Page 1

Vingehjulet 09 INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET 2005

KTI 80 Foto: Lasse Storheil

Ny rekord igjen for lokaltogene i Trøndelag. Strekningsleder drift, Arne Folde (t.v.) og konduktør Jarle Tillerbakk opplever hyggelige kunder i lokaltogene hver dag. Det er ikke bare i Trøndelag det går bra. Les mer på sidene 4-11.

8des-VHJ-05_zg.p65

1

14.12.2005, 15:28

Vingehjulet 9-05 1


LEDER Under årets kartellkonferanse på Gol, som LO Stat arrangerer, viste statsminister Jens Stoltenberg til NSB som et forbilledlig eksempel på en statlig bedrift som har gjennomført store endringsprosesser uten konflikter med de ansatte. Det er verdt å ta med seg disse betraktningene ved utgangen av et år hvor det kan synes som om vi seirer på alle fronter.

Endring uten støy Alle måleindikatorer er forbedret: trafikksikkerheten, kundetilfredsheten, omdømmet, medarbeidertilfredsheten, antallet reisende øker, godsvolumet er betydelig høyere, kostnadene er kraftig redusert samtidig med at inntektene øker og gir bedre lønnsomhet enn på mange, mange år. Det illustreres best ved at staten etter 2005 faktisk tar ut utbytte fra NSB. Det faktum at vi har klart å omdanne underskuddsforetaket NSB til en lønnsom virksomhet blir lagt merke til helt til topps i regjeringskvartalet. Men det er «itt’no som kjæm tå se sjøl», som de sang på syttitallet. Med det mener jeg at resultatene skyldes hardt og møysommelig arbeid med det viktigste av alt; nemlig at vi leverer hver eneste dag i forhold til kundeløftene våre. Gods- og persontogene og bussene skal komme og gå til avtalt tid. Togene skal leveres rengjort og vedlikeholdt til avtalt kvalitet og pris. Salgskanalene skal være lett tilgjengelige for publikum, og markedsavdelingen skal sørge for å gjøre tilbudene kjent og presentere tilbudene slik at flere velger toget som fremkomstmiddel. Listen kunne gjøres mye lengre over det viktige arbeidet som gjøres av hver og en i NSB for at vi sammen skal lykkes. Statsministerens poeng er at vi ikke bare har snudd en negativ utvikling, men vi har gjort det uten alt for mye støy. Det er èn vesentlig grunn til det: Det gode samarbeidet med de tillitsvalgte og deres organisasjoner i alle deler av endringsprosessene. I NSB tar vi ikke drøftingen når prosessen er i mål. Vi antar at vettet er likelig fordelt på begge sider av forhandlingsbordet, og mener at de ansattes deltakelse ikke bare sikrer at det blir mindre bråk, men at det også gir bedre resultater. Når konduktører og selgere, som har førstehånds kjennskap til kundene, deltar i serviceprosesser kan de gi prosessene et konkret innhold basert på egne erfaringer. Det er til uvurderlig nytte. Ved siden av at kvaliteten på våre produkter er blitt bedre gjennom endringer, bidrar en arbeidsform med mye involvering også til et bedre fellesskap. Vi klarte i 2001 å tegne et bilde av virkeligheten og NSBs utfordringer som alle kunne enes om, samtidig som vi kunne diskutere oss fram til hvordan vi skulle nå målet om forbedringer og veien dit. Dette betyr ikke at vi har unngått harde nappetak underveis, men er vi trygge på at både ledelse og ansatte vil det beste for bedriften og kundene våre. Vi har lagt grunnlaget for et samarbeidsklima som vi nå ser resultatene av. Det gleder meg stort ved utgangen av 2005 å kunne slå fast at vi sammen har nådd de første milepælene som vi la for konsernets nye strategi. Men vi skal videre, og allerede på nyåret starter en målrettet innsats for å nå nye mål. Velkommen til 2006. God jul og godt nytt år til alle medarbeidere, vennlig hilsen Einar Enger, konsernsjef

Vingehjulet – internblad for NSB-konsernet Prinsensgate 7-9 0048 Oslo, telefaks 23154003

Utgitt av NSB v/kommunikasjonsdirektør Arne Wam, 23151050, arnew@nsb.no

Redaktør: ● Lasse Storheil, kommunikasjonssjef NSB-konsernet, 23153071, lasses@nsb.no Medarbeidere: ● Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef, NSB Persontog, 23153449, age-christofferl@nsb.no ● Preben Colstrup, informasjonssjef NSB Persontog, 23153500, prebenc@nsb.no 2 Vingehjulet 9-05

Distribusjon og adreseendring: NSB AS, postekspedisjon, 23154936, postekspedisjon@nsb.no Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon Trykk: Zoom Grafisk

2

Ettertrykk kun tillatt etter avtale med redaksjonen

Vingehjulet 9-05

8des-VHJ-05_zg.p65

2

14.12.2005, 15:28

G


EUROPA SATSER STORT PÅ HURTIGE TOG. NSB ØNSKER OGSÅ MER FART I TOGTRAFIKKEN MELLOM DE STØRSTE BYENE I NORGE.

23

God jul og godt nytt år Innhold 6 HISTORISK GOD KUNDETILFREDSHET 9 GOD FREMTID FOR PERSONTOG 28 AUTOMATISK KLOKKE 18 KUNDEREKORDER 14 SYKEFRAVÆRET STABILT 26 ENDRER RESEPTEN 28 SKJER MYE I TRONDHEIM 32 MØTE MED VÅRE NABOER

14

16

28

Vingehjulet 9-05 3

8des-VHJ-05_zg.p65

3

14.12.2005, 15:29


KVALITET NYE SPOR Medisin mot forsinkelser Tog 45 fra Oslo til Trondheim klokken 1457 er

Tog til å stole på

ofte forsinket til Trondheim. 70-80 prosent Lokaltogene i Trøndelag er til å stole. Høy punktlig-

punktlighet vitner om dette.

het (99 prosent i uke 46, hittil i år 96) er medvirNå skal de prøve samme medisin som ble brukt på fire tog i Vestfold tidligere i år. De er nå i rute, med flere folk om bord. — Vi har vært mye forsinket over lang tid og må finne en løsning, sier Asle Nordbotten. Fra sitt ståsted i Trondheim skal han bidra til at toget skal holde ruta bedre enn nå. — Vi må analysere alle elementer som påvirker, helt fra planarbeidet blir gjort til kunden velger nettopp dette toget. Vi må se på hindringer underveis. Vi vet at første punktlighetstyv er kryssing på Stange med regiontog fra Lillehammer. Så krysser vi med godstog på Hamar før nytt regiontog på Brumunddal eller Moelv. Toget er forsinket både underveis og når det kommer frem, sier Nordbotten. Nå skal det brukes en metodikk som analyser alt som påvirker dette toget underveis, inkludert infrastruktur. — Tidlig på nyåret håper vi å fremlegge resultater, på linje med det vi har sett fra Vestfoldbanen, tror Nordbotten. TEKST: LASSE STORHEIL

Oppmerksom på sikkerhet Oppmerksomheten rundt sikkerhet i nord er stigende. Dette viser ferske Synergitall. Mange melder uønskede hendelser. Slik skal det være. Asle Nordbotten sier det har vært en stigende tendens over en lengre periode. — Dette viser at våre folk er oppmerksom på sikkerheten og sørger for å melde fra om alle hendelser. Bare på denne måten kan vi få en sikrere jernbanedrift, til beste for våre kunder. Ferdsel i spor er kanskje den største gruppen meldinger, sier Nordbotten. Hittil i år er det et gjennomsnittsnitt på innmeldte Synergimeldinger på nordstrekningene på 70 i måneden.

Månedens avviker En norsk bedrift hadde satt seg som mål å bedre kvaliteten på leveransene. Derfor premierte de

kende til at kundene strømmer til. Medarbeidere og ledere er fornøyd med trafikkøkningen i år. At kundene er tilfredse tas som en bonus. Kundetilfredsheten måles to ganger i året, og høstens målinger plasserer lokaltogene mellom Trondheim og Steinkjer på 80. Ny rekord og høyest av alle i NSB. Klart det er glede i Trøndelag. — En økning på to poeng fra rekordhøye 78 i vår er ikke til å kimse av, all den stund vi vet at 70 anses som et meget bra resultat. Vi skal lytte til kundene, sier strekningsleder Drift, Arne Folde. For pendlere og faste kunder er frekvens veldig viktig, og lokaltogene i Trøndelag har lagt seg på timesfrekvens. — Våre medarbeidere får gode tilbakemeldinger på dette, og vi har kuttet i kostnadene ved å redusere trykking av rutehefter fra120 000 mot 20 000 i dag. Kundene vet når toget går og trenger ikke å titte i rutefolderen, påpeker Folde. De nyoppussede togene har også hatt effekt, og det er også viktig at de som jobber i togene etter hvert er blitt meget godt kjent med kundene og er på nikk med de fleste. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Bedre enn noen g Lokaltogene i Trøndelag går bedre enn noen gang. Etter rekordåret i 2004 ligger det an til nye rekorder i år. Neste år vil det nye stoppestedet, Lademoen/Nedre Elvehavn, få stor betydning for den videre utviklingen av lokaltrafikken. Børge Nilsen og hans kolleger i NSB i Trøndelag kan glede seg over nok et godt år. — For første gang i historien kom man over 1,1 millioner

dem som kom med flest avviksrapporteringer. Å være en avviker blir vanligvis sett på som noe negativt. Men en bedrift som har mange avviksrapporteringer, er langt på vei mot løsning til en forbedring. Det er lett å være enig i en slik påstand. Men når vi skal innrapportere forhold som berører våre kolleger, føler vi oss som angivere. De færreste synes at en rapport om egne feil er særlig behagelig. Ledelsen i en norsk bedrift valgte derfor å premiere dem som hadde de viktigste og fleste avvikene. Dette førte til enorm økning i innrapporterte feilhandlinger og ledelsen fikk innsyn i forbedringsmulighetene. Resultatet ble en bedrift som leverte varene med en høyere kvalitet. TEKST: PREBEN COLSTRUP

4

Strekningsleder for lokaltog i Trøndelag, Børge Nilsen sammen med banesjef for Trønderbanen i JBV, Knut Haugen. (Foto: Ulf Jacobsen).

Vingehjulet 9-05

8des-VHJ-05_zg.p65

4

14.12.2005, 15:29


Strekningsleder Drift, Arne Folde, sammen med konduktør Jarle Tillerbakk som opplever hyggelig kunder i lokaltogene i Trøndelag hver dag. 80 poeng i KTI er rekord.

en gang i Trøndelag reiser i 2004, og vi forbedrer oss ytterligere i år uten egentlig å ha gjort radikale produksjonsendringer, forteller Børge Nilsen. — Det har vært kjørt en rekke målrettede markedskampanjer i Trøndelag i samarbeid med Marked sentralt. Dette har vist seg vellykket, sier Nilsen. Den store endringen i år har vært sommerrutene som varte i åtte uker i motsetning til fem uker året før. — Men selv ikke dette har ført til merkbare endringer i antallet kunder. Vi satset tidlig på å holde kundene våre informert om våre planer. På pendlermøtene orienterte vi om hvordan vi ville legge opp rutene, og innenfor rammene gjorde vi justeringer i forholdet til kundenes ønsker om hvilke tog som skulle gå. Dette ble positivt mottatt. Men kundene synes perioden er vel lang, påpeker Nilsen.

Litt å ta tak i Men det er også litt å ta tak i for NSB i Trøndelag. Sonetakstsystemene er ikke tilpasset NSBs systemer. — Vi må forholde oss til tre myndigheter; Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Vår jobb er å gjøre det så enkelt som mulig for kunden. Vi må finne løsninger slik at man ikke opplever forskjellige priser på samme strekninger avhengig av takstsystemet. Vi må finne løsninger for inntektsfordeling. Dette finnes ikke i dag. Inntekten går til selskapet hvor billettene er kjøpt, uavhengig av hvilket befordringsmiddel kunden bruker. Men Nilsen tror på en endring den dagen elektronisk billettering kommer. Her ligger det løsninger for inntektsfordeling.

Nilsen er heller ikke fornøyd med at det er blitt færre kunder på strekningen Trondheim-Røros. Et rekordhøyt antall reisende i 2004 og lave priser med buss i starten av året har vært en viktig årsak til dette.

Plass for flere Lokaltogene i Trøndelag har plass til flere kunder. — Det er riktignok veldig fullt på mange tog i rushtiden, men vi tåler en økning, og kan fylle opp bedre midt på dagen. Til neste år satses det tungt på den nye holdeplassen Lademoen/ Nedre Elvehavn. Stasjonen ligger midt i de nye sentrumsområdet med mange arbeidsplasser, restauranter, hoteller og studentboliger. Dette vil gi oss muligheter for en ekstra økning og vi skal jobbe aktivt for dette ut over året, sier Nilsen. I løpet av januar vil alle togene som går i lokaltrafikken være ferdig ombygd, med blant annet nye seter.

Nabotåget med eventyrlig vekst Fra i år til i fjor er det 15 prosent økning på Nabotåget. Det er ofte fullt i helgene, men vi har plass i midtuken. Det er mange grupper som reiser til Østersund, ca fire timer unna. I tillegg har vi mye trafikk mot skistedet Åre, ca 15 mil fra Trondheim. Her er det hotellene i området som selger togtilbud. Det er på mange måter en skapt trafikk til Sverige, og vi tror dette bare vil vokse, sier Nilsen. Det er mest nordmenn som reiser østover, så det er litt å hente på å få flere svensker til å besøke Trondheim.

Vingehjulet 9-05 5

8des-VHJ-05_zg.p65

5

14.12.2005, 15:29


NYTT

Historisk god kundetilfredshet — Dette er det beste resultatet NSB har hatt siden vi startet med denne måleformen for kundetilfredshet våren

75

2002. NSB Persontog har allerede nådd sitt langsiktige mål om en kundetilfredshetsindeks (KTI) på 70 poeng, sier

Kundenes poeng

70

senior markedsanalytiker, Geir Hammer i NSB Marked. Undersøkelse ble gjennomført 19. september - 2. oktober 2005 og omfattet svar fra drøyt 6 000 kunder. NSB Persontog får en KTI på 70 poeng - en fremgang på to poeng sammenlignet med vårens måling. NSB Lokaltog får samlet en KTI på 66 poeng en fremgang på et poeng sammenlignet med våren 2005. NSB Regiontog gjør et byks fra 71 til 74 poeng. Kundetilfredshetsindeksen (KTI) er en indeks beregnet ut fra hva kundene svarer på følgende fire spørsmål: 1. Totalt sett, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med NSB på denne strekningen? 2. Tenk deg en ideell leverandør innen persontransport. Hvor nært opp til dette idealet er NSB på denne strekningen? 3. I hvilken grad innfrir NSB dine forventninger? 4. Hvor attraktiv opplever du at NSB er i forhold til andre transportmidler?

66

66

65

61

58

VÅR

2002

Beste områder NSB får best skussmål av kundene på områdene: • Kjøp av billett • Stasjonsområdene • Informasjon ved generelle henvendelser til personalet • Ombordpersonalet Lavest poeng gir kundene NSB ved avvikssituasjoner.

Takker ansatte Visekonsernsjef og leder for NSB Persontog, Rolf Roverud, er svært godt fornøyd med resultatet. — Resultatet er utrolig bra. Vi ser en langsiktig positiv trend, som er resultatet av et målrettet arbeid av mange ansatte. Jeg vil takke alle som har bidratt til at vi nå har mer fornøyde kunder enn noen gang, sier Roverud. Han sier at selv om NSB Persontog nå har nådd sitt langsiktige mål på 70, må vi strekke oss enda lenger. — Vi ser at det er områder som tross fremgangen fortsatt har betydelig forbedringsmulighet. Vi må fortsette å jobbe for enda bedre punktlighet, samtidig som vi hever servicenivået et nytt hakk. Forbedret materiell og bedre avvikshåndtering kan også løfte oss. I tillegg skal vi presse på for at Jernbaneverket leverer stadig bedre informasjon til kundene på stasjon og plattform, sier Rolf Roverud. TEKST: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 9-05

6

60 58

55

— Vi har en reell fremgang på alle disse hovedområdene, men vi ser at vi har muligheter til forbedringer ikke minst på lokaltogstrekningene på Østlandet. I den perioden hvor vår samarbeidspartner Research International var ute i togene hadde vi ekstraordinære problemer med punktligheten på NSB Lokaltog på Østlandet. Det kan være en mulig forklaring på at framgangen for NSB Lokaltog ikke er like stor som for NSB Regiontog. I tillegg peker flere lokaltogkunder på materiellets kvalitet og manglende sitteplass, sier Hammer.

8des-VHJ-05_zg.p65

62

57

Frem overalt

6

67

63

62 60

67

14.12.2005, 15:29

HØST

VÅR

2003

HØST


het

Engasjert kunde bidrar til forbedringer 74

70 67

62

71

70

68

67

66

70

NSB Regiontog 66

65 63

NSB Lokaltog

61

58 Cristian Jensen har gitt Kjetil Bragstad lynkurs i himmelretninger.

HØST

VÅR

2004

HØST

VÅR

2005

HØST

Cristian Jensen er pensjonert SAS-flyger, NSB kunde og godt kjent med både logistikk og himmelretninger. Etter lang korrespondanse med Jo Husby i NSB Servicesenter, er informasjonen ved avvik på Høvik stasjon endelig blitt tydelig. Jensen var nemlig ikke fornøyd når toget ikke kom. Han hadde ikke problemer med å forstå at toget ble innstilt på grunn av banearbeider eller tekniske problemer på toget. Han forsto godt at planlagte og spontane avvik måtte håndteres. Men han forventet at NSB kunne forklare kundene hvor bussen stoppet for å ta dem med. — Og det er vel ikke for mye forlangt, sjef for avvikshåndteringen Kjetil Bragstad? — Sammen med Nettbuss, hadde vi blitt enige om hvor bussen kunne stoppe for å få flyt i trafikken. De skal jo ikke bare kjøre mellom Høvik og Oslo. Enten kommer de fra Stabekk og skal videre til Blommenholm eller motsatt. Og da hadde vi skrevet på plakatene at bussen stopper nord for stasjonen. — Men det er ikke plass til å stoppe nord for stasjonen, sier Jensen og peker i retningen. — Vi er jo blitt klar over det nå, sier Bragstad, som har sørget for at teksten på plakaten ikke er til å misforstå.

Rakk ikke bussen Det var en gang Jensens kone skulle ut og reise. Bussen var sent ute og svingte raskt innom rundkjøringen mens herr og fru Jensen løp det de maktet, vinket og ropte for å få bussjåførens oppmerksomhet, men til ingen nytte. Han ringte til Trafikkanten for å be om hjelp, men de kunne ikke hjelpe. — Det var dette som utløste min rekke av eposter, sier Jensen. En av de siste epostene inneholdt kart med inntegnet kompass for å vise at bussen kunne stoppe mot øst og ikke nord. — Jeg er både flyger og seiler og kjenner himmelretningene, sier han. Men nå er Jensen fornøyd. Teksten på plakaten er ikke til å misforstå. Som takk for hjelpen har han fått en stor blomsterbukett fra NSB servicesenter. Kjetil Bragstad er også fornøyd med Jensens tålmodighet og bidrag. Men det vil kanskje gå en stund før han gir seg i kast med å diskutere himmelretninger med flygere. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 9-05 7

8des-VHJ-05_zg.p65

7

14.12.2005, 15:29


KVALITET

— Det jobbes godt i hele konsernet, konstaterer Einar Enger. Her sammen med konduktør Terje Ødegaard.

1 million kroner hver dag Hittil i år kan NSB fremvise en bedring i driftsresultatet på 1 million kroner per dag. Det endelig resultatet for året er ikke klart før i januar, men det lover godt. Kundene liker oss også bedre enn noen gang. Konsernsjef Einar Enger har all mulig grunn til å være fornøyd med året som nå er inne i sin avslutning. — Det ser ut til å bli det beste året på mange år, og det er trolig første gang at staten kan si at det kaster mer av seg å ha pengene i NSB enn i banken, sier Enger. Resultatene er skapt av en utrolig fin innstas fra medarbeidere og ledere rundt om i konsernet. — Vi har opplevd at flere reiser med toget, det blir flere om bord i bussene og det sendes flere container med våre godstog. Til sammen gir dette et godt resultat, sier Enger. Jeg er overbevist om at kombinasjonen av den gode oppfølgingen vi har i den daglige driften, parret med at vi har hevet blikket og sett fremover har gitt en meget fin utvikling for hele NSB-konsernet, sier Enger.

Holde trykket — Men vi kan ikke slå oss til ro. Jobben for oss må være å prestere enda bedre i fremtiden for å beholde den posisjonen vi har opparbeidet oss som en av landets største transportører av mennesker og gods. Det kommer nye krav til økonomiske resultater fra våre eiere, nye krav til sikkerhet, nye krav fra kundene. Vi må være i stand til å tenke fremover for å forbedre oss ytterligere, påpeker konsernsjefen.

Ryddige forhold Enger sier at samarbeidet med de ansattes organisasjoner i år har vært tillitsfullt og ryddig. — Samarbeidet har vært med på å skape trivsel, og det er mange fornuftige innspill som er kommet og blitt hensyntatt i året som har gått. Det er viktig at vi har respekt og tillit til hverandre. Dialogen er god og fremdriften er også god på de sakene vi er mest opptatt av, sier Enger. Han mener det er en klar sammenheng mellom trivsel og effektivitet. Liker du deg på jobben, gjør du jobben bedre. — Jeg hører i alle fall at det er mange som sier at de trives på jobben. Det er bra, sier Enger.

På riktig spor

Lettere å jobbe — Vi har både kuttet kostnader og økt inntektene på samme tid, og når kundene liker oss også, er det mange momenter som trekker i riktig retning. Når vi leverer såpass brukbart, blir også politikerne som legger våre rammer mer fornøyd, og har tiltro til at vi forvalter de ressursene vi har fått på en god måte. Den fine utviklingen har gitt oss mer arbeidsro og større mulighet til å konsentrere oss om å lede bedriften på en mest mulig fornuftig måte, sier Enger.

Det er også hyggelig å ta med seg at statsminister Jens Stoltenberg på årets kartellkonferanse sa at den omstillingen NSB har vært igjennom er et eksempel til etterfølgelse. — Når vi samtidig får hilsen fra Høyres stortingsgruppe før valget om at de er fornøyd med den jobben vi gjør, er det mye som tyder på at vi er på riktig spor, sier Enger. — Men vi skal fortsatt jobbe godt for å holde oss på dette sporet. Vi må fortsatt ha den genuine interessen for den jobben vi skal gjøre, og ikke tillatte den minste feil. Bare da blir kunden fornøyd med oss til en hver tid, sier Enger. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

8

Vingehjulet 9-05

8des-VHJ-05_zg.p65

8

14.12.2005, 15:29


Persontog har fått smaken på suksess Rolf Roverud om: Kundetilfredshet, lønnsomhet og vekst Rolf Roverud er helt klar på hva som skal til for å bli kundenes favoritt. — Jobb nummer en for NSB Persontog er å levere sikre og punktlige tog til kundene hver eneste dag. I tillegg skal kundene oppleve en service fra vår side som gjør at de ønsker å benytte NSB igjen. Oppmerksomhet rundt den daglige leveransen gir også handlingsrom for satsing og vekst. Systematisk forbedring av den daglige leveransen er derfor det aller viktigste. — Selv om vi i gjennomsnitt er blitt bedre, er det fortsatt noen som opplever at akkurat deres tog er forsinket. Da blir gjennomsnitt ikke alltid like interessant. Hvis du er varm i hodet og iskald på beina er det tvilsomt om du har det bra selv om du har 37 grader i snitt-temperatur i kroppen. Vi har fortsatt litt for mange som blir kalde på beina fordi toget ikke er i rute hver eneste vinterdag. Da er historiene om at «vi har aldri hatt mer punktlige tog i Norge» eller «vi er nr. tre i Europa i punktlighet», ikke like interessante. Så videre systematisk jobbing må angripe «verstinger» av ruter og strekninger, påpeker Roverud. — Det samme gjelder service. Vi har medarbeidere som gjør at NSB blir sett på som både blid og folkelige. Men «verstinger» trekker ned. De må tas tak i før de ødelegger for alle som gjør en strålende jobb. I tillegg må alle bli mer profesjonelle og enda flinkere til å være tilstede for å dekke kundens behov som er forskjellig fra kunde til kunde, sier Roverud.

Store vekstmuligheter rundt storbyene

Persontogvirksomheten har gått fra katastrofe til det motsatte på tre år. Alle mål som ble satt er innfridd. Vingehjulet har bedt visekonsernsjef Rolf Roverud oppsummere denne perioden og se fremover.

— Punktlige og sikre tog til kundene hver eneste dag og god service blir det aller viktigste også i fremtiden. Men vi føler at vi har god kontroll med virksomheten, og det gjør at vi kan være enda mer offensive og tenke mer utvikling og vekst, sier Rolf Roverud.

Persontransport i Norge forventes å øke i fremtiden, særlig innen arbeids- og skolereiser. Det ligger an til et betydelig og voksende transportbehov rundt de største byene, spesielt rundt Oslo. Utviklingen på Gardermobanen og Østfoldbanen har vist at et moderne togtilbud kan være svært konkurransedyktig. — Spesielt inn og ut av storbyene er det et voksende marked hvor vi må utnytte togets konkurransefortrinn. Det finnes ikke noe annet transportmiddel som har mulighet til så høy punktlighet i rush som toget. Ikke noe annet transportmiddel har mulighet til å transportere like store menneskemengder med samme effektivitet. På en dobbeltsporet strekning kan vi i rushtiden transportere like mange mennesker som to firefelts motorveier ved siden av hverandre. Vi skal jobbe videre for å utnytte de muligheter toget har i disse markedene, sier visekonsernsjefen og tilføyer — Dette er selvfølgelig også viktig i miljøsammenheng. Norge ses jo i Europa på som Europas «lottomillionærer» som bader i penger men satser overraskende lite på infrastruktur. På miljøsiden kritiserer vi gjerne andre, men oppleves ikke som noe

Fortsetter neste side

Vingehjulet 9-05 9

8des-VHJ-05_zg.p65

9

14.12.2005, 15:29


KVALITET Fortsatt fra side 9: Rolf Roverud om: Kundetilfredshet, lønnsomhet og vekst — Våre folk i togene oppleves som blide og folkelige. Vi skårer høyt på servicemålinger, og servicen rent generelt er kraftig forbedret.

10

Vingehjulet 9-05

8des-VHJ-05_zg.p65

10

14.12.2005, 15:29


EU bruker rundt 85 prosent av sine jernbaneinvesteringer på høyhastighetsbaner. Vi mener det bør bygges infrastruktur som sikrer fart over 200 km/t i triangelet Hamar/ Lillehammer, Halden, Larvik Skien. miljøforbilde ute i verden. Vi sliter med å nå våre miljømål og her kan vi og toget hjelpe Norge. I Norge bidrar samferdselssektoren med 25 prosent av totale klimagassutslipp. Mindre enn en halv prosent av disse utslippene skyldes jernbanen, mens veitransporten står for 90 prosent. Et godt jernbanenett er god miljøpolitikk.

Dette er noen av tankene Roverud lanserer for togets fremtid i Norge. — På sikt bør tilsvarende skje rundt de øvrige byene hvor høy hastighet vil gi effekt. Høyhastighet mellom storbyene må i neste omgang bygges på grunnlaget som er skapt gjennom høyhastighet rundt storbyene.

Også en rolle i mindre befolkede områder

Tett samarbeid med utvalgte destinasjoner

NSB har også betydelig trafikk i områder hvor det ikke bor store mengder mennesker, men hvor et togtilbud likevel er svært viktig for de som bor langs strekningene. Strekninger som Rørosbanen, Raumabanen og Nordlandsbanen er eksempler på dette. — Vi har en viktig rolle i områder av landet hvor befolkningsmengden ikke er stor, men hvor samfunnet ønsker et tilfredsstillende togtilbud. Her må NSB gi et best mulig tilbud innen de rammer politikerne setter. Stor effektivitet og nøkternhet er imidlertid viktig for at det faktisk skal være mulig å velge toget også videre på disse strekningene. Dersom vi ikke tenker i disse baner, vil toget prise seg ut og politikerne velge andre løsninger. Men de politiske valg er det politikerne som tar. Ønsker de å bruke fem millioner på å frakte 20 passasjerer daglig tur retur på en strekning i stedet for å kunne frakte flere hundre mennesker hver dag et annet sted for samme beløp – ja, da tilpasser vi oss selvsagt de politiske prioriteringene. Men vi må selvfølgelig gi politikerne valgmuligheten – hvis ikke gjør vi ikke en god jobb. — Vi kan si at jo høyere vår egen effektivitet er – desto mer får samfunnet for pengene og desto bedre alternativ blir toget, påpeker Roverud.

Turistmarkedet benytter i dag i liten grad tog som transportmiddel, men togtransport har en mulighet i utvalgte reiselivssegmenter og destinasjoner. — Vi trenger et tettere samarbeid med noen utvalgte destinasjoner og aktører som bidrar til at vi får vinn – vinn situasjoner. Det er mulig å få til. Bergensbanen ligger godt til rette for dette men også destinasjoner på noen utvalgte steder ellers i landet.

Høyhastighet på sikt også i Norge I dag er det også politisk vilje til å vurdere utbygging av høyhastighetsbaner. — Dette er nye toner i Norge, men ingen ny trend i Europa. (Mer om dette på side 23). EU bruker rundt 85 prosent av sine jernbaneinvesteringer på høyhastighetsbaner og ser at et miljøvennlig tog er det beste transportalternativ når forholdene legges til rette. Vi mener det bør bygges infrastruktur som sikrer fart over 200 km/t i triangelet Hamar/Lillehammer, Halden, Larvik Skien. Dette bør skje som samlet strekningsvis utbygging. Her er det stort nok befolkningsgrunnlag og samfunnet får fort mye igjen for pengene. Hele bosettingsmønsteret påvirkes, press i storbyene reduseres fordi pendlersonene utvides betydelig. Det bør være en målsetting å komme ned på 50 minutter fra Oslo til Fredrikstad, Hamar og Tønsberg.

Konkurransen er ikke over Pågående liberalisering innen EU vil sannsynligvis resultere i ytterligere anbudsutsetting, styrket konkurranse og evaluering av rammene rundt offentlige kjøp. Selv om det er midlertidig stopp i konkurranseutsettingen i Norge, venter ikke NSB at dette er en vedvarende situasjon. — Norge er tett knyttet opp mot det som skjer i EU og da ligger det an til ytterligere konkurranseutsetting på sikt, uavhengig av politisk regime i Norge. Vi må forbedre oss ytterligere slik at vi står sterkt når nye strekninger legges ut, sier Rolf Roverud og understreker. — Men det er ikke konkurransen mot andre togoperatører som er den tøffeste for oss. Vi opplever tøff konkurranse om kundene hver eneste dag fra bil, buss og fly. At myndighetene stopper konkurransen om sporet, har derfor ingen stor betydning for vårt arbeid for stadig å levere bedre. Visekonsernsjefen ønsker også at NSB skal gjøre det enda enklere for kundene. — Kunden skal oppleve at reisen går raskere enn i dag fra hjem til bestemmelsessted. Dette betyr at vi ikke bare kan tenke på togets kjøretid og komfort og tilbud om bord. Vi må tenke hva som skal til for at hele reisen blir enklest mulig. Man skal komme effektivt til stasjonen med buss, bil, sykkel eller på beina. Det må være tilrettelagt slik at dette kan skje uten barrierer som virker forsinkende eller totalt hemmende. Vi må også tenke trafikkstrømmen videre fra stasjonen. Skilting, tilrettelegging for øvrig transportmidler, god oversikt og nærhet til toget, enkle billettoverganger osv., er noe av det Roverud er opptatt av.

Fortsetter på neste side

Vingehjulet 9-05 11

8des-VHJ-05_zg.p65

11

14.12.2005, 15:29


KVALITET Fortsatt fra forrige side

Mest å hente på: Vedlikehold, et internasjonalt marked og automatiske billettløsn O P P S

Mer tilpasset materiell Type 72 og type 73 er blitt stabile tog i NSBs togpark. Mye av det eldre materiellet trenger oppgradering. — Både på Østlandet og i Bergen er det behov for bedre tog i lokaltrafikken. Det samme gjelder for regiontogene fra Oslo til Skien, Lillehammer og Halden, samt de regiontogene som går med lokomotiv og vogner på de lengste strekningene. Derfor vil vi oppgradere både type 69c, type7 og type5-materiellet. Vi må også ferdigstille oppgraderingen av sovevognene. Det siste skjer like etter jul, sier Roverud. — I sør vil type5-vognene vare i seks nye år etter oppgradering og type 69c i 12 nye år. Disse oppgraderingene er nødvendig men blir bare en «bro» over til en situasjon med mer nytt materiell. I nord vil type5 erstatte type3 og oppgraderingen vil bli meget stor. Både i forhold til kundekomfort og teknisk vil togene bli tilnærmet som nye og kunne leve i lang tid. Også oppgraderte type7 vil være komfortmessig og teknisk nærmest som nye tog. — Prosessen med å anskaffe mer helt nytt materiell er også startet og er nødvendig både for etter hvert å overta etter de gamle sliterne og for at vi skal kunne takle vekst, sier Roverud.

Levere på Gjøvikbanen Som anbudsvinner på Gjøvikbanen jobber NSB gjennom selskapet NSB Anbud AS, nå hardt for å være klar til oppstart i juni 2006. — Det er viktig for oss at vi på alle måter viser at vi ikke bare er best i teori, men også evner å levere som avtalt ved anbud. Vi er godt i gang med arbeidet på Gjøvikbanen, de første togene er i Danmark for oppgradering og planene for øvrig følges godt, sier Roverud.

Mer i Sverige For uten Norge er i dag Sverige det mest interessant marked for NSB Persontog. Dette fordi markedet er åpnet og modent og i tillegg kulturelt ikke av de vanskeligste. — Vi vil gjennom og sammen med Tågkompaniet delta i anbudskonkurranser i Sverige. NSB eierandel er også avtalt utvidet utover dagens 34 prosent. Selskapet går i dag meget bra og har et veldig godt omdømme. Vårt eierskap i Tågkompaniet er til felles glede, sier Roverud som sammen med Arne Fosen sitter sentralt i Tågkompaniets styre. — Satsingen i Sverige foregår kontrollert og med lønnsom vekst som forutsetning. Nylig vant Tågkompaniet sammen med SJ pendeltrafikken i Stockholm. Tågkompaniets betydning for seieren betraktes som stor.

12

— Dersom interessante muligheten oppstår kan også andre markeder være aktuelle for NSB på persontogsiden, men denne type arbeid blir konsentrert rundt noen få personer slik at oppmerksomheten mot primærjobben i Norge opprettholdes for fullt.

Lavere kostnader og høyere inntekter Kostnadene i persontogvirksomheten har gått betydelig ned de siste to årene og inntektene har gått opp. Totalt sette er forbedringene på rundt 400 millioner kroner. — Dette arbeidet må fortsette. Kostnadene må ytterligere ned for å møte vår eiers krav til oss og for at vi skal være konkurransedyktig ved neste anbudsutsetting. Klarer vi å etablere en sunn økonomi, står vi bedre rustet og vi blir også friere til å kunne gi kundene et bedre rutetilbud og et bedre togmateriell, sier Roverud. — Jeg mener vi har mest å hente relatert til vedlikehold, både strukturelt, i forhold til å utnytte et internasjonalt marked og i forhold til å jobbe frem bedre vedlikeholdsprogrammer. Det er også noe mer å hente på salgs- og driftssiden gjennom måten vi jobber på. Automatiseringen på salgssiden gjør for eksempel at vi kan ta ut effekter på de manuelle kanalene.

Forbedret omdømme Visekonsernsjefen er fornøyd med det bildet som det norske folk har av medarbeiderne i NSB. — Våre folk i togene oppleves som blide og folkelige. Vi skårer høyt på servicemålinger, og servicen rent generelt er kraftig forbedret. Denne gode trenden må vi videreutvikle for å bli enda mer profesjonelle og hele tiden jobbe for den enkelte kunde i toget. — Vi har fått til mye bra de siste årene. Dette er et resultat av stor innsats i hele organisasjonen. Jeg opplever at ledelse, ansatte og ansattes organisasjoner sammen har ridd stormen av og lagt et meget bra grunnlag for videre utvikling av NSB Persontog. Jeg tenker av og til tilbake til situasjonen for få år siden hvor de faglige siloene var tette og god dialog på tvers ikke var det som var mest innlysende med NSB. Jeg opplever NSB i dag som åpnere og med langt mer tverrfaglig dialog og tillit. Samarbeid avler mer samarbeid om oppgaveløsning. Vi må fortsette denne utviklingen. Det er kun når vi vil sammen at vi lykkes, avslutter Roverud.

Vingehjulet 9-05

8des-VHJ-05_zg.p65

12

14.12.2005, 15:29


billettløsninger P P S K R I F T E N FORTSATT LEVERE STADIG BEDRE HVER ENESTE DAG

FLERE SKAL REISE MED OSS INN OG UT AV STORBYENE

DET ØVRIGE TOGTILBUDET SKAL OPTIMALISERES

VI SKAL SIKRE LØNNSOM VEKST I SVERIGE

VI SKAL STYRKE SAMARBEIDET MED UTVALGTE DESTINASJONER OG REISELIVSAKTØRER

VI SKAL ENGASJERE OSS MER I KOLLEKTIVTRAFIKKEN I OSLO

VI SKAL ARBEIDE FOR ETABLERING AV HØYHASTIGHETSTOG

VI SKAL REDUSERE KOSTNADER, GI BEDRE SERVICE OG STYRKE FORRETNINGSMESSIG STYRING

Vingehjulet 9-05 13

8des-VHJ-05_zg.p65

13

14.12.2005, 15:30


Sykefraværet holder seg De fleste selskapene i NSB-konsernet har klart å holde sykefraværstallene for tredje kvartal lavere enn for andre kvartal til tross for det som er «normal» sesongvariasjon. Men spesielt høye tall for juli bidro til at NSB AS hadde en økning på 0,6 prosent. Men konsernoverlege Ørn Terje Foss er fornøyd med utviklingen så langt i år. — Det er en utflating av sykefraværskurvene, men for alle de største selskapene i konsernet, bortsett fra Nettbuss, er det også i tredje kvartal 2005 en nedgang i sykefravær sammenlignet med fjoråret. For konsernet som helhet er det en nedgang på 0,3 prosentpoeng, sier Foss. Det er normalt med et høyere sykefravær som følge av sesongvariasjoner i tredje kvartal sammenlignet med andre kvartal. Dette skjer både på nasjonalt plan og i enhetene i NSBkonsernet. — Sammenlignbare nasjonale tall for tredje kvartal 2005 foreligger først om en drøy måned, men tallene for andre kvartal viser omtrent den samme nedgangen fra samme kvartal året før som vi allerede har registrert hos oss, sier Foss.

Gods og vedlikehold best — CargoNet og Mantena har fortsatt de beste sykefraværstallene. MiTrans og Nettbuss har høyere tall mot slutten av kvartalet. Dette ser vi også innenfor NSB AS der Salg har hatt høyere fravær i det siste, mens Drift ser ut til å fortsette en jevn og forsiktig nedgang i forhold til fjorårets tall, sier Foss. For de øvrige enhetene er det ikke vesentlige endringer eller tallgrunnlaget er for lite til å analysere trender. TEKST: LASSE STORHEIL

NSB er ISO-sertifisert NSB oppfyller kravene til miljøstyringssystemer som er angitt i ISO 14001 og Nemko Certifications bestemmelser for sertifisering. Sertifikatet gjelder for persontransport med tog. Dermed stiller NSB i samme klasse som mange av våre konkurrenter. ISO er en internasjonal standard som angir kravene til miljøstyring i en organisasjon. Standarden er utarbeidet av International Organisation for Standardisation med bred representasjon fra hele den industrialiserte verden. Standarden inneholder ca. 50 «skal-krav» for miljøstyring rettet mot bedriftens miljøpolitikk, innføring og drift, kontroll og korrigerende tiltak og ledelsens gjennomgåelse. Sertifisering etter ISO 14001 er frivillig og utføres av et sertifiseringsorgan akkreditert av Norsk Akkreditering. I NSBs tilfelle er det Nemko Certification som har utført sertifiseringen.

14

20 WLAB 2 vogner (de nyeste sovevognene) har fått en skikkelig ansiktsløfting. Et nytt og skinnende strøk med lakk utvendig og lyse trivelige kupèer er resultatet. Vasker, madrasser og dyner/puter er byttet. — Ombordpersonalet i Trondheim ble invitert til å prøve madrasser i høst og valget falt på Wonderland. Nye madrasser er klare i midten av desember, og alt er klart til oppstart i januar, forteller prosjektleder, Ståle Nistov i NSB Marked. På den måten blir NSB SOVE et produkt med samme standard uansett hvilken banestrekning du reiser på. — Vi har gjennomført en rekke markedstester og de konkluderer med at flertallet av kundene ønsker å disponere sovekupèen alene. Det betyr at vi nå selger hele kupèen til 750 kroner. Kunden velger selv om han vil dele den med noen han eller hun kjenner, sier Nistov. Sikkerhetsmessig er sovekupèen godkjent for inntil 4 voksne, men dette er en sikkerhetsvurdering og ingen komfortmessig anbefaling.

Pute, pledd og øyemaske For at alle kundegrupper skal ha et godt tilbud på nattogene, deles det også ut en pakke med pute, pledd, øyemaske og ørepropper til alle som reiser i sittevognene. Pakkene legges i setene ved rengjøring og kundene kan etter endt reise ta med seg pakken hjem. Ubrukte pakker blir samlet inn og brukt på nytt. — Pakkene koster ikke noe ekstra for kundene. For å forberede kundene på deres nye hverdag begynner vi utdelingen 15. desember, forteller Nistov.

Hva er nytt? I tillegg til dette gjøres det en rekke tiltak for å bedre økonomien. De 20 sovevognene som skal benyttes videre vil bli benyttet der det er flest kunder. Vognene som tidligere har stått i Kristiansand, Mo i Rana og Mosjøen blir borte. Et nattog vil bestå av to eller tre sovevogner, en serveringsvogn

Vingehjulet 9-05

8des-VHJ-05_zg.p65

14

14.12.2005, 15:30


Nattogene med bedre komfort Fra ruteendring 8. januar settes de nye nattogene på skinnene. Oppgraderte sovevogner og puter og pledd inkludert i prisen

Sovekupèen er pusset opp og fremstår nærmest som ny. Med gode dyner kan man få en drømmereise…

til alle kunder i sittevognene skal sørge for en behagelig togreise om natten.

Sovevogn klar til innsats mot Stavanger.

med NSB MENY Kafè, samt to eller tre sittevogner. — Innsjekkingen til NSB SOVE skjer fra ruteendring om bord i toget. Vi har kjøpt inn skilt som skal stå på plattformen for å tydeliggjøre dette for kundene. Innsjekkingsskrankene på Oslo S og Trondheim S blir etter hvert demontert. I mellomtiden setter vi opp plakater med informasjon om at innsjekkingen foretas i toget, forteller Ståle Nistov. Nytt er det også at frokostserveringen skjer utelukkende om bord i toget. Frokost er ikke lenger inkludert i billetten, men frokostpakker kan kjøpes for 55 kroner. Frokost kan også kjøpes på forhånd. I januar har vi kampanjetilbud med halv pris på frokost — Betjeningen om bord i nattoget består av lokmotivfører og to konduktører. Konduktørene skal i tillegg til sikkerhetsoppgaver og kontroll av billetter også stå for matserveringen i toget, sier Nistov. Tilstrekkelig antall konduktør har allerede fått opplæring i betjening av NSB MENY Kafè.

Endelig kvalitetsheving — Endelig får vi oppgraderte sovevogner og dermed et langt bedre tilbud til de fleste som velger nattoget. Når vi i løpet av de neste par årene også får oppgradert sittevognene, vil totaltilbudet bli veldig bra, sier visekonsernsjef i NSB Rolf Roverud. — Jeg liker ikke å kutte ut tilbudet i Mo i Rana, Mosjøen og Kristiansand, men jeg mener dette er et riktig valg når vi forholder oss til de 20 forholdsvis nye sovevogner som vi har i besittelse i dag, sier Roverud. — Dette er en stor endring som sikrer nattog på alle fire hovedstrekningene og som gir betydelig økt kundekomfort og en sunnere økonomi. Vi gleder oss til å sette i gang og til å høste erfaringer med det nye tilbudet. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Vingehjulet 9-05 15

8des-VHJ-05_zg.p65

15

14.12.2005, 15:31


Mange med i Helsefondet Ved fristens utløp 15. oktober har over 16.000 meldt at de ønsker å være med i Helsefondet. Av disse er nesten 10.000 pensjonister, og vel 6.000 aktive. Brev med orientering om Helsefondet og skjema for innmelding ble i slutten av september sendt ut til ca. 21.500 medlemmer av Jernbanens Sykekasse. Det er fortsatt ikke for sent å melde seg på, men dette må i tilfelle skje meget raskt. Har du ikke innmeldingsskjema, kan slikt skjema fåes ved henvendelse til Jernbanepersonalets Helsefond, telefon 81559115, eller du kan finne skjemaet på internett under www.jbf.no ved å gå inn på forsikringssiden. Innmeldingsskjemaet i utfylt stand sendes i posten til Jernbanepersonalets Helsefond, v/jernbanepersonalets Bank og Forsikring, postboks 551 Sentrum, 0105 Oslo. Det vil nærmere jul bli sendt ut helsekort til de som har meldt seg inni Helsefondet. Med kortet vil det også bli sendt ut en orientering om Helsefondet i forhold til rettigheter, hvor refusjonskrav skal sendes o.s.v. Den som ikke har fått tilsendt sitt eget Helsekort i Jernbanepersonalets Helsefond innen 31.12.2005, bes henvende seg til Helsefondet på telefon 81559115, heter det i en melding fra jernbanepersonalets Helsefond v/interimstyret.

TEKNIKK Geir Steiro SIKKERHET

ØKONOMI Jens Chr R Jensen

KVALITET

KONTRAKT PROSJEKT Jacques Videm

Typegruppe lokaltog Terje Green

Typegruppe regioner Rolv Sverre Møll

NSB Materiell får nytt navn. Det nye navnet er NSB Persontog Teknikk og innføres fra nyttår. — Hensikten er å unngå forvirring og sammenblanding med NSB Materiell invest, sier teknisk direktør Geir Steiro. Materiell invest er en organisasjon som ledes av materielldirektør Jan Runesson og eier av NSBs tog og rapporterer til konsernsjefen. Teknikk en del av Persontog og er ansvarlig for alt togmateriell blir forvaltet i henhold til krav og forskrifter som trafikkutøver. Teknikk eier vedlikeholdsprogrammet som utføres av vedlikeholdsselskapet Mantena og rapporterer til persontogsjef og visekonsernsjef Rolf Roverud. TEKST : PREBEN COLSTRUP

16

Gamle tog blir som I løpet av 35 år har de eldste lokaltogsettene lagt over fire millioner kilometer bak seg. Det er ikke rart at de er modne for de evige jaktmarker. Men de yngre settene, ennå i trettiårsalderen, er klare for ansiktsløfting og indre forbedringer til bruk på Østlandet. I tillegg blir 56 type 5 vogner renovert.

Materiell blir Teknikk

Typegruppe nord Stig Erik Rolfsen

Et nylakkert Type 69 D. De nyoppussede 69C vil få samme lakk.

En prototyp av type 69C er ferdig og går i øyeblikket i trafikk i Bergen. Toget har fått nye stoler og vinduer, nytt gulv, ny belysning og ny himling. Det nyoppussede lokaltoget har samme informasjonssystem som type 72 og klimaanlegg som blir godt mottatt i varme sommermåneder. Nå har styret i NSB vedtatt å modernisere ytterligere 13 sett av C-serien. — De som har sett prototypen, har naturligvis lagt merke til den nye designen og de behagelige stolene, sier Terje Green. — Men det ligger mange viktige forbedringer i det som ikke er så lett å oppdage ved første øyekast. Klimaanlegget merkes først når det blir varmt i været og de nye elektriske dørene merkes ved at dørene er med pålitelige og vi unngår forsinkelser i trafikken, sier han. De nye stolene er av typen Eknes, og har klappseter slik at det blir lettere for kundene å komme fram og for renholderne å gjøre jobben sin. Himlingen i kupeen er senket og vognene får ny belysning og nytt brannvarslingsanlegg.

Andre forbedringer Det kommer et nytt ATC-system slik vi har på type 72 i dag. Dette er levert fra ATSS og har en mulighet til å registrere signalbildet ved passering og dokumentere dette overfor Jernbaneverket ved uenighet om hvor feilen eventuelt ligger. Er det feil i infrastrukturens balliser eller er det feil på toget? Vi får også ny digital hastighetsgiver som fjerner tikkingen fra dagens løsning. I dag har vi en roterende omformer som blir skiftet ut til fordel for en ny statisk omformer som vil innebære større

Vingehjulet 9-05

8des-VHJ-05_zg.p65

16

14.12.2005, 15:31


r som nye pålitelighet med færre stoppende feil. — Det har vært et problem med sikringene i sommertiden på grunn av for høy temperatur i skapene. Nå vil vi sørge for bedre ventilasjon, eller kjøling i skapene, sier Green.

Støysvakt Før lakkering tar til blir vognkassene utbedret for rust og skader. Når man bytter gulvbelegg vil man vurdere om hele eller deler av gulvet må byttes. Nye vinduer vil også bli montert. Det kommer en ny tyfon i tillegg til den vi har i dag. Den gamle blir flyttet for å redusere støy. I tillegg kan det komme på tale å bytte ut andre komponenter som viser seg å ikke holde mål. I tillegg får lokomotivfører nytt støysvakt klimaanlegg i førerrommet. — Det er gjennomført støymålinger før og etter ombygging og disse viser gode forbedringer. Typesjefen sier at det gjøres noen vurderinger for ytterligere forbedringer av serien. — Vi vurderer lukket toalettsystem slik at kunden kan benytte seg av toalettet også på innerstrekningene, sier han. Dersom det er gjennomførbart, vil vi også justere plasseringen av førerbremseventilen. Alle innspill fra brukerne vil bli vurdert, for hensikten er at settene skal bli så gode som mulig.

Sikkerhetsforbedringer Det blir tilrettelagt for en ny avgangsprosedyre som på type 72, slik at du kan lukke alle dører unntatt den ene som konduktøren står ved. Etter dette ble innført på type 72 har det ikke vært avog påstigningsulykker. — Men dette vil ikke få noen praktisk betydning før hele 69parken oppgradert, sier Green. Arbeidet starter til høsten. Ett år senere kan vi forvente at alle 14 sett er bygget om, men dette blir nærmere avklart først når man har inngått kontrakt med valgt leverandør. De eldste togene, type 69 A og B skal ikke fornyes, men type 69 D og E kan få en ansiktsløftning. Dette blir vurdert når fornyelsen av C-settene er ferdig.

Type 5 oppgraderes Ikke før 20 sovevogner er ferdig pusset opp med ny design og nye vinduer og madrasser, skal 56 sittevogner til pers. 16 skal ha full oppgradering mens 40 får en lettere variant. Det er strekningen Bodø Trondheim som får de fullrenoverte vognene. De fleste skal gå som dag- og nattstamme og erstatte dagens type 3 vogner som har trafikkert kunder siden 1962. De fire siste skal stå som reserve vognstamme for typene 70, 73, 73B og 93. — Disse vognene får nye dører og ny dørstyring, utvendig lakkering som NSB SOVE, nytt inventar som svarer ut nye brannkrav og nytt elektrisk anlegg. I tillegg til det nye utseendet, vil kundene oppdage nye seter, gulve og klimaanlegg, sier typesjef Rolv Sverre Møll. Det blir lukkede toalettsystem og nye boggier som gir mer stillegående transport. De testede boggiene som tas i bruk gir lengre revisjonsintervaller, enklere å vedlikehold og minimal hjulslitasje. Det kommer bremser med glidervern som er jernbanens svar på ABS-bremser.

De 40 andre De andre vognene skal lakkeres med NSB nye designfarger. Det blir bytte av vegg- og takplater og brannfarlig isolasjon eller lakkering med flammehemmende lakk. Det samme vil skje med vinduskarmer som behandles etter nye brannkrav. — Stolene vil enten bli byttet eller pusset opp og vogna vil få nye gardiner eller rullgardiner. Det kommer nytt gulvbelegg og lukkede toalettsystemer, sier Møll. Blant disse vil det bli 28 vanlige sittevogner og 12 spesialvogner som til sammen ivaretar handikap, servering, konduktør, gods og komfort. Vognene skal gå i trafikken mellom Oslo Halden og Oslo Skien som innsatstog.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 9-05 17

8des-VHJ-05_zg.p65

17

14.12.2005, 15:31


Flere på toget i Rogaland Det er registrert hele 2,5 millioner reiser i lokaltogene mellom Stavanger og Egersund. Det viser nye tellinger på strekningen som ble gjennomført i uke 44. — Dette er en milepæl for oss. Veksten fra i fjor er 3,6 prosent, og beregnet årlig trafikk er nå 2 554 000. Ser vi tilbake til 1991 har trafikken økt med hele 277 prosent frem til i dag, forteller strekningsleder for NSB, Henning Lode, i Stavanger. — Det er mange forhold som spiller inn når våre kunder velger å ta toget. Vi leverer en meget god «totalpakke», noe kunden vet å sette pris på. Et annet forhold som er viktig er den politiske vilje til å satse på lokaltoget som ryggraden i kollektivtrafikken på Jæren, sier Lode. Han understreker at tilrettelegging for utbygging og fortetting langs strekningen også har hatt innvirkning. — Men det er alle involvertes innsats for å tilby et godt produkt som er utslagsgivende for de gode resultatene. Det er verdt å understreke at også punktligheten siste året har spilt en vesentlig rolle, sier Lode. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Stavanger stasjon har flere reiser enn noen gang.

Er du konduktør som har lyst på nye utfordringer?

Nordlandsbanen

Vil du være med å bygge opp et selskap fra grun-

Driften på Nordlandsbanen går bedre enn på

nen? Vil du jobbe i en togbedrift der du selv kan

lenge. Inntektene er økt med 21,5 millioner kroner

påvirke arbeidsdagen din og der det er kort vei til

(inkl.offentlig kjøp). Kostnadene er redusert med

ledelsen?

18,4 millioner kroner. Totalt er vi ca 40 millioner

Gjøvikbanen trenger DEG

Da er kanskje Gjøvikbanen noe for deg, sier Margareth Nordby. Hun forteller at det nå er rekruttert medarbeidere som fritt kan gå over til NSB Anbud og beholder sine rettigheter fra NSB. Dessuten er det ansatt noen nye, men det er fortsatt 7-10 stillinger som skal fylles. — Vi har som kjent inngått avtale med Jernbaneforbundet for våre konduktører så du taper ikke på å gå fra det ene selskapet til det andre. Vi ønsker medarbeidere som gjerne vil ha en avvekslende og Margareth Nordby lover spennende utfordrende jobb i helt dager på Gjøvikbanen. nyoppussede tog. Her blir det både lokaltog og regiontogstandard med fine mat- og drikkeautomater og komfortavdeling, sier Nordby. Stasjoneringsstedene blir Oslo, Jaren og Gjøvik, med Roy Strandbakke og Morten Syversen som teamledere. Henvendelse om stillingene gjøres til driftssjef Jan Olsson, telefon 90059407. Send gjerne en kortfattet søknad merket Gjøvikbanen til NSB Assistor v/Hilde Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo så fort som mulig.

kroner bedre enn i 2004. Bedre planlegging og riktig dimensjonering av driften er årsaken. I tillegg har KTI økt. Regiontog natt fra 67 til 74, regiontog dag fra 67 til 71 og Bodø-Rognan fra 76 til 77. — Vi kjører nå en vekslende drift mellom 93-sett og lok og vogner. Det er rutiner for når vi gjør dette og lok og vogner har vi i helgene og i høytider som jul, påske, pinse, sommer, høstferier, vinterferier. Veien til suksess ligger i at alle leverer i forhold til plan, det vil si materiell, personell, togservice osv. Dette gir forutsigbart for kunden og NSB, forteller strekningsledere Geir Olsen og Åge Garnvik. Det er en tilpassing av behovet som er gjort. På denne måten kjøres det ikke med mer kapasitet enn nødvendig. Togstørrelsen er tilpasset antallet kunder. — Dette krever en grundig oppfølging fra vår side. Her har vi et godt samarbeid med Plan og Marked. Vi vet at vi ikke har problemer med å holde rutene våre, uansett hvilken materielltype vi benytter. Samtidig er vi så forutsigbare at kundene lettere kan planlegge enn før. Til sammen har det gitt resultater som vi er meget godt fornøyd med, sier Geir og Åge i strekningsteam Nordlandsbanen.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

18

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 9-05

8des-VHJ-05_zg.p65

18

14.12.2005, 15:31


Tågkompaniet og SJ sammen i Stockholm Lokaltoget i Stockholmsområdet skal driftes av Tågkompaniet (som eies 34 prosent av NSB) og SJ de neste fem årene med mulighet til ytterligere fem års forlengelse. Omsetningen på denne trafikken er over 1 milliard kroner per år. Men de som tapte anbudet, Ciytpendelen og DSB har klaget avgjørelsen inn for domstolen. Det etableres et nytt selskap, Stockholmståg AB, for å kjøre lokaltrafikken i Stockholm, og Tågkompaniet skal eie 32 prosent av dette selskapet. — Som stor eier i Tågkompaniet er vi veldig glade for at selskapet nå gjør et ytterligere byks som etablert togoperatør i Sverige. Gjennom vårt eierskap vil få verdifull innsikt i togdrift i Sveriges hovedstad. Vi markerer også vår vilje til å satse på togvirksomhet utenfor Norge, i tråd med våre intensjoner om å bli en betydelig aktør i det nordiske persontrafikkmarkedet, sier visekonsernsjef Rolf Roverud i NSB.

en i bedring

Jan Sandvik fra Fredrikstad er kunde nummer en million med NSB Regiontog på Østfoldbanen i 2005.

Kunde en million på Østfoldbanen Fredag 25. november kunne strekningsansvarlig for Østfoldbanen, Terje Andersen, utrope årets kunde nummer en million med NSB Regiontog på Østfoldbanen. Jan Sandvik fra Fredrikstad lot bilen stå da han skulle på møte i Moss, og fikk en gledelig overraskelse. Jan Sandvik trodde at NRKs tilstedeværelse på Fredrikstad stasjon var til ære for en prominent gjest som var i anmarsj. Han hadde rett, men visste ikke at det var han som var den prominente gjesten, da han stilte seg opp i billettkøen. Som kunde nummer en million fikk han en reise med tog samt weekendopphold på hotell i Göteborg for to personer. Samtidig fikk han blomster og søtsaker. — Det hender at jeg vinner 45 kroner i Lotto, men jeg har ikke noen stor vinnerlykke, sa Sandvik til den oppmøtte pressen. I det daglige er ikke Sandvik pendler, men han tar gjerne toget i bruk når han er på ferie. — Toget er å foretrekke når man skal ut å reise. Jeg liker godt å kjøre tog, sier kunde nummer en million.

Må forvalte suksessen

Bedre planlegging gir bedre resultater for driften på Nordlandsbanen.

— Dette er historisk. Aldri før har vi hatt en million reisende på NSB Regiontog på Østfoldbanen, sier en fornøyd strekningsansvarlig Terje Andersen. Han er opptatt av at NSB i samarbeid med politikere og Jernbaneverket finner gode løsninger for fremtiden. — De to siste årene har passasjertallet økt med 50 prosent. Vi må forvalte økningen på en god måte for at kundene skal fortsette å bruke toget, sier Andersen. Han er opptatt av at kundene fortsatt må oppleve god punktlighet, gode tog og et godt servicetilbud. —Blant annet er det viktig med nok parkeringsplasser og nok sitteplasser på togene. Jeg regner med at NSB Regiontog på Østfoldbanen runder 1,1 million reisende innen året er omme, sier Andersen. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Vingehjulet 9-05 19

8des-VHJ-05_zg.p65

19

14.12.2005, 15:31


KVALITET

Fall i punktlighet etter hendelser

PUNKTLIGHETEN UKE 1-49 80 75 80 85 90 95 100

NSB har siden i høst operert med et punktlighetstall for alle NSBs

▲ Dovrebanen

tog, sammenslått og vektet ut fra antall tog for hver strekning.

➥ Nordlandsbanen

Dette tallet var i august på 94,4 prosent, men i løpet av høsten har det vært mange enkelthendelser som har vært med på å

▼ Raumabanen

«ødelegge» den gode utviklingen i punktligheten, og i november ➥ Rørosbanen

er tallet nede i 88, 9 prosent.

▼ Bergensbanen

Punktlighetsoppfølger Helge Jørgenstuen forteller om flere årsaker til at noe som kunne blitt tidenes beste punktlighet nå gir oss et middelmådig resultat. — Uvær, glatte skinner på grunn av løvfall, mange strekninger med saktekjøringer på grunn av anleggs- og vedlikeholdsarbeider på skinnegangen og en del feil på togmateriellet vårt har skapt togforsinkelser, sier Jørgenstuen. Men det er mange lyspunkter. — Dieselstrekningene våre viser imidlertid svært stabil drift. Nordlandsbanen hadde 92 prosent punktlighet i november, Rørosbanen 94 prosent, Raumabanen (til tross for en lang saktekjøring) 90 prosent og lokaltog i Trøndelag 96 prosent, forteller Jørgenstuen.

➥ Sørlandsbanen REGIONTOG NATT ➥ Oslo - Trondheim ➥ Trondheim Bodø ➥ Oslo Bergen

Uvær i vest

▼ Oslo Stavanger REGIONTOG ØSTLANDET ➥ Oslo Halden ➥ Oslo Skien ➥ Oslo Lillehammer ➥ Oslo Gjøvik

Rekord mot Trondheim i desember

LOKALTOG

— Regiontogene på strekningen Oslo-Trondheim ble ikke så hardt rammet av uværet og nådde 91 prosent i november, og hittil i desember er disse togene helt oppe i 98 prosent. Dette er meget bra, fortelle Jørgenstuen. Han forteller at det har vært sett på noen enkeltstående tiltak omkring Hamar for disse togene, noe som kan se ut til å gi gode resultater. Utviklingen følges nøye. Også på Østlandet har det vært variabel punktlighet i det siste.

➥ Kongsvingerbanen ➥ Hovedbanen ➥ Drammenbanen

Feil på infrastruktur

▼ Østfoldbanen ➥ Gjøvikbanen ➥ Stavanger ▼ Bergen - Arna ▼ Bergen Voss

▲=FRAMGANG ▼=TILBAKEGANG ➥=UENDRET GODKJENT

20

IKKE GODKJENT

KILDE: JBV

➥ Trondheim ➥ Salten

Lokaltogene i Bergen ble hardt rammet av uværet og saktekjøringer som oppstod etter uværet, og togene mellom Bergen og Voss/Myrdal endte på 74 prosent i november. Togene mellom Bergen og Arna klarte å opprettholde nesten uendret punktlighet og endte på 97 prosent i november. — Lokaltog Stavanger endte på 85 prosent noe som er det svakeste resultatet som er målt her på lang tid. Uvær, saktekjøringer og infrastrukturfeil er hovedårsaker til dette, sier Jørgenstuen. Også Sørlands- og Bergensbanens regiontog ble rammet av uværet og fikk en punktlighet på henholdsvis 86 og 80 prosent Situasjonen bedret seg mot slutten av måneden, og første uka i desember viser en betydelig bedring for begge strekningene. Her var Sørlandsbanen på 88 prosent og Bergensbanen nådde hele 96 prosent.

— På Østfoldbanen har det vært unormalt mange feil ved infrastrukturen, noe som resulterte i punktlighetsbrist både på regiontog og lokaltog, sier Jørgenstuen. For strekningen Skien-Lillehammer ligger fortsatt punktligheten på omkring 85 prosent. Infrastrukturfeil på Drammenbanen og på strekningen Oslo-Hamar er hovedårsaker til dette. Også lokaltogene i Oslo sliter med forsinkelser, og for tredje måned på rad ligger disse togene på 89 prosent. — I rushtrafikken nådde vi bare 80 prosent i november. Også her er infrastrukturfeil og tekniske problemer med lokaltogsmateriellet årsaker til manglende måloppnåelse, sier Jørgenstuen. Han vil minne om at punktlighetstelefonen nå er i virksomhet over hele landet, og håper at alle ringer inn uregelmessigheter eller tips til forbedringer slik at man kan få tatt tak i utfordringene straks de dukker opp. — Jeg vil også benytte anledningen til å takke for innsatsen i året som snart er gått, og ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år, sier Jørgenstuen. TEKST: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 9-05

8des-VHJ-05_zg.p65

20

14.12.2005, 15:31


MÅNEDENS BILDE - Vinter

Foto:Roar G.Nilsson

Oslo

På slike dager er det ekstra godt når toget kommer.

GUNDER

Fint vær å ta bilder i er det også.

Bidrag til Månedens bilde sendes til oyvind.bardalen@nsb.no. Fortell gjerne hva slags kamera, evt. filmtype du har benyttet

Vingehjulet 9-05 21

8des-VHJ-05_zg.p65

21

14.12.2005, 15:31


Elektronisk kjøreordre tar ny vending Lokomotivførerne i Skien vær svært begeistret for det nye systemet for mottak av kjøreordre, men etter fire år er prosjektet gravlagt. Men fortvil ikke, det kommer noe annet.

Årsaken til at Elektronisk kjøreordre (EKO) legges dødt ligger i to forhold. NSB har ikke satt av tilstrekkelig ressurser til å få til noe som er godt nok og Jernbaneverket har ikke tilrettelagt for overføring av sirkulærer i databaseformat som kan adresseres strekningsvis. Lokomotivførerleder Ulf Glasrud arbeidet mye med EKO en periode ved siden av jobben som linjeleder. Han sier at det var en stor utfordring å etablere et system som egenlig ligger innenfor Jernbaneverkets ansvarsområde, men vi ville prøve å få dette til så lenge de selv ikke tok initiativ til å etablere det. — Slik vi oppfattet Jernbaneverket fryktet de at det lett kunne oppstå feil ved å splitte opp informasjonen strekningsvis. Det forstår vi, for det skjedde et par ganger, innrømmer Glasrud.

Bedre leveranse Hans Erik Wiig er avdelingssjef for Trafikk og teknikk i Jernbaneverket og har ansvar for IKT systemene som trafikkdivisjonen har. Han bekrefter at Jernbaneverket ikke har T- og S-sirkulærene i databaseformat. — Nå lages S-sirkulære i Wordformat i en Proarkdatabase, men jeg kjenner til at NSB ikke kan ta dette inn direkte inn i EKO. Wiig mener dagens system tilfredsstiller dagens krav til overføring av informasjon til togselskapene. — Vi skal overføre ett eksemplar til hvert togselskap og få kvittering på at det er mottatt. Da har vi gjort vår jobb. At togselskapene ønsker mottaksformen annerledes, forstår jeg og er også klar over at vi har et stykke å gå før vi kan levere dette i en form som er brukbart for elektronisk uttak. — Vi analyserte EKO for et par år siden med tanke på eventuell overtakelse av systemet, men vi fant dette som et umodent system som vi ikke kunne gå inn i slik som det var. Glasrud sier at det aldri har vært meningen at Jernbaneverket skulle overta EKO fullt og helt, men kun ta ansvar for at de selv benyttet systemet til ordrefordeling til operatørene.

Strekningsbasert I framtiden vil Driftshåndboka i større grad bli strekningsbasert slik at hver lokfører ikke behøver å ha med seg hele pensum for å kjøre fra Kongsberg til Eidsvoll. I alle fall vil Jernbaneverket stille T- sirkulære og driftshåndboka til disposisjon for togselskapene slik at de lettere kan bryte opp denne informasjonen til den aktuelle strekning. Wiig mener Jernbaneverkets tilnærming og lengde på dette tilsvarer godt det europeiske nivået. Han presiserer at Jernbaneverket ikke ønsker å være involvert i den leveransen togselskapene har til sine medarbeidere. Han regner med at det nye systemet har kommet langt i løpet av 2007. — Det er satt av penger til prosjektet i 2006 og 2007, sier han, og lover å lage gode planer som skal møte kundens behov i framtiden. 22

Hans Erik Wiig i Jernbaneverket lover å lage gode planer som skal møte kundens behov i framtiden.

FAKTA OM REGLER Sikkerhetssirkulære er Jernbaneverkets supplement til Tilsynets forskrifter T-sirkulære er endringsforslag til driftshåndboka Driftshåndboka er trafikkutøverne forpliktet på i henhold til sportilgangsavtalen Ny løsning NSB Drift jobber for øyeblikket med en løsning som kan erstatte deler av EKO. — Vi jobber med å utvikle et system som gjør det lettere å fordele sirkulærer til brukerne. Dette kan bli en plattform for videre utvikling for å møte fremtidens krav. For øyeblikket er det under testing, men dersom testen gir forventede resultater og Drifts ledergruppe godkjenner det, vil det bli en realitet i løpet av neste år, sier prosjektleder Terje Helgerud. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 9-05

8des-VHJ-05_zg.p65

22

14.12.2005, 15:32


Stadig raskere tog i Europa

Tog utkonkurrerer fly på mange strekninger Det siste 20 år er det hvert år bygd 170 kilometer nye hurtigtogspor i Europa. De neste 15 årene vil det bli bygd 370 kilometer hvert år. Skal høyhastighetstog lønne seg på en strekning, må passasjergrunnlaget være over fem millioner mennesker hvert år. Vi snakker da om tog med hastighet på mellom 200 og 300 kilometer i timen.

Fortsetter neste side Vingehjulet 9-05 23

8des-VHJ-05_zg.p65

23

14.12.2005, 15:32


Nye høyhastighetsbaner krever langsiktig pers

Det er vel få personer i Europa som har bedre oversikt over pågående hurtigtogprosjekter i verden enn Iñaki Barrón de Angoiti. Han er spanjol og medarbeider i de spanske statsbaner, Renfe, et kvart århundre før han kom til den internasjonale jernbaneunionen UIC hvor han har hovedansvar for Ignacio Barron de Angoiti i den internasjonale jernbaneunionen UIC. Han sier at det vil bli bygd 370 kilometer nye hurtigtogspor i Europa hvert år de neste 15 år. Her foran tavlen som viser utviklingen i EU.

høyhastighetstog.

Med seg i bagasjen hadde Angoiti lang erfaring fra Renfes utbygging av høyhastighetstog i Spania. I løpet av få år er det bygd ut et større nett rundt de store byene. Ett eksempel er Sevilla der det stod en hurtigtogbane ferdig til verdensutstillingen i 1992 med forbindelse til hovedstaden Madrid. Mange fikk øynene opp for de mange fordelene de raske AVEtogene hadde fremfor fly den gangen.

Sevilla og Madrid, en strekning på nærmere 500 kilometer som gjøres unna på to timer og et kvarter. —Men, sier Barron de Angoiti, det er ikke tvil om at de enkelte nasjonalstatene må bidra sterkt for at det skal være lønnsomt med høyhastighetstog. Konkurrentene til hurtigtog er fly og andre tog. Bilen er også en konkurrent, og miljømessige har togene selvsagt en fordel.

Statlig løft

Nattogene lider

Barron de Angoiti jobber med togprosjekter på heltid, og deler gjerne sine kunnskaper om høyhastighetstog med andre. — Det er viktig at et hurtigtogprosjekter er grundig vurdert før utbyggingen starter. Når man skal ta en slik beslutning, er det viktig at man har et langsiktig perspektiv. Derfor kan det ikke være slik at skiftende regjeringer i et land kan endre vedtatte satsinger på utbygging. Dette må være et felles statlig løft, sier Barron de Angoiti. Han trekker også frem et annet viktig moment for at en felles europeisk satsing på jernbane skal kunne realiseres. — Statene i Europa må etter hvert bli enige om hvilken type signaler, sporbredder og strøm som skal brukes for å unngå krøll ved togfremføring over landegrensene. I Europa i dag er det Thalys og Eurostar som har utstyrt togene slik at de kan kjøre gjennom flere enn to land.

Hittil har det vist seg at høyhastighetstogene ikke konkurrerer med lavprisfly. Det er først og fremst nattogene som lider ved innføringen av lavprisfly. De siste fem årene har nattogene i de fleste land i Europa nærmest blitt borte. Lønnsomheten i dette markedet er ikke dårlig bare i Norge. I mange land i Europa er det fremdeles nattog som går mellom enkelte land. — Men 200 mennesker på nattoget i fjorten timer mellom Madrid og Paris er ikke effektiv transport verken på den ene eller den andre måten, sier Barron de Angoiti.

Best på egne spor Barron de Angoiti mener at de største fordelen med høyhastighetstog oppnås når det bygges egne spor for denne type trafikk. Kundene får mest igjen da, og reisene bør ikke vare over tre timer. Som eksempel på dette trekker han frem togene mellom 24

Fordelene med hurtige tog: Mange mennesker velger å bosette seg et stykke unna de store byene og pendle, enten hver dag eller bare et par dager i uken. Når det er etablert linjer med høyhastighetstog, kan du bo 20-30 mil unna en stor by/hovedstad og bare ha en time på toget hver vei. I Spania har mange flyttet ut av Madrid. Men, som Barron de Angoiti spøkefullt tilføyer, det er ikke bare fordeler med høyhastighetstog: — Min svigermor bor i Sevilla. Tidligere besøkte hun oss et par ganger i året. Nå dukker hun opp et par ganger i måneden, sier han med et smil. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 9-05

8des-VHJ-05_zg.p65

24

14.12.2005, 15:32


g perspektiv

Fra stasjonen i Sevilla.

550 kilometer i timen i Japan

Metro mellom Brüssel og Paris

• Japan er kommet lengst innen hurtigtogteknologi. Allerede i 1964 ble Shinkanzen mellom Tokyo og Nagasaki åpnet. I dag eksperimenteres det med ny teknologi og hastighet opp til 550 kilometer i timen. • Først tidlig på 1980-tallet kom Frankrike i gang med sine TGVtog som går i 300 kilometer i timen. Her er det bygget ut et omfattende nett, også med tog som går til nabolandene. • Definisjonen på høyhastighetstog er tog som går over 200 kilometer i timen, enten krengetog på vanlige spor, eller tog som kan gå i opp til 300 kilometer på spesialbygde spor.

Thalys-toget kjører i Frankrike, Belgia, Tyskland og Nederland. Toget har fire typer utstyr som er tilpasset strømmen i de enkelte land og syv forskjellige typer utstyr som takler forskjellige signaler over landegrensene. Det er blitt en suksess, og fungerer nærmest som en metro mellom Brüssel og Paris på 95 minutter. Eurostar (fra London til Paris med tilslutninger) er også godt utstyrt og tilpasset de forskjellige systemene i Frankrike, Belgia, England, Nederland og Tyskland. Det er av avgjørende betydning for utviklingen i Europa at man finner frem til løsninger med felles signalsystemer og strøm som muliggjør økt trafikk over landgrensene..

Høyhastighetstog Madrid–Sevilla

2 000 km høyhastighetslinjer

••Det er store endringer i trafikkmønsteret etter at høyhastighetstog ble satt inn på strekningen Madrid–Sevilla ••Før disse togene kom i drift brukte to tredeler av de reisende fly på den 50 kilometer lange strekningen ••I dag reiser hele 16 prosent med tog og tallet er stigende ••Et høyhastighetstog med 600 passasjerer er det samme som 400 biler på landeveien

I Japan er det ca 2 000 kilometer med toglinjer, spesialbygd for høyhastighetstog. Mellom Tokyo og Osaka reiser det ca 360 000 passasjerer per dag, eller 130 millioner passasjerer i året. Her er det full orden og passasjerene deltar i av- og påstigning for ikke å tape tid. Alle har sin bestemte plass på plattformen og det er ikke mange sekundene fra toget stopper til det går videre. Dette tar ca 1 minutt.Togene har bra meget bra komfort, og du kan gå mellom setene og titte ut uten å forstyrre din sidemann.

Spania er på mange måter foregangslandet for høyhastighetstog i Europa. Togturen mellom Sevilla og Madrid gjøres på 135 minutter.

Det går raskt mellom Sevilla og Madrid. Derfor er tradisjonell spisevogn unødvendig.

Vingehjulet 9-05 25

8des-VHJ-05_zg.p65

25

14.12.2005, 15:32


TRANSPORT

CargoNet i Sverige legger om til flere nye pendeltog fra 8. januar neste år. (Arkivfoto)

Ny resept for CargoNet i Sverige Fra 8. januar innføres nye pendeltog for frakt av gods i Sverige. CargoNet foretar endringer i organiseringen som i løpet av 2006 skal føre til at selskapets svenske del leverer resultater i pluss i løpet av 2007. CargoNet i Sverige har hatt dårlige år både i 2004 og i år. — Vi har tro på at vi med de nye endringene skal kunne prestere bedre i et spennende marked, sier CargoNet sjef Are Kjensli. Etter at han overtok for Kjell Frøyslid i høst, har han hatt en travel tid med å sette seg inn i selskapet, og driften i Sverige har vært et prioritert arbeid. — Fra 8. januar settes det opp ni faste pendler i Sverige, etter samme mønster som i Norge. Vi har testet en pendel mellom Göteborg og Sundsvall som har fungert godt. Markedsundersøkelser viser også at dette er veien å gå, sier Kjensli. Han forteller at frekvensen på pendlene kan bli endret etter hvert, men at det nå er valgt ni faste pendler. Senere vil det kunne endres avhengig av etterspørsel. Det skal videre ansettes ny daglig leder for CargoNet i Sverige.

Fremgang i Norge Driften i Norge fortsetter å vokse. — Vi får 10 prosent økning i antall behandlede containere i år. Den største veksten ser vi til Bergen, og på Nordlandsbanen, samt ARE-toget til Narvik hvor vi øker fra 10 til 12 avganger i uken. På ARE-toget har vi fortsatt utfordringer med punktligheten på grunn av banearbeider i Sverige, sier Kjensli. Han ser store muligheter for videre vekst for CargoNet i 26

Norge. Selskapet har satt i gang arbeidet med å øke kapasiteten på alle strekninger til neste år. Kapasiteten må økes både for lokomotiver og vogner samt på terminalene. For Alnabru vurderes muligheten for døgnåpning og avlastning av andre terminaler, først Drammen og eventuelt Rolvsøy ved Fredrikstad. — Dermed klarer vi å åpne for behandling av større mengder gods, og fylle opp for den økte etterspørselen etter våre tjenester, sier Kjensli.

Lavt sykefravær CargoNet er blant de beste i NSB-konsernet med sykefravær på 5,7 prosent. I Sverige er det 3,8 (her er det 1 karensdag). — Utviklingen er særdeles positiv, og vi ligger under målene som er satt. Det er høy oppmerksomhet rundt temaet, og det jobbes solid med dette ute i organisasjonen. Det tyder på at vi har motiverte og ansvarlige medarbeidere. Det handler også om å legge forholdene til rette, og dette er et helt klart lederansvar, sier Kjensli.

Systemtog godt — CargoNet satser videre på systemtog. Vi har nettopp vunnet et anbud fra Nesbyen til Drammen for Norske Skog, og det synes vi er bra, sier Kjensli. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 9-05

8des-VHJ-05_zg.p65

26

14.12.2005, 15:32


Bedre for Nettbuss tross anbudstap Nettbuss håper å levere et resultat før skatt i år på rundt 80 millioner kroner. Det er rekord, og meget bra i et år der selskapet har tapt tre store anbud. Det er i Vestfold, Haugesund og på Gjøvik Nettbuss har tapt sine anbud, og dette betyr en redusert omsetning på 100 millioner kroner og 150 færre ansatte. — De som vant anbudene lå inntil 15 prosent lavere enn oss. Vi tror det kan bli veldig vanskelig å drive med så lave marginer. Derfor tenker vi på våre medarbeidere som nå får ny arbeidsgiver, og som vil få en tøff hverdag. Spesielt de ansatte på Gjøvik som har vært igjennom endringer og eierskifter flere ganger de siste årene. I Haugesund har vi medarbeidere som har jobbet for oss i 30-40 år, som nå får ny arbeidsgiver, sier administrerende direktør Arne Veggeland. Han tror heller ikke bransjen har godt av at marginene er blitt så lave at det ikke lenger er attraktivt å jobbe som bussjåfør. For Nettbuss får det ikke noe vesentlig effekt ved at anbud tapes. Bussene omdisponeres og medarbeiderne går over til de nye driftsselskapene. 2005 blir et konsolideringsår for Nettbuss, etter flere år med stor vekst.

Fin vekst — Passasjerveksten har vært god både når det gjelder lokaltrafikk og ekspressbuss, men vi er spesielt fornøyd med den fine utviklingen for ekspressbuss. Mer enn 10 prosent av omsetningen kommer fra ekspressbuss, og denne delen av selskapet genererer også 20 prosent av overskuddet, sier Veggeland. Lønnsomheten i selskapet er bra, med en svak tilbakegang i Sverige, og litt problemer rundt kontraktsforhold i Trondheim. Det er også en nedgang i omsetning innen reiseliv/ turbuss.

Konkurranse fra fly — Det siste har vi sett lenge, og det skyldes delvis at dette markedet har møtt konkurranse fra lavprisfly. Det er ikke så mange som reiser med buss på ukesturer til Europa. Det er også mange mindre selskaper i dette markedet, sier Veggeland. Derfor tilpasser han driften, samtidig som tilbudet rettes inn mot kultur- og helsereiser, eller mer tematurer. — Vi ser økning for ekspressrutene. Samtidig vet vi at det er økning for tog. Dermed er kollektivandelen i meget fin fremgang, og jeg tror at buss og tog i sterkere grad utfyller hverandre. Det er i alle fall behov for begge og det styrker vår markedsposisjon, understreker Veggeland. Stavern-Larvik-Sandefjord-Oslo blir en ny ekspressrute som kommer fra januar av.

Dieselminus Veggeland er imidlertid bekymret for utviklingen av dieselprisene i år som vil gi negativt utslag på mer enn 20 millioner kroner. — Siste år har dieselprisene vært steget med en krone, og det merker vi godt når vi til sammen kjøper 50 millioner liter per år. Noe får vi reforhandlet gjennom avtalene med fylkene. Sykefraværet i Nettbuss er på nærmere 9 prosent. Det er i høyeste laget. Korttidsfraværet er imidlertid på bare 2,5 prosent, og det tyder på at folk trives i jobben og arbeidsmoralen er høy. Det er langtidsfraværet som trekker opp. — Vi har en gjennomsnittsalder på 50 år, og det er mange som begynner hos oss i voksen alder. Vi merker at mange i den alderen får livsstilssykdommer som hjerteinfarkt, diabetes og belastningskader. Det er denne type sykdommer som gir høyt sykefravær, sier Veggeland. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Ekspressbussen viser femgang også i år.

Vingehjulet 9-05 27

8des-VHJ-05_zg.p65

27

14.12.2005, 15:32


UTVIKLING

● ●

Klokke til å stole på

JBV og NSB sammen om m

● ● ●

Jernbaneverket (JBV) og NSB samarbeider om

midtnorges største og viktigste trafikknutepunkt.

Planene på Brattøra skaper rom for fornying av en

● ●

hel bydel i Trondheim. ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●

● ● ●

Alle medarbeidere i NSB ● Persontog Drift vil få ny klokke før jul. — Det er●ikke ment som noen julegave, men et viktig●redskap for å levere toget i rute, sier driftsdirektør Øystein Risan ● ● Alle medarbeidere i driftsorganisasjonen skal ha de verktøy som trengs for levere et kvalitetsprodukt. Derfor har Risan ● kjøpt radiostyrte kvalitetsur for å sikre at alle får en klokke ● som viser korrekt tid. — Det burde ikke overraske ● noen at vi vil ha flere kunder. Vi vet at kundene er svært opptatt av punktlighet, derfor ● tid skal komme og gå i rute, satser vi på at togene til en hver sier Risan. ● En av hindringene for å lykkes med punktlig avgang er at NSBs mange medarbeidere ikke ● har klokker som går presist nok. ● — Når det viktigste verktøyet ikke er til å stole på, skal det mye til for å lykkes helt. Vi ●har i fellesskap maktet å bli betydelig bedre, men i løpet av kommende år har vi ambisjo● enda noen hakk. ner om å forbedre punktligheten Risan har satt i gang prosjektet Avgang på sekundet, noe ● som skal innføres i løpet av våren. Utdelingen av nye klokker ● understreker at han ikke er et ledd i dette prosjektet. Han deler ut klokker for å være snill. — Det følger en forpliktelse til å bære det nye uret til enhver tid mens du er på jobb. Det sier seg selv at en transportbedrift må ha radiostyrte klokker for å være sikre på å levere det kunden forventer, understreker Risan. Det finnes tre utgaver av klokken, et sort og et grått herreur og et sort dameur. I tillegg kommer det opp veggur på alle ordrerom. Alle urene er altså radiostyrte, og man slipper å stille klokka om fra sommer til vintertid og omvendt.

På nyåret skal reguleringsplanen for utvikling av Trondheim sentralstasjon legges frem for behandling i de kommunale organer. — Trondheim by ønsker en fortetting av sentrum og bydelene som vender mot sjøen. Utvikling av Brattøra vil styrke byen som regionsenter og øke sentralstasjonens betydning som trafikknutepunkt, forteller Ottar Remman i ROM eiendomsutvikling. — På stasjonssiden av Brattøra ser vi for oss utbygging av ca 40 000 kvadratmeter som vil innebære et betydelig tilskudd som næringsareal i Trondheim sentrum. JBV legger opp til at det kan bygges over deler av sporarealene. Vanligvis er det svært kostbart å bebygge slike arealer, men det kan være realiserbart her på grunn av at fundamentering kan utføres samtidig som planlagte tiltak vedrørende spor og plattformer blir gjennomført, sier Remman.

Kollektivt direkte på jobb Reguleringsplanen tilrettelegger for arbeidsplassintensiv virksomhet tett inntil de kollektive transporttilbudene. — Du kan ta tog, buss eller båt direkte på jobben. Dette er midt i blinken for NSB og JBVs kjernevirksomhet. Satsingen på byutvikling nært inntil det «kollektive navet» vil bidra til redusert biltrafikk i byen. Derfor er dette miljømessig svært positivt for Trondheims befolkning, sier Remman. Et samvirke mellom næringsareal, boliger og offentlig areal vil gi et levende bymiljø som skaper trygghet og trivsel for brukerne av området. Prosjektleder Lise Lund i Jernbaneverket sammen med Ottar Remman i ROM eiendomsutvikling. Nå foreligger nye planer for utvikling av Trondheim S til landsdelens største trafikkknutepunkt.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

28

Vingehjulet 9-05

8des-VHJ-05_zg.p65

28

14.12.2005, 15:33


om midtnorges største trafikknutepunkt

Slike tenker man seg at Trondheim S kan bli seende ut, med overgang fra båt til tog og buss.

Tog, buss og båt Sentralt i arbeidet er også planene om en ny tverrforbindelse over stasjonsområde i direkte forlengelse av Søndre gate. Trondheim Sentralstasjon og kaiene på Brattøra gjør området til landsdelens viktigste trafikknutepunkt, hvor bane, buss, båt, fly og bil knyttes tett sammen. Planen legger også til rette for et «Bytårn» som skal vise vei til det kollektive knutepunktet. — Vi tror dette er viktig slik at folk lett kan orientere seg når de skal på reise. Bare fantasien setter grensen for hva man kan få ut av et slik tårn, men fra toppen vil det i alle falle være en fantastisk utsikt over byen og omegnen, sier Remman.

Tett samarbeid Planarbeidet har i et års tid vært preget av tett og godt samarbeid mellom ROM eiendomsutvikling og JBV i et prosjekt utviklet sammen med andre tiltakshavere som Trondheim kommune, Trondheim Bussterminal og Trondheim parkering. — Vi er meget godt fornøyd med den gode tonen dette samarbeidet har foregått i, og vi kan nå jobbe sammen for et felles mål, der også kommunen spiller en vesentlig rolle, sier Remman. Samarbeid om stasjonsutvikling mellom NSB og JBV

foregår også andre steder i landet. I Stavanger er planene kommet langt og flere organisasjoner og bedrifter har meldt sin interesse for området. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Bygger om Trondheim S Arbeidet med å bygge om lokalene ved Trondheim S vil nå komme i gang. Meningen er å gjøre lokalene mer attraktive for leietakere. Ottar Remman i Rom Eiendomsutvikling forteller at lokalene har stått tomme en tid. — Vi tror at en renovering vil bidra til raskere utleie av de til sammen 1 500 kvadratmetrene. Det er beregnet at arbeidet skal være unnagjort frem mot sommeren neste år, og er kostnadsregnet til rundt 10 millioner kroner, sier Remman. For uten eksterne leietakere kan det også være aktuelt å samlokalisere NSBs virksomhet i lokalene. Vingehjulet 9-05 29

8des-VHJ-05_zg.p65

29

14.12.2005, 15:33


Rom i fint driv inn i 2006

Rom eiendomsutvikling er i fin utvikling. På flere områder har det kommet løsninger i 2005 som får konsekvenser for den videre utvikling av virksomheten. Det viktigste av alt er at de første byggeprosjektene i Bjørvika er utleid og vurderes solgt. Administrerende direktør Pål Berger nøler ikke å kalle det en milepæl da Oslo S Utvikling (OSU) inngikk kontakt med PWC i mars om bygging av et nytt kontorbygg på tomta der Jernbaneskolen lå. OSU eies av ROM, Entra og Linstow. — Dette markerte starten for Bjørvika, et område som vil være Norges største byutviklingsprosjekt på nærmere 400 år, etter at Kristian Kvart etter bybrannen i 1624, reetablerte sentrumsbebyggelsen rundt festningsmurene ved Akershus festning. Det var også ekstra gledelig at vi senere i år inngikk kontrakt med Visma om bygging av enda et nytt bygg, sier Berger. Byutviklingsprosjektet Bjørvika er et omfattende utviklingsområde med store utfordringer men også en rekke muligheter, hvis man evner å se disse, sier Berger. Ny strategi for eiendomsutvikling med tilbakeføring av forvaltning av eiendommene og konkurranseutsetting av drift og vedlikehold av eiendommene er viktige forhold for NSBs eiendomsvirksomhet som er blitt avklart i år. — Vi vil nå utvikle eiendommene i mer omfattende grad enn tidligere for å sikre oss verdiøkningen gjennom hele verdikjeden. Dette vil vi gjøre i samarbeid med andre, profesjonelle eiendomsutviklere. ROM har så langt inngått åtte selskapssamarbeidsavtaler. Gjennom dette får vi tilført utfyllende kompetanse og risikokapital sier Berger. I tillegg til det området OSU har igangsatt i Bjørvika, har selskapet inngått avtale om å kjøpe gammel riksveigrunn (der veien går i dag). Her blir det byutvikling om 10-15 år når senkeltunnelen er etablert. På Sørenga skal selskapet bygge boliger på et større område og på Borgen skal det kanskje universitetets kulturhistoriske museum bygges.

Flere prosjekter i gang ROM eiendomsutvikling har flere prosjekter i løypa. Noen er i gang, noen er under utredning og noen er fremtidsvisjoner. Dette er noen av dem i stikkordsform. 30

Trondheimsregionen: I tillegg til planene for Trondheim S, er det fortsatt mange muligheter for utvikling på Marienborg. Det er også eiendommer i Hommelvik, Melhus og Heimdal og på Stjørdal er det solgt et område i år. Det er samarbeid med Jernbaneverket om flere eiendommer.

Bergen: Tomt på Minde på 16-17 dekar. Samarbeider med lokal investor i Bergen som ønsker å bygge ny Byarena som skal inneholde Brann stadion med butikker, kontorer og kanskje boliger. Her er også Jernbanverket med i bildet.

Stavangerregionen: Store områder rundt Paradis. Kommunedelsplanen ferdig. Starter med reguleringsarbeid for boliger på 60- 70 000 kvadratmeter. Området der godsterminalen lå tidligere. Frigjøres når ny godsterminal bygges på Ganddal. Stasjonsområdet ønskes gjort om med service, handel, kontor i en god miks. Samarbeid med persontog i NSB og Jernbaneverket. I Sandnes er det planer omkring stasjonen. Byutvikling med hovedsakelig boliger på til sammen 60- 70 000 kvadratmeter.

Kristiansand: Kristiansand med utbygging av kjøpesenter, boliger og kontorer. Knutepunkt for båt, tog, buss og taxi. Sektor eiendom er samarbeidspartner. Samarbeid også med Jernbaneverket.

Tønsberg: Mye rundt stasjon. Samarbeid med lokale aktører. Kontor, forretning og boliger. I alt 40- 45 000 kvadratmeter på begge sider av sporene.

Vingehjulet 9-05

8des-VHJ-05_zg.p65

30

14.12.2005, 15:33


På Tomtekaia kommer det nye bygget til PWC. — Dette var startskuddet for den videre utviklingen i Bjørvika, sier Pål Berger.

Drammen:

Grefsen:

Sundland kan utvikles til 300 000 nye kvadratmeter. Ett av områdene gjøres i samarbeid med Drammen og omegn boligbyggelag på ca. 70 000 kvadratmeter boliger. Bygge om verksteder til nytt formål for næring og handel. Rundt stasjonen på Nybyen er det 60- 70 000 kvadratmeter boliger som kan utvikles. På Tangen ved havna er det et sjønært byutviklingsprosjekt som kan utvikles i samarbeid med kommunen og Jernbaneverket.

Ny bydel med 900 leiligheter ved stasjonen. Salg starter i 2006. Bygging i løpet av året. Et av de største boligprosjektene i Oslo. Samarbeid med Byggholt.

Asker:

Hamar:

Alfheim. Boligområdet med 90 leiligheter der det er solgt over 80 prosent før spaden stikkes i jorda i disse dager. Samarbeid med Veidekke eiendom. Annen eiendom rundt Asker stasjon.

Stort område i strandsonen mot Mjøsa. Samarbeid med andre (blant annet Entra) i selskapet Trekanten utvikling. Ferdigstilt bygg med filmstudio for Norsk Tipping. Nytt kontorbygg for Jernbanverket skal igangsettes i år. Deltar i konkurranse om nytt politihus. Boliger, kontorer, kjøpesenter, hotell. 30 års perspektiv.

Filipstad (Oslo): Store arealer på begge sider av E18. Oslo havn eier også mye. Samarbeid om byens neste fjordbyprosjekt etter Bjørvika. Flotte områder om noen år. Her ligger også den gamle generaldirektørboligen som kan få ny eier i 2006.

Schweigaardsgate: 62 000 kvadratmeter. Hovedsakelig kontor, men noen boliger. Planer for et kontorprosjekt på 20 000 kvadratmeter.

Kongsberg: Utvikling rundt sporet på stasjonen. Boliger, næring og kontorer, ca. 35.000 kvadratmeter. Samarbeid med andre aktører.

Alnabru/Grorud:

Fredrikstad:

Store områder som kan utvikles i samarbeid med andre selskaper. 60 000 kvadratmeter lager/kontorbygg i samarbeid med Aspelin Ramm eiendom. Ved Grorud stasjon rundt 40 000 kvadratmeter med detaljvarehandel/byggevarefirma/plantasjer, etc. Nytt selskapssamarbeid som skal etableres i samarbeid med ekstern partner.

Rundt stasjonen og ned mot Glomma. 25 000 kvadratmeter boliger pluss noe næring. Samarbeid med Fredrikstad Boligbyggelag. Eiendommer i Lisleby, Ski, Larvik, Jessheim, Elverum, Fetsund, Holmestrand og flere steder i landet. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 9-05 31

8des-VHJ-05_zg.p65

31

14.12.2005, 15:34


NSB inviterer til samarbeid over grensen

Rolf Roverud orienterte lydhøre ordførere i Trollhättan.

NSB inviterte til et møte i Trollhättan siste dag i november med ordførere fra Østfold og Ed, Øxnered og Trollhättan til stede. Her presenterte NSB sine resultater og planer fremover. Det ble spesielt godt mottatt at det skal settes inn flere vogner mellom Oslo og Halden i rushtiden. Hensikten med møtet var å drøfte togets bidrag for utvikling i de enkelte kommuner. I Sverige skjer det mye. (Se egen sak). Men også i Østfold foregår det utvikling i kommunene, der toget spiller en sentral rolle. Rolf Roverud presenterte tall som viser at antall reisende gjennom Østfold øker med 20 prosent i 2005, sammenlignet med året før. Samtidig er det et økende antall som bruker toget over grensen. — Dette gjør at vi fra ruteendring 8. januar neste år fordobler kapasiteten i avganger på formiddagen og ettermiddagen

mellom Oslo og Halden. Samtidig må vi sørge for å fornye det eldste av vårt materiell på strekningen, sa Roverud.

Moss i vekst Ordfører Paul Erik Krogsvold (A) i Moss sa at byen har et voksende antall pendlere, særlig mot Oslo. Samtidig øker innbyggertallet i kommunen, og de som flytter inn er ofte pendlere. Ordførerer var også opptatt at det kom til en snarlig løsning på hvordan jernbanen skal gå gjennom byen. Byen selv ønsker en løsning med tunnel.

Rygge ser muligheter Rygge kommune ser også nye muligheter for toget. Ordfører Aud Løken (H) kunne gjerne tenkt seg at lokaltogene som i dag snur i Moss i Spikkestadpendelen kunne snus i hennes kommune, på Dilling eller Rygge. Hun mente at planene for flyplassen på Rygge ville få stor betydning for kommunene, som også øker innbyggertallet og har mange pendlere. Derfor hilste hun velkommen lovnaden om flere vogner i rushtiden.

Kapasitet Ordfører Kjell Løkke (A) i Råde påpekte togets store fordeler, og var opptatt av at det var nok kapasitet til en hver tid. Folk vil bruke toget enda mer, når de vet at det er plass om bord. Videre må det tilrettelegges med gode parkeringsforhold for pendlerne. Råde vokser også, og mange som flytter inn er pendlere.

Samarbeid

Karin Thorsenius er ansvarlig for fremtidsplanlegging i Trollhättan. Seks milliarder skal brukes på jernbanen de neste fem år.

32

Ordfører Per Kristian Dahl (A) i Halden var opptatt av samarbeid med sin nabo i øst, Ed kommune. Det er stor trafikkvekst i Halden og her er det pendlere begge veier. Byen har en høyskole med 2 000 elever, og mange ønsker seg et tidligere tog til Halden om morgenen som er inn før klokken åtte. Dahl synes også det burde være mulig å flytte mer gods fra bil over til bane. Halden er også en kommune i vekst, med mange nye pendlere.

Vingehjulet 9-05

8des-VHJ-05_zg.p65

32

14.12.2005, 15:34


Herskapelig hilsen NSBs kommunikasjonsdirektør har fått en fin hilsen fra Toppen Bech, kjent fra sine TV-programmer om norske herskapshus. Hun er meget godt fornøyd med NSBs service ..

Det bygges dobbeltspor mellom Göteborg og Trollhättan. Reistiden til Oslo kortes ned.

Svenskene satser på jernbane På strekningen Göteborg-Trollhättan skal det brukes seks milliarder kroner på utbygging av jernbane de nærmest fem-seks årene. Kjøretiden mellom Göteborg og Oslo kan bli 2,5 timer, bare ved forbedringene i Sverige. Det går an å drømme om to timer på strekningen hvis det kommer dobbeltspor også på norsk side. Trollhättan og Øxnered er to kommuner som snart vokser sammen. Det er i dag 90 000 mennesker i de to kommunene, og de forventer å vokse til 120 000 innen 2030. — Dette gjør at vi ser på kollektivtrafikk som uhyre viktig. Vi er opptatt av miljø når vi blir så mange mennesker, og derfor har vi valgt å satse på utvikling av jernbanen, parallelt med veiutbygging, forteller Karin Thorsenius som er ansvarlig for fremtidsplanlegging i Trollhättan. Denne byen har både Volvo og Scania som hjørnesteinsbedrifter, og det er lagt en høyskole dit, og stedet er i fortsatt vekst. — Vi har 12 000 pendlere hver dag, så toget er av stor betydning for oss. Derfor er vi glad for den store satsing som vil skje i åene fremover. De skal ikke bare gi oss bedre forhold lokalt, men vi ser også ut over egne grenser og ønsker å øke trafikken fra Norge, sier Thorsenius. Hun ser også for seg at mer gods går over til bane for å redusere CO2-utslippene. — Mange av de store bedriftene i området er internasjonale, og må årlig legge frem tall på hvordan de minsker utslippene i egen bedrift. Samtidig må de vise at transporten av egne produkter foregår miljøriktig. Derfor har papirfabrikkene i området utviklet egne vogner som er tilpasset jernbanetransport. I tillegg til de seks milliarder kroner som skal satses på jernbanen, skal det brukes seks milliarder kroner på videre veiutbygging i regionen frem mot 2011.

«Kjære Arne Wam. Dette er en hilsen jeg burde sendt deg for lenge siden. Hver gang jeg tar toget - og det gjør jeg helst til mine herskapelige utflukter kommer jeg løftet hjem over hvor bra jeg synes det er. Norsk togpersonale er utrolig serviceinnstilt, de er glade og humørfylte. Konduktørene stråler autoritet og trygghet - og jeg kan ikke la være å sammenligne med hva jeg opplever i lufta. Siden jeg er på TV - hvilket alltid gir en liten bonus - har jeg vært veldig observant på om det er forskjell på kongen og hattema keren; men det er det ikke. I denne uken har jeg vært på Bjorli; en avslappet togtur i winter wonderland - det var som en reise i barndomsdrømmen. Jeg hadde vært veldig glad om du kunne la tilflyte så vel den stasjonsbaserte som det togbaserte personalet noen ord om hvilken viktig og flott jobb de gjør. Jeg var nabo med Janne Carlsso n dengang han ble sjef for SAS. Han snakket mye om sine to første mål: et smilende servicepersonale i cabiner og bak skranke r - samt begrensning av lange køer av reisende foran de samme skrankene. Du husker vel også dette - noe av den samme driven oppleve r jeg i kupeen - og det har jeg faktisk gjort i mange år. Derav slutter jeg at dette er en grunnfestet kultur og ikke et kortsiktig resultat av intens kursvirksomhet.» Med god hilsen Toppen Bech PS Men jeg får jo vondt i maven av å se alle de fine stasjon sbygningene som ligger der ensomme og forlatte. DS

Golf overalt Golf er blitt den nye folkesporten og golfbaner dukker opp overalt. Denne spilleren vet nok ikke helt hva han driver med, der han sender ballen rett inn vinduet! Foto: Øyvind Bardalen

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 9-05 33

8des-VHJ-05_zg.p65

33

14.12.2005, 15:34


STILLINGER Vinterkurs på Skinnarbu Norsk Jernbane Avantgard (NJA) inviterer til det tradisjonelle vinterkurset på Skinnarbu høyfjellshotell ved Møsvatn. Påmeldingsfrist: 10. januar 2006. Hotellet ligger ca. ei mil vest for Rjukan, innfallsporten til Hardangervidda og har en flott utsikt mot vidda. Hotellet har alle fasiliteter; svømmebasseng, alpinanlegg i glideavstand fra hotellet og maskinpreparerte turløyper. Kurset holdes f. o.m. fredag ettermiddag 24. mars og t.o.m. mandag 27. mars etter lunsj. Deltakerantallet begrenses til 60 og «første mann til mølla» gjelder. Kursets motto vil være «Få det ut!», og NJA ønsker yngre medarbeidere og barnefamilier spesielt velkommen i år. Blant foredragsholderne blir Sigmund Ruud fra Kirkens Bymisjon, Arnold Lexander fra prosjekt «Trygg Oppvekst» og Ørn Terje Foss, konsernoverlege i NSB AS. Egenandel for deltagere: For voksne pr.deltager kr:1250,-. Barn 0-4 år i foreldres seng gratis. Barn 4-16 år i foreldres rom kr: 625,-. Enkeltromstillegg (hele kurset) kr: 600,-. Det blir satt opp buss fra Drammen (15:00) via Kongsberg. Tur/retur kr 200. (Barn gratis). Du må si fra ved påmelding om du ønsker busstransport. Påmelding til: Ellen Kallman Hennum, Jernbaneverket, Stortorget.Oslo tlf: 224.57152 mob: 916.57152. E.post eka@jbv.no Egendandel innbetales konto: 1440.13. 70073 og må være innbetalt for at påmelding skal registreres som gyldig. Har du spørsmål kan du også ringe Per Gommerud tlf: 32.87.84.89. (Informasjon: NJA, (tidl.N.J.Avholdsforbund) er nå et «livsstilforbund» som ikke lenger setter krav om totalavhold for å være medlem, men at alle arrangementer skal ha et rusfritt miljø.)

34

ASSISTOR Assistor Personal - 81/05. Personalkonsulent. Stillingsbetegnelse: Konsulent II Funksjon (arbeidstittel): Personalkonsulent Stillingsandel: 100% Tiltredelse: snarest Utlysning: 24.11.2005. Forlenget søknadsfrist: 29.12.2005 Søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal, att: Hilde M.Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Ledig stilling ved Assistor Personal, Prinsensgate 7-9 På bakgrunn av at en av våre medarbeidere slutter og i forbindelse med at ny momsreform er innført, søker vi etter en dyktig personalkonsulent til Oppgjørsteamet i Assistor Personal. Hovedarbeidsoppgaver: Kontrollere, beregne og utbetale reiseoppgjør og ansattutlegg. Arbeid med beregning av variable tillegg og overtid for turnuspersonalet, må påregnes ved behov. Dine kvalifikasjoner: -Gode kunnskaper om merverdiavgift og standard kontoplan. Kjennskap til Formula personalsystem og Current reiseoppgjørssystem. -Erfaring fra Statens reiseregulativ. -Kjennskap til overenskomstene i NSB og datterselskaper. -Gode ITkunnskaper i bruk dataverktøyene Microsoft Excel, Word og Outlook. Dine egenskaper: -Har evnen til å takle en hektisk hverdag med kunden i fokus. -Er ansvarsbevisst, nøyaktig, strukturert og kan arbeide selvstendig. -Har gode kommunikasjon og samarbeidsevner. Kontaktperson: Teamleder Svein-Tore Kristiansen, tlf. 231 54349 / 908 55 959

Terje takkes av Etter 45 år i NSB blir det snart andre spor for Terje Ofstad. Etter nyttår settes kursen etter all sannsynlighet sørover, der han finner en stor grønn eng, en bag med køller og mange hvite baller. Terje Ofstad ble både overrasket og rørt da et fullsatt oppmøterom på Oslo S kunne ønske servicelederen for konduktørene velkommen til overraskelsesfest. En gedigen kake var kjøpt inn for anledningen, og Anne Magnus presenterte en kavalkade på Terjes 45 år i NSB med utgangspunkt i historiske begivenheter. Av konduktørenes mange ledere er vel Terje en av dem som har vært i NSB lengst, og sannsynligvis vært i kontakt med de fleste av konduktørene i selskapet.

NSB DRIFT NSB Drift - 84/05. Lokomotivleder, avløser ved DROPS Oslo Lønn: i hht. avtale mellom NSB Drift og NLF Arbeidssted: Drops Oslo. Ledig fra: 01.02.06. Utlysning: 02.12.2005. Søknadsfrist: 31.12.2005 Søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokomotivlederne er i hht. krav pålagt å utføre minimum 10 ordinære lokomotivførertjenester pr år. Som følge av dette søkes det etter lokomotivfører som kan tjenestegjøre som avløsere i Lokledelsen når lokomotivlederne utfører lokomotivførertjeneste. Avløsertjenesten vil i sin helhet utføres i DROPS, med vakter som operativ lokomotivleder. Avløserne vil tjenestegjøre i turnus i 70 % stilling. Ut over dette vil vedkommende avløsere tjenestegjøre som ordinær lokomotivfører i egen turnus ved sitt faste stasjoneringssted. Avløserne vil rapportere til seksjonsleder Lokledelsen i Drops ved tjenestgjøring som lokomotivleder, og til vedkommendes lokførerleder ved tjenestegjøring som lokomotivfører. Lokledelsen har ansvaret for teknisk brukerstøtte til kjørende personale, registrering av feil på materiell samt gjennomføring av tekniske kurs på trekkraftmateriell og vogner. I tillegg å forestå test og prøvekjøringer, oppfølging i drift og fremføring av beredskapstog. Samhandling med andre enheter i NSB i forhold til teknisk og sikkerhetsmessig oppfølging av materiell tilligger avdelingen. Lokledelsen skal utvikle og holde oppdatert kursmoduler, instruktørmateriell og dokumentasjon for rullende materiell. Kompetansekrav: -Godt kjennskap til elektrisk trekkraftmateriell og vogner. -Bred erfaring og kompetanse innenfor lokomotivføreryrket. Forståelse for toglogistikk. -Instruktørkompetanse er ønskelig. -Sikkerhetstjeneste. God innsikt i relevante regler og avtaleverk. Det er ønskelig med kompetanse innen IT. Personlige egenskaper som vil bli tillagt vekt: Besluttningsevne. -Strukturert arbeidsform. God kommunikasjonsevne muntlig så vel som skriftlig. -Må kunne se helhet i togproduksjon. Service og kundeinnstilling. -Gode samarbeidsevner. Kontaktperson: Seksjonsleder Lokledelsen, Dag Roar Næss, tlf. 916 50803 og Teamleder Lokledelsen, Ove-Johnny Velle, tlf. 916 50314 NSB DRIFT NSB Drift - 85/05. Lokomotivleder, avløser ved DROPS Trondheim Lønn: i hht. avtale mellom NSB Drift og NLF Arbeidssted: Drops Trondheim Ledig fra: 01.02.06. Utlysning: 02.12.2005. Søknadsfrist: 31.12.2005 Søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokomotivlederne er i hht. krav pålagt å utføre minimum 10 ordinære lokomotivførertjenester pr. år. Som følge av dette søkes det etter lokomotivfører som kan tjenestegjøre som avløser i alle funksjoner i DROPS Trondheim når

Vingehjulet 9-05

8des-VHJ-05_zg.p65

34

14.12.2005, 15:34


lokomotivlederne utfører lokomotivførertjeneste. Avløsertjenesten vil i sin helhet utføres i DROPS Trondheim i funksjonene som Driftsoperativleder, Lokomotivleder, Materiellstyrer, Personellplanlegger og Trafikkplanlegger.Avløser vil tjenestegjøre i turnus. Ut over dette vil vedkommende avløser tjenestegjøre som ordinær lokomotivfører i egen turnus ved sitt faste stasjoneringssted. Avløserne vil rapportere til seksjonsleder Lokledelsen i DROPS ved tjenestgjøring i DROPS Trondheim, og til vedkommendes lokførerleder ved tjenestegjøring som lokomotivfører. DROPS Trondheim har ansvaret for å drifte dieselproduksjonen i NSB AS på Nordlands-, Meråker-, Røros- og Raumabanen samt yte brukerstøtte på Y 1 materiellet som brukes på Bratsbergbanen. DROPS Trondheim har også som oppgave/ansvar å gjennomføre tekniske kurs på trekkraftmateriell og vogner. I tillegg å forestå test, prøvekjøringer og oppfølging i drift. Samhandling med andre enheter i NSB i forhold til teknisk og sikkerhetsmessig oppfølging av materiell tilligger avdelingen. DROPS Trondheim skal utvikle og holde oppdaterte kursmoduler, instruktørmateriell og dokumentasjon for rullende materiell. Kompetansekrav: -God kjennskap til diesel trekkraftmateriell og vogner. -Bred erfaring og kompetanse innenfor lokomotivføreryrket. Forståelse for toglogistikk. -Instruktørkompetanse er ønskelig. -Sikkerhetstjeneste. God innsikt i relevante regler og avtaleverk. Det er ønskelig med kompetanse innen IT. Personlige egenskaper som vil bli tillagt vekt: Besluttningsevne. -Strukturert arbeidsform. God kommunikasjonsevne muntlig så vel som skriftlig. -Må kunne se helhet i togproduksjon. Service og kundeinnstilling. -Gode samarbeidsevner. Kontaktpersoner: Seksjonsleder Lokledelsen, Dag Roar Næss, tlf. 916 50803 og Teamleder Lokledelsen, Ove Berggren, tlf. 916 72334 NSB DRIFT NSB Drift - 86/05. Lokomotivfører. Østlandet Midlertidig stilling. Arbeidssted: Hamar. Utlysning: 05.12.2005. Søknadsfrist: 20.12.2005 Søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokomotivførerområde Hamar. Lokførerlederområde Hamar har tjeneste på Hovedbanen, Dovrebanen, Rørosbanen og Raumabanen. I tillegg til Hamar har området også stasjonering på Dombås. Lokførerområde Hamar søker nå etter lokomotivfører for midlertidig stasjonering Hamar. For mer informasjon kontakt: Svein Krogrud, tlf. 916 54305 NSB DRIFT NSB Drift - 87/05. Lokomotivførere. Skien Arbeidssted: Skien. Stillingsandel: 100% Utlysning: 06.12.2005. Søknadsfrist: 19.12.2005 Søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

NSB Drift søker nå etter lokomotivførere for stasjonering Skien. 2 stillinger som lokomotivfører i Skien. For mer informasjon kontakt avd. leder: Per Tore Larsen, tlf. 71526 / 916 71 526 NSB DRIFT NSB Drift - 90/05. Lokomotivførere. Østlandet Stillingsandel: 100%. Arbeidssted: Oslo Utlysning: 07.12.2005. Søknadsfrist: 15.01.2006 Søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Lokførerlederområde Oslo er det største stasjoneringsstedet for lokførere i Norge. I tillegg til Oslo S har området stasjoneringsstedene Ski, Moss, Halden, Lillestrøm, Kongsvinger, Jaren og Gjøvik. Området har variert lokførertjeneste på materielltypene BM 69, BM 70, BM 72, BM 73 samt lokomotiv type EL 18. Lokførerområde Oslo søker nå etter lokomotivførere for stasjonering Oslo S. Stillingene kan også søkes av lokomotivførere som i dag ikke er ansatt i NSB Persontrafikk. For mer informasjon kontakt: Per Ådne Olsen, tlf. 916 53851 eller Karl Erik Karlsson, tlf. 916 54399 NSB DRIFT NSB Drift - 91/05. Lokomotivførere. Stavanger Arbeidssted: Stavanger. Stillingsandel: 100% Utlysning: 09.12.2005. Søknadsfrist: 13.01.2006 Søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. NSB Drift søker nå etter lokomotivførere for stasjonering Stavanger. 2 stillinger som lokomotivfører i Stavanger. For mer informasjon kontakt: Lokførerleder Andreas Kristoffersen, tlf. 51569554 / 916 69 555 eller Ass.lokførerleder Terje Havsø, tlf. 5156 95 59 / 916 69 559 MANTENA AS Mantena AS - 88/05. Elkraftingeniør. Grorud Lønn etter avtale. Snarlig tiltredelse. Utlysning: 07.12.2005. Søknadsfrist: 08.01.2006 Kortfattet søknad med CV sendes til: NSB AS v/ Assistor Personal, 7491 Trondheim Søknadspapirer returneres ikke. Mantena AS ble stiftet 1.januar 2002. Selskapet har 900 ansatte fordelt på 7 vedlikeholdsenheter og et moderne, fremtidsrettet selskap med en forretningsmessig drift med basis i vedlikehold av rullende materiell for NSB AS. Vår kunnskap og lange erfaring om vedlikehold av jernbanemateriell har skapt et unikt miljø i norsk og internasjonal sammenheng. Mantena AS søker etter en elkraftingeniør til bedriftens verksted på Grorud i Oslo. Arbeidsoppgavene vil primært være knyttet til vedlikehold av elektriske jernbanekomponenter, da i hovedsak motorer, generatorer, omformere (roterende og kraftelektroniske), transformatorer, batterier, brytere. Arbeidet er variert og vil blant annet bestå i utarbeidelse av arbeidsbeskrivelser, teknisk støtte til verkstedpersonellet, feilsøking og utarbeidelse av løsninger i forbindelse med

utfall av komponenter, oppfølging av kunder/ leverandører i tekniske saker samt bistand til salg/markedsavdelingen ved tilbudsarbeid/ teknisk markedsføring. Vi er en virksomhet i sterk utvikling både innenfor vårt tradisjonelle marked, skinnegående materiell, men også i forhold til nye markeder innenfor industrien generelt. Vårt motto er at vi tar vare på og utvikler verdier. Til dette trenger vi aktive bidragsytere slik at vi kan utvikle det materiellet vi forvalter samt de arbeidsprosesser vi benytter. Vi søker en elkraftingeniør med kjennskap til elektriske maskiner og kraftelektronikk. Du bør ha minimum ingeniørhøyskole og ca. 5 års erfaring, men nyutdannede kan også søke. Vi oppfordrer spesielt kvinner til å søke. Arbeidsstedet vil være ved Mantena AS Grorud, lokalisert ved Nyland togstasjon. Stillingen vil være knyttet til vårt team av produksjonsingeniører. Kontaktpersoner: Teknisk sjef Randi Gundersen, tlf. 23 15 45 83 / 916 54 583 eller Produksjonsleder Geir Midtsundstad, tlf. 23 15 45 53 / 916 54 553 JERNBANEVERKET Jernbaneverket - 89/05. Faglærer – lokomotivførerutdanning Norsk jernbaneskole Stillingskode: 1434 Rådgiver/1364 Seniorrådgiver. Ltr. 51-61 Utlysning: 07.12.2005. Søknadsfrist: 02.01.2006 Søknad sendes: Jernbaneverket. Fellestjenester. Postboks 4350. 2308 HAMAR JERNBANEDIREKTØRENS STABER Jernbaneverket har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet etablert en skole for jernbanefaglige utdanninger. Den geografiske plasseringen er Grorud i Oslo. Stillingen som faglærer rapporterer til hovedlærer/fagansvarlig, lokomotivførerutdanningen. Fagskoleutdanning for lokomotivførere ble igangsatt fra 17. januar 2005. Utdannelsen er godkjent som fagskoleutdanning fra NOKUT. Jernbaneverket søker nå etter en ny faglærer for lokomotivførerutdanningen. Oppgavene for faglærer vil være å tilrettelegge, gjennomføre og følge opp opplæringen av lokomotivførere og kunne undervise i andre jernbanefaglige fag. Arbeidet vil inkludere engasjering og oppfølging av innleide instruktører og veiledere i utdanningen, løpende samarbeid med trafikkutøverne om praktisk opplæring, kvalitetssikring av læremidler samt gjennomføring av tester og eksamen. Faglærer vil være sentral i arbeidet med å utvikle læremateriell, planlegge- og gjennomføre undervisningsøkter og veiledere faglig og pedagogisk. Det vil også være arbeidsoppgaver knyttet til markedsføring av utdanningen og rekruttering av studenter. Vi søker etter en person med kompetanse og erfaring som lokomotivfører, som også har undervisnings-/instruktørkompetanse, gode pedagogiske evner eller pedagogisk utdanning. Erfaring fra arbeid med å lære opp lokomotivførere, samt gode kunnskaper i elektronikk og trafikksikkerhet vil bli vektlagt. Selvstendighet og gjennomføringsevne er sentrale personlige egenskaper. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til: Hovedlærer/fagsjef lokomotivførerutdannelsen, Bjørn Kristiansen, tlf. 916 53 396 eller Skolesjef Harald Storstrøm, tlf. 22 45 57 89 / 915 49 252

Vingehjulet 9-05 35

8des-VHJ-05_zg.p65

35

14.12.2005, 15:34


Returadresse: NSB B-post

0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

MIN JOBB

Hopper på nye utfordringer

Ole Andreas Skatvedt, 40 år Lokomotivfører. Startet i NSB i 2001 Gift med Gro. Barn: Jørgen 8 år Karoline 5 Bor på Jessheim

Han startet med skihopping som 26-åring og på lokomotivførerutdanning som 36-åring. Lokomotivfører Ole Andreas Skatvedt er ikke redd for å hoppe på nye utfordringer. — Jeg hadde en guttedrøm om å bli lokomotivfører. Etter utdanning i forsvaret som våpentekniker jobbet jeg på Trandum i 14 år. I 2001 hadde jeg lyst på nye utfordringer og blåste liv i guttedrømmen. Det angrer jeg ikke på, sier Skatvedt. Han legger ikke skjul på at det var en omstilling å sette seg på skolebenken etter mange år i arbeidslivet. — Lokomotivførerutdanningen stiller strenge krav til elevene, og slik må det være, sier Ole Andreas Skatvedt.

Best i rute — Det beste med å være lokomotivfører er når jeg kjører innsatstog og er i rute. Det er alltid hyggelig å ønske passasjerene en god dag over høytalerne for så å se at plattformen blir svart av folk. Mange nikker inn til deg i førerrommet. Da vet du at det du driver med har betydning for folk. Det at kundene er fornøyde og at de kommer igjen er viktig, fordi det er de som til syvende og sist betaler lønna vår, sier Skatvedt. En ulempe med å jobbe turnus er at man jobber annenhver helg. — Det kan være tøft å motivere seg for å dra på jobb en lørdagskveld om sommeren når hele nabolaget sitter ved

grillen. Eller i påsken når man egentlig ville vært på hytta, men det er en del av jobben, sier Skatvedt.

Familie og trening På fritiden er det familie og trening som opptar 40-åringen. Aktiviteter med 8-årige Jørgen og 5 år gamle Karoline, samt tid på hytta på Eggedalsfjellet er kjærkomment. I tillegg forsøker han å få til 2 – 3 løpeturer i uka. På vinterstid er det skihopping som er den store idrettsaktiviteten, en hobby han har hatt i 14 år. Rekorden er på hele 128 meter, satt i Lystgårdsbakken på Lillehammer. — I 10 år har jeg vært prøvehopper foran verdenscuprennet i Holmenkollen. Det er en spesiell følelse å sette utfor i Holmenkollen når du blir møtt av brølet fra om lag 60 000 mennesker under deg. Det er et kick når du føler at du flyter nedover, men størst nytelse er det når du har landet og kan reflektere over det du har vært med på, slår Ole Andreas Skatvedt fast. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.

36 Vingehjulet Vingehjulet 9-05 8-05 36

8des-VHJ-05_zg.p65

36

14.12.2005, 15:34

Vingehjulet 09 2005