Page 1

Vingehjulet

Vingehjulet 15. mai 2000

Internblad for NSB Nr 7, 15. mai 2000

Kortdistanse mot strømmen

Norsk/svensk merkevare fra juni 2001

Mens andre enheter i NSB reduserer bemanningen, øker Kortdistanse sin. – Jeg gleder meg til å starte som

Krever bedre kjørevei

billettør. Selv om jeg bor i Sandefjord er det verdt å pendle for denne jobben, sier Anette Ask. Hun er en av 140 billettører som er ansatt det siste året. SIDE7

Mer info på nett Pc-er skal plasseres ut i flere fellesområder slik at ansatte uten egen pc skal kunne skaffe seg informasjon fra intranettet. – Intranett er viktig for raskt å formidle vårt eget syn og fakta i viktige saker. Skal vi konkurrere med mediene i å nå ut til de ansatte med bedriftsintern informasjon, er Intranett den eneste kanalen som er hurtig nok, sier kommunikasjonsdirektør Nita Kapoor. SIDE12

Selger reisebyåret – Vi ønsker at NSB Reisebyrå blir del av en kjede som samlet øker sin slagkraft i markedet slik at arbeidsplassene sikres og den kompetanse og goodwill, som reisebyråets ansatte har opparbeidet, blir videreført, sier visekonsernsjef i NSB Randi Flesland. SIDE3

Tenker team – Det er klart at folk har jobbet i team før, men det nye er ansvaret, og at det går på tvers av de funksjonene vi tenker i dag, sier regionleder Gjertrud Mathisen om terminalarbeiderne, en utsatt yrkesgruppe i NSB Gods.

SIDE9

Linx blir produktnavnet og selskapsnavnet på togsamarbeidet med SJ. NSBs Øyvind Rørslett understreker at bevilgningene til utbedring av infrastrukturen på banestrekningene mot Sverige har vært avgjørende for å få til dette togsamarbeidet. – Når skinnegang og kjøreledning er oppgradert er planen å kjøre Oslo-Stockholm på fire og en halv time. Oslo-Gøteborg vil gå unna på tre timer og tjue minutter. Mellom Gøteborg og København vil toget bruke tre timer og femten minutter, sier han.

Side5

Vingehjulet

Neste ordinære nummer av Vingehjulet kommer den 12. juni. Siste nummer før sommeren den 10. juli.

1


Vingehjulet 15. mai 2000

15 meldinger pr dag Gjennomsnittlig registeres det 15 hendelser i Synergi hver dag. Det er hittil i år registrert 450 tilløp til uhell eller uhell per måned. Fremdeles er det ønskelig at flere bruker Synergiblokken hyppigere. Halvparten av de registerte tilfellene dreier seg om trafikksikkerhet, mens den andre halvparten er hendelser som ikke direkte er relatert til togfremføring. En stor gruppe av de innrapporterte tilfellene er vold mot ansatte. Det registeres vold eller tilløp til vold mot ansatte i NSB-tog mer enn annenhver dag. Sikkerhetskonsulent Inge Alme som jobber for konsernets trafikksikkerhetsdirektør forteller at det totalt er iverksatt tiltak på 75 prosent av de registrerte hendelsene. – Mye rettes opp på stedet, faktisk av den som rapporterer. Vi arbeider med å etablere rutiner som skal sikre at det gis tilbakemeldinger på innmeldte hendelser. Det kan være vanskelig å nå alle som rapporter, men vi ønsker å bruke Vingehjulet for å forteller hva som gjøres i Synergi. I mange tilfeller er innmeldte tiltak lik, og alle kan ikke få direkte tilbakemelding. Men vi setter stor pris på at folk er interesserte og rapporter hendelser, sier Alme. Det rapporteres nå ukentlig fra Synergi. Dette gir mulighet for å sette hendelser i sammenheng og følge opp tiltak tettere. I tillegg lager hver enhet egne månedsrapporter for trafikksikkerhet, der det blant annet gjøres rede for innmeldinger i Synergi og oppfølgingen av disse Vi ønsker at folk skal få et forhold til Synergi som viser at det nytter å rapportere avvik, og det iverksettes tiltak som er godt synlige, sier Alme. LASSE STORHEIL

Lederkandidater Etter to års opplæring skal de 14 første lederkandidatene ut å søke tjeneste i en organisasjon med nedskjæringer på alle nivåer.

På jakt etter jobb

Lederkandidatene fotografert da de begynte i NSB for snart to år siden. Foto: Per Rathe

i er inne i en prosess hvor vi har hatt saken i HL, sier Dag Snorre Jentoft ved NSB-skolen. Sammen med Hilde Krafft Pedersen følger han opp lederkandidatene. – Vi har begynt ganske tidlig og det er viktig. Formelt er lederkandidatene fast ansatt i NSB. I løpet av to år har de hatt tre forskjellige prosjekter hvert på åtte måneder forskjellige steder i bedriften. Det er med andre ord unge, velutdannede mennesker med et godt overblikk over bedriften som nå er interesserte i lederjobber i NSB. – Mellomlederstillinger er målet. Det kan tenkes at enkelte finner ut at førstelinjelederstillinger er tingen, for så å

V

avansere. Så langt har alle fullført opplegget. En av lederkandidatene har sagt opp stillingen sin, men fullfører kurset. Med det stramme arbeidsmarkedet i Østlandsområdet, kryr det av jobber. Det er ikke akkurat noen ulempe å ha vært gjennom programmet. Omstilling og endringsprosesser er verdifull erfaring, slår Jentoft fast. – I løpet av mai skal vi lande prosessen. Vi håper selvfølgelig at så mange som mulig fortsetter i NSB. Vi har ringt på jobber og spurt om det kan være jobben for noen av lederkandidatene våre, og vi har distribuert et antall CV-er rundt i systemet. Lederkandidatene er selv ansvarlige for å skaffe seg jobb i NSB, sier Dag Snorre Jentoft. SOFIE BRUUN

Endringer i NSBLangdistanse Torry Kristiansen blir fra 1. juli linjedirektør på Bergensbanen. Fra samme dato blir Torolv Onarheim ansvarlig for utfasing og salg av eldre materiell samt tilrettelegging av tilbringertjeneste og stasjonsutvikling for Signatur på Bergensbanen med tittel prosjektdirektør. Direktør Leif Øverland er opptatt av å fase ut eldre materiell for å redusere vedlikeholdskostnadene. – Men materiellet skal ikke gå til

2

opphugging. Langdistanse vil forsøke å tjene gode penger på salg av dette materiellet. Vi skal selv ha igjen en togstamme som vil bli utnyttet i samarbeid med Flåm Utvikling A/S knyttet til sykkeltog, skitog og lignende. Leif Øverland er glad for at Torolv nå skal bruke mye av sin tid på å få til dette. I tillegg vil han være ansvarlig for krengetogaktiviteter knyttet til Bergensbanen. Dette gjelder stasjonsutvikling og tilbringertjeneste samt sikre aktivite-

tene fra Jernbaneverket knyttet til Signaturinnføringen på Bergensbanen. Torry Kristiansen som overtar som linjedirektør etter Onarheim har 20 års erfaring i NSB. Han startet som konduktør i 1980. – Det er hyggelig at vi kan finne en linjedirektør innenfor egne rekker som har så god erfaring og er kjent som en dyktig leder, sier Øverland. ARVID BÅRDSTU


Vingehjulet 15. mai 2000

NSB selger reisebyåret NSB vil selge NSB Reisebyrå AS til VIA Gruppen AS (VIA), med forbehold om godkjenning i styrene i begge selskaper. Konsernstyret i NSB vil behandle saken på et senere møte. De ansattes representanter i NSBR og NSB BA er holdt løpende orientert om prosessen, og har gjennomført drøftingsmøter.

– Øker slagkraften i ønsker at NSB Reisebyrå blir del av en kjede som samlet øker sin slagkraft i markedet slik at arbeidsplassene sikres og den kompetanse og goodwill, som reisebyråets ansatte har opparbeidet, blir videreført. Gjennom salget til VIA Gruppen oppnår vi dette, sier visekonsernsjef i NSB Randi Flesland. – Salget av reisebyrået er et ledd i omstillingen av NSB, sier Flesland og tilføyer at siden opprettelsen av NSB BA i 1996 har reisebyråets tilknytning til konsernet vært vurdert en rekke ganger. – Den store omstillingen som NSB er inne i krever økt innsats og konsentrasjon om NSBs kjernevirksomhet. Reisebyrået er ikke del av kjernevirksomheten, og for NSB-konsernet vil det ikke være mulig fremover å yte den innsats som er nødvendig for å sikre reisebyråets konkurransekraft, påpeker visekonsernsjefen. Endringene i rammebetingelsene for reisebransjen, med svært knappe marginer og stadig reduserte provisjonssatser stiller krav om store volumer for å hevde seg i konkurransen og overleve som reisebyråkjede.

V

Forhold til flere Randi Flesland understreker at som en profesjonell leverandør av reisetjenester er NSB-konsernet avhengig av å ha et godt forhold til alle reisebyråer. Dette kan tidvis komme i konflikt med det å eie egen reisebyråkjede.

VIAs plan er å beholde NSB Reisebyrå Oslo som eget aksjeselskap, mens øvrige filialer overtas av franchisene i gruppen, som har lokale eiere. Foto: Per Rathe

NSB Reisebyrå blir del av en kjede som samlet øker sin slagkraft i markedet. Dermed sikres arbeidsplassene og den kompetanse og goodwill som NSB Reisebyråets ansatte har opparbeidet. – Gjennom salget til VIA vil vi oppnå dette. Samtidig har vi sikret en markedsføringskanal for egne produkter gjennom et reisebyrå, fordi VIA har forpliktet seg til å avsette ressurser for distribusjon av togreiser for å sikre økt salg av togbilletter, sier Flesland. VIA Gruppen (inkl Flyspesialisten) anses som en meget seriøs aktør, med reisebyrå som eneste virksomhetsområde. Gjennom oppkjøpet vil VIA/NSB Reisebyrå oppnå en andel på 34 prosent

Varsler raskere I dag må vaktlederne på DROPS lete gjennom en rekke permer for å finne ut hvem som skal varsles ved ulike hendelser. Nå skal vaktlederne kunne varsle 40 stykker i løpet av fem minutter ved et tastetrykk. – Varsling er omfattende arbeid og det er lett å glemme i en stresset situasjon, sier vaktleder Roger Skaret som gleder seg til å ta det nye systemet i bruk. RapidReach er et dataprogram som gjør varslingsjobben mens du selv kan løse kritiske oppgaver. – I stedet for å sitte og bla i permer etter telefonnummer vil vi nå legge disse

permene inn i programmet som automatisk gjør den jobben vi ber programmet gjøre, sier Skaret. Programmet vil kommunisere med faks, SMS, tekstpersonsøker, numerisk personsøker, vanlig mobiltelefon og vanlig telefon. Programmet gir beskjed om hvem som har mottatt varslingen og gå videre på listen dersom du ikke skulle få svar hos noen. Etterpå kan du ta ut en rapport som dokumenterer varslingen. Dette systemet er mye brukt innen kjernekraft, børsvirksomhet, Vegvesenet i Norge og børsen i New York. PREBEN COLSTRUP

av reisemarkedet totalt. Ledelsen i VIA er svært positive til kjøpet, og er opptatt av at medarbeiderne i NSB Reisebyrå er motiverte til transaksjonen. Det har allerede vært møter mellom de tillitsvalgte og ledelsen i VIA, og ledelsen er og innstilt på å videreføre den positive dialogen med de ansatte.

Overtar alle Avtalen med VIA innebærer at byråets virksomhet føres videre som del av en større reisebyråkjede. VIA overtar alle ansatte. VIA har gode erfaringer med å gjennomføre slike operasjoner. De overtok Winge Reisebureau AS og NAF Reisebyrå etter samme modell i 1997. VIA er Norges største reisebyråkjede. De største eierne er SND Invest AS, Industrifinans SMB2 SA, Meridian AS, Flyspesialisten Reisebyrå AS og Flyspesialisten Hydro AS. Via Gruppen får med oppkjøpet ca. 1000 ansatte og en årlig omsetning på 5,5 milliarder kroner når selskapet overtar de 350 ansatte i NSBR. VIAs plan er å beholde NSBR Oslo som eget aksjeselskap, mens øvrige filialer overtas av franchisene i gruppen som har lokale eiere. Det ligger få administrative funksjoner ute på den enkelte filial i NSBR. Det forventes å bli et minimalt antall overtallige. Det kan imidlertid bli behov for å måtte ansette administrativt personale lokalt.

3


Vingehjulet 15. mai 2000

Nye regler for fribillett og frifrakt Det har i løpet av vinteren og våren vært gjennomført drøftinger med personal-

DTVK innfører totalkvalitetsledelse Skal det være noen vits i styringssystemer og prosedyrer, må alle jobbe etter dem. Derfor kurser kvalitetsleder Vidar Nersveen både sjefer og øvrige ansatte ved DTVK på verksted Grorud. – Jeg er helt avhengig av en dialog og tilbakemelding fra gutta, sier han.

organisasjonene om en revisjon av bestemmelsene om fribillett og frifrakt. Disse drøftingene er nå avsluttet og fra 1. juni vil de reviderte bestemmelsene gjelde. Rune Naustdal i konsernstab personal sier at de viktigste endringene er følgende: – Ventelønnsmottakere tilstås fribillett som for pensjonister, forutsatt 30 års forutgående tjeneste i NSB/NSB BA. Den tidligere forutsetningen om at man i tillegg måtte ha vært født i 1942 eller tidligere er falt bort. Naustdal sier videre at deltidstilsatt med minst 60 prosent stillingsandel (22,5 timer per. uke) tilstås fribillett mot tidligere 64 prosent ( 24 timer per. uke). Sending av bagasjetransport på fribillett opphørte fra 9. januar. Antall frifraktsedler er redusert til seks i kalenderåret mot 12 tidligere.

Frikort – Frikortene på togene med begrensninger på fredag og søndag opphører. På disse togene må den fribillettreisende betale 40 prosent av ordinær billettpris 2. kl. (voksen). Fribilletten vil også gjelde på TogBuss-opplegg, hvor buss erstatter tog på ordinære jernbanestrekninger. Det vil framgå av sirkulære hvilke TogBuss nummer og strekninger fribilletten vil gjelde for, sier Naustdal. Ved 100 prosent uførepensjon kreves det minst fem års sammenhengende tjeneste (unntatt dersom uførepensjonen skyldes yrkesskade) for å beholde fribilletten. De nye bestemmelsene om fribillett og frifrakt vil bli lagt ut på NSBs Intranett under Administrasjon.

Ueland med presidentverv Konsernsjefen i NSB, Osmund Ueland har overtatt som president i Norsk Forening for Kvalitet og Lederskap (NFKL). NFKL er et forum for produktivitets- og virksomhetsutvikling med om lag 2 500 medlemmer.

4

Gutta på kurs En konsentrert tilhørerskare følger med kurset i total kvalitetsledelse.

E

ndags kurs i prosedyrer. Kanskje ikke den muntreste beskjeftigelse, eller det som inspirerer deg til å synge i dusjen før du går på jobb, men absolutt nyttig i hverdagen. – Det viktigste som er beskrevet i styringssystemet er hvem som har ansvar for hva og ikke minst; når gjør vi det. Får vi til det, så har vi kommet langt. Dersom noe går skeis, så vet vi hvor vi skal gå. Ikke for å finne syndebukker, men for å finne årsaker slik at vi kan gjøre noe med det. Vi må ha et styringssystem. I tillegg til økonomi har vi integrert kvalitet, internkontroll og krav til styring av det ytre miljø i et styringssystem. Styringssystemet ved DTVK består av fire håndbøker: Systembeskrivelse/kravdokumentasjon, prosedyresamling, organisasjonshåndbok og industrivernplan. Når alle punktene er integrert i ett system, er det totalkvalitetsledelse. Da tenker vi også økonomi.

Dialog med de som skrur Vi skal ha minst mulig heft i arbeidsrutinene. For å få dette til må vi ha en kontinuerlig dialog med de som skrur. Jeg er helt avhengig av tilbakemelding fra dem. Det er ofte i produksjonen problemene blir synliggjort men det betyr ikke at det er i produksjonen problemene blir skapt. Grunnlaget for plunder og heft ligger som regel i

mangelfull tilrettelegging, mangelfull dokumentasjon og/eller mangelfull kommunikasjon. Dersom noe ikke fungerer i praksis, må vi gjøre noe med det. Jeg tror ikke at noen gjør feil med vilje, sier Nersveen. Etter endagerskursene for verkstedarbeiderne, skal mellomledelsen på todagers kurs der Nersveen går gjennom prosedyrene litt mer detaljert. Til sist står ledelsen med plassjef Stein Erik Haslestad i spissen.

Mindre plunder og heft Målet er at alle skal jobbe likt i alle avdelinger. Da trenger vi prosedyrer som er gjeldende for alle avdelinger. Dette medfører at alle kjenner seg igjen i diskusjoner uavhengig av hvilket ansvarsområde vedkommende tilhører, og gir oss større muligheter til å være fleksible ved å utnytte kapasiteter på tvers av avdelinger. Alle må gjennom det samme i planlegginga. Vi er avhengige av kapasitet fra hverandre, og da må vi tenke likt, sier Vidar Nersveen. Effekten av kurset skal gi mindre plunder og heft og en bedre sikkerhet for at DTVK leverer produkter og tjenester iht kunders behov og iht NSBs og eksterne myndigheters krav. Dette vil medføre et bedre arbeidsmiljø i tillegg til en bedre effektivitet. Dette skal kundene til DTVK merke effekten av. DTVK skal være til å stole på. SOFIE BRUUN


Vingehjulet 15. mai 2000

NSB og SJ er enige om Linx Linx blir produktnavnet og selskapsnavnet på togsamarbeidet med SJ. Togene settes i rute fra 17. juni 2001. Nødvendige midler til utbedringer av banestrekningene mot Sverige er en forutsetning.

Nye linjer på bedre spor

S

lik oppsummerer NSBs prosjektleder Øyvind Rørslett samarbeidet med svenskene om det nye togselskapet. Det var under en presentasjon i Gøteborg den 12. mai at SJs og NSBs konsernsjefer undertegnet avtalen som bekrefter at Norge og Sverige endelig realiserer et samarbeid innen samferdselssektoren. Rørslett medgir at man har skulet til Signatur når man har re-designet de fem år gamle svenske X2000-togene som er grunnstammen i det nye selskapet. 11 krengetogsett med lok og fire vogner i hvert sett skal trafikkere OsloGøteborg-København fra 17. juni 2001, og Oslo-Stockholm fra januar 2002. Rørslett understreker at bevilgningene til utbedring av infrastrukturen på banestrekningene mot Sverige har vært avgjørende for å få til dette togsamarbeidet. – Når skinnegang og kjøreledning er oppgradert er planen å kjøre OsloStockholm på fire og en halv time. Oslo-Gøteborg vil gå unna på tre timer og tjue minutter. Mellom Gøteborg og København vil toget bruke tre timer og femten minutter. Visjonen er at når banene er fullt utbygget, vil man kunne kjøre fra Oslo til København på fire timer og førti minutter. Men det vil koste mange milliarder og ta mange år, understreker Rørslett.

Assosiasjoner Det nye navnet Linx assosierer til link eller linje og skal gi togfølelse. Lynx betyr gaupe på latin og dette dyret står for smidighet, spenning og opplevelse som også skal henspille på togets egenskaper. Navnet er kort og oppfattes likt i Norden, samt i de fleste europeiske land. Navnet har positive verdier i byggingen av et nytt varemerke. Toget får en blå hovedfarge med tillegg av rødt og gult og ivaretar dermed de skandinaviske fargene. Togtilbudet skal markedsføres som en

Smidighet, opplevelse og høy servicegrad skal prege det nye norsk/svenske jernbaneselskapet Linx.

grenseløs reise. Det nye selskapet skal profileres som det moderne jernbaneselskapet, og de reisende skal føle at toget går raskt og at det er smart å reise med. Overfor dem som reiser i jobben vil konseptet bli markedsført som «null reisetid», det vil si at hele reisen kan utnyttes effektivt med blant annet godt tilrettelagte arbeidsfasiliteter med strømuttak for pc og eventuelt internettilkobling.

Slank organisasjon Selskapet vil få ca 150 medarbeidere, fordelt på rundt 40 lokførere, 100 ombordservicemedarbeidere og ti i ledelsen. – Dette skal bli det beste av SJ og NSB, sier Rørslett. Han har jobbet med dette i to år . Selskapet blir et svenskregistrert aksjeselskap, med hovedkontor i Gøteborg og med et norsk datterselskap, Linx Norge AS. Hver av partene skal eie 50 prosent av aksjene. Den totale

aksjekapitalen vil bli på 10 millioner kroner. Det skal stilles høye krav til god serviceinnstilling og høy fagkunnskap hos alle medarbeidere. Alt servicepersonale om bord skal ansettes direkte i selskapet. Det vil legges spesielt til rette for alltid å kunne oppnå den service kunden forventer - pluss litt til. – Vi skal tenke nytt i den interne arbeidsformen, og dra nytte av smådriftsfordelene. Effektivitet, korte beslutningsveier og en flat organisasjon skal prege dette selskapet. I det grenseløse samarbeidet skal det jobbes i et skandinavisk og internasjonalt miljø, sier Rørslett. Osmund Ueland blir styreformann i Linx. Med seg i styret får han SJ-sjefen Daniel Johannesson, persontrafikkdirektør i SJ Kjell Nilsson og viseadministrerende direktør Vidar Østreng og langdistansedirektør Leif Øverland fra NSB. LASSE STORHEIL

5


Vingehjulet 15. mai 2000

Mot avklaring for Gardermobanen

Bane og tog skiller lag Regjeringen har fremlagt stortingsproposisjonen om åpningsbalanse for NSB Gardermobanen AS. Jernbaneverket overtar infrastrukturen fra NSB Gardermobanen. JBV overtar også flytogterminalen på Gardermoen og alle ansatte i NSB Gardermobanen knyttet til banevirksomheten vil få tilbud om nye stillinger i Jernbaneverket.

J

eg er glad for at Flytoget nå kan konsentrere seg om å se fremover med fokus på et stadig bedre tilbud og lønnsom drift, sier Osmund Ueland i en kommentar. Konsernsjef Osmund Ueland, som også er styreleder i NSB Gardermobanen AS, sier at det er svært positivt at det nå gis en avklaring på en vanskelig sak. Han er glad for at Regjeringen i hovedtrekk har fulgt opp konsernstyrets anbefalinger. Konsernstyret anbefalte i januar i år at Gardermobanens infrastruktur (kjørevei) skilles fra trafikkselskapet (Flytoget), noe som også anbefales i den fremlagte stortingsproposisjon. – Det er helt avgjørende for Flytogets videre utvikling at Staten ved Jernbaneverket leverer en sikker og stabil kjørevei slik at høy driftsstabilitet på banen sikres, understreker Ueland.

Publikumssuksess – Driften av Flytoget kan bli lønnsom med regjeringens forslag. Det blir krevende å betjene gjelden, men det er mulig med målrettet jobbing for å gjøre

driften så effektiv som mulig. Vi skal føre publikumssuksessen med Flytoget videre, sier administrerende direktør Berit Kjøll i NSB Gardermobanen. Hun understreker viktigheten av at politikerne løser gjeldsproblemet en gang for alle, slik at man kan se fremover og utnytte det flotte tilbudet Flytoget er. – Vi kunne ønsket oss større alburom fordi forutsetningene som ligger til grunn raskt kan endre seg, for eksempel utvikling og sammensetning av flytrafikken. Men vår ambisjon er å nå begge målene myndighetene har satt for oss: Drive Flytoget lønnsomt og oppnå høy markedsandel, sier Kjøll. Flytogdirektøren sier videre at lønnsomheten kunne økt gjennom høyere priser, men da viser beregninger at markedsandelene ville synke.

Store tall Regjeringen forslår å slette gjeld i selskapet for 6,7 milliarder kroner. Samtidig tilføres Flytoget en egenkapital på 670 mill kroner. NSB Gardermobanens infrastruktur, som i dag

Punktlighet til endestasjon til og med uke 18 60 70 80 90 Ekspress Nattog Regiontog Utenlandstog Signatur IC Østfoldbanen IC Vestfoldbanen IC Lillehammer IC Gjøvikbanen Flytoget Lokal Oslo Jærbanen Vossebanen Trønderbanen Vognlast tilførseltog Combixpress hovedtog Vognlast hovedtog Vognlast distribusjon Gods totalt Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

6

består av banestrekningen Etterstad Gardermoen, overføres til Jernbaneverket. I tillegg overføres flytogterminalen på Gardermoen, mens terminalen på Oslo S fortsatt skal eies av Flytoget AS. Jernbaneverket overtar også alle forpliktelser fra NSB Gardermobanen knyttet til infrastrukturen og Romeriksporten. Det gjelder i første rekke ansvaret for eksisterende og eventuelle fremtidige skader på boligeiendommer som følge av arbeidet med Romeriksporten i henhold garantier som er gitt til berørte boligeiere. Proposisjonen skal behandles i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2000 i Stortinget. Hvis Stortinget slutter seg til regjeringens opplegg, vil endringene bli satt i verk fra 1. juni. Fra Jernbaneverkets side blir det understreket at det ennå gjenstår flere praktiske spørsmål som må diskuteres mellom Samferdselsdepartementet, NSB Gardermobanen og Jernbaneverket. Forvaltningen av Gardermobanen i Jernbaneverket vil bli tillagt Region Øst ved banesjef Bjørn Hillestad. I proposisjonen blir det forslått et drifts- og vedlikeholdsbudsjett for banen på 81 mill kroner for inneværende år.

Naturlig – Regjeringens forslag om å overføre Gardermobanens infrastruktur til Jernbaneverket, er en naturlig konsekvens av gjeldssaneringen og omorganiseringen av NSB Gardermobanen AS, sier Jernbanedirektør Steinar Killi. Regjeringens forslag er også i tråd med anbefalingene fra Jernbaneverket. – Gardermobanen har helt fra starten vært en integrert del av det øvrige jernbanenettet. Jernbaneverket har også fra åpningen av banen både hatt trafikkstyringen på strekningen og ansvaret for drift og vedlikehold i kontrakt med NSB Gardermobanen AS. Forslaget om en overføring av eierskapet vil således bidra til mer ryddige administrative forhold og en klarere ansvarsdeling, sier Steinar Killi.


Vingehjulet 15. mai 2000

Kortdistanse ansetter billettører

Før Anette Ask og de andre ferske billettørene går om bord i togene skal de gjennom en rekke kurs, og uniformer skal tilpasses.

Mot strømmen 140 billettører er ansatt det siste året i NSB Kortdistanse. Den nyansatte billettøren Anette Ask ser lyst på fremtiden i NSB.

D

et er NSB Kortdistanse som går motstrøms i en organisasjon preget av nedskjæringer og oppsigelser. Leder for ombordservice i NSB Kortdistanse, Geir Fuglehaug, kan konstatere at hans enhet vokser på tross av en generell omorganisering i NSB. – I løpet av ett år har vi ansatt over 140 nye medarbeidere grunnet flere togavganger, sier Fuglehaug. Veksten skyldes økt lokaltrafikk etter ruteomleggingen i forbindelse med åpningen av Romeriksporten i august i fjor. For instruktørene ved billettøropplæringen ved NSB skolen i Oslo skaper veksten travle dager. – Innen 2. juni skal 40 nye billettører være klare for oppdrag i lokaltrafikken rundt Oslo. Dette er akkurat i tide for ferieavviklingen, men før den tid skal mye gjøres, sier instruktør Sissel Engene. Før de ferske billettørene går om bord i togene skal de gjennom en rekke kurs,

og uniformer skal tilpasses. – Billettørene gjennomgår fem ukers opplæring som hovedsakelig tar for seg rutiner og regler for arbeidet om bord i tog, men også sikkerhetstjeneste, geografi og materiellopplæring står på tapetet, sier Engene.

Gleder seg Anette Ask har jobbet som togvertinne mellom Sandefjord og Hamar siden november, men er nå nyansatt som billettør i NSB. I løpet av andre dag på billettørkurset er det uniformen som skal prøves ut og tilpasses. – Jeg fikk smaken på å jobbe på tog som togvertinne og jeg gleder meg til å starte som billettør. Selv om jeg bor i Sandefjord er det verdt å pendle for denne jobben, sier Ask fornøyd. På tross av lang reisetid til og fra jobben er motivasjon og arbeidslyst tydelig til stede. Det er nemlig fremtidsmulighetene i NSB som frister.

– Drømmen for meg er å jobbe meg opp som konduktørassistent eller ombordansvarlig i langdistanse. Etter åtte måneder i jobb som billettør har jeg nemlig muligheten til å søke meg videre i andre deler av NSB, sier Ask.

Gode muligheter Sissel Engene bekrefter at billettørjobben ofte er inngangsporten til andre jobber på tog i NSB. – Mange velger å søke på opplæring etter å ha jobbet som billettør en periode. Det er ingenting i veien for at billettører kan bli ombordansvarlige hvis de har det som skal til, sier hun. Mange skryter av billettøryrket, og interessen for å jobbe på tog er også stigende hos folk som ikke har norsk som morsmål. – Det er ikke lenge siden den første personen med innvandrerbakgrunn ble ansatt som billettør, og nå ser vi en positiv utvikling. Bare på dette kurset har vi medarbeidere fra Polen, India og Malta, sier Engene. LARS BJELVIN

Publikum kan bedre sikkerheten NSB mottar store mengder forslag og spørsmål omkring sikkerheten på jernbanen etter Åstaulykken. Sikkerhetskonsulent Inge Alme mener tilbakemeldinger fra publikum kan gjøre tog sikrere i fremtiden. Inge Alme er innleid som sikkerhetsfaglig assistanse i NSB og har blant annet ansvaret for å følge opp spørsmål angående sikkerhet fra publikum. – Det er veldig mange forskjellige henvendelser vi mottar fra hele Norge, og fra utlandet. Det er tydelig at jernbanen

engasjerer folk, spesielt etter tragedien på Åsta, sier Alme. I flere måneder har han mottatt en jevn strøm av brev fra fjern og nær som foreslår alle mulige slags løsninger for at tog ikke skal kollidere. – Det som er viktig nå er at vi besvarer alle henvendelser og vurderer alle seriøst. Er det noen forslag som utmerker seg, sender vi dem videre til behandling hos Drift og teknikk. Noen henvendelser blir også videresent til granskningskommisjonen for

Åstaulykken fordi enkelte av dem som tar kontakt med oss innehar verdifull kompetanse på områder som er viktige for granskingen, sier Alme. Selv om mange forslag og spørsmål ikke direkte bidrar til økt sikkerhet er det viktig å gi alle tilbakemelding. – Ved å behandle alle seriøst viser vi ansvar. Forhåpentligvis vil dette være med på å bygge opp tilliten til de som skriver til oss som har svekket tillit til sikkerheten i NSB. LARS BJELVIN

7


Vingehjulet 15. mai 2000

Sykefraværet skal ned

- Med data, statistikk og massasje Personal- og organisasjonssjef Hege Domaas i NSB Eiendom håper datasystemet for sykefraværstatistikk vil gjøre arbeidet med å senke sykefraværet lettere. I tillegg ønsker hun å bruke utradisjonelle virkemidler for å få ansatte opp og ut av sykesengen.

S

ystemet gir et pålitelig bilde av sykefravær, samtidig som det gjør det lettere å identifisere blant annet forbedringspotensialet i enhetene, sier Personal- og organisasjonsdirektør Morten Buan. Prosessen med å få den nye sykefraværsstatistikken i sving har vært komplisert og har pågått i flere år. Mange problemer har dukket opp underveis. –Nå er statistikken bedre enn noen gang, men vi er ikke 100 prosent fornøyd ennå. På grunn av blant annet omstillingsprosessen har vi ikke fått et tilfredsstillende sammenligningsgrunnlag. Omstillingen skapte nemlig nye avdelinger som ennå ikke har statistisk sammenlignbare data. Nå har vi et godt grunnlag, og i løpet av året skal systemet bli knakende godt, fastslår Buan. Sykefraværstatistikken er ett av tiltakene satt i gang av Sentralt Arbeidsmiljøutvalg (SAMU). Gjennom SAMU fokuserer konsernledelsen på sykefraværet i NSB, men hver enhet er selv ansvarlig for å planlegge og gjennomføre tiltak for å få ned sykefraværet. – Vi forutsetter at hver enhet setter seg klare mål om reduksjon av sykefravær og lager handlingsplaner for å nå målene. Med pålitelig sykefraværstatistikk bør dette arbeidet bli enda lettere, sier Buan.

Eiendom går nye veier Buan peker på NSB Eiendom som et eksempel. – NSB Eiendom har vært flinke med dette fra første stund gjennom et eget

8

Hege Domaas mener at litt oppmerksomhet kan forebygge sykdom. Renholderne Torill Aagodsrud (t.v) og Oddveig Knutsen er fornøyd med skuldermassasjen.

prosjekt som gikk kritisk til verks for å få bukt med høyt sykefravær. Ved å systematisere handlingsplanen maktet de å senke sykefraværet fra 11.3 prosent i 1998, til 10.4 prosent i 1999, forteller Buan. Hege Domaas mener fraværstatistikken er viktig for å innhente informasjon om sykefravær. Likevel er det selve arbeidet med å forebygge sykdom, og oppfølging av syke som er det viktigste. – Med god personalstatistikk er det lettere å ha oversikt over hvem som er syke, få personene tilbake i arbeid, eller få en avslutning på attføringen deres. Vi fokuserte på dette arbeidet med lederkandidat Merethe Falch Pedersen som hjalp oss å lage et system for hvordan vi kunne følge opp fravær i vår renholdsavdeling. Modellen var så god at den også ble brukt andre steder, sier Domaas. Sammen med Torill Bulling, personalrådgiver i NSB Eiendom, holdt Pedersen kurs i hvordan modellen skal benyttes og hvordan arbeidet skal koordineres. – Det viktigste i modellen er at lederne tar tidlig kontakt med de som er syke, holder dem oppdatert med situasjonen på arbeid og viser dem oppmerksomhet gjennom en blomst eller lignende. Når det gjelder langtidssyke prøver vi å

få dem tilbake i jobb ved å invitere dem på personalmøte eller andre aktiviteter som skjer i avdelingen. Vi er også fleksible ved å la langtidssyke prøve seg i jobb igjen i en prøveperiode, sier Domaas.

Trivsel er nøkkelen Trivsel er en viktig faktor for å forebygge sykdom, mener Domaas. Alt fra trivselsgrupper til utenomarbeidslige aktiviteter kan være det lille som skal til for at ansatte føler seg vel på arbeid. – Vi tenker trivsel i videste forstand – fra interessante arbeidsoppgaver til sosiale aktiviteter. Poenget er at en forholdsvis liten innsats fra ledelsen kan gjøre store forskjeller for ansatte. Vi har blant annet arrangert turer for NSB Renhold hvor ansatte har takket for påskjønnelsen i ettertid. Det viste seg at det var første gang de hadde blitt invitert med på noe gjennom jobben. Domaas mener også at NSB Eiendom må våge å tenke nytt for å få trivselen opp og sykefraværet ned. – Kanskje bør vi ansette en massør eller fotsoneterapeut. Mange vil nok mene dette er å gå for langt, men jeg tror faktisk tretti minutter med massasje kan være det lille ekstra som forebygger sykdom og lindrer plager. LARS BJELVIN


Vingehjulet 15. mai 2000

Rendyrking i Lodalen

Noe ble borte Lodalen ligger et drifts- og vedlikeholdsverksted med blant annet rørlegger- og dreiekompetanse. Verkstedet har i alle år vært underlagt Lodalens organisasjon, og driftet Lodalens behov på både faste installasjoner og rullende materiell. Så enkelt er det ikke lenger. or å rendyrke Lodalens virksomhet ble verkstedet for noen måneder siden lagt inn under Eiendom. Grensesnittet ble derved mer tydelig. For å opprettholde fleksibiliteten i bruk av personale ble det tegnet en driftsavtale mellom Eiendom og Drift og teknikk på seks årsverk. Driftsvedlikeholdet av faste installasjoner i Lodalen var dermed sikret. Men et par viktige punkter ble borte, forteller produksjonsleder i Driftsavdelingen Arne Westbye. – I henhold til driftsavtalen vår skal vi ha vedlikehold på vognvaskemaskinen, trykkluftanlegget, vakuumtømmeanlegget, utearealer, snørydding/strøing og feiing av veier, gravlys, vannanlegg for vognfylling o.l. og vaktmesterfunksjoner, sier Westbye. Ramper, gelendre, overgangsrister og

F

ikke minst svingskiva i Fjellstallen er ikke med i driftsavtalen, og står dermed uten mekanisk vedlikehold.

Ikke rullende materiell Det er heller ikke med i avtalen at avdelingen skal arbeide på det rullende materiellet, for eksempel med rørarbeider. De andre avdelingene i Lodalen har ikke rørleggerkompetanse og utstyr til slikt arbeid. Det har derfor skapt en del forvirring om hvem som da skal reparere eventuelle sprukne rør vinterstid. – Det er et helt vanlig problem om vinteren at vogner av en eller annen grunn blir stående ute uten varme med det resultat at rørene fryser, sier Westbye. Også diverse annet mindre rørleggerarbeid på vogner har avdelingen hatt ansvar for tidligere. Når det gjelder svingskiva er det kompetanse på elektrosiden, men oppstår det andre feil vil Mellomdistanse få et problem. – Vi kjempet for å beholde disse funksjonene, men den daværende ledelsen i Lodalen klarte ikke å definere behovet, og vi har ikke lenger ansvaret for slikt arbeid. Vi gjorde ledelsen i Lodalen oppmerksom på forholdet, og jeg mener Eiendom har opptrådt ryddig her, sier Westbye. NSB Gods har dieselverkstedet sitt i Lodalen. – De har en stående ordre mot

Reis uten billett Nå kan du reise uten billett med NSB. Bestill og betal togbillettene over telefon og gå rett på toget. Det er det siste tilbudet for dem som reiser med Signatur. – Tilbudet gjelder alle som skal reise med Signatur Pluss samt de som skal reise fra en ubetjent stasjon, opplyser salgssjef Harald Andersen i Langdistanse. En billettløs reise foretas ved å ringe NSBs kundetelefon 815 00 888. Etter å ha bestilt reisen, kan du velge å betale med å oppgi kredittkortnummeret over telefonen. Da har du sikret deg plass på toget, betalt reise- og plassbilletter og kan gå direkte på toget. Om bord kommer konduktøren straks med billetten din, slik at du får en kvittering. – Dette tilbudet gjelder foreløpig

kun på Signatur. I de togene har vi nemlig montert en «stasjon» i toget, sier Harald Andersen, som understreker at dette er et tilbud tilpasset de som må ut og reise på kort varsel. NSB har enda flere muligheter til de som har lang vei til stasjonen og som synes det er tungvint å få kjøpt togbilletter. Det ene er å bestille billetter på NSBs Kundetelefon og få tilsendt billettene i posten. Dette kan gjøres hvis det er mer enn tre døgn til reisen skal foretas. Det andre er å bestille over internett, som stadig flere disponerer. Da får du også sendt billettene i posten eller du kan velge å betale med kredittkort. For sikkerhets skyld blir du oppringt i etterkant for å opplyse kredittkortnummeret over telefon.

Randi Grydeland og de andre rørleggerne har tidligere hatt ansvar for mindre rørleggerarbeider på vognene.

Driftsavdelingen hvis det er behov for vår hjelp på materiellsiden.

Jobbe på tvers På samarbeidskonferansen i mars presiserte Ueland at det er svært viktig at vi jobber på tvers i bedriften. – Det er Drift og teknikk som har operativansvaret på vedlikehold av togmateriell. Det har ikke Eiendom. Vi må sørge for at det er rett kompetanse på de jobbene som skal utføres, og dokumentere at personalet er godkjent for jobben, sier drift og vedlikeholdssjef i Mellomdistanse Jan Rune Nordgård. Han poengterer at Eiendom ikke kan kvittere ut i IRMA for arbeid som er utført på materiellet. Nordgård visste ikke at Driftsavdelingen hadde ansvaret for rørdelen på vognene tidligere. Styring på svingskiva – Ser du behovet for en tilsvarende avtale som NSB Gods har tegnet med Driftsavdelingen? – Så sant avdelingen innehar den kompetansen som skal til er det ikke noe i veien for at vi bruker dem som underleverandører, blant annet på rørsiden. Forutsetningen er at de kan godkjennes for arbeid på rullende materiell. Nordgård sier det er viktig at det blir laget et styringssystem som viser den røde tråden i produksjon av tog. – Når det gjelder svingskiva i Fjellstallen har vi startet en prosess på det nå, sier Nordgård. DAG-ARNE JOHANSEN

9


Vingehjulet 15. mai 2000

Gjertrud Mathisen ønsker lønnsmessig uttelling for

en større økonomi privat enn de noensinne kommer i nærheten av på jobb. Jeg tror på å gjøre litt av gangen. Når arbeidsbelastningen er stor, og det er 18 prosents sykefravær, da må vi være litt nøkterne. Det er en utfordring å holde seg på et konkret nivå.

– Det nye med teamtenkingen nå er ansvaret, og at det går på tvers av de funksjonene vi tenker i dag, sier regionleder Gjertrud Mathisen.

Terminalarbeidet i Gods fornyes

Tenker team Terminalarbeiderne i Gods har en utsatt og tøff fysisk jobb. Høyt sykefravær og vanskeligheter med rekruttering gjør at ledelsen vil gjøre terminalarbeiderjobben mer attraktiv ved arbeidsrotasjon, opplæring og større ansvar ut i linjen.

10

F

olk har en utrolig høy kompetanse og en enorm lojalitet og stå-på-vilje. Det handler om å la dem få bruke den, sier regionleder Gjertrud Mathisen. Team-prosjektet er allerede startet ved at Gods på Alnabru arrangerer medarbeiderskap-samlinger for de ansatte. Her jobber de forskjellige yrkesgruppene sammen om prosjekter. Ett prosjekt har for eksempel gått ut på å se på mulighetene for å få laget et røykerom. – Utfordringen er å få folk til å jobbe på denne måten i etterkant, sier Mathisen. – Fortsatt er det slik at lederne må beslutte, men målet på lengre sikt er at teamet skal bli mest mulig selvstyrt. At de setter seg egne mål og måler og evaluerer seg selv. Det kan dreie seg om midler til arbeidsutstyr, møter og velferdstiltak. De fleste styrer tross alt

Uegnet lønnssystem – Vi har fått innvendinger på at dette ikke er nytt. Det er klart at folk har jobbet i team før, men det nye er ansvaret, og at det går på tvers av de funksjonene vi tenker i dag. Vi kan tenke mer modulmessig når det gjelder kompetanse, sier Gjertrud Mathisen. I prosjektet er terminalarbeidet tenkt oppdelt i moduler som eksempelvis kan være: terminalarbeid, vognvedlikehold og kundebehandling. Utfordringen er ikke minst å motivere de ansatte. – I dag har vi et lønnssystem som ikke støtter opp om dette, men vi arbeider for at dette prosjektet skal være en del av beslutningsgrunnlaget for lønnsoppgjøret, sier Mathisen. Hittil har tilbudet om fagbrev i terminalarbeid hatt mindre påvirkning for lønna til terminalarbeiderne, og selv om tilbudet har vært gratis læremidler og undervisning, har ikke dette motivert folk til å bruke av sin egen fritid til opplæring. Mindre sykefravær og overtid – De som har medarbeiderne og kompetansen, vinner konkurransen. Alle kan skaffe seg maskiner, men mennesker og kompetanse er noe som må utvikles, sier regionleder Gjertrud Mathisen. Terminalarbeiderne i Gods har en tøff jobb. Sykefraværet har vært høyt, og svært mange må slutte før de har nådd pensjonsalder. Satsingen på fagbrev innen terminalarbeid har ikke gitt de resultatene man ønsket seg. Få ansatte ønsket paragraf 20-kurs, og utenfor NSB er interessen lav blant ungdom på jakt etter lærlingeplasser. Nå ønsker Gods å gå nye veier, både for å bedre arbeidssituasjonen for de ansatte, og for å få fart på rekrutteringen. – Vi må gjøre innholdet i jobben mye mer spennende. Vi har startet en jobb der vi danner team på tvers av fraksjoner. Innholdet i jobben blir mer spennende, det er muligheter utover skifting. Ved å redusere ensidige arbeidsoperasjoner reduseres også fravær og overtid. Vi jobber litt smartere, sier Gjertrud Mathisen. SOFIE BRUUN


Vingehjulet 15. mai 2000

dem som tar fagbrev.

11


Vingehjulet 15. mai 2000

NSB fornyer interninformasjonen: Over sommeren kommer interninformasjonen i NSB til å forandres enda mer. – Intranett er den eneste kanalen som er hurtig nok til å møte kravet om rask informasjonsFoto: Sofie Bruun

formidling, sier kommunikasjonsdirektør Nita Kapoor. Interninformasjon i NSB skal bli raskere og mer tilgjengelig etter omleggingen av informasjonskanalene, sier konserndirektør for kommunikasjon, Nita Kapoor.

Mer på nett

B

ruken av elektronisk informasjon har eksplodert i samfunnet. Stadig flere mennesker, unge som eldre, betaler regninger, avbestiller bokklubbens bøker eller ordner en sydentur via pc. Alle aviser med respekt for seg selv har en nettutgave - der de ofte legger ut nyhetene med en gang, mens papirutgaven kommer ut først neste dag. – Informasjon via internett er en teknisk revolusjon, og datamaskinen er blitt en del av stadig flere menneskers hverdag - på godt og vondt, sier Nita Kapoor. – Teknikken er nyttig også internt i bedrifter. Bedriftsintern informasjon formidles raskt og billig med interne web-sider (intranett). Intranett er nødvendig om vi skal vinne konkurransen om å nå først ut med interninformasjon. Radio, TV og aviser er i dag så raskt på aktuelle saker at hvis vi ikke tar i bruk intranettet, vil vi stadig oppleve at avisene skriver om saken først, fremholder kommunikasjonsdirektøren.

Ikke hele historien – Massemedia setter ofte dagsorden for samfunnsdebatten. Vi opplever også at media i enkelte saker har en annen oppfatning enn oss selv eller at de ikke har med alle de sider av saken som er viktige for oss. Det kan gå lang tid for ledelsen å korrigere et feil inntrykk skapt gjennom media dersom man skal

12

være låst til periodiske trykksaker for interninformasjon. Da fungerer intranett som en viktig kanal for å justere bildet som er skapt i media, sier Kapoor. Det er ingen overdrivelse at medias oppmerksomhet rundt jernbanen og NSB i vinter ikke alltid har beskrevet forhold spesielt nøytralt eller plassert ansvaret med særlig presisjon. – Intranett er viktig for raskt å tydeliggjøre vår egen posisjon og formidle vårt eget syn og fakta i viktige saker. Skal vi konkurrere med mediene når det gjelder å nå ut til de ansatte med bedriftsintern informasjon, helst før - eller i beste fall parallelt med - at de leser om NSBnyhetene i avisene, er Intranett den eneste kanalen som er hurtig nok, påpeker hun.

Lederansvar Selv om massekommunikasjon aldri skal frata lederen hans eller hennes ansvar for å informere internt, gir Intranett en unik mulighet for to-veis kommunikasjon og rask tilbakemelding. Kanalen kan dessuten tilpasses spesielle formål. – Det er for eksempel veldig interessant å vurdere Intranett for oppfølging av Synergimeldinger i avviksrapporteringen i NSB, mener Kapoor. I dag har en tredel av NSBs ansatte pc på arbeidsplassen sin. I nærmeste

fremtid satses det på å øke tilgangen. Pc’er skal plasseres ut i flere fellesområder slik at ansatte som ikke har egen pc selv skal kunne skaffe seg informasjon fra intranettet.

Oppslagstavlen – Intranettet vil fungere som en elektronisk oppslagstavle – informasjonen er på en skjerm i stedet for på et papir eller som fysisk oppslag, sier Kapoor. Hun forteller at et forprosjekt er etablert for å studere slike løsninger i NSB. – Hvis vi skal nå ut til alle ansatte på deres arbeidsplass, er det behov for utplassering av ca 300 pc-er i fellesarealer og oppholdsrom. Vi vurderer også andre tiltak for å styrke tilgangen på elektronisk interninformasjon, forteller Kapoor. For eksempel har så mange som 2 000 ansatte nylig benyttet seg av tilbudet om hjemme-pc. Dette gir en enorm mulighet til å nå ut med informasjon som den enkelte oppsøker når han/ hun selv har tid. – Vi ønsker at de med hjemme-pc skal kunne få tilgang på intranettinformasjon hjemmefra og ser på mulige løsninger for dette. Det blir som at en velger å lese Vingehjulet hjemme. Vi ser for oss daglig oppdateringer av NSB–relevant interninformasjon. Intranettet skal bli mer leservennlig. Det vil få bedre oppdeling, design og flere bilder, slik at det blir lettere og mer interessant å bruke.


Vingehjulet 15. mai 2000

NSB Intranett ble etablert i 1997. Antall nyhetsmeldinger som er formidlet elektronisk i konsernet har økt jevnt de siste årene. På NSBs internett-sider (www.nsb.n

Jernmalm på jernbane

o)

har økningen vært tilsvarende. Leder-/interninformasjon

Pressemeldinger

1997

35

60

1998

67

71

1999

92

100

103

35

2000 (hittil i år)

Et fullastet malmtog på vei fra Rana Grubers gruveanlegg i Ørtfjell til Mo i Rana.

Enhetene også Enhetene har etablert egne internblader og jobber med å etablere intranettsider med informasjon for de ansatte innenfor enheten. Behovet for konsernovergripende informasjon vil bli redusert og Vingehjulet vil redusere antall utgivelser. – Vingehjulet er som konsernovergripende blad fortsatt viktig. Med færre utgivelser per år vil form og innhold måtte endres. I fremtiden vil det satses mer på fagstoff og artikler som går i dybden, mens intranettet blir nyhetskanalen for den løpende oppdateringen. Nyheter på skjerm tar kanskje bort litt av kosen man med et blad, men til gjengjeld vil NSBs medarbeidere få raskere og mer jevnlig oppdatering, sier Kapoor. – Utviklingen av bredbånd og integrering av ulike formidlingskanaler gjør også at stadig flere medier kommer til å «smelte sammen». Etter hvert vil kanskje pc-en også være TV. I dag tilbys hjemmetelefoner med skjerm og tastatur som gir tilgang til nettet, og på Internett der vi kan abonnere på aviser og blader eller foreta varebestillinger. Tilgangen til internett og intranett fra mobiltelefoner og PDA’er (elektroniske avtalebøker) vil øke betydelig i årene framover, også innenfor NSB, spår hun. – Den som evner å koble elektronisk handel og informasjonsformidling har skaffet seg et konkurransefortrinn. Vi ser at bedrifter som tar i bruk den nye teknikken også får et forsprang i kampen om kundene, sier Nita Kapoor.

Det ville ikke vekke vår største forundring om noen fortalte oss at Nordlandsbanens malmtog, toget fra Rana Gruber, er det tregeste i Norge. Med én kilometer i timen som makshastighet er jernmalmen den eneste som får rast i fra seg. Det gjør den imidlertid til gangs. Femogtredve ganger dumper nesten sytti tonn malm ned i malmvognene, en om gangen. Rent presisjonsarbeid fra han som styrer shut’en, som lasteapparatet kalles. Ikke noe å bli fartsblind av, nei. Men tunnelsyn får man. Den rette stollen synker jevnt og evig langt ned mot dagslyset. Straks ute av tunnelen går det raskere. I løpet av en arbeidsdag rekker togsettet opptil fire turer mellom gruven i Ørtfjell og anrikningsverket i Gullsmedvik, en strekning på om lag tre og en halv mil. Antallet transporter tilpasses produksjonen i gruven, men ligger på om lag ti tog i uka.

Malm i ti år Før jul undertegnet NSB Gods en tiårsavtale for frakt av malm til en verdi av nesten sytti millioner kroner. Men jernbanetransport av malmen i områdene rundt Mo i Rana er ikke

noe nytt påfunn. Allerede rundt forrige århundreskifte var britiske Dunderland Iron & Ore Company i gang med gruve og jernbanedrift, dog uten å oppnå tilfredsstillende økonomiske resultater. I 1939 ble Rana Gruber etablert som et underbruk av statsbedriften AS Sydvaranger. Senere overtok Norsk Jernverk selskapet, og det første ordinære malmtoget ankom Gullsmedvik i 1964. Den gang gikk sidesporet til Storforshei, som i dag er erstattet av lasteanlegget i Ørtfjell. I dag er det lokale krefter som eier selskapet, mange av dem er selv ansatt i Rana Gruber.

Ti lønnsomme prosent Når malmen forlater malmvognene i Gullsmedvik, har den bare så vidt begynt sin videre ferd mot ferdig produkt. Først anrikes malmen og blir til slig, med om lag 65 prosent jern. Nitti prosent av sligen går til stålverk, men det er i de resterende ti prosentene fortjenesten ligger. De går til spesialprodukter, som toner til kopieringsmaskiner og fargepigment i takstein. Og hvem vet – kanskje kommer noe av Rana Grubers produkter en dag tilbake i foredlet form, og blir liggende som en del av de stålbåndene vi kjenner som Nordlandsbanen. HANS-PETTER LYSHAUG

13


Vingehjulet 15. mai 2000

Skarverennet 2000

ledige stillinger

Dei gule og kule

Oppslag nr. 7 BA/2000 Søknad sendes inn på fastsatt blankett. Kopi av ev. vitnemål og attester må vedlegges. Søkes det på flere stillinger sendes det en søknad (ev. med vedlegg) for hver stilling det søkes på. Tilsettingen skjer for øvrig på de vilkår som til enhver tid framgår av gjeldende lover, reglement og tariffavtaler. Kvinner oppfordres til å søke stillinger som tradisjonelt er mannsdominerte. Søknadsfrist: 29. mai 2000. NSB

Ellen Bryhn Hansen, Jan Tvedt og Per Kristian Flaten synest alt er berre sol og glede.

Rekordmange deltakarar ville avslutte årets skisesong med ein tur over fjellet frå Finse og Haugastøl til Ustaoset. Heile 14 500 mosjonistar og aktive deltok i årets Skarverenn, og to hundre spreke NSB-arar gjekk den 26 kilometer lange strekninga frå Haugastøl. Med gule caps som kjennemerke, raudklister, godt humør og sponsa drikke fra Coca Cola, var alt lagt til rette for ein perfekt dag! For nokon var dette den første og einaste skituren for sesongen, så kilometra verka nok lengre etter kvart som ein gjekk. Mat- og drikkestasjonar undervegs,

samt strålande solskin hjalp til med å halde motet og humøret oppe. Vel i mål venta det mat og drikke i NSBs eigen basecamp, akkompagnert av svingande tonar frå Jernbanens korps og kor. Internprofilering fekk i år god hjelp med arrangementet frå NSB-klubben og den livsglade pensjonisten Ola Eiklid. Trond Borgersrud i Internprofilering rettar ein stor takk til dei, samt til Reidar Løkken, Harald Berge og Langdistanse for den praktiske tilrettelegginga av togturen til og frå Haugastøl. Glimrande skiføre, solskin og god stemning lovar godt også for neste års deltaking. No kan ein sette bort skiene med godt samvit, så kjem dei kanskje fram att til neste Skarverenn, om ikkje før? ELDBJØRG LAMVIK

Kampen om erstatning Jeg ble skadet i tjeneste den 7. juni 1997, men dette ble ikke tatt til følge av trygdekontoret. Saken ble anket til fylkestrygdekontoret og videre til trygderetten der jeg vant etter to års saksbehandling. Jeg fikk dekket en del av utgiftene av trygdekassen.

14

Men ikke alt. Derfor vil jeg takke Kontorpersonalets forening og Konduktørpersonalets forening i Drammen for at det støttet meg økonomisk med de øvrige utgiftene jeg hadde i saken. Hilsen pensjonist Otto Fotland, Drammen

KORTDISTANSE

133. Konduktør/ Overkonduktør Stavanger LR 53/55. Vi har ledig en stilling som konduktør og søker deg som har lyst til å jobbe i Kortdistanse Stavanger. Du må ha fullført og bestått opplæring som konduktør. Overkonduktører kan også søke (de som var overkonduktør pr. 31.12.99 beholder stilling og lønn). Nærmere opplysninger får du ved å ta kontakt med Jan T Øglend, 51569651 eller Torbjørn Laland, 51569668. Søknad sendes: NSB Service Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo. NSB GARDERMOBANEN AS 134. Flytogførere Flytogføreren har det sikkerhetsmessige ansvaret for fremføring av Flytoget. Du skal være teamleder om bord i toget og har anvaret for at kravene til servicenivå oppfylles. Sentrale oppgaver vil være: Sikker og pålitelig fremføring av Flytoget. –Deltakelse i klargjøring av Flytoget. – Teknisk sikkerhetskontroll av Flytoget. – Ledelse og bistand til servicepersonell om bord. –Yte service overfor Flytogets kunder i en jobbrotasjon. –Informasjon til kundene på norsk og engelsk. Kvalifikasjoner og egenskaper: Stillingen krever grunnutdanning tilsvarende videregående skole, helst naturfaglinje, og/eller teknisk kompetanse innenfor for eksempel elektro/mekanisk styringssystemer eller IT. Det er også ønskelig med engelskkunnskaper. Det er ønskelig med minst 3 års erfaring som lokfører med henblikk på krav om sikkerhetskompetanse. Vi legger spesielt vekt på samarbeidsevne, fleksibilitet, ansvarsbevissthet og serviceinnstilling. Den enkelte vil beholde sine lønns- og arbeidsvilkår i henhold til aktuell tariffavtale i leieperioden. utleieperioden er minimum 2 år. Aktuelle søkere vil bli innkalt til intervju. Kvinner oppfordres til å søke. Ønsker du nærmere opplysninger kan du kontakte Jan Olsson på tlf. 90 91 49 89 eller Tom Lund på tlf. 23 15 90 54. Søknadsfrist: 09.06.2000. Søknad merket ”Flytogfører” sendes: NSB Gardermobanen AS, v/Tom Lund, 0048 OSLO. NETTLAST

AS

135. Avdelingssjef Lønn og øvrige betingelser etter avtale. Til å lede Nettlast sin virksomhet på SørVestlandet søker vi: Avdelingssjef. Avdelingssjefen har det overordnede ansvaret for Nettlasts avdelinger i Stavanger, Kristiansand og Haugesund. Arbeidssted vil være Stavanger. Avdelingene har totalt 40 ansatte. Avdelingssjefen har personal-, markeds- og resultatansvar og må samtidig være aktiv støttespiller for driften. Vi søker en selvstendig person med erfaring fra bransjen og gjerne utdannelse

innen økonomi/transportfag/logistikk på DH-nivå. Du må være fortrolig med bruk av PC. I tillegg er vi på jakt etter gode lederegenskaper og god økonomisk forståelse. Du må være kontaktskapende og kunne takle en hektisk arbeidssituasjon. Vi tilbyr en utfordrende jobb i et aktivt transportmiljø. Avdelingssjefen rapporterer til administrerende direktør. Spørsmål om stillingen kan rettes til logistikksjef Leif Holst-Larsen, tlf. 90 56 40 88, E-post: leif.holstlarsen@nettlast.no Søknadsfrist 25.05.00. Skriftlig søknad med kopi av vitnemål og attester sendes til Nettlast AS, v/personalsjef Liv Hummel, Alfasetvn. 5, 0668 Oslo. 136. Trafikkleder Lønn etter avtale. Til vår avdeling på Alfaset søker vi: Trafikkleder. Vi søker etter en person som vil få salg, planlegging, organisering og registrering av transportoppdrag som primære arbeidsoppgaver. Trafikklederen vil ha løpende kontakt med samarbeidspartnere og øvrige avdelinger innen Nettlast. Vi ønsker oss en ansvarsbevisst og selvstendig person med erfaring fra bransjen. Du må være utadvendt, handlekraftig og strukturert med sans for logisk planlegging og forståelse for gitte frister. Det vil bli lagt stor vekt på evne til samarbeide og fleksibilitet og du må ha er faring fra windowsbaserte systemer. Trafikkleder rapporterer til avdelingssjef Oslo. Søknadsfrist: 25.05.00. 137. Sjåfører Lønn i henhold til tariff og betingelser i henhold til overenskomst. Til vår avdeling på Alfaset søker vi: Sjåfører. Vi søker dyktige og pålitelige sjåfører som kan ta ansvar og som har ”stå på vilje” og takler en hektisk arbeidsdag. Vi har variabel arbeidstid hvor også natt- og helgekjøring kan være aktuelt. Det kreves førerkort kl. BECEDE, truckførerbevis og ADR-bevis. Søkere med fagbrev vil bli foretrukket. Søknadsfrist 25.05.00 Vi trenger også tilkallingsvikarer som vi kan ringe til ved behov. Spørsmål om stillingene kan rettes til avdelingssjef Hans Martin Fredstad, tlf. 23 15 48 74 eller 90 59 53 59, E-post hans.martin.fredstad@nettlast.no Kortfattet skriftlig søknad vedlagt CV og kopi av sertifikater/attester sendes Nettlast AS, v/personalsjef Liv Hummel, Alfasetveien 5, 0668 Oslo. JERNBANEVERKET Førstesekretær/Konsulent Jernbanens Sykekasse Oslo LR10/13 Stillingens arbeidsområde er saksbehandling av refusjonsberegninger til Sykekassens medlemmer i henhold til gjeldende bestemmelser. Det stilles krav til interesse og sans for tallbehandling, nøyaktighet og at du kan bruke både regnemaskin og PC-verktøy. Du må være servicevennlig og ha gode evner til å kommunisere og samarbeide med andre. Det vil være en fordel med erfaring fra regnskap/økonomi eller personalfunksjon. Det kreves relevant utdanning utover videregående skole, men dokumentert relevant yrkes/arbeidserfaring kan kompensere for dette kravet. Nærmere opplysninger: Per J. Gire, tlf. 55480 eller Laila Nyhus, tlf. 55482. Søknad sendes: BanePartner, Personalkontoret, Stortorvet 7, Oslo.


Vingehjulet 15. mai 2000

debatt

Bruk konduktør og fører!

Undertegnede hadde i Vingehjulet nr 3/00 et innlegg om bruk og betydning av uttrykket «togfører». I ettertid ser det derimot ut til at enkelte har misforstått innholdet i det som ble skrevet. Ser meg derfor nødt til å utdype dette noe. Ved å lese litt av det som blir skrevet om NSB i dagspressen skjønner man fort at noe er galt med bruken av titler. Benevnelsene lokfører,

togfører, togsjef, m.m. blir stokket om og forveksla slik at resultatet som oftest blir meningsløst, i hvert fall for dem som ikke kjenner den korrekte interne betydningen av uttrykkene. Hvor feilkildene ligger skal være usagt, men jeg tror ikke norske journalister er så kollektivt dårlige til å referere sine kilder(NSBs ledere og informasjonsavdeling) som det man kan få

inntrykk av. Spørsmålet er vel heller om vi ikke bruker ord vi kunne vært foruten. Som nevnt i tidligere innlegg er uttrykket «togfører» en betegnelse som er dømt til å bli misforstått, med tanke på NSBs betydning av ordet opp mot allmenn betydning. Det er jo klart at man kan dele opp og analysere formuleringa slik at det gir en slags mening, men dette er jo en totalt irrelevant

grunn for å beholde noe som sjøl NSBs talerør utad ikke skjønner meningen av. Tror ikke at lokføreren er i tvil, ei heller togleder eller txp, men siden uttrykket ikke er begrensa til internt bruk, blir dette feil. At man bruker forskjellige slangbetegnelser innad i en yrkesgruppe er jo for så vidt greit, utad bør linja derimot være helt klar; konduktør og fører. Trond Cato Martinsen

Norsk Jernbanemuseum på Hamar starter sesongen 28. mai. Foruten at museet viser frem rullende materiell, hus og stasjoner, sporanlegg og temautstillinger som viser norsk jernbanehistorie, finner dere hanen og hønene spankulerende ved Banevokterboligen. Damptoget «Tertitten» kjører i timesrute i parken hver dag t.o.m. 13. august. Konkurranser og

oppgaver for hele familien i utstillingene/parken. Beliggenheten ved Mjøsa og Domkirkeodden gjør oppholdet til en fullkommen heldagsutflukt. Museumskiosk. Servering i gammel restaurantvogn. Av arrangementer vil vi spesielt anbefale Jernbanemuseets Dag, bokloppemarkedet og en tur med karettoget.

Søndag 28.5.Jernbanemuseets Dag Sesongåpning med underholdning, utstillinger og aktiviteter. Tertitt-sesongen starter. Hamar Janitsjarskole har salg i restaurantvognen. Salg av ertesuppe i banevokterboligen. GM-Gruppen kjører chartertog tur/retur Oslo.

Damptoget «Tertitten» kjører i timesrute i parken hver dag t.o.m. 13. august.

Søndag 20.8. Tur med karettoget og «Caroline»til Klevfoss Industrimuseum Visning av forestillingen «Arbesdaer» ved Klevfoss.

Søndag 18.6. Bokloppemarked fra museets bibliotek

Søndag 10.9.Kulturminnedagen:“Kommunikasjon”

Bøker og tidsskrifter om jernbane, reiseliv, museumsvirksomhet, m.m. selges billig.

Samarbeid med Hedmarksmuseet og flere kulturaktører og foreninger i Hamar om en spennende aktivtetsdag rundt Rosenlundvika. Vi håper også å kunne kjøre med karettoget.

Helgen 15.-16.7. - NOHAB-helg

Vingehjulet Internblad for NSB BA

Utgitt av NSB Konsernstab Informasjon Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks 231 54003 Ansvarlig redaktør

Åpningstider: 28. mai - 27. august. Alle dager kl 10.00-16.00 (I juli til kl 18.00). Og husk; Hamar er bare 1 ½ time fra Oslo - enten du kjører bil eller tar toget! Se også http:/www.jernbaneverket.no/om/forretningsenheter/

Journalister Sofie Bruun 231 53076 e–post SofieB@nsb.no

Journalister Lars Harald Bjelvin 231 53074 e–post Larsbj@nsb.no

Distribusjon NSB Kontortrykk 231 51062

Produksjon: NSB Media Layout: Arne Eidal Axentum kommunikasjon

Trykket av Falch på svanemerket papir

Visning og kjøring av museets diesellokomotiv Di3.616 ved museet. Utstilling v/GM-gruppa. Museumsbillett gjelder for kjøring med diesellokomotivet. NOHAB-helg arrangeres også 5.-6.8.

Nita Kapoor Redaktør Lasse Storheil 231 53071 e–post lasse.storheil@nsb.no

15


Returadresse: Vingehjulet, NSB 0048 Oslo

Vingehjulet 15. mai 2000

ADRESSERT C-POST

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Tenker på Think

Batterivedlikeholderne på Grorud Verksted sørger for miljøvennlig revisjon av batterier for hele NSB og mer til. Men drømmen er å få ansvaret for bilbatteriene til den norske elbilen Think. Svein Arne Myhr plukker fra hverandre enda et batteri for revisjon.

– Vi har egentlig fingeren med i spillet i hele NSBs virksomhet, det kan du se på lønningene våre det! Fleipen sitter løst hos batterivedlikeholderne Svein Arne Myhr og Jan Tingberg. – Vi har ansvaret for revisjonen av alle Nikkel Cadmium batteriene som NSB har installert på sitt materiell. Her måler vi kapasitet, bytter ut gamle celler og maler batteriene slik at de er rene, pene og klare til bruk, sier Myhr. – Egentlig er det noe svineri vi driver med her fordi innholdet i batteri-

16

ene er både miljøfarlig og giftig til tusen. Derfor er det viktig at batteriene blir behandlet på en forsvarlig måte i ett sentralt batteriverksted, forklarer Myhr. Det finnes få lokaler i Norge med kapasitet til å ta revisjon på denne typen batterier, og både Forsvaret, Televerket og Sporveien står på kundelisten. Tingberg, Myhr og produksjonsleder Bjørn Vestlie har skaffet avdelingen mange nye oppdrag, og nå er det elbilen Think som kan bli deres neste kunde. – 90 prosent av våre batterier

kommer fra samme leverandør som Think bruker. På sikt håper vi derfor å få ansvaret for revisjonen av bilbatteriene til Think også, sier Myhr. Avdelingen har allerede fått positive signaler fra den svenske leverandøren om at de kan komme inn i bildet etter hvert, men noen dato er foreløpig ikke satt. – Vi får se hva som skjer etter hvert. En ting er i hvert fall sikkert - ting tar tid, sier Tingberg. LARS BJELVIN

Vingehjulet 07 2000