Page 1

Internblad for NSB-konsernet 05/2014

Fo t o : lasse st orheil

Det blir 100 færre i CargoNet Kraftige endringer må til i CargoNet. Kostnadene må ned med 170 millioner kroner i løpet av neste år for å sikre lønnsom drift. Dette vil innebære en nedbemanning på 100 årsverk, eller om lag 20 prosent reduksjon i antall ansatte. Administrerende direktør Arne Fosen orienterer medarbeidere på Alnabru. Side 8 og 9

4 Stadig bedre

økonomi

Vhj-5-3.indd 1

10 Natteravnene

vasker

22 Kjører buss

på flyplassen VINGEHJULET / 5 - 2014

1

18.06.2014 11:47:05


Leder

Vi er avhengig av at staten gjør sin del av jobben

1

06

Natteravnene holder togene rene

Be

Mens folk flest sover, jobber Ismail Aliu og de andre i NSB Trafikkservice for å gjøre togene rene til neste dag.

Veksten fortsetter Statistisk sentralbyrå la 17. juni fram nye befolkningsfremskrivninger som bekrefter beregningene fra 2012 om betydelig befolkningsvekst i Norge de neste ti-årene. Veksten forventes å bli stor i og spesielt rundt de store byene. Den kraftige befolkningsveksten og de politiske målene om økt kollektivtrafikk ligger som kjent som viktige forutsetninger for NSBs strategier de kommende årene.

og områdene rundt. Gode resultater bidrar også til at vi kan ta opp lån på gode vilkår.

NSB-konsernet leverte 1.tertial et driftsresultat på 379 millioner kroner. Det er 118 millioner kroner bedre enn samme periode i fjor, som også var et godt år. Resultatene kommer etter systematisk arbeid i alle deler av konsernet. NSB persontog og Nettbuss opplever trafikkvekst.

Vi er imidlertid avhengig av at staten gjør sin del av arbeidet gjennom å satse på utbygging av en moderne infrastruktur med god standard og med en kapasitet som er tilstrekkelig til å møte veksten i etterspørselen. Det er bred politisk enighet om å satse på utbygging av jernbanen, spesielt i intercityområdet. Samtidig er det avgjørende at staten vedlikeholder dagens infrastruktur slik at kundene får mer forutsigbare leveranser – dette er ikke minst viktig for at gods på bane skal være et godt alternativ for næringslivet.Vi har fortsatt alt for hyppige driftsforstyrrelser og stengte strekninger.

De gode resultatene gir oss mulighet til å realisere strategiene. Resultatene gjør at NSB selv kan finansiere en betydelig del av investeringene i nye tog og busser, samt utvikle knutepunkter

Gjennom Rom Eiendom bidrar NSB-konsernet til å binde sammen kollektivtilbudet med boliger og arbeidsplasser ved å utvikle gode knutepunkter.Vi bygger høyt og flott rundt

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, S chweigaards gate 23, 0048 O slo. Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir Isaksen Distribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: postekspedisjon@nsb.no R edaktør: L asse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: lasses@nsb.no Bidrag fra Preben Colstrup, Kenneth Kvalvik, Dag Bones og Jeanette Fagerli-Quaino L ayout: A rne Eidal, A xentum kommunikasjon. T rykk: A llkopi. Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

2

Vhj-5-3.indd 2

Se Kundesporet på intranett eller mobiltelefon

VINGEHJULET / 5 - 2014

18.06.2014 11:47:18


Innhold

16

Bedre økonomi i Nettbuss

Tettere rundt stasjonene

A rne Veggeland og medarbeiderne i Nettbuss kan vise til fin fremgang i 1. tertial.

Oslo S blir et bedre kollektivknutepunkt, med en busstasjon slik Rom Eiendom foreslår.

Oslo S, og vi eier noen av de mest attraktive og sentrale eiendommene i mange andre byer og tettsteder. Det gir oss mulighet til å bidra i utviklingen av områder som Lillestrøm, Hamar, Ski, Moss, Fredrikstad, Sandvika, Asker, Drammen og Tønsberg.Vi skal delta aktivt i planprosesser for by- og tettstedsutvikling, og vi skal samarbeide tett med fylkeskommuner, trafikkselskaper,Vegvesenet, Jernbaneverket, kommuner og andre for å sikre gode knutepunkter som gjør det attraktivt å reise kollektivt. På denne måten skal vi som konsern bidra til at samfunnet får transportløsninger som møter etterspørselen og de politiske målene som er trukket opp. God sommer! Hilsen Geir Isaksen konsernsjef

Vhj-5-3.indd 3

04 06 07 08 10 14 16 17 18 20 22 24 27

Tallenes tale er klar Nettbuss med stor forbedring Styreleder viser vei CargoNet må nedbemanne Holder togene rene Stasjoner i endring 65 år med interninformasjon Ønsker enda mer informasjon Planlegger signalbygg i Drammen Mild autoritet Nettbuss kjører til flyene Ny giv for AKAN 53 år på jobb VINGEHJULET / 5 - 2014

3

18.06.2014 11:47:28


Økonomi

Styrket resultat i NSB-konsernet NSB-konsernet leverer et sterkt resultat for første tertial i år. – Bussvirksomheten har bedret resultatene, mens eiendomsvirksomheten og persontogsvirksomheten fortsatt går godt, sier konsernsjef Geir Isaksen. Nå vil NSB-konsernet satse på aktiv byutvikling langs intercitystrekningene. Driftsresultatet er for årets fire første måneder på 379 millioner kroner, mot 261 millioner kroner i samme periode i fjor. Omsetningen er økt fra 4 629 millioner kroner i første tertial 2013 til 4 740 i første tertial i år. – Resultatet fra persontog og godsvirksomheten er noe svekket, mens togvedlikehold og eiendom leverer gode resultater. Spesielt gledelig er det likevel å se at bussvirksomheten igjen leverer positive resultater, sier konsernsjef Geir Isaksen i NSB. (Se egen sak). Veksten i passasjertallene for persontog har flatet noe ut, til 21,2 millioner reiser i årets fire første måneder, mot 20,6 millioner i samme periode i fjor. Antall bussreiser var i samme periode i år 49,9 millioner, eller 2,7 millioner flere enn i fjor. Aktiv byutvikling Regjeringen har varslet at intercitystrekningene skal bygges ut i årene som kommer. – For å sikre at vi får maksimalt ut av denne utbyggingen må vi samtidig sørge for at byer og tettsteder langs det nye dobbeltsporet blir utviklet på en slik måte at det blir attraktivt å bo og jobbe ved det nye dobbeltsporet. NSB-konsernet eier gjennom vårt selskap Rom Eiendom en rekke sentrale eiendommer langs jernbanen.Vi vil i årene fremover i enda større grad arbeide for å sikre at disse eiendommene blir utnyttet best mulig, sier Isaksen. Rom Eiendom har gjort en analyse av hvor behovet blir størst for utvikling av eiendommer til bolig, næring, service og handel. Langs Dovrebanen er det spesielt Lillestrøm og Hamar som

Stadig flere reiser kollektivt og NSB-konsernets inntekter øker første tertial 2014. (Foto: Knut Br

peker seg ut som steder med stor utviklingspotensial. Langs Østfoldbanen er det Ski, Moss og Fredrikstad hvor behovet blir størst, mens det på Vestfoldbanen er Sandvika, Asker, Drammen og Tønsberg som peker seg ut. Samarbeid om gode knutepunkt – Vi skal bidra til intercitysatsingen også gjennom knutepunktsutvikling og

Resultat i NSB-konsernet 1. tertial 2014 NSB persontog Driftsinntekter: 2 208 millioner kr (2 169) Driftsresultat: 166 (184)

NSB-konse Buss Driftsinntekter: 2 028 millioner kr (1 935) Driftsresultat: 38 (-76)

Gods

Driftsinntekter: 343 million Driftsresultat: -38 (-

Driftsinntekter: 4 740 millioner kroner (4 629

4

Vhj-5-3.indd 4

VINGEHJULET / 5 - 2014

18.06.2014 11:47:36


(Foto: Knut Bry).

utvikling av byer og tettsteder. Det betyr at vi skal utvikle egne eiendommer, inngå samarbeid med andre og i enkelte tilfeller også kjøpe eiendom der det er markedsmessig gunstig. NSB-konsernet skal også være pådriver for god knutepunktutvikling, med Lillehammer skysstasjon som egnet modell. Her har man klart å samle tog, buss og drosje i ett knutepunkt der det også er utviklet et godt handels- og servicetilbud.

– Vi skal søke et aktivt samarbeid med aktuelle partnere som fylkeskommuner, kommuner, trafikkselskap, Statens vegvesen, Jernbaneverket og andre for å sikre gode knutepunkter som gjør det attraktivt å reise kollektivt, sier NSBs konsernsjef. – Vi skal også bidra i større grad i lokale og regionale planprosesser for by- og stedsutvikling, for å bistå med vår kompetanse på knutepunkts- og eiendomsutvikling, sier Isaksen.

B-konsernet Gods

er: 343 millioner kr (367) esultat: -38 (-23)

Eiendom

Togvedlikehold

Driftsinntekter: 233 millioner kr (261) Driftsresultat: 195 (162)

Driftsinntekter: 477 millioner kr (539) Driftsresultat: 18 (13)

kroner (4 629) Driftsresultat: 379 millioner kroner (261)

Vhj-5-3.indd 5

VINGEHJULET / 5 - 2014

5

18.06.2014 11:47:46


Økonomi

Effektiv drift gir pluss for Nettbuss Mer effektiv drift, fornying av kontrakter samt flere tilleggskontrakter er med på å forbedre resultatet for Nettbuss med 114 millioner kroner etter første tertial 2014.

A rne Veggeland og medarbeiderne i Nettbuss kan vise til fin fremgang i resultatene i første tertial.

T ekst o g fo t o : l asse st orheil

– Det er mange forhold som spiller inn, men jeg vil si at alle våre 7 000 medarbeidere har bidratt til at vi har løftet oss opp i pluss igjen, sier administrerende direktør Arne Veggeland i Nettbuss AS. Han peker også på at første tertial 2013 var litt spesielt med mange ekstraordinære kostnader, men det er en reell resultatforbedring i alle selskapene i år, unntatt i ekspressbuss. – Det er ingen tvil om at arbeidet vi har gjort med effektivisering av driften, kostnadsreduksjoner og resultatforbedringsprogrammet nå viser resultater, sier Veggeland. I Nettbuss måles det meste av virksomheten, og det er en positiv utvikling i dieselforbruk, overtidsforbruk og korttidssykefravær. Til sammen gir dette økt driftseffektivitet, og dermed reduserte kostnader. – Vi regner med at vi har forbedret resultatene våre med bortimot 10 millioner kroner i måneden siden i fjor høst, men dette beløpet er sammensatt av mange små elementer som viser at det har vært gjort effektive tiltak på mange områder, sier Nettbusssjefen. Lett på gassen Ett eksempel er tomgangskjøring (over to minutter). Dette er redusert med 400 000 kroner i måneden, eller nærmere fem millioner kroner i året. – Det er 4 500 sjåfører som kjører buss hos oss hver dag, og hvis alle bidrar med litt mindre tomgangskjøring, er dette et godt eksempel på at det gir helt konkrete resultater, påpeker Veggeland. Dieselforbruket for øvrig har gått ned, og mye av dette skyldes en mild vinter med to-tre desiliter mindre dieselforbruk per mil. – Den milde vinteren har også ført til redusert skadeomfang, som årlig kan beløpe seg til 60 millioner kroner. 10 prosent nedgang gir penger i kassa, sier Veggeland.

6

Vhj-5-3.indd 6

Flåtestyring, (som først og fremst dreier seg om kundevennlig kjøring) har spilt en stor rolle i kostnadsutviklingen for Nettbuss. Her er den enkelte sjåførs bidrag avgjørende for resultatene. – Jeg synes det er flott at dette systemet nå diskuteres internt hos oss, og at det oppstår interne konkurranser for å kjøre strekninger/ruter mest mulig behagelig for kunden, og med minst mulig drivstofforbruk. Detaljplanlegging – Men vi ser også at våre medarbeidere bruker sin arbeidstid mer effektivt. Bedre planlegging i den daglige driften har bidratt til dette. Rett bemanning til en hver tid er veldig avgjørende. I en bedrift der marginene betyr mye, er dette viktig. Ferieplanlegging er også et stikkord, og nå planlegger vi ferier med et års horisont, sier Veggeland. Ekspress i motvind Dessverre viser ekspressbussene nedgang, særlig på TIMEkspressene på Østlandet. – På mange av rutene taper man mot toget, sier Veggeland. Dette gjelder spesielt Kongsvinger, Kongsberg og Vestfold.Vi jobber med å finne det rette nivået for lønnsomhet for TIMEkspressens ruter, og vi er forberedt på omstillinger. I Sverige derimot går ekspressbussene meget bra. Generell forbedring i Sverige – Vi har reforhandlet kontrakter i Sverige. Dette har gitt oss bedre vilkår, men mange av disse kontraktene løper ut i løpet av de nærmeste et til tre år.Vi har også fått flere ekstra bestillinger som har gitt positive utslag, blant annet grunnet økt bruk av trengselsskatt (bompengering) i Göteborg. Ekspressbuss i Sverige har også hatt en klar resultatforbedring, sier Veggeland.

VINGEHJULET / 5 - 2014

18.06.2014 11:47:51


– Det er så utrolig viktig å gi kundene det de vil ha, å være tilstede i det daglige kundemøtet når man møter folk, men vi må også tenke på punktligheten. Hvorfor lykkes Vinmonopolet?

Nyvalgt styreleder i NSB, Kai Henriksen, presenterte Vinmonopolets fellesprosjekt for NSB ansatte, og fortalte hvordan de har lykkes.

Hvorfor lykkes Vinmonopolet? T ekst o g fo t o : jeanet te f agerli-qu aino

Kai Henriksen ble tilsatt som styreleder i NSB den 12. mai i år. Nylig møtte han ansatte i NSB-konsernet som jobber med kommunikasjon til daglig for å fortelle om reisen Vinmonopolet har tatt de siste årene, fra å være en forvaltningsetat, til å ha Norges beste omdømme i 2011 i Reptraks omdømmeundersøkelse. – Når vi ansetter nye mennesker i Vinmonopolet, ser vi etter dyktige folk med faglige kunnskaper og lyst til å engasjere seg i kundedialogen. Men først og fremst de som sier at de elsker å hjelpe andre mennesker, sier Henriksen. Vokst mye Vinmonopolet har ekspandert mye de siste åtte årene, fra 1 400 ansatte til 2 000 i dag. Da Henriksen startet i Vinmonopolet i 2006 satte han seg seks mål for bedriften. – Det er faktisk mulig å mobilisere de ansatte slik at det blir en konsentrert innsats for å nå de mål bedriften har satt seg. Da gir man også ledere på alle nivåer legitimitet til å lede, og handlingsrom til å gjøre nødvendige endringer for å lykkes, sier Henriksen. Han sier at man satte seg få og konkrete mål som viser hva som er viktigst, og som alle kan lære av. Rive siloer – Det var i tillegg en silokultur i bedriften som jeg ønsket å endre. Folk snakket ikke med hverandre, og jeg jobbet mye med å rive ned siloene, kvitte oss med «min avdeling», og skape samarbeid og åpenhet. Fellesprosjektet var viktig for å

Vhj-5-3.indd 7

skape en vi-følelse, og samle bedriften om en retning og ett mål. Forbedringene er små, men kontinuerlig. Ut fra våre seks målsetninger var målet å skape det beste kundemøtet i Norge, sier Henriksen. Han mener at dette kan overføres til NSB. – For å skape et godt omdømme, er vi avhengig av å ha det beste kundemøtet, det som skjer på toget mellom kunder og konduktører, sier han. Selv jobbet han i NSB som billettør mens han studerte. Rent og ryddig – Jeg tar alltid toget når jeg reiser, både privat og i møter. Jeg elsker toget! Jeg er som alle kunder interessert i at toget kommer og går når det skal. Jeg er opptatt av at det er rene og ordentlige vogner, det skal være trivelig å sitte der, og at konduktøren jeg møter er en vennlig person. Men selv om jeg er godt fornøyd med NSB, må man alltid jobbe for at servicen skal bli bedre, sier han. – Hvordan ser du for deg det videre arbeidet i NSB? Min oppfatning av NSB er det er en god organisasjon som leverer godt, og som blir bedre og bedre. Min programerklæring er at jeg skal jobbe med organisasjonen, bidra til å gjøre den bedre, og skape bedre rammevilkår. Jeg skal følge opp at NSB leverer i henhold til sitt samfunnsoppdrag. Jeg kommer til å reise rundt i konsernet sammen med administrasjonen for å bli så godt kjent som mulig, og lære meg organisasjonen ordentlig, sier Henriksen.

VINGEHJULET / 5 - 2014

7

18.06.2014 11:47:56


Omstillinger i CargoNet Kraftige endringer må til i CargoNet. Kostnadene må ned med 170 millioner kroner i løpet av neste år for å sikre lønnsom drift. T ekst : kenneth kv al vik l asse fo to : st orheil

CargoNet har gått med underskudd i flere år. For å sikre videre eksistens er selskapet nødt til å snu den økonomiske situasjonen. – Når vi skal spare 170 millioner kroner på en omsetning på 1,1 milliarder kroner, sier det seg selv at det blir tøffe kutt, sier administrerende direktør Arne Fosen i CargoNet. Han forteller om et tett og godt samarbeid med de ansattes organisasjoner i arbeidet med å finne ut hvordan man skal greie å kutte så store kostnader. Nedbemanning – Men kuttene kommer til å smerte, fastslår Fosen. 91 av de 170 millionene kronene som skal spares inn skal tas ved såkalte interne kutt. Det betyr blant annet en nedbemanning på 100 årsverk. 23 årsverk i administrasjon og hovedkontorfunksjoner fjernes. 16 årsverk blant lokførerne skal bort. Det skjer gjennom naturlig avgang, mens 65 årsverk må bort i terminaldriften i Railcombi. – Vi reduserer åpningstidene på terminalene, samtidig som vi slutter med kontroll ut og inn på terminalen. Dette er tiltak som vi har diskutert med kundene våre. Selv om de jo rammes av at de ikke får døgnkontinuerlig tilgang til terminalene, har de forståelse for at tiltakene er nødvendige, sier Fosen. I tillegg skal CargoNet kvitte seg med rundt 200 vogner, som enten blir hugget opp, solgt eller leid ut. Nødvendige å kutte Fosen understreker at CargoNet var i en situasjon der kostnadskutt var tvingende nødvendig. – Vi kjører i dag like mange enheter (TEU) som vi gjorde i 2004, samtidig som vi på mange måter er rigget for samme nivå som i toppåret 2008. Det går ikke i lengden.Vi har fått nye konkurren-

ter både på vei og bane, samtidig som vi ser at totalmarkedet på bane også har krympet, sier han. CargoNet skal også spare 79 millioner kroner på det vi kjøper av andre, noe som betyr at CargoNet vil stille tøffe krav til dagens leverandører. Dette er i all hovedsak leveranser fra andre deler av NSB-konsernet. – Vi går nå i samtaler med våre leverandører for å finne måter å kutte kostnader på. Får vi ikke til dette kan tjenestene vi kjøper bli konkurranseutsatt, sier Fosen. Han peker spesielt på store leverandører som NSB Fellestjenester, som leverer tjenester innen HR, lønn, regnskap og personal og Mantena som leverer togvedlikehold. – Vi har for høye kostnader til vedlikehold og jobber nå med Mantena for å se hvordan vi kan få disse ned, fastslår Fosen, og sier at CargoNet blant annet vurderer å forlate SAP MRO-plattformen for vedlikeholdsstøtte. Togene består – Vi vurderer også å flytte fra NSB-konsernets hovedkontor i Schweigaards gate 23 til billigere lokaler. Fosen understreker at det er viktig at framdriften i omstillingsprosessen holdes oppe. – Nedbemanningen må gå etter planen for at vi skal greie målet om et resultat på plussiden i 2015. Det vil i så fall være et kraftig løft for oss, sier han. – Vi mener at denne planen vår er robust.Vi har gått gjennom alle togrutene vi kjører, og kommer ikke til å endre på dette.Vi skal fortsatt kjøre alle de samme avgangene som vi gjør i dag.Vi må unngå å sage i greina vi sitter på, sier Fosen.

Mange spørsmål da tiltakspakken ble pres Folk er glad i jobben sin, og tenker på hva som skal skje etter sommeren. – Underbevissheten jobber jo. Det merkes godt på stemningen hos oss. Folk er glade i jobbene sine og vil jo bli, sier Helen Berard, som har jobbet i fire år ved tjenestekontoret i CargoNet. Etter en runde med kompetansekartlegging og drøftinger med de ansatte vil oppsigelsesbrev komme til høsten. – Det kan bli en tøff sommer, for en går jo rundt og tenker på dette, sier Berard, som allerede har lang erfaring fra omstillinger etter flere år i SAS. Rune Fossum er avdelingsleder - og lokfører. I verste fall er han klar til å kjøre tog igjen. – Det virker som en ryddig prosess og ledelsen er tydelig på hva

8

Vhj-5-3.indd 8

som kommer til å skje, sier han. Fossum peker på at CargoNet nå er i ferd med å tilpasse omfanget av organisasjonen til godset som blir fraktet. Også på Alnabru er spørsmålene mange rundt den varslede nedbemanningen. Terje Undeli har jobbet i CargoNet og tidligere NSB Gods siden 1977. – Det er tøft. Jeg har vært med på mange omorganiseringer, men dette er første gang det har blitt oppsigelser, sier han. – Jeg håper jeg får holde på videre. Jernbanen var jo ansett som en sikker arbeidsplass da jeg startet i 1977, sier Undeli.

VINGEHJULET / 5 - 2014

18.06.2014 11:47:56


Godssjef a rne Fosen og leder for sikkerhet og hr terje sandhalla vil som en del av spareprogrammet kutte i åpningstidene på a lnabru.

godt SAmArbeid Fosen roser samarbeidet med de ansattes organisasjoner. Disse har vært med både i prosjektet som har laget tiltaksplanen og i referansegruppen. – Vi har vært opptatt av en god involvering og god informasjon til de ansatte.Vi har hatt et ordentlig og ryddig samarbeid med god dialog. Men det er klart at dette er både vondt og vanskelig for alle parter, sier han. Fosen legger ikke skjul på at det kommer til å bli en tøff runde

når man nå skal inn i drøftinger med de enkelte ansatte. – Våre ansatte har en snittalder på over 50 år. Mange har vært hos oss i en årrekke. Det er klart at dette blir tøft for både medarbeidere og ledere, sier Fosen. Han er likevel tydelig på at omstillingsplanen må følges – og tiltakene må gjøres så raskt som mulig. – Vi har vært opptatt av at tiltakene vi kommer med skal være konkrete. Omstillingen er planen vi har.

presentert for ansatte i CargoNet

helen Berard og r une Fossum mener prosessen rundt omstillingen i CargoNet virker ryddig. terje Undeli (t.h.) har mange års erfaring - nå sist ved a lnabruterminalen. han håper han fortsatt har jobb etter nedbemanningen.

VINGEHJULET / 5 - 2014

side 9 korrigert.indd 1 Vhj-5-3.indd 9

9

18.06.14 13:54 18.06.2014 11:48:11


NSB Trafikkservice

Natteravnene Mens folk flest sover søtt, jobber de ansatte i NSB Trafikkser vice for å få togene rene og k lare til nye runder.

T ekst o g fo t o : kenneth kv al vik

10 10

Vhj-5-3.indd 10

Monica Groth kjører poleringsmaskinen og sørger for skinnende blanke gulv.

VINGEHJULET / 5 - 2014 VINGEHJULET / 5 - 2014

18.06.2014 11:48:21


NSB Trafikkservice

Ismail A liu og de andre jobber fra halv sju på kvelden til halv fem om morgenen.

I Halden har Kai Kristiansen, Caroline Rødsmoen og Ismail Aliu akkurat kommet på jobb. Klokka er 18.30. Fram til halv fire på natta skal de sørge for dagligvask av togene. – Dette er en selvstendig og fri jobb, der vi er med på å legge opp arbeidet selv.Vi vet hva vi skal gjøre, sier veteranen Kai Kristiansen, som har jobbet i NSB i 33 år – de siste årene i NSB Trafikkservice. Møkkete tog I Halden er det 15 ansatte, inkludert vikarer, som sørger for at togene blir rene. Jobben gjøres fra halv sju på kvelden til halv fem om morgenen. Dagligvasken av togene gir mange utfordringer i hverdagen, enten det er forsinkelser som gjør at togene ikke kommer til vask når de skal eller at togene har vært i bruk i helga, og dermed er ekstra møkkete. – Gulvene blir spesielt møkkete om vinteren, med grus og salt over alt, sier Kristiansen. Jobben starter med å registrere togsettet inn i datasystemet med mobilen. Deretter setter han i gang. Søppelposer tømmes, stolrygger rettes opp, toaletter vaskes og gulv moppes. Han bytter litt på arbeidsoppgavene, og tar to og to vogner av gangen, for å sikre at det ikke blir for mye rutine og for slitsomt med bare én type bevegelser.

Saltsørpe verst Renholdsbetjentene har en viss tid på gjøre hvert tog rent. Forsinkelser på når togene kommer inn kan skape utfordringer for renholderne, som innimellom bare rekker å gjøre toget delvis rent. Det er også store variasjoner i hvor skitne togene er når de kommer inn. – Verst er vel togene som har gått i helgen – og om vinteren, når gulvene er fulle av grus og saltsørpe, sier Caroline Rødsmoen. På Filipstad er Monica Groth og Gunes Gezer i full gang med hovedvask av tog. Mens Gunes mopper drevent over gulvene, sleper Caroline med seg poleringsmaskinen inn på toget. Tunge løft Det var nemlig parkert akkurat en meter unna rampen, slik at hun med litt hjelp må buksere den tunge maskinen fra pukken og opp i toget. – Det blir mye tunge løft. Jeg trenger ikke akkurat å kjøpe plass på treningsstudio, sier hun med et smil. Vaskejobben er både tøff fysisk og foregår til tider der de fleste av oss helst skulle vært under dyna. Likevel er tonen på jobb positiv, og det er mange med et smil på lur. – Jeg er veldig glad i jobben min. Jeg har svært hyggelige kollegaer og greie sjefer. Jeg trives rett og slett veldig godt med å vaske tog, sier Gunes Gezer, som opprinnelig var lærer i Tyrkia, men nå renholdsbetjent i NSB Trafikkservice.

Mange tøffe tak for Monica Groth og Gro Anita Oppegård når tunge maskiner skal opp i toget utenfor plattformen. Caroline Rødsmoen sørger for å få vekk kaffesøl før toget skal ut i trafikk igjen. Veteranen Kai Kristiansen trives stadig, etter 33 år i NSB-systemet.

Vhj-5-3.indd 11

VINGEHJULET / 5 - 2014 VINGEHJULET / 5 - 2014

11 11

18.06.2014 11:48:39


NSB Trafikkservice

Fornyet tillit

Nylig ble det klart at NSB Trafikkservice også de neste fire årene får kontrakt på renhold av NSB persontogs tog. Totalt vasker NSB Trafikkservice 4.200 tog i måneden. Halvparten av dette arbeidet blir gjort nattestid. Til tross for en krevende fysisk jobb har Trafikkservice svært lite gjennomtrekk av ansatte – i motsetning til mange andre bedrifter i renholdsbransjen. – Gjennomsnittsalderen på ansatte hos oss er 44 år. I snitt har de 17 års ansenitet. Det er nok et resultat av at de trives på jobb og synes jobben er moro. Det viser også medarbeiderundersøkelsen, der Trafikkservice fikk 79 poeng – godt over snittet i NSBkonsernet.Vi har rett og slett svært engasjerte medarbeidere som krabber inn og ut av tog og vasker med et stort smil, sier Marianne Hillestad, administrerende direktør i NSB Trafikkservice. Hun kan ikke rose medarbeiderne sine nok. – Folk står virkelig på, og er stolte av det de får til. Alle bretter opp ermene når det trengs, og vil gjerne levere så godt som mulig, sier hun. Tapte Gjøvikbanen Men ikke alt er rosenrødt. NSB Trafikkservice tapte nylig renholdskontrakten med NSB Gjøvikbanen. Tre ansatte måtte gå. – Vi jobber nå med å finne ordninger for disse enten ved omplassering til andre av våre enheter eller i samarbeid med Nav, sier Hillestad. Trafikkservice ga også tilbud på ti større og mindre renholdskontrakter som er satt ut på anbud, men nådde ikke opp her. – Vi er helt klart konkurransedyktige på effektivitet og kvalitet, men taper prismessig, spesielt på renhold om natten, sier Hillestad. Ønsker samarbeid Innimellom blir renholdet i enkelte tog møtt av mye kritikk. Det føles svært urettferdig mange ganger, sier Hillestad. – Det er en krevende oppgave å rengjøre tog. Det er slett ikke slik at toget alltid står på rett sted til riktig tid. De ansatte må jakte på hvor toget står plassert. Det hender at de kaster seg i bil og reiser dit toget har havnet for å få gjort vaskejobben, sier hun. Hun oppfordrer til et tett og godt samarbeid med NSB persontog – også med de som jobber i togene. Avdelingsleder Gro Anita Oppegård ber om forståelse for at de faktisk bare har en viss tid på seg til dagligvask av trevognssett av type 69. Det er ikke bare, bare å skulle vaske lange tog som står

1212

Vhj-5-3.indd 12

parkert langt ute i pukken. – En arbeidstidsundersøkelse viste at ansatte bruker mye tid på å gå i løpet av et skift. Når man i tillegg skal ha med seg alt utstyr, sier det seg selv at det blir tungt. Spesielt om vinteren når en må brøyte seg fram til toget. Det er jo ingen som brøyter i pukken. Vi gjør jo all jobben ute, sommer som vinter, sier Oppegård. Utfordringer Det er ikke den eneste utfordringen renholdspersonellet har. Innimellom havner toget et annet sted enn der det skulle plasseres. Forsinkelser påvirker også mulighetene NSB Trafikkservice har til å gjøre en god renholdsjobb. – Togene har jo en fast frist for når de skal være tilbake i trafikk igjen, så det hender at vi ikke får tid til å fullføre jobben, sier Oppegård. Dersom toget ikke står lenge nok inne prioriteres vask av førerrom, frontruter, sidespeil og toalett, samt tømming av søppel. Det skjer hele tiden noe som påvirker når man får togene inn til vask – som når man setter inn ekstra tog til Skarverennet – og får ekstra skitne tog tilbake. Det betyr at NSB Trafikkservice hele tiden må ha personell i bakhånd for å sette inn dersom noe uforutsett skulle skje. Men hun understreker: – Vi tilstreber alltid gode leveranser i henhold til NSB Materiells kravspesifikasjon. Forbedringer Alle som driver renhold i NSB Trafikkservice har sikkerhetskurs. – Vi satser også aktivt på opplæring. NSB Trafikkservice er med på å betale deler av utdannelsen for de som ønsker å ta fagbrev. I tillegg har vi en rekke kurs i metoder for renhold, utstyrsbruk og opplæring i kjemi – vaskemidlene som vi bruker i renholdet, sier regionleder Asbjørn Engum i NSB Trafikkservice. NSB Trafikkservice har som ambisjon å bidra til en god opplevelse for de reisende – ved å sikre at de får rene og pene omgivelser. Med strenge krav til hvor mye tid de kan bruke på renhold av det enkelte togsett, må man hele tiden se om det kan finnes måter å gjøre ting enklere, raskere og grundigere. – Vi ser hele tiden på måter vi kan bli bedre på – enten det er nye måter å arbeide på, nytt utstyr vi kan ta i bruk eller om vi kan bedre opplæringen til våre ansatte.Vi snur alle steiner, fastslår Engum.

VINGEHJULET/ 5/ 5- 2014 - 2014 VINGEHJULET

18.06.2014 11:48:44


NSB Trafikkservice

Gunes Gezer svinger moppen. Men egentlig er han utdannet lærer i Tyrkia. ”Vi jakter hele tiden på bedre måter å gjøre ting på, sier regionleder Asbjørn Engum og avdelingsleder Gro Anita Oppegård i NSB Trafikkservice.

Vhj-5-3.indd 13

VINGEHJULET/ 5/ 5- 2014 - 2014 VINGEHJULET

1313

18.06.2014 11:49:03


Skissen viser behov for tetthet og sentralisering rundt knutepunktene og er ikke unik for Norge. Belgia og Italia har tilsvarende visuelle løsninger som synliggjør viktigheten av sentrale knutepunkt. UIC (den internasjonale jernbaneorganisasjonen) jobber også aktivt med dette området.

Jernbanestasjonene slik vi kjenner dem i dag vil neppe tilfredsstille fremtidens behov. Menneskene ønsker seg mer effektive løsninger enn vi har i dag.

Tettere rundt fremtidens stasjoner T ekst o g fo t o : l asse st orheil

Stasjonens rolle og betydning i samfunnet har også stor oppmerksomhet internasjonalt. Alle trenger å løse utfordringen det er å finne fremtidens optimale kollektivknutepunkt. – Jo bedre og mer effektiv infrastruktur vi bygger, desto lengre reisedistanser vil vi akseptere, blant annet som pendlere til og fra jobb. Dette vil også bety nødvendig utvikling av stasjonene. Jernbanestasjonene vil i større grad måtte bli ett av flere elementer i fremtidens kollektivknutepunkter, sier fagansvarlig for stasjonsutvikling i NSB persontog, Arne Jakobsen. Muligheter Å samle mange mennesker er et stort ansvar å påta seg, men det gir også rom for muligheter og opplevelser. Det være seg kunstopplevelser, som Rom Eiendom allerede har innført gjennom prosjektet Rom for kunst, eller andre naturlige aktiviteter som legges til et kollektivknutepunkt. Men det er også viktig for miljøet. Analyser gjort av Transportøkonomisk institutt, TØI, viser at miljøeffektene ved lokalisering av 12 500 arbeidsplasser i Bjørvika i Oslo, Norges meste sentrale kollektivknutepunkt, sparer byen for 6 500 bilturer og 110 000 kjørte kilometer med bil per døgn. – Det er viktig at kollektivknutepunktet har riktig og sentral lo-

14

Vhj-5-3.indd 14

kalisering, og inneholder alle nødvendige kollektivalternativer for å komme seg videre med buss, trikk, T-bane, taxi, sykkel osv. I fremtiden må vi skape kompakte løsninger med kollektivknutepunkter for alle typer reiser.Vi må utforme disse på en slik måte at det skaper gode, åpne og synlige adkomster. God logistikk er nødvendig, både horisontalt og ikke minst i det vertikale plan, der hvor flere plan benyttes, sier Jakobsen. Knutepunktet er jo i seg selv ikke til for togoperatørene eller infrastruktureier. Det ligger som et naturlig element i byene hvor mennesker bor og arbeider. – Bærekraftige løsninger for knutepunkt og stasjonsbygg må være krav i denne type prosjekter, der vi blant annet tar hensyn til antall p-plasser, avstand til knutepunktet, arealbruk og forurensing, påpeker Jakobsen. Effektivt og enkelt De reisende må gis gode og effektive omstigningsmuligheter mellom kollektivmidlene. Eksempelvis vil busslokk over spor kunne gi de reisende attraktive og effektive forbindelser, forutsatt riktig utforming og beliggenhet. Begrepet sømløse reiser får da en mening. – Klarer vi i tillegg å få etablert takst/billettløsninger som fun-

VINGEHJULET / 5 - 2014

18.06.2014 11:49:06


– O slo S er et typisk kollektivknutepunkt, men det mangler en sentral busstasjon. Når den kommer, er det viktig å ta hensyn til lett adkomst for kunder som skal skifte fra buss til tog og omvendt, slik R om Eiendom har foreslått, og som A rne Jakobsen her viser.

gerer på tvers av kollektivmidlene, kommune- og fylkesgrenser, er vi kommet et langt stykke videre. Enkelt for kunden, igjen, påpeker Jakobsen.

SNCB. Dette betyr blant annet at all informasjon på stasjoner som skjermer, plakater, høytalertjeneste ligger hos togselskapet, sier Jakobsen.

Mer sykkel Behovet for sykkelparkering ved knutepunktene vil også øke sterkt. – Selv om vårt land nok ikke vil se kontinentale dimensjoner på langt tid ennå, må vi ta hensyn til økende behov, samt bidra til å skape økt etterspørsel ved å tilby bedre løsninger, sier Jakobsen. Han viser til Gent-St-Pieters i Belgia, der det nå er etablert 10 000 sykkelplasser som integrert løsning i den nye stasjonen. Denne stasjonen har ca 56 000 reisende i døgnet, altså langt mindre enn Oslo S med sine ca 80-90 000. Dagens Oslo S har til sammenligning172 sykkeloppstillingsplasser.

Se til Sveits Sveitserne har lovfestet krav til effektive kollektivløsninger når nye, større arbeidsplasser etableres eller nå boområder formes. Også effektivitet i knutepunktet er klart definert med hensyn til overgangstider mellom buss og tog. Universell utforming er en selvfølge. Alle brukerne må kunne finne frem og komme frem uten at spesialløsninger må etableres. I Belgia har de tatt en prinsippavgjørelse som sier at knutepunktstasjonene skal ligge sentralt der folk har behov for dem, noe som i praksis betyr at stasjonene skal ligge «midt» i byen. Selvsagt får denne type valg store økonomiske konsekvenser. Antwerpen Centraal, som er regnet som et av verdens mest imponerende stasjonsbygg fra 1905, er rehabilitert til å bli et moderne knutepunkt, med togtrafikk i flere høyder, totalt fire nivåer. – De bygger seg rett og slett ned i bakken, samtidig som at toglinjene inn til stasjonen, naturlig nok, også i stor grad blir liggende under bakken i tuneller. Kostbart, men effektivt. Men de har ingen andre alternativer, sier Jakobsen.

Kunden i sentrum Hvem eier kunden? Dette er et spørsmål som mange har forskjellig meninger om. – Uansett hva svaret er, så er det klinkende klart at for kunden selv er denne problemstillingen revnende likegyldig. For å bruke Belgia som referanse igjen, så har de nylig omstrukturert, og lagt all kundekontakt hos de belgiske statsbaner,

Vhj-5-3.indd 15

VINGEHJULET / 5 - 2014

15

18.06.2014 11:49:20


93 prosent leser i Vingehjulet

75 prosent ønsker stoff både om konsernet og egen enhet

Vingehjulet - bindeledd i 65 år I 65 år har Vingehjulet kommet ut i forskjellig form og under forskjellige navn. Små og store hendelser i det mangslungne NSB-konsernet opp gjennom årene har vært, og er, kilde til utallige reportasjer. T ekst : jeanet te f agerli-qu aino

«Vårt Yrke», som er forgjengeren til Vingehjulet, ble utgitt første gang i desember 1949. Det er også året hvor NSBs Presse og informasjonsavdeling ble opprettet. Den første internavisen i landet er kanskje forsikringsselskapet Hygeas internavis «Råd og Dåd» som kom ut allerede i 1905. – I begynnelsen var intensjonene med bedriftsavisen å holde medarbeiderne orientert om hva som foregikk i bedriften og sørge for at alle var oppdatert og informert om små og store hendelser fra hverdagen, sier Lasse Storheil, redaktør for dagens Vingehjulet. De senere år er bedriftsavisene i større grad blitt et produkt som tar sikte på å trekke frem medarbeidere/avdelinger som leverer noe ekstra og som gjør sin jobb på en måte som også andre i selskapet kan lære av. Se enkeltmennesket – Det er blitt viktig å beskrive hva den enkeltes innsats på jobben betyr for det totale resultatet i selskapet du jobber for. Dermed er det oftere historier om enkeltmennesker som trekkes frem. Men fra bedriftsledelsens side er det også viktig å fortelle om strategier, og hva som forventes fra medarbeiderne for at bedriften fortsatt skal ha et sunt og godt liv og levere det kundene etterspør også i fremtiden, sier redaktøren. Styrke samhørighet Daglig leder i Norsk kommunikasjonsforening, Therese Manus,

mener at internkommunikasjon også er med på å styrke samhørigheten på arbeidsplassen. – For å få til en god fellesskapsfølelse og ha medarbeidere som drar i samme retning er involvering på arbeidsplassen sentralt, sier Therese Manus, daglig leder av Kommunikasjonsforeningen. – God informasjon er naturlig nok viktig, men internkommunikasjon handler om så mye mer – om å bli lyttet til, involvert og få muligheten til å være med å påvirke. Det vil bidra til at medarbeiderne forstår beslutningene som tas, ser sin rolle i virksomheten og tar sitt ansvar for at mål nås. Ser man hvordan man selv bidrar til å oppnå resultater, styrker det også samhørigheten på arbeidsplassen, sier Manus. Oppdaterte medarbeidere Siden oppstarten av Vingehjulet har det vært flere redaktører, men de siste 15 årene er det Lasse Storheil som har vært bladsjef. – NSB var tidlig ute med å se viktigheten av god kommunikasjon til ansatte. Det er ikke mange bedrifter som fortsatt lager et eget internblad, så Vingehjulet er ganske unikt i sitt slag i dag i en avisverden hvor stadig flere og flere papiraviser generelt digitaliseres, eller legges ned. Også på nett Vingehjulet finnes i dag også på NSB-konsernets nettsider, www. nsbkonsernet.no og på alle intranett i de enkelte selskapene. Men ettersom flere av våre ansatte jobber ute på buss, tog eller verksted, og ikke har daglig tilgang til PC eller nett, har vi valgt å fortsette med den trykte utgaven, sier Storheil. Ni ganger i året går Vingehjulet ut til medarbeidere i 9 000 eksemplarer.

Det var generaldirektøren den gang, Egil Sundt, som opprettet pressekontoret og etablerte bedriftsbladet. Han, i likhet med den første redaktøren, kom fra NR K.

16

Vhj-5-3.indd 16

VINGEHJULET / 5 - 2014

18.06.2014 11:49:28


g egen enhet

84 prosent mener stoffet i Vingehjulet er relevant

De ansatte i NSB-konsernet ønsker mer informasjon fra nærmeste leder, konstaterer Geir Hammer, (t.v.) Mai-Bente Paulsen og L asse Storheil.

Vil lese om konsern og samfunn Ansatte i NSB-konsernet ønsker seg mer informasjon om hva som foregår i virksomheten og i samfunnet rundt. Men samtidig sier stadig færre at de får informasjonen de trenger fra nærmeste leder. T ekst o g fo t o : kenneth kv al vik

– Intranett,Vingehjulet og kollegaer er de viktigste kildene for å få informasjon om hva som skjer i NSB-konsernet. Samtidig er det skuffende å se at nærmeste leder har blitt mindre viktig som kilde til informasjon om hva som skjer, sier senior markedsanalytiker Geir Hammer i NSB. Han har for andre året på rad foretatt en undersøkelse av internkommunikasjon i NSB-konsernet. Må sikre informasjon Bare 27 prosent av de spurte svarer at nærmeste leder er en viktig kilde for informasjon om det som skjer i NSB-konsernet – 5 prosentpoeng lavere enn i fjor. Samtidig svarer stadig flere – hele 46 prosent – at de får denne informasjonen fra kolleger. Intranett,Vingehjulet og kolleger og e-post er de viktigste kildene til informasjon, svarer de. – Dette viser at vi som ledere i NSB-konsernet har en jobb å gjøre for å sikre at de ansatte får den informasjonen de har behov for. I en situasjon der samferdselssektoren står foran store endringer er det viktig at ledere sikrer en god, åpen og ærlig kommunikasjon med ansatte på alle nivåer, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i NSB-konsernet, Mai-Bente Paulsen. Undersøkelsen viser at det er et stort – og voksende - ønske om informasjon. De spurte vil vite mer om hva som er konsernets og forretningsområdenes strategier og planer, de vil vite mer om hva som foregår på samferdselssektoren i Norge – og de vil ha mer informasjon om personalgoder og lønns- og arbeidsforhold. Ser helheten Undersøkelsen viser for øvrig at 74 prosent av de spurte har tilgang til intranett på jobb, mens 42 prosent sier at de har tilgang hjemme. 20 prosent har ikke tilgang til intranett. Det er også stor interesse for det som skjer på tvers av forret-

Vhj-5-3.indd 17

ningsområdene i NSB-konsernet. Det er altså ikke slik at de som jobber i Nettbuss bare vil vite hva som skjer i buss, eller at de som jobber i persontog kun er interessert i togvirksomheten. Tre av fire av de spurte er veldig eller ganske interesserte i det som skjer generelt i NSB-konsernet og ikke bare i egen enhet. På spørsmål om hvordan folk helst vil ha informasjon om konsernet, kommer intranett,Vingehjulet og e-post høyt. Men uansett kanal vokser etterspørselen kraftig fra fjorårets undersøkelse. Blant annet svarer 6 prosent flere at de ønsker mer informasjon fra nærmeste leder. Leser Vingehjulet Også i år ble det spurt noen spørsmål om Vingehjulet. 46 prosent sier at de får bladet i posthylla, 20 prosent finner det hos sin enhet. Men hele 36 prosent sier at de enten ikke får Vingehjulet eller ikke vet hva bladet er for noe. Men får de først bladet, ja, da leser de det også. Hele 93 prosent av de som mottar bladet sier at de leser i det. 8 prosent sier de leser det elektronisk, mens 5 prosent sier de ikke leser. 47 prosent sier at de leser mye eller ganske mye, 41 prosent sier at de leser noe, mens 12 prosent leser lite eller ganske lite i bladet. Hele 84 prosent mener at stoffet i Vingehjulet er relevant, mens altså 6 prosent mener det er lite relevant. Litt over halvparten av de spurte kunne tenke seg å motta Vingehjulet elektronisk. – Det synes vi er veldig spennende.Vi skal jobbe videre med å gjøre Vingehjulet så relevant som mulig for så mange som mulig av de 13 500 ansatte i konsernet.Vi tar med oss videre ønsket om å få Vingehjulet på e-post og ser på en løsning for hvordan vi skal få til dette, sier redaktør Lasse Storheil, som er kommunikasjonssjef internkommunikasjon i NSB-konsernet.

VINGEHJULET / 5 - 2014

17

18.06.2014 11:49:32


Togpunktlighet Punk tlighe t hit til i 2013 til og med uke 24 GO DKJENT

IKKE GO DKJENT

FRA MGA NG

TIL BA KEGA NG

40

50 60

70 80

Ønsker signalbygg på Drammen stasjon

UENDRET

90 100 Dovrebanen

87

Nordlandsbanen

89 96 88

R aumabanen R ørosbanen

86

Bergensbanen S ørlandbanen

89

RE GIO NTO G NATT 97

O slo - T rondheim

97

T rondheim - Bodø

95

O slo - Bergen O slo - Stavanger

92

RE GIO NTO G ØSTLA ND 91

O slo - Halden

89

O slo - Skien

89

O slo - L illehammer Gjøvikbanen AS

92

LO KALTO G 89

Kongsvingerbanen Hovedbanen

91 93

Drammenbanen

92

Østfoldbanen Stavanger

93 99 93

T rondheim

95

Salten

78

GO DSTO G Dovrebanen

87

Bergensbanen

88

S ørlandsbanen

67

Vhj-5-3.indd 18

Bergen - Voss

95

til og med uke 23

18

Bergen - A rna

Kongsvingerbanen 91

Østfoldbanen

92

Nordlandsbanen

På parkeringsplassen bak stasjonen på Drammen stasjon vil R om Eiendom bygge hotell. Kommunen støtter prosjektet.

Rom Eiendom ønsker å bygge et 12 etasjer høyt hotell på Drammen stasjon. Planene omfatter et konferansehotell med 250 rom, konferansesal skybar med utsikt over Drammen på toppen. – Og hotellet skal bli kult, sier prosjektdirektør Per Atle Tufte i Rom Eiendom til Drammens Tidende. Hotellet skal bygges rett ved Drammen stasjon, der det i dag er parkeringsplass. Nærheten til stasjonen er viktig for at prosjektet skal lykkes, sier Tufte. Både Drammen kommune, NSB og Flytoget ønsker seg et slikt hotell i Drammen. Ordfører Tore Opdal Hansen sier til avisen at det er flere hotellaktører som har ønsket å etablere seg med konferansehotell i Drammen. Jernbaneverket har vært kritisk til prosjektet, fordi det innebærer flytting av rundt 300 parkeringsplasser. Dette har ordføreren tatt opp med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, og Hansen sier at dialogen nå går lettere med Jernbaneverket. Drammen kommune vil tilby Rom Eiendom å overta eierskapet av et annet parkeringshus som kan disponeres til pendlerparkering, forteller ordføreren i Drammen.

VINGEHJULET / 5 - 2014

18.06.2014 11:49:33


Færre alternativer for godsterminal

SKISSE BLOGGEN

Regjeringen forkaster flere alternativer til plassering av ny godsterminal i Drammensområdet.

Tanker i farten

– Svært mange alternativer har vært vurdert, noe som har båndlagt store områder i regionen for annen vekst og utvikling. Regjeringen har nå vedtatt å beholde et begrenset antall lokaliseringer, slik at kommuner i nedre Buskerud får frigitt viktige områder, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Regjeringen har besluttet at det ikke er aktuelt å bygge noen ny godsterminal på Semsmyra, Stormoen eller Holmen. Tidligere er det besluttet at heller ikke Lierstranda er aktuell.

Det var slutten av oktober og mørke kvelden da jeg oppdaget en bil bak meg. Her var det en som var hard på gassen, tenkte jeg. Men plutselig tenkte jeg ikke det lengre. Blålysene indikerte tydelig at det var jeg som var synderen i det politidistriktet. Jeg stoppet sakte og tenkte fort. Ryker lappen nå? Hva vil kona si om jeg kommer hjem med bare rattet? Bondeanger kalles det. Når en tenker mer på stakkars meg enn på hvilken ulykke jeg kunne ha påført andre. Om jeg visste hvilken hastighet jeg hadde hatt? Undret politimannen.Vennlig mann, forresten. Det vet vel du bedre enn jeg, tenkte jeg, men svarte at jeg ikke var helt sikker. Over 100, kanskje. – Du har hatt en gjennomsnittsfart på 93, og jeg burde vel ilegge deg en bot for dette. – Ja, du må selvfølgelig gjøre jobben din, du. Jeg er jo egentlig glad for at vi har dere. Jeg fikk lyst – Nei, du skal slippe denne gangen, sa han, og med til å begynne varme i stemmen sa han at det var mye elg i området. Det kunne fort hende en ulykke. å gråte Da jeg satte meg i bilen, kom følelsene. Jeg fikk lyst til å begynne å gråte. Lovens lange arm hadde omsorg for meg. Jeg tok meg selv på fersken i å holde meg på matta. Skiltene på veien var plutselig maksimumsgrenser, og ikke minimumsgrenser. Så ringte jeg politiet: – Hei, jeg har nettopp blitt stoppet av en politimann på jakt etter fartsovertredere. Dette er ikke en klage, men en takk til en som nådde inn til hjertet mitt. Han snakket til meg med respekt og varme, slik at jeg mistet lysten til å kjøre for fort. Det var bare det. Men det var heller ikke så rent lite.

Du kan se flere blogger på Kundesporet. Brukernavn: nsb. Passord: ansatt.

gunder

Godsanalyse Samtidig beholdes Ryggkollen i Nedre Eiker, Skoger i Drammen og Kopstad i Horten, som mulige lokaliseringsalternativer for ny godsterminal. Dette er i tråd med Jernbaneverkets anbefaling. Det pågår for tiden et omfattende godsanalysearbeid som skal være ferdig om et år. Godsanalysen vil gi grunnlag for å ta stilling til om det bør satses på en større terminal i Drammensområdet eller om det ut fra ønsket om å få størst mulige godsvolumer over på jernbane bør vurderes en annen lokalisering.

T ekst preben c olstr up

Vhj-5-3.indd 19

VINGEHJULET / 5 - 2014

19

18.06.2014 11:49:43


Portrettet

Camilla Maurud (47) Senior markedskonsulent, NSB Øst Gift med Hans Christian Barn: Kristine (18), Jacob (16) og Maia (14) Bor på Smestad i Oslo

Beskjeden eleganse Hun er feiende flott med tydelige meldinger, men trenger seg ikke på og tar ikke ordet i utrengsmål. Det er derfor naturlig å ta fram den gamle Peugeot-reklamen der det heter: Elegant uten å virke påtrengende. T ekst o g fo t o : preben c olstr up

En bør ha noe å si for å si noe. Derfor møter hun alltid forberedt. Hun har øvd på det hun skal si, og det merkes når hun tar ordet i store forsamlinger. Første gangen hun skulle holde tale i voksen alder, var da mormor fylte nitti. Talen var skrevet og hun leste den for sin mann. – Fin tale, men det blir ikke troverdig så lenge du leser fra manus, var kommentaren. Dermed satte hun seg godt inn i stoffet og la igjen manuset hjemme. Det funket og det har hun fortsatt med. Autoritet Det er knyttet autoritet til Camilla. Noen har autoritet i kraft av sin stilling, andre er autoritære og herskende mens noen har ingen autoritet og blir ikke hørt. Ingen av disse beskrivelsene passer på henne. Det går an å ha autoritet ved sin personlighet og faglig dyktighet. Og nå snakker vi. Camilla har og har hatt mange lederroller, men ikke noe personalansvar i NSB. Hun har ledet prosjekter med stort hell, og det skjer alltid i samarbeid med andre. En kollega beskriver henne som meget dyktig til å håndtere krevende situasjoner der hun beholder roen og fornuften der andre har mistet begge deler for lengst.

20

Vhj-5-3.indd 20

Eiksmarka Alt var harmonisk og trygt i barndomshjemmet på Eiksmarka. Hun hadde samme skolevenner helt fram til fullendt videregående. Som yngst av tre søsken, som alle kom med tre og et halvt års mellomrom, var hun den som fikk rollen som diplomat. Hun likte nemlig ikke at folk ble uvenner, og hun gjør det heller ikke i dag. Noen har ikke hatt en god dag hvis de ikke har kranglet eller diskutert, men sånn er ikke Camilla. Etter skoleslutt dro hun til Frankrike for å lære fransk. Lærte kanskje litt fransk, men hadde det mest gøy uten at hun vil gå nærmere inn på hva det innebar. I alle fall hadde frihetsfølelsen kommet for fullt og hun flyttet hjemmefra etter oppholdet. Hun var voksen. Skummelt Hun er utdannet diplom markedsøkonom fra BI og har i tillegg mellomfag i sosiologi fra Blindern. Det var i studietiden Hans Christian kom inn i livet hennes. Sammen har de barna som kom på løpende bånd, men det var først etter flere år i reklamebyrået Clarion som hadde butikken som medium. Da Maia var to begynte Camilla i klesbutikk med ansvar for driften. Dette var en deltidsjobb, men så kom venninnen Sille og fortalte at NSB trengte en vikar i full stilling. Det var litt skummelt, men hun måtte jo prøve.Vikariatet ble forlenget

VINGEHJULET / 5 - 2014

18.06.2014 11:49:48


Foto (fra Tobago): A nn Kristin R oheim

og til slutt ble stillingen som markedskonsulent utlyst. Camilla søkte og Ståle Nistov ansatte henne. – Jeg trives enormt godt med å jobbe i et stort selskap, har likt meg fra første dag og koser meg blant dyktige kollegaer, sier det blide ja-mennesket som liker utfordringer uten å jage etter posisjoner. Hun liker å lede, men trenger ikke være leder. Hun er ekstrovert så det holder, men likevel litt forsiktig på egne vegne. Et tilbud som utvekslingsstudent takket hun nei til, og samtidig lar hun seg i dag imponere av datteren som er der nå. Smaltalk Hun er ujålete og autentisk. Er seg selv i alle roller. Det gjør at vi vet hvor vi har henne. Bare på ett område sliter hun. Det skjer hvis hun får i oppdrag å bedrive smaltalk og mingling med ukjente mennesker, kan hun virke litt utilnærmelig. Hun er ikke hoven, men hun vet ikke hva hun skal snakke med fremmede mennesker om. Der har vi det igjen. Hun vil helst vite hva hun skal si. I dag er Camilla senior markedskonsulent og markedsansvarlig i NSB Øst. For øyeblikket er avdelingen i ferd med å finne ny form for å møte fremtidens utfordringer. Endringer gir mulig-

Vhj-5-3.indd 21

heter og det er spennende. Av det hun har jobbet med i NSB, er det reklamefilmen Think som topper listen. Fiskehale Det verste hun vet er slappe håndtrykk. Det er forskjell på å hilse på et menneske og å ta i en fiskehale. Og det skal være det. Camilla er musikalsk altetende, men åttitals dansemusikk er kanskje det som river mest. Det er ikke mange som sier om seg selv at de er litt gammeldags. Men Camilla mener noe sånt. Hun oppfører seg ordentlig og elsker tradisjoner. Hun har vært en streng, men rettferdig mor og prøver å si unnskyld når hun tar feil. Hun er ikke perfekt, og det vet barna. Stolt Det er tid for å sette punktum. Og hva er det viktigste, det man virkelig er stolt over. Camilla blir litt fjern i blikket og ser ut av vinduet og smiler. Det er ingen tvil. Det er barna. Småbarnstiden var en fantastisk tid, og i løpet av årene som har gått har hun forsøkt å gi videre sine verdier. Fortsatt er alle barna med på sommerhytta på Vesterøya utenfor Sandefjord der de pleier å feriere. – For to år siden hadde vi en tre ukers ferie i USA med hele familien. Det var fantastisk, men sånt gjør man ikke hvert år. Det som derimot skjer hvert år er venninneturene til Østerrike i mars. Ti jenter i fri utfoldelse er ikke å forakte.

VINGEHJULET / 5 - 2014

21

18.06.2014 11:49:57


T ransport av flypassasjerer fra fly til ankomsthall.

Full fart for Nettbuss på Gardermoen Nettbuss har fart på hjulene på Gardermoen. Med avdeling OSL som kjører flypassasjerer inne på flyplassområdet og avdeling Shuttle som kjører utenfor sikkerhetskontrollen er selskapet en viktig aktør i logistikken rundt landets største lufthavn. T ekst o g fo t o : DAG BONES

I tillegg selger Nettbuss vasketjenester for over 3,5 millioner kroner til tungtransporten fra anlegget ved Herva-krysset. Flypassasjerer på innsiden Inne på flyplassen kjører selskapet passasjerer og flybesetning mellom flyene og ankomst- og avgangsgatene. Leif Aksel Brønn og hans nestleder Tom Berge i avdeling OSL styrer over 50 ansatte (34 årsverk) og 15 busser i en kontrakt med årlig omsetning på ca 31 millioner kroner. Kontrakten har en varighet til september 2018. Oppdragsmengden varierer fra måned til måned, noe som er utfordrende for turnus- og bemanningsplanlegging. – Dette er en krevende kontrakt, sier regiondirektør Per Nilsen i Nettbuss Øst. Oppdragsmengden er lite forutsigbar, og styres av flyparkeringen. Til tross for det er lønnsomheten tilfredsstillende, sier han. All risiko i kontrakten med Avinor ligger på Nettbuss, og selskapet måles kontinuerlig på punktlighet. Forsinkelser medfører bøter som påvirker lønnsomheten. – Det er svært korte tidsfrister, og tidspunkt på oppmøtene kan endres helt opp til oppdragets start, sier Nilsen. For å håndtere den komplekse oppdragsmengden har Nettbuss i samarbeid med Datek Wireless System utviklet et eget flåtestyringssystem for avdelingen, som fungerer på samme måte som en taxisentral.

22

Vhj-5-3.indd 22

Avinor er svært fornøyd Avdelingssjef Finn Arve Guttormsen i Avinor drift peker på at Nettbuss ofte representerer flypassasjerenes første møte med flyplassen ved ankomst til Oslo lufthavn, og da er det viktig at transporten fungerer knirkefritt. Han bekrefter at dette er en svært kompleks transportoppgave, som påvirkes av mange faktorer. Gardermoen har Europas høyeste turnover av avgangsgater for fly med 1,25 fly pr. time. Trafikken over Oslo lufthavn vil i følge prognosene øke fra 24 millioner passasjerer i 2014 til 35 millioner i 2026, samtidig som det pågår en stor utbygging som medfører stadig endring av avgangsgater for flyselskapene. Trygge leveranser For Avinor er det svært viktig at busstransportene inne på flyplassen går uten forsinkelser, og at operatøren selv tar initiativet. – Vi ønsker – og har gjennom Nettbuss, fått en leverandør som har gjort en fantastisk forbedring i leveransen, sier Finn Arve Guttormsen i Avinor som er veldig fornøyd med Nettbuss som leverandør. Personalet i Nettbuss er løsnings- og forbedringsorientert, har få avvik og er opptatt av operativ, daglig drift. Kjører til hotellene Mange flypassasjerer skal gjerne til et av de mange hotellene rundt Gardermoen. Her har Nettbuss en viktig funksjon med shuttlebusser som går i kontinuerlig drift mellom flyplass, parkeringsplasser og hoteller. De første turene startet i 1998 med en buss betjent fra Eidsvoll, og har siden

VINGEHJULET / 5 - 2014

18.06.2014 11:50:03


Shuttlebuss ved avgangsterminal på O slo lufthavn Gardermoen. (Foto: L asse Storheil).

utviklet seg til en egen avdeling med 73 ansatte, 20 busser og 258 avganger pr. døgn. Avdeling Shuttle omsatte for 46,4 millioner i 2013, og driver nå både med shuttlebusser, turbussvirksomhet og transport for Ruter i nærområdet. I tillegg har avdelingen en egen storbilvaskehall som omsatte for 3,5 millioner i 2013. Positivt driftsresultat Avdelingsleder Knut-Erik Torsteinson viser til et positivt driftsresultat i fjor, og regner med omtrent samme resultat i år. – Nå har vi også satt inn en egen kundeveileder ved ankomstterminalen på flyplassen for å gi kundene det beste reisealternativet, sier Torsteinson med et smil. Dette er imidlertid en krevende kontrakt, for hotellene er svært opptatt av at shuttlebusstjenesten fungerer godt for å gi sine kunder en effektiv transport. – Med årlig kontraktsforhandling er vi helt avhengig av å levere godt så vi også blir foretrukket neste gang. Tungbilvask har blitt en stadig viktigere inntektskilde for avdelingen. – Her satser vi på å styrke kundeforholdet, og driver aktivt oppsøkende salg av våre tjenester, sier Knut-Erik. Noe av det beste vi kan oppleve er å komme på jobb en morgen med mange biler i kø for å benytte vaskehallen. Spennende fremtid Avdeling Shuttle går en spennende fremtid i møte, med blant annet planer om etablering av flere messehaller i nærområdet, som gir nye muligheter for shuttlebussen og videreutvikling av vaskehallen. – Vi må imidlertid sikre at vi blir en foretrukket samarbeidspartner i årene fremover. Vi har svært motiverte ansatte, og med kunden som oppdragsgiver har vi tro på fremtiden, avslutter en fornøyd avdelingsleder Knut-Erik Torsteinson.

Vhj-5-3.indd 23

Kontraktspartnere: Fra venstre adm. dir. Øivind L eet (Nettbuss Øst), nestleder Tom Berge (avdeling OSL ), driftssjef A vinor Finn A rve Guttormsen (A vinor) og regiondirektør Per Nilsen (Nettbuss Øst, region A kershus/O slo).

Full fart i vaskehallen ved avdeling Shuttle.

VINGEHJULET / 5 - 2014

23

18.06.2014 11:50:24


Mellom oss

HELSe Oppdatert AKAN Rusmiddelbruk som ikke er forenlig med sikkerhet, arbeidsmiljø, helse og bedriftens omdømme, er fortsatt en aktuell problemstilling for AKAN etter å ha rundet 50 år i fjor. Et sentralt poeng for AKAN for å nå fram til alle berørte har vært behovet for åpenhet og tillit, med slagordet: Gevinsten ligger i åpenheten! I NSB har vi brukt noen år på å gå grundig gjennom våre retningslinjer på området. En overordnet rusmiddelpolitikk ligger ute i styringssystemet LOS, og en rusmiddelhåndbok, med noe mer praktisk forklaring av hvordan rusmiddelpolitikken skal forstås og tolkes, er vedtatt i AKAN-utvalget i vår. Nye AKAN-kontakter er rekruttert i tillegg til mange som har bidratt frivillig gjennom mange år, og både strekningene i NSB Riks og Øst, Kommersiell enhet, kontorarbeidsplassene og ledere er dekket. En plan for hvordan innholdet i rusmiddelpolitikken skal gjøres kjent for alle ansatte er laget og iverksettes i høst. Kanskje vi kan få laget en AKAN-app på nettbrettene etter hvert? Ledere går først Rusproblematikk er satt opp som obligatorisk lederutviklingsseminar for alle nye ledere, og de som skal være AKAN-kontakter er pålagt å ha AKANs grunnkurs og å holde seg oppdatert ved å delta på minst en av to årlige AKAN-samlinger. Vi har opprettet en e-postadresse akan@nsb.no, som kun går til AKAN-hovedkontakt og fagsjef arbeidsmiljø og helse, og ingen spørsmål eller bekymringer om rus og spillproblematikk er for dumme eller små. Er du spesielt interessert og forslag til endring av noe av det som er beskrevet i rusmiddelhåndboka, kan du sende en e-post til denne adressen eller melde dine synspunkter til arbeidsgiver- eller arbeidstakerrepresentantene i AKAN-utvalget før november i år. Faste prosedyrer Vi har prosedyrer i styringssystemet for håndtering av mistanke om rus ved utførelse av sikkerhetstjeneste, men er kjent med frykten for å bli hengt ut som ukollegial og få skylda for at en kollega mister jobben om du melder fra at vedkommende bryter de elementære reglene i rusmiddelpolitikken. Men ved siden av det forebyggende arbeidet, er det god oppfølging av tidlige bekymringsmeldinger fra leder, AKAN-kontakt og BHT som følge av meldingen, som gir best effekt. Nulltoleranse betyr ikke at du automatisk får sparken ved alle brudd på rusmiddelpolitikken, men at ingen brudd skal tolereres uten at det medfører sanksjoner og tiltak. Og god sikkerhetspolitikk er som god AKAN-politikk avhengig av åpenhet og tillit, og visshet om at det å si fra ikke skal medføre negative sanksjoner. Ørn Terje Foss

Ørn Terje Foss er tidligere konsernoverlege i NSB og nå fagsjef for arbeidsmiljø og helse i NSB HR.

24

Vhj-5-3.indd 24

Samarbeider med SAS på OSL Det skal bli enklere å kjøre buss til og fra Gardermoen. Nettbuss Ekspress og SAS Flybussen utvider sitt samarbeid og starter nettsalg av gjennomgående reiser med overgang på Oslo Bussterminal. Det kan kjøpes gjennomgående billetter til/fra Gardermoen på nettbuss.no med TIMEkspressen og Nettbuss Express, forutsatt at de betjener Oslo Bussterminal. SAS Flybussen har avganger mellom Oslo og Gardermoen stort sett hvert kvarter. Gardermoen er et meget populært reisemål. Noen av ekspresslinjene til Nettbuss betjener allerede i dag Gardermoen. Samarbeidet med SAS Flybussen gjør det enda enklere å finne mange nye reisemuligheter til flyplassen.

Velger grønt Rom Eiendom har tatt i bruk såkalte grønne kontrakter. Nå begynner de første grønne avtalene å renne inn. Aller først ute var Oppdal stasjon, der både Oppdal skysstasjon og Jernbaneverket har tegnet grønne leiekontrakter. I praksis betyr det at Rom Eiendom forplikter seg til å skifte ut en gammel oljekjel og el-kjel med miljøvennlige bergvarmepumper på stasjonen. Leietakerne, Jernbaneverket og Oppdal skysstasjon har forpliktet seg til å ta noe av kostnaden til investeringen ved å betale en miljøleie. Ettersom ny oppvarmingskilde er rimeligere i drift enn dagens system, sparer leietakerne penger på strømregningen. 60 prosent av pengene de sparer inn betaler de nå til Rom Eiendom som miljøleie.

VINGEHJULET / 5 - 2014

18.06.2014 11:50:25


Forlenger med Gjøvikbanen Samferdselsdepartementet forlenger avtalen med NSB Gjøvikbanen AS om drift av Gjøvikbanen. Samtidig varsler samferdselsministeren at flere togstrekninger skal konkurranseutsettes innen 2017. – NSB Gjøvikbanen AS har hittil gjennomført driften på en svært tilfredsstillende måte, og vi ser det derfor som naturlig å benytte oss av opsjonen i kontrakten om forlenget drift etter 10 år. I tiden som kommer vil regjeringen arbeide med å konkurranseutsette større deler av jernbanenettet, som del av reformen av norsk jernbane, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Gjøvikbanen ble konkurranseutsatt av regjeringen Bondevik II i 2005. NSB Anbud AS (senere NSB Gjøvikbanen AS) vant anbudet og startet opp driften i juni 2006. Kontrakten gjelder i 10 år med opsjon på inntil 2 år. Samferdselsdepartementet har nå besluttet å løse ut opsjonen i kontrakten med 18 måneder, fra juni 2016 til desember 2017. – Vi er selvsagt svært glad for at Samferdselsdepartementet er så fornøyd med våre leveranser at de velger å forlenge kontrakten. Vi skal fortsette å gjøre vårt ytterste for å levere en hyggelig reise for våre mange kunder. Forlengelsen av kontrakten gir både kunder og ansatte en forutsigbarhet jeg tror de setter pris på, sier administrerende direktør i NSB Gjøvikbanen AS, Erik Storhaug. Storhaug benytter anledningen til å takke Samferdselsdepartementet for tilliten og for at det gode samarbeidet kan fortsette. NSB Gjøvikbanen oppnådde i 2013 en operatøravhengig punktlighet på 99,1 prosent (krav i kontrakten er 97 prosent)

og den operatøravhengige regulariteten var på 99,5 prosent (krav i kontrakten er 99 prosent). Antall reisende har økt med 13 prosent i perioden 2007–2013. – Arbeidet med en større jernbanereform der mer konkurranseutsetting av persontransporten er et sentralt element, er i full gang.Vi har ambisjon om å konkurranseutsette de første trafikkpakkene innen 2017. Opsjonsutløsningen i kontrakten med NSB Gjøvikbanen påvirker ikke arbeidet med ytterligere konkurranseutsetting, sier Solvik-Olsen.

Pendlerbussen reddet

CargoNet tar Kiel-fergen

Det blir fortsatt pendlerbuss mellom Mysen og Oslo – i hvert fall ut året, med seks avganger morgen og ettermiddag.

Color Line Cargo og CargoNet har inngått samarbeid om frakttilbud mellom kontinentet og Norge.

Det er Østfold fylkeskommune som vedtok å videreføre pendlertilbudet i samarbeid med kommunene Askim, Eidsberg, Spydeberg og Hobøl. – Vi er glad på passasjerenes vegne at tilbudet videreføres, sier administrerende direktør Ståle Nistov i Nettbuss Ekspress. Avtalen er inngått med Nettbuss Øst, og blir en del TIMEkspressen linje 9. Som en del av finansieringen er det lagt til grunn en prisøkning for månedskort på 100 kroner. Avtalen gjelder ut 2014, med opsjon på forlengelse i ytterligere seks måneder.

Sammen tilbyr de daglige ruter for trailere mellom Kiel i Tyskland og ulike destinasjoner i Norge sju dager i uka. Tilbudet skal spare kundene for både tid, penger, materiell og miljøpåvirkning. CargoNet og Color Line Cargo tilbyr utkjøring til kunde, slik at det ikke er nødvendig med egen biltransport, og kan også ta seg av fortolling. Fra Kiel vil gods bruke rund 2,5 døgn til Narvik, og 1,5 døgn til Trondheim eller Bergen.

Vhj-5-3.indd 25

Samtidig som samferdselsminister Ketil S olvik-O lsen forlenger avtalen med NSB Gjøvikbanen, signaliserer han mer konkurranse på jernbanen innen 2017. Her sammen med NSBs styreleder Kai Henriksen. (Foto: L asse storheil)

VINGEHJULET / 5 - 2014

25

18.06.2014 11:50:29


Mellom oss

Ny sjef i TBT Johan Oscarsson (bildet) tar over som administrerende direktør i TBT etter Tomm Bråten, som blir ny sjef i Mantena. TBT er eid av MTR og Mantena og står for vedlikeholdet av tunnelbanemateriellet i Stockholm. Johan Oscarsson kommer fra stillingen som administrerende direktør i Interfleet Technology AB. – Tunnelbanen er en spennende virksomhet som lokker meg. Den er i gang døgnet rundt, og er minutt- eller kanskje til og med sekundoperativ. Med min tidligere kunnskap om SL, MTR og TBT håper jeg at jeg kan bidra og gjøre en forskjell framover, sier Oscarsson. Han tar over etter Tomm Bråten, som blir ny administrerende direktør i Mantena etter Ole Edvardsen. – Vi er glade for å kunne hilse Johan velkommen ombord. Han har en bred bakgrunn fra bransjen. I kombinasjon med et dypt engasjement og gode lederegenskaper er han vel rustet til å møte framtidens utfordringer.Vi ser fram til et godt samarbeide framover, sier Peter Viinapuu i MTR og Tomm Bråten i Mantena.

Gir ikke anbud Danske statsbaner, DSB, vil ikke være med på flere anbudskonkurranser – selv om flere av strekningene DSB i dag trafikkerer blir konkurranseutsatt. Bakgrunnen er at DSB har gått på store økonomiske tap etter å ha vunnet konkurranser om å kjøre tog i Sverige og Tyskland – i tillegg til konkurranseutsatte strekninger i Danmark. – Dette er vi ikke gode til.Vi har ikke den ekspertise som andre store statsselskaper i Europa har utviklet. Det er dyrt og krever en hær av økonomer og jurister, sier styreformann Peter Schütze i DSB til avisen.

26

Vhj-5-3.indd 26

Nye leddbusser i Drammen Nettbuss Sør tar snart i bruk nye busser til anbudet i Drammen og Nedre Eiker som starter 1. juli. I løpet av de nærmeste ukene skal 250 sjåfører fra Nettbuss gjennom en intensiv opplæring i bruk av de nye leddbussene som skal benyttes på rutene 03 og 06 til Fjell, samt de nye hybridbussene som kommer etter hvert.

Leddbussen har stor kapasitet med 47 sitteplasser og 103 ståplasser. De nye bussene skal erstatte dagens busser med en total kapasitet på 70-90 passasjerer. Ifølge teamleder Farhudin Hasanik er den nye leddbussen like lett å kjøre som en vanlig buss, til tross for at den er 18 meter lang.

Bussvekst i Grenland Ni prosent flere passasjerer på ett år. Det er foreløpig fasit for bussløftet i bypakke Grenland.

Tågkompaniet fornyer Tågkompaniet har tatt i bruk tre nye og større tog på trafikken mellom Ludvika og Västerås. Togene er av type X 61, som skal erstatte såkalte Regina-tog. Det er oppdragsgiver Tåg i Bergslagen som har leid inn de tre togene fra Skånetrafiken. De nye togene har 234 sitteplasser, mot 143 sitteplasser i Regina-togene. I rushtiden er det trangt om bord på togene, så større tog med flere sitteplasser er en etterlengtet oppgradering. 25 av Tågkompaniets lokførere skal nå utdannes til å kjøre X 61-toget. Samtidig som større tog tas i bruk blir også deler av skinnegangen utbedret.

Hittil i år har Nettbuss 100 000 flere passasjerer sammenliknet med samme periode i fjor. Totalt ble det registrert 3 386 375 reiser med Nettbuss Grenland i 2013. – Bussløftet har vært todelt. Fra 1. januar startet takstreduksjonen, og fra 27. januar startet vi opp med ruteendringer med flere bussruter, sier Øyvind Hanssen, avdelingsleder i Nettbuss Sør til Porsgrunns Dagblad. Månedskort til 300 kroner for barn og unge og 400 kroner for voksne – og busser som går hvert tiende minutt i rushtiden – gjør at stadig flere velger bussen. – Framgangen i busstrafikken er helt fantastisk. Jeg tror at Grenland snart har Norges beste og billigste busstilbud, sier Hanssen.

VINGEHJULET / 5 - 2014

18.06.2014 11:50:39


53 år på samme arbeidsplass Ikke mange er like lojal mot sin arbeidsgiver som Bodil Gjersøe. I 53 år har hun hatt samme arbeidsgiver. I juli fyller hun 70 år og går samtidig av med pensjon etter det man må kunne kalle lang og tro tjeneste. T ekst : jeanet te f agerli-qu aino

– Jeg har trivdes veldig godt og hatt varierte arbeidsoppgaver så det har aldri vært noe alternativ å gjøre noe annet, sier hun. Siden 2002 har Bodil jobbet i planavdelingen til CargoNet, men hun startet i NSB i 1961, bare 17 år gammel, og har vært med på mange epoker i jernbanens historie. Faren døde da hun var tre år gammel, men i 1957 giftet moren seg med stasjonsmesteren i Råde, og de flyttet inn på jernbanestasjonen, hvor stasjonsmestre bodde på den tiden. – Jeg var så lei av skolen, og ville bare

jobbe, så faren min ordnet jobb til meg på jernbanen. Og her har jeg vært innom både telegrafen, sentralbordet, tjenestekontoret for konduktører, tjenestekontoret for lokomotivførere, før jeg kom til CargoNet i forbindelse med at de overtok 200 lokførere i 2002, forteller hun. I tillegg tok hun voksengymnaset på kveldstid. Det hører med til sjeldenhetene at noen oppnår så lang ansiennitet, og hun ble derfor tildelt medaljen for lang og tro tjeneste fra Det Kongelige Selskap for Norges vel for tre år siden.

– Det er uvanlig lenge både for NSBs del, og også i arbeidslivet generelt. Bodil er en sosial, fargerik og utadvendt person som liker å omgås mennesker, så det er nok derfor hun har blitt i jobben så lenge. Hun er glad i sosiale sammenkomster, og i fjor inviterte hun hele avdelingen hjem til seg på treff, forteller sjefen hennes, Lars Lislott, plansjef CargoNet AS.

Byggeskikkpris til Rom Eiendom Schweigaards gate 21 og 23 som er Norges første BREEAM-NOR Excellent næringsbygg fikk Statens Byggeskikkpris 2014 Det er Rom Eiendom AS som er byggherre for byggene. I juryens begrunnelse heter det blant annet at byggherre har utvist solid kunnskap fra overordnet nivå til detaljer, og byggene har bidratt til byutvikling på sitt beste. Schweigaards gate 21 og 23 er utformet som et innbyrdes kompletterende par som til sammen utgjør et karakteristisk kvartal i Schweigaards gate. Byggene har i hovedsak samme prinsipper for utforming og detaljering, men med ulike varianter av de samme prinsippløsningene, hvilket gir hver av dem sin egen, tydelige identitet. De nye kontorbyggene huser henholdsvis

Vhj-5-3.indd 27

NSB-konsernet og Gjensidige Forsikring ASA og har kort vei til byens viktigste kollektivknutepunkt, Oslo S. Det legges opp til at alle ansatte skal bruke

kollektive transportmidler som tog, buss, trikk og t-bane til og fra jobb. Byggene har over 360 sykkelparkeringsplasser for de ansatte.

Ledige stillinger Bussjåfører, Nettbuss Midt-Norge. Trondheim, Stjørdal og Melhus. 02082014 Avdelingsleder, vogn, Mantena AS Lodalen, Oslo. 22062014

VINGEHJULET / 5 - 2014

27

18.06.2014 11:50:43


B

R eturadresse: NSB, 0048 O slo

Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb Harinder Pal Singh 46 år Bussjåfør i N ettbuss, avd Kongsberg G ift, to sønner

Fra små til store busser Som barn i India lagde han lekebusser til kameratene. Nå har han fått drømmejobben som bussjåfør. Men på fritiden er Harinder Pal Singh forfatter. T ekst o g fo t o : kenneth kv al vik

Harinder Pal Singh vokste opp på en bondegård i Punjab i India. Foreldrene var lærere. – Alle barna elsket å leke med biler. Selv laget små busser til meg selv og de andre barna, forteller han. Det var likevel bygningsingeniør han utdannet seg til, i år som var preget av vold og terror mot andre sikher i India. Han opplevde at medstuderende sikher ble skutt. I 1991 kom han imidlertid til Norge, etter å ha giftet seg med en norskindisk jente. Og har trivdes svært godt etter det. – Folk her respekterer regler. Og jeg har blitt svært godt tatt imot. Selv om jeg har både skjegg og hodeplagg, og ser religiøs ut, så har jeg aldri blitt møtt med diskriminering eller motstand. Etter et norskkurs ble det jobb i posten for Harinder. Før han ble ansatt som bussjåfør på Kongsberg. Etter det har han ikke sett seg tilbake. – Vi er som en familie på Kongsberg. Både kollegaene mine og kundene som vi kjører er så utrolig hyggelige, sier han. Han er da også valgt til YTF-leder på Kongsberg. Spesielt er han fornøyd når han får nye oppgaver. – Jeg er glad i å lære noe nytt. Når sjefen gir meg en ny rute, da løper jeg til oppgavene glad som et barn, sier Harinder.

28

Vhj-5-3.indd 28

Selv om han jobber på Kongsberg har han bygd seg hus litt utenfor Drammen, der han bor sammen med kone og to sønner. Og når han har fri er det bokstavene som teller. Han leser mye. – Kona pleier å klage på at jeg leser og spiser samtidig, ler han. Han er opptatt av miljø, vitenskap, teologi og politikk. Den store hobbyen er imidlertid å skrive selv. Han skriver jevnlig politiske artikler i indiske magasiner. Han har gode kontakter i det indiske filmmiljøet i ”Bollywood”. Og han har skrevet tre romaner på morsmålet punjabi. Akkurat nå holder han på med sin fjerde roman. – Det er en science fiction-roman om to jenter, en norsk og en indisk, som ønsker å reise til månen, forteller han. Handlingen er lagt til år 2113 – og romanen kommer kanskje også på norsk. Harinder håper nemlig å rekruttere en av sønnene til å hjelpe til å få teksten i norsk drakt. Men Harinder er klar på at jobb er jobb, hobby er hobby. Han skriver ikke de dagene han kjører buss. Da er han på jobb – og trives svært godt med det. – Jeg liker å hjelpe folk og jeg er glad i å yte service. Selv om man kan bli sliten etter en lang arbeidsdag føler jeg at jeg får energi av å kjøre buss.

VINGEHJULET / 5 - 2014

18.06.2014 11:50:51

Vingehjulet 5-2014  

Omstilling i CargoNet. Stadig bedre økonomisk resultat i NSB-konsernet. Natteravnene i NSB Trafikkservice vasker togene. Nettbuss kjører bus...

Advertisement