Page 1

Internavis for NSB BA - Nr 5, juni 2001

Vingehjulet

Endringer i Lodalen side 14

Langdistasne kutter

10

Plages vi av støy

12

Agenda i nord

18

Toginfo på mobilen

20

I løpet av sommeren og høsten skal kundene til NSB merke at de får raskere informasjon hvis toget ikke går. Hverdagen vil bli lettere for både kundene og overkonduktør Bjørn Osborg. Side 3 og 7

Målet er en jernbane kunden vil betale for


Foto: Svein Graadal

Vingehjulet Internblad for NSB BA Utgitt av NSB Konsernstab Kommunikasjon og omdømme Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks: 23 1 5 40 03 Lasse Storheil ansvarlig redaktør lasse.storheil@nsb.no, tlf: 231 53071 Sofie Bruun redaksjonsleder Permisjon tlf: 231 53071 Åge-Christoffer Lundeby journalist age-christoffer.lundeby@nsb.no tlf: 23 15 34 49 Arvid Bårdstu informasjonssjef langdistanse Arvid Bårdstu@nsb.no, tlf: 23 15 35 38 Sigrun Dancke Skaare rådgiver, Kortdistanse SigrunD@nsb.no, tlf: 23 15 25 09 Jan Erik Kregnes info.sjef Persontrafikk Nord JanErik.Kregnes@nsb.no, tlf: 72 57 21 17 Marit Thorsen informasjonssjef i NSB Gods Marit.Thorsen@nsb.no, tlf: 23 15 42 83 Judy Velle Hafredal informasjonssjef NSB Eiendom JudyVelle.Hafredal@nsb.no, tlf: 23 15 35 31 Birgitte Langballe informasjonssjef Mellomdistanse Birgitte.Langballe@nsb.no, tlf: 23 15 11 78 Preben Colstrup informasjonssjef, Drift og teknikk Preben Colstrup@nsb.no, tlf: 23 15 35 00 Distribusjon: Bedriftssupport A/S 23 15 10 62 Layout: Arne, Eidal, Axentum kommunikasjon

2

Derfor tror jeg på NSB Mine første dager i NSB har vært entydig positive selv om vi har betydelige utfordringer framover. Vi har en god organisasjon med mange strålende mennesker med kompetanse og fleksibilitet. Derfor tror jeg på NSB. Det er så stor oppmerksomhet rundt vår virksomhet med et betydelig antall journalistiske årsverk fokusert på oss, at jeg har det aller beste håp om at også de positive sidene ved NSB etter hvert vil bli registrert i mediene. Samtidig står NSB lagelig til for hugg. Og det har vært hugget så mye at det har vært en påkjenning for dem som er hardest rammet, og de som har frontet passasjerene. Det er tøft, men så lenge det finnes klanderverdige sider ved NSBs virksomhet, vil de bli eksponert. Medienes søkelys viser ingen nåde. Det er ingen snarvei til et bedre omdømme for NSB. Veien dit går gjennom økt sikkerhet slik at vi unngår ulykker, gjennom bedre punktlighet, kortere reisetid, økt komfort og bedre informasjon til kundene. Det nytter lite å vise til kø på skinnene, enkeltspor og gamle traseer. Vår oppgave er å få orden på den del av virksomheten som vi har ansvaret for. Bare når NSB har orden i eget hus har vi fortjent positiv omtale. Bare når vi greier å bygge videre på de kvaliteter og verdier som har preget NSB hittil, kan vi å få publikum med oss. Og bare når vi blir i stand til å møte publikums krav og egne forventninger om kvalitet i alt vi gjør, fortjener vi lojale kunder. Det er meget positivt at NSBs eget vedlikeholdsverksted oppdager sprekkdannelser som kunne blitt farlige dersom de hadde fått utvikle seg uhindret. NSB har ikke bygget togene, like lite som flyselskapet Braathens har bygget sine fly. Men det er et kvalitetstegn at norske operatører holder sine verdenskjente leverandører av tog og fly som Bombardier (tidl. ADtranz) og Boeing i ørene gjennom nøyaktig inspeksjon og godt vedlikehold. Det gir grunn til å tro på NSB. NSB blir målt på sikkerhet, punktlighet, pris, hurtighet og komfort. De krav passasjerene stilte tidligere er ikke lenger relevant. Derfor må ta med oss det beste i 150 års jernbanetradisjon og tilpasse dette til den nye tid. Vi må tenke nytt, og ikke gammelt. Fornyelsen i NSB gjelder ikke bare togene. Den gjelder i like høy grad menneskene, organisasjonen, rutinene, tankegangen og holdningene. Når konkurransen kommer om retten til å bruke skinnegangen og vi ikke er godt nok forberedt, kan det bli katastrofalt for oss i NSB. Omstilling er nødvendig, men det er samtidig avgjørende at vi klarer å kommunisere omstillingen slik at vi kan få støtte for det vi gjør fra dem som blir berørt, både internt og eksternt. Det er akkurat like viktig for oss som for kundene at selskapet lykkes i sin omstilling for å bli mer effektivt og rimelig i drift til glede for både kunder og eiere. Konkurranse er også om offentlige midler. Skal vi fortsatt kunne regne med dette i fremtiden, må vi gjøre oss fortjent til det. Kampen om de offentlige midlene blir stadig hardere fra flere grupper innen samfunnslivet. Når jeg nå har meldt meg på i kampen for å forbedre NSBs omdømme, har jeg gjort det fordi jeg tror på framtiden til skinnegående transport i Norge. Og når jeg nå møter stadig flere av dere som jobber med den, bekrefter dere min tro på NSB.

Vingehjulet nr 5 - juni 2001

Audun Tjomsland, kommunikasjonsdirektør


Bedre verktøy for riktig informasjon Bedre informasjon til kunden handler om mer enn et dataverktøy. Jernbaneverket og NSB er begge tunge organisasjoner som har et informasjonsansvar. Jernbaneverket har ansvar for all informasjon på stasjonen, men NSB har ansvar for sine kunder i toget og for øvrig. Togledersentralene og NSBs DROPS er her i nøkkelposisjon for å kunne levere avviks- og tiltaksinformasjon raskt. Ansatte fra disse miljøene var i uke 14 samlet for å bli dyktigere til samhandling med nytt verktøy som hjelpemiddel. Vi har sammen en utfordring i å gi kunden informasjon om det aktuelle toget når han trenger det.

Einar Enger og Steinar Killi ønsker bedre infomasjon til jernbanekunder

Vi må skjerpe oss – Det nytter ikke å skylde på hverandre ved avvik. Vi må se helheten og sammen bli bedre til å informere kundene. Det er et spørsmål om å ville. Konsernsjef Einar Enger i NSB og jernbanedirektør Steinar Killi i Jernbaneverket (JBV) var meget presise i sitt budskap til togledere og Drops-medarbeidere under en intern samling i mai i forbindelse med prosjektet Punktlighet og trafikkinformasjon i NSB (Putin-prosjektet). Denne samlingen markerte starten på at dette prosjektet nå gradvis kan begynne å vise til resultater. Målet er bedre informasjon til kunden, og dette skal gjøres ved at en samler alle togbevegelser og all annen informasjon rundt avvik i en database. Fra denne basen skal det lages meldinger som til syvende og sist skal nå kunden i et format som er raskt og korrekt.

Må skjerpe seg Begge sjefene mener at både NSB og JBV er nødt til å skjerpe seg når det gjelder informasjon til kundene ved avvik. – Fra mitt ståsted er det ikke så viktig hvem som informerer, bare det blir gjort på en ryddig måte og i tide, sier Steinar Killi. – Vi er gjensidig avhengig av hverandre, og det er viktig at vi har felles målsetting om å gi kunden korrekt informasjon til rett tid. I JBV har vi i en serviceerklæring sagt at vi skal være kjent for radikalt å ha forbedret service og informasjon til kundene våre i løpet av de neste to årene. Vi skal gjøre vårt ytterste for at vi skal kunne bli bedre til å informere utad ved avvik og forplikter oss til å ta vår del av ansvaret, sier Killi.

Hold på kunden – Av erfaring vet jeg at kunder vi mister er veldig vanskelig å få tilbake, sier Einar Enger. Det betyr at en som får dårlig service hos NSB en gang, kvier seg for å reise neste gang. Full

oppmerksomhet på kunden vil være avgjørende for å lykkes. Derfor vil informasjon til kunden i rett tid være et viktig redskap til å vedlikeholde et godt forhold til dem som reiser, sier konsernsjefen. Han anser Putin-prosjektet som sentralt i arbeidet med å vedlikehold et godt kundeforhold. – Vi må si fra når avvik oppstår. Dette må vi gjøre veldig raskt. Putin skal være et redskap som vi skal bruke til dette formålet.

Gradvis bedre – I løpet av sommeren og høsten skal kundene til NSB kunne merke at de får raskere informasjon hvis toget ikke går. Høyttaler og plattforminformasjon er avgjørende for å opprettholde et godt kundeforhold, sier Preben Colstrup i Drift og teknikk som leder Putin-prosjektet. Det vil bli bedre informasjonsflyt i jernbanesystemet når verktøyet for trafikkinformasjon (også kalt Putin) settes ut i prøvedrift den 15. juni. Fram til 1. september skal dette utprøves og forbedres før det publiseres over Internett. Grunnlagsdata fra Jernbaneverket er nå på plass og skal testes ut slik at vi kan være sikre på at data blir omsatt til fornuftig informasjon. Informasjonen vil da være tilgjengelig for interne brukere som togledere, kundetelefon, stasjonssalg og alle som har tilgang til Intranett. Sakte, men sikkert vil informasjonsflyten bli bedre da den heretter kan basere seg på reelle data. Men dette gjelder i hovedsak i Osloområdet der Jernbaneverket har målepunkter for automatisk innrapportering. I tillegg vil det være teknisk mulig å få data om posisjon, tid og tognummer fra Jernbaneverket inn til NSBs dataverktøy på strekninger som ikke har Ebicos og Vicos. Etter 1. september skal ulike kanaler som Internett, SMS-meldinger kunne kople seg til Putin for rask leveranse til kunden.

Einar Enger og Steinar Killi bidro til å skape lagånd på samlingen mellom togledere og Drops.

Tekst: Lasse Storheil Foto: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 5 - juni 2001

3


Narvesen og billettsalg Onsdag kveld 30. mai stengte NSBs billettluker for godt på Fredrikstad stasjon. Nå er det Narvesen som står for togbillettsalget i plankebyen. – Det er klart at det er litt vemodig, det står tross alt 1878 på veggen på stasjonsbygningen, sier Terje Andersen som er salgssjef for Østfoldbanen. Narvesen har nå overtatt alt billettsalg i sine nåværende lokaler, og skal nå bygge ny butikk inne i selve stasjonsbygningen. – Den viktigste jobben nå er å sørge for at våre ansatte får nye jobber, sier Andersen. Han roser de ansatte som har holdt stemningen oppe og vært svært lojale overfor kunder og NSB. I Halden har man startet byggingen av ny Narvesenbutikk med billettsalg, mens i Sarpsborg og Moss vil byggestart finne sted i august/september. I Moss vil det bli supplerende salg av billetter fra Narvesen i sommer.

Vestfoldbanen – Vi har nå installert «Minibris» i Tønsberg, Sandefjord og Porsgrunn og skal nå drive med opplæring og

supplerende salg i tiden som kommer, forteller salgssjef for Vestfoldbanen, Geir Haare. Han ser for seg at midt i juni kan NSBs egne billettsalg holde stengt på kveldstid med få reisende. For selve ombyggingen har Haare ingen konkrete datoer, men hvis alt går som det skal kan Larvik være ferdig ombygd før sommeren.

Dovrebanen Også på Mellomdistanse stasjonene på Dovrebanen er forberedelsene til Narvesens overtaking i gang. Salgssjef Tom Rune Lien forteller at «Minibris» er installert på Lillehammer og ved kiosken i Storgata på Stange. – I uke 24 skal vi starte opplæringen av personalet på Hamar, og alle tre stedene skal drive med supplementssalg i sommer, sier Lien. Det er disse tre stasjonene som blir berørt på strekningen OsloLillehammer i denne omgang. Nå er det viktig å ta oss av de ansatte, avslutter Lien.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Feriepenger

Linx AB er ikke med i det internasjonale FIP-samarbeidet dermed vil ikke utenlandske fribilletter gjelde når Linx overtar utenlandstogene Oslo-KarlstadStockholm og Oslo-Gøteborg-Malmø-København fra 17.06.01. I forhold til tradisjonell bruk av fribilletter (FIP-billetter) får dette følgende konsekvenser: - NSB“s fribilletter og Fribillettkontorets svenske fribilletter (FIP-billetter) gjelder ikke på Linx sine tog fra 17.06.01., verken ved innenlands (Oslo-Halden/Kongsvinger) eller grenseoverskridende reise. - Ved framvisning av den norske fribilletten vil imidlertid Linx gi 50 prosent rabatt på norsk side og 30 prosent rabatt på grenseoverskridende reise. Eksempelvis vil en reise fra Oslo til Karlstad utløse en rabatt på 30 prosent for hele strekningen. Billettene må kjøpes i billettsalg. Billettutstedelse: NSB-billetter utstedes som barnebillett (50 prosent rabatt), grenseoverskridende billetter som Linx/SJ ungdom/studentrabatt (30 prosent rabatt på alle priskategorier som selges i Norge). - NSB“s fribillett og Fribillettkontorets svenske fribilletter (FIP-billett) vil gjelde på nattoget fra Oslo til Malmø/København. - Fribillettkontorets svenske fribilletter vil fortsatt være gyldig på SJ AB's tog i Sverige.

Resultatet av lønnsforhandlingene i fjor førte til at vi får to ekstra fridager i år. Dette gir seg utslag i beregningene av feriepengene. I år har hver arbeidstager 23 feriedager i følge den nye avtalen. En månedslønn er derimot beregnet utifra en gjennomsnittsmåned på 22 arbeidsdager. Det vil bli trukket for 23 dagers lønn (se kode 7010 på lønnsslippen), og utbetalte feriepenger basert på den nye prosentsatsen på 11,1 prosent. For de som har tillegg utover vanlig månedslønn vil trekket for den ene dagen bli foretatt i tilleggene. For de som bare har ordinær månedslønn vil trekket bli foretatt i de avtalefestede feriepengene som er 0,9 prosent. Feriepengeberegningen blir i år foretatt i juni måned, og feriepengene kommer på junilønningen.

Gunder

Fribilletter gjelder ikke på Linx

4

Vingehjulet nr 5 - juni 2001

Tekst Sofie Bruun


Saltenpendelen – Velkommen til Europas flotteste lokaltog, stråler salgsleder i Salten Geir Olsen. Han kan tilby åtte daglige avganger mellom Fauske og Bodø og sju daglige avganger mellom Rognan og Bodø med den såkalte Saltenpendelen. Med innfasingen av Type 93 har det åpnet seg en ny verden i Saltendistriktet. Med dagens turnering av materiell er NSB i dag i stand til å tilby lokaltog mellom Rognan, Bodø og Fauske. Geir Olsen er lykkelig over å kunne tilby de reisende et fantastisk godt tog med god betjening. – Vi har høy servicegrad og en god punktlighet, forteller Olsen. Han forteller videre at de hittil ikke har hatt avvik med alternativ transport.

Videre planer – Nå må vi få opp andelen faste pendlere, selv om vi allerede har 40 prosent belegg på 5.45 avgangen fra Rognan og et gjennomsnittlig belegg på 30 prosent er det et stykke igjen, sier Olsen. Et håp er at studenter mellom Fauske og Rognan nå kan bo hjemme og pendle inn til byen, eller at tilreisende studenter kan finne seg hybler utenfor sentrum, og benytte toget til skolen. – Men selv om vi satser på å kapre nye kunder er vi også opptatt av å ta vare på de kundene vi allerede har, og det er med glede vi ser at vi ikke har hatt bortfall blant våre faste pendlere, smiler Olsen.

Pensjonister en viktig målgruppe Også pensjonistene er et attraktivt marked i Bodø og omegn. – Eldre er attraktive kunder for oss, de har relativt stor økonomisk frihet, stor fleksibilitet og stor reisekompetanse, forklarer salgslederen. I april inviterte NSB 12 pensjonistgrupper til prøvekjøring og foredrag, noe som hittil har resultert i 4 gruppeturer med 30 personer. Nå tror vi at flere vil benytte seg av vårt strålende tilbud, spår Olsen.

Sykefraværsoppfølging og attføring – en veiledning for lederen Har du problemer med å finne fram til regelverket og veiledningen på dette området i LOS? Når du er inne på Intranett, Konsern: Klikk på Medarbeider, deretter LOS og Ledelses- og styringssystemet i LOS. Klikk deretter på plusstegnet foran: - NSBs Ledelses- og styringssystem - Felles verktøykasse - Personal - Veiledning for attføring. Eller du kan bruke søkefunksjonen, -skriv da inn under Identifikator: KS-V-20-14-02 og du finner Veiledning for sykefravær og attføring eller KS-V-20-14-03 og du finner bilagene, dvs. alle skjemaer som er aktuelle å bruke i sykefraværs- og attføringssaker.

Setter Signatur på Quart NSB Langdistanse er en av sponsorene ved årets største musikkfestival. Årets Quartfestival arrangeres fra 3-7. juli i Kristiansandog Signatur stiller med «Silent Train» der festivaldeltagerne får egen konsert på toget. –Vi har behov for å kommunisere med denne målgruppen. Det finnes neppe en bedre arena for dette enn deres eget musikk-mekka Quartfestivalen. Quart’n er musikkfestivalen med størst troverdighet blant ungdom i alderen 16 til 35 år. Festivalen oppfattes som dynamisk ledende, sosial og gir målgruppen frihetsassosiasjoner, sier markesssjef Henning Olsen Weseth. NSB ønsker i 2001 å markedsføre toget som mer enn et transportmiddel. En togreise skal gi en god opplevelse. Publikum skal oppfatte toget som miljøvennlig, effektivt og sosialt.

Frir til ungdommen Fjorårets Quartfestival hadde 60 000 besøkende, og i år forventer arrangørene en økning av tilreisende til Kristiansand og festivalen. NSB ønsker selvsagt at så mange som mulig av disse vil ta toget til festivalbyen. For å motivere de musikkfrelste til å velge toget som sitt naturlige transportmiddel vil dette bli annonsert på www.Quart.no, NSBs internettsider og i aviser. Signatur er den offisielle transportleverandøren til festivalen. – Vi prøver å samle festivaldeltakerne i egne vogner på reisen til Kristiansand slik at Quartpublikummet får en sosial opplevelse på veien til Kristiansand, sier Olsen Weseth. Utenfor festivalområdet, Gravane, vil NSB Signatur ha en egen informasjonsstand i samarbeid med Dagbladet. På standområdet vil det foregå aktiviteter og konkurranser i hele festivalperioden. – Hovedmålet med å delta som sponsor ved Quartfestivalen er å bedre NSBs omdømme i den aktuelle målgruppen. Gjennom aktiviteter som Silent Music ønsker vi at flest mulig av de besøkende skal velge Silent Train som transportmiddel tilbake fra festivalen. Silent Music er et konsept hvor en DJ spiller en konsert hver dag i høretelefonene i toget. NSB og Dagbladet vil dele ut 50 trådløse headset som konserten blir formidlet gjennom. På denne måten vil vår stand kunne tilby musikk , men også ro og muligheter for å hente informasjon.

Silent Train Olsen Weseth er særlig spent på «Silent Train», som er NSB Signaturs tiltak for å skape en verdig avslutning for festivaldeltakerne. Hjemkomsten på dette spesielle toget sikres gjennom billettkjøp på festivalområdet. Om bord i toget vil alle passasjerene få utdelt høretelefoner slik at de kan få oppleve en unik konsert med en av Norges ledende DJer. P3 vil i sende deler av denne konserten på lørdagen.

Tekst: Mari Øvrebø Åge-Christoffer Lundeby Vingehjulet nr 5 - juni 2001

5


Merkevare

HAR DOBLET ANTALL PASSASJERER

Trønderbanen på sekundet

Fornøyde kunder og engasjerte medarbeidere er bakgrunnen for at Trønderbanen er blitt en suksess, mener Trønderbanesjef Erlend Solem.

– Vi ønsker oss sekundvisere på alle klokkene på stasjonene der Trønderbanen stopper, da kan vi øke fokus og bedre punktligheten vår ytterligere, sier Erlend Solem, sjef for Trønderbanen.

Det er ingen tvil

Engasjerte medarbeidere

om at Solem har ambisjoner for sitt produkt. Siden starten 1. september 1993 har Trønderbanen vært en gedigen opptur i et marginalt marked. Passasjerene har strømmet til, og nå kan banen tilby avganger hver time mellom Steinkjer og Lerkendal. Ingen dårlig bedrift på et enkeltspor som også skal huse både Nordlandsbanen og Meråkerbanen en omfattende person- og godstransport. – Ingen tvil om at vi er stolte av å ha et godt tilbud og at vi har doblet antall passasjerer, men vi må sørge for bedre egeninntjening, sier sjefen for Trønderbanen Erlend Solem. I dag har Trønderbanen en omsetning på om lag 100 millioner kroner, der halvparten kommer fra offentlige kjøp. – Vår hovedoppgave vil i fremtiden er å øke andelen inntekter fra driften i forhold til offentlig kjøp, det er viktig ikke minst med tanke på fremtidig konkurranse på sporet, sier Solem.

Solem er stolt av staben sin, og sier at nøkkelen til suksess er et godt samarbeid. – Det er mange som har engasjert seg i Trønderbanen, og det er viktig å holde gløden oppe, forklarer Erlend Solem. Det er stor intern vilje til å få det til og med stabilt materiell og personale og et godt samarbeid med Jernbaneverket har det gitt resultater. – Jeg ønsker å fremheve de ansatte på verkstedet som har fått kjempedreis på type 92, forteller Solem entusiastisk. Han forventer at regulariteten forblir høy i fremtiden etter at det er innført dedikerte medarbeidere som er organisert i egne team på Marienborg. Team 92 skal ha ansvaret for å holde de 14 Type 92 settene i drift også nå da de 17 år gamle settene er nedskrevet.

Trønderbanen Trønderbanen startet 1. september 1993. Årlig transporterer banen 1 million reisende. Staben: 3 administrativt ansatte, 24 konduktører, 15 mekanikere, 16 lokførere. Årlig omsetning på 100 millioner, der 50 prosent kommer fra offentlige kjøp. Banen har de mest fornøyde kundene i NSB. Disponerer 12 Type 92, de to andre 92 settene brukes av Mellomdistanse. Har en regularitet på 99,5 prosent. Avganger hver time mellom Steinkjer og Lerkendal i begge retninger.

Fornøyde kunder Også kundene liker Trønderbanen godt. I kundetilfredsundersøkelsen hadde dette produktet en poengsum som skulle tilsi at hvis produktet hadde stått på egne ben ville de ha havnet på en femteplass blant alle 110 bedriftene som var med i undersøkelsen. – I 1999 gjennomførte vi en markedsundersøkelse, og den har vi nesten fulgt slavisk siden, forteller Solem. Undersøkelsen viste at markedet først og fremst fantes på nordsiden av Trondheim, og derfor har strekningen Steinkjer – Trondheim blitt prioritert. – Vi har lagt ned noen avganger til og fra Heimdal og Melhus til fordel for trafikken nordover, sier Trønderbanegeneralen. Tilbudet nord for Trondheim ble meget bra etter ruteomleggingen fra nyttår av. Nå skal vi se på markedet i og sør for Trondheim, avslutter Solem.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby 6

Vingehjulet nr 5 - juni 2001


MÅ HA MER FORNØYDE MEDARBEIDERE

Framtid

– Kundene har tro på oss, Aftenposten er full av lovord og de ansatte gleder seg til å gå på jobben, slik lyder Arne Wams fremtidsvisjon.

I krystallkulen Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen avdekker at svært mange NSBere er frustrerte over NSBs situasjon, noe Arne Wam forstår godt. – Det ville vært rart om ikke frustrasjonen brer seg etter alt det vi har vært igjennom siden 4. januar i fjor, konkluderer han. – Da er det desto viktigere at vi som ledelse fremstår klare og tydelige og bidrar til entusiasme, fortsetter Wam.

Ambisiøse visjoner – Jeg ser for meg et NSB der vi gjennom forutsigbare og attraktive tilbud innenfor både buss og tog har klart å gjenopprette tilliten hos kundene våre, sier Arne Wam. Visekonsernsjefen har en visjon om at kundene skal strømme til NSBs ulike transporttilbud, og økonomien bedres gradvis. Vi har klart å etablere konkurransedyktige tilbud innenfor kombinerte godstransporter, og har, gjennom allianse med svenskene, etablert oss som en ledende transportør i Europa. De driftsuavhengige eiendommene er videreutviklet og solgt til en god markedspris, som sikrer oss en betydelig bedre egenkapital og større handlingsrom. Vi har råd til å drive forretnings- og produktutvikling og blir betraktet som Nordens mest nyskapende transportbedrift.

Veien frem NSBs ledelse har som mål å bli en av landets mest attraktive arbeidsplasser, men det er et langt lerret å bleke. Arne Wam er klar over de store utfordringene som lurer. – Den største utfordringen for ledelsen under store omstillinger er å formidle både kriseforståelse og skape tro på fremtiden, en jobb som ikke er enkel, innrømmer Wam. For å lykkes med omstillingen må vi etablere en felles virkelighetsforståelse i hele organisasjonen. Vi må forklare årsaken til at endringer er nødvendige og hva de skal føre til.

– Vi må bli bedre på å informere, informerte medarbeidere er mindre frustrerte, forklarer visekonsernsjefen. – Når vi har gjennomført strategiprosessen og laget handlingsplaner, må vi bruke mye tid på å skape en visjon som er tydelig og begripelig for enhver ansatt.

Stolthet – Det vi tapte gjennom Åsta og Lillestrømulykken, driftsavvik og akselbruddet på Signatur var tillit og omdømme hos kundene våre og stolthet hos de ansatte, sier Wam. Oppskriften er etter Wams mening å levere et forutsigbart tilbud slik at klagene avtar. – Når tilliten blir gjenreist kommer også stoltheten tilbake hos de ansatte, sier Wam. Svaret er altså å ha fullt fokus på de grunnleggende tingene som trafikksikkerhet, punktlighet, regularitet og kundeinformasjon. Han ber også om hjelp fra alle ansatte for å komme opp av den hengemyra NSB befinner seg i. – NSBs 9000 medarbeidere er den viktigste kanalen for å gjenopprette tilliten når vi ser bort fra basiskvalitetsfaktorene. Hva du og jeg sier og gjør, påvirker andre folks holdninger til arbeidsplassen vår. La oss starte med å spre positive budskap rundt oss, det påvirker både arbeidskolleger og kundene våre, avslutter Arne Wam.

Tekst: Åge-Christoffer Lundeby Foto: Rune Fossum Vingehjulet nr 5 - juni 2001

7


Framtid

Omstillingen i Gods:

Dårlige vilkår fo Gods skjærer ned på deler av vognlasttransportene. Dyr drift og dårlige økonomiske resultater får konsekvenser for omtrent 150 ansatte i NSB Gods. – Vognlast mister omsetning fra måned til måned. Dette står i sterk kontrast til kombinerte transporter som har økt med 32 millioner i forhold til i fjor på samme tid. Dette utgjør en økning mellom 10 og 15 prosent. Økningen i kombi er todelt. Det er både vekst på en del store kunder samt nye kunder som kommer til. Prisen er ikke endret i denne perioden, sier godsdirektør Kjell Frøyslid.

Må legge ned vognlast Godstrafikken opererer innenfor et marked med stadig flere operatører. NSB Gods må ligge i forkant for utviklingen på godsmarkedet, mener godsdirektøren. – Staten som eier har stilt krav til inntjening. Vi er avhengig av å tjene penger for å overleve. Da kan vi ikke produsere underskudd slik tilfellet er med en del vognlaststrekninger. Godsdirektøren forstår godt reaksjonene om at godset som i dag går på vognlast nå kanskje må fraktes med bil. – NSB Gods kan ikke subsidiere miljøvennlige transporter. Hvis de vil bedre våre rammebetingelser kan Staten ta bort avgiftene ved investering i nytt materiell samt fjerne kjøreveisavgift. Vi i Gods må derimot innrette oss etter de retningslinjene Staten som eier har gitt. Som godsdirektør driver jeg ikke politikk, men forretning. 88

Vingehjulet nr nr 55 -- juni juni 2001 2001 Vingehjulet

I den forbindelse vil jeg gjerne være en miljøforbedrende faktor, men på dette området ligger ikke forholdene til rette, slår Kjell Frøyslid fast. – Vi må omforme godsvirksomheten. Dette betyr derimot ikke at vi skal legge ned all vognlast og for eksempel Systemtog, men vi må strømlinjeforme virksomheten i forhold til kombinerte transporter.Vi vil redusere konstnadskrevende vognlast. Vi legger ned vognlasttransporter på en del strekninger. Dette fører igjen til at vi må redusere antall ansatte som skiftere, kundebehandlere og annet administrativt personell. Vi reduserer behovet for vedlikehold, og vi må strømlinjeforme datasystemene våre. Kostnadseffektivisering går som en rød tråd gjennom alle ledd. Slankekuren fordeler seg fra issen til skosålene. Vi kan ikke sitte igjen med en topptung organisasjon, sier Kjell Frøyslid.

Integrerte lokførere i Gods Gods ønsker seg også flere leverandører av varer og tjenester. – Våre konkurrenter er i en situasjon der det er konkurranse mellom de som leverer tjenester til dem. En lastebileier kan for eksempel bytte verksted. Vi i Gods ønsker samme situasjon for oss i fremtiden. Gods ønsker også å ansette sine egne lokførere. I dag kjøper NSB Gods lokførertjenester fra Drift og teknikk. Når Gods blir AS ønsker de å overta


SLANKEKUREN FORDELER SEG FRA ISSEN TIL SKOSÅLENE

VOGNLASTTRANSPORTER SOM ER FORESLÅTT NEDLAGT:

Bergen: Vognlast avvikles. Bilvogner fremføres med CX- tog. Rogaland: Vognlast avvikles. Bilvogner fremføres med CX-tog. Vestfold/Telemark: Vognlasttilbud avvikles. Hønefoss: Vognlasttilbud avvikles. Hedmark: Vognlasttilbud utgår. Alternative løsninger til vognlast vurderes for: Drammen, Kristiansand Dovre/Nordland, Østfold

år for vognlast lokførerne med de avtaler lokførerne har i dag. – Jeg tror kostnadene rundt lokførerne kan reduseres betydelig dersom Gods får administrere selv enn de kostnadene Gods har i dag ved kjøp fra NSB. Jeg er imidlertid opptatt av at det skjer på en slik måte at det ikke blir mangel på lokførere i NSB-systemet. Lokførere er en kjerneressurs som vi er avhengig av, og jeg kan vanskelig tenke meg et NSB Gods AS uten egne lokførere.

Vil kjøpe RailCombi Gods ønsker å kjøpe det svenske selskapet RailCombi som kjører kombinerte transporter i Sverige. Planen er at dette skal realitetsbehandles i styremøtet i juni. Kjell Frøyslid er optimistisk til at Gods får kjøpe og drive Rail Combi i et felles aksjeselskap, men understreker at det enda ikke foreligger en avtale som er godkjent av begge parter. Overtakelsen av Rail Combi får ingen konsekvenser for ansatte i NSB Gods. – Hensikten med kjøpet er å bygge kombinerte nettverk som vi mener er nødvendig for å bevare norske arbeidsplasser, sier godsdirektøren. – I fremtiden skal vi ha et bredt tilbud til kundene våre på strekninger med kombinert transport, og vi skal også ha tilbud nedover til kontinentet.

Tekst: Sofie Bruun Foto: Rune Fossum og Sofie Bruun

Bred kompetanse vinner – Vi vil ha bruk for flerferdighet i fremtiden, sier personalsjef i Gods Kristin Moe. Vi vil være helt avhengige av personer som kan utføre oppgaver i løpet av en arbeidsdag som preges av store svingninger i trafikkpådraget. Reduksjonen av ansatte gjelder alle typer personale som påvirkes av at vognlast produksjonen blir redusert. Det vil si folk innenfor drift, kundesenter og vedlikehold. Som en følge av dette igjen vil det bli behov for færre ledere og staber. Bakgrunnen for omstillinger er rett og slett at vi skal spare penger. Det er opprettet strekningsgrupper som vil kvalitetssikre forslagene som er utarbeidet for hver strekning. Alle forslag til forbedringer behandles i gruppene som har deltagere fra Jernbaneforbundet. Stillingsannonsene skal være klare 22. juni og vil være å finne på Gods intranett. Nærmeste leder er ansvarlig for å distribuere stillingsannonsene til alle som ikke har tilgang på nettet. Søknadsfristen er satt til 14. august. – Vi kommer til å kjøre en ryddig prosess, og følger lover og regler i arbeidsmiljøoven. I nært samarbeid med ledere skal jeg skal gjøre mitt beste for at folk blir ordentlig behandlet. Lederne er har etter hvert blitt flinkere til å håndtere denne typen problemstillinger, sier personalsjef Kristin Moe. – Dette er en veldig tøff periode for ansatte i Gods, men vi er nødt til å sikre at Gods blir en levedyktig og økonomisk sunn bedrift i fremtiden.Vi har tro på at Gods vil være en levedyktig bedrift i fremtiden.

Vingehjulet nr nr 55 -- juni juni 2001 2001 Vingehjulet

99


Framtid

Omstrukturering i L – Vi er i en økonomisk krise som krever umiddelbare og konkrete endringer, sier direktør for Langdistanse Leif Øverland.

å bakgrunn av Langdistanses økonomiske situasjon ble det på et ledermøte 15. mai besluttet drastiske omstruktureringer i organisasjonen. Langdistanse har hatt en markant nedgang i antall reisende, både i forhold til fjoråret og ikke minst i forhold til forventningene i budsjett. Selv om trafikken har økt i mai er Langdistanse totalt sett 41 mill. under budsjett på inntektssiden. Langdistanse har budsjettert med minus 133 millioner, uten tiltak for å redusere kostnadene ligger resultatet an til å bli minus 205 millioner kroner. Fokusområdene for å øke inntektene og redusere kostnadene er blant annet å redusere dagens vedlikeholdsutgifter og en gjennomgang av togserveringstilbudet. – Vi må tilpasse ombordservicetilbudet i forhold til dagens trafikktall, poengterer Øverland. I tillegg blir det foretatt organisatoriske endringer både i administrasjonen og i distribusjonsapparatet.

P

En topptung organisasjon – Langdistanse er en topptung organisasjon med for mange ledersjikt, sier organisasjonsdirektør Caroline Grimsgaard. For å bli mer kostnadseffektive og dermed klare de mål vi har satt oss både på inntekts- og utgiftssiden, må vi etablere en flatere struktur med færre nivåer. Dette skal bedre både på organisasjonens handlekraft og evne til videre omstilling inklusive en bemanningsreduksjon på 20 prosent i administrasjonen, sier Grimsgaard.

Selv om minipriskampanjen er en suksess for Langdistanse må det sterke virkemidler til for å bedre den økonomiske situasjonen.

Omstilling med umiddelbar virkning

om omstruktu-

Når det gjelder nedbemanning i salgs- og distribusjonsapparatet er det lagt opp til en bemanningsreduksjon på 15 prosent. – Det er viktig å påpeke at dette for en stor del er en videreføring av en allerede iverksatt omstrukturering. Kundene benytter i større grad telefon og internett ved bestilling av billetter. Omstilllingsprosessen vil få umiddelbar virkning på bakgrunn av dagens økonomiske situasjon. – Det vil bli krevende, men jeg har god tro på at vi skal klare det gjennom å utnytte de ressursene som finnes i NSB Langdistanse. De resultatene som oppnås nå om dagen med bedre punktlighet, flere fornøyde kunder og besparelser inspirerer til videre innsats.

reringen finner

Åpen dialog

Mer informasjon

du på Langdistanses intranett under linken «Omstrukturering».

10 10

I begynnelsen av mai var i alt 52 ledere samlet for å diskutere tiltak for å øke inntektene og senke kostnadene. – Møtet var preget av høyt engasjement og kreative innspill på hvordan vi skal komme oss ut av den økonomiske krisen. Jeg vil oppfordre alle mine medarbeidere til å fortsette denne dialogen. Bruk Diskusjonsforumet på Langdistanses intranett til å komme med innspill, spørsmål eller betraktninger om omstruktureringen. Det er svært viktig at vi har en åpen dialog innad i organisasjonen, sier Øverland.

Tekst: Mari Øvrebø Foto: Rune Fossum Vingehjulet nr 5 - juni 2001 Vingehjulet nr 5 - juni 2001


– LANGDISTANSE ER EN TOPPTUNG ORGANISASJON MED FOR MANGE LEDERSJIKT

ng i Langdistanse Direktørtitler ut Fra å ha et sjikt med direktører, kutter Langdistanse med hard hånd. Linjedirektør for Bergensbanen, Torry Kristiansen, blir nå leder for Bergensbanen. Det synes han er greit. Langdistanse må gjennom en hestekur for å nå budsjettmålene i år. Den eneste gjenværende direktøren i Langdistanse, Leif Øverland, forklarer kuttene med at det skal merkes også i ledelsen når det kuttes: – Vi reduserer bemanningen med 15 prosent i salg- og distribusjon og 20 prosent i administrasjonen. Det skal merkes også blant direktørene. En som må legge bort direktørtittelen er Torry Kristiansen som er linjedirektør for Bergensbanen. – Det er naturlig for oss å sløyfe direktørtittelen ettersom vi er mer ute i driften enn inne på kontoret. Vår oppgave er mest å være «trenere» som skal bistå slik at kunden får den individuelle reise- og serviceopplevelsen som vi ønsker å gi, sier han. I tillegg til at direktørtitlene gikk fløyten, er direktør for personal og organisasjon, Caroline Grimsgaard blitt overflødig. Hun slutter jobben i september. – Det er et typisk tegn for en byråkratisk organisasjon når avstanden fra grunnplanet til toppsjefen blir for lang. Slik er det for kundebehandlerne, mener Leif Øverland. – Fra en kundebehandler og til konsernsjefen er det for mange mellomlag. I togene har vi fått nærhetsledelse med langt færre nivå opp til konsernsjef. Det gir større trivsel på jobben, lavere sykefravær og bedre utførelse av jobben fordi vi får ansatte som er bedre informert, sier han. Jernbaneforbundets forbundssekretær Arne Drabløs sier at han er meget fornøyd med den måten Langdistanse foreslår kutt på. – Ingen liker nedbemanning, men det er nødvendig å kutte i stab- og støttefunksjonene, sier han.

Tekst: Arvid Bårdstu og Lasse Storheil

TILTAKSPAKKE LANGDISTANSE

Inntekter

Kostnader

● Kjører nattoget til Malmø i sommer fram til slutten av august

● Reduserer bemanningen med 15 prosent i salgs- og

● Øker plassbilletten fra 25 til 30 kroner

distribusjonsleddet

● Øker det lokale salg og markedsføringsarbeidet

● Reduserer bemanningen i administrasjonen med 20 prosent

● Øker fokus på gruppesalg, kurs og konferanser

● Reduserer bemanningen av ombordpersonalet i togene, blant

● Øker fokus på kombinasjonsturer

annet som følge av ferie- og fritidskonsept

● Flere kompetansetiltak på stasjoner og kundetelefon

● Reduserer kostnadsnivået fra Togservice dramatisk (logistikk,

● Skal ha en riktigere inntektsfordeling i NSB BA

administrasjon og produktutvalg)

● Innfører ordning slik at det blir 6 plasser på Signatur Pluss på

● Konkurranseutsetter interne tjenester

definerte fritidsavganger og flere Signaturplasser

● Utrangerer mer materiell enn planlagt for å redusere

● Innfører et strengere regelsett for refusjon av billetter

vedlikeholdskostnader

Vingehjulet nr 5 - juni 2001 Vingehjulet nr 5 - juni 2001

11 11


Utsettes overkonduktør Bjørn Osborg for helseskadelig støy når han blåser i fløyta. Alternativet kan være å finne fløyter med en annen frekvens.

Definisjonen av støy: All uønsket lyd.

Arbeidsmiljø:

STØYPROSJEKTET I NSB

Støy er all uønsket lyd SAMU har bestemt at alle enheter skal arbeide for å redusere hørselskadelig støy i NSB. Bedriftshelsetjenesten har påvist at dette er det arbeidsmiljøproblemet som uten sammenligning gir flest yrkesbetingete helseskader. Støyskader deles inn i tre alvorlighetsgrader. Mange med alvorligste støyskade trenger før eller siden høreapparat. Folkehelsa angir i en nylig utgitt rapport at utsettes en for langvarig stress, økes risikoen for helseskader. Utsettes en samtidig for støy øker risikoen. Dette kan være sykdommer som høyt blodtrykk og hjerte- og kar sykdommer. Støy måles i desibel (dB). Desibelskalaen er vanskelig fordi den er logaritmisk. Det vil si at energien i støyen fordobles hver gang skalaen øker med cirka 3. Hvor vanskelig dette er kan en få en formening om dersom en sammenligner med speedometeret på en bil. Dersom 50 km/time er 70dB så er 100 km/time 73 dB. 76dB er deretter 200 km/time. 85 dB tilsvarer 1600 km/time!. Hastigheten eller lydenergien øker enormt.

Det rare er at energien mellom hvert trinn øker jo høyere en kommer på skalaen. En kan undre seg over at øret er i stand til å fange opp så stor variasjon i energimengde. Dette er også årsaken til at kortvarig høy støy kan være like helseskadelig som langvarig lavere støy. Avgangsfløyta til konduktører lager over 110 dB. Det kan faktisk tenkes at denne «merkevaren» for konduktører kan gi hørselsskade. Dette er jo stikk i strid med vår oppfatning av at støyskader er forbeholdt ansatte på verksteder og liknende støyende arbeidsplasser. Støyprosjektet skal identifisere «verstingene» når det gjelder støy og prioritere hva som kan gjøres for å fjerne eller redusere støyen. Dersom dette ikke er mulig er hørselvern eneste utvei, med forbehold om innvirkning på trafikksikkerhet. Det finnes flere typer hørselvern. Vanligst er øreklokker og ørepropper. Det arbeides nå med tekniske anlegg som sender ut motstøy til støyen. Dette kan nøytralisere støyen og det blir stille. Tekst: Ole Jørgen Hommeren, konsernoverlege. Foto: Svein Graadal

MULIGE REAKSJONER PÅ HØY STØY OVER LENGRE TID Nedsatt konsentrasjons- og arbeidsevne

STØYPROSJEKTETS FRAMDRIFTSPLAN: 31.mai

- Irritasjon - Hodepine

Enhetene fremlegger identifiserte støyområder med tiltak og prioriteringer.

- Tretthet - Påvirker fritiden

Tap av hørsel

27. september

- Utvikles ofte umerkelig - Kan ikke normaliseres

Enhetene presenterer tiltakspakke med fremdriftsplan.

Nedsatt kommunikasjon - Beskjeder misforstås - Varsler blir oversett - Risiko for sosial isolering

Enhetene rapporterer iverksatte og avsluttede tiltak. I hver enhet vil en person arbeide med prosjektet. Mer om prosjektet og fremdrift underveis vil du finne på intranett under Miljø\helse og arbeidsmiljø.

Høyt blodtrykk Nedsatt trivsel på arbeidsplassen

Støyprosjektet rapporterertil SAMU

12 12

Vingehjulet nr 5 - juni 2001

13. desember


kvalitet PUNKTLIGHET TIL ENDESTASJON Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

= målet

60

70

80

90

100

Ekspress Nattog Regiontog Utenlandstog Signatur Østfoldbanen Vestfoldbanen Dovrebanen Gjøvikbanen Flytoget Kortdistanse Oslo-området Jærbanen Vossebanen Trønderbanen Vognlast tilførseltog Hovedtog Combixpress Hovedtog Vognlast Vognlast Distribusjonstog Systemtog

Punktlighet t.o.m. uke 21

NSB Gods’ trafikksikkerhetspris for år 2000:

Henning tok prisen! Henning Haaland ble 6. juni tildelt NSB Gods’ trafikksikkerhetspris.. Prisen var et flott digitalt kamera og trafikksikkerhetsdiplomet. Direktør Kjell Frøyslid ut prisen under et ledermøte i Drift og markedsavdelingen, etterfulgt av en bedre lunsj. Henning har i året som har gått markert seg sterkt i trafikksikkerhetsarbeidet. Han har vist stort engasjement for trafikksikkerheten, bl.a. ved å både identifisere og melde fra om avvik og uønskede hendelser. Han tar initiativ utover det en kan forvente, har mye kompetanse, kunnskap og innsikt og vurderer svært nøye om prosedyrer, krav m.m. er «riktige» og tilstrekkelige. Hennings innsats har desverre også i flere sammenheng gitt ham ubehagelige

opplevelser. Han har følt at det å si ifra er blitt opplevd negativt ved flere anledninger. Henning har hatt pågangsmot til ikke å gi opp, og har fortsatt sin innsats og engasjement. Trafikksikkerhetsprisen i NSB Gods er en markering av en person, en gruppe eller en organisatorisk enhet i Gods som har utmerket seg utover det en kan forvente for at sikkerheten i Gods skal bli bedre. De ansatte i

Gods foreslår selv kandidater og Trafikksikkerhets-gruppa avgjør hvem prisen går til. Prisen vil bli delt ut årlig og tanken bak trafikksikkerhetsprisen er bl.a. å stimulere de ansatte til å ha fokus på og gjøre en ekstra innsats for å bedre trafikksikkerheten. Gratulerer Henning Haaland!

Tekst: Stein Fosser Foto: Marion Pedersen Vingehjulet nr 5 - juni 2001

13


FORANDRING I LODALEN

Nye tider Hver dag utover høsten kommer Lodalen til å forandre seg, sier Jan Rune Nordgård som er drift- og vedlikeholdssjef i mellomdistanse. – Endringene går på Lodalen i seg selv og kundene som bruker Lodalen. Kundene er de forskjellige enhetene som forventer å få utført tjenester i NSB, slår Nordgård fast. Lodalen er stor og kompleks. Det er mange faggrupper som holder til her. Det blir utført vedlikehold på Flytog, Signatur, lokomotiv for både gods- og persontransport samt skifting. I tillegg kommer reparasjoner knyttet til avvik og renholdsoppgaver. Drift- og vedlikeholdssjefen ser endringer både innen arbeidsoppgaver og arbeidsprosedyrer. – Da Mellomdistanse tok over driften 1. januar 2000 var Lodalen veldig uoversiktlig. Vi jobber nå med å få oversikt. Et viktig område er økonomi. I dag har vi ikke godt nok tallmateriale på det vi gjør. I en fremtidig anbudssituasjon er dette uholdbart. I dag hadde vi ikke kunnet legge inn anbud siden vi ikke kan beregne kostnader. Det er kun på planlagte oppgaver vi har tilfredsstillende tallmateriale, forklarer Nordgård. En av utfordringene i kostnadsberegning er såkalte omkringliggende kostnader. Her kommer kostnadene ved klargjøring, kjøring opp og ned fra Oslo S, skifting og flytting av tog. Derfor er bruken av spor, hensetting og disponering av plass viktige områder å få klarlagt og beregnet kostnader rundt. Effektivisering av plassbruk er også et viktig element for å kunne redusere kostnadene til Lodalen. – Vi må kunne dokumentere kostnadene våre. Dette gjelder både for å kunne spare, men også for å kunne ta betalt for den jobben vi gjør, sier Jan Rune Nordgård.

Mange faggrupper

Arne Tangen leder motorvognvedlikholdet som har inngått kontrakt med både Signatur og Flytoget.

14

Vingehjulet nr 5 - juni 2001

– Det vil være behov for større jobbrotasjon i fremtiden, slår Nordgård fast. – I dag har vi mange faggrupper i Lodalen. I fremtiden må hver enkelt ta del i forskjellige oppgaver i større grad. Det handler om å bistå hverandre. Et typisk eksempel på hvordan det ikke skal være er når søppel ligger og flyter på utsiden. Vi skal gjøre arbeid for hverandre utover bare egne oppgaver. I endringsprosessen ser en på kompetanse, organisering og ikke minst den enkeltes selvbevissthet. – Medarbeiderne er dyktige og jobber bra, men skal


Det koster å ha tog stående i Lodalen.

Effektiviseringen stiller krav til avviksrapportering og beregning av kostnader også stille krav til kollega og ledere. Jobben vi gjør er en del av en stor sammenheng. Nå analyserer vi hele Lodalen. Det er satt ned forskjellige prosjektgrupper som består av ledere og medarbeidere.Til dette har vi fått hjelp av konsulenter. Lodalen er en del av prosjektet med bedre ledelse og medarbeiderskap. Ledelse i fremtiden er å skape team og samhørighet, mener Nordgård. Utfordringer for førstelinjeledere kan være å forklare overfor medarbeiderne bakgrunnen for beslutninger som kan oppfattes som ubehagelige.. – VI kjører nå opplæring i dette som jeg tror er en av de viktigste utfordringene. Kommunikasjon og synlighet er veldig viktig. Ledere må kunne håndtere diskusjon og kritikk. I tillegg skal de styre mål og resultater. Lederen må tilrettelegge for de som produserer.

Mangler avvikssrapportering. Manglende avviksrapportering er et synlig bevis for at medarbeiderne er for lite flinke til å stille krav, mener Jan Rune Nordgård. – Det er lett å krangle over feil, men når feil og mangler ikke dokumenteres noe sted, er det lite vi i ledelsen kan gjøre for å finne løsninger. Prosedyrer er skrevet og utsatt for revisjon, men skal vi endre må vi vite. Samtidig er vi utrolig dyktige og leverer tog, men det er vanskelig å si om dette er fordi vi har fulgt prosedyrene. Prosedyrer er viktige for at vi holder kravene til materiell og ikke minst når det gjelder sikkerhet, sier Nordgård. – Hvorfor sender vi for eksempel ikke toget i vaskemaskinen når vi ser det er møkkete vinduer? Kostnadsmessig er det ikke noe problem å sende regning til respektive enhet, og jeg vet maskinen står med ledig kapasitet flere timer i døgnet. Er dette et resultat av ansvarsfraskrivelse eller jobber vi så komplekst at vi ikke får det til, spør Nordgård.

Krav og fullmakt Kortere beslutningslinjer og større ansvar på den enkelte er løsninger, tror Nordgård. – Når vi får forenklede linjer, så blir det gjort. Jeg tror mange sitter på «gulvet» og spør: «Hva skal vi gjøre?

Gå til din nærmeste leder og spør! Still krav! Er oppfordringene fra verkstedsjefen. Å stille krav til hverandre er vesentlig for alle nivåer. I fremtiden ser Jan Rune Nordgård for seg at kontraktene gjenspeiler de krav enhetene setter til vedlikehold. Lodalen har nå inngått kontrakt med Signatur og jobber etter kontrakt med Flytoget. – Kravene i kontrakten gjenspeiler Flytogets måte å jobbe på. Der finnes mange krav til hva vi skal gjøre, og det skulle bare mangle at ikke Flytoget stiller krav, sier Nordgård Men for å kunne innfri kravene trenger Lodalen fullmakt til å kunne gjøre dette. Alle avvikene det siste året har ført til at Lodalen får ytterligere krav til seg som ikke er kontraktsfestet. – Vi ønsker at det avsettes ressurser til oss når vi trenger det. Lodalen må ta ansvar og være herre i – I dag hadde vi ikke eget hus. Vi skal forholde oss til kunnet legge inn inngåtte kontrakter og avtaler som er anbud siden vi ikke gjort med kundene. Da er det viktig at kan beregne ikke Drift og teknikk overprøver det kostnader, sier Jan vi skal gjøre i Lodalen som når det Rune Nordgård. skjer avvik, mener Nordgård. Tallmateriale er helt – Vi bygger nå Lodalen til å bli en avgjørende for å effektiv organisasjon i forhold til kunne dokumentere forventet produksjon. I motsetning til kostnader, men også den gammeldagse tankegangen at vi verdien av arbeidet skal karre til oss mest mulig arbeidssom utføres i oppgaver, så ønsker vi nå å levere Lodalen. kvalitet på utvalgte arbeidsoppgaver etter et såkalt bensinstasjonprinsipp. Vi skal bli rådyktige i forhold til de kontraktene vi skal inngå. I fremtiden vil ikke Lodalen verksted drive alt som foregår på området. Lodalen har allerede Bombardier (tidligere Adtranz inne) og renhold går over i et eget selskap sammen med ISS.

Tekst og foto: Sofie Bruun

Vingehjulet nr 5 - juni 2001

15


Giganten Bombardier I mai overtok den Canadiske giganten Bombardier selskapet ADtranz og har dermed befestet sin posisjon som verdens største produsent av jernbanemateriell.

Fra den beskjedne starten i 1942

Arve Gaupset fra Bombardier fjerner maling fra boggiene i forbindelsene med sprekkdannelsene på Signatur og Flytoget.

BOMBARDIER Grunnlagt i 1942 av J.- Armand Bombardier i Toronto, Canada. Startet produksjon av T-bane materiell i 1974 I dag er konsernet delt inn i fem enheter som gjenspeiler hovedvirksomheten til Bombardier innen produksjon av fly, transportprodukter, fritidsprodukter, samt virksomhet innen service og finans. I 1995 kjøpte Bombardier opp det tyske konsernet Talbot, som i dag produserer våre type 93 sett.

da J. Armand Bombardier startet med produksjon av snøskutere har Bombardier utviklet seg til å bli en industrikjempe. I fjor hadde Bombardier en omsetning på om lag 144 milliarder kroner, der 40 prosent stammer fra produksjon av jernbanemateriell. 2. mai kom nyheten om at Bombardier hadde kjøpt opp ADtranz. Byggingen av jernbanemateriell innen Bombardier sysselsetter nå 37 tusen personer, og er verdens største produsent av slikt materiell. Totalt har Bombardier nå 79 tusen ansatte i 23 forskjellige land i Nord-Amerika, Europa og Asia.

Mange produkter Bombardier er delt inn i fem enheter som gjenspeiler hovedvirksomheten til konsernet innen produksjon av fly, transportprodukter, fritidsprodukter, samt virksomhet innen service og finans. Blant flyene er nok Dash 8 mest kjent for oss nordmenn, fordi dette i dag er Widerøes vanligste flytype. I tillegg produserer Bombardier en mengde flytyper fra private business fly til fly brukt av kommersielle flyselskaper. Når det gjelder tog er type 93 settene det mest kjente produktet. Av andre produkter innen transport produserer Bombardier fortsatt snøskutere i tillegg til båter, busser og T-bane vogner.

2. mai i år kunngjorde Bombardier at de hadde overtatt ADtranz og med det posisjonert seg som den ledende produsenten av jernbanemateriell. Bombardier har i dag 79.000 ansatte i 23 forskjellige land i Nord-Amerika, Europa og Asia. I fjor hadde Bombardier en omsetning på 16,1 milliarder amerikanske

Vedlikehold Bombardier har også bred erfaring på vedlikehold av ulikt materiell innen jernbane. Når det gjelder vedlikeholdet av type 93 har NSB hatt forhandlinger med konsernet om overtagelse av vedlikeholdet på Marienborg i Trondheim.

dollar eller om lag 144 milliarder norske kroner. 40 prosent av omsetningen stammer fra produksjon av tog. 16

Vingehjulet nr 5 - juni 2001

Tekst: Åge-Christoffer Lundeby Foto: Sofie Bruun


Aktivitetsuke for søsken av døve

Tradisjonsrike «Parkgata» på Hamar er solgt

I juni arrangerer Nordland fylkeskommune en aktivitetsuke for søsken av døve for å videreutvikle tegnspråkferdighetene, og NSB sponser reisen. Salgsleder i Salten, Geir Olsen, forteller at det er om lag 20 barn og unge som er påmeldt denne aktivitetsuken. – Det er ofte at søsken av døve blir nedprioritert med tanke på opplæring i tegnspråk, sier Olsen, og det er fint å kunne være med å gi noen togbilletter til dette formålet. I løpet av uken skal det gjennomføres flere utflukter med tog. Selve samlingen holdes i Rognan fra 25-29 juni.

Sesongen i gang

– Sentralfyren kom først i 1950, før det var aspirantene ansvarlig for at temperaturen holdt 20 grader når folk kom på jobb, forteller Rolf Emilsen som fremdeles har kontorer i Parkgata.

– Det var trafikkaspirantenes store skrekk å komme til Hamar og tatt ut av tur for å bære ved og aske, kan Rolf Emilsen fortelle om administrasjonsbygget på Hamar.

De likte seg i alle fall, der de satt bak et ekte damplok fyrt med kullbiter så små som sukkerbiter. Imponerende var det, og lille Tertitten ble kjempestor i forhold. Mange både store og små fant veien til friluftsmuseet på Hamar siste søndag i mai. Og det var mye å fordrive tiden med. Trylle- og ablegøyeshow for hele familien. Ungene fikk også prøve å feste skinne til sville på gamlemåten, med håndmakt. Det satte de pris på , dette var noe annet enn data og tv-spill. Et lite utvalg av Leif Rennemos fotosamling ble for første gang vist frem. Den pensjonerte lokføreren har gitt en utrolig flott samling bilder til museet. GM-gruppen med Di 3.616 som trekkraft kjørte ekstratog fra Oslo. Det bidro til gode besøkstall. En samling pene veteranbiler var også på plass. Banevoktersuppe ble servert i Sonsveien vokterbolig, der banevokterfruens høner var på plass i uthuset. Kanskje hun selger egg lengre ut på sommeren? Jernbanemuseets Venners stipend på 10 000 kroner ble gitt til Norsk Jernbaneklubb-Forskningsgruppen. Pengene går til arbeidet med prosjektet «Database over ekspedisjonssteder ved norske jernbaner». Jernbanens Musikkorps og Stangetoradera sørget for musikken.

Rolf Emilsen har mye å fortelle fra NSBs administrasjonsbygg på Hamar som nå er solgt. Eiendommen ble tatt i bruk av Peder Norseng i 1896 som vognverksted. Frem til NSB kjøpte «Parkgata» hadde det både Vangs Sparebank, Jernbanehotellet og St. Hallvard losje hatt tilhold der. Fra 1924 huset Parkgata 12 og 14 administrasjonen til Hamar distrikt. Alle avdelinger under distriktssjefen holdt til her, Sykekassen også. –Telegrafmesteren holdt til i 1. etasje, forteller Emilsen. – Uansett om det var sprengkaldt skulle det være 20 grader på samtlige kontorer klokka åtte om morgenen. Det var å gå trapper både sent og tidlig, ingen snakket om overtidsbetaling. Sentralfyren kom først i 1950, sier han. Emilsen er avdelingsingeniør i Jernbaneverket og har fortsatt kontor i bygningen i Parkgata. – Under krigen satt en tysker og fulgte med der. Jernbanens folk bygde om et instrument for måling av motstand i telefonlinjene til krystallapparat. Da tyskeren var og spiste, benyttet de anledningen til å lytte på London. Radioen er tatt vare på og skal til Jernbanemuseet. Mye papirer er samlet gjennom årenes løp. Både Jernbanemuseet og Statsarkivet var med under opprydningen for å ta vare på verdifulle dokumenter og gjenstander. Fra Raumabanens anlegg rundt 1920 har de muligens alle dokumenter. Det er alt fra grunnavståelse til timelister for rallarne. Dette har Statsarkivet tatt seg av. Museet har bl.a. tatt vare på grafiske ruter, trykk og samlelåser til stillverk. Den er kjøpt av Akershus Eiendomsutvikling for 12 millioner kroner. Eiendommen består av hjørnegårdene ut mot Parkgata pluss to bygninger i bakgården. Jernbaneverket og Banepartner skal være leietakere i bygningen. I første etasje planlegges serveringssted i den vakre bygningen ut mot Jernbaneplassen.

Tekst og foto: Svein Graadal

Tekst og foto: Svein Graadal

Minidamptog i museumsparken fenget både små og store da Norsk Jernbanemuseum startet sesongen.

Mon tro om de blir lokomotivførere ved museumsbanene, noen av ungene som reiste med minidamptog på Norsk Jernbanemuseum åpningsdagen.

Vingehjulet nr 5 - juni 2001

17


Agenda - et riktig tilbud p Agendakonseptet er definert som reiser mellom 45 minutter og tre timer, men er det fortsatt et egnet konsept når man kjører tre agendastrekninger etter hverandre? Vi kastet oss på toget fra Trondheim til Bodø en ettermiddag i mai for å finne svaret.

Turtallet på dieselmotorene i de nye Type 93 øker, og vi beveger oss ut fra Trondheim sentralstasjon. Nå er klokken halv fire, og frem til klokken 00:25 skal vi være om bord i de 75 milene til Bodø. Konduktøren ønsker oss velkommen og kommer med en rekke praktiske opplysninger og ankomsttider til større stasjoner. Så starter billettkontrollen. Med glimt i øyet og med lun humor arbeider han seg gjennom toget og vinner passasjerenes tillit. – Det er måten å overleve på det, forklarer han når jeg spør. Han forteller at på dager med halvfullt tog er det få problemer, men når det er mange ståplasser, ja da kan det være tungt å yte den servicen som passasjerene fortjener. Oftest er det mangel på plass til ben og bagasje som blir kommentert negativt. Dieselmotorene jobber trofast nordover. På Grong må vi vente noen minutter på kryssende tog, og da er det noen som sniker seg til litt nikotin på perrongen i mellomtiden. Røykeforbudet om bord er absolutt, og derfor ble dette en sårt etterlengtet røykepause. Turen fortsetter mot snødekte fjell og strie elver. Jeg tar en tur til automaten for å se på utvalget. Det kan nok virke litt i underkant med vestlandslefser og sjokolade på en tur som varer i ni timer, men de fleste er forberedt og har med seg det de trenger av mat. For ordens skyld må vi ta med at det også er tilbud om å kjøpe pizza, som blir servert på plassen når toget kommer til Grong. I forkant av turen har jeg snakket med Arne Vidar Hesjedal om Agenda-konseptet på Nordlandsbanen. – Vi vurderer å gjøre enkelte tilpasninger slik at vi bedre dekker kundens behov, begynner direktøren i PN. Han er ikke

18

Vingehjulet nr 5 - juni 2001

sikker på om forandringene skal skje innen et Agenda-konsept, eller om dette konseptet skal forlates på Nordlandsbanen. – For meg er det viktig at vi skiller på toget og konseptet, presiserer Hesjedal. Innfasingen av type 93 har gått greit, tatt i betrakning små marginer med lite reservemateriell (Di3-parken ble utrangert samtidig med innfasingen) og barnesykdommer synes Hesjedal. Fornøyd er han likevel ikke så lenge avvik går ut over kundene. Nå blir det gjort tilpassninger slik at toget blir bedre for kundene. – Det er på det rene at det var alt for trangt i stilleavdelingen, og det er nå rettet på, forteller Arne Vidar Hesjedal. Han understreker at noe av kritikken som har fremkommet mot det nye toget kan tilskrives at det tar litt tid å tilvende kundene motorvognene. – Moderne motorvogner er bygget på en annen måte enn eldre vogner, og dermed blir romfølelsen annerledes, og det kan virke trangere, forklarer direktøren. På Nordlandsbanen reiser 72 prosent av passasjerene over lenger tid enn de maksimalt tre timene som en agendatur skal vare. Det er derfor veldig aktuelt å tilpasse konseptet til lokale forhold. – Agendakonseptet fungerer godt på de strekningene det er laget for, men på lengre turer duger det ikke uten fast plass og med en lefse fra en automat, serveringen har ikke vært noen innertier, innrømmer Hesjedal. Han stiller seg tvilende til om det er et reelt behov for en stor kontoravdeling siden de aller fleste av passasjerene er fritidsreisende. Direktøren lover forbedringer i fremtiden og ønsker meg en god tur.


bud på Nordlandsbanen? Vinghjulet prøvekjører

Men nå tilbake til toget og Nordlandsbanen.Turen går videre, og på Trofors er vi halvveis, og stemningen er god. Det duskregner, men det legger ingen demper på naturopplevelsen. Elva som slynger seg gjennom dalen, og fjellene som skyter til værs på to sider. Passasjerene virker å være fornøyd i kveld, det er halvfullt, og god plass til å boltre seg på. Et ektepar fordriver tiden med å spille kort. Jeg forestiller meg hvordan et tog med mange stående passasjerer ser ut. Det kan nok være noe mer ubekvemt det ja… Lokføreren girer ned, og motoren arbeider seg frem på høyt turtall. Jeg legger setet tilbake, og lar meg imponere over det fantastiske arbeidet som ble utført av rallarene for over hundre år siden. Skinnegangen snor seg gjennom tunneler i fjellet, og trange fjellskjæringer. Helt utrolig å tenke på hvor mye slit og svette som er lagt ned her. Elva ved siden av meg gjør en krapp sving og blir til et vilt stryk et par hundre meter. Det er nok noe stor fisk uti der… Mosjøen er stasjonen som dukker opp, og nå har klokken blitt 20:40, på tide for lokfører og konduktør å få avløsning. Konduktøren ønsker meg god tur videre og hopper ut på perrongen i den lyse maikvelden. Vi er på veg inn i lysets rike, nærmere polarsirkelen.

Jeg har hørt historier om vinterturer med deling av sett på tur oppover, og at det kan være en manndomsprøve av de helt store. Men i kveld får jeg ikke oppleve det, vi har bare ett sett og det fortsetter ubekymret nordover. Vi har kommet til Drevvatn, og jeg registrerer at gresset ennå ikke er helt grønt, det er noen dager igjen til våren har tatt full kontroll. Nattoget fra Bodø har blitt 45 minutter forsinket på grunn av bråk om bord, og de har stoppet og overlevert trøbbelmakeren til lensmannen på stedet. Siden det er enkeltspor må vi stå i 15 minutter å vente på kryssing, men humøret er på topp. Den nye konduktøren som kom på i Mosjøen er også en fantastisk hyggelig kar, og forteller historier om strabasiøse turer over et lunefulle Saltfjellet. Historier om tog som har kjørt seg fast i blytung snø og må graves fri for hånd. Klokken i kupeen viser 00:50 da toget kommer inn på Bodø Stasjon, og togturen tar slutt. Jeg hadde hørt mye både om toget og konseptet før jeg gikk om bord for å prøve selv. Og når sant skal sies så har det vært mye kritikk. Det er mulig at jeg var heldig, men jeg har hatt en strålende opplevelse. Blide konduktører og medpassasjerer, god plass, vakker natur og en positiv atmosfære, jeg håper at flere kan dele så positive minner som det jeg har etter denne turen. Nå venter senga…

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundby

Vingehjulet nr 5 - juni 2001

19


Gokartløp for lokførere

25 pendlere har testet sanntidsinformasjon om togavganger til mobiltelefonen på mellomdistansestrekningene. Nå vurderer Mellomdistanse å tilby denne tjenesten til alle pendlerne i løpet av kort tid.

Torgeir Apalset hadde dagens beste rundetid. Han pustet rekordinnehaveren virkelig i nakken med sine 1.03.56.

Toginfo på mobilen

«Drep ikke gutten i mannen!» var guttenes og mennenes motto da lokførere fra Flytoget og Drift og teknikk kjørte gokart på Rudskogen i indre Østfold. Torgeir Apalset fra NSB Drift og teknikk pustet rekordinnehaveren i nakken med dagens beste rundetid på 1.03.56. – Det viktigste er ikke å vinne, men å slå Flytoget, sa Pitleder Ivar Franck i etter starten, men der måtte Drift og teknikk se seg slått da løpet var over. – Vi hadde et uhell, og da var det gjort. Toivo Toivonen ble presset ut i geografien. Dermed fikk vi rusk i forgasserne og 12 minutters kaffepause mens Flytoget kjørte videre uten stoppende feil. Drift og teknikk stilte med T to lag. Flytoget stilte med ni og det beste av dem endte på tredjeplass med sine 302 runder etter seks times kjøring. DTs annetlag fikk sjetteplass med 292 runder. Av de 21 lag som stilte var det Video Nova som vant med suverene 309 runder. – Hensikten med å delta på dette arrangementet er helt klart av sosial karakter. Vi ville bygge relasjoner, skape teamfølelse og ha det gøy, sier Ivar Franck som håper å kunne stille flere lag til neste år.

Tekst og foto: Preben Colstrup

Vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen Arbeidstilsynet forenkler regelverket om kjemisk helsefare. Ny kjemikalieforskrift gjelder fra 5. mai. Den gjør ni gamle forskrifter overflødige. Etaten regner med at bortimot 300 000 arbeidstakere jevnlig er i nærkontakt med helsefarlige kjemikalier (gjennom hudkontakt eller ved å puste dem inn). Forskriften legger vekt på fjerning av farlige kjemikalier eller at de erstattes av mindre farlige kjemikalier. Risikovurdering skal utføres og ansatte som bruker kjemikalier skal få opplæring om risiko og bruk av verneutstyr. Les mer om forskriften på hjemmesiden til Arbeidstilsynet http://www.arbeidstilsynet.no/regel/fors566.html

Tekst: Ole Jørgen Hommeren 20

Vingehjulet nr 5 - juni 2001

Mellomdistanse har gjennomført testen fordi de ønsker å gi kundene sine oppdatert informasjon om togavgangene i rushtid. Kundene, og pendlerne i særdeleshet vil gjerne informeres om uregelmessigheter i togtrafikken. For mange betyr en melding om forsinkelse, eller annet materiell enn planlagt, at tiden for eksempel utnyttes på kontoret. Om morgenen betyr en melding på mobilen kanskje at kunden sover en time lenger eller finner alternativ transport. Testen omfattet ett tog inn om morgenen og to tog ut fra Oslo på ettermiddagen på Vestfold-, Østfold- og Dovrebanen. Det ble gitt informasjon om forsinkelser, annet materiell enn forutsatt, innstillinger og alternativ transport.Testpersonene er plukket fra pendlerforeningene samt tilfeldig fra kunderegisteret. Pendlerne som var med i testen ble invitert til et felles informasjonsmøte, og de ble oppfordret til å gi tilbakemeldinger underveis i testen. Det gjorde de, og tilbakemeldingene var konstruktive og gode. I tillegg til de løpende tilbakemeldingene, blir det samlet en fokusgruppe som skal evaluere prosjektet i slutten av mai. Hensikten er å måle om toginfo-tjenesten til mobiltelefonen gjør kundene mer fornøyde.

Fremdrift Foreløpig må informasjon som dette ordnes manuelt fra Drops. På sikt vil dette gå automatisk via Putin-prosjektet. Ettersom dette er første forsøk av denne typen i NSB, vurderes det forskjellige tekniske løsninger for å bringe informasjonen fra NSB/Putin til kundene. Når fokusgruppen er gjennomført, vil Mellomdistanse ta stilling til om de setter i gang denne tjenesten allerede før Putin er klar.

Får mobiltelefon Uansett starttidspunkt, er dette en service som i første omgang tilbys pendlerne. I denne omgang er testen avsluttet. De utvalgte pendlerne får tilsendt en mobiltelefon og et kontantkort til verdi av kr 300 som takk for innsatsen.

Tekst: Birgitte Langballe


notert

Månedens bilde

bidrag

«Dykkeren» Bildet er tatt i Spania i februar i år. Modellen er flytogfører Robert Lunds sønn som synes vannet var litt for kaldt å bade i. Bildet er tatt med Canon EOS 1 28-135med mer IS USM objektiv. Film er Fuji Provia 100 ISO. Lund har brukt polafilter for å få smell i fargene. Det er også brukt blits for å lette opp skygger, blender 5,6, lukker 1/90.

Send oss et bilde du er fornøyd med. Bruk sommerferien til å ta et blinkskudd og send oss ditt bidrag til Månedens bilde: lasse.storheil@nsb.no

Vingehjulet nr 5 - juni 2001

21


Mindre støy for lokomotivførere gir bedre sikkerhet

Stille verdensnyhet

Ved hjelp av unik teknologi, skjult i en nakkestøtte med høyttalere montert på førerstolen, får lokførere av støyende diesellokomotiv en bedre og tryggere arbeidsplass. Høyttalerne sender ut lydbølger i motfase til støyen og en sone med betydelig lavere støy oppstår rundt førerens hode. «Utrolig stor forskjell» og «ein heilt ny kvardag» er uttrykk fra lokførere som har testet Stille Sone. Produktet er utviklet av selskapet Silence International i tett samarbeid med fagforeningen og ledelsen i NSB.

Installeres i Di4 Etter flere års forskning og to år intens produktutvikling av Stille Sone tilpasset førere av diesellokomotiv, lanseres produktet om kort tid på det internasjonale jernbanemarkedet. NSB PN vil installere Stille Sone i sine Di 4 lokomotiv. – Vi ser det som et ledd i arbeidet med en stadig sikrere jernbanedrift sier traffikksikkerhetsrådgiver Jan Skriver i NSB. – Det er vel kjent at lavfrekvent støy fører til redusert årvåkenhet og konsentrasjon. Dette kan ha negative konsekvenser for sikkerhet og produktivitet. Den beste forsikring mot ulykker er rask og riktig respons i en kritisk situasjon. Ved at Stille Sone reduserer den lavfrekvente støyen som lokførerne utsettes for, bidrar vi både til et bedre arbeidsmiljø og bedre trafikksikkerhet, sier Skriver.

Ikke alene – NSB er ikke alene om denne type tenkning. Jernbaneselskaper og bransjens fagforeninger internasjonalt går i bresjen for å skape et arbeids22

Vingehjulet nr 5 - juni 2001

miljø for sine medarbeidere og medlemmer som nettopp skal hindre trøtthet og fremme årvåkenhet. «Awareness and fatigue programs» griper om seg i jernbanebransjen, sier Skriver. NSB har gjort mye for å støydempe sine lokomotiver fysisk. Imidlertid har det nærmest vært umulig å skape effektiv skjerm mot de lavfrekvente lydene. (Hvem har ikke ligget våken og irritert seg over bassdunkingen fra naboens fest, som ikke stoppes verken av tykke vegger eller puter for ørene.) Mange lokførere erfarer at denne type lyd følger dem også etter at de er ferdige med jobben, og mange plages når de skal sove etter kveldsskift.

Initiativtaker Hovedverneombud for lokførerne i NSB, Stein-Erik Olsen, ble kjent med Stille Sone teknologien og er initiativtaker til at NSB har vært en sentral aktør i videreutviklingen. I 1998 diskutert Olsen mulighetene som lå i Stille Sone teknologien med ansvarlig for togfremføring, direktør Tom Ingulstad. Etter å ha fått teknologien demonstrert og satt seg inn i konseptet, besluttet Ingulstad at NSB skulle bidra med både finansielle og faglige ressurser for å satse på denne spennende teknologien. – Det har vært tilfredsstillende å ha bidratt til at Stille Sone konseptet har lykkes så godt at det nå lanseres på det internasjonale jernbanemarkedet, sier Ingulstad. Stein-Erik Olsen ser frem til at lokførerne av Di4 nå får et bedre arbeidsmiljø som bidrar til å gjøre togtransport stadig sikrere. Det er ikke bare støydempingen som bidrar til en oppgradering av arbeidsplassen. Andre lyder, fra telefon og signalanlegg kommer tydeligere frem fordi de ikke lenger er «maskert» av de lavfrekvente lydbølgene. Samtidig kan togføreren spille av musikk på de samme høyttalerne som produserer motlyd, musikk av høy kvalitet med et behagelig volum. - Det oppleves som en lettelse å sitte i et Di 4 lok. og bruke radio/CD-spiller til bakgrunnsmusikk og ikke til å overdøve støyen, sier Olsen. Stille Sone er basert på en patentert teknologi og markedsføres av selskapet Silence International. Mer informasjon finnes på hjemmesiden til Silence International www.silence.no

Tekst: Preben Colstrup


Politikerne ønsker ikke å legge ned Gjøvikbanen. Derfor satser NSB nå på å finne en løsning som appellerer til kundene.

Gjøvikbanen:

Tog også i fremtiden? Høsten 2000 ble Gjøvikbanen som prosjekt opprettet for å vurdere lønnsomheten og alternativene for videre opprettholdelse. Prosjektet ble organisert under NSB Kortdistanse og med Rolv Sverre Møll som prosjektleder. Målet for prosjektet har vært å utvikle et komplett konkurransedyktig togprodukt som dekker Gjøvik-regionen til og fra Oslo som blir et naturlig valg for kunden. Prosjektet skal lede frem til beslutning om driftskonsept på strekningen og implementeringen av dette. Samtidig skal prosjektet være en pilot i NSB Kortdistanse med henblikk på å bidra til utvikling av kostnadseffektive togdriftsopplegg. Erfaringen fra Gjøvik kan være nyttig for andre steder i NSB Kortdistanses togproduksjon. På grunn av stort behov for offentlig kjøp på Gjøvikbanen og NSB“s økonomiske situasjon, ble det våren 2000 foreslått å legge ned regiontogstilbudet på Gjøvikbanen. Forslaget vakte imidlertid betydelige politiske reaksjoner og NSB valgte å utsette beslutningen. Det var tidligere utført en analyse på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, som konkluderte med at tilbudet på strekningen burde opprettholdes dersom man investerte i nytt materiell, effektiviserte driften og reduserte andelen offentlig kjøp. Dette ut i fra samfunnsøkonomiske beregninger.

Tidsperspektiv Det er mange som venter i spenning på utfallet av det arbeidet som er gjort. Forhåpentligvis, blir det fattet beslutninger i løpet av våren og sommeren 2001 slik at neste arbeidsøkt kan komme i gang. Dette innebærer bl.a. utvikling av et nytt servicekonsept for Gjøvikbanen. Pulskonseptet er et av de alternativene som vil bli vurdert i den sammenhengen. Dette vil ha konsekvenser for bl.a. ombord- og salgspersonalet. Videre er det også planer om en generell satsning på utvikling av infrastruktur fra JBVs side og fra berørte kommuner i distriktet. Tid fra beslutning til idriftsettelse av nytt konsept kan variere fra 2-3 år avhengig av hvilke materielltyper som velges.

Prosjekt Gjøvikbanen Mange har vært involvert i arbeidet og det har vært gjennomført grundige analyser og økonomiske beregninger for alternative driftskonsept i løpet av høsten/vinteren 2000/2001. Totalt fire rutemodeller er lagt på bordet og 17 alternative driftskonsept.

Alternativer for Gjøvikbanen Rutemodell A: Integrert region- og lokaltogmodell Rutemodell B: Delt region- og lokaltogmodell Rutemodell C: Buss Gjøvik-Gran Rutemodell D: Kombinert buss/tog Prosjektet anbefaler rutemodell A. Grunnen til dette ligger i at dette synes å være det beste tilbudet til kunden for hele strekningen. I tillegg har dette alternativet vesentlige reduksjoner i offentlig kjøp. Som materiell foreligger tre alternativer: Operasjonelt leaset motorvognmateriell, kombinasjon av Type72 og Bm69 eller komfortmessig oppgradering av Bm69.

Tekst og foto: Sigrun Dancke Skaare Vingehjulet nr 5 - juni 2001

23


Debatt

SI DIN MENING I VINGHJULET

NSB støtter slavearbeid Jeg har ikke noe i mot pene jenter, pupper og lår, men jeg protesterer når NSB, min egen arbeidsplass, pakker inn alle stasjoner med digre reklameplakater for Hennes og Mauritz. Det er nemlig bevist gjennom dokumentarprogrammer at kleskjeden, i godt selskap med Lindex og Ikea utnytter grovt billig arbeidskraft fra den fattige verden. Spesielt i Kambodja er det registrert ren slavedrift. At NSB som statsbedrift tjener penger på denne måten er respektløst og uakseptabelt. Asbjørn Thorkildsen Lokfører Drammen

Jernbanemann Åpent brev til ledelsen i NSB Med overskriften «Jernbanemann» skriver Sofie Bruun i Vingehjulet nr. 4 en artikkel som fort kan oppfattes som irettesettende om «oss gamle Jernbanemenn». Vi tillater oss til tider å hevde at «alt var bedre før» og fra tid til annen kan vi - i etterpåklokskapens tegn – tillate oss å kose oss med nostalgien. I min tid som «Ekstra Stasjonsbetjent» og senere som «Trafikkelev» og «Jernbaneekspeditør» lærte jeg meg til å ta et tak der det trengtes – på tvers av alle skiller – enten det gjaldt å brette presenninger, lempe melkespann inn på lokaltog, måke snø på plattformer, selge billetter eller ekspedere tog. Dukket der opp problem, som for eksempel at to fjerntog på grunn av driftsforstyrrelse måtte vende på mellomliggende og enmannsbetjent stasjon, med det til følge at passasjerer og gods måtte bytte plass, var det bare å ta kontakt med Baneformannen. Han stillte opp med sine folk som bisto ved omlastingen. En togrute var en ordre og personalet sto sammen og gjorde sitt for at NSB’s ære skulle opprettholdes ved at toget kom tilbake på rute. Kort sagt – vi gjorde alt det arbeidet som dukket opp i hverdagen. Riktignok var der noen som uttalte at «dette kan ikke jeg gjøre, for jeg er ikke stasjonsbetjent», men diskusjonen gikk seriøst på hvordan en kunne få bort gruppeskillene for at NSB skulle bli en mer effektiv etat. Billettene vi solgte var enten ferdigtrykte eller blanko. Ingen krevde kr.250.000,00 i «linjeleie» eller «billettmaskinleie» – noe som i dagens NSB er med på å bidra til at billettsalg må stenge på små og mellomstore stasjoner med det til følge at servicetilbudet til våre reisende svekkes. Jeg er enig med Sofie Bruun i mye av det hun skriver og vi må se nærmere på hvordan vi kan drive en jernbane betalende kunder vil ha. Jeg tror at helhetstenkningen må tilbake i NSB slik at vi igjen kan være med å ta et tak der det trengs enten vi jobber i Eiendom, Langdistanse, Mellomdistanse, Kortdistanse eller for den saks skyld i Jernbaneverket.

På Norsk Jernbane Idrettsforbunds ting i januar i år, var det ingen fra ledelsen til stede. Dette viser at NSB’s ledelse ikke tar Norsk Jernbaneidrett og de andre fritidsorganisasjonene på alvor. Når til og med Jagland kan gå ut med å foreslå trening i arbeidstiden, burde ledelsen ofre litt tid på de forskjellige organisasjonene båre. Overskrift i Stavanger Aftenblad: «Rogaland teater sitt stykke Ole Brumm. Ole Brumm spiser honning i jernbanepersonalets festsal» I motsetning til Jernbanens Fritidsorganisasjoner som er kastet ut fra lokalene, til og med pokalskapene er tatt bort. Disse er stuet bort i kjelleren. Det store ønske er å få fritidsorganisasjonene under konsernet, ikke som nå som et

stebarn til de forskjellige avdelinger. Vi vil i samme forbindelse gjøre oppmerksom på at neste Norsk Jernbane Idresttsorbunds ting går av stabelen siste helg i januar 2003 i Stavanger. Håper av NSB, Jernbaneverket, Nettbuss og så videre kan sette av denne helgen allerede nå. JIL Stavanger ser fram til at det blir noe positivt, og at vi kan bli en skikkelig jernbanefamilie igjen, slik som det var for en del år tilbake. I samme forbindelse vil jeg gjøre oppmerksom på noe som er med på å ødelegge en hel del for oss alle som deltar på møter innen jernbaneidrett etc. Det er at det burde være helt unødvendig å betale 40 % ekstra på noen tog. Håper at ledelsen vil ta dette på alvor, og er sportslige nok til å rydde opp. Med sportslig hilsen Ansgar Dirdal

JM i Bowling 2001 JM i Bowling ble arrangert av JIL Ski 30.3 - 1.4.01. Kampene ble spilt på Lille Paris i Kolbotn og Ski bowlingsenter på Ski. Det var noe forfall og totalt spilte 110 Herrer og 29 Damer i singelspillet. I lagkonkurransen var det 35 Herrelag og 7 damelag. Mesterskapet dannet også uttak for USIC.

Resultater Herrer individuelt: Jernbanemester ble Vidar Barkald , JIL Grorud med ny mesterskapsrekord på 1262 pinner.

Resultater Damer individuelt: Jernbanemester ble Nina Børrud, HIL NSB med 1031 pinner

Resultater i lagspill Herrer: Først av alt må våre politikere bestemme om vi fortsatt skal ha sprett bosetning i landet vårt. Er svaret ja på dette må de samme politikerne bestemme om en ved sprett bosetning fortsatt skal få reise rundt i landet eller pendle til arbeidsplassen. Dersom svaret fortsatt er ja må de samme politikerne ta stilling til om vi skal ha en jernbane i fremtiden som kan være med å konkurrere med fly, privatbil, buss og trailer. Øivind Thorkildsen nBergen 24

Vingehjulet nr 5 - juni 2001

Jernbanemestere ble Stasjonskammeratene Med totalt 1690 pinner. På laget spilte Karsten Høyen, Roar Brunes og Kåre Gevelt.

Resultater i lagspill Damer: Jernbanemestere ble JBIL Kongsberg Med totalt 1196 pinner. På laget spilte Chutima Trosthoel, Kate Fornstedt og Frøydis Ormåsen. HIL-NSB“s vandrepokal til beste idrettslag individuelt ble i år vunnet av JIL Grorud 180 poeng Regner med at vi alle møtes til nye kamper i Bergen neste år. Jorunn


Fritid Jernbanemesterskapet i håndball 2001: Mye Drammen

Jernbanejenter hvor er dere??? Årets Jernbanemesterskap i håndball ble arrangert av NSB BIL Sarpsborg i Sarpsborghallen den 10. og 11. mars 2001 med 6 damelag og 8 herrelag. På damesiden ble det ikke arrangert noe jernbanemesterskap da kun Trondheim kunne stille med kvalifisert lag. Turneringen ble profesjonelt avviklet av NSB BIL Sarpsborg, og med spill på tre baner samtidig var det fin flyt

i avviklingen. I dameturneringen var det mange jevne kamper, men med semifinalen mellom JIL Hamar og JIL Trondheim som den aller jevneste. Det måtte både ekstraomganger og straffekastkonkurranse til for å kunne kåre JIL Trondheim som en knepen vinner. Herreturneringen, hvor det skulle kåres jernbanemester, var også jevn og til tider Til

slutt skulle Lokdriften BIL og Stasjonskameratene Drammen møtes i finalen. Den ble både jevn, hard og til tider med ypperlig spill fra begge lag. Sluttresultatet 16 – 14 til Stasjonskameratene ga et riktig bilde av kampen (muligens ga Stasjonskameratenes supportere, spillerne det lille ekstra som skulle til!). Lørdag kveld var det

bankett og sosialt samvær som viste at «Jernbanefamilien» til tross for alle verdens organiseringer fortsatt er en samlet familie! Hans Roar Nilssen

Resultatlisten for samtlige kamper ligger på NJIF’s internettside. www.njif.org

Skiweekend

JM i Bordtennis

Hele 52 deltagere med smått og stort hadde funnet veien til Budor, da JIL Hamar inviterte til skiweekend med innlagt Jernbanemesterskap i langrenn, første helgen i mars. Også i år ble arrangementet

Det 41. JernbaneMesterskapet i Bordtennis ble avholdt den 3. og 4. mars i Skedsmohallen på Lillestrøm. JIL Lillestrøm feirer 75-års jubileum i 2001 og hadde i den anledning påtatt seg to arrangementer, hvorav bordtennis var ett av dem. Det ble et svært vellykket mesterskap! Ute var det kaldt, men i hallen ble spenningen og tempraturen regulert etterhvert som kampene ble spilt. Lørdag var det som vanlig double og deretter singelspill. Søndagen ble viet til lagspillet. Det er mye bra og underholdende spill. På årets

støttet økonomisk av NSB og JernbaneverketJIL Hamar ble takket for et topp arrangement, JIL Trondheim ønsket velkommen neste år og annonserte ambisjoner om å doble deltagerantallet.

RESULTATER FRA JERNBANEMESTERSKAPET: Damer, 7,5 km. Kl. 30-34 år:1. Mona Andersen, JIL Hamar, 38.55 Kl. 35-39 år:1. Anne Grethe Løkken, JIL Trondheim, 27.40 og Jernbanemester Kl. 45-49 år:1. Solvår Jensen, JIL Hamar, 32.13 Kl. 55-59 år:1. Ingun Reistad, HIL-NSB, 43.50

Herrer, 15 km Kl. 30-34 år:1. Per Erling Myhre, JIL Trondheim, 44.21, Jernbanemester, under 34 år Kl. 40-44 år: 1. Arne Moholt, Rørosbanens BIL, 42.57, Jernbanemester, 35-49 år Kl. 45-49 år: 1. Even Løkken, JIL Trondheim, 48.42 Kl. 50-54 år: 1. Ragnar Jensen, JIL Hamar, 50.32 og Jernbanemester, 50-59 år Kl. 60-64 år: 1. Odd Skaret, JIL Oslo S, 53,35 Kl. 65-69 år:1. Odd Halset, JIL Steinkjer, 52.36 og Jernbanemester, over 60 år

ting ble det fattet vedtak om noen klassejusteringer, noe som ble godt mottatt. Endringene besto i en ny singleklasse over 70 år (fire spillere deltok), sammenslåing av doubleklassene og utvidede muligheter til å komponere doublepar og lag. Mesterskapet hadde også i år under 40 deltakere og ingen debutanter. Dog gjorde Ståle Mikkelsen (JIL Drammen) og Nils Bratli (HIL-NSB) comeback med stil. NJIF takker JIL Lillestrøm for et bra arrangement og gratulerer vinnerne av de enkelte klassene!!

For NJIF, Morten Westin

RESULTATER: Klasse single u/40: 1.Knut Stene, Stavanger (NJIF’s pokal)

Klasse single 40-49: 1.Terje Ekrann,HIL/NSB

NJIF pokal

Klasse single 50-69 (klasse 60-69 ble avlyst):

tildelt Anne Grethe Løkken og Arne Moholt Beste 3-manns lag: JIL Trondheim v/ Per Erling Myhre, Leif Rekstad og Even Løkken Johnny.

1.Harald Skifterud, Oslo S (NJIF’s pokal)

Klasse single 70+: 1.Hroar Sanderengen, Oslo S

Klasse double: 1.Ståle Mikkelsen/Reidar Hæhre, Drammen (NJIF’s pokal)

Klasse Lag:

Golf JM på Elverum Elverum Golfklubb åpner sin bane for jernbanemesterskapet i golf i år. Det finner sted helgen 8.-9. september og det er JIL-Hamar, med Tore Jensen i spissen som er arrangører. Kryss av helgen i kalenderen din allerede nå.

1.HIL/NSB 1 (Terje Ekrann/John W. Særvold/Nils E. Bratli) (NJIF’s pokal)

Vandrepokal beste 3-mannslag uansett klasse: HIL/NSB

Vandrepokal beste 3-mannslag: HIL/NSB

Manus til Debatt Notert og Fritid sendes Lasse.Storheil@NSB.no Vingehjulet nr 5 - juni 2001

25


Stillinger

Flere ledige stillinger på NSBs intranett

Parkering på Tomtekaia Mange av NSBs ansatte har benyttet seg av parkeringsplassen ved NSB skolen på Tomtekaia. Nå er det inngått leieavtale med Europark, og fra neste uke må du betale for å parkere på Tomtekaia. Europark tilbyr kortidsparkering eller langtidsavtaler. For korttidsparkering settes det opp automat, og prisen blir 40 kroner om dagen. Automat settes opp mandag. Det er også mulig å gjøre avtale om fast leie av parkeringsplass(er). Er dette aktuelt, ta kontakt med Vivi Sveen hos Europark. Hun treffes på tlf 22057504, epost: vivi.sveen@europark.no Biler som parkeres uten avtale kan bli ilagt gebyr. Tekst: Judy Velle Hafredal

Flytoget skal ha egne lokførere Flytoget skal ansette sine egne lokførere, og ikke lenger leie dem av NSB BA. Nå har Flytoget og Norsk lokomotivmannsforbund blitt enige om vilkårene. Administrerende direktør i Flytoget, Berit Kjøll sier at de med den nye ordningen blir friere til å rekruttere førere og planlegge sin egen ressurssituasjon på en bedre måte. Det er en av grunnene til at Flytoget nå vil ansette egne lokførere. – Vi har forståelse for at Flytoget har behov for å sikre tilgjengeligheten på lokomotivførere, sier leder i Norsk lokomotivmannsforbund. Han mener at den inngåtte tariffavtalen bør gi et godt grunnlag for rekruttering til Flytoget. Tekst: Åge-Christoffer Lundeby

26

NSB KONSERN 14. IT-stillinger Utlysning: 19.01.2001 Søknadsfrist: Ingen. Søknad sendes: NSB PILK Systemsenter, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. ØNSKER DU Å JOBBE MIDT I KOLLEKTIVKNUTEPUNKTET PÅ OSLO S UTEN Å KASTE BORT VERDIFULL FRITID PÅ UNØDVENDIG LANG REISEVEI? NSB-Data tilbyr spennende oppgaver i et faglig sterkt IT-miljø. Våre kunder har fokus på å automatisere sine arbeidsprosesser og oppdragsmengden for NSB-Data som totalleverandør er økende. Vi ønsker å komme i kontakt med deg som har erfaring enten innen rådgiving/ utvikling av IT-løsninger, infrastruktur (nettverk) eller markedsføring av IT-tjenester. Vi ønsker følgende kompetanse innenfor de respektive fagområdene: TEAMLEDELSE: -resultatansvar, personalansvar. RÅDGIVING/UTVIKLING: -datavarehusløsninger, -virksomhetsanalyse og prosessdesign, prosjektledelse, -UML og Java, design, konstruksjon av Webløsninger. INFRASTRUKTUR (NETTVERK): prosjektledelse, - generell nettverkskompetanse. MARKEDSFØRING: -salgsledelse, salgsarbeid. Dine viktigste egenskaper foruten erfaring innen et eller flere av de nevnte fagområder er: -evne til å skape relasjoner, -evne til å se verdiskapende løsninger for våre oppdragsgivere, -selvstendighet med også evne til å arbeid i team, -resultatorientering. Ta en uformell kontakt med oss på telefon eller mail så kan vi fortelle deg mer om en virksomhet som tilbyr sine medarbeidere faglig utvikling, utfordrende oppgaver, nyoppussede lokaliteter, moderne utstyr og verktøy samt 50 trivelige medarbeidere. Betingelsene blir vi sikkert enige om. For stillingene er det ingen formell søknadsfrist. Ansettelser vil gjennomføres løpende. Kontaktpersoner: Rådgiving/utvikling: rune.carlsson@nsb.no eller telefon (231) 51084 Infrastruktur: bjorn.bale@nsb.no eller telefon (231) 51345 Markedsføring: eyvind.ranvig@nsb.no eller telefon (231) 51074.

NSB KONSERN 128. Konsulent/ergonom. (Stillingsomfang: Fortrinnsvis 100%) Utlysning: 31.05.2001 Søknadsfrist: 09.07.2001 Søknad sendes: NSB PILK Systemsenter, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. Ønsker du deg spennende og allsidige oppgaver i virksomheter som gjennomgår store forandringer? Da kan NSB Bedriftshelsetjenesten, avdeling Trondheim være arbeidsplassen for deg.

Vingehjulet nr 5 - juni 2001

Avdelingen er en del av NSB Bedriftshelsetjenesten, en landsdekkende bedriftshelsetjeneste tilknyttet NSB BA. NSB Bedriftshelsetjenesten har 30 årsverk på landsbasis og tilbyr tjenester til ulike virksomheter innen transportbransjen, hovedsakelig innenfor jernbanedrift. NSB Bedriftshelsetjenesten, avdeling Trondheim betjener 2.200 ansatte i Midt-Norge og Nord-Norge. Avdelingen har for tiden 1 lege, 3 sykepleiere, 1 verneingeniør, 1 ergonom og 1 sekretær. I tillegg samarbeider avdelingen med de andre avdelingene i NSB Bedriftshelsetjenesten. Søkeren må være offentlig godkjent fysioterapeut, helst spesialist i helse- og miljøarbeid eller ha annen relevant utdanning, samt god praktisk erfaring fra HMS-arbeid. Kunnskap innen organisasjonsteori og organisasjonspsykologi vil være en fordel. Avdelingen søker etter en medarbeider som kan ta initiativ, jobbe selvstendig og fungere godt i team. Hovedarbeidsområder er ergonomi m.t.p. forebygging av belastningslidelser/muskel- og skjelettlidelser og omfatter blant annet: -Kartlegging, veiledning og rådgivning. –Prosjektarbeid. – Planleggingsoppgaver. Deltakelse i arbeid med byggeplaner og innkjøp. – Undervisning. Søkeren bør ha god muntlig og skriftlig framstillingsevne, kunne kommunisere og samarbeide godt. Stillingen vil medføre reising. Vi tilbyr et tverrfaglig miljø i rask utvikling og omstilling, utfordrende arbeidsoppgaver, gode muligheter for opplæring/kurs og fleksitid. Ytterligere opplysninger fåes ved henvendelse til: avdelingsleder Jan Stokdahl tlf 725 72930 og/eller ergonom Helene Cecilie Blakstad tlf 725 72931.

NSB GODS 110. IT sjef (st.kode sjefsinspektør). Stasjonering: Prinsensgt. Oslo Utlysning: 14.05.2001. Forlenget søknadsfrist: 30.06.2001. Søknad sendes: NSB Gods, personal & organisasjon, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo innen 30. juni 2001 NSB Gods vil arbeide kontinuerlig med effektivisering og kvalitetsforbedring. IT-verktøy vil naturligvis være et av flere viktige elementer for at vi skal nå våre mål. Vi ønsker oss en ITsjef som kan være med på arbeidet med å gjøre NSB Gods til et ledende transportselskap i Norden og Europa. Vi ønsker oss en IT-sjef som: Analyserer forretningsprosessene våre og foreslår tiltak, med

eller uten bruk av IT-verktøy. Skaffer oss de riktige IT-verktøyene,- tilpasset organisasjonen og driften vår. -Knytter kunder og leverandører tettere til oss gjennom strategisk bruk av IT. Ikke lar seg lure -Av interne krefter til overambisiøse utviklingprosjekter -Av eksterne krefter til gale investeringer. Sørger for at IT-verktøyene fungerer i daglig drift. -Sikrer at bedriften bruker IT-verktøy og data til det beste for NSB Gods. Du vil arbeide i tett kontakt med lederne i NSB Gods og lede en gruppe IT-medarbeidere. Lønn og andre vilkår etter avtale. For stillingen kreves minst fire års relevant utdannelse fra universitet eller høyskole samt erfaring fra bruk av IT innen transporteller produksjonsvirksomhet. Henvendelse til: Fungerende ITsjef, Terje Jacobsen, tlf. 951 03 016, E-mail: Terje.Jacobsen@nsb.no

NSB EIENDOM 113. Områdesjef Renhold Utlysning: 16.05.2001. Forlenget søknadsfrist: 18.06.2001. Søknad vedlagt CV sendes: NSB Eiendom Renhold Oslo, att: Aud Kanestrøm, Skippergata 31, 0048 Oslo NSB Eiendom Renhold er en del av NSB BA og er en landsdekkende renholdsbedrift med en omsetning på 68 mill. Totalt 300 renholdere. NSB Eiendom søker Områdesjef til strekningen Drammen/Stavanger. Vi ønsker: -En ansvarsbevisst leder som kan drive salg og markedsføring og ha økonomi og personalansvar. -Være aktiv på salg og markedsføring i form av utarbeidelse av anbud/tilbud. Samt bistå opplæring av personalet Vi søker: -En strukturert, selvstendig, målbevisst person med ledererfaring og evne til å motivere. -Kjennskap til renhold er en fordel. Lønn etter avtale. Spørsmål om stillingen kan rettes til: Aud Kanestrøm, tlf. (231) 52607, 916 52 607, e-post: audbodilk@nsb.no

NSB DRIFT OG TEKNIKK / KORTDISTANSE 106. Togelektrikerlærlinger Utlysning: 14.05.2001. Søknadsfrist: Ingen. Søknader sendes snarest: NSB Kortdistanse verksted Sundland v/Roar Aasen, 0048 Oslo Eller NSB Drift og Teknikk verksted Grorud v/Ørnulf Martinsen, 0048 Oslo Vil du bli togelektrikerlærling i NSB? NSB trenger togelektrikerlærlinger til våre verksteder på Grorud i Oslo og på Sundland i Drammen. Arbeidet er knyttet til reparasjon


stillinger og feilsøking og gir deg variasjon og nye utfordringer hver dag. Togelektrikere i NSB jobber både på sterk- og svakstrømsanlegg. Kompetanse innen ny teknologi står sentralt - særlig ved arbeid på våre nyeste togsett. Arbeidet foregår ofte i team der elektrikeren jobber sammen med mekanikere og andre vedlikeholdsarbeidere. Ønsket utdanningsbakgrunn er grunnkurs og VK1 elektrofag i videregående skole, enten det er gjennomført nå eller for noen år siden. Du kan få flere opplysninger ved å ringe til: Roar Aasen 32 27 59 73, eller Ørnulf Martinsen 23 15 46 12. Lønn for lærlinger er bestemt i tariffavtale for staten. Du kan lese mer om hvordan det er å være lærling i NSB, og om togelektrikerfaget på NSB skolens sider

NSB DRIFT OG TEKNIKK 126. Planlegger /rådgiver (st.kode 1277 Rådgiver Ltr. 42 50) (For spesielt kvalifiserte søkere kan høyere lønn vurderes.) Arbeidssted: DAbygget Oslo S Utlysning: 31.05.2001. Søknadsfrist: 25.06.2001. Søknad sendes: NSB Drift og teknikk, Personal, v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt.7-9, 0048 Oslo Drift og teknikk –Fremføring Plan Arbeidsoppgaver: Planavdelingen i Drift og teknikk Fremføring søker etter en person som skal utarbeide planlegging av tjenesteturer / turnuser for lokomotiv personale. Funksjonen skal også utarbeide dokumentasjon og analyser. Stillingskrav: Vi ønsker en person med erfaring/kompetanse fra tilsvarende arbeidsområder og meget gode kunnskaper om jernbanens produksjon. Det er viktig at du har gode kommunikasjons- og samarbeidsevner, samt evne til å arbeide selvstendig. Kompetanse i bruk av relevante dataverktøy er ønskelig. Spørsmål om stillingen rettes til Leif Birger Fadnes tlf 53105/ 916 53 105. eller e-post LeifBF@nsb.no

NSB DRIFT OG TEKNIKK 127. Teamleder Produksjonsplan (st.kode 1277 Rådgiver / 1364 Seniorrådgiver Ltr. 49 - 60). Arbeidssted: DA-bygget Oslo S Utlysning: 31.05.2001. Søknadsfrist: 25.06.2001. Søknad sendes: NSB Drift og teknikk, Personal, v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt.7-9, 0048 Oslo Drift og teknikk - Teamleder Produksjonsplan Planavdelingen i Drift og teknikk Fremføring har ledig stilling som

Teamleder for Produksjonsplan. Avdelingen har ansvar for i henhold til gjeldende planprosess, å utarbeide planer for hvert produkt og sette disse sammen til planer for hver ressurstype. Produksjonsplanen for en rutetermin omfatter planer for alle ressurstyper som inngår i produksjonen: dvs. ruter, materiell, personell, vedlikehold og tilsyn. Arbeidsoppgaver: Teamleders oppgave vil være å lede arbeidet med å lage komplette planer for hvert produkt. Teamet består av fagfolk med høy kompetanse på planlegging for hver enkelt type ressurser. Stillingskrav: Det kreves grunnleggende forståelse for kompleksitet og sammenheng i jernbanens logistikk. Det er ønskelig med høyere utdannelse, gjerne med vekt på produksjonsplanlegging/ økonomi/ operasjonsanalyse og med erfaring i teamarbeid/ prosjektarbeid. Du må være utadvendt og positiv, ha gode kommunikasjons- og samarbeidsevner, samt ha evne til å lede og motivere. Det vil bli lagt vekt på personlig egnethet og evne til å arbeide selvstendig så vel som i team. Kontaktperson: Hans Haugland, tlf. 231 51076, mobil 906 74 752 eller e-post: hansh@nsb.no

NSB KORTDISTANSE 166/år 2000. Togelektrikere. (st.kode 1383 NSB fagarbeider m/ fagbrev / st.kode 1384 NSB fagspesialist) Utlysning: 13.07.2000 Søknadsfrist: Ingen Søknad sendes: NSB KD. Verkstedet Sundland, Personalavd. V/Roar Aasen, Postboks 3003, Drammen Stasjonering: Sundland Drammen. NSB Kortdistanse søker Togelektrikere til vedlikeholdsenheten for lokaltog. Stillingen er plassert i avdelingen for vedlikehold av lokaltog. Arbeidet vil foregå i lag, med reparasjon, feilsøking, revisjoner og etter hvert RCM på våre Lokaltog. Det vil også være en forutsetting at man er villig til å ta en del kurs, og annen opplæring. Vi vil fra 2001 få levert 36 nye Ansaldo tog fra Italia, dette vil også bli nye og spennende utfordringer for vårt vedlikeholdspersonale. Vi gjør oppmerksom på at arbeidet foregår på skift. Vi søkar utadvendte personer som er villige til å stå på, og med erfaring fra togvedlikehold. Opplysninger om stillingen kan rettes til personalleder Roar Aasen tlf. (916) 75 973.

NSB KORTDISTANSE 90. Konduktører Utlysning: 17.04.2001 Forlenget søknadsfrist: 15.06.2001 Søknad sendes: NSB Kortdistanse, Team Personal, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo NSB Kortdistanse skal tilsette nye

konduktører og søker deg som har lyst til å jobbe i et utadvendt yrke preget av godt arbeidsmiljø. Som konduktør skal du utføre salg og kontroll av billetter, legge vekt på kundebehandling og være ansvarlig for kundesikkerheten om bord. Det legges stor vekt på at du er serviceinnstilt, har gode samarbeidsevner og liker å jobbe med mennesker. Du bør også like å jobbe til forskjellige tider på døgnet og kunne takle en hektisk hverdag. I tillegg bør du ha god muntlig og skriftlig framstillingsevne på norsk og engelsk. Opplæringen består av teori og praksis, som starter 3. september 2001 og varer ca. 5 måneder. Det stilles krav til syn, hørsel og farvesans. Ved begynnelse og under opplæring, tilsettes du som billettør, st.kode 0527, LR 51. Etter fullført og bestått opplæring vil tilsettingen bli konduktør, st.kode 0528, LR 52. Spørsmål kan rettes til: Geir Morten og Kaare tlf. 231 53865 eller Johan tlf. 231 52561

NSB KORTDISTANSE 118. Konduktørleder (førstekonsulent) lønnstrinn 39. Stasjonering: Stavanger Utlysning: 21.05.2001 Søknadsfrist: 18.06.2001. Søknad sendes: NSB Kortdistanse, Team Personal, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Den som tilsettes inngår i Jærbanens lederteam, og skal ha daglig lederansvar for deler av konduktørene samt ha ansvar for tjenestefordeling for hele konduktørgruppen. Stillingen inngår i KDs beredskapsvaktordning og beregnes som del av kontrollørteam for nærtrafikk. Det er behov for god kunnskap om arbeidstidsbestemmelser og drift i NSB. Det vil bli lagt vekt på gode evner innenfor områdene ledelse, samarbeid og kommunikasjon samt nøyaktig og systematisk arbeid.Vilje til endringer og omstilling i en krevende tid er en forutsetning. For nærmere informasjon om stillingen, kontakt: kortdistansesjef Henning Lode, tlf. (515) 69650

JERNBANEVERKET 120. Trafikkdirektør og Informasjonsdirektør Utlysning: 23.05.2001. Søknadsfrist: 13.06.2001. Søknad med kopier av attester og vitnemål sendes: Jernbaneverket Hovedkontoret, Postboks 1162 Sentrum, 0107 Oslo Jernbaneverket er statens fagorgan innen jernbane og ivaretar forvaltningen av det offentlige jernbanenettet. Etaten har ca. 3600 tilsatte. Virksomheten er organisert med et hovedkontor med sentrale stabs-, støtte- og

myndighetsfunksjoner, fire regioner med forvaltningsansvar, en utbyggingsenhet og ulike forretningsenheter for entrepriser, rådgivene ingeniørvirksomhet og andre typer leveranse. Jernbaneverket Hovedkontoret søker: TRAFIKKDIREKTØR Stillingen som trafikkdirektør i Jernbaneverket er ledig fra 1.juni. Trafikkdirektøren skal lede Trafikkavdelingen i Hovedkontoret med bl.a. følgende ansvarsområder: -Etablering og oppfølging av sportilgangsavtaler for det offentlige jernbanenettet. Utarbeidelse av samlede ruteplaner for det offentlige jernbanenettet. -Utgivelse, koordinering og vedlikehold av bestemmelser for trafikkframføring og trafikksikkerhet samt og arbeid på det offentlige jernbanenettet. -Sentral koordinering av operativ kontroll med trafikkutøverne. Trafikkdirektøren rapporterer til Etatsdirektør for Trafikk og Samfunnskontakt. Vi søker en leder med omfattende erfaring og bakgrunn fra togdrift eller transportsektoren, samt gode evner til kontaktskaping og samarbeid. Lønn etter avtale samt en del tilleggsytelser. INFORMASJONSDIREKTØR Jernbaneverket søker informasjonsdirektør til Hovedkontoret, Oslo. Informasjonsdirektøren skal ha ansvar for å utvikle informasjonsstrategiene for Jernbaneverket, lede og koordinere arbeidet i informasjonsavdelingen og stå for den løpende eksterne informasjonsvirksomheten. Informasjonsavdelingen har også ansvar for Jernbaneverkets nettjenester, internavis og fagbibliotek. Informasjonsdirektøren rapporterer til Etatsdirektør for Trafikk og Samfunnskontakt. Vi søker etter en person med relevant utdanning, erfaring fra journalistikk eller informasjonsvirksomhet og god skriftlig og muntlig framstillingsevne. Vi legger vekt på gode samarbeidsevner, lederegenskaper, stå-på vilje og evne til å arbeide godt under press i en mediefokusert virksomhet. Kjennskap til samferdselssektoren er en fordel. Stillingen gir gode muligheter for faglig og personlig utvikling. Lønn etter avtale samt en del tilleggsytelser. Kvinner oppfordres til å søke. Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til: Etatsdirektør for Trafikk og Samfunnskontakt, Svein Horrisland, tlf. 22 45 51 55. For mer informasjon om Jernbaneverket, se www.jernbaneverket.no

Vingehjulet nr 5 - juni 2001

27


Returadresse: Vingehjulet, NSB 0048 Oslo

Adressert c-post

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Kombinasjonsturene går unna når Lærlinger profilerer NSB «Norge i et nøtteskall» er populær hos utenlandske turister mens nordmenn vet heller lite om tilbudene, mener reiseservicelærlingene på Vestbanen. – Jeg har solgt for over 8000 kroner i dag, kan Camilla Haugen fortelle når Vingehjulet stikker innom NSB–standen på Vestbanen. – Det er veldig bra så tidlig i sesongen, skryter Britt Jorunn Haugen som promoterer NSB sammen med seks lærlinger i reiseservicefaget ved NSBskolen. I hele sommer skal lærlingene selge og informere ved turistinformasjonen til Oslo Promotion. – Utenlandske turister spør ofte om de kan gjøre turene på en 2-3 timer. Heldigvis har vi kart og kan forklare dem at avstandene er større, og de fleste synes det er helt greit når de får vite de kan se seg rundt i Bergen, forteller Camilla. «Norge i et nøtteskall» er den turen det selges mest av, men stort sett til utenlandske turister. – Det er ikke så mange i Norge som vet om kombinasjonsturene. Da er det litt pussig når japanske turister viser oss bilder fra Flåm og spør etter «Norge i et nøtteskall», sier Annelise Hagen Stenhaug. Reiseservicelærlignene har vært på studietur der de tok den «store kystturen» og kombinerte med «Norge i et nøtteskall». – Jeg vet hva jeg snakker om og det er veldig bra, sier Annelise. Hun skal ta fagprøven i juli, men det er slett ikke sikkert fagprøven blir på Vestbanen, det kan like gjerne være som konduktørassistent. – Informasjonsbiten er veldig viktig, det samme er at en er blid og hyggelig. Dersom jeg har en dårlig dag, så skal jeg ikke vise det overfor kundene. I lærlingeperioden har vi blant annet lært at når en sint og sur kunde kommer inn, så skal han eller hun være blid når de går ut. Det er en utfordring, men det fungerer fint når kundebehandleren er rolig og tålmodig, sier Annelise. NSBs stand på Vestbanen er åpen hele sommeren til ut i september. ta ferieturen med NSB. Tekst og foto: Sofie Bruun 28

Vingehjulet nr 5 - juni 2001

Vingehjulet 05 2001  
Advertisement