Page 1

Vingehjulet 07 INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET 2005

Vi vokser i Sverige Orusttrafiken er NSBs busselskap i Sverige. Etter at Nettbuss overtok selskapet i 2002 har det vokst jevnt og trutt, og har nå 320 busser. Nå arbeides det med å komme inn på det store kollektivtrafikkmarkedet rundt Stockholm. Nye anbud avgjøres i løpet av året. Side 16-19 Foto: Lasse Storheil

Lars Larsson i Orusttrafiken gir her en hjelpende hånd ved Vingehjulet 7-05 1 avstigning.

6-oktVHJ-05_zg.p65

1

12.10.2005, 12:50


LEDER NSB vil øke sikkerheten og tryggheten for både reisende og ansatte og søkte derfor i 2004 om å få installere trygghetskameraer i alle togkupeer.

Trygghetskameraer i alle togkupeer Datatilsynet ville først begrense bruken til noen timer på sene avganger, men har senere endret dette til bruk av kameraer ved av- og påstigning. NSB ønsker kontinuerlig bruk av kameraer som dekker hele kupeen og har anket saken inn for Personvernnemnda. Det er to hovedgrunner til at NSB ønsker å iverksette tiltaket. Trygghetskameraer vil forhindre eller bidra til raskt å oppklare tyveri, vold og hærverk. I perioden 2002-2005 ble det registrert 521 tilfeller av vold/trusler mot passasjerer og ansatte. Et prøveprosjekt i to lokaltog i 2003 og 2004 viste at tiltaket hindrer vold mot ansatte og passasjerer, samt hærverk og tagging på togsettene, og således har en preventiv effekt. Etter at overvåkingen ble kjent gjennom media, har det ikke ha vært rapportert om voldshendelser, hærverk eller tagging på de overvåkede togsettene. NSB mener trygghetskameraene gir passasjerer og ansatte reell trygghet gjennom tiltakets preventive effekt. En omfattende brukerundersøkelse fra januar 2005 viser at hele 83 prosent av de reisende ønsker kameraovervåking om bord i togene som et trygghetstiltak. De reisende føler seg tryggere med kameraer om bord. Alle som beveger seg på et stasjonsområde blir kameraovervåket i dag. NSB forstår ikke den prinsippielle forskjellen mellom stasjon og togkupe. Særlig for eldre og reisende med nedsatt funksjonsevne virker trygghetskameraer betryggende, og vil også være et bidrag til å realisere intensjonen i programmet for universell utforming, som Samferdselsdepartementet har tatt initiativ til. I tillegg mener NSB at trygghetskameraer vil bidra til å beskytte reisende og ansatte mot mulig terror. I et åpent samfunn er det selvsagt ikke mulig å beskytte seg fullt ut mot hensynsløse selvmordsbombere, men erfaringene fra etterforskningen etter T-bane- og bussterroren i London viser at kameraovervåking bidrar til hurtig oppklaring og fengsling av de involverte. Etterforskningen bidro også til å avsløre tilsvarende terrorceller og gjennom det forhindre nye angrep mot uskyldige sivile. Kameraer sammen med årvåkne reisende og ansatte, især i forhold til eierløs bagasje, er preventive tiltak. Datatilsynet skriver i sitt avslag at de ikke vil tillegge NSBs ønske om å beskytte passasjerer og ansatte særlig vekt. De vil heller ikke legge vekt på brukernes synspunkter, men det mest oppsiktsvekkende er at Datatilsynet vurderer risikoen for terrorhandlinger til ikke å være spesiell stor for kollektivtrafikken. All erfaring viser at kollektivtrafikken er særlig utsatt for terrorangrep. Målet er å ramme flest mulig sivile for å oppnå størst mulig oppmerksomhet. Det er nok å nevne terrorbombene mot togene i Madrid i 2004, gassangrepet mot t-banen i Tokyo i 1995, årelange angrep mot bussene i Midtøsten, flykapringen i New York 9.11.2001 og sist bombene mot t-bane og buss i London midt i sommerferien i år. Einar Enger, Konsernsjef

Vingehjulet – internblad for NSB-konsernet Prinsensgate 7-9 0048 Oslo, telefaks 23154003

Utgitt av NSB v/kommunikasjonsdirektør Arne Wam, 23151050, arnew@nsb.no

Redaktør: ● Lasse Storheil, kommunikasjonssjef NSB-konsernet, 23153071, lasses@nsb.no Medarbeidere: ● Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef, NSB Persontog, 23153449, age-christofferl@nsb.no ● Preben Colstrup, informasjonssjef NSB Persontog, 23153500, prebenc@nsb.no 2 Vingehjulet 7-05

Distribusjon og adreseendring: NSB AS, postekspedisjon, 23154936, postekspedisjon@nsb.no Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon Trykk: Zoom Grafisk

2

Ettertrykk kun tillatt etter avtale med redaksjonen

Vingehjulet 7-05

6-oktVHJ-05_zg.p65

2

12.10.2005, 12:50


● ● ● ● ● ● ● ● ●

12

4

ARE KJENSLI HAR OVERTATT SOM NY SJEF FOR CARGONET

Innhold 4 NYE STOLER NESTE ÅR 8 GAMMEL TRAVER MED NYE SKO 14 SPARER STRØM 16 BUSS I VEKST I SVERIGE 22 TOG BYGGES IKKE PÅ EN DAG 24 BRÅKETE I TOGENE PÅ JÆREN 29 TA TOGET PÅ SKOLETUR

14

4

26

Vingehjulet 7-05 3

6-oktVHJ-05_zg.p65

3

12.10.2005, 12:50


KVALITET NYE SPOR

Nytt bygg i Bjørvika

NSB i økonomisk f NSB–konsernet presenterer betydelig bedre tall etter to tertialer i 2005. Det er spesielt persontog som gjør store forbedringer. NSB har volum- og inntektsvekst i både persontog- og bussvirksomheten. Resultat før skatt i konsernet er 256 millioner kroner (160 millioner kroner), som er en bedring på 96 millioner kroner i forhold til i fjor. Driftsresultatet for konserner er på 334 millioner kroner (222 millioner kroner), eller 112 millioner kroner bedre enn forrige år. Inntektene har økt med 4,8 prosent mens driftskostnadene har økt med 1,4 prosent fra forrige år. Salgsgevinster i konsernet er 45 millioner kroner (117 millioner kroner). Det er reduksjon i salgsgevinster fra eiendomsvirksomheten som er årsaken til lavere salgsgevinster enn i fjor. Persontogvirksomheten viser bedre punktlighet enn noen gang tidligere med 94,2 prosent i august og 92,4 prosent hittil i 2005

It og regnskapsfirmaet Visma skal inn i nytt bygg i Bjørvika. Tidligere er det inngått kontrakt med PWC om et nytt bygg samme sted, på sjøsiden av Oslo S. Det er Oslo S Utvikling som står som utleier. Dette selskapet er eid av Entra Eiendom, Linstow Eiendom og ROM eiendomsutvikling med en tredel hver. Leieprisen for Visma antydes å bli ca 2 000 kroner per kvadratmeter, og det er vel 15 000 kvadratmeter som skal leies ut i det nye bygget fra 2009. — Dette er veldig bra for den videre utviklingen i Bjørvika. Nok et bygg med en anerkjent og solid leietaker er klart for oppføring, og det er flere leietakere som teller på knappene for nye bygg i området, sier Pål Berger i Rom Eiendomsutvikling. Visma har anført at gode kommunikasjonsmuligheter med tog og buss har vært viktig for valget av Bjørvika, som ligger et steinkast fra Oslo S.

Tog Driftsresultatet for konsernets persontogvirksomhet er etter to tertialer 171 millioner kroner (-33 millioner kroner), eller en bedring med 204 millioner kroner sammenlignet med 2. tertial

Øker sittekomfort

Endringer i TO Tom Haakenstad blir seniorrådgiver for viljeshandlinger og Tor Erik Schjelderup blir seniorrådgiver for risikoanalyser i Trafikksikkerhetsavdelingen. — Det innebærer økt kompetanse og kapasitet på disse viktige områdene, sier trafikksikkerhetssjef Haakon Bakken. Haakenstad er opprinnelig politimann, men har også lang fartstid som lærer ved Høyskolen i Vestfold og Havariverskolen i Borre. Schjelderup har erfaring fra forskning og risikoanalyse i Forsvaret og sikkerhet og kvalitet fra Oslo Sporveier. — Trafikksikkerhetsavdelingens hovedoppgave er å bidra til god sikkerhet for passasjerer og ansatte gjennom utarbeidelse av sikkerhetsrapporter, risikoanalyser og oppfølging av granskning av hendelser. I tillegg er beredskapstrening og -kursing en viktig del av vårt ansvarsområde. Med disse ansettelsene er vi bedre rustet til å utføre våre oppgaver, sier Bakken. Begge begynner i NSB 1. desember i år. 4

Dette er prototypen på stolen som er kjøpt inn til type 93. Stolen på bildet avviker noe fra de som skal produseres. (Foto: Stig Erik Rolfsen)

Vingehjulet 7-05

6-oktVHJ-05_zg.p65

4

12.10.2005, 12:50


isk fremgang 2004. Forbedringen skyldes høyere transportinntekter kombinert med reduserte driftskostnader. Resultatet er også påvirket av det systematiske forbedringsarbeidet som har vært drevet innen persontog.

Buss Driftsresultatet for bussvirksomheten er 60 millioner kroner (80 millioner kroner), eller en svekkelse med 20 millioner kroner. Både inntekts- og kostnadssiden øker betydelig med bakgrunn i økt virksomhet gjennom kjøp av virksomhet. Resultatsvikten i forhold til fjoråret skyldes lavere salgsgevinster, lave marginer og økning i pensjonskostnadene og høyere drivstoffpriser.

Godstog Driftsresultatet for godstogvirksomheten er -4 millioner kroner (-19 millioner kroner), en bedring med 15 millioner kroner. I 2. tertial i fjor ble foretatt en nedskrivning av goodwill i regnskapet. Den norske virksomheten utvikler seg positivt, mens det er svake resultater i den svenske delen av virksomheten.

Flere på toget Antall passasjerer som bruker NSBs tog har økt med syv prosent de første åtte måneder i 2005 sammenlignet med samme periode i fjor. Spesielt stor trafikkvekst er det på strekningene fra Oslo til henholdsvis Halden, Hamar / Lillehammer og Larvik / Skien. For lokaltogene er trafikkutviklingen stabil. — Vi er godt fornøyd med utviklingen. Mer presise tog, mer

Flere som tar togene avspeiler mer penger i kassa

moderne materiell og konkurransedyktige priser bidrar til flere passasjerer. Vi har over en lang periode jobbet hardt med det aller vesentligste for kundene, nemlig at vi levere som avtalt. I dette arbeidet er det ikke anledning til hvileskjær, men kun jobbing for å bli enda bedre, sier leder for NSB Persontog, visekonsernsjef Rolf Roverud. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

mforten i type 93 NSB har inngått kontrakt om leveranse av nye stoler til type 93. En avtale med Bombardier er signert for leveranse og montasje av en norskprodusert stol. — Vi har testet ulike varianter av stoler, og stolen som kom best ut av kundeundersøkelsen er en modifisert variant av de stolene som finnes i Flytoget. Målet er at kundene skal oppleve et kvalitetsmessig løft mot dagens stolløsning, sier produktsjef i NSB Regiontog Marked, Audun Eriksen. De nye stolene skal produseres av Ring Mekaniske på Moelven. — Vi skifter ut stolene i hele togsettet, slik at alle stoler får samme sittekomfort. Med justerbar rygg og gode nakkestøtter kommer vi med dette til å tilby kundene våre et bedre produkt, sier Eriksen.

Fjerner firergrupper Typesjef i NSB Materiell, Stig Erik Rolfsen, er også godt fornøyd med at stolleverandør er valgt. —Avtalen ble undertegnet 30. september og Ring mekaniske skal nå sette stolen i produksjon. I løpet av sommeren 2006 vil det første togsettet med nye stoler rulle inn i trafikk, og i løpet av 2006, skal alle togsettene ha oppgra-

dert sittekomfort, forteller Rolfsen. I tillegg til at alle stolene får justerbar rygg og nakkestøtte, blir også antallet med firergrupper i togene redusert fra 12 til 8. — Vi har fått tilbakemelding på at det oppleves som trangt i firergruppene, og det gjør vi også noe med, sier typesjefen.

Innfrir løfter Strekningsansvarlig på Nordlandsbanen Geir Olsen ser positivt på at nye stoler er i anmarsj. — Det er bokstavelig talt ikke til å stikke under en stol at kundene våre ikke har vært fornøyd med sittekomforten i type 93. Vi har fått klare tilbakemeldinger på kundetilfredshetsundersøkelsene, forteller Geir Olsen. Han er ikke i tvil om at de nye stolene vil gi positive effekter. En annen fordel er at antall seter opprettholdes med 76 sitteplasser i tillegg til klappsetene. — Kundene har over lengre tid sett at NSB har testet nye stoler og er selvsagt utålmodige. Med nye stoler får vi et togsett som de fleste kundene vil være fornøyde med. God frekvens og regularitet kombinert med bedret komfort skal gi kundene et bedre totaltilbud, sier Olsen. Han understreker at han er glad for at NSB nå innfrir sine løfter til kundene på dette området. TEKST: ÅGE CHRISTOFFER LUNDEBY

Vingehjulet 7-05 5

6-oktVHJ-05_zg.p65

5

12.10.2005, 12:50


NYTT

Åpner nytt kurssenter Assistor har nå åpnet det nye kurssenteret på Oslo S. Sjøsiden kurs- og møtesenter kan ta imot inntil 110 personer på en gang. Det er rimelig. Du betaler bare for maten. NSB AS har tatt kostnadene ved ombyggingen til kurssenter, og dermed vil ikke enheter i NSB AS betale noe for leie av møtelokaler, mens datterselskapene betaler kostbaserte priser. — Vi tør påstå dette er det rimeligste tilbudet for alle i NSB for møter og konferanser. Det er bare tull å leie dyre møtelokaler i omkringliggende hoteller når du slipper unna med en brøkdel av prisen hos oss, sier Bjørn Nesteby i Assistor. Det har vært drift i lokalene i gamle Østbanehallen siden slutten av august og den offisielle åpningen er 18. oktober.

Alle fasiliteter De syv rommene er utstyrt med audiovisuelt utstyr, projektorer og datanettverk, og det største rommet kan ta ca 35 personer. Det er et dataundervisningsrom der kan det kjøres kurs via pc for inn til 10 personer. I konferansesenteret er det tilknytning til NSBs nettverk, og det planlegges også trådløst nettverk. De enkelte konferanserommene er døpt etter de gamle navnene på strekningen Oslo-Eidsvoll, og et av rommene heter Lille Strøm. Det er inngått avtale med ISS om servering av mat, og inntil 45 personer kan bespises på en gang i en trivelig og lys kafé. Det er normalt tre lunsjserveringer.

Endringer i Drift

Nannie Strandly (t.v.) og Solveig Osvær og Bjørn Nesteby tester dataundervisningsrommet. Det er bedre økonomi for NSBkonsernet at dette senteret benyttes fremfor hoteller i området.

Til beste for konsernet Økonomidirektør Kjell Haukeli i NSB anbefaler alle som har mulighet til det å benytte seg av disse møtelokalene. — Det er langt bedre økonomi for NSB-konsernet å kjøre kurs og møter her, fremfor å leie seg inn på hoteller i Oslo, sier Haukeli. Send epost til sjosiden@nsb.no. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

NSB kjøper strøm hos Statoil

Regionsjef Svein Svimbil blir i Oslo, Erik Stenseth blir assisterende regionsjef og Dag Roar Næss (bildet) blir seksjonsleder for lokførere i Drops. Svein Svimbil har tidligere kunngjort at han takket ja til å bli lokomotivførerleder i Stavanger av familiære og arbeidsmessige hensyn. Dette blir det nå ikke noe av. — Jeg har en svært interessant og spennende jobb, men hardt arbeidspress og familie i Stavanger har trukket meg mot hjembyen. Når avdelingen nå blir gitt nye ressurser og at jeg får tilrettelagt arbeidet mer i tråd med mitt familiebehov, var det ikke vanskelig å fortsette i Oslo, sier Svein Svimbil. Lokomotivførerleder Erik Stenseth og assisterende lokomotivførerleder Dag Roar Næss flytter begge fra Drammen til Oslo. Stenseth går inn i nyopprettet stilling som assisterende regionsjef i Region øst og Næss overtar etter Jan Olsson som seksjonsleder for lokomotivførere på Drops. Han vil i en overgangsperiode betjene to funksjoner til etterfølger i Drammen er på plass.

6

Avtalen er i boks. F.v. sittende NSBs konsernsjef Einar Enger og leder for Statoil Energi Norge Hans-Olav Høidahl. Stående f.v. rådgiver økonomi og finans, John O. Endresen, NSB, finanssjef Henrik Danielsen, NSB og leder for el i Statoil, Bjørn-Chr. Syse.

Fra 1 januar 2006 skal Statoil Norge levere strøm til NSB-konsernet. I avtalen ligger også en opsjon for å levere kjørestrøm til togene. Varigheten på kontrakten er to pluss tre år. — Tilbudet fra Statoil ble vurdert som det beste. Selskapets gode faktureringsrutiner kan enkelt tas i bruk av NSB. Etter en samlet vurdering, som også inkluderte gunstig prisnivå, ble Statoil valgt som leverandør, sier John O Endresen, rådgiver for økonomi, finans og konserninnkjøp i NSB. Statoil skal levere rundt 125 GWh i året til eiendommene og bussene, mens tilleggsopsjonen innebærer ytterligere 600 GWh til togene. — For NSB var det viktig at vi kunne dokumentere gode fakturarutiner, elektronisk fakturering og høy kompetanse på innkjøp og forvaltning av strøm. En annen viktig faktor var våre gode rapporteringsmuligheter for effekt og forbruk, sier Bjørn-Chr. Syse, leder for el i Statoil Norge.

Vingehjulet 7-05

6-oktVHJ-05_zg.p65

6

12.10.2005, 12:50


Det er av stor betydning for inntektene til NSB å foreta nøyaktige tellinger av kundene som bruker togene våre.

Tid for telling Det er tellinger i NSB Lokaltog samt Regiontog på strekningene Oslo-Gjøvik, Oslo-Halden, Skien-Lillehammer. Tellinger skjer både ved på- og avstiging Tellingene foregår tirsdag 25., lørdag 29. og søndag 30. oktober 2005. Tidligere tellinger har vært meget vellykket, og tellingene gjennomføres for å kunne dimensjonere togstørrelse og bemanning, samt sikre korrekt inntektsfordeling mellom NSB, Stor Oslo Lokaltrafikk og Oslo Sporveier. — Tellingene er et omfattende arbeid, og det er viktig at tellingene blir så riktig som mulig, sier Mogens Bratvold. Han har ansvaret for å følge opp å organisere telingene i på Østlandet. Ta gjerne kontakt hvis det er spørsmål, sier Bratvold. Han har mobilnummer 91601703. Kontaktperson for regiontogene er Ola Kollerud, mobil, 91652530. Sammen med intervjuundersøkelsen om billettbruk i Oslo/ Akershus som gjennomføres i oktober, benyttes tellingene som grunnlag for å fordele billettinntektene i Oslo/Akershus. I 2004

var de samlede billettinntektene for SL, Oslo Sporveier og NSB i Oslo/Akershus 1.9 milliarder kroner hvorav 300-400 millioner kroner tilfaller NSB. Tidligere har inntektene av SL- og Sporveisbillettene benyttet på NSB Regiontog blitt behandlet som en rund sum. Denne gangen gjennomfører vi både intervjuundersøkelse og egne tellinger på regiontogene, slik at denne trafikken kan behandles på mer riktig måte i inntektsfordelingen. — Tellingene gir viktig informasjon i planleggingen av fremtidig rutetilbud. Det er mange år siden vi har hatt et øyeblikksbilde av den samlede trafikken på Østlandet. Med samme tellemetode og samme gjennomføringstidspunkt for både NSB Lokaltog og NSB Regiontog får vi dette, forteller Arnfinn Holsæther som er rådgiver i Marked. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 7-05 7

6-oktVHJ-05_zg.p65

7

12.10.2005, 12:50


KVALITET

Bedre samhandling gir

Materiells ingeniører setter stor pris på Per Lillegårds initiativ. Her er bæres Lillegård på gullstol av Charles Nilsen og Terje Odden.

Bård Henrik Sørensen er ikke i tvil: — Dette har blitt en vinn - vinn situasjon både for oss og Mantena Sundland hvor vi kan utfordre hverandre på det vi er gode til. Dermed har vi fått en bedre samhandling enn noensinne, sier han. — Vi så en betydelig bedring etter at Per Lillegård i Mantena kom med et veldig spennende innspill, sier Sørensen. Sammen med Lillegård jobber vi sammen med Terje Odden og Charles Nilsen i Materiell og Kenneth Gulbrandsen i Mantena for å finne felles løsninger på problemene. Dette skjer også på andre områder mellom Materiell og Mantena.

Bedre innsikt i årsaker og sammenhenger — I dag utfordrer vi hverandre og går dypere inn i problemstillingene slik at verkstedene får bedre innsikt i årsaker og sammenhenger. Dermed kan de komme med bedre forslag til varige løsninger. Resultatet blir at Materiell får vedlikehold til høyere kvalitet og lavere pris. Mantena blir mer forutsigbar og konkurransedyktig. Mantenas suksess er at kunden blir god i sitt marked, og jo færre feil NSBs tog har i trafikk desto større respekt står det av den som utfører vedlikeholdet. Vingehjulet 7-05 7-05 88 Vingehjulet

6-oktVHJ-05_zg.p65

8

12.10.2005, 12:50

En motor er skiftet på et 69-sett. Togelektriker Steffen Hæ


gir færre feil på togene — Type 69 har forbedret seg dramatisk, sier vedlikeholdsleder Svein Erik Martinsen på Sundland. Avdelingsingeniør Ruben Hæhre kan ikke peke på bare ett område som har vært suksessfullt. — Det er alle de små forbedringene som til sammen gjør susen, sier han — Det er for tidlig å si spesifikt hva som har gått best, men vi skal ikke se bort fra at vi på et senere tidspunkt kan finne noen områder som kan fremheves. Det er mange modifikasjoner som pågår samtidig, og vi har et håp om å se dette klarere i 2006 en gang, sier han. Hæhre setter pris på det tette samarbeidet han har med Materiell. Etter at Materiell for vel ett år siden satte klare mål, har de samarbeidet for å redusere antall feil som fører til mer enn tre minutters forsinkelse i trafikken.

Må ha motor I hallen er nettopp en motor skiftet på et 69-sett. Ett av hovedproblemene er nemlig trekkraft. Det sier seg selv at uten motor stopper toget. Togelektriker Steffen Hæhre og mekaniker Roar Stensrud har nettopp utført jobben. For å redusere antall utfall, pågår det et program for å etterisolere trekkraftmotorer. Utenfor hallen står et sett som har hatt problemer med strømregulatoren. — Dette er en feil som ikke skjer så ofte, men det får store konsekvenser når feilen oppstår. Dersom ikke toget får strøm, står alt stille, sier han. — Det gir en god følelse å se at togene blir bedre ved å jobbe systematisk for å jakte på de hyppigste feilene, sier Ruben Hæhre. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

ektriker Steffen Hæhre og mekaniker Roar Stensrud har nettopp utført jobben.

Fortsetter neste side

Vingehjulet 7-05 99

6-oktVHJ-05_zg.p65

9

12.10.2005, 12:50


KVALITET

Bedre samhandling gir «Toget er forsinket på grunn av teknisk feil», lyder det på høytaleren. Meldingen er kjent, men dersom Materiell lykkes med sitt program, kan meldingen gå over i historien. Det var i 2004 at Materiell for alvor begynte å arbeide systematisk med å finne systemfeil og gjentagende feil på toget. Målet var å halvere antall stoppende feil innen 31. desember i år. For alle togtyper. For type 69 er målet å komme ned til 622 stoppende feil. — Vi har stor tro på at vi når målet om det ikke skjer presis klokken 24.00 31. desember. Holder vi dagens prognose vil vi havne på ca 800, men vi slutter jo ikke med å jage stoppende feil i 2006, sier ramsingeniør Charles Nilsen. De hyppigste og største feilene på type 69 er systemfeil på omformer og kompressoranlegg i tilegg til utgangsdører og batteriladning. — De blå lampene på dørene, som ble beskrevet i forrige Vingehjul, er et eksempel på et punktlighetsforbedrende tiltak. Her ser konduktøren hvilken dør som skaper trøbbel og gir tilbakemelding om dette, sier Nilsen. Effekten av lysene vil bli 10-20 prosent færre stoppende feil hvor årsaken er ikke kontroll på utgangsdører.

Det er ikke så ofte denne sikringen på strømregulatoren ryker, men når det skjer stopper toget.

Kompressor går igjen

For å redusere gjentagende feil på kompressoren, er det gjort endringer i vedlikeholdsprogrammet. — Vi bytter kritiske komponenter som trykkvoktere oftere, og vi søker etter flere mulige måter å redusere arbeidstemperaturen på kompressoren. Dette problemet er størst om sommeren, men vi forventer at dette skal halvere antallet kompressorfeil, sier Nilsen.

Høy temperatur En annen gjengangerstopper om sommeren har vært overtemperatur i elektroskap. Nytt ventilasjonssystem har vært god medisin for å senke temperaturen. De togsettene som hadde fått montert denne endringen i sommer hadde ikke problemer med for høy temperatur og dermed ingen stoppende feil. — Her kan man si at effekten så langt for denne løsningen er 100 prosent, påpeker Nilsen. Togstyringsreleene som har hatt en tendens til å svikte, er nå blitt overhalt og antall feil er halvert. Nå pågår det monteringer av nye lademoduler for å redusere stoppende feil på grunn av disse. — Her har vi også en forventet effekt på 60-70 prosent, sier Charles Nilsen som påpeker at alle tiltakene følges nøye opp som hvert sitt lille prosjekt.

120 100 80

Antall feil

60 40 Gjentakende feil Kilde: NSB

20 JUNI 04

10

JULI 04

AUG 04

Stoppende feil Kilde: JBV SEP 04

OKT 04

Stoppende feil Kilde: NSB

NOV04

DES04

0 10 Vingehjulet 7-05 Vingehjulet 7-05

6-oktVHJ-05_zg.p65

10

12.10.2005, 12:51

JAN 05

FEB 05

MAR 05

APR 05


gir færre feil på togene Materiell er avhengig av gode tilbakemeldinger dersom man skal løse de store problemene. Derfor har alle brukere et ansvar for å melde inn svakheter og feil med togene. Dette gir grunnlag for daglig og ukentlig oppfølging av utviklingstrender.

Ruben Hæhre viser hva som skjer i førerrommet når vi får feil på ATC.

APR 05

MAI 05

JUNI 05

Grafisk presentasjon av hvilke store effekter man har fått ved å jobbe med de riktige tingene for gjentagende feil. Denne jobben har blant annet bestått av systematisk analyse samt utviklet og etablert systemstøtten i IRMA JULI 05

AUG 05

SEP 05

Utgangspunktet er meldinger fra Jernbaneverket som registrerer forsinkelsesårsaker hver uke. Disse meldingene er ikke presise og gode nok, derfor trenger NSB registreringer i eget materiellinformasjonssystem (IRMA). IRMA går dypere i materien og melder om tekniske feil på materiellet som har fått en konsekvens i forhold til forsinkelser over tre minutter og innstillinger. Disse kildene gir et bilde av materiellets godhet. Informasjonen blir benyttet for å analysere systemfeil, gjentagende feil, eller feil som skyldes manglende vedlikehold, enkeltkomponenter eller deler. — Analysen blir brukt i møter mellom deltakere fra Materiell og Mantena og holdes hver 14. dag for å diskutere problemene og finne løsninger, sier ramsingeniør Charles Nilsen.

Søker løsning — Når årsaken til feilen er funnet, søker vi etter flere mulige måter å løse problemet på. Det betyr at vi får til en forbedring av system eller konstruksjon. Når løsningen er akseptert med de konsekvenser det medfører (tilgjengelig togsett, økonomi og verkstedkapasitet), blir forbedringen gjennomført. Når løsningen er idriftsatt følges den opp med målinger av effekter. Ved feil som gjentar seg, er det viktig med god kommunikasjon med verkstedarbeideren slik at han kjenner historikken. Hvis verkstedarbeideren kjenner den, vil han søke etter den bakenforliggende årsaken og finne en alternativ løsning, sier Nilsen. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 7-05 7-05 11 11 Vingehjulet

6-oktVHJ-05_zg.p65

11

12.10.2005, 12:51


Sjefsskifte i CargoNet:

Større plass kan gi mer gods og gull CargoNet har levert bedre resultater de siste årene. Den nye sjefen ser store muligheter for NSBs datter. Are Kjensli vil ikke være så bastant som vi skriver, men hvis CargoNet klarer å øke volumene sine og tjener penger på det, er dette mulig. Men det er mange grunnforutsetninger som må på plass. I likhet med forgjengeren, Kjell Frøyslid, har Kjensli forstått at Alnabruterminalen er alfa og omega for økt godstrafikk på jernbane i Norge.

Det ene er så snart som mulig å oppnå lønnsomhet i vår svenske virksomhet. Det andre er å tilpasse kapasiteten i Norge til vår stadig økte aktivitet, og sikre at vi har tilstrekkelig med materiell og folk til å gjøre jobben.

Mer målstyring Alnabru Markedet er økende i vårt land og den nye sjefen Are Kjensli har allerede lært seg leksen om hvor skoen trykker for økt transport på bane. — Vi er avhengig av at planene som er lagt for Alnabru settes ut i livet. Vi jobber godt sammen med Jernbaneverket for å få til de utvidelser som er nødvendig, og som kundene etterspør. Vi har sagt lenge at grensen er nådd. Alnabru må ikke bli flaskehalsen for vekst når det gjelder transport av gods på jernbane i Norge. Vi synes det er viktig at denne saken ses i sammenheng for hele landet. Alnabru er navet i godshjulet i Norge. Derfor er det viktig at man kommer i gang raskt for å sikre fremtidige økte og miljøvennlige transporter med toget, sier Kjensli. De planlagte utvidelsene ligger allerede i Nasjonal Transportplan.

Velkommen om bord Kjensli sier han føler seg veldig velkommen i CargoNet. Han startet i jobben 1. september. — Dette er en organisasjon med mye humor, stor faglig dyktighet, stolthet over hva som er oppnådd og en sterk tro på fremtiden. Utfordringene fremover er imidlertid ikke mindre selv om bedriften nå er inne i en svært god periode. Det er spesielt to områder som peker seg ut.

— Hvordan vil ansatte merke at du er en annerledes sjef enn Kjell Frøyslid? — Jeg er ydmyk overfor oppgaven, og på kort sikt tror jeg ikke at man skal merke noen forskjell, men jeg har min stil og Kjell hadde sin, og jeg har sikkert en annen måte å lede på. Ett eksempel på dette er at jeg er opptatt av målstyring, og jeg synes det vil være en naturlig utvikling at medarbeiderne skal sette seg personlige mål, sier Kjensli. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

DEN NYE SJEFEN ARE KJENSLI (46) ● Ukomplisert og uformell ● Bakgrunn i Forsvaret ● Jobbet i lederstillinger med logistikk siden 1982 ● Jobbet innen dagligvare de siste ni år (fast moving consumer goods) ● Vært vant til å sende store varestrømmer med toget ● Jobbet i Coca-Cola Drikker og etablerte da samarbeid med NSB Gods ● Er veldig direkte og opptatt av at folk har det gøy på jobben ● Jobber godt i team ● Aktiv med idrettsadministrasjon på fritid (Holmenkollen/world Cup) ● Gift med Toril, tre jenter på 20, 17 og 10 år ● Ønsker å lære mer om jernbane

Kapasiteten er sprengt på Alnabru, og det haster med å komme i gang med utvidelser.

12 12

Vingehjulet 7-05 7-05 Vingehjulet

6-oktVHJ-05_zg.p65

12

12.10.2005, 12:51


Fortsatt bedring i Norge CargoNet utvikler seg mer positivt i Norge enn budsjett, mens det går dårligere i forhold til budsjett i Sverige. — Resultatene i Norge blir bare enda bedre enn vi trodde, mens vi sliter i Sverige og får større underskudd enn budsjettert. Men det er noe positivt i Sverige. Året startet med storm og stopp i trafikken og dermed store negative avvik i resultatet, men det har gått bedre fra måned til måned i forhold til budsjett, men sluttresultatet blir negativt, sier avtroppende sjef Kjell Frøyslid. Det jobbes hardt for å komme frem til varige løsninger i Sverige.

Krav om økt kapasitet — Men i Norge er det gledelig å se at stadig flere benytter seg av toget til å transportere gods. Våre store kunder bruker oss bare mer og mer. Vi registrerer også at disse kundene nærer en bekymring for at vi ikke skal klare å stille tilstrekkelig kapasitet på lengre sikt. Denne bekymringen deler vi, og det er først og fremst Alnabru som vi må finne en løsning for, påpeker Frøyslid. Videre noterer den avtroppende godssjefen at det i enkelte miljøer der man tidligere var kritisk til å frakte gods på jernbane, nå er blitt mer positive til å bruke toget.

Miljøriktig — Miljømessig har vi et fortrinn som mange kunder er oppmerksom på. Når de i tillegg oppnår rimeligere transport, er vi plutselig blitt interessante. Det jeg sikter til er oppdrettsnæringen og transport av fersk fisk for øvrig. Før var det bokstavelig talt svart hav da vi henvendte oss til disse gruppene. Nå kommer de til oss og ønsker tilpassede løsninger for å kunne beholde kvaliteten på produktene ved frakt. Vår jobb er å redusere avstandsulempene og kutte fraktkostnadene. Med de store kvanta som skal transporteres innen disse næringene, innebærer det en mulig stor omsetning for oss, sier Frøyslid.

Gir resultater Han synes også det er inspirerende å se at CargoNet nå får uttelling der det har vært satset ekstra de siste årene; frakt av varer med høy verdi. — En semitrailer med fersk laks representer verdier for inntil 1 million kroner. Eksisterende kundemasse vokser og flere får øynene opp for jernbane. Det er spesielt det miljøvennlige alternativet som lokker. Flere større kunder har også meldt seg på banen. Det er gledelig, sier Frøyslid. Det settes stadig nye rekorder for antall containere som sendes med CargoNets tog. Midt i september ble det i løpet av en uke sendt over 2 000 containere bare på Bergensbanen. — Det er ikke lenge siden vi bare sendte 1 000. Fra oktober er det seks tog hver vei daglig på Bergensbanen, sier Frøyslid.

UTVIKLINGEN UNDER KJELL FRØYSLID (61) ● Sjef siden 1. mai 1998 i NSB Gods ● Bedriften hadde da vært gjennom store omstillinger ● Brukte tid på å analysere bedriften ● Var integrert i NSB - Uklare kostnadsdrivere ● Intern konkurranse med vognlast og kombi ● Store underskudd (-330 mill. kr i 2000 og - 160 i 2001) ● Ble CargoNet fra 2002 og siden positive resultater ● Restrukturering - Tøft for mange - Færre ansatte - Økt produksjon ● Stadig flere bruker toget til å sende gods ● Tillit til CargoNet og synlighet i markedet med kombinerte transporter ● 30 prosent vekst i kombi de siste to årene

Vingehjulet 7-05 7-05 13 13 Vingehjulet

6-oktVHJ-05_zg.p65

13

12.10.2005, 12:51


Mobile terminaler utløste dugnadsånd

Penger å spare på

Når mobile terminaler og deponeringsmaskin innføres for konduktører krever det større plass i andre etasje på Oslo S. Dermed måtte hvilerom, damegarderobe og tekjøkken flyttes fem etasjer opp. Når en flytter på seg fører det gjerne til oppussingsbehov, og annerledes er det ikke for konduktørpersonalet på Oslo S. Full av energi kastet ledere og personale av seg uniformen og trakk på seg malerbuksa for å pusse opp, vaske og flytte. Når dette leses er dokkingstasjonen på plass i et oppusset rom i andre etasje og fire hvilerom med damegarderobe er flyttet til sjuende. Kaare Paulsen og Roger Aaserud er konduktører som synes maleryrket kunne friste for en kort stund. — For det første blir det fint, og for det andre ser vi resultatet av arbeidet vårt med det samme, sier Kaare. — Og så treffer vi medarbeiderne våre i andre situasjoner, sier Roger. I sjuende etasje var Hilde Haugland i full sving med å skure en gammel seng. — Møblement til hvilerommet, sier hun, og har knapt tid til å smile til fotografen. I tillegg økt plassbehov i administrasjonsbygget på Oslo S, har konduktørpersonalet kunnet si opp avtalen med Eiendom om lokalitetene i Østbanehallen. Foreningskontoret Hilde Haugland skurer en gammel seng og disprommet (rom for til hvilerommet. disponibelt personell) har også fått plass i sjuende og dermed reduserer vi leiekostnadene, sier Haugland. Dugnaden er beregnet til tre uker, og i lesende stund kan det hele betraktes til glede for både personalet og økonomisjefen. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Ved fornuftig fyring brukes det mindre strøm. Verkstedene skal nå kutte 9 Gwh.

Energiforbruket skal ned i NSB-bygg. De gode erfaringene fra forrige prosjekt, hvor energiforbruket ble kuttet med over 23 prosent, skal nå benyttes i et nytt prosjekt. Målsettingene er like store. Det er penger å spare også i verkstedene. — I perioden 1999- 2003 ble det gjennomført et prosjekt for å redusere energibruken i NSBs eiendomsportefølje. Med utgangspunkt i bygg på over 1 000 kvadratmeter og i andre bygg hvor man antok at muligheten var store for reduksjon, ble det iverksatt energioppfølging og analyser for energiøkonomisering.

Raskere rapportering ved uhell Ved alvorlige jernbanehendelser og jernbaneulykker skal alle som har vært involvert i, eller vitne til uønskede hendelser hver for seg levere skriftlig tjenesterapport til vakthavende linjeleder før tjenesten avsluttes. — Det skal nå rapporteres raskere. Dagens rutiner er at tjenesterapporten skal innsendes etter 24 timer, mens vi fra 14

12. september har endret praksisen til at alle skal levere tjenesterapport før avslutning av tjenesten, sier Steinar Olsen i Drift. Det er også laget nytt rapporteringsskjema som skal benyttes. Det er viktig at vi får inn raskere informasjon. På denne måten unngår vi spekulasjoner i media. Vi kan raskere treffe riktige tiltak. Vi kan vurdere hendelsen mot andre lignende hendelser, vurdere risikonivå og varsling til tilsynsmyndighetene. — Endringen iverksettes for at riktig informasjon skal komme tidlig til beslutningstakere, og slik at NSBs varslingsplikt i henhold til forskriftskrav blir overholdt, understreker Olsen.

Vingehjulet 7-05

6-oktVHJ-05_zg.p65

14

12.10.2005, 12:51


e på fornuftig bruk av strøm

Gwh.

Resultatet var enestående. Bedre styring og gjennomføring av tiltak med god lønnsomhet, ga en reduksjon i energiforbruket på 21 prosent, sier informasjonssjef Judy Velle-Hafredal i Aberdeen.

Fyre med omtanke Dette gode arbeidet videreføres nå i to nye prosjekter. For verkstedene er det et eget prosjekt hvor leietaker Mantena sitter i førersetet. NSB Eiendom og Aberdeen Property Investment sitter i styringsgruppe med henholdsvis Øyvind Amundsen og Jan Wright. Driftsteknikere fra Aberdeen sitter i alle arbeidsgruppene. Målet er en reduksjon på minimum 9 Gwh og arbeidet er godt i rute. ENOVA støtter prosjektet. NSB Eiendom har også søkt ENOVA om støtte til et prosjekt

for å følge opp resultatene for den øvrige porteføljen. Her er målet å redusere forbruket med 11,4 Gwh og det er signalisert vilje til å investere inntil 12 millioner kroner for å oppnå dette. — Prosjektet er gitt til Aberdeen og honoreres som et tillegg til forvaltningsavtalen. Arbeidet er godt i gang og ledes av Jan Wright, sier Hafredal

Fjær i hatten For NSB Eiendom vil det være en stor fjær i hatten å oppnå en reduksjon i energibruken på sine bygg på over 20 Gwh i løpet av de neste to og et halvt årene. For Aberdeen betyr det at kostnader for leietakere reduseres og at organisasjonenes kunnskap og erfaring med energiledelse styrkes. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Det er også utarbeidet nytt tjenesterapport/meldingsskjema som skal benyttes fra samme dato. Dagens blankoskjema for rapporter/meldinger oppheves fra samme dato. Linjeleder er ansvarlig for makulering av gamle og rekvirering av nye skjema. TEKST: LASSE STORHEIL Ønsker raskere rapportering. Steinar Olsen, (fra venstre), sikkerhet og kvalitetsrådgiver i Drift, lokfører Bård Jensen, lokfører og instruktør Magnar Aune og lokførerleder Sverre Wolden. (Foto: Øystein Storler).

Vingehjulet 7-05 15

6-oktVHJ-05_zg.p65

15

12.10.2005, 12:51


NETTBUSS MED GODT GREP I SVERIGE

Store ambisjoner fo Da liten ble stor Som busselskap feirer Orusttrafiken 15 års jubileum i år, men det er 25 år siden en samling drosjer etablerte selskap med passasjertrafikk på øyene nordvest for Göteborg. ● Det startet i 1997. Da la man inn anbud på skolebusser og stiftet selskapet som et datterselskap av drosjeselskapet med 20 innkjøpte busser. Drosjeselskapet ble senere solgt. ● Man vant flere anbud, og ekspanderte utenfor Orustområdet. Det var tre deleiere da. ● Lykkes med mange anbud i 1997. ● Kjøpte 50 nye busser. Orust, Dalsland, Uddevalla, Kungälv og Göteborg. ● Bankene trodde på forretningsideen. Stabilt selskap med gode resultater, god personalpolitikk. ● I 2002 kom Nettbuss inn i selskapet som hadde vokst

Kundene skal tidlig lære at Orusttrafikken gir god service.

Ambisjonene er store i Orusttrafiken. Jevn vekst over mange

til 200 busser. I dag er det 320 busser.

år gir fortsatt gode resultater. Veksten vil fortsette, men

● Orusttrafiken er Sveriges femte største busselskap

resultatet i år blir ikke så godt som tidligere år, med normal

med tre prosent markedsandel

avkastning på fem prosent av omsetningen. Høye diesel-

● De tre største i Sverige er Swebus, Connex og Busslink som har 65 prosent av markedet.

priser og avsetninger er årsaken.

● Det er 1 500 busselskaper i Sverige.

16

Vingehjulet 7-05

6-oktVHJ-05_zg.p65

16

12.10.2005, 12:51


er for liten busskjempe Et tyvetalls personer i Stenungsund leder virksomheten til Orusttrafiken med Stefan Magnusson som administrerende direktør i spissen. I 1997 kom han til selskapet, men han begynte allerede å kjøre buss i 1978 og kjørte både i inn og utland i firefem år før han ble avdelingssjef GDG, eller Göteborg, Dalarne og Gävle busselskap. Dette selskapet var i likhet med SJ-buss eid av SJ. Disse ble senere slått sammen til SWEbuss og eies nå av et amerikansk investeringsselskap. Magnusson er fornøyd med Nettbuss som eier, og er glad for at eieren viser stor interesse for hva som skal skje videre fremover og støtter opp om veksten. Orusttrafiken er innrettet på vekst og jobber steinhardt for å sikre seg nye anbud. Han synes også det er fint å være eid av et selskap som jobber innen kollektivtransport med både buss og tog. — Når vi deltar i konkurransen i Sverige så nevner vi selvsagt den kompetansen som finnes i morselskapet, og det oppfattes som positivt, sier Magnusson.

Tar startkostnader Det blir et positivt resultat i år, men ikke så godt som tidligere på grunn av høye dieselpriser. Det ble startet mye trafikk i sommer og det har også kostet ekstra. — Det ble mye overtid en periode. Slike startkostnader er engangskostnader og de blir tatt på årets regnskap. Dessuten avvikler vi Ege-reiser som har spesialisert seg på pakkereiser, og tar også ekstraordinære kostnader med dette, sier Magnusson. Busskonsernet vil fortsatt ha en filial med feriereiser, men den skal ligge under Peer Gynt i Norge. Her tilbys luksusreiser både i Sverige og Norge, og det vil fortsatt bli drevet et 20-talls turistbusser.

Samme som i Norge Orusttrafiken bruker samme planleggingssystem for ruteplanlegging og anbud som Nettbuss, og samarbeider på flere områder. Nettbuss har lært mye om anbud i Sverige som ligger 10 år foran Norge når det gjelder anbudsprosesser. Magnusson har flere meninger om kollektivsatsing. — Jeg har oppfordret konsernledelsen i NSB til se på den fordelen selskapet har som en integrert leverandør av persontrafikktjenester med buss og tog. Det er en avgjørende fordel å kunne drive innen både buss og tog og utnytte denne synergien. Se bare på de store ute i Europa. Både Arriva og Connex er integrerte selskaper med buss og tog, sier Magnusson. På sikt vil det bli snakk om større anbud der det inngår både buss, tog og kanskje båt i et helt fylke eller del av landet. Da er det en stor fordel å kunne være totalleverandør, påpeker bussdirektøren.

For lite kunde Magnusson har også tanker om produktutvikling. Han synes vi i dag er mer opptatt av systemer og hvordan vi skal fordele kostnadene, fremfor å tenke kundepleie. Kunden kommer alltid sist. — Vi snakker om tidtabeller og bussteknikk, motor, dieselforbruk og lite om standarden for kunden. Når vi tester en buss går vi først i motorrommet og deretter sjekker vi førerplassen. Det siste som sjekkes er kundens plass i bussen. Mange ganger kan det virke som om vi tenker at kunden bare skal være glad for at han får lov til å være med i bussen, sier Magnusson. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Fortsetter neste side

Vingehjulet 7-05 17

6-oktVHJ-05_zg.p65

17

12.10.2005, 12:55


NETTBUSS MED GODT GREP I SVERIGE

Skal vokse hvert år ved å vin

— Vi har som mål å vokse 40 prosent hvert år, og det har vi klart de siste fem år. Vekst er en del av filosofien for selskapet, og vi ønsker nå å gå inn i andre deler av Sverige, sier administrerende direktør Stefan Magnusson. Stefan Magnusson leder datterselskapet Orusttrafiken

Han forteller at selskapet avviklet virksomheten i Skåne med 50 busser. Alt ble solgt til Arriva fordi det fungerte dårlig administrativt. Det var for lang avstand, og den lokale kunnskapen var ikke god nok. Nå er man på vei inn igjen i Skåne og er med på nye anbud. Når selskapet nå også beveger seg mot Stockholm, kan det være snakk om store anbud. I dag regner man med at 60 prosent av all kollektivtrafikk i Sverige foregår i Stockholmsområdet. — Orusttrafiken i dag har mest regiontrafikk omkring de store byene og inn til de store byene. Med Stockholm blir det endring og mer bytrafikk. Man blir også nødt til å se på andre måter å organisere seg på med et regionkontor som har stor lokalkunnskap i Stockholm, sier Magnusson.

Tre steder i Sverige Visjonen er tre regionkontor i Sverige. Ett i vestre deler av Sverige som også er hovedkontor i Stenungsund, ett regionkontor i Stockholm og ett i Skåne. — Vi har erfart at lokal kunnskap er viktig, og det må nok etableres lokale driftssentraler på de tre stedene, med felles lønnsystem for alle. Beslutningene må kunne tas lokalt av en regionssjef, og vedkommende skal ha god kontakt med oppdragsgiverne som også sitter lokalt.

Anbud trukket Orusttrafiken kunne vært et større selskap i dag, men juridiske inngrep har gjort at tildelte anbud både i Borås og Karlstad ble trukket tilbake og gitt til andre selskaper. 18

— Ved å bruke jurister ble det funnet hull i avtalene som var inngått. Det gjorde at avtalene ble erklært ugyldig. Da var også prisen kjent for alle og dermed kunne de som hadde drevet trafikken tidligere og som var utkonkurrert komme tilbake med dumpede priser, sier Magnusson.

Slett moral I Borås har dette endt med at selskapet som fikk jobben til slutt (kommunalt eid) nå ber om 25 nye, friske millioner kroner for å kunne drive videre. Urettferdig?– tja, lovlig? -tja – juristene vinner frem overfor kunden som i hovedsak er fylket. Lønnsomt? – neppe, fordi det som oftest må mer penger i potten, og til syvende og sist er det skattebetalerne som får svi. Moralsk sett er det helt forkastelig. Det samme har skjedd på et anbud som Orusttrafiken vant i Göteborg for snart to år siden. Juristene krangler fortsatt. Selskapet som klager har alt å vinne. Avtalen er sagt opp, og de kan kjøre videre til høyere priser med busser som egentlig skulle selges. Dermed er dette en fin fortjeneste. I dette tilfelle er det Göteborg by som er kunde for såkalte rullestolbusser og selskapet som har klaget er Göteborgs sporveier som også eies av kommunen. Det betyr at kommunens datterselskaper bruker jurister for å håndtere en intern krangel. — Ved anbud i dag finnes det en rett til å klage innen 10 dager, og i Sverige har dette gått så langt at noen jurister er blitt eksperter på nettopp dette og dukker opp på store bussmesser og tilbyr sine tjenester på linje med dem som selger busser, sier Magnusson.

Vingehjulet 7-05

6-oktVHJ-05_zg.p65

18

12.10.2005, 12:55


vinne anbud

Godt team rustet for nye oppgaver: Demzi Tabaku, Karina Danielsson og Gösta Gustavsson sammen med Stefan Magnusson (bak) .

Hjertet i bedriften

Orust - 320 busser, 600 ansatte Orust skal jobbe i hele Sverige. Selskapet eier og 50 prosent av Stadsbussarna i Østersund som kjører lokaltrafikken i byen sammen med KR-trafik. Orust eier også 25 prosent av KR-trafik. ● Det betyr at Orust har 600 busser medregnet de deleide, og 1 000 ansatte medregnet de som jobber i Østersund. ● Bussene til Orusttrafiken kjører 1. 7 millioner kilometer i året.

Håkan Hjerpe (t.v.), Thomas Dahlin og Lars Ryberg bestyrer driftssentralen i Orusttrafiken.

Driftssentralen er selve hjertet i Orusttrafiken. Her tas alle avgjørelser og her organiseres avvik. Samtidig vet alle sjåfører at de får svar hele døgnet. Trafikkplanlegging og personalstyring foregår sentralt i Stenungsund. Det er driftssentralen som registrerer overtid, og det er tallene herfra som er grunnlaget for lønnen sjåførene får utbetalt. — Vi har oversikt over alt, og har god kontakt med alle sjåførene. Vår jobb er å planlegge trafikken, men samtidig skal vi være til stede og hjelpe sjåfører hvis noe skjer, sier Håkan Hjerpe. Normal åpningstid ved driftssentralen er 0400 til 2200 og 08 til 1600 i helgene, men vakttelefonen er bemannet døgnet rundt. Orusttrafiken har avdelinger 12 steder i Sverige.

● Tilsvarer en og en halv runde rundt jorden hver dag. ● 20 ansatte ved hovedkontoret. Seks personer i driftssentralen. ● All trafikkstyring og personalbeordring styres sentralt. ● Kjører 150 busslinjer ● Har inngått 30 avtaler ● Omsetning i 2005 ca 300 millioner kroner ● 15 prosent av de ansatte er kvinner ● Sykefravær på ca 6 prosent totalt med lang- og korttid ● 3-4 prosent korttidsfravær, målet er 2 prosent

Vingehjulet 7-05 19

6-oktVHJ-05_zg.p65

19

12.10.2005, 12:55


KVALITET PUNKTLIGHETEN UKE 1-40

Høsten betyr nedsatt punktlighet

80 75 80 85 90 95 100

Driften begynner å bære preg av at det er høst. Glatte skinner på

➥ Dovrebanen

grunn av løvfall og perioder med uvær på vestlandet har satt sitt

▲ Nordlandsbanen

preg på punktligheten som har gått noe ned fra august til september. August måned var en rekordmåned, med punktlighet på 94,2

▲ Raumabanen

prosent. I september gikk denne ned til 90,7 prosent.

➥ Rørosbanen

Punktlighetsoppfølger i NSB, Helge Jørgenstuen er litt bekymret over utviklingen. Enkelte områder er verre enn andre. — Dovrebanen har hatt punktlighetsproblemer i hele sommer, men de lange regiontogene har i høst vist bedring, og dette har stabilisert seg på ca 90 prosent i løpet av september. Det er bra, sier Jørgenstuen. Men regiontogene mellom Oslo og Lillehammer har imidlertid ikke vist samme positive utvikling, og ligger fortsatt langt nede på 80-tallet. Saktekjøringer på grunn av vedlikeholdsarbeider og høy utnyttelse av kapasiteten på strekningen setter driftsapparatet til både NSB og JBV på harde utfordringer. JBV, Cargonett og NSB vil sette seg ned å foreta en grundig gjennomgang av driftssituasjonen for å se på mulige tiltak for å bedre punktligheten her. JBV har allerede fjernet saktekjøringene på strekningen, noe som vil gi et positivt bidrag til punktlighet.

▼ Bergensbanen ▲ Sørlandsbanen REGIONTOG NATT ▲ Oslo - Trondheim ➥ Trondheim Bodø

➥ Oslo Stavanger REGIONTOG ØSTLANDET ➥ Oslo Halden ➥ Oslo Skien ➥ Oslo Lillehammer ▼ Oslo Gjøvik LOKALTOG

Foto: Øyvind Bardalen

▼ Oslo Berghen

Bra i nord På Nordlandsbanen er det fortsatt stabil drift og punktligheten viser en liten økning. Lokaltog i Trondheim viser fortsatt gode tall og det er kun registrert noen få enkelthendelser som har påvirket punktligheten negativt i region Nord. Togene på Rauma- og Rørosbanen viser stabil og høy punktlighet. På Rørosbanen var det en del saktekjøringer på grunn av vedlikeholdsarbeider og manglende sikt til planoverganger. Disse er nå i ferd med å bli fjernet, noe som vil medføre at rutene igjen blir robuste.

Ned i vest ▼ Kongsvingerbanen

Bergensbanen og lokaltog på Vossebanen har hatt en nedgang i punktligheten, dette skyldes blant annet uvær og saktekjøringer på grunn av skader etter uvær. I tilegg var Bergensbanen delvis stengt ei helg på grunn av anleggsarbeider, noe som også medførte punktlighetsnedgang.

➥ Hovedbanen ➥ Drammenbanen

Stabilt godt i sør

▼ Bergen Voss

Togene på Sørlandsbanen viser positiv utvikling, og togene på Jærbanen viser som vanlig svært høy punktlighet også i september. Togene mellom Oslo og Skien nådde heller ikke punktlighetsmålet i september. Perioder med stengt bane mellom Oslo og Drammen på grunn av infrastrukturarbeider og mange hendelser for øvrig på Drammensbanen medførte punktlighetsbrist her. Saktekjøringer på strekningen Drammen-Skien på grunn av vedlikeholdsarbeider medfører at togene ikke klarer å kjøre inn tapt tid. Østfoldbanens regiontog viser fortsatt gode tall. Lokaltog Oslo har hatt nedgang på både Østfoldbanen og Kongsvingerbanen.

➥ Trondheim

Enkelthendelser

▼ Østfoldbanen ➥ Gjøvikbanen ➥ Stavanger

➥ Salten ▲=FRAMGANG ▼=TILBAKEGANG ➥=UENDRET GODKJENT

20

IKKE GODKJENT

KILDE: JBV

➥ Bergen - Arna

Anleggsarbeider og vedlikeholdsarbeider på Kongsvingerbanen og glatte skinner på grunn av løvfall på Østre Linje er hovedårsaker til dette. Det er også fortsatt mange enkelthendelser både med togmateriell og infrastruktur i Oslo-området. Høy togtetthet kan lett skape mange følgeforsinkelser i rushtrafikken. Det jobbes intensivt sammen med JBV for å få stabilisert driften også her. TEKST: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 7-05

6-oktVHJ-05_zg.p65

20

12.10.2005, 12:55


MÅNEDENS BILDE - Tankefull reise

Foto: Øyvind Bardalen En velbrukt ide som ofte slår an i jernbanemesterskap… Dette bildet fikk diplom i sin klasse i Nordisk JM i år. Noen vil nok kjenne seg igjen, og se at dette bildet er tatt ved Crianlarich på Scotrails rute mellom Glasgow og Oban.

GUNDER

Kamera: Olympus Camedia 5060

Bidrag til Månedens bilde sendes til oyvind.bardalen@nsb.no. Fortell gjerne hva slags kamera, evt. filmtype du har benyttet

Vingehjulet 7-05 21

6-oktVHJ-05_zg.p65

21

12.10.2005, 12:55


utomatikk forbruk, lser.

UTVIKLING

... å kjøpe et tog Snart er alle de 36 nye lokaltogene tatt i bruk av NSB. Men ennå tar det tid før alle togene er endelig overtatt. Avtalen med Ansaldo ble undertegnet i 1997. Etter dette har det vært en rekke utfordringer som måtte løses. I dag, åtte år senere, ser vi at det blir et fint og driftssikkert tog, men det gjenstår noen forbedringer. Hvorvidt NSB vil gjøre bruk av opsjonsavtalen på flere tog, er ennå ikke avklart. Den første optimistiske planen var å starte utrullingen av type 72 i 2001 og være ferdig i løpet av 2002, men dette har blitt tre år forsinket. — Vi vil heller ha et tog som kommer sent, men godt, framfor et lokaltog med mange problemer, sier konduktør Line Hassel. NSB har tegnet en god avtale. I tillegg har Materiell vært svært påpasselig med å følge opp avtalen, og kontrollere alle leveranser på toget.

Seks måneder I gjennomsnitt tar det seks måneder fra et togsett kommet til Drammen kai til NSB erklærer at det er ferdig til trafikk. Av de problemene som har bidratt til forsinkelser er det verd å nevne manglende styring av prosjektet fra leverandørens side. Dernest oppsto det en konkurs til en av underleverandørene til Ansaldobreda, dermed måtte man ut og finne ny leverandør til interiøret.

To selskaper Det italienske selskapet Ansaldo hadde ansvar for elektronikken og sluttleveransen, mens Breda skulle bygge selve togrammen. Selskapene ble fusjonert til Ansaldobreda i 2000. SLM sto for leveransen av boggi og hjul, et selskapet som ble kjøpt opp flere ganger og eies nå av Bombardier.

Slanking Da det første toget kom til Norge i 2000 viste det seg at toget var for tungt til å trafikkere på norske spor. Dermed måtte toget slankes med flere tonn. Senere viste det seg at elektronikken på toget virket inn på enkelte lyssignaler i Romeriksporten slik at signalet gikk i stopp da toget kom. Dette ble tolket som feil på toget, men type 72 var bygget etter internasjonale normer. Senere har Jernbaneverket tatt ansvar for dette og rettet opp feilen.

Harde dører Dørene på toget viste seg å slå for hardt igjen slik at passasjerene kunne skade seg om de kom i klem. Dette ble rettet opp med nye dørløsninger. Imidlertid ble det innført en ny avgangsprosedyre. Konduktøren låser en dør slik at den ikke går igjen automatisk når lokomotivføreren iverksetter lukking av dører. Konduktøren har da full kontroll med alle som går på toget før hun selv går inn og låser etter seg. Etter denne innføringen har NSB ikke har noen av- og påstigningsulykker med dette toget.

Forbedring av aksler I forbindelse med vedlikehold ble det oppdaget sprekkdannelser i overflatebehandlingen på akslene slik at det dannet seg rust med fare for skader. Dette er under utbedring, men med den oppfølgingen dette får, er det ikke sikkerhetskritisk. Det siste som er oppdaget er feil på lager i girkasse og utbedres sammen med akslingene. Under oppfølgingen av kontrakten, ble det oppdaget en del tekniske feil som i dag er rettet opp. Kabler satt ikke godt nok i rekkeklemmer. Utviklingen av software for diagnoseskjerm tar tid, men dette kunne vært gjort raskere. Overføring av feilmeldinger til sentral i verksted har tatt tid og er ennå ikke helt på plass.

I riktig retning Nå har feilratene bedret seg og vi går i riktig retning. Det innebærer at leveransen begynner å få positive fortegn. Gode kontrakter og grundig oppfølging gjør at vi får et tog det er grunn til å være stolt av. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

22

Vingehjulet 7-05

6-oktVHJ-05_zg.p65

22

12.10.2005, 12:56

Det blir nå svingdører inn til førerrommet.


Ove Knutsen er prosjektleder for type 72.

... uforutsette hendelser — Det har vært utrolig spennende og utfordrende å jobbe med det nye lokaltoget. Vi har kommet opp i mange situasjoner som vi ikke hadde forventet og som vi dermed måtte forhandle om eller finne løsninger på, sier Ove Knutsen.

Den italienske prosjektlederen Claudio Sebastiano synes NSB har vært en tøff kunde.

Type 72 er godt mottatt av personalet.

Knutsen har vært med i type 72-prosjektet fra NSB sendte forespørsel til Ansaldo i 1996 og har vært leder siden 2002. — Vi skulle ikke bare finne et best mulig tog, men leverandøren skal også overleve. Ingen er tjent med at leverandøren går konkurs, sier han. NSB har hatt en tøff kontrakt, og NSB får neppe tilsvarende kontrakt ved nye forespørsler nå. I tillegg til at markedet har endret seg, har leverandøren sett hva slike tøffe kontrakter bringer med seg. Kontrakten sier nemlig at alle løsninger NSB finner å implementere på toget er leverandørens ansvar. Noe som fort kan bli en sovepute, men en oppegående prosjektgruppe har visst å komme med innspill når det er nødvendig. NSBs forhandlere har vært svært dyktige, og leverandøren har vært lydhør. — I den første konstruksjonsfasen var de nok litt spente på hvor veien gikk, men etter hvert som konstruksjonen falt på plass måtte de stramme inn og begrense kreativiteten. I motsatt fall hadde vi aldri kommet i gang, sier Knutsen. Han mener at leverandøren kunne hatt en strammere prosjektstyring. — Da de så at det ikke gikk etter planen, kunne vi ha ønsket oss raskere løsninger på de problemene vi så. For eksempel vektproblemene og problemene med skyvedøra mellom kupe og førerrom, som i disse dager blir byttet ut med svingdør. Prosjektlederen er glad for det han ser. Både de som jobber om bord og passasjerene er veldig fornøyd med produktet. Dette har gitt seg utslag i bedre kundetilfredshet. — Det ser for oss ut til at togene trekker folk til seg. Vi har fått et tog som folk liker. Dersom vi nå skal gjøre bruk av opsjonsavtalen slipper vi å begynne forfra. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 7-05 23

6-oktVHJ-05_zg.p65

23

12.10.2005, 12:56


ETIKK

Renè de Vries fortalte usminket om hvordan det er å jobbe i et nedspydd tog med storkjeftede ungdommer rundt seg. Elevene lyttet og likte dårlig mange av bildene.

HÅ-per og tror på bedring I regi av ordføreren og lensmann i Hå kommune deltok NSB i møter på flere ungdomsskoler kommunen i september. Målet var å få en dialog om hva som skal være normal oppførsel blant ungdom som reiser med toget. Bråk i helgene, fyll på toget og trakassering av medpassasjerer og ansatte i NSB har vært vanlig kost langs deler av lokaltogstrekningen mellom Stavanger og Egersund. Det er verst på fredagskveldene gjennom Hå kommune. De mest utsatte stasjonene er Ogna, Brusand, Vigrestad, Varhaug og Nærbø. Kommuneledelse og lensmann håper å rå bot med dette ved å snakke med ungdommene på skolene. Målet er at de unge skal forstå at det ikke er tøft å lage kvalm på toget. Henning Lode i NSB i Stavanger sier at slike møter er utenfor kjernevirksomheten til det NSB skal drive med, men synes det er viktig å gi signaler som kan være med på å bedre oppførselen til de unge.

— Vi som jobber i NSB liker de nye togene. Det er en god arbeidsplass. Derfor håper vi at kundene også liker togene. Tilbakemeldingene tyder på det, men det er dessverre noen unge som ødelegger, sa de Vries.

Dårlig oppførsel

— Vi synes det er viktig at Hå kommune tar dette såpass alvorlig at de sender sine to fremste talsmenn ut i skolene for å understreke alvoret. Vi har jobbet i snart 15 år med denne problematikken. Vi sporer bedring, og det er lurt å begynne å snakke med ungdommen som om kort tid blir våre faste kunder, sier Lode. — Vi tror også at det er riktig at man på denne måten signaliserer til øvrige passasjerer at det skal være trygt å reise med toget, også på kveldene i helgene, påpeker Lode.

de Vries nevnte en rekke eksempler på dårlig oppførsel blant de unge og viste bilder av spy og blod i toget som gjorde sterkt inntrykk. Bilder av tilgrising av stasjoner og ødelegging av rullestolheiser understreket budskapet. — Utskjelling av NSB-ansatte og medpassasjerer, slåssing og spying i togene registreres hver helg. Men heldigvis er det en viss bedring, sa de Vries. Han understreket også at han som verneombud hadde mye arbeid med å følge opp arbeidsmiljøet til sine kolleger. — Mange utrivelige hendelser i helgene har en langvarig og negativ innvirkning på arbeidsmiljøet for oss som jobber i togene, sa de Vries til de unge. Han brukte også mye tid på å fortelle hvor viktig det er å holde seg i ro når toget kommer inn til plattform og at det er forbudt ved norsk lov å bevege seg over sporene og i skinnegangen.

Nærkontakt med unge

Sette grenser

Mer enn 220 ungdommer i 15-års-alderen på fire skoler i Hå kommune fikk møte kommunetoppene og NSB. Konduktør Renè de Vries var frontfigur i samtalen med de unge. Han pekte på at det i de siste årene har vært en jevn økende trafikk på togene gjennom kommunen, og at det var tradisjon å bruke lokaltoget både for eldre og unge. Han syntes det var ekstra gledelig at NSB valgte ut denne strekningen for de nye 72-settene, som den første strekning i Norge som fikk slike tog.

Lensmann Tengesdal ønsket ikke å svartmale, men understreket at det var viktig å sette grenser og tenke på konsekvensene av sine handlinger. — Det er veldig fort gjort at noe galt kan skje når unge møtes. Hærverk lønner seg ikke. Det kan få konsekvenser senere i livet. La det heller være tøft å ha god folkeskikk. Da kan dere stille krav til NSB om at de kjører enda oftere. Det kan dere ikke så lenge togene er tilgriset hver helg, sa lensmannen.

Øverste ledelse

24

Vingehjulet 7-05

6-oktVHJ-05_zg.p65

24

12.10.2005, 12:56


Lokaltog i Stavang er

■ Siden 1878

■ 78 avganger me

Høst er hotelltid

d syv togsett hver

dag t, halvparten ungd om under 22 år ■ Mye bråk i helge ne ■ 700 000 kroner i ekstra vakthold pe r år ■ 500 000 kroner i ekstra vedlikehold på togene på grunn av hærverk i helgene ■ 660 tilfeller av br åk registrert i 2004 , over 1000 i 2002 ■ Svak økning i 20 05 ■ 71 tilfeller av sp ying i 2004 ■ 6 anmeldelser for vold ■ 2,4 mill reiser i åre

Bak fra venstre: Rune Engen, Vegard Kristoffersen, Nina Haugaløkken og Ingeborg Landheim. Foran fra venstre: Elisabeth Bjørnstad og Teamleder Svein Sørum Ikke tilstede : Individuell mester Jannicke Berg, Ida Sæterbø, Eva Sørheim, Tore Ravneberg, Herdis Hytten, Mona Aasen, Marte Olsen, Hilde Aa Brodalen, Heidi Rode og Tina Olsen. Foto: Bo Thomas Sveistrup

— Høsten er en ideell tid for salg av hotellpakker, sier leder for NSB Kundesenter, Stein Erik Jensen. På de to kundesenterne er det avsluttet en salgskonkurranse om salg av hotellpakker.

Lensmann Oddvar Tengesdal og ordfører Terje Mjåtveit (til høyre) håper at den nye generasjon togbrukere skal vise bedre oppførsel når de tar toget i hegene. Her sammen med konduktør og verneombud Renè de Vries (til venstre) og Henning Lode fra NSB i Stavanger.

Ordfører Terje Mjåtveit sa han var overbevist om at de unge i Hå kommune ikke er verre enn andre steder. — Vi ønsker at flest mulig skal bruke toget, også i helgene. Derfor håper vi at alle ungdommer er med og tar vare på dette gode tilbudet og sørger for at det ikke skjer uheldige episoder.

Forebygge Henning Lode håper at disse møtene skal ha forebyggende effekt på de unges oppførsel. — Jeg tror eleven skjønner alvoret når ordfører og lensmann engasjerer seg så sterkt og setter av en hel dag for å snakke med de unge om hvordan de kan bidra til at alle sammen i Hå kommune får et bedre togtilbud i helgene, sier Lode.

Kvalitetssikring og effektivisering har vært stikkord for salgskonkurransen. — Det er kun salg av hotellpakker som er lagt riktig inn i bakssystemene som har vært med i konkurransen. Hadde det kun vært antall salg hadde resultatet vært et annet, men for oss teller helheten, sier salgsleder Kjell Arne Kroken, som er ansvarlig for gruppereiser og billettproduksjonen på NSB Kundesenter. — I fjor arrangerte vi en salgskonkurranse for stasjonene om hotellpakker. Vi vet av erfaring at konkurranser skjerper alle selgerne og i år var det naturlig å la selgerne på NSB Kundesenter konkurrere om premiene, forteller Key-acount manager i NSB Salg, Gro Ramberg Kristiansen. Hun forteller at NSB Kundesenter er en vesentlig bidragsyter innen pakkesalg. Mandag 10. oktober var hun på Lillehammer med hotellovernattinger for to personer til seks selgere i vinnerteamet; Team Svein. Men det var knallhard konkurranse. Beste selger i hotellpakkekonkurransen ble Jannicke Berg. Hun har siden i sommer vært vikar på NSB Kundesenter, Lillehammer. — Det er imponerende at en vikar stikker av med seieren. Ikke minst fordi vi har kriterier som kombinerer salgsvolum med kvalitet. På den måten har vi en vinner som har gode selgeregenskaper, er nøyaktig og som gir NSB bedret lønnsomhet, roser Jensen. I tillegg til hotellovernatting for to personer enten på Royal Christiania hotell eller Børsparken hotell får Berg også treretters middag og god underholdning på Wallmanns salonger i Oslo. Konkurransen har vært en suksess, og videre premiering skjer ut året på NSB Kundesenter.

Bedret kjennskap — Gjennom å samarbeide med hoteller som ligger i tilknytning til jernbanen får vi et tettere og bedre samarbeid. Da kan vi også selge kombinasjonsturer med tog og hotell, forteller Gro Ramberg Kristiansen. Kroken forteller at hotellene har gitt særdeles god service ved bestilling av overnatting. Lederne på NSB Kundesenter vil gjerne utfordre NSB Marked på å være enda mer aktive i markedsføringen av hotellpakkene. TEKST: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 7-05 25

6-oktVHJ-05_zg.p65

25

12.10.2005, 12:56


TRAFIKK

Delegasjonsleder Li Xiaoming, sammen med direktør i internasjonal avdeling i NHO, Bjørn Willadsen, på besøk hos NSB.

Kineserne kan lære litt av NSB — NHO har siden 1996 engasjert seg i et samarbeidsprosjekt med to arbeidsgiverorganisasjoner i Kina. Vårt bidrag er å fortelle

Damir Bayramov kommer fra Aserbajdsjan

hvordan vårt system i arbeidslivet fungerer i

for å kjøpe buss for videresalg i sitt hjemland.

Norge, uten at vi konkluderer med at man bør

— Det er første gang vi har besøk av en

innføre et slik system i Kina, forteller leder for

potensiell oppkjøper som har en hjemvei på

samarbeidsprosjektet i NHO, Bjørn Willadsen.

5 000 kilometer, sier teknisk direktør i Nett-

— Vi forteller om hvordan vi har det her i Norge, uten at vi oppfordrer til å kopiere, men ta i bruk det som passer i Kina. Spesielt er det bedrifters forhold til samfunnet, miljø/ sikkerhet og HR-arbeid som er tema. NHO har både kurs i Kina og et eget lederprogram som skal lære ledere i store statlige bedrifter om norsk praksis, forteller Willadsen. 30. september besøkte en gruppe på 15 deltagere i lederkandidatprogrammet NSB. På åtte dager besøkte delegasjonen fire store norske bedrifter for å gi innblikk i deres måte å jobbe på. Hydro Automotive, Veidekke, SAS teknisk base på Gardermoen og NSB har alle hatt besøk. — Det pågår en kraftig omstilling i Kina, og på mange måter kan den sammenlignes med NSBs utvikling fra en forvaltningsbedrift til en bedrift som styrer etter markedsøkonomiske prinsipper. Det kan se ut som at NSB har taklet denne omstillingen godt. Økt kundetilfredshet, bedret økonomi og punktlighet taler sitt tydelige språk, sier Bjørn Willadsen. Han understreker at Kina er et viktig område, derfor engasjerer NHO seg også. - Det er viktig for NHO å gi et positivt bidrag som en ansvarlig organisasjon, avslutter Willadsen TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

26

buss Frode Drabløs.

Nettbuss har en vedlikeholdsenhet på Bjørkelangen der en rekke gamle busser er klare for salg. Ved tap av anbud, som i Haugesund, Gjøvik og Vestfold, får selskapet behov for å kvitte seg med overflødige busser. — Vi utsetter noen innkjøp av nye og overfører de beste bussene til andre trafikkområder. De eldste selger vi til markedspris i eller utenfor landet. Når vi selger, er vi opptatt av å ha en sosial profil, slik at vi kan bistå miljøer som ikke har samme forhold som oss i Norge, sier Drabløs.

Nye oppkjøpere Russland og Baltikum har i en periode fått mange busser fra Norge, men reglene begynner å bli strengere og levestandarden øker slik at behovet for gamle busser er betydelig redusert. — Da er vi opptatt av å finne nye oppkjøpere, og her kan Damir fra Aserbajdsjan være en interessant kontakt, sier Drabløs. Damir arbeider til daglig ved Norwegian Humanitary Enterprise, som er Normisjons samarbeidsorganisasjon i Aserbajdsjan. Han prøver en pen Scania 1990 modell som har rundet 900 000 kilometer. Bussen er, som de fleste norske busser,

Vingehjulet 7-05

6-oktVHJ-05_zg.p65

26

12.10.2005, 12:56


Busskjøper fra Baku

Dagens busspark i landet er moden for utskifting.

godt vedlikeholdt og det er ingen ulyd i motoren. Den har nok en del rust under karosseriet, men sånt kan aserbajdsjanere reparere for en rimelig sum. Damir må betale 20 000 dollar for en slik buss. Kostnadene til toll og avgifter regner han fort ut til vel 12 000, men på grunn av at han skal ha den inn i verden tredje mest korrupte land må han regne med over 20 000. Transportkostnadene kan beløpe seg til 5 000 dollar.

Helst Mercedes Det er ekspressbusser han er ute etter, men aller helst ville han hatt en Mercedes. — Den har et godt omdømme i Aserbajdsjan og er dermed lett å videreselge. I første omgang tenker jeg å hente hjem en buss for teste markedet, i neste omgang kan det bli aktuelt å etablere et importselskap, sier han. De aserbajdsjanske myndigheter har besluttet å erstatte de små bussene med større som forurenser mindre. Derfor ser Damir muligheten av en forretningsidè i sitt hjemland. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Damir Bayramov og Frode Drabløs i Nettbuss ser på en buss som kanskje havner i Aserbajdsjan.

Vingehjulet 7-05 27

6-oktVHJ-05_zg.p65

27

12.10.2005, 12:56


TRAFIKK Lørdag 10. september ble det avduket en bauta til heder for planleggerne og byggerne av Flåmsbana, verdens bratteste normalsporede jernbanestrekning. To av arbeiderne var til stede under avdukingen 65 år etter banen sto ferdig i 1940.

Heder til de som bygde Flåmsbana — Arbeidet har gitt oss et utrolig flott uttrykk for ingeniørkunst og menneskelig skaperglede, sa Trond Børsting, som representerte jernbaneingeniørenes avdeling for Tekna. Det er Tekna som med støtte fra Jernbaneverket, NSB, Flåm utvikling, Flåmsbana musèet og Aurland kommune som har reist bautaen. Sammen med ordfører Olav Ellingsen. i Aurland kommune stod Børsting for avdukingen. Fra Myrdal stasjon går banen ned til Flåm. I løpet av 20 kilometer utgjør strekningen en høydeforskjell på 864 meter. — På det bratteste er stigningen en meter per 18 meter lengde. Dette gjør Flåmsbana til den bratteste normalsporede jernbanestrekning i verden, sa Børsting.

Spektakulært Byggingen av Flåmsbana startet i 1923 og var ferdig i 1940, mens idèen dukket opp første gang allerede i tilknytning til byggingen av Bergensbanen på 1870-tallet. Banen ble bygget for å knytte øst og vest sammen. I dag er Flåmsbana kjent som en spektakulær turistattraksjon med huldra i Kjosfossen som høydepunktet. Banen er synlig på fem nivåer samtidig og har en kurve inne i fjellet på 180 grader slik at Flåmsdalen er synlig vekselvis fra begge sider av toget. Det er fylkesmann Ingolf Elster Christensen som har mye av æren for at det ble besluttet å bygge banen. Han er derfor i etterkant blitt kalt Flåmsbanas far, og det var naturlig å reise bautaen ved siden av statuen av denne store politiske skikkelsen. Begge står nå foran Flåmsbanamuseet. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Sjur Dalsbotten og Julius Johansen arbeidet som henholdsvis hestekjører og flisgutt under byggingen av Flåmsbana

Flåmsbana på japansk I dag besøker nærmere en halv millison turister Flåm hvert år. Den lille bygda med 300 innbyggene kan oppleve at opp til 8 000 besøkende på en dag. Japans største avis hadde i sommer et stort oppslag inklusive tegneserie av Flåmsbana.

28

Vingehjulet 7-05

6-oktVHJ-05_zg.p65

28

12.10.2005, 12:57


Skoleturer på skinner — Vi har et godt togtilbud som kan ta grupper og skoleklasser fra Østfold og helt inn til Göteborg sentrum til en konkurransedyktig pris, sier Terje Andersen, strekningsansvarlig på Østfoldbanen. 23. september arrangerte han tur for rektorer og skolefolk til Sverige. — Hvert år reiser en mengde skoleklasser til Göteborg på skoleturer, vi ønsker å vise at toget kan besørge transporten på en effektiv og rimelig måte. Vi har en god dialog med Göteborg & Co og Liseberg og kan sammen arrangere nyttige og hyggelige turer, påpeker Andersen. Han er ikke i tvil om at skolene i Østfold, men også i Akershus og Oslo bør vurdere toget som fremkomstmiddel på skoleturer.

Mange tilbud Vel fremme på Göteborg C blir vi tatt i mot av Karin Lonntorp, som er prosjektleder for skolereisene som blir arrangert av Göteborg & Co. Til rabatterte priser kan skoleklasser kjøpe ferdige pakker som blant annet kan inkludere faglige besøk som på Universeum eller museum og hyggeutflukter med «Paddan» og Liseberg. Pakkene inneholder også «Göteborgskortet» som kan benyttes som inngangsbillett og billett på kollektivreiser. Mat inngår også i pakkene.

En kanaltur med «Paddan» er å anbefale. Til høyre sitter Karin Lonntorp, prosjektleder for skolereiser i Göteborg & Co.

Lek og lær Universeums er Sveriges nasjonale vitenskapssentrum og har som idé å skape opplevelser som øker lysten på kunnskap om naturvitenskap og teknikk. Målgruppen er først og fremt barn og unge mellom 5 og 19 år. Målet er å øke rekrutteringen til høyskoler, universitet og næringsliv. Senteret på 10 000 kvadratmeter rommer blant annet et eget økosystem med et vannsystem som resirkuleres på tre millioner liter vann. Det har kostet totalt 380 millioner svenske kroner å bygge senteret som er plassert midt i Göteborg sentrum, ved siden av Liseberg. Målsettingen er at 500 000 mennesker skal besøke anlegget hvert år. Har du internett er det mye spennende å lære på: www.universeum.se

Områderektor i Halden, Rolf E. Odberg var godt fornøyd med togturen.

Ser på muligheten Rolf E. Odberg er områderektor i Halden, han tror at tog er et godt alternativ. — Jeg har fått veldig gode tilbakemeldinger om turen. Det er et godt opplegg med et godt innhold, med god komfort i togene. Universeum var en positiv opplevelse. Et pedagogisk bra opplegg som stimulerer lærelysten, sier Odberg. Han utelukker ikke at tog kan bli fremkomstmiddel for fremtidige skoleturer, men påpeker at dagsturer kan bli vanskelig når den siste avgangen fra Göteborg er 17.50. Men Göteborg & Co kan jo også skilte med billig overnatting… TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Strekningsansvarlig Terje Andersen på Østfoldbanen vil også spise kirsebær med de store i Göteborg.

Vingehjulet 7-05 29

6-oktVHJ-05_zg.p65

29

12.10.2005, 12:57


Stønad fra Sykekassen Det er mulig å søke om stønad fra Sykekassens stønadsfond. Renteavkastningen fra Sykekassens stønadsfond kan brukes for å hjelpe medlemmer i Jernbanens Sykekasse som har vært særlig hardt rammet av sykdom. Dette gjelder i de tilfeller hvor sykekassens ordinære refusjoner eller folketrygdens ytelser ikke gir tilstrekkelig dekning av utgiftene. Tildelte stønader utbetales i januar 2006. Når det søkes om stønad må det vedlegges kvittering for utgiftene som søkes dekket. Søknaden må være sendt innen 15. november, og adressen er: Sykekassens stønadsfond, Jernbanens Sykekasse, 0048 Oslo.

MELLOM OSS

HURTIGTOG OVER LANDEGRENSENE TGV er et eksempel på vellykket satsing på hurtigtog. Over hele Europa er det planer for utvidelse av hurtigtognettet. (Foto: Lasse Storheil)

Franske og tyske statsbaner samarbeider om hurtiggående tog. Det er underskrevet en avtale mellom SNCF og DB om å utvide hurtigtogforbindelsene mellom de to land til også å gjelde de østlige deler av Europa. Det vil ta fire timer å reise mellom Paris og Frankfurt, og det settes opp fem tog i hver retning hver dag. Det vil også gå fire tog i hver retning mellom Stuttgart og Paris. Det er ventet at halvannen millioner reisende vil benytte seg av tilbudet hvert år. Rutene er i drift fra 2007.

Afrikanske hurtigtog Det er planer om å bygge ut hurtigtoglinjer i Marokko som skal være i drift fra 2015. Det er i mellom Casablanca og Marakesh og Marakesh-Agadir togene skal gå.

Drammen best i golf Drammen forsynte seg med de tre gjeveste plassene i herreklassen under JM i golf. Dameklassen ble vunnet av Bente Skedsmo JIL Oslo med 99 slag, mens Henning Frise JIL Drammen ble best av herrene med 79 slag. Årets mesterskap ble arrangert på Grenland Golfklubb med JIL Drammen som arrangør. Det var 36 med i herreklassen mens ni deltok i dameklassen. Det var også en gjesteklasse med syv deltakere. JIL Drammen fikk skryt for et flott arrangement med premier til alle deltakere. Resultater, damer Bente Skedsmo, JIL Oslo 99 slag Marion Hansen, JIL Sarpsborg 102 slag Inger Gulbrandsen, JIL Drammen111 slag Resultater, herrer Henning Frise, JIL Drammen 79 slag Ståle Mikkelsen, JIL Drammen 80 slag Tom Ellingsen, JIL Drammen 80 slag 30

50 år med hurtigtog Det er i år 50 år siden den første verdensrekorden for hurtigtog b le satt. Rekorden var 331 kilometer i timen på BordeauxMorcenx linjen sørvest i Frankrike.

Nye spisevogner De østerrikske statsbaner öBB, skal bygge om 45 av sine spisevogner. Grundige kundeundersøkelser har ført til en kraftig forbedring av standard. Det blir eget kjøkken i vognene som skal servere gjestene varm mat, både fra kjøkkenet og fra en bufettbar.

Første hydrogentog i Danmark

Kinesiske hurtigtog De to vinnerne av årets JM i golf, Henning Frise og Bente Skedsmo. (Foto: Ivar Fosseli.)

I Kina har man nå testet de nye magnetdrevne hurtigtogene i Dalianprovinsen. Togene har en toppfart på 400 kilometer i timen og er av den såkalte Maglevtypen.

Det skal bygges ny jernbanelinje på 115 kilometer mellom Beijing og Tianjin, som er den største byen nord i Kina. Togene vil få en toppfart på 200 kilometer når de starter i 2008, og turen vil ta 40 minutter mot 70 minutter i dag.

Toget til Stortinget Stortingsrepresentantene som innleder sine fireårs periode på Stortinget i slutten av denne måneden, vil bli utstyrt med NSBs Gull årsbillett med de rettigheter den har. Billettene er under produksjon og vil bli overlevert Stortingets administrasjon i midten av neste uke. Avtalen har en verdi på flere millioner kroner. Billettene vil være gyldige på alle togene til NSB AS og NSB Anbud AS i Norge. Stortingets representanter og vararepresentanter har hatt en Grønn årsbillett som gir de fri reise på alle NSB tog og busser. Denne avtalen ble oppsagt i vår og er nå erstattet med en ny avtale med gyldighet fra 1. oktober og ut kommende stortingsperiode (30.09.2009). Den grønne årsbilletten blir derfor ikke lenger gyldig fra 01.10.2005.

Danmark kan bli det første landet i Europa til å kjøre tog drevet på hydrogen. På Jylland har tre byer gått sammen om å støtte et prosjekt med hydrogentog som skal gå mellom byene. Både i USA og i Japan kjøres det hydrogentog i dag.

Årsbillett til ektefelle/samboer Personalbillettkontoret er nå i gang med å forberede årsbillettene for 2006. Dersom du er ansatt før 1. juli 1975 ber vi deg se bort fra denne informasjonen. Det er ektefelle/samboers inntekt som legges til grunn ved utstedelse av personalbillett. Dersom din ektefelle/samboer hadde en alminnelig inntekt under kr. 117.556 i ligningsåret 2004, ber vi deg sende oss kopi av ligningsattesten (for 2004) som bekrefter inntekten. Da utstedes en billett med fritt antall reiser. Er inntekten høyere, utstedes det en billett med 10 klipp. Ligningsattesten merkes med den ansattes navn og ansattnummer/ressursnummer og sendes til: NSB AS Personalbillettkontoret, Prinsensgt. 7, 0048 Oslo. Tidsfrist for innsendelse er 28. oktober.

Vingehjulet 7-05

6-oktVHJ-05_zg.p65

30

12.10.2005, 12:57


STILLINGER NSB ANBUD AS NSB Anbud AS er et 100% eid datterselskap i NSB. Selskapet skal være en liten og effektiv organisasjon som totalt vil bestå av vel 70 medarbeidere. Selskapet vil ha avtaler med NSB og andre leverandører på en rekke områder, slik at vi slipper å bygge opp egne funksjoner knyttet til de forskjellige fagområdene. Vi skal ha en liten og effektiv organisasjon som stiller krav om at alle tar ansvar for leveransen hele tiden. Ingen lange linjer eller byråkrati. NSB Anbud AS - 61/05. Lokomotivførere og konduktører. Gjøvikbanen Utlysning: 05.09.2005. Søknadsfrist: 21.10.2005 Søknad merket «Gjøvikbanen» sendes: NSB AS v/Assistor Personal, att: Hilde M.Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. NSB Anbud AS – Gjøvikbanen søker lokomotivførere og konduktører. NSB Anbud AS overtar ansvaret for Gjøvikbanen fra 11/6-06 og for en 10-års periode. I denne forbindelse søker vi etter dyktige lokomotivførere og konduktører. NSB Anbud AS legger sikkerhet, punktlighet og kundefokus/service til grunn for virksomheten. I tillegg legger vi for medarbeiderne vekt på: Eierskap og utvikling av selskapet og den enkelte. -Selvstendighet og ansvar. -Fleksibilitet og mulighet for nye oppgaver i tillegg til hovedfunksjonen. NSB Anbud vil i tillegg til Gjøvik og Jaren ha Oslo som stasjoneringssted. Fordelingen mellom disse må avklares når personalet er på plass. De som har stasjoneringssted på Gjøvik og Jaren i dag gis rett til dette videre også. For å få best mulig oversikt ber vi om at du angir ønsket stasjoneringssted i søknaden. NSB Anbud AS vil gjerne ha deg med på laget og ønsker deg velkommen til et selskap med fokus, eierskap og engasjement for banen og kundene! Ved spørsmål kan du kontakte: Jan Olsson, tlf. 916 50 803, Roy Strandbakke, tlf. 901 74 756 eller Margareth Nordby, tlf. 916 52 507 NB! Dersom det er noen som mener seg berettiget til virksomhetsoverdragelse knyttet til at NSB Anbud AS overtar ansvaret for Gjøvikbanen, og som ikke har mottatt særskilt brev om dette, vennligst opplys om det i søknaden. NSB Anbud AS har samme betingelser for personalet som NSB Persontog/ Drift har. Dette betyr bl.a at: -Pensjonsordning og fribillettordning er lik. -Tariffavtaler er like. Det er felles gjensidig bedriftsansiennitet i NSB og NSB Anbud AS. -Ledige stillinger i selskapene skal besettes gjensidig over selskapsgrensene etter praksis i NSB AS. Dette gjelder ikke tursøking. NSB DRIFT NSB Drift - 65/05. Overkonduktør. Hamar Utlysning: 22.09.2005 Søknadsfrist: 01.11.2005 Søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Det utlyses herved en Overkonduktørstilling ved Hamar Stasjon. Gjeldende f.o.m. 01.01.2006 Kontaktperson: Konduktørleder Steinar Børresen, tlf. 916 73180 NSB DRIFT NSB Drift - 70/05. MT ansvarlig. Østlandet NSB Drift Østland, Kontroll, Oslo Stillingsandel: 100 %. Lønn etter avtale. Tiltredelse snarest. Utlysning: 30.09.2005 Søknadsfrist: 17.10.2005 Søknad merket ” MT ansvarlig ” sendes: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. I forbindelse med at alle NSB s konduktører og kontrollører skal benytte MT (Mobil salgsterminal) som salgsverktøy er det nå opprettet en ny stilling som i Drift som MT ansvarlig. Funksjonen skal sikre at konduktørpersonalet har en oppdatert Mobil Terminal, MT, slik at konduktørene og kontrollører skal kunne utføre salg/kontroll av alle billettslag og tellinger av passasjerer i tog. Funksjonen er organisatorisk plassert i Drift/Østlandet/ avd. kontroll. Funksjonen har som ansvar: -Logistikk på MT og utstyr til MT i Drift Østland og kunne bistå Drift Sør/Vest og Nord. -Kontaktperson mot Assistor (regnskap), Arrive, Konduktører, Salg og Distribusjon ved uregelmessigheter og oppgjør gjort med MT. -Sikre service og vedlikehold på MT i henhold til avtale med leverandør. -Bistå ved opplæring av nye instruktører. -Være med på å videreutvikle programvare og brukergrensesnitt. -Lage og utvikle back-up rutiner som skal kunne benyttes hvis MT ikke fungerer i togene. Fungere som en superbruker mot instruktører MT og mot konduktører. -Delta i tester av MT ved nye Programoppdateringer. -Ta imot innspill/forslag fra brukere som går på brukergrensesnitt og nye funksjoner. Videreutvikle logistikksystemet for MT/utstyr. Kompetansekrav: -Ha meget god kunnskap innen billettregler i OS, SL og NSB. -God kunnskap på PC og PDA. -Ha gode kunnskaper om oppfølging og kontroll av oppgjør. Inneha gode kunnskaper om NSB dataflyt ang. oppgjør MT. -Gode samarbeidsevner. Personlige egenskaper som vil bli tillagt vekt: -Strukturert arbeidsform. -Gode kommunikasjonsevner muntlig og skriftlig. Målrettet, kunde- og resultatorientert. -Gode samarbeidsevner. Nærmere opplysninger får du hos: Jarle Johansen, tlf. 23 15 25 33 NSB PERSONTOG NSB Persontog - 69/05. Teamleder Plan Lønn etter avtale Utlysning: 30.09.2005 Søknadsfrist: 20.10.2005 Søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Hilde M. Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. NSB Persontog Plan har ledig 2 stillinger som Teamleder. Arbeidet med årlig produksjonsplanlegging vil fra 01.01.06 være organisert i 2 planteam.

Det ene teamet vil ha ansvaret for lokaltog Oslo og regiontogene på Østlandet og det andre teamet skal være ansvarlig for de øvrige produktområdene i Norge. Teamleder skal lede arbeidet i teamet knyttet til årlig produksjonsplan. Teamleder har personalansvar og skal lede, utvikle og motivere medarbeiderne i sitt eget team. Funksjonen er videre ansvarlig for å ivareta planteamenes grensesnitt med interne og eksterne samarbeidspartnere og interessenter. Teamleder rapporterer til Plansjefen. Planteamet er sammensatt av representanter fra Plan og Drift. Marked, Økonomi Materiell og Mantena deltar i Planteamene ved behov. Oppgavene som tilligger årlig plan er: Implementere resultat av forbedringsprosjekter og strategiske valg. -Bidra i arbeidet med utviklingsprosjekter som omfatter produksjonsplan. -Levere en helhetlig produksjonsplan optimalisert for ruter, materiell og personell, hensyntatt alle aktiviteter som skal til å for gjennomføre planen. -Sørge for nødvendige innspill i forbindelse med forhandlingene om offentlig kjøp. -Planlegge kapasitet i forbindelse med alle kjente aktiviteter som for eksempel Skarverenn, fotballtog og lignende basert på Marked sine oversikter over aktiviteter i Norge. -Samspill med strekningsteamene og videreføring av deres ønsker inn i ruteplanprosessen. Vi søker etter en person som har: -Inngående kunnskap om jernbanedrift. –Ledererfaring. Evne til samhandling og kommunikasjon, samt forståelse for kundens behov. -Evne til å tenke helhet. -Erfaring fra produksjonsplanlegging. – Økonomikunnskaper. -God muntlig og skriftlig fremstillingsevne. Spørsmål om stillingene kan rettes til: Torry Kristiansen, tlf. 916 53923. CargoNet AS CargoNet-konsernet er en ledende aktør innen transport av containere og semitrailere på jernbane. Konsernet har ca 910 ansatte og omsetter for ca 1,4 mrd nok. Til sammen betjenes 26 terminaler i Norge og Sverige, og det transporteres årlig over 600.000 enheter i egne tog på jernbanenettet. Forretningskonseptet representerer fremtiden for godstransport på jernbane, og utnytter de muligheter som ligger i en nå liberalisert jernbanesektor. CargoNet-konsernet er eiet 55% av NSB AS og 45% av Green Cargo AB. Aktiviteten i Norge skjer i regi av CargoNet AS, mens det heleide datterselskapet CargoNet AB står for aktiviteten i Sverige. CargoNet“s hovedkontor ligger i Oslo. CargoNet AS - 71/05. Lokomotivfører. Narvik Utlysning: 04.10.2005 Søknadsfrist: 31.10.2005 Søknad sendes: CargoNet AS, Personal og Organisasjon, Platousgt. 14 – 16, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. CargoNet AS søker lokomotivfører til Narvik. Lønn etter tariffavtale. Arbeidsoppgaver er i hovedsak fremføring av godstog. Svensk sikkerhetstjeneste Säo er ønskelig, men nødvendig opplæring blir gitt. Vi ønsker deg som er ansvarsbevisst, har god kundeforståelse og trives på lokomotivet. Kontaktperson: Arne Bjerke, tlf. ( 231 ) 54263 mobiltlf. 916 54 263

Vingehjulet 7-05 31

6-oktVHJ-05_zg.p65

31

12.10.2005, 12:57


Returadresse: NSB B-post

0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseenfring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adresen

MIN JOBB

Konduktør med klinikk

Magdalena Skoneczka, 27 år Overkonduktør, jobbet i NSB i 5 år Kjæreste med Jan Petter Bor på Lørenskog

Magdalena Skoneczka var togkunde og student da hun så i avisen at NSB søkte etter konduktører. Fra april 2000 har hun vært å finne i togene, nå som overkonduktør. — Jeg liker å reise og har reisefølelse når jeg er på jobb, forklarer den blide 27 åringen. Overgangen var nok stor da hun i 1992 kom fra en millionby i Polen til Ål i Hallingdal. Opprinnelig ville hun bli veterinær, men endte opp med å studere naturmedisin. Magdalena Skoneczka er ferdig utdannet homøopat, aroma- og fotsoneterapeut. Nå lærer hun om akupunktur. — Fordelen med konduktøryrket er at det er en fleksibel jobb, som kan kombineres med studier. Men, det kan være en ulempe med skiftarbeid når man må snu døgnet, sier Skoneczka. Hun har også startet egen klinikk på Lørenskog, der hun praktiserer naturmedisin.

Ser hele mennesket En ting hun har tatt med seg fra naturmedisinen og ut i togene er en helhetstankegang om menneskene hun møter. — Konduktøryrket er variert og man treffer mange ulike mennesker og må takle mange ulike situasjoner. Som naturmedisiner har jeg en annen forståelse for menneskers reaksjonsmønster. Mennesket må sees i en helhet, når en kunde blir sint

kan det være bakenforliggende årsaker til at de reagerer på den måten. Det er viktig at jeg som konduktør tar vare på egne følelser og ikke blir revet med ute i toget, sier Magdalena Skoneczka.

Svak for Asia På fritiden liker Magdalena å reise. Alt fra turer i norske fjell til lengre turer i den store verden er av interesse. — Jeg er spesielt svak for Asia, noe som kan ha sammenheng med min interesse for alternativ medisin. Når jeg er på ferie har jeg et minstekrav, det må skje noe. Tre uker stille på en strand, er ikke noe for meg, slår Skoneczka fast. Kjæresten har båt og hun bruker også fritiden til å bli «sjøkvinne». — En annen lidenskap er lesing. Jeg leser mye og mange kolleger har nok sett meg med nesa i en bok når jeg er på disp. Alt fra lettere faglitteratur til skjønnliteratur er med i sekken når jeg stiller på jobb, avslutter Magdalena Skoneczka. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.

32 Vingehjulet Vingehjulet 7-05 7-05 32

6-oktVHJ-05_zg.p65

32

12.10.2005, 12:57

Vingehjulet 07 2005  
Advertisement