Page 1

Vingehjulet 06 INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET 2005

Selger mer i togene Salget om bord i togene g책r bedre og bedre. Marianne Alsvik fra Stavanger bidro til ny rekord i sommer. Foto: Preben Colstrup

Side 4

7-sepVHJ-05_zg.p65

Vingehjulet 6-05 1

1

07.09.2005, 12:57


LEDER NSB mener det er mulig å redusere reisetiden fra Oslo til Tønsberg til om lag 50 minutter gjennom tog med høy hastighet og dobbeltspor. En slik reisetidsforbedring vil revolusjonere både bosettingsmønster og næringsutvikling i denne regionen og toget vil få en uslåelig konkurransekraft.

Få fart på Vestfoldbanen! Det vil øke menneskenes valgfrihet og det vil minske presset på utbyggingsområder i hovedstaden. Samtidig vil vi kunne oppnå politiske målsettinger om økt trafikksikkerhet, reduserte miljøutslipp og avlastning av veinettet slik at næringslivets nyttetransporter får bedre framkommelighet. Allerede i dag erstatter persontogene til hovedstaden daglig 2 500 busser. Pålitelig infrastruktur med økt kapasitet kombinert med moderne tog med høy hastighet og et markedstilpasset tilbud, har gjort at toget har tatt en viktig posisjon i transportmarkeder som Gardermobanen og Østfoldbanen. NSB har hatt en økning i antall reisende på strekningen Oslo-Halden på hele 43 prosent de to siste årene, som følge av bedret punktlighet og moderne tog. Etter at Romeriksporten ble bygget økte antall reisende på strekningen Hamar-Oslo med 35 prosent i 1999, som følge av kortere kjøretid. Dette viser at målrettet satsing gir resultater. Da er det bare satsingen som gjenstår – for eksempel på Vestfoldbanen fra Oslo til Skien. Vestfold- og Grenlandsregionen er et av de få områder i Norge med et tilstrekkelig passasjergrunnlag til faktisk å kunne drive bedriftøkonomisk lønnsomt med tog. I dag bor om lag 400 000 mennesker i denne regionen så nær jernbanen at dette vil kunne bli det foretrukne transportalternativet. Prognoser viser en sterk vekst de nærmeste årene. Toget bør bli ryggraden i kollektivtrafikken fra Skien/ Vestfold til hovedstaden og omvendt, men også når det gjelder dagpendling innen regionen. Derfor er etableringen av en bybane eller et lokaltogtilbud i regionen svært interessant. NSB er også opptatt av at Sandefjord Lufthavn på Torp, som i 2004 betjente 1,1 millioner passasjerer, får en bedre tilbringertjeneste. Torp bør knyttes opp til Vestfoldbanen med eget togstopp og ses i sammenheng med både et bedret lokaltog- og regiontogtilbud. Etter årelang parsellutbygging må vi nå få en forsert ekstrasatsing på Vestfoldbanen til Skien for å kunne tilby kundene et kollektivtilbud som er konkurransedyktig i forhold til biltrafikken. Utbyggingen av firefelts motorvei raskere enn en modernisert Vestfoldbane har økt bilens framkommelighet og kjørehastighet vesentlig, noe som har gitt økt biltrafikkandel i strid med politiske ønsker om økt kollektivtrafikk. NSB er tilfreds med Stortingets beslutning (2004) om ekstra satsing på jernbaneutbygging med en milliard kroner i året i de nærmeste ti årene, men understreker at dette er helt nødvendig for å sikre togets konkurransekraft og et bedre kollektivtilbud. Dersom ekstrasatsingen ikke blir fulgt opp, tvinger det seg fram en ny strategi der man går fra modernisering av jernbanenettet til vedlikehold. Med dagens investeringsnivå vil det ta over 100 år å fornye jernbanenettet i Norge. Det er verken samfunnet eller kundene tjent med. På Vestfoldbanen er det gjort store investeringer gjennom mange år, men klattvis utbygging uten å fjerne alle flaskehalser gir ikke redusert kjøretid. Derfor bør nye tiltak organiseres som prosjekter a la Gardermobanen for å sikre forutsigbare budsjetter og en mye mer effektiv utbygging. Einar Enger, konsernsjef

Vingehjulet – internblad for NSB-konsernet Prinsensgate 7-9 0048 Oslo, telefaks 23154003

Utgitt av NSB v/kommunikasjonsdirektør Arne Wam, 23151050, arnew@nsb.no

Redaktør: ● Lasse Storheil, kommunikasjonssjef NSB-konsernet, 23153071, lasses@nsb.no Medarbeidere: ● Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef, NSB Persontog, 23153439, age-christofferl@nsb.no ● Preben Colstrup, informasjonssjef NSB Persontog, 23153500, prebenc@nsb.no 2 Vingehjulet 6-05

Distribusjon og adreseendring: NSB AS, postekspedisjon, 23154936, postekspedisjon@nsb.no Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon Trykk: Zoom Grafisk

2

Ettertrykk kun tillatt etter avtale med redaksjonen

Vingehjulet 6-05

7-sepVHJ-05_zg.p65

2

07.09.2005, 12:57


● ● ● ● ● ● ● ● ●

4

REKORD FOR MENY

4

Innhold 5 RYDDEJOBBEN I GANG 7 LETTERE Å HOLDE RUTA 8 SYKEFRAVÆR NED 10 NYTT OPPGJØRSSYSTEM 12 TRYGGHETSKAMERAER ER ØNSKET 14 KRISTIANSAND ENDRES 20 TRENGER KOMPETANSE 22 ETISKE RETNINGSLINJER 26 170 BUSSER HVER DAG 28 RULLEBLADET I ORDEN

14

6

21

Vingehjulet 6-05 3

7-sepVHJ-05_zg.p65

3

07.09.2005, 13:37


KVALITET NYE SPOR

Viktig å være seg selv når du møter kundene som skal kjøpe i NSB Meny Kafè, sier Marianne Alsvik.

Stadig bedre salg i togene — Jeg vet ikke om det er folk som har mer penger eller om vi er flinkere til å selge, men at vi selger mer er helt sikkert, sier servicemedarbeider Marianne Alsvik fra Stavanger. Marianne jobber i NSB Meny Kafè på strekningen StavangerKristiansand. Hun synes det er travelt på jobb og at det er godt når ombordansvarlig Thorill Herland fra Egersund tar i et tak. — Det er godt å ha det travelt, da kjenner vi at vi har en misjon, sier hun. — Vi har flere kunder om bord i toget, og da er det lett å selge også. Men det er en forutsetning at vi har en servicemedarbeider for å lykkes. I alle fall på deler av strekningen. Marianne sier at det er pølser som er Ola Nordmanns livrett på toget i det vi blir avbrutt av en ung dame som sier: Pizza, Pepsi, KK og Se og Hør. Marianne Alsvik har jobbet i NSB siden 1999 og var med på oppkjøringen av Signatur. — En periode gikk salget tungt, men i de siste årene har det bare gått oppover. Sommeren er nok spesielt lettsolgt. — Jeg har vært med på en del kurs, og det har sikkert vært fint, jeg tør ikke si noe annet. Men det viktigste er å være seg selv og finne sin egen måte å møte kundene på, sier Marianne Alsvik. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

4

Rekord for NSB Meny Kafè! Med 12 prosent bedre resultat enn juli i fjor, satte årets julimåned omsetningsrekord med 6,5 millioner kroner. Ansvarlig for NSB Meny Kafè Jon Terje Brakestad gratulerer alle sine medarbeidere med resultatet. — Det er tydelig at både menyvalget og bedre presentasjon av NSBs tilbud har gitt resultater. Samhandlingen mellom Marked som designer tilbudet, Togservice som leverer produktene og servicepersonalet og konduktørene som møter kunden har virket positivt, sier Brakestad. Resultatet hittil i år viser en forbedring på 7,6 prosent sammenlignet med 2004. — Når vi har et godt tilbud og passasjerene får vite om dette, tror vi at dette vil lykkes, sier Jon Terje Brakestad.

FAKTA Omsetningstall for juli måned ➸ 2003 5,2 millioner kroner ➸ 2004 5,8 millioner kroner ➸ 2005 6,5 millioner kroner

Vingehjulet 6-05

7-sepVHJ-05_zg.p65

4

07.09.2005, 12:57


Ryddejobb pågår I januar lanserte NSB justert logo og visuell profil. For å oppnå målet om at NSB skal fremstå som tydelige må man rydde unna alle elementer med gamle logoer og gammel profil. Denne ryddejobben pågår nå for fullt. Et av de første synlige tegn på at NSB hadde byttet visuell profil var at kjørende personell fikk ny logo til uniformsluene og at de store skiltene på Oslo S ble byttet ut. Fremdeles er det mange skilt, brosjyrer og annet trykt materiell som ikke har riktig profil. Nå skal dette endres. Rannveig Dæmring Thue leder ryddejobben i NSB Marked. Hennes oppgave er å koordinere innspill fra strekningsansvarlige om hvor det finnes gamle logoer og utdatert materiell. — Jeg har hatt møter med de fleste strekningsteamene eller strekningsansvarlige i Salg. Målet er at de skal komme med innspill på hva som skal erstattes med nye logoer og visuell profil innen utgangen av september. Deretter må vi sette opp en prioriteringsliste og bestille nytt materiell der det er behov for det, forteller Thue. Hun er vanligvis å finne i togene som servicemedarbeider, men er ut året ansatt i NSB Marked. — Vi håper at vi i løpet av året får på plass det meste, slik at NSB for første gang på mange år kan fremstå helhetlig, sier Rannveig Dæmring Thue. Hun får gode tilbakemeldinger på at denne jobben nå gjøres så grundig..

Ikke vent — Jeg tror at det blir enda større entusiasme når flere skilt kommer opp. Det viktigste nå er at vi får innspill om alt som bør ryddes. Det er bedre å få to beskjeder om det samme, enn at noe blir glemt, sier Thue. Alt med gammel logo skal fjernes. Er det noe som kan fjernes allerede i dag uten at det skaper forvirring for kundene – er det bare å ta fatt på ryddejobben. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY Rannveig Dæmring Thue peker på et av de skiltene som nå skal bort, så fort det lar seg gjøre.

Vingehjulet 6-05 5

7-sepVHJ-05_zg.p65

5

07.09.2005, 12:57


NYTT Stor fremgang på MMI-måling Vi må faktisk helt tilbake til 1994 for å finne bedre omdømme for NSB på en MMI-måling.

Disse vognene blir det flere av ut over høsten.

Første snork i «ny» sovevogn Første oppgraderte WLAB2 sovevogn gikk ut i trafikk igjen siste fredag i august på Sørlandsbanen. NSB lanserer sitt nye nattogskonsept i

— Vi er svært fornøyd med årets MMI-undersøkelse, sier konsernsjef i NSB, Einar Enger, etter at NSB i løpet av ett år har gått fra 77. til 47. plass i undersøkelsen av store norske bedrifter. — Da NSB eget datterselskap vant anbudskonkurransen på Gjøvikbanen i sommer, i konkurranse med utenlandske giganter, fikk vi nok en bekreftelse på at vi gjør en god jobb, sier Enger. — Forbedringen er stor, men den må fortsette for å sikre fremtidig konkurransekraft. Det er fortsatt mange som har et negativt inntrykk av NSB. Denne andelen minker, og ingen bedrifter har en større fremgang enn NSB på årets MMI-undersøkelse, sier Enger. I vinter fikk NSB en pris for sin miljøbevissthet. NSB er nå på 8. plass når det gjelder miljøansvar. — Vi har gått fra 97. til 20. plass når det gjelder samfunnsansvar, sier Einar Enger. NSB gjør en god jobb og det har folk lagt merke til. — Listen over dem jeg vil takke for innsatsen er lang, sier Einar Enger. Vi har gjennomført store kostnadskutt samtidig som sikkerhet, kundetilfredshet og lønnsomhet har økt. Men vi må også rette en takk til Jernbaneverket, som har gjort en kjempeinnsats for å bidra til bedre punktlighet på en overbelastet og nedslitt infrastruktur.

januar. De nyeste sovevognene pusses opp både innvendig og utvendig. De 18 (av 20) vognene som trenges for å kjøre produksjonen skal etter planen være ferdig oppusset innen jul (vogn 18 er klar 23. desember). De to siste vil være ferdigstilt i løpet av januar. — De første vognene som går ut i trafikk har ikke fått nye madrasser, puter og dyner ennå. Økt komfort og bedre kvalitet for kundene er en viktig ingrediens i det nye nattoget. Derfor må vi bruke litt tid på å velge en god madrass, forteller Ståle Nistov i Marked som har ledet prosjektet. Ansatte skal delta i dette arbeidet. Vognene vil bli satt inn i ordinær trafikk etter hvert som de er ferdige. På den måte vil alle nattogstrekningene få se de «nye» sovevognen utover høsten. Frem til januar vil disse bli solgt som 1køys eller 2-køys uten dusj som i dag. Nattogene gikk med rundt 100 mill. kroner i underskudd i fjor, selv etter at Annar Bergkvist offentlig kjøp er inkludert. De endrinsjekker ut kvaliteten på den ombygde gene som nå gjøres er helt nødvendig vognen. MiTrans har for å bedre lønnsomheten og sikre gjort en god jobb. fortsatt drift av nattogene. Alternativet er nedleggelse. Det ønsker verken kundene eller NSB. Det nye nattogtilbudet vil fortsatt bestå av sitte- og sovevogner, samt en kafèvogn som i dag. NSB har også planer om å pusse opp sittevognene, slik at materiellet totalt sett får en betydelig høyere standard enn i dag. — På den måten får kundene et nattogtilbud med god og forutsigbar kvalitet, uansett banestrekning, sier Nistov. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

6

Blålys over dørene på type 69 Det monteres blå blinklys over dørene på trevognssettene av type 69. Hensikten er å hjelpe personalet å finne «problemdøren» når mekanismen streiker. Løsningen har vært brukt i Sverige med god erfaring, og NSB har valgt å følge svenskenes eksempel. I løpet av høsten skal lampene være montert på alle trevognssett. Når lokomotivfører ikke får kontroll på dørene, vet han i dag ikke hvilken dør som trøbler. Dermed kan han ikke informerer konduktøren om hvor problemet sitter. Med den nye svenskelampa blinkende over problemdøren, er det lett for konduktøren å løse problemet selv. I den tette lokaltrafikken kan det forhindre store forsinkelser. Det er sendt ut DR-sirkulære om dette til konduktører og lokomotivførere i alle områder der type 69 er i bruk. Der presiseres det at eventuelle feil på lampene, ikke vil påvirke dørfunksjonen. Ved feil på systemet eller lampene skal dette meldes inn som en ordinær feilmelding. Konduktør Anita Stablum sier at hun ikke har hatt bruk for lampene ennå, men er svært glad for at de har kommet. Hun regner med at hun får bruk for dem til vinteren om ikke før. — Alt som bidrar til bedre punktlighet er av det gode, sier hun. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 6-05

7-sepVHJ-05_zg.p65

6

07.09.2005, 12:58


DET NYE DOBBELTSPORET MELLOM ASKER OG SANDVIKA

Samferdselsminister Torhild Skogsholm foretok den offisielle offisielle åpningen åpningen av dobbeltsporet mellom Asker og Sandvika den 27. august. Flere hundre var møtt frem til arrangementet i Asker. Sporet åpnet for trafikk allerede 1. august, og er blitt godt mottatt av NSBs ansatte, og selvsagt også kunder. På bildet er ministeren sammen med jernbanedirektør Steinar Killi. (Foto: Olav Nordli)

Lettere å holde ruta Lokomotivførerne og konduktørene mener det er lettere å holde ruta på det nye dobbeltsporet. — Trafikken glir mye lettere etter ferien. Det er ingen forsinkede lokaltog eller flytog som hindrer oss i å komme fram i tide, sier lokomotivfører Kjell Salvesen fra Skien. Vingehjulet kjører NSB Regiontog på strekningen Oslo S Larvik. I det vi kjører ut fra Sandvika stasjon merker vi den store endringen. Toget går jevnere. Med unntak av utsikten er alt plutselig så mye bedre. — Vi er kvitt saktekjøringene Lokomotivfører Kjell Salvesen og har faktisk mulighet til å kjøre og konduktør Ole Hjalmar inn forsinkelser på den nye Leirtrø. strekningen. For å komme fram i tide holder det med å kjøre i 75 kilometer i timen mens strekningen er dimensjonert for 160, sier Salvesen. Mens han venter på dobbelspor til Lysaker drømmer han om en lignende løsning gjennom Lieråstunnelen og dobbeltspor til Skien. — Men det blir det nok mange år til, sier han. Han har ikke hørt noen kunder klage over den nye løsningen. — Du vet, kundene klager ikke over at de kommer hjem i tide, smiler Salvesen.Jeg håper bare at vi får bevilget nok penger til å bygge ut jernbanen i en fart. Han synes utviklingen har gått sent.

Fine tunneler Tunnelene fra Sandvika til Asker er markert med lysdioder og har god plass i tilfelle evakuering. Den er godt merket og er sikkerhetsmessig på høyden. Men Salvesen er kritisk til et punkt. Det er lagt et lyssignal i sving slik at farten må reduseres til 80 kilometer i timen. Det skulle være unødvendig når man bygger nytt, sier han. Ole Hjalmar Leirtrø er konduktør og Konduktør Lasse Brennvall møter kundene. Han har heller ikke fått klager på dobbeltsporet. — Dette opplever de positivt, og da sier de lite. Det er når de er misfornøyd vi får høre det, sier han. Han synes det er behagelig å kjøre på det det nye sporet, men det er litt uvant å kjøre i tunnel på denne strekningen. Vi går av på Asker stasjon for å høre hordan man opplever livet på det gamle sporet. Utmerket, sier Lasse Brennvall. Han er ombordansvarlig i NSB Lokaltog Spikkestad Moss. Det er mye lettere å holde ruta uten Flytoget og NSB Lokaltog foran seg. Til og med «problemtogene» 1125 og 1129 går nå i rute, smiler han fornøyd. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 6-05 7

7-sepVHJ-05_zg.p65

7

07.09.2005, 12:58


SYKEFRAVÆR

Plaget av smittsomt godt humø Assistors 120 ansatte har hatt en kraftig reduksjon av sykefravær. Det er registrert en nedgang fra 13,5 prosent i juni 2004 til 5,1 prosent i juni i år. Økt trivsel, god oppfølging og bedre tilrettelegging av arbeidet har vært viktige virkemidler for å få ned sykefraværet. Har du det gøy og trives du på jobben, gjør du også en mye bedre jobb. Godt humør og arbeidsglede er smittsomt, både på dine kolleger og dine kunder. Høy humorfaktor på arbeidsplassen sprer glede. Roger Keiseraas leder Assistor på tredje året. Han er kjempefornøyd med at en av hans flaggsaker viser så gode resultater. — Vi hadde høyt langtidsfravær som ikke var jobbrelatert, og fraværet de siste fire-fem årene Det er et kvarters bøy og tøy hver dag i Assistor.

Fortsatt lavt sykefravær i NSB

2002 12

Sykefraværet i NSB går stadig ned. Sammenlignet med andre kvartal 2004 fortsetter reduksjonen. Nettbuss har i andre kvartal den største prosentvise nedgang av alle selskapene i konsernet både i forhold til samme kvartal foregående år og 1. kvartal i år.

Håper det holder — Vi får glede oss over nedgang i sykefraværet så lenge vi kan. Fra tredje kvartal blir det tøffere å få resultatforbedring siden vi da for første gang skal sammenligne med fjorårstall som framkom etter endringen av sykmeldingsreglene, sier Foss. — Men hvis vi holder samme nivå i tredje og fjerde kvartal i år som det var i disse kvartalene i 2004, ligger det an til en sykefraværsprosent som

8

9

Nasjonale tall

8

Vingehjulet 6-05

7-sepVHJ-05_zg.p65

8

7

6

5

4

07.09.2005, 12:58

erne

t

CargoNet AS

3

2

1

% TEKST: LASSE STORHEIL

kons

10 NSB AS

ligger ett prosentpoeng lavere enn i 2004 for hele konsernet påpeker konsernoverlegen.

Sammenlignbare nasjonale tall for 2. kvartal 2005 foreligger først om en drøy måned, men det forventes at de vil være noe lavere enn tallene for første kvartal. — Det er tegn til at den store nedgangen i sykefravær vi har sett det siste året, ikke fortsetter i samme grad, sier Foss. Det har i alle de siste årene vært lavere sykefravær både på nasjonalt plan og i enhetene i NSB-konsernet i andre kvartal sammenlignet med første kvartal, slik at det ikke er helt uventet at den samme sesongvariasjonen ses også i år for alle enhetene. CargoNet ligger fortsatt best an av trafikkselskapene også etter at en feilkilde fra foregående kvartalstall er rettet opp, mens Trafikkservice ligger an til å klare å komme ned på 15 prosent sykefravær i år. — Internt i NSB AS har Assistor siden høsten 2004 klart å stabilisere seg på gode «kontor»-fraværstall. I Salg er det derimot en bekymringsfull økning igjen fra april, heter det blant annet i konsernoverlegens kommentar til sykefraværet.

NSB-

11

Transport og kommunikasjon Norge totalt

— Dette er siste kvartal som sammenlignes med tall fra før den tidligere omtalte innstramming i sykefraværsreglene fra 1. juli 2004, påpeker konsernoverlege Ørn Terje Foss. Han sier at det er først i tredje kvartal vi kan se om det interne sykefraværsarbeidet har gitt en ytterligere nedgang. For alle de største selskapene i konsernet bortsett fra Mantena (inkl. MiTrans), er det imidlertid over ett prosentpoeng nedgang i sykefravær sammenlignet med fjoråret i andre kvartal. Sammen med fortsatt god utvikling med jevn nedgang over tid for Drift i NSB AS har NSBkonsernet for første gang siden 2002 kvartalstall på under 8 prosent, mens det hittil i år er på 8,2 prosent.

Mantena inkl MiTrans

VINTER

SOMMER

VINTER


umør har variert mellom 10 og 12 prosent. Vi har jobbet tradisjonelt med å følge opp og tilrettelegge arbeidsplassen. Men det viktigste for oss har vært å tenke forebygging, sier Keiseraas. Ensformig arbeid går ut over skuldre armer og ledd, og det er kjøpt inn massasjestoler og ildsjeler blant de ansatte har på eget initiativ organisert trim hver dag. Trivsel på arbeidsplassen er blitt et begrep å forholde seg til i Assistor. — Det er lov å le på jobb. Vi har alle humoristisk sans, men sans for humor må ofte utvikles. Hvis vi evner å se det morsomme i situasjoner, gjør vi hverdagen enklere for hverandre, tror Keiseraas. Han har klokkertro på at «en god latter forlenger livet», og oppfordrer alle sine ansatte til å le mer på jobben og ha det gøy. Assistors ansatte er delt inn i avdelinger. Avdelingene har etter tur ansvar for å lage et trivselsfremmende tiltak hvert kvartal som skal spre glede og begeistring internt. — Disse arrangementene skal ikke koste mye, men de skal skape hyggelig stemning internt. Vi tror at når latteren sitter løst, så går sykefraværet ned, sier Keiseraas. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Ny ledelse tar plass på Gjøvikbanen Margareth Nordby er tilsatt som daglig leder av NSB Anbud AS. NSBs datterselskap vant anbudet på Gjøvikbanen i mai, og skal overta kjøringen på banestrekningen neste sommer.

2004

2003

2005

Nordby leder i dag planavdelingen i NSB Persontog og ser frem til å ta fatt på nye oppgaver innenfor NSB-systemet. — Det blir spennende å lede et helt nytt selskap i togfamilien. Jeg gleder meg til å samarbeide med mine nye medarbeidere som alle har lang erfaring i drift av den 120 kilometer lange jernbanestrekningen i de indre og sentrale deler av Østlandsområdet, sier Nordby. Jeg håper at alle vil være med over i det nye selskapet, legger Nordby til. Når NSB Anbud AS starter kjøringen den 10. juni neste år, vil kapasiteten øke med 40 prosent. — Dette danner grunnlag for å kunne gi et flott tilbud til kundene. Det blir allikevel en stor utfordring for oss å skaffe et så bra kundegrunnlag at vi leverer gode resultater. Vi må kontinuerlig jobbe med forbedringer på Gjøvikbanen, sier Nordby. Direktøren får ansvaret for rundt 70 ansatte, med en slank administrasjon på fem personer. Styreleder Rolf Roverud i NSB Anbud AS er glad for at Margareth Nordby sa ja takk til denne jobben. — Vi har grundige planer når det gjelder forberedelses- og driftsfasen for Gjøvikbanen. Nå skal planene gjennomføres. Margareth har kvaliteter som gjør at jeg er sikker på at vi greier dette på en meget god måte, sier Roverud.

ans

SB-k

Sammen for Gjøvikbanen. Lokfører Halvard Raanaa (t.v.) og konduktør Stein Olav Engebråten med sin nye sjef Margareth Nordby.

onse

rnet

Nettbuss

Trafikksjef

VINTER

SOMMER

VINTER

SOMMER

VINTER

SOMMER

Jan Olsson er tilsatt som trafikksjef i NSB Anbud. Han kommer fra stillingen som avdelingsleder i lokledelsen i Drops. Han har også vært driftssjef i Flytoget og har jobbet i NSB-systemet siden 1979. — Stillingen som Trafikksjef er veldig utfordrende faglig og gir store muligheter for utvikling. Stillingen er også utformet slik at det er nødvendig å jobbe tett opp mot kjørende personale. Som daglig bruker og bosatt i en av Hadelandskommunene er jeg veldig opptatt av at driften av Gjøvikbanen blir best mulig og ønsker å bidra for å få dette til, sier Olsson. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 6-05 9

7-sepVHJ-05_zg.p65

9

07.09.2005, 12:58


Nytt verktøy for turnusplanlegging

Store fordeler for kjørende personale Ekstraservice,

Fra og med ruteendring i januar skal alt kjørende personale (konduktører, lokomotivførere og servicepersonale) registreres ved hjelp av et nytt

- det er Roger det!

verktøy. Det innebærer sikrere systemer for å

En lettere stresset forretningskvinne fikk

gjør til personalet.

unngå feil i turnusen, og raskere og korrekt opp-

forleden erfare at servicen på Kongsvingerbanen er perfekt. Hun la fra seg/glemte sin murstein av ei bok på 800 sider på toget. Konduktøren, Roger Løvåsmoen, oppdaget dette etterpå og tok med seg boken. Den gikk han med i sekken en uke før han endelige møtte forretningskvinnen igjen. Hun forteller: — Jeg glemte altså boken min på toget. En bagatell, men det var en ordentlig bok og jeg var oppriktig lei meg. Jeg fikk lånt meg et eksemplar slik at jeg kunne lese videre. Dagen etter hadde jeg tenkt å spørre forsiktig om noen hadde tatt vare på den, men det var ikke samme konduktør. Så var jeg på reise og tok ikke toget før det var gått en uke. Men så: Ut fra Seterstøa hadde jeg nesten sovnet da noen pirket meg på skulderen. — Glemte du igjen boken din på toget forrige uke? Vil du ha den igjen? Spurte en blid stemme. Mursteinen på nesten 800 sider hadde han hatt i veska helt til han traff meg igjen. På Kongsvingerbanen passer man litt ekstra på sine kunder! — Hva har så denne opplevelsen gjort med meg? spør forretningskvinnen. Det deilig å kjenne at det er de små gleder og det lille ekstra som gjør hverdagen god! Derfor en liten hilsen til min hverdagshelt som er konduktør/ombordansvarlig og heter Roger Løvåsmoen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

10

TPO er et verktøy for planlegging av turnus og best mulig disponering av personell og automatisering av oppgjørsberegning. — Dette hjelper oss til å få riktig personale i riktig tog. Det sikrer at ingen tog blir satt opp uten personell, og personellet får raskere og mer presist oppgjør, sier prosjektleder Asle Nordbotten. Han sier at kjørende personalet vil ha store fordeler av det nye systemet som har vært utviklet gjennom de siste ni år. — Nå kan medarbeiderne få turnusen presentert tidligere og dermed i god tid på forhånd vite hvordan og hvor de skal kjøre. Måneden etter kommer riktig oppgjør for tjenesten, sier Nordbotten. — Hva blir bedre for planleggerne? — De får bedre totaloversikt. De får raskt oversikt over riktig personale til aktuell togtype, sier han. — Det blir ikke plassert en eneste lokomotivfører på type 73 som ikke har oppdatert kurs på togtypen. I tillegg vil systemet forsøke å unngå passturer og komme med forslag til turer som du kan jobbe deg tilbake på.

Portugisisk Ideen til TPO ble unnfanget i 1997 og kontrakt med SISSCOG ble tegnet i 1998. Dette er et portugisisk selskap som holder til i Lisboa. Deler av TPO har vært i bruk en stund, men effekten får vi først når hele systemet er implementert. Konduktører og lokomotivførere på Dovrebanen og Nordlandsbanen har testet systemet siden sommeren 2004 og kjører i dag TPO med unntak av det som angår oppgjør. Dette blir testet ferdig i løpet av høsten.

Vingehjulet 6-05

7-sepVHJ-05_zg.p65

10

07.09.2005, 12:58


g

Lokomotivfører Thomas Kosberg har sans for raskt og korrekt oppgjør etter utført tjeneste.

— Vi har avdekket svakheter som ikke har ført til store negative konsekvenser, men har gitt oss mulighet til å gjøre forbedringer som kommer hele landet tilgode. Derfor er det med en god magefølelse vi setter i gang pilotprosjektet i resten av landet, sier prosjektlederen. Konduktørene på Østlandet innførte TPO i uke åtte, men ble stoppet i midten av mars da de oppdaget svakheter som nå er utbedret. De er nå i gang igjen. Resten av landet vil etappevis ta verktøyet i bruk i løpet av høsten og være klare innen ruteendringen. Målet er å gjøre unna testperioden og innføre TPO som eneste verktøy for planlegging i alle personellplanverk innen ruteendringen. Det innebærer at all planlegging vil foregå i TPO.

Bedre for NSB Ved innføringen av TPO vil NSB få bedre beslutningsgrunnlag for strategiske valg. Vi får optimal disponering av personell, og vi unngår dobbeldekning av tjenester. Ved å tilpasse arbeidsrutiner for planleggere, tjenestefordelere og Drops og automatisere oppgjørsberegningen, vil lederne få lett tilgang til rapporter og statistikker.

Superbrukere I tillegg til etablerte back-up rutiner, vil vi få superbrukere til å stille opp i tilfelle krise. Det er: Ola Barmoen, Jack Ove Svastuen, Kjell Asgeir Moum, Trond Lillebo og Odd Arne Eriksen. For ytterligere informasjon blir det opprettet en prosjektweb på intranettet under boksen Togdrift. Der vil du finne TPO. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Ser fram til å jobbe med TPO Korttidsplanlegger for lokomotivførere i Trondheim, Tove Moen synes TPO er et flott verktøy etter at feilene ble luket bort og hun selv har lært å bruke det. — Men jeg må innrømme at jeg har vært fortvilet noen ganger underveis, sier hun. — Når vi er i en prøveperiode, er det ikke garantert at alt er på G når vi setter i gang. Det er ikke alltid lett å vite om det er en brukerfeil eller systemfeil som er årsaken til at det ikke fungerer. Men fordelen med å være med i prøveperioden er jo at vi får førstehåndskunnskap om verktøyet og på den måten får et lite forsprang, sier Tove Moen. Hun er absolutt ikke opptatt av dataløsninger, men ser at TPO vil være et meget godt verktøy for å unngå feil. Hun bekrefter at det ikke er mulig å sette en lokomotivfører til å kjøre et tog han ikke har kurs til å kjøre. Tove har vært planlegger i mange år. Hun erkjenner at det var uvant å se hvordan rapportene kom ut, men at dette er framtiden både for bedre togleveranser og økt medarbeidertilfredshet, er hun ikke i tvil om. TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: TROND LILLEBO

Vingehjulet 6-05 11

7-sepVHJ-05_zg.p65

11

07.09.2005, 12:58


Tryggere for ansatte og kunder med kamera Kamera i tog fremmer tryggheten både for ansatte og kunder. Tilløp til vold kan forhindres. Taggere kan tas. Rolf Rypern er nestleder i konduktørenes landsråd. Han synes det var dumt at Datatilsynet avslo NSBs søknad om å få trygghetskamera i togene. — Vi ville følt oss tryggere på jobb. Mange voldstilløp kunne helt sikkert forhindres, og kundene ville dermed også følt seg mer trygge i våre tog, sier Rypern. Han tenker spesielt på tilløp til vold som ofte skjer i helgene. Han og flere andre i Jernbaneforbundet har jobbet aktivt for å få til løsning med trygghetskamera. — Vi har vært både i Danmark og Sverige og lært hva våre kolleger der har gjort. I Danmark monteres dette på samtlige lokaltog, og det er allerede en merkbar nedgang i antallet tilfeller av vold og tagging. Rypern er ikke fornøyd med forslaget fra Datatilsynet om at kamera bare skal kunne brukes ved inngangen til lokførerrommet. —Dette er ikke nok og det dekker ikke de områdene konduktørene jobber, sier Rypern. Han håper at ankesaken går i bedriftens favør. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

NSB ønsker kamera i alle togkupèer NSB vil øke sikkerheten og tryggheten for både reisende og ansatte og søkte derfor i 2004 om å få installere trygghetskameraer i alle togkupèer. Det er to hovedgrunner til at NSB ønsker å iverksette tiltaket. Trygghetskameraer vil forhindre eller bidra til raskt å oppklare tyveri, vold og hærverk. Datatilsynet ville først begrense bruken til noen timer på sene avganger, men har senere endret dette til kameraer ved av- og påstigning. NSB ønsker kontinuerlig bruk av kameraer som dekker hele kupeen og har anket saken inn for Personvernnemnda. Det er ventet svar på klagen før nyttår. I perioden 2002-2005 ble det registrert 521 tilfeller av vold/ trusler mot passasjerer og ansatte. Et prøveprosjekt med trygghetskameraer i to lokaltog i 2003 og 2004 viste at tiltaket fungerte og bidro blant annet til å begrense skadene etter at noen ungdommer avfyrte raketter i en av vognene.

83 prosent vil ha det En omfattende brukerundersøkelse fra januar 2005 viser at hele 83 prosent av de reisende ønsker kameraovervåking om bord i togene som et trygghetstiltak. De reisende føler seg tryggere med kameraer om bord. 12

Alle som beveger seg på et stasjonsområde blir kameraovervåket i dag. NSB forstår ikke den prinsipielle forskjellen mellom stasjon og togkupè. Særlig for eldre og reisende med nedsatt funksjonsevne virker kameraovervåking betryggende, og vil også være et bidrag til å realisere intensjonen i programmet for universell utforming.

Beskytte mot terror I tillegg mener NSB at trygghetskameraer vil bidra til å beskytte reisende og ansatte mot mulig terror. I et åpent samfunn er det selvsagt ikke mulig å beskytte seg fullt ut mot hensynsløse selvmordsbombere, men erfaringene fra etterforskningen etter T-bane- og bussterroren i London viser at kameraovervåking bidrar til hurtig oppklaring og fengsling av de involverte. Etterforskningen bidro også til å avsløre tilsvarende terrorceller og gjennom det forhindre nye angrep mot uskyldige sivile. Kameraer sammen med årvåkne reisende og ansatte, især i forhold til eierløs bagasje, er preventive tiltak.

Datatilsynet tror ikke på terror Datatilsynet skriver i sitt avslag at de ikke vil tillegge NSBs ønske om å beskytte passasjerer og ansatte særlig vekt. De vil heller ikke legge vekt på brukernes synspunkter, men det mest oppsiktsvekkende er at Datatilsynet vurderer risikoen for terrorhandlinger til ikke å være spesiell stor for kollektivtrafikken. All erfaring viser at kollektivtrafikken er særlig utsatt for

Vingehjulet 6-05

7-sepVHJ-05_zg.p65

12

07.09.2005, 12:58


Per Wikstrøm leder Tågkompaniet i Borlänge. Han gleder seg over at selskapet vant anbudet på tog i Bergslagen.

Tågkompaniet vant anbud Tågkompaniet vant anbudet for Tåg i Bergslagen i Sverige. Tågkompaniet har i det siste halvannet Rolf Rypern tror trygghetskameraer om bord i togene vil bedre arbeidsforholdene for kollega Svein Solheim.

året kjørt denne trafikken for SJ fordi SJ hadde store tap på trafikken. SJ har redusert sitt tap vesentlig samtidig som Tågkompaniet både har levert eksemplarisk til kundene og tjent gode penger på oppdraget.

DSB har gode erfaringer fra bruk av trygghetskamera i sine tog.

terrorangrep. Målet er å ramme flest mulig sivile for å oppnå størst mulig oppmerksomhet. Det er nok å nevne terrorbombene mot togene i Madrid i 2004 gassangrepet mot T-banen i Tokyo i 1995, årelange angrep mot bussene i Midtøsten, flykapringen i New York 9. september 2001 og sist bombene mot T-bane og buss i London.

Ansatte vil ha trygghet Norsk Jernbaneforbund, Fagforbundet, Norsk Transportarbeiderforbund, Yrkestrafikkforbundet og Norsk Lokomotivmannsforbund har også engasjert seg saken og sender brev til justisminister Odd Einar Dørum og samferdselsminister Toril Skogsholm. De skriver bl.a. at de håper Datatilsynet vil revurdere sitt syn, slik at sikkerhet og trygghet for reisende i kollektivtrafikken i Norge kan ivaretas på beste måte. Personvernnemnda, som behandler NSBs anke, ledes av professor Jon Bing med advokat Gro Hillestad Thune som nestleder.

Administrerende direktør Jan Johansson i Tågkompaniet er meget glad for at selskapet får fortsatt tillit til å kjøre tog i Bergslagen. Kontrakten gjelder fra perioden 2006-2011, med muligheter for forlengelse frem til 2016. Tågkompaniet skal kjøre de samme togene som før, og har i tillegg fått ekstra kjøring mellom Örebro og Laxå. — Jeg tror at den viktigste årsaken til at vi vinner dette oppdraget er de ansattes enorme innsats i den perioden vi har kjørt denne trafikken for SJ, sier Johansson.

Slo de store — Det er verdt å merke seg at de andre som deltok i konkurransen var Connex og Keolis. Det er veldig gøy at Tågkompaniet vant i konkurranse med noen av gigantene i togverdenen i Europa, sier visekonsernsjef Rolf Roverud som sitter i styret i Tågkompaniet. NSB har en eierandel på 34 prosent, og det jobbes godt mellom Tågkompaniet og NSB i en del praktiske saker som skal bidra til utvikling for begge parter. — At Tågkompaniet greide å vinne anbudet bekrefter selskapets posisjon i Sverige. Nå jobber selskapet videre med nye muligheter. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

TEKST: ARNE WAM

Vingehjulet 6-05 13

7-sepVHJ-05_zg.p65

13

07.09.2005, 12:59


Utbygging i Kristiansand

2005

Stasjoner er ikke hva de ◆ 53 000 kvadratmeter klar for utbygging i Sørlandets hovedstad ◆ Kjøpesenter og boliger rundt stasjonen i Kristiansand ◆ Siden 1996 har Rom Eiendomsutvikling jobbet aktivt utvikling

Julehandelen i 2009 kan gjøres på det nye kjøpesenteret som skal bygges ved stasjonen i Kristiansand. Etter kjøperunden

◆ Reguleringsplan for området ble godkjent våren 2002 ◆ Ny reguleringsplan beregnes klar i løpet av 2006 ◆ Kjøpesenteret på 30 000 kvadratmeter ◆ Boliger på 23 000 kvadratmeter ◆ Den lokale handelsstand ønsker å få handelen tilbake til

kan du ta heisen opp i etasjene til din nye leilighet som bygges på taket til kjøpesenteret. Leilighetene får flott utsikt over havnen og fergene som legger til smekkfulle av reisende fra Danmark, Sverige eller

sentrumsområdet

England.

14 Vingehjulet 6-05 14 Vingehjulet 6-05

7-sepVHJ-05_zg.p65

14

07.09.2005, 12:59


2009 Dette er ett av forslagene til hvordan det kan se ut rundt stasjonsområdet i 2009.

de var ROM eiendomsutvikling eier tre tomteområder ved Kristiansand stasjon. Det største området er på ca. 12 500 kvadratmeter. Dette området er regulert til handel, boliger, kontor og hotell. Et tilliggende område er på ca 7000 kvadratmeter er regulert til veiformål og vil bli forbeholdet arealer for nye veitrasèer samt parkeringsarealer. Videre eier ROM et område mot havnen på ca 11 000m kvadratmeter som Kristiansand Havn AS har inngått leieavtale med ROM. NSB Eiendom eier jernbanestasjonsbygningen samt parkeringsarealer inntil jernbanestasjonen på ca 3000 kvadratmeter. Dette område har JBV disposisjonsrett over. ROM og Kristiansand Havn ønsker å gjennomføre en omregulering for å få etablert en bærekraftig byutvikling der handel er det bærende element og der ferjekapasiteten blir ivaretatt for en moderne havn med ferjedrift. Utbyggingen vil bli sett i sammenheng med de planer som Kristiansand Havn AS har for fergeterminalen og Euroterminalen. Euroterminalen er navnet til det nye og moderne kollektivknutepunktet som vil gi de reisende adgang til ferge ,tog , buss og taxi samt et mordene handlesenter der disse elementene er knyttet rett opp mot byen og handlegaten Markens.

Eget selskap — Byggestart er satt til 2007. Det tar en viss å gjennomføre omreguleringen. Det er gjort avtale med Sektor Eiendomsutvikling og på 50/50 basis er det etablert et selskap som heter Sjøfront utvikling som skal står for utbyggingen av området, forteller Lennart Björklund, som er Roms prosjektleder. Sektor er valgt som samarbeidspartner fordi selskapet har stor kompetanse på denne type utvikling og har gjennomført slike prosjekter tidligere. — Det nye med dette prosjektet er den omfattende satsing på kommunikasjon i tilknytning til kjøpesenter. Alle skal kunne få kjøpt det de trenger før de setter seg på tog, buss eller båt. Alt innefor et lite område. Det er tenkt på rullefortau ut til fergene, slik at det skal bli lettere å ta seg frem for dem som er dårlig til bens, sier Björklund.

Flere millioner mennesker Det er to millioner passasjerer med fergene hvert år. Toget kommer fulle inn og bussene skal få ny plass tett ved. Dermed blir de store mengder mennesker som vil kunne besøke kjøpesenteret hver dag. Utbyggerne ser for seg en omsetning på mer enn en milliard kroner på kjøpesenteret. Vingehjulet 6-05 15 Vingehjulet 6-05 15

7-sepVHJ-05_zg.p65

15

07.09.2005, 12:59


Utbygging i Kristiansand

2005 Det er ikke snakk om bygging av kontorer. Tidligere hotellplaner er også lagt bort da det allerede er god kapasitet på dette i Kristiansand. — Hele prosjektet er på 53 000 kvadratmeter, derav 30 000 til kjøpesenter og resten til boliger. Det skal bygges i høyden og det kan bli snakk om 12-15 etasjer. Opprinnelig ga reguleringen rom for et hotell i 25 etasjer. Dette ønsker man nå å redusere, sier Björklund.

Nært samarbeid ROM har et godt samarbeid med handelsstanden i Kristiansand. De er interessert i at det kommer et kjøpesenter som vil stimulere til vekst i byen. Sørlandssenteret som ligger over ei mil utenfor sentrum er den store konkurrenten, og handelsstanden ser det som nødvendig at det etableres et slagkraftig alternativ i byen. Det er her de ønsker vekst. — De ønsker seg et levende sentrum i direkte tilknytning til Markens som er den ledende handelsgaten i byen. Senteret vil styrke Kristiansand by og gi den bedre mulighet til å overleve med mer liv på kveldene, sier Björklund.

Attraktive boliger Det planlegges utbygd 350 boligenheter. Erfaring viser at det er godt voksne mennesker som ønsker å flytte inn i slike leiligheter. Man ønsker også å etablere et grøntområde, slik at det også kan være attraktivt for barnefamilier. — Men voksne mennesker ønsker lett tilgang til handel og kommunikasjon og her får vi begge deler på en gang, sier Bjørklund. 16

Alt på ett sted Han understreker også at prosjektets utforming er betinget av en avklaring rundt sporene på stasjonen. — Her er vi i god dialog med Jernbaneverket. Vi ønsker å trekke sporet tilbake knapt 100 meter. Da stopper toget inne i terminalområdet i forlengelsen fra fergen og det blir dermed et kompakt og moderne kollektivknutepunkt, påpeker Björklund. — Vi ønsker å se helhet for kollektivtrafikken. Men uansett skal vi få til en utbygging som blir god for byen. Det moderne knutepunktet vil fremstå som en attraksjon. Et knutepunkt som har samlet all trafikk rundt et stort kjøpesenter er unikt. Fra fergen kan du komme rett på perrongen og du kan gå videre under veien og ut i Markens. På vei fra fergen går du også gjennom det store kjøpesenteret. Det planlegges 1 200 parkeringsplasser slik at det skal være naturlig å parkere rett ved kjøpesenteret, sier Björklund.

Større investering Hele prosjektet krever en investering på 1, 4 milliarder kroner. Byggingen av boligene vil tilpasses etterspørselen, men de som flytter inn vil få nærhet til alt. Det er snakk om å ta imot enda større ferger i fremtiden, og det betyr en utvidelse i havnen som er med på å gjøre området enda mer attraktivt. Foreløpige overslag tyder på at det kan komme 5-6 millioner besøkende innom kjøpesenteret i løpet av året. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 6-05

7-sepVHJ-05_zg.p65

16

07.09.2005, 12:59


2009 For å sikre en enkel overgang mellom buss, tog og båt er det ønskelig å flytte sporene knapt 100 meter.

Samarbeid — ROM har god erfaring med , og søker forpliktende samarbeid med, eksterne partnere på større utviklingsprosjekter som krever spesiell kompetanse, forteller administrerende direktør Pål Berger.

Det bærende elementet i byutviklingsprosjektet i Kristiansand er handel. Det var derfor naturlig å søke samarbeid med de beste på dette feltet i Norge.

— Både Thongruppen, Steen & Strøm og Amfigruppen var inne i bildet, men Sektor Eiendomspartner (tidligere Møller gruppen) fremsatte den beste totalløsningen, sier Berger.

Lennart Bjørklund er Roms prosjektleder i Kristiansand. Her foran den flotte stasjonsbygningen som blir en naturlig del av utbyggingen.

Vingehjulet 6-05 17

7-sepVHJ-05_zg.p65

17

07.09.2005, 12:59


KVALITET PUNKTLIGHETEN UKE 1-35 80 75 80 85 90 95 100 ▼ Dovrebanen ➥ Nordlandsbanen ▼ Raumabanen Regiontogene på Nordlandsbanen hadde punktlighet på nær 100 prosent i uke 34 og langt over 90 prosent i hele sommer.

➥ Rørosbanen ➥ Bergensbanen ▼ Sørlandsbanen

Jobbes godt med punktlighet

REGIONTOG NATT

Punktligheten har med få unntak vært svært bra i sommer. Det ➥ Oslo - Trondheim

jobbes veldig godt med punktligheten i hele NSB. Til tross for

▲ Trondheim Bodø

ferieavvikling og tidvis svært stor trafikk, har togene på de fleste strekningene gått i rute.

➥ Oslo Berghen

➥ Oslo Halden

— Alle involverte fortjener honnør for god innsats i sommer, ikke minst personalet på Drops som til tross for mange avvikssituasjoner har utført jobben sin utmerket slik at togene har gått når de skal, sier Helge Jørgenstuen. Han peker på at alle strekninger viser gode tall i august og gjennomsnittlig punktlighet for alle NSBs tog er på over 94 prosent, noe som er rekord så langt. — Utfordringen fremover blir å bevare disse gode tallene, sier Jørgenstuen.

▼ Oslo Skien

Nær 100 prosent uke 34

➥ Oslo Stavanger REGIONTOG ØSTLANDET

LOKALTOG

Regiontogene på Nordlandsbanen har vist punktlighet langt over 90 prosent i hele sommer, og avsluttet sommeren med ukespunktlighet på nær 100 prosent i uke 34. — Det kan vi være godt fornøyd med, sier Jørgenstuen. Lokaltog Trondheim og Bergen har også punktlighet på langt over 90 prosent og en stabil driftssituasjon. Lokaltog Stavanger hadde svært høy punktlighet i juli, men litt svakere i august, på grunn av unormalt mange feil i forbindelse med infrastrukturen.

▼ Kongsvingerbanen

Kranglete infrastruktur

▼ Oslo Lillehammer ➥ Oslo Gjøvik

▲ Østfoldbanen

Regiontogene mellom Bodø og Rognan har også hatt litt svakere punktlighet enn normalt, og dette skyldes i alt vesentlighet saktekjøringer på grunn av banearbeider. —Regiontogene mellom Oslo og Trondheim har også vist unormalt svake tall i sommer, og dette har smittet over på Rauma- og Rørosbanen. Årsaken er saktekjøringer på grunn av infrastrukturarbeider og infrastrukturfeil, påpeker Jørgenstuen. På Bergensbanen har det vært litt nedgang i punktligheten i sommer. Infrastrukturfeil er også her hovedårsak. Togene viser svært god punktlighet i de siste ukene.

➥ Gjøvikbanen

23-dagersbruddet

➥ Hovedbanen ▲ Drammenbanen

De store utfordringene har i år som så ofte før vært på Østlandet. 23-dagers sporbrudd på grunn av anleggsarbeider mellom Sandvika og Asker resulterte i svært dårlig punktlighet både på regiontogene i Vestfold, Sørlandet og Oslo-Lillehammer. — Togene ventet på busser i Drammen og alle sydgående tog herfra ble forsinket. Også noen av regiontogene mellom Oslo og Lillehammer ventet på busser, i tillegg har det vært flere togfrie perioder ved Minnesund på grunn av bruarbeider, noe som også medførte tidvis svært dårlige punktlighetstall, sier Jørgenstuen.

➥ Stavanger ➥ Bergen - Arna ➥ Bergen Voss ➥ Trondheim

▲=FRAMGANG ▼=TILBAKEGANG ➥=UENDRET GODKJENT

18

IKKE GODKJENT

KILDE: JBV

▼ Salten

Hendelser trakk ned Lokaltog Oslo ble kjørt i rute på begge sider av bruddstedet og fikk derfor ingen punktlighetsbrist. Tvert i mot viser lokaltog Oslo svært gode punktlighetstall i gjennom hele sommeren, men to hendelser med infrastrukturen på Drammenbanen 1. og 2. september medførte nedgang, og viser hvor sårbare vi er. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 6-05

7-sepVHJ-05_zg.p65

18

07.09.2005, 12:59


MÅNEDENS BILDE - Morgen Foto: Robert Lund Sommeren på hell…. Tatt med digital speilreflekskamera, Canon EOS 20D med et 80-200 mm. objektiv innstilt på ca. 150 mm. og blender 4,5. Det er tatt i vanlig fargemodus, beste JPG kvalitet og bearbeidet til sort hvitt i Photoshop. Deretter er det gjort om til fargemodus igjen for å legge på en liten fargetoning for å få litt «varme».i det. Skyene og lyset lager litt «dramatisk» stemning i et ellers fredfylt motiv.

GUNDER

Bidrag til Månedens bilde sendes til oyvind.bardalen@nsb.no. Fortell gjerne hva slags kamera, evt. filmtype du har benyttet

Vingehjulet 6-05 19

7-sepVHJ-05_zg.p65

19

07.09.2005, 12:59


utomatikk forbruk, lser.

UTVIKLING

Drift jobber hardt med kompetansehe

Opplært - men i

Avdekker innsparingsmuligheter Et pilotprosjekt for strømsparing har konstatert at man bruker mindre strøm ved å kjøre på automatikk. — Men jeg tror likevel ikke at den enkelte lokomotivførers måte å kjøre på gir størst utslag. Det er flere andre faktorer som er minst like viktig å være oppmerksom på, sier lokomotivfører Kai Mestad. Etter 216 målinger, har vi grunnlag for å påstå at den manuelle kjøring ikke kan måle seg mot automatikken. I det lange løp, er det her vi sparer på kjøringen, sier den engasjerte lokomotivføreren. Men det er noe annet som er svært interessant å merke seg. For det første skjer det noe dersom det er varmere enn 16 varmegrader eller kaldere enn seks. Er det varmt bruker vi strøm til kjøling og er det kaldt bruker vi energi til å varme opp kupeene. I tillegg kan det være verdt å merke seg at ved noen 73-sett åpnes alle dørene automatisk, mens på 73B må dørene åpnes manuelt.

Lukk dørene! Når vi står på Gjerstad i fem minutter med alle ytterdører åpne, går det mer strøm både på kalde og varme dager. Dette er enkelt å løse, om man vil. Kai Mestad sier at strømmålere i alle tog kan hjelpe NSB å redusere kostnader. I dag har vi ikke gode nok bevis på at strømregningene våre er riktige. Han forklarer at motorene virker som en generator ved nedbremsing og kjøring i utforbakke. — Da produserer vi energi som vi legger tilbake på tråden. Der det er tett trafikk, kan neste tog gjøre seg bruk av den energi som er produsert, men på fjerntogstrekninger går denne energien ut på bygda uten at NSB får betalt for den.

Bedre strømmålere Det er derfor viktig at NSB får gode strømmålere som gir oss grunnlag for å betale for den strømmen vi bruker, og får betalt for den energien vi leverer fra oss. Dagens målere i type 73 er ikke finmasket nok, sier han. Pilotprosjektet har avdekket at man bruker mye strøm ved hensetting av toget og et eget prosjekt skal se på dette. Simulatoren i Drammen har mulighet for å kunne trene lokomotivførerne i økonomisk kjøring, men denne muligheten er ikke tatt i bruk ennå. Service og opprigging er også forhold som man må se på for å få en optimal utnyttelse av strømforbruket. — Dette har ikke interesse bare for pengesekken vår, men som en miljøbedrift har vi et samfunnsansvar og vi bør være blant de beste i klassen på energisparing, sier Kai Mestad. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

20

Instruktør på NSB skolen Vegar Alsaker-Nøstdahl viser behandling ved epilepsianfall. Kursdeltakerne er fra venstre Kjell Michelsen, Jan Kongssund, Vidar Tuveng og Rolf Brede Andersen på gulvet.

NSB skolen på Sundland i Drammen er i startfasen for det største etteropplæringsprogram noensinne. Den nytilsatte rektoren, Roger Nygård, skal kurse 1 800 medarbeidere i brann- og beredskap, el-sikkerhet og sikkerhet. — Denne opplæringen tar 20 timer fra tirsdag til torsdag. Med opp til 30 kursdeltakere hver uke, skal alt kjørende personale ha gjennomført opplæringen i løpet av to år. — De kommer ikke til å lære så mye nytt, men de skal bli tryggere på det de allerede kan, og vi skal forsikre oss at de kan anvende sin kunnskap, sier han. Han tror at denne kursingen vil avdekke noen nye behov som i neste omgang skal dekkes, og han er ikke i tvil om at medarbeiderne vil utvise en sterkere bevissthet om togfremføring i kritiske situasjoner. Driftsdirektør Øystein Risan mener kompetanseheving er helt grunnleggende for NSB-ansatte og en hver bedrift som vil forbedre seg. — Skal vi forbedre oss har vi tre veier å gå. Man kan legge en ny en ny strategi og bevege seg mot nye markeder med nye produkter. Man kan utvikle produktet og nå nye markeder, eller man kan bli bedre operasjonelt. NSB har i dag stor oppmerksomhet rettet mot produktutvikling. Vi arbeider med komfort, nattog og minipris. Nå er tiden inne for å konsentrere seg om operasjonell forbedring. Dersom vi lykkes i å tilegne oss økt kompetanse, vil det vise seg i vår daglige leveranse. I neste omgang vil det åpne muligheten for nye produkter og nye markeder, sier driftsdirektøren.

Vingehjulet 6-05

7-sepVHJ-05_zg.p65

20

07.09.2005, 12:59


etanseheving

en ikke utlært

Den som føler seg ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig, heter det. — For NSB vil kompetanseheving være et satsingsområde i tiden fremover, sier driftsdirektør Øystein Risan.

Bedre på hjemmebane Han understreker at det ikke er nok å si at vi kan kjøre tog. — Vi må være ærgjerrige på egne og NSBs vegne og se på hvordan vi hele tiden kan bli enda bedre innen sikkerhet, punktlighet og service. For å gjøre en strategisk endring, er vi helt avhengig av å heve kompetansen. Intet salgsargument er bedre enn at vi er gode på hjemmebane. Dette sikrer ikke bare arbeidsplasser, men det åpner opp muligheten for nye. — Vi skal drive med jernbane og bli enda bedre. Det har både en egenverdi og det skaper nye muligheter, sier Øystein Risan.

I godt gjenge Flere ledere i NSB Drift tok i år eksamen i sikkerhetsledelse ved Høyskolen i Vestfold. Etteropplæringen av alt kjørende personale er startet og vil pågå i to år framover. Samtidig pågår serviceopplæring og typekurs. I løpet av høsten skal tjenestekontorene lære å bruke et nytt verktøy for bedre personellplanlegging og alle som har en oppgave i beredskapshåndtering skal gjennomgå flere e-læringskurs. Driftsoperativt senter har utviklet en rekke IKTverktøy for bedre overvåking og styring av trafikken og medarbeiderne har fått opplæring for å kunne bruke disse verktøyene.

Konduktør Ann Kristin Opsahl Hansen gir avgangssignal for togmodellen på NSB skolen.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 6-05 21

7-sepVHJ-05_zg.p65

21

07.09.2005, 12:59


ETIKK

Roser personalet

Etiske retningslinjer for NSB er klare:

het er en del av ombordpersonalets ryggmargs-

— Omdømme og

reflekser. Derfor er vi så gode, sier sikkerhetssjef,

NSB-konsernets omdømme og tillit er avhengig av de

Svein Ivar Johannessen i NSB Drift.

ansattes dyktighet og et høyt etisk nivå. Den enkelte

— Vi har ansatte som vi kan være stolte av! Sikker-

31.august støtte tog 873 sammen med en lastebil på en privat planovergang på Vestfoldbanen mellom Sem og Stokke. Lokomotivet og bakerste vogn, samt lastebilen og kornlasten tok fyr. — Vi har gjennom flere kanaler fått mye skryt for personalets opptreden på stedet. Redningsmannskapene er fulle av lovord over måten evakueringen og behandlingen av passasjerene ble gjort på, forteller Johannessen. I sin omtale av episoden på Vestfoldbanen intervjuer Aftenposten politibetjent Erik Werge Bøyesen som var passasjer om bord i toget. Han forteller til avisen at det aldri var panikk om bord og at evakueringen skjedde rolig. Han kommer også med ros av NSBs personale. — Denne siste episoden er bare et eksempel på hvordan vårt personale står frem på en enestående måte. Han er overbevist om at en god grunnopplæring og en bevisst satsing på brann- og beredskapskurs er noe av årsaken til at omgivelsene reagerer positivt på NSB personalets opptreden i kritiske situasjoner. Johannessen understreker at det ikke er ofte at det oppstår slike situasjoner, men når det først skjer, får NSBs personale gode tilbakemeldinger. — Til syvende og sist er det de enkelte menneskene som utfører handlingene, og våre ansatte opptrer med stor trygghet i pressede situasjoner. Dette er ikke noe som bare kan tillæres, sier Johannessen, som absolutt ikke vil tilskrive opplæringen all æren. — Faktum er at vi har ansatte som vi kan være stolte av å ha med på laget, avslutter sikkerhetssjefen. TEKST: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

CargoNet på skinner for posten CargoNet og Posten Norge har undertegnet en transportavtale på ca 650 millioner kroner over en periode på tre år. Avtalen gjelder nasjonale og internasjonale strekninger innen togtransport. Posten Norge er en av CargoNets største kunder. De banebaserte transportene kontrakten omfatter tilsvarer årlig ca 60 000 trailerturer, og volumet forventes å øke. — Posten ønsker å ta hensyn til miljøet. Denne kontrakten betyr at en større del av Postens transport blir miljøvennlig. Vi har fått et akseptabelt prisnivå for denne tjenesten som et konkurransedyktig alternativ til landeveis transport, sier pressesjef Birgitte Lund Nakken i Posten. Leveransen omfatter transport av gods for Posten Norge AS og konsernets datterselskaper Nor-Cargo AS og Nettlast AS. — Vi er meget fornøyd med at Posten Norge som en stor og profesjonell transportkjøper har vist oss denne tilliten. Det bekrefter at vår satsing på kombinerte transporter med høy kvalitet blir verdsatt i markedet, sier markedsdirektør Knut Brunstad i CargoNet.

22

har et stort ansvar for at retningslinjene følges. — Etikk handler om å være renhårig. Det handler kort og godt om normal oppførsel. Vi laget i fjor et sett med regler for hvordan ansatte skal opptre i forhold til kontakt med kunder og innkjøp til konsernet. Disse reglene er nå utvidet til å gjelde alle ansatte, sier konsernsjef Einar Enger. Han ønsker å understreke at målet med disse retningslinjene er å ta vare på og yterligere heve vår etiske standard og vårt positive omdømme. — Utgangspunktet for å lykkes er det aller beste, sier Enger. De nye etiske retningslinjene gjelder både konsernets forretningsdrift og hvordan hver enkelt ansatt oppfører seg. — Jeg forventer at alle opptrer aktsomt, redelig og objektivt og avstår fra handlinger som kan svekke tilliten til konsernet, sier Enger. De etiske retningslinjene kan du finne på intranett under Medarbeider og Nyheter. Einar Enger synes det er viktig å påpeke en del av de viktigste punktene i retningslinjene. — Det handler om lojalitet, habilitet, interessekonflikter og forholdet til forretningsforbindelser og kolleger generelt, sier konsernsjefen.

Personlige interesser NSB ansatte må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av en sak når det foreligger interessekonflikt eller forhold som kan svekke tilliten til vedkommendes uavhengighet. Dersom personlige interesser kan påvirke avgjørelsen i en sak man har faglig ansvar for, skal man snakke med sin sjef for å diskutere avgjørelsen eller be seg løst fra den aktuelle oppgaven hvis det er nødvendig. Ansatte skal ikke oppføre seg slik at de får et forhold til konsernets kunder, leverandører, eller andre av konsernets forbindelser, som kan hindre at man opptrer objektivt i en sak. Einar Enger mener de etiske — Det må være helt innlyretningslinjene skal hjelpe oss sende at NSBs ansatte ikke skal å heve vårt omdømme misbruke sin stilling til å oppnå ytterligere. spesielle fordeler i sin kontakt med våre leverandører. Ansatte skal ta avstand fra og bekjempe enhver uetisk forretningspraksis, påpeker konsernsjefen.

Forsiktighet — Når det gjelder personlig interesser tenker vi på smøring og korrupsjon som vi ofte leser om i avisene, sier Enger. Som eksempel på dette så skal man ikke ta imot gaver eller andre ytelser av personlig karakter som kan svekke mottakerens integritet eller gi inntrykk av at den som gir gaver vil få fordeler i andre sammenhenger. — Dette handler om den enkeltes vurderinger, og man må

Vingehjulet 6-05

7-sepVHJ-05_zg.p65

22

07.09.2005, 12:59


re:

e og tillit skal styrkes

De etiske reglene omhandler forholdet mellom ansatte og kunder. — Utgangspunktet for å lykkes er det aller beste, sier Enger.

også ta hensyn til hva omgivelsene måtte mene, sier Enger. Reiser og kurs som er betalt av leverandører skal godkjennes av nærmeste overordnede direktør. Det skal stilles strenge krav til faglig innhold og nytte.

Taushet Alle ansatte i konsernet har taushetsplikt om forretningsmessige eller private forhold som man får kjennskap til i forbindelse med utførelse av arbeid for konsernet, med mindre de etter lov har rett eller plikt til å gi opplysninger. Fortrolig eller gradert informasjon som mottas i tjenesteforhold skal ikke bringes videre til uvedkommende eller benyttes til personlig vinning. Taushetsplikten gjelder ikke bare utad, men også mellom de enkelte selskap i konsernet, og også overfor andre i samme selskap som ikke i sitt arbeid har behov for å gjøre seg kjent med opplysningene.

Respekt og integritet Offentlig informasjon om konsernet skal kun gis av konsernets ledelse eller kommunikasjonsansvarlig med mindre annet er avtalt. NSB skal være en god og profesjonell arbeidsplass med et inkluderende arbeidsmiljø. Derfor skal ansatte opptre med respekt og integritet overfor enhver man kommer i kontakt med gjennom arbeidet. Ansatte må aldri opptre utilbørlig overfor kolleger. — Vi anser de etiske retningslinjene som et minimum, og vi forutsetter at de blir overholdt. Hvis ikke dette skjer må den som overtrer NSB-konsernets regler eller retningslinjer være forberedt på å bli møtt med reaksjoner, sier Enger.

— Vi ser svært alvorlig på korrupsjon Økokrim har tatt ut tiltale mot en tidligere utviklingsdirektør i ROM Eiendomsutvikling (tidligere NSB Eiendom) for korrupsjon. Ifølge tiltalen skal han i 2000 ha mottatt 89 000 kroner fra en tilbyder av entrepenørtjenester til NSB. Ytelsen ble holdt skjult for NSB. Han skal videre ha mottatt vederlagsfritt byggevarer til en verdi av vel 600 000 kroner til sin hytte i Nord-Norge høsten 2001, samtidig som leverandøren hadde en kontrakt med Rom Eiendomsutvikling til en verdi av 200 millioner. To andre leverandører og samarbeidspartnere skal i 2002 vederlagsfritt ha levert møbler til verdi av minst 125 000 kroner til utviklingsdirektørens før omtalte hytte. Også disse ytelsene ble holdt skjult for NSBs eiendomsselskap. — Dette er en svært alvorlig sak, sier kommunikasjonsdirektør i NSB, Arne Wam, men vil ikke kommentere de konkrete tiltalepunktene før saken er rettskraftig avgjort. Den tidligere utviklingsdirektøren i NSB er også omtalt i forbindelse med diverse byggesaker på Ullevål sykehus.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 6-05 23

7-sepVHJ-05_zg.p65

23

07.09.2005, 13:00


TRAFIKK

Flere og flere sender sms til 2188

Antall bruker er tredoblet på sms og 2188, sier Bjørn Inge Stalsberg.

Flere og flere kunder benytter NSBs sms-tjeneste på 2188 for å få ruteopplysning og informasjon om avvik i toggangen. I 2004 lå antall brukere på ca. 1 200 i uken, i 2005 har dette økt gradvis til rundt 3 500 brukere pr. uke. Prosjektleder for sms-prosjektet Bjørn Inge Stalsberg sier økningen skyldes økt markedsføring av tjenesten både via nsb.no og plakater. Salgsapparatet (både ombordpersonalet, stasjonene og NSB Kundesenter) har blitt flinkere til å fortelle kundene om tilbudet. — I tillegg ser vi en klar økning i bruken etter at tjenesten ble utvidet fra ren informasjon om togtider til også å omfatte informasjon om avvik i toggangen, forsinkelser eller innstilte tog sier Stalsberg. —Statistikken fra innholdsleverandørene Telenor, Netcom og Tele 2 viser at brukerne ofte er førstegangsbrukere, og noen få som benytter tjenesten svært ofte. Dette forteller oss at tjenesten har en betydelig mulighet for vekst fremover fordi den gir kundene enkel tilgang til ønsket informasjon.

For våre faste kunder, spesielt i pendlertrafikken rundt Oslo-området, er sms-tjenesten et nyttig verktøy i hverdagen, sier Stalsberg.

Enda bedre kvalitet I tiden fremover vil NSB jobbe med forbedring av kvaliteten på den avviksinformasjonen som sms-tjenesten gir kunden. — Gjennom et godt samarbeid med Drift/Drops og Jernbaneverket er målsettingen både å gi enda mer nøyaktig informasjon, samt å gjøre tjenesten bedre for kunder i større deler av landet hvor Jernbaneverket i dag ikke har automatisk forsinkelsesregistrering, sier Stalsberg Han legger også til at SMS-tjenesten er en kommersiell tjeneste som på sikt skal gi et positivt bidrag til økonomien i NSB. TEKST: LASSE STORHEIL FOTO: BO THOMAS SVEISTRUP

Ny leder i Trafikkservice Stig Ronander (bildet) overtar etter Knud Thiesen som ny leder i Trafikkservice AS. — Dette blir en spennende utfordring. Jeg gleder meg til å ta fatt og lære en ny kultur å kjenne, sier Ronander. Han har jobbet i ISS i 15 år og har lang erfaring fra renhold. — Men det er første gang at jeg kommer i kontakt med togrenhold, og jeg tror at jeg kan bidra med min erfaring fra renholdsbransjene generelt, sier Ronander. Han leder en bedrift med 180 ansatte med arbeidsplasser 11 steder rundt om i Norge. Det er renhold av tog som er hovedarbeidsoppgaven for Trafikkservice. Selskapet eies 55 prosent av NSB og 45 prosent av ISS. FOTO: LASSE STORHEIL

24

Vingehjulet 6-05

7-sepVHJ-05_zg.p65

24

07.09.2005, 13:00


Arbeidet på NSB Kundesenter har gått for fullt i hele sommer. Her er det Grete Melkild som er i aksjon. Hun ble for øvrig månedens selger i august på NSB Kundesenter, Lillehammer.

Høyt trykk på NSB Kundesenter Tirsdag 16. august fikk NSB Kundesenter positiv omtale i Aftenposten. Avisen har brukt sommeren på å sjekke servicen hos en rekke servicetelefoner hos store norske bedrifter. — Det er svært hyggelig at vi kommer så godt ut, og det gjenspeiler godt det servicenivået vi har, både på tilgjengelighet og kvalitet, sier leder for NSB Kundesenter på Lillehammer, Bo Thomas Sveistrup. Aftenposten har satt karakterer på den servicen avisens representant fikk da de ringte og la frem en problemstilling. Karakterene ble gitt på områdene tilgjengelighet, åpningstider, løsning på problem, kostnad og totalinntrykk. Karakterskalaen gikk fra toppkarakter 6 og ned til 1. NSB Kundesenter fikk karakter 5 i alle kategorier med unntak av kostnad, der karakteren ble 3. Totalt fikk NSB 23 poeng, ett poeng bak Color Line og Posten som hadde sommerens høyeste poengsum. Aftenpostens egen telefontjeneste fikk til sammenligning 19 poeng…

God sommer — Vi har hatt en god sommer på NSB Kundesenter på Fauske og Lillehammer. De nær 20 sommervikarene har stått bra på i tillegg til fremdragende jobb av de faste, og vi har unngått de store ventetidene. Det er klart at det var til tider mange spørsmål knyttet til 23 dagersbruddet i Vestkorridoren, forteller Sveistrup. Han sier at det er mange ansatte med sen ferie som på slutten av sommeren ser frem til ferien. — En velfortjent sådan, legger senterlederen til. Rent administrativt er sommeren en stille periode, men det blir desto større trykk på utland og pakker for Fjord Tours. — Dette er en sesongtjeneste og i år har mange ansatte hatt salg for utland og Fjord Tours for første gang. Dette har gått veldig bra, skryter Sveistrup.

Stort spenn i spørsmålene — Vikarer som har jobbet på lignende kundesenter andre steder synes det er stort spenn i spørsmålene som kundene stiller. De hadde ikke tenkt at det kunne være så mange problemstillinger knyttet til transport med jernbane, forteller Bo Thomas Sveistrup.

Det spørres etter drosjer, gavekort på Hurtigruta og sende kiste til Amerika(!), hvor forespørselen for øvrig ikke har noe med NSB å gjøre. Vi hadde en kunde som ringte web-support, og som hadde all grunn til å gjøre det. Dette virket som en godt voksen mann og som ringte fra rådhuset i Oslo kommune, siden han aldri hadde benyttet seg av nsb.no før. Han blir geleidet gjennom bestillingen av en selger, og bekreftelse blir sendt på e-post som oppgitt av mannen. Han ringer opp igjen en gang til, siden det ikke kommer noen bekreftelse. Det ender med at de gjør en ny bestilling og han avventer ny bekreftelse. Da dette gjentar seg for 5. gang (han begynte nå å bli kjent hos selgerne) sier siste selger at han får gjengi litt mer av hva som står på skjermen. Han sier at han trykker på knappen og at ingenting skjer. Selger spør meget undrende hvilken maskin han befinner seg foran – «Jeg står nå foran kopimaskinen, og har sjekket både skriver og fax, men det kommer aldri noen e-post bekreftelse ut her!». Det viser seg at mannen har en e-postadresse, men som han aldri hadde vært inne på. Han ventet tålmodig ved alle maskiner hvor det bruker å komme ark ut av i den tro at denne e-postbekreftelsen kom der. (Vi får vel håpe at han ikke har tilknytning til Moderniseringsdepartementet på noe vis.)

Eget nummer for automatbrukere NSB kundesenter skal bistå kunder som ikke klarer seg helt på egen hånd på NSBs nye billettautomater. 800 68 212 er et eget nummer for disse kundene. — Det blir spennende å se hvor mye trafikk som kommer i forbindelse med de nye automatene, sier Sveistrup. I løpet av høsten er 64 medarbeidere fått opplæring i telefon-support på billettautomatene. TEKST: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY FOTO: BO THOMAS SVEISTRUP

Vingehjulet 6-05 25

7-sepVHJ-05_zg.p65

25

07.09.2005, 13:00


TRAFIKK

Ordfører, Rolf Bergersen, i Nedre Eiker kommune foretok den offisielle åpningen ved Solberg skole. Snorholderen til venstre er samferdselssjef i Buskerud Terje Moen, mens avdelingsleder for TIMEkspressen linje 10 Bent Støre Lockert gjør samme jobb til høyre. (Foto: Line Vettestad Lian).

Ny TIMEkspress Vikersund - Oslo 15. august åpnet Nettbuss sin nye busslinje TIMEkspressen linje 10, Vikersund – Krokstadelva – Drammen – Oslo. — Vi er svært glade for å presentere TIMEkspressen linje 10 som vil ha timesavganger på strekningen Vikersund – Oslo med avgang fra Vikersund tre minutter på hel time og fra Oslo 20 minutter over hver time, forteller administrerende direktør i Nettbuss Drammen AS Ragnar Krosser. Annen hver time er det start/stopp i Hønefoss. — Takket være et svært godt samarbeid med Buskerud fylkeskommune er linjen nå en realitet, sier Krosser. TIMEkspressen linje 10 erstatter tidligere linje 100 til Drammen og forlenges til Oslo. Gledelig nytt er det at vi nå også kjører via Krokstadelva og Solbergelva. Fra og med holdeplassen ved Travbanen i Drammen i retning Oslo er det felles rutetrasè med TIMEkspressen linje 1, Notodden – Kongsberg – Drammen – Oslo. Det betyr to TIMEkspressavganger pr. time fra Drammen til Oslo. — Dette er et kjempegodt busstilbud som vi håper blir godt mottatt av våre kunder, sier en forhåpningsfull Krosser.

170 busser for tog i juli

Det går alltid en b I grove trekk gikk det bra. 170 busser kjørte hver dag togkunder over bruddstedet mellom Sandvika og Asker slik at siste finpuss for dobbeltspor kunne gjøres i fred. Noen klager er registrert, men opplegget var enda bedre i år i forhold til i fjor.

TEKST: LASSE STORHEIL

Dette er TIMEkspressen •TIMEkspressen består i dag av ti ulike linjer på Østlandsområdet, Trøndelag, Sørlandet og Vestlandet. Nettverket omsetter for rundt 200 millioner kroner og frakter årlig over 3 millioner passasjerer. Rundt 70 busser inngår i nettverket. • TIMEkspressnettverket ble lansert den 19. august 2002, og hadde da seks ruter på Østlandsområdet og i Trøndelag. • TIMEkspressen er eid og drevet av Nettbuss AS. Nettbuss er et heleid datterselskap av NSB AS. Nettbuss er et konsern som består av morselskapet Nettbuss AS samt 18 hel- og deleide datterselskaper. Veiledere forklarte kundene hvilken buss de skulle velge.

26

Vingehjulet 6-05

7-sepVHJ-05_zg.p65

26

07.09.2005, 13:00


På Oslo S var det satt opp midlertidig sperring som gjorde billettkontrollen enklere.

en buss Nokså nøyaktig en million kroner per dag var budsjettert på dette store avviket. Vel halvparten av bussene var NSBs egne Nettbusser. Ellers var både Schøyenbussene, Sporveisbussene, HMK og Hallingdal Billag og andre med på kjøringen. — I fjor var det en del problemer knyttet til inntektssikring, forteller Kjetil Bragstad i Drops. I år var rutinene lagt om, og det var lettere både for veiledere og sjåfører å sørge for at folk fikk stemplet kort eller kjøpt billett før de gikk på bussen.

Godt jobbet — Jeg synes det er vist mye kreativ vilje for få til et system som fungerer. Å ha alle busser tilgjengelig til alle tog til rette tid er en stor oppgave. Denne løste vi med glans, sier konsernsjef Einar Enger. Han var selv på befaring siste uken under 23-dagersbruddet. Det var mange unge ferievikarer som var leid inn som kundeveiledere i tillegg til en del av de erfarne NSB-medarbeiderne som bidro

Oppsummert På oppsummeringsmøtet etter 23-dagersbruddet ble det understreket at det var bedre inntektssikring i år enn i fjor, men samtidig ble det påpekt at det var færre kunder på togene/bussene. Antall veileder så ut til å være tilfredsstillende og mange unge gjorde en kjempejobb. Men mange steder var det for mange veiledere. I Asker var det til tider for få medarbeidere

Stein Laheld fra Nettbuss forteller Einar Enger og Ketil Bragstad om opplegget i Drammen.

som solgte billetter på slutten av dagene. Derfor er det viktig å tilpasse antallet medarbeidere i forhold til når togene går og hvor de kommer fra. På møtet ble det også bedt om at det ved en senere anledning bør henstilles til Jernbaneverket om at det ikke er flere enn ett avvik på samme tid. Denne gang var det i tillegg til Sandvika/ Asker også arbeider på Minnesund jernbanebro og sporrensk i Vestfold. — Det er ikke heldig for kundene at de først må ta buss så tog og så buss og så tog nok en gang på veien mellom Skien og Hamar, ble det fremholdt. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 6-05 27

7-sepVHJ-05_zg.p65

27

07.09.2005, 13:00


Når du hører ordet rulleblad forbinder du det kanskje med en kriminell handling. Men i denne sammenheng dreier seg om en oversikt over personlige opplysninger om alle ansatte i NSB. Vi snakker om rulleblad som har vært lagret i arkivskap på flere steder. Disse er nå gjort elektronisk tilgjengelig.

Rullebladene som står på trallene finner du nå ved et tastetrykk på pc-en. Helge Nybakken i NSBs arkiv, og er en av flere som har jobbet med å skanne rulleblad.

Alle har et rulleblad

Nå er alle personlige opplysninger lagret elektronisk

Det er Assistor som har ansvaret for personalopplysninger og personalarkivet i NSB. Som resultat av et samarbeid mellom personalavdelingen (som hadde en utfordring) og arkivet (som hadde systemet) er det nå gjennomført registrering og skanning av 19 000 rulleblader. — Dette har vært en formidabel jobb og har mye å si for gjenfinning av opplysninger om ansatte for ettertiden, sier leder for arkivet, Danuta Tracewska. Sikker bevaring av rulleblader for ettertiden var målet for dette arbeidet. Innskannede rulleblader er nå lagret i DocuLive, som er NSBs elektroniske arkiv- og saksbehandlingssystem. — Vi ønsket også å bedre sikkerheten med tanke på tilgang til rulleblader. Ved å lagre dokumenter elektronisk vil det være lettere å begrense innsyn til disse, i motsetning til dagens løsning hvor de ligger i et åpent landskap, sier Tracewska.

Enkelt og trygt Men det er klart at forkorting av tidsbruken ved gjenfinning av opplysninger om personer har vært et viktig argument for å bruke så mye krefter på å skanne rullebladene. —Mye av tiden for ansatte i personalavdelingen går med

28

til å lete etter rulleblader i papirformat. Disse har også vært lagret forskjellige steder (kjeller, skap, osv. ). Ved å få alt registrert og skannet i ett system vil rulleblader kun være et tastetrykk unna, påpeker arkivsjefen. Når rullebladene er skannet og lagret i en database er det ikke behov for å oppbevare papirkopier i nærarkivet. De kan plasseres i et rimeligere fjernarkiv. Ved lagring i database vil man også kunne minske lagringskapasitet ellers på serveren. Dokumenter blir lagret på ett sted og kan søkes opp av alle med rettighet til dokumentet. Dette gir bred kunnskapsdeling og mulighet for gjenbruk av opplysningene.

Finnes flere Det finnes flere rulleblad i NSB-bedrifter, ettersom det var opp til 25 000 ansatte i NSB en periode. Både på Grorud og i Lodalen ligger det rulleblad. —Det er viktig og til felles nytt for alle at disse sendes til arkivet for skanning. Ledelsen i datterselskaper og enheter oppfordres til å finne ut om det finnes rulleblad i eget hus og sende disse til oss. Her blir de trygt tatt vare på. Opplysninger i rulleblad kan gjelde opparbeide pensjonsrettigheter, og det er viktig at disse blir registrert, sier Tracewska. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 6-05

7-sepVHJ-05_zg.p65

28

07.09.2005, 13:00


Kutter kostnader med interne krefter De tte er til bu de t ■ Bemanningspla nlegging ved endringer ■ Rekruttering ■ Medarbeiderop pfølging ■ Avslutning av ar beidsforhold ■ Omstilling/nedb emanning

De har alle lang erfaring med både rekruttering og nedbemanning. Det koster mye mindre å bruke en enhet i NSB fremfor å leie dyre konsulenter. Her er Marika Braastad, Ole Rchard Moen og Per Huun (t.v.) i Assistor.

Det er penger å spare på å bruke interne krefter til personalarbeidet. Både enheter i NSB og datterselskaper kan bidra til fellesskapet og konsernregnskapet ved å være mer kostnadsbevisste, spesielt ved rekruttering. NSB har samlet sine tjenester for regnskap, personal og service i enheten Assistor. Det tilbys rådgivning både ved ansettelse og i forbindelse med planlagte nedbemanninger. Marika Braastad leder gruppen som jobber med disse spørsmålene i Assistor. Hun sier at man kan tilby høyt kvalifisert hjelp til en langt rimeligere penge enn hva det koster å kjøpe tilsvarende tjenester utenfor huset. — Det er viktig med god metodikk ved rekruttering, og våre kunnskaper er fullt på høyde med det du finner hos eksterne firmaer i samme bransje. Flere enheter i NSB har benyttet våre tjenester, og vi står mer enn gjerne til disposisjon for andre, sier Braastad.

bemanningsprosesser, og har lang erfaring gjennom store endringer i konsernet. Assistor vil være en samtalepartner for bemanningsløsninger og ikke bare bistå ren rekruttering. Ettersom Assistor har denne kompetansen, er medarbeiderne godt trent til å tenke bemanningsplanlegging. — Vi spør om det er riktig å gå ut av NSB-konsernet for å finne den riktige kandidaten, eller om han/hun finnes i organisasjonen allerede. Vi har så gode kunnskaper om bedriften at vi kan gjøre dette. Vi kan også gi råd om det er riktig eller ikke å rekruttere i det hele tatt, påpeker Braastad.

Kjenner kulturen

Det er med andre ord en bred kompetanse som Assistor besitter og som for enheter og datterbedrifter vil være meget interessant å benytte i forskjellige sammenhenger. De tre som utgjøre personalgruppen er lederen Marika Braastad som har åtte år bakgrunn fra ledelse og rekruttering før hun kom til NSB for et år siden. Sammen med henne er Ole Richard Moen med 27 års bakgrunn fra NSB og personalarbeid. Per Huun har vært i NSB i ni år. Han har også bakgrunn fra Forsvaret og Norges idrettsforbund.

— Vi ønsker å være et internt alternativ som kan utføre de samme tjenester som eksterne selskaper for hele konsernet, men til en hyggeligere pris. Vi bruker ikke så lang tid på å gjøre oss kjent med oppdragsgiver og vi kjenner den interne kulturen. Eksterne selskaper må ofte lære seg den interne kulturen. Klart at det tar tid og koster ekstra sier Braastad. Det er tre personer som jobber med disse oppdragene i Assistor.

Bred erfaring

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Bemanningsplanlegging Assistor har alltid jobbet med rekruttering og bistått i nedVingehjulet 6-05 29

7-sepVHJ-05_zg.p65

29

07.09.2005, 13:01


Sykekassen nedlegges - overgangsordning ko NSB-konsernet, Jernbaneverket, personalorganisasjonene og Jernbanepensjonistenes Forbund er enige om at Jernbanens Sykekasse opphører fra 1. januar 2006. Som en overgangsordning i 15 år etableres det en stiftelse – Jernbanepersonalets Helsefond – som skal være i virksomhet fra 1.januar 2006. Med bakgrunn i framlagte kvitterin-

MELLOM OSS Valg i forsikring Valg av representanter til JFGs generalforsamling skjer annethvert år på de steder JFG har regionkontor. De som kan delta på møtene er JFGs medlemmer (forsikringstakere). Det blir servert et enkelt måltid. Møtene i 2005 finner sted i ■ Oslo, 3. oktober, kl. 16.00.i Storgt. 5. ■ Drammen 6. oktober kl. 16.00, First Hotell Ambassadeur, Strømsø Torg 7. ■ Hamar 10. oktober kl. 16.00, Jernbanesamfundet, Stangevn. 12. ■ Trondheim 11. oktober kl. 16.00, Jernbanefolkets Hus, Kjøpmannsgt. 14. ■ Kristiansand 17. oktober kl. 16.00, Scandic Hotell, Markensgate 39. ■ Stavanger 18. oktober kl. 16.00, Stjernesalen, Stavanger st. ■ Bergen 31. oktober kl. 16.00, Hotell Terminus (ved Bergen st.). ■ Narvik 3. november kl. 18.00, Radisson SAS Grand Royal Hotell. Saker: — Valg iflg. vedtektene. — Orientering om selskapet — Eventuelt. JFG inngår nå i finanskonsernet Jernbanepersonalets Bank og Forsikring, sammen med Jernbanepersonalets Sparebank. 30

ger/egenandelskort vil stiftelsen fortsatt yte stønader og refusjoner. Dette gjelder: • egenandeler til lege, røntgen og laboratorieprøver • utgifter til tannbehandling • utgifter til medisiner utskrevet på hvit resept Ytelsene fra Jernbanepersonalets Helsefond vil bli nærmere beskrevet i eget brev til fast ansatte og pensjonister på et senere tidspunkt. Der vil ansatte og pensjonister få tilbud om medlemskap i Jernbanepersonalets Helsefond. Ektefeller og barn under 18 år vil også motta ytelse og stønad. Nyansatte etter 1. januar 2006 kan ikke bli medlem.

Medlemskap i Jernbanepersonalets Helsefond er frivillig. Fast ansatte per 31.12.2005 med minst 15 timer pr. uke og pensjonister som er medlem i Jernbanens Sykekasse per 31.12.2005, kan bli medlem i Jernbanepersonalets Helsefond. Ansatte og pensjonister som ikke melder seg inn i Jernbanepersonalets Helsefond fra 1.1.2006, kan ikke bli medlem på senere tidspunkt.

Frivillig Da medlemskap i Jernbanepersonalets Helsefond er frivillig, bestemmer du selv hvor lenge du vil opprettholde medlemskapet. Når ansatt som er medlem i Jernbanepersonalets Helsefond blir

Gavekort fra 1982 ble en reise i 2005 Et gavekort fra NSB kom på avveie i 1982. Den rettmessige eier fikk vekslet det inn i en ny reise i 2005. Nå kan den heldig Oslomannen Fredrik Tyvold få seg en tur til Bodø. Gavekortet var lagt i posten til Tyvold, og fristen for å bruke det var satt til 30. juni 1982. Men brevet havnet i feil postkasse og ble deretter lagt til side – hos naboen. Først da dødsboet ble gjort opp hos vedkommende nabo, ble brevet oppdaget og kom rette eier i hende. Gavekortet var på en reise for to på første klasse med soveplasser tur-retur Bodø. Tyvold sier selv at han helt sikkert hadde benyttet seg av gavekortet hvis han hadde fått det i 1982. — Vi synes historien er så spesiell at vi valgte å la mannen få reise på vår bekostning tur-retur Bodø, sier Beate Bjørtomt Haug, som leder servicesenteret i NSB. TEKST: LASSE STORHEIL FOTO: KRISTINE ØSTERGREN

Flotte forhold under JM på sykkel

Kongens fortjenstmedalje til p Tidligere lokfører Kristoffer

Jernbanemesterskap på sykkel ble avviklet på Lillestrøm under flotte forhold. Arrangør JIL Grorud, som for øvrig feirer 60 års jubileum i år, utførte arrangementet prikkfritt.

Drolsum, Hønefoss (86), er tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv.

Tre jernbanemestere ble kåret: Rune Aune, JIL Trondheim, Bjørn Eggen, JIL Trondheim og Olav Kjøl, JIL Marienborg Beste 3-mannslag ble JIL Trondheim, med Bjørn Eggen, Per Erling Myhre og Rune Aune.

Drolsum ble hedret for sin innsats både i NSB og for samfunnsnyttig arbeid i lokalsamfunnet, ikke minst arbeidet for og med Ringerike Samferdselsmuseum, som han i sin tid etablerte sammen med overkonduktør Kristian Bjerke. Museet

Vingehjulet 6-05

7-sepVHJ-05_zg.p65

30

07.09.2005, 13:01


ng kommer

50 år med JM i sjakk

pensjonist, kan medlemskapet fortsette på vanlig måte. Dersom du fratrer tjenesten opphører medlemskapet i helsefondet. Styret i stiftelsen Jernbanepersonalets Helsefond vil til enhver tid vurdere størrelsen på medlemspremien og refusjonene, og hva refusjonene skal omfatte. Medlemspremien i Jernbanepersonalets Helsefond vil ved oppstart videreføres på samme nivå som medlemspremien til Jernbanens Sykekasse. Det arbeides med store forenklinger i forbindelse med stønader og refusjoner fra Jernbanepersonalets Helsefond.

JM i sjakk arrangeres i år for 50. gang. Mesterskapet avholdes på Rica Hotel Hamar, helgen 14.-16. oktober 2005. Arrangør er NJIF hobbyutvalget. Turneringen går over seks partier og det konkurreres i flere klasser. Alle med interesse for sjakk oppfordres til å delta og nybegynnere er hjertelig velkomne. Påmelding/ info: bjorn.sundfar@mantena.no eller tlf 916 54727.

STILLINGER NSB DRIFT NSB Drift - 56/05. Konduktører Utlysning: 09.08.2005 Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV, attester og vitnemål merkes «konduktører» og sendes: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Konduktører ansvarsbevisst - serviceinnstilling – samarbeidsevne Arbeidsopgaver: -Bidra til å ivereta kundens sikkerhet ombord i tog. -Bidra til å innfri kundens forventning på reisen. -Inntektssikring. -Rapportering. -Trives med variert arbeidstid både hverdag og helg. Ønskede kvalifikasjoner: -Generell studiekompetanse. God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk. -Erfaring fra reiseliv/kundebehandling er en fordel. Personlige egenskaper: -Beslutningsdyktighet og lønnsomhetsorientert. -Gode samarbeidsevner. -Være pålitelig og ansvarsbevisst. -Evne til å takle en hektisk hverdag. -Kunne ta det meste med et smil. -Forandring fryder. Vi tilbyr: -Konkurransedyktig lønn i en spennende og utfordrende jobb i et hyggelig miljø. -Gode pensjons-, gruppelivs- og personalbillettordninger. -Opplæring bestående av både teori og praksis med en varihet på ca 7 mnd i Oslo området. -Full lønn i opplæringstiden. Før inntak som konduktør: -Helsesjekk hos bedriftshelsetjenesten. Kontaktperson: Geir Morten Haugen, tlf. 23 15 38 65

NSB DRIFT NSB Drift - 60/05. Servicemedarbeidere. Østlandet Utlysning: 01.09.2005 Søknadsfrist: 10.09.2005 Skriftlig søknad med attester og CV sendes: NSB AS v/ Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Fredrik Tyvold får vekslet inn gavekortet fra 1982 i en tur-returreise Oslo-Bodø. Beate Bjørtomt Haug i servicesenteret er den glade giver.

alje til pensjonert lokomotivfører består av jernbaneeffekter, tog og et skiftelokomotiv. Kristoffer Drolsum startet sin karriere i NSB som fyrbøterassistent i 1938. I 1952 ble han ansatt som lokfører i Bergen, senere på Krøderbanen og i Hønefoss, hvor han ble lokformann i 1980 til han gikk av med pensjon i 1982. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP Kristoffer Drolsum fikk Kongens fortjenstemedalje av ordfører Kolbjørn Kværum.

Ledig 80 % vikariat som servicemedarbeider i NSB Drift Østlandet- Oslo i perioden 01.10.2005 tom 31.01.2006. For å få fornøyde kunder på våre Regiontog, har vi et servicekonsept som vi ønsker gjennomført på en profesjonell måte fra kundene kommer på perrongen og til de forlater den. Arbeidsoppgavene vil variere fra å hjelpe kundene om bord, gjennomføre salg og service til å holde det pent og ryddig på toget underveis. En servicemedarbeiders hovedoppgave er salg av mat og drikke fra Kafé- vognen i regiontogene mellom Oslo- Tr.heim, Bergen og Kr.sand. Vi ønsker at du er: -Serviceinnstilt. -Fleksibel/ Tilgjengelig. –Samarbeidsvillig. –Resultatbevisst. –Selvstendig. -Blid og utadvendt. -Fylt 18 år. Vi ønsker at du har: -Erfaring fra servicebransjen. -God helse. -Språkkunnskaper: God skriftlig og muntlig norsk, samt engelsk. -God allmennutdannelse. Gjennomført obligatorisk kurs ved NSB-skolen i: - Brann og beredskap(2 dager). - Kundens og personlig sikkerhet(5 dager). Vi kan tilby: -Arbeidstid fra 06.00 til 23.30 med varighet fra 5 til 13 timer, eller natt fra ca 21.00 til ca 08.00. –Et arbeid med utfordringer. -Godt arbeidsmiljø. -Varierte arbeidsoppgaver. Ønsker du nærmere opplysninger, kontakt: Vivian Asplund, tlf. 23 15 36 03 / 916 27 181 E-post: VivianA@nsb.no

Vingehjulet 6-05 31

7-sepVHJ-05_zg.p65

31

07.09.2005, 13:01


Returadresse: NSB B-post

0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseenfring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adresen

MIN JOBB

Moro på jobben Øyvind Aasheim er NSBs ansikt utad på Hamar. Han er opptatt av at man har det moro på jobben og det har han stort sett hatt siden 1982 da han begynte i NSB.

Øyvind Aasheim, 43 år Bor i Elverum Salgsleder og strekningsansvarlig i Salg for strekningene Hamar – Røros og Oslo - Lillehammer Jobbet i NSB siden 1982 Gift med Marie 2 barn på 6 og 8 år: Jan Øyvind og Hans Martin

I 1982 møtte unge Aasheim opp på Elverum stasjon. Da hadde han fått fast stilling som stasjonsbetjentaspirant. Siden den gang har han vært stasjonsbetjent i Åndalsnes, Oslo og en rekke steder i Gudbrandsdalen. I 1986 ble han skiftekonduktør og i 1992 ble han jernbaneekspeditør. Salgsleder har Aasheim vært siden 1997. — Det fine med jobbene jeg har hatt er at jeg reiser mye og kommer i kontakt med mange trivelige folk. Miljøet i NSB er godt og åpent og det er tradisjon for stor takhøyde og at vi tar opp ting som ikke fungerer som det skal, sier Øyvind Aasheim. — Jeg ville valgt NSB som arbeidsplass igjen. Det eneste jeg kanskje ville gjort annerledes var at jeg hadde tatt mer utdanning før jeg begynte å jobbe, sier Aasheim. Han fikk smaken på studier da han i voksen alder var fjernstudent på BI. — Det er klart det var tøft å jobbe fullt, ha små barn og samtidig studere, men fryktelig moro også, fortsetter den blide 43-åringen. Kunnskapen han tilegnet seg som høyskolekandidat på BI kommer godt med i jobben. Siden har han også tatt Markedskommunikasjon. Miljøet på jobben er viktig, og Øyvind Aasheim gleder seg til

høsten. Da skal Salg og Drift med lokomotivførere og konduktører flytte sammen i andre etasje på Hamar stasjon. — Det tror han har mye å si for miljøet at vi blir flere. Når det gjelder togtrafikken på Rørosbanen håper Aasheim at den fortsetter som i dag. — Det er politikerne som bestemmer, men skal vi ha dagens bosetting i Østerdalen er vi avhengige av tog på Rørosbanen. Det har lokalpolitikere forstått og det er stort lokalt engasjement, sier Aasheim. Han påpeker at det i fjor var 220 000 reisende på togene gjennom Østerdalen. På fritiden er det familien, fotball og jakt som er hovedinteressene. — Jeg bruker fritiden til å følge opp barna. Det er ishockey og ski om vinteren og fotball om sommeren. Når det gjelder fotball har jeg engasjert meg som trener for småguttelaget til Elverum. Nå når høsten nærmer seg er det også forberedelser til jakta som tar litt tid, forteller Aasheim. Reinsdyr, elg og rådyr er hjertelig velkommen innenfor skuddhold når jakta begynner… TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.

32 Vingehjulet Vingehjulet 6-05 6-05 32

7-sepVHJ-05_zg.p65

32

07.09.2005, 13:01

Vingehjulet 06 2005  
Advertisement