Page 1

INTErNbLad for NSb-koNSErNET 01/2014

Fo t o : lasse st orheil

ruller inn på buss og tog Anne-Berit Hallbeck er stort sett meget fornøyd med servicen når hun tar toget. Buss har hun ikke kjørt med så mange ganger, men på en testtur sammen med Vingehjulet fant hun fort ut at bussen også var tilgjengelig for henne, både ekspressbussen og bybussen. Her er hun i Fredrikstad sammen med sjåfør Per Meidell på TIMEkspressen linje 6. Side 14,15 og 16.

10 Samarbeid om

felles tjenester

Vhj-1-4.indd 1

12 rapport fra

Marienborg

13 kurerer

barnesykdommer VINGEHJULET / 1 - 2014

1

29.01.2014 11:08:00


Leder

Vi ønsker en åpen dialog med våre medarbeidere og organisasjonene.

06

0

fornøyde I Medarbeidertilfredsheten er på 74 i NSb-konsernet. det er på landsgjennomsnittet. En skår over 70 regnes som god.

fremtidens jernbane Som kjent har regjeringen i sin politiske plattform varslet at den vil gjennomføre en større reform av jernbanesektoren, der Jernbaneverket og NSB omorganiseres for å oppnå en hensiktsmessig styringsstruktur, en forretningsmessig organisasjonsform og tydelige mål. I slutten av november la NSB fram en skisse til ny organisering, som jeg mener vil være godt egnet for jernbanen i en tid med sterk vekst og med en forutsetning om konkurranseutsetting av togdriften. Denne skissen til fremtidens jernbane har av blitt godt mottatt av mange, men det er også betydelig uenighet om enkelte punkter. Det er særlig premisset om konkurranseutsetting som møter motstand. Behovet for en bedre samordning mellom NSB og Jernbaneverket er det stort sett enighet om, og alle deler målet om effektiv utbygging og drift av jernbanen for å møte det stert økende behovet.

Vi blir stadig flere mennesker og i takt med at antall nordmenn øker, så vokser også transportbehovet.Veiene er fulle. Skal vi forhindre at byene strupes av køer og eksos, trenger vi en sterk økning av kapasiteten på jernbanen og i annen kollektivtrafikk. Utredningen om reformen av jernbanesektoren skjer i Samferdselsdepartementet. Det er et stort og omfattende arbeid. Resultatet av denne utredningen skal så behandles politisk. Det vil altså ta tid før vi kan se konkrete endringer i måten jernbanen er organisert på. NSB vil bidra i arbeidet med utredningen om framtidens jernbane på en konstruktiv måte.Vi ønsker en åpen dialog om disse spørsmålene med våre ansatte og deres organisasjoner. Samlet sett besitter vi en kompetanse det er stort behov for i arbeidet for en enda bedre jernbane i fremtiden.

Vingehjulet, internblad for NsB-konsernet, s chweigaards gate 23, 0048 o slo. Utgitt av NsB ved konsernsjef Geir isaksen Distribusjon og adressendring: NsB as - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: postekspedisjon@nsb.no r edaktør: l asse storheil, intern kommunikasjonssjef NsB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: lasses@nsb.no Bidrag fra Preben Colstrup, Kenneth Kvalvik og a rne Borgersen. l ayout: a rne eidal, a xentum kommunikasjon. t rykk: a llkopi. ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

2

Vhj-1-4.indd 2

Geir Isaksen, konsernsjef i NSB

Se kundesporet på intranett eller mobiltelefon

VINGEHJULET / 1 - 2014

29.01.2014 11:08:22


Innhold

08

finnbiff på menyen Espen kristiansen i markedsavdelingen likte de nye rettene kundene vil finne i togene i tiden fremover.

04 06 08 10 10 12 13 14 17 20 22 25 26

08

fornøyde II kundene er fornøyde med Tsion Josef Tadese, rune reitan, Terje Jalland og Jørgen Larsen på Servicesenteret

God reklame for toget Mange tilfredse medarbeidere kulinariske lekkerbiskener Sammen om felles tjenester CargoNet i endring Marienborgrapport til høsten Vedlikeholdsstyring i siget Universell tilgjengelighet Ny sjef for rom Eiendom finnmarking i Skien SoS-barnebyer takker bjørvika viktig for miljøet busser til bestefar VINGEHJULET / 1 - 2014

Vhj-1-4.indd 3

3

29.01.2014 11:08:46


Varmer opp på ny måte Nettbuss Midt-Norge vil nå se på mer miljøvennlige løsninger enn diesel for å varme opp bussene i vinterkulda.

Foto: Knut Bry

Foto: Knut Bry

For å varme opp kupeen i bussen forbrenner man i dag diesel. Det er både dyrt og lite miljøvennlig. Derfor har Nettbuss Midt-Norge i samarbeid med Polar Kuldeservice tatt initiativ til et pilotprosjekt for å se på om det er mulig å gjøre dette på en annen måte. Prosjektet ble nylig innstilt til 2,4 millioner kroner i støtte fra Transnova, som har som hovedmål å redusere klimagassutslippene fra norsk transportsektor. Halvere forbruket – Dette er en svært god nyhet. Som et nyskapende og miljøsertifisert selskap er vi opptatt av å bidra til å redusere skadelige klimagasser. Dette prosjektet kan føre til en reduksjon av 10 millioner kilo CO2 årlig, samt at vi skaper oss et fortrinn mot konkurrentene i kommende anbudskonkurranser, sier administrerende direktør Snorre Furberg i Nettbuss Midt-Norge. Dieselforbruket stiger med rundt 10 prosent i vinterhalvåret som følge av oppvarming av kupeene i bussene. Nettbuss anslår at det brukes hele 7,2 millioner liter diesel hvert eneste år for å vare opp busser. – Det er gjort svært lite arbeid for å redusere dette forbruket. Prosjektet er av den oppfatning at dette forbruket enkelt minst kan halveres, sier Furberg. Pilotbusser I samarbeid med Polar Kuldeservice skal alternative teknologier for effektiv kupeoppvarming systematisk evalueres. De viktigste områdene som vil bli kartlagt i prosjektet er: • Kartlegge dagens overforbruk av diesel for oppvarming av bussens passasjerrom • Måle dagens varmestrømmer i bussen gjennom felttest • Evaluere forskjellige tiltak som kan implementeres i dagens busser Tiltakene vil etter hvert bli testet ut i to pilotbusser. Totalrammen for prosjektet er cirka 5 millioner kroner. Egeninnsatsen fra Nettbuss består av arbeidstimer og kjøring av buss i rute.

4

Vhj-1-4.indd 4

VINGEHJULET / 1 - 2014

29.01.2014 11:09:13


Hva er det med tog? Hva er det med tog? Spørsmålet stilles i persontogs nye reklamekonsept som kom på luften 31. januar. reklamene vil være godt synlig i mange kanaler i tiden fremover. t eKs t o G Fo to : gina s chol tz

Til å lage hovedfilmen «Hva er det med tog» har NSB fått med seg regissør Morten Tyldum. – NSB er en fin kunde, med fine verdier som er viktige for samfunnet og miljøet. Med denne filmen skal vi fange en stemning og en følelse, og formidle denne til seere, kunder og fremtidige kunder, sier Tyldum. – Dette blir en fin film som vi har gledet oss til å lage, sier regissøren. sParer tid, Penger og miljø I tillegg til «Hva er det med tog?», vises også tre filmer som presenterer argumenter for og eksempler på at kundene sparer tid, penger og miljø ved å ta toget. Grundige beregninger ligger til grunn for argumentene, som alle kan lese mer om på en egen kampanjenettside. For når NSB persontog nå forteller historien om toget, er det viktig bygge tillitt gjennom å fortelle sanne historier om fordelene med tog. fra Hol lywood til nsb Regissør Tyldum er en stigende stjerne på Hollywoodhimmelen, og er kanskje mer kjent som regissør av filmer som «Buddy», «Varg Veum» og «Hodejegerne», den siste basert på Jo Nesbøs bok. Før jul var han altså i Norge og Lodalen for å jobbe med NSB. Og Tyldum berømmer samarbeidet. – NSB har vært veldig imøtekommende og har vist stor velvilje for å legge til rette for at vi skulle få det vi trenger for å fortelle historien om toget, forteller han.

r egissør Morten t yldum studerer manus mellom opptakene til NsBs nye reklamefilm «h va er det med tog?». t .v.: Mye utstyr og mange mennesker var i sving da reklamefilmen ble spilt inn i l odalen før jul

VINGEHJULET / 1 - 2014

Vhj-1-4.indd 5

5

29.01.2014 11:09:38


Undersøkelse forteller om fornøyde meda rom Eiendom

86

NSb Persontog

80

NSb Gjvikbanen

80

Trafikkservice

79

Nettbuss

72

konsernstab

72

CargoNet

54

resultatene fra medarbeiderundersøkelsen 2013 viser at gjennomsnittlig medarbeidertilfredshet og attraktivitet (MTa) i NSb-konsernet er på 74 poeng av 100 oppnåelige. Et resultat nøyaktig på samme nivå som landsgjennomsnittet.

- Vi sier jo ofte at NSB-konsernet med alle våre datterselskaper rundt om i landet er et Norge i miniatyr, og medarbeiderundersøkelsen bekrefter dette, sier konsernsjef Geir Isaksen. Totalt 7 700 medarbeidere i Nettbuss (inkl. Danmark), CargoNet, RailCombi, Rom Eiendom, Trafikkservice, NSB Persontog, NSB Gjøvikbanen og konsernstabene ble invitert til å delta i undersøkelsen, og da undersøkelsen ble avsluttet før nyttår hadde hele 5 032 ansatte sagt sin mening om blant annet jobben, sjefen og det selskapet de er ansatt i. – Det er tydelig at medarbeiderne i NSB er interessert i jobben sin. Det viser svarresponsen på 65, som er høy, og over deltakelsen i siste kommunevalg, sier direktør for HR og organisasjonsutvikling i NSB-konsernet Ståle Rooth. både styrker og utfordringer Resultatene for NSB-konsernet som helhet viser at ansatte er generelt godt fornøyd med jobbens innhold, kollegaene, arbeidsmiljøet og utviklingsmuligheter, og folk gir uttrykk for at arbeidsdagen preges av tydelige forventninger, sterkt engasjement og utbredt arbeidsglede.

Foto: Knut Bry

6

Vhj-1-4.indd 6

– Foruten den høye jobbtilfredsheten, synes jeg det er fantastisk å jobbe i et konsern der så mange som 3 av 4 medarbeidere svarer at de faktisk er stolte av jobben og arbeidsgiveren sin, sier Rooth. Undersøkelsen viser også at åtte av ti er fornøyd med sin nærmeste leder, og dette er et område hvor NSB-konsernet skårer godt over landsgjennomsnittet. – Lederne får jevnt over meget gode skussmål fra sine direkte underordnede, både med hensyn til faglige, mellommenneskelige og administrative egenskaper, sier Rooth. Undersøkelsen avdekker også forbedringsområder. Større åpenhet, effektivitetsforbedringer og bedre samhandling mellom enheter fremstår i følge de ansatte som viktige områder å ta fatt i. store variasjoner Resultatene viser at det det bak gode gjennomsnittstall også er store avvik i konsernet. En skår på over 70 poeng blir regnet som et godt resultat på denne type undersøkelser, og innad i konsernet varierer det fra 54 til 86 poeng for de ulike forretningsområder og datterselskap. – Variasjonen er stor både mellom forretningsområder og innad i områdene. Dette betyr at den «organisatoriske forbedringsmedisin» som bør benyttes er høyst forskjellig, sier organisasjonspsykolog Svein Arthur Kallevik som har vært prosjektansvarlig for MTA 2013.. – I et så stort konsern som vårt, vil det alltid være behov for ulike typer av tiltak som tilpasses den enkelte enhet. Det er derfor viktig at vi gjør et grundig arbeid når vi finner frem til aktuelle tiltak, sier Kallevik. sPrik i tilPasning Synet på hvorvidt arbeidsgiveren i tilstrekkelig grad evner å tilpasse seg fremtidige kundebehov og konkurransesituasjon er svært forskjellig innad i konsernet. – I enkelte enheter etterlyser medarbeiderne en betydelig høyere endringstakt, mens man i andre enheter mener at man endrer seg mer en hurtig nok. Personlig synes jeg dette er et av de mest interessante funnene i årets undersøkelse, og noe jeg vil prøve å gå mer i dybden på gjennom samtaler med ansatte, ledere og tillitsvalgte utover i 2014, sier Ståle Rooth.

VINGEHJULET / 1 - 2014

29.01.2014 11:09:48


medarbeidere i NSb-konsernet

– Denne type undersøkelse gir oss i konsernledelsen verdifull informasjon slik at vi kan jobbe med kontinuerlig forbedring av vår organisasjon og arbeidsmiljø. Dette sier konsernsjef Geir isaksen, t.v. og hr -direktør ståle r ooth.

Veien videre Undersøkelsen vil derfor bli fulgt nøye opp i de ulike forretningsområder og datterselskap. I løpet av de neste ukene vil resultatrapporter for de ulike forretningsområder og enheter bli gjort tilgjengelige. For hver enkelt enhet hvor det er tilstrekkelig antall svar (minimum 5 ut fra anonymitetshensyn), vil det bli utarbeidet elektroniske resultatrapporter. Disse blir tilgjengelige for lederne, sammen med en enkel lederveiledning for hvordan man informerer om resultatene og følger opp. – Informasjons- og tiltaksprosesser kan selvsagt gjennomføres på mange ulike måter, men jeg anbefaler at arbeidet i størst mulig grad knyttes opp til eksisterende handlings- og aktivitetsplaner for 2014. Vi må i fellesskap finne frem til gode og kostnadseffektive tiltak som kan være med på å gjøre arbeidsplassene våre enda bedre og mer attraktive – og derved styrke tilfredsheten og arbeidsmiljøet, sier prosjektleder Kallevik.

i løpet av de neste ukene skal medarbeiderundersøkelsen følges opp i de enkelte enheter i NsB-konsernet. (Foto: Bård ivar Basmo).

VINGEHJULET / 1 - 2014

Vhj-1-4.indd 7

7

29.01.2014 11:10:12


Mangelfull beredskap Jernbanetilsynet mener Jernbaneverkets beredskap i oslotunnelen og ved Nationaltheatret stasjon er mangelfull. I en ny rapport slår Jernbanetilsynet fast at Jernbaneverket heller ikke har klart å dokumentere hvordan beredskapen er dimensjonert – og om den er tilstrekkelig ved eventuelle ulykker. Direktør Erik Reiersøl-Johnsen i Statens Jernbanetilsyn er krass i sin beskrivelse av beredskapen i Oslotunnelen. – Risikoen er høyere enn den burde vært. Det betyr at vi er usikre om innsatsen vil være god nok hvis det skjer en ulykke, sier han til NRK.

Tilfredse togkunder NSb persontogs kunder er fornøyd med medarbeiderne på Servicesenteret, går det frem av en fersk undersøkelse. Sammenlignet med tallene fra året før, registreres det en stor fremgang i desember 2013. – Med tanke på at kundene i utgangspunktet tar kontakt for å klage, er vi selvsagt veldig fornøyd med slike resultater, sier leder for Servicesenteret, Rune Reitan. I desember svarte 88 prosent (70) at de er fornøyd med måten de ble behandlet på av konsulentene fra Servicesenteret. (Tall i parentes fra 2012). Fremgangen på responstid er også stor. Hele 89 prosent (59) svarte at de er fornøyd med tiden det tok å få svar. – Dette er gode tall og viser at vi klarer å svare ut henvendelsen fra kundene våre.Vi svarer ut mest via epost/brev, og noe på telefon. I tillegg er vi aktive på sosiale medier, og jeg tror synlighet her er med på å forsterke inntrykket av at vi jobber på lag med kundene, sier Reitan.

t sion Josef t adese, r une r eitan, terje Jalland og Jørgen l arsen får fin omtale av kundene. (Foto: l asse storheil).

8

Vhj-1-4.indd 8

espen Kristiansen i markedsavdelingen likte de nye rettene han smakte på, og som kundene vil finne i togene i tiden fremover.

finnbiff på menyen I januar kom finnbiff på menyen i NSb Meny kafe. Noen av landets beste kokker har bidratt til denne retten. t eKs t o G Fo to : l asse st orheil

Rail Gourmet Togservice RGT), som er leverandør av cateringtjenester til NSB persontog har innledet samarbeid med Kulinarisk Akademi (KA) i Oslo. Ut av dette samarbeidet vil det komme en rekke nyheter som kundene i NSB Meny Kafè etter hvert kan glede seg til. – Vi har innledet et utviklingssamarbeid der kokkene ved KA sammen med oss er med på å lage og videreutvikle enkle retter, basert på de beste råvarer, forteller administrerende direktør Lars Gotaas i RGT. Han sier at mange av rettene som serveres i kafevognen må lages på forhånd. – Men prosessen fra vårt kjøkken til de serveres til kundene i toget bør være så enkel som mulig. Når vi serverer denne maten på en personlig og elegant måte, håper vi å få enda flere kunder inn i kafevognene, sier Gotaas. Siden RGT overtok driften av kafevognene for vel to år siden, har salget økt fra 54 kroner per kunde til 64 kroner. økt salg – Vi har som mål å øke dette salget ytterligere, samtidig som vi jobber mer med kundetilfredshet. I løpet av 2014 skal vi levere en KTI på 80, og hvor minst 25 prosent av

VINGEHJULET / 1 - 2014

29.01.2014 11:10:28


l ars Gotaas, leder i r Gt (t.v.) og cateringansvarlig Pål t indberg i NsB r iks flankerer Jostein Medhus i Kulinarisk a kademi som her byr på finnbiff.

kundene skal være «svært fornøyd». Vi skal øke antallet aktiviteter og kampanjer om bord i togene. Høy kvalitet på maten, god informasjon om tilbudet, og en bedre og mer stabil leveranse er nøkkelen til suksess, sier Gotaas. Profesjonell – Vi er meget takknemlig for at RGT på denne måten søker profesjonell bistand. Det vi serverer til kundene våre er i høyeste grad i de beste hender, sier Pål Henrik Tindberg som er cateringansvarlig i NSB Riks. – Kokkene på KA er kjent for å være nyskapende, samtidig som de legger vekt på å bruke de beste råvarene.Vi ønsker å gjøre det enkelt, samtidig med at maten skal være av høy kvalitet, sier Tindberg. levere varene Jostein Medhus er kokk ved KA og har vært med i mange konkurranser der han leverer varene, bokstavelig talt. Han reiste noen turer med NSB persontog og fant ut at det var mulig å gjøre store forbedringer på produktene, uten å ta bort særegenhetene. – Vi er opptatt av ferske råvarer og at produktene skal holde mål helt frem til kunden. Derfor lager vi enkle, men smakfulle retter, og råvarene lover vi er av beste kvalitet, sier Medhus, som også er kaptein på Det Norske Kokkelandslaget.

Fakta om KA Kulinarisk a kademi er et kompetansesenter for mat og drikke med noen av landets fremste kokker og vinkelnere, alle med et lidenskapelig forhold til smak. Ka har to avdelinger som ligger idyllisk til ved a kerselva, hovedavdelingen ved Mølla, den andre i Mathallen på Vulkan. Ka har spesialisert seg på å bistå industrien med rådgiving og produktutvikling og gir konkrete råd til hoteller restauranter og serveringsbedrifter. De har også kurs i matlaging og vinsmaking, og lager forskjellige arrangementer der mat og drikke står sentralt Fakta om RGT r ail Gourmet togservice Norge as (r Gt ) leverer cateringtjenester til NsBs tog samt en rekke busselskaper i Norge. NsB er største kunde, og samarbeidet går tilbake til 1919. o m bord i NsBs regiontog har r Gt ansvaret for driften av NsB MeNY Kafé og a utomat, og det er r Gt de reisende møter når de kjøper mat og drikke ombord.

VINGEHJULET / 1 - 2014

Vhj-1-4.indd 9

9

29.01.2014 11:10:43


Samarbeider om felles NSb fellestjenester samarbeider med kundene for å forbedre sine tjenester. kommersiell enhet i NSb persontog forenkler driften av sine salgssystemer ved å bruke fellestjenester mer effektivt. t eKs t o G Fo to : l asse st orheil

Mer effektiv drift av CargoNet 1. januar ble den nye organisasjonen i CargoNet etablert, og en mindre og mer effektiv ledelsesgruppe er nå på plass. – Den viktigste prioriteringen for CargoNet kommende år er å oppnå effektivisering ved at vi i sterkere grad konsentrerer oss om kjernevirksomheten i selskapet, sier administrerende direktør Are Kjensli. Dette vil innebære økt satsing på markedsarbeid, og samtidig tilpasninger for å bedre lønnsomheten i selskapets driftsopplegg. – Resultatet ser vi tydelig i hvordan vi nå organiserer oss, og fra årsskiftet vil vi ha en slankere ledergruppe med økt operativ beslutningsmyndighet og gjennomføringsevne, sier Kjensli. Med utgangspunkt i de store utfordringer CargoNet står overfor, med mye mindre gods på jernbane enn før og økt konkurranse, har det siden slutten av august i fjor vært gjennomført en organisasjonsprosess hvor hensikten har vært å komme frem til en mer effektiv organisering av selskapet. fire deler Organiseringen av marked samles nå i en ny kommersiell enhet som dekker både salg og produkt. Kommersiell enhet vil ledes av Carl Fredrik Karlsen. Kundesenteret slås sammen med operativt senter og legges under produksjon. Produksjon vil ledes av Nils Kavli. Stabsfunksjonene i ledergruppen samles i to enheter. Den ene, økonomi/administrasjon vil ledes av Sven Hagander, mens den andre, sikkerhet/HR vil ledes av Terje Sandhalla. Økonomi/administrasjon vil i tillegg til dagens funksjoner også representere strategi og informasjon og IKT/prosess. I sikkerhet/HR blir trafikksikkerhet og personal/organisasjon slått sammen. I tillegg vil denne enheten inneholde en egen kvalitetsfunksjon.

10

Vhj-1-4.indd 10

– Det handler om å snakke sammen, sier leder for IT i Fellestjenester, Margareth Nordby-Kringli og ikt-sjef i kommersielle enhet i persontog Anett Rubio i kor. Begge erkjenner at de tidligere satt på hver sin tue og kjeftet på hverandre når ikke alt fungerte. Det er det slutt på. – Nå planlegger vi og utfører jobbene sammen.Vi spiller hverandre gode, sier de to. – Vi har en felles kunde, og sammen må vi sørge for at alle som reiser får best mulig service hos oss.Vi lever jo av å selge billetter, så det ville være synd om interne problemer skulle gå ut over kundene sier Nordby-Kringli. informasjon – Kvaliteten på salgssystemene er blitt bedre blant annet fordi vi de siste par årene har jobbet tettere sammen og informert hverandre underveis. Vi har også sittet sammen i flere prosjekter for å finne de beste løsningene, sist i forbindelse med omleggingen av nsb.no. Dette gjør at alle som jobber sammen blir tryggere på hverandre.Vi har også etablert en felles beredskap som nå skal takle uønskede hendelser raskest mulig, sier Rubio.

Lønnsomt med godt s

Godt samarbeid kan senke kostnader, sier Johnny Welle.

Leder for NSb fellestjenester, Johnny Welle sier at tettere samarbeid med kundene skal bidra til å senke de totale kostnadene for NSbkonsernet.

VINGEHJULET / 1 - 2014

29.01.2014 11:10:58


elles tjenester – Samhandling er viktig og jeg tror dette dreier seg like mye om tekniske løsninger som at intern kjemi fungerer optimalt, sier Nordby-Kringli. Både hun og Rubio understreker at det har skjedd en endring i holdninger i begge enhetene. se HelHeten – Vi har fått en bedre forretningsforståelse, og vi vet hvilke konsekvenser det har hvis systemene ikke er i orden. Da er det kundene som lider og det taper vi penger på. Når vi er kjent og er med i hverandres prosesser, går det mye lettere, sier NordbyKringli. Siste utvikling i samarbeidet er at supportavdelingen i kommersiell enhet flyttes fra kommersiell enhet til IT-miljøet i Fellestjenester. Denne gruppen fikser blant annet automater, validatorer og mobile billettmaskiner og gir kundestøtte. Nå får de også ansvaret for oppfølging av de nye nettbrettene som togpersonalet i NSB persontog får i år.

tettere samarbeid mellom Fellestjenester og konsernenheter gir resultater. Forholdet til kommersiell enhet i persontog er godt, og a nett r ubio (t.h.) og Margareth Nordby-Kringli har funnet tonen.

dt samarbeid – Klarer vi å endre på rutiner og utnytte hverandres kompetanse, vil vi kunne kutte kostnader betraktelig. Løsningene med kommersiell enhet i persontog er ett av flere eksempler på samarbeid som det nå jobbes videre med. Vi tror også at det er mulig å utnytte kompetanse på tvers av alle enhetene i NSB-konsernet slik at både Nettbuss og CargoNet og øvrige enheter på sikt kan nyttiggjøre seg de erfaringene vi gjør i samarbeidet med persontog, sier Welle.

fleksibel Kostnader og kvalitet er viktig, men Welle ser også for seg muligheten for at andre, utenom NSB, kan gjøre jobben billigere. – Men da selvsagt koordinert gjennom Fellestjenester for å sikre at kundene opplever en sømløs leveranse, presiserer Welle. Han mener det er avgjørende for Fellestjenester å være både konkurranse- og tilpasningsdyktig med tanke på endringer som vil komme innen jernbanen i Norge.

bakgrunn Bakgrunnen for å etablere Fellestjenester var å få konsernselskapene til å utnytte felles kompetanse både innen regnskap, lønn- og personal, it drift og forvaltning, innkjøp samt bedriftshelsetjenesten (BHT). – Vår jobb er å tilby konkurransedyktig kvalitet og kostnader, slik at forretningsområdene kan konsentrere seg om sin egen verdiskaping. Gjenbruk av felles tjenester kan være lønnsomt for alle, m ener Welle.

smartere – Derfor må vi kunne jobbe smartere ved å forbedre prosesser gjennom nye samarbeidsmåter, forenkling og automatisering. Her er vi i gjennomføringsfasen med NSB persontog.Vi ønsker å gjøre persontog mer konkurransedyktig, og vi tror at erfaringene fra dette arbeidet også skal komme andre konsernselskaper til gode. Samarbeid med kundene vil gi store besparelser. Finner vi løsninger sammen, blir det bedre, sier Welle.

VINGEHJULET / 1 - 2014

Vhj-1-4.indd 11

11

29.01.2014 11:11:08


rapport om Marienborg i år

Forskningsrapporten fra Marienborg vil være klar til høsten.

I løpet av året vil resultatet etter undersøkelsen omkring Marienborg være klar. Media skrev for litt over to år siden at det var mange dødsfall blant dem som hadde jobbet ved Marienborg verksted en periode fra 1950 til 1980-tallet. t eKs t o G Fo to : l asse st orheil

Flere medisinske eksperter mente den gang at dødeligheten blant ansatte ved NSBs verksted på Marienborg i Trondheim kunne ha vært unaturlig høy. Blant annet med bakgrunn i dette ble det etablert et forskningsprosjekt på St. Olavs hospital i Trondheim, finansiert av NSB-konsernet og Statoils forskingsfond. Prosjektet skulle kartlegge om det var flere dødsfall av kreft eller hjerte/kar-sykdommer i den aktuelle perioden ved Marienborg enn normalt ellers i befolkningen. sPent På resultatene – Vi har ikke konkludert ennå, og vi venter ingen dramatiske konklusjoner, men vi er spente på om det er noen klare tegn på at det har vært flere dødsfall ved Marienborg enn ellers i samfunnet, sier overlege/professor II, Bjørn Hilt, ved St. Olav. Han leder forskningsarbeidet, og forteller at man har gått grundig til verks. Over 1 100 navn på personer som har jobbet ved Marienborg fra 1950 og fremover er registrert. Sammen med ansatte på Marienborg er det også lagt ned en god del arbeid med å skaffe oversikt over arbeidsmiljøforholdene gjennom tidene. – Navnene er sendt til kreftregisteret for å få en oversikt over

12

Vhj-1-4.indd 12

registrerte tilfeller av kreft i den aktuelle perioden. Tallene koples opp mot tilfeller registrert ellers i befolkningen. Dette landsgjennomsnittet gir oss et så relevant sammenligningsgrunnlag som mulig, sier Hilt. sbb Tallene blir også koplet opp mot tall fra Statistisk sentralbyrå (SBB) for antall dødsfall av hjerte-karsykdommer, infarkt og hjerneslag i den aktuelle perioden. BHT ved Marienborg har siden 1980 foretatt undersøkelser av lungekapasitet hos verkstedarbeiderne. Tallmateriell herfra vil bli brukt for å finne ut om det har vært flere tilfeller av kols ved verkstedet sammenlignet med tall fra befolkningsundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Dette gjøres i tillegg til det øvrige forskningsarbeidet. bakgrunn Adresseavisen omtalte saken høsten 2011 og skrev at siden 1980 har 83 arbeidere ved lokomotivverkstedet på Marienborg dødd av sykdom før fylte 68 år. 36 døde av kreft, 30 av hjertelidelser, de øvrige av andre årsaker. I tillegg kommer arbeidere som er uføretrygdet eller førtidspensjonert på grunn av helseproblemer som kan ha hatt sin årsak i arbeidsmiljøet.

VINGEHJULET / 1 - 2014

29.01.2014 11:11:19


r iktig del må være på plass til riktig tid, på riktig sted og til riktig togtype for at vedlikeholdet skal følge tidsplanen.

barnesykdommer for nytt system det nye vedlikeholdssystemet SaP Mro har vært i drift et par måneder. Noen barnesykdommer har forekommet, men togene går. t eKs t: l asse st orheil Fo to : arne Borgersen

– Vi sliter med å få på plass en sømløs deleforsyning, og det kan oppleves som frustrerende for dem som jobber i verkstedene og må vente på deler. Det forstår jeg godt. Årsakene til at prosessen stopper opp, er flere og sammensatte. Vi kartlegger nå disse for å sette i verk tiltak. Et viktig tiltak er å sikre at alle steg i SAP-prosessen er gjennomført på riktig måte, og at alle masterdata er korrekt. Nå jobber vi intenst gjennomføring av tiltak, samt med ytterligere opplæring. Målet med opplæringen er at brukerne skal forstå hvordan deleforsyningsprosessen fungerer og selv klare å løse saken hvis prosessen stopper opp. Helt nytt Leder for hele prosjektet, Torild Amundsen, er optimist og sier at SAP MRO er viktig for å sikre styring og kontroll av togvedlikeholdet i NSB-konsernet. – Vi må huske på at hele systemet er nytt, med helt nye funksjonaliteter i alle ledd. Selv om alle 550 brukerne har vært gjennom opplæring, så ser vi at det er nødvendig med ekstra opplæring og at det tar tid og er krevende for nye brukere.Vi har leid inn bistand i en periode som skal hjelpe oss å bli selvhjulpne etter hvert, sier Amundsen. god innsats Hun medgir at det er mye nytt å sette seg inn i, og det å få delene ut i verkstedene der de skal være, har ikke vært like enkelt.

– Men jeg vil berømme den innsats som alle har lagt ned for at problemene vi har hatt ikke har gått ut over kundene våre. Målet er selvsagt at alt vedlikehold skal gå etter planen, sier Amundsen. Det vil være ekstra oppmerksomhet rundt deleleveranser, og dette skal følges tett opp ut mars måned for å få alle detaljer på plass. Plan og logistikk Grensesnittet mellom planlegging og logistikk er en viktig del av deleforsyningsprosessen. Det å sikre at det ligger korrekt behov inne i systemet med korrekte data er også en av utfordringene som oppleves. –Dette skal vi klare å løse etter hvert. Når alle får mer kunnskaper om helheten og nødvendige data optimaliseres med hensyn til behov, vil systemet kunne fungere som forventet, sier Amundsen. Hun ser også at det ligger utfordringer ved at Mantena er spredt på syv forskjellige steder i landet. Dette har gjort det vanskeligere å bistå hver enkelt enhet. Planene framover sikrer at alle enheter får oppfølging for å få deleforsyningsprosessen til å fungere. – Men jeg tror det er viktig at vi har tilstrekkelig tålmodighet og gir systemet og brukerne mulighet til å lære det så godt at det fungerer optimalt.Vi vil være kommet langt i løpet av våren, sier Amundsen.

VINGEHJULET / 1 - 2014

Vhj-1-4.indd 13

13

29.01.2014 11:11:30


Tilgjengelighet

Tilgjengelighet for alle på buss og tog

o verkonduktør sandra Murberg tok raskt frem rampen i Fredrikstad, og det gikk greit å få a nne-Berit hallbeck om bord i toget.

I det store og hele fungerer det godt når anne-berit Hallbeck skal ut på tur. Historiene som fortelles i denne reportasjene hører så absolutt til sjeldenhetene. t eKs t o G Fo to : l asse st orheil

Hun er stort sett meget fornøyd med den servicen hun får når hun tar toget. Buss har hun ikke brukt så mange ganger, men på en testtur sammen med Vingehjulet fant hun fort ut at bussen også var tilgjengelig for henne, både ekspressbussen og bybussen. Turen ble lagt til Fredrikstad der Nettbuss fikk mye kritikk i fjor høst da busser i noen få tilfeller ikke tok med rullestoler i bybussene, selv om at det definert i anbudet at bussene skal være utstyrt med rullestolrampe.

Størrelse og vekt kan også spille en rolle for muligheten en buss har til å ta med seg rullestoler, og grensen i Norge er satt til 350 kilo, både for buss og tog. I EU er grensen for tog satt til 200 kilo, inkludert person.

– Mye av kritikken opplevdes som urimelig, og for vår egen del ville vi teste at det er fullt mulig å reise med buss selv om man er avhengig av rullestol. Det fikk vi fullt ut bekreftet på denne turen med både ekspressbuss og bybuss, sier kommunikasjonssjef Dag Bones i Nettbuss.

Heis i eksPressfart Det startet med en funksjonell heis på TIMEkspressen linje 6 til Fredrikstad fra Oslo. Anne-Berit kom seg greit om bord og ble imponert over sjåførens kunnskaper om rullestol. Det første han spurte om før han festet stolen var om den var laget i karbon. Svaret var ja, og dermed måtte han finne en egnet måte å feste stolen på slik at den ikke ble skadet. – Imponerende, kommenterte Anne-Berit.

skjerPing De uheldige situasjonene som oppstod i fjor høst har gjort at Nettbuss har skjerpet sine rutiner. Finn Pettersen, som er assisterende avdelingsledere i Fredrikstad sier at alle sjåfører nå vet hvordan rampen skal brukes og at den blir brukt.

øvelse er viktig Sjåfør Per Meidell sier at heisene på ekspressbussene er enkle å bruke, men han tilføyer at det er viktig å holde treningen ved like, slik at man kan ta om bord en rullestol når som helst.

14

Vhj-1-4.indd 14

VINGEHJULET / 1 - 2014

29.01.2014 11:11:43


a nne-Berit trengte litt hjelp for å komme seg inn på bybussen i Fredrikstad. Finn Pettersen var raskt på pletten (Foto: a rne Borgersen).

– Når bussene er levert, kjøres det kurs med samtlige sjåfører, inkludert bruk av heis, så alle skal ha lært dette, sier Meidell. Kravet om universell tilgjengelighet (heis eller rampe om bord i bussene) gjelder på busser registrert etter 2011, og en del av Nettbuss’ ekspressbusser er eldre. – Vi har lagt ut informasjon på våre nettsider der vi anbefaler rullestolbrukere å kontakte vår kundeservice før avreise med ekspressbusser, sier Bones. Dette gjelder ikke i kontrakter hvor det er definert krav om rullestolheis eller rullestolrampe i bussene. Med varsling i forkant sparer man også ekstra tidsbruk.

– Jeg ble litt irritert, må jeg si, men etter litt diskusjon og bistand fra øvrige passasjerer fikk jeg være med, sier Anne-Berit, som i stedet for en fin flirt holdt på å få en kald skulder. ble avvist En annen gang stod hun på Nationaltheatret og ba om å få en rampe. Hun ble avvist med at vedkommende konduktør hadde viktigere ting å gjøre enn å hjelpe henne om bord. Heldigvis er det sjelden at dette skjer. En gang skulle hun ha hjelp til å gå av toget i Drammen. Hun Fortsetter neste side

varierende PlattformHøyder Før hun reiste til Fredrikstad kom Anne-Berit med toget fra Kongsberg der hun bor. Hun møtte problemer på Oslo S, der plattformhøyden varierer, avhengig av togtype. Men på type 75 er det heis, så det skulle ikke være noen problemer. Trodde hun…. Anne-Berit opplever av og til at hun må diskutere med konduktøren for å kunne bruke heisen på type 75. Det virker som om enkelte kvier seg for å bruke den. Det første møte med type 75 eller FLIRT (Fast Light Innovative Regional Train) var ikke akkurat sødmefylt. Hun fikk først ikke være med fordi det ble sagt at heisen ikke fungerte, og ble bedt om å ta et 69-sett som kom noe senere.

VINGEHJULET / 1 - 2014

Vhj-1-4.indd 15

15

29.01.2014 11:12:03


Tilgjengelighet

Fagansvarlig universell utforming tore Bjørback a mblie mottar jevnlig rapporter om hendelser på togene når a nne-Berit hallbeck er på tur.

Bussjåfør Per Meidell hadde god kontroll på heisen i ekspressbussen. her på vei ut av ekspressbussen i Fredrikstad. (Foto: a rne Borgersen)

Fortsatt fra forrige side

trykket da på hjelpeknappen i toget, men fikk beskjed over høyttaler at den som trengte hjelp måtte henvende seg i en annen vogn. – Ikke helt enkelt for en rullestolbruker å gå opp og ned trapper gjennom flere vogner for å få hjelp, kommenterer Anne-Berit. rask På avtrekkeren En annen gang rakk hun ikke så si noe som helst før konduktøren ba en passasjer om hjelp til å løfte rullestolen av toget, uten å spørre om dette var i orden for henne. Anne-Berit liker å ha styringen selv, og hun reagerte sterkt da hun hørte: «Kan du hjelpe meg med å løfte hu her av?» Anne-Berit kjører mye tog og er godt fornøyd med tilbudet som NSB persontog gir. Derfor er historiene som her fortelles ikke regelen, men unntaket. gir ris og ros Hun har også god kontakt med Tore Bjørback Amblie som er fagansvarlig for universell utforming i NSB persontog, og leverer jevnlig rapporter om små og store hendelser som dukker opp. Bjørback Amblie sier at dette gir NSB en god mulighet til å

16

Vhj-1-4.indd 16

forbedre leveransene til dem som trenger ekstra bistand for å komme av og på toget. – Anne-Berit har mange historier og er en regelmessig bruker av toget, og hvis vi ønsker det stiller hun gjerne opp på oppfriskningskurs for å fortelle om sine erfaringer. Det kan være lurt å ta med seg konkrete innspill fra en bruker av toget, sier Bjørback Amblie

Tilgjengelighet for alle NSb persontog har tilbud til alle, og under Nedsatt funksjonsevne kan du lese på nsb.no: «alle nyere tog er godt utstyrt for rullestolbrukere: Heis, handikaptoalett og festeanordninger for stolen. Eldre tog har tilgang på ramper og skinner slik at det er større behov for assistanse ved på- og avstigning.»

VINGEHJULET / 1 - 2014

29.01.2014 11:12:23


Eiken overtar rom Eiendom Petter Eiken (58) er ansatt som ny administrerende direktør i rom Eiendom aS. Han tiltrer stillingen 1. mars. t eKs t o G Fo to : l asse st orheil

Petter Eiken har lang erfaring fra eiendoms- og entreprenørbransjen, blant annet som viseadministrerende direktør i Veidekke ASA, viseadministrerende direktør i Skanska AB og administrerende direktør i Skanska Norge. Han har også omfattende styreerfaring både fra næringsliv og offentlig virksomhet. – Jeg gleder meg til å jobbe sammen med et godt team for å løse viktige samfunnsoppgaver. Min viktigste oppgave blir å jobbe videre med knutepunktsutvikling, kanskje i enda sterkere grad enn før, sier Eiken. Han sier Rom Eiendom har et samfunnsoppdrag som er omfattende. – Sammenhengen mellom bosted og kontor er viktig, og jeg er opptatt av miljøet. Bygg står for 40 prosent av jordas energikonsum. Med enkle midler kan dette reduseres mye, og der har Rom Eiendom ambisjoner om å bidra.Vi kan gjøre verden bedre, og vi vet at gode bygg tiltrekker seg gode virksomheter. oPerativ – igjen Etter et par år som rådgiver og styremedlem i flere selskaper er Petter Eiken tilbake i operativ drift. Å utvikle trafikknutepunkter i Norge er en stor oppgave som griper inn i det meste. Dette samfunnsoppdraget er interessant for Rom Eiendom. – Jeg tror ikke at folk vil fortsette å kjøre bil i den grad de gjør i dag.Vi vil se en endring der andre transportmidler blir mer vanlig enn bil, både i jobb og fritid. Etableringen av Barcode i Bjørvika er et godt eksempel. Folk var negative til utbyggingen, men nå er det mange tegn som tyder på

Petter eiken tester kontorstolen som blir hans når han overtar som sjef i r om eiendom fra 1. mars.

at det burde vært bygd enda tettere for å få enda flere til å slutte å kjøre bil. mer langsiktig – Blir det stor forandring å bytte fra entreprenørbransjen til eiendomsutvikling? – Et eiendomsselskap som Rom tenker mer langsiktig, og vi har en bredere kompetansebakgrunn enn i entreprenørbransjen. Jeg mener at Rom Eiendom bør ha som ambisjon om å bli det beste utviklingsforetaket i Norge.Vi har i alle fall alle forutsetninger for å bli det, sier den nye sjefen i Rom Eiendom.

bus4You med nye busser og nye ruter Nye ruter og oftere avganger er den nye satsingen til bus4You i Sverige. På linjen Oslo – Göteborg – Malmö lanserer man i august helt nye dobbeltdekkere med to klasser ombord. Litt senere starter en ny linje mellom Oslo og Stockholm. 25. august starter Bus4You linjen Oslo – Göteborg – Malmö, med sine nye dobbeltdekkere, med en eventuell forlenging til København. 12. september starter Bus4You sin nye linje mellom Oslo og Stockholm. Satsingen på dobbeltdekkere langs vestkysten av Sverige betyr at Bus4You øker sin bussflåte fra dagens 16 til 22 busser. Samtidig innebærer dette at Bus4You kommer inn på en strekning med stor konkurranse både fra Swebus, og sørover fra Göteborg også fra jernbanen. SJ har nettopp begynt med kjøring av hurtigtog her, i sterk konkurranse med Öresundståg.

Mats Johansson, t.v, leder i Nettbuss express a B og stefan Magnusson, leder for Nettbuss sverige.

VINGEHJULET / 1 - 2014

Vhj-1-4.indd 17

17

29.01.2014 11:12:29


Togpunktlighet

Utreder ny godsterminal

Punk tlighe t hit til i 2014 til og med uke 4 Go DKJeNt

iKKe Go DKJeNt

Fra MGa NG

til Ba KeGa NG

40

50

60

70

80

UeNDre t

90

100

93

Dovrebanen

92

Nordlandsbanen 99

r aumabanen r ørosbanen

80 82

Bergensbanen

82

s ørlandbanen re Gio Nto G Nat t 100

o slo - t rondheim

98

t rondheim - Bodø

96 87

o slo - Bergen o slo - stavanger re Gio Nto G Østla ND o slo - halden

90

o slo - skien

89

o slo - l illehammer

92 95

Gjøvikbanen as lo Ka lt o G Kongsvingerbanen

85

hovedbanen

91 92

Drammenbanen

91

Østfoldbanen stavanger

86 99 92 93

t rondheim

94

salten

Dovrebanen

87

Bergensbanen

83

s ørlandsbanen

82

Kongsvingerbanen

62 85

Østfoldbanen 94

Vhj-1-4.indd 18

Bergen - Voss

Go Dsto G

til og med uke 3

18

Bergen - a rna

Nordlandsbanen

Jernbaneverket skal utrede plassering av ny godsterminal i bergensområdet. det skal det tilrettelegges for byutvikling på Nygårdstangen. – Kapasiteten på godsterminalen i Bergen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi arbeidet med å se på fremtidige løsninger og alternativer til dagens terminal på Nygårdstangen.Vi gir Jernbaneverket i oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning for nytt logistikknutepunkt i Bergensområdet, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Det har de sist månedene vært mye diskusjon knyttet til den videre utviklingen av godsterminalen på Nygårdstangen. Av hensyn til pågående prosesser er det viktig å avklare hvordan Samferdselsdepartementet vil arbeide videre med denne saken. – Den rødgrønne regjeringen la i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2014-2023 opp til å utsette konseptvalgutredningen for nytt logistikknutepunkt i Bergensområdet til den nasjonale godsanalysen er ventet ferdigstilt i 2015. Så lenge disse to arbeidene er godt koordinert, ser vi ingen grunn til å vente med å sette i gang konseptvalgutredningen. Det trengs ingen store analyser for å skjønne at det trengs et nytt logistikknutepunkt i Bergensområdet, sier Ketil Solvik-Olsen. Godsterminalen på Nygårdstangen i Bergen ligger sentralt i byen, og i direkte tilknytning til det viktigste knutepunktet for kollektivtrafikken. Området er derfor godt egnet til byutvikling.

kjappe busser provoserer Nettbuss kjører de såkalte X-bussene på Nord-Jylland. Inntil nylig var maksfarten på disse bussene 80 kilometer i timen. Men bussene har nå blitt godkjent for makshastighet på 100 kilometer i timen. Det har ikke gått upåaktet hen. På motorveiene får bussjåførene mange lite hyggelige reaksjoner. Det er spesielt når bussen kjører forbi lastebiler og andre kjøretøy at situasjonene med forbannede bilister oppstår. Politiet på Nord-Jylland går nå ut og advarer folk mot denne typen trafikkfarlige oppførsel.

VINGEHJULET / 1 - 2014

29.01.2014 11:12:35


fantastiske Gjøvikbanen Gjøvikbanens kundehåndtering burde være et forbilde for alle bedrifter. Det uttalte designantropolog Anna Kirah nylig.

t eKs t pre Ben c olstr up

Et lite eksperiment Plasser fem aper i et bur. I taket henger du en banan i en hyssing, og under plasserer du en stige. Om ikke lenge vil en av apene nærme seg stigen for å sikre seg bananen. Så snart den berører stigen, spruter du vann på de fire andre. Det samme gjør du når neste ape forsøker seg – du spruter vann på de andre. Snart har alle apene forsøkt seg på stigen, og alle er blitt våte. Fem våte, rasende aper. Fra nå av forsøker apene å hindre hverandre i å gå bort til stigen. Nå kan du kutte ut det kalde vannet. Fjern en av apene fra buret og erstatt den med en ny. Nykommeren vil selvsagt forsøke seg på stigen for å få tak i bananen. Tenk deg hvor forfjamset og redd ferskingen blir når de fire andre angriper ham! Etter et nytt forsøk og et nytt angrep, har han forstått at han vil det er sånn få juling hvis han berører stigen. det alltid Så erstatter du enda en av apene. Nykommeren forsøker seg på stigen og blir angrepet. Den forrige nykommeren deltar i mobbingen har vært med glede. Du fortsetter, og bytter ut den tredje, den fjerde og den femte apen. Så snart den nyeste apen berører stigen, blir han angrepet. De fleste apene aner nå ikke hvorfor stigen er forbudt område eller hvorfor de er med på å banke opp den nyankomne. Til slutt er alle apene skiftet ut og ingen av dem har blitt skremt med iskaldt vann. Likevel tør ingen av dem å nærme seg stigen. Hvorfor ikke? Fordi det er «sånn det alltid har vært». Og sånn får vi bedriftskultur! Hva ønsker vi i NSB å fortsette med? Hva ønsker vi å begynne med? Hva ønsker vi å slutte med?

du kan se flere blogger på kundesporet. brukernavn: nsb. Passord: ansatt.

GUNdEr

Anna Kirah er ingen hvem som helst. Hun har bistått både Boeing og Microsoft i nettopp hvordan kundenes behov skal settes først i produktutvikling og brukervennlighet. Nå er hun bosatt på Harestua, og holdt foredrag på Hadelandskonferansen. – Gjøvikbanen er fantastisk. Den bør brukes som et forbilde for alle bedrifter. Ikke fordi den framstår som en moderne jernbane med høy kvalitet på togsett og skinnegang. Men fordi organisasjonen Gjøvikbanen har evnet å utvikle en kultur der de setter sine kunder, eller brukere, i sentrum, sa Kirah ifølge avisa Hadeland. Hun beskriver de ansatte som helter som ikke går av veien for å hjelpe de reisende’ og tøyer reglene for å få det til. De er nytenkere som gir informasjon og gjør sitt ytterste for å løse situasjoner på egen hånd. – De ansatte på Gjøvikbanen ser ut til å ha utviklet noe som likner et kjærlighetsforhold både til tjenesten de har ansvar for, og overfor sine passasjerer. De oser av stolthet, og strekker seg svært langt for sine kunder. Som passasjer på Gjøvikbanen føler du deg tatt vare på – ikke brysomt og masete, men på en god måte.

SKISSE BLOGGEN

VINGEHJULET / 1 - 2014

Vhj-1-4.indd 19

19

29.01.2014 11:12:40


Portrettet

Hvis du reiser så langt nord i landet du kan komme og deretter like langt øst som Istanbul, da er du ganske nært Jan runes barndomshjem.

Treffer venner t eKs t o G Fo to : pre Ben c olstr up

Innbyggerne i gruvebyen Bjørnevatn utenfor Kirkenes har Pasvikdalen som sitt ferieeldorado. Han forlot hjembygda som 27 åring, men fremdeles er far på 88 år og de to brødrene på småviltjakt Fars rolle er nå innskrenket. Det var han som lærte guttene å gå, men også å sykle, jakte og fiske. Det er bare rimelig at felleskapet mellom generasjonene holdes ved like. Og sønnene sørger for å bære han far opp på hytta og plasserer ham på kjøkkenet. Jan Rune ser ut vinduet på kontoret i Skien. Lyset faller på en manke, som har sett bedre dager. Men for all del, den holder fremdeles fasongen. brent jord – Det beste jeg har med meg hjemmefra handler om ærlighet og rettferdighet, sier han. Foreldrene opplevde den brente jords taktikk der omtrent alle boliger ble jevnet med jorden. De hadde planlagt å rømme til hytter i fjellet da russerne jaget tyskerne, men det ble ikke nødvendig. Gårdene til begge besteforeldreparene ble skånet av en eller annen grunn. Så lenge barna var små var mor hjemme og sydde klær mot betaling. Far jobbet som reparatør i gruva. Et yrke som ikke var helt uten risiko. russergrense De var tre søsken, eldstemann var to og et halvt år eldre og søstera var ni år yngre enn Jan Rune. Selv om det bare var tre kilometer til russergrensa, var det ingen som gikk dit. Ikke før den kalde krigen var over. Det var i alle fall ikke aktuelt å dra over grensen etter livsledsager. Han var ikke gamle karen før han var kjæreste med Marianna fra Neiden, noen kilometer unna. Og da han var 18 fikk kjærlighetslivet konsekvenser. Tommy kom til verden. Senere giftet de seg og da Tommy var 11 fikk han en lillesøster. best i verden I dag er Jan Rune leder for vedlikeholdsenheten Mantena i Skien. – Verkstedet er det beste i verden, mener han. Et verksted som har hatt en usikker framtid siden han kom til NSB i 1997. Det har flere ganger vært nedlagt i hodene til beslutningstakerne, men Jan Rune har aldri trodd på det. Og han

20

Vhj-1-4.indd 20

er ikke i tvil om at en vedlikeholdsenhet med kort avstand fra beslutning til ferdigstillelse har sine fortrinn. Egentlig er han flytekniker og flyingeniør. Enten blir du reineier, jeger, molteplukker eller fisker dersom du kommer fra Finnmark. Men skal du ut og reise noe sted, må du helst ta fly. Der fant Jan Rune sin nisje - hvis ikke han skulle ned under jorda som faren. göteborg Etter tre år på vekstedskolen, ble han flytekniker og jobbet for Nor-ving som blant annet drev med ambulanseflyging nordpå.Verkstedet lå ikke lenger unna enn at han kunne sparke til og fra jobb. I 1982 var han 25 år. Det unge paret giftet seg, tok med seg Tommy og flyttet til Göteborg for å studere på flyingeniørskolen i Sverige. Denne tiden beskriver han som en av de flotteste periodene i livet. Det ble to og et halvt år med lite penger. Selv med deltidsjobb for Nor-ving, var det overhodet ikke rom for å sløse, men de trengte hverandre. Og så kom Anette. – Vi var seks nordmenn som studerte samtidig. To av oss levde stort sett på studielån og var på den måten i samme situasjon. Dermed ble vi knyttet så tett sammen at vi faktisk holder vedlike vennskapet i dag. Hold deg fast Så kom en hektisk tid. For da skolen var slutt reiste de til Kirkenes hvor de bodde. Jan Rune jobbet i Linköping. Etter et halvt år reiste de til Værnes der han var opplæringsleder for ny flytype. I 1968 bar det til Skien for å jobbe på nytt verksted i Skien. Et ambulerende verksted der vedlikeholderne nærmest fulgte flyene etter behov. Et slags mini-SAS med Skien - Stockholm, København og Skien - Trondheim. Han var produksjonssjef og opplæringsleder. Ett år senere mistet Nor-ving konsesjonen for ambulanseflyging nordpå og avviklet basene sørpå. Så reetablerte de basene i Finnmark for å konkurrere med Widerøe på kortbanenettet, men dette ble ingen suksess. Han sluttet i Nor-ving og begynte i Air Europe med base i Stockholm, Oslo, København og Birmingham med hovedbase i Stavanger. Det ble 14 dager på og ei uke av. I 1987 begynte han i Widerøe

VINGEHJULET / 1 - 2014

29.01.2014 11:12:40


Jan rune Nordgård (58) Verkstedsjef Mantena, Skien Gift med: Marianna. barn: Tommy (40) anette (29). To barnebarn Norsk Air på Torp som teknisk sjef. En av de første oppgavene var å hente fly i Brasil. anette Har æren Jan Rune begynte ved Sandefjord lufthavn med ansvar for sikkerhet og bakkeberedskap, og ble der fram til mai 1997, før han fikk jobb som leder for det som i dag heter Mantena Skien. Det er Anette, datteren på 13 den gang, som har æren for at Jan Rune ble ansatt i NSB og senere i Mantena. Han kunne fortsatt ha et ansettelsesforhold til flyplassen Torp, men han måtte i så fall flytte til Bodø. Det var der Anette satte ned foten. Hun argumenterte for å bli boende i Skien. Der hadde hun sine venner. nsb Det er liten forskjell på organiseringen av flyselskap og jernbane hva vedlikehold angår. På ett punkt skiller de seg fra hverandre: Sikkerhet. Man aksepterer ikke stoppende feil i lufta, man har å holde seg på vingene. Det er kanskje derfor det er trygt å fly. Fordi det er farlig. Ellers var Jan Runes jobb mer internasjonal tidligere, med konferanser og leverandørmøter i Paris, Florida og Brasil. Men nå er det i Norge. I Telemark. – Men jeg har lært mye om personalbehandlng i NSB. Det tok år før jeg skjønte kompleksiteten i denne flotte arbeidsplassen, sier han.

bare toga g år Man gjør alt for å levere og få togene til å gå. De er i en kontinuerlig endringsprosess. Og, heldigvis, alltid har de kommet ett steg videre. I 2002 ble enheten skilt fra NSB og ble Mantena. Navnet er spansk og betyr å vedlikeholde. Det er det de driver med i Mantena Skien. Med ansvar for mellomdistansetrafikken. sjokk Etter en helt vanlig legesjekk for fire år siden fikk han en sjokkerende melding. Den vi alle frykter. Han hadde kreft. Det ble en omfattende behandling og et krevende år borte fra jobben. - Men du aner ikke hvor godt helsevesen vi har her i landet, det vet du ikke før du blir sjuk. Jeg vet det. Jeg er kurert og helt frisk igjen, sier han. Hytte Jan Rune hadde hytte i mange år, men han hadde ikke tomt. Det har endret seg. Han fant omsider tomt i Drangedal der han fortsatt snekrer på hytta for å få tankene i sving. Det er ferie for Jan Rune. Det er langt mellom Finnmark og Telemark. Det finnes bjørn i begge fylker, men det er flest av dem i Pasvikdalen. Han er familiefar og bestefar til to gutter. Det blir mange turer til hytta. Men av og til reiser han nordover. For å fiske med garn eller oter. Laksefisker er han ikke. Gidder ikke. Men han går på jakt mest for å skyte småvilt eller treffe gamle venner.

VINGEHJULET / 1 - 2014

Vhj-1-4.indd 21

21

29.01.2014 11:12:53


Tre millioner passasjerer

Takk til NSb

Tåg i bergslagen har markerte at de passerte 3 millioner passasjerer årlig. Tågkompaniet får ros for å ha brakt mange nye reisende til toget. Passasjer nummer tre millioner ble markert både i Gävle, Borlänge,Västerås og Örebro – og en av de reisende fikk en liten gave av Tåg i Bergslagen og Tågkompaniet. Tågkompaniet tok over driften av togtrafikken i Bergslagen i 2004. Da lå passasjertallet på 1,2 millioner reisende i året. – Jeg ser to grunner til at tallet på reisende har økt med nærmere 300 prosent etter at Tågkompaniet tok over trafikken. For det første leverer Tågkompaniet en togtrafikk av høy kvalitet med punktlige tog og serviceinnstilt personale. For det andre har våre felles anstrengelser for å øke trafikktilbudet og kjøre tog når folk vil reise gitt resultater, sier administrerende direktør Hugo Oljemark i Tåg i Bergslagen. Det planlegges å kjøre timesavganger på flere strekninger, spesielt etter en økning på hele 20 prosent på strekningen Borlänge – Örebro etter innføring av timesavganger i fjor.

Svensk jernbane blir teater Hvorfor kommer ikke toget i tide? det er hovedtemaet for det som skal bli en sviende ondsinnet teatersatire om avreguleringen av svensk jernbane. Det er Uppsala stadsteater som setter opp forestillingen «Hela folkets järnväg» med premiere 14. februar. Slik beskriver teateret stykket sitt: «Hvorfor kommer ikke toget i tide? Dette enkle, men likevel så vanskelige spørsmålet sitter generaldirektør Gunnar Malm og funderer på. Utenfor vinduet laver snøen ned. Og folket, det venter. Og venter. Fryser – og venter 20 minutter til. På en isete perrong sklir plutselig infrastrukturministeren ned på sporet og dør.» Uppsala stadsteater kaller det hele for en ondsinnet satire om Europas første avregulerte jernbane. Om markedskrefter som løper galopp og politikere som ser bort. Alt mens enda en del av SJs virksomhet legges ut på anbud. «Alle personer og hendelser er tatt direkte ut av virkeligheten,» skriver teateret.

22

Vhj-1-4.indd 22

– Støtten fra NSb-konsernet er med på å gi barna i Siteki en trygg oppvekst. t eKs t: l asse st orheil

Dette skriver generalsekretær Svein Grønnern i SOS-barnebyer i et takkebrev til konsernsjef Geir Isaksen etter at NSB-konsernet har besluttet å støtte SOS-barnebyer med tre millioner kroner over en treårs periode fra 2014. Barnebyen i Siteki har blitt et nytt hjem for 121 barn, og SOSskolen og barnehagen er populær også blant lokalbefolkningen i landsbyen. – I tillegg får utsatte familier i lokalsamfunnet hjelp gjennom SOS-familieprogram, sier Grønnern videre. Barnebyen i Siteki kan nå også ta i bruk en egen idrettsbane, og barna i barnebyen og lokalbefolkningen kan se frem til å spille fotball, volleyball og basketball i et trygt miljø. ringvirkninger – I løpet av 2013 har jeg besøkt en rekke barnebyer og hørt barn og voksne fortelle sine historier, og selv sett hvor store ringvirkninger det får når barna sikres god omsorg i en familie. Barna er et hvert lands viktigste ressurs, og derfor må barna blir prioritert i det internasjonale utviklingsarbeidet. Deres behov for omsorg og beskyttelse må tas på alvor, sier Grønnern. Han sier at SOS-barnebyer har som oppgave å hjelpe barn til et bedre liv, og til dette trengs det penger. Han sier det oppnås positive resultater med trofaste støttespillere, som NSB-konsernet. – De som støtter barnebyene har bestemt seg for å bidra til å gi barn trygg oppvekst. Det er handlekraft som utløser ringer i et hav, håp i liv, glede i hverdagen og tro på fremtiden. Jo flere vi er, desto mer får vi til, sier Grønnern.

VINGEHJULET / 1 - 2014

29.01.2014 11:13:00


Utøya-etterlatt følger opp SoS-prosjekt

Det går ikke en dag uten at a lv og Magnhild o kkenhaug tenker på barnebarnet emil som ble skutt og drept på Utøya.

Emil okkenhaug var en av de mange unge aUf-medlemmene som brutalt ble skutt og drept på Utøya 22. juli 2011. 15-åringen hadde et brennende sosialt engasjement, og var fadder for SoS-barnebyer. t eKs t o G Fo to : kenneth kv al vik

Da Emil skulle begraves ba derfor familien om penger til SOSbarnebyers prosjekt i Juliaca i Peru i stedet for blomster. Totalt kom det inn over enn halv million kroner. Nå takker hans farfar, pensjonert togleder Alv Okkenhaug, for at NSB-konsernet gir tre millioner kroner i støtte til samme organisasjon. «I sorgen og savnet etter denne kjekke gutten har en lært seg å sette pris på de positive ting som hender relatert til den tragiske hendelsen. Da familien leste om at NSB støttet SOS-barnebyer med tre millioner kroner, strømmet det en oppmuntring og glede inn i våre sinn, ikke minst i en tidligere NSB-ansatts bevissthet. På vegne av meg selv og resten av familien ønsker jeg å gi ros og takk for den generøse gave som NSB gir til den organisasjon som ligger våre hjerter nærmest,» skriver Okkenhaug i et brev til konsernsjef Geir Isaksen.

Emils nærmeste familie var selv og besøkte Juliaca i Peru på det som skulle vært Emils 17-årsdag. – Da kunne de se hvordan pengene er blitt brukt til å bygge opp rundt de aller svakeste i samfunnet. Det gror etter Emil, sier Alv Okkenhaug. Alv har selv en lang karriere bak seg i NSB. Han begynte i NSB i 1948 – og gikk av som togleder i 1990. Også kona Magnhild hadde et innhopp i NSB, da hun besørget billettsalg og godsekspedisjon på Frogner stasjon – mens familien bodde i leiligheten på stasjonen. – Jeg ble så glad da jeg så at min tidligere arbeidsgiver nå gir 3 millioner kroner til SOS-barnebyer, organisasjonen som står oss så nært, sier Alv Okkenhaug.

VINGEHJULET / 1 - 2014

Vhj-1-4.indd 23

23

29.01.2014 11:13:10


Mellom oss

HELSE

Tryggere hos Tågkompaniet

forandring fryder?

Innfører førstehjelpskurs og hjertestartere i togene.

Nytt år - nye muligheter! det finnes knapt organisasjoner i dag som ikke gjennomgår større eller mindre omstillinger og NSb er intet unntak. Omstillinger kan påvirke oss direkte ved at oppgaver og/eller avdelingstilhørighet endres, mens andre endringer kan være mer perifere.Vi reagerer også forskjellig på endring. Arbeidsmiljøloven gir oss noen rammer slik at vi kan legge til rette for sunne omstillingsprosesser. Hovedsakelig handler dette om informasjon, medvirkning og nødvendig kompetanseutvikling. Men hva vil det si i praksis? Tilstrekkelig informasjon før og under omstillingsprosessen gir oss mulighet for kont-roll i en arbeidssituasjon som kan virke uforutsigbar. Informasjon som er tilgjengelig for alle gjør det også mulig å gå i samme retning. være med De fleste av oss takler endring bedre hvis vi blir tatt med i deler av prosessen og ikke bare blir «gjort noe med». Medvirkning er derfor vesentlig. Hvordan ser medvirkning ut i praksis i egen avdeling; når skal vi medvirke, på hvilke områder og hvordan? En forutsigbarhet om dette reduserer uro og konflikt. Omstillinger som fører til endring i oppgaver og/eller oppgaveutførelse krever en be-vissthet om kompetansekrav- og behov. Kartlegging av kompetanse og behov for kompetanseutviklende tiltak bør gjøres før de store prosessene settes i gang, samt at kompetanseutvikling skal være et løpende arbeid.Vi trenger kompetansetrygghet for å kjenne mestring. samarbeid I tillegg til dette vet vi at kontroll og mestring handler om at det må være samsvar mellom de krav som stilles i jobben og mulighetene vi som medarbeidere har til å innfri kravene. Sosial og faglig støtte virker som en buffer slik at vi i perioder kan tåle ganske høye krav. Godt samarbeid mellom kolleger og leder er derfor viktig. Medarbeidere som er utsatt for omstillinger opplever høyere krav og mer stress uten at opplevelsen av kontroll og støtte endres, noe som går utover mestringsfølelsen. En bevissthet rundt dette vil kunne balansere krav og kontroll. informasjon Viktige stikkord for god praksis i omstillingsprosesser er: Dialog mellom arbeidstakere og ledere, åpenhet og tilstrekkelig informasjon før og under prosessene, tilgjengelige ledere, konstruktiv konflikthåndtering (uforutsigbar arbeidssituasjon øker konfliktnivået), tidlig rolleavklaring og bevissthet om hva som kan gi struktur og forutsigbarhet i jobben (gir lavere konfliktnivå), og til slutt at det er en forståelse for at vi har ulike reaksjoner på endring. Jeg mener at sunne omstillingsprosesser er mulig og kjennetegnes ved bruk av med-virkningsstrategier som gir grunnlag for mestring. Camilla Vedi, organisasjonspsykolog NSB Bedriftshelsetjeneste

Camilla Vedi er organisasjonspsykolog i NSB. Hun har lang erfaring med blant annet omstillinger, konflikthåndtering, arbeidsmiljøutvikling og lederutvikling. Hun holder kurs og seminarer om ulike tema innenfor psykososialt arbeidsmiljø og bistår avdelinger og enheter med å jobbe forebyggende og helsefremmende på arbeidsmiljøfeltet. Har du spørsmål, send e-post eller ring: cevedi@bhtnsb.no tlf. 951 25497.

24

Vhj-1-4.indd 24

Tåg i Bergslagen, som kjøres av Tågkompaniet, fikk i løpet av januar hjertestartere i alle 23 regiontog. De rundt 200 ansatte i Tågkompaniet skal samtidig kurses i førstehjelp og hvordan man bruker hjertestarter. 10 000 svensker rammes av plutselig hjertestans hvert eneste år. Bare 500 av disse overlever. Rask innsats med hjertestarter gjør at 75 prosent overlever hjertestansen, ifølge Hjärt-Lungfonden i Sverige.

Mest fornøyd med bus4You for fjerde år på rad har Nettbusseide bus4You Sveriges mest fornøyde transportkunder. I «Svenskt Kvalvitetsindex om Persontransport» for 2013 skårer Bus4you 75,6 av 100 poeng – et godt stykke foran andre transportselskap. Erkerival Swebus får for eksempel 68,4 prosent på indeksen. «Komfort, punktlighet og evne til å leve opp til kundenes forventninger er deres oppskrift på framgang. Det har gjort kundene svært lojale,» heter det i oppsummeringen av undersøkelsen. Undersøkelsen viser også at svenske SJ fortsatt skårer dårlig, med 60,5 av 100 poeng.

VINGEHJULET / 1 - 2014

29.01.2014 11:13:13


Sparer 6 500 bilturer i døgnet Etableringen av 12 500 arbeidsplasser tett på oslo S sparer hovedstaden for 6 500 bilturer i døgnet – og store klimautslipp. t eKs t: kenneth kv al vik Fo to : knut Bry

Transportøkonomisk institutt mener det bør det bygges slik også andre steder i landet. På oppdrag for Rom Eiendom har instituttet sett på effekten av å bygge arbeidsplasser, boliger og service og handel i tilknytning til knutepunkter, med spesielt blikk på Bjørvika i Oslo, der bare rundt 4 prosent av de ansatte har muligheter for parkering i de nye kontorbyggene. kunne vært m er – Undersøkelsen viser at ved å bygge høyt og tett rundt Norges viktigste knutepunkt sparer vi 1,5 millioner bilreiser per år og 3.500 tonn med klimautslipp. Dette var helt riktig utgangspunkt for byutvikling i Oslo, sier Signe Horn i Rom Eiendom. Transportøkonomisk institutt (TØI) understreker at dette trolig er et konservativt anslag. Det skyldes at man har regnet ut fra tall for Oslo sentrum generelt. Man har i dag ikke egne reisetall for de ansatte i Bjørvika, men siden arbeidsplassene ligger rett på knutepunktet, mener TØI at det er svært sannsynlig at mange flere velger å reise kollektivt nettopp til disse arbeidsplassene, samtidig som det er svært få parkeringsplasser i området. trives På «lille manHattan» KLP er et av selskapene som har etablert seg i Bjørvika. Konserndirektør Toril Bariusdotter Ressem i KLP er en av de få i området som faktisk har egen parkeringsplass på jobben. Hun velger likevel å reise kollektivt til jobb. – Vi liker å si at vi jobber på spor 19, og det er egentlig sånn det er. Det er veldig mange av de som jobber i KLP som reiser kol-

lektivt til og fra jobb. Jeg liker Barcode veldig godt, det er nesten Oslos lille Manhattan, sier Ressem til NRK. mer kollektivt Transportøkonomisk institutt har gått gjennom en rekke forskningsrapporter om byutvikling og kollektivbruk. Slik oppsummerer de resultatene: «Ulike undersøkelser har vist at jo mer sentralt boliger, arbeidsplasser, handel, mv. er lokalisert, jo mindre biltrafikk genererer de.» Og: «Alle studiene konkluderte med at jo lengre fra sentrum boligen er lokalisert, jo høyere bilandeler og jo mer biltrafikk.» boliger ved s tasjonen Ifølge TØI gir det ekstra effekt å bygge arbeidsplasser nær knutepunkter dersom disse arbeidsplassene er spesialiserte. Da kreves det at man rekrutterer ansatte fra større geografiske områder – som må reise til jobb. – Undersøkelsen viser også at det å bygge boliger i nærheten av stasjonene gjør at flere velger bort bilen – nettopp slik Rom Eiendom gjør en rekke steder, sier Horn. eksemPel til et terfølgelse Transportøkonomisk institutt mener Barcode-utbyggingen, med utbygging tett på kollektivknutepunktet er et eksempel som bør følges opp også i andre norske byer, for å redusere både biltrafikk og klimautslipp. – Rapporten gir oss klare svar på at vi har valgt riktig når vi har prioritert å bygge arbeidsplasser, boliger og servicetilbud rundt knutepunktene våre.Vi har en rekke steder i landet planer om liknende utbygginger som i Bjørvika, om enn i noe mindre skala, sier Signe Horn.

VINGEHJULET / 1 - 2014

Vhj-1-4.indd 25

25

29.01.2014 11:13:23


Mellom oss

klart eg kan! Era skal besøke «besten» – og skal reise helt alene med bussen. det er litt skummelt. Men klart hun kan! NRK Super viste i romjula programmet om lille Era som er så glad i bestefar – «Besten». Nå vil hun gjerne på besøk. Men det er langt å reise – og hun skal reise helt alene. Med Nettbuss. – Selv om jeg er litt redd, så skal jeg reise alene, for jeg har lyst til å besøke Besten, sier Lille Era i programmet. era reiste med Nettbuss for å… Bussturen med Nettbuss Express er lang. Og det er mye en liten jente kan bekymre seg over når hun skal reise for første gang – Jeg er redd for at «Besten» ikke skal helt alene. vente på meg på busstasjonen. Det som kan gå galt er at jeg går av på feil stasjon. Eller at bussen velter. Eller at jeg blir bilsyk, sier lille Era, som måtte gråte litt på mammas arm rett før bussavgangen. Men Era blir møtt av en hyggelig bussjåfør som hjelper til med barnesete, han åpner fruktbegeret hennes – og stopper så hun får gått på do. Det ble nemlig litt for vanskelig å gå på do mens bussen var i fart.

Og til slutt var hun i Otta – der «Besten» sto og ventet. – Neste gang vet jeg at jeg kan ta bussen helt alene, sier en fornøyd Era i programmet. Kommunikasjonssjef Dag Bones i Nettbuss er svært fornøyd med innslaget. – Dette er flott reklame for både Nettbuss og ekspressbussene, sier han.

…besøke «Besten» i o tta (Foto: Nr K).

Ny sjef i Jbf Jernbanepersonalets bank og forsikring har ansatt Christen Johan Østerlund fredriksen (bildet) som ny konsernsjef etter Øivind Gaarder, som fratrer med pensjon 31. mars. Christen er utdannet siviløkonom i Tyskland, med markedsføring, bank og finans som hovedfag. Han har mange års erfaring som leder og toppleder fra norsk, skandinavisk og europeisk finanskonsern. Erfaringen inkluderer bedrifts- og industrimarkedet, men er i hovedsak samlet innenfor privatkundesegmentet. Christen har jobbet en rekke anerkjente konsern som Allianz, Tryg, BNP Paribas og KPMG. Dette har gitt mye verdifull erfaring som

26

Vhj-1-4.indd 26

vil komme JBF til gode i en stadig mer internasjonalt regulert sektor.Viktige ansvarsområder har vært prosessoptimering, salg og marked, samt organisasjonsutvikling innenfor skadeforsikring, bank og rådgivning til finansiell sektor. Christen begynner i konsernet 1. februar 2014, og overtar ansvaret som konsernsjef fra 1. april. Øivind Gaarder fratrer stillingen 31. mars, men får noen arbeidsoppgaver for JBF også deler av april måned.

VINGEHJULET / 1 - 2014

29.01.2014 11:13:38


alt på ett sted på Gjøvik I desember i fjor åpnet nye Gjøvik skysstasjon. Samarbeidsprosjektet har gitt et nytt kollektivknutepunkt der tog, buss og taxi er samlet på ett sted. Oppland fylkeskommune, Opplandstrafikk, Gjøvik kommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Rom har i et samarbeidsprosjekt rehabilitert stasjonsbygget, bygget ny terminal som samlokaliserer tog, buss og taxi samt oppgradert kollektivgata med nye plattformer for bussene. Partene har sammen renovert og bygget om slik at Gjøvik skysstasjon er blitt et moderne regionalt kollektivknutepunkt. Rom har stått for arbeidene på den gamle stasjonsbygningen og det nye venteromsbygget, Jernbaneverket har oppgradert både kort- og langtidsparkeringsområdet ved stasjonsområdet, Opplandstrafikk/ Oppland Fylkeskommune og Statens vegvesen har bygget ny gateterminal for

o rdfører Bjørn iddeberg på Gjøvik åpnet den nye skysstasjonen.

busser, og Gjøvik kommune ruster opp parkområdet med et skateanlegg som ferdigstilles sommeren 2014. Prosjektet er en del av byutviklingen i Gjøvik sentrum. Gjøvik skysstasjon er viktig for kollektivtrafikken i hele Mjøsregionen. Daglig er det rundt 300 busser som har avgang og ankomst på skysstasjonen, toget har 11 avganger og ankomster og årlig passerer èn million passasjer dette knutepunktet.

– Eksisterende kioskbygg er utvidet med nye publikumsarealer og inneholder venterom, toalett og kafé og fremstår som en moderne skysstasjon. I tillegg er den fredede stasjonsbygningen, som er et kulturminne, rehabilitert og ivaretatt for ettertiden. Stasjonsbygget er leid ut til Gjøvik Næringsråd, Gjøvikbanen, Jernbaneverket og Gjøvik Taxi, forteller prosjektdirektør Trond Rusten i Rom Eiendom.

Nettbuss vant anbud i Øvre Hallingdal En betydningsfull jobb - for kundene våre og miljøet Ledige stillinger Produktionstekniker Umeå, Mantena Sverige AB, søknadsfrist: 09.02.2014 Strategi/forretningsutvikler, NSB Konsernet, søknadsfrist: 09.02.2014 Lokomotivførere, NSB Riks / Bergens- og Flåmsbana, søknadsfrist 10.02.2014 Sommerjobb /tilkallingsvikar som salgs-og servicevert i Vestlandsområdet, NSB Kommersiell, søknadsfrist 15.02.2014 Konduktør, NSB Gjøvikbanen AS, søknadsfrist: 15.02.2014

Les mer og søk på stillingen på: http://intranett.nsbkonsernet.no/medarbeider/ledige-stillinger

nsb.no

Buskerud Kollektivtrafikk AS (Brakar) har tildelt Nettbuss Sør oppdraget med busstjenester i Øvre Hallingdal med oppstart juli i år. Det var to tilbydere i konkurransen. Kontrakten vil omfatte 18 busser og ca 18 årsverk, og har varighet i fem år med opsjon på 1+1+1 år. – Dette var en positiv nyhet. Dette er stort sett kjent trafikk for oss, men vi vil nå starte arbeidet med forberedelser til oppstart, blant annet vil det bli endringer i bussparken, sier avdelingsleder Bjørn Veslehaug i Hallingdal. – Alle ansatte er godt fornøyd med tildeling av kontrakten, og vi vil nå bli en avdeling med ca 35 medarbeidere, noe avhengig av hvor mye tilleggskjøring det blir, sier Veslehaug. Bussene i den nye kontrakten vil være i Brakars visuelle profil.

VINGEHJULET / 1 - 2014

Vhj-1-4.indd 27

27

29.01.2014 11:13:39


B

r eturadresse: NsB, 0048 o slo

ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb t orbjørn Jensen t eigland 35 år. s andvika avdelingsleder n ettbuss Øst, Bærum g ift, en datter på 4 ½ år

Sjelefred i naturen Torbjørn og familien er flinke til å holde seg aktive. det er hans beste måte å få tankene på noe annet når jobben som fersk avdelingsleder er ferdig for dagen. t eKs t o G Fo to : arne Borgersen

Torbjørn begynte i Nettbuss i september 2013. Han er oppvokst i Bodø og har flyttet litt rundt i Norge gjennom årene. Han har tatt bachelor i turisme og reiseliv i Finnmark, psykologigrunnfag i Tromsø og personalledelse på Hawaii. Han jobbet som planlegger for busselskapet Cominor i fem år i Finnsnes. – Det er en litt annen situasjon enn dette, men det er innen samme bransje, legger Torbjørn til. Har ansvaret Jobben til Torbjørn går ut på å passe på den daglige driften av bussene, passe på at det går greit med den enkelte sjåføren som kjører bussen og at bussene ser anstendige ut. Rett og slett å få driften til å gå rundt. Torbjørn er sjef for 30 medarbeidere og trives godt i jobben som ny avdelingsleder. Det er mye som skjer og man kommer også veldig tett innpå folk og får veldig god kontakt, presiserer han. Torbjørn Jensen Teigland tar en liten prat med alle han treffer på rundtur i bygget. Det var mye som skulle på plass da de flyttet inn i samme bygget som Norgesbuss på Furubakken i Bærum. mye jobb – god skår – Anbudsstarten tok krefter. Alt skulle være på stell og vi måtte vise Ruter hvorfor det var vi som skulle vinne anbudet. Det var en stor prosess og det var mye som kunne gått galt. Det var mye ukjent i starten, men det er blitt veldig bra nå. Nettbuss Øst har fått veldig høy skår på målingene som Ruter 28

Vhj-1-4.indd 28

står for. Det kom nye resultater i desember som gir Nettbuss «full skår». Det ikke ofte det kommer så fort etter at noen har startet opp. Det var uventet, men også svært hyggelig, sier Teigland fornøyd og smiler. Målingene fra Ruter skjer uanmeldt. Da blir renhold i bussene sjekket, bussene utvendig, skader, skilter osv. Det er mange punkter som skal stemme for å bestå målingene fra Ruter. Derfor er det ekstra viktig at man jobber for å ha det ordentlig til en hver tid. Torbjørn synes Oslofolk i alle aldre er veldig flinke til å reise kollektivt. I Nord-Norge var det hovedsakelig barn og de eldre som reiser med bussen. må koble av For avdelingslederen skjer det mye hver dag, så det er god rekreasjon å få lov til å være ute. – Jeg kan koble av og la tankene vandre fritt til andre ting når jeg er ute på tur i naturen, sier han og lener seg tilbake i stolen. Fritiden til Torbjørn går mye ut på aktiviteter som familien kan gjøre sammen. I tillegg holder Torbjørn seg i aktivitet med å spille fotball med kamerater i skolehallen like ved der de bor. Han liker å være ute med familien, enten det er å gå tur i fjellet, stå på ski eller lage snømann i hagen. De prøver også å dra på kino eller teater sammen. Det er mange muligheter her i byen, sier Torbjørn for nøyd.

VINGEHJULET / 1 - 2014

29.01.2014 11:13:49

Vingehjulet 1-2014  

Ruller inn på buss og tog. Reportasje om rullestol og universell tilgjengelighet. Rapport fra Marienborg. Samarbeid om felles tjenester. Kur...