Page 1

Vingehjulet

Internavis for NSB-konsernet - Nr 11 november 2003

Foto: Rune Fossum

Internblad for NSB-konsernet - Nr 5 juni 2004

Kundene liker oss bedre NSB leverer bedre resultater enn på lenge. Flere reiser med toget, og kundene er mer fornøyd med oss. Vi leverer bedre på de fleste områder i konsernet og over hele landet. Det er først og fremst summen av at flere jobber bedre sammen som gir resultater. I persontog er det en markant bedring i forholdet mellom drift og salg. Side 4, 6 og 7, 14 og 15

9-vhj-juni 04_ZG.p65

1

LES MER OM: Caroline klar til jubileet

16 og 17

Husk R-com!

Side 20

Trivsel reduserer fravær

Side 22

Assistor leverer kvalitet

Side23

Mer salg på nett Side 24 Vingehjulet nr 5 juni 2004

23.06.2004, 12:34

1


Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet UTGITT AV NSB v/ kommunikasjonsdirektør Arne Wam (231) 5 10 50

Forhåndskvalifisert

arne.wam @nsb.no Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Faks: (231) 5 40 03

REDAKSJON Lasse Storheil Ansvarlig redaktør, (231) 5 30 71 lasse.storheil @nsb.no Åge-Christoffer Lundeby Journalist, (231) 5 34 49 age-christoffer.lundeby @nsb.no

MEDARBEIDERE: Audun Tjomsland Informasjonssjef persontog, (231) 5 40 38 audun.tjomsland @nsb.no Preben Colstrup Informasjonssjef drift, materiell, Mantena, (231) 5 35 00 preben.colstrup @nsb.no Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen. DISTRIBUSJON: NSB AS Postekspedisjon, (231) 54936 postekspedisjon@nsb.no LAYOUT: Arne Eidal Axentum kommunikasjon TRYKK: Zoom Grafisk

2

9-vhj-juni 04_ZG.p65

Ikke bedre siden 1998, er konklusjonen etter resultatet for første tertial i år. Det er hyggelig lesning, og det er et godt utgangspunkt for å gjøre året 2004 til om ikke ”The Best Ever”, som Samaranch sa om OL på Lillehammer i 1994, så i hvert fall det beste året på temmelig lenge. Nå er det ikke lenge før ”the first ever” jernbanestrekning i Norge skal ut på anbud. Selv om NSB har kjørt tog i Norge siden 1883, må vi formelt kvalifisere oss for å få delta i den første anbudskonkurransen om Gjøvikbanen til høsten. Resultatene våre hittil i år viser imidlertid tydelig at vi er forhåndskvalifisert; og så vil det videre arbeid avgjøre om vi er gode nok til å vinne. Forberedelsene pågår for fullt både i Samferdselsdepartementet, hos oss i NSB og kanskje i andre transportselskaper over store deler av Europa. Vi har som kjent nedsatt en gruppe som jobber med saken, samtidig som også den øvrige ledelsen er sterkt engasjert i å få lagt forholdene til rette for at konkurransen om Gjøvikbanen skal bli rettferdig og lik for alle. Departementet vil at det skal bli mulig for andre transportselskaper å ta opp konkurransen med NSB. Vi ser også departementets behov for dette når anbudskonkurranse nå engang er vedtatt, men vi vil kjempe mot at vi skal få spesielle handikap som vil gjøre det lettere for andre å konkurrere oss ut. Vi mener at den kompetansen vi har opparbeidet oss og de investeringer vi har gjort må kunne telle til vår fordel. Vi bør heller ikke sitte igjen med ulemper dersom vi skulle tape anbud, fordi vi skal uansett drive NSB videre. Et viktig område her gjelder vårt togmateriell. Vi mener at eventuelle nye selskaper ikke bør kunne bli fristet til å ta med seg billig togmateriell fra utlandet for å få en prisfordel i anbudskonkurransen. Om ikke nye operatører kan få plikt på seg til å bruke de togene som NSB har brukt på strekningen, så må i hvert fall NSB få full kompensasjon. Det er ikke noe marked for brukte tog i Norge, og det er i dag vanskeligere å få kjørt norske tog i utlandet enn det er å få kjørt utenlandske tog i Norge. Dersom det ikke lenger skulle bli bruk for de togene som NSB har benyttet, vil det påføre det norske samfunn og NSB et betydelig tap som vi må trekke med oss i vår videre virksomhet. Vi mener at det bør være et nasjonalt ansvar at verksted- og vedlikeholdstjenester av jernbanemateriell tilfredsstiller et helhetlig sikkerhetsnivå i Norge. I NSB har vi gjennom mange år opparbeidet en betydelig kompetanse på dette, og det vil være riktig fortsatt å få utnytte de investeringer i ressurser og utstyr som nå er samlet i Mantena med datterselskaper. NSB har også store investeringer i billettsystemet. Vi mener at også andre transportselskaper som kjører persontog i Norge bør knyttes til dette som et felles system. Det vil gi muligheter for fortsatt felles ruteopplysning, salg av gjennomgående billetter på tvers av operatørene og videreutvikling av elektronisk billettering over hele landet. Dette er bare noen av de mange og svært kompliserte spørsmål som nå skal avklares. Det som besluttes nå gjelder bare Gjøvikbanen, men det er foreløpig det eneste vi har å holde oss til når det gjelder konkurransevilkårene på andre strekninger senere. Det er fint å være ”best ever” når vi står overfor ”first ever” situasjoner av stor betydning for oss alle. Men det er hva vi gjør fra nå av og framover som skal gjenspeiles i NSBs tilbud, og det er dette vi vinner eller taper på. Takk for innsatsen så langt i år; og ha en fortsatt god sommer! Med vennlig hilsen Einar Enger, konsernsjef

Vingehjulet nr 5 juni 2004

2

23.06.2004, 12:34


Busser overtar for tog i lokaltrafikken 17 juli - 1. august:

Klar for gigantisk innsats Det er ikke første gang Nettbuss stiller opp for NSB. I sommer blir innsatsen større enn noensinne. I en slik situasjon ser man nytten av å være et stort og fleksibelt transportselskap. Seksjonsleder for trafikk/kunde i Drops, Kjetil Bragstad, har nærmest klippekort på bestillinger av hele busser. I sommer skal han benytte seg av 200 busser daglig i 16 dager men Jernbaneverket skifter signalanlegg i Sandvika. — Vi kan ikke bare stå og se på at Jernbaneverket jobber. Vi må sørge for at kundene kommer fram selv om det uheldigvis ikke går på skinner disse dagene. Vi tar med glede imot tilbudet fra Nettbuss i avviksperioden, og vi ser fram til at Vestkorridoren blir i stand til å svelge unna den trafikken det er behov for, sier Bragstad.

Viktig for kundene — Det er svært viktig for kundene våre at vi kan tilby buss i perioder som ikke det er mulig å komme fram på sporet. Vi har svært god erfaring med Nettbuss, som har stilt opp når vi trenger å plan legge et større avbrudd, sier Bragstad.

Stort transportselskap — Dette får vi til fordi vi er et stort transportselskap som har lang erfaring i å kjøre mennesker, det være seg på stålhjul eller gummihjul, sier konsernsjef Einar Enger. — Vi trenger et selskap som har fleksibilitet til å påtas seg slike oppgaver, sier han. Det krever et stort apparat å håndtere disse store avvikene. Informasjonssirkulæret er et dokument på 120 sider som inneholder alt fra hva lokomotivførerne og konduktørene skal gjøre dag for dag og til hvordan bussene skal kjøre og hvilken informasjon bussjåførene skal gi til NSBs kunder.

- Her blir det få tog og mange busser. Trond Nikolaisen og Kjetil Bragstad har stilt opp i god tid og er klare for å håndtere tidenes største planlagte togbrudd.

Større enn OL-94 Kjetil Bragstad sier at opplegget rundt OL-94-arrangementet er for blåbær å regne mot dette. — Det er en stor utfordring å håndtere dette midt i ferietiden da presset på turbusser er maksimalt parallelt med sjåførene feriebehov. Også NSB har store utfordringer knyttet til veiledertjeneste på stasjonene, men Bragstad tror at det finnes så mye dugnadsånd i selskapet at dette går i boks. Men det går altså ikke av seg selv. Tekst og foto: Preben Colstrup

TPO gir rett person på rett sted Tjenestefordeler Willy Arvesen jobber i Skien. Han har tatt i bruk en pilotversjon av TPOverktøyet (turnus, personell og oppgjør) som skal sørge for at rett mann med rett kompetanse blir satt opp til rett tid og at han raskt får et riktig oppgjør. Willy Arvesen mener det blir mye enklere når TPO blir tatt i bruk i full skala.

I dag er tjenestefordelingen en stor og krevende jobb. Dette er ett av de områdene som viser

at jernbanelogistikk er komplisert og det krever nitid årvåkenhet å komme opp med riktige tjenestelister. - Dersom det gjøres feil og disse ikke blir varslet innen 14 dager før personalet skal ut i aktuell tjeneste, påløper det overtid som koster NSB dyrt, sier Willy Arvesen. I framtiden skal TPO håndtere alle kjente tjeneseter og ta hensyn til ferier, høytider og kjente sykefravær og planlegge dagsverk i lang tid i forveien. Dersom en skulle komme til å sette opp en lokomotivfører uten kompetanse på aktuelt materiell, vil dette ikke la seg gjøre. Det blir også umulig å sette opp en konduktør med for korte opphold etter en viss kjøretid. Dersom han har kjørt fem timer skal han ha minst 30 minutters pause før han blir med neste tog. Dette prosjektet har pågått i mange år. I løpet av året ser det ut til at TPO kan tas delvis i bruk. Det siste som blir tatt i bruk er oppgjørsdelen. Alt det andre må være på plass før vi kan ta ut oppgjøret gjennom TPO. Tekst og foto: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 5 juni 2004

9-vhj-juni 04_ZG.p65

3

23.06.2004, 12:34

3


Ikke bedre siden 1998:

Mange områder går fram NSB har ikke levert bedre resultater siden 1998. Tallene for årets første fire måneder er hyggelig lesning. Punktligheten blir bedre. Det viser seg at det nytter å sette i verk tiltak. Forebygging virker. Konsernsjef Einar Enger i NSB er fornøyd med den fine fremgangen som gjøres på de fleste områder. Men vi må fortsatt jobbe hardt fremover for å kunne bli enda bedre. I 2000 forpliktet styret i NSB seg overfor eieren om at selskapet skulle bygge opp tilliten igjen og få orden på punktligheten og bedre økonomien. Vi ser nå resultater av dette. — Innen trafikksikkerhet er vi blitt vesentlig bedre. Dette skyldes ikke minst det holdningsskapende arbeidet som har vært gjennomført. Statistikken er positiv, og alle gjør et kvalitativt bedre arbeid daglig. Dette bedrer omdømmet også. For punktlighet gjelder det samme. Det er mindre stoppende feil, bedre vedlikeholdsarbeid og tog til tide i plattform. I tillegg gjør Jernbaneverket en god jobb og leverer en skinnegang som er i bedre forfatning i dag. At JBV-ansatte kontrollerer Oslotunnelen hver morgen og finner noe å rette på nesten hver gang, viser at det et viktig med forebyggende arbeid, sier Enger.

Fornøyde kunder Kundetilfredsheten bedrer seg også. Dette har med tillit og omdømme å gjøre. Vi satte oss mål for en kundeindeks på minst 65 i løpet av året, og det er kommet allerede etter målingene i vår. Kurvene peker oppover. Det er bra.

Bedre på lengre sikt Driftsresultatet er bedre enn på mange år. Vi må gå tilbake til 1998 for å finne bedre resultater. Dette er en velkommen fremgang, men resultater er ikke

Billettsalget har økt de første månedene dette året. godt nok for å sikre oss en god økonomi over lengre tid. Jeg blir optimist når vi viser slike resultater, og det viser at de tiltak vi har satt i verk for å bli bedre, gir effekt, sier Enger.

Fremgang i gods CargoNet viser god fremgang. Riktignok er det minus i driftsresultat, men resultatfremgangen er 34 millioner kroner etter årets fire første måneder, sammenlignet med fjoråret. —Kombinerte transporter viste seg å være den beste løsning for fremtiden. Videre var det riktig å legge ned Ekspressgods for å unngå fremtidige dårlige resultater, sier Enger.

Bedring i buss

Færre klager i mai Servicesenteret har mottatt færre klager i mai i forhold til i fjor. Det er 20 prosent færre brev, 40 prosent færre epost og 21 prosent færre klager Positivt for mai er den gode nedgangen i antall klager mottatt på punktlighet, og måten NSB personale behandlet kunden. Negativt er økningen av klager mottatt i forbindelse med ruteendringen. NSB Lokaltog/Østlandet har i forhold til måneden før 37 prosent færre klager mottatt (177 – 110). Lokaltog Bergen har 1 klager, lokaltog Stavanger 2 klager og lokaltog Trondheim 0 klager NSB Regiontog/lange strekninger har 7 færre klager. NSB Regiontog/Østlandet har 15 flere klager, de fleste på rutetilbudet til NSB NSB Regiontog/diesel har 2 færre klager mottatt. NSB salg / øvrig: I forhold til måneden før: 16 prosent flere klager. Flest klager mottatt på Reiseplanlegger – Online kjøp 4

9-vhj-juni 04_ZG.p65

Nettbuss er i fremgang med åtte millioner i forhold til i fjor og viser stabil fremgang. — Vi har flere ruter både i Norge og Sverige, og det er flere busser i drift enn i fjor på samme tid. Det er en stor utfordring å sikre inntekter i en periode med ekspansjon, men vi har god kontroll på satsningene våre. Eiendom er på budsjett, og har tatt ut gevinsten ved salg av Oslo Atrium. Summen av støttefunksjonene ligger på budsjett og viser fin utvikling med bedre effektivitet.

Det går bedre Første tertial 2004 viser betydelig forbedringer for NSB både når det gjelder kundetilfredshet, punktlighet og økonomisk utvikling med økte inntekter og reduserte kostnader. Alle konsernets virksomhetsområder viser positiv utvikling. Driftsresultat i NSB Konsern for 1. tertial 2004 ble 142 millioner kroner, som er en forbedring på 156 millioner fra forrige år. Resultat før skatt var 90 millioner, en reduksjon på 90 millioner fra forrige år. I 2003 var det imidlertid inntektsført 241 millioner som gevinst ved salg av Flytoget AS. Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 5 juni 2004

4

23.06.2004, 12:34


Dårlig form - kan miste sikkerhetsgodkjenning Overvekt, dårlig kosthold og manglende trim kan øke risikoen for sykdom. For mange jobber i NSB kreves sikkerhetsgodkjenning. Riktig kosthold og normal trim (spaserturer/sykling) reduserer risikoen for sykdommer og dermed muligheten for å miste sikkerhetsgodkjenningen. Bedriftshelsetjenesten i NSB har engasjert seg i denne problematikken og kommer med konkrete råd til bedret helse. Bedriftssykepleier Irene Hegbom ved Oslo-kontoret har hatt flere undervisninger om livsstil. Hun har også laget en brosjyre om temaet. Denne brosjyren distribueres nå til kjørende personale i drift. - Det er viktig å se helheten, sier Irene Hegbom. - Undervisningen jeg har holdt handler om livsstil, og dette dreier seg om kosthold, mosjon, skiftarbeid og søvn. Undervisningen innledes med helsekravene til sikkerhetstjeneste, sier Hegbom. Hittil har undervisningen vært holdt for lokførere i CargoNet og konduktørledere i NSB. Det var lokførerne i CargoNet som selv etterspurte kurset som Irene holdt.

— Min kjepphest når folk spør om trimrom, subsidiert medlemskap i SATS eller lignende er at det er vel så effektivt og mye billigere om man i det daglige går/sykler til/fra jobben eller går en tur 2-3 ganger i uka. Dette kan man gjerne gjøre sammen med kolleger for å utnytte sitt sosiale nettverk, sier Foss.

Tar bladet fra munnen

Må engasjere

— Vi ønsker å snakke høyt om forebyggende og helsefremmende aktiviteter. Overvekt, dårlig kosthold og lite fysisk aktivitet er blant de viktigste faktorene som hver enkelt kan påvirke for å redusere risikoen for å pådra seg framtidig sukkersyke, forhøyet blodtrykk eller annen hjerte-/karsykdom, sier Hegbom. — Dette kan i sin tur medvirke til at ansatte kan miste sikkerhetsgodkjenningen og kanskje som følge av dette jobbgrunnlaget sitt, sier Hegbom.

Legge til rette Konsernoverlegen Ørn Terje Foss er også opptatt av at bedriften så godt som mulig legger til rette for at ansatte med litt veiledning kan følge opp kostholdsendringer. Samtidig oppfordrer han til aktiviteter i fritiden som bidrar til å øke den generelle velvære i form av bedre fysisk form.

En sunn sjel i et sunt legeme. Dette gamle slagordet gjelder fortsatt for alle. Men NSB-ansatte kan selv gjøre mye for bidra til eget velvære og god helse. Bedriftssykepleier Irene Hegbom i BHT flankert av assisterende konduktørleder Mogens Bratvold (t.v) og lokleder Terje Helgerud.

Assisterende konduktørleder Mogens Bratvold har gått på kurs hos Irene sammen med andre konduktørledere. Han synes det er uhyre viktig at bedriften på denne måten engasjerer seg og bidrar til oppmerksomhet rundt de ansattes livsstil, helse og velvære. — Det er klart at hver enkelt ansatt selv kan gjøre mye for at både helse og generell kondisjon er bra, men det hjelper at bedriften gjør oppmerksom på hva hver enkelt kan bidra med. Men samtidig er bedriften villig til å legge forholdene til rette, blant annet med muligheter for trimrom, og frukt som enkelte steder har vært satt ut til fri avbenyttelse. Vi har hatt sykefravær blant konduktører på inn til 17 prosent i en periode, og da er det klart at vi må være villig til å se på alle mulig tiltak som kan bedre disse tallene, sier Bratvold. Tekst og foto: Lasse Storheil

Hva du kan gjøre ● Alder, høy vekt og inaktivitet øker risikoen for sykdommene diabetes og hjerte- og karsykdommer. ● Sannsynligheten øker dermed for at flere ikke få godkjent helsekravene for sikkerhetstjeneste iht. Jernbanetilsynets helsekrav. ● Å miste sikkerhetstjenesten kan i verste fall medføre å miste arbeidet. ● Sunt kosthold og økt mosjon reduserer risikoen for sykdommer og dermed faren for å miste sikkerhetsgodkjenningen.

Vingehjulet nr 5 juni 2004

9-vhj-juni 04_ZG.p65

5

23.06.2004, 12:34

5


endring

konkurransekraft

Kundene er mer tilfredse

Kundene synes vi blir bedre. Vi leverer bedre på de fleste områder over hele landet. Men kundene gir oss klare tilbakemeldinger: — Vi må forbedre informasjon til våre passasjerer i toget og bli flinkere til å takle avvikssituasjoner. Det kan vi selv gjøre noe med. Det må også bli langt bedre informasjonen på plattformen. Det må Jernbaneverket hjelpe oss med. Persontogsjefen Rolf Roverud gleder seg over å rapportere positive tall både innen kundetilfredshet og økonomi. — Det finnes ikke noe mer motiverende enn at kundene blir mer fornøyd med oss. Da får vi lønn for slitet mange legger ned for at vi skal levere bedre. Etter mye motgang for NSB vet jeg at det betyr utrolig mye for alle i organisasjonen at kundene sier de er mer fornøyd. For meg er disse tilbakemeldingene sammen med tilbakemeldinger fra medarbeidere om at «jo - vi merker at det går bedre», det mest stimulerende i en hektisk hverdag. — Det hjelper ikke å si at vi skal levere bedre. Vi må vise til resultater. Nå viser vi resultater. Alle sliterne i organisasjonen som har stått på, fortjener honnør. Uten den vilje og tæl som vises hadde vi ikke hatt mulighet til å krabbe oss opp av gjørma. — Vi ser bedring på mange områder, så det er mange i Persontog som fortjener skryt. Også samarbeidspartnere som Mantena, Trafikkservice og Jernbaneverket. Summen av gode bidrag gjør oss enda bedre, sier Roverud.

Holde trykket oppe — Jobben er imidlertid ikke gjort. Vi må både holde på de gode resultatene og forbedre oss der vi er for dårlige. Våre leveranser må på flere områder bli enda bedre, enda enklere og enda mer forutsigbare. På enkelte områder er det stor fremgang. Det er blitt enklere å få tak i billetter og den daglige leveranser er blitt bedre på de enkelte strekninger. Nå skal vi angripe «verstingene». I følge kundene finner vi disse innenfor håndtering av avvik, informasjon på plattform og håndtering av klager, sier Roverud.

Opp flere klasser Det er viktig å understreke at jeg synes Drops er meget dyktige til å håndtere mange av de utfordringene som oppstår ved avvik. Det er ingen som er bedre til å få omdisponert materiell og personell og til å få ressurser i posisjon etter avvik. Det er bra. Når det gjelder kundedelen ved avvik er kundene tydelig på at vi må bli bedre. Her må NSB heve seg flere klasser. - Jeg har deltatt i møter med Drift for å forsikre meg at vi tar denne delen av avvikshåndteringen alvorlig og raskt kommer med forbedringer. Drift tar utfordringen, men jeg vil følge dette området spesielt i tiden fremover. Vi må ta 66

9-vhj-juni 04_ZG.p65

kontroll over bussbestillingene, vi må sikre god flyt i informasjon mellom de som vet hva som skjer og de som skal takle store kundemasser og vi må få hele kundehåndteringen til å skje langt mer kundevennlig og strømlinjeformet enn hittil. Ingenting skaper mer irritasjon hos kunder enn opplevelse av kaos i slike situasjoner. Her er det ingen tvil; vi skal bli bedre, sier Roverud.

JBV må forplikte seg — Når det gjelder informasjon på plattformen har vi trykket på Jernbaneverket og fått skissert tiltak for bedring. Vi ønsker imidlertid enda klarere forpliktelser fra JBV for at informasjon til våre kunder skal bli bedre. Vi ønsker at det blir tatt et helhetlig grep og at JBV viser mer proaktivitet. Jeg ønsker meg en helhetlig plan med full forpliktelse og en klar ambisjon om å bringe dette opp til et annet nivå. Dette krever kundene også, sier Roverud. — Vi må takle henvendelser/innspill/klager fra kunder bedre enn i dag. Hvordan hver enkelt av oss i det daglige svarer på henvendelser er avgjørende for om kunder opplever å bli tatt alvorlig. Vi oppfattes ikke å svare godt nok på slike henvendelser i dag.

Bedrer økonomien — Tiltakene som er satt i verk for å gjøre det enklere for kundene ser vi også vil bidra til nye kunder. Flere kommer til oss. Det er åtte prosent flere som reiser med våre regiontog, både lange og korte enn det var i fjor. Dette gir mer inntekter i år enn i fjor, samtidig som kostnadene er redusert. Den løpende driften vår er forbedret innen NSB Persontog med 55 millioner kroner i forhold til i fjor. Det er langt fra godt nok, men en fin forbedring. Vi forventer flere forbedringer etter hvert som endringsprogrammet gir resultater, sier persontogsjefen.

Rive siloer Arbeidet med endring foregår på tvers i organisasjonen, og dette har medført at vi er blitt mer gjennomsiktige og siloene bygges gradvis ned. — Vi har nok hatt mye silotenking før, men siloene slår sprekker og det blir gradvis mer samarbeid på tvers. Jeg ser blant annet at det er en mye bedre dialog mellom Salg og Drift enn det var før. Vi må bli bedre skal vi vinne i den tøffe konkurransen som

Vingehjuletnr nr55juni juni2004 2004 Vingehjulet

6

23.06.2004, 12:34


dse enn før Kundene, her representert ved glade Stovnerbarn, synes NSB leverer bedre enn før. kommer. På mellomlange og lange reiser har vi redusert gjennomsnittsprisen med 20 prosent fra i fjor til i år. Miniprisen er en av årsakene til dette. Dette er nødvendig for å være konkurransedyktig og det gir oss flere kunder, men stiller store krav til oss også på kostnadssiden, sier Roverud.

Gamle tog koster ekstra Roverud understreker at NSB pådrar seg ekstra kostnader ved at de nye type-72 togene ikke blir satt inn i lokaltrafikken raskt nok. — Vi får høyere vedlikeholdskostnader fordi vi må bruke de gamle togene lenger enn forutsatt. Men når vi faser ut gamle 69-sett er det muligheter for ytterligere forbedring innen dette området. At vi ligger foran budsjett selv med disse ekstra kostnader, viser at det jobbes hardt hos mange, sier Roverud.

Entusiasme Han er glad for at det er mange som er så entusiastiske. — På møter i endringsprogrammet ser jeg at det er stor iver etter å få til forbedringer. Det legges ned en imponerende innsats. Ute i driften ser vi også hvor sterkt eierskap og engasjement som finnes og hvor opptatt mange er av å få det til. Dette engasjementet er et av NSBs viktigste fortrinn i konkurransen. Som ledelse må vi utnytte dette enda bedre. Vi ser at ordningen med strekningsansvarlig ser ut til å fungere godt og kan bidra i denne sammenheng.

Mer tilfreds Medarbeiderundersøkelsen, MU, viser at ansatte i NSB er mer fornøyd enn før og at de har større tro på de tiltakene som settes i gang skal gi resultater. — Hva kan du bidra med for lokførere og konduktører slik at de kan gjøre en enda bedre jobb? Kan du trykke ekstra på mellomledelsen? — Jeg kan bidra med å ta noen strategiske grep som gjør at noen av hindrene for å kunne gjøre en god jobb fjernes. Jeg kan bidra gjennom å få lederne rundt meg til å gjøre det samme. Jeg tror også det er viktig at jeg tar med meg signalene jeg får fra medarbeidere rundt omkring og forsøker å sette de inn i en sammenheng hvor vi kan få til endring. Det er ikke alle fornuftige innspill som umiddelbart lar seg løse. Men jeg forsøker å ta med meg innspillene og bringer de opp til diskusjon når muligheten er der, sier Roverud.

EKSTRA INNSATS LØNNER SEG

➥ Bedre økonomi ➥ Kundene mer fornøyd ➥ Mer bevisst holdning til forbedring ➥ Bedre avvikshåndtering ➥ Klarere forpliktelser fra Jernbaneverket ➥ Alle skal måles ➥ Vise at det nytter

➥ Klare mål

— Jeg har også tro på at tydelige mål og oppfølging av mål og tiltak, bidrar til forbedring. Derfor skal vi nå måle både Drift, Salg, Materiell, Marked og Plan med tanke på blant annet kundetilfredshet. Jeg vil følge opp den enkelte enhetsdirektør på konkrete mål. Eksempelvis vil driftsdirektøren konkret bli fulgt opp på om kundene opplever informasjonen i toget som bedre, om avvikshåndteringen blir bedre, om personalet oppfattes mer tilgjengelig for kundene og på utvikling i avgangspunktligheten. Konkrete mål settes slik at forbedringer jages. Da vil driftsdirektøren kunne snu seg og stille krav til egne ledere om bidrag for at Drift som enhet skal kunne levere slik at målene nås. Tilsvarende vil skje på områder som sikkerhet, økonomi, medarbeiderforhold osv. Andre enhetsdirektører vil bli fulgt opp tilsvarende. Plandirektøren skal blant annet følges opp på hvordan nye ruteplaner bidrar til økt punktlighet og hvordan ruteplanen bidrar til kundetilfredshet. Det kan vi nå beregne. Slik vil alle enhetsdirektørene bli fulgt opp og dette betyr at vi prioriterer det viktigste og setter inn tiltak der hvor vi har de største utfordringene. Jo bedre vi er til å skape sammenheng mellom overordnede mål og den enkeltes bidrag - desto større er muligheten for å lykkes, sier Roverud. Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjuletnrnr55juni juni2004 2004 Vingehjulet

9-vhj-juni 04_ZG.p65

7

Fortsetter neste side

23.06.2004, 12:34

77


endring

konkurransekraft - Pand-Rollprisen en oppmunt Driftsdirektøren har nå begynt å dele ut PandRollprisen til de som bør æres for gode resultater. Også Salg delte ut en slik pris for beste salgsresultat på Vettre-konferansen 2004. — Det er med glede og ydmykhet jeg deler ut denne prisen, sier Øystein Risan. — Glede, fordi mine ledere fortjener å bli vist oppmerksomhet. Spesielt når vi har fått så gode resultater. Ydmykhet fordi jeg aldri kan være helt sikker på at jeg premierer den som aller helst fortjener det. Derfor må dette oppfattes både som en oppmuntring til oss alle, og at den som mottar prisen skal vite at det er alvorlig ment, sier han. Karen Hancke delte ut PandRollprisen til Ole Andreas Skårland. Ulf Glasrud fikk

prisen for sikkerhet. Det er arbeidet med implementeringen av EKO som grunnen til denne utdelingen. Han takker for anledningen han fikk til å arbeidet med dette og deler æren med flere, blant andre IKT-sjef Jan Harald Dammen. Prisen for økonomi, sykefravær, kunde, medarbeider og punktlighet gikk til henholdsvis Roald Gundersen, Rune Moe, Roald Stallemo, Rune Kvaale og Åge Garnvik. Salgsdirektør Karen Hancke delte ut prisen til Ole Andreas Skårland. Han ble årets salgsleder i NSB.

Revolusjonerte arbeidet Pand-Roll er den festeanordningen som holder skinnene fast til svillene. Etter mange år med irritasjon over at spikrene til svillene løsnet, kom NSB-ansatt Per Pande Rolfsen opp med en idé som kom til å revolusjonere jernbaneverden. Idèen gikk ut på å feste skinnene med en slags binders. Pande Rolfsen gikk til NSBs ledelse med idèen. Men fikk ikke gjennomslag da NSBs egne ingeniører hadde et system ved navnet HeyBack. Dette skulle ikke NSB ha på sine skinner. Men Rolfsen tok pant i huset, reiste til England og presenterte idèen og fikk patent på den. Med ett øre i fortjeneste på hver solgte skinneklemme ble han millionær. Tekst og foto: Preben Colstrup

Vi må prioritere

— Hvis vi prioriterer vil vi unngå å jobbe oss i hjel, sa Øystein Risan på ledersamlingen på Vettre i juni. — Jeg vil vi skal prioritere å bli bedre ledere, for da kommer mye annet av seg selv. Dyktige ledere måler og følger opp sine medarbeidere slik at de får resultatene opp og sykefraværet ned. Gode ledere prioriterer slik at de ikke får for mye å gjøre. De legger til rette og skaffer til veie ressurser slik at det viktigste blir etterlevd. — For oss innebærer det at vi må bli flinkere til å ta beslutninger og delegere oppgaver, sa Risan. Han viste til en meget positiv utvikling. Punktlighet og regularitet har aldri vært bedre. — Vi selger flere billetter og kostnadene reduseres. Vi er på rett vei selv om det er langt igjen til vi når målet. Derfor er det viktig at vi holder ut distansen, sa han.

NSBs fortrinn Han tror NSBs konkurransefortrinn ligger i punktlighet og service. Buss, bil og fly konkurrerer med oss på pris, tid og frekvens. Nettbuss har lavere pris på sete per kilometer, og ingen kan måle seg med bussen på tilgjengelighet. Er det fullt i en buss, setter de opp en ny. — Nå har vi fått gode punktlighetsresultater, men vi har et godt stykke igjen før vi har det servicenivået vi ønsker.

Prioriteringsliste Risan hadde satt seg som mål å få opp en prioriteringsliste 88

9-vhj-juni 04_ZG.p65

for sitt ansvarsområde. Denne er nå forankret hos persontogsjefen og er: ● Lede og utvikle personell ● Kjøre tog og yte kundeservice og Catering ● Overvåke og styre ● Planlegging

Lede og utvikle personell Her står utsagn nr 8 på medarbeidertilfredshetsundersøkelsen øverst på lista. Der heter det at «min leder gir meg god tilbakemelding». Ingen skal ha lavere score enn 2,8. — Når vi vet hvor viktig det er for en medarbeider å få oppmerksomhet, er det helt naturlig at dette kommer øverst, sa Risan. Dernest skal han etablere prosessteam for Kjøre tog og yte kundeservice. Oppfølging av kjørende personale, der det heter at 30 prosent av ledertiden skal brukes ute i toget, kommer også høyt på lista

Kjøre tog og yte kundeservice og Catering Her kan sikkerhet, punktlighet og informasjon i toget lett virke som konkurrenter. — Jeg tror ikke det er nødvendig. Jeg er overbevist om at dyktige medarbeidere kan kjøre tog sikkert og punktlig, yte kundeservice og informere kunden samtidig. NSB har så gode

Vingehjulet Vingehjuletnr nr55juni juni2004 2004

8

23.06.2004, 12:34


untring til oss alle

Øystein Risan delte ut Pand-Rollprisen til Ulf Glasrud, Åge Garnvik, Roald Stallemo og Roald Gundersen. Rune Kvaale og Rune Moe var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Snart ikke papir lenger Ved ruteendringen ble Elektronisk kjøreordre (EKO) tatt i bruk de fleste steder i landet. Skien har testet systemet ett år og brukt det fullt ut siden 25. mai og er svært godt fornøyd. Avdelingsleder Per-Tore Larsen slipper nå å gå rundt med store papirbunker til personalet. Nå sitter han på PC-en sin og sjekker at medarbeiderne har kvittert for at de har mottatt informasjon. Det eneste jeg deler ut nå, er rutesirkulære og rutebøker. I tillegg tar han en utskrift av alle sirkulærer for å kunne dokuKjell Salvesen og Øystein mentere alle avvik. Kristoffersen bruker begge Han har ikke hørt noe EKO. De har ikke noe valg. negativt fra sine medarbeidere om EKO. Både lokomotivførerne og konduktørene bruker systemet. Og det skulle bare mangle. Istedenfor å dra med seg en stor bunke med dokumenter kan du trykke på noen taster på en PC og vips så har du alt hva du trenger for de aktuelle togene. Når du får en endring i arbeidsmåten som bare har fordeler, er det ikke vanskelig å ta i mot den, sier lokomotivfører Kjell Salvesen.

Lett tilgjengelig resultater på sikkerhet og punktlighet nå at vi kan tåle å rette oppmerksomheten mot bedre service.

Overvåke og styre Når resultatet på Overvåking og styring skal måles, blir det konsentrasjon av innmelding av feil på toget. Minst 3000 kunderelaterte feil i måneden skal rapporteres. Dette vil Drift få tilbake i form av bedre tog. Dessuten kommer responstid på telefon høyt på lista. Når en lokomotivfører eller konduktør har et problem ute i trafikken, skal de få kontakt med Drops innen fem minutter. Å skaffe buss og håndtere kundeinformasjon ved avvik har også prioritet. Informasjon ved avvik skal ha et resultat på KTI på minst 65 prosent. Det fjerde fokusområdet har Gjøvikbanen øverst på lista. — Vinner ikke NSB anbudskonkurransen, kan det få følger for resten av virksomheten. Sommerferieavviklingen, budsjettoppnåelse og kostnadseffektivitet hører også med her.

Hva skal vi slutte med? — Nå når alle prosessene er presentert, er det bare å lære å kjenne innholdet. Da vet hver leder og assisterende leder hvor NSB vil og da er det lettere å ta beslutninger uten at nærmeste leder skal henge over en som en svømmelærer. Med klar design på prosessene bruker vi kortere tid på å ta beslutninger. Da blir det lettere å delegere og vi blir bedre ledere. Bedre ledere skaper bedre medarbeidere. Bedre medarbeidere får fornøyde kunder. Det er fullt mulig å lykkes, sier Øystein Risan. Tekst: Preben Colstrup

Vi hadde all informasjon tilgjengelig før også, men ikke lett tilgjengelig. Det var ikke lite vi måtte lese for å finne den informasjonen vi trenger for å kjøre mellom Skien og Drammen. Da er jeg interessert i saktekjøringer på den strekningen og bryr meg Fortsetter ikke om GSM-R på Nordlandsbanen. neste side - Når Kjell Salvesen skal inn i EKO taster han inn sitt tjenestenummer, velger operatør og passord. Deretter velger han aktuelle tognummer og der ligger all informasjon tilgjengelig. Når han har lest sirkulæret må han kvittere for dette i systemet. Dersom han avbryter og ikke kvitterer, vil teksten bli værende rød i hans innboks. Og leder vil ikke få dokumentert at han vet hva som står om saktekjøring og signalfeil på strekningen. Konduktør Øystein Kristoffersen får nå informasjon om kunder ved EKO. Hvis det en dag skulle komme på et reisefølge på 75 pensjonister på Oklungen, vil det være veldig greit og være forberedt på det.

Sirkulære Alle sirkulære er nå tilgjengelig i EKO. T-sirkulære er informasjon fra Jernbaneverket om endringer i infrastrukturen. S-sirkulære er sikkerhetsrelatert informasjon som kommer fra Jernbaneverket. Dr-S-sirkulære er sikkerhetsinformasjon som kommer fra Drift. Dr-D-sirkulære er driftsinformasjon og kommer fra Drops I-sirkulære er informasjon fra Drops og inneholder endringer som for eksempel busskjøring ved planlagte sporbrudd. I tillegg til dette kommer lederinformasjon. Tekst og foto: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 5 juni 2004 Vingehjulet nr 5 juni 2004

9-vhj-juni 04_ZG.p65

9

23.06.2004, 12:34

9

9


endring

konkurransekraft

— Vår oppgave er at NSBs rutetilbud skal være best mulig i fremtiden. Kundene skal ha et godt tilbud og NSB skal få billigere produksjon enn i dag på grunn av bedre materiell- og personalutnyttelse, sier sjef for langsiktig ruteplan, Knut Hauglund. Arbeidet pågår for fullt.

Knut Hauglund og Karina Miller i plan begynner å ane konturene av fremtidens ruteplan.

Ser konturene av fremtidens ruteplan Fra opprettelsen av Plan i januar 2004 har langsiktig ruteplan arbeidet med fremtidens rutemodeller. Føringene som ble gitt fra ledelsen i NSB Persontog er klare: Forutsigbarhet for kunden på punktlighet og sikkerhet er den grunnleggende føringen. Deretter kommer: Rutemodellene skal prioritere de viktigste markedene med: Flest kunder, størst betalingsvilje og størst potensial. Rutemodellene skal ta utgangspunkt i hva nåværende kunder prioriterer, men også tiltrekke seg flere nye kunder. Langsiktige rutemodeller skal innfri kundeløftet ved å gjøre det lettvint for kunden og tar hensyn til kundenes produktinndeling (regiontog og lokaltog), samt er konkurransedyktige med tanke på materiellbruk. Det skal være maksimal kostnadseffektivitet innen gitte ruteplanprioriteter.

Ser på alle muligheter For å få best mulig oversikt over de ulike alternativene har det langsiktige ruteplanarbeidet blitt delt inn i tre områder:

Lokaltogene på Østlandet er et område, regiontogene og lokaltrafikken i Bergen og i Stavanger et annet. Togstrekningene som kjøres med dieselmateriell er det tredje området. Parallelt pågår arbeidet med å vurdere materielltiltak og personelltiltak. Både Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmandsforbund er invitert til å delta i arbeidet og deltar nå etter eget ønske med representanter på møter og i arbeidsgrupper. — Vi har nå presentert ulike rutemodeller for alle de tre områdene for styringsgruppen i Endringsprogrammet. Beslutningen om fremtidig ruteplan tas 10. august etter en hektisk sommer, sier Hauglund. Han understreker at det er viktig å gjøre en grundig jobb nå, slik at ruteplanene oppfyller de krav ledelsen har satt. — Vi har sett på ulike modeller og ingen muligheter skal være oversett. Vårt arbeid har ikke vært bundet opp av dagens løsninger. Uten en slik tilnærming får vi heller ikke optimale løsninger, sier Knut Hauglund. Sommeren går med til å finpusse på rutemodellene før de vedtas i august.

Snur hver stein — Vi skal gjøre NSB konkurransedyktig gjennom rett personellhåndtering i en ny rutemodell, sier Karina Miller som er satt til å lede arbeidet med personelltiltak som er knyttet til langsiktig ruteplan. — Vår oppgave er å se på hvordan vi på en smartest måte kan bemanne de ulike rutemodellene. Alle muligheter skal regnes på og vurderes uavhengig av dagens stasjonerings og kjøremønster. Vi ser også på hvordan vi kan redusere behovene for kurs og samtidig tilrettelegge for eierskap og fokus på punktlighet, kundetilfredshet, sikkerhet gjennom å ha personell knyttet opp til hensiktsmessige 10 10

9-vhj-juni 04_ZG.p65

områder/strekninger, sier Miller.. Hun presiserer at den jobben som nå gjøres er et kartleggings- og utredningsarbeid som skal danne grunnlag for videre arbeid. Viktig å merke seg er at i denne fasen vi nå er inne i blir ingenting besluttet i forhold til personelltiltak. — Vi tar utgangspunkt i dagens avtaleverk og hvis man i det videre arbeidet fremover ser behovet for å foreta eventuelle endringer, vil dette bli gjort i etablerte samarbeidsorganer mellom fagforeningene og NSB, sier Miller Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet Vingehjuletnr nr55juni juni2004 2004

10

23.06.2004, 12:34


18 plasser i NSB Komfortavdeling på B-7 er i dag for lite i forhold til etterspørselen. Det diskuteres hva som må gjøres for å få plass til alle som vil skal få kjøpt plass på NSB Komfort.

NSB Komfort - over all forventning - NSB Komfort selger svært bra, vi kan selvsagt forbedre noe, men det ser ut som NSB har truffet godt med dette produktet, sier Ståle Nistov som er prosjektleder for NSB Komfort. Han la frem sluttrapporten for styringsgruppen i Endringsprogrammet 8. juni. - Nå blir oppgaven å selge NSB Komfort i tiden som kommer, vi er i gang med reklamekampanjer og interne salgskonkurranser for å holde trykket oppe, legger Nistov til. Bakgrunnen var å justere «Kontor og Salong» til et produkt som kundene ville ha og som de var villige til å betale for. Ved å velge ett produkt ble tilbudet likt på alle NSB Regiontog. Fra 1. januar 2004 ble NSB Komfort lansert med en produktpris på 75 kroner. Kundene skal ved å kjøpe NSB Komfort «bli tatt litt ekstra vare på». Sitteplass i egen avdeling med strømuttak for PC, tilgang på aviser og kaffe/te er NSB Komfort. Men fremfor alt er det fred og ro som kundene er opptatt av når de kjøper NSB Komfort.

selgerne og ombordpersonalet som selger og leverer dette til kundene som gjør dette til en suksess, sier Ståle Nistov. Han legger til at suksessen fortsatt er skjør. - Slapper vi av nå, kan gevinsten forsvinne, det kan vi ikke tillate, sier Nistov. NSB Komfort er et produkt som i liten grad kundene selv etterspør, men hvis de blir presentert for det av selgerne har vist seg å være lettsolgt.

Noe å lære Større inntekter Når kundene får et tilbud de liker gir det seg utslag i økt salg. Kundetilfredshetsmålingene våren 2004 viser at kundene på NSB Komfort er mer fornøyde enn resten av passasjerene på NSB Regiontog. I hele 2003 omsatte kontor/salong for under 11 millioner kroner. NSB Komfort omsatte i første tertial for 10,3 millioner og holder denne trenden seg, blir inntektene nær tredoblet i 2004 i forhold til året før.

NSBs suksess - Dette er i første rekke en suksess for hele NSB. Arbeidet med utviklingen av NSB Komfort har gått på tvers i hele NSB. Nå er det

NSB Komfort var det første prosjektet i NSB hvor produktet har blitt utviklet 100 prosent markedsorientert. Kundene har blitt tatt med på råd, og fått det de har spurt etter. - En mangel med NSB Komfort har vært merkingen inne i togene, den har vært for dårlig. Nå har monteringen begynt for permanent merking, forteller Ståle Nistov. En annen problemstilling som ledelsen i NSB Persontog må ta stilling til er om kapasiteten skal utvides i B-7 vognene. Et viktig punkt er å sørge for at leveransen i fremtiden fortsatt er god, slik at dette blir en varig komfortabel suksess. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 5 juni 2004 2004

9-vhj-juni 04_ZG.p65

11

23.06.2004, 14:13

11 11


endring

konkurransekraft Salg lanserer salgsuke En uke i midten av september skal hele organisasjonen ut for å selge NSB. — Hensikten er å benytte jubileumsåret til å gi salget ny fart, sier Petter Helgesen. Salgsdirektøren har invitert Drift til å være med i en prosjektgruppe for å gjennomføre dette. Salg har gode resultater å vise til hittil i år. Dette ser ut til å inspirere til nye tiltak for å løfte NSB opp der vi skal være. Karen Hanckes ledergruppe og de strekningsansvarlige fra Salg var sammen med Drift på årets lederkonferanse på Vettre 16 og 17. juni. Her benyttet de anledningen til å lansere ideen om en salgsuke hvor direktørene går i spissen for å selge NSB på kundeplan. Tekst og foto: Preben Colstrup

Det var Rune Sperlin (t.h) og Petter Helgesen som lanserte ideen på Vettre. — Dette er vi med på sa de 80 lederne fra Drift.

Ny leverandør av billettautomater NSB har brutt samarbeidet med Q-free om billettautomater til NSB på stasjoner og holdeplasser. Årsaken er at Q-free ikke har kunnet forsikre NSB at de er leveringsdyktige og at krav og forutsetninger ikke er overholdt. Det var usikkerhet om Q-free kunne levere til avtalt pris som var årsaken til bruddet, samt at det er uklarhet rundt underleverandør. Nå går NSB ut i markedet med en ny forespørsel. — Vi går ut til en rekke store aktører på billettautomater for å få en god leverandør. Tilbudene skal komme innen 15. juli, og en ny leverandør skal være på plass før 1. november, sier Emil Eike, som leder prosjektet «Kundeservice i en selvbetjent omgivelse». Som følge av at man nå jakter på en ny leverandør, er pilotprosjektet på Bergen stasjon innstilt. — Det er alltid dumt at prosjektet ikke går slik det er planlagt, men jeg er tilfreds med at vi nå får en leverandør som vi har tillit til at kan levere til avtalt tid og pris. Det viktigste er at vi har automatene på plass til 1. september 2005, sier Eike. Det er

dagen da samarbeidspartnerne Oslo Sporveier og Stor Oslo lokaltrafikk sammen med NSB går over til elektronisk billettering. — Det kan virke som vi har kastet bort mye tid og arbeid nå som vi har brutt med leverandøren, men det er ikke riktig. Arbeidet som er utført kommer til nytte i prosjektet, og nå er vi enda tydeligere når vi inngår et samarbeid med en ny leverandør, sier Ingvild Øyehaug Vik, som jobber full tid i prosjektet. Hun forteller at de blant annet jobber med å gjøre innholdet på automatene mest mulig logisk for kundene. — Vi gjennomfører nå en brukervennlighetstest for å finne ut hvordan vi lettest skal kommunisere med kundene ved automaten, forteller Vik. Utviklingen av salgsmiljøene, klargjøring av stasjonene, samarbeidet med andre prosjekter og aktører og organisasjonsutviklingen vil ikke stoppe opp. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Informasjon løfter salget — Jeg fikk frysninger på ryggen en dag jeg satt på toget. Ikke fordi det var gjennomtrekk eller for dårlig kupevarme, men informasjonen til kunden var så vennlig og offensiv at jeg ble grepet, sier ansvarlig for ombordsalget på Vestfoldbanen Geir Haare. Jeg er overbevist om at vedkommende økte ombordsalget betydelig ved å informere kundene om NSBs tilbud. Han snakket til kundene på en lun og trygg måte som 12 12

9-vhj-juni 04_ZG.p65

om det skulle være hans eiendom, sier Haare. Konduktøren heter Tor Oddvar Skåren. Driftsdirektør Øystein Risan sier at det er helt i tråd med NSBs strategi å øke ombordsalget. Når kundene er om bord i flere timer, bør vi sørge for å gjøre det så hyggelig for dem som mulig, og da er det også naturlig at de legger igjen noen kroner ekstra. Tekst: Preben Colstrup

Vingehjuletnr nr55juni juni2004 2004 Vingehjulet

12

23.06.2004, 12:35


Vurderer å styrke opplæringen — Det kan bli aktuelt å ta kjørende personale ut av tjeneste en periode for å forbedre informasjonen til kundene. Dette er en viktig del av servicekonseptet vårt og avgjørende for å vinne konkurransen, sier Svein Svimbil som er prosesseier for Kjøre tog og yte kundeservise.

Ombordansvarlig Tore Martinsen informerer kundene om sikkerhet, servicetilbud og kildesortering.

Informasjon i toget skal være lik hver gang Lokomotivfører Vidar Helgerud sier at første stasjon er Skoppum og når toget skal gå igjen sier han dørene lukkes. — Jeg har lest høyttalerguiden og regner med at NSB vet best hva kunden trenger. Det forholder jeg meg til, sier han. Helgerud har vær ansatt i NSB siden 1976 og kjørt tog siden 1981. Selv om jeg har noen meninger om hva som er best, er det uinteressant i denne sammenhengen. NSB vil aldri framstå som noen konkurransedyktig og homogen organisasjon om vi hadde 800 fornuftige, men forskjellige måter å si tingene på. Ombordansvarlig Tore Martinsen har vært konduktør siden 1962. Han synes informasjonen i toget fungerer bra når personalet har hatt en samtale på forhånd og blitt enige om hvem som tar det på engelsk.

Normalt tar vi ombordansvarlige avgangs- og ankomstinformasjon ved endestasjoner. Når det er bare èn konduktør er vi svært glad for at lokomotivfører tar den øvrige informasjon. Er vi to og ikke alt for mange reisende, klarer vi også å håndtere det. Martinsen mener det er viktig at det blir gjort oppmerksom på sikkerhetsinformasjonen i toget, men at en også tar hensyn til hva slags reisende en har. Tidlige pendlere er ikke særlig sugne på sikkerhetsinformasjon når de vil sove. Derimot helgereisende som bruker tog bare noen får ganger i året trenger mer konkret inngående informasjon, sier han.

Det er laget en høyttalerguide for kjørende personale. Den blir i disse dager revidert, og Svimbil regner med at kjørende personale vil informere i tråd med denne guiden. Det er prosessen Kjøre tog og yte kundeservice som har myndighet til å endre denne guiden. Dersom noen skulle være uenig i innholdet, skal forslaget leveres til Svimbils prosessteam. Det er mange som gir uttrykk for Hvis noen vegrer seg for å at informasjonen i informere i tråd med toget er blitt betydelig bedre. Det høytalerguiden, kan det ønskes velkommen bli aktuelt med informasjonsskole, sier om bord på større Svein Svimbil. stasjoner der mange kommer på, der mange forlater toget blir det takket for turen på vegne av NSB. Personalet gjør oppmerksom på sikkerhetsinformasjonen i toget og følger høytalerguiden. Men det er også enkelte som ikke gjør dette. Formann i Norsk Lokomotivmandsforbund Øystein Aslaksen har tidligere sagt at NSB må definere hva som skal sies over høyttaler og at hans medlemmer skal utføre jobben. Dersom noen ikke vil etterleve dette, mener han at de bør tas ut av tjeneste til de kan jobben.

Oppfølging — Kan det bli aktuelt å sette personalet på skolebenken for å lære å informere? — Ja, absolutt. Hvis noen vegrer seg for å følge høytalerguiden av en eller annen grunn, vil vi gi tilbud om undervisning og trening. Dette er vi nødt til å få til, sier Svimbil. Han er også linjeleder for Region Øst og har gitt alle sine ledere ordre om å følge opp dette når de er ute i toget.

Tekst og foto: Preben Colstrup Tekst og foto: Preben Colstrup

Vingehjuletnr nr55juni juni2004 2004 Vingehjulet

9-vhj-juni 04_ZG.p65

13

23.06.2004, 12:35

13 13


endring

konkurransekraft Flere smil i togen Kundene i NSBs tog blir stadig mer fornøyde med det de opplever av service og transporttjenester fra NSB. Det viser en ny undersøkelse om kundetilfredshet som er utarbeidet på oppdrag fra NSB. NSB Persontog har nådd sitt mål for 2004, men hviler ikke på sine laurbær. - Konkurransekraft virker, sier Ståle Nistov i Markedsavdelingen

Undersøkelsen er gjennomført fra 15 til 28. mars, og totalt har om lag 5200 kunder sagt sin mening om NSB. På Østlandet er det Research International som har delt ut og samlet inn skjemaene. I resten av landet er den viktige jobben gjort av ombordpersonalet. Kunder på alle strekninger trafikkert av NSB Persontog er spurt. I NSB er det Ståle Nistov og Målfrid Sønstabø Vik i Markedsavdelingen som er ansvarlige for undersøkelsen. Svarene på undersøkelsen omregnes til en Kunde-

14 14

9-vhj-juni 04_ZG.p65

NSB Persontog NSB Lokaltog

tilfredshetsindeks (KTI) på en skala fra 0 – 100. En score på under 60 er svakt og over 70 er et godt resultat. Score over 75 er meget godt. NSB Persontog har som mål å oppnå en KTI i 2004 på 65, og det målet er nådd. Både for NSB Lokaltog og NSB Regiontog er det en fremgang på 3 poeng fra sist undersøkelse, gjennomført høsten 2003.

Hva er viktig for kundene? På NSB Lokaltog er det rutetilbudet som er den viktigste

Vingehjuletnr nr55juni juni2004 2004 Vingehjulet

14

NSB Regiontog

23.06.2004, 12:35

vår 2002


gene 75

NSB Kundetilfredshetsindeks 70

ontog

65

ontog

60 55 vår 2002

høst 2002

vår 2003

vår 2004

høst 2003

60

faktoren for tilfredshet. Nær halvparten peker på rutetilbudet som den viktigste faktoren for hvor fornøyde de er.. Deretter sier kundene at informasjon med avvik, togtype og hvordan stasjonsområdet fremstår er avgjørende for deres tilfredshet. Kundene om bord i NSB Regiontog sier at rutetilbud, informasjon ved avvik, klagehåndtering, togkupéen og ombordprodukter er viktigst for tilfredsheten. Disse fem elementene henger så nøye sammen på lengre reiser at det ikke er mulig å skille disse faktorene. Nær 55 prosent av kundene på NSB Regiontog har

identifisert disse faktorene som det viktigste for å bli fornøyd. Deretter kommer ombordpersonalet og kjøp av billett som hovedårsaker til å få fornøyde kunder.

Hva er bra Informasjon om rutetider, priser, ledige plasser osv. er veldig bra! Internett nsb.no er vår viktigste informasjonskanal, men NSB Kundesenter og salgsluken er vår beste! Høytalerinformasjon på toget i normalsituasjon er veldig bra, selv om det fortsatt kan bli litt bedre på NSB Lokaltog. - Tidligere opplevde vi at informasjon i togene var en årsak til at kundenes opplevelse ikke ble oppfattet som bra. Nå er ikke dette lenger noen grunn til misnøye. Det viser at det målrettede arbeidet i Endringsprogrammet Konkurransekraft virker, sier Nistov.

Hva må vi forbedre Høytalerinformasjon på stasjonen er kritisk dårlig fremdeles, spesielt på NSB Lokaltogstrekningene. Buss for tog ved avvik er også et område med store muligheter for forbedringer i følge kundene. I tillegg ønsker kundene seg en bedre håndtering fra NSBs side ved klager. Bare 10 prosent av kundene som klager blir fornøyde igjen. - Salg har bedret seg gradvis fra måling til måling. Totalt sett er 87 prosent fornøyd med måten de får kjøpt togbilletter på, forteller Ståle Nistov. 90 prosent av kundene er svært eller ganske fornøyd med måten billetten ble solgt på NSB Kundesenter. Salgslukene, om bord på togene, nsb.no og Narvesen oppnår alle svært høy skår. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjuletnr nr55juni juni2004 2004 Vingehjulet

9-vhj-juni 04_ZG.p65

15

23.06.2004, 12:35

15 15


Alt klart for jubileums Arrangementer i jubileumsåret Eystein Hillesund viser noen av de mange mulighetene ROGER 1000 har i kontroll av spor og kontaktledning.

150 års historie på museet Feiringen av jernbanens 150-års jubileum er i full gang - også på Norsk Jernbanemuseum. Der sitter vår stolte historie både i vegger, i rullende materiell og i skinnegangen. 31. mai kunne de besøkende i strålende sommervær ta del i et bredt spekter av både gammel og moderne jernbanedrift. Vedlikehold av sporet var tema for Jernbanemuseets Dag. Jernbaneverkets nye målevogn ROGER 1000 var på plass, spekket med høyteknologi. Samtidig viste en kjempesvær pakkmaskin hvordan sporet pakkes for å holde skinnegangen stabil. Et arbeidslag som demonstrerte sporarbeid med håndmakt og enkle redskaper satte det hele i et historisk perspektiv.

Publikum aktiviseres Både Jernbanemusikken og Jernbanekoret fra Hamar underholdt med vakre toner. Tertitten og Knertitten tøffet og gikk til glede for store og små. I det nye muséet aktiviseres publikum gjennom praktiske aktiviteter der de lærer anvendt fysikk På flere pc-spill kan de kan prøve seg både som togekspeditører og som reiseplanleggere i historisk tid og i dag. I år ble Morten Håland tildelt Jernbanemuseets Venners pris for sitt arbeid med restaurering av vogner på Gamle Vossebanen. — Vi hadde en flott dag med 680 fornøyde besøkende, sier Mette Larsen ved museet. Særlig gjorde Jernbaneverkets maskiner inntrykk på mange, dette var en unik anledning til å se hvordan de arbeider. Tekst og foto: Svein Skavang Graadal

07.08

NJM

Togets Dag. Hovedarr. på Hamar

13.-15.08

Rallarmuseet Finse

Rallarhelg på Finse

15.08

NJM

Veteranbilparade museumsparken,Hamar

22.08

NJM

Karettoget til Ådalsbruk og Elverum

28.08

NJK/Krøderbanen

Godstog/jub.tog/tilbringertj Vikersund

28.08

Rallarmuseet Finse

Myrdalshelg

29.08

NJK/Krøderbanen

Stordriftsdag, Vikersund

29.08

Aurskog-Hølandsb.

Togets Dag Sørumsand

29.08

Gamle Vossebanen

Historisk markering Bergen og Voss

01.09

Hovedkomiteen

VIP-arrangement, Oslo, Eidsvoll

01.09

NJM

Karettoget på Eidsvoll

01.09

NJK

Medlemstur Eidsvoll – Oslo S

04.09

Hovedkomiteen

Festforestilling i Oslo Spektrum

04.-05.09

NJM

Karettoget Lillestrøm – Eidsvoll

04.-05.09

NJK

Jubileumshelg Eidsvoll

05.09

Gamle Vossebanen

Historisk markering, Bergen Voss

05.09

Setesdalsbanen

Jubileumsarrangement, Grovane Åpning av ny strekning

12.09

NJK/Krøderbanen

Jernbanehistorisk Dag Vikersund

12.09

Gamle Vossebanen

Samferdsel anno 1854, Bergen og Voss

18.09

NSB Persontog

Jernbanens Dag på utvalgte stasjoner

10.10

NJM

Barnas Dag i høstferien Hamar

Du kan være med på feiringen! NJT Reiser har spesialtilbud til deg som skal være med på feiringen av jernbanejubileet 4. september.

Kraftig: MZ-loket innkjøpt fra Danmark er en kraftig plugg med en dieselmotor på 3 300 hk. 16

9-vhj-juni 04_ZG.p65

På hotell Opera like ved Oslo S (og Spektrum) kan du bo for 710 kroner inkl. frokost per natt. Dobbeltorm koster 940 kroner. Det er både rom og billetter til showet igjen. Ring til NJT på 23 15 15 73 mandag til torsdag mellom 1000 og 1300.

Vingehjulet nr 5 juni 2004

16

23.06.2004, 12:35


bileumsmarkeringene når jernbanen fyller 150 år:

Gammel dame kjører dronning Dronning Sonja får kjøre med det mest staselige som finnes av tog i Norge når feiringen av den offisielle delen av jernbanens 150 år finner sted på Eidsvoll 1. september. Damplok 271 pluss DI 2 302 (som også var med i 1954 og har fått sin gamle grønnfarge) er helrenovert og skal være med å trekke de åtte vognene som skal frakte gjestene fra Oslo S til Eidsvoll. Der skal inviterte gjester være med å feire jernbanens 150 år. Blant de åtte vognene er det også gamle kongevogner. Det inviteres 210 gjester fra det offentlige Norge til markeringen den 1. september. Dronning Sonja kommer i spissen for gjester fra statsforvaltningene, eiere, kunder og andre forbindelser.

En reise i tid og rom Toget med gjestene går kl 1627 fra Oslo S og beregnet ankomst Eidsvoll er klokken 1755. Det serveres håndmat og drikke i toget på vei til Eidsvoll. Litt underholdning i form av jernbanehistorier vil bli fortalt underveis. — Det er meningen at gjestene skal oppleve en reise i tid og rom, sier Yngve Pedersen som er jubileets sjefsinnpisker. — Først reiser gjestene i et gammelt tog til Eidsvoll. Her blir det en gjennomgang av jernbanens betydning for utviklingen av landet, og til slutt skal gjestene kjøres tilbake til nye Eidsvoll stasjon i vårt eldste tog, Caroline. Deretter blir det de nye togene som overtar og sørger for en behagelig reise til utgangspunktet Oslo S, sier Pedersen.

Historisk forestilling På Eidsvoll skal gjestene være benket inne klokken 1815. Begge etasjer tas i bruk. Det serveres en enkel middag. Etter middag i den renoverte stasjonsbygningen fra 1890 blir det en forestilling

som presenterer jernbanens historie i Norge. Forestillingen starter 1940 og er ferdig klokken 2030. — Dette blir en slags musikal med Øystein Wiik som gjennomgangsfigur, sier Pedersen. Gamle Caroline fra 1860 blir en naturlig del av forestillingen til slutt og skal kjøre dronningen og noen av gjestene tilbake til nye Eidsvoll stasjon. Et dobbelt 73-sett skal kjøre gjestene tilbake til Oslo klokken 2105. Forestillingen vil foregå på plattformen ved stasjonen. Det blir en historisk kavalkade med innleide dansere og sangere.

For ansatte og pensjonister Den 4. september skal alle ansatte delta i det store jubileumsarrangementet i Oslo Spektrum — Kongen kommer og jeg understreker at det fortsatt er billetter igjen. Vi regner med at 5 000 mennesker vil fylle salen. Men ring gjerne 815 11 211 og 815 11 500 og bestill billetter. Ta gjerne med ledsager, påpeker Pedersen. Sissel Kyrkjebø, Ole Edvard Antonsen, Halfdan Sivertsen er noen av artistene. Et amatørorkester får også komme, og det er de meget profesjonelle musikerne i Jernbanens Musikkorps. — Men programmet er langt mer omfattende og det ville ikke være riktig å røpe alt, sier Yngve Pedersen. Showet som ledes av Dan Børge Akerø og varer en time, sendes direkte i NRK 2 og vil gå i reprise en annen lørdag i NRK 1. Den 18. september skal det være jernbanes dag, med arrangementer flere steder rundt om i landet. Vingehjulet nr 5 juni 2004

9-vhj-juni 04_ZG.p65

17

23.06.2004, 12:35

17


MÅNEDENS BILDE

Alle kan sende bidrag til ”månedens bilde”. Vi mottar lysbilder,papirkopier samt digitale bilder. Har du tenkt å

Darbu Foto: Øyvind Bardalen

sende fra deg et originalbilde, ta kontakt med undertegnede først! Skriv noen ord om bildet og ta med tekniske

Lokaltoget til Kongsberg fotografert

mulig. oyvind.bardalen@nsb.no

under opphold på Darbu

18

Gunder

data rundt det (kameratype etc.) hvis

18

9-vhj-juni 04_ZG.p65

Vingehjulet nr 10 november 2003

Vingehjulet nr 5 juni 2004

18

23.06.2004, 12:35


PUNKTLIGHET

Nedgang på Østlandet 70

60

80

90

NSB REGIONTOG Dovrebanen Nordlandsbanen Raumabanen Rørosbanen Bergensbanen Sørlandsbanen NSB REGIONTOG NATT Oslo-Trondheim Trondheim-Bodø Oslo-Bergen Oslo-Stavanger NSB REGIONTOG ØSTLANDET Oslo-Halden Oslo-Skien Oslo-Lillehammer Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll Oslo-Gjøvik NSB LOKALTOG Kongsvingerbanen Hovedbanen Drammenbanen Østfoldbanen Gjøvikbanen Stavanger Bergen-Arna Bergen-Voss Trondheim

100 ➥ ➥ ➥ ➥ ➥ ➥

➥ ➥ ➥

➥ ➥ ➥

➥ ➥ ➥ ➥ ➥

➥ ➥

➥ ➥

Kilde: Jbv

Regiontogene på Nordlandsbanen går også svært godt, det samme gjelder Lokaltog Trondheim. Slik oppsummerer Helge Jørgenstuen utviklingen innen punktlighet de siste ukene. — Oslo-området er det negativ utvikling. Særlig Hovedbanen og Kongsvingerbanen viser svake tall. Omfattende vedlikeholdsarbeider på Kongsvingerbanen har medført perioder med stengning av banen, og det har også vært flere tilfeller av oppståtte infrastrukturfeil etter at vedlikeholdsarbeidet er avsluttet, sier Jørgenstuen. Innfasing av type 72 på pendeltogene mellom Kongsberg og Eidsvoll skaper fortsatt forsinkelser. Det pågår intens oppfølging av disse togene for å forsøke å rydde opp i problemer og få stabilisert driften så snart som mulig. — Kundeklagene strømmer inn på denne strekningen, og det haster med å få gjort korrigeringer her, understreker Jørgenstuen. For regiontog Østlandet viser Østfoldbanen nå svært gode tall. Vedlikeholdsarbeidene i Fredrikstadområdet er nå avsluttet, og saktekjøringene ved Vestby skal være ferdig utbedret i løpet av kort tid, og dette vil også bevirke til mer robuste ruter her. Pendeltogene mellom Vestfold- og Dovrebanen viser fortsatt svake tall. — Forsinkelser fra togene Kongsberg – Eidsvoll smitter også over på regiontogene her, og samtidig er det fortsatt en del saktekjøringer mellom Eidsvoll og Lillehammer som gjør det vanskelig å hente inn igjen forsinkelser som er oppstått lengre sør, sier Jørgenstuen. Regiontogene mellom Hamar og Røros viser også svakere tall. Feil ved sikringsanlegg er hovedårsaken her, og

Punktlighet til endestasjon tom uke 25 2004

Punktligheten viser nedgang på de fleste strekninger. Lokaltog Stavanger, Bergen og Trondheim, samt Nordlandsbanen er vinnere i denne perioden. Driften av type 72 på strekningen Stavanger-Egersund synes nå å ha stabilisert seg, og punktligheten er nå på over 90 prosent. I Bergen og Trondheim er punktligheten som vanlig svært stabil og god.

= Tendens siden forrige måling

lange blokkstrekninger bevirker til at slike feil ofte medfører store forsinkelser På regiontog på lange strekninger er Bergensbanen i positiv utvikling. På strekningen Oslo-Trondheim medfører feil ved sikringsanlegg og saktekjøringer svakere punktlighet. På strekningen Oslo-Stavanger medfører materiellfeil og feil ved sikringsanlegg, ofte pga tordenvær, redusert punktlighet denne perioden. Tekst: Lasse Storheil

Kunststudenter tagget To studenter fra Oslo Kunstfagskole ble tatt på fersk gjerning da de tagget et lokaltog på Holte stasjon, like nord for København. De to var på studietur i København sammen med lærer og medelever. Taggerne ble oppdaget av DSBs personale som varslet politiet. De rykket ut med ni biler og den ene ble pågrepet raskt,

mens den andre ble tatt av en hundepatrulje i en skog nær stasjonen. Taggerstudentene er utvist fra Danmark, og DSB vil reise erstatningskrav mot de to. Den ene av «kunsttaggerne» var registrert med 114 tidligere tilfeller av taggerhærverk i DSBs egen database for taggere, SystemGrafitti. Vingehjulet nr 5 juni 2004

9-vhj-juni 04_ZG.p65

19

23.06.2004, 12:35

19


Enmannsbetjening på Bratsbergbanen NSB har fått godkjent enmannsbetjening av NSB Lokaltog på Bratsbergbanen allerede fra ruteendringen 14. juni, og nå er det bare lokfører ombord.

Hovedverneombud Sjur Krog (t.v.) og leder for konduktørenes landsråd Audun Sør-Reime påpeker hvor viktig det er å overlevere R-com til en kollega når du går av vakt eller på ny jobb. Anniken Lundaas og Bjørn Andre Åslie bruker alltid R-com.

Sørg for R-com i toget R-com åpner for direkte kontakt mellom konduktører og lokfører. Den er uvurderlig hvis en farlig situasjon oppstår. Men den skal brukes i hverdagen også. Ikke minst viktig er det å huske å levere den til din kollega som overtar ansvaret for toget videre. Tillitsmenn i NSB ønsker at ansatte skal bruke R-com enda mer bevisst. Hovedverneombud Sjur Krog og ledere for konduktørenes landsråd Audun Sør-Reime er nøye med å understreke at R-com er til for å brukes. - Den er et viktig hjelpemiddel. Ved avgang har du kontakt med lokfører i 45 sekunder etter at avgang er gitt. Oppstår sykdom i toget kan du sette R-com i åpen stilling og få hjelp til å yte førstehjelp, sier de to tillitsmennene. Krog og Sør-Reime ønsker også at flere husker på å levere R-com til en kollega når vakta overtas. Dette er fort gjort å glemme. Resultatet er at man tar R-com med seg, og toget kjører videre uten R-com. Derfor: Legg alltid R-com igjen i toget eller gi den til din kollega som en del av konferanseplikten. Det er også viktig å ha R-com for hånden hvis en voldsepisode oppstår. Da kan man raskt tilkalle hjelp. Bruk av R-com gjør det enklere å sjekke toget når man kjører i tunneler. Skjer det noe, er det fort gjort å melde fra via R-com. - Stort sett ser vi bare fordeler. Vi vet at det vært en del barnesykdommer med utstyret. Feil som oppstår må meldes med en gang. Bare da kan vi få utstyret i tipp-topp stand. Vi ser også helst at R-com brukes ved avgangsprosedyre. Med mikrofon nær munnen er det bare å trykke på knappen når du gir avgang. Når R-com er åpen i 45 sekunder er det mye lettere å si fra hvis noe skjer ved påstigning. Vi har hatt flere påstigningsuhell i år, og noen kunne kanskje vært unngått ved bruk av R-com, sier Krog og Sør-Reime. Tekst og foto: Lasse Storheil

20

9-vhj-juni 04_ZG.p65

Normalt skal toget være bemannet med en ombordansvarlig i tillegg til lokomotivfører for å ivareta de reisendes sikkerhet. «Denne funksjonen er viktig der tog stopper utenfor plattform og reisende må krysse andre spor,» heter det i brev fra Statens Jernbanetilsyn. Ombordansvarlig skal også være en barriere mot sammenstøt ved at tog starter fra stasjon uten kjøretillatelse. De billettautomatene som skal settes ut i togene er bestilt fra en utenlandsk leverandør og vil først komme om ca. fire måneder. I mellomtiden vil NSB kjøre lokaltog på Bratsbergbanen uten å ta betalt fra passasjerene. - Dette er den rimeligste løsningen for NSB og gir oss dessuten mulighet for å Nå kjører lokomotivfører teste ut hvor stort passasjerpotensialet er Per Bråthen uten kolleger til for lokaltog på Bratsbergbanen, sier Notodden. lederen for NSB Persontog, konserndirektør Rolf Roverud. - I tillegg håper vi at kundene setter pris dette og vil fortsette å benytte toget også etter at denne perioden er over. I dag har NSB avtale med staten om å kjøre lokaltog på Bratsbergbanen. Fra 1. august innledes kjøring etter avtale med Telemark Fylkeskommune om å kjøre lokaltog på Bratsbergbanen med åtte avganger hver vei på hverdager til av pris av 11 millioner kroner per år. Avtalen varer fram til 2007.

Risikovurdering NSB Trafikksikkerhet og operatørforvaltning har gjort en risikovurdering og søkt om dispensasjon for bruk av ombordansvarlig på strekningen Porsgrunn – Notodden. NSB begrunner i sin søknad med lavt trafikktall, bruk av enkel og oversiktlig motorvogn type Y1, tekniske løsninger på Valebø og Hjuksebø stasjoner og ved manuell betjening av togekspeditør på Porsgrunn, Skien og Nordagutu stasjoner. Statens jernbanetilsyn har med dette dokumentasjon for at sikkerheten er ivaretatt og har gitt tillatelse til å trafikkere på strekningen Porsgrunn – Notodden med en ansatt. Billettering skal foregå ved hjelp av automater og hyppige kontroller skal avdekke mulige reisende uten gyldig billett.

Glad Avdelingsleder Per-Tore Larsen i Skien er svært glad for at dette har gått i orden. - Dette blir et direkte bidrag til NSBs bunnlinje, sier han. Han legger ikke skjul på at det er ulik mottakelse blant de ansatte. — Konduktørene, som har bidratt til svært gode resultater på KTI, er naturligvis ikke glad for beslutningen. De mister en tur som for dem har vært en positiv avveksling i hverdagen. Lokomotivførerne er glad for at NSB har vunnet anbudet fra til 2007, selv om det blir litt mer stress for dem, sier Per-Tore Larsen. Tekst og foto: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 5 juni 2004

20

23.06.2004, 12:36


Gode kontrakter sikrer NSB NSB har en av Europas beste kontrakter med togleverandørene. Av de nyere togtypene er det ingen som er endelig overtatt av NSB, og blir det heller ikke før leverandørene har bevist at produktet holder hva det lover. Det er selvsagt, vil noen si, men på togmarkedet har det vist seg å være svært viktig å ha krystallklare kontrakter og i tillegg ha systemer for å dokumentere mangler ved leveransene. NSB har begge deler. Derfor er ingen av de nye togene som er endelig overtatt av NSB. Leverandørene har derfor hatt et sterkt press på seg for å få togene i henhold til kontraktens krav.

Holder tilbake penger I kontraktene heter det at etter midlertidig overtagelse skal hvert togsett være kvitt alle barnesykdommer i seks måneder før endelig overtagelse. Og kjøperen har da rett til å holde tilbake en viss andel av kjøpesummen i tilfelle leverandøren ikke evner å utbedre feil som har oppstått. En slik kontrakt krever oppfølging fra NSB. Denne oppfølgingen har synliggjort at ingen av de nyere togene har vært fri for barnesykdommer. Vi mener at et nytt tog skal være feilfritt, og er det ikke det, må det være leverandørens ansvar, sier materielldirektør Jan Runesson. Han vedgår at det har krevd ressurser å følge opp dette, men det er godt betalt. Og de som gjør denne jobben er svært årvåkne og dyktige til oppfølging av kontraktene.

På leverandørens bekostning Konkret innebærer dette at alt korrektivt vedlikehold skjer på leverandørens bekostning. Type 72 har fått utført ombygninger på dørsystemene, elektriske kabling og innvendig skyvedør. Aksler og akselbokser er planlagt utbedret før alle settene blir formelt overtatt. I tillegg utføres alt korrektivt vedlikehold inkludert ekstraordinære hjuldreininger av leverandøren. Type 73 og 73B hadde et akselbrudd på Nelaug i år 2000. Nå har leverandøren bygget om boggier, byttet akslinger samt utført en rekke ombygninger av systemer. Leverandøren har i

tillegg betalt en betydelig erstatning til NSB for de ulemper NSB fikk etter akselbruddet på Nelaug.

Vinter For type 93 har problemene i hovedsak vært knyttet til trekkraftsystemet og vinterdrift. Leverandøren har gjennomført ombygninger både i 2002 og 2003 som har brakt oss langt på vei mot et tilfredsstillende produkt. Garantifeil repareres kostnadsfritt av leverandøren gjennom vedlikeholdskontrakten. Etter endelig overtakelse går vi inn i en ny fase hvor teknisk og systemgaranti vil bli formelt fulgt opp av dedikerte personer. Da starter en to-års verifisering av pålitelighetsgaranti og kostnadsgaranti.

Veien videre - Selv om vi er gode på garantioppfølging, ser vi gjerne at vi hadde vært denne erfaringen foruten. Men når verden er som den er, er vi glad for den årvåkenhet og dyktighet som er vist. Utfordringen videre blir å sørge for at alt er riktig og tilstrekkelig registrering i vedlikeholdsstyringssystemet. Når dette blir gjort, kan vi ansvarliggjøre leverandøren og få gjennomslag for våre garantikrav. Her er vi avhengige at ombordpersonalet og driftsmiljøet fortsetter og melde inn alle feil de oppdager. Materiell er også avhengig av at Mantena fortsetter å gjøre korrekte utkvitteringer i Irma, sier han. Runesson vil berømme ombord- og verkstedpersonellet for å ha gjort en bra jobb til nå. Likevel er det ingen grunn til å hvile på laurbærene. - Krav til riktig dokumentasjon blir hele tiden sterkere fra leverandørens side. Derfor er vi helt avhengig i at man gjør sitt ytterste for å få dette til, sier materielldirektør Jan Runesson. Tekst: Preben Colstrup Foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 5 juni 2004

9-vhj-juni 04_ZG.p65

21

23.06.2004, 12:36

21


En variert jobb og kort vei fra ansatte til ledelse er hovedgrunnen til at Bjerkreim Bilselskap AS har et ekstremt lavt sykefravær. I fjor var det på null prosent.

Sverre Edvardsen på Sør Vest Ekspressen ser på Bjerkreim Bilselskap som en ideell transportorganisasjon. .

Trivsel gir lavt sykefravær Bjerkreim bilselskap ble kjøpt opp av Nettbuss i 1997. Til da hadde selskapet vært en familiebedrift siden starten i 1916. Gunnar Vassbø og broren Karl Johan er tredje generasjon i bilselskapet. I dag har Gunnar ansvar for regnskap og persontrafikk mens Karl Johan håndterer godstrafikken. Administrerende direktør Øistein Døvik sier at det har vært en kultur for lavt sykefravær i selskapet lenge før Nettbuss overtok, men det er også gledelig at det har holdt seg på dette nivået.

Variert Det er 23 årsverk fordelt på 30 ansatte i Bjerkreim Bilselskap. Dermed er det en svært variert arbeidsdag. Når en bonde først har stått opp kl 0600 for å melke kyrne, kan han like godt ta og kjøre skoleruta etterpå. Føler en seg litt uvel, kan en saktens holde ut et par timer, kanskje har han blitt bedre i løpet av dagen, og tar ettermiddagsturen med det samme. Føler en sjåfør at han har vondt i ryggen en dag, kan han bytte med en vedlikeholder for å få variasjonen. Det er mer strevsomt for den som bare sitter bak rattet og ikke får annen bevegelse en det en trenger for å tråkke på pedalene, sier Døvik. Gunnar Vassbø sier at en har tradisjon for å kunne kjøre griseslakt den ene dagen og dra på busstur til Europa den andre. — Det var vel en fordel om har dusjet i mellom de turene. Det var ikke alltid vi så det sånn. Det er ikke store forskjellen på griseslakt og feriereisende, forstår du, ler Vassbø og presiserer at det er den fleksible arbeidssituasjonen som bidrar til trivsel og reduserer sykefraværet.

Kort vei

Brødrene Vassbø har gitt gamlebussen navn etter den nye direktøren. 22

9-vhj-juni 04_ZG.p65

Karl Johan sier at det er kort vei mellom ledere og ansatte på kontoret på Vikeså. — Det er bare en dør. Dermed kan vi lettere føle på pulsen

de utfordringer de ansatte har. Vi kan se på dem om det er noe som ikke er som det skal være. Bjerkreim Bilselskap kjører i dag rute, skole, tur, gods og asfalt. De har eget verksted i lokalene på Vikeså og i grissgrendte strøk som dette er det mange bønder som har deltidsjobb.

Gamle busser Øistein Døvik (bildet) sier at et av de andre selskapene i Nettbuss har nyere busser med topp teknologi, men likevel et høyt sykefravær. Han er ganske overbevist om at nyere busser er positivt for sjåførene, men at det ikke er nok for å holde sykefraværet nede. Det er trivsel som er årsaken, sier sjåfør Sverre Edvardsen fra Nettbuss Vest som kjører Sør Vest Ekspressen. Ruten er en del av NorWay Bussekspress. Han har selv vært leder i flere av Nettbuss sine selskaper og sier at mange endringer og ugunstig arbeidstid øker sykefraværet. Når du etter å ha vært på jobb siden kl 0600 og går hjem kl 1800 og har hatt seks timers lønn, kan du forstå de som ikke orker å gå på jobb hver dag. Motivasjon er en vesentlig del av drivkraften til en hver medarbeider.

Glatte veier I Bjerkreim har man utfordringer. Er det glatte veier i Rogaland, er det i alle fall glatt i heiene i sørfylket. Disse veiene står heller ikke øverst på lista for brøyting. Sjåførene må stole på seg selv og gjøre jobben. Den som skal kjøre ned til Ørsdalen vet godt at det ikke er firefelts kjørevei han skal bevege seg på. — Det er ikke mange årene siden sjåføren kjørte denne strekningen med hjelm, sier Gunnar Vassbø.

Lillebror Bjørn Vidar er yngste bror Vassbø. Han kommer fra verkstedet og starter bussen. Han skal kjøre skoleruta. Han setter pris på det varierte arbeidet. Han trives med jobben og er glad for at brødrene har en hånd på rattet i Bjerkreim Bilselskap fremdeles selv om det er nye eiere. Tekst og foto: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 5 juni 2004

22

23.06.2004, 12:36


Leverer kvalitet til fornuftig pris:

Assistor for mor og døtre Når Fellestjenester skifter navn og får ny profil er det etter ønske fra de ansatte. De vil ha en klarere markering av at de skal levere et kvalitetsprodukt, og det er et enda mer motivert lag som nå skal bidra med sin kunnskap og kompetanse. Fellestjenester skifter navn til Assistor, men kundene vil ikke merke noen forskjell fra i dag. Nåværende kunder skal fortsatt være fornøyd med sin «nye» leverandør. Assistor skal levere kvalitet til en lavest mulig kostnad. Dette er prioritet nummer èn for den nylig døpte enheten. Det er over et år siden at prosessen med profil og navneskifte ble etablert. En gruppe ansatte satte i gang arbeidet. — Siden har vi jobbet med dette i forhold til NSBs merkevareprofil. Vi er en tjenesteleverandør av administrative tjenester og konsulenttjenester til morselskap og datterselskaper. Vi er et eget virksomhetsområde som leverer til våre kunder i et nøye regulert kunde/leverandørforhold, sier daglig leder av Assistor, Roger Keiseraas. Han forteller at enheten har egen visjon, egen forretningsidé, egne strategier og operer langt på vei som et eget selskap innenfor NSB AS. — Vi ser ikke hensikten med å skille ut eller sette ut slike tjenester når vi kan etablere en virksomhet internt i NSB som kan gjøre jobben like godt, påpeker Keiseraas.

Forsterke identitet Ny profil skal underbygge at vi er en egen virksomhet i AS’et og leverandør av tjenester i et profesjonelt forhold internt til konsernet. Egen identitet understreker den jobben vi skal gjøre. Vi er konkurranseutsatt og hvis vi ikke effektiviserer og blir bedre, vil kundene våre gå ut og handle samme tjenester hos andre. Hardt arbeid er nødvendig, og profesjonell innstilling blir tydeligere når vi har en egen profil, sier Keiseraas.

Topp assistanse

Tore Pedersen ble trukket som vinner av navnekonkurransen. Her får han klem av Siv Sualp.

Navnet Assistor er tenkt ut fra at det vi driver med er assistanse til

Medarbeidere ønsket en sterkere identitet. Assistor er nytt navn på Fellestjenester. Marie Grønli og Randi Martinsen (t.v.) flankerer leder Roger Keiseraas. alle bedriftene innenfor personal, regnskap, service og andre konsulenttjenester. Vi er ikke en del av Persontog og skal dermed ikke bruke vingehjulet i vår profil. Dette skal heller ikke andre selskaper ettersom vingehjulet er forbeholdt persontog, sier Keiseraas. Eget navn gjør det lettere med egen markedsføring overfor eksterne kunder. Derfor lager vi en enkel folder der vi presenterer de tjenester våre 130 ansatte kan yte i Trondheim, Bergen, Kristiansand og Oslo, sier Keiseraas Assistor blir etter hvert synlig på nettet under assistor.no.

Gjort forbedringer Vi har redusert årsverkene i Fellestjenester og leverer bedre kvalitet enn før. Det viser også en undersøkelse vi nettopp har gjennomført blant våre kunder. Det har vært en positiv utvikling i Fellestjenester og dette skal Assistor videreføre, understreker Keiseraas. Han sier at man nå måler hvilken effekt som er oppnådd i sammenheng med konkurranseutsetting for to år siden, og den løpende forbedringen som har pågått siden da. Denne rapporten kommer i midten av august. Her har kundene våre vært intervjuet og prosessene er gjennomgått. Vi tror at forventningene som var stilt til oss i stor grad er oppfylt. Nå stilles vi overfor nye utfordringer, sier Keiseraas.

Navnekonkurranse Det var en navnekonkurranse før navnevalget. Ingen foreslo det valgte navnet, men navnet assistanse var foreslått og vinneren, Marie Grønli, fikk et gavekort. Hele prosjektet har vært holdt i en lavkostånd. — Vi skal ikke etablere et eget selskap utenom NSB. Vi skal fortsette som før, vi skal ikke skilles ut, understreker Keiseraas. Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 5 juni 2004

9-vhj-juni 04_ZG.p65

23

23.06.2004, 12:36

23


Nettet selger stadig mer Det er 20 000 unike brukere innom nsb.no hver dag midt i uka. Det er mer enn en fordobling fra samme tid i fjor (utgangen av mai). Salget via nett har tatt seg voldsomt opp. Den viktigste årsaken er 150-kronersbilletten. Den har motivert mange. Stadig flere foretrekker nsb.no, sier Ann-Mari Amundsen. — Et enkelt budskap og lettvint å skaffe seg en billig billett har gjort at dette har vært vellykket, sier ehandelssjef Ann-Mari Amundsen. Det ble testet en variant i fjor med 50 kroner i avslag på minipris, og det fungerte på samme måte. Nå koster det 150 kroner på alle strekninger, og det forstår folk meget greit. Nye kundegrupper kommer til, og det viser at disse kundegruppene også generer mersalg. 150kronersebilletten er ofte den første befatning mange har med kjøp av billett på nett. — Omsetningen siden mai i fjor er økt med 215 prosent via Internett. Budsjettet er passert med mer en 136 prosent. Dette skyldes vel først og fremst at minipris ikke var planlagt da budsjettene ble lagt, sier Amundsen. Mars måned er stor med 300 prosent omsetningsøkning. Det at vi virkelig har billigbilletter når kunden tar kontakt, gjør at kundene tror på oss. Mange flyselskaper har biligbilletter, men i langt mindre omfang enn oss, påpeker Amundsen.

Er det rom for økt salg via nett? — Ja, så absolutt. Legger vi forholdene enda bedre til rette og forenkler prisstruktur og regelverket vårt, vil flere velge nett. I dag er det for enkelte billettyper litt vanskelig fordi kundene rett og slett har for mange valg. Hvis kundene leser alle hjelpefiler, er det greit. Men det gjør ikke alle. Derfor må vi legge basisforholdene enda bedre til rette på vårt nettsted, sier Amundsen.

Forenkle Det finnes egne regler for veldig mye. Et barn kan være under fire år, mellom fire og 11 år eller mellom 12 og 15. — Dette i seg selv skaper mange varianter av billetter noe 24

9-vhj-juni 04_ZG.p65

som etter min mening er unødvendig, og som ikke passer når kunden skal betjene seg selv, sier Amundsen. - Vi må tilrettelegge det slik at det ikke skal være rom for misforståelse, og da er det mulig at vi ikke skal selge alle billetter via nettet. Enkelthet er avgjørende. Det viser 150 kroners-billetten. Videre er det viktig at vi holder jevn kommunikasjon med de som jobber i togene. Her får vi viktige informasjoner gjennom gjensidig kontakt. Da er det enkelt å rette opp mulige misforståelser. Vi er glade for alle innspill som kommer i forhold til praktiske løsninger for kundene og som lar seg løse innenfor de økonomiske rammene vi har, påpeker ehandelssjefen.

Hjelpe kundene Det er opprettet egen websupport som betjenes av NSB Kundesenter. De mottar spørsmål fra kunder direkte og hjelper kundene der og da med å gjennomføre sitt netkjøp. Det er mange uerfarne brukere som kommer til, og ofte er det nsb.no som er det første møtet kundene har med Internett. Billettløse reiser som selges via Internett er i fremgang. Men det er ikke mange nok som er oppmerksom på dette. Billettløse reiser kan benyttes på regiontog med plassregulering. Bare vel 20 prosent bruker dette i dag, og av disse er det to tredeler som er studenter. Salget av minipris har også medført økt salg av ordinære billetter via Internett. - Det viser at folk kommer tilbake når det er enkelt å kjøpe billett. Vi tror en god togfølelse på reisen også medfører gjenkjøp, sier Amundsen. Tekst: Lasse Storheil Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 5 juni 2004

24

23.06.2004, 12:36


Fargerikt bussfellesskap Ansatte i Nettbuss i Bærum kommer fra 17 forskjellige nasjoner. — Det er veldig positivt å ha en så sammensatt gruppe ansatte som utfyller hverandre og som er avhengige av hverandre, sier Thorleif Foss som er avdelingsleder for Nettbuss i Bærum. Ansatte fra Bosnia, England, Sri Lanka, Kroatia, Kosovo, India, Vietnam, Pakistan, Kurdistan (nord i Irak), Sverige, Danmark, Chile, Tyskland, Island, Egypt, Eritrea og Norge utgjør arbeidsstokken hos Nettbuss i Bærum. — Som ny avdeling har vi rekruttert mange nye sjåfører og det er en av årsakene til at vi har fått ansatte med så forskjellig kulturbakgrunn. Bortsett fra noe forskjellige språkkunnskaper, har det ikke ført til problemer, men vi jobber aktivt for at det ikke skal danne seg konflikter som følge av klikkdannelser. Vi er også bevisste på at alle skal vise hverandre respekt, sier Foss. Det er liten tvil om at det er en stor ressurs å ha medarbeidere med ulik kulturell bakgrunn, noen ganger byr det også på uventede problemstillinger. — Vanligvis serverte vi pizza på avdelingsmøtene, men ikke alle spiser all slags mat eller forskjellige typer kjøtt. Det har fått oss til å tenke alternativt, sier Foss. Franz Rivera skryter av arbeidsmiljøet i Nettbuss i Bærum.

Togplaner for 500 milliarder I Storbritannia legges det frem planer om å bruke 500 milliarder kroner på infrastruktur de neste 10 årene. Det reises kritikk mot privatiseringen. Jernbaneverket, eller Network Rail som det heter i England, skal kutte kostnader på 30 prosent de neste årene, men selv om dette skjer, så skal de bruke 50 milliarder kroner i året på å operere, vedlikeholde og bygge ny infrastruktur. I Storbritannia er de fleste aktørene innen jernbanen enig om at å skille ut eier av infrastrukturen fra togselskapene var en stor feil. Dette har ført til de problemer som britiske jernbaner opplever i dag. Men samtidig er aktørene dypt uenig i hvordan de skal løse problemene. I første omgang er det West Coast Mainline som blir prioritert når det bygges ny infrastruktur, og der skal det investeres 100 milliarder kroner de nærmeste årene. Samtidig brukes 10 milliarder kroner i forbedringer av strømtilførselen

Bra arbeidsmiljø På pauserommet treffer vi sjåfør Franz Rivera som opprinnelig kommer fra Chile. Han har jobbet i selskapet i om lag sju måneder og skryter av arbeidsmiljøet. — Jeg ble godt tatt imot og følte meg velkommen. Det er et godt arbeidsmiljø ved bedriften og vi treffer mennesker med ulik kulturbakgrunn, sier Rivera. Han understreker at miljøet er så godt at mange møter opp tidlig for å ta en kaffekopp med gode kolleger før kjøringen begynner. — Hvis jeg lurer på noe er det alltid erfarne kolleger som kan gi råd og hjelp. Det er gode muligheter i Nettbuss, og siden jeg er utdannet reiselivskoordinator kan jeg tenke meg turbusskjøring i fremtiden, forteller Franz Rivera, som har planer om en lang karriere i Nettbuss. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

på sporene i Sør-England. Mangelfull strømtilførsel har forhindret flere selskaper fra å ta i bruk nye tog. Network Rail er opptatt av å se helheten og ønsker full kontroll når vedlikeholdsarbeider skal utføres. Derfor blir dette arbeidet ikke lenger satt ut til andre selskaper, men utført av Network Rail selv.

Penger til tellere Vårens tellinger ombord i togene i Østlandsområdet ble også i år meget vellykket. I lokaltogene ble det registrert tellinger i 97 prosent av togene. Det er gode resultater i de lange regiontogene også. På de korte regiontogene blir tellingene stadig bedre. I forbindelse med tellingene er det delt ut reisegavekort a kr 3 500. Tor Kjetil Slåen delte et gavekort med Erik Lilleås, da navnene var påført sammen på telleskjema. Ruth Marit Røssler og Gro Totland fikk hvert sitt gavekort på kr 3 500,-. Gratulerer! Vingehjulet nr 5 juni 2004

9-vhj-juni 04_ZG.p65

25

23.06.2004, 14:14

25


Bare vellyd i Trondheim Nordisk Jernbanemusikkstevne ble med stor suksess avholdt i Trondheim første helgen i juni. 350 jernbanemusikere satte sitt preg på byen med oppmarsj i gatene, konserter og uroppføring av et spesialbestilt verk til stevnet. Hvert tredje. år arrangeres nordisk stevne og denne gangen var det Norge og Trondheim som hadde æren av å være arrangør. Dette var spesielt hyggelig når jernbanen fyller 150 år i Norge. Dette ble markert under stevnet, bl.a. med en urframføring av et verk skrevet spesielt for anledningen. Verket er sponset av Norsk Kulturråd og ble framført i fellesskap av syv korps. Einar Enger sa i sin tale under banketten lørdag at slike verk er med å skape utvikling, og sammenlignet med behovet for utvikling i alle deler av jernbanen. Varaordfører i Trondheim stod for

Korps i Bergen søker stemmer — Selv om vi ikke deltar i konkurranser, har Jernbanens Musikkorps Bergen ambisjoner om et velklingende brassband og ønsker av den grunn flere medlemmer. Spesielt kornetter, slagverkere, trombonister og tubaister. Men vi ønsker alle som hjertelig velkommen. Øvingsdagen vår er mandag fra kl. 19.30 til kl 21.45, forteller Trine Stunner. Jernbanens Musikkorps Bergen er et brassband på ca 20 spillende medlemmer i alle aldersgrupper. —V i har til og med medlemmer som begynte å spille som voksen. Ellers er vi et amatør korps med et meget avslappet forhold til konkurranser, men avholder og deltar på en del konserter samt jernbanestevner i Norden. Arrangeres det ikke stevne, reiser vi allikevel på en tur i året, sier Stunner. Kontakt person for rekruttering er: Inger Osen tlf: 91577230 / ingskaal@frisurf.no - Trine Stunner tlf 920 50 6016 / trine.stunner@grevstad.no 26

9-vhj-juni 04_ZG.p65

Korpsene markerte seg godt i bybildet. Her Helsingør Jernbanemusikk sammen med JMK Trondheim. åpningen av stevnet og de 350 musikere fra Norge, Danmark og Sverige satte at tydelig preg på byen. Forsvarets musikkorps holdt konsert i Nidarosdomen for deltagerne og Trondheim Kommune holdt mottagelse i Erkebispegården. Lørdag holdt alle korpsene konsert i storsalen på Royal Garden, konsertene som bar preg av allsidighet og høy kvalitet. Oppmarsj og konserter

utendørs ved Solsiden preget lørdagshandelen i byen. Søndag var det avslutningskonsert ved Krigsseilermuseet, og en del av korpsene spilte også ved fotballkampen på Lerkendal om kvelden. Jernbanens Musikkorps Trondheim var teknisk arrangør for et svært vellykket stevne. De var også arrangør av det første stevnet som ble avholdt i 1953.

Vellykket Landsmøte i NJA Tro, håp og optimisme preget deltagerne i Norske Jernbaners Avantgard som var samlet til forbundets 111. landsmøte i dagene 7. – 9.mai 2004. Landsmøte var denne gang lagt til Sole Hotell, ved foten av Norefjell og med avdeling Drammen som teknisk arrangør. 72 delegater/ medlemmer satt benket da forbundsleder Gunnar Vestby ønsket velkommen. Av æresmedlemmer møtte Alf Øiestad og Guttorm Stien. Forbundsstyrets og de øvrige fremlagte beretninger ble alle godkjent og viste om stor aktivitet. Ungdomsnemnda ved leder Ove Carstensen fikk applaus og rosende

omtale for igangsatte aktiviteter, for kanskje spesielt yngre jernbaneansatte og som bl.a. har tilført NJA flere nye medlemmer. En Handlingsplan ble vedtatt. Nordisk samarbeide skal opprettholdes. Tillitsvalgte skal bedre settes i stand for sine oppgaver ved å skoleres på tillitsmannskurs. Fem forslag forelå til behandling der forslaget fra avdeling Drammen må sies å være et «helseforebyggende» tiltak. Avdelingen ønsket opprettelse av trimgrupper der NJA-ere og alle som vil delta inviteres til en gåtur - en gang i uken og av minst 1. times varighet. Hele Forbundsstyret, med leder Gunnar Vestby hadde sagt ja til å fortsette for en ny periode. Kåre Fossum

Vingehjulet nr 5 juni 2004

26

23.06.2004, 12:36


Selger seg ut av Norgesbuss Nettbuss selger seg ut av Norgesbuss. Eierandelen reduseres fra 39 prosent i dag til 19 prosent. De andre eierselskapene i Norgesbuss er TK Brøvig og Fosen Trafikklag. Nettbuss er ute av Norgesbuss om to år. — Vi er fornøyd med at eierposten er redusert. Det å eie 39 prosent av vår største konkurrent har vært forretningsmessig problematisk både for oss og Norgesbuss. Vi håper at et nedsalg vil oppfattes som mer ryddig hos både myndigheter og kontraktspartnere. Overfor Norgesbuss mener vi nå at forholdene er blitt mer ryddige, sier administrerende direktør i Nettbuss, Arne Veggeland. Det var i forbindelse med oppkjøpet av Team Trafikk at Nettbuss overtok 39 prosent av aksjene i Norgesbuss.

Nettbuss overtar Nedsalget skjer ved at Nettbuss selger sine aksjer i Norgesbuss til de øvrige eierselskapene. Det er også laget en avtale om salg av de resterende 19 prosent innen to år. Som en del av avtalen overtar Nettbuss virksomheten til Norgesbuss i Østfold og Vestfold (Norgesbuss Østfold Vestfold AS), samt Oppland (Norgesbuss Hedmark AS). Dette skjer 1. juli i år. Norgesbuss Østfold Vestfold AS kjører på kontrakt for Østfold Kollektivtrafikk, Vestfold Kollektivtrafikk og Stor-Oslo Lokaltrafikk AS. Selskapet har avdelinger i Askim, Moss og Tønsberg. Selskapet omsetter for ca. 90 millioner kroner, har 140 ansatte og 86 busser. Norgebuss Hedmark driver bytrafikken i Gjøvik, omsetter for 21 millioner kroner, har 40 ansatte og 20 busser. Totenekspresssen og BussLink som også har vært en del av Norgebuss, vil bli igjen i Norgesbuss.

Stillinger NSB DRIFT Østlandet NSB Drift - 05/04. Konduktører Utlysning: 02.05.2004 Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV, attester og vitnemål merkes «konduktører» og sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 79, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. ansvarsbevissthet - serviceinnstilling – samarbeidsevne Arbeidsoppgaver: -Bidra til å ivareta kundens sikkerhet om bord i tog. -Bidra til å innfri kundens forventninger på reisen. –Inntektssikring. –Rapportering. -Trives med variert arbeidstid både hverdag og helg. Ønskede kvalifikasjoner: -Generell studiekompetanse. -God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk. -Erfaring fra reiseliv/ kundebehandling er en fordel. Personlige egenskaper: -Beslutningsdyktig og løsningsorientert. -Gode samarbeidsegenskaper. -Være pålitelig og ansvarsbevisst. Evne til å takle en hektisk hverdag. -Kunne ta det meste med et smil. -Forandring fryder. Vi tilbyr: -Konkurransedyktig lønn i en spennende og utfordrende jobb i et hyggelig miljø. Gode pensjons-, gruppelivs- og fribillettordninger. -Opplæring bestående av både teori og praksis med en varighet på ca 7 mnd i Oslo området. -Full lønn i opplæringstiden. Før inntak som konduktør: -Helsesjekk hos bedriftshelsetjenesten. Kontaktpersoner: Geir Morten Haugen, tlf. 231 53865 eller Tom Nilsen, tlf. 231 53873

NSB DRIFT Nord NSB Drift - 50/04. Assisterende Konduktørleder. Trondheim St.kode: 1054 Kontorsjef. Lønn etter avtale (Stillingen er delt 70% assisterende konduktørleder - og 30% Konduktør, Overkonduktør eller Togsjef) Stillingsandel samlet: 100% Utlysning: 06.05.2004. Forlenget søknadsfrist: 20.08.2004 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Konduktørleder rapporterer direkte til Konduktørleder Trondheim Drift Nord. Hovedoppgaver: -Personalansvar. -Ansvar for oppfølging av HMS- og trafikksikkerhetsarbeid i eget område og initiere tiltak ved sikkerhetsog punktlighetsmessige avvik. -Ansvar for kunde og kvalitet innenfor eget område. Ansvar for personaloppfølging, sykefravær, attføring, informasjon og kommunikasjon. Sørge for at personalet innehar nødvendig kompetanse for å utføre konduktørtjeneste og ansvar for kompetanseutvikling av eget personale. -Ansvar for rapportering. -Utføre konduktørtjeneste. Kompetansekrav: NSB Drift skal ha kvalifiserte personer i funksjonen med dokumentert faglig videregående utdanning. -Innsikt i trafikksikkerhet og avtaleverk (lover og regler). -Kjennskap til toglogistikk og planlegging. Beherske ressursstyring. -Beherske HMS. Beherske styringssystemet samt dataverktøy innen område. Personlige egenskaper som vil bli vektlagt: Evne til samhandling og kommunikasjon. -Evne til å lede og motivere. –Resultatorientert. Det er en forutsetning med minimum Konduktørkompetanse. Kontaktpersoner: Asle Nordbotten, tlf. 72325 / 916 72325 og Steinar Haug, tlf. 72311 / 916 72311

NSB PERSONTOG NSB Persontog - 58/04. Produktsjef Utlysning: 27.05.2004. Søknadsfrist: Snarest Søknad merket «Produktsjef - 91.13793» sendes til, fortrinnsvis pr. e-post: oslo.no@mercuriurval.com eller til Postboks 200 Skøyen, 0213 Oslo. Markedsavdelingen i NSB Persontog søker: Produktsjef «Fra idé til kunde» til spennende og utfordrende stilling i NSB søkes produktsjef(er) for NSB Lokaltog og NSB Regiontog. Du får ansvar for videreutvikling av eksisterende og implementering av nye produkter og tjenester. Sentrale oppgaver vil være produktoppfølging og prosjektledelse, arbeid med markedsstrategier, samt etablere mål og kvalitetsstandarder. Du har dokumentert kompetanse og erfaring fra produktledelse og -utvikling i en større servicebedrift, samt erfaring med prosessarbeid og produktledelse. Du må også ha kompetanse innenfor merkevarebygging, makedsanalyse og markedskommunikasjon. Du må ha høyere teknisk og/ eller økonomisk utdanning på universitetsnivå (siviløkonom, -markedsfører, -ingeniør, mastergrad eller tilsvarende). Glimt i øyet er ingen ulempe! Eventuelle spørsmål om stillingen kan rettes til: Mercuri Urval v/Jenny Homme, tlf. 975 59 091 eller Harald Hjertø, tlf. 975 59 023

NSB MATERIELL NSB Materiell - 60/04. Leveranseoppfølger Renhold Arbeidssted: Østlandsområdet. Tjenestested: Oslo S. Utlysning: 03.06.2004. Søknadsfrist: 30.06.2004 Søknad med CV, attester og vitnemål merkes «Leveranseoppfølger Renhold» og sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Hilde M. Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. NSB Materiell søker Leveranseoppfølger Renhold. Stillingen vil bli besatt for 2-årig engasjement med muligheter for å forlenge. Krav til kompetanse: -Gode kunnskaper om turnering av tog. -Kunne bruke MS Outlook, Word og Excel. -fordel om du har erfaring fra renholdsbransjen. Personlige egenskaper: -Kunne jobbe selvstendig. -Strukturert og systematisk arbeidsform. Evne til å kommunisere skriftlig som muntlig. Motivert med pågangsmot og uredd. Oppgaver: -Oppfølging av renholdsleveransene på Østlandet, både daglig renhold og hovedrenhold. -Sikre at kommunikasjon mellom Plan/Drops og renholdsleverandører fungerer. -Sikre at kommunikasjon mellom renholdsleverandører og vedlikeholdsutøver fungerer. -Følge opp avvik i leveransene (manglende og/eller forsinket leveranse). -Ha spesielt fokus på kvaliteten på leveransene. Følge opp endringsordrer. -Kontinuerlig jobbe med å redusere kostnader knyttet til innkjøp og forbruk. -Oppfølgingsmøter med leverandørene. Det må påregnes noe reising. I tillegg må en være villig til å jobbe noe fleksibelt da mye av renholdet foregår på kveld/natt. Dette vil i stor grad være mulig å styre selv. Det kreves et nært samarbeid med øvrige medarbeidere i typegruppen for lokaltog og med leveranseoppfølger for Regiontog. Stillingen vil rapportere til Typesjef for Lokaltog. Kontaktperson: Typesjef Terje Green, tlf. 231 53278 / 916 53 278.

Vingehjulet nr 5 juni 2004

9-vhj-juni 04_ZG.p65

27

23.06.2004, 12:37

27


B-post

Returadresse: NSB, 0048 Oslo

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb

Skulle begynt før

■ Tonny Irene Franck ■ Konduktør ■ 53 år ■ Bor på Jessheim ■ Ansatt i NSB 1999 Alltid blid, både på jobben og hjemme. Dette er gode kollegers karakteristikk av Tonny Irene Franck.

Tony Irene Franck beklager at hun ikke begynte i NSB før. — Maken til fin arbeidsplass er vanskelig å finne. Jeg trives på jobben hver dag og har veldig greie kolleger som stiller opp i tykt og tynt. Før Tonny begynte i NSB har hun 11 års fartstid som sekretær i Helsetilsynet. Der jobbet hun i juridisk avdeling og ofte med saker innen psykiatri. — Min erfaringsbakgrunn har vært god å ha når vi en sjelden gang møter vanskelige kunder, sier Tonny. Hun er glad i å omgås mange mennesker og dette får hun gjøre i stor grad på jobben. — Jeg trives best når det er mye å gjøre. Da går dagen veldig fort, og jeg kan komme hjem til min sønn på tretten og fire katter og en hund. Tonny er glad i marka, og kommer seg ut hver dag med hunden. — Det er balsam for sjelen å rusle i skog og mark og nyte stillheten, sier Tonny. Tonny stortrives og angrer på at hun ikke kom til NSB før. — Det er som i en stor familie når vi er på jobb. Er det noen som er lei seg er det folk rundt deg hele tiden. Vi kan snakke med hverandre der og da og løse problemer som kommer opp med en gang. Det er stort sett Kongsberg-Eidsvollpendelen som er Tonnys arbeidsplass. — Disse togene er ofte fulle, og da er det gøy å jobbe, sier Tonny. Hun setter pris på skiftgang da hun får muligheten til å ha fridager midt i uka. Dermed blir det ordentlig fri i frihelgene. Man slipper å ta igjen ting man ikke fikk gjort i uka. Tekst og foto: Lasse Storheil

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.

28 28

9-vhj-juni 04_ZG.p65

Vingehjulet nr 5 juni Vingehjulet nr 52004 juni 2004

28

23.06.2004, 14:14

Vingehjulet 05 2004