Page 1

INTErNbLad for NSb-koNSErNET 01/2016

– Vi skal vinne Sørlandsbanen

foto: kenneth kvalvik

Denne gjengen er i alle fall ikke i tvil. Når Sørlandsbanen blir lagt ut på anbud som den første i en serie jernbanepakker når den nye jernbanereformen får virkning, er disse klar til å vinne konkurransen. Fra venstre: Konduktørleder Vidar Fiskodde, konduktør Siren Hansen, lokførerleder Amund Kjelland, lokfører Ingvald Abusland, lokfører Truls Rasmussen, konduktørleder Roald Stallemo og lokfører Finn-Roar Aasen.

6 Økte

tilfredsheten

vh1-2.indd 1

18 Styrket

omdømme

22 frisk på

ressurssenteret VINGEHJULET / 1 - 2016

1

03.02.2016 09:38:36


Leder

det krever ærlighet

14

Mantenas utpost i øst

Jan arne bakken til venstre og kai kvernmoen sjekker hjulene på en av CargoNets tømmervogner i Mantenas verksted på kongsvinger.

Gjøre det selv CargoNet gikk med et pent overskudd i 2015. Det er lenge siden sist. Da jeg kom til NSB på høstparten i 2011 fikk jeg høre at godstrafikken på jernbane i Norge ikke kunne bli lønnsom uten statlig støtte. Mye energi gikk med på å utrede ulike statlige støtteordninger mens pengene rant ut av kassa. Det ble etter hvert klart at staten ikke ville eller kunne redde CargoNet. Hvis ikke ledelsen og de ansatte selv kunne klare å snu de store underskuddene til overskudd, ville selskapet måtte avvikles. Det var denne erkjennelsen som lå til grunn for snuoperasjonen i CargoNet. Selve snuoperasjonen krevde ærlighet og vilje. Ærlighet i bedømmelsen av egen situasjon, basert på en grundig gjennomgang av alle sider ved driften. Ledelsen, ansatte og tillitsvalgte så det samme; at inntektene ikke kunne økes vesentlig, og at forbedringen i resultatet måtte komme gjennom en kostnadsreduksjon på nærmere 120 millioner kroner i året. Viljen til å gjennomføre de nødvendige endringene var stor hos alle involverte, og ga grunnlaget for løsninger selv om tiltakene krevde omfattende innsparinger og bemanningsreduksjoner. Åpenhet og medvirkning var nøkkelord, real behandling av de som ble berørt var en forutsetning for å få det til. Vi skal gjennom en stor endring i NSB-konsernet, særlig i

persontogvirksomheten, i årene som kommer. Erfaringene fra omstillingen i CargoNet vil være nyttige for oss. Utgangspunktet er veldig annerledes i den forstand at persontogvirksomheten i NSB går med store overskudd. Men de rammebetingelsene vi får i framtiden er også veldig annerledes enn de vi har nå. I dag har vi et tilnærmet monopol innen passasjertrafikken på jernbanen i Norge, men om ganske kort tid skal vi konkurrere om anbud staten setter ut for å trafikkere de ulike jernbanestrekningene. Vi vil få konkurranse. Igjen vil vi få bruk for ærlighet og vilje. Ærlighet i vurderingen av våre konkurrenter og oss selv.Vi har møtt disse konkurrentene i anbudskonkurranser i Sverige. De heter MTR, SJ, Arriva, Keolis, TransDev og Abellio, for å nevne noen. De er gode.Vi vet hvordan de arbeider, og hvilke kostnader de har. I en anbudskonkurranse kåres det bare én vinner. Om en måneds tid får vi beskjed om hvilke strekninger som først skal ut på anbud. Sørlandsbanen er nevnt som en sannsynlig kandidat. Skal NSB kjøre togene på Sørlandsbanen i 2019, må vi levere det beste tilbudet. Da må vi ha minst like lave kostnader som våre konkurrenter. Det går an å beregne hva det vil si. Det krever ærlighet. Det går også an å få det til. Det krever vilje. Skal vi lykkes, må vi gjøre det selv. Hilsen Geir Isaksen, konsernsjef

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Schweigaards gate 23, 0048 oslo. Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir Isaksen Distribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: postekspedisjon@nsb.no Redaktør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: lasses@nsb.no Bidrag fra Preben Colstrup og Kenneth Kvalvik Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon. trykk: Allkopi. Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen. 2

vh1-2.indd 2

VINGEHJULET / 1 - 2016

03.02.2016 09:38:38


Innhold

16

Nettbuss gir nye muligheter det skulle bare en kaffekopp til, så fikk sju ungdommer en sjanse og en jobb å gå til hos Nettbuss Øst i fredrikstad

04 06 07 14 16 18 20 22 22 24 26 27

Hvordan er din pensjon sammensatt? Materiell økte medarbeidertilfredshet kompass – flere endringer på trappene Mantena vedlikeholder tømmervogner Nettbuss tilbyr ungdom nye muligheter Styrket omdømme for NSb i 2015 Nordlending på Sørlandsbanen frisk på ressurssenteret Nettbuss kutter i sykefraværet rolig kjøring gir fornøyde kunder Mer gods på banen Mantena selger i Sverige

VINGEHJULET / 1 - 2016

vh1-2.indd 3

3

03.02.2016 09:38:39


Pensjon – en umulig kode å knekke? Pensjon er viktig og diskuteres på de fleste arbeidsplasser. Mange synes det er vanskelig å forstå. Vingehjulet har bedt om hjelp for å forklare de enkelte ordninger.

afP

offentlig tjenestepensjon

folketrygd

Vi har bedt aktuar og pensjonsrådgiver Jan Fredrik Nordby i Aon forklare hva de enkelte pensjonsordningene betyr og hva som ligger i endringene som er gjennomført i blant annet Posten, Statkraft, Statoil, Sporveien og en rekke andre bedrifter med statlig tilknytning. Alderspensjon består av flere deler. (Se ill). Alle er sikret en pensjon fra Folketrygden. Normalt utgjør denne 70-75 prosent av din totale utbetaling. I tillegg kommer tjenestepensjon fra bedriften du jobber i og har jobbet i, samt eventuell AFP-ordning. Dette utgjør normalt ca 25-30 prosent. Det er denne delen mange bedrifter har besluttet å omdanne fra en ytelsesbasert løsning til en innskuddsbasert ordning. Hva betyr endringene? – Ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger tar utgangspunkt i at du samlet sett fra folketrygd og tjenestepensjon er sikret en fast prosent av ditt pensjonsgrunnlag, som regel din sluttlønn. Denne ordningen har mange offentlige ansatte gjennom Statens Pensjonskasse (SPK), sier Nordby. Når pensjonsreformen trådte i kraft fra 2011 ble det innført levealdersjustering i både folketrygden og de offentlige ordningene, som medfører at pensjonen blir lavere for kommende generasjoner eller at den enkelte må stå lenger i stilling for å komme like godt ut som tidligere. – Ved innskuddsbaserte løsninger betaler arbeidsgiver inn en viss prosent av lønna til hver ansattes egen pensjonskonto plassert i et forsikringsselskap. Det er to ulike innskuddsbaserte løsninger i pensjonsmarkedet, innskuddpensjon og hybridpensjon, med noen sentrale forskjeller, sier Nordby. Alle innskudd på din pensjonskonto gis årlig en regulering (Gregulering). Enten ved at man følger utviklingen i folketrygdens grunnbeløp eller den avkastning som oppnås. Dersom avkastning styrer reguleringen kan du som regel selv være med på å bestemme hvordan pengene dine investeres. Dine penger De fleste som har en innskuddsordning velger en pensjonssparing som i første del av livet søker en god

4

vh1-2.indd 4

Privat AfP utebetales som livsvarig tillegg til folketrygden. Bedriften betaler pt 2,4%

Innskudd / hybrid

Bedriften betaler innskudd hver måned. Avkastning er avhengig av valgt investeringsprofil

oppsatt rettighet

Rettighet du allerede har opptjent i offentlig tjenestepensjon, G-reguleres, betales av bedriften

folketrygd

Avhengig av din inntekt fra 13 (17) til 75 år. Statens ansvar. Uavhengig av ordning

avkastning, og som automatisk forflyttes til obligasjoner og sikre bankinnskudd når man nærmer seg pensjonsalder. Det er mulig for hver enkelt å velge sikre investeringer hele karrieren hvis man ønsker det, eller være mer offensiv og ha en høyere andel aksjer, dersom man ønsker det. – En viktig forskjell mellom de ulike pensjonsordningene i markedet er hva som skjer med midlene til de som faller fra. Dette kan være verdier for flere millioner kroner. I dag er det slik at hvis du dør og har en ordning i for eksempel SPK, så vil dine opptjente pensjonsrettigheter gå tilbake til SPKs premiefelleskap. Det samme gjelder i hybridordninger, der midler for de som dør tilfaller forsikringsfelleskapet. Med en innskuddsordning vil pengene forbli din families eiendom og arves av etterlatte, sier Nordby. En annen sentral forskjell er hvor lenge pensjonen utbetales. Dagens ordning og hybridpensjonen gir livsvarige utbetalinger, mens innskuddspensjonen gir mulighet for utbetaling over et valgfritt antall år, f. eks i 10 år, 20 år eller over forventet gjenstående levetid. Mer forutsigbar for arbeiDsgiver Regnskapsføring av ytelsesbasert pensjon er komplisert. Bedriften du jobber i må regnskapsføre nåverdien av en fremtidig pensjonsutbetaling om kanskje femti år. Utbetalingen er basert på en andel av sluttlønnen din med en reguleringsfaktor resten av livet. – For bedrifter som er i en konkurransesituasjon er dette en stor ulempe. Bedriften har store usikkerheter som den må ta med seg når de deltar i anbudskonkurranser. Driftsresultat og balanse vil påvirkes av årlige endringer i beregningsforutsetningene. Fra arbeidsgivers side er det derfor enklere å forutsi effekten av en innskuddsbasert pensjon når budsjetter, regnskaper og anbudspapirer skal settes opp, sier Nordby. Jobbe lenger – Yngre blir tapere i en ytelsesordning i stedet for innskuddsbaserte løsninger på grunn av stadig sterkere levealderjusteringer. For hvert tiende årskull fremover må man

VINGEHJULET / 1 - 2016

03.02.2016 09:38:40


29 år gamle Alexander Gustafsson får gode råd om pensjon fra aktuar Jan fredrik Nordby i Aon (foto: Lasse Storeheil).

jobbe ett år lenger for å kompensere for at vi lever lenger enn før. Det må jobbes lengre for å få samme nivå på ytelsene som før, sier Nordby. For eksempel må en person som er født i 1990 jobbe til han er over 72 år for å oppnå samme ytelse som dagens pensjonister. Med dagens løsning er det 30 år som er den øvre grensen for opptjening i en ytelsesbasert løsning fra SPK. Det nye i pensjonsreformen er at alle år du jobber skal telle med. Dette er ikke i samsvar med opptjeningsreglene i SPK. En god innskuddsbasert løsning er tilpasset dette, og kan i tillegg bidra til at man raskere kan oppnå en god pensjonsløsning enn med den offentlige ytelsesordningen mange har i dag. Ved overgang fra en offentlig tjenestepensjon til en innskuddsbasert ordning, vil rettighetene du allerede har opparbeidet utbetales når du blir pensjonert. I tillegg kommer den nye ordningen sammen med pensjonen fra folketrygden, som fortsatt vil være hoveddelen av pensjonen. Den nye ordningen mange velger er en innskuddsbasert ordning supplert med AFP i privat sektor.

Må tenke pensjon nå Alexander Gustafsson runder snart 30 år og er interessert i hvordan hans pensjon vil bli om nesten 40 år. – Jeg ønsker å skaffe meg en oversikt nå over hvordan fremtiden vil bli, og med en innskuddsbasert ordning vil jeg også få mulighet til å bestemme hva mine pensjonspenger skal investeres i, sier Gustafsson, som er forretningsutvikler i NSB-konsernets IT-avdeling. – Jeg forstår at den ytelsesbaserte ordningen vil gi meg langt lavere pensjon enn dagens 60-åringer får, og ser at jeg med en slik ordning vil måtte jobbe flere år lengre enn folk gjør i dag. Dagens løsning vil gi meg under 50 prosent av min inntekt i pensjon ved 67 år, mot dagens pensjonister som mottar inntil 66 prosent av lønna i pensjon. Jeg er nødt til å velge en løsning som gir meg økte muligheter til å bestemme over min pensjon, sier Gustafsson.

Utvalg i arbeid i NSb Et partssammensatt utvalg ser på mulige alternative pensjonsordninger for NSB AS. Arbeidet har bakgrunn i tariffoppgjøret våren 2015, og styrevedtak i konsernstyret. Arbeidet i pensjonsutvalget startet i september i fjor, og vil resultere i en rapport om mulig framtidig pensjonsordning for NSB AS. Utvalget ser på hvordan de kan få til en god pensjon for alle ansatte, som samtidig er en forutsigbar pensjonsordning for NSB AS. En varslet konkurranse på sporet fra myndighetenes side

endrer rammebetingelsene til NSB. De uforutsigbare kostnadene som pensjonsordningen i SPK representerer, kan bidra til å svekke NSB Persontog sin konkurranseevne. Utvalget består av 4 representanter fra Arbeidstakersiden og 3 fra arbeidsgiversiden, hvor forbundene er representert med blant annet fungerende forbundsleder Jane Sæthre fra Norsk Jernbaneforbund og forbundsleder Rolf Jørgensen fra Norsk Lokomotivmannsforbund.

VINGEHJULET / 1 - 2016

vh1-2.indd 5

5

03.02.2016 09:38:41


God kontakt gir arbeidsglede – det er bare gjennom regelmessig kontakt at man kan beholde og forbedre god medarbeidertilfredshet og arbeidsglede, sier fagsjef for organisasjon og ledelsesutvikling Morten MüllerNilssen i NSb-konsernet. tEKSt oG foto: lasse storheil

En god leder snakker med sine medarbeidere, og bidrar til en åpen kommunikasjon som gjør at den enkelte føler seg trygg og verdsatt i jobben. Men det er også viktig at medarbeiderne kan bidra til at det er et godt arbeidsmiljø på jobben. – Det påhviler også et ansvar for den enkelte medarbeider å komme med innspill til hvordan hun mener forbedring kan skje på arbeidsplassen. Skal vi klare å utvikle jevn arbeidsglede og høy medarbeidertilfredshet er bidrag fra alle like viktig, sier MüllerNilssen. – Det er gledelig å se at mange allerede har presentert sine resultater og påbegynt arbeidet med å identifisere tiltak for forbedring. Jeg håper alle medarbeidersamtaler som gjennomføres i tiden som kommer, også omhandler tiltak den enkelte kan bidra med for å bedre arbeidsglede og effektivitet, sier han. Må si fra – Jeg synes det er viktig at vi bidrar til medarbeidertilfredsheten på vår arbeidsplass. Det er gjennom våre svar og innspill at vi kan forbedre tilfredsheten og arbeidsgleden, og hos oss har det hjulpet. Berit Sandaker ved kundesenteret på Lillehammer har alltid deltatt i MTA-undersøkelsen, og ser at det hjelper.

Medarbeider ved kundesenteret på Lillehammer, Bente Sandaker var en av 10 heldige vinnere av gavekort i forbindelse med årets medarbeiderundersøkelse. Morten Müller-Nilssen fra NSB-konsernet overrakte premien.

– Vi gjør alltid noe med innspillene som kommer, diskuterer på allmøter, tar opp problemstillinger og gjennomfører nødvendige tiltak i de enkelte teamene hos oss, sier Bente. Det fine med MTA er at alle kan være med og si sin mening. En ekstra glede for henne i år var at hun var blant de 10 vinnerne av et gavekort på 1 000 kroner som ble trukket ut av selskapet Ennova, som er ansvarlig for gjennomføringen av undersøkelsen. Øvrige vinnere ble: Leif Aksel Brønn, Nettbuss Norge, Britt Eide, NSB Fellestjenester, Lise Kristin Sundsby, ROM Eiendom AS, Magnus Bohlin, Trafikkservice AS, Arild Berget, NSB Gjøvikbanen AS, May Grete Rymoen, NSB Persontog, Hilde Nordmarken, CargoNet AS, Zoltan Kurinczky, Railcombi AS, Dzenan Novic, Nettbuss Norge.

Systematisk forbedring i Materiell Grundig oppfølging etter medarbeiderundersøkelsen i 2014 har gitt resultater.

Bente Ianke og fahad Rehman i materiell la en plan for å øke medarbeidertilfredsheten. Det ga gode resultater. – Målet er 75 neste år også, sier de to.

6

vh1-2.indd 6

Materiellenheten i NSB persontog bestemte seg etter medarbeiderundersøkelsen i 2014 for at de skulle forbedre resultatet i 2015. De var rett og slett ikke fornøyd. Systematiske arbeid har hjulpet: Målet var 75, opp fra 71 i 2014. Resultatet ble 76. – De la en plan etter 2014 og valgte seg konkrete temaer, omdømme og det daglige arbeidet, forteller fagsjef for organisasjon og lederutvikling Morten Müller-Nilssen i NSB-konsernet. – Resultatene de har oppnådd, og ikke minst måten de har jobbet gjennom hele året, er svært imponerende. Her ble innspill fra de enkelte medarbeiderne fulgt opp, og underveis ble det gjort Questback-undersøkelser der det ble spurt om medarbeiderne synes det ble gjort nok for å forbedre medarbeidertilfredsheten og arbeidsgleden. – Et godt eksempel som viser at tiltak på arbeidsplassen gir mer fornøyde medarbeidere og hjelper, sier Müller-Nilssen.

VINGEHJULET / 1 - 2016

03.02.2016 09:38:42


NSb-konsernet står foran store endringer. arbeidet med å tilpasse virksomheten er samlet i et endringsprogram som heter kompass. Endringsprogrammet skal: bidra til å bygge et sterkt NSb-konsern med konkurransekraft til å møte nye rammebetingelser bidra til at enhetene som skilles ut får et godt utgangspunkt for å lykkes under nytt eierskap ansvarlig for prosjektet er konsernsjef Geir Isaksen.

Programmet består av sju delprosjekter: Ny strategi for NSb-konsernet Tilpasse NSb persontog til nye rammebetingelser Salg av Mantena Salg av roM Eiendom Salg av rullende materiell

Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsfor-

Salg av salgs- og distribusjonsløsninger

bund deltar i styringen av endringsprogrammet.

Tilpasning av stabs- og støttefunksjoner

Informasjon om kompass er samlet på intranett: https://intranett.nsbkonsernet.no/nyheter/kompass

Sørlandsbanen kommer som første anbudspakke. NSB er klar for å vinne konkurransen.

Tror og håper på seier ansatte på Sørlandsbanen venter i spenning på at strekningen legges ut på anbud. tEKSt: kenneth kvalvik

– Vi håper jo at anbudspapirene blir best mulig for oss som jobber her nå, og at vi beholder stasjoneringsstedene våre, sier lokfører Finn Roar Aasen i NSB. Han er på personalmøte sammen med flere andre konduktører og lokførere på Sørlandsbanen. De har blitt informert om arbeidet som pågår i Samferdselsdepartementet for å klargjøre anbudspapirer og hva NSB gjør for å vinne den kommende konkurransen. – Mye henger i lufta og mye er usikkert. Når vi ser hvordan anbudet blir utformet vil vi nok mye lettere se hvordan dette vil angå oss, sier konduktør Reidar Thorbjørnsen. Den kommende konkurransehverdagen på Sørlandsbanen blir naturlig nok mye diskutert. – Det jeg personlig kan bidra med for at NSB skal lykkes er å

gjøre jobben min så godt som mulig, og ikke la usikkerheten rundt anbud påvirke jobben jeg gjør, fastslår lokfører Ingvald Abusland. Lokførerkollega Truls Rasmussen ser også at en ny situasjon for Sørlandsbanen kan gi fordeler i det lange løp. – Også om Sørlandsbanen vinner anbudet blir det en mindre organisasjon, med kortere tjenestelinjer. Det blir lettere å få til endringer, som for eksempel bedre avvikshåndtering eller kundehåndtering i en mindre organisasjon, sier han. Selv om mye er usikkert, og Sørlandsbanen står foran en ny situasjon med konkurranse, er de ansatte optimistiske. – Bekymringene har vi vel kanskje ikke tatt inn over oss enda. Jeg tror vi kan vinne.Vi skal jo stå på lik linje med våre konkurrenter, sier Aasen. foRtSEttER NEStE SIDE VINGEHJULET / 1 - 2016

vh1-2.indd 7

7

03.02.2016 09:38:43


Skal vinne Sørlandsbanen Sørlandsbanen blir den første togstrekningen som blir konkurranseutsatt. allerede nå starter NSb Persontog forberedelsene av tilbudet som skal vinne konkurransen. Regjeringen har varslet at den første konkurransen på norsk jernbane etter jernbanereformen vil omfatte Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen. Trolig blir konkurransen gjennomført i løpet av 2017, med oppstart til R19 – altså i desember 2018. Dette er en konkurranse NSB har ambisjon om å vinne. Nylig hadde forprosjektet for Sørlandsbanen oppstartsmøte. – Arbeidet vi skal gjøre er todelt.Vi skal for det første beskrive og analysere situasjonen på Sørlandsbanen i dag og se hvordan vi kan utvikle togtilbudet både når det gjelder kundetilbud og produksjon. Så skal vi rigge en enhet eller et selskap som skal gi og vinne anbudet som blir utlyst, forteller plansjef Kenneth Aschehoug (bildet) i NSB Trafikk og Plan, som også leder prosjektet. effektive løsninger Forprosjekt Sørlandsbanen er en del av det større arbeidet som pågår for å tilpasse NSB Persontog til nye rammebetingelser i endringsprogrammet Kompass. – I dette prosjektet velger vi å begynne med blankt bord og legge kortene på nytt.Vi må finne de gode, effektive løsningene som gir den kvaliteten og det kostnadsnivået som er nødvendig for å vinne den kommende konkurransen, sier Aschehoug. For å få det til må en kartlegge dagens situasjon på banen nøye. – Man skulle kanskje tro at vi kjenner alle detaljer siden vi kjører togene her allerede. Men slik er det ikke. For å sette det på spissen:Vi er nødt til å vite hva det koster å produsere en kopp kaffe i kafévogna, sier Aschehoug. grunDige analyser Prosjektet er delt inn i sju ulike temaer, som egne arbeidsgrupper vil se på: 1. Markedsinnsikt: Hvordan er det fremtidige markedet på strekningene, og hvordan responderer dette markedet på endringer i rutetilbudet? 2. Rutetilbud: Finnes det muligheter for alternative rutetilbud og utvidelsesmuligheter? 3. Togmateriell og vedlikehold: Hva er materiellbehovet og hvordan bør materiellet turneres? Er det muligheter for alternativ materiellbruk og vedlikeholdssteder? 4. Personell: Analysere personellbehov og vurdere stasjoneringssteder. Se på effektivitet, robusthet og arbeidsplan.

8

vh1-2.indd 8

5. Styringsmodell, organisering og effektiv drift: Hvilke funksjoner er den vinnende enheten lovpålagt å ha? Hvilken kompetanse og funksjoner bør enheten ha selv, og hvilke bør den kjøpe fra NSB Persontog eller andre? Hvordan skal funksjonene bemannes og hvem gjør hva? Kan prosedyrer og rutiner forenkles? 6. Økonomi: Kalkulere vinnende anbud. 7. Kundeservice og produkter: Se på kundemøtet og kundebehov utover transporten.Vurdere ombordprodukter og tilleggsprodukter. Jobber freM Mot soMMeren Den sentrale prosjektgruppen er bemannet med ressurser fra NSB Riks, Trafikk og Plan og Økonomi. Øvrige enheter er involvert i arbeidsgruppene. Prosjektet vil arbeide tett mot lokale tillitsvalgte der det er naturlig. – Det vi ikke skal arbeide med er endring av overenskomstene og arbeidstidsbestemmelsene, fastslår Aschehoug. Den endelige planen for å kunne gi et vinnende anbud på Sørlandsbanen skal være klar innen sommeren. bruker nsbs erfaringer – I arbeidet som vi gjør skal vi trekke på de erfaringene vi har gjort i andre konkurranser, blant annet med NSB Gjøvikbanen her i Norge og Tågkompaniet i Sverige. Det er viktig å huske at vi i NSB faktisk har god erfaring med å delta i konkurranser, sier han. Aschehoug lover at prosjektet vil informere om arbeidet som gjøres fortløpende. – Men det er viktig å huske at vi skal inn i en konkurranse.Vi kan derfor ikke dele løsningene vi kommer frem til i det offentlige rom slik at det svekker vår posisjon i konkurransen, sier Aschehoug.

VINGEHJULET / 1 - 2016

03.02.2016 09:38:45


Lager morgendagens løsninger det må være enkelt å reise kollektivt. det skal gode, moderne salgsløsninger sikre. Nå pågår jobben for å lage morgendagens billettløsninger - for kundene og for NSb. tEKSt: kenneth kvalvik

Stortinget har vedtatt at NSB ikke skal eie salgs- og distribusjonsløsningene når togdriften settes ut på anbud. Detaljene i dette er Samferdselsdepartementet i ferd med å fastsette. – Vi vet enda ikke nøyaktig hvilken løsning departementet til slutt velger. Men vi tar på alvor politikernes ønske om best mulig løsninger for kundene - de som velger å reise miljøvennlig med toget, sier kommersiell direktør Karen Hancke i NSB persontog. Hun er også prosjektleder for “Salg av salgsog distribusjonsløsninger” i endringsprogrammet Kompass. Hancke er tydelig på at selv om detaljene i løsningen politikerne - og NSBs eier, Samferdselsdepartementet - til syvende og sist velger ikke er kjent, er det mye man allerede nå kan jobbe med. kunDen først – Vi har valgt å se på dette ut fra kundens behov for sømløse reiser.Vi er nødt til å lage løsninger som gjør det enkelt å sette bilen igjen hjemme, sier Hancke. Det betyr at prosjektet har vært opptatt av å beskrive hvordan dagens salgs- og distribusjonsløsninger fungerer. Det handler om å detaljere alle steg i kundereisen, fra hun slår opp på mobilen hjemme når toget skal gå og kjøper billett, til hun går på toget og får billetten sjekket. Eller at toget ble innstilt på grunn av signalfeil, hun måtte ta drosje, og skal kreve pengene igjen. – Før man begynner å grave seg ned i dette materialet, tror man kanskje at dette er enkle problemstillinger. Men i realiteten består kundeløpet av en hel rekke operasjoner, enheter og tekniske systemer som skal spille knirkefritt sammen for å sikre kundene gode tjenester, sier Hancke. Hun peker på at dette er noe NSB har jobbet svært mye med, og er langt fremme i utviklingen av. NSBs app er lastet ned 1,4 millioner ganger, og en av fire billetter kjøpes nå på mobilen. Må fungere – Det er selvsagt vemodig at vi i NSB skal gi fra oss salgsløsningene vi er så stolte av. Samtidig vil vi i NSB også i fremtiden være helt avhengige av at disse løsningene fungerer godt, selv om det er en enhet utenfor NSB som leverer disse.Vi må derfor sikre oss at utviklingen av salgsløsningene fortsetter både mens vi i NSB fortsatt besitter disse, men også at det er et drivende godt miljø som utvikler løsningene når NSB gir dem fra seg, sier Hancke. Prosjektet skal i månedene som kommer forberede en løsning

NSBs app er lastet ned 1,4 millioner ganger. foto: Anton Soggiu

for dette. “Salg av salgs- og distribusjonsløsninger”, som altså Stortinget har vedtatt, skal bli en suksess: Både for den enheten som etableres utenfor NSB - og for NSB persontog som skal leve med tjenestene enheten skal levere i årene som kommer. – Målet vårt er å rekke å lage en enhet for salg, informasjon og billetter som vi kan øve på å bruke mens NSB fortsatt eier alle løsningene. Det sikrer at vi klarer å lage noe som vil fungere godt også utenfor NSBs eie, sier Hancke. starter arbeiDet Ingen kan helt si når salgs- og distribusjonsløsningene blir løftet ut av NSB. Skal en rekke å øve på å bruke løsningene er det ingen grunn til å vente med å starte arbeidet. – Vi vil nå starte arbeidet med å vurdere rammene for hva en ny salgs- og distribusjonsløsning skal være. Samtidig skal vi jobbe tett med persontog-prosjektet, slik at vi sikrer at vi har både kompetanse og konkurransekraft også i NSB etter at endringene gjennomføres. Dette skal vi jobbe tett sammen med berørte parter for å få til på en best mulig måte, sier Hancke.

VINGEHJULET / 1 - 2016

vh1-2.indd 9

9

03.02.2016 09:38:48


omorganiserer NSb Materiell Jernbanereformen tilsier at NSb ikke lenger skal eie togene. det er viktig å øve på endringene som kommer. NSb Materiell omorganiserer nå, både for å være forberedt på konkurranse på sporet og på at eierskapet til togene kan bli endret. tEKSt: kenneth kvalvik

Stortinget behandlet i fjor jernbanereformen som innebærer at NSB ikke lenger skal eie togmateriellet selv. Signaler fra Samferdselsdepartementet tyder på at NSBs tog skal eies av et eget materiellselskap. – Dette er en avklaring som er viktig for oss. Det betyr at vi allerede nå må tilpasse oss slik at vi rekker å øve på nye grensesnitt mellom en eier av togmateriellet og togoperatøren NSB som skal leie inn togene, sier Tormod Gjermundsen, direktør i NSB Materiell (bildet).

fra togeier til togleier NSB tar sikte på å opprette et materiellselskap i egen regi, før dette selskapet mest sannsynlig blir løftet ut av NSB til Samferdselsdepartementet når eier bestemmer dette. – Vi jobber nå for å sikre at vi sammen med departementet får til en god konkret utforming av materiellselskapet, sier Gjermundsen. Materiellselskapet skal i tillegg til å eie togene yte enkelte kjernetjenester rundt togeierskapet. Togoperatør, altså NSB persontog, skal så leie togene tilbake.

NSB Materiell er omorganisert fra 1. februar i år.

10 10

vh1-2.indd 10

VINGEHJULET // 11 -- 2016 2016 VINGEHJULET

03.02.2016 09:38:49


styrke konkurransekraften Uavhengig av etablering av et eget selskap som skal eie togmateriellet omorganiserer Materiell allerede fra februar av. Det betyr at de går fra å være organisert etter NSBs ulike togtyper til å bli organisert etter kunder: NSB Øst og NSB Riks. – Dette gjør vi for å styrke konkurransekraften til NSB persontog, samtidig som vi får øvd på grensesnittene som vil oppstå når det blir konkurranse på norsk jernbane, sier Gjermundsen. tett på riks og øst I forbindelse med omorganiseringen blir det oppnevnt nye materiellsjefer: Knut Hauglund skal ha ansvaret for togmateriellet som brukes i NSB Riks, mens Jan Erik Lunde skal ha ansvaret for togmateriellet i NSB Øst. Materiell vil ikke lenger ha typeansvarlige for togene, men i stedet kontraktsansvarlige for de ulike togstrekningene. – Vi har i dag en organisasjon som i stor grad er vendt mot

materiellet vårt og leverandørene våre. Nå snur vi organisasjonen og vender oss mot resultatenhetene, altså NSB Øst og Riks, sier Knut Hauglund, som fra 1. februar altså er materiellsjef med ansvar for NSB Riks. De siste årene har Materiells hovedoppgave å få alle de ulike togtypene til å prestere så godt som mulig. Gjennomsnittslengden mellom stoppende feil på de ulike togtypene har blitt mye bedre, og stabiliteten i togflåten er god. Dette arbeidet har vært organisert etter togtype. – Nå skal vi jobbe tettere mot NSB Øst og NSB Riks, og vi skal se på de totale leveransene, både når det gjelder tilgjengelighet av materiell, økonomi og kvalitet i togene, sier Hauglund. leier togene Mens materiellsjefens jobb nå blir å følge opp ønskene til ledergruppen i NSB Øst og Riks, vil egne kontraktansvarlige følge opp strekninger og områder. Disse skal jobbe tett mot de lokale strekningsledelsene. Nytt blir det også at NSB Øst og Riks skal gå over til å lease tog fra Materiell. Dette er en forberedelse på jernbanereformen, der Stortinget har signalisert at NSB ikke skal eie togmateriellet. – Gjennom dette får vi øvd på det som kommer i jernbanereformen. Samtidig får vi en god oversikt over hvilke kostnader dette får og vi lærer hvordan vi kan lage optimale driftsopplegg, sier Hauglund. Dette innebærer at det på de ulike strekningene i større grad vil være dedikert togmateriell. Det vil gi noe mindre fleksibilitet i å kunne flytte togmateriell mellom ulike områder. – Vi skal ikke gjøre ting på en uhensiktsmessig måte, men samtidig må vi ta inn over oss konsekvensene av jernbanereformen, og øve på de grensesnittene vi vil få. Det styrker konkurransekraften i NSB persontog, fastslår Hauglund. applauDerer Hauglund mener endringene vil sette et helt annet trykk på økonomi og kvalitet i leveransene. – På ting som klargjøring og renhold vil vi kunne samarbeide mye tettere med strekningsledelsen for å løfte kvalitet, sier han. Marianne Broholm Einarsen, direktør i NSB Riks, applauderer omorganiseringen i Materiell. – Tenkningen rundt et renere kunde-leverandørforhold mellom NSB Riks og Materiell ønskes velkommen. Resultatenhetenes rolle som bestiller av endringer av togproduktet ut fra kundens ønsker og behov, den ansattes arbeidsmiljø og resultatet på bunnlinjen blir tydeligere i denne organiseringen, sier Einarsen. Type 75 og 74 blir de nyeste togene i Materiell.

VINGEHJULET // 11 -- 2016 2016 VINGEHJULET

vh1-2.indd 11

11 11

03.02.2016 09:38:50


NSb skal vokse ambisjonen er at NSb-konsernet skal vokse også i årene som kommer. I slutten av februar behandler NSbs styre forslag til ny strategi. I arbeidet med ny strategi har man sett på markedene innen persontog, gods og buss i hele Europa. – Gjennomgangen viser at det er få markeder som virker særlig attraktive og vi ser at lønnsomheten er lav og konkurransen sterk, sier konserndirektør for strategi og forretningsutvikling, Erik Røhne. Gjennomgangen av markeder viser likevel at ambisjonen om et styrket NSB-konsern er fullt mulig å realisere. – Vi ser at det er store muligheter for å vokse og styrke vår posisjon både i Norge og i resten av de nordiske landene.Vi tror at vi må ha en plan for ambisiøs vekst, både for å være attraktiv for vår eier og som arbeidsgiver for våre ansatte, sier Røhne.

Et forslag til strategi skal presenteres for styret i NSB-konsernet i slutten av februar. En tar så sikte på å presentere endelig strategi for Samferdselsdepartementet som NSB-konsernets eier i løpet av våren. – Når strategien er godkjent vil vi også se på hvordan vi best bør organisere oss for å kunne nå målene i strategien. Det betyr at den strategien vi nå velger for NSB-konsernet også får konsekvenser for hvilke funksjoner som skal ligge sentralt, og hvilke funksjoner som skal løses i det enkelte forretningsområde, i persontog, Nettbuss eller CargoNet, sier Røhne. Hovedtrekkene i en slik funksjonsdeling vil trolig være landet en gang før sommeren.

bygger et sterkt Mantena Mantena tas ut av NSb-konsernet som følge av jernbanereformen. Samtidig må vedlikeholdsselskapet forberede seg på økt konkurranse i årene som kommer. – Vi må sørge for at vi styrker konkurransekraften gjennom effektive leveranser av høy kvalitet også i årene som kommer. Med konkurranse på norske jernbanestrekninger har vi all grunn til å tro at det også blir konkurranse om vedlikeholdsoppdragene. Erfaringene fra CargoNet-anbudet viser at vi kommer til å stå overfor krevende oppgaver i tiden fremover – samtidig som vi jo vet at vi har gode muligheter til å gå seirende ut av konkurransen, sier Tomm Bråten, administrerende direktør i Mantena. Mantena markerte nylig endringer i sin organisasjon for å møte konkurransen som kommer. Den nye organiseringen skal sikre riktig kapasitet og riktig kompetanse i vedlikeholdsprosessene, en

rett kommersiell tankegang og riktig dimensjonering av verkstedanlegg. – Vi jobber også med å finne frem til avklaringer rundt en del praktiske spørsmål i og med at vi får en ny eier, Samferdselsdepartementet.Vi må nå gå opp en del grenser sammen med ROM Eiendom når det gjelder verkstedene og en del utstyr og NSB når det gjelder vedlikehold og kompetanse. Dette har vi god fremdrift i, sier Bråten. Han er tydelig på at Mantena skal være klar til å levere gode, konkurransedyktige tjenester under nytt eierskap så snart Samferdselsdepartementet ønsker dette.

Videreutvikler roM Hva skal til for at roM Eiendom skal kunne ta en rolle som en profesjonell eier av stasjoner, terminaler og verksteder? – Alt tyder på at vi i ROM Eiendom blir flyttet over til infrastrukturforetaket som dagens komplette aksjeselskap den 1.1.2017. Her går prosessene jevnt og trutt, og vi skal være klare til nytt eierskap når vår eier mener dette er fornuftig, sier administrerende direktør Petter Eiken i ROM Eiendom. For ROMs del er det mindre avklaringer som skal på plass før eiendomsvirksomheten kan flyttes over til ny eier. – Dette er viktige avklaringer å få på plass, men det vil neppe få store konsekvenser for oss i ROM, sier Eiken. Det betyr at man i ROM Eiendom nå ser hvordan de best kan ta en rolle som en profesjonell eier av all jernbaneeiendom. Da er

12 12

vh1-2.indd 12

det spesielt områdene stasjoner, terminaler og verksteder det er viktig å videreutvikle kompetansen. – Her har vi startet et arbeid for å sikre at vi er rustet til å ta en aktiv rolle i eierskap og drift av disse områdene. Dette skal vi jobbe med grundig i tiden som kommer. Hele organisasjonen i ROM Eiendom skal bidra i dette arbeidet, og vi skal sørge for at vi får den nødvendige støtten utenfra til å gjøre et grundig arbeid, sier Eiken. Han er opptatt av at styret i det nye infrastrukturforetaket kommer på plass, slik at en kan komme i direkte dialog med de som vil eie ROM Eiendom når selskapet går ut av NSB-konsernet.

VINGEHJULET//11- -2016 2016 VINGEHJULET

03.02.2016 09:38:50


Effektive støttefunksjoner

Arne Vidar Hesjedal og Johnny Welle (t.v.) må samarbeid tett for å tilpasse stabs- og støttefunksjoner i hele NSB-konsernet. tEKSt oG foto: kenneth kvalvik

Et effektivt, konkurransedyktig NSB skal vinne anbudene på persontrafikken i Norge. Hvordan skal stabs- og støttefunksjoner bygge opp under dette? NSB persontog omfattes av fire ulike prosjekter i endringsprogrammet Kompass: • Tilpasse persontog nye rammebetingelser • Salg av rullende materiell • Salg av salgs- og distribusjonsløsninger • Tilpasse stabs- og støttefunksjoner – Samlet skal disse prosjektene sikre et konkurransekraftig NSB persontog for fremtiden. Så må vi også forberede oss på at vi mister togmateriell og salgs- og distribusjonsløsninger som følge av jernbanereformen, sier konserndirektør Tom Ingulstad i NSB. – Samtidig er det viktig at vi er konkurransedyktige og har både kvalitet og kostnader på linje med det vi vet våre konkurrenter har, sier Ingulstad. full gJennoMgang Det betyr en total gjennomgang av arbeidsprosessene i persontog. Et ledd i dette er gjennomgang av stabs- og støttefunksjoner. Det skjer i to prosjekter. Arne Vidar Hesjedal leder prosjektet for å tilpasse persontog de nye rammebetingelsene. – Her må vi se både på hvordan vi kan fremføre tog på en mest mulig effektiv måte, samtidig som vi sørger for at vi har effektive støttefunksjoner, fastslår Hesjedal.

Han har det totale blikket på det konkurransekraftige NSB persontog. I tillegg leder Johnny Welle prosjektet «tilpasse stabs- og støttefunksjoner på tvers i hele det nye NSB-konsernet»: Persontog, Nettbuss, CargoNet, konsernstab og fellestjenester. tett saMarbeiD – Vi går gjennom de stabs- og støttefunksjonene som er felles på tvers av hele konsernet, for å sikre at disse på best mulig måte støtter opp under virksomheten vår. Det gjelder områder som økonomi, HR, IT, forretningsutvikling og juridisk, informasjon, innkjøp og internservice, sier Welle. – Samtidig har vi jo en god del støttefunksjoner internt i NSB persontog som ikke omfattes av det konsernomfattende prosjektet.Vi vil ha en gjennomgang av disse i prosjektet vårt: «tilpasse persontog til nye rammebetingelser». Dette gjelder for eksempel opplæring og planlegging, sier Hesjedal. Begge understreker at det er viktig at en ser på dette helhetlig, selv om ulike fagområder blir sett på av ulike prosjekter. Sammen skal de to prosjektene samarbeide tett for å sikre en riktig dimensjonering og kvalitet på stab- og støttefunksjonene i NSB persontog og NSB-konsernet som helhet. – Vi vet at vi i årene som kommer vil møte sterk konkurranse. Derfor må vi sikre at alle deler av vår virksomhet jobber sammen for å sikre at vi går vinnende ut når konkurransehverdagen møter oss, sier Hesjedal og Welle.

VINGEHJULET//11- -2016 2016 VINGEHJULET

vh1-2.indd 13

13 13

03.02.2016 09:38:51


48 tømmervogner er jevnlig til vedlikehold hos Mantena på Kongsvinger.

På Mantenas utpost i øst kulda har bitt seg fast på utsiden av den gamle lokstallen, rimet bader i teglveggene i minus 18. På innsiden holder to karer på med vedlikehold av godsvogner. kongsvinger er Mantenas utpost i øst. tEKSt oG foto: dag-arne johansen

Inne er det varmt og godt. Fyring er ikke noe problem i den ellers aldrende bygningen. Damp og diesel har tidligere holdt til her, nå er det CargoNets tømmervogner og to staute karer fra Mantena som holder hus. Sammen med Jernbaneverket og det lille private firmaet Løvhøiden Trainservice. – Samarbeidet med de andre er godt, vi er ikke så mange her, smiler Jan Arne Bakken og Kai Kvernmoen.Vi hjelper hverandre med litt av hvert. Inne i lokstallen er det tre spor. Jernbaneverket har det ene, Mantena leier det midtre, og det borteste, nærmest stasjonen, det er det Løvhøiden Trainservice og Hector Rail som leier. Av Rom Eiendom, selvsagt. – Vi har ansvar for 48 vogner nå, forteller Jan Arne. – Tømmervogner. De har ikke kapasitet på Alnabru til alt dette, så vi holder liv i dem her.Veldig greit for oss, da slipper vi å pendle… De er ikke kravstore, Mantenas folk på Kongsvinger. De trives, og ønsker ikke å mene mye, de har det bra som det er. Man må nesten dra ut av dem det som kunne vært bedre. – Det er klart, sier de begge, det hadde jo vært fint med litt mer moderne utstyr, vi føler vel at det de ikke trenger på Alnabru lenger - det får vi. Da de fikk nye løftebukker, fikk vi de gamle. Og bilen vi har, den var det ingen andre som ville ha, så da 14 14

vh1-2.indd 14

sendte de den hit. Den har gått 500 000, he he.Vi bruker den ikke så mye, strengt tatt nesten ikke, så det gjør ikke no’. Det er greit, vi klarer oss. Men en ny vinsj kunne vi trenge, den vi har lekker ut all olja, så vi har litt problemer med å få vogner inn og ut. Men vi har god hjelp i Oddgeir… – Oddgeir…? – Ja, altså… Jernbaneverket. Oddgeir er Jernbaneverket her, han som kjører Robelen. Han skifter for oss. I løftebukkene henger ei lang tømmervogn. Ti centimeter over skinnestrengen. De skal sjekke statusen på hjulgangene. – Jeg er ikke sikker på hvorfor denne vogna har kommet inn jeg, men jeg mener det sto hjulbytte, sier Kai. Hvilken hjulgang var det, Jan Arne, husker du det…? Kai krabber ned i grava, Jan Arne lyser. – Se her, hjulslag og tynne flenser, det er nok denne, sier Jan Arne og sjekker papirene. – Jo, hjulbytte på hjulgang 1. De utfører revisjon og korrektivt vedlikehold på Kongsvinger. På Laap-vogner. Før het de visst Laaps, men så ble hastigheten senket til 90 km/t, og da mistet de s-en. – Det er plass til to vogner av gangen, men da er det trangt å gå forbi bufferene ved porten, altså, sier Jan Arne. Sporet er nok rundt 60 meter langt, anslår Kai.

VINGEHJULET VINGEHJULET/ /1 1- 2016 - 2016

03.02.2016 09:38:53


Jan Arne Bakken til venstre og Kai Kvernmoen sjekker hjulene på en av CargoNets tømmervogner i Mantenas verksted på Kongsvinger.

Endeveggene på vognene er bulkete og stygge. De blir herjet godt med, tømmervognene. – Klypa på tømmerterminalen tar tre kubikk, og de bruker endeveggen her til å rette opp stokkene når de laster. Det ser ikke pent ut.Vi sveiser og retter opp, men stakeholdere får vi ikke lov til å sveise lenger, det er et spesielt stål i ramma, med egne prosedyrer. Før var gutta mer ute og jobba, men det har blitt mindre med tida. – Vi var mye i Charlottenberg i Sverige, Flisa, Braskereidfoss, Årnes… Kornvognene på Årnes. Men de er borte. Nå er det lastebil, sier Kai. Kongsvinger ble en grensestasjon da de la ned i Charlottenberg. Vognene som kom fra Solør og skulle videre til Tyskland måtte sjekkes grundig, det var veldig strengt det, forteller Kai. Last og teknisk tilstand. – Hvordan ser dere på framtida til Mantena? – Ja…, nå er vi veldig usikre, da. Skal vi ikke over til Samferdselsdepartementet? Da blir vi vel solgt på sikt, sukker Kai. – Men enn så lenge er vi her, og jeg håper vi får «værra det ei stønn tell,», smiler Jan Arne i skjegget. Jan Arne løsner boltene under lagerhuset ved fjærene. Kai hjelper til med å holde så ikke delene ramler ned.

– Vi har et problem av og til, sier de plutselig. – Vi får ikke tak i hjul.Vi kan ringe inn og etterlyse hjul, men nei, de har ingen hjul. Det har skjedd flere ganger. Hm.. – Vi samarbeider godt med Alnabru og Grorud. Hyggelige folk, alle sammen. Men noen ganger savner vi tilbakemelding på det vi spør om. Det kan være priser på ett eller annet, eller kanskje noe annet vi lurer på. Det tar gjerne litt tid å få svar. Kai setter seg ned på den slitne kontorpulten ved enden av sporet og kvitterer på noen skjemaer. Pulten står på Jernbaneverkets gulvplass, men gutta har som sagt god tone med Oddgeir, så det blir «så som så» med regelrytteriet og krangling om leide kvadratmetere. Borti velferdsbygget har de garderobe og tilgang til Intranett og e-post. Noen meter å gå i 18 kuldegrader, men det får gå. Gutta klager ikke. Ikke mye. Og stort sett er det fred og fordragelighet i den gamle lokstallen. – Har du greie på data, undrer Jan Arne plutselig. – Vi får ikke kopla til skriveren. Nå har vi fikla lenge, men får det ikke til. Ikke engang Servicedesk klarer det. – Og så spør du meg…? – Ja. – Det var ikke så lurt…

VINGEHJULET VINGEHJULET/ /1 1- 2016 - 2016

vh1-2.indd 15

15 15

03.02.2016 09:38:54


får en sjanse hos Nettbuss det skulle bare en kaffekopp til. Så fikk sju ungdommer og innvandrere en sjanse - til å bli bussjåfør i Nettbuss. tEKSt oG foto: kenneth kvalvik

Det var assisterende regiondirektør Knut Willy Sørensen i Nettbuss Øst i Fredrikstad som satte seg ned med markedskonsulent Marius Kirkeng i NAV Fredrikstad. – Det å være IA-bedrift handler ikke kun om å jobbe med sykefravær, fastslår Sørensen. Det hadde kommet mange innvandrere fra Somalia til Østfold. Var det noe Nettbuss kunne bidra med? – Sammen bestemte vi oss for å lage et prosjekt der vi tok inn tre somaliere og sørget for å gi dem opplæringen de trengte. I tillegg ville vi gjøre det samme med tre ungdommer som hadde falt ut av videregående skole, forklarer Sørensen. Målet var at de skulle få fagbrev som yrkessjåfører etter endt treårsperiode. – Nettbuss ønsket å satse på ungdom.Vårt bidrag har vært å finne frem til aktuelle kandidater, og gitt de som trengte det muligheten til å ta førerkort og skaffe seg yrkessjåførkompetanse, sier Kirkeng.

Nrk valgte Nettbuss Nrk har valgt Nettbuss Ekspress for busstransport de neste to årene. – Vi anser dette som en viktig kontrakt med god omsetning for et profilert selskap med avdelinger i hele Norge, sier salgssjef Stig Ove Kristiansen i Nettbuss Travel. Oppdraget innebærer svært variert turkjøring: transport av KORK (kringkastingsorkesteret), statisttransport, tv-innspillinger, idrettsarrangementer, konferansekjøring for ansatte Marienlyst, begravelser, konserter og liknende. Med sine rundt 3.500 medarbeidere har NRK en landsdekkende virksomhet og er landets største mediebedrift. Nettbuss Ekspress har også sikret seg transporten til den såkalte «Kiwiaden 2016». Ansatte i Kiwi samles i et kjempearrangement på Telenor Arena 15. og 16. mai. Nærmere 8.000 ansatte skal transporteres til og fra hoteller, Gardermoen og Østlandet disse dagene. Det blir også flere konserter på Telenor Arena som vil kreve mye busstransport. Følgende store artister kommer i 2016: Ellie Goulding 4. mars, Adele 1. mai, Muse 12. juni, Iron Maiden 15. juni, Rihanna 2. juli, Justin Bieber 23.september.

16

vh1-2.indd 16

fornøyDe lærlinger – Jeg har blitt veldig godt mottatt her i Nettbuss og har fått veldig mange gode kollegaer, sier lærling Abdhirahin Hashi Mohamed. Han er en av det som i løpet av kort tid blir totalt fire somaliske Nettbussere. Det synes Geir Richardsen, tillitsvalgt for Norsk Jernbaneforbund, er topp. – Somaliere i Norge har fått et ufortjent dårlig rykte.Vi som jobber sammen med disse lærlingene har bare positive tilbakemeldinger. De er topp å jobbe sammen med, sier han. Morgan Hansen og Arthur Andersen hadde falt ut av videregående skole. Også de er svært fornøyde med å få en ny sjanse i Nettbuss. – Jeg får nå med Navs og Nettbuss’ hjelp muligheten til å få meg en jobb jeg har veldig lyst på. Det betyr at jeg når jeg er i fast jobb kan bidra tilbake til samfunnet, sier Andersen. Morgan Hansen er på sin side utrolig fornøyd med oppfølgingen han får. – Det er utrolig trivelige kollegaer her. Jeg kan alltid spørre dersom det er noe jeg lurer på og sjåførene passer veldig godt på hverandre, sier han. nettbuss-skolen Prosjektet går over tre år. Etter endt prosjekt skal de være fullt utlærte - og faglærte - yrkessjåfører i Nettbuss-uniform. Det betyr at de skal få tatt de nødvendige teoretiske fagene som skal til - etter en kartlegging av hva de fikk fullført før de falt ut av videregående skole. Men så skal de også inn i Nettbuss-skolen. – Vi begynner med å gi dem en tre dagers innføring i blant annet sjåførhåndboken til Nettbuss, forteller opplæringsansvarlig Jarle Johansen. Deretter skal de blant annet læres opp i billettmaskin og teknikk. Og de får en grundig innføring kart og terreng i ruteområdet. – Vi har rundt 140 ulike skift her, og har ikke muligheten til å kjøre gjennom absolutt alle. Derfor er det viktig at sjåførene kjenner til områdene og selv kan forstå skiftene ut fra det de vet ellers, forteller Johansen. Og opplæringen er grundig. – Vi må kjenne hver eneste stein i veikanten og hvert vanskelige hjørne, ler Morgan Hansen, som har kommet så langt i læreperioden at han kjører bussrutene selv. goD investering Sørensen og Kirkeng understreker at prosjektet hadde vært umulig å gjennomføre uten et tett samarbeid med Opplæringskontoret for Service og Samferdsel.

VINGEHJULET / 1 - 2016

03.02.2016 09:38:54


Nettbuss i fredrikstad står sammen med Nav samlet om satsingen på å få ungdom og innvandrere inn i bussjåføryrket. fra venstre: Nestleder tron Disen i Nettbuss fredrikstad, opplæringsansvarlig Jarle Johansen, tillitsvalgt Geir Richardsen i Norsk Jernbaneforbund, assisterende regiondirektør Knut Willy Sørensen, lærling Arthur Andersen, lærling Morgan Hansen, lærling Abdiwali Mahamud Mahamed, lærling Abdhirahin Hashi Mohamed og markedskonsulent Marius Kirkeng i Nav fredrikstad.

Så langt har prosjektet vært en suksess. Både for Nav og for Nettbuss. – For Navs del er jo dette en billig investering for å sikre varig tilknytning til arbeidslivet for personer som har falt utenfor, fastslår Kirkeng. Nettbuss varsler på sin side at satsingen fortsetter. – Neste år har vi som mål å ta inn tre jenter som ikke har klart å

fullføre videregående skole.Vi trenger flere kvinner i dette yrket, sier Sørensen. Begge ser fordelen av at det kommer nye og unge ansikter bak bussrattet. – Vi er i en bransje med mange eldre arbeidstakere. Da er det viktig at unge kan se at det er andre ungdommer som kjører buss og viser at dette er et attraktivt yrke, fastslår Sørensen.

VINGEHJULET / 1 - 2016

vh1-2.indd 17

17

03.02.2016 09:38:55


Togpunktlighet

Styrket omdømme

Punktlighet hittil i 2016 til og Med uke 4

59 prosent av Norges befolkning hadde et godt inntrykk av NSb i 2015, mot 53 prosent i 2014. det viser omdømmemålingen Ipsos gjør på vegne av NSb.

GoDKJENt 40

50

IKKE GoDKJENt

60

70

80

90

100 Dovrebanen

77

Bergensbanen

68 66

Sørlandbanen Nordlandsbanen

78 95 87

Raumabanen RørosbanenREGINtoG NAtt oslo - trondheim

91 86

trondheim - Bodø oslo - Bergen

73

oslo - Stavanger

69

REGIoNtoG ØStLAND oslo - Halden

87

oslo - Skien

83

oslo - Lillehammer

86

Gjøvikbanen AS

89

LoKALtoG 85

Kongsvingerbanen

86

Hovedbanen

88

Drammenbanen Østfoldbanen

90

Jærbanen

89 97 87 83 84

Bergen - Arna Bergen - Voss trønderbanen Salten GoDStoG

63

Dovrebanen

67

Bergensbanen

67

Sørlandsbanen Kongsvingerbanen

57 72 68

18

vh1-2.indd 18

Østfoldbanen

Til sammenligning oppnådde SAS 76 prosent og Flytoget 73 prosent i 2015. I NSBs omdømmemåling spørres det om man oppfatter at medieomtalen av NSB har vært positiv, nøytral eller negativ. I 2014 oppfattet 24 prosent av befolkningen at medieomtalen hadde vært positiv. I 2015 økte andelen til 31 prosent. Resultatet for desember ble 40 prosent. Samtidig falt andelen som oppfattet at medieomtalen hadde vært negativ fra 31 prosent i november til rekordlave 23 prosent i desember. – Svak punktlighet, regularitet og avviksinformasjon over tid resulterer ofte i negativ medieoppmerksomhet. Det påvirker som kjent omdømme og kundetilfredshet negativt, sier seniorrådgiver Geir Hammer i NSB persontog. PR-arbeidet og reklameinnsatsen bidrar til at NSBs omdømme opprettholder et relativt godt nivå. avviksinforMasJon 27 prosent av kundene som hadde opplevd forsinkelser i 2014 var fornøyd med informasjonen. I 2015 ble resultatet 23 prosent. I desembermålingen svarte fire av 10 kunder at de hadde opplevd forsinkelser eller innstillinger siste tre måneder. 24 prosent var fornøyd med avviksinformasjonen. 38 prosent var negative. Omdømmemålingen for desember viser at NSBs reklame generelt er bedre likt og mer troverdig enn tidligere. Reklameoppmerksomheten økte fra 39 prosent i 2014 til 42 prosent i 2015. populær app 103 891 har så langt lastet ned NSBs underholdningsapp, og mange benytter tilbudet om å lese avisen gjennom appen. Nær 125 000 følger NSB på Facebook. NSBs nye julefilm ble lansert i desember. Filmen gikk på TV, webTV og i egne kanaler. – Vi ønsket å knytte folks godfølelse for toget til NSB. Julestemning og tradisjoner hjelper oss å skape positive assosiasjoner til NSB, slik at NSBs omdømme bedres på sikt. En reklametest i et representativt utvalg av befolkningen viser at 80 prosent likte reklamefilmen. Det på nivå med det det beste som er målt av NSBs reklamefilmer, sier Hammer. punktlighet Total punktlighet med delvis innstillinger for 2015 var 88,6 prosent Dette er 3,5 prosentpoeng lavere enn måltallet (92,1 prosent for 2015). Resultatet for 2014 var 88,3 prosent. I 2014 oppfattet 34 prosent at NSBs tog kommer og går når de skal. Resultatet for 2015 var 39 prosent.

Nordlandsbanen

VINGEHJULET / 1 - 2016

03.02.2016 09:38:55


To uker nesten uten tog i oslo-området I uke 31 og uke 26 blir det sterkt redusert kapasitet på jernbanen rundt Oslo S. I uke 31 anbefales det å unngå rush. Det blir stor anleggsvirksomhet på Oslo S i sommer, og perioder med stengte strekninger eller redusert kapasitet i nord- og sørøstlig retning. Mest kritisk blir uke 31 når alle avganger mellom Oslo S og Grefsen, Bryn, Lillestrøm (Romeriksporten) og Ski innstilles, samtidig som det er omfattende veiarbeid på Ring 3. Togene vestover mot Asker og Drammen vil gå som normalt fra Oslo S i uke 31. Fra 25. juni til 3. juli (uke 26) vil all togtrafikk mellom Oslo S og Ski innstilles og det blir satt opp alternativ transport

Wenaas leverer arbeidstøy

tEKSt preben colstrup

Hvor er Skybert? Hver gang Albert Åberg har gjort noe galt, kommer han drassende med sin usynlige venn Skybert. Det var ikke Albert som fes, det var Skybert. Det var ikke Albert som rapte heller. Det var selvfølgelig Skybert. Barna mine likte historiene om Albert da de var små. Nå er de voksne og snakker lite om Skybert. De har også selverkjennelse nok til å ta ansvar for sine handlinger. Nå er det barnebarna mine som viser en gryende interesse for han som klarer å legge skylda på en usynlig venn når han tabber seg ut.

Er han ett eller annet sted i toppetasjen i da-bygget på oslo S?

Utover dette har jeg liten kontakt med Albert Åberg og vennen hans. Det vil si. Av og til har jeg en sterk fornemmelse av at Skybert befinner seg ett eller annet sted i toppetasjen i DA bygget på Oslo S. For det er jo derfra informasjonen til kundene på stasjonene kommer. – Vi er blitt forhindret i sette grønt lys, sier de. Og jeg lurer. Hvem har hindret dem i det? Kan det være Skybert, den gamle syndebukken til Albert Åberg? Og så kommer det ny informasjon. – Vi setter opp buss. – Å, jasså, gjør de det? Hvem har hvisket dem det i øret? Kan det være Skybert? For da vi førsøkte å be 9. etasje ringe etter bussene, var nemlig ikke Skybert til stede.

GUNdEr

Selskapet Wenaas som produserer arbeidsklær skal levere uniformer til NSB persontog og Nettbuss. Avtalen ble underskrevet før jul. Avtalen med NSB/Nettbuss er på tre år og har en verdi på 55 millioner kroner, i følge en pressmelding fra Wenaas. - Vi ser at kundene ønsker økt effektivisering og tydeligere kostnadskontroll, sier Lars Tendal i Wenaas. Med e-handelsløsninger og direkte leveranser ut på arbeidsplassene unngår våre kunder unødvendig tids- og. Helt tilbake i 1931 startet Lars Wenaas butikk i en kjeller i Måndalen i Møre og Romsdal. 20 år etter ble det besluttet å jobbe med utvikling og produksjon av arbeidstøy.

SKISSE BLOGGEN

VINGEHJULET / 1 - 2016

vh1-2.indd 19

19

03.02.2016 09:38:56


Portrettet

tEKSt oG foto: Preben colstrup

Hvor er jernbanens fortrinn? det er mange helgelendinger som ikke kan navnene på de syv søstre, fjelltoppene ved Sandnessjøen. kenneth tar dem på direkten. Men så har han også vært på alle toppene på en og samme dag.

Bestefar på 68 og to sekstenåringer la bak seg hele turen på 17 timer. Han er selvsagt stolt over det, men det skinner igjennom at han er vel så glad for at bestefar gjennomførte turen. koMpetanse Selv om han må ta på seg sjumilsstøvler for å komme til nærmeste jernbanestasjon, har han med sin kompetanse bidratt til NSBs største nyskapninger i nyere tid. Nytt rutetilbud i 2012,Vossebanens timesavgang, Trønderbanen sør for Trondheim og Sørlandsbanens to-timers frekvens. Han kom til Sandnessjøen som fireåring og vokste opp i et hjem

20

vh1-2.indd 20

der ansvar og rettferdighet var av kjerneverdiene. Kanskje tok han det ut i meste laget, for selv om han var skoleflink og god fotballspiller, slo han seg ikke helt til ro. Det måtte gå an å gjøre det enda litt bedre. kvalitet Den som har jobbet sammen med Kenneth vet at hans leveranser har høy kvalitet. Han er detaljorientert og gir seg ikke før leveransen er løftet enda et hakk. Da kan det være krevende å delegere. Reflektert som han er, evner han å se saken fra flere sider. Han ser dilemmaene. Men har også overblikket.

VINGEHJULET / 1 - 2016

03.02.2016 09:38:59


kenneth aschehoug (38) Plansjef, NSb Trafikk og plan Samboer med Marit Helene barn: Mathilde (6) Hennie (3)

Dette kom til uttrykk på en ledersamling da det var skapt noe utrygghet for fremtiden. Persontogsjefen var konstituert i stillingen og mange ønsket seg mer tydelige ledersignaler. Ledersamlingen gikk mot slutten. Kenneth tok initiativ til en samtale med konsernsjefen og persontogsjefen. Dette bidro til Toms inspirerende avslutning på samlingen. Først etter at samlingen var over, forsto Kenneth hva han hadde vært med på. usynlig Han vil gjerne bidra, men behøver ikke synes. Dette passet godt med oppgaven han fikk i Kavaleriet da han skulle lede en patrulje som skulle rapportere uten å bli lagt merke til. Kanskje var det her noen som så lederen Kenneth for første gang. Dette kommer ikke helt av seg selv. Han har foreldre. Mens far Arne Gunnar var byggingeniør av utdannelse og hadde jobber som teknisk sjef og rådmann i kommunen, var mor Aud Halldis den som var til stede for barna og kunne reparere og fikse det som gikk i stykker. genetikk Han tror vel så mye på genetikk som miljø. Det ser han hos sine egne barn, men også hos bautaen i egen familie. Farmor Jenny fra Hareid på Sunnmøre. Hun sa om seg selv, litt på spøk at hun var familiens analfabet. Det var hun definitivt ikke. Hun var riktignok ikke skolelærd, men livslærd. Hun var familiens samlingspunkt. Det var her de møttes. Selv holdt hun seg i bakgrunnen, men sørget hele tiden for at alle hadde det bra. selvbilDe Han er ikke i tvil om at hans selvbilde er en bjørn riiber (58) arv hjemmefra. For han er trygg på seg selv og tar egne valg. daglig leder av railCombi aS Han nøt ikke alkohol i ungdomstiden. Hadde ikke behov for åSamboer teste det med ut før.Nina Og valget ble respektert. Skoleprestasjonen Egne barn: (29) og og hadde Mariusikke (28) behov for noe utover og fotball varHåkon viktigere det. Likeverd er et annet ord fra hjemmet. Han anser seg selv som en som ikke vil klassifisere etter rase, alder eller kjønn. En kamerat var blitt mobbet på skolen. Moren hans spurte om alle mobbet ham. Nei, ikke Kenneth og Stig Tore. – Det opprører meg når andre ikke har likeverd som verdi. Når man anser seg selv som bedre enn andre, sier han.

farMors arv Her kjenner Kenneth seg igjen i sin farmors atferd. Akkurat som hun som sørget for at de andre hadde det fint, er jobben hans å tilrettelegge, kalle inn til møter, lede prosesser og gjennomføre. På fritiden gjør han det samme. Organiserer kamper og trening. Han trener i tillegg sammen med en gjeng på 26. Det samme skjer i Ås. De spiller fotball hver søndag. Han tilrettelegger. Det skjer også med løpegruppa i Ås. Fotballagene må være organisert riktig, forsikring og medlemskontingent skal være betalt. Kall ham gjerne oppmann. Men han er ikke bare organisatoren, han deltar også selv i løpegruppa eller på fotballaget. Fotball er favorittsporten der han som 14-åring var et tydelig talent som spilte på A-laget. potetutDannelse De siste fem årene før han begynte i NSB gikk han på NTNU og ble sivilingeniør innen Industriell økonomi og teknologiledelse. En slags potetutdannelse som kombinerer teknologi, økonomi og ledelse. Da kan han litt om alle områder. En breddeutdannelse. Passer godt i den rollen han har i NSB nå. Han kan nok til å forstå de som kan alt. Siden 2002 har han jobbet med planer for jernbanen, ruteplan og togtilbud. Han deltok i Markedsstrategisk produksjonsplan og tok det ut til politikerne og ledet den konseptuelle ruteplanen i havn. Etter at Riks ble opprettet i 2011, har han fulgt opp Riks ved å få til et bedre tilbud på Vossebanen, Sørlandsbanen og Trønderbanen sør for Trondheim. hJerkinn Når familien ferierer skjer det som regel på Hjerkinn der de satte opp ny hytte i 2011. Sist sommer flyttet de inn nytt hus i Ås. Det er far Arne Gunnar som er bygningsingeniør, men Kenneth kan flikke på det når det trengs. Men det er en stund til. Drømmen og drivkraften ligger hos kunden. Det handler om det togtilbudet kunden og markedet får. Det er viktigere enn NSB. Det er handler om et riktig tilbudsnivå på de ulike stedene. Det er samfunnsoppdraget som er viktig. Her er han helt enig med konsernsjefen. Så langt det er mulig må det være samsvar mellom tilbud og etterspørsel. - Vi vet hvor er jernbanens største fortrinn er, men det er heldigvis ikke vår oppgave å peke på hvor vi klarer oss uten, sier Kenneth Aschehoug.

VINGEHJULET / 1 - 2016

vh1-2.indd 21

21

03.02.2016 09:39:00


raskere tilbake i jobb

fra venstre: Seniorrådgiver Hanne Schreiber Braathen fra NAV Arbeidslivssenter, regiondirektør Øystein Gullaksen, tillitsvalgt Ntf Steinar fløisand, HR-rådgiver Sissel Bjelland og teamleder Cato Bøe. (foto: Paal Nupen, iaihordaland.no)

Nettbuss kutter sykefravær da sykefraværet steg til over 20 prosent tok Nettbuss på Straume utenfor bergen nye grep for å øke nærværet. To år senere er fraværet kraftig redusert – mye takket være tett samarbeid og involvering. – Det ble åpenbart at vi måtte jobbe på andre og bedre måter for å få kontroll på sykefraværet og øke trivselen, sier regiondirektør Øystein Gullaksen i Nettbuss Straume til iaihordland.no. Ledelsen valgte å investere tid og ressurser for å få resultater. Økt kompetanse, tydeligere ledelse og involvering av ansatte er noen av prioriteringene som er gjort. Det har ikke bare redusert sykefraværet ned i seks prosent i enkelte måneder, men også endret bedriftskulturen. Lederne tar kontakt og følger opp den enkelte i større grad enn før. Og jo bedre ledelsen fungerer jo mindre støy og spetakkel blir det for verneombudet å gripe tak i. Kompetansehevingen har skjedd i samarbeid med NAV Arbeidslivssenter som har kurset og trent ledere på alle nivå, mens bedriftshelsetjenesten har bistått i enkeltsaker. – Uten et godt samarbeid med de tillitsvalgte og verneombudet får vi det ikke til. De må inkluderes på alle plan, sier Øystein Gullaksen. Tydelige ledelse betyr at det stilles krav til de ansatte samtidig som bedriften er klar på de ønsker å tilrettelegge så langt det er mulig.

22

vh1-2.indd 22

Hege Mjørlund er veldig fornøyd med bistand og oppfølging fra Ressurssenteret. Her sammen m i 2004 og ble togkontrollør i 2011.

ressurssenterets rolle er å tilby tilrettelagte oppga alternativt arbeid til gravide og avklare funksjonsev tEKSt oG foto:LASSE StoRHEIL

Arbeidsoppgavene er mange, og vanligvis er sykmeldte medarbeidere tilknyttet senteret i 12 uker før de kan gjenoppta sin vanlige jobb igjen. – Dette er et ekstra tilbud til sykmeldte. Hensikten er å finne arbeidsoppgaver som gjør at de kan ha en fornuftig jobb å gå til fremfor å bedrive tiden hjemme.Vårt tilbud er basert på den enkeltes behandlingsopplegg, slik at alle får et personlig tilpasset tilbud. Det å være i aktivitet er viktig, sier Ole Richard Moen. Han er leder for Ressurssenteret som er etablert i syvende etasje i DA-bygget i Oslo. tilbuDet er kJent Etter at Ressurssenteret åpnet i 2007, har det vært en jevn tilgang på sykmeldte medarbeidere som får en gradvis tilpassing til jobben sin, og i fjor var 86 personer tilknyttet senteret. Året før var tallet 71. Normalt er det tre fjerdedeler av dem som er innom Ressurssenteret som gjenopptar sin vanlige jobb. – Dette ser vi på som et meget bra resultat og er overbevist om at

VINGEHJULET / 1 - 2016

03.02.2016 09:39:02


bb Godt tilbud til sykmeldte Togkontrollør Hege Mjørlund har meget positive erfaringer med ressurssenteret. Tilbudet og bistanden hun fikk, gjorde at hun kom raskere tilbake i jobb.

Her sammen med veileder tore Mentyjärvi. Hege begynte som konduktør

e oppgaver for sykmeldte, tilby ksjonsevne. oppfølgingen vi gir, bidrar til at flere kommer tilbake i jobb. Ressurssenteret er etterhvert blitt godt kjent, og vi ser hvor viktig det er å tilrettelegge med riktige arbeidsoppgaver. Antallet som er innom oss kan variere fra år til år, sier Moen. Jobbene varierer fra praktiske oppgaver til ulike typer kontoroppgaver. Til sammen er det ca 50 forskjellige oppgaver som kan utføres, blant annet for Internservice i Fellestjenester og Materiell, NSB Øst og NSB Riks – Men vi er fortsatt på jakt etter flere typer arbeidsoppgaver, og vi mottar gjerne tips, sier Moen. Til sammen leverte Ressurssenteret 9000 arbeidstimer forrige år. leDerstøtte – Lederne har ansvaret for å følge opp sykefraværet i sine avdelinger, og vi kan bidra med støtte til lederne i dette arbeidet. På denne måten hjelper vi dem med å ivareta medarbeidere som trenger ekstra oppfølging før de kan komme tilbake i sin vanlige jobb, sier Moen. Det er konduktører, medarbeidere i salg og lokførere som er den største brukergruppen av Ressurssenteret.

Hun var sykmeldt fra mars til oktober i fjor og var i utgangspunktet ikke klar over de mulighetene som Ressurssenteret kunne gi. Men i dag er hun glad for at hun valgte dette tilbudet. – De hjalp meg mye og var en helt klar årsak til at jeg kunne komme tilbake i jobben fortere enn hvis jeg bare hadde gått hjemme og ventet på å bli frisk, sier Hege. – Bare det å kunne møte sine arbeidskolleger og føle at du var med, var viktig. Jeg fikk også en grundig plan for hva jeg skulle gjøre ut fra mine ønsker, og hvordan jeg ville bruke tiden min. Alt var nøye planlagt og godt fulgt opp, og bidro til at jeg raskere kunne tilpasse meg det «normale arbeidslivet» igjen, sier hun. I den perioden hun var tilknyttet Ressurssenteret fikk hun være med på å gjøre klar de nye MT-ene som NSB persontog nå har tatt i bruk. Hun deltok også i utdeling av frukt på arbeidsplassene i DA-bygget og i Schweigaards gate. – Jeg følte at vi fikk god, individuell behandling, og jeg kunne gradvis gå tilbake til min gamle jobb igjen, sier Hege Mjørlund.

Tilbud til konsernet ole richard Moen understreker at også andre selskaper i NSb-konsernet kan benytte seg av dette tilbudet. – Både Gjøvikbanen, CargoNet, Mantena og RailCombi har vært hos oss, og vi ønsker også at Nettbuss kan prøve våre tjenester. Hos oss tilbyr vi tilrettelagte arbeidsoppgaver, samt utprøving av arbeidsevne. Du kan også få kurs som gir deg kompetanseheving.Vi har også tilrettelagt for at gravide skal få mindre belastende arbeidsoppgaver den siste tiden før svangerskapspermisjon, sier Moen. Han presiserer at tilbud fra Ressurssenteret gis til alle strekninger sør for Lillehammer. Det er etablert eget kontor i Bergen.

VINGEHJULET / 1 - 2016

vh1-2.indd 23

23

03.02.2016 09:39:03


kjører for kunden

HELSE Hvor bliver ormen Lange? Magen lever sitt eget liv. Til daglig tenker vi ikke så mye på det selv om det pågår mange og ulike prosesser der. Maten blir eltet i magesekken og viktige næringsstoffer går til tarm og blodbane som igjen forsyner alle celler i kroppen. Med bulder og brak letter endetarmen seg for unødvendige stoffer. Alt går tydelig uanfektet av seg selv, helt til «rødlyset» tennes.Vi hører hvining fra skinnegangen, og så er det bråstopp. Magen står som en sprengt ballong, tarmen vil gjerne, men det lille saliggjørende skvulpet i skålen uteblir. Hva nå? Avføringsmiddel, vente til tarmen gjør sine naturlige krumspring, og eller forebygge? Det er flere grunner til at det blir slik. Lite fysisk aktivitet, mat som mangler fiberinnhold, for lite vann, stress og skiftarbeid, og det at man unnlater å gjøre sitt fornødne når magen sier ifra. «Har ikke tid, toalettet er ekkelt, venter til skiftet er over», stiller seg i rekken av kreative unnskyldninger. Men da er det ofte for sent. Med andre ord naturlige prosesser skal aldri undertrykkes. Jo lengre man venter, desto større kraftanstrengelse. En mage til besvær kan du selv forebygge: Mat med mye fiber finner man for eksempel i frukt og grønt og i grovt brød. Mat med høyt fiberinnhold gir kroppen mange gunstige fortrinn, bl.a. gjør den sitt til at maten beveger seg hurtigere gjennom tarmen, er med på å stabilisere blodsukkeret og ikke minst; den virker mettende. Spiser du mye fiberholdig mat, trenger magen også mye vann, ellers forblir den tett. Fysisk aktivitet hjelper mot stress, og her er det kanskje naturlig å legge inn en kraftanstrengelse for å holde kroppen i gang. Sørg for å få litt mosjon før eller etter jobben. 20-30 minutter hurtig gange daglig regnes for å være nok. Benytt trapper og la heis og rulletrapper gå sine egne veier. Sykle eller gå til jobb? Kan sykkelen benyttes som framkomstmiddel til nærmeste stasjon når den verste kulda har lagt seg? Har du hund er du heldig, og hvorfor ikke gå tur med hunden selv om du ikke har noen? Skiftarbeidet er det lite å gjøre med, for turnusplanen må følges ellers blir det forsinkelser. Innvilg deg de nødvendige stopp magen krever langs ruta, og helst før det blir bråstopp. Islin Abrahamsen Bedriftssykepleier.

24

vh1-2.indd 24

Systematisk jobbing har gitt en langt behageligere hverdag for passasjerene på bussene i Gjøvik. Nettbuss begynner å få erfaring med bruken av flåtestyringssystemet EcoSafe, som gir opplysninger om bussens tilstand, miljøpåvirkning og geografiske plassering. I tillegg gir systemet en analyse av sjåførens kjøreadferd. Bussene er nemlig utstyrt med følere som måler akselerasjon, oppbremsing og svinger. – Dette bruker vi blant annet for å følge opp den enkelte sjåfør, som nå får månedlige rapporter som viser hvordan kjøringen kan forbedres, forteller avdelingsleder i Gjøvik, Kjell Arne Engeskaug. færre utslag Da systemet ble tatt i bruk på Gjøvik for vel to år siden hadde hver sjåfør rundt 17 utslag i systemet hver måned. Nå er dette redusert til 4-5 utslag per sjåfør i måneden. Sjåfør Espen Hoel kjørte 11 av 12 måneder i 2015 uten ett eneste utslag. Han er tydelig på at det å følge med på EcoSafe har hjulpet ham til å bli en bedre sjåfør. I dag kjenner han systemet så godt at han ikke trenger varsling fra en lampe for å vite om han har bremset opp for raskt eller tatt en for brå sving. Han er ikke i tvil om at det er bra for kundene. – Kundene merker godt den mykere kjørestilen. De skal helst ikke merke at jeg bremser opp i det hele tatt. Det er mange som har kommet og takket for en veldig behagelig bussreise. Det er jo spesielt trivelig når folk sovner i bussen, for da vet du at de føler seg trygge med deg bak rattet, forteller han. Engeskaug kan ikke rose Hoel nok. – Espen har skjønt hva dette systemet kan brukes til, nemlig å konkurrere med seg selv, for å gjøre jobben enda litt bedre, hver eneste dag, sier han.

VINGEHJULET / 1 - 2016

03.02.2016 09:39:05


ndene

Sjåfør Espen Hoel og avdelingsleder Kjell Arne Engeskaug ved Nettbuss i Gjøvik er enige om at kundevennlig kjøring gir fordeler både for passasjerene, sjåføren og Nettbuss.

enkel oppskrift Sjåføren har en enkel oppskrift på hvordan han klarer å kjøre med null utslag i EcoSafe måned etter måned. – Jeg holder litt lenger avstand fra bilene foran enn tidligere. Da får jeg god tid til å reagere. Jeg har erfart at jeg ikke bruker noe lenger tid på ruta, kanskje tvert imot, siden jeg ofte slipper å stoppe helt, men kan rulle fint gjennom kryss og liknende. Selv opplever jeg at jeg blir mindre stresset på jobb, sier Hoel. Systemet viser faktisk at tallet på hendelser i EcoSafe går ned vinterstid – og opp midt på sommeren. Det skyldes trolig at sjåførene velger å kjøre roligere og forsiktigere når det er litt glatt på veiene. – Vi forsøker nå å få sjåførene til å kjøre slik hele året, fastslår Engeskaug.

Det gjør det nemlig behagelig for passasjerene på bussen. Kjøringen er også både miljøvennlig og økonomisk. Er man forsiktig med gass og brems går det med mindre drivstoff og utslippene reduseres. – Risikoen går også ned for både skader og andre følgeuhell. Her vinner vi på alle måter ved å velge en kundevennlig kjørestil, fastslår Engeskaug. Hoel er klar på at kjørestilen kan få flere til å velge bussen. – Er det behagelig å sitte på med bussen, ja, da bruker du den også igjen, sier Hoel, og oppfordrer sjåførene til å prøve seg som passasjerer innimellom: – Sett deg litt langt bak i bussen, så kjenner du bedre hvordan kjørestilen kjennes for passasjerene, sier Hoel.

VINGEHJULET / 1 - 2016

vh1-2.indd 25

25

03.02.2016 09:39:08


Mellom oss

flirt og flytog for Mantena

Arne fosen håper «mer gods fra vei til bane» blir mer enn et slagord. (foto: Lasse Storheil).

Tiltak for mer gods på bane Flere krysningsspor, satsing på terminaler og kompensasjon for innstilte godstog. CargoNet er fornøyd med at Jernbaneverket innfører strakstiltak for mer gods på bane. Det innføres en midlertidig kompensasjonsordning der godsselskapene kompenseres ved driftsavbrudd i jernbanenettet. Fra 1. mars vil bli gitt 50 000 kroner per tog og 1 000 kroner per container eller vogn når signalfeil eller sporbrudd stopper godstogene. – Kompensasjonsordningen vil gjøre det lettere for godsselskapene å klare seg gjennom uforutsette stengninger og ikke minst bidra til at kundene kommer raskere tilbake når banen er ferdig reparert, sier administrerende direktør Arne Fosen i CargoNet. Forbedring av driftssikkerhet og funksjonalitet på Alnabruterminalen i Oslo, utbygging av kapasiteten på Heggstadmoen, nytt spor på Heimdal stasjon i Trondheim, planlegging og bygging av kryssingsspor er flere tiltak som skal øke kapasiteten på jernbanenettet – Dette er vi veldig godt fornøyd med. Her har Jernbaneverket prioritert konkrete tiltak som vil øke stabiliteten og kapasiteten for gods på jernbane. Det er viktig og nødvendig, sier Fosen. Tiltakene vil koste rundt én milliard kroner i perioden 2016 til 2018. Samferdselsdepartementet har også gitt Jernbaneverket i oppdrag å vurdere om godstog skal gis prioritet på jernbanenettet på kvelds- og nattestid.

26

vh1-2.indd 26

Mantena har forlenget avtalene for vedlikehold av NSbs type 74- og 75tog, samt med flytogets 16 gamle og åtte nye tog, som er under bygging. Dagens avtale om vedlikehold av type 74 og 75, eller Flirt, går ut i desember 2016. NSB og Mantena har nå blitt enige om å forlenge avtalen ut 2018. NSB og Mantena har arbeidet tett sammen i innføringen av disse togene. Det er nå på plass mye erfaring, kompetanse og gode rutiner på vedlikeholdet. – Det er nok ikke bare kompetansen som har gitt oss forlengelse av kontrakten.Vi ga NSB et godt tilbud der vi har forbedret og effektivisert våre prosesser, sier administrerende direktør Tomm Bråten i Mantena. Han mener det gode samarbeidet Mantena har med NSB Materiell og togprodusenten Stadler også er medvirkende til at kontrakten nå blir forlenget.

Flytoget har signert ny kontrakt med Mantena, som skal vedlikeholde både dagens tog av type 71 og nye tog av type 78. Kontrakten bygger videre på dagens kontrakt, og har en varighet på seks år, med opsjon på ytterligere seks år. I avtalen inngår vedlikeholdet av Flytogets åtte nye tog av type 78 fra CAF. Det første CAF-toget vil komme til Grorud når sporene er klare i 2017, og være i drift fra 2018. Det vil kreves noen tilpasninger av anlegget i Lodalen for å håndtere de nye togene.

dobler til Mosjøen

busstogbillett

CargoNet startet i fjor høst et fast ukentlig togtilbud dir ekte Trondheim-MosjøenTrondheim med transittmuligheter til/ fra de andre terminalene i CargoNets nettverk. Nå dobler CargoNet tilbudet til og fra Trondheim i februar. Togtilbudet bidrar til å styrke næringslivet i regionen med et ytterligere forbedret, miljøvennlig og effektivt transporttilbud. – Etter at vi gjenåpnet Mosjøen som godsdestinasjon i fjor høst, har vi opplevd stor interesse for løsningen.Vi har fra oppstarten vært tydelige på vår ambisjon om å øke frekvensen, sier kommersiell direktør Carl Fredrik Karlsen i CargoNet. Ifølge Karlsen tyder signalene fra industrien i området på at varevolumet kan komme til å øke ytterligere. Tilbakemeldingene fra kundene har vært gode både når det gjelder punktlighet og regularitet.

Svært mange kommer seg ikke helt frem uten å kombinere buss og tog. Det har Nettbuss og Tågkompaniet bestemt seg for å gjøre enklere. På nettsiden til Nettbuss Sverige kan man nå også søke opp – og kjøpe – billetter med Tågkompaniets tog. «Gjennom å knytte sammen våre bussog toglinjer kan vi tilby dere et veldig stort reisetilbud,» fastslår Nettbuss på sine nettsider. – Vi kan i dag selge tilsvarende billetter på tagkompaniet.se.Vi har planlagt en kampanje i vinter som skal synliggjøre dette hos oss, sier markedssjef Mia Bäckström i Tågkompaniet. Hun fastslår at samarbeidet knytter sammen tog- og busslinjer og øker tilbudet til felles kunder.

NSB persontog og flytoget forlenger avtaler med Mantena.

VINGEHJULET / 1 - 2016

03.02.2016 09:39:10


Mantena solgte TbT

Tilgjengelighetspris til Gjøvik skysstasjon roM Eiendoms arbeid med Gjøvik skysstasjon blir lagt merke til. Nylig fikk opplandstrafikk Norges blindeforbunds tilgjengelighetspris for stasjonen. Her er Norges Blindeforbunds begrunnelse for prisen: «Prisen er gitt for utvist evne til å tilpasse seg framtidige rammer og regler for universell utforming til beste for enkeltmennesket. Opplandstrafikk har en lydhør evne til samarbeid med blindeforbundet gjennom flere år, og ikke minst gjennomføring av planlagte tiltak på Gjøvik skysstasjon. Dette har gitt mer ryddige gangsoner og oppmerksomhetsfelt og ledelinjer, og orientering for synshemmede er blitt lettere. Skysstasjonen er renovert og bygget om slik den er blitt et moderne regionalt kollektivknutepunkt.

Gjøvik skysstasjon er viktig for kollektivtrafikken i hele Mjøsregionen. Daglig er det rundt 300 bussavganger og -ankomster på skysstasjonen, toget har 11 avganger og ankomster, og årlig drar eller kommer én million passasjer fra/til dette knutepunktet. Gjøvik Skysstasjon er blitt en fin referanse for Norges Blindeforbund som ønsker seg et universelt tilpasset samfunn.» Den nye Gjøvik skysstasjon ble åpnet 11. desember 2013, som et nytt kollektivknutepunkt som samlokaliserer tog, buss og taxi. Foto: Håkon Borud

For å være nøytral og for å stå friere i konkurransen om kommende vedlikeholdsoppdrag, har Mantena solgt sin eierandel i TBT Stockholm på 50 prosent til MTR Stockholm, som da blir heleier av TBT. –Samarbeidet har vært nyttig for oss - spesielt har erfaringene knyttet til beslutningsstruktur og analysemetoder innenfor utvikling og tekniske forbedringer, gitt verdifulle bidrag til Mantenas utvikling som selskap. Men nå ønsker vi i større grad å bruke våre ressurser på å utvikle Mantena AS og Mantena AB, sier administrerende direktør i Mantena, Tomm Bråten. MTR etablerte seg i Sverige i forbindelse med utlysningen av Øresund-anbudet i 2006. Samtidig hadde Mantena startet sin satsing på vedlikeholdsoppdrag i Sverige, og så på MTR som en interessant partner, fordi selskapet var kjent for svært gode prestasjoner i sin egen drift, blant annet med en punktlighet for undergrunnsbanen i Hong Kong på 99,9 prosent. I 2009 vant MTR anbudet om drift og vedlikehold av tunellbanen i Stockholm. I den forbindelse etablerte MTR og Mantena vedlikeholdsselskapet TBT Stockholm AB som et felles selskap, der partene eide 50 prosent hver.

Ledige stillinger Bussjåfører, Nettbuss Midt-Norge, trondheim, Melhus, Stjørdal Depotsjef, Nettbuss Dalsland, Bengtsfors Sjef virksomhetsutvikling og lager, Nettbuss Partille

29.06 2016 14.02 2016 21.02 2016

Mantena har solgt sin eierandel på 50 prosent i tBt til MtR. Dagens Mantenasjef, tomm Braaten, var tidligere sjef i tBt. (foto: Lasse Storheil).

VINGEHJULET / 1 - 2016

vh1-2.indd 27

27

03.02.2016 09:39:14


B

Returadresse: NSB PB 1800 Sentrum 0048 oslo

Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb

Sørger for fulle tog Togene må fylles med passasjerer. det er miljøvennlig – og det sikrer NSbs inntekter. tEKSt oG foto: kenneth kvalvik

En av de som sørger for fulle tog og god inntjening på togavgangene er Annika Døvle. Hennes tittel er konsulent yield i NSB Riks. – Vi skal sikre at vi til enhver tid tilbyr riktig pris til rett tid, slik at vi sikrer best mulig inntjening på avgangene, forklarer Døvle. Hun har ansvaret for arbeidet med «yield» på Bergensbanen og Sørlandsbanen i NSB Riks og strekningen Skien til Eidsvoll i og Oslo – Halden – Gøteborg i NSB Øst. – I praksis er det miniprisene vi kan gjøre noe med. Her gjelder det å legge tilgjengelig riktig antall billetter til rett pris og rett tid i salgskanalene våre, nsb.no, salgsautomater og i app, sier hun. Det handler om å gjøre det billigere å reise når få reiser. – Det blir billigere å reise i lavsesongen enn i høysesongen, for å si det enkelt, sier Døvle. Det blir mange møter med salgs- og markedsansvarlige for å se hvor det er riktig å sette inn lavere priser for å få opp etterspørselen. Døvle er også med i vurderingen av togkapasiteten, for å se om det bør settes inn flere togsett på enkelte togavganger. – En av de viktigste oppgavene våre er gjennom billettprisen flytte kunder fra de fulleste togene til avganger det er mer plass. Det gjør vi gjennom å se på hvor vi skal sette inn minipriser, og hvilket nivå disse skal legges på, sier hun.

28

vh1-2.indd 28

fra luftfarten Døvle er utdannet diplomøkonom fra BI. Hun jobbet tidligere i SAS. Der begynte hun på call-senteret, men ble anbefalt til stilling innen «revenue management» av en av sine ledere da det ble opprettet en avdeling for dette i Norge. – Det er flott med gode ledere som ser hva den enkelte medarbeider kan bidra med, mener hun. I 2011 kom Døvle til NSB – sammen med en annen SAS-ansatt fra samme avdeling. – Jeg trives veldig godt – arbeidsmiljøet her er veldig bra. Folk er flinke til å hjelpe hverandre og å dele på kunnskap. Det er en god flyt av informasjon, og vi som ansatte får muligheten til å påvirke beslutninger, sier hun. Den største utfordringen er noe tungrodde systemer og mange manuelle operasjoner. Men det jobbes det med å rette på, understreker hun. Døvle er oppvokst i Oslo. Men på fritiden vil hun helst bytte ut asfalt med norske fjell. Hun synger også i kor. Men fritiden bærer nok mest preg av at hun og samboeren har to barn på åtte og ti år. – Det blir nok mye fotball på fritiden, fastslår hun.

VINGEHJULET / 1 - 2016

03.02.2016 09:39:16

Vingehjulet 1-2016  

NSB har som mål å vinne konkurransen på norsk jernbane. God kontakt med medarbeiderne øker tilfredsheten. NSB styrker omdømmet. Medarbeidern...

Advertisement