Page 1

Internblad for NSB-konsernet 04/2016

Endelig tilbake i Rogaland

foto: kenneth kvalvik

Det er som å komme hjem, sier erfarne bussjåfører etter at Nettbuss er tilbake i Rogaland fra 1. juli. Nå foregår det hektiske forberedelser til anbudsoppstart og ansatte fra Boreal overføres til Nettbuss og nye busser settes i drift. Ny avdelingsleder i Rogaland er Ole Scheie som kommer fra Boreal (til venstre). Det gjør også teamleder i Egersund, Arild Omdal (til høyre). Her sammen med regiondirektør Øystein Gullaksen i Nettbuss. De ser alle frem til at Nettbuss tar over bussanlegget i Egersund. Se side 16 og 17.

6-12 Kompass

vh4-2.indd 1

13 Satser på

reiseliv

24 Populære

boggier VINGEHJULET / 4 - 2016

1

24.05.2016 16:56:35


Leder

5

I sannhetens øyeblikk bør du være godt forberedt.

Fulgte hjertet og tok ansvar Konduktør Ulrika Edin tok ansvar da hun forsto at trettenårige Sara var på en lengre luftetur enn hun hadde godt av.

14

Har pusset opp vog

Alf Strømnes (t.v.) sammen med l Olsson fra Materiell er godt fornø

El momento de la verdad Ernest Hemingway skrev i 1932 romanen «Døden kommer om ettermiddagen». Der skildrer han El momento de la verdad sannhetens øyeblikk. Sannhetens øyeblikk er det øyeblikket når tyrefekteren skal stikke sverdet gjennom oksens nakke og helt ned i dyrets hjerte. Klarer han det, har han vunnet. Mislykkes han, risikerer han å bli spiddet på oksens horn. Sannhetens øyeblikk betyr i dagligtale en situasjon der vi stilles på en alvorlig prøve, og må vise at vi duger.Vi stilles overfor mange slike sannhetens øyeblikk i månedene som kommer. Regjeringen har besluttet at NSB skal deles opp i fem enheter: Rom Eiendom skal skilles ut fra konsernet og innlemmes i det nye Jernbaneinfrastrukturforetaket. Sannhetens øyeblikk oppstår for Rom Eiendom når selskapet skal finne sin plass i den nye organisasjonen, og fortsette å skape verdier for samfunnet gjennom omskaping av gammel jernbaneeiendom til bedre byrom der mennesker møtes. Det krever omstillingsvilje og fortsatt entusiasme hos de svært kompetente medarbeiderne i Rom Eiendom. Med en vellykket omstilling vil potensialet for verdiskapning være enda større i Jernbaneinfrastrukturforetaket enn det har vært i NSB, simpelthen fordi tilfanget av gammel jernbaneeiendom blir mye større. Mantena skal etableres som et selvstendig selskap, direkte eid av Samferdselsdepartementet. Konkurranse blir et stikkord for Man-

tena i årene som kommer. Allerede neste vår legges de to trafikkpakkene Sør og Nord ut på anbud. Det vil komme nye togoperatører til Norge, og disse operatørene vil lete etter den partneren som kan vedlikeholde tog på den beste og mest effektive måten. Sannhetens øyeblikk for Mantena blir når konkurransene avgjøres. Da vil det vise seg om selskapet har klart å tilpasse seg til sine nye rammebetingelser. Det krever sterk vilje til omstilling, men Mantena har klare fortrinn gjennom kompetansen medarbeiderne besitter, og også for Mantena er potensialet stort. På lengre sikt ser jeg for meg at Mantena vil være et ledende selskap for togvedlikehold i Norge og Sverige, med potensial for å vinne kontrakter også i andre europeiske land. Det skal dannes et nytt materiellselskap, som skal overta persontogene som i dag eies av NSB. Det blir neppe så mange medarbeidere i dette selskapet, men de blir viktige. Den løpende virksomheten skal bestå i å leie ut tog til de operatørene som vinner anbudskonkurransene, men selskapet skal også sørge for en løpende oppgradering, fornying og utvidelse av den togparken som trenges for å drive persontrafikk med tog i Norge. De ansatte vil oppleve et sannhetens øyeblikk hver gang en ny togtype introduseres, eller en ny kontrakt skal utlyses og utstyres med togmateriell. Regjeringen har videre bestemt at NSBs billett- og salgssystemer skal skilles ut og legges inn i et nytt selskap, som skal betjene de norske togkundene, og etter hvert alle som reiser kollektivt her i

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Schweigaards gate 23, 0048 Oslo. Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir Isaksen Distribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: postekspedisjon@nsb.no Redaktør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: lasses@nsb.no Bidrag fra Preben Colstrup, Liv Eggebø og Kenneth Kvalvik Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon. Trykk: Allkopi. Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen. 2

vh4-2.indd 2

VINGEHJULET / 4 - 2016

24.05.2016 16:56:37


Innhold

16

opp vognene på Flåmsbana

Nettbuss tilbake i Rogaland

mmen med lokfører Kjell Magne Haugerud og Bjørn Erik r godt fornøyd med oppussingen av vognene.

Sjåfør Mesefin Assefa er godt fornøyd med informasjonen og oppfølgingen fra Nettbuss i forbindelse med at selskapet tar over busskjøringen i Rogaland.

landet, med velfungerende reiseplanleggere, sømløse billettsystemer og moderne betalingsordninger. Selskapet vil få en sentral rolle i det offentlige reisetilbudet, og vil møte sannhetens øyeblikk hver gang et nytt billettsystem eller en ny løsning skal lanseres. Medarbeiderne i det nye selskapet kan være med på å gjøre en forskjell for kollektivNorge ved å levere brukervennlige løsninger, og de vil trenge både kreativitet og struktur for å kunne fylle sin tiltenkte rolle i det som skal bli verdens mest velfungerende kollektive transportsystem. Sist, men ikke minst, skal vi skape og forme det nye NSB-konsernet med 10 000 medarbeidere innenfor persontogvirksomheten, Nettbuss og CargoNet. Det vil komme store endringer i persontog. Vi skal neste år konkurrere om to store trafikkpakker, Sør og Nord. Sannhetens øyeblikk er ved tildelingen av disse kontraktene. Da vil vi se om vi har lyktes med den omstillingen vi nå har startet opp i persontog. På lengre sikt ønsker vi å vokse innen tog, buss og gods i Norge og Sverige, og i tillegg vil vi satse på vekst i reiselivsvirksomheten vår med utgangspunkt i det tilbudet vi i dag har på Bergensbanen og Flåmsbana. Kompetente medarbeidere, systematisk arbeid og vilje til å løse oppgavene tilsier at vi lykkes. Jeg har aldri drømt om å bli tyrefekter, og har heller ikke stor sympati for den sporten. Men jeg skjønner at i sannhetens øyeblikk bør du være godt forberedt. Og ikke frykte oksen. Vennlig hilsen Geir Isaksen, konsernsjef

vh4-2.indd 3

04 Bremsehåndtak med ny vri 05 God kundeservice 06 -12 Kompass: 13 prosjekter Endringene ROM og Mantena – Tror vi vinner 13 Reiseliv 14 Pusser opp vognene på Flåmsbana 16 Tilbake i Rogaland 18 Hjelper med ferietur 20 Ansvar for materiell 22 Egotripp på toget 23 Vinterflirt skal gå bedre 26 Frukt og grønt rett vest – fisk tilbake VINGEHJULET / 4 - 2016

3

24.05.2016 16:56:39


Tok nytt grep Bjørnar Høiland fikk betennelse i skulderen. Derfor designet han et nytt håndtak for førerbrems på NSB Gjøvikbanens 69-sett. Tekst og foto: lasse storheil

Plassering av førerbrems i førerrommet på 69-settene har skapt nakke- og skulderplager for flere lokførere. Selvsagt måtte det en lokfører til for å finne en løsning på problemet. Plassering av førerbrems (D-ventil på type 69) var dårlig ergonomisk utformet og tregt i bevegelsen. Det ble gjort flere forsøk for å bedre arbeidsposisjonen uten vellykket resultat. Ensformig bevegelse Det er en statisk bevegelse å styre førerbremsen, og Bjørnar Høiland opplevde å bli sykemeldt 50 prosent i tre uker på grunn av betennelse i skulderen to ganger i løpet av et halvår. Han bestemte seg da for å se nærmere på håndtakets utforming og kom med et forslag til løsning som totalt sett ga en bedre arbeidsposisjon for lokførerne. Ingeniører på Mantena har videreutviklet og tilpasset håndtaket til praktisk bruk. Det ble kjørt flere tester på håndtaket før det ble satt i produksjon, og de fleste lokførere synes det er en god løsning. – Jeg anbefaler denne løsningen også for de 69-settene som NSB bruker. Utformingen med et lengre håndtak betyr at lokførerne kan bruke mindre kraft for å betjene bremsen, sier Høiland. Redusere sykefravær – Vi har flere lokførere som plages med nakke- og skulderplager som igjen fører til sykefra-

4

vh4-2.indd 4

Et (litt for) godt grep rundt førerbremsen førte til at Bjørnar Høiland fikk betennelse i skulderen. Derfor designet han et nytt håndtak til D-ventilen på Gjøvikbanens 69-sett.

vær, og denne risikoen ønsket vi å redusere, sier driftssjef Børre Andersen i Gjøvikbanen AS. – Den prosessen vi har gjennomført mener jeg har vært ryddig og god. Det er ikke mulig å gjøre alle til lags, men alle instanser som ivaretar de ansatte har vært involvert fra dag én, og jeg mener løsningen som er presentert er i tråd med hva majoriteten av lokførerstaben hos oss ønsker. Prosessen har tatt mindre enn et år, og har kostet under 50 000 kroner. Det er vel anvendte penger, sier Andersen.

VINGEHJULET / 4 - 2016

24.05.2016 16:56:41


Ulrika fulgte hjertet Konduktør Ulrika Edin roses i både pressen og sosiale medier for hvordan hun resolutt løste situasjonen da Sara (13) med Downs syndrom kom seg på toget. – Vi er utrolig stolte over hvordan Ulrika håndterte dette, sier konduktørleder Christer Jensen Skjærset i NSB Øst. Historien som spredte seg som en farsott i alle medier er som følgende: Mens pappa Thomas Vedeler holdt på med hagearbeid fant Sara, en 13-åring med Downs syndrom, ut at hun skulle ta seg en tur sammen med Aqua. Da hun kom til Heggedal stasjon bestemte hun og hunden seg for å hoppe på toget mot Oslo uten at familien visste noe. Konduktør Ulrika Edin skjønte imidlertid at noe var galt. Hun fikk kontakt med jenta, fikk navnet på faren og fikk ringt ham opp. Da toget sto på Asker stasjon holdt hun toget tilbake, slik at faren kunne komme og hente jenta. Tok av på nett Det var kanskje ikke så populært blant de andre som satt på toget akkurat denne dagen. Men da pappa Thomas Vedeler delte historien på Facebook tok det helt av. Facebook-oppdateringen var et døgn senere delt over 2500, og dratt frem som oppslag i Budstikka, på P4 og i Dagbladet. Som pappa Thomas skriver: «Jeg kan ikke få skamrost Ulrika og NSB nok etter en slik hendelse - helt enestående. Det er mulig det var andre passasjerer som ikke var like begeistret for at toget stod på Asker stasjon for å vente på meg, men for oss var det gull verdt!» Fortjener honnør Familien Vedeler insisterte på å møte NSB-konduktør Edin etter episoden. Her fikk hun både blomster og en god klem. – Det Ulrika gjorde for oss, kan knapt beskrives. Den følelsen av at noen tar det initiativet - det fortjener en honnør. Både til henne som var våken nok, og til NSB som lot toget vente på oss, sier pappa Thomas til Dagbladet, og fortsetter: – Jeg synes vi er veldig kjappe til å dømme og flinke til å klage. Vi er tilsvarende lite flinke til å si takk når det er noe som er riktig, eller enda bedre enn det du forventer. Fulgte hjertet – Å få skryt er alltid hyggelig. Jeg blir jo selvsagt glad av det. Men jeg gjorde bare det andre NSBkonduktører også hadde gjort. Å la jenta og hunden få ta toget alene mot Oslo, var ikke noe alternativ, sier hun til Budstikka, og legger til at hun fulgte hjertet. Konduktørleder Christer Jensen Skjærset i NSB Øst er ikke overrasket over at det er nettopp Ulrika Edin som skaper positive overskrifter.

vh4-2.indd 5

Sara (13) gir konduktør Ulrika Edin en god klem. Familien insisterte på å få møte konduktøren etter hendelsen på Spikkestadbanen. (Foto: Eva Groven, Budstikka).

– Ulrika leverer alltid.Vi er utrolig stolte over det hun gjorde både på toget og måten hun har håndtert medietrykket i etterkant, sier Skjærset. Han påpeker at Edin ventet med å stoppe toget til det var på Asker stasjon – slik at det ikke skapte problemer for andre tog. – Samtidig viser hun enda en gang at hun er flink til å gå gjennom toget og se alle kundene, uansett alder eller høyde. Hun har god oversikt i hele toget, slik våre konduktører skal ha, sier Skjærset. Han understreker imidlertid at dette slett ikke er noen eksepsjonell episode, selv om medieoppmerksomheten i dette tilfellet ble stor. – Vi er så heldige at vi har veldig mange dyktige medarbeidere som viser stor yrkesstolthet og gir kundene det lille ekstra, sier han.

Pressevakt Blir du kontaktet direkte av media? Ta kontakt med NSBs pressevakt før du svarer på spørsmål! Pressevakten har telefon: 88 00 10 00.

VINGEHJULET / 4 - 2016

5

24.05.2016 16:56:42


Slik skal NSB vinne

Gjennom 13 konkrete prosjekter skal NSB Persontog bygge konkurransekraften som er nød Tekst: kenneth kvalvik

Arbeidet ledes av Erik Røhne, som fra 1. juni er ny endringsdirektør i NSB persontog. – Vi gjennomfører Kompass for å være så godt forberedt som mulig for å vinne anbudene som kommer.Vi skal gjennom store omstillinger, og det blir tøffe tak. Det er viktig at vi jobber tett sammen med både tillitsvalgte og ansatte for å finne de gode løsningene. Klarer vi å jobbe sammen med felles ressurser og kompetanse for å få til nødvendige endringer, vil vi bli vanskelig å slå for konkurrentene, sier Røhne.

1

Organisering av NSB persontog

– Jernbanereform og konkurranse gjør at vi må slanke organiseringen av NSB persontog og gjøre den mer effektiv. Sikrer vi en riktig organisering styrker vi også konkurransekraften, sier Erik Røhne, som fra 1. juni er endringsdirektør i NSB persontog, med ansvar for blant annet Kompass persontog. Målet med omorganiseringen er å få en enklere styringsmodell, med færre organisasjonsledd og der en unngår at oppgaver utføres på flere steder i organisasjonen. – Vi skal sikre både fleksibilitet og omstillingsevne samtidig som vi øker samhandlingen og stordriftsfordelene på tvers i NSB, sier Røhne. I forbindelse med konkurransene som er kunngjort ble det gjort klart at NSB må konkurrere gjennom et eget selskap, og ikke gjennom selskap som leverer togtrafikk direktekjøpt fra staten. – Vi tar de første organisatoriske grepene nå før sommeren, men vi vil bruke tiden utover høsten for å få til en mest mulig

NSB har som mål å vinne konkurransene. (Foto: Øystein Grue).

riktig organisering ut fra at vi i flere år fremover vil drive både med anbudskonkurranser og togtrafikk kjøpt direkte av staten, sier Røhne, og fastslår at omorganiseringen vil berøre alle NSBs ansatte i større eller mindre grad. – Skal vi vinne frem i konkurransen må vi få et slankere og mer effektiv stabs- og støtteledd, slik at større deler av våre krefter brukes på togdriften og styringen av denne. Dette skal vi få til i tett samarbeid med ansattes organisasjoner, sier han.

2

Innkjøp

I prosjekt 2 Innkjøp skal en blant annet se på kostnader vedrørende catering. (Foto: Øivind Haug, NSB).

6

vh4-2.indd 6

NSB kjøper varer og tjenester for milliardbeløp. I en situasjon med konkurranse er det viktig at kostnadene til disse kjøpene reduseres i så stor grad som mulig. – Som selskap vil vi de neste årene være i en helt annen situasjon enn vi har vært tidligere.Vi har frem til nå konsentrert oss om å vokse og tilby stadig økte togtjenester. Nå må vi tenke konkurransekraft. Det betyr at vi ikke lenger alltid kan velge på «øverste hylle» når vi skal kjøpe varer og tjenester.Vi må

VINGEHJULET / 4 - 2016

24.05.2016 16:56:45


m er nødvendig for å vinne konkurransen på norsk jernbane. overføringen av Mantena til annet statlig eierskap at vedlikehold må konkurranseutsettes når dagens avtaler utløper. Prosjektet skal derfor utrede konkurranseutsetting av vedlikehold, logistikk og renhold. – Målet vårt er at vi både skal få lavere priser, bedre tilgjengelighet og økt pålitelighet på togmateriellet, og dermed høyere kundetilfredshet, sier Røhne.

4

Effektiv opplæring

NSBs opplæringskostnader er i dag høyere enn det våre konkurrenter kalkulerer inn i tilbudene de gir. – NSB har kompetente, dyktige medarbeidere. Men de høye kostnadene til opplæring innebærer en stor ulempe når vi skal ut og konkurrere. Vi er nødt til å komme ned på et nivå som sikrer en opplæring med nødvendig kvalitet, men til et kostnadsnivå som bidrar til at vi vinner trafikkpakkene, sier Røhne. Konkurransekraften skal bygges gjennom bedre planlegging og styring av opplæringen, bruk av nye pedagogiske metoder og bruk av digital læring og «mock up» i undervisningen. Samtidig vil det bli mindre bruk av kjørende personell til instruksjon og opplæring, slik at denne arbeidskraften kan brukes i tog med passasjerer. – Vi skal finne de gode løsningene her i tett samarbeid med tillitsvalgte, sier Røhne.

nå faktisk se på hvilke kostnader vi har råd til å regne inn i et anbud for å kunne vinne konkurransene, sier Røhne. Det betyr at valget av varer og tjenester må skje etter riktig vektlegging av pris og kvalitet. I prosjektet vil en se på alle kostnadsområder, herunder husleie, catering, reklame, uniformer, konsulenter, avvikshåndtering, mobiltelefoner og bredbånd, kurs og konferanse og reise. – Vi må kjøpe mindre og vi må drive tøffere behovsprøving. Prosjektet skal sikre at NSB betaler minst mulig for riktig kvalitet på varer og tjenester, sier Røhne.

3

Materielltilgjengelighet

– Vedlikehold og renhold av tog utgjør en stor del NSBs kostnader. Sammenlikner vi oss med andre togoperatører ligger kostnadene våre for høyt. Det må vi gjøre noe med om vi skal vinne konkurransen på jernbanen, sier Røhne. Han påpeker at konkurranseutsettingen av vedlikeholdet i CargoNet viser stort potensial for å redusere kostnader. I tillegg gjør

vh4-2.indd 7

5

Personelleffektivitet

– Skal vi vinne konkurransene må vi sikre at vi bruker arbeidstiden vår så godt som mulig. Det betyr at vi må planlegge og organisere slik at togpersonellet bruker så mye av arbeidstiden i tog med passasjerer som mulig, sier Røhne. I praksis betyr dette at planleggingen av hele togfremføringen må gjøres på en sånn måte at personellet bruker mest mulig tid «over rullende hjul» i toget, og at rammer og andre aktiviteter som ikke omfatter togfremføring med passasjerer reduseres. – Vi ser at det er store forskjeller i personellbruken mellom ulike strekninger og stasjoneringssteder. Det er viktig at vi nå finner frem til den riktige måten å gjøre dette på, slik at vi vinner konkurransene fremover, sier Røhne. Det innebærer blant annet at en i større grad automatiserer personellplanleggingen der det er mulig, og at man sikrer kontinuerlig forbedring av planleggingen på det enkelte stasjoneringssted. Prosjektet skal arbeide tett sammen med ansattes organisasjoner for å finne effektive løsninger.

FORTSETTER NESTE SIDE

VINGEHJULET / 4 - 2016

7

24.05.2016 16:56:45


8

Produkt og pris

NSB-appen blir viktig for NSB også fremover.

6

Fremtidig IT-landskap

– NSB er langt fremme i IT-bruken på mange områder. Men vi ser at vi har et vell av løsninger og tilnærminger innen ulike områder.Vi må nå samle IT-kreftene slik at disse bidrar til bedre og mer effektive driftsløsninger, sier Røhne. Det betyr automatiserte prosesser, bedre ressursutnyttelse og effektive grensesnitt som både støtter innovasjon og forretningsutvikling og bidrar til å gi god styringsinformasjon for å kunne vinne anbud. – Vi må bygge kostnadseffektive IT-løsninger som ivaretar kundenes behov og støtter fremtidens forretningsbehov, sier Røhne.

7

Bedre servicekultur

NSBs omdømme og kundetilfredshet er bedre enn på lenge. Det er likevel fortsatt mulig å styrke leveransene. – Selv om det gjøres veldig mye bra servicearbeid i NSB i dag, ser vi at konkurrentene våre på det beste ligger et nivå over oss i den totale serviceleveransen til kundene, sier Røhne. Det handler om å se kundens totale togreise, ikke bare den perioden kunden er om bord på toget, men også fra hun planlegger reisen til hun eventuelt har klagd på og fått behandlet en klage etter en reise. – Vi må sikre et enhetlig servicekonsept som omfatter hele organisasjonen fra ledelse til medarbeidere i togene, og sikre serviceopplæring av både operativt personell, operative ledere, støtte og stab, og sikre at vi er gode på å måle leveransene våre og følge disse opp i etterkant. Kundene må se ett NSB når de møter oss sier Røhne. Målet er at NSB skal skåre 80 på ukjent kunde-undersøkelsen i 2018 og være på topp 10 i Norsk kundebarometer innen 2020.

8

vh4-2.indd 8

– Å vinne anbud handler mye om å ha et riktig kostnadsnivå. Men vi ser også at de som er flinkest til å finne inntekter andre togoperatører ikke ser har store fordeler i konkurransene, sier Røhne. Dette innebærer at NSB nå går gjennom dagens produkter, blant annet komfort-tilbudet på både de lange regiontogene og på Østlandet. – Samtidig må vi se på dagens prisstruktur, for å se om denne er riktig tilpasset dagens reisemønster.Vi må rett og slett se på om vi kan få mer penger ut av hver reise. Her tror vi det kan være mye å gå på fremover, sier Røhne. NSB vil også se på muligheten for nye inntektsområder i forbindelse med togreisene.

9

Kvalitetssystem for trafikkpakkeR

Samferdselsdepartementet har vært tydelig på at et av målene med konkurranse på jernbanen er at det skal bidra til bedre kvalitet på leveransene til kundene. – Da er det viktig at vi kan dokumentere at vi jobber godt og systematisk med kvalitet. Målsetningen er derfor at vi skal kvalitetssertifisere både morselskapet NSB AS og virksomheten som skal drive anbudstrafikk, sier Røhne. Han peker på at kvalitetsarbeidet kan være helt avgjørende i konkurranse om trafikkpakkene. Det viste konkurransen om togtrafikken i Stockholm, der nettopp kvalitetsbeskrivelse var en viktig årsak til at MTR vant anbudet. – Vi gjør mye riktig i kvalitetsarbeidet i NSB, men vi mangler et helhetlig system bak som sikrer like leveranser i alle deler av organisasjonen og at vi måler og følger opp arbeidet kontinuerlig for å forbedre oss, sier Røhne.

10

Trafikkpakke sør og nord

To trafikkpakker er kunngjort, pakke Sør og pakke Nord. Kontraktene på disse anbudene vil bli inngått neste år, med trafikkoppstart desember 2018. Samlet utgjør disse to pakkene 25 prosent av NSB persontogs omsetning. – Det aller viktigste for oss er nå å vinne konkurransene. Det skal vi legge alle våre krefter inn i for å få til, sier Røhne. – Det er derfor kritisk for NSBs fremtidige posisjon at vi gir gode tilbud som kan vinne konkurransene.Vi jobber nå med å sluttføre forprosjekter på de to første konkurransene. Disse vil gi føringer for hvordan vi jobber videre med anbudene når disse blir lagt frem i februar neste år, sier Røhne.

VINGEHJULET / 4 - 2016

24.05.2016 16:56:46


11

Reforhandle trafikkavtalen

NSBs trafikkavtale med staten går ut ved utgangen av 2017. Samferdselsdepartementet har varslet at det ønsker å inngå en ny direktetildelt trafikkavtale både med NSB og NSB Gjøvikbanen. – Trafikkavtalen omfatter i dag rundt 85 prosent av NSBs virksomhet, og vil også etter at de første trafikkpakkene er konkurranseutsatt utgjøre hoveddelen av togproduksjonen vår, sier Røhne. Han er opptatt av at trafikkavtalen gir NSB handlingsrom til å gjennomføre nødvendige omstillinger som følge av at NSB går fra å ha tilnærmet monopol på norsk jernbane til å bli en av flere togoperatører. Reforhandling av trafikkavtalen går ut som Kompass-prosjekt fra 1. juni og vil deretter følges opp i linjen i NSB persontog.

12

Materiell

I forbindelse med jernbanereformen overtar staten eierskapet til rullende materiell. Samferdselsdepartementet har bedt NSB etablere et eget materiellselskap som skal eie togene. – Samtidig må vi i NSB beholde kompetanse på togmateriell for å kunne delta i konkurransen på jernbanen.Vi må finne en løsning som sikrer et velfungerende materiellselskap samtidig som NSB beholder nødvendig kompetanse på togmateriellet, sier Røhne.

Det gjenstår fortsatt en del avklaringer fra Samferdselsdepartementet rundt hva eierskap til togene skal omfatte og hvilket ansvar togoperatører vil ha for togene de leier tilbake. – I dette arbeidet er det viktig at vi tar godt vare på både de ansatte som blir med det nye materiellselskapet ut av NSB og de som blir igjen i NSB, sier Røhne. Når materiellselskapet er etablert vil videre oppfølging av materiellenheten i NSB persontog skje gjennom prosjekt 1 Organisering.

13

Salgs- og distribusjonsselskap

I forbindelse med jernbanereformen ønsker staten å løfte salgsog distribusjonsløsninger ut av NSB i et eget selskap. Selskapet skal kunne selge togreiser i parallell med togoperatørene, men også ha ansvar for å samle rutedata for all kollektivtrafikk. – Det vil også fremover være et betydelig behov i NSB for kunnskap og kompetanse om kundene våre. Det å kjenne kundene bedre enn våre konkurrenter er et betydelig konkurransefortrinn, sier Røhne. Prosjektet skal bidra til å etablere et velfungerende salgs- og distribusjonsselskap som skal overføres til Samferdselsdepartementet. – Også her er det viktig å støtte godt opp om de ansatte, både de som blir igjen i NSB og de som skal med det nye selskapet, sier Røhne. Når salgs- og distribusjonsselskapet er etablert vil videre oppfølging av den gjenværende delen av dagens kommersielle avdeling i NSB persontog skje gjennom prosjekt 1 Organisering.

God service skal gjennomsyre hele NSB. (Foto: Mads Kristiansen).

FoRtsetter neste side

vh4-2.indd 9

VINGEHJULET / 14 - 2016

9

24.05.2016 16:56:49


mantena forbereder seg Konkurranse på jernbanen betyr også konkurranse om vedlikeholdet av togene. Mantena gjør seg klar til å møte tøffe konkurrenter på hjemmebane. – Vi har solid erfaring med konkurranse om vedlikeholdsoppdrag som følge av konkurransen på jernbanen i Sverige. Nå står vi overfor samme situasjon i Norge.Vi står overfor en stor og krevende jobb, fastslår Tomm Bråten, administrerende direktør i Mantena. Mantena går fra nyttår ut av NSB-konsernet for å bli direkteeid av Samferdselsdepartementet. Jernbanereformen innebærer også konkurranse på jernbanen. Det betyr konkurranse også for Mantena. – Årsaken til at Mantena tas ut av NSB er at staten ønsker å sikre at Norge har en kompetent, etablert vedlikeholder tilgjengelig for ulike togoperatører i en konkurransesituasjon, sier Bråten. Men det er ikke bare denne konkurransen som vil treffe Mantena. Konkurranseutsettingen av vedlikeholdet i CargoNet viste at det er flere vedlikeholdsselskap som mener det norske markedet er spennende. – I Mantena er vi gode på å levere kvalitet i arbeidet. Nå blir vi også nødt til å øke effektiviteten i det vi gjør. Det er liten trøst i å «nesten» vinne et anbud.Vi må sikre at vi er så kostnadseffektive at vi med vår kvalitet og våre priser klarer å vinne kundene, sier Bråten. Arbeidet med å tilpasse Mantena den nye konkurransesituasjonen er godt i gang. En omorganisering etter nyttår bidro til å klargjøre styringslinjer og arbeidsoppgaver. – Fremover skal vi jobbe for å sikre at vi er så effektive som mulig i alt det vi gjør.Vi ser i dag at kostnadsnivået vårt nok er høyere enn hva det kan være for at vi skal kunne vinne konkurransene vi skal delta i. Det er viktig at vi nå drar sammen for å sikre at det blir vanskelig å velge en annen vedlikeholdsleverandør enn Mantena, sier Bråten.

Mantena forbereder seg på konkurranse. (Foto: Knut Bry).

10

vh4-2.indd 10

Fortalte om endringene

Tom Ingulstad fortalte om endringene i NSB på et allmøte på DA-bygget i Oslo.

– Vår jobb nå er å vinne konkurransene. Det fastslår konserndirektør Tom Ingulstad i møter med de ansatte. Konserndirektør Tom Ingulstad i NSB persontog reiser nå «land og strand» rundt for å fortelle om de endringene som nå starter opp i NSB for å møte jernbanereformen og konkurransen på norsk jernbane. Utviklingen de siste årene i NSB persontog har vært positiv: økt punktlighet, bedring av omdømmet og stadig bedre økonomiske resultater. – Vi har også de siste årene sett en tilstrømming av passasjerer til toget som ligger himmelhøyt over det både prognoser og de aller største optimistene kunne tro for bare noen år tilbake, fastslår Ingulstad. Ny hverdag Men det er fortiden. NSB persontog går inn i en ny tid med jernbanereformen. NSB skal avgi både tog og salgs- og billettløsninger. Og det blir konkurranse om togstrekningene. To trafikkpakker er allerede kunngjort, og Samferdselsdepartementet har fortalt at de vil kunngjøre trafikkpakke tre i løpet av året. – Trafikkpakken for Sørlandsbanen var ventet. At togdriften fra Oslo til Bodø også ble konkurranseutsatt var litt mer overraskende. Og hvis nå for eksempel Bergensbanen, Østfoldbanen eller timinuttersfrekvensen i Oslo blir trafikkpakke tre, så ser vi at konkurransen har kommet så nær oss at dette treffer oss alle.Vi

VINGEHJULET / 4 - 2016

24.05.2016 16:56:54


dringene i NSB

må rigge «hele sjappa» for en ny hverdag, sier Ingulstad. Det handler om å jobbe godt med kunder og marked. Det handler om å drive effektivt og billig. – Vi har ikke noe annet valg enn å ruste oss for å vinne alle konkurransene som kommer. Det betyr rett og slett at vi må drive mye billigere enn vi gjør i dag, fastslår Ingulstad. Han peker på at NSB kjenner godt prisnivået konkurrentene ligger på fra anbudskonkurransene NSB har deltatt i gjennom Tågkompaniet i Sverige. – Vi vet at vi må gjennom betydelige endringer.Vi må bli flere indianere og færre høvdinger, for å si det sånn. Det er noe dere i togene forhåpentligvis vil merke lite til, sier Ingulstad. Mer effektiv togdrift Men han er også klar på at togdriften må skje på en mer effektiv måte. – Vi må sørge for at vi jobber mer effektivt. Det betyr blant annet at vi må se på stasjoneringsmønsteret vi har i dag. Det vet vi at våre konkurrenter kommer til å gjøre, sa Ingulstad. Han er også tydelig på at NSB må bli bedre på service. – På vårt beste er vi kjempegode, men på vårt verste er vi ikke bra. Det må vi gjøre noe med. Det gjelder ikke bare dere som jobber ute i toget, men i hele organisasjonen, også jeg, som ble ingeniør fordi jeg helst ville slippe å jobbe så mye med mennesker, sier Ingulstad. Endringene blir store og vil omfatte hele organisasjonen, fastslår Ingulstad. – Er dette så nok til å vinne? Fasit får vi først når konkurransene er avgjort.

vh4-2.indd 11

ROM er klar for nye roller ROM Eiendom får ny eier fra nyttår. Nå pågår arbeidet med å forberede ROM på overgangen for fullt. ROM Eiendom har hatt de første møtene med styret i det nye jernbaneinfrastrukturforetaket for å diskutere ROMs rolle som forvalter av jernbaneeiendom etter at selskapet går ut av NSBkonsernet. – Signalene vi får fra styret er positive. De har skjønt den unike kompetansen som ligger i ROM Eiendom og ser hvilke verdier vi har skapt rundt jernbanens eiendom både økonomisk, men ikke minst samfunnsmessig ved å etablere gode, funksjonelle knutepunkter, sier administrerende direktør Petter Eiken i ROM Eiendom. På oppdrag fra styret i Jernbaneinfrastrukturforetaket har ROM Eiendom startet arbeidet med å utrede fremtidens organisering av eiendom i det nye foretaket. – Samtidig ser vi at vi i ROM får nye roller i forbindelse med jernbanereformen.Vi må blant annet ta en mer aktiv rolle i driften av verksteder, sier Eiken. Med konkurranse på jernbanen blir det viktig at verkstedene blir gjort tilgjengelig på lik linje for eventuelle nye togoperatører og vedlikeholdere. – Det må være ROM som sikrer denne konkurransenøytraliteten. Det betyr at vi må ha god kompetanse på hvordan verkstedene skal drives og organiseres.Vi har derfor ansatt Jan Tore Iversen som ny direktør for verksted, sier Eiken. Iversen kommer fra stilling som verksteddirektør i Mantena og har inngående kunnskap om feltet. ROM Eiendom er også reorganisert, der virksomhetsområdene stasjoner, verksted og eiendomsutvikling er gjort tydeligere. – Vi har vært gode på eiendomsutvikling i mange år nå. Det vitner rekordsalg av boliger på Grefsen og i Bispevika om.Vi har også tatt en tydelig rolle i utviklingen av stasjoner og knutepunkter, og gjør nå det samme med verkstedene, sier Eiken.

ROM Eiendom styrker kompetansen på verksteddrift.

VINGEHJULET / 4 - 2016

11

24.05.2016 16:56:58


Tror NSB kan vinne Konkurransen kommer først på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen. I Stavanger er NSB-ansatte optimister. Tekst og foto: liv eggebø

I Stavanger er de ansatte forberedt på at konkurransen treffer dem aller først. Da er behovet stort for informasjon om hva NSB gjør akkurat nå. Mange hadde møtt fram for å høre hva konserndirektør Tom Ingulstad hadde å fortelle da han besøkte Stavanger nylig. – Mange lurer på prosessen og «jobben min» i fremtiden. Selv om vi ikke nødvendigvis fikk konkret svar på det, så fikk vi en erkjennelse på at NSB jobber med dette. Selv fikk jeg svar på veldig mye jeg lurte på, sier Raymond Moldekleiv Vasstveit, overkonduktør og tillitsvalgt i Konduktørenes landsråd (NJF). Raymond Moldekleiv Vasstveit

Oddmund Solheim

Dag Brekkan

12

vh4-2.indd 12

Ser til Gjøvikbanen Oddmund Solheim, lokal tillitsvalgt og lokfører på Sørlands- og Jærbanen, er enig i at det er viktig at NSBledelsen informerer godt om arbeidet som nå pågår. – Vi fikk litt mer informasjon om enkelte ting, men det er fremdeles mange løse tråder. Selv er jeg ikke bekymret for jobben, men arbeidsforholdene. Det blir interessant å se hva som kommer, sier Solheim. Solheim minner om at det var ingen som trodde at NSB skulle vinne Gjøvikbanen, da den ble lagt ut på anbud. – Men så vant NSB! Det er samme visen i dag. Jeg tror nok at det er større konkurrenter på markedet enn den gang, men alle kan jo vinne. Selv vet jeg ikke hva som kommer, så jeg bruker derfor ikke tid på å tenke på det. I stedet fokuserer jeg på dagens oppgaver for å gi en god leveranse til kundene, sier Solheim. Fornøyde kunder Lokalt har de både viljen og motivasjonen til vinne. – Ja, vi kan og skal vinne! Vi har en kundetilfredshet på hele Sørlandsbanen på 80 poeng. Kundene er godt fornøyd med oss, og dette er et veldig godt utgangspunkt å bygge videre på.Vi har visst lenge at Sørlandsbanen er første strekning som skal konkurranseutsettes. Mentalt har dette modnet over lang tid, og motivasjonen er stor for å vinne anbudet, sier Dag Brekkan, salgs- og markedsansvarlig for Sørlandsbanen. Overkonduktør Moldekleiv Vasstveit er enig: – Veldig mange er fornøyd med oss. Jeg tror at de som uttaler seg negativt om NSB er de som ikke nødvendigvis reiser så ofte med oss. De har kanskje ikke vært ute og reist selv, men lest om forsinkelser og innstillinger i media er mitt inntrykk, sier Moldekleiv Vasstveit og fortsetter: – Vi kan vinne. Absolutt! Vi har god erfaring med konkurranse gjennom Tågkompaniet. Kanskje vi ikke vinner alt, men Sørlandsbanen – den skal vi vinne! Jeg bekymrer meg ikke så mye. Jeg konsentrerer meg om kundene og om å levere. Jeg har jo verdens kjekkeste jobb som konduktør, så jeg håper jeg får beholde den – som konduktør for NSB, smiler han.

VINGEHJULET / 4 - 2016

24.05.2016 16:57:00


Selge Norge i en pakke Reiseliv blir et nytt satsingsområde for det fremtidige NSB-konsernet. Marianne Broholm Einarsen, mangeårige leder av NSB Riks, skal lede den nye enheten. Tekst og foto: lasse storheil

Hun tar utgangspunkt i Forum for Norsk Reiseliv når hun skal fortelle hva Reiseliv skal drive med. Dette forumet er en strategisk satsing blant de viktigste aktørene innen norsk reiseliv med NHO, flere store hoteller, Color Line, Hurtigruten, NSB og flyselskapene i spissen. Her ønske man å legge gode rammevilkår for reiselivsnæringen og finne de beste løsningene for å samarbeide – et samarbeid som er alfa og omega for norsk reiseliv. Reiseliv. – Vi vet at turistene som velger Norge ofte kommer langveis fra, og Norge er såpass eksotisk at turister fra Japan eller Brasil bare har råd til å oppleve det én gang. Da må alt fungere perfekt. Vi vet også at folk som kommer langveis fra velger en komplett pakke for reise og opplevelser underveis. De færreste orker å ordne reisen på egen hånd og derfor må det være velordnet når du kommer hit, sier Einarsen. Fjord og fjell Når turistene kommer hit, som regel med fly, ønsker de å oppleve landet og se fjord og fjell. Da er det viktig at det strategiske samarbeidet mellom aktørene fungerer perfekt. – Dette ser vi produktet i «Norge i et Nøtteskall» TM (Norway in a Nutshell) som det delvis NSB-eide selskapet Fjord Tours eier. (Øvrige eiere er Fjord1, Tide og Aurland Ressursutvikling). Dette produktet er mye benyttet av norske turister også. Vi kan også legge inn andre aktiviteter og kultur. Et godt eksempel er at det i Dyreparken i Kristiansand, som trekker én million besøkende per år, ligger betydelige muligheter, sier Einarsen. Digitale løsninger Nye digitale løsninger gjør det lettere å formidle norsk reiseliv gjennom internett. Det er enklere for den enkelte å booke reisen selv, eller sjekke ut mulighetene som finnes og bestille en spesialsydd pakke. – Derfor vil vi i Reiseliv lage en reiselivsportal der vi knytter gode strategiske samarbeidspartnere til oss. En slik portal skal ikke konkurrere med NSBs mange digitale løsninger. Men vi skal pakke reiseopplevelse og gjøre de enda mer tilgjengelig – over hele verden, understreker Einarsen. Flere steder Satsingen fremover vil dreie seg om de store attraksjonene vi har i dag, Flåmsbana og Bergensbanen.Vi har sammen med Flåm Utvikling AS lykkes i å skape et reiselivsprodukt av Flåmsbana, anerkjent over hele verden. Dette ønsker vi å gjøre med Bergensbanen, som har et betydelig potensial til å bli et av Norges flotteste reiselivsprodukter.

vh4-2.indd 13

Marianne Broholm Einarsen sier det er viktig å flirte med alle aktører for å finne de beste løsningene for turister som kommer langveis fra.

– Men vi ser også muligheter andre steder i Norge. Raumabanen er allerede et viktig produkt, og vi skal nå knytte til oss gode samarbeidspartnere lokalt. Lokal tilhørighet og lokal utvikling av nye produkter for turistene er viktig for å lykkes. Vi ser også at Bodø havn er under utvikling, like ved endestasjonen for toget. Samtidig skjer det mye i Lofoten, så her er det gode muligheter til å utnytte den kompetansen som finnes og lage løsninger som gjør det enda mer attraktivt for turistene å reise hit. I Flåm var det over 830 000 reiser med toget sist år. Banen er egentlig bygd for en normal trafikk på 40 000. – Hvem hadde trodd på en slik utvikling for Flåmsbana og Flåm/Aurland, der 40 prosent av inntektsgrunnlaget kommer fra reiseliv, spør Einarsen. Satse for å høste Det tar fra to til fire år fra man starter innsalg og bygger seg opp i reiselivsnæringen til man kan høste resultater. – Det vi høster da er en familie som kommer på besøk, den ene gangen i livet. Ni av ti kommer bare en gang i livet, og derfor er det viktig å markere seg på de store reiselivsmessene i verden og selge norske opplevelser, i sterk konkurranse med andre land i verden. Cruiseselskapene er en viktig kunde i så måte, påpeker Einarsen.

Hvordan lykkes med Reiseliv For å lykkes med denne satsingen må vi ha en slank og beslutningsdyktig organisasjon med bransjekunnskap og gründerånd. Vi må høy digital kompetanse og god marketingskompetanse.Vi skal pakke reiseopplevelser for turistene.Vi skal bygge relasjoner og finne gode strategiske partnere. – Reiseliv er noe annerledes enn transportnæringen, så det er viktig at man sikres langsiktige rammebetingelser, sier Einarsen.

VINGEHJULET / 4 - 2016

13

24.05.2016 16:57:01


Nye plater mellom vinduene, nymalte vinduskarmer, og ikke minst helt nye kabler i alle vognene har vært med på å gi Flåmsbana et løft

Har frisket opp Flåmsvognene En større oppgradering av type 3-vogner som går på Flåmsbana er gjennomført. 13 vogner er fornyet. Kundene har kunnet følge med på utviklingen siden i fjor vår. Tekst og foto: lasse storheil

– Prosjektet har gått over to perioder, og først av alt ble alle vognene lakkert og fikk ny foliering med ny logo for Flåmsbana, og slagordet «Verdens vakreste togreise» på norsk og engelsk på syv av vognene samt rutekart på seks vogner, sier prosjektleder i Materiell, Bjørn Erik Olsson. Vognene er mørkegrønne som før, mens dørene og utvendig takbue er sølvfarget som lokomotivene til NSB persontog. Det er EL 18 som skal brukes på Flåmsbana i turnering med Bergensbanen. Dermed har lokene fått en utskiftbar Flåmsbanelogo når de kjører på denne strekningen. Teknisk oppgradering I september i fjor startet arbeidet for fullt med den tekniske oppgraderingen. To vogner ble tatt ut av drift i slengen, og sendt til Mantena på Grorud der Bombardier gjorde jobben med oppgraderingen. – Den viktigste del av jobben var å skifte ut alle elektriske kabler til styretavler, ovner og takarmatur. Dette var et omfattende arbeid, og man ble ferdig med fire av de 13 vognene i fjor vår, og de resterende vognene ble tatt etter at turistsesongen var over, fra september til utgangen av mars i år. Denne delen av jobben var avgjørende for å forlenge levetiden på vognene, sier Olsson. I tillegg er det også foretatt en oppjustering innvendig der det er lagt sklisikkert gulvbelegg i begge inngangene på vognene. Nytt lys Det er også satt inn klappseter i stedet for en

14 14

vh4-2.indd 14

guidedisk i enden av fem av vognene. Lysarmaturer ble også byttet med LED-lys i syv av vognene, samt at veggpaneler på syv vogner er skiftet og høyttalersystemet gjennomgått. Vognene er bygd i perioden 1962 til 1972 og har vært gjennom oppgraderinger før. – De er beregnet å holde i fem år til, og budsjettet på oppgraderingen har vært om lag ti millioner kroner, sier Olsson. Oppgraderingen av vognene har vært et samarbeidsprosjekt. Mantena Grorud har gjort lakkeringsjobben, Signex folierte vognene i Lodalen, mens Bombardier i Lodalen utførte den tekniske og innvendige oppgraderingen. – Vi har også samarbeidet tett med Flåmsbana. Spesielt har Alf Strømnes vært en viktig bidragsyter for at de skulle klare å opprettholde tilnærmet normal trafikk mens to vogner var ute av drift til en hver tid.Vi ønsker Flåmsbana lykke til med en ny sesong med fulle tog, sier Olsson.

Det blir lys

Flåmsbana kjører med lokomotiv foran og bak. Det har vært noen problemer med lysene ved parkering på Myrdal og Flåm. Når lokfører slår av 1000-voltanlegget (som blant annet styrer strømmen i vognene) har konduktørene vært nødt til å slå på lysene for hver vogn når toget går tilbake. – Dette er en teknisk feil som vi skal fikse snart, lover Olsson.

VINGEHJULET / 4 - 2016 VINGEHJULET / 4 - 2016

24.05.2016 16:57:02


Vognene er mørkegrønne som før, mens dørene og utvendig takbue er sølvfarget som lokomotivene til NSB persontog.

Når cruiseskipene klapper til kai i Flåm blir det stor trafikk over på perrongen der Flåmsbana venter.

Bjørn Erik Olsson er fornøyd med nye klappseter og bedre plass til bagasje etter at informasjonsdiskene ble tatt ut.

Alf Strømnes til venstre sammen med lokfører Kjell Magne Haugerud og Bjørn Erik Olsson fra Materiell er fornøyd med oppussingen av vognene.

Huldra i Kjosfossen gir turistene noen magiske øyeblikk. Sjelden har vi hørt så mye «wow» da hun dukket opp og fremførte sin magiske dans.

vh4-2.indd 15

VINGEHJULET / 4 - 2016 VINGEHJULET / 4 - 2016

15 15

24.05.2016 16:57:06


Endelig tilbake i Rogaland

Sjåfør Mesefin Assefa er svært godt fornøyd med informasjonen og oppfølgingen han har fått fra Nettbuss i forbindelse med at selskapet tar over busskjøringen fra Boreal.

Det er som å komme hjem, sier erfarne bussjåfører etter at Nettbuss er tilbake i Rogaland fra 1. juli. Innspurten til nytt anbud pågår nå for fullt. Tekst og foto: kenneth kvalvik

Nettbuss har en lang historie i Rogaland. Men da busstrafikken ble satt ut på anbud forrige gang var det Boreal som vant. Nettbuss ble stående igjen med noen få turbusser og en periode med ekspressbuss mellom Stavanger og Bergen. Nettbuss vant imidlertid tilbake store deler av Rogaland i siste anbudsrunde. Nå foregår det hektiske forberedelser til anbudsoppstart 1. juli. Fra én dag til en annen skal ansatte over fra Boreal og nye busser settes i drift. Hjemme igjen Selv om Boreal har drevet bussene de siste årene, er Nettbuss på langt nær glemt i Rogaland. – Jeg ser frem til å komme hjem igjen! Jeg har jo mine røtter her i denne butikken, sier leder for NTF i Nettbuss Rogaland, Jon Arild Svendsen. Ansatterepresentanten er full av godord om arbeidet Nettbuss har lagt ned for å få til en god oppstart i det nye anbudet. – Nettbuss har opptrådt ytterst profesjonelt.Vi har fått svært

16

vh4-2.indd 16

god informasjon og Nettbuss har stilt opp for å få overgangen til å gå så bra som mulig, sier han. Komplisert start For det er en komplisert oppstart. Den fylkeskommunale oppdragsgiveren Kolumbus valgte nemlig å splitte det som var én trafikkpakke som Boreal opererte i tre nye pakker. Nettbuss vant Jæren og Dalane, mens Norgesbuss vant Stavanger og Sandnes. Virksomhetsoverdragelsen innebærer at de ansatte også måtte deles mellom Norgesbuss og Nettbuss. – Det har nok vært litt frustrasjon blant sjåførene, for det har vært mange flere som har søkt seg til Nettbuss enn det Nettbuss har plass til i sine kontrakter, sier Svendsen. Skal levere Regiondirektør Øystein Gullaksen i Nettbuss har tett dialog med både fagforeninger og ansatte i oppstarten.

VINGEHJULET / 4 - 2016

24.05.2016 16:57:09


Han forteller at også stasjoneringssteder har vært et diskusjonstema, fordi Nettbuss har valgt å endre disse. – For noen betyr det lengre reisevei til jobb. Men vi er nødt til å være tro mot det tilbudet vi har gitt Kolumbus.Vi skal levere det vi har lovet, samtidig som vi sikrer at vi driver lønnsomt, sier Gullaksen. Anbudet omfatter 90 busser, inkludert fem leddbusser og åtte småbusser. Totalt er det 120 årsverk knyttet til anbudet, ansatte som er «virksomhetsoverdratt» etter gjeldende regler. Gleder seg – Vi har fått veldig god informasjon fra Nettbuss gjennom hele perioden. Det har vært tre-fire informasjonsmøter bare de siste månedene, sier Mesefin Assefa, som har kjørt buss i 13 år. Han er spent på turnusene, men tror ikke det blir så store endringer for ham som sjåfør med ny arbeidsgiver. Han gleder seg likevel til ny arbeidsgiver fra 1. juli. – Jeg tror dette blir veldig bra! Også Ole Scheie som skal lede Nettbuss i Rogaland kommer fra Boreal. Det er en bakgrunn han tror kan være med på å løfte Nettbuss. – Nettbuss og Boreal har ulike styrker og svakheter. Jeg ønsker å ta med meg styrkene fra begge systemene for å få det til best mulig her, sier han. I Rogaland har svært mange av sjåførene utenlandsk bakgrunn. Det gir utfordringer, fordi anbudet har tydelige språkkrav. Dette har Nettbuss valgt å ta tak i lenge før anbudsoppstart. I samarbeid med Sokndal kommune har Nettbuss startet språkopplæring av sjåfører. De første ti sjåførene har allerede fullført opplæringen. – Kurset er veldig praktisk lagt opp. Sjåførene lærer seg norsk samtidig som de setter seg inn i regler og arbeidsmetoder i Nettbuss.Vi tror dette gir en større varme for det norske språket blant sjåførene, sier HR-sjef Elise Hannestad i Nettbuss. lange busser Busskjøringen i Rogaland gir også andre utfordringer. For eksempel ved Ålgård. – Her har Kolumbus ønske om at vi skal kjøre leddbusser, mens veien er dimensjonert for maks 15 meter lange busser. Her jobber vi nå med både Kolumbus og Vegvesenet for å finne løsninger, sier Øistein Døvik, som har jobbet både med utarbeidelse av anbudet og de praktiske oppstartsforberedelsene. Ansatte og fagforeninger skryter stort av måten Nettbuss håndterer overgangen fra Boreal som skjer 1. juli. Oppstartsarbeidet gjennomføres av en hel rekke Nettbuss-ressurser, ledet av Sandra Kartal. – Det er mange gode fageksperter fra Nettbuss og positive ansatte i Rogaland som nå jobber mot et felles mål: vellykket oppstart av anbudet og en sunn og lønnsom drift i årene som kommer, sier Kartal.

vh4-2.indd 17

Det er som å komme hjem igjen, sier NTF-representant Jon Arild Svendsen. Her sammen med regiondirektør Øystein Gullaksen

Kommunikasjonsdirektør Dag Bones og Øistein Døvik i prosjektgruppa for oppstart av anbudet i Rogaland diskuterer plassering av skilt som skal profilere Nettbuss på bussanlegget i Sandnes.

Ny avdelingsleder i Rogaland Ole Scheie kommer fra Boreal (til venstre). Det gjør også teamleder i Egersund, Arild Omdal. Her sammen med regiondirektør Øystein Gullaksen i Nettbuss. De ser alle frem til at Nettbuss tar over bussanlegget i Egersund.

VINGEHJULET / 4 - 2016

17

24.05.2016 16:57:14


Togpunktlighet Punktlighet hittil i 2016 til og med uke 20 GODKJENT

IKKE GODKJENT

40 50 60 70 80

90 100 Dovrebanen

87

Bergensbanen

82

Sørlandbanen

80

Nordlandsbanen

88 94

Raumabanen RørosbanenREGINTOG

90

NATT 100 Oslo - Trondheim

Trondheim - Bodø

90 85

Oslo - Bergen Oslo - Stavanger

81

REGIONTOG ØSTLAND 94

Oslo - Halden Oslo - Skien

88

Oslo - Lillehammer

85

Gjøvikbanen AS

91

LOKALTOG 91

Kongsvingerbanen

92

Hovedbanen

93

Drammenbanen

94

Østfoldbanen Jærbanen

91 98

Bergen - Arna

93

Bergen - Voss

93

Trønderbanen

90

Salten GODSTOG Dovrebanen

79

Bergensbanen

81

Sørlandsbanen

78

Kongsvingerbanen

72 88 85

18

vh4-2.indd 18

Østfoldbanen Nordlandsbanen

Barna i de 15 familiene skal blant annet få oppleve moroa på Tusenfryd. (Foto: Tusenfryd).

Hjelper med ferieturen Enkelte familier kan ikke ta sommerferie fordi de ganske enkelt ikke har råd til det. Men NSB hjelper nå 15 familier å realisere feriedrømmen. Mange har i lange tider drømt om sommerferien som nærmer seg med stormskritt. Men enkelte i enkelte familier gruer de seg. De har ganske enkelt ikke råd til å gi barna den sommerferien som andre barn tar for gitt. Nå sørger organisasjonen «Håp i livet» for at 15 familier med dårlig økonomi får muligheten til å gi barna en skikkelig sommerferieopplevelse. Det skal også NSB hjelpe dem med. Sponser togreiser NSB sponser nemlig togreiser for 10 000 kroner for disse familiene. Opplevelsene som det jobbes med er besøk til Tusenfryd og Reptilparken i Oslo og familiecruise med Stena Line og Color Line. Det er nemlig mange av familiene som får hjelp fra «Håp i livet» som ikke har bil eller råd til å kjøpe seg billetter. NSB-støtten mottas med jubel. Slik skriver organisasjonen om gaven på sin nettside: «Hurra for NSB! Tenk så mange familier vi kan hjelpe for den summen. Tusen takk NSB, dere er med å gjøre en forskjell for mange!. En glede – Det er svært tilfredsstillende for oss i NSB å kunne være med å bidra til aktiviteter som organisasjonen «Håp i livet» arrangerer for familier med dårligere råd enn det som er normalt i vårt samfunn, sier markedsansvarlig Dag Brekkan på Sørlands- og Jærbanen. – Det er ikke alle forunt å kunne være med på hva som helst. Hvis et slikt bidrag med gavekort på togreiser kan gjøre det lettere for barnefamilier og andre som er i en slik situasjon hvor reisebilletten kan være avgjørende for om man kommer på en aktivitet eller ikke, så er dette en stor glede å være med på, sier Brekkan.

VINGEHJULET / 4 - 2016

24.05.2016 16:57:17


Ny IT-organisering

Tekst preben colstrup

En ung gutt satte seg ned på en benk i parken, og fisket frem mobiltelefonen fra lommen, mens en eldre mann på den andre enden av benken registrerte hva som foregikk. Han så på gutten og ristet på hodet. Den unge gutten tastet inn et nummer og holdt telefonen mot øret. Den eldre herren kunne ikke la være å lytte til samtalen. – Ja, unnskyld meg, frue, jeg lurte på om jeg kunne få jobben med å klippe plenen din? Mannen måtte anstrenge seg for å høre stemmen til - Jeg har kvinnen som svarte. allerede en – Jeg har allerede en som klipper plenen min. – Men frue, jeg vil klippe plenen din for halvparten av som klipper det du betaler den som gjør det i dag, forsøkte gutten. plenen min – Beklager, men jeg er veldig fornøyd med den som gjør det i dag. – Men frue, jeg vil feie trappen og oppkjørselen din, ja til og med fortauet foran huset ditt. Jeg vil trimme buskene og luke i bedene dine hvis du gir meg jobben, maste gutten. – Nei, takk, sa kvinnen, før linjen ble brutt. Den gamle mannen så mot gutten, nikket fornøyd og sa: – Jeg liker holdningen din, gutten min. Det virker som om du er interessert i å arbeide, så jeg vil gjerne tilby deg jobben med å klippe min plen, feie fortauet, luke og trimme buskene. – Nei takk, svarte gutten raskt. – Men jeg forstår ikke – du ba jo omtrent på dine knær om en tilsvarende jobb akkurat nå, sa mannen. – Nei, jeg ville bare sjekke hvor fornøyd hun var med jobben jeg allerede gjør. Det er jeg som klipper plenen for damen jeg akkurat snakket med, sa gutten.

gunder

Fra 1. juni etableres det en felles IT-organisasjon i NSB AS. Trude Østby Dahl skal lede enheten. Det er med basis i ny konsernstrategi det er besluttet at konsernstab IT og NSB Fellestjenester IT skal samles i persontog. – Vi har i over ett år sett på modeller for organisering av et felles IT-miljø, og ser at det er hensiktsmessig å slå IT-miljøene fra persontog, konsern og Fellestjenester sammen sier Trude Østby Dahl. Den nye organisasjonen skal støtte forretningen med å utvikle gode løsninger for et konkurransedyktig NSB persontog.Videre er det selvsagt viktig å fortsette arbeidet med å profesjonalisere leverandørstyringen. Vi er midt inne i en viktig prosess med outsourcing av IT-driftstjenestene, og det er helt avgjørende at vi sikrer overgangen fra intern IT-drift til ekstern leverandør, sier Dahl. Mer effektiv Organiseringen som nå gjøres skal gi en langt mer effektiv IT-funksjon fremover, og fortsatt er det mye IT-arbeid som skal gjøres internt i NSB. – Det er viktig å forstå forretningens behov og kunne levere gode og kostnadseffektive løsninger slik at IT bidrar til at persontog vinner anbudene, sier Dahl. Slik kompetanse vil vi selvsagt beholde internt. For øvrig vil vi fortsatt ha interne krefter på deler av IT forvaltningen (de som jobber med forbedring av IT systemene), arkitektur, sikkerhet og prosess i tillegg til leverandørstyring og IT-økonomi. Johnny Welle vil fungere som leder av IT-drift inntil ny leverandør har tatt over, og han har også tatt over ansvaret for IT outsourcingprosjektet. Margareth Nordby-Kringli blir leder for strekningen SpikkestadLillestrøm og konduktørene i Oslo og får dermed nye oppgaver i Kompass.

SKISSE BLOGGEN Kreativ egenvurdering

vh4-2.indd 19

VINGEHJULET / 4 - 2016

19

24.05.2016 16:57:17


Portrettet

Raille!

Rudi Gjesbakk (51) Nygift med Hege Straumbotn Materielldirektør i CargoNet

Hvis du vet hvordan du uttaler dette ordet, er du ranværing, eller som journalisten, skapranværing. Det uttales med trykk på første stavelse og med så tynne l’er som overhodet mulig. Tekst: preben colstrup foto: lasse storheil

Men det er ikke nok å kunne uttale det. Du må vite hva det betyr. Uttrykket er sammen med kørv, et av de mest særpregede uttrykkene på indre Helgeland. Raille betyr artig og kørv betyr gutt. Her er Rudi, med det tyskklingende fornavnet, vokst opp. På Langmoheia i Mo i Rana i den tiden da snøen var rød. Alle biler ble røde uansett bunnfarge og de hvite steinmurene fikk den samme farge etter jernverksrøyken. Men da sa den tapre siste moi-raner, jernverksrøyken er ikke som før. Oppføre seg Han beskriver sin barndom som en god tid i en liten familie der venner og slekt var et fett. Enebarn som fikk beskjed om å oppføre seg mot voksne folk. Det betyr å oppføre seg ordentlig og være høflig. Han bodde i et strøk med blokkbebyggelse der naboene tok vare på hverandre. I ungdomstiden jobbet han som laste- og lossearbeider i alle

20

vh4-2.indd 20

ferier mens han gikk på skole eller studerte. Det var gode penger for en som vokste opp med mor som eneste forsørger. Han kaller seg tre kvart tysk. Mor var krigsbarn, mens Rudis far også var tysker. Men språket og avstanden hindret ham i å holde kontakt med farsslekten. Det var han, mor og bestemor. Og hvis det var noen, så var det bestemor som var farsfiguren i familien. Brusfabrikk Hennes brødre hadde overtatt heimgåren hennes i Utskarpen noen mil utenfor Mo og var ofte der for å ta i et tak. Selv startet hun den første brusfabrikken på Mo før hun ble vaskehjelp i Mofjellet gruver. Moren hans jobbet i telegrafen. Det ble mange timer på gården hos gammelonklene. Der lå det greit til rette for å fiske i sjø og vann og til å stå på ski om vinteren. Det var boltreplass for en ung og nysgjerrig kørv fra byen, med datidens laveste gjennomsnittsalder. Men han var ikke ekstremist. Alt med måte, som Sokrates ville ha sagt det.

VINGEHJULET / 4 - 2016

24.05.2016 16:57:20


Halve Nord-Norge Den som går inn på LinkedInprofilen hans vil finne en CV som er like lang som halve Nord-Norge. Både hva utdannelse og erfaring angår. Det handler om elektronikk, engineering og økonomi, men tar du på deg oversiktsbrillene, ser du at det koker ned til logistikk. Det er faget. Og der er også engasjementet. Rett del, på rett plass, til rett tid og med rett kvalitet. For å få dette til trenger man rett kompetanse innen fagfeltet og dermed er man nærmere målet om å få ned kostnadene. Det skal være nok deler, men ikke for mange. Et lager fullt av bremseklosser som aldri blir brukt, er dyrt og driver produksjonskostnadene i været. Og den som har innstilt tog på grunn av mangel på bremseklosser vet hva det koster. Rudi er ikke imponert over hvordan landbaserte bedrifter har løst logistikkutfordringene rund forsyningskjeden til produksjons- og vedlikeholdsbedrifter. – Offshorenæringen har fått det til. Hvorfor skal ikke vi? Her ville Rudi foretrukket intern kompetanse, men har man den ikke selv, er det godt å leie inn midlertidig kompetanse. Reservedeler Første jobben hans var som ingeniør i Telenors elektronikkverksted der de ofte manglet reservedeler. Der begynte de med fiberoptiske kabler mens han tok bedriftsøkonomiske studier. Etter noen år som leder av egen bedrift, gikk han til Flextronics, som er en amerikansk ledende Electronics Manufacturing Services (EMS) som tilbyr design, engineering, og produksjonstjenester. Det var en fantastisk lærekurve der han tok to managementprogram ved BI, samtidig som han jobbet i logistikkavdelingen som operativ innkjøper. – Uten kombinasjonen med praksis og teori hadde jeg ikke hatt mulighet til å ta utfordringen som logistikksjef i Norwegian. Fabrikken han jobbet ved kom fra NERA og ble kjøpt opp av Flextronics. Da halverte de lageret i løpet av to år og samtidig økte servicegraden mot produksjonen og kundene.

Ledelse Hans filosofi er: Definer hva som er verdi for kunden Finn verdikjeden og fjern sløsing Skap flyt med samhandling Standardiser arbeidet Bedriv kontinuerlig forbedring Blander du dette med situasjonsbestemt ledelse, blir det dynamitt. Du trenger målstyring, fleksibel tilstedeværelse og informasjonsinnhenting. Og her mener han alle er like viktige. Som barnebarn av en vaskekte vaskekone, vet han litt om hvilken verdi hun har. Bremseklosser Han vil ha bort silotankegangen til fordel for samhandling. Han vil hospitere. Han har selv vært med vognvisitører som har skiftet bremseklosser midt på vinteren. Og mer skal det bli. Etter 12 år som samboer ble det giftermål for Hege og Rudi. Hun er fra Straumen, bare noen steinkast fra barndomshjemmet, men han måtte til Oslo, nordlendingenes største by for å finne henne. I mange år har de leid hytte på Vikerfjell. Nå skal de bygge selv. Her fisker han med fluestang, jakter, plukker molter og får besøk av gode venner og familie. Han liker ikke å hive etter pusten i førti grader på ei strand. Nittedal Selv har han ingen barn, mens Hege har Camilla (23), Anneli (20) og Ine (17). De bor på Hagan i Nittedal rett ved marka, og alle har de funnet roen. Både her og på Vikerfjell nord for Hønefoss. Ranværingen er åpen og ler godt av gode historier. Han er nysgjerrig og opptatt av å søke etter løsninger. Han mener mange konflikter på jobb skjer ved for dårlig eller manglende ledelse. Han selv har hatt tunge stunder i livet, men det har bare styrket ham i ettertid og bedret selvinnsikten. Det gjør han bedre i stand til å se signalene når medarbeiderne sliter.

Til ro – Hvorfor kan vi ikke slå oss til ro med det vi har? Spør han. Han synes at vi lever i en tid hvor vi ofte dømmer hverandre etter Bjørn Riiber (58) inntekt, livsstil eller materialistiske verdier. Det materialistiske jaget Toppledelse Rudi hadde aldri vært en del av en toppDaglig leder av RailCombi AS ledelse tidligere, og er glad for at han og CargoNet har funnet vil han ikke bruke fritiden sin på. Alt med måte, synes han. En god Samboer med Nina middag og et glass rødvin er kjempefint. hverandre. Dette videreutvikler ham. Å få med seg helheten i Egne barn:slik Håkon og Marius Materielldirektøren med det tyske navnet har jobbet med mange bedriften at de(29) sammen skaper(28) et rett produkt i markedet nasjonaliteter. Det er lett å tenke at han kan bære nag til en og anmed rett kvalitet til riktige kostnader, det fasinerer. Samtidig er han stolt over å kunne lede en avdeling med så kompetente nen tysker. Men han roser dem for deres ærlighet i forretninger. De møter gjerne med åpne bøker om det trengs. Ikke alle gjør det. medarbeidere. Rudi Gjesbakk har ansvaret for alt rullerende materiell som eies – Må jeg drive dypdykk, så gjør jeg det, men driver jeg med eller driftes av CargoNet-konsernet. Går bommen ned på veien og ledelse, har jeg andre til å foreta disse dypdykkene. et persontog kommer, er det fort gjort. Men kommer godstoget, kan du like godt ta lunsj. Men det skal noen deler til for å holde alt dette De dårlige lederne Hans beste skole innen ledelse, er de dårlige lederne han har hatt. Han skyter raskt inn med en materiellet intakt. liten hilsen om at han også har hatt gode, men det er de dårlige Når det funker, sier han: – Raillebra! lederne som har lært ham mest om dette.

vh4-2.indd 21

VINGEHJULET / 4 - 2016

21

24.05.2016 16:57:20


Togturen - en ren egotripp?

Skal gjøre Grenland gult

NSB har gjort en undersøkelse for å finne ut hva som er den mest vanlige aktiviteten om bord i toget. Ikke uventet er mobilsurfing på topp. 44 prosent svarer at de surfer, spiller og leser nyheter på nettbrett og mobil. Tallet fra 2014 var 35 prosent. Mange sover eller lar tankene fly, henholdsvis 42 og 38 prosent. Papiravisens død Bare 12 prosent oppgir at de leser papiraviser, ned fra 20 prosent i 2014. 30 prosent ser på utsikten, opp fra 17 prosent i 2014. Mobilprat irriterende Det som irriterer folk mest av hva andre gjør på toget (67 prosent) er å snakke i mobiltelefonen. At folk bruker setet til egen bagasje eller snakker høyt med medpassasjerer irriterer også. Nærmere halvparten av de spurte oppgir at de misliker dette. støy fra hodetelefoner 37 prosent mener at støy fra hodetelefoner er irriterende, mens 32 prosent liker ikke at folk har bena på setet. 20 prosent misliker at folk spiser mat som lukter på toget. Friminutt på toget 77 prosent sier seg enig i at tiden på toget vil de ha for seg selv. (84 prosent i Trøndelag). – Dette er et friminutt, mener majoriteten med andre ord. Over halvparten av de spurte (54 prosent) ønsker ikke å snakke med andre på vei til eller fra jobb. (66 prosent i Trøndelag). 70 prosent mener at de reisende generelt tar hensyn til sine medpassasjerer. (82 prosent i Trøndelag). Undersøkelsen viser også at det bare er fire av ti kunder som er fornøyd med internettdekningen om bord i toget. Her er det rom for forbedring, spesielt med tanke på konkurransen på sporet som snart blir virkelighet.

22

vh4-2.indd 22

Wenche Fougner, ansvarlig for kollektivtransport i Telemark fylkeskommune, får markedsplanen for Grenland overlevert av gulkledt Dag Bones, kommunikasjonssjef i Nettbuss. (Foto: Birgitte Finne Høifødt, Bypakke Grenland).

Oppstarten av den nye anbudskontrakten i Grenland nærmer seg raskt. 28. juni blir bussene i området gule. Nettbuss opererer allerede i Grenland, men ny kontrakt innebærer store endringer. – Vi skal gjøre Grenland gult, gjennom over 80 nye gule busser som settes i drift i slutten av juni, sier kommunikasjonsdirektør Dag Bones i Nettbuss, som også er markedsansvarlig for anbudet i Grenland. Oppstart i den nye kontrakten er 28. juni. Nylig fikk over 100 sjåfører informasjon om fremdriften i forberedelsene til det nye anbudet. Flere passasjerer – Det er viktig at vi klarer å nå målet om passasjervekst. Hver eneste ekstra passasjer utover nivået som er beskrevet i kontrakten gir ekstra inntekter til Nettbuss, sier Bones. Passasjervekst lønnes nemlig godt i kontrakten. Det er Nettbuss som er ansvarlig for markedsføringen av busstilbudet i området, noe som blir svært viktig for å sikre at passasjerene strømmer til. Oppdragsgiver Telemark fylkeskommune gjennomfører både infrastrukturtiltak og innfører nye billettløsninger i forbindelse med det nye anbudet. – Vi må sette kunden i sentrum. Det er viktig at vi er stolte av den jobben vi skal utføre, sa leder for samferdselsavdelingen i Telemark fylkeskommune, Wenche Fougner, til de fremmøtte sjåførene.

VINGEHJULET / 4 - 2016

24.05.2016 16:57:23


Løser vintertrøbbel på 74 og 75 Det er få problemer med type 74 og 75, bortsett fra det som oppstod sist vinter i forbindelse med snø som var til hinder i døråpningene og stigtrinnene samt sterk kulde som gjorde sammenkobling av togsett vanskelig enkelte dager. Tekst og foto: lasse storheil

– Det er fire områder (kobbel, luftfjærer, dører/trinn og strømavtaker) som vi har karakterisert som kritiske og som vi har bedt Stadler om en løsning på, sier prosjektleder Kjell Arthur Abrahamsen. De nødvendige endringene vil bli utført mellom september og desember. Unngå koblingstrøbbel Sammenkoblingen av to togsett fungerte ikke da det var som kaldest. Dette førte til innstillinger og redusert kapasitet på noen avganger. – Vi har nå modifisert selve kobbelet, og i tillegg gjort tekniske endringer slik at vi skal unngå denne type problemer når kulden setter inn til vinteren, sier Abrahamsen. Dører og stigtrinn Ved mye snø, is og sørpe hadde dører og stigtrinn problemer med å fungere noen ganger i vinter. Dette førte til både forsinkelser og innstillinger. – Det skal foretas justeringer på trinn og dører, og nye tekniske løsninger skal på plass sier prosjektlederen. Det har også vært visse problemer på strømavtakere og luftfjærer.

Sterk kulde førte til problemer med å koble sammen togsett i vinter. Nye løsninger skal forhindre at slike problemer oppstår igjen.

Modifisering – På strømavtakerne skal det foretas en modifisering som gjør at den fungerer som forutsatt hver gang, og på luftfjærene skal det gjøres en teknisk oppgradering. Dermed håper vi å forhindre denne typen feil når vinteren melder sin ankomst igjen, sier Abrahamsen.

NSB Aktivbedrift NSB Aktivbedrift er i gang. Dette er en kampanje som skal stimulere til økt fysisk aktivitet. Alle aktiviteter teller. – Det er opprettet en egen nettside nsb.aktivbedrift.no gjennom Norges Bedriftsidrettsforbund, og du får din egen personlige treningsdagbok. Treningsdagboken har du tilgang til hele året, og din personlige side er det bare du som kan se. Men du kan dele den med andre venner/kolleger i bedriften, - ikke så ulikt som på Facebook, forteller Ørn Terje Foss, fagsjef arbeidsmiljø og helse i NSB AS. – Medarbeidere i NSB AS har fått tilsendt en e-post med innloggingsinformasjon til portalen.Vi setter ekstra aktivitetsfokus i kampanjer på 4-6 uker der vi også legger inn uhøytidelige lagkonkurranser. Kampanjen i vår startet 2. mai og fra da av kan

vh4-2.indd 23

du begynne å tjene poeng for deg selv og ditt lag, uten at andre ser hvor aktiv du er, sier Foss. Alle stiller på lik linje uansett aktivitetsnivå i NSB Aktivbedrift. Det er lik verdi om du går, løper, sykler, osv, bare du er i bevegelse i minst 30 minutter pr. dag. Poeng får du for hvor lenge du er i aktivitet, for å få ett poeng må du være i aktivitet i 30 minutter. Du kan for eksempel gå 15 min til jobb på morgenen og 15 min fra jobb på ettermiddagen og slå dette sammen til 30 min samlet, som gir ett poeng. Er du i aktivitet i 60 minutter får du to poeng, og for 90 minutter får du tre poeng. Du kan maksimalt oppnå tre poeng per dag, sier Foss.

VINGEHJULET / 4 - 2016

23

24.05.2016 16:57:24


Sykkelhotell i Asker

HELSe Når blodsukkeret løper løpsk Blodsukker er den mengde sukker som til enhver tid sirkulerer inne i blodbanen vår. Noen ganger er blodsukkeret høyt, noen ganger lavt og aller helst burde det være sånn midt på treet. Det er da vi har det best.Vi kan være med på å styre blodsukkeret, og det påvirkes bl.a av mat, fysisk aktivitet, stress, søvn og hvile. Jo raskere sukkeret blir brutt ned i tarmen, jo raskere går det fra tarmen over i blodet, og desto hurtigere stiger blodsukkeret. Man blir ofte glad av sukker, og når blodsukkeret stiger raskt etter inntak av et «ustabilt» måltid mat føler vi oss ofte energiske, glade, litt «rusa» på en måte. Når blodsukkeret synker kan vi føle oss trøtte og slitne, vi får vanskeligheter med konsentrasjonen og blir ofte grinete (spesielt barn.) Flere runder med sukkerholdig mat som boller, kaker, hvitt brød, søte kjeks brus eller saft med sukker og godteri, får blodsukkeret til å svinge i rekordfart. Oppturene blir like hyppige som nedturene. I tillegg til humør og konsentrasjon, merkes også på vekten hvis man til tider er opptatt av den. Ikke rart sukker omtales som energityv. Fiber som bremsekloss Ettersom målet er et jevnt blodsukker uten for mange heisaturer, vil det være lurt å begrense inntaket av mat som gir hurtig blodsukkerstigning. Mat med mye fiber som grove kornblandinger, gjerne helkorn og frokostblandinger, (uten tilsatt sukker), salat og belgfrukter, nøtter og litt frukt kan være gode alternativ til både frokost og lunsj. Fiber virker som en bremsekloss på blodsukkeret og er med på å holde det stabilt. Grove kornprodukter holder lengre og man blir ikke så fort sulten. Grønnsaker består av fiber og er vitaminholdige. Grov pasta og ris som inneholder fiber kan være gode alternativer sammen med bønner, linser og erter. Til og med poteten som mange prøver å sykemelde inneholder både vitaminer og mineraler. Godt kokt og i store mengder, kan den allikevel være med på å gi blodsukkeret et ekstra lite puff i oppadgående retning. Protein virker beroligende på blodsukkeret. Kjøtt og fisk inneholder protein. Derfor er det lurt å spise sammensatte måltider hvor både kjøtt/ fisk, grønnsaker, pasta/ ris/ poteter evt. brød er til stede. Da behøver du ikke tenke så mye på blodsukkeret, fordi det ordner seg selv, og holder seg sånn midt på treet. Dette er med på å gi deg mer overskudd i hverdagen. Til mantraet hører: Spis ofte og lite, finn en fysisk aktivitet du liker, få nok søvn og hvile. Ta vare på deg selv - ingen andre gjør det. God vår, og nyt de flotte dagene. Islin Abrahamsen Bedriftssykepleier

24

vh4-2.indd 24

ROM Eiendom og Ståle Ottesen (t.v.) har bygget sykkelhotellet i Asker. Leder i Syklistenes landsforbund, Jan Henrik Andresen er fornøyd første bruker. Ordfører Lene Conradi i Asker til venstre og trafikkdirektør Bjørn Kristiansen i Jernbaneverket følger med. (Foto: Lasse Storheil).

ROM Eiendom har vært ansvarlig for prosjektet med bygging av nytt sykkelhotell på Asker stasjon. 18. mai var det åpning med ordføreren i Asker, Lene Conradi og leder av Akershus fylkes samferdselsutvalg, Solveig Schytz i spissen. Vel 12 millioner kroner har det nye hotellet kostet, og det er plass til 300 sykler i to etasjer. Første etasje blir avlåst og folk kan leie plass for 50 kroner i måneden. Hotellet skulle egentlig vært igangsatt i år, men Asker kommune, fylkeskommunen og Jernbaneverket ønsket raskere ferdigstilling og ved årsskiftet kom arbeidet i gang. ROM Eiendom har vært ansvarlig på vegne av Jernbaneverket.

Nettbuss tapte i Sogn Tide Buss overtar for Nettbuss i Sogn. Dermed er det slutt på en over åtti år lang historie for det tidligere Sogn Billag. Nettbuss kjøpte Sogn Billag av Fjord1 i 2011. Nå tar imidlertid Tide Buss over bussdriften i Sogn. Det er klart etter at Tide Buss leverte det laveste tilbudet på anbudet på busskjøringen i Vik, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Sogndal og Leikanger fra 19. juni 2017. Det skilte 1,9 millioner kroner i tilbudene fra Tide Buss og Nettbuss. – Det er klart det er vemodig at vi mister lokalkjøringen i Sogn.Vi har jobbet hardt for å beholde den og priset oss skarpt, så det er å beklage at vi ikke nådde frem i konkurransen, sier regiondirektør Per Steinar Sviggum i Nettbuss Sogn og Fjordane til NRK. Nettbuss vil fortsette å kjøre ekspressbuss og noen andre aktiviteter.

VINGEHJULET / 4 - 2016

24.05.2016 16:57:26


Mange interessert i NSB-boggier

Oljeservicebedriftene sliter med få oppdrag. Nå lokker NSB med boggirevisjon – og interessen er stor. Stor interesse, blant annet fra oljeselskaper, for å delta i konkurransen om revisjon av boggier til tog. (Foto: Dag-Arne Johansen).

NSB går nye veier når vedlikehold av boggier skal konkurranseutsettes. Nylig ble det arrangert en egen leverandørkonferanse i Stavanger for å presentere oppdraget for en oljenæring som sliter i motbakke. Over 100 personer som representerte 20-30 bedrifter møtte opp for å høre om NSBs kommende vedlikeholdsoppdrag. 875 boggier – Jeg kjenner godt kompetansen de lokale oljeservicebedriftene har, og tenkte at jobben kunne være av interesse for dem, sier direktør Tormod Gjermundsen i NSB materiell. Det har også vært en tilsvarende leverandørkonferanse i Oslo, med like godt oppmøte. Mens det i Stavanger i hovedsak deltok selskaper fra oljeserviceindustrien var det i hovedsak selskaper som allerede er involvert i togbransjen som møtte i Oslo – inkludert Mantena. NSB skal inngå kontrakt for overhaling av 875 boggier til 125 Flirt-tog. Boggirevisjonen forfaller på de første Flirt-togene i første halvår 2017. Dette er altså en helt ny vedlikeholdskontrakt. På leverandørkonferansene fortalte NSB både om vedlikeholdsbehovet og hvordan anskaffelsesprosessen skal gjennomføres – samtidig som man gikk gjennom de ulike aktivitetene som inngår i boggirevisjon. Ikke stedbundet NSB er på jakt etter gode samarbeidspartnere med erfaring fra mekanisk verkstedindustri og logistikk. Dette inkluderer også leverandører fra andre bransjer enn jernba-

vh4-2.indd 25

ne hvor det stilles høye krav til sikkerhet, pålitelighet og kvalitet på utført arbeid. – Jeg håper bedrifter i olje- og gassbransjen ser dette som en mulighet for å øke produktporteføljen sin. Kanskje blir noen av dem med videre i prosessen, sier Gjermundsen til Stavanger Aftenblad. Gjermundsen understreker at komponentvedlikehold ikke er stedbundet slik annet vedlikehold i stor grad. Det viser interessen for leverandørkonferansene også fra flere utenlandske selskap. – Med dette kan vi jo også åpne opp et nytt marked for norske bedrifter. Det er ingenting i veien for at selskaper som gjennomfører boggirevisjon for oss også kan gjøre det samme for selskaper ellers i Europa, sier Gjermundsen. Mange interesserte I etterkant av leverandørkonferansene vil NSB holde egne møter med representanter for interesserte selskaper. De som er kvalifisert for jobben vil kunne delta i konkurransen om boggirevisjonen. En rekke selskaper har allerede meldt sin interesse i slike en til en-møter med NSB for ytterligere informasjon om oppdraget. – Leverandørmøtene har vært svært vellykkede. At så mange selskap dukket opp, viser at mange anser oppdraget som interessant. I tillegg viser det jo at mange selskaper er sultne på nye jobber, sier Gjermundsen. NSB sender ut konkurransegrunnlaget i september, med tilbudsfrist i oktober. Det konkrete vedlikeholdsoppdraget vil gå over fem til ti år.

VINGEHJULET / 4 - 2016

25

24.05.2016 16:57:28


Mellom oss

Togbrett gir instruksene Mer fisk og grøn Fra og med 11. mai er oppdatert drifts- og betjeningsinstruks for type 93 tilgjengelig på togbrettet. – Hensikten med overføringen til togbrettet var å forenkle drifts- og betjeningsinstruksen for togpersonalet, slik at det skal bli lettere å holde seg oppdatert på kjøretøyene. Det blir også enklere å oppdatere instruksene når det er foretatt modifiseringer på togene, sier Ove Berggren som er teamleder for trafikk og plan hos Drops i Trondheim.

Sjefsskifte i Nettbuss Express

CargoNet får stadig mer frukt, grønt og fisk på toget.

Enklere for togpersonalet på type 93 når instruksen ligger på togbrett. (Arkivfoto: Lasse Storheil).

Drift- og betjeningsinstruksen er blitt strukturert for å sikre lettere gjenfinning og tolking. Dokumentet inneholder kun informasjon som er relevant for fremføring og betjening. Enkel og standardisert struktur på tvers av kjøretøytyper gir mer effektiv brukerstøtte, og er et bidrag til å sikre færre betjeningsfeil. – Dokumentet kan også benyttes for opplæring av lokomotivførere på typekurs og vedlikeholdskurs. Formatet og strukturen er også velegnet for selvlæring, sier Berggren.

Bama Logistikk, SR Group og CargoNet satser grønt, og kjører enda et helt tog med frukt og grønnsaker for Bama vestover og sjømat for Lerøy østover. Bama Logistikk fylte et helt tog med 22 semitrailerplasser fra Oslo til Bergen i påsken, og vil i pinsen kjøre enda et helt tog på samme strekning Bama Logistikk har i løpet av de siste årene satset på en grønn profil, og har lagt store mengder ferskvarer, frukt og grønt over fra vei til tog. I perioder er volumet såpass stort at hele tog må til for å få frem alt godset. – Vår målsetting er å legge 60 prosent av fremføringen av våre transporter over til tog. Da er det en forutsetning å ha gode alternativer også i høytider, sier daglig leder Runar Bakken i Bama Logistikk. Han er veldig fornøyd med tilbudet til CargoNet, som gjør at han kan frakte

Tørken i sørlige Afrika rammer barna Robert Nyberg (bildet) tar over som fungerende administrerende direktør i Nettbuss Express i Sverige etter Mats Johansson som forlater Nettbuss. Mats Johansson tiltrer ny stilling i Hogia i Stensungsund etter åtte år i Nettbuss. – I tiden Mats Johansson har ledet Nettbuss Express har selskapet utviklet seg svært positivt, med økte markedsandeler og et stadig bedre resultat. Kundene fortsetter å gi oss de aller beste karakterer. Jeg kjenner en trygghet i at Nettbuss Express vil fortsette den positive utviklingen, sier konsernsjef Stefan Magnusson i Nettbuss Sverige. Robert Nyberg, som går inn som fungerende administrerende direktør i Nettbuss Express, er i dag økonomi- og kommersiell sjef i selskapet. Han har lang erfaring, og svært gode kunnskaper om både selskapet og markedet.

26

vh4-2.indd 26

I flere land sørøst i Afrika har El Nino ført til ekstrem tørke, og 50 millioner mennesker lider av mangel på mat og drikke. En av dem er Nomtombi (17) i Swaziland (bildet). SOS-barnebyer hjelper Nomtombi og hennes familie med kontantstøtte også, etter at støtte til såkorn som på grunn av tørken resulterte i døde avlinger. Mange familier som lever på et eksistensminimum ser at avlingene tørker ut, matmangelen er et faktum, noe som fører både barn og voksne inn i en enda dypere krise. Gjennom SOS-familieprogram og ulike nødhjelpstiltak får fattige familier hjelp til

å klare seg best mulig gjennom krisen. Familien til Nomtombi består av 12 personer og hun er den eldste av barna. Småsøsknene går på skole. Familien har ikke mulighet til å la henne få undervisning fordi de så sårt trenger vann til matlaging, vask og vanning av avlingene – Det regner ikke her. Det finnes ikke mat heller. Og jeg er sulten hver dag, sier Nomtombi.

VINGEHJULET / 4 - 2016

24.05.2016 16:57:30


grønt på toget

Stoler på NSB Omdømmet er på vei opp og kundene er mer tilfredse enn før. Nå viser en undersøkelse at folk også har stor tillit til NSB. Det er Norsk Gallup som har lagt den såkalte «tillitsundersøkelsen» for Trigger. Undersøkelsen viser at Tine er det selskapet folk har mest tillit til, etterfulgt av Finn.no – og med NSB på tredjeplass. 36,2 prosent av de spurte sier de har tillit til NSB.

CargoNet opplever stadig mer frukt og grønt på godstoget til Bergen og fisk i retur.

enda mer på tog også i hverdagen. Lerøy sender årlig mer enn 1200 trailere med sjømat fra Bergensområdet til Oslo for videre distribusjon. Lerøy har hatt som mål sammen med transportøren SR-

God idé ga sykkel

Overkonduktør Trond Herland (bildet) vant en sykkel etter at ledergruppen på Sørlands- og Jærbanen utfordret de ansatte om hvordan NSB kan øke antall reisende og inntekter lokalt. – Konkurransen skapte stort engasjement og det kom inn 69 forslag. Derfor er det stas å hedre overkonduktør Trond Herland med seieren for forslag om å innføre et familietilbud på Jærbanen lørdager og søndager, sier markedsansvarlig Dag Brekkan. – Det er gøy å kunne involvere alle i en slik idédugnad. Spesielt medarbeiderne våre ute i togene og på stasjonen som ser kundene hver dag og vet om deres behov.

vh4-2.indd 27

Group, tidligere Norfrigo, å legge til rette slik at mest mulig av varene som fraktes for Lerøy mellom Bergen og Oslo kan kjøres med tog. I 2015 oppnådde Lerøy å sende 593 fulle hengere med sjømat på toget, dette tilsvarer omtrent halvparten av de trailerne Lerøy hadde på strekningen. Lerøy er også veldig godt fornøyd med tilbudet til CargoNet, og fortsetter arbeidet med å tilstrebe mest mulig sjømat sendt med toget. – CargoNet er svært tilfreds med at store kunder som Bama og Lerøy velger toget i enda større grad. Frukt og grønt er vareslag med høye krav til leveransen. Når vi stadig får mer trafikk av fisk, frukt og grønt, vet vi at vår kvalitet er god, sier administrerende direktør Arne Fosen i CargoNet.

holder det man lover Undersøkelsen viser at 68 prosent av befolkningen mener den viktigste egenskapen en bedrift bør ha for å vinne tillit, er at den holder det den lover. 59 prosent av de spurte vektlegger at bedriften snakker sant, mens like mange synes det er viktig at bedriften er profesjonell og kompetent. – Resultatet bekrefter det vi ser i våre egne målinger. Omdømmet blir stadig bedre, tilliten øker og kundetilfredsheten styrkes, sier seniorrådgiver Geir Hammer i NSB persontog. Nylig klatret NSB også på Norsk Kundebarometer. Her havnet NSB på 82.plass – opp hele 80 plasser fra året før. NSB satte nylig også rekord i kundetilfredshet med en skår på over 70 poeng, som er den magiske grenser for at en bedrift kan si at de stort sett har tilfredse kunder.

Ledige stillinger Søknadsfrist Mekaniker tunge kjøretøyer Nettbuss Slemmestad 28.05 2016 Assisterende avdelingsleder, Nettbuss Gardermoen 29.05 2016 Strategisk planlegger i Mantena 29.05 2016 Vikarer flybussen, Nettbuss Trondheim 01.06 2016 Assisterende verksmester Nettbuss Bjørkelangen 27.05 2016 Mer om disse og andre stillinger: http://www.nsbkonsernet.no/no/karriere

VINGEHJULET / 4 - 2016

27

24.05.2016 16:57:31


B

Returadresse: NSB PB 1800 Sentrum 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb

Muntrasjonsrådet Dersom du hører noen bryte ut i høylytt sang i kontorlandskapet hos Nettbuss, da er sjansen stor for at det er Bo Thomas Sveistrup du hørte. Han startet som jernbanefullmektig i NSB, men er i dag konstituert IT-sjef i Nettbuss. Tekst og foto: kenneth kvalvik

Det kan han takke svigerfar for. Ja, ikke bare én gang, men faktisk to. I 1991 var Bo Thomas ferdig med militæret. Han sto uten jobb og skole. Det syntes ikke svigerfar var ok. Og siden svigerfar jobbet i NSB var løsningen enkel. Bo Thomas gikk Jernbaneskolen og ble jernbanefullmektig med sikkerhetstjeneste. Så skilte NSB og Jernbaneverket lag. Bo Thomas endte opp på Lillehammer, først som teamleder, deretter som leder for kundesenteret. – Det ble mange gode år på Lillehammer, fastslår han i dag. Men nå hadde svigerfar blitt personal- og IT-sjef i Nettbuss. Og Nettbuss hadde stort behov for å styrke staben. Bo Thomas ble hentet inn til IT-jobb. – Jeg hadde ingen formell IT-utdannelse, men teknisk innsikt ut fra personlig interesse og fra sentralbordsiden på kundesenteret, forteller han. Men de første årene ble benyttet til grundig kursing i nettverk og Citrix. Det handler om å kjenne IT-arkitekturen i Nettbuss godt, samtidig som en kjenner behovene i organisasjonen. – Vi er jo en liten IT-organisasjon, så det gjelder å være allsidig. I det ene minuttet kan jeg skifte batteriet i den trådløse musa til direktøren, og i det andre skrive under en kontrakt på millioner 28

vh4-2.indd 28

av kroner med en IT-leverandør, sier Sveistrup. Bo Thomas snakket i mange år kav bodøværing. Her bodde han nemlig fra han var tre år til han ble femten, siden faren jobbet på flystasjonen. Men da de flyttet til Nordstrand var det slutt. Klassekameratene sørget for det. – Jeg snakket jo østlending hjemme, så det var enkelt å legge om. Men det hender jo fortsatt at jeg legger om til nordnorsk. Det skjer spesielt når jeg har hatt det veldig hyggelig over lang tid på byen. Jeg pleier å si at når jeg da begynner å snakke nordnorsk er det på tide å sende meg hjem med drosje, ler han. Jernbanefullmektigen som ble IT-sjef, riktig nok konstituert, er også fornøyd med å ha besittet tittelen etterretningsassistent. – Da plottet jeg blant annet ubåter på kart. Det var kjempespennende. I to uker i hvert fall. Alt blir rutine etter hvert, ler han. I teorien kan han rekke å bli bestefar som 44-åring. Han har nemlig «barn» på 18 og 21 år. Bo Thomas og kona fra Fauske startet nemlig tidlig. I dag går fritiden til mye trening – mellom fire og seks dager i uka. Det ble nødvendig etter blodtrykk- og blodsukkermålinger. – Man trenger ofte en sånn vekker, fastslår han. I tillegg til trening går all tid med til å fikse på nyinnkjøpt hytte på Finnskogen.

VINGEHJULET / 4 - 2016

24.05.2016 16:57:33

Vingehjulet 4-2016  

Nettbuss er endelig tilbake i Rogaland. NSB persontog forbereder seg på konkurranse. Satser på reiseliv. Populære boggier.