Page 1

Vingehjulet

Vingehjulet 25. september 2000

Internblad for NSB Nr 11, 25. september 2000

Ideer i NSB

Samvirke 2000

Hva skjer med ideer i NSB? Vingehjulet forsøkte å spore opp et forslag, men det skulle vise seg å være vanskelig.

Vi driller beredskap

Side 12

Satser på fisk Fisketransport er et nytt satsingsområde for Gods. Kundene viser stor interesse for fisketoget fra Narvik til Padborg, og Gods vurderer å øke kapasiteten.

Side 2

Tettere samarbeid Sommerens ferietrøbbel får konssekvenser for organiseringen i Drift og teknikk fremføring. I den nye organisasjonsmodellen skal lokførerne knyttes tettere sammen til resten av organisasjonen.

Side 4

Ruteomlegging bare en gang i året kunne spart NSB nesten ni millioner i trykkeutgifter. De fem millionene ruter etter R002 kom akkurat i tide.

Foto. Sofie Bruun

Ruter til sist

Sammen med over 500 deltagere trente NSB beredskap i øvelsen Samvirke 2000. Ombordpersonalet imponerte som et handlekraftig team. Beredskapskursene i NSB fungerer etter hensikten. Men fremdeles går kommunikasjonen mellom Jernbaneverket og DROPS for langsomt.

Side 6 Side 2

1


Vingehjulet 25. september 2000

NSB Gods satser på thermotransport til kontinentet

Raskest til Europa med fisk Europeerne liker norsk fisk bedre og bedre. Satsingen på fisketransport til kontinentet er en suksess for Gods. 1. september startet det første direkte toget fra Narvik til Malmø med fisk. I Malmø kobles vognene om, og fortsetter til Padborg. Prosjektet som heter ARE 2 har allerede skapt stor interesse blant kundene. – VI har solgt hele kapasiteten ut året, og alt tyder på at dette blir fast transport fra vei over til jernbanen . Transportørene sparer 12 timer. Hele toget bruker 36 timer fra Narvik til Padborg, sier Trude Bertnes som er leder for prosjektet. Gods satser nå på å kjøre egne tog lastet med fisk til kontinentet. På tilbakeveien frakter togene frukt og grønt fra Padborg til Oslo, og andre vareslag fra Oslo til Nord–Norge. – Det har vært en veldig interesse fra transportørenes side, sier markedsdirektør i Gods Knut Brunstad. – ARE 2 er det raskeste transportmiddelet fra Nord Norge til Padborg. Punktligheten til Danmark har vært særdeles god. På så lange strekninger er vi sårbare, derfor har vi laget et nytt system med backup. Ved avvik har vi mulighet til å løfte av containeren og bruke bil ved fremføring, sier Brunstad.

Både frossen og fersk fisk fraktes fra Narvik til Padborg på 36 timer. ARE 2 har vakt stor interesse blant kundene.Foto: Kjell Owrehagen

Gods vurderer nå å øke kapasiteten fra begynnelsen av neste år. Det er enda ikke tatt stilling til om man øker antall vogner eller antall ukentlige avganger. Ingenting tyder på at interessen for

fisketransport skal gi seg med det første. – I følge bransjen venter man seg en mangedobling i fiskeeksport fra Norge de neste årene, sier markedssjefen. SOFIE BRUUN

Kollektivpriser femdoblet siden 1980

Fersk fisk til kontinentet Nettlast Helgeland i Mosjøen sender store mengder fersk fisk med bil til kontinentet. I retur kommer matvarer til Hakongruppen. Nettlast Helgeland har over en lengre periode forsynt kontinentet med lekkerheter fra havet – Vi har to vogntog i rute fast som henter i Lofoten, på Helgelandskysten og Nord-Trøndelag, forteller Bjørn Richter Jonsen i ved kontoret i Mosjøen. Lastebilene går til Padborg, Danmark og Hannover, Tyskland. I tillegg har

2

Nettlast også fire containere i uka, tilsvarende to vogntog som fylles med fisk fra Helgelandskysten. Dermed er Nettlast Helgeland en stor ferskfiskleverandør til kontinentet. – Dette er en interessant jobb som krever stor fleksibilitet blant de involverte. Vanligvis får vi veldig kort varsel på å stille opp med termovogner enten i Lofoten eller i Trøndelag. Men som regel klarer vi å kaste oss rundt og levere i tide, sier Richter Jonsen. Bilene som kommer tilbake fra kontinenet har med seg matvarer til Hakongruppen som distribueres til Rimibutikkene lokalt. LASSE STORHEIL

Oslo (NTB): Prisene på trikk, buss og tog er femdoblet siden 1980. I dag bruker reisende med kollektivtrafikken langt mer av lønna på reisekostnader enn for 20 år siden. Ifølge NRK skyldes den kraftige prisøkningen at en statlig prisregulering ble fjernet i 1980. En prissammenligning på det kollektive pendlertilbudet som Østlandets Blad har gjort blant skandinaviske hovedsteder viser at Oslo er dyrest. Mens du i Stockholm-regionen kan reise 55 kilometer inn og ut av hovedstaden for 450 svenske kroner i måneden, koster et månedskort for samme avstand i Norge over tre ganger så mye. I Danmark kan du reise seks mil ut av hovedstaden for 795 kroner i måneden.


Vingehjulet 25. september 2000

Stryrevedtak sist uke

NSB ut av Flåm Utvikling AS NSB har solgt sin eierandel i Flåm Utvikling AS (FU) til Ressursutvikling AS. Aksjene har mer enn fordoblet sin verdi på de drøyt tre årene NSB har vært med i FU.

B

akgrunnen for at NSB går ut av FU er ønsket om å satse på kjernevirksomheten i NSB, nemlig å kjøre tog. – Vi skal i fremtiden fortsatt ha ansvaret for å kjøre tog på Flåmsbana, og ser et stort potensial på denne banestrekningen, sier sjefen for NSB Langdistanse Leif Øverland som også har vært styreleder i Flåm Utvikling. Hjørnesteinene i satsningen ble lagt av Aurland kommune og NSB for tre år siden. Resultatene har kommet; Dypvannskai er bygget, Flåmsbana har fått egne togsett, hotellkapasiteten i Flåm er økt. Dette sammen med entusiastiske og dyktige medarbeidere i Flåm Utvikling og NSB har gitt resultater.

Hotellet viktig – I år vil minst 380 000 reise med Flåmsbana og Fretheim hotel som eies av Aurland Ressursutvikling ble nyåpnet midt i september. Hoteller er ypperlig som kurs og konferansehotell og satser på helårsdrift, sier Øverland. – Avtalen om kjøring av tog på Flåmsbana ga NSB inntekter på 1,5 millioner kroner i 1999. Øverland tror beløpet vil bli høyere i år. Avtalen NSB har med Flåm Utvikling sikrer Langdistanse fem prosent av omsetningen. Og med bedre tilbud og flere reisende peker pilene oppover.

Dessverre skjemmet regnet den storstilte gjenåpningen av Fretheim hotell. Foto: Monna Kjos

– Hvis Flåm Utvikling klarer å få til et tilbud som gjør Flåm attraktiv hele året, har vi beregnet at det er sannsynlig at 30 000 av disse vil reise med Bergensbanen. Det betyr 10 millioner kroner rett i kassen til NSB, sier Øverland. Myrdal stasjon vil bli et viktig knutepunkt også fremover. – Alle tog på Bergensbanen stopper på Myrdal og korresponderer med

Bedre pendlertilbud Trondheim – Steinkjer Pendlertilbudet mellom Trondheim og Steinkjer blir langt bedre når NSB innfører timesfrekvenser fra nyttår. Lokaltogene vil fra nyttår få faste timefrekvenser. Dette betyr en frekvensøkning på 21 prosent. Samtidig innføres det halvtime frekvenser Trondheim – Stjørdal. Dette blir et langt hyppigere og bedre tilbud for pendlerne på Trønderbanen. Lokaltogene vil ha faste avganger like før eller like etter

mellomdistansetoget Agenda. For eksempel vil Agendatoget om ettermiddagen ha avgang fra Trondheim klokka 15.20, mens lokaltoget går 15.10. Trønderbanens tog vil etter hvert få ny ansiktsløfting – både inne- og utvendig slik at standarden tilnærmes Agendatogene. Trønderbanen har for øvrig en av de beste punktlighetene uansett banestrekning her i landet. JAN ERIK KREGNES

Flåmsbana. Vi har rustet opp togene, og det er nå fem El 17 og B3 vogner som trafikkerer strekningen. Ombyggingen av materiellet ble foretatt hos Mi-Trans, sier Øverland. Han tror Flåm Utvikling uten NSB vil klare å utvikle nye produkter som trekker flere folk til Flåm om bord i NSB-drevne tog. – Bare i år har antall cruiseskip som legger til ved dypvannskaia i Flåm økt med 16 skip fra 62 til 88 anløp. Det vitner om mulighetene som finnes i Flåm, sier Øverland. LASSE STORHEIL

LINX over Øresund

Fjerntrafikken mellom København og Stockholm med SJs X2000-tog kom igang over Øresund den 14. august.. I januar går etter planen det første X2toget fra Gøteborg over broen (dette er tog med X2000-konsept, men drevet av Linx AB på oppdrag av SJ). Dermed blir forbindelsene til Oslo bedre. Linx skal etter planen introdusere direktetog OsloKøbenhavn i juni 2001.

3


Vingehjulet 25. september 2000

NSB Kortdistanse

Ny driftssjef med erfaring Knut Hauglund (40) overtok som driftssjef for NSB Kortdistanse den 7. august i år. Han har fått nok av saker å bryne seg på.

Å

ha lang driftserfaring er i hvert fall ingen ulempe, sier Knut, som svar på spørsmålet om hvordan han ser på jobben som driftssjef. Knut er ikke en mann som sløser med ordene. Det finnes nok saker han ser på med andre øyne enn sin forgjenger, men han går til oppgaven som driftssjef med ydmykhet og respekt. Han poengterer at han nå først vil gjøre seg godt kjent i NSB Kortdistanse. Den nye driftssjefen har et meget godt utbygget nettverk i både NSB og Jernbaneverket, noe som kan tilskrives hans lange jernbaneerfaring. Knut begynte som lokførerassistent allerede i 1977, og har vært i NSB siden, både som lokfører, lokførerinstruktør og sist som leder for Drops (Driftsoperativt senter). I følge Hauglund er noe av utfordringen for ham å «skifte tankegang», i den forstand at arbeidet i Drops gikk stort sett ut på å rydde opp i avvik,

mens han nå er med på å tilpasse og påvirke produksjonsplanen. – Dette er meget spennende og utfordrende sier han, og legger til at samtidig er det selvfølgelig er viktig at driften fungerer, og at den gode punktligheten ivaretas. Knut er optimist med hensyn til den nye planprosessen, og sier at samarbeidet med Sundland og de andre enhetene Lang driftserfaring er en fordel, mener Knut Hauglund som har begynt som driftssjef i NSB Kortdistanse etter å vært leder for DROPS. Foto: Olav innen Kortdistanse går fint. Han Heggø poengterer at innføringen av Type 72 nå står sentralt. veien, i alt vi gjør. Vi skal ikke love noe Det er meget viktig for den nye driftsvi ikke kan holde, avslutter Knut sjefen at nye lokaltog ikke settes i drift Hauglund, et sitat som for øvrig er helt i før man er mer enn hundre prosent sikre tråd med hans stødige personlighet. på at driftsopplegget går, og at alt Driften er overlatt i sikre hender. fungerer som det skal. KJERSTI OMEJER – Sikkerhet skal stå sentralt hele

Punktlighet til endestasjon til og med uke 37 60 70 80 90

Ekspress Nattog Regiontog Utenlandstog Signatur IC Østfoldbanen IC Vestfoldbanen IC Lillehammer IC Gjøvikbanen Flytoget Lokal Oslo Jærbanen Vossebanen Trønderbanen Vognlast tilførseltog Combixpress hovedtog Vognlast hovedtog Vognlast distribusjon Gods totalt tom 30 min forsinkelse Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

4

Høy punktlighet på Trønderbanen

Nå kan du nærmest stille klokka etter Trønderbanen! NSBs lokaltog i Trøndelag er i rute som aldri før. I både juli og august var mer enn 90 prosent av alle togene innenfor en punktlighetsmargin på tre minutter, og hele 98 prosent innenfor 10 minutters margin. – Vi er godt fornøyd, og ser dette som et bevis på at vi har klart å skjerme våre kunder fra de uroligheter som har vært rundt NSB i sommer, sier produktsjef for Trønderbanen Erlend Solem. Trønderbanen holder høy fokus på punktlighet og arbeider målrettet for å bedre punktligheten ytterligere. JAN ERIK KREGNES


Vingehjulet 25. september 2000

Lokførerenheten:

Forkortet organisering skal gi bedre oversikt Sommerens ferieavvikling i lokførerenheten får konsekvenser for den fremtidige organiseringen av Drift og teknikk fremføring (DTF). Likevel kan ikke ledelsen love flere togavganger neste sommer. – Vi har et underskudd av lokførere nå, og fordi det tar to år å lære opp nye, blir det minst ni uker med sommerruter også i 2001, sier assisterende direktør Øystein Risan, men han forsikrer at langtidsplanlegging blir iverksatt nå for å bedre situasjonen på sikt. – Vi satser på å være fullt på høyden innen 2002, når alle de nye produktene er på plass og nye ruteplaner foreligger, sier han. Men før vi kommer så langt, er han redd det blir nødvendig å tilpasse produksjonen i forhold til gjeldende ruteplaner. – Slik situasjonen er nå, er vi fryktelig sårbare overfor sykdom og annet fravær. Det skal lite til før vi risikerer innstilte avganger, innrømmer han.

Tettere samarbeid Øystein Risan sitter med skissene til en ny organisasjonsmodell for DTF. Den nye organisasjonen vil bli iverksatt i løpet av et par måneder. Et hovedmål er å integrere lokførerne i organisasjonen på en helt annen måte enn før. – En omfattende gjennomgang av problemene i organisasjonen, avdekket blant annet at lokførerenheten har vært for dårlig integrert, både i forhold til Drift og teknikk, og i forhold til resten av konsernet. Dessuten var organisasjonen preget av uklare ansvarsforhold og for dårlig oversikt. Dette vil vi rette på nå, forteller han. Tre enheter Hvordan den nye organisasjonen skal se ut, er ikke besluttet i detalj, men den vil grovt sett deles i tre enheter: lokfører, styring og plan. – Hovedidéen er å få til bedre kommunikasjon og tettere samhandling

Det er nødvendig å planlegge år fremover for å sikre nok lokførere, mener assisterende direktør i Drift og teknikk Øystein Risan. Illustrasjonsfoto: Sofie Bruun

mellom ulike funksjoner og nivåer i DTF. Videre er produktorientering et viktig mål. – Vi diskuterer om vi skal ha koordinatorer overfor hvert produkt i lokførerenheten, på samme måte som på Plan, sier Øystein Risan, som sannsynligvis vil lede den nye lokførerenheten selv.

Styrket kompetanse En annen utfordring i den nye organisasjonen er å håndtere opplæring på en god måte. Når det tas inn mange aspiranter, er det viktig at de blir skikkelig fulgt opp. Risan vil samle og styrke kompetansen i lokførerledelsen. I dagens organisasjon opererer både loklederne, instruktørene og fag-/

opplæringsveilederne innenfor det samme feltet. Risan mener det må være mulig å slå sammen noen av disse funksjonene for å få bedre oversikt over hvem som gjør hva, og ikke minst ha klart hvem som tar overordnet ansvar for aspirantopplæringen. Materielldisponering vil Risan skille ut som en egen del innen lokledelse. I dag opplever han at kommunikasjonen er for dårlig mellom materiellstyring og verkstedene. – Det første vi må gjøre nå, er å finne ut hvor mange lokførere vi trenger på sikt. Vi må tenke flere år fremover, så vi ikke havner i akutte kriser slik som på forsommeren i år, sier Øystein Risan. Kari Helland Madsen/Dinamo PR

5


Vingehjulet 25. september 2000

Ruteheftene kom ut til de fleste stasjoner, denne gangen også. Men Jan Helge Østlund, som trekker i trådene og er ansvarlig for at alle stasjoner skal få sine ruter før ruteendringer, er ikke fornøyd med prosessen. – Først når vi får bare èn ruteendring i året kan vi gjøre jobben vår skikkelig, sier Østlund. Han medgir at det er kundene som lider under dette. – Vi får bøttevis med kjeft i perioden like før en ruteendringer fordi vi ikke eksakt kan fortelle de reisende når toget går en måned frem i tid. Frontpersonalet har lært seg til å bli tykkhudet, men det er ikke alltid like artig å motta så mye kjeft, sier han. Til sammen er det 60-70 rutehefter og plakater i et svimlende opplag på nærmere fem millioner eksemplarer som skal trykkes og distribueres to ganger i året. – Flere er involvert. Våre folk og JBV sørger for selve ruteoppsettet. I tillegg kan de enkelte merkene komme med markedsopplysninger som skal med. Dette prøver vi å ta hensyn til. Men det er vanskelig å kunne levere rutene i tide når det kommer så mange spesialønsker fra merkene lenge etter at tidsfristene for trykkeprosessen er løpt ut, sier Østlund. Han mener at det er alt for få som forstår hvor viktig ruteheftene er i NSB. – Ruteheftene er våre viktigste salgsverktøy, men de lever dessverre et stemoderlig liv. Vårt inntrykk er at det tidlig i prosessen med nye ruter er altfor lite oppmerksomhet rundt det faktum at det er kunden som får problemer når vi endrer rutene. Jeg tror det er dette Arne Wam mener med basiskvalitet. Vi må bli mer til å stole på, påpeker Østlund. Dessuten koster det å trykke opp nye ruter hvert år. Bare i trykking bruker NSB 9 millioner kroner i året. Dette kunne reduseres betraktelig ved bare en ruteendring i året. LASSE STORHEIL

6

Dieselavgift reduserer overskuddet til Nettbuss:

Får ikke full refusjon

Foto: Nils Bjørnflaten

Rutene kom ut

Nedbemanning, redusert rutetilbud og økte priser er resultatet etter at dieselavgiften ble innført i fjor. 20 prosent av overskuddet til Nettbuss gikk med til å betale staten.

V

edtaket om å øke dieselavgiften koster Nettbuss dyrt. I fjor utgjorde kostnadene som ikke ble dekket av refusjoner mellom 6 og 8 millioner kroner og det er mye for et selskap som hadde 19 millioner i overskudd. – Telemark er hardest rammet. Vi har redusert rutetilbudet med cirka 20 prosent. Regionalrutene er så å si borte i Grenlandsområdet. Det er stort sett bybusser og skolebusser vi har igjen, sier økonomidirektør Petter Kure Torgersen i Nettbuss.

Stønad fra Sykekassen Renteavkastningen av sykekassens stønadsfond kan anvendes til hjelp for sykekassens medlemmer som har vært særlig hardt rammet av sykdom, og hvor Sykekassens ordinære refusjoner eller Folketrygdens ytelser ikke gir tilstrekkelig dekning av utgiftene. Søknad om stønad fra Sykekassens stønadsfond må vedlegges kvittering for utgiftene som søkes dekket og sendes innen 15. november 2000 til Jernbanens sykekasse, Sykekassens Stønadsfond, 0048 Oslo. Tildelte stønader utbetales i januar 2001

Nettbuss driver både rutekjøring for fylkeskommunene, turkjøring innbefattet oppdrag fra NSB når togene står, ekspressbusser og godskjøring. De forskjellige forretningsområdene rammes på ulik måte av dieselavgiften. – Staten bevilget penger til fylkeskommunene for refusjon av dieselavgiften til fylkeskommunal kjøring. Refusjonen gis per liter, men vi ser at modellene det regnes etter ikke hensyntar et reellt forbruk av diesel. Dermed blir den reelle refusjonen mellom 80 og 85 prosent av utgiftene, sier Torgersen. For ekspress– og turtrafikk må Nettbuss sette opp prisene for å ta inn igjen kostnadene. Dette rimer ikke med politikernes ønsker om å satse på kollektivtrafikken. Busselskapene frykter også konkurransen fra utlandet. I den norske bussnæringen hevdes det at utenlandske turistbusser kjører med avgiftsfri diesel i Norge. Bensinstasjonene har dieselpumper med avgiftsfri diesel for kjøretøy som ikke er berørt av dieselavgiften. Dersom utenlandske turoperatører fyller diesel og betaler med kort ved disse pumpene er det svært vanskelig å kontrollere. – Vi er redde for at myndighetene ikke gjør jobben sin, sier økonomidirektør Petter Kure Torgersen SOFIE BRUUN


Vingehjulet 25. september 2000

Nytt kontortilbud til de som ønsker fred og ro:

Kontoret på stasjonen

Torgeir Aas og Rune Borge er fornøyd med Satellitt i Tønsberg.

På Tønsberg stasjon kan du leie ferdig møblerte kontorer med fleksibel leietid fra èn time til et år. Kontorene er utstyrt med kopimaskin, printer og fax. Du kan i prinsippet begynne å jobbe umiddelbart.

S

atellitt er navnet på konseptet som nå tas i bruk av NSB-ansatte. Torgeir Aas og Rune Borge er to av NSBs medarbeidere som har oppdaget fordelene med Satellitt i Tønsberg. – Dette er en perfekt løsning for oss fra Skien. I lengre tid har en gruppe sammensatt av representanter for verkstedet i Skien og Drift/teknikk i Oslo arbeidet med å forbedre vedlikeholdsprogrammet for type 70. Arbeidet har foregått dels i Skien og dels i Oslo, med den følge at noen alltid har fått en lang vei å reise, sier Borge og Aas. Til slutt fant de ut at de måtte finne et sted utenfor det vanlige miljøet, og Satellitt ble valgt.

Kjempefornøyde – Ordningen med å leie kontor og møtes på halvveien gir både oss og selskapet fordeler. Kortere reisevei og muligheter for å komme hjem i «normal» tid betyr mye for oss. Det blir bedre utnyttelse av arbeidstiden og en god del av utgiftene til kontorleie spares inn med lavere diettutgifter for selskapet, sier de to. De synes servicen er helt topp. Alt er tilrettelagt, og oppstår helt spesielle behov, ordner det seg også uten problemer. – Det beste med å være her er at det er veldig stille få telefoner, mailer og folk

som stikker innom for en prat. Helt utrolig hvor effektiv man er uten avbrytelser hele tiden, påpeker Borge og Aas. I tillegg er det to presentable møterom, det ene er utstyrt med videokonferanse. I resepsjonen er det flerspråklige sekretær, som utfører alt innen kontor- og sekretærtjenester, svarer telefonen i leietakerens navn og tar hånd om post og fax for kundene. – Tanken er at de som leier her kan konsentrere seg om sin kjernevirksomhet, så tar vi hånd om det administrative rundt det, sier Ellen K. Hellberg, senterleder for Satellitt.

Pendlere er målgruppen Tanken til NSB var å tilby pendlere og andre som måtte ha behov for det, en alternativ arbeidsplass en eller flere dager i uken. Det er ca 1.500 – 2.000 som pendler med Vestfoldbanen innover mot Oslo hver dag. – Mange av dem har etter hvert innrettet seg med hjemmekontor, men den løsningen passer ikke for alle. Vi har også sett at mange av de som bruker hjemmekontor har behov for et «pusterom» av og til, eller et representativt møterom utenfor hjemmet, sier Hellberg. LASSE STORHEIL

Færre klager i august

Antall klager til Risogros har gått ned betydelig fra juli til august. I juli var det en enorm økning, mye på grunn av problemene med BM73. I august er det mer «normale» tall. Det er Langdistanse som får flest klager med 38 prosent, Kortdistanse 29 prosentog Mellomdistanse 11 prosent, mens Signatur har 15 prosent av klagene. Informasjon, høyttalertjeneste og kundebehandling/medarbeidere er i klagetoppen. Flest klager i august var det på kundebehandling, men det ble notert en nedgang i forhold til juli på 38 prosent. Informasjonskvalitet hadde også mange klager. Også her ble det notert en kraftig nedgang med 43 prosent. Antallet togforsinkelser som det ble meldt inn klager på, gikk ned med hele 63 prosent i august i forhold til juli. Også avviksbehandling hadde en nedgang på nesten 60 prosent. På to områder kom det flere klager i august i forhold til juli. Det var på billettbestilling (opp 56 prosent) og togmateriell/renhold (opp 6 prosent). LASSE STORHEIL

Vurderer avgangsprosedyrene

Statens jernbanetilsyn har påpekt manglende risikovurderinger i forbindelse med prosedyrene for avgang fra stasjon. Det er derfor satt i gang en risikoanalyse som skal være klar i disse dager. Analysen vil gi svar på om sikkerheten er godt nok ivaretatt i dagens prosedyre. Tidligere måtte som kjent to mann gjennomgå prosedyrene før avgang, mens gjeldende prosedyrer sier at én mann er nok. Fordi det er Jernbaneverket som «eier» avgangsprosedyren, vil resultatet av risikoanalysen bli gitt som et innspill fra NSB til Jernbaneverket. Kari Helland Madsen/Dinamo PR

Svikter ikke

Utlendingene strømmer fortsatt til Norge for å ta tog. Ved utgangen av august var omsetningen av togbilletter kjøpt i utlandet 6,4 millioner kroner høyere enn på samme tid i fjor. Mest positiv utvikling har det vært av salg gjennom utenlandske turoperatører som selger inn turer med Kielferga til reiser med tog i tilknytning til hurtigruta. Også vi har merket nedgang i salget av Scanrailbilletter i Tyskland, men dette oppveies av økt salg gjennom turoperatørene. ARVID BÅRDSTU

7


Vingehjulet 25. september 2000

NSB i beredskapsøvelse Scenario - avsporing: 1 vogn som er veltet 2 skadede vogner 1 vogn i brann ca. 125 reisende hvorav mange sårede og døde 2 konduktører og en lokfører som er

Togfører Kjell Bjørn Hovd hadde høy puls under hele øvelsen.

uskadet

For markørene ble dagen lang. Først evakuerte NSB skadde, senere ble de skadde flyttet av brannvesenet. Til sist ble de skadde flyttet tilbake til det opprinnelige stedet. Her tar konduktørassistent Linda Svendsen et overblikk. – Øvelsen var realistisk og veldig lærerik.

Øvelsesmomenter for NSB BA: Varslingsrutiner i henhold til Beredskapsplan nivå 3 ( DROPS ) Operativt skadestedsarbeid Støtte/rådgiver til LRS ( politimester ) Medarbeideroppfølging Infotjeneste mellomdistanse og DT Berging av materiell

Vi klarer kriser NSB fikk rosende ord etter den store øvelsen Samvirke 2000 ved Horten torsdag 7.september. Over 500 mennesker var involvert.

Lokfører Tom Thomassen og togfører Kjell Bjørn Hovd evakuerer skadde fra den ene vogna.

8

Informasjonssjef Preben Colstrup i Drift og teknikk blir observert av tafikksjef Kjetil Bragstad. Det tok hele 18 minutter før togledelsen i jernbaneverket informerte DROPS. – Kommunikasjonen er for dårlig, sier Kjetil Bragstad.

E

n veltet vogn, brann og 90 passasjerer som måtte evakueres, var utfordringene som ventet politi, brannvesen og redningsorganisasjonene. Utenfor Borre stasjon i Horten hadde Nord Jarlsberg politikammer lagt opp til en realistisk og krevende øvelse for deltagerne. Arrangørene ønsket å kjøre alle tenkelige utfordringer som en slik hendelse kan bringe med seg. Derfor var mediestudenter innleid til å spille innpåslitne journalister, engelskspråklige pressefolk og til og med prestene i distriktet deltok for å trene på hvordan man møter pårørende i en krisesituasjon. – Alle redningsetater har respekt for NSB. Jernbaneulykker har en annen dimensjon enn bil- og bussulykker i og med at det er et stort antall reisende og tungt materiell, sier sikkerhetsrådgiver Finn Asle Christiansen. – Etter øvelsen kom det frem at mange kommuner er skeptiske til å nærme seg jernbanesporet siden de ikke har tilstrekkelig kompetanse på jording. Vi fikk også skryt av redningstoget vårt. Der har vi blant annet løftemekanismer brannvesenet bare kan drømme om. – Det gikk automatisk. Vi har beredskapskurs og er drillet på høy-


Vingehjulet 25. september 2000

spenning og det som er. Vi konsentrerte oss om det tekniske først, deretter satte vi i gang med redningsbiten. Lokfører Tom Thomassen, togfører Kjell Bjørn Hovd og konduktørassistent Linda Svendsen var godt fornøyde med egen innsats etter øvelsen. Observatør Erik Stenseth fra lokførerenheten i Drammen kunne ikke ta lokføreren på ett eneste punkt. – Kommunikasjonen fungerte veldig bra os internt, men da politiet kom, begynte vi å miste oversikt, sier Hovd. De tre deltagerne fra NSB er enige om at beredskapsøvelsene som kjøres internt har vært god trening. Det tok derimot 18 minutter fra alarmen gikk til DROPS fikk beskjed. Det er for lang tid, –Kommunikasjonen mellom Jernbaneverket og NSB tar for lang tid. Dette må vi følge opp overfor Jernbaneverket. Jeg observerte Preben Colstrup som var inforepresentanten fra NSB å skadestedet. Han klarte seg veldig bra. Dette var en veldig realistisk øvelse. Alle som var involvert tok det veldig seriøst. Det er verdifullt å se sin egen rolle og samhandling med andre, sier Kjetil Bragstad, trafikksjef i Drift og teknikk. SOFIE BRUUN – Vi er ikke redde for å kommandere folk, sier togfører Kjell Bjørn Hovd.

9


Vingehjulet 25. september 2000

Truer med å kjøre forbi Ungdommer skaper kvalm i helgene. Utskjelling og mobbing av konduktører er helt vanlig. NSB truer med å kjøre forbi de mest utsatte stasjonene på Jærbanen.

P

roblemene har vært kjent siden 1992, men det er først de siste par årene og spesielt i år at det har vært ille. Mer enn halvparten av Synergimeldingene fra Stavanger dreier seg om «helgelokalen» (lokaltogene på Jærbanen fredag og lørdag). Det er lørdag som er verst. Bråket på togene skaffer NSB i Stavanger mye ekstraarbeid og det koster å leie inn vaktselskap.

Likegyldige foreldre – Det virker som om foreldrene ikke er villig til å innse at bråk på togene i helgene er et problem. Men da skulle de vært med togene mellom klokken 20 og 22 på lørdagskvelden der høyrøstet kjefting, fyll, røyking knuffing på konduktører og trusler er helt vanlig kost, sier sjefen for NSB i Stavanger Henning Lode. Når de unge har fått i seg tilstrekkelig å drikke, kaster de opp i togene. – Dette kan vi ikke akseptere og vi gjør vårt ytterste for å sette problemet på dagsorden for flere enn oss. Det er vår jobb å frakte unge og voksne, ikke

Øksnevadporten var knust natten før Vingehjulet besøkte Jærbanen.

vår jobb å oppdra barn. Det har skjedd at ungdommer lager bråk i en vogn og foreldrene sitter mer eller mindre påseilet i vognen bak. Da er det noe fundamentalt galt et sted. Ungdommen mangler noen som setter grenser, påpeker Lode. Synergi har vært et viktig redskap for å dokumentere utviklingen. Kommuner forstår NSBs fortvilelse. Det ble bedre i sommer da NSB truet med å kjøre forbi de verste stasjonene Nærbø, Varhaug og Vigrestad. – Men det tok seg opp igjen august. Vi har signalisert problemet til kommunene og i Hå kommune har de et Henning Lode bor selv på Nærbø, ett av de tre verste stedene for politisk vedtak på at bråk i helgene på Jærbanen. kommunen har

10

oppfattet problemet og vil ha forståelse for at NSB kjører forbi noen av stasjonene. Kommunen ber også politiet forhøye bøtene for bråk betydelig, sier Lode.

Må leie inn hjelp Det er mye bråk i helgene, og det hender også at NSB-ansatte blir utsatt for vold. – Mitt inntrykk er at dette skjer nærmere Stavanger og det er ikke noe mønster i det. Det er stort sett eldre ungdom som utøver vold og den rammer tilfeldig. Det ble også en bedring etter at vi leide inn et vaktselskap. Vi la på helgetaksten med 10 kroner for å finansiere deler av vektertjenesten. Vekterne hjelper i direkte situasjoner og skjermer konduktøren ved konfrontasjoner. De gjør en god jobb. Vår jobb er å sørge for at det er trygt for kundene å kjøre tog også på lørdagene og at de ansatte har et trygt arbeidsmiljø. Vi synes det er ille at vi skal være nødt til å hente inn ekstern hjelp for å klare dette.


Vingehjulet 25. september 2000

Føler spenning

Foreldrene eier problemet

– Ofte føler jeg litt ekstra spenning i kroppen før jeg går på jobb på lørdagskveldene. Men jeg er aldri redd. Vi føler

– Det blir Ikke noen bedring i

at vi er på riktig vei med løsning for å redusere bråket i lørdagstrafikken. René de Vries er nestleder i NJF’s konduktørklubb i Stavanger, og har ofte hatt bråk på rutene sine lørdagene. – Jeg har opplevd slåsskamper og utskjelling på lørdagene og det er alltid høy temperatur i togene på avgangene inn til Bryne mellom 20 og 22. Ungene vil ikke betale, de røyker i toget og kaster sågar opp. Problemene på Jærbanen har resultert i at det er nedsatt en egen gruppe med representanter fra ansatte og ledelse i Stavanger. Denne gruppen følger kontinuerlig opp det som skjer og finner tiltak som skal bidra til å lette arbeidsforholdene for dem som jobber i helgene. – Det er jo sjelden at noen har blitt direkte antastet, men vi har hatt to tilfeller av vold i vår og i det siste tilfellet er vår mann ennå sykemeldt, sier de Vries. – Jeg tror at alvorlig vold skjer med tilfeldig, men det konstante bråket går det an å gjøre noe med, og vi synes det er blitt mye bedre etter at et vaktselskap er leid inn. I tillegg synes vi natteravnene gjør en god jobb. – Hva mer kan gjøres? – Jeg tror at vi må skoleres til å kunne takle den type psykisk vold som vi utsettes for i helgene. Vi må læres opp til å takle alvorlige hendelser, og hvordan vi i slike situasjoner unngår å fremprovosere vold. Forbundet har tatt initiativ til samarbeid og vi er glad for at dette blir tatt seriøst hos ledelsen i Stavanger. Det er viktig at alle parter er med. Hvis det ikke nytter får vi gjøre som vi har truet med: Å innstille noen Lokfører Jon Eirik Aasen, konduktør avganger i den Ingvar Øglænd har sammen med René de verste tiden. Vries opplever mye bråk på Jærbanen..

bråket på Jærbanen før foreldrene forstår at det er hos dem problemet ligger! Tiltaksleder for barn og unge i Anne Jorunn Friestad som er tiltaksleder for barn Klepp kommune, og unge i Klepp og aktiv natteravn har merket noe Anne Jorunn mindre bråk når natteravnene er ute på lørdagsFriestad er kveldene. krystallklar i sine kommentarer til bråket på Jærbanen. – Vi stiller opp med natteravner og merker da at temperaturen blir litt lavere om bord. Men det er bare én løsning på bråket: Foreldrene må passe på ungene sine og være mer klar over hva ungene foretar seg mellom kl 1600 da de går ut til kl 2100 når de tar toget. I denne perioden har de rukket å bli fulle, og på stigende rus er det ekstra lett å være tøff, påpeker Friestad. Ordningen med natteravner kom i gang siste sommer i Klepp. – Vår jobb er å være til stede i toget, og de få gangene hittil har det hjulpet noe på den hete stemningen om bord. Mange kjenner noen som kjenner oss eller kjenner oss selv og synes det er i orden at vi er med toget for å passe på, sier Friestad. Det er ikke bare på toget ungene skaper kvalm. – Rapportene fra våre folk tyder på at det også er ille før toget kommer. Vindu knuses og ungene springer over skinnegangen. Farlige situasjoner kan lett oppstå. Jeg mener at foreldre må ta sitt ansvar alvorlig og gjerne komme ut på lørdager for å se hva deres håpefulle gjør. Holdningen om at det ikke skjer noe med mine barn ligger forankret hos de fleste og derfor tror foreldrene at alt er såre vel. Det er det så langt fra, og i vår kommune er vi villig til å ta problemet alvorlig og prøve å endre holdningene, sier Friestad. Hun har også stor forståelse for at NSB vurderer å kjøre forbi de verste stasjonene på lørdagskveldene. – Men det er et nederlag hvis vi aksepterer at bråkmakere skal få bestemme om andre kunder skal kunne ta tog eller ikke. Jeg tror også at vi kunne luket ut mye hvis vi satte opp kamera på stasjonene eller i toget som hadde filmet bråkmakerne. Det er som regel de samme som går igjen, sier Friestad. LASSE STORHEIL

11


Vingehjulet 25. september 2000 Denne artikkelen begynner med en mann som har en idé, men den slutter med et spørsmål: Hva gjør vi med ideer og kreativitet i NSB?

Ideen som forsvant Slik ser vannpumpen på WLAB2 ut innvendig. Jern i pumpen og kobber i rørene fører til korrosjon.

– Det er lite motiverende å utføre samme utbedringer gang på gang når jeg mener jeg har en bedre løsning, sier rørlegger Kai Fjell ved Grorud verksted.

Nye rør Det føles som om jeg sender ut noe i et tomrom der det ikke finnes noen mottager, sier Kai Fjell, rørlegger på Grorud.

12

K

ai Fjell har et forslag til hvordan rørene på WLAB2 vognene kan forbedres. Disse vognene brukes i nattogstrafikken i langdistanse. For to år siden sendte han forslaget sitt til forslagsnemnda på Grorud. - Jeg mener vannpumpa i disse vognene burde byttes ut. Det samme gjelder rørene. Sovevognene har innlagt vann i hver kupe. I dag bruker vi en pumpe der jern er ett av materialene. Når vannrørene er laget av kobber, oppstår det lett korrosjon. Partikler blir frigjort i pumpa, vannet blir forurenset og vi må ofte gå inn og rense pumpene. Dette fører til at vi må ta vogna ut av trafikk, det koster penger. Ideen min går ut på å bytte ut røranlegget med ny pumpe av annet materiale og plastrør. Da unngår vi frosne vannrør og lekkasjer om vinteren, og at vi må gå inn og rense røranlegget så ofte som vi gjør, sier han og trekker frem som eksempel vogna WLAB2 –21100 som han hadde inne 8 ganger i løpet av halvannet år. – Jeg monterte en vannmåler på kongevogna, og har fått god tilbakemelding fra konduktørene som kan beregne når det er nødvendig å fylle

vann, sier rørleggeren som er opptatt av at kundene skal ha et tilbud som fungerer. Etter hans mening er det penger å spare på å utbedre materiellet. - Monterer vi plastrør er det bare en rørlegger som gjør jobben mens vi med de rørene vi har i dag må ha andre folk til å demontere innredningen før rørleggeren kommer til. Jeg regner med kostnader på rundt 50 000 kroner per vogn. Da snakker om vi om et tilnærmet problemfritt anlegg i flere år fremover. Til sammenligning regnet jeg ut at bare reparasjonene på sovevogna kostet rundt 40 000, uten kostnader ved å ta vogna ut av drift. Forslagsnemnda på Grorud likte ideen. Men siden dette dreier seg om en materiellserie, kan det ikke fattes et vedtak lokalt om forbedringer. Man orienterte materielleier som tente på ideen. Forslaget ble sendt over til Teknisk (I dag Drift og teknikk) der er det blitt liggende. - Jeg har ikke hørt noen ting, sier Kai Fjell. I mellomtiden er jeg lei av å gjøre de samme utbedringene gang på gang når jeg mener jeg har funnet en løsning på problemet.


Vingehjulet 25. september 2000

Hva skjer med ideer? – Fantes det ikke en forslagsnemnd i Teknisk? Nei, det stemmer den la vi ned for noen år siden. – Det må finnes en million forslag, men så vidt jeg vet mangler vi ressurser til å utrede dem, svarer en annen. – De kastet vi sikkert da vi la ned forslagsnemnda. – Slike forslag vet jeg lite om, det står ikke noe om forslag i stillingsinstruksen min, og meg bekjent er det heller ikke nevnt noe i styringssystemet. – Er ikke dette slikt de tar opp på hvert enkelt verksted, spør en annen . Da jeg svarer at forbedringene gjelder en hel materiellserie og ikke kan besluttes av verkstedet, blir jeg henvist til det enkelte produktet. – Ja ja, sist gang jeg tok nattog kom det ikke en dråpe vann. Hvorfor har vi ikke gjort noe med dette? Forslagsnemnd, det må vel være noen i Drift og teknikk som holder på med dette.

Etter å ha ventet på svar i to år, skriver Kai Fjell til Vingehjulet. Leserinnlegget står på trykk i nr 3, og blir aldri besvart. I samme nummer etterlyser Kjell Johansen fra Mellomdistanses verksted i Skien hvordan NSB skal få de mange ressursterke og kreative medarbeiderne frem i lyset. Ingen svarer ham heller.

E

tter å ha skrevet både om «lærende organisasjoner», «Fra ord til handling», Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen og et ukjent antall «fokus’er» og «prosesser» er Vingehjulets journalist spent på hva vi faktisk gjør i bedriften. Forslaget til Kai Fjell virker å være et greit utgangspunkt, og jeg starter en uformell liten ringerunde til forskjellige kontakter. Svarene er heller nedslående. – Jo, Jeg husker noen forslag, men etter omorganiseringen arbeider jeg ikke med slikt. Du får spørre etterfølgeren min. Jeg har ingen anelse.

Ideer koster penger Jeg utelater med vilje navnene til de jeg snakker med. Dette handler ikke om enkeltpersoner. Det handler om en bedrift i endring fra et hierarkisk til et flatere beslutningssystem. Kanskje har vi aldri vært flinke til å ta vare på hverandres ideer. Eksemplene på at utålmodige medarbeidere ordner opp på egen hånd er mange. Det har også sine sider. Fra samtaler på røykerom, i kaffepauser og på toget får jeg tak i manges tanker. – Problemet med gode ideer er at de som regel koster penger. Det spørs om en er villige til å betale. – Du får til å lage rapporteringssystemer for da kan du leie inn konsulenter og lage rapporter, men skal du rette på det som faktisk er galt, så koster det penger, sier en annen. Jeg reiser opp til Grorud der Kai Fjell demonterer en pumpe som jeg fotograferer. – Jeg bryr meg ikke om penger og belønning, sier han. – Men jeg vil ha en tilbakemelding. Det er lite motiverende å skulle gjøre samme jobben om og om igjen når jeg mener jeg har en løsning som dessuten ville spare bedriften for penger. – Hvorfor skjer slike ting, spør jeg verkstedsjefen på Grorud Stein Erik Haslestad.

– Jeg tenker meg at dette har vi kanskje ikke kultur på. Mengden forslag er et uttrykk for en spontanitet som igjen er et uttrykk for engasjement. Ledelsmessig har vi ikke klart å utnytte dette engasjementet, svarer Haslestad. – For en leder er det risiko å respondere på en spontanitet du ikke er villig til å ta kontroll over. Der er ideer som må bearbeides mye. I stedet gis det kanskje en belønning og et svar, og så gjør vi ikke noe med ideen som kunne utvikles videre.

Gir seg ikke Før jeg avslutter arbeidet med saken ringer jeg Langdistanse for å snakke med materiellsjef Terje Odden. Han kan fortelle at de har en RAMS–gruppe som tar for seg forbedringer og forslag. Forslagene kommer fra medlemmene i gruppen, men de tar også i mot forslag fra ombordpersonalet og verkstedansatte. Tekniske forslag sendes videre til ingeniørene. Odden mener Kai Fjells tapte forslag kan være et resultat av omstillingen. Langdistanse er interessert i å fange opp ideer. Når Langdistanse får Intranettet til å fungere, kommer forslag til å legges ut der. Planene er også at alle skal få tilbakemelding. Jeg ringer Kai Fjell, forteller om RAMS–gruppen og råder ham til ikke å gi seg. Det har han heller ikke tenkt å gjøre. Hvordan tenker vi nytt? Skal jeg forsøke meg på en konklusjon ender den opp i nye spørsmålsstillinger. Hvordan skal NSB både følge et styringssystem og drive kreativ ideutvikling når ideutvikling er avhengig av å tenke nytt og uavhengig? Er vi i ferd med å bli en organisasjon med et skille mellom gjørere og tenkere, eller i verste fall ønskere? Hvordan skal vi tenke nytt når vi ikke en gang klarer å tegne organisasjonskart på en ny måte? Betyr flat struktur at vi flytter papirer og rapporter horisontalt i stedet for vertikalt? Forandring er avhengig av vilje. Frykter vi vår egen vilje? SOFIE BRUUN

13


Vingehjulet 25. september 2000

I mars neste år åpnes Oslo Splitternye Storstue. Butikker, kafeer, restauranter og andre servicetilbud skal gjøre Oslo S til det naturlige sted å søke for den som trenger noe smått eller stort, sent eller tidlig. Oslo S får en ansiktsløftning som gjør stasjonen lysere, triveligere og mer moderne.

Ombygging på Oslo S

Oslos hjerte

I

mars stengte hovedinngangen fra Jernbanetorget, og siden i sommer har byggestillasene vært på plass inne blant publikum på Oslo S. Over den hektiske trafikken inne i stasjonen foregår det arbeider i himlingen. Nytt lys skal inn og gjøre stasjonen lysere. I tillegg arbeides det med ventilasjon, maling og rensing av himlingsplater. Arbeidene med himlingen foregår uten å være til noen særlig sjenanse for folk som ferdes i hallen, annet enn at man må gå rundt stillasene som er satt opp. Noe vanskeligere kan det bli når det skal legges nytt gulv over hele Oslo S. Da kan det bli støy og støv og stadig endring av gangmønster. Det mest støyende og støvende arbeidet blir gjort om natta. – Det er et puslespill å arbeide i fordelingshallen på Oslo S, sier prosjektleder Linda Svenning i NSB

14

Eiendom. Kombinasjonen av byggearbeider og full trafikk er en utfordring for prosjektet. Så langt har det gått veldig bra. – Vi må dele alle arbeider i faser. Når vi er ferdige med himlingsarbeider på et område, flytter vi stillasene og begynner på neste område i hallen. På gulvet skal det legges Otta-skifer over hele hallen. Utfordringen her ligger i å dele opp slik at alle plattformer kan holde åpne til en hver tid. Hver uke vil det være nye områder som skal kles med skifer . – Vi legger fliser ved en rampe og tilhørende rullebånd mens det andre kan holde åpent. Skranker og billettsalg vil også alltid holdes åpne, presiserer Linda Svenning. I en periode vil en provisorisk tunnel være atkomst til billettsalget. Den store hovedtavla som viser togtider ble pakket inn midt i september. Tavla er

følsom for støv, og den forblir innepakket til alt byggestøvet er vasket bort, sannsynligvis i januar. Hovedtavla erstattes av monitorer ved inngang Nord (Byporten), Østbanehallen og mellom spor 6 og 7 (DA-bygget). – Publikum vil nok oppleve at det kan bli trangt, men togtrafikken skal kunne gå som normalt, sier Linda Svenning.

Mer plass Caroline Cafe og Sidesporet Pub har stengt sin servering. I dette området blir det omfattende byggearbeider bak veggen som er satt opp. Her skal trappa og heisen rives, mens rulletrappa opp til øvre plan blir stående. Det øvre planet utvides, og det kommer nye broer som binder sammen galleriene til en sammenhengende etasje. På byggeplassen bak veggene som


Vingehjulet 25. september 2000

Løper fra oss

slår for kunden skilt hovedhallen fra resten av stasjonsområdet siden mars begynner det nye Oslo S å ta form. Det gamle lokomotivet er sendt til Jernbanemuseet, rullebåndene er revet og fjernet. Disse erstattes av nye rulletrapper og heis. Nye broer er på plass, og butikklokalene begynner å ta form.

Mer bygging Ombyggingen går etter planen. I skrivende stund er drøyt 50 personer er engasjert i byggevirksomheten på Oslo S, og om et halvt åpner nye Oslo S sine dører for publikum. Som Norges mest besøkte hus hver dag er Oslo S en viktig del av byens liv. I årene som kommer vil Oslo S bare styrke sin posisjon. Om noen år kommer utbyggingen av Bjørvika i gang. Oslo S blir et naturlig bindeledd mellom den gamle byen og den nye bydelen. Ansiktsløftningen av Oslo S er

viktig også for å møte kvaliteten på de nye byggene som kommer. Byporten og Flytogterminalen er på plass, men utviklingen i denne delen av byen kommer til å fortsette lenge. Linda Svenning har tidligere vært prosjektleder for flere ombyggingprosjekter på Oslo S: lokalbillettsalg, kundeservicesenterminal, hovedbillettsalg, bagasjeekspedisjon og ombygging av Østbanehallen til butikker og kontorer. Er NSB Eiendom snart ferdige med byggeprosjektene på Oslo S? – Nei, vi har tenkt å fortsette, smiler Linda Svenning. – Vi planlegger å starte med et påbygg til Oslo S i januar. Dette ”fondbygget” blir tolv meter dypt og fem etasjers høyt og kommer ved siden av Byporten på Jernbanetorget. Judy Velle Hafredal, informasjonssjef NSB Eiendom.

Med et glass sprudlevann i hånden feiret personalsjef Odd Østerhus i NSB Reisebyrå overgangen til pensjonisttilværelsen onsdag 30. august. – Det vanlige; hus og hytte, svarer han på spørsmålet om hva han skal gjøre som pensjonist, men røper at prosjektet som er nærmest forestående er helmaraton i New York i november. – Jeg har løpt New York maraton fem ganger før, Nå skal jeg for alvor sette i gang med treningen, forteller han. I løpet av fartstiden i NSB har han rukket å få med seg mye. – Jeg startet som bud i i Kristiansand. Jeg kom inn på jernbaneskolen i 1959, og ble plassert på reisebyrå i Oslo, eller byrået som det het den gang. Jeg jobbet som inspektør i 7–8 år, men søkte meg deretter til opplæring i transportøkonomi. Jeg var med på mange spennende prosjekter som for eksempel Nordlandsbanens forlengelse. I 1977 Kom jeg tilbake til reisebyrået, og siden har jeg vært her, sier Østerhus. – Reisebyrå har vært en spennende arbeidsplass der jeg har fått væremed på utviklingen til et moderne reisebyrå og ikke minst overgangen til et AS. SOFIE BRUUN

15


Vingehjulet 25. september 2000

Ståle Mikkelsen ble JMmester i golf

Ståle Mikkelsen kjempet hardt og klarte å slite seg to slag foran Odd Danielsen i årets jernbanemesterskap i golf. Inger Gulbrandsen vant dameklassen. Mesterskapet ble avviklet på Onsøy Golfbane, og i år var det Hil NSB og NSB Reisebyrå som sto for arrangementet som ble avviklet på en fin måte. Mesterskapet startet lørdag med kvalifisering til søndagens finalerunde. I år var det påmeldt 45 stk, og det var hele 22 spillere som klarte å spille seg til finaleplass. 20 herrer og 2 damer. Mesterskapet forløp uten problemer av noe slag, og selv om mange måtte ut av banen for å finne sine ball, så kom alle rundt på en fin måte. Resultater: Herrer: 1. Ståle Mikkelsen (83 slag, Jernbanemester), 2. Odd Danielsen (85 slag), 3. Tore Jensen (91 slag), 4. Henning Friise (96 slag), 5. Lasse Gudmundsen (102 slag). Damer: 1. Inger Guldbrandsen (121 slag Jernbanemester), 2. Sylviann Vatnehol (131 slag) For NJIF Tore Jensen

Nordisk bordtennis

Det norske laget, bestående av Knut Sigve Stene (Stavanger), Jan Erik Isaksen (Moss), Kurt Korsbøen (HIL-NSB), Reidar Hæhre (Drammen), Leif Olafsen (Lillestrøm), Terje Ekrann (HIL-NSB), Jens Erik Arnesen (HIL-NSB), Kjell Wang (Grorud), Harald Skifterud (Oslo S) og Reidar Hæhre (Drammen), samt trener Tore Hemo (HIL-NSB) og leder Hans Roar Nilsen (NJIF), deltok under Nordisk mesterskap i bordtennis. Finland var vertskap og mesterskapet ble avviklet i Pajulahti i et flott idrettsanlegg. Vi hadde to gull, to sølv og to bronse å forsvare, men det viste seg at motstanderne denne gang var et nummer for store. Som vanlig var det hederlig innsats og mange spennende kamper, men det holdt ikke til mål. Beholdningen ble tre sølv, alle i 40års klassen. Terje og Leif tok sølv i lag og double, og Terje tapte finalen for en «uovervinnelig» Guy Dahqvist fra Finland. Finland og Sverige delte om å vinne samtlige klasser, og denne gang ble også Danmark bedre enn oss. Om fire år skal Norge arrangere så vi får satse på revansj på hjemmebane. Tore Hemo

JM Bridge 2000 Hobbyutvalget innbyr til JM for par Turneringen spilles på Rica Olrud Hamar, 2829.oktober.00. Mesterskapet er også kvalifisering for Nordisk, som i år 2000 arrangeres i Danmark. Startkontingent er kr. 300.-. pr. par med start lørdag kl. 10.30 og søndag kl. 1000. Påmelding til Leif Nygård innen 16.10. Tj.tlf. 72855, eller mobil 916 72855. Startkont. Sendes NJIF, Bankgiro: 7014 05 13081, mrk. JM Par.

16

Priser overnatting: Enkeltrom kr. 525.-. og kr. 375.-. per pers. i dobbeltrom. Denne prisen gjelder både fre/lø og lø/sø Alle deltakere melder direkte til hotellet ang. overnatting, Tlf. 62 35 01 00. og oppgir JM Bridge. Epost kan også nyttes, adr: heandreassen@rica.no Vel møtt til en hyggelig bridgeweekend i Hamar. Hobbyutvalget Leif Nygård

Slo Danmark i håndball

Norge slo Danmark både i dame- og herrehåndball i Trondheim. Damene startet opp, og det var jevnt til å begynne med, men de norske jentene gled sakte men sikkert i fra, og ledet 11-7 etter første omgang. Andre omgang tok til som første, men nå gled hjemmelaget mer og mer ifra, og vi vant til slutt 23-12. Toppscorere i det norske laget ble Laila Vollum med 7 mål, tett fulgt av Turid Snåsøy med 6 mål. Herrelaget tok over parketten straks etter damenes oppgjør. Dette oppgjøret startet også jevnt, men det norske laget karret til seg en 10-6 ledelse til pause. I andre halvdel av kampen kom danskene bedre med. Nordmennene klarte å holde firemålsledelsen en stund. Men danskene kom nærmere og nærmere, og de siste minuttene var ulidelige spennende. Kampen endte med 1 måls overvekt til Norge, 21-20. Flest mål scoret Robert Ege og Tor M. Jensen. Helge Harder

Slo Sverige i rinkbandy

Norge slo Sverige i rinkbandy i Hamar OL-Amfi. Resultatet ble 23 – 14. At det nærmest ble et håndballresultat, skyldes nok at det ble spilt lengre omganger en vi er vant med fra den hjemlige serien. Endelig skulle vi da lykkes med seier over vår erkerival på hjemmebane, en stor honnør til det norske laget som bestod av: John Arild Tepstad JIL Grorud, keeper, Ola Oustad JIL Kongsberg, Odd Støen JIL Kongsberg, Ludvig Wiese, BRØBIL og Rune Gulliksen JIL Hamar, backer og Øyvind Ryberg, Erik Kristiansen, Thomas Eriksen og Sven H. Arnesen alle JIL Hamar, løpere. Sven Johannessen

JM lerdue

JBIL Skien i samarbeid med Sannidal Jeger og Fiskerforening sto som arrangør av JM Lerdue. Stevnet ble avviklet den 10.6 og samlet 12 deltakere. Dette er lavt i forhold til tidligere, men må tilskrives diverse stevnekollisjoner. Vi takker Skien v/Roger Halvorsen og Sannidal JFF v/ Trond Haugholt for vel utført jobb. Resultater.Kl. A: 1. Roger Halvorsen Skien 70 treff. Jernbanemester, Kl. B 1. Steinar Hexseberg Grorud 63 treff, Kl. V 1. Aasmund Mykland Kristiansand 67 treff. Disse ble tatt ut til landskamp 2001, antall treff i parentes: Roger Halvorsen (70), Morten Olsen (68), Aasmund Mykland (67), Ola J. Moen (64), Steinar Hexeberg (63),Tom Myhr (62 første reserve), Jan Karlstad (56 andre reserve). Vandrepremien til beste skytter sammenlagt i løpet av 5 år ble vunnet ble vunnet til «odel og eie» av Ola J. Moen med 202 treff. Aa. Mykland fulgte nærmest med 198 treff

Nordisk i bowling

Bowlingutvalget i NJIF og bowling gruppa i HIL-NSB var ansvarlige for gjennomføringen av mesterskapet som fant sted på Lørenskog. Sportslig må vi nok innse at vi ligger et stykke etter våre konkurrenter, men vi vil spesielt berømme Martin Flobergsundet JIL Grorud og Knut Lønnum JIL Stavanger for fremragende spill i konkurransen for 2-manns lag der de oppnådde en flott bronsemedalje. Av øvrige resultater kan nevnes: 11. plass på Espen Kleven, Lillestrøm i single, herrer, 13. plass på Runi Kjelsrud, Stasjonskameratene i single damer, 7. plass i tomannslag, damer, 6. plass i firemannslag herrer, 4. plass i firemannslag, damer og 4. plass i timannslag.


Vingehjulet 25. september 2000

Mot bedre viten, eller….

debatt

I Vingehjulets augustutgave går overkonduktør Jørund Hassel sterkt ut med noe som i beste fall og mot bedre viten, må være hans personlige oppfattelse

Arbeidsmiljøutvalg NSBs egentlige Arbeidsmiljøutvalg betegnes som SAMU, sentralt arbeidsmiljøutvalg. Dette legger føringer for arbeidsmiljøutvalg, AMU, nedover i organisasjonen. SAMU har hatt og har en sammensetning som reflekterer toppledelsen i så vel bedriften som hovedsammenslutningene. Jeg nevner her kun tidligere konsernsjef Osmund Ueland, nåværende konstituert konsernsjef Arne Wam og sentrale hovedverneombud Kåre Wikdal (NJF)og Stein Erik Olsen (NLF). AMU Mellomdistanse reflekterer analog sammensetning, og her sitter Arne Fosen (fung. direktør Mellomdistanse) som leder, med medlemmene Terje Sundfjord (salgs- og markedsdirektør), Pål Hansen (produksjons- og servicesjef), Jan Rune

Nordgård (drifts- og vedlikeholdssjef), Per E. Lundhagebakken, Arild Berdalen, Ole Petter Johansen og Bent Hansen. Utvalget ble formelt oppnevnt 02.02.00 jfr. sak SAMU sak 06/00 av samme dato. Hvilken øverste leder savner Hassel her? I tillegg til AMU Mellomdistanse, er det tre underutvalg, ett for drift & vedlikehold i Skien, ett for drift & vedlikehold i Lodalen og ett for salg & service. Disse utvalgene reflekterer områdenes egenart og sammensetning.

Informasjon Hassel savner informasjon, særlig referater og handlingsplaner for AMU. Med Hassels lange fartstid i politisk og faglig engasjement forventes det at han kjenner til at saksdokumenter og referater sendes medlemmer av bestående råd og utvalg, ikke til allment innsyn og behandling. AMU-referater sendes også angjeldende hovedsammenslutninger. I skrivende øyeblikk er det ikke kjennskap til at Hassel

innehar verv, verken innefor verneapparatet eller tillitsmannsapparatet. Dette er dog ikke til hinder for at han gjennom sine tillitsvalgte eller Mellomdistanses verneorganisasjon kan få lese de referater han måtte ha ønske om, gitt at dette ikke kommer i konflikt med personvernet. I forhold til informasjon vises det også til sammendrag av Synergi som gis i hver utgave av internbladet Agenda. For at denne skal bli best mulig er det viktig at alle rapporterer inn hendelser, til nærmeste leder, som har eller kan ha betydning for sikkerhet og arbeidsmiljøet. Når Hassel fremviser et så stort feilpotensial innenfor miljøarbeidet i bedriften og enheten kan det også reises spørsmål om de øvrige fremsatte påstander i hans meningsytringer, mangler like stor relevans overfor de faktiske forhold. Oddbjørn Braaten Miljøleder Mellomdistanse

Skriv kort i Vingehjulet Vi i redaksjonen er glade for å motta leserinnlegg, og vi ber dere skrive kort siden det er mange som ønsker å komme til orde. Vi forsøker nå å sette en øvre «grense» på rundt 400 ord. Legg ved adresse eller telefonnummer til innlegg som ikke kommer som e–post.

Tilbud fra NJT Reiser NJT Reiser har flere interessante tilbud for ansatte og pensjonister. Fra oktober til og med mars får du opp til 20 prosent rabatt ved Hotel Open Golf Juan i Antibes les Pins ved den franske riviera. NJT gir også 5 prosent rabatt på reisene til selskapet «Kinareiser». NJT gjentar suksessen Trondheim – Kirkenes – Trondheim med hurtigruten. Et begrenset antall plasser på M/S «Nordnorge» fra 27.april 2001 til 5.mai. Alle interesserte kan ringe 23 15 15 73, 1000–1300 mandag – torsdag.

Pensjonene Jeg har fått en del henvendelser om statspensjon kontra avtalefestet pensjon (AFP), og det ser ut som om det er noen misforståelser i systemet vårt. En liten oppklaring: Etter loven skal de som har offisiell pensjonsalder på 67 år kunne gå av på AFP før fyllte 67 år. Men dem som har en offisiell pensjonsalder under 67 år må gå av på vanlig pensjon. Lokførere og konduktører har en offisiell pensjonsalder på 65 år og kan ikke overføres til AFP, men skal ha vanlig statspensjon. Disse har også en avtale der de kan søke avskjed fra 62 år og få vanlig statspensjon. Når man går over på AFP regnes pensjon ut fra de 20 høyeste pensjonspoengene som man har på skatteseddelen fra 1968 og til man går av. Poengene blir lagt sammen og delt på 20 slik at man får et gjennomsnitt som pensjonen regnes ut etter. Men det er også kommet en heftelse nå på at man da ikke kan tjene mer enn 4 000 kroner. Før var dette 1G. Men dem som går av på vanlig statspensjon skal ha 66 prosent av grunnlønna (lønnsklasse) pluss noe tillegg som varierer fra gruppe til gruppe. For statspensjonistene er det ingen begrensing på hva man kan tjene i tillegg til sin pensjon før man fyller 67 år. Fra 67 til 70 er det samme begrensning. Etter 70 er det ingen begrensning for noen av gruppene. Otto Fotland Drammen

17


Vingehjulet 25. september 2000

Merkevarer, nedbemanning og arbeidsmiljø! Jeg ønsker med dette å starte en debatt i Vingehjulet for å sette søkelyset mot de forskjellige gruppene som i sitt daglige virke ute i driften stadig treffer kunder som klager over dårligere tilgjengelighet og service på strekninger og faktisk også i togene. Det er slitsomt å tjenestegjøre i toget på to turer mellom for eksempel Halden og Oslo S en lørdag når ingen av salgene er oppe, og kundene kommer med kredittkort og ikke har kontanter. I verste fall er konduktøren tom for rullebilletter og kanskje også blankobilletter, allerede etter avgang fra Råde på vei mot Oslo. Da vet konduktøren at det kommer flere folk på toget både på Rygge og i Moss som han ikke har mulighet til å betjene da han

ikke har billetter igjen eller ikke får muligheter til å fylle opp før han ankommer Oslo. Som verneombud for konduktørene i Oslo og Halden mottar jeg nærmest daglig henvendelser fra kollegaer som føler at jobben begynner å bli et ork, og at viljen til deltagelse i forandringer framover er lik null. Det er en stor murring blant konduktørgruppa som ikke bare er til det beste for verken oss som gruppe, eller NSB som arbeidsgiver. Hvorfor blir vi ikke hørt når vi sier at de forandringene som er foretatt, har kommet for fort med hensyn til at den mobile terminalen ikke er oppe og går enda? Vi har lagt bak oss en sommer hvor tilstandene nærmest i perioder har vært kaotiske med hensyn til innstillinger og vanskelige

arbeidsforhold for det kjørende personalet. Og jeg er redd for at dette ikke blir den siste sommeren vi får oppleve slike tilstander. Om slike omlegginger som de vi har sett og opplevd det siste året er en del av merkevaresatsingen, så stiller jeg spørsmål ved om vi ikke er i ferd med å skyte oss selv i foten med grovt kaliber. Det er nærliggende å spørre om det er slik at denne satsingen skal gjennomføres for enhver pris, til tross for at det virker som vi ikke får merkevarene oppe å går til den tiden som er avsatt til lansering? Det er vanskelig å se at prosjektet med billettsalg hos Narvesen vil øke inntjeningen til Mellomdistanse. Er ikke dette å sende penger direkte ut av bedriften? Dette spørsmålet er etter min mening riktig å stille, all den

Lønnsomhet og arbeidsmiljø Ole Petter Johansen, overkonduktør i NSB Mellomdistanse, ønsker en debatt rundt hva vi skal drive med i tiden som kommer. I den forbindelse har vi følgende innspill; Intensjonen med billettsalg via Narvesen er å øke tilgjengeligheten for kjøp av togbilletter, både i form av flere salgssteder og utvidede åpningstider. Det skal ytes samme service som i dag. Både NSB Mellomdistanse og Narvesen har mange dyktige medarbeidere som vil klare dette på en utmerket måte. Omstillingen blir gjort fordi Narvesen har lavere kostnader knyttet til salg av togbilletter enn vi har selv. Det skyldes at de i tillegg til billetter har annet varesalg. Det vil si at de kan utnytte åpningstiden mer rasjonelt enn det vi kan. Et økt tilgjengelig billettsalg gir mindre salg i toget. I tillegg blir de bærbare terminalene tatt i bruk i mellomdistansetogene i januar/februar 2001. I

18

oktober starter piloten for bruk av disse på Østfoldbanen. I mellomtiden oppfordrer vi konduktørene til å benytte den utdelte engangsfullmakten for autogiro, for tilfeller der kunden ønsker å betale for billetten med kredittkort. Denne giroen er fordelt til alle konduktørene i Mellomdistanse. I påvente av ferdigstillingen av de nye salgskanalene, ble konduktørenes veskebeholdning i februar økt til kr 12.000. Slik får konduktørene større beholdning av rullebilletter i tillegg til blankobillettene. Til tross for at det er mer salg i toget nå enn tidligere, har det imidlertid vist seg at svært få har benyttet seg av muligheten til å ta ut denne beholdningen. Når det gjelder kjøp av rullebilletter utenfor billettsalgenes åpningstider, kan vi opplyse at Jernbaneverket i Skien og Halden har døgnåpent salg. I tillegg er servicekontoret/fremmøte-

rommet på Oslo S behjelpelig med å bringe ut rullebilletter til togene på Oslo S alle dager, dersom det er nødvendig. For Dovrebanen kan billettsalget på Eidsvoll være til stor hjelp dersom det har vært mye salg i toget på vei ut av Oslo eller fra Lillehammer og sørover. Vi vet at våre medarbeidere som har daglig kundekontakt har vært i en utsatt posisjon en stund. Det står all respekt av måten de siste måneders hendelser er blitt taklet på. I den grad det er vanskelig for konduktørene å forsvare de endringer som gjøres overfor kundene, håper vi det skyldes for dårlig informasjon fra oss til konduktørene, og ikke motvilje mot nødvendige tiltak for å sikre at vi står rustet til å møte den kommende konkurransen på sporet. Birgitte Langballe Informasjonssjef NSB Mellomdistanse

tid vi ser at de største billettsalgene våre sender mer penger tilbake i systemet enn hva som går ut i form av lønnsutgifter bl.a.? Jeg antar Narvesenkonsernet ikke tar denne jobben gratis, men vil beregne seg stor fortjeneste på også denne tjenesten? Dette var en del tanker og spørsmål jeg håper å få svar på, og at vi setter av tid igjen til å igjen se på hva vi skal drive med i tiden som kommer. Ole Petter Johansen Overkond Mellomdist, Oslo S Innlegget er sterkt forkortet Red.

ledige Ledige stillingerstillinger NSB Konsernstab 199. Nettjournalist, Ltr. 44-50. Utlysning: 07.09.2000 Søknadsfrist: 29. september. Søknad sendes: NSB konsernstab, PILK Systemsenter, Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo. Merk konvolutten «Nettjournalist». Kommunikasjon og omdømme er en stabsfunksjon som har ansvaret for å kommunisere NSBs budskap internt og eksternt. Til å skrive og redigere nyheter på nett søkes Nettjournalist. Jobben vil i hovedsak være å ha ansvaret for konsernets Intranett, men nettjournalisten deltar også i produksjon av nyheter for Internett, og får ansvaret for å koordinere NSBs nettnyheter. Søker må dokumentere gode skrivekunnskaper og redigeringskompetanse, og være teknisk oppdatert på nye elektroniske verktøy. Nettjournalisten vil inngå i konsernets informasjonsgruppe og vil rapportere til informasjonssjef med ansvar for intern kommunikasjon. Vedkommende inngår i teamet som produserer nyheter for Intranett, Internett og konsernbladet Vingehjulet. Vår nye journalist vil også få en sentral rolle i utviklingen av nettet som informasjonskanal til ansatte og omverdenen, og vil også jobbe sammen med Internettredaktør. Arbeidssted blir ved NSBs hovedkontor i Prinsensgate 7-9. Kontakt informasjonssjef Lasse Storheil for flere opplysninger. Tlf.: 23153071, eller epost: lasse.storheil@nsb.no. Det vil bli bedt om arbeidsprøver og referanser ved eventuell konferanse. NSB Konsernstab 206. Regnskapsmedarbeider, Konsulent (1065) Utlysning: 13.09.2000 Søknadsfrist: 09. oktober 2000 Søknad sendes: Personal Konsern, Prinsensgt. 7 - 9 Arbeidsgiver: NSB Regnskap Stasjoneringssted: Verksted Sundland, Drammen Arbeidsoppgaver: Bilagsregistrering, fakturabehandling, avstemming av balansekonti og arkivering. Stillingskrav: Må ha kjennskap til Epok, Rekol -L og Irma og bruk av regneark. Erfaring fra tilsvarende arbeidsoppgaver er nødvendig. Det


Vingehjulet 25. september 2000

NSB Gods IT 192. Systemutviklere st. kode 1323 Planlegger ltr 45 Utlysning: 31.08.2000 Søknadsfrist: 30.09.2000 Kortfattet søknad sendes: NSB Gods Personal og organisasjon, Prinsensensgt 7 – 9, 0048 Oslo IT gruppen i NSB Gods søker medarbeidere med interesse for å arbeide med IT løsninger som leverer tjenester som er grunnet på forretningsprosessenes behov. Dette innebærer at du inngår i et tverrfaglig miljø og arbeider med analyse, kravspesifikasjoner, design og programmering. Vi legger vekt på: at du har gode kommunikasjonsevner,at du har pågangsmot og er initiativrik, at du kan veksle mellom team- og selvstendig arbeid, at du har høyskole/universitetsutdannelse innen IT, at du har kjennskap til moderne programmeringsverktøy Vi tilbyr: et IT- miljø med faglige utfordringer på høyt nivå, et trivelig arbeidsmiljø med gode utviklingsmuligheter, gunstige personalordninger. Spørsmål om stillingene kan rettes til IT - sjef Bjørn Braaen, e-post: bjorn.braaen@nsb.no tlf. 23153215, eller Rådgiver Petter Sporsheim, e-post: petter.sporsheim@nsb.no tlf. 23152244 NSB Kortdistanse NSB Kortdistanse står foran store endringer med ny merkevareorganisasjon og nyanskaffelser av Togmateriell. Vi forventer en meget spennende og utfordrende tid for togtrafikken sentrert rundt de store byene i Norge. NSB Kortdistanse 166. Togelektrikere- 1383 NSB fagarbeider m/fagbrev/1384 NSB fagspesialist Utlysning: 13.07.2000 NY utvidet søknadsfrist: 01.10.2000 Søknad sendes: NSB BA KD. Verkstedet Sundland, Personalavd. v/Roar Aasen, Postboks 2415 Strømsø, 3003 DRAMMEN Stasjonering: Sundland Drammen NSB Kortdistanse søker Togelektrikere til vedlikeholdsenheten for lokaltog. Stillingen er plassert i avdelingen for vedlikehold av Lokaltog. Arbeidet vil foregå i lag, med reparasjon, feilsøking , revisjoner og etter hvert RCM på våre Lokaltog. Det vil også være en forutsetting at men er villig til å ta en del kurs, og annen opplæring. Vi vil fra 2001 få levert 36 nye Ansaldo tog fra Italia, dette vil også bli nye og spennende utfordringer for vårt vedlikeholdspersonalet. Vi gjør oppmerksom på at arbeidet foregår på skift. Vi søker utadvendte personer som er villige til å stå på, og med erfaring fra togvedlikehold. Opplysninger om stillingene kan rettes til personalleder Roar Aasen tlf. (916) 75 973

NSB Kortdistanse 205. Togfører Lokaltog Oslo S, LR 53. Utlysning: 12.09.2000 Søknadsfrist: 02.10.2000 Søknad sendes: NSB Kortdistanse, Kond.leder Johan Wærn Bratland, 2.etg. Oslo Ø. Det vil i uke 45 ( 06.11.00. ) bli satt i gang opplæring til togfører i Lokaltog. Det søkes derfor etter billettører som ønsker videre utdannelse innen konduktøryrket. For å komme i betraktning, kreves minst 8 måneders tjeneste som billettør og at arbeidet har vært utført tilfredsstillende. Det stilles bestemte krav til hørsel, syn og fargesans. Denne opplæringen vil vare i 7 uker. Etter bestått eksamen, blir en tilsatt som konduktør i Kortdistanse - Oslo. Spørsmål om stillingen rettes til Kond.leder Johan Wærn Bratland 916 52561 eller Kaare Paulsen 916 05435 NSB Kortdistanse 207. Kundebehandler - 100% stilling. Utlysning: 19.09.2000 Søknadsfrist: 01.10.2000 Søknad sendes: NSB Kortdistanse, Team personal, Prinsens gate7-9, 0048 OSLO 2 vikariater fram til 01.10.2001. Med mulighet til forlengelse. Tiltredelse: Snarest. Stasjonering: Lillestrøm stasjon. Stillingskrav: Vi ønsker oss en person som er kundevennlig, fleksibel og med erfaring fra kundebehandling. Kontaktperson: Salgsleder Nedre Romerike, Øivind Larsen, tlf. 65417 NSB Mellomdistanse ANNULLERING AV FØLGENDE STILLING: 181. Togmekaniker, 1383 / 1384 Fagarbeider / Fagspesialist ( 1 stilling ). Utlysning: 10.08.2000 Søknadsfrist: 28.08.2000 NSB Mellomdistanse. Drift / Vedlikehold Skien NSB Langdistanse 193. Kundebehandler Voss st. STILLINGSKODE 1327, heltid (LR 54/Lt. 14-27) Utlysning: 01.09.2000 Søknadsfrist: 01.10.2000 Søknad sendes: NSB BA Langdistanse, Stasjonsleder Terje Bergstrøm, Voss. NSB Langdistanse søker kundebehandlertil eit vikiariat i ca 1 år. Turnusarbeid med vakt annakvar helg. Vi søker etter ein person som er kundevennlig, fleksibel og med erfaring fra kundebehandling. Må beherske engelsk og tysk, og være resultatorientert. Tiltredelse snarest. Henvendelse om stillingen kan rettes til Salgsleder Voss, Terje Bergstrøm, tlf 68001. NSB Langdistanse 198. Controller - stillingskode 1067 - førstekonsulent Utlysning: 06.09.2000

Ny forlenget søknadsfrist: 01.10.2000 Søknad sendes: NSB BA Langdistanse, Personalkontoret, Kristiansand Tiltredelse: Snarest NSB Langdistanse søker controller. Oppgavene vil være varierte og gi innblikk i produksjons- og forretningsprosesser i enheten. Oppgavene vil blant annet kunne være: Arbeide for at lønnsomhet er i fokus og at det skapes interesse for resultater, koordinere virksomhetsplanlegging og budsjettprosesser, utvikle driftsregnskap og styringsmodeller, rapportere og følge opp NSB Langdistanse, herunder bistå i utvikling og vedlikehold av systemer og rutiner for periodisk rapportering og prognostisering, utarbeide beslutningsunderlag og gi råd til ledelsen, delta i prosjekter, utrednings- og analysearbeid, være bindeledd mot regnskapsfunksjonen. Som controller vil du arbeide i et stort og sammensatt fagmiljø på tvers i organisasjonen. Du fungerer og trives i hektiske perioder og aksepterer endrede rammebetingelser. Du er interessert i å kunne formidle og omsette dine kunnskaper til resultatrettede løsninger og er opptatt av å utvikle deg selv. Langdistanse arbeider med å innføre balansert målstyring som en del av Ledelsessystemet. Det er en fordel om du kjenner til og har interesse for dette. Det kreves økonomisk utdannelse med vekt på økonomistyring, fortrinnsvis på diplom-/siviløkonomnivå, og gjerne noe relevant erfaring. I tillegg til faglige kvalifikasjoner har du evne og vilje til konstruktiv kommunikasjon. Stillingens arbeidssted er Prinsensgate 7-9, Oslo, og avlønning er i lønnstrinn 40 44 (kr 278.600 - 303.300). Har du spørsmål om stillingen, så kan du rette dem til økonomidirektør Ole Morten Wiger, tlf 53200. Nettbuss / Nettlast AS Nettbuss NSB Biltrafikk AS er et heleid datterselskap av NSB BA. Lillestrøm-enheten driver kollektivtransport i Oslo/ Akershus og Hedmark og er den største enheten i Nettbusskonsernet Biltrafikkonsernet med 490 ansatte og 330 busser. Virksomheten består av rute- og skolekjøring, tur og ekspresskjøring med bl.a. TIMEkspressen Kongsvinger- Oslo og Flybussekspressen Kongsvinger - Gardermoen. Den generelle utviklingen i kollektivtrafikken er inne i en spennende omstillingsperiode, der konkurransedyktighet, økt fokus på styring og kontroll ved moderne informasjonssystemer og organisasjonsutvikling er viktige stikkord. Nettbuss / Nettlast AS 200. Renholder, ( fast heltid) Utlysning: 07.09.2000 Søknadsfrist: 28.09.2000 Søknad med vedlegg sendes snarest: Nettbuss Lillestrøm, Postboks 133, 2001 Lillestrøm Eget søknadsskjema kan du få tilsendt ved henvendelse ti til vårt sentralbord på tlf 62 82 11 00. Til vår avdeling i Oslo/Alfaset trenger vi en ny medarbeider til å utføre renhold av våre kontorlokaler og vask av våre busser. Arbeidet foregår på dagtid. Vi tilbyr: ordnede lønns-og arbeidsbetin-

Journalist Sofie Bruun 231 53076 e–post SofieB@nsb.no

Utgitt av NSB Konsernstab Kommunikasjon og omdømme Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks 231 54003

Ansvarlig redaktør Lasse Storheil 231 53071 e–post lasse.storheil@nsb.no

Distribusjon Bedriftssupport A/S 231 51062

Layout: Axentum kommunikasjon

gelser, opplæring, støtte til fagbrev, støtte til trening og gratis innmelding på SATS, fribilletter på våre busser, gode pensjonsvilkår og gruppelivsforsikring. Vi krever av deg at du: Er serviceinnstilt og villig til å ta i et tak, at du har en del erfaring fra renholdsyrket, er punktlig og pålitelig, behersker norsk muntlig og skriftlig. Du får vite mer om stillingen ved å henvende deg til: Arne Kristian Smith, tlf 22 81 32 53, Oslo. Du finner oss også på internett: http://www.nettbuss.no/li Nettbuss / Nettlast AS 201. Bussjåfør Utlysning: 07.09.2000 Søknadsfrist: 28.09.2000 Søknad med vedlegg sendes snarest: Nettbuss Lillestrøm, Postboks 133, 2001 Lillestrøm. Eget søknadsskjema kan du få tilsendt ved henvendelse ti til vårt sentralbord på tlf 62 82 11 00. Er du vår nye kollega ? Vi har ledige stillinger som bussjåfør. Til våre avdelinger på Rud/Bærum, Eidsvoll, Bjørkelangen, Oslo, Sand og Kongsvinger trenger vi nye medarbeidere. Vi søker fortrinnsvis etter sjåfører med førerkort for buss/tungt kjøretøy, men er du ellers en erfaren og dyktig sjåfør vil vi vurdere å refundere utgifter til førerkort kl. D. mot plikttjeneste etter ansettelsen. Vi tilbyr: Fast deltids/heltidstjeneste, midl.ansettelse //tilkallingsvikar, ordnede lønns-og arbeidsbetingelser, opplæring, støtte til fagbrev, støtte til trening og gratis innmelding på SATS, fribilletter på våre busser, gode pensjonsvilkår og gruppelivsforsikring. Vi krever av deg at du: Er fylt 21 år, er serviceinnstilt, takler forskjellige typer situasjoner og mennesker, kan opptre rolig i stressituasjoner, er punktlig og pålitelig, behersker norsk – muntlig og skriftlig. Vi ønsker oss å knytte til oss flere kvinnelige medarbeidere. Du får vite mer om stillingene ved å henvende deg til: Kjell Terje Hagen på tlf 63 96 66 52, Eidsvoll, Roy Kristiansen, 63 86 26 02, Bjørkelangen, Arne Kristian Smith, tlf 22 81 32 53, Oslo Du finner oss også på internett: http:// www.nettbuss.no/li NSB Persontrafikk Nord 202. Driftsoperatør, stillingskode 0535 Lokomotivleder, lønnstrinn 38 Utlysning: 08.09.2000 Søknadsfrist: 09.10.2000 Søknad sendes: Persontrafikk Nord, Personal v/ Jan Ove Tvervåg. Stasjonering: Trondheim Persontrafikk Nord søker en medarbeider som skal inngå i teamet ved Driftsoperativt Senter Nord ( Drops N ). Arbeidsoppgavene vil i hovedsak bestå av, lok/ materielledelse, vedlikeholdstyring, trafikkplanlegging og personelldisponering. Den som tilsettes må like å jobbe i team i et hektisk miljø, være villig til å ta ansvar, kunne ta initiativ, ha en strukturert arbeidsform og kunne yte det «lille» ekstra når dette er påkrevd. Vi søker en person med sikkerhet og driftserfaring, materiellkjenskap og kundeforståelse. Spørsmål om stillingen kan rettes til leder av Drops N Trafikk sjef Steinar Olsen tlf 91672102.

Vingehjulet Internblad for NSB BA

19

Trykket av Falch på svanemerket papir

er en fordel med gode datakunnskaper. Personlige egenskaper som bli tillagt vekt: Selvstendighet, nøyaktighet og evne til samarbeid. Stillingen rapporterer til: Regnskapssjef Henrik Danielsen. Kontaktperson: Regnskapssjef Henrik Danielsen, tlf. 51155 / 91651155


Returadresse: Vingehjulet, NSB 0048 Oslo

Vingehjulet 25. september 2000

ADRESSERT C-POST

Ettersendes ikke ved varig adresseendring,

men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Første lærlinger i reiseservicefaget

På sporet av penger

Lise Gunn Byremo og June Flateland som har hatt sin læretid i Kristiansand har som de første i NSB avlagt og bestått fagprøve i reiseservicefaget. De ble tildelt sine fagbrev av Bjørgulv Hamre fra NSB Langdistanse ved en samling på Heddan gård ved Snartemo i begynnelsen av september.

To andre lærlinger fra Bryne, Oddny Anita Stokkeland og Richard Renstrøm kommer sammen med lærlingene fra Bergen Charlotte Byrkjeland og Wibeke Berge til å få avlagt sin fagprøve om kort tid. – Dette er de første lærlingene i Norge som får tittelen reiseservicefaglærte og det skal vi i NSB være stolte av, sier faglig leder Lars Trægde. De startet alle sin læretid i NSB i september 1998 etter fullført videregående skole. De har etter dette hatt læretid på forskjellige steder i NSB i Bergen, Bryne og Kristiansand. De har alle gitt utrykk for at de har hatt en variert og artig læretid hos oss i NSB. med erfaringer som kundebehandler på stasjon og konduktørassistent i tog, sier Trægde. Han understreker at det har vært en positiv og nyttig erfaring for NSB å få lærlinger i reiserservicefaget inn i tog

20

Lise Gunn Byremo (t.v.) og June Flateland med sine fagbrev i reiseservicefaget. Foto: Lars Trægde.

og billettsalg og reisesentere. – Dette var også med på å sette fart i paragraf 20 kurs rundt om i landet, slik at vi som hadde vært her i fem år også kunne ta fagbrev. Faktisk er de første fagprøver avholdt og bestått også for disse kandidater. At vi har overført mye god erfaring og visdom fra bedriften vår til lærlingene, det er ingen tvil om, understreker Trægde. Men lærlingene har også tilført NSB mye i form av en helt ny innfallsvinkel på et gammelt fagfelt som nå har fått fagstatus, samt ungdommelig humør og engasjement. – Vi takker lærlingene for to begivenhetsrike og interessante år og ønsker dem lykke til videre som faglærte i yrkeslivet, sier Trægde. LASSE STORHEIL

Sporveishistorisk råd er opprettet for å bidra til å ivareta Sporveiens historiske og kulturelle rolle. Hvert år avsettes et beløp i Sporveiens budsjett til formål med sporveishistorisk tilknytting. Alle som ønsker å fremme et slikt formål, kan søke om midler fra denne budsjettposten. I 2000 har det blitt bevilget penger til istandsetting av vogner til jubileumskortesjen den 13. mai i år, samt til bygging av en hall for veteranbusser på Vinterbro. Det har tidligere vært gitt bidrag til bokprosjekter, dokumentasjonsprosjekter, historiske arkiver, bygningsregistrering og vognrestaurering. Søknader for 2001 behandles i Sporveishistorisk råd i november, og bevilgningene foretas senere av adm. direktør og sporveisledelsen. Søknad om midler for 2001 sendes innen 1. november 2000 til Stab Marked v/ SMR, AS Oslo Sporveier, Boks 2857 Tøyen, 0608 OSLO. En søknad må inneholde følgende opplysninger:· Hvilket formål beløpet skal benyttes til, beløpets størrelse og begrunnelse for dette, vurdering av formålets sporveishistoriske verdi, fremdriftsplan og evt. alternativ / supplerende finansieringskilde(r) Dersom formålet er vogn- eller bygningsrestaurering, bør det gis en kort gjennomgang av objektets tilstand og eierforhold. For ytterligere opplysninger kan Hans-Petter Lyshaug i markedsstaben kontaktes på telefon 952 46 968.

Vingehjulet 11 2000  
Advertisement