abonnerer på det aktuelle toget. Dersom det er feil på infrastrukturen varsler vi alle kunder som abonnerer på tog som passerer hendelsesstedet. Når infrastrukturen er i orden igjen sender vi ut en friskmelding, sier Westgaard. Han understreker at trafikkinformatørene i Drops vil sende ut meldinger til kjørende personell før kundene varsles. Forsinkelsesmeldinger fås som før på Er toget i rute på nsb.no og mobiltjenesten m.nsb.no Kundene velger selv hvilke avganger og hvilke dager man ønsker varsling. Abonnementet kan stoppes og endres når man selv ønsker det. — Det er viktig å notere at man kan stoppe abonnementet fra mobiltelefonen, men at oppstart kun kan skje fra Min Side på nsb.no, sier Westgaard. Kundene vil også kunne abonnere på e-postvarsling om endringer i rutetilbudet som skyldes planlagte arbeider på strekningen. Begge tjenestene vil i første omgang kun være tilgjengelig for kunder som reiser med NSB Lokaltog/ Regiontog på strekningen Skien - Oslo S (og alle stasjoner mellom). Kundene skal: - registrere abonnementet på Min Side ■ - svare på en enkel e-post ■ - stoppe/starte tjenesten både fra web og telefon ■

Du får melding på din telefon ved innstillinger eller andre avvik.

■- gjøre endringer i abonnementet ■- sjekke at meldingene de mottar er relevante for de togavganger/strekninger de abonnerer på ■- melde inn feil/problemer til Kundesenter ■- svare på en undersøkelse i etterkant av testen Når testen er over skal resultatet evalueres, og hvis tilbakemeldingene er gode tilbys tjenesten til alle kundene på teststrekningen. Deretter vil innføring av varsling komme fortløpende på de mest trafikkerte strekningene i Østlandsområdet. Togpersonalet på teststrekningen har vært gjennom en liknende test og de må kunne svare på enkle spørsmål fra kundene, eventuelt henvende dem til kundesenteret på 815 00 888. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

NSB på møte i Bø Representanter fra NSB har møtt Bø kommune og Midt Telemark Næringsutvikling for vedlikeholde et godt forhold til kommunen i Telemark. Hensikten med møtet var å fortelle om NSB samt ulike reise- og billettalternativer. — Det er viktig å vedlikeholde gode forhold lokalt, og tilrettelegge slik at vi får nye kunder samt at de eksisterende kunder bruker oss mer. Vi vil rett og slett sette Bø tydeligere på kartet, sier prosjektsjef Johanne Meyer i salg. Det er en positiv reiseutvikling over Bø, med sterkere vekst her enn ellers i landet.

4

7-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

4

— Vi fortalte om Sørlandsbanen og planene framover. Her er morgenavgang fra Bø et viktig tema. Vi ønsker å jobbe tettere med Bø fordi mange tar toget, stedet har stasjon i sentrum, og gode og lange tradisjoner, rikt reiseliv samt en stor offentlig sektor, sier Meyer. Både Bø kommune og Midt Telemark Næringsutvikling ønsker å styrke samarbeidet med NSB. — Innspillene fra møtet er veldig positive og viser at vi kan forsterke vårt samarbeid ytterligere, sier Meyer.

7 - 0 9

07.10.2009, 11:59


I NSBs storstue på Oslo S skal kundene møte salgs- og serviceverter både ute på gulvet ved automatene, og ved billettsalgene. Ny struktur skal gjøre medarbeiderne enda mer tilgjengelig overfor kundene.

Khai Tran, Tove Thorstensen og Kjell Erik Strømstad ser at mer og mer av salget foregår fra automatene på Oslo S.

Betjener kundene på gulvet Leder for virksomheten på Oslo S, Kjell Erik Strømstad, var meget spent på hvordan det nye opplegget ville fungere, og etter snart et år ser han at både kunder og ansatte har oppdaget stor forskjell. — Vi jobber med en naturlig overgang fra skranke til gulv, der kundene i større og større grad skal betjene seg selv. Vi medgir at vi har slitt litt med å få dette til. Det største ankepunktet har vært at nærmest leder ikke har vært nok tilgjengelig. Dette har vi endret på ved at det er delt inn i flere grupper, med en teamleder som jobber i turnus ute på gulvet sammen med medarbeiderne minst 80 prosent av tiden. — Vi har merket store endringer de siste månedene, og tilbakemeldingene er overveiende positive nå. Responsen fra publikum er i alle fall klar. I august i fjor solgte vi for 10 millioner kroner fra automatene. I år passerte vi 16 millioner kroner i august, sier Strømstad. LEDERE PÅ KURS

Teamlederne har vært gjennom en omfattende opplæring på fire uker med salgsledere fra andre regioner, ledet av Ole Andreas Skårland og Gunleik Hynne. Hensikten har vært å bygge opp selvtillit for lederne og bistå med å etablere nye rutiner som skal gjøre hverdagen enklere for alle medarbeiderne. — Vi tror vi på denne måten skal klare å endre kulturen og øke gleden ved å være på jobb. Vi må på sikt klare å få ned sykefraværet. Forbedring av arbeidsmiljøet tror vi helt sikkert skal bidra til det, sier Strømstad. Alle medarbeidere skal i løpet av oktober igjennom en motivasjonsdag, og Strømstad er opptatt av å gi sine kolleger mer kompetanse slik at alle er trygg på rollen som salgs- og servicevert. — Dermed jobber vi mer strukturert mot de mål vi har satt oss og medarbeiderne er mer fornøyde, sier Strømstad. HYGGELIGE KUNDER

Kundene er fornøyd og kommer med positive kommentarer til medarbeiderne som tar kontakt eller blir kontaktet på gulvet i Oslo S.

— Vi bruker også mye tid på snakke med kundene som står i kø for å få dem til å bruke automatene. Det er utrolig hvor stor pris folk setter på å få hjelp, både til billettkjøp og spørsmål om andre transportmidler eller generelle opplysninger om nærområdene til Oslo S, sier Strømstad. LI KER PUB LI KUMSKONTAKT

Teamleder Tove Thorstensen har vært fast teamleder siden årsskiftet. — Jeg trives veldig godt på gulvet, og liker den nære kontakten med publikum. Vi får mange positive tilbakemeldinger og mange kunder lurer på om NSB har startet en ny sjarmoffensiv fordi de får god service, oppmerksomhet og hjelp. Flere er fortsatt litt sjenert og foretrekker å stå i kø fremfor å få hjelp på gulvet av oss. Men det er også mange erfarne kunder som betjener seg selv veldig kjapt. I tillegg til å ha kunnskaper om billettsalg, informasjon og service, fungerer vi ofte som guider for turister, sier Tove. FINT MED VARIASJON

Serviceverten Khai Tran har vært ansatt i seks år i NSB og finner seg godt til rette ute på gulvet på Oslo S. — Jeg trives når folk tar kontakt, samtidig som det kan være fint å bytte litt og sitte bak skranken en periode. Det blir i hovedsak en time på hvert sted. Det er hyggelig å merke at kundene setter pris på å få hjelp hos oss når de tar kontakt og vi møter veldig mange hyggelige mennesker, sier Tran. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

FAKTA OSLO S B I LLETTSALG

■ ■ ■ ■

70 medarbeider 18 automater Omsatte for 16 millioner kroner på automat i august Over 40 000 transaksjoner i uka, derav 30 000 fra automat

V I N G E H J U L E T

7-09-4.p65

5

07.10.2009, 12:00

7 - 0 9

5


N Y H E T E R

66

7-09-4.p65

NG G EE H H JJ U U LL EE TT VV II N

6

77 -- 00 99

07.10.2009, 12:00


Renser kreosot med ny metode

Rom er i full gang med rensing av kreosot på sin eiendom på Brakerøya ved Drammen etter en ny metode. Forurensningstilsynet (SFT) er fornøyd med den måten arbeidet er forberedt. SFTs sjefingeniør Erik Høygaard kunne ved selvsyn se at prosessen rundt fjerning av kreosot på Brakerøya er kommet godt i gang. Sammen med kolleger og representanter fra kommune og fylkeskommune fikk han i midten av september en gjennomgang av de arbeidsmetoder som Rom har lagt til grunn ved arbeidet på Brakerøya. Renseanlegget på Brakerøya er montert og i drift. Anlegget ser ut til å fungere bra.. — Vi får skilt ut kreosotholdig slam. Det som spennende fremover er hvor enkelt og raskt kreosoten lar seg rense, sier Roms prosjektleder Asbjørg Næss, som er innleid fra Civitas. Det var visse utfordringer i starten med skumproduksjon i renseanlegget, og det er fortsatt visse utfordringer med utfelling av jern som det jobbes videre med å finne løsning på.. Dette er ikke miljømessig skadelig, men det gir en svak rødfarge på utslippsvannet som ikke er ønskelig. MYE KLART FØR JUL

— Vi skal jobbe med å rense grunnvannet frem til jul, og se hvor mye kreosot som er fjernet. Deretter må vi ta stilling til om vi skal skifte ut noe masse eller på en eller annen måte isolere gjenværende forurensning og i hvor stor grad dette blir nødvendig. En form for fysisk barriere mot sjøen kan bli aktuelt. Vi tar prøver hele tiden og sjekker resultatene mot de verdiene som SFT har gitt. Restproduktene blir sendt til et anlegg for miljøfarlig avfall i Larvik, sier Næss. NY M ETODE

Måten med å rense grunnvannet og kjøre alt gjennom et renseanlegg for å ta ut kreosoten er ikke prøvd før i Norge, men Golder Associates, som har ansvaret for byggeledelse og faglig kontroll i prosjektet har god erfaring med dette fra Canada.

— Vi tror vi skal klare å redusere kostnadene betraktelig ved å gjøre det på denne måten, og dermed kunne bidra til at behovet for masseutskifting ikke blir så stort, sier Næss. Det rensede grunnvannet føres ut i Drammensfjorden, der det også tas regelmessige prøver. Hver dag renses nærmere 70 kubikk væske. Det er firmaet Promitek som er ansvarlig for renseanlegget. Det har ikke vært registrert oljefilm eller noen annen form for forurensning ved utslippspunktet i sjøen, som ligger dykket og noen få meter fra land. FULL SIKRING

Det er gravd avskjærende grøft mot sjøen og naboeiendommene, og entreprenøren er også ferdig med å grave resterende grøfter som benyttes til å pumpe ut kreosot for rensing.. — De avkjærende grøftene mot sjøen innebærer at vi nå har full kontroll på eventuell forurensningstransport i retning mot sjøen, sier Næss. Nå tas det vannprøver som sendes laboratorium for analyse hver fjortende dag og hver gang det justeres noe på renseprosessen. I tillegg tar driftsansvarlig vannprøver hver dag som sjekkes visuelt. Det har vært godt samsvar mellom laboratorietestene og den visuelle testen. Ser vannet rent og blankt ut, så har også laboratorietestene vist at det er rent, og i tråd med utslippskrav. INGEN SJENERENDE LUKT

Det har ikke vært luktproblemer ved anlegget. Heller ikke da arbeidene startet i den svært varme perioden i månedsskiftet juni/juli. Det har ikke vært registrert noen klager fra naboer. Naboene har hele tiden vært holdt orientert om planene og fremdriften i arbeidet.

DETTE ER KREOSOT:

Det er over 35 år siden det var aktivitet på tomta der kreosotanlegget var.

■ Ved bruk av benevnelsen kreosot, menes som regel kulltjærekreosot. ■ Den har vært mye brukt til impregnering av tre, spesielt sviller, men også til telefonstolper og deler av brukonstruksjoner i tre. ■ Det er en tykk oljete væske, gulaktig svart i fargen. ■ Kulltjæreprodukter brukes også i medisiner til behandling av psoriasis, frastøtende middel for dyr og fugler, insektmiddel og soppmiddel. ■ Noen antiflass-sjampoer inneholder også kulltjæreløsninger. V I N G E H J U L E T

7-09-4.p65

7

07.10.2009, 12:00

7 - 0 9

7


På sporet for fremtiden Det skal bli bedre å være togkunde. Det har NSB lovet. Jernbaneverket er enig og Samferdselsdepartementet støtter opp. Men hva er det kunden får oppleve, og når får hun oppleve det?

I området rundt Oslo vil det gå tog hvert tiende minutt. Det er så ofte at kunden verken trenger klokke eller kalender for å gå på stasjonen og ta toget. For neste tog kommer om kort tid. For oss som jobber i NSB har vi merket oss året 2012. Da kommer de nye togene og da skal alt bli nytt. Eller… — Jeg tror det er viktig å være litt mer nyansert, sier assisterende direktør Johan Selmer i NSB Persontog Plan. Han jobber med de nye løsningene sammen med Jernbaneverket og understreker at det er en god dialog både med dem og med departementet.

aksen vest – nordøst selv om vi må ha en pragmatisk tilnærming i Drammen og i sørkorridoren. I Østfold vil bygging av Ski stasjon føre til at forbedringen av tilbudet blir utsatt noe, sier Selmer. Oslotunnelen byr også på utfordringer. Strekningen Lysaker – Oslo S skal oppgraderes til kapasitet for 24 tog i timen. Men hvis man legger sammen ønskene til NSB, Flytoget, Gjøvikbanen og godstogene kommer vi opp i 29. Dette skal konsulentselskapet Urbanett se på for å vurdere samfunnsnytten av ulike løsninger.

DIALOG

— NSB konkurrerer ikke med Flytoget om plass i Oslotunnelen. Men vi er svært opptatt av å tale kundenes sak. Det er dem det er viktig å ta hensyn til. Til syvende og sist blir det en politisk vurdering. Skal arbeidsreisende eller tilfeldige fritids- og forretningsreisende prioriteres? spør Selmer.

Denne dialogen er helt avgjørende da det ikke er NSB som bestemmer hvordan det nye togtilbudet skal se ut. NSB kan på vegne av kundene komme med ønsker. Det er Jernbaneverket som beslutter planen som skal ta hensyn til både NSB, Flytoget, NSB Gjøvikbanen og godstogene. Og NSB har dessuten ikke noe å stille opp med om ikke den største kunden, Staten ved Samferdselsdepartementet, er villig til å betale. — Men det er altså god dialog mellom partene, og stor vilje til å levere noe annet og bedre enn det kundene opplever i dag. TI MINUTTER

Men alt kommer ikke på samme tid. Planen er å iverksette en ny rutemodell i desember 2012. Og det er på strekningen Asker Lillestrøm vi får ti minutters frekvens på de togene som stopper i Asker, Sandvika, Lysaker og Skøyen. Drammen får fem tog i timen etter at Flytoget fikk sporplass på strekningen. Når det er begrenset kapasitet, får alle valg konsekvenser. Godstogene skal også fram, og dermed blir det ikke plass til mer for NSB, sier Selmer. I tillegg til disse togene planlegger vi med kvartersfrekvens på lokaltogene som stopper på alle stasjoner mellom Asker og Lillestrøm. Forutsetningen for at vi skal klare dette i løpet av 2012, er at nye tog leveres fra Sveits som forutsatt. TVIHOLDER

— Men vi tviholder på 10 minutter som idè i

88

7-09-4.p65

V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT V

8

DAGPENDLER ELLER TILFELDIGE REISENDE

PLASS TI L TOGENE

En annen utfordring er å få parkert alle togene om natten når vi etter hvert får 50 nye tog. Ny rutemodell fra desember 2012 vil også gi endringer i hvor det er mest hensiktsmessig å parkere om natten. — Vi trenger spesielt mer parkeringskapasitet på Sundland, på Eidsvoll og på Ski. På Ski er nytt hensettingsanlegg en del av Jernbaneverkets prosjekt for ombygging og utvidelse av stasjonen. På Østfoldbanen vil arbeidene på Ski stasjon og Follobanen bestemme når det vil være mulig å gi et vesentlig bedre togtilbud. Men vi er i god dialog med Jernbaneverket for å se på mulighetene for noe økning i tilbudet mellom rushtidsperiodene på dagtid, sier Selmer. TRINNVIS BEDRING

De nye togene med toppfart på 200 km/t vil bli satt i trafikk i tur og orden samtidig som de gamle togene fortsatt vil rulle. Det er først når alle de nye togene er på plass at vi kan utnytte fartsegenskapene. I mellomtiden vil de gamle togene være retningsgivende for hastigheten. TEKST OG FOTO: PREB EN COLSTRUP

77 -- 00 99

07.10.2009, 12:00

fik mulig minutters Godstogene s sier Selmer.


FORBEREDER

2012

Toppmøter om jernbane Toppsjefene i NSB og Jernbaneverket Enger og Enger er enige om progresjonen for utviklingen av jernbanesporene på Østlandet. Det er kvartalsvise møter. Det avholdes også månedlige prosjektmøter mellom Jernbaneverket og NSB Persontog for å sikre at ruteplanarbeidet og infrastrukturtiltak har den nødvendige fremdriften. — I tillegg til hensettingsspor på Ski, trenger vi parkeringsmuligheter på Sundland og på Eidsvoll før den nye ruteplanen kan settes i verk. Det siste er ikke klart ennå, men jeg er overbevist om at vi finner en løsning, sier Selmer. Vi ønsker oss en kombinasjon av vende- og hensettingsanlegg her. SNU PÅ LYSAKER

Deretter trenger vi vendeanlegg på Høvik. I dag snur vi togene på Skøyen, men Lysaker har allerede i dag stor næringsvirksomhet og dette fører til behov for at flere tog fra sør går til Lysaker. Dette arbeidet er Jernbaneverket godt i gang med, sier Selmer. Når det nye dobbeltsporet er ferdig høsten 2011, vil man kunne stenge trafikken mellom Lysaker og Sandvika på Drammensbanen for å gjøre ferdig vendesporet samtidig med andre forbedringer på strekningen. Stabekk, Høvik og Blommenholm må i denne perioden bli betjent med buss. På Frogner stasjon er det behov for kryssingsspor og flytting av plattform. TUNNELEN

I Oslotunnelen må det gjøres tiltak for å øke kapasiteten. Det er i hovedsak knyttet til signalanlegg og fysiske tiltak på Skøyen. Utover dette er det en rekke arbeider i og rundt stasjonene som skal prioriteres der de nye togene skal gå. Det dreier seg om konsekvenser av rutemodellen, nye tog og sikkerhets- og tilgjengelighetskrav. Med ny rutemodell kommer nye kryssinger hvor man må gjøre tilpasninger. Med nye tog kommer behov for økte plattformlengder. Og plattformhøydene må tilpasses kravene til universell utforming. — Også her vil vi se at forbedringene kommer gradvis, sier Selmer.

— I Drammen blir det fem avganger i timen. Etter at Flytoget fikk sporplass, er det ikke mulig å gjennomføre timinutters-avganger for NSB. Godstogene skal jo også fram, sier Selmer.

V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT V

7-09-4.p65

9

07.10.2009, 12:00

77 -- 00 99

99


N Y H E T E R

Driftsdirektør Øystein Risan ønsker seg en leverandør av mat og drikke som kan bidra til å øke kundetilfredshet og omsetning i togene.

Nytt tilbud på mat i togene Det skal nå innhentes tilbud fra nye leverandører av mat, drikke og servering til NSBs tog. — Hensikten er å få en leverandør som kan hjelpe oss med å bedre kundetilfredsheten og lønnsomheten for vår cateringsvirksomhet, forteller driftsdirektør Øystein Risan. — Vi tror det skal være mulig å få til et enda bedre servicetilbud i togene enn vi har i dag. Vi skal kunne hente ut mer penger, samtidig som kunden skal få en bedre totalopplevelse. Vi ber leverandøren om å gå igjennom dagens tilbud med tanke på å kunne gjøre forbedringer. Vi ønsker at leverandøren skal kunne bidra med sine cateringskunnskaper for å gi et best mulig serveringstilbud. Vi vil ha en leverandør med store kunnskaper om servering av mat. Vi skal bidra med folk som er flinke til å jobbe i togene, sier Risan. Det er den som samlet sett gir det mest gunstige økonomiske resultatet, som blir valgt. Da dreier det seg ikke bare om pris, men også matkunnskap og kundeforståelse. KUNNE GÅ I PLUSS

NSB tjener i dag ikke penger på cateringvirksomheten, men Risan mener det er mulig å kunne øke omsetningen i togene og sørge for et resultat i pluss. — På dagtogene bruker ikke kundene mer en 30 kroner hver, så muligheten er absolutt til stede for å øke omsetningen, sier Risan. Automatene inngår også i det nye tilbudet som skal gis 10

7-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

10

til NSB, og Risan tror det er mye å hente på gode løsninger her. — Det er mange automater i togene i dag, og vi bestiller 50 nye tog, så her er det viktig at vi får til kundevennlige løsninger. Kontrakten med Togservice går ut i mai 2010, og leveransen må ut på konkurranse i henhold til regelverket. Før årsskiftet skal den nye avtalen være på plass. — Det er viktig å understreke at ingen i NSB vil miste jobben som følge av konkurransen, påpeker Risan. GODE LØSNINGER

I NSB er det i dag om lag 330 ansatte i NSB Drift som jobber med servering på togene som hele eller deler av sin tjeneste. — Vi er opptatt av å få til gode serveringsløsninger i toget. Samtidig ønsker vi å ta vare på våre medarbeidere. Derfor understreker vi at det ikke er aktuelt med overtallighet eller oppsigelser som følge av konkurransen på catering, sier Risan. — Det er naturlig at noen vil ha spørsmål når det pågår konkurranser som berører dem i hverdagen. Derfor vil jeg du skal vite at din nærmeste leder vil få oppdatert informasjon så snart den foreligger. Har du spørsmål, ta derfor kontakt med din nærmeste leder, oppfordrer Risan. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

7 - 0 9

07.10.2009, 12:00


CargoNet tilpasser seg

CE 119 på vei vestover forbi Asker.

CargoNet har vært nødt til å tilpasse seg virkeligheten etter at finanskrisen slo til i fjor. Ved årsskiftet vil det være 100 færre medarbeidere CargoNet enn ved inngangen til året. — Det er dramatisk når vi må redusere kapasiteten, men når kundene svikter og fraktvolumene går ned med 15-20 prosent, må vi tilpasse oss, sier administrerende direktør Are Kjensli i CargoNet. På alle strekninger, unntatt ARE-toget har CargoNet vært nødt til å redusere kapasiteten og kutter 1-2 tog. Høsten er den tiden på året da CargoNet leverer de beste resultatene. Resultatene fra august er positive i år, og man ser nå effekt av de tiltakene som allerede er iverksatt. — Vanligvis er høsten en god periode for oss, men i oktober i fjor rammet finanskrisen for fullt og vi gikk i en periode med meget dårlige resultater. Reduserte volum ga reduserte inntekter, mens kostnadene var konstante. Fjoråret var tøft på grunn av generelle økninger og et kostbart lønnsoppgjør. Vi så allerede før vi gikk inn i 2009 at vi ikke ville klare budsjettene våre i 2009, sier Kjensli. For CargoNet innebar dette at inntektene kom til å gå ned i lang tid fremover sammenlignet med budsjett både i Norge og Sverige. Dette vil innebære et resultat med minus på flere titalls millioner kroner. Kuttene var nødvendige. MÅ HENGE SAMMEN

— Vi måtte effektivisere og redusere kapasiteten slik at den stod i forhold til det volumet vi hadde. Reduksjonen i bemanningen har i størst grad rammet lokførere og terminalarbeidere. De fleste av våre lokførere er sikret arbeid hos NSB. Noen får lengre arbeidsvei enn før. Dette gjelder for eksempel terminalarbeidere på Kongsvinger og i Sarpsborg som fra nyttår skal jobbe på terminalen på Alnabru. Det er også redusert betydelig i stabsfunksjoner, sier Kjensli. IKKE FRISKMELDT

Prognosene for de nærmeste årene viser ingen økning i fremtidige transporter. Det viser blant annet tall om den økonomiske situasjonen fra Norges Bank. Det gis ingen friskmelding foreløpig.

— For de nærmeste par årene må vi forvente en svært lav vekst. Vi ser ingen bedring i volumene, men vi tror at effekten av tiltakene vi gjør skal gi oss positive resultater igjen i 2010, både i Norge og Sverige. TERMINALER OG KRYSSINGER

Det er gjort utvidelser ved terminalen på Alnabru og nye, mer omfattende utvidelser er planlagt. Det jobbes også med utredinger og planer for Trondheim og Bergen. — Vi håper at man kan benytte pusterommet vi har nå til å bygge ut kapasiteten på terminaler i Norge. Vi vet at fraktvolumene vil øke over tid, og da vil det være lurt å forberede seg på dette, sier Kjensli. Han mener det samme gjelder for kryssingsspor som må komme flere steder på alle strekningene i landet. — Her trenger vi neppe flere planer og pengene er bevilget så vi venter bare på at dette nå blir bygget ut, sier Kjensli. HARDEST FOR SVERIGE

— Sverige er hardere rammet enn oss fordi transporten for industrien har gått så mye ned. Volumnedgangen er langt større enn i Norge. Vi har ikke tjent penger i Sverige de siste årene, og derfor måtte vi komme frem til en løsning som vi nå skal effektuere fra 2010, sier Kjensli. Han forteller at det er etablert en minimumsmodell med seks togpendler (fra ni i dag) og kostnadene til togtrekking (som kjøpes fra Green Cargo AB) blir redusert betydelig. — Vi samkjører også stabs- og støttefunksjoner med Norge, og prøver i størst mulig grad å forhindre dobbeltfunksjoner. Dette gjelder blant annet økonomi, personal og sikkerhet. Samtidig tilpasser vi oss i Stockholm i mindre lokaler. Det som blir igjen i Sverige er et salgsapparat og et kundesenter. Dermed har vi full oversikt over kostnadene neste år og nå må vi sørge for at vi beholder kundene våre i den nye produksjonsmodellen, sier Kjensli. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L V I N G E H J U L E T

7-09-4.p65

11

07.10.2009, 12:00

7 - 0 9

11


K V A L I T E T

Flere syke også i NSB Sykefravær NSB AS månedsvis 2007-2009 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Sykefraværsprosenten i NSB-konsernet har økt fra 8, 7 i 2008 til 8, 9 hittil i år. Samme utvikling registreres for hele landet. Størst økning hittil i år i forhold til 2008 har det vært i MiTrans, Nettbuss, NSB AS og NSB Gjøvikbanen. Nedgang hittil i år er det for CargoNet, Arrive, Rom Eiendom, Mantena og ikke minst NSB Trafikkservice, som nå er på nivå med Nettbuss. — Det er store variasjoner for enkeltmåneder, særlig feriemåneden juli hvor en del forhold rundt registrering av sykefravær kan gi store tallmessige utslag, uten at det nødvendigvis medfører noen reelle endringer i antall personer sykemeldt, sier konsernoverlege Ørn Terje Foss. Ut fra de foreliggende tall er det ikke mulig å se noen endring som kan knyttes til svineinfluensa. Forekomsten i befolkningen har heller ikke vært av et slikt omfang at det kan forklare noen endringer i sykefraværstall. For de som sammenligner egne sykefraværstall med statistisk sentralbyrås statistikker fordelt på bransjer, er det

viktig å notere at det fra og med 2009 er innført en endring i inndelingen i næringsgrupperinger. — Dette medfører at en ikke alltid kan videreføre tidligere referansedata mot bransjene, men for transportbransjen er det mindre endringer i sammenligningsgrunnlaget. For både 1. og 2. kvartal 2009 er det en større økning i nasjonale tall for transportbransjen enn for NSBkonsernet. Faktisk har sykefraværet for NSB AS i denne perioden for første gang siden 2004 vært lavere enn landsgjennomsnittet for transportbransjen (som CargoNet har hatt i flere år allerede), sier Foss. Nettbuss har mange ansatte og har et høyere sykefravær enn de andre operatørene, og bidrar derfor også til at snittet for hele NSB-konsernet ligger over gjennomsnitt for transportbransjen.

Portalen i gang NSB fortsetter testen av Internett på tog og en egen underholdningsportal på enkelte tog på Bergensbanen/Sørlandsbanen og strekningen Skien - Lillehammer. Nå kan NSBs kunder på disse togene via sin egen PC gå inn og la seg underholde. Internett har blitt testet på togene en stund, men nå er den siste biten på plass for utprøving. En underholdningsportal der kundene kan se filmer, spille spill eller høre musikk. — Vi ønsker at våre kunder skal kunne benytte reisetiden til det de selv ønsker, og mange har etterspurt nettilgang og underholdning via kundenes egen PC, sier konserndirektør og leder for NSB Persontog, Stein Nilsen. Kundene kan i testperioden enten bestille en tilgangskode fra togets Internett, eller logge seg på nsb.no og Min side der. Tilgangskoden koster ikke noe i prøveperioden. NSB har et informasjons- og multimedieprodukt som ligger helt i tet. — De som har sett portalen og produktet til nå har gitt mange gode og positive tilbakemeldinger. Nå er vi spente på hva kundene synes, sier Nilsen. For å gi en mest mulig stabil nettilgang har NSB inngått avtaler med Telenor, Netcom og ICE og teknologien velger til enhver tid det nettverket som gir best dekning. Systemet er fortsatt er under utprøving, og at det 12

7-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

12

derfor kan være perioder der kvaliteten er noe dårligere som følge av at det foretas nødvendige justeringer. Totalt er det 19 tog som er utstyrt med internettilgang og underholdningsportal. Underholdningsdelen som inkluderer også Internett er først og fremst tiltenkt passasjerer som reiser på de lengste strekningene. Passasjerene som skal reiser kortere kan kjøpe Internett enten ved engangsbetaling eller gjennom en 30 dagers periodebillett. Etter grundig testing vil dette settes i normal drift og deretter evalueres. Videre utbygging vil bli besluttet på bakgrunn av evalueringen.

FAKTA ■ Internett: Betalingstjeneste som varer i 24 timer ■ Underholdning: Betalingstjeneste med filmer, spill, musikk, Internett. Filmen kan du se ferdig hjemme innen 24 timer ■ Reiseinformasjon: Togets posisjon, strekningsinformasjon informasjon om stedene du passerer, togets hastighet, høyde over havet og mye mer

7 - 0 9

07.10.2009, 12:00


EIENDOMSUTVIKLING

Rom bygger opp under NSB Rom Eiendom er NSBs datterselskap og bygger opp under NSBkonsernet. Selskapet utvikler og forvalter konsernets eiendommer. — Vår målsetting er at folk i større grad skal reise kollektivt. Dette er viktig for NSB som transportselskap. Roms visjon er bedre byrom der mennesker møtes, og derfor står utvikling av knutepunkt helt sentralt hos oss, sier administrerende direktør Pål Berger i Rom. Rom skal støtte opp under kjernevirksomheten i konsernet som er buss, tog og gods, og har gjort det i betydelig grad siden selskapet ble etablert i 2001. — Men samtidig har vi flere forhold å ivareta som gjør at vi ikke kan gi rimeligere leie til NSBs datterselskaper enn det som er markedspris. Aksjeloven og konkurransetilsynet forutsetter armlengdes avstand mellom virksomheter i samme konsern og gir ikke adgang til kryssubsidiering. Selskapet har et avkastningskrav fra konsern og staten som eier som forutsetter forretningsmessig drift. Rom er dermed forpliktet til å holde markedspris på sine utleiearealer, sier Berger. Da Jernbaneverket ble skilt ut fra NSB som en etat i 1996 satt NSB igjen med eiendommer som understøttet kjernevirksomheten; gods, stasjoner og verksteder. I tillegg var det frigjorte arealer tilknyttet stasjonene som skulle utvikles og selges og være med på å styrke kjernekapitalen til NSB. Utviklingen av disse eiendommene skjer i samarbeid med alle parter som involveres i prosjektutviklingen, herunder de stedlige V V II N N G G EE H H JJ U U LL EE T T

7-09-4.p65

13

07.10.2009, 12:01

7 7 -- 0 0 9 9

13 13


Rom bygger opp under NSB (fortsatt fra side 13)

Rom ut av dvalen

premissgiverne – kommunene og Jernbaneverket. — Det er investert milliarder av kroner i disse eiendommene siden NSB og Jernbaneverket skilte lag i 1996. Dette er derfor avgjørende at vi må ha en forretningsmessig drift som forsvarer avkastningen på disse investeringene.

Rom Eiendom går forsiktig i gang med markedstester på utvalgte boligpr

ARBEIDSPLASSER

Gode eksempler på utvikling av knutepunkt er prosjektene i Oslo og Drammen. Her er bygget, og skal bygges, tett rundt kollektivknutepunktene. Store etablerte virksomheter etablerer seg med mange arbeidsplasser rundt Oslo S. Drivkraften for disse virksomhetene er at de ansatte lett skal kunne komme til og fra jobb med tog eller buss. — I Oslo kan vi nevne KLP, DnB Nor, Visma, Skatt Øst og PwC. Dette utgjør 8 500 arbeidsplasser. Ferdig utbygget og innen 2025 vil det bli en vekst på ca 50 000 mennesker som vil bo eller arbeide i Bjørvika og rundt Oslo S og Schweigaardsgate . JOBBE SAMMEN

Gjennom utvikling av knutepunkt arbeider Rom også for å legge forholdene bedre til rette i overgangene mellom de forskjellige transportaktørene, til det beste for de reisende. I dag er det liten el ingen samordning mellom tog, buss, trikk, t-bane eller drosje. Bedre informasjon og koordinering mellom aktørene er viktig for kundene og et viktig element i våre utviklingsprosjekter, sier Berger. — Se på Sveits. Her er det tilnærmet sømløst mellom alle befordringsmidler. Vi må stadig jobbe for at det skal bli bedre for alle som reiser. Dette krever et tett, godt og forutsigbart samarbeid mellom Jernbaneverket, NSB og oss. Vi har mye å hente på samordning rundt parkering, informasjon, skilting, servicetilbud, renhold, osv, sier Berger

Romsjefen Pål Berger er godt fornøyd med at det nå ser ut til å være noe mer interesse i markedet for eiendomsprosjekter, både til næringsformål og til leiligheter. Rett etter sommeren 2007 ble toppen nådd for boligog næringseiendom. Etter det har det gått nedover, tildes bratt nedover. — Vi rakk å stoppe igangsetting av de prosjektene vi var inne i, slik at finanskrisen ikke fikk så store konsekvenser for oss, sier Berger. Tilnærmet alle boligprosjekter ble stoppet, med unntak av et begrenset antall boliger på toppen av et kontorbygg for KLP i Bjørvika. Nå har selskapet nærmere 5 000 boligenheter klar for videreutvikling eller igangsetting når forholdene ligger til rette for det. Dog skal dette skje etappevis over mange år, og basert på et betydelig forhåndssalg i hvert prosjekt og salgstrinn. Boligene fordeler seg slik: 1 500 i Bjørvika, 1 000 på Grefsen, 1 000 på Jessheim og 500 i Stavanger, samt 7-800 på Sundland i Drammen. I tillegg kommer flere mindre prosjekter. Flere av prosjektene utvikles i samarbeid med andre eiendomsselskap. — Vi er avventende, men ønsker å legge ut noen enheter på Grefsen, Jessheim og i Fredrikstad før jul for å teste markedet. Vi deler det opp i oversiktlige byggetrinn for å unngå å ta for stor risiko, sier Berger. Han påpeker at Rom så langt ikke har tapt penger direkte på finanskrisen, men har måttet utsette flere prosjekter. Selskapet har redusert kostnadene og fulgt opp føringer fra konsernets og brukt tiden siste året til å kvalitetssikre rutinene i selskapet. OPPDRAG UNDER ARBEID

Gjennom selskapet Oslo S Utvikling AS, der Entra Eiendom, Linstow Eiendom og Rom er likestilte eiere, er et kontorbygg for KLP i full gang og det neste bygget i den såkalte Barcodekjeden, Vismabygget, er igangsatt. Første

Østbanebygningen søkes omgjort til hotell. Det forhandles med Choicekjeden om driften. Riksantikvaren legger klare føringer for hvordan hotellet skal se ut.

14

7-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

14

7 - 0 9

07.10.2009, 14:14


EIENDOMSUTVIKLING

tvalgte boligprosjekter etter at selskapet satte full brems på planer om salg og bygging i fjor høst da finanskrisen inntrådte. byggetrinn for DnB NOR kommer før jul. For alle disse prosjektene er leieavtaler inngått og finansiering på plass. Nye boligprosjekter for OSU i Bjørvika er stilt i bero foreløpig. Det arbeides imidlertid med å finne leietakere for det såkalte Snøhettabygget, et kontorbygg på 16 000 kvadratmeter. Rom deltar også i en konkurranse om nytt kontorbygg for Skattedirektoratet. Rom utvikler en egnet eiendom i Schweigaardsgate til dette formålet. HOTE LL

I det gamle Østbanebygget gjøres nå forberedelser for hotell og Rom avventer søknad om bruksendring før årsskiftet, slik at man kan komme i gang i 2010. Dette gjøres i nært samarbeid med Riksantikvaren og det tillates ikke at det gjøres noe med fasader, konstruksjoner eller hovedgrep i planløsning. Hotellet vil få ca 170 rom. — Her skal vi få til et flott hotell. Det forhandles om driftsavtale med Choice Hotels. I Østbanehallen har vi i sommer bygget et nytt råbygg på toppen av Ica der det også blir rom som skal tilknyttes hotellet i Østbanebygningen, sier Berger. Gjennom prosjektet «Nye Oslo S» planlegges det ytterligere et hotell i den såkalte Fjordporten der Flytogterminalen ligger i dag. Dette blir et større hotell med 450-500 rom STØRST I LANDET

Oslo S er landets desidert største kollektivknutepunkt. 150 000 mennesker passerer gjennom Oslo S daglig, om få år øker dette til 300 000. Alt legges til rette for bruk av tog, buss, t-bane, trikk, eller taxi. Det planlegges også ny bussterminal i tilknytning til Oslo S. Målsettingen bør være at den nye bussterminalen må ligge så nær opptil Oslo S som mulig, til det beste for de reisende.

I området rundt Oslo S kommer flere store kulturinstitusjoner i tillegg til Operaen i Bjørvika. — Dette er det største byutviklingsprosjektet noen gang i Norges historie. 1 300 000 kvadratmeter skal bygges ut i løpet av 15 år. Rom deltar i nærmere 40 prosent av dette. Vi er derfor både ydmyke og glad for å kunne være med på dette. Både for å lære og for å bidra med våre kunnskaper. Det er viktig for oss å få menneskestrømmer over fra vei til bane gjennom den kommende byutviklingen i dette området. Når det gjelder reguleringssaken for nye Oslo S antar vi at det vil gå 2-3 år før vi nærmer oss en godkjennelse og kan starte på prosjekteringen, sier Berger. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L FAKTA ROM

■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■

Bygger ut trafikknutepunkter Eier 2 200 eiendommer og 1 150 bygg Eier 350 stasjoner Har 730 000 kvm bygningsmasse Har 3 300 leiekontrakter Total verdi 7 milliarder kroner Kan utvikle 2 millioner nye kvm 80 ansatte Kontor i Oslo, Bergen, Kristiansand, Trondheim og Stavanger Et av de største eiendomsselskapene i Norge Store prosjekter: Ruteplan 2012 – hensettingsarealer, verksteder, stasjoner Alnabruterminalen NSB skolen på Sundland Marienborg: Tine- og spylehall

V I N G E H J U L E T

7-09-4.p65

15

07.10.2009, 14:14

7 - 0 9

15


TRAFIKK

Gleder seg til dobbeltspor Vestfoldbanen viser varierende punktlighetstall. Samtidig loves videre utbygging med dobbeltspor. Det gleder alle.

Lokomotivfører Ronny Olsen passerer Farrisvannet på vei til Skien.

Punktlighetsoppfølger Helge Jørgenstuen følger utvikling fra dag til dag. Han er imidlertid ikke helt fornøyd. Det er strekningen fra Drammen og gjennom Kobbervikdalen at utfordringene ligger. Små forstyrrelser kan føre til store forsinkelser. — Det varierer for mye. Det skyldes i første rekke at det er få kryssingsmuligheter, og så jobbes det mellom Skoppum og Tønsberg, og derfor er vi svært sårbare. Det kreves veldig stor presisjon i alle ledd for å få trafikken til å flyte når vi kjører tog hver halve time. Men når vi får doble spor fra Kobbervik til Tønsberg vil det bli mye bedre, og da kan vi sågar kunne kjøre tog hvert kvarter, sier Jørgenstuen. Når Drammenbanen fungerer, går også togtrafikken på Vestfoldbanen bra. GODE TOGKUNNSKAPER

Men her i likhet med andre steder er det samarbeidet mellom togpersonalet som avgjør. Korte stasjonsopphold er avgjørende for å holde togene i rute. Derfor er det viktig å være til stede og bistå hvis det blir behov for hjelp ved avog påstigning. — Vi må innse at vi har en utfordring når vi nå lærer opp en rekke nye medarbeidere. God posisjonering i toget og å være på rett sted til riktig tid er avgjørende for å kunne holde på punktligheten, sier Jørgenstuen. — Men det er også nødvendig at vi legger opp tilstrekkelig ståtid på de større stasjonene, sier han. — Vi har vært heldige og har hatt få feil på infrastruktu-

ren på Vestfoldbanen. Det teller også positivt, påpeker Jørgenstuen. Det vil neppe bli vesentlige endringer på banestrekningen før anleggsarbeidene er over, men selvsagt blir det noe bedring for helheten når parsellene mellom Lysaker og Sandvika er ferdig i 2011. LENGRE KJØRETID

Det bygges ny infrastruktur i Vestfold, men dette får ikke konsekvenser for togtrafikken, unntatt i tilknytningsområdene mellom gammelt og nytt spor der det er midlertidige løsninger som kan føre til redusert hastighet i perioder. — Derfor er det lagt til to minutter i kjøretiden, men vi vet at når det graves i bakken ved sporene, kan det oppstå hendelser som gjør at togene blir ytterligere forsinket. Vi har kryssing på Barkåker som ligger midt i anleggsområdet, og er oppmerksomme på de mange utfordringene som ligger foran oss, påpeker Jørgenstuen. RASFARE

— I tillegg har vi det rasutsatte området mellom Larvik og Oklungen, der vi går med redusert hastighet i dag på grunn av de mange svingene, samt faren for ras. Men her har vi lagt til noe tid, slik at strekningen ikke skal være avgjørende for den totale punktligheten. Mellom Tønsberg og Larvik er det romslig med tid, mens det blir strammere jo nærmere Drammen du kommer, sier Jørgenstuen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Skien er base for Vestfoldbanen Fra basebyen for type 70 kjøres det viktige tog for pendlerne i Vestfold. Trond Inge Haugen leder NSBs avdeling i Skien. Haugen og hans 70 medarbeidere sørger for at nesten 1,3 millioner kunder kommer seg dit de skal i løpet av året. Av disse er 30 prosent pendlere som skal til og fra arbeid hver dag, de aller fleste i Osloområdet. — Våre medarbeidere møter hver dag de mange tusen kundene som skal til og fra hovedstaden. For oss er det avgjørende at vi har rene og pene tog og at togene går når de skal. Vi samarbeider tett med Mantena i Skien og er fornøyd med at type 70-settene

16

7-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

16

i økende grad har fått en komfortoppgradering. Togpersonalet er nå samlet på stasjonen i Skien. — Fordelen med å ha personalet på et sted er at de får god innsikt i hverandres gjøremål som igjen fører til godt samhold og man utvikler også et eierskap til NSB. Det er også lettere å administrere når alt er samlet på ett sted. Våre folk er positive og fleksible og stiller opp. Samholdet er veldig godt og det er en gjennomgående god

7 - 0 9

07.10.2009, 12:28


Torp øker kraftig

Det er en liten nedgang i antall kunder etter siste tellinger på Vestfoldbanen, men inntektene er høyere enn fjoråret. Torp har 80 prosent økning i antall kunder.

Pål Hansen er godt fornøyd med den store trafikkveksten over Torp.

Strekningsleder Pål Hansen er godt fornøyd med utviklingen hittil i år og konstaterer at finanskrisen ikke har fått så store konsekvenser her som mange fryktet. — Etter lokaltogtrafikken i Oslo er Vestfoldbanen den banestrekningen i Norge der det reiser flest mennesker. Det er over 30 prosent pendlere på strekningen med fulle tog morgen og kveld til og fra Oslo. Slik det ser ut hittil i år er det ikke blitt færre faste kunder på Vestfoldbanen, men det er færre solgte komfortbilletter på grunn av materiellproblemer(og muligens prisøkningen) i vinter, sier Hansen. Etter at holdeplassen på Torp åpnet for trafikk i januar i fjor, har det vært en meget fin utvikling og Hansen forventer 110 000 reisende i år. Det er lange reiser til Torp, og disse genererer derfor ekstra inntrekter. — På Torp kan vi gjerne intensivere markedsføringen og vi burde også tenke på et tidligere tog fra Oslo, sier Hansen. Det er også økende trafikk mellom flyplassene på Gardermoen og Torp. — Vi må forsterke vårt tilbud til flyplassen. Trafikkveksten viser at det er nødvendig og vi vet at andre aktører ønsker å kjøre til Torp også. Derfor må vi utnytte den

fordelen vi har ved at vi allerede har etablert denne trafikken, påpeker Hansen. IKKE NOK I RUTE

Selv om inntekten viser en liten økning er kundetilfredshetene fortsatt på et for lavt nivå. — Dette skyldes i første rekke dårlig punktlighet i perioder. Videre er vi ikke flinke nok til å informere og håndtere kundene ved avvik. Dessuten kjører vi halvparten av togene i rush med type 5 som er noe av de eldste vognene vi har. Dette er kundene misfornøyd med, sier Hansen. ØKE BELEGGET

Hansen ser fortsatt muligheter for å selge flere billetter på de stille periodene på dagen. — Det er fortsatt lavt belegg i noen timer midt på dagen og det er nødvendig å forsterke salget mot grupper som kan tenke seg å utnytte kurs og konferansemuligheter i Vestfold. Videre kan vi bruke mer energi på å fortelle hvor enkelt det er å ta toget fra Oslo, Oppland, Hedmark og Akershus til Torp.

tone mellom personalgruppene. Personalet bistår gjerne og hjelper andre aktører, for eksempel Mantena ved spyling av is på 70 settene om vinteren, for å få dem raskest mulig ut i drift igjen, påpeker Haugen. Leder for NSB i Skien, Trond Inge Haugen (t.h.), har besøk av punktlighetsoppfølger Helge Jørgenstuen. Det er sjelden med store forsinkelser på toget mellom Skien/Porsgrunn og Notodden. V I N G E H J U L E T

7-09-4.p65

17

07.10.2009, 12:28

7 - 0 9

17


PUNKTLIGHET

▼ Dovrebanen

Svakere på Nordlandsbanen

➥ Nordlandsbanen

Regiontogene i Salten viser fortsatt høy og stabil punktlig-

PUNKTLIGHETEN

UKE 1-40

70 75 80 85 90 95 100

▼ Raumabanen

het. Det er bare noen få følgeforsinkelser fra togene på Nordlandsbanen som er registret etter sommerferien.

▼ Rørosbanen ➥ Bergensbanen ▼ Sørlandsbanen

REGIONTOG NATT ▼ Oslo - Trondheim ▲ Trondheim Bodø ➥ Oslo Bergen ➥ Oslo Stavanger

REGIONTOG ØSTLAND ▲ Oslo Halden ▲ Oslo Skien ▲ Oslo Lillehammer ➥ Gjøvikbanen AS

LOKALTOG ▲ Kongsvingerbanen ▲ Hovedbanen ▲ Drammenbanen ▲ Østfoldbanen ▼ Stavanger ➥ Bergen - Arna ▲ Bergen Voss ▲ Trondheim

KILDE: JBV

➥ Salten

▲=FRAMGANG GODKJENT

▼=TILBAKEGANG

Regiontogene på Nordlandsbanen har hatt betydelig svakere punktlighet utover høsten. Årsaken skyldes i hovedsak planlagte infrastrukturarbeider i Trøndelag, noe som har skapt mange forsinkelser og følgeforsinkelser. Utover i september er saktekjøringene blitt mindre og punktligheten viser stor forbedring. Lokaltogene Trondheim har også hatt svakere punktlighet enn normalt i en periode på grunn av arbeider på sporet i Nord-Trøndelag. Septembertallene viser imidlertid stor forbedring. For lokaltogene sør for Trondheim er det en positiv utvikling etter at NSB og JBV har gjennomgått verstingtogene og iverksatt forbedringstiltak. Regiontogene på Dovrebanen har også hatt svak punktlighet i sommer og høst med punktlighet helt ned mot 70 prosent. Omfattende banearbeider mellom Dombås og Fokstua har medført mange forsinkelser som medførte følgefølgeforsinkelser i stort omfang også på Raumabanen. Det har også vært mange signalfeil på flere steder som også har medført forsinkelser. I Bergen viser lokaltogene mellom Arna og Bergen som vanlig høye og stabile tall. Vossebanen har hatt noen tilfeller av signalfeil og strømbrudd og nådde 88 prosent punktlighet i september. Jærbanen er fortsatt stengt på deler av strekningen på grunn av anleggsarbeider. Noen tilfeller av signalfeil og følgeforsinkelser skapte mange forsinkelser i september som endte på 79 prosent punktlighet. Regiontogene på Sørlandsbanens vestre strekning har også hatt svært variabel og tidvis dårlig punktlighet. Følgeforsinkelser fra Jæren, signalfeil og strømbrudd medførte forsinkelser i september. På Østre strekning er det også variabel punktlighet. Saktekjøring på grunn av anleggsarbeider mellom Drammen og Kongsberg og noen tilfeller av signalfeil medførte forsinkelser. På Østlandet er punktligheten i lokaltrafikken fortsatt etter forholdene god og september nådde 89 prosent punktlighet, i rush ble resultatet 84 prosent. Særlig lokaltogene på Østfoldbanen viser svært høye punktlighetstall. Det har vært mange signalfeil ved Jessheim, på Drammenbanen og mellom Sandbukta og Moss. Det er fortsatt en del feil på lokaltogmateriellet vårt, og mangelen på tilgjengelig 72-sett skaper fortsatt overfylte tog og dermed lett forsinkelser. Regiontogene på Østfoldbanen viser som vanlig gode tall. Regiontogene på Vestfoldbanen forsinkes av anleggsarbeider mellom Skoppum og Tønsberg, og dette skaper også lett følgeforsinkelser på grunn av fast kryssing i Barkåker. Regiontogene mellom Oslo og Lillehammer sliter fortsatt med signalfeil og følgeforsinkelser på grunn av tett toggang mellom Eidsvoll og Lillehammer. Særlig strekningen Hamar-Lillehammer er utsatt da det her er langt mellom kryssingsstasjonene og enkelte av stasjonene har også korte kryssingsspor slik at kryssing med godstog ikke kan foretas på alle stasjonene.

Helge Jørgenstuen, punktlighetsoppfølger

➥=UENDRET

IKKE GODKJENT

18 18 VVI INNGGE EHHJ JUUL LE ET T 6 7- -0 09 9

7-09-4.p65

18

07.10.2009, 12:28


M E L L O M

LA1NSB i gang LA1NSB, radioamatører ved

O S S

P

ias Plogg

NSB er nå i gang etter flere års Jeg er av dem som ikke

dvale.

har stedsans. Bare ansatte/pensjonister i Jernbaneverket og NSB med datterselskaper kan være medlem. Det vil bli sammenkalt til et møte for å velge et styre og fastsette lover for klubben så fort det er medlemmer nok. — Vi legger oss på en veldig rimelig kontingent som kun skal dekke fellesutgifter til medlemskap i mororganisasjonene (FIRAC og evt. NRRL), sier Roger Haug i Mantena. Hvis du er interessert kontakt Roger Haug, Hellavn.35, 2013 Skjetten eller på e-mail la4oga@online.no

Beholder miljøsertifikatet ISO 14001 sertifikatet er godkjent. ISO 9001 sertifikatet er i tillegg like om hjørnet.

Når jeg er inne i en bygning, vet jeg ikke om jeg ser mot øst, vest, nord eller sør. Det er rart hvordan jeg mister begrep om retning. Jeg kan sitte i et rom å tro at jeg skal ta døren ut til venstre for å komme meg ut av bygget, mens det riktige er det stikk motsatte. Det samme gjelder når jeg skal kjøre bil til et sted jeg ikke har vært før eller finne fram i en ukjent by. Da kan jeg bokstavelig talt havne på ville veier. Mannen tuller med meg og sier at det er rart jeg finner fram til jobben. Så ille er det ikke. Har jeg gått en vei noen ganger husker jeg den til neste gang. For litt siden fikk jeg ny telefon. Den er virkelig et genialt hjelpemiddel for mennesker uten stedsans. Dette er en telefon som sier hvor jeg er og hvor jeg må gå for å komme dit jeg vil. Jeg velger «nåværende plassering» og skriver inn adressen til stedet jeg skal. Mens jeg går blinker det en stor, grønn prikk på telefonen som viser hvor jeg går, og at jeg går langs den linjen telefonen har tegnet opp fram dit jeg skal. En gang begynte prikken å bevege seg utenfor streken jeg skulle følge. Da var det bare å gå tilbake og komme seg på rett spor igjen. Plutselig kan jeg komme meg til riktig sted uten å spørre om hjelp. Og det ser vel ikke noe rarere ut med meg som går og nistirrer på telefonen mens jeg går sammenlignet med de som går og prater ut i luften fordi de bruker ørehøyttalere. Jeg er i alle fall på rett spor flere ganger enn før - en deilig følelse!

Pia Solheim er it-rådgiver i NSB. Hun vil bidra med betraktninger rundt livet generelt og kanskje litt om tog spesielt i Vingehjulet i tiden fremover.

GUNDER

Resertifiseringen av Mantenas ISO 14001 sertifikat og sertifisering av ISO 9001 er gjennomført. Revisor hadde et positivt inntrykk fra alle enhetene og delte ut ros til kvalitetssjef Torild Amundsen for god kontroll samt heder til den prosessorienterte styringen Mantena er på vei mot. Når det gjelder Mantenas gjeldende, ytre miljøsertifikat, må resultatet ansees som meget godt, for ikke å si glimrende. Ingen av Mantenas tre store enheter fikk et eneste avvik.

Manglende stedsans

V I N G E H J U L E T

7-09-4.p65

19

07.10.2009, 12:28

7 - 0 9

19


Skapte godt miljø over hele landet

Hilde Lyng, Terje Fossum (t.v.) og Åge Reberg delte ut buttons og sjokolade i Trondheim.

En ung miljøagent møter kundene på Egertorget i Oslo.

Morten Olsen og miljøagenter i Bergen.

Det var stor stemning på de ulike miljøarrangementene rundt om i landet under NSBs Miljøuke 2009. God dugnadsånd og stor innsats fra mange gjorde at nåværende og fremtidige kunder fikk miljøbudskap fra NSB i Miljøuka. I hovedstaden var det stand på Nationaltheatret og Oslo S, i tillegg til Egertorget i Oslos hovedgate Karl Johan. Her ble miljøfilmen vist frem, og mange fikk smake både fairtrade kaffe og sjokolade fra utvalget i NSB Meny Kafé, samt utlevert og refleksbånd til bruk på mørke høstkvelder. Også buttons med skuespillerne i NSBs miljøfilm var populære. Totalt 75 påmeldte har bidratt til at vi gjennomførte 226 «dugnadstimer» i god miljøånd, bare i Oslo — Det har vært mange fantastiske arrangementer, med rekordmange deltagere. Det er herlig å se at vi alle er der og møter kundene våre, konduktører, salgs- og serviceverter og direktører, sier Pål Salvesen som har vært koordinator for rekrutteringen til stand i Oslo. MI LJØAGENTENE VAR M ED

Miljøagentene er hverken sint eller skuffet over de togreisende. Sammen med oss stilte de på stand flere steder i Oslo og på togstasjonen i Bergen. — Vi synes det er utrolig hyggelig å få møte mange av de som reiser med tog hver dag. Jeg skulle ønske de 20

7-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

20

forstod hvor viktig miljøvalg de faktisk gjør hver dag, sier Linda Engstad i Miljøagentene. MILJØB UDSKAPET GIKK LANDET RUNDT

Strekningsledere i salg som har hatt ansvar for arrangementer ulike steder i landet rapporterer om fornøyde kunder og blide standeltagere. Bjørn Tore Hansen på Nordlandsbanen gjennomførte en Miljøquiz blant pendlere på strekningen Bodø-RognanBodø. Med 300 deltakere og en heldig vinner var det et populært innslag. BUTTONS EN SLAGER

Børge Nilsen hadde flere arrangementet i Trøndelag, og gjennomførte også en miljøkonkurranse. Ellers rapporteres det fra Nilsen at buttons var en slager blant barn og ungdom. Henning Lirhus i Bergen kan også fortelle at kunder og andre satte pris på NSBs opplegg disse dagene. Han hadde samarbeid med Miljøagentene. — En av Miljøagentene sa at miljøfilmen vår er «Verdens kuuleste reklame». Det er klart man blir glad av å høre sånt, sier Lirhus. Terje Andersen som en strekningsleder på Østfold-

7 - 0 9

07.10.2009, 12:28


Alle ville gjerne ha ny MT så snart som mulig. Her fra Oslo.

Ny MT til over 700 konduktører I begynnelsen av oktober var det delt ut over 700 nye MT’er. Regon Øst og region Nord er i mål. Kristiansand og Bergen er i full gang med utdelingen og Stavanger startet i uke 41.

banen hadde invitert pendlerformann i Østfold, Willy Frantzen, til Moss Lufthavn Rygge. — Vi ønsket å opplyse flypassasjerene om NSBs flytogtilbud til Rygge. Skal man reise med fly kan man i alle fall reise miljøvennlig til flyplassen, mener Andersen. Også Pål Hansen på Vestfoldbanen hadde et vellykket flyplassarrangement på Sandefjord Lufthavn Torp. MYE I DRAMMEN

Frank Wamstad fikk masse positiv medieomtale da han inviterte lokalmedia i Drammen til ENØK-leksjon i simulatoren på Sundland. Dag Brekkan på Sørlandsbanen hadde stand på togstasjonen i Kristiansand, og planlegger reportasjetur med NRK Sørlandet om ENØK-prosjektet denne måneden. Øyvind Aasheim som holder til på Hamar hadde også miljøarrangement. — Folk blir glade når vi takker dem for å reise miljøvennlig. Det skal ikke så mye til, sier han og tror alle setter pris på litt skryt. TEKST: RITA LU ND TH UNE FOTO: LASSE STORHEI L, HENNING LIRHUS OG BØRGE NILSEN.

— Dette har gått over all forventning og vi er langt foran planlagt tidsskjema, sier Geir Haare i Salg. Han vil rette en stor takk til de som har stått på og gjort dette mulig på den korte tiden det har tatt. Allerede første uken stod konduktører i kø for å få den nye MT’en. Det har vært konduktører som har avsett både fritid og ferie for å få ny MT. FANTASTISK I NNSATS

Utdelingen og informasjonen var i forkant nøye og godt planlagt, og det er instruktører blant konduktørene som står for inn/utlevering av MT. — Disse utvalgte har fått nødvendig opplæring og gjør en fantastisk innsats, sier Pål Tore Pedersen i Drift. De ulike stasjoneringsstedene på Østlandet, sammen med Bergen, Stavanger og Kristiansand fikk sin MT i slutten av september. MYE GAM MELT UTSTYR

— Det var viktig for oss å bli ferdig med Oslo hvor vi er mest presset med mye gammelt utstyr som ikke fungerte så godt. Det endelige målet er at samtlige konduktører i landet skal ha ny MT innen utgangen av 2009 og ingen får lov å starte 2010 med gammel MT, sier Geir Haare. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

V I N G E H J U L E T

7-09-4.p65

21

07.10.2009, 12:29

7 - 0 9

21


P Å R E I S E F O T

NOTISER - VERDEN RUNDT

HE LS EHELS LSEHJØRNET

Anbudsstopp i Danmark

Når blodsukkeret løper løpsk Blodsukker er den mengde sukker som til enhver tid sirkulerer inne i blodbanen vår. Det må for all del ikke sammenlignes med blodpudding eller blodklubb, som er velkjente innslag i den norske husmannskosten. Noen ganger er blodsukkeret høyt, noen ganger lavt og aller helst burde det være sånn midt på treet. Det er da vi har det best. Blodsukkeret kan vi selv være med på å styre, og det påvirkes av faktorer som mat, fysisk aktivitet, stress, søvn og hvile. Jo raskere sukkeret blir brutt ned i tarmen, desto raskere går det fra tarmen over i blodet, og desto hurtigere stiger blodsukkeret. Man blir ofte glad av sukker, og hjernen sender ut sine berusende signaler. En liten godbit er ofte ikke nok, og den vil ha mer. Det sitter noen Kariuser og Baktuser der oppe og vræler i velkjent stil: «Vi vil ha loff med sirup på». Hvis disse morsomme små fyrene får viljen sin hele tiden, er det lett å bli avhengig av sukker. Nye og mange runder med sukkerholdig mat som boller, kaker, hvitt brød, søte kjeks brus eller saft med sukker og godteri, får blodsukkeret til å svinge i rekordfart. Oppturene blir like hyppige som nedturene. Det merkes på humøret, utholdenhet, konsentrasjon og også på vekten hvis man til tider er opptatt av den. Ikke rart sukker omtales som energityv. Fiber som bremsekloss. Ettersom målet er et jevnt blodsukker uten for mange heisaturer, vil det være lurt å begrense inntaket av mat som gir hurtig blodsukkerstigning. Grove kornblandinger, gjerne helkorn og frokostblandinger, uten tilsatt sukker, kan være gode alternativ til både frokost og lunsj. Brødvarer av sammalt mel gjør same nytten. Hvitt mel, som loff består av, mangler fiber, og det er nettopp fiberet som gjør susen. Fiber virker som en bremsekloss på blodsukkeret og er med på å holde det stabilt. Grove kornprodukter holder lengre og man blir ikke så fort sulten. Grønnsaker består også av fiber og er dessuten på denne årstiden proppfulle med vitaminer. Grov pasta og ris som inneholder fiber kan være lure alternativer. Fremdeles regnes bønner, linser og erter som noe eksotisk, og de kan med fordel lures mer inn i det norske kostholdet. Til og med poteten som mange prøver å sykemelde inneholder både vitaminer og mineraler. Godt kokt og i store mengder kan den likevel være med på å gi blodsukkeret et ekstra lite puff i oppadgående retning. Protein virker beroligende på blodsukkeret. Kjøtt og fisk inneholder protein. Derfor er det lurt å spise sammensatte måltid hvor både kjøtt, fisk, grønnsaker, pasta, ris, poteter evt. brød er til stede. Da behøver du ikke tenke så mye på blodsukkeret, fordi det ordner seg selv, og holder seg sånn midt på treet. Dette er med på å gi deg mer overskudd i hverdagen. Derfor sier vi: — Spis ofte og lite, vær i fysisk aktivitet, få nok søvn og hvile. Ta vare på deg selv, siden ingen andre gjør det.

God høst og nyt de flotte dagene. Islin Islin Abrahamsen er bedriftssykepleier i NSB. Hun har jobbet i mange år med kosthold og livsstilsendring. I helsehjørnet gir hun enkle tips som kan komme leserne til gode i hverdagen. Har du spørsmål eller kommentarer: Send e-post til IRAbrahamsen@bhtnsb.no

22

7-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

22

I Danmark foreslår transportministeren at det innføres anbudsstopp i ti år fremover. Dette skyldes omfattende arbeider med spor og signaler. Danmark har i flere år lagt deler av togtrafikken ut på anbud, og blant annet kjører Arriva i tillegg til DSB på flere strekninger. Men nå foreslås anbudsstopp etter at tre regionstrekninger legges ut på anbud neste år. Det skal investeres over 40 milliarder kroner i jernbanenettet i Danmark frem mot 2020. Det blir omfattende arbeider på og ved sporet og det vil føre til store forstyrrelser i trafikken. Jernbanen vil utgjøre en stor byggeplass. Dette er årsaken til at myndighetene ikke vil legge flere strekninger ut på anbud mellom 2010 og 2020.

Sliter i Sveits De sveitiske statsbaner (SBB) har vært holdt frem som de beste i Europa. Nå sliter de med forsinkelser og manglende vedlikehold av infrastrukturen. Sjefen for SBB, Andreas Meyer, står frem i flere aviser i Sveits og sier at han beklager de store forsinkelsene som har vært på jernbanenettet den siste tiden. Dette skyldes, i følge Meyer, at det har oppstått et etterslep i vedlikeholdet av infrastrukturen. - Etterslepet beløper seg til over fem milliarder kroner. Jernbanenettet blir utnyttet maskimalt og byggeomkostningene stiger. Dette gjør at vi må ha ekstra investeringer de nærmeste ti årene på minst 500 millioner kroner per år, sier Meyer. Meyer advarer at hvis det ikke reageres raskt, så vil forsinkelsene på jernbanene i Sveits bare fortsette. SBB i Sveits kjører både persontog og godstog og eier infrastrukturen.

7 - 0 9

07.10.2009, 12:29


Bussen i Drammen 100 år I 100 år har busser trafikkert Drammens gater og dette ble behørig markert på Bragernes torg i Drammen lørdag 19. september. — Arrangementet ble samkjørte med Europeisk mobilitetsuke. Dette førte til at vi sammen med andre stands fikk satt enda bedre fokus på kollektivtrafikk og vårt rutetilbud enn tidligere, forteller Line Vettestad i Nettbuss. — Rammen rundt dagen ble strålende da vi fikk flott vær, og aktivitetene bidro i aller høyeste grad til suksess. Veteranbussen som kjørte en tur i byen hadde mange

kunder og godt besøk. Svært mange var også interessert i de to trolleybussene som sto utstilt. Nils Zimmermann presenterte sin nye flotte bok Trikken og det var salg av boka på vår stand. Det var hele 28 deltagere på stand, og fin innsats i alle ledd, sier Vettestad. (Alle foto: Line Vettestad.)

Til venstre: Et knippe av deltagerne, fra venstre: Roy Kristiansen, Frank Engelkor, Ronny Muggerud og Bent Blichfeldt.

Gammel trolleybuss.

Nils Zimmermann foran en trolleybuss fra 1938. V I N G E H J U L E T

7-09-4.p65

23

07.10.2009, 12:29

7 - 0 9

23


M E L L O M

O S S

Konsernsjef Einar Enger og økonomidirektør Kjell Haukeli signerte avtalen for NSB. I midten Irene Wara (salgsdirektør, storkunde Telenor) og Torbjørn Hulbak (administrerende direktør Netnordic). (Foto: Lasse Storheil.)

Ny avtale om telefoni Det er inngått ny rammeavtale for telefoni for hele NSB-konsernet med Netnordic Bedriftskommunikasjon AS (Netnordic). Det er gjennomført konkurranse med forhandling der flere leverandører har levert tilbud. Netnordic kom best ut i evalueringen. Den nye kontraktene forventes å gi både forbedret kvalitet på telefonitjenestene og reduserte kostnader for NSB konsernet. Anskaffelsen er gjennomført av et tverrfaglig anskaffelsesteam bestående av representanter fra NSB og datterselskaper. Kontrakten om fatter fasttelefoni, mobiltelefoni, mobiltelefoner og tilhørende utstyr og internettilgang for hjemmekontor. Netnordic benytter Telenor som underleverandør for levering av abonnementer og trafikk. Det innebærer at

NSBs ansatte med mobiltelefon- og hjemmekontorabonnementer vil oppleve minimale endringer som følge av den nye avtalen. For fasttelefoni blir det IP-telefoniløsning for hele konsernet som erstatning for dagens løsning. Også her vil Telenor levere abonnementene ut i det offentlige telenettet. Netnordic benytter Kjedehuset AS/Nordialog som underleverandør for mobiltelefoner med tilhørende utstyr. Avtalen vil være iverksatt på de fleste områder i løpet av to-tre måneder.

Lykten sparer batterier med vitaminer Lokfører Øyvind Bardalen kommer med en løsning som forhindrer at dioedelykten slås på unødig, og dermed lader ut batteriet..

— Diodelyktene som ble utdelt til kjørende personale for en tid tilbake fungerer ganske utmerket, men knappenes plassering på siden av lykta gjør at den ofte slår seg på når den ligger i vesker og sekker. Følgen er at den blir tom for strøm, sier Bardalen. Løsningen ligger i vitamintabletter som fås kjøpt i de fleste matvarebutikker. Ikke selve tablettene altså, men plastsylinderen de kommer i.

24

7-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

24

Bardalen gir følgende løsning: Kjøp en sylinder med vitamintabletter, spis tablettene i anbefalt dose. Skyll den tomme sylinderen (lykta setter lite pris på støvet fra innholdet). Kapp den ca 4 cm fra topp og bunn. Putt en del i hylsteret som følger lykta. Lykta passer perfekt inni og er beskyttet mot press utenfra. Den andre delen legges i sekken og gis til en kollega. Legg igjen reservebatteriene hjemme - det er flere år til du trenger dem.

7 - 0 9

07.10.2009, 12:29


Siste nytt om svineinfluensa Som de fleste har fått med seg, er forløpet av svineinfluensaepidemien ikke så voldsom som først forventet. Det kan delvis skyldes at de hygienetiltakene som har blitt innskjerpet har hatt en god effekt, men også at det ustabile influensaviruset har endret seg til en litt mindre aggressiv type enn den som først oppsto.

Det er heller ikke uvanlig at epidemier kommer i bølger, slik at vi nå er i en rolig fase etter den første lille bølgen med ca. 1 500 syke og seks døde hittil i Norge. Muligheten er til stede for at det aktuelle virus av typen Influensa A (H1N1) raskt endrer seg og blir mer aggressivt med høyere andel alvorlig syke eller døde. Jernbanens sentrale beredskapsutvalg (SBU) har utarbeidet en beredskapsplan for hvordan vi kan opprettholde den samfunnsviktige transportoppgaven i en eventuell pandemisituasjon. VAKSINASJON

Et viktig tiltak i denne sammenheng er å tilby alt nøkkelpersonell av betydning for avvikling av persontog- og godstogtrafikken vaksine mot svineinfluensaen. Siden spredningen ikke har gått så fort, er vi så heldige at vaksinen mot denne influensatypen blir tilgjengelig før veldig mange har blitt utsatt for smitte. Ved en god vaksinasjonsdekning blant nøkkelpersonellet, er det derfor fortsatt meget gode muligheter for å begrense omfanget av influensasykdom selv om influensa A (H1N1)-viruset skulle bli mer aggressivt og komme i en ny, kraftig bølge i befolkningen. I slutten av oktober kommer de første dosene av vaksinen til Norge. Vaksinen heter Pandremix og er nå godkjent av Statens Legemiddelverk for bruk i Norge og som konsernoverlege føler jeg meg trygg på at eventuelle bivirkninger av vaksinen er minimale i forhold til gevinsten vi får av å spare de vaksinerte for alvorlige komplikasjoner

eller død av sykdommen de ellers kunne fått. Første sending av Pandremix blir reservert helsepersonell som skal gjennomføre vaksineringen og individer som er definert som risikopasienter. I første rekke gjelder dette gravide godt uti svangerskapet og personer med kroniske luftveissykdommer, hjerte/ karsykdommer, diabetes og enkelte andre sykdomsgrupper (se www.pandemi.no for mer detaljert informasjon). De av våre ansatte som omfattes av disse risikogruppene skal få tilbud om vaksinering fra kommunehelsetjenesten på hjemstedet, og det er fullt mulig å kombinere denne vaksinen med vaksine mot vanlig sesonginfluensa. Før den vanlige befolkning tilbys Pandremix-vaksinen, vil NSB Bedriftshelsetjeneste tilby vaksinering til de jernbaneansatte som er definert som nøkkelpersonell i SBUs beredskapsplan. Ved deadline for dette nummeret av Vingehjulet er ikke dato for når vi får vaksinen fastsatt, så det vil bli kunngjort på intranett og gjennom oppslag. Det understrekes at vaksinen for de ansatte i slike kritiske nøkkelfunksjoner er gratis og frivillig, men alle oppfordres av hensyn til egen helse og redusert risiko for spredning til kolleger ved en forsterket pandemisituasjon å motta tilbudet. Informasjon om gjennomføringen av massevaksinasjon med Pandremix for dette nøkkelpersonellet (bl.a. lokførere, ombordpersonell, Drops, trafikkledere, txp og beredskapspersonell) i bedriftshelsetjenestens regi blir spredt tjenestevei når det er aktuelt. Og om ikke alt det verst tenkelige av skrekkscenariene tilsvarende Spanskesykens herjinger i 1918 slår til i denne runden, er det i det minste en positiv effekt av oppstyret at hygieniske tiltak som håndvask og å unngå nysing i håndflater er blitt drastisk redusert og ser ut til å ha virket godt på smittespredningen i befolkningen generelt. Ørn Terje Foss, konsernoverlege V I N G E H J U L E T

7-09-4.p65

25

07.10.2009, 12:29

7 - 0 9

25


M E L L O M

O S S

Parkeringsregler i Drammen

Mats Gustafsson ny sjef i Tågkompaniet Mats Gustafsson (bildet) blir ny

Jernbaneverket har innført

direktør for Tågkompaniet etter

forbud mot ferdsel over

Bengt-Erik Johansson som går av

sporene i forbindelse med

med pensjon ved årsskiftet.

jernbanens p-plass på Skamarken i Drammen. Det betyr litt ekstratrim for noen. Til nå har ansatte med gyldig kompetansebevis for ferdsel i spor, og med vernevest, kunnet krysse sporene 5 og 6 til og fra p-plassen, men økt togtrafikk på stasjonen gjør at dette nå opphører. —Ferdsel over sporene er ikke i tråd med intensjonene i bestemmelsene for ferdsel i og ved spor, sier banesjef Bjørn Ståle Varnes på Drammen- og Vestfoldbanen. De ansatte i Jernbaneverket og togselskapene som har p-bevis for jernbanens parkeringsplass på Skamarken, må fra nå av gå rundt og bruke fotgjengerundergangen vest for stasjonsområdet, en spasertur på snaue 10 minutter. Unntatt fra forbudet er bare tjenstegjørende Txp, skiftepersonale og lokførere i forbindelse med innsett eller uttak av togsett. All ferdsel over sporene til og fra parkeringsplassen er dermed forbudt.

50 søkere til Gjøvikbanen Det er 50 søkere på stillingen som ny leder for NSB Gjøvikbanen AS etter Margareth Nordby Kringli. Rune André Eriksen fungerer som daglig leder i selskapet fram til ny leder er på plass. — Vi har mange gode søkere å velge blant, og har en ambisjon om å være i mål med ansettelsen innen utgangen av oktober, sier styreleder Arne Fosen. 26

7-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

26

Mats Gustafsson har mer enn 25 års erfaring fra jernbanebransjen. Han har vært ansatt i Tågkompaniet fra starten i 1999. — Vi har jobbet aktivt for å finne en etterfølger til Bengt-Erik og er glad for at Mats nå overtar, sier styreleder JanErik Wilberg i Tågkompaniet. Med Mats Gustafsson får vi en sterk og kompetent sjef. Han begynner i sin nye jobb 1. oktober. Bengt-Erik Johansson fortsetter i sin stilling som rådgiver ut året. Jeg er stolt og glad for at jeg har fått jobben som sjef i Tågkompaniet og ser frem til mange nye utfordringer, blant annet den kommende privatisering av jernbanen i Sverige.

Tågkompaniets første kontrakt var nattogene i øvre Norrland. Senere har selskapet fått ytterligere ni kontrakter, senest i Värmland der de overtar kjøringen fra 13. desember. I samtlige kontrakter som Tågkompaniet har overtatt har kvalitet, punktlighet og regularitet økt.

Valgmøter i JFG JFG inngår i finanskonsernet Jernbanepersonalets Bank og Forsikring, sammen med Jernbanepersonalets Sparebank. På valgmøtene får du orientering om hva JFG kan tilby deg som kunde. JFG er Norges minste finanskonsern, og på valgmøtene får du delta i valg av selskapets tillitsvalgte. Valg av representanter til JFGs generalforsamling skjer annethvert år

på steder JFG har regionkontor. De som kan delta på møtene er JFGs medlemmer (forsikringstakere). Det serveres et enkelt måltid.

Møtene i 2009 finner sted: Oslo torsdag 8. oktober kl. 16.00. Oslo Spektrum, Sonja Henies plass 4. Drammen onsdag14. oktober kl. 16.00. First Hotell Ambassadør, Strømsø Torg 7. Bergen torsdag 15. oktober kl. 16.00. Hotell Terminus (ved Bergen st.). Kristiansand onsdag 4. november kl. 16.00. Scandic Hotell, Markensgate 39. Stavanger torsdag 5. november kl. 16.00. Stjernesalen, Stavanger st. Trondheim mandag 9. november kl. 16.00. Nova Kurs- og konferansesenter, Cicignons plass. Hamar onsdag18. november kl. 16.00. Jernbanesamfundet, Stangevn. 12. Narvik torsdag 19. november kl. 18.00. Victoria Hotell, Dronningensgate 58.

7 - 0 9

07.10.2009, 12:29


Personalbilletten

LEDIGE STILLINGER Redigert av Stein Arve Sannerud, telefon 91672049 For samtlige stillinger gjelder: Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

Arbeidet med neste års

NSB PERSONTOG

personalbillett er i gang.

NSB Persontog Marked og Kommunikasjon – Informasjonsrådgiver, Oslo Søknadsfrist: 18.10.2009 Referansenr: 530790401 Søknad sendes ved å gå inn på link Informasjonsrådgiver på Ledige stillinger på NSBs intranett.

Ønsker du å gjøre endringer kan det være lurt å kontakte personalbillettkontoret. 27. oktober er en viktig dato. Ønsker du å endre årsbilletten din fra bronse til sølv eller omvendt for 2010? Fristen for endring er 27.oktober. Ta kontakt med personalbillettkontoret, telefon.23 62 02 00 eller synnoven@nsb.no maritaf@nsb.no Årsbillett til ektefelle / samboer 2010 Dersom du er ansatt før 01.07.1975 ber vi deg se bort fra denne informasjonen. Ved utstedelse av årsbillett til ektefelle/samboer, er vedkommendes inntekt avgjørende for billettypen, 10 klipp eller fritt antall reiser. Dersom din ektefelle/samboer hadde en alminnelig inntekt under kr. 140 512.- i ligningsåret 2008, ber vi deg sende oss kopi av ligningsattesten (for 2008) som bekrefter inntekten. Ligningsattesten må merkes med den ansattes navn og ansattnummer. Tidsfrist for innsendelse er 27. oktober. Ligningsattesten sendes til: NSB AS Personalbillettkontoret Prinsensgt. 7 0048 Oslo Faks 23 62 02 01

Mikkelsen og Hansen Ståle Mikkelsen fra Jernbaneverket og Marion Hansen fra NSB vant henholdsvis herre- og dameklassen under jernbanemesterskapet i golf i Trysil. Mikkelsen hadde 73 slag begge dagene, mens Hansen brukte 92 slag lørdag og 100 slag søndag. Det var 29 deltakere i årets mesterskap.

NSB Marked og Kommunikasjon, har med sine nesten 40 ansatte ansvaret for kundeog etterspørselsanalyser, merkevare, produktutvikling og prissetting, reiseliv, markedsføring og CRM, informasjonsarbeid, håndtering av innspill og klager fra kundene. Vil du bidra til å styrke omdømmet til en viktig miljøbedrift? Arbeidsoppgaver: -svare ut mediehenvendelser, herunder ha infovakt hver 3. Uke. -skrive nyhetssaker for www.nsb.no, intranett og internavisen. utarbeide saker som bidrar til å bygge opp NSBs omdømme. -rådgi regionale talspersoner. Personlige egenskaper: -strukturert. -evne til å jobbe med flere saker samtidig. utadvendt. -fleksibel. -engasjert. -gode samarbeidsevner. Kvalifikasjoner: -erfaring fra strategisk kommunikasjonsarbeid. -erfaring med mediehåndtering. -erfaring med å skrive artikler og saker. -erfaring med å jobbe med markedsføring og PR parallelt. ønskelig med kunnskap om krisekommunikasjon. -gjerne erfaring fra prosjektledelse. -høyere utdanning innen kommunikasjon eller journalistikk (arbeidserfaring kan kompensere for

manglende formell utdannelse). -god formuleringsevne på norsk og engelsk. Vi tilbyr: -dyktige kollegaer med høy faglig kompetanse. -konkurransedyktige betingelser. -gode pensjons- og forsikringsordninger. -arbeidssted sentralt i Oslo. Stillingen rapporterer til kommunikasjonssjef og er et vikariat med varighet på ca 1 år. Arbeidssted: Oslo. Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Kontaktinfo: HR-rådgiver Mona Oppedal Fjell, tlf. 916 52 499

NSB Persontog Drift – Overkonduktører, Hamar/Lillehammer Søknadsfrist: 26.10.2009 Referansenr: 531872666 Søknad sendes ved å gå inn på link Overkonduktører på Ledige stillinger på NSBs intranett. Overkonduktører NSB AS Drift Det er ledige faste overkonduktørstillinger på Hamar og Lillehammer, med gyldighet fra ruteendring 13.12.2009. Vi ber om at du i søknaden gir opplysninger om hvilke stasjoneringssted du søker på. Arbeidssted: Hamar/Lillehammer Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Kontaktinfo: Spm vedrørende stillingene: Ass avdelingsleder Tom Nilsen, tlf. 916 73 108. For spm vedrørende søknadsreg: HRrådgiver Ole Richard Moen, tlf. 916 53 046 NSB Gjøvikbanen AS er et 100 % eid datterselskap i NSB. Selskapet består av ca 83 medarbeidere. Vi har en liten og effektiv organisasjon som stiller krav om at alle tar ansvar for leveransen hele tiden. Ingen lange linjer eller byråkrati.

Registrering av avviklet ferie Vi minner om at all ferieavvikling skal registreres. Dette er særlig viktig fordi det kan ha betydning for eventuelle lønnsjusteringer i høst og korrigeringer av verdien av gjenværende feriedager. Hvis den registrerte feriedagssaldoen i Formula er feil, vil det også bli feil i lønnsutbetalingen. Dessuten ble ferieloven endret fra 1. januar i år. Den nye loven opphevet den tidligere ordningen med utbetaling av ikke avviklede feriedager. Det er imidlertid unntak ved langvarig sykdom og permisjoner, hvor ferie ikke har vært mulig å avvikle. Unntaksvis kan det også utbetales for inntil fire dager som er avtalefestet. Det er fortsatt slik at partene kan avtale å overføre inntil 14 feriedager fra det ene ferieåret til det andre.

NSB Gjøvikbanen AS - Lokomotivførere, Gjøvik/Jaren Utlysning: 05.10.2009 Søknadsfrist: 30.10.2009 Søknad merket ”Gjøvikbanen” sendes snarest og innen 30. oktober 2009 på epost til: hildemv@nsb.no eller pr post NSB AS, v/Assistor Personal. Att: Hilde M. Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo. Søknadspapirer returneres ikke. Vi jobber tilnærmet hver tredje helg og har gode arbeidsforhold for øvrig. Sikkerheten, punktligheten, regulariteten og kundeservicen har topp prioritet hos oss. Alle ansatte er hos oss like viktige for å oppnå dette. NSB Gjøvikbanen AS vil gjerne ha deg med på laget og ønsker deg velkommen til et selskap med fokus, eierskap og engasjement for banen og kundene! Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrer bakgrunn å søke stillingen. Nærmere opplysninger om stillingen (herunder info om turer) får du ved å kontakte: Driftssjef Rune A. Eriksen, tlf. 900 59 407 V I N G E H J U L E T

7-09-4.p65

27

07.10.2009, 12:29

7 - 0 9

27


B

Returadresse: NSB 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

Bokkedalens venn Åge er ekte Eidsvollmann. Her er han født,

MIN JOBB

oppvokst, gift og bosatt. ■ Åge Smedsrud ■ Nestleder, Nettbuss Eidsvoll ■ 58 år ■ Gift med Anne Marie ■ To voksne barn ■ Interesser: Gårdsdrift, jakt og fiske, turer i skog og mark Han har bodd mange steder, men ikke utenfor Eidsvoll. Han kom fra den andre siden av bygda, men giftet seg til gård på Døli. En gård som sønnen nå har overtatt og driver. Men det ble bussen som fikk det meste av Åges arbeidskraft. Først som sjåfør i NSBs Odal – Eidsvollrutene 2. januar i 1980. Senere skiftet selskapet navn til NSB Biltrafikk og endelig Nettbuss. Etter ti år bak rattet ble det mer administrasjon og nå er han nestleder i Nettbuss Eidsvoll. Oppgaven går mye ut på å pleie kontakten med oppdragsgiverne for selskapet. — Jeg trives veldig godt i jobben. Så godt at jeg gjerne tok med meg oppgaver hjem, sier han. Etter hvert ble det mindre ut i skog og mark. Det ble lettere å sitte inne. Og i vår sa hjertet i fra. Infarkt. Tre årer var for trange og måtte blokkes ut. — Dette forandret hverdagen min. For det første setter jeg nå langt mer pris på de dagene jeg får. For det andre må jeg ut i skogen for å mosjonere, sier han. Minst fem dager i uka går han til Bokkedalen. For Åge er det minst en times gange. Det er en plass der entusiaster har satt opp en gapahuk og hvor det alltid er folk, kaffe og fyr på bålet. Det er faktisk Eidsvolls best besøkte turistattraksjon med 25 – 30 besøkende hver dag. Siden han ble syk har han stort sett vært på jobben hver dag. Men bare for å koke kaffe og holde kontakten med arbeidskameratene. I oktober er han tilbake for å jobbe og kolleger og oppdragsgivere har glede av å møte den lune og trivelige Eidsvollmannen. TEKST OG FOTO: PREB EN COLSTRUP I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

28

7-09-4.p65

V I N G E H J U L E T

28

7 - 0 9

07.10.2009, 12:30

Vingehjulet 7-2009  

NSB Persontog Plan forbereder for 2012

Advertisement