Page 1

Vingehjulet I N T E R N B L A D

F O R

N S B - K O N S E R N E T

- N R 1 - 2 0 1 1

FOTO: LASSE STORHEIL

Fra mange ansikter til ett smil - Nettbuss klar med ny profil Nettbuss overtok kjøringen i Kristiansand samtidig som NSBs største datterselskap fikk ny logo og nye farger på bussene fra 1. januar. Selskapet skal gradvis kle opp sjåførene i nye uniformer i Norge, Sverige og Danmark. Mer om Kristiansand, nye ruter, logo og uniformer på sidene 13-17 og leder side 2. 1 - 11 H U S K

Vingehjulet1.p65

K U N D E S P O R E T 1

P Å

I N T R A N E T T 26.01.2011, 13:09

V I N G E H J U L E T

1


L E D E R

Kundens favoritt Folk flest forbinder NSB med togdrift. Ikke så rart, egentlig, navnet og historikken tatt i betraktning. Konsernets største enhet er likevel et busselskap med 7 000 ansatte og fem milliarder kroner i omsetning. Nettbuss fremstår i disse dager i ny drakt. Ny bussdekor, nye uniformer og ny nettside er noen av de uttrykkene kundene vil møte. Det er gjort en god jobb med å samle Nettbuss til ett rike og bygge sterkere opp rundt en samlet merkevare. En del av dette arbeidet har vært å fornye den visuelle profilen for å gi merkevaren Nettbuss et solid løft.

Sterke merkevarer er en forutsetning for at vi skal bli kundens favoritt

Sterke merkevarer er en forutsetning for at vi skal bli kundens favoritt. Når NSBkonsernet investerer i merkevarer, er det fordi kundene ønsker det. Merkevaren gjør det enklere for kunden å ta beslutninger. I en situasjon uten merkevarer må kunden bruke mye ressurser på å gjøre valg han blir fornøyd med. Se for dere en dagligvarebutikk hvor alle varene er pakket i identiske hvite esker. Det ville tatt litt tid å plukke ut den rette. Du har kanskje ikke tenkt over det, men det er merkevaren, innpakning og logo som hjelper deg til å velge akkurat det produktet du er på jakt etter. Måten vi markedsfører oss på er viktig. Overført til våre virksomheter innebærer en sterk merkevare at det blir lettere for kundene å velge oss. Den opplevde kvaliteten blir bedre og betalingsviljen større. Merkevaren gir oss mer fornøyde og mer lojale kunder. Det er samtidig viktig å få frem at merkevaren ikke er løsrevet fra leveransen. Merkevarebygging består av å peke på unike fordeler ved våre produkter som eksisterer. Disse forventningene må innfris for at vi skal få fornøyde kunder. Den visuelle profilen er bare et signal om hvor fordelene finnes. Ikke noe sted er dette tydeligere enn for oss som driver med persontransport. De grunnleggende forventningene til leveransen må være på plass for at vi skal kunne høste fruktene merkevaren kan gi oss. I alle våre selskaper er det mennesker som står for leveransen som utgjør NSB. I Nettbuss og NSB Persontog møter de ansatte kunden hver dag. Medarbeiderne er derfor den viktigste kanalen for kommunikasjon av merkevaren. Derfor vil de ansatte alltid være viktigere enn alt annet. Samtidig er det slik at en tydelig identitet og en sterk merkevare kan være til stor hjelp for den enkelte medarbeider. En tydelig identitet forteller oss hva som forventes og hvordan vi skal agere for å innfri. Den forteller oss hvilket fellesskap vi er en del av. Sånn sett er en investering i merkevaren også en investering i de ansatte.

Hilsen Einar Enger, konsernsjef

VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Utgitt av NSB ved konsernsjef Einar Enger DISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS – postekspedisjon, 23620110, postekspedisjon@nsb.no

22

Vingehjulet1.p65

REDAKTØR:

Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef, NSB-konsernet, 91653071, lasses@nsb.no

V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT 1 1- 1- 11 V 1

2

26.01.2011, 13:09


Innhold 4

Persontogkabalen legges

5

Voksen 10-åring i Salten

6

TO, NSBs «hemmelige tjenester»

8

Tidlig krøkes som togbruker

10

Billetten på telefonen

12

NSB på pallen i VM på ski

Konduktør for en dag

8 Hvordan greier du egentlig å styre toget, og er det vanskelig 13

Nettbuss blir ny

å kjøre tog, spør barna som har tegnet de flotteste togene i hele Norge. (Foto: Eva Liell).

20

Jærbu styrer pengeboka

23

Ny lønnskonvolutt

24

Ansvar ved redusert mobilitet

Forberedt til ski-VM i Oslo

12 Geir Haare (fra venstre), Kristin Voss, Erik Stenseth og Helge Jørgenstuen lover full innsats fra NSB under VM på ski i Oslo.

BIDRAG FRA

Preben Colstrup, Jeanette Fagerli Quaino, Erik Lødding og Åge-Christoffer Lundeby

LAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajson TRYKK: Zoom Grafisk

Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen

1 - 11 V I N G E H J U L E T 1 - 1 1 V I N G E H J U L E T

Vingehjulet1.p65

3

26.01.2011, 13:09

3 3


N Y H E T E R

To resultatenheter i P-tog Arbeidet med organisasjonsutvikling i Persontog konsentreres nå om å bearbeide en løsning med to store resultatenheter. Målet er å kunne presentere hvordan persontog skal organiseres i fremtiden sent i februar. De to foreslåtte enhetene skal begge kjøre tog, og i planleggingsfasen er utgangspunktet en enhet for all togtrafikk inn og ut av Oslo og en enhet for resten av landet. I tillegg etableres det fellesfunksjoner som skal jobbe for resultatenhetene og Persontog som helhet. I fjor høst ble det besluttet å se på en endring av strukturen i persontog. Bakgrunnen var elendige økonomiske resultater, dårlig omdømme og krav fra kundene og eier om bedre leveranser. — Problemene i NSB løses ikke gjennom endring av organisasjonen alene, men vi kom raskt frem til at vi måtte få inn resultatansvar på flere nivåer i persontog, sier persontogsjef Tom Ingulstad.

— Vi bearbeider en løsning med to resultatenheter i Persontog, sier konserndirektør Tom Ingulstad.

FEM GRUPPER

Det jobbes nå i fem arbeidsgrupper der medlemmer av dagens ledergrupper, andre ressurspersoner og tillitsvalgte er involvert. Gruppene tar for seg overordnet struktur (ledet av Tom Ingulstad), materiell (ledet av Tormod Gjermundsen), togdrift og planlegging (ledet av Øystein Risan), salg, marked og produktutvikling (ledet av Marianne Einarsen) og stab og støtte (ledet av Irene Katrin Thunshelle).

sentrale i arbeidet med den videre detaljeringen innenfor sine egne ansvarsområder. — Det er mange fagfelt og ressursenheter som blir berørt. Da må vi være sikker på at vi har med kompetanse til å velge best mulig løsning innenfor de rammene som finnes, og ikke minst at de som skal ta ansvar fremover har en reell innflytelse på etableringen av enhetene de skal lede.

AN B EFALI NG

ATTRAKTIVT Å LEDE

Tidlig i februar leverer gruppene sine anbefalinger og vurderinger. Før endelig vedtak gjøres, skal løsningene drøftes og viktige interessenter informeres. Forslagene skal også vurderes i sikkerhetsmessig sammenheng og i samråd med verneorganisasjonen med tanke på arbeidsmiljømessige konsekvenser. — Alle løsninger medfører fordeler og ulemper. Vi må ha oversikt over de viktigste og kjenne konsekvensene av at vi velger det ene fremfor det andre. Først når denne jobben er gjort, kan det fattes en beslutning, sier Ingulstad.

— Når vi tar utgangspunkt i to resultatenheter, er det viktig for meg å understreke at det skal være attraktivt å jobbe i den nye organisasjonen. Det er sentralt at lederne har reell innflytelse samtidig som de bærer ansvaret for resultatene. Min ambisjon er å etablere bedre samsvar mellom ansvar og myndighet. Alt for ofte i dag er det ledere som sier til meg at det er for vanskelig å finne løsninger på problemer som oppstår. Det er for kompliserte beslutningsveier og for mange involverte fagavdelinger til at vi kan løse de enkleste problemer. Avmaktsfølelse er slitsomt og demotiverende for lederne selv, og ikke minst for medarbeiderne. Dette har vi som mål å forbedre i den fremtidige organisasjonen, sier Ingulstad.

HELT KON KRET

Gruppene vil foreslå hvor i organisasjonen ansvar og aktiviteter skal ligge. — Vi tar for oss de viktigste ansvarsområdene og oppgavene. Hva som skal ligge i resultatenhetene av ansvar og myndighet, og hva fellesenhetene skal bidra med. Vi går helt konkret til verks og får frem den nye strukturen på den fremtidige organisasjonen. Beskrivelsen kan ikke omfatte alle områder og nivåer, men den må være tilstrekkelig presis til at arbeidet etter beslutning kan føres videre uten omkamp om sentrale spørsmål, sier Ingulstad. NYE PERSONER

Etter beslutning om hovedstruktur skal det finnes ledere for resultatenhetene og fellesfunksjonene. Lederne vil bli 4

Vingehjulet1.p65

V I N G E H J U L E T

4

HVOR MANGE BLIR VI?

Hovedformålet med denne første fasen i organisasjonsutviklingen er å fordele ansvar og oppgaver slik at vi retter kreftene mot samme mål. — Hvor mange vi blir innenfor de enkelte områdene fastsettes i neste fase av arbeidet, etter at hovedstruktur og ansvarlige ledere er på plass. Vi må drive effektivt, med det antall medarbeidere som kreves for å levere et godt produkt. Til syvende og sist er det suksess i markedet og fornøyde kunder som avgjør hvor mange av oss som kan leve av å jobbe i Persontog, avslutter Ingulstad. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

1 - 11

26.01.2011, 13:09


N Y H E T E R

Saltenpendelen fyller 10 år

Fredag 7. januar var det 10 år siden det første lokaltoget gikk mellom Bodø og Rognan. Lokaltogene som er kjent som Saltenpendelen har i løpet av disse årene fraktet rundt en millioner reisende mellom Indre Salten og Bodø, og har utgjort et viktig bidrag for utviklingen av arbeidsmarkedet i regionen. Saltenpendelen ble etablert først og fremst som et tilbud til pendlere bosatt på Rognan og på Fauske, og bidrar til at det er mulig å være bosatt i Indre Salten og ha arbeids- og studiested i Bodø.

— Med kort reisetid og bra punktlighet er dette et populært tilbud, sier strekningsleder Bjørn-Tore Hansen. — Vi har i dag mange faste kunder som har vært med oss fra første dag. Det er veldig hyggelig og viser at vi leverer et godt og konkurransedyktig produkt. FLERE STOPP

Første driftsår hadde Saltenpendelen ca 45.000 reisende over tellepunkt Bodø. De siste årene har dette tallet stabilisert seg på ca 64.000 reisende i året. For å utvikle Saltenpendelen videre håper vi at Jernbaneverket vil realisere planene om en ny holdeplass på Tverrlandet. Dette etterspørres både politisk og i markedet, og sammen med høyere frekvens og bedre kapasitet i rush vil det gi oss nye kunder, sier Bjørn-Tore Hansen. Bursdagen ble markert med gratis tog på strekningen og frokost til alle pendlerne mellom Rognan til Bodø. — Rakel Myrvang (til venstre) og Lillian Mallandrino serverer kake til kunder i Bodø.

1 - 11

Vingehjulet1.p65

5

26.01.2011, 13:10

V I N G E H J U L E T

5


N Y H E T E R

Før toget kan kjøre Hva skal til for å kjøre tog i Norge? Det er mye som må være på plass før toget kan gå fra stasjonen. Først og fremst er det et sett med regler som må følges. For å kunne kjøre tog må NSB ha en godkjent lisens som Statens Jernbanetilsyn utsteder. Denne lisensen har konsernsjefen mottatt på vegne av NSB AS, og derigjennom fått tillatelse til å fremføre tog. Einar Enger er ansvarlig eier av lisensen, men det sier seg selv at konsernsjefen ikke kan utføre arbeidet med dette alene. Derfor er det etablert en egen stabsenhet, Trafikksikkerhet og operatørforvaltning (heretter kalt TO) som er en stabsenhet i NSB AS, og som rapporterer til konsernsjefen. Med andre ord: TO er opprettet for på vegne av konsernsjefen ivareta kravene som stilles for å ha lisens, og dermed kunne drive togselskap. STYRING OG FORSKRIFTER

Det er etablert et styringssystem i NSB, og gjennom dette skal det blant annet sikres og dokumenteres at organisasjonen jobber på en måte som gir den nødvendige sikkerheten i togframføringen. Her ligger nøkkelen til at NSB får lov til å kjøre tog. Det ligger en rekke forskrifter som lisensen fra Jernbanetilsynet krever at NSB følger, blant annet lisensforskrift og sikkerhetsforskrift. TOs rolle er å omsette forskifter til interne krav og å følge opp at krav etterleves. Sikkerhetsstyringssystemet skal i detalj beskrive hvordan NSB ivaretar dette. Alle organisasjonsenheter i Persontog bidrar til å utforme og følge opp styrings-

Den nye direktøren

systemet på sine områder, for eksempel i form av funksjonsbeskrivelser, førers regelbok, vedlikeholdsstyring på materiell, beredskapsplaner eller kompetansestyring for kjørende personell. TO skal legge til rette for dette gjennom å definere rammene for styringssystemet og kommunisere interne krav til sikkerhetsstyringen. Med andre ord: TOs oppgave er å se til at NSB AS oppfyller sine forpliktelser i utøvelsen av selskapets trafikkutøverrettighet. ETTERLEVE KRAVEN E

Trafikksikkerhet betyr at NSB må ha kontroll med risiko på fem områder. Det er operativ drift (det å fremføre tog), materiell (at togene er i orden), beredskap (analyse av risiko ved togfremføring, og en beredskapsplan), security (blant annet forhindre terroranslag) og arbeidsmiljø (som angår medarbeiderne i toget som utfører sikkerhetskritiske oppgaver.) NSB må legge til rette for at de som gjør denne jobben utfører den slik at det ikke bidrar til fare. Med andre ord: TOs jobb er å legge til rette for at togtrafikken i NSB skal gå smertefritt. OVERSIKT OVER RISIKO

TO skal også sørge for at NSB AS til enhver tid har oversikt over den samlede risiko selskapet eksponeres for. I tillegg skal enheten ha oversikt over uønskede hendelser og statistikk innen trafikksikkerhet, ytre miljø og arbeids-

Den forlengede arm TO er toppledelsens verktøy for å forsikre seg om at NSB driver i henhold til de rammebetingelsene som er gitt fra samfunnet, og det NSB har

STEINAR SKAUEN DIREKTØR TRAFIKKSIKKERHET OG OPERATØRFORVALTN I NG

■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■

66

Vingehjulet1.p65

Vært i NSB siden 1996 Bor på Bekkelaget, men er opprinnelig fra Fredrikstad Jaguarentusiast, men sykler på jobben i all slags vær Bruker fyllepenn. Er opphavsmann til begrepet «blått blekk» (om ferdigstillelse av styrende dokumenter; «Ikke ferdig før det er blått blekk på», om dokumenter som skal inn i «Masterperm». Glad i gode replikker og historier (er jo fra Fredrikstad), men er alltid på «merket» når ting strammer seg til. Gift (Turid) og to sønner (Martin og Andreas) Bakgrunn fra flyindustrien og fortsatt veldig interessert i fly og flyteknikk V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT V

6

etablert av interne krav. Dette krever at medarbeiderne i TO har variert bakgrunn og bred kompetanse. TO har et godt etablert forhold til Jernbanetilsynet, og er avhengig av å ha en kompetanse som gjør det mulig å møte de utfordringer som lisensutsteder hele tiden stiller. — Derfor er vi avhengig av å ha medarbeidere med bred kompetanse, sier direktør for TO Steinar Skauen. TO-staben dekker mange fagfelt: Sivilingeniører (4), jurist, samfunnsvitere (2), jernbanefaglig (2), medisin og siviløkonom. Medarbeiderne er fordelt på definerte fagområder/seksjoner. —Det foregår en prosess for hvordan TO skal organiseres i fremtiden, og en endelig løsning vil være klar i vår, sier Skauen.

11 11 -- 11

26.01.2011, 13:10


N Y H E T E R

miljø. TO jobber med risikostyring, gjennomfører analyser og utarbeider faktagrunnlag slik at leder av persontog kan ta velinformerte beslutninger om trafikksikkerhet. TO har derfor en viktig rådgiverrolle gjennom å yte faglig støtte ledelsen og til andre deler av Persontog. — Vi utreder, analyserer og lager grunnlag for at beslutninger skal tas. Vi beslutter ikke, understreker direktør og leder for TO, Steinar Skauen. Det er viktig at TO samhandler godt med hele organisasjonen slik at styringssystemet blir funksjonelt og informasjonsgrunnlaget for styringen er god. — Vi ønsker å bidra til å styrke samhandlingen i tiden fremover og spille på de mange kompetansemiljøene i organisasjonen. TO er ikke et «sikkerhetskontor» som sitter på fasiten og svarer på alle sikkerhetsspørsmål. Vi og Persontog som helhet er helt avhengig av godt samspill for å opprettholde høy sikkerhet i togfremføringen, påpeker Skauen.

Bred kompetanse blant medarbeiderne i TO. Her er ni av 12. Rekken til venstre, foran Harald Helland (elkraft), Laila Borgen Skaiaa (yte miljø), Glenn Andreassen (risiko og sikkerhet), Ivar Frank (beredskap) og Jens Thorstensen (styringssystem). Rekken til høyre, foran: Ørn Terje Foss, (konsernoverlege), Otto Roheim Sivertsen (konsernadvokat), Steinar Skauen, (direktør TO), og Bjørn Osvaag (risiko og sikkerhet). (Foto: Lasse Storheil)

Fagområdene RISI KOSTYRI NG OG ANALYSE

YTRE MILJØ

Definerer rammene for risikostyring og ivaretar overordnede risikovurderinger Fagansvar for Synergi Rapporterer resultater til NSB-ledelsen innen trafikksikkerhet, samt til Statens jernbanetilsyn

Setter krav til konsernets miljøarbeid Utarbeider miljøregnskap Følger opp NSB Persontogs ISO 14001 sertifikat

Overvåking og styringssystem Styringssystemet LOS: Administrerer og utgir LOS System for trafikksikkerhetsstyring Revisjon: Undersøker om organisasjonen faktisk gjennomfører aktiviteter slik vi sier vi skal gjøre det BEREDSKAP OG SECURITY

Definerer rammene for NSBs beredskap Overordnede beredskapsanalyser Samordner øvelser NSBs krisehåndteringsverktøy (NOK)

JURIDISK

Konsernadvokaten har overordnet ansvar for de jussfaglige vurderingene i konsernet. Bistå NSB AS med datterselskaper i juridiske spørsmål Operatørrettigheter (Lisens) og sportilgangsavtale ARBEIDSMILJØ

Definerer rammene for ivaretakelse av arbeidsmiljø og helsekrav Leder NSBs bedriftshelsetjeneste (BHT) Ansvaret for Ressurssenteret Oppfølging av IA-avtalen EL-SIKKERHET

Ivareta krav til el-sikkerhet i NSB AS og datterselskaper 11 11 -- 11

Vingehjulet1.p65

7

26.01.2011, 13:10

V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT V

77


N Y H E T E R

På besøk hos lokfører, (fra venstre) Andreas Tangen, Kaja Guttormsen Gøystdal og Mina De Paoli Williams.

Konduktør for en dag Hvordan greier du egentlig å styre toget, og er det vanskelig å kjøre tog, spør Mina De Paoli Williams (7 ½ år) lokfører Oddvin Sandvik. Hun sitter foran i førerrommet på vei til Eidsvoll, og er et av fem barn som er på togkurs i Oslo i anledning en landsdekkende tegnekonkurranse NSB og leketogprodusenten BRIO har samarbeidet om. Turen de nå er med på er litt av premien til delfinalistene i konkurransen, fordi barna har tegnet de flotteste togene i hele Norge. Det mener en jury som har sett på alle de 300 innsendte tegningene. — Hva er alle de knappene der, spør Kaja Guttormsen Gøystdal (7 ½ år)og peker på instrumentbordet i loket. Det er første gang hun tar tog og synes det er stas å prøve seg som konduktør. — Hva er lengden på toget? Jeg har sånne togkort hjemme og da er det om å gjøre å få størst tall, forteller Andreas Tangen (6 år). Har toget to sett? Og er det en G4? Han er ivrig engasjert og spør i ett sett.

FREMTIDENS KUNDER

Tanken bak konkurransen var å skape mer oppmerksomhet rundt tog. Før reisen med Eidsvoll toget ble det delt ut premier. — Tegnekonkurransen viser at barn er opptatt av tog. For oss i NSB er det viktig å vise barn at tog er gøy, og at det er det mest miljøvennlige av alle transportmidler i dag, sier NSBs marked- og kommunikasjonsdirektør, Marianne Einarsen. På kurset om bord får barna innsikt i hvordan konduktør og lokfører jobben er, opplæring i å stemple og kontrollere billetter, sitte i førerrom under fart, informasjon om signaler og snakke i høyttaleranlegget. Toglærere på denne turen er assisterende konduktørleder Hilde Haugland og lokomotivførerleder Oddvin Sandvik. KILDESORTERE

«Har dere sett sånne før» sier Haugland og peker mot en kildesorteringsboks. — Ja, det er til å kaste tyggis oppi, forteller Andreas. — Ja, det er derfor jeg ikke vil bli konduktør, for å slippe å plukke søppel, sier Mina de Paoli Williams. — Jeg skal bli togleder når jeg blir stor, konstaterer Andreas skråsikkert. Som også kan fortelle at han har tatt toget alle steder i Norge, bortsett fra til Lillehammer, Bergen og Stavanger. Det ble også arrangert tilsvarende togkurs i Bergen, Trondheim og Kristiansand samme uken, med stor suksess. Etter at toget har returnert til Oslo går turen til togledersentralen for en omvisning, før det er høytidelig Vinnerne fikk også omvisning på togledersentralen av overrekking av diplomer for fullgått kurs. Med på turen var vaktleder fra Jernbaneverket. (Fra venstre) vaktleder JBV, Ulrik Falkenberg, Reidar Rokseth, Kaja Guttormsen Gøystdal, også NRK Supernytt som lagde en fin reportasje for TV. Andreas Tangen og Mina De Paoli Williams. 8

Vingehjulet1.p65

V I N G E H J U L E T

8

TEKST OG FOTO: JEANETTE FAGERLI- QUAI NO

1 - 11

26.01.2011, 13:11


Lite fravær i drift på Østlandet

Bare 51 av 166 988 avganger ble innstilt i fjor på grunn av materiellmangel, sier Erik Stenseth. Her sammen med Tone Pedersen..

I 2010 hadde Drift Østlandet totalt 166 998 avganger. Kun 51 avganger ble innstilt på grunn av personellmangel. Det er tall til å være stolte av. Avdelingen Drift Østlandet har ansvaret for 13 togstrekninger. Av disse hadde 11 strekninger en regularitet på over 95 prosent i desember i fjor. Dette er hyggelig lesing for alle som jobber i NSB. Aller hyggeligst er det nok imidlertid for kundene våre som har store krav til selskapet. — Dette er et resultat av hardt arbeid. Det at man leverer så gode regularitetstall, viser at vi har forberedt oss godt til vinteren, sier Tina Staven i Drift Østlandet. Det som imidlertid er enda mer positivt når man ser tilbake på 2010, er at kun 51 avganger av 166 998 ble innstilt som følge av personellmangel. Innenfor samme periode i 2009 ble 107 togavganger innstilt på grunn av personellmangel. NYE RUTINER

— Etter at regionsjef Mette Sørfonden tok over roret i Drift Østlandet, har mye blitt gjort for å forbedre regulariteten og dette har helt klart gitt særdeles gode resultater. Vi har endret på planleggingsrutinene når det gjelder vinterbe-

redskap. På denne måten kommer vi i forkant av eventuelle problemer som kan oppstå. Hvis vi for eksempel ser at det er meldt dårlig vær som kan føre til forsinkelser på banestrekninger, setter vi inn ansatte i beredskap, sier Tina Staven i Drift Østlandet. TETT PÅ

Avdelingsleder for tjenestesentralen og togkontroll i Drift Østlandet, Erik Stenseth, forklarer de gode tallene på følgende måte: — Vårt motto er at vi skal være «tett på driften». Personalet har høy arbeidsmoral, samtidig som DROPS gjør en kjempejobb med operativ drift. Den gode regulariteten viser at rekrutteringsprosessen som har foregått de siste årene nå bærer frukter. Vi har flere folk å ta av, som til syvende og sist gjør at vi har mulighet til å levere et bedre produkt til kundene våre, sier Stenseth. TEKST: ERI K LØDDI NG FOTO: LASSE STORHEI L

1 - 11

Vingehjulet1.p65

9

26.01.2011, 13:11

V I N G E H J U L E T

9


N Y H E T E R

Om ikke lenge kan du bruke mobiltelefonen når du skal kjøpe togbillett. Konduktøren sjekker mobilen din og finner ut at alt er i orden.

Det er en stadig økning i bruk av internett på mobilen, sier digitalsjef Kristin Kjøge Jansson i NSB

Mobiltelefonen gjør alt for deg Dette er ingen fjern fremtidsdrøm. Det jobbes under høytrykk for å finne leverandør til utvikling av nye tjenester som gjør det mulig for kunden å betjene seg selv i enda større grad.. — Vi ser at internettbruk på mobiltelefonen er i kraftig vekst, og nye typer mobiler gjør det mulig å innføre nye tjenester som skal gjøre det enklere for våre kunder, sier digitalsjef Kristin Kjøge Jansson i Salg. — Vi tar konsekvensen av dette og legger blant annet opp til at det på de nye telefonene som er i bruk i dag skal være mulig å fornye periodebilletten ved «et tastetrykk». Operasjonen skal ikke ta mer enn fem sekunder når du er registrert kunde, sier Jansson. TEKNISK LØSNING

mobiltelefonenen, slik at konduktøren skal kunne validere billetten når kundene viser frem sin mobil. De oppgraderte mobile terminalene (MT’ene) til konduktørene skal kunne lese en 2D-kode på mobilen og samtidig ser konduktøren at billetten er i orden. ANDRE STEDER

NSB er ikke det første selskapet som kommer i gang med billetter på mobiltelefon. I Sveits har de prøvd tilsvarende system for tog i et par år med hell. —Mange har spurt oss hvorfor dette skal være så vanskelig å gjennomføre ettersom flyselskapene har tilsvarende systemer. Forklaringen er enkel. Før du går om bord i et fly kommer du alltid til en sperreport der du må validere billetten din på en eller annen måte. Dette har ikke vi. Hvis alle skulle kontrolleres på tilsvarende måte hos oss, ville punktligheten og tilgjengeligheten bli kraftig forringet, påpeker Jansson.

Det arbeides i disse dager med å komme frem til en prototyp som viser det grafiske utrykket på den nye applikasjonen (app’en) NSB skal utvikle. Samtidig evalueres tilbud med FULL FART I FEBRUAR mulig leverandører for utvikling I løpet av første halvdel av februar av den tekniske løsningen for er leverandør valgt og da starter denne prototypen. planlegging av den tekniske —Når leverandør er valgt, vil Omtrent slik vil den nye appen ta seg ut. delen av prosjektet. vi sette opp en plan for når de — Vi har ansatt en mobilhandelssjef som skal følge enkelte elementer av app’en skal kunne leveres, forhåopp utviklingen og være kundens forlengede arm inn i pentligvis noen leveranser før sommeren og noen etter. NSBs nye mobile fremtid. Etter hvert som utviklingen fortsetter vil nye elementer GJØRE ALT i løsningen bli tatt i bruk, og det legges mer og mer På telefonen skal kundene kunne finne nødvendig funksjonalitet inn i systemet. Det er brukerbehovet som informasjon og kjøpe billetter, enten like før de går på avgjør hvor avansert den nye appen vil bli, sier Jansson. toget eller ved å planlegge og kjøpe en reise langt frem TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L i tid. Samtidig skal billetten ligge tilgjengelig på

10

Vingehjulet1.p65

V I N G E H J U L E T

10

1 - 11

26.01.2011, 13:12


Tredobling ved dobbeltspor

Mer dobbeltspor vil gi en kraftig økning i antallet reisende. (Foto: Lasse Storheil).

Mer dobbeltspor på Østfoldbanen og Vestfoldbanen vil tredoble antallet kunder. Det viser en studie i regi av Jernbaneverket. — Studien viser at fullføring av dobbeltsporutbygging gir grunnlag for et langt bedre togtilbud, slik at byene i kjøretid kommer mye nærmere både Oslo-området og hverandre, sier prosjektleder Anne Siri Haugen i Jernbaneverket. Studien har tatt utgangspunkt i to hovedalternativer: Ett med en fremføringshastighet på 200 km/t der lavere hastighet gjennom stasjonsbyene aksepteres, og ett alternativ der den overordnede føringen er gjennomgående hastighet på 250 km/t eller mer. Berørte kommuner og fylkeskommuner er konsultert i studien og har bidratt med anbefalinger og innspill til arbeidet. Mulighetsstudien viser ulike alternativer for nye traseer der det i dag ikke foreligger planer. Disse strekningene er Haug-Halden på Østfoldbanen og Drammen-Kobbervikdalen, Nykirke-Barkåker, Tønsberg-Farriseidet og Porsgrunn-Skien på Vestfoldbanen. 50-60 MILLIARDER

Kostnadsberegninger viser at det er sannsynlig at fullføring av dobbeltspor på Østfoldbanen til Halden vil kunne koste mellom 16 og 20 milliarder kroner, avhengig av alternativsog trasevalg. Det er bare små kostnadsforskjeller mellom de to hastighetsstandardene på Østfoldbanen. På Vestfoldbanen er det større forskjeller. Der vil det mest sannsynlig kunne koste rundt 23 milliarder kroner for 200 km/t-standard og ca 35 milliarder for gjennomgående 250 km/t-standard. HALVE TI DEN

Kjøretidsberegninger viser 25 – 50 prosent reduksjon i kjøretidene. Oslo-Halden vil kunne gå unna på ca. 1 time mot dagens 1 time og 45 minutter. På Vestfoldbanen vil

for eksempel Drammen - Tønsberg kunne ta 23 minutter, mot dagens 54 minutter. Oslo-Tønsberg vil dermed kunne reduseres fra dagens 1 time og 30 minutter ca. 1 time. Oslo - Porsgrunn vil kunne komme ned mot 1 time og 30 minutter mot dagens 2 timer og 30 minutter. Utbyggingshastigheten avhenger av hvor mye penger som stilles til rådighet for utbygger. Studien viser en analyse av ressursbehov ved 15 års plan- og byggetid fra vedtak. Forutsigbar finansiering er lagt inn som en forutsetning. DAGENS SITUASJON

På Østfoldbanen er det i dag dobbeltspor fra Oslo S og fram til Sandbukta rett før Moss. Et eget utbyggingsprosjekt for ny bane Oslo S - Ski er etablert. Det er videre en kort dobbeltsporparsell fra Såstad til Haug ved Rygge. På Vestfoldbanen er det i dag 17 kilometer dobbeltspor fra Kobbervikdalen sør for Drammen til Holm. I år åpner det nye dobbeltsporet på Drammenbanen mellom Lysaker og Sandvika, mens Asker - Sandvika åpnet for fem år siden. Videre skal også det nye dobbeltsporet fra Barkåker til Tønsberg åpnes senhøstes i år. Mellom Holm og Nykirke er anleggsarbeidene for nytt dobbeltspor nå i gang, noe som inkluderer ny stasjon i Holmestrand inne i fjellet. HØYHASTIGHET

På Dovrebanen bruker togene landets eneste høyhastighetsbane, Gardermobanen fra Oslo S til Eidsvoll. På strekningen langs Mjøsa fra Minnesund til Kleverud skal det bygges nytt dobbeltspor samtidig med ny E6 på strekningen. Her er det satt i gang en del forberedende arbeider. 1 - 11

Vingehjulet1.p65

11

26.01.2011, 13:12

V I N G E H J U L E T

11


N Y H E T E R

Geir Haare (fra venstre), Kristin Voss, Erik Stenseth og Helge Jørgenstuen lover full innsats fra NSB under VM på ski i Oslo.

NSB forberedt til ski-VM i Oslo NSB forbereder flere tiltak i forbindelse med Ski VM som skal være i Oslo 23. februar til 6. mars. Alle i NSB står på ekstra for et vellykket arrangement for Norge i Holmenkollen. —NSB skal bidra med å få tusenvis av mennesker inn og ut av Oslo slik at de kan delta i den store festen som VM på ski er, sier Helge Jørgenstuen i Drops. Sammen med Kristin Voss, Mari Bragstad og Geir Haare i salg og Erik Stenseth i drift Østlandet har han lagt en plan for hvordan kapasiteten skal økes både inn og ut av hovedstaden og fra regionene og inn til VM-byen. Kapasiteten er forsterket fra Bodø og sørover, fra Stavanger og nordøstover, fra Trondheim, Bergen, fra Telemark/Vestfold og fra Østfold. Det vil gå 42 ekstra togsett, og det vil bli satt inn 24 ekstra vogner i denne perioden som også sammenfaller med vinterferien. Det blir også egen VM-meny i togene. I lokaltrafikken i Oslo vil det bli kjørt 18 ekstratog fordelt på to helger under VMperioden. VM OG VINTERFERIE

Det blir mange ekstra reisende i hele VM-perioden, og vinterferien fører også normalt til økt aktivitet. Vinterferien byr i tillegg på en utfordring, og mange medarbeidere har forskjøvet ferien for å kunne jobbe i denne perioden. —Vi bruker det vi har av ressurser i denne perioden. Mange tog får fordoblet kapasitet ved at det kjøres to sett, og i mange tog vil det bli satt inn ekstra vogner, sier Jørgenstuen. MEST TRAFIKK I HELGENE

—Vi har gått gjennom rennprogrammet dag for dag for å se når det blir mest folk, og det er spesielt i de to helgene at trykket ut og inn av Oslo vil øke, sier Kristin Voss i salg. Arrangørene antar at det vil være 50 000 mennesker i Holmekollen på de beste dagene. Dette betyr mange flere i lokaltogene. —Lokaltogene i helgene får økt kapasitet ved at det kjøres ekstratog med halvtimesavganger mellom Oslo og 12

Vingehjulet1.p65

V I N G E H J U L E T

12

Lillestrøm deler av lørdag og søndag i de to helgene der det er antatt at flest mennesker vil forflytte seg inn og ut av hovedstaden. — Vi har gjort de forberedelsene vi kan gjøre til dette arrangementet, særlig med tanke på at det kommer i en periode hvor det kan være utfordringer med mye snø og kulde. Derfor har Mantena også vært sterkt involvert i forberedelsene. I Skien vil de blant annet stille med ekstra bemanning, sier Jørgenstuen. INNTEKTSSIKRING

Det vil også bli satt inn ekstra mannskaper for å sørge for inntektssikring, spesielt på Nationaltheatret og Oslo S. —Det vil være mange flere mennesker på disse stasjonene, spesielt på morgenen og på ettermiddagen i helgene, og da må ha nok folk ute som sørger for at alle får kjøpt billett, sier Voss. — Vi tror også at mange vil bruke anledningen til å ta seg en tur i marka, og dermed vil de ha med seg skiutstyr og sekker, pulker og barnevogner. Dermed kan det bli mye folk i togene på noen avganger, sier Voss. Drammen og Lillestrøm stasjoner holder åpent lørdager og søndager i perioden. KOLLEKTIVT

I perioden før VM vil folk legge merke til at det vil være lurt å ta toget til arrangementene. Det vil bli plakater på toget og stasjoner og de faste kundene vil få ekstra nyhetsbrev der de oppdodres til å bruke kollektivtransport. Arrangørene ber om at folk reiser kollektivt og håper at 90 prosent vil gjøre dette. Dessuten har NSB fått oppfordring fra VM-arrangøren om å informere om innfartsparkeringsplasser. Det vil bli satset mye på kollektivtrafikk for å unngå bilkaos. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

1 - 11

26.01.2011, 13:12


N E T T B U S S

Fra mange ansikter til ett stort smil

■ ■ ■ ■ ■ ■

Omprofilering av ca 2.400 busser Distribusjon av ca 7 000 nye uniformer Offisiell transportør for Ski-VM i Oslo 2011 Eget VM-arrangement for 1 000 ansatte Nye nettsider fra januar 2011 Nye navn: Nettbuss Lillestrøm blir Nettbuss Øst, Team Trafikk blir Nettbuss Trondheim, Netbus AS blir Nettbuss AS, Orusttrafiken blir Nettbuss AB ■ Ny logo ■ Reklamefilm på TV og kino i januar/februar ■ 194 nye skilt

Et større merkevareprosjekt ble etablert for halvannet år siden med bred deltakelse fra bedriftene i Norge, Sverige og Danmark. Design av nye uniformer og ny profil for selskapet, samt samling under felles merkenavn, Nettbuss, er det synlige resultatet av arbeidet som er gjort.

FOTO: ALEXANDER HAGSTADIUS

Nettbuss vil ha et felles uttrykk utad som alle kjenner igjen og gjennom det få sterkere felleskap innad. Slik vil flere ønske å jobbe sammen med oss og vi vil øke vår konkurransedyktighet både i Norge, Sverige og Danmark. Nettbuss skal være kjent som busselskapet som har de dyktigste og mest kunnskapsrike sjåførene, den beste miljøprofilen og ikke minst de mest fornøyde kundene. Vi kjører for deg! sier markedsdirektør Ståle Nistov. NYE NETTB USS SIDE 13-17 1 - 11 V I N G E H J U L E T 13 1 - 1 1 V I N G E H J U L E T 13

Vingehjulet1.p65

13

26.01.2011, 13:12


N E T T B U S S

Nettbussene står nærmest i kø i Kristiansand.

120 Nettbusser har gjort sitt inntog i Kr Nettbuss er i full gang med kjøringen i Kristiansand og omegn. 120 bybusser og forstadsbusser setter sitt preg på omgivelsene. Som blå smilefigurer fyker de rundt i og rundt byen. Det er ikke tvil om at Nettbuss har gjort sitt inntog i Kristiansand. Hver gang du står på rødt lys og skal krysse gaten i sentrum er det en blå buss som kjører forbi. Det var Oddvar Abrahamsen som fikk jobben med å etablere virksomheten i Kristiansand etter at Nettbuss fikk anbudet på denne kjøringen i januar i fjor. Han begynte jobben i april, og siden den gang er basen på Mjåvann etablert i helt nye lokaler med 70 busser. Her er det også vaskehall og muligheter for enkle reparasjoner. —Det var mye som skulle på plass, og i utgangspunktet var det viktig å etablere en base på vestsiden i tillegg til anlegget i Sørlandsparken, øst for byen. Her er 31 busser stasjonert og turavdelingen ligger her. En vaskehall og en hall for enkle reparasjoner vil også komme. NYE BUSSER

Anbudet dekker Kristiansand, Søgne, Songdalen, Ogna og Vennesla. Det er kjøpt nye Mercedesbusser til formålet i tillegg til at 31 Volvobusser ble overtatt fra Bussen som hadde anbudet før. Anbudet er totalt på 156 millioner kroner i året over fem og et halvt år med to års opsjon. Det er Agder Kollektivtrafikk som er anbudsgiver. Både Kristiansand kommune og Vest Agder fylke er eiere i dette selskapet. Det er 30 000 reiser hver dag. Bussene går nesten døgnet rundt mellom 0415 og 0130 på hverdager. I helgene er det nattbusser. Det er 250 sjåfører som betjener bussene, og de er en del av en virksomhetsovertakelse fra Bussen AS. Folk strømmer til bussen i Kristiansand. Smilende blå busser setter sitt preg på bybildet.

14

Vingehjulet1.p65

V I N G E H J U L E T

14

TØFF START

Oppstarten på anbudet ble tøff, mye på grunn av været ved nyttår. Været før jul ute i verden førte dessuten til at en rekke leveranser ble forsinket, blant annet uniformene.

1 - 11

26.01.2011, 12:52


i Kristiansand —Vi følte at det meste gikk mot oss de første dagene med småfeil på busser, nytt sambandssystem og nye skiftplaner. Forventningene var skrudd opp i media på forhånd. Derfor fikk vi selvsagt litt kritikk, men jeg tror det var forståelse for det som skjedde, været tatt i betraktning. Jeg oppfatter ikke at vi ble urettferdig behandlet. Det var mye god jobbing i denne perioden og alle stod på for å levere et så godt produkt som mulig. Jeg vil berømme den gode innsatsen, sier Abrahamsen. SENT M EN GODT

Leveransene skulle være på plass innen 15. desember, men det meste kom etter denne dato, blant annet innskuddsautomatene. Derfor ble det mye improvisering de første dagene. Billettmaskinene fungerte heller ikke som de skulle og vi var også utsatt for et dramatisk ran, men nå håper vi at vi skal ha lagt bak oss de verste innkjøringsproblemene, sier Abrahamsen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Bjørn Haraldsen trives bak rattet hos Nettbuss i Kristiansand.

Liker seg i bussen —Det er sabla gøy å kjøre buss, så derfor trives jeg i jobben, sier Birger Jørgensen. Han har jobbet i fem år som sjåfør, og er pensjonert selger. Bjørn Haraldsen istemmer dette og er også godt fornøyd med de nye uniformene, som kom til slutt etter forsinkelser fra leverandør, mye på grunn av uvær. Han har kjørt i tre år, og er pensjonert flyoffiserer. De trives bak rattet, Birger Jørgensen og Bjørn Haraldsen. Her sammen med Oddvar Abrahamsen.

Fortsetter neste side 1 - 11

Vingehjulet1.p65

15

26.01.2011, 12:52

V I N G E H J U L E T

15


N E T T B U S S

På samme lag Vi ønsker å bygge en felles kultur. Det betyr at våre medarbeidere i Selbu skal ha like stor glede over at vi vinner et anbud i Kristiansand eller Gävle, som dem som jobber der, sier Nistov. Felles betyr ikke nødvendigvis lik, men vi skal ha et felleskap. Vi jobber på samme lag. Det er gledelig å se at når vi lager markedsmateriell, bussdekor og uniformer så ønsker alle å ta del i dette. Alle får eierskap til endringene. Arbeidet med selve gjennomføringen er i starfasen, og i løpet av sommeren skal det meste være på plass. Nye nettsider, ny bussdekor, nye uniformer nye skilt vil være

det klare bevis på endringene. — Men dette er utvendige endringer. Vi ønsker å bygge kultur, og denne jobben vil pågå kontinuerlig. En viktig del av kulturbyggingen foregår i forbindelse med VM på ski i Oslo der Nettbuss skal kjøre 40 busser med deltakere og presse under hele arrangementet. — Da samler vi 1 000 av våre medarbeidere i løpet av

Verden forandrer seg Arne Veggeland er sjef for Nettbuss. Han sier følgende om situasjonen fremover: — Nettbuss er Norges største busselskap, og et av de største i Norden. Skal vi opprettholde og styrke vår posisjon, må vi stå best mulig rustet for fremtiden. En av forutsetningene for og lykkes er at vi jobber sammen. Vi må ha felles systemer, felles profil og felles markedsføring. Sammen skal vi bygge et stort og kraftfullt Nettbuss med sterk identitet og felles kultur. Når kultur og identitet skal bli enhetlig, så er det ikke bare utseendet på busser og uniformer som endrer seg. Flere av Nettbuss-selskapene får nye navn i forbindelse med merkevareløftet og noen produkter får andre navn. 16

Vingehjulet1.p65

V I N G E H J U L E T

16

1 - 11

26.01.2011, 12:52


ni dager til interne arrangementer med faglig innhold og muligheter for å oppleve folkelivet i Holmenkollen. Til sammen er det 2400 busser som skal få ny folie. Derav 250 tur- og ekspressbusser som blir lilla og får ny dekor. Rutebussene blir blå, og 600 lokalbusser får ny dekor. De resterende bussene som går i oppdragsgivers farger og design får ny Nettbusslogo. Noen hundre bussjåfører har allerede fått nye uniformer, og alle de andre i sjåførene i Norge, Sverige og Danmark får nye uniformer frem mot sommeren.

Samles til ett rike Nettbuss har vokst mye de siste årene, men har samtidig vært delt opp i flere selskaper med forskjellige produkter. Dette har vært en viktig pådriver til å samle selskapet under en paraply og bygge en felles kultur under en felles profil der Nettbussnavnet er det viktige samlende element. — Som symboler er logo, skilt, profil og nye uniformer viktige, men dette handler om at vi jobber sammen mot samme mål. Vi skal lære av hverandre og utnytte kompetansen fra de forskjellige datterselskapene. Vi er mange små selskaper som skal utnytte stordriftsfordelen, sier markedsdirektør Ståle Nistov i Nettbuss. — Verden endrer seg rundt oss og vi må forandre oss etter dette. Vi må fornye oss. Det handler om å synes, både for dem som jobber i Nettbuss og for alle andre i samfunnet rundt oss. Det handler om å gjøre både ansatte og alle andre oppmerksom på at vi er nesten 7 000 medarbeidere som jobber i samme selskap i tre nordiske land. Vi er en stor aktør i bussmarkedet, men samtidig skal vi holde på det lokale eierskapet, sier Nistov. 1 - 11

Vingehjulet1.p65

17

26.01.2011, 12:53

V I N G E H J U L E T

17


PUNKTLIGHET

Bedre enn i fjor

PUNKTLIGHETEN HITTIL I 2011 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 ▲ Dovrebanen ▲ Nordlandsbanen ▼

Raumabanen

▲ Rørosbanen ▼ Bergensbanen ➥ Sørlandsbanen

REGIONTOG NATT ▲Oslo - Trondheim ▲ Trondheim Bodø ▼ Oslo Bergen

Året har startet mye bedre enn i fjor, og det var ingen større hendelser i løpet av de tre første ukene, unntatt fredag 21. januar da det var forstyrrelser i trafikken inn og ut av Oslo

▲ Oslo Stavanger

REGIONTOG ØSTLAND

flere timer midt på dagen på grunn av feil på sporvekseler og signaler. Dette påvirket også rushet.

▼ Oslo Halden ▲ Oslo Skien ▲ Oslo Lillehammer ▲ Gjøvikbanen AS

LOKALTOG ▲ Kongsvingerbanen ▲ Hovedbanen ▲ Drammenbanen ▼ Østfoldbanen ➥ Stavanger

Feil på infrastruktur og feil på materiell er den vanligste årsaken til forsinkelser i togtrafikken. Like før vi skrev 2011 falt strømmen ut på togledersentralen i Oslo og lammet all trafikk i Østlandsområdet mellom halv ni og halv elleve på kvelden, nyttårsaften. Det har vært flere mindre feil ved sporvekseler i Østlandsområdet som har gitt forstyrrelser for mange kunder. En sporvesel i Asker ble også skadet ved snøbrøyting. Det var også brann ved Bergensbanen som stoppet trafikken for en periode, og det har vært flere ras på Sørlandsbanen. Meråkerbanen ble også steng av ras en periode, og Nordlandsbanen hadde også stopp i trafikken på grunn av ras sør og nord for Mo i Rana. Store nedbørsmengder og overgang fra snø til kraftig regn var årsaken til dette. Det har vært perioder med for lite tog, spesielt i Østlandsområdet.

➥ Bergen - Arna ▼ Bergen Voss ▼ Trondheim

KILDE: JBV

▲ Salten

18 18

Vingehjulet1.p65

▲=FRAMGANG

▼=TILBAKEGANG

➥=UENDRET

IKKE GODKJENT

GODKJENT

V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

18

1 - 1 1 1 - 11

26.01.2011, 12:53


M E L L O M

Nytt om kommunikasjon

ÅgeChristoffer Lundeby

Jeanette FagerliQuaino

Erik Lødding

P

rebens Plogg

For å si det sånn Det er på en måte vanskelig å uttrykke seg helt presist, holdt jeg på å si. For å si det sånn, jeg har aldri, nei, jeg vet ikke helt hva jeg mener om det, men at det er viktig, - det er det ikke tvil om. Bob, bob, hadde jeg nesten sagt. Når vi snakker med et presisjonsnivå som dette, er det ikke rart om vi har problemer med å få gjennomslag i diskusjoner. Jeg tror det er viktig at vi er romslige overfor hverandre og ikke stiller grammatisk krav til enhver samtale, men dersom vi legger oss til nok mange uvaner, kan det etter hvert bli vanskelig å bli forstått når det gjelder. En NSB leder hadde ord på seg for å uttrykke seg komplisert, Han mente selv at han var enkel å forstå, men det syntes ikke medarbeidere. Han spurte meg for noen år siden om jeg visste hva misjonærene gjør for å innta et nytt land? Jeg tenkte meg litt om før jeg svarte. De lærer seg språket til de innfødte. Det svaret likte han. Skulle han ha sjanse til å lede avdelingen, måtte han kjenne medarbeidernes språk og kultur. Og uttrykke seg slik at han ble forstått rett. Jeg blir av og til spurt om jeg spiller piano. Da svarer jeg ofte at jeg spiller bibelsk. Salmer og sånn? Nei, den høyre hånd vet ikke hva den andre gjør. Grovspilling uten kryss og b kan være sjarmerende en liten stund, men man betaler ikke for å høre på. Våre kunder betaler for seg. Da bør de kunne forvente av oss at vi har øvd oss. Du kan også lese om språklige utfordringer på NSBs intranett under spalten Språk.

Preben Colstrup har vært informasjonssjef i NSB snart 12 år. Nå jobber han i HR-avdelingen. Det betyr at han vil jobbe mye med mennesker fremover, og informasjon internt vil stå sentralt for han. I denne spalten vil han kommentere aktuelle problemstillinger i hverdagen, som regel knyttet til tog eller jernbane.

GUNDER

Åge-Christoffer Lundeby er fra 1. januar ny kommunikasjonssjef i NSB Persontog etter Anne Rygg. Rygg har sluttet i NSB og begynner i Forbrukerrådet som fagdirektør for samferdsel. Lundeby får med seg informasjonsrådgiver Erik Lødding som er fast ansatt etter Rita Lund Thune som sluttet tidligere i fjor høst. Informasjonsrådgiver Jeanette FagerliQuaino er vikar for Mai-Bente Paulsen frem til mars 2012.

O S S

1 - 11

Vingehjulet1.p65

19

26.01.2011, 12:53

V I N G E H J U L E T

19


M E L L O M

O S S

Når du har ett hus i Norge, ett hus i Sverige, båt og to biler, har du ikke fristidsproblemer fristidsproblemer.. Det har ikke Kjell heller, men det vet vi egentlig lite om, for han utleverer seg ikke akkurat på jobben.

Kjell Haukeli 57 år Direktør for Økonomi og finans Gift me d T orunn med Torunn Barn: Martin 23, Jostein 22 og Kristian 1 6 16

Strateg på jobben praktiker hjemme Økonomidirektøren har forsøkt å slippe unna dette intervjuet, men da kommunikasjon ikke ligger til hans ansvarsområde, ble ikke hans innvendinger vektlagt. Den lune og muntre jærbuen tar oss likevel med et stykke inn i sin hverdag. Da kommer det fram at hans interesser gjennom mange år har vært båtliv og sjø, men at han i det siste har brukt mye tid på det store gamle huset han har kjøpt seg i Sverige. Feriehuset på Vestkysten i Sverige ble anskaffet etter at Torunn og Kjell for fire år siden ble enige om å selge feriebåten og «gå på land». Da hadde barna knapt opplevd annet enn at hele sommerferien foregikk i båt langs kysten fra Lista til Gøteborg. Kjell har likevel ikke helt forlatt båtlivet, men har gått ned noen fot i størrelse, og begrenser seg nå til dagsturer fra hytta. Kjell er utdannet siviløkonom med en tilleggseksamen som tilsvarer mastergrad fra Handelshøyskolen i Bergen. Etter en periode som vitenskapelig assistent ved samme skole, ble kallet til statsbanen for sterkt, og i 1981 begynte han som leder i markedsforskningsseksjonen, med en medarbeider. Hovedoppgaven var prispolitikk og finne fram til pristilbud som ga mest mulig inntekter i kassen til NSB. Når en ny rabattordning ble introdusert, var oppgaven å finne ut om det ga mer inntekter. Hovedkilden til å finne svar på dette den gang, var de daglige trafikktellingene i togene. Ordningene som ikke virket godt nok, ble tatt bort.

jobbene. Det viste seg ved at det var mange dyktige mennesker i den gamle forvaltningsorganisasjonen. Utfordringen var mangelen på nytenkning. Det inntrengerne utenfra kunne spille på, var større kreativitet og evne til å «gå utenfor boksen» og se mer helhetlig på problemstillingene, mener han. GLAD I SITT ARBEID

Når vi skal snakke med Kjell om hva han gjør på fritiden, mener han at det er ikke så mye å snakke om. For han er som jærbuer flest, svært glad i sitt arbeid. Derfor er det jobben som tar mye også av fritiden. Gjorde det i alle fall. Nå har han i større grad lært å delegere og gleder seg over å ha dyktige medarbeidere som tar ansvar og gjør fremgang. Det var alltid en sommerjobb for Kjell både mens han gikk på økonomisk gymnas og i studietiden på Handelshøyskolen. Han har hatt alle mulige slags jobber fra å lakke kirkegulv til å være fangevokter. Han har stått i produksjonen på plogfabrikken på Kverneland og på fjørfeslakteriet på Bryne og har vært med på å male radiomaster i Televerket. Rett etter videregående var han et år lærer på Vigrestad Ungdomskole. Det har ikke lyktes Vingehjulet å komme i kontakt med noen av elevene for å høre hva de lærte, men i følge Kjell var det nok fint lite. Selv lærte han imidlertid mye av dette. LÆRING

Kjell blir av kolleger beskrevet som strategisk i sin tenkning. Han kjenner seg igjen i den beskrivelsen. — Jeg har vært med på flere større omstillingsprosesser, men ikke alle har ført til nødvendige endringer. En planlagt stor effektivisering av godstogtransporten, med blant annet reduksjon av terminaler og kontainerisering strandet midt på 80-tallet etter protester fra NJF. Det ble en stor skuffelse for mange ivrige prosjektmedarbeidere, og førte til utsettelse av nødvendig omstilling.

I Statkraft lærte han mye om organisasjon og organisasjonsmotstand. Der forsto han betydningen av å jobbe langsiktig og holde fast ved målene om han skulle oppnå noe. Kanskje det er derfor har beveger seg langsomt i gangene i Prinsensgate også, ikke vet vi. I 1989 var han tilbake i NSB-konsernet. Først i NSB Biltrafikk – nåværende Nettbuss, hvor han fikk en sjef som var jernbanemann men samtidig meget resultatorientert. Kjell satte stor pris på tiden i Biltrafikk. Der var det kort vei fra ord til handling, og resultatstyringen ble satt i høysetet. De lederne som kunne vise til resultatoppnåelse fikk handlefrihet, mens manglende resultater fikk konsekvenser.

PR OTE ST

MIDLERTIDIG

Om det ble protest fra Kjell, vet vi ikke, men det ble i alle fall et jernbaneopphold. Først til fordel for Televerket og senere for Statkraft. Likevel har han til sammen 25 år bak seg i NSB. — Men jeg er jo ikke jernbanemann, sier han. Verken far eller bestefar var jernbanefolk. Du vet, de fleste som ble rekruttert til lederstillinger i NSB fram til 80-tallet hadde gått tjenestevei. Det var nok kamp om å få de gode

Fire år senere ble han bedt av daværende NSB-sjef Kristian Rambjør om å lede den sentrale økonomistaben i NSB midlertidig. Dette ble etter hvert til fast jobb i den sentrale Økonomiavdelingen, først som leder av controllerfunksjonen, men sommeren 2000 ble han tilbudt jobben han har i dag. År 2000 ble et av de verste årene i NSBs historie. Først Åstaulykken der 19 mennesker omkom. Senere støtte to godstog sammen på Lillestrøm der vi en uke sto i fare for en

STR ATE G

20 20

Vingehjulet1.p65

VV I I NN GG EE HH JJ UU LL EE TT

20

11 11 -- 11

26.01.2011, 12:53


Liscence to drill. Kjell Haukeli går ikke av veien for praktiske gjøremål i hjemmet og på hytta.

an 1 6 16

Portrettet

full utblåsning og katastrofe. Så knakk akselen til nyinnkjøpte type73 og NSBs flaggskip var synkende. Deretter førte lokførerkriser først til konsernsjefens og senere styrets ufrivillige avgang. Det la grunnlaget for at NSBs ledelse måtte legge kortene på nytt. Dette var et arbeid som Kjell gikk til med stor iver.

flere bein å stå på og lære seg konkurransespilleregler. Men når Kjell ikke er strateg, finner du ham gjerne i godstolen. Der leser han krim og hører på musikk. Eller du finner han som murer eller «poolstedare» i fritidshuset på Tjørn i Sverige. Kanskje snekrer han, skifter vindu eller maler tak. Og som den praktiker han er, har han huset fullt av nyttig verktøy.

KJERNEVIRKSOMHET

Kjell deltok i likhet med en rekke av dagens ledere i NSB på det interne topplederprogrammet som Ueland iverksatte på slutten av sin tid som NSB-leder. Som en del av lederprogrammet ledet Kjell en gruppe som arbeidet med å vurdere strategier for NSBs persontogvirksomhet. Dette arbeidet ble utgangspunktet for det strategiarbeidet som Kjell ledet vinteren 2000/2001, og som våren 2001 ble en sentral del av det nye strategiske grunnlaget for NSB. LANGSIKTIG

Et viktig poeng ble å finne et langsiktig grunnlag for NSB i en verden med skjerpet konkurranse. NSBs kjernevirksomhet ble definert til å være å trafikkere mennesker med tog og buss og frakte gods med tog. Det som falt utenfor skulle vi vurdere nærmere og eventuelt selge.. Her har Kjells strategiske egenskaper kommet til sin rett. NSB ble konkurranseutsatt og deltok villig i den konkurransen som ble utlyst i Norden. Hensikten var å få

BALLAST

Men en gang i året får Kjell utfolde seg som sjømann. Det er når lederne i økonomistaben seiler Færder-seilasen på forsommeren. Det er kollega Eivind som er skipper, og som vet hva som skal gjøres og som sørger for at gjengen stadig blir premiert i turklassen. Alle har sine roller om bord - Kjell har klart styrken som ballast. Gode kolleger og venner fra jobb og skolegang har alltid vært viktige for Kjell. Høydepunkt for Kjell er den årlige London-turen og den årlige lutefiskmiddagen med venner fra NSB-tiden på 80-tallet. Tilsvarende setter han stor pris på tertialmøtene i «sjefinspektørforeningen», med venner fra NSB-tiden på 90-tallet. Og hvert år i mange år har han tatt toget til Jæren i romjula for å treffe familie og gamle skolekamerater. Han synes det er viktig å ha det gøy på jobben. I perioder har det kanskje vært mest galgenhumor. Det er kanskje ikke så rart. Han har vært i NSB i 25 år. TEKST: PREBEN COLSTRUP

FOTO: LASSE STORHEI L

11 VV II N NG G EE HH JJ UU LL EE TT 11 -- 11

Vingehjulet1.p65

21

26.01.2011, 12:53

21 21


M E L L O M

O S S

HE LS EHELS LSEHJØRNET Fri flyt på jobben? Skiftarbeid og helse Negative helseeffekter av skiftarbeid er ganske godt kjent. Alle som har arbeidet på natta kjenner til at man blir mindre konsentrert, og at faren for feil øker. Søvnproblemer og en konstant følelse av trøtthet følger gjerne. Fordøyelsesplager er også vanlig blant skiftarbeidere. Har du diabetes eller stoffskiftesykdom kan sykdommen bli vanskeligere å kontrollere. Har du psykiske problemer, kan de lett forverres. Helseplagene forverres gjerne med årene, og noen land har bestemmelser om at arbeidstakere over 40 år kan få slippe skiftarbeid. Årsaken til helseproblemene ser ut til å være knyttet til et organ i hjernen, epifysen, som produserer hormonet melatonin. Dette er sentralt i kroppens indre biologiske klokke. Hormonet produseres mest om natten når det er mørkt og produksjonen kommer i ulage når man gjennom skiftarbeid forsøker å gjøre natt til dag og omvendt. Til nå har de fleste akseptert at de får litt mer plager ved skiftarbeid. Dessuten har man fått en viss kompensasjon gjennom skifttillegg og kortere arbeidstid. De siste årene er det kommet mer og mer dokumentasjon om at det ikke bare er problemer som tretthet og sur mage som gjelder. Det er godt dokumentert at skiftarbeidere har en vesentlig overhyppighet av hjerte-karsykdom, faktisk i størrelsesorden 40-50 prosent mer enn forventet. Etter å ha undervist om skiftarbeid i flere år, er min erfaring at dette fortsatt ikke er særlig godt kjent blant skiftarbeidere. De aller siste årene er det mer og mer som tyder på at kvinner som jobber døgnkontinuerlige skift, har en overhyppighet av brystkreft på omlag 50 prosent. Brystkreft er en sykdom som rammer nesten hver 10. kvinne i løpet av livet, og da er en overhyppighet på 50 prosent ganske anselig. I tillegg er det godt dokumentert at gravide som jobber skift kan få mer

svangerskapskomplikasjoner i form av lavere fødselsvekt. Og lavere fødselsvekt ser ut til å være forbundet med noe dårligere helse og noe dårligere utsikter som arbeidstakere i fremtiden. HVA KAN GJØRES?

En fransk fagforeningsmann jeg snakket med for noen år siden, uttalte at med den kunnskapen vi har om skiftarbeid og helse i dag, så burde det vært forbudt. Men det går jo ikke. Slik samfunnet er skrudd sammen, er skiftarbeid ofte nødvendig. Men vi bør stimulere noe mindre til et døgnkontinuerlig samfunn enn vi gjør i dag. Det kan også gjøres noe med skiftplanleggingen. Her kan bedriftshelsetjenestene være en viktig rådgiver og ressurs for virksomhetene. Det ser ut til at hyppig roterende skift, dvs. max 2-3 netter på rad og det at man roterer skiftene «med klokka», gir mindre helsemessig belastning med tanke på tretthet og søvnforstyrrelser. Skiftplaner hvor man roterer mot klokka fører til kort hviletid og bør unngås. Hvis man dessuten fraviker Arbeidsmiljølovens krav om minst 11 timers hviletid, kan det gå på sikkerheten løs. Dessverre er slike skiftordninger vanlig forekommende mange steder, fordi de gir mye sammenhengende fri. Gravide, eldre og andre med nedsatt helse bør i alle fall få anledning til å si nei til skift. De som velger å jobbe skift, bør få tilstrekkelig informasjon om faremomentene slik at de kan gjøre et riktigst mulig valg. Arve Lie Bedriftslege

Arve Lie er bedriftslege i NSB i 20 prosent stilling. Hans hovedstilling er overlege ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Han har interessert seg for skiftarbeid og helse i mange år, fulgt med på norsk og internasjonal forskning og jobbet mye med praktisk skiftplanutforming.

Lærer opp egne sjåfører Nettbuss i Trondheim er godkjent som lærested for utdanning av yrkessjåfører innen persontransport. Dette betyr med andre ord at Nettbuss kan lære opp sjåførene sine selv. Det er Statens Vegvesen som har godkjent Nettbuss i Trondheim som lærested, og de er godkjent både som læringssted og undervisningsansvarlig for såkalt komprimert grunnutdanning på 140 timer.

22

Vingehjulet1.p65

V I N G E H J U L E T

22

Vegvesenet skriver i sitt svar på søknaden at: «Innsendte undervisningsplan og redegjørelse for hvordan undervisningen skal gjennomføres synes for oss gjennomtenkt og gjennomarbeidet.» Vegvesenet mener at Nettbuss Trondheim kan være ansvarlig både for etterutdanning og grunnutdanning av yrkessjåfører.

1 - 11

26.01.2011, 12:53


Den nye lønnskonvolutten Januarlønn var første utbetaling fra SAP HR, som er NSBs nye lønns- og personaldatasystem. Her finner du en beskrivelse av de viktigste endringene på lønnskonvolutten som følge av overgangen til nytt system. HVA ER NYTT?

■ Alle får papirkonvolutt i perioden 1/1/2011-1/9/2011. Ingen e-postutsendelse ■ Alle lønn- og trekkarter har fått nye nummer og noen har også fått justering av tekst ■ Ansatte med redusert stilling eller delvis permisjon får beregnet feriedager etter faktisk arbeidsplan ■ Antall feriedager til gode kommer som informasjon på lønnskonvolutten - I noen tilfeller kan det være avvik mellom oppgitte feriedager til gode og faktiske antall feriedager til gode, grunnet sen eller manglende innrapportering av avviklede feriedager. Sjekk derfor feriedager på februar lønn. ■ For de som har delvis permisjon vil lønnsberegning vises på to linjer: - Månedslønn oppgitt i stillingsprosenten man er ansatt i - Justering av månedslønn vises på egen linje

FORKLARING TIL LØNNSKONVOLUTTEN

1. Organis atorisk tilhørighet Organisatorisk og personalia • Personalia • personnummer fjernes fra og med februar lønn • Organisasjonsinformasjon • Enhetsinformasjon 2. Periodeinformasjon 3. Stillingsprosent og ferie • Deltidsprosent = Stillingsprosenten du er ansatt i • Feriedager til gode • Feriepenger til gode: Opptjent foregående år 4. Spesifisering av lønnsdata 5. Lønnsinformasjon akkumulert • Bankkonto: konto lønn utbetales til • Bankkonto fjernes fra og med februar lønn • Netto utbetalt denne måned • Akkumulert lønnsinformasjon: lønn, kjøregodtgjørelse, overtid og feriepenger hittil i år • Saldo diverse trekk HVOR OG HVORDAN HENVENDE SEG?

Spørsmål vedrørende lønnsutbetalingen følger vanlig rutine: • Hver enkelt ansatt kontakter sin leder • Leder kontakter sin kontaktperson i Assistor Personal ved behov

1 - 11

Vingehjulet1.p65

23

26.01.2011, 12:53

V I N G E H J U L E T

23


Melder fra om dyr ved sporet Hvis NSBs medarbeidere eller personale fra andre togselskaper observerer dyr i eller langs sporet meldes dette til Jernbaneverket. Hvis dyr blir påkjørt, varsler togpersonalet dette til Jernbaneverket og politiet. Jernbaneverket og reinnæringen har etablert et samarbeid som varsler om rein i eller nær sporet langs Nordlandsbanen. Togselskapene får melding om dette, og Jernbaneverket kan sette ned hastigheten på den aktuelle strekningen for å redusere muligheten for påkjørsel av dyr. NSB retter seg selvsagt etter disse hastighetene, og togpersonalet melder fra dersom dyrene fortsatt befinner seg i området. HOLDE RUTA

Dyrepåkjørsler varsles etter faste rutiner. (Arkivfoto.)

NSB har imidlertid også et ansvar ovenfor kunder for å holde en oppsatt rutetabell. Løsningen på problematikken med reinpåkjørsler på Nordlandsbanen er derfor ikke permanent lav hastighet over lengre avstander. Togselskapene må forholde seg til instrukser om saktekjøring gitt av Jernbaneverket dersom det observeres dyr på eller ved linjen. Jernbaneverket må fortsette arbeidet med å sikre sporet og reindriftsnæringen må ta ansvar for å drive dyr bort fra sporet. NSB har et konstruktivt samarbeid med reinnæringen og Jernbaneverket for å hindre at flest mulig dyr blir påkjørt, og det er gledelig at Jernbaneverket har fått midler

til å sette opp stengsler eller rydde vegetasjon i de mest utsatte områdene. KOMMUNENE HAR ANSVAR

Det er den enkelte kommune som i henhold til viltloven er ansvarlig for å avlive ville dyr som blir påkjørt av toget. Dersom husdyr blir skadd etter en påkjørsel, er det dyrets eier eller eventuelt politiet som har ansvaret for å avlive dyret. Alle påkjørsler av dyr på samtlige banestrekninger skal via Driftsoperativt senter i NSB varsles både til politiet og til Jernbaneverket.

Økt kontroll i Stavanger Det jobbes med inntektssikring på togene i Stavanger. I tiden fremover vil det være flere kontrollører ute i togene. — Vi ønsker å forbedre inntektssikringen og vil intensivere kontrollarbeidet i togene, sier Roald Stallemo, som er strekningsleder for Drift. Det er seks kontrollører i halv stilling på Jærbanen, men på grunn av ressurssituasjonen i fjor har kontrollørene vært i arbeid som konduktører. Nå legges det opp til nye rutiner som gjør det mulig å frigjøre kontrollørene til arbeid i togene. — Ved å utnytte ledige konduktører i Kristiansand vil vi nå klare å gjennomføre kontroll slik det burde være. Dette er en prioritert aktivitet for oss i 2011, sier Stallemo. De skal reise på strekningen Stavanger-Egersund og kunne dukke opp på forskjellige tog, både i og utenfor rush. — Vi vet av erfaring at det snikes en del i togene, og vi ønsker å sørge for at flest mulig betaler for seg. Vi tror at økt kontrollvirksomhet kan påvirke kundene på en positiv måte, sier Stallemo.

24

Vingehjulet1.p65

V I N G E H J U L E T

24

1 - 11

26.01.2011, 12:54


Klart ansvar ved redusert mobilitet

NSB har klart ansvar for personer med redusert mobilitet når disse skal av og på toget og under reisen.

NSB har et klart ansvar for personer med redusert mobilitet når disse skal av og på toget og under reisen. Det er viktig at dette følges opp hver gang. NSB har et klart ansvar for personer med redusert mobilitet når disse skal av og på toget og under reisen. Det er viktig at dette følges opp hver gang. — Vi har fått noen klager fra blinde og deres nærstående om at de ikke har fått hjelp ved av eller påstigning. Vi er pålagt å gi slik hjelp. Vi jobber også med å utarbeide retningslinjer som tydeliggjør vårt ansvar for alle våre reisende, inkludert synshemmede. Disse vil legges til grunn for flere opplæringstiltak i bedriften, sier Dagfrid Hestnes som er NSBs ansvarlig for universell utforming. Dette står i forslag til rutiner for ombordpersonale og funksjonshemmede reisende: «AS SISTANSE

Regelverk om Jernbanepassasjerers rettigheter stiller krav til tilbud om assistanseordning for personer med nedsatt funksjonsevne som trenger hjelp på stasjonen, til av- og påstigning og underveis på reisen. Jernbaneverket er hovedansvarlig for assistanse på stasjonen, mens NSB som operatør er ansvarlig for assistanse av- og på toget og under reisen.

HVEM KAN FÅ ASSISTANSE?

I transportsammenheng brukes begrepet «personer med redusert mobilitet» om funksjonshemmede og andre som krever at NSB som operatør tar ekstra hensyn. Dette omfatter mennesker som møter ulike utfordringer på reisen, som rullestolbrukere, personer med gangproblemer, reisende med små barn, synshemmede, hørselshemmede, eldre, gravide osv. ASSISTANSE TI L Å KOMME PÅ/AV TOGET

NSBs ombordpersonale har ansvar for assistanse til passasjerer som har behov for det ved av- og påstigning. Det er ikke et krav om forhåndsbestilling av assistanse til å komme av- og på toget. På nsb.no oppfordrer vi imidlertid kunder med rullestol til å gjøre dette, også der det ikke er krav om reserverte plasser. NSB kan likevel ikke la være å ta med uanmeldte reisende i rullestol. Andre behov for assistanse kan være synshemmede som trenger bistand til å finne riktig vogn, eldre eller reisende med gangproblemer som trenger hjelp med bagasje m.v.» 1 - 11

Vingehjulet1.p65

25

26.01.2011, 12:54

V I N G E H J U L E T

25


M E L L O M

O S S

Enger med i ny arbeidsgruppe Hvilke utfordringer står norsk jernbane overfor og hvordan skal de løses? Einar Enger er invitert med i Samferdselsdepartementets arbeidsgruppe som skal lage en rapport om fremtidens utfordringer. Arbeidsgruppen startet arbeidet 11. januar, og sluttrapporten skal være ferdig til 1. november 2011. Gruppen skal ledes av departementsråd Eva Hildrum, og foruten Enger vil også jernbanedirektør Elisabeth Enger delta. Øvrige deltakere blir: Leder av Statens jernbanetilsyn Erik Johnsen, administrerende direktør i Flytoget Linda Bernander Silseth, en representant for Logistikk- og transportindustriens Landsforening (LTL), ekspedisjonssjef i SD Knut Rønning, avdelingsdirektør i SD Fredrik Birkheim Arnesen og underdirektør i SD, Cecilie Taule Fjordbakk. Samferdselsdepartementet ønsker en bred vurdering av utfordringene. Arbeidsgruppen vil se nærmere på infrastrukturens standard og behov for utbygging og finansiering. Videre skal man vurdere roller og ansvar og en riktigst mulig plassering for å sikre en best mulig samhandling mellom aktørene. Gruppen skal også se om jernbanesektoren og dets underleverandører har tilstrekkelig og riktig kompetanse, og at regelverket skaper handlingsrom for løsninger.

Sikkerhet og ulykkesgranskning I samarbeid med Høgskolen i Vestfold startet studiet sikkerhetsledelse og ulykkesgransking opp igjen i januar. Det er lagt opp til en studentgruppe på rundt 18 personer som består av deltakere fra ulike deler av NSB Drift. Faggruppen rundt studiet vil, som ved tidligere gjennomføringer, inkludere forelesere fra Sintef, Arbeidstilsynet, Havarikommisjonen (SHT), Det Norske Veritas (DNV) og Høgskolen i Vestfold. —Relevante nøkkelpersoner i NSB AS vil bli trukket inn etter behov for å gjøre produktet så «treffsikkert» som mulig. Det vil samtidig legges vekt på at studiets innhold og teorier forankres i fag- og forskermiljøene ved siden av litteraturen, forteller Tom Haakenstad ved NSBs kompetansesenter i Drammen. Prosjektarbeidet som vinkles inn mot egen arbeidssituasjon, har ved flere anledninger vist seg å ha en verdi for arbeidsplassen utover den personlige gevinst/ læring det er å arbeide frem et prosjekt. Studiet sikkerhetsledelse og ulykkesgransking tar sikte på å forberede, utvikle og bevisstgjøre ledere og nøkkelpersoner i ulike foretak innen kvalitetsledelse og kvalitetsstyring, HMS og kulturbygging, riktig beredskapsfokus, læring om gransking/ etterforsking samt å forberede enkeltindividet på å møte fremtidige beredskapsutfordringer. Studiet tar sikte på å gi nyttige innspill til læring og utvikling av en god sikkerhetskultur.

26

Vingehjulet1.p65

V I N G E H J U L E T

26

Tom Haakenst ad

1 - 11

26.01.2011, 12:54


Tannlegerefusjon Bestemmelsen om nedre grense for tannlegerefusjon er opphevet fra 1. januar 2011. Refusjon gis nå uansett kostnad (30 prosent, begrenset til 7 000 kroner per husstand per år). Dette gjelder for alle som er tilknyttet Jernbanepersonalets Helsefond. Det er Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidig som forvalter Jernbanepersonalets Helsefond, som ble etablert 1. januar 2006, da Jernbanens Sykekasse opphørte.

Assistor og sinne I artikkelen om hvordan man skal takle sinte kunder ved avvik i forrige Vingehjulet ble Arrive feilaktig kreditert rollen som medhjelper ved omtalte kurs. Vi håper de fleste forstod at det var Assistor som gjorde/gjør denne jobben. Redaksjonen beklager.

Økning for Flåmsbana Flåmsbana har hatt et bra år i 2010 med vel 547 000 reisende, som er nest best noen gang. Rekorden er fra 2007 med 580 000 reisende mellom Flåm og Myrdal. Det nøyaktige tallet i fjor var 547 009 reisende som er en økning på seks prosent i forhold til året før.

LEDIGE STILLINGER KONTAKTPERSON: AN N CH RISTI N VEIRUD, TEL 23 62 16 03 For samtlige stillinger gjelder: Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. For samtlige stillinger gjelder: Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. NSB Trafikksikkerhet og operatørforvaltning. Trafikksikkerhet og operatørforvaltning er en overordnet stabsorganisasjonsenhet som rapporterer til NSBs Konsernsjef og har som hovedoppgave å gjennomføre risikovurderinger og beredskapsanalyser, rådgi NSBs linjeorganisasjon innenfor sikkerhetsstyring og drive overvåking av trafikksikkerhetsstyringssystemet gjennom revisjoner og/eller inspeksjoner. Leder revisjonsteam Arbeidsoppgaver: Som leder for revisjonsteam har du ansvar for gjennomføring av systemrevisjoner og inspeksjoner av NSBs trafikksikkerhetsstyringssystem, og skal bidra til god planlegging, samordning og gjennomføring i samsvar med NSB-konsernets mål. Arbeidet innebærer tett samarbeid og samhandling med alle nivåer i organisasjonen. Du vil ha ansvar for å legge fram og dokumentere gjennomførte revisjoner for NSBs toppledelse og linjeorganisasjon. Erfaring: høyere utdanning fra universitet eller høyskole (ingeniørfag Bsc, Msc (sikkerhet/risikostyring, fysikk) eller samfunnsfag ), erfaring og kunnskap om prinsipper for moderne sikkerhetsstyring, prosess og verdikjedetenking og inngående kunnskap om revisjonsmetodikk, gode kunnskaper i norsk og engelsk, muntlig og skriftlig. Egenskaper: Du trygg på deg selv og har evne til å skape positiv energi i din omgivelse, du er ydmyk, men nysgjerrig og åpen for nye initiativer og tilnærminger. Du har en analytisk og systematisk arbeidsform, gode samarbeidsegenskaper og evne til å forenkle et budskap og kommunisere det utover i en stor og kompleks organisasjon. Vi tilbyr arbeidssted sentralt i Oslo, faglige utfordringer og konkurransedyktige

betingelser. Noe reisevirksomhet er pålagt. Vi søker etter revisjonsledere som skal lede enhetens revisjonsteam, og sørge for at revisjonene blir utført på en profesjonell måte og i henhold til myndighetenes lover og forskrifter til jernebaneforetak. Utlysning: 21.01.2011 Søknadsfrist: 06.02.2011 Arbeidssted: Oslo Referansenr: 900263671 Søknad sendes ved å gå inn på Intranett, ledige stillinger. For spørsmål vedrørende stillingen: Steinar Skauen Direktør (+47) 917 91 802 ROM Eiendom AS Stilling: I forbindelse med ny driftsavtale, har vi en nyopprettet stilling som Driftscontroller sentralt på kontoret i Oslo. Stillingen rapporterer til leder av økonomifunksjonen i Marked. Arbeidsoppgaver: Ansvar for økonomiarbeid knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold. Budsjettering og rapportering internt i Markedsavdelingen for hele landet, samt bistand til rapportering mot morselskapet tett oppfølging og samarbeid med ny driftsleverandør bistå eiendomssjefer og forvaltere med generelle økonomioppgaver innen eiendomsdrift. Erfaring: Høyere økonomisk utdannelse eller tilsvarende. Må beherske norsk skriftlig og muntlig. Erfaring fra eiendomsbransjen er ønskelig. Egenskaper: Det legges stor vekt på leveranse- og kvalitetsevne, samt det å kunne prioritere egen tid og ressurser, løsningsorientert og ha evnen til å skape tillit og bygge relasjoner. Kunne takle noe økt arbeidsbelastning i perioder. Må kunne identifisere seg med våre kjerneverdier: Romslig, Offensiv og Miljøskapende. Vi tilbyr et profesjonelt, uformelt og engasjert miljø stor grad av frihet under ansvar og konkurransedyktige betingelser, abeidssted i moderne lokaler i Oslo sentrum. Utlysning: 20.01.2011 Søknadsfrist:07.02.2011 Arbeidssted: Oslo Referansenr: 900253637 Søknad sendes ved å gå inn på Intranett, ledige stillinger. For spm. om stillingen kontakt: Hege Messel Grande Porteføljeanalytiker (+ 47) 916 52 072 Cecilie Martinsen Direktør Marked (+ 47) 982 65 683

Sap og distribusjon På grunn av overgang til nytt personalsystem (SAP) er det noen som ikke får Vingehjulet denne gangen. De som er ansvarlig for distribusjon er blitt lovet at ny og oppdatert adresseliste skal være klar til neste nummer. Hvis du vet om noen som ikke har fått bladet denne gangen, kan du kontakte postekspedisjon@nsb.no 1 - 11

Vingehjulet1.p65

27

26.01.2011, 12:54

V I N G E H J U L E T

27


B

Returadresse: NSB 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

Får NSB på filmlerretet ■ Navn: Hilde Lyng ■ Markedskonsulent i NSB

MIN JOBB

■ 49 år ■ Gift med Tove ■ Bor i Trondheim/Oslo

I NSB siden 1983

Hun kan si ja til ferske fotografer og nei til store filmselskaper. Med 28 år i NSB, har hun opparbeidet seg en teft for markedsføring som gjør NSB konkurransedyktig.

Da James Bond siktet med pistol på kjeltringer i Octopussy i 1983, tok Hilde Lyng sats og startet på Jernbaneskolen. Der ble hun utdannet til togekspeditør. — Det var egentlig litt tilfeldig at jeg havnet i NSB. Jeg har alltid vært interessert i reiseliv, og trives godt med mennesker rundt meg, forteller hun engasjert. Med over halve livet i NSB, har hun opparbeidet seg lang og bred erfaring fra jernbanen. Hun har vært innom både NSB gods og salgsavdelingen. Siden 1996 har hun jobbet i markedsavdelingen, hvor hun nå altså har ansvaret for blant annet NSBs samarbeidsavtale med Den Norske Opera & Ballett, samt henvendelser om filminnspilling om bord i tog. — Vi får inn over hundre henvendelser hvert år, hvor alt fra amatørfotografer til store produksjonsselskaper spør om de kan få lov til å filme om bord i togene våre. Vi behandler alle henvendelsene like seriøst. Dersom vi gir avslag på en henvendelse legger vi alltid ved en grundig forklaring på hvorfor henvendelsen ikke lar seg etterkomme, sier hun. Vi har fått gode tilbakemeldinger på hvordan vi behandler henvendelser fra produksjonsselskaper. Dette

gjenspeiler seg kanskje i det økende antall henvendelser som vi får inn hvert år. Så vidt Lyng bekjent, er det ikke mange andre transport og reiselivsselskaper i Norge som har egne ansatte til å håndtere filmopptak. Ifølge Lyng, var opplevelsen av å overvære innspillingen av Bent Hammers film Hjem til jul en artig opplevelse. — Det å få mulighet til å være med på denne innspillingen var en opplevelse. Det er slike dager som gjør at jeg føler meg privilegert over ha denne jobben. Samtidig er det viktig å huske på at NSB ikke kan kjøpe seg til markedsføringseffekten som denne type filmer gir. Når vi har innspilling passer jeg spesielt på at NSBlogoen vises under filmopptakene, at vi får de fineste togsettene som ser bra ut på skjermen og at NSB ikke kommer i et dårlig lys som følge av opptakene som gjøres. På fritiden liker Hilde å reise og oppleve nye ting. I påsken skal hun og ektefellen Tove nyte to uker på Aruba i de Vestindiske øyer. — Det skal bli godt å koble av før vi setter inn høygiret mot sommeren da mange prosjekter og aktiviteter står på planen sier Hilde Lyng. TEKST OG FOTO: ERIK LØDDING

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

28

Vingehjulet1.p65

V I N G E H J U L E T

28

1 - 1 111

26.01.2011, 12:54

Vingehjulet 1-2011  

Fra mange ansikter til et smil. Nettbuss skifter profil.