Issuu on Google+

Internavis for NSB-konsernet - Nr 11 desember 2003

Vingehjulet

LES MER OM: Grunnlag for bedring

4

Nye postrutiner

14

Trygghet ved video

15

EU-buss gjør lykke

20

Flere reiser med oss

Økning i lokaltrafikken

Vingehjulet nr 11 desember 2003

Foto: Rune Fossum

11-vhj-des03.p65

Flere reiser med toget. Dette er klart etter de siste tellingene i lokaltrafikken i Oslo-området. Det er fremgang også i regiontrafikken både på de mellomlange og lange strekningene. Snuoperasjonen i persontog er i gang, men det er mange tøffe utfordringer også i 2004. Side 6, 7 og 8

1

16.12.2003, 10:53

1


Vingehjulet Internavis for NSB-konsernet

Kundene er på vei tilbake Utgitt av NSB v/ kommunikasjonsdirektør Arne Wam (231) 5 10 50 arne.wam @nsb.no Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Faks: (231) 5 40 03 Lasse Storheil Ansvarlig redaktør, (231) 5 30 71 lasse.storheil @nsb.no Åge-Christoffer Lundeby Journalist, (231) 5 34 49 age-christoffer.lundeby @nsb.no Medarbeidere: Audun Tjomsland Informasjonssjef persontog, (231) 5 40 38 audun.tjomsland @nsb.no Preben Colstrup Informasjonssjef drift, materiell, Mantena, (231) 5 35 00 preben.colstrup @nsb.no

Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen. Distribusjon Bedriftssupport AS (231) 5 10 62 Layout Arne Eidal Axentum kommunikasjon

Heller ikke 2003 har vært noe enkelt år for persontogvirksomheten i NSB. Konkurransesituasjonen for toget er dramatisk endret de siste årene gjennom bedre veier, lavere bensinpriser, frislipp av ekspressbusser og et omfang av lavprisfly vi aldri har sett maken til. Derfor har det ikke vært spesielt oppsiktsvekkende at toget har tapt markedsandeler så lenge viljen til å investere i en infrastruktur som kan forbedre konkurransekraften for toget er altfor beskjeden. Det er desto mer gledelig at det ufortrødne arbeid med fokus på sikkerhet, punktlighet, regularitet og et forenklet tilbud til kundene, ser ut til å gi resultater i form av flere reisende. Regiontog på Østfoldbanen har lenge vist svært gode trafikktall. Det samme gjelder regiontogene fra Oslo til Lillehammer. Og på tampen av året kommer nyheten om at det er over ti prosent flere reisende i lokaltogtrafikken i Oslo-området i forhold til i fjor. Det er en oppsiktsvekkende økning, og betyr på årsbasis faktisk 2,5 millioner flere reisende. Det viser at det nytter. I tillegg viser undersøkelser at kundene også er litt mer fornøyd enn tidligere. Gjennom konsernstyrets krystallklare melding om at vi ikke kan fortsette å kjøre nattog med dundrende underskudd, klarte vi å etablere en offentlige debatt om jernbanen i Norge. Fylkesordførere langs jernbanelinjene har engasjert seg med stor kraft og forlangt satsing på jernbanen. Og fra 2005 får nattogene statlige bidrag, og vi vet fra behandlingen i Stortinget at det er mange som ønsker at også dagtogene på de lengste strekningene skal motta statlig støtte. Det er etablert en betydelig større forståelse for togets betydning som transportmiddel for både mennesker og gods, og at potensialet er stort dersom man satser på en bedre skinnegang. Ved inngangen til jubileumsåret er det grunn til å minne om at en svært stor andel av det norske jernbanenettet nærmest har gått ut på dato. Nettbuss har hatt et nytt godt år i 2003. Det er spesielt gledelig å registrere at satsingene i Sverige og oppkjøpet av Team-konsernet i Midt-Norge går etter planene og gir det økonomiske bidraget som forventet. Derimot ser vi at anbudene er en stor utfordring. I alle de store anbudene Nettbuss har vunnet, sliter vi med økonomien og arbeidsforholdene for våre ansatte blir mer presset enn vi ønsker. Imidlertid er vi veldig sikre på at vår bussvirksomhet drives svært godt, og vi vil få et godt år også i 2004. Det har vært en svært bra utvikling av leveransene fra alle verkstedene våre i Mantena gjennom hele året. Det gir et viktig bidrag til den positive utviklingen av punktligheten for NSBs tog. Mantena leverer i forhold til både budsjett og langtidsplan. I 2004 har Mantena tatt mål av seg til å bidra til å halvere stoppende feil i togparken vår. I godsvirksomheten i CargoNet har det vært en sterk vekst innen Kombitransporter, mens reduksjonen innen Vognlast har fortsatt gjennom året. Med denne utviklingen har det blitt uforsvarlig å fortsette med Vognlast. CargoNet må drives lønnsomt for å sikre bedriften en trygg fremtid. Også i godsvirksomheten har det vært jobbet møysommelig og systematisk for å bedre punktligheten. Målet er selvfølgelig her som ellers i virksomheten at vi skal ha fornøyde kunder som bidrar med volumer som er store nok til at CargoNet går med overskudd. Uten riktig kvalitet har vi ingen muligheter for å lykkes. Det er derfor særdeles oppmuntrende at vi i november hadde den beste punktligheten som er registrert noen gang. Og neste år har vi budsjettert med økonomisk overskudd. Vi takker hver og en som har bidratt til at vi på tampen av dette året ser realistiske muligheter til å nå de målene vi har satt oss for de nærmeste årene i de ulike delene av NSBfamilien. Det blir som vanlig knallharde tak og store utfordringer, men vi har vist at vi sammen takler både omfattende kostnadsreduksjoner og bedringer i basiskvaliteten, som gir flere kunder, så lenge vi konsentrerer oss om de viktigste spørsmålene. Alle medarbeidere ønskes en fredelig jul og et godt nytt år.

Trykk

Einar Enger, konsernsjef

Zoom Grafisk 22

11-vhj-des03.p65

Vingehjulet nr 11 desember 2003 2003 Vingehjulet nr 11desember

2

16.12.2003, 10:53


Vil finne årsaken Situasjonen i Lieråsen tunnel ble i løpet av helgen 7-8 desember normalisert med fjernstyring og linjeblokk, slik at hendelsene uka før ikke gjentar seg. Likevel vil NSB granske den bakenforliggende årsak til feilhandlingene. — Det er først når vi finner de bakenforliggende årsakene til feilhandlinger at det er mulig å forbedre seg, sier direktør for Trafikksikkerhet og operatørforvaltning, Tom Ingulstad. Han er opptatt av at vi bruker den tid vi trenger for å finne disse årsakene. — Det er vi både forpliktet til og vi har et eget ønske om å gjøre dette gjennom vår egen granskningsgruppe. Og dette gjør vi helt uavhengig av mediebildet, sier Ingulstad. Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane (HSLB) har gitt Jernbaneverket, Statens Jernbanetilsyn (SJT) og NSB foreløpige tilrådinger om å risikovurdere slike situasjoner for å se om regelverket er godt nok. NSB vil sammen med Jernbaneverket gå igjennom egne prosedyrer på bakgrunn av det resultatet SJT og Jernbaneverket kommer fram til. — Dette er vi meget interessert i, sier Ingulstad. Vi er tjent med at regelverket er så vanntett og etterlevbart som mulig for det er vi som er mest utsatt hvis sikkerheten skulle svikte. NSB tar ikke kritikk for manglende informasjon knyttet til hendelsene i Lieråsen tunnel ved månedsskiftet. — Vi informerte HSLB og SJT umiddelbart og denne informasjon er offentlig tilgjengelig. Hadde vår kunder vært utsatt for noe ubehagelig hadde saken vært en helt annen. Da hadde vi selvsagt informert om hva som har skjedd, sier Ingulstad. — Å advare kunder å mot å reise med toget fordi det skulle være farlig, er helt utenkelig. For dersom vi mente det var farlig, ville vi rett og slett la være å kjøre, påpeker sikkerhetsdirektøren. Tekst: Preben Colstrup Foto: Sindre Ånonsen

Fjernstyring på plass i Lieråsentunnelen etter manuell drift en periode.

Bygg lengre sikkerhetssoner — Korte sikkerhetssoner er en reell sikkerhetsutfordring og det er viktig at det gjøres noe med de verste tilfellene. Prinsippet om at enkeltfeil hos personalet ikke skal utløse en ulykke er også viktig for oss. Dette sier persontogsjef Rolf Roverud i NSB. — Både i tidligere møter med Jernbaneverket og i møte hos statsråden angående hendelsene i Lieråstunnelen i desember, ble det fra vår side spesielt tatt opp at korte sikkerhetssoner er vår største bekymring. I tillegg er det viktig at nødkommunikasjon i nord kommer på plass. Vi har understreket at uavhengig av nivået på bevilgninger til Jernbaneverket må sikkerhetsforbedringer tas først, påpeker Roverud Han synes det tar alt for lang tid med slike utbedringer, og vet hva det ofte står på, nemlig prioritering og penger. — Etter en ulykke hører vi ofte fine ord om at det ikke står på penger - men realiteten blir ofte en annen, sier Roverud. Selv om toget er tryggere enn de fleste andre transportmidler, vet vi at det kan skje og vil skje uhell. Vår oppgave er å bidra til både å redusere sannsynligheten og konsekvensen.

Gledelig nyhet I møte med Jernbaneverket er det nå klart at det skal bevilges 10 millioner kroner til å legge inn ekstra baliser på inntil 20 stasjoner med korte stoppstrekninger. Arbeidet kan starte til våren, Balisene vil tvinge togets hastighet ned i 10 kilometer i timen og redusere bremselengden. Dermed risikerer man ikke at tog som blir stoppet av ATC sklir over i motgående spor, noe som hendte ved Nittedal og Disenå. - Dette er et betydelig bidrag til økt sikkerhet. Vi tar på alvor at feil kan skje, og nå bygges inn en barriere som kan gjøre noe effektivt med dette, sier leder for trafikksikkerhet og operatørforvaltning Tom Ingulstad. Tekst: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 11 desember 2003

11-vhj-des03.p65

3

16.12.2003, 10:53

3


Grunnlag for bedring — Vi visste at 2003 ville være fylt av store utfordringer. Vi gjennomførte en omfattende nedbemanning på slutten av fjoråret, og det viser seg at vi har greid å gjøre oppgavene vi hadde med en mindre stab. Konsernsjef Einar Enger er fornøyd med den innsatsen som er gjort av alle i 2003. — Vi har gjennomført store praktiske endringer. Tallene er ikke så gode som vi ønsket, men mye av det vi har gjort i 2003 vil ha virkninger i årene som kommer. Vi har kuttet i kostnader og fått mer effektiv drift, men vi mangler økte inntekter. Sagt med andre ord er det flere kunder som skal føre til bedre resultater for NSB, sier konsernsjefen. — Jeg vil hevde at nedgangen i antall passasjerer skyldes at det er blitt bedre veier, større reallønnsvekst, flere billige fly og flere busser på veiene. Aldri har vi hatt tilsvarende konkurranse. Jeg tror konkurransen bare blir enda tøffere. Flyprisene er i dag lavere enn våre, og det er en stor utfordring. Men tellingene viser vi er i ferd med å få flere tilbake til toget, spesielt i lokaltrafikken, sier Enger. En økning på 10 prosent i Oslo-trafikken er gledelig.

Enkle grep NSB har blitt enklere for kunden. Det er ikke krav om plassbestilling, og merkevaren er forenklet. — Nye tog på Østfoldbanen har gitt oss et løft. Når lokaltogene kommer for fullt er det en godbit for våre En god kjørevei er avgjørende for gode leveranser til kundene. kunder. Persontog er i siget. Det har vært jobbet hardt for å oppnå bedre resultater, sier Enger. — Med andre ord leverer vi gode resultater på forretningsmessige prinsipper. Vi er eksperter på flytting av Vanskelig gods mennesker kollektivt, enten det foregår på stålhjul eller Gods har vært gjennom en vanskelig fase. gummihjul. Vi kan begge deler. — Vi kjører nå utelukkende kombinerte transporter ved at Neste år skal det jobbes videre med hvordan vi skal vognlast legges ned fra desember. Vi er i en vekstfase med utnytte fordelen ved at vi er store både innen i buss og tog. containere. Det vokser både i Sverige og Norge. Profilene er bygd Store aktører i Europa har satset på begge hester, og har ut på Bergensbanen og Nordlandsbanen. Vi har en organisasjon lykkes, understreker Enger. som har trimmet kostnader og er klar for den nye konkurransen. Punktligheten den siste tiden oppleves som meget bra, og har Konkurranse om jobben resultert i ros fra våre kunder, og vil forhåpentligvis vise nye Når det gjelder øvrige døtre går både Arrive og Mantena som kunder togets fordeler, påpeker Enger. forventet. Vi har tatt beslutning om å legge ned Ekspressgods, Økonomien er i bedring i gods. rett og slett fordi det er ulønnsom virksomhet. Når det gjelder — Vi ligger etter forutsetningene i forretningsplanen. Men renhold av tog, som foregår gjennom Trafikkservice, har vi sagt budsjettet for neste år er satt i pluss og det er første gang på at dette skal settes ut på anbud. Dette er gjort for å være klar mange år. Vi kommer ut i minus i år, men er i bedring i forhold til for den konkurransen som vi må være forberedt på kommer. fjoråret. Vi blir bedre, men ikke så kjapt som vi trodde. Men kundene er fornøyde med oss, ifølge tilbakemeldingene, sier konsernsjefen. Bedre spor — Vi tror vi skal få bedre resultater på sikt. Klarer vi å forbedre Buss i siget egen drift og bli enda enklere for kundene, er vi kommet langt. Buss er i god fremgang. Oppkjøpene i Sverige og i Trondheim Vi er også avhengig av en god kjørevei. Vi er enig med (TeamTrafikk) har vist seg å gi positive tilskudd, sier konsernsjefen Jernbaneverket i hva vi skal prioritere. Infrastruktur er suksesssom også er styreformann i Nettbuss. kriterium nummer 1 for jernbanen. Jernbaneverket og NSB er Han noterer en god pluss i Nettbuss for 2003. gjensidig avhengig av hverandre, i så måte, sier Enger. Tekst og foto: Lasse Storheil

4

11-vhj-des03.p65

Vingehjulet nr 11desember 2003

4

16.12.2003, 10:54


endring

konkurransekraft Lære kunden å kjenne Mange ansatte sitter med mye kunnskap og kompetanse om NSBs kunder, vår jobb er å samle inn informasjon om kundene og systematisere dette over tid. — Målet er at vi i NSB skal ta beslutninger på bakgrunn av dokumentert kunnskap, forteller Ståle Nistov i NSB Marked. I Endringsprogrammet Konkurransekraft er det et eget prosjekt om kundeinnsikt. Det er den systematiske innsamlingen av data som tidligere har manglet, til tross for at NSB har gjort masse markedsundersøkelser gjennom tidene. — Vi kan ikke gjøre den feilen at vi tror at vi vet. Det som var sant i går, er ikke nødvendigvis sant i morgen. Virkeligheten forandrer seg fort, sier Nistov. Derfor er det viktig at NSB nå gjør de nødvendige grepene for å skaffe seg løpende innsikt om sine kunder. — Ofte har vi ikke testet de tilbudene vi har før de blir «satt ut i livet», dermed vet vi ikke om vi treffer. Nå skal kundene tas med på råd i forkant. Metoden går ut på å teste i forkant og måle effekten av det vi gjør i etterkant, forklarer Ståle Nistov. Han legger til at NSB ikke alltid kan sette i gang alt kundene ønsker seg. Det vil alltid være en balanse mellom det NSB kan levere lønnsomt og de ønskene kundene har.

NSB Komfort et eksempel «Kontor» er et innarbeidet produkt, men når vi begynte å samle inn den informasjon om hva kundene synes om produktet, bl.a. fra kundeklager, salgspersonalet og konduktørene, fant vi at navnet virket ekskluderende og ikke svarte til kundenes forventinger — Kontornavnet ble forbundet med forretningsreiser, til tross for at også andre kunne tenke seg «litt ekstra». Særlig forretningsreisende har store forventinger til et slikt produkt med tanke på Internett og mobiltelefondekning som vi ikke har.

Testet — Vi testet flere navn, og «NSB Komfort» ga de fleste mennesker en positiv assosiasjon og som kundene syntes passet mye bedre til hva produktet faktisk inneholder. Deretter spurte vi oss hva kan vi i NSB levere og hva vil kundene ha? Resultatet ble NSB Komfort, sier Ståle Nistov. Beslutningen om NSB Komfort ble altså tatt på bakgrunn av dokumentert innsikt. I etterkant er det viktig å måle leveransen og hvordan markedet faktisk forholder seg til det justerte ombordproduktet.

I fremtiden må vi lytte til alle kundene — Historisk har vi nok vært flinkest til å lytte til de som roper høyest, det være seg hva enkeltkunder har sagt til konduktører eller hva media har skrevet. Det er imidlertid avgjørende at vi får vite hva de kundene som ikke gir så tydelige tilbakemeldinger mener, forklarer Nistov. Systematisk bruk av markedsundersøkelser og kundeinnsikt handler om å fange synspunkter fra alle kundene før vi tar beslutninger om ting som påvirker dem.

Dette er KTI ❃NSBs Kundetilfredshetsmåling (KTI) er selve termometer på hvordan kundene opplever vår leveranse av den tjenesten de kjøper av oss. Det er kundene vi lever av og det er de som til syvende og slutt bestemmer vår felles fremtid. ● To ganger i året gjennomføres Kundetilfredshetsmålingen. Undersøkelsen gjennomføres på toget blant til sammen 5000 kunder fordelt på alle strekninger NSB kjører tog. Kundene får utdelt er spørreskjema hvor de krysser av hvor fornøyde eller misfornøyd de er med alle deler av leveransen vår. Det være seg punktligheten, informasjon på stasjonen og i toget, hvordan de opplever avvik eller hvor lett det er å få kjøpt billett. På Østlandet er det intervjuere fra Gallup som deler ut og samler inn disse skjemaene, mens i resten av landet gjør ombordpersonalet selv denne viktige jobben. ● Tilbakemeldingene som kundene gir oss på alle disse

områdene omregnes til en KTI-score på en skala fra 0-100. En score på under 60 regnes som dårlig og over 70 som bra, og kommer man over 75 er det meget bra. På vårens KTI måling fikk NSB totalt en score på 63, med andre ord ikke spesielt bra men heldigvis en liten forbedring fra høsten 2002. ● På mange måter kan KTI beskrives som NSBs eksamen, hvor kundene gir oss karakterer på hvor godt eller dårlig vi gjør jobben vår sett med kundenes øyne. Det hjelper dessverre lite at vi selv opplever at informasjonen på toget er blitt mye bedre så lenge kundene ikke selv opplever det. Det er tross alt ikke oss selv vi informerer for, men kundene! ● Resultatene fra målingen høsten 2003 vil være klare til å presenteres i januar 2004. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 11 desember 2003 Vingehjulet nr 11 desember 2003

11-vhj-des03.p65

5

16.12.2003, 10:54

5 5

Fortsetter neste side


endring

konkurransekraft Store utfordringer i 2004, men vi er på rett vei:

Fin fremgang for lokaltrafikken

Det går bedre for NSB! Flere reiser med togene våre! Nedgangen i antall passasjerer er stoppet opp og nå øker antall reisende i landet totalt. På noen strekninger er økningen oppsiktsvekkende stor! De som reiser med oss er også litt mer fornøyd enn i fjor. Flere tog er i rute. — Tallene er svært gledelige. Snuoperasjonen er godt i gang selv om vi har mange utfordringer foran oss, sier persontogsjef Rolf Roverud. NSBs tall viser at flere tog kommer og går når de skal. De siste ukene har mer enn 90 av 100 tog vært i rute på det store flertall av strekninger, men av forskjellige årsaker sliter NSB fortsatt med å greie å holde rutetidene på Vestfoldbanen, i lokaltrafikken i Stavangerområdet, på Kongsvingerbanen og i rushtrafikken i Oslo. — Vi ser resultater av egne tiltak først og fremst økt oppmerksomhet rundt alt som bidrar til flere tog i rute. Når avgangspunktligheten øker kraftig fordi alle bidragsytere gjør jobben litt bedre, blir sluttresultatet betydelig bedre, sier Roverud.

NSB sliter med lokaltogene i Stavanger på grunn av innfasing av nytt materiell. Flere steder er det også strammere ruteplaner enn materiell og infrastruktur tillater. — Dette gjør vi noe med fra ruteendring i juni. Vi har også stilt krav til Jernbaneverket hvordan vedlikeholdsarbeider gjennomføres slik at ulempen for kundene reduseres, sier Roverud.

Skal være trygt Sikkerhet er viktig. Antallet hendelser på jernbanenettet har vært lavere i 2003 enn årene før. — Når det gjelder sikkerhet er det ikke anledning til hvileskjær. Det må jobbes med forbedringer hele tiden. Systemet kan og må forbedres ytterligere og vi skal stå på for at det skjer selv om toget er tryggere enn de fleste transportmidler, sier Roverud.

Flere reiser lokalt — Mye tyder på at vi har greid å snu nedgangen i antall reisende. Flere reiser nå med oss Når det gjelder lokaltrafikken rundt Oslo har vi en økning på ca 10 prosent i forhold til i fjor. Dette er en oppsiktsvekkende positiv utvikling. Vi tror det henger sammen med at vi leverer bedre enn vi har gjort før. Om økningen er varig vet vi imidlertid ikke ennå. Dataene må analyseres først. Det er gledelig at vi ser ut til å øke utenfor rushtid. Når det gjelder antallet reisende på de lengste strekningene har trafikken stabilisert seg. Det gjelder også regiontogene på Østlandet totalt sett. — Vi har mistet konkurransekraft i forhold til bil og buss. Nedgangen oppveies imidlertid av en betydelig økning mot Østfold og Hedmark, sier Roverud. Det skal gjøres tiltak for å få flere av Vestfoldtogene i rute fra ruteendring i juni. — Vestfold er et så viktig marked for oss at her kan vi ikke leve med svake leveranser, understreker persontogsjefen. 6 6

11-vhj-des03.p65

Flere liker oss Det foreligger ikke noen endelig tall fra kundeundersøkelsene i høst, men det er indikasjoner på en liten bedring fra året før. — Dette liker vi å høre. Det er flere kunder og mer fornøyde kunder vi jobber for å få. Men selv om vi registrer litt bedring, er det langt igjen til vi har fornøyde kunder alle steder, sier Roverud. Han sier at han har fått konkrete tilbakemeldinger om at våre folk er blitt bedre til å informere i toget. — Men vi har fortsatt et stykke igjen før dette er bra i alle tog, og ikke minst på stasjonen hvor det langt fra er godt nok. Der jobber vi hardt for å få Jernbaneverket til å ordne opp, sier Roverud. Det er blitt enklere å få tak i billetter. Lange ventetider på kundetelefonen er borte, og billettløse reiser er blitt populært. Mobile terminaler gjør det også enklere å reise med tog. — Alle disse forbedringene håper vi skal resultere i enda flere reisende og dermed bedre lønnsomhet, sier Roverud.

Vingehjulet nr 11 desember 2003 Vingehjulet nr 11desember 2003

6

16.12.2003, 10:54


Billige billetter I januar lanserer NSB en omfattende minipriskampanje på de lengste strekningen med billetter til 150 kroner. Dette gjøres for å fylle togene og på sikt bedre økonomien. — Vi starter med en bred kampanje med bestilling via Internett, som er vår rimeligste salgskanal. Du kan også kjøpe billetten på vanlig måte via salgsluker og kundetelefon, men da koster billetten 50 kroner mer. Vi ønsker å styrke Internett som kanal, sier Roverud. Kampanjen vil være konsentrert om perioder der det er lav kapasitet og være knyttet til grønne avganger. Dermed vil den være lett å finne ut av ved å sjekke rutetabellene. — Vi har tenkt å slåss om kundene, også på de lengste strekningene, sier Roverud.

I siget 2003 var året det skulle gjøres en snuoperasjon i Persontog. — Vi er godt i gang og er glade for det. Vi skal øke kundetilfredsheten og styrke økonomien ytterligere i løpet av 2004, sier Roverud. I 2004 skal Persontog fortsette det nitide forbedringsarbeidet på alle områder som er identifisert gjennom Endringsprogrammet Konkurransekraft (se egen sak). — Vi ser at systematisk arbeid gir resultater. Vi vet hva vi skal, og resultatforbedringene mot slutten av dette året håper vi skal spore til ytterligere stå-på-vilje i 2004, sier Roverud. Persontog styrker arbeidet med ruteplanlegging og har etablert en egen avdeling som rapporter direkte persontogsjefen. Margareth Nordby leder dette arbeidet. — Det er et stort eierskap og engasjement ute i organisasjonen.

Dette ønsker jeg i sterkere grad å utnytte. Jeg vil gradvis overføre mer ansvar og myndighet ut i organisasjonen. Det skal være en bedre kopling mellom de som jobber ute og ledergruppen sentralt. Dette sikrer også en mer helhetlig styring, sier Roverud. Han tror dette vil gi felles forståelse for hvilke utfordringer og muligheter persontog står overfor, og bidra til tettere samarbeid og bedre resultater. — Engasjement og eierskap skal utnyttes på en systematisk måte, slik at vi beholder ett NSB, sier Roverud.

Jobber for å vinne anbud — Neste år blir krevende. Vi må skjerpe oss overalt for å konkurrere mot buss, bil og lavprisfly. Men klarer vi å jobbe videre nå, er jeg overbevist om at vi skal vinne frem i konkurransen, sier Roverud. Indikasjoner fra departementet tyder på at Gjøvikbanen og strekningen Voss-Bergen legges ut på anbud neste sommer med anbudsavgjørelse mot slutten av 2004. Eventuell nytt selskap får så ett år på seg for å starte opp rutene. Men det er ennå mye jobb som må gjøres for at NSB skal vinne anbudet. — Men gode leveranser til kundene i dag, er den beste søknaden for fremtiden. God sikkerhet, høy punktlighet, høy service og lavt kostnadsnivå er fint å ha med i søknadspapirene. Leverer vi bra på disse områdene, tar myndigheten selvfølgelig en risiko ved å velge andre enn oss, sier Roverud. Tekst: Lasse Storheil. Foto: Rune Fossum

Vingehjulet nr 11 desember 2003 Vingehjulet nr 11 desember 2003

11-vhj-des03.p65

7

16.12.2003, 10:55

7 7

Fortsetter Fortsetter nesteside side neste


endring

konkurransekraft

januar februar mars

april mai juni gjøre i 2004 juli august september oktober november desember Gledelig med flere passasjerer i togene.

Dette skal vi

· Vi skal følge nøye med arbeidet med å få på plass nødkommunikasjon i nordområdet. Vi skal også jobbe for ytterligere bedring av sikkerheten i sør. Systemforbedringer - inkl. lengden på sikkerhetssoner og rødlyspasseringer - er ting som vil forfølges videre også mot Jernbaneverket. ● Gode ruteplaner er sentralt for god punktlighet. På enkelte strekninger vil vi fra juni gjøre aktive ruteplangrep for å gi kunden mer pålitelig leveranse. ● Når det gjelder ruteplanen vil vi også sette i gang et mer langsiktig arbeid. Mer langsiktighet gir økt forutsigbarhet for både kunden og oss selv. Kortsiktighet gir dårlige og dyre løsninger. ● Arbeidet med å forbedre hele driftsorganisasjonen fortsetter med full styrke. Kvalitetsforbedring i alle ledd og i alle prosesser vil gi en mer effektiv og bedre organisasjon. ● Vi håper å få skikk på de nye lokaltogene slik at disse kommer kundene til gode. Før togene fungerer som de skal tar imidlertid ikke Persontog i mot flere tog. · Materiellparken skal gjennomgås for å se hvilke togtyper som skal brukes fremover og hvilke forbedringer som eventuelt skal gjøres for å bedre kundetilfredshet og økonomi. ● Vi har som mål å halvere antall stoppende feil på materiellet frem til 2006. Dette vil påvirke antall tog i rute, kundetilfredshet og økonomi. ● Å øke forutsigbarheten for våre faste kunder gjennom å gå tilbake til grønne og hvite avganger har sammen med muligheten til å gå rett på toget og en forenklet merkevarestrategi vært viktig i 2003. Å gjøre det lettvint for kunden er et område det skal jobbes videre med i 2004. ● Vi skal kjempe for å øke antall reisende på mellomlange og lange reiser. Antall miniprisbilletter blir svært mange og prisene svært enkle og konkurransedyktige. ● Der hvor løsningene våre ikke er gode nok må disse forbedres. Innføringen av Komfort fra desember er

8 8

11-vhj-des03.p65

eksempel på dette. Etter hvert kommer andre forbedrede løsninger. ● Vi skal forbedre og fornye våre salgsrutiner ytterligere. Vi jobber videre med automatisering, men vil gjøre dette på en mest mulig kundevennlig måte. ● Det ser ut som om vi nå får på plass en sportilgangsavtale som er bedre enn i dag. JBV må garantere en viss kvalitet på infrastrukturen. Bøtenes størrelse er ikke så viktig for NSB. Viktigere er det at dette vil bidra til søkelys på infrastrukturens kvalitet og på sikt lede til tiltak slik at kvaliteten blir bedre enn i dag. ● Informasjon til kunden på stasjonene er for dårlig. Vi vil både henge på Jernbaneverket og jobbe sammen med dem for at informasjonen til kunden gjennom anvisertavler og høytalere skal bli forbedret. Om nødvendig forskuddsfinansierer vi gjerne nødvendige systemer og utstyr. ● Vi må også selv forbedre kundeservicen. Kunden skal møte ett NSB - ikke forskjellige NSB avhengig av hvem kunden møter. Informasjonen i toget, i billettsalget og på kundetelefonen må ytterligere forbedres. Vi kan bli bedre enn i dag. ● Håndtering av avvikssituasjoner jobbes det også med slik at vi skal bli bedre. Vi skal redusere kundenes frustrasjon gjennom både å redusere antall avvikstilfeller og gjennom å håndtere avvikssituasjonene bedre. ● Vi vil øke markedsføringen vår og bli mer synlige i media. Måten vi møter kunden på skal gjenspeiles i reklamen. Litt mer «glimt i øyet» vil også reklamen preges av. Snuoperasjonen i NSB Persontog fortsetter med full styrke i 2004!! Det hersker det ingen tvil om. Målsettingen er bedre kundetilfredshet og bedre lønnsomhet.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 11 desember 2003 Vingehjulet nr 11desember 2003

8

16.12.2003, 10:55


I minus, men forbedringer i Drift:

Noen har gjort noe riktig Til tross for at langsiktig og målrettet arbeid gir resultater, vil likevel Drift få et underskudd på årets resultat. Årsaken til det er kraftprisene, men uten at ledere og medarbeidere i Drift har samhandlet i riktig retning, ville resultatet vært mye dårligere. Drift arbeider jevnt og trutt for å oppnå gode resultater. Siden lokomotivførermangelen i 2000 og fram til i dag har NSB Drift forbedret seg kontinuerlig. Det er færre lokomotivførere, men det kjøres mer tog. Det er færre overtidstimer som tas i bruk, og særlig er de mest kostnadskrevende overtidstimer som helge- og nattjenester redusert. Men vårens lønnsoppgjør førte til at effekten av denne forbedringen ikke får stor økonomisk uttelling. I 2003 har NSB kjørt mer punktlig enn året før. Dette har ført til reduserte avvikskostnader. I alle fall de som kommer som følge av forsinkelser og innstillinger. Det som NSB Drift ikke har mulighet til å ha kontroll over, er kostnader på strømmen, avvik på grunn av infrastruktur og lønnsforhandlinger.

Strøm «stjeler» kroner — I hovedsak er det elkraften som ødelegger for et positivt resultat, sier økonomisjef i Drift Jan Batalden. — Det var ikke mulig for oss å forutse så høye strømpriser da vi la budsjettet i fjor, men dersom prisene fortsetter som de har gjort de siste tre ukene, vil vi ha situasjonen under kontroll. Drift vil totalt sett få underskudd på grunn av kraftprisutviklingen, men på mange andre områder har vi lykkes i å redusere kostnadene og levere resultater i forhold budsjett, sier han.

Mange bekker små Driftsdirektør Øystein Risan sier at han ikke ser helt hva som er det enkle smarte trekket her, men at det er mange elementer som til sammen har gitt forbedringer. — Noen av mine ledere og medarbeidere må i alle fall ha gjort noe riktig, sier han.

Han tror at fokus på å levere tog i rute fører til bedre økonomi. Noen ting har vi ikke kontroll på, men ved å fokusere ekstremt på det vi har mulighet til å påvirke, vil vi oppnå resultater. — Drift har derfor hatt fokus på avgangspunktlighet. Når avgangspunktligheten går opp, vil også ankomstpunktligheten bli bedre. Men dette er ikke hele svaret, mener han.

Jobbe sammen — Noen av mine ledere og medarbeidere har fått gode resultater sammen med andre. Og det skal de ha takk for. Å arbeide for å få til resultater sammen med andre i NSB og Jernbaneverket er avgjørende for et godt resultat. Kunden vil ha tog i rute, og eiere vil i tillegg ha et bedre økonomisk resultat. Tog i rute fører til lavere avvikskostnader, og avvikskostnader som følge av innstilte og forsinkede tog er redusert. Vi har dessverre en økning på kostnader som følge av infrastrukturarbeid. Når vi i dag kjører mer tog med færre lokomotivførere og konduktører, men mindre bruk av overtid, må noen av mine ledere og medarbeidere ha gjort noe riktig. Ved å fortsette slik som vi gjør i dag, vil vi nå våre mål, sier Øystein Risan.

Fortsetter neste side

Tekst: Preben Colstrup

Hverdagsrasjonalisering i Salg — Vi må tilpasse oss virkeligheten rundt oss, hverdagen krever mye av hver enkelt for at vi skal få best mulig salgs- og distribusjonsløsninger, sier direktør i Salg, Karen Hancke. Mer billettsalg i automatiserte kanaler og generell inntektssvikt gjør at NSB må se på sine kostnader knyttet til salg og distribusjon. — På flere stasjoner har vi justert åpningstidene, i tillegg tar Narvesen over billettsalget på Eidsvoll og Heimdal. På Fauske tar Jernbaneverket over ansvaret for billettsalget, og på Rena blir

billettsalget lagt ned, forteller Hancke. Hun forteller at de nye justerte åpningstidene kan man finne på Intranett på Stasjonssalg. Blant annet fører den reduserte åpningstiden på mange stasjoner og endring av hvem som står for billettsalget på enkelte stasjoner til overtallighet. De berørte har hatt samtaler med ledere i NSB Salg. — Det er alltid tøft når gode medarbeidere må finne annet arbeid, men vi er opptatt av at alle oppfatter dette som en nødvendig og ryddig prosess, avslutter Karen Hancke. Tekst: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nrnr 1111 desember Vingehjulet desember2003 2003

11-vhj-des03.p65

9

16.12.2003, 10:55

99


endring

konkurransekraft Endringsprogrammet Konkurransekraft i siget:

Følger opp prosjektene Det jobbes med å få til gode rutiner for kundehåndtering ved avvik og busskjøring. Når skal bussen settes opp? Hvordan skal kunden føle seg best mulig tatt vare på? Hvordan skal vi klare dette uten at det påfører oss uforholdsmessige kostnader? Dette er ett av 30 prosjekter det jobbes hardt med i Endringsprogrammet Konkurransekraft. Har vi gode svar på spørsmålene overfor, vil det bidra til at gevinstene i forbindelse med endringsprogrammet kan bli enda større enn hva vi forventer. Vi skal ta ut gevinster tilsvarende 100 millioner kroner i 2004. Følger vi dette frem til 2006 kommer vi ut med 365 millioner kroner som var de opprinnelige ambisjoner. Dette er det laveste nivå i forhold til hva vi tror er mulig. — Men vi må klare å strekke oss lenger, men samtidig skal vi være realistisk, sier Margareth Nordby som leder endringsprogrammet, i tillegg til å være leder for den nye planavdelingen i persontog..

Løpende informasjon til kunden er et prosjekt der vi rydder og finner ut hvem som gjør hva når. — Dette er direkte knyttet til hva kunden opplever. Vårt mål er to prosentpoeng opp på kundetilfredshetsindeksen i løpet av 2004 både på regiontog og lokaltog, sier Nordby.

Automater for alle Automatprosjektet skal det jobbes med i hele 2004, men det får ikke effekt før i 2005. — Men helhetlig tankegang omkring salg og automater er nødvendig. Dette må vi jobbe hardt med i året som kommer. Vi må kunne se sammenheng og gode løsninger, samtidig som vi tenker kunde og kostnadseffektivitet. Billettsalget skal styres mot de mest effektive kanaler som er best for kundene, sier Nordby.

Drift i godt gjenge

Holde full gass

Drift jobber godt med sine — Men det viktige nå er å Buss for tog koster årlig prosesser og dokumenterer finne ut om vi kan hente ut flere titalls millioner kroner. resultater. Ansatte involveres og mer. Finnes det flere prosjekdet ryddes opp for å gjøre det ter ut over de 30 som vi enklere å følge opp. Vi vet hvordan vi skal kjøre tog og yte jobber med nå? Vinner vi noe ved bedre oppfølging i kundeservice. implementeringsfasen? Hvordan skal vi ta ut enda større gevinster i de pågående prosjektene? Dette er spørsmål vi Langsiktig ruteplan stiller oss nå. Ruteplanarbeidet skal prioriteres høyt. Vi må holde full gass for ikke å — Langsiktig ruteplan dreier seg om samhandling, involveglippe ved implementering. Vi må følge ring og styring. Det viktige er å tenke så langt fremover og tett opp og sørge for at foreslåtte planlegge så godt at vi har reelle alternativer når beslutninger tiltak virkelig blir iverksatt og gjennomført, sier Nordby. fattes, slik at vi ikke tar beslutninger som må endres på etter kort tid. Her er det mye å gjøre for at vi blir bedre enn før, sier hun. Terpe detaljer — Det skal også jobbes med samordning i forhold til hvilken — Vi er nå ferd med å innføre Komfort. Det er viktig at alle struktur vi har tenkt for fremtidig vedlikehold av materiell. detaljer faller på plass ute i toget, og ikke minst; i hodet på dem som jobber med dette hver dag; nemlig de som møter Ruteplanen er førende for hvor vi kjører tog og hvor verkstedene skal ligge. kunden, påpeker Nordby. Her samarbeider marked, salg og drift meget godt.

Tenke helhet

Ned med avvikskostnader Kundehåndtering ved avvik er viktig. — Nå må vi få på plass prosedyrer slik at vi klarer å gjennomføre det vi sier vi skal gjøre. Det grunnleggende må være i orden. Vi må også stille spørsmålet: Kan vi kanskje strekke oss enda videre for å ta ut ytterligere effekter? Det er viktig at vi ikke blir fornøyde for tidlig, sier Nordby. Det jobbes med pilotprosjekt for avvikshåndtering i mars, april og mai. 10 10

11-vhj-des03.p65

Jo bedre vi jobber med planene våre når det gjelder forretningsstrategi og ruteplanarbeidet desto bedre innspill kan vi gi til politikere og departementet. Vi må vise at vi har gjennomtenkte løsninger. Vi må jobbe enda hardere med å tenke på tvers. Dette arbeidet vil fortsette for fullt hele neste år. Vi slutter ikke nå. Skal vi nå budsjettene og bli bedre, må vi holde full gass hele tiden, sier Nordby. Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjuletnr nr11desember 11 desember 2003 Vingehjulet 2003

10

16.12.2003, 10:55


Plansjef Margareth Nordby har fått noe sette seg inn i. Her er hun sammen med noen av de som er involvert i planprosessen.

Planleggerne på sporet Margaret Nordby kan samle troppene, sa Rolf Roverud om den nye plansjefen i NSB. Han ville ha mer «trøkk» på planarbeidet for å få et godt resultat for NSB kunder, og med sin bakgrunn fra Forsvaret har hun igjen bevist at hun kan få folk til å stå i grunnstilling. Responsen fra innføringsmøtet mandag 1. desember var det ingen ting å utsette på. Planleggerne ser ut til å like den nye måten å samhandle på, noe plandirektøren er meget godt fornøyd med. — Bedre start kunne jeg neppe fått, sier Margareth Nordby, som går inn i oppgaven med stor ydmykhet. — Jeg har begrenset kunnskap om det omfattende og kompliserte arbeidet det er å få på plass en ruteplan. Men jeg har stor respekt for den kunnskap mine medarbeidere har, og jeg er overbevist om at vi sammen skal få til et godt resultat.

Noe herk — Egentlig er det noe herk å endre ruteplanen, sa Rolf Roverud til de 40 fremmøtte på innføringsdagen. — Men når det skal gjøres, må vi være sikre på at vi har gjort jobben så godt som overhodet mulig. Og da vil også de aller fleste være fornøyd. Roverud ser at ikke alle kan bli fornøyd etter en ruteendring, men de fleste kundene, de som vi definerer som viktigst, må få et bedre tilbud.

Innspill Margarteth Nordby sier at hun har fått mange gode og konstruktive innspill til videreutvikling av den prosessen som nå er beskrevet. Det kom innspill til hvordan vi skal samhandle og et viktig element i dette er at vi i den nye Planenheten kommer til å sitte tett

sammen underveis. Dermed blir det vanskeligere å være ikkedeltaker for så å sette foten ned i siste runde.

Pendlerforeninger Planenheten blir sammen med Drift, Salg og Marked en av de fire kjerneressursene i Persontog. I tillegg er Materiell, Jernbaneverket og Mantena Bente Malmo, som er ekspert i case og viktige medspilsimulering, ledet planeleggerne gjennom lere i planflere case og simuleringer 1. desember. arbeidet. Fylker, busselskaper og pendlerforeninger er eksempler på andre interessenter som er viktige kontaktpunkter.

Kommunikasjon og involvering Noe av det første plandirektøren skal gjøre nå, er å oppgradere involverings og kommunikasjonsplanen. — Av erfaring vet jeg at det er helt avgjørende, sier Margareth Nordby. Tekst og foto: Preben Colstrup

Vingehjulet Vingehjuletnrnr11 11desember desember2003 2003

11-vhj-des03.p65

11

16.12.2003, 10:56

11 11


endring

konkurransekraft NSB Komfort på plass — Fra 1. januar 2004 er NSB Komfort tilgjengelig på de aller fleste NSB Regiontog. Nå skal kundene vite hva de får uansett type materiell, forteller Ståle Nistov som er prosjektleder for NSB Komfort. NSB Komfort erstatter dagens Salong på B7 og Kontor. AB 7 vogner er bygd om blant annet for å gi PC strøm til de som velger NSB Komfort. Prosjektleder Ståle Nistov er svært fornøyd med sluttproduktet. NSB Komfort er en justering av dagens tilbud. Vi rydder opp og avvikler Salong, samtidig som servicenivået på NSB Komfort er tilsvarende det kundene i dag kjenner som Kontor, med sitteplass i egen avdeling, gratis kaffe/te, tilgang på noen av dagens aviser og strøm til PC eller annet elektrisk utstyr. AB7 vogner er bygd om med nye stoler og tilgang på strøm . Vi gjør det nå enklere for kundene og våre ansatte, nå kan alle som vil bli tatt litt ekstra godt vare på kjøpe dette produktet. Prisen på 75 kroner er likt for alle, dermed blir det ikke noe vanskeligheter med rabatter. Navnet har vi valgt å endre fordi Kontor var ekskluderende, og bortdefinerte blant annet fritidsreisende. «Komfort» inviterer alle som ønsker en litt mer behaglig togreise. Navnet «Kontor» inviterte forretningsreisende, men svarte ikke til de høye forventingene denne målgruppen har til et produkt som er skreddersydd for dem, forteller Nistov. Navnet NSB Komfort ble valgt fordi kundene som ble spurt mente at det passet best på det produktet faktisk inneholder. Det indikerer IKKE at de andre plassene i toget ikke er komfortable, men det lille ekstra kundene oppnår ved å velge NSB Komfort. Det er foretatt grundige tester både eksternt og internt og konklusjonen er entydig. Navnet gir mange positive assosiasjoner.

Gir økte inntekter Prosjektleder Ståle Nistov er ikke så rent lite stolt, NSB Komfort er et av de første synlige bevisene på alt det arbeidet som foregår i «Endringsprogrammet Konkurransekraft». — Realistiske kalkyler viser at allerede i år 2004 blir det en ekstrainntekt på over 14 millioner kroner som følge av at NSB Komfort blir mer tilgjengelig for en større gruppe 12 12

11-vhj-des03.p65

reisende, smiler Nistov. Med andre ord skal NSB Komfort gi kundene en god løsning og NSB får klingende mynt i kassa. Det hele begynte i februar 2003 da NSBs konsernstyre vedtok den nye merkevarestrategien for NSB. I korthet kan man sammenfatte vedtaket med: Åpne tog, enklere prisstrategi og justering av tilbudet om bord på toget. Vi har sett på tilbakemeldinger fra kunder og ansatte i drift og salg. Kundeklagene er også lest for å finne ut hvilke forventninger folk har. Etter nøye testing og mange konsepter har vi landet på NSB Komfort, som et justert tilbud i forhold til Salong/ Kontor, sier Nistov. Han forteller at markedsundersøkelser viser at det er stor betalingsvilje for dette. Kundene sier at «dette vil vi ha og vi er villige til å betale 75 kroner». Uansett om de spurte var pensjonister, fritidsreisende, studenter eller forretningsreisende var viljen til å kjøpe dette den samme.

Ønsker og betalingsvilje NSB Komfort har blitt til gjennom et godt samspill mellom NSB og kundene. Kundene har fortalt hva de vil ha og hva de er villige til å betale for. NSB har vurdert hva vi kan levere og hva det koster. Det har også vært viktig å høre hva egne ansatte mener om det justerte produktet, derfor har de mest sentrale yrkesgruppene vært representert i prosjektet, forteller Nistov. Fra midten av desember og ut i februar blir NSB Komfort synliggjort gjennom en reklamekampanje med plakater på stasjon og i tog, radio (P4 og Kanal4) og fjernsyn (TV2 og TVN). De som ser på TV fra 29. desember kan se den nye reklamefilmen. Samtidig vil Salg ha en oppsalgskonkurranse på NSB Komfort som vil produktet maksimal oppmerksomhet. Ståle Nistov benytter også anledningen til å takke alle som har deltatt i dette prosjektet og klart å realisere at Komfort nå tas i bruk. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 11 desember 2003 Vingehjulet nr 11desember 2003

12

16.12.2003, 10:56


Lodalen: Historisk Forhandler detaljer med staten punktlighet NSB har de siste ukene forhandlet med Samferdselsdepartementet omkring statlige kjøp av togtjenester. Som kjent ble rammeavtalen for perioden 2003-2006 undertegnet i fjor. I utgangspunktet skal produksjonen være lik i alle årene rammeavtalen gjelder. Forhandlingene nå gjelder justeringer i forhold til rammeavtalen.

Helge Jørgenstuen og Geir Sagen smiler godt over punktligheten fra Lodalen.

Mantenas folk i Lodalen bidrar sterkt til god punktlighet og det går ikke upåaktet hen. I slutten av november stilte punktlighetsoppfølger i Drift, Helge Jørgenstuen, opp med en kake som talte sitt tydelige språk. — Vi er veldig imponert over den jobben dere gjør. Ofte får dere forsinkede tog inn, noe som spiser av den tiden dere har til å utføre vedlikehold. Allikevel leverer dere topp punktlighet ut fra Lodalen igjen, skrøt Jørgenstuen. Hver uke leverer Mantena i Lodalen 317 tog. I uke 45 var det bare 5 tog som var mer enn tre minutter forsinket ut fra vedlikeholdsbasen, det betyr en historisk god leveranse. — Punktlighetsarbeidet i Lodalen er en kontinuerlig prosess, og er ikke preget av skippertak, sier leder i Lodalen Hans Sørum. Han viser til at punktligheten har gjennomgått en liten revolusjon de siste to årene.

Ny systematikk En av de som skal tildeles noe av æren for denne hyggelige utviklingen er Geir Sagen. Han har utviklet en systematikk som gjør at man hele tiden får vite årsaken til en forsinkelse, og dermed kan gjøre noe med årsakene. — Kort fortalt har vi laget en database der alle togene til og fra Lodalen er ført opp. På stillverket fører Jernbaneverkets folk inn de togene som er forsinket og en årsakskode. På bakgrunn av dette utarbeider vi en rapport. Dermed får vi bedre oversikt over årsaker og vi kan gjøre noe med dem, sier Geir Sagen. Han er også fornøyd med samarbeidet med NSB omkring punktlighet. — Det er imidlertid viktig å ta en prat etter ruteendringen i desember. Vi vet at punktligheten etter en ruteendring går ned, derfor er det viktig med tett dialog, sier Sagen. En annen nøkkelperson i punktlighetsarbeidet i Lodalen er Trond Eriksen. Som assisterende lokførerleder i avdelingen til Roger Nygård sørger han for at lokførere gjør sitt for at materiellet kommer ut fra Lodalen i rett tid. — Vi i NSB er godt fornøyd med samarbeidet og kommunikasjonen vi har mellom Lodalen og Driftsmiljøet, avslutter Helge Jørgenstuen. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Arne Fosen har vært en av NSBs forhandlere. Han forteller at rammeavtalen regulerer hvilke tog NSB skal kjøre, og hva staten skal betale for dette. Avtalen inneholder detaljer om frekvens på den enkelte strekning og antall seter over bygrensen over Oslo. — Hvert år er det flere forhold som er gjenstand for nye forhandlinger ut over det som ligger i rammeavtalen. Dette gjelder endringer i trafikkgrunnlaget og reguleringer i forhold til dårlig belagte tog. Med andre ord er det grunnlag for å drøfte om noen tog kan tas ut, hvis det er dårlig belegg, sier Fosen. I trafikken omfattet av offentlig kjøp er det en del avganger som har lavt belegg. — Dette har vi registrert ut over året, og vi har presentert en liste som omfattes av avtalen. Departementet ønsker ikke at vi kutter alle togene, og da skal de ifølge rammeavtalen kompensere oss for dette, sier Fosen.

Justeringer Strekninger som vil få justeringer i toggangen etter forhandlingene er noen regiontog mellom Stavanger og Kristiansand, en del tog mellom Larvik og Skien, en del tog på Gjøvikbanen, mange tog mellom Dal og Eidsvoll, samt enkelte tog på andre strekninger. Nattoget på Sørlandsbanen er også med i forhandlingene. — Noen ruter kan vi ikke ta bort, og dette skal kompenseres. Det er klart vi må ha kompensasjon for å kjøre svært tomme tog, sier Fosen. I rammeavtalen er det lagt opp til samme produksjon som, fjor rundt 1. 4 milliarder kroner.

Bonus — Det er også en bonus i avtalen som vi delvis får oppfylt ved at vi får nærmere 15 millioner av de 20 som lå i avtalen. Dette er bedre enn hva vi hadde forventet, sier Fosen. Bonus er basert på antall reisende og den produksjonen vi tilbyr ut over det avtalte. Punktlighet vil senere komme inn som bonuspunkt. — Men totalt sett registrerer vi en svikt i forhold til den inngåtte rammeavtalen. Den var basert på en trafikkvekst som ikke kom. Dette er en av årsakene til nye forhandlinger. Når konkurransen kommer, og produksjonen på strekningene kanskje faller bort, da må vi ha en diskusjon om eventuelt kompensasjon for bortfall av trafikk, sier Fosen. Totalt dreier det seg om flere titalls millioner kroner i de forhandlingene vi nå fører. I tillegg kommer nattoget der det er gjort avtale som tilsier at momsreformen har en effekt som forsvarer at vi kjører nattog i 2004. Men neste år skal dette inn i offentlige kjøp. Tekst: Lasse Storheil Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 11 desember 2003 Vingehjulet nr 11 desember 2003

11-vhj-des03.p65

13

16.12.2003, 10:56

13 13


Nye postrutiner i 2004 Ny postrutiner innføres i NSB i 2004. Hovedtrekkene i den nye løsningen vil være: NSB med datterselskaper går over til Posten Norge når det gjelder brevpost, både eksternt og internt. Det etableres en bilrute for brevpost og pakker mellom NSB AS og datterselskaper i Oslo-området Det inngås en rammeavtale med et transportselskap for distribusjon av pakker (post over 2 kg) på landsbasis. Under denne avtale kan det avtales både faste/regelmessige transportoppdrag og det kan bestilles enkelttransporter. Endringen kommer primært som følge av at Ekspressgods AS avvikles fra 1. januar, og store deler av distribusjons- og sorteringsapparatet faller bort. — Men vi forventer også besparelser. NSB har årlig betalt mellom seks og syv millioner kroner for håndtering og forsendelse av internpost. De rutinene som nå innføres forventes å gi lavere kostnader, sier Bjørn Nesteby i Fellestjenester. Han har ledet arbeidet med omlegging av posten i NSB. Mengden av fysisk post har vist en fallende tendens de senere år, og vil reduseres ytterligere i 2004, fordi elektroniske løsninger innføres på nye områder som kjøreordre (EKO) og saksdokumenter (ELDOK). For å effektivisere postflyten ytterligere vil det i 2004 bli vurdert felles firmapostadresse for NSB. — Dette betyr at all firmapost sorteres på et sted, skannes, arkiveres, og sendes videre elektronisk til riktig adressat. Dersom dette får tilslutning kan det være på plass om vel et års tid, håper Nesteby.

HJELP FOR ADRESSERING ● Det etableres en adressekatalog på intranett med oversikt over alle ansatte og stasjoneringssteder. ● Her vil også telefonnummer bli tilgjengelig etter hvert. · Katalogen vil også trykkes opp og sendes ut, i alle fall i starten. Men, de ferskeste opplysningene finner du på intranett! ● PILK vil være grunnlaget for katalogen. Det er den enkelte ansattes plikt å sjekke at de er oppført i PILK med riktig adresse. Se adresse på lønnskonvolutt.

MERKE POSTEN ● Nok en gang må det understrekes at det er viktig å skrive riktig adresse når man sender post, og at man bruker besøksadresse for pakkepost og postadresse for all annen post.

NY POSTRUTINER Skal vi lykkes må alle medarbeidere sjekke opp postrutinene fra 1. januar på sitt arbeidssted ● Endringene betyr at de fleste ansatte må forholde deg til andre postadresser og for mange også frankere post som sendes internt. ● Den enkelte ansatte må sørge for at posten kommer i nærmest postkasse. ● På de fleste steder er det en postkasse på veggen hvor utposten kan sendes. Posten Norge legger også posten inn på de kontorer som er åpne eller i postkasse på veggen. ● Når det gjelder frankering av internpost vil vi beholde de løsningene vi har dag. I tillegg vil vi få en abonnementsordning på frimerker som kan bestilles sentralt.

14

11-vhj-des03.p65

Nye postrutiner fra nyttår. Tom Gabrielsen og Bjørn Nesteby i postmottaket i Prinsensgate.

Korrekt adressert — Vi har gått gjennom alle steder hvor personale er stasjonert/ lokalisert for å sikre at stedene har egen adresse og egen postkasse slik at man kan ta i mot eksternpost og internpost via Posten Norge, forteller Nesteby. Når det gjelder pakker (post over 2 kg) etableres en løsning med ekstern leverandør. Større forsendelser går via denne leverandøren, helt fram til døra til adressaten. Korrekt adresse for pakker vil derfor være besøksadresse. For all annen post benyttes postadresse. Noen vil også ha en egen fakturaadresse. Denne benyttes i leverandøravtaler.

Beholde det som fungerer Nesteby sier at for noen steder og strekninger er det lokal sortering og omfordeling av posten. Disse ordningene videreføres der det er NSB AS eller samarbeidende datterselskaper som selv gjør jobben. På steder hvor det er stor spredning av NSB-kontorer og datterselskaper, opprettholdes budruter for å betjene avstanden mellom postkontor og stasjoneringssted. Det arbeides med en slik løsning i Trondheim. — For Oslo blir det en budbiltjeneste for post om lag på linje med det vi har i dag. Ordningen omfatter NSB AS (Prinsensgate, Oslo S, Nationalteateret og Skøyen), CargoNet, Mantena, Rom Eiendomsutvikling, Arrive, Trafikkservice og Nettbuss. Når det gjelder frankering vil vi inntil videre beholde de løsninger vi har i dag. I tillegg vil vi få en abonnementsordning på frimerker som kan bestilles sentralt, sier Nesteby.

Spesielle ordninger Det blir spesielle ordninger for sikkerhets- og oppgjørspost. Når det gjelder sikkerhetspost vil ordningen med Servicekontoret i Drift videreføres for kond. Østlandet. For øvrig etableres det en løsning med pakkepost og videre distribusjon via lokførere og konduktører. Oppgjørsposten pakkes og sendes i spesialkonvolutter med fortrykt adresse. — Vårt mål er å etablere en post/dokumentflyt for NSB AS og samarbeidende datterselskaper, som sikrer en hurtig og kostnadseffektiv levering av dokumenter til riktig adressat. Vi vil lage en bedre og enklere løsning enn i dag, men skal vi lykkes må du sørge for korrekt adresse sier Nesteby. Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 11desember 2003

14

16.12.2003, 10:56


I Danmark har man testet ut videoovervåking i lokaltog. (Foto: Peter Thornvig)

Øke tryggheten for passasjerene:

Video i tog skal testes NSB vurderer å videoovervåke lokaltogene. Hensikten er å øke tryggheten for kunder og personalet samt å redusere kostnadene ved hærverk. Et kamera i frontvinduet vil også gi mulighet for raskere dokumentasjon ved signalfeil. Et pilotprosjekt under ledelse av Kjell Lindquist vil nå prøve ut videokameraer i to lokaltogsett med 36 kameraer i hvert. Det vil bli testet i to type 69 på Østlandet. Togsettene vil bli merket med piktogrammer for videoovervåking. Danske S-tog (lokaltogene) har besluttet å montere videokameraer i alle sine 130 lokaltog etter en testperiode på seks måneder. DSB mener å kunne redusere kostnadene knyttet til hærverk med opp til 80 prosent og øke passasjertallet med opp til fem prosent. Togsett med videoovervåking hadde ikke hærverk i testperioden, og dette skyldes den preventive virkningen av synlige kameraer, mener man i DSB.

nødutstyr. Det vil bli enklere å granske sammenstøt med kjøretøy, personer, og skinnegående materiell og dermed vil det bli enklere å dokumentere de faktiske forhold overfor politi og tilsynsmyndighet. Ved uenighet mellom togpersonalet og togleder kan vi også raskere dokumentere de faktiske signalbilder. I tillegg vil vi kunne dokumentere dørfeil og av- og påstigningsuhell, sier Lindquist. Midt i desember fikk togene montert kameraene, og testperioden vil vare til 1. mai 2004. Kameraene er levert av tyske RP Sicherheitssysteme, og norske Electronic Security Products. Tekst: Preben Colstrup

Positve ansatte Togpersonalet i S-tog er positive til videoovervåking og sammen med administrasjonen for S-tog utarbeidet de etiske regler for testperioden og når kameraene skulle settes i normal drift. Regionsjef Svein Svimbil har selv vært i Danmark og sett systemet. Han mener at det er mye som må avklares før han kan si om dette er noe han vil anbefale NSB å gjøre. — Det handler om både kostnads- og kvalitetsmessige spørsmål og etiske regler for hvem som kan åpne en film og hva som skal til for at vi kan gjøre det, sier Svimbil.

Overvåking av arbeidet? — Er det tenkelig at personalet vil kunne føle seg overvåket ved en slik løsning? — Det er spørsmål som må avklares med fagforeningene, sier Svimbil. Det handler om både om renholds- og vedlikeholdspersonalet og de som betjener togene i drift, sier han. Kjell Lindquist i Trafikksikkerhet og operatørforvaltning sier at vi her kan dokumentere feilplasserte og overgrodde signaler overfor Jernbaneverket..

Dokumentere — Her kan vi dokumentere Kjell Lindquist og Ivar Franck uønskede personer i ubetjent har jobbet med oppstart av pilot- førerrom, vold i tog, gjenstanprosjektet for videovervåking i dere i sporet og fjerning av tog. (Foto: Preben Colstrup)

Et lite kamera gir mye informasjon og kommer i alle danske lokaltog. (Foto: Peter Thornvig) Vingehjulet nr 11 desember 2003

11-vhj-des03.p65

15

16.12.2003, 10:57

15


Utgangspunktet er skremmende realistisk: En terroristbombe eksploderer i et tog langt inne i en tunnel, passasjerer dør og skades. Et annet tog på sporet ved siden av kjører inn i metalldeler etter eksplosjonen, og begge togene blir stående inne i tunnelen med flere kilometer til tunnelåpningene på begge sider. Det tar lang tid før redningsmannskapet kan komme til stede.

Hjelpen er kommet. Det første skinnegående kjøretøyet er kommet fram til skadestedet og tar de sterkest skadde med seg ut av tunnelen.

Realisme i Rome Scenen er ikke et fjerntliggende land dypt involvert i en internasjonal terrorkonflikt. Tunnelen er Romeriksporten, togene tilhørte NSB og Flytoget og terroristen gikk om bord på toget på Lillestrøm. Vi kan aldri vite når vår virksomhet kan bli berørt av den vold og terror vi ser i verden rundt oss. Derfor må vi forberede oss på å møte de truslene som kan komme. Den beste måte å forberede seg på, er å trene. Det begynte med at politiet litt etter kl 21 den 3. desember gjorde NSB oppmerksom på et en mistenkelig person var sett på toget på Hovedbanen, og at han muligens hadde gått av toget på Kløfta. Store politistyrker var satt inn på å finne personen.

Øve, øve, øve

Etter at de ble evakuert ble de skadde samlet i grupper langs skinnegangen i noe avstand til toget. 16 16

11-vhj-des03.p65

NSB samlet gruppen av medarbeidere som skal informere og kommunisere med mediene i en krisesituasjon. Vår hovedhensikt var å trene med vårt nye dataverktøy, Crisis Management, som skal hjelpe oss til å kommunisere korrekt og hurtig også i den stressede situasjonen som en krise er. Mediestudenter var innkalt av øvingsledelsen for å stille vanskelige spørsmål. Så kom meldingen om at den mulige terroristen hadde gått om bord i et tog på Lillestrøm stasjon og var på vei tilbake til Oslo. Og så - midt i Romeriksporten - opphørte kommunikasjonen med toget. Men passasjerer med mobiltelefoner ringte ut og fortale at en bombe var eksplodert, og at det brant i toget. Redningsmannskaper var på vei inn. Der ble første fase i øvelsen avsluttet. Politiets kriseledelse holdt til på Lørenskog lensmannskontor.

Vingehjulet nr 11desember 11 desember2003 2003 Vingehjulet nr

16

16.12.2003, 10:57


omeriksporten

Trolsk stemning inne i fjellet, fra øvelsen inne i Romeriksporten natt til torsdag 4. desember.

Der var også folk fra brannvesenet, sivilforsvaret, Jernbaneverket og NSB til stede for å gi faglig bistand til kriseledelsens arbeid.

Realisme Neste fase i øvelsen var at et tog med ordinær NSB-betjening og med markører og observatører som passasjerer startet litt etter 23.30 fra Lillestrøm og stanset ved siden av Flytoget midt inne i tunnelen. Så gikk signalet, og den mest dramatiske fasen av øvelsen var i gang - midt på natta og langt inne i tunnelen. Markørene var militært personell fra befalskolen på Sessvollmoen. En av dem var klemt fast til gulvet under eksplosjonen, andre hadde store skader og det var i tvil om de ville overleve. Andre ravet rundt i sjokk etter eksplosjonen. De ble etter hvert evakuert ut av toget og geleidet ned til samlingsplasser litt unna toget.

Tok lang tid Tiden går langsomt i en slik situasjon, og det ble kaldt for dem som markerte skadde. NSBs togpersonell tok ledelsen i redningsarbeidet inne i tunnelen. Etter hvert kom hjelpemannskaper inn med små, dieseldrevne kjøretøyer og fraktet de alvorligst skadde ut til nærmeste tverrslag 2 km lengre nede i tunnelen, der ambulanser ventet på dem. Beredskapstoget kom fra Oslo S og fraktet resten av markørene, observatørene og mannskapene for øvrig ble fraktet ut ved 04-tiden. Det ble en lang natt i Romeriksporten. Men den var verdifull fordi den ga nødvendig innsikt i hva vi kan gjøre bedre dersom det skulle være alvor neste gang. Tekst og foto: Audun Tjomsland

En av markørene simulerer brystsmerter, han hjelpes på førstehjelpsbasis inntil hjelp kommer. Vingehjuletnr nr11 11 desember desember 2003 2003 Vingehjulet

11-vhj-des03.p65

17

16.12.2003, 10:58

17 17


MÅNEDENS BILDE

«Liten konduktør » Foto: Rolf Sjøstrøm, Drammen Konduktør og fotograf Sjøstrøm lånte bort flagg, lue og fløyte og benyttet anledningen til å ta dette bildet. (Dette bildet fikk også premie i årets fotokonkurranse).

Alle kan sende bidrag til

Innbydelse til JM-Foto 2003 Prøv dine bilder i Jernbanemesterskapet i foto!! Det konkurreres i følgende grupper: Fritt motiv og jernbanemotiv. Bildene deles i gruppe for Lysbilde, farge papir og svarthvitt papir. NB!I gruppene for papirbilder går det utmerket å delta med bilder tatt med digitalt kamera. Frist for innlevering 1.februar 2004 Info:Arvid Johansen:22258379, Rune Fossum: 91654418 eller www.NJIF.no Der er også deltagerskjema.

18 18

11-vhj-des03.p65

”månedens bilde”. Vi mottar lysbilder,papirkopier samt digitale bilder. Har du tenkt å sende fra deg et originalbilde, ta kontakt med undertegnede først! Skriv noen ord om bildet og ta med tekniske data rundt det (kameratype etc.) hvis mulig. oyvind.bardalen@nsb.no

Vingehjulet nr 11 desember Vingehjulet nr 11desember 2003 2003

18

16.12.2003, 10:58


PUNKTLIGHET

Fortsatt bedring Desember fikk en dårlig start, med uvær og full togstans på mange strekninger på Østlandet. Til tross for slike enkelthendelser, er det positiv utvikling i punktligheten på de fleste strekninger.

Tekst: Lasse Storheil ➥

= Tendens siden forrige måling

90

NSB REGIONTOG Dovrebanen Nordlandsbanen Raumabanen Rørosbanen Bergensbanen Sørlandsbanen NSB REGIONTOG NATT Oslo-Trondheim Trondheim-Bodø Oslo-Bergen Oslo-Stavanger NSB REGIONTOG ØSTLANDET Oslo-Halden Oslo-Skien Oslo-Lillehammer Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll Oslo-Gjøvik NSB LOKALTOG Kongsvingerbanen Hovedbanen Drammenbanen Østfoldbanen Gjøvikbanen Stavanger Bergen-Arna Bergen-Voss Trondheim

100 ➥ ➥

80

➥ ➥ ➥ ➥

70

➥ ➥

60

➥ ➥

— Det er fortsatt store utfordringer med punktligheten på regiontogene mellom Oslo og Vestfold, og den dårlige punktligheten her smitter også over på nordgående regiontog fra Oslo mot Hamar/Lillehammer. NSB og JBV samarbeider om diverse tiltak som forhåpentligvis vil gi bedring her, sier Jørgenstuen. Lokaltog Oslo nådde i november for første gang på lang tid punktlighetsmålet med et resultat på 91 prosent målt over hele døgnet. I rushtrafikken er punktligheten ca 10 prosent lavere. Lokaltog Stavanger viser fortsatt bedring i punktligheten, og nærmer seg nå målet på 90. Lokaltog Arna/Voss viser litt svakere resultat enn normalt, noe som skyldes banearbeider i Ulrikstunnelen. Dieselstrekningene viser meget stabil drift og svært god punktlighet. — På materiellsiden er det nedgang i materiellfeil som gir negativ påvirkning på punktligheten, og forsinkelser målt i timer/ minutter viser også nedgang i forhold til foregående måneder. Det jobbes godt både i JBV og i linjeledelsen til NSB AS for å bedre punktligheten, og dette arbeidet viser nå resultater på mange strekninger, sier Jørgenstuen.

Punktlighet til endestasjon tom november

Avgangspunktligheten Oslo S nådde i november målet på 95 prosent. Punktligheten på regiontogene mellom de store byene i Sør-Norge har også svært god, strekningene under ett har i november en ankomstpunktlighet på 93 prosent. Regiontogene mellom Oslo og Halden viser meget stabil drift, 95 prosent i november, men også regiontogene fra Lillehammer/Hamar til Oslo har en ankomstpunktlighet Oslo S på 95 — Dette er meget bra, sier punktlighetsoppfølger Helge Jørgenstuen.

➥ ➥ ➥ ➥ ➥ ➥ ➥ ➥ ➥ ➥ ➥

Kilde: Jbv

Gunder

Vingehjulet nr 11 desember 2003

11-vhj-des03.p65

19

16.12.2003, 10:58

19


EU-tilpasset bybuss prøves ut i Drammen: En ny bybuss tilpasset de nye EU-standardene skal nå prøves ut i Norge. Første sted busstypen settes i drift er på bybusslinjene i Drammen.

Teamleder i Nettbuss Torbjørn Wickmann sammen med samferdselsministeren under presentasjonen av EU-bussen i Drammen.

Fin for funksjonshemmet — Etter EU-standarden er det lagt vekt på å gjøre bussen tilgjengelig for så mange brukergrupper som mulig forteller administrerende direktør i Nettbuss Drammen AS Ragnar Krosser. Det betyr at bussen inneholder mange tilleggsfunksjoner som i dag ikke er vanlig på våre busser. Prosjektgruppen som består av representanter for Buskerud fylkeskommune, Vegdirektoratet, Statens vegvesen, Drammen kommune og Nettbuss Drammen har gitt prosjektet navnet Unibuss som står for universell utforming.

Bussen inneholder to ramper slik at det er enkelt å komme inn på bussen med f. eks rullestol og barnevogn. Det er montert sikkerhetsutstyr til å feste rullestoler med, utstyret er brukervennlig og kan betjenes av den enkelte bruker. I tillegg er det montert automatisk opproperanlegg for holdeplasser samt innvendig stedsanvisning med oversikt over holdeplassene. Det er også montert videoovervåkning inne i bussen. Bussen har også CRT-filter/katalysator som fører til redusert utslipp av gasser.

Enklere å gå på bussen. Samferdselsminister Torild Skogsholm hjelper Marianne Gulbrandsen. 20

11-vhj-des03.p65

Vingehjulet nr 11desember 2003

20

16.12.2003, 10:59


NSB får skryt ved revisjon Jernbanetilsynet har gjennomført en systemrevisjon av NSBs styring av togvedlikeholdet. Resultat: Ingen anmerkninger. Men det er ingen grunn til å slappe av. Dette er bare en inspirasjon til enda bedre resultater.

73-materiell har vært vurdert i revisjonen fra Jernbanetilsynet.

Per Arne Graabræk er kvalitetssjef i materiell. Han er meget fornøyd etter Jernbanetilsynets siste revisjon. Han sier at det i Tilsynets halvårlige møter med NSB-ledelsen også er gitt uttrykk for det gode samarbeidsklimaet, og NSBs evne og vilje til å være åpen på absolutt alle sikkerhetsrelaterte spørsmål. — Vi informerer alltid tilsynet når problemstillinger knyttet til sikkerhet dukker opp, og holder en åpen dialog i påvente av løsninger på disse problemene. Tilsynet er fornøyd med at vi jobber på denne måten, forteller Graabræk.

Styring av vedlikehold Tema for revisjonen var styring av vedlikehold, og både materiell og Mantena i Lodalen var involvert. Det var tilsynet som valgte Lodalen og det var 73-materiell og vogner som var under lupen. Totalt var 10-12 av våre og Mantenas folk involvert i revisjonen. Tilsynet skiller mellom avvik og observasjoner. Ved avvik er man i strid med lovverk og forskrifter og ved observasjon er man ikke i strid med dette. Ved observasjoner står NSB fritt i å fylle opp de tips som blir gitt fra tilsynet. Det ble ikke funnet avvik, men notert fem observasjoner der

man kom med tips til forbedringer/justeringer. — Tilsynet sier det er et uvanlig godt resultat, og at dette er første gang tilsynet har gjennomført en revisjon uten at det er funnet et eneste avvik, sier Graabræk.

Fem forbedringsområder. · Tilsynet synes det kunne vært flere konkrete krav overfor Mantena i hovedkontrakten for vedlikehold. Det vil vi se nærmere på. ● RAMS-prosessen er også vurdert, og Mantena synes de har vært for lite involvert. Dette har vi allerede satt i gang arbeid for å endre. ● Problemer med IRMA. Registrert allerede og under endring. ● Teknisk dokumentasjon har noen mangler. Registrert og endringer i ProArc vil rette opp dette. ● Tilsynet ønsker at NSB har en bedre definert policy for systemrevisjoner og inspeksjoner av Mantena. Dette vil bli vurdert nærmere. Tekst: Lasse Storheil Foto: Rune Fossum

Ny forsikringsavtale for konsernet Konsernsjef Einar Enger og Finansdirektør Hans K. Draagen har underskrevet en avtale med Vesta Forsikring om levering av forsikringstjenester for en 12 måneder fra 1. desember 2003. Avtalen omfatter alle datterselskap med unntak av Nettbuss og Linx. Forsikringsavtalen dekker NSBs eget rullende materiell og bygninger, erstatningskrav fra passasjerer og omgivelser, biler, ansattes yrkesskader og reiser utenfor Norden. — NSB Forsikring AS, konsernets eget forsikringsselskap, har en vesentlig rolle i konsernets forsikringsordninger, opplyser Erik Bratlie som er daglig leder av selskapet. Selskapet som til daglig lever en relativt anonym tilværelse overtar en vesentlig del av risikoen fra Vesta Forsikring. Normale skader dekkes fullt ut av NSB Forsikring. Ved større skader vil internasjonale reassurandører dekke hoveddelen av skaden. Mer

informasjon om NSB Forsikring AS finner du på intranett under datterselskap. NSB har i løpet av de siste årene hatt flere skader som har medført vesentlige utbetalinger fra selskapets forsikringsordninger. — Dette medfører at vi også betaler vesentlig beløp i forsikringspremie. Vi kan alle bidra til reduserte fremtidige kostnader ved å unngå skader. Dette oppnår vi ved å unngå unødig risikable situasjoner, følge prosedyrer og ta tak i problemer når disse oppstår, sier Bratlie. Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 11 desember 2003

11-vhj-des03.p65

21

16.12.2003, 10:59

21


NJTs program 2004 I midten av januar kan alle våre medlemmer glede seg over å få en fargerik og innholdsrik trykksak i posten. Her finner du bl.a. følgende tilbud: ● Kinareiser 20.02., 05.03. og 03.04.04. ● Hurtigruten 23.04. og 26.05.04. ● Den franske Riviera. ● Shoppingreise med hotellferie i Newcastle eller Edinburgh. ● Scandoramareiser: Cruise på Donau. Italia rundt. Sardinia og Korsika. Gardasjøen. ● Color Line cruise til Kiel med hotellovernatting. ● Chile - Antarktiscruise med fly og hurtigruteskipet MS «Nordnorge». ● NJTs hytter og NSBs feriesteder.

NSB signerer ny låneavtale Konsernsjef Einar Enger signerte 27. november en låneavtale på en milliard kroner med sju norske og internasjonale banker. Den nye avtalen skal erstatte en tilsvarende eksisterende avtale på to milliarder kroner som utløper neste år. — Avtalen er i første rekke en finansieringsreserve for NSB, og er viktig for å opprettholde et akseptabelt risikonivå innenfor finansforvaltningen, sier finansdirektør Hans Draagen. Årsaken til at beløpet er redusert i forhold til den eksisterende avtalen er at NSB nå i stor grad har gjennomført sitt investeringsprogram og at finansieringsbehovene dermed blir mindre. Avtalen er også viktig for å opprettholde den gode ratingen NSB har fra Standard & Poor’s og Moody’s. — NSB har oppnådd gode betingelser gjennom denne avtalen, betingelser som er på samme nivå som andre statlige og delvis børsnoterte selskaper, sier Draagen.

Ønsker du nærmere opplysninger, eller du ikke har fått programmet, kontakt NJT.

NJT

Postboks 286 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 23 15 15 73. Jb.telefon: 51 573. Telefax: 23 15 26 55. Kontortid: mandag t.o.m. torsdag kl. 10.00 - 13.00.

JM bridge for par

Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Leie, ikke salg I forrige Vingehjulet står det at Nesbyen stasjon er til salgs. Dette er ikke riktig. Det er snakk om utleie av lokalene. 22

11-vhj-des03.p65

Reiser

Kun ni par stilte på startstreken i årets jernbanemesterskap i bridge for par på Hamar. Men det ble hard kamp om plasseringen bak de suverene vinnerne.

Lars Frøland (t.h) og John Våge ble suverene vinnere.

Marienborgs Lars Frøland/John Våge tok tidlig teten, og var senere ikke til å true, vant hele 16 poeng foran «sølvvinnerne». 1 og jernbanemestre Lars Frøland/John Våge Marienborg 2 Nils Hirth/Terje Hirth Stålving 3 Arne Joar Basmo/Knut Singsaas JIL Tr.heim

Årets mestre er kvalifisert til neste års FISAIC-mesterskap som arrangeres av NJIF på Hamar medio juni

Vingehjulet nr 11desember 2003

22

43 p 27 19

16.12.2003, 10:59


Etterlysning! Skriv en historie/artikkel til Norsk Jernbanemuseums årbok 2004. Norsk Jernbanemuseum, sammen med Jernbanemuseets Venner, publiserer hvert år en årbok. Foruten årsrapporter fra museet og venneforeningen, inneholder boken artikler/historier fra den norske jernbanen og jernbanehistorien.

Spennvidden går fra faglige artikler til selvopplevde historier fra mennesker i og rundt jernbanen. Nå nærmer det seg tiden for produksjon av årbok 2004 - og vi ønsker med dette å «fri» til skrivelystne i NSB. Vi håper du som leser dette kan bidra med en artikkel. Hovedtemaet for årboken i jubileumsåret vil være 150 år med jernbane i Norge. Det er ingen garanti for at innsendte bidrag vil bli publisert, men alle vil bli vurdert. Fristen for å levere inn tekst og bilder er 1. februar 2004. Ta kontakt hvis det er spørsmål. Tekst og eventuelle bilder/illustrasjoner sendes til: Norsk Jernbanemuseum, Pb. 491, 2304 Hamar eller e-post: mette.larsen@jbv.no.

Stadig til topps

Stillinger NSB DRIFT Østlandet NSB Drift - 65/03. Konduktører Utlysning: 11.09.2003 Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV, attester og vitnemål merkes «konduktører» og sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Noen av de som har mange turer til fjells i år, Anne Grete M. Grøtta, trafikkstyrer JBV, Ivar Søreide, overkonduktør og Øyvind Skogstad lokfører. Fjellet Aksla i bakgrunn. (Foto: Tove Sylte).

Trim har stått i fokus på Åndalsnes i år. Fritiden har vært utnyttet for turgåing til den lokale fjelltoppen Aksla. Konkurransen pågikk fra april og ut oktober. — Dette er en fin måte å utnytte fritida på for kjørende personale som har opphold på Åndalsnes- og det er også disse som topper listen med flest turer, forteller salgsleder Tove Sylte. Det har vært to konkurranser, èn til Aksla (715 meter over havet) og èn til Andersmyra (ca halvveis til Aksla). — På begge plassene ligger det bok, som må signeres. Målet var 15 turer for å være med i trekningen av fine premier,

forteller Sylte. Det er gledelig å se at både jernbaneverket, Cargonett i tillegg til NSB er godt representert. Totalt har det vært gjennomført 364 turer. Lokfører Per Magne Sundhagen har vært på toppen hele 50 ganger! — Dette har vært en stor suksess, og jeg tror at vi får enda flere deltakere neste år, sier Sylte.

ansvarsbevissthet - serviceinnstilling – samarbeidsevne Arbeidsoppgaver: -Bidra til å ivareta kundens sikkerhet om bord i tog. -Bidra til å innfri kundens forventninger på reisen. –Inntektssikring. –Rapportering. Trives med variert arbeidstid både hverdag og helg. Ønskede kvalifikasjoner: -Generell studiekompetanse. -God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk. -Erfaring fra reiseliv/kundebehandling er en fordel. Personlige egenskaper: -Beslutningsdyktig og løsningsorientert. -Gode samarbeidsegenskaper. -Være pålitelig og ansvarsbevisst. -Evne til å takle en hektisk hverdag. -Kunne ta det meste med et smil. -Forandring fryder. Vi tilbyr: -Konkurransedyktig lønn i en spennende og utfordrende jobb i et hyggelig miljø. -Gode pensjons-, gruppelivs- og fribillettordninger. Opplæring bestående av både teori og praksis med en varighet på ca 7 mnd i Oslo området. -Full lønn i opplæringstiden. Før inntak som konduktør: -Helsesjekk hos bedriftshelsetjenesten. Kontaktpersoner: Geir Morten Haugen, tlf. 231 53865 eller Tom Nilsen, tlf. 231 53873

Vingehjulet nr 11 desember 2003

11-vhj-des03.p65

23

16.12.2003, 10:59

23


B-post

Returadresse: Bedriftssupport, Postboks 358 Sentrum, 0101 Oslo

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb

Hoppet etter Wirkola Gunnar Hoff Rutekoordinator 40 år Gift med Vibeke 1 barn, Stine Charlotte Bor i Moss Fast i NSB siden 1983, etter sommerjobber fra 1979

— Jeg tok over jobben etter Bjørn Haugli, en mann med haugevis av kompetanse og et stort nettverk. Det var som å hoppe etter Wirkola, sier rutekoordinator Gunnar Hoff. Etter fjorten dager i jobben angret han, ….nu går alt så meget bedre… Sommeren 1979 troppet unge Hoff opp for å arbeidet som bud. Sjefen het Håkon Ø. Dahl, en mann Hoff beskriver som sjefen over alle sjefer. — Dette var en ålreit sommerjobb, og i 1983 begynte jeg som skiftekonduktør, forteller Gunnar Hoff. Etter starten som skiftekonduktør har han vært skiftekontrollør, stillverksbetjent, vognfordeler, rådgiver på materiellforbruk, produksjonsplanlegger i Lodalen, skiftemester, teamleder på NSB skolen, materiellplanlegger i drift, materiellplanlegger på DROPS og nå altså rutekoordinator. — Jeg synes det var en utfordring å gjøre noe annet, en periode hadde jeg to jobber og det var tungt. Jeg angret på at jeg hadde tatt jobben, men fikk god støtte fra min sjef. Også gode kolleger og rutekontorene i Jernbaneverket har hjulpet meg, forteller Hoff.

Jobber i nuet Jobben som rutekoordinator går i korthet ut på å dele opp den langsiktige halvårlige ruteplanen ned i mindre perioder. Rutekoordinatoren og resten av DROPS-miljøet arbeider med de neste åtte døgn. Her er man avhengig av at alle gjør jobben sin, alt henger nøye sammen. — Har jeg en dårlig dag på jobben kan konsekvensene bli at det ikke blir bestilt rute til ekstratog eller at busser ikke bestilles når baner blir stengt som følge av arbeid på infrastrukturen, forteller Gunnar Hoff. Han understreker at uttrykket «Frihet under ansvar» er ekstremt passende for denne jobben. — Blir jobben gjort er alt vel, sier rutekoordinatoren. På fritiden er det familien inklusive de to hundene som står i fokus. — Jeg er hundeinstruktør og har kurs i Dressur, valp og Agilitykurs. I tillegg trener jeg agility og lydighet. Selv klarner jeg toppen ved å trene på S.A.T.S. der jeg er hobbyinnehaver av kort, avslutter Gunnar Hoff.

24 24

11-vhj-des03.p65

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 11desember 20032003 Vingehjulet nr 11 desember

24

16.12.2003, 11:00

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.


Vingehjulet 11 2003