Page 1

Vingehjulet I N T E R N B L A D

F O R

N S B - K O N S E R N E T

- N R 6 - 2 0 1 0

FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

n e m m Velko

Se bildene av det nye toget på side 5, 6 og 7

6-10-6.p65

6 - 1 0

1

09.09.2010, 08:20

V I N G E H J U L E T

1


L E D E R

Omdømme og muligheter Vår utfordring er å levere så godt at kundene vil like oss igjen. De fleste forstår at en streng vinter med mange feil på infrastruktur, materiell og stengning i sommer gjør at folk ikke stoler på oss. Jobben for oss er å gi kundene det de har betalt for. Skal vi lykkes med å holde det vi har lovet, må alle bidra. Vi vet at politikerne har forstått og gitt uttrykk for at de gjennom budsjettene som kommer er villig til å satse på utbygging av infrastruktur. Dette gleder oss, og er helt nødvendig for at vi skal kunne gi en fullgod leveranse til kundene våre.

Den siste undersøkelsen fra Synnovate, som ble presentert i slutten av

Men samtidig må vi ta inn over oss de utfordringene som ligger i å ha et oppgradert og godt togmateriell på skinnene til en hver tid. Vi kan ikke skylde på andre når en togmotor havarerer eller et kjøle/varmeanlegg i toget ikke fungerer. Vi gjør vårt ytterste for å kunne levere bedre. Mange av togsettene våre er i dag under oppussing, og vil bli satt i drift i løpet av de neste 18 månedene. Dette arbeidet ligger beklageligvis etter oppsatt tidsfrist, men kundene vil gradvis merke forskjell etter hvert som togene blir satt inn i trafikk.

august, viser at NSB ligger nederst på listen over bedrifter det norske folk har tillit til.

I disse dager rulles det ut nye tog i Sveits. Dette er meget gledelig og gir håp for fremtiden. I 2011 kommer togene til Norge for testkjøring, og allerede neste høst kan togene benyttes av kundene i Østlandsområdet. Selv om det av og til kan føles som om vi jobber i motgang, er jeg sikker på at den nye satsingen skal bære frukter. Samtidig med at vi får nytt materiell, må vi jobbe for å bedre inntektsutviklingen i konsernet, og være villig til å redusere kostnader som ikke strengt tatt er nødvendige. Vi har vært gjennom verre stormer før, og har klart å snu resultater fra flere hundre millioner kroner i minus til det samme i pluss. Så derfor har jeg en sterk tro på at NSB ved å legge bredsiden til skal klare å komme på rett spor igjen. Vi må sørge for at alle blir med og tar et tak slik at NSB kan gjenvinne tilliten i markedet. Budskapet om dette må nå alle i konsernet. Derfor har konsernet etablert en stilling som samfunnskontakt som også vil få ansvaret for konsernets kommunikasjon utad og innad, og som skal hjelpe til med å bedre NSBs omdømme i nært samarbeid med alle medarbeiderne.

Hilsen Einar Enger, konsernsjef

VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Utgitt av NSB ved konsernsjef Einar Enger DISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS – postekspedisjon, 23620110, postekspedisjon@nsb.no

22

6-10-6.p65

V I N G E H J U L E T

2

REDAKTØR:

Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef, NSB-konsernet, 91653071, lasses@nsb.no

66- -1100

09.09.2010, 08:20


Innhold 4

Økonomisk hestekur

5

Nye tog på sporet

8

Teknikk tar grep

10

Hovedkontor utredes

12

Bussene går på kloakk

14

Nytt verksted for busser i Oslo

Første buss på biogass

12 Nettbuss overtok fra 1. juli ekspressbussene i Lommedalen

16

Ansvar for knutepunkt

(linje 144) og kjører for Ruter med 14 nye biogassbusser. Hege Fjellstad kunne kjøre en av de første biogassbussene.

20

Liker å seile

22

50 år i NSB

24

Mer enhetlig kommunikasjon

26

Dyttet 19 ganger jorda rundt

Fra stasjon til knutepunkt

16 Arne Jakobsen er opptatt av å tenke helhet. Han ser at kundene må komme først når det planlegges for endringer på stasjonene.

MEDARBEIDERE:

Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef NSB-persontog, 91653449, lundeby@nsb.no Mai-Bente Paulsen, informasjonsrådgiver, NSB persontog, 47285656 mai-bentep@nsb.no,

LAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajson TRYKK: Zoom Grafisk

Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen

6 - 1 0 V I N G E H J U L E T 6 - 1 0 V I N G E H J U L E T

6-10-6.p65

3

09.09.2010, 08:20

3 3


N Y H E T E R

Hele NSB-konsernet kutter kostnader for å forbedre resultatene

Kostnadene ved å kjøre buss for tog ved avvik har steget kraftig og er en medvirkende årsak til svakere resultater for persontogvirksomheten i NSB.

— Inntektene i Persontog holder ikke følge med kostnadsstigningene. Det er mange grunner til dette, blant annet ekstrakostnader i vinter og stengningen av Drammenbanen i sommer. Resultatmessig ligger NSB AS nærmere 200 millioner kroner etter fjoråret. — Samlet er det ikke godt nok og i tillegg til Persontog har CargoNet et betydelig underskudd. Både Nettbuss og Rom Eiendom leverer resultater som forventet, sier konsernsjef Einar Enger. Hovedutfordringen er å bedre resultatet for resten av året, samtidig som et bærekraftig budsjett for 2011 skal settes opp. Enger sender nå et brev til lederne i NSB og gjør oppmerksom på de tøffe kravene som stilles. — I en situasjon med svekket trafikk- og inntektsutvikling i persontogene, skjerpet konkurranse innenfor gods og økte kostnader knyttet til avvik og vedlikehold står vi i fare for å få en ytterligere resultatsvekkelse i NSB-konsernet, sier Enger.

— Sist men ikke minst er det en kraftig økning i avvikskostnader på grunn av betydelig økning i infrastrukturfeil, forsinkelsestimer og omfattende anleggsarbeider. Hvis vi ikke får en tilstrekkelig økning i offentlige kjøp i 2011, vil det kunne bli negative resultateffekter ettersom det kan bli vanskelig på kort sikt å få tilstrekkelig effekt av kostnadsreduksjoner, sier Enger. MÅ VÆRE LØNNSOMT

Dersom staten ikke ser grunnlag for å øke bevilgningen til offentlig kjøp av persontogtjenester i samsvar med behovet, ser NSB at den naturlige konsekvensen er at staten må legge opp til et lavere kjøp av togtjenester og et redusert togtilbud til kundene sammenlignet med i dag. — Det er vår klare oppfatning at NSB som aksjeselskap ikke vil kunne tilby persontogtjenester til staten til priser som ikke gir grunnlag for lønnsomhet, sier Enger. KREVENDE BUDSJETTPROSESS

UNDERDEKNING

I 2010 har NSB Persontog en netto underdekning i togproduksjonen innenfor avtalen om offentlig kjøp på om lag 400 millioner kroner. Grunnlaget for betalingen fra staten ble lagt høsten 2006 da NSB inngikk en fireårig rammeavtale med staten om offentlig kjøp. Senere har vi hatt en god utvikling i inntekter, men kostnadene har økt langt sterkere: — Det er en vesentlig økning i personalkostnader. Det skyldes økning i lønn og økning i behovet for konduktører og lokomotivførere knyttet til helgearbeid, og det er økte pensjonskostnader på grunn av endringer i kravene til regnskapsføring av ytelsesordninger, sier Enger. Arbeidet med å sikre en stabil og forutsigbar rekruttering koster mye. 4

6-10-6.p65

V I N G E H J U L E T

4

Under forutsetning av at rammeavtalen for statlige kjøp av persontogtjenester blir vedtatt med en økning i samsvar med NSBs krav, er det konsernledelsens vurdering at NSBkonsernet, uavhengig av dette, må gjennomføre resultatforbedringer til 150 millioner kroner i 2011 for å oppnå en tilfredsstillende økonomisk utvikling. Det er en klar forutsetning at gjennomføringen av tiltakene ikke skal gå ut over nødvendige tiltak for å realisere ruteplan 2012/13 eller vedtatte forbedringer for å skape en stabil togdrift. I tillegg legges det til grunn at NSB med utgangspunkt i dagens svake kundetilfredshet ikke har rom for å svekke tilbudene overfor kundene i persontogene. — Avtalen med staten håper vi å ha på plass slik at vi kan presentere et budsjett for 2011 før årsskiftet, sier Enger. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

6 - 1 0

09.09.2010, 08:21


N Y H E T E R

På vei til Norge

Foran NSBs prosjektgruppe og Stadlers ledelse ble NSBs nye tog, type 74/75, vist frem klokken 1630 8. september til tonene av Ja vi elsker i Bussnang i Sveits. På nyåret skal toget testes i Norge. Neste høst kan kundene bruke det.

Fortsetter 6 - 1 0

6-10-6.p65

5

09.09.2010, 08:21

V I N G E H J U L E T

5


N Y H E T E R

Første toget vist frem

at sveitsisk

Gjermundsen understreket at dette er en viktig begivenhet for NSB, og selvsagt også for NSBs kunder som neste år kan ta i bruk et nytt og fint tog — Vi gleder oss til å sette toget i drift, og når kundene sier de er fornøyd, vil vi også være fornøyd. Alt ligger til rette for at dette skal bli et produkt som vi kan være stolte av. Dette er en del av fremtidens løsning for våre kunder, sa Gjermundsen.

presisjon nok

200 KM I TIMEN

Direktør Tormod Gjermundsen i Teknikk hilste fra NSB og var veldig fornøyd med

en gang viste seg å holde stikk. Toget ble vist frem til rette tid.

Stadlers toppsjef, Peter Spuhler sa at han er glad hver gang et nytt Stadlertog av typen Flirt settes påsporet. — Denne gang er det ekstra gledelig at vi har laget en Flirt som skal gå i 200 kilometer i timen. NSB er en krevende kunde som vi gleder oss til å samarbeide videre med, sa Spuhler. UNIVERSELL

Det er mange smarte løsninger i det nye toget, og det er tatt hensyn til universell utforming med stor involvering fra organisasjonene. Det er mange kloke mennesker som har vært med å prege dette toget, og det har vært stor grad av involvering fra mange i NSB. KREVENDE OG PROFESJONELL

Det ble understreket at NSB var en krevende, men meget profesjonell kunde, og sjelden har Stadler sett så stor grad av involvering av NSB-medarbeidere fra alle hold. Toget vises frem for første gang offentlig på Innotransmessen i Berlin 21. – 24. september. Det skal teste i Sveits nå og senere i Norge og opplæring vil komme i gang for fullt. Det var en meget godt fornøyd prosjektgruppe fra NSB som kunne ta toget nærmer i øyensyn. De ser frem til å ønske minst 49 nye tog velkommen til Norge. TEKST OG FOTO: ÅGE- CH RISTOFFER LU NDEBY.

66

6-10-6.p65

NG G EE H H JJ U U LL EE TT VV II N

6

66 -- 11 00

09.09.2010, 08:21


N Y H E T E R

NG G EE H H JJ U U LL EE TT 66 -- 11 00 VV II N

6-10-6.p65

7

09.09.2010, 08:21

77


N Y H E T E R

Samarbeid og trygghet. Fra venstre Magne Stensrud avdelingsleder ved Filipstad, Simen Langlie Johnsen, Mantena Sundland, leder produksjon, Torgeir Lind NSB Drift Østlandet, konduktørleder, Arne Heese NSB Teknikk, typeingeniør type 69 (foran), Kjell Klevjer Mantena Sundland, avdelingsleder produksjon og Terje Odden NSB Teknikk, typeansvarlig type 69 (på huk).

Tettere samarbeid skal gi kundene fle Teknikk endret fra august organiseringen av egen virksomhet. Det betyr enda nærere kontakt med Mantena. Samtidig skal Drops og Drift gi sine bidrag til at toget skal være på rett plass til riktig tid. Tog som ikke går ergrer kundene. Ved å kunne levere raskere og mer effektivt vil Mantena kunne gi NSBs kunder en bedre hverdag. Nå skal det være nærmere kontakt mellom alle som er ansvarlig for at togene går når de skal. — Vi omorganiserer og etablerer direkte kontakt slik at vi blir mer målrettet og effektive. Dette går ikke uten et bredt og godt samarbeid. Derfor er det viktig at Drops, Drift og Mantena går i takt med Teknikk, sier Arne Heese og Terje Odden i Teknikk. Som typeingeniør og typeansvarlig for type 69 har de både direkte ansvar og myndighet til å gripe inn for at togtypen til en hver tid er i ordentlig stand. Vedlikeholdet skjer på Sundland, Filipstad og i Bergen. TYPE 69 VISER VEI.

— Vi er avhengig av hverandre for å kunne levere gode tog til kundene i tide, sier Terje Odden. Han har ansvaret for at 69-settene går som de skal. — Det er jeg som har ansvaret for å følge dette opp. Jeg trenger ikke å ta opp saker på et høyere nivå. Er det 8

6-10-6.p65

V I N G E H J U L E T

8

noe som er feil, er det jeg, med god hjelp fra mine nærmeste medarbeidere som i samarbeid med Mantena, Drops og Drift skal gi kundene det produktet de har betalt for, sier Odden. OPERATIVT ANSVAR

— Når vi organiserer oss på denne måten i Teknikk, er det viktig at vi bidrar til at de som skal gjøre jobben blir i stand til det. Vi skal levere riktig antall tog til avtalt kvalitet i henhold til ruteplan. Tilstanden skal være god teknisk og togene skal være rene og pene, påpeker Odden. Han har tro på enkelhet og direkte kontakt mellom dem som skal gjøre jobben. — Vi skal prioritere hva som er viktig og sørge for at de riktige tingene blir gjort. Vi kan ikke jobbe med alt på en gang, men gjøre det som er prioritert for at toget er på plass når det skal være det, sier Odden. MER FI LI PSTAD

Medarbeiderne på Filipstad vil i større grad enn før bli

6 - 1 0

09.09.2010, 08:22


Når feil på togene oppstår, er det helt klart hvem som har ansvaret for å rette feilen så fort som mulig, slik at kundene kommer frem i tide.

ne flere avganger involvert. Mantena styrker bemanningen sin her, og dette betyr at Filipstad blir en viktig base for enklere vedlikehold og reparasjoner i forbindelse med utestående feil på type 69. — Det sparer oss for mye tid og lokførerressurser, og vi slipper å kjøre alt materiellet til Sundland for vedlikehold, sier Odden. DRIFT OG DROPS

Både Drift og Drops har en rolle for at kundene skal være sikret et godt produkt. Drifts medarbeidere, både konduktører og lokførere ser feil og mangler først og det er viktig at de sier fra om dette. — Vær så konkret som mulig når feil meldes inn. Dette hjelper Mantena i feilsøkningsarbeidet og eventuell delebestilling, understreker Odden. Han sier at Teknikk har både myndighet og ansvar for å sørge for at type 69 kan fortsette å være den arbeidshesten den har vært og fortsatt vil være i noen år til. — Det skal ikke legges skjul på at det kan være ganske krevende å holde opptil 40 år gamle togsett i full produksjon daglig, sier Odden.

— Det er enorm interesse i organisasjonen etter oppdatert og korrekt informasjon rundt type 69, enten det gjelder ombyggingsprosjekter, modifikasjoner eller generelt vedlikehold, sier Odden. RASKERE

Mantenas leder for produksjon på Sundland, Simen Langlie, håper at omorganiseringen i Teknikk betyr at det vil bli tettere kontakt mellom Mantena og Teknikk og at behandlingstiden hos ingeniørene i Teknikk kan gå ned, og at beslutninger blir effektuert raskere. Mer direkte kontakt gjør at de riktige tingene blir gjort. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Fakta omorganisering type 69 ■ Typeingeniør og typeansvarlig i Teknikk skal følge den enkelte togtype ■ De to skal sørge for at type 69 er i orden ■ Typeingeniør blir mer å se i verkstedet ■ Karin Berlin er sjef for alle typeansvarlige i Teknikk ■ Denne organiseringen vil gjelde alle togtyper 6 - 1 0

6-10-6.p65

9

09.09.2010, 08:22

V I N G E H J U L E T

9


N Y H E T E R

Planlegger nytt hovedkontor NSB-konsernet planlegger å samle konsernselskapene i Oslo i et nytt bygg i Schweigaards gate 21-23, ved siden av Skatt Øst. Styret i NSB har gitt administrasjonen i oppdrag å komme tilbake med et kostnadsoverslag slik at endelig beslutning om bygging kan tas i løpet av første kvartal neste år. Da er det snakk om to års byggetid slik at bygget kan være ferdig til sommeren 2013, da blant annet leieavtalen for hovedkontoret i Prinsens gate går ut. Det nye bygget føres opp på egen grunn, er nært Oslo S, og har en sentral beliggenhet. Bygget kan la seg realisere raskt ettersom alt reguleringsarbeid er gjort. Bygget på tomten er allerede tegnet, og var en del av en løsning som Skattedirektoratet i sin tid vurderte. AREALDISPONERING

Konserndirektør Arne Fosen har fått jobben med å samordne alle datterselskapers behov med tanke på arealutnyttelse. Dette skal danne grunnlaget for planløsningen i bygget. — Vi ønsker å samle konsernbedriftene i Oslo på ett sted. I dag er det ca 520 medarbeidere i disse enhetene. I løpet av høsten skal vi ha en arealdisponering klar, sier Fosen. Det er John Emil Myhre som får ansvaret for å koordi10

6-10-6.p65

V I N G E H J U L E T

10

nere arbeidet med de forskjellige bedriftene og lede prosjektet med å forberede for innflytting i nytt hovedkontor. SAMMEN OM GODE VERDIER

— Jeg ser store fordeler med dette. Det er ikke effektivt at NSB fortsatt skal være spredt på mange adresser rundt om i Oslo, sier konsernsjef Einar Enger. — Det er mer praktisk å samle alle på ett sted og dermed etablere ett felleskap og bygge organisasjonen rundt de verdier selskapene står for. En samling av alle er med på å bygge opp under fellesskapet, påpeker konsernsjefen. — Jeg ser bare muligheter ved å flytte sammen. Vi vil møtes oftere når vi er i samme bygg og se hverandre i andre sammenhenger for eksempel i en felles kantine og i resepsjonen. Det blir langt enklere å holde kontakt på tvers av bedriftsgrenser. Det er mye sammenfallende kompetanse som de forskjellige bedriftene kan dra nytte av. Dermed kan vi få til å skape en konsernkultur i tillegg til å utvikle den kulturen som er viktig for de enkelte selskapene også. Samlokalisering er et viktig bidrag til å få dette til, sier Enger.

6 - 1 0

09.09.2010, 08:22


Fremtidens arbeidsplass Det er viktig at et nytt bygg tar hensyn til kravene fremtidens arbeidstakere har til en attraktiv arbeidsplass. Det er flere utviklingstrekk som tilsier at vi fremover vil få en arbeidsstil som karakteriseres av økt samspill og samhandling. Et nytt bygg må derfor gi mulighet for både interaksjon og fordypelse. Det er nå nedsatt en brukergruppe som skal fremme sine krav og forventinger til bygget. Alle enheter deltar her, i tillegg til verneombud, bedriftshelsetjenesten og fagforening. Hvordan den endelige utformingen av bygget og arealdisponeringen vil bli, gjenstår å se. En rekke medarbeidere sitter i dag i mer åpne løsninger og er fornøyd med det. Et tilstrekkelig antall stillekontorer er viktig for at man kan kombinere fordelene med å sitte åpent, med behovet for konsentrasjon og fordypelse. Det skal ikke være dyrere for NSB selskapene å bo sammen i ett bygg. Gjennomsnittlig er arealbruk per ansatt i NSB-selskapene på ca 35 kvadratmeter i dag. I moderne effektive kontorbygg ligger arealeffektiviteten ofte på ca 20 kvadratmeter per ansatt. I det nye bygget i Schweigaardsgate anser man at man vil ligge på ca. 20 kvadratmeter. Dette vil også bidra til å holde kostnadene nede på et konkurransedyktig nivå. Slik tenker arkitekten seg bygget vil se ut fra sporene på Oslo S.

FLEKSIBLE LØSNINGER

Det tas sikte på trådløse løsninger for data og telefoni. Innredningen av kontoretasjene skal være så generell at de fleste avdelinger kan omorganiseres og flyttes på uten at det blir behov for store ominnredninger. Bygget skal også lett kunne brukes av andre dersom NSB ikke skulle ha behov for deler av lokalene til eget bruk i fremtiden.

Fra spredning til samling NSB-konsernet er i dag spredt på en rekke adresser i Oslo. Store virksomheter i NSB-konsernet har leiekontrakter som utgår den nærmeste tiden. Flere av dagens arealer er ikke tidsmessige eller lite effektive. I alt er det 520 mennesker som skal inn i det nye huset. Flytte Nettbuss fra Skippergata, Rom Eiendom fra Kirkegata, Arrive fra Oslo City og Trafikkservice fra Kr. Augustsgt. 5, P-tog, konsern og Assistor fra Prinsens gate og CargoNet fra Platous gate. Det åpnes også for at Mantenas ledelse kan sitte i det nye bygget. John Emil Myhre foran det som i dag er Schweigaards gate 21/23. Skatt Øst til høyre.

NSB-ledelsen er på jakt etter effektive løsninger for å kunne drive konsernet best mulig. Det nye hovedkontoret blir liggende i den nye bydelen som nå vokser seg til nær Bjørvika. Når trafikken blir borte og flere bedrifter etablerer seg og leilighetene bygges, så blir det en bydel med mye liv, på begge sider av trafikknutepunktet Oslo S. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Hvorfor samlokaliserer vi? Vi trenger attraktive, arealeffektive og moderne lokaler til et konkurransedyktig kostnadsnivå. Å sitte under samme tak gjør det enklere å dele kompetanse og erfaringer, og gir mulighet for bedre leveranser og mer rasjonell tidsbruk. En samlokalisering kan på lengre sikt legge til rette for økt samhandling og samarbeid internt, slik at vi videreutvikler konsernet ytterligere. 6 - 1 0

6-10-6.p65

11

09.09.2010, 08:22

V I N G E H J U L E T

11


N Y H E T E R

Bussene går på Oslokloakk

Gudrun Brøvig Silde og Finn Borgersen leder det nye Sporet på Oslo S. (Foto: Lasse Storheil).

På «Sporet» på Oslo S Kirkens Bymisjon driver Sporet i samarbeid med ROM Eiendom, som eier av Oslo S.

Nettbuss overtok fra 1. juli

Prosjektet er finansiert av ROM Eiendom og

ekspressbussene i Lommeda-

Stiftelsen Helse og Rehabilitering.

len (linje 144) og kjører for

I oppstartsfasen vil prosjektet være åpent alle hverdager på dagtid, samt to kvelder i uka. Etter hvert som prosjektet blir supplert med frivillige medarbeidere, skal åpningstidene utvides. Sporet åpnet16. juni. Prosjektet skal fremme helse, trygghet og trivsel for personer som ferdes og oppholder seg på sentralstasjonen. Oslo S er landets travleste knutepunkt. Hvert døgn er 150 000 personer innom stasjonsområdet. Blant de mange reisende finnes også mennesker som strever med ensomhet, angst, bostedsløshet, psykiske lidelser eller rusproblemer. — Vi vet at mange av de som oppholder seg inne på Oslo S er mennesker som har behov for omsorg, hjelp og støtte, enten det er for å komme videre i det offentlige systemet eller fordi de har behov av mer akutt karakter. Sporet vil med sitt trygghetsskapende nærvær kunne dempe uro og angst, motvirke forvirring og isolasjon, og fange opp uforutsette akuttsituasjoner når de oppstår, sier prosjektleder Gudrun Brøvig Silde. I Sporets lokaler i Østbanehallen kan man få hjelp og veiledning, snakke med noen, eller ha litt tid for seg selv i det stille rommet. Både frivillige og ansatte har taushetsplikt. Prosjektets ansatte har gode forbindelser til Bymisjonens øvrige virksomheter innen rus, psykiatri, prostitusjon, eldre og barn/unge, og et utvidet kontaktnett mot det offentlige hjelpeapparatet og andre frivillige organisasjoner. Det vil bli tatt kontakt med NSB med tanke på å finne løsninger hvor frivillige kan bistå.

Ruter med 14 nye

12

6-10-6.p65

V I N G E H J U L E T

12

biogassbusser. Alle Oslos borgere leverer hver dag drivstoff til bussene.

NSBs bussdatter har kjøpt inn 25 biodieselbusser i tillegg til de 14 biogassbussene. De vel 70 ansatte i Lommedalen får dermed en helt ny busspark som de kan bruke på sine kunder mellom Bærum og Oslo. Hege Fjellstad kjørte en av de første bussene da ruten åpnet 1. juli. — Det er veldig hyggelig å kunne kjøre helt nye busser. Du ser med en gang at kundene er veldig fornøyde når de kommer om bord. Det er også bra at vi klatrer å utnytte avfall på den måten. Spennende å vite at vi kjører busser som går på kloakk, sier Fjellstad. Det er Nettbuss Lillestrøm som har ansvaret for denne ruten, og tidligere sjef Helge Scheie har vært en pådriver for å få biogassbusser til Lommedalen. DOBESØK GI R DRIVSTOFF

Kundene får være med på en meget miljøvennlig reise. Det er selskapet Aga som leverer gassen som er produsert i Oslos kloakkrenseanlegg på Bekkelaget. Gassen er basert på det folk i Oslo gjør fra seg, bokstavelig talt. En buss kan kjøre 40-50 meter på det hver beboer av Oslo legger igjen etter sitt daglige toalettbesøk. Bekkelaget renseanlegg renser kloakken for 280 000 mennesker i Oslo. Årlig produserer anlegget to millioner

6 - 1 0

09.09.2010, 08:23


Hege Fjellstad kunne kjøre en av de første biogassbussene i Lommedalen.

kubikkmeter biogass, som tilsvarer to millioner liter diesel. Det er nok til å drive 80 bybusser.

En milliard kroner for miljøet Nettbuss kjøper inn drøyt 550 busser i år og

MEST MILJØVENNLIG

Biogass er det mest miljøvennlige drivstoffet som finnes. — Vi er stolte av å gjøre Lommedalen grønnere når vi for første gang setter i drift busser som går på biogass. Biogassen er fremstilt av 100 prosent fornybart organisk avfall, er klimanøytral og bidrar til bedre luftkvalitet, sier Bernt Reitan Jensen i Ruter. Dette er en viktig dag for kollektivtransporten i Oslo og Akershus, og et steg i riktig retning for å redusere lokal luftforurensing. POLSKE BUSSER

Det er selskapet Solaris Bus&coach som produserer busstypen Solaris Urbino. Bussen oppfyller de strenge EUkravene for miljø, Euro 6, som skal gjelde fra 2012. Øyvind Leet som i dag er sjef i Nettbuss Lillestrøm sier at selskapet har som ambisjon å tilby et miljøvennlig alternativ til kundene. Han ønsker at selskapet skal bli ledende busselskapet innen miljø i Norge. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

investerer dermed over en milliard kroner i å gi passasjerene mer miljøvennlig skyss. Nye kontrakter på busskjøring i Skandinavia og dermed behov for nye busser har gjort at det blir rekordmange nye hjul på veien i år for NSBs datterselskap. — Anbudsgiverne vil ha mer miljøvennlige busser og dermed blir stallen vår fornyet, sier tekniske direktør i Nettbuss, Ragnar Krosser. — Biogassbusser og busser som går på biodiesel er blant det som anbudsgiverne foretrekker, noe som gir oss en enda bedre miljøprofil. Det er Nettbuss Sør som har fått seg flest nye busser med nesten 140 nyinvesteringer. Østfold har kjøpt nesten 90 nye busser, fordelt på ulike ruter og de svenske selskapene har investert i drøye 70 busser, et par flere enn Nettbuss Lillestrøm. De nye bussene har reduserte utslipp og forurenser dermed mindre. Nettbuss har satset hardt på miljøet og er blant annet miljøsertifisert med ISO 14001. 6 - 1 0

6-10-6.p65

13

09.09.2010, 08:23

V I N G E H J U L E T

13


K V A L I T E T

Verksted midt i smørøy Team Verkstedsenter i Stanseveien i Oslo har et stort marked rett utenfor stuedøra. En rekke større og mindre transportselskaper holder til i området. Svein Storengen utenfor lokalene i Groruddalen.

Verkstedet, som eies av Nettbuss, er etablert med tanke på eksterne kunder. — Selskapene i Nettbuss har ingen forrang, og er en av mange kunder som det er etablert et forhold til etter åpningen i vår. Det forteller daglig leder av Buss og Klima, som er det forretningstekniske korrekte navnet på selskapet, Svein Storengen. Men selskapet markedsfører seg under Team Verkstedsenter, som for øvrig har verksteder flere steder i landet. Verkstedet tar alle typer oppdrag, og er først og fremst rettet mot større kjøretøyer som busser, lastebiler og varebiler. — Det kan nok hende at en personbil kommer innom, men da som del av servicen til større kunder, sier Storengen. I tillegg til eksterne kunder kan det være at en del andre Nettbusselskaper ber om tjenester fra Team Verkstedsenter i Oslo. TRØNDERE FØRST

Team Verkstedsenter har verksteder i Trøndelag (Trondheim, Stjørdal og Levanger), Tvedestrand, Jaren Göteborg og Oslo. Verkstedet i Trondheim var først ute. Osloverkstedet skiller seg ut fordi det er etablert fra

grunnen av, mens de andre verkstedene er utviklet fra drift av et rutebilverksted med høy grad av intern produksjon. RASKT I GANG

Arbeidet med det nye verkstedet startet 1. februar med innkjøp av utstyr og ansettelse av medarbeidere. — 10. april var verkstedet godkjent i alle klasser av Biltilsynet. Vi klarte å finne dyktige medarbeidere med høy kompetanse og var operativ fra dag én. Det er 10 medarbeidere, hvorav fire har spesialoppgaver innenfor kjøle/varme i Buss & Klima avdelingen. Tre av medarbeiderne har kompetanse til å være teknisk leder. — Alle fikk være med på oppbyggingen av verkstedet. Fra vi kom i gang etter påske og ut sommeren har det vært et kraftig kjør, spesielt innenfor kjøle/varme, sier Storengen. DYKTIGE FOLK

Det har vært god tilgang på arbeidskraft. — Vår oppgave er å kunne gi kundene alt på ett sted og yte høy service. Vi skal ta imot alle kunder på en ordentlig måte. Kundene skal tas på alvor. De betyr alt for oss. Vi har en flott beliggenhet i Groruddalen, utenfor bomringen med mange tunge kjøretøyer som holder til i området. Samtidig inngår vi avtale med en bussleverandør og blir kompetansesenter for dem. HMK med sine ca. 50 busser og små/ mellomstore lastebilfirmaer er allerede kunder, sier Storengen videre. Innen kjøle/varme er det stor etterspørsel etter kvalifiserte verksteder i Østlandsområdet, og denne avdelingen av tar over 650 busser i året. Med to servicevogner betjenes kunder fra Østerdalen i nord til Tønsberg i sør. LEVEDYKTIG

Selskapet har ambisjoner om en omsetning på 11millioner kroner allerede neste år, men sikter mot en årlig omsetning på rundt 15 millioner kroner. — Vi jobber som et team der alle bidrar og alle blir hørt, og da ligger det til rette for at vi skal klare å etablere en levedyktig bedrift, og at det blir en god arbeidsplass for alle. Vi har en veldig god støtte og kommunikasjon med våre eiere og det er viktig at denne bedriften også kan gi et bidrag tilbake, sier Storengen. Verkstedet er åpent fra 07-21 mandag til torsdag, 07-15 på fredager TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Mads Brogaard Skaarup liker seg hos Team Verkstedsenter. Her sammen med lederen for avdelingen for kjøle/varme (AC-anlegg) Per Arild Iversen (t.v.).

14

6-10-6.p65

V I N G E H J U L E T

14

6 - 1 0

09.09.2010, 08:23


ørøyet

Einar Ragnhildrud dokumenter et motorhavari med kamera.

6 - 1 0

6-10-6.p65

15

09.09.2010, 08:24

V I N G E H J U L E T

15


N Y H E T E R

Stasjonsutvikling – knu

Togene klar til innsats for nye cruiseturister i Flåm. Cruiseskipet Queen Mary 2 ligger ved kaia.

Flere med Flåmsbana Totalt var det en passasjerøkning på 7,4 prosent første halvår for Flåmsbana. Trafikken i juli var også god med en økning

Det er kommet nytt, midlertidig billettsalg i Sandvika. Mange stasjoner står foran store endringer som skal gi mer liv til stasjonsområdene. Arne Jakobsen har ansvaret for å følge opp stasjonsutvikling på vegne av persontog i NSB.

på ca 2 prosent. Ved utgangen av juli var det hittil i år 333 474 reisende på Flåmsbana. Det er en økning på 4,8 prosent fra i fjor. — Mai var en fin måned med syv prosent flere passasjerer, forteller lokomotivleder Øyvind Berge i Bergen. Sammen med lokførere og konduktører fra NSB, samt salgspersonale fra Flåm Utvikling er han godt fornøyd med den store tilstrømningen av turister på Flåmsbana. — Våre folk gjør en fantastisk innsats i disse månedene da togene er fullbooket stort sett hele tiden. Cruiseskipene ruver ved kai i Flåm, og alle passasjerene skal en tur med Flåmsbana. Flåmsbana feirer 70 år i år og NRK har i den forbindelse laget en film om banestrekningen som ble sendt i sin helhet i 5. september. — Vi ser med spenning frem til reaksjonene etter denne filmen. Filmen som NRK laget om Bergensbanen i fjor fikk rekordhøye seertall, og vi tror mange vil titte på den spektakulære Flåmsbanereisen også, sier Berge.

16

6-10-6.p65

V I N G E H J U L E T

16

Arne Jakobsen er opptatt av å tenke helhet. Han ser at kundene endringer på stasjonene. — Det er Roms oppgave å gjøre jobben, men vår oppgave er å følge med på at de riktige grep tas når man først går i gang. Vi ser at det er mange hensyn som må tas. Vi skal legge til rette for at det blir liv rundt stasjonene, og mange steder etableres det utvidet service slik at kollektivkundene kan gjøre unna de viktigste oppgavene i hverdagen når de går til og fra toget. Samtidig legges det til rette for både næringsvirksomhet og boligbygging i tilknytning til de store stasjonene. Dette skal også være med på å skape liv, og sørge for at det skjer noe også på kveldstid og ikke bare i den normale kontortiden. Flere steder er det planer om nye hoteller. … TIDLIG EN MORGEN…

Nede på stasjonene skjer det alltid noe. Ispedd en setning fra en gammel barnesang er det lett å utvide stasjonsbegrepet til noe mye mer. Det er dette NSB gjør nå. Det legges til rette for at stasjonene skal bli sentrale

6 - 1 0

09.09.2010, 08:59

må ko


knutepunkt: Til beste for kundene Mye nytt fremover Drammen stasjon står foran endringer og arbeidet er i gang. Billettsalget får en midlertidig plassering, og i mai neste år er det klart for åpning. Dette skjer samtidig som Drammen blir 200 år. På Lillehammer kommer arbeidet i gang i november, og i juli neste år kan Kundesenteret flytte inn. Hele ombyggingen her skal være ferdig ved årets utgang i 2011. Holmestrand, Ski, Trondheim og Kristiansand står for tur for omfattende ombygginger, og i Trondheim kommer man i gang neste vår. Senere vil det bli ombygginger/nyutvikling ved stasjonene på Elverum, Hamar, Gjøvik, Moss og Vestby.

Tenke helhet Effektive og gode løsninger på stasjonene er med på å gi kunden en bedre reiseopplevelse. — Vi ønsker å øke mangfoldet på stasjonene og skape et levende miljø og utvikle gode byrom, sier konsernsjef Einar Enger i NSB. Han påpeker at det er viktig for NSB å utvikle eierskapet konsernet har til stasjonene i god samhandling med andre aktører som kommune, fylke, andre kollektivselskaper og Jernbaneverket. — Rom Eiendom gjør denne jobben med viktig bidrag fra flere enheter i NSB blant annet NSBpersontog som har ansvaret for helheten, sier Enger.

ndene

må komme først når det planlegges for

knutepunkt og viktig for nærområdet. — Samtidig skal NSB bidra til å utvikle områdene rundt stasjonene slik at det blir naturlig å jobbe i nærheten av knutepunktet. Det skal være enkelt for kunden å komme seg til og fra jobb hver dag, sier Jakobsen. Det er mange i NSB-konsernet som jobber med knutepunkt, men Arne Jakobsen i persontog har en spesiell rolle der han skal prøve å koordinere alle hensyn som må tas for at resultatet av arbeidet som gjøres skal bli best mulig for alle. UTNYTTE STASJONSOMRÅDENE

— Jeg jobber først og fremst for toget, men det er ikke tvil om at jeg er nødt til å se utnyttelsen av stasjonene og området rundt i et bredere perspektiv. Vi må ta med alle som kan nyte godt av at områdene rundt stasjonene blir lettere tilgjengelige. Det er viktig for kollektivtrafikken, sier Jakobsen. Arne Jakobsen har blitt bedt om å ta på konsernhatten når det diskuteres knutepunktutvikling. Han har ansvaret

for å følge opp dette i NSB persontog, og skal også se helhet for hele NSB-konsernet i arbeidet med å utvikle stasjonene til beste for kundene. KUNDENES INTERESSER

Jobben hans er å ivareta kundens interesser på vegne av konsernet. — Jeg bruker også å få hjelp fra strekningslederne der vi hele tiden presiserer at det er kundene som kommer først. Jobben vår er å skape levende stasjoner, bygge et miljø og ivareta liv og røre rundt stasjonene. Ingen stasjon for stor, ingen for liten. Kundene skal føle at det er trygt og at det skjer noe på stasjonene. Det kan være etablering av alt fra kafeer og butikker til kunstgallerier. Jakobsen er også med i den nasjonale styringsgruppen som jobber med knutepunkt og har representanter fra både Flytoget, Jernbaneverket og andre operatører. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L 6 - 1 0

6-10-6.p65

17

09.09.2010, 08:24

V I N G E H J U L E T

17


PUNKTLIGHET

PUNKTLIGHETEN

Punktlighet og regularitet i juli og august

UKE 1-35

40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 ▲ Dovrebanen

Før var sommeren en periode der tog▲ Nordlandsbanen

produksjonen ble redusert så pass mye at

▲ Raumabanen

punktligheten var vesentlig bedre enn ellers i året.

➥ Rørosbanen

All anleggs- og vedlikeholdsaktiviteten gjør at vi har et helt annet bilde nå. Særlig for Østlandets del er juli og august preget av Jernbaneverkets stenging av Oslo-tunnelen og i vestkorridoren. Dette rammer i hjertet av NSBs trafikk, og derfor blir det unntakstilstand i denne perioden. Så lenge togrutene stort sett ligger fast, blir det mange og store avvik. Buss-for-tog har stort sett fungert greit – litt skurr i starten, men hvis vi skal bruke antall klager som mål har det gått meget bra, som også er konklusjonen i følge den felles evalueringen som ble gjort etterpå. Selv om det er «røde tall» på Østlandet, har stengingen vært grundig kommunisert, og kundene deler nok vårt håp om at dette vil bidra til bedre kvalitet på vår leveranse på lengre sikt. Neste sommer blir det ny omgang med stenging, så har vi nye muligheter til å rette opp det som måtte ha vært av problemer denne sommeren. Lange regiontog (fjerntogene) er også berørt av Jernbaneverkets satsing på vedlikehold. Raumabanen skiller seg positivt ut, så produksjonsteknisk ser denne turistsatsingen ut til å ha gått meget bra. Av tallene ser vi at Østfoldbanen (som vanlig) skiller seg positivt ut på Østlandet – den var heller ikke særlig berørt av stengingene. At lokaltogene til Ski og Mysen snudde på Oslo S med romslige snutider, har vel bare virket positivt på punktligheten. Det samme gjelder Hovedbanens lokaltog. Ellers har sommeren ofte vært en periode med utfordringer på personellsiden. Ferie skal avvikles, og det er mange endringer i togproduksjonen. Stengingen på Østlandet har gjort dette enda mer komplisert. Da er det gledelig å se at det så å si ikke har vært innstillinger i sommer som skyldes personellmangel, og at forsinkelser på grunn av personellmangel er et marginalt problem. Dette skyldes nok både god planlegging og styring fra DROPS og tjenestekontorene, og at NSB har solide ledere og medarbeidere ute i driften. Som tidligere nevnt i denne spalten, ble det i vår gjennomført et arbeid for å granske årsakene til den negative utviklingen i punktlighet og regularitet de siste årene. Arbeidet ble utført av Sintef på oppdrag fra Jernbaneverket og med bidrag fra NSB og de andre operatørselskapene. Generelt kjennetegnes infrastrukturen i følge rapporten av omfattende anleggsaktivitet og nedslitt infrastruktur. NSBs hovedutfordring er at feilfrekvensen på togmateriellet har økt. En annen av konklusjonene er at jernbanen i Norge har et systematisk vinterproblem. Den er ikke i stand til å takle en normal norsk vinter, slik den inntreffer omtrent hvert tredje år. Verken infrastrukturen eller togmateriellet holder mål her. Vi får håpe at Jernbaneverkets og NSBs tiltak gir resultater, så kundene, uansett vær, slipper reprise på vinteren 2009/2010.

▲ Bergensbanen ▲ Sørlandsbanen

REGIONTOG NATT ▲ Oslo - Trondheim ▲ Trondheim Bodø ▲ Oslo Bergen ▲ Oslo Stavanger

REGIONTOG ØSTLAND ▲ Oslo Halden ▼ Oslo Skien ▲ Oslo Lillehammer ▲ Gjøvikbanen AS

LOKALTOG ▲ Kongsvingerbanen ▲ Hovedbanen ▲ Drammenbanen ▲ Østfoldbanen ➥ Stavanger ➥ Bergen - Arna ▲ Bergen Voss ▲ Trondheim

KILDE: JBV

▲ Salten

▲=FRAMGANG

▼=TILBAKEGANG

➥=UENDRET

IKKE GODKJENT

GODKJENT

Hans Haugland, Drift Analyse, hansh@nsb.no 18 18

6-10-6.p65

V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

18

6 - 1 0 6 - 1 0

09.09.2010, 08:24


M E L L O M

Amis museråd — Er du plaget av mus, spør

O S S

Prebens Plogg

Ami Løken i BHT. Hun itenker kke på dem som spiser ost og piler av sted når du kommer, men datamus som vi nesten alle har både på arbeidet og hjemme. — Vi taster og trykker, skriver og regner, bestiller billetter og leser nettaviser og mye mer. Hver gang må vi innom den uunnværlige PCmusen for å finne fram dit vi skal. Undersøkelser har vist at 48 prosent av alle nordmenn har hatt større eller mindre plager som følge av musebruken. En av fem har hatt så store plager at det har ført tilsykemelding eller påvirket arbeidet på annet vis, sier Ami. Ergonomisk tilrettelegging på arbeidsplassen, råd og utprøving av andre typer datamus kan du få hjelp til av bedriftshelsetjenesten.

Du kan også selv ta enkle grep : - Ha god støtte for underarmene ■ på bordet - Plasser musen tett inntil tastaturet ■ - Ta mikropauser, rist litt på armer ■ og skuldre - Lær deg bruk av funksjonstaster ■ ■ - Ta kontakt med det BHT-kontoret du

kundetilfredshet henger nøye sammen.

Verken verre eller bedre, nei snarere tvert i mot Forventningene våre var store til det tyske biltoget fra Hamburg til Verona. Den turen hadde vi tatt flere ganger med god erfaring. Å sette seg på toget med bilen i bagasjen og kunne nyte en bedre middag på hvit duk må bare oppleves. Tysk leveranse og presisjon er kjennemerke også på jernbanen. Men ingenting er så godt at det ikke er galt for noe. Vi var tidlig ute og det var varmt i byen med godt over 30 grader i skyggen. Endelig kunne vi sjekke inn, men denne gangen fikk vi ikke det vi hadde bestilt. Restaurantvogna uteble og det var andre sovevogner på grunn av materiellfeil. Varmen hadde satt toget ut av stand til å gjøre jobben. Vi måtte derfor sørge for å spise godt før vi gikk på toget ved 18 tiden og to ektepar ble plassert i samme sovekupe. Det var ingen krise, men vi hadde vurdert å kjøre hele veien til Italia om vi hadde fått beskjeden om morgenen. Hadde vi reist med nattoget i Aserbajdjan ville det vært normalen. Der plasseres kvinner og menn om hverandre. Etter en nattogreise hadde en norsk kvinne uttalt til en aserbajdjaner at hun nå visste hva mennene i landet hadde under kjortelen. Han så med store øyne på henne. — Joggedress, sa hun. Og han pustet lettet ut. Men våre forventninger til tyske DB var på et annet nivå. I dag kom jeg også på jobb med NSB, riktignok fem minutter senere enn vanlig. Det er ikke galt, men jeg var litt skuffet da det kom et 69-sett og ikke 72-sett som jeg hadde forventet.

Preben Colstrup har vært informasjonssjef i NSB snart 12 år. Nå jobber han i HR-avdelingen. Det betyr at han vil jobbe mye med mennesker fremover, og informasjon internt vil stå sentralt for han. I denne spalten vil han kommentere aktuelle problemstillinger i hverdagen, som regel knyttet til tog eller jernbane.

GUNDER

tilhører for å få besøk av en ergonom. Eller kontakt Ami: Ami.Løken NSB BHT Oslo Ergonom/fysioterapeut 23 62 10 05/ 91 65 37 44 Ami@bhtnsb.no

Forventninger og

6 - 1 0

6-10-6.p65

19

09.09.2010, 08:24

V I N G E H J U L E T

19


M E L L O M

O S S

Han forteller ikke hvor fisken står, han sier ikke hvor stor båten er, men innrømmer at han drømmer om frisk luft ved sjø eller på fjellet. Får han det som han vil, blir han ikke som sin far far..

Drømmer om å seile

Han trives best når han får seile. 20 20

6-10-6.p65

VV I I NN GG EE HH JJ UU LL EE TT

20

66 -- 11 00

09.09.2010, 08:24


Tormod Gjermundsen, teknisk direktør Sivilingeniør fra Strathclyde Barn: Stian og Kristine Kjæreste: Anne Margrethe

Tormod Gjermundsen snakker Fredrikstaddialekt til tross for at han bodd i Stavanger i over tjue år. Det var Braathens Teknisk som brakte han dit. Med utdannelse innen teknikk og ledelse fikk han jobb i flybransjen selv om det var olje og gass som var spesialiteten. Noen år i farens konsulentfirma hadde gitt ham denne innsikten, men det ble altså noe annet enn det han hadde tenkt. — Sånn er det med mange ting i livet mitt. At jeg skulle begynne med tog. er også helt utenfor mine planer, sier han UTSTYRET

Han fyller femtien i april, og har ingen klar mening om hva han skal gjøre som voksen. Men tviler på at han kommer til å jobbe svært lenge etter naturlig pensjonsalder. Det er her han ikke vil være som sin far (73) som fremdeles er ettertraktet konsulent innen olje og gass. Tormod drømmer om å seile. Der har han frihetsfølelsen. Der lever og puster han. Ikke bare der, forresten. Å sykle eller å fiske i elver etter ørret eller å ligge på fjellet i telt er heller ikke å forakte. Bare man har utstyret i orden. GASSKJØLESKAP

Når man passerer femti, er de fleste ikke komfortabel med det enkle livet. Men friluftslivet til Tormod er heller ikke enkelt. Du får ikke utstyret med i en sekk, men med sykkel og tilhenger hjelper det. Da finner du tykke, oppblåsbare madrasser og kjøleskap og mikrobølgeovner i bagasjen. Det siste er jeg ikke sikker på, men gassdrevet kjøleskap er i alle fall med på lasset. Du må nemlig ikke tro at Tormod er primitiv. Han elsker friluftslivet, men forutsetningen er at det kan defineres innenfor hans egen komfortsone. Da Stian var på overnattingstur med far som gutt, kalte han det for å ligge i hotelt. TASTA

Det var i januar 2007 han kom som teknisk direktør til NSB. Dermed begynte ukependlingen. Huset i Stavanger står på Tasta hvor han har oversikt over fjorden fra nord til sør med mye båttrafikk. Han ser masta på seilbåten sin fra balkongen. Han har vakre Ryfylkefjorder å boltre seg i når han er borte fra kontorene i Oslo. Barna heter Stian og Kristine. Gutten er 23 mens jenta er fire år yngre. Han har kjæreste som igjen har tre barn. Å være sammen med familie og venner er av de verdier han setter høyest.

VIL I KKE OVERTA

Som leder er Tormod mer strateg enn operativ, selv om han blir involvert i mange konkrete saker. — Mitt ønske er at de rundt meg skal ha både vilkår og mulighet til å gjøre en god jobb. Jeg er ikke glad i å overta saker eller å holde i alle tråder selv. Det er for det første umulig og for det andre blir resultat dårligere, sier han. AVHENGIG

Han mener selv at han er helt avhengig av gode medarbeidere. Det tror han gjør dem bedre som medarbeidere også. Han erkjenner at han kanskje kan oppfattes som en som ikke alltid er like synlig. Men dersom du ikke kan stole på medarbeidernes kompetanse og innsats, vil det bli et problem. — Ledelse er å gjøre andre gode. Direktøren gleder seg over at de nye togene ser ut til å være som de er lovet. De kommer til tiden og til avtalt kvalitet. PLAGSOMT

Men han synes det er frustrerende at mange av hans medarbeideres innsats ikke blir synlig. Han tenker særlig på ombyggingsprosjektene som verken kommer på tiden eller har avtalt kvalitet. Både kundene og medarbeiderne fortjener bedre enn det. — Dette er plagsomt, og jeg tror alle i Teknikk kjenner på det. FORSKJELLIG

I august omstrukturerte han Teknikk slik at han i større grad kan følge leveransen av individet til kundene og medarbeiderne. For å få til dette skal hver enkelt få tilført den kompetanse som trengs. Det er nemlig ikke bare togindividene som er forskjellig, det er også lederne og medarbeidere. Med forskjellig styrker og svakheter — Jeg liker ikke vanlige lederkurs. Kurs som er beregnet for alle, treffer som regel ingen. Derfor skal mine ledere ha kompetanse som er tilpasset hver enkelt. Hvordan skal de jobbe sammen i team og hvordan skal de jobbe slik at produktet blir som våre medarbeidere og kunder fortjener? Det er av spørsmålene som skal løses før han mønstrer på båten og seiler sin egen sjø. TEKST OG FOTO: PREB EN COLSTRUP

NG G EE HH JJ UU LL EE TT 66 -- 11 00 VV II N

6-10-6.p65

21

Portrettet

ile sin egen sjø

09.09.2010, 08:24

21 21


M E L L O M

O S S

HE LS EHELS LSEHJØRNET Fri flyt på jobben? Å føle at arbeidsdagen raser av gårde på en positiv måte, slik at du glemmer tid og sted – det er en god opplevelse. Men hvordan skal vi få en slik flyt-opplevelse og hva kan du selv gjøre med din egen arbeidsdag? ”It is always a silly thing to give advice, but to give good advice is fatal”, mente forfatteren Oscar Wilde. Så jeg skal ikke gi deg så mange gode råd om hvordan din arbeidsdag kan bli bedre, men kanskje noen tanker som du selv kan leke litt med. Flow eller flyt-begrepet er knyttet til det å oppleve glede og energi på jobb. Kanskje har du selv opplevd å se på klokken på ettermiddagen og tenke fornøyd, ”Wow. Har tiden gått så fort?”. Flyt handler om å ha en arbeidssituasjon hvor du både opplever kontroll og mestring av arbeidsoppgavene, men samtidig føler at du får en utfordring. På den måten kan du strekke deg litt lenger, samtidig som du har en stor grad av kunnskap og mestring i bunn. De fleste av oss opplever ikke flyt-følelsen hele tiden og hver dag, men kanskje noen timer innimellom. Tenk over hva det er med den spesielle tiden på jobb, som nettopp gjør at du føler en slik god følelse og klarer å få ro og konsentrere deg fullt og helt for det du holder på med. Finn frem til det du gjør bra og forsøk å gjøre det enda bedre. Flytopplevelsen gjør oss både gladere, mer effektiv og mer kreativ. Noen av oss har arbeidsoppgaver som er mer eller mindre rutinepregede. Det er lett å tenke at dette er kjedelig og meningsløst i lengden. Men er det egentlig det? Husk at alle jobber er viktig i den store helheten, og gjør deg flid med å gjøre nettopp din jobb så godt som mulig. Yrkesstolthet er en viktig del i jobbtrivsel. Utfordringen din er hvordan du selv tenker om jobben din. Det er alltid veldig morsomt å møte folk som brenner for det de holder på med. Som gjerne strekker seg for å bli bedre, mer nøyaktig og som kan mye om yrket sitt. Og det er faktisk lov til å være fornøyd med seg selv og gi selvros for den innsatsen man har gjort. I et arbeidsliv kan man oppleve mangel på flyt, engasjement og utfordringer. Kanskje kan det være en mulighet for en ny start. Hva kan du bruke talentene og kompetansen din til? Hva har du lyst til å gjøre i tiden fremover? Kan en helt annen type stilling være mer spennende, utfordrende og givende? Det er lurt å stanse opp og tenke seg nøye om av og til. Du kan selv være med på å forme din egen fremtid i arbeidslivet. Kanskje konklusjonen er at du egentlig har det ganske bra der du er i dag. Svaret er det kun du som har.

Ha en fin dag på jobben! Hilsen Svein Arthur Kallevik

Svein Arthur Kallevik er organisasjonspsykolog i NSB. Han er fagbokforfatter og arbeidet i mange år som nyhetsjournalist. Har du spørsmål eller kommentarer send e-post til: sakallevik@bhtnsb.no

22

6-10-6.p65

V I N G E H J U L E T

22

Dieselkraftkar på Nordlandsbanen.

Lang og tro tjenes I 50 år har overkonduktør Jan Vidar Paulsen vært ansatt i NSB. På Flåm ble han feiret og fikk medaljen fra det Kongelige Selskap for Norges Vel. Etter sine 50 år i NSB kunne Paulsen med god samvittighet blitt pensjonist, men det har han ingen planer om. — Jeg trives så godt at det er ikke noe jeg tenker på. Tiden i NSB har gitt meg fantastiske kollegaer og det gode kameratskapet er noe av det beste ved å jobbe i her. Det er en trivelig arbeidsplass og samholdet er veldig godt mellom både konduktører og lokførere. Du møter også mange hyggelige kunder, sier Paulsen. LIGGER I BLODET

Det var i 1960 at overkonduktøren ble ansatt i NSB. Han begynte som bud, og fortsatte videre som konduktøraspirant. Fire år etter at han tråkket inn i NSBs lokaler første gang, ble han ansatt som konduktør. Etter enda tre år hadde han opparbeidet seg tittelen overkonduktør. Det har ikke vært en eneste dag hvor han har følt rastløshet, og et behov for å prøve noe annet. — Det har aldri vært i mine tanker.

6 - 1 0

09.09.2010, 08:25


Nye lokomotiver på Nordlandsbanen CargoNet AS har satt i drift seks nye lokomotiver for godstransport på Nordlandsbanen. Lokomotivene er noen av de kraftigste diesellokomotivene som leveres i Europa, og er mer miljøvennlige enn sine forgjengere. Målet er at disse skal bidra til å styrke godstransporten på Nordlandsbanen. De seks lokomotivene, som i første omgang leies inn, er produsert av Vossloh i Spania. Dette er nyeste generasjon diesellokomotiv, som både gir større kraft, samt mindre forbruk og utslipp. Lokomotivene skal trekke lange tunge godstog på en av Europas mest krevende banestrekninger. — Nordlandsbanen er viktig for næringslivet i regionen, og en viktig strekning for våre kunder. Vår målsetting er å bidra til at våre kunder på Nordlandsbanen får et så bra transporttilbud som mulig, og da er modere og pålitelig materiell helt avgjørende, sier Are Kjensli, som er leder for CargoNet. — Håpet er at vår satsing medfører at utbyggingen på Nordlandsbanen og Dovrebanen går enda hurtigere. Satsingen bidrar til et løft innen jernbanetransport, som også kommer samfunnet til gode, sier Are Kjensli.

jeneste i 50 år Jan Vidar Paulsen har mottatt medaljen for lang og tro tjeneste fra Norges Vel. Her sammen med Jan Egil Brunborg og Jon Terje Brakestad. (Foto: Bjørn Aasgaard).

Dette ligger i blodet. Min bestefar var lokfører, faren min over konduktør og jeg selv er tredje generasjons NSB’er. IKKE BARE SOLSKINNSDAGER

Det vil alltid være noen dager på jobb som er litt tunge. Det som bekymrer meg litt er materiellsituasjonen. Det er mye avvik på Bergensbanen hvor jeg kjører. Det er en belastning for kundene og personalet, sier Paulsen. På sine år i NSB har Paulsen opplevd mye. — Jeg var konduktør på det ene toget under Tretten

ulykken i 1975 hvor 27 mennesker ble drept. Vi kolliderte front mot front med motgående tog. Det er det verste jeg har vært med på, sier han. Heldigvis har det vært langt flere morsomme stunder med gode kollegaer. Nylig var Paulsen med da Ian Wright, skuespiller fra National Geografics var på Flåmsbanen for å filme. — Det var en kjempemorsom opplevelse og tiden i NSB har gitt meg mange gode minner, avslutter Paulsen Tekst May Bente Paulsen 6 - 1 0

6-10-6.p65

23

09.09.2010, 08:25

V I N G E H J U L E T

23


Enger: Mer enhetlig kommunikasjon

Rasch: Internkommunikasjon noe

— Jeg har besluttet at ansvaret for konser-

Kirkenes som lensmannsbetjent. Hun er også

nets kommunikasjon skal overføres til

blitt kalt til kongens bord, har vært rådgiver for

konserndirektør for samfunnskontakt,

Kongehuset og for skiftende regjeringer som

Wenche Rasch, sier konsernsjef Einar Enger.

informasjonssjef i ulike departement.

Hun får tittel konserndirektør for samfunnskontakt og kommunikasjon. Hun overtok ansvaret for kommunikasjon fra 6.september 2010, sier konsernsjefen. Formålet med endringen er å jobbe mer strategisk med kommunikasjon på konsernnivå og rendyrke kommunikasjon som et lederansvar i alle NSBs virksomhetsområder og selskap.

Nå skal hun lede arbeidet for bedre kommunikasjon med samfunnet i og rundt NSB. — For en mangslungen transportvirksomhet som NSB er det viktig at vi fremstår enhetlig. At de enkelte virksomheter har sine særegenheter må vi ta hensyn til, men overbygningen skal være felles. All vår virksomhet er rettet mot å levere et godt produkt til våre kunder. Det er kundene som er grunnen til at vi driver NSB, sier Rasch. Hun mener det er viktig med en åpen og god intern kommunikasjon. — For meg er internkommunikasjon noe av det viktigste en ledelse i en bedrift kan være opptatt av. Det er den enkelte medarbeideres samlede innsats som utgjør ressursen og kraften i en bedrift. Denne ressursen må vi ta vare på, lytte til og holde informert og oppdatert til en hver tid. Da er det lettere å lede en bedrift, og da får vi resultater, sier Rasch.

OVERFØRES TIL KONSERNLEDELSEN

Virksomhetene og selskapene i NSB skal fortsatt ha ansvaret for egen kommunikasjon. Endringen medfører overføring av noen kommunikasjonsoppgaver fra P-tog, Marked- og kommunikasjon til konsernledelsen. Det startes samtidig en prosess for å klargjøre konsekvensene av endringen. — Menneskene i NSB, hver enkelt av dere, er selskapets viktigste ressurs. Det er derfor naturlig at ansvaret for internkommunikasjon overføres til konsernledelsen. Lasse Storheil vil fortsatt ha ansvaret for feltet.

Wenche Rasch (54) er blitt utkommandert til

ÅPENHET

Tilbakeholdelse av informasjon er et maktmiddel hvis

19 ganger rundt jorda Det var 111 vinnerlag i årets Dytt-konkurranse, med til sammen 665 ansatte i NSB-konsernet som klarte å holde en gjennomsnittsfart for hele laget på 8 000 skritt per dag i perioden fra 12. februar til 30.mai. Av litt over 1 000 påmeldte deltagere på 150 lag var det 939 som fullførte med å logge skrittene helt til målpassering, og 811 hadde på individuell basis gått mer enn 5 000 skritt per dag. Til sammen gikk vi nesten 800 000 km eller litt over 19 ganger rundt jorda. Laget Mantena Sundland gikk lengst av alle innen fristen, og Eivind Bøilestad og vennene hans gikk 19 553 skritt hver alle dagene i perioden, eller til tur-retur OsloMosjøen. Av alle enhetene i konsernet var det Teknikk som hadde høyeste gjennomsnittsfart for alle lag i enheten gjennom hele perioden, tett fulgt av Blanda lag og Verksted og terminalarbeider Lodalen, alle disse holdt over 10 000 skritt pr. dag i snitt. Av enhetene i Drift toppes statistikken av konduktører region Sør/Vest. Disse lagene fortjener en stor gratulasjon!

De fire på Mantena som gikk lengst tror at konkurranse betyr mye. — Vi vet at vi ved å yte en ekstra innsats kan prestere bedre, og det ble nok en del ekstra turer både på bena og på ski i vinter, sier Eivind Bøilstad. Både han og Pål Helgerud gikk selv ganske mange mil på ski. Vedhugst ga også varme til deltakerne, samtidig som nye skritt ble notert. — Det er god motivasjon og hyggelig å være sammen om å gjøre en innsats for egen helse, sier Sundlands ivrigste trimmere. Konsernoverlege Ørn Terje Foss sier det ikke er umulig at det blir en ny konkurranse der målet er å få med flere deltakere fra alle konsernbedrifter. — Nettbuss har en stor utfordring i så måte, sier Foss. MER TIL ALLE

ARTIG Å KONKURRERE

Hva er det som får folk til å stå på og gå så langt i en slik konkurranse, kan du spørre. 24

6-10-6.p65

V I N G E H J U L E T

24

Det blir ingen spesielle individuelle premier til alle som har fullført i år, men konsernoverlegen lover at han vil bidra til at det bevilges ekstra penger til treningsrom ved enkelte

6 - 1 0

09.09.2010, 08:25


on noe av det viktigste det brukes bevisst, dessuten fratar det oss også muligheten til å gi andre medarbeidere den informasjonen de trenger for å gjøre en god jobb. — Jeg vil dele informasjon så langt det er mulig. Jeg har ennå ikke opplevd at folk har misbrukt åpenhet. — Hva vil vi først legge merke til med en ny leder for samfunnskontakt i NSB? — Som kvinne vil jeg lett synes i konsernledelsen. Jeg er opptatt av mennesker og ønsker å være ute og lære av dem som jobber, både på kontoret, i verkstedet, på bussen eller på toget. Jeg vil gjerne vite hva de gjør som lykkes, men også spørre kundene hva de forventer, sier Rasch. SYNLIGHET

Det er viktig å gjøre konsernledelsen mer synlig med konsernsjefen i spissen. Jeg skal bidra til å profilere NSB og bringe ut de gode handlingene vi gjør. Samtidig er det viktig å opprette møtepunkter med interessenter, organisasjoner, styrende myndigheter fra storting, regjering, fylkeskommune, kommune, fagbevegelse og ikke minst mediene. Jeg ønsker å være tolk og bindeledd mellom samfunnet og NSB. — Dette skal være med på å bygge opp den totale tilliten til NSB. Årets Synovatundersøkelse viser at vi har et av de dårligst omdømmer i landet, og vi må legge bredsiden til for å endre dette. Dette må alle stå sammen om, sier Rasch. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

fremmøtesteder/stasjoner rundt om i landet. — Jeg tror det er riktig å bruke mer penger på breddeaktivitet. Fritidsrådet, som er en paraplyorganisasjon for fritidsorganisasjonene i NSB konsernet/Jernbaneverket, støttes med 700 000 kroner per år etter at de har fremlagt regnskap over fjorårets bruk. Her er det noen få deltakere som er med på flere forskjellige aktiviteter (skyting med pistol, bueskyting, langrenn, fotball, håndball og golf og flere andre idretter). Uavhengig av dette vil jeg prøve å påvirke til at det kan brukes mer av den totale potten til aktiviteter som gjør at enda flere tar turen ut av sofakroken oftere enn før. Det bidrar til at flere sykdomstilfeller kan forebygges i årene framover, sier Foss. (Foto: Lasse Storheil)

Wenche Rasch ■ Samboer med revisor/økonom, to jenter på 16 og 24, to bonusjenter på 19 og 21, samt to hunnkatter. ■ Politiutdannet. Opptatt av mennesker. Tror at alle har gode intensjoner bak det de gjør. ■ Det er farligere ikke å snakke om problemer, enn å gjøre det. ■ Har kjørt mye tog på Østfoldbanen og reiste rundt i Europa på Interrail i 1974 en hel måned. ■ Åpenhet er viktig. Politijobben er ikke ulik informasjonsjobben. ■ Har vært rådgiver for statsråder og for kongefamilien. ■ Har jobbet med frivillig arbeid i slummen i Namibia ■ Liker å få gjort ting og er løsningsorientert.

Disse bena ble brukt godt i vinter. Til sammen gikk de fire medarbeiderne fra Mantena Sundland nesten 180 mil. Jan-Folke Andersson (f.v.), Eivind Bøilestad og Rolf Idal ble beste lag sammen med Pål Helgerud som ble best individuelt. 6 - 1 0

6-10-6.p65

25

09.09.2010, 08:25

V I N G E H J U L E T

25


M E L L O M

O S S

Årsbillett 2011 Ønsker du å endre årsbilletten din fra bronse til sølv eller omvendt for 2011? Ta kontakt med Personalbillettkontoret før 22. oktober i år Årsbillett til ektefelle/samboer 2011: Dersom du er ansatt før 1. juli 1975 ber vi deg se bort fra denne informasjonen. Ved utstedelse av årsbillett til ektefelle/samboer er vedkommendes inntekt avgjørende for billettypen, 10 klipp eller fritt antall reiser. Dersom din ektefelle/samboer hadde en alminnelig inntekt under kr. 145 762.- i ligningsåret 2009 ber vi deg sende oss kopi av ligningsattesten (for 2009) som bekrefter inntekten. Ligningsattesten må merkes med den ansattes navn og ansattnummer. Tidsfrist for innsendelse er 15. oktober. Ligningsattesten sendes til: NSB AS Personalbillettkontoret, Prinsensgt. 7. 0048 Oslo Telefon: 23 62 02 00. Faks: 23 62 02 01 synnoven@nsb.no. maritaf@nsb.no

Lokfører Morten Forbord (t.v.) og konduktør Pål Thorstensen (t.h.) spiller begge i bandet Maple Station. Vokalist er Liv Eidspjeld, og Anders Grimstad spiller trommer.

Ekstrainnsats for festival

NSB-ansatte i Larvikband

Togtilbudet på Bratsbergbanen er ikke akkurat

Bandet Maple Station i Larvik har to medlemmer

dimensjonert for bluesfestivaler. Og hva gjør man

som jobber som lokfører og konduktør i NSB.

når toget er fullt fra Porsgrunn og 120 kunder venter på Skien stasjon? Alle ønsker naturligvis å komme med toget. Men å ta med seg 120 personer i tillegg til de 140 som var der fra før, var umulig. Men lørdag 7. august var det bluesfestival på Notodden. Og klokken 11:15 var det fullt på toget fra Porsgrunn. Det er ikke plass til flere enn 140 i et dobbelt Y1-sett. Lederen for lok og kond i Skien Trond Inge Haugen vil gi honnør til snartenkte og effektive medarbeidere i egen og Jernbaneverkets organisasjon. — Ombordpersonalet valgte å passere Skien med de 120 reisende stående på plattformen. Det ble informert om at det ikke var plass i toget, og det ble satt opp ekstratog i en fart. Det ble avklart med Drops Oslo om å sette opp dette toget i løpet av et kvarter. Det ble godkjent av togleder og da 70-settet var på plattformen, sto folk og klappet. Trond Inge vil rose togekspeditør Dina Danger fra Jernbaneverket og lokførerne Arnfinn Eskilt og Bent Grinde, alle fra Skien. TEKST: PREBEN COLSTRUP

Pål Thorstensen har vært konduktør og instruktør i NSB siden 1997. Han er komponist og driver plateselskapet PST Mjuzik. Morten Forbord har jobbet i NSB og Flytoget som lokomotivfører siden 1996, da han en vinterdag i 2009 fikk Skien som stasjoneringssted. Han spilte tidligere bass i flytogets eget Derailed band. De to fant fort ut at de hadde felles interesser, og da Thorstensen skjønte at Forbord spilte bass var det plutselig en ny bassist på plass i bandet. Forbord ble testet etter alle kunstens regler og dermed var bandet fulltallig. Opprinnelig ble bandet startet av trommeslageren Anders Grimstad i januar 2009. Bandet frontes av Liv Eidspjeld (Briskebys første (og beste) vokalist) og omtales som Larviks svar på Ella Fitzgerald. Bandet har tidligere gitt ut to singler som har versert på landets radiokanaler og de sendte nylig ut sitt Album Maple Station. Maple Station har også laget noe av film musikken til Tangerudbakken borettslag (TV Norge) og musikkvideoen om Buttercup som har versert på TVVestfold og TV-Telemark siden påske. Maple Station spilte i fjor to ganger på Kongsberg Jazzfestival.

Trafikkservice på sykkel I Fredagsbirken 27. august (94,6 km fra Rena til Lillehammer) deltok disse syv medarbeiderne i Trafikkservice (f.v.): Andree Solberg (Trondheim), Terry Nahimana (Lodalen), Brede Bergsvendsen (Lodalen), Ivar Hellenes (Drammen), Geir Harjo (Lodalen), Knut Egil Olsen (Lodalen), Stig Ronander (daglig leder). Seks kom i mål, og 1 brøt etter 65 km. Tidene varierte fra 4:22:24 til 6:16:35. Neste år er målet å få med 15 deltakere til start den 26. august.

26

6-10-6.p65

V I N G E H J U L E T

26

6 - 1 0

09.09.2010, 08:25


40 år med Gro Gro Kristiansen har en variert bakgrunn i NSB. Hun begynte sommeren før hun fylte 18 i 1970. Første jobben var på personalkontoret i Drammen distrikt på lørdager samtidig med at hun gikk på Handelsskolen. I Drammen var hun innom mange funksjoner før hun i 1988 gikk over i oppsøkende salg i den første markedsgruppen som ble opprettet under områdesjef Habberstad i Drammen distrikt. Hun startet i salg i Oslo i 1995 og har pendlet mellom Drammen og Oslo i 15 år. Gro har vært innom de fleste funksjoner i NSB, bortsett fra Drift. Gro elsker den daglige jobben med å pleie eksisterende kunder, og ikke minst å skaffe nye kunder til NSB.

Etter 40 år vanket det påskjønnelser til Gro fra sjefen Stein Erik Jensen.

Ny ruteplan gir flere togreisende TØI sier ny ruteplan har stor samfunnsnytte og betyr at en større andel av transport kan overføres til jernbanen. Transportøkonomisk institutt (TØI) har sett på NSBs forslag til ny ruteplan i Østlandsområdet, og hvordan denne vil påvirke togtrafikken til Gardermoen. Rapporten viser klart at ruteendringen bidrar til å oppnå en politisk målsetning om å få mer transport på skinner. TØI har beregnet at antall togreiser øker med 270 000 på strekningen og kollektivandelen går opp med to prosent på strekningen. Med den nye ruteplan vil NSB drastisk øke togtilbudet på Østlandet. Rapporten konkluderer derfor også med at NSBs inntekter vil øke. TØI skriver i rapporten: «Økt trafikantnytte som følge av bedre rutetilbud er beregnet til knapt 223 millioner kroner. Dette impliserer at det er samfunnsøkonomisk svært lønnsomt å sette i verk R2012 (Ruteplan 2012) som skissert». — Forslaget til ny rutemodell fra 2012 er NSBs forslag til svar på hvordan man i størst mulig grad kan redusere bruk av privatbil ved å legge til rette for trafikkvekst på jernbanen. Vi har utarbeidet den fordi dobbeltsporet Asker-Sandvika åpner for mer togtrafikk på Østlandet. Flest mulig reisende, spesielt medstrøms i rush, er da det viktigste målet. TØIs rapport viser at forslaget til ny ruteplan gir en økning i kollektivandelen på strekningen Oslo-Gardermoen, og det er hyggelig lesning, sier Tom Ingulstad, konserndirektør i NSB Persontog. — Når TØI har beregnet at dette også er samfunnsøkonomisk lønnsomt, opplever vi det som en bekreftelse på at vi tenker riktig, sier Ingulstad.

LEDIGE STILLINGER KONTAKTPERSON: AN N CH RISTI N VEIRUD, TEL 23 62 16 03 For samtlige stillinger gjelder: Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. NSB-konsernet har en omsetning på nærmere 11 milliarder kroner og er, med sine 10 000 ansatte, Norges største transportkonsern. NSB Persontog er kjernevirksomheten i NSB-konsernet, og har en omsetning på ca.4,4 milliarder kroner og 2800 ansatte. Stilling: Konduktører Østlandet Utlysning: 27.8.2010 Søknadsfrist: Snarest Arbeidssted: Oslo Referansenr: 745353773 Ønsker du en stilling i Norges største transportkonsern? Ønsker du å bidra i et selskap i stor utvikling og vekst, hvor hensyn til kunder, miljø, samfunn og sikkerhet står i fokus? Svarer du ja på dette, er du på rett spor. Som konduktør i NSB har du muligheter til å gi våre kunder en god reiseopplevelse. Vi tar nå inn nye konduktøraspiranter fortløpende med oppstart/skolestart desember 2010/vinter-vår 2011. Arbeidsoppgaver : bidra til å ivareta kundens sikkerhet om bord i tog, bidra til å innfri kundens forventning på reisen, inntektssikring , rapportering. Personlige egenskaper: en god serviceinnstilling, evne til å takle en hektisk hverdag. Kvalifikasjoner: generell studiekompetanse, god muntlig fremstillingsevne på norsk, beherske muntlig engelsk, erfaring fra reiseliv eller servicenæring/ kundebehandling. Vi tilbyr: gode betingelser og karrieremuligheter, opplæring med full lønn, en trygg og ansvarsfull jobb, hyggelige kundeopplevelser, en miljøvennlig arbeidsplass og variert arbeidsdag Opplæringstiden har en varighet på ca 7 måneder. Teoriundervisningen foregår ved NSB skolen i Drammen, mens praksisopplæringen foregår ombord i tog i Østlandsområdet. Før inntak som konduktør vil det foretas en helsesjekk hos vår bedriftshelsetjeneste. For ytterligere informasjon; se www.nsb.no/karriere Søknad sendes ved å gå inn på Intranett, ledige stillinger. 6 - 1 0

6-10-6.p65

27

09.09.2010, 08:25

V I N G E H J U L E T

27


B

Returadresse: NSB 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

Holder orden på konsernsjefen ■ Anne Gripstad ■ Personlig assistent ■ Konsernsjefens kontor ■ Barn: Sverre (14) ■ Bor på Kambo

I tre år har Anne holdt orden på konsernsjefen. Ikke for det. Han roter ikke mer enn mange

MIN JOBB

andre hun kjenner, og de fleste av dem som kommer ut av hans kontor er i godt humør. Det er hun som tar i mot alle henvendelser til konsernsjefen og holder kontroll på alle avtaler til både han, persontogsjefen og konserndirektør for samfunnskontakt og kommunikasjon. Hun er opptatt av å holde høyt servicenivå for konsernledelsen, tar seg av besøkende, og har en viktig koordineringsrolle til reiser, arrangementer og diverse samlinger. Hun er høy, slank og flott. Men du skal ikke sku hunden på hårene. Den elegante damen har fengselsfaglig utdanning og har vært fengselsbetjent. I tillegg til idrettslinja på videregående har hun sekretærutdannelse og kompetanse innen jordbruk. Hun tok nemlig vinterlandbruksskolen mens hun var fengselsbetjent og hadde gård på Fenstad. Hun og ektemannen drev gård med kjøttfe, sauer, hest og hund. PENDLER

I dag bor hun sammen med sønnen på Kambo utenfor Moss og benytter toget til og fra jobb. Det har hun for øvrig gjort i mange år før hun begynte i NSB. Hunden, en welsh corgie pembroke, hann, sørger for at turene i

området blir både mange og lange. Nå som før i tiden er det styrketrening og løping som holder henne i god form, og hun har også en karriere som pistolskytter, dressurrytter, kajakkpadler og ballettdanserinne bak seg. FYLKET

Det ble for mye med to fengselsbetjenter i samme familie, så det ble jobb hos Fylkesmannen i Akershus, først for landbruksavdelingen. Siden ble hun saksbehandler og sekretær for fylkesmannen. I dag forbereder Anne persontogsjefens ledermøter, skriver agenda og referat. På den måten får hun oversikt og god kunnskap om de store linjene og mulighet til å være i forkant av hendelsene. — Det er avgjørende for å gjøre en god jobb med detaljene. Anne er svært glad i å lese både engelsk og norsk litteratur. Mest av alt foretrekker hun bøker som omhandler sosialantropologi og psykologi. TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEI L

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

28

6-10-6.p65

V I N G E H J U L E T

28

6 - 1 0

09.09.2010, 08:25

Vingehjulet 6-2010  

Se bildene av det nye toget på side 5, 6 og 7.