Page 1

Internavis for NSB BA - Nr 6 juni 2002

Vingehjulet

Tenke helhet Det er tegn til forbedringer, men vi opplever fortsatt at det virker kjekkere å verne eget revir enn å sørge for at ressurser og kompetanse utnyttes best mulig totalt sett for hele NSB. Side 6 og 7 Lege med visjoner

8

Kunden først

10

Agenter med service

19

Følg med i UIC

21

Hjelper til i vanskelig tid

Side 9

Åge-Christoffer Lundeby Vingehjulet nr 6 - juniFoto: 2002 1


Vingehjulet Internblad for NSB BA

Utgitt av NSB v/ kommunikasjonsdirektør Audun Tjomsland, 23 15 40 38 audun.tjomsland@nsb.no

Valget er vårt

Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks: 23 1 5 40 03 Lasse Storheil ansvarlig redaktør, 23 1 5 30 71 lasse.storheil@nsb.no Åge-Christoffer Lundeby journalist, 23 15 34 49 age-christoffer.lundeby@nsb.no Mari Øvrebø, journalist, 23 15 36 40 mari.ovrebo@nsb.no

Medarbeidere: Arvid Bårdstu, 23 15 35 38 arvid.bardstu@nsb.no Sigrun Dancke Skaare, 23 15 25 09 sigrund@nsb.no Preben Colstrup, 23 15 35 00 preben.colstrup@nsb.no

Distribusjon: Bedriftssupport A/S

Da Bergensbanen ble fullført i 1909, hadde banen kostet et helt statsbudsjett. I den tiden jernbanen i Norge ble anlagt, skulle den bygge landet. Den skulle binde de forskjellige landsdelene sammen. Nå er en slik nasjonal satsing på jernbanen utenkelig. Landet er bygget, og det er mange transportmidler som bidrar til å holde det sammen. Det er ikke jernbanens oppgave alene. Og andre enn NSB tilbyr seg nå å drive tog, hvis de får slippe til. Derfor ønsker våre folkevalgte politikere at tog skal brukes der tog er best. Og de ønsker å se om det er andre som kan drive tog i Norge bedre enn NSB. Politikerne ønsker en liberalisering, frihet og konkurranse for å oppnå det beste for brukerne. Stortinget gir NSB muligheten til å konsentrere sin virksomhet der hvor jernbanen er den best egnede og mest kostnadseffektive transportform for flest mulig kunder. Det betyr i klartekst satsing på lokaltrafikken i Oslo, InterCity-trafikken Halden – Lillehammer - Skien og hovedstrekningene fra Oslo til Stavanger, Bergen, Trondheim, samt Nordlandsbanen til Bodø. Stortinget har også gitt NSB anledning til selv å ta beslutningen om eventuelt å nedlegge jernbanedrift på andre strekninger hvor trafikkgrunnlaget er lite og jernbanetransport av passasjerer og gods er uforholdsmessig kostbart. Valget er vårt. La oss likevel ikke rive med av medienes og lokalpolitikernes stormløp etter hvilke jernbanestrekninger som nå kan bli nedlagt. La oss først og fremst gjøre en stadig bedre jobb på de strekningene vi betjener i dag. Og la oss så studere de årlige statsbudsjettene og se hva det norske folk ønsker av jernbanetilbud her i landet. For det er i budsjettene folkets valgte representanter virkelig viser hvor mye jernbane de vil ha. Samtidig har Stortinget bekreftet at konkurranse skal innføres på norske jernbanestrekninger. Det er tenkt prøveordninger på enkelte strekninger allerede fra 2004, mens vi kan vente generell konkurranse om alle strekninger fra 2006. Til sammen betyr det at jernbanen i Norge står foran større endringer enn noen gang i sin moderne historie. Og vi lever midt i de endringene. Det er en utfordring og det er en mulighet. For det kan bare bety at NSBs framtid er opp til oss selv, mer enn noen gang tidligere. Politikernes hensikt med endringene er å bidra til at jernbanen i Norge skal bli mer kundevennlig, mer effektiv og mindre kostnadskrevende enn i dag. Vi i NSB kan bidra til denne forbedringen bare hvis blir enda mer kundevennlig, enda mer effektiv og enda mindre kostbar enn i dag. Når kundene får valget mellom NSB og et annet jernbaneselskap, vil vi simpelthen at de skal foretrekke NSB. Det har vi sagt noe om i vår visjon, at vi skal bli kundens favoritt.

23 15 10 62

Ha en god dag – og måtte den beste vinne. Layout: Arne, Eidal, Axentum kommunikasjon

2

Vingehjulet nr 6 - juninr2002 Vingehjulet 6 - juni 2002

Audun Tjomsland


Må følge forskriftene For at NSB skal ha retten til å kjøre sine tog må en del prosedyrer være på plass. Det må blant annen kunne dokumenteres at toget er vedlikeholdt etter forskriftene. Uten en slik dokumentasjon er toget som en bil uten vognkort. Etter utført vedlikehold skal det ligge en overleveringserkæring på bestemt plass på materiellet. Denne er det kjørende personalets forsikring om at toget er vedlikeholdt i henhold til bestemmelsene. Uten den dokumentasjon som overleveringserklæringen er, vil ikke toget kunne tas i bruk. Det innebærer at vedlikeholdt tog som mangler denne, ikke kan settes i trafikk. – Vi har nok ikke vært gode nok til å kommunisere ut betydning av denne erklæringen, men i disse dager sendes det ut et D-sirkulære der dette er presisert, sier seksjonsleder lokledelsen, Jan Olsson.

Lokfører Halvor Gundersen fant overleveringserklæringen i orden da han tok ut et 69-sett på Filipstad. Foto: Åge-Christoffer Lundeby.

A-feil Et annet område som av samme grunn blir presisert i D-sirkulæret, er A-feil-lister. (En operativ feil som krever tiltak). – Vi må erkjenne at det ikke har vært god nok forståelse for hvordan det kjørende personellet skal gjøre seg bruk av

A-feillistene som ligger i håndbøkene. Dermed har en manglet viktig kunnskap om hvordan feil på materiellet skal håndteres, sier Olsson. Når vi nå holder nye typekurs, er A-feillister til de ulike materielltypene presisert.

Imponert salgsdirektør Salgsdirektør Karen Hancke er direkte imponert over hvordan frontpersonalet i NSB har kommet seg gjennom den første perioden med LISA, og retter en stor TAKK til alle som har bidratt mer enn forventet den siste måneden. – LISA har gitt mye mer problemer enn vi kunne ha ønsket, men kanskje ikke mer enn forventet. Det har aldri skjedd at et nytt, komplisert datasystem har «gått på lufta» uten feil, sier salgsdirektør Karen Hancke. Likevel synes hun det var fryktelig leit at det oppsto ustabil drift de første dagene etter 3. juni: – Det viste seg å være for dårlig minne i PC’ene. Datafolkene i Skippergata plukket ut minnebrikker fra egne maskiner og sprang til Oslo S for å få salget opp igjen å stå. Deretter ble det sendt ut,

kjørt ut – ja, sågar flydd ut brikker til hele landet.

Fabelaktig jobb Selv har hun nesten daglig siden 3. juni vært innom billettsalget på Oslo S. Det hun har sett og hørt har varmet. – Ikke minst er jeg imponert over hvor lite støy det er blitt. Det virker som om kundebehandlerne har tatt ut frustrasjonene innad og holdt kjeft utad. Det synes jeg er meget bra, sier Hancke. Men det er mange som har gjort mer enn forventet. Hancke nevner superbrukerne som har jobbet dag og natt, de ansatte hos leverandøren Genera har gjort det samme og mange flere – ikke minst kundebehandlerne på kundesentrene. – Den stå på-ånden som rår i NSB, evnen til å stå løpet ut, har virkelig imponert meg, avslutter en takknemlig salgsdirektør Karen Hancke. Tekst: Arvid Bårdstu

Styringssytemet Leder for Drops Nord, Steinar Olsen sier at NSBs styringssystem er det verktøyet som beskriver hvordan vi tar vare på totalkvaliteten og holder orden i eget hus. – Det er viktig at alle i NSB vet at dette finnes og hvorfor, sier han. NSB har et mål om at det ikke skal oppstå skader på mennesker eller miljø som følge av togframføring. Styringssystemet består av flere hoveddeler som blant annet dokumenterer myndighetskrav og de overordnede mål for trafikkutøveren. Styringssystemet for enhetene Materiell og Drift beskriver hvordan den materielltekniske status opprettholdes og forbedres og hvordan NSB ivaretar framføring av tog, samt hvordan beredskapsplanen blir iverksatt og håndtert. Styringssystemet består blant annet av strategiske mål og planer, prosedyreverk som beskriver roller, ansvar og oppgaver, sikkerhetsoppfølgingsplaner som oppdateres kontinuerlig, akseptkriterier som sikrer at dagens sikkerhetsnivå opprettholdes eller forbedres, revisjon og inspeksjonsplaner for å etterse at lover, regler og prosedyrer følges. Styringssystemet er lagt ut på NSBs intranettside under styringssystemer – LOS: ledelse, organisasjon og styring. Tekst: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

3


Å JOBBE I NY ORGANISASJON NSBs servicesenter i Oslo tar på alvor kritikken som er kommet fra Stavanger Aftenblad tidligere i år med hensyn til lang svarfrist. – Vi har derfor satt i gang tiltak som bedrer situasjonen både på kort og lang sikt, sier senterets leder Beate Bjørtomt Haug.

Dugnadshelt Ragnhild Søreide fra Salg & distribusjon

Servicesenteret svarte ut 700 ubesvarte klager i juni Tiltak for å korte ned responstiden har som mål å være à jour med alle henvendelser ved utgangen av juni. Dette gjøres på følgende måte: En storstilt dugnad på saksbehandling med rekruttering av servicehelter fra bedriften Forenklet behandling av refusjonssaker Bruk av overtid og forbedret arbeidsturnus Ny kategorisering av henvendelser via nsb.no Overføring av kundebasen til en annen instans for sommermånedene Senterets oppgaver slutter imidlertid ikke med et kundesvar. – Målet for NSB bør være at vi ikke får en tilsvarende klage igjen. Derfor er det også vår oppgave å gjøre de ansvarlige i systemet oppmerksomme på når noe ikke fungerer, understreker Bjørtomt Haug.

Kundebehandler Gerd Nysveen ved Servicesenteret følger opp en sak.

Vi skal bli bedre ! I Framdriftsplanen for 2002 har Servicesenteret forslag som skal bidra til visjonen om å bli kundenes favoritt. – Dette dreier seg blant annet om at klager blir behandlet der de oppstår, sier senterets leder. Ved at frontpersonalet avslutter en henvendelse ved kundens første kontakt med NSB, er positivt både for kunden og for NSB. Kundebehandling med utgangspunkt i en negativ opplevelse fra kundens side er et komplisert arbeidsfelt. Det vil derfor være viktig for oss å ytterligere heve kompetansen både hos Servicesenterets medarbeidere og hos frontpersonalet.

opplevelser som kundebehandlerne her sitter inne med, må utnyttes til forbedring av NSB og ikke bare som huggestabber for aggresjon, avslutter hun.

En servicekonsulent Jeg føler meg hjelpeløs når samme problem gjentar seg gang på gang, sier Gerd Nysveen, en av kundebehandlerne ved Servicesenteret. Kundene blir ofte både sinte og frustrerte, for oss er det ekstra hyggelig når vi kan melde tilbake til at ting er rettet opp.

En servicehelt Arbeidsforum mellom Servicesenteret og kontaktpersoner Vi ønsker videre å opprette et arbeidsforum hvor både Servicesenteret og kontaktpersoner i nær kontakt med kunder regelmessig kan komme sammen, forteller Bjørtomt Haug. I et slikt forum vil kundenes behov og NSBs interesser kunne sees i en sammenheng. – Vi har et ønske om at Servicesenteret i større grad enn i dag brukes mer konstruktivt. Den kunnskap og erfaring om kunden og hans 4

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

Ba Søreide i Salg og distribusjon var en de som frivillig påtok seg dugnadsarbeid. – Jeg må innrømme jeg fikk en del aha-opplevelser underveis, sier hun. Vi som til daglig ikke jobber i direkte kontakt med kunden, kan fort komme til å ”glemme” viktige detaljer og lansere løsninger som virker litt molboaktig for kunden. Søreide understreker at dette viser viktigheten av jobbrotasjon og sterkere kontakt mellom alle de som jobber mot kunden. Tekst og foto: Sigrun Dancke Skaare


Mer gjennomgripende endringer vil komme

Konkurranse på alle spor i 2006 Det er ikke tvil lenger. Det blir konkurranse på norske jernbanespor fra 2004. Einar Enger ønsker alle ansatte god sommer og sier at vi må gjøre enda mer i NSB for å være forberedt på konkurransen. Men han noterer at vi er godt i gang med kostnadskutt i bedriften. – Vi er i en brytningstid. Mange sier det har vært endringer i NSB hele tiden de siste 20 årene, men jeg vil fastholde at endringene nå er mer gjennomgripende enn før. Mitt budskap er at det er bare hardt og tålmodig arbeid som hjelper.Vi blir ikke kundenes favoritt ved hjelp av lettvinte løsninger, sier konsernsjefen. Einar Enger medgir at dette ikke er det hyggeligste budskapet han kan komme med før ferien. – Men for meg er det avgjørende at vi er enig om hva vi skal gjøre for å bli bedre, og at flest mulig oppfatter endringer som stimulerende. Videre må vi ta i betraktning at endringer tar tid. Det er ikke gjort å endre holdninger og kultur over et par kvartaler. Det er kun systematisk arbeid over år som hjelper, sier Enger. Men han understreker at vi er kommet godt i gang. – Lederkonferansen før ferien ga meg økt tro på at det er mulig å nå våre visjoner, sier han.

Hvor vil vi se endringer? De største endringene vil kommer når det gjelder vår evne og vilje til å øke konkurransekraften. Hvordan vi skal bli bedre og mer effektive med alt fra enkle billettsystemer til gode stoler i tog som går til avtalt tid. Kostnadene må ned på et konkurransedyktig nivå, fastslår Enger. Det er nå slått fast at våre myndigheter og politikere ønsker konkurranse på norske spor langt raskere enn hva man trodde bare for noen måneder siden. Innen 2006 er det full konkurranse på sporet.

Tar ansvar – For meg er det viktig at våre ledere tar ansvar og at hovedledelsen i NSB holder skarp fremdrift på hva vi skal prioritere. Jeg medgir at vi en periode har prioritert for mange ting. Nå må vi ta det viktigste først, og alle tiltak som bidrar til at kunden oppfatter oss som best kommer først. Derfor er det avgjørende at vi får markedsstrategien på plass så raskt som mulig, og at vi gjennom ruteplanen, R03, klarer å tekkes kundene samtidig som vi reduserer kostnadene, sier han. Enger tror vi er på riktig vei med ny organisasjon. Men når vi gjør en endring er det viktig at vi trener for å få det til. Den nye måten å jobbe på, der vi involverer hele organisasjonen trenger tid før den kommer inn under huden til alle.. Vi har valgt en prosessorientert løsning, og den må vi holde fast ved til den fungerer.

Departementsråd Per Sannerud i samferdselsdepartementet lover Einar Enger konkurranse på sporet i 2004.

Virkeligheten – Det er videre viktig at vi holder oss til dagens virkelighet. Mye kunne sikkert vært ønsket annerledes, men vi må utnytte de rammebetingelsene vi får best mulig. Vi må tilpasse oss den verden vi lever i. Det er mye bra i kollektivmeldingen, men vi må forholde oss til stasbudsjettet. Her bestemmes nivået for vår satsing og vi må leve med det vi får og prioritere deretter. Slik jeg ser det nå går vi mer i retning av et saneringsalternativ med satsing rundt de store byene og på langdistansetog. Hvis det politiske flertallet vil dette er det en klar beskjed til oss, sier Enger.

Sikkerhet først – Vi setter sikkerhet foran alt. Det er viktig for meg å understreke dette. Noen har tolket meg dit hen at økonomi går foran alt. Økonomi er veldig viktig, men det må ikke være tvil om at sikkerhet kommer foran alt. Punktum. Det er spesielt i forbindelse med kjøring i dårlig vær på Nordlandsbanen at dette har vært tema. Men det skal ikke herske tvil om hva vi mener, sier Enger.

Penger – Hittil i år har vi jobbet godt med kostnadene, og ligger innen budsjettenes rammer. Det betyr at folk jobber godt og er forpliktet i forhold til budsjettet. Men vi sliter med inntektene, spesielt i intercitytrafikken og på noen langdistansestrekninger. Her må vi bli bedre. Nettbuss går som forutsatt i budsjettet, og CargoNet og Flytoget går litt bedre enn budsjett. Eiendom har etterslep i salget og har ikke bokført store salgsgevinster foreløpig. Men det kommer, sier Enger. Tekst: Lasse Storheil Foto: Audun Tjomsland

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

5


Å JOBBE I NY ORGANISASJON

Forberedt på konkurransen:

– Ennå er det et stykke igjen! Vi ser mange tegn til forbedring etter omorganiseringen, men vi opplever fortsatt at det virker kjekkere å verne eget revir enn å sørge for at ressurser og kompetanse utnyttes best mulig totalt sett for hele NSB. Kostnadene må ned vesentlig. I tillegg må vi få flere passasjer i togene, slik at vi får en robust økonomi. Konserndirektør Rolf Roverud mener vi ser mange positive tegn på at organisasjonen gradvis samarbeider bedre, noe som er helt nødvendig skal vi klare å vinne anbud når det åpnes for konkurranse på de norske sporene fra 2004. – Skal vi vinne anbud i 2004 – eller når enn den «brutale virkeligheten» kommer – da må vi faktiske forbedre oss betydelig. Greier vi ikke det er jeg redd for at vi blir et lett bytte, sier Roverud.

Ikke nok lønnsom Vi har lavere kostnader enn vi hadde i fjor. Det betyr at vi er mer konkurransedyktige enn vi har vært. Men vi har langt fra tilfredsstillende lønnsomhet totalt sett. Våre kommersielle produkter går ikke med overskudd. Selv om vi har forbedret oss fra fjoråret, er det ennå et godt stykke igjen. Vi må gjennomgå de kommersielle produktene våre og stille radikale spørsmål. Vi kan ikke fortsette å tape penger på tilbudene våre. Persontog Regioner

Bruk felles ressurser Alle forstår at det ikke er rasjonelt at hver enkelt enhet og hvert datterselskap lager sine løsninger på alle områder. Dette gjelder blant annet innen IT, Personal og Regnskap, men også på mange andre områder burde det holde at ting ble utviklet ett sted og benyttet alle steder. Rolf Roverud både spør og svarer: – Er det hensiktsmessig at alle anskaffer sitt eget økonomisystem, at alle lager sine reiseregningsskjemaer eller databaserte løsninger for dette? Selvfølgelig ikke. Likevel gjør vi det fortsatt i stor grad. Dette skjer fordi selvstendighetstrangen og lysten til å lage sitt eget er stor, og at vi ikke spiller på hverandre og ikke vet nok om hva andre faktisk har gjort. Selv om det for den enkelte kan være gøy å skape sitt eget, er dette totalt sett utrolig ineffektivt. – Dette gripes det fatt i, men vi må alle ta kostnadsutfordringen på alvor - skjønne at arbeidsplasser kan forsvinne i hopetall dersom vi ikke jobber smartere. I korttekst: Vi kan ikke tillate at hver enkelt enhet utvikler sine særløsninger på hvert enkelt område!

6

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

går nå sammen med andre deler av organisasjonen i gang med å finne bedre løsninger. Vi søler også vekk for mye energi og penger gjennom at arbeidet vårt ikke er effektivt nok. Det er fortsatt alt for mye «skrubbing» mellom enheter og enkeltpersoner. Så lenge vi lever i hver vår verden internt i NSB, blir det totale kostnadsnivået for høyt. Resultat er at vi klarer ikke å bli konkurransedyktige, påpeker konserndirektøren. Han er glad for at det jobbes hardt med dette. Det er positivt og helt nødvendig. NSB kommer ikke til å få noe gratis i konkurransen som kommer. – Vi må selv sørge for å være best og billigst, sier Roverud.

Noen forbedringer Mantena er et eksempel på at vi kan få forbedringer. I gammel organisasjon ble ikke ressursene utnyttet til NSBs beste. Nå diskuterer Lodalen med Bergen, Trondheim og Stavanger hvordan disse stedene kan samhandle slik at de samlede ressursene utnyttes best mulig. Det er forferdelig dumt at feil som kunden opplever ikke blir korrigert på grunn av at vi ikke greier å jobbe sammen internt. Dette ser det ut som vi nå får løsninger på. Det er både gledelig og nødvendig, sier Roverud.

Hvilken rolle spiller godt lederskap i dette arbeidet? Godt lederskap er en av forutsetningene for at bedrifter kan lykkes. Vi har nå ferdig utviklet et lederskapsprogram som vi har tro på. Programmet inneholder også stor grad av medarbeiderinvolvering. Vi har besluttet å starte med Hovedledelsen som pilot. Det er viktig at våre øverste ledere selv er forsøkskaniner slik at de selv får innsikt i hva som er godt i programmet og hva som bør korrigeres for at effekten skal bli best mulig. I tillegg er det selvfølgelig også et behov for forbedret lederskap blant våre øverste ledere.

Er NSB blitt mer punktlige? Ja, vi er blitt mer punktlige! Vi leverer i større grad som


Gjøre jobben èn gang:

Felles standard for administrative rutiner Rolf Roverud er glad for at Margareth Nordby i Fellestjenester setter i gang prosjekter for standardisering, samt forenkler arkiveringsrutinene til Ole Arild Vesthagen (t.h) som på sikt skal redusere papirbunkene. kunden forventer. Både statistikk og kunderespons forteller dette med tydelighet. Her er det grunn til ros til de mange som systematisk jobber for bedret punktlighet! Men også her mye gjenstående forbedringsmulighet! Husk at å levere som avtalt er helt avgjørende for at vi skal få tillit og godt omdømme.

Vi er blitt tydeligere Dialogen med politikerne er blitt bedre, og det tyder på at våre budskap begynner å bli forstått. Vi er blitt tydeligere i vårt budskap. At dette betyr «penger» ser det også ut til blir forstått. Så får vi se hvilke konsekvenser dette har. Det er kun handling som betyr noe. Gode intensjoner uten bevilgninger er uinteressant. Hvis ikke jernbanen tilføres mer penger, har både NSB og JBV vært tydelig på hvilke konsekvenser dette vil få. Da vil vi handle i forhold til det vi har sagt, sier Roverud.

På rett spor Da ny organisasjon ble lansert i NSB sa vi at det vil ta minst tre år før vi kommer dit vi ønsker å være. Men vi ser forbedringer. Blant annet har vi fått løsninger mellom Materiell og Resultatenhetene i forhold til materielldisponering som på flere områder er bedre enn tidligere. Også innen Salg og distribusjon ser vi mer helhetlige løsninger. Markedsplanen som nylig er vedtatt er også gjort utfra en helhetsvurdering som vi ikke fikk til når alle hegnet om sitt. I Mantena jobbes det iherdig for å få til bedre ressursutnyttelse og samarbeid på tvers, noe som vil slå direkte ut på kundenes tilfredshet med oss. Men vi har veldig langt igjen! Kanskje vi må ha konkurransen enda nærmere for at vi fullt skal våkne. Vi gjør noen ansvarsavklaringer i disse dager som klargjør bedre hvem som beslutter i de enkelte sammenhenger. Dette har ikke vært klart nok i ny organisasjon. Men vi må ha tålmodighet. Det tar tid å komme dit vi vil. Frustrasjon blir det underveis, men vi må ikke gi opp for det. Da har vi tapt, sier Roverud. Tekst og foto: Lasse Storheil

Nå skal de administrative tjenestene i NSB standardiseres. Det blir lettere for deg å gjøre jobben din. Hele konsernet vil tjene på omleggingene som skal være gjort innen utgangen av 2003. NSB Fellestjenester skal utføre dette arbeidet i samarbeid med konsernstabene og enhetene. Standardiseringen skal bidra til å nå målet om 40 mill kostnadskutt innen dette området. Margareth Nordby i Fellestjenester gleder seg til å ta fatt på jobben. – Vi skal innen utgangen av 2003 ha samordnet og standardisert de viktigste administrative tjenestene for alle enhetene i konsernet hvor NSB har aksjemajoritet. Det er en forutsetning at nye og standardiserte tjenester kan konkurrere både på pris og kvalitet sammenlignet med den tjenesten som for eksempel et datterselskap kjøper i dag, sier Nordby. Det er dessuten viktig at vi høster erfaring fra de enhetene i NSB-konsernet som har vært utsatt for konkurranse lengst. Vi må lære av hverandre og bygge videre på det som fungerer best!

Mer enhetlig NSB er prosessorganisert og de administrative tjenestene er definert som en støtteprosess og til dels samlet i en enhet. Nettbuss, Flytoget, Mitrans og i stor grad CargoNet har egne administrative tjenester. Mange ledere/ansatte bruker mye tid på å finne ut av praktiske forhold som utfylling av reiseregning, attestasjon av faktura og lignende. Det er dessuten ikke noe enhetlig behandling/mottak av henvendelser fra ansatte/ledere. – Måten NSB har forholdt seg til administrative tjenester på har variert med de forskjellige organisasjonsformer. I forrige organisasjon var disse tjenestene til dels splittet opp og fordelt på de forskjellige enhetene i NSB BA og datterselskaper. Det medførte doble funksjoner og alt for stor ressursbruk innen disse områdene, sier Nordby.

Mer brukervennlig Det skal etableres standarder for en rekke administrative tjenester/prosesser (hovedområder: regnskap, personal og dokumentbehandling). Det skal legges opp et brukervennlig system med utstrakt bruk av intranett/personalweb og elektronisk dokumentbehandling for å gjøre den enkelte leder/ansatte selvbetjent i langt større grad. – Enkel i brukog samme system for alle vil på sikt kutte kostnadene betraktelig, sier Nordby. Tekst: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

7


Å JOBBE I NY ORGANISASJON

Legens visjoner er kunden i s NSBs visjon og spilleregler er fastsatt, men hva betyr de for hver enkelt? Vi tok til side konsernoverlege Ole Jørgen Hommeren for å få klarhet i hva visjonen betyr for ham, og det arbeidet han leder gjennom bedriftshelsetjenesten.

- Jeg har laget meg et slagord som er: «Trygg transport i rute, til beste for kunder, samfunn og ansatte». Det understreker at vi er i transportbransjen. Det understreker at det ikke skal oppstå skade på personer eller miljø. I rute betyr at vi holder det vi lover til våre kunder til den kvalitet (tid og service) vi har sagt. Til beste for kunder, samfunn og ansatte betyr forutsigbarhet og kvalitet - at det er kunder vi er til for - at vi skal ha kunden i sentrum at våre tjenester skal prises slik at kundene er fornøyde og at det gir oss «nok penger i kassa». Lykkes vi med det tjener det både samfunnet og oss ansatte. Konsernoverlegen tror at hvis NSB leverer trygg transport i rute, oppnås langt på vei NSBs strategiske mål. Etter mitt skjønn må all merkevarebygging i NSB ha dette som fundament for å lykkes.

Favoritten

Hommeren satser på trygg transport i rute, til beste for kunder, samfunn og ansatte.

NSBs visjon: NSB skal være kundenes favoritt og Nordens mest nyskapende transportselskap. Våre spilleregler: Vi setter sikkerhet foran alt Vi lytter til kundene og leverer som avtalt Vi byr på oss selv og lærer av hverandre Vi tenker kroner og øre i alt vi gjør Vi tenker nytt for å bli bedre

8

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

Våre strategiske mål: Kundene: NSB skal være blant de 10 beste på MMIs profilmåling blant Norges 100 største bedrifter. Trafikksikk er het o g miljø: afikksikker erhet og Ingen skade på mennesker eller miljø Medarbeiderne: NSB skal være blant de 10 mest attraktive arbeidsgivere Økonomi: NSB-konsernet skal ha 8,5 prosent avkastning på anvendt kapital.

– Ved å arbeide «til beste for kunden» - er det hele tiden hensynet til kunden som styrer oss. Lykkes vi med det lykkes vi også i å nå en rekke av våre strategiske mål som alle støtter opp under å bli kundens favoritt. Flere kunder velger å fortsette å bruke toget, og sannsynligvis vil også flere nye kunder velge toget. Benytter flere toget, reduseres miljøbelastningen på omgivelsene. Effekten av dette er at flere ser og forstår NSBs samfunnsnytte, og ansatte i NSB opplever at de har en meningsfull og viktig arbeidsplass, forklarer Ole Jørgen Hommeren. Han understreker at hvis NSB skal være en attraktiv arbeidsgiver, og bli enda bedre er dette viktig. – Opplevelsen av å være til nytte, er for de fleste den viktigste motivasjonsfaktoren, sier konsernoverlegen.


sentrum På rett vei – Jeg er ikke i tvil om at vi er på rett vei, men utviklingen er skjør.Vi opparbeider oss nå bedre tillit i befolkningen., men lite skal til for at vi får negative presseoppslag, sier Hommeren. Han referer til at det stadig er negative ting som blir knyttet til NSB navnet. – Nå har jeg vært i NSB i over fire år, og fortsatt forundrer det meg hvor mye oppmerksomhet NSB får av pressen, fortsetter NSBs fagsjef innen helse og miljø. Bedriftshelsetjenesten har følgende fire mål: * Ingen skal få helseplager av å arbeide. *Hvis man blir syk, skal man så langt som mulig fortsette arbeidet. *Ingen trafikkuhell på grunn av helseplager eller forhold i arbeidsmiljøet. *Fremme trivsel og personlig utvikling. Hommeren mener at dette er mulig gjennom å drive et systematisk og langsiktig forebyggende arbeid, og korrigere feil og mangler. Det forutsetter at arbeidsmiljøarbeidet inngår på lik linje med andre områder i det kontinuerlige forbedringsarbeidet med de samme metodene. – Arbeidsmiljøet er viktig i NSB. fordi det har betydning for trafikksikkerhet og for at vi skal bli en attraktiv arbeidsgiver, sier Ole Jørgen Hommeren. Hommeren understreker også at skal NSB bli oppfattet som en sikkerhets- og miljøbedrift må det tenkes sikkerhet og miljø i hele organisasjonen både for kunder og ansatte. Det er den totale sikkerhetsog miljøkulturen som skaper trygge og gode reise og arbeidsforhold. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

F. v. Mai Lis Johansen, Finn Westlund, Mogens Bratvold, Glenn Thomas Johansen og Anniken Johansen. Assisterende konduktørleder Mogens Brattvold håper at aktiv sykemelding skal gi de langtidssykemeldte konduktørene en bedre vei ut i arbeidslivet igjen.

Fra halv til full fart De løfter, bøyer seg, er utsatt for plutselige vridninger og psykiske påkjenninger, årsakene kan være mange til at konduktører blir sykemeldte over lengre tid. Men de bør ikke nødvendigvis miste kontakten med arbeidsplassen sin for det. Veien tilbake til arbeidslivet kan bli kortere med noen enkle grep. – Det sosiale nettverket er utrolig viktig, derfor må NSB tenke helhetlig, og aktivt følge opp de som er syke og borte fra arbeid over kortere eller lenger tid. Det lønner seg for alle parter, sier assisterende konduktørleder Mogens Bratvold. Han har nå skrevet kontrakt om aktiv sykemelding med fire konduktører. Aktiv sykemelding vil si at den sykemeldte og arbeidsgiver finner arbeidsoppgaver som ikke er belastende. Meningen er å kartlegge hvilke oppgaver som kan utføres, og hvor mye belastning hver enkelt tåler. – Det er bedre at vi tar det litt rolig i begynnelsen, slik at det ikke oppstår unødige belastninger, understreker Bratvold.

Positivt innstilt Finn Westlund har vært borte fra jobben i drøye to måneder på grunn av en ryggskade. – Jeg er veldig glad for at jeg får tilbakemelding om å ta tiden til hjelp, slik at jeg ikke begynner for tidlig. Hvis jeg begynner for fort, kan jeg utgjøre en sikkerhetsrisiko. Men jeg synes at aktiv sykemelding er positivt, man føler seg litt akterutseilt når man mister kontakten helt med arbeidsplassen. Etter 25 år i NSB har

det blitt en hjørnesten i livet, og derfor blir kontakten med kolleger og miljøet spesielt viktig, forklarer Weslund.

Må følge med – Det har vært mange store begivenheter innen NSB den siste tiden, og derfor er det behov for å følge med. Vi har hatt en organisasjonsendring, lønnsoppgjør og en ruteendring, som gjør at det er ekstra mye å sette seg inn i etter et lengre sykefravær. NSB som arbeidsgiver har et kjempeansvar for at alle skal være oppdatert, og ved aktiv sykemelding kan man bli oppdatert på en helt annen måte, forklarer Bratvold. Alle fem er enige om at en vente og se holdning ikke er av det gode ved lengre tids sykdom. Det er derfor av det gode å få tilbakemeldinger fra kolleger og ledere. – I utgangspunktet er ikke jeg spesielt opptatt av blomster, men det varmet godt da jeg fikk blomster hjem da hadde blitt syk. Også telefoner, og spørsmål om hvordan det går er flott, forteller Finn Westlund som har Mogens Bratvold som sin leder. Nå er målet for alle de fire å komme seg tilbake på jobb, men først etter at de har blitt frisk. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

9


Colstrup commenterer

Dagen da bra ikke var bra Har du gjort jobben skikkelig, nå da? Jeg sa det litt på spøk i det vi gikk av toget, men medarbeideren tok det mer alvorlig. –Jeg vet ikke, sa han litt oppgitt. – Vet du ikke? svarte jeg. – Jeg har gjort så godt jeg kan, og hvis det ikke er godt nok så sier de vel i fra? – Får du høre noe hvis du gjør en bra jobb, da? – Nei, det er mange år siden. Hvis det skulle skje nå, så ville jeg nesten begynne å lure på hva er det nå de vil. Har også mistet lysten til å yte noe ekstra så jeg er heller ikke på hugget om det er spørsmål om overtid. NSB er en utsatt bedrift. Mange kvier seg til tider for å fortelle hva de jobber med. De er lei av å svare for forsinkelser og ulykker som forbindes med NSB. Jeg er helt overbevist om at kritikk utenfra virker negativt på oss. Det virker inn på trivselen på jobb, på arbeidsmoralen og i neste omgang på fritiden. Nå tror jeg at det går an å tåle en del press utenfra, særlig dersom en har en interessant jobb og et godt arbeidsmiljø. Får en i tillegg oppmuntring og ros når en gjør de rette tingene, bidrar det til at i hvert fall jeg takler mer press og går på jobb selv på dårlige dager. Jeg så et interessant lysbilde en gang. Motivet var en lang rekke med feilparkerte biler og en parkometervakt i bakgrunnen. Snart ville hun komme til den fremste bilen for å legge boten under vindusviskeren. Men vindusviskeren var opptatt. Der lå nemlig en blomsterbukett til henne som gjorde jobben sin. Jeg lurer fortsatt på hva parkometervakten gjorde. I NSB-systemet er det en rekke medarbeidere som gjør jobber som er avgjørende for at vi skal kunne levere et kvalitetsprodukt . Alle vet at det ikke er togets farge og logo som er avgjørende for å levere en god merkevare. At toget er sikkert, går dit det skal når det skal, er rent og at kundene får skikkelig informasjon, står mye høyere på rankinglista. Dersom det er riktig at det går år mellom hver gang våre medarbeidere får oppmuntring av sin nærmeste leder, blir de gode arbeidsprosessene og arbeidsgleden borte. Nettopp den arbeidsgleden som vi uten å legge merke til selv, bidrar til det lille ekstra som kundene legger merke til. Jeg opplever at oppmerksomhet og fortjent ros gir meg overskudd og energi til å yte mer. Men hvis våre medarbeidere ikke får oppmerksomhet, hvor blir det da av energien. Kanskje er det ikke ros som er viktig, men heller opplevelsen av å bli lagt merke til og verdsatt – å vite at lederen tenker og sier «det er bruk for han, han gjør en bra jobb». Med litt mer oppmerksomhet mot hverandre kunne min lille samtale kanskje ha endt slik: Selvfølgelig?… akkurat nå jobber vi med å forbedre ….. Kundene vil merke at….. Hvis du er interessert så tror jeg det er en sak for Vingehjulet….. Det hadde vært noe å skrive om. Preben Colstrup

10

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

Stå, set

I «Bestemmelser om fribillett og frifrakt» står det i punkt 1.7: «For ikke plassregulerte tog, gjelder regelen at fribillettreisende skal avgi plass overfor øvrige reisende, når dette er nødvendig.»

Frihet under ansvar er det noe som heter, men av og til legger vi ansvaret til side og tar oss friheter. En av de rettighetene vi har som ansatte i NSB BA er fribilletten, men altfor mange ser på dette gode som en fullverdig billett, og lar betalende stå i midtgangen. La oss sette kunden i sentrum, ved at de sitter! Det er tidlig morgen på Østfoldbanen, og vi venter på et av de typiske pendlertogene. Stemningen på perrongen er god, det er mange av de samme folkene som bruker dette toget. Vel inne på toget venter gode seter, og en behagelig varme. Passasjerene tar av seg yttertøyet, finner frem aviser, bøker, eller legger seg til for å sove. Enn så lenge er det godt om plass, det kritiske punktet er Moss stasjon. Det er her konflikten mellom egen komfort og samvittighet starter. Langs hele perrongen er det svart av mennesker som skal på arbeid. Og hver dag er det den samme kampen om å komme først inn, for å sikre seg plassene.


tt kunden i sentrum

De reisende på Moss stasjon stimler sammen rundt dørene på B5 vognene i håp om å skaffe seg en sitteplass på tog 106.

Unngå stress – Det er en litt slitsom start på dagen, og mange får nok litt mye adrenalin i blodet, betror en pendler meg. Det er da jeg tenker, hvis alle hadde fulgt fribillettreglementet, og stilt sine plasser til disposisjon, ja da hadde tusenvis av pendlere hver morgen unngått en stressfaktor. Det er klart at reiseopplevelsen blir litt annerledes hvis man slipper å bruke halve turen på å få ned blodtrykket til normalen. Vi vet så altfor godt at vi som har fribilletter må reise oss for betalende passasjerer. Det er bare det at teori og praksis er to forskjellige ting.

Ikke rettighet «Er det ikke egentlig slik at fribillettene våre er fremforhandlede rettigheter kanskje?». «Jeg sitter, og mine kolleger sitter, slik har det alltid vært, og slik skal det være!». Dette er to holdninger som man fort støter på når problematikken kommer opp. Selvsagt kan det være ubekvemt å gi fra seg plassen sin, men saken er at vi må gi kundene det de har betalt for. Hva hadde du for eksempel sagt hvis du bare hadde fått en liter med brus når du kjøpte en halvannenliters flaske, fordi de bryggeriansatte fikk den siste halvliteren? Kanskje er det et søkt eksempel, men poenget er klart: Vi blir ikke kundens favoritt ved at de står i midtgangen mens vi «blindpassasjerer» tviholder på plassene våre…

Visekonsernsjef Arne Wam tror NSB kan skaffe mange ekstra kunder ved at NSB ansatte lar betalende kunder få sitte.

Visekonsernsjef Arne Wam er ikke i tvil om at NSB-ansatte må bli flinkere til å avgi plassen til betalende kunder. – Det handler om at våre betalende kunder ikke får det de har betalt for. Det er rett og slett flaut, når kunder står, mens gratisreisende sitter, sier Wam. Han understreker at det ikke handler om at ledelsen ikke unner de ansatte å sitte, men reglementet er laget for at kundene skal få det de har kjøpt. De fribillettreisende bør reise seg uten at konduktøren ber dem om det, det bør være en selvfølge. I første rekke er det strekningene Oslo-Drammen og Moss- Oslo som er de største utfordringene når det gjelder sitteplasser. – Nå som vi har fått bedret punktligheten, er det viktig at vi gir kundene best mulig service. En sitteplass er viktig i denne sammenhengen. Og vi kan skaffe mange ekstra kunder på denne måten. For at NSB skal bli kundens favoritt, må NSB ansatte være gode ambassadører, avslutter Arne Wam. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

11


BEREDSKAPSØVELSE P Å forberede det utenkelige Ved større ulykker, vil det bli opprettet et informasjonssenter for telefoner fra pårørende ved Kundesenteret på Lillehammer. 16 kundebehandlere har påtatt seg oppgaven å være NSBs stemme utad hvis det verste skulle skje. En tøff oppgave.

Til tross for den kaotiske situasjonen, handlet kundebehandlerne effektivt og profesjonelt. Reaksjonene får komme senere.

– Jeg har stor tro på disse menneskene, sier psykiater Lars Weisæth. Han har lang erfaring fra psykososial støtte ved større ulykker og katastrofer, bl.a. fra Åsta-ulykken hvor han opererte sammen med NSBs egen konsernoverlege Ole Jørgen Hommeren. – Kundebehandlerne her har terapeutiske stemmer, de har en naturlig du-form og de takler overgangen fra hverdag til krise på en fabelak-

Fra salg til omsorg – Ønsket om å kunne bidra med noe for andre mennesker i en vanskelig situasjon gjorde at jeg meldte meg som frivillig til denne oppgaven. Liv Edel Helseth er en av de 16 kundebehandlerne som skal stille på jobb umiddelbart ved varsling om en større ulykke. – Kurset her har gitt grunn til ettertanke - det er vanskelig å sette ord på det, men det har vært to gode dager. Helseth sikter særlig til erfaringene til Weisæth og Hommeren fra Åsta-ulykken. – De greide å sette ord på og ufarliggjøre nettopp det å møte mennesker i en unntakstilstand. Som Hommeren sa det: «Det handler om å våge og møte». Dette er kunnskap som jeg nok også vil kunne ha nytte av i mitt daglige arbeid og i privatlivet. – Under øvelsen følte jeg at jeg hadde alt for lite informasjon å gi slik det også vil være i en virkelig situasjon. Jeg er klar over at det er en tøff oppgave jeg har foran meg, men jeg angrer ikke på at jeg ble med, avslutter hun. Kundebehandler Liv Edel Helseth i dyp konsentrasjon i samtale med en «pårørende» innringer under øvelsen. ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

12

Vingehjulet nr 6 - juni 2002


PÅ LILLEHAMMER Det beste jeg har sett tig måte. Dette er viktige egenskaper overfor pårørende som er preget av usikkerhet, tvil og sorg. Uttalelsene til Weisæth kommer i forbindelse med en beredskapsøvelse i juni ved Kundesenterets avdeling på Lillehammer.

… mer enn 30 personer fryktes omkommet. Scenariet under øvelsen er en togbrann inne i en tunnel nord for Grong – NSBs informasjonssenters telefonnummer er offentliggjort og kundebehandlerne klare. Innringerne spiller sine roller godt. En mamma savner sin syv år gamle sønn, en bestemor er alene med tre kanskje morløse barn – hva skal hun fortelle dem? Pressemeldingene renner inn, ryktene svirrer og informasjonen mangelfull.

Informasjon ut og informasjon inn I og med at NSB ikke fører passasjerlister, er en av hovedoppgavene til kundebehandlerne ved en ulykke å få registrert navn på passasjerer ut i fra opplysninger fra de pårørende. Til hjelp i dette arbeidet er det utviklet et ITverktøy, KI-Web (Kundens interesser). Her kan en også finne informasjon om hva en til enhver tid kan gi ut av informasjon til innringerne. Det kreves derfor relativt god erfaring i bruk av dataverktøy samtidig som en skal kunne snakke på telefon. Det var ikke uten grunn at folkene på Kundesenteret ble forespurt. – Det er nesten så en får klump i halsen av å se hvordan de takler dette, sier Bo Thomas Sveistrup, leder for Kundesenteret på Lillehammer. Jeg er stolt av folkene mine, men håper at vi aldri vil få bruk for dette, understreker han.

Tekst og foto: Sigrun Dancke Skaare

– Dette er det beste jeg har sett til nå, sa professor i krisepsykiatri Lars Weisæth etter å ha deltatt på NSBs nye callsenters øvelse. Weisæth er til daglig professor ved Universitet i Oslo i tillegg til overlege for Kontor for katastrofepsykiatri ved Forsvarets overkommando. – De første timene etter en ulykke er så viktig for den langsiktige virkningen de pårørende får, at innsatsen på dette feltet er avgjørende. De pårørende har et presserende behov for en informasjon som ennå ikke foreligger og usikkerheten om de nærmestes skjebne er ofte smertefull. Men dersom håndteringen i denne fasen er profesjonelt gjort, vil en kunne redusere de negative langsiktige virkningene etter

Psykiater Lars Weisæth og konsernoverlege Ole Jørgen Hommeren var imponert over kundebehandlerne på Lillehammer.

ulykken, sier han. Han legger til at han skulle ønske at mange flere anskaffet seg et system som NSB nå har gjort for å kunne sortere rykter, bekreftet- og frigjort informasjon.

Eget web-system NSB har utviklet et eget web-system for Callsenteret, som en del av det nye Akuttweb-systemet. Med dette skal NSB sikre at rett informasjon til media og til eventuelle pårørende blir formidlet til rett tid. Systemet sørger også for at alle interne aktører og ledelse har tilgang til sist oppdaterte informasjon om en hendelse og vil dermed være et verktøy for å ha rett fokus og forhindre at ledelsen blir spilt ut mot hverandre. Tekst: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

13


Raumabanen gjennom Romsdalen med Trollveggen, Romsdalshorn og Kylling bru, spektakulær bussreise opp og ned hårnålsveiene Trollstigen, Ørnevegen og Dalsnibba – en reise gjennom tre årstider på en og samme dag – det er ingen tvil om at årets nykommer på markedet for opplevelsesturer (kombinasjonsturer) kan ta pusten fra noen og hver.

Åndalsnes -- Valldal -Hellesylt -- Tafj

Villvakker o Fjordtours AS tok over ansvaret for kombinasjonsturene fra NSB i fjor. «Norge i et nøtteskall» har gått i årevis og trukket titusenvis av turister til togreiser i Norge. Den nye turen har mye av det samme potensialet – med enda mer konsentrert norsk natur. Her står høydepunktene bokstavlig talt i kø og kiler himmelen! «The Golden Route» er navnet på rundreisen. På norsk blir det «Gullruten», og høres ikke like fint ut. Merete Raknes i Fjordtours synes det er like greit å holde på den engelske versjonen. Ikke minst med tanke på at de neste år vil markedsføre turen tungt internasjonalt. Men også fordi begrepet «The Golden Route» er markedsført i tjue år allerede, men da for bilister med og uten telt.

En reise med Raumabanen er en avslappende nytelse…

Konduktørene Arild Klefstad og

Tog og buss «The Golden Route» selges i en grunnpakke som inkluderer tog Otta-Åndalsnes og buss Åndalsnes-Otta. Deretter er det bare å legge inn mer tog – for eksempel mellom Oslo og Otta eller Trondheim og Otta. De fleste som vil prøve denne turen antas å komme til Åndalsnes med tog i overgang fra formiddagstogene fra Oslo eller Trondheim. På Raumabanen sørger konduktørene for enkel guiding – om de artige vendetunnelene som gjør at toget går inn i en tunnel og kommer ut igjen etter en 180 gradersvending som ingen av dem som sitter på toget har merket noe som helst til. Kylling bru og Trollveggen – med sin kilometerlange loddrette fjellvegg - er de andre store opplevelsene på denne togturen. Bussreisen fra Åndalsnes starter imponerende med utsikten mot de majestetiske fjellene Bispen, Kongen og Dronninga og avslutter nervepirrende opp Trollstigen. Den samme pirringen oppstår når bussen stuper ned Ørnevegen mot Geirangerfjorden og stopper på utsiktsplassen med fritt fall til fjorden langt der nede. 14

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

På Dombås er det bare få skritt fra

Tog til Dombås og videre til Åndalsnes. Rutebuss fra Åndalsnes kjører innom Grand Hotell Bellevue og ungdomsherberget på Åndalsnes før ferden opp Isterdalen og til Linge fergeleie. Stopp for fotografering: Trollstigen (på toppen) og Gudbrandsjuvet. Ferge fra Linge til Eidsdal hvor ny buss venter. Stopp på utsiktspunktet i Ørnevegen. 1 times opphold i Geiranger, fotostopp ved Flydalsjuvet


The Golden Route: Varighet: 15. juni - 30. august Pris fra Trondheim: Voksen fra kr 1230 (barn fra kr 695) Pris fra Oslo: Voksen fra kr 1 575 (barn fra kr 798) Turen kan tas i valgfri retning. Det er mulig å gjøre så mange stopp som ønsket underveis.

- Eidsdal -- Geiranger jord -- Stranda

pplevelsestur Geiranger

Ivar Søreide suger inn inntrykk fra utsiktspunktet på Ørnevegen. Salgsleder Tove Sylte reklamerer gjerne for alt som kan trekke flere til Raumabanen. Hun har arbeidet lenge og intenst for å få på plass den villvakre opplevelsesturen «The Golden Route», og ser fram til en hektisk sommer – med og uten fjellklatring.

a storebror Signatur på Dovrebanen til lillebror Agenda på Raumabanen.

Merete Raknes i Fjordtours AS bør ikke ha problemer med å lokke verken nordmenn eller utlendinger til en reise langs «The Golden Route». Naturopplevelsene kan ta pusten fra noen og hver.

(utsiktspunktet rett overfor Geiranger). Bussen med avgang 14.20 fra Geiranger kjører oppom Dalsnibba (1500 moh) med fotostopp der. Bussen kjører gjennom Skjåk, Lom og Vågå til Otta. Turen kan tas i valgfri retning Åndalsnes/Otta. Rimelige hotellovernattinger med Fjord-Pass på Grand Hotell Bellevue og Rauma Hotell på Åndalsnes og på Union Hotell, Grande Hotell og Hotell Geiranger i Geiranger.

Geiranger har en befolkning om vinteren på knappe 300 personer. I løpet av tre måneder tar de hånd om 600 000 besøkende. Det var hit de første cruisebåtene kom – allerede på slutten av 1800-tallet. Fortsatt ligger Geiranger på Norgestoppen med hensyn til cruisebåtanløp. De bratte fjellene, de flotte fossefallene som stuper flere hundre meter ned fra fjellet til fjorden, fjordgårdene som klorer seg fast på fjellhyller og ikke minst et profesjonelt mottaksapparat sørger for at attraksjonsverdien holdes ved like. I år åpnet Norsk Fjordsenter, et opplevelsessenter til 40-50 millioner kroner beliggende vis a vis Union Hotell. Et godt alternativ hvis skydekket ligger lavt. Men utsikten fra Dalsnibba, 1500 meter over havet, er det lite som kan slå. – Til neste år vil vi prøve å legge inn Fjordcruise ut Geirangerfjorden som fast del av «The Golden Route», forteller Merete Raknes. På denne turen gis det guiding på norsk, engelsk og tysk og fossefallene «De syv søstre» og «Frieren» kan tas i nært øyesyn. Det samme med fjordgårdene oppe i fjellsiden.

Ny rolle Arild Klefstad og Ivar Søreide har begge mange års fartstid som konduktører i NSB. For første gang er de blitt invitert med på en visningstur. Ettersom de tjenestegjør på Raumabanen vil de begge få mye å gjøre med opplevelsesturen «The Golden Route» framover. – Vi er de første passasjerene vil finne på å spørre om saker og ting. Derfor er det viktig at vi er oppdatert på hva som er tilgjengelig av aktiviteter og opplevelser langs ruta de skal reise, sier Klefstad. Kollega Søreide synes det er artig at de som konduktører kan få flere roller: – Når vi blir invitert med på visningstur, betyr det at vi også blir sett på som salgspersonale, ikke bare en person som skal kontrollere billetter. Teks og foto: Arvid Bårdstu

Vingehjulet Vingehjuletnr nr66--juni juni2002 2002

15


Kundene fornøyde med 73 B Effektiv markedsføring, da 73 B var på plass midt i sentrum av Stavanger. Foto: Arild Hinna.

– Togsettet fungerer godt og folk er fornøyde, sier o.kond. Dagfin Lund. Han tjenestegjør i regiontogene mellom Kristiansand og Stavanger, der type 73 B er satt i trafikk.

-Tidsmessig konkurrerer 73 B både med bil, buss og ikke minst fly, sier Dagfin Lund. Foto: Svein S Graadal. – Dette er noe helt annet enn 69 E, ikke minst i de lange tunnelene er det minimalt med støy og trekk i de nye togsettene. Togene er en tro kopi av Signatur, dog uten kaffebar og Blekkulfrom for barna. – Serveringstilbudet er automater med bra utvalg av mat, snacks og drikke, sier Lund. Her går vi aldri tomt, og vi kan til og med by på ferske kyllingsandwicher.Tilbudet er godt nok for en togtur på maksimum tre timer. Toalettene fungerer også stort sett bra. – Det lille som er minus er at toget er helt røykfritt. Det burde vært et lite avlukke som på Signatur toget må utnytte den fordelen det har framfor buss og fly. Type 73 B krenger og har en topphastighet på 210 km/t, men høyeste hastighet på strekningen er 160, i de to lange tunnelene. Ellers er hastigheten 130.

Potensial – Nå har vi en høyere snitthastighet enn vi hadde med 69 E, sier Lund. Han har etterlyst en markedsoffensiv. Det er et stort potensiale for trafikkøkning. – Tidsmessig konkurrerer vi både med bil og buss, og ikke minst fly! Prismessig ligger vi langt under flyene. Her er det mye å hente, mener han. Lokfører Ingvald Abusland er også fornøyd. 16

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

– Det er et veldig bra arbeidsmiljø for oss i 73 B, sier han. En del småfeil har det vært, det er for barnesykdommer å regne. Jeg vil mene og tro at disse togene vil fungere godt driftsmessig, sier lokføreren, som er glad 69 E er borte. – Med 73 B til Kristiansand og Signatur til Oslo har vi bare nye togsett i region- og fjerntrafikken, sier regionsjef Henning Lode i Stavanger. – Årets markedsføringstiltak gjennomførte vi en lørdag i mai under åpningen av «Sommerbyen Stavanger». Vi fikk trukket et av 73 B-settene ned på kaien på det gamle havnesporet, toget utgjorde en stand på 108 meter på byens beste markedsplass den dagen! Tusenvis var innom, publikum var imponert, ungdommene syntes det var rått, sier Lode stolt. Etter et par måneder mener han at driftsstabiliteten ser ut til å være god. – De som reiser med unger savner litt den muligheten for å leke man har på Signatur, sier han. 73 B-settene skal til Østfoldbanen og er på Sørlandsbanen midlertidig. I løpet av 2004 skal de skiftes og vi arbeider med å finne hvilken løsning vi skal ha videre, sier Henning Lode.

Komfortable, stille og kjølige – De nye togene er veldig bra, komfortable og stille, sier Terje Høyland, leder for Pendlerforeningen i Vest Agder og dagpendler mellom Audnedal og Kristiansand. – Det er en ny tilværelse i forhold til 69 E. På varme sommerdager setter vi også stor pris på kjølingen i vognene. Og i stilleavdelingen kan jeg sitte i fred og ro og slappe av. – Det vi savner er et regiontog fra Kristiansand på kveldstid, 16.10 går siste tog som stopper lokalt. Vi har en dialog med Henning Lode om stoppmønsteret og også om hva vi får når disse forsvinner i 2004, jeg tror de vil bli savnet. Tekst: Svein S Graadal


Flytogsjefen finner ny underholdning

- God tur videre! Jeg har hatt fire fantastiske år i Flytoget. Dyktige og engasjerte medarbeidere, og fornøyde passasjerer har motivert meg. Upopulære avgjørelser er sikkert tatt, og har vært nødvendig for å skape forandring.

30 juni sluttet Berit Kjøll i Flytoget. Etter to måneders ferie er hun klar som konsernsjef i Steen og Strøm Asa, som eier/ driver 56 kjøpesentre i Norge, Sverige og Danmark. Flytoget har tilpasset sin gjeldsstruktur i forhold til forventet inntekt og har nå 1 milliard kroner i gjeld og 380 millioner kroner i goodwill som gir fortrinnsrett på Gardermobanen i fortsatt nesten 30 år. – Da vi fikk orden på vår kapitalstruktur, ble det fra myndighetenes side lagt opp til at vi skulle gå i pluss i 2007. Men med gode medarbeidere og konstant fokus på kostnadskutt vil vi klare dette allerede i 2005. så langt i år ligger vi 19 millioner kroner foran budsjett, sier en fornøyd flytogsjef. Men hun trodde ikke det gikk så bra og fryktet det verste med store reduksjoner i luftfarten. – Fra en forventet vekst i luftfarten på fire prosent per år legges det opp til en nullvekst i 2002 og tre prosent hvert år de neste tre årene. Det er hittil i år en nedgang i passasjertallet på Flytoget på 5,5 prosent sammenlignet med fjor, mens det over Oslo Lufthavn Gardermoen er 9,5 prosent færre reisende. Dette betyr at vi kaprer kunder, og understreker at Flytoget er blitt en publikumssuksess, med den høyeste passasjerandel i verden på transport av reisende til en flyplass. Markedsandelen for Flytoget er i gjennomsnitt på årsbasis 35 prosent, sier Kjøll videre.

Berit Kjøll ønsker NSB god tur videre. Hun blir kjøpesentersjef etter fire fine år i Flytoget

Motiverte ansatte Hun understreker at hun blir sterkt motivert av å jobbe med ansatte som står mot felles og tydelig definerte mål hele tiden. –I Flytoget står alle på, og det gir resultater. Men det er viktig med nærhet mellom ledelse og øvrige ansatte. Det dreier seg om å sette selvfølgeligheter inn i et godt system. Vi sjekker jevnlig ut at mål og budskap er omforent og forstått Vi understreker at det skal være gøy å være på jobb, og at alle skal trekke i samme retning. Alle ansatte jobber hver dag med å oppfylle vår visjon som er: Flytoget – den proffeste delen av flyreisen. Det er en fryd å være sjef for Flytoget og forskjellen fra Tusenfryd til NSB har ikke vært så stor. Jeg har sagt at jeg fortsatt jobber i «underholdningsbransjen», og overgangen til ny jobb blir kanskje heller ikke så stor. Handling er underholdning for veldig mange, sier den kommende kjøpesentersjefen.

Selvstendig Ut å fly Flytoget er dedikert passasjerer som skal ta fly. – Dette er viktig for oss å understreke, og jeg forstår at mange tilsynelatende kan være uenig i dette. Vi har flere ganger gjort grundige undersøkelser blant pendlere som konkluderer med at pendlere ikke er villig til å betale mer for en månedsbillett enn det de gjør i dag og forretningsreisende vil slutte å ta Flytoget hvis det blir overfyllte tog. Dermed vil vi presse flere ut på veiene, og kollektivtrafikken som sådan blir taper, sier Kjøll.

Berit Kjøll er ikke fornøyd med at Flytoget kan bli en sterkt integrert del av NSB. – Jeg tror både NSB og vi har tjent på at vi har vært selvstendig. Vi har så smått forberedt NSB på den konkurransen som kommer på sporet, samtidig som vi har bidratt til Jernbaneverket nå forstår hvordan det er å ha en kunde som krever noe. Den uavhengige rollen har skapt en dynamikk som har vært viktig. Flere aktører på sporet vil skjerpe alle og komme kundene til gode. Derfor håper jeg at Flytoget fortsatt vil ha sin frie stilling, påpeker Kjøll.

Mest ansett – Kundene er fornøyde med oss, og det gleder alle ansatte seg i Flytoget over. Kundetilfredsheten, som måles annen hver måned var i 2001 i gjennomsnitt 92 prosent som er meget høyt. Ved høy kundetilfredshet utbetales bonus, og gleden var ekstra høy i april da kundetilfredsheten for fjoråret ble offentlig. Det ble også ny rekord i april på 94 prosent. Dette virket inn på bankkontoen til alle ansatte i Flytoget i form av bonusutbetaling som er knyttet til kundetilfredshet, og at målsatte økonomiske resultater oppnås, sier Kjøll.

Lykke til Samtidig ønsker jeg av hele mitt hjerte at NSB virkelig vil bli kundens favoritt. Det vil alle være tjent med. Jeg vet at alle ansatte i Flytoget vil stå på og jobbe som før uansett løsning for eierskap. Det er jeg glad for, og derfor forlater jeg jobben min med stor stolthet over egne medarbeidere, vel vitende om at alle fortsatt vil stå på for å få Flytoget til et enda mer populært produkt for våre flykunder, sier Berit Kjøll. Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

17


Økt mulighet for å klage 251 kundeklager var registrert ved utgangen av mai måned hos Jernbaneverket. Serviceerklæringen, som JBV lanserte for fullt fra årsskiftet, er neppe godt nok kjent ute hos publikum. Dette skal det gjøres noe med. Jan Erik Kregnes i JBV vil gjerne gjøre kundene oppmerksom på at de har rett til å klage. Dette sier informasjonsdirektør Jan Erik Kregnes i JBV. – Vi ser at klagetallet har gått ned ut over året, og hadde håpet at det betød at vi er blitt bedre. På enkelte områder er vi nok det. Men jeg er ikke helt sikker på om kunden vet at han har rett til å klage, og at det skal være egnede skjemaer for dette lett tilgjengelig på stasjonene. Det kan derfor være store mørketall, og det ønsker vi nå å få frem. Kregnes kunne ved selvsyn konstatere at det ikke var skjemaer på Oslo S før han spurte. – Disse skjemaene skal være lett synlige, og ha en sentral plass på stasjonene. Videre skal det ved hjelp av plakater gjøres oppmerksom på kundens rett til å klage, sier Kregnes.

Krav på informasjon – For Jernbaneverket er det viktig å understreke at vi har ansvaret for å informere kunden på stasjonen, enten gjennom høyttaler, informasjonstavler på perrong eller monitorer. Dette har kunden krav på, og er ikke informasjonen god nok, er kunden i sin selvfølgelige rett til å klage. Det er NSBs ansvar å informere i toget, sier Kregnes. Det er i forbindelse med avvikssituasjoner at det er viktig med rask og oppdatert informasjon. – Rask oppfølging ved avvik er viktig for oss. Vi ser at hittil i år er de langt fleste klagene manglende informasjon ved forsinkelser; 162 av 251. Nest største klageemne er manglende oppdatert ruteoversikt, sier Kregnes. Han påpeker at det er viktig at kundene gjøres oppmerksom på mulighetene til å klage. – Gjennom denne form for kommunikasjon er kunden med på å gjøre oss bedre, sier Kregnes.

Samarbeid I tillegg til at det skal være skjema for utfylling av klager, finnes det også en mulighet til å sende en epost på Jernbaneverkets hjemmesider, www.jernbaneverket.no. – Vi håper nå at vi gjennom et nærmere samarbeid med NSB skal få våre klagekort mer tilgjengelige og lett synlig på stasjonene. Vårt mål er også fornøyde kunder, noe jeg vet NSB også tilstreber, sier Kregnes. Tekst og foto: Lasse Storheil

18

Vingehjulet nr 6 - juni 2002


Med overgangen fra SMOD29 til Amadeus eksploderte henvendelsene fra reisebyråene til Agentservice i Trondheim. Men damene på Agentservice mister ikke humøret selv om bunkene med oppdrag hoper seg opp. Det er blant annet derfor de er så populære blant kundene sine.

Salgssjef Arne Jakobsen er mektig stolt av Agentservice – her representert med kundebehandler Rita Lund og sjefen sjøl, Kristin Hestegrei (t.h).

Travle agenter i Trondheim Agentservice ble opprettet høsten 1998 som helpdesk for reisebyrå som trengte hjelp til å få skrevet ut billetter på deres eget salgssystem. Ved starten var det to damer som skulle handtere dette. De to ble raskt til fem. Nå har Agentservice 5,5 årsverk - i tillegg til at de har lært opp tre studenter som tar noen økter innimellom og at de får hjelp fra kundesentrene. Årsak: At SMOD29 ble nedlagt fra 1. mars med overgang til AccesRail og Amadeus. – Reisebyråene kommer til oss fordi de ikke kan utstede billetter til alle stasjoner i Norge og nesten ikke i det hele tatt til tog i utlandet. De kan heller ikke selge kombinasjonsturer og noen andre produkter, sier leder for Agentservice, Kristin Hestegrei som forklaring på den enorme interessen fra landets 250 reisebyrå.

Populære damer På etterjulsvinteren i fjor gjorde Norsk Gallup en kundeundersøkelse blant reisebyråene. Den ga mellom 95 og 98 prosent score på alle spørsmål, og gikk langt over det Norsk Gallup noen gang hadde sett i tilsvarende undersøkelser. Men det tror Kristin Hestegrei dessverre har forandret seg nå: – Tidligere tok vi henvendelsene nesten fortløpende. Det klarer vi ikke lenger. Vi får inn det samme antall henvendelser på faks som før, men dobbelt så mange mailer. Ettersom vi bare har sju arbeidsstasjoner, må vi ta i bruk kveldene for å få unna køen. Agentservice, som i utgangspunktet skulle være en helpdesk som løste reisebyråenes spørsmål på telefon, er blitt en salgskanal gjennom reisebyråene. I mai omsatte

damene (for det er bare damer på Agentservice) for 1,9 millioner kroner! Det er over en million mer enn i mai i fjor.

Tiltaksplan Ettersom NSB har særdeles kvalifisert kompetanse på kundebehandling på telefon koblet opp mot databehandling, er det allerede skissert noen endringer for å kunne handtere alle henvendelsene. Kundesentrene skal dessuten umiddelbart bistå med å produsere billetter og fakturering. Et mer avanser telefonsystem kommer nok også på plass om ikke lenge sammen med e-journal. – Mange av henvendelsene fra reisebyråene kunne de strengt tatt funnet svar på sjøl. I dag er det litt for lettvint å kontakte oss for informasjon som ligger tilgjengelig for alle på nettet; ikke minst for togreiser i utlandet. Vi skal nok klare å disiplinere dem, ler Hestegrei.

Godt arbeidsmiljø Til tross for stort arbeidspress er humøret på avdelingen det aller beste. Sjefen over alle agenthjelpere benytter da også anledningen til å skryte vilt og uhemmet av sine kolleger. Hun nøler heller ikke med å innrømme at de har god kompetanse på den jobben de skal utføre. – Og så har vi takknemlige kunder. Reisebyråene kjenner godt til den måten vi arbeider på, og kan akseptere at vi ikke kan ta alt på hælen, sier Kristin Hestegrei, og skynder seg tilbake til jobben. Journalisten fra Vingehjulet kom nemlig på dag to i LISAs liv. Hun skapte nok litt ekstra arbeid og stress også der de første dagene. Tekst/foto: Arvid Bårdstu

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

19


Debatt

SI DIN MENING I VINGHJULET

Månedens bilde

Måke Foto: Øyvind Bardalen Bildet er tatt for noen år siden på Sundhaugen i Drammen . Området er sterkt trafikkert, det brukes bl.a til hensetting av lokaltog. For å ta bildet var det bare å snike seg så nært som mulig, måka var ganske låst der hun lå på eggene. Måkefar var heldigvis av den mindre treffsikre sorten med sine stadige stupangrep. Det ble brukt en 200mm tele (for å komme nærmest mulig)og blender 5,6 (for å få liten dybdeskarphet)

Så minner vi om at alle kan sende bidrag til ”månedens bilde”. Den siste tiden har vi brukt en del bilder med jernbanemotiver,men det er intet krav. Vi mottar lysbilder,papirkopier samt digitale bilder. Har du tenkt å sende fra deg et originalbilde, ta kontakt med undertegnede først! Skriv noen ord om bildet og ta med tekniske data rundt det (kameratype etc.) hvis mulig. Øyvind.Bardalen@nsb.no

20

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

Vingehjulet nr 8 - september 2001

20


Inter Rail endrer ikke godt konsept

Wenche Berger fra Salg og Distribusjon ved UICs hovedkontor i Paris

Inter Rails ekstraordinære hovedkonferanse avviste i juni å gjøre vesentlige endringer i Inter Rail, som i sin nåværende form er blitt en av jernbanens største internasjonale suksesser. Inter Rail organiseres og styres fra den internasjonale jernbaneorganisasjonen UIC i Paris. Der møtes alle de deltagende jernbaneselskapene med jevne mellomrom og peker ut den videre utvikling for togets internasjonale ryggsekkturister i alle aldere. Spørsmålet om å fornye Inter Rail var et av de viktigste temaene som ble drøftet på konferansen, hvor NSBs representant er Wenche Berger. - NSB var blant dem som mente at forslaget til et nytt Inter Rail var for komplisert for kundene, og forslaget ble heller ikke vedtatt, sier Wenche som er NSBs produktansvarlig for Inter Rail. Det blir dermed ingen produktmessige endringer i Inter Rail før tidligst i 2004. Inntektsfordelingen er annet et tema som får i gang de store diskusjonene på hovedkonferansene. Interrailerne reiser med jernbane i mange land og de krysser flere grenser. Etterpå skal jernbaneselskapene fordele inntektene mellom seg, etter hvor langt interrailerne reiser i de enkelte land. Dette beregnes på grunnlag av undersøkelser av reisemønsteret blant interrailerne. Prinsippene for denne fordelingen avgjøres av deltagerne på Inter Rail møtene i UIC i Paris, med Wenche som norsk representant. - Alle synes de får for lite, og alle forsøker å få til den fordelingsformen som gavner dem mest, sier Wenche. Det holdes en hovedkonferanse for Inter Rail i september hvert år, og alle jernbaneselskapene og et par båtselskaper i Europa deltar. Inter Rail gruppen er en undergruppe av priskomiteen i UIC. I tillegg til fordelingsprinsipper og eventuelle endringer i tilbudet, drøfter disse konferansene priser, provisjoner, distribusjon og markedsaktiviteter.

UIC: Ønsker kundeorientering og ny teknologi En moderne jernbane har store muligheter for å lykkes i konkurranse med andre transportmidler, ikke minst i dagens Europa. Men da må jernbanen ta i bruk moderne teknologi og ledelsesmetoder, bli mer kundeorientert og gi konkurransedyktige tilbud når det gjelder pris, effektivitet og komfort både nasjonalt og internasjonalt. Dette mener styreformannen i den internasjonale jernbaneorganisasjon UIC, Etienne Schouppe. Jernbanen er nasjonal i sin opprinnelse. I stedet for å samarbeide om jernbane over landegrensene, har de nasjonale regjeringene ønsket å skape hindringer slik at ikke nabolandets jernbanetog skulle kunne kjøre over grensen. Likevel fikk jernbaneselskapene i 1922 en organisasjon som skulle ivareta deres felles interesser. l’Union Internationale des Chemins de Fer heter UIC på alle språk, den har 158 medlemmer og arbeider med alle praktiske, teoretiske, kommersielle og politiske spørsmål som organisasjonens medlemsland har felles. Mens det er EU-kommisjonen i Brussel som er drivkraften i endringen i jernbanens politiske rammebetingelser med sterkere konkurranse og mer kundeorientering som mål, har UIC rettet oppmerksomheten mot å gjøre jernbanen til en mer effektiv, tidsriktig og populær transportform. Den arbeider for å få medlemmene til å benytte det beste av tilgjengelig jernbaneteknologi, og de mest moderne og anerkjente ledelsesmetoder.

Positiv utvikling Det er interessant å lese UICs belgiske styreformann Etienne Schouppe i årsberetningen for 2001, hvor han ser for seg en svært positiv utvikling for jernbanen, drevet av markedsorienterte og dynamiske selskaper og organisasjoner. Hvert enkelt medlem har restrukturert og effektivisert sine egne organisasjoner, for å komme kundene i møte, tilby større fleksibilitet og gå inn i nærmere samarbeid med andre lands operatører om sammenhengende tilbud over landegrensene. Det vi gjør i NSB er dermed helt i tråd med det som foregår i de fleste jernbaneselskapene i Europa – hvor vi vil øke vår slagkraft ved å styrke vår kundeorientering, effektivisere vår organisasjon og benytte moderne ledelsesmetoder og togteknologi. UIC styrer en lang rekke internasjonale samarbeidsprosjekter. Ett slikt prosjekt gjelder opprettelsen av en ny containerkorridor fra Nord-Amerika med båt fra Boston til Narvik og derfra med tog videre inn i de nordiske land og østover i Russland mot Asia. Et annet prosjekt, hvor NSB deltar, er Inter Rail som gjør det mulig for internasjonale ryggsekkturister å benytte toget som en hovedtransport gjennom Europa for en rimelig penge. Tekst: Audun Tjomsland

Tekst og foto: Audun Tjomsland

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

21


Prioriterer ikke Ringeriksbanen

I stedet for å sette i gang utbygging av Ringeriksbanen nå, bør midlene utnyttes til prosjekter som har langt større nytte for dagens jernbanetrafikk. Samferdselsdepartementet ønsker å prioritere eksisterende infrastruktur. I forslaget fra regjeringen blir det pekt på at Samferdselsdepartementet mener at det ikke vil være samfunnsmessig riktig å gjennomføre prosjektet slik det nå foreligger. – En rekke andre jernbaneprosjekter vil måtte prioriteres før det er aktuelt å bygge Ringeriksbanen, heter det. Det vises i denne sammenheng til de prioriteringer som er gjort i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan 2002-2011. Samferdselsdepartementet vil vurdere om det kan være andre aktuelle infrastrukturprosjekter langs Bergensbanen, det vil si prosjekter med større nytte for jernbanetrafikken, sett i forhold til investeringskostnadene

Fremtiden Den videre planlegging av prosjektet «Bergensbanens forkortelse - Ringeriksbanen» skal ta utgangspunkt i trasekorridoren over Åsa, med en samlet kostnad som er beregnet til 4,2 milliarder kroner. Alternativet med trasekorridor over Kroksund, med en samlet kostnad som er beregnet til 3,5

milliarder kroner kan ikke legges til grunn for videre planlegging, på grunn av store negative konsekvenser for landskap, kulturminner, naturmiljø og landbruksinteresser.

Korte reisetiden Når den nye traseen en gang blir bygd vil den korte reisetiden betraktelig. Den nye forbindelsen vil gi Ringerike en direkte baneforbindelse til Oslo, og den vil forkorte Bergensbanen med 60 kilometer. Kjøretiden mellom Hønefoss og Oslo vil for raskeste tog bli om lag 30 minutter, noe som er 50 minutter kortere enn tog via Drammen og 30-50 minutter kortere enn med bil eller ekspressbuss over Sollihøgda. Ringeriksbanen og bruk av krengetog vil samlet sett føre til at reisetiden mellom Oslo og Bergen blir redusert med en time og 40 minutter i forhold til raskeste reisemåte i dag, slik at samlet reisetid Oslo - Bergen dermed vil bli 4 timer og 50 minutter. Tekst: Lasse Storheil

Med tog som tema I begynnelsen av april gikk Persontog østland ut med tilbud til kommunene i Mjøsregionen om gratistur for barnehagebarn på noen utvalgte tog mellom Lillehammer og Tangen. – Tilbudet ble svært godt mottatt og vi fraktet over 750 barnehagebarn fra rundt 40 forskjellige barnehager mellom disse stasjonene, forteller markedsansvarlig i Hedmark og Oppland Tom Rune Lien. Noen av barnehagene tok turen til Jernbanemuseet på Hamar, mens andre 22

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

bare reiste en tur med toget før de spiste nisten sin i jernbaneparken på Hamar eller Lillehammer. Prisen tok likevel Norbana barnehage i Lillehammer som like godt satte tog på dagsorden i hele fire uker! – Vi har jo et godt håp om at barna har så stor makt hjemme at de får overbevist sine foreldre om at tog er et godt og miljøvennlig transportmiddel, smiler Lien. Dessuten får de kanskje en positiv holdning til toget og NSB før de blir store nok til å lese det motsatte i avisen …

Norbana barnehage har adresse ved jernbanesporet og har hatt tog som tema i hele fire uker. Tekst: Sigrun Dancke Skaare Foto: Tom Rune Lien


Forenkling gir gevinst

Et helt nytt økonomistyringssystem (ØKS) skal være på plass i NSB nyttårsaften. Standardisering, forenkling og økonomisering er stikkord i arbeidet fremover. Et enkelt system tilpasset hele konsernet vil gi betydelig effektiviseringsgevinster.

Flere vil bli lokomotivførere i NSB

36 nye aspiranter

Det store inntaket av aspiranter har startet. 10. juni begynte ble 36 nye lokomotivføreraspiranter fordelt på to klasser på Jernbaneskolen. - Så store kull har vi ikke tatt inn tidligere, sier lokførerleder for aspiranter, Per Ådne Olsen.

Anne Marie Øvrevik i strategi og styring er prosjektleder for ØKS. Hun forteller at man nå er i full gang med å sette opp selve systemet som var ferdig for testing den 24 juni. – Vi dokumenterer nå løsningen og tilrettelegger alle grensesnitt. Blant annet vil det nye systemet berøre PILK, BRIS, LISA, IRMA og Fakta. Dette er viktig å være oppmerksom på i det videre arbeidet, sier Øvrevik. NSB anskaffer et system som heter Oracle Financials, og som sikrer at hele konsernet får samme type verktøy og skal jobbe etter de samme prosesser innen regnskap og økonomi. Datterselskapene som er med er CargoNet, Mantena, Ekspressgods, Arrive og Trafikkservice.

Brukes av flere

Sprengt kapasitet

Lisa-fordeler

– Det tar lang tid å innføre et nytt system, men det var helt nødvendig at vi kom i gang i fjor sommer med forprosjektet. Vårt nåværende system jobber på grensen av hva det kan tåle, sier Øvrevik. Det nye systemet vil på sikt bety raskere rapportering, noe som betyr at man kan legge frem regnskaper tidligere enn i dag. Man skal også legge forholdene til rette for å forenkle arbeidet med konsernintern handel, og forventer besparelser på avstemminger og rapportering (oppfølging av regnskap). Dette forutsetter at NSBs selskaper inngår faste avtaler for konsernintern handel.

Innføringen av Lisa fører til fordeler for arbeidsprosessene i det nye økonomisystemet.- Det blir enklere for regnskap ved at Lisa, i tillegg til salg på internett også tillater økt bruk av kjøp med kredittkort. - NSB slipper å fakturere kundene og all den oppfølging av utestående fordringer som det medfører. Dette betyr at våre kunder som betaler med slik kort ikke belaster NSB med ekstra arbeid , ettersom kunden får et forhold direkte mellom kredittkortselskap og banken, sier Øvrevik.

Til det nye systemet anskaffes også et utskriftsprogram som vil standardisere utskiftene. Standard blanketter brukes og programmet tillater endring av logo og oppsett for hver enkelt datter. I tillegg skal også andre kunne benytte dette programmet, for eksempel ved utsendelse av kundebrev. I tillegg til ØKS tar prosjektet også sikte på standardisering av grensesnittene for alle it-systemene i NSB. Arrive blir pilot når systemet kjøres i drift i september. Da skal all fakturering mm. fra denne bedriften skje både i det gamle og det nye systemet.

Tekst: Lasse Storheil Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Om 18 måneder kan alle disse være «kjøreklare» og bidra til at NSB når sin mål om å bli kundens favoritt. I februar startet 17 nye aspiranter på sin opplæring, og har allerede rukket å få sine første kjøretimer i Oslo og Drammen. Disse vil om kort tid være godkjent som annenmann og sporskifter. Til tross for betydelig opplæring av nye lokomotivførere, er det fremdeles stort behov for å øke antallet. Flere går over til andre jobber i bedriften, blir uføretrygdet, går av med pensjon, eller finner seg jobb utenfor NSB. I tillegg vil sannsynligvis delingen med CargoNet bidra til økt behov.

Kjørelærere På grunn av det store antallet nye medarbeidere, vil flere stasjoneringssteder bli tatt i bruk i praksisperioden. Bergen, Drammen og Oslo. – Det vil være en utfordring å finne kjørelærere til så mange aspiranter, sier Olsen. Det er derfor nødvendig å bruke kjørelærere fra stasjoneringssteder utover disse, sier han. Opplæringssjef Bjørn Østenengen, som har ansvar for teoriopplæringen ved Jernbaneskolen, forteller at hele staben er i sving. - Opptil fire lokaspirantklasser er inne samtidig. I tillegg kommer de ulike konduktørkurs og oppgradering av det kjørende personalet, kjørelærere, yrkesveiledere, og instruktører. De nye aspirantene har en god spredning hva angår alder og bakgrunn. De yngste er i tjueårene, mens de eldste er rundt 40. Det kommer to nye kull med lokomotivføreraspiranter i september og november med «bare» 18 lokomotivføreraspiranter i hvert. I 2003 er det planlagt fire kull av 18 aspiranter. Dette betyr at opplæringsressursene utnyttes maksimalt. Tekst og foto. Erik Nymark

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

23


Ga bort buss

Kvalitet Punktlighet til endestasjon tom uke 25

Åge Steinmoen fra Nettbuss Telemark (t.v.) overrekker bussen til Jonas Arbocius ved det lokale busselskapet i Kaisiadorys NSB ansatte i Telemark var i vår med å på å gi bort en buss til byen Kaisiadorys i Litauen. Nettbuss Telemark stod for gaven, en 1982 modell Volvo B 10M buss. Foruten Nettbussansatte var det folk fra Timeekspressen og Øtabygg med på turen der hovedformålet var å overrekke klær og annet utstyr til det lokale sykehuset. Til sammen var det samlet inn fem tonn klær, sko, sykler og leker som ble gitt til sykehuset og den lokale skolen.

Vingehjulet høsten 2002 Her er deadline for Vingehjulet ut året. Bladet kommer ut 10-14 dager etter deadline. Nr 7, 8. august Nr 8, 12. september Nr 9, 10 oktober Nr 10, 7. november

Gunder

Nr 11, 5. desember

24

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

= målet

12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 90 100 80 60 70 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Ekspress 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Nattog 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Utenlandstog 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Signatur 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Østfoldbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Vestfoldbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Dovrebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Gjøvikbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Flytoget 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Kortdistanse Oslo-området 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Jærbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Vossebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Trønderbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345

Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

Bedret punktlighet på fokustog Tidligere i vår ble det nedsatt et punktlighetsprosjekt på Drammenbanen i samarbeid med JBV. Dette arbeidet begynner nå å gi resultater i form av bedret punktlighet på aktuelt tog 2210/ 2110 (Drammen-Lillestrøm). Punktligheten i lokaltrafikken rundt Oslo-området lider allikevel pga. stor anleggsvirksomhet for tiden. I perioder medfører dette stenging av strekningen Sandvika – Asker/Drammen med buss for tog som gir forsinkelser av variabel størrelse. Dette vil fortsette utover året. Arbeidene på Drammenbanen gir også forsinkelser på de andre togene som benytter samme trasé som Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Utbedringene på Dovrebanen skal imidlertid nå være avsluttet og vi venter i spenning på at punktligheten her skal vise bedring fra midten av juni. Regiontogene Stavanger - Kristian-

sand og Rørosbanen viser betydelig bedring i punktlighet. Begge strekningene viser en forbedring på over 10 prosentpoeng. Jærbanen, Bergen - Arna, Vossebanen og Trønderbanen viser stabilt god punktlighet på over 90 prosent.

Tiltak Det arbeides på flere kanter med tiltak for bedret punktlighet. Prosjektet forbedret avgangspunktlighet Lodalen/Oslo S er i ferd med å bli avsluttet og de foreslåtte tiltak vil settes ut i livet. Videre vil planlagt skifte av ATC utrustning på type 70 påbegynnes i løpet av året. Dette har vært et punktlighets- og regularitetsproblem i lang tid. Arbeidet er planlagt avsluttet innen utgangen av 2002. Det vil også være kontinuerlig oppfølging overfor JBV med fokus på kritiske områder når det gjelder punktlighet. Tekst: Sigrun Dancke Skaare


Kartlegger innkjøp i NSB:

Minidampen

Store summer å spare Den nye innkjøpsdirektøren i NSB gleder seg til sin nye jobb. Han vil gjerne få alle med innflytelse på innkjøp til å tenke på hvordan NSB skal kunne kutte kostnader ved enda mer profesjonelle innkjøp, og ved å utnytte gode avtaler og lage bedre avtaler som regulerer innkjøp.

Hamars nye turistattraksjon er Norges første jernbane for minidamptog, en 120 meters sløyfe i parken på Norsk Jernbanemuseum. Antony Cook og ungene koser seg med minidamptoget. ` Dette er gøy også for voksne barn, sa Steinar Killi etter at han hadde åpnet banen og reist med åpningstoget. ` Det er helt utrolig å kjøre med ungene bakpå, sa Antony Cook i Norsk Modell og Dampforening begeistret. Selv har han brukt ni år og over 4 000 timer på en kopi av et lok fra Wales, der han har laget alle delene selv. ` Det er ikke bare å sette seg ned å kjøre, her er det like mye å passe på som i et vanlig damplok. Loket har trukket over et tonn, fortalte han stolt. Foreningens folk skal kjøre flere helger i sommer. De har også hjulpet museet med å bygge banen.

Hver dag i juli vil museet kjøre et nytt filmprogram. 18. august kan publikum reise med Caroline og karetvognene fra 1800-tallet. Tradisjonen tro delte Jernbanemuseets Venner ut årets stipend og pris da museet åpnet for sommeren. Trude Luice Nedregård Isaksen fikk stipend. Hun skriver en hovedoppgave om humor på jernbanen. Årets pris gikk til pensjonert lokfører Kristoffer Drolsum. Han har i mange år samlet gjenstander og billedmateriale til Ringerike Samferdselsmuseum. Tekst og foto: Svein Graadal

NSB Gruppereiser over budsjett pr mai Einar Enger og øvrige i konsernledelsen fikk presentert svært positive tall fra NSB Gruppereiser i Bergen da de besøkte vestlandsbyen tidlig i juni. Hver måned siden åpningen i februar, har kontoret resultatmessig ligget langt over budsjett. Salgsleder ved NSB Gruppereiser Siss-Iren Kleppe kunne også vise til positive tall hva kundetilfredshet angår. – Vi har som mål å ”eie” kunden fra første henvendelse til etter reisen er avsluttet. Kunden mottar evalueringsskjema sammen med billettene til reisen, og tilbakemeldingene fra våre kunder er svært gode. Vi kontakter også kunden innen fem dager etter reisen er avsluttet, for å sjekke ut om de har hatt en fin reise. Kunden blir svært overrasket og glad når vi ringer. Dette er et av målene for å bli kundens favoritt. Overalt hvor Enger ferdes i Bergen, fikk han og de andre bra med tilbakemeldinger og innspill. Foruten besøket

Kjetil Forfang kommer fra Braathens, og er vant til hardt vær. Han forteller at flyselskapet i sin tid så på hva en faktura kostet, og fant ut at 750 kroner per stykk var riktig pris. På årsbasis var dette nærmere 60 millioner kroner. I NSB er det mange som på en eller annen måte kan være med på å påvirke innkjøp. – Mit mål er å heve bevisstheten rundt innkjøp og få alle til å forstå at innkjøp er et meget omfattende begrep som omfatter mange typer transaksjoner i bedriften vår. Jeg tror at det i de fleste jobber blir gjort innkjøp som faktisk den enkelte ansatte kan påvirke, og jeg vil oppfordre alle til å bli bevisst ved innkjøp, og bevisst ved den måten vi totalt bruker penger på i konsernet, sier Forfang.

Grundig kartlegging

Salgsleder NSB Gruppereiser Siss-Iren Kleppe omkranset av Arne Wam, Petter Helgesen, Einar Enger, Arne Vidar Hesjedal og Rolf Roverud. hos Gruppereiser, gikk turen innom administrasjonen, stasjonssalget, renhold, verkstedet til Mantena og togledelsen hos Jernbaneverket. Selve allmøte var relativt godt besøkt. Dette til tross for hektisk aktivitet i forbindelse med lanseringen av LISA bare dagen i forveien og oppstart av turistsesongen i cruisebyen Bergen. Tekst og foto: Sigrun Dancke Skaare

Alle typer innkjøp i NSB skal kartlegges. Det stilles en rekke spørsmål: Hvor mange leverandører har vi og hvem er de? Hvem gjør innkjøp i NSB? Hva kjøper vi? Hvor mange kjøper de samme tingene? Hvor gode er avtalene våre? Har vi gode nok prosesser på innkjøp? Er vi flinke nok? Har vi de rette verktøy? Hva kan vi få til sammen og hvor er vi best hver for oss? Alle disse spørsmålene prøver vi å finne svar på i prosjektet som nå er etablert og vi bringer inn alle som jobber med innkjøp i en eller annen funksjon. Alt i den hensikt å gjøre innkjøpene mer rasjonelle. Vi er også på jakt etter eksempler på hvordan vi kan gjøre ting bedre. Og, ikke minst, jeg er åpen for innspill. Send meg gjerne en epost og skriv hvor du ser forbedringsmuliheter eller ring 23151250. Vi må skaffe oss oversikt over alt, sier Forfang. Tekst: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

25


Stillinger

Tok nesten alt

Årets JM i terrengløp ble arrangert i Kr.sand 11. mai. Løpet gikk i Baneheia, like nord for Kr.sand stasjon. Løypa var 2,7 km lang og det ble løpt en runde av damene og to av herrene. Bare 19 løpere, 17 herrer og 2 damer, stilte til start. Jernbanemestere i herreklassen ble Arne Rislaa, JIL Kr.sand Kl B4- 7 og Harry Sollie, JIL Tr.heim KL B 8- 9. I dameklassen ble Anne G. Mjåland, JIL Kr.sand Jernbanemester. JIL Kr.sand arrangerte et prikkfritt løp og alle løperne var meget godt fornøyd med oppholdet.

To mestere i nordisk Nordisk mesterskap i terrengløp ble i år arrangert i Kalundborg i Danmark. Norge klarte dessverre ikke å stille fult lag i år, men de som var med gjorde en kjempefin innsats. Selve løpet foregikk i en liten skog rett på ytersiden av Kalunborg by. Det var en fin men krevende løype i det fine varme sommerværet. Norge klarte i år å få to nordiske mestere i tillegg til en bronse. Even Løkken hadde i tillegg beste tid av alle herreløpere.

DRIFT 49/02. Lokomotivføreraspiranter Utlysning: 07.05.2002 Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV, attester og vitnemål merkes «Lokomotivførere» og sendes til: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo NSB Drift søker Lokomotivføreraspiranter Du har: -Yrkesfaglig studieretning: avsluttet to-årig teoretisk utdanning innenfor studieretning elektro/mekaniske fag som er relevant for lokomotivføreryrket eller Allmennfaglig studieretning: -Avsluttet treårig studieretning med yrkespraksis eller teoretisk tilleggskompetanse som er relevant for lokomotivføreryrket. -God helse, spesielt godt syn og god hørsel. -Fylt 21 år. Vi gir deg: -Ca. 18 mnd.opplæring med lønn som består av både teori og praksis. -Et meningsfylt yrke med stort ansvar. -Gode lønnsforhold under og etter utdannelse. -Tilsetting som lokomotivfører etter godkjent eksamen. Før endelig utvelgelse vil det bli foretatt en arbeispsykologisk test. Den teoretiske opplæringen vil foregå i Oslo. Den praktiske delen av opplæringen vil foregå i Oslo, Drammen, Bergen og andre steder etter behov. Opplæringen starter november 2002. Stasjonering etter avsluttet opplæring blir Oslo S. Kvinner oppfordres til å søke. Kontaktpersoner: Per Ådne Olsen, tlf. 231 53851 / 916 53 851 eller Torgeir Apalset, tlf. 231 53396 / 916 53 396

Drift Trafikksikkerhet (DR-T) skal ansette 2 stk. trafikksikkerhetsinspektører: Trafikksikkerhetsinspektør RAMS-prosesskjede Motorvogner type 69/72. Trafikksikkerhetsinspektør RAMSprosesskjede Lokomotiv og Vogner. Funksjonen er organisatorisk underlagt sikkerhetssjef i Drift. Hovedoppgaver: -Utarbeide premisser for, og følge opp togdriften innen NSB Drift. Overvåke utvikling og trender innen hele risikobildet i NSB Drift. -Identifisere nødvendige tiltak og gi driftsfaglig støtte til NSB Materiell. -Ivareta den operative jernbanefaglige kompetansen innen den enkelte RAMSprosesskjede i NSB Materiell. Granske uønskede hendelser i bedriften. -Være innstilt på å måtte gå inn i Drift´s beredskapsvaktsystem etter behov. Kompetansekrav: -Inngående teoretisk og praktisk kunnskap om trafikksikkerhetsregelverk relatert til fremføring og bruk av materiell. -Grunnleggende kunnskap i bruk av dataverktøy. Kjennskap til NSB Drift og Materiell´s styringssystem. Personlig egenskaper som vil bli tillagt vekt: -Strukturert arbeidsform. -Gode kommunikasjonsevner muntlig såvel som skriftlig. -Gode samarbeidsevner. -Evne til å arbeide selvstendig. -Resultatorientert. -Beslutningsdyktig. -Ha høy stressterskel. -Evne til helhetstenking. -Evne til å motivere. Kontaktpersoner: Sikkerhetssjef Svein Ivar Johannesen, tlf. 231 53926 / 916 53 926 og ass. Sikkerhetssjef Kjell Lindquist, tlf. 231 53 413 / 916 53 413

Resultater: Damer: 1. plass Susanne Larsen, 21,16 Danmark 4. plass Anne Grethe Mjåland 27,21 Norge Herrer 35: 1. plass Arne Buejordet 40,49 Norge 2. plass Jouki Laitinen 41,47 Finland Herrer 45: 1. plass Even Løkken 39,03 Norge 2. plass Christian Hagensen 40,05 Danmark Sammenlagt poeng per nasjon: Danmark: 109 poeng, Finland: 80 poeng, Norge: 69 poeng.

DRIFT 62/02. Trafikksikkerhetsinspektør (2 stillinger) Stillingskode: Rådgiver Stillingsandel: 100%. Lønn etter avtale. Ledig fra: Snarest Utlysning: 30. mai 2002 Forlenget søknadsfrist: 15.07.2002 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo

JM skyting 50 meter miniatyrgevær Etter planen skulle mesterskapet vert arrangert på Kolbu skytterbane, men på grunn av diverse problemer og lav deltagelse ble det flyttet til Drammen. 30 skudd 30skudd 20skudd 20skudd liggende liggende stående knestående Sum 1. Aleksander Dahl, JIL Drammen 296 297 163 192 948 2. Per Hagen, JIL Drammen 275 279 179 162 895 3. Harald Dahlen, JIL Hamar 275 272 162 166 877

26

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

DRIFT 65/02. Assisterende lokomotivførerleder. st.kode: 1054 Stillingsandel: 100%.Lønn etter avtale. Arbeidssted: Oslo S. Lokomotivførerområde Oslo. Utlysning: 11.06.2002 Søknadsfrist: 15.07.2002 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. Du skal bistå lokomotivførerleder innenfor: -Faglig og sikkerhetsmessig oppfølging / registrering. -Tilrettelegge, følge opp og registrere kursvirksomhet. Oppfølging av stasjoneringssteder underlagt Oslo. Du trenger: -Gode kommunikasjonsevner (skriftlig og muntlig). -God kjennskap til operativ jernbanedrift. Lederegenskaper (fremme motivasjon, fellesskap og bygge relasjoner). Det er en fordel om du har


Flere ledige stillinger på NSBs intranett bakgrunn som lokomotivfører, men det er ingen betingelse. I så fall kan sikkerhetstjenesten opprettholdes. Lokomotivførerområde Oslo består av lokførere stasjonert Oslo, Ski, Lillestrøm, Jaren, Gjøvik, Kongsvinger og adm. som består av Lokførerleder og 3 Ass lokførerledere samt tjenestekontor og sekretærfunksjon. For mer informasjon: Roger Pellerud, tlf. 54263 / 916 54 263 eller Roger Nygård, tlf. 54120 / 916 54 120.

DRIFT 66/02. Tjenestefordeler. (st.kode 1322, ltr 29 - 46) Stillingsandel: 100%. Arbeidssted: Oslo S. Lokomotivførerområde Oslo. Utlysning: 11.06.2002 Søknadsfrist: 15.07.2002 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. Hovedarbeidsoppgaver: Tjenestefordeling. -Utarbeidelse av dagsordre. Krav til stillingsinnehaver: -Inneha, erverve seg, god kjennskap til gjeldene lov- og avtaleverk (arbeidstidsbestemmelser m/ særavtaler, arb. miljølov, ferielov) Inneha, erverve seg, god kjennskap til PC- verktøy. Personlige egenskaper som tillegges vekt ved ansettelse: Evne til å lytte, samt evne til å ta beslutninger. Du må inneha en høy stessterkel og evne å håndtere flere oppgaver på samme tid. Vi legger vekt på god serviceinnstilling, kommunikasjonsevne og initiativrik. Lokomotivførerområde Oslo består av lokførere stasjonert Oslo, Ski, Lillestrøm, Jaren, Gjøvik, Kongsvinger og adm. som består av Lokførerleder og 3 Ass lokførerledere samt tjenestekontor og sekretærfunksjon. For mer informasjon: Roger Pellerud, tlf. 54263 / 916 54 263 eller Karl Erik Karlsson, tlf. 54399 / 916 54 399.

DRIFT 67/02. Assisterende lokomotivførerleder. (st.kode: 1054) Stillingsandel: 100%. (Lønn etter avtale.) Arbeidssted: Oslo S. Lokomotivførerområde Oslo. Utlysning: 11.06.2002 Søknadsfrist: 15.07.2002 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. Du skal bistå lokomotivførerleder innenfor: -Faglig og sikkerhetsmessig oppfølging / registrering.

-Tilrettelegge, følge opp og registrere kursvirksomhet. Ansettelsesprosessen for lokføreraspiranter i NSB BA. Du trenger: -Gode kommunikasjonsevner (skriftlig og muntlig). -God kjennskap til operativ jernbanedrift. Lederegenskaper (fremme motivasjon, fellesskap og bygge relasjoner). Det er en fordel om du har bakgrunn som lokomotivfører, men det er ingen betingelse. I så fall kan sikkerhetstjenesten opprettholdes. Lokomotivførerområde Aspiranter består av lokomotivføreraspiranter under opplæring i Oslo, Drammen og Bergen, lokomotivførerleder, ass lokomotivførerleder og 1 tjenestefordeler. For mer informasjon: Per Ådne Olsen tlf. 53851 / 916 53 851 eller Roger Pellerud tlf. 54263 / 916 54 263

MANTENA AS ble etablert 01.01.2002. Selskapet forestår vedlikehold av jernbanemateriell i Norden . Verkstedenhetene Sundland, Lodalen, Marienborg, Skien, Bergen og Stavanger samt komponentog vognverksted Grorud vil gå inn i selskapet. Videre er innkjøps-, lager og distribusjonsfunksjonen ved Marienborg og Sundland en del av selskapet. Hensikten med etableringen er: Å bli en aktør i vedlikeholdsbransjen, å konkurranseutsette støttevirksomheten vedlikehold, å utvikle selskapet til å være en strategisk aktør for NSB. MANTENA 71/02. Klargjører. Skien (st.kode kode 1381 spesialarbeider, Ltr 13 – 35). Stillingsandel: 100%. Tiltredelse snarest. Utlysning: 20.06.2002 Søknadsfrist: 09.07.02 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal Team Døtre v/ Stein Arve Sannerud ,Trondheim S, 7491 Trondheim Mantena AS Skien søker etter en klargjører som skal inngå i turnus på team med elektriker, spesialarbeider, mekanikere og teamleder. Arbeidsoppgavene vil være tømming av toalett, fylling av vann, K1 på TP70,Y1 og EL 18, renhold av Y1, samt diverse forefallende arbeidsoppgaver i vedlikeholdshall. Den som søker må ha pågangsmot og godt humør. Det stilles ingen krav til utdanning da opplæring vil bli gitt. På bakgrunn av et personalpolitisk mål om at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn og

kulturelt mangfold oppfordres spesielt kvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søke. Spørsmål til stillingen kan rettes til: Arild Berdalen, tlf. 916 71 614

MARKED 70/02. Markedskonsulent. Oslo. En stilling. Stillingsandel: 100%. Lønn etter avtale. Ledig fra: Snarest NSB Marked og forretningsutvikling, Oslo Markedsenheten: Kunde og marked Utlysning: 19.06.2002. Søknadsfrist: 03.07.2002 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal Team BA v/Hilde M. Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 OSLO Marked og forretningsenheten søker etter en sentral person som ønsker å jobbe med markedsføring og kommunikasjon i et ungt og hektisk miljø. Marked og forretningsutvikling er i store trekk ansvarlig for å analysere det nordiske markedet, drive forretningsutvikling, ivareta merkevaren NSB og bygge merkevarekompetanse, samt å utarbeide og gjennomføre markedsplanen. Som markedskonsulent vil du tilhøre kunde- og markeds enheten og arbeidsområdet vil være på tvers av hele markedsenheten. Kunde- og markeds enheten er ansvarlig for å utarbeide årlige koordinerte markedsplaner og gjennomføre markedsaktiviteter som bygger merkevaren slik at NSB beholder og skaffer nye kunder, samt at man når fastsatte markedsmål. Arbeidsoppgavene vil være: Bidra til gjennomføring av markedsaktiviteter i tett samarbeide med segment- og konseptansvarlige. -Utarbeide og produsere totalt markedsføringsmateriell for enheten. (Brosjyrer, trykksaker, plakater, billettomslag, menyer med mer). -Oversikt over alt tilgjengelig markedsføringsmateriell og sørge for nyopptrykk og oppdateringer ved behov. -Distribusjon av alt markedsføringsmateriell. Løpende kontakt med reklamebyrå og mediaformidlingsbyrå. Håndtere samtlige henvendelser angående sponsing/støtte og annonsering. -Administrasjon av NSBs profileringsartikler. Koordinere ruteplanprosessen i markedsenheten. -Fakturahåndtering. -Bidragsyter overfor merkevareskolen. Som person bør du være initiativrik og være vant til å ha mange baller i luften på en gang. Det er viktig at du er serviceminded og har en positiv innstilling. Du må også ha evne til å jobbe strukturert og planmessig samt å

fokusere på de resultater som skal oppnås. Gode samarbeidsegenskaper er nødvendig da arbeidet innebærer et utbredt samarbeide både på tvers i markedsenheten og på tvers av andre enheter i NSB. Ønskede kvalifikasjoner: Høyskoleutdanning innenfor markedsføring og kommunikasjon, (gjerne sivilmarkedsfører eller siviløkonom). Helst noe erfaring fra arbeid innenfor markedsføring og merkevarebygging. Meget god skriftlig og muntlig kommunikasjonsevne. Kontaktperson for stillingen er: Leder for kunde og marked Christine Fast, tlf. 916 51 878

NETTBUSS er et heleid datterselskap av NSB BA. Lillestrømenheten driver kollektivtransport i Oslo/Akershus og Hedmark og er den største enheten i Nettbusskonsernet med 490 ansatte og 300 busser. Virksomheten består av rute- og skolekjøring, tur og ekspresskjøring med bl.a. TIMEkspressen Kongsvinger-Oslo, TIMEbussen Elverum-Kongsvinger og TIMEbussen Årnes-Gardermoen. Den generelle utviklingen i kollektivtrafikken er inne i en spennende omstillingsperiode, der konkurransedyktighet, økt fokus på styring og kontroll ved moderne informasjonssystemer og organisasjonsutvikling er viktige stikkord. NETTBUSS 69/02. Mekanikere Utlysning: 14.06.2002. Søknadsfrist: Snarest Søknaden med vedlegg sender du snarest til: Nettbuss, Postboks 133, 2001 Lillestrøm Innsendte kopier av attester og vitnesbyrd blir ikke returnert. Til vår avdeling på Eidsvoll trenger vi dyktige mekanikere helst med fagbrev for tyngre kjøretøy. Har du fagbrev som landbruksmekaniker er du også velkommen til å søke. Vi tilbyr: -Ordnede lønns- og arbeidsbetingelser. -Fribilletter på våre busser. -Gode pensjonsvilkår og gruppelivsforsikring Vi krever av deg at du: -Har en positiv holding til det å yte service overfor interne/ eksterne kunder. -Er ansvarlig og pålitelig. -Har gode samarbeidsevner. Det er en fordel om du har førerkort for tungt kjøretøy/ buss. Er du interessert? Ta kontakt med: teknisk sjef, Dagfinn Bernhus, tlf. 64 84 35 15 / 913 50 750 eller verksmester, Terje Mangerud, tlf. 63 96 66 57 / 916 59 57 for flere opplysninger. Du finner oss også på Internett: www.nettbuss.no

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

27


B-post

Returadresse: Bedriftssupport, Postboks 358 Sentrum, 0101 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Jernbanen i Norge 150 år i 2004 2004 er viet jernbanens 150 års jubileum i Norge. 1. september er den store dagen. Arbeidet med planleggingen er i full gang, og sekretær for hovedkomiteen, Yngve Pedersen, legger vekt på at ansatte vil spille en viktig rolle i jubileumsfeiringen.

Planlegger flott jubileum Det er jernbanen i Norge som jubilerer og det er de ansatte som jobber i jernbanen som skal feire, først og fremst. Men Pedersen håper at NSB kan bruke jubileet (hele 2004) til å markere seg som en moderne transportselskap med stor appell til kundene. Men som han sier. Det er bare to år igjen, så det er viktig med fart i planleggingen. Fire selskaper var forespurt om å hjelpe jernbanen om å forberede jubileet og valget falt på Trond&Trond, som har en lang rekke store arrangement bak seg, blant annet LOs 100 års jubileum. 25. juni forelå en grovskisse, mens det i høst foreligger en konkret prosjektplan for hva man skal gjøre i jubileumsåret. Dette er jernbanens jubileum så det er naturlig at Jernbaneverket og NSB går sammen om jubileet, men begge vil sikkert vektlegge forskjellige emner i sine presentasjoner dette året, understreker Pedersen. – Jeg regner med at vi i løpet av sommeren har en del navn i flere avdelinger i NSB og JBV som våre arrangører kan snakke med slik at vi kan bygge opp en helhet rundt feiringen av jubileet. Eksempelvis kan man tenke seg at det blir jubileumsbilletter, for eksempel på strekningen Oslo Eidsvoll som ble opprettet i 1854. Mange ideer flyter rundt og vi skal nå forsøke å samordne dette, sier Pedersen. Hovedkomiteen skal beslutte det meste i november og det skal også settes opp et budsjett underveis, tilpasset det aktivitetsnivå vi legger oss på. Man ser også på mulighetene av å bruke sponsorer (leverandører) som kan tenke seg å få omtale rundt seg selv mot at de er med på å betale for deler av jubileet.

Jubileumssekretær Yngve Pedersen i sin telegrafistuniform fra 1962. Han er klar for jubileet og tar i mot tips fra ansatte som ønsker å bidra til å skape en fin ramme rundt jubileumsåret. samt andre samfunnsledere. Etter servering kan vi ta gjestene tilbake til Oslo med Signatur, for en eventuell avslutningsseremoni. Dette skjer onsdag 1. september 2004, sier Pedersen. Jubileumsarrangementet for alle ansatte planlegges holdt i passende lokaler i Oslo-området. Lokale arrangementer vil selvsagt finne sted ute i landet. – Vi satser på å bruke egne krefter til underholdning. Flest mulig av våre ansatte skal engasjeres i løpet av jubileumsåret. Her er det fritt frem for alle som gjør noe annet enn arbeidet sitt. Vi ønsker at alle skal være med på arrangementene og føle at de er en del av en stor familie, nemlig jernbanefamilien. Det lages også en jubileumsbok av profesjonelle historieskrivere i forbindelse med 2004, forteller Pedersen. Tekst og foto: Lasse Storheil

Gamle tog Caroline og Carrettoget skal ut på Oslo S, og det må besluttes om det skal inngås avtaler om kjøring av damptog til Eidsvoll på gammellinjen. – Det blir i så fall rød løper på plattformen og den restaurerte bygningen på Eidsvoll kan tas i bruk for 150 prominente gjester fra kongehus , regjering

28

Vingehjulet nr 6 - juni 2002

Det er disse som forbereder jubileet. Hovedkomieteen består av: Steinar Killi, Einar Enger, Audun Tjomsland, Svein Horrisland, Kjell Frøyslid, Ove Dalsheim, Arne Idar Buset, Even Bergsengstuen med Yngve Pedersen som sekretær og pådriver.

Vingehjulet 06 2002  
Advertisement