Issuu on Google+

Vingehjulet I N T E R N B L A D

F O R

N S B - K O N S E R N E T

- N R 1 - 2 0 0 8

Kundenes favoritter

V I N G E H J U L E T

7-1-08.p65

1

30.01.2008, 13:39

Billedtekst.

1 - 0 8

1

FOTO: LASS SE STORHEIL

Raumabanen skårer høyt blant kundene med kundetilfredshet (KTI) på 80. Det er normalt at kundene liker seg på denne regiontogstrekningen som mer enn 80 000 kunder benyttet seg av i fjor. Til sommeren blir det også turisttog på strekningen. Lokfører Per Magne Sundhagen (t.v.) og konduktør Ivar Søreide flankerer strekningsleder Tove Sylte.


L E D E R

Ta vare på markedsmulighetene! Samferdselsetatene la 17. januar fram sitt forslag til Nasjonal Transportplan 20102019. De har her vurdert hvordan de best kan tilpasse seg ulike bevilgningsrammer ved forskjellige strategier. Planforslagene er nå til høring og vil sammen med høringsuttalelsene, danne grunnlaget for Regjeringens forslag som Stortinget skal behandle våren 2009. Standarden og kvaliteten på infrastrukturen er en av de mest avgjørende rammebetingelsene for at NSB-konsernet skal kunne gi kundene et moderne og pålitelig kollektivtilbud. Jeg har i flere lederartikler understreket betydningen av at vi kan tilby kundene et pålitelig togtilbud. De senere ukenes store driftsforstyrrelser, der titusenvis av våre kunder har blitt rammet, understreker alvoret i denne situasjonen.

Kundene har de seneste årene strømmet til jernbanen både i person- og godsmarkedet. Skal denne positive utviklingen fortsette,

Det har dessverre vært en negativ trend i forsinkelsene som skyldes feil på infrastrukturen. Denne utviklingen er uakseptabel. Jeg er derfor glad for at Jernbaneverket i sitt forslag til NTP gir høy prioritet til drift og vedlikehold av infrastrukturen. Jeg mener imidlertid at driftsutfordringene er så vidt akutte at vi ikke kan vente på NTP-behandlingen for å få til en forsering av fornyelsene av skinnegang, sikringsanlegg og strømforsyning. Kundene forventer forbedringer raskt!

kreves en mer pålitelig infrastruktur med færre feil. Det er nødvendig med flere moderne spor som forkorter reisetiden vesentlig og gir tilstrekkelig kapasitet til å møte markedsveksten. Kundene forventer et bedre tilbud enn vi har i dag!

Kollektivtrafikken generelt og jernbanen spesielt har store muligheter til å få økt betydning i årene som kommer. Verdens miljøutfordringer og folks ønske om en bedre hverdag, tilsier at satsing på kollektivtrafikk og jernbane er en del av svaret på utfordringene vi står overfor. NSB ønsker å gi kundene i Østlandsområdet et vesentlig bedre togtilbud med betydelig kortere reisetider og flere avganger. For å få dette til må Regjeringen, når NTP legges fram for Stortinget om noen måneder, øke rammene vesentlig ut over basisrammen slik at nytt dobbeltspor Oslo - Ski, dobbeltspor på Vestfoldbanen og Østfoldbanen, samt Eidsvoll - Hamar blir realisert raskest mulig. Satsing på høyhastighetstog vil gjøre toget konkurransedyktig med fly og gjøre at toget tar en stor del av dette markedet. Første trinn i en høyhastighetssatsing er modernisering og videre utbygging av Intercitystrekningene på Østlandet med moderne standard. Det er meget positivt at Jernbaneverket foreslår å legge til rette for en dobling av godstrafikken på jernbane – det er bra for norsk næringsliv og det er bra for miljøet!

Vennlig hilsen Einar Enger, konsernsjef

VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

Prinsensgate 7-9 0048 Oslo

REDAKTØR:

Utgitt av NSB ved konsernsjef Einar Enger

22

7-1-08.p65

V V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

2

Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef, NSB-konsernet, 91653071, lasses@nsb.no

11- -00 88

30.01.2008, 13:40


Innhold 5

Levere som avtalt: Jobb nummer èn

6

Måler strømforbruket

8

Flyr inn i NSB

Energimålere i alle tog

10

Bedre innkjøp – lavere kostnader

12

Levere hver dag

15

Trives med Raumabanen

18

Ønsker seg flere tog

lokfører Atle Myhren

22

Innspil til høyere fart

Tar ansvaret for rydderenhold

25

Rom for flere hus

26

Nettbuss enda mer tilgjengelig

29

Meld deg på Skarverenn!

— En god mulighet til å redusere strømforbruket, sier

16

Tilrettelegger Reidun Gulliksen og konduktør Tom Kristiansen har gode erfaringer med rydderenhold på type 70.

MEDARBEIDERE:

DISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS – postekspedisjon,

Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef NSBpersontog, 91653449, age-christofferl@nsb.no Preben Colstrup, informasjonssjef NSB-persontog 91653500, prebenc@nsb.no

LAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajson TRYKK: Zoom Grafisk

23154936, postekspedisjon@nsb.no

Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen U LL EE TT VVI INNGG EE HH JJ U

7-1-08.p65

3

30.01.2008, 13:40

11 -- 00 88

33


N Y H E T E R

DA-bygget klart i august

Per Kristian Flaten ser at svenske håndverkere er i gang i syvende etasje i DA-bygget. I august er det klart for innflytting.

Arbeidet med DA-bygget går inn i en hektisk periode. Fra 4. august skal man begynne å flytte inn i de ombygde lokalene. Hele DA.-bygget, unntatt niende etasje, er strippet, og alt fra golvbelegg, ledninger og himlinger er fjernet. En omfattende jobb med å tømme bygget har gått smertefritt, og alt er blitt fjernet via utvendig heis på nordsiden av bygget og tatt bort med en skiftetraktor via spor 1. Dermed har kundene ikke merket så mye til arbeidet. Skjeve gulv er rettet opp, og hele bygget er renset, og nå er jobben i gang med å fylle bygget med nytt og moderne utstyr igjen. Det er en rekke entreprenører inne i bildet, og det er ROM som har ansvaret for oppfølging og koordinerer arbeidet.

NY KANTINE

Det blir felles kantine i andre etasje. I den gamle telefonsentralen blir det et møteromssenter med gangbru direkte til kantinen. — To rom i bygget får tilgang til videokonferanse. Alle møterom får videoprosjektor i taket. Det blir nye garderobeløsninger og trimrom i tilknytning til dette med dusjer og badstue. Dette blir ikke ferdig til august, og innflytting er forventet senere på høsten. Møtesenteret vil også være ferdig noe senere, sier Flaten. ARBEIDSMILJØ

SLI PPE I N N LYSET

Prosjektleder Per Kristian Flaten skal sørge for at vi i NSB får moderne løsninger tilpasset våre behov. Til dette får han hjelp fra interiørarkitektfirma Scenario, som kommer med råd om fargesetting, møbler og som har dialog med byggeprosjektets arkitektkontor. — Samtidig er det gjort mye for å åpne opp bygget, der alle kontorer får vindu ut mot midtgangen, samt at mange sitter i åpne løsninger med mye lys i alle etasjer. Bygget blir moderne på alle måter, med nye tekniske løsninger, og det blir også ip-telefon med uttak fra pc, sier Flaten.

4

7-1-08.p65

V I N G E H J U L E T

4

DA-bygget hadde behov for oppussing. Det var dårlig ventilasjon og dårlige heiser. Alt dette utbedres nå. — Det blir moderne elektronikk i hele bygget med fiberoptiske kabler og trådløst nettverk. Belysningen blir indirekte, og det er lagt stor vekt på godt arbeidsmiljø, sier Flaten. Det er Drift, region Øst, teknikk, planavdelingen, DROPS, samt staben til drift som flytter inn i det renoverte DA-bygget. Assistor vil få ansvaret for resepsjon i bygget, og være ansvarlig for avtaler rundt kantine, samt rekvisita og teknisk utstyr i DA-bygget og møteromssenteret. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

1 - 0 8

30.01.2008, 13:40


JO BB N R 1 – LEVERE SOM AVTALT HVER DAG! JOB NR I 2008 vil du oppleve at vi skal ha enda større oppmerlsomhet om våre kunder og om å levere et produkt som lever opp til deres forventinger. Om noen få uker setter vi i gang første del av en større offensiv. Det handler om vår arbeidsdag, så følg med!

«Vi leverer som avtalt hver dag!» Dette vil være det sentrale for alle som jobber i NSB Persontog i 2008. Alle skal bidra til at kundene skal kunne stole på NSB. Alles bidrag betyr mye for helheten, sier Stein Nilsen.

Ny sjef fronter det forutsigbare Den nye persontogsjefen, Stein Nilsen, har knapt rukket å bli varm i stolen før han fronter en større kampanje som vil involvere alle medarbeidere i persontog i 2008. I alle enheter vil det bli lagt ned ekstra krefter på å vise hva hver enkelt kan bidra med for at NSB fortsatt skal være forutsigbart. — Vi skal levere det vi lover – hele tiden, og til det trenger vi motiverte kolleger som vet hva kunden vil ha, sier Nilsen. Han sier at alles bidrag er like viktig for at vi skal lykkes med å bli forutsigbare. — Om du sitter og planlegger nye ruter, eller du selger billetter, eller du er med og vasker togene slik at de fremstår som rene og pene for kundene, eller du er med og skifter vitale deler i togene, som av og til er nødvendig. Husk: Hvis alle gjør sin jobb riktig, vil vi til slutt kunne levere et produkt som kunden forventer, påpeker Nilsen. DEL AV H ELH ETEN

Medarbeiderne i Persontog er alle viktige brikker i en stor organisasjon som sørger for at flere hundre tusen mennesker hver dag kommer seg til og fra jobb og kan reise på ferier og besøke slekt og venner over hele landet når det måtte være.

De siste to-tre årene har NSB stadig levert bedre resultater. De ansatte har hver på sin måte bidratt til at NSB går bedre og bedre. — Selskapet har bygd opp en økonomisk trygghet som gjør oss i stand til å fornye mange av de gamle togene, samt investere i nye tog. Vi gjør dette samtidig som vi vet at kundene våre vil ha enda bedre service og enda større forutsigbarhet, sier Nilsen. TRYGG PÅ HVERANDRE

Når konduktøren møter kundene i toget, skal hun være trygg på forholdene er lagt til rette for at toget skal komme frem i rett tid. Punktlighet involverer også andre leverandører enn NSB, men vi skal gjøre vårt for at kunden kommer frem når hun skal, enten hun skal ut på langtur eller er ute på sin daglige jobbtur med toget. En hyggelig togtur skal uansett være forutsigbar. — Vi har vist at vi gjennom flott jobbing over noen år har klart å løfte NSB. Vi skal bruke 2008 til å forbedre oss ytterligere og kunden skal kunne stole på oss. «Vi leverer som avtalt hver dag!» Dette er vårt løfte til kundene i år, sier Nilsen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

V I N G E H J U L E T

7-1-08.p65

5

30.01.2008, 13:40

1 - 0 8

5


E N E R G I

duse Energimålerne re reduse

Tom Haakenstad (t.v.) og Karsten Bråten ser frem til nye kurs i kundehåndtering og videre egne tilpassede kurs for kundeveiledere som startet i januar.

Skal lære oss kundehåndtering Det er 10 instruktører i NSB som mange vil stifte bekjentskap med i 2008. Disse kjører kurs i kundehåndtering ved avvik for hele Persontog. Du kan fortsatt melde deg på. De ti instruktørene har vært samlet til en evaluering av fjorårets kurs, og forbereder nye kurs i år. Tom Haakenstad har ledet kursene for instruktørene og han sier de obligatoriske kursene for alt personale i drift (modul 1) er godt mottatt og at det har vært mange deltakere som gleder seg til å melde seg som kundeveiledere. — Det er avgjørende å gi kundene tidlig og troverdig informasjon når trafikken står, påpeker Haakenstad. Haakenstad sier at instruktørene gjør en utmerket jobb. — Dette er medarbeider som selvsagt skal skjøtte sin vanlige jobb. Derfor er det viktig at nærmeste leder er fleksibel i forbindelse med kursdagene, sier Haakenstad. KUNNE TA PULSEN

— Det er viktig at instruktørene hele tiden klarer å ta pulsen på bedriften og formidle den riktige holdningen til dem som skal fronte kunden i vanskelige og stressede situasjoner, sier Haakenstad. Fortsatt er avvikshåndtering viktig for omdømmet, og problemene i fjor høst ga en markert nedgang i kundetilfredsheten. — Klarer vi å få ut informasjon, er tilstede og gir veiledning når det først smeller, får det mindre konsekvenser for omdømmet sier Haakenstad. TRIVES I NY ROLLE

Karsten Bråten er en av instruktørene, og han sier at rollen som instruktør var noe uvant i begynnelsen, men at han trives med å kunne gi gode kolleger bistand til å kunne takle avvikssituasjoner. — Dette er jo også en fin avveksling fra jobben som overkonduktør mellom Mosjøen og Bodø, sier Bråten. Han tilføyer at han har fått full aksept fra sine nærmeste ledere, slik at ha kan fylle rollen som instruktør. Da er det bare å melde seg på til kursene. Kanskje er du så heldig at du møter Karsten? TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

6

7-1-08.p65

V I N G E H J U L E T

6

Disse målerne viser hvor mye strøm togene bruker. Dermed er det enkelt å få korrekt strømregning. Målerne skal også bidra til å redusere strømforbruket, og resultatene så langt er positive. Det er nå installert energimålere i alle NSBs tog. Det betyr at NSB må betale for hver kWh strøm som blir målt. — Dette er en utmerket mulighet til å redusere strømforbruket og dermed også de totale driftskostnadene. For å få full effekt av dette, er det viktig å tillempe en kjørestil som er behagelig for kundene og samtidig så effektiv at det også er mulig å mate strøm tilbake på kontaktledningen, sier Jan Vetle Moen som er prosjektleder for energispareprosjektet i NSB. U NØYAKTI G

NSB kjøper strøm av Jernbaneverket/BaneEnergi. Tidligere ble Jernbaneverkets kostnader med innkjøp og fordeling av energi delt mellom aktørene på sporet basert på total innmating på strømnettet, antall kjørte

1 - 0 8

30.01.2008, 13:41


duserer forbruket Atle Myhren viser måleren som registrerer strømforbruket i toget.

F A K T A

Slik foregår det Energimåling ble tatt i bruk fra 1. januar 2007. Fra da av blir tog med energimåler avregnet og fakturert basert på faktisk forbruk og markedspriser. Avanserte energimåler er montert og benyttes til avregning Dataene i energimålerenheten blir overført fra hvert eneste tog hver time til en sentral database tilhørende Jernbaneverket Bane Energi. Disse innholder fem minutters verdier av energiforbruket i kilowatt, eventuell tilbakematet energi i kWh, tid og posisjonsdata. Disse dataene gir et godt bilde av energiforløpet både i drift og når toget står hensatt med pantograf oppe. NSB har tilgang til all energidata og vil på den måten ha verdifull informasjon om energiforbruket på tog som frambringer muligheter for energioppfølging og en bedre kontroll.

kilometer, vekt og teoretisk beregnede nøkkeltall på de ulike banestrekningene. — Denne metoden var langt fra nøyaktig nok, og motiverte oss ikke til å redusere energiforbruket, sier Moen.

energiforbruket skal få tilbakemelding om hvordan det går på sitt eget område. Dette er nødvendig for å få engasjement og varige besparelser. Dessuten må den enkelte lokfører få opplæring i hvordan hun kan bidra. Et eksempel er å lære seg til den mest økonomiske kjørestilen.

MI LLIONER Å SPARE

NSB hadde i 2006 et totalt energiforbruk på ca. 350 GWh, som vil si en kostnad nær 180 millioner kroner. — Vi tror det er mulig å kutte disse kostnadene med 15 prosent. Det har vi tatt høyde for i energispareprosjektet som er i gang, sier Moen. Når målerne er på plass er det enklere å følge opp forbruket. NSB får nå en strømregning som reflekterer faktisk forbruk. Bare det at målerne er montert har redusert forbruket. Det arbeides på flere områder, blant annet med å redusere energiforbruket under hensetting, ved oppvarming og kjøling, og ved selve kjøringen. En del av tiltakene krever investeringer og større forandringer, men en del kan oppnås ved enkle tiltak. TILBAKEMELDING TIL LOKFØRERE

En viktig del av prosjektet er at den som kan påvirke

Spennende å følge med — Vi har kjørt med målerne en stund, og spesielt på El 18 kan man se resultater. Jeg synes det er interessant å følge med på forbruket og skjønner at jeg bidrar til å redusere forbruket, når kjørestilen gir meg mulighet til å mate strøm tilbake til kontaktledningen, sier lokfører Atle Myhren. Han tror nok at det er på litt lengre strekninger at det kan vises til resultater etter målingene. — Det er lettere å kunne endre kjørestil når en kjører ofte på strekningen, sier Myhren. Han mener at gode ruteplaner også betyr mye for energiforbruket på togene. Myhren håper det blir enklere å kunne lese av resultatene fra målingene, og at etter hvert lar seg gjøre å presentere måleresultater via intranett. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

V I N G E H J U L E T

7-1-08.p65

7

30.01.2008, 13:41

1 - 0 8

7


N Y H E T E R

Ny persontogsjef med flybakgrunn Han har drevet mest med fly i sitt yrkesaktive liv. Nå skal han ta NSB Person tog til

NSBS NYE PERSONTOGSJEF STEIN NILSEN

— Jeg har tro på en åpen kommunikasjon tvers gjennom hele organisasjonen. Jeg mener det er avgjørende at de som jobber med kundene føler seg trygg på at forholdene er lagt best mulig til rette for at de skal gjøre en god jobb. Da kommer motivasjonen, og kundene merker at de får god behandling, sier NSBs nye persontogsjef Stein Nilsen. — Du kan ikke sitte i ledelsen og bestemme hvordan produktet ditt skal være. Dine kolleger som møter hverdagen har alltid viktige innspill som må ivaretas. Vi må ta hensyn til dette, og først da føler alle at de er med på å levere noe som de kan være stolte av. Stein Nilsen presiserer at han ikke vil komme med noen programerklæring, men han har allerede gjort seg opp noen tanker om sin nye jobb i NSB Persontog. I løpet av januar brukte han et par uker på å gjøre seg litt kjent i organisasjonen som han leder fra 1. februar. STARTET SOM STU ER

Bodømannen Nilsen (42) har en mangslungen arbeidserfaring fra SAS-konsernet, men er ikke fremmed som kunde i NSB. Nilsen er utdannet siviløkonom fra handelshøyskolen i Bodø og jurist fra universitetet i Oslo i år. Han var bare 18 år da han begynte å lempe kofferter på flyplassen i Bodø. Under utdannelsen beholdt han tilknytningen til SAS, og da han var ferdig var det behov for nyutdannede siviløkonomer og Nilsen tok med seg en ryggsekk og stereoanlegget og forlot Bodø til fordel for hovedstaden og SAS. — Ser jeg en mulighet, så tar jeg den. Slike tenkte jeg den gangen SAS ville ha meg til Oslo, og slik tenker jeg ofte i dag også, sier Nilsen

«Jo mer ansvar som kan legges ute blant med arbeiderne, desto bedre resultater vil vi oppnå hos kundene»

BLI R TOGBRUKER

Sammen med sin kone fra Hammerfest har Nilsen fire barn mellom 3 og 13 år og er bosatt i Nittedal. Det betyr at han vil bruke toget veldig ofte når han reiser til og fra jobben. Nilsen er en vanlig mann fra Bodø. Lite opptatt av store kontorer og svære biler, men mer interessert i mennesker og hvordan han og hans kolleger kan yte god service. — Det er nemlig personlig service det er snakk om når vi snakker om flytte mennesker fra ett sted til et annet, det være seg med tog eller fly, sier Nilsen. — Men vi er avhengig av å samarbeid godt med

8 8

7-1-08.p65

V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

8

infrastruktureier, og det mener jeg å ha lært gjennom tiden i SAS, der Avinor hadde samme rolle som Jernbaneverket har overfor NSB. Jeg tror det er viktig at vi markerer uenighet og sier ifra, men skal vi få til en god jernbane for kundene, må det samhandling til, understreker Nilsen. — Jeg er for en desentralisert organisasjon. Resultatene skapes ikke i toppen av et konsern, men de skapes ute i

1 - 0 8 1 - 0 8

30.01.2008, 13:41


unn ser stor likhet mellom fly og tog Person tog til nye høyder. Stein Nilsen begynte som leder for persontog 1. februar.

liker å gjøre jobben sin. Motivasjonen kommer når arbeidsforholdene er gode nok. De fleste av oss liker å gjøre en god jobb, og vi får det best til når forholdene er lagt godt til rette for det, og at vi forstår hvorfor vi gjør det vi gjør. TOG I TIDEN

Nilsen har alltid vært fasinert av tog, og det er ikke tvil om at toget er i tiden i en periode hvor det snakkes miljøvern på alle hold. — Her er tog uovertruffen, og det er gledelig å få lov til å være med på å sette i drift de nyoppussede togene og etter hvert også de nye togene som NSB nå til sammen bruker 5-6 milliarder kroner på, sier Nilsen. GOD INFORMASJON

— Utfordringene blir å levere det produktet vi lover kunden hver dag. Det er vårt fundament. Klarer vi dette, vil økonomien fortsatt være god i NSB. En del av dette bildet er også god informasjon, og klarer vi å informere kundene helst før han merker at det er et avvik, så får vi større aksept når feilen oppstår. Kundene liker å kunne kontrollere sin egen reise, fullt ut. Derfor må vi blir mer stabil både når det gjelder punktlighet og regularitet, sier Nilsen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Nilsen og SAS

driften. Jo mer ansvar som kan legges ute blant medarbeiderne, desto bedre resultater vil vi oppnå hos kundene, tror Nilsen. Jeg har registrert et stort engasjement hos dem som møter kundene i NSB. De har ofte de praktiske svarene. Dette må vi ta med oss når beslutninger skal fattes, sier Nilsen. Som ledere må vi tilføre våre kolleger energi, slik at de

I SAS jobbet Nilsen med økonomi og kommersiell planlegging, og var i sentrale lederposisjoner innenfor SASkonsernets flyplassrelaterte virksomhet. Han var sjef for alle flyplassene til SAS i Norge utenom Fornebu. Han var direktør for SAS-konsernets skandinaviske flyplassvirksomhet med base i Stockholm. Han hadde driftsansvar for 42 flyplasser og 2 500 medarbeidere. Senere fikk han ansvaret for hele SAS-konsernets flyplassrelaterte virksomhet og hadde ansvaret for 7 000 medarbeidere på 130 flyplasser over hele verden. Han spilte også en sentral rolle da Gardermoen åpnet i 1998. — Vi lærte mye i en periode med lettere kaotiske tilstander på den nye flyplassen, sier Nilsen. Han overtok senere ansvaret for Scandinavian Airlines flyvirksomhet i Norge i 2003, og var direktør for flyselskapets norske del i vel et år.

V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

7-1-08.p65

9

30.01.2008, 13:41

1 - 0 8 1 - 0 8

9 9


S T R A T E G I

Innkjøpsdirektør Dag Nordby i midten sammen med Anna Katrine Asprem Hvardal og John Endresen i innkjøpsavdelingen har som mål å nå opp på K2 i løpet av året….

200 millioner å spare på innkjøp NSB skal spare penger på å gjøre en bedre jobb ved innkjøp. Konsernet kjøper for syv milliarder kroner i året. Målet med mer effektive anskaffelsesprosesser er å spare 200 millioner kroner. — Vi skal involvere hvert enkelt selskap og enhetene i konsernet, og har startet med Persontog. Det er gjennom-

ført en kartleggingsprosess for anskaffelsene i denne delen av konsernet, forteller innkjøpsdirektør Dag Nordby. Man kartlegger alle typer kjøp, hvordan kjøpene gjennomføres og hvilke anskaffelsesprosesskompetanse som finnes. Dette er gjort med bakgrunn i intervjuer, observasjoner, datainnsamling og nøkkeltallsanalyse. Den ferdige rapporten presenteres for ledergruppen i Persontog, som skal ta stilling til og prioritere gjennomføring av tiltak. VI L I NVOLVERE MANGE

K2 – et større prosjekt Arbeidene med å forbedre innkjøpene i NSB er et større prosjekt som har fått navnet «Innkjøpsprogrammet K2 (konkurransekraft gjennom mer effektive anskaffelsesprosesser)». K2 er som kjent verdens nest høyeste fjelltopp, så symbolsk sett har NSB et stykke vei å gå. — Men det vi nå er i gang med, er et program for å oppnå varige effekter. Det er altså ikke et kortsiktig kostnadseffektiviseringsprogram, understreker Nordby. K2 skal være på alles lepper i NSB dette året. Økonomidirektør Kjell Haukeli varslet i forrige nummer av Vinghjulet at NSB står overfor store utfordringer på kostnadssiden. Haukeli har stor tro på at forbedringer i konsernets innkjøpsprosesser vil bidra til at vi kan gjenopprette lønnsomheten. Nordby påpeker at det er gjennomført en risikokartlegging i NSB som har avdekket at innkjøp og kontraktsarbeid er en stor risikosport i konsernet. — Gevinsten ved bedre innkjøpsrutiner vil gi konsernet bedret muligheter til å møte fremtidige utfordringer på kostnadssiden, økt konkurransekraft, redusert risiko for økonomiske misligheter og bedre ivaretakelse av vårt samfunnsansvar, tror Nordby

10

7-1-08.p65

V I N G E H J U L E T

10

— Rapporten inneholder en beskrivelse av status, forbedringsområder og konkrete tiltak for å nå målene som konsernledelsen har satt. Vi regner med at implementeringen av tiltakspakken starter i februar, noe som vil involvere mange ansatte. Etter Persontog står Mantena for tur. Nærmere sommerferien blir det ROM Eiendom, og mot slutten av året Nettbuss. For resten av konsernet er planen at prosessen skal videreføres i 2009. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Holdning og handling må endres — Holdninger og handlinger må endres. Vi må løse oppgavene på en annen og smartere måte enn før for å få ønsket effekt. Dette sier konsernsjef Einar Enger. Han understreker at det er viktig å tilføre medarbeiderne i NSB økt innkjøpskompetanse. — Dette betyr at hver enkelt som er involvert i et innkjøp eller kontraktsarbeid tar sin del av ansvaret. Vi må tenke strategisk, og være trygge på at vi virkelig trenger det vi skal gå til anskaffelse av. Allerede da legger vi grunnlaget for at vi kan gjøre rimeligere og bedre innkjøp, sier Enger.

1 - 0 8

30.01.2008, 13:41


Visjonene må følges opp — Kundene venter på forbedringer i togtilbudet. Etterspørselen etter tog og kollektivtrafikk for øvrig er meget stor, og dette må følges opp gjennom konkrete investeringer. Dette sier konsernsjef Einar Enger i en kommentar til etatenes utkast til Nasjonal transportplan (NTP). Kundene har de siste årene strømmet til jernbanen både i person- og godsmarkedet. Skal denne positive utviklingen fortsette, kreves en mer pålitelig infrastruktur med færre feil. — Det er nødvendig med økt kapasitet og mer moderne spor som forkorter reisetiden vesentlig. Kundene kan ikke vente i 10 nye år, sier Enger. — Det er helt nødvendig med økt satsing på vedlikehold og fornyelse av dagens infrastruktur. Derfor er jeg glad for at det foreslås en stor økning her. De store driftsavvikene i januar understreker at det haster med rask fornyelse av de mest kritiske anleggene. KUNDENE KREVER HANDLING

— Kundene våre krever at forseringen av vedlikehold og fornyelse må skje umiddelbart. Kvaliteten i dagens infrastruktur er for ustabil. Vi kan ikke vente på NTP-behandlingen, påpeker Enger. Samtidig øker gapet mellom det kundene forventer og det vi kan levere når det foreslås en reduksjon i investeringene fra 24 milliarder kroner til 16 milliarder kroner de neste ti årene. Konsernsjefen i NSB mener det er positivt at det prioriteres 3,9 milliarder kroner for å legge til rette for en dobling av godstrafikken på jernbane. Det er bra både for norsk næringsliv og for miljøet. Det er også positivt at veidirektøren legger økt vekt på tilrettelegging for kollektivtrafikk på veiene våre. Dette er viktig for utvikling av flere bussruter rundt om i landet. ENDA BEDRE PÅ SPORET

NSB ønsker å gi kundene i Østlandsområdet et vesentlig bedre togtilbud med betydelig kortere reisetider og flere avganger. — Men for å få dette til må Regjeringen, når NTP legges fram for Stortinget om noen måneder, øke rammene vesentlig ut over basisrammen slik at nytt dobbeltspor Oslo - Ski, dobbeltspor på Vestfoldbanen og Østfoldbanen samt Eidsvoll Hamar blir realisert raskest mulig, sier Enger. Første trinn i en høyhastighetssatsing er modernisering og videre utbygging av Intercitystrekningene på Østlandet med moderne standard som gir kortere reisetid og økt kapasitet. — Skal vi redusere klimagassutslippene må det legges til rette for mer togtransport. Stadig flere tar toget. Økningen i antall reiser siste år tilsvarer mer enn 6 000 daglige bilreiser. I rushtrafikken kan en dobbeltsporet jernbane frakte like mange personer som to firefelts motorveier, sier Enger.

Kundene våre krever at forbedring og fornying på jernbanen skjer raskere, sier konsernsjef Einar Enger. (Foto: Bjørn Stuedal).

V I N G E H J U L E T

7-1-08.p65

11

30.01.2008, 13:41

1 - 0 8

11


K V A L I T E T

Økt rapportering gir redusert skadeomfang Rapporteringen om tilløp til vanskelige kundesituasjoner har økt betydelig i 2007. Samtidig er antall alvorlige hendelser en halv prosent av disse. Det viser at økt rapportering gir grunnlag for å sette i verk de rette tiltakene. NSB er svært opptatt av å gjøre reisen tryggere for både kunder og ansatte. Dette har ført til økt rapportering om vold, fyll og andre vanskelige kundesituasjoner. Den økte rapporteringen gir oss et bedre grunnlag for å kunne tolke tilløpene og dermed forhindre skadeomfanget. KURS

NSB har utdannet instruktører som holder kurs i vanskelige kundesituasjoner. For tiden holdes det todagerskurs for konduktører hvor en blant annet gjennomgår det nye regelverket som også er kjent gjennom NSBs transportvilkår. — Jo mer en lærer, desto tryggere blir vi i vanskelige situasjoner, og dermed kan vi lettere avverge voldshandlinger, sier leder for «Kjøre-tog-prosessen» Torgeir Lind. MER UTSATT I H ELGER

— Det er ingen tvil om at sene avganger fredag og lørdag er mer utsatt enn andre, derfor har vi også styrket bemanningen på disse. Vi har god støtte fra politiet som rykker raskt ut dersom det rettes trusler, trakassering eller vold mot offentlig tjenestepersonell eller våre kunder, sier Lind. NEKTER Å B ETALE

Betalingsnekt er som oftest er utgangspunktet til voldsepisoder og utkastelse, men alkoholbruk i toget også en av de vanskeligste situasjonene. Det er slik at kundene har lov til å ta med alkohol, men ikke nyte. Dermed har heller ikke personalet anledning til å ta flasken fra de som bryter loven. — Det er viktig at vi opptrer høflig og gjør oppmerksom på forbudet og at vi opplyser med plakater i togene, sier Lind. Han har sammen med konduktørleder Heidi Renolen gjennomført storaksjoner mot fyll på Østfoldbanen og på strekningen Drammen – Kongsberg. — Her har vi hatt godt samarbeid med politi, media, natteravner og vektere. NSB har fått tillatelse til å montere trygghetskamera i tog, men de er ikke på plass ennå. — Vi har tro på at det vil bedre situasjonen ytterligere, sier Lind. TEKST: PREB EN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEI L

Levere hver dag Kjøre tog prosessen er en av de tyngste prosessene i Drift. Togene skal gå sikkert i rute hver dag og kundene skal ha en opplevelse av god service. Prosessteamet har nå fått Torgeir Lind som leder dette halvåret. Han erstatter fungerende regionsjef Erik Stenseth. Lind er spesielt

12

7-1-08.p65

V I N G E H J U L E T

12

opptatt av fire saker i øyeblikket. Stasjonsoppholdene må bli effektive, vi må håndtere vanskelige kundesituasjoner, toget skal være rent og maten vi selger skal holde mattilsynets mål.

1 - 0 8

30.01.2008, 13:41


Nye rutiner for rydderenhold For fire år siden tok konduktører og lokomotivførere på seg ansvar for rydderenhold om bord på toget for å øke NSBs konkurransekraft. Erfaringen viser nå at det er flere gode grunner til å fortsette med det. «Kjøre-tog-prosessen» har nå gjennomgått rutinene for å forbedre dem ytterligere og har sjekket utstyret for å gjøre rydderenholdet mest mulig enkelt for ombordpersonalet. — Vi ser at kundene trives bedre i et ryddig tog og dette bidrar også til et bedre arbeidsmiljø, sier tilrettelegger for «Kjøre-tog-prosessen» Reidun Gulliksen. Dessuten bidrar det til å opprettholde bildet av NSB som miljøbedrift. RUTINER

Rydderenhold består av fortløpende rydding (stoler, hattehyller og gulv), sjekke søppelbøtter/miljøstasjoner og eventuelt skifte pose i dem og se etter tilsmussing eller søl. Det er plassert ut en responskoffert på hvert tog som inneholder hansker og redskap for å håndtere uhygienisk smuss. Det er viktig å ikke stikke hendene ned i søppelkasser slik at en unngår kontakt med skarpe gjenstander. Det hører også med til rydderenhold å etterfylle toalett- og tørkepapir og se etter at toalettet er presentabelt. BRUKE HØYTTALER

Undeveis brukes høytaleren for å be kundene se etter gjenglemte ting og hjelpe til å rydde etter seg når de går. I NSB Lokaltog rekker man kun å rydde underveis. I NSB Regiontog er det satt av tid til å rydde ved endestasjonene. Det er naturligvis tidsbesparende å få gjort noe av dette underveis. MER GRUNDIG PÅ REGIONTOG

På NSB Regiontog skal man også heise opp rullegardiner og skifte antimakassar, som er nakketrekkene som henger over stolryggene. Seteryggene rettes opp, vareautomatene holdes rene og ryddige og NSB KOMFORT skal etterses og ryddes for aviser og sørge for at kundene finner dette som en komfortavdeling. På MENY KAFE, er det egne rutiner for renhold, i tillegg til registrering av temperaturmåling, som er definert i IK-mat permen. I NSB FAMILIE ryddes leker og bøker på plass. På nattog samles teppene inn i egen sekk som skal videredistribueres. De overtas av veldedige organisasjoner.

Tilrettelegger Reidun Gulliksen og konduktør Tom Kristiansen demonstrerer rydderenhold på type 70.

Regiontog er det plassert ut traller der en kan trille søppelposer og plassere dem på godsrommet til en kommer fram til en stasjon som har konteinere. DAGLIG VASK

UTSTYR

Engangsutstyr, hansker, sekker og annet rydderenholdsutstyr skal være tilgjengelig på alle tog. Dette utstyret skal vi nå gjennomgå og synliggjøre slik at alle vet hvor det nødvendige utstyr befinner seg. På enkelte stasjoner er det plassert konteinerne for avfall. «Kjøre-tog-prosessens» oppgave er å sørge for at alle tjenester og oppgaver glir lett, og det omfatter å skaffe en oversikt over hvor konteinerne befinner seg. På NSB

Daglig vask gjøres av Trafikkservice en gang i døgnet, på enkelte tog to ganger per dag. Dette er likevel ikke nok til å holde hvert tog ryddig hele dagen. Rydderenhold gjøres regelmessig av ombordpersonalet for å holde det rent for kundene og for egen trivsel. — Holder vi det ryddig, vil kundene i større grad også bidra til fortsatt å holde det rent, sier tilrettelegger Reidun Gulliksen. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

V I N G E H J U L E T

7-1-08.p65

13

30.01.2008, 13:41

1 - 0 8

13


K V A L I T E T

Overkonuktør Sverre Vagstad kan møte Mattilsynet når som helst. Foto: Bjør Stuedal.

John-Ole Kanton demonstrerer hvordan sektormerking av plattformen gjør det lettere å finne spesialvognene.

500 på kurs om matsikkerhet

Raskere av og på

Alle som driver næringsvirksomhet i Norge er

Mange av punktlighetsrøverne befinner seg på

pålagt å ha internkontroll. Derfor har NSB innført

stasjonene. Ikke for å ta toget, men for å hindre at

rutiner for kontroll med kafèdriften på togene.

toget kommer av gårde på tiden. Det er nedsatt et

Cateringansvarlig Morten Olsen har ansvar for å legge til rette for at NSB har beskikket sitt hus før kundene bestiller mat. Han har laget er e-læringskurs i IK-mat for alle medarbeidere som er i befatning med NSBs servering. Dette er nå gjennomført av nærmere 500 medarbeidere. Det er linjeleder som har ansvar for at medarbeiderne har den kunnskapen som kreves, men Olsen har lagt til rette for det og iverksetter internkontroller som er like strenge som Mattilsynets. — Det er viktig at vi ikke blir tatt på senga. Den som har vært ansatt i NSB mer enn et kvarter vet at sikkerhet har første prioritet. Det gjelder også matsikkerhet, sier Olsen. IK-mat står for «internkontroll-mat» og innebærer at krav til renhold og temperaturer i kjøleskap, oppvaskmaskiner og fryseskap er kontrollert og loggført Loggen er NSBs dokumentasjonen overfor Mattilsynet. Ved Mattilsynets kontroll kan NSB falle igjennom selv om alle temperaturer er korrekte kontrolldagen. Olsen setter i verk stikkprøver som om mattilsynet kom på uventet besøk. — Vi skal tåle ethvert besøk av Mattilsynet akkurat når det måtte passe dem, sier han. TEKST: PREBEN COLSTRUP

14

7-1-08.p65

V I N G E H J U L E T

14

prosjekt i regi av Flytoget, Jernbaneverket og NSB hvor en skal forsøke å få kundene til å stå der toget stopper og få toget til å stoppe der kundene er. Det er tre stasjoner som er tatt ut som prøvekaniner, Nationaltheatret, Skøyen og Blommenholm. Sikkerhetsrådgiver John-Ole Kanton er prosjektleder. — Her skal vi måle opp og merke plattformen i sektorer for å se om dette bidrar til kortere stasjonsopphold. Når kunden vet hvor dørene på togene stopper, går det raskere å gå om bord. Da handler dette først og fremst om å synliggjøre spesialvogner som komfort, MENY kafe, handikap og sovevogner. Disse skal befinne seg innenfor bestemte sektorer. Det blir satt opp plakater, eller annen merking, som viser hvilke sektorer disse befinner seg i, sier han. — I første omgang skal vi konsentrere oss om NSB Regiontog, men i neste omgang vil dette omfatte lokaltog også. Lokomotivførerne er også involvert i dette. Skiltene som viser hvor toget skal stoppe skal forenkles. Dette gjøres i samarbeid med verneutvalget til NLF og hensikten er å få et mer forutsigbar stoppmønster, sier Kanton.. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

1 - 0 8

30.01.2008, 13:42


Kundene liker Raumabanen best Nok en gang er Raumabanen helt i topp når kundene skal rangere NSBs banestrekninger. En KTI (kundetilfredshet) på 80 var resultatet for høsten 2007. Bare en gang tidligere har det vært bedre på denne strekningen. Det er stadig flere som reiser med Raumabanen, og de som reiser er meget fornøyd. Det er mange år siden det var så mange kunder som i fjor. Kan Raumabanens medarbeidere lære noe bort til oss andre når de gang etter gang har KTI på 80-tallet? Hva er det de gjør for at kundene liker seg så godt på denne banestrekningen?

Kundetilfredshet

81 2007 81 400 kunder 80

79

78 2006 72 500 kunder 77 2002 64 500 kunder

2005 62 100 kunder

76

2004 56 900 kunder

75

74 2003 55 100 kunder Fortsetter neste side V I N G E H J U L E T

7-1-08.p65

15

30.01.2008, 13:42

1 - 0 8

15


Når NSB måler kundetilfredshet heter det: «En skår på under 60 regnes som svakt, over 70 som godt og over 75 som meget godt». På Raumabanen har det vært meget godt de seks siste årene.

Fortsatt fra s 15

Konduktør Ivar Søreide nøler umiddelbart og påpeker beskjedent at det er helheten, at alle gjør en god jobb, som er med på å skape KTI. — Det er ikke bare vår jobb som er viktig, men at det er gode leveranser i alle ledd. Jeg er sikker på at det gjøres en god jobb over hele landet. Men vi er litt heldige og forholdene hos oss ligger godt til rette for å gjøre en god jobb. Det er ofte fullt i togene i turistsesongen, men vi har gjennomsnittlig bedre tid til hver kunde enn på de fleste andre strekninger, sier Søreide..

Sykefraværet er tilnærmet null, noe som skulle bevise at gutta trives på jobb. — Samarbeidet med busselskapene er viktig for helheten av driften på Raumabanen, påpeker Sylte. — Vi er i jevnlig kontakt med lokal samferdselsmyndigheter for å kunne forbedre tilbudet. Det er gode forbindelser med buss både til Molde og til Ålesund. Nettbuss Møre kjører mellom Åndalsnes og Ålesund, mens Veøy Buss kjører mellom Åndalsnes og Molde. SAMMENSVEISET

ALLE TAR I ET TAK

Alle som jobber i toget bruker tid på å hjelpe kundene på plattformen. Vi har kunder med overgang fra buss både på Åndalsnes og til tog på Dombås, og både vi og lokførerne gjør en jobb for at kundene skal ha det bra. Vi jobber sammen og liker det vi holder på med. Banestrekningen har en utrolig flott natur, og det er også med på å gi kundene en opplevelse, tror Ivar. Han har selv fartstid på snart 34 år i NSB og har jobbet på de fleste banestrekninger unntatt på Sørlandsbanen. Han og de andre «gutta på gølvet» (det er bare menn på Raumabanen) har lang erfaring fra NSB og er alle i 50årene, pluss/minus. — Det er godt samhold, bekrefter lokfører Per Magne Sundhagen. Han trives godt på strekningen.

Medarbeiderne som jobber på Raumabanen jobber tett sammen. En sammensveist gjeng som gjør sitt for at kundene skal føle seg vel. — Alle kan banen ut og inn og er flink til å gi av seg selv. Det viser KTI klart Men jeg tror samarbeidet dem i mellom er viktig for helhetsinntrykket. De føler at de «eier» banen, sier Sylte. I turnusen er det også lagt inn at lokførere har ansvaret for renhold i togene. Også her viser KTI at kundene er svært fornøyd. Det er ikke noe søppel som flyter i toget, og togene er rene hele tiden. Kundene kan kjøpe billett om bord eller via internett og hente dem ut. I tillegg har Jernbaneverket bidratt med betjente stasjoner både på Dombås og Åndalsnes. — Dette betyr mye for oss, sier Sylte. Lange åpningstider og tilgjengelighet er med å skape fornøyde kunder.

FORTSETTE I TOPPEN

I de siste fem årene har Raumabanen ligget helt i toppen, og det er her vi skal være, sier strekningsleder, salg, Tove Sylte. — Kollegene mine får veldig høy skår for sin innsats. Men det er fortsatt muligheter for forbedring av KTI, mener Sylte. Vi har litt å strekke oss etter når det gjelder informasjon på plattform og informasjon ved avvik. Samtidig ønsker vi oss enda mer engasjement fra medarbeiderne på plattform og om bord i toget. Men når forholdene er lagt til rette blir jobben godt utført. Og der er medarbeideren i toget den viktigste brikken. 16

7-1-08.p65

V I N G E H J U L E T

16

KTI ER BREDT SAMMENSATT

Det er mye som skal stemme for å få høy KTI. Mange avdelinger er involvert, fra plan og salg til stasjoner. Dette er noen av forholdene som blir vurdert: Informasjon om rutetid og priser, rutetilbudet, kjøp av billett, stasjonsområder, informasjon på stasjonsområder, kupekomfort med renhold, togtype, ombordprodukter der dette finnes, serveringstilbud, høyttaler på toget, informasjon ved avvik og buss for tog ved avvik. Mange skal levere og resultatet samlet gir den gode KTI. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

1 - 0 8

30.01.2008, 13:33


KU N DETI LF REDSH ET 2007 Vår

Høst 80

Dombås - Åndalsnes

79

78

77

76

Dette er Raumabanen

75

Type 93 kom først til Raumabanen høsten 2000, og to togsett går hver dag fire ganger i hver retning de 114 kilometrene, hvorav ett tog går til og fra Lillehammer med avgang tidlig morgen fra Åndalsnes.

Kristiansand - Stavanger

NSB Regiontog øvrige strekn Oslo - Kristiansand

Hamar - Røros 74

Oslo - Bergen Oslo - Trondheim

73

Det er god korrespondanse med togene på Dovrebanen til Oslo og Trondheim. Raumabanen forsyner Dovrebanen med mange kunder fra Møre og Romsdal.

Bodø - Rognan

72

Trondheim - Bodø

Størstedelen av kundene på Raumabanen er passasjerer underveis til eller fra andre byer i fylket, enten til Molde eller Ålesund.

Oslo Göteborg

71

Oslo Halden

70 90 prosent av kundene bruker bussen på sin videre transport fra Åndalsnes og det er to timer og 20 minutter til Ålesund og 1 time og 20 minutter til Molde. Det er åtte lokførere som er stasjonert på Dombås, og de hører til Hamar. Det er seks konduktører som er stasjonert på Dombås, og de hører til Trondheim. Størstedelen av arbeidstiden blir lagt ned på Raumabanen.

69 STERK TILBAKEGANG KTI-målingene for høsten 2007 ga en sterk tilbakegang for mange av strekningene. Mye av årsaken skyldes problemer ut over høsten, der det ikke var tilstrekkelig personale til å betjene alle togene.

NSB Regiontog Østlandet

68

67

V I N G E H J U L E T

7-1-08.p65

17

30.01.2008, 13:33

Oslo - Lillehammer Skien - Oslo

1 - 0 8

17


H U N

Ø N S K E R

S E G

M E R

Trafikken inn til de større byene i Norge bare øker. Toget vil være helt sentralt for å avhjelpe køene. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete er opptatt av at flere skal reise kollektivt og at de gjerne må ta toget. — Vi besluttet at budsjettet til jernbanedrift i Norge skulle løftes med en milliard kroner hvert år fra og med i fjor for å ta igjen etterslepet fra 2006. Intensjonen blir å holde samme nivå fremover i tråd med nasjonal transportplan. Det betyr et enda større løft for 2009, som er det siste året i denne perioden, mener statsråden. Investeringene i infrastruktur som er gjort i 2007 vil ennå ikke være synlig for kundene til NSB. — Det er fortsatt mye jobb igjen både i vestkorridoren mellom Lysaker og Sandvika og på dobbelsporet mellom Sandnes og Stavanger. Men om vel halvannet år vil kundene se store forbedringer, sier Navarsete. MER I SENTRALE STRØK

— Vi må prioritere utbygging for å øke godstrafikken på de lengste strekningene, og vi må prioritere utbygging av jernbanen inn til de største byene. Vi må fortsette dobbeltsporutbyggingen. Trafikken på veiene vokser så mye at jernbanen vil få enda større betydning i årene som kommer, sier statsråden. Hun mener at utbyggingen inn til de store byene også vil være et grunnlag å bygge videre på når debatten om høyhastighetstog fortsetter. Men det er viktig at disse strekningene bygges først for å ha en basis å legge de nye, raske banene på i fremtiden. — Debatten om høyhastighetstog er spennende, men det er krevende å bygge nye høyhastighetslinjer i et land med såpass lite folk som i Norge, sier Navarsete. FORSTERKE VEDLIKEHOLDET

Det ble lovet 165 millioner kroner mer til vedlikehold for Jernbaneverket i fjor, og dette videreføres i år. — Da forutsetter jeg at disse pengene går til vedlikehold der det gir mest effekt. Feil på signalanlegg i Oslo er viktig å rette på for å klare å bevare et godt omdømme for jernbanen. Jeg synes det er viktig at det satses ekstra for å sikre infrastrukturen i Oslo. Spesielt mellom Oslo S og Lysaker må det et løft til, for å unngå de store forsinkelsene som vi har sett flere eksempler på ved inngangen til året. Jeg forventer at det innenfor de økte vedlikeholdsrammene vil være rom for dette, og at midlene prioriteres til de områdene der det gir størst gevinst for kundene. Rapporten som kommer fra Jernbaneverket om hendelsene januar vil kunne fortelle hvordan dette arbeidet kan forbedres, mener Navarsete. NOK PENGER?

— Vi har sett en kraftig økning på prisingen av entrepriser i Norge. Klarer vi å gjennomføre de planene vi har med det investeringsnivået som er lagt?, sagt med andre ord: Har du avsatt nok penger til de tiltakene som skal settes i verk. — Vi er nødt til å fylle på med flere midler uansett, men vi ser at denne prisøkningen betyr at det vil ta lengre tid å gjennomføre de prosjektene som kommer. Eksempel på dette er Oslo-Ski og Barkåker ved Tønsberg. Disse prosjektene kommer ikke i gang nå, og jeg kan ikke svare før fremleggelsen av neste statsbudsjett når vi kan begynne på disse strekningene. Vi har prioritert vestkorridoren nær Oslo, og vi må ferdigstille det vi har begynt på, slik at vi fjerner en viktig propp i det sentrale Østlandsområdet, sier Navarsete. 18

7-1-08.p65

Liv Signe Navarsete bruker ofte pc’en når hun skal sjekke togtider.

V I NVGI ENHGJ EUHL JEUT L E1T- 0 18 - 0 8 18

18

30.01.2008, 13:34

Men f


M E R

køene.

J E R N B A N E

I N O R G E

Men for at folk skal kunne reise mer med tog, må vi bygge ut infrastrukturen slik at det kan gå flere tog. I RETT TID

— Vi lever i et land som flommer over av penger. Sannsynligvis er vi snart på toppen hva inntekter angår og oljerikdommen vil gradvis flate ut. Er ikke dette rette tidspunkt å bruke ekstra milliarder på landets infrastruktur for å sikre fremgang for annen industri i fremtiden? — Jo da, det er jeg enig i, men det er mange som kjemper om de samme pengene, og både skole og helsevesen ønsker også større satsing. Men tiden er inne til å gjøre et løft og folk forlanger et bedre kollektivtilbud og ønsker å reise kollektivt. Kapasiteten må være på plass, og det gjenstår ennå mye før vi er der vi har ambisjoner om å være, sier Navarsete. GODE TILBAKEMELDINGER

Hvordan har NSB levert i år? — Jeg synes NSB har jobbet meget godt i året som gikk, spesielt med utgangspunkt i den kritiske lokførersituasjonen og forhold som selskapet ikke selv rår over. Det er hyggelig å få epost fra mennesker som mener NSB gjør en god jobb. Det synes jeg, og det er jeg stolt av. Det viser at det er riktig å satse mer på tog. Det er fortsatt mange problemer med kjøreveien, men mitt inntrykk er at jernbanen styrker seg for hvert år. Jernbanen står sterkere hos folk nå enn før, mener jeg. Vi må få flere til å reise kollektivt spesielt i de bynære områdene. Det må bli mer innfartsparkering og stasjonsområdene må bli mer attraktive, sier statsråden. Jeg skal love at jeg i året vi er inne i skal jobbe enda hardere for at forutsetningene for å drive tog i Norge skal bli bedre, slik at NSB skal levere enda bedre produkter til kundene i året som kommer, sier Navarsete. BEHOLDE MER OVERSKUDD?

— Jeg synes det er beundringsverdig gode resultater NSB har levert de siste årene, og jeg er opptatt av at selskapet må få beholde mer av sin fortjeneste for å kunne satse på økte toginvesteringer i tiden fremover. Det er mange måter å gjøre dette på, og jeg er helt åpen i denne diskusjonen. Hvis selskapet beholder mer av overskuddet, kan dette øremerkes til investeringer. Det er ingen tvil om at NSB trenger romslige rammer for å kunne investere i nytt materiell og modernisere dagens materiell. Folk har store forventninger til offentlig kommunikasjon, særlig i en tid der den private økonomien blir bedre. Forventningene til offentlige tjenester stiger i takt med dette, sier Navarsete. MÅ TENKE KUNDE

Hvordan synes du samarbeidet mellom Jernbaneverket og NSB fungerer? — Det som jeg synes er viktig er at Jernbaneverket må forstå at det er kundene som er sjefen. Det er passasjerene i toget som Jernbaneverket også skal jobbe for. Det er passasjerene som er oppdragsgiver både for Jernbaneverket og NSB. Jeg ser at forståelsen for dette brer seg, men det er behov for å kunne tenke kunde i hele prosessen. Dette er mitt ansvar også. Det må vi alle innrette oss etter. Kundeforståelsen er avgjørende også for omdømmet til jernbanedrift i Norge. Det er like ødeleggende for Jernbaneverket som for NSB når toget ikke går, understreker statsråden.

gtider.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L V I N G E H J U L E T 1 - 0 8 19 V I N G E H J U L E T 1 - 0 8

7-1-08.p65

19

30.01.2008, 13:34

19


K V A L I T E T

PUNKTLIGHETEN

UKE 1-4

70 75 80 85 90 95 100 ▲ Dovrebanen ▲ Nordlandsbanen ▲ Raumabanen Helge Jørgenstuen trives best når signalene er i orden. ▼ Rørosbanen ▼ Bergensbanen ▼ Sørlandsbanen

Godt i nord – problem i sør I de nordlige togområdene i Norge har det vært en svært bra start på det nye året når det gjelder punktlighet. Togene i Salten

REGIONTOG NATT

viser svært gode resultater med 99 prosent hittil i år.

▲ Oslo - Trondheim

▼ Oslo Halden

Helge Jørgenstuen følger opp punktlighet for NSB i jernbanenorge. Han gleder seg over fine tall i nord, mens det i sør ikke er så bra. — Regiontogene på Nordlandsbanen går også i rute og det har kun vært et par enkelthendelser med infrastrukturen som har medført forsinkelser. På Meråkerbanen og på lokaltogene i Trondheim er det også meget bra punktlighet, sier Jørgenstuen. Regiontogene på Dovrebanen viser også positiv utvikling etter omleggingen av togrutene for tog 45 og 46. Det mangler fortsatt litt for at vi når målene helt på denne strekningen, noe som skyldes flere infrastrukturfeil samt en del elgpåkjørsler i Gudbrandsdalen, sier Jørgenstuen. Også togene på Raumabanen hår fått positiv effekt av ruteomleggingen på Dovrebanen og viser nå gode tall.

▲ Oslo Skien

SAKTE I VEST

▲ Trondheim Bodø ▼ Oslo Bergen ▼ Oslo Stavanger

REGIONTOG ØSTLAND

▲ Oslo Lillehammer ▼ Oslo Gjøvik

LOKALTOG

I Bergen er det fortsatt en lang saktekjøring øst for Arna som skaper forsinkelser både på lokaltogene og regiontogene. Det er foreløpig usikkert når denne saktekjøringen blir utbedret. Det har også vært perioder med uvær på fjellet, noe som også her medført forsinkelser og innstillinger. På Jæren er det fortsatt problemer med å få togene i rute. Uvær og infrastrukturfeil er hovedårsaker til dette.

▲ Kongsvingerbanen DÅRLIG VÆR I SØR ▼ Hovedbanen ▼ Drammenbanen ▼ Østfoldbanen ▼ Gjøvikbanen ▼ Stavanger ▼ Bergen - Arna ▼ Bergen Voss

▲ Trondheim

KILDE: JBV

▲ Salten ▲=FRAMGANG GODKJENT

20

7-1-08.p65

▼=TILBAKEGANG

➥=UENDRET

IKKE GODKJENT

V I N G E H J U L E T

20

Også regiontogene på Sørlandsbanen sliter med å holde ruta. — Uvær og feil på infrastrukturen sammen med følgeforsinkelser fra Oslo-området er hovedårsaker til at vi ikke når målene. Dette har også medført at togene på Arendalsbanen blir forsinket da togene her venter på forsinkede tog på Sørlandsbanen, sier Jørgenstuen. SIGNALER I ULAGE

På Østlandet har flere store feil på infrastrukturen på Oslo S og på strekningen Oslo S-Sandvika skapt store driftsproblemer både for regiontgoene og lokaltogene. — Det er avtalt et evalueringsmøte med Jernbaneverket for å gjennomgå hendelsene og finne tiltak som kan bedre driftsstabiliteten på Jernbaneverkets tekniske installasjoner. Drammenbanen er nøkkelen til god punktlighet i hele jernbanenorge, og det er ikke akseptabelt med så mange feil som det har vært hittil i år, sier Jørgenstuen. Lenger nord på Østlandet har store snømengder medført at elgen trekker inn på sporet og dermed har det blitt svært mange elgpåkjørsler både i Gudbrandsdalen og i Østerdalen. I Østerdalen er kjørehastigheten på enkelt strekninger satt ned for å redusere faren for elgpåkjørsler noe. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

1 - 0 8

30.01.2008, 13:34


Livredding 1 En reisende falt om på plattformen på Marienborg holdeplass i Trondheim en mandag ettermiddag i januar. Men lokomotivfører Oddbjørn Emil Hansen og konduktør Inger Marie Malum kunne sin førstehjelp. Dette reddet trolig livet til kunden. Lokfører Oddbjørn Emil Hansen var på vei hjem etter endt tjeneste og konduktør Inger Marie Malum hadde tjeneste i tog 445 da de så hendelsen og grep inn med livreddende førstehjelp. — Dette var av vesentlig betydning for utfallet, melder AMK sentralen i Trondheim.

Pias Plogg BANELEGEME I NSB har vi mange begreper som ikke alle har et forhold til. Jeg jobbet lenge i NSB før jeg fikk høre ordet banelegeme. Hva i all verden er det? Ordet legeme forbinder jeg med en kropp og bane, ja, det er jo fortsatt tbane for meg. Vi kalte alltid t-banen for banen i barndommen. Hmmm, hva er egentlig banelegeme? I avdelingen har vi noen som kan mange «togbegreper», og jeg fikk raskt høre at jeg måtte vite hva banelegeme er, siden jeg jobber i NSB. Jeg prøvde å finne definisjonen, først på intranett, så på nsb.no, men fant ingenting. Jeg fant definisjoner både på nettsidene til Trafikketaten, Vegvesenet og Statens kartverk, men hos NSB? Vi har snakket om at vi trenger en ordbok på intranett med definisjon av NSBs begreper. Det trenger vi. Da kan jeg kanskje få en definisjon av

Livredding 2

ordet strekning også? I alle fall hva det betyr i NSB? For jeg merker jo at vi

I slutten av januar fikk en medarbeider i Mantena lokvedlikehold hjertestans i toghallen Lodalen. Takket være rask inngripen av Ståle Andersen i Mantena, som gikk inn og tok styringen på situasjonen og Hans Amberg fra berging og beredskap gikk det bra. De utførte førstehjelp etter læreboka med blant annet hjertekompresjon og munn-til-munn-metoden. Nok et godt eksempel på viktigheten av førstehjelpskunnskaper og evne til å handle i kritiske situasjoner.

ikke er enige med oss selv en gang.

I avdelingene rundt omkring har vi stammespråk. Jeg er sikker på at mange lurer på hva vi snakker om i IKT Persontog når vi bruker begreper og forkortelser som Web 2.0, XML, WSRP, Idm, JSR og portlets i faglige diskusjoner. Akkurat som jeg sitter som et stort spørsmålstegn når jeg hører på en faglig diskusjon om konteringer og avregninger. En ting trenger vi kanskje å kunne litt mer om vi som jobber i NSB. Det er togbegrepene våre! Lenge leve sære og rare ord. La oss ta vare på disse og lære oss hva de betyr. Og vet du ikke hva banelegeme er? Ja, da må du finne det ut.

Pia Solheim er it-rågiver i NSB. Hun vil bidra med betraktninger rundt livet

GUNDER

generelt og kanskje litt om tog og NSB spesielt i Vingehjulet i tiden fremover.

V I N G E H J U L E T

7-1-08.p65

21

30.01.2008, 13:34

1 - 0 8

21


K V A L I T E T

Hvis høyhastighetstog blir en realitet:

Dobbeltspor og timesavganger

I de store landene i Europa, som i Spania, bygges det ut infrastruktur for høyhastighetstog for milliarder av euro hvert år. Det er flere og flere som foretrekker tog mellom de store byene fremfor fly.

Tettere frekvens, dobbeltspor og mulighet for høyere billettpriser er noen av NSBs innspill i høyhastighetsdiskusjonen. Toget kan konkurrere med fly. Det bør ikke være tvil om at høyhastighet i Norge er svært interessant, både for kundene og for NSB som trafikkoperatør. Reisetiden kan bli konkurransedyktig med fly på de lange togstrekningene og med bil på de mellomlange. Toget vil kunne tilby en reisekvalitet som blir overlegen i forhold til å reise med fly. I tillegg er det miljøvennlig. Assisterende direktør i NSB Persontog Plan Johan Selmer er den i NSB som arbeider mest med høyhastighetstog for tiden. Han har forfattet NSBs kommentarer til den første utredningen om høyhastighet i Norge. Han har merket seg at politikere i nesten alle partier snakker varmt om høyhastighet, men ennå er det ikke kommet penger på bordet som viser vilje til handling. TETTERE

I den politiske debatten legges det vekt på at selve reisen vil ta kortere tid og at jernbane er gunstig for miljøet. Dessuten vil høyhastighetstog kunne styrke regionene, gi muligheter til å skape nye arbeidsplasser, presset på boligmarket i de store byene vil kunne avta, og vi vil knytte de store byene i Norge tettere til hverandre. — Satsing på høyhastighet vil kunne bidra til at vi i større grad vil kunne ta hele Norge i bruk. Selmer er ikke tilfreds med dagens norske metoder for å beregne samfunnsnytten. — De synes i alle fall å være helt i utakt med politiske mål om en sterkere satsing på jernbane i fremtiden og de forhold som da bør vektlegges, sier han. INNTEKTENE VIL BLI STØRRE.

— Det er naturligvis en viss usikkerhet knyttet til alle beregninger, men vi må kunne ta en billettpris på samme nivå som fly når reisetiden er konkurransedyktig. Vi tror også at driftskostnader er undervurdert i utredningen til Jernbaneverket, men totalt sett mener vi passasjerinntektene vil kunne dekke infrastrukturkostnader i langt 22

7-1-08.p65

V I N G E H J U L E T

22

større grad enn beregnet i utredningsrapportene, sier han. — Etter vår mening er frekvensen i utredningene for svak. Avgang hver time i rush og annenhver på dagtid er ikke tilstrekkelig til å konkurrere med fly om de store markedsandelene. Frekvensen må dobles og dermed blir det behov for dobbeltspor på mer eller mindre hele strekninger, sier Selmer. DOBBELSTSPOR FØRST

Uansett bør utbygging av dobbeltspor i intercity-trianglet på Østlandet være første fase av en høyhastighetsutbygging. Dette forutsetter en gjennomgang av de planer for strekningene som nå foreligger for å sikre at de både har tilstrekkelig kapasitet og hastighetspotensial for fremtidige behov. — En slik planlegging krever nært samspill mellom planlegging av infrastruktur og rutetilbud. FARTEN I UTBYGGINGEN MÅ OPP

— Det er ikke tvil om at det er rundt de store byene på Østlandet at trafikk- og miljøgevinsten vil være størst. Her er toget unikt, og over hele verden ser vi at banene bygges ut for å få velfungerende byer og regioner. Etter NSBs oppfatning må dette gjøres uansett, og i et helt annet tempo enn i dag, påpeker Selmer. ANNEN FINANSIERING

Han sier at dette krever en radikal endring av rammer og ordning for finansiering av infrastrukturutbygging. — Det er faktisk avgjørende for om høyhastighet kan realiseres. Ordningen med årlige bevilgninger skaper ikke tilstrekkelig forutsigbarhet for å kunne satse på store prosjekter med kortere planleggingstider og dermed forutsigbare og kontrollerbare byggekostnader. TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEI L

1 - 0 8

30.01.2008, 13:34


NSB ønsker at kostnader ved avvikshåndtering skal bæres av den som forårsaker avviket.

Ansvarliggjøre forsinkelser Samferdselsdepartementet har sagt seg villig til å diskutere en regressmulighet for NSB mot Jernbaneverket. Hensikten er å kunne gi pendlere refusjon ved for dårlig leveranse. NSB synes det er vanskelig å gi en slik refusjon når en så stor del av risikobildet er utenfor selskapets kontroll. Staten har til nå ikke vært interessert i en slik løsning, men etter strømstans, signalfeil og innstilte tog den siste tiden, har ulike medier vært opptatt av pendlernes rettigheter. Forbrukerombudet har ved flere anledninger påpekt at pendlernes interesser ikke er tilstrekkelig ivaretatt. NSBs ledelse har lenge ønsket å gi pendlerne en garanti for at toget er i rute, i motsatt fall får en økonomisk refusjon. - Av de forutsetninger som må være på plass for en slik løsning, er at det lages et regelverk som åpner for regressmulighet og et effektivt kontrollsystem for å kunne dokumentere kundenes reise, sier fungerende persontogsjef Arne Fosen. STREKKER OSS LANGT

NSB ønsker å strekke seg langt for kundene, derfor betaler vi svært ofte dokumenterte tap for kundene selv om årsaken ligger utenfor NSBs ansvar. Vi setter også opp alternativ transport uavhengig av årsak. NSB har et ansvar for å få kunden frem. Og dette ansvaret løper vi ikke i fra. 90 prosent av NSB kostnader til avvikshåndtering har årsak i forhold NSB ikke har kontroll over. Av alle innstillinger og

forsinkelser i 2007 kan NSB gjøre noe med 20 prosent av dem. - Men en tilbakebetaling til våre kunder med periodekort er vanskelig å gjennomføre når en så stor del av risikobildet er utenfor NSBs kontroll. Dersom Samferdselsdepartementet gir oss tillatelse til å sende regningen videre til Jernbaneverket når årsaken til innstillinger og forsinkelser ligger under deres ansvarsområde, vil NSB innføre en refusjonsordning til pendlerne så raskt som det praktisk lar seg gjøre, sier Fosen. Uansett fremdrift i dette spørsmålet må det ikke ta oppmerksomheten bort fra det viktigste arbeidet med å fjerne årsaken til forsinkelsene. Statssekretær Erik Lahnstein i samferdselsdepartementet sier til NRK at de nå må vurdere om de skal gi Jernbaneverket plikt til å refundere disse midlene til NSB. Det vil enten bety at man må redusere midlene som går til vedlikehold eller det må settes av friske midler over statsbudsjettet til en slik refusjonsordning som alternativt kunne blitt brukt til å oppgradere jernbanen ytterligere. TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEI L

V I N G E H J U L E T

7-1-08.p65

23

30.01.2008, 13:34

1 - 0 8

23


N Y H E T E R

Spore til forbedring

Dette er grunnmodellen arkitektene Lund og Slaatto har laget for det nye bygget i Schweigaards gate som kan huse de administrative virksomhetene til NSB i hele Oslo.

Heidi Nybrenna Brochs og Rune Reitan bruker Kundepuls hver dag.

Servicesenteret i NSB tar nå i bruk Kundepuls. Her kan man spore en henvendelse tilbake til et

Planlegger NSB-hus

bestemt tog. Dette øker muligheten for å rette

ROM eiendom er i ferd med å planlegge et

Kundepuls er et registreringssystem for henvendelsene som kommer til Servicesenteret. Det gjør at NSB nå kan spore henvendelser tilbake til et konkret tog, en togstrekning, eller en stasjon. Dette gir større muligheter til å gjøre forbedringer i organisasjonen. Leder for Servicesenteret i NSB, Beate Bjørtomt Haug sier at systemet er satt i sving fra nyttår, men at det naturlig nok ikke blir sammenlignbare statistikker før ut på våren.

kontorbygg i Schweigaards gate. Arkitektkonkurranse er avholdt. — Konsernledelsen mener det er aktuelt å samle NSBs ulike virksomheter i et felles administrasjonsbygg i Oslo sentrum. Det planlagte kontorbyget vil være velegnet til dette, sier Pål Berger i ROM Eiendom. Han sier at det nye bygget vil kunne romme alle enheter i drift i Persontog, Nettbuss, ROM, CargoNet og øvrige deler av NSB som i dag er spredd på syv kontoradresser i Oslo. — Vi legger til rette for dette og ønsker å komme i gang med byggingen i løpet av året. Bygget føres opp i egen regi og blir så fleksibelt at det lett kan leies ut til andre, da det ligger i et meget attraktivt og sentralt område og nærmeste nabo til det nye Skattekvartalet som er under oppføring, sier Berger. Byggingen av Skattekvartalet, der finansministeren la ned grunnstein i fjor vår, er godt i gang og skal overleveres i november. Beliggenheten blir perfekt med lett tilgang til tog. Med den nye tverrforbindelsen over sporene like ved, blir det enkelt å gå ned til perrongen. Ifølge planene for kontorområdene rundt Oslo S er det meningen å få til minst 80 prosent bruk av kollektivtransport for de som jobber i dette området av byen. Det vil bli 700-800 arbeidsplasser i det åtte etasjers høye kontorbygget på om lag 15 000 kvadratmeter. ROM skal innhente entrepriser for gjennomføringen og lede byggeprosjektet. Schweigaards gate skal oppgraderes og det vil bli færre biler, ny beplanting, ny belysning, brosteinslegging og mer tilrettelagt for mennesker. Hele området nord og øst for Oslo S blir om noen år det nye sentrum i byen, og vil være en ypperlig arbeidsplass for NSB, med tilgang til det nasjonale kollektive trafikknutepunket som Oslo S er. — ROM vil om kort tid legge saken frem for besluttende organer i NSB, sier Berger. TEKST: LASSE STORH EI L

24

7-1-08.p65

V I N G E H J U L E T

24

opp feil som kunder innrapporterer.

ENHETLIG

Servicesenteret får sine henvendelser via brev, e-post og telefon. Det nye systemet gjør det enklere å samle alle henvendelser i et system og for å få en enhetlig registrering av alle henvendelser. — For oss er det viktig å få med når hendelsen fant sted og hvor det skjedde (tog, plattform, billettsalg osv) og hvem som er involvert. Dermed skaffer vi oss flere opplysninger, og vi kan bruke rapporteringen til konkret forbedring. Vi kan få innblikk i NSBs kultur ved at flere detaljer registreres. Dette blir et viktig verktøy for alle ledere med ansvar for endringer som påvirker kunden, spår Haug. Beate Bjørtomt Haug er klar over at arbeidet med forbedring vil gå over tid. — Effekten ved bruk av det nye verktøyet Kundepuls vil vi først få når lederne begynner å bruke rapporteringene i sitt forbedringsarbeid. Lederne gis etter hvert større muligheter for oppfølging, sier Haug. Målet er at rapporteringen blir tilgjengelig via intranett. DIREKTE FRA KUNDEN

Kundenes tilbakemeldinger er ofte tydelige, kundene vet hva de ønsker å formidle til NSB. Kundepuls gjør det mulig å registrere alle områder der kundene kommer med innspill. Dette gjelder klager, spørsmål, synspunkt eller ros. — Med lik, nøyaktig og omfattende registrering er det mulig å synliggjøre innspill der kundene mener vi er gode, og der NSB kan gjør det bedre. Systemet vil være til stor hjelp for oss i det daglige arbeid for å få enda mer fornøyde kunder, sier Haug. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

1 - 0 8

30.01.2008, 13:35


Pwc-bygget (til høyre) er foreløpig siste skudd på stammen i Bjørvika.

ROM for mange prosjekter i 08 ROM eiendom har planlagt å starte bygging av mange store prosjekter i løpet av året. Utvikling av eiendommene står fortsatt sentralt, og en tredel av verdiene for nyutvikling er knyttet til Bjørvika i Oslo. Men det skal bygges nytt både i Stavanger, Bergen og i Drammen. ROM-sjef Pål Berger sier at det i februar kommer opp to saker for bystyret i Oslo som er viktig for ROM. Det er beslutningen rundt videre fremdrift i Bjørvika, samt utbygging av Grefsenbyen som ble stoppet før valget i fjor høst. —For oss er det viktig at beslutninger blir fattet, sier Berger. Bjørvikautbyggingen stopper opp fordi finansieringen av veier og øvrige infrastruktur er avhengig av at byggeprosjektene til ROM og andre utbyggere i Bjørvika blir effektuert. Ved nybygging på ROMs eiendommer i Bjørvika skal utbyggingsselskapet betale 2 500 kroner per kvadratmeter som går direkte til infrastrukturutbyggingen i området. — Manglende beslutninger betyr full stopp i utviklingen av hele området, sier Berger. PARADIS I STAVANGER

Sammen med AkerKværner skal ROM bygget et nytt kontorbygg på den gamle godsterminalen i Paradis i Stavanger. — Her jobbes det under høytrykk og byggingen av et kontorbygg på 50.000 kvadratmeter med plass for 2 500 ansatte har planlagt oppstart allerede i september/oktober, sier Berger. ROM er også i inngrep med kommunen i Stavanger for å utvikle et godt trafikknutepunkt rundt Stavanger stasjon, samt kontor- og servicebygg. KJØPELYST I SØR OG VEST

I Kristiansand er det stort håp om å komme i gang med et nytt kjøpesenter ved stasjonen i år. Dette skal også knyttes sammen med trafikknutepunkt for tog, ferge, buss og drosje på stasjonen. På toppen av kjøpesenter er det planlagt leiligheter. På Arna ved Bergen er det også planer om et kjøpesenter på 20 000 kvadratmeter. Arna er et sted i stadig vekst, og behovet for butikker og service er økende. Det planlegges også å bygge ut rundt stasjonen i Bergen og

legge forholdene enda bedre til rette for kundene. LIV I GAMLE HUS

En egen avdeling i ROM jobber spesielt med å skape vekst på gamle stasjoner og i bygninger der NSB ikke lenger har noen virksomheter. Dette skjer langs flere banestrekninger i landet, og som regel i nært samarbeid med de lokale myndighetene/kommunene. — Vi skal skape spennende løsninger for nærsamfunnet og ta vare på husene og sette dem i en stand som gjør dem attraktive for nye leietakere, sier Berger. Den samme avdelingen arbeider også med såkalte strekningsvise gjennomganger i nært samarbeid med Jernbaneverket og NSB Persontog. Hensikten er lage best mulig kundeprodukter og tilgjengelighet på og ved de enkelte stasjonene. Det er stor oppmerksomhet rundt tilgjengelighet og universell utforming i disse oppgraderingsprosjektene. OSLO S

12 arkitektkonstellasjoner i inn- og utland har meldt sin interesse og blitt prekvalifisert for å utvikle hele Oslo S komplekset. Fire av disse teamene er nå valgt for å delta i arkitektkonkurransen og innen 11. april vil det komme inn forslag til hvordan hele Oslo S skal omformes og videreutvikles for fremtiden. — Vi ser for oss omfattende endringer der vi ser på hele bygningskomplekset og arealene rundt med nye øyne. Vi håper å kunne skape et nytt, spektakulært, moderne og kundevennlig Oslo S gjennom denne prosessen og etterfølgende tiltak. Vi må huske på at 40 millioner mennesker passerer dette området i året, så det er viktig å bygge for fremtiden, sier Berger. På begge sider av Oslo S, i Schweigaardsgate og i Bjørvika, skjer det nå betydelige endrings- og fornyingsprosesser som vil påvirke Oslo S i årene fremover. I august blir det renoverte DA-bygget tatt i bruk. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L V I N G E H J U L E T

7-1-08.p65

25

30.01.2008, 13:35

1 - 0 8

25


N E T T B U S S

Buss for alle. Fra venstre: Randi Fosso (representant fra VKT), Einar Rype (representant for brukerne), Roger Ryberg (fylkesordfører i Buskerud), Roger Raknerud (leder av fylkesrådet for funksjonshemmede i Buskerud) og Ragnar Krosser (direktør Nettbuss Drammen AS). Foto: Line Vettesstad Lian.

Buss tilgjengelig for alle Nettbuss har åpnet landets første ekspressbussrute med busser som er tilgjengelig for alle. Det er syv helt nye ekspressbusser som er satt i trafikk samt ca 20 oppgraderte holdeplasser langs rutetraséen. 7. januar i år åpnet TIMEkspressen linje 10 (Hønefoss) Vikersund - Krokstadelva - Drammen - Oslo landets første ekspresslinje for alle. — Vi tilbyr busser med heis til rullestolbrukere, innvendig stedsanviser, utvendig holdeplassopprop, optisk lys i stigtrinn og gang, teleslynge, videoovervåkning, integrerte barnestoler og ryggekamera, forteller avdelingsleder Bent Støre Lockert i Nettbuss Drammen AS.

Nettbuss vokser i Danmark Nettbuss kjøper Tylstrup Busser på Jylland. Selskapet kjører bussruter blant annet i Ålborg samt andre steder i nordlige deler av Jylland. Med oppkjøpet av Tylstrup og 74 busser vokser Nettbuss til det syvdobbelte antall busser på to år. Fra januar 2006 med 23 busser har Nettbuss nå 159 busser i Danmark, og er det busselskapet som vokser raskest i landet. Nettbuss kjører Danmarks største bussrute, linje 5A, som går gjennom København. Denne ruten har 17 millioner passasjerer i året. Nettbuss ser muligheter for å vokse ytterligere i København og det vurderes nå et nytt anbud i hovedstaden. Selskapet på Jylland har 140 ansatte. 26

7-1-08.p65

V I N G E H J U L E T

26

— Ekspressbuss for alle betyr at produkter og omgivelser tilrettelegges slik at alle kan benytte bussen - nesten uansett behov, forteller Lockert. Syv helt nye busser settes nå i trafikk. Alle våre kunder vil nyte godt av de splitter nye bussene. Det er også tilrettelagt på 20 holdeplasser langs rutetraseén, sier en fornøyd Lockert. SJÅFØRENE PÅ KURS

Alle bussjåførene som kjører TIMEkspressen linje 10 har gjennomført et kurs i forbindelse med det nye tilbudet. — Dette er spesielt viktig, slik at alle reisende får den informasjon og hjelp man trenger som kunde og vi er spesielt stolte av at det er TIMEkspressen linje 10 som er landets første tilrettelagte ekspresslinje, sier Lockert.

BRA busser Prosjektet hadde oppstart i 2006 med bakgrunn i statlige BRA-midler, Bedre infrastruktur, Rullende materiell og Aktiv logistikk. Prosjektet er et samarbeid med Vestviken kollektivtrafikk AS, Drammen kommune, Ringerike kommune, Modum kommune og Øvre og Nedre Eiker kommuner, Statens vegvesen, Nettbuss Drammen AS, fylkesrådet for funksjonshemmede og rådene for funksjonshemmede i kommunene.

1 - 0 8

30.01.2008, 13:35


I MITT NYE HJEMLAND

Teks og foto: Preben Colstrup

Ta en beslutning om høyhastighet Det er nesten bare sommervarmen som skiller Frankrike og Norge fra hverandre, sier den unge ingeniøren fra Paris. Sommervarmen og farten på togene. Han har snart 10 års fartstid i NSB Teknikk. — Selv om det sies at nordmenn er kjøligere enn sydeuropeere er det forskjell på franskmenn og det er forskjell på nordmenn, derfor er det vanskelig å se den store kulturforskjellen. I alle fall for meg som er litt innadvent av natur, sier 32 år gamle Raphael Caby. Etter fire års studier i Frankrike, søkte han plass som utvekslingsstudent ved NTNU i Trondheim. Hans store interesse for jernbane ga seg utslag i en henvendelse til NSB som førte til fem måneders praksis og senere ansettelse i 1998. Han hadde tidligere praktisert ved Alstom jernbanefabrikk i Nord Frankrike.

bakgrunn, men han er ikke aktiv i noen kirkelige eller religiøse fellesskap. På jobben er det vognkasse, interiør, dører og toaletter som er området. Det er to ombyggingsprosjekter, vogner type 5 og type 7, som han holder på for tiden. — Før kontraktsinngåelsen skulle jeg skrive teknisk kravspesifikasjon og nå må jeg følge med på at leverandøren gir oss det vi forventer. Da ser jeg etter funksjonalitet, om det er brukervennlig, vedlikeholdsvennlig og brannsikkert og jeg ser etter sikkerhet og rømningsveier, sier Raphael. — Togene går vel mye fortere i Frankrike. — Ja, noen gjør det, men likevel er komforten ikke den samme som i Norge. Setene er for trange og ikke regulerbare. TGV skal nå modifisere noen av togene sine og gi dem bedre sittekomfort, sier han.

ORDEN

Raphael er single og bor på Bøler i Oslo. — Jeg har ikke mange fritidsinteresser, men jeg liker å gå på ski og kjøre snowboard, sykle og gå tur i marka, men jeg er ingen fanatiker. Når jeg er ute har jeg som regel kamera med meg og tar gjerne bilder av de vakre, hvite landskapene. Likevel går tiden fort synes han. Det er mye å holde orden på. — Den første tiden i Norge savnet jeg fransk radio og musikk, men nå holder jeg morsmålet ved like gjennom TV og hyppige telefonsamtaler hjem til mor og søster. Han besøker fedrelandet hver jul og en gang på vårparten. — Jeg liker ikke de varme somrene, sier han.

SURKÅL

Skal du invitere Raphael på middag, må du gjerne gjør det, men ikke gi ham surkål. Det liker han ikke. Men noen norske spesialiteter liker han godt, som for eksempel vafler med brunost. Selv lager han fransk mat hjemme på kjøkkenet sitt. — Den første tiden kjøpte jeg mye halvferdig mat, men det er det slutt på. Når det gjelder høyhastighetstog i Norge har han et hjertesukk: — Ta en beslutning!

TOALETTER

Som de fleste franskmenn har han katolsk

I mitt nye hjemlandss Vingehjulet ønsker å vise litt av det kulturelle mangfoldet i NSB-konsernet. I tiden fremover vil vi snakke med mennesker som jobber i NSB-konsernet som har ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn. Gi oss gjerne tips om hvem vi kan presentere i denne spalten. preben@nsb.no

V I N G E H J U L E T

7-1-08.p65

27

30.01.2008, 13:35

1 - 0 8

27


M E L L O M

O S S

Nettbusselskaper fusjonerer Selskapene Bus4You og Säfflebussen vil bli slått sammen. Nettbuss eier i dag 49 prosent av aksjene i Bus4You og 100 prosent av aksjene i Säfflebussen. Nettbuss vil få 80 prosenteierskap i det nye selskapet som vil få navnet Nettbuss Express AB. Den andre eieren (20 prosent) er Resfixarna AB med Stefan Carlèn som sjef. Bus4You er et nystartet ekspressbusselskap i Sverige som har satset på busser med færre seter (2+1 i bredden), og kjører i dag på streningen Göteborg Linköping - Stockholm. De har planer for framtiden om oppstart på flere strekninger i Sverige. Denne satsingen følger de oppsatte planer, og har fått en meget positiv

mottakelse i markedet. Bus4You slås sammen med Säfflebussen på bakgrunn av en langsiktig, strategisk vurdering. Nå skal man vurdere hvordan de to selskapene skal satse innenfor sine konsepter på de ulike strekninger i Sverige. Stefan Carlèn blir sjef for det nye selskapet. Han har tidligere vært leder for Swebus Express, og han har meget god kompetanse innefor ekspressbussmarkedet i Sverige. Han ønskes velkommen som medlem av Nettbusskonsernet.

Ny regionssjef i Drift, Øst

Bjørn Inge Stalsberg (t.v.) tar over etter Stein Erik Jensen som får andre oppgaver i Salg.

Stalsberg ny sjef for Kundesenteret Den 15. februar overtar Bjørn Inge Stalsberg Mette Sørfonden (44) er ansatt som regionsjef i

ledelsen av NSBs kundesenter etter Stein Erik

Drift, øst. Hun kommer fra stillingen som HR-

Jensen. Jensen blir salgssjef for NSB Utland,

direktør i Norsk Helikopter AS og har bred

personalbilletter, bedrifter og reisebyrå.

erfaring fra samferdselssektoren. Hun har tidligere arbeidet som sjef for stasjonsservice i Widerøes Flyveselskap AS. Hun har også vært rådsmedlem i nasjonalt råd for sivil luftfart. Mette Sørfonden er styremedlem i Tide Sjø AS som er et ferge- og hurtigbåtrederi. Hun har også vært foretaksdirektør i Hålogalandsykehuset HF som omfatter sykehusene i Stokmarknes, Harstad og Narvik. Mette har en MBA fra Handelshøyskolen i Bergen og Master of Management fra BI. I tillegg har hun jus fra Universitetet i Oslo og Bergen. Mette bor i Oslo. Dato for tiltredelse er senest 1. april. 28

7-1-08.p65

V I N G E H J U L E T

28

Bjørn Inge Stalsberg (33) har arbeidet i NSB i 11 år og har vært hele tiden i Salg. Siste jobben var som salgsleder for blant annet sentralbordet som ble overtatt i oktober i fjor. Han får nå ansvaret for kundesenteret i Lillehammer og Trondheim og dette omfatter billettbestillinger og informasjon over telefon, telefonsupport, sentralbordtjeneste og ledelse av callsenteret i krisesituasjoner. — Bjørn Inge har gjennom de jobbene han har hatt på Kundesenteret levert meget godt, og det er flott at vi har interne krefter som det er verdt å satse på i en slik viktig stilling ikke bare for NSB Salg, men for hele NSB, sier Salgs- og distribusjonssjef Rune Sperlin.

1 - 0 8

30.01.2008, 13:35


Skarverenn 19. april i år Årets Skarverenn går fra Haugastøl til Ustaoset 19. april. Påmelding senest innen 15. februar..

NSB Klubben har egen lavvo på Ustaoset under Skarverennet.

Løpet er for alle i NSB, også for de som ikke finner igjen skiene, men vil delta som supporter. Supporterne sørger for å holde stemning og varmen oppe i teltet til de aktive kommer inn i målområdet ved firetiden. Ledelsen i NSB har også i år gitt NSB Klubben oppdraget med å sørge for dette spesielle arrangementet. Det blir servering av kaffe/te og baguetter på toget. Jernbanemusikken fra Oslo og Bergen vil sørge for topp underholdning både på toget og i lavvoen. Øyvind Kvile vil også i år, på en utmerket måte, geleide oss gjennom

opplegget i lavvoen på Ustaoset. Vi har et begrenset antall plasser så det gjelder å være tidlig ute med påmeldingen. Ta gjerne med et familiemedlem eller en venn. I fjor var det store grupper både fra Mantena på Grorud, Assistor og Nettbuss Hadeland. Vi vil derfor oppfordre andre avdelinger til å ta opp konkurransen om å stille med flest deltakere (her teller både de som skal gå og supporterne).

Avreise kl. 07.58 fra Bergen og kl. 08.11 fra Oslo. Kl. 10.34 ankommer bergenserne Haugastøl. De tråkker opp løypa før toget fra Oslo kommer ca. kl. 12.10. Ca. kl. 15.30 kommer de første inn til egen lavvo hvor det serveres mat og drikke. Kl. 18.00 går vi til stasjonen. Tog til Oslo kl. 18.45 og til Bergen kl. 18.58. Moroa koster kun kr 475,- som dekker mesteparten av rennutgiftene til Geilo Idrettslag. (vanlig pris kr 550,-). Supportere betaler kr 125,-. FOR NÆRMERE INFORMASJON SEND E-POST TIL

ik-v-ne@online.no (tlf. 908 26 822), ingervn@romeiendom.no hgroenvold@hotmail.com (tlf 952 20 593). PÅM ELDING SNAREST OG SENEST 15. FEBRUAR 2008

(påmeldingen blir registrert når beløpet har kommet inn på den oppgitte kontoen 1440.30.72312). Det må komme tydelig fram på innbetalingen hvem den gjelder for. Påmeldingen blir bekreftet av Inger på epost til dem som har det. E-post til NSB Klubben: ik-v-ne@online.no eller ingervn@romeiendom.no Brev: NSB Klubben v/Inger Valgermo Nessøe, Nordbystien 25, 2050 Jessheim

V I N G E H J U L E T

7-1-08.p65

29

30.01.2008, 13:36

1 - 0 8

29


M E L L O M

O S S

Nsb.no øker hver uke Salg av billetter via nsb.no øker fra uke til uke. I uke to var salget av ordinære billetter 90 prosent høyere enn samme uke i fjor. I uke to ble det også satt ny salgsrekord på nsb.no, og det ble solgt for 11,7 millioner kroner, hele 1,2 millioner kroner mer en forrige toppnivå. — Tradisjonelt er de første ukene i januar gode salgsuker på nsb.no på grunn av minipriskampanjen som de siste årene har blitt kjørt rett over jul. Det er likevel gledelig å se at salget av ordinære billetter også øker, sier e-handelssjef Mari Flaaten. Det er flere og flere som bruker nsb.no, og salget i uke to er tre millioner kroner høyere enn samme uke i fjor.

Tre søkere etter Killi Det har meldt seg tre søkere til å overta etter Steinar Killi som jernbanedirektør og sjef for Jernbaneverket En søker har fått innvilget konfidensiell behandling. De to øvrige søkerne er: Jon Frøisland, infrastrukturdirektør i Jernbaneverket, 57 år, Oslo. Lene Mürer, distriktssjef i Statens vegvesen, 45 år, Nittedal. Samferdselsdepartementet skal nå behandle søknadene og foreta ansettelse, forhåpentligvis på ettervinteren/våren.

Biltog til Lillehammer Fra og med 28. januar har NSB Kundesenter overtatt salget av biltog. Backoffice på Oslo S hadde dette ansvaret før. Kundene kan få informasjon om -og bestille reisen via biltog@nsb.no som tidligere. De kan også ringe til et nyopprettet telefonnummer, 61279079 (åpningstid 0900 1500). Det har over en tid vært jobbet med kompetanseoverføring på denne tjenesten fra Oslo S til Kundesenteret, og det er et mål at kundene ikke skal merke flyttingen av dette salget.

30

7-1-08.p65

V I N G E H J U L E T

30

LEDIGE STILLINGER NSB DRIFT NSB Drift - 147/07. Konduktøraspirant. Østlandet Utlysning: 10.12.2007. Søknadsfrist: Snarest Referansenr: 263957527 Søknad sendes ved å gå inn på link NSB Drift - 147/07. Konduktøraspirant. Østlandet på ledig stilling NSBs intranett Søknadspapirer returneres ikke. Ønsker du en stilling i Norges største transportkonsern? Ønsker du å bidra i et selskap i stor utvikling og vekst, hvor hensyn til miljø og samfunn står i fokus? Svarer du ja på dette, er du på rett spor. Som konduktør i NSB har du muligheter til å gi våre kunder en god reiseopplevelse. Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Arbeidsoppgaver: -Bidra til å ivareta kundens sikkerhet om bord i tog. -Bidra til å innfri kundens forventning på reisen. Inntektssikring. -Rapportering.

Internet til Gjøvik

Kvalifikasjoner: -Generell studiekompetanse. -God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk. Erfaring fra reiseliv/kundebehandling er en fordel. Personlige egenskaper: -En god serviceinnstilling. -Evne til å takle en hekstisk hverdag. Før inntak som konduktør vil det foretas en helsesjekk hos vår bedriftshelsetjeneste. Vi tilbyr: -Gode betingelser og karrieremuligheter. -Opplæring med full lønn. En trygg og ansvarsfull jobb. -Hyggelige kundeopplevelser. -En miljøvennlig arbeidsplass. -Variert arbeidsdag. Vi har stasjoneringssted for konduktører flere steder på Østlandet. Denne gangen har vi ledige konduktøraspirantstillinger med stasjoneringssted Drammen/ Kongsberg og Oslo. Arbeidssted: -Buskerud. –Oslo. – Akershus. For mer informasjon kontakt: Konduktørleder Geir Morten Haugen, tlf. 480 81 830

NSB DRIFT NSB Drift - 05/08. Kond./Overkond. Midlert. Østlandet Utlysning: 09.01.2008. Søknadsfrist: 01.02.2008 Søknad sendes til: karimetteh@nsb.no eller NSB AS v/Assistor Personal, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Midlertidig stilling Konduktør/Overkonduktør Lillehammer. Det er ledig midlertidig stilling som Konduktør/ Overkonduktør med stasjonering Lillehammer fra 15.02.2008. Søknadsfrist er 01.02.2008. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stilling hos oss. Kontaktperson: Ass.Kondleder Tom Nilsen, tlf. 916 73 108

Ice har inngått en samarbeidsavtale med NSB Gjøvikbanen om levering av mobilt bredbånd til samtlige togsett som trafikkerer ruten mellom Gjøvik og Oslo. — Vi ønsker å gi pendlere mulighet til å starte arbeidsdagen med å lese e-post, nyheter og laste ned dokumenter på toget før de kommer på jobb. Derfor startes nå en periode der internettoppkobling prøves ut blant de av våre kunder som velger å reise med NSB KOMFORT mellom Gjøvik og Oslo, sier Margareth Nordby-Kringli, direktør i NSB Gjøvikbanen AS. Tilbudet om bruk av gratis internett på togene mellom Oslo og Gjøvik vil i første rekke være en prøveordning frem til sommeren.

NSB DRIFT NSB Drift - 09/08. Lokomotivførere. Trondheim Utlysning: 17.01.2008. Søknadsfrist: 31.01.2008 Søknad merket ”lokførere” sendes til: stein-arves@nsb.no eller NSB AS v/ Assistor Personal, 7491 Trondheim Søknadspapirer returneres ikke. Lokomotivførere i Trondheim Lokførerlederområde NSB Drift, Persontog. Stillingsandel: 100 %. Arbeidssted: Trondheim. Tiltredelse: 11.02.2008 eller etter avtale. Lokførere ansatt i Trondheim lokførerlederområde kjører i dag strekningen Trondheim Dombås, Trondheim - Røros og Trondheim - Mo i Rana, og med hovedvekt på kjøring av lokaltog i Trondheim. Ansatte lokførere i Trondheim har i dag opplæring på El- og dieselmateriell. Dersom materiellkompetanse er ufullstendig, vil nødvendig opplæring bli gitt. For mer informasjon kontakt: Sverre Wolden, tlf. 916 72 326

1 - 0 8

30.01.2008, 13:36


Stillingene er åpne for interne og ekstern søkere. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

NSB GJØVIKBANEN AS NSB Gjøvikbanen AS er et 100% eid datterselskap i NSB. Selskapet består av 80 medarbeidere. Selskapet har avtaler med NSB og andre leverandører på en rekke områder, slik at vi slipper å bygge opp egne funksjoner knyttet til de forskjellige fagområdene. Vi har en liten og effektiv organisasjon som stiller krav om at alle tar ansvar for leveransen hele tiden. Ingen lange linjer eller byråkrati. NSB Gjøvikbanen AS overtok ansvaret for Gjøvikbanen fra 11/6-06 og for en 10års periode. NSB Gjøvikbanen AS har samme betingelser for personalet som NSB Persontog/Drift har. Dette betyr bl.a at: -Pensjonsordning og fribillettordning er lik . -Tariffavtaler er like. -Det er felles gjensidig bedriftsansiennitet i NSB og NSB Gjøvikbanen AS. -Ledige stillinger i selskapene skal besettes gjensidig over selskapsgrensene etter praksis i NSB AS. Dette gjelder ikke tursøking. NSB NSB Gjøvikbanen AS - 106/07. Lokomotivførere. Oslo, Jaren og Gjøvik. Utlysning: 26.09.2007. Søknadsfrist: Snarest Søknad merket ”Gjøvikbanen” sendes snarest og inne fristen på e-post til: hildemv@nsb.no eller pr post NSB AS v/ Assistor Personal Att: Hilde M.Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke Vi søker etter dyktige lokomotivførere i Oslo, Jaren og Gjøvik. Tiltredelse snarest. Vi har arbeid hver tredje helg. Tjenesteturer kan fås til gjennomsyn hos Morten Syversen. En arbeidsgruppe jobber nå med gode personelltiltak for oss på Gjøvikbanen. Lokfører Leif Asbjørn Seegaard er ansvarlig for arbeidet. NSB Gjøvikbanen AS legger sikkerhet, punktlighet og kundefokus/service til grunn for virksomheten. I tillegg legger vi for medarbeiderne vekt på: -Eierskap og utvikling av selskapet og den enkelte. Selvstendighet og ansvar. NSB Anbud AS vil gjerne ha deg med på laget og ønsker deg velkommen til et selskap med fokus, eierskap og engasjement for banen og kundene! Ved spørsmål kan du kontakte: -Jan Olsson, tlf. 900 59 407 eller Morten Syversen, tlf. 994 82 928. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

NSB Gjøvikbanen AS - 06/08. Konduktør. Jaren Utlysning: 11.01.2008 Søknadsfrist: 01.02.2008 Søknad merket ”Gjøvikbanen” sendes snarest og inne fristen på e-post til: hildemv@nsb.no eller pr post NSB AS v/ Assistor Personal Att: Hilde M.Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke

ansvaret for Gjøvikbanen fra 11/6-06 og for en 10-års periode. I denne forbindelse søker vi etter dyktig konduktør i Oslo. Ved intern omstasjonering kan det bli en ekstra ledig på Gjøvik. Det legges opp til arbeid tilnærmet hver tredje helg. Utkast til turer er klare og kan fås til gjennomsyn hos teamleder Roy Strandbakke. NSB Gjøvikbanen AS legger sikkerhet, punktlighet og kundefokus/service til grunn for virksomheten. I tillegg legger vi for medarbeiderne vekt på: -Eierskap og utvikling av selskapet og den enkelte. -Selvstendighet og ansvar. NSB Gjøvikbanen AS vil gjerne ha deg med på laget og ønsker deg velkommen til et selskap med fokus, eierskap og engasjement for banen og kundene! Ved spørsmål om turer kan du kontakte: Roy Strandbakke, tlf. 901 74 756 CARGONET AS CargoNet-konsernet er en ledende aktør innen transport av containere og semitrailere på jernbane. Konsernet har ca 900 ansatte og omsetter for ca 1,5 mrd nok. Til sammen betjenes 26 terminaler i Norge og Sverige, og det transporteres årlig over 800.000 enheter i egne tog på jernbanenettet. Konseptet representerer fremtiden for godstransport på jernbane med miljøvennlig løsninger, og CargoNet-konsernet er blant Europas raskest voksende jernbaneselskaper. CargoNet-konsernet er eiet 55% av NSB AS og 45% av Green Cargo AB. Aktiviteten i Norge skjer i regi av CargoNet AS, mens det heleide datterselskapet CargoNet AB står for aktiviteten i Sverige. CargoNet“s hovedkontor ligger i Oslo. CargoNet AS - 08/08. Regnskapsmedarbeider Utlysning: 16.01.2008 Søknadsfrist: 10.02.2008 Søknad sendes på e-post til: aseragnhild.halfstad@cargonet.no eller pr post: CargoNet Personal, Platousgt 14-16, 0048 Oslo. Søknadspapirer returneres ikke. Regnskapsmedarbeider – CargoNet. Til regnskapsavdeling ved vårt hovedkontor i Platousgt i Oslo søker vi en regnskapsmedarbeider. Erfaring fra regnskapsarbeid er en fordel men opplæring vil bli gitt. Arbeidsoppgaver: -Fakturering. –Reklamasjoner. -Avregning av leverandørfakturaer og oppføgning av feilliste. Kvalifikasjoner: -Beherske excel. -Kunnskap om Oracle er et pluss. -Beherske engelsk og eventuelt tysk. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Spørsmål om stillingen kan stilles til: fung, regnskapssjef Ove-Henning Morthen, tlf. 959 99 201. Søknader behandles fortløpende og søknadspapirer returneres ikke.

CargoNet AS - 10/08. Lokomotivførere. Mosjøen Utlysning: 16.01.2008 Søknadsfrist: 01.02.2008 Søknad sendes på e-post til: kjellso@cargonet.no eller pr post: CargoNet Personal, Platousgt 14-16, 0048

Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokomotivførere. CargoNet AS søker lokomotivfører Mosjøen. Lønn ihht tariffavtale. Arbeidsoppgaver er i hovedsak fremføring av godstog. Vi ønsker deg som er ansvarsbevisst, har god kundeforståelse og trives på lokomotivet. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Kontaktpersoner: Stig M. Kristiansen, tlf. 916 72 246 og Oddbjørn Lein, tlf. 907 14 749

CargoNet AS - 11/08. Ing. Telekommunikasjon/Elektronikk Utlysning: 21.01.2008 Søknadsfrist: 06.02.2008 Søknad og CV sendes på e-post til: HR rådgiver venche.fredriksen@nsb.no Søknadspapirer returneres ikke. Ingeniør Telekommunikasjon/Elektronikk. Har du bakgrunn fra og interesse for telekommunikasjon og elektronikk? Da har vi spennende utfordringer til deg. Nye lokomotiver og signalsystemer i sporet utvikles med stadig mer avansert teknologi. Vi ønsker oss en person som har bred interesse innen fagfeltet og som kan være vår tekniske spesialist på eksisterende og fremtidige telekommunikasjonssystemer og elektroniske systemer om bord i våre tog. Arbeidsoppgaver omfatter bl.a.: -Tilrettelegge og koordinerer endringer og anskaffelser av telekommunikasjons- og elektronisk utstyr. -Følge opp nasjonale og internasjonale krav. -Være rådgiver i relevante tekniske spørsmål. -Være koordinator for videreutvikling av telekommunikasjonssystemet GSM-R. Være koordinator for implementering av det europeiske signal- og togstyringssystemet ERTMS i våre lokomotiver. -Være aktiv deltager i grensesnittet mellom fagavdeling og vedlikeholds- og driftsorganisasjonen. -Delta i samarbeidsmøter/ prosjekter med myndigheter, Jernbaneverket og andre jernbaneselskap/leverandører. -Delta som fagrevisor i revisjoner internt og eksternt hos leverandører. Dokumentasjon og rapportering. Ønskede kvalifikasjoner og egenskaper: Teknisk kompetanse på høyskolenivå. Generelt gode dataferdigheter. -Teamorientert med gode kommunikasjons- og samarbeidsevner. -Selvstendig og initiativrik med stor arbeidskapasitet. -Beherske norsk muntlig og skriftlig. -Beherske engelsk muntlig og skriftlig. Vi tilbyr: -Spennende og utviklende arbeidsoppgaver. -Et profesjonelt, dynamisk og uformelt arbeidsmiljø med høy fagkompetanse. -Konkurransedyktige betingelser personalbillett for tog. -Fritt innskudd i Statens pensjonskasse. -gunstige bank- og forsikringstjenester. Stillingen er organisatorisk plassert i Sikkerhets- og Teknikkavdelingen, og rapporterer til teknisk sjef. Arbeidsstedet er CargoNets hovedkontor på Grønland i Oslo. Spørsmål om stillingen rettes til: Teknisk sjef Erik Halland, mobiltlf. 911 01 295.

NSB Gjøvikbanen søker konduktør på Jaren. NSB Gjøvikbanen AS overtok V I N G E H J U L E T

7-1-08.p65

31

30.01.2008, 13:36

1 - 0 8

31


B

Returadresse: NSB 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

MIN J O B B

Statens samtalepartner Bente Risvold, 34 år Samboer med Nils Key account manager og analytiker i marked og kommunikasjon Bosatt i Ski Kommer fra Haugesund Ansatt i NSB siden februar 2006

Bente Risvold har bare en kunde hun følger opp, det er til gjengjeld den største kunden. — Min oppgave er å følge opp NSBs avtale med Staten om kjøp av persontransporttjenester. Det betyr at jeg er Samferdselsdepartementets kontakt på oppfølging og rapportering, forteller Bente Risvold. NYTTIG ERFARING

Det er ingen liten jobb haugesunderen Risvold har tatt på seg. I tillegg til å følge opp til enhver tid gjeldende avtale, er hun også med i forhandlingene med Staten om kommende avtaler. Da hjelper det godt med erfaring fra Samferdselsdepartementet. — Jeg er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Bergen. Etter endte studier begynte jeg i Luftfartsseksjonen i Samferdselsdepartementet i 2000, forteller Bente Risvold. I Samferdselsdepartementet hadde hun ansvaret for kjøp av flytransporttjenester, noe som har gitt henne unik erfaring og skolert henne for jobben hun i dag utfører i NSB. Risvold fulgte også opp departementets kontakt med havarikommisjonen og luftfartstilsynet. — I en periode på tre måneder rakk jeg også et opphold i EU-kommisjonen i Brussel. Det var en morsom

og lærerik tid, med god tilgang på togtilbud til resten av Europa, sier Bente Risvold. SIDEBYTTE

I februar 2006 gikk turen videre til NSB. — Jeg likte godt å jobbe med transport, men hadde lyst til å prøve meg på andre siden av bordet. På forhånd hadde jeg dannet meg et positivt inntrykk av at NSB var et godt sted å jobbe. Det inntrykket har blitt bekreftet. For meg er det svært spennende å få lov til å være med på å bidra til NSBs gode utvikling gjennom mine arbeidsoppgaver, sier Risvold. På fritiden betyr vennene mye for Bente Risvold. — Jeg prioriterer tid til å være sammen med venner og familie. Hvis du spør dem om hvordan jeg er, så tror jeg de hadde beskrevet meg som åpen og sosial og på kanten til høylytt, smiler Bente Risvold. Latteren sitter løst. Trening på treningssenter er også på ukeplanen, i tillegg til matlaging. — Jeg trives godt på kjøkkenet, der jeg kan eksperimentere med smaker, alene eller sammen med andre, avslutter Bente Risvold. TEKST OG FOTO: ÅGE- CHRISTOFFER LUNDEBY

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

32

7-1-08.p65

V I N G E H J U L E T

32

1 - 0 8

30.01.2008, 13:36


Vingehjulet 1-2008