Vingehjulet 6-2014

Page 1

Internblad for NSB-konsernet 06/2014

Foto: lasse storheil

Mer penger til kollektivtrafikk Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ønsker å bruke mer penger til kollektivtrafikk.Vedlikehold av jernbanen er viktig, også i en periode hvor det bygges mye nytt. Bussen skal få en mer sentral plass, i et enda nærmere samarbeid med toget for å gi kundene et maksimalt kollektivtilbud. Side 13, 14 og 15.

7 Bedre for

Bergen vest

Vhj-6-2.indd 1

11 Flirt er

en drøm

22 Central Park

i Sandnes VINGEHJULET / 6 - 2014

1

03.09.2014 10:48:30


Leder

Underdekningen er betydelig og det er behov for å finne nye løsninger

1

06

Hører feil på toghjulene

Dr

Den hvite boksen ved sporet registrerer lyden fra hjulene. Egil Røyseth i Jernbaneverket og Terje Hullstein (t.v.) inspiserer.

Vedlikehold først Sommeren 2014 går inn i historien som en vond jernbanesommer. Det har vært krevende situasjoner med buss for tog, men kundene våre har også måttet tåle mange forsinkelser utenom dette. Hovedparten av disse forsinkelsene skyldes dårlig vedlikeholdt infrastruktur. To av ti tog ble innstilt i juli som følge av planlagte arbeider, feil på sikringsanlegget og feil på bane. Punktligheten var helt nede i 83. Statistikken viser at minst 70 prosent av forsinkelsestimene registrert på bane kom som følge av solslyng. Vi er de første til å beklage de problemene våre kunder har opplevd som følge av dette. De siste årene har jernbanen i Norge vært gjennom en omfattende fornying av gammel infrastruktur. Dette synes vi er viktig. Årets opplevelser for kundene viser at dette arbeidet må fortsette. Faktisk er det viktigere å sørge for at den infrastrukturen vi har fungerer, enn å bygge nytt. Vi gleder oss selvsagt over at arbeidet med den nye Follobanen er i gang.Videre går arbeidet med sporene på Vestfoldbanen mot Skien også sin gang. Med økte bevilgninger til jernbanen ser fremtiden for våre kunder lovende ut, men vi må sørge for at de får et godt tilbud også frem til nye spor er på plass.

Våre kunder skal kunne stole på oss, enten de reiser på jobben hver dag, eller de tar toget for å besøke slektninger rundt om i landet. Mange opplevde store frustrasjoner i sommer da togene stod som følge av solslyng eller strømmangel.Vi vet at årsaken til solslyng ikke er sol, men snarere mangel på normalt vedlikehold. Ulempene for våre kunder har vært store som følge av sommerens hendelser. Men jeg vet at problemer i togtrafikken også sliter på våre medarbeidere som må stå i stormen og hjelpe kundene til alle døgnets tider. Alle som har jobbet med å takle avvik i sommer har gjort en meget bra jobb, og uten den store innsatsen ville vi kanskje fått enda mer kjeft fra irriterte kunder. I tillegg til alle feilene som har oppstått med infrastrukturen, har vi kjørt buss for tog i flere planlagte avvik denne sommeren. Mye har gått bra, men ved stengingen av Østfoldbanen oppsto det kaos i buss for tog kjøringen den andre uka. I ettertid har vi erkjent at vi feilvurderte kapasiteten i veisystemet rundt Bjørvika. Det ble kork i trafikken da flere hundre busser skulle ut fra spor 19. Dette har gått bra før, men omleggingen av veisystemet i dette området har medført at kapasiteten er betydelig redusert.

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Schweigaards gate 23, 0048 Oslo. Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir Isaksen Distribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: postekspedisjon@nsb.no Redaktør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: lasses@nsb.no Bidrag fra Preben Colstrup, Kenneth Kvalvik, Dag Bones Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon. Trykk: Allkopi. Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

2

Vhj-6-2.indd 2

Se Kundesporet på intranett eller mobiltelefon

VINGEHJULET / 6 - 2014

03.09.2014 10:48:48


Innhold

10

Drømmer om Flirt Konduktørleder Jan Egil Brunborg i Bergen drømmer om type 75, men blir fornøyd hvis han får flere 69D.

Dette var et planlagt avvik, men hva ville vi opplevd ved en full stans i Oslo-tunellen en ettermiddag klokken15? Det er 25 000-40 000 kunder som skal transporteres frem til klokken 18. I dag håndteres det maksimum 50 busser i timen ved spor 19. Dette tilsvarer cirka 2 500 kunder. Underdekningen er betydelig, og det er behov for å finne nye løsninger. Oslo er en storby med gjennomgående biltrafikk året rundt. Togtransport må sees i sammenheng med den totale transportkapasiteten inn og ut av hovedstaden. Når togene står, blir belastningen på veiene større.Vi vet at det vil være buss for tog i mange år fremover. En mer permanent løsning for kundene ligger i et enda tettere samarbeid mellom NSB AS, Jernbaneverket, Ruter og Statens vegvesen. Dette er nå etablert. NSB har ansvaret for at buss for tog virker for kundene, men vil få en annen og mer formalisert bistand fra de nevnte organisasjonene slik at ulempene i trafikken kan bli minst mulig.

Hilsen Geir Isaksen, konsernsjef

Vhj-6-2.indd 3

11

Nytt for Nettbuss i Drammen Nye tider og nye busser i Drammen. F.v.: Sjåfør Dilan, teamleder Hasanik, sjåfør Tom og avdelingsleder Terje. Bak rattet sitter Arvid.

04 Bra og mindre bra med buss for tog 05 Godt miljø gir lavere fravær 06 Lytter til toget 07 Bedre i vest for Nettbuss 10 Drømmer om Flirt 11 Nytt for Nettbuss i Drammen 12 Ø åpner i november 13 Minister med mening 16 Bus4You i bedring 18 CargoNet endres 20 Jobber med mennesker 22 Park for Rom i Sandnes VINGEHJULET / 6 - 2014

3

03.09.2014 10:49:02


Kaos for kundene i sommer

I sommer har Østfoldbanen vært stengt. Når det i tillegg oppstår spontane avvik i vestkorridoren, blir utfordringene store. Tekst: preben colstrup foto: morten vee

Og ikke nok med det. Når Vegvesenet ikke tar høyde for at bussen til tider må erstatte toget i Bjørvika, er det vanskelig å gjøre kundene fornøyd. Det er ingen som forventer en forbedret KTI og omdømmemåling denne høsten. – Mye skyldes forhold som ligger utenfor vår kontroll. NSB styrer ikke Jernbaneverket, Statens vegvesen, Ruter eller politiet, sier Tove Flobergseter som har ansvaret for å håndtere kundene når det oppstår avvik. Når banen er stengt både mot øst og vest, kan det komme 10 000 kunder i timen som roper på NSB. Med en kapasitet på 2.500 i timen, oppstår køer.

– Det toppet seg noen dager i august. Dette bør vi unngå i fremtiden, sier Tove. Ved å være tydelige overfor Jernbaneverket og kreve at banene ikke stenges på dager vi vet det blir mye trafikk, er mye gjort. Men vi må også være klare i møtet med Ruter, Statens vegvesen, politiet og Oslo kommune slik at vi får frigjort taxiholdeplass på sjøsiden og trafikken i Bjørvika glir smertefritt. – Jeg vil takke alle mine medarbeidere for en kjempejobb når det har stått på som verst. Jeg forstår at mange er slitne, men jeg skal sørge for at vi får smartere løsninger neste gang det oppstår avvik. I alle fall skal vi stå på tærne til våre samarbeidsparter til vi har svar og samhandler til beste for kundene, sier Flobergseter.

Vellykket buss for tog God organisering og få klager etter tre uker med buss for tog på Jærbanen i sommer. Neste år stenger Jærbanen i fem uker for nye arbeider på jernbanen. Tekst: kenneth kvalvik foto: lasse storheil

– Kundene virker fornøyde med løsningen vår og vi fikk svært få klager, sier konduktørleder Leif Magne Eriksen i NSB persontog. En av årsakene til at det har gått greit med tre ukers togstopp, er at man har hatt med ekstra bemanning på nattoget til Bryne for å hjelpe de reisende som har ekstra mye bagasje med seg. – Jeg tror at de fleste reisende har forståelse for at det er nødvendig å få gjort noe med jernbanen, sier Eriksen.

4

Vhj-6-2.indd 4

Gode erfaringer fra tre uker med buss for tog vil komme til nytte ved neste års togfrie periode på fem uker, sier konduktørleder Leif Magne Eriksen i Stavanger.

Han mener også at NSB har gjort mye for å unngå problemer, blant annet ved å varsle de som har kjøpt billett på nett om at det blir buss for tog. – Det merkes også at det er færre reisende. Mange som tar toget til vanlig har nok tatt bilen i denne perioden, sier Eriksen.

VINGEHJULET / 6 - 2014

03.09.2014 10:49:14


Åpenhet gir lavere sykefravær

Synlige ledere og god kommunikasjon skaper godt arbeidsmiljø og lavere sykefravær. På bildet Hilde Svindal og Johnny Welle sammen med Erik Birkenes i NSB Fellestjenester.

Samspill, åpenhet og meningsfullt arbeid er viktige faktorer som påvirker sykefravær. Tekst og foto: lasse storheil

Har du et meningsfullt arbeid, høyt jobbengasjement, føler du at du blir sett og hørt av sjefen, i tillegg til at du er en del av et velfungerende lag, er du trolig blant dem som har lavest sykefravær. Dette kommer frem når man gjør et dypdykk i tallunderlaget fra medarbeiderundersøkelsen i NSB-konsernets selskaper fra i fjor. – Tallene er ganske klare, og resultatet hos oss overrasker ikke. Snarere tvert imot. Der forholdene er lagt til rette for at medarbeiderne skal trives, er sykefraværet lavt. På mange måter ganske innlysende, sier HR-direktør Ståle Rooth i NSB-konsernet. – Har vi et godt samarbeidsklima i den enkelte enhet, er det lavere korttidsfravær. Dårlig miljø på arbeidsplassen gir høyere sykefravær. Arbeidsmiljøet har definitivt noe å si for korttidsfra-

Meningsfull og engasjerende jobb

Godt samarbeid

Åpen og ærlig kommunikasjon

Lavere sykefravær

Godt samarbeid, meningsfylt og engasjerende jobb, åpen og ærlig kommunikasjon. Da ligger forholdene til rette for lavt sykefravær.

Vhj-6-2.indd 5

været. Er det godt arbeidsmiljø, går du gjerne på jobben selv om du kjenner det litt småsyk en dag, sier Rooth. Lederens rolle Nærhetsledelse gir resultater og er med på å redusere sykefraværet. Er lederen aktivt med, er fraværet lavere. Ikke alle steder betyr nærmeste leder alt. Lederen har ansvar for å skape interessante meningsfylte jobber og legge til rette for godt samarbeid. Her spiller tillitsvalgte også en rolle og kan være med på å stimulere til godt samarbeid og en åpen kommunikasjon. – Målet er lavere sykefravær. Brekker du et ben eller får et virus, er du syk. Men kan vi legge forholdene til rette og ha meningsfylte og engasjerende jobber, så trives folk bedre og kommer på jobben, påpeker Rooth. Enkle grep Rooth understreker at det er enkle grep som skal til for å få godt samarbeid. Noen av disse kan være: Hilse på kollegaer Ikke bakvask andre hvis vi er uenige. Ikke lag unødige strider. Jeg er uenig, men aksepterer løsningen. Skryte mer av hverandre i stedet for å kjefte på hverandre. Vi må våge å prate om det hvis samarbeidet ikke er så godt. Hvis noen saboterer godt samarbeid, må alle prøve å korrigere – dette er ikke ledelsens ansvar alene. Åpen og ærlig kommunikasjon også på vanskelige problemstillinger. Respektere andres syn. Tørre å ta opp sitt eget syn og diskutere det med leder og kolleger. Meningsbrytninger med respekt gir gode løsninger.

VINGEHJULET / 6 - 2014

5

03.09.2014 10:49:23


Hører feil på toghjulene

Den hvite boksen ved sporet til høyre i bakgrunnen registrerer lyden fra hjulene på togene. Egil Røyseth i Jernbaneverket er ansvarlig for prosjektet, mens Terje Hullstein (t.v.) følger det opp fra Mantenas side.

Jernbaneverket installerte sist høst lyd-detektorer mellom Oslo-Drammen. Det avdekkes feil på hjul og hjullagre før de kan føre til skade på materiell og skinnegang. Tekst og foto: lasse storheil

Terje Hullstein i Mantena sier at Jernbaneverkets nye detektorer i fremtiden vil spille en viktig rolle for det totale vedlikeholdet av togene. – Man kan følge alle togtyper som passerer. Basert på frekvens kan lyd fra hjullagrene skilles ut og sammenlignes med lyd fra «friske» hjullagre. Registrering av ulyd er en indikasjon på at det er noe galt med togenes hjullagre. Dermed må togene inn til kontroll hos oss i Mantena, sier Hullstein. De akustiske detektorene kan oppdage begynnende skader på togets hjullager inntil 50 000 kilometer før en skade blir akutt, og de bidrar også til å redusere risikoen for brann.Varmgang i hjulet eller hjullageret kan i ytterste konsekvens føre til brann. Merking av togsett For at Jernbaneverket skal være i stand til å identifisere hvilke

togvogner som har ulyder, må alle togsett som passerer punktet på Lierstranda ha en RFID-merking (Radio Frequency Identification). Alt rullende materiell, også togvogner og godsvogner blir merket. Togselskapene kan logge seg inn i databasen, og selv følge med på detektorene for å finne ut når det er behov for kontroll og vedlikehold av togene. Flere steder Jernbaneverket har en strategi for utplassering av flere detektorer, og foreløpig er to steder utpekt, nemlig Skatval på Nordlandsbanen og et sted mellom Oslo S og Lillestrøm. ─ Vi er fornøyd med den jobben Jernbaneverket her har satt i gang. For oss betyr det mye at vi tidlig kan finne feil på togene våre, og sørge for at større skader ikke oppstår. JBV gjør her et prisverdig arbeid for togselskapene og Mantena, sier Hullstein.

Lytter på Lierstranda Jernbaneverket har montert en akustisk detektor mellom Lier og Brakerøya. Detektorutstyret er plassert i begge spor, og består blant annet av en boks med mikrofoner på hver side av dobbeltsporet. I det togene nærmer seg, åpnes et deksel i boksene automatisk og frigjør mikrofonene som tar opp lyd og frekvens fra togene som passerer. Informasjonen videresendes deretter raskt til en computer og lagres i en database. Informasjonen er tilgjengelig for Mantena og togselskapene.

6

Vhj-6-2.indd 6

VINGEHJULET / 6 - 2014

03.09.2014 10:49:31


Økonomi

Sjåfør Kristian Moldjord og regiondirektør Øystein Gullaksen diskuterer innskrenkninger i bussruten til Flesland.

50 millioner i minus - snur alle steiner Det har vært en svært trang fødsel for Nettbuss etter at de overtok busskjøringen utenfor Bergen for to år siden. Men nå er snuoperasjonen i ferd med å gi resultater. Tekst: kenneth kvalvik foto: lasse storheil

I fjor gikk Nettbuss-anbudet Bergen Vest, som kjører buss i Askøy, Straume, Fjell og Sund, med 50 millioner kroner i minus. Noe måtte gjøres. Nå er snuoperasjonen godt i gang. Men også i år er det budsjettert med røde tall – minus 15 millioner kroner er budsjettet. – Det skulle tilsi ni millioner kroner i minus ved utgangen av juni. Resultatet ble imidlertid 7,2 millioner kroner i minus.Vi er stolte over at vi greier å ha klart å sikre oss høyere inntekter uten å ha økt kostnadene tilsvarende, sier regiondirektør Øystein Gullaksen i region Vest i Nettbuss Sør, som altså er operatør på busslinjene utenfor Bergen. Med 222 årsverk fordelt på 300 ansatte, 149 busser og en omsetning på 200 millioner kroner, er region Vest en stor bussaktør også i nasjonal sammenheng. Totalt kjører de 6,5 millioner kilometer i året.

Vhj-6-2.indd 7

Anbudet startet opp med 116 busser. Men ekstrabestillinger fra den fylkeskommunale oppdragsgiveren Skyss har gjort at man har måttet øke tallet på busser til dagens 149. Snur alle steiner Gullaksen legger imidlertid ikke skjul på at det har vært oppstartsproblemer for anbudet. – Vi snur nå alle steiner for å gjøre butikk av det vi driver med, sier Gullaksen. To av de store utgiftspostene er overtid og sykefravær. Overtidsbruken er kuttet kraftig etter at det ble ansatt en rekke nye sjåfører. Flere kommer i løpet av høsten. – Vi ser nå at overtidsbruken vår er godt under det vi budsjetterte med ved starten av året. Fortsetter neste side

VINGEHJULET / 6 - 2014

7

03.09.2014 10:49:43


Økonomi

50 millioner i minus - snur alle steiner Fortsatt fra forrige side

Lavere fravær Avdelingen har slitt med høyt sykefravær. I fjor var dette på 14 prosent. Det var helt nødvendig å gjøre noe med dette, mener Gullaksen. Det førte blant annet til at man gikk fra 13 til fem teamledere. De 13 teamlederne var nemlig heltidsansatte sjåfører, som gjorde noen lederoppgaver når det måtte passe. Nå har de fem klare roller, med 20 prosent busskjøring og 80 prosent oppfølging av sine medarbeidere. Teamleder Terje Abbedissen har rundt 65-70 bussjåfører han følger opp, og er meget fornøyd med nyordningen. – Dette fungerer veldig bra, og vi har tid til å ta hånd om de oppgavene vi skal. Spesielt får vi muligheten til å følge opp de som blir sykmeldt tettere, slik at de kommer seg raskere tilbake på jobb, sier Abbedissen. Teamlederne blir i mye større grad nå også brukt til å svare ut spørsmål fra sjåførene om alt fra ferie og lønn til generelle rettigheter for de ansatte. Gir resultater Tettere oppfølging har allerede gitt resultater. Sykefraværet er nå nede i 10,8 prosent. Men det er fortsatt mye ugjort, understreker Gullaksen. Det er gjort noen endringer i måten avdelingen ledes på, for å komme tettere på medarbeiderne. Samtidig er det tatt grep for å gjøre arbeidsdagen triveligere. Det satses aktivt på å holde de ansatte informerte om det som foregår – og nye informasjonsskjermer dukker opp etter hvert. Fellesområder ved bussanlegget på Straume er også pusset opp – på dugnad, selvsagt. Men jakten på innsparinger fortsetter. Man vurderte en stund å anbudsutsette vaskehallen, men konkluderte med at dette var det best man holdt i selv. Derimot er avtalene om kantine, vasking, matteutleie og postgang mellom stasjoneringsstedene sagt opp. – Vi må tenke økonomi i alt vi gjør, og går derfor gjennom alle kontrakter med lykt og lupe. En del av avtalene vi har er for dyre – vi regner for eksempel med å kunne spare rundt 100 000 kroner i året på å velge ny kantineleverandør, sier Gullaksen. Ned med farten Penger spares også ved å redusere skader på bussene. Det viste seg at rundt halvparten av skadene på bussene skjer inne på selve bussanlegget på Straume. Derfor bestemte de seg for å sette opp tydelige skilt som viser at fartsgrensen på området er 20 kilometer i timen – og sørger for at sjåførene overholder dette. Sjåførene blir også individuelt fulgt opp for å sikre at de kjører på en trygg og god måte. Også tomgangskjøring har vært et tema. Her har man oppnådd et strålende resultat. To prosent tomgangskjøring er helt på bunnen i statistikken for Nettbuss.

8

Vhj-6-2.indd 8

Telefonen er viktig for teamleder Terje Abbedissen som følger opp rundt 65-70 bussjåfører.

Innkjøringsproblemer Også materiellmessig har det vært problemer for Nettbuss. Bussene som ble kjøpt inn i 2012 fra Iveco har hatt for mange feil og mangler. – Hver eneste gang vi må kansellere en avgang, må vi ut med en bot til oppdragsgiver Skyss. Det er klart at mange feil på bussene har kostet oss mye penger siden oppstarten, sier Gullaksen. Bøtene for innstilte avganger kan komme helt opp i 40 000 kroner. Blir det mange av disse, blir det dyrt. Det blir nå jobbet tett med bussleverandøren både for å sikre at bussene er i drift og for å se om det er mulig å få erstattet noe av tapet Nettbuss har hatt. Godt samarbeid Samarbeidet mellom Nettbuss og fylkeskommunale Skyss, som de kjører på oppdrag for, er godt, mener Gullaksen, spesielt det rent driftsmessige. Hver måned setter de to partene seg ned og diskuterer situasjonen. Det har blant annet ført til flere tilleggsbestillin-

VINGEHJULET / 6 - 2014

03.09.2014 10:49:50


Flyttet operasjonsstua Driftssentralen til Nettbuss på Straume lå tidligere rett ved sjåførinngangen. Nå er den flyttet opp i andre etasje. Det har gitt bedre arbeidsforhold og gjør det enklere å konsentrere seg. – Det har vært veldig positivt.Vi har fått mer arbeidsro, og flere kan samarbeide om oppgavene som skal løses, sier bemanningsplanlegger Linda Sunde. Ved driftssentralen sørger totalt fem ansatte for at sjåførturnuser settes opp og at sjåførene er på plass – og at bussdriften går som den skal i det daglige. – Vi har alle erfaring fra buss, og har kjørt buss i mange år, sier Linda Sommer, som peker ut av vinduet. Der kjører nemlig mannen hennes også buss. Erfaringen de har fra egen busskjøring er svært viktig når de skal sikre at bussene går som de skal. – Vi kjenner alle busstrekningene som våre egne lommer.Vi vet godt alle steder hvor to biler ikke kan passere samtidig, sier Tor Egil Olsen. Det er erfarne folk som styrer driften. Tor Egil Olsen, Linda Sunde og Linda Sommer har alle over 25 års erfaring som bussjåfører.

ger fra Skyss – som da det ble satt opp en rekke ekstrabusser i forbindelse med Tall Ships Race i Bergen i juli. Det er imidlertid ikke alltid alt går riktig vei for Nettbuss. Da det ble innført krav om setebelter til alle skolebarn, måtte Nettbuss investere i seks nye busser. Dette kompenserer Skyss riktignok for – men for å dekke inn ekstrautgiften har Skyss valgt å kutte i andre ruter, som bussruten mellom Straume og flyplassen på Flesland. Det har sjåfør Kristian Moldjord sterke meninger om. – Dette vil ramme mange av våre faste arbeidsreisende. Samtidig er det et stort potensial for bussruten, siden den er lite kjent i området.Ved å reklamere litt mer for ruten kunne vi fått mange flere passasjerer, også midt på dagen, mener Moldjord. Lettere fram Selv om oppstarten har vært vanskelig, begynner det å lysne for Nettbuss i Bergen Vest-anbudet. Økonomien er i bedring, sykefraværet er på vei ned – og også trafikken går lettere.

Vhj-6-2.indd 9

Trafikken utenfor Bergen er kjent for å gå i sirup i rushtiden, med endeløse køer av personbiler – og busser. – Nå har vi imidlertid fått noen korte, men svært effektive kollektivfelt som hjelper situasjonen betraktelig.Vi kommer mye lettere fram med bussene våre nå, sier Gullaksen. Det er vedtatt å bygge ny firefelts bro mellom Bergen og Sotra, som vil hjelpe trafikksituasjonen ytterligere. Fornøyde reisende Alt i alt ser i hvert fall Øystein Gullaksen, som kom fra Posten til Nettbuss sent i fjor høst, lyst på fremtiden. – Det er ingen grunn til å legge skjul på at vi er i en svært tøff situasjon. Men vi har tro på at tiltakene vi nå gjør vil gi resultater, sier han. Ett er sikkert. Kundene trives med Nettbuss. 98 prosent svarte på siste undersøkelse at de alt i alt er fornøyd med reisen. Spesielt trives de med rene busser og god service. At det i tillegg vanker bonus fra Skyss for glade kunder gjør selvsagt ikke noe.

VINGEHJULET / 6 - 2014

9

03.09.2014 10:50:00


Drømmer om Flirt Passasjerene i bergensområdet tilbys Norges eldste tog. Nå drømmer man om Flirt-tog av type 74/75. Men realismen er stor. Tekst: kenneth kvalvik foto: lasse storheil

- Vi regner med at vi i hvert fall kan få ni tog av type 69D, sier Jan Egil Brunborg, konduktørleder i NSB. Omleggingen av trafikken Bergen-Arna og Bergen-Voss har blitt mye diskutert i lokale medier. Men passasjertallet er bra. – Vi ser at kundetilfredsheten synker på strekningen Bergen – Arna – Voss – Myrdal. Spesielt er folk kritiske til rutetilbudet og komforten på togene, sier Brunborg. Komforten på togene i området har vært tema i lange tider. Overskuddstog Verst er det likevel at man titt og ofte bare har to-vognsett av de gamle 69-togene å tilby kundene. Å mangle 100 togplasser i rushtiden eller i turisttog merkes godt. Det kommer stadig flere tog av type 74/75 til landet. Det betyr at det blir flere «ledige» tog til overs. Brunborg håper at man i løpet av ikke alt for lang tid kan tilby kundene i det minste ni prikk like 69D-sett med tre vogner og plass til 300 passasjerer. – Vi vil jo veldig gjerne ha helt nye type 74/75-sett, men vi har fått beskjed om at strømforsyningen ikke tillater bruk av disse togene på våre strekninger. Jernbaneverket skal bygge ny omformerstasjon i Arna som vil gi nok strøm også til splitter nye tog, men vi vet ikke helt når dette kommer på plass, sier Brunborg. I dag sliter man med togsett med to vogner og togsett av type 69E, som har flotte seter – men bare 170 sitteplasser. – Derfor må vi alltid dagen før se på gruppebestillinger av reiser, for å se hvilke avganger vi må sette inn 69D-sett med 300 sitteplasser på, sier Brunborg. Den nye Ulriken-tunnelen skal gi bedre togtilbud. Men det tar år før den kommer togkundene til gode.

– Vi snakker nok 2021 før vi ser gevinsten av arbeidet som nå starter, sier Brunborg. I august begynte sprengningsarbeidet i Ulriken-tunnelen. Det gjør at tre avganger hver vei mellom Bergen og Arna i døgnet må innstilles. I tillegg innstilles «nattlokalen» mellom BergenArna, som bringer festfolket hjem fra byen på lørdagskveldene. – Vi har fått litt kritikk etter endringene av rutetidene i desember i fjor. Det har vi gjort noen grep for å rette på nå i juni, ved å justere pendlertogene, slik at pendlertoget om morgenen kommer inn til Bergen i god tid før klokka åtte – og at toget tilbake ikke går like før tre, men kvart over tre, slik at folk rekker å komme seg til stasjonen, sier Brunborg. Endringene har krevd en god del planleggingsarbeid, men har vært nødvendige, mener han. – Vi må lytte til kundene, fastslår Brunborg. Priskonkurranse På strekningen Oslo-Bergen var det før sommeren en marginal nedgang i tallet på reisende. Inntrykket i sommer er at det har vært godt med passasjerer. Men for lokaltrafikken i bergensområdet kan det være en ny utfordring i vente. – Fylkeskommunen vurderer å innføre en enhetstakst for hele Hordaland på ca. 34 kroner per reise i kollektivtrafikken. Det kan komme til å ramme oss, sier Brunborg. Mens togbilletten mellom Bergen og Voss koster 189 kroner, vil altså en tilsvarende bussbillett koste 34 kroner. Selv om reisetiden med toget er kortere, kan det bli en tøff konkurranse – også for ekspressbussene.

Konduktørleder Jan Egil Brunborg i Bergen drømmer om type 75, men blir fornøyd hvis han får flere 69D inn i trafikken.

10

Vhj-6-2.indd 10

VINGEHJULET / 6 - 2014

03.09.2014 10:50:10


Nye tider og nye busser i Drammen. Fra venstre: Sjåfør Dilan, teamleder Hasanik, sjåfør Tom og avdelingsleder Terje. Bak rattet sitter Arvid.

Nye (buss)tider i Drammen Nettbuss Sør er i full gang med nytt anbud i Drammen, Lier og Nedre Eiker. Med over 95 nye busser og nytt anlegg i Kobbervikdalen var det mye som skulle på plass. Tekst: dag bones foto: lasse storheil

Perioden før oppstarten var preget av store utfordringer med utflytting fra tidligere anlegg i Drammens sentrum til et helt nytt anlegg i Kobbervikdalen sør for byen. Blant annet måtte et helt nytt driftsopplegg på plass, med tilhørende opplæring av sjåfører og administrasjon. – Vi gjennomførte i snitt åtte timers opplæring per sjåfør, sier avdelingsleder Terje Njaastad. Det var noen oppstartsproblemer med de nye bussene, men stort sett gikk alt bra, sier han. Nye busser Det nye anbudet innebærer mye nytt bussmateriell. 10 leddbusser, 27 hybridbusser og 58 nye dieselbusser benyttes nå i Drammen og omegn. Det er særlig utfordrende med lange leddbusser i trange sentrumsgater. – Drammen kommune har lagt forholdende godt til rette, sier Terje, men det var noen problemer med for korte holdeplasser for leddbussene.Vi har fått på plass ekstra skilting som midlertidig løsning på holdeplasser som ikke er tilpasset leddbussene, sier han. Godt samarbeid Avdelingsleder Njaastad sier det er ressurskrevende å starte opp et nytt anbud. – Vi har imidlertid hatt et meget godt samarbeid med de tillitsvalgte som har bidratt med å finne gode løsninger, bidratt med

Vhj-6-2.indd 11

opplæring og stått på som dugnadspersonell under flyttingen. Han benytter også anledningen til å trekke frem en god stab med teamledere og sjåfører som har gjort en kjempejobb under oppstarten. Også sjåførene er meget godt fornøyd med nye anlegget, og ikke minst med det nye bussmateriellet. Fornøyd oppdragsgiver og kunder Oppdragsgiver Buskerud Kollektivtrafikk (Brakar) har signalisert at de svært fornøyd med oppstarten i det nye anbudet. Også passasjerene har gitt gode tilbakemeldinger, særlig med de nye og stillegående bussene.

Anbud Drammen Omfatter Drammen by, Lier og Nedre Eiker 250 sjåfører, totalt 270 ansatte med renhold og administrasjon 95 nye busser, herav 10 leddbusser og 27 hybridbusser 180 millioner i årlig omsetning Kontraktens varighet er på 7+1+1+1 år Anlegget i Kobbervikdalen leies av Brakar Vedlikehold av busser på kontrakt med Volvo

VINGEHJULET / 6 - 2014

11

03.09.2014 10:50:22


Trond Rusten gleder seg til åpningen av Østbanehallen i november, eller Ø som blir det nye navnet.

Lysere tider i Østbanehallen Ombyggingen og restaureringen av Østbanehallen pågår for fullt i disse dager, og når bygget til høsten gjenåpner som Ø, er ambisjonen å ha skapt et helårs torg med ulike spisesteder og forretninger. I slutten av november blir det åpning. Tekst og foto: lasse storheil

– Vi har sett til de fineste torgplassene vi vet om for å prøve å gjenskape følelsen av et utendørs torg som likevel vil være inne og derfor kan brukes gjennom hele året, sier Trond Rusten, prosjektdirektør i Rom Eiendom. Den «nye» Østbanehallene, eller Ø som den vil hete, får også flere grønne trær og vannspeil der belysning er et helt sentralt virkemiddel for å skape denne torgfølelsen, sier Rusten.

Østbanehallen kommer til å bli, sier Rusten.

«Ny kjeller» I kjelleren ligger alle tekniske anlegg for Ø. For å få plass til disse måtte deler av kjelleren graves ut under ombyggingen. – Uforutsette krav i forbindelse med utgravingen førte til at det tok tre måneder å grave ut kjelleren fremfor et par uker, som var opprinnelig plan, forklarer Rusten. Prosjektet hadde en kostnadsramme på i underkant av 250 millioner kroner, men på grunn av ovennevnte vil kostnadene nå komme over 250 millioner kroner.

Mye lys Det avanserte belysningsanlegget i Østbanehallen vil gi muligheter for iscenesettelser, og endringer i lyset som følger døgnet og årstidene. – Alt dette er relevante bruksområder for et naturlig samlingspunkt som Østbanehallen, sier Rusten. En av de viktigste oppgavene til hallens belysning er å tilpasse seg hvilken tid på døgnet det er, og hvilket miljø de besøkende befinner seg i. Et helhetlig belysningsanlegg vil sørge for å samle det store hallrommet, samtidig som de ulike spisestedene, forretningene og områdene vil kunne ha sine egne opplevelser og stemninger. Inne i hallen vil det mot Oslo S bli satt opp en stor glassvegg som vil utgjøre en sentral del av hallens nye interiør. På veggen vil det bli montert 85 lysende glassplater i to lag, som vil gi individuelle muligheter til å dimme og fargelegge veggen.

Samlet på torget – Vi føler at et samlende torg som det Ø vil utgjøre hittil har manglet i dette området av byen – til tross for at dette utvilsomt er et av de stedene flest folk ferdes gjennom i løpet av en dag i hovedstaden. Derfor er vi nå veldig glade for å kunne bidra til å fylle dette tomrommet, og da med en så flott, helårs møteplass som det nye

Stram tidsplan Ø skal stå ferdig til ultimo november. Tidsplanen er meget stram og det er mange som jobber mye i tiden fremover for å komme i mål i tide. – Men vi mener vi har en realistisk plan og gleder oss til å presentere en eldre ærverdig bygning i en litt ny drakt, der vi har tatt vare på alle de viktige, gamle elementene, sier Rusten.

12

Vhj-6-2.indd 12

VINGEHJULET / 6 - 2014

03.09.2014 10:50:34


Strategi

Prioriterer pendlerne Ketil Solvik-Olsen vil ha mer penger til vedlikehold og et sterkere samspill mellom buss og tog. Han har ingen umiddelbare planer om å splitte opp NSB-konsernet. Tekst og foto: lasse storheil

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ønsker å bruke mye penger på jernbanen. Han har ambisiøse planer for kollektivtrafikken, og medgir at den rødgrønne regjeringen la et godt grunnlag for det videre arbeidet. Men Solvik-Olsen skal levere enda bedre.

I en samtale med NSBs interne blad peker han på at det vil bli konkurranse på norske spor, men at det vil ta tid å forberede dette arbeidet. Han understreker samtidig at det viktige med konkurransen er å kunne gi kundene økt kvalitet og en hyggeligere reiseopplevelse. Fortsetter neste side

Knutepunktutvikling er nødvendig for å forhindre at køene på veien øker, mener samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Vhj-6-2.indd 13

VINGEHJULET / 6 - 2014 VINGEHJULET / 6 - 2014

13 13

03.09.2014 10:50:40


Strategi

Prioriterer pendlerne

Samferdselsministeren ser to hovedutfordringer som jernbanen skal løse, jobbpendling inn og ut av store byer og tettsteder og godstransport på lange strekninger. –Vi er helt klar på hva vi ønsker å prioritere. Det har kommet innspill om sidespor forskjellige steder i landet, og vi har sett forslag om lyntog. Dette ville sikkert glede mange. Men vi må være realistiske og jeg er overbevist om at vi får mest igjen for investeringene der befolkningskonsentrasjonen er høy og på lange strekninger med gods, sier Solvik-Olsen. Lys fremtid Sjefen for landets kollektivtrafikk ser en lysende fremtid for jernbanen i Norge, men han er også opptatt av at bussen får en større del av kollektivbildet, og tar en plass for å komplettere toget. Tog og buss må utfylle hverandre langt bedre. – For jernbanens del ser vi nå på hva som er mulig å få til på kort sikt for å øke kapasiteten på eksisterende spor, og forsterke vedlikeholdet. Men samtidig må vi tenke langsiktig på måten vi drifter jernbanen, og hvordan vi etablerer konkurranser om å tilby tjenester på sporet, sier Solvik-Olsen. Reformene kommer Det pågår et reformarbeid innen jernbane, og samferdselsministeren er veldig glad for at NSB har kommet med offensive forslag til hvordan transportkonsernet kunne tenke seg en fremtidig løsning. – Jernbaneverket er også langt bedre enn sitt rykte. Utenfra er det mange som lurer på hvorfor kjøreledninger faller ned, at signaler ikke virker og at det ikke er strøm. Men vi ser at det også i Jernbaneverket pågår en levende diskusjon for hvordan vi kan forbedre dagens jernbane.Vi opplever at viljen og lysten er til stede for å gjøre tilbudet enda bedre for kundene både der og hos NSB, sier Solvik-Olsen. Hvordan tenker du deg en fremtidig jernbane organisert? – En ting må være klart. Jern14

VINGEHJULET / 6 - 2014

14

VINGEHJULET / 6 - 2014

Vhj-6-2.indd 14

Fortsatt fra forrige side

banesporene med tilhørende infrastruktur er et offentlig ansvar. Det kommer det fortsatt til å være og vi skal ikke endre på det. Infrastrukturen skal være statlig eid, og politiske signaler skal styre tenkningen av nye investeringer, understreker ministeren. – Vi er positive til konkurranser for å tilby tjenester på sporet, og jeg tror NSB vil komme godt ut av en slik konkurranse. Det viste NSB på Gjøvikbanen. Jeg ser et NSB-konsern som er mer på hugget enn før. Mange konkurrenter Konkurrentene kan være Flytoget, CargoLink og selvsagt også utenlandske transportselskaper som tyske DB, svenske SJ, danske DSB og franske statsbaner. – Men vi skal ikke se bort fra at norske investorer ser en ny mulighet og vil være med. I dag er det de store statlig eide selskaper som er med på konkurransen i Europa. Men er det flere aktører som utfordrer hverandre, så vil de enkelte være mer på tå hev og hele tiden levere et tilbud som skal være bedre enn konkurrentenes. Når du måles mot noen, blir det mer tydelig om du leverer bra eller ikke, sier Solvik-Olsen. Tenke på hverdagen Det viktigste er å dekke de reisebehovene folk har i hverdagen, og ikke de reisene som foretas en eller to ganger i året. 15 minutter kutt i reisetid på reiser som gjøres 200 ganger i året er viktigere enn en halvtime på reiser du gjør to ganger i året. Jernbaneverket må tilføres midler og det må tenkes togtilbud når vi investerer i infrastruktur og materiell, og vi mener intercitysatsingen er viktigst. Det som er viktig for meg, hvis vi får ekstra midler, er å bruke mer til vedlikehold. Får vi disse pengene, kan Jernbaneverket gå i gang raskt. Vi ser jo behovet for vedlikehold for å bedre regulariteten. Dårlig regularitet går først og fremst ut over godstrafikken som ikke har vært til å stole på de siste par årene, påpeker ministeren.

03.09.2014 10:50:40


15 minutter kutt i reisetid på reiser som gjøres 200 ganger i året er viktigere enn en halvtime på reiser du gjør to ganger i året.

Bussen må få en enda større plass i kollektivtilbudet, mener samferdselsministeren som har både modelljernbane og en Nettbuss på kontoret.

Tidsklemmen NSB skal besørge persontransport og godstransport. Rom Eiendom gjør en god jobb for utvikling av knutepunkt slik at jernbanen blir viktig både for dem som bygger arbeidsplasser og for dem som ønsker å bo nært knutepunktet. Tidsklemmen betyr mye for mange, og hvis forholdene legges til rette for mer fleksible løsninger, vil flere bruke toget. – Vi må også sørge for flere parkeringsplasser rundt de største byene slik at folk kan kombinere bruk av personbil, eller sykkel for så å kunne bruke tog eller buss til og fra arbeidsplassene. Vi må også akseptere at folk bor tettere og at det kanskje også bygges høyere.Vi må ha mer statlig plan når vi bygger nytt, både for vei og bane, sier Solvik-Olsen. Når kommer konkurransen? – Det tar tid å forberede konkurranse fordi det må være dokumentasjon på

Vhj-6-2.indd 15

hvordan alle systemer fungerer. Dette er ikke på plass ennå, og Jernbaneverket dokumenterer nå systemene for infrastrukturen. Ofte er dette personavhengig, basert på lokal kunnskap og kompetanse. Nå skal dette kartlegges skikkelig. De som leverer et anbud må ha trygghet for at infrastrukturen er robust, så det må i mange tilfeller gjøres en oppgradering av infrastrukturen før det kan bli konkurranse på sporet. Konkurranse handler ikke bare om lavest mulig pris, men vi skal også sikre at det er best mulig kvalitet. Jeg tror at dette vil skje i større grad hvis det ligger en konkurransefaktor bak, sier SolvikOlsen. Gods på bane Mer gods på bane handler om at toget går når det skal gå og ikke minst kommer frem når det skal. Det Fortsetter neste side

VINGEHJULET / 6 - 2014

15

VINGEHJULET / 6 - 2014

15

03.09.2014 10:50:55


Strategi

Fortsatt fra forrige side

handler om vedlikehold av sporene. Dovrebanen har hatt store problemer og kundene til godstogselskapene har blitt langt færre. – Jeg er også opptatt av at gods kommer fra Europa til Norge på skinner via Göteborg. Dette kan medvirke til at flere transportører vil velge toget.Vi er i kontakt med svenske myndigheter for å få til dette, sier Solvik-Olsen.Vi har nylig også fått innlemmet denne korridoren i Godskorridor 2 til Europa. Krav til utenlandske vogntog Han understreker at det også er konkurranse fra utenlandske vogntog, og når prisene dumpes blir det vanskelig. – Vi lager en rekke nye krav for å få mer kontroll på disse trailerne.Vi ønsker ikke for mye regulering, men skal markedet fungere, kan vi ikke la dem som bryr seg minst få styre standarden.Vi skal lage et regelverk som trailerne må etterkomme, og vi ber også transportkjøperne følge opp dette, påpeker Solvik-Olsen som tror at tiltakene skal redusere denne delen av konkurransen med jernbanen betydelig. Terminaler – Godsterminalenes beliggenhet er også viktig, og vi forbereder nå en ny godsterminal sør for Trondheim for å kunne frigjøre et område i sentrum av byen. Her forelå det planer som var både 10 og 20 år gamle, så jeg syntes det var viktig å skjære igjennom. I Bergen er det også planer for blant annet Flesland eller Arna i stedet for dagens plassering midt i byen. Jernbaneverket er på oppdrag fra oss i full gang med en konseptvalgutredning, med blant annet valg for plassering. Bildet er noe komplisert, men jeg etterstreber fortgang i arbeidet, sier Solvik-Olsen.

viktigere enn konkurranse mellom buss og jernbane. I Oslo er det gjennom samarbeid med Ruter en mateordning til jernbanen, samtidig som ekspressbussen dekker flere strekninger. Jeg synes det er viktig at reiseopplevelsen blir ivaretatt, sier Solvik-Olsen. Busselskapene klager på at de ikke tjener på anbud lenger. Hvorfor skjer dette? – Vi er oppmerksom på dette og personlig har jeg lagt merke til at det etterhvert blir mange busser som er 6-10 år gamle som står og ruster fordi at standarden i neste anbud skal være bedre og mer miljøvennlig enn forrige. Nytt materiell i alle anbud betyr at selskapene må prise det høyere enn de ellers ville gjort for å ha en mulighet til å nedbetale bussene. De kan ikke ta sjansen på at materiellet vil overleve to anbudsperioder. Jeg mener at bussenes levetid må forlenges. De forskjellige selskapene i fylkene har forskjellige krav til busselskapene ved anbud.Vi vet at miljø er viktig, men det er ikke miljøvennlig å være så offensiv at du skroter seks-åtte år gamle busser på miljøets alter. Vi må være aktiv pådriver i miljøet, men akseptere at livstidsmiljøregnskapet også spiller en viktig rolle for det totale miljøet, sier Solvik-Olsen. NSB-konsernet er skrudd sammen med buss, tog, vedlikehold, gods og eiendom. Ser du for deg at det blir slik i fremtiden? – Det må fremtiden vise, men vi går ikke umiddelbart med planer om å splitte opp NSB-konsernet, sier Solvik-Olsen.

Hvordan kan det legges til rette for at flere tar buss? – Samspill mellom buss og jernbane er

16 16

Vhj-6-2.indd 16

VINGEHJULET / 6 - 2014 VINGEHJULET / 6 - 2014

03.09.2014 10:51:05


Endelig i pluss Nettbuss Bus4You er i ferd med å få en solid posisjon på Vestlandet. Med 30 prosent passasjervekst i år leverer ekspressbussen mellom Stavanger og Bergen positive resultater i sommer. Bus4You-sjåfør Morten Edtem kontrollerer billettene. De fleste kundene har kjøpt på forhånd.

Tekst: kenneth kvalvik foto: lASSE STORHEIL

Flere kunder har oppdaget den bekvemme bussreisen mellom storbyene på Vestlandet. – Juni var den første måneden vi tjente penger. Nå er vi virkelig på rett vei, sier Odd Christian Tufte i Nettbuss Ekspress. Det er nemlig ikke til å legge skjul på at konkurransen med Kystbussen, som kjører tilnærmet samme strekning, bare med flere stopp, er tøff. Det har ikke vært helt enkelt å få etablert seg i markedet, selv om bussene som kjøres er av det mer luksuriøse slaget, med ekstra god benplass, komfortable skinnseter – og trådløst nett. Solid vekst Med en 30 prosents passasjervekst hittil i år er det tydelig at det finnes et marked for bussen.Veksten mellom Stavanger og Bergen er mye større enn det resten av ekspressbussmarkedet kan skilte med. Det har tatt tid å finne fram til riktig rutetilbud og finjustere kjøringen. – Men det tar seg stadig opp med flere passasjerer både i ukedager og i helgene, sier sjåfør Morten Edtem, som en ettermiddag i juli gjør seg klar til å kjøre en busslast passasjerer fra Stavanger til Bergen. Billettene har alle kjøpt på forhånd på nett eller mobil. De fleste av passasjerene denne dagen er av det yngre slaget – og viser rutinert fram strekkoden på mobilen når de stiger om bord. Kommer tilbake Studenter og arbeidere i oljenæringen utgjør hovedtyngden av passasjerene. – Ungdommer er spesielt flinke til å bruke oss.Vi ser også at de fleste som prøver oss en gang kommer tilbake. De som kommer

Vhj-6-2.indd 17

inn i bussen kommer igjen, fastslår Edtem. De fleste reiser hele strekningen – men tallet på reisende fra Haugesund er også i ferd med å ta seg opp, sier Edtem. Morten Edtem har vært sjåfør i Nettbuss Bus4You helt fra første oppstart 8. desember 2011. Han trives veldig godt. – Så lenge bussene fungerer og fergene går, har jeg det supert, sier han. Det siste er svært viktig. Forsinkelser eller innstillinger av ferger forplanter seg fort for en buss som skal med to ferjer på veien mellom Stavanger og Bergen. – Det er alfa og omega at ferjene går. Får vi forsinkelser her, får det store konsekvenser for den videre reisen, sier Ole Christian Tufte. Gode busser Men ferjene er et hyggelig avbrekk for både passasjerer og sjåfører. Straks bussen er om bord, strømmer passasjerene til kafeen for å få seg litt middag – eller bare kaffi og svele, som seg hør og bør. – Vi trives på ferjene. De gir oss en fin anledning til å ta en pause, og få spist litt middag, gjerne sammen med gode kollegaer i Kystbussen, sier Edtem. Men en ting hadde han gjerne sett endret. Ferjene koster Nettbuss betydelige summer hvert år. Man betaler nemlig både per buss og per passasjer med de to ferjene. – Vi er jo en del av kollektivtrafikken. Hadde vi sluppet ferjebillettene ville det ha blitt betydelig billigere å reise med oss – og bussen hadde blitt enda mer konkurransedyktig i kampen mot bilen, sier Edtem.

VINGEHJULET / 6 - 2014

17

03.09.2014 10:51:14


Togpunktlighet

Bergensbanen

Budsjettet for neste år vil vise lavere personellkostnader på rundt 75 millioner kroner etter at CargoNet-konsernet har gjennomført en slanking av staben med rundt 100 årsverk.

87

Sørlandbanen

Tekst: lASSE STORHEIL

86

Nordlandsbanen

Punktlighet hittil i 2014 til og med uke 35 GODKJENT

IKKE GODKJENT

40 50 60 70 80

90 100 Dovrebanen

81 84

93

Raumabanen RørosbanenREGINTOG

80

NATT 94

Oslo - Trondheim

94

Trondheim - Bodø

92

Oslo - Bergen

92

Oslo - Stavanger REGIONTOG ØSTLAND Oslo - Halden

91 84

Oslo - Skien

84

Oslo - Lillehammer Gjøvikbanen AS

89

LOKALTOG Kongsvingerbanen

88

Hovedbanen

91 93

Drammenbanen

92

Østfoldbanen Jærbanen

89 98 91

Bergen - Voss Trønderbanen

95

Salten GODSTOG Dovrebanen

76 84 86 67

Bergensbanen Sørlandsbanen Kongsvingerbanen

86 88

Vhj-6-2.indd 18

Bergen - Arna

93

til og med uke 23

18

CargoNet kutter kostnader

Østfoldbanen Nordlandsbanen

60 prosent av stillingene som berøres er i RailCombi og 40 prosent i CargoNet. Arbeidet med å forberede CargoNets økonomi og for å skape trygge arbeidsplasser i fremtiden pågår for fullt. En rekke tiltak, både internt og eksternt skal videreføres. – Vi ser på en mer effektiv måte å gjøre vedlikehold på og vurderer en effektivisering av administrasjonen. Samtidig gjennomgår vi it-kostnadene til CargoNet. I løpet av året vil det også ble foretatt en betydelig skroting av gamle vogner. Alt dette skal bidra til en betydelig forbedring av selskapets økonomi, sier administrerende direktør i CargoNet, Arne Fosen. Det gjøres en endring i organisasjonen, der blant annet strategi og kommunikasjon blir borte fra organisasjonskartet, som en del av reduksjonen i den totale staben. Fortsatt vurderer CargoNet hvor selskapets administrasjon skal holde til. Alternativene er i Schweigaards gate 23 som i dag eller et annet sted i Oslo. Flere tog Produksjonen på Nordlandsbanen er økt litt, og fra 1. september startet arbeidet på den nye kontrakten med Rana Gruber. Men Stora Helvete i Sverige er stengt, og det betyr at CargoNet må kjøre en omvei, blant annet med kalk fra Verdal. Det pågår også vedlikeholdsarbeider de nærmeste to måneder i Sverige som vil få konsekvenser for ARE-togene og bety ekstra kostnader. Terminaler Terminaldrift A/S har ansvaret for driften på Ganddal, og denne avtalen ønsker Jernbaneverket å forlenge ytterligere ett år. Samtidig har departementet gitt Jernbaneverket i oppdrag å sette Ganddal pluss en terminal til i Norge ut på anbud, der det skal være to selskaper som driver. Når dette skjer er ennå ikke helt klart. Blir for eksempel Alnabru omfattet av et anbud, så vil medarbeiderne der kunne bli overført til dem som vinner anbudet. – I mellomtiden må vi jobbe for fullt med å effektivisere driften, på alle områder, sier Fosen. Han understreker at jobben som nå gjøres i CargoNet er ganske tung, og han gir honnør til medarbeiderne og til de tillitsvalgte som har bidratt positivt i denne prosessen. CargoNets kunder er orientert om arbeidet som pågår i selskapet, og er innforstått med de endringer som vil måtte komme, sier Fosen.

VINGEHJULET / 6 - 2014

03.09.2014 10:51:14


Vellykket røykeforbud

SKISSE BLOGGEN

Tekst preben colstrup

Bokser Fra 1. september var det forbudt å røyke på plattformer og jernbanestasjoner i Norge.

Du kan se flere blogger på Kundesporet.

gunder

Forbudet er allerede innført i Danmark– og blir overholdt. – Vi må nå gå og lete etter folk som røyker på perrongen, så jeg synes at dette går riktig bra.Vi har markant færre som røyker på perrongen enn da forbudet trådte i kraft for et par måneder siden, sier Leif Fabrin, forretningssjef i DSB til DR. Han forteller at de fleste som fortsatt tenner opp røyk på plattformen ofte er turister eller personer som svært sjelden reiser med toget, og derfor ikke kjenner til forbudet. Forbudet håndheves av ansatte i uniform og DSBs kontrollører i sivil i S-togene. Forbudet i Norge gjelder alle former for røyking, også elektroniske sigaretter. Jernbaneverket vil skilte med røyking forbudt på alle stasjoner og plattformer. Samtidig vil askebegre på plattformene bli fjernet, og forbudet vil bli kunngjort over høyttalerne på stasjonene.

For noen år siden, da det ennå var lov å kupere bokserens hale, gikk en dame til veterinæren med sin hund for å få den ytterligere kupert. – Nei, men kan den ikke få beholde den lille der, da, sa veterinæren. – Ikke tale om. Til helgen kommer svigermor på besøk og det skal ikke være antydning til glede. Det kjente svigermorproblemet er nok mest utbredt blant mennenes mødre. Når den nye kvinne kommer og overtar hennes revir, kan hun lett bekymre seg over sønnens framtid. Får han god og sunn mat, vasker hun klærne hans? I moderne tid vet vi at det gjør hun ikke, for det kan han gjøre selv. Og svigermor bekymrer seg over sin en gang lille baby. Jeg har noen babyer i NSB. Det vet jeg flere har. Ja, ikke misforstå. Jeg har noen ideer som har blidt født her på jobben. Og ærlig talt, ingen av dem er blitt til bare i mitt hode. De har kommet Ingen ønsket i samhandling med andre. Og de har, som andre fødsler, barn for barnas vært rimelig trange. En av disse babyene er nettopp Kundesporet, og for den egen skyld saks skyld Skissebloggen. En dag blir jeg en «svigermor». En dag skal andre overta min baby. Noen vil gjøre det på en annen måte. Den dagen håper jeg at jeg kan overlate ansvaret med glede. Jeg kan huske en undersøkelse som tok for seg foreldres motivasjon. Hvorfor de ville ha barn? Ingen svarte at det ønsket barn for barnas egen skyld. De hadde lyst på barn, de ville være som andre, det så koselig ut. Likevel er det laget slik at foreldrekjærligheten er den sterkeste. En dag skal andre overta våre NSB-babyer, kanskje før vi selv er klare for det. Kanskje vi ikke heter NSB en gang. Da er det viktig å holde fast på hvem våre ideer er til for.

Vhj-6-2.indd 19

VINGEHJULET / 6 - 2014

19

03.09.2014 10:51:23


Portrettet

Eva Kristin Andersen (42) HR-sjef CargoNet Samboer med Svein

20

Vhj-6-2.indd 20

VINGEHJULET / 6 - 2014

03.09.2014 10:51:29


Tekst: preben colstrup foto: lASSE STORHEIL

Livet er for kort til å leve gråkledd Hvis du har fått jobben med å redusere arbeidsstokken med 100, er det ikke nok å kunne telle. Da trenger du evnen til å sitte ned, se enkeltmennesker i øynene og forsøke å finne løsninger. Det er nemlig ikke alle som ser en oppsigelse som en mulighet til det bedre. Det er denne evnen HR-sjefen i CargoNet, Eva Andersen, i disse dager må hente fram. For det berører når gode kollegaer må se seg om etter andre arbeidsgivere som trenger deres kompetanse. Da skal hun også kunne samhandle med ledelse, fagforeninger i tillegg til de berørte. Ryddige Eva beskriver fagforeningene som svært ryddige i denne saken, men det er likevel smertefullt når båndene brytes. Det er få arbeidsmiljø man blir så personlig knyttet til som NSB-konsernet. – Det er vel et uttrykk for at vi har det bra, sier hun på ekte Fredrikstaddialekt. Barndomshjemmet ligger på Torp som også bærer navnet på barneskolen. Far var industriarbeider og mor jobbet i hjemmesykepleien. Der vokste hun opp sammen med tre år yngre lillebror. Strek Med Susann Goksør og Trine Haltvik som idealer, ble Eva strekspiller på håndballbanen. Klarinetten var instrumentet da hun spilte sammen med korpset 17. mai og i fritidsklubbene var kor og teater den store interessen i barneåra. Hun elsket å synge solo. Yngste ordfører Så kom politikken. En samfunnsengasjert historielærer spurte. Og så var det gjort. Som politiker kunne hun påvirke sitt eget bymiljø og interessen for byen og området rundt økte i takt med kunnskapen hun fikk. I 2006 ble hun gruppeleder for FrP og måtte ta permisjon fra jobben. Året etter var hun den yngste og første kvinnelige ordfører i Fredrikstad og den første ordførerkvinne for partiet. – Da lærte jeg mye om meg selv og hvordan jeg takler stress både internt og eksternt. Å håndtere medier er en sak så lenge det dreier seg om saker, men journalister vil gjerne se konflikter og leter etter mulige interne splittelser. Når de går på personer og disse hører til den nære vennekretsen, kan det bli i hardeste laget. Uenig Men dette hører altså til læringen for både unge og drevne politikere. – Noe av det vanskeligste er å forsvare saker som en selv er

Vhj-6-2.indd 21

uenig i, men i politikken må en kompromisse. Og da må en stå rakrygget for det fellesskapet har blitt enige om. Det kan se ut som om Eva har hatt bare medgang. For med diplomøkonomieksamen fra BI med spisskompetanse på personalledelse i tillegg til juridisk kompetanse, ligger mye til rette for en lysende fremtid i arbeidslivet. Hun fikk jobb i en stålbedrift før hun tok trappetrinnene i NSB Gods og CargoNet. Det handlet om lønn, økonomi og logistikk. Etter permisjonen kom hun tilbake til CargoNet som controller og ble HR-sjef og medlem av ledergruppen i fjor. Da ledergruppen ble redusert til fire, var hun ikke av dem. Nå er ikke det det samme som å miste jobben, men det gir litt ballast å kjenne litt på følelsen. Men hun er ikke tapt bak en godsvogn. Hun tar den posisjonen hun trenger for å utføre sitt oppdrag. Som HRsjef må hun delta i strategiarbeidet. Bonus I 2008 kjøpte Eva eneboligen i Fagerliveien der hun bor sammen med Svein og katten. Selv har hun ingen barn, men i den moderne familie er det både bonusbarn og barnebarn. Svein har en skjærgårdsjeep som ligger ved havna i Gressvik og dermed er det kort vei til svabergene på Hvaler. Denne sommeren har været lagt til rette for mange og flotte turer. Og når fisken biter, kan livet ikke by på stort mer akkurat der og da. Livet er for kort til å leve gråkledd, er Evas motto. Derfor søker hun å nå sine mål på jobben og på hjemmebane. Hun synes det er spennende å være med på utvikle arbeidsplassen slik at den blir et bidrag for samfunnets beste. På samme måten skal også hjemmet som er den minste cellen i samfunnet fungere. Både jobb og fritid påvirker hverandre, mener hun. Derfor er det avgjørende at en kan være fornøyd med både familie- og arbeidssituasjon. Ta vare på livet – Man må passe på livet sitt, det er det viktigste man har. Det er godt å ha i bakhodet når man skal inn i den vanskelige samtalen. Eva Andersen er glad i tall, men vet godt at medarbeidere er mer enn tall. Hun kjenner godt til HRens hardware og software. Hun trenger begge. Resultater måles som regel i tall, men mennesket er mer enn tallene. De er selve livet

VINGEHJULET / 6 - 2014

21

03.09.2014 10:51:29


Den grønne lungen i Sandnes

Nicolay Schreuder i Rom Eiendom slår fast at det må bli store endringer på det nedlagte godsområdet i Sandnes.

Slik ser Ghilerdi + Hellsten Arkitekter for seg at den grønne lungen med lavblokker i Sandnes kan bli.

Kortere vei til jobb I slutten av januar neste år blir det kortere vei til jobben for dem som tar tog og jobber øst for Oslo S. Tekst og foto: lASSE STORHEIL

Rom Eiendom startet i juli arbeidet med å bygge en nedgang fra Akrobaten bro til plattform 2 på sentralstasjonen. Trappen vil gå fra broen og ned på perrongen mellom spor tre og fire. Forbindelsen er viktig for alle som jobber øst for Oslo S, og gangtiden vil bli vesentlig redusert. Akrobaten har vært operativ i over to år, og det er anslagsvis 15 000 kontorarbeidsplasser som får glede av broen.

22

Vhj-6-2.indd 22

Den nye adkomsten på plattformen vil bestå av trapp og en heis, og kravene til universell utforming blir ivaretatt. – Det har tatt tid å få på plass alle avklaringer i dette prosjektet. Nå ser Rom Eiendom frem til å etablere nedgangen som både vil være til glede for mange i området og forbedre forbindelsen fra Oslo S både til Schweigaards gate og Bjørvika, påpeker prosjektsjef Sven Kruse-Jensen.

VINGEHJULET / 6 - 2014

03.09.2014 10:51:55


En norsk versjon av New Yorks Central Park. Det er ideen bak Rom Eiendoms nye prosjekt på Brueland i Sandnes. På Brueland i Sandnes slutter i dag den flotte Sandved-parken. Her begynner i stedet den nedlagte godsterminalen, som i dag er leid ut til parkering, trafikkopplæring, lager – og truckførerkurs for den lokale videregående skolen. Området på 35 mål har noen skur og gamle bygninger – og mye asfalt. Det vil Rom Eiendom gjøre noe med.

Tekst: kenneth kvalvik foto: lASSE STORHEIL

Parkbyen – Etter en arkitektkonkurranse har vi kommet opp med prosjektet med den foreløpige arbeidstittelen «Parkbyen», med referanse fra Central Park i New York, sier prosjektsjef Nicolay Schreuder i Rom Eiendom. Han sikter til at tanken med prosjekter er å dra en ny gren av Sandved-parken inn i det planlagte bolig- og næringsområdet. Lavblokker skal «ramme inn» parkområdet, slik tilfellet er for Central Park i New York. – Dette kan bli en flott grønn lunge i et område som i dag er helt dødt, sier Schreuder. – I prosjektet legger vi opp til lavblokker i ulike høyder på mellom tre og åtte etasjer.Vi foreslår en fordeling mellom boliger og næringsvirksomhet, avhengig av hva Sandnes kommune ønsker, sier Schreuder. Ingen soveby Det kan bety et sted mellom 400 og 600 boliger på området – og en betydelig næringsvirksomhet. Det siste er viktig ettersom man lokalt i Sandnes er svært opptatt av ikke å bli noen «soveby» for Stavanger. Inne i den grønne lungen er det lagt opp til både fellesområder og egne private hageflekker. Det siste er viktig for å kunne lokke til seg barnefamiliene. Det er også vurdert en utvidet undergang under toglinjen, slik at en binder sammen de to sidene av jernbanen. Jernbaneverket har ønsket seg inntil åtte spor på Brueland, blant annet for å kunne hensette materiell her. Det har Rom Eiendom tatt hensyn til i sine planer. Innenfor støykravene – Til tross for at det er en del togvirksomhet her, er vi godt innenfor støykravene som settes, sier Schreuder. Det er enda et stykke fram for prosjekt «Parkbyen». Det er sendt inn noe materiell til arbeidet med kommuneplan, og Rom Eiendom vil i løpet av høsten ta en runde med de lokale politikerne for å presentere prosjektet og samle tilbakemeldinger før de så starter den konkrete reguleringsprosessen.

– Det blir kortere vei til og fra jobben for dem som holder til øst for Oslo S når ny trapp til Akrobaten står klar neste år, sier prosjektleder Sven-Kruse Jensen i Rom Eiendom.

Vhj-6-2.indd 23

VINGEHJULET / 6 - 2014

23

03.09.2014 10:52:17


Mellom oss

HELSe

Fornøyd med Tågkompaniet

Hva er følelser? Følelser anses å være grunnlaget for vår eksistens, samhandling og dømmekraft. Mange anser følelser som motsetning til tanker og fornuften, og ifølge den greske filosofen Platon var denne motsetningen en grunnleggende konflikt i menneskesinnet. Har du opplevd at når du får til noe som du ønsker, så kan du kjenne på en følelse av tilfredshet og lykke? Eller motsatt, hvis du har opplevd å ikke lykkes i dine prosjekter, og deretter kjent på en følelse av skuffelse? I mitt forrige innlegg for Vingehjulet (8/2013), skrev jeg om negative tanker og «kognitive tankefeil», og blant annet om hvordan visse tanker kan føre til bestemte følelser. Hvor kommer egentlig følelser fra, og hvordan oppstår de? Følelser og emosjoner omtales ofte om hverandre, men for å forstå forskjellen på dem må man først forstå emosjoner. Emosjoner brukes til å beskrive en kompleks tilstand som involverer et mønster av kognitive, fysiologiske, og atferdsmessige reaksjoner til hendelser. Det finnes ulike teorier om hvilke reaksjoner som kommer først eller sist, men den mest populære er psykologen Richard Lazarus’ Appraisal (vurdering) Theory som tar høyde for at våre tanker kan påvirke hvilke følelser man opplever. Ifølge denne teorien, vil opplevelsen av en hendelse føre til en vurdering/tolkning av denne hendelsen (dette er den kognitive komponenten), noe som videre vil resultere i en opplevelse av en følelse og/eller fysiologisk reaksjon. Hendelse - Vurdering/tolkning - Følelse og fysiologisk reaksjon. For eksempel, du går alene i en mørk bakgate om natten. Du hører noen fottrinn bak deg og tror at noen følger etter deg, slik at du begynner å skjelve, får høyere puls, og puster dypere, og samtidig opplever frykt. Følelsen oppstår først etter at man har vurdert og tolket en hendelse, mens emosjon anses å være en fellesbetegnelse som inkluderer hele situasjonen med hendelsen, vurderingen, og følelsen og fysiologiske reaksjoner som er knyttet til hendelsen. Hva man føler er derfor avhengig av hvordan man vurderer eller tolker hendelser. Emosjoner har viktige adaptive funksjoner og kan bidra til å øke sjansen for å overleve, som for eksempel ved å slå alarm og frykt i truende situasjoner. Samtidig er emosjoner og følelser også viktige i sosial kommunikasjon, hvor man kan uttrykke både positive og negative emosjonelle uttrykk. Forskning viser at glade voksne har en tendens til å tiltrekke seg andre og å ha rikere og mer støttende relasjoner, mens negative følelser oftere er involvert i normale stressreaksjoner og i mange psykiske lidelser.

Tågkompaniet oppnår en kundetilfredshet på 98 prosent for andre år på rad. Ombordpersonalet får æren for de gode resultatene. Det strålende resultatet er målt på strekningen Borlänge – Mora. – Det var et fantastisk resultat i fjor. At våre kunder er like fornøyde med jobben vår også i år, gjør oss ekstra stolte, sier forretningssjef Bo Danielsson i Tågkompaniet. Det er Trafikverket som gjennomfører kundetilfredshetsundersøkelsene for å følge opp og vurdere den konkurranseutsatte togtrafikken. For Tågkompaniets del er det to strekninger som måles: Borlänge-Mora og Gävle-Mjölby. – Dette skyldes i all hovedsak våre medarbeidere som jobber i togene. Uten dem kunne vi ikke fått så gode resultater, sier Danielsson. Undersøkelsen viser også at kundene synes det har blitt enklere å kjøpe billetter hos Tågkompaniet. For to år siden svarte 85 prosent at det var enkelt å kjøpe billett. I år svarte 97 prosent det samme. 100 prosent svarte at det var enkelt å hente ut billetten til reisen. Tågkompaniet mener dette resultatet skyldes den nye nettsiden som ble lansert i fjor høst. – Et tredje mål på dette er at salget via tagkompaniet.se har økt med 25 prosent fra august 2013 til mai i år, sier Danielsson.

Altså, hvilke følelser man opplever kan man egentlig velge selv, ut i fra hvordan man velger å tenke om opplevelser og hendelser i livet. Samtidig vil disse tankene også være noe kulturelt betinget, og noen ganger kan det hende at man danner vaner for negative tanker som er ugunstige (mer om dette kan leses i nr. 8/2013). Tenk gjerne over hvordan dine følelser oppstår neste gang du opplever en emosjonell reaksjon.

Victoria Tran Huynh er psykolog i NSB BHT.

24

Vhj-6-2.indd 24

VINGEHJULET / 6 - 2014

03.09.2014 10:52:28


IT-driften kan bli bedre

SJT-skryt til togpersonalet Personalet i togene og på stasjonene er flinke til å veilede kundene om deres rettigheter.

Kostnadene må ned sier IT-direktør Trude Østby Dahl i NSB-konsernet og Margareth Nordby-Kringli, direktør i Fellestjenester IT (t.v.).

IT-driften i NSB Fellestjenester er konkurransedyktig sammenlignet med virksomheter i Norge og Vest Europa. Tekst og foto: lASSE STORHEIL

Forvaltning av SAP har et høyere kostnadsnivå enn det som man kan sammenligne seg med. Dette går frem av en undersøkelse (benchmark) som det internasjonale analyseselskapet Gartner har gjennomført. Det er den totale kostnadseffektiviteten som er blitt satt under lupen. – Men det er fortsatt forbedringsmuligheter på mange områder, sier IT-direktør Trude Østby Dahl i NSB-konsernet og Margareth Nordby-Kringli, direktør i Fellestjenester IT. For høye kostnader i SAP Den viktigste årsaken til dette er at NSB gjennom årene har valgt å innføre mange ulike systemer som dekker forskjellige behov fremfor å utnytte den funksjonaliteten som ligger i SAP. I tillegg har vi generelt høye kostnader knyttet til drift og forvaltning av SAP. Det er også fortsatt mye å gjøre for å få mer forretningsnytte av investeringen i SAP MRO (vedlikeholdssystemet for tog), sier de to IT-direktørene. I følge Gartner er effektiviteten til dem som jobber i IT-drift høy, og ut over høsten vil det bli jobbet med å finne løsninger som gjør at den gode og brede kompetansen hos medarbeiderne kan utnyttes enda bedre. Må redusere IT-kostnader – Ut over høsten vil vi bruke resultatene av undersøkelsen til å gjøre endringer som vil redusere de totale IT-kostnadene i NSB-konsernet. – Vi ønsker å effektivisere IT- leveransene. Dette kan vi først og fremst oppnå ved standardisering av teknologi, reforhandling av store konsernavtaler og utvikling av gode IT-prosesser på tvers av forretningsområdene. Vi har allerede startet dette arbeidet og blant annet reforhandlet avtaler som gjør at vi kutter kostnader på flere millioner kroner, sier Dahl og Nordby-Kringli.

Vhj-6-2.indd 25

Dette er konklusjonen i den endelige tilsynsrapporten fra Statens jernbanetilsyn (SJT) om hvordan NSB oppfyller kravene i jernbanepassasjerrettighetsforskriften, i tråd med NSBs transportvilkår. SJT har vært ute i togene og på stasjonene og snakket med personalet for å undersøke hvordan NSB informerer passasjerene om deres rettigheter. – Et slikt tilsyn av den faktiske etterlevelsen av forskriften er en krevende test å «bestå», og det er derfor gledelig at det heller ikke i denne delen av tilsynet ble konstatert avvik, sier konsernadvokat Otto Roheim Sivertsen i en kommentar.. Konklusjonene fra SJT har følgende ordlyd: «Basert på de opplysninger som ble mottatt under tilsynet, fremstår informasjonen fra NSB til passasjerene som tilstrekkelig ved salg av billetter, oppståtte forsinkelser mv. Det ble opplyst at NSB er behjelpelig med å skaffe assistanse til bevegelseshemmede som ikke har bestilt slik assistanse hos Jernbaneverket innen de frister som gjelder. NSBs transportvilkår gir ingen opplysninger om klageadgangen til Transportklagenemnda, men i forbindelse med NSBs egen klagebehandling gis passasjerene informasjon om at det er mulig å sende klage til Transportklagenemnda.»

Bussfusjon i Danmark Nettbuss i Danmark ble 1. juli slått sammen med City-Trafik. Nettbuss beholder 25 prosent eierskap i det nye selskapet som får navnet Keolis. Med over 1 400 medarbeidere og en omsetning på nærmere 850 millioner kroner blir det nye selskapet det nest største i Danmark. Nye Keolis har rundt 13 prosent av markedet i Danmark etter fusjonen. Arbeidet med formelt å slå de to selskapene sammen starter ved fusjonen. Sammenslåingen skal sikre at et felles selskap står sterkere i konkurransen på det danske markedet enn det City-Trafik og Nettbuss har gjort hver for seg. – Med sammenslåingen skaper vi det vi mener er Danmarks sterkeste busselskap. Et selskap som fokuserer på høy kundetilfredshet, både blant de som sitter i bussene våre og trafikkselskapene i Danmark, sier Michael Brandt-Nielsen, som blir administrerende direktør i det nye selskapet.

VINGEHJULET / 6 - 2014

25

03.09.2014 10:52:34


Mellom oss

Gjeninnfører honnørrabatten Nettbuss Ekspress gjeninnfører honnørrabatt, og dermed får passasjerer med honnørkort kjøpe rimelige bussbilletter.

Jørn Ramnæs i NSB Fellestjenester, IT, ble trukket ut som vinner i årets Dytt-konkurranse. Han ser frem til Afrikatur til vinteren.

Tur til Siteki for glad vandrer Årets Dytt-konkurranse er i mål. En glad vinner er trukket ut og skal reise til Siteki til vinteren.

– Vi fjernet honnørrabatten på flere strekninger i fjor. Det ga dessverre utslag vi ikke hadde forutsett. Nå endrer vi dette tilbake, sier administrerende direktør, Ståle Nistov, i Nettbuss Express. Alderspensjonister har hele tiden kunne kjøpe rimelige seniorbilletter, mens uføretrygdede har måttet betale ordinær pris. Det blir det nå slutt på.

Togvekst i Sveits

Tekst og foto: lASSE STORHEIL

Årets konkurranse var lagt til Swaziland, nærmere bestemt Siteki der NSB har bevilget tre millioner kroner til SOSbarnebyer over tre år. 343 av de 474 som deltok fullførte innen tidsfristen i juni. Deltakerne gikk Siteki rundt og 70 av 99 lag kom i mål. Som kjent ble det trukket en vinner blant dem som deltok.Vedkommende får en reise for å besøke barnebyen i Siteki til vinteren. Vinneren ble Jørn Ramnæs. Han arbeider med IT i NSB Fellestjenester, og ble trukket tilfeldig blant alle deltagerne som kom i mål i årets Dytt. – Jeg var svært så glad og fornøyd med å få denne beskjeden, og ser fram til en tur til SOS-barnebyen i Swaziland, sier Ramnæs. Turen vil gå en gang ut på vinteren. Medarbeiderne som deltok i Dytt-konkurransen gikk totalt 383 868 377 skritt. – Det tilsvarer 228 063 kilometer, eller 5,69 runder rundt jorden, sier fagsjef for arbeidsmiljø og helse i NSB, Ørn Terje Foss som organiserte årets konkurranse.

26

Vhj-6-2.indd 26

SBB, sveitsiske statsbaner, kjøper nye tog lokalt hos Stadler som også bygger tog for NSB. (Foto: Lasse Storheil).

Mer enn èn million mennesker reiste med tog hver dag i Sveits i fjor. Nå bestiller SBB nye tog, spesielt beregnet for utlandstrafikk. SBB hadde en økning på 3,7 prosent i antallet reisende fra 2012 til 2013. Det er trafikken på fjerntogene som øker mest, noe som skyldes en kapasitetsøkning på 30 prosent etter at 14 nye to-etasjers tog ble satt i drift i fjor. Utlandstrafikken viser også fin fremgang, og SSB har derfor bestilt 29 nye tog fra landets egen togfabrikk, Stadler. Togene er av typen EC250 og har elleve vogner og skal bygges ved fabrikken i Bussnang. To togsett koplet sammen får 800 sitteplasser. Togene skal gå fra Sveits til Tyskland, Østerrike og Italia og det første settes i drift i 2019 mellom Zürich og Milano.

Honnørrabatten forsvant når man gjorde om rabattsystemet. Nå snur Nettbuss og gjeninnfører denne rabatten, etter tette samtaler med interesseorganisasjoner. Honnørrabatten for alle over 67 år eller med honnørkort fra NAV blir innført fra 1. juli på selskapets ekspressbussavganger over hele Norge. Dette skjer etter at busselskapet har arbeidet tett med Pensjonistforbundet, Norges Blindeforbund, Handikapforbundet og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Det er etter tilbakemeldinger at man nå snur. – Vi har hele tiden vært opptatt av likebehandling og at alle skal føle seg velkomne om bord på våre busser, uansett hvem de er. Som Norges største ekspress-bussaktør tar vi vårt samfunnsansvar på alvor, og lytter til disse organisasjonene, sier Nistov.

Team verksted kjøper opp Helges Bil har 13 ansatte og omsetter årlig for rundt 20 millioner kroner. Verkstedet driver med vedlikehold, oppretting, lakk og påbygg på tyngre kjøretøy, og er også avtaleverksted for Volvo og MAN. Team Verksted er en del av Nettbusskonsernet og består av 11 heleide og 2 deleide verksteder fra Kristiansand i sør til Trondheim i nord. Kjeden har 170 ansatte og omsetter for rundt 250 millioner kroner i året. – Helges Bil AS er et verksted som passer rett inn i vårt konsept, og vi er derfor veldig glade for å ha kommet til enighet om dette kjøpet, sier administrerende direktør Kjell Eddie Wang i Team Verksted. Tidligere eier av Helges Bil, Helge Skjåk, fortsetter som leder av verkstedet.

VINGEHJULET / 6 - 2014

03.09.2014 10:52:55


Kjell fikk medalje

Bluespris til Lauritsen

Kjell Pedersen (67) har vært mannen bak NSB persontogs berging og beredskapsgruppe de siste årene. I august fikk han Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste.

Jan Tore Lauritsen mottok den 23. utgaven av Notoddens bluespris under bluesfestivalen i august.

Persontogsjef Tom Ingulstad (t.v.) og flåtesjef Knut Hauglund flankerer Kjell Pedersen som viser frem medaljen for lang og tro tjeneste. (Foto: Lasse Storheil).

Han har 49 år i arbeidslivet, derav 35 i NSB, og ble pensjonist like før sommerferien. Kjell har vært innom flere steder i NSB-

Slutter etter 49 år

Bjarne Haugen med medalje fra Norges Vel etter 49 år i NSB. (Foto: Lasse Storheil).

Bjarne Haugen har vært ansvarlig for økonomisystemene i NSB i årevis. Han slutter i jobben etter 49 års tjeneste. Samtidig fikk han overrakt Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Som de fleste med lang fartstid i NSB startet Bjarne som bud i 1965. Han har også sporskifterkurs og var stasjonsbetjent og har gått gradene. Senere gikk han over i flere nye stillinger, men har siden tidlig 1970-tall jobbet med økonomistyring i NSB. Hans rolle var å ha orden på systemene slik at økonomene skulle være i stand til å produsere sine tall.

Vhj-6-2.indd 27

systemet, blant annet flere stillinger i verkstedet i Lodalen før han begynte i Drops og fikk ansvaret for berging og beredskap. Da han gikk av var han tekniske sjef for berging og beredskap. Det var Kjell som midt på 2000-tallet stod på for at berging og beredskap skulle etableres som en fast enhet. Jobben med å ta vare på tog som hadde havarert, var tatt av ras eller sporet av, måtte gjøres. Det var alle enige om. De var også enige om at ett selskap skulle gjøre dette. Nå er det Jernbaneverket som kjenner sitt ansvar og også er med på å betale for oppdragene som blir utført over hele landet. Basen er i Lodalen, men de har også avdelinger blant annet i Narvik og Mo i Rana. Det omsettes for mellom 12 og 16 millioner kroner i året gjennom det arbeidet som enheten utfører. Enheten er plassert i materiell i NSB persontog.

Avdelingsleder Jan Tore Lauritsen i Mantena er artisten som egenhendig har sørget for at trekkspillet har fått et velfortjent godt rykte i norsk blues. I begrunnelsen for tildelingen heter det: – Årets prisvinner har gjennom mange år vist en evne til å støtte opp om og engasjere seg for bluesmusikken og markert seg fordelaktig både lokalt og internasjonalt. Prisvinneren har gjennom målrettet arbeid markert seg stadig sterkere både som scene- og plateartist her hjemme og i utlandet. Vinneren er både komponist, sanger, multiintrumentalist og bandleder. Gjennom omfattende turnering har vinneren skaffet seg et publikum både i Norge, i Europa, i Australia og i bluesens hjemland, USA.

Flott utmerkelse til Mantenamedarbeider og bluesvirtuos Jan Tore Lauritsen. (Foto: Aigars Lapsa).

Ledige stillinger Mekaniker, tunge kjøretøy (avd. Bergen), Nettbuss Bergen, frist 14. 09.2014. Mekaniker, tunge kjøretøy (avd. Jaren), Nettbuss Jaren, frist 14. 09.2014, Avdelingsleder, mekanisk, Nettbuss Jaren, frist 14. 09.2014. Salg- og servicevert, NSB persontog, kommersiell, Stavanger, frist 15. 09.2014 Elektroingeniør, Mantena AS, Sundland, frist 19. 09.2014. Fagarbeidere, Mantena AS, Hamar, frist 21. 09.2014 Se www.nsbkonsernet.no/no/karriere

VINGEHJULET / 6 - 2014

27

03.09.2014 10:53:11


B

Returadresse: NSB, 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb Inger Skjørestad 53 år Konduktør i Stavanger Gift, to sønner

Livsnyteren Hun er selverklært livsnyter. Og Inger Skjørestad elsker jobben som konduktør. Tekst: kenneth kvalvik foto: lasse storheil

Inger var egentlig pleiemedhjelper for funksjonshemmede.Hun vurderte lenge å ta videreutdanning som hjelpepleier. Men for åtte år siden ble hun i stedet konduktør. Det har hun aldri angret på. – Det er ikke en eneste dag jeg har gruet meg til å gå på jobb. Jeg trives med å jobbe med mennesker og ingen dager er like, sier hun fornøyd. Til vanlig er hun konduktør på regiontog og lokaltog i Stavanger, i tillegg til at hun er yrkesveileder for nye konduktører. Før hadde hun også skiftkompetanse, men den måtte hun gi fra seg på grunn av trøblete knær. Etter åtte år i NSB ser hun ingen grunn til å angre på yrkesvalget. – Det er en så god gjeng som jobber her i Stavanger, jeg har så flotte kollegaer blant både lokførere og konduktører. Og passasjerene er utrolig hyggelige, slår hun fast. Arbeidsmiljøet er utrolig viktig for å ha det godt på jobb, mener hun. Og bra har hun det. Det gir hun også sjefene i Stavanger mye ros for. – De vil oss bare vel og bidrar sterkt til at det er så bra miljø her. I de togfrie ukene i sommer er hun kundeveileder. Hun inn-

28

Vhj-6-2.indd 28

rømmer gjerne at det blir hektiske arbeidsdager. Da er det godt å komme hjem. – Da slapper jeg gjerne av en liten time eller to. Men så er det å snøre på seg joggeskoene og komme seg ut, smiler hun. Hun trives nemlig aller best utendørs. Sammen med ektemannen hun har vært gift med i 31 år nå var hun nettopp på Prekestolen. – Jeg er veldig glad i å gå turer. Og så vil jeg jo være i god form til når jeg blir pensjonist, ler Inger. Og så elsker hun å reise. Hun er tilbake fra to uker i Kroatia, med blant annet en fem dagers seiltur. Men hun tar gjerne turen til New York – eller hvorfor ikke Brasil? – Jeg har etter hvert innsett at jeg er en livsnyter. Jeg er ikke så opptatt av å ha ting, nye opplevelser er mye viktigere, sier Inger. Med mann som pendler og voksne sønner som har forlatt redet får hun tid til å gjøre det hun ønsker. Det betyr at hun er ute og går mye. – Men jeg må ikke absolutt holde på med noe. Jeg kan også godt sette meg i godstolen og lese en bok. Men håndarbeid, det er ikke helt meg, sier hun. Før den tid skal hun tilbake til stasjonen, for med et stort smil å vise passasjerene om bord i riktig buss for tog.

VINGEHJULET / 6 - 2014

03.09.2014 10:53:22


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.