Page 1

Internavis for NSB AS - Nr 9 oktober 2002

Vingehjulet

LES MER OM:

Tema:

NSB skal konkurrere NETTBUSS: Flere års erfaring med konkurranse. Side 6-14

Pris for psykisk helse

3

Hard lut må til

4

Sill gir penger i kassa

17

Sparer på ombygging

24

NSBs datterselskap Nettbuss er en viktig brikke i NSB-konsernets buss/tog-strategi. Selskapet har levd med konkurranse i mange år. De kan komme med verdifulle tips til både ledelse og ansatte i NSB AS for hvordan man skal forholde seg i en anbudssituasjon. Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

Foto: Åge-Christoffer Lundeby

1


Vingehjulet Internblad for NSB BA

En ærlig selvransakelse Norge står foran en historisk forandring av jernbanen. Utbygging av jernbanen har i mer enn 100 år vært en nasjonal oppgave og har bidratt til å bygge landet. Nå er tidene annerledes. Nå vil regjeringen at den togoperatør – norsk eller utenlandsk - som kan betjene den enkelte jernbanestrekningen best og billigst skal gjøre det. Det er ikke noen selvfølge at NSB fortsatt kommer til å være den dominerende togoperatør på norske skinner.

Utgitt av NSB

For at vi skal beholde vår posisjon, må vi først forandre oss selv i pakt med de skiftende tider. Jeg har sagt at vi er på rett vei. Men vi er ikke kommet langt nok, og det går ikke fort nok. Vi må erkjenne at de forbedringstiltakene vi innførte i fjor, ikke er tilstrekkelige. Det må enda kraftigere lut til. Når vi nå vet hvilke strekninger som først kommer ut på anbud, kan jeg her og nå si at NSB kommer til å levere inn anbud på alle strekningene. De skal være konkurransedyktige. Vi ønsker ikke å miste vår posisjon som Norges ledende leverandør av passasjertogtjenester.

v/ kommunikasjonsdirektør Audun Tjomsland, 23 15 40 38 audun.tjomsland@nsb.no Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks: 23 1 5 40 03 Lasse Storheil ansvarlig redaktør, 23 1 5 30 71 lasse.storheil@nsb.no Åge-Christoffer Lundeby journalist, 23 15 34 49 age-christoffer.lundeby@nsb.no

Konkret når det gjelder de konkurranseutsatte strekningene, har vi allerede startet forberedelsene. Vi organiserer vår virksomhet på disse strekningene som et prosjekt for å se hvor nøkternt, enkelt og kundevennlig vi kan drive tog på enkeltstrekninger. Der skal vi gjøre erfaringer og bygge opp konkurransekraft for å vinne anbud. Våre konkurrenter er kjent med anbudsprinsippene fra utlandet, men vi skal lære oss det vi må kunne for å lage vinner-anbud. Jeg gleder meg over at vi har høy kompetanse i styringsgruppen. Vi har blant annet invitert med oss et medlem fra Nettbuss, som ved flere anledninger har vunnet anbud om busskonsesjoner. Samtidig gjør vi endringer innen fjerntogene våre, først på Sørlandsbanen og Nordlandsbanen for å få flere passasjerer inn i togene våre, og mer lønnsom produksjon. Vi må gjøre mer. Som jeg sa i det forrige Vingehjulet, må vi både kutte kostnader og øke inntektene. Det er ikke nok å gjøre mer av det samme. Vi vil innføre tiltak på tre nivåer, både når det gjelder vår strategi, vår organisasjon og våre operasjoner.

Mari Øvrebø, journalist, 23 15 36 40 mari.ovrebo@nsb.no Medarbeidere: Arvid Bårdstu, 23 15 35 38 arvid.bardstu@nsb.no Sigrun Dancke Skaare, 23 15 25 09 sigrund@nsb.no Preben Colstrup, 23 15 35 00 preben.colstrup@nsb.no

Markedet endrer seg, og vi må sørge for å kjøre tog på de tider og med den kapasitet som kunden ønsker. Vi skal kjøre mange nok eller lange nok tog i rushtidene og vurdere å kutte tog som få bruker. Kundene skal få lettere tilgang til billetter og få god hjelp på stasjonene. Priser og service skal tilpasses og vi skal være synlige i markedet. Som kjent er vi i gang med en vurdering av vår merkevarestrategi for å finne ut om de merkevarene vi bruker i tillegg til NSB (spesielt Agenda og Signatur) skaper nok fordeler i forhold hva det koster. Vi må for all del gjøre det enklere å være kunde i NSB, i en tid når vi møter stadig flere ekspressbusser som har enkelhet som et av sine viktigste konkurransefortrinn. Jeg kommer i løpet av høsten til å gjennomføre tilpassninger som gjør oss enklere og mer handlekraftige innen persontogvirksomheten. Som jeg har sagt før, vi kommer heller ikke utenom en reduksjon i antall medarbeidere, spesielt blant dem som har administrative jobber. Disse tilpassningene skal imidlertid ikke gå utover kundene våre.Tvert imot! Det skal bli enklere å være kunde i NSB. Alle endringer skal skje i nært samarbeid med personalorganisasjonene. Vi har en god og åpen meningsutveksling med våre fagforeninger. Vi står foran betydelige utfordringer, men vi opplever en felles forståelse av alvoret i sitasjonen.

Distribusjon: Bedriftssupport A/S 23 15 10 62 Layout:

Dette er en ærlig selvransakelse, hvor vi ser om igjen på den jobben vi gjør i dag. Og hvor vi skal forandre det som ikke er bra nok. Det verste vi kan gjøre er ikke å gjøre noe i det hele tatt, ved at vi innbiller oss selv og andre at det ikke er nødvendig. For når verden rundt oss forandrer seg, må vi forandre oss med den. Og vi har svært dårlig tid. Derfor kraftigere grep nå.

Arne, Eidal, Axentum kommunikasjon

2

Vingehjulet nr 9 oktober Vingehjulet nr 9 -2002 oktober 2002

Einar Enger


NSB inn i prosjekt om psykisk helse på arbeidsplassen

Mental helse = Sikkerhet Rådet for psykisk helse har valgt ut NSB til et prosjekt hvor de ansattes psykiske helse skal fremmes. Dette innebærer bl.a. en gavesjekk på 100.000 kroner til å igangsette tiltak som fremmer de ansattes psykiske helse. NSBs arbeid innen psykisk helse drives fra Bedriftshelsetjenesten. Det er særlig ved hendelser som påkjørsler, vold eller trusler i tog eller på stasjon at ressursene trekkes inn for å bidra til at den enkelte medarbeider får den nødvendige hjelp til å komme seg videre for å kunne fungere både i jobb og som privatperson. - I NSB ser vi dette arbeidet som viktig, sier bedriftsoverlege Ole Jørgen Hommeren, ikke bare rent personalmessig, men også som en ivaretakelse av kundens sikkerhet. Lokførerens mentale helse er avgjørende for sikkerheten om bord i toget.

gangen, men tankene om hva som kunne ha skjedd er vonde. Du sitter der jo helt alene og må konsentrere deg om å kjøre videre. I alle fall til nærmeste stasjon eller stoppested, sier Svein Erik. Det skjer noe med deg underveis da. Jeg tror det er det verste når du er aleine. - Ved en reel ulykke må du bare stoppe umiddelbart. Da kommer ikke tankene før etterpå. Etter at politiet har gjort sitt, tatt blodprøver og fartsmålinger. De gjør det for vår egen rettssikkerhet, men der og da kan det føles vanskelig. Du har jo gjort alt i din makt for å forhindre ulykken. - Ulykker eller nestenulykker hvor barn er involvert er de verste. Da går tankene til dine egne unger, sier han stille. Faktisk blir reaksjonen verre for hver gang man opplever noe alvorlig i fra førerrommet. Medienes interesse kan også være en påkjenning. Du gjenopplever det hele. Det føles sterkt å se det på trykk.

Bra oppfølging Konkrete tiltak NSB ønsker å bruke pengene til videre arbeid innen psykisk helse fra tre ulike innfallsvinkler: · Undersøkelse om virkningen av tiltak NSB ønsker å kunne gjennomføre en grundig undersøkelse av nytten av de tiltak som gjøres per i dag ved en hendelse som påkjørsler, vold eller trusler. · Sterkere vektlegging av medarbeiderens nære nettverk NSB ønsker i større grad å trekke inn den enkelte medarbeiders nære nettverk i bearbeidelsen av en eventuell hendelse både kolleger og familie/venner og bevisstgjøre disse hvilken betydning deres støtte kan ha. · Gi NSBs modell for arbeid med psykisk helse overføringsverdi NSB ønsker å utarbeide en modell for rehabilitering etter hendelser som kan overføres til tilsvarende yrker og situasjoner.

Tankene som må ut Svein Erik Tveit har gjennom sine 20 år som lokomotivfører opplevd flere hendelser som har satt spor. Det hjelper å snakke om det, forteller han. Tankene må ut. - Plutselig dukket det opp tre unge jenter midt i sporet foran toget. Det var tåke og dårlig sikt. Det gikk bra den

- NSB er heldigvis langt framme når det gjelder å møte medarbeidere som har vært utsatt for ulike hendelser, kan Vossingen berolige oss. Du blir umiddelbart kontaktet av personer fra ledelsen, Bedriftshelsetjenesten (BHT) og kontaktpersoner fra foreningen. Selv har du mer enn nok med dine egne tanker. Da er det godt at du selv slipper å be om hjelp. Den bare kommer. Noen ønsker selvfølgelig ikke kontakt, men selv har jeg et stort behov for å kunne snakke meg gjennom det som har skjedd. Det være seg med kolleger, med profesjonelle fra BHT eller med mine egne hjemme, fortsetter han. Det gjør også godt med noen dager fri for å sortere tanker og roe ned, men så er det tilbake på jobb. Det er ikke verdt å dvele for lenge heller.

Det er lov å bry seg om Svein Erik Tveit forteller at han selv forsøker å snakke med kolleger han vet har vært igjennom en tøff opplevelse. Det er bedre å bry seg om vedkommende og ta et avslag enn å la være. Ingen burde gå med vonde tanker alene hvis de ikke selv ønsker det. - For meg har det i alle fall vært til stor hjelp å kunne ha kolleger å snakke med. Vi sitter jo alle med tankene om hva som kan skje. Som aspirant for 20 år siden fikk vi ingen opplæring eller mental forberedelse

- Det er godt å slippe å be om hjelp, sier lokfører Svein Erik Tveit. Den bare kommer. på hva som kunne skje og hvordan man eventuelt kan takle dette i etterkant. Jeg håper og tror dette er endret i dag. Tveit opplever lokførerne som privilegert med det støtteapparatet som er. Målet må jo være at alle i NSB får det samme. Også konduktører og salgspersonell blir jevnlig utsatt for påkjenninger som vold, trusler og vonde tanker omkring dette. At NSB nå får oppmerksomhet i form av Rådet for psykisk helses stafett Jobb for livet burde nettopp kunne lede til dette. Selv ønsker jeg å bidra på min måte ved å fortelle om mine opplevelser og på den måten alminneliggjøre at en av og til har behov for hjelp for å komme seg videre og for å yte maksimalt i jobben. Her kan vi alle bidra ved å vise oppmerksomhet og omtanke for hverandre, avslutter han.

Kommentar fra opplæringssjef Drift Bjørn Østenengen - Mental forberedelse på eventuelle reaksjoner ved påkjørsler e.l. blir ivaretatt opplæringen av lokførere i dag, forteller opplæringssjefen i Drift. Allerede på intervjuet blir aspirantene forberedt på at dette er en del av virkeligheten rundt lokføreryrket. Det blir også fokusert på dette ved flere anledninger gjennom opplæringen. Nyutdannede lokførere er forberedt på dette på en helt annen måte i dag enn de var tidligere. Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

3


Skippertak for kvalitetsheving av 73 Tog 73016 fikk æren av å være første tog ut etter en omfattende gjennomgang kvalitetsheving av alt fra tekniske forhold til rensing av tepper og stoler. Deretter skal sett for sett innom Lodalen for samme type gjennomgang.å oppnå samme kvalitetsheving. Mantenas motorvognavdeling i Lodalen, som har ansvaret for vedlikehold av type 71 (Flytoget), type 73 (Signatur) og type 73B (Agenda), setter kommunikasjon mellom Drift, driftspersonalet og dem selv som helt avgjørende for kvaliteten på togene. Gjennom skippertaket for å ta igjen korrigere utestående feil og mangler på Signaturtogene nå i høst, skal togene være så godt som nullstilt og framstå nesten bedre enn de var som nyeomtrent som splitter nye. Fortsatt er det noen av de tidligere fokusområdene mellom Bombardier og NSB som ikke fungerer tilfredsstillende. Det gjelder bl. a. HVAC (klimaanlegget), toalettene, boggier og kobbel. På disse områdene kan togsettene faktiske ikke fungere bedre enn dagens tekniske løsning muliggjør. - På enkelte områder er det funnet løsninger, på andre ikke. F. eks er klimaanlegget fortsatt ustabilt. Men det er enighet med Bombardier om at dette ikke er slik det skal være, selv om det ikke er funnet noen endelig løsning ennå, sier vedlikeholdssjef Stig Sørgård, som også har andre områder i kikkerten før vinteren setter inn; slik som strømretterne, pantograf, ising av fotsteg etc. - Skippertak trenger skal ikke være den metoden vi skal gå forbenytte i fremtiden. Med mer systematisk oppfølging av vedlikeholdet, som går ut over det helt nødvendige, bør det gå an å holde en kontinuerlig, jevn standard på togene, via de planlagte driftspausene, sier Stig Sørgård. I hans avdeling blir det nå lagt opp til rutiner som skal sørge for at vedlikeholdet blir mer effektivt. Men et lite skippertaken liten forlengelse av driftspausen i ny og ne kan faktisk være effektivt nødvendig det også. Ikke minst med tanke på at noen arbeidsoppgaver krever mer tid, som for eksempel impregneringen som er brukt på teppene. Den, trenger 36 timers tørketid!

Omstilling i vedlikehold Med disse 38 togene bestilt og innkjøpt på 1990-tallet, kom en ny teknologi for fullt inn i NSBs materiell. Dette er tog som skal være bærende for togproduksjonen i Norge de første tiårene av det 21. århundret. - Det er viktig å erkjenne at disse togene har et annet drifts- og behov for vedlikeholdsbehov enn de togene som ble bygget på teknologi fra 1950-tallet, sier Finn Fagervik. Han, som Stig Sørgård, har bakgrunn utenfor jernbanen fra flybransjen, der vedlikeholdsmetodikken tankegangen fortsatt er noe annerledeskommet noe lengre enn i togvedlikeholdet. Ikke minst gjelder det tankegangen om et balansert vedlikehold deri forhold til at vedlikeholdet blir må være gjort før feildet oppstår feil. - Men det er toett forhold som aldri blir vurdertned-

4

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

Finn Fagervik, Stig Sørgård og Tor Jacobsen i Mantenas motorvognavdeling foran det første Signaturtoget som har fått full overhaling. prioriter. Det er sikkerhets- og punktlighets- og regularitetsmål. Det er styrende over alt annet, skyter Sørgård inn.

Stadige forbedringer Plan- og ingeniørsjef Kari Ånstad innrømmer at det fortsatt gjenstår noe før de er kommet dit det er mest effektivt å jobbe – på en systematisk måte. - Vi finner stadig områder som kan forbedres. Nå har vi via ekstraordinær inspeksjon gått gjennom en del punkter områder med Materiell og Persontog Regioner for ekstraordinær inspeksjon å heve listen . Dette gjelder forhold som passasjerene vil føle savne med hvis det er noe som er feil med dem. og følgelig ikke blir fornøyde med hvis de ikke virker eller ikke er tilstede. Kundekomfort blir må tillagt tillegges mer vekt i og med at vi vil sjekke disse punktene hver gang toget er inne til vedlikehold, sier Ånstad. Fortsatt savner vedlikeholdssjef Sørgård noen instruksjonerholdninger til om hva som skal må gjøres i mellomtiden fra en feil blir avdekket og til den er reparert. - Hvis det oppstår en feil med radiatorvarmen i leiligheten, venter vi ikke i flere dager på at feilen skal bli rettet. Da gjør vi noen midlertidige løsninger inntil permanente løsninger er på plass. Det har ikke ligget noen faste føringer på dette i NSB tidligere, men nå har vi fått aksept for å at gjøre noe med dette skal håndteres i med utgangspunkt i RAMS-prosessen, sier Sørgård.

Som nytt I denne omgangen har tog 73016 fått ny folie i Blekkulfavdelingen, det er skiftet funksjons- og sikkerhetsmerker (som begynte å bli slitt), tepper og stoler er blitt renset, skinntrekk med hull etter glomerker i røykesalongen er blitt skiftet, uttak for radioheadset er sjekket og fikset, småskader i karosseri og skader i utvendig folie er reparert/skiftet m.m. - Vi må huske at i den nye organisasjonen er det Materiell og til dels Persontog Regioner som bestemmer hva vi i Mantena skal gjøre, minner Sørgård om. Fortsatt er det noen av de tidligere fokusområdene mellom Bombardier (AdTranz) og NSB som ikke fungerer tilfredsstillende. Det gjelder HVAC (klimaanlegget), toalettene, boggier og kobbel. - På enkelte områder er det funnet en løsning, på andre ikke.


av 73-settene Klimaanlegget er fortsatt ustabilt. Men det er enighet med Bombardier om at dette ikke er i henhold til kontrakt, selv om det ikke er funnet noen endelig løsning ennå, sier Stig Sørgård, som også har et annet område i kikkerten før vinteren setter inn; nemlig strømretterne.

Ei uke i Lodalen Type 73016 har stått pal ei uke i Lodalen mens Mantena, Trafikkservice, ExtraProdukter og Bombardierflere har utført vedlikeholdjobbet på togene. Også for de settene som står i kø for å komme til «togdoktorene» i Lodalen, er det bereknet beregnet ei ukes ståtid. Etter hvert er håpet å komme litt ned i tid. - Vi er meget stolte av den fagmessige kvaliteten som gjenspeiles på arbeidet som er utført av vedlikeholdspersonellet i Motorvognavdelingen. Vi vil samtidig rose Tore Tollefsen som har vært primus motor i planleggingen og koordineringen av arbeidet, sier Sørgård. På Mantenas planleggingskontor et til administrasjonen for Mantenas for vedlikehold av togene av type 71, 73 og 73B, synes de å ha merketer det en klar oppfatning forskjell iav at det er kvalitetsforskjell mellomen på Flytogene og deres «søsken». De tror dette Det kan skyldes at «eierskapet» til togene er på en helt annen måte der enn i NSB. De lar det også skinne gjennom at Flytoget i øvrige ledd er en mer kvalitets- og systembevisst kunde, uten at han kan se en eneste uløselig hindring i forhold til hvorfor NSB ikke skal kunne oppnå det samme. det burde vært spisskompetanse rettet mot hver enkelt materielltype på Drops – ikke som i dag en blanding av type 73 og type 70 fordi disse togtypene er så forskjellige. Tekst og foto: Arvid Bårdstu

Tøffe budsjettrunder Færre passasjerer og sviktende inntekter gjør at NSB må spare mer enn det konsernplanen forutsatte da den ble laget for ett år siden. Nå har konsernsjef Einar Enger stilt sine krav til direktørene for at de skal tilpasse i budsjettet for 2003 til den nye situasjonen. NSBs styre er klare på at kundene skal tilbake på togene, og at budsjettene som nå blir utarbeidet for neste år skal gi en tilfredsstillende resultatforbedring. En beslutning som allerede er fattet er at NSB i løpet av 2003 ikke skal ha en økning i sin togproduksjon. Innenfor de rammene som avtalen om offentlig kjøp tillater, skal NSB omdisponere produksjonen fra trafikksvake til trafikksterke strekninger. Enger pålegger nå alle direktører i konsernet å kutte kostnader som ikke har avgjørende betydning for å realisere NSBs visjon og strategiske mål. Alt annet skal kuttes. Spesielt blir støttefunksjoner og administrative funksjoner i alle deler av NSB nevnt som områder for innsparing. Samtidig stiller konsernsjefen krav om at alle enheter skal gjøre sitt for at kundene kommer tilbake til NSB, og at inntektene øker. Hver enkelt direktør skal levere sitt budsjett mandag 28. oktober. Deretter ligger det an til mange tøffe runder under budsjettbehandlingen.

Budsjett som forventet for NSB:

Stort etterslep i forhold til NTP Regjeringen foreslår at det brukes 1 386 milliarder kroner til kjøp av jernbanetjenester fra NSB i 2003. Dette er kommet fram etter forhandlinger mellom NSB og Samferdselsdepartementet. Totale midler tiljernbanen er langt etter forutsetningene i Nasjonal Transportplan (NTP). - Vi er glade for at regjeringen ønsker å opprettholde dagens nivå på jernbanetjenester også kommende år, sier konsernsjef Einar Enger. I budsjettforslaget legger regjeringen opp til at bevilgningene til investeringer i jernbanesektoren blir 1 346 milliarder kroner. Det er betydelig mindre enn hva som er forutsatt i Nasjonal Transportplan. Bevilgningene til drift og vedlikehold på jernbanestrekningene er i henhold til Jernbaneverkets handlingsprogram. - Investeringsnivået til jernbanen sier oss dessverre at toget kommer til å sakke ytterligere akterut i konkurransen mot privatbil og buss, sier Enger. Og det forteller oss også at Nasjonal Transportplan som Stortinget NSB har avtale om kjøp av vedtok i 2001 ikke lenger ligger til togtjenester med staten ut grunn for utviklingen innen 2006. transportsektoren her i landet. Det vil ikke være mulig å opprettholde den aktiviteten som planen forutsetter når vi allerede etter to år ligger 1,1 milliarder etter de investeringer som var forutsatt. Vi må i stedet forholde oss til de årlige budsjetter. Likevel vil vi forholde oss til den virkeligheten vi har, og vi vil gjøre alt vi kan for å øke kvaliteten på vårt tilbud, sier Enger.

Større forutsigbarhet I årets statsbudsjett omtales også rammeavtalen som er fremforhandlet mellom Samferdselsdepartementet og NSB som gjelder statlig kjøp av persontransporttjenester i perioden 2003-2006. - Denne avtalen er en klar forbedring, og gir oss større forutsigbarhet i forhold til planlegging og drift. Samtidig er det en forenkling av årlige kjøpsavtaleforhandlinger som i de senere år har vært svært ressurskrevende, sier visekonsernsjef Arne Wam. Avtalen har en økonomisk ramme på 5 545 millioner 2003-kroner. Det er tatt høyde for skole- og studentrabatter og resultatavhengige tilskudd/bonusutbetalinger. Det er tatt forbehold om Stortingets godkjenning av beløp for statlig kjøp gjennom behandlingen av statsbudsjettet de enkelte år i avtaleperioden. Det er videre lagt opp til at dagens togproduksjon videreføres, og det er tatt høyde for merkostnader ved innfasing av nytt intercity- og lokaltogmateriell. Ved de årlige budsjettbehandlingene i avtaleperioden legges det opp til priskorrigeringer av totalbeløpet med 2,5 prosent hver år. Tekst: Lasse Storheil Foto: Rune Fossum

Tekst: Åge-Christofersen Lundeby

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

5


Angriper utfordringene

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

NSB har som ambisjon å kunne vinne i konkurransen om de strekningene som legges ut på anbud fra 2004. I tillegg skal vi også skape lønnsomhet innen den kommersielle persontogvirksomheten.

V

i står foran meget store utfordringer. Situasjonen for fjerntogene skal og må snus for vi kan simpelthen ikke fortsette slik som i dag, sier konsernsjef Einar Enger. Skal vi vinne anbud i 2004 og 2006 må vi også levere bedre til kundene og ha betydelig lavere kostnader innen offentlig-kjøp området. Konsernledelsen er forberedt på å ta i bruk meget sterke virkemidler for å greie dette. Alternativet til sterk lut er et NSB uten en interessant fremtid, sier Einar Enger. Flere tiltak settes i verk for å greie dette som er formidable utfordringer for organisasjonen. Utfordringene er formulert i fire punkter. 1. Vi vil sette i gang omfattende tiltak som skal gi oss

lavere kostnader som kommer hele vår persontogvirksomhet til nytte. Konsernledelsen kommer tilbake med mer informasjon rundt dette i løpet av kort tid. 2. Vi arbeider med tiltak som skal gjøre det lettere å være kunde i NSB og som vi mener kan gi oss flere kunder og høyere trafikkinntekter; herunder revurderer vi vår merkevaretenking, vi vurderer vår prisstrategi og vi vil lette tilgangen til toget. 3. Vi setter i gang spesielle tiltak på de anbudsutsatte strekningene. Mer om dette i egen artikkel. 4. Vi setter i gang spesielle tiltak for de kommersielle strekningene. Sørlandsbanen er først ute og mer informasjon om dette kommer om kort tid.

Tar fatt på anbud

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

NSB etablerer et eget prosjekt som skal jobbe spesielt med de konkurranseutsatte strekningen på Bratsbergbanen, Gjøvikbanen og strekningen Bergen-Voss-Myrdal. Målet er å kunne gi inn et anbud som kan vinne i konkurransen.

V

- Vi må ha maksimal konkurransekraft for å ha mulighet til å vinne disse anbudene, og prosjektet må gjøre en omfattende jobb for å finne ut hvordan vi skal drive med lavere kostnader, samtidig som vi skal finne nye løsninger som øker antall reisende på strekningene. Det er differansen mellom inntekter og kostnader vi lever av og hvor vi skaper konkurransekraft. Det er konserndirektør Rolf Roverud (bildet) som sier dette. - Vi er da nødt til å snu hver eneste stein for å kunne vinne anbudene, sier Roverud og tilføyer at dette også kan skape betydelige spenninger i organisasjonen. - Å tenke nytt slik at vi forbedrer oss flere hakk skaper gjerne intern motstand fordi det utfordrer oss kraftig. Det er viktig å lytte til motforestillinger for å unngå feilgrep, men det skal ikke lamme oss dersom vi tror på løsningen.

66

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002 nr 9 - oktober 2002 TEMA Konkurranse - Vingehjulet

Det nye prosjektet har som mandat å: - Oppnå maksimal konkurransekraft for å vinne anbudene - Utarbeide modell/konsept for anbudsarbeid som kan benyttes ved senere anbudskonkurranser - Konkretisere tiltak ved bortfall av produksjon (tapte strekninger) - Konkretisere løsninger som bør innføres også på andre strekninger enn de tre anbudsutsatte. Styringsgruppen består fra starten av Rolf Roverud, Arne Fosen, Arne Vidar Hesjedal og Øystein Døvik (Nettbuss). - Det er spesielt fint at vi har fått med Øystein Døvik fra Nettbuss i styringsgruppen, sier Roverud. Øystein har vært sentral i anbudsarbeidet for buss i Stavangerområdet hvor Nettbuss gjorde det meget bra. Han har også betydelig erfaring fra tog gjennom sin mangeårige rolle som distriktssjef i gamle Stavanger distrikt.


konkurranse om sporet

Jernbaneverket er klar

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet arbeider Jernbaneverket nå med å forberede anbudsdokumentene i forbindelse med at det fra 2004 skal være konkurranse om norske spor. Senest til sommeren må denne jobben være gjort.

D

et blir en annen hverdag også for oss, sier jernbanedirektør Steinar Killi. En arbeidsgruppe med representanter fra departementet. Tilsynet og oss har jobbet med å finne ut forutsetningene for og hvor raskt en konkurranse om sporet kan realiseres. Det er konkludert med at det er realistisk å komme i gang fra sommeren 2004. Vi jobber nå med å beskrive anbudsdokumentene, og vi vil delta i det videre arbeidet som departementet setter i gang for å avklare flere viktige problemstillinger, sier Killi. Tidsmessig er det knapt, og anbudene må være ute ved påsketider 2003. Hvor lang frist man får vet man ikke ennå, men det er naturlig med nye operatører fra ruteendringen i juni 2004. Det er verdt å notere at godstransporten blir liberalisert allerede fra 15. mars 2003. Det betyr at alle godkjente selskaper kan drive godstransport også på norske togstrekninger.

Alle områder Det er en viktig jobb å definere kriteriene for konkurranse om persontransport. - I proposisjonen sier departementet at det skal være konkurranse på flest mulig områder. Derfor må det etableres systemer som på lengre sikt gjør det mulig også for nye aktører å kunne presentere og konkurrere om togmateriell som er best mulig for kunden. På kort sikt - frem til 2004-vil nok dette være urealistisk, sier Killi. Han understreker at det ennå ikke er klart hvordan dette skal fungere på kort sikt, men det kan bety at nye aktører må bruke det materiellet som er tilgjengelig i NSB, eller at man kan lage en materiellpool, med separat eierskap, der det er mulig å leie tilgjengelig togmateriell.

Omfattende jobb Killi påpeker at det er en omfattende jobb å klargjøre for konkurransen. - Det betyr blant annet å klarlegge problemene omkring tilgang på togmateriell, tilgang på personell og verkstedtjenester. Videre er det viktig å finne løsninger som sikrer billettsystemer som gir mulighet for overganger. Et annet moment er takstsamarbeid og hvordan man skal fordele utgifter og inntekter mellom fremtidige aktører, sier Killi. Han sier at godkjenningsprosedyren må avklares. Det er mange hensyn å ta, og Jernbanetilsynet (SJT) må finne ut om bare selskaper som er godkjent på forhånd skal kunne delta i anbudskonkurransen. Alternativet er å godkjenne operatørene etter at anbudsprosessen er avgjort. Dette blir nå utredet nærmere, sier Killi og påpeker at hvis alle anby-

derne skal være godkjent på forhånd, så betyr det at SJT kan få en omfattende jobb. Et annet spørsmål er ruteplanprosessen og når og hvordan nye aktører skal involveres. De ansattes rettigheter må også avklares hvis en ny operatør overtar trafikken. På enkelte stasjoner må man gjøre tilpasninger når nye operatører kommer inn. Det vil gjelde stasjoner som anløpes både av NSBs fjerntog og en eventuelt ny lokaltogoperatør.

Eier info om togets gang Derfor synes vi det er viktig at JBV overtar stasjonene, noe som vi i prinsippet er enige med NSB om, sier Killi. Han sier at de enkelte operatører vil fremstå kommersielt på stasjonene, med billettsalg og kampanjer. - Informasjon om togets gang er uansett vårt ansvar og vil ikke bli endret. Vi må ta et sterkere grep om informasjonen på stasjoner og perronger når det blir flere aktører på sporet. Der har JBV et ansvar i dag. Allerede nå har jeg gitt beskjed om at vi må være mer synlig på stasjonene. Vi har for eksempel ansvaret for Oslo S, men ingen vet om det. Vi skal nå skilte stasjonene med «Jernbaneverket ønsker velkommen til stasjonen.»

- Vil forholdet til NSB endre seg? - Nei. Her har vi et profesjonelt forhold allerede. Jernbaneverkets rolle vil være helt nøytral og forholdet til NSB må være det samme som til andre operatører. Vi har allerede et koordineringsorgan i dag med CargoNet og Flytoget som fullverdige medlemmer, og dette forumet må eventuelt utvides. - Tror du det blir store endringer når konkurransen kommer? - Siktemålet er jo et bedre tilbud til jernbanens kunder. I motsetning til vei og fly, sliter jernbanen som transporttilbud i dag med at dette tilbudet bare kan bedømmes ut fra hvor godt eller dårlig ett selskap(NSB AS) gjør det. I dag må dette ene selskapet(NSB AS) utføre alle typer persontrafikktjenester og uten å ha insitamenter til å spesialisere seg, og kunne overlate deler av markedet til andre. Jeg tror det er nødvendig med en viss spesialisering både på person- og godsmarkedet om jernbanen skal være konkurransedyktig i åra framover. Det krever flere operatører og likeverdig konkurranse, sier Killi. Tekst: Lasse Storheil Foto: Åge Christoffer Lundeby

Vingehjulet TEMA side 6-14 TEMA Konkurranse - Vingehjulet - oktober 2002 Vingehjuletnrnr9 9 - oktober 2002

7 7


Nettbuss har levd med konkur

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

- Begynn tidlig, og involver de ansatte, først da får man gode anbud som man kan leve med! Slik lyder rådet fra Helge Skeie, direktør i Nettbuss Lillestrøm som har levd med anbudskonkurranse siden 1997.

N

ettbuss i Lillestrøm har erfaring med både å vinne og tape anbud. - I 1996 vant vi et anbud i Oslo og i 1997 et i Bærum. Den viktigste erfaring vi har gjort fra de første anbudene er at det er nødvendig å være realistisk i kostnadsvurderingene. Det hjelper ikke å vinne et anbud dersom det ikke er mulig å drive det med et økonomisk overskudd. Og det er for alle ansatte tungt å måtte arbeide i et anbud i fem år der underskuddet bare blir større og større, forteller Skeie. - En av de mest dyrekjøpte erfaringene bussbransjen har gjort er at det er anbudsutformingen som kan avgjøre hvem som vinner anbudet. Vi hadde et eksempel på et anbud der vi ga billigste pris, men vi mistet kontrakten allikevel på grunn av anbudets utforming. Det var tungt å akseptere både for oss i ledelsen og de ansatte, forteller Skeie. Nettbussdirektøren er derfor ikke sen om å understreke viktigheten av selve utformingen av anbudet. Det er viktig å tenke på når konkurransen om sporet kommer.

Involverte medarbeidere For et år siden la SL ut et stort anbud på Romerike, der Nettbuss hadde kjøringen på Bjørkelangen, Hemnes, Sørumsand og Årnes. Under arbeidet med å gi et riktig tilbud ble de ansatte tatt med på råd fra første dag. - Vi startet med en gjennomgang av alle produksjonsledd på Bjørkelangen. Vi hadde en god prosess der alle kostnader ble gjennomgått, og vurdert opp mot nytte. Det ga de ansatte visshet om at de leverte billige og gode tjenester, forklarer Helge Skeie. En gruppe på sju ansatte fikk vite alle fakta omkring driften. De arbeidet systematisk for å kutte kostnader, og få driften effektiv nok. Det var i hele avdelingen et veldig engasjement og det ble av arbeidsgruppen gjort et meget 88

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002nr 9 - oktober 2002 TEMA Konkurranse - Vingehjulet

godt arbeide. Ved anbudsåpning var prisen som ble lagt inn fra avdelingen på Bjørkelangen konkurransedyktig. Skuffelsen var derfor stor da det viste seg at anbudet ble tildelt den operatør som hadde den laveste pris på totalanbudet, sier Skeie. Personalsjef i Nettbuss på Lillestrøm, Eirik Havdahl (bildet), forteller at de som ville fikk jobb hos Norgesbuss, som fikk anbudet, men det var en slitsom prosess for ansatte og ledere. - I en slik situasjon gjelder ikke vanlige regler om virksomhetsoverdragelse, slik at vi måtte avvikle vår avdeling med 70 ansatte, mens anbudsvinner måtte starte tilsvarende stor virksomhet. Det ble gjennomført jevnlige felles informasjonsmøter, samt oppfølgingsavtaler med hver enkelt ansatt for å ivareta enkeltmenneskenes behov i omstillingsprosessen, forteller Havdahl.

Slitsom arbeidsform At anbudsrunder er ressurskrevende for anbudsdeltagerne er innlysende, med usikkerhet i alle deler av organisasjonen. En av de store bieffektene vi tror politikerne enda ikke er tilstrekkelig oppmerksome på, er at prosessen skaper frustrerte og usikre ansatte, og derved et dårligere grunnlag for rekruttering til yrket. - Vi erfarer fra Bjørkelangen at mange dyktige og erfarne sjåfører søker seg vekk fra bransjen fordi det er for slitsomt å bryte opp hvert femte år. I verste fall mister man jobben hvis din arbeidsgiver taper anbudet, men det er også en belastning å skifte arbeidsmiljø og få nye rutiner og nye arbeidsformer å


Vingehjulet TEMA

forholde seg til hos en annen arbeidsgiver, forteller Helge Skeie. Han er videre skeptisk til at anbudsperioden er så kort som fem år. Med så korte perioder er det vanskelig å forsvare rent økonomisk å bygge gode garasjer, verksteder og personalfasiliteter og ikke minst å opparbeide et stabilt og godt arbeidsmiljø. - Slik det er i dag har det vist seg at nye aktører etablerer seg i midlertidige bygg eller brakker, med et grustak eller et gruset jorde som oppstillingsplass. På den måten blir kvaliteten på de tjenester som ytes kunden dårligere, det blir en høyere utskiftning av ansatte og statusen i sjåføryrket reduseres. Dermed blir også rekrutteringen til yrket dårlig, forklarer Nettbussdirektøren. Det er i første rekke unge arbeidstagere og dyktige sjåfører i den aldersgruppen som er attraktiv i arbeidsmarkedet, som velger seg bort fra yrket. Noe som er svært uheldig.

Fra venstre: Egil Johansen, Per Arne Hansen, Erling Sannes, Knut Willy Sørensen,Tomas Orebech, Kjell Proven, Joar Aamodt, Kjell Inge Hagen, Amund Winswold.

konkurranse om sporet

kurranse i mange år

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

Eirik Havdahl understreker også betydningen av hvordan anbudsutlysningen er utformet med tanke på kvalitet opp mot pris. - Hittil har anbudene i Norge utelukkende dreiet seg om pris, og det er mange ansatte som føler at det dreier seg om den enkeltes lønnsforhold. Vi må få anbud som også dreier seg om kvaliteten på tjenesten og det arbeid sjåførene utfører, sier Havdahl. Han forteller at anbudspapirene fra fylkeskommunene enkelte ganger inneholder side opp og side ned med tekniske krav til busser og setenes utforming, men sjelden noen detaljer om sjåførene og krav og rettigheter knyttet til dem. I Sverige, der man har hatt anbudsutsetting i bussbransjen i flere år enn i Norge, ser man at de negative konsekvenser av anbud der pris alene er avgjørende, er mange og tydelige. Utviklingen i Sverige går mot at kvalitetselementer blir tillagt vekt ved valg av anbyder og anbudene utformes i større grad slik at selskapene får en egeninteresse i selv å gjøre en innsats i lokal markedsføring. Tekt og foto: Åge- Christoffer Lundeby

TEMA Konkurranse - Vingehjulet nr 9 - oktober 2002 Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

9

9


Hva skal til for å kjøre tog? ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

Departementet har offentliggjort at NSB får konkurranse i 2004. Gjøvikbanen, Bratsbergbanen og Voss – Bergen Vossebanen er de første strekningene, men hva skal til for å bli godtatt som konkurrent?

D

ersom du går med tanker om gi NSB konkurranse, vil det være klokt å sette seg godt inn i hva Jernbaneloven krever før du setter i gang alt for stor aktivitet. Den stiller nemlig klare krav til den som skal være trafikkutøver på norske spor. Mens en taxieier trenger sertifikat, kjentmannsprøve og løyve, stilles det langt andre betingelser for å starte et togselskap. Det er ikke nok å være innehaver av et ISO-sertifikat for å kjøre persontog. Det første du må ha er trafikkeringsrett. Denne retten er det statens jernbaneselskap (NSB) som har hatt i alle år. Men der hvor NSB ikke kjører, eller eventuelt kjører svært lite, kan denne trafikkeringsretten gis til andre. Det er departementet som tildeler retten til å trafikkere en strekning. I dag er denne retten gitt til NSB og datterselskaper, men når Flytoget blir overdratt til andre eiere, må det en forskriftsendring til. Rett til å trafikkere er en politisk sak, og markedet er i dag strengt regulert.

Tillatelse Når du har fått trafikkeringsrett må du også ha tillatelse til å kjøre tog. For å få denne tillatelsen må du fremstå som et seriøst jernbaneselskap og kunne demonstrere og dokumentere at selskapet ditt har styring og kontroll med trafikksikkerhet og pålitelighet og har økonomisk ryggrad til å drive. Dessuten stilles det også krav til vandelsattest for ledelsen. Du ville kanskje ikke fått tillatelse til å trafikkere over grensen om du eksempelvis er dømt for grov smugling. Tillatelse gis av Statens jernbanetilsyn og vilkårene for dette er fastsatt i tillatelsesforskriftene. 10 10

TEMA Konkurranse - Vingehjulet Vingehjulet nr 9 - oktober 2002 nr 9 - oktober 2002

Trekkraft For å få tillatelse må du også ha tilgang på trekkraft. Det er minste definisjon på et jernbaneselskap. Du kan selvfølgelig leie trekkraft, men du må på en eller annen måte ha tilgang på et lokomotiv eller et motorvognsett som er godkjent i Norge.

Kompetanse og styring For å oppfylle vilkårene i tillatelsesforskriftene er jernbanekompetanse et nøkkelord. Det stilles store krav til sikkerhets- og styringssystem, men ikke bare det. Du må ha konkrete og klare sikkerhetsmål for driften og kjenne risikobildet. Du må også kunne demonstrere og dokumentere at du har kompetanse til å betjene styringssystemene. Her er det en rekke detaljerte krav som stilles til materiellet, blant annet at det er bygd, utstyrt, brukt og vedlikeholdt etter de krav som lov og forskrifter stiller. Dessuten kreves det at du til enhver tid har styring og kontroll med hvor materiellet er, hvilken status det har og hvilken kompetanse personellet har. Alt dette skal synliggjøres slik at det går en rød tråd gjennom hele styringssystemet til deg som administrerende direktør for selskapet.

Sportilgangsavtale Når alt dette er på plass, må du inngå en økonomisk og administrativ avtale med forvalter av infrastrukturen i Norge, Jernbaneverket. Denne avtalen (sportilgangsavtalen) regulerer ansvarsforholdet mellom Jernbaneverket og trafikkutøver regulerer blant annet ansvarsforholdet ved ulykker og driftsavvik, forholdet på stasjoner og holdeplasser og hvordan partene kommuniserer med hverandre for at togene skal kunne gå.

Godkjennelse For å kjøre den togtypen du vil, må bruken av denne godkjennes av Statens Jernbanetilsyn. Nå kan du begynne. Skal vi si det enkelt: Nå kan du trykke ruteplanen, selge billetter og kjøre tog. Veien til å få lov til kjøre er nok den lengste og kompliserte, men du får også krav til hvilken service du skal gi til kunden. Disse kravene må du selv beskrive i transportvilkårene som skal godkjennes av departementet. Er du klar for avgang?


konkurranse om sporet

?

Vingehjulet TEMA

Konkurranse på like vilkår

Mange av dagens prosedyrer vil bli omgjort til forskrifter. Konkurrentene får det neppe enklere enn NSB, sier direktør for Trafikksikkerhet og operatørforvaltning Tom Ingulstad. Han håper på konkurranse på effektivitet og smarthet og ikke på lønnsnivå eller sikkerhet.

R

egelverket har, naturlig nok, sitt opphav i det gamle NSB. I en ny situasjon med flere trafikkutøvere vil interne regler bli omgjort til forskrifter. Det er Statens Jernbanetilsyn som er satt til å påse at alle trafikkutøvere følger disse forskriftene. - For at vi skal ha like vilkår, er vi avhengige av at Tilsynet gjør en god jobb her, sier Ingulstad. - Vi kan ikke overvåke Tilsynet, men bransjen er jo ganske gjennomsiktig, så vi vil følge med og reagere dersom vi ser at det blir forskjellsbehandling. - Men har ikke vi mange fordyrende bestemmelser som en ny operatør ikke vil ha med seg i sekken?

Det handler om å være forberedt, sier Tom Ingulstad.

Ikke blande sammen - Her det to typer regelverk som vi ikke må blande sammen. Det ene er de interne prosedyrer som skal til fo styring og kontroll. Dagens forskrifter dekker ikke alle sider av virksomheten fullt ut. En stor organisasjon med mange ansatte må ha et regelverk for å arbeide effektivt. Dessuten vil mange av dagens interne prosedyrer bli omgjort til forskrifter, sier han.- Det andre er de tariffavtaler med organisasjonene om plikter og rettigheter for de ansatte. Det er en intern sak for enhver organisasjon. NSB er nå innmeldt i Navo som regulerer disse avtalene på overordnet nivå. Ingulstad har vanskelig for å se for seg at konkurrentene kan etablere seg uten en avtale med arbeidstakerne. - Det vi har sett i våre datterselskap er at avtalene, selv om de er noe ikke er vesentlig billigere enn våre. Jeg håper at vi kan få en konkurranse på effektivitet og smarthet og ikke på lønnsnivå eller sikkerhet, sier Tom Ingulstad. Tekst og foto: Preben Colstrup

TEMA Konkurranse - Vingehjulet nr 9 - oktober 2002 Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

11 11


Vi er beredt!

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

11. november er oppstartsdato for en ny ekspressbussrute mellom Tjøme og Oslo. – Vi må være forberedt på at vi kommer til å tape passasjerer på grunn av dette nye tilbudet. Tønsberg er en viktig stasjon for oss og den nye ekspressbussruten vil gi oss en kraftig realitetsorientering, sier direktør for Persontog Østlandet , Arne Fosen.

D

et har også tidligere blitt utarbeidet bussruter mellom Tjøme og Oslo, nå er det imidlertid et mer gjennomført timesekspresskonsept som blir iverksatt. Busskonkurranse er ikke et nytt fenomen. - Vi har hatt busskonkurranse i veldig mange år på hele eller deler av strekningene. De siste årene har det imidlertid blitt et mer og mer parallelt tilbud i forhold til togtilbudet I Østfold har vi allerede hatt en konkurransesituasjon – spesielt sør for Fredrikstad. Det er for eksempel raskere med bil enn med tog til Sarpsborg. Bussen har tatt en stor del av pendlermarkedet i Kongsvinger. Langs Gjøvikbanen kjøres det også buss og nå ligger det inne søknad om ekspressbuss på hele strekningen.

Vil øke kundenes valgfrihet - Årsaken til at det stadig blir flere busspendler er at staten ønsker buss som et viktig kollektivtilbud i tillegg til tog.Trenden er at staten har blitt betydelig mer liberal enn tidligere når det gjelder å utstede busskonsesjoner. Dette er igjen basert på en politisk filosofi om å øke kundenes valgfrihet – og et ønske om å ha lavest mulig kostnad på kollektivtilbudet, sier Fosen. I Sverige har de i større grad tatt stilling til hvilket transportmiddel som er best egnet på de ulike strekningene.

Konkurrerer ikke bare på pris Fosen ønsker en renere linje når det gjelder satsingen på kollektivtrafikken. – De ulike strekningene må vurderes i forhold til infrastruktur, befolkningstetthet og ønsker fra de som skal reise kollektivt. Når det gjelder konkurransesituasjonen kan vi derfor operere med ulike hovedkategorier: På strekninger hvor toget har et fortrinn i forhold til reisetid. Her skal vi levere som lovet. Da velger folk tog, ikke buss. Der vi er i en vippesituasjon mellom ulike transportalternativ og vi konkurrerer jevnt på reisetid, er vår strategi - i tillegg til å levere god kvalitet – å fremheve togets fortrinn: mer behagelig, utnyttelse av reisetiden og komfort. - På enkeltbilletter klarer bussene å ligge under på pris, men på månedskort er vi konkurransedyktige. På strekninger med offentlig kjøp tar departementet avgjørelsen om i hvilket omfang det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å kjøre tog. Jobben vår når det gjelder offentlig kjøp er å vinne mot de andre togselskapene hvis vi ønsker å trafikkere strekningen, i tillegg må vi konkurrere med ekspressbussene, forklarer Fosen.

Få ned kostnadene - Vi ser at pris er én av flere viktige faktorer som kunden vurderer i sitt valg av kollektivtransport. Det gjøres også vurderinger i forhold til reisetid og overordnet komfort. I Østfold, Vestfold og på Sørlandsbanen vurderes imidlertid pristiltak. Men det er grenser for hvor langt vi vil gå i forhold til å 12

TEMA Konkurranse - Vingehjulet Vingehjulet nr 9 - oktober 2002 nr 9 - oktober 2002

Direktør for Persontog Østland, Arne Fosen ruster seg til økende ekspressbusskonkurranse i Vestfold. konkurrere på pris. Det viktigste er imidlertid å få ned kostnadene, sier Fosen. Når det gjelder ekspressbuss og tog rent generelt slår Fosen fast at ekspressbussen er kommet for å bli. Og da er det ikke viktig hva slags firmalogo som står på bussen. – Vi må forberede oss på konkurranse uansett. Vår oppgave er å utnytte togets fortrinn, vår styrke ligger i å ha et godt tilbud mellom de store befolkningssentrene. For å tilpasse oss markedsmessig må vi også tilpasse kostnadene. Dessuten må vi sørge for at kunden – hver gang, opplever det som enkelt å få kjøpt billett og at det er komfortabelt og effektivt å reise med tog, sier Fosen. Tekst og foto: Mari Øvrebø


Vingehjulet TEMA

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

Dårligere og dyrere tilbud sier Transportøkonomisk Institutt (TØI). Bedre regularitet og punktlighet og mindre utgifter for staten sier enkelte politikere. Men hva mener kunden om flere jernbaneselskap på norske spor?

Heidi Granberg

Gjøvikbanen og Vossebanen mellom Bergen og Voss blir lagt ut på anbud fra 2004, men hvordan skal det gjøres rent praktisk? Samferdselsdepartementet og departementsråd Per Sanderud (bildet) må gjøre mange avklaringer før anbudsrunden på Gjøvikbanen og Vossebanen.

B

ondevik 2 regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2003 gir noen signaler på hvordan konkurransen om sporet er tenkt. 2003 skal Staten kjøpe persontransporttjenester av NSB for 1386 millioner kroner. Dette er penger NSB får for å drive ulønnsomme ruter, eller for å kjøre flere avganger enn det som er lønnsomt. Staten kjøper tjenester på de fleste banestrekninger, med unntak av Bergensbanen, Sørlandsbanen og Dovrebanen. Konkurransen om sporet blir innført fordi myndighetene ønsker å finne ut om det er andre enn NSB som kan drive togdriften til lavere pris. Ønsket fra politikerne er å få mest mulig igjen for pengene. I april i år satte Samferdselsdepartementet ned en gruppe med representanter fra departementet, Jernbaneverket og Statens jernbanetilsyn. Formålet er å utrede tekniske, juridiske og organisatoriske betingelser som må være tilstede når det blir konkurranse om sporet. Budsjettet sier helt klart at det er ønskelig å slippe andre aktører til i konkurranse med NSB. Det langsiktige målet er at det blir konkurranse om alle funksjoner som skal til for å drive trafikkvirksomhet på jernbanen i Norge. I budsjett-teksten står det helt klart at sikkerheten og forutsigbarheten for de reisende ikke skal svekkes som følge av konkurransen.

Mange uavklarte områder Det er ennå ikke tatt stilling hvor lange kontraktsperiodene skal være, men det forutsettes at de blir så lenge at eventuelt nye operatører kan kjøpe eller leie nytt materiell. En annen løsning kan være å overføre eksisterende materiell på jernbanestrekingen til anbudsvinneren gjennom en leieavtale med NSB. I løpet av høsten skal Samferdselsdepartementet arbeide videre med anbudsutformingen. Dette arbeidet vil blant annet innebære å finne overgangsordninger blant annet med tanke på materiell, vedlikehold, stasjoner og billett-/ takstsamarbeid. Et annet aspekt er å vurdere Jernbaneloven og andre forskrifter opp mot den nye situasjonen, og gjøre eventuelle lovendringer, og endringer i forskrifter.

Hvorfor disse banene Samferdselsdepartementet forutsetter at anbudsrunden skal føre til lavere kostnader og bedre tilbud til de reisende, og dermed flere reisende. Årsaken til at Gjøvikbanen og Vossebanen er valgt i første omgang er fordi de av Samferdselsdepartementet er regnet relativt enkle å anbudsutsette. Nye ruter blir anbudsutsatt fra sommeren 2004.

- Jeg pendler på Gjøvikbanen og det er derfor veldig viktig med godt tilrettelagte avgangstider. Min største frykt i forhold til konkurransen på Gjøvikbanen er at togtidene blir endret. Jeg tror også det vil bli dyrere å kjøre tog hvis det kommer andre selskaper inn.

Tor Svartveit - Jeg reiser lite med tog og har derfor reflektert lite over problemstillingen. Men generelt tror jeg konkurranse vil være bra for sentrale strøk av landet, men utkantnorge vil nok få et dårligere og dyrere tilbud. Norge er for lite til å få skikkelige effekt av konkurranse.

Anita Bakken - Jeg reiser hver dag med Gjøvikbanen og tror NSB kan ha godt av å få konkurranse. Det er litt rart å forestille seg at andre selskaper skal kjøre tog i Norge – det har alltid bare vært NSB. Jeg håper at konkurranse vil føre til billigere billetter, men det er også viktig at rutetilbudet opprettholdes.

Harald Iversrud - Et dårligere tilbud og færre avganger kan bli resultatet av at NSB blir utsatt for konkurranse . Konkurranse er generelt bra, men det er et spørsmål om hvorvidt konkurranse kan bedre lønnsomheten ved togdrift. Jeg pendler hver dag mellom Oslo og Jaren og synes det blir spennende med noe nytt. Tekst og foto: Mari Øvrebø

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

TEMA Konkurranse - Vingehjulet nr 9 - oktober 2002 Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

13 13

konkurranse om sporet

Hvordan anbud fungerer

Hva blir effekten av konkurranse?


Vingehjulet TEMA

Gir dårligere togtilbud

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

A

lle operatører i Norge er avhengige av den samme infrastrukturen, og vil bruke det samme materiellet, derfor er det svært lite å hente på å legge ut jernbanenettet på anbud. Det er mulig at kostnadene kan reduseres noe, men alt i alt vil tilbudet til kundene bli dårligere. Det er for meg en gåte at norske politikere ønsker å være beste gutten i EUklassen, spesielt siden vi ikke er medlemmer, sier Aslaksen. Den viktigste arbeidsoppgaven for fagforeningslederen er å sikre sine medlemmer best mulig vilkår også hvis andre enn NSB vinner anbudene. − Vi vil ikke akseptere dårligere lønn eller vilkår hos andre operatører, også sykekasseordninger og andre rettigheter må vi få med. I dag betaler NSB dårligst av de fire operatørene Lokmannsforbundet har avtaler med i Norge, sier Aslaksen. Han understreker også at når det først blir anbudskonkurranse må det bli lange kontraktsperioder. − Jernbanedrift er ikke som andre sektorer, og vi trenger lengre kontraktsperioder slik at anbudsvinnere kan skaffe materiell, og drive fornuftig. De ansatte blir

også slitne hvis ikke de kan legge langsiktige planer. Det virker som om myndighetene har forstått viktigheten av lange kontraktsperioder, men vi skal følge nøye med, lover fagforeningslederen.

Samarbeid en forutsetning

− I en anbudskonkurranse kommer vi i forbundet til å ta kontakt med anbudsgivere, for å høre hva deres syn er. Jeg tror at det blir trøbbel for en ny operatør som ikke vil samarbeide med personalorganisasjonene. Et eksempel på det er nærtrafikken rundt Stockholm. Mye av problemene der skyldes mangel på samarbeid, forteller Øystein Aslaksen. Han er sikker på at NSB ikke vinner alle anbudene, og at de derfor får andre selskaper å forholde seg til. Aslaksen tror det bare finnes en oppskrift for at NSB skal lykkes i den nye situasjonen. − NSB må kutte kraftig i kostnadene, og kuttene må gjøres slik at driften ikke rammes. Det er i de sektorene som ikke direkte har med togdriften å gjøre som kuttene må gjøres, sier Øystein Aslaksen. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

DSB klar for Norge

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

- DSBs ambisjon er at 20 prosent av omsetningen i 2007 skal stamme fra utenlandske aktiviteter. Selskapet er klar for å levere anbud i Norge når forholdene ligger til rette for det. Dette sier Jens Otto Daugaard, som er internasjonal direktør i DSB, i en kommentar til NSBs intranett. - Vi har allerede mistet markedsandeler i Danmark, og må kompensere for dette ved å utnytte mulighetene utenfor Danmark. Vi har ikke bestemt oss for hvilke av de to streknin14 14

gene som legges ut på anbud i Norge som er mest interessant. Betingelsene for anbudet avgjør også om vi skal være med i konkurransen, sier Daugaard. - Når vi først gir et anbud, skal det være et anbud der pris og kvalitet står i forhold til hverandre. DSB skal bli blant de mest effektive og kundeorienterte europeiske leverandører av jernbanetransport. Hvis DSB først kommer inn i Norge, vil det være i samarbeid med lokale partnere. Vi har erkjent at innenfor jernbanetransport i Europa i årene fremover vil det være et klima der vi kommer til å samarbeide i noen tilfeller og er konkurrenter i andre, sier Daugaard.

TEMA Konkurranse - Vingehjulet Vingehjulet nr 9 - oktober 2002 nr 9 - oktober 2002

Tekst: Lasse Storheil

konkurranse om sporet

- Anbud på togtjenester er allerede politisk bestemt, men jeg er helt sikker på at det vil gi et dårligere togtilbud. Politikerne må følge nøye med, og ikke være redde for å reversere dette hvis det bærer helt galt av sted, sier leder i Norsk Lokmannsforbund, Øystein Aslaksen.


Fjord Tours AS · Etablert 1982 – restrukturert 1. juni 2001 · Kontorer på Bergen stasjon · Største eier: NSB AS med 40,6 prosent · Andre aksjeeiere: Flåm Utvikling AS, Møre og Romsdal Fylkesbåtar, Bergens Tidende, Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap, Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane · Styreformann: Visekonsernsjef Arne Wam · Budsjettert omsetting 2002: 41,7 mill. på turene og 2,1 mill på FjordPass. · Har forvaltningsansvaret for opplevelsesturer som kombinerer ulike transportmidler og overnatting. · Har eget telefonnummer på NSB Kundesenter: 815 68 222 · Selger, markedsfører og eier Fjord Pass – Nordens største overnattings-pass. Daglig leder i Fjord Tours AS, Steinar Aase, håper på godt høstsalg og ny omsetningsrekord Fjord Tours:

Omsetningsrekord? Etter tredje kvartal ligger Fjord Tours 20 prosent foran fjoråret og likt med budsjett. Nå håper daglig leder Steinar Aase på en solid salgsinnsats de tre siste månedene og ny omsetningsrekord. For Fjord Tours er Oslo S, reisesenteret i Bergen og Voss stasjon de aller største salgskanalene – med Stavanger og Trondheim S som de neste . - Jeg ser ikke bort fra at Kundesenteret kan bli større omsetningsmessig, men det er nok stasjonene som også i fremtiden vil være de viktigste salgskanalene for oss, sier daglig leder Steinar Aase. I år håper Aase å nå en omsetning på ca 42 millioner kroner. Neste år er målet ytterligere noen millioner. Potensialet er der til å pakke og selge mer, ikke minst med hurtigruten som en av ingrediensene: - Pakketurer med hurtigrute har solgt over all forventning i sommer. Dessuten går Hurtigruten hver dag hele året – det samme som toget, og dette er viktig presiserer Aase: - At vi kan levere hver dag og at verdikjeden fungerer hver dag. Vi kan utnytte ledig kapasitet både på toget og på hurtigruten bedre og selge denne også utenfor toppsesongen. Til neste år innfører vi også turer med seiling fra Bergen. Dette vil bety mer togtrafikk på Bergensbanen og Dovrebanen.

Fra tap til overskudd I fjor fikk Fjord Tours et overskudd på 300 000 kroner. Det ble ansett som unikt i et oppstartsår for en reiselivsbedrift. Til sammenlikning gikk pakking og salg av kombinasjonsturene i minus da NSB pakket og solgte turene selv. - Det var mange i NSB som brukte mye tid på å opprette avtaler med samarbeidsbedrifter rundt omkring i landet. Arbeid med kombinasjonsturer var nok artig å holde på med uten at kravet til business var like framtredende. Dessuten ble det lite igjen til NSB fordi togbillettene i turene var priset for lavt, oppsummerer Aase, som tilfreds kan konstatere at både Fjord Tours og NSB har vunnet på rendyrkingen. - Nå får NSB mye mer igjen for togbillettene i pakketurene. Fjord Tours og NSB har oppnådd å komme i en vinn-vinnsituasjon. Gjennomført og proff markedsføring av en fornuftig sammensatt portefølje av produkter kan generere langt mer trafikk, sier Aase som legger opp til en vekst på 15 prosent neste år. Tekst: Arvid Bårdstu Foto: Audun Tjomsland

Sterkere konkurranse

Fornøyd styreformann

Derimot er Aase skuffet over interessen i markedet for «The Golden Route» (Raumabanen, Geiranger,Trollstigen). - Vi skal prøve ett år til, men her må volumet mye opp skal det bli butikk, sier Aase, som fortsatt har «Norge i et nøtteskall»-turene som en solid grunnmur for driften. - Riktignok har vi bare tre prosent økning her, så vi må ikke ”sove i timen”.Det har skjedd en eksplosiv økning i biltransporten og i tillegg en økning av busstrafikken inn til fjordane. Dette betyr igjen at markedet har flere veier inn til «fyrtårnene»; som for eksempel Flåm og Flåmsbana.

Visekonsernsjef Arne Wam er fornøyd med de resultatene som Fjord Tours har oppnådd i sin korte levetid. - For NSB er Fjord Tours et viktig redskap for å skaffe flere passasjerer i ferie-/ fritidssegmentet. Jeg tror også at vi har funnet et fornuftig grensesnitt mellom Fjord Tours og NSB, som begge parter skal ha glede av. Men med konkurranseutsetting like om hjørnet er det nødvendig for NSB å gjennomtenke produktet vårt på nytt. Det vil bli gjort innen kort tid.

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

15


Sykefravær på Kundesenteret i Lillehammer og Fauske

Et LØFT for sykefraværet - Med en sykefraværsprosent på 22,4, var vi nødt til å se nærmere på situasjonen, sier Stein Erik Jensen, salgssjef ved Kundesenteret. Det ambisiøse mål er å redusere sykefraværet til 12 prosent. Med bakgrunn i det høye sykefraværet ved NSB Kundesenter gjennomførte NSB Bedriftshelsetjeneste (BHT) en arbeidsmiljøundersøkelse ved hvert av Kundesentrene på henholdsvis Lillehammer og i Fauske. Metoden som ble brukt var bl.a. fokusgruppesamtaler bestående av både sykmeldte og friske i arbeid og spørreskjema til alle. Undersøkelsen ble senere supplert med kartlegging av medisinske årsaker til sykefravær. Etter undersøkelsen nedsatte en så i samarbeid med BHT, fagforeningene NJF og STAFO, hovedverneombud og ledelsen ved NSB kundesenter en arbeidsgruppe ved hvert av stedene. Disse gruppene skulle først hver for seg og senere sammen, utarbeide tiltaksplaner for å redusere sykefraværet.

Enige om tiltak - Det var viktig for oss at alle var med i arbeidet fra starten av, forteller Jensen. Enighet om tiltak er en nødvendighet for at de skal kunne gjennomføres. Parallelt inngikk en et samarbeid med Trygdeetatens Arbeidslivssenter om en IA-avtale. IA står for inkluderende arbeidsliv og gir bl.a. en fast kontaktperson ved Trygdeetatens arbeidslivssenter. Hele tiden har det vært rapportert i AMU Salg og Distribusjon og til Hovedledelsen. Gruppene har bestått av foruten Stein Erik Jensen selv, NJFs representant innen Salg & distribusjon Bjørn Taraldsen, hovedverneombud Tore Mentyjærvi, personalplanlegger ved Kundesenteret Kai Nordberg, senterleder ved Kundesenteret på Lillehammer Bo Thomas Sveistrup og i Fauske Tove Nilsson + de lokale verneombud og tillitsvalgte. I september avsluttet arbeidsgruppene arbeidet og valgte å presentere resultatet i form av en tiltaksplan på en temadag for alle ansatte ved NSB Kundesenter. Foruten de ansatte selv, ble også partnere invitert med fra kl. 1700. Tema som da skulle gjennomgåes var bl.a. hva skiftarbeid betyr for den enkelte arbeidstaker.

Realistiske tiltak Målet for temadagen med de ansatte var å få et perspektiv på området og problemstillingene. - Det er viktig å være realistiske når det gjelder tiltak for å redusere sykefraværet og at en er enige om et felles 16

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

ståsted og hva vi faktisk kan gjøre videre innenfor rammen av vår virksomhet, sier salgssjefen. Skiftarbeid er for eksempel en del av betingelsene vi må arbeide innenfor. Da må tiltakene ta hensyn til dette. Ikke uten grunn var det derfor forslag om flere tiltak innen nettopp jobb, fritid, personlige forhold og bemanningsplaner. For eksempel vil rekruttering av flere vikarer kunne gi større fleksibilitet mht. ferier og fridager. Andre forslag til tiltak tok for seg måling av salgsresultater og i hvilken grad dette skal offentliggjøres. Ny kartlegging vil bli gjennomført på nyåret 2003 for å se om tiltakene har hatt noen effekt.

Bjørn Taraldsen, NJF - Dette er en tiltaksplan som forplikter alle involverte parter fra ledere, tillitsvalgte, verneombud og til den enkelte medarbeider. I og med at alle disse kom sammen i arbeidsgruppene som likeverdige parter, tror jeg vi har et solid fundament for videre arbeid med å få redusert sykefraværet ved Kundesentrene i NSB. Jeg har opplevd arbeidet i gruppene som svært positivt og vil gjøre mitt for at forpliktelsene til NJF blir oppfylt. Dette består bl.a. i å skolere og utvikle de lokalt tillitsvalgte innen de områder som berøres når det gjelder de ulike tiltakene i planen.

Tore Mentyjærvi, hovedverneombud - Det å samarbeide i forkant slik vi har gjort her, mener jeg er en riktig måte å gjøre tingene på. Da er det enighet om resultatet den dagen det foreligger i stedet for at en da først skal begynne å sloss for å få med egne innspill. For verneombudets del blir det en viktig oppgave å bevisstgjøre den enkelte medarbeider om at klager og kreative innspill gjerne må luftes på røykerommet, men de må ikke forbli der. De må gå til ledelsen, tillitsvalgte eller til verneombudet. Det er først da en kan få gjort noe.

Enkle tiltak nytter - Tiltak for å få ned sykefraværet på arbeidsplassen er ofte enkle og lite kostnadskrevende, sier bedriftsoverlege Ole Jørgen Hommeren. Dette går også igjen i tiltaksplanen ved Kundesenteret. I bunn og grunn handler om å bli sett, bli lyttet til, bli respektert av ledelsen og av kolleger. Tekst og foto: Sigrun Dancke Skaare


Ny ledelsesrapportering

To om temadagen

Eva Sørheim, kundebehandler Lillehammer - Jeg har aldri vært på en arbeidsplass som har tatt dette på alvor som i NSB og håper virkelig det er handling bak ordene. Jeg synes det vises på alle plan nå at de mener det de sier og viser til konkrete tiltak. Jeg har stor tro på den tiltaksplanen som er lagt fram her i dag.

Stein Erik Aaseth, kundebehandler Lillehammer - Jeg har selv vært langtidssykmeldt og har nå gått over på aktiv sykemelding. Jeg føler vel derfor at denne temadagen har stor aktualitet. Jeg synes det er flott at NSB har stilt seg åpen for at Bedriftshelsetjenesten kan få gjennomføre en undersøkelse om dette tema og er spent på om vi greier å gjennomføre de tiltakene som er kommet opp.

Metoden som ble benyttet i arbeidsgruppene kalles LØFT. Dette innebærer: · Løsningen finnes hos de som har problemet · Fokuserer på det som fungerer · Tilbakemelding på adferd man ønsker mer av

Nye rutiner for personalrapportering begynner å ta form. Et prosjekt i regi av Fellestjenester personal har i samarbeid med Konsern, kunder og Arrive arbeidet med å finne frem til nye , bedre og mer korrekte personalrapporter. En stor og viktig del av dette arbeidet har vært å kvalitetssikre beregningsregler og ikke minst å definere begreper. − Rapportene blir aldri bedre enn de data vi legger inn i systemet, derfor er det viktig at alle involverte har et ansvar for å være nøye med innrapporteringen ved fravær, permisjoner m.v. i henhold til gjeldende frister. Dette sier leder for Fellestjenester, Margareth Nordby. Svein Tore Kristiansen er med i prosjektgruppen, og han er ikke i tvil om at dette blir et stort fremskritt i riktig retning. − En av de store forbedringene er at ledere nå skal kunne se årsakssammenheng. Vi har jobbet mye med å lage et begrepsapparat som skal skildre den faktiske situasjonen, forteller Kristiansen. Men ingen rapport blir god hvis ikke hver enkelt er flinke til å rapportere inn den faktiske situasjonen i tide, sier Kristiansen. − Vårt mål er at vi skal få gode ledelses- og personalrapporter gjennom dette nye systemet, forteller leder for Personal i Fellestjenester,Unni Bjerkenås. Prosjektgruppen har snudd alle steiner, og laget en rekke forslag til rapporter som blant annet skal gjøre det lettere for ledere å få oversikt over bemanningssituasjonen i sin avdeling. Rapportene er tenkt distribuert på to måter: En overordnet rapport legges ut på Intranett og en mer utfyllende rapportering distribueres direkte til enhetene. Det tas sikte på å legge ut den første versjonen av rapporten på Intranettet i november. Alle funksjoner i systemet er ennå ikke ferdig utviklet, men puslebitene faller på plass etter hvert. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

17


Vi ordner inntek

Mer rullebilletter økt assistanse og sperrekontroll er første medisin lekkasjen. Assisterende konduktørleder Ingeborg Skaaret og kondu er allerede på hugget etter de pengene som i dag forsvinner.

F.v Anita Endresen, fagsjef Håvard Ravn Larsen, Linda Røhmen og Nina Tøgard prøvesmaker nye middagsretter på tog.

Norges største restaurant?

Med 75000 solgte middager i bistrovogn og kaffebar er NSB en av de største restaurantene i Norge. Og om ikke den største, i alle fall den lengste! I tillegg til disse middagene blir det servert middag på Signatur Pluss og 1. klasse salong. Dette blir et bra berg av mat gjennom et år! Det som mange ikke tenker på, er at noen skal lage maten og ikke minst bestemme hva som skal stå på menyen. - Vi kommer sammen noen ganger i året og prøvesmaker hva Bama kommer opp med av mulige retter, forteller Per Arne Solø, som er produktsjef sortiment i Togservice. Når det nå er Bama storkjøkken som leverer maten, er det fordi de har kjøpt opp det meste av Gourmet Partner. Håvard Ravn Larsen er kokk av yrke og fagsjef i Bama. Til prøvesmakingen hadde han tatt med et vell av retter som kunne egne seg som middag. Panelet besto for anledningen av servicemedarbeiderne Anita Endresen og Linda Røhmen, controller Jens Christian Raftevold Jensen, Per Arne Solø, konseptansvarlig Signatur Nina Tøgard og undertegnede.

Hva er en middag? - En middag er 450 gram med mat, forklarer Ravn Larsen, og legger fram etter tur finnbiff, kjøttkaker med medisterpølse og rødkål, kjøttkaker med ertestuing, kylling i sursøt saus og ris, kyllingbryst uten skinn og bein i karrisaus, kyllingbryst i teriyakisaus, kylling i barbequesaus, røkt svinekam med brunsaus og rødkål, lammefrikassé, lammeragu etc. etc. - Vi skal ha tre middagsretter å tilby. I dag har vi lasagne, biff stroganoff og laks med sitronsaus. Lasagne er det vi selger mest av og den ønsker vi å beholde. Men de andre to er det på tide å skifte ut, sier Nina Tøgard, vel vitende om at de som reiser ofte, har behov for litt forandring i menyen (for ikke å snakke om de som tjenestegjør i toget!!). - Vi får tilbakemeldinger fra ombordpersonalet på hvordan menyen blir tatt imot. Dessuten gir kundetilfredshetsmålinger og salget om bord indikasjoner på hva kundene vil ha, sier Tøgard, før hun går i tenkeboksen for å komme opp med to retter til erstatning for de to som skal ut. - Når vi skal velge matretter, må vi også ha et øye for mattrender i tiden og fornye oss på dette området som på andre, sier Tøgard. Tekst og foto: Arvid Bårdstu

18

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

- Først øker vi kassabeholdningen slik at vi får mer vekslepenger og mulighet for å kjøpe mer rullebilletter, sier Ingeborg Skaaret. Hun har vært en av pådriverne i prosjektet for å sikre inntektene. Hun har sett et økt behov for både rullebilletter og sperrekontroll på Oslo S etter at det ble vanskeligere for kundene å få tak i billetter på stasjonene. - Når kundene kommer på toget uten billett, sier det seg selv at behovet for billettører i toget øker. Vi vil derfor kartlegge behovet og sette inn tiltak for neste ruteendring hvis det er mulig. I tillegg til større varebeholdning, skal åpningstidene for salg av rullebilletter utvides til kl 22.00 på hverdager og til kl 18.00 på lørdager. Alam Khurshed ser størst utfordring i å møte helgens behov. - Da er alle vogner like, sier han. - I rushtiden på hverdager er to av tre vogner reservert til faste kunder, og da skal vi

Mer penger i kas I løpet av høsten skal det gjennomføres en rekke tiltak for å hindre inntektslekkasje i togene. – Når vi har en inntektssvikt på hele 80 millioner kroner, er det klart at vi må gjøre noe, sier Torry Kristiansen som leder et prosjekt for å tette lekkasjen. Det er Drift som har ansvaret for salg og kontroll av billetter om bord i togene, og i tillegg til ressurspersoner i Drift er Salg og distribusjon, Persontog Østlandet og NJF involvert i prosjektet. Inntektslekkasjene om bord er først og fremst en utfordring i lokaltrafikken på Østlandet, men også lokaltogene på Jærbanen, Vossebanen og Trønderbanen har den samme utfordringen. Kristiansen peker på flere forhold. – Det hender ofte at konduktørene går tom for rullebilletter eller vekslepenger, de får ikke tatt betaling fra reisende fordi de ikke rekker gjennom toget fordi det er for fullt, eller at det rett og slett er for ubehagelig å ta billetter i stappfulle tog.

Mobile terminaler Mobile terminaler (MT) skal dekke lokaltrafikken i Oslo-området tidlig i 2004. Det er nettopp startet utprøving av MT på noen få strekninger i lokaltrafikken med foreløpig svært gode erfaringer. I lokaltogene på Jærbanen og Vossebanen samt på fjerntogene er det håp om å kunne innføre MT på et tidligere tidspunkt. Muligheten til å få kjøpt rullebilletter lørdag kveld er begrenset. Rullebillettsalget og Servicekontoret på Oslo S


tektene

ørste medisin mot inntektsret og konduktør Alam Khurshed svinner.

betjene bare en vogn. Er toget fullt kan det være vanskelig nok, men når en møter tre fulle vogner på en lørdag og alle skal løse enkeltbillett, kan det bli mer enn vi kan ha mulighet til å rekke over. Og da glipper inntektene.

Sperrekontroll Et annet strakstiltak er å utvide sperrekontrollen på Oslo S 12.00 – 19.00 til 13.00 – 20.00 på hverdager. - Sperrekontrollen er en god hjelp for oss, særlig når det blir svært fulle tog. Derfor vil innføre sperrekontroll også på lørdager kl 14.00 – 18.00, sier Skaaret. På sikt ønsker Drift å heve servicenivået og bevisstheten om å få inn penger. Skaaret sier at det er svært mange dyktige konduktører, men at NSB kan bli bedre på kundebehandling og serviceinnstilling. - Det gjelder både ledere og konduktører, sier hun.

Ingeborg Skaaret og Alam Khursed ser store fordeler ved økt sperrekontroll og flere rullebilleter.

kassa stenger kl 1930, mange stasjoner er stengt og automat finnes bare på Skøyen. Samtidig er salget av enkeltbilletter stort i helgene. – Derfor vil vi utvide åpningstiden på servicekontoret Oslo S til kl 2200 lørdag kveld som en prøveordning og øke veskebeholdningen, sier Kristiansen.

Ta betalt av alle kundene I rush og i helgene er enkelte tog så fulle at konduktørene ikke rekker rundt til alle for å ta betalt. I dag har vi sperrekontroller på Oslo S og Nationaltheatret kl 12-19 på hverdager, og på Lillestrøm ca 0630-0900, samt på Holmlia. Det blir heretter sperrekontroller på Oslo S på lørdag kl 14-18 og på hverdager til kl13-20. Foreløpig oversikt over behov for assistanse gis til DROPS. Behov for assistanse i lokaltog og IC-tog skal kartlegges nøyaktig for å gi input til planprosessen for å vurdere om vi kan benytte ressursene på en smartere måte, sier han. - Dessuten vil vi klargjøre ansvar for å holde oversikt over tidspunkt for større arrangementer for å vurdere behovet for ekstra oppfølging.

Øke motivasjonen – De aller fleste konduktører gjør en solid innsats for å sikre inntektene om bord. Vi ser likevel at det er behov for at salgsrollen skal bli tydeligere både gjennom opplæring av nye konduktører og i oppfølgingen av den enkelte, sier Kristiansen. Konduktørens rolle for å sikre at inntektene vil bli lagt til opplæring av nye konduktører. Det vil bli bedre tilgjengelighet til salgsbestemmelser ved opptrykk og distribusjon, tettere oppføl-

ging og motivasjon av medarbeidere ute i togene og det vil bli lagt til rette for at konduktørlederne kan bruke mer av sin tid til å motivere og inspirere sine medarbeidere ute i togene. Vi skal sørge for at vi er nøye med registreringen av solgte militær- og studentbilletter for å sikre refusjon fra Samferdselsdepartementet. Dessuten skal det bli en større bevisstgjøring med billettering etter kl 20 på hverdager i månedskortvogn, sier Torry Kristiansen. Det arbeides også med å sikre inntektene i forbindelse med busskjøring ved avvik. Noen tiltak er allerede gjennomført, mens de øvrige tiltakene vil bli gjennomført i løpet av høsten 2002. Tekst og foto: Preben Colstrup

HER ER TALLENE: I perioder hvor billettkontrollene om bord har lav frekvens, er erfaringen at snikprosenten øker. Derfor er arbeidet med billettkontroller intensivert. —Pr august 2002 er det kontrollert —32 prosent flere tog —14 prosent flere kunder —25% prosent flere gebyrer i forhold til samme periode i fjor

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

19


Elektronisk lønningskonvolutt

Korslien vil gi avgang på en NSB-drevet Gjøvikbane også i fremtiden.

Mobile periodebilletter NSB er ikke kundenes favoritt på Gjøvikbanen, innstillinger, forsinkelser og stedvis vanskelig tilgang på billetter gjør sitt til at ellers joviale opplendinger henger med geipen. Nå har snuoperasjonen startet. For at kundene lettere skal få tak i billetter selges nå periodebilletter fra mobile terminaler om bord i togene. Kunder og ansatte er fornøyde. - Vi startet med salg av periodebilletter i toget 1. september. Nå etter en måneds bruk har vi kun opplevd fornøyde kunder. Tidligere var det pendlere som måtte reise langt for å kjøpe billetter hver måned. Nå kan de bare trekke kredittkortet i toget, forteller overkonduktør Rolf Korslien. Han forteller at på morgentoget solgte han tre månedsbilletter. - Det har vært god annonsering av tilbudet i lokalavisene, og dessuten sprer ryktet seg fort i toget. Med dette prosjektet sparer vi NSB for distribusjonskostnader, og vi sikrer samtidig vår egen arbeidsplass. Jeg tror Gjøvikbanen er liv laga, og vi skal stå på videre, sier Korslien.

Kort om bord Enn så lenge er det ikke mulig å kjøpe kundekort av de vandrende billettkontorene på Gjøvikbanen, men det kommer. - Jeg tror det er viktig for kundene at de også får tak i kundekort om bord. Det er enkelt og kjapt for kundene. Vi får mange smil og kommentarer om at vi har blitt mer moderne, smiler Rolf Korslien. Han har gjennom sine 25 år i NSB, for det meste på Gjøvikbanen en klar oppfatning av hvordan NSB igjen kan få tillitten til dem som bor langs Gjøvikbanen. - Mer moderne materiell, bedre rengjøring av eksisterende tog, og tog i rute uten innstillinger, er Korsliens oppskrift. Det krever hardt arbeid og kjøp av månedskort om bord er et av de første stegene for å få tilbake smilet til passasjerene på Gjøvikbanen. NSB skal være med å kjempe om å betjene Gjøvikbanen også etter at den blir lagt ut på anbud… Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

20

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

Vi lever i en mer og mer digitalisert verden, og i fremtiden kan du få lønningskonvolutten din rett inn på din egen PC. Personal i Fellestjenester er i disse dager i ferd med å innføre en funksjon som gjør at ansatte i NSB kan få tilgang til sine egne lønningskonvolutter elektronisk om de ønsker det. Ved hjelp av et personlig passord vil du selv kunne gå inn og hente lønningskonvoluttene dine på en PC. Der kan du se hvilke tillegg og trekk som er foretatt, og følge historikken tilbake, lønningsslipp for lønningsslipp. Mange har tilsvarende ordning med sin bank; i stedet for å få kontoutskrifter tilsendt i posten kan man velge å få de elektronisk. Dette blir på samme måte. − Jeg tror dette vil gi mange fordeler. Den ansatte får lønningskonvolutten hurtigere og sikkert og NSB vil kunne spare porto. En annen fordel er at ansatte selv kan registrere endringer knyttet til sine egen person; som ny adresse, endret stasjoneringssted, o.l ved behov, forklarer Unni Bjerkenås − Dette systemet er ment å øke kvaliteten på det produktet som hver enkelt ansatt får, samtidig som NSB som konsern kan spare penger. Den nye ordningen er ment som et tilbud og ingen tvang. Det vil fremdeles være mulig å få tilsendt lønningskonvoluttene i posten for de som foretrekker det. Det er heller ikke på langt nær alle ansatte som har tilgang til PC i sitt daglige arbeid. Disse skal vi selvsagt ta hensyn til sier Unni Bjerkenås. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Servicetelefon Personal Tirsdag 1.oktober er også Personal i Fellestjenester klar med egen «Kundetelefon».Tanken er at alle som har spørsmål omkring personalsaker kan ringe 231 52150. - Fordelen er at alle kunder nå kan forholde seg til ett nummer, og vite at man kan få hjelp med sin problemstilling, forklarer Unni Bjerkenås. Det skal være enkelt for alle å nå personalkontoret uavhengig av hvor i organisasjonen man tilhører. Målet er at telefonnummeret 52150 skal bli besvart i løpet av 20 sekunder. Ansatte på Personal vil betjene telefonen på omgang. Kan ikke vedkommende som har telefonvakta svare, blir man raskt koblet videre til annen fagperson. Hensikten med kundetelefonen er at det skal være enkelt å nå personalkontoret uavhengig av hvor i organisasjonen man tilhører. Telefonen vil være betjent mellom klokken 9 og 15 aller hverdager. Hvis det ikke er mulig å gi svaret med en gang, lover personal at du skal få en tilbakemelding i løpet av en time. Tekst: Åge-Christoffer Lundeby


«Det oppnås endelig kontakt med mobilabonnenten» - Vi har kommet i en krevende og morsom situasjon, sier administrerende direktør i BaneTele, Trygve Tamburstuen. Ikke nok med at de har blitt eget AS, de har også tatt over deler av Enitel og fått konsesjon på GSM-r, mobilsystemet som skal sikre god dekning langs norske skinner. BaneTele sjefen har god grunn til å smile om dagen, etter en langtrukken prosess med mange instanser og liten fremgang i GSM-r prosjektet, løsnet det i sommer. Like før påske undertegnet BaneTele en intensjonsavtale med Jernbaneverket om leie ev det nye telenettet, og dermed kan BaneTele stå for bygging og finansiering av GSM-r. - Jernbaneverket har ennå ikke fått fullmakt fra Samferdselsdepartementet til å undertegne leieavtalen, men fullmakten kan komme i løpet av Stortingets høstsesjon. Hvis avtalen blir undertegnet kan vi starte utbyggingen av nettet i 1. kvartal neste år. Slik planene er nå kan det være Gardermobanen som blir pilotprosjektet for GSM-r, forteller Tamburstuen.

Store fordeler - GSM-r er spesielt tilpasset jernbanens behov, r’en står for rail, og med dette systemet kan en rekke systemer, som for eksempel togradio saneres. I første omgang skal GSM-r være et sikkert kommunikasjonssystem innen jernbane, men det kan også bli fordeler for passasjerene, sier Trygve Tamburstuen. For en gledelig «bieffekt» av de om lag 700 basestasjonene langs norske banestrekninger er at det blir gode mottakerforhold også for vanlige GSM 900 mobiltelefoner. Og det er vel ikke til å underslå at enkelte har irritert seg over mobildekningen inne i tunneller, men også den skal bli god. Noe togpassasjerer kan glede seg over. - Det er viktig å vise hva et moderne telenett kan tilby av muligheter. Togreisende kan gjennom dette få et fortrinn, blant annet med at de kan jobbe online på toget, utdyper Tamburstuen. Utbyggingen er budsjettert til å koste 1,2 milliarder kroner, og er det største utbyggingsprosjektet BaneTele har hatt. Leieavtalen med Jernbaneverket over ti år, skal til syvende og sist finansiere gildet. - For oss blir dette et skikkelig svennestykke, men vi er rimelig sikre på at vi skal klare det. Vi håper at alle strekninger har GSM-r innen utgangen av 2005. Og det absolutte kravet er at noen strekninger uten togradio i dag, skal ha GSM-r før 1. januar 2004, forklarer Tamburstuen.

Langt lerret å bleke Det har vært en lang vei å gå, før prosjektet har kommet dit det er i dag. Europeiske jernbaneselskaper vedtok for lenge siden at GSM-r skulle være standard kommunikasjonssystem for jernbanen. Men manglende bevilgninger i Norge har ført til stillstand. Nå åpnes det etter alt å dømme for privat finansiering. Tamburstuen er takknemlig for den drahjelpen de har fått fra NSB. - NSB har overfor politiske miljøer understreket viktigheten av GSM-r, og det tror jeg har vært en faktor som har satt fart i behandlingen, sier Trygve Tamburstuen.

GSM-R gir bedre kommunikasjon - Vi må få fortgang i å forbedre kommunikasjonen med toget særlig på Nordlandsbanen og Rørosbanen, sier NSBs konsernsjef Einar Enger i en kommentar til regjeringens oppføring av GSM-R saken i sitt forslag til statsbudsjett. Regjeringen sier at kommunikasjon med toget via det digitale kommunikasjonssystemet GSM-R vil øke sikkerheten men har likevel ikke funnet finansiering av systemet. Flere land er i gang med utbygging av GSMR, inkludert Sverige. Det er ventet at GSM-R vil bli en felles standard for kommunikasjon med tog over hele Europa. Jernbaneverket har planer for utbygging av infrastruktur for systemet, mens NSB er i gang med å forberede installasjon i sine tog. Systemet bygger på GSM-standard fase 2 og bokstaven R står for Railway.

Prioriterringer Strekninger som ikke har dagens togradiosystem (Røros- og Nordlandsbanen) vil bli prioritert, deretter vil de øvrige banestrekningene komme fortløpende. Det vil også bli dekning i tunneler via GSM-R. - Vi ser at regjeringen er enig med oss om at et kommunikasjonssystem som GSM-R styrker sikkerheten. Men da må vi også kunne forlange at arbeidet med å installere det systemet som styrker sikkerheten kan starte umiddelbart, sier Einar Enger. Han peker på at Jernbaneverket er klar til å sette i gang og at NSB forbereder installasjon i sine tog. Regjeringen forslår at visse forberedende tiltak i 2002 gjennomføres ved at Jernbaneverket overfører midler fra andre prosjekter, blant annet reduserer sitt arbeid med støytiltak og redusere framdriften av innføring av systemer for nødstopp av tog. For øvrig vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak om utbygging av GSM-R. Tekst: Audun Tjomsland

Tekst: Åge-Christoffer Lundeby. Foto: Njål Svingheim, JBV

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

21


Uten IRMA stopper toget «Loket går som ei kjerringrau». Overleveringsmeldingen var av den gamle sorten og i og for seg tydelig nok, men kanskje ikke god nok for å ivareta dagens krav til NSBs operatørtillatelse.

Det har skjedd et kvantesprang på få år innen styring og kontroll av NSBs togmateriell. Selv om kravene til å kjenne materiellets status alltid har vært tilstede, ble kravet til å dokumentere dette langt større med årene. Dersom NSB ikke kan dokumentere og demonstrere at selskapet har denne kontrollen, kan retten til å kjøre tog på norske skinner bli trukket tilbake. Det IT-baserte verktøyet IRMA har blitt en søyle innen styring og kontroll av NSBs materiell. Før IRMA ble tatt i bruk, var det mange som ikke kunne forstå hvordan det skulle gå til å styre hele vedlikeholdsprosessen ved hjelp av en PC. Nå er det umulig å klare seg uten.

Ikke ektepar Den som beveger seg inn i 5. eller 6. etasje i administrasjonsbygget på Oslo S og hører teknologene snakke sammen, vil ikke unngå å komme bort i uttrykkene IRMA og RAMS. For uinnvidde kan det høres ut som et ektepar, men det er det altså ikke. IRMA er et IT-verktøy som holder styring og kontroll på materiellets tilstand. Når vedlikeholdet er utført går alle individets data over i historikken i IRMA. Fra denne historikkdatabasen flyttes dataene over i et datavarehus slik at man kan hente ut aktuelle rapporter. Datamengden vil da være systematisert og bearbeidet i forhold til pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdsevne, sikkerhet og økonomi (RAMS). Disse bearbeidede dataene blir videre benyttet i månedlige rapporter for å følge opp materiellets tilstand og trender. De enkelte typegruppene vurderer deretter hva som må gjøres av forbedringer for å nå NSBs strategiske mål. RAMS er altså en metodikk for å finne bedre og mer effektive løsninger.

Vedlikeholdsprosessen IRMA inneholder et vedlikeholdsstyringsprogram og et register over alt NSBs materiell med oppdatert status på materiellet. Vedlikeholdsprogrammet omsettes til en vedlikeholdsplan. Denne tar utgangspunkt i materiellets tilgjengelighet for vedlikehold og skal optimalisere vedlikeholderens produksjon. Vedlikeholderen får en vedlikeholdsordre som er basert på det som skal gjøres etter planen. I tillegg kommer også feil som er oppdaget i 22

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

Morten Hovland kvitterer... trafikk og som gjør at toget av sikkerhetsmessige grunner ikke kan kjøre uten at det blir reparert. Før lokomotivføreren kan kjøre toget, må han ha mottatt en overleveringserklæring fra vedlikeholdsbasen. Han skal dermed ha det svart på hvitt at det er reparert i henhold til planen. Her blir også utestående feil synliggjort. Uten denne erklæringen har han ikke lov til å kjøre. Dersom det oppdages feil på materiellet mens det er i trafikk, meldes feilene fra togpersonalet via telefon til Drops. Drops registrerer dette inn i IRMA. Feilene blir behandlet etter sin karakter og viktighetsgrad. Videre arbeide utføres av planleggerne ute på vedlikeholdsenhetene. De setter sammen vedlikeholdsordre som består av bl.a. ovenfor nevnte feil og faste oppgaver. Samtidig med dette går det beskjed via IRMA til deleforsyning (MA) slik at de kan levere de deler vedlikeholderne trenger til den aktuelle driftspausen. Etter at jobbene er utført på materiellet oppdateres IRMA, og ny overleveringserklæring blir tatt ut og lagt på materiellet. Materiellet er da driftsklart igjen. Underveis kommuniserer IRMA med PeLed, som holder kontroll på kilometerløpet. Dermed kan også Drops (Drift) ha styring og kontroll med at aktuelt togmateriell er i den sikkerhetsmessige stand programmet krever, når de blir nødt til å endre turnering og togproduksjon. Ved hjelp av IRMA har vi oversikt over togmateriellets sammensetning, materialbruk og krav og premisser for vedlikehold. Vi kjenner og kan dokumentere vedlikholdsstatus og sikkerhetskritiske komponenter, og vi kan planlegge og tilrettelegge utførelsen av vedlikeholdet.


Dokumenterer at materiellet er sikkert

... mens Steinar Nordermoen tar ut et lok i Lodalen……..

Overleveringserklæringen er det håndfaste bevis på at toget er vedlikehold etter kravet. - Dersom det ikke er gjort, har jeg et telefonnummer jeg kan ringe, sier lokomotivfører Steinar Nordermoen, på vei til Lodalen for å ta ut et El-18 lokomotiv. Steinar Nordermoen har vært ansatt i NSB siden 1988 og har tatt ut mange lokomotiv i Lodalen og forventer å finne overleveringserklæringen fra Mantena på fast plass i lokomotivets førerrom. På stillverket i Fjellstallen treffer vi vaktleder Morten Hovland. Han har nettopp lagt ut overleveringserklæringen som viser at vedlikeholdet er utført i henhold til arbeidsordre. Og riktig, på fast anvist plass ligger overleveringserklæringen. - Uten den har jeg ikke lov til å kjøre, sier Nordermoen. - Men det er jeg også glad for. Det gir meg trygghet for at det materiellet jeg kjører er vedlikeholdt etter sikkerhetskravene, sier han. - Dessuten gir det også oversikt over utestående feil. Etter at Nye Irma ble innført i juni, har også historikken kommet tilbake. Dette er fint for å se hvilke feil som er gjengangere. - Kan noe gjøres bedre? - Ja, det er det. Vi som bruker materiellet ute i trafikken må ikke bli trøtte av å melde inn utestående feil, selv om vi har gjort det før. Vi kunne på den annen side godt blitt bedre informert om hva som er gjort med våre innrapporteringer, og vedlikeholderne har fremdeles et stykke vei for å bli perfekt. Men det går rett vei, sier Steinar Nordermoen. Tekst og foto: Preben Colstrup

Nytt IRMA Av flere grunner er IRMA nå skiftet ut med et nytt IRMA. Leverandøren varslet at vedlikeholdsavtalen ikke ville bli fornyet dersom ikke NSB Materiell kunne vise til konkrete planer om en større oppgradering av IRMA. Dessuten vil support av dagens databaser opphøre, og videre vedlikehold av applikasjonen vil bli kostbart. Det har vært et langt lerret å bleke. Kontrakten på 30 millioner kroner ble inngått i november 2000, men i sommer ble nytt IRMA innført. 500 brukere har fått opplæring og er sertifisert fordelt på 20 forskjellige områder. Den største overgangen for brukerne ble å venne seg til det grafiske grensesnittet i nye IRMA kontra det karakterbaserte grensesnittet i det gamle. Det bli ikke foretatt endringer i de gamle grensesnittene. IRMA kommuniserer med de samme systemene som før. Det er ProArc som er et dokumenthåndteringsprogram som gjør at vedlikeholderen får tegningene sammen med arbeidsordren. Det kommuniserer med hovedboka EPOC sik at det er kontroll over timer og materiellforbruk. PeLed holder styr på kilometerløpet, og CASA er en tidsregistrering eller et stemplingsur. Rekol L/K er kundereskontro og Zetafax kommuniserer med MA som leverer materialer.

Også utenfor NSB Mens NSB tidligere var alene om det gamle IRMA, har vi nå fått et standardsystem. Det betyr at det finnes andre brukere av systemet utenfor NSB. I oppgraderinger vil alle leverandørens kunder bli tatt hensyn til. Dersom Viken Energi, Luftforsvarets Forsyningskommando eller Jordan, som også er kunder, har laget en hensiktsmessig endring eller tilpasning, vil dette komme NSB til gode og vise versa. - Vi skal være klar over at NSB ligger langt fremme i Europa når det gjelder håndtering av vedlikehold, sier materielldirektør Jan Runesson. Han vil også gi medarbeiderne i Nye-IRMA-prosjektet med Nils Viktor Evensen i spissen mye ros for implementeringen. De har foretatt intet mindre enn et vellykket kirurgisk inngrep i NSBs nervesystem. Dette har krevd både innsikt, hardt arbeid og tålmodighet. Jeg er stolt av mine medarbeidere, sier Runesson. Tekst: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

23


Halvt areal i Prinsens gate Til nyttår skal alle ved hovedkontoret til NSB være på plass i Prinsens gate – eller rettere sagt på halv plass. Reduksjonen fra drøye 14 000 kvadratmeter til i overkant av 7000 vil gi en årlig besparelse på 10 millioner kroner.

Fra atriumet i møterom «Hjuksebø»

- Ett av målene med ombygningen var å skape et kontorbygg som skal stimulere til nyskaping, åpenhet og samarbeid, forteller administrasjonsdirektør Steinar Norli, og legger til: - Vi håper huset vil bidra til samhandling på tvers og på den måten leve opp til NSBs strategier. Vi har i planleggingen tatt hensyn til nye arbeidsmåter, et åpent og fleksibelt arbeidsmiljø og fornyelse av IKT-arbeidsverktøyet, og prøvd å tenke helhet i planløsningen. I praksis kommer disse tankene til uttrykk gjennom åpne kontorlandskap der det er kort vei til å kontakte en kollega og gjennom uformelle møteplasser overalt i huset. - Vi håper denne planløsningen skal være løsningsorientert i seg selv, sier Norli.

pensjonskasse (KLP). Etter at NSB flyttet fra Storgata 33 til Prinsens gate 7-9 i 1991, er det ikke gjort noe vesentlig med modernisering av bygget. Når det skjer, innebærer det en effektivisering av arealet der hver enkelt medarbeider nå får 24 kvadratmeter å boltre seg på mot 36 kvadratmeter tidligere – og da er naturligvis alt fellesareale, inklusive 200 møteromsplasser, regnet inn. En grov oppskritting av konsernsjef Einar Engers nye kontor viser et kontor på ca 16 kvadratmeter. For Steinar Nordli å si det slik; det er langt mer nøkternt enn det gamle!

Gjenbruk

- Vi har bevisst kjørt en nøktern stil med mye gjenbruk av møbler. Datamessig er det foretatt en oppgradering, men alle de brukbare PC’ene som ble til overs, vil Fortsatt leie bli benyttet andre steder i NSB, sier Steinar Norli. For noen år siden startet planleggingen av et helt nytt I følge uttalelser fra så vel ansatte på huset som hovedkontor for NSB der det skulle være plass til alle gjester, har prosjektgruppen lyktes bra med ombygunder samme tak. Nå reiser bygget seg på sjøsiden av gingen. Enkelte har til og med gitt høylytt uttrykk for Oslo S – vis a vis Hotell Opera, under navnet Oslo S at de er direkte imponerte! Atrium. Men der blir det ingen NSB’ere. - Ja, jeg synes prosjektgruppen har gjort en - Dette prosjektet som NSB-hus ble skrinlagt i fjor kjempejobb der de bokstavlig talt har holdt ruta hele av økonomiske årsaker. Bygget som reiser seg, eies i veien. Dessuten er det brukt en meget flink og dag av ROM Eiendomsutvikling og eiendomsselskapet løsningsorientert interiørarkitekt, sier Steinar Norli. Linstow i fellesskap. De største leietakerne når bygget Spesielt er det grunn til å være fornøyd med står ferdig, vil være flyselskapet SAS og konsulentgrepet som er gjort i 1. etasje der det tidligere var selskapet Ernst & Young. ROM har nå fått fullmakt til å mye uutnyttet areale. I dag ligger den flotte NSBselge bygget, forteller administrasjonsdirektør Norli. kafeen der omkranset av møterom med jernbaneDermed blir hovedkontorfunksjonen fortsatt navn som Marnardal, Snåsa, Kornsjø, Eidsvoll, Flåm, liggende i Prinsens gate. Her er Konsernsjefen, stabene Dombås og Hjuksebø. knyttet til konsernledelsen, Marked, Salg & Distribusjon, - Jeg vil også gi honnør til de ansatte som tidvis Persontog Østlandet, Persontog Regioner og Fellestje- har vært nødt til å leve med mye støy og dårlig nester. Både Drift og Materiell har tilhold i DA-bygget ventilasjon i byggeperioden. De har vært meget på Oslo S. tålmodige, sier Norli. ROM, Nettbuss og CargoNet har alle egne kontorer i Fortsatt er det litt byggestøy på huset, men 1. Oslo sentrum. desember skal de siste være på plass. I det som vil være NSB hovedkontor i overskuelig framtid.

Moderne lokaler I Prinsens gate skal rundt regnet 300 NSB-medarbeidere holde hus – i et bygg eid av Kommunal Lands24

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

Tekst og foto: Arvid Bårdstu


Terje Andersen rustet til kamp mot grafitti på Holmlia stasjon.

Strakstiltak for kundene NSB, Jernbaneverket og Celexa tar et felles tak til beste for togkundene. På Østfoldbanen gir det seg blant annet utslag i at ingeniører, banesjef og markedssjef skrubbet grafitti på stasjonene. - Det er klart det blir en for omfattende jobb å fjerne all tilgrisingen, men nå kan i hvert fall kundene se rutetidene, sier banesjef for Østfoldbanen, Henning Bråtebekk. Det er en vanlig formiddag på Holmlia stasjon. En stasjon der taggerne har satt sitt preg på omgivelsene. Det er ikke få spraybokser som har gått med på bygninger og skilt. Like fullt er ikke gruppen, som for anledningen har trukket i arbeidstøyet, motløse. - Vårt mål er i første omgang å ta tak i ting som er viktige for togkundene. Vi fjerner tagging fra tavler med rutetider, ser etter venterom og toaletter, forteller markedssjef på Østfoldbanen, Terje Andersen. Bakgrunnen for aksjonen som har som mål å pynte på lokalstasjonene mellom Ski og Oslo er en arbeidsgruppe som jobber til beste for kundene. Denne «rusken-aksjonen» er et strakstiltak. - Det er viktig at vi ikke blir sittende å diskutere hvem som har ansvaret, men i stedet samarbeider til beste for kundene. Vi har fortsatt en vei å gå for at samarbeidet skal bli så godt som overhodet mulig, men vi er i gang, konkluderer Andersen. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Jernbaneverkets representanter gjorde en god jobb for at rutetidene igjen skal kunne leses. Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

25


Kvalitet

Punktlighet til endestasjon tom uke 41

= målet

12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 90 100 80 60 70 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Ekspress 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Nattog 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Utenlandstog 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Signatur 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Østfoldbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Vestfoldbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Dovrebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Gjøvikbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Flytoget 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Kortdistanse Oslo-området 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Jærbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Vossebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Trønderbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345

Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

Lokker med Minipris I høst har markedsavdelingen ved prosjektansvarlig André Maarud Høistad, satt i gang to minipriskampanjer. Målet for begge kampanjene er å få flere kunder ombord på toget. Den første kampanjen startet 1. september og ble avsluttet 30. september. Kampanjen ble iverksatt for å demme opp for konkurransesituasjonen som ville komme fra nye flyselskaper, samt konkurranse fra busstrafikk på strekningen Oslo – Kristiansand. - Målet var å selge 11378 miniprisbilletter. Resultatet ble totalt 17157 solgte miniprisbilletter. Det gode resultatet oppnådde vi takket være flinke salgsmedarbeidere på stasjonene og ved NSB Kundesenter, sier Maarud Høistad. Ny minipriskampanje startet 7. oktober og dette er en videreføring av kampanjen som vi hadde i september og profilkampanjen som ble kjørt i august/september i år. Kampanjene skal først og fremst møte flykonkurransen og ha en salgsutløsende effekt. - Prisene er normale minipriser, foruten Oslo - Stavanger (300,-), Oslo - Arendal (240,-), Oslo Kristiansand (240,-), hvor ekstra lave priser opprettholdes, forklarer Maarud Høistad.

Stort markedspotensial - Årsaken til de ekstraordinære miniprisene er at vi ser et stort markedspotensial på denne strekningen og vi ønsker å være offensive i forhold til busskonkurransen, sier prosjektansvarlig Maarud Høistad. Prosjektgruppen som har arbeidet med å finne frem til tiltak som skal få flere reisende på toget i lavtrafikkperioder og tilslutt utarbeidelse av kampanjen har gjort en god innsats, påpeker Maarud Høistad. Han fremhever spesielt godt engasjement og bred involvering fra ulike avdelinger i NSB. - Dette er med på å kvalitetssikre kampanjene og øker også fokuset på størst mulig inntjening for NSB. Kundesenteret og stasjonene har gjort en fantastisk innsats i septemberkampanjen og jeg håper de vil ha like stort fokus på denne kampanjen, sier Maarud Høistad. Nytt for denne kampanjen er at det vil bli annonsert på internett blant annet på Dagbladet.no. Kampanjen har som mål å generere 7 millioner i omsetning Tekst: Mari Øvrebø

Cola og Calzone Samtidig med minipriskampanjene blir det gjennomført en mersalgskampanje om bord i togene. Kampanjen er å selge en tilbudspakke av matvarer bestående av cola og calzone. Totalt ga dette en bruttofortjeneste i den første kampanjeperioden på rundt 100.000.

Elektronisk reiseregning Du har vært på tjenestereise, kvitteringene flyter og kunnskapen din om reglementet er mangelfull, hva gjør du? I fremtiden kan du bare sette deg ned foran Pc’en din, og fylle ut reiseregningen elektronisk. - Vi er i ferd med å beslutte valg av løsning for elektronisk reiseregning. Om ikke lenge vil det legges til rette for en ny måte å levere inn reiseregningen på. En fordel med elektronisk reiseregning er at verktøyet blir knyttet opp mot reiseregulativet. Dette gjør at den som har reist, med en gang ser hvilke satser som legges til grunn og hvilket beløp som vil komme til utbetaling, forteller Unni Bjerkenås, leder for Personal i Fellestjenester. Personalavdelingen får reiseregningen etter at den har vært hos leder for attestering. I Personalavdelingen vil det bli foretatt en kontroll før beløpet går rett inn i lønnsystemet for utbetaling. Alt sammen elektronisk. Enkelt, billigere og langt mer oversiktlig! Det den reisende fremdeles må gjøre er å ettersende bilag og kvitteringer i posten for oppbevaring og arkivering hos Personal. Dette er nødvendig i tilfelle revisjon - En annen klar fordel med det nye systemet er at de som reiser, og deres leder kan se hvor mye hver enkelt reise koster NSB. Dermed kan man også vurdere nytten av reise kontra utgiftene, forklarer Bjerkenås. Hun understreker at selv om den nye teknologien kommer, vil det fremdeles være anledning til å benytte seg av de manuelle reisregningsskjemaene for de som foretrekker det. Tekst: Åge-Christoffer Lundeby

26

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002


Frihelger og mindre stress Lokførere trives i CargoNet. – Jeg trives godt i godstog og har vært klar for CargoNet hele tida, sier Tor Farstad, en av CargoNets lokførere på Hamar. Tor Farstad (t.h.) og Viggo Hanssen trives med å kjøre godstog. –Framtida i NSB er litt mer usikker, både med hensyn til stasjoneringssted og produkt etter hvert, sier han. – Jeg veide for og mot lenge, sier Viggo Hanssen. – Kona jobber hver tredje helg. I CargoNet er det stor sannsynlighet for fri i helgene, også på bevegelige helligdager. Sannsynligheten for materiell med høyere hastighet og mer stress i jobben er større i NSB, og vi blir jo ikke yngre med åra. – Jeg tror Rørosbanen ligger egentlig tynt an med tanke på persontog, ingen vet hva som skjer der, sier Hanssen. Det var ingen lett avgjørelse. Selv om en kanskje kan søke seg tilbake til NSB, vet ingen om behovet der, en mister jo også ansiennitet. – Jeg foretrekker å jobbe ei hel natt

framfor å begynne fire-halv-fem om morran, sier Hanssen. – Kjører jeg 5753 til Dombås, med avgang Hamar 22.50, sover jeg to-tre timer før jobben. Da går natta bra, sier Farstad. Den lengste turen er på bortimot 40 timer, med 16 timer på Åndalsnes. – For oss går dette bra, det er verre for dem med små unger, sier Farstad, og legger til: – Skal en kjøre godstog må en være klar for å bli møkkete på henda og vasse i djup snø.I godstog er vi alene, så det sosiale slik sett er ikke noe pluss, sier Hanssen.

Uniformer Uniformer opptar dem. Foreløpig skal de bruke NSBs, pluss caps og høyhalset

genser fra CargoNet. – Vi må få uniformer som er praktiske å arbeide i, sier de. –Caps´en er ok. Hvit skjorte passer derimot dårlig i godstog. Begge forventer de mer nærhet til ledelsen i CargoNet, likedan har de tro på bedriften: – Potensialet er der, når en ser alle trailere på vegen, sier Hanssen. Alternativet for Hanssen var å kjøre persontog Lillehammer-Skien pluss Rørosbanen. Farstad er glad han slipper å kjøre lokaltog: – Å kjøre att og fram mellom Lillestrøm og Asker blir for masete, mye stopp og mye folk. Da er det mye bedre å sitte i en 14-maskin og se på utsikten oppover Gudbrandsdalen! Tekst og foto: Svein Skavang Graadal

Rørosbaneboka Betimelig før Rørosbanens 125-årsjubileum er Thor Bjerke og Roar Stenersen ute med boka om Rørosbanens historie. De to forfatterne, begge ansatt ved Norsk Jernbanemuseum på Hamar, har samlet og skrevet på sin fritid gjennom flere år. Det de har prestert er ikke mindre enn imponerende! 125 års jernbanedrift legger mange spor etter seg, så mye at ikke alt kan få plass mellom to stive permer. Men utvalget er skjønnsomt og interessant, og dekker så vel jernbanehistorie som

samfunnsutvikling på strekningen HamarTrondheim gjennom disse årene. Med et rikt og variert utvalg av bilder er boka også en fryd å bla gjennom. Bildene er faktisk fra hele perioden, fra før banen ble offisielt åpnet og helt til i dag. Det siste er tatt i august i år! Rørosbaneboka er bokstavlig talt blitt et tungt historieverk – helt eksakt 1395 gram – fordelt på 416 sider. Boka vil glede jernbaneentusiaster overmåte. Men også alle de som bare har levd ved denne banen og brukt den, vil få gjenopplivet

mange små hull i hukommelsen i sitt gjensyn med stasjoner og holdeplasser, mennesker og togtyper fra da og nå. Thor Bjerke og Roar Stenersen: Rørosbaneboka …om stambanen øst for Dovrefjell. Norsk Jernbaneklubb. Kr. 445 + 50 kr i porto Bestilles gjennom Salgstjenesten NJK, Pb 1492 Vika, 0116 Oslo eller på e-post njksalg@njk.no Tekst: Arvid Bårdstu

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

27


Månedens bilde

Månedens bilde Eksperimentering kalles dette. Fotografen er Rune Fossum i CargoNet. Modell er Bianca Fedje som er instruktør på NSB-skolen. Fotoklubbens blitsanlegg er brukt og bildet er tatt med et mellomformat kamera, siden er det filtrert litt i pcen.

Så minner vi om at alle kan sende bidrag til ”månedens bilde”. Den siste tiden har vi brukt en del bilder med jernbanemotiver,men det er intet krav. Vi mottar lysbilder,papirkopier samt

Foto: Rune Fossum

digitale bilder. Har du tenkt å sende fra deg et originalbilde, ta kontakt med undertegnede først! Skriv noen ord om bildet og ta med tekniske data rundt det (kameratype etc.) hvis mulig. Øyvind.Bardalen@nsb.no

28 28

Vingehjulet 2002 Vingehjuletnr nr98--oktober september 2002


Lydrike på Oslo S Norge er nå samlet til ett lydrike på Oslo S. Nå kan du dusje deg i suset fra Finnmarksvidda og måkeskrik fra Sørlandet. Eller du kan nyte hele det samlede lydriket samtidig. Men ikke glem toget! Det venter ikke selv om du tar en lyddusj. Dette er en nasjonal begivenhet, sa NRKs kultursjef Turid Birkeland da hun åpnet lydinstallasjonen på Oslo S. Det har hun rett i, på mer enn en måte. Ikke bare var det første gang noe slikt var forsøkt gjort, men selve hensikten har et nasjonalt perspektiv. Her har NRKs distriktskontorer fra hele nasjonen bidratt med hver sine lyder, mer eller mindre gjenkjennbare for landsdelen. Her er lydene samlet - Norge er samlet til ett lydrike, som det heter. Eller, lydinntrykkene er smeltet sammen i en, felles, nasjonal lydsymfoni med så forskjellige innslag som fotball-

brøl fra Lerkendal og stemning fra en jernbaneovergang i Drammen. Samspillet fra hele nasjonen har komponistene Asbjørn Flø, Trond Lossius og Risto Holopainen stått for. Du kan lytte til dem individuelt under lyddusjer som på Gardermoen, eller du kan lytte til dem samspilt i det spesielle lydhuset som er reist inne i avgangshallen. For å gjøre begivenheten enda mer nasjonalhistorisk; det er i hvert fall første gang noe slikt er gjort på en jernbanestasjon. Det hele er en del av den moderne musikkfestivalen Ultima 2002. Tekst og foto: Audun Tjomsland

Arkivet på plass i nye lokaler NSBs sentrale arkiv har nå flyttet fra Kirkegata til annen etasje i Prinsens gate og er nå plassert ved siden av det nye arkivrommet. Enhetens utstyr for dokumentskanning er også flyttet hit. - Vi ønsker at alle avdelingene nå gjennomfører en «Ruskenaksjon» for å bli kvitt alle overflødige papirer og overføre saksmapper som ligger samlet i hyller og pappesker, til arkivet, sier arkivets nye leder, Danuta Tracewska. Hennes jobb er å sørge for den daglige driften av arkivet og i samarbeid med Konsernstab utarbeide politikk og retningslinjer for NSBs dokumentbehandling. Hun skal også videreføre prosjektet med å innføre elektronisk dokumentbehandling for NSB AS og aktuelle datterselskaper. - Arbeidet med innføring av nytt arkivsystem og elektronisk dokumentbehandling ble igangsatt i juni i 2001, sier Danuta. Målet var å effektivisere og standardisere dokumentflyten i konsernet. Videre ønsket en å redusere papirmengden og lagringsplassen. Det er også viktig å holde oversikten over all korrespondanse, samt å åpne for kompetanseoverføring. Meningen er også å øke informasjons- og kunnskapsdeling og forkorte saksbehandlingstiden. Etter at ledelsen hadde gitt tilslutning for å igangsette prosjektet, ble det inngått kontrakt med leverandøren ErgoEphorma om lisenser, support – og vedlikeholdsavtale for Ephorte som NSBs system for arkiv- og dokumentbehandling.

I første omgang brukes det som et tradisjonelt arkivsystem, men alle saker skannes inn og er tilgjengelig i elektronisk form. I tillegg er det i Marked/Servicesenteret i gang et pilotprosjekt hvor elektronisk dokumentbehandling testes ut for behandling av klagesaker. Alle klagebrev skannes inn og behandles deretter elektronisk av Servicesenteret. Erfaringene fra piloten vil nå legges til grunn for å ”rulle” ut systemet til øvrige enheter i NSB AS og aktuelle datterselskaper.

God spredning må til - For å lykkes må innføringsprosjektet være godt forankret på alle nivåer, påpeker Danuta. Med andre ord: God spredning må til. - For å sikre optimal effekt av elektronisk dokumentbehandling ser vi for oss at alle enheter bør har et internt delprosjekt med ansvar for innføring av elektronisk saksbehandling og nye rutiner i egen enhet. Det vil bli lagt vekt på grundig brukeropplæring, og vi planlegger blant annet å ta i bruk e –læring som et av virkemidlene, sier Danuta. Tekst: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

29


Jernbanemuseet i nye lokaler Mange hestekrefter mobiliseres når Norsk Jernbanemuseums materiell skal flyttes. Nå er ett av lokomotivene på plass i museets nye utstillingshall. Mobilkran, museets egen robel fra 1962 og revisjonstraktor fra 1958 ble mobilisert for å hjelpe No 16, Norges første museumslok. På skinnegang og veksler fra forrige århundre ble hun trukket og skiftet, snudd og skjøvet en formiddag midt i september. Lokomotivet ble bygget til Kongsvingerbanens åpning i 1861 og var i drift i vel 50 år. I 1930 kom det til Jernbanemuseet. I mange år har det holdt hus i museets vognhall. For sju år siden fikk maskinen luftet seg. Da byttet den hjul med søsterloket Caroline, som ble trekkraft for karettoget. Innerst i den nye hallen vil No. 16 nå bli stående i ro i mange år. I Jernbanemuseets nybygg er verkstedene tatt i bruk. Kontorlokalene står nå for tur. Utstillingene vil være på plass til sesongen 2003. Tekst og foto: Svein Skavang Graadal Etter en to timers flyttesjau hadde No. 16 funnet sin plass i museets nye utstillingshall.

Bud bygger bolig Per Kristian Flaten har i år jobbet 40 år i NSB. Han begynte som bud i Drammen i 1962 og jobbet i trafikken frem til 1973 . Da søkte han seg videre til salgsavdelingen ved hovedkontoret i Oslo. I januar 2002 ble Flaten tilsatt som leder for prosjektet «Nytt hovedkontor». I tiden fra1973 til 1990 drev han med salg og markedsføring, som selger , salgssjef og leder av markeds- og strategiavdelingen for NSBs godstrafikk. Fra 1990 var han også 2 år som disponent i NSB Biltrafikk. I 1992 begynte han i NSB Gods hvor han blant annet har vært godssjef for Region Vest, produksjonsdirektør og vognlastdirektør. - Min arbeidshverdag i NSB har vært og er veldig morsom. Jeg har fått lov til å bruke mine evner og muligheter, og også fått god anledning til å videreutdanne og videreutvikle meg innenfor flere felt. Utdannelsen jeg har tatt underveis, har gjort at jeg hele tiden har hatt lyst til å prøve nye utfordringer. Dette er en viktig motivering for at jeg nå har orientert meg mot prosessarbeid. I min nye jobb som tilrettelegger for prosessarbeid, vil jeg bruke den viktigste erfaringen jeg har gjort i løpet av mine 40 år i bedriften; nemlig at alt henger sammen med alt. Vi må derfor ha respekt for hverandres 30

forskjeller og møte ulike subkulturer i bedriften med åpent sinn. Da vil vi få frem de beste ideene, sier Flaten.

Fra forvaltning til forretning På spørsmål om hva som har endret seg i NSB i løpet av disse årene, mener Flaten at NSB i 1962 og NSB i dag er to helt ulike verdener. - Den viktigste endringsfaktoren i bedriften er overgangen fra forvaltning til forretning . Nå må vi ha fokus også på kundene og resultatene; ikke bare på tilbudene og kostnadene. Som et eksempel på dette vil jeg nevne at NSBs salgsavdeling først ble opprettet i 1967. I dag er det også større vekt på individualitet blant medarbeidere og ledere og mindre kollektiv lojalitet til bedriften. Ledere har imidlertid blitt mer synlige og medarbeidere har større muligheter til å påvirke enn i tidligere tider. Men jeg skulle ønske vi i enda større grad lyttet til de som treffer kunden ute i

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

Per Kristian Flaten mottok blomster og gaver fra kolleger i NSB. togene og på stasjonene. Her finnes det mye viktig kunnskap som må brukes aktivt for å gjøre NSB til kundenes favoritt, sier jubilanten. Flaten mener endringene best kan beskrives med at det nå er resultatene som teller og styrer utviklingen. - Før var regelverket det man forholdt seg til. Nå må vi gjøre de riktige tingene. Ikke bare gjøre tingene riktig i forhold til regelverket, sier Flaten. Tekst: Mari Øvrebø Foto: Odd Eide


Slik gjør vi det i NSB! NSB har valgt metode for å forbedre arbeidsflyten, og den gjelder for hele NSB AS. Nå kan vi si: Slik gjør vi det i NSB! Metoden er ikke noe mer å diskutere, men vi trenger mange som kan den godt, sier Johan Selmer i NSB Konsernutvikling som forklaring på at femten kolleger er i ferd med utdanne seg til veiledere i metoden NSB skal benytte for å bli bedre. Arbeidsmetoden i NSB skal sørge for fordeling av roller og oppgaver innen NSB og mellom NSB og datterselskapene med formål å unngå dobbeltarbeid og frustrerte medarbeidere, oppnå vesentlige forbedringer overfor kunder og skape forandringskraft internt i NSB. - Hvis vi skal bli bedre, må vi bli bedre til å samarbeide. Bruk av samme metode overalt i NSB vil gjøre det lettere å samarbeide på tvers. Trening skal gjøre oss bedre. For dette er ikke bare teori. Vi må utvikle ferdigheter til å kunne lede andre i forbedringsarbeidet. Tilretteleggerne skaper ikke bedre arbeidsflyt. Det gjør de som til daglig har hånd om oppgavene, sier Selmer. Det er vel liten uenighet om at vi i NSB må arbeide mer effektivt og rimeligere samtidig som vi må levere bedre kvalitet til kundene. Men for å klare det, må vi også arbeide smartere. Flere prosjekter er allerede satt i gang med formål å øke inntektene og senke kostnadene. Felles for alle er at de involverer flere enheter. Når disse skal samarbeide om en felles oppgave, trengs et felles bilde av hvem som gjør hva og i hvilken rekkefølge. Og det er her de femten tilretteleggerne, som nå lærer seg felles metodikk for å gjennomføre forbedring av arbeidsflyten, kommer inn i bildet.

Tid for omstilling En av dem som skal bli veileder, er Per Arne Graabræk i Materiell. Og hvorfor vil han bruke en masse tid på dette? - Vi går inn i en tid som krever stor omstilling i NSB. Vi får konkurranse fra andre operatører. Det er vi ikke forberedt på. Sterke krav til lønnsomhet betyr

at vi skal levere mer og med bedre kvalitet for hver krone. Skal vi lykkes med det, kreves en mer prosessorientert tilnærming i motsetning til at hver enhet skal operere hver for seg. Vi må utvikle entydige prosesser og disse må vi trene på. Er vi gode nok i Norge, kan vi ta markeder ute – slik det er nedfelt i visjonen, sier Graabræk om drivkraften for å delta på treningssamlingene i veileledningskunst. Hilde Larsen i Marked synes et tilretteleggerprogram er fornuftig fordi vi da legger opp til å bruke egne krefter. Dessuten kan det bidra til å få fortgang i prosessene ettersom veilederne utgjør et nettverk av kolleger fra hele NSB som alle er deleiere i de samme prosessene, sier Larsen, og slår fast som uomtvistelig sannhet: - Omstillingsarbeid og endring vil være en evig prosess.

Mange og tunge prosesser NSB Drift er involvert i mange prosesser: Kjøre tog, yte kundeservice, foreta operativ styring, ruteplanprosessen.Terje Pedersen håper NSB nå skal bryte tradisjonen med ikke å avslutte igangsatte prosesser. - Driften av dette selskapet er tross alt et samspill. Nå har vi fått et felles verktøy som gir oss samme «stammespråk». Slik har det ikke vært i NSB, slår Pedersen fast. Men også datterselskap med tette

bånd til NSB, trenger å kunne «NSB-språket» for gjøre en bedre jobb. - Derfor er det utrolig viktig for Mantena å bli invitert inn i de prosessene som foregår i NSB. Vi i Mantena må ta dette innover oss og lære oss å forholde oss til NSB; både Materiell og Drift, sier vedlikeholdssjef Jan Rune Nordgård, som håper dette vil bidra til å skape enklere forsyningslinjer i en komplisert bedrift.

Egne krefter Flere av tilretteleggerne er allerede i full sving. Det gjelder ikke minst i de to tunge prosessene; Ruteplanprosessen og Plan- og budsjettprosessen. Og for den som trenger bistand, her er navnene på de som skal kunne veilede gjennom store og små prosesser: Tor Egil Sæve, Materiell, Jan Rune Nordgård, Mantena, Ole Johan Jensen, Mantena, Stian Myrvoll, Salg og distribusjon , Ståle Nistov, Marked og forretningsutvikling, Odd Eide, Konsernutvikling, Bjørn Forsmo, Konsernutvikling, Per Arne Graabræk, Materiell, Hilde Larsen, Marked og forretningsutvikling, Per Kristian Flaten, Konsernutvikling,Karina Miller,Konsernutvikling,Terje Pedersen, Drift, Anders Hole, Materiell,Johan Selmer,Konsernutvikling, Emil Eike, Fellestjenester

Tekst og foto: Mari Øvrebø og Arvid Bårdstu

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

31


Produktregnskap i NSB - hva er det ? De to resultatenhetene - Persontog Regioner og Persontog Østlandet - har blant annet som oppgave å følge opp lønnsomheten i NSB AS. Dette skjer i hovedsak ved hjelp av produktregnskap og produktkalkyler på de enkelte ruteområder. Persontog Regioner og Østlandet er i alt delt inn i 29 produkter. Et produkt er i NSB definert som et antall tognummer gruppert etter geografisk og/eller markedsmessige hensyn. Eksempel på produkt er Inter-city Oslo-Halden og Nattog Oslo Trondheim. Produktregnskapet sørger for at alle inntekter og kostnader henføres til de riktige produktene. NSBs metode for å fordele inntekter og kostnader til produktene er basert på ABC-kalkulasjon (aktivitetsbasert kostnadsføring). Metoden innebærer at man ved hjelp av aktiviteter og kostnadsdrivere fordeler inntekter og kostnader til produktene. I praksis innebærer dette at kostnader løpende direkte henføres til produktene eller fordeles ut i fra aktiviteter ved hver månedsavslutning. Alle kostnader henføres til aktiviteter. Til hver aktivitet kan det knyttes en kostnadsdriver som forårsaker kostnaden knyttet til aktiviteten. I NSB er det mange kostnadsdrivere, for eksempel er tjenestelister fra lokførere nøkkel for fordeling av lokførerkostnader på de ulike ruteområder.

Aktivitetene bestemmer I vanlig tradisjonell budsjettoppfølging følger man gjerne opp inntekter og kostnader i den enkelte avdeling og på totalt selskapsnivå. I produktregnskapet anvender vi langt flere inntekts- og kostnadselementer basert på gruppering av aktivitetene. På denne måten kan vi analysere og følge opp hva som forårsaker kostnadene, og ved hjelp av produktfordelingen hvor de hører hjemme. Produktregnskap basert på ABCkalkulasjon gir NSB muligheter for å ta beslutninger om togvirksomheten. Det blir spesielt viktig å vite hva vi tjener/hvilke bidrag de enkelte produkter gir i forhold til hvilket tilbud

32

Slo Danmark i fotball Norge slo Danmark 6-2 i årets landskamp i fotball. Norge tok ganske fort ledelsen 1-0 og rakk også å øke ledelsen til 2-0 før danskene scoret sitt første mål i landskampen i slutten av september. Første omgang endte 4-1 etter en kjempegod innsats av de norske spillerne. I andre omgang var det danskene som først scoret, men da var det også slutt på mål for danskene. Norge økte ledelsen med ytterligere to mål i løpet av andre omgang. Kampen endte dermed 62 til Norge. Målscorerne 1-0 Geir Skarstein, 2-0 Gjermund Bøhn, 3-1 Terje Lubeck, 4-1 Geir Skarstein 5-2 Tor Arne Fossum, 6-2 Tore Løvland. Geir Skarstein ble kåret til Norges beste spiller. Det var også satt opp en vandrepokal som ville gå til det landet som først fikk fem «napp» og før kampen hadde både Danmark og Norge 4 «napp» hver i pokalen. Nå tok vi pokalen med hjem til «odel og eie».

Etterlysning! vi skal legge inn i en anbudskonkurranse. I tillegg til de rene lønnsomhetsbetraktningene får man også større fokus i organisasjonen på hva som forårsaker eksempelvis økte kostnader og hvordan man kan påvirke dem. Bruk av aktivitetsbegrepet gir i tillegg muligheter for å følge opp på tvers av hele selskapet og bygger på den måten også opp om den prosessorganiseringen NSB har valgt. Det er opprettet en egen produktgruppe som skal følge opp kvaliteten i det løpende produktregnskapet. I tillegg skal gruppa bidra til lønnsomhetsberegninger og lage underlag for beslutninger som vedrører rutene. Produktgruppa består av økonomer fra de ulike enhetene og ledes av resultatenhetene. Tekst: Sven Bjørne-Larsen, økonomisjef Persontog Østlandet Foto: Arvid Bårdstu

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

Skriv en historie/artikkel til Norsk Jernbanemuseums årbok 2003. Norsk Jernbanemuseum, sammen med Jernbanemuseets Venner, publiserer hvert år en årbok. Foruten årsrapporter fra museet og venneforeningen, inneholder boken artikler/historier fra den norske jernbanen og jernbanehistorien. Spennvidden går fra faglige artikler til selvopplevde historier fra mennesker i og rundt jernbanen. Nå nærmer det seg tiden for produksjon av årbok 2003 - og vi ønsker med dette å «fri» til skrivelystne i NSB. Vi håper du som leser dette kan bidra med en artikkel. Det er ingen garanti for at innsendte bidrag vil bli publisert, men alle vil bli vurdert. Fristen for å levere inn tekst og bilder er 15. desember 2002. Ta kontakt hvis det er spørsmål. Tekst og bilder sendes til: Norsk Jernbanemuseum, Pb. 491, 2304 Hamar eller epost: mette.larsen@jbv.no.


Ansattes røst

Under denne vignetten har vi invitert en del ansatte til å si sin hjertens mening om måter vi jobber på i NSB. Meningen er å få kreative og kritiske, men konstruktive innspill med utgangspunkt i egen arbeidsplass. Hensikten er å gjøre oss bedre, slik at vi skal klare våre mål om å bli kundenes favoritt. Først ut i denne spalten er Gert Heiberg.

«Den konstruktive kritikk» Selv om det ikke er særlig sannsynlig, kunne det tenkes at jeg ville gå i hardtrening for å bli virkelig god på å løpe sekstimeter´n. Et første forsøk ville sannsynligvis vise et katastrofalt dårlig resultat – mange sekunder etter nest dårligste løper i min klasse. –Og skulle noen fortelle meg at jeg skulle og måtte bli «verdensmester», ville jeg sannsynligvis glemme hele greia. Om jeg nå hadde satt meg i hodet at jeg ville bli virkelig god - ikke verdens beste - men en habil sekstimeterløper, så ville jeg søke hjelp hos en trener (les ekstern konsulent). Hans trening av meg, ville i hovedsak være å fokusere på de feil jeg gjør. Her ligger nøkkelen til all trening for å bli god. F.eks. ta video, se på den, få frem de svake sidene og legge en helt konkret plan for forbedringer. Så langt idretten og over til NSB. Mine nå snart fjorten år i NSB har vært opplevelsesrike. Om det skulle fremheves to særtrekk ved bedriften, måtte det være en utrolig omfattende kartlegging og analyse av alt mellom himmel og jord – inkl. fra alle vinkler bilder av hvor gode vi er samt en bortimot endeløs rekke av omorganiseringer. Samtidig en nesten hermetisk lukking av alle tilløp til å få fram KONSTRUKTIV kritikk. Her er det mest populært å si; «Er det ikke fantastisk å jobbe i NSB dere!» Fra mitt lille NSB-arkiv kan jeg f.eks. sakse; «Innføringen av det nye, overordnede styringsstrukturen i NSB

er det første skritt i denne gjennomgripende omstillingsprosess».. Hva tenker du når jeg kan fortelle deg at sitatet er fra 1995 og signert Walter Qvam?… Selv var jeg på slutten av nittitallet ansvarlig for målinger av kundetilfredshet – eller egentlig kartlegging av mangel på tilfredshet og årsakene til det. Vi gjennomførte om lag 4 500 kundeintervjuer og fikk et utrolig verktøy for å kunne prioritere gjennomføring av helt konkrete forbedringstiltak. Resultatene var om lag slik KTI-målingen for 2002 viste; vi scorer best på ombordservice på Fjerntog og dårligst på punktlighet på Lokaltog Oslo. Men hvordan ble prioriteringen av tiltak på slutten av nittitallet? Jo, et omfattende opplæringsprogram for togsjefer på Fjerntog(!), men langt fra tilsvarende (/ingen) konkrete tiltak for å bedre punktligheten på Lokaltog Oslo… Uke etter uke utarbeides og distribueres nå en oversikt over oppnådd punktlighet inkl. en lang oppramsing av årsaker til at målsatt punktlighet ikke oppnås. Årsakene kan litt grovt beskrevet ligge med 50/50 fordeling mellom JBV og NSB. NSB kan flagge med to store årsaksgrupper; stoppende dørfeil på motorvognsett og ATC-feil. Jeg sitter fortsatt og venter bl.a. på en presentasjon på intranett som i hvert fall viser den helt konkrete tiltaksplan for reduksjon av dørfeil på motorvognsett; målsatt reduksjon, tidsfrister og ansvar…. Gert Heiberg Persontog Østlandet

Studentenes protestbuss lagt ned Studentbussen som kjørte mellom Lillehammer og Oslo i helgene er nå lagt ned. Tilbudet var ikke økonomisk lønnsomt, og studentene er fornøyd med NSBs tilbud.Bussruten som var drevet av studentene selv, startet som en protest, da

NSB la om studentrabattene. Nå er 150 kilometergrensen avviklet, og 13.19 avgangen fra Lillehammer på fredager blir grønn avgang fra 15 desember. Nå er studentleder Gaute Jacobsen på Lillehammer fornøyd med NSB.

Debatt

Liv i debattforum? Man behøver ikke å ha arbeidet lenge i NSB for å forstå at NSB-folk er folk med meninger. Hver enkelt avdeling har sin bestemte oppfatning om hvordan ting blir gjort i andre avdelinger innen bedriften. Mang en konduktør har nok både en og to ganger klødd seg i hodet over merkelige billetter og håndskrevne lapper og lurt på hva det egentlig er vi driver med bak skranken. Og selvfølgelig; vi bak skranken har også hatt kunder med som har overlevert oss billetter med merknader påført på baksiden med beskjed om at «de sa på toget at jeg skulle henvende meg her så skulle dere fikse det». Ingen er tjent med slike situasjoner. Minst av alt kunden. For at vi skal fremstå som en enhetlig bedrift både for oss selv og for mannen i gata så trenger vi en kanal for internkommunikasjon. Fordi: Hvis ikke vi kan snakke oss imellom, hvordan skal vi da kunne snakke med kunden? Det pussige er at vi for ikke så alt for lenge siden hadde en slik kanal. Den var kanskje ikke så lett å finne der den lå bortgjemt på Kortdistanses sine hjemmesider, men «Min mening» som siden het var full av sterke meninger og gode innspill. Men fra 01.01.02 var det altså slutt. Men, rett skal være rett; vi fikk riktignok en erstatning: Diskusjonsforum på hovedsiden som var en heller blek kopi av originalen og hvor ingen har hatt noe å si siden Johnny på Fauske 23 mai i år som mente det måtte være måte på til salgsiver i NSB. Dette står i sterk kontrast til Min Mening hvor det dukket opp 5-10 nye innlegg hver eneste dag, hvor ansatte på alle plan bidro med nettopp sine meninger, hvor man fikk satt i gang en debatt, hvor tanker og ideer ble utvekslet og hvor man ikke minst fikk svar på sine spørsmål fra rette vedkommende. Et forum av denne typen er viktig fordi det gir oss ansatte muligheten til å lufte våre tanker og få svar på våre spørsmål og bekymringer. Det gir oss en mulighet til høre hva våre ledere og kollegaer mener om samme sak. Det finnes nemlig et NSB utenfor den avdelingen man jobber i og noen ganger er det faktisk all right å høre hva andre måtte mene om saker og ting. Vi trenger et forum som er lett å bruke og lett tilgjengelig. Bjørn Øistein Borlaug. Blx, Oslo S

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

33


Stillinger

Flere ledige stillinger på NSBs intranett

RETTELSE Rettelse i Vingehjulet nr. 8 september 2002. I stillingsannonse gjeldende CargoNet AS, nr. 103/02. Lokomotivførere, skal arbeidssted være Stavanger.

ANNULERING MANTENA AS 76/02. Fungerende Teamledere. Skien. (st.kode 1298 Produksjonsleder) Stillingsutlysningen er annullert. Spørsmål kan rettes til: Arild Berdalen, tlf. 916 71 614

DRIFT 115/02. Lokomotivføreraspiranter Utlysning: 25.09.2002 Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV, attester og vitnemål merkes «Lokomotivførere» og sendes til: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. Du har: -yrkesfaglig studieretning: avsluttet to-årig teoretisk utdanning innenfor studieretning elektro/mekaniske fag som er relevant for lokomotivføreryrket eller allmennfaglig studieretning: avsluttet tre-årig studieretning med yrkespraksis eller teoretisk tilleggskompetanse som er relevant for lokomotivføreryrket, -god helse, spesielt godt syn og god hørsel, -fylt 21 år. Vi gir deg: -Ca. 18 mnd.opplæring med lønn som består av både teori og praksis, -et meningsfylt yrke med stort ansvar, -gode lønnsforhold under og etter utdannelse, -tilsetting som lokomotivfører etter godkjent eksamen. Før endelig utvelgelse vil det bli foretatt en arbeispsykologisk test. Den teoretiske opplæringen vil foregå i Oslo. Den praktiske delen av opplæringen vil foregå i Oslo, Drammen, Bergen og andre steder etter behov. Opplæringen starter 31. mars 2003. Stasjonering etter avsluttet opplæring blir Oslo S. Kvinner oppfordres til å søke Kontaktpersoner: Per Ådne Olsen, tlf. 231 53851 / 916 53 851 eller Bjørn Kristiansen, tlf. 231 53396 / 916 53 396

DRIFT 117/02. Konduktør Drift Oslo/Østfold Utlysning: 30.09.2002 Søknadsfrist: Snarest Søknad merket «konduktør» stiles snarest til: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. Vi søker etter flere dyktige medarbeidere i lokaltogene i Oslo-området. Ønskede kvalifikasjoner: Generell studiekompetanse (videregående skole). God muntlig og skriftlig framstillingsevne på norsk og engelsk. Erfaring fra reiseliv/kundebehandling er en fordel. Personlige egenskaper: Utpreget serviceinnstilling og gode

34

samarbeidsevner. Sette kunden i fokus. Pålitelig og ansvarsbevisst. Høy stressterskel. Liker å jobbe til forskjellige tider på døgnet og helger. Vi tilbyr konkurransedyktig lønn i en spennende og utfordrende jobb i et hyggelig og til tider meget hektisk miljø. Vi har gode pensjons- og gruppelivsordninger og fribillettordning. Opplæring med full lønn, som består av teori og praksis, starter 7. jan. 2003 og varer i ca 7 mnd. Det stilles krav til syn, hørsel og farvesans. Nærmere opplysninger: Ring Geir Morten, tlf. 231 53865 / 952 45 006 eller Tom, tlf. 231 53873 / 916 73 108

DRIFT 118/02. Driftsoperativ leder. Drops Nord. (st.kode: 0535 Lokomotivleder) Lønnstrinn: 44 Arbeidssted: Trondheim.Ledig fra: 01.11.02 Utlysning: 01.10.2002 Forlenget søknadsfrist: 27.10.2002 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. Hovedoppgaver: -Øverste operative ansvarlig for styring og avviksbehandling av NSB BA sin dieselproduksjon - koordinert med Vaktleder Drops Oslo og Jernbaneverkets togledelse. Varsle og iverksette beredskapsplan. -Ivaretar linjeleders ansvar for kjørende personale i linjeleders fravær. -I sin turnus ivareta øvrige funksjoner i Drops Nord: Lokleder - brukerstøtte og instruktør-virksomhet på dieselmateriell, Trafikkplan kunderettede tiltak, Personelldisponering og Materielledelse. Ivareta NSB´ s krav til materiell i drift, samt foreta prøvekjøringer / togkjøring. Kompetansekrav: -Lokførerkompetanse. -Lederegenskaper. Kundeforståelse. -Beslutningsdyktig og gode samarbeidevner. Evner til å arbeide effektivt i pressede situasjoner. -God kommunikasjonsevne. Kontaktpersoner: Trafikksjef Steinar Olsen, tlf. 916 72102 og/ eller faglig leder Ove Berggren, tlf. 916 72334

DRIFT 120/02. Lokomotivførere. Lillestrøm, Ski Utlysning: 04.10.2002 Forlenget søknadsfrist: 22.10.2002 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. NSB Drift søker etter lokomotivførere til Lillestrøm og Ski. Arbeidsoppgaver er i hovedsak fremføring av tog. Vi ønsker deg som er ansvarsbevisst, har god kundefoståelse og trives på lokomotivet. Kontaktpersoner: Lokførerleder Roger Nygård, tlf. 231 54120 / 916

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

54 120 eller ass.løkførerleder Karl E. Karlson, tlf. 231 54399 / 916 54 399.

DRIFT 121/02. Seksjonsleder Materiellplan. Oslo. Stillingsandel: 100%. (st.betegnelse: Kontorsjef ). Lønn etter avtale Arbeidssted: Oslo. Ledig fra: 01.12.2002 Utlysning: 08.10.2002 Søknadsfrist: 22.10.2002 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. Hovedoppgaver: Lede seksjonen for materiellplanlegging i Drift Planavdelingen. Seksjonens ansvar er å ha kompetanse og kapasitet til å bistå med materiellplanlegging for persontogene i NSB AS. Kompetansekrav: -Meget gode kunnskaper om jernbanens produksjon og helst formell kompetanse innen logistikk og produksjonsplanlegging. Kompetanse i bruk av relevante dataverktøy. Personlige egenskaper som vil bli ivektlagt: -Strukturert, med evne til å se helhet og sammenheng i togproduksjonen. Evne til å lede en enhet med stort arbeidspress og høye krav til leveransene. -Evne til å arbeide i prosess med andre enheter i NSB AS. Kontaktperson: Hans Haugland, tlf. 51076 / 906 74 572

DRIFT 122/02. Togsjef. Bergen. 2 stillinger Drift sør/vest. Stasjonering: Bergen Utlysning: 08.10.2002 Søknadsfrist: 22.10.2002 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. Drift sør/vest har ledig 2 togsjefstillinger med stasjonering i Bergen. Togsjefen vil være ansvarlig for all aktivitet knyttet til ombordservice. Dette innebærer ledelse av teamet, sikring av kvalitet og service i henhold til konseptet, være økonomisk ansvarlig for salg i toget og sikkerhetsansvar for kunden. Det er viktig at du er glad i mennesker, liker å ta ansvar, har evnen til å motivere andre og har økonomisk forståelse. Søkere som ikke har togsjefopplæring må gjennom dette opplæringsprogrammet før tiltredelse i stillingen. Henvendelse om stillingene kan gjøres til: Geir Morten Foldnes, konduktørleder, tlf. 66348 / 916 66 348

DRIFT 123/02. Konduktør / Overkond. Voss eller Bergen. 1-3 stillinger. Drift sør/vest. Stasjonering: Voss eller Bergen

Utlysning: 08.10.2002 Søknadsfrist: 22.10.2002 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. Drift sør/vest vurderer å ansette 1 - 3 konduktører/ overkonduktører. Aktuelle stasjoneringssteder er Voss eller Bergen. Tjenesten vil foregå i nærtrafikken Bergen - Myrdal. Henvendelse om stillingene kan gjøres til: Geir Morten Foldnes, konduktørleder, tlf. 66348 / 916 66 348

EKSPRESSGODS AS er et hel eiet selskap av NSB AS. Bedriften er en ledende hurtigfrakt operatør i Norge. Mer info om selskapet og våre produkter www.ekspressgods.no . Ekspressgods er i vekst og utvikling. Nye stillinger og funksjoner er utformet og venter på å bli besatt. Ekspressgods har i et stadig tøffere marked tatt markedsandeler og har i 1 1/2 halv år 2002 fått mange nye og spennende kunder. Denne positive utviklingen vil vi ta vare på og vi satser sterkt på å videreutvikle organisasjonen. EKSPRESSGODS AS 116/02. Terminalleder Oslo. Tiltredelse og lønn etter avtale. Utlysning: 26.09.2002 Søknadsfrist: 22.10.2002 Skriftlig søknad sendes snarest på mail til: Bjarne.Kise@nsb.no.Vi ønsker oss en kort søknad med en enkel CV. Ekspressgods AS står foran spennende utfordringer innen salg og produksjon av logistikkløsninger til Norsk næringsliv. I denne forbindelse ønsker vi å ansette terminalleder i Oslo. Ekspressgods sin terminal i Oslo har ca. 20 fast ansatte. Personen vi ønsker oss må inneha følgende kompetanse, interesser og evner: -Voksen person som har lang erfaring innen logistikk og produksjon- /terminalledelse. Inneha utdannelse innen logistikk, transport eller økonomi. -Formell kompetanse innen logistikk og produksjonsplanlegging vektlegges. -Dokumenterbare resultater kan kompensere for manglende formell kompetanse. -Utføre daglig operativ ledelse av produksjonen på terminalen. Utarbeide arbeidsplaner. -Lede og utøve en løsningsorientert, leveringssikker og kostnadseffektiv produksjon. -Evne til å motivere sine medarbeidere. Gode kommunikasjon - og samarbeidsevner. -Evne til å arbeide strukturerte og selvstendig. -Gode PC-kunnskaper. -Høy stressterskel. -God muntlig og skriftlig fremstillingsevne. -Krav til personlig engasjement og initiativ. Stillingene rapporterer til Produksjonssjefen. Kontaktperson: Fungerende Produksjonssjef Bjarne Kise, tlf. 900 43 814 eller planlegger Thorbjørn Hagen, tlf. 231 53675.


EKSPRESSGODS AS 126/02. Salgs- og markedssjef Utlysning: 11.10.2002 Søknadsfrist: Snarest Søknad merket «Salgs- og markedssjef - 91.13289» sendes snarest til: Mercuri Urval fortrinnsvis pr. e-post: oslo.no@mercuriurval.com eller til Postboks 200 Skøyen, 0213 Oslo Ekspressgods har i et tøft marked tatt markedsandeler og har den siste tiden fått mange nye og spennende kunder. Til å videreføre denne positive utviklingen, satser selskapet sterkt på å videreutvikle salgs- og markedsavdelingen. Til å lede avdelingen på 13 medarbeidere søkes en; Resultatorientert, positiv og motiverende Salgs- og markedssjef. Vi søker en fokusert, engasjert og målrettet person til å lede salgs- og markedsavdelingen som har vært gjennom en omstilling de siste tiden. Du har erfaring fra salg og salgsledelse og trygghet til å motivere og delegere oppgaver til dine medarbeidere. I tillegg til salg og kundeoppfølging vil en viktig del av oppgaven være salgsstrategi, markedsplaner samt å etablere samarbeidspartnere. Det er en fordel om du har erfaring fra transport eller logistikk. Du vil sitte i ledergruppen og rapporterer til administrerende direktør. Vi tilbyr spennende oppgaver og konkurransedyktige betingelser. Vi oppfordrer kvinner til å søke. Eventuelle spørsmål kan rettes til: Mercuri Urval ved Jenny Homme, tlf. 22 51 45 69 / 975 59 091 eller Odd Skjøstad, tlf. 22 51 45 58 / 975 59 086

FELLESTJENESTER 124/02. Regnskapssjef NSB AS Lønn etter avtale Utlysning: 10.10.2002 Søknadsfrist: 22.10.2002 Søknad sendes til: NSB Fellestjenester, Personal v/Hilde M. Vangen, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Regnskapssjefen vil ha ansvaret for regnskapet til morselskapet NSB AS og rapportere til leder for regnskapsenheten i NSB Fellestjenester. De viktigste ansvarsområdene vil være: -Faglig ansvar for forbedring av rutiner og systemer. Rapportering. -Kvalitetskontroll av regnskapene. -Årsoppgjør med utarbeidelse av noter. -Utvikle avdelingen med hensyn til kompetanse og ressursbruk. Vi ønsker oss en regnskapssjef med disse kvalitetene: -Forstå betydningen av god personalledelse. -Faglig sterk i regnskap høyere økonomisk utdannelse/ registrert revisor. -Relevant erfaring. -Gode data kunnskaper. Arbeide systematisk og har gode evner til å prioritere. -Gode samarbeidsevner. NSB Fellestjenester er i utvikling og det kan derfor komme enkelte endringer i stillingenes innhold. Kontaktpersoner: Leder for regnskapsenheten i NSB Fellestjenester: Hilde Svindal, tlf. 916 53277 eller Direktør for NSB

Fellestjenester: Margareth Nordby, tlf. 916 52507

FELLESTJENESTER 125/02. Back-office funksjonen finans Lønn etter avtale Utlysning: 10.10.2002 Søknadsfrist: 22.10.2002 Søknad sendes til: NSB Fellestjenester, Personal v/Hilde M. Vangen, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Vi ønsker å styrke vår kompetanse på regnskapssiden og søker derfor etter en person som skal fylle back-office funksjonen samt forestå andre regnskapsrelaterte oppgaver. Back-office funksjonen er en viktig del av Finansfunksjonen og skal sørge for at den operasjonelle risikoen i finansavdelingens virksomhet minimeres. De viktigste arbeidsoppgavene for Back-office funksjonen er: Kontroll og oppfølging av front office ved handler plasseringer/ lån/renteprodukter/ lån til datterselskaper. -Rentefiksing for lån og plasseringer med flytende rente. -Regnskapsføring (kontering) av alle transaksjoner som finansavdelingen genererer. Månedlig regnskapsavsetninger. Regnskapsavstemming månedlig av forsystem mot hovedbok. Betaling av renter/avdrag/ hovedstol - ut fra forfallslister fra forsystem. -Initiere innbetalinger (avdrag/renter) fra datterselskapene. -Rapportering til Norges bank. Øvrige regnskapsrelatert oppgaver vil være: -Forbedring av rutiner og systemer. Avstemminger. -Bidra til kvalitetskontroll av regnskapene. BOfunksjonen bruker forsystemet CRM i sitt daglige arbeid og skal beherske systemets backoffice og rapporteringsdel. Vi ønsker oss en person med disse kvalitetene: -Erfaring fra tilsvarende arbeidsområder. -God regnskapsforståelse. -Erfaring i bruk av tilsvarende systemer. Gode samarbeidsevner. -Høyere økonomisk utdannelse. NSB Fellestjenester er i utvikling og det kan derfor komme enkelte endringer i stillingens innhold. Kontaktpersoner: Finans: Karin Bondensson, tlf. 23 15 20 29 eller Leder for regnskap Fellestjenester: Hilde Svindal, tlf. 916 53277

PERSONTOG ØSTLANDET 127/02. Områdeansvarlig i Vestfold Lønn etter avtale Utlysning: 11.10.2002 Søknadsfrist: 25.10.2002 Søknad sendes til: NSB Fellestjenester, Personal v/Hilde M. Vangen, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Persontog Østlandet, Produktgruppe Agenda søker Områdeansvarlig i Vestfold. Områdeansvarlig Vestfold skal bidra til at Persontog Østlandet når sine mål innenfor økonomisk resultat og kundetilfredshet gjennom å ivareta NSBs interesser lokalt, og utvikle det lokale

markedet basert på kunde- og markedskunnskap. Stillingen rapporterer til leder Produktgruppe Agenda. De viktigste ansvarsområdene vil være: -Ivareta NSBs interesser overfor samarbeidspartnere. Skape lokale allianser i markedet som er gode referanser for NSB. -Bistå salgsarbeidet ved avvik. Følge opp omsetningsmål i sitt geografiske område. -Oppfølging av lokale avtaler.- Følge opp og overvåke NSBs profil lokalt. Følge opp og ivareta produktkunnskap og kvalitet på leveranser til kunden. Opprettholde en god dialog internt og eksternt. -Ivareta NSBs ansikt ut mot kunden. Vi ønsker oss en person med disse kvalitetene: -Dokumentert faglig videregående utdanning. Markedskunnskap, produktkunnskap, fokus på service og positiv kundebehandling, samt god økonomi og forretningsforståelse. I tillegg er det behov for gode kunnskaper om det lokale markedet. -Strukturert, resultatorientert, samarbeidsorientert og evnen til å skape gode relasjoner internt og eksternt. -Gode kommunikasjonsevner, initiativtaker, beslutningsevne og helhetstenkning. Persontog Østlandet er i utvikling og det kan derfor komme enkelte endringer i stillingenes innhold. Kontaktperson for stillingen: Leder for Produktgruppe Agenda: Victor Hansen, tlf. 916 52503

PERSONTOG ØSTLANDET 128/02. Leder Produktgruppe Lokaltog Lønn etter avtale Utlysning: 11.10.2002 Søknadsfrist: 25.10.2002 Søknad sendes til: NSB Fellestjenester, Personal v/Hilde M. Vangen, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Produktgruppe Lokaltog søker leder for Produktgruppe Lokaltog. Leder for Produktgruppe Lokaltog har ansvar for at produktet Lokaltog i Persontog Østlandet når sine mål innenfor økonomisk resultat og kundetilfredshet. Stillingen rapporterer til Direktør Persontog Østlandet. De viktigste ansvarsområdene vil være: -Sikre merkevaren NSB og produktet Lokaltog’s kvalitet og konsistens. -Resultatoppfølging innenfor økonomi og kundetilfredshet. -Følge opp gjennomføring av ruteplanen herunder også dimensjonering og materielldisponering samt rekvisisjon av ekstra materiell og ekstratog innenfor lokaltogsområdet. -Sikre aktivt og godt samarbeid mellom prosessene og Persontog Østlandet. Vi ønsker oss en leder med disse kvalitetene: -Dokumentert faglig videregående utdanning. Lederkompetanse, økonomi/ forretningskompetanse. -Kunde og markedskompetanse. -

Strukturert, resultatorientert, samarbeidsevne/lagspiller, tilpasningsevne. -God kommunikasjonsevne, beslutningsevne, initiativ/ igangsetter og helhetstenkning. Være i stand til å bygge gode relasjoner. Persontog Østlandet er i utvikling og det kan derfor komme enkelte endringer i stillingenes innhold. Kontaktperson for stillingen: Direktør Persontog Østlandet: Arne Fosen, tlf. 916 52500

NETTBUSS AS er et heleid datterselskap av NSB AS. Lillestrøm-enheten driver kollektivtransport i Oslo/Akershus og Hedmark og er den største enheten i Nettbusskonsernet med 490 ansatte og 300 busser. Virksomheten består av rute- og skolekjøring, tur og ekspresskjøring med bl.a. TIMEkspressen Kongsvinger-Oslo, TIMEbussen Elverum-Kongsvinger og TIMEbussen Årnes-Gardermoen. Den generelle utviklingen i kollektivtrafikken er inne i en spennende omstillingsperiode, der konkurransedyktighet, økt fokus på styring og kontroll ved moderne informasjonssystemer og organisasjonsutvikling er viktige stikkord. NETTBUSS AS 99/02. Mekanikere og Bussjåfører Utlysning: 22.08.2002. Søknadsfrist: Snarest Søknaden med vedlegg sender du snarest til: Nettbuss, Postboks 133, 2001 Lillestrøm eller e-post: kari.wiklem@nettbuss.no. Innsendte kopier av attester og vitnesbyrd blir ikke returnert. Du finner oss også på Internett: www.nettbuss.no/li Til vår avdeling på Eidsvoll trenger vi dyktige mekanikere helst med fagbrev for tyngre kjøretøy. Har du fagbrev som landbruksmekaniker er du også velkommen til å søke. Det er en fordel om du har førerkort for tungt kjøretøy/buss. Bussjåfører Til våre avdelinger på Eidsvoll og Oslo trenger vi flere bussjåfører med nødvendige sertifikater. Vi tilbyr: Deltids-/heltidsstjeneste eller på tilkallingsbasis. For alle stillinger gjelder: Ordnede lønns- og arbeidsbetingelser. Fribilletter på våre busser. Støtte til fagbrev. Gode pensjonsvilkår og gruppelivsforsikring. Vi krever av deg at du: Er fylt 21 år. Har en positiv holding til det å yte service overfor interne/eksterne kunder. Er ansvarlig og pålitelig. Har gode samarbeidsevner. Kontaktpersoner «mekanikere»: Teknisk sjef Dagfinn Bernhus, tlf. 64 84 35 15 /913 50 750 eller verksmester Terje Mangerud, tlf. 63 96 66 57 / 916 59 571. Kontaktperson «bussjåfører»: Eidsvoll: Kjell Terje Hagen, tlf. 63 96 66 52 / 916 59 500. Oslo: Arne K. Smith, tlf. 22 81 32 53 / 916 59 400.

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

35


B-post

Returadresse: Bedriftssupport, Postboks 358 Sentrum, 0101 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb

− Det er viktig med et godt miljø på arbeidsplassen, sier Anne Marie. Her sammen med kollegene Kristian Fredheim og Ola Bruvik.

Anne Marie Braathen Buenget Kundebehandler ved Kundesenteret på Lillehammer 27 år Gift, et barn på 3 år Bor i Hafjell, Øyer kommune Jobbet i NSB siden 1997

- Jeg like å jobbe med kunder, forteller kundebehandler Anne Marie, men jeg savner å se kundene i øynene. En går glipp av mye kommunikasjon ved kun å «lese» ut fra kundens stemme. Samtidig er det utfordrende og spennende og ikke så rent lite tilfredstillende når kunden blir fornøyd.

Telefonstemmen som savner øyekontakt − For å få ned sykefraværet på Kundesenteret tror jeg det er viktig at vi inkluderer hele mennesket i jobben. Utfordringen blir å legge forholdene til rette slik at det blir mulig å ha et sosialt liv både på − og utenfor arbeidsplassen uten at det går på bekostning av kunden, sier Anne Marie, yrkeskvinne, småbarnsmor og husbygger. − Jeg syntes det var flott å jobbe skift inntil jeg fikk barn. Plutselig gikk all tid med til organisering av hverdagen. Særlig tøft ble det å skulle jobbe i helger og på helligdager. Nå har jeg vært så heldig å få være en del av Fjordtours-teamet. Det innebærer en arbeidstid som mer følger rytmen ellers i samfunnet.

− Jeg håper og tror at framtidige konkurrenter til NSB på sporet kanskje vil se verdien av å benytte seg av NSB Kundesenters tjenester. Det er i alle fall en spennende tanke. Vi selger jo allerede billetter for Fjordtours, Linx og øvrige Europeiske selskaper. − Skulle jeg ønske noe på vegne av NSB, så måtte det være at vi i tiden framover jobbet mer helhetlig mot kunden uavhengig av hvilken enhet vi tilhører. Kanskje trenger vi mer kunnskap om hva andre gjør for å få dette til. Tekst og foto: Sigrun Dancke Skaare

Rørosbanen 125 år Søndag 13. oktober var det nøyaktig 125 år siden Kong Oscar II ved en høytidelighet i lokstallen på Røros åpnet Rørosbanen. Jernbaneverket lot ikke anledningen til å markere disse 125 årene gå fra seg, og inviterte banearbeidere, togekspeditører, lokomotivførere, ordførere, ledere i Jernbaneverket og NSB til fest og reåpning av Røros stasjon, som nå er utviklet som knutepunktstasjon. Da ble det kaffe og kaker, lykkehjul, sang og musikk for et stort antall mennesker som hadde trosset kaldsnoen for å gjøre stas på banen og stasjonen sin. Jernbanedirektør Steinar Killi og konsernsjef Einar Enger var med på å kaste glans over Rørosbanens 125 årsjubileum.

36

Vingehjulet nr 9 - oktober 2002

Vingehjulet 09 2002