Yngv e Pede rsen, født: 0608 35 rs 1955. Utdanning: Realskole. Jernbaneskolens telegrafistku ledelse 1972-73. Salgskurs 1973-74, Norsk Arbeidsgiverforenings kurs: Organisasjon og urs 1977-78. transportøkonomikurs 1974-75, samnordisk lederk Praksis i NSB: men distrikt 1952-62 Driftstjeneste ved en rekke stasjoner i Dram et som sekretær og inspektør. 1962-73 Driftsavdelingen, hovedadm., sikkerhetskontor godstrafikk som konsulent. 1973-74 Salgsavdelingen hovedadm., salgskontor t som inspektør. 1974-78 Driftsavdelingen, hovedadm., rutekontore koordineringskontoret som overinspektør og 1978-81 Driftsavdelingen, hovedadm., nærtrafikk 1981-86 Driftsdirektør 1986-87 Fungerende salgsdirektør 1987-89 Persontrafikkdirektør 1989-97 Konserndirektør i flere stillinger. rplanlegging, miljø og kommunikasjon. NSBs OL-engasjement, flyplassplanlegging, infrastruktu til 31.3 94.) Konstituert direktør for Gardermobanen fra 1.1 93
Ville gjort det igjen Yngve Pedersen jobber med den åttende konsernsjefen i NSB. Det het generaldirektør den gang Pedersen begynte sin tjeneste for femti år siden. Han har vært en «potet» i NSB-systemet i mange år og har nå ansvaret for jernbanens jubileum i 2004. – Jeg vet ikke selv hvorfor jeg begynte på jernbanen, men var fast bestemt på det fra guttedagene, sier Yngve som vokste opp ved Heggedal hovedgård i Asker. Det krevdes 65 poeng fra realskolen for å komme inn på Jernbaneskolen, og Yngve var aldri i tvil. Han kjente mange som jobbet i NSB og i Norges Største Bedrift, med nærmere 30 000 ansatte den gangen, var det et trygt sted å være. 14 juli i 1952 begynte han som bud og kopieringsarbeider ved distriktssjefens kontor i Drammen. Man måtte være 18 for å bli aspirant, og sommeren etter kom han til Asker og fikk tjeneste hos stasjonsmester Hansen. Den samme Hansen fikk betydning for Yngves senere liv og utvikling i NSB. Han begynte som stasjonsbetjentaspirant, og deretter telegrafistaspirant og telegrafist. Hansen ville ha Yngve i Asker så han slapp å tilbringe opplæringen på tre-fire andre steder som var vanlig den gangen. Senere var han en periode på Skarpsno ved Filipstad, før han fikk tjeneste ved Hvalstad i Asker der han bygde hus et steinkast unna stasjonen. Senere ble det en stilling på sikkerhetskontoret i hovedstyret og der ble han 10 års tid fremover. Han hadde ikke fast stilling i disse årene, men var inspektør da han sluttet. Senere ble det Gods, der Yngve fikk varierte oppgaver og også gikk en rekke kurs. Etter et par år gikk han over til rutekontoret i Drift og ble utnevnt til drifts- og salgsdirektør Knut Skulands personlige assistent. Dette la grunnlaget til det som senere innebar at Yngve Pedersen ble driftsdirektør i 1981. 18
Vingehjulet nr 7- august 2002
Glansperioden – Kanskje var dette den beste perioden i mitt liv, sier han, selv om jeg har trivdes kjempegodt i alle jobber jeg har hatt. Jeg syntes jeg hadde kommet langt i karrieren og trivdes utmerket i jernbanen som både var min arbeidsplass og min hobby. Takket være min kone Inger så ble arbeidet på hjemmebane også utført til alles tilfredsstillelse, påpeker Yngve. Pedersen var allerede fra midten av 1970-årene brukt som intern rådgiver på flere områder i NSB og ble flittig benyttet som taleskriver for ledelsen. Senere ble det behov for en salgsdirektør og med den bakgrunn Yngve hadde, syntes Generaldirektøren han var den rette personen. Han hadde for øvrig neppe noe valg da Robert F Nordèn nærmest beordret han inn i stillingen. Senere kom produktrettingen i NSB og Yngve ble persontrafikkdirektør. Mars 1988 ble det klart at man skulle divisjonaliseres, med egne resultatenheter og nedleggelse av distriktene. – Frem til da (1986) var jernbanen veldig stabil, kanskje for stabil, sier Yngve. – Men etter dette gikk det motsatt vei og vi har opplevd en jernbane med store omstillinger som knapt har blitt iverksatt før nye omstillinger ble satt i gang. Man visste knapt hvor man hørte til. Man sjekket ikke hva som virket før nye omstillinger ble igangsatt.
Manglende omstillingsevne Vi var heller ikke god nok til å omstille oss og ta opp konkurransen, først med lastebilen og senere med flyene.