Page 1

Vingehjulet I N T E R N B L A D

F O R

N S B - K O N S E R N E T

- N R 4 - 2 0 0 9

A u dgi ts eil vo n e

Verv de ollega eller en k hovedtil en av filmen rollene i il jø t il t a k . om våre m t t il S e n d e p o s n r 1 @ n s b .n o jo b b

På sporet av lokføreryrket

FOTO: LASSE STORHEIL

Geolog og programmerer Ingrid Lyng er nå lokfører i NSB. Hun trives meget godt i jobben og anbefaler gjerne yrket til andre. Det er ganske god pågang av nye kandidater til lokføreryrket. På Jernbaneskolen går det nå 68 studenter som er øremerket til NSB. Men det er behov for flere frem mot 2012. Side 11-13

4-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

1

13.05.2009, 12:12

4 - 0 9

1


L E D E R

Utfordringer og muligheter Samfunnet, med politikerne i spissen, ser at trafikale og miljømessige utfordringer ikke lar seg løse uten at det tas omfattende grep – jernbanen og den kollektive satsingen er løsningen. Begrunnelsen for å hevde dette ligger i den generelle samfunnsdebatten som har pågått en tid samt diverse utredninger i offentlig regi de siste månedene. De viktigste for oss er Nasjonal transportplan som legger rammer for de neste 10 års samferdselssatsing og Stortingsmelding nr. 21 om NSBs virksomhet. Ingen av disse er behandlet i Stortinget ennå, men det kan ikke være tvil om at begge meldingene vil bidra til at jernbanen og NSB gis rammer og muligheter de nærmeste årene til å utvikle sektoren og forbedre tilbudet til kundene.

Interessen for jernbanen og kollektivtrafikk er større enn vi har opplevd på mange tiår.

NTP har vi gitt vår tilslutning til tidligere. Meldingen om NSB viser også at regjeringen ønsker at NSB skal utvikle seg videre som et norskeid transportkonsern med både persontog, gods og buss som kjerneområder. Regjeringen var også klar i sin vurdering at dette vil bli krevende og at det vil bety store investeringer fremover. Da er det ekstra gledelig at det er forslag om at utbytte til eier skal settes ned fra 75 prosent av resultatet til 50 prosent. Dette gir en etterlengtet mulighet til å finansiere mer av investeringene med egne midler. Det vil gi lavere kostnader og større frihet for konsernet. Selv om vi nå er meget godt fornøyd med rammene vi får, er det en rekke utfordringer i eget hus vi må løse fremover. Det er nok å nevne finanskrise, store kostnadsøkninger, underdekning på offentlig kjøp og svekket økonomisk resultat. Disse utfordringer lar seg løse, men kommer ikke av seg selv. Vi trenger alle gode krefter fra enkeltmedarbeidere, fagforeninger og ledelse. NSB besitter i utgangspunktet en unik kompetanse innenfor vår bransje. Denne kompetansen må vi gi mulighet til å utvikle seg. Vi har et tidsvindu de nærmeste årene hvor vi må bygge opp en kultur hvor alle engasjerer seg i kvalitet og effektivitet. Dette skal gi tilfredse kunder og trygge og utviklende arbeidsplasser.

Hilsen Einar Enger, konsernsjef

VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

Prinsensgate 7-9 0048 Oslo

REDAKTØR:

Utgitt av NSB ved konsernsjef Einar Enger

22

V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

4-09-5.p65

2

Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef, NSB-konsernet, 91653071, lasses@nsb.no

4 - 0 9 4 - 09

13.05.2009, 12:12


Innhold

Aktiv mot mobbing

4 Enklere å holde rent 6 Snøen påvirket resultatet 8 Sekunder blir minutter 10 Dytter seg til Oslo

16

11 Nye lokførere på gang 14 Vant Showbiz

— Det er stor forskjell mot hva det var for tre-fire år siden, sier hovedverneombud Morten Lillegård, her sammen med

15 Gå til filmen! 16 Mobbefri sone

lærling Jonas Nilsen.

Takler avvik

20 Liker NTP i Trondheim 22 Bussjåfører lett på foten 24 Nytt treningssenter 24 Pushwagner

22 Bussjåførene Henning Røed og Anstein Ruud kjører ekspressbussen mellom Kongsvinger og Oslo. Miljøvennlig kjøring og redusert dieselforbruk er et ofte diskutert tema i hverdagen.

MEDARBEIDERE:

DISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS – postekspedisjon,

Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef NSBpersontog, 91653449, lundeby@nsb.no Preben Colstrup, informasjonssjef NSB-persontog 91653500, prebenc@nsb.no

LAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajson TRYKK: Zoom Grafisk

23620110, postekspedisjon@nsb.no

Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

4-09-5.p65

3

13.05.2009, 12:13

4 - 0 9 4 - 0 9

3 3


N Y H E T E R

Enklere å holde rent m Nytt gulv i komfortvognene i type 73 gjør det enklere å gjøre rent. Dermed blir opplevd kvalitet bedre for våre kunder.

Sigmund Solberg og André Maarud Høistad er klar for å ta sykkel med på toget når forenklet salg av billetter gjennomføres fra 14. juni. (Foto: Lasse Storheil)

Mye nytt for sykkel Den nye prisen for sykkel blir halvparten av ordinær billett på strekningen du reiser med toget. Maksimumsprisen vil være 175 kroner. Det vil være et unntak for Bergensbanen i sommersesongen fra 18. mai til og med 27. september der fastpris blir 175 kroner. Det er for å skape et enkelt og oversiktlig regelverk for kunder og ansatte at det nå gjøres en endring i regelverket for salg og frakt av sykkel. Endringene får virkning fra ruteendring 14. juni Sykkelbilletter vil ikke lenger bli solgt via automat. På NSB Lokaltog kan sykler tas med så langt plass og konduktør tillater dette. Maksimum to sykler i inngangspartiet. På NSB Regiontog kan det tas med fire sykler dersom annet ikke blir sagt. Konduktøren kan tillate at det tas med flere sykler eller det blir annonsert et utvidet tilbud som eksempelvis Bergensbanen.

Det har vært mange kommentarer fra kunder (og egne ansatte) på skitne gulvtepper i komfortavdelingen i 73settene. En kaffekopp som hadde gått overende eller et smørbrød som var skikkelig sauset inn i gulvet var ikke alltid like lett å fjerne noen dager etter at dette hadde skjedd. — Vi forstod vel egentlig fort at renhold ble en utfordring med tepper, sier typesjef Rolv Sverre Møll i Teknikk. Han sier det er to år siden man startet planlegging med å skifte ut teppene. — Men vi var klar over at dette ville ta tid å gjøre, fordi vi ikke kunne ta tog ut av turnus. Men så fant vi en løsning der vi kunne gjøre jobben ganske raskt, og dermed har komfortavdelingene fått nye gulv av samme gode standard som i resten av toget. Samtidig er veggpaneler i stoff også skiftet ut. Til sammen gir dette en langt enklere hverdag for renholderne, sier Møll. Nå er det lettere å holde et godt kvalitetsnivå hele tiden. — Det beste av alt var at vi behøvde bare å fjerne teppet, og vips, så lå gulvbelegget klart under. Men det var en meget omfattende jobb uansett, påpeker Møll. LITT OVERRASKET

Rolv Sverre Møll medgir at det var en overraskelse at kvaliteten på 73-settene var så dårlig som gjennomgangen viste. — Vi fant riktignok feil da vi sjekket i IRMA, men da vi foretok en mer nøyaktig gjennomgang av alle sett avslørte dette langt flere anmerkninger, sier Møll. Da er alt registrert, fra riper, dårlig renhold, sår i seter, slingrete fothvilere, hull i seter, manglende lys osv. — Gjennomgangen av 73-settene er på det nærmeste ferdig, og her er man kommet lengst i arbeidet med å utbedre feilene. På 73 og 73B er det registrert 3 500 anmerkninger, hvorav ca 1 500 nå er rettet. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

PLASSRESERVASJON

For NSB Lokaltog og NSB Regiontog på korte strekninger vil det ikke være mulighet for plassreservering. For NSB Regiontog på lange strekninger skal det gjennomføres plassreservering. Plassreserverte sykler prioriteres. Plassreservering vil være mulig å gjøre på NSBs kundesenter og NSBs betjente luker (senere også på NSBs billettautomater). Sykkel på NSB Regiontog Bergensbanen i sommersesongen krever plassreservering.

4

4-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

4

Sikkerhetsmerking på vinduene i type 73 ga mindre søppel.

4 - 0 9

13.05.2009, 12:13


nt med nye gulv Har k artlagt det meste Prosjektet for bedre opplevd kvalitet på togene er nå inne i en fase der det meste av kartleggingen er over, og man er i gang med å utbedre feilene som er registrert. Samtidig skal det etableres løsninger som gjør at feilene ikke oppstår på nytt og at feil som oppstår blir rettet med en gang. — Det er lov å fikse feil når de oppdages. Det behøver ikke være slik at både vedlikeholdere og renholdere går forbi en feil uten å gjøre noe eller uten å si fra. I det minste bør man si fra, men ofte kan det bare være å få jobben gjort. Sitter det en tyggis fast i setet, er det enkleste å fjerne den med en gang, sier Terje Green i Teknikk, som leder prosjektet. Uansett er det viktigste å melde fra om feil når de oppdages. Ofte meldes feil muntlig til nærmeste leder, men det beste er å melde fra til Drops som registrerer og melder inn feilene i IRMA. TAR PÅ ALVOR

Fjerning av tepper i komfortavdelingen i type 73 forenkler renholdet, og ikke minst, gir det kunden et bedre inntrykk av en renere og hyggeligere vogn. Rolv Sverre Møll i teknikk og Thor Egil Bråten i Trafikkservice er fornøyd med tiltaket.

Be dre nå Bedre

— Jeg tror det er viktig å understreke at vi nå tar innmelding av feil på alvor og virkelig gjør noe med det. Det er dannet et inntrykk av mange blant ombordpersonalet av at det ikke nytter å melde fra. Dette vil vi gjerne motbevise. Selvsagt nytter det å melde fra, og vi oppfordrer på det sterkeste til å fortsette med dette, sier Green.

OP PLEVD KVALITET

■ Prosjektet opplevd kvalitet tar sikte på å gjøre forbedringer/endringer i alle togtyper som gjør at kunden får det mer hyggelig under togturen.

Thor Egil Bråten sier at tepper ofte ga utfordringer, fordi det tok lengre tid å gjøre jobben kvalitetsmessig godt nok. — Nå er det mye lettere å holde denne delen av toget rent og pent også. Det var også lurt å fjerne teppene på veggpanelene mellom vinduene. Dette letter også renholderens hverdag og gjør at det ser ordentlig ut for kundene hele tiden. Vi har også fjernet sikkerhetsbrosjyren fra stollommen, noe som medfører mindre søppel. Nå kan du lese om sikkerhet på klistremerket på vinduene, sier Bråten.

■ Gardiner som henger og slenger, tyggis på bord og stol og hull i setetrekk skal repareres raskt. ■ Tettere samarbeid mellom Teknikk, Mantena og Trafikkservice. V I N G E H J U L E T

4-09-5.p65

5

13.05.2009, 12:14

4 - 0 9

5


N Y H E T E R

Streng vinter påvirket tallene En streng vinter med mye skader på materiell og ofte feil på infrastrukturen har påført NSB ekstra kostnader. Dette har ført til svakere resultater enn budsjett så langt i år. — Vi skal ikke bare skylde på vinteren, men generelt dårlige tider med finanskrise har også vært en medvirkende årsak til at NSB-konsernet ikke klarer å levere så gode resultater som forventet. Antallet kunder er omtrent på samme nivå som i fjor, sier konsernsjef Einar Enger. Snøen har hatt indirekte innvirkning på NSBs økonomi hittil i år. I de tre første månedene har togene vært oftere inne til reparasjon enn normalt fordi kraftig isdannelse har ødelagt viktige deler. Dette har kostet minst 15 millioner kroner, og dermed påvirket de økonomiske resultatene til NSB Persontog negativt. — Selvsagt har finanskrisen gitt virkninger, og dette påvirker både CargoNet, Rom Eiendom og Nettbuss. Sistnevnte leverer imidlertid bedre resultater i mars, sier Enger. EIENDOM PÅ IS

— Driftsresultatet i Rom er som det skal være, men eiendomsmarkedet endret brått karakter i fjor høst, og dermed kan det ikke bokføres gevinster ennå. De fleste prosjekter er lagt på is, sier Enger. VOLUMTAP I GODS

CargoNet ligger betydelig etter budsjettene, og taper penger de tre første månedene. Det er satt inn flere tiltak som skal gi effekt på lengre sikt. Dette betyr nedbemanning og reduksjon av kapasiteten. Det er først og fremst i Sverige at volumfallet på 20-30 prosent merkes best. Tågkompaniet holder budsjettene sine og greier seg bra i Sverige. Mantena, Trafikkservice og Arrive går som forventet, mens Finse Forsikring ligger foran budsjett. TETT OPPFØLGING

Det er viktig at vi i denne situasjonen følger opp kostnadene i alle ledd i selskapet. Det betyr en ny vurdering av planlagte prosjekter. — Vi må finne ut hva vi må gjennomføre og hva vi må utsette. Oppgradering av type 70 er et eksempel på et prosjekt som er lagt på is et år, sier Enger. Han mener det er helt nødvendig at alle tar et tak for å følge opp de tiltak som settes i verk for å bedre økonomien i selskapet. — Klarer vi dette, vil nedgangen vare kortere. Vi følger opp fra uke til uke, og må iverksette de tiltak som er nødvendig, påpeker Enger. FLERE MEDARBEIDERE

NSB er i en situasjon der persontog skal bemanne for økt togtrafikk fra 2012, og dette krever flere medarbeidere. — Det betyr at vi er nødt til å gi gass på noen områder, samtidig som vi må bremse på andre. Men det finnes muligheter, og det er hyggelig å notere at vi konkurrerer 6

4-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

6

Snø i sporet ga mye isproblemer for NSBs tog i vinter. Her er Per Lillegård på Mantena i ferd med tining.

om nye oppdrag. Et godt eksempel er kontrakten om Värmlandstrafiken som vi vant i Sverige. Kontrakten har en verdi på over en halv milliard kroner de neste ti årene. Dette er motiverende og viser at vi finner muligheter på nye områder. For Tågkompaniet er det en ny fjær i hatten, sier Enger. De to verkstedkontraktene som Mantena har fått på tunnelbanen i Stockholm og Pågatågene i Vest- Sverige er også gode eksempler på at NSB lykkes på flere områder. VANSKELIG VINTER

Punktligheten i vinter har ikke vært god nok. — Dette gjelder ikke bare for våre passasjerer, men også for godstrafikken som i perioder har lidd stort. Derfor er det gledelig at Jernbaneverket nå tilføres ytterligere bevilgninger. Da er det bare å håpe at det jobbes hardt for å bruke disse pengene på en sånn måte at vi reduserer forsinkelsene, og gir hele vårt publikum et bedre tilbud. Vi forstår at det ikke blir bedre over natta, men vi vet at våre resultater blir bedre hvis økte bevilgninger gir oss bedre spor og signaler som fungerer hele tiden, sier Enger. TAKK TIL ALLE

Det har vært tøft å takle de mange vanskelige situasjonene som har oppstått i vinter. — Jeg har selv fått mange e-poster fra sinte kunder, og forstår hvilke utfordringer vi har stått overfor. Jeg vil derfor spesielt takke våre kolleger som har hatt kontakt med kundene i løpet av vinteren, og har gjort en meget god jobb for redusere problemene som har oppstått, sier Enger. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

4 - 0 9

13.05.2009, 12:14


Overkonduktørene Elisabeth Nemeth Walstad og Bjørn Arild Bråten konstaterer at det er færre dørfeil på 72-settene. Elisabeth er instruktør og sier at repetisjonskurs er viktig for å kunne takle avvikssituasjoner bedre.

Kunnsk ap reduserer stoppende feil Kunnskap Det er en merkbar nedgang i antallet stoppende feil på våre tog. Best ut er verstingen dørfeil. Teknikk deler togkunnskap med medarbeiderne i toget. — Vi vet hvilke feil som går igjen og hvordan vi kan løse feil hvis de oppstår. Denne kunnskapen ville vi dele med medarbeiderne i toget, og det viser seg å ha hjulpet, forteller Knut Hauglund i Teknikk. Han har ledet et prosjekt for å redusere stoppende feil på togene. Men det viktigste er å snu den oppfatningen som noen har om at det ikke nytter å melde fra om feil. — Derfor er det nå mulig å gå inn via intranett under RAMS på Togdrift å se hva som skjer med de sakene du har meldt inn. Du kan sjekke alle feil som er meldt, eller du kan sjekke de feilene du har meldt og finne ut hva som er reparert og hva som var feil, sier Hauglund. MENINGER

Her kan du også gi direkte tilbakemelding til Teknikk der du kan si din ærlige mening og komme med tips, ideer, meninger om togene våre. — Etter at vi lanserte dette, meldes det flere feil enn før. Det betyr at vi får mer kunnskap om feilene, og kan forbedre mulighetene for å finne løsninger som er varige, sier Hauglund. FÆRRE DØRFEIL

På en topp-seks liste over gjengangerne for stoppende feil, var det dørfeil som toppet listen. — Vi har utviklet et e-læringsprogram sammen med instruktører for lokførere og konduktører for å bedre samhandlingen når en dørfeil oppstår. Gjennom programmet gis det opplæring for hvordan man enklere kan

identifisere feilen og isolere den slik at toget kan kjøre videre. Det ser ut til å ha hjulpet. Det var kun èn stoppendedørfeil på 72-settene i mars. Det er bra ettersom dørfeil er den største årsak til stoppende feil, sier Hauglund. Med tiden kommer det også egne e-læringsprogram for andre vanlige feil. TA BORT FEILENE

— Målet er å forhindre at feil oppstår, men før vi kommer dit må vi utføre tekniske modifikasjoner. I mellomtiden er det viktig at togene går, og at medarbeiderne vet hvordan de skal isolere stoppende feil og sørge for flere tog i rute, sier Hauglund. Vi har samarbeidet godt med både lokførere og konduktører for å få dette til, og det er hyggelig at vi kan spore resultater så langt. På 72-settene er det identifisert flere feil som nå skal rettes opp, slik at stoppende feil blir minimalisert. DELE KUNNSKAP

Stoppende feil løser ikke vi i Teknikk på egen hånd. Vi trenger tilbakemeldinger om feil som oppstår, og er avhengig av at vi få melding om hvorfor feil oppstår. Bare de som betjener togene vet nøyaktig hvor skoen trykker. — Det er ikke tvil om at kunnskapen som medarbeiderne har gjennom sin daglige jobb er verdifull for oss å få tilgang til. Først da kan vi sette togene i den stand som gjør at vi unngår stoppende feil, sier Hauglund. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L V I N G E H J U L E T

4-09-5.p65

7

13.05.2009, 12:14

4 - 0 9

7


K V A L I T E T

Helge Jørgenstuen håper små tiltak skal gi færre forsinkelser for Eidsvoll- Kongsb Andreassen og lokfører Dag Helgesplass på Kongsberg. Ombygd 69 C i bakgru

Sekunder blir minutter på vei til Kongsberg

Pendeltogene mellom Kongsberg og Eidsvoll har hatt flere forsinkelser i rush i det siste. Punktlighet helt ned mot 30 i den travleste tiden er ikke godt nok. Det er etter Drammen at de store forsinkelsene oppstår. — Dette liker vi dårlig, og vi gjør nå alt vi kan for å ta tidstyvene underveis, sier punktlighetsoppfølger Helge Jørgenstuen i Drift. Det er kort snutid i begge ender, både på Eidsvoll og Kongsberg. Det er også skjøting og deling av settene på Kongsberg. Drammenbanen har noe skrantete infrastruktur og det er tett toggang. Signalfeil og feil med kjørestrømmen, spesielt mellom Asker og Drammen har også gitt forsinkelser. I tillegg er det enkeltsporet drift etter Drammen. Alt dette gjør pendelen meget sårbar, og det merkes særlig når det blir kryssing med regiontogene utenom ruta.

Små forsinkelser etter Asker gir flere minutter før toget kommer til Kongsberg. Med knapp snutid kan det være vanskelig å ta inn forsinkelsen igjen, og toget går dermed for sent fra Kongsberg.

8

4-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

8

DELINNSTILLINGER

— Det betyr at vi må foreta delinnstillinger for å utligne oppståtte forsinkelser, sier Jørgenstuen. Kongsbergpendelen har normalt fast kryssing på Vestfossen. Små forsinkelser her får store konsekvenser for togene som skal mot Oslo. — Tog mot Oslo skal prioriteres og dermed blir toget til Kongsberg forsinket ytterligere, og tiden for snuing og skjøting blir så knapp at toget blir forsinket når det skal gå

4 - 0 9

13.05.2009, 12:15


KVALITET

Lokfører og kjørelærer Arvid Hansen ser sammen med lokførerleder Jan Andreassen flere utfordringer for Kongsbergpendelen.

Kommer fort ut av det Det er små hendelser som lett kan gi store forsinkelser. Kongsbergpendelen skal krysse med Bergenstoget (tog nummer 63) fra Oslo ved Gulskogen på ettermidagen.

Eidsvoll- Kongsbergpendelen. Her sammen med lokførerleder Jan d 69 C i bakgrunnen vil gi kundene bedre togopplevelse i tiden fremover. fra Kongsberg igjen. Dermed blir det forsinket hele veien innover, og for å komme i rute igjen, må det innstilles mellom Gardermoen og Eidsvoll, sier Jørgenstuen. ENDRING ETTER 2012

I tiden frem mot 2012 vil dette være hverdagen for denne pendelen, men ved små justeringer underveis vil det være mulig å redusere mulige årsaker til forsinkelser flere steder. — Det mest åpenbare er Darbu stasjon hvor det er lagt opp til et kjøremønster som gir opp til to minutter ekstra kjøretid, sier Jørgenstuen. UTENFORSTÅENDE

Det er mange som er involvert i togfremføringen, og hvis alt går som det skal, klarer vi å redusere noen forsinkelser, men ofte er det utenforstående hendelser som kan påvirke at feil blir gjort, og som forsinker togene. Bare et ekstra spørsmål til en konduktør på Skøyen kan være nok til at toget forsinkes med ett minutt, som igjen kan føre til ytterligere forsinkelser på veien mot Kongsberg. — For å redusere årsaker til forsinkelser skal vi prøve å følge opp noen avganger for å eksakt finne hvor skoen trykker. Klarer vi å fjerne noen av årsakene, vil helheten kunne bli merkbart bedre. Vi må derfor se på både materiellplanlegging og personellplanlegging, sier Jørgenstuen.

Ved forsinkelser blir kryssingen flyttet til Drammen, og da blir det forskyvinger som gir 20 minutter forsinkelser for pendelen med en gang. Tog 525 går rett bak tog 63. Tog 63 står ofte litt for lenge i Drammen på grunn av kunder som leter etter sin plass i toget. Tog 63 krysser med tog 602 i Gulskogen og tog 602 skal igjen krysse Kongsbergpendelen i Drammen. Dersom tog 63 blir litt forsinket, forplanter dette seg til både 602 og Kongsbergpendelen som igjen skal krysse i Vestfossen, en kryssing som da flyttes fra Vestfossen til Hokksund og dermed er tog 525 10-15 minutter forsinket. Alt henger i hop. Jan Andreassen er lokførerleder i Drammen, og ser utfordringene hver dag. — Blant annet driver vi med nødvendig opplæring. Dette kan være en årsak til forsinkelser. Derfor har vi bedt om at kjørelæreren overtar i perioder der det er nødvendig med større erfaring for å takle avvikssituasjoner. MERKING AV PLATTFORMER

Korte plattformer på noen stasjoner mellom Drammen og Kongsberg er også med på å forsinke noen tog. — Vi har bedt om at det settes opp skilt med meteranvisning både på Lier, Steinberg, Darbu og Skollenborg. Dette vil gi effekt. Da vet personale om bord hvor toget skal stoppe, og prosedyrene blir enklere å følge og dermed raskere å utføre. Kombinert med informasjon til kundene i toget, gir dette til sammen minutter i innsparing, sier Andreassen. Det skjer også at tog blir tatt ut av turnus i Drammen og sendt til Sundland, og da blir det forsinkelser når reisende til Gardermoen skal ta med seg kofferter fra det ene toget til det andre. — Dette gir plunder og heft og kundene synes ikke vår reklame om direkte tog til Gardermoen holder helt mål, påpeker Andreassen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L V I N G E H J U L E T

4-09-5.p65

9

13.05.2009, 12:15

4 - 0 9

9


D Y T T

Mange jern i ilden John Egil Stanes fra Assistor er en av en håndfull personer som har mer enn 34 000 skritt daglig i gjennomsnitt i den individuelle konkurransen. Han deltar på mye som gir mange skritt i snitt. — Vinteren var over all forventning, selv i Østfold, sier Stanes som bor på Mysen. Det har blitt mange mil i skisporet for mannen som du finner i Assistors personalgruppe. — Jeg er litt altetende og har alltid likt å holde meg i form og trene, men Dytt-kampanjen ga meg nok et ekstra spark bak, og utenom arbeidstid har jeg stort sett vært på farten siden 16. mars, sier Stanes. Han har vært på treningssenter med spinning i en til to timer, han har tre hunder som trenger mye lufting, han driver på med skyting, og nå er det orientering og sykling som tar det meste av tiden. — Jeg ser frem til 31. mai. Da blir det nok litt mindre aktivitet en stund fremover. Men det er viktig å holde denne gode trenden ved like, så det vil helt sikkert bli noen tusen skritt i døgnet fortsatt, sier Stanes. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

John Egil Stanes må stå på for å komme helt i tet før målgang 31. mai.

Dytt over all forventning I begynnelsen av mai ligger det an til at over 80 av de 92 deltagende lagene klarer å holde høyere tempo enn gjennomsnittsmarsjfarten på 8 000 skritt om dagen. Det er mange som går «mellom Bergen og Oslo». — Jeg synes Dytt-konkurransen har gått over all forventning. 652 ansatte meldte seg på. Det fine med denne aktiviteten er at de som ville bli med, ikke fikk gå alene, men måtte bli med på et lag for å kunne delta. Det har gjort det mulig også for de som ikke går så mye som 8 000 skritt til daglig å komme i mål i tide likevel, for det er gjennomsnittet til laget som teller. Konsernoverlege Ørn Terje Foss er godt fornøyd med vårens organiserte trimrunde. Noen er helt gærne, faktisk er det 42 ansatte som til nå har holdt et gjennomsnitt på over 20 000 skritt per dag helt siden 16. mars! Når det gjelder hver enkelt deltaker, ser det ut til at over 75 prosent klare å holde gjennomsnittsmarsjfarten helt til mål.

Men noen premier blir det, og alle som er på lag som kommer i mål innen 29. mai får en overtrekks-/ fritidsjakke med NSB-logo. Underveis har laget som lå nærmest gjennomsnittet ved inngangen til påskeuka vunnet en hotellovernatting hver i Flåm, og noen premier blir det også på oppløpssiden. — Mye ære står også på spill, konduktørlag mot lokførere, konsernadministrasjon mot Assistor, Salg mot Teknikk osv., og rivaliseringen har nok tynet en del ekstra skritt og kilometer ut av noen kolleger, mener Foss. Han håper alle fortsetter med forskjellige fysiske aktiviteter i sommer og ut over høsten selv om ikke Dyttkonkurransen fortsetter etter 31. mai.

JAKKE MED LOGO

NESTE ÅR

— Alle får premie, og hovedgevinsten er at økt fysisk aktivitet gjør at du blir i bedre form og reduserer risikoen for å pådra deg det vi kaller livstilsrelaterte sykdommer (diabetes, høyt blodtrykk, overvektsproblemer, hjerte-/ karsykdommer). Poenget med Dytt-kampanjen er å vise at økning av den daglige fysiske aktiviteten er mer virkningsfullt enn en hard treningsøkt en gang i uka på helsestudio, Vasaloppet eller heroisk innsats i Trondheim-Oslo en gang i året, understreker Foss.

— Selv om det er vanskelig å spå om framtida, ligger det an til å prøve en ny Dytt-konkurranse neste år, og kanskje få med de andre selskapene i NSB-konsernet. Siden Region Nord ikke hadde så mange påmeldte i år, kunne jeg tenke meg å ta en skikkelig lang tur langs Nordlandsbanen fra januar/februar neste år. Da satser vi på at mange av årets deltagere vil holde formen ved like til vi får annonsert ny konkurranse tidlig nok, sier Foss.

10

4-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

10

4 - 0 9

13.05.2009, 12:15


REKRUTTERING

■ ■

Hans Georg Korbi fra Neiden i Finnmark på sin første tur på egen hånd etter at Tom Myrvoll (bak) har vært gjennom fire dagers sertifisering. Turen gikk til Moss for den 37-årige lokføreren som bor i Sarpsborg.

Lokførere med variert erfaring De som velger å begynne på lokførerutdanningen i NSB har en bred, og meget sammensatt bakgrunn. Du finner alt fra førskolelærere til geologer og fotografer. Det er stadig behov for flere lokførere. Assisterende lokomotivførerleder Tom Myrvold i den nyopprettede opplæringsavdelingen i Drift Østlandet sier seg meget fornøyd med tilstrømmingen av nye kandidater som ønsker å starte lokførerutdannelsen. — Men vi trenger stadig flere, og det er hyggelig å se at erfaringsbakgrunnen er så vidt forskjellig og gjenspeiler samfunnet. Det er også gledelig at flere med fremmedkulturell bakgrunn blir lokførere.

Av studentene på Norsk Jernbaneskole er det ca 90 prosent som begynner i NSB. CargoNet tar ikke inn så mange som før, på grunn av finanskrisen. Med det behovet vi ser for Drift Østlandet de nærmeste årene, ser det ut som om vi skal klare å skaffe nok lokførere. Men det forutsetter at vi opprettholder nivået for rekruttering som vi har nå. 400 SØKERE

MEST TIL ØSTLANDET

Siden høsten 2006 er det autorisert 72 nye lokførere i NSB, hvorav 62 er i Drift Østlandet. — Behovet utenfor Oslo vil øke i løpet av få år, så vi forventer en mer jevn fordeling etter hvert. Staben av lokførere både i Bergen og Trondheim begynner etter hvert å få en høy gjennomsnittsalder, sier Myrvold. I øyeblikket er det 45 nye kandidater inne på opplæring. Disse lokførerne er klar for trafikken i løpet av et halvt års tid. 42 går til Drift Østlandet. På Jernbaneskolen går det i øyeblikket 68 studenter som er øremerket til NSB. 90 PROSENT TIL NSB

— Vi er ennå ikke ferdig rekruttert til siste klasse ennå, så tallet vil øke i år, sier Myrvold.

Det er stor pågang til Norsk Jernbaneskole. Det var 400 søkere da fristen gikk ut i januar. Det er mange kvalifiserte som står på venteliste til å komme inn på skolen. De har vært gjennom nåløyet, som er riktig teoretiske bakgrunn, arbeidspsykologisk test, helsesjekk og intervju. Det er søkere i alle aldre, men de fleste er mellom 25 og 35 år. Det er fleste menn som søker, om lag 95 prosent. Det er variert bakgrunn på søkerne. — Du trenger ikke ha mekanisk/elektrobakgrunn Har du videregående med fordypning i matematikk er du kvalifisert til forkurs. Folk har alle typer bakgrunn og noen av kandidatene nå er også tidligere konduktører, sier Myrvold. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Fortsetter neste side V I N G E H J U L E T

4-09-5.p65

11

13.05.2009, 12:15

4 - 0 9

11


Å se s

Nye lokførere på vei: ■ Seks kull i 2009 ■ Åtte kull i 2010 ■ 125 nye lokførere hvert år ■ 22 på hvert kull ■ 2-3 faller fra hvert kull ■ To år til ferdig lokfører

- 6 måneder rekruttering - 18 måneder opplæring

Mange i NSB kjente Ingrid Lyng også før hun inntok førersetet i loket. Som programmerer i Arrive hjalp hun med løsninger på dataproblemer. Nå kjører hun tog på Østlandet. Spranget til lokfører er stort, men Ingrid liker å prøve nye yrker. Det er ikke første gang hun gjør det. — Jeg kan anbefale andre kvinner å søke på lokførereutdannelsen. Vi er bare fire i damer her i dag, og det er plass til flere i Drammen, sier Ingrid Lyng.

— Jeg hadde ikke i min villeste fantasi tenkt at jeg skulle bli lokfører, men nå er jeg det og jeg trives utrolig godt med jobben og blant hyggelige kolleger, sier Ingrid Lyng. Jeg synes det er kjempemorsomt å kjøre tog. Det er ikke en dag som er lik den andre, og jeg opplever stadig nye utfordringer, sier Lyng. Hun ble lei av å sitte foran en pc hele tiden og tenkte lenge på å finne noe nytt. Så dukket tilbudet fra NSB om lønn under utdanning opp, og da var saken grei. Etter å ha fått sertifikatet i slutten av januar meldte hun seg til tjeneste med stasjoneringssted Drammen, sammen med vel 120 andre lokførere. — Miljøet er litt mindre enn i Oslo og det er større sjanse til å bli kjent med flere, sier Ingrid. 69 OG 72

Hun er ofte å finne bak spakene på togpendlene Kongsberg-Eidsvoll, Drammen-Dal og i innerlokalen, og regner med å starte opplæring på type 70 i vår slik at det også blir turer på strekningen Skien-Lillehammer. Hun er sertifisert for type 69 og 72 i dag. — Foreløpig gir dette utfordringer nok, sier Lyng. 12

4-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

12

lokfør

Ingrid er utdannet geolog og hun begynte på lokførerutdanning etter å ha jobbet med programmering i Arrive seks-syv år. Før det var hun ansatt i det franske oljeselskapet Total/ Fina. Da selskapet flyttet hovedkontoret til Stavanger, hopper hun av og fikk dekket et års opplæring i programmering. — Jeg hadde allerede bred it-bakgrunn fra daværende jobb, så dette valget var naturlig, sier Lyng. Hun har også jobbet med it i diverse flyselskaper og et reiselivsselskap. ALT M U LIG

Før det bodde hun 13 år i USA. Der drev hun blant annet sin egen butikk hvor hun også solgte t-skjorter med trykk til firmaer. Hun har skiftet jobber flere ganger, men er sikker på at hun vil bli i lokførerjobben resten av sitt yrkesaktive liv. Bakgrunnen for å bli lokfører var i alle fall bred nok, men Ingrid medgir at det var mye tøff teori på jernbaneskolen, blant annet med elektrolære, som ga nye utfordringer. — Jeg hadde lest matematikk og det kom til nytte

4 - 0 9

13.05.2009, 12:16


REKRUTTERING

e seg selv som

ører under utdannelsen. Det var hardt, men med de økonomiske krisetider vi er inne i, så tror jeg valget å bli lokfører har vært helt riktig, sier Lyng.

greit. Eldstemann studerer i Trondheim og den yngste er utdannet motorsykkelmekaniker. FØLER ANSVAR

ELDST AV DE NYE

Ingrid Lyng er den eldste kvinne som er utdannet lokfører. Hun var 49 da hun bestemte seg for å gjøre noe nytt. — Noen kvinnelige lokførere er eldre enn meg, men ingen har startet utdannelsen i så voksen alder, og egentlig trodde jeg at jeg var for gammel, sier Ingrid. Hun påpeker at utdanningsperioden var meget trivelig, og aldersspennet i klassen var fra 21 år og oppover til 50. — De fleste på 21 år vil nok neppe stå yrkeslivet ut som lokfører, mens vi som har passert 50 vil jobbe til vi blir pensjonister. Det fine med jobben er at det ikke er lønnsdiskriminering mellom kvinner og menn, som du finner i flere andre yrker, sier Ingrid. Skiftarbeidet går veldig greit, med fri på hverdager innimellom. — Jeg jobber noen morgener og noen ettermiddager og noen få netter. Med mann som selvstendig næringsdrivende og to voksne gutter på 24 og 22 går det veldig

Du møter mange hyggelige mennesker hver dag, og jeg tenker selvsagt på at det ofte er flere hundre som sitter på bak i toget når jeg kjører. Dette påvirker også tankegangen, og når folk peker på klokken når du kommer forsinket inn på stasjonen, forstår du litt av frustrasjonen. Jeg har jo erfaring som pendler i mange år, og jeg vet hvordan det er når toget ikke kommer. FRANSKE FØLELSER

Fritiden bruker Ingrid til å reise, og hun er kjent for å inneha en av de fremste plassene i det sørnorske mesterskapet i kjøp av billige flybilletter. Som oftest går turen til Sør-Frankrike der hun har et lite hus. Derfor benytter hun stadig litt av fritiden til å utvide sitt franske vokabular. — Ellers liker jeg både å gå og sykle og turer i fjellet og skog og mark blir ofte prioritert, sier Lyng. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L V I N G E H J U L E T

4-09-5.p65

13

13.05.2009, 12:16

4 - 0 9

13


M E L L O M

O S S

NSBseier i Showbiz NSBs lag, The Plattformers ble fredag 8. mai kåret til vinnere av Showbiz. Med Dum Dum Boys låta «Splitter Pine» gikk sangfuglene fra NSB helt til topps.

Konsernsjef Einar Enger gledet seg sammen med vinnerne av Showbiz.

— Jeg er full av beundring overfor denne prestasjonen. De er stjerner og flotte ambassadører for NSB, sier konserndirektør og leder for NSB Persontog, Stein Nilsen. Han tror at samholdet og pågangsmot i laget, i tillegg til fantastiske stemmer var det som til slutt var utslagsgivende. Konsernsjef Einar Enger er også full av beundring for laget. — Dette er supre ambassadører for NSB. Med sin sangglede og engasjement smitter de publikum og er med på å glede våre kunder. Ryktene om laget har allerede gått, og de er allerede booket inn på flere

arrangementer fremover, sier Enger. Han delte ut reisepremie til hver av deltakerne, verdt 5 000 kroner. — Dette er veldig god reklame for NSB, sa konsernsjefen. NRK Showbiz er et underholdningsprogram sendt på NRK1. Programlederne Klaus Sonstad og Jonna Støme besøker ulike bedrifter og får arbeidstakere til å synge. Et lag på fem personer ble satt sammen og fikk sang- og dansetrening før de konkurrerte mot lag fra en andre bedrifter/institusjoner.

Dette er The Plattformers Aina Engen (29) er til daglig selger ved NSB Kundesenter på Lillehammer. Opprinnelig er Aina fra Hedmark. De øvrige medlemmene i The Plattformers sier at Aina er verdens søteste jente. Hun er så sprudlende og morsom og blir venner med alle, og ingen er større fan av Bobbysocks enn Aina. Aud Huse (50) er utdannet konduktør og er ansvarlig for konduktørenes salgsmaskiner i Bergen. De andre beskriver Aud som en sprudlende showdame med glimt i øye. En person som ikke hører hjemme i skyggen. Cathrine Sneve (37) er lokomotivfører med stasjoneringssted i Moss. De andre i The Plattformers

sier at Cathrine er ei «cool», rocka dame med sterke meninger. Videre er påstandene at Cathrine er tøffere enn toget, og den vakreste lokføreren i verden. Henriette Høyer (35) er til daglig webredaktør for nsb.no. Henriette er Oslojente. De andre i gruppa beskriver Henriette som elskelig, morsom, bestemt og ei jente som ikke lar seg vippe av pinnen. Edin Johan Nilsen (29) Edin er teamleder for gruppereiser ved NSB Kundesenter på Lillehammer. Edin beskrives av jentene i The Plattformers som snill, ærlig og en energibunt med godt humør som er som fisken i vannet når han er på scenen eller får drive med musikk.

Flere svar på MTU 1 990 ansatte svarte på medarbeidertilfredshetsundersøkelsen (MTU) i år. Det er en svarprosent på 75 mot 70 i fjor Det er tilfredsstillende nok til å si at resultatene må oppfattes som reelle. 72 prosent har gjennomført medarbeidersamtale med leder i løpet av de siste 12 måneder. Det er en oppgang fra i fjor, da svarprosenten var 69. Flere detaljer fra undersøkelsen vil komme etter hvert. En del endringer ble gjennomført i forbindelse med årets MTU. Ny teknisk plattform ble etablert ved at undersøkelsen ble foretatt som en questbackundersøkelse. 14

4-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

14

— Den gamle løsningen måtte før eller seinere forlates, og det ble besluttet å gjøre det nå. Det viste seg umulig å importere de gamle historiske dataene inn i den nye undersøkelsen, sier Rune Naustdal som har organisert undersøkelsen. — Når vi først gjennomførte denne endringen, fant vi ut at vi også ville innføre et femte svaralternativ. Avstanden mellom alternativene «i liten grad» og «i stor grad» mente vi var for stor. Alternativet «i verken stor eller liten grad» ble derfor innført. Disse to endringene til sammen gjør at det ikke er mulig direkte å sammenligne årets undersøkelse med tidligere, sier Naustdal.

4 - 0 9

13.05.2009, 12:21


Søker skuespillere til film om miljø

Audition

V e r v d e g s e lv e ll e r e n k o ll ega ti l en a v h o v ed rollene i fil men om v å re m il jø ti lt a k . S

NSB skal lage et e-læringsprogram om miljø. En film er en del av dette programmet. Nå søkes skuespillere blant NSB-ansatte. Nå kan DU gå til filmen! I NSB er det flere miljøtiltak som alle våre ansatte daglig utfører i sine ulike stillinger. For å formidle de seks utvalgte miljøtiltakene, skal det lages et e-læringsprogram som alle ansatte skal gå igjennom i september 2009. — Tog som kjører på strøm produsert fra vannkraft viser at vi er en miljøbedrift. Vi bidrar allerede til redusert klimautslipp til naturen ved at folk reiser med tog til jobb eller i fritiden. Men vi ønsker å bli bedre på en rekke områder og vise omverdenen at vi tar klimatrusselen på alvor. Derfor vil vi at alle medarbeiderne i NSB Persontog skal gå gjennom et e-læringprogram om miljøet på egen arbeidsplass, sier sjefen for persontog i NSB, Stein Nilsen. — En del av e-læringsprogrammet vil være en film hvor vi møter ulike ansatte som skal vise hvordan miljøtiltakene fungerer i hverdagen i alle våre avdelinger. Vi skal derfor finne skuespillere blant NSBs egne ansatte som kan fortelle om hvordan de hjelper til med å spare miljøet i hverdagen, sier Nilsen.

S en d ep os t ti l jo bb n r1 @ n sb .n o

AUDITION

For å finne de riktige skuespillerne inviterer NSB til en audition hvor ansatte kan melde på seg selv eller en kollega de mener egner seg. — Personene vi søker skal være stolte av jobben sin og ønske å vise andre i NSB hva de faktisk holder på med, og hvilke miljøtiltak de jobber med. Dette er vanlige NSBansatte som alle andre kan identifisere seg med og som på en troverdig og sjarmerende måte vil fortelle hvor flinke NSB faktisk er, sier Nilsen. Alle avdelinger vil være representert: lokomotivførere, kantinemedarbeidere, administrasjonsansatte, verkstedsansatte, konduktører, renholdspersonell, og så videre. Det er ikke nødvendig at personene vi søker har tidligere filmerfaring.

akene Her er miljøtilt miljøtiltakene FORNYBAR ENERGI:

90 prosent av energien vi bruker kommer fra vannkraft eller annen fornybar energi SPARE ENERGI:

Vi kjører energieffektivt og mater strøm tilbake til strømnettet når dette er mulig. Vi sparer energi ved hensetting av tog. Vi skrur av lyset, vi holder togavgangene, vi justerer temperaturen i tog og kontorer og lukker dører til kalde rom KILDESORTERING:

Vi kildesorterer i tog, kontor og verksteder/vedlikehold MILJØVENNLIGE INNKJØP:

Vi er miljøvennlige ved alle innkjøp - tog, kontorrekvisita, emballasje, tjenester (dette er krav til våre leverandører) REDUSERE FORBRUK:

Vi sløser ikke med papir - elektroniske rutetabeller, mindre utskrifter, bevisste ved innkjøp av materiell, reduserert bruk av kjemikalier VI RYDDER OPP:

Vi renser forurenset grunn på verkstedsområder og dieselpåfyllingssteder, vi rydder verkstedområder og fjerner gammelt materiell og utrangerte deler. Persontogsjef Stein Nilsen håper at mange melder seg på til audition for en ny miljøfilm. (Foto: Lasse Storheil) V I N G E H J U L E T

4-09-5.p65

15

13.05.2009, 12:21

4 - 0 9

15


A R B E I D S M I L J Ø

Christopher Johnson er godt fornøyd med nye holdningskurs om avvikles i Mantena.

Tar mobbing på alvor På Mantena tar de mobbing på alvor. Som en del av et kurs i kvalitet og holdninger vies det tid til blant annet mobbing. Mantena-ansatte mobber ikke kameratene sine! I arbeidsmiljøloven slås det fast at en arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Mantena ønsker mer oppmerksomhet rundt mobbing. I de fleste tilfeller er de som mobber selv ikke klar over at de gjør det. Derfor tar Mantena frem tema for at medarbeiderne skal bli mer bevisst på hvordan de behandler hverandre. — Jeg tror neppe at mobbing ikke finnes i vår bedrift, men dette er neppe noe stort problem, selv om noen saker kan minne om mobbing. Vi har nå en gjennomgang av hele personalpolitikken vår, så det er viktig at vi får belyst temaet. Det er laget et kurs om holdninger, som alle skal igjennom før sommeren, og der er mobbing ett av temaene, sier personal- og organisasjonssjef Tone Sande. Hun sier at Mantena gjenspeiler en del av samfunnet. Grensen mellom å være morsom, og det å mobbe kan være vanskelig. — Vi må være bevisste på hvordan vi behandler hverandre. Vi ønsker en kultur der vi snakker med hverandre, og ikke om hverandre, sier Sande. DEFINISJON PÅ MOBBING:

Det er når en eller flere personer gjentatte ganger over tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Uønsket seksuell oppmerksomhet eller fratakelse av arbeidsoppgaver kan være eksempler. — Vi må vokte oss for ikke å gå over streken. Det som kan oppfattes som fleip hos noen, kan være sårende for andre. Det er lederen som har ansvaret for at mobbing ikke skjer. Et godt arbeidsmiljø vil dermed kunne virke preventivt sånn sett. Vi har alle et ansvar for at mobbing ikke skjer. Men lederen har et overordnet ansvar, og et ansvar for å ta tak om det er oppstått situasjoner, sier Sande. 16

4-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

16

«I Mantena snakker vi med hverandre, og ikke om hverandre». Dette er budskapet på en plakat som henger rundt om i alle verkstedene til Mantena. Dette skal også være en de av det personalpolitikken. — Til syvende og sist dreier det seg om kommunikasjon. Kjernen i kommunikasjon er å kunne gi og ta i mot tilbakemeldinger, det er viktig i all ledertrening, sier Sande. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Respekt for hverandre Mantena i Skien er i full gang med kvalitets- og holdningskurs. Dette er godt tatt i mot, og det er viktig at medarbeiderne får lufte meninger. Christopher Johnson er en av de 36 medarbeiderne i Skien som har gått gjennom kursene. — Det er et fint tiltak som er med på å styrke samhørigheten. Det er viktig at vi har respekt for hverandre, og jeg tror dette er med på å forbedre arbeidsmiljøet ytterligere, sier han. Mantena i Skien har jobbet for å bedre arbeidsmiljøet, og har hatt bistand fra BHT for å bygge opp gode relasjoner igjen. Snuoperasjonen har virket, og hovedverneombud Morten Lillegård sier seg i dag fornøyd med forholdene på bedriften. — Det er stor forskjell mot hva det var for tre-fire år siden og de nye kursene som nå kjøres betyr mye for arbeidsmiljøet, sier Lillegård.

En attraktiv arbeidsplass ■ ■ ■ ■ ■

Mantena ønsker å være en attraktiv arbeidsplass Ansatte skal bidra Ansatte skal lære å få og gi tilbakemeldinger Ansatte skal oppleve åpenhet og tillit Grunnleggende for å bli en foretrukket leverandør

4 - 0 9

13.05.2009, 12:22


Tar ansvar for penere tog Hos Mantena i Skien får 70-settene et utseendemessig løft innvendig hver dag. En større oppussing av settene er utsatt, men i mellomtiden gjøres det forbedringer som kundene vil merke. I Skien har Trafikkservice og Mantena gått sammen for å forbedre hverdagskvaliteten om bord i 70-settene. Det har gitt resultater. Et tett samarbeid har vist at det med enkle midler er mulig å foreta utbedringer på 70-settene som gjør at togene ser penere ut innvendig. Øivind Tveiten i Mantena Skien er fornøyd så langt, og understreker at det månedlige kvalitetsmøtet der også Drift og Teknikk deltar er viktig for å holde trykket oppe, og sørge for at feil rettes kontinuerlig. — Vi tror også dette er med på å etablere holdninger som gjør at alle jobber med et viktig mål for øye; nemlig tog som kundene liker å sitte i, sier Tveiten. EGEN GRUPPE

Mantena i Skien har opprettet en egen kvalitetsgruppe for et par år siden. Fire medarbeidere har jobben med å saumfare alle togsettene og rette opp alle feil/mangler med en gang. — Det er ikke tvil om at dette har gitt resultater, og i verkstedet er det et ønske om å levere god kvalitet til kundene hele tiden. Ser de en feil, så fikser de den, sier Tveiten. Et godt eksempel på eierskap til toget er at alle innvendige dørfeil nå er rettet. De som kjenner til 70settene vet at dette har vært et problem gjennom alle år. JOBBER SAMMEN

Trafikkservice og Mantena går om hverandre i Skien. Nær kontakt gjør at feil eller manglende renhold blir rettet opp med en gang. I kvalitetsmøtene blir detaljer gjennomgått og forslag til løsninger diskutert. — Vi sjekker ut at feil blir rettet opp. Nettopp fant vi en løsning sammen for desinfisering bak miljøstasjonene i togene. Vond lukt kan dermed fjernes og dette renholdet er nå satt i system, sier Tveiten. SKIFTE SETER

Ved gjennomgang av 70-settene er det registrert et behov for utskifting av 60 seter og 40 rygger per sett.

Morten Lillegård gir fronten på et 70-sett en omgang med kosten. Vår og sommer er det mye insekter som setter seg på togene.

Om lag 70 prosent av registrerte feil var slitte seter og rygger. Armlene skiftes der det er slitt, og sidevangene blir byttet ut. Stoff mellom vinduene fjernes. Da komme en pen og glatt overflate frem som er lettere å holde ren. Ørelappene på stolene fjernes og festehullene plugges igjen. Rullegardiner fikses og får nye hemper. Flekker/hull på vegger og rundt vinduer sparkles og males over og gulvbelegg skiftes ut/repareres. — Alt i alt er dette komfortfeil som vi tror kundene setter stor pris på at vi fikser, sier Tveiten. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Svein Aage Vaa og Øivind Tveiten er hele tiden på jakt etter komfortfeil i 70-settene. Med enkle midler blir disse togene gradvis penere å se til innvendig. Tveiten skryter også av egen ingeniøravdeling som følger opp arbeidet tett og kommer med forslag til gode løsninger.

V I N G E H J U L E T

4-09-5.p65

17

13.05.2009, 12:22

4 - 0 9

17


PUNKTLIGHET

PUNKTLIGHETEN

UKE 1-19

70 75 80 85 90 95 100 ▲ Dovrebanen ▲ Nordlandsbanen ▲ Raumabanen ▲ Rørosbanen ▲ Bergensbanen ▲ Sørlandsbanen

REGIONTOG NATT ▲ Oslo - Trondheim ▲ Trondheim Bodø ▼ Oslo Bergen ▲ Oslo Stavanger

REGIONTOG ØSTLAND ▲ Oslo Halden ▲ Oslo Skien ▲ Oslo Lillehammer ➥ Gjøvikbanen AS

LOKALTOG ▲ Kongsvingerbanen ▲ Hovedbanen ▲ Drammenbanen ▲ Østfoldbanen ▲ Stavanger ▲ Bergen - Arna ▲ Bergen Voss ▲ Trondheim

KILDE: JBV

▲ Salten

▲=FRAMGANG GODKJENT

▼=TILBAKEGANG

➥=UENDRET

IKKE GODKJENT

Punktligheten blir b e dre Punktligheten i april viser en positiv utvikling på de fleste strekningene. Påsken med redusert trafikk i lokaltogene gir som vanlig gode tall på de typiske rush-strekningene, mens fjerntogene får litt svakere tall på grunn av økt trafikk. På Østlandet har det vært knapphet på lokaltogsmateriell, noe som har medført kjøring med tog med færre vogner enn normalt og med overfylte tog og forsinkelser som resultat. I Nord er punktligheten svært god. Regiontogene i Salten viser tall langt oppe på 90-tallet. Regiontogene på Nordlandsbanen viser også svært gode tall og ligger mer enn 10 prosent over tall fra mars. Også lokaltog Trondheim kjøres i rute og endte på 92 prosent punktlighet i april, om lag samme nivå som i mars som også var en god måned. Av forsinkelsesårsaker i april nevnes saktekjøringer på grunn av feil ved banen, signalfeil ved Langstein og feil ved Verdal planovergang og ved Skansen bro og motorstopp på tog 424 den 3. april. På Meråkerbanen er det også stabil drift om dagen. På Dovrebanen er det også en fin utvikling med uke 18 på topp med 100 prosent punktlighet. Kun noen få tilfeller av feil på infrastrukturen medførte forsinkelser i april. Raumabanen kjøres også i rute. Rørosbanen har slitt med dyrepåkjørsler i vinter, men i april har det vært færre slike uhell og togene i Østerdalen holder nå rutetabellen. I vest kjøres Arnalokalen som vanlig i rute, og også togene på Vossebanen er nå tilbake på et normalt høyt nivå etter at infrastrukturen nå er i orden. Kun et par tilfeller av feil på signalanlegg og kjøreledning er registrert i april. Regiontogene på Bergensbanen har fått en del forsinkelser på grunn av feil på signalanlegg i Oslo-området og noen tilfeller av feil på togsett. Påsketrafikk med lengre stasjonsopphold enn avsatt i ruta skapte også forsinkelser. På Jæren mangler det fortsatt noe på måloppnåelse. Strekningen Sandnes-Stavanger er nå strengt på grunn av anleggsarbeider, og åpnes ikke igjen før til høsten. Glatte skinner og feil på signalanlegg og kjørestrøm skapte forsinkelser også i april. Også regiontogene får forsinkelser av samme årsak. I tillegg rammes regiontogene av feil på infrastrukturen i Oslo-området samt anleggsarbeider på Drammenbanen. Lokaltogene på Jæren viser fin utvikling i begynnelsen av mai med en punktlighet på godt over 90 prosent. På Østlandet har driften vært preget av flere alvorlige feil på infrastrukturen:19. april oppstod det først signalfeil på Oslo S som ble stengt i tre timer på ettermiddagen. På sen kveldstid oppstod det feil på kjøreledningen som medført ny stans i trafikken frem til kl 11.50 neste dag. 23. april oppstod det feil på kjøreledningen på Drammenbanen med full stopp i trafikken her i en periode. Dette medførte over 300 hel- eller delinnstilte tog og mange forsinkelser og følgeforsinkelser. I tillegg har det vært flere feil på både kjøreledning og signalanlegg i Oslo-området som har medført et utall av forsinkelser og svært mange delinnstillinger. Det har vært gjennomført evalueringsmøter med Jernbaneverket og det jobbes intenst med å stabilisere driftsituasjonen. I månedsskifte april/ mai viser punktlighetstallene positiv utvikling med uke 18 på en foreløpig topp med 90 prosent punktlighet i lokaltrafikken og gode tall også på regiontogene. Helge Jørgenstuen, punktlighetsoppfølger

18 18 VVI INNGGE EHHJ JUUL LE ET T 4 4- -0 09 9

4-09-5.p65

18

13.05.2009, 12:22


M E L L O M

Beholder mer av overskuddet

P

O S S

ias Plogg

Jeg elsker overraskelser!

Regjeringen går inn for en ny utbyttemodell som innebærer at NSB får beholde en større del av overskuddet de nærmeste årene. — Dette er viktig for NSB som selskap. Vi er midt inne i et omfattende investeringsprogram der vi pusser opp togene våre for to milliarder kroner og kjøper 50 nye tog for fire milliarder kroner. Vi trenger mer penger til å gjennomføre dette. Da er det bra at vi får beholde en større del av overskuddet i bedriften, sier konsernsjef Einar Enger. Gjennom forslaget til ny nasjonal transportplan (NTP) legges det opp til en omfattende satsing på jernbane i årene fremover. — Da er det på sin plass at NSB står best mulig rustet til å sikre kundene et godt og miljøvennlig alternativ når ny infrastruktur etter hvert kommer på plass, sier Enger. NSB har bidratt med 800 millioner kroner i utbytte til staten de siste tre årene. I stedet for en fast utbytteprosent skal utbyttet fastsettes på bakgrunn av en nærmere vurdering der blant annet de konkrete behovene i selskapet skal vurderes.

Overraskelser En dag jeg var sliten og lei av alt, dukket min mann opp med en vakker blomsterbukett til meg. Dette er kanskje klisjeen over alle klisjeer, men likevel. Det er ikke hver dag jeg får blomster, så jeg blir ekstra glad når det skjer. Plutselig var dagen veldig bra, og jeg glemte helt at jeg var sliten og lei. En annen gang overrasket min datter meg. Hjemme går hun rundt og traller og synger hele dagen. En gang jeg hørte en sang jeg liker veldig godt, ba jeg henne synge den en gang til for meg. Det skulle jeg selvfølgelig ikke ha gjort, for da nektet hun å synge den flere ganger. Plutselig, nesten et halvt år etter, står hun altså på scenen og synger denne sangen alene. Uten at jeg visste det, hadde hun bedt læreren om å få synge den på avslutningen og øvd lenge. Hun sang så tårene mine trillet nedover kinnene. Etterpå kom hun ned til meg, smilte og sa «nå fikk du sangen du ønsket deg, mamma». Jeg hadde nesten glemt at jeg hadde bedt henne synge denne sangen for meg. Hun løp leende videre og koste seg med at hun hadde overrasket meg på den måten. Det er ikke lett å vite hva som får noen til å gjøre sånn. Hva er motivet? Jeg tror det handler om at hun ville vise at hun er glad i meg og at jeg skal være stolt av henne. At hun, som alle andre, trenger ros. At hun ville overraske meg. Tenk så glade vi blir av disse overraskelsene! Og av og til skal det ikke store innsatsen til heller, men du verden som det varmer i hjertet. Og smilet, ja det dukker selvfølgelig fram.

Pia Solheim er it-rådgiver i NSB. Hun vil bidra med betraktninger rundt livet generelt og kanskje litt om tog spesielt i Vingehjulet i tiden fremover.

GUNDER

TEKST: LASSE STORH EI L

V I N G E H J U L E T

4-09-5.p65

19

13.05.2009, 12:22

4 - 0 9

19


Hvis intensjonene i NTP følges opp: Ra Lokaltogene i Trøndelag står foran store utfordringer. Økt konkurranse krever flere og raskere tog. Intensjonene i Nasjonal Transportplan (NTP) gir håp om bedring. Men det er viktig å komme i gang. Regionsjef Asle Nordbotten i Drift synes NTP er gledelig lesning. Han øyner håp for at flere kunder vil komme til lokaltogene. Men vi må fortsatt presse på for at elektrifiseringen av banen mellom Trondheim og Steinkjer skal komme raskere. — Folk står i kø for å ta toget, men vi kan ikke kjøre flere tog raskere enn vi gjør i dag. Samtidig må vi forberede oss på å kjøpe nye tog. Våre 92-sett begynner å nærme seg godt moden alder, og vi er nødt til å tilpasse oss den nye tid. Derfor skulle vi ønsket oss enda sterkere signaler gjennom NTP, signaler som gjør at vi kan foreberede togkjøp raskt. Vi vet at det tar fra tre til fem år fra tog er bestilt til de kan være i drift, sier Nordbotten. I NTP antydes det elektrifisering TrondheimSteinkjer i andre del av planperioden. KUNDENE LIKER PLANENE

Susanne Bratli er nestleder i fylkesrådet, og fylkesråd

20 20

4-09-5.p65

NG G EE HH JJ UU LL EE TT VV II N

20

med ansvarsområde regional utvikling, næring og internasjonale spørsmål. Hun liker også det hun leser i NTP, og har lenge jobbet for utvikling av Trønderbanen. Hun forteller at det foregår en utstrakt lobbyvirksomhet mot trønderbenken på Stortinget med «bestilling» av elektrifisering. Hun mener elektrifiseringen og kortere reisetid er særdeles viktig for den regionale utviklingen og at det vil være et nødvendig og veldig viktig miljøtiltak. FLERE TOG – KORTERE TID

— For å kunne konkurrere på strekningen i fremtiden må vi ha to klare forbedringer, og det er kapasitetsøkning og redusert kjøretid. Årsaken er at vi har fulle tog med dagens kapasitet i rush, og at kjøretiden med buss/bil sammenlignet med toget gradvis endres til fordel for gummihjul etter hvert som veiene forbedres, påpeker Nordbotten. Det skal tas høyde for at investeringen i infrastruktur i planperioden skal forbedre kjøretiden mellom Trondheim

44 -- 00 99

13.05.2009, 12:22


UTVIKLING

NTP og Trønderbanen ■ ■ ■ ■

1 020 millioner kroner til oppgraderingstiltak på Trønderbanen 200 millioner kroner de første fire år 820 millioner kroner i siste seksårsperiode 2010-2013 foreslås forlengelse og ombygging av kryssingsspor slik at tog kan kjøre samtidig inn på stasjoner ■ Ny bru over Stjørdalselva ■ Sporomlegging på Hell

— Her er det rødt lys for strømmen, sier Asle Nordbotten. Kun dieseltog herfra og 72 mil nordover til Bodø.

p: Raskere reise med nye tog

og Steinkjer fra 2:06 timer til 1:45 timer, noe som vil bidra til å bedre vår konkurranseevne. Med elektrifisering kan vi bruke tog med større kapasitet og dermed dekke økningen i antallet reisende. STORT ENGASJEM ENT

Nordbotten sier at det lokalt i Trøndelag er stor interesse rundt NTP, og folk vil gjerne reise mer med tog. — Vi kan regne med et sterkt lokalpolitisk engasjement for å sikre at elektrifisering faktisk blir gjennomført. Dette gjenspeiler ønskene til folk flest, og vi er selvsagt glad for at folk engasjerer seg, sier Nordbotten. Bygging av Gevingåsen tunnel er i gang, og vil korte reisetiden og gi større kapasitet for både gods- og persontog. Det planlegges en trinnvis utvikling av Trønderbanen langs dagens trasé med utgangspunkt i utviklingsplanen som Jernbaneverket har utarbeidet i dialog med lokale myndigheter. — Jernbaneverket har i dialog med lokale myndigheter

utarbeidet en utviklingsplan for Trønderbanen på strekningen Trondheim-Steinkjer, der også tiltak sørover til Støren er vurdert. I utredningen, som primært er rettet mot persontrafikken, er det analysert nødvendige tiltak for å redusere reisetiden, sier Nordbotten. LOKALPOLITIKK

Fylkeskommunen ønsker å legge opp til en helhetlig utbedring av vei og bane på strekningen StjørdalSteinkjer. Man ønsker å vurdere hvordan bompengefinansiering rettet både mot vei og bane kan bidra i en samlet finansieringspakke. Regjeringen er oppatt av å ha en god dialog med regionale myndigheter om hvordan en helhetlig oppgradering av banen best kan gjennomføres innenfor de aktuelle finansielle rammene. TEKST: LASSE STORHEI L FOTO: BØRGE NI LSEN

NG G EE HH JJ UU LL EE TT VV II N

4-09-5.p65

21

13.05.2009, 12:22

44 -- 00 99

21 21


M E L L O M

O S S

HE LS EHELS LSEHJØRNET Så var det kolesterolet, da Det evinnelige maset om dette fettstoffet. Høyt, lavt for mye, for lite, det farlige og det gode kolesterol. Blir det aldri fred å få, og kan man leve et godt liv uten å ha for stort fokus på kolesterol hvis navn har sneket seg inn i vokabularet og blitt allemannseie? Kolesterol finnes i maten og kroppen lager det selv. Kolesterol er helt nødvendig for å frakte andre fettstoffer rundt i blodet, og er med på å produsere kjønnshormoner og viktige vitaminer. Uten kolesterol hadde alle menn gått rundt med pikestemme. Forplantning og gleden rundt fenomenet kunne man i realiteten bare ha vinket farvel til. Kolesterol må vi ha. I utgangspunktet er det ikke farligmen vi trenger ikke for mye av det. For mye kolesterol kan som kjent føre til hjerte- og karsykdommer. Det som er utslagsgivende er hvor mye og hvilken type fett du spiser. Spiser du mye av det harde fettet, mettet fett, som igjen er fett fra storfe og fete melkeprodukter, vil dette sette i gang kolesterolproduksjonen i blodet. Kroppen er viselig innrettet og den tar til seg det kolesterolet som er nødvendig for å vedlikeholde viktige produksjoner. Noe av det som blir til overs dumpes inne i blodårene.

Kjører miljøvennlig Bussen er en viktig aktør i miljødebatten, og på Nettbuss’ pauserom i Kongsvinger er miljøvennlig kjøring og dieselreduksjon ofte et samtaleemne.

Det umettede fettet som kommer fra fisk, fjærkre og myke margariner og eller oljer er med på å redusere det skadelige kolesterolet i kroppen. Det som er spesielt med det umettede fettet, er at kroppen ikke lager det selv, men det må tilføres gjennom kosten. I realiteten kan man spise både det ene og det andre. Kroppen er mer begeistret for umettet fett, som gjerne betegnes som det «smarte» fettet. Derfor alt maset om spis mer fisk, spis fet fisk som laks. ørret, sild og makrell. Bruk fisk som pålegg. Spis kylling til fjøra tyter ut av øra dine. Bruk oliven og rapsolje når du steker og til salater. Og for all del ikke glem tran, eller kapsler med flytende Omega 3. Det er ikke meningen at kua skal stå på bås. En saftig biff eller stek i ny og ned er både godt for ganen og ufarlig, så lenge kjøttet er rent og ikke oppblandet. Melkeprodukter kommer i lettutgaver, uten at protein eller kalsium er forringet.. Kolesterolet er altså ikke noe å være redd for. Det er opp til deg å velge matvarer som gjør at du får det beste ut av kolesterolet du har i blodet. Velg derfor det umettede fettet framfor det mettede. Kroppen vil da som regel ordne resten selv. Lykke til! ISLIN

Islin Abrahamsen er bedriftssykepleier i NSB. Hun har jobbet i mange år med kosthold og livsstilsendring. I helsehjørnet gir hun enkle tips som kan komme leserne til gode i hverdagen. Har du spørsmål eller kommentarer: Send e-post til IRAbrahamsen@bhtnsb.no

22

4-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

22

Det er to blide bussjåfører vi møter på Nettbuss’ pauserom i Kongsvinger, en vårdag sent i april. I løpet av et døgn kommer omtrent 60 sjåfører innom her, for å få seg en matbit og et pust i bakken. Stemningen er munter, fleipen henger løst blant sjåførene. Noe det har blitt mer snakk om de siste månedene, er miljøvennlig kjøring og redusert dieselforbruk. — Vi har blitt enda mer fokusert på miljø og sunn kjøring. Enkle tiltak som det å skru av motoren istedenfor å gå på unødvendig tomgang er et eksempel på hva vi har blitt flinkere til, forteller bussjåførene Henning Røed og Anstein Ruud. MILJØSERTIFISERT

Nettbuss Lillestrøm ble miljøsertifisert i 2008, og har iverksatt en kampanje for å få alle sjåførene involvert. Sammen med sin avdelingsleder, skal sjåførene gjen-

4 - 0 9

13.05.2009, 12:23


ig

Bussjåførene Henning Røed og Anstein Ruud kjører ekspressbussen mellom Kongsvinger og Oslo. Miljøvennlig kjøring og redusert dieselforbruk er et ofte diskutert tema i hverdagen.

nomføre konkrete tiltak for å redusere sitt dieselforbruk. Til høsten kåres en vinner som måles ut i fra resultat, engasjement, omfang og holdningsendring i avdelingen. — Vi har inntrykk av at dette er noe alle er opptatt av. Og det er positivt og viktig at det iverksettes konkrete tiltak for å øke fokus på miljø, sier Ruud. Røed og Ruud har jobbet som bussjåfører i henholdsvis fem og 11 år, og kjører Timekspressen linje 2 mellom Oslo og Kongsvinger. De savner bedre tilrettelegging for bussen, som en viktig aktør i det kollektive tilbudet til pendlere og andre reisende. — Kollektivfelt, for eksempel, er et viktig tiltak i klimakampen! Jo mindre vi trenger å stå i kø sammen med personbilene, desto mer attraktiv blir bussen, forteller Røed. GLADE PASSASJ ERER

gleden av å treffe mange forskjellige mennesker hver dag. Gjennom årene har de blitt ganske så gode menneskekjennere. - Kontakten med passasjerene har alt å si – det er jo de som avgjør opplevelsen av å være bussjåfør. Hvis en kunde skryter av kjøringen min blir jeg kjempemotivert, og hyggelige passasjerer gjør noe med meg, sier Røed. - Vi er jo på en måte Nettbuss’ kundebehandlere. Vi er busselskapets ansikt utad, fortsetter Ruud. FASTE PENDLERE

Sjåførene kjører med en blanding av faste pendlere og nye passasjerer om bord i bussen sin. Mange av passasjerene kjenner de igjen, og kan nesten gjøre klar billetten før de har kommet om bord. TEKST: CH RISTI NE EI KEN FOTO: PER BJØRKUM

Sjåførene forteller om en variert hverdag, og vektlegger

V I N G E H J U L E T

4-09-5.p65

23

13.05.2009, 12:23

4 - 0 9

23


M E L L O M

O S S

Pushwagner til Oslo S I tiden 7. mai til 20. september og 6. mai til 20. september kan du se bilder av kunstneren Hariton Pushwagner på henholdsvis Oslo S og Trondheim S. På Oslo S ser du bildene i storformat på fasaden ved hovedinngangen og Flytogets glassfasade, samt videovisning om Pushwagner på flatskjerm ved inngang nord (ved rulletrappene ned mot t-banen). På Trondheim S blir det storformatbilder på fasade ved hovedinngangen, inne på stasjonsområdet samt videovisning på flatskjerm. Pushwagner heter egentlig Terje Brofoss, er født i 1940 og er fra Oslo. — Hariton Pushwagners billedverden kan være både klaustrofobisk, svimlende og skrekkinnjagende. Hans blikk er sosialsatirisk og motivene nådeløst insisterende. Han er både kritiker og drømmer og tematisk spenner hans arbeider seg fra det grunne massemennesket til det uutgrunnelige individet, skriver Petter Mejlænder. Det er Rom for kunst som er et samarbeid mellom Rom Eiendom/NSB og Mesen som står bak presentasjonen.

Tilbud om treningsveiledning Ansatte i NSB får nå tilbud om gratis treningsveiledning på fritiden. Det er i det nyåpnede treningssenteret i det ombygde DA-bygget du nå kan trene med en fast veileder. Bedriftslege Stein Brudal i BHT er glad for å kunne tilby medarbeidere veiledning og hjelp til å komme i gang med trening for å holde kroppene i god fysisk form. — Vi ønsker å gi våre medarbeidere et dytt videre etter at Dyttkampanjen i april og mai har gitt mange nye trimmere vann på mølla til å gjøre en egeninnsats for å bygge en sunnere kropp og dermed også en mer behagelig og enklere hverdag. Vi ønsker at flest mulig bruker treningsrommet, men vi synes det er viktig at de som trenger det skal få kyndig veiledning. Det er viktig at folk bruker apparatene riktig og har en plan for treningen, sier Brudal. SEKS UKER

Det er i første omgang satt av fire uker i år og to uker neste år der Tom Piperud skal være veileder. Han kommer tre dager i uka, tirsdag og torsdag fra 1230 til 1730 og onsdag fra 1330 til 1830. Da er det 1-3 personer som kan få veiledning per time, slik at til sammen 15 personer kan benytte seg av ordningen hver dag. Veiledningen foregår i ukene 23 og 24 og 36 og 37. Ukene for neste år er ennå ikke bestemt. Brudal understreker at treningen skal foregå på fritiden, men at de som sitter på ramme kan avtale time i samråd med sin nærmeste overordnede fra gang til gang. Meld deg på til resepsjon-da@nsb.no. Her tar Marianne Blakseth imot. — Styrke og utholdenhet er stikkord. I tilegg vil de som har belastningsskader få hjelp og kosthold vil også bli 24

4-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

24

Tom Piperud bak til venstre skal lede veiledningen. Her samen med Bjørn Arvid Kjensberg som er ansvarlig for treningsrommet og Marianne Blakseth som tar imot påmelding til treningstimene. Stein Brudal til høyre er bedriftslege. Du melder deg på til resepsjon-da@nsb.no

vurdert i forbindelse med treningsprogram. Her benyttes Islin Abrahamsen fra BHT. Det er viktig å holde seg i form for å unngå både sykdommer og belastningsskader. — Vi håper at så mange som mulig bruker dette tilbudet. Hvis ikke tar vi det bort, sier Brudal. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

4 - 0 9

13.05.2009, 12:23


Her er opplæringsavdelingen i Drift Østlandet samlet på et brett: Fra venstre: André Gustavsen, Helge Jostein Bonesvoll, Geir Morten Haugen, Jan Erik Grøna, Elin Alseth, Roger Nygård, Co Eling, Torgrim Fossnes, Tom Myrvold, Rune Kvale, Berger Skyberg, Monica Østby.

Egen opplæringsavdeling Drift Østlandet har etablert en egen opplæringsavdeling for konduktører og lokførere. Avdelingen skal sørge for rekruttering, koordinering og oppfølging av konduktøraspiranter og lokomotivføreraspiranter. I tillegg kommer sikring av kapasitet, rekruttering og oppfølging av instruerende personell, som instruktører til grunn- og etterutdanning, yrkesveiledere og kjørelærere. — Målsetting fremover er å rekruttere og lære opp 100 konduktører og 100 lokomotivførere i året. Da sier det seg selv at behovet for «lærere» også må øke tilsvarende, sier Elin Alseth som leder avdelingen. Avdelingen har ansvaret for både konduktører og lokomotivførere. Konduktøropplæringen har fungert godt over lengre tid med gode rutiner for både rekruttering, koordinering mot NSB-skolen, materiellopplæring og oppfølging av den enkelte aspirant. Rutinene har vært med på å skape forutsigbarhet for alle involverte. — Slike gode rutiner er vi på god vei til å få innenfor

lokomotivføreropplæringen også. Med økt bemanning i administrasjonen, med detaljerte fremdriftsplaner innefor ulike satsningsområder og med et stort engasjement og innsatsvilje fra alle ansatte i avdelingen, vil mye være på plass før sommeren, sier Alseth. Det er nå 13 medarbeidere i avdelingen. Har du spørsmål til avdelingen treffes de på følgende e-postadresser: rekruttering.kond@nsb.no rekruttering.lok@nsb.no elin.alseth@nsb.no Og følgende telefonnummer: Informasjon rekruttering/ opplæring konduktører: 48081830, informasjon rekruttering/opplæring lokomotivfører: 91652549. Disse numrene kan også brukes til spørsmål innenfor instruerende personell Avdelingsleder Elin Alseth 91859837.

Tågkompaniet i Värmland Svenska Tågkompaniet har vunnet kontrakten om å kjøre tog i Värmland fra desember i år og åtte pluss to år fremover. NSB eier Tågkompaniet. Kontrakten er en nettoavtale med 50 prosent fast pris og resten billettinntekter, og har en omsetning på 60 millioner svenske kroner i året. Kontrakten er på 1,6 millioner togkilometer i året i 2010, økende til 2,1 millioner kilometer i 2014. Om lag 50 medarbeidere vil bli engasjert i dette. Togene skal gå i området Åmål-Karlstad-Torsby-Ludvika. — Vi er glad og stolt over å ha fått denne jobben, sier Bengt-Erik Johansson som leder Tågkompaniet i Sverige. Dette er en type jobb som vi liker, og vi skal gjøre vårt ytterste for at kundene i Värmland skal få et reisetilbud av beste kvalitet. Vi ser også muligheter for å utviklet dette

tilbudet lenger øst mot Tåg i Bergslagen som vi allerede kjører i dag, sier Johansson. Tågkompaniet driver i dag togtrafik i Dalarnas, Västmanlands og Örebros len for Tåg i Bergslagen. Dessuten kjøres X-tåget i Gästriklands len. Tågkompaniet kjører internasjonal trafikk mellom Göteborg og Oslo sammen med eieren NSB. I Stockholm har selskapet ansvaret for trafikken på Roslagsbanan gjennom datterselskapet Roslagståg, som man eier sammen med danske DSB. Selskapet omsatte for 280 millioner svenske kroner i 2008 og har 280 medarbeidere. Materiell ■ Fem X50, Regina elektriske motorvogner ■ Tre (fem) Y31 Itino dieselmotorvogner ■ Syv Y1 (frem til 2012) V I N G E H J U L E T

4-09-5.p65

25

13.05.2009, 12:23

4 - 0 9

25


M E L L O M

O S S

LEDIGE STILLINGER

Gulltagg til NSB

For samtlige stillinger gjelder: Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

100 000 over Torp

Marked- og kommunikasjonsdirektør Marianne Einarsen er fornøyd med gull i Gulltaggen.

NSB og McCann vant gull i kategorien Beste nettannonse i Gulltaggen, konkurransen der Norges beste interaktive arbeider blir kåret. NSB og Outrider fikk diplom i kategorien Beste søkestrategi. Juryen sa: «God reklame handler ofte om å presentere gode argumenter. Gullvinneren makter på en svært innsiktsfull måte å tilby brukeren relevante argumenter på en underholdende måte. NSB Minipris innfrir de fleste kriteriene i Gulltaggens formålsparagraf med glans. Dette er treffende kommunikasjon, en kreativ og innsiktsfull bruk av teknologi, og et godt håndverk. NSB og Outrider har levert et godt stykke søkearbeid i 2008. Juryen har latt seg imponere av samarbeidet byrå-kunde, som har involvert mange avdelinger over lang tid. Søkemotorannonseringen holder høyt nivå og løsningen utmerker seg blant annet med god PR-bruk og taktisk bruk av brand-kjøp på betalt annonsering i søkemotorene.»

I april ble Kine Lillerud (24 år) nummer 100 000 som reiste over Torp holdeplass som passasjer. Hun fikk fin mottakelse. Fylkesordfører Per-Eivind Johansen, strekningsleder i NSB Pål Hansen og lufthavnsjef Alf-Reidar Fjeld tok i mot Lillerud, som har reist fra Torp flere ganger før. — Dette frister til gjentakelse, sier hun. Kine Lillerud bor i Oslo, og er opprinnelig fra Rakkestad i Østfold. At valget faller på Torp når hun reiser, gledet selvsagt de tre som tok i mot henne.

Trofast i 18 år

Strekningsleder Børge Nilsen takker Kjellrun Haugen.

Kjellrun Haugen har arbeidet ved straffesakskontoret ved påtaleenheten i politidistriktet i Trondheim i nærmere 18 år, og har i alle disse årene pendlet Støren-Trondheim-Støren med toget. Hun har nå fått ny jobb og sluttet hun å pendle. Strekningsleder Børge Nilsen dukket opp på «avskjedskaffen» til fru Haugen på politihuset i Trondheim. Han takket henne for lang og tro tjeneste som pendler. Hun har i løpet av disse årene reist 42 300 mil på Trønderbanen noe som er ca 105 ganger Trondheim-Roma t/r med tog, og vært på toget over 8 460 timer. — Hun har vært en fornøyd kunde og ble veldig overrasket over at vi dukket opp og ga henne gavekort på togreise i gave, sier Børge Nilsen.

Toget skal stå Det gamle loket i avgangshallen på Stavanger stasjon blir stående i hallen. Meningen var at det skulle sendes til Jernbanemuseet ved ombygging av billettutsalget, men nå er toget flyttet til et annet sted i den store hallen på Stavanger stasjon.

26

4-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

26

NSB PERSONTOG NSB Persontog - 41/09. Konduktøraspiranter. Oslo Utlysning: 20.04.2009 Søknadsfrist: Snarest Referansenr: 448780712 Søknad sendes ved å gå inn på link NSB Persontog - 41/09. Konduktøraspiranter. Oslo på Ledige stillinger på NSBs intranett. Arbeidsoppgaver: -bidra til å ivareta kundens sikkerhet om bord i tog. -bidra til å innfri kundens forventning på reisen. inntektssikring. -rapportering. Personlige egenskaper: -en god serviceinnstilling. -evne til å takle en hektisk hverdag. Kvalifikasjoner: -generell studiekompetanse. god muntlig fremstillingsevne på norsk. beherske muntlig engelsk. -erfaring fra reiseliv eller servicenæring/kundebehandling. Vi tilbyr: -gode betingelser og karrieremuligheter. -opplæring med full lønn. -en trygg og ansvarsfull jobb. -hyggelige kundeopplevelser. -en miljøvennlig arbeidsplass. -variert arbeidsdag. Vi har stasjoneringssted for konduktører flere steder på Østlandet. Denne gangen har vi ledige konduktøraspirantstillinger med stasjoneringssted i Oslo. Opplæringstiden har en varighet på ca 7 måneder og foregår i Oslo og Drammen. Før inntak som konduktør vil det foretas en helsesjekk hos vår bedriftshelsetjeneste. Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Kontaktinfo: Konduktørleder Geir Morten Haugen, tlf. 480 81 830. NSB Persontog Drift Nord - 44/09. Lokomotivfører. Bodø Utlysning: 07.04.2009 Søknadsfrist: 01.07.2009 Referansenr: 452061956 Søknad sendes ved å gå inn på link NSB Persontog Drift Nord - 44/09. Lokomotivfører. Bodø på Ledige stillinger på NSBs intranett. Vi tilbyr: Stillingen er åpen for interne og eksterne søkere. Arbeidssted: Bodø. Diverse arbeidsforhold: -Heltid. -Antall stillinger: 1 Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Kontaktinfo: Spm vedrørende stillingen: Avdelingsleder Rolf Adolfsen, tlf. 917 13 175. For spm om søknadsreg: Personalkonsulent Stein-Arve Sannerud, tlf. 916 72 049. NSB Persontog - 46/09. Lokomotivfører. Stavanger Utlysning: 16.04.2009 Søknadsfrist: Snarest Referansenr: 455919366 Søknad sendes ved å gå inn på link NSB Persontog - 46/09. Lokomotivfører. Stavanger på Ledige stillinger på NSBs intranett. Lokomotivfører Stavanger - Drift Sør / Vest. NSB Persontog Drift søker lokomotivfører til stasjonering i Stavanger. Tiltredelse 01.10.2009 Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold

4 - 0 9

13.05.2009, 12:24


og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Kontaktinfo: Spm vedrørende stillingen: Lokførerleder Andreas Kristoffersen, tlf. 916 69 555 og ass.lokførerleder Terje Havsø, tlf. 916 69 559. For spm om søknadsreg: Personalkonsulent Kari Mette Holteberg, tlf. 916 51 444.

NSB Persontog - 54/09. Ass.konduktørleder, Oslo Utlysning: 07.05.2009 Søknadsfrist: 24.05.2009 Referansenr: 465081134 Søknad sendes ved å gå inn på link NSB Persontog - 54/09. Ass.konduktørleder, Oslo på Ledige stillinger på NSBs intranett.

NSB Persontog - 51/09. Tjenestefordeler/ Planlegger, Drammen Utlysning: 04.05.2009 Søknadsfrist: 24.05.2009 Referansenr: 464571132 Søknad sendes ved å gå inn på link NSB Persontog - 51/09. Tjenestefordeler/ Planlegger, Drammen på Ledige stillinger på NSBs intranett.

Konduktørenheten i Oslo består av totalt ca 350 konduktører og servicemedarbeidere, stasjonert på Oslo S, Lillestrøm, Eidsvoll, Kongsvinger. Mange av årets konduktøraspiranter stasjoneres i Oslo etter endt opplæring. For å ivareta våre medarbeidere på en god måte, trenger vi nå en ny assisterende konduktørleder. Vi søker en leder som ønsker å være med å utgjøre en forskjell i forhold til den enkelte konduktørs motivasjon, trivsel og leveranser. Arbeidsoppgaver: -personalansvar. -følge opp medarbeidere mht sikkerhet, punktlighet og service. -følge opp sykefravær, oppgjørsrutiner, kvittering av sirkulærer. -bidra i HMS- og trafikksikkerhetsarbeidet i avdelingen. autorisere konduktøraspiranter. konduktørtjeneste. Personlige egenskaper: -engasjert og pålitelig. -systematisk. -løsningsorientert. gode evner til samarbeid og kommunikasjon. -evne til å motivere. -beslutningsdyktig. Kvalifikasjoner: -gyldig autorisasjon som konduktør. Vi tilbyr: -en utfordrende og utviklende stilling. -godt arbeidsmiljø og hyggelige kollegaer. -muligheter til å påvirke forhold du synes er viktig for konduktørgruppa. Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn til å søke stillinger hos oss. Arbeidssted: Oslo Kontaktinfo For spm vedr stillingen: Konduktørleder Heidi Renolen, tlf. 916 54 135. For spm om søknadsreg: Hr-rådgiver Mona Oppedal Fjell, tlf. 916 52 499

NSB Persontog Drift søker planlegger til tjenestesentralen Østlandet med arbeidsted i Drammen. Oppgavene er tjenestefordeling og /eller korttidsplanlegging for kjørende personalet i Østlandsområdet. Arbeidsoppgaver: -daglig tjenestefordeling og kortidsplanlegging i samarbeid med lokale ledere og NSB drift. -bidra ved turnusplanlegging og rapportering av personalmessige konsekvenser ved endring i togproduksjon. -utarbeidelse og oppdatering av arbeidsplaner innenfor gjeldene rutetermin. -utarbeide arbeidsplaner med alle kjente aktiviteter lagt i plan overlevert minimum 14 dager før første uke i turnus. planer for gjennomføring av ferie og omlegging av tjeneste ved større driftsavvik. Personlige egenskaper: -forretningsforståelse og evne til å tenke økonomi i alle sammenhenger. –strukturert. -se helhet i togproduksjon. -raskt kunne tilegne seg kompetanse på de IT verktøy som skal benyttes. -gode kommunikasjon og samarbeidsevner. -takle stress. -serviceinnstilt, selv når arbeidspresset er stort. Kvalifikasjoner: -erfaring fra tjenestefordeling vektlegges. -god kjennskap til og forståelse for tolking av.arbeidstidsbestemmelser. Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn til å søke stillinger hos oss. Arbeidssted: Drammen. Kontaktinfo For spm vedr stillingen: Leder av tjenestesentralen Østlandet Ola Barmoen, tlf. 916 53 917og sss. Avdelingsleder Jack Ove Svastuen, tlf. 916 51 277 .For spm om søknadsreg: Personalkonsulent Kari Mette Holteberg, tlf. 916 51 444. NSB Persontog - 53/09. Lokomotivførere Hamar Utlysning: 05.05.2009 Søknadsfrist: 29.05.2009 Referansenr: 465099268 Søknad sendes ved å gå inn på link NSB Persontog - 53/09. Lokomotivførere Hamar på Ledige stillinger på NSBs intranett. NSB Persontog Drift søker 2 lokomotivførere til stasjonering på Hamar. Tiltredelse snarest, eller etter avtale. Diverse arbeidsforhold: -Heltid. -Antall stillinger: 2. Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Arbeidssted: -Hamar. Kontaktinfo For spm vedr stillingen: Lokførerleder Roger pellerud, tlf. 916 57 316 og ass. Avdelingsleder Tom Nilsen, tlf. 916 73 108. For spm om søknadsreg: Personalkonsulent Kari Mette Holteberg, tlf. 916 51 444.

NSB ASSISTOR NSB - konsernet har en omsetning på 10 milliarder kroner og er, med sine 10000 ansatte, Norges største transportkonsern. Assistor er en enhet i NSB AS som på kommersielle vilkår leverer administrative støttetjenester og konsulenttjenester til NSB konsernet. Vi leverer tjenester innenfor områdene personal, regnskap og service. Assistor skal sørge for kvalitativt gode og kostnadseffektive tjenester, og har stor fokus på kontinuerlig prosesseffektivisering og standardisering av tjenestene. Assistor har i overkant av 100 ansatte, hvorav ca 40 jobber i Assistor Regnskap. Innenfor regnskap leverer vi regnskapsrapportering, fakturering, betaling, samt controller- og rådgivningstjenester. NSB Assistor - 55/09. Controller, Oslo Utlysning: 08.05.2009 Søknadsfrist: Snarest Referansenr: 466549041 Søknad sendes ved å gå inn på link NSB Assistor - 55/09. Controller, Oslo på Ledige stillinger på NSBs intranett. Til vår avdeling Assistor Regnskap, søker vi nå etter en dyktig controller med tiltredelse snarest mulig.

Arbeidsoppgaver: -regnskapsrapportering. -konsolidering av regnskap. -tertialoppgjør/ årsoppgjør. -videreutvikling av rutiner og prosesser innenfor regnskapsområdet. -rådgivning/ bistand. -vedlikehold og oppdatering av konsolideringssystem (Cognos). Personlige egenskaper: -analytisk, systematisk og selvstendig. -gode kommunikasjons- og samarbeidsevner. positiv og teamorientert. Kvalifikasjoner: -høyere økonomisk utdannelse/registrert revisor/autorisert regnskapsfører. -relevant erfaring, gjerne fra større selskap/konsern. -gode ITkunnskaper. -gode IFRS-kunnskaper. Vi tilbyr: -profesjonelt og uformelt arbeidsmiljø. -gode pensjons-og forsikringsordninger. -konkurransedyktige betingelser. -faglige utfordringer. arbeidssted sentralt i Oslo sentrum. Stillingen rapporterer til avdelingsleder Assistor regnskap. Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn til å søke stillinger hos oss. Arbeidssted: Oslo Kontaktinfo: Hr-rådgiver Heidi Holmen, tlf. 917 40 447 MANTENA AS Mantena AS er datterselskap i NSB AS. Selskapet har 750 ansatte fordelt på 7 vedlikeholds-enheter og er et moderne selskap med forretnings-messig basis i vedlikehold av togmateriell. Mantenas kunnskap og lange erfaring har skapt et unikt miljø og en solid kompetanse som selskapet tilbyr i et bredt marked. Mantena AS - 50/09. Personalleder. Lodalen Utlysning: 30.04.2009 Søknadsfrist: 15.05.2009 Referansenr: 462143125 Søknad sendes ved å gå inn på link Mantena AS - 50/09. Personalleder. Lodalen på Ledige stillinger på NSBs intranett Personalleder - Mantena Lodalen. Vi søker en synlig, løsningsorientert - og selvstendig Personalleder til vår vedlikeholdsenhet i Mantena Lodalen AS. Som personaleder vil du sitte i enhetens ledergruppe og ha ansvar for personal- og opplæringsomårdet. Stillingen rapporterer til Verkstedsjef. Arbeidsoppgaver: -Personal- og organisasjonsutvikling. -Forhandlinger og drøftinger med personalorganisasjonene. Støtte til linjeledelsen på personalområdet. Kvalifikasjoner: -Høyere relevant utdanning og eller relevant erfaring. -Godt kjennskap til lov- og avtaleverk innen personalområdet. -Flere års erfaring med personal- og organisasjonsutvikling. Vi tilbyr: -Lønn etter avtale, og god pensjonsordning. Diverse arbeidsforhold: -Heltid. -Antall stillinger: 1 Utdanningsnivå: -Høyskole / Universitet. Personlige egenskaper: -Vi vil legge vekt på kommunikasjon- og samarbeidsevner. Arbeidssted: -Oslo Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn til å søke jobb hos oss. Kontaktinfo: Personal- og organisasjonssjef Tone Sande, tlf. 916 51 974 og Verkstedsjef Per Lillegård, tlf. 916 75 951.

V I N G E H J U L E T

4-09-5.p65

27

13.05.2009, 12:24

4 - 0 9

27


B

Returadresse: NSB 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

MIN JOBB

■ ■ ■ ■ ■ ■ ■

Vivian Venner Nyborg Planlegger på DROPS, korttidsplan 37 år Jobbet i NSB siden 1989 Bosatt i Brumunddal Gift med Geir To barn, Kristoffer 10 år og Emma på 5 år

— Vi har et arbeid som krever stor konsentrasjon. Derfor er det så befriende at vi kan ta pauser der jeg kan le sammen med mine kolleger. Da går jobben så mye enklere etterpå, sier planlegger på DROPS kortidsplan, Vivian Venner Nyborg.

Glad og fornøyd systematiker Arbeidet med å planlegge avvik og små detaljer om busstraseer, toginnstillinger og kundeveiledere krever konsentrasjon. Det er nok derfor Vivian er opptatt av at kollegene har et godt og humørfylt arbeidsmiljø. — Arbeidsmiljøet er helt topp. I tillegg opplever vi å ha stor frihet, til for eksempel hjemmekontor. Dette er en stor fordel for at pendlertilværelsen skal gå sammen, sier Nyborg. SOMMERJOBB

Hun startet sitt arbeid i NSB som sommerhjelp på Telefonopplysningen på Tomtekaia i 1989. Deretter jobbet hun på kundetelefon, så NSB Kundeservicesenter med lokalsalg før hun var med fra starten da DROPS ble opprettet i 1998. Siden den gang har dette vært hennes arbeidsplass. — Hvis jeg skulle ønske meg en endring så måtte det

vært at NSB kunne selv få lov til å legge føringer ved planlagte avvik, sier Vivian Venner Nyborg. AKTIV FRITID

Med to barn og et sterkt ønske om å trene er det ikke problem med å fylle hverdagen på hjemmefronten heller. Gåturer og svømming står ofte på timeplanen. Hun har også markert seg som lagfører for et av de sprekeste lagene over Bergensbanen i forbindelse med dytt.no. — Ellers liker jeg godt å reise. I sommerferien er det best å oppsøke sol og varme, ellers i året er det topp med en storbyweekend. Praha er i så måte en favoritt, forteller Vivian Venner Nyborg. Hun legger til at oppfølging av barna og deres fritidssysler også er en særdeles viktig del av hverdagen. TEKST OG FOTO: ÅGE CHRISTOFFER LU NDEBY

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

28

4-09-5.p65

V I N G E H J U L E T

28

4 - 0 9

13.05.2009, 12:24

Vingehjulet 4-2009  

Mange aspiranter gjør seg klar for lokføreryrket.

Advertisement