Page 1

Vingehjulet I N T E R N B L A D

F O R

N S B - K O N S E R N E T

- N R 2 - 2 0 0 9

Fremtiden kom til Finse Toget skal hete type 74, og kommer til Norge i 2011. Nå er det sveitsiske Flirt testet i norske fjell, og fikk bestått karakter både for vinterforhold og Side 6, 7

FOTO: LASSE STORHEIL

strømforhold.

V I N G E H J U L E T

Nye kafévogner 2-09-3.p65

1

2 - 0 9

1

Mye nytt i kafévogner og på automater i løpet av året. Mer tilgjengelighet og mer plass. Side 8, 9 04.03.2009, 12:30


L E D E R

Nå er mulighetene her! Nok en gang er det grunn til å beklage og gi tydelig uttrykk for at våre leveranser ikke er gode nok. Våre kunder fortjener bedre. Våre ansatte ute må tåle hard kritikk og stor misnøye fra publikum når togene ikke er i rute. Mange ansatte gjør en kjempeinnsats for å avhjelpe situasjonen, og jeg vil gjerne berømme det arbeidet som her er gjort. Det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er å ha kundene i sentrum og stille opp så godt vi kan i alle situasjoner. Når togkaoset rammer og kritikken av jernbanen er i alle kanaler, er alle opptatt av å finne syndebukker. Hvem har ansvaret, hvem har ikke gjort jobben godt nok og hva må til for å bedre situasjonen? Alle har lett for å ri sine kjepphester. La oss erkjenne at alle parter har muligheter til å gjøre en bedre jobb.

Våre kunder både på godsog persontogene har så langt ikke hatt noen god vinter. Til det har forsinkelsene vært for mange og forklaringene mangfoldige.

Nå er det viktig å se fremover. I en tid der miljøutfordringene står i kø, skal jernbanen ikke være en del av problemet, men løsningen. Fremtiden etterspør grønne produkter – NSB og jernbanen er en storleverandør av energi- og miljøeffektive løsninger. Etter alle solemerker er det grunn til å tro at det om kort tid kommer forslag til en Nasjonal Transportplan (NTP) hvor jernbanen får en meget sentral plass. Inneværende års statsbudsjett og krisepakken på nyåret, baner høyst sannsynlig vei for en langt mer offensiv jernbanesatsing enn vi har sett på svært lang tid. Jeg vil meget sterkt oppfordre alle som ønsker en kraftfull satsing på jernbanen til å ta del i debatten som kommer i kjølvannet av NTP med ett eneste siktepunkt: Raskest mulig få på plass en velfungerende jernbane i henhold til en prioritert utbyggingsplan. Da kan vi skrive samferdsels – og jernbanehistorie av stort format de nærmeste par tiårene. Nå er det opp til alle å levere, enten vi er politikere, medarbeidere i departementene, Jernbaneverket eller NSB. Fra mitt ståsted er dette en reise det er hyggelig å invitere til – og det vil forundre meg om ikke et slikt «framtidstog» blir fullt.

Med hilsen Einar Enger, konsernsjef

VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

Prinsensgate 7-9 0048 Oslo

REDAKTØR:

Utgitt av NSB ved konsernsjef Einar Enger

22

2-09-3.p65

V V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

2

Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef, NSB-konsernet, 91653071, lasses@nsb.no

22- -09 0 9

04.03.2009, 12:54


Innhold

g Kafévogner fornyer se seg

4 Vi må stramme livremmen 6 Flirter med Norge 8 Ny meny 10 Trygt å kjøre tog

8

11 Kryssing til besvær 14 69C snart på sporet

Konduktøraspirant/servicemedarbeider Rakel Maria Pile kan tilby både større vareutvalg og bedre tilgjenglighet i den

17 Allmøter i vest

nyoppussede kafévognen i type 7.

21 Nok is i Drammen

Mye is i Drammen

22 Flere på toget 24 SOS Barnebyer samler inn 26 NSB i dytten

21 Per Lillegård viser isproblemer i praksis. På Sundland bruker de dyser med de-icervæske. Dette korter ned tiden det tar å fjerne is fra togene.

MEDARBEIDERE:

DISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS – postekspedisjon,

Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef NSBpersontog, 91653449, lundeby@nsb.no Preben Colstrup, informasjonssjef NSB-persontog 91653500, prebenc@nsb.no

LAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajson TRYKK: Zoom Grafisk

23620110, postekspedisjon@nsb.no

Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen I NGGEEHHJ JUULL EE TT V VI N

2-09-3.p65

3

04.03.2009, 12:30

0 99 22 -- 0

33


Ø K O N O M I

dsk apssjef på plass Bere eredsk dskapssjef ere Med Trond Sandum på plass hos Trafikksikkerhet og operatørforvaltning har NSB fått sin første beredskapssjef.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Telling i lokaltogene I slutten av mars er det klart for vårens tellinger i lokaltogene. Dato for tellingene er 28. 29. og 31. mars. Du får nærmere informasjon om dette i din posthylle i uke 12. Dette forteller assisterende konduktørleder Mogens Bratvold. — Telleskjemaene vil bli lagt i din hylle merket med ditt turnummer dagen før. Hvis telleskjema ikke forefinnes, så bruk reserveskjema som jeg legger frem på oppholdsrom. Husk tognummer og dato og påfør ditt navn, sier Bratvold. Som vanlig vanker det premier til dem som deltar i tellingene. Det trekkes ut 10 presangkort på 3 000 kroner hver. På noen stasjoner blir tellingen også ivaretatt av ledere, dette er i tillegg til tellingene i dine tog. — Dette gjøres for å kvalitetssikre store stasjoner som er vanskelig å telle, for eksempel Drammen, Asker, Lysaker, Nationaltheatret, Oslo S, Lillestrøm og Ski, sier Bratvold.

2-09-3.p65

Verdensomspennende finanskrise og generell konjunkturnedgang i Norge gjør at vi må stramme inn og vurdere nøye ressursbruken i

Sandum har siden 2001 vært innleid som konsulent for å gjennomføre beredskapsøvelser og bistå under ferdigstillelse av beredskapsplaner. Sandum har sin utdanning fra Forsvaret, og er i dag vernepliktig oberstløytnant i Hæren. Etter mer enn 22 års tjeneste har han siden 1995 utviklet og implementert konsepter for Trond Sandum er beredskapsledelse, krisekommunikasjon ny beredskapssjef og krisehåndtering til større bedrifter i NSB. innen off-shore, sjø-, luft- og landbasert industri og samferdsel så vel nasjonalt som internasjonalt. Han vil få ansvaret for å lede arbeidet med utviklingen av organisasjonens evne til å møte krise- og ulykkessituasjoner. Beredskapsorganisasjonen i NSB berører alle ledd i mer eller mindre alle enheter. Ansvaret omfatter også koordinering og ledelse av viljeshandlinger samt den interne sikkerhetstjenesten i NSB AS. — Jeg har vært så heldig å få følge NSBs beredskapsutvikling de senere år. NSB har en godt etablert beredskapsorganisasjon som skal videreutvikles. Jeg lar meg imponere av den innsats og interesse som vises i selskapet, gjennom meget dyktige medarbeidere, sier Sandum. - For tiden implementerer vi fjerde generasjons krisehåndteringsverktøy og videreutvikler e-læringskursene for omdømme- og krisehåndtering, sier han. Beredskapssjefen er også opptatt av å tilrettelegge de store øvelsene i år og neste år hvor mange enheter i og utenfor NSB er involvert. Sandum har familie og hus i Ulvøysund med Blindleia som nærmeste nabo, der de har bodd de siste 20 år.

4

Må bruke penger m

V I N G E H J U L E T

4

NSB i tiden fremover. Vi må være meget selektiv i bruken av penger. Konserndirektør og leder for persontog, Stein Nilsen, ønsker å være presis på hva vi skal prioritere i året som vi er inne i og i årene frem mot 2012. — Det skal ikke være tvil om at det vi bruker penger på, er det vi prioriterer høyest. Samtidig må vi forberede oss på 2012, der vi får en helt annet kapasitet med langt større bemanning enn i dag. Men før den tid må vi kjøre med en fot på bremsen og en på gassen, sier Nilsen. KONTROLL I EGET HUS

Vi vet ennå ikke hvordan konjunkturendringene vil slå ut for NSB. — Uavhengig av dette må vi skaffe oss full kontroll på den økonomiske utviklingen og stabilisere oss på et positivt resultatnivå, langt bede enn det som var tilfelle i 2008, som var et dårlig år i persontog og hele NSB-konsernet. — Vi kjøper nye tog og pusser opp tog for til sammen seks milliarder kroner og bare rentene på dette er mellom 300 og 400 millioner kroner i året. Det betyr at vi må ha flere kunder, samtidig som vi må produsere på en mer effektiv måte. Da må vi være nøysomme og ikke bruke penger på det som ikke er relevant for videreutviklingen av togdriften i NSB, påpeker Nilsen. ØKE INNTEKTER

— Sammen med fagforeningene våre må vi legge til rette for at vi sammen klarer å skape de forutsetningene som gjør at folk jobber mest mulig med inntektsgivende arbeid når de er på jobb. Vi må få et mer stabilt system, og samtidig etablere rutiner som gjør at når vi først er på jobb, så bruker vi ressursene til å kjøre tog. Tog som går er penger i kassa. Men dette forutsetter at vi som ledelse klarer å utnytte ressurssene enda bedre. Dette arbeidet må skje i tett samarbeid med de ansattes fagforeninger, sier Nilsen. HELT NYTT

Vi skal bygge om ruteplanen frem mot 2012 og da har vi alle muligheter til å etablere en mer effektiv drift. Denne sjansen må vi ikke la gå fra oss, påpeker Nilsen. Det planlegges for hvordan driften skal være fra 2012, og dette arbeidet er høyt prioritert. Høsten 2007 inngikk vi en helgeavtale med togpersonalet. Med de mange endringene og utfordringene vi har, må vi sammen med fagforeningene tilpasse denne avtalen til en fremtidig togproduksjon. DAGLIG LEVERANSE

2009 har mange utfordringer. — Det viktigste for oss i persontog er å gjøre det produktet vi leverer til kundene så godt som mulig. Samtidig må vi kunne etablere systemer som gjør at vi

2 - 0 9

04.03.2009, 12:31


er me d fornuft

Stein Nilsen kan ennå ikke si hvordan finanskrisen vil slå ut for NSB. Det er viktig å prioritere riktig i slike tider.

også klarer å beholde inntekter i avvikssituasjoner. Kundene skal sitte igjen med det inntrykket at uansett hva som skjer, så er toget det beste alternativet, sier Nilsen. Men vi må jobbe med den daglige kvaliteten hver dag. — Vi ser at Jernbaneverket har utfordringer. I en slik situasjon må vi ikke la oss friste til å senke våre egne ambisjoner om høy kvalitet. Sikkerhet og punktlighet og trygge leveranser skal være i høysetet, sier Nilsen.

Problemene er omfattende og har vært langvarige, og persontogsjefen legger ikke skjul på at tålmodigheten med Ansaldobreda er i ferd med å ta slutt. — Vi må ha flere tog av type 72 i daglig drift enn tilfelle er nå, sier Nilsen. Han påpeker at den totale materiellsituasjon er anstrengt, og vinterforholdene i år har gitt mye utfall i trafikk. STAB I LE FORHOLD

HA RÅD TIL

— I en slik situasjon kan vi ikke starte opp aktiviteter som ikke er strengt tatt nødvendige. Ett eksempel her er oppgraderingen av type 70. Den har vi besluttet å utsette ett år, fordi vår økonomiske og kapasitetsmessige situasjon ikke gir oss muligheter til å gjøre jobben nå, sier Nilsen. Det jobbes hardt med å pusse opp type 69C, type 5 og type 7. 69-settene kommer på banen ett etter ett i løpet av året. Type 7 og type 5 har møtt flere utfordringer og leveransene er forsinket. — På grunn av dette har vi pusset opp en type 3stamme. Vi trenger ekstra kapasitet i denne perioden. På type 72 har vi også en rekke utfordringer, og vi må komme frem til en løsning ganske raskt med leverandøren, sier Nilsen.

— Skal vi få gode resultater, er vi avhengig av en stabil infrastruktur, samtidig som Mantena og teknikk klarer å holde god kontroll på hele togflåten, sier Nilsen. Han ser frem til at det første type 74 settes i produksjon mot slutten av året. — Innen utgangen av august skal vi være endelig ferdig med hvordan det nye toget skal bli seende ut. Jeg føler meg trygg på valget av type 74, og jeg tror at vi vil se at vi utøver deler av opsjonen på å kjøpe flere tog. Det avhenger av om at våre politikere vil realisere mye av ambisjonene om økt satsing. Kommer Oslo-Ski raskere, og hvis Trondheim-Steinkjer skal elektrifiseres, må vi kjøpe flere nye tog, sier Nilsen. TEKST: LASSE STORHEI L FOTO: BJØRN STU EDAL

V I N G E H J U L E T

2-09-3.p65

5

04.03.2009, 12:31

2 - 0 9

5


Persontogsjefen var etterspurt blant fremmøtte journalsiter under pressevisningen på Sundland. Her i samtale med Nettavisens medarbeidere.

Med i testen var lokfører Markus Kaeser fra SBB og Jörg Muller og Roman Moser fra Stadler.

Ansatte i NSB kunne også ta toget i øyesyn da det stod på Sundland. (Foto: Terje Andersen.)

Testes på norske

NSBs nye Flirttog, eller type 74, som er bestilt fra Stadler i Sveits, var gje

Lokfører Øyvind Sørlie var med under testingen og rapporterer om et tog som er veldig lettkjørt. 66

2-09-3.p65

VV II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

6

Denne testen er en del av en total plan for å kunne gi NSBs kunder et mest mulig pålitelig og gjennomprøvd tog som kan settes inn i trafikk mot slutten av 2011. Togsettet som ble testet i Norge går i dag i trafikk i Sveits. — Med nødvendige tilpasninger skal denne togtypen settes inn i drift på lange lokaltogstrekninger og kortere regiontogstrekninger her i landet. Til sammen er det bestilt 50 togsett, med opsjon på ytterligere 100 sett. Kontrakten har en verdi på fire milliarder kroner, sier prosjektleder Emil Eike. Lokfører Øyvind Sørlie fulgte testen på nært hold, og sier at toget fungerte fint og var lett å kjøre. — Dette toget har jo vært i drift i mange år i flere land, også i vinterlandet Sveits, så det er kjent teknologi og utprøvde tog som kommer til Norge. Jeg gleder meg til å kjøre disse togene, sier Sørlie.

22 -- 00 99

04.03.2009, 12:32


ske skinner

En pause i testen på Geilo. (Foto: Åge-Christoffer Lundeby).

Sveits, var gjennom tester under vinterlige forhold i Norge i slutten av februar. PRØVE STRØMMEN

VESTFOLD FØRST

Det er for å finne ut hvordan togsettet takler strømforsyningen og kontaktledninger på norske baner at Flirt testes i Norge. — Alt har hittil gått uten noen som helst problemer, forteller Eike. Den norske varianten av Flirt skal komme til Norge for utprøving tidlig i 2011. Senere samme år vil togene bli satt i ordinær trafikk og alle de 50 nye togene skal være levert i løpet av første halvår 2013. De norske togene vil få en litt bredere vognkasse og en annen innredning. Dette gjør at det blir plass til tre pluss to seter i bredden og togsettene får også en vogn mer, det vil si fem vogner. Motorene blir også av en kraftigere type. På pressekonferansen i februar sa persontogsjef Stein Nilsen at hvis det bygges ut flere strekninger, for eksempel Oslo-Ski, blir NSB nødt til å bestille enda flere tog.

Nilsen sier at Vestfoldbanen mest sannsynlig blir den banen som først får de nye sveitsiske togene i ordinær trafikk. — Togene får komfortable seter, bredbåndsdekning og stikkontakter ved alle seter. Det blir også nye informasjonssystemer om bord og god plass til ski og annen bagasje som vi nordmenn gjerne vil ha med oss på togreisen, sier Nilsen. — Vi har helt andre forventninger til dette toget når det gjelder stabilitet i driften enn hva vi har vært vant til, sier Nilsen. Sveits er også et vinterland og det har Stadler gjort noe med. I dette toget er det meste av elektriske komponenter innelukket eller samlet på taket, i stedet for under toget der det er utsatt for snø og is slik det er på mange av våre togsett i dag. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L VV II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

2-09-3.p65

7

04.03.2009, 12:32

22 -- 00 99

77


Konduktøraspirant/servicemedarbeider Rakel Maria Pile bak kassen i den nyoppussede kafévognen i type 7.

Overkonduktør Berit Gorset serverer pølser.

Fakta om NSB MENY KAFÉ Evaluering og endring av hele sortimentet 1–2 ganger årlig Endring av middager, kaker, sandwicher, calzoner ca fem ganger årlig Vegetarretter Forhåndsbestilling av tradisjonelle enkle kalde middager, tilpassede retter (glutenfri etc.), internasjonale og norske tapasretter, sushi Nye vareautomater, flere kjølesoner, bredere tilbud, flere ferske varer 8

V I N G E H J U L E T

2 - 0 9

Nina Tøgard (t.h.) har ansvaret for design både på og inni våre tog. Hun forteller at det blir mer selvbetjening i de nye kafévognene. 2-09-3.p65

8

04.03.2009, 12:33


KVALITET

TILGJENGELIGE OG FRISTENDE NSB Meny Kafè selger nå nye produkter og menyene er betydelig forandret og har fått et større utvalg. Dette henger sammen med en omfattende endring i hvordan NSB skal se ut de nærmeste årene. — Vi forbereder oss på 2012. Da har vi en nyoppusset togpark og helt nye Flirttog. Da skal vi ha forandret design på alle togene, som etter hvert vil fremstå med tilnærmet ensartet profil. Samtidig foregår en omfattende forbedring av det vi serverer kundene om bord i togene våre. Dette gjelder både i kafévognen på regiontogene mellom de store byene, og på automatene i regiontogene på de kortere strekningene i hele landet. Dette forteller Nina Tøgard. Hun har ansvaret for design både på og inni våre tog. HELHETLIG OPPLEVELSE

— Hva og hvordan vi serverer våre kunder er en del av den totale togopplevelsen. Derfor må det passe inn i helheten som kundene opplever når de reiser. Derfor er det hyggelig å kunne presentere flere nye typer mat både i kafeen og i automatene. — Det er nå mulig å kjøpe ferskmat i automatene våre. Dette er nytt, og vi håper kundene setter pris på den nye løsningen der deler av automaten jevnlig fylles opp med ferske varer.

— Vi har valgt å markere det ved at det på papptallerknene blant annet står…«Miljøvennlig, så klart!» Vi er et miljøvennlig kollektivselskap som sørger for at kundene får en miljøvennlig transport. Vi skal befeste vårt miljøvennlige standpunkt også i kafévognene, sier Tøgard. NOE FOR ALLE

Den nye kafévognen er endret interiørmessige, blant annet med mer selvbetjening. Noen områder i vognen er beregnet på dem som skal spise et varmt måltid, mens i andre områder er det naturlig å sitte når du bare tar en kopp kaffe og en muffins. Det er også blitt flere plasser i vognen. — Men fortsatt er det mange som velger å ta med seg maten til sine plasser, sier Tøgard. Det serveres også flere kaffevarianter om bord i togene. — I hverdagen blir vi fristet med mange typer kaffe. I toget skal du også kunne velge. Men vi har lagt vekt på økologisk kaffe typen Löfbergs Lila, sier Tøgard. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

SE LVB ETJ EN I NG

— I kafévognen legger vi opp til mer selvbetjening enn før og vi presenterer produktene på en måte der kundene skal la seg friste, forteller Tøgard. Det er i den ombygde type 7 at testen av produktene nå blir gjort. Her vil nye produkter testes, og det som ikke faller i smak hos kundene vil bli tatt bort igjen. Foreløpige tilbakemeldinger fra kundene viser at de setter pris på nyhetene, og mange kommenterer at utvalget er blitt større. Salget har også økt. MER TILGJENGELIG

— Vi tror årsaken til dette er at vi har gjort alle produktene mer tilgjengelig og fristende for kundene. Du ser med en gang hva wraps’en, sandwich’en eller salaten inneholder. Maten skal synes godt gjennom den gjennomsiktige emballasjen, sier Tøgard. Det er utviklet en egen dekor, eller design på innpakningen, som på en diskret måte markerer avsenderen. Det serveres også varm mat i toget, og det vil være noen faste retter, mens andre retter vil variere noe. MILJØVENNLIG

Det er også lagt mer vekt på miljøvennlig og resirkulerbar emballasje.

Kaffe – med omtanke Når du kjøper kaffe hos NSB skal du vite at den er økologisk dyrket og Fairtrade-sertifisert. NSB serverer et produkt som tar hensyn til miljøet, og menneskene som produserer kaffebønnene. Kaffen NSB serverer er Löfbergs Lila fra Kaffehuset. Det kan være tøft for dem som har kaffedyrking som levebrød. For å skape trygghet og forbedre vilkårene for disse er Fairtrademerkingen etablert. Det er et produktmerke som garanterer at produsentene får rettferdig betaling for sitt arbeid. Det betyr også at kaffen er fremstilt på en etisk og sosialt forsvarlig måte. NSBs Fairtrade-kaffe er også KRAV-merket. Det betyr at kaffebønnene er økologisk dyrket og får vokse uten kunstgjødsel og kjemiske tilsetningsstoffer. Når du kjøper KRAV-merket kaffe, bidrar du til å redusere utslipp av miljøfarlige kjemikalier. I tillegg er det på kaffen som NSB selger innledet et samarbeid med Norges Røde Kors hvor vi gir to kroner per kilo til humanitært arbeid.

V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

2-09-3.p65

9

04.03.2009, 12:34

2 - 0 9 2 - 0 9

9 9


K V A L I T E T

Forsinkelser og rettigheter Dagens transportvilkår innrømmer NSBs kunder en rekke rettigheter og er på mange områder strengere enn EUs nye vilkår.

Trygt å reise med NSB Det arbeides målbevisst for å redusere antall passeringer av rødt lys. Likevel vil NSB nyansere inntrykket som ble skapt da direktør Erik Johnsen i Statens Jernbanetilsyn uttalte at dette skjer for ofte. — Vi er helt enig i at det skjer for ofte, sier fungerende trafikksikkerhetssjef Steinar Olsen. Men det er samtidig viktig å påpeke at NSBs lokomotivførere har forårsaket kun 25 av de i alt 536 tilfellene som er rapportert til Jernbanetilsynet i fjor mot 743 året før. NSBs andel av passeringer av signal i stopp har de siste årene gått langsomt ned. INGEN FARLIGE SITUASJONER

Ingen av hendelsene NSB var involvert i fjor var av en slik art at det kunne føre til en alvorlig hendelse. Det har vært situasjoner der en har feilberegnet bremselengden på grunn av glatte skinner eller av andre årsaker passerer signalet. — Det er menneskelig å gjøre feil. Derfor er det tekniske barrierer som hindrer at tog støter sammen dersom lokomotivfører skulle overse et rødt lys, sier Olsen. De aller fleste passeringer av signal i stopp skjer uten at det er noen fare for sammenstøt. I følge opplysninger fra Jernbaneverket hender det at enkelte signal kan umotivert gå i rødt like før toget skal passere. Lokomotivføreren har da ingen mulighet for å stoppe på grunn av togets lange bremselengde. Det er heller ingen fare, men Jernbaneverket arbeider for å redusere antall tekniske feil i signalanlegget. Likevel er det en trygghet å vite at signalanleggene er innrettet slik at de går i rødt og ikke i grønt ved eventuelle unøyaktigheter. — Det går ut over punktligheten, men det er fremdeles sikkert å kjøre tog, sier Olsen. TEKST: PREB EN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEI L

10

2-09-3.p65

V I N G E H J U L E T

10

2 - 0 9

04.03.2009, 12:34

FOTO: LASSE STORHEI L

— Men NSB skal selvsagt tilpasse transportvilkårene etter de nye EU-standardene, når disse blir del av norsk rett. Dette er minimumsrettigheter, og NSBs kunder skal i hvert fall ikke få noe mindre, sier konsernadvokat i NSB, Otto Roheim. Dagens transportvilkår gjør at kundene kan få refundert nødvendige «direkte, påregnelige og dokumenterte» utgifter ved «vesentlig forsinkelse», en halv time for lokaltog, og en time for andre tog. Dermed er NSBs egne reisevilkår bedre for kundene på dette punktet enn forslaget til endring av jernbaneloven, hvor første tidsfrist er en time. Den nåværende ordningen skal opprettholdes slik den er i dag, og utvides med vilkårene som følger av endringene i jernbaneloven. Frem til nå har NSBs ordning kun gitt kundene erstatning når forsinkelsene er forårsaket av NSB. Ordningen utvides nå i samarbeid med Jernbaneverket, slik at ordningen også vil gjelde for forsinkelser som har sin årsak hos Jernbaneverket. — Men retten til refusjon av utgifter faller bort hvis passasjerene rekker sin videre transport til tross for forsinkelsen. Den Vi tilpasser oss nye vilkår når disse blir en del av norsk faller også bort hvis passasjerene ikke har lagt inn nødvendige rett, sier konsernadvokat Otto Roheim. tidsmarginer i sin reiseplan, sier Roheim.


EN KRYSSING TIL BESVÆR

Kryssingen på bildet skjer på Brumunddal stasjon, som oppsatt i ruteplanen. Men oftere og oftere de siste årene skjer ikke dette etter planen. Det har ført til betydelig økning i antall forsinkelser mellom Hamar og Lillehammer. — Bygg strekningen mellom Eidsvoll og Lillehammer med dobbeltspor. Det er løsningen som NSBs punktlighetsoppfølger Helge Jørgenstuen foreslår.

Fortsetter neste side V I N G E H J U L E T

2-09-3.p65

11

04.03.2009, 12:34

2 - 0 9

11 11


Punktligheten har falt betydelig siden 2005. Samtidig har antallet kunder økt. Det er mange mulige løsninger for å få flere tog til å gå oftere i rute. Samtidig er det gledelig at flere og flere reiser på denne banestrekningen.

OSLO - LILLEHAMMER S Strekningen mellom Oslo og Lillehammer er til tider av døgnet meget overbelastet, og fra høsten 2005 har det gått jevnt tilbake med punktligheten. Med et snitt langt under 80, er det flere tog som har under 50 prosent punktlighet. I tillegg til NSB og CargoNet er det også andre godsaktører på denne strekningen. — Dette er den strekningen med enkeltsporet drift som har størst tetthet mellom togene, forteller punktlighetsoppfølger i Drift, Helge Jørgenstuen. Dette forklarer noe, men Jørgenstuen ser en utvikling som går i gal retning.

prosent, og det er mellom Hamar og Lillehammer det er verst. På nordsiden av Hamar stasjon er det trangt, og her må alle togene ned i 20 kilometer i timen på grunn av svakheter i infrastrukturen. Dette fører lett til forsinkelser og til lengre reisetid. — Vi tror at en utbedring av noen hundre meter spor ville gitt oss en smidigere løsning. Vi har nå satt sammen en prosjektgruppe for å kartlegge togbevegelser og forsinkelsesårsaker grundig for å finne alternative løsninger, sier Jørgenstuen.

TENKE NYTT

DOB B ELTSPOR H ELE VEI EN

— Vi liker dårlig at punktligheten bare blir dårligere og dårligere. Vi må finne noen løsninger på fremføring og endringer i ruteleier som gir en mer smidig trafikkavvikling, sier Jørgenstuen. Det går mange tog på denne delen av Dovrebanen, og noen tog blir alltid forsinket. Som oftest er det marginale feil som kan føre til større forsinkelser.

Han tror at den eneste løsningen på problemet er å forsere utbyggingen av dobbeltspor, ikke bare mellom Eidsvoll og Hamar, men hele veien til Lillehammer. — Våre kunder blir flere og flere og de ønsker at togene går oftere. Halvtimesavganger har vært ønsket i flere sammenhenger, og vi må reagere positivt på slike signaler fra kundene våre, sier Jørgenstuen.

110 PROSENT ØKNING

FOR LITE KRYSSINGSMULIGHETER.

Ett eksempel er toget som går klokken 1537 fra Oslo. Det er det fulleste pendlertoget på strekningen. Nå kjøres dette med lok og vogner i stedet for type 70. Helge Jørgenstuen målte punktligheten en fire ukers periode uten helligdager i april i fjor med type 70 og sammenlignet med en periode før ruteomlegging i desember. Antall forsinkelsesminutter økte med 110 prosent.

Det er stor forskjell i punktlighet målt på Lillehammer og på Hamar, og det er mellom Mjøsbyene at forsinkelsene oppstår. Toget kan være i rute til Hamar, men så oppstår det stopp underveis som er vanskelig å kjøre inn. — Det er stor avstand mellom kryssingsstasjonene, og i perioder kjøres det så mange tog at det går ut over strømforsyningen. Det er maksimal belastning både på skinnegang og i strømforbruk. Dette gjør systemet sårbart, sier Jørgenstuen.

VERRE NORDOVER

Alle tog på strekningen økte forsinkelsene med 50

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Eirik Utheim (t.v.), Roald Mausethagen og Helge Jørgenstuen før avgang fra Oslo. Blir det forsinkelser i dag?

J UL LE ET T 2 2- 0- 09 9 1212 V VI NI NG GE EH HJ U

2-09-3.p65

12

04.03.2009, 12:34


KVALITET 180000

2003

2008

2006

90

160000

85

140000

80

120000

75

100000 Antall passasjerer

70 Punktlighet

R STADIG IKKE I RUTE

Det er meget trangt på Lillehammer stasjon og behovet for utvidelse av driftsbanegården er til stede. Vi ønsker oss til Hovemoen, sier Roger Pellerud.

For trangt å snu togene på Lillehammer Her er det for trangt å snu togene. Det er for kronglete å sørge for at togene er i riktig posisjon på stasjonen på Lillehammer. Det er kostnadskrevende og det gir ofte forsinkelser. Strekningsteamleder i Drift, Roger Pellerud, er ikke i tvil om at en ny driftbanegård på Hovemoen, tre kilometer lenger nord, ville være løsningen. — Det er ikke riktig at NSB skal bruke over to årsverk for å håndtere snuing av togene som går mellom Lillehammer og Skien. En enklere løsning ville eliminere dette, og jeg kunne godt tenkt meg å bruke denne arbeidskraften mer direkte for våre kunder, sier Pellerud (lite bilde over). Det er trangt på Lillehammer stasjon og en ny driftsbanegård ville løse problemene i fremtiden. KAN IKKE UTVIDE

Liten plass på stasjonen forhindrer en utvidelse av kapasiteten, fordi når vi deler, skjøter og posisjonerer togene sperrer vi det gjennomgående sporet. Skal vi kunne øke kapasiteten og kjøre oftere, trenger vi mer plass. Hvis vi flytter til Hovemoen så vil mye grunn sentralt kunne frigjøres til andre formål. Hvis vi bruker Hovemoen i fremtiden vil togene våre få endestasjon her. Det betyr at dette blir oppmøtested for

våre folk i toget, og at renhold utføres her. MILJØVINNER

Rent miljømessige vil en flytting gi positive konsekvenser. — I dag får jeg spørsmål om hvorfor vi bruker mer energi på parkerte tog på Lillehammer sammenlignet med Skien. Dette skyldes at vi trenger mer tid for å skjøte og dele settene og de kan ikke stå på varmepost så lenge som vi hadde ønsket. Hadde vi en større driftsbanegård kunne vi kjørt togene rett inn og satt dem på varmepost med en gang, med redusert energibruk og bedre miljø som resultat. TENKE FORT

Men det er viktig at vi kommer i gang raskt, fordi alle prosjekt i jernbanesammenheng har en tendens til å trekke ut i tid. Fra en ide er produsert, til starten på et prosjekt kan realiseres går det ofte mange år, sier Pellerud.

J UL LE ET T 2 2- 0- 09 9 1313 V VI NI NG GE EH HJ U

2-09-3.p65

13

04.03.2009, 12:34


69-serien bringer den nye tid in

Vingehjulet har prøvekjørt den nye 69 C-serien, fra Filipstad til Oslo S. Vi kan trygt fastslå at turen gjerne kunne vært lenger, blant annet takket være de nye stolene som skal avløse 70-tallsbenkene vi tilbyr våre kunder i dag. — Noen av våre 69-arbeidshester har nå lagt bak seg over 4,5 millioner kilometer, eller godt over hundre reiser rundt jorda. Nå gjør vi de trofaste sliterne klare for flere runder, forteller Terje og Terje, to-spannet som har ansvaret for lokaltogsettene våre. I mars settes det første nyoppussede 69C-settet inn på strekningen Kongsberg – Oslo. Det er all grunn til å glede seg. — Vi tror kundene vil oppleve togene som nye, forteller typesjef Terje Green og materiell- og vedlikeholdsoppfølger Terje Odden som fulgte oss under prøveturen. Terje og Terje har fulgt prosjektgruppen som står bak oppussingsprosjektet. Gruppen har lyttet både til kundene og de ulike ansattegruppene. FEMTEN ÅR TIL

— Når vi legger så mye penger og energi i dette, er det viktig å være sikker på at løsningene vil fungere i de 14 14

2-09-3.p65

V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

14

femten årene vi planlegger at 69C-serien ennå vil være i drift. Løsningene skal både gi et godt og sikkert arbeidsmiljø, og effektiv og komfortabel transport for kundene våre. Løsningene har derfor blitt testet ut underveis i en prototyp. Det har gitt verdifull kunnskap som har ledet fram til de nyoppussede togsettene vi nå gleder oss til å sette i drift, forteller de. BÅDE UTE OG INNE

Togsettene er pusset opp både utvendig og innvendig. Utvendig er det mest farger, vindusflater og destinasjonskiltene som skiller nå-løsningen fra før-løsningen som Norge er blitt kjent med siden 1970. Men når de nye, elektriske dørene åpner seg, er det tydelig at vi er kommet til 2009. Det første blikket vårt fester seg ved, er de nye, moderne stolene og det lyse, moderne interiøret med

2 - 0 9 2 - 0 9

04.03.2009, 12:36


M A T E R I E LL

d inn i lokaltrafikken De viktigste nyhetene i 69C-serien: ●

Nye, elektriske dører.

Nytt tak med integrert, behagelig lys.

Klimaanlegg tilpasset både de varmeste sommerdager og kaldeste vinternetter.

Nye stoler med moderne, lunt stofftrekk.

Romslig, lukket toalett som også er tilpasset rullestolbrukere.

Mer praktisk innredet konduktørrom.

Ny førerstol med romsligere plassering.

Hele 32 trygghetskamera i hvert sett.

Før og nå. Terje Green (t.h.) og Terje Odden i materiell har tatt plass i det nye 69-settet som snart settes i trafikk..

oransje kontrastfarge på holdestenger og stolrygger. — Stolene er valgt etter kundetester, forteller Terje O. Testgruppen hadde ett italiensk, ett norsk og ett polsk alternativ å prøvesitte. Hele 7 av 10 foretrakk det polske alternativet som vi nå tar i bruk, forklarer han. Vinduene virker også mye større, siden vindusflatene nå er hele og faste. Klimaanlegget gjør lufting unødvendig, og det styres enkelt fra førerplassen. Toalettet er også nytt og romslig, og er også tilpasset rullestolbrukere. Tryggere for både ansatte og kunder er det også blitt, takket være hele 32 trygghetskamera som dekker hele togsettet både innvendig og på utsiden i fra førerplassen. I TRÅD M ED MATERI ELLSTRATEGI EN

De nyoppussede togsettene vil bygge bro mellom fortid og framtid, og er en viktig del av NSBs materiellstrategi for de neste årene. — Forskjellen mellom de gamle 69-togene og de nye 74-settene vi har i bestilling er for stor til å oppfylle både våre kvalitets- og miljøkrav. Derfor er oppussingen viktig. Med den er langt mer enn kosmetikk. Vi har investert store beløp i dette, og det gjør vi ikke bare for syns skyld.

Å oppgradere et 69-togsett til dagens standard, koster bare 25 prosent av et helt nytt togsett, sier Terje Green. Og selv om drifts- og vedlikeholdskostnadene er noe høyere, er det likevel lønnsomt så lenge sikkerhet og teknikk holder mål. FLERE KUNDER

De nyoppussede togsettene vil også trekke flere kunder. — Det så vi da 72-settene ble satt i drift. Da steg også passasjertallet. De «nye» 69-togene vil dermed også bidra positivt økonomisk. Men det krever at nyheten om de nyoppussede togsettene blir fortalt og opplevd. Det vil vi sørge for både i selve togsettene og andre steder. Men først og fremst regner vi med at nyhetene vil spre seg selv etter hvert som flere og flere kunder får ta dem i bruk. De første som får oppleve det, er de som reiser mellom Kongsberg og Oslo i morgenrushet. Her vil det første nyoppussede togsettet bli satt inn fra midten av mars. Om formiddagene vil det bli brukt til opplæring i Oslo, før det drar tilbake til Kongsberg i ettermiddagsrushet, avslutter Terje og Terje. TEKST: OLE KRISTIAN ELLINGSEN FOTO: CH RISTIAN BERSET V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

2-09-3.p65

15

04.03.2009, 12:36

2 - 0 9 2 - 0 9

15 15


N Y H E T E R

Nye spor for jernbanen gir flere og mer miljøvennlige reiser. (Foto: Lasse Storheil)

Mer til jernbanebygging I regjeringens tiltakspakke foreslås det en økning på 1,3 milliarder kroner til Jernbaneverket. Det er bra for NSBs kunder. — Det er bra for våre kunder at Jernbaneverket får mer midler til både drift, vedlikehold og investeringer, sier Stein Nilsen i NSB persontog. Vedlikehold av signalanlegg, ballastrensing, skogrydding, fornyelse av sikringsanlegg og bedring av sporene vil gi en bedring i vedlikeholdet og den daglige driften I krisepakken får Jernbaneverket nå midler til å hogge skog. Dette er et viktig arbeid som NSB er glad for at nå løftes frem. Flere ganger i vinter har NSB ikke kommet frem på grunn av trær over linjen. MER TIL PARKERING

— Vi noterer med glede at det settes av penger til parkeringsområder både i Vestfold, Buskerud, Akershus/ Hedmark og Østfold. Dette bidrar til at flere parkerer bilen ved stasjonen og tar toget inn til byen, noe som er bra for kundene våre, og for miljøet. Ellers ser NSB positivt på at stasjoner og plattformer skal få bedre tilgjengelighet, og at

det settes av midler til bedre publikumsinformasjon, sier Nilsen. ØKTE INVESTERINGER

Det er foreslått bevilget 483 millioner kroner til investeringstiltak til Jernbaneverket. — En raskere byggestart på Barkåker-Tønsberg, og en raskere framdrift for den nye tunnelen gjennom Gevingåsen på Nordlandsbanen som påbegynnes i vår er bra, sier Nilsen. Det er satt av mer midler til forsert planlegging av nye investeringsprosjekter. Dette omfatter prosjektene HolmHolmestrand, Farriseide-Porsgrunn, Eidsvoll-Hamar og økt planlegging og grunnerverv. — Når flere av disse prosjektene er ferdig planlagt raskere, kan det bære bud om at utbyggingen også kan komme raskere enn vi har trodd. Det vil i tilfelle være veldig bra for dem som ønsker å tenke miljø og reise med toget, sier Nilsen.

Sykefraværet ned Sykefraværsprosenten for 2008 ble 8,7 for hele konsernet (nedgang fra 9.0 i 2007). Nettbuss har samme sykefraværsprosent som foregående år, mens de øvrige selskapene med trafikkvirksomhet (NSB AS, NSB Gjøvikbanen og CargoNet) har redusert sykefraværet til 7,8 for NSB AS og 5,7 for CargoNet. Mantena, ROM Eiendom og Arrive har økning fra foregående år, mens NSB Trafikkservice og MiTrans har nedgang. Konsernoverlege Ørn Terje Foss sier det er store variasjoner. — Det er vanskelig å forklare alle svingningene ut fra arbeidsmiljøforhold og å iverksette tiltak som garantert gir effekt. Erfaringer tilsier imidlertid at det fortsatt er mulig å redusere sykefraværet ved at den enkelte ansatte får systematisk oppfølging fra sin leder ved individuelle sykefravær. 16

2-09-3.p65

V I N G E H J U L E T

16

I de siste månedene av 2008 var det en positiv trend for Mantena og MiTrans, mens det ser ut til å være en trend med stigende sykefraværsprosent i Nettbuss og NSB Gjøvikbanen. NSB Trafikkservice har i løpet av året klart å redusere sitt sykefravær kraftig, og hadde i siste kvartal 10,6. — CargoNet stiller i en særklasse med 4,7 i siste kvartal, det lave sykefraværet er muligens påvirket av den økonomiske nedgangen i næringslivet, skriver Foss. Internt i NSB AS har Persontog et sykefravær på 8,0 og Drift 8,3 på årsbasis.

2 - 0 9

04.03.2009, 12:36


Flere innspill fra allmøter

Under allmøtet i Berge oppfordret Stein Nilsen til fortsatt full innsats for å få togene til å gå i rute hver dag.

Konsernledelsen i NSB møtte medarbeidere i konsernets bedrifter i Stavanger og Bergen midt i februar. Oppmøtet var godt og innspillene var mange. Einar Enger sier at konsernledelsen ønsker å bruke allmøter til å orientere om driften av NSB, og om hvilke tanker og planer som ledelsen har for videre utvikling av konsernet. Samtidig er det viktig å få tilbakemeldinger fra medarbeiderne om den daglige drift. Under møtene i Stavanger og Bergen redegjorde Enger for utviklingen av NSB. 2008 ble et meget dårlig år økonomisk sett for konsernet, etter mange år med fin økonomisk vekst. KOSTNADSØKNING

— Kostnadene har økt og det tas avskrivinger i Sverige og Danmark. Dieselkostnadene for Nettbuss har påført selskapet tap, og dårlig infrastruktur har medvirket til fall i punktlighet og dermed flere misfornøyde togkunder. Finanskrisen har gitt tap for eiendom og alle selskapene i NSB har levert dårlige resultater på samme tid. Derfor kom vi dårlig ut totalt sett, sa Enger. — Heldigvis er det sjelden at alle enhetene går dårlig samtidig, og allerede i år ser vi muligheter for å levere resultater godt på plussiden, men neppe så godt som i årene 2006 og 2007, sa Enger. MYE BRA

Men det skjedde mye positivt også i 2008 og Mantena har sikret seg anbud på vedlikehold av tog i Skåne og togene på tunnelbanen i Stockholm. NSB er også med og levere anbud på drift av bybanen i Bergen. Før påske er det kanskje klart hvem som får jobben. Det ble også bestemt at NSB skal ha eierskap til stasjonene, og utviklingen her skal komme kundene til gode og tilføre kapital til konsernet. — Det er viktig å satse offensivt. Vi kan ikke spare oss rike i NSB. Derfor ser vi på en forsiktig ekspansjon i våre naboland, og vi skal være med på å gi anbud på lokaltrafikken i og rundt Göteborg. I 2009 skal NSB også bli

mer synlig som et miljøselskap som leder an i arbeidet med redusere forurensende utslipp til naturen. FORBEDRINGER

I Stavanger vil et nytt dobbeltspor bety forbedringer i lokaltrafikken. Leder for persontog, Stein Nilsen, understreket at kundene vil få en stor forbedring i tilbudet med tog hvert kvarter i rush. Dette betyr to-tre nye togsett til Jæren. Flere medarbeidere kommenterte at det med enkle grep ville være mulig å gjøre det enda bedre for kundene på Jærbanen. Blant annet kunne det bli flere og bedre anvisertavler og flere automater slik at konduktørene fikk enda bedre tid til kundene. Noen ville også bidra til å kutte kostnader ved å komme frem til andre driftsløsninger som kan være både enklere og billigere. IKKE H ELT FORNØYD

I Bergen var det flere kommentarer til lite presentabelt materiell som har gått på Bergensbanen, særlig sist sommer og høst. Stein Nilsen påpekte at det er satt i gang et arbeid med å forbedre hverdagskvaliteten i påvente av at nyoppusset materiell kan settes i drift. Type 69 fases gradvis ut i 2012, og NSB kan komme med anbefaling av hva man skal kjøre med på Vossebanen i fremtiden. Men det er samferdselsdepartementet som bestemmer omfanget av trafikken og dermed hvilken type materiell som skal velges. Mange mente det var viktig å gjøre noe med infrastrukturen også. Det hjelper ikke med nye og fine tog som ikke går på grunn av signal- eller skinnefeil. Det ble også reist ønsker om at NSB burde snakke mer med Jernbaneverket for å få hugget skog, slik at togene ikke ripes opp unødig og ser slitte ut raskere enn nødvendig. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L V I N G E H J U L E T

2-09-3.p65

17

04.03.2009, 12:37

2 - 0 9

17


PUNKTLIGHET

PUNKTLIGHETEN

UKE 1-9

Vinter gir lavere punktlighet

70 75 80 85 90 95 100 ▼ Dovrebanen ▼ Nordlandsbanen

Vinteren er kommet for fullt over det meste av landet, og med den utfordringer i form av snø, is, feil på togsett og dyrepåkjørsler. Punktligheten går ned og det har vært mangel på

▼ Raumabanen ▼ Rørosbanen ▲ Bergensbanen ▼ Sørlandsbanen

REGIONTOG NATT ▲ Oslo - Trondheim ▲ Trondheim Bodø ▲ Oslo Bergen ▼ Oslo Stavanger

REGIONTOG ØSTLAND ▼ Oslo Halden ▼ Oslo Skien ▼ Oslo Lillehammer ▼ Gjøvikbanen AS

LOKALTOG ▼ Kongsvingerbanen ▼ Hovedbanen ▼ Drammenbanen ▼ Østfoldbanen ▼ Stavanger ▼ Bergen - Arna ▼ Bergen Voss ➥ Trondheim

KILDE: JBV

➥ Salten

▲=FRAMGANG GODKJENT

▼=TILBAKEGANG

➥=UENDRET

togsett i perioder. NSB har vært i dialog med Jernbaneverket for å få bedret snøryddingen, men særlig på det sentrale Østlandet har ikke Jernbaneverket maktet å få ryddet opp mellom hvert snøfall. Dermed oppstår det ofte feil på sporveksler og dermed forsinkelser og følgeforsinkelser som rammer mange kunder. I neste omgang medfører slike situasjoner negative presseoppslag, redusert omdømme og dermed lavere KTI. På Nordlandsbanen skaper snø og materiellfeil mange forsinkelser og hittil i februar ligger togene her under 80 prosent punktlighet. Også togene i Salten rammes av følgeforsinkelser fra øvrige tog på Nordlandsbanen, men regiontogene mellom Bodø og Rognan kjøres allikevel stort sett i rute. I Trøndelag viser lokaltogene fortsatt svakere tall enn normalt og ligger i februar på ca 80 prosent og togene på Meråkerbanen på ca 85 prosent punktlighet. Også her er det problemer i forbindelse med snø og feil og togsett som skaper forsinkelser. Dovrebanens tog viser dårlige resultater og forventes og havne under 80 prosent punktlighet i februar. Også her er det utfordringer knyttet til snø som har skapt mange forsinkelser, men det har også vært en del feil på signalanleggene som medførte driftsforstyrrelser. Rørosbanen sliter også med snø og elgpåkjørsler samt en del feil på togsettene, og februar antas å ende på under 70 prosent punktlighet. I Bergen er det også svakere punktlighetstall enn normalt. Saktekjøringen øst for Arna skaper fortsatt forsinkelser og følgeforsinkelser. Jordfeil i Bergen og feil ved rasvarslingsanlegget ved Stanghelle samt stor vinterferietrafikk og dermed lange stasjonsopphold skapte også forsinkelser. Regiontogene på Bergensbanen viser 75 prosent punktlighet mot slutten av februar. På Jæren skaper fortsatt anleggsarbeidene og følger av disse arbeidene forsinkelser. Kabelfeil mellom Forus og Sandnes og signalfeil skapte også mange forsinkelser i februar. Disse årsakene medfører også forsinkelser på regiontogene mellom Stavanger og Kristiansand. På Østlandet har det vært flere store snøfall som har medført tidvis store driftsforstyrrelser. I følge Metrologisk Institutt har det ikke vært så mye snø i Oslo på 22 år. Både Hovedbanen og Østfoldbanen ble stengt i flere timer en lørdag på grunn av problemer med sporveksler. Mangelfull brøyting av skinnegang og skiftetomter medførte nedisede togsett og dermed materiellfeil Punktlighet og regularitet falt ned på et meget lavt nivå som vi ikke har sett maken til på flere år. Det har vært gjennomført flere oppfølgingsmøter med JBV om brøyting og feil på togmateriell. JBV innrømmer at de sliter med gammelt og ustabilt utstyr som ofte går i stykker, og dermed medfører dårlig brøyting både i skinnegangen og på plattformene. Midt opp i alle forsinkelsene og innstillingene er det gledelig å registrere at våre nyeste togtyper ser ut til å klare snø, is og kulde bedre enn de eldre. I skrivende stund laver snøen igjen ned i Oslo, og det er grunn til å frykte flere driftsforstyrrelser som følge av dette også i mars.

IKKE GODKJENT HELGE JØRGENSTUEN, PUNKTLIGHETSOPPFØLGER

18

2-09-3.p65

V I N G E H J U L E T

18

2 2- - 00 99

04.03.2009, 12:37


M E L L O M

Kongsvingerbanens muligheter En studie viser at et bedre togtilbud med flere avganger og kortere reisetid på Kongsvingerbanen er mulig.

Pias Plogg Min datter spurte meg om verden snart slutter å virke. — Oj, tenkte jeg.

Slutter verden å virke? Hva skal man svare på sånne spørsmål? Min første tanke var at hun hadde snappet opp noe om finanskrisen fordi det er tema over alt for tiden, og at mye stopper opp av den grunn, men det var ikke det. Oppfølgingsspørsmålet kom før jeg fikk summet meg og svart. — Ja, for stjerner dør jo, så da gjør vel jorda det også? Hun hadde lært på skolen at stjerner dør. Mine tanker fortsatte likevel å spinne videre på om verden slutter å virke fordi vi er inne i en finanskrise. Gjør den det? Den slutter vel ikke akkurat å virke, men det er i alle fall mye som stopper opp. Jeg blir litt nedfor av å lese i avisene om alle som mister jobben, alle konkurser og alt verdifullt man blir advart mot å bruke penger på som for eksempel reise. Som de fleste andre er NSB også berørt. Jeg leste i det forrige Vingehjulet at vi i NSB må være nøkterne i pengebruken. Selvfølgelig skal vi være det, og jeg synes det er veldig bra at vi tenker kostnader og på prioriteringer av prosjekter, men det må være svært vanskelig å bestemme hva som skal stoppes og hva vi skal fortsette med? Vi må jo ikke slutte å virke? Vi skal selvfølgelig ikke det, men hvordan klarer vi å prioritere? Det er ikke alltid lett å se at noe er viktigere enn noe annet. Jeg må tilbake til stjernene og jorda. Jeg håper stjernene skinner lenge. Det er så vakkert når det er stjerneklart. Jeg håper ikke jorda slutter å virke. Til min datter svarte jeg til slutt at jorda vil virke så lenge vi tar vare på den. Om det er riktig er en annen sak.

Pia Solheim er it-rådgiver i NSB. Hun vil bidra med betraktninger rundt livet generelt og kanskje litt om tog spesielt i Vingehjulet i tiden fremover.

GUNDER

Dette var et samarbeid mellom NSB, Jernbaneverket, Hedmark og Akershus fylkeskommuner og Ruter AS. I rapporten er det vist en mulig løsning med timesavganger mellom Oslo og Kongsvinger, samt to avganger i timen i rushtidene. — Suksess på Kongsvingerbanen er avhengig av høy frekvens helt til Kongsvinger. De reisende skal oppleve at toget er et reelt alternativ til bil. Derfor har prosjektgruppen også foreslått en løsning som vil korte ned reisetiden mellom Kongsvinger og Oslo med 5 til 8 minutter, sier konserndirektør og leder for NSB Persontog Stein Nilsen. De åtte største stasjonene står for 90 prosent av kundene på Kongsvingerbanen. Stasjonene som foreslås å ikke bli betjent av toget har til sammen kun en prosent av dagens trafikk på strekningen. Svingen er foreslått opprettholdt som holdeplass, og ekstratogene i rushtiden er også tenkt å stoppe her. Tuen og Bodung stasjon er foreslått betjent i rushtiden. Stasjonene Seterstøa, Disenå, Sander og Galterud er foreslått betjent med busser inn til nærmeste stoppested for tog.

O S S

V I N G E H J U L E T

2-09-3.p65

19

04.03.2009, 12:38

2 - 0 9

19


N Y H E T E R

Trasévalg gjort Valg av løsning for det nye dobbeltsporet langs Mjøsa på Dovrebanen er nå gjort. Arbeidet samordnes med veibygging. En videre utbygging av E6 og dobbeltsporet mellom Minnesund og Hamar kan gjøres samtidig. Det arbeides på ny vei Gardermoen-Dal i Akershus og Skaberud-Kolomoen i Hedmark. Denne åpnes til høsten. Dovrebanen er en viktig godsstrekning med tett trafikk allerede i dag, og når dobbeltsporet kommer mellom Hamar og Eidsvoll, kan NSB innføre halvtimes avganger med reisetid ned mot en time mellom Oslo og Hamar. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete påpeker at det er viktig å samordne veibygging og jernbanebygging i dette området, noe som kan medføre en reduksjon på 300-400 millioner kroner i investeringskostnader

MTU kommer nå Årets medarbeidertilfredshetsundersøkelse er på vei. Svar har vært avgitt via skjema, eller via intranett. Svarfrist var 7. mars. — Årets undersøkelse skiller seg fra tidligere ved at det er innført et femte svaralternativ og ved at det er tilføyd noen bakgrunnsspørsmål, forteller Rune Naustdal, som organiserer årets undersøkelse. For at vi skal få et mest mulig reelt resultat, er det avgjørende at så mange som mulig svarer på spørsmålene. Dermed får den enkelte leder et godt grunnlag for oppfølging av resultatene og videre arbeid. Svarene fra undersøkelsen gjør NSB bedre i stand til å jobbe videre med forhold som bedriften er opptatt av skal bli bedre, til beste for kundene og oss selv. — Etterregistrering av papirskjema og databehandling vil pågå frem til 27. mars, og fra da av er statistikk tilgjengelig for ledere, sier Naustdal. Da er det bare for ledere å foreta gjennomgang med medarbeidere.

Kontrakt for Arrive AS Sportsbransjen AS og Arrive AS har signert en rammeavtale om leveranse av den elektroniske meldingsutvekslingstjenesten Arrive B2B Sport ™. Avtalen er et viktig steg i Sportsbransjens satsning på tilrettelegging for moderne samarbeidsformer mellom aktørene i sportsbransjen. Arrive B2B Sport™ er en løsning som er basert på teknologi som blant annet benyttes innen internasjonal verdipapirhandel og den er både skalerbar og svært driftsstabil. Integrasjonen går fra leverandør eller produsent via transportør, kjedeledd og ut i butikk. Sportbransjen AS eies 50/50 av to parter i sportsbransjen: Norspo AS - et selskap eiet av leverandører av sportsutstyr og Sportskjedene AS - som er eiet av de seks store butikkjedene i sportsbransjen. Til sammen utgjør dette bortimot 90 prosent av sportsbransjen i Norge 20

2-09-3.p65

V I N G E H J U L E T

20

Finansminister Kristin Halvorsen åpnet det nye skattekvartalet som Rom Eiendom har bygd i Oslo, her sammen med Pål Berger i Rom Eiendom. (Foto: Lasse Storheil).

Skatteminister åpnet Skattekvartalet Finansminister Kristin Halvorsen foretok den offisielle åpningen av Norges største skattekontor i Schweigaards gate i slutten av januar. Rom Eiendom er utbygger og utleier. Mellom 700 og 800 ansatte i Skatt øst har plass i det nye bygget. — Med de nye lokalene kan vi tilby enda bedre publikumsservice, sier regiondirektør i Skatt øst Ann-Kjersti Kjeia Sletten. Bygget ble åpnet for publikum 8. desember. Frem til utgangen av januar var det over 55 000 henvendelser fra publikum i de nye lokalene. Beliggenheten for det nye skattekontoret er svært sentral, midt i knutepunktet for svært mye av den offentlige kommunikasjonen i Oslo-området. Samtidig er driften blitt mer rasjonell ved at alle medarbeidere i Oslo er samlet på ett sted Medarbeiderne som har flyttet inn i de nye lokalene, har til desember 2008 hatt tilhold på fire forskjellige steder i Oslo, og kommer fra tidligere Oslo fylkesskattekontor, Oslo likningskontor, Akershus fylkesskattekontor og Skattefogden i Oslo og Akershus. Utleier er NSB-datteren Rom Eiendom, og hovedentreprenør har vært Skanska. Det er arkitektkontoret Narud Stokke Wiig som har tegnet bygget.

2 - 0 9

04.03.2009, 12:38


For mye is På Sundland i Drammen har det vært arbeidet under høytrykk, bokstavelig talt, med å fjerne is fra togsett de siste ukene. Etter et snøfall i begynnelsen av februar måtte togene i Østlandsområdet stå for brøytingen selv. Lett snø og senere sterk kulde gjorde det vanskelig å holde togene fri for is, og settene måtte inn til tining. Føykesnø, kombinert med sterk kulde og kjøring i lange tunneler er årsaken til at det dannes enorme mengder is på togene som er i trafikk. Dessverre måtte enkelte avganger innstilles og noen avganger ble betjent med færre sett enn normalt. På Sundland var hele folket i arbeid for å tine tog. — Ansatte i administrasjonen trår til i slike perioder, slik at våre fagfolk i verkstedet får konsentrere seg om å utbedre feil som også oppstår på grunn av store ismengder på togene, fortelle Per Lillegård, som leder verkstedet på Sundland. I slike perioder jobbes dag og natt for å holde flest mulig togsett i gang. Det blir mer å gjøre når is fester seg på togene i tykke lag, og det går som regel noen dager før det blir normal drift i verkstedet. — Vi opplevde flere ekstra hjulbytter i denne perioden og som følge av ekstra slitasje ble også mange bremseskiver byttet, sier Lillegård. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Per Lillegård ser at dysene med de-icervæske fungerer som de skal. Dette utstyret korter ned tiden det tar å fjerne is fra togene og kan også være aktuelt andre steder enn på Sundland.

Per Olav Johannessen er økonomileder på Mantena Sundland. Her bruker han mye varmt vann for fjerne tykke lag med is fra et 69-sett.

Dieselkutt på 16 prosent Sjåførene i Nettbuss tar diesel på alvor. Samtlige FOTO: LASSE STORHEIL

sjåfører på TIMEkspressen linje 8, lar det gå sport i hvor lite drivstoff de kan bruke tur/retur OsloTønsberg. Gevinsten er dieselkutt på 16 prosent. — Bevisstgjøring og holdningsendring blant våre sjåfører har gitt store og målbare resultater, ikke bare i kroner og øre, men først og fremst for miljøet, sier Ståle Nistov, markedsdirektør i Nettbuss AS. Nistov mener både privatsjåfører, og yrkessjåfører i privat og offentlig sektor meget enkelt kan redusere sitt drivstofforbruk. — Våre sjåfører fikk en aha-opplevelse da de så hvor mye de kunne spare med enkle endringer i sin kjørestil, forteller Nistov. Snittforbruket per mil har gått ned med 16 prosent fra 3,1 liter til 2,8 liter, etter at bussjåførene ble bevisst på

Arne Veggeland i Nettbuss er godt fornøyd med sparetiltakene på TIMEkspressens linje 8.

dieselforbruket. Det sparer busslinjen for ca 36.000 liter diesel og rundt 400.000 kroner årlig. — Enkle tiltak som å øke farten suksessivt, senke farten i tide istedenfor å bremse, og holde en moderat maksfart, har medført en drastisk reduksjon i dieselforbruket, sier Rolv Svein Rougnø, bussjåfør og tillitsvalgt i TIMEkspressen linje 8. V I N G E H J U L E T

2-09-3.p65

21

04.03.2009, 12:44

2 - 0 9

21


N- Y H E T E R

Stadig flere velger å kjøre tog

Kundene strømmer fortsatt til togene. (Foto: Lasse Storheil).

Flere tar toget, og i fjor var det en økning på 3,8 prosent. I alt ble det solgt 52 300 000 reiser i 2008, inkludert NSB Gjøvikbanen. Det er fremgang over hele linjen. Størst økning er det på Rørosbanen og mellom Oslo og Lillehammer. Med få unntak er det fremgang på alle banestrekninger i landet. — Den gledelige trafikkøkningen viser at stadig flere i Norge er opptatt av å reise med et miljøvennlig transportmiddel. Toget er effektivt inn og ut av de store byene, spesielt på Østlandet, sier persontogsjef i NSB, Stein Nilsen. — Men vi er ikke fornøyd med leveransen kundene får på enkelte banestrekninger med tanke på punktlighet og kvaliteten på togene. De nærmeste årene vil NSBs kunder oppleve en helt annen og bedre kvalitet på mange tog. Vi liker at regjeringen vil bevilge 818 millioner kroner til drift og vedlikehold til Jernbaneverket. Med fornyelse av sviller, drenering, bedring av elektriske anlegg som sikrer fremføring av togene, vil den daglige leveransen fra Jernbaneverket kunne bedres, noe som vil bety en bedre hverdag på toget for våre kunder, sier Nilsen. På NSB Regiontog på Østfoldbanen var det fire prosent flere kunder i 2008. Totalt reiste 1 325 000 passasjerer mellom Oslo og Halden. Passasjerer på NSB Lokaltog på Østfoldbanen er ikke regnet inn. NSB hadde 150 000 passasjerer mellom Halden og Göteborg. På NSB Regiontog på Dovrebanen mellom Oslo og Lillehammer var det 11 prosent flere kunder i 2008. I 2008 hadde strekningen 1 260 000 passasjerer. anen var det fire På NSB Regiontog på Vestfoldb estfoldbanen prosent flere kunder i 2008. Totalt var det 1 850 000 kunder på NSB Regiontog mellom Oslo og Skien. På NSB Regiontog på Nordlandsbanen var det fem prosent flere kunder i 2008. Nordlandsbanen hadde 170 000 passasjerer. anen var det 18 prosent På NSB Regiontog på Rørosb Rørosbanen flere reisende i 2008. 205 000 kunder benyttet NSB

22

2-09-3.p65

V I N G E H J U L E T

22

Regiontog mellom Hamar og Røros. På NSB Regiontog på Raumabanen var det en prosent flere kunder i 2008. På tellepunkt Åndalsnes var det en økning på åtte prosent, noe som skyldes NSBs turistsatsing på Raumabanen. 82 000 kunder benyttet NSB Regiontog mellom Dombås og Åndalsnes. På NSB Regiontog på Sørlandsbanen mellom Kristiansand og Stavanger var det tre prosent flere kunder i 2008. 404 000 kunder benyttet NSB Regiontog mellom Kristiansand og Stavanger. rondheim hadde seks Togene mellom Oslo og T Trondheim prosent flere kunder i 2008. 462 000 kunder benyttet NSB Regiontog mellom Oslo og Trondheim. NSB Regiontog på Bergensbanen hadde fire prosent flere passasjerer i 2008. 702 000 kunder benyttet NSB Regiontog mellom Oslo og Bergen. NSB Regiontog på Sørlandsbanen mellom Oslo og Kristiansand hadde seks prosent flere passasjerer i 2008. 483 000 kunder benyttet NSB Regiontog mellom Oslo og Kristiansand. oss - M yrdal var det tre På NSB Lokaltog Bergen - V Voss Myrdal prosent flere kunder i 2008. 1 405 000 passasjerer benyttet NSB Lokaltog mellom Bergen og Myrdal. På NSB Lokaltog i Trøndelag mellom Trondheim og Steinkjer var det nedgang på fire prosent (535 000 passasjerer). Mellom Trondheim og Røros var det en økning på 22 prosent (92 000 passasjerer). På NSB Lokaltog mellom Trondheim og Østersund var det en økning på fire prosent (68 500 passasjerer). På NSB Lokaltog mellom Arendal og Nelaug var det ni prosent flere kunder i 2008. 74 000 passasjerer benyttet NSB Lokaltog mellom Arendal og Nelaug. NSB Lokaltog rundt Oslo hadde en passasjervekst på 4,2 prosent i 2008.

2 - 0 9

04.03.2009, 12:45


NSB prioriterer tog i rute

HE LS EHELS LSEHJØRNET Planlegg måltidene I tide til Bergen. Kundene foretrekker punktlighet fremfor reisetid. NSB kjører så raskt banens beskaffenhet tillater.

Hverdagen er ofte hektisk. Det kan være så travelt at man ikke får tid til å spise, eller rett

I forbindelse med Bergensbanens 100 års jubileum

og slett glemmer det. Regelmessig matinntak

har media vært opptatt av reisetiden mellom de

burde være en selvfølge, og ofte kan litt

to største byene i Norge. Det er i dag lengre

planlegging være det lille ekstra som får

reisetid mellom Oslo og Bergen enn i 2004 til

daglige gjøremål i privatliv og skiftarbeid til å

tross for Jernbaneverkets forbedringer på sporet.

gå opp.

JBVs regiondirektør har sagt at reisetiden reduseres med 30 minutter om man setter seg ambisiøse mål. Plandirektør Tom Ingulstad i NSB sier at vi kjører så fort som banen i praksis tillater. — NSB vil møte kundenes ønske. Når man må velge, foretrekker kunder punktlighet. Reisetid kommer i annen rekke. Vi forsøkte kortere reisetid for en tid siden, men punktligheten ble dårlig, sier han. Det er lett å tegne en plan på kontoret. Men det er viktig å ta høyde for et økende antall saktekjøringer på enkeltsporet og andre forsinkelsesårsaker som vi opplever i det virkelige liv. Om sommeren er det mange kunder som skal av og på med mye bagasje, noe vi er svært glade for. Dette må det også tas hensyn til i en realistisk ruteplan.

En god ide kan være å ha et øye på vaktplanen når du planlegger dagens måltider. Når har du tidlig, sen og eller nattevakter, og når og hva spiser du? Det er fint om du spiser minst tre-fire måltider i døgnet. Råd fra helsemyndighetene går ut på at vi bør spise ofte og lite. Frokost regnes som det viktigste måltidet. Det er lett å hoppe over, med kjente påskudd som «har ikke tid, er ikke sulten.». Det er da matpakken eller matpakkene kommer deg til unnsetning. De kan til og med smøres kvelden i forveien. Du kan med fordel bruke grovt brød, ost, kjøtt eller fiskepålegg, eller ta med yoghurt, frukt eller grønnsaker. Pakk i porsjonspakker og fordel maten utover arbeidsdagen. Husk å fylle opp vannflaska når du endelig er i farta. Et varmt måltid om dagen gjør godt, men middagen kan erstattes med brød en gang i mellom. Kroppen trenger å få tilført regelmessig energi, også på nattevakter. Når du er våken og i arbeid bruker kroppen energi som må erstattes. For all del, spis med god samvittighet i løpet av et nattskift. Det beste er å spise det som på folkemunne heter «ordentlig mat». Da blir du ikke så fort sulten, og trenger ikke ty til unødvendig kioskmat. Hva er gevinsten av å spise regelmessig? Jo, det gir blant annet økt energi, bedre forbrenning, stabilt blodsukker, mer overskudd, bedre humør, slankere kropp osv. På sikt kan det til og med gi bedre økonomi. Lykke til! Islin Islin Abrahamsen er bedriftssykepleier i NSB. Hun har jobbet i mange år med kosthold og livsstilsendring. I helsehjørnet gir hun enkle tips som kan komme leserne til gode i hverdagen. Har du spørsmål eller kommentarer: Send e-post til IRAbrahamsen@bhtnsb.no

FLERE KUNDER FLERE TOG

Det er i dag flere tog som skal ha plass på det samme sporet, og når flaskehalsen i jernbanenettet ligger i Osloområdet, møter vi både et økende antall godstog og Flytoget som vil fram. Det er en kabal som må gå opp, og da handler det om å prioritere. — For noen år siden kjørte NSB om Roa, men av markeds- og miljøhensyn valgte vi å ta med kunder fra Bærum, Asker og Drammen før Hønefoss. Det er lenger vei og flere stopp. — Hva skal til for at NSB setter ned reisetiden? — NSB har tog som med kan kjøre i 210 km/t. Med et fremtidig nytt dobbeltspor, kan reisetiden senkes betraktelig, sier Ingulstad. — Hva skjedde med ambisjonen om å konkurrere med flyet? — NSB konkurrerer på miljø, komfort og pris, men har for lenge siden kommet til den erkjennelse at det ikke er mulig å konkurrere på reisetid med dagens jernbanespor. Med nye dobbeltspor er vi klare til å konkurrere på reisetid også. Selv en ny Ringeriksbane vil kutte ned reisetiden vesentlig, sier Ingulstad. TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEI L

V I N G E H J U L E T

2-09-3.p65

23

04.03.2009, 12:46

2 - 0 9

23


M E L L O M

O S S

Flere aktiviteter for SO Arbeidet er i gang med å samle inn penger til SOS-barnebyer. Det er først og fremst «vår» landsby NSB-ansatte skal konsentrere seg om.

omfang bybanen skal ha, og det foreligger flere

Som kjent innledet NSB et samarbeid med SOS-barnebyer før jul. Her forplikter vi oss til å være med å bygge opp to hus i byen Siteki i Swaziland. Et hus bygges i samarbeid mellom NSB og Mantena, mens Rom Eiendom har forpliktet seg til å bygge et eget hus. Barnebyen beregnes ferdig bygget i slutten av 2009, og man regner med å flytte barna inn litt etter litt, slik at driften vil være i full gang i løpet av andre kvartal 2010. Åpningen kan finne sted i løpet av forsommeren 2010. NSB-selskapene går inn med et årlig beløp, men i tillegg vil det være mulig for hver enkelt medarbeider å bidra. — Det er mange måter å gjøre dette på, sier informasjonsmedarbeider på Drops, Frøydis Asp Ormåsen. Hun har etablert Norges første frivillighetsgruppe i en bedrift. Nå er det bare fantasien som setter grenser for hvordan det skal samles inn penger til barnebyen i Siteki og det arbeidet som SOS-barnebyer driver i tillegg til landsbyen. — Det som er bra med SOS-barnebyer er at 90 prosent av pengene går direkte til det formålet som er øremerket, sier Ormåsen.

alternativer. Bybanekontoret tror selv på at viktige

ALLE MONNER DRAR

Georg Karl Gundersen er prosjektdirektør for bybanekontoret i Rogaland fylkeskommune.

Byb aneplaner i Bybaneplaner Stavangerområdet Det jobbes stadig med planer for bybane i Stavanger og omegn. Fortsatt er det uklart hvilket

beslutninger kan tas i år. Konsernledelsen i NSB ble i februar orientert om planene. I hovedsak er det to løsninger som foreligger. Hittil er det uklare kostnadsoverslag, men avhengig av hva som velges er det snakk om investeringer mellom 4,5 og seks milliarder kroner. Den ene løsningen baserer seg på en helt ny trase som går fra nordvestsiden av Stavanger til Sandnes. Den andre løsningen baserer seg på delvis bruk av det nye dobbelsporet. — Denne løsningen krever at NSB er orientert og har en mening om forslaget, sier Georg Karl Gundersen som leder Bybanekontoret på Jæren. Det er de fire kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg som står bak bybanen. Løsningen der dobbelsporet ønskes benyttet, innbefatter også et spor som går til det næringstunge området Forus og flyplassen på Sola. Ønsket er en direkte reisemulighet inn i sentrum av Sola, Sandnes og Stavanger. — Hvis vi ser for oss en kombibane kan det være snakk om to avganger hvert kvarter i rush. Vi kan dekke et område fra nordvest og øst for Stavanger sentrum til Sandnes og Sandnes øst, med et sidespor til flyplassen, sier Gundersen. Men først må det en rekke beslutninger på plass før en bybane kan realiseres, og egentlig snakkes det om løsninger som tidligst lar seg realisere 10 år inn i fremtiden. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

24

2-09-3.p65

V I N G E H J U L E T

24

Frivillighetsarbeidet som nå har startet har til hensikt å verve faddere, både grupper og enkeltpersoner. — Vi håper å få innpass noen minutter på avdelingsmøter eller andre sammenkomster og fortelle litt om arbeidet og være med på å etablere nye grupper som skal bidra med å samle inn penger til Siteki. Det er mange måter å gjøre dette på, og det viktige er at vi får flest mulig til å bidra, sier Ormåsen. Eksempel på tiltak kan være kakelotteri, innsamling av tomflasker eller bøsser i kantine eller ved innganger der det er mulig å legge småmynter som til sammen kan bli verdifulle kroner til prosjektene. I NSB er det mange organisasjoner som driver både med frivillig arbeid og idrett. Det kan være mulig å bidra som medlem i et idrettslag. Det arrangeres jernbanemesterskap i en rekke idretter hvert år. Her kan idrettsgrenene utfordre hverandre for å samle inn mest under arrangementene. — Vi registrerer en konto i Jernbanepersonalets Sparebank i Frivilighetsgruppas navn hvor penger fra dugnader og andre aktiviteter kan gå inn på og videresendes til SOS-barnebyer, sier Ormåsen. Hennes avdeling vil spleise på et fadderbarn i Siteki, men siden det tar tid før barna flytter inn i barnebyen, skal pengene i mellomtiden gå til et øremerket formål i tilknytning til NSB-prosjektet. Ormåsen oppfordrer andre avdelinger til å gjøre det samme. Kontakt gjerne Frøydis på telefon 90216912 eller froydis.ormasen@nsb.no TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

2 - 0 9

04.03.2009, 12:46


or SOS-barnebyer

Frøydis Asp Ormåsen sammen med noen av sine kolleger på Drops. Nærmest sitter Sverre Robertsen. Videre rundt bordet Tore Viggo Hansen og Ørjan Løkka (og Erling Vestby, delvis skjult).

BARNEBYEN I SITEKI SOSIALT SENTER FOR FAM I LIER SOM DELTAR I FAM ILI EPROGRAMMET

■ 875 familier og barn vil være tilknyttet familieprogrammet som har som hovedoppgave å hjelpe barn til å kunne være i sin allerede eksisterende familie. Mange familier blir styrt av barn og besteforeldre. Disse vil få hjelp til å klare seg selv, via Yrkesopplæring, skole, bistand til mat, sosialsenteret, medisinsk bistand og i noen tilfeller hjelp til husvær. ■ Barnebyen vil være 100 prosent Norsk finansiert. ■ Ligger i Swaziland som har 1,1 millioner innbyggere og 95 000 foreldreløse barn. ■ Swaziland har en forventet levealder på 32 år, og 40 prosent av befolkningen er under 15 år. ■ Et grovt anslag viser at 33 prosent av befolkningen er rammet av hiv/aids BARNEBYEN I SITEKI VI L B ESTÅ AV:

■ 12 familiehus som hver vil bestå av familier på 10-12 barn og en familiemor. ■ Grunnskole som allerede er i området, men som SOS Barnebyer vil utvide og forsterke ■ Barnehage ■ Medisinsk senter

V I N G E H J U L E T

2-09-3.p65

25

04.03.2009, 12:48

2 - 0 9

25


M E L L O M

O S S

KUNDENS RØST:

Forbedre hverdagskvaliteten kvaliteten?

Trenger du et lite dytt dytt?

I Vingehjulet nr. 9/2008 finner jeg en lengre, selvkritisk artikkel med overskriften: «Vi skitner til vårt gode navn og rykte». Det kan jeg som reisende skrive under på at NSB gjør, der jeg med jevne mellomrom kjører strekningen Oslo- Drammen. Jeg har – i likhet med flere og flere reisende – lært at jeg skal kjøpe billett på automat, slik at konduktøren skulle få bedre tid til å ta seg av andre viktige oppgaver enn å fikle med billettmaskin og vekslepenger. Andre viktige oppgaver burde for eksempel være å sørge for at reisende ikke legger beina opp i motstående sete og skitner det til, bruker opptil 2-3 seter ekstra til håndbagasje, slik at andre reisende må stå - og spretter den ene ølboksen etter den andre, mens de høylytt skaper feststemning i hele vogna. Jeg har ikke en eneste gang opplevd at konduktøren har henvendt seg til denne type reisende som neimen ikke bidrar til å forbedre hverdagskvaliteten i togene. Jeg er klar over at konduktører – i likhet med bussjåfører og andre som jobber med kundeservice – etter hvert er blitt en utsatt gruppe, som synes de må få veie egen sikkerhet opp mot risikoen for å si fra. Men – hvor risikabelt er det for konduktøren å gi klar beskjed til passasjerer som forsurer reisen og forsøpler NSBs eiendom når dette skjer midt på lyse dagen? Nulltoleranse ved høylys dag ville kanskje føre til mindre forsuring og forsøpling også til andre tider på døgnet? Selv er jeg grundig lei av jobben som vaktbikkje.

Sidsel Christensen

Både konsernsjef Einar Enger, persontogsjef Stein Nilsen og personalrådgiver Rune Naustdal lar seg dytte av konsernoverlege Ørn Terje Foss. Alle fire ønsker at flest mulig deltar i marsjen mellom Bergen og Oslo. (Foto: Lasse Storheil.)

Konsernledelsen utfordrer alle ansatte i NSB til å delta på en gåtur langs en av verdens flotteste togstrekninger, og frister med ære, premier og bedre helse. Les informasjon som kommer i posthyllen. — Trenger du et lite dytt? Hvor mange kan du få med deg, spør konsernoverlege Ørn Terje Foss. Alle kan delta, alle aktiviteter teller med, og formålet er å få med flest mulig til beste for den enkelte og arbeidsmiljøet, og samtidig bli litt mer kjent med strekningen Bergen – Oslo med avstikker til Flåm og siste etappe fra Hønefoss over Roa og Nittedal. Se på den informasjonsbrosjyren fra NSB og veiledningen fra dytt.no som kommer i posthyllen din. For å delta må du først registrere deg på www.dytt.no med startkoden Nsb2oslo og så danne et lag med 210 kolleger med en lagleder. Det viktigste er å sørge for at laget klarer å etablere et så høyt gjennomsnitt at dere når målet akkurat til pinse. Premier trekkes ut ved passering av mellomstasjoner underveis for å holde motivasjonen oppe.

ny NSB overtrekksjakke for fritid og trening. Racerne som kommer i mål før tiden, kan se om de rekker å gå en bonusrunde før hovedfeltet er i mål, selv om det ikke er ekstrapremier for å gå aller mest i denne konkurransen. Hvor er den fysiske aktiviteten størst; hos konduktører, lokførere, salgsbetjening, kontorister, ingeniører, direktører, østlendinger, vestlendinger, nordlendinger, golfspillere, syklister, håndballspillere, sjakkspillere, kontrollører, dropsansatte, datanerder, bedriftshelsepersonell, kommunikasjonsrådgivere, markedsførere eller andre? Skal NSB utfordre NSB Gjøvikbanen i denne omgang, og utfordre andre deler av NSB-konsernet neste år med en ny strekning? De lag som melder seg på innen 1. mars deltar i trekningen av en hurtigsvarpremie, og kan forberede laget og styrke lagmoralen til turen starter 16. mars.

PREMIER

Alle som klarer målgang i tide, får en

26

2-09-3.p65

V I N G E H J U L E T

26

2 - 0 9

04.03.2009, 12:49


LEDIGE STILLINGER For samtlige stillinger gjelder: Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

NSB PERSONTOG NSB Persontog - 22/09. Assisterende lokomotivførerleder Utlysning: 16.02.2009 Søknadsfrist: 08.03.2009 Referansenr: 427534036 Søknad sendes ved å gå inn på link NSB Persontog - 22/09. Assisterende lokomotivførerleder på Ledige stillinger på NSBs intranett

Avdeling Rekruttering og opplæring vil i løpet av våren 2009 ha behov for å rekruttere nye medarbeidere. Dette for å imøtekomme handlingsplanens mål om økt rekruttering blant kjørende personell. Rekrutteringsvolumet de neste 5 årene er beregnet i størrelsesorden 1000 nye medarbeidere. Avdelingen har behov for å styrke koordinering og oppfølging på lok.siden. Arbeidsoppgaver: -Lede, motivere og utvikle lokomotivførere under grunnopplæring i NSB AS etter gjeldende opplæringsdokumenter. -Rekruttere og følge opp studenter ved Norsk jernbane-

På tur i 2009

skole. -Være delaktig i autorisering av nye lokomotivførere. -Jobbe i team ved opplæringsavdelingen i Drift Østlandet. Personlige egenskaper: -Selvstendig. Strukturert og nøyaktig. -Samarbeidsvillig og fleksibel. Kvalifikasjoner: -Godkjent lokomotivfører (må ha godkjenning på type 69 og 72 ). God kjennskap til operativ jernbanedrift. Grunnleggende datakunnskap. Vi tilbyr: -Lønn etter avtale. -Spennende og utfordrende jobb med hyggelige kollegaer. Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Kontaktinfo: For spm vedr stillingen: Ass. Lokomotivførerleder Tom Erik Myrvold, tlf. 91653382.

NSB ASSISTOR NSB Assistor - 26/09. Sekretær, Oslo Utlysning: 25.02.2009 Søknadsfrist: 10.03.2009 Referansenr: 430015417 Søknad sendes ved å gå inn på link NSB Assistor - 26/09. Sekretær, Oslo på Ledige stillinger på NSBs intranett.

På Ustaoset kan du leie seks forskjellige hytter. Kommunalt vann og avløp kommer nå til disse hyttene, som i dag har felles dusj- og garderobeanlegg. (Foto: Lasse Storheil).

NJT-programmet for året er ferdigtrykket og distribuert til foreningens medlemmer. Nytt av året er en satsing på Costa Blanca hvor du finner Spanias beste klima. NJT har i utgangspunktet valgt ut fire leiligheter og inspisert disse. Nytt er også Lokmannsforbundets feriested i Søgne, der utleien administreres av NJT. — Med det store utbud av billige flybilletter tror vi at Spania kan ha interesse for våre medlemmer, ansatte i NSBs konsernbedrifter og Jernbaneverket, forteller NJTs leder Kåre Øiseth. — Videre har vi tro på stor etterspørsel etter NLFs feriested Stolkilen i Søgne, en virkelig sørlandsperle med nye hytter av høy standard. Vårt hovedprodukt er fremdeles NJTs seks hytter på Ustaoset. Dette anlegget står foran betydelige investeringer da kommunalt vann og avløp skal føres fram til hyttene. Dette

vil også bety at hyttene på sikt vil bli betydelig oppgradert. MANGE HYTTER

I tillegg til dette administrerer NJT utleien av NSBs feriesteder i SørNorge. De mest ettertraktede leilighetene ligger på Bjorli, og dernest de som ligger på Dovre. Men NJT trenger flere medlemmer. Medlemmene nyter godt av rabatter på Hurtigruten, Scandorama og Kalinka Tours, og har tilgang til foreningens hytter på Ustaoset. Med enda flere medlemmer blir vi stand til å utvide vårt turprogram. Medlemskontingenten er kun 180 kroner. Fra 1. mars kan du se våre tilbud på www.NJT.no sier Øiseth.

Assistor Service har et profesjonelt og serviceinnstilt fagmiljø som sikrer NSB kvalitativt gode og kostnadseffektive løsninger. Assistor service har ansvar for en samordnet løsning for sekretærbistand ved NSB sitt hovedkontor i Prinsensgt. 7-9. Arbeidsoppgaver: -sekretær for direktør og ledergruppen i Assistor, samt utføre oppgaver for konsernstab og konsernledelsen. -ivareta fellesoppgaver i Assistor, herunder kontortekniske løsninger, møterom, rekvisita, minikjøkken o.l. -bistå i forberedelser og etterarbeid i forbindelse med møter og arrangementer. -medansvar i utvikling og vedlikehold av Assistors profil og maler, samt materiale ifm markedsføring. -ivareta oppgaver til intern og ekstern kommunikasjon/informasjon. Personlige egenskaper: -positiv og imøtekommende. -proaktiv med evne til godt overblikk. -ryddig, systematisk og effektiv. -selvgående og løsningsorientert. gode kommunikasjons- og samarbeidevner. -ansvarsfull og høy grad av integritet. –fleksibel. Kvalifikasjoner: -relevant utdanning, gjerne med utdypning innenfor IKT hjelpemidler. -erfaring innenfor relevante arbeidsområder. -meget god kompetanse i MS-Office pakken. -fordel med kjennskap til bruk av web-publiseringsverktøy. -god norsk muntlig og skriftlig framstillingsevne vil bli spesielt vektlagt. -beherske grunnleggende engelsk skriftlig og muntlig. Vi tilbyr: -profesjonelt og uformelt arbeidsmiljø. -gode pensjons-og forsikringsordninger. -konkurransedyktige betingelser. -arbeidssted sentralt i Oslo sentrum. Stillingen rapporterer til leder for Assistor service. Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Kontaktinfo: HR-rådgiver Venche Fredriksen, tlf. 99266428

V I N G E H J U L E T

2-09-3.p65

27

04.03.2009, 12:49

2 - 0 9

27


B

Returadresse: NSB 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

Eiendomssjef i Paradis MIN JOBB

■ Torill J. Østrem Sevild ■ 44 år ■ Eiendomssjef ■ Gift med Erik ■ To gutter på snart 18 og 12 år ■ «Datteren» Lexie (6), retriver ■ Bor på Madla i Stavanger ■ I Rom Eiendom fra 2005. (Tidl Aberdeen Property Investors) ■ Utdannelse i økonomi og eiendomsmegling; fire år på BI, ett år på Arizona State University. ■ I eiendomsbransjen fra 1993.

Torill Sevild er eiendomssjef i Paradis. Neppe helt korrekt, men Paradis i Stavanger ligger under hennes vinger for videre byutvikling i oljebyen. Hun har sitt daglige virke i Rom Eiendom i Stavanger. Torill har vært ansatt i meglerforetak, hos entreprenør, hos eiendomsutvikler og i Rom med drift og forvaltning. Hun stortrives med arbeidsoppgavene i Rom, som er svært varierte. Hun er som nevnt involvert i Norges mest spennende utviklingsprosjekt; Paradis i Stavanger. Torill bodde et halvt år på Madagaskar som 21 åring. Hun tok permisjon fra jobb for å besøke mor og far i Antsirabe, mens faren jobbet for Norad. — Oppholdet på Madagaskar har påvirket meg i stor grad. Der opplevde jeg svært mye nød og fattigdom. Spesielt tøft var det å oppleve den vanskelige situasjonen for mange foreldreløse barn. Det er en av grunnene til at hun har valgt å involvere seg i SOS-barnebyers arbeid lokalt og hun har vært frivillig fylkesleder for SOS-barnebyer i Rogaland i fire år nå.

NSB-STØTTE

— Jeg er derfor svært stolt over at Rom Eiendom, NSB og Mantena har valgt å støtte SOS-barnebyer i sitt arbeid. Jeg vil derfor oppfordre alle NSB-ansatte til å tegne fadderskap gjennom SOS. Jeg har selv vært på besøk i flere barnebyer og vet at arbeidet for foreldreløse barn nytter - og at pengene kommer frem til prosjektet, sier Torill. Ellers er familien svært glad i å reise, og i vinterhalvåret blir det mange turer til hytta i Røldal og i sommerhalvåret da er det hytte ved sjøen i Ryfylke som er plassen på jord! Amerikafrelste som vi er, blir det en liten tur til USA i sommer, nærmere bestemt Boston-området. Drømmer om at ungene skal studere i USA (slik både mor og far har gjort) slik at vi får mange gode unnskyldninger for å ta turen over there, sier Torill. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

28

2-09-3.p65

V I N G E H J U L E T

28

2 - 0 9

04.03.2009, 12:49

Vingehjulet 2-2009  

Fremtiden kom til Finse. Toget skal hete type 74.