Page 1

Vingehjulet I N T E R N B L A D

F O R

N S B - K O N S E R N E T

- N R 5 - 2 0 1 0

Erfaren persontogsjef

(FOTO: LASSE STORHEIL

Tom Ingulstad er nå i full gang som ny persontogsjef i NSB. Han er utdannet jernbaneingeniør, og har lang erfaring fra flere lederjobber i NSB-konsernet. Her er han i samtale med lokfører Rune Berge (t.v.) og overkonduktør Bård Solvoll på Oslo S, da de to hadde en pause i jobben. Les mer om Tom på side 20 og 21.

5-10-5.p65

5 - 1 0

1

22.06.2010, 12:06

V I N G E H J U L E T

1


L E D E R

Morgendagens tilbud Det er all grunn til å takke alle ansatte som har stått på for å begrense avvikene og for å ivareta kundene på en best mulig måte i en svært krevende periode. Parallelt med den daglige driften er vi i full gang med å forberede morgendagens togtilbud for å utnytte mulighetene som ligger i ferdigstillelsen av fire spor Skøyen-Asker. Ny rutemodell for Oslo-området vil gjøre det mulig å tilby en betydelig økning av togproduksjonen fra desember 2012, blant annet ved at nye tog tas i bruk. Antall tilbudte seter i rush i Oslo-området vil øke med om lag 20 prosent. Frekvensen i togtilbudet øker vesentlig, blant annet med avgang hvert 10. minutt på de store stasjonene mellom Asker og Lillestrøm.

Vi er i ferd med å legge bak oss et turbulent halvår med periodevis betydelige driftsavvik som har rammet mange kunder.

NSB har under bygging 50 nye tog, hvorav 33 togsett skal være klare til ruteproduksjon fra desember 2012. Rekrutteringen og opplæringen av personalet er i full gang, byggearbeidene knyttet til utvidet vedlikeholdskapasitet på Sundland er igangsatt. Styret besluttet nylig å investere i vedlikeholdsanlegget i Skien slik at dette kan ta i mot de nye togene. I tillegg til NSBs egne forberedelser til ruteomleggingen kommer Jernbaneverkets utbygging av infrastrukturen. NSB og Jernbaneverket er enige om hvilke infrastrukturtiltak som må gjennomføres for å kunne starte en opptrapping av forbedret rutetilbud fra desember 2012. Jernbaneverket har gitt dette arbeidet høy prioritet. De viktigste infrastrukturtiltakene knyttet til ny rutemodell er: ■ Kapasitetsøkende tiltak mellom Oslo S og Lysaker ■ Etablering av anlegg for vending av tog vest for Lysaker (Høvik) ■ Nødvendige stasjons- og stoppestedstiltak for å kunne ta i bruk nye tog ■ Gjennomgang og sikring av tilstrekkelig strømforsyning i alle deler av jernbanenettet. ■ Etablering av tilstrekkelig hensettingskapasitet og driftsbanegårder tilpasset økt antall tog og ny ruteplan. For å kunne realisere et bedre togtilbud til kundene og for å få rask effekt av de store investeringene i togmateriell og infrastruktur, er det av avgjørende betydning at de nødvendige infrastrukturtiltakene gjennomføres i tide. Jeg ønsker alle en riktig god sommer og en vel fortjent ferie!

Hilsen Einar Enger, konsernsjef

VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Utgitt av NSB ved konsernsjef Einar Enger DISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS – postekspedisjon, 23620110, postekspedisjon@nsb.no

22

5-10-5.p65

V I N G E H J U L E T

2

REDAKTØR:

Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef, NSB-konsernet, 91653071, lasses@nsb.no

55- -1100

22.06.2010, 12:06


Innhold 4

Kua dør mens gresset gror

6

Knutepunktene kommer

8

Et helhetlig tog

10

Skal følge opp hver togtype

11

Nye lokaler i Moss

13

Nettbuss i fint driv

Nye lokaler i Moss

11 Tone Kristiansen og Trond Thorvaldsen åpnet nye oppmøte-

14

Tverrforbindelsen kommer

lokaler i Moss. De hat fått et nytt og moderne sted der lokførere og konduktører kommer og går.

16

Stemmen i toget er Kamillas

20

Tom på plass

23

Serveringsstrategi

24

Bekymret for jernbanen

27

Fridde på toget

Stemmen i toget

16 God informasjon til kundene er en viktig del av reisen, påpeker assisterende lokførerleder Kamilla Bendixen. Nå inviteres medarbeiderne til lesekonkurranse.

MEDARBEIDERE:

Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef NSB-persontog, 91653449, lundeby@nsb.no Mai-Bente Paulsen, informasjonsrådgiver, NSB persontog, 47285656 mai-bentep@nsb.no,

LAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajson TRYKK: Zoom Grafisk

Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen

5 - 1 0 V I N G E H J U L E T 5 - 1 0 V I N G E H J U L E T

5-10-5.p65

3

22.06.2010, 12:06

3 3


N Y H E T E R

Roper varsko for togtilbudet rundt Tr Hvis ikke det lokale togtilbudet rundt Trondheim utvikles, vil kundetilstrømningen stagnere. Kundene velger å bruke bilen eller buss fordi veiene i området er blitt kraftig forbedret de siste årene og dette veiarbeidet bare fortsetter. — Økningen vi hadde i trafikken frem mot 2007 og i 2007 har gått tilbake og stagnert. Vi må gi kundene kortere reisetid og bedre tog som går oftere. Da er det mulig å øke antallet kunder fra knapt 1,2 millioner i dag til 2 millioner om noen år, sier Børge Nilsen, som er strekningsleder med ansvar for lokaltogene i Trøndelag og Dovrebanen.

— Men da må vi komme i gang med bygging av kryssingsspor og elektrifisering allerede tidlig i neste NTPperiode mellom 2013 og 2018. Unge og nye kunder er klar til å ta i bruk toget da. Hvis vi ikke gjør tilbudet bedre, vil det forvitre, og folk vil tvinges til å bruke egen bil. Heldigvis øker bussen sin andel av de reisende. Dette er ikke bra for toget, men det er tross alt bedre for miljøet. Samtidig vet vi at nye busser er mer miljøvennlige enn før, og langt mer miljøvennlige enn våre dieseltog, sier Nilsen. SKJE FORT

Han tror at hvis politikerne ser at toget er mindre miljøvennlig enn bussen, er det ikke sikkert det er vilje til å satse på toget i fremtiden. Derfor må det handles raskt. — Rask utbygging betyr at NSB kan ta i bruk nye, elektriske tog med større kapasitet som kan gå

Overkonduktør Kåre Skare og Børge Nilsen vil gjerne ha elektrifisering nå. Her på Hommelvik stasjon.

4

5-10-5.p65

V I N G E H J U L E T

4

5 - 1 0

22.06.2010, 12:07


dt Trondheim oftere, sier Nilsen. Han ønsker også å øke tilbudet på Trønderbanen ved at det bygges dobbeltspor Melhus - Stjørdal med direkte tilknytning til blant annet Værnes. Da kan man kjøre raske tog med veldig høy frekvens inn og ut av Trondheim. — Men det er avhengig av videre utvikling og nye dobbeltspor på strekningen. Dette må i følge våre ønsker kunne igangsettes i den neste NTP-perioden som går fra 2018 til 2023, sier Nilsen. FO LKETALLET ØK ER

Det er forventet en økning i folketallet i Trondheimsområdet på minimum 100 000 nye frem mot 2030. — Med det tempoet vi har vært vant til for jernbaneutbygging i Norge, er vi avhengig av å starte i dag. Hvis ikke kan vi skyte en hvit pinn etter kundene. De vil foretrekke andre fremkomstmidler, hvis ikke det handles raskt, sier Nilsen. — Kundene ser at veiene blir bedre. Samtidig er det lite nytt vi presenterer. Vi kan ikke kjøre nye tog på strekningen før strømmen kommer. Først da er vi i stand til å ta store markedsandeler. Samtidig er jeg overbevist om at det må satses på et miljøriktig alternativ slik at trønderne ikke kveles i sin egen eksos, påpeker strekningslederen.

Det er alltid mange politikere som ønsker mer jernbane, men det er få som tar tak og vil realisere planer. Vi må vise hvilke konsekvenser det får dersom vi ikke satser nå. Miljøet vil lide og togene slipper ut 10 000 tonn Co2 i året og bruker tre millioner liter diesel per år. Det sier seg selv at vi ikke kan fortsette på denne måten. Miljøgevinsten ved elektrifisering er ca en halv milliard kroner over 25 år, eller nesten det samme som selve elektrifiseringen vil koste. Co2utslippet vil da minskes, det blir mindre støy og folket velger toget. Videre vil reisetiden reduseres og frekvensen øke. Miljøet alene burde være nok til at spaden ble stukket jorda i morgen. — Vi har ikke noe annet valg, sier Nilsen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Slik kan man tenke seg fremtidig trafikk rundt Trondheim

STORE BOKSTAVER

Det er viktig å se lenger frem i tid og tenke på den generasjonen som vokser opp. Dermed må utbyggingstakten gå dramatisk i været skal det gi en effekt som kommende generasjon kan dra nytte av. — Jeg synes det er riktig å snakke litt i store bokstaver for å få frem nødvendigheten av å satse på jernbane.

MANGE MULIGHETER

Trondheim Steinkjer i rush hver halvtime og ellers hver time Flere avganger kortere reisetid Etablere pendel mellom Stjørdal og Melhus Tog mellom Trondheim og Værnes hvert kvarter Analyser viser nesten en mulig fordobling av passasjergrunnlaget Dobbeltspor Stjørdal og Melhus vil kunne gi tre millioner kunder i året Samtidig blir reisetiden kortet ned mot en time mellom Trondheim og Steinkjer Tog på Dovrebanen kan bli gjenomgående til Steinkjer når elektrifiseringen kommer. På trøndersk kan dette oppsummeres med fire ord: Fortar, oftar, forutsigbar og reinar

5 - 1 0

5-10-5.p65

5

22.06.2010, 12:07

V I N G E H J U L E T

5


N Y H E T E R

Med knutepunkt i blikk Rom Eiendom har blikk for knutepunkt, og legger til rette for samspill i kollektivtrafikken rundt de store stasjonene i Norge. Drammen, Lillehammer og Voss er i startgropa for en større fornying.

Konduktørleder Steinar Haug gleder seg til nyoppussede type fem på Nordlandsbanen.

Gode kollektivknutepunkt blir stadig viktigere for byutviklingen, særlig i byer der det er knapphet på arealer, og der det legges vekt på å få til en bærekraftig byutvikling. Utfordringen er mange steder å forene de ulike interessene som er representert. I dag er det mange som har et delansvar, og derfor ønsker Rom Eiendom å påta seg prosjektlederrollen i utviklingen av knutepunkt rundt stasjonene, og dermed være den som syr alles interesser sammen. SKYSSTAS JON

Gleder seg til nye tog Medarbeiderne i Trondheim ser frem til at type fem kommer i drift på Nordlandsbanen, forhåpentligvis ved ruteendring i desember. Tålmodige kunder fortjener det. Konduktørleder Steinar Haug i Trondheim har hørt mye fint om det nye togsettet den siste tiden. — Instruktørene våre kommer tilbake fra Ungarn og er overstrømmende fornøyd. Dette gleder oss, og vi ser frem til å tilby kundene noe annet. STRITT

Haug sier at medarbeiderne i drift Nord har hatt en stri vinter. — Vi har i perioder med kulde, snø, ras, utfall av materiell og busskjøring merket slitasje på medarbeiderne. Men vi har heldigvis hatt få klager fra kundene, men de antyder oftere og oftere at de gamle type 3 settene begynner å merke alderen på nærmere 50 år. Men våre folk har jobbet ekstra godt denne vinteren og det har i perioder vært tøft å starte dagen med en busstur på 50 mil til Mo i Rana, sier Haug.

På Lillehammer bygger Rom en ny skysstasjon. Her møtes tog, buss og taxi. — Lokalt næringsliv er til stede, det bygges et turistsenter, det er kulturopplevelser, vandrerhjem, Narvesen og alle typer servicefunksjoner som gjør skysstasjon til en naturlig og attraktiv møteplass. Vi skal sørge for at kundene får den beste reiseopplevelsen ved at kollektivaktørene samarbeider tett, sier administrerende direktør Pål Berger i Rom. Han understreker at dette ikke bare dreier seg om gode samferdselsløsninger, men også om næringsutvikling, service og gode bomiljøer. GONDOLBANE

Rom vil utvikle Voss stasjon på samme måte som Lillehammer. — Her er det i tillegg foreslått en gondolbane fra stasjonen og opp i fjellsiden der det er planer om å bygge hotell, sier Berger.

Fremtidens byutvikling Rom Eiendom mener knutepunktsutvikling er starten på en ny form for etablering i sentrum som vil forsterkes i tiden fremover.

FÅ KLAGER

Han tror at de faste kunder vet hvordan klimatiske forhold og slitt infrastruktur virker inn på togmateriellet, og derfor er det få som klager. — Men det er ikke tvil om at både kunder og medarbeider fortjener bedre materiell nå, sier Haug. Medarbeiderne i Drift Nord er stasjonert i Trondheim, Mosjøen og i Bodø. Haug forteller også at nye uniformer er positivt mottatt blant medarbeiderne. — Det er hyggelig å få kommentarer med komplimenter både eksternt og internt, sier Haug. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L 6

5-10-5.p65

V I N G E H J U L E T

6

— Byråden for byutvikling i Oslo har uttalt at det største bidraget vi kan levere til Oslo by er å bygge tett og konsentrert rundt Oslo S for å overføre det store antallet mennesker fra bil til kollektiv transport. Dette er bærekraftig byutvikling, og både bolig og næring vil vokse på og rundt stasjonene, både i Oslo og ut over i landet, sier Berger. Roms oppgave er å forvalte NSB-konsernets eiendommer med dette som utgangspunkt i årene fremover. — Vår jobb er å legge til rette for økt trafikk med buss og tog. Utviklingen skal bidra til å sikre en god utvikling for kollektivselskapet NSB, sier Berger.

5 - 1 0

22.06.2010, 12:07


blikket

Drammen stasjon skal bygges om innvendig til høsten, og Arne Jakobsen, som følger opp knutepunktsutvikling i Persontog, gleder seg på vegne av kundene som nå får bedre plass og en flott og funksjonell stasjon. DRAMMEN TIL HØSTEN

Rom kommer også i gang i med den store oppussingen av Drammen stasjon etter sommerferien. — Her har vi ikke klart å bli helt enig med Jernbaneverket om takten i utviklingen, men vi må gjøre vår del av prosjektet ferdig. Vi oppgraderer stasjonen innvendig, og dette skal være klart til byjubileet i 2011. Vi lager nye, flotte publikumsarealer, servicearealer og handelsarealer som

inkluderer billettsalg, Narvesen, kafé og pizzarestaurant. Drammen by er interessert i å gjøre mest mulig rundt stasjonen før dette jubileet, og investerer mye på Strømsøsiden av byen og rundt stasjonen med nye veier og oppgradering av området. Dette ønsker vi å følge opp ved å ta vår del av ansvaret slik at vi blir ferdig til neste års 200 års jubileum, sier Berger. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

OVER HELE LANDET

Rom Eiendom har over 1 000 bygg og store eiendommer som ligger i sentrum av de store byene i landet, og langs jernbanesporene. — Dermed er det naturlig at vi ivaretar rollen som prosjektleder når knutepunktene skal utvikles. Vår rolle er også å få kollektivaktørene til å samarbeide for å få flere til å reise kollektivt. Vi skal legge til rette for at buss, trikk, Tbane får stoppesteder ved jernbanen og har rutetider som samspiller med togtrafikken. Vi skal opptre nøytralt slik at fylkeskommune, kommune og aktørene har tillit til at deres interesser blir ivaretatt. Rom ønsker å bygge opp stasjonsområdene og gjøre dem mer attraktive for reisende og besøkende, og utviklingen av knutepunkt må ses i sammenheng med den øvrige byutviklingen i sentrum av byene, sier Berger.

Pål Berger i Rom Eiendom øyner store muligheter for utvikling av knutepunkt rundt de store stasjonene i Norge.

5 - 1 0

5-10-5.p65

7

22.06.2010, 12:07

V I N G E H J U L E T

7


N Y H E T E R

Et helhetlig tog Mens sveisingen av NSBs nye tog foregår i Sveits, er instruktørene i NSB samlet i Norge for å planlegge opplæring på det nye materiellet. — Det har hele tiden vært et mål å tenke helhetlig. Vi har mye å lære av hverandre, derfor er disse samlingene viktige, sier opplæringsansvarlig Lillian Jære Teigen. Hun er ikke i tvil om at valget med å utdanne og samle instruktørene på tvers av faggrupper er rett strategi. — Vi har til nå vært gjennom to ganger todagers

samlinger for instruktørene der det viktigste har vært å trene på rollen som instruktør og å bli bedre kjent med hverandre. — Allerede nå er det mange som har uttrykt at det er en stor fordel at vi kan lytte til andre gruppers synspunkter og erfaringer, sier Teigen.

Rickard Johansson Instruktør lokomotivførere og testfører. Startet som lokomotivføreraspirant i november 2000 Stasjonert i Moss — Jeg opplever at Nye tog prosjektet er gjennomtenkt. I tillegg er de nye togene fremtiden for NSB. I dag er jeg kjørelærer og liker det svært godt. Da var det naturlig å søke som instruktør og målet er å gjøre en god jobb for NSB, sier Johansson. Han er tydelig at han ønsker å være med på å bidra til en god opplæring, slik at alle er godt rustet til å gjøre en god jobb når de nye togene kommer på skinnene. Erik Frebergsvik Instruktør for vedlikeholdere. Mantena. Jobbet 4 år i Mantena — Det er bra at alle instruktørene er samlet, på tvers av gruppene. Vi har mye å lære av hverandre, sier Erik Frebergsvik. Han ser med lengsel og spenning frem til november/ desember, da selve instruktørjobben starter. Jeg har tro på å få med meg klasserommet på notene. For meg er det spennende med en ny utfordring, derfor ønsket jeg å bli instruktør, sier Frebergsvik. Helge Hestenes Instruktør for konduktørene. Instruktør materiell. Begynte i NSB i 2007 — Det er både spennende, utfordrene og moro å lære bort noe. Samtidig som jeg selv blir godt kjent med det nye materiellet, sier Helge Hestenes. Også han trekker frem nytten av at instruktørene for de ulike gruppene er samlet. På den måten lærer vi å se ting fra andre gruppers ståsted. Hestenes starter sitt instruktøroppdrag med selv å sette seg på skolebenken. Han starter opplæringen i Sveits i august. Det blir spennende å se Mock-Upen (opplæringsmodellen) og danne seg et bilde av det vi skal lære bort, smiler Helge Hestenes. Mona Lauvrak Instruktør for konduktørene. Begynte i billettsalget i 2002. Har vært konduktør i 4 år — Dette handler om å søke egne utfordringer, samtidig som jeg liker å dele erfaringer og lære bort kunnskap. Det gir meg mye. I dag er jeg veileder for konduktøraspiranter, og instruktør er for meg et naturlig neste steg, sier Mona Lauvrak. Hun mener at en av de viktigste oppgavene for henne og resten av instruktørkorpset er at alt som læres bort er korrekt, og at vi formidler dette slik at alle får det med seg.

Stasjoneringsmønster for Østlandet er besluttet Ledergruppen i NSB Drift har besluttet stasjoneringsmønsteret fra 2012 for Drift Østlandet. Det blir ingen endringer for konduktører, mens lokomotivførere får Lillehammer og Eidsvoll som nye stasjoneringssteder og blir identisk med konduktørenes. Flere andre steder er vurdert, men det er i første omgang kun disse to som blir stående. Det var viktig å avklare Østlandet av hensyn til ny ruteplan og økt bemanning fram mot 2012. I neste omgang skal Nord og Sørvest besluttes. Selv om Dombås hører inn under Drift Østlandet, vil denne bli behandlet senere da den ikke påvirker ny ruteplan for 2012. 8

5-10-5.p65

V I N G E H J U L E T

8

INVOLVE RI NG

Det er foretatt en grundig involvering av alle ansatte og representanter for personellorganisasjonene har deltatt i arbeidet. Regionsjef i Drift, Asle Nordbotten, er ansvarlig for Personellplan 2012 og Kenneth Aschehoug er prosjektleder. Prosjektet arbeider med stasjoneringsmønster i tre trinn og trinn en er nå avsluttet for Østlandet. Videre skal det vurderes hvor mange det skal være på hvert sted i og en anbefaling om hvordan vi kommer fra dagens situasjon til fremtidens.

5 - 1 0

22.06.2010, 12:08


Hele instruktørkorpset samlet.

Yngve Larsen Mantena, Lodalen. Jobbet 23 år i bedriften. Avdelingsleder for hjuldreiing i Lodalen — Jeg har vært instruktør siden 2005. Det å få jobbe med mennesker og tilføre kunnskap er inspirerende. Dette prosjektet er i seg selv en liten revolusjon. Vi opplever stor involvering og samarbeid på tvers. Alt ligger til rette for at togene skal svare ut de høye forventningene NSB har, sier Yngve Larsen. Han påpeker at togene er utprøvd på forhånd og at underlag og dokumentasjon på togene, som er viktig for å få til en god opplæring, bruk og vedlikehold allerede i stor grad er på plass. — Dette gir oss god innsikt og forståelse. Det er unikt at dokumentasjonen er på plass før togene. Det gir oss et riktigere bilde. I år kommer ikke desember fort nok, sier Larsen, som verker etter å ta fatt på oppgavene. Ove Jakobsen Instruktør for lokomotivførere. Kom fra Flytoget i september i fjor. Ble autorisert som fører i august 2007 — En av årsakene til å begynne i NSB var muligheten for å få være med i dette prosjektet. Det virker veldig bra, og vi er en positiv gjeng, sier Ove Jakobsen. Hans mål er at dette danner en ny standard i NSB. Jakobsen er i dag instruktør ved Norsk Jernbaneskole, og trives godt i instruktørrollen. Målet er selvfølgelig å spre entusiasme for prosjektet og togene og å gjøre det enda bedre enn forventet, avslutter Jakobsen. TEKST OG FOTO: ÅGE CHRISTOFFER LUNDEBY

BRA FOR ALLE

VARIASJON

Kriteriene for å beholde eller etablere et stasjonssted er basert på kundens, medarbeiderens og bedriftens krav. For kunden er det viktig at togene går ofte og ikke blir forsinket eller innstilt på grunn av manglende personell. Derfor må et stasjoneringssted ha et visst volum. Det er også viktig å skille tjenestene slik at en forsinkelse på Østfoldbanen ikke skal påvirke Vestfoldbanen. For bedriften er det viktig at det er effektivt slik at vi ikke bruker for mye av medarbeidernes tid på å reise pass eller vente på tog.

For medarbeideren er det viktig at ulempene med reisevei fra stasjoneringssted til hjemmet ikke blir for stor. I neste omgang skal vi avklare størrelsen på stasjoneringssted. Da vil også spørsmål som helgearbeid og hvilke togtyper som kjøres være viktig. En viss variasjon av tjenestene vil være en fordel for medarbeiderne. Både tillitsmannsorganisasjonene og ledelsen er enige om at dette har vært en forbilledlig prosess. TEKST: PREBEN COLSTRUP 5 - 1 0

5-10-5.p65

9

22.06.2010, 12:08

V I N G E H J U L E T

9


N Y H E T E R

Teknikk med ny organisering Avdeling for Teknikk i NSB foretar en omorganisering. Det nye blir at hver togtype får sitt eget oppfølgingsteam. — For å sikre at vi best mulig ivaretar våre strategiske oppgaver og den løpende driften, har vi vedtatt en omorganisering som setter oss i stand til det. Vi må ha mulighet til å tenke langsiktig og samtidig levere fra dag til dag, sier direktør i Teknikk, Tormod Gjermundsen. Den nye organisasjonen gjelder fra mandag 2. august, og tiden frem til da blir benyttet til en «veksling» fra gammel til ny organisering. Tiden skal blant annet benyttes til å tydeliggjøre de ulike rollene og få til samhandling. Men ansvaret flyttes ikke før 2. august. — Vi har jobbet med å tenke helhetlige løsninger siden i fjor høst. Ledergruppen i Teknikk har lagt ned en stor innsats for å få dette til, forteller Gjermundsen. Medarbeiderne i Teknikk har kommet med synspunkter og ønsker. 31. mai fikk alle medarbeidere brev om hvilken funksjon de skal ha fra august. ÅPENHET

— Vi har stor respekt for at endringer påvirker enkeltmenneskene i organisasjonen. Samtidig må jeg berømme den åpenheten som medarbeidere og fagforeninger har bidratt med, sier Gjermundsen. Den største endringen for den løpende oppfølgingen av materiellet er at hver enkelt materielltype får sitt eget oppfølgingsteam som skal ha kontakten med verkstedene og Drift. Det er lagt vekt på at det skal være tydelige kontaktpersoner i den nye organisasjonen. Den nye organiseringen er bygget opp på LEANtankegang. I korthet går det ut på at både myndighet og

Ny og helhetlig løsning for Teknikk, sier direktør Tormod Gjermundsen.

ansvar plasseres ute i organisasjonen hvor arbeidsoppgavene skal løses. Dette medfører korte beslutningsveier. SETTE GRENSER

— Det er viktig for oss at vi ivaretar alle grensesnitt til blant annet Drift og Mantena, og at vi har kontaktpersoner som gjør samhandlingen enklere. Det viktige er ikke hvordan organisasjonskartet ser ut, det viktige er hva vi gjør og hvordan vi gjør det, sier Gjermundsen. Leder for NSB Persontog, Tom Ingulstad, er også trygg på den nye organiseringen. — Teknikk har valgt en kjent modell som er godt utprøvd i andre bransjer. NSB er avhengige av at vi får til god løsning for både en langsiktig materiellstrategi og en god løpende oppfølging av vårt nåværende materiell, sier Ingulstad. TEKST: ÅGE- CH RISTOFFER LU NDEBY FOTO: LASSE STORHEI L

74 prosent deltok i årets mtu Resultatet fra årets medarbeiderundersøkels (mtu) er klart. Resultatet for NSB AS viser at 74 prosent har svart på årets undersøkelse mot 73 prosent i fjor. To medarbeidere får tur til Berlin. Årets undersøkelse ble gjennomført elektronisk blant faste ansatte i NSB AS, NSB Gjøvikbanen AS og Arrive. For første gang har også togpersonalet svart elektronisk. Resultatet viser at det er en høy og stabil medarbeidertilfredshet i NSB AS, men at de ansatte i mindre grad enn i fjor mener at NSB AS er en attraktiv arbeidsplass som gir fremtidstro. 76 prosent av de som har svart på undersøkelsen har hatt medarbeidersamtale med sin leder de siste 12 måneder. Dette er en oppgang fra i fjor hvor 72 prosent svarte de hadde hatt medarbeidersamtale. Lederne får tilgang på en webportal hvor resultatene vil foreligge. Lederne vil her kunne finne sitt resultat, resultat for avdelingene under seg, samt mulighet for å kunne sammenligne sitt resultat med NSB AS.

10

5-10-5.p65

V I N G E H J U L E T

10

Det vil bli lagt ut mer informasjon på Medarbeidersiden på intranett om resultatet fra årets mtu senere. — Nå er det viktig at lederne går igjennom resultatene i sine ledergrupper og i andre sammenhenger og sørger for at medarbeiderne blir involvert i arbeidet. På Medarbeidersiden under Medarbeiderundersøkelser ligger det en veileder for hvordan undersøkelsen kan følges opp. I forbindelse med lanseringen av mtu 2010 i mars sa vi at vi ville trekke ut to ansatte som svarte på årets undersøkelse til å delta på togmessa Innotrans i Berlin 21. - 24. september 2010. De to heldige er overkonduktør Jannicke Hortman, Stavanger og overkonduktør Bjørn Øyvind Krogsrud, Bergen, sier Rune Naustdal.

5 - 1 0

22.06.2010, 12:09


Standsmessig i Moss

Tone Kristiansen og Trond Thorvaldsen fikk det ærefulle oppdraget å klippe snoren.

Drifts avdeling Østfold har fått nye oppmøtelokaler i Moss. Det gamle oppmøtelokalet og godshuset ved siden av er blitt et nytt og moderne sted der lokførere og konduktører kommer og går. Seks og en halv millioner kroner har Rom Eiendom brukt på å sette lokalene i standmessig orden, og det er blitt fint. Det sier både lokførere og konduktører. Det er 68 personer som er stasjonert i Moss. — Fantastisk fint, sier Tone Kristiansen som fikk æren av å klippe snoren og markere åpningen sammen med Trond Thorvaldsen. Det har vært diskutert lenge hvor oppmøterommet skulle være og når valget ble tatt, har huseier og entreprenør gjort en flott jobb.

PERSONLIG PÅVIRKNING

Beboerne har også påvirket hvordan bygget skal se ut innvending, under ledelse av en utrettelig Lars Kristian Selnes som har vært pott og panne under ombyggingen. Det gamle godshuset var uten isolasjon og det er nærmest bygd opp fra grunnen. De gamle bjelkene er beholdt slik at bygget får et rustikt preg innvendig, der alt er holdt i hvitt. Det er vannbåren varme i gulvet. MILJØRIKTIG

Det er tatt hensyn til miljøet. Normal standard for gjenvinning/kildesortering i byggeperioden er 50 prosent, mens Rom har et minstemål på 60. Under byggingen ble det besluttet å øke dette til 80 og når regnskapet er gjort opp viser det seg at det er 89 prosent gjenvinning/ kildesortering i byggeperioden. FELLES OPPHOLDSROM

På plass i nytt, felles oppmøterom. Fra venstre Per Behringer, Fredrik Bjørnstad, Tårmod Hansen, Per Gunnar Skaftun, Solveig Andersen og med ryggen til Tone Kristiansen.

I tillegg til felles rom for lokførere og konduktører er det ordrerom og lokaler for administrativt personale. Det er garderober og hvilerom i andre etasje, og muligheten for å få til et lite trimrom i kjelleren er til stede, mener Lars Kristian Selnes. — Dette er det flotteste oppmøterommet på Østlandet, konkludere lokførere Svein Ivar Johannessen TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

5 - 1 0

5-10-5.p65

11

22.06.2010, 12:09

V I N G E H J U L E T

11


K V A L I T E T

Nye drevkasser i 18 type 72-sett

Mye skal klaffe både i Tyskland, hos Mantena på Sundland og her på Grorud der Lars Petter Pedersen og Håvard Løe fra hjulavdelingen er i ferd med å sette på nye hjul på drevkassene. (Arkivfoto.)

Det er en omfattende logistikk som ligger bak når drevkassene skal skiftes i type 72. Hittil har arbeidet gått etter planen. Nå har 18 av 36 sett, helt eller delvis, fått nye drevkasser. — Vi ligger litt foran skjema, men det er ikke til å unngå at det kan oppstå uforutsette hendelser som gjør at det må jobbes ekstra hardt i perioder for å levere som avtalt. Men totalt sett ligger vi godt an, sier Alf Bjarne Rosseland i Teknikk. Alle type 72-settene får nye drevkasser innen våren/ sommeren 2011. En omfattende jobb pågår i verkstedene på Grorud og Sundland. Gradvis vil kundene merke forbedringene. I hvert togsett er det fire drevkasser som skal skiftes. En drevkasse forbinder motoren med de to hjulene. Det er drevkassen som får toget til å bevege seg. (Kan sammenlignes med en automatgiret bil.)

Flåmsbana på TV NRK i Hordaland skal gjenta suksessen fra Bergensbanen. Nå skal turen på Flåmsbana vises i sin helhet. NRK serverer blant annet ferske helikopterbilder. NRK i Hordaland laget i fjor høst et program med full dekning av hele togturen på Bergensbanen i forbindelse med banens hundreårsjubileum. Dette ble en stor suksess. Flåmsbana er en langt kortere tur (knapt en time), og det er meningen å sende programmet i sin helhet rundt 1. august. Da er det 70 år siden det første uoffisielle (gods)toget kjørte på strekningen. Bildene er fra opptakene som NRK Hordaland gjorde tidligere i vår, og den meget populære jernbanestrekningen kjører i disse dager med ekstra mange turister.

12

5-10-5.p65

V I N G E H J U L E T

12

MANGLET SETT

Drevkassene har vært et stort problem på type 72. Dette har ført til at det i perioder ikke har vært nok togsett i lokaltrafikken i Oslo-området. På de gamle akslene med drevkassene som tas ut av togene, demonteres hjul, akselkasser og lager før de sendes til Tyskland for oppgradering. — Det har hendt at vi ikke har klart å sende dette til Tyskland i henhold til plan, og da kan forsinkelser oppstå. Men våre europeiske leverandører jobber godt for å få sendt kassene tilbake i tide, sier Rosseland. MANGE DETALJER

Det er mange involverte i dette prosjektet, og alle må gjøre sitt for at leveransen skal kunne skje i tide. Det er tilpassing, riving og ombygging samt logistikkutfordringer som tar tid når drevkassene skal skiftes. Selve operasjonen med å skifte drevkassene tar bare et par dager for hvert tog. — På Sundland har det vært mye ekstra arbeid i vinter og kapasiteten blir for liten når arbeidet med å skifte drevkasser skal pågå samtidig. Det er for få løftespor, og ventetid oppstår. Vinteren har også gitt store slitasjer på hjul som har ført til ekstra vedlikeholdsarbeid for å sikre nok sett i trafikk. Nå skal det jobbes godt i alle ledd slik at vi er i mål med denne jobben som planlagt ferdig neste vår, sier Rosseland. TEKST: LASSE STORH EI L FIKSER DREVKASSER

På Mantena Grorud er hjulavdeling, motoravdeling og boggiavdeling involvert i arbeidet. På Sundland må toget inn på løftespor for å gjøre jobben. Ansaldo bidrar også. OJ Dahl er Gmeinders representant i Norge, og Gmeinder i Tyskland gjør jobben. BVV leverer aksler til Gmeinder.

5 - 1 0

22.06.2010, 12:09


KORTET TIMEkspressen viser en fin utvikling. Her fra bussterminalen ved Galleriet i Oslo.

Nettbuss igjen i pluss Nettbuss ligger foran budsjett for første gang på tre år. Resultat etter første tertial var 30 millioner kroner bedre enn på samme tid i fjor. Det er god stemning i Nettbuss om dagen, og stor glede over nye anbud og fornyet tillit på tidligere anbud. Fornyelsen av anbud gjelder 40 prosent av rutene i Trondheim, Hadeland, Grenland, Bærum, Skibby i Danmark, samt Ulricehamn i Sverige og Askim. — Dette er viktig for oss. Hadde vi tapt disse anbudene, måtte vi ha sagt opp 800 ansatte. Når vi vinner anbudene på nytt, er dette med på å skape en veldig stor entusiasme blant alle medarbeidere, samt at vi får større tillit til oss selv, sier administrerende direktør Arne Veggeland. Dette er kontrakter med varighet på seks til åtte år. Han har også gjort gode kalkulasjoner på nye anbud og vunnet blant annet Kristiansand, Moss og Halden (og har dermed 97 prosent av Østfold), samt flere anbud i Boråsområdet i Sverige. Dermed er virksomheten i Nettbuss økt. Nettbuss har også kjøpt Klæburuten i Trøndelag. BRED KOM PETANSE

— Dette viser at vi er konkurransedyktige, og med de nye anbudene som kommer vil omsetningene øke med 500 millioner kroner i 2011. Dette viser også at vi er i stand til å trekke nytte av stordriftsfordeler, samt at vi legger vekt på lokal drift, sier Veggeland. Nettbuss har bygd opp egen kompetanse på anbud med dokumentasjon og kvalitetssystemer sentralt. — Men alle anbud regnes lokalt, med bistand fra vår kjernekompetanse sentralt, sier Veggeland. Han synes alle medarbeidere fortjener ros for å ha stått på ekstra den siste tiden. — Vi har vært inne i en positiv periode for selskapet, og vi ønsker å utnytte dette og sørge for at vi videreutvikler den kompetansen vi har. — Men vi skal ikke slappe av. Det kommer nye større anbud som vi skal være med på. Det største blir avgjort allerede sent i høst. Da skal resten av Trondheim anbudutsettes, og det er det største anbudet Nettbuss hittil har deltatt i med 8 millioner rutekilometer og 500 ansatte. Oppstart er august neste år. Senere i høst kommer busstrafikken Ålesund ut på anbud. Fremtiden for vår avdeling på Furubakken i Bærum

skal avgjøres allerede nå i sommer, og dessverre er siste beskjed at Orusttrafiken taper en av sine store kontrakter i Göteborg. MANGE TUROPPDRAG

I tillegg til ordinære ruter har Nettbuss turoppdrag både i Norge og Sverige. de kjører mye buss for sporvogn i Göteborg. I mai var det Nettbuss som kjørte for Eurovision Song Contest på Fornebu. Da leverte Nettbuss 30-40 busser fra forskjellige selskaper i Norge og Danmark som stod for kjøringen av deltakere. — Dette er med på å styrke samfølelsen i Nettbuss, påpeker Veggeland. DANMARK I FREMGANG

Aktiviteten i Danmark har gått med minus siden starten, men målet er å være på plussiden i løpet av 2011. — Da er det viktig at vi vinner noen anbud for å komme dit vi ønsker og utnytte den kapasiteten vi har. Nå er det lokal ledelse på plass, og vi har mulighet ti å fordoble vår virksomhet i Danmark, sier Veggeland. EFFEKTIVE SVERIGE

I Sverige er det bedre økonomi enn i fjor med en forbedring på halvannen million kroner de fire første månedene. — Her har vi gjennomgått en omfattende effektivisering i driften, og vi håper å nå målet på 15 millioner kroner i forbedring i år. Ekspressrutene viser også en flott fremgang. — Vi har brukt mye på markedsføring og har gode nettløsninger. Kundene er fornøyde, men tøff konkurranse gjør at billettene er ekstremt lav. Vi kjører Oslo-GöteborgKøbenhavn, samt Göteborg-Stockholm. EKSPRESS I RUTE I NORGE

Ekspressrutene i Norge viser også en fin utvikling i år, sammenlignet med i fjor. — Vi har foretatt justeringer og omlegginger, og vi ser at mellom Møre og Oslo sliter vi etter at Norwegian satte opp fly både fra Ålesund og Molde. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L 5 - 1 0

5-10-5.p65

13

22.06.2010, 12:09

V I N G E H J U L E T

13


K V A L I T E T

Tverrforbindelsen i gang neste år Arbeidet med tverrforbindelsen over sporene på Trondheim S tar nå form. Med forbehold om endelig vedtak i bystyret, stikkes spaden i jorda på nyåret og ved neste årsskifte kan stasjonen være knyttet til terminalen fra båtforbindelsen til Fosen og Kristiansund. Dette er bare en del av det arbeidet som skal foregå på Trondheimregionens viktigste knutepunkt i tiden fremover. Buss, båt og tog koples sammen. I tillegg skal det bygges nye servicearealer i og omkring eksisterende kundehall og stasjon blir «åpnet opp» for publikum på en annen måte. — Det blir enklere å orientere seg på stasjonen, og området blir også mer attraktivt når det legges til rette for et hotell, nye kontorlokaler og fremtidig muligheter for boliger når godsterminalen på Brattøra rett nordøst for stasjonen kan flyttes, sier Ottar Remman som leder Rom Eiendom i Trondheim. (CargoNet vil gjerne ha godsterminalen til Melhus.) Tverrforbindelsen er blitt et eget selskap (der Rom Eiendom er med) og det er avholdt en arkitektkonkurranse for hvordan den skal se ut. — Videre ønsker vi at bystyret vedtar at kommunen skal være byggherre. Entreprenør er valgt og det blir Reinertsen, som nå har detaljprosjekteringen, som skal gjøre jobben. Når arbeidet med tverrforbindelsen kommer i gang, faller flere elementer på plass. Narvesenbygget må rives og kiosken som er der i dag dreies 90 grader og blir en del av trafikkhallen. Det bygges en tilsvarende messanin som NSB har i dag vis-a-

14

5-10-5.p65

V I N G E H J U L E T

14

Rett bak Ottar Remman kommer gang- og sykkelbrua som forbinder Trondheim S me

vis, og der vil Jernbaneverket få kontorplasser, sier Remman. GÅENDE OG SYKLISTER

Tverrforbindelsen blir en gang- og sykkelbru med rulletrapper og heiser ned til sporene. Bredden blir varierende.

5 - 1 0

22.06.2010, 12:10


Rom bygger næringsbygg Rom bygger nå et gigantisk kontor- og lagerbygg for Norsk medisinaldepot på Alnabru, i samarbeid med Aspelin Ramm. Bygget er tegnet av Nils Torp og vil koste om lag 700 millioner kroner.

Hard vinter, mindre inntekt

Trondheim S med terminalene for båtene fra Fosen og Kristiansund.

— Brua går over kontaktledninger og spor og det har vært et nært samarbeid med Jernbaneverket i dette prosjektet også, sier Remman. Det neste prosjektet som også er forberedt og kan igangsettes raskt er et nytt hotell. Dette blir et lavbygg på tre etasjer med 127 rom. Hotellet blir liggende sentralt på stasjon med nydelig utsikt over fjorden og kanalen. Forespørsler er sendt ut i entreprenørmarkedet og rett over ferien skal anbud evalueres og saken forberedes for styret i Rom. Det er også gjort avtale med hvem som skal drive hotellet. Det bygges nytt konferansehotell på Brattørasiden av området. Her blir det større konferansekapasitet enn hotellkapasitet. Derfor vil det være behov for et hotell i umiddelbar nærhet, og med lett tilgang til kollektivtilbud. BEHOV FOR PLASS

— Det er anstrengt hotellkapasitet i byen, så et nytt, sentralt og rimelig hotell vil fylle en viktig rolle, tror Remman. Meningen er å være klar til sommeren 2012. Det er også meningen å bygge et kontorbygg på 3 000 kvadratmeter delvis over sporene ved siden av brua. — Her prosjekterer Jernbaneverket utbedring av plattformer og spor. Vi jobber sammen med dem for å få til en løsning der det lages fundamentering og bunnledninger til det nye bygget i samme slengen, sier Remman. Rom vurderer også bygging over bussterminalen. Her gjenstår avklaring om eierskap til byggeareal i flere etasjer over terminalområdet. Selve terminalen utgjør en viktig del av knutepunktet Trondheim S. — Det er flere interessenter som ønsker seg til stasjonsområdet, og det tyder på at området er attraktivt, sier Remman. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

En hard vinter med langvarig kulde og snø ga store driftsavvik og reduserte inntekter, økte driftskostnader og et svekket resultat for NSBkonsernet i 1. tertial 2010. Konsernets driftsresultat etter de fire første månedene i år er 25 millioner kroner (83 millioner kroner), en reduksjon på 58 millioner kroner i forhold til 2009. (Tall i parentes er fjorårstall). Kulde, snø og is medførte problemer for jernbanens infrastruktur og for togene, og resulterte i en betydelig svekket punktlighet og regularitet i vintermånedene. Omsetningen i persontogvirksomheten økte med 2,4 prosent men økning i avviks- og vedlikeholdskostnader på grunn av streng vinter gir redusert resultat fra driften. Driftsresultatet for perioden er -155 millioner kroner (41 millioner kroner) en reduksjon på 196 millioner kroner. Bussvirksomheten økte omsetningen med 6,3 prosent mens driftskostnadene ble redusert med 1,4 prosent. Driftsresultat er 82 millioner kroner (-15 millioner kroner) en bedring på 97 millioner kroner, som i hovedsak skyldes økte inntekter fra kjøring for tog, reduserte pensjonskostnader og bedret drift. Godsvirksomheten har redusert tilbudet på grunn av konjunktursituasjonen, og har også hatt betydelige driftsavvik i vinter som har bidratt til inntektsreduksjon. Driftsresultatet er -51 millioner kroner (-52 millioner kroner), en endring på 1 million kroner. Eiendomsvirksomhetens driftsresultat er 107 millioner kroner (82 millioner kroner), en bedring på 25 millioner kroner. 5 - 1 0

5-10-5.p65

15

22.06.2010, 12:10

V I N G E H J U L E T

15


M E L L O M

O S S

Miljøagentene hyller toget

Lokfører Bjørn Spernes fikk diplom fra miljøagentene.

Flere lokførere og konduktører fikk dagen sin lyst opp da 14 miljøagenter møtte opp på Oslo S for å takke NSB-ansatte for innsatsen de har lagt ned gjennom en tøff og værhard vinter — Tusen takk for at du kjører toget, roper flere miljøagenter i kor og overrekker lokfører Bjørn Spernes et diplom som skal være beviset på at de setter pris på innsatsen hans og alle andre som jobber for at flest mulig skal kjøre tog. — I vinter har det vært noen tunge dager så dette diplomet blir fint å se på. Så lover jeg at jeg skal fortsette å kjøre toget, sier Spernes. Miljøagentene er klare i sin tale på hvorfor toget er viktig. — Det er et miljøvennlig alternativ. Det tar med seg flere personer og er mer behagelig enn både fly og bil, sier miljøagent Leonora Larsen (15). — Vi har ennå ikke fått tog fra Norge til Spania, det skulle vi gjerne hatt. Det er jo mange som reiser til Spania om sommeren og det hadde nok vært veldig bra selv om det hadde blitt dyrt å legge skinner dit, sier miljøagent Hedda Befring (12). TEKST OG FOTO: MAI-BENTE PAU LSEN

Styret i Sverige Styret i NSB-konsernet la sitt siste møte før ferien til Sverige og Stockholm. Som kjent har NSB en omfattende virksomhet i Sverige både innen buss, tog og vedlikehold, og det var nettopp Mantenas virksomhet i hovedstaden som fikk besøk. NSBs vedlikeholdsselskap har sikret seg flere vedlikeholdskontrakter på tog i Sverige. Selskapet har blant annet ansvaret for vedlikehold av Tunnelbanans tog i hovedstaden.

16

5-10-5.p65

V I N G E H J U L E T

16

En glad stemme til folke Kamillas stemme kan høres av millioner av reisende hvert år. Hun er stemmen i toget som gir kundene automatisk informasjon om stasjonene. Hun er glad i å bruke stemmen også i hverdagen. Lokfører Kamilla Bendixen ble oppringt mens hun var i svangerskapspermisjon. Ikt-sjefen i NSB hadde hørt stemmen en gang hun hadde kjørt tog til Skøyen, og mente den kunne brukes til noe mer. Dermed ble hun invitert til å lese tekstene til både lokaltog og regiontog i Norge. Meningen var at hun skulle lese inn teksten på de nye 74-settene. Men nå skal det som ble innlest også brukes for type 72 og 69C. Kamilla var ferdig autorisert lokfører i april 2008 og er nå tilbake etter fødsel som assisterende lokleder. FRISKER OPP

Kamilla er nå i full gang med å friske opp kjørekunnskapene slik at hun kan komme seg tilbake bak kjørespakene. — Jeg kjører lokaltog og trives best med det. Mye skjer og mange forskjellige turer gjør arbeidsdagen variert og du treffer mange mennesker hele tiden. Det liker jeg. Jeg er opptatt av at det gis riktig og god informasjon i toget ofte. Før jeg begynte som lokfører var jeg togvert i Flytoget i flere år, og der lærte vi mye om informasjon på høyttaler, sier hun. Vi har fått god opplæring, der vi har lært å ta ting på sparket. Kundene vil at vi skal fortelle dem noe om det som skjer. Jeg prøver også å forklare ting som skjer og fikk ros en

5 - 1 0

22.06.2010, 12:11


God informasjon til kundene er en viktig del av reisen, påpeker assisterende lokførerleder Kamilla Bendixen.

folket vinter da jeg fortalte om sporvekselens funksjoner. Kunder kom til meg i Ski og takket for informasjon. Bruk gjerne egne ord når du forklarer og forteller, sier Kamilla. Det er ikke alltid at det bare er fakta du kan informere

om. Bare det å si takk for turen og ønske kundene en fin dag tror jeg har positiv effekt og gleder folk, sier «stemmen i toget». TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Høyttalerkonkurranse God høyttalerinformasjon er viktig for kundenes opplevelse om bord i NSBs tog. Dette jobbes det hardt med å forbedre hver dag. Nå kan du også delta i en høyttalerkonkurranse. «Mikrofonen er din» er en konkurranse der du som lokfører eller konduktør i drift Østlandet inviteres til å lese inn en gitt tekst. En jury skal vurdere innkomne forslag og det deles ut flere premier. Hele konkurransen foregår på telefon. Ring 800 20 111 og les inn teksten (til høyre). Ved ruteendring i desember ble NSBs nye høyttalerinstruks innført. Mange konduktører og lokførere følger instruksen, og har gjennomført e-læringskurset. Men noen har ennå ikke helt har gjort instruksen til sin egen. Regionsjef for Drift Østlandet, Mette Sørfonden, og trafikkinformasjonssjef Sven Westgaard er frontfigurer i lanseringen av høyttalerkonkurransen. De sier at god annonsering i toget påvirker stemningen og hvordan kundene oppfatter at vi møter dem. — I dag er mange konduktører og lokomotivførere flinke med mikrofonen, men ikke alle er like aktive. Vi må opp på et jevnt høyere nivå. Ambisjonen er at vi blir merkbart bedre og gjerne blant de beste. Vi har god tradisjon på å ta godt vare på kunden og her kan vi løfte i flokk, sier de to.

Tekstene for lokomotivførere og konduktører som skal brukes i høyttalerannonseringskonkurransen: Konduktører: Neste stasjon er Halden. Dette er togets endestasjon. Avstigning på høyre side. Før du forlater toget ber vi deg sjekke at du får med deg alle eiendelene dine, og vennligst kast eventuelt avfall i miljøstasjonen. På vegne av NSB takker vi for turen og ønsker velkommen tilbake ved en senere anledning. Lokomotivførere: Neste stasjon er Oslo S med avstigning på høyre side. Etter et kort opphold fortsetter toget videre til Oslo Lufthavn Gardermoen og Eidsvoll. Vi takker avstigende passasjerer for turen og ønsker en god dag. Premiering: Vinnerne vil offentliggjøres under samlingen på Operaen 12 september i år. 1. premie De to beste høyttalerannonseringene i NSB får valgfritt opphold for to på et av våre samarbeidshoteller. 2. premie To andrepremievinnere får ta med seg en venn på en Opplevelsesdag i Operaen.

5 - 1 0

5-10-5.p65

17

22.06.2010, 12:11

V I N G E H J U L E T

17


PUNKTLIGHET

PUNKTLIGHETEN

UKE 1-24

40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 ▼ Dovrebanen ▲ Nordlandsbanen ▲ Raumabanen

Tiden for gule maskiner Mai er normalt måneden da punktligheten og regulariteten går ned. De gule maskinene starter opp, og det blir saktekjøringer og

➥ Rørosbanen

innstillinger på grunn av svært nødvendig

▲ Bergensbanen

arbeid på sporet.

▲ Sørlandsbanen

Målt i forsinkelsestimer var punktligheten for NSBs tog i mai svært nær april, og punktligheten målt i prosent viser en bedring for mange strekninger. Østfoldbanen (både regiontog og lokaltog) viser stabil og god punktlighet, og i mai igjen bedre enn punktlighetsmålet på 90 prosent innen for 3 minutter forsinkelse målt på endestasjonen. Når vi samtidig vet at strekningen Oslo-Ski etter internasjonale normer defineres som overbelastet, er dette desto mer interessant. Dovrebanen (både regiontogene Oslo-Trondheim og Oslo-Lillehammer) viser fortsatt svake tall, med henholdsvis 69 og 68 prosent punktlighet i mai i følge Jernbaneverkets registreringer. Nord for Lillehammer har flom, ras og avsporing av godstog vært de store enkeltårsakene. Nordlandsbanen var stengt en lengre periode i mai på grunn av ras. Lokaltogene i Oslo utenom Østfoldbanen har fortsatt svak punktlighet, I vestkorridoren Oslo SAsker er det fortsatt saktekjøringer i forbindelse med byggearbeidene, En rask gjennomgang viser at om lag 10 prosent av avgangene på strekningen Lillestrøm-Asker ble kjørt med materiell med mindre setekapasitet enn planlagt i mai. Dette bidrar til lengre stasjonsopphold og forsinkelser, i hvert fall når rushtidstogene kjøres med for lite seter, og kanskje også med todørs sett (type 69 B). Materiellsituasjonen er fortsatt NSBs store utfordring.. Jernbaneverket og operatørselskapene (blant annet NSB og CargoNet) har faste sentrale møter på direktørnivå om sikkerhet og kvalitet (SSK-møter). Dette forumet har iverksatt en granskning av punktlighetsutviklingen fra 2005 og til nå. Hensikten er blant annet å få et omforent bilde av årsakene til den dårlige utviklingen basert på tilgjengelige fakta. Forskningsinstitusjonen Sintef gjør utredningsarbeidet, slik at det skal holde faglig mål. Det er også hensikten at rapporten etter en høring skal bli offentlig. Mange vil kanskje si når de ser rapporten at dette ikke var noe nytt, men den bør kunne bidra til forståelse for at jernbanen som system har store problemer, og at alle har noe å ta tak i og må bidra med sitt.

REGIONTOG NATT ➥ Oslo - Trondheim ▲ Trondheim Bodø ▲ Oslo Bergen ▲ Oslo Stavanger

REGIONTOG ØSTLAND ▲ Oslo Halden ▲ Oslo Skien ▲ Oslo Lillehammer ▲ Gjøvikbanen AS

LOKALTOG ▲ Kongsvingerbanen ▲ Hovedbanen ▲ Drammenbanen ▲ Østfoldbanen ➥ Stavanger ▲ Bergen - Arna ▲ Bergen Voss ▲ Trondheim

KILDE: JBV

▲ Salten

18 18

5-10-5.p65

▲=FRAMGANG

▼=TILBAKEGANG

➥=UENDRET

Hans Haugland, NSB Drift Analyse hansh@nsb.no

IKKE GODKJENT

GODKJENT

V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

18

5 - 1 0 5 - 1 0

22.06.2010, 12:11


M E L L O M

Nytt kart på nsb.no

O S S

Pias Plogg

Det er laget en ny kartløsning på nsb.no som viser planlagte arbeider på jernbanen. Løsningen skal gjøre det lettere for kundene å holde seg oppdatert på hva som skjer av arbeider på sin egen strekning. Kundene tilbys oppdatert informasjon om planlagte og pågående arbeider via et kartutsnitt. Under kartet finnes artikler om arbeidene på samme måte som i dag. I tillegg finnes informasjon om nylig utførte arbeider under kartet. Tjenesten skal på sikt videreutvikles og inneholde informasjon fra Jernbaneverket om planlagte arbeider. DETTE GJØR DU:

ferieformen jeg vet om er interrail. Suse nedover i Europa.

Interrail Stoppe i de byene som faller oss inn: Finne et sted å bo, men også reise til planlagte steder. Selve reisen blir også en del av opplevelsen, ikke bare stedene vi kommer til. I sommer skal vi på interrail. Det begynte med at vi brettet ut Europakartet i vinter, fant noen spennende byer vi har lyst til å se, og la opp en rute med tog etter det. Vi vil se litt av alt; fjell, hav, innsjøer, små byer og store byer. Det å lene seg tilbake i et togsete, se ut av vinduet og oppleve vakkert landskap, snakke med menneskene om bord, spille kort med jentene, ha gode samtaler, høre på musikk og lese bøker, er fantastisk deilig. Det er ingen andre steder du kan få til det på en så god måte som på toget. Vi har funnet et par små byer vi skal til. Den ene har ett pensjonat med en idyllisk badestrand. Den andre ligger høyt oppe i fjellet med herskapshus, palasser og en antikk mur rundt byen. Togturen opp dit er visst fantastisk. Noen dager har vi ingen planer og skal finne overnatting på lykke og fromme. Kanskje vi bare ser ut av togvinduet, ser etter vakkert landskap og går av på neste stasjon? Herlig, men skremmende. Hva hvis vi ikke finner overnatting? Eller ikke kommer oss videre? Den sjansen må vi ta, for alt løser seg bestandig. Jeg gleder meg til å oppleve menneskene, de ulike kulturene, landskapet og togturen. Rett og slett den beste ferieform for vår familie; ingen bilkøer eller masete fergeturer, ingen sikkerhetskontroller og innsjekkingskøer for fly. Vi skal nyte hele turen, ikke bare reisemålet, og jeg gleder meg som en unge. God ferie!

Pia Solheim har jobbet som it-rådgiver i NSB. Hun har bidratt med betraktninger rundt livet generelt og kanskje litt om tog spesielt i Vingehjulet. Nå har hun sluttet i NSB og begynt i ny jobb i Vegdirektoratet. Vi ønsker lykke til og takker for bidrag.

GUNDER

Gå inn på nsb.no/arbeid_jernbanen Du vil da få et kartutsnitt av Østlandet og man kan trekke i kartet og zoome inn det området man ønsker å se. Logger du deg inn på Min Side vil kartutsnittet endre seg til din registrerte strekning. I kartet kan du lese om arbeider som foregår på stasjonene samt lese om det servisetilbudet som er på stasjonen. Du kan også klikke direkte på artikkelen under kartet for å lese om arbeidet og se et utsnitt av den berørte strekningen eller stasjonen Alle som er i kontakt med kunder må være kjent med at NSB tilbyr denne tjenesten. Det er lurt å kunne svare på enkle spørsmål og henvende kundene til vårt kundesenter på 815 00 888 ved ytterligere spørsmål.

Den aller morsomste

5 - 1 0

5-10-5.p65

19

22.06.2010, 12:11

V I N G E H J U L E T

19


SMI K R H E LK LE O M E TO S S

Tom Ingulst ad spiser som en hund, traff kona på et fuktig nachspiel, røyker som en helt, drikker Ingulstad de rom og står gjerne litt b ak i pils og hater seminarer g «kje der» me g lett på møter i lukke seminarer.. — Je Jeg «kjeder» meg lukkede bak køen når attraktive verv deles ut, sier T om Ingulst ad. Nå er han blitt le der for N SB P ersontog. Tom Ingulstad. leder NS Persontog.

Tom kom på banen Han har ment noe om jernbane i 25 år og bærer nå konsekvensen av det. Han har ikke tatt jobben fordi han har store ambisjoner på egne vegne eller synes at konsernsjefen er en kul fyr. — Jeg får gjerne oppgavene når ting er litt vanskelige eller det ikke er andre å spørre, sier Tom. FEM MINUTTER

Det er når ting gjentar seg og han begynner å kjede seg at det er lett å få ham på gli til å ta nye utfordringer. Og beslutningen om midlertidig å ta over etter Stein Nilsen skjedde fort. Da sjekker han om det er mulig å få dette til. Er svaret ja, trenger han ikke mer enn fem minutter på å bestemme seg. — Når Einar ber om det, sier jeg ikke nei. Det handler mer om samfunnsengasjement og ansvarsbevissthet enn ambisjoner på egne vegne. Men jeg trenger også nødvendig tillit for å gjøre en god jobb. JERN BAN EFAGLIG

I NSB har han hatt fingrene borti alt som har med det jernbanefaglige å gjøre. Han blir neppe markeds- eller HR-direktør, men han har ledet både drift, teknikk, plan, sikkerhet og eiendom. Da lederstillingen skulle besettes permanent, vant han en konkurranse blant mange søkere. I Tom har NSB Persontog fått den mest kunnskapsrike lederen en kan tenke seg. Han er selv effektiv og vil ha effektivitet fra sine medarbeidere. På ledermøtene er det lite tid til utenomsnakk. Alle som har presentert noe under Toms ledelse vet at tiden må brukes godt. Da gjelder det å skjerpe seg. Som leder har han tillit til sine medarbeidere. Han kommer ikke til å henge over dem for å sjekke om alt går bra. Han er til for å løse problemer. Men det er heller ikke noe det er farlig å snakke med ham om. Døra til kontoret står som regel åpen. NACHSPIEL

Nordstrandgutten fant kona si på en nachspiel mens han gikk på jernbanelinja på NTH. Hun var urmakerlærling med trønderdialekt og samlivet har fått to konsekvenser. Mats er nå doktorgradstudent i historie i Firenze, mens Marte egentlig er sosionom men jobber på restaurant. I disse dager begynner hun i en HR-funksjon. 20 20

5-10-5.p65

VV I I NN GG EE HH JJ UU LL EE TT

20

Merethe slutter i jobben for å være Toms støttekontakt på heltid. I mange år har han pendlet til Trondheim i ovale helger med tilgang på et kontor, mens han har benyttet det gamle gutterommet på Nordstrand i ukedagene. Hvis han får kaffe og røyk, er han fornøyd. Mer trenger han ikke før etter fem. — Jeg spiser som en hund – en gang om dagen, sier han. Dette bekymret først hans mor, så Merethe og nå har barna begynt å bekymre seg over matvanene hans. B-MENNESKE

Han har tydeligvis ikke tenkt å forandre seg på det området. Slik jeg kjenner Tom etter noen år i NSB vet jeg jo at dette intervjuet startet på grensen av det akseptable. Klokken 0900 var avtalen, men jeg var forberedt på at han kunne komme litt senere. Skal du lete etter Tom er det stor mulighet for å finne ham i røykeboksen med et dokument til gjennomlesning. — Jeg tenker best utpå dagen, sier han. Men han er pliktoppfyllende og stiller opp tidlig om han må. HAN FORETREKKER PILS

— Jeg kan være med på en gourmetmiddag og drikke vin, men hvis jeg kan velge mellom dette og en litt uvøren uterestaurant med pils, foretrekker jeg det siste. Den nye P-togsjefen er velsignet ujålete og litt tilbaketrukket. Han tar ikke ordet i utrengsmål og lytter til det andre har å si. FARGESPRAKENDE

Men når han begynner å snakke fag, samfunn og politikk spretter det opp en fargesprakende fyr med et stort ordforråd. Det er logikk i alt han sier. Ting henger sammen enten han fokuserer på detaljene eller har fugleperspektivet. Drømmen hans er å se togene gå som de skal. Når kundene er fornøyd, er han fornøyd. Han trenger ikke applaus, han vil se at det virker. Men han forstår at andre kan trenge applaus og ros. Når han roser, skjer det med en overbevisning og kraft at det ikke er tvil om at han mener det. DRØMMEN

Tog fascinerer ham. Han synes det er noe elegant og vakkert. Det går fort når det fungerer. Og drømmen er å

55 -- 11 00

22.06.2010, 12:11


54 år, gift med Merethe Barna heter Mats (28) og Marte (27) Gammel ringrev er blitt P-togsjef

Portrettet

Tom Ingulst ad trenger ikke applaus, han vil se at det virker. Ingulstad

se dette fungerer over tid. Jernbane handler om tung teknikk, kraft og mennesker. Og her er det kraft både i samfunnsdebatten og i lokomotivet. — Jernbane kjeder meg aldri, det er bare fascinerende. Men han begeistres ikke av at folk står igjen på plattformen i 20 minusgrader. — Det må vi bare løse, sier han. — Når det virker som det skal, er jeg fornøyd. Da er jeg i gang med nye oppgaver. SYNLIG?

Nå har vi en konsernsjef som gjerne holder seg i bakgrunnen, og en litt beskjeden P-togsjef. Hvordan skal dere møte kravet om synlig ledelse? — Hvorfor skal jeg være synlig? Jeg er ikke Ole Robert Reitan og har ikke tenkt å bli det. Men jeg vil ta beslutninger som gjør det mulig for mine ledere og medarbeidere å løse oppgaven så kunden blir fornøyd. Skal jeg velge mellom strategiske beslutninger og tomme budskap i det offentlige rom, velger jeg det første. Men jeg stiller naturligvis opp for både, kundene, medarbeiderne og NSB som selskap når det kreves. Det har Tom Ingulstad vist. De som jobbet i NSB under Åstaulykken husker hvordan han sto rakrygget og svarte på medienes vanskelig spørsmål i en svært kritisk tid.

noe med han. Det håpløse i seg selv ved at 19 mennesker omkom, det meningsløse som berørte hele folket vårt og etterdønningene i år 2000 gjorde noe med hans følelsesliv. — Jeg blir mye lettere rørt, sier han uten å blunke. Det tok faktisk noen år å bearbeide det som skjedde. For det som faktisk skjedde var så til de grader imot det jeg ønsker å se. Det var en tragedie, en katastrofe. Jeg håper jeg har blitt litt klokere, i så fall er det klokskap til en alt for høy pris. Han har sett at det går an å stå oppreist selv om det stormer. LOGIKK

Tom ble jernbaneingeniør. Han beskriver seg selv som en dårlig student og en dårlig ingeniør. Han var for dårlig i matte. Derimot er han svært god i logikk. Jernbanefaget hadde så pass mye praksis i seg at han syntes det var et overkommelig valg. Han synes tog er helt OK, og han fascineres av det elegante konseptet, men er ikke medlem av jernbaneklubben. Kanskje har du som har lest dette latt deg underholde. Jeg har hatt det morsomt. Både under samtalen med Tom og mens jeg har skrevet. Jeg gruer meg bare til en ting. Å vise dette til Tom. Ikke fordi jeg har vært for dristig. Men han hater skrivefeil og dårlig språk.

LETTRØRT

De fleste menn i en viss alder har hatt en krise. Ut over det personlige påpeker han nettopp Åstaulykken som gjorde

TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEI L NG G EE HH JJ UU LL EE TT 55 -- 11 00 VV II N

5-10-5.p65

21

22.06.2010, 12:11

21 21


M E L L O M

O S S

HE LS EHELS LSEHJØRNET Vi koser oss glugg i hjel Det er vel ingen som koser seg så inderlig og mye slik Ola og Kari gjør. Hadde det vært statstikk på mangfold og muligheter til bruk og anvendelse av ordet koselig, ja da hadde vi nok toppet listen. Før var det lørdagskos med barnetimegodt som gjaldt. Nå er koserepertoaret utvidet til å gjelde hele uka. For det er da vel lov å kose seg litt? Kake og pølsekos på jobben og fredagskos med Kims på kvelden. Kaffekos etter middag og kos med grill med noko attåt resten av uka. På folkemunne er kos forbundet med mat, men ikke noe så trivielt og kjedelig som grovt, grønt og frukt. Det bør helst være digg, fett og sukkeholdig, noe som smaker. En sikkelig «Grandis» på lørdagskveldene er fortsatt den suverene ener. Adjektivet av ordet koselig betyr hyggelig. Trygt og kjent for de fleste. Ser vi på adverbet er det synonymt med «lun, tettsittende og trang». Dette gir straks andre assosiasjoner som ikke er helt forenlig med bar hud og en badesesong som er påtrengende nær. En av våre mest anerkjente slankedronninger innførte ordet «kosemerker» som skulle være belønning i helgene for alt det gode man gikk glipp av ved å kjempe mot kiloene resten av uka. Ennå en pådriver for å assosiere ordet kos med det litt «ulovlige og gode». Hvem har så funnet på at kos er mat? Før i tiden, lenge før pizza og fjernsyn hadde gjort sin entré her til lands, var kos forenlig med sammenkomster hvor folk snakket, leste høyt for hverandre og eller fortalte historier. Å by på noe eller sette fram av det «gode» slaget var ikke alle forunt, ei heller i forhold til den økonomi og kultur som regjerte. Kultur eller vaner sier noe om hva vi må ha, eller tror vi må ha. Bare ved å leve i overflod har andelen overvektige nordmenn økt med syv prosent de siste 10 årene. En av fire nordmenn var overvektige i 2008. Dette er tall fra Statistisk Sentralbyrå som påpeker at det er særlig menn og ungdom mellom 16-24 år som eser ut. Tidligere herjet underernæring. Nå har vi råd til å spise sunt og riktig. Allikevel er det slik at alt for mange fortsatt spiser mer fet mat og får i seg større mengder sukker enn noen gang tidligere. Overvekt og fedme ender dessverre ofte i diabetes 2 og hjerte/karsykdommer, med behov for å søke dispensasjon eller tap av sikkerhetstjeneste som resultat. Kos er ikke bare kos. Finn balansen og la ordet kos omhandle mer enn mat. Hva med å kalle «utskeielser» som gå/jogge og sykkelturer for kos. «En koselig svømmetur». Til helga skal jeg kose meg med en liten tur til Galdhøpiggen. Det kan bli litt absurd, men ord kan man leke med og til syvende sist er det bare snakk om å endre holdninger. Ha en god sommer og kos deg. Islin Islin Abrahamsen er bedriftssykepleier i NSB. Hun har jobbet i mange år med kosthold og livsstilsendring. I helsehjørnet gir hun enkle tips som kan komme leserne til gode i hverdagen. Har du spørsmål eller kommentarer: Send epost til IRAbrahamsen@bhtnsb.no

22

5-10-5.p65

V I N G E H J U L E T

22

Ny i konsernledelsen og ansvarlig for samfunnskontakt blir Wenche Rasch.

Wenche Rasch til NSB Wenche Rasch blir samfunnskontakt i NSB-konsernet med tittelen konserndirektør. Hun begynner 23. august. Rasch (54) har bakgrunn som strategisk rådgiver for kongehuset, statsråder og administrativ departementsledelse. Hun har forståelse for og lang erfaring i fag/ politikk og politiske prosesser. Hun har også deltatt i store statlige reformer som Navreformen, pensjon- og helsereformen og jobbet med store omdømmeutfordringer. Hun har erfaring fra Burson-Marsteller AS, og har vært informasjonssjef i arbeids- og inkluderingsdepartementet, sosialog helsedepartementet og informasjonssjef ved Det Kongelige Hoff. — Jeg ser frem til å samarbeide med Wenche Rasch og ønsker henne velkommen inn i konsernledelsen. Hennes kompetanse skal bidra til å styrke vårt omdømme og også bidra til at vi jobber systematisk med faktabasert kunnskapsformidling til eier, samarbeidspartnere og politikere, sier konsernsjef Einar Enger. — Jeg gleder meg til å jobbe i NSB, et spennende konsern og en samfunnsmessig aktør som betyr mye for folk flest, sier Wenche Rasch. Hun ser frem til å starte i jobben 23.august

5 - 1 0

22.06.2010, 12:11


En plan for mat og servering

Magne Langbraaten fyller automaten i toget til Göteborg. Her sammen med Lars Gotaas.

Fra 1. juni er det den nye kontrakten for catering i NSB som gjelder. Rail Gourmet Togservice (RGT) legger nå en langsiktig plan for hvordan togkundene og NSB skal oppleve serveringstilbudet. Administrerende direktør i RGT, Lars Gotaas, er tydelig på at det er leveransen til kundene i toget som teller. Med et attraktivt tilbud og gode medarbeidere skal opplevelsen og salget på togene løftes. — Vi har en visjon om at vi skal være et forbilde innen togservering i Europa, og vår misjon er å skape strålende opplevelser og resultater, sier Lars Gotaas. For å få til dette har RGT de siste månedene arbeidet hardt med strategien for fremtiden. — Målet er at strategien skal være like levende for alle i hele organisasjonen vår, og derfor er vi opptatt av at strategien kan kommuniseres på ETT ark. Strategien skal være enkel, og bety noe for alle, sier Gotaas. For å leve ut strategien er hele RGT prosessorganisert. Gotaas og RGT er tydelige på at de ønsker at NSB skal lykkes med dem som leverandør i togene. — Vårt mål overfor NSB i 2011 er at NSB skal veie positivt når kundene velger transportmiddel. Det gjør vi blant annet ved å sette oss et mål om at vi ikke skal få skriftlige reklamasjoner på tilbudet i NSB Meny. Det som skjer av uforutsette hendelser forsøker vi å løse direkte med kunden i toget, utdyper Lars Gotaas. Han sier videre at positiv presseomtale av NSB Meny og et godt samarbeid med NSB Marked og NSB Drift er vesentlig for RGT. SER KUNDENE

For RGT er det viktig at hver enkelt kunde opplever at de blir sett og vennlig behandlet av salgsmedarbeiderne.

Maten skal oppleves som fersk, frisk og velsmakende og kundene på NSB Regiontog skal føle seg sikre på at det finnes et tilbud om bord i togene som gjør at kundene hver gang kjøper noe. — Kort og godt skal kundene oppleve at de får verdi for pengene i møte med NSB Meny, smiler Gotaas. Kundetilfredsheten skal økes og derigjennom omsetningen per kunde på togene. I NYE LOKALER

RGT har flyttet inn i nye lokaler i Tøyenbekken 21. Hele basen ble flyttet i løpet av natten til 20. mai og det var mange som stod på i flyttesjauen. I de nye lokalene er det lagt til rette for at logistikken går greit, men ikke minst at ansatte i togene og på basen får et godt og tidsriktig arbeidsmiljø. MATEN

Som nevnt gjelder den nye kontrakten mellom NSB og RGT fra 1. juni. Allerede kan kundene se noen endringer på utvalget i NSB Meny. Blant annet kan togkundene sette tennene i fersk foccacia med spekeskinke og nyte ferskpresset Balholm eplejuice. RGT jobber kontinuerlig sammen med NSB for å utvikle serveringstilbudet for at togkundene skal få tilgang på gamle klassikere og nyvinninger side om side… TEKST: ÅGE- CH RISTOFFER LU N DEBY FOTO: LASSE STORHEI L 5 - 1 0

5-10-5.p65

23

22.06.2010, 12:12

V I N G E H J U L E T

23


M E L L O M

O S S

Det kommer alltid en so For oss som jobber i jernbanen, eller har et hjerte som banker for miljøvennlig transport på skinner, startet 2010 som et mareritt. Kulde og ekstremvær slo jernbanen så hardt i bakken, at vi knapt nok kunne tro det.

Terje Teigen takkes for innsatsen av Marit Solvor Pedersen i salg.

Teigen takker av Første juli slutter salgsleder Terje Teigen etter 40

HØR! HØR!

år i NSB. I 37 av disse 40 årene har han vært på

Det bølget plutselig av krav om flere tog og bedre framkommelighet. Det ble mer interessant for ledere som var spesialister på å lede store, tunge organisasjoner til å begynne i NSB og Jernbaneverket. Trauste jernbanefolk ble satt på sidelinjen, de hadde ikke klart å modernisere jernhesten, og løftet tilbudet opp på et nivå som dagens brukere forlangte. De moderne lederne strever de også. De har det klart for seg på papiret og powerpointen hvor det vises fram bilder av nye tog, i idylliske omgivelser og moderne infrastruktur til politikerne. Politikerne bevilger litt mer penger enn før. Det høres fint ut med høye prosentandeler i økning. Jeg har 1 krone og får 50 øre til, ikke stort mer å rutte med, men hele 50 prosent mer.

Bergensbanen. Mesteparten av tiden her har han vært salgsleder i Hallingdal med sete på Geilo stasjon. Terje har gjort en fremragende jobb for NSB i mange år. Ingen jobb har vært for liten og ingen for stor. Skarverennet, sykler på Bergensbanen, Rallarvegen, ekstern oppfølging av samarbeidspartnere og håndtering av turisttrafikk er stikkord for noe av det Terje har holdt orden på. I tillegg kommer den egentlige jobben med å styre virksomheten med billettsalg og service på de ulike stasjonene i Hallingdal. Mye morsomt og spesielt har også han opplevd, alt fra å ta seg av kongelige til filminnspillingen av «Star Wars». For sin lange og utmerkede tjeneste har Terje fått overrakt Norges Vels fortjenestemedalje. Denne kan deles ut til de som har over 30 års tjeneste i en virksomhet og som har skjøttet jobben sin plettfritt. Terje var en naturlig kandidat til å få denne, hvilket han også visste å sette pris på. Terje har vært og er en aktiv mann. Han holder formen på topp med lange løpe- og skiturer. Tar vi med at han også er en familiekjær bestefar, eier av en ny snøscooter og hytte på fjellet, så er det lett å regne ut at han ikke kommer til å ha mye lediggang selv etter 1. juli. - Når jeg skulle ta beslutningen om å slutte eller ikke så synes jeg det var vanskelig, men når den først ble tatt ved juletider så har jeg bare gledet meg til å vie mesteparten av tiden min til andre ting, sier Mr. Hallingdal.

24

5-10-5.p65

Magnhild Meltveit Kleppa kalte inn øverste ledelse på teppet, uke etter uke og slo i bordet. Dette får ikke akkurat jernbanefolk til å skjelve lenger. Vi spør oss heller? Hva kan statsråden forlange av ledere som har ansvar for en infrastruktur som knapt nok har vært vedlikeholdt og fornyet de siste 50 åra? Jernbanen var på vei inn på et sidespor, det var kun spesielt interesserte som befant seg der. Men så ble det dessverre for fullt på veien inn mot de store byene, vanskelig med parkeringsplasser, og fremkommeligheten så dårlig, at arbeidsfolk og skoleelever måtte ta toget, eller reise kollektivt, for å komme seg fram innenfor et akseptabelt tidsrom. Det viste seg også at transportnæringa sto for mer enn en fjerdedel av CO2 utslippene i atmosfæren, og at toget var et miljøvennlig alternativ, som i tillegg brukte strøm fra miljøvennlig vannkraft, og ikke nok med det: Det kunne transportere gods både raskere og mer kostnadseffektivt enn bilen.

V I N G E H J U L E T

24

ALLE SVIKTET

Hvem har skylda, og hva var de vi sa… Alle de politiske partiene, om de har vært i regjering eller opposisjon, har sviktet jernbanen. Politikerne var heller ikke med på laget før jernbanen ble satt på dagsorden gjennom presse og media. Den lille jernbaneeliten møtes èn gang i året i noe som heter Jernbaneforum. Her samles kunnskap om jernbanens fortrinn, kompleksitet, og ikke minst de økonomiske utfordringene knyttet til det å bygge opp nye anlegg og dobbeltspor. Dette forum vekker ingen stor interesse for utenomverdenen. Det som vekker interesse er populistiske utspill fra personer som ikke kan så mye om jernbane, men som påberoper seg å ha sett lyset. Etter litt motgang har det vist seg at dette ofte er personer som forsvinner med

5 - 1 0

22.06.2010, 12:12


en sommer… Debatt Nestleder Jane Brekkhus Sæthre ser store muligheter for landet ved økt satsing på jernbane. (Foto: Lasse Storheil).

ferdigstilling av anlegg, og rammebetingelser for gjennomføringsevne må på plass. Det nye signalsystemet jernbanen i Norge finansieres ERTMS må innfases. Dette vil i seg sjøl og organiseres, og hvilken øke kapasiteten på sporet. Nye traseer RETTE OPP FORFALLET må bygges for å takle høyhastighetsJa, vi har utfordringer. Vi går inn i en betydning vil en slik satsing tog. En tredobling av godstrafikken vil ny planperiode for Nasjonal Transportha for samfunnet. Litt være samfunnsøkonomisk lønnsomt plan for perioden 2014-2023. Med et og klimariktig. felles bakteppe som beskriver en klatting her, og litt klatting Det gjenstår noen store tunge erkjennelse av forfallets konsekvenser, der er himla dyrt, og ingen spørsmål. Hvordan skal satsing på infrastruktur som nasjonsbygging, jernbanen i Norge finansieres og klimautfordringene, økonomisk krise og merker noe til det» organiseres, og hvilken betydning vil jernbane som en del av løsningen, er vi en slik satsing ha for samfunnet. Litt på god vei. klatting her, og litt klatting der er himla dyrt, og ingen Behovet for transport i et 30 års perspektiv, med merker noe til det. spesiell fokus på Osloområdet må kartlegges og beskrives. Det kreves en Statlig plan, prosjektfinansiering basert Det kreves tverretatlige utredninger om transportkorridorer på statlige midler og brukerbetaling (bompenger). og knutepunkter for person og gods. Det kreves Follobanen vil øke kapasiteten ut og inn av Oslo. Ringenordområdeutredninger og høyhastighetsutredninger. riksbanen vil åpne for et helt nytt bosettingsmønster rundt Vi kommer heller ikke utenom bedre rammeOslo, og korte ned reisetiden mellom Oslo og Bergen betingelser for å gjennomføre forpliktende ambisiøse mål betydelig. for utvikling av jernbanenettet. Konjunktursvingninger og Det må ses sammenhenger mellom kortsiktige og infrastrukturinvesteringer må kobles fra hverandre. Satsing langsiktige tiltak, og strekingsvise utbyggingsplaner må på Jernbane har alltid vært motkonjunkturpolitikk. Slik kan gjennomføres.. det ikke fortsette. Jernbanesatsingen skal bli det største landbaserte byggeprosjekt i Norge i moderne tid. IKKE BARE ET BLAFF Satsing på jernbaneutbygging kan ikke bare være et blaff i Jane Brekkhus Sæthre ny og ne for å sysselsette arbeidskraft som tilfeldigvis er Nestleder NJF uten arbeid en stakket stund. Det må settes mål for halen mellom beina. Utholdenhet og langsiktighet er noe jernbanestrateger må inneha.

«Hvordan skal satsing på

5 - 1 0

5-10-5.p65

25

22.06.2010, 12:12

V I N G E H J U L E T

25


M E L L O M

O S S

Pand-Rollvinnerne 2010: Fra venstre: Steinar Olsen, Ole Andreas Skårland, Mari Flaaten, Heidi Nybrenna Brochs og Kjell Rune Haugen. (Foto: Lasse Storheil).

Pand-Rollpriser 2010 Pand-Roll-prisen ble delt ut på årets lederseminar i NSB Persontog. Prisen deles ut til dem som har utmerket seg ved å vise til særlig gode resultater, forbedringer eller tiltak. SIKKERHET: STEINAR OLSEN, DRIFT

Steinar har et brennende engasjement og er en viktig pådriver for NSB og sikkerhetsarbeidet i bedriften. I tillegg til arbeidet i region nord har han i en periode tatt på seg rollen som sikkerhetssjef i NSB Drift. Steinar vant prisen for sikkerhet også i 2006. KU NDETI LFREDSH ET: MARI FLAATEN, SALG

Mari er e-handelssjef og driver en salgskanal som lykkes på alle fronter: KTI vår 2009: 92, KTI høst 2009: 93. Visste du at når du kjøper billett på nsb.no så legger reisen seg automatisk inn i Outlook. I askeskyen økte salget fra 12 millioner kroner i uken til over 19 millioner på en uke på nsb.no. Her viser Mari strålende forretningsfokus: Alt som gjøres skal måles og gi inntekter. HVA ER PAN D-ROLL?

Pand-Roll er den festeanordningen som holder skinnene fast til svillene. Etter mange år med irritasjon over at spikrene til svillene løsnet, kom NSB-ansatt Per Pande Rolfsen opp med en idé som kom til å revolusjonere jernbaneverden. Idèen gikk ut på å feste skinnene til svillene med en slags binders. Pande-Rolfsen gikk til NSBs ledelse med ideen. Men han fikk ikke gjennomslag da NSBs egne ingeniører hadde et system ved navnet HeyBack. Dette skulle ikke NSB ha på sine skinner. Men Rolfsen tok pant i huset, reiste til England og presenterte ideen og fikk patent på den. Med ett øre i fortjeneste på hver solgte skinneklemme ble han millionær.

26

5-10-5.p65

V I N G E H J U L E T

26

MEDARBEIDERTILFREDSHET: OLE ANDREAS SKÅRLAND, SALG

Ole Andreas er salgsleder for Sørlandsbanen og på Bergensbanen fra Bergen til Voss. For 2008 hadde han en medarbeidertilfredshet på 3,60. Medarbeiderne hans er alltid på jobb. 1,7 prosent sykefravær på Sørlandsbanen for hele 2009 taler for seg. Hittil i år kun 1,0 prosent. Etter at han også tok over deler av Bergensbanen har sykefraværet gått ned fra 13,2 prosent til kun 1,7 prosent hittil i år. ØKONOMI: KJELL RUNE HAUGEN, DRIFT

Siden Kjell Rune overtok kontrollavdelingen har han endret strukturen og fleksibiliteten i sin avdeling på en utmerket måte. Fra å være en avdeling som stort sett kun gjennomførte kontroller i ubetjent vogn i deler av driftsdøgnet på lokaltog, utføres det nå kontroller hele driftsdøgnet både i betjent og ubetjent vogn i lokaltog og regiontog. Avdelingen er operativ og kan snu seg rundt og ta rollen som kundeveiledere på kort varsel. FORBEDRING OG UTVIKLING: HEIDI NYBRENNA BROCHS, MARKED

Heidi har jobbet med flere forbedringsprosjekter i sin jobb som leder for Servicesenteret: Kundehåndtering av avvik, 90 dagers forkjøp av billetter på nsb.no og nye transportvilkår/ny refusjonsordning. Gjennom arbeidet i Servicesenteret tok hun initiativ til å endre dialogen på automatene for å få unngå feilkjøp av Flytogets billetter. Heidi har vist gode resultater gjennom disse prosjektene. Det ble ikke delt ut pris for punktlighet i år.

5 - 1 0

22.06.2010, 12:12


EM i bordtennis

Markerer Ferdaminne

Det ble 12. plass i lagkonkurransen og beste

I år er det 150 år siden «Ferdaminne fra sumaren

plassering noen gang for NSBs deltakere i EM i

1860» kom ut.

bordtennis for jernbaneansatte. Mesterskapet ble avviklet i Nizny Novgorod – en by som ligger drøye 40 mil øst for Moskva. De syv som dro av gårde var: Terje Ekrann (HIL/NSB), Leif Olafsen (JIL Lillestrøm), Jørgen Edvardsen (HIL/NSB) og Simon Andreassen (JIL Narvik) som var spillere. Tore Hemo var trener, Gunn Mathisen og Randi Marthinsen var med fra NJIFs styre. To av herrene spilte seg til runde to. Leif Olavsen tapte for en finne, mens Jørgen Edvardsen tapte for en russer, som for øvrig spilte finale. I double tapte Terje/Jørgen for et serbisk par og Simon/Leif ble slått ut av et britisk par. I lagkonkurransen ble det til slutt 12. plass, og beste resultat noen gang i USIC-sammenheng.

NSB-frieri på skinner

Forfatteren Aasmund O Vinje er blitt berømt for denne reisebeskrivelsen. Markeringen startet på Oslo S Det blir arrangement med opplesing og musikk på 20 av de stedene Vinje besøkte på sin reise. Samferdselsministeren deltok på åpningsarrangementet i Oslo. De som bringer minnet om Vinjes reise rundt om i landet er: Jon Severud, lektor og forfatter av «Ei gjenreise. Ferdaminne etter A.O.Vinje». Videre deltar skuespiller Magne Skjævesland, som har mange Vinjeproduksjoner bak seg. Ingeborg Stenerud spiller fele og synger, og har bakgrunn som skuespiller. Andrea Cvetkovic trakterer piano. Bakgrunn: Sommeren 1860 gikk Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870) frå Kristiania til Trondheim og tilbake, og var også til stede på kroningen av Kong Carl IV/Karl 15. i Nidarosdomen 5. august 1860. Det som skjedde kom ut i bokform to år etter.Det er dette som nå skal markers gjennom turneen som startet 14. juni. Mer informasjon finner du på http://www.vinjeproduksjoner.no/

Takk til alle Ole Vidar Johansen ved servicekontoret for drift Østlandet har gått over i pensjonistenes rekker. — Jeg ønsker å takke alle for blomster, gaver og fin oppmerksomhet ved min fratreden, sier Ole Vidar.

Josefine Hagen fridde i morgenrushet og Stein Ove Solbakken sa ja. I august neste år blir det stort bryllup i Kongsberg kirke. (Foto: Lasse Storheil.)

Overkonduktør Josefine Hagen fikk sitt ja av overkonduktør Stein Ove Solbakken i tog 510 i rushet mellom Skøyen og Oslo Dette noe uvanlig frieriet klokken kvart over ni en fredag morgen i mai kom brått på for den kommende brudgommen, men sporty nok var han raskt på pletten og bekrefte sitt ja med et kyss til den vordene bruden. Det hele foregikk slik: Over høyttaleren annonserte Josefine Hagen at assistansen måtte ta kontakt med ombordansvarlig. — Jeg møter deg jo i kveld, og i morgen og jeg håper å møte deg alle dager i livet fremover. Jeg er veldig glad i deg, og derfor spør jeg om du vil gifte deg med meg, sa den spente frøken Hagen. Toget var fullt med pendlere, som nok syntes meldingene på høyttaleren var noe uvanlig denne morgen. Det handlet verken om signalfeil eller dørfeil. Tvert i mot fikk NSBs kunder ta del i en invitt til et livslangt forhold. Til full applaus i alle vogner og hurrarop på perrongen på Nationaltheatret fikk de kommende ektefolkene en togopplevelse mellom Skøyen og Oslo de neppe vil glemme.

LEDIGE STILLINGER KONTAKTPERSON: AN N CH RISTI N VEIRUD, TEL 23 62 16 03 For samtlige stillinger gjelder: Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. MANTENA AS Mantena AS er datterselskap i NSB-konsernet. Selskapet har nærmere 900 ansatte fordelt på 9 vedlikeholdsenheter i Norge og Sverige, og er et moderne selskap med forretningsmessig basis i vedlikehold av togmateriell. Mantenas kunnskap og lange erfaring har skapt et unikt miljø og en solid kompetanse som tilbys i et bredt marked. Mantena AS - Innkjøper Utlysning: 9.6.2010 Søknadsfrist: 30.7.2010 Referansenr. 689955559 Stilling: 100 % Spennende og utfordrende stilling som sentral innkjøper i Mantena A/S. Stillingen rapporterer til Leder Innkjøp. Arbeidsoppgaver: Foreta innkjøp i henhold til lov om offentlige anskaffelser. Lede og bistå i forhandlinger. Følge opp rammeavtaler/ leverandører og være støttefunksjon mot bedriftens øvrige enheter. Kvalifikasjoner: Erfaren innkjøper, med kompetanse på høyskolenivå, eller annen relevant utdanning. Vi tilbyr: Arbeidsoppgaver med utviklingsmuligheter i et trivelig arbeidsmiljø, og konkuransedyktige betingelser. Utdanningsretning: Annet. Personlige egenskaper: En resultatorientert, systematisk og utadvendt person, med evne til å utvikle kundekontakt. Arbeidssted Eilert Smithsvei 1, 0975 Oslo. Kontaktpersoner: Innkjøpsleder Ola Gutuen Tlf. 91651156. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn til å søke jobb hos oss. 5 - 1 0

5-10-5.p65

27

22.06.2010, 12:13

V I N G E H J U L E T

27


B

Returadresse: NSB 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

Jeg elsker mennesker

MIN JOBB

■ Preben Colstrup (63) ■ Begynte i NSB i 1998 ■ Gift med Inga ■ Tre barn, Alexander(30),

Jone(27) og Torben(25).

Ansiktet til Preben er kjent for mange: han har i nesten 12 år vært et av NSBs ansikter utad som informasjonssjef. Nå har han nettopp fått ny jobb som seniorrådgiver i HR-avdelingen. — Jeg liker meg veldig godt i NSB. Jeg er glad i kollegaene mine og jeg har et bredt nettverk i NSB. Gjennom mange år i konsernet har jeg fått vært med på å gjøre folk gode, sier Colstrup. For den tidligere informasjonssjefen er det menneskene rundt han som gir han inspirasjon. — Jeg er mer opptatt av mennesker, enn av saker. Jeg vil gå så langt som å si at jeg elsker mennesker. Jeg har vært sjef i tidligere jobber og da har arbeidsmetoden min vært å henge over medarbeiderne som en klegg, gjerne litt i det skjulte, for så å ta dem på fersken i å gjøre noe riktig. Deretter rose dem til de virkelig skjønner det, sier han. For en mann med så stor interesse for menneskene rundt seg passer det godt å ta fatt på sin nye stilling i personalavdelingen. Gjennom flere tiår har Colstrup jobbet med å formidle. Han har jobbet 30 år som predikant for indremisjonen. I tillegg driver han sitt eget selskap hvor han er tekstforfatter, skriver sanger, taler, dikt, leier seg ut som toastmaster, er kåsør og foredragsholder.

— Som predikant forkynner jeg, men når jeg skriver dikt, taler og sanger formidler jeg jo også. I tillegg maler jeg mye på fritiden. Det å hente inspirasjon hos menneskene rundt meg for så å formidle det til omverden gjennom farge og form er også en måte å kommunisere på. Siden jeg var 18 år gammel har jeg holdt på med musikk. Jeg har både sunget, spilt piano, gitar og kontrabass. Da kan jeg kommunisere stemning, sier Preben. Han håper at han i sin nye jobb også får bruk for sin brede kommunikasjonserfaring. — Jeg skal fortsette å jobbe med kundesporet og det handler om å ta visjonen vår om å bli kundens favoritt på alvor. Jeg vet at vi har det som trengs, men det krever samhandling. Kundesporet er et verktøy jeg har stor tro på for å nå vår visjon, men skal vi lykkes må flere enn meg tro på det og det skal jeg jobbe hardt med i min nye stilling, sier Preben Colstrup. TEKST: MAI-BENTE PAULSEN

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

28

5-10-5.p65

V I N G E H J U L E T

28

5 - 1 0

22.06.2010, 12:13

Vingehjulet 5-2010  

Tom Ingulstad er nå i full gang som ny persontogsjef i NSB. Han er utdannet jernbaneingeniør, og har lang erfaring fra flere lederjobber i N...

Advertisement