Page 1

Vingehjulet 08/09

Helt OK å være i MoT Konduktør Monica Syvertsen og assisterende konduktørleder Trond Olav Hansen sier at det ikke er noen grunn til ikke å melde seg inn i MoT når det finnes telefoner i toget og systemet virker. Det handler om medarbeidernes sikkerhet og oppdatert informasjon til kunden. 1 9 Vingehjulet 8/9-06 Side

_vingehj-des_zg.p65

1

04.12.2006, 09:34

Foto: Preben Colstrup

INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET 2006


LEDER

«Når nettene blir lange… ... og kulda setter inn», da er det fare på ferde for både folk og fe og togmateriell. Etter skandalevinteren i februar – mars da det meste sto stille i perioder, ingen ting ble brøytet før lenge etter morgenrushet, og trærne falt som perler på en snor – over skinnegangen - på grunn av manglende hogst, fant vi fram til bindende avtaler med Jernbaneverket om at dette ikke skal gjenta seg denne vinteren. Vi skal vite å feie for egen dør og gjøre alt som står i vår makt for at hvert eneste tog er i rute. Det som er trist er at mesteparten av avvikene på våre tog denne høsten skyldes ting som ligger langt utenfor vår kontroll. Slik kan det ikke fortsette. Og vi forutsetter at Jernbaneverket tar tak i dette straks. Også ved denne årsavslutningen kan vi glede oss over gnistrende tall og stor fremgang i alle deler av konsernet. Ser vi utviklingen fra januar 2005 og frem til i dag går pila rett til værs. Egenkapitalavkastningen stabiliserer seg på et svært høyt nivå, og driftsresultatet bedres også i oktober, særlig på grunn av gode resultater i eiendoms- og forsikringsvirksomheten. Det er positiv volum- og inntektsutvikling i både persontog- og godsvirksomheten. Det er selvsagt det felles løftet og de gode grepene som er tatt i alle deler av konsernet som har gitt disse resultatene. De kommer ikke rekenes på ei fjøl. Det er det møysommelige og harde arbeidet over tid i alle grupper som må til. Men det store og enerverende spørsmålet er: Hvor lenge vil dette vare? Vi registrerer av alle medieklippene, vi hører det rundt oss på perrongen og på toget: Kundene er sinte og lei av ufortsigbare hverdager både til og fra jobb. I tillegg er det stor mangel på informasjon, som bidrar til enda mer frustrasjon. Dette har stor virkning på NSBs omdømme, ansvarlig eller ei, det går ut over kundetilfredsheten og til sjuende og sist går det selvsagt også ut over antallet reisende og dermed inntektene våre. Nå må vi sammen med Jernbaneverket ta et felles løft for å unngå at pila igjen skal peke nedover. Det har faktisk ingen av oss fortjent. Ved årets slutt skal vi selvsagt glede oss over de gode tallene, men samtidig minne om at det er mye ugjort i jernbanenorge. Jeg takker hver og en især for den store innsatsen i 2006 og ønsker alle en gledelig julehelg. Einar Enger Konsernsjef

Vingehjulet – internblad for NSB-konsernet Prinsensgate 7-9 0048 Oslo, telefaks 23154003

Redaktør: Lasse Storheil, kommunikasjonssjef NSB-konsernet, 23153071, lasses@nsb.no

Utgitt av NSB v/kommunikasjonsdirektør Arne Wam, 23151050, arnew@nsb.no

22

_vingehj-des_zg.p65

Vingehjulet 8/9-06 8/9-06 Vingehjulet

2

04.12.2006, 09:34


Innhold 4

KONSERNLEDELSEN

5

HISTORISKE TALL

6

FLERE PÅ TOGET I SØRVEST

7

NATTOGET HAR VÅKNET

8

TRENGER

9

PLIKT Å VÆRE I MOT

NYE

16

MEDARBEIDERE

14

SPENNENDE FOR NETTBUSS

16

VISJONER FOR GODSTRAFIKK

18

FREDRIKSTAD MED NYE PROSJEKTER

20

VASKER RENT I HALDEN

26

NYE TOGRUTER GLEDER

31

OMVISNING PÅ DROPS

32

ROS ETTER AVSPORING

35

TØFT NÅR DET STORMER

32

35 Medarbeidere: Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef, NSB Persontog, 23153449, age-christofferl@nsb.no Preben Colstrup, informasjonssjef NSB Persontog, 23153500, prebenc@nsb.no

Distribusjon og adreseendring: NSB AS, postekspedisjon, 23154936, postekspedisjon@nsb.no Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon Trykk: Zoom Grafisk Ettertrykk kun tillatt etter avtale med redaksjonen

Vingehjulet 8/9-06

_vingehj-des_zg.p65

3

04.12.2006, 09:35

33


NSB OG KUNDENE

Permanent konsernledelse

Nok et historisk godt år f NSBs resultat for 2006 blir det beste i historien. Etter de første åtte måneder med et driftsresultat på 433 millioner kroner, ligger det an til ny rekord.

Konsernledelsen i NSB samlet til møte. Fra venstre visekonsernsjef og leder for persontog, Rolf Roverud, konsernsjef Einar Enger, administrerende direktør i Nettbuss, Arne Veggeland, finans- og økonomidirektør Kjell Haukeli, og leder for strategi og forretningsutvikling, Arne Fosen.

NSB etablerer nå en permanent konsernledelse. Den skal erstatte konsernets strategiske utvalg. Samtidig opprettes egen avdeling for strategi og forretningsutvikling i NSB-konsernet. I konsernledelsen sitter de som har konsernansvar og er ansvarlig for kjerneområder. Med seg i ledelsen har konsernsjef Einar Enger visekonsernsjef Rolf Roverud, økonomidirektør Kjell Haukeli, direktør for strategi og forretningsutvikling, Arne Fosen og administrerende direktør for Nettbuss, Arne Veggeland. Steinar Norli møter som sekretær for konsernledelsen. — De gode resultatene gir oss frihet til å tenke i nye baner og i nye markeder. Derfor etablerer vi nå en egen avdeling for strategi og forretningsutvikling for hele konsernet, sier konsernsjef Einar Enger. — Som landets største transportkonsern og en betydelig nordisk aktør ønsker vi å se nærmere på markeder og produkter som er relevante for oss. Det gjelder blant annet innen reiseliv i en større sammenheng enn vi driver i dag, samarbeid med andre aktører og ekspansjon og eierskap innenfor felt hvor vi allerede er på plass, sier Enger. Dette er en klar oppfølging av NSBs strategiske plan. For å få dette til må vi også bruke ressurser på samfunnskontakt i vid forstand for å sikre gode rammebetingelser for konsernet. Enheten får også ansvaret for internasjonale spørsmål og samarbeid. Dette er spennende og utfordrende, sier konsernsjefen. Den nye avdelingen ble etablert fra 1. november 2006. Arne Fosen blir direktør for den nye enheten. Tidligere konsernstabsmedlemmer samles i enheten: direktør for samfunnskontakt, Arne Wam, som fortsatt skal ivareta kommunikasjonsansvaret for hele konsernet (og ansvarlig utgiver for konsernbladet Vingehjulet), administrasjonsdirektør Steinar Norli, som også ivaretar styresekretærfunksjonen for konsernsjefen, internasjonal rådgiver, Siri Drengsrud og nåværende markedsdirektør i Nettbuss, Jon Emil Myhre.

Kommunikasjon og marked slås sammen Marked og kommunikasjon i NSB Persontog skal nå ledes av én direktør. Det betyr at betalt og ubetalt kommunikasjon knyttes tettere sammen for å bygge merkevaren og omdømmet til NSB Persontog. — Det vil gi større effektivitet og lette arbeidet med å få ubetalt kommunikasjon til å understøtte den betalte, sier visekonsernsjef og leder for NSB Persontog, Rolf Roverud. Den nyopprettede stillingen, direktør marked og kommunikasjon, får ansvaret for merkevare og service, prissetting og analyse, produktutvikling, markedsføring, PR, intern og ekstern kommunikasjon, herunder krisekommunikasjon. 4

_vingehj-des_zg.p65

De siste månedene av året bekrefter at hele konsernet er på rett vei. I tillegg når NSB målet om mer enn 7,2 prosent avkastning på egenkapital, som eieren har satt som krav. Allerede i oktober lå dette på 10,1 prosent. Konsernsjef Einar Enger er meget godt fornøyd med året som snart er over. Samtidig vet han at det er mye hardt arbeid som gjenstår. — Vi må alltid ha som mål å være bedre enn foregående år, sier han. I alle enhetene er det gode resultater i år, fra persontog med oppsiktsvekkende gode tall, via gods som gjør det meget godt i Norge, til buss som setter ny rekord igjen, og til alle støttefunksjoner som leverer som forutsatt. Også Rom Eiendom er en solid pilar som gir NSB inntekter gjennom utvikling og salg. Samtidig er Rom en viktig medspiller i utviklingen av stasjoner i Norge.

Store utfordringer Arbeidsmarkedet i Norge er for tiden meget stramt, og flere næringer mangler kompetente medarbeidere. Dette merker NSB også. — Det er vanskeligere å tiltrekke seg den beste kompetansen, men samtidig skal vi være stolte av at vi selv har økt vår markedsverdi som et mer attraktivt rekrutteringssted på grunn av de gode resultatene som er oppnådd. Det betyr at vi må gjøre enda mer for å holde på kompetansen og de dyktige medarbeiderne og rekruttere nye medarbeidere i konsernet. Dette gjelder alle yrkesgrupper, sier Enger. Ukontrollerte kostnader NSB har vært flink til å redusere kostnader på de områder vi selv har kontroll over i konsernet, og driftsmarginene har økt. Samlet har vi kuttet kostnader med rundt en halv milliard kroner siden 2004. Men energikostnadene har vi ikke kontroll over. — Både strøm- og oljeprisen har gått i været siste året. Det koster mer å kjøre el-lokomotivene og de dieseldrevne lokene, og alle bussene våre har langt større energikostnader enn vi kunne forutse da budsjettet for 2006 var klart i fjor, sier konsernsjefen. Må være mer i rute Punktligheten i NSB har gått ned siste år. — Det er viktig at vi gjør alt vi kan med forhold vi selv kan påvirke for å være i rute hver eneste dag. Samtidig er det viktig at vi fortsetter samarbeidet med Jernbaneverket for å levere så punktlige tog som mulig til kundene våre, sier Enger. De siste månedene har avvikene vært så mange og så langvarige at vi frykter effekten på omdømme og kundetilfredshet. På toppen av alle infrastrukturfeil som gjør hverdagen uforutsigbar for kundene våre, kommer mangelen på informasjon som gjør situasjonen enda mer frustrerende for våre reisende, sier Enger.

Vingehjulet 8/9-06

4

04.12.2006, 09:35


t år for NSB i 2006

Et nyttig verktøy ved salg av billetter.

9 av 10 fornøyd med MT Mobil terminal, eller MT, som den heter i NSB er kommet for å bli. Dette viser tydelig resultatet fra en brukerundersøkelse.

Avkastning Det er satt et krav på avkastning på egenkapitalen for NSB. — Vår eier, Samferdselsdepartementet, mener at den bør være 7,2 prosent. Vi passerte 10,1 prosent i oktober, og er meget fornøyd med det. Det betyr at eieren vår har fått atskillig større avkastning på å ha pengene stående i NSB enn i banken, sier Enger. Investere i fremtiden Både konsernsjefen og styret mener at eieren også har retten til å bestemme hvordan overskuddet skal benyttes. De synes imidlertid at 75 prosent utbytte er noe i overkant av hva det bør være. — Men Staten er en langsiktig og god eier og vi rådgir gjerne vår eier om hva våre overskudd skal brukes til. Nå skal vi jobbe videre for å skape vekst for konsernet innenfor etablerte og til dels nye områder, og sørge for at vi har tilstrekkelig og godt nok materiell. Med andre ord er det viktig at NSB sikres en økonomisk handlefrihet til å investere i prosjekter som sikrer vekst for hele NSBkonsernet, sier Enger. Løfte i flokk Enger vil gjerne benytte anledningen til å takke alle ansatte i NSB-konsernet som har gjort en enestående jobb de siste årene for å bygge opp igjen både økonomiske resultater, omdømme og tro på seg selv etter 2000 hvor det meste var ute av kontroll. — Nå har vi etablert en felles forståelse av utfordringene og tar et felles ansvar for å løse dem. Vi løfter i flokk. Det er blitt gøy å gå på jobben igjen i NSB, sier Enger. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Pål Salvesen i salg er fornøyd både med resultat fra undersøkelsen og med responsen. — Takk for alle innspill, sier Salvesen. 9 av 10 brukere mener at MT er fremtidens verktøy. Undersøkelsen viser at personalet har tro på det nye salgsverktøyet. Salgsmulighetene MT gir blir satt stor pris på. Det blir lagt vekt på at kundene kan betale med kort, at kundene opplever dette som et moderne og effektivt. Det er også hyggelig å se at 83 prosent av brukerne er godt fornøyd med å ha gått bort fra rullebilletter og over til MT.

Muligheter — Ved hjelp av undersøkelsen har vi konkretisert hvilke muligheter vi har med MT som verktøy. Det har kommet mange nyttige innspill i forhold til hvordan vi skal utvikle verktøyet videre. Vi ser nå på nytt og forbedret utstyr, og mange av kriteriene i undersøkelsen gir oss svar på hva vi skal se etter. Vi vil legge stor vekt på et raskere verktøy, bedre tilpassede menyer og utarbeide større tillit til oppgjørsfunksjonene. Detaljer som ekstra batteri, bedre festeanordninger og mer stabil kommunikasjon mellom MT og skriver skal vi også jobbe med å få til, sier Salvesen. Han forteller at nær 400 brukere svarte på undersøkelsen, og hver og en av disse brukerne har blitt hørt. — Det er godt å se slikt et engasjement ute i organisasjonen. Vi tar høyde for å fortsette med slike undersøkelser. Da vi er avhengige av å få nyttige innspill fra nettopp deg som bruker for å kunne tilpasse MT din hverdag, sier Salvesen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 8/9-06

_vingehj-des_zg.p65

5

04.12.2006, 09:35

5


NSB OG KUNDENE Fin fremgang i sørvest:

1 000 flere reisende per uke

Det kan være trangt om plassen når lokaltogene tømmes og fylles på Jærbanen. (Foto: Arne Skåland.)

Det var 18 prosent flere kunder på regiontogene mellom Kristiansand og Stavanger oktober i år sammenlignet med fjoråret. Lokaltogene mellom Egersund og Stavanger øker med nesten 8 prosent, sammenlignet med i fjor. I hele høst har det vært 1 000 flere per uke som reiste strekningen Kristiansand-Stavanger, sammenlignet med samme måned i fjor. — Det er vanskelig å en klar formening om årsaken til den fine fremgangen, men vi tror at nye, fine 73-sett og et godt tilbud med mange avganger i løpet av dagen lokker mange kunder. Strekningsleder Arne Skåland i Stavanger er ikke helt sikker på hvordan han skal forklare fremgangen, men han er i alle fall meget godt fornøyd med utviklingen. — Vi tror også at de mange markedskampanjene vi har hatt både på internett og i TV har båret frukter, sier Skåland.

Mange tog om dagen Fra Kristiansand til Stavanger går det tog klokken 0600, 0800, 1200, 1400, 1600 og 2000. Andre veien går det tog

Overkonduktør Thorill Herland og lokfører Helge Boganes gleder seg over stadig flere kunder. (Foto: Arne Skåland.)

6

_vingehj-des_zg.p65

klokken 0600, 0900, 1100, 1400, 1600, 1900 og nattoget. — Dette er rutetider som kundene setter pris på, og jeg tror nok at det har medvirket til at vi har fått flere kunder, sier Skåland. Han benytter også anledningen til så skryte av sine medarbeidere, spesielt i Egersund og Bryne som stadig setter nye rekorder for antall solgte hotellpakker. — Særlig i disse julebordstider er det mange som reiser fra utkantene til byen, og da bruker de toget, kombinert med en rimelig hotelløsning.

Lokaltogene øker Lokaltogene på Jæren har også en fin fremgang etter noen år med stabil drift. Dette tilbudet startet i 1991 og har vært meget godt mottatt. — De siste årene har vi hatt om lag 2,5 millioner passasjerer hvert år. I år viser tellingene en økning på nærmere 8 prosent på lokaltoget mellom Egersund og Stavanger, sier Skåland. Det er ikke tvil om at folk reiser mer enn før. — Jeg tror også at ungdomskortet gir utslag i flere passasjerer i togene våre. Unge mellom 16 og 21 reiser med tog, buss og båt for 250 kroner måneden, og mange av disse reiser med oss flere ganger daglig. Skåland tror på en fortsatt vekst i regionen. — Når dobbeltsporet kommer og de to nye stasjonene mellom Sandnes og Stavanger blir permanent, så vil flere reise med toget. Jåttå ved Viking stadion ligger også nær skole og bolig- og næringsstrøk. Den nye Gausel nærmere Sandnes har lett tilgang til Forus, der det er veldig mange arbeidsplasser. Når det etableres busspendel mellom stasjonen og Forus vil mange i Stavanger begynne å ta toget, spår Skåland. TEKST: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 8/9-06

6

04.12.2006, 09:35


Kundene er fornøyd med det nye nattogkonseptet.

Et nytt liv for nattoget — Det er gøy å se at vi kan skape en suksess ved å tenke helhetlig. Ved å investere i oppgraderingen av 20 sovevogner, redusere antallet senger og gi sittepassasjerene et litt bedre tilbud har vi reddet nattoget for lang tid fremover, sier prosjektleder i nattogprosjektet, Ståle Nistov. Når nattogprosjektet oppsummerte de første ni månedene med nytt nattogskonsept er tallenes tale tydelige. Av den resultatforbedringen som i 2006 skal være på 28 millioner kroner, viser regnskapene en forbedring på 24 millioner kroner allerede etter 3 kvartal. I forhold til 2005 er kostnadene redusert med 45 millioner kroner så langt i år. — Reduserte kostnader til vedlikehold, renhold og skifting sikrer nattogenes fremtidige eksistens. Tiltakene ble satt i gang fordi NSB skulle redde nattogene, nå ser vi at tiltakene virker, sier Nistov.

Flere sitter 80 prosent av alle kundene i nattogene velger nå å sitte. Det er en økning på drøyt 30 prosent. — Vi hadde forventet en kraftig økning i antall reisende som velger å sitte. Nattkomfortpakkene har også gjort sitt til at sitteplassene er mer attraktive enn tidligere på nattogene. Det er fint å tenke på at vi også har fått i stand et system som gjør at benyttede fleecepledd blir gitt til veldedige organisasjoner. Det er godt å vite at 200 000 pledd fra nattogene har kommet andre til gode rundt om i verden, sier Nistov. Til tross for at svært mange av kundene på nattogene nå sitter, bidrar kundene på NSB SOVE betydelig til det gode resultatet for nattogene totalt sett.

Gått utrolig bra Som konduktør og serviceleder i Drift i sør/vest var Roald Stallemo med i prosjektgruppen som utviklet det nye nattogkonseptet. — I det store og hele har innføringen gått utrolig bra. Dette har utvilsomt vært positivt, med godt belegg og bedret økonomi. Selv var jeg skeptisk til at prisen for NSB SOVE ble satt til 750 kroner, forteller Stallemo. Han ser at belegget viser at prissettingen var rett. — Oppgraderingen av materiellet er veldig bra og alt fungerer stort sett som det skal, sier Roald Stallemo. Fornøyde kunder Høstens kundetilfredshetsmålinger viser at kundene er fornøyd med nattoget. — Nattogene har en kundetilfredshetsindeks på 75, noe som er et svært godt resultat. Din Side testet NSB SOVE og ga produktet fire på terningen, forteller Ståle Nistov. I artikkelen blir blant annet varm dyne, flaskevann og servant i kupèen trukket frem. — Det er godt å se at omleggingen har vært helt riktige for å snu den negative utviklingen for nattogene, og for å sikre fortsatt drift, avslutter Ståle Nistov. TEKST: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 8/9-06

_vingehj-des_zg.p65

7

04.12.2006, 09:36

7


NSB OG KUNDENE

Må ha flere medarbeidere i toget I likhet med mange andre bedrifter i Norge opplever NSB i perioder mangel på arbeidskraft. Hvis NSB mister 60 lokførere i året, er det et problem. Det er også vanskelig å få kvalifiserte søkere til konduktører.

— Vi må lykkes med å skaffe flere som dere, sier Svein Svimbil. Her flankert av lokførerne Lars Rotmo til venstre og Morten Nordhagen.

Vi må både rekruttere og sørge for å beholde lokomotivførere og konduktører i årene fremover. Det er stadig vanskeligere å få kvalifiserte søkere til disse jobbene. — Vi utarbeider nå en helhetlig strategi både for rekruttering og for tiltak for å beholde kjørende personale, forteller Svein Svimbil i Drift. Han skal jobbe med å skaffe flere medarbeidere til NSBs tog i de kommende måneder. Svimbil har overlatt linjelederjobben til Erik Stenseth, mens han selv jobber på full tid med rekruttering. — Dette er den viktigste jobben jeg noen gang har hatt i NSB. Vi er avhengig av å lykkes med denne rekrutteringen. Vi har vært klar over dette en periode og laget et utkast til handlingsplan for det videre arbeid. Skal vi lykkes, er det nødvendig at hele Persontogorganisasjonen deltar, sier Svimbil. Han påpeker at det de siste årene har vært flere som har sluttet i NSB enn tidligere, både i år og i fjor. Når det samtidig er vanskelig å rekruttere nye ansatte, oppstår det et gap. Derfor må vi engasjerer all mulig kreativitet for å skaffe nye medarbeidere og holde på dem vi har.

For mange slutter Både for lokførere og konduktører er antallet som slutter i NSB på mellom 50 og 60 personer for hver yrkesgruppe hvert år. Dette tallet vil øke fremover på grunn av alderssammenstetningen. På kort sikt kan våren 2007 bli tøff å gjennomføre, spesielt i perioder hvor det må foregå avvikling av ferie og kursvirksomhet som er lovpålagt. — Sommerferieavviklingen 2007 vil kunne få noe redusert produksjon sammenlignet med ferieavvikling i 2006. Fra sent våren 2008 er det realistisk å ha en produksjon som er tilnærmet 2006-nivå. Offentlig utdanning Fra 2001 til 2004 utdannet NSB 260 lokførere selv. Nå er denne utdanningen en offentlig fagopplæring. Elevene får ikke lønn lenger. Før var målgruppa for å rekruttere nye lokførere fra avtjent verneplikt til 35 år. Nå er det ungdom mellom 20 og 25 som fremdeles er i en studiesituasjon som er målgruppen. 8

_vingehj-des_zg.p65

Treffe målgruppen NSB konkurrerer på et stadig strammere arbeidsmarked. — Men vi må jobbere hardere for å treffe målgruppen. I dag får vi ikke nok søkere i forhold til de ressurser vi bruker, sier Svimbil. — Vi må se på arbeidsbelastning i forhold til alder. 28 prosent av lokførerne er passert 50 år, og vi må vurdere stillingsbrøk og oppgaver, sier Svimbil. Av andre tiltak som settes i verk er rekruttering i våre naboland, Sverige og Danmark. Være på skolen — Vi skal også jobbe tett mot Norsk Jernbaneskole og sikre at vi får de fleste av de nyutdannede hvert år. Skolen skal ha fem inntak i året med 22 nye hver gang. Vi vil også foreslå at lokførerutdanning og konduktørutdanning kan foregå ute i distriktene. Da må NSB stille med lærerkrefter. Med andre ord må vi snu alle steiner for å finne løsninger på rekrutteringsproblemet, sier Svimbil. Mange fristelser Andre operatører frister med bedre lønn, og det trenges nye lokførere for å kjøre Jernbaneverkets arbeidsmaskiner i fremtiden. Dermed er det stor etterspørsel etter en faggruppe der det utdannes for få. De siste årene har de som er nyutdannet prioritert andre arbeidsgivere enn NSB Persontog. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

PROSJEKT NYE MEDARBEIDERE • Det må rekrutteres nye medarbeidere • Beholde dem som jobber i dag • Profilere NSB som en positiv arbeidsplass • Stor konkurranse fra andre operatører • Vanskelig å få kvalifiserte søkere • Svein Svimbil leder prosjektet • Persontogledelsen i styringsgruppen • De ansattes organisasjoner i referansegruppen

Vingehjulet 8/9-06

8

04.12.2006, 09:36


Du plikter å være i MoT Det er utarbeidet et system (mobiltelefon i tog, MoT) for å informere personalet i toget når avvik oppstår. NSB har utstyrt alle tog med telefoner, og alle plikter å kople seg til systemet.

Men til nå har det vært få som melder seg inn i MoT der det trenges mest. Unnskyldningene har vært mange, men nå blir det færre av dem. Vingehjulet skrev i vår at det var få konduktører i lokaltrafikken i Oslo som var innmeldt i MoT. Grunnen til dette var manglende tillit til at systemet virket som det skulle. Samtidig var det få eller ingen feilmeldinger. Dessuten var konduktørene ikke fornøyd med de meldinger som ble mottatt i avvikssituasjoner. De var mangelfulle og de kom for sent. Svært mange ønsket å fortsette som før, nemlig å ringe til Drops med den følge at det kunne være vanskelig å komme igjennom. Etter dette er IKA-prosjektet (informasjon og kundehåndtering ved avvik) iverksatt der en ser på alle typer avvik og hvordan NSB som helhet skal framstå mer profesjonelt. — En informert medarbeider er tryggere og fremstår mer profesjonelt enn andre. Vi har en del slike medarbeidere, sier prosjektleder John Vegar Paulsen. — For å løfte alle medarbeidere opp på samme høye nivå, er det viktig å legge til rette for at det skal kunne skje.

Øvelse Assisterende konduktørleder Trond Olav Hansen sier at konduktørene faktisk ønsker å få tekstmeldinger til toget, og at de er villige til å satse for å få dette til. — Det blir derfor kurs for alle førstelinjeledere i bruk av R-com for å gjøre ledere og personale tryggere på systemet. Vi monterer testutstyr på ordrerommene i Oslo for at alle skal kunne trene på å bruke R-com, sier Hansen. — Dette er gulrota, sier han. Men vi har også en liten pisk. Vi skal følge med på at alle melder seg inn i MOT og leder blir varslet ved avvik. Dette er vi nødt til å lykkes med, både av hensyn til kundeinformasjon, men også av hensyn til personalets sikkerhet, sier Hansen. Ett argument Sikkerhet blir ofte brukt som begrunnelse for å nedprioritere informasjon til kunden i avvikssituasjoner, men en uinformert kundemasse i et tog kan bli en sikkerhetsrisiko i seg selv. Den gode medarbeider klarer å ivareta sikkerhet og kundeinformasjon samtidig. Det gjelder bare å følge høyttalerguiden og trene litt. — Vi forventer at alle melder seg i MoT og leverer avviksmelding om det mangler telefon eller systemet ikke virker som det skal, sier Trond Olav Hansen. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

— Det er få argumenter for ikke å melde seg inn i MoT, sier Trond Olav Hansen.

Dette er tiltakene ● NSB har systemet MoT (mobiltelefon i tog) for å ha oversikt over hvilken mobiltelefon som følger det enkelte toget. Dette er gjort for å kunne informere personalet i togene om trafikksituasjonen på en enkel måte. Spesielt når avvik oppstår ● Alle NSB-tog har i dag GSM-R mobiltelefon for lokomotivfører og R-Com håndholdt apparat eller mobiltelefon for konduktør og det er nok av dem. Alle har plikt til å melde inn mobiltelefon eller R-Com i MoT-systemet ● Informasjonsmeldinger blir nå gjennomgått og rutinene skjerpes slik at Putinmeldingene blir bedre og mer målrettet ● Uklare meldinger blir kommentert og rapportert slik at vi kan alle kan spille hverandre gode ● NSBs ledelse forventer at alt kjørende personell skal være tilkoblet slik at Drops kan nå toget både i kritiske situasjoner og for å informere kunden ● Det går ut nytt DR-Sirkulære som beskriver plikten om melde seg inn i MoT og at feil ved utstyret meldes til Drops

Vingehjulet 8/9-06

_vingehj-des_zg.p65

9

04.12.2006, 09:36

9


NSB OG KUNDENE

Faste rutiner for Romeriksporten

Sikkerhetssjef Svein Ivar Johannessen, konduktør Kristen Olafsen og hovedverneombud Sjur Krog (til høyre) er enig om at samme rutine skal følges hver gang for kjøring gjennom Romeriksporten.

Hvis brannrundene ikke lar seg gjennomføre, hender det at ombordansvarlig bestemmer at toget skal kjøre utenom Romeriksporten. Noen kunder synes at det er uklart hvilke kriterier som ligger til grunn for denne avgjørelsen. Nå ønsker NSB å etablere rutiner som gjør at vi reagerer på samme måte når brannrunder ikke lar seg gjennomføre. Problemstillingen har oppstått i forbindelse med Romeriksporten, og sikkerhetssjef Svein Ivar Johannessen forklarer: — For at kundene skal oppleve toget som et trygt og sikkert fremkomstmiddel, er det viktig at vi opptrer likt hver gang. Det skal sterke grunner til for å ikke kjøre gjennom tunnelen. Hvis det ikke er mulig å gå brannvakt før du kommer til tunnelen, er toget for fullt. Da må noen av passasjerene gå av før vi kjører gjennom tunnelen. Hvis kundene nekter å gå av, kan alternativet være å kjøre rundt, sier Johannessen. Han understreker at dette må være siste løsning. På den annen side: Får du gjennomført brannrunder før toget kjører gjennom tunnelen, er det ingen grunn til å kjøre utenom. Johannessen presiserer at det er ombordansvarlig som er sjef i toget og bestemmer hva som skal gjøres når togene er fulle.

Prøve å være forutseende Johannessen tror det er mulig å kunne forutse at toget blir fullt og melde fra før dette er et faktum. Ved å kontakte togledelsen kan det settes inn tiltak og meldes fra over høyttaler der folk oppfordres til å ta et senere tog. På de aktuelle strekningene er det ofte 8-10 tog i rush hver time, 10

_vingehj-des_zg.p65

så de færreste vil reagere på å få en slik melding. — Vi er klar over at veien rundt porten ikke blir brukt så ofte, men det er ofte de samme kundene som opplever at NSB takler dette ulikt, sier Johannessen.

Seks stående Alle lokaltogene er godkjent for å kunne kjøre med seks ståplasser per kvadratmeter. De øvrige tog kan ha fire stående per kvadratmeter. — Da vi åpnet Romeriksporten ble forholdene grundig analysert. Dette er den sikreste tunnelen i Norge. Branntilsynet satte som krav at togene som kjører i porten skal ha en funksjon som opphever nødbrems fra førerrom. Dette betyr at toget har større mulighet til å fortsette å kjøre ut av porten ved et eventuelt branntilløp, sier Johannessen. Type 70, 72 og 73 kan oppheve nødbremsen fra førerrom. Disse kan dermed trafikkere tunnelen med svært mange ståplasser, uten restriksjoner. Denne muligheten finnes ikke på type 69. For type 69 er det alternative rutiner som er beskrevet i kapittel 12 i P60, (punkt 8 – 5). Det er kun mellom Oslo og Lillestrøm og mellom Asker og Sandvika vi har alternative ruter for tunnel. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 8/9-06

10

04.12.2006, 09:36


Mer kunder enn noen gang på Bodø-Rognan pendelen.

Bodø-Rognan øker fortsatt Fortsatt øker trafikken på Bodø - Rognan pendelen. Antall reisende har steget jevnt fra år til år siden oppstarten i 2001. Strekningsleder Geir Olsen er meget godt fornøyd med utviklingen. — Per oktober lå vi hele 13 prosent foran fjoråret, noe som vi anser som veldig bra. Vi trodde at antall reisende kom til å flate ut, men vi ser at toget er mer attraktivt enn noen gang, selv om ikke rutetider og frekvens er endret noe nevneverdig, sier Olsen. Årsaken til den fine økningen er konkurransefortrinn på kjøretid, høy komfort, greie avgang- og ankomsttider. — I tilegg har vi ombordpersonell som yter sitt ytterste for at våre kunder skal trives ombord i våre tog, sier Olsen. Fra ruteendring januar 2007 vil det ikke bli noen endrin-

ger i produksjonen, bare noen minutter justeringer på noen tog. — Vi håper vi kan fortsette den fine utviklingen i 2007, men da er det på «mellomavgangene» vi må få flere reisende. Et annet viktig mål er å bli best på KTI på NSB Regiontog innen våren 2008. For å greie dette må vi fortsatt prestere godt på kundeleveranser. Det som bekymrer meg i dag er den svake punktligheten. Her må vi forbedre oss kraftig skal vi bli kundenes favoritt, sier Olsen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Ni prosent sykefravær i NSB Sykefraværet har fortsatt å stige også i 3. kvartal 2006 for de fleste selskapene i NSBkonsernet. Det samlede resultatet for konsernet hittil i år så vidt over 9 prosent Dette skriver konsernoverlegen i en rapport etter tre kvartaler av året. Nettbuss har 8 prosent fravær i tredje kvartal mot 7,7 i samme kvartal i fjor. Det er fortsatt sterk økning i kvartalstallene for NSB AS og Mantena, men en stabilisering for CargoNet. Noe av forklaringen på de høye tallene for NSB AS og Mantena ligger i at disse har spesielt høye tall for juli, hvor tekniske årsaker knyttet til at langtidssykmeldte ikke tar ut sommerferie gir høyere sykefraværsprosent spesielt i disse selskapene.

Trafikkservice blir bedre I tredje kvartal er det bare MiTrans og Trafikkservice av alle selskapene i konsernet som ligger over 10 prosent, men for

Trafikkservice er det et brukbart resultat i forhold til tidligere år med utsikt til å klare 16 prosent på årsbasis. NSB Anbud nyter godt av å være nystartet fra juni i år, og hvis ikke noe uforutsett skjer i årets siste måneder, kan de klare et årsresultat på 5 prosent (4,2 etter tredje kvartal). Da blir de bare slått av kontorbedriftene Arrive (3,1) og ROM Eiendom (1,1).

Bedre i AS Internt i NSB AS ser det ut til å være en positiv utvikling i de største enhetene Drift og Salg etter sommerferien, og både Salg, Assistor og Konsernstaber kan få lavere totalfravær i år enn i fjor hvis trenden fra tredje kvartal fortsetter. TEKST: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 8/9-06

_vingehj-des_zg.p65

11

04.12.2006, 09:37

11


NSB OG KUNDENE

Utvendig lakkering gjennomføres både hos Bombardier og hos MiTrans, men selve «kundeløftet» skal Bombardier foreta alene.

Pusses opp på Strømmen Det var Bombardier på Strømmen som vant oppdraget om å gi type 69A og B et «kundeløft». Opp til 26 togsett skal pusses opp og det første vil være på sporet i løpet av våren. Flere verksteder konkurrerte på pris og kvalitet, og Bombardier kom opp med det beste tilbudet. Typesjef Terje Green i NSB Teknikk sier at det først togsettet går til oppussing allerede denne måneden. — Arbeidet skal pågå i hele 2007, men da nærmer vi oss avslutningen, sier Green. I november ble 10 togsett ferdig utvendig med ny lakk og nye vinduer, så de vil være godt synlig ute i trafikken. Det er kommet tilbakemeldinger på at den nye designen tar seg godt ut på disse togsettene. Utvendig lakkering gjennomføres både hos Bombardier og hos MiTrans, men selve «kundeløftet» skal Bombardier foreta alene. Togsettene bærer preg av slitasje og nå får de et interiørmessig løft slik at kundene vil oppleve en forbedring og et nytt utseende.

Kraftig forbedring Togsettene får nytt gulvbelegg, nye setetrekk med ny

stopping i stolene, og vegg- og takflater vil bli lakkert i ny farge. Fargevalgene gjenspeiler NSBs nye design. I tillegg blir de små søppelbeholderne byttet ut med en større type.

Bedre for lokomotivføreren Green sier at det også er lagt en del arbeid med å forbedre forholdene for lokomotivfører. — Førerrommet blir pusset opp og får et trivelig miljø. Det blir foretatt støydemping av hastighetsmålerutstyr, veggen bak føreren trekkes litt bakover og det foretas utbedring av SIFA-brett samt montering av ekstra SIFAknapp i førerbord. Det monteres i tillegg ny ekstra tyfon. Det vil også bli lagt opp stikkontakter i førerrommene slik at det blir muligheter for å lade opp utstyr, sier han. I tillegg blir frontlyset ombygget til nytt Xenonlys og det vil det bli lagt til rette for å ta i bruk ny avgangsprosedyre. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

EuroMaint i Malmö moderniserer NSB-vogner NSB skal modernisere vognene som går på de lengste strekningene i Sør-Norge. Når dette er ferdig om to og et halvt år, har NSB åtte moderne togstammer for å betjene kunder på Dovrebanen, Bergensbanen og Sørlandsbanen. Ombyggingsselskap i Europa har deltatt i konkurransen om moderniseringsoppdraget. Tilbudene ble evaluert på 12

_vingehj-des_zg.p65

teknikk, pris, kommersielle betingelser og gjennomføringsevne. Det var EuroMaint i Malmö som vant konkurransen. Kontrakten ble underskrevet i uke 47 med oppstart april 2007. De nye vognene vil bli tatt i bruk fortløpende til alle er ferdige i løpet av første halvår i 2009. De moderniserte vognene vil fremstå som tidsriktige for kunden. Utvendig vil de få samme utseende som de nylig oppussede sovevognene. Innvendig vil det bli nytt interiør, nye stoler og klimaanlegg. I tillegg vil noen av vognene bli tilpasset funksjonshemmede.

Vingehjulet 8/9-06

12

04.12.2006, 09:37


Nye konduktører klare til dyst

Et knippe nye konduktører sammen med lærerkrefter ved NSB skolen. 1. rekke. Lena Teigland, Kate Fornstedt (rådgiver), Hege Bolstad. 2.rekke. Ingrid Lundøy, Eli Warnes Øyen, Geir Skarstein, Britt Strømme, Anita Lie, Vibeke Gretland, Shirley Tang, Vivian Asplund (leder Service) 3. rekke Morten Tangen, Espen Kleven (instruktør), Kjersti Lygre, Klara Moen Risberg, Gullveig Osa Edvardsen (gjemt bak Klara), Åge Egeland, Åse Røstvold, Inga Britt Hovaukholen, Sissel Engene (instruktør), Steinar Haugen (rådgiver) og John Ole Kanton (sensor, trafikksikkerhet).

16 nye konduktører er klar til tjeneste. Etter endt kurs på 26 uker delte konsernsjef Einar Enger ut kursbevisene i begynnelsen av november. Halvparten av undervisningen 26 uker er lagt opp med praktisk arbeid. I to perioder på ca en måned jobber de kommende konduktørene sammen med yrkesveileder i toget. Midt mellom disse periodene har man fem ukers praksis som assistanse i togene. De 16 nye konduktørene som ble uteksaminert i november er ikke nybegynnere i NSB. — På mange måter er dette historisk. Det er første gang at det er en hel klasse med bare tidligere servicemedarbeidere som nå har fått tilleggskompetanse som

Det er i alt 59 vogner som skal moderniseres. — For oss er dette en viktig fornyelse av tilbudet til kundene. Skal vi opprettholde vår konkurransekraft må togene være av god kvalitet. Derfor gjennomfører vi store ombygginger de neste årene. Vi gleder oss stort til vi kan sette de moderniserte vognene ut i trafikk, sier visekonsernsjef Rolf Roverud. En fyldig dekning om hvordan NSBs vogner vil fremstå vil komme i neste utgave av Vingehjulet. TEKST: PREBEN COLSTRUP

konduktør, eller ombordansvarlig i persontog, som er den formelle tittelen, sa Einar Enger da han delte ut kursbevisene. Deltakerne kom fra forskjellige steder i landet, og i disse dager vil den skarpe leser kjenne igjen de nye konduktørene i togene etter å ha sett bildene som tilhører disse linjer. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Konduktørleder Geir Morten Haugen har ledet den praktiske delen av undervisningen, godt fulgt opp av kolleger. Teoridelen har vært gjennomført fra lokalene til NSB skolen i Drammen.

Vingehjulet 8/9-06

_vingehj-des_zg.p65

13

04.12.2006, 09:37

13


Viktige anbud for Nettbuss Nettbuss står foran viktige måneder når flere store anbud rundt om i landet skal besluttes. Største betydning får det i Stavanger og Oslo. Nettbuss styrer mot et rekordoverskudd i år, men sliter på noen områder. Administrerende direktør i Nettbuss, Arne Veggeland, og hans medarbeidere vil de nærmeste månedene bruke mye energi på å beregne anbud for store områder i landet vårt. Det største anbudet kommer i Stavangerområdet. Her er det 13 millioner kilometer som legges ut i et todelt anbud. Det ene er Stor-Stavanger på 8,5 millioner kilometer. Her vil det være behov for 200 busser og 400-500 sjåfører. Den andre delen av anbudet omfatter Sandnes, Egersund/ Jæren og er på 4,5 millioner kilometer. For å drive dette er det behov for et 100-talls busser og 200-300 sjåfører. — I dag er det totale anbudet delt mellom Nettbuss med en tredel og Veolia med resten, og det er svært avgjørende for oss at vi når frem i anbudskampen, sier Veggeland. Allerde den 19. februar neste år vet Nettbuss hvordan de ligger an. Da skal alle anbudene være levert. Samlet verdi på oppdraget vil være rundt to milliarder kroner. — Det er klart at dette er veldig spennende, og avgjørende for vår aktivitet i Rogaland, sier Veggeland.

Stort i Oslo Oslo sentrum har også et stort anbud ute i samme periode neste år. Det vil omfatte 80-90 busser og mellom 300 og 400 sjåfører. — Du kan si at februar blir en viktig måned for Nettbuss, sier Veggeland. Hordaland neste Senere neste år kommer bussdriften i hele Hordaland fylke ut på anbud. Dette skjer gradvis i løpet av halvannet år, og anbudet er delt i fem. På mange måter er dette nytt bussmarked for Nettbuss. — Først ut er Austevoll, og senere kommer Sunnhordland med Bømlo, Sveio og Stord, som er aktuell for oss. Dette anbudet vil gjelde fra 1. januar 2008, sier Veggeland.

Øistein Døvik i Nettbuss Vest har lagt inn tidenes anbud i Rogaland.

Flere av betydning I Vest-Agder er det også kjørestart på Listeranbudet som omfatter blant annet Flekkefjord og Farsund, mens det i Vestfold vil være klart hvem som skal kjøre de tunge rutene i Tønsberg, Horten og Stokke. Det skal senere tas beslutning om anbudet for Lillehammer. I pluss i 2006 Nettbuss går mot rekordoverskudd i 2006, selv om selskapet sliter på noen områder. — Enkelte steder er det vanskelig å få tak i nok sjåfører. På Sørlandsekspressen er konkurransen veldig hard, og vi må sette i verk en rekke tiltak for å unngå å tape for mye her. Samtidig er det deler av vårt reiselivsengasjement som har noen problemer. Men alt i alt går driften i Nettbuss veldig godt, også i år, sier Veggeland. TEKST: LASSE STORHEIL FOTO: PREBEN COLSTRUP

Nabotåget med pakketur til Åre Nabotåget kjører ekstraturer til Åre i forbindelse med VM i alpine grener i februar neste år. Det tilbys også pakketurer. Nettbuss vil også være engasjert med Åre-VM. Børge Nilsen i Trondheim er glad for å melde at det blir mange tilbud i forbindelse med neste års alpinfest i Sverige. — NSB selger pakker til arrangementet i perioden. Pakkene inneholder togreise tur/retur Åre + inngangsbillett (ståplass) på VM – arenaen. Priseks. fra Trondheim: voksen kr. 540,- / barn (6-14 år) kr.270,I forbindelse med alpin – VM i Åre blir det i tidsrommet 3. – 18- februar endringer på Nabotågeta ruter. Toget 14

_vingehj-des_zg.p65

kjøres i dette tidsrommet kun til/fra Åre etter følgende ruter: Avgang fra Trondheim S kl. 0620 med ankomst Åre kl. 0910. Avgang fra Trondheim S kl. 1820 med ankomst Åre kl. 2055. Avgang fra Åre kl. 0922 med ankomst Trondheim S kl. 1200. Avgang fra Åre kl. 2110 med ankomst Trondheim S kl. 2344.

Vingehjulet 8/9-06

14

04.12.2006, 09:37


Åsåker holdeplass er en av de som ikke får togstopp før det er foretatt en utbedring.

Skjerpede krav fra Statens Jernbanetilsyn gjør at Jernbaneverket og NSB i fellesskap har valgt å la være å stoppe enkelte tog på noen holdeplasser. Det er av sikkerhetsmessige årsaker dette nå gjennomføres.

Sikkerhetskrav ved plattformer På seks holdeplasser er av- og påstigningsforholdene for vanskelige til at det er sikkerhetsmessig forsvarlig å fortsette trafikken slik den er. Det er heller ikke mulig å forlenge plattformene på kort sikt. Derfor har Jernbaneverket besluttet at det settes begrensninger på toglengdene. Konsekvensen er at togene inntil videre ikke kan stoppe ved Svingen, Åsåker og Øyslebø holdeplasser. På Hunderfossen blir det bare stopp for type 93, på Uppsete blir det ikke lenger stopp med NSB Regiontog, og på Berekvam blir det redusert tilbud ved at det ikke lenger tillates av- og påstigning i spor 2.

Alternativ NSB har satt inn alternativ transport fram til ruteendringen 7. januar 2007. Den nye rutepublikasjonen kommer uten tilbud fra disse holdeplassene fordi det ikke er tilgjengelig infrastruktur på kort sikt. Bakgrunnen for de restriksjonene som nå er innført, er den nye Sikkerhetsforskriften utgitt av Statens jernbanetilsyn der det heter at: Plattformenes lengde skal være tilpasset lengde og utrustning på persontog som tillates å stoppe for på- og avstigning. (§12-3, tredje ledd). Berører mange Kartleggingen viser at det er 156 plattformer som er for korte i forhold til de tog som tillates å stoppe. Forholdene ved seks av stasjonene er så dårlige at man av sikkerhetshensyn bør slutte å betjene holdeplassene med dagens toglengder snarest. For de øvrige 150 plattformene søker Jernbaneverket om en overgangsordning fram til 2012 for å bringe disse i samsvar med sikkerhetsforskriften. Det er Statens

jernbanetilsyn som tar stilling til en slik mulig overgangsordning. For de 150 stasjonene viser kartleggingen av risikobildet at forholdene er, eller kan bli akseptable med enklere tiltak.

Mindre fornøyd Trafikksikkerhetsdirektør Tom Ingulstad sier at han er fornøyd med at Statens Jernbanetilsyn har skjerpet regelverket. Han er mindre fornøyd med at forholdene på jernbanenettet er slik at fornuftige sikkerhetskrav går ut over tilbudet til kundene. — Da vi sammen med Jernbaneverket fikk synliggjort de uholdbare forholdene, hadde vi i realiteten ikke noe annet valg enn å iverksette tiltak så raskt som det lot seg gjennomføre i praksis. — Dette er å ta konsekvensene av risikobasert sikkerhetsstyring. I all enkelhet går det ut på å kartlegge og vurdere, for så å iverksette tiltak før det skjer en alvorlig ulykke, sier han. Koster I følge opplysninger fra Jernbaneverket vil det koste mellom en og to milliarder kroner å bringe alle de 156 plattformene i samsvar med forskriftskravene. — Det er ikke praktisk mulig å gjennomføre dette på kort varsel, men vi arbeider med planer for å prioritere i hvilken rekkefølge de angjeldende stasjonene skal få lengre og bedre plattformer. I dette arbeidet skal det legges sikkerhetshensyn til grunn sammen med den nytten tiltakene gir for samfunnet, sier etatsdirektør i Jernbaneverket Svein Horrisland. TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: NJÅL SVINGHEIM

Vingehjulet 8/9-06

_vingehj-des_zg.p65

15

04.12.2006, 09:38

15


GODSTRANSPORT

Visjoner om mer gods på bane Det skal gå et godstog som er 600 meter langt annenhver time fra de store godsterminalene i Norge. Planer om mer penger til infrastruktur skal gjøre denne visjonen til virkelighet i løpet av få år. Are Kjensli i CargoNet kommer med sine visjoner i kjølvannet av samferdselsministerens besøk på Alnabru tidligere i høst, der hun slo til lyd for at langt mer gods må flyttes fra bil til bane i Norge. CargoNet er villig til å bidra for å realisere dette, både for å spare menneskeliv på veiene, og for å redusere miljøutslipp til naturen. — Når det er gjort plass for flere og lengre kryssingsspor, kan vi kjøre 12 tog i døgnet hver vei fra Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Vi må også øke frekvensen fra de andre terminalene som Bodø og Narvik. Da kan vi sikre en forutsigbar transport for våre kunder, og sørge for at transportbehovet blir bedre dekket enn i dag, sier Kjensli. Behovet for mer kapasitet er absolutt til stede, og allerede på nyåret setter CargoNet opp det syvende toget til Bergen. Med syv tog i døgnet i hver retning reduseres tungtrafikken på veiene.

Krever utbygging Men Kjensli understreker at en utbygging av infrastrukturen med flere møteplasser, samt at terminalene får en tilsvarende oppgradering, er avgjørende for at visjonene kan la seg realisere raskt. — Innenfor en tiårsperiode burde det være mulig å kjøre godstog annenhver time fra de store terminalene i Norge. Men vi er helt avhengig av at Jernbaneverket prioriterer kryssingsspor, slik at vi kan øke både antall tog og toglengden i forhold til i dag, sier Kjensli. Mer volum Kjensli påpeker at det fraktes mer høyverdig gods i dag som har større volum enn vekt, og at man dermed kan utnytte lengre tog. — Vi er nå inne i en dialog med Jernbaneverket der vi legger frem våre prioriteringer i forbindelse med utbyggingen av stamrutenettet i Norge, sier godssjefen. Mangel Det er et stort press i logistikk- og transportbransjen i Norge. Kapasiteten er ikke god nok, og transportselskapene får ofte verken tak i nok biler eller sjåfører. — Denne frustrasjonen i bransjen merker vi i form av flere henvendelser. Vi har heller ikke nok kapasitet, og dermed må det legges til rette for at flere godstog kan gå på sporet, sier Kjensli. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Forberedt på mer konkurranse CargoNet er forberedt på at flere aktører vil inn for å kjøre gods på jernbanesporene i Norge, slik at det blir økt konkurranse i fremtiden. — Vi er positive til konkurranse og er i gang med å forberede oss på dette gjennom mer effektivisering av driften i CargoNet, sier Are Kjensli. CargoNet er i gang med et prosjekt som skal gå over tre år der det tas sikte på en betydelig effektivisering av driften. — Vi snur alle steiner for å kunne bli mer konkurransedyktig. Samtidig vet vi at etterspørselen etter transporttjenester bare vil øke. Dermed må vi tenke smartere, sier Kjensli. Som eksempel nevner han biltog. I dag går bilvognene i 16 16

_vingehj-des_zg.p65

samme tog som kombinerte transporter. Ressurskrevende skifteoperasjoner for å koble på og av bilvogner er lite effektivt i kombinasjon med kombitogene, og krever en egen oppfølging. CargoNet ønsker å etablere flere hele biltog, og kundene ønsker seg gjerne tilbud på hele biltog. En annen måte å spare ressurser er radiostyring av lokomotivene. På enkelte terminaler kan lokfører selv gå ut av loket og foreta enkle skifteoperasjoner ved å fjernstyre lokomotivet. — Dette gjør driften mer effektiv, og vi vet at våre konkurrenter gjør dette. Dette kan være noe omstridt, men slike tilpasninger må vi være villig til å vurdere, sier Kjensli.

Flere lokførere — Vi skal øke antallet lokførere neste år, fordi det blir flere tog som settes inn. Men samtidig ser vi på muligheten av forbedrede skiftrutiner. Det er mange utfordrende spørsmål

Vingehjulet 8/9-06 Vingehjulet 8/9-06

16

04.12.2006, 09:38

Billedt


Billedtekst: Visjonene er godstog ut fra terminalene annenhver time. (Foto: Bjørn Stuedal). Are Kjensli forbereder seg på økt konkurranse

i denne sammenheng som trenger avklaring, men jeg er meget fornøyd med lokførernes konstruktive engasjement. Det er viktig at både denne og andre prosesser er ryddige, sier Kjensli.

Hele organisasjonen Han tror det er mulig å hente ut positive effekter flere steder i organisasjonen, også ved hovedkontoret. — Vi som jobber i stab må også kunne gjøre arbeidsoppgavene mer effektiv, sier Kjensli. På enkelte steder i CargoNet har det blitt færre folk i løpet av siste år, mens det på andre steder har vært behov for nye, men det har så langt ikke vært nødvendig å ty til oppsigelser.

Bra i Norge, tøft i Sverige Totalt sett er CargoNet litt bak budsjett hittil i år, men har som mål å ta dette igjen i årets siste måneder. CargoNet har store kostnader i forbindelse med økte energikostnader. I tillegg har vi brukt store ekstra ressurser som følge av en svært ustabil infrastruktur og driftssituasjon i år. I Sverige leveres det et månedsresultat i pluss i oktober, for første gang på 13 måneder. Det har vært tøft i Sverige, og vi håper at resultatene fra oktober måned viser at vi er på rett vei. En ny operativ ledelse som tenker Sverige hele tiden er nå etablert, og det vil gi resultater, tror Kjensli. Vingehjulet 8/9-06 Vingehjulet 8/9-06

_vingehj-des_zg.p65

17

04.12.2006, 09:38

17 17


STASJONSUTVIKLING

Det skjer mye rundt Fredrikstad stasjon På stasjonen i Fredrikstad legges forholdene bedre til rette for kundene. Parkeringsmulighetene utvides og det tenkes både på gående og syklende. I nærheten av stasjonen bygges det nye leiligheter der prisen inkluderer årsbilletter med NSB tur-retur Oslo. Dette er en del av de spenstige planene som rulles ut for stasjonsområdet i Fredrikstad. Trafikken på Østfoldbanen har vokst med 30 prosent de siste par-tre årene, og det er viktig at forholdene rundt stasjonen er lagt til rette for at enda flere kunder kan pendle til og fra hovedstaden. I første omgang legges det til rette for gode parkeringsforhold, og neste år stikkes spaden i jorda for 40 nye leiligheter like ved stasjonen, i samarbeid med Fredrikstad og omegn boligbyggelag, FOBBL. I det nye bygget som planlegges skal det også være forretningsarealer og parkeringsplasser. Det åpnes totalt 250 nye parkeringsplasser i januar neste år, i tillegg til de 300 som allerede er i tilknytning til stasjonen.

Tenke på de som skal reise Lennart Bjørklund i Rom eiendom understreker at NSB er opptatt av å få til løsninger på stasjonsområdet som først og fremst gagner NSBs kunder. Samtidig er merverdien av å utvikle området betydelig. Denne merverdien kommer hele NSB til gode. Nye parkeringsplasser (både for bil og sykkel) skal øke antallet pendlere til Oslo. — Vi tror også at mange som bor i Oslo kan være interessert i å bosette seg i Fredrikstad når attraktive leiligheter og enkle reisemuligheter ligger klar, sier Bjørklund. Tenke sykkel Syklistene får også sitt på stasjonen i Fredrikstad. Det legges nå opp til en ny innendørs sykkelparkering, der du kan leie plass på årsbasis. Det er den gamle lokstallen som tas i bruk til dette formålet. Kirkenes Bymisjon har fått støtte på 220 000 kroner fra Extramidlene til å drive sykkelverksted i samme bygg. — Vi er opptatt av at det skal se ordentlig ut rundt stasjonen, og derfor vil vi regulere all sykkelparkering i tilknytning til den nye sykkelstallen, sier Bjørklund.

Skissen viser hvordan arkitekten tenker seg de 40 nye leilighetene ved stasjonen.

Her planlegges det 200 leiligheter. Fin beliggenhet, nær stasjonen samt flotte rekreasjonsmuligheter i området. Lennart Bjørklund i Rom Eiendom viser frem.

Allerede neste år kommer arbeidet i gang med 40 leiligheter ved siden av stasjonen, sier Lennart Bjørklund.

18

_vingehj-des_zg.p65

Vingehjulet 8/9-06

18

04.12.2006, 09:39


n

Fornøyde med Assistor

Det blir orden på sykkelparkeringen i Fredrikstad, både innendørs og utendørs, lover Lennart Bjørklund.

Tenke sentralt Fredrikstad stasjon ligger sentralt til, med kort avstand til sentrum og til sykehuset. Kommunen bygger også skole ved stasjonen. — NSB ønsker også å bygge boliger på den gamle parkeringsplassen langs Glomma. Dette skal også skje i samarbeid med FOBBL, og det planlegges et åtte etasjers bygg med 200 leiligheter. Beliggenheten blir flott, med kort vei til byen og en rekke fritidsaktiviteter like i nærheten, både til vanns og lands, sier Bjørklund. Tenke miljø De som kjøper leilighet her får også tilgang til båtplass for båter over 40 fot, og ikke minst: Årskort med toget til og fra Oslo. NSB samarbeider nært med kommunen og FOBBL i utviklingen av stasjonsområdet i Fredrikstad. — Utviklingen av stasjonsområdet i Fredrikstad skal danne mønster for hvordan utviklingen ved andre stasjoner i Norge kan bli i årene fremover, sier Bjørklund. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Victor Goodchild tilhører team Mantena i Assistor. Han har over 15 års fartstid i NSB. Han er glad for at kundene setter pris på den jobben han gjør, noe som til syvende og sist kommer hele konsernet til gode.

Assistor har gjennomført en spørreundersøkelse blant sine kunder. Resultatet fra undersøkelsen viser at 96 prosent av alle respondenter i undersøkelsen totalt sett er fornøyd med Assistor. Av disse er 81 prosent mer enn middels fornøyd. Omregnet i poeng gir dette et resultat på 3,98 på en skala fra 1-5. Dette er en god fremgang i forhold til fjorårets resultat på 3,79, sier leder, Roger Keiseraas. Av totalt 210 kunder som er tilsendt undersøkelsen mottok Assistor svar fra 134 personer, noe som gir en svarprosent på 64. — Dette er en lavere svarprosent enn tidligere, og det vil være et mål for oss å øke denne neste år, sier Keiseraas. Han sier at kundetilfredshetsmåling er et viktig supplement til de løpende tilbakemeldinger som gjør at Assistor kan utvikle seg og bli bedre.

Forventninger Når det gjelder innfrielse av forventninger svarer 97 prosent av alle respondenter at de er fornøyd. Av disse er 83 prosent mer enn middels fornøyd når det gjelder innfrielse av forventninger. Omregnet i poeng gir dette et resultat på 4,04. Mindre konkurransedyktig Går man litt mer i detaljer er respondentene minst fornøyd med konkurransedyktighet med tanke på pris (3,65), bidrag til lønnsomhet (3,64) og utviklings- og forbedringsarbeidet (3,62). Her er det imidlertid store grupper som har svart vet ikke. Det som den enkelte er mest fornøyd med er ansattes kompetanse (4,03), kvalitet på tjenestene (4,06) og serviceorientert organisasjon (4,07). Bli bedre — Vi er allerede i gang med å analysere og gjennomgå resultatene, både på ledernivå og sammen med den enkelte ansatt. Dette skal resultere i konkrete tiltak som vi vil arbeide med i tiden som kommer. Vi vil også ha nødvendig dialog med kundene for å kvalitetssikre de tiltakene vi iverksetter, sier Keiseraas. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 8/9-06

_vingehj-des_zg.p65

19

04.12.2006, 09:39

19


Godt fornøyd i Halden

Fornøyd med tilværelsen. I Halden er det nattarbeid på stasjonen, fritiden til medarbeiderne for å holde kurs. Fra venstre: May Ani Olle Olsen, Anita Ekker, Torild Wister, Hege Åsgaard, Anita Birke

— Det er klart du blir lei av at ingen hører på hva du har å si. Slik følte vi det en periode i fjor før vi fikk en sjef som vi kunne snakke med.

May Anita M. Mathisen og Abdi Ali Soofe sier de kunne gjerne tenkt seg at NSBs kunder var flinkere til å kaste skrot i søppelbøtta og ikke på gulvet.

20 20

_vingehj-des_zg.p65

Medarbeiderne i team Halden har lavt sykefravær og skårer høyt i medarbeiderundersøkelsen som Trafikkservice har gjennomført. — I fjor skåret team Halden ikke mer enn 2,55 på tilfredsheten, mens i år er den økt til 3,15. På en skala fra 1-4 er vi selvfølgelig meget godt fornøyd med denne utviklingen, sier Stig Ronander i Trafikkservice. Ikke minst har det gitt seg utslag på sykefraværet.

Vingehjulet 8/9-06 8/9-06 Vingehjulet

20

04.12.2006, 09:40


2003: 2,96

2005: 3,04

2006: 3,22 Mer fornøyd i Trafikkservice De ansatte i Trafikkservice er mer fornøyd på jobb enn noen gang. Etter en periode med store omveltninger, er forholdene nå mer stabile. Det gir seg utslag på den årlige undersøkelsen av medarbeidertilfredsheten. — Vi har nå fått svarene fra årets medarbeiderundersøkelse. Det ble glitrende resultater, sier er glad Stig Ronander. — Vi hadde en svarprosent på 93 og en tilfredshet på hele 3,22. I 2005 hadde vi en totalskår på 3,04. Dette var et resultat vi også var godt fornøyd med, men vi så at det på enkelte baser kunne gjøres mer for å bedre tilfredsheten. Vi har hatt en positiv utvikling på samtlige av punktene i undersøkelsen sammenlignet med resultatene fra i fjor. Dette viser at det til tross for store omveltninger i et tradisjonelt lavstatusyrke, er mulig å ha tilfredse medarbeidere. Det at vi også har en positiv utvikling gjør det hele til en skikkelig gladhistorie for oss. Vi har baser med score helt opp i 3,53, sier Ronander.

d på stasjonen, og latteren sitter løst når Stig Ronander får lov å bruke litt av enstre: May Anita M. Mathisen, Abdi Ali Soofe, Ferki Twava,Jon Vegard Gribsrød, ard, Anita Birkeland og Kai Kristiansen.

— I Halden har vi et totalfravær per oktober på 3, 4 prosent I 2005 ble det totale fraværet hele 18, 7 prosent. I Trafikkservice er vi ikke i tvil om at trivsel er en positiv faktor på alle måter. — Vi er et team som jobber godt for hverandre, og føler nå at ledelsen tar oss på alvor, sier medarbeiderne i Halden. Men de har merket kjøret etter hvert. Det er mye mer søppel enn før, og folk kaster de utroligste ting. — En gang lå det et gebiss på gulvet. Ingen vet om eieren meldte seg. Tyggegummi er et stort problem og folk kaster ofte snusen rett på gulvet. Undres på om dette skjer hjemme også, spør renholderne i Halden. Mange bruker spyposen i toget til å kaste søppel i. Det gjør det enklere å ta vare på søppel sammenlignet med å måtte plukke opp bagettrester direkte fra rygglommen.

Erfaring Mange av medarbeiderne i Halden har over 20 års jobbing

bak seg i selskapet, og vel halvparten har vært ansatt mer enn fem år. — Med flere reisende i toget er det klart at det blir mer skitt og mer søppel. Men med godt utstyr går det relativt greit å få gjort unna jobben på en tilfredsstillende måte. Det er alltid rene og pene tog som forlater Halden hver morgen, bedyrer team Halden. Jobben foregår på natterstider, med normale vakter fra halv seks på ettermiddagen til halv tre på natta og fra kvart på ti til kvart på seks om morgenen. Det er to sett med type 5 vogner og seks 73b/73 som vaskes på natta i Halden. Leder av Trafikkservice, Stig Ronander, skryter gjerne av staben. — De gjør en god jobb med lite sykefravær. Det er imponerende når vi vet at de produserer dobbelt så mye som for noen år tilbake, sier Ronander. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 8/9-06 8/9-06 Vingehjulet

_vingehj-des_zg.p65

21

04.12.2006, 09:40

21 21


Fra opptaket på Oslo S.

Filmen handler om Han, en navnløs mannsperson. Uten at han helt vet hvordan det skjer, får han sitt liv invadert av en kvinne. Derfra kjemper han for å takle invasjonen: Han kan forsøke å kaste inntrengeren ut, eller prøve å tilpasse seg. Han velger det siste og bestemmer seg for å bli hodestups forelsket. Som Han selv sier: «Jeg skal begynne allerede i morgen.» Et oppriktig, om enn noe naivt prosjekt. Men hun har allerede dette lille overtaket, ligger et lite skritt foran. Og han etter. Bare noen sekunder, noen replikker, men allikevel etter - i sitt eget liv. Han går fra å bli invadert til å bli forelsket til å bli forlatt. Og akkurat idet han skal til å glemme henne - kommer hun tilbake igjen....

Benytte anledningen Når det skal lages film hvor NSB tog blir involvert, skal Marked og kommunikasjon involveres. I denne anledning var det Christine Aulie og Kristin Hauglund som hadde kontrollen på dette. Spørsmålet var hvordan NSB kunne dra fordeler av filminnspillingen og ballen ble spilt til leder for personal og salgsskolen Lillian Jære Teigen. Teigen sier at hun ville benytte anledningen til å gjøre litt stas på personalet. — For det første har Salg lyktes med både kanalvridingen og inntektene. Og til tross for at vi har vært igjennom en stor nedbemanning, har vi likevel både kunde- og medarbeidertilfredsheten økt og sykefraværet er redusert, sier hun. Monster Film AS fikk tilgang på NSBs tog og NSB stilte med statister. I tillegg får NSB-ansatte tilbud om å være med på en førpremiere og to ansatte med følge ble trukket ut til å bli med til Paris for se på innspillingene der. Vinnerne ble Lena Sagnes fra Kundesenteret og Hilde Kristin Mehren fra Drammen stasjon. Statister Den 14. september var det opptak på Oslo S der 25 NSBansatte deltok som statister. Det var et yrende liv med regissør, skuespillere, kameraer og filmfolk. Her var både Jernbaneverket og NSB involvert da man disponerte tog og plattform hele dagen. Lodalen 7. oktober var det opptak med kun hovedrolleinnehaverne. Ansatte fra Mantena Lodalen, Materiell, Teknikk, Marked og kommunikasjon har vært involvert i dette prosjektet. I tillegg har Torkil Greging fra Berging og beredskap koordinert alle tekniske og sikkerhetsmessige detaljer for gjennomføringen av filmingen. 22

_vingehj-des_zg.p65

Det er Trond Fausa Aurvåg og Marian Saastad Ottesen som

Lena Sagnes i Paris. Foto: Michael Sagnes.

NSB-ANS GÅR TIL F Da Monster Film As skulle produsere Tatt av kvinnen etter Erlend Loes roman med samme tittel, ble toget en del av kulissene og NSBs ansatte ble statister. Lena Sagnes er en av dem som vant tur til Paris der filmopptakene fortsetter.

Vingehjulet 8/9-06

22

har

04.12.2006, 09:40


Lena og Michael er statister i filmen. Her på Oslo S.

Det er Trond Fausa Aurvåg og Marian Saastad Ottesen som har hovedrollene, mens Petter Næss har regien i filmen. Da NSB fikk anledning til å fotografere, måtte vi kommentere skuespiller Peter Stormares skamros til Petter Næss i Først og sist for en tid siden. — Hva sa han, spurte Marian. -—At Peter Næss er regissør i verdensklasse på nivå med Ingemar Bergmann. — Ja, men det er han jo, kommenterte hun.

I Paris Lena Sagnes, som sammen med Hilde Kristin Mehren, vant turen til Paris kommer egentlig fra Fauske, men jobber nå på Kundesenteret på Lillehammer. Mens Hilde Kristin hadde med seg kjæresten, hadde Lena med seg sønnen Michael på 15 til kunstnerbyen. Torsdag 26. oktober ankom de til flyplassen Orly. Etter en taxireise og innsjekking på hotellet, tok de turen opp i selve symbolet på Paris. Eiffeltårnet. Et fantastisk byggverk og en fantastisk utsikt. som

har hoved rollene.

ANSATTE IL FILMEN “HAN” Regissør: Petter Næss Produsent: Olav Øen Manusforfatter: Johan Bogaeus Fotograf: Marius Johansen Filmen forventes ferdig september neste år

Fredag var det innspilling. — Vi ble veldig godt tatt i mot av Jan Erik Gamleng og alle de andre i teamet, regissør og skuespillerne. Først skulle vi være rett nedenfor den store kirken Sacrè Coeur, og den siste delen utenfor Cafè Le Consulat i en trang gate ikke så veldig langt unna. — Vi ble spurt om vi ville være statister, noe vi selvfølgelig takket ja til når vi først var der og skulle overvære innspillingen. Det var artig å se hvordan de jobber både foran og bak kamera. Etter innspillingen gikk turen tilbake til Sacrè Coeur. En fantastisk flott kirke. Mona Lisa Lørdag ble det Triumfbuen, hovedgata og museet Du Louvre der vi fant Mona Lisa, videre gikk vi til Notre-Dame, nok en fantastisk flott kirke. Så bar det videre til Tour Montparnasse, en skyskraper på 56 etasjer, 207 meter over bakken med 360 graders utsikt over Paris. — Søndag tok vi metro og RER ut til Disneyland. Vi måtte få opp adrenalinet også på siste dagen mellom Pluto, Mikke og de syv dvergene. Så vi tok en innendørs berg- og dalbane ved navn Mission 2 som førte oss opp og ut i verdensrommet. På turen tilbake inn til Paris fikk vi også oppleve TGV. Lena takker for turen. Hun synes det var kjempeflott. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 8/9-06

_vingehj-des_zg.p65

23

04.12.2006, 09:40

23


KVALITET PUNKTLIGHETEN

UKE 1-47

Fire prosent bak rekordåret

80 75 80 85 90 95 100

Punktligheten fortsetter å ligge godt under nivået fra 2005. Ved

➥ Dovrebanen

utgangen av oktober var NSB mer enn 4 prosent bak rekordåret fra ➥ Nordlandsbanen

2005.

▼ Raumabanen

Tallene for oktober var 5,5 prosent ned fra fjoråret. Dette skyldes store anleggs- og vedlikeholdsarbeider på skinnegangen, endrede krav til siktforhold ved såkalte usikrede planoverganger og glatte skinner på grunn av løvfall/fuktig vær.

➥ Rørosbanen ➥ Bergensbanen

Svakt i nord I nord viser regiontogene på Nordlandsbanen fortsatt svake tall. Det har også vært unormalt mange feil ved sikringsanleggene på Nordlandsbanen i de siste to månedene og dette medfører også forsinkelser. Lokaltog Trondheim sliter med svakere punktlighet enn normalt. Togene over Storlien går svært bra, og med tall langt oppe på 90-tallet.

▲ Sørlandsbanen REGIONTOG NATT ▼ Oslo - Trondheim

▲ Trondheim Bodø ➥ Oslo Bergen ▲ Oslo Stavanger REGIONTOG ØSTLAND ➥ Oslo Halden

Feil på infrastruktur På Jæren har det også vært svake tall i oktober og november. Feil på kabler, sporveksler og strømforsyning er hovedårsaker til dette. Regiontogene på Sørlandsbanen viser også ustabil drift, med resultater fra høyt opp på 90-tallet ned til tall langt nede på 80-tallet. Kabelfeil, belegg, feil på sikringsanlegg og sporveksler og feil på strømforsyning skaper forsinkelser. På Østlandet er det også utfordringer i mengder. Østfoldbanen har hatt unormalt mange feil på infrastrukturen som har skapt mange forsinkelser. På Østre Linje skaper saktekjøring pga kjøring av ballastrenseverk og siktforhold ved planoverganger mange forsinkelser. Tog som aldri er i rute over flere uker har ikke vært uvanlig her, og det er tog med stor trafikk som rammes hardest, og klager fra pendlerne våre strømmer inn. Togene mellom Oslo og Lillehammer ble rammet av plutselig snøvær og trær som falt over kjøreledningen i månedsskiftet oktober/november. Dette medførte tidvis full stans i trafikken mellom Hamar og Lillehammer i ca 1 døgn, samtidig som det oppstod feil på signalanleggene sør for Hamar.

➥ Oslo Skien ➥ Oslo Lillehammer ➥ Oslo Gjøvik LOKALTOG ➥ Kongsvingerbanen ▼Hovedbanen ▼ Drammenbanen ▼ Østfoldbanen

Bedre i Vestfold Regiontogene i Vestfold går meget bra, og har med få unntak ligget langt oppe på 90-tallet de siste to månedene. Lokaltog Oslo ligger på ca 80 prosent både i oktober og november. Årsakene er feil/mangler ved infrastruktur som medfører saktekjøringer. I tillegg foregår det anleggsarbeider både på Strømmen, Haugenstua og Lysaker som medfører forsinkelser.

▲ Gjøvikbanen ▼ Stavanger

▼ Trondheim

▲ Salten ▲=FRAMGANG

▼=TILBAKEGANG

KILDE: JBV

➥ Bergen - Arna ➥ Bergen Voss

Brukbart i vest I vest går togene mellom Bergen og Arna som vanlig etter rutetabellen med en punktlighet på 99 prosent de fleste ukene i høst. Lokaltogene mot Voss/Myrdal ligger lavere enn normalt. Regiontogene mellom Oslo og Bergen har hatt variable punktlighet, fra 100 prosent i uke 43 ned til 76 prosent i uke 45. 6. november kjørte tog 605 inn i et steinras mellom Flå og Bergheim og sporet av. (Se egen sak). Skinnebrudd, belegg og feil på sikringsanleggene har også medført forsinkelser på Bergensbanen.

I tillegg skaper feil ved togmateriellet forsinkelser på alle strekninger. Særlig type 69 og 72 ligger høyt oppe på feilstatistikken som JBV registrerer og dette forsterker selvfølgelig den negative utviklingen som punktligheten viser i høst. Jeg takker alle for godt samarbeid i året som snart er godt og benytter anledningen til å ønske dere alle en riktig god jul og et godt og mer punktlig nytt år i 2007. Helge Jørgenstuen punktlighetsoppfølger

➥=UENDRET

IKKE GODKJENT

GODKJENT

24

_vingehj-des_zg.p65

Vingehjulet 8/9-06

24

04.12.2006, 09:40


MÅNEDENS

BILDE

Metro Foto: Roald Eriksen, Klepp Ikke alle vil kjenne seg igjen på dette bildet som er tatt på Rosslyn Metrostasjon i Washington DC. Ble veldig fasinert av disse betongelementene som man fant på alle metrostasjonene. Så jeg har prøvd å fange opp bevegelsen i et togsett med de stilige ankomst/avgangshallene..

GUNDER

Bildet er tatt med Nikon D200 og 17-55mm f2.8.

Lyst til å se ditt bilde på trykk, men ikke flink nok? Ikke dyrt nok kamera? Prøv likevel. Du kan nemlig ta helt feil! Spørsmål om månedens bilde kan også sendes til adressen under. Bidrag til Månedens bilde sendes til oyvind.bardalen@nsb.no. Fortell gjerne hva slags kamera, evt. filmtype du har benyttet.

Vingehjulet 8/9-06

_vingehj-des_zg.p65

25

04.12.2006, 09:41

25


TOG

Nye togruter gleder vest Hyttefolket fra Bergensdistriktet kan glede seg over en ny avgang fra Bergen fredager kl 16:28 til Ål kl 19:57. Toget returner søndager fra Ål kl 15:19 og vil være i Bergen kl 18:50.

Riktig å selge Tågkompaniet til NSB NSB har kjøpt opp ytterligere 51 prosent av aksjene i det svenske togselskapet Svenska Tågkompaniet AB. De tre gründerne mener det er

NSB Lokaltog Oslo Tog fra Lillestrøm som kommer til Asker kl 16:55 vil heretter gå helt til Drammen alle dager unntatt lørdag og søndag. Toget vil være i Drammen kl 17:09. Tog fra Lillestrøm kl 07:31 kjøres bare til Oslo S. Tidligere gikk dette helt til Skøyen. NSB Lokaltog fra Kongsvinger på ettermiddagen får senere avgangstid. Den nye tiden blir kl 18:40 og toget vil være i Oslo kl 20:02. Det betyr en og en halv time senere enn i dag. Motsatt vei vil kveldstoget fra Oslo gå kl 20:39 og kommer til Kongsvinger kl 21:56. Det betyr en time senere enn i dag.

riktig at NSB driver selskapet videre. NSB har nå 85 prosent av aksjene. De øvrige 15 prosentene eies av Fylkinvest AB. Kjøpet av Tågkompaniet er i tråd med NSBs vedtatte strategi om en forsiktig satsing i det nordiske markedet. — Da de tre gründerne av selskapet ønsket å selge sine aksjer, var det naturlig at vi kjøpte oss ytterligere opp i Tågkompaniet, sier visekonsernsjef og leder i NSB Persontog, Rolf Roverud. De tre gründerne skal fortsette å arbeide i Tågkompaniet, spesielt med nye anbud. — De tre stifterne har bidratt sterk til den suksessen selskapet har hatt, derfor er det gledelig at de fortsetter å bidra, sier Roverud. Overtagelsen av den nye aksjeposten skjer fra 1. januar 2007. Ny administrerende direktør blir Bengt-Erik Johansson, tidigere administrerende direktør i Roslagståg AB.

I samme spor — Salget av våre aksjer til NSB er en riktig og god utvikling for Tågkompaniet. Vi valgte å selge til NSB for å sikre at selskapet fortsetter i samme spor som nå. Vi er overbevist om at NSB fortsatt skal være en god eier for Tågkompaniet, sier nåværende administrerende direktør i Tågkompaniet Jan Johansson. NSB ser frem til å bidra til fortsatt positiv utvikling for Tågkompaniet til glede for oppdragsgivere, ansatte og eiere. Fundamentet for fortsatt suksess ligger i Tågkompaniets kompetanse og kvalitet. — Den særegenhet som Tågkompaniet representerer innen jernbanebransjen skal dyrkes videre, sier Roverud. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Dette er Tågkompaniet Tågkompaniet kjører Mittlinjen fram til juni 2007, X-toget i Gävleborg og ekspanderande Tåg i Bergslagen Den svenske delen av toget Oslo-Göteborg Selskapet eier 40 prosent av Roslagståg 32 prosent av Stockholmståg som har pendeltrafikken i Stockholm 20 prosent av Furuviksparken. 26

_vingehj-des_zg.p65

NSB Lokaltog Telemark Rutetidene for togene mellom Notodden og Skien/ Porsgrunn justeres noe for å bedre punktligheten. NSB Lokaltog Stavanger På grunn av byggearbeidene med nytt dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes får alle tog fem minutter ekstra kjøretid. NSB Lokaltog fra Stavanger får fast avgangstid 11 og 41 minutter over hver hele time. NSB Lokaltog til Stavanger vil komme 17 og 47 minutter over hver hele time. NSB Lokaltog Bergen Det kommer en ny avgang på lørdager. Toget går fra Bergen kl 22:58 og kommer til Voss kl 00:10. Toget stopper underveis ved Arna, Trengereid, Vaksdal, Stanghelle, Dale, Bolstadøyri, Evanger og Bulken. For å bedre punktligheten justeres avgangstiden for enkelte lokaltog fra Bergen til Voss. NSB Lokaltog Trondheim Det vil komme en ny avgang fra Steinkjer kl 06:57 til Trondheim kl 09:03. Motsatt vei vil den nye avgangen gå fra Trondheim kl 14:39 og være i Steinkjer kl 16.44. Togene kjøres mandag til fredag og går til og fra Lerkendal. Ettermiddagstoget som i dag går til Oppdal, vil heretter gå kun til Støren. Toget kjører fra Leangen kl 14:51 via Rotvoll til Støren kl 16:00. Toget returnerer fra Støren kl 16:38 til Trondheim kl 17:35. Kundene kan benytte Lademoen-Nedre Elvehavn holdeplass like nord for Trondheim for av- og påstigning. NSB Regiontog Oslo-Halden-Göteborg Togtilbudet mellom Oslo og Halden vil bli vesentlig bedre lørdag formiddag. Mens det i dag går tog hver annen time vil det heretter gå tog hver time til ca kl 15:00. NSB Regiontog til Göteborg vil heretter gå kl 18:00 søndag til fredag.

Vingehjulet 8/9-06

26

04.12.2006, 09:41


r vestlendinger

Hyttefolket langs Bergensbanen får et ekstra helgetog ved ruteendring 7. januar.

NSB Regiontog Skien-Lillehammer-Dombås Det kommer en ny morgenavgang fra Oslo S kl 05:43 til Larvik kl 07:50 mandag-fredag. Motsatt vei kjøres toget fra Larvik kl 20:24 til Oslo S kl 22:28 søndag-fredag. Tog fra Larvik kl 08:52 vil gå helt til Skien kl 09:33. Tog fra Oslo S kl 10:37 som i dag stopper på Hamar går helt til Lillehammer. Tog som i dag går fra Hamar vil heretter gå fra Lillehammer kl 12:05. Tog fra Oslo S kl 18:37 som i dag stopper på Lillehammer vil heretter gå videre til Dombås søndag til fredag. Dette returnerer fra Dombås kl 05:25 til Oslo S kl 09:34 mandag til lørdag. Mellom Lillehammer og Dombås stopper togene ved Ringebu, Vinstra, Kvam, Otta og Dovre. NSB Regiontog Dombås Åndalsnes Som følge av at to NSB Regiontog forlenges til og fra Lillehammer vil togene som i dag går mellom Åndalsnes og Hamar snu på Lillehammer i stedet. NSB Regiontog Oslo-Bergen Fredager vil det komme en ny avgang fra Bergen kl 16:28 til Ål kl 19:57. Toget returner søndager fra Ål kl 15:19 og vil være i Bergen kl 18:50. Disse togene går fra januar til påske. NSB Regiontog Oslo-Trondheim Nattoget fra Oslo til Trondheim stopper ved Heimdal for avog påstigning, noe som innebærer at lokalreisende fra Heimdal til Trondheim kan benytte toget. NSB Regiontog Oslo-Kristiansand-Stavanger Pga dobbeltsporarbeidene mellom Sandnes og Stavanger justeres ankomst- og avgangstidene i Stavanger for regiontogene med 5-15 minutter. Se rutetabellen. NSB Regiontog Trondheim-Røros Mindre justeringer. Se rutetabell.

NSB Regiontog Bodø-Rognan Mindre justeringer. Se rutetabell. Nabotåget Det skal arrangeres VM i alpint i Åre 03.02.07-18.02.07. I denne perioden vil togene få spesielle avvikende rutetider mellom Trondheim og Åre. Trondheim - Heimdal og Åre - Östersund vil være innstilt. TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEIL COLSTRUPFOTO:

Togtilbud Oslo-Karlstad-Stockholm Fra 7.januar 2007 blir togtilbudet på strekningen OsloKarlstad-Stockholm vesentlig forbedret. Det vil bli kjørt to avganger Oslo-Stockholm og to avganger OsloKarlstad på hverdager. Det blir offisielle festligheter når det første toget går. Da kommer norske og svenske samferdselspolitikere for å markere åpningen. Statens Järnvägar (SJ) vil være hovedansvarlig for tilbudet, mens NSB er operatør på norsk side. Lørdager og søndager begrenses tilbudet til kun en avgang Oslo-Stockholm og en avgang fra Stockholm/ Karlstad til Oslo. I sommersesongen økes antall avganger på lørdager og søndager fra en til to. Togene vil stoppe ved stasjonene Lillestrøm, Sørumsand, Årnes, Skarnes og Kongsvinger. Det vil være anledning til å benytte togtilbudet for lokale reiser i Norge. Ordinære NSB-billetter og SL-billetter gjelder på norsk side. På strekningen Oslo-Stockholm vil det være plassreservering i toget. I avgangene som kjøres til/fra Stockholm, skal det benyttes lok/vogner fra SJ. Togene mellom Oslo og Karlstad skal etter planen betjenes med svenske togsett av typen Regina.

Vingehjulet 8/9-06

_vingehj-des_zg.p65

27

04.12.2006, 09:41

27


BAKGRUNN Enøkprosjektet fortsetter for fult:

— Her er det kroner å hente NSBs store Enøkprosjekt pågår med uforminsket styrke. Som kjent har konsernet som mål å spare titalls millioner kroner hvert år i redusert energiforbruk. Når prosjektet er ferdig om tre år er mulighetene for besparelser 35-40 millioner kroner per år. Prosjektleder Tor Olaf Andersen forteller at arbeidet i forbindelse med hensetting av tog har fortsatt både på de ulike togtypene og på hensettingsstedene i september og oktober. — På grunn av det store mulighetene for besparing som er avdekket, har dette fortsatt svært høy prioritet, sier Andersen. Når det gjelder hensetting av tog så ligger besparelsene både innenfor tekniske endringer og investeringer samt rutineendringer. — Det vil gå lang tid før alt materiell har fått installert tilfredsstillende energiøkonomiske løsninger til hensetting, så manuelle rutiner må innarbeides først, sier Andersen. Han forteller at det i Trondheim er laget nye rutiner for hensetting som sparer millioner av kroner i året. Et annet eksempel er type 70, som har en egen bryter for hensetting. Når denne benyttes er det mange kroner å spare.

Fremføring Montering av målere i togene i forbindelse med fremføring, er godt i gang. — Det blir montert flere målere ukentlig, og per 3. november var 100 målere på plass. Vi håper å klare målet på 182 og være à jour ved utgangen av året, sier Andersen. Han påpeker at dette vil bidra meget positivt i prosjektet. — Jo bedre informasjon vi får fra målerne, desto bedre grunnlag får vi for å finne uønsket forbruk. Når vi nå kartlegger uønsket eller unødig forbruk kan vi gjøre noe med dette. Det er ennå ikke montert målere i de dieseldrevne togene, men det arbeides også med å finne en løsning på måling av dieselforbruk, sier Andersen.

Vi sparer mange kroner på hensetting av tog. Lokfører Helge Støre i Trondheim viser hvordan. (Foto: Børge Nilsen.)

Energioppfølging Energioppfølging (også kalt EOS) er et eget hjelpemiddel for å redusere energiforbruket. På bygg kan man oppnå 5 – 15 prosent besparelse, og i enkelte tilfeller enda mer. Systemet er basert på at energi og temperatur registreres inn i et dataprogram. — Dette systemet tror vi med hell kan benyttes også i forbindelse med hensetting, og på seks hensettingssteder har vi kommet i gang med energiregistrering, sier Andersen. Tilpasset togene Når togene får energimålere vil det også bli mulighet for energioppfølging på disse. — Vi har sett på hvordan vi kan finne tilfredsstillende løsninger for energioppfølging i togene. Utfordringene ligger i å benytte de mulighetene som finnes i montert måleutstyr som vi syr sammen med annen informasjon som NSB har tilgang til. Vi håper på gode effekter av dette, sier Andersen. TEKST: LASSE STORHEIL

NSB sparer energi I en stor reklamekampanje i regi av Enova trekkes NSBs energiprosjekt på Oslo S frem. Konsernsjef Einar Enger fronter kampanjen for NSB, der energiforbruket er redusert med 40 prosent på Oslo S, siden 1998. Annonsekampanjen startet fredag 27. oktober i blant annet Aftenposten, Dagens Næringsliv og en rekke regionaviser. Kampanjen er rettet mot ledere i små og store bedrifter, og målet er å redusere energibruken og dermed kostnader. Kampanjen har fått navnet: «Det betyr noe at du gjør noe». På Enovas internettsider får private og næringsliv gode tips om energisparing http://www.enova.no/

28

_vingehj-des_zg.p65

Vingehjulet 8/9-06

28

04.12.2006, 09:41


Slutt på våpen i tog NSB innførte våpen i lokomotiv og motorvognsett på midten av 50-tallet for å kunne avlive påkjørte dyr. Den gang var NSB et forvaltningsselskap som både hadde ansvaret for infrastruktur og operatøransvar. Nå er det slutt på denne ordningen Etter en grundig vurdering av ordningen, har NSB besluttet å fjerne våpen i tog med øyeblikkelig virkning. Våpenforskriften er skjerpet og da det ikke påligger lokomotivførere eller konduktører noe ansvar for å avlive dyr som er påkjørt og skadd av toget, har vi kommet til at det er få argumenter for å fortsette med denne ordningen. Ordningen ble altså innført mens NSB fortsatt hadde ansvar for infrastrukturen og før Viltnemnda ble innført som ansvarsorgan for avliving av skadde dyr. NSBs ansvar ved dyrepåkjørsel er begrenset til å varsle Jernbaneverket og å merke hvor dyrene ligger slik at det er lettere for andre å finne skadestedet.

Ikke pålagt Som medlem av Kjøre tog og yte kundeservice og catering prosessen er det trafikk- og sikkerhetsrådgiver Steinar Olsen som har vært saksbehandler i denne saken. Han sier at NSB ikke har pålagt personalet å avlive dyr, og har stilt våpen til rådighet for de som ser seg i stand til å gjøre det. — Noen er jegere på fritiden og synes dette er en god ordning da det er ubehagelig å forlate lidende dyr i sporet. Andre synes det er svært ubehagelig å ta fram våpen og avlive dyr i nærvær av kundene, sier han. Etter at kravet til oppbevaring av våpen er skjerpet, tilfredsstiller ikke NSB lenger dette kravet. Våpen er blitt stjålet og det har vært innbrudd i tog som har våpen. To banestrekninger — Det er i hovedsak trafikken på Rørosbanen og Nordlandsbanen som oftest opplever dyrepåkjørsler. Dessuten er det et problem ved grenseoverskridende trafikk at det er andre våpenlover i Sverige. Dermed blir det problematisk å ta med seg våpen mot grensen, sier Olsen. — Dersom man skulle oppleve vådeskudd, ville NSBs ansatte bære det fulle og hele ansvar. Dette kan vi ikke

Når toget kjører på et dyr skal Jernbaneverket ha beskjed. (Foto: Øyvind Bardalen).

utsette våre medarbeidere for. Ordningen med våpen for avliving av dyr avskaffes. At dette vil føre til enklere og rimeligere administrasjon er av underordnet betydning, men at det sparer oss for risikoen ved at ammunisjon og våpen kommer på avveie, er viktigere. Jernbaneverket, politiet og viltnemnda er varslet om at våpen fjernes fra togsettene. Avliving må heretter foretas av dem, og NSB vil varsle Jernbaneverket ved alle påkjørsler av dyr i henhold til krav i togframføringsforskriften. NSB får dermed samme praksis som ellers i Europa. TEKST: PREBEN COLSTRUP

Mulig dispensasjon Det kan bli aktuelt å ha våpen om bord på Rørosbanen og Nordlandsbanen i en tidsbegrenset periode på vinteren, men dette vil det bli tatt stilling til på et senere tidspunkt. — Grunnen til at vi vurderer dette er at det på enkelte steder langs disse strekningene kan være vanskelig for Viltnemnda å komme raskt nok til. Da snakker vi om steder hvor jernbanen ligger langt fra bilveien. Hvis dette blir aktuelt må våre retningslinjer tilfredsstille de krav som myndighetene setter til oss, og som vi selv mener er forsvarlige, sier trafikk- og sikkerhetsrådgiver Steinar Olsen. — Da må krav om vandel, egnethet og oppbevaring beskrives og godkjennes før politiet kan gi en eventuell dispensasjon.

Fåtall På Rørosbanen og Nordlandsbanen siste år er det registrert ca 150 dyrepåkjørsler, og bare i et fåtall av disse har personalet benyttet seg av våpen. (Foto: Rune Fossum).

Vingehjulet 8/9-06

_vingehj-des_zg.p65

29

04.12.2006, 09:42

29


DRIFT

Drift bygger opp kompetansen Tre ulike studier er nå utviklet. Det ene er Sikkerhetsledelse og ulykkesgransking beregnet på ledere og nøkkelpersoner som vaktledere på Drops, seksjonsledere og ledere innen sikkerhet og kvalitet. Kjerneområdene er sikkerhetsledelse eller risikobasert styring, det menneskelige aspekt, samhandling og kvalitetsstyring eller synergi. Det andre studiet er beregnet på instruktører rekruttert fra hele landet. Hensikten er å gjøre disse tryggere på relativt omfattende fagområder. Dette er konduktører og lokomotivførere som til daglig arbeider om bord i toget, men i perioder bruker de sin kompetanse på NSB skolen.

Forankret i fagmiljø Studiet er satt sammen slik at studiets innhold og teorier får nødvendig forankring i fagmiljøene ved siden av litteraturen. — Her henter vi ressurspersoner fra Havarikommisjonen, SINTEF. Veritas, Politiet, Forsvarets forskningsinstitutt og Høyskolen i Vestfold. Etter endt studie har deltakerne synliggjort sin kompetanse med 15 studiepoeng etter eksamen ved Høyskolen i Vestfold, forteller Haakenstad.

Tom Haakenstad viser oss pensum.

NSB bygger målrettet kompetanse på kjerneom-

Målrettet studium I studiene jobber de med målrettede prosjekter i egen organisasjon. — Det betyr at studiet ikke bare gir en formell kompetanse, men at deltakerne bringer verdier inn i NSB etter endt studium. Fra tidligere studium har Svein Svimbil og Kåre Bøklepp laget en oppgave hvor de konkret synliggjør en mulig underrapportering innen vold og trusler. Dette stoffet blir aktivt brukt i et studium for vanskelig kundesituasjoner i NSB, sier Haakenstad.

råder. — Dette gjøres for å øke forståelsen og tryggheten i sentrale fagområder for Drifts ledere og instruktører, sier prosjektleder marked og utvikling i NSB Drift, Tom Haakenstad.

Forskjellighet en styrke Som et ledd i Drifts kompetansehevingsmodell, er dette et tiltak for å sammenstille de spesifikke kunnskaper som finnes blant deltakerne. Vi vet at de har ulik personlig kompetanse, noe vi verken vil eller kan gjøre så mye med. Forskjellighet i et arbeidsfellesskap er en styrke. Men det vi kan gjøre noe med er å heve det teoretiske nivå slik at vi

Hva gjør de på Drops? Hva i all verden gjør de på Drops? Dette er det alltid noen som spør seg selv om, og avslører nok at de har noen urealistiske forventninger. Eller kanskje de ikke har forventninger i det hele tatt. Nå får du tilbud om innføring i hva Drops driver med og en omvisning i 8. etasje i DA-bygget på Oslo S. I den ideelle verden ville vi ikke hatt bruk for en egen enhet som overvåker trafikken og endrer produksjonsplaner. Dersom togene alltid var i rute og vi var 100 prosent garantert mot uønskede hendelser ville det ikke

30

_vingehj-des_zg.p65

være behov for 70 mann til å passe på. Men da verken verden generelt eller Jernbaneverket og NSB spesielt ikke er fullkomne, vil det være behov for noen som tar hånd om avvikene. Selv om vi skriver 2006, vil det være behov for at noen håndterer de mange avvikene, støtter konduktørene og lokomotivførerne hvis de får problemer og holder oversikt over hvor det enkelte tog inklusive bemanning til enhver tid befinner seg.

Vil vise hva de gjør I forbindelse med IKA-prosjektet (Informasjon og kundehåndtering ved avvik) ønsker Drops å synliggjøre hvilke oppgaver de har, og hva en kan forvente seg av støtte i avvikssituasjoner. Hvordan kommuniserer de med omver-

Vingehjulet 8/9-06

30

04.12.2006, 09:42


NSBs beredskapsleder Terje Løvdok kommer ut av røyken etter en øvelse på et tidligere beredskapskurs. Her tar han hånd om en ung passasjer. (Foto: Gjengangeren).

også kan dra maksimal effekt av den samlede personlige kompetanse.

Gir studiepoeng Dette er det fjerde studiet som NSB holder i samarbeid med Høyskolen i Vestfold. Det første var Sikkerhetsledelse og ulykkesgranskning som holdes for en ny gruppe i disse

dager. Deretter har det været et studium i vanskelig kundesituasjon der 14 deltakere er uteksaminert. Det siste er dette nye studiet som er spesialtilpasset instruktører der de første deltakerne starter opp i høst. Dette er halvårsmoduler og alle kursene gir 15 studiepoeng. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

denen og hva gjør de. Og ikke minst, hva er Drops avhengig av. — Drops kan ikke gjøre NSB bedre enn vi får mulighet til, sier teamleder trafikk kunde på Drops, Arne Brunborg Arnesen. — Vi er avhengig av at personalet melder feil inn til oss, og at man henvender seg til rett telefonnummer når man trenger hjelp. Men dette er av de forhold vi vil informere om på en to timers gjennomgang inkludert omvisning. Den som ønsker omvisning på Drops, må henvende seg til nærmeste leder som i disse dager har fått melding om hvordan hun går fram. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP Arne Brunborg Arnesen er klar for å foreta omvisning på Drops.

Vingehjulet 8/9-06

_vingehj-des_zg.p65

31

04.12.2006, 09:42

31


DRIFT

Tøft å stå i stormen Det er ikke lett å være NSB-ansatt ute blant hundrevis av misfornøyde kunder. For ikke å si tusenvis. Mandag 30. oktober var det mange som opplevde det. Det hele startet søndag ettermiddag da Jernbaneverket ga beskjed om at de ikke ble ferdig i Loenga til avtalt tid. Da det viste seg å være umulig å skaffe nok busser til å betjene innstilt strekning, ble behovet for veiledere svært akutt. Informasjonsbehovet blir enormt og det er lett å bli svar skyldig. Den som har vært ute en vinternatt før vet at det tar tid å skaffe busser. Jo lenger du må ut i periferien for å finne dem, desto lengre tid tar det før de er på plass. Konduktørene blir stresset, salgspersonalet i luka og i Kundesenteret blir stresset, alle forsøker å ringe til Drops, men der er telefonen opptatt, informasjon på høyttaler avviker fra meldinger i Putin-systemet og infovakta blir sittende kontinuerlig i telefon med journalister. I etterkant kommer en haug med e-post til servicesenteret.

Takk til alle Den 8. november var det intern evaluering. NSBs ansatte fikk si hva de mente og kom med forslag til forbedring. Møtet ble ledet av seksjonsleder Kjetil Bragstad som hadde ett budskap etter møtet. Takk for innsatsen! — Jeg forstår at folk føler seg mislykket etter et avvik som dette, men det skal ikke noen ta inn over seg. Alle som møtte kundene har gjort det som er mulig. Men vi har en utfordring som organisasjon. Det er å få nok folk fort nok ut til kunden, sier Bragstad. Prosjektleder John Vegar Paulsen i Informasjon og kundehåndtering ved avvik fulgte med på evaluering og fikk notert seg mange forbedringspunkter, men han vil ikke konkludere ennå. Forventer mer — Det er ingen tvil om at kunden forventer mer enn NSB kan levere i spontane avvik. Kanskje det hjelper litt å vite at NSB gjør alt hva som er mulig for å løse problemet. Og at det vil ta tid. Dette er det også mulig å si til kundene. For de

aller fleste forstår at dette er vanskelig, men de forstår ikke at vi ikke kan gi informasjon eller vet hvordan vi kan skaffe informasjon, sier Paulsen. Før jul vil det forligge en brosjyre som vil vise hvordan informasjonsflyten går i avvikssituasjoner. Det skal hjelpe alle til å vite hvor vi finner korrekt og fersk informasjon om avviket. Det er langt igjen, men det hjelper å øve og evaluere. Målet for NSBs ledelse er å gjøre medarbeiderne trygge på hva de skal gjøre slik at de mestrer avvikssituasjoner. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

30 timer etter rute NSBs kunder på Østfoldbanen måtte lide over ett døgn fordi bebudete arbeider på sporet ved Loenga ikke ble ferdig i tide. Titusenvis av mennesker sto i kø og veldig mange kom for sent på jobben. — Vi føler med våre kunder og beklager på det sterkeste det som skjedde. Samtidig vet vi at våre medarbeidere hadde en stri tørn med å takle illsinte kunder, sier persontogsjef Rolf Roverud. Han forteller at NSB har henvendt seg både til Jernbaneverket og til Samferdselsdepartementet om denne saken og bedt om at det tas grep som kan forhindre at avtalte arbeider på sporet ikke blir ferdig i tide. — Forutsigbarhet er avgjørende for at NSB skal kunne kjøre sine tog i rute. Det er NSBs omdømme det går ut over når slike fatale svikt oppstår. Vi må nå kreve ekstra sikkerhet for at alle jobber som Jernbaneverket skal utføre i helgene fremover blir ferdig til rett tid, sier Roverud. TEKST: LASSE STORHEIL

Verneombudene bekymret for Lysaker

Avstanden mellom tog og plattform på Lysaker bekymrer verneombudene. (Foto: Lasse Storheil)

32

_vingehj-des_zg.p65

«Vi svært skuffet og bekymret over at Lysaker stasjon er planlagt plassert i kurve. Vår bekymring bunner i det faktum at vi har hatt kollegaer som har blitt alvorlig skadet - og drept, i forbindelse med togavganger fra tilsvarende uoversiktlige stasjoner, og vi vet med stor sannsynlighet at nye tilsvarende hendelser vil oppstå også på Lysaker stasjon. Vi innser og aksepterer en viss risiko ved gamle og mindre trafikkerte stasjoner, men for nye stasjoner, som Lysaker stasjon, må moderne akseptkriterier gjelde. Utbyggingsplanene som nå foreligger er rett og slett uakseptable og bærer preg av manglende respekt for våre nevnte kollegaer og innsikt i det praktiske arbeidet til togpersonalet. » Slik innleder hovedverneombudene Stein Erik Olsen og Sjur Krog i NSB et brev til Jernbaneverket og Jernbanetilsynet. De er kritiske til den framgangsmåten, dokumentasjon,

Vingehjulet 8/9-06

32

04.12.2006, 09:43


Det var en hard tørn. Her ser vi Geir Morten Haugen, Eli Lynnebakken Tepstad og Staale Nyhus.

terminologi og argumentasjon som utbyggeren har benyttet i sitt forsvar av byggeplanene for Nye Lysaker stasjon. De har kommentarer til avstanden mellom tog og plattform. «I tabell over avstand mellom plattform og materiellside, sies det at for materiell som ligger utenfor kravet om 25 cm usikret avstand, kan sporbruken for denne type materiell styres. Vil dette si at JBV kan pålegge operatørene begrensinger når det gjelder sporbruken for visse materielltyper?» spør verneombudene.

Monitorer på plattform Ved å installere monitorer innføres et nytt sikkerhetssystem ved jernbanen i Norge. «Vi forventer i så fall at det utarbeides klare retningslinjer i forskriftsverket som ivaretar alle sikkerhetsfunksjonene og arbeidsoppgavene som utføres i forbindelse med å sikre de reisendes av- og påstigning. »

Krog og Olsen stiller en rekke spørsmål rundt fremføring og avgangsprosedyrer, og er opptatt av arbeidsmiljøet. Når det gjelder Arbeidsmiljøloven skriver de: «Jernbaneverket er definert som Hovedbedrift etter Arbeidsmiljølovens § 2-2 og har ansvar for samordning av de enkelte virksomheters HMS-arbeid. Og er dermed også en viktig bidragsyter for å oppnå og sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Som hovedverneombud for konduktører og lokomotivførere er vi heller ikke i den sammenheng tilfreds med Jernbaneverkets arbeid. Verken NSB som virksomhet eller verneombudene har i tilstrekkelig grad blitt involvert og lyttet til i dette byggeprosjektet. Vi forventer at SJT (Statens Jernbanetilsyn) vurderer denne problemstillingen i samarbeid med Arbeidstilsynet, før den endelige godkjennelsen av Lysaker stasjon blir gitt», heter det i brevet fra verneombudene. De venter fortsatt på svar. Vingehjulet 8/9-06

_vingehj-des_zg.p65

33

04.12.2006, 09:43

33


Redningsarbeidet fungerte fint etter avsporingen ved Flå. (Foto: Ulf Glasrud).

Ros til ansatte etter ulykke NSBs ansatte har fått svært positive tilbake-

skadestedet. Dette skal de ha takk for, og de får påskjønnelse for det i disse dager.

meldinger etter avsporingen på Flå. — De som jobbet om bord i toget gjorde en utmerket innsats, sier de som ble utsatt for avsporingen natt til 6. november. Konsernoverlege i NSB Ørn Terje Foss sier at alle han har vært i kontakt med etter hendelsen omtaler NSBs personale i positive vendinger. — Det er klart at vi er ikke glad for at vi får en avsporing, men vi er svært fornøyd med at det fungerer som det skal når ulykken først er ute. Han er ikke i tvil om at NSBs øvelser i beredskapshåndtering bidrar til trygghet i vanskelige situasjoner.

200 ble ringt opp Han forteller at ble det i ettertid er tatt kontakt med dem som var om bord fra PPG-medlemmer (passasjer- og pårørendegruppe) i Drammen og Bergen. Nærmere 200 mennesker har blitt personlig oppringt og fire har bedt om ytterligere oppfølging. — Dette er nå håndtert og kvittert ut, sier han. Turnuslegen på Voss og ca 40 gaster fra Haakonsvern var blant passasjerene, og ble aktive medspillere som bisto NSB i redningsarbeidet og gjorde en flott innsats på 34

_vingehj-des_zg.p65

Kom fram Deltagere fra NSBs PPG rykket ut fra Drammen og bisto politiet etter boka på oppsamlingsstedet. De sørget for bevertning og sammen med Drops for at de berørte kom fram dit de skulle. Ved ankomst Bergen sto andre NSBansatte klare og ga praktisk bistand der. Senere var NSB Materiell på plass og sørget for at alle eiendeler ble tatt vare på til kundens beste, også det med bistand fra PPG. Respekt Visekonsernsjef og leder for NSB Persontog Rolf Roverud vil takke medarbeidere og eksterne hjelpere for en flott innsats i forbindelse med denne hendelsen. — Jeg er veldig godt fornøyd med den innsatsen som involverte NSB ansatte har bidratt med ved denne alvorlige hendelsen som heldigvis ikke medførte alvorlige personskader. Det er veldig viktig for oss at vi har ansatte som kan sin jobb og som stiller opp hundre prosent når krisen treffer oss. Det står også stor respekt for den innsatsen blant annet soldatene ved Haakonsvern og turnuslegen på Voss viste. At frivillige trår til og hjelper viser at man bryr seg. Det setter jeg stor pris på, sier han. TEKST: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 8/9-06

34

04.12.2006, 09:43


Tunge løft etter avsporing. (Foto: Hans Amberg).

Når ulykken er ute Det høres så enkelt ut. Jeg jobber i Berging og beredskap. Og stort sett er det en behagelig jobb, men når et tog ligger veltet ute i geografien, er det tøffingene som vekkes opp av sin dype søvn. En av dem er Torkil Greging. Det var natt til mandag 6. november og klokka var halv fire da telefonen ringte. Togleder i Drammen ville ha ryddet sporet for to sovevogner ved Flå. En sovevogn og et El-18 lokomotiv som lå ute i terrenget sju meter under sporet, brydde ikke han seg om. Han ville bare ha flyttet det som var i veien for neste tog. Kort tid etter var bergingstoget og bil med tilsammen sju mann på vei til skadestedet. Ved 13-tiden var de framme. Vogner og lokomotiv var forlatt etter en kjempeinnsats fra personalet om bord og NSBs passasjer- og pårørendegruppe. Bergingstoget kunne kjøre helt inntil avsporingsstedet og jobben var å rydde unna det en kunne med ren muskelkraft. Selv om den er ganske stor, er den likevel ikke nok til å få de to sovevognene inn på sporet igjen. Knut Hauglund, som er leder for Berging og beredskap, forteller at de måtte begynne å legge ut sviller og skinner og jekke vogna opp på det selvlagde sporet. — Når det var gjort var det bare å trille vognene inn på Bergensbanen igjen. Bare og bare, fru Blom. Denne operasjonen tok oss to døgn.

I ett - Når vi er ute går det ganske i ett, men vi passer godt på hverandre og sørger for hvile. Men det er naturligvis ikke lett å få sove når kroppen er full av adrenalin og de andre jobber, sier han. Etter at sporet er ryddet og trafikken kan gå igjen, er likevel ikke jobben gjort. For da banker en annen oppdragsgiver på. Det er materielleier. I dette tilfellet er det NSB som vil ha opp et lokomotiv og en sovevogn. Mens Vingehjulet fremdeles er i produksjon, ligger de fortsatt utenfor sporet. — Hittil har mesteparten av tiden gått til planlegging og søknader om tillatelse. Vi skal nemlig opp med tre mobilkraner. To 200-tonns og en 100-tonns. Vi har ryddet skog og vært veientreprenører, forteller Hauglund. Ikke som i stua Det er natten mellom lørdag og søndag som må benyttes til dette for å unngå å innstille tog. Natt til søndag går det ikke nattog. — Da skal vi løfte først sovevogna og så loket opp. Vi må ha mye spesialutstyr og reparere på stedet, for dette er ikke som et elektrisk leketog som har sporet av i stua, og vips, så er alt i orden igjen. Berging og beredskap regner med at det har gått en måned innen jobben er ferdig. Så får vi håpe det er lenge til neste gang. TEKST: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 8/9-06

_vingehj-des_zg.p65

35

04.12.2006, 09:43

35


I M ITT

N YE

H JEMLAND

Tekst og foto: Preben Colstrup

EN GANG FOR ALLE

Abdulrahim Alkadi sammen med sin familie i Drammen. Det er Ratipa og sønnen Nor.

For noen år siden gikk vi sammen på glattisen i Trondheim. Vi strevde for å holde oss på beina, for det var dårlig strødd. Abdulrahim lengtet et øyeblikk hjem til Damaskus, for der var det strødd en gang for alle. Han kom til Norge første gang i 1986 som turist etter å ha tilbrakt et par år som student i Paris. Det viste seg at doktorgradstudiet kom til å fortsette ved NTNU i Trondheim og endte med eksamen i Transportøkonomi i 1999.

Analytiker Det er nemlig analytiker Abdulrahim er, både av legning og av utdannelse. Han føler at han er på rett hylle når han er Abdulrahim Alkadi48 rådgiver for NSB Drift Damaskus, Syria Analyse. Der ser han på hvordan punktlighet, Gift, en sønn på 1 år forsinkelser og passasjerstrømmer påvirker hverandre. Han studerer forholdet mellom forskjellige faktorer som vær, materiellfeil, sykefravær, alder, kjønn og nasjonalitet i skjønn forening. Den største kulturforskjellen mellom Damaskus og Oslo ligger i det sosiale. — Nordmenn er lite sosiale og er mest opptatt av

seg og sitt. I Damaskus er det nesten for mye av det gode. Der kan du få besøk midt på natta, og nåde deg om du ikke tar i mot besøket. Avviser du en, får du aldri mer besøk, sier Abdulrahim.

Utslitt Han besøker Damaskus annethvert år. Når han kommer hjem er han nesten utslitt og trenger de neste 23 månedene på å komme til hektene. Som muslim er han ikke særlig aktiv. — For noen år siden, mens jeg hadde norsk kjæreste, spiste jeg svinekjøtt og drakk alkohol, men dette har jeg lagt bak meg, sier han. I dag er han gift med en syrisk kvinne som er mor til hans sønn. Han skryter av at han skiftet bleie på sønnen de første to måneder. Amerikanske biler Hobby blir det liten tid til. Hans interesse var knyttet til amerikanske biler, men fikk aldri anledning til å eie en selv. Nå har han kone og barn, mange venner i tillegg til at han tar ekstra utdannelse på fritiden. — Jeg har nettopp avsluttet praktisk pedagogisk utdannelse fra Høyskolen i Buskerud for å bedre mine ferdigheter til å delta i faglige diskusjoner, og dette har hjulpet meg mye i arbeidet. Den vennlige syrer er åpen og inkluderende i sin fremferd. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at han inviterer kjente kolleger med hjem til Damaskus. To NSBkolleger var for noen år siden med han til fødebyen på ferie. Og de kan bekrefte: Der var det strødd en gang for alle.

I mitt nye hjemland: Vinghjulet ønsker å vise litt av det kulturelle mangfoldet i NSB-konsernet. I Vingehjulet vil vi i tiden fremover snakke med mennesker som jobber i NSB-konsernet som har ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn. Gi oss gjerne tips om hvem vi kan presentere i denne spalten.

36

_vingehj-des_zg.p65

Vingehjulet 8/9-06

36

04.12.2006, 09:43


Venter nok en god sesong for biltog Nå er det på tide å bestille plass på biltogene til neste sommer. Det er hos salg på Oslo S, telefon 23152447, at du kan gjøre dine bestillinger. Hallvard Aakervik leder avdelingen som selger plasser på biltogene til Europa. Totalt omsettes det for flere millioner kroner, og produktet er blitt mer og mer populært for dem som ønsker seg raskt sørover i Europa, uten å kjøre bil selv hele veien. — Det lønner seg å være ute i god tid. Vi åpnet salget 6. november. De beste plassene går først. Folk bestiller tidligere for hvert år, men bestiller du før jul, skulle det være nok å velge i. Det er en del avganger til noen destinasjoner som fort blir fulle. Det gjelder Rijeka i Kroatia og strekningen Hamburg-Narbonne. Vi selger plassene og DB AutoZug sørger for at du kommer trygt frem, sier Aakervik. Du kan sette bilen på toget i Hamburg eller en annen stasjon i Tyskland og la deg frakte til sør i Frankrike, Østerrike, Italia eller Kroatia. — Vi får henvendelse fra media og tar selv kontakt for å fortelle om tilbudet. Flere aviser hadde store oppslag om tilbudet i 2005. Det er stor interesse for tilbudet, ogdet er lurt å være tidlig ute. Fordelen med biltoget er at du kan slappe av, mens du blir fraktet nærmere ditt reisemål sør i Europa.

— Sammenlignet med hva det koster å kjøre og overnattinger underveis kommet toget meget bra ut, sier Aakervik. På årsbasis er det rundt regnet 7 000 mennesker som bruker biltoget. Det jobbes også med å finne andre kanaler for å få biltogene mer kjent. Det er muligheter for FIP-rabatter på biltogene. TEKST: LASSE STORHEIL

Kjør bilen på toget....og nyt en bedre middag i spisevognen etterpå. (Foto: DB)

Vingehjulet 8/9-06

_vingehj-des_zg.p65

37

04.12.2006, 09:44

37


NOTERT

Kongens sølv til Eina

Knut Torbjørn Eggen og strekningsleder for Østfoldbanen i NSB Salg, Terje Andersen, slo av en fotballprat etter Eggens foredrag.

Gjør hverandre gode

Arne og Pauline Blåvarp flankerer ordfører Stein Knutsen. (Foto: Helge Jørgenstuen).

Tidligere NSB-ansatt, Arne Blåvarp fikk sammen med sin

— For å bli gode må vi lete etter

kone Pauline Kongens fortjenestemedalje i sølv under en

hverandres gode egenskaper.

tilstelning på Eina nylig.

Vi må ikke oppfatte andres dyktighet som en trussel mot oss selv, men som en mulighet, sier FFK-trener Knut Torbjørn Eggen. I høst tok han seg tid til å holde foredrag for 35 NSBere som til daglig jobber på Østfoldbanen. — Uansett om man spiller på Fredrikstad eller jobber i NSB må man føle samhandling for å virkelig lykkes, sa Eggen. Han hadde et klart råd til forsamlingen når det kom nye medarbeidere inn i miljøet. — Du må tørre å investere din egen dyktighet i andres dyktighet, råder Eggen. Som fotballtrener er han opptatt av å skape et miljø der deltagerne gleder seg over prosessen de er inne i. Han er opptatt av at alle de små plussene overskygger minussidene. — En spiller eller medarbeider kan ha mange gode egenskaper. Men egenskaper er null verdt hvis vi ikke får overført de gode egenskapene til ferdigheter, fortsetter, Knut Torbjørn Eggen. I tillegg til samhandling, egenskaper og ferdigheter trakk Eggen også frem selvtillit som et viktig moment for å lykkes. — Selvtillit er summen av de positive opplevelsene en person har ved å løse oppgaver man er satt til. Selvtillit er ikke medfødt, det er tillært og selvtilliten er ikke konstant, sier Eggen. Han trakk også frem ros som et virkemiddel for å gjøre hverandre gode. — Ros er en del av identiteten til personer og miljøer. Det er viktig at vi tar ros på alvor. Rosen må være så tung at den konkurrerer med kritikk. Og selvsagt skal man ikke gi for mye ros og kritikk på en og samme gang, doserte Eggen junior. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

38

_vingehj-des_zg.p65

Arne Blåvarp jobbet som stasjonsbetjent på Eina. Han begynte som ekstrabetjent i 1944, ble stasjons-

Toget til messe

Sofienberg videregående skole på vei utdanningsmesse: Fra venstre Petter Mohn, Zakarid Maazouzi, Diler Rafat Assad og Arib Maazouzi. (Foto: Thorleif Jacobsen.)

Hele 8 500 elever og lærere fra rundt 85 skoler i nedre Buskerud, Akershus, Østfold og Oslo tok toget til/fra Lillestrøm og YrkesNM og utdanningsmesse på Norges Varemesse i slutten av oktober. Skolene var samarbeidsvillige og tilpasset/delte grupper i forhold til togavganger og kapasitet. — Vi forsøkte å fordele slik at det skulle gi minst mulig konsekvenser for andre reisende og trafikkavviklingen for øvrig, men det er ikke til å unngå at det ble bra trøkk i en del tog. Stort sett ble lokaltog benyttet, mens noen grupper ble plassert i regiontog, forteller Thorleif Jacobsen i Salg.

betjent i 1947. Deretter ble han sporskifter og han gikk av som skiftekonduktør. Helge Jørgenstuen representerte NSB under tilstelningen, og han hilste fra konsernsjefen. Arne og Blåvarp og Pauline fikk begge hver sin Kongens Fortjenestemedalje i sølv for lang og tro «samfunnsnyttig tjeneste», som ordfører Stein Knutsen sa under utdelingen. Pauline og Arne Blåvarp er begge født i 1924. De har vært aktive i det lokale foreningslivet i alle år, og har også engasjert seg i eldreomsorgen. De har også stått i spissen for å etablere to borettslag for eldre og et eldresenter i Eina og omegn.

Kundens favoritt får kake NSB-kunde Inger Nygård har sendt togpersonalet kake for god kundebehandling. Etter to og et halvt års pendling mellom Fauske og Mørkved vil hun gi uttrykk for sin begeistring. — Jeg har hatt gleden av å være trafikant mellom Fauske og Mørkved i to og et halvt år og er udelt veldig fornøyd med dere. Ha ei god førjulstid, dere er topp! skriver Inger Nygård til strekningsansvarlig Åge Garnvik i Bodø. Han sier at dette må være tilbakemeldingen som viser at NSB er på rett vei. — Hørte vi kundens favoritt?

Vingehjulet 8/9-06

38

04.12.2006, 09:44


Stillinger: NSB DRIFT NSB Drift - 107/06. Ass. lokførerleder. Østlandet Utlysning: 20.11.2006. Søknadsfrist: 03.12.2006. Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. NSB Drift, Østlandet - Assisterende lokomotivførerleder. Lokomotivførerområde Oslo. St.kode: 1054. Stillingsandel: 100%. Arbeidssted: Oslo. Lønn etter avtale. Lokførerlederområde Oslo er det største stasjoneringsstedet for lokførere i Norge pr. dags dato. I tillegg til Oslo S har området stasjoneringsstedene Ski, Moss, Halden, Lillestrøm og Kongsvinger. Du skal bistå lokomotivførerleder innenfor: Oppfølging av lokførere stasjonert i lokførerområde, og ellers de oppgaver som tilligger personlig oppfølging av den enkelte medarbeider. Andre oppgaver som tilligger lokomotivførerleder vil måtte påregnes. Du trenger: Gode kommunikasjonsevner (skriftlig og muntlig). God kjennskap til operativ jernbanedrift. Lederegenskaper (fremme motivasjon, fellesskap og bygge relasjoner). Det er et krav om lokførerkompetanse. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. For mer informasjon kontakt: Jon Anders Orvin, tlf. 415 88 070

NSB DRIFT NSB Drift - 109/06. Planlegger. Drammen Utlysning: 24.11.2006. Søknadsfrist: 08.12.2006. Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Planlegger (vikariat). Stillingsandel: 100 %. Arbeidssted: Drammen. Avdeling: Tjenestesentral Østlandet. Hovedoppgaver: Funksjonen skal planlegge tjenesten for kjørende personell (LOK) i Drammen. Stillingsinnhold: Funksjonen skal sikre utarbeidelse av arbeidsplaner for kjørende personell i Region Øst, og samordne personalbruk mot de øvrige regioner for fremføring av tog. Vurdering av personellplaner ift. sikkerhet, økonomi, punktlighet, regularitet, kundetilfredshet, medarbeidertilfredshet og miljø. Planer for ferie. Omlegging av tjenester og omdisponere personell ved driftsavvik i samarbeid med Drops. Innplassering i turnus. Planlegge fremføring av ekstratog. Bistå linjeleder i drøfting av arbeidsplaner. Oppdatere kart og dagslister. Faglige kompetanse: Beherske toglogistikk. Beherske planlegging. Beherske avtaleverk og regelverk. Kjennskap til trafikksikkerhet. Beherske bruk av dataverktøy. Personlige og sosiale egenskaper: Strukturert/nøyaktig. Resultatorientert. Gode samarbeidsevner/lagspiller/ kompetansedeling. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Kontaktperson: Jack Svastuen, tlf. 916 51 277 eller Ola Barmoen, tlf. 916 53 917

NSB DRIFT NSB Drift - 87/06. Lokomotivførere. Oslo Utlysning: 16.10.2006. Søknadsfrist: Snarest Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari M. Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokomotivførere Oslo. NSB Drift, persontog. Stillingsandel: 100 %. Arbeidssted: Oslo. Tiltredelse snarest. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. For mer informasjon kontakt: Jon Anders Orvin, tlf. 415 88 070. NSB DRIFT NSB Drift - 99/06. Avd.leder lokførere og konduktører. Skien. Utlysning: 07.11.2006. Forlenget søknadsfrist: 05.12.2006 Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari M. Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. NSB Drift østlandet. Avdelingsleder. Lønn: Etter avtale. Arbeidssted: Skien stasjon. Ledig fra: Snarest. Lønn etter avtale. For tiden er det 31 lokomotivførere og 31 konduktører i Skien. Avdelingsleder er underlagt Regionsjef i Drift Østland og inngår i dennes ledergruppe. Hovedoppgaver: -Faglig og sikkerhetsmessige ansvar for oppfølging av lokomotivførere og konduktører. Personaloppfølging, medarbeidersamtaler og motivasjon av eget personale. -Ansvar for personaldisponering innenfor rammer gitt av sentral ledelse og planavdeling, men med myndighet til lokale tilpassninger. Stillingen har Budsjett og personalansvar. Kompetansekrav: -Relevant høyskoleutdanning og/eller minimum 2-5 års ledererfaring. -Kunnskaper om jernbanens produksjon og/eller formell kompetanse innen logistikk og produksjonsplanlegging. -God innsikt i relevante lover, regler og avtaleverk. God økonomisk forståelse. Det er ønskelig med kompetanse innen IT utover MS Office herunder planleggingsverktøy. Personlige egenskaper som vil bli tillagt vekt: -Gode lederegenskaper. -Strukturert arbeidsform. -Gode kommunikasjonsevner muntlig så vel som skriftlig. -Må kunne se helhet i togproduksjonen. Målrettet, kunde- og resultatorientert. Gode samarbeidsevner. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss Kontaktperson: Erik Stenseth, tlf. 916 52 515. CargoNet AS CargoNet AS - 104/06. Lokomotivfører. Stavanger Utlyst: 10.11.2006 Søknadsfrist: Snarest Søknad sendes til: CargoNet A/S, Personal og Organisasjon, Platousgt. 14-16, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. CargoNet A/S søker lokomotivfører stasjonering Stavanger. Fra ca 1/11/07 vil den nye terminalen på Ganddal være frammøte/ stasjoneringssted. Vi ønsker deg som er ansvarsbevisst, har god kundeforståelse og trives på lokomotivet. Lønn ihht tariffavtale. Arbeidsoppgaver er i hovedsak framføring av godstog på Sørlandsbanen og terminaltjeneste ved terminalen i

Stavanger. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Kontaktperson: Sigbjørn Lie, tlf. 380 77630 / 916 77 630. CargoNet AS CargoNet AS - 108/06. Lokomotivfører. Grorud/Nyland Utlyst: 23.11.2006 Søknadsfrist: Snarest Søknad sendes til: CargoNet A/S, Personal og Organisasjon, Platousgt. 14-16, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. CargoNet AS søker lokomotivfører til Grorud / Nyland. Lønn etter tariffavtale. Arbeidsoppgaver er i hovedsak fremføring av godstog. Vi ønsker deg som er ansvarsbevisst, har god kundeforståelse og trives på lokomotivet. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Kontaktperson: Arne Bjerke, tlf. 231 54263 / 916 54 263 eller Torgeir Apalset, tlf. 916 54 938 MANTENA AS Mantena AS ble stiftet 1.januar 2002. Selskapet har 750 ansatte fordelt på 7 vedlikeholdsenheter og et moderne, fremtidsrettet selskap med en forretningsmessig drift med basis i vedlikehold av rullende materiell for NSB AS. Vår kunnskap og lange erfaring om vedlikehold av jernbanemateriell har skapt et unikt miljø i norsk og internasjonal sammenheng. Mantena AS - 103/06. Ingeniør med Kvalitetskompetanse Utlyst: 10.11.2006 Forlenget søknadsfrist: 08.12.2006 Kortfattet søknad med CV sendes til: NSB AS, v/Assistor Personal, 7491 Trondheim Søknadspapirer returneres ikke. Mantena AS søker etter ingeniør med kvalitetskompetanse. Arbeidsområde vil være knyttet til: Utvikling og støtte til styringssystemet. Revisjonsarbeid. -Samarbeid med kunder. -Støtte til egne bedrifter innenfor teknikk og kvalitet. -Prosjektledelse. -Teknisk støtte til innkjøpsorganisasjonen. Vi har en virksomhet som er i sterk utvikling både innenfor vårt tradisjonelle marked vedlikehold av rullende materiell, men også i forhold til nye markeder innenfor systematisk vedlikehold. Vårt motto er å ta vare på og utvikle verdier. Til dette trenger vi aktive bidragsytere til å forvalte de arbeidsprosesser vi benytter. Vi søker etter en allsidig ingeniør med relevant utdanning og erfaring fra kvalitetsarbeid. Det kreves min. 3 års erfaring. Det kreves spesielt gode kommunikasjonsegenskaper og evne til samarbeide både på tvers i organisasjonen og tett med kunder. Vi legger videre vekt på samarbeidsevner, selvstendighet og evne til å ta initiativ. Vi oppfordrer spesielt kvinner til å søke da vi gjerne vil ballansere vår mannsdominerte profil. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Arbeidsstedet vil være ved Mantenas verksted på Grorud og stillingen vil være knyttet til den sentrale avdelingen for Teknikk og Kvalitet. Lønn etter avtale. Kontaktpersoner: Randi Gundersen, tlf. 23 15 45 83 / 916 54 583 Kjell Sagen, tlf. 23 15 46 10 / 916 54 610

Vingehjulet 8/9-06

_vingehj-des_zg.p65

39

04.12.2006, 09:44

39


Returadresse: NSB B-post

0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

MIN JOBB

Tjenestefordeler med rødt kort Oddbjørn Braaten 47 år 2 barn: Mathias 14,5 og Anette 11 år Skilt Bosatt i Moss Planlegger på tjenestesentralen for lokomotivførere 24 år i NSB

— Klarer vi på kort sikt å få dekke turene og på lenger sikt å få tjenesteoppsettet til å gå opp i høytider og ved planlagte brudd, gjør vi en god jobb. For å få kabalen til å gå opp trenger vi et godt samarbeid med alle involverte, sier Oddbjørn Braaten, som er planlegger på tjenestesentralen for lokomotivførere Oddbjørn Braaten startet i 1982 som konduktøraspirant, to år senere ble han konduktør og i 1986 overkonduktør. Han var verneombud i 87/88 og i 1992 var han med på innføringen av ICE til Skien og Göteborg. — I 80-årene var Janteloven gjeldende i NSB. De som var med på å tenke nytt fikk merke det. Det merket vi som var med på ICE på begynnelsen av 90-tallet, forteller Braaten. Siden den gang har Oddbjørn Braaten vært både hovedvernombud, togsjef og HMS leder i Lodalen. Senere satt han i administrasjonen i NSB Mellomdistanse før han i 2001 tok plass i Tjenestesentralen. — I NSB har jeg fått være med på mye spennende. Det å kunne være med å påvirke endringer og nyanskaffelser av materiell gir fine erfaringer, sier Oddbjørn Braaten. Han mener den største endringen NSB har gjennomgått de siste årene er overgangen fra forvaltning til en bedrift som er på sporet av en bedret økonomi.

— Vi ser nå at bedriften jobber for bedre resultater og at alle forplikter seg til å bidra, sier Braaten.

Logistikk, politikk og fotball Oddbjørn Braaten har ingen problemer med å få tiden til å gå når han ikke er på jobb. Som enslig far til Mathias på 14 og et halvt år er det mye logistikk som må tenkes også i fritiden. Braaten har også engasjert seg i skolepolitikk. — Det er viktig at vi sikrer utdanningen til ungene våre gjennom gode rammebetingelser. Da er det viktig at gode skolebygg og lærerkrefter er på plass, sier Braaten. I tillegg startet han som fotballdommer for 7 år siden. — Jeg har dømt 350 seriekamper fra 3. divisjon og nedover. Det er en spennende og givende hobby, konkluderer Oddbjørn Braaten. Oddbjørn mener at fotballhøsten har vært god, Raufoss rykker opp og Rosenborg ble seriemestere. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren. 40 Vingehjulet 8/9-06 40 Vingehjulet 8/9-06

_vingehj-des_zg.p65

40

04.12.2006, 09:45

Vingehjulet 08 2006