Page 1

Internavis for NSB-konsernet - Nr 9 oktober 2003

Vingehjulet

Lokførerutdanning i Drammen? Det er bred enighet om å etablere en fagskole for lokførere utenfor NSB. NSBs egen jernbaneskole etablerer seg i Drammen i løpet av høsten 2004. Den nye simulatoren for lokføreropplæring blir en viktig del av jernbaneskolen. På bildet: Willy Hallseth i El 14 i Bergen. Side4 og 5. LES MER OM: Bedre ved avvik

3

Ny personalbillett

15

Dobbeltspor fra luften 16 Trønderbanen 10 år

Vingehjulet nr 9 oktober 2003

Foto: Rune Fossum

8-vhj-nov03_zg.p65

1

29.10.2003, 15:47

1

24


Vingehjulet Internavis for NSB-konsernet

Utgitt av NSB v/ kommunikasjonsdirektør Arne Wam (231) 5 10 50 arne.wam @nsb.no Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Faks: (231) 5 40 03 Lasse Storheil Ansvarlig redaktør, (231) 5 30 71 lasse.storheil @nsb.no

Statsbudsjettet 2004:

Positiv avgiftsendring – for lite til skinnegangen

Åge-Christoffer Lundeby Journalist, (231) 5 34 49 age-christoffer.lundeby @nsb.no Medarbeidere:

NSB er glad for at regjeringen i statsbudsjettet for 2004 foreslår å endre avgiftsreglene slik at vi slipper el-avgift og at persontransport får 6 prosent moms på utgående varer og tjester, men kan trekke fra 24 prosent på inngående moms. Det betyr over tid en bedring for kollektivtrafikken særlig i forhold til større investeringer og avskrivninger.

Audun Tjomsland Informasjonssjef persontog, (231) 5 40 38 audun.tjomsland @nsb.no Preben Colstrup Informasjonssjef drift, materiell, Mantena, (231) 5 35 00 preben.colstrup @nsb.no

Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen. Distribusjon Bedriftssupport AS (231) 5 10 62 Layout Arne Eidal Axentum kommunikasjon

Fjerntogene som i dag drives uten statlig tilskudd har en underdekning på til sammen 300 millioner kroner. Avgiftsendringen bedrer underdekningen med om lag 120 millioner kroner, men det er altså langt fram til at endringen gir gode resultater på kort sikt. Det er regjeringens forslag å legge nattog uten statlig tilskudd inn i offentlig kjøp-ordningen fra 2005 som gjør at NSB kan akseptere et stort underskudd også i 2004. Ingen ville forstått om vi la ned tjenesten i 2004 for at den skulle gjenoppstå med tilskudd i 2005. Administrasjonen jobber intenst for å følge opp styrets beslutning fra juni hvor de konstaterte at ingen togstrekninger i Norge lar seg drive uten statlige bidrag. Derfor mener vi at også dagtogene må inn i samme ordning. Bevilgningene til JBV er økt med 525 millioner i 2004, og NSB er svært glad for at togradio og helt nødvendige sikkerhetstiltak på Nordlandsbanen kommer på plass. Baksiden av den medaljen er imidlertid at det kommer 250 millioner mindre til vedlikehold av en allerede sterkt nedslitt kjørevei. Det er heller ingen økning i investeringer til ny skinnegang. På grunn av kvaliteten på kjøreveien i Norge bruker vi to tredeler av JBVs budsjett på vedlikehold og bare en tredel på investeringer. I Sverige er forholdet stikk motsatt fordi de over tid har investert og fått etablert en infrastruktur som er mindre vedlikeholdskrevende enn den norske. Det er som med en gammel bil. Etter hvert blir vedlikeholdskostnadene skyhøye. Det er med andre ord langt fram før jernbanens konkurransekraft kan skyte fart i forhold til privatbiler og ekspressbusser. Det er synd at det ikke finnes tilstrekkelig politisk vilje i Norge til å ta et krafttak for jernbanen som kunne utløst et stort potensiale med flere reisende, især i de sentrale delene av Østlandet. Som følge av kvalitetsbristen i infrastrukturen og derav følgende dårlig punktlighet, føres stadig flere reisende over til mer trafikkfarlig veitransport. Hilsen Einar Enger

Trykk Zoom Grafisk 22

8-vhj-nov03_zg.p65

Vingehjulet nr 9 oktober 2003 2003 Vingehjulet nr 9 oktober

2

29.10.2003, 14:57


God info om dårlig toggang

Rask informasjon i tog ved avvik gir flere fornøyde kunder. Her orienterer Svein Erik Berggrenom buss for tog til Årnes.

Punktlighet, punktlighet og punktlighet. Dette får NSB flest klager på. Det er færre klager totalt hittil i år, men flere klager på punktlighet. Informasjon ved avvik er også høyt oppe på klagelisten. Men vi er blitt flinkere til å informere i toget ved avvik. — Det virker som om kunder har forståelse for at det kan oppstå feil og at vi dermed får problemer med punktligheten, men det er liten forståelse når vi ikke klarer å informere om dette, sier Torbjørn Hundere i NSBs servicesenter. Jernbaneverkets serviceerklæring ble omtalt i siste nummer av Vingehjulet. Erklæringen gir NSB-kundene anledning til å klage til JBV på manglende informasjon på plattformen. Ordningen ble etablert for halvannet år siden, og administreres fra Jernbaneverkets trafikkforvaltning på Trofors. De langt fleste av klagene som registreres gjennom Jernbaneverkets serviceerklæring dreier seg om manglende informasjon ved forsinkelser. Ved utgangen av september er det registrert 443 slike klager. Til sammen har JBV registrert 616 klager hittil i år.

Klager også til NSB I samme periode har NSBs servicesenter registrert et gjennomsnitt på 30 klager i måneden på dårlig informasjon gitt på stasjonen ved avvik. — Mye av dette er sammenlignbart, og mange av våre klager hører sikkert hjemme i Jernbaneverkets klagebunke, sier Torbjørn Hundere i servicesenteret.

Bedre i toget Men det er gledelig å notere en tendens til at folk synes NSB har bedret seg når det gjelder informasjon i toget ved avvik. Det viser septembertallene.

— Det er stadig flere som kommenterer at de har merket at NSBs personale i toget i stadig økende grad holder kundene informert om hva som foregår. Dette er hyggelig å notere og viser at økt oppmerksomhet rundt dette nå gir resultater, sier Hundere.

Flere eposter Servicesenteret noterer færre brev og klager, men får likevel flere henvendelser. Det betyr at hovedandelen av henvendelser som er behandlet ved NSB Servicesenter i september, er spørsmål eller henvendelser som kommer på epost eller telefon.

Strekningene Lokaltog/Østlandet har færre klager totalt, men flere klager på punktlighet og avvikshåndtering. Det er en bedring på Drammen – Lillestrøm, mens flere klager på Kongsberg – Eidsvoll. Lokaltog/ Bergen-Stavanger har generelt få henvendelser På regiontog/lange strekninger er det totalt færre klager, men flere klager på Bergensbanen. Klager på punktlighet går ned, mens flere klager på komfort. Regiontog Østlandet. Klagene for produktgruppen går opp. Dette gjelder klager på punktlighet og stillevogn. Regiontog/diesel: Få klager mottatt på produktgruppen Salg har jevnt mottak av klager på billettsalg reiseplanlegger og stasjon. Færre klager på Kundesenter. Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 9 oktober 2003

8-vhj-nov03_zg.p65

3

29.10.2003, 14:58

3


Egen fagskole for lokførere NSB støtter hovedkonklusjonen i rapporten, der en arbeidsgruppe går inn for at det etableres en fagskole for utdanning av lokomotivførere. NSB slutter seg også til arbeidsgruppens forslag om at skolen eies av staten. Sundland foreslås som etableringssted. Rapporten om lokførerutdanningens fremtid i Norge er utarbeidet av en arbeidsgruppe der NSB, CargoNet, Flytoget, Jernbaneverket og NLF har deltatt sammen med SJT. Jan Tvedt, Bjørn Østenengen og Per Ådne Olsen har deltatt fra NSB. Jan Tvedt forteller at det er en enstemmig arbeidsgruppe som går inn for fagskole. — Det blir en yrkesrettet utdanning på nivå mellom videregående skole og høyskole. NSB ønsker også at denne skolen ligger under utdanningsdepartementet, sier Tvedt. I likhet med arbeidsgruppen understreker NSB betydningen av at simulator nyttes i opplæringen, noe som er avgjørende for å kunne trene førerne i håndtering av avvikssituasjoner. En simulator er det eneste verktøyet som kan framstille slike situasjoner på en realistisk måte.

Nær Oslo — Skolens beliggenhet må etter vår vurdering være i Oslo-området der behovet for lokomotivførere er størst. Også dette er i tråd med arbeidsgruppens anbefaling. På grunn av utbyggingen i Bjørvika blir Jernbaneskolen flyttet til Drammen og Sundland neste år. NSB synes det er naturlig at en skole i offentlig regi videreføres her, sier Tvedt Han presiserer at det haster med å få fagskolen i gang. NSB slutter seg til forslaget om at den bør være operativ fra 1. januar 2005, slik at den vil være i full drift i god tid før alle jernbanestrekninger er konkurranseutsatt. Tekst og foto: Lasse Storheil

Disse lokalene kan romme ny fagskole for lokføreropplæring i tillegg til at Jernbane skolen m Wenche Haugstuen og Svein Krogrud.

Skolen flytter til Sundlan Jernbaneskolen etablerer seg i Drammen. I løpet av høsten 2004 flytter skolen fra Oslo til Sundland. Den nye simulatoren for lokføreropplæring blir en viktig del av jernbaneskolen. Det er ledelsen i NSB som har besluttet flytting etter at lokalene på Tomtekaia blir revet i 2004. Arbeidet med å finne alternative lokaler har pågått i et år. ROM Eiendom har ikke kunnet finne egnede lokaler innen ROMs eiendomsmasse i Oslo. På Sundland finnes lokaler som kan tilpasses virksomheten ved Jernbaneskolen. Materiell bestemte i juli at simulatorene blir montert på Sundland. Sundland kan innfri alle krav til lokalene, og ombyggings-

Riktig plassering Etter at de aktuelle stedene ble underlagt en grundig vurdering er leder for Drift, Øystein Risan ikke i tvil om at skolen nå får en riktig plassering. — Alle forhold ligger til rette i Drammen, spesielt etter at det ble besluttet at simulatoren blir plassert på Sundland. Lokalene egner seg meget bra, og økonomisk er det absolutt best at skolen blir i Drammen, sier Risan. NSB får nå et fullgodt opplæringssenter i Drammen, og på sikt kan det være aktuelt å tilby opplæring også til kunder utenom NSB. Tekst og foto: Lasse Storheil

De nye simulatorene får plass i disse lokalene. I andre etasje planlegges modeller av type 73 og 73 b-vogner som får tilknytning til simulatoren. Fra venstre Jan Tvedt, Wenche Haugstuen og Svein Krogrud. 4 4

8-vhj-nov03_zg.p65

Vingehjulet nr 9 oktober 2003 Vingehjulet nr 9 oktober 2003

4

29.10.2003, 14:58


Ny simulator på plass neste vår

Her er den store simulatoren under bygging i Frankrike.

ernbane skolen med ny simulator blir å finne i lokalene. Fra venstre Jan Tvedt,

ndland kostnadene er moderate. Årlig husleie på Sundland er anslått langt lavere enn på Grorud og i Lodalen. ROM Eiendom har vurdert Lodalen og Grorud i Oslo samt Sundland i Drammen ut fra de krav til lokaler og rombehov som er satt av Jernbaneskolen. En oversikt over kostnader til ombygging og muligheter er utarbeidet av ROM. Denne viser at selv med omfattende kostnader er Lodalen uegnet som lokale. Lokalene på Grorud krever omfattende ombygging og tilbygg samt dispensasjon i forhold til takhøyde. Adkomst over spor er ikke nærmere utredet i forhold til muligheter og kostnad.

Simulatoren prioritert Kjøring i simulator vil være en viktig del i opplæringen av nye lokførere. Den vil bli integrert i den øvrige undervisningen, og det er av avgjørende betydning for innlæringen og effektiviteten at Simulatorsenteret og Jernbaneskolen blir plassert på samme sted. Mulighet for samling av opplæringsaktiviteter hos virksomheter med skinnegående materiell vil det kun være på Sundland. Der er det tilgjengelige lokaler i tilknytning til de aktuelle lokalene for Jernbaneskolen. Lokførere og konduktører har årlig to kursdager ved skolen. For noen av disse vil det påløpe merkostnad til diett og kjøregodtgjørelse. Dette er lite i forhold til den langt lavere husleien på Sundland. Reiseutgifter for andre stasjoneringssteder vil bli som i dag. Nye aspiranter vil ha stasjoneringssted der Jernbaneskolen er. Prosjektering for ombygging til Simulatorsenteret på Sundland ble igangsatt i august. Lokalene stå ferdige i begynnelsen av februar. For at lokalene til Jernbaneskolen på Sundland skal kunne være ferdige til innflytting høsten 2004, starter prosjektering umiddelbart. Samordnet prosjektering og byggevirksomhet vil gi den beste løsning.

NSBs nye simulator for lokføreropplæring og videreutdanning skal plasseres i Drammen. På 400 kvadratmeter får lokførerne anledning til teste alle tenkelige situasjoner – på en skjerm. Sundland er valgt som sted for NSBs nye simulatorsenter. Simulatorer er bestilt og prøvedrift starter i april neste år Det var i 2001 en arbeidsgruppe laget den tekniske spesifikasjon for simulator i forbindelse med opplæring og videreutdanning av lokførere i NSB. Økt sikkerhet ved fremføring var den viktigste begrunnelsen for anskaffelse av simulator. — Vi bygger et simulatorsenter med seks simulatorer som skal bidra til enda bedre sikkerhetstenking i NSB, samt at vi får øvd inn kjøreteknikker, sier prosjektleder Svein Krogrud. Både nye og erfarne lokførere får nyte godt av simulatorene som gir muligheter til å øve på situasjoner som man ikke kan øve på i det virkelige liv. Prosjektet vil gi store besparelser i forbindelse med opplæring og etterutdanning av lokførere i NSB.

Helt ekte – på stedet hvil Den store simulatoren, som får bevegelse i fem retninger, blir en tro kopi av type 72. Her kan du kjøre tog så langt du vil og på hvilken strekning du vil, uten å bevege deg lenger enn til Drammen. Skøyen-Mysen og Skøyen-Moss er lagt inn allerede. De fem små simulatorene blir et komplett førermiljø med instrumenter, speil og togradio. Hele simulatorpakken leveres av Corys fra Grenoble i Frankrike. De fem små simulatorene er nær innpå et komplett førermiljø.

Tekst: Lasse Storheil Foto: Svein Krogrud

Vingehjulet nr 9 oktober 2003 Vingehjulet nr 9 oktober 2003

8-vhj-nov03_zg.p65

5

29.10.2003, 14:59

5 5


endring

konkurransekraft Mer i rute i lokaltrafikken Rush i 90 er bare ett av flere prosjekter som skal gi bedre oppetid på infrastrukturen og dermed gi grunnlag for en bedre punktlighet i Osloområdet, sier infrastrukturdirektør Jon Frøisland i Jernbaneverket. Rush i 90 har som målsetting å kartlegge alle tiltak som må til for at vi skal nå 90 prosent punktlighet. Mye skal være avdekket innen årets utgang. — Vi dykker dypt ned i materien for å finne ut hva som skal til av innsats og midler. Da får vise hvilken utfordring vi har og hvilke muligheter som er tilstede for å få til et skikkelig løft. I lokaltrafikken er Skøyen et sentralt knutepunkt. Når noe skjer med ett tog her , forplanter dette seg videre, og på kort tid får vi problemer i togavviklingen, spesielt i rushtiden. For denne stasjonen har vi allerede satt inn ekstraressurser som skal kunne forhindre uregelmessigheter rundt kritiske faktorer hos oss. Vi vil nå gå gjennom andre aktuelle strekninger med samme mål for øye. Jernbaneverket har et lignende prosjekt i gang når det gjelder signalfeil. Her skal man ha plan for landsdekkende tiltak i løpet av to år, som vil kunne legge grunnlaget for hvordan en opprydding i hele landet kan finne sted, og hvor målsettingen er halvering av signalfeil.

Sentralt vedlikehold Vi har også innført en ny vedlikeholdsstrategi som blant annet innebærer at det settes av 150 millioner kroner per år som styres sentralt. — Det betyr at vi kan kanalisere særskilte ressurser dit det er mest behov, og slipper lokale runder for prioriteringer. Det må nevnes at i snart to år har vi jobbet med å fullstendig modernisere vedlikeholdet i forhold til ny tenkning og erfaring. Vi forventer at nye tiltak skal gi oss et løft både teknisk som økonomisk, sier Frøisland. Han påpeker at JBV kontinuerlig skal levere en sikker og funksjonell infrastruktur. — Da må vi ha klart for oss hvilke aktiviteter som kan gjørers på sporet samtidig som togene går. Vi har selv satt en grense for at togene ikke skal forsinkes med mer enn to minutter per 10 mil ved planlagte aktiviteter. Det betyr at du ikke kan bli mer enn 10 minutter forsinket av oss til Bergen, sier Frøisland. Han sier målet på sikt er maksimalt ett minutt forsinkelse per 10 mil. For å klare å oppfylle målene er det viktig at det settes inn stor kapasitet på enkeltstrekninger på kort tid. Derfor sterk sentral styring. Dette har skjedd på Gjøvikbanen i år. — I god tid før jul skal disse arbeidene være unnagjort, sier mannen som er ansvarlig for at infrastrukturen som JBV leverer til en hver tid er i orden. Han minner også 6 6

8-vhj-nov03_zg.p65

Prosjektet Rush i 90 skal gi mer punktlighet i lokaltrafikken i Osloområdet, sier etatsdirektør Jon Frøisland. om at felles punktlighetsprosjekter på Drammenbanen har vist at mye kan oppnås med enkle midler. — Gode holdninger og sterk eierskapsfølelse til vårt felles togprodukt hos alle aktører, er noe som kan gi resultater, ganske så momentant, sier Frøisland. Tekst og foto: Lasse Storheil

Statsbudsjettet

Reduserte bevilgninger til sporvedlikehold inneholder en gledelig bevilgning til bygging av GSM-R på en halv milliard kroner. Imidlertid betyr dette at Jernbaneverket må redusere i generelle bevilgninger til vedlikehold med 250 millioner kroner. Dette kan gå ut over NSBs omdømme. Jernbaneverkets informasjonsdirektør Jan Erik Kregnes bekrefter at fire helt konkrete prosjekter blir satt på vent frem til 2005 på grunn av årets kutt. — På strekningen Bergen-Voss og mellom Kristiansand og Moi hadde vi planlagt skifte av kontaktledningsnett. I Lieråsentunnellen var det planlagt videre forbedringsarbeider og i Trondheim skulle togledersentralen flyttes til Mareinborg. Alt dette utsettes nå, sier Kregnes. Han understreker at nødvendig vedlikehold for å opprettholde sikkerhetene på de omtalte strekningene selvsagt vil bli gjort. Det er tross alt eldre anlegg det her er snakk om. Vedlikeholdsarbeidene i Lieråsen, blant annet i tunneltaket vil ikke bli gjort som berammet, og togledersentralen forblir på Trondheim stasjon. — Vi forutsetter at disse sakene følges opp i neste års stasbudsjett. Dette arbeidet burde vært gjort nå, fordi det kan påvirke punktlighet og regularitet i togtrafikken, sier Kregnes.

Vingehjulet nr 9 oktober 2003 Vingehjulet nr 9 oktober 2003

6

29.10.2003, 14:59


Bedre rutiner i JBV NSBs punktlighet var på vei mot nye rekorder tidlig i sommer. Dessverre gikk dette brutalt andre veien når vedlikeholdsarbeider og feil på infrastrukturen med påfølgende busskjøringer satte punktligheten kraftig tilbake. Nå loves bedring fra JBV. NSB reagerte på fallet i punktligheten, og i august ble det sendt et brev til ledelsen i JBV der det ble bedt om tiltak som kunne gi oss tilbake den gode tendensen fra i vår. Konserndirektør Rolf Roverud skriver: «…Forsinkelser pga feil ved infrastrukturen har igjen økt. Dette gir uforutsigbarhet for våre passasjerer og er absolutt ikke det vi trenger i kampen for å snu trafikkutviklingen. NSB er bekymret over utviklingen i sommer og vi vil be om en grundig redegjørelse over hvilke tiltak JBV planlegger for å sikre at den positive utviklingen vi så i vår videreføres. Vi ønsker også en foreløpig redegjørelse fra JBV ift. hvilke tiltak som må gjennomføres for at punktligheten i lokaltrafikken i Oslo skal kunne heves til et fullt akseptabelt nivå uten at dette skjer på bekostning av lite kundevennlige tiltak som for eksempel kapasitetsreduksjoner i rushtrafikken. NSB er av den oppfatning at det trengs betydelig satsing på infrastrukturtiltak i østlandsområdet, langt utover igangsatte prosjekter, for at kundene skal kunne få den kvalitet på leveransen vi mener de har krav på…».

mer driftsstabile og forutsigbare. Et omorganisert Jernbaneverk betyr at eierskapsfølelsen til banen bedres, og at dem som jobber ute på linjen virkelig ivaretar vaktmestertjenesten og ser på forebyggende tiltak.

Erkjenner JBV erkjenner problemet og redegjør for en rekke tiltak som bør bedre situasjonen. JBV vil også legge frem forslag til en engangspakke med fornyelsestiltak kalt «rush i 90». Her blir det klart hva som skal til fra JBVs side for å kunne oppnå en punktlighet på 90 prosent i rushtrafikken i Oslo. JBV ønsker respons fra NSB omkring forholdene på Drammenbanen. Stor trafikk gjør at denne strekningen er spesielt utsatt for svikt i punktligheten selv ved små avvik.

Kontaktledning og fjernstyring På Dovrebanen er det oppdaget geometriske avvik i sporets linjeføring som sannsynligvis har belastet kontaktledningen ekstra hardt. Hærverk på isolatorer har også gitt problemer. Disse erstattes nå av uknuselige isolatorer i Fortsetter komposittmaterialer. neste side Fjernstyringen på Oslo S har falt ut flere ganger og ført til problemer for NSBs kunder. JBV sier dette er en systemfeil som leverandøren ikke helt finner ut av. Oppgradering av programvare synes å være eneste løsning, men dette er det ikke økonomisk dekning for nå.

Sentralt vedlikehold I et langt svarbrev skriver etatsdirektør for infrastrukturforvaltning, Jon Frøisland, at flere tiltak forberedes. Blant annet har alle regioner nå planlagt sitt vedlikehold for de neste 10 år ut fra en sentral vedlikeholdspolicy. I år tas Østfoldbanen og Kongsvingerbanen. Dette betyr at de enkelte strekninger skal bli Statsbudsjettet

Gir NSB punktlighetsutfordringer Reduserte midler til vedlikehold vil kunne gi enda flere punktlighetsutfordringer. Dette trenger ikke jernbanen nå, sier persontogsjef Rolf Roverud i en kommentar til budsjettet. — Jeg er meget glad for at GSM-R-bevilgningene er på plass. Det er et viktig sikkerhetstiltak. Jeg er imidlertid ikke fornøyd med at ikke andre sikkerhetstiltak i sør prioriteres høyere. Vi håper det snart blir tverrpolitisk enighet om ytterligere satsninger på investering i infrastruktur. Kun gjennom slike investeringer kan investeringsnivået på sikt reduseres. På strekninger hvor slike satsninger er regningssvarende må vedlikeholdet opprettholdes. Der det investeres nytt må også vedlikeholdet opprettholdes til nyanlegg er på plass, slik at leveransen til kunden ikke svekkes, men tvert imot styrkes, sier Roverud.

Mer offentlig kjøp Roverud er også glad for de avgiftsendringene som ligger i forslaget til budsjett.

Mindre bevilgninger til vedlikehold kan gi dårligere punktlighet. — Jeg er også fornøyd med at nattogene foreslås tatt med i offentlige kjøp. Men jeg presiserer at også dagtogene mellom de store byene i Sør-Norge må inn under det samme regime, ellers vil tilbudet sakte forsvinne. Alle tog i Norge er avhengig av offentlige kjøp, sier Roverud. Tekst: Lasse Storheil Foto: Rune Fossum

Vingehjulet nr 9 oktober 2003 Vingehjulet nr 9 oktober 2003

8-vhj-nov03_zg.p65

7

29.10.2003, 14:59

7 7


endring

konkurransekraft Forbedring av konkurranseevne Endring er lett – forbedring er vanskelig, sier rådgiver i forbedringsarbeid Birger Kvaavik. Man må forbedre seg ned på detaljnivå, og det gjør man ikke ved å jage spøkelser. Man må finne grunnleggende årsaker. Birger Kvaavik møtte Drifts ledergruppe i oktober på et seminar om faktabasert styring. — For å forbedre hovedprosesser, må man forstå hvilke underprosesser som ikke fungerer som forventet. Det er ikke snakk om kvalitet. Det er for upresist, men snarere om forventninger og effektivitet. Birger Kvaavik har lang erfaring både som rådgiver og administrerende direktør både nasjonalt og internasjonalt. Han har også være rådgiver for Jernbaneverket i flere år og studert verstingtog innen punktlighet. Før vi lover kunden noe, er det viktig å være klar over hva prosessen evner å levere. Det kaller Kvaavik prosessens røst. Rutetabellen til NSB kaller han kundens røst. Med det samme NSB har lagt ut en rutetabell kommer kunden til å forvente at NSB skal kjøre tog etter denne planen. Han er opptatt av at alle prosesser kan forbedres, men at man ikke tar fatt i alt samtidig. Man må definere alle detaljer på delprosessnivå og forstå hver detalj for å kunne forbedre. Gjennomsnittsmålinger og magefølelse har ingen informasjon som er brukbar i forbedringssammenheng. Verken for kunden eller for organisasjonen som skal forbedre seg. Tenk deg en som er gloheit i hodet og fryser på beina. Gjennomsnittlig har han det bra.

strødd og stille hvorforspørsmål til årsaken er funnet og mulig varig forbedring kan finne sted. NSB hadde et problem med et regiontog på Vestfoldbanen. Det var alltid forsinket selv om det gikk i samme ruteleie som andre tog på strekningen. Da man søkte årsaken til dette fant man at årsaken var kryssing med et godstog på Dovrebanen og som gikk fra Bodø til Oslo. Dette hadde prioritet. Grunnen til at disse måtte krysse var at godstoget først måtte krysse med tog 42. Årsaken til det er at 42 må krysse med 43. Den egentlige årsaken til alt dette er at 43 er for sene fra Lodalen. Først når vi vet dette er det mulig å gjøre noe med det.

Anerkjenn medarbeiderne Skal du endre adferden til en organisasjon, sier Kvaavik, må du endre måten du anerkjenner medarbeiderne på. Han mener at ledernes evne til å rose medarbeidere som handler riktig er veier mye tyngre enn kritikk for feil opptreden. Når en medarbeider har gjort en feil er han smertelig klar over dette selv og trenger ingen forsterkning av tabben fra sin leder. En påskjønnelse for riktig adferd er derimot noe vi kan leve lenge på og som stimulerer til ny riktig adferd.

Oppmuntre Søk fakta! — Gjør årsaksanalyser og søk fakta, sier Kvaavik. Sørg for å sette mål som er målbare. Det umulig å måle hvis målet er å bidra til eller støtte for. Det er mål som man umulig kan mislykkes med. Han hater ord som det er umulig å måle. Enten smiler man, eller så smiler man ikke. Har man ikke mulighet til å tape, kan man heller ikke snakke om noe seier. Tenke seg til en kirurg som kommer med rapport om en vellykket operasjon, men pasienten døde.

Fordommer Her holder det ikke med sunn fornuft. Sunn fornuft er som regel bare å forholde seg til de fordommer han har med seg fra barndommen av. Kvaavik bruker en metode som kalles fiskebensdiagram for å finne grunnårsakene til avvik fra krav og forventninger. Hvis problemet er lange stasjonsopphold må man se på årsaken til det. De kan være glatte plattformer som igjen har sin årsak i manglende strøing. Så kan man spørre om hvorfor det ikke er 8 8

8-vhj-nov03_zg.p65

Da vi arbeidet med å forbedre punktligheten for et av NSBs verstingtog og fulgte det opp over tid, fant vi at gjennom å eliminere årsakene til forsinkelsene og ved å oppmuntre til riktig adferd førte det til opp til 70 prosent forbedring. Da oppmerksomheten på punktlighet falt bort, var man snart tilbake til dårlig punktlighet. Ledelsens oppgave er å bibeholde fokus på det som er viktig og anerkjenne gode resultat.

Fiskebensdiagram For å finne selve årsaken til årsaken til årsaken til ujevn leveranse som NSBs punktlighet i lokaltrafikken mellom Oslo S og Ski, vil Kvaavik bruke to diagrammer. Han vil bruke det han kaller et paretodiagram for å finne de vitale få avvikene. Deretter vil han bruke fiskebensdiagram for å dykke ned i materien. Man kan ikke forenkle løsningene om man ikke forstår detaljene.

Seks elementer Dersom målet er å finne årsaken til at vi ikke forbedrer oss som organisasjon, henter han fram seks elementer.

Vingehjulet nr 9 oktober 2003 Vingehjulet nr 9 oktober 2003

8

29.10.2003, 14:59


Lillian Jære Teigen er prosjektleder for «Salg i møte med kunden».

Salg i møte med kunden – Vi arbeider stadig med å bedre vårt salgsapparat, derfor er jeg fornøyd med at vi har utviklet en salgsmetodikk som skal sørge for at NSB tjener mer penger. Samtidig vil jeg understreke at vi tar vare på medarbeiderne våre, sier direktør i NSB salg, Karen Hancke. Uten lederens vedvarende engasjement og eierskap som fører til måling av resultater og delresultater og ros for rett adferd, er det omtrent umulig å endre kulturen, sa Birger Kvaavik. Mangel på Prosessorientering – fokusering på Verktøy istedenfor å bli bedre- mangel på Ledelsens engasjement – Kultur som hindrer systematisk forbedringsarbeid – mangel på Eierskap – feil eller mangel på Måling

Et prosjekt i Salg har jobbet målbevisst med hvordan møtet mellom NSBs selgere og kunden skal foregå. Lillian Jære Teigen har ledet arbeidet som nå har navnet «Salg i møte med kunden». – Vi har utdannet veivisere som skal hjelpe til ute på salgsstedene. Prosjektet er overlevert ut til linjen, der jobben Fortsetter skal gjøres. Samtidig skal servicestrategien innføres, forteller neste side Teigen. Hun opplever at medarbeiderne er positive.

Hva ledelsen gjør

Effektiv og morsom arbeidsplass

— Man kan ikke styre hendelser. Men man kan styre prosesser som fører til hendelser, sier han. Man kan gi medarbeiderne og lederne verktøy til å gjennomføre forbedring av prosessene og man kan som leder være engasjert. Uten lederens vedvarende engasjement og eierskap som fører til måling av resultater og delresultater og ros for rett adferd, er det omtrent umulig å endre kulturen. Hva ledelsen sier , er ikke viktig. Det er hva ledelsen gjør som er viktig. Det er organisasjonens kroppsspråk. Ingen endrer en adferd med å komme med en ny regel. Å holde forpliktende engasjement er derimot den sikreste veien til å bli bedre. Det er ingen rask vei til forbedring, men ved å ta fatt i verstingene først og lete seg fram til de bakenforliggende årsaker, er det mulig å forbedre sin konkurranseevne.

Målet for metodikken og salgssamtalen er: «Vi skal skape en moderne salgsorganisasjon med en offensiv salgskultur, ved hjelp av tydelige, målbare tiltak og enkle oppfølgingsverktøy. Vi skal ved hjelp av rett kompetanse skape en kostnadseffektiv organisasjon, som skal gjøre det enkelt for kunden, og morsomt å jobbe med salg!» – En selger sa det slik: «Hver gang det kommer inn en kunde som har som mål å kjøpe billigste billett, da har jeg som mål at når han går ut døren så skal han føle at han har fått det.» Dette er selve essensen av salgsmetodikken, sier Lillian Jære Teigen. Tidligere har alle medarbeidere i salg utarbeidet salgsmål. Derfor er det viktig at hver enkelt medarbeider blir fulgt opp. – Nærhetsledelsen må fungere, og vi får stadig tilbakemeldinger på at selgerne liker å bli målt, forteller Lillian Jære Teigen.

Tekst og foto: Preben Colstrup

Nye rutiner for bestilling av ekstratog For å redusere kostnader og bedre kvalitet på leveransen, er det satt nye frister for bestilling av ekstratog. Ad hoc-bestillingene koster i dag alt for mye for NSB, og dette er et ledd i Endringsprogrammet Konkurransekraft. Prosedyrene finner du i styringssystemet i LOS, og der kommer det også fram hvem som har anledning til å bestille ekstratog. — Det er viktig at dette etterleves om vi skal nå våre mål, sier driftssjef Terje Løvdok.

Doblet salg av kontor I uke 42 solgte vi 6 000 kontorbilletter, det er dobbelt så mange som samme uke i fjor. Det er et tydelig bevis på at det nytter å være bevisst i salgssamtalen. Nå kommer Komfort som har et enda større inntektspotensiale. Vi er sikre på at dette skal gi resultater. Ved å holde trykket oppe i salgsorganisasjonen skal vi gjennomføre dette, avslutter Hancke. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 9 oktober 2003 Vingehjulet nr 9 oktober 2003

8-vhj-nov03_zg.p65

9

29.10.2003, 15:00

9 9


endring

konkurransekraft Stø kurs og pre Jorunn Brunstad er prosjektleder for MT prosjektet. Utforming av og ny MT er ikke valgt men den kan se ut som denne håndholdte datamaskinen.

Flere vandrende billettkontor – Mitt inntrykk er at de fleste som bruker mobile terminaler (MT) i dag er fornøyde med løsningen. Nå er jobben startet med å finne ut om NSB skal kjøpe inn flere nye MT’er, sier prosjektleder Jorunn Brunstad. Satser NSB på en ny type MT, kan den være ute hos de første i togene allerede sommer/høst 2004. – Den første delen av jobben til prosjektet er å finne ut om NSB skal kjøpe en ny generasjon med mobile terminaler. Samtidig utreder vi hvordan vi eventuelt kan innføre dette verktøyet i større grad enn i dag. Ombordpersonalet har i regiontogene på Østlandet allerede brukt dette verktøyet, derfor er personer fra denne gruppen, samt fagforeninger og verneombud involvert i prosjektet, forteller Brunstad. Brunstad har fått mange signaler fra dagens MT brukere, og er klar over at en ny generasjon MT bør ha bedre batterikapasitet og være mer robust enn dagens utgave. – Mange brukere roser dagens MT og at det har blitt enklere for kundene å kjøpe billetter også med kort, men vi forstår at det er mildt sagt irriterende når batteriet tar slutt midt i et billettsalg, forklarer Jorunn Brunstad.

Bedre verktøy MT prosjektet er en del av «Endringsprogrammet Konkurransekraft» og hovedmålet for prosjektert er at ombordpersonellet skal få et godt verktøy, samtidig som kundene skal få bedre tilgang på billetter. Dette vil også føre til større billettinntekter. – En utfordring vi har er at vi ikke kan innføre MT overalt på samme tid. Velger vi å kjøpe inn en ny generasjon med MT, så tar det litt tid før det er fullstendig innført, sier Brunstad. Hun gleder seg over at så mange gleder seg til å ta verktøyet i bruk og at det er stor etterspørsel etter MT. Det er heller ingen planer om å erstatte dagens MT’er umiddelbart, slik at de blir brukt også i fremtiden. – Hvis noen har spørsmål eller innspill til MT prosjektet, så er det bare å ta kontakt, sier Jorunn Brunstad.

Tillitsvalgte og ledelse på årets samarbeidskonferanse.

Tillit, styring og regularitet er de tre sentrale ordene som NSB-styret har jobbet etter de tre siste åren - også understreket av samferdselsministeren. Bare sterkere satsing på infrastruktur vil gi mer effekt ut av NSBs store investeringer i nytt materiell. — Vi skal holde stø kurs videre, sa Einar Enger på samarbeidskonferansen for NSB AS. På denne konferansen samles ledelsen i NSB og representanter fra alle organisasjonene. Strategien for konsernet ligger fortsatt fast: NSB er et transportselskap som driver persontransport med buss og tog og utvikler transportløsninger for gods i internasjonalt samarbeid. Enger gjennomgikk arbeidet som har vært gjort for å kutte kostnader og øke inntekter. Kostnadene er kuttet med 300 millioner kroner, men NSB har ennå ikke greid å øke trafikkinntektene. Dette jobbes det ekstra hardt med nå, i tillegg til at selskapet forbereder seg på konkurransen som kommer om sporet. Eiendommene som ligger i ROM ble ikke solgt fordi prisen ikke var riktig. Det er nå muligheter for at eiendommene vil bli solgt hver for seg, etter hvert som interessenter melder seg. Salget av stasjoner forutsetter fullt kommersielt oppgjør fra staten ved Jernbaneverket. Dersom ikke NSB får betalt, har ikke JBV oppfylt sin del av avtalen. — For oss er det viktig at politikerne forteller oss hvor det skal kjøres tog i Norge. NSB kan ikke selv bestemme dette. Dette er også nødvendig ut fra den kommende konkurransen på sporet, sa Enger. Han påpekte også at vedlikehold av eksisterende og bygging av ny infrastruktur er viktig med tanke på jernbanens fremtid i Norge — Det er i dag et stort gap mellom intensjoner i Norsk Transportplan og bevilgninger til jernbanen. Budsjettet som ble lagt frem i oktober viser at dette gapet vil fortsatt være der. Jernbaneverket har regnet ut at det må bevilges mellom 25 og 40 milliarder kroner de neste 10-15 år. Med

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

10 10

8-vhj-nov03_zg.p65

Vingehjuletnr nr99oktober oktober2003 2003 Vingehjulet

10

29.10.2003, 15:00


press på politikere

Tenk på ungdommen, var Arne Ridengs oppfordring.

Einar Enger vil ha mer satsing på infrastruktur.

Arbeid i små grupper var en del av oppgaven under årets samarbeidskonferanse.

dagens rammer betyr dette at det vil ta minst 30 år før vi kan forvente en bedre kvalitet på sporet, som igjen gjør oss i stand til å levere et bedre produkt til våre kunder, sa Enger. Hvis ikke Norge satser på å modernisere deler av jernbanenettet til en konkurransedyktig standard i løpet av 10 til 15 år, vil trafikken svekkes vesentlig. — Dette er ille for oss som de siste fire-fem år har investert over fem milliarder kroner i nytt materiell, sa Enger. Fotnote: Samarbeidskonferansen avholdes hvert år mellom ledelsen i NSB og ledende tillitsvalgte fra alle organisasjoner. I år var konferansen for ansatte i NSB AS.

— Få tak i ungdommen Det er i gruppen 18 år til 24 år at NSB har mye å hente. Få tak i ungdommen, var signalet fra forsker Arne Rideng i TØI (Transportøkonomisk institutt) under Samarbeidskonferansen. Innen nevnte aldersgrupper er det i dag færre som tar sertifikat, og det er mange unge som tar utdannelse i de store byene. De kan i større grad fristes til å bruke toget. Samtidig er det bra at denne gruppen får gode togvaner tidlig. Rideng mener at NSB har store muligheter som leverandør av kollektivtransport. Men det er viktig å legge til rette for dette. Bedre bil og sykkelparkering på de store stasjoner vil trekke flere kunder. Videre må stasjonene være tilgjengelig som venterom, spesielt på vinteren. På de lange og mellomlange strekninger må vi utnytte togets genuine fordeler med god plass, plass til bagasje og muligheter for å lese, sove eller spise. I tillegg til ungdommen er gruppen yngre seniorer mellom 55 og 66 i ferd med å bli dårligere og dårligere togbrukere. — Disse må det satses på. Denne gruppen har en tendens til å bruke bilen mer og mer, mente forskeren. Rideng mente jernbanen har store muligheter fremover, spesielt mellom de store byene på Østlandet. Han mente også at det ville være brudd med god samferdselspolitikk å fjerne tog som alternativ på de lengste strekningene – også nattog.

Være villig til å gjøre noe —Ta tak i utfordringene. Propper må løses opp. Dette var budskapet fra persontogsjef Rolf Roverud på samarbeids-

konferansen. Vi må ta opp konkurransen, ikke bare om sporet men også mot busser, biler og fly. Roverud sa han var klar over at myndighetene sliter med å lage regler for konkurransen om sporet. Dette er et komplisert arbeid. Erfaringene fra andre land er heller ikke udelt gode. — Skal Norge lykkes, er forberedelsearbeidet sentralt. Ellers går dette ut over kundene. Roverud mente at både svenske BK-Tåg, Tågkompaniet, SJ, danske DSB (og muligens Arriva) samt Connex vil være med når Vossebanen og Gjøvikbanen konkurranseutsettes neste år. — Vi må ha enda lavere kostnader for å vinne anbudene, sa Roverud. Vi må gjøre det bedre enn i dag. Vi må også gjøre hva vi kan for å høyne punktligheten, selv om infrastrukturen setter store begrensninger. Roverud sa at det er viktig å få flere kunder til toget. Vi må lage et tilbud som gjør at folk kommer til toget også på perioder av dagen og uken da det vanligvis er lite folk. Rimeligere billetter vil kunne være med på å øke volumet.

Konkurransekraften skal bedres: Omfattende endringer i hele NSB Det jobbes på en rekke områder for å bedre konkurransekraften i NSB. På samarbeidskonferansen fikk prosjekteierne anledning til å presentere arbeidet som pågår og var lydhør for innspill, spesielt fra ansattes representanter. Karen Hancke fortale om intensjonene om å bli best på salg i Norge. Mye skal skje, og det meste dreier seg om å lage enklere løsninger som gjør kundene bedre i stand til å betjene seg selv. Det er vedtatt at elektronisk billettering vil komme i lokaltrafikken i Oslo-området. Dette skjer i samarbeid med OS og SL, og er på lufta i 2005. Før det, i 2004 vil det komme automater som kan brukes til å kjøpe billetter på regiontogene ute i landet. — Våre folk vil få en annerledes hverdag der de hjelper kundene ute på gulvet i stasjonene og i mindre grad sitter bak billettlukene. Ny mobile terminaler (MT) kommer også neste år. (Se egen sak annet sted i bladet). Flere i salen tok opp problemet med å sikre betaling fra alle som reiser. Ledelsen ble bedt om å jobbe hardere med disse utfordringene i det fremtidige forbedringsarbeidet. Tekst og foto: Lasse Storheil Foto: Åge Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr nr 99 oktober oktober 2003 2003 Vingehjulet

8-vhj-nov03_zg.p65

11

Fortsetter neste side

29.10.2003, 15:00

11 11


endring

konkurransekraft - Lytt til innspill! For smal involvering, og for mye sentralstyring. Lytt mer til innspill fra andre deler av landet. Linjelederne må ikke fratas ansvar. Honnør for at vi prøver å bli mer kundevennlig. Oppsummert er dette NJFs synspunkt på det omfattende arbeidet som er satt i verk gjennom endringsprogrammet Konkurransekraft. Synspunktene er framsatt av 2.nestleder i Norsk Jernbaneforbund Jane Brekkhus Sæthre som sitter i styringsgruppen for prosjektet. — Vi synes det er alt for lite involvering fra det brede lag av NSB. Dette har jeg gitt uttrykk for i møtene. Det sitter kompetanse rundt om som ikke er spurt. Vi mener det brukes for mye tid på oppgaver der svarene så å si er gitt. På den andre siden er vi meget fornøyd med at det gjøres endringer som løser opp i tidligere feilgrep og som viser at vi ønsker kundene velkommen tilbake i togene våre, sier Brekkhus Sæthre. Det kan virke som det er alt for mange og alt for omfattende prosjekter som er satt i verk, men internt har vi fått positive meldinger på at områder som blir «løftet opp» i et prosjekt slik vi ser her, plutselig får mye mer oppmerksomhet og blir «viktig». Det betyr at problemområder kommer frem i lyset på en annen måte og blir tatt mer seriøst. Det er positivt, påpeker Sæthre.

På sidelinjen — Men linjelederne har fått en ny hverdag ved at deler av deres arbeid er blitt løftet inn i prosjekter der de selv har mistet en del av styringen og bare er medvirkende sammen med gruppen. Det er uheldig at det har blitt slik. Linjeleder synes det er meget bra at det blir satt fokus på problemer, men det kan være frustrerende at arbeidsoppgaver blir løftet opp i et prosjekt, og dermed mister man den dag-til-dag-styringen som er nødvendig, sier Sætre. Hun sier at det viktigste med de prosjektene som nå er i gang er at vi får klare forbedringer når det gjelder samarbeid og kvalitet på jobben vi gjør. Samtidig får vi sortert ut oppgaver som er mindre viktig.

Tar kunden på alvor Omfattende undersøkelser i forbindelse med kundetilfredshet vil føre til at vi tar riktige grep overfor dem som tar toget. Vi gir kunden det kunden vil ha. — Men selve programmet går litt for tregt. Det brukes for mye tid på utredning. Vi er veldig systematisk. Det er bra, men mange svar er gitt på forhånd. Mye ligger i den måten vi jobber på allerede. Mange har jobbet med dette før og de burde i sterkere grad vært tatt med på råd, sier Sæthre. Organisasjonene har vært med. Men vi ser også at 12 12

8-vhj-nov03_zg.p65

Jane Brekkhus Sæthre i NJF (i midten) kunne tenkt seg en mer desentralisert involvering. det har blitt for sentralstyrt hos oss ved at vi i likhet med ledelsen bruker få folk som på kort varsel må møte i Oslo. Distriktene er ikke godt nok prioritert hos oss heller. NSB lever kun ved at distriktene deltar mer aktivt.

Engasjement — Det er fint at leder i Persontog reiser rundt i landet, og kanskje burde han vært mer ute, men han burde også lytte mer til dem ute og gi dem mer makt og myndighet for å løse problemer lokalt. Det er en reell fare for at markedsbetraktninger sentralt blir for generelle. Da mister vi de lokale detaljer som kunne ha effekt lokalt. Det finnes ikke ett konsept som kan passe overalt. Vi må gjøre lokale tilpasninger, sier Sæthre.

Være forberedt Men det er viktig at vi tar kunden på alvor for å forberede oss på konkurransen fra nye operatører. Vi burde vært enda tydeligere på hva vi skal gjøre for å vinne konkurransen på Vossebanen og Gjøvikbanen. Hvordan skal vi organisere oss da, og hva skal vi gjøre for å vinne. Vi burde se på hele organisasjonen. Vi er for råflotte. Det må vi ta tak i. Vi må slanke oss skal vi klare å møte konkurransen understreker Sæthre.

Kunne endre seg I prosessen hittil synes jeg vi har brukt for mye tid på å finne ut hva ombordpersonalet skal gjøre for å møte kunden. Alle undersøkelser viser at ombordpersonale får høyest skår. Men det positive i prosessen er at tidligere gale beslutninger nå er lagt til side og vi har gjeninnført rutiner som fungerte før. At vi skal gjøre det enklere for kundene er bra. Det viser også dagens toppledelse i NSB som selv kommer med enkle budskap. Det er viktig at vi tenker på de helt vanlige passasjerene. Tidene der vi ønsket å bli flyselskap er definitivt over, sier Sæthre. Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 9 oktober 2003 Vingehjulet nr 9 oktober 2003

12

29.10.2003, 15:00


Vil ha bedre samarbeid Jan Runesson har brukt tre dager og 4 500 kroner på alle ansatte i Materiell for at de skal bli bedre i teamarbeid. — Det skulle bare mangle. Materiell har den største leveransen til Persontog, de ansatte er min største og viktigste verdi og NSB er konkurranseutsatt, jeg har ikke råd til å la være, sier han. Men nå forventer han effekt av seminaret. Han vet at konkurrentene puster ham i nakken. De kommer til å starte fra bunnen av og har på den måten mulighet til å ta med seg akkurat det de trenger for å kunne levere, ikke noe mer. NSB har en historie som gir både fordeler og ulemper. NSB Materiell har dyktige fagfolk, men trenger likevel bedre resultater. I en konkurranseutsatt hverdag stilles det høyere krav til leveranse og tempo. Høyere tempo synliggjør dårlig presisjon. Derfor må det trening til. Og det som det må trenes på er bedre kjennskap til egne ferdigheter og hvordan du selv virker i team. Teamene skal også ha bevissthet på hvilke menneskelige ressurser som er nødvendig for å løse de ulike oppgavene. Her er det plass for både nyskapere, pådrivere, utøver og foredlere.

Få pådrivere Selv har materielldirektøren fått tilbakemelding på at han er nyskaper og utvikler. Han har i løpet av kursdagene også oppdaget at han har for få pådrivere i Materiell. Derfor må han sørge for at noen bevisst tar på seg rollen som pådriver der det mangler. — Vi er nødt til å levere! Vi har den største kostnadsleveransen til Persontog, og mye skal vi levere via andre. Og

hvis ikke vi makter å synliggjøre vår verdiskapning, vil det ikke være noen etterspørsel etter Materielleveranser. Blir vi ikke bedre sammen med andre, blir vi en taper.

Effektiv samhandling For god samhandling er ikke nok. Vi trenger effektiv samhandling. Derfor var det også viktig at alle ansatte fikk samme opplæring. Det er ikke alltid nok å sende lederne på kurs. — Det brukes for få treningskroner på de ansatte i NSB. Hvis det er noe vi mener de ansatte må bli gode på, er det ikke nok å sende ut et sirkulære. Det må trenes på bedre ferdigheter. Runesson har bestemt seg på å ta på seg pådriverrollen. Han skal ikke gi seg før han har funnet ut av hvem som tar ansvaret for å gjøre noe med punktligheten. I motsatt fall må vi slutte å snakke om at den er viktig. Alle mener det er viktig, men ingen har ansvaret for det. Dessuten vil han ikke gi seg før noen har tatt inn over seg at beleggsprosenten er alt for lav mens det kjøres det tog som aldri før. Til sist må RAMS-prosessen gi bedre resultateter. — Hvis vi ikke får mer effekt ut av RAMS-arbeidet må vi gjennomføre dramatiske forandringer. Han forventer at teambyggerkurset skal ha effekt i hele organisasjonen. Han forventer hurtigere og mer effektiv leveranse. Han vet at alle nå har god nok forståelse for hva det betyr å jobbe sammen med andre. Det er ikke nok å gå på kurs, resultatet må vises i hverdagen. Tekst og foto: Preben Colstrup

Forstår andre bedre Senioringeniør Even Bergsengstuen har vært på kurs. Han er ekspert på boggi og hjul og er selv meget detaljorientert. Dette er nødvendig for å kunne løse oppgavene han er satt til. Etter kurset mener han at han er blitt mer bevisst på at folk er forskjellige og andre ikke er som han og forstår bedre andres reaksjoner. — Jeg tror jeg er blitt flinkere til å selge en ide til andre slik Ståle Ansethmoen er pådriver Even Bergsengstuen er detaljorientert. at de nærmest oppfatter at det er dere egen ide. Det gir unektelig bedre effekt, sier han. og inspirator, noe Runesson ikke har for mange av. Han mener selv — Dessuten satte jeg meg et mål om å rydde pulten når jeg at han har blitt mer ryddig i arbeidsmetodikken og har hatt stor kom tilbake. Håpet var å bli mer effektiv, men jeg har hatt glede av de tre dagene. fryktelig mye å gjøre etter kurset. Kanskje er det derfor jeg ikke — Jeg var på den gruppa som løste en vrien oppgave. Det har ryddet pulten ferdig. Men jeg har i alle fall ryddet ti centimesynliggjorde at det er enkelte oppgaver der vi er nødt til å ha ter med dokumenter. med alle mennesketyper for å finne en løsning. Når vi er bevisst Materiell- og vedlikeholdsoppfølger Ståle Ansethmoen på det, vil det gå mye raskere å løse utfordringer i fremtiden, og synes han fikk mer klarhet i hvor han selv står. Han er pådriver dermed øke arbeidseffektiviteten, sier Ståle Ansethmoen.

Vingehjulet nr 9 oktober 2003 Vingehjulet nr 9 oktober 2003

8-vhj-nov03_zg.p65

13

29.10.2003, 15:00

13 13

Fortsetter neste side


endring

konkurransekraft Mer uniformert

Med kunden som midtpunkt

Selv om Endringsprogrammet Konkurransekraft har fått mye oppmerksomhet, betyr det nødvendigvis ikke at det er store forandringer for driftspersonalet. Men det er ikke mindre viktig at endringsprogrammet etterfølges av den grunn.

slett å lære seg Drift er i gang hva som står i med opplæring i beskrivelsen og prosessene i få den under Nord. Drifts huden. oppgaver er i Hovedsaken hovedsak er at vi gjør det underlagt likt. At kunden hovedprosessen vet hvordan vi Transportere kunde, men har Lokførere, konduktører og servicemedarbeidere har opptrer og kan begynt opplæringen i Nord. stole på oss. Ved leveranser også at vi opptrer individuelt, gjør vi kunden til andre. Alle lokomotivførere, konduktøusikker. Ved å ta disse tingene inn over oss rer og servicemedarbeider skal på en og handle etter det, viser om vi som dags undervisning i dette. organisasjon er i stand til å møte konkurTil nå er det ingen som har fått de ransen som et lag. I fotball vinner man ikke store overraskelsene. Og, heldigvis, er det kampene om man er uenig i spillestilen og sikkerheten som fremdeles er viktigst, det velger sin egen. stort sett den samme måten man kjører tog på, og fremdeles skal man være Fornøyd formann hyggelig overfor kundene. Formannen i Norsk Lokomotivmannsfor— Det viktigste med prosessene, er bund Øystein Aslaksen er opptatt av at NSB at de er beskrevet, at alle vet hvor de er leverer. å finne og at alle gjør det likt. Dersom — Om det kalles endringsprogram eller NSB skal fremstå som en troverdig og prosess, er likegyldig, forutsigbar organimen hvis informasjon sasjon, er det i tog fungerer som avgjørende at alle er det skal, hvis Elektromed på systemet, nisk kjøreordre sier regionsjef i Nord kommer på plass, Asle Nordbotten. hvis styringssystemet Selve prosesstilpasset lokomotivbeskrivelsen har aldri førere kan komme i vært så tydelig som bokform og hvis nå. Alle skal nå vite repetisjonskursene på hvem som gjør hva materiell blir gjenog til hvilket tidsØystein Aslaksen er opptatt av at NSB nomført, er jeg punkt. I tillegg har vi leverer. Her sammen med salgsdirektør fornøyd. brukt en del tid på å Karen Hancke — Det skal vi fortelle hvorfor. imøtekomme, sier regionsjef i Øst, Svein Dersom motivasjonen mangler vil vi ikke Svimbil. få engasjement i prosessen, sier han. — Det er planlagt at repetisjonskursene starter på nyåret. Det vil bli satt opp liste på Informasjon i toget ordrerommet som bekrefter dette. Et eksempel på dette er informasjon i Han er også svært opptatt av at lokaltog. Mens noen sier «Første stasjon er informasjon i lokaltoget skal fungere som Lerkendal», sier andre bare «Lerkendal». beskrevet. Nå gjenstår det at personalet Andre igjen sier: «Neste stasjon er ». I følge lærer seg informasjonsformuleringene styringssystemet skal alle si: «Første utenat. Dette vil lederne og personellet bli stasjon..»og det heter «Dørene lukkes», målt på når en følger opp medarbeidere i ikke «dørene lukker». Informasjon i tog, og toget. ikke minst informasjon ved avvik, er et av Tekst: Preben Colstrup våre største forbedringsområder. Og nå Foto: Terje Fossum og Lasse Storheil er dette beskrevet. Jobben er rett og

14 14

8-vhj-nov03_zg.p65

Vingehjulet Vingehjuletnr nr99oktober oktober2003 2003

14

29.10.2003, 15:01

Fellestjenester har gjennom flere samlinger jobbet hardt for å fortsatt kunne bli en foretrukket leverandør til NSB og NSBs datterbedrifter. Det er ikke gitt at slike jobber kommer av seg selv. Man må kunne tilby noe som er bedre enn konkurrentene. — Vi arbeider hardt for å bli en mer profesjonell leverandør av administrative tjenester og konsulenttjenester, og få et sterkere kundefokus blant våre medarbeidere. Vi skal levere en kvalitet som kundene forventer av oss, forteller Roger Keiseraas som leder Fellestjenester (FT) i NSB. FT vil hele tiden bli målt mot andre eksterne leverandører og ønsker å posisjonere seg som den foretrukne leverandør til både NSB og samtlige døtre. God kunnskap om alle bedriftene er en stor fordel for å vinne konkurransen. Derfor er det sterk vekt på intern opplæring og medvirkning, der kunden alltid skal være midtpunkt. — Programmet vi kjører er sterkt medarbeiderforankret og sist ble det gjennomført to samlinger med ca 25 medarbeidere på hver. Hensikten var at ansatte skulle bli involvert for å kunne finne prioriterte forbedringstiltak. Vi må lukke gapet dersom det er sprik mellom dagens kvalitet og ønsket kvalitet, forteller Keiseraas. FT hadde invitert «ekte» kunder i NSB for å kunne få en mest mulig realistisk opplevelse av hvordan kunden føler FT gjør jobben. — Alle lærte mye av dette, og vi føler at vi står nå godt rustet til å gjøre en enda bedre jobb. De siste medarbeidersamlingene med fokus på kunden vil bli fulgt opp med samlinger i de ulike avdelingene for å jobbe videre med de foreslåtte forbedringstiltakene, sier Keiseraas. Tekst: Lasse Storheil


Fribillett blir personalbillett Fra og med 2004 må alle betale for fribillettordningen. Samtidig skifter fribilletten navn til personalbillett. — Som en følge av at Riksmeklingsmannen under tarifforhandlingene våren 2002, påla partene «å gjøre ordningen med fribilletter om til en særavtale, med det formål å videreføre dagens ordning innen NSB BAs rutenett», er vi nå kommet til enighet om en særavtale for de ansatte og deres familie, forteller Rune Naustdal i persontog personal. Den nye særavtalen og de administrative retningslinjene vil gjelde med virkning fra 1. januar 2004. — Fribilletten vil heretter blir kalt personalbillett. Som ansatt kan du velge mellom to typer personalbilletter for deg selv og din familie, forteller Naustdal: ● En bronsefarget personalbillett som koster kr 100,- i ekspedisjonsgebyr per kalenderår og som har en begrenset bruksrett både på tog, dager og produkter (se tabell). ● En sølvfarget personalbillett som koster kr 1 100,- per kalenderår og vil gjelde på alle tog og produkter. For begge personalbillettene gjelder det at reservasjonsbillett alltid skal kjøpes på forhånd på plassregulerte tog og skal sammen med andre produkttillegg alltid betales fullt ut. ● For begge personalbillettene gjelder at ektefelle/samboer gis en personalbillett i samme farge som den ansatte (inntekt under 2G) eller et 10 klipps datokort i samme farge (inntekt over 2G) ● For pensjonister som har rett til billett, gis det en bronsefarget personalbillett, hvor det betales et ekspedisjonsgebyr på kr 75,- pr. billett pr. kalenderår.

Begrensninger bronsefarget personalbillett: Bronsefarget personalbillett gjelder på alle NSB AS’ tog, bortsett fra følgende regiontog (fjerntog) (p.t.) etter kl. 12.00 fra utgangsstasjon (unntatt Nordlandsbanen): Strekning Sørlandsbanen Dovrebanen Bergensbanen Nordlandsbanen

Tog - Fredag 81-85-82-84 44-46-45-47 63-64-603-604 472-471

Tog - Søndag 81-85-80-82-84-705-706 44-46-45-47-405-406 63-64-603-604-605-606 472-471

Dessuten vil billetten ikke gjelde på en del helge- og høytidsdager: Jul/Nyttår: 22/12 og 23/12, 01/01 og 02/01, Påske: Onsdag før skjærtorsdag og 2. påskedag. Mai/pinsen: Onsdag før Kristi himmelfartsdag og 2. pinsedag Unntak: På disse helge- og høytidsdager kan følgende tog benyttes: Sørlandsbanen: 76 og 77, Bergensbanen: 61 og 62, Dovrebanen: 42 og 43, Nordlandsbanen: 471 og 472 Bronsefarget personalbillett vil ikke gjelde på produktene Komfort (tidligere salong og kontor) og sovekupe med dusj og toalett. For øvrig skal reservasjonsbillett alltid kjøpes på forhånd på plassregulerte tog og skal sammen med andre produkttillegg alltid betales fullt ut.

Må velge i november — Alle ansatte i full stilling (min. 60 prosent) vil få tilsendt et brev hvor de kan velge type personalbillett for seg selv og sin familie (familiemedlemmer får samme billettype som den ansatte). Frist for å melde tilbake til Fribillettkontoret, er satt til 14. november. Avhengig av type personalbillett som velges vil det på februarlønnen 2004 bli trukket for den billettypen som ønskes, forteller Naustdal. NSBs pensjonister med rett til personalbillett vil få tilsendt et informasjonsbrev sammen med en bronsefarget personalbillett for 2004. I brev er det også vedlagt en giro, hvor det bes innbetalt kr 75,-. Dersom giroen ikke blir betalt, vil det ikke bli utstedt personalbillett for i 2005.

Spesielle forhold

Synnøve Nordby på personalbillettkontoret, flankert av Rune Naustdal og Roald Mikkelsen (t.v.) som har forhandlet frem avtalen med organisasjonene.

Den inngåtte særavtalen gjelder frem til 1. mars 2005. Prisen på sølvbilletten vil bli indeksregulert 1. januar 2005 i tråd med Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks. For alle billetter gjelder en anmodning om å vise kundevennlighet i ikke-plassregulerte tog, ved å avgi plass for øvrige reisende, når dette er nødvendig. Ved uførepensjonering vil det kreves minst syv års forutgående sammenhengende tjeneste for å få beholde personalbillettrettigheten ved pensjonering. Unntak ved yrkesskade. Nyansatte etter 31.desember i år får ikke personalbillett som pensjonist. Tekst og foto: Lasse Storhei

Vingehjulet nr 99 oktober 2003 Vingehjulet nrnr 2003 Vingehjulet 9oktober oktober 2003

8-vhj-nov03_zg.p65

15

29.10.2003, 15:01

15 1515


Dobbeltspor i fugleperspektiv Ut til høyre går det gamle sporet fra Sandvika til Asker. «Gamle»er litt feil. Mer korrekt er det et nytt spor i en noe endret trasè. Det utgjør den ene halvdel av det nye dobbeltsporet som skal stå ferdig mellom Asker og Sandvika i august 2005. Fra fugleperspektivet ser vi til venstre konturene av andre del av dobbeltsporet. Vi ser to tunnelåpninger som går sammen i en tunnel med to spor som skal gå helt frem til Asker, bare avbrutt av 600 meter i fri luft vel halvveis. Det er en lokfører, som også er flyger og fotograf, som har tatt det store bildet. Øyvind Bardalen kjører selv ofte forbi anleggstedet i Sandvika. Fra førerplass har han ikke fått noe inntrykk av anlegget, og derfor fant han ut at det var bedre å se det hele fra luften. Bildet forteller med all tydelighet hvor stort hele anlegget er. Omtrent på det stedet der lokaltoget fortsetter på sin vei mot Slependen, ser vi utløpet av de to separate tunnelene som går sammen til èn lenger frem og til venstre i bildet. Dette er det nye dobbelstsporet. Tekst og foto: Lasse Storheil Foto store bildet: Øyvind Bardalen

Over bruer og under fjell Den 28. mai neste år skal grunnarbeidene mellom Sandvika og Jong være ferdig. (Fra Jong til Asker går dobbeltsporet i tunnel) Frem til mai neste år blir tunnelen mellom Jong og Sandvika støpt ferdig, i alt 800 meter. Det siste stykket før stasjonen (vel 400 meter) går i dagen. Her går sporene over to store bruer; èn over E16 og èn over Sandvikselva. Disse bruene skal være ferdig ved årsskiftet. Mellom Jong og Asker er det først 2,7 kilometer tunnel i fjell, fulgt av 600 meter dobbeltspor i åpent landskap, før sporet slynger seg inn i ytterligere 3,6 kilometer tunnel frem til Asker. Anleggsarbeidet i Sandvika har gått greit i følge JBV. Seks-åtte hus er revet, noen er midlertidig fraflyttet. — Noen personer har fått opphold på hotell i de verste periodene, men ikke mer enn vi hadde regnet med på forhånd, sier informasjonsrådgiver Harry Korslund i JBV. Ut over våren skal det jobbes med å forskjønne området med beplanting, granitt og gress.

16 16

8-vhj-nov03_zg.p65

Vingehjuletnr nr99oktober oktober2003 2003 Vingehjulet

16

29.10.2003, 15:01


ktiv - to år før åpning

Spor fra separate tunneler går sammen i èn tunnel og danner begynnelsen på dobbeltsporet fra Sandvika til Asker.

Gunvor Baardvik og Folmer Plambeck Nielsen er ledere for brubyggingen over Sandvikselva. De har satt opp fire broer med flotte buer under som er en bærende konstruksjon. De to første bruene ble bygd over to somre, mens den siste bruen blir bygget ferdig nå i høst. — En meget hyggelig arbeidsplass, understreker de.

Det blir gradvis høyere fart på togene når arbeidene mellom Sandvika og Jong ferdigstilles.

Tidenes sporbrudd - i tre døgn I november vil tidenes største planlagte sporbrudd gå av stabelen. Selv om ikke busskjøring oppfattes som noen god opplevelse for togpersonell, er det planlagt informasjonsmøte 11. november kl 0900 på Royal Christiania hotel. I hele 77 timer skal togtrafikken mellom Drammen og Oslo erstattes med buss, og dette sporbruddet er så omfattende at alt kjørende personale, kundeveiledere og billettselgere som berøres av dette inviteres til en informasjonssamling på Royal Christiania tirsdag 11. november kl 0900. Informasjon om sporbruddet er lagt ut på Intranett Trafikkinformasjon/planlagt avvik. Samlingen forventes avsluttet kl 1200. Sporbruddet er så omfattende at jeg håper så mange som mulig kan avsette tid til dette, sier seksjonsleder i Drops Kjetil Bragstad. Under hele sporbruddet vil det være 600 busser i trafikk. Tekst: Preben Colstrup

Vingehjuletnr nr99oktober oktober2003 2003 Vingehjulet

8-vhj-nov03_zg.p65

17

29.10.2003, 15:03

17 17


Savner oppfølging av sykefravær

For likestilling og fri flyt

Sykefraværsarbeidet i NSB går ikke helt på skinner. Noen er veldig flinke til å følge opp Inkluderende Arbeidsliv og interne rutiner, men det mangler ennå mye. Rutiner for å melde inn saker i tide må forbedres. Det er viktig at linjeledere følger dette opp. Hovedverneombudet savner skikkelig «trøkk» i arbeidet. Tore Mentyjærvi er ikke helt fornøyd med den innsatsen som legges ned i sykefraværsarbeidet, og maner alle til å ta et tak for at det skal bli bedre. — Vi snakker om langsiktig sykefravær, og da snakker vi om sykefravær ut over egenmeldingsperioden. Korttidsfraværet er jeg mindre bekymret for. Vi har retningslinjer for hvordan oppfølging av sykemeldinger skal være. Bare på noen steder følges dette opp. Vi får flere meldinger om at folk har vært langtidssykemeldt og at de ikke har hatt kontakt med bedriften, sier Mentyjærvi. Når noen er borte lenge er god kontakt med leder og kolleger viktig, at leder tar kontakt og at man får Vingehjulet og annen informasjon hjem i posten. Oppfølging skal begynne i egenmeldingsperioden — Retningslinjene og målsettingene er gode og vi er enig om hvordan vi skal gjøre det. Men når det kommer ut i linjen, er det ofte stopp. Jeg tror det skyldes at mange av lederne ute ikke vet hvilket ansvar de egentlig har og at de er for presset på tid. Hva skal man kjenne til: ·K jenner de til bedriftshelsetjenestens ordninger og hvilke verktøy som finnes som lederne kan bruke i sitt daglige arbeid. · Vet folk hvor de finner styringssystemet og hvordan de skal følge det, og hvilken rolle de skal spille, spør Mentyjærvi. Det finnes også muligheter for at folk kan få jobbe når de er sykemeldt lenge. — Du kan bruke aktiv sykemelding uten forhåndsgodkjenning. Vet alle ledere om dette? Har vi gode nok verktøy til å få oversikt over hvor mange av de sykemeldte som er i en eller annen form for tiltak, og brukes verktøyene, spør Mentyjærvi. Ansvaret må følges opp i linjen, og det er viktig å få definert dette ansvaret helt presist, sier hovedverneombudet.

De fire nordiske banesjefene, (fra venstre) Steinar Killi, Ossi Niemimuukko, Bo Bylund og Jakob Christensen, presenterte en plan for et fritt nordisk godsmarked på jernbanen. Her sammen med EUs enhetssjef på jernbanesiden, Jean-Arnold Vinois (nr. to fra høyre).

Likestilling stod sentralt på åpningen av «Nordic Rail» i Jönköping, mens det dominerende temaet for resten av den store jernbanemessen var hvordan få til fri flyt av gods og reisende i Norden og i Europa. Sveriges infrastrukturminister Ulrica Messing og EU-kommisjonens enhetssjef på jernbanesiden, Jean-Arnold Vinois, var to av toppnavnene som lokket over 200 deltakere til åpningsseminaret på Nordic Rail 2003 nylig. Totalt deltok over 1.600 på ulike seminarer på messen, som hadde samlet hele 220 utstillere fra 16 land og ble besøkt av over 4.000 jernbaneinteresserte.

Storstilt satsing Foran en bastant mannsdominert jernbaneforsamling slo Ulrica Messing et slag for økt likestilling i utformingen av transportsystemene i framtiden. — Sverige står framfor en storstilt økt satsing på jernbanen. Den skal skje ut ifra et likestillingsperspektiv og ha som mål å øke mulighetene for å bruke toget til og fra jobb, sa Messing og viste til at den svenske regjeringen er midt oppe i behandlingen av forslaget om å investere hele 101,5 milliarder svenske kroner på jernbanen de nærmeste tolv årene. — Kvinnene er mer avhengig av jernbanen enn menn. Alle som arbeider med transportpolitikk, må være klar over at kvinner og menn har ulike transportbehov. De må i større grad enn til nå ta mer hensyn til kvinnens reisemønster, mente hun.

Unik sjanse Det er ikke bare svenskene som satser på jernbanen. Det slo EU-kommisjonen jernbanesjef fast. Vinois viste til at det nå skjer et omfattende arbeid for å integrere jernbanenettet og legge til rette for fri konkurranse i Europa. — Vi er meget opptatt av å utvikle jernbanen som et bra alternativ til veitransport. Jernbanen har nå en unik sjanse til å komme tilbake på sporet og igjen bli en avgjørende viktig transportform i Europa, mente han.

Unikt samarbeid Prosjektet for et fritt nordisk godsmarked var et av hovedtemaene på den store jernbanemessen. — Byråkratiet er et stort hinder, samtidig er vi i Norden kommet langt. Vi blir betegnet som et laboratorium for utvikling av jernbanen, sa Banverkets generaldirektør Bo Bylund da han presenterte sluttrapporten om et fritt nordisk jernbanemarked for godstrafikk. Her ble det lagt fram forslag til løsninger innen markedsaktiviteter, baneforvaltning og harmonisering av teknikk og rullende materiell. I tillegg skal det settes i gang prosjekter for samordning av felles rutiner for utarbeidelse av rutetabeller og felles planlegging av godskorridoren Oslo - Gøteborg. Det siste skjer som et ledd i utviklingen av fem godskorridorer i Norden.

Tekst: Lasse Storheil Foto: Åge-Christoffer Lundeby

18

8-vhj-nov03_zg.p65

Tekst og foto: Svein Erik Bakken

Vingehjulet nr 9 oktober 2003

18

29.10.2003, 15:03


Ønsker lokale innspill i 2004 NSB nærmer seg jubileumsåret med stormskritt. Knappe to måneder gjenstår før vi når 2004. De store arrangementene i forbindelse med jubileet vil først finne sted ut på året. Men allerede nå er man interessert i å finne ut hvor og når man skal arrangere lokale arrangementer rundt om i landet. Yngve Pedersen er sekretær for jubileumskomiteen. Han opplyser at det arbeides med å lage en kalender for når de forskjellige arrangementene vil finne sted. (Du kan lese mer om arrangementer i jubileumsnummeret som ble sendt ut i september). — Vi vet at det flere steder i landet planlegges spesielle dager der man ønsker å presentere jernbanens fortrinn og nytt materiell. På disse arrangementene deltar gjerne Jernbanens forskjellige musikkorps når dette måtte passe. Derfor er det viktig å få på plass når de forskjellige steder/stasjoner har tenkt å avholde sine «arrangementer», slik at korpsene får tilpasset dette. — Vi ønsker å få på plass mer detaljer for når dagene skal

være og hva de skal inneholde, sier Pedersen videre. — Men vi er helt avhengige av lokalt initiativ. Fra sentralt hold kan vi stille opp med banner, strøartikler o.l. Det er selvsagt ønskelig om musikkorps kan være med og «kaste glans» over arrangementene. Vi forutsetter at lokale arrangementer må arrange- Yngve Pedersen etterlyser res på lørdager, og jeg innspill rundt lokale arrangeoppfordrer alle som kan menter neste år. Her sammen bidra i denne forbindelse om med en gammel sliter på å ta kontakt. Jernbanemuseet. Jeg regner det som sikkert at de største stasjoner samt stasjoner med museumsbaner vil lage egne dager. Årsaken til at vi ber om respons nå er at dagene må avholdes i juni, august og september, og det kan være begrensede ressurser hvis materiell skal vises frem flere steder samtidig, sier Pedersen. Tekst og foto: Lasse Storheil

Tellinger må følges opp

For Finn Johansen er det rutine å telle hver gang. Viktig at alle gjør dette, sier assisterende konduktørleder Pål Tore Pedersen.

Tellinger på regiontog er rutine ved hjelp av mobile terminaler (MT). Det har ikke vært mulig å følge dette godt nok opp, og det er registrert manglende tellinger ved flere avganger. Tellinger er viktige for NSB, og ligger til grunn for hele NSBs drift. For Finn Johansen er det naturlig å telle i alle tog. — Jeg teller hver gang, jeg. Det er enkelt og greit med MT’en. Når du først har talt og satt MT’en på registrering, får du ikke gjort noe med maskinen før den er ferdig. Så er det bare å koble seg opp mot sentralen når du kommer på jobb, og vips så er jobben gjort, sier Finn fra Drammen. Han mener at telling av kundene er en del av samme rutine som å sjekke billettene til kundene.

— Det er viktig for alle ansatte i NSB at tellingene blir gjennomført korrekt, sier Johansen. Hvis man «glemmer» å telle over tid, blir det fort mange tog som ikke blir registrert. Det betyr at vi mister oversikt over totalt antall passasjerer. Tidligere ble tellinger foretatt ved innsendelse av skjema. Nå brukes MT. Når avtalte tellinger er gjort i toget, skal disse registreres i MT. Ved neste dokking (tilkoping til det sentrale systemet) registreres tellingene. Samtidig skjer oppgjøret fra de siste turene. NSB er lovpålagt å telle sine passasjerer. Ledelsen baserer all rapportering til styret, samt planlegging av drift og budsjettering ut fra tellingene.

Griper inn i alt Sagt på en annen måte. De fleste beslutninger som blir i NSB er basert på tellinger i toget. — Dette sier litt om viktigheten og nødvendigheten av at tellinger følges opp hver gang, sier assisterende konduktørleder Pål Tore Pedersen i drift. Pedersen sier at det de siste månedene er registrert manglende oppfølging/leveranser ved tellinger. — Vi ønsker å skjerpe dette og påpeke den enkeltes ansvar for å følge opp tellinger og rapportere dette inn raskt ved at MT’ene dokkes regelmessige. Når en tenker på at vår produksjon i forhold til bemanning, stoppmønster og materiell legges opp mye på bakgrunn av tellinger er det særdeles viktig at det «verktøyet» som MT representerer, blir brukt riktig, sier Pedersen. Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 9 oktober 2003

8-vhj-nov03_zg.p65

19

29.10.2003, 15:03

19


Her er teamet som skal gå gjennom svarene fra undersøkelsene av ansatte som har vært utsatt for uhell. Fra venstre: Marit N. Røer, Eldri Kirkesola, Ørn Terje Foss, Lars Kapelrud.

Har du hatt et uhell? I disse dager sendes det ut spørreskjemaer til 600 lokførere og konduktører i NSB, mange av dem har opplevd hendelser/ulykker i sitt arbeid mellom 1998 og 2002. Hensikten er å evaluere Bedriftshelsetjenesten (BHT). — På denne måten håper vi å få vurdert effekten av den innsatsen som Bedriftshelsetjenesten gjør med oppfølging overfor lokførere og konduktører som utsettes for uhell, forteller Eldri Kirkesola som er leder for dette prosjektet. Prosjektet er kommet i gang i forbindelse med bevilgninger som NSB har fått gjennom Rådet for psykisk helse. Det er flere sider ved oppfølgingen etter ulykker som det nå er ønskelig skal belyses. — Vi ønsker forslag til forbedring av oppfølgingen; kom hjelpen til riktig tid; var det nok oppfølging. Slike spørsmål er det viktig å få svar på, sier Kirkesola. — Når vi jobber så tett med mennesker må vi gi individuell oppfølging. Folk er forskjellige, noen har vært borti hendelser før og noen har et godt nettverk rundt seg hjemme som gir støtte. Vi må ha gode rutiner for å fange opp den enkeltes behov.

Trenger alle innspill — Det er viktig at flest mulig tar seg tid til å fylle ut skjemaet og sende det tilbake til oss. Vi trenger så mange innspill som mulig for at oppfølgingen ved uhell skal bli enda bedre, sier Kirkesola. Frist for å svare er kort, og blir satt til 20. november. Skjemaet blir sendt hjem til hver enkelt, og undersøkelsen er anonym. — Vi har valgt å ta med oss både lokførere og konduktører. Det er lokfører som ser hva som er i ferd med å skje, mens konduktøren som oftest er den som går ut for å se og 20

8-vhj-nov03_zg.p65

vurdere eventuell redningsinnsats, sier Kirkesola. Skjemaet ligger i postkassen din tidlig i november. Tekst: Lasse Storheil Foto: Irene Hegbom

- Vinnertakter over Ving Vingehjulet er landets femte beste bedriftavis. Juryen er klar: Vingehjulet helt i toppsjiktet blant norske bedriftsblader. Nye elektroniske kanaler og svingende konjunkturer har satt bedriftsbladene under press, men konkurransen Årets bedriftsblad viser at store organisasjoner likevel satser tungt på bedriftsbladene som viktige kultur- og lojalitetsbyggende verktøy. — Et så viktig kommunikasjonsverktøy bør enhver bedriftsleder unne seg - og bevilge seg, mener juryen i Norsk kommunikasjonsforening. — Vingehjulet er et blad som tar medarbeiderne på alvor, og viser en tydelig retning, mener juryen. — Dette er en morsom oppmuntring. Skal Vingehjulet ha noen misjon, må vi fortsette med å beskrive virkeligheten i NSB, sier redaktør i Vingehjulet, Lasse Storheil (bildet).

Vingehjulet nr 9 oktober 2003

20

29.10.2003, 15:03


Vil styrke selvtilliten Jernbaneverket fortsetter sin kampanje der de setter jernbanen på dagsordenen. I disse dager vil du kunne lese kronikker i lokalavisene i landet som forteller om jernbanens muligheter og fortrinn. Som en del av Jernbaneverkets informasjonsstrategi er den nye kampanjen et verktøy for å gjøre menigmann, politikere og ikke minst ansatte kjent med hva jernbanen betyr for kollektivtrafikken i Norge. — De ansatte er en viktig målgruppe ved at kampanjen forteller hvor viktig jobb de gjør for samfunnet. Vi skal synliggjøre jernbanens betydning, sier informasjonsdirektør Jan Erik Kregnes. Faktainformasjonen i kampanjen er viktig for de ansatte som har følt press i flere år. — Mange har ikke våget å stå frem å si at de jobber på jernbanen. Vi må få igjen troen på at det vi gjør har betydning og at jernbane er viktig. Kampanjen har derfor indremedisinsk effekt. Vi ønsker også at kampanjen skal få allmennmedisinsk virkning, påpeker Kregnes.

Lokalt og nasjonalt — Vi ønsker å skape et bredt engasjement lokalt, og sender ut kronikker tilpasset lokale media. Vi skal også konsentrere oss om riksmedia og i desember vil vi skifte tema og komme med flere budskap, rettet mer mot miljø, sier Kregnes. Så langt har det vært en plakatkampanje og en brosjyre er sendt ut til alle beslutningstakere. Det er holdt møter med flere jernbaneforum i landet og det er holdt møter med JBVs samarbeidspartnere Trygg Trafikk og Norges Automobilforbund. Fagorganisasjonene er også med. Flere presseseminar har også vært avholdt.

Disse plakatene er satt opp også på flyplasser, forteller informasjonsdirektør Jan Erik Kregnes i Jernbaneverket.

På alle arenaer — Det er hengt opp plakater på alle større stasjoner i forståelse med NSB. Videre er plakatene å finne på alle flyplasser og i flybusser rundt om i landet. De er også på alle de store kjøpesentrene. Selvsagt finner du også plakater i togene. Responsen så langt har vært udelt positiv. Ansatte mener dette kunne vært distribuert til alle hustander i landet, noe som vi dessverre ikke har konkrete planer om, sier Kregnes.

Engasjere ungdommen Nå skal også skolene engasjeres via en skoleweb som lanseres. Skolene får også brosjyrer. — Vi ønsker å spre mest mulig kunnskap til de unge, som vi ser for oss blir fremtidige kollektivbrukere. Tidligere i høst etablerte vi en presseweb med alle faktainformasjoner og flere bilder om jernbanen i Norge. Kampanjen vil vare et halv år, ut februar neste år. Det er satt av èn million kroner til prosjektet. Tekst og foto: Lasse Storheil

r Vingehjulet Vingehjulet får heder og ros i årets bedriftsaviskonkurransen. Avisen er blitt bedre enn i fjor, og avisen speiler en kultur med stor åpenhet og takhøyde, heter det i kommentarene fra juryen. Etter to år med beskjedne plasseringer tok Vingehjulet, som har vunnet konkurransen tidligere, et kraftig byks oppover på resultatlisten. — Dette er ekstra gledelig i en periode med store omstillinger og endringer i organisasjonen, utdyper Storheil. Vingehjulet fikk femteplass i årets konkurranse. Juryen sier: I fjor var avisen veldig teksttung med mye informasjon en vei fra ledelsen. I år har avisen forbedret seg kraftig. Den er ærlig, mer oppmuntrende og har en fin balanse. — Dette er en ekstra spore til å prøve å lage en enda bedre avis. Det skjer mye i NSB, og det er viktig å prøve å speile hele konsernet. Samtidig er det endringer i togdivisjonen som vi må jobbe ekstra med i denne perioden. Det krever åpenhet fra de involverte, sier Lasse Storheil. Vi gleder oss uansett over litt ros i hverdagen. At vi er i

teten blant norske bedriftsaviser viser at vi har funnet en linje som uavhengige vurderer som riktig. Samtidig vet vi at Vingehjulet når ut til alle ansatte i NSB. — Vi jobber stadig med å forbedre oss, og bildebruken er noe vi skal forbedre, sier Storheil. Han lover at Vingehjulet fortsatt skal være «limet» i organisasjonen. Årets vinner var Gardisten utgitt av H. M. Kongens Garde som 170 mulige poeng fikk 135 - ni poeng foran Vingehjulet. — Det er vinnertakter over alle de fem beste, sier juryen. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 9 oktober 2003

8-vhj-nov03_zg.p65

21

29.10.2003, 15:03

21


KLASSISKE

Les mer på: http://www.gsr.com.au/overland/index.htm

JERNBANESTREKNINGER Hver uke kjører The Overland turen mellom Adelaine og Melbourne fire ganger hver vei. Toget kjører på dagtid fra Adelaine til Melbourne og returnerer på natten. Logoen til The Overland er en kookaburra, som symboliserer begynnelsen på en ny dag/en ny start. Togreisen tilbyr to servicekonsepter. Enten reiser man på «Gold Kangaroo Service» eller på «Red Kangaroo Accommodation»

The Overland The Overland er navnet på togreisen mellom Melbourne og Adelaine i Australia. Tilbudet startet opp i 1887. Navnet The Overland ble tatt i bruk for 100 år siden og spiller på uttrykket «Overlander» som betyr en eventyrer som har reist Australia på tvers. The Overland har en mer folkelig profil enn de fleste andre togreiser Vingehjulet har beskrevet i denne spalten.

Gull kenguru Velger man det dyreste alternativet får man enkel eller dobbel sovekupé. På dagtid gjøres kupéen om slik aty man får sin private sitteplass. Dobbeltkupéene har private bad og toalett, mens de enkle har bad og dusj i enden av hver vogn. (Ikke ulikt NSBs tilbud med svenskevogn WL5 og WLAB2). Skal du virkelig slå på stortromma kan du bestille en egen vogn som kan settes inn der du i tillegg til privat soverom også får separat oppholdsrom, der du kan nyte utsikten med musikk i øret eller slappe av med en god film. Bespisningen skal heller ikke by på noe problem, en egen bistro for gull kenguruene som serverer de lekreste retter.

Rød kenguru Det økonomiske alternativet byr på gode hvilestoler både natt- og dagturer. Men heller ikke her bør man komme illeluktende frem til ankomststedet. Dusjer og toaletter finnes i hver vogn.Heller ikke her er man nødt til å sulte, for en egen bistro finnes også her. Sett i forhold til andre togturer som Vingehjulet har skrevet om tidligere er ikke prisen så avskrekkende på The Overland. Gold Kangaroo Service koster 245 australske dollar tur retur, og 118 australske dollar må du ut med hvis du velger økonomialternativet. Toget er også et biltog, slik at bilen kan være med på reisen. Tekst: Åge-Christoffer Lundeby Foto: The Overlander

Ryddejobben fortsetter De aller fleste Agenda og Signaturlogoene er nå fjernet. Blant annet ved hjelp av salgspersonalet som har gjort en flott innsats på stasjonene. Togene ble som kjent endret i sommer. Nå er turen kommet til NSB logoen. — NSB har ikke gjort en skikkelig jobb her på mange år. Rundt oss har vi flere «generasjoner» logoer. Se for eksempel på Oslo S der har vi ulike typer logoer i samme bygning både utenpå og inne i hallen. Dette må vi få ryddet opp i, sier Nina Tøgard. I den økonomiske situasjonen NSB er i, har vi ikke mulighet til å øse ut penger på dette. Men den konkurransesituasjon vi er i , og 22

8-vhj-nov03_zg.p65

som vi vet bare vil bli mer intens, må vi gjøre noe. Vi må fremstå mer ryddig, tydelig og helhetlig i markedet. Vi har derfor etablert et prosjekt som jobber med dette. Prosjektet kaller vi «Visuell profil for NSB Persontog». På grunn av økonomien, vil ryddingen skje gradvis, sier Tøgard.

Vingehjulet nr 9 oktober 2003

22

29.10.2003, 15:03


Ti trivelige år på Trønderbanen Etter 10 år med sterkt lokalt engasjement, jevnt stigende passasjertall og en punktlighet på godt over 90 prosent, kjører NSB Trøndebanens tog ufortrødent videre med nye mål i sikte: Etablering av et bytog i Trondheim og kjøretid mellom Steinkjer og Trondheim på en time. I Trønderbanens første fulle år 1997 hadde vi 667.000 passasjerer. 10 år etter er antall passasjerer godt over en million. NSB kan glede seg over en suksesshistorie: Det har vært 10 trivelige år med Trønderbanen. Trønderbanen er et felles begrep for NSBs tilbud av lokaltog rundt Trondheim, fra Røros og Oppdal i sør til Steinkjer i nord og Storlien på svenskegrensen i øst. Det begynte paradoksalt nok med at lokaltogtilbudet i Trøndelag i 1985 ble redusert til et minimum etter flere år med trafikknedgang. Kommunene og fylkeskommunen i NordTrøndelag ønsket i snu trenden, og Sør-Trøndelag fylkeskommune engasjerte seg i en felles satsing rundt 1990.

Satse lokalt NSB tok utfordringen i 1992. Jærbanen var nylig lansert som et felles prosjekt mellom NSB og lokale politiske myndigheter, og det ble sett muligheter rundt utbyggingen av flyplassen på Værnes. Våren 1993 besluttet NSB ny satsing på lokaltogene i Trøndelag. Trønderbanen ble født 1. september 1993. Den ble døpt og gitt navnet av sine kunder. Målet på kort sikt var en trafikkvekst på 30 prosent. Med flere avganger og flere nye holdeplasser hadde Trønderbanen allerede etter to måneder en vekst på 40 prosent! Langsiktig mål var at Trønderbanen skulle kjøre på en

Erlend Solem og de andre medarbeiderne på trønderbanen har lagt ned mye arbeid for å få kundene til å trives. Her serveres jubileumssjokolade. høyhastighetsbane mellom Steinkjer og Trondheim i 2005. Det er fortsatt et mål.

De samme folkene Trønderbanen ble skapt i fellesskap og er basert på grundighet, tålmodighet, flid og stolthet, sier dagens produktsjef på Trønderbanen, Erlend Solem. Han tilskriver mye av togets suksess til personalet om bord, som stort sett har vært de samme siden starten. Dette har gitt en kontinuitet og en trygghet for kundene, og det har gjort det mulig å bygge en merkevare. Trønderbanen er et begrep med positiv klang. Selv med stadig flere busstilbud parallelt med Trønderbanen er toget konkurransedyktig, selv om det følger spor som er 100 år eldre enn veien som konkurrentene kjører på, sier Solem.

Årets togprodukt

Her er fadderne:. Det er forhenværende prosjektleder Halvor Dahl, forhenværende ordfører i Levanger og initiativtaker til Trønderbanen Martin Stavrum (stående), forhenværende distriktssjef i Persontrafikk Nord Asbjørn Øye og forhenværende produktsjef for Trønderbanen Bjørn Snerting.

Ombordpersonalet var den klart viktigste årsaken til at Trønderbanen i 1997 vant NSBs første kåring av Årets Togprodukt. Etter en spørreundersøkelse blant togkunder i hele Norge vant Trønderbanen med klar margin. Prestasjonen ble gjentatt året etter, da Trønderbanen også dette året ble Årets Togprodukt. Samme året ble Trønderbanens store mål nådd, å passere en million passasjerer i løpet av et år. I januar 2001 nådde Trønderbanen en viktig milepæl. Det ble timesavganger mellom Steinkjer og Trondheim. I tillegg ble strekningen utvidet opp til Gløshaugen, med ny holdeplass på Lerkendal. Selv om satsingen mellom Steinkjer og Lerkendal medførte at Oppdal måtte legges ned som trønderbanedestinasjon og antall stopp mellom Steinkjer og Trondheim ble redusert fra 32 til 22, økte trafikken med 120.000 nye reiser. Og i 2003 kom Oppdal tilbake som sørlig endepunkt på Trønderbanen. Tekst og foto: Audun Tjomsland

Vingehjulet nr 9 oktober 2003

8-vhj-nov03_zg.p65

23

29.10.2003, 15:04

23


MÅNEDENS BILDE

«Turister» Foto: Rolf Sjøstrøm, Drammen De japanske turistene kommer som seg hør og bør i flokk der de går på lokaltoget fra Voss til Bergen Bildet er tatt på Voss ,med Pentax K2 Kamera og 55m m objektiv. Film: Kodak Ektachrome 100 lysbildefilm. Dette bilde fikk delt andreplass i sommerkonkurransen.

Alle kan sende bidrag til ”månedens bilde”. Vi mottar lysbilder,papirkopier samt digitale bilder. Har du tenkt å sende fra deg et originalbilde, ta

Sommerkonkurransen Vingehjulets uhøytidelige sommerkonkurranse er over. Juryen har talt, vinnere kåret og premier er underveis. Vinner ble Martin Kyte med «linjevisitøren» som ble vist i full størrelse i forrige Vingehjulet (lille bildet). De andre vinnerne vil bli presentert utover høsten. 24 24

8-vhj-nov03_zg.p65

kontakt med undertegnede først! Skriv noen ord om bildet og ta med tekniske data rundt det (kameratype etc.) hvis mulig. oyvind.bardalen@nsb.no

Vingehjuletnr nr99oktober oktober2003 2003 Vingehjulet

24

29.10.2003, 15:04


Bedre på lange strekninger L = Langdistanse P = Persontog M = Mellomdistanse

= målet

Punktlighet til endestasjon tom uke 43

12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 100 60 80 90 70 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Ekspress 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Nattog 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Signatur 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Dovrebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Nordlandsbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Raumabanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Rørosbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Bergensbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Sørlandsbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Østfoldbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Vestfoldbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Dovrebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Gjøvikbanen Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 K12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Kortdistanse Oslo-området 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Jærbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Vossebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Trønderbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345

Kilde: Jbv

Regiontogene mellom Oslo og Trondheim, Bergen og KristiansandStavanger viser stabil drift, og punktligheten ligger omkring målet på 90 prosent. Punktligheten her er over tilsvarende periode på foregående år. Ikke bra nok på Østlandet På Østlandet er det fortsatt svak punktlighet på togene mellom Vestfold og Hamar/Lillehammer. Også i lokaltrafikken omkring Oslo er det fortsatt punktlighet under målet på 90 prosent. — Dette skyldes mange infrastrukturfeil, særlig på strekningen Oslo-Drammen. Svært høy togtetthet omkring Oslo S medfører at selv små driftsmessige problemer blir til store, og mange forsinkelser, sier Jørgenstuen. Togene på Østfoldbanen viser god punktlighet. Tekst: Lasse Storheil

Gunder

Dette sier punktlighetsoppfølger Helge Jørgenstuen. Han forteller også at lokaltogene i Salten, Vossebanen/ Arnalokalen og togene på Nordlandsbanen og Raumabanen viser svært gode tall for punktlighet. — Dessverre viser Jærbanen fortsatt svak punktlighet. Innfasing av type 72 har ikke gått som forutsatt, og dette har skapt svak punktlighet. På Trønderbanen har vedlikeholdsarbeider skapt en kortvarig redusert punktlighet, men infrastrukturen her er nå tilbake til normalen, og punktligheten har de siste ukene også kommet tilbake til normalt høyt nivå, forteller Jørgenstuen.

Vingehjulet nr 9 oktober 2003

8-vhj-nov03_zg.p65

25

29.10.2003, 15:04

25


Vellykket spesialisering for Grorud og Sundland

Etter at Mantena overførte deler av komponentproduksjonen sin fra Sundland til Grorud, har tilbakemeldingene både fra kundene og fra de som jobber i Mantena, vært positive. — Vi er veldig fornøyde med prosessen, sier prosjektleder Bjørn Vestli. — Overføringen av komponentproduksjonen bunnet i et ønske om å utvikle et autorisert komponentvedlikehold. Vi skal vinne vedlikeholdskontrakter i konkurranse med andre aktører, både når det gjelder kvalitet, leveransedyktighet og pris, forteller Vestli. — For å få til dette, er vi avhengige av en mer effektiv bruk av tid – og etter at vi samlet produksjonen av elkomponenter i en avdeling, ser vi allerede at vi klart dette, sier han. I flere år har det vært komponentproduksjon både på Sundland og på Grorud. 1. april i år ble deler av produksjonen flyttet til Grorud. Den delen som ble igjen på Sundland, kom under verkstedet Groruds ledelse.

Spesialisering — Vi foretok rett og slett en spesialisering, forteller produksjonsleder på Sundland, Svein Larsen. — Tidligere jobbet vi med de samme komponentene både på Sundland og på Grorud, men etter at vi slo sammen avdelingene, har vi blitt sterkere på de ulike fagfeltene. Prosjekteier Geir Midtsundstad forteller at de fagfeltene man kort oppsummert har spesialisert seg på på Sundland, er kobbel, kompressorer, TRAFO og strømrettere, brannslukkingsutstyr og omformere. De resterende komponentene er flyttet til Grorud, hvor de dels kompletterer og dels overlapper den øvrige produksjonen. — Etter flyttingen får vi utnyttet kapasiteten i verkstedene bedre, og produksjonen er blitt mer strukturert, forteller Midtsundstad. Vi regner med betydelige økonomiske gevinster på overføringen.

Ryddig prosess — En av de tingene vi hadde størst fokus på i prosessen var at færrest mulig skulle bli skadelidende av den nye organiseringen, forteller Larsen, som faktisk risikerte å rasjonalisere bort sin egen jobb da han startet prosessen. 26

8-vhj-nov03_zg.p65

Bjørn Vestli, Geir Midtsundstad og Svein Larsen viser frem noen av komponentene som har flyttet til Grorud. — Heldigvis løste alt seg uten at noen mistet jobben, fortsetter Larsen. På komponentproduksjonen på Sundland arbeider det i dag ni personer. Av de opprinnelige femten, fulgte en mann med over til Grorud, tre ble tilbudt sluttpakker og de resterende ble overført til andre produksjonsenheter. Verkstedarbeiderforeningen både på Grorud og på Sundland har bidratt til å finne positive løsninger. — Det at arbeidstakerne har vært så samarbeidsvillige var alfa og omega for at prosessen gikk så smertefritt som det den gjorde. De fortjener all den rosen de kan få!

Penger å spare Gjennomføringen av omorganiseringen har klart å følge den på forhånd oppsatte prosjektplanen – også når det gjelder økonomien. — Det har vært et lavkostnadsprosjekt, forteller Midtsundstad. Utgiftene har stort sett vært knyttet til opplæringsformål og selve den fysiske flyttingen. Sammenslåingen av komponentproduksjonen har gitt effekter som har ført til en kraftig redusering av indirekte tid, noe som i sin tur har økt konkurransekraften. — Dette prosjektet er viktig for Mantena, sier Larsen alvorlig. For å få hjulene til å gå rundt, er vi avhengige av å samarbeide mer på tvers av organisasjonen. Vi håper at andre deler av organisasjonen vil kunne lære av det vi har gjort her. Skal vi vinne konkurransen, er vi nødt til å tenke nytt! Tekst og foto: Kari Anne Kvarving

Vingehjulet nr 9 oktober 2003

26

29.10.2003, 15:04


Nytt fra Naboene Feil at Arriva vant Det danske samferdselsdepartementet handlet i strid med grunnleggende prinsipper for EU-tilbud da Arriva vant anbudet på Jylland for to år siden. DSB hadde laveste anbud. Det er Klagenemnd for tilbud i Danmark som har avgjort dette. Kjennelsen får ikke konsekvenser for Arriva som skal trafikkere Jylland frem til 2010. Det var statsansattes kartell som på vegne av DSB-ansatte innklagde samferdselsdepartementet. De mente at departementet hadde en dobbeltrolle som eier samtidig som departementet skulle vurdere innkomne anbud. DSB var lavest, men det var et klart ønske fra flere politiske partier at DSB måtte få konkurranse. Dermed ble Arriva valgt på Jylland. De ansatte i DSB er meget fornøyd med kjennelsen og sier at det er viktig at departementet i fremtidige saker holder bedre styr på sine forskjellige roller.

Tagging øker i Danmark Til tross for strenge straffer og tett oppfølging ser det ut til at 2003 blir det verste taggeåret siden 1998 for DSB i Danmark. Det er mest tagging på lokaltogene. 1 437 vogner ble overmalt fra juni til august. Også nye malere og utenlandske graffititurister deltar nå i tilgrisingen. Graffitikonsulent Lennart Faust forklarer hærverket på lokaltogene med at hverken DSB eller politiet passer godt nok på togene. En 31-åring ble denne uken straffet med halvannet års fengsel for 70 tilfeller av hærverk mot togvogner i København, som har kostet DSB 1,5 millioner kroner.

Mer straff for tagger En dansk tagger fikk skjerpet straff ved fornyet behandling i dansk rett. Den 31 årige mannen må sone halvannet år i fengsel i stedet for fire måneder. I den nye rettsaken fikk DSB medhold i at de kunne bruke

egne bilder av tagging som bevis. DSB har en stor database med bilder av såkalte tags, eller signatur, som er kjennetegn for de forskjellige taggerne. Mannen som ble dømt denne gang kommer fra et kjent taggermiljø København, og dommen var basert på 76 forhold mellom 2000 og 2002. Medlemmer i dette taggermiljøet er godt voksne familiefolk med barn og har som regel et fast arbeidsforhold. I tillegg til dommen vil DSB få behandlet en erstatningssak med krav om halvannen million kroner for skader etter tagging.

EU satser på jernbane EU foreslår å bruke 1800 milliarder kroner på utbygging av det europeiske transport-nettet frem til 2017. Jernbanen får mesteparten. Av i alt 29 store prosjekter som nevnes, handler 16 om utbygging av jernbanenettet, både for passasjerer og gods. Det er planer for omfattende utbygging av jernbanenettet i de 10 nye medlemslandene i Øst-Europa. Det dreier seg om nye og raskere samband mellom disse landene, og mellom de nye medlemslandene og dagens EU. Kommisjonen regner med at en slik utbygging i øst vil påskynde integreringen av de nye medlemslandene i EUsamarbeidet og være en motor i deres økonomiske utvikling, sier Loyola de Palacio, EU-kommisjonær med ansvar for energi og transport.

Resultatlønn i DSB Fra og med oktober er det innført resultatlønn i DSB. Denne gang er det ansatte i verkstedet som får mer i lønningsposen hvis de leverer feilfrie tog. Noe for oss? Resultatlønn er innført for å motivere de ansatte til å utføre jobben med stadig høyere kvalitet og for å øke produktiviteten i verkstedet. Målet med resultatlønn er å få ned tiden for reparasjon på hvert enkelt togsett, minske antallet feil og øke antallet tog som er til rådighet for Drift.

Sendte pinnen videre NSB sendte pinnen videre til lastebileierne. McCann sendte sin pinne til Nationalteateret. Stafetten som Rådet for psykisk helse arrangerer går videre. Det var i fjor at NSB og Mc Cann som de første bedrifter fikk prisen for oppmerksomhet rundt psykisk helse. Et av prosjektene som ble igangsatt er omtalt i dette nummeret av Vingehjulet. På bildet ser vi fra venstre Einar Enger som ga pinnen videre til Gunnar Apenes i Norsk Lastebileierforbund, Elisabeth U. Dahl (personal- og adm.sjef McCann, Norge) som ga pinnen til Geir Bergkastet i Nationalteateret og Tor Øystein Vaaland fra Rådet for psykisk helse. Foto: Ørn Terje Foss

Vingehjulet nr 9 oktober 2003

8-vhj-nov03_zg.p65

27

29.10.2003, 15:04

27


Tilbake til staten Vedlikeholdet av de britiske jernbaneskinnene er tilbake på statens hender når Network Rail overtar alle private kontrakter. Målet er å spare millioner av pund hvert år og bedre sikkerheten på de britiske jernbanene. Restruktureringen blir betraktet som en delvis nasjonalisering av jernbanen som følge av økende bekymring for sikkerheten etter seks alvorlige ulykker med tap av liv på seks år. I sin kunngjøring kaller Network Rail overtakelsen den viktigste omstruktureringen siden jernbanen ble privatisert i 1996. Network Rail er et privat selskap under statens kontroll. Tidligere denne måneden overtok Network Rail tre vedlikeholdskontrakter

fra entreprenøren Jarvis, som ble skarpt kritisert etter en alvorlig ulykke som kostet sju mennesker livet ved Hatfield nord for London i mai 2002. Selskapet fikk skylden for ulykken på grunn av manglende vedlikehold av skinnegangen. Fagbevegelsen hyller vedtaket som et første skritt mot en ny nasjonalisering av jernbanen, men regjeringen benekter at det dreier seg om noe annet enn en rasjonalisering.

Network Rail kaller overtakelsen den viktigste omstruktureringen siden jernbanen ble privatisert i 1996.

Oppfølging av ARE -punktlighet Punktligheten på ARE for uke 42 er helt klart utilfredstillende. Oppfølging av ARE og kartleggingen som pågår gir oss viktig dokumentasjon som vi kan benytte for å utarbeide ytterligere tiltak hos oss selv, heter det i en melding hos CargoNet. Samtidig har CargoNet også dokumentasjon for å be Banverket og Jernbaneverket om hjelp til å heve kvaliteten I uke 42 var 4 av 10 tog i rute nordgående fra Alnabru. Til Narvik kommer 4 av 10 tog i rute, her har 6 av 10 tog mistet tid på Ofotbanen uten at vi har fått registrert årsaken. Sydgående tog har gjort et byks oppover denne uka, 100 % ut fra Narvik og 80

% i rute til lossing og de resterende 20 % var planlagt forsinket av Banverket. Gjennom Sverige var 3 av 10 tog i rute til grensa, 30 %! 9 av 10 tog har mistet tid i Sverige, av disse var to av togene planlagt forsinket p.g.a. banearbeide. - Informasjonen fra kartleggingen her

Skriv til oss

Skriv til oss

Skriv til oss

Vingehjulet vil gjerne formidle medarbeidernes synspunkter

Tips oss 28

8-vhj-nov03_zg.p65

Tips oss

Tips oss

er meget nyttig, den gir oss en oversikt vi ikke har hatt tidligere, heter det. Alnabru ser nå på tiltak for å bedre avgangspunktligheten i fra Alnabru. I tillegg er det tatt opp med Banverket og Jernbaneverket for å se på muligheter for tiltak der.

Fjell trakk seg Styreformann Olav Fjell trakk seg som styreformann i NSB. Han ble som kjent enig med styret om å trekke seg som konsernsjef i Statoil den 23. september. Ingeborg Moen Borgerud, som er nestleder i styret, overtar inntil videre vervet som leder av styret i NSB

Vingehjulet nr 9 oktober 2003

28

29.10.2003, 15:05


Foran fra venstre. Dag F.Olsen, Geir Skarstein, Geir Hansen, Kai H Rudshagen, Tor A Fossum, Gjermund Bøhn, Erik Nystuen, Atle Hansen. Bak fra venstre: Kjell Bj. Hovd lagleder, Helge Skaardal, Pål Hansen, Tore Løvland, Ivar Nystuen, Jon I Myhre, Morten Matson, Kai A Hansen og Ivar Fosseli hovedleder.

Norge forsvarte sin tittel i nordisk Med lag fra Finland, Danmark og Norge ble det et fullverdig mesterskap. Lagene spilte i serie, alle mot alle, men med 3 lag hadde et lag fått spillefri en dag. Derfor sa Norge seg villig til å spille 2 kamper den siste dagen for å spare en dag. Norge forsvarte sitt mesterskap fra 2001. Den første kampen mellom Finland og Danmark endte 0- 0. Danskene presset hele tiden, men finnene kjempet meget godt og klarte å holde buret rent. Det burde vært tre danske poeng, men ble bare ett. Lørdagens første kamp var mellom Norge og Finland. Finnene prøvde igjen å kjempe seg til et nytt poeng, men det norske laget var godt og fremfor alt mye mer effektive enn danskene. Når kampen var slutt sto det 7- 0 til Norge. En meget fortjent seier, men kanskje litt for stor. Dagens andre kamp mellom Danmark og Norge var helt

avgjørende for mesterskapet. Danskene måtte vinne, men nordmennene kunne klare seg med uavgjort. Det bar også kampen preg av. Nordmennene ville unngå baklengsmål, men danskene var litt for forsiktige. Begge lag hadde sjanser som kunne avgjort kampen, men da dommeren blåste av kampen sto det fremdeles 0- 0 i protokollen. Dermed hadde Norge forsvart sitt mesterskap fra 2001. Danskene fikk 2. plass og ble finnene nr. 3. Det at et lag spilte 2 kamper på 1 dag det ga danskene beskjed om at de ikke ville gjøre når de skulle arrangere.

USIC-golf 2003 Den første konkurranse i golf i regi av USIC ble bare et prøvemesterskap, men dette kommer nok til å fortsette. Det var 11 land som deltok med 6 spillere hver. Det var spillere i alle kategorier fra 1 i hcp til 36 i hcp. Flesteparten var spillere med lavere enn 10 hcp. Våre spillere gjorde en veldig god innsats. Lagmessig ble vi nr 7 og individuelt ble det 11. plass på Ståle Mikkelsen, nr. 13 Odd Danielsen, 34 Henning Friise, 42 Tore Jensen, 57 Inger Guldbrandsen og 61 Torunn Gressum. Uoffisielt ble det også regnet ut stableford lister med hcp og da ble vi nr. 4. individuelt nr. 2 Torunn Gressum, nr. 6 Odd Danielsen, 25 Ståle Mikkelsen, 31 Inger Guldbrandsen, 54 Henning Friise og 58 Tore Jensen. USIC mester ble Toni Hadley fra England. Det norske laget: Ivar fosseli, Henning Friise, Inger Guldbrandsen, Knut Leander, Tore Jensen, Odd Danielsen, Ståle Mikkelsen og Torunn Gressum. Vingehjulet nr 9 oktober 2003

8-vhj-nov03_zg.p65

29

29.10.2003, 15:05

29


Ros til NSB

USIC fotball 2003

JM-sykkel 2003

Som nybakte nordiske mestre i fotball hadde vi store forhåpninger om en god plassering i USIC mesterskapet 2003.

Jeg vil gjerne rette en stor takk for hjelpsomhet og service i forbindelse med reise fra Oslo S til Arna tog 601 30. september. Før avreise Oslo S ble jeg dessverre frastjålet lommeboka som inneholdt viktige papirer og penger. Takket være hjelpsomhet fra togets personale ble patruljerende politi underrettet og forklaring tatt opp. Lettere oppskaket og fortvilet og uten penger så det litt kaotisk ut for meg. Men den hjelpsomhet og vennlighet jeg opplevde fra togpersonalets side var enestående. Jeg ble tilbudt kaffe og mat og ble godt tatt vare på under hele reisen. Togsjef Geir M Foldnes og hans stab fortjener en stor takk for utmerket service. Likeledes personalet på Arna st som lånte meg penger til drosje. Det hører med til historien at politiet hadde mistanke til to personer som ble arraestert og hvor de fant lommeboka med penger og alt i behold. Jeg har vært mer enn heldig og dette har vært en nyttig lærepenge. Men takket være all den gode hjelpen ble det en minnerik tur over fjellet. Kragerø, oktober 2003 Vennlig hilsen Kirsten B Stien

Mer ros Ni damer fra Biristrand sanitetsforening hadde en uforglemmelig tur til Oslo den 11. oktober. De møtte stengt billettsalg på Lillehammer, men på toget som gikk presist i rute kl 0715 fikk de billetter og rabatter.. De roser ombordpersonalet. Etter en fin dag i Oslo tok de toget hjem klokken 2300. Samme gode servicen. «Gjett om disse damene tar toget også neste gang de skal på tur», sier de til Gudbrandsdølen.

30

8-vhj-nov03_zg.p65

JIL Trondheim arrangerte årets mesterskap. 21 ryttere (inkl. 2 i gjesteklassen) stilte til start i den flate , men dog krevende løypa på Riksvegen mellom Støren og Røros. Gode forhold, passe temperatur og så å si vindstille, gjorde at vi fikk sterke tider i alle klasser, hhv. 20 km for damer og 30 km (knapt) for herrer.

Jernbanemestre: Damer: Marion Nilsen Stasjonskameratene

32.03

B 50-59 Olav Kjøl

Marienborg

47.43

Marienborg

49.35

JIL Trondheim

42.31

B 60-69 Nils Kattem

B 30-39 Rune Aune

B 45-49 Geir A Nilsen Stasjonskameratene 51.35 NJIFs pokal ble tildelt Marion Nilsen, Stasjonskameratene. Pokalen for beste 3-mannslag ble vunnet av JIL Trondheim ved rytterne: Rune Aune, Per Erling Myhre og Knut A. Andersen, foran Marienborg og Kongsvinger.

Selv om Norge ble nr. 8 og sist i sluttspillet gjorde laget en veldig god innsats. Vi var vel det eneste laget som var ekte jernbanelag. På de andre lagene var det mye sønner og ”idrettsansatte”. Det var 8 lag som var kvalifisert til sluttspillet. Foruten Norge så var det Slovakia, Frankrike og Tyskland i den ene pulja og Bulgaria, Russland, Belgia og Hviterussland i den andre pulja. I vår første kamp, mot Slovakia, ble det et klart 7- 1 tap. Laget spilte bra i perioder, men i løpet av 8 min i slutten av 1. omg., laget Slovakia 3 mål og løpet var kjørt. Norsk målscorer var Morten Matson. Neste kamp, mot Tyskland, var Norges beste. Tyskland kom i føringen allerede etter 3 min, og da de økte til 20 etter 35 min trodde mange at løpet var kjørt. Norge kjempet bra med mange fine angrep, og da Geir Skarstein reduserte etter 77 min ga det nytt håp. Norge kjempet godt og hadde fortjent en utligning og et poeng. I stedet øket tyskerne til 3- 1 i det 87. min. Vår siste kamp i gruppespillet var mot Frankrike. Franskmennene var overlegne, men vi utlignet til 1- 1 i det 11 min ved Tor A. Fossum. Heretter var det enveiskjøring og det ble tilslutt fransk seier med 8- 1.

Gull, sølv og bronse i luftgevær/pistol Nordisk mesterskapet ble avviklet av Sverige i Luleå, og Norge reiste med fem deltakere i hver gren. Geværkonkurransen ble veldig spennende, og etter finsikting av skivene (etter datafeil) endte Harald Dahlen og finnen Jorma Kyyriainen på samme poengsum, men med bedre sisteserie gikk gullet til Norge! Per Hagen gjorde også brukbare serier, og endte på bronseplass, 5 poeng bak gullet. I pistolskytinga var finnene suverene, og tok 4 av de 5 første plassene, men Kjell S. Johansen snek seg inn på en sterk sølvplass, 6 poeng bak vinneren. Lagseieren gikk også til Finland.

Resultater: Gevær: 1 Harald Dahlen 2 Jorma Kyyriainen 3 Per Hagen

Pistol: 1 Arto Kormu 2 Kjell S. Johansen 3 Seppo Lattu

Vingehjulet nr 9 oktober 2003

30

Norge 578 p Finland 578 Norge 573

29.10.2003, 15:05

Finland 549 p Norge 543 Finland 542


JM i maraton Gunnar Skånøy fra jernbanens idrettslag i Trondheim og Helge Lundquist fikk æren av og bli de første Jernbanemestere i maraton. Mesterskapet gikk i regi av BRØBIL (Idrettslaget for Jernbaneverket i Oslo området) og var lagt inn i Nordmarka.

Stillinger

Skogsmaraton, et løp som foregår på skogsbilveier og stier i Nordmarka med start og mål ved idrettshøyskolen. Dette løpet ble i år arrangert for 10. gang og har etter hvert vokst seg til Norges største maraton med 343 fullførende løpere i år.

Kl. B 5-7 (35-49 år) 1. Gunnar Skånøy JIL Trondheim 3.06.56 2. Stein Grimstad BRØBIL 3.12.52 3. Frode Andersson BRØBIL 3.34.44 4. Harald Klippenberg JIL Stavanger 3.56.02 5. Ole-Petter Lagerløv NSB Bilruter Elverum BIL3.56.21 6. Ulf Reffsgård BRØBIL 4.24.03 7. Tore Fagervold BRØBIL 4.32.21 7. Steinar Myrabø BRØBIL 4.32.21 9. Tormod SnekkerhaugenJIL Oslo S. 4.54.28

nr. 7 kl. 40-44 år Jernb.mester nr. 9 kl. 40-44 år nr.18 kl. 40-44 år nr.32 kl. 40-44 år nr.22 kl. 45-49 år nr.40 kl. 40-44 år nr.42 kl. 40-44 år nr.30 kl. 45-49 år nr.30 kl. 35-39 år

Kl. B 10-12 (60 og eldre) 1. Helge Lundquist 2. Johs Johannesen

Dovrebanens BIL JIL Ski

4.51.07 4.51.58

nr.18 kl. mosjon Jernb.mester nr. 8 kl. 65-69 år

NJIF Pokal tildelt: Gunnar Skånøy JIL Trondheim

Vandrepokal til beste 3-mannslag: BRØBIL v/ Stein Grimstad, Frode Andersson og Ulf Reffsgård

JM i skyting, armègevær

Nok et mesterskap til Norge

Mesterskapet ble avviklet av Marienborg BIL tirsdag 5/8 på Soknedal skytterlags bane, nord for Oppdal, der årets Landsskytterstevne ble avviklet samme uke.

Nordisk mesterskap i bridge ble arrangert i Helsinki den 27-28/6- 03. Norge har vært ganske suverene i disse mesterskapene de siste årene, men i år ble det en utklassingseier som overgikk det meste.

Dag-Kjetil Hansen, for øvrig deltaker for første gang, holdt nervene best under kontroll, skjøt 100 på omgangen, for øvrig gjorde 2. mann, Ole Erik Haugstad det samme, mens «bronsevinner» Finn A. Andersen «sprakk» med 96.

Sluttresultat, klasse 2-5 1 og Jernbanemester Dag-Kjetil Hansen Bane-Tele 343 2 Ole Erik Haugstad Rubb&Stubb 341 3 Finn A. Andersen Ski 339 Det er tre vandrepokaler oppsatt i mesterskapet, og Finn A. Andersen tok likegodt ett napp i alle tre, og han får beholde dem til neste år. Alle pokalene må vinnes tre ganger før noen får dem til odel og eie. Han tok sitt første napp i Kyllingstadpokalen, oppsatt i 1974,(her er det mange store skytternavn innen jernbaneidretten) sitt første napp i Grunnlagspokalen oppsatt i 1999, og sitt andre napp i 25-skuddspokalen oppsatt i 2000.

NSB DRIFT Østlandet NSB Drift - 65/03. Konduktører Utlysning: 11.09.2003 Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV, attester og vitnemål merkes «konduktører» og sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. ansvarsbevissthet - serviceinnstilling – samarbeidsevne Arbeidsoppgaver: -Bidra til å ivareta kundens sikkerhet om bord i tog. -Bidra til å innfri kundens forventninger på reisen. –Inntektssikring. –Rapportering. -Trives med variert arbeidstid både hverdag og helg. Ønskede kvalifikasjoner: -Generell studiekompetanse. -God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk. Erfaring fra reiseliv/kundebehandling er en fordel. Personlige egenskaper: -Beslutningsdyktig og løsningsorientert. -Gode samarbeidsegenskaper. -Være pålitelig og ansvarsbevisst. Evne til å takle en hektisk hverdag. -Kunne ta det meste med et smil. -Forandring fryder. Vi tilbyr: -Konkurransedyktig lønn i en spennende og utfordrende jobb i et hyggelig miljø. -Gode pensjons-, gruppelivs- og fribillettordninger. -Opplæring bestående av både teori og praksis med en varighet på ca 7 mnd i Oslo området. -Full lønn i opplæringstiden. Før inntak som konduktør: -Helsesjekk hos bedriftshelsetjenesten. Kontaktpersoner: Geir Morten Haugen, tlf. 231 53865 eller Tom Nilsen, tlf. 231 53873

NSB KONSERN NSB Konsern - 74/03. Bedriftslege. Oslo Utlysning: 14.10.2003 Søknadsfrist: 20.11.2003 Søknader sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Hilde M.Vangen , Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo epost: HildeM.Vangen@nsb.no Søknadspapirer returneres ikke.

Seieren ble så stor som 75- 5 på tre kamper som er enormt. Vi stilte med de samme spillerene som vant det siste fisaic-mesterskapet i Ungarn, vi hadde bare byttet ut kaptein, Oddvin Tjensvoll som den nye kaptein heter fikk overrakt NJIF“s merke for sin første internasjonal deltakelse.( førstereisgutt ) Det norske laget besto av følgende spillere: Lars Frøland, John Våge, Ulf Sollied, Leif Nygård, Knut Sigsaas, Arne J. Basmo , kaptein Oddvin Tjensvoll. Norge 75 poeng Danmark 39 ” Sverige 36 ” Finland 20 ”

NSB AS søker bedriftslege i Oslo Bedriftshelsetjenesten i NSB er en landsdekkende forbyggende helsetjeneste med fire avdelingskontorer. Tjenesten ledes faglig og administrativt av konsernoverlegen. NSB AS har inngått IA-avtale. Vi har ledig stilling for bedriftslege ved avdelingen i Oslo. Avdelingen har 11 medarbeidere og betjener ca 5000 ansatte i NSB AS, datterselskaper, Jernbaneverket og noen eksterne kunder. Tjenesten drives i samsvar med Arbeidsmiljøloven. Daglige oppgaver er arbeidsmiljøkartlegging, risikovurdering, målrettede helseundersøkelser hvor godkjenning av personell til sikkerhetstjeneste er en viktig del, sykefraværs- og attføringsarbeid, AKAN-arbeid, arbeidsrelaterte konsultasjoner, kriseberedskap og undervisning. Deltakelse i prosjekter må påregnes. Vi søker fortrinnsvis etter lege med spesialitet innen arbeidsmedisin. Leger uten godkjent spesialistutdanning, med interesse for fagområdet arbeid og helse, er også velkomne som søkere. Den som ansettes må kunne kommunisere og knytte relasjoner til mange arbeidsmiljøer. Personlig egnethet vektlegges. Lønn etter avtale. Vi tilbyr et tverrfaglig miljø i utvikling og utfordrende og interessante arbeidsoppgaver. Nærmere opplysninger ved: Konsernoverlege Ørn Terje Foss, tlf. 916 53 049, eller avdelingsleder Ester Iden Tveit, tlf. 231 53745 / 916 53 745.

Vingehjulet nr 9 oktober 2003

8-vhj-nov03_zg.p65

31

29.10.2003, 15:05

31


B-post

Returadresse: Bedriftssupport, Postboks 358 Sentrum, 0101 Oslo

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb

Engasjert kremmer Geir Olsen Salgsleder for Salten og Helgeland 38 år Bosatt på Fauske Gift med Ann Mari Larsen Tre barn: Lise, Vegard og Oda «Kjenner du noen på Jernbanen da? Ja, jeg har en fetter som startet i NSB for to år siden.» – Slik begynte karrieren min i NSB i 1986, en fetter med godt rykte var en god inngangsbillett. Med unntak av et år med permisjon med tjeneste i Libanon har det vært NSB siden, forteller Geir Olsen. 1.september stilte Geir Olsen opp på Fauske stasjon, han hadde fått jobb som trafikkaspirant. Våren 1988 var han ferdig på NSB skolen og utdannet TXP. – Vi måtte ta til takke med de «minst attraktive» stasjonene som nyutdannet og for Olsen bar det rett opp på Saltfjellet og tjeneste på Lønsdal stasjon, forteller Geir Olsen.

Valgte NSB Geir Olsen kommer fra Hattfjelldal, et relativt lite sted i jernbanesammenheng. Etter et år med permisjon og Libanon-tjeneste kom Olsen tilbake til NSB i 1990, nå ble han stasjonert i Rognan. – Da delingen i NSB og Jernbaneverket skjedde 1. desember 1996 var jeg ikke i tvil. Jeg forlot trafikkstyrerdelen og kom over i NSB avdelingen på Fauske. 10. april 1997 ble jeg ansatt som salgsleder på stasjonen i Bodø.

Vi er gode – Vi har gode team i Helgeland og i Salten. Nøkkelen til suksess er samhandling, dessuten følger vi opp beslutninger som er tatt. Jeg tror at Saltenpendelen er blitt en suksess fordi vi har engasjerte folk i alle ledd. Selgere, ombordpersonell, Jernbaneverket og lokførere er alle interessert i at det skal lykkes, derfor har vi en suksess i Nord, sier Olsen stolt. Han kan ikke få fullrost personalet. – Det tøffeste med lederjobben er hverdagsrasjonaliseringen, det er tøft også som leder. Her har du medarbeidere som du har jobbet sammen med, som blir overtallige. Det er ingen god følelse, forklarer Olsen.

Fra jakt til måljakt med barna – Før jeg stiftet familie var jakt og friluftsliv en sentral del av livet mitt. Nå har jeg kone og tre barn og med 100 reisedøgn i året så tror jeg ikke at 14 dagers jaktferie hadde blitt godt mottatt! Derfor er det fotball, fotball og atter fotball som gjelder med de tre barna som er den store fritidssysselen, avslutter Olsen.

32 32

8-vhj-nov03_zg.p65

Vingehjulet nr 9 oktober 20032003 Vingehjulet nr 9 oktober

32

29.10.2003, 15:05

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren. Tekst og foto: ÅgeChristoffer Lundeby

Vingehjulet 09 2003  
Advertisement