Issuu on Google+

Internavis for NSB BA - Nr 9 oktober 2001

Vingehjulet

Bedriftsoverlege Ole Jørgen Hommeren sier omstilling er en unormal situasjon. Omstillingen i NSB: sidene 4-9

3

Linx i rute Frisk 150-åring

13

Verdier i eiendommer

14

Viktig vedlikehold

16

Thore Johansson i Rail Combi ser frem til å jobbe sammen med resten av laget i NSB Gods. Fra 1. januar neste år er selskapet en datter av svenske Green Cargo (SJ Gods) og NSB Gods. Rail Combi er eksperter på kombinerte transporter. Side 10-11-12

Klart for Nye Gods Foto: Rune Fossum (Alnabru), Lasse Storheil (Thore Johanson), Åge-Christoffer Lundeby (Hommeren).

Vingehjulet nr 9 - oktober 2001

1


Vingehjulet Internblad for NSB BA

Vi beholder fokus – selv i en urolig verden

Utgitt av NSB v/ kommunikasjonsdirektør Audun Tjomsland, 23 15 40 38 audun.tjomsland@nsb.no Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo

Er da verden helt aldeles gått av hengslene? Tja,- det som synes sikkert er i hvert fall at lite synes å være akkurat som før. Likevel skal vi beholde både fokus, fotfeste og gangsyn. Vi skal passe på sikkerheten rundt våre hjem og våre arbeidsplasser, og vi skal si fra om vi oppdager noe unormalt. NSB og Jernbaneverket samarbeidet om å styrke sikkerheten rundt toget. Men vi skal ikke la terroristene få gleden av å se at frykten sprer seg.

Faks: 23 1 5 40 03 Lasse Storheil ansvarlig redaktør, 23 1 5 30 71 lasse.storheil@nsb.no Åge-Christoffer Lundeby journalist, 23 15 34 49 age-christoffer.lundeby@nsb.no

Medarbeidere: Arvid Bårdstu, 23 15 35 38 arvid.bardstu@nsb.no, Sigrun Dancke Skaare, 23 15 25 09 sigrund@nsb.no, Marit Thorsen, 23 15 42 83 informasjonssjef i NSB Gods Birgitte Langballe, 23 15 11 78 birgitte.langballe@nsb.no, Preben Colstrup, 23 15 35 00 preben.colstrup@nsb.no,

Distribusjon: Bedriftssupport A/S 23 15 10 62

Layout:

Selv om nyhetene preges av helt andre ting i øyeblikket, er det viktigere enn noen gang at NSB er pålitelig. For pendlerne er verdien av presise tog akkurat like stor som før. For turistene på Bergensbanen er Hardangervidda om høsten like vakker i år som den var i fjor, og for dem som skal kjøpe billetter med NSB er lett tilgjengelighet og kort ventetid akkurat like viktig som tidligere. Utviklingen av vår organisasjon fortsetter med full kraft, uavhengig av begivenhetene rundt oss. Som dagens Vingehjulet bærer preg av, øker nå tempoet fram til at den nye organisasjonen skal være i drift 1/1-2002. Det er fortsatt mye som skal skje, og det er viktigere enn noen sinne at vi ikke snubler, nå når innspurten starter.Teamene som setter opp retningslinjene for ansvar, oppgaver og samarbeid i vår nye organisasjon er i full sving. Noen av oss har den siste tiden vært over store deler av landet og møtt kolleger og medarbeidere. Vi har bedt om å få innspill, kommentarer og meningsytringer – klare og utvetydige. Møtene har vært meget konstruktive. Vel har mange av våre kolleger hatt snert i sine spørsmål og kritikk i sine kommentarer, og det skulle bare mangle. Men alle som en har hatt et felles ønske om at de vil NSB vel. Det samme gjelder de mange innspillene Einar Enger har fått, og som også er kommentert annet sted i Vingehjulet. Samtidig ser vi at antall passasjerer med NSB er i sterk økning på flere av våre strekninger. Mediene vil gjerne tro at den internasjonale spenningen er hovedårsaken. Det er klart at mange nå tenker seg om et par ganger når de velge transportform, men vi tror at den innsatsen som egne medarbeidere gjør er minst like viktig når vi skal finne årsaken til økningen. Vi har hatt en fin annonsekampanje for Signatur som også er satt i drift på Bergensbanen, samtidig som det er vært mye positiv oppmerksomhet rundt NSB i det siste. Ikke minst ga Kronprinsparets reise med Kongevogna positiv oppmerksomhet til NSB, samtidig som Kronprinsessen i sin første offisielle tale var svært begeistret over å reise med tog i Norge. Det er klart at slikt smitter! Da er det viktig at de som prøver toget etter at de har hørt Kronprinsessen, får en positiv opplevelse. Da det er viktig at det er varmt vann i vasken i natt-kupeen over Dovre, at lyspærene virker og at toget kommer fram til avtalt tid. Da er vi på vei til å nå vår visjon – at vi skal bli kundenes favoritt. Vi mister ikke den visjonen av syne selv om det skjer mye uforståelig i verden rundt oss.

Arne, Eidal,

Ha en god dag – hver dag. Axentum kommunikasjon

Audun Tjomsland

22

Vingehjulet nr 9 - oktober Vingehjulet nr 9 - oktober 2001 2001


Informasjonen blir lettfattelig Et samlet styre og konsernledelsen i NSB har satt kunden i sentrum, dette gjelder også informasjon om avvik og trafikk. Verktøyet som skal sikre rett leveranse av punktlighets- og trafikkinformasjon i NSB, skjuler seg bak prosjektet Putin. Kort fortalt er Putin (Punktlighets- og trafikkinformasjon i NSB) et prosjekt som skal inneholde alle kunderelaterte basisopplysninger om avvik og trafikk i NSB. Det er Jernbaneverket som skal levere basisinformasjonen, og informasjonen ut til kundene kan komme via mange forskjellige kanaler. Naturlige kanaler er høytalere på stasjoner, SMS meldinger, kundetelefon og monitor på perrong. Denne informasjonen skal også kunne leveres til reiseplanleggeren på Internett. Prosjektleder Preben Colstrup har tidligere beskrevet prosjektet i Først og fremst, som snart er ”på lufta” for testing. - Planen er at vi i løpet av november skal undertegne en avtale med Jernbaneverket om leverenser av bakgrunnsdata til systemet, forteller Colstrup. Internt blir systemet satt i drift så snart vi er sikre på at grunnlagsdata holde den standard vi krever.

Kunder og ansatte - Hele formålet med Putin er at det skal levere presise og lettfattelige meldinger til kunder og personale, sier Preben Colstrup. Det er bevisst lagt ned mye arbeide i å lage en mal som skal sikre at meldingene er presise og uten faguttrykk. Samtidig skal de tydeliggjøre avsender. – Vi skal ikke fordele skyld, men det er viktig at vi på en objektiv måte peker på ansvarsforholdet, understreker ”faren til Putin”. Også fremtidige kanaler skal med letthet kunne benytte informasjonen i systemet. – Vi har gjort det enkelt for nye kanaler å koble seg på ved behov i fremtiden, sier Colstrup. NSB og Jernbaneverket får med dette en felles kilde til informasjon, og dermed blir informasjonen omkring norsk jernbane mer entydig. Prosjektlederen er tydelig på at det er stilt store krav til systemet, og at det er viktig at det fungerer 100 prosent før det blir satt i full drift. De som skal jobbe med systemet skal få den nødvendige opplæring.

Tekst: Åge-Christoffer Lundeby

God sommertrafikk

for Linx Etter fire måneder på Oslotrafikken og ni måneder på Købehavntrafikken er Linx så langt i rute. Selskapet er vel etablert og hadde meget fin utvikling i sommertrafikken. Fra april 2002 fases X2 inn i trafikken som Linx.

Audun Flatin merket stor pågang fra amerikanske og japanske turister.

Selskapet trafikkerer med Inter City-materiell til og fra Oslo frem til april neste år. Først i juni neste år kommer X2 inn på linjen Oslo-Stockholm. Markedssjef Øyvind Rørslett er fornøyd så langt. – Operativt har det gått bra med en liten og tett organisasjon. Det har ikke vært innstillinger på grunn av manglende personell. Vi har vært synlige i markedet med god sommertrafikk og inntekter betydelig over budsjett. Vi har greid utfordringen, sier Rørslett. – Men materiellet er på de fleste strekninger 60-talls og vi har slitt en del i sommer og høst med infrastrukturfeil. Vi er ikke der vi skal være på grunn av det gamle materiellet og derfor er det viktig at vi klarer å jobbe som i dag, og informerer kunden om at det er først neste år vi får nye tog i drift. Vi skal også holde motivasjonen oppe i egen organisasjon. Det er gledelig at ståpå-viljen i selskapet er stor, sier han.

Inntektsmessig bra Inntektsmessig sett har det gått bra. Vi var under budsjett første del av året, men fra og med mai har vi ligget over. I august var det ekstra bra med trafikkinntekter på 36 millioner kroner.Totalresultatet vil bli negativt, som budsjettert. Tallene viser at trafikken med dagtogene over Charlottenberg er ni prosent høyere, mens den over Kornsjø er hele 49 prosent høyere enn til samme tid i fjor. Dette skyldes at nattoget til København er borte. Egentlig har det vært en nedgang over Kornsjø på 13 prosent. Nattogtrafikken sto for brorparten av trafikken på den strekningen tidligere. Her har vi mistet noen kunder, men nye er kommet til og utviklingen er positiv, understreker Rørslett. Jeg vet det blir tøft å følge opp overfor kundene med det gamle materiellet helt til utgangen av 2003. Men vi blir steg for steg bedre, og det må være budskapet til kundene.

Grenseløst Linx har drevet en aktiv markedsføring i sommer og høst. – Vi ønsker å posisjonere oss som fremtidens hurtigtogselskap, skandinavisk og grenseløst, med SJ og NSB som solide garantister. Vi skal synliggjøre dette partnerskapet og at kunden kommer godt ut uavhengig hvor han henvender seg. Her betyr samarbeid om billetter og informasjon mye. I dag er vi integrert i SJs billettsystemer, og dette fungerer bra, sier Rørslett.

Tekst og foto: Lasse Storheil Vingehjulet nr 9 - oktober 2001

3


NY ORGANISASJON 2002

En unormal Omstillingsprosesser fører til usikkerhet. Usikkerheten er knyttet både til usikkerhet omkring materiell og økonomiske ting, men også til usikkerhet om eget selvbilde og spørsmål som ”hva er det med meg som gjør at jeg blir overtallig”. Det første kritiske punktet i en omstilling er når det blir klart hvem som er overtallige. Da kommer det naturlig nok reaksjoner hos de som blir direkte berørt, men også de som får fortsette kan få reaksjoner, forklarer Hommeren. Normalt I utgangspunktet er det ikke vanlig at usikkerheten skaper sykdom. Man skal se på reaksjonene som kommer som normale. Hos noen mennesker kan det føre til psykiske plager som også kan gi utslag i form av fysiske plager og smertetilstander.

- Usikkerhet er en helt normal reaksjon på omstillinger , vår jobb er å sørge for at konsekvensene av usikkerheten blir minst mulig, sier konsernoverlege Ole Jørgen Hommeren. Hans beste råd er: ”hold deg informert gjennom Vingehjulet, Intranett og ikke minst gjennom samtaler med kollegaer og nærmeste leder”.

Hos de som blir overtallige kan det oppstå reaksjoner som er sammenlignbare med en sorgreaksjon. – Vi kan dele reaksjonen inn i tre faser, sier konsernoverlegen. I den første fasen kan man komme inn i en sjokkliknende tilstand, med tiltaksløshet og benekting av fakta. Etter hvert kommer en inn i en fase preget av depressive tanker og følelser. Tiltakslysten er lav og interessen for omverdenen er liten. Aggresjon og bitterhet kan forekomme både mot en selv og mot omverdenen. Den tredje fasen består i nyorientering, der man ser seg om etter nye muligheter, og prøver å finne løsninger. – I de to første fasene er bitterhet og aggresjon naturlige reaksjoner, og ledere i NSB bør være oppmerksomme på at de kan bli ”huggestabber” på bedriftens vegne, sier Ole Jørgen Hommeren. Men han påpeker videre at det er viktig for alle parter at overtallige hjelpes og støttes slik at en begynner å se seg om etter nye muligheter. – Da er man over på konstruktive løsninger, og det er et sunnhetstegn, forklarer konsernoverlegen. Skal bistå Bedriftshelsetjenesten har et apparat som står klar til å bistå alle som føler utrygghet i fremtiden. De to attføringskonsulentene Ester Tveit og Kristian Svendsen skal bistå i dette arbeidet.

Vi skal være samtalepartnere som kan lytte, forstå og komme med konstruktive innspill og støtte når ansatte eventuelt skal prøve seg på 4

Vingehjulet nr 9 - oktober 2001


situasjon noe nytt og ukjent , sier Svendsen. De kan også komme med råd og bistand til ledere i avdelinger med overtallighet. – Det er og skal være lav terskel for å komme til oss, vi er til for alle som føler usikkerhet, sier Tveit. Hun vektlegger også at det er individuelt hvor fort det går før personene er klare til å tenke nytt og konstruktivt omkring sin egen situasjon. – Hovedoppgaven er å finne gode løsninger, sier de to attføringskonsulentene, som også får hjelp fra bedriftslege Marija Rokic. I tillegg samarbeider bedriftshelsetjenesten med firmaene Steenberg og Plahte og Tennebø & partners som skal gi de overtallige henholdsvis økonomisk rådgivning og hjelp til å finne ny og interessant jobb. Ikke din skyld Det er omgivelsene som gjør omstillingen i NSB nødvendig, og de personene som må forlate NSB gjør ikke det fordi de ikke arbeider godt nok. – Det er ikke menneskene det er noe feil med når de blir overtallige, understreker Hommeren. Han forstår at overtallighet kan oppleves som en trussel mot egen økonomiske situasjon og eget selvbilde.

– Det er viktig at hver enkelt ikke belaster seg selv for det som har skjedd, og derfor er det viktig at nedbemanningen skjer på en ryddig måte. Hommeren sier også at den andre kritisk fasen er når de overtallige forlater arbeidsplassen for siste gang. Det oppstår da et tomrom hos de som er igjen. Også de som blir igjen etter nedbemanningen kan få reaksjoner. ”Jeg er igjen, men andre måtte gå” er vanlig å høre, og i en slik overgangsfase er det vanlig at effektiviteten går ned. – Det er eksempler på at omstillingsprosesser ikke har fått sin ønskede resultatet på grunn av frustrasjon blant de gjenværende ansatte, opplyser Hommeren. Han understreker at den beste måten å møte nye omstillinger er å akseptere at dette er den nye virkeligheten. Omverdenen endrer seg og NSB må nødvendigvis endre seg med den. Alles utfordring er derfor å prøve å Ikke dvele ved frustrasjonene - det løser ingenting. Ha god kontakt med leder og kolleger, bli enige om hvordan arbeidet skal gjøres, og gå i gang. Det er fellesskapet som er beste hjelper til å takle usikkerheten, råder Ole Jørgen Hommeren.

Tekst og bilde: Åge-Christoffer Lundeby

Teamleder Tor Egil Sæve gjennomgår arbeidet i plenum.

Slik jobber prosessteamene Hensikten er at hele bedriften blir sett som en helhet, og at arbeidet som utføres skal skje så effektivt som mulig. NSB skal nå gjennomgå arbeidsoppgavene som blir utført i organisasjonen for å finne ut om vi kan gjøre noe enklere. Og for å få klarhet i hvor ansvaret ligger. Det er dette som blir hovedoppgaven til prosessteamene. Det er opprettet prosessteam innen Marked, Salg og Distribusjon, Drift, Materiell og Fellestjenester. De fem teamene er satt sammen av personer med ulik kompetanse for å sikre at alle forhold blir kartlagt innen hver enkelt prosess. Hvert team har en prosesseier og en teamleder i tillegg til de andre medlemmene, der også fagforeningene er representert. Teamene støttes av tilretteleggere fra Cap Gemini Ernst & Young. Hovedoppgaven til disse gruppene er å kartlegge fakta og foreslå løsninger til Hovedledelsen. Vingehjulet er ”flue på veggen” under et møte i hovedprosess materiell. Hele dagen er satt av til dette fjerde møtet, og prosessen er i rute. At NSB er inne i en hektisk periode er ingen hemmelighet, og ikke alle teammedlemmene kunne delta hele dagen. Noen satt i andre møter i ande deler av organisasjonen. Arbeidet er lagt opp dels som diskusjonsforum med hele teamet, og dels som gruppearbeid.

Bredest mulig debatt På slutten av dagen hadde prosesseier Jan Runesson innkalt alle som var interessert til et informasjonsmøte, der fremmøtte kunne komme med sine innspill. – Vi er ute etter en så bred debatt som mulig, forklarte Jan Runesson. Mye av arbeidet denne dagen går med til å sikre kvaliteten på de prosessene som gruppen tidligere har beskrevet. Alle de fem teamene har nå beskrevet hovedprosessene innen de ulike områdene, og delt den opp i delprosesser. I tillegg er det en rekke grensesnitt som må avklares mellom de ulike hovedprosessene. Det er ingen tvil om at det er mye kompetanse i denne forsamlingen. Detaljerte problemstillinger fyker gjennom rommet, blir klargjort og løst i rask rekkefølge. Og det er ingen tvil om at klare hoder er nødvendig, ingen detaljer må glemmes i dette arbeidet hvor avklaring av grensesnitt er viktig. På Intranett under overskriften ”Hva skjer nå?” kan du finne en fullstendig oversikt over hvem som er med i de ulike teamene. Har du innspill om de ulike hovedprosessene kan du ta kontakt med en av dem.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby Vingehjulet - oktober 2001 Vingehjulet nr 9nr- 9oktober 2001

5 5


NY ORGANISASJON 2002

Tenker helhet Engasjement og stor innsikt er Einar Engers oppsummering av de innspillene han har fått til «Veien videre»» - Vi må kunne forutsi hva som blir resultatet av de beslutningene vi tar, og tenke på det beste for helheten, forklarer Einar Enger valget av ny organisering i NSB. Einar Enger synes det er viktig for motivasjonen til alle i NSB at vi lytter til hva andre har å si. – Det er uanede krefter i en forsamling på 9000 mennesker som virkelig vil noe, sier Enger. Jeg vil at beslutningene skal tas der det er størst sannsynlighet for at rett beslutning blir tatt. Jeg kan ikke ta alle beslutninger. Jeg oppfordrer folk til å ta beslutninger, nå er retningen valgt, og alle vet hvor vi skal, konkluderer Einar Enger. Konsernsjefen lover at det gis muligheter til å være nyskapende og kreative. Det har vært noe kritikk mot at tidligere omorganiseringer i NSB ikke har fått tid til å virke før det har kommet en ny omorganisering. Enger tror at det er de hyppige lederskiftene i bedriften som må ta mye av skylden for det. – Jeg vil beholde den nye organisasjonsformen så lenge vi ser positive virkninger av det vi nå gjør, sier Enger. Utnytte ansatte Prestisje knyttet til denne modellen skal ikke hindre NSB i å nå målene vi har satt oss. – Nå er valget tatt, og noen store endringer kommer ikke de neste årene, lover konsernsjefen. Endringsprosessen skal skje ved at vi tar i bruk de ansattes evner, vilje, kunnskap og ferdigheter på best mulig måte. Det er stimulerende når hver enkelt får bruke talentene sine, sier Einar Enger. – Utfordringen er å skape engasjement og trekke ut det beste av folk både faglig og menneskelig. Det er mange flinke folk i NSB, og de skal gis tillit, sier konsernsjefen. Det hjelper ikke hvor fine planer du har hvis de ikke realiseres. Vi har bare ETT forsøk, sier han. At dette lykkes er Enger sikker på, men det kreves hardt arbeid. Konsulenter – Konsulentfirmaet Cap Gemini Ernst & Young, er med oss i omorganiseringen, noe jeg mener er 6

Vingehjulet nr 9 - oktober 2001

nødvendig. Generelt har vi kuttet ned på konsulentbruken i NSB, men dette er en investering for fremtiden. Nå skal vi over i en ny måte å tenke på, og det trenger vi litt hjelp til, forklarer Einar Enger. Han understreker at konsulentene ikke blir brukt til å beskrive de faglige svarene. Disse svarene sitter NSB selv på. Kundens behov og tillit til hverandre – Med den nye organiseringen får vi en bedrift der vi i større grad enn tidligere må stole på hverandre. Det vil gi samarbeid på tvers i organisasjonen i langt større grad enn i dag, sier Enger. Men for at dette skal fungere slik det er tenkt, er det nødvendig at vi har tillit og evne til å samarbeide med hverandre. I tillegg må hver enkelt avdeling overholde sine budsjetter. Da først kan vi få den kostnadskontrollen NSB må ha i fremtiden. – Det er viktig å utvikle systemer som kan fortelle oss hvor vi tjener og tape penger, sier Enger. Vi må ta inn over oss den alvorlige situasjonen NSB befinner seg i, slår Enger fast. Han understreker at hvis vi gjør det samme som i fjor, ja da går vi med tilsvarende underskudd. Et underskudd på 450 millioner er ikke et alternativ. Den nye organisasjonsplanen er langt bedre egnet til å nå de målene vi har satt oss. Nå må alle delta aktivt for å sette planen ut i livet, sier Einar Enger. Merkevarene Begrunnelsen for at merkevarene består synes konsernsjefen er enkel. – Det skal sikre en sterkere kundeorientering i bedriften og et mer forutsigbart tilbud til kundene. Kundetilpassede produkter gir muligheter for høyere pris og bedre lønnsomhet. Produktmerkene Flytoget, Signatur,


2002

En hjelpende hånd og et glimt i øyet gir fornøyde kunder.

Mange og fornøyde kunder er avgjørende for vår virksomhet.

Agenda og Puls presenteres under hovedmerket NSB, som garanterer for kvaliteten. NSBs togtilbud skal fremstå helhetlig og fornyet innen utgangen av år 2003.Kundene skal bli trygge på NSB. Produktene skal være beviset på at toget er det mest tidsnyttige reisealternativet. Vi tror det er viktig å opptre mer enhetlig overfor kundene våre slik at de ikke blir kasteballer mellom produkter og ulike systemer. Det er valgt en struktur med færre resultatenheter enn i dag. Slik det er i dag har vi blitt for mye delt opp, nå er det helheten som teller, understreker Enger. Målet er at kundene skal forholde seg til et NSB uavhengig av hvilket produkt de benytter, understreker Enger. Han sier videre at det er viktig å ivareta nåværende drift av NSB samtidig som vi omorganiserer. – Vi er inne i en særdeles krevende fase, men vi kan ikke bare tenke på livet etter 1. januar, understreker han. De ansatte ute i driften vil fortsatt ha de samme arbeidsoppgavene, og gleden over å få snudd økonomien til overskudd vil være likt for alle. Derfor tror konsernsjefen at alle er interessert i å gi litt ekstra i fremtiden og det kommer til å smitte over på kundenes tilfredshet. Sikkert og forutsigbart Flere av innsenderne til «Veien videre» har påpekt hvor viktig basiskvalitetene er. Konsernsjefen tror i likhet med flere av innsenderne at vi ikke skal gape over mer enn hva vi kan klare. Våre kunder må kunne stole på sikkerheten om bord i togene, og vite at toget kommer når det skal, hvis ikke blir våre resultater og omdømmet vårt deretter, sier Einar Enger. Han synes det er en selvfølge at basiskvalitetene må være på plass. Punktlighetsmålet vårt på 90 prosent er rett, men der vi ikke klarer målet, må vi vise til forbedringer innen rimelig tid. – Hvis vi ikke forbedrer oss, blir punktlighetsmålet tøvete, understreker Enger. Konsernsjefen

understreker at det er viktig at vi ikke lover bedringer hvis det ikke kan holdes. – Tar det fire år før vi får ny infrastruktur som kan bedre punktligheten, skal vi fortelle det, sier Enger. Han mener at NSB skal forklare årsakssammenhengen, ikke skyve ansvaret over på Jernbaneverket, men beskrive årsakene. Vi er like avhengige av at Jernbaneverket lykkes, som at de er avhengig av at vi gjør en god jobb, sier Einar Enger. Han mener JBVs prioriteringer for utbygging er fornuftige, og at vi bør legge eventuell konkurranse til side, og heller slåss for å få gjennomført forbedringene. Sikkerhet – Vi skal innen rimelighetens grenser til enhver tid ta i bruk den teknologien som bedrer sikkerheten best mulig. Vi skal være oppdatert rent teknisk og drive holdningsskapende arbeid i bedriften, sier Enger. Han understreker at vi alle har et ansvar for å tenke sikkerhet i det vi gjør. Vi skal sørge for å ha et oppdatert regelverk, gode rutiner og sørge for at alle følger regler og rutiner, understreker konsernsjefen. Han understreker at sikkerhet alltid er og må være på øverst på dagsorden. Overtallighet En lite hyggelig, men nødvendig konsekvens av at resultatene nå skal bedres er at antall ansatte skal ned. – Hvor mange hver avdeling skal ha i fremtiden er ennå ikke mulig å si, men kartlegging av behovene pågår, sier Enger. Men han legger til at nedbemanningen må og skal skje på en ryddig og ordentlig måte, i samspill med fagforeningene. Tekst: Åge-Christoffer Lundeby Foto: Dag-Arne Johansen og Lasse Storheil

Vingehjulet nr 9 - oktober 2001

7


NY ORGANISASJON 2002

Overtallig- hv vein-Eirik Moen forteller at i tillegg til at NSB samarbeider med Aetat og Statens Pensjonskasse, har NSB undertegnet avtaler med Tennebø & Partners AS og Steenberg & Plahte. Hver enkelt får selv velge om de ønsker å delta, dette er et tilbud og ikke tvang. – Vi mener at vi som ansvarlige arbeidsgivere med dette gir en mulighet for hver enkelt til å komme seg videre, etter at ansettelsesforholdet til NSB er avsluttet, sier Moen. Her kan du lese hva de to selskapene kan tilby de som blir definert som overtallige.

S

Tennebø & Partners AS

Petter Hoff, Stein Tennebø og Jon Fredrik Alfsen i Tennebø & Partners er kontaktpersonene til NSB.

- Det som er negativt med denne omstillingsprosessen er at noen i NSB mister arbeidet, og det er viktig at NSB som arbeidsgiver er sitt ansvar bevisst, sier seniorrådgiver Svein-Eirik Moen i NSB personal og organisasjonsutvikling. NSB har inngått avtaler med eksterne selskaper som skal sikre at rettighetene til de overtallige skal bli ivaretatt, og at de får nytt arbeid.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby 8

Vingehjulet nr 9 - oktober 2001

- Du mister kanskje jobben, men du mister aldri kompetansen din, sier Stein Tennebø, leder for Tennebø & partners. Tennebø & Partners AS er selskapet som på oppdrag fra NSB skal ta vare på de som blir overtallige, og gi dem hjelp til å skaffe seg ny jobb. Prosjektleder og hovedkontakten til NSB er Jon Fredrik Alfsen, de øvrige som er med på laget er Petter Hoff og Stein Tennebø. Hovedoppgaven til de tre herrene er at hver enkelt som deltar i opplegget skal få svar på følgende to spørsmål: 1. Hvis jeg ikke skal jobbe i NSB, hva vil jeg drive med da? 2. Hva må jeg gjøre for å nå dette målet?

Todelt opplegg Tennebø & Partners tilbyr NSB ansatte som blir definert som overtallig et todelt opplegg som varer 5 dager. Petter Hoff forteller at de første tre dagene består i å se mulighetene hver enkelt har. Ved å kartlegge kompetanse og hvordan man er som person, kan vi finne ut hvordan du kan gjøre bruk av det i din neste drømmejobb, sier Hoff. Denne delen varer i tre dager og foregår i grupper på 10 til 12 personer, i tillegg kan de kursansvarlige love mye latter og moro. Men viktigst av alt er å se de mange mulighetene som finnes i fremtiden. Den andre delen går i korthet ut på at hver enkelt skal være i stand til å selge seg selv. – Det er egentlig det som skjer når du går ut på arbeidsmarkedet, du må selge deg selv, sier Tennebø. Denne delen er praktisk relatert, og hver enkelt får tips og råd om hvordan man bør skrive søknad, hvordan man kan forberede seg på jobbintervju osv. - Vi skal gi den ballasten som hver enkelt trenger når de går ut på arbeidsmarkedet, dette er en oase i hverdagen, forteller Stein Tennebø.


2002

va nå? Hva nå da? - Det er viktig at lederne i NSB nå tar vare på de ansatte som blir igjen etter omstillingen. – Som regel blir alt fokus på de som må gå, mens de som er igjen får ikke god nok oppfølging, sier Stein Tennebø. Han forteller at en av ledernes viktigste oppgaver er å i samarbeid med sine ansatte ta fatt på den hverdagen som venter dem. - Snakk sammen, og finn de beste løsningene i fellesskap, og selvsagt skal også de som må gå få oppmerksomhet, råder Tennebø.

Steenberg & Plahte - Tenk om jeg hadde visst dette tidligere, da hadde jeg sovet normalt om nettene, det er en vanlig tilbakemelding som Alexandra Plahte og Erik Steenberg til stadighet får. Hovedoppgaven til som firmaet Steenberg & Plahte gjør for NSB er å forklare alle økonomiske konsekvenser en mulig overtallighet kan få for en ansatt. – Kort fortalt setter vi oss ned og regner ut hvor mye penger man har igjen i lommeboka ved å velge enten sluttpakke, ventelønn etter avtalefestet pensjon, forklarer Alexandra Plahte. Også skatt, pensjon og konsekvenser ved uførhet blir gjennomgått individuelt for hver enkelt. – det å få belyst alle mulige konsekvenser av det å slutte i NSB skaper trygghet og reduserer usikkerhet i en ellers turbulent periode, sier Alexandra Plahte. - Rådgivningen er primært ikke beregnet på de som har dårlig råd, men på de som muligens vil/må slutte i NSB, forteller Steenberg. Det er en annen rådgivning, der kjennskap så vel regelverket rundt skatt, pensjon, forsikring, Statens pensjonskasse, ventelønn og folketrygden er helt nødvendig for å sikre at den enkelte ikke går i en av de mange fallgruvene som ligger der. Med sin bakgrunn som økonom, og Plahtes juristbakgrunn har de rikelige muligheter til å kunne belyse alle konsekvenser og fallgruver for den enkelte. – Vi tar ingen avgjørelser for den enkelte, men vil gjennom individuell rådgivning sikre den enkelte får et tilstrekkelig grunnlag for å kunne ta en riktig beslutning, sier Steenberg. Avtalen med NSB betyr at de som blir definert som overtallige får tre timer personlig rådgivning med Steenberg og Plahte, med mulighet for ytterligere to timer med oppfølging. – Dette er rikelig med tid for at vi skal kunne gi hver enkelt alle detaljer, og svare på spørsmål som dukker opp, forteller Plahte.

Alexandra Plahte og Erik Steenberg gir økonomisk rådgivning.

Tennebø & Partners ● Tennebø & Partners AS ble etablert i 1989 ● Ett av de første selskapene som spesialiserte seg på tjenester innen omstilling og nedbemanning. ● Kan tilby overtallige i NSB veiledning og hjelp gjennom et femdagers todelt opplegg. Del 1 består i å kartlegge evnene til hver enkelt, og finne ut hva som er drømmejobben i fremtiden og går over 3 dager. Del 2 over 2 dager inneholder blant annet tips og veiledning på hvordan tilby sine tjenester og kompetanse til nye arbeidsgivere. ● Selskapet har jobbet for NSB også ved tidligere omstillinger. ● NSBs kontaktmenn hos Tennebø & Partners AS er prosjektleder Jon Fredrik Alfsen, Petter Hoff og Stein Tennebø.

Steenberg & Plahte ● Steenberg & Plahte ble opprettet 16. mai 1997 ● Partnere er økonom Erik Steenberg og jurist Alexandra Plahte. ● Tilbyr spisskompetanse på alle typer pensjons og sluttordninger. ● Kan hjelpe overtallige og mulig overtallige med å belyse økonomiske konsekvenser av de ulike tilbudene i forhold til sluttvederlag, ventelønn eller avtalefestet pensjon. ● Veiledningen med et omfang på opptil tre timer, og mulighet for 2 timers oppfølging. ● Selskapet har jobbet for NSB ved tidligere omstillinger. Vingehjulet nr 9 - oktober 2001

9


NY ORGANISASJON 2002

Nytt navn og svensk datter med kombinert erfaring:

Gods i ny drakt Mange av de samme folkene, med nytt navn og med svensk datter. Dette er i korthet den nye godsorganisasjonen fra 1. januar neste år. Navnet på godsbabyen, med 1, 6 milliarder kroner i omsetning, er foreløpig en vel bevoktet hemmelighet. jell Frøyslid sier at det fortsatt er flere forhold som skal falle på plass før man er i gang med det nye selskapet, men man har god oversikt over hva som skal gjøres i knapt to hektiske måneder fremover. – Vi flytter inn i nye lokaler og samler hele administrasjonen under ett tak 1. januar. Det er viktig for å skape korpsånd. Vi ansetter lokførere i egen organisasjon. Vi får egen lisens for å trafikkere sporet. Vi blir etter hvert mer og mer på egne ben. Da er vi i stand til å ta opp konkurransen internasjonalt. Vi blir store i Norge og får godt innpass i Sverige. Vi samarbeider med tyske og sveitsiske transportselskaper. Dermed åpner vi for en internasjonal virksomhet som jeg mener er nødvendig for å kunne overleve i fremtiden, påpeker godssjefen. –Vi har vært gjennom en prosess der vi har konkludert at vi i fremtiden vil være 150-200 færre mennesker skal vi kunne bli lønnsomme, og da er det viktig at vi klarer å beholde den gode kompetansen vi har i gods i dag, sier Frøyslid.

K

hverandres nettverk. Vi blir en europeisk transportaktør, sier Frøyslid.

Ikke legge ned

Vi skal ikke legge ned vognlast. Vi skal ikke legge ned systemtog. Men vi er nødt til å ta bort de delene av vognlast som dessverre ikke har god nok inntjening og som har påført oss direkte tap. Der vi kjører vognlast fortsatt, er vi fortsatt interessert i store volumer og fornuftige priser. I Sverige er det flere store bedrifter som bruker vognlast, både innen jern og stålindustrien og innen treforedling, påpeker Frøyslid. Vi må finne positive effekter innen vognlast og finne muligheter til å øke volumene. Her tenker jeg på grensebrytende trafikk, der vi samarbeider mer over grensene. Det går 1300 trailere over Svinesund per dag. Av det volumet har vi 2-4 prosent. Bare små endringer her gjør at vi kan sette opp flere tog hver dag. Men det krever bevisstgjøring internt og ikke minst må vi markedsføre oss eksternt og bevise at vi er et Kombinasjonen overtar Det blir mer kombinerte transporter i hele Europa. De siste alternativ. Kvaliteten er ikke god nok i dag, understreti årene har volumet i Norge økt med 10 prosent fra år til år. ker Frøyslid. – Vi har store godsmengder mellom de store byene, Ikke med Kristiansand, Stavanger, Bergen,Trondheim, og gjennom Ekspressgods er ikke en del av det nye selskapet. Det Sverige til Narvik. Vi har tilsvarende i Sverige i Rail Combi. er opprettet et eget aksjeselskap, og før årsskiftet vil Ved å samkjøre nettverkene i de to selskapene får vi en dette selskapet være etablert. Men det ennå ikke klart ekstra effekt. Vi får en helt ny struktur der grensene blir hvem som blir eiere. – Vi ser nå på de positive borte med flere aktører på sporet. Vi ønsker å være så verdiene mellom ekspressgods og persontrafikk, og store som mulig i Norge. Men vi må samtidig klare å bryte ned grensene og tenke fritt hvordan vi skal bygge nettverk mener det er gode forretningsmessige muligheter for ekspressgods. Det åpnes for andre eiere som kan med mer direkte ruter mellom landene i Norden. kjøpe hele eller deler av ekspressgods, sier Frøyslid. Vi har også inngått samarbeidsavtaler med tyske og sveitsiske transportselskaper for å kunne skaffe kunder inn i

10

Vingehjulet nr 9 - oktober 2001


2002 Kjell Frøyslid ser frem til å lede det nye godsselskapet i samarbeid med svenskene. Her sammen med markedsdirektør Knut Brunstad.

Dette er nye Gods

Vognlast eller kombinerte transporter

**NSB Gods er en divisjon i NSB med egne lok og vogner. Fra 1.1 neste år er divisjonen en egen juridisk enhet som eies av NSB med 55 og Green Cargo med 45 prosent. NSB får Rail Combi som betaling for å gi fra seg 45 prosent av eierskapet i Nye Gods. Rail Combi opprettholdes som eget selskap eid 100 prosent av NSB Gods. Norge er ikke medlem av EU. Det er svenskene. Det har skapt praktiske problemer med hensyn til avgifter og grensepasserende trafikk. Derfor er det rent praktisk best å opprettholde to selskaper. Rail Combi går bra, og skal gjøre det videre under egen identitet. Selskapene skal samordne salg og markedsføring.

Kjell Frøyslid ønsker å forklare forskjellen: Historisk sett skulle godstransport på jernbane foregå som vognlast. Vognlast er enkeltvogner som sendes fra en avsender til en annen, ofte fra en virksomhet som har et eget spor til en annen virksomhet som også har egne spor. Vi sender en vogn som vi sender et brev. Brev er lett å sortere, mens godsvogner er ikke så enkelt. Det er en stor organisasjon som skal sørge for at vognene kommer frem i rett tid. Det er ressurskrevende å produsere gods på denne måten. Det krever godt vedlikeholdt infrastruktur, spesielt på mange sidespor. Vognlast krever også mye materiell, som må være tilgjengelig hele tiden, uansett om trafikken er stor eller liten. Samfunnet rundt oss blir mer og mer avhengig av ferskvarer. Færre og større lager øker transportbehovet. Det er positivt for oss. Men vognlast klarer ikke å tilfredsstille de krav dette stiller til raskere leveranser uten lyte. Vi må ha høy pinktlihet, og i dag betyr dette at gods skal leveres helst innenfor en halvtime. Der er kombinerte transporter overlegne. Det fine med disse er at det er løse lastbærere som kan løftes på en jernbanevogn og som også kan fraktes på bil eller båt. Kombinerte transporter kan ta det beste fra alle transportmåter, og flere steder er det nødvendig både med båt eller bil. Vi utfyller hverandre. Vi kjører tog til faste tider med fast kapasitet for eksempel mellom Oslo og Trondheim. Vi ønsker å kjøre på så mange steder som mulig i Norge med så mange avganger som mulig. Vi ønsker høy frekvens, god kvalitet og et størst mulig nettverk. Det lar seg gjøre ved å kombinere transportene. Rail Combi passer godt inn i dette konseptet.

● Flere utfordringer, både forretningsmessig, kulturelt og språklig. Green Cargo blir både eier og konkurrent. ● Rettigheter, plikter og avtaler som gjelder i dag vil fortsette i det nye selskapet. Det er drøftet med NJF og NLF. Men det er behov for å rydde opp i avtaleverket etter at selskapet er etablert.

Tekst og foto: Lasse Storheil Vingehjulet nr 9 - oktober 2001

11


Rail Combi tjener egne penger Janne Cronemyr og Thore Johansson

Fortsatt fra forrige side

Nå er det avgjort at NSB Gods eier Rail Combi. Nå venter vi på at den nye eieren skal ta nødvendige grep slik at vi kommer i gang med normal drift. Det er store forventninger i vår bedrift og det er viktig at vi kommer i gang raskt.

RAIL COMBI Rail Combi ble eget selskap i 1992. under SJ Gods (Green Cargo fra 2001). Terminaler på 16 steder i Sverige. Derav tre havneterminaler. Daglig avganger til faste tider med løse lastbærere Knapt 190 ansatte 1100 egne vogner

Administrerende direktør Thore Johansson er opptatt av at bedriften lærer hverandre å kjenne raskt. - Vi må se bort fra landegrenser. Det som fremmer butikken er viktigst ikke om det skal gjøres på svensk eller norsk måte. Forutsetning for å lykkes er at vi legger ned landegrensene og tenker bedrift. Vi må vise at vi tror på dette. Vi vil at det skal bli bra. Vi er ikke i tvil, og jeg vet at NSB Gods ikke er i tvil. Derfor skal vi lykkes, understreker Johansson.

Rendyrket - Det som er bra med oss er at vi er rendyrket. Vi driver kun med kombinerte transporter. Vi er god på en ting. Det skal vi fortsatt være. Vi har fått økonomiske krav.Vi skal være lønnsomme.Vi skal tjene penger. Det gjennomsyrer kulturen i bedriften.Vi har felles priser til alle kunder.Vi opererer ikke med forskjellige priser. Vi har kun rabatter på store mengder. Små eller stor kunde– samme pris.

Lære av hverandre - Gode it-systemer er viktige for en transportbedrift. Det har vi utviklet. Men det finnes forbedringsmuligheter, og det er det første vi skal snakke med NSB Gods om. Vi må finne felles systemer og forbedre disse. Her ligger fremtidig fortjeneste, mener Johansson. Vi har en trygg organisasjon som har vært gjennom omstillinger.Vi skal omstille hele tiden men ikke ta for store grep for ofte. Da lammer vi organisasjonen. Vi har et godt forhold til fagforeningene og merker at det er viktig at vi snakker sammen før beslutninger fattes. Jeg føler at vi er i godt gjenge i dag og ser for meg endringer om et par års tid, i takt med tilpasninger til det europeiske markedet, tror Johansson.

Tenker stort

Thore Johansson er fornøyd med nye og moderne trucker på terminalen i Stockholm. 12

Vingehjulet nr 9 - oktober 2001

- Jeg vet at ledelsen i NSB er positiv til å tenke nytt og se ut over mot Europa. Det lover godt fordi her tenker vi helt likt. Norge er også mer vennlig for kombinerte transporter enn Sverige. Norge tjener mer for samme strekninger enn vi gjør. Vi er ett selskap der alle er klar over at vi overlever kun hvis vi yter max innsats for å bli lønnsom. Vi hadde som må å tjene knapt 20 millioner kroner i år mot 25 i fjor. Vi når kanskje ikke helt dit men vi får et solid overskudd på en omsetning på vel 470 millioner kroner.Vi skal bidra positivt til en felles fremtid, sier Johansson.

Tekst og foto: Lasse Storheil


Sykekassa

en frisk 150-åring Folketrygden skulle tidlig på 70 tallet gjøre jernbanens sykekasser overflødig, i dag er sykekassa fortsatt et av de store godene ved å jobbe i NSB og Jernbaneverket. I sitt jubileumsår er sykekassa fortsatt et stort gode for 48.000 som har rett til stønad gjennom ordningen. «Alle for en, og en for alle» var prinsippet som Jernbanens sykekasser opprettet. 8. august feiret sykekassa sitt 150 års jubileum. Dårlige arbeids og lønnsvilkår blant arbeiderne som skulle bygge Norges første jernbanestrekning gjorde det nødvendig å opprette sosiale ordninger. Fremsynte ledere for den engelske utbyggeren lanserte tanken på en sykekasse som ble finansiert fra arbeidernes slunkne lønningsposer. Opprinnelig var sykekassen for anleggsarbeiderne som bygget Norsk Hovedjernbane, men da banen stod ferdig i 1854 fikk også driftspersonale anledning til å tegne medlemskap. I forbindelse med jubileet er det kommet ut en bok ført i pennen av Alfred Hansen. «Helse og samhold i 150 år» gir en fyldig beskrivelse av hele historien rundt Jernbanens sykekasser. Fra den spinkle start med 350 anleggsarbeidere og frem til i dag med om lag 48.000 medlemmer inklusive pensjonister, barn og ektefeller.

Enestående – Jernbanens sykekasse er enestående i sitt slag i Norge, sier leder for sykekassa, Per Gire. Han og hans åtte medarbeidere utbetaler årlig om lag 50 millioner kroner til medlemmene. Ved siden av frikortet og medlemskap i Statens Pensjonskasse er Jernbanens sykekasse de store godene NSB og Jernbaneverket kan tilby sine ansatte. – Litt spesielt er det at rettighetene i sykekassa fortsetter også etter at den ansatte har blitt pensjonist, sier Gire. Det er selvsagt frivillig å fortsatt stå som medlem etter at man blir pensjonert, men svært få velger å stå utenfor. Da folketrygden ble opprettet i 1971 skulle ytelsene derfra gradvis ta over sykekassas ytelser. Jernbanens sykekasse skulle derfor bli værende en supplerende sykekasse til folketrygden. Men de tretti årene med folketrygden har på langt nær gjort sykekassa overflødig. – I årenes løp har ytelsene fra folketrygden blitt mindre gjennom blant annet økte egenandeler, derfor har vårt ansvar for våre medlemmer økt de siste årene, forklarer Per Gire. For eksempel økte satsene hos landets tannleger med 9,5 prosent fra 1. juli, og det betyr en årlig merutgift for Jernbanens sykekasse på drøyt 2 millioner kroner. Enhver omlegging av folketrygdens ytelser betyr at sykekassa må vurdere sine ytelser, sier Gire.

Forpliktelser i fremtiden NSB og senere også Jernbaneverket har store forpliktelser overfor sykekassas medlemmer. – Så lenge Jernbanens sykekasse er en del av de ansattes vilkår vil den bestå, er Per Gires fremtidsspådom på vegne av sykekassa. Dessuten må nok et eventuelt

Per Gire er leder av sykekassen.

bortfall av rettigheter, for eksempel til pensjonistene, opp til behandling i Stortinget. – Men det er klart at våre eiere NSB og Jernbaneverket har utspillet når det gjelder videre strategi, sier Gire. Men han legger til at det er spesielt i dagens situasjon at bare drøyt 22 prosent av medlemmene er ansatte i de to bedriftene, resten av medlemmene er pensjonister, ektefeller og barn av ansatte.

Utfordring De nye aksjeselskapene som blir dannet, er en utfordring for Jernbanens sykekasse. – De nye selskapene står fritt til å velge om deres ansatte skal være medlemmer, og Linx, Flytoget og Gardermobanen har hittil valgt å stå utenfor, sier Gire. Personell som er ansatt etter 1. januar 1998 i Nettbuss har heller ikke medlemskap. BaneTele har også valgt å stå utenfor sykekassa. – Det er klart at vi er avhengige av flest mulige medlemmer for at ytelsene skal holdes på dagens nivå, forklarer Per Gire, som håper at flest mulig av de nydannede selskapene i fremtiden fortsatt vil tilby sykekassen til sine ansatte. Sykekassas 150-års jubileum ble markert med en mottakelse i Folkets Hus onsdag 8. august. Blant gjestene var en rekke personer som har sykekassa kjær. Også daværende samferdselsminister Terje Moe Gustavsen, jernbanedirektør Steinar Killi, konsernsjef i NSB Einar Enger, samt fagforeningslederne Ove Dalsheim og Øystein Aslaksen kom for å feire Jernbanens sykekasse. Det er åpenbart at velferdsordningene på jernbanen har vært viktig for å vise vei for samfunnets velferdsordninger, sa Terje Moe Gustavsen i sin hilsen til de fremmøtte. Gustavsen la også vekt på at det var viktig å forvalte denne arven på en rett måte i fremtiden.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby ● Sykekassa ble stiftet 8. august 1851 ● Var ment som en sosial sikkerhet for de som bygget ”Norsk hovedjernbane” ● I 1854 ble også driftspersonale medlemmer av sykekassa. ● I dag er det om lag 48.000 medlemmer inklusive pensjonister, barn og ektefeller til ansatte. ● 9 personer har sitt daglige virke i sykekassa, som årlig behandler mellom 50.000 og 60.000 saker. ● Årlig omsetning omkring 50 millioner, der halvparten kommer fra medlemskontingent, og resten blir betalt av Jernbaneverket, NSB og de andre mindre medlemsbedriftene. Vingehjulet nr 9 - oktober Vingehjulet nr 9 2001 - oktober 2001 13

13


Utvikling og forvaltning av eiendom

er fremtidige reserver NSBs eiendommer er i dag verdsatt til mellom 5 og 6 milliarder kroner. En trygg utvikling av eiendom vil bety mye for NSB, og være viktig for konsernets totale økonomi.

ire selskaper/forretningsområder under NSB har erstattet NSB Eiendom. Celexa Eiendomsforvaltning som er et datterselskap av Aberdeen Celexa Property Investors Norway AS og NSB (35 prosent), ROM eiendomsutvikling, Linje Arkitekter (70 prosent)

F

og NSB Renhold. Det siste halve året har mange stilt spørsmålet om hva som skjer i Eiendom. Bildet har vært noe uklart, men Olav Line avdramatiserer og understreker at eiendomsvirksomheten i NSB vil fortsette, om enn i en annen form enn tidligere. – Vi skal i fremtiden konsentrere oss mer om utvikling og mindre om forvaltning, sier Line. Han er inne i sine tre siste måneder i NSB etter fire år i selskapet. På denne tiden har eiendomsenheten generert vel 1 milliard kroner som har kommet morselskapet til gode. I tillegg har vi sett at verdien av eiendommene har økt med mer enn det som er solgt. – Det har vært en spennende tid, og det er litt vemodig å tenke på at jeg snart skal slutte, men disse årene har vært den mest givende perioden i mitt arbeidsliv, sier Line.

Forvaltning skilt ut Olav Line og ROM Eiendomsutvikling skal utvikle dette området i Bjørvika. Foran kommer Oslo Atrium. SAS’s hovedkontor legger beslag på en tredel av dette bygget.

– Forvaltning av eiendom er skilt ut i et eget selskap, men vi gjør ingen ting med eierskapet og verdiene til NSB BAs eiendommer. Verdiene eies av NSB, og det skal det ikke rokkes ved, presiserer Line. Men vi ønsker å rendyrke forvaltningen. God forvaltning vil skape høyere verdier for NSB. Vi har fått en internasjonal, profesjonell forvalter som partner. Dette gir ansatte muligheter til å utvikle seg innenfor et internasjonalt forvaltningsmiljø innen eiendom. Det nye selskapet skal forvalte verdiene våre på en slik måte at det genererer enda mer penger for NSB, understreker Line.

Eiendomsutvikling

NSBs eiendommer verdivurderes til 5-6 milliarder kroner 14

Vingehjulet nr 9 - oktober 2001

De eiendommer som ikke skal brukes i NSBs drift har NSB lagt i det 100 prosent eide ROM eiendomsutvikling. Dette selskapet skal utvikle eiendommer slik at det er mulig å selge dem. Ett eksempel er branntomta på Tomtekaia. Her kommer deler av den nye bydelen i Bjørvika. NSB vil kunne ta ut store verdier av dette. ROM er en eiendomsforedlingsbedrift som jobber


for NSB

Celexa Eiendomsforvaltning AS Eier: 35 % NSB BA, 65 % Aberdeen Celexa Property Investors Norway AS

Linje arkitekter AS Eier: 30% NSB BA 70% Ansatte

NSB BA EIENDOM NSB Renhold Eier: 100 % NSB BA

ROM Eiendomsutvikling Eier: 100% NSB BA

Oslo S Utvikling AS

Alna Nord Utvikling Alfheim Utvikling AS

Grefsen AS Utvikling AS

Sundland Eiendom

AS Malmskriverveien 18-20 AS

Lenken og Bueslaget Utvikling AS

Dette ligger under Eiendom i dag.

med byplanlegging og reguleringsplaner frem til at eiendommer kan selges som eiendomsutviklingsprosjekter.

To andre enheter NSBs arkitektkontor ble i fjor skilt ut og delvis solgt til de ansatte. Dette eier NSB 30 prosent av og vil med tid og stunder selge seg helt ut. Det samme gjelder NSB Renhold. – I løpet av høsten skal vi vurdere mulighetene av salg, sier Line. Renhold er et forretningsområde i NSB BA.

Samarbeidsprosjekter – I Rom har vi valgt å legge utviklingen av flere prosjekter i egne selskaper der vi også samarbeider med andre bedrifter, forklarer Line. Under Rom er det syv selskaper. Oslo S utvikling eier vi sammen med Linstow Eiendom. Dette selskapet skal utvikle delene av Bjørvikaområdet som NSB eier. Videre har vi Oslo Atrium AS (som ikke ble NSBs hovedkontor). Selskapet er under stiftelse. Det ønsker vi å selge for 200 millioner kroner. Alna Nord Utvikling har vi sammen med Aspelin Ramm gruppen. Videre har vi Alfheim Utvikling i Asker sammen med Veidekke Eiendom. I Sandvika har vi Malmskriverveien som vi eier 100 prosent. Sundland Eiendom er også 100 prosent og så har vi Grefsen Utvikling sammen med Byggholt. Her er det snakk om bygging 600-700 boliger, sier Line.

nærmere 4. Forvaltningsdelen er i grove tall verdt mellom 1,5 og 2 milliarder kroner. Men NSB kan ikke uten videre frigjøre 6 milliarder kroner, men ved å investere i utvikling av eiendommene og selge dem er det muligheter for å få ut verdiene, sier Line. – Vi skal i løpet av høsten presentere en plan for styret i NSB for hva Rom skal levere de nærmeste årene gjennom eiendomsutvikling og salg av eiendommer. Med de store lånene som NSB har, er det viktig at vi kan gjøre om kapital bundet i eiendom til kapital som det kan betales ned lån med. Det blir en utfordring, men våre eiendommer representerer store verdier for NSB som skal foredles og dermed øke sin egenverdi, sier Line.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Prosjekter i Rom Oslo S Utvikling AS: 50 % ROM, 50 % Linstow Eiendom AS. Formål: Byutvikling i Bjørvika, ca. 200.000 kvadratmeter. Alna Nord Utvikling AS: 50% ROM, 50% Aspelin Ramm Eiendom AS. Formål: Utvikle næringsbygg v/ Østre Aker Vei, ca. 65.000 kvadratmeter. Grefsen Utvikling AS: 50% ROM, 50% Byggholt AS. Formål: Boligutvikling på Grefsen, ca. 80.000 kvadratmeter.

Utvikle og tjene mer – Vi ønsker ikke å binde for mye kapital til å utvikle eiendommer, men vi skal foredle eiendommene slik at de ikke selges på billigsalg. Der vi får med oss en partner, vil vi finansierer prosjekter på en slik måte at ROM får ut tomteverdien og 50 prosent av utviklingsverdien. Dette avlaster oss for risiko og vi kan jobbe med flere prosjekter parallelt. Vår partner skal finansiere egenkapitalen i prosjektene, mens resten av kapitalen lånes på det åpne markedet.

Lenken og Bueslaget Utvikling AS: 50% ROM, 50% Peab AS. Formål: Utvikle nærings- og boligbygg i Drammen, ca. 50.000 kvm. Alfheim Utvikling AS: 50% ROM, 50% Veidekke Eiendom AS. Formål: Boligutvikling i Asker, ca. 15.000 kvadratmeter. Malmskriverveien 18-20 AS: 100% ROM . Formål: Utvikle næringsbygg v/ Østre Aker Vei, ca. 65.000 kvadratmeter.

Mer verdt – Før mente vi eiendommene i NSB som skal utvikles kunne være verdt 1-2 milliarder kroner. I dag er denne verdien

Sundland Eiendom AS: 100% ROM. Formål: Utvikle Høyskolesenter i Drammen, ca. 150.000 kvadratmeter Vingehjulet nr 9 - oktober 2001

15


Vedlikeholdsdirektør gleder seg til

Nye utfordringer Direktøren for det nye vedlikeholdsselskapet kommer fra vinproduksjon og -distribusjon. Men jernbaneovergangen er ikke så hard som det kan høres ut som. – Det er ledelse, drift innenfor produksjon, logistikk og distribusjon jeg alltid har drevet med, sier han. Ole Edvardsen (49) begynner som direktør for det nye NSB Vedlikehold AS 1. november. Han kommer fra Arcus Produkter AS der han var daglig leder. Arcus-gruppen ble i sin tid skilt ut fra Vinmonopolet som eget selskap for å konkurrere innenfor produksjon og import på like linje med andre. Han har altså vært med på å omstille en monopolbedrift til lønnsom forretning før. Han er derfor ikke fremmed for hva slags spørsmål og utfordringer som venter, selv om jernbanefaget er nytt for ham. I tillegg til 13 år i Arcus har han erfaring fra Elektrisk Byrå som gjennomgikk noe av den samme prosessen.

Krevende, men styrket

Gunder

På spørsmål om hva som trigger han til en slik jobb svarer han: - Jeg trives i store organisasjoner. Å samle alle NSBs verksteder i et nytt eget selskap ser jeg på som en krevende og viktig oppave. Min erfaring med omorganisering av den art NSB er inne i nå, er at det er stilles store krav både til organisasjon og den enkelte ansatte, men som oftest kommer bedrifter styrket gjennom slike endringer. Direktøren blir med på en rask tur til Lodalen for å få litt olje på hendene og bli avfotografert i sitt nye rette element. Han benytter anledningen til å få demonstrert

16

Vingehjulet nr 9 - oktober 2001

inspeksjon av aksler på Signaturtog, som han tidligere bare har lest om i avisen, og hjuldreiing på Type 5-vogner. Han lover å komme rundt og besøke alle enheter i løpet av november for å møte ledere, tillitsvalgte og de andre ansatte i den nye organisasjonen. - Det er viktig for meg å bli kjent med fra enhetene innenfor NSB Vedlikehold AS, og kunne bidra i de prosessene som går fram til årsskiftet. Sammen med ledere og andre medarbeidere ser jeg fram til å arbeide mot de mål som ligger til grunn for selskapet, sier han.

det mot kunder og oppdragsgivere legges vekt på kvalitet, punktlighet i leveransene og pris. Det er derfor viktig å ha fokus på helheten i leveranser og avtaler, og at det ikke kun konkurreres på for eksempel pris.

Arbeidsplassene Synlig kostnadsbilde Når NSB velger å konkurranseutsette vedlikeholdsoppdrag, kan det på mange måter være positivt, sier Edvardsen. - Det gir oss anledning til å vise hva vi står for når vi må sammenlignes med andre konkurrenter i markedet. Omstilling og konkurranse kan også gi muligheter mot nye kunder, og med de nødvendige forutsetninger for å lykkes i en ny konkurransesituasjon. Han regner med at konkurrentene befinner seg i Norden og har på ingen måte vanskelig for å identifisere seg med NSB konsernets visjon om å bli mest nyskapende i Norden. Han er også kjent med at vedlikeholdet av Type 93 tog er satt ut til Bombardier. - Målet må være at

- Jeg er klar over at det gjennom lang tid har vært, og er, tilpasning av bemanning innenfor vedlikeholdsområdet i NSB. Med utfordringene som ligger i økt konkurranse, vil det naturligvis være avgjørende at oppdragene kommer til NSB Vedlikehold AS. Dette avhenger ikke minst av vår villighet til å arbeide sammen for å møte den nye hverdagen og de nye utfordringene som ligger i å gå fra en produksjonsorientert enhet til en markedsorientert bedrift som må sikre egne resultater. NSB Vedlikehold AS må ha en trygg økonomi, og lykkes vi med det, vil det også være en trygg og bra arbeidsplass, sier Ole Edvardsen.

Tekst og foto: Preben Colstrup


Mer effektiv bane Ledelsen i NSB har orientert styret om at det er ønskelig å effektivisere driften på Gjøvikbanen. Det er lagt fram en plan som opprettholder togtilbudet også nord for Jaren. Dagens lok og vogner skal erstattes med motorvognmateriell. Dette vi gi flere avganger og bedre utnyttelse av materiellet, samt en reduksjon i kjøretiden på 10-15 minutter. NSB har ikke lagt inn i planen anskaffelse av nytt togmateriell for strekningen. NSB mener likevel at det beste for de reisende på Gjøvikbanen ville vært å sette inn nytt togmateriell. Men for at det skal bli mulig innenfor dagens krav til lønnsom drift i NSB, må det sikres en langsiktig finansiering gjennom offentlig kjøp av togtjenester fra staten eller berørte fylker. Dagens avtaler om offentlig kjøp gjelder for fire år ad gangen. NSB mener at anskaffelse av nytt materiell til Gjøvikbanen ville kreve sikker finansiering for 15 år framover.

60

70

90

100

Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

SJ-sjefen gikk av

Forretningsidèen om å levere konkurransedyktige vedlikeholdstjenester til togoperatører i Norden skal være mer enn en idè. - Vi skal sørge for at den blir virkelighet og levere avtalt kapasitet av skinnegående materiell sikkert, pålitelig og punktlig, sier prosjektleder for vedlikehold A/S, Svein O. Ringøen.

lederskap og medarbeidere. - Vi har en stor utfordring i å tilrettelegge IT-systemene innenfor økonomi og produksjonstekniske data slik at vi skaffer oss et sant bilde av situasjonen. Uten det har ikke selskapet styringsinformasjon. Forholdet til NSB BA er dobbelt. På den ene siden er det viktig at vi får en profesjonell eier som bidrar til å utvikle selskapet i en sunn retning som bedrift. På den andre siden er eieren samtidig kunde, og vår oppgave blir å utvikle et profesjonelt kunde-leverandør-forhold.

- Hensikten med dannelsen av selskapet er å bli konkurransedyktig i Norden, og da må vi se på hva som kan hindre oss i å nå det målet. Vi skal levere varen til våre kunder så presist at vi blir den aktøren som spiller våre kunder gode i sine markeder. Dessuten vil vi ikke slå oss til ro med en engangskontrakt. Vi vil sørge for at vi blir best i markedet. Ringøen sier at det nye selskapet skal gi kunden den støtte han trenger for å ta beslutninger. - Dersom kunden i forveien får vite at det blir vanskelig å levere driftsklare tog, vil han være i stand til å ta hensyn til det i sin korttidsplan. Han kan også informere kunden om sine tiltak og unngå unødig støy.

-Tenke sjæl

Det jobbes med tre hovedområder. Det er styrings- og støttesystemer, forholdet til NSB BA som eier og kunde og forholdet

80

Ekspress Nattog Regiontog Utenlandstog Signatur Østfoldbanen Vestfoldbanen Dovrebanen Gjøvikbanen Flytoget Kortdistanse Oslo-området Jærbanen Vossebanen Trønderbanen Vognlast tilførseltog Hovedtog Combixpress Hovedtog Vognlast Vognlast Distribusjonstog Godstog totalt t.o.m. 30 min fors

Ikke bare en idè!

Tilrettelegging

= målet

PUNKTLIGHET TIL ENDESTASJON TOM UKE 42

Vi har en visjon om at våre medarbeidere skal identifisere seg med det nye selskapets identitet. Vi ønsker å oppnå et klima der det ikke bare handler om å reagere etter instrukser og systemer, men at det er lov til å gjøre noe lurt selv om det ikke står i instruksen. Vi ønsker å påskjønne kreative initiativ. Det handler om at vi i like stor grad blir styrt av god atferd og sunn kultur som av systemer og regler. Her handler det selvsagt om både ledere og den enkelte medarbeider. Vedlikeholdsselskapet vil ha mye å hente ved bedre planfasthet, mens verdien for Drift ligger i reduserte avvikskostnader og Materiell vil kunne utnytte kapitalen bedre ved å ha færre tog på verkstedet. Her må vi innrette tiltakene der hvor gevinsten er størst, sier prosjektlederen.

Tekst: Preben Colstrup

SJs konsernssjef Kjell Nilsson slutter som sjef for selskapet etter interne motsetninger. Han sier til TT at han går av frivillig, og at han ikke er blitt bedt om å slutte. Årsaken til at han slutter beror på interne motsetninger i forbindelse med materiellvedlikeholdet på X2000 togene. Det har vært noen hendelser med togene, blant annet en avsporing, den siste tiden på grunn av feilmonterte hjullager. Kjell Nilsson ville at SJ skulle overta mer av kontrollen og vedlikeholdet på disse togene. Dette ville ikke eierne.

Quale slutter i SJT Sverre Quale (45) slutter som direktør i Jernbanetilsynet. Han begynner som sikkerhetsdirektør i Luftfartsverket fra årsskiftet. Sverre Quale ble direktør i Jernbanetilsynet i 1999. Hans første store utfordring ble oppfølgingen av Åsta-ulykken i januar 2000. Ulykken førte til at Jernbaneverket ble pålagt å gjennomføre en lang rekke sikkerhetstiltak - med Jernbanetilsynet og Sverre Quale som «vaktbikkje». -Sverre Quale er en leder med stor faglig tyngde og integritet, ikke minst innen det nasjonale fagmiljøet for sikkerhet, sier administrerende direktør i Luftfartsverket, Randi Flesland, tidligere visekonsernsjef i NSB. Hun er svært fornøyd med at Quale blir sikkerhetsdirektør og en del av Luftfartsverkets toppledelse.

Vingehjulet nr 9 - oktober 2001

17


Togene ruller på Bratsbergbanen For annen gang på få måneder har NSB gjenåpnet trafikk på jernbanestrekninger hvor togtrafikken var nedlagt. Etter åpningen av Arendalsbanen 24. juni, var det 13. august klart for at togene kunne begynne å rulle igjen på Bratsbergbanen mellom Notodden og Porsgrunn. Feststemning rundt åpning av Bratsbergbanen 19. september kunne konsernsjef Einar Enger møte lokal- og fylkespolitikere i Telemark for gjensidige gratulasjoner, samtidig som de ba om like gjensidige forpliktelser. Politikere med fylkesordfører Andreas Kjær i spissen ba om at NSBs gjenopptreden på Bratsbergbanen måtte bli av langvarig art, og han så for seg flere jernbaneprosjekter iverksatt i Telemark. Einar Enger benyttet anledningen til å understreke betydningen av at tilbudet nå virkelig blir benyttet, både når fylkets- og kommunenes egne medarbeidere skal reise, og når de kan styre trafikk når det offentlige betaler for reisen til sykehus og lignende. Det vil også bli lagt til rette for at studenter og skoleelever kan bruke tog. Det var bare glade ansikter å se på Bratsbergbanen, som nå trafikkeres med svenskbygde, dieseldrevne togsett av typen Y1. De ble opprinnelig innkjøpt til Timetoget.Timetogforsøket ble oppgitt, og etter avtale mellom Samferdselsde-

partementet og NSB ble det besluttet å finne finanser til en redusert togdrift på Bratsbergbanen. Drift på banen ligger for øvrig inne i avtalen om offentlig kjøp av jernbanetjenester i perioden 2002 – 2005. I dag er det åtte avganger hver vei fra mandag til fredag pluss en avgang med buss. Lørdag er det to avganger på delstrekning hver vei pluss to avganger med buss, og søndag tre avganger hver vei pluss to med buss. Det er 11 stopp på strekningen, og mesteparten av passasjerene benytter stasjonene Notodden, Nordagutu, Skien og Porsgrunn. Det er lite trafikk på holdeplassene hvor toget stanser på signal. Det er forbindelse fra Bratsbergbanen til enkelte avganger med Vestfoldbanen fra Skien og Porsgrunn, men denne korrespondansen er ikke prioritert. Det er korresponderende busstilbud Bø – Nordagutu og Brevik – Porsgrunn.

Tekst og foto: Audun Tjomsland

Endelig i Sande

Første tog igjennom på Sande. Foto: Geir Haare Første tog passerte den nye parsellen i Sande fredag 5. oktober. Den 12,5 kilometer lange traseen BergsengaÅshaugen-Holm i Sande til 950 millioner kroner er endelig ferdig. Gevinsten er kortere reisetid og økt sikkerhet ettersom de 28 eksisterende planovergangene fjernes. Togene får opp farten og vil kunne kjøre i 160 kilometer i timen. Den halv time lange strekningen DrammenHolmestrand kan om ikke lenge gjøres unna på 10 minutter kortere tid. – Full fart på begge spor blir det først fra årsskiftet. Passasjerene vil merke tidsbesparingen fra juni neste år, sier informasjonskonsulent Eva Ulland i Jernbaneverket til Drammens Tidende. I Sande sentrum står en ny kollektivterminal med billettsalg, kiosk og parkeringsplasser klar til bruk. Etter at det nye dobbeltsporet er åpnet, skal eksisterende jernbanetekniske installasjoner, bygninger og andre anlegg fjernes fra den gamle traseen. Fra Gutugata til Galleberg, en strekning på 2,5 km, blir det anlagt ny turvei. Øvrige strekninger blir tilbakeført til landbruksformål.

Tekst Lasse Storheil 18

Vingehjulet nr 9 - oktober 2001


Debatt

SI DIN MENING I VINGHJULET

Månedens bilde

«Svisj» Foto:Robert Lund Dette bildet er tatt av Robert Lund, Jernbanens Kameraklubb Oslo og vant gull i klassen fargekopi jernbanemotiv under Nordisk JM i foto som ble arrangert på Vågå 7-9 september. Juryens kommentar til bildet var: «Et enkelt bilde med rene linjer, ingen forstyrrende elementer, fint lys». Kamera: Canon EOS 1 m/20-35mm Film: Fuji Sensia 100, polafilter, lukker 1/10 sek. (stativ ble brukt) blender 11. Andre norske premier gikk til Arvid Johansen, Oslo-Gull fritt motiv, dias, Øyvind Bardalen, Oslo-gull jernbanemotiv, dias, Rune Fossum, Oslo-bronse jernbanemotiv fargekopi, Arne Kringsjaa, Hamar-bronse jernbanemotiv, dias og Hans J Rasmussen, Narvik, bronse fritt motiv dias. Pris for konkurransens beste bilde gikk til finnen Veikko Wallstrøm som alene tok 40 av Finlands 48 poeng! Norge vant totalt med 71 poeng. Nr 2 Sverige med 62 poeng, 3.Finland 48 poeng og 4.Danmark 35 poeng. 35 deltagere fra alle deltagerlandene var med på arrangementet på Vågå Hotell.

Send oss et bilde du er fornøyd med. Bruk fritiden til å ta et blinkskudd og send oss ditt bidrag til Månedens bilde: oyvind.bardalen@flytoget.no

Vingehjulet nr 9 - oktober Vingehjulet nr 8 - september 20012001

19 19


Bli med i korps

Overlegen i fotball

Jernbanens musikkorps søker nye medlemmer. Har du spilt eller spiller et instrument er du hjertelig velkommen til å ta kontakt. JMK Oslo har startet opp igjen etter sommerferien. Vi står foran mange spennende oppgaver og utfordringer det neste året, og ønsker nye musikanter velkommen, sier Gustav Heiberg i JMK. - Sosialt er vi en livlig gjeng med svært variert alder. Turer og oppdrag tar oss rundt omkring i inn- og utland. Selvfølgelig reiser vi med tog når vi kan. Vi spiller variert musikk og har flere konserter og spilleoppdrag hver sesong. Våre ambisjoner er lagt på et passende nivå som gjør det mulig å kombinere det musikalske med det sosiale. Høsten 2002 fyller vi 65 år og har mange spennende planer og ideer på gang. Vi øver i Velferdssalen på Grorud Verksted hver torsdag fra kl 1700 til kl 1930. Er du interessert, kontakt vår leder Mette Norheim, tlf: 918 17 982, epost: leder@jmkoslo.zzn.com, eller kom innom en øvelse for å se hvordan vi har det, sier Heiberg.

Vinter- og vårtilbud fra NJT-reiser Nå kan du sikre deg langtidsopphold (minimum tre uker) med 20% rabatt på Den Franske Riviera i tiden fram til den 9. mars 2002. Priseksempel: Tre ukers opphold i to roms leilighet med plass til fire personer i januar måned: Kr. 5.578,- inkl. rabatt. Med Hurtigruten på «Verdens vakreste sjøreise». NJT har sikret seg 40 plasser på M/S Nordkapp på strekningen fra Trondheim den 20. april 2002 til Kirkenes som er tilbake i Trondheim den 28. april 2002. Pris pr. person i dobbeltlugar kr. 9.789,- som inkluderer 5% NJT rabatt. For medlemmer som har fylt 67 år blir prisen redusert til kr. 8.478,- inkl. 5% NJT rabatt. I begge tilfeller inkluderer beløpet plass i dobbeltlugar og alle måltider om bord, men utflukter kommer i tillegg. Passer ikke denne dagen så gir NJT også 5% rabatt på rundreiseprisen andre dager. Ta gjerne kontakt med oss: NJT Reiser Postboks 286 Sentrum, 0103 Oslo. Telefon: 23 15 15 73 - telefax: 23 15 26 55. Kontortid: mandag t.o.m. torsdag kl. 10.00 - 13.00.

Hederlig innsats Norge manglet 2 spiller for full tropp, men 9 karer som nylig var blitt Nordiske Mestere dro av gårde for å representere Norge i det første USIC mesterskapet i innendørs fotball. Det var totalt 16 lag påmeldt og Norge havnet i gruppe med Italia, Tyskland og Bulgaria. Norge åpnet bra mot Italia og hadde en drøss med muligheter. Vi spilte bra, løp og driblet italienerne i senk. Det første målet kom ved Morten Mattson og Geir Skarstein fulgte opp med nr. 2. Italia reduserte til 2-1 på straffe, men Mattson fastsatte resultatet til 3-1. En viktig seier!! Neste oppgjør var mot Tyskland. Tyskland tok ledelsen 2-0 på to kjappe straffer, før Stian Kvalvågnes reduserte til 2-1. Vi jaget for ett mål til, men måtte gå skuffet av banen. Mot Bulgaria tapte vi 2-3. Neste dag var første plasseringskamp mot Østerrike som også endte med ett-målstap. Neste kamp var mot Hellas. Hellas var ingen trussel og vi hadde full kontroll. Vi vant til slutt 3-1. Neste motstander var England. I sluttminuttene fastsatte engelskmennene resultatet til 6-4. Vi trodde at de tre siste kampene var alene avgjørende for sluttplasseringen, men forstod, etter at alle kampene var over, at det var et slags seriespill, hvor de innledende poengene var med. Dermed endte Norge gledelig på en 11.plass!!! Spillerne var: Foran fra venstre: Geir Skarstein (JPS Bergen), Roger Venner (JIL Hamar), Gjermund Bøhn (JIL Kristiansand) og Jon Inge Myhre (JIL Trondheim) Bakerst fra venstre: Morten Westin (BRØBIL), Stian Kvalvågnes (JIL Lillestrøm), Jarle Skjelde (JPS Bergen), Tor Arne Fossum (Flytoget) og Morten Mattson (Flytoget) NJIF representant Morten Westin

Friidrett, Polen Referater fra aktiviteter i NSB sendes lasse.storheil@nsb.no 20

Vingehjulet nr 9 - oktober 2001

USIC-mesterskapet ble i år arrangert i den vakre polske byen Krakow. Norge deltok med langdistanseløperne Even Løkken og Arne Rislaa som begge startet på 5000 meter. Arne Rislaa ble best av de to med en 12. plass og tiden 15.42.09. Even Løkken ble nr. 17. plass med tiden 16.17.19. Vinnertiden på 5000 meter ble 14.31.06.


Norsk Jernbanemuseums årbok 2002 Norsk Jernbanemuseum, sammen med Jernbanemuseets Venner, publiserer hvert år en årbok. Foruten årsrapporter fra museet og venneforeningen, inneholder boken artikler/ historier fra den norske jernbanen. Spennvidden går fra faglige artikler om materiell til selvopplevde historier fra mennesker i og rundt jernbanen. Nå nærmer det seg tiden for produksjon av årbok 2002 - og vi ønsker med dette å «fri» til skrivelystne i NSB. Vi håper du som leser dette kan bidra med en artikkel eller at du kan gi oss tips om andre skrivelystne personer vi kan kontakte. Det er ingen garanti for at innsendte bidrag vil bli publisert i kommende årbok, men alle vil bli vurdert. Fristen for å levere inn tekst og bilder er 15. desember 2001. Ta kontakt hvis det er spørsmål. Materiell sendes til: Norsk Jernbanemuseum, Pb. 491, 2304 Hamar eller epost: mette.larsen@jbv.no.

USIC-bowling Norge reiste ned med 5 spiller og 2 ledere til det første USIC-mesterskapet i Bowling. Det var totalt 12 nasjoner og det skulle konkurreres individuelt både på herre- og damesiden i tillegg til beste nasjon. Etter åpningsseremonien på torsdag startet herrene opp med 6 serier, europeisk spillestil. Norge lå langt fremme etter 5 serier, men datt noe ned på den siste. Espen Kleven var vår beste mann, med totalt 1185 poeng. Det var mye bra spill av flere nasjoner og etter første dag ledet Finland med totalt 6554 poeng, foran Nederland og Danmark. Lørdag var andre spilledag og det skulle spilles i amerikansk spillestil. Vidar Barkald ble vår beste med totalt 1228 poeng og beste serie på 243 p. Ann Berit Asmyhr fikk totalt 829. Norge klarte å bedre antall poeng fra første runde og samtlige var fornøyd med det. Norge endte tilslutt på 11. plass totalt, foran Russland som også hadde en spiller for lite. Individuelt gjorde Vidar Barkald (JIL Grorud) det meget bra og fikk totalt 6. plass!! Det var kun 93 poeng opp til førsteplassen! For NJIF Morten Westin

Seks leskur – og 22 til MiTrans AS på Hamar har fullført en ordre på seks leskur til Hedmark Fylkeskommune. Nå er verkstedet godt i gang med 22 nye. -De 22 er til Statens Vegvesen Hedmark, sier divisjonssjef Svein Ole Bakken. -Ordren fikk vi fordi vi vant det første anbudet. Leveransen er en del av ”Utendørs infor- Ole Kristian Dæmroen masjons- og møbelelementer” i Hed(øverst) og Arne mark. Leskuerne er designet av Odd Haugom monterer. Thorsen. -Vi har hatt et tett samarbeid med ham. Det har vært interessant. - I den grad vi ikke har hatt produksjonsutstyr eller kapasitet har vi benyttet oss av underleverandører. Fra Fylkeskommunens og prosjektets side var bruk av lokale leverandører et sterkt ønske. Vi har funnet dyktige lokale underleverandører som har gjort oss i stand til å gi et konkurransedyktig anbud. 17 av de 22 skal leveres inn utgangen av november, de fem siste innen 1. mai neste år. Dette fordi det vil være vanskelig å sette opp leskur når telen er kommet i bakken. -Vi kjører serien fullt ut og regner å være ferdig rundt nyttår, sier Bakken. Når leskurene begynner å bli utplassert skal MiTrans satse på markedsføring av denne type produkter. I verkstedet har de godt håp om flere ordrer på leskur. Flere har allerede sagt seg interessert. Etter nedbemanning i verkstedet er trenden snudd. De var nede i 50 mann. Nå er de 54, og har i tillegg avertert etter to til. Tekst og foto: Svein S Graadal

Skyting Norge – Danmark Da Sverige ikke kunne stille lag til det planlagte Nordiske mesterskapet i skyting med standardgevær ble det vedtatt å invitere danskene til en uoffisiell landskamp på Dombås i stedet. Skytingen foregikk på Reinskyttens skytterlag sin bane. Selve konkurransen foregikk på lørdag og skytterne var delt inn i 2 skytterlag og det ble konkurrert i såkalt ½ -match, dvs. 20 skudd i hver av stillingene liggende, stående og knestående, til sammen 60 skudd. Idar Vedul viste meget god skyting på et norsk lag som var suverene. Stor takk til skytterutvalgets leder Kjell Johansen som i samarbeid med Tom Kappelslåen og Reinskytten Skytterlag gjennomførte landskampen på en utmerket måte. Resultater: Nr. Navn 1 Idar Vedul 2 Claus Laursen 3 Ole Erik Haugstad 4 Arne Nordtømme 5 Finn A. Andersen

Land Norge Danmark Norge Norge Norge

Ligg 197 191 191 191 192

Stå 184 172 173 169 173

Kne 191 188 187 190 182

Sum 572 551 (95-93) 551 (94-93) 550 547

Landskampen: 7 beste fra hver nasjon: Norge 3812 Danmark 3569 Vingehjulet nr 9 - oktober 2001

21


Stillinger

Flere ledige stillinger på NSBs intranett

NSB GODS EKSPRESSGODS 180. Terminalarbeider. Ekspressgods, Oslo. (4 stillinger) (st.kode 0526 ltr 24 - 30) Utlysning: 24.09.2001. Forlenget søknadsfrist: 01.11.2001 Søknad sendes: NSB Gods, Personal & organisasjon, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo NSB Ekspressgods er en av Norges største transportører på hurtigfrakt. Omsetningen var nær 140 mill. kroner i år 2000. Vi opererer i et voksende markedssegment, med hurtighet og kvalitet i transport av høyverdivarer som hovedkonsept. Ekspressgods har utviklet og innført et nytt Web-basert ordre- og sporingssystem som gir oss anledning til å være en seriøs partner innen e-handel. Vi arbeider innen en spennende kombinasjon av transport av høyverdigvarer og utvikling av logistikkløsninger for våre kunder. Arbeidsoppgaver er godsbehandling og kundehåndtering. Arbeidstiden vil variere, helgearbeid må påregnes. Truckførersertifikat for liten truck er et krav, fagbrev som terminalarbeider vil bli vektlagt. PC kunnskaper vil være en fordel. Vi søker personer som er kunderelatert, fleksibel, og har erfaring fra liknende transportarbeid. Egenskaper som vil bli vektlagt er; selvstendighet, god fysikk og evne til å stå på når det trengs. Det kreves innsikt og forståelse for økonomi og busjett. Det skal samarbeides tett med selgere og våre øvrige terminaler og agenter i område, når det gjelder salgsaktiviteter. Avløsning på våre øvrige stasjoner i Østlandsområde må påregnes. Nærmere opplysninger ved henvendelse til: Godssjef Øystein Olsen, tlf. 906 97 650 eller personal v/ Bjarne Kise, tlf. 900 43 814

NSB GODS EKSPRESSGODS 181. Avdelingsleder. Ekspressgods, Skien (st.kode 0517 ltr. 29-35) Utlysning: 24.09.2001. Forlenget søknadsfrist: 01.11.2001 Søknad sendes: NSB Gods, Personal & organisasjon, Prinsensgt. 7-9, Oslo NSB Ekspressgods er en av Norges største transportører på hurtigfrakt. Omsetningen var nær 140 mill. kroner i år 2000. Vi opererer i et voksende markedssegment, med hurtighet og kvalitet i transport av høyverdivarer som hovedkonsept. Ekspressgods har utviklet og innført et nytt Web-basert ordre- og sporingssystem som gir oss anledning til å være en seriøs partner innen e-handel. Vi arbeider innen en spennede kombinasjon av transport av høyverdivarer og utvikling av logistikkløsninger for våre kunder. Da vår avdelingsleder er utlånt til en annen enhet i NSB BA, søker vi en avdelingsleder som kan fungere i stillingen, med mulighet til fast ansettelse etter årsskiftet. Du vil få ansvaret for styring og kontroll av Terminalen i Skien. Arbeidsoppgaver er godsbehandling og kundehåndtering. Arbeidstiden vil variere, helgearbeid må påregnes. Truckførersertifikat for liten truck er et krav, fagbrev som terminalarbeider vil bli vektlagt. PC kunnskaper vil være en fordel. Vi søker deg som er kunderelatert,

22

fleksibel, og har erfaring fra liknenede transportarbeid. Egenskaper som vil bli vektlagt er; selvstendighet, god fysikk og evne til å stå på når det trengs. Det kreves innsikt og forståelse for øknomi og budsjett. Det skal samarbeides tett med selgere og øvrige terminaler og agenter i område, når det gjelder salgsaktiviteter. Nærmere opplysninger ved henvendelse til: Godssjef Øystein Olsen, tlf. 906 97 650 eller personal v/ Bjarne Kise, tlf. 900 43 814

NSB GODS EKSPRESSGODS 188. Trafikksikkerhetsdirektør Utlysning: 02.10.2001. Forlenget søknadsfrist: 01.11.2001 Søknad sendes: NSB Gods, Personal & organisasjon, Prinsensgt. 7-9, Oslo NSB Gods er en av hovedenhetene i NSB-konsernet og har som kjernevirksomhet å transportere gods i fulloads (hele enheter) på jernbane. I samarbeid med andre transportører tilbyr NSB Gods løsninger i kombinasjon med tog, båt og bil både nasjonalt og internasjonalt. Omsetningen var i 2000 ca 1,4 milliarder med 850 ansatte. Nå står vi overfor nye og spennende utfordringer, fra 1 januar 2002 blir vi et eget aksjeselskap og får egen tillatelse til å drive godstransport på jernbane. Satsingsområdet er å videreutvikle kombinerte transportløsninger for jernbanenettet, og trafikksikkerheten er en selvskreven grunnpilar i det nye selskapet. Sikkerhet skal overvåkes og styres av en egen enhet ledet av trafikksikkerhetsdirektøren. Vi søker etter en person med den rette bakgrunn og kvalifikasjoner til å lede enheten. Trafikksikkerhetsdirektøren vil være faglig ansvarlig for alle aktiviteter innenfor det viktige fagområdet Trafikksikkerhet. Arbeidsstedet er Oslo og du vil rapportere til administrerende direktør i NSB Gods. Ansvarsfelt: -Ansvar for at selskapets styringssystem tilfredsstiller lover, forskrifter og bestemmelser, samt konsernets og selskapets krav og mål, slik at tillatelsen til å kjøre tog opprettholdes. -Ansvar for vedlikehold og forbedring av systemet for sikkerhetsstyring og trafikksikkerhetsregelverket. -Ansvar for godkjenning av rullende materiell og system for vedlikehold. -Ansvar for revisjoner og inspeksjoner. Ansvar for kvaliteten av det operative trafikksikkerhetsnivået. Ønskede kvalifiksjoner: -Teknisk eller sikkerhetsfaglig utdannelse på universitets- / høyskoleninå. -Spesialkompetanse og erfaring fra oppbygging og etablering av system for sikkerhetsstyring. -Spesialkompetanse og erfaring innen risikobasert sikkerhetsledelse inkludert bruk av risikoanalyser. Erfaring fra overvåking og systematisk revisjon av styringssystemer, samt uhellsgranskning. Ledererfaring fra større bedrifter eller konsern. -Gode kunnskaper om lover og forskrifter som gjelder for jernbanedrift, herunder Jernbaneverkets krav til operatører på jernbanenettet, og regelverk for transport av farlig gods vil bli vektlagt. -Analytisk og systematisk arbeidsform. -Gode samarbeidsevner. -Evne

Vingehjulet nr 9 - oktober 2001

til å forenkle et budskap og kommunisere det utover i en stor og kompleks organisasjon, vil være avgjørende for suksess. For nærmere opplysninger, kontakt: Direktør for Gods Kjell Frøyslid, tlf. 231 51400, / 913 53 325 eller Kvalitets- og sikkerhetssjef Arne Tordhol, tlf. 231 51445 / 916 51 445

NSB GODS EKSPRESSGODS 189. Avdelingsleder. Ekspressgods, Kongsvinger (st.kode 0517 ltr. 29-35) Utlysning: 02.10.2001. Forlenget søknadsfrist: 01.11.2001 Søknad sendes: NSB Gods, Personal & organisasjon, Prinsensgt. 7-9, Oslo NSB Ekspressgods er en av Norges største transportører på hurtigfrakt. Omsetningen var nær 140 mill. kroner i år 2000. Vi opererer i et voksende markedssegment, med hurtighet og kvalitet i transport av høyverdivarer som hovedkonsept. Ekspressgods har utviklet og innført et nytt Webbasert ordre- og sporingssystem som gir oss anledning til å være en seriøs partner innen e-handel. Vi arbeider innen en spennede kombinasjon av transport av høyverdivarer og utvikling av logistikkløsninger for våre kunder. Da vår avdelingsleder går ut i permisjon, søker vi en avdelingsleder som kan fungere i stillingen, med mulighet til fast ansettelse etter årsskiftet. Du vil få ansvaret for styring og kontroll av Terminalen i Kongsvinger. Arbeidsoppgaver er godsbehandling og kundehåndtering. Arbeidstiden vil variere, helgearbeid må påregnes. Truckførersertifikat for liten truck er et krav, fagbrev som terminalarbeider vil bli vektlagt. PC kunnskaper vil være en fordel. Vi søker deg som er kunderelatert, fleksibel, og har erfaring fra liknenede transportarbeid. Egenskaper som vil bli vektlagt er; selvstendighet, god fysikk og evne til å stå på når det trengs. Det kreves innsikt og forståelse for øknomi og budsjett. Det skal samarbeides tett med selgere og øvrige terminaler og agenter i område, når det gjelder salgsaktiviteter. Nærmere opplysninger ved henvendelse til: Godssjef Øystein Olsen, tlf. 906 97 650 eller personal v/Bjarne Kise, tlf. 900 43 814

NSB GODS EKSPRESSGODS 194. Økonomisjef, Ekspressgods Utlysning: 17.10.2001. Søknadsfrist: 01.11.2001. Søknad sendes: NSB Gods, Personal & organisasjon, Prinsensgt. 7-9, Oslo Økonomisjef til NSB Ekspressgods NSB Ekspressgods er en enhet i NSB konsernet som har som kjernevirksomhet å drive med hurtigfrakt over hele Norge og til/fra utlandet. Vår visjon er å bli kundens favoritt og Nordens mest nyskapende transportselskap. Vi er en av Norges største hurtigfraktaktører, med en omsetning i fjor på 140 mill. kr.. Vi er 88 medarbeidere, og er representert på 57 terminaler rundt i landet. Vårt hovedkontor er i Oslo sentrum. Vi søker etter en økonomisjef som kan være med på å videreutvikle bedriften i et spennende og

voksende marked. Ansvar og arbeidsoppgaver: Økonomisjefen rapporterer til direktøren, og inngår i enhetens ledergruppe. Økonomisjefen har ansvar for våre økonomistyringsystemer, regnskap, controllervirksomhet, budsjettering og rapportering. Stillingen medfører ledelse av fire medarbeidere, samt styring/oppfølging av regnskapog finansfunksjoner som kjøpes fra sentrale støtteenheter i NSB konsernet. Ønskede kvalifikasjoner: Vi ønsker en aktiv og operativ økonomisjef som også kan være med på strategiske diskusjoner når dette er påkrevd. Du må ha høyskoleutdanning, og flere års erfaring fra tilsvarende arbeidsoppgaver. Erfaring fra transportbransjen er ikke et krav, men en fordel. Du er selvfølgelig god på IT, med vekt på erfaring med økonomisystemer og bruk av regneark for viderekomne. Når det gjelder personlige egenskaper ønsker vi en person som er nøyaktig og har stor arbeidskapasitet. Du må være praktisk anlagt, ha respekt for tidsfrister, kunne arbeide selvstendig, og ha evne til å samarbeide med et bredt spekter av medarbeidere og kunder/ leverandører. For den rette person kan vi tilby spennende og utviklende oppgaver i et hektisk miljø midt i Oslo sentrum. Lønn etter avtale. For nærmere opplysninger, kontakt: Produktdirektør Eivind B. Stangebye, tlf. 231 53288 / 916 53 288 E-mail: Eivind.Stangebye@nsb.no

NSB DRIFT OG TEKNIKK / KORTDISTANSE 106. Togelektrikerlærlinger Utlysning: 14.05.2001. Søknadsfrist: Løpende tilsetting. Søknader sendes snarest: NSB Kortdistanse verksted Sundland v/ Roar Aasen, 0048 Oslo eller NSB Drift og Teknikk verksted Grorud v/Ørnulf Martinsen, 0048 Oslo Vil du bli togelektrikerlærling i NSB? NSB trenger togelektrikerlærlinger til våre verksteder på Grorud i Oslo og på Sundland i Drammen. Arbeidet er knyttet til reparasjon og feilsøking og gir deg variasjon og nye utfordringer hver dag. Togelektrikere i NSB jobber både på sterk- og svakstrømsanlegg. Kompetanse innen ny teknologi står sentralt - særlig ved arbeid på våre nyeste togsett. Arbeidet foregår ofte i team der elektrikeren jobber sammen med mekanikere og andre vedlikeholdsarbeidere. Ønsket utdanningsbakgrunn er grunnkurs og VK1 elektrofag i videregående skole, enten det er gjennomført nå eller for noen år siden. Du kan få flere opplysninger ved å ringe til: Roar Aasen 32 27 59 73, eller Ørnulf Martinsen 23 15 46 12. Lønn for lærlinger er bestemt i tariffavtale for staten. Du kan lese mer om hvordan det er å være lærling i NSB, og om togelektrikerfaget på NSB skolens sider på intranett.


stillinger NSB LANGDISTANSE KUNDETELEFON FAUSKE 171. Kundebehandlere Kundetelefon, Kundebehandler (St.kode 1327, LR 54, L.tr. 14-25) Utlysning: 12.09.2001. Forlenget søknadsfrist: 31.10.2001. Søknad sendes: NSB PILK Systemsenter, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo NSB BA søker Kundebehandlere - 85% stilling til Kundetelefon Fauske Kursstart: 07.01.2002 Arbeidet består i å besvare inngående telefon- og internetthenvendelser fra Kundetelefonens oppdragsgivere, samt til enhver tid følge den salgsstrategi som det enkelte produkt og Kundetelefonen i samarbeid har fastlagt. Kundetelefonens oppdragsgivere er for tiden Fjord Tours AS, Flytoget og LINX i tillegg til NSB BAs persontrafikkprodukter. Kundebehandler rapporterer til sin teamleder og svarer for kraveve til salg og service. Stillingen er turnusbasert innenfor Kundetelefonens åpningstid, per tiden kl 07.00 – 23.30, alle dager hele året. Ønskede kvalifikasjoner: -3-årig videregående skole, gjerne reiselivslinje. -God muntlig norsk og engelsk fremstillingsevne på telefon. Kunnskaper i et ekstra fremmedspråk er en fordel. -Kjennskap til NSB BAs produkter, og salgsstrategier. Vi krever at den som ansettes: -Er godt fortrolig med bruk av PC med Windowsbaserte programmer. -Har gode forutsetninger for salg. -Kan arbeide nøyaktig og selvstendig. -Kan bidra til et godt og effektivt samarbeid. -Er fleksibel, og fortrolig med hurtige endringer. Tidligere erfaring fra salg og service kan til en viss grad kompensere for manglende formell utdanning. Spørsmål om stillingen kan rettes til: Senterleder Tove Nilsson, tlf. 75 54 89 96 / 480 32 623 Eller ToveN@nsb.no

NSB MELLOMDISTANSE 192. Mekanikere m/ skiftekompetanse Utlysning: 15.10.2001. Søknadsfrist: 01.11.2001. Søknad sendes: NSB Mellomdistanse, Personal, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Mellomdistanse Drift og Vedlikehold Skien søker etter mekanikere m/ fagbrev og skiftekompetanse. Da en av våre spesialarbeidere har sluttet og en har fått ny stilling i organisasjonen søker vi etter 2 mekanikere m/fagbrev som har skiftekompetanse. Mye av gjøremålene vil være skifting på driftsbanegården og ut til togspor, men vil også inngå i vedlikeholdsteamet med vedlikehold av B3,B5,BF,BM70,Y1 og etter avtale EL13. vedlikeholdet er RCM og splitt basert. Det må påregnes skiftarbeide og vil være en del av team som inneholder Teamleder, elektriker, mekaniker og spesialarbeidere. Det er ønskelig med erfaring og fagbrev fra arbeid innen relevant fagområde, men andre med relevant jernbaneutdanning, vil også bli vurdert. Vi søker etter personer som er motiverte, kan jobbe i, som har stor arbeidskapasitet, samt stor innsatsvilje. Vi tilbyr varierte arbeidsoppgaver innen et hektisk og moderene arbeidsmiljø. Stillingen lønnes i: -fagarbeider m/fagbrev, hvis fagbrev (st.kode 1383 lønnsramme 59), eller -spesialarbeider, hvis ikke

fagbrev (st.kode 1381 lønnsramme 58). For nærmere informasjon om stillingene kontakt: Produksjonssjef Arild Berdalen på tlf. 71614 / 916 71 614

NSB MELLOMDISTANSE 193. Teamleder, Skien. (Produksjonsleder, st.kode 1298. L.tr. 35-50) Utlysning: 15.10.2001. Søknadsfrist: 01.11.2001. Søknad sendes: NSB Mellomdistanse, Personal, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Mellomdistanse, Drift og Vedlikehold i Skien søker etter Teamleder, 2 stillinger. Skien har ansvaret for vedlikehold/ renhold/klargjøring av BM70,B3.B5.BF og Y1. Etter avtale vedlikehold av EL-13. Vedlikehold/renhold er RCM og splitt vedlikehold basert. Teamleders ansvarsområde vil være: -Leder for sitt team, bestående av fagarbeidere, spesialarbeidere og renholdere. -Ansvarlig for industrivern, innsatsleder. -Ha budsjettoppfølging. -Beherske planleggerrollen og oppdragsstyrer når planavdeling ikke er operativ, kveld/natt. -Levere togtilgjengelighet etter oppsatte planer. Krav til Teamleder: -Løsningsorientert, kunne ta hurtige avgjørelser. -Være klar/bestemt, ta ansvar. -Evne til å lede andre. -Kunne delegere, bruke kunnskapene til medarbeidere. -Motivere sine medarbeidere/bygge Team. -Gode datakunnskaper. -Gode kunnskaper om RCM og splittvedlikehold. Det er ønskelig med fagbrev innen elektro eller mekanisk, men ikke et krav, andre med relevant erfaring vil også bli vurdert. I tillegg vil det bli lagt vekt på gode lokal kunnskap. Nærmere opplysninger om stillingen kan du få ved henvendelse til: Produksjonssjef Arild Berdalen, tlf. 71614 / 916 71 614.

NSB MELLOMDISTANSE 197. Togelektriker Utlysning: 22.10.2001. Søknadsfrist: 05.11.2001. Søknad sendes: NSB Mellomdistanse, Personal, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo NSB Mellomdistanse Lodalen har behov for 1-2 togelektrikere til avd Lok/Vogn. Lok/Vogn er Vedlikeholdsleverandør av El. lok og Vogner, og avdelingen er i en omstilling i forbindelse med utfasing av gammelt materiell. Stillingen lønnes i: -fagarbeider m/ fagbrev, hvis fagbrev (st.kode 1383, LR. 59), eventuelt -fagspesialist (lønnspenn 30-40), avhengig av kvalifikasjoner. Vi søker etter personer som er utdannet togelektriker, og har erfaring på loktype El 18/ El 17/ El 16 og vogner Type 3 og Type 7. Arbeidet består i hovedsak av rep. og feilsøking på materiellet, samt planlagt vedlikehold i Fjellstallen (Lok) og Vognhallen(Vogner). Interesserte kan henvende seg til: Produksjonsleder Jan Lenander i Fjellstallen, tlf. 64631 / 916 54 631 eller Vedlikeholdsjef Roy Sannerhaugen, tlf. 54505 / 916 54 505

NSB FELLESTJENESTER 195. 2 regnskapsmedarbeidere / controllere Utlysning: 18.10.2001. Søknadsfrist: 31.10.2001. Søknad sendes: NSB PILK Systemsenter, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Merk konvolutten med «Regnskapsmedarbeider for DT». NSB Fellestjenester etableres pr 1/102. Enheten vil i hovedsak levere regnskap, personal og arkivtjenester internt i NSB-konsernet. Enheten har som mål å bli en preferert leverandør av konkurransedyktige tjenester. For å styrke regnskapsfunksjonen for drift og vedlikehold søker vi 2 regnskapsmedarbeidere (st. kode 1434) med utvidede kontrolloppgaver. Sentrale arbeidsoppgaver: De nye stillingsinnehaverne skal ha et overordnet ansvar for hovedprosessene i avdelingen. Stillingene medfører ikke personalansvar, men et oppfølgingsansvar for at prosessene fungerer tilfredsstillende. Følgende oppgaver vil være sentrale: -Fakturering og oppfølging av innbetaling. -Inngående faktura og oppfølging. -Superbruker og ressursperson for avdelingen på vårt nye økonomi- og vedlikeholdssystem. -Avstemming av forsystemer mot hovedbok. -Avstemming av internhandel. -Avstemming av balansen. Krav til stillingsinnehaver: -Formell regnskapskompetanse. -Erfaring med MS-Office produktene, spesielt Excel. -Utadvendt personlighet med gode kommunikasjonsevner. -God gjennomføringsevne. Stillingen vil rapportere til regnskapssjef. Kontaktpersoner: Regnskapssjef Even T. remøy, tlf. 231 54289 / 916 54 289 og sjef for regnskapsenheten Hilde Svindal, tlf. 916 53 277.

NSB FELLESTJENESTER 196. Regnskapssjef Utlysning: 18.10.2001. Søknadsfrist: 31.10.2001. Søknad sendes: NSB PILK Systemsenter, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Merk konvolutten med «Regnskapssjef» NSB Fellestjenester etableres pr 1/102. Enheten vil i hovedsak levere regnskap, personal og arkivtjenester internt i NSB-konsernet. Enheten har som mål å bli en preferert leverandør av konkurransedyktige tjenester. Vi ønsker å styrke vår kompetanse på regnskapssiden og søker derfor etter: Regnskapssjef Regnskapssjefen vil i utgangspunktet ha ansvar for regnskapet i drift- og vedlikeholdsenhetene i NSB. Regnskapssjefen vil lede en enhet på 10 - 12 årsverk og rapportere til sjef for regnskapsenheten i NSB fellestjenester. De viktigste ansvarsområdene er: Avdelingens prosesser og rutiner. Rapportering. -Sørge for at datasystemene fungerer tilfredsstillende for kunden. -Utvikle avdelingen med hensyn til kompetanse og ressursbruk. Vi ønsker oss en regnskapssjef med disse kvalitetene: -Forstår betydningen av god personalledelse. -Faglig

sterk i regnskap - registrert revisor/ DH-kandidat. -Gode datakunnskaper generelt. -Profesjonell bruker av MS Excel. -Arbeider systematisk og har god evne til å prioritere. Lønn etter avtale. Kontaktpersoner: Sjef for regnskapsenheten Hilde Svindal, tlf. 916 53277 og sjef for NSB Fellestjenester Margareth Nordby, tlf. 916 52507

NETTBUSS 182. Bussjåfører Utlysning: 26.09.2001. Forlenget søknadsfrist: 31.10.2001 Søknaden med vedlegg sender du til: Nettbuss, Postboks 133, 2001 Lillestrøm snarest og senest innen 31.10.2001. Innsendte kopier av attester og vitnesbyrd blir ikke returnert. Du finner oss også på Internett: www.nettbuss.no/li Nettbuss er et heleid datterselskap av NSB BA. Lillestrøm-enheten driver kollektivtransport i Oslo/Akershus og Hedmark og er den største enheten i Nettbusskonsernet med 490 ansatte og 330 busser. Virksomheten består av rute- og skolekjøring, tur og ekspresskjøring med bl.a. TIMEkspressen Kongsvinger - Oslo, TIMEbussen Elverum - Kongssvinger og TIMEbussen Årnes - Gardermoen. Den generelle utviklingen i kollektivtrafikken er inne i en spennende omstillingsperiode, der konkurransedyktighet, økt fokus på styring og kontroll ved moderne informasjonssystemer og organisasjonsutvikling er viktige stikkord. Vi søker etter serviceinnstilte sjåfører til vår avdeling i Oslo. Vi tilbyr: -Fast deltids/heltidstjeneste eller på tilkallingsbasis. -34 timers uke. Ordnede lønns- og arbeidsbetingelser. -Opplæring. -Støtte til fagbrev. Fribilletter på våre busser. -Gode pensjonsvilkår og gruppelivsforsikring. Vi krever av deg at du: -Er fylt 21 år. Har en positiv holdning til det å yte service overfor våre kunder. -Er punktlig og pålitelig. -Har gode norskkunnskaper både muntlig og skriftlig. -Har nødvendige sertifikater og kjøreseddel for buss. Er du interessert? Ta kontakt med: Marianne Kristiansen på tlf. 22 81 32 53 / 916 59 402. Kvinner oppfordres til å søke.

JERNBANEVERKET REGION VEST 198. Trafikkstyrere, Trafikkavdelingen (LR 10) Utlysning: 29.10.2001. Søknadsfrist: 12.11.2001. Søknader til Region Vest sendes innen 12.11.2001 til: Jernbaneverket Region Vest, Personalkontoret, Strømgt. 4, 5015 Bergen Trafikkstyrere Trafikkavdelingen Stasjonering: Etter avtale Trafikkavdelingen er tillagt ansvaret for den samlede trafikkstyring for det offentlige jernbanenettet i regionen. I dette inngår togekspedisjon ved ikke fjernstyrte stasjoner. Region Vest har behov for medarbeidere med togekspeditør-kompetanse eller som er villige til å ta denne kompetanse. Vedkommende som tilsettes må også være innstilt på å utføre txp tjeneste i andre regioner. Nærmere opplysninger: Områdesjef Ove Stien, tlf. 66114 / 916 66 114.

Vingehjulet nr 9 - oktober 2001

23


Returadresse: Vingehjulet, NSB 0048 Oslo

Adressert c-post

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Stiller opp for kreftsyke barn - Det er meningsfullt å gjøre noe godt for barn og ungdom som har det vondt i hverdagen sier lokfører og initiativtaker til turen, Fritz Lid. 13. september reiste 450 barn og unge til Bergen. NSB Jernbanepersonalets Turkomitè med Lid i spissen arrangerte tur for Ungdomsgruppen i Den Norske Kreftforening, Støtteforeningen for Kreftsyke Barn og pasienter ved Radiumhospitalet. Turen var initiert og tilrettelagt av Lid. - Som medlem av Jernbanepersonalets Turkomité ønsket jeg å gjøre noe hyggelig for mennesker som er i en vanskelig situasjon, sier Lid. Dette er den fjerde turen for kreftsyke barn som arrangeres i regi av Turkomiteen. NSB sponser toget, i tillegg stiller en rekke sponsorer med mat, drikke og opphold. Noen av barna trengte å hvile underveis på turen. Toget hadde derfor med en sovevogn hvor barna kunne slappe av. Akvariet i Bergen, båttur og omvisning på Håkonsvern var bare noen av aktivitetene som foregikk i Bergen. - Vi la opp til et sosialt og hyggelig program som var tilpasset både barn og ungdom, sier Lid. Oppholdet i Bergen ble avsluttet med festmiddag og fyrverkeri på Haakonshallen. -

24

Vingehjulet nr 9 - oktober 2001

Ordføreren takket Jernbanepersonalets Turkomitee og fortalte om Haakonshallen og Bergen by. Søndag reiste hele gjengen tilbake til Oslo med tog. - Årets togtur var svært vellykket. Vi har fått mange takknemlige henvendelser fra både deltakere og foreldre som har kreftsyke barn, avslutter Lid.

Tekst og bilder : Mari Øvrebø


Vingehjulet 09 2001