Page 1

Vingehjulet I N T E R N B L A D

F O R

N S B - K O N S E R N E T

- N R 4 2 0 0 7

Glad i kollegene sine — Det er veldig mange hyggelige kolleger, men det er også noen som i vanvare opptrer slik at de oppfattes som rasistiske, sier Chaimaa Fanadi og Pari Khalifeh, som skal bli konduktører i NSB

FOTO: PREBEN COLSTRUP

V I N G E H J U L E T

6-vhj-4-07.p65

1

09.05.2007, 13:56

4 - 0 7

1


L E D E R

Ressurs ikke trussel NSB har de senere årene heldigvis fått stadig flere medarbeidere som ikke har norsk etnisk bakgrunn. Dette opplever jeg som en styrke. Når det norske samfunnet blir flerkulturelt, er det viktig at en transportbedrift som NSB er i stand til å møte dette nye samfunnet. Her har nok Oslo Sporveier lenger erfaring enn oss, og derfor har vi mye å vinne på å samtale med dem.

De fleste av oss opplever at det som er fremmed kan være truende. Ikke minst når vi møter språk og kulturer som vi ikke forstår. Følger vi

I NSB er det neppe særlig annerledes enn det er i samfunnet generelt. Når det finnes mennesker med rasistiske holdninger i Norge, må vi ta høyde for at det også kan forekomme i NSB. Men det er likevel ikke akseptabelt. Når jeg går i møte med kunder, rammesettere eller medarbeidere, vil jeg møte dem med respekt. Og jeg forventer at de gjør det samme mot meg. Annerledes er det ikke i NSB på alle nivåer.

mediebildet ukritisk, er det lett å få vrangforestillinger som styrer vår atferd i retning av noe som ikke bidrar til forståelse.

Jeg forventer at vi gjør hva vi kan for å rydde unna alle ord og handlinger som uttrykker rasisme i NSB. Vi trenger hverandre med den kulturelle bakgrunn hver enkelt har, og ser på det som en ressurs. Ikke en trussel. Skal vi lykkes med å håndtere kundene med deres ulike etniske bakgrunn på en serviceminded og korrekt måte, er vi nødt til å bruke alles ressurser. Og da er våre medarbeidere med annen kulturell bakgrunn og hudfarge særdeles viktig. Det er vår oppgave å spille hverandre gode.

Einar Enger , konsernsjef

VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

Prinsensgate 7-9 0048 Oslo, Faks 23 15 40 03 Utgitt av NSB v/ direktør for samfunnskontakt Arne Wam, 23151050, arnew@nsb.no

22

6-vhj-4-07.p65

V V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

2

Redaktør: Lasse Storheil, kommunikasjonssjef NSB-konsernet, 23153071, lasses@nsb.no

44 -- 00 77

09.05.2007, 13:56


Innhold

6

4

Mer folk på Nordlandsbanen

6

Nærhetsledelse

8

Har møtt fordommer

10

Sparer strøm i Bodø

11

Medhold hos PFU

12

Berget toget

14

Planer for Trondheim S

18

Gjøvikbanen i hundre

20

Bygger om togene

23

Kundepuls

26

Reiseliv

28

Gods har trange kår

30

Sponsing

Arne Richard Kristiansen får skryt for god ledelse av konduktør Asle Iversen.

Medarbeidere: Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef, NSB Persontog, 23153449, age-christofferl@nsb.no Preben Colstrup, informasjonssjef NSB Persontog, 23153500, prebenc@nsb.no

Distribusjon og adresseendring: NSB AS, postekspedisjon, 23154936, postekspedisjon@nsb.no Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon Trykk: Zoom Grafisk Ettertrykk kun tillatt etter avtale med redaksjonen U LL EE TT VVI INNGG EE HH JJ U

6-vhj-4-07.p65

3

09.05.2007, 13:56

44 -- 00 77

33


P E R S O N T R A F I K K

Flere pass asjerer i togene på Nordlands passasjerer

Etter at lok og vogner ble satt inn i dagtogene på Nordlandsbanen på nyåret har antall reisende økt betydelig. I mars i år var det 48 prosent flere som reiste i forhold til i mars i fjor. Hittil i år er økningen i dagtogene 19 prosent. Strekningsleder Geir Olsen er fornøyd med dette. Totalt på Nordlandsbanen er det fire prosent økning de tre første måneder i år. — De ansatte i togene rapporterer om en helt annen hverdag med lok og vogner. Kundene trives i togene, selv om ikke vognene er helt moderne. Særlig de som reiser langt er fornøyd, sier Olsen. Han tror dette vil danne et godt grunnlag når vognene senere skal moderniseres.

Konduktør Asle Iversen bekrefter at kundene er meget fornøyd med lok og vogner. — Vi ser smilende ansikter hver dag, og folk synes det er godt å slappe av over lange strekninger i våre seter. De setter også pris på restaurantvognen, med ekstra god utsikt når du inntar et bedre måltid, sier Iversen. Han ser også frem til nyoppusset materiell i løpet av neste år. Vognene i dag er fra slutten av 1960-tallet, og de fikk en lett oppgradering i slutten av 1990-tallet. Men folk

Kundene er fornøyd med å kjøre lok og vogner på Nordlandsbanen, sier strekningsleder Geir Olsen.

4

6-vhj-4-07.p65

V I N G E H J U L E T

4

4 - 0 7

09.05.2007, 13:57


landsbanen liker seg i dagtogene, noe trafikktallene med ydelighet viser. KOSTER MER

— Det er større kostnader med å kjøre lok og vogner i forhold til type 93, og det er viktig at vi klarer å øke trafikkinntektene som forsvarer de økte kostnadene, påpeker Olsen. Han forteller at det i mai og april har vært en utvidet minipriskampanje for å få enda flere til å ta toget. Det har vært lokal annonsering for dette, og Olsen er fornøyd med den bistand han har fått fra markeds- og kommunikasjonsavdelingen. — Alt i alt har det vært stor støtte fra alle hold for å etablere lok og vogner i dagtogene på Nordlandsbanen, sier Olsen. MINDRE ENN MANGE TRODDE

Nattogene har gitt oss en liten tilbakegang. Nedgangen er ikke så stor i Mo i Rana og Mosjøen som mange fryktet i disse byene. Men totalt sett er det en oppgang i år, noe vi ser også på andre strekninger i landet. Olsen er ikke fornøyd med punktligheten i år. På helstrekningen er den så vidt over 80. Det skyldes i første rekke mange dyrepåkjørsler i vinter, samt mange saktekjøringer som har vart siden 4. september i fjor. Videre har det vært materiellfeil som har gjort at det har vært et betydelig fall i punktligheten i år. — Vi jobber med dette, og nå spiller vi inn endringer som riktignok først vil komme inn i ruteplanen fra neste sommer av. Kanskje senere avganger fra Trondheim om formiddagen kan være aktuelt. Men avgang på sekundet og andre prioriteringer tror vi skal hjelpe allerede denne sommeren. Tog i rute er alfa og omega for oss. Hvis vi gjør det vi skal og Jernbaneverket også leverer, blir det bedre, sier Olsen. — Vårt kafètilbud betyr også mye for at kundene trives i våre tog, sier Olsen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Nye kunder fra Fauske UNNI TARALDSEN FRA MELØY

— Hvordan synes du komforten er om bord? — Jeg synes den er fantastisk, spesielt denne stolen jeg sitter i nå. Det er rene lenestoler her i denne vognen. — Reiser du ofte med toget? — Nei, jeg reiser ikke ofte, stort sett blir det hele strekningen Bodø – Trondheim når jeg skal besøke noen. — Hva synes du er fordelen med toget? — Når en har god tid, er det greit å ta tog. Det tar jo 10 timer ned til Trondheim. Og så synes jeg det er enklere å ta tog. Og når en får slike seter som dette er det jo veldig behagelig! — Savner du noe om bord? — Nei, jeg savner ingenting. — Hva synes du om de nye togsettene som har begynt å kjøre på strekningen (Type 93)? — Jeg synes NSB skal fortsette med lok og vogn.

ROAR SKOG FRA BODØ

— Hvordan synes du komforten er om bord? — Her er det veldig bra! — Reiser du ofte med toget? — Nei, det blir sjelden mer enn to ganger i året. — Hva synes du er fordelen med toget? — Jeg synes det er en grei måte å reise på, spesielt på lange strekninger. Det er artig om bord, en får snakket med folk og slappet av. Og på enkelte strekninger kommer en fortere frem enn med bilen, for eksempel til Mo. — Hva synes du om de nye togene? — Jeg liker lok og vogn best, det er trangere på de nye togene (type 93). TEKST: CHRISTINE FLØYSAND FOTO: LASSE STORHEI L

Kafevognene er alltid godt besøkt.

V I N G E H J U L E T

6-vhj-4-07.p65

5

09.05.2007, 13:57

4 - 0 7

5


N Y T T

Konduktør Asle Iversen (til høyre) liker at lederen er synlig. Det har gitt assisterende avdelingsleder Arne Richard Kristiansen høyt skår på årets MU.

Synlige le dere gir høy MU-skår ledere Ledere som jobber tett sammen med medarbeiderne, er lett tilgjengelig og stiller opp, får høye skår på medarbeiderundersøkelsen. Dette gir seg utslag i Drift i Bodø. Her skal man også bli Norgesmester i KTI i løpet av 2008. — Jeg er takknemlig og ydmyk til mine nærmeste medarbeidere når det gjelder resultatet som foreligger i MU. Det er satt ett måltall på meg som leder. I år er skåren på 3.3. Vi jobber alle sammen med felles utfordringer. Den daglige involveringen fra alle sammen er nøkkelen til at vi skal lykkes i det videre arbeidet. Høye skår tar vi med på veien for et enda bedre arbeidsmiljø. Dette sier Arne Richard Kristiansen i Bodø. Han er assisterende avdelingsleder med hovedansvar for konduktørgruppa som består av 20 medarbeidere i Bodø og Mosjøen, derav syv under utdanning. Kristiansen medgir at det er et stort område å holde rede på. Mellom Mosjøen og Bodø er det 350 kilometer. — Min jobb er å være til stede der medarbeiderne er, og da må jeg reise ofte og sette av tid i toget og snakke med folk, sier Kristiansen. Han har bakgrunn fra kundesenteret på Fauske.

BEST PÅ KTI

Bodø har som mål å bli best når det gjelder kundetilfredshet i løpet av 2008. — Skal vi bli best i KTI, må alle medarbeiderne spille på lag. Min lederstil er verdibasert. Det handler om å knytte en følelse av fellesskap, tilhørighet, personlige relasjoner og egen integritet opp mot medarbeiderdrivkraft og vilje til å skape noe sammen i organisasjonen. Jeg føler at vi er godt i gang med noe som vil gi oss en bedre arbeidsplass i fremtiden. Som igjen vil gi positiv synergi mot kundene. Han tror at det er viktig å kunne sette seg mål. Han vil gjerne at alle skal kunne måles på helt enkle områder. — Vi har for eksempel i dag satt budsjettmål på kassa i bistroen. Dette gjør det mer motiverende å selge. Klarer vi å følge opp og finne flere felles møteplasser, tror jeg vi skal kunne nå målene som er satt, sier Kristiansen. MÅ VÆRE SYNLIG

SERVICE TIL BESTE FOR KUNDEN

Kristiansen har også brukt mye tid på servicestrategien og med å ansvarliggjøre medarbeiderne overfor de daglige oppgaver. — Å få inn den holdningen at vi er til for kunden og ikke omvendt har vært viktig. Vi har mange medarbeidere som har flere tiårs erfaring, og det har vært avgjørende å finne en god tone og bruke tid på å tilnærme oss hverandre. Vi har stor kompetanse, og den skal vi utnytte enda bedre. Kristiansen har møtt både velvilje og entusiasme fra medarbeiderne. — Det viser at vi har lykkes i fellesskap med innføring av servicestrategien.

6

6-vhj-4-07.p65

V I N G E H J U L E T

6

Asle Iversen er ikke i tvil. — Jeg er godt fornøyd med lederen min. Slik har det ikke alltid vært, og det har skjedd mye den siste tiden som gjør at arbeidsforholdene er blitt bedre. Jeg kontakter lederen min når jeg vil og han stiller alltid opp. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L NOEN TALL FRA MU I BODØ:

Utsagn 11: Utviklingen i NSB gir meg tro på fremtiden: Kristiansens score;3.6 NSB AS; 2.9 Drift 2.8 Utsagn 12: Jeg gleder meg til å gå på jobben: Kristiansens score 3.6 NSB AS 3.0 Drift 3.0 Utsagn 15: Jeg tror at den nye servicestrategien vil føre til at vi får ekstra fornøyde kunder: Kristiansens score; 3.3 Drift; 2.7

4 - 0 7

09.05.2007, 13:57


Drammenbanen stengt i ni dager Arbeidene med å utvide fra to til fire spor på Drammenbanen vil føre til flere perioder hvor togene erstattes med buss. Blant annet skjer dette ni dager i fellesferien og en helg i mai. Ni dager i fellesferien blir togene erstattet med busser. Her fra stengningen i fjor.

Det er fra og med lørdag 21. juli til og med søndag 29. juli at NSB og Flytoget erstatter togene med buss på strekningen Skøyen-Drammen. Det går heller ikke tog på strekningen Asker–Spikkestad i samme tidsrom. Dessuten blir det kortere perioder med buss istedenfor tog natten 9.-10. juni (12 timer), 30. juni-1. juli (12 timer), 14.–15.juli (12 timer), 11.-12. august (12 timer) og 25.-26. august (24 timer). FRA TO TI L FIRE SPOR

Arbeidene på Drammenbanen gjøres fordi Jernbaneverket utvider Lysaker stasjon og strekningen Lysaker-Sandvika fra to til fire spor. I løpet av de ni dagene i fellesferien skal det gjøres en større omlegging ved Lysaker stasjon. Den første av to nye plattformer står ferdig, og togtrafikken flyttes over fra dagens plattform. Senere skal den gamle plattformen rives før det videre arbeidet med å utvide og oppgradere stasjonen fortsetter. Øst for Sandvika skal fjellskjæringen langs Engervannet utvides for å gi plass til de to nye sporene.

GODE ERFARINGER

Dette er tredje gang at fellesferien utnyttes til sammenhengende arbeidsperioder i samband med utbyggingen i Vestkorridoren. I 2004 og 2005 ble det utført omfattende arbeider ved Sandvika og Asker stasjoner. Driftssjef Terje Løvdok sier at NSB har god erfaring med få og lange trafikkavbrudd i fellesferien. — Det ser ut til at vi har håndtert de planlagte avvikene godt og at kundene har mottatt sommerinnstillingene positivt FERDIG I 2011

Når fire spor står ferdig mellom Lysaker og Asker, vil flaskehalsen på Drammenbanen være fjernet. Det blir plass til betydelig flere tog, bedre punktlighet og kortere reisetid. Strekningen Sandvika-Asker ble åpnet i 2005, Lysaker stasjon står ferdig i 2009, mens parsellen LysakerSandvika etter planen tas i bruk i 2011. TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEI L

Erfarne, nye konduktører 20 nye konduktører fikk sine avgangsbevis siste dag i april. Alle smilte om kapp med sola den fine vårdagen på Sundland. De fleste hadde mange års erfaring som servicemedarbeidere før de satte seg på skolebenken for å bli konduktør. Selv sa de seg svært fornøyd etter endt utdannelse, og var glade for at de fortsatt skulle dele sin kompetanse med NSB i mange år fremover. De som har reist mye med tog de siste årene, vil sikkert kjenne igjen disse damene når de i tiden fremover vil dele sine smil med personale og kunder på togene i Norge.

Nye, og meget glade konduktører. Foran damegjengen ser vi Liv H. Storli og Torill Ulriksen (t.h.). (Foto: Lasse Storheil.) V I N G E H J U L E T

6-vhj-4-07.p65

7

09.05.2007, 13:57

4 - 0 7

7


A R B E I D S M I L J Ø

Invitasjon til åpenhet Nordmenn vil ofte fremstå som åpne, inkluderende og vidsynte. Ikke alle oppfatter oss slik. Chaimaa Fanadi og Pari Khalifeh har en blandet erfaring og inviterer til dialog om det som er fremmed. Chaimaa kommer egentlig fra Casablanca i Marokko, men hun føler seg like mye norsk. Hvert år reiser hun til Casablanca for å pleie den marokkanske delen av seg. Pari er kurder fra Iran, men har aldri vært der. De første barneårene bodde hun i Irak, men hun flyktet sammen med sin onkel til Norge under den Irak – Iranske krigen for 25 år siden. Her i Norge er begge ferdig utdannet konduktører i juni. De er svært utadvendte og serviceorienterte. Elsker mennesker og trives med NSB. Tiden går fort i trivelig selskap, sier man. Og ofte kan de ta seg i å sitte to timer på jobb etter arbeidstidens slutt. Når man er singel uten forsørgeransvar, kan man tillate seg det. Men man gjør det selvsagt ikke uten at det er et uttrykk for trivsel. Likevel er det sider ved det norske miljøet som de ikke er like begeistret for. Nordmenn er nemlig ikke så kulturåpne og vidsynte som vi liker å mene om oss selv. Både Chaimaa og Pari opplever det de vil kalle for rasistiske tendenser blant nordmenn og også hos enkelte av sine kolleger. FORSTÅR

Pari sier at hun kan forstå at norsketniske konduktører kan bli svært frustrerte etter en fredagskveld i NSB Lokaltog på strekningen Oslo S – Ski der fulle innvandrere kan vise seg fra sin verste side. Og selvsagt er det bedre at frustrasjonen tas ut på pauserommet enn overfor kundene. — Men når man snakker nedlatende om innvandrere i vårt nærvær uten å involvere oss i samtalen, oppleves det svært sårende. For vi er både innvandrere og medarbeidere som jobber for bedre kundeservice. Vi vil også NSBs beste, men blir i slike situasjoner definert utenfor, sier hun.

MER DIREKTE

Chaimaa ønsker seg en mer direkte tone. — Dersom det er noe ved min hudfarge som virker truende, eller fremmed, så må de gjerne spørre meg om hvordan vi gjør det hos oss. Om kulturen og bakgrunnen. Det er ikke alle som tenker på at jeg er fra Drammen. Men jeg har bodd flere år i Drammen enn i Casablanca, sier hun. — Vi spiser med kniv og gaffel, blir forelsket og går på do. Sånn sett er vi svært like de fleste nordmenn, sier de to. SNAKK ÅPENT

Men hudfargen vitner om tilhørighet også til fjerne kulturer. Og det er riktig at Chaimaa er muslim, men Pari er ikke det. Hun er heller ikke kristen. Hun tilhører en ukjent religion som hun har vanskelig for å beskrive. Men dette er forhold det ikke er farlig å snakke om. Åpenhet fører til dialog, og det blir lettere å forstå. Forstår vi hverandre er det lettere både å akseptere forskjellene og respektere individene. — Det er veldig mange hyggelig nordmenn. Og det er veldig mange hyggelige kolleger. De aller fleste. Men det er altså noen som i vanvare opptrer slik at de oppfattes som rasistiske. Det er mulig det ikke er ille ment, men det er vanskelig å oppfatte annerledes når samtalen stilner når vi setter oss i nærheten, sier Chaimaa. Hun er stolt av å være fra Marokko og Casablanca. Hun er stolt av sin muslimske tilhørighet. — Men jeg er ikke terrorist. Det er ikke slik at alle muslimer er potensielle terrorister, sier Chaimaa. — Selv om jeg kommer fra Iran går jeg ikke i burka.

eidsmiljø Det handler om arb arbeidsmiljø — Hvis vi skal bli gode på inkludering, så må alle forstå at vi kommer ingen vei med flotte planer fra sentralt hold, uten at arbeidsmiljøet for hver enkelt oppleves som så attraktivt, at det føles leit hvis du blir borte fra jobben noen dager. Dette sier konsernoverlege Ørn Terje Foss i en kommentar. — Å inkludere nyansatte i fellesskapet på en åpen og god måte, er en vesentlig del av det å skape et godt arbeidsmiljø, uansett om de sist ansatte kommer fra Toten eller Casablanca. Skal vi klare å holde på lokførere når andre togselskaper lokker med høyere lønn og rekruttere konduktører i konkurranse med andre selskaper, er det kanskje arbeids8

6-vhj-4-07.p65

V I N G E H J U L E T

8

miljøet som blir utslagsgivende for om de fleste allikevel velger NSB. Det å ikke møte sine kolleger med respekt (men gjerne med undring og spørsmål), er like undergravende for arbeidsmiljøet som mobbing og seksuell trakassering, og fører til at noen blir ekskludert, sier Foss. Han oppfordrer til å ta kontakt med en kollega med fremmedkulturell bakgrunn, og vær åpen til hennes kultur. Kanskje du skulle prøve å lese en bok av en kurdisk eller marokkansk forfatter i sommer. Kanskje du kunne tenke deg å planlegge en togferie i Marokko og studere kartet grundig, men lurer på hvilke steder det kan være mest interessant å oppleve på nært hold? Eller får du ikke fred i sinnet før du vet om man får kjøpt poteter i Irak, eller hva slags syltetøy de lager mest av i Iran? — Mulighetene er mange, men åpenhet er viktigst for å forstå, sier Foss. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

4 - 0 7

09.05.2007, 13:57


Jeg har faktisk aldri vært i Iran sier Pari som ikke har sett moren sin på 25 år og aldri har møtt sin far.

Chaimaa Fanadi og Pari Khalifeh har en blandet erfaring i møte med etniske nordmenn og inviterer til dialog om det som er fremmed.

TØFT I ANDRE BRANSJER

— Jeg jobbet noen år i utelivsbransjen, sier Pari — Der opplevde jeg at noen slengte upassende gloser rett og slett for å teste oss. Den som klarte å parere ukvemsordene med like frekke tilbakemeldinger ble godtatt og fikk være i fred, men den som ikke greide det ble mobbet, sier hun. Konduktøraspirantene ønsker ikke å bli behandlet med silkehansker. Men de vil bli behandlet som de er. Nordmenn med litt bedre kjennskap til enkelte fremmede kulturer enn andre. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

V I N G E H J U L E T

6-vhj-4-07.p65

9

09.05.2007, 13:57

4 - 0 7

9


D R I F T

Naturlig å slå av strømm Geir Fjordholm er Mantenas mann i Bodø. Han har jobbet mye med å sørge for at tog som ikke er i bruk har lavest mulig strømforbruk.

Informasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby er glad for at Saltenposten ble felt i PFU.

— Når toget ikke kjører, er det ikke behov for full varme og lys. Da er det enkelt å sørge for at strømmen blir slått av, eller at forbruket blir regulert ned til lavest mulig nivå. Dette har jeg gjort et par år, og det er hyggelig at det gir seg utslag i et betydelig redusert strømforbruk, og dermed også sparte kostnader for NSB, sier Fjordholm. Han sier at det har vært fyrt for kråkene på togene i Bodø i mange år. — Når togene står på varmepost i dag, bruker vi knapt halvparten av energien. Vi er blitt mer miljøbevisst, og samtidig kutter vi kostnader over en lav sko, sier Fjordholm. Togelektrikeren Fjordholm sjekker også byggene ved Bodø stasjon, og i lokstallen er det montert spjeld i taket som reduserer fyringsutgiftene betraktelig. — For meg har det vært helt naturlig å gjøre dette, og jeg merker at flere og flere tenker i samme baner. Dermed sparer vi miljøet og kutter kroner, sier Fjordholm. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Vant mot Saltenposten Saltenposten har brutt god presseskikk da de skrev at passasjerer på toget over Saltfjellet måtte delta i slakting av rein med hammer i

Nye rutiner for hensetting av tog virker. NSB

vinter. Fri fantasi, konkluderer PFU (pressens

kutter kostnader og forbeder miljøet. Medarbei-

faglige utvalg).

dernes egen innsats logges ved hjelp av

— Vi er utrolig glad for PFUs konklusjon, sier informasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby i en kommentar. Han påpeker at det ikke kan være fritt frem å skrive løgnaktig om NSB. — Påstandene fra Saltenposten var så grove at vi måtte reagere. Vi vet at Jernbaneverket også reagerte og fikk frem den korrekte historien et par dager senere, men da var skaden gjort og saken spredd over hele landet, samt til flere engelskspråklige medier, sier Lundeby videre. «Pressens faglige utvalg (PFU) mener Saltenposten var i sin fulle rett til å omtale dyretragedien på Saltfjellet. En forutsetning måtte imidlertid være at opplysningene var korrekte, noe de imidlertid ikke var. Det er på det rene at påstanden, blant annet i tittelen om at passasjerer måtte delta i avliving av rein med hammer, var basert på misforståelser, eller ren fantasi.» — Jeg er fornøyd med at PFU så ettertrykkelig slår fast at Saltenpostens sak var utenfor alle proporsjoner. NSB kan ikke finne seg i hva som helst, og vi syntes det var viktig å klage avisen inn for PFU. Konklusjonen viser at det nytter å si fra. Det skal vi fortsette med, spesielt når noen tukler med vårt omdømme, sier Lundeby. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

10

6-vhj-4-07.p65

Logger stadig lavere forbruk

V I N G E H J U L E T

10

verktøyet EOS, energioppfølging. Resultatene er gledelige. NSB har brukt EOS-loggen en stund for å følge med på energibruken til tog som ikke er i bruk. EOS-verktøyet er introdusert av energi- og miljørådgiveren Entro. Loggen viser at interesserte og motiverte medarbeidere er av stor betydning for at man skal lykkes med å redusere energiforbruket. Leder for ytre miljø i NSB, Tor Olaf Andersen, er godt fornøyd med resultatene fra loggingen så langt — Dette viser at verktøyet EOS er viktig for å kunne bekrefte at de tiltak vi iverksetter virker. Videre er det hyggelig å notere at de involverte medarbeiderne også er interessert i å kunne bidra med gode resultater. BODØ GÅR FORAN

For eksempel har energiforbruket ved en varmepost i Bodø blitt redusert med 56 220 kWh pr år, som tilsvarer 27 prosent av forbruket. God oppfølging fra personalets side har vært avgjørende. De går inn i togmateriellet som er hensatt og slår av varme, ventilasjon og lys. Vi ser også at vi bruker mindre energi i forhold til utetemperaturen enn tidligere. Energiforbruket øker med synkende utetemperaturer. Ved gamle hensettingsrutiner sto det varme på og ventilasjonsanleggene var i drift. Ved å

4 - 0 7

09.05.2007, 13:58


trømmen

Kjell Roger Akselsen forbereder nye billetter for polske arbeidere i Mosjøen.

Mange billetter på en gang Geir Fjordholm er på pass med en gang og kutter ned strømforbruket når et toget står ubrukt i Bodø.

Kjell Roger Akselsen solgte billetter for 273 000 kroner på en gang. Dette er ny rekord for Ranamannen og slett ikke vanlig for dem

ruk

som selger billetter i NSB. redusere kupetemperaturen og stoppe ventilasjonen vil energi bli spart. Sparemulighetene er derfor større når det er kaldt. MANUELT I TRONDHEI M

I Trondheim viser målingene at de manuelle rutinene som er innført har ført til mindre og mindre energiforbruk. Tallene viser en reduksjon på 532 000 kWh pr år som tilsvarer en reduksjon på 37 prosent. NOK TIL 30 ENEBOLIGER

I og med at materiellet er hensatt, spares energi uten at kundene merker dette. Til sammen i Trondheim og Bodø har de spart energi tilsvarende årsforbruket til 30 gjennomsnitts eneboliger! Det er innført nye rutiner etter at type 73 hensettes på varmepost i stedet for på bøyle. Dette vil føre til økt forbruk på de varmepostene type 73 er hensatt. Dette er en positiv og forventet økning. Alternativet er at type 73 bruker tre ganger mer energi på bøyle. Det finnes så mange positive erfaringer knyttet til EOS, at det nå utvikles EOS for tog i drift. MÅLE I TOGENE

Installasjon av målere i alle tog gir mulighet for dette. Her kan unormale forbruk ved eksempelvis feil på materiellet avdekkes, og utbedres raskere enn om EOS ikke hadde vært benyttet. Videre gir dette mulighet til at lokfører får informasjon om forbruk fram til førerrom, som igjen gir rask tilbakemelding om hvor økonomisk kjøringen er.

Det spesielle salget foregikk i vinter i forbindelse med salg av billetter til polske arbeidere som er med og monterer det nye aluminiumsverket i Mosjøen. Bakgrunnen for historien er at to polske busser med arbeidere kjørte utfor glatte vinterveier tidlig i år. Flere medarbeider ble skadet, og det ble besluttet å bruke fly og tog for å få medarbeiderne trygt frem fra Warzawa til Mosjøen. NSB tok forespørselen om transport på strak arm, og Akselsen fikk jobben med å organisere billettsalget til et betydelig antall polske arbeidere som skulle med toget fra Værnes til Mosjøen med retur. — På det meste var det opp til 300 ekstra reisende på en avgang, og dette ga oss en utfordring, sier Akselsen. Han fikk god støtte fra strekningsleder Åge Garnvik i Bodø og det ble satt inn ekstra vogner slik at alle kom med. — I utgangspunktet var det snakk om 1 000 personer i en begrenset periode i februar og mars, men det er nå nesten 1 400 som har brukt dette tilbudet, og vi forstår at arbeidet i Mosjøen er forsinket slik at det kan bli behov for på bruke toget også når vinterstormene setter inn nærmere jul, sier Akselsen. Opprinnelig var det beregnet at dette ekstrasalget ville generere en omsetning på nær en halv million kroner. Nå er det kommer opp i snart tre kvart million – et hyggelig ekstra bidrag til bunnlinja på Nordlandsbanen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

V I N G E H J U L E T

6-vhj-4-07.p65

11

09.05.2007, 13:58

4 - 0 7

11


B E R G E N S B A N E N

SIKKERHET, erfaring, kreativitet, samarbeid og muskler er sentrale ingredienser når NSB berging og beredskap er på oppdrag. Vingehjulet fikk være med på togberging på høyfjellet. Leder for NSB berging og beredskap, Knut Hauglund, har samlet teamet som skal fullføre et svært krevende oppdrag. Siden avsporingen ved Kleven på Bergensbanen 21. februar har tusenvis av arbeidstimer gått med til å rydde opp etter avsporingen og forberede løftet av de to gjenværende vognene. Nå gjenstår snart bare eksamen. — Husk at sikkerheten går foran alt, selv om klokka går og vi blir slitne tar vi ingen sjanser, formaner Hauglund. I oppholdsrommet på Vatnahalsen hotell er teamet som skal stå for selve bergingsaksjonen samlet. Ti personer med spisskompetanse på bergning av jernbaneutstyr skal om få timer løpe, bære, jekke, dra, binde, ja listen er utømmelig. Foruten fire personer som daglig jobber i NSB berging og beredskap er det leid inn personell fra CargoNet og Mantena. I tillegg er to lokomotivførere med for å kjøre en Di3 maskin og teamets egne nyinnkjøpte Y1, som er spesialinnredet med utstyr og oppholdsrom. LØFTER 200 TONN

For å foreta selve løftet er T. O. Bull AS leid inn. Firmaet stiller med to kraner med en maksimal kapasitet på 200 tonn, men kapasiteten synker dramatisk med armens lengde, og lengste avstand fra kran til løftepunkt er drøye 20 meter. Totalt har T. O. Bull med seks kranførere og en innleid reparatør, de skal sørge for at kranene virker og er operative frem til jobben er fullført. Lørdag 5. mai har knapt blitt fire timer gammel når Lag A og samtlige kranfolk møtes på plattformen på Vatnahalsen, deretter går de i samlet flokk til Myrdal for klargjøring av beredskapstoget. Jernbaneverket er også sterkt involvert i arbeidet, de stiller med folk fra baneavdelingen som skal demontere kontaktledningsanlegget og sørge for sikkerheten. SPESIALBYGD TRALLE

Kran 1 står på sin oppstillingsplass på Kleven, Kran 2 står på en spesialbygd tralle på Hallingskeid. 05.00 blir strekningen mellom Myrdal og Hallingskeid strømløst og sikkerhetsmessig definert som et anleggsområde. — En slik operasjon er et gedigent samarbeidsprosjekt. Vi er avhengige av at hver enkelt organisasjon og enkeltmenneske forstår sitt oppdrag og fullfører det til punkt og prikke. Hvis noe ikke fungerer, kan ikke jobben fullføres, forteller Knut Hauglund. Mange har bidratt for å muliggjøre heisingen av de to vognene. Ute på Kleven går klokka fort. Løftet av den første vogna er planlagt klokken 10.00. Krana som stod på Hallingskeid på morgenen må fraktes inn og klargjøres. I alt skal 60 tonn motvekter lastes opp før krana blir operativ. MEDIA KOMMER

Klokken 09.30 har TV2 og NRK landet med hvert sitt helikopter og fjernsynsteam. Drøyt klokken 11.30 er alt klart for første løfteforsøk. Optimismen er stor og kameralinsene pusset. En av utfordringene blir å skille de to vognene. Selv om siste låseskrue er fjernet vil ikke de to vognene slippe taket 12

6-vhj-4-07.p65

V I N G E H J U L E T

12

Sikkerhet, erfaring, kr i hverandre. Flere forsøk blir gjort uten at teamet oppnår ønsket effekt. Kreative løsninger kommer opp, diskuteres og forkastes eller prøves. Klokken har passert 15.00, nå har også lag B kommet til Kleven, og det er full bemanning. Luftputer blir plassert mellom vognene og med trykkluft blir de to vognene skilt fra hverandre i kobbelet. Heller ikke nå får kranene foretatt det etterlengtede løftet opp på skinnene. IKKE H ELT FERDIG

Ettermiddagen er nesten over og pressefolkene ser litt utålmodige på klokka, sendetiden nærmer seg for fjernsynsfolkene, de gjør et siste intervju før de drar til Bergen. Ytterligere noen forsøk gjøres, men uten ønsket effekt. Togvognen er for tung og teamet beslutter å skru av hjul for å minske vekten. Klokken 19.00 forlater lag A og infofolk fra Jernbaneverket og NSB stedet med Robel. Da har lag A jobbet i 15 timer.

4 - 0 7

09.05.2007, 13:58


g, kreativitet, samarbeid og muskler To kraftige mobilkraner er kjørt inn for å foreta bergingen. ENDELIG…

«Hei, det er Knut Hauglund som ringer. Jeg vil bare si at 06.10 søndag morgen så stod begge vognene på skinnene!» Det er ikke rart at det er triumf å spore i stemmen til Hauglund. Vi får vite at stemningen var stor da vogn nummer to ble satt ned på skinnene. Nå gjenstår opprydding og nedrigging av kraner. Togtrafikken på Bergensbanen gjenopptas etter planen. — Alle har levert 100 prosent, skryter Knut Hauglund. Han er fornøyd med at toget nå er på skinnene, selv om de ikke rakk å kjøre ut kranene er jobben en suksess. Heller ikke visekonsernsjef og leder for NSB Persontog, Rolf Roverud sparer på konfekten. — Jeg har lyst til å gi honnør til alle dem som har stått på for å få ryddet opp på Bergensbanen. Aksjonen har vært forbilledlig gjennomført, sier Roverud. TEKST OG FOTO: ÅGE- CHRISTOFFER LUNDEBY

Berging og beredskap Jernbaneverket har sprengt vekk et fjell for å bygge to oppstillingsplasser til kranene. Etter innspill fra berging og beredskap og T.O. Bull har Roy Johnsrud ved Mantena konstruert en spesial transporttralle, som gjør det mulig å frakte de to kranene på sporet fem mil inn til bergingsstedet. Trallen har på rekordtid blitt satt sammen av personell fra berging og beredskap og Mantena. Leverandør av Type 73 har lånt ut sine løftekroker og gjort beregninger for løftet T. O. Bull AS har beregnet løftingen, kjøpt og testet utstyr NSB berging og beredskap har klargjort settet for løfting og transportert inn kranene.

V I N G E H J U L E T

6-vhj-4-07.p65

13

09.05.2007, 13:58

4 - 0 7

13


P Å S P O R E T

SKISSE TI L ET FORESLÅTT KANALHOTELL

SAMLER TRAFIKKEN P Bystyret i Trondheim har gått inn for utbygging ved Trondheim S og Brattøra. Reguleringsplanen for området er dermed på plass, og først av alt skal det bygges en tverrforbindelse over til Brattøra. — Det viktigste som skjer er at vi knytter midtbyen til sjøen ved å videreføre Søndre gate over sporområdet til Brattørakaia. Dermed får vi koblet tog, buss og båt i det som blir Midt-Norges største trafikknutepunkt, sier leder for ROM Eiendom i Trondheim, Ottar Remman.

Løsningen for tverrforbindelsen blir avgjort etter en arkitektkonkurranse, og resultatet kan bli klart før Sankthans. Seks arkitektkontor deltar i konkurransen. Tverrforbindelsen blir en gang- og sykkelbru, men i oppdraget til arkitektene skal de tilliggende bygninger tas med, for å se sammenhengen mellom selve brua og bebyggelsen som ligger helt inntil. ENDRINGER VIL KOMME

Narvesenbygget må rives, men fordelingshallen ved Trondheim S blir beholdt. Det samme gjelder undergangene til spor2-5. Det blir nye nedganger til sporene fra tverrforbindelsen og ramper som gjør det mulig å kjøre opp på lokket for å sette av passasjerer. Det blir også et nytt parkeringsanlegg med plass til 400 biler. Dette blir liggende oppå bussholdeplassen. DIREKTE ANLØP

På Brattørkaia blir det også 400 parkeringsplasser. Her blir anløpene for båtene fra Fosen, Hitra, Smøla og Kristiansund flyttet slik at det blir direkte overgang til tog og buss fra båtene via den nye tverrforbindelsen. Det er Jernbaneverket og NSB som eier området rundt stasjonen, mens Entra Eiendom eier bygningene på Brattørkaia og skal bygge ut kaiområdet. I vestre del av kaia er noen næringsarealer allerede renovert. Det blir også en ny hovedvei (Nordre avlastningsvei) som blir liggende helt inn til sporet på sjøsiden av området. Dette passer også godt inn i den videre planleggingen. Men først skal infrastrukturen på plass. Området vest for de eksisterende gule bygninger som NSB eier kan bygges videre ut, og her kan det bli snakk

OMRÅDET I DAG

14 14

6-vhj-4-07.p65

V I N G E H J U L E T

14

4 - 0 7

09.05.2007, 13:59


TVERRFORBINDELSEN MOT BRATTØRA

N PÅ TRONDHEIM S om innslag av boliger. Dette vil bli tatt opp med Trondheim kommune i videre planprosess. — En arkitekt har foreslått et spesielt kanalhotell i området, men dette er bare ideskisser, understreker Remman. MER NÆRING

Både på stasjonssiden og på kaisiden er det planer for nye næringsarealer. Området til sammen er på ca 100 000 kvadratmeter, derav 40 000 på stasjonssiden. Av

dette eier NSB ca 10 000. Det øvrige eies av Jernbaneverket og Trondheim Bussterminal. — Vi gleder oss til å komme i gang med å bygge ferdig dette trafikknutepunktet. For NSB betyr dette at vi får et bedre tilbud til kundene, samtidig som det blir flere kunder som vil bruke dette området. I tillegg vil en utbygging av næringsarealer bety flere arbeidsplasser og dermed også nye, potensielle kunder for NSB, både på buss og tog, sier Remman. TEKST: LASSE STORH EI L

OMRÅDET I FREMTIDEN

V I N G E H J U L E T

6-vhj-4-07.p65

15

09.05.2007, 13:59

4 - 0 7

15 15


N Y T T

Renoverer gule bygninger ROM Eiendom vil renovere resten av de gule bygningene på Trondheim S. Andre og tredje etasje pluss loftet er satt i stand og leid ut. I første etasje skal NSB selv flytte inn. — Vi innreder tidsriktige lokaler med åpne, inkluderende løsninger som det er lagt opp til i de øvrige kontorlokalene som NSB innreder rundt om i landet. I det ombygde DA-bygget i Oslo er det åpne løsninger i alle etasjer. Vi ser frem til de samme løsningene på Trondheim S. Med åpne løsninger og mye bruk av glass blir det lyse og trivelige lokaler, sier Ottar Remman i ROM. JBV ønsker å komme inn i arealene på Marienborg, så det passer godt at NSB flytter til Trondheim S. FASADER ENDRES

Det blir mindre stress med god informasjon, sier overkonduktør Jannike Helgesen.

Skjerm gir rask informasjon

Samtidig med at ny innredningsløsning er faller på plass, vil det også bli gjort noe med fasadene på bygningen, slik at den kan bli tilbakeført mest mulig i stil med den originale fasaden. — Dette liker byantikvaren i Trondheim godt, sier Remman. Det skal også bygges om inne i hallen med et åpent billettområde. Oppå dette arealet bygges det en mesanin. Dette gjør at informasjonstavlene vil bli flyttet litt inn i hallen, og bli meget godt synlig når du kommer inn hoveddørene til stasjonen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Det er montert 15 monitorer på ni stasjoner rundt om i landet for å holde ombordpersonalet orientert om toggangen i eget område. Hensikten

Justeringer i NSB

er å gi kjørende personale rask informasjon om

Fra og med 1. mai opphørte NSB Materiell som

avvik som berører egen ruteplan.

organisasjon og de fleste ansatte har gått inn i NSB Persontog Teknikk under ledelse av Tormod

Jannike Helgesen, overkonduktør på NSB Regiontog, synes dette systemet gir mindre stress ved tjenestestart. — Det er særlig viktig at vi lett får vite spornummer og eventuelle forsinkelser om eget tog når vi har lang vei til toget, sier hun. Under oppussingen av DA-bygget er konduktørene plassert i motsatt ende av den gamle Østbanehallen. Før ble det flere telefoner til Drops som vi i dag slipper. Det er bare å vende seg til den nye måten å bli informert på, sier hun. Her kan jeg søke om informasjon på aktuelt tognummer og finne all tilgjengelig informasjon. Monitorene er montert av prosjektet Informasjon- og kundehåndtering ved avvik og bygger på data fra Putin og er et grensesnitt som er utviklet av Stasjonssalg. Monitorene er montert på Oslo S, Moss, Ski, Lillestrøm, Skøyen, Drammen, Bergen, Stavanger og Trondheim. Det vurderes å sette monitorer på flere stasjoner dersom effekten er god, sier prosjektleder John Vegar Paulsen. TEKST OG FOTO: PREB EN COLSTRUP

16

6-vhj-4-07.p65

V I N G E H J U L E T

16

Gjermundsen. Jan Runesson går til Persontog for å lede kontraktsarbeidet i forbindelse med nyanskaffelser. Når Teknikk og hoveddelen av Materiell slås sammen fjernes et grensesnitt i organisasjonen, og ansvarslinjene blir klarere. — Det er viktig å ha klare ansvarslinjer før vi går i gang med de store anskaffelsene av nytt materiell. Det har vi fått med denne løsningen, sier visekonsernsjef Rolf Roverud. Det gjenstår ennå noen brikker som skal på plass, men han mener at det blir en god løsning å organisere prosjektledelsen og nyanskaffelsesprosjektet i NSB Persontog Teknikk. Også enheten Berging og beredskap blir med over til Teknikk. En viktig leveranse til nyanskaffelsesprosjektet er kontraktene med leverandørene. — Jeg er også svært fornøyd med at Runesson påtar seg å forestå selve innkjøpet av nye tog og bidrar til at vi får avsluttet innkjøpsarbeidet i forbindelse med blant annet type 93 og 72, sier Roverud. TEKST: PREBEN COLSTRUP

4 - 0 7

09.05.2007, 13:59


Vilkår i vanskelige situasjoner Det er utarbeidet nye retningslinjer i forbindelse med utgivelse av nye Trafikkbestemmelser for togpersonalet i NSB AS. Retningslinjene står beskrevet i kap 1.3 og ble gyldige fra 15. april i år. Til nå har flere konduktører valgt å sette av også mindreårige før de har kommet til bestemmelsesstedet dersom de har brutt trafikkbestemmelsene ved å ikke ha gyldig billett. Dette har man ikke lenger anledning til uten å ha konferert med foresatte eller politiet. Konduktører som møter kunder uten gyldig billett, har færre sanksjonsmuligheter etter de nye reglene som er ført i pennen av Sikkerhets- og kvalitetsrådgiver i Drift, Steinar Olsen. Det er heller ikke godt mottatt fra omverdenen når en hører om barn under 16 år som blir satt av på stasjonen før de har kommet fram der bestefar står og venter. Da dette har vært praktisert noe ulikt, har det vært nødvendig å klargjøre regelverket slik at de reisendes sikkerhet i større grad blir ivaretatt. Steinar Olsen sier at det er fremdeles anledning til å sette av voksne personer som utgjør en trussel for de reisendes sikkerhet. Men før det skjer, skal en ha vurdert forhold i trafikkbestemmelsene nedenfor. TRANSPORTVILKÅR FOR NSB

Transportvilkårene gjelder som avtale mellom NSB og den enkelte passasjer NSB plikter å transportere passasjerer med gyldig billett frem til angitt bestemmelsesstasjon

Det er ikke anledning til å vise bort personer under 16 år uten at foresatte eller politiet er kontaktet.

transportvilkårene ansees blant annet det å ikke rette seg etter stasjons- eller ombordpersonalets anvisninger, eller gjennom oppførsel kunne medføre sikkerhetsrisiko eller være til sterk sjenanse for medpassasjerer. BORTVISNING AV PASSASJERER

NSBS RETT TIL Å FRAVIKE TRANSPORTPLI KTEN

NSB har rett til å fravike transportplikten ved alvorlige brudd på transportvilkårene. Som alvorlige brudd på

Eike leder anskaffelser Ledergruppen til Tormod Gjermundsen i NSB

Passasjerer kan ved alvorlig brudd på transportvilkårene jf. 24.1 bortvises fra NSBs transportmidler. Ved bortvisning av passasjerer skal det legges vekt på følgende momenter: Det skal ikke benyttes fysisk makt ved bortvisning av passasjerer. Unntaket kan være nødverge jf. straffelovens § 48, hvor handlingen foretas for å avverge en potensiell voldelig og rettstridig hendelse.

Teknikk har fått leder for nyanskaffelser av tog.

GEOGRAFI/TIDSPUNKT:

Emil Eike som i dag er leder for KISO-prosjektet

På strekninger hvor stasjonenes beliggenhet tilsier at det vil være vanskelig å skaffe tilveie alternativ transport, offentlig myndighet, eller på en annen måte umuliggjør den bortvistes mulighet til å ivareta sin egen helse, er det ikke mulig å bortvise passasjerer. I slike tilfeller skal togpersonalet ta med passasjeren til en mer egnet stasjon for bortvisning, eller ved akutt behov kontakte politiet for å avtale avlevering

skal lede det største toginnkjøpet i NSB. Dette er noe nytt og det får stor betydning for NSB i mange år framover, sier Eike som gleder seg til å begynne. Han antyder med glimt i øyet at hans bakgrunn fra Forsvaret kommer godt med. — Jeg har drevet med periodisk vedlikehold av beltebiler. — Den kompetanse vi har lagt vekt på er først og fremst evnen til å lede kompliserte og tunge prosjekter fram til beslutning, sier Tormod Gjermundsen. Etter at 38-åringen avsluttet sin arbeidstid i Forsvaret i 2001 har han vært i NSB. Først som lederkandidat og senere som leder for KISO prosjektet (Kundeservice i en selvbetjent omgivelse). Til ny leder for KISO er på plass, må han jobbe litt med begge prosjektene. TEKST OG FOTO: PREB EN COLSTRUP

TI LSTAN D:

Ved behov for bortvisning av passasjerer med psykiske eller fysiske lidelser, høyt alkohol inntak eller narkotiske stoffer, skal togpersonalet foreta en vurdering på om de i er i stand til å ta vare på seg selv. Ved tvil skal politiet kontaktes før bortvisning foretaes. ALDER:

Ved bortvisning av personer under 16 år, skal foresatte eller politiet kontaktes før bortvisning foretas. TEKST OG ILLUSTRASJON: PREBEN COLSTRUP V I N G E H J U L E T

6-vhj-4-07.p65

17

09.05.2007, 13:59

4 - 0 7

17


Flere og flere reiser på Gjøvikbanen 11.juni er det ett år siden NSB Anbud AS overtok driften av Gjøvikbanen. Vingehjulet tok en tur med Margareth Nordby, direktør for NSB Anbud, for å høre hvordan dette året har vært.

For det har vært et godt år for Gjøvikbanen. På ett år har antall avganger per døgn økt fra 16 til 22 fra Gjøvik, fra 30 til 42 på Gran og fra 34 til 58 i Nittedal. I tillegg har punktligheten også økt betydelig. Dette har ført til flere kunder, og kundetilfredsheten er stigende i følge siste måling. — Dette har vært veldig utfordrende og veldig gøy! Vi har startet et nytt selskap med alt en slik nyetablering innebærer. Vi måtte ansette folk, dra det hele i gang og komme oss over i drift. Nå i dag jobbes det maksimalt for å holde den gode punktligheten og kundetilfredsheten oppe. Det har vært en suksesshistorie så langt, men vi er ydmyke for at det kan komme utfordringer på sikt, forklarer Margareth. En tett og god dialog både med kunder og egne ansatte er en av fordelene med små organisasjoner. — Vi drukner ikke i mengden, vi kan konsentrere oss om èn ting: Gjøvikbanen. Det å bygge tette nettverk med samarbeidspartnere blir viktig i et så lite selskap, relasjonene til Mantena, JBV og andre samarbeidspartnere er avgjørende for oss, forteller Margareth. Små organisasjoner er oversiktlige, og alle kjenner alle. Hun opplever at det er godt miljø blant de ansatte. På grunn av størrelsen fanger hun lett opp det som skjer. TETT DIALOG MED KUNDENE

— Vi lovte allerede fra starten av at vi skulle lytte til kundene våre. Derfor har vi gått inn for å vise dette i praksis. Gjennom tett dialog med kundene klarer vi å fange opp innspill, både ris og ros. Det er blitt opprettet en brukergruppe for å sikre den tette kontakten som vi ønsker. Å LYTTE TIL KUNDEN I PRAKSIS

— Et eksempel på hvordan vi har brukt informasjonen fra kundene våre er innspillene vi fikk ved oppstart og på materiell om bord. Kundene ga klar tilbakemelding om at rullegardin var noe som måtte være i hele toget, og ikke kun på Komfort som først planlagt. Dermed kostet det oss 5-600 000 kroner å gjøre den jobben. Men vi får igjen i

18

6-vhj-4-07.p65

V I N G E H J U L E T

18

form av tilfredse kunder. Tanken vår er at tilfredse kunder skaper økt belegg. Da må vi ikke bare lytte til dem, men også vise at vi tar det alvorlig, sier Nordby. HVA SKAL SKJE AV NYTT FREMOVER?

— Vi jobber for å få økte bevilgninger slik at den gode utviklingen med hensyn til kundeøkning vil fortsette. Det trengs investeringer, spesielt til forbedring av strømtilførselen nord for Jaren. Strømopplegget er fra 1965, og helst skulle alt vært byttet ut. Utbygging av automatisk trafikkstyring og flere krysningsspor er andre tiltak som kan øke kapasiteten på Gjøvikbanen. Ellers ser vi på muligheten for å tilby cruisemarkedet i Oslo et opplevelsesprodukt på Gjøvikbanen. Mulige attraksjoner for et slikt produkt kan være Vikingområdet på Rauker og tur med Skibladner, verdens eldste hjuldamper, på Mjøsa. Dette blir i samarbeid med reiselivsnæringen på Gjøvik og kan være et virkemiddel for økt kundetilstrømning i sommersesongen. Det er allerede etablert et samarbeid med teknisk museum, som har besøk av hele 12 skoleklasser hver dag! Skiforeningen er en annen samarbeidspartner, hvor Gjøvikbanen blir markedsført både på hjemmesiden deres og i bladet Snø og Ski. Gjøvik-

4 - 0 7

09.05.2007, 13:59


■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■

Bleiken stasjon på Gjøvikbanen gir sommerstemning (Foto: Sille Svenkerud Førner)

11.06 2006 overtok NSB Anbud AS driften på Gjøvikbanen 100 prosent eiet datterselskap av NSB AS 80 ansatte Omsetning ca. 130 mill kr. Ca. 1,3 millioner reiser Ca. 1,6 millioner togkilometer Ni nyoppussede vogner Alle togsett inneholder NSB KOMFORT, NSB STILLE og NSB MENY Automat ■ Avgang annenhver time fra Gjøvik, Skøyen/Oslo S og Jaren ■ Antall avganger per døgn har økt med 40 prosent etter at NSB Anbud As overtok SVEIN BRATTBERG, LOKFØRER PÅ GJØVI KBANEN. ETT ÅR I NSB ANBUD, I NSB SIDEN 2000

n banen har mange fine tur muligheter langs banen, og toget er en god måte å komme seg dit på. I vinter ble det for første gang gjort en sms kampanje til ungdommer, for å markedsføre Gjøvikbanen og Varingskollen alpinanlegg. Dette skal vi fortsette med fremover, forteller Sille Svenkerud Førner som er markedskonsulent i NSB Anbud AS. 1-ÅRS FEIRING

Selvsagt skal vi markere at det er ett år siden NSB Anbud AS overtok driften på Gjøvikbanen. 11 juni vil det bli en markering overfor våre kunder. I tillegg vil de ansatte på Gjøvikbanen holde jubileumsfest 9. juni, med egenprodusert film for anledningen. TEKST OG FOTO: CH RISTI NE FLØYSAN D

Har du merket noen forskjell nå som du jobber i NSB Anbud AS? — Nei, overgangen har ikke vært så stor, det er stort sett likt og vi har de samme rettighetene. Men det er fint å jobbe på en fast strekning. Det gir forutsigbarhet, noe som er ideelt for meg som ønsker mulighet for å planlegge fritiden. — Det blir flere turer, og vi har fått natt tjeneste i tillegg. Jeg synes det er positivt, det blir mer variert. Og det er merkbart lettere å ha ledelsen tett på. En blir hørt og får gjennomslag for ting. Et stort pluss er det at vi jobber hver tredje helg. Vi fikk ganske så frie tøyler fra ledelsen til å lage turnuser for å få det til, og da lar det seg gjennomføre. Selv om tredje helgen er en tøff arbeidshelg, så er det bedre enn å jobbe annenhver helg. Dette virker garantert inn på trivselen, vi har ikke hatt noen som har sluttet siden oppstarten. Snarere tvert imot, folk vil hit og jobbe. ENDRE LI LLSTØL – 15 ÅR, LOKFØRER GJØVIKBAN EN. 15 ÅR NSB

Har du merket noen forskjell nå som du jobber i NSB Anbud AS? — Det er en kjempeforskjell organisatorisk, med kort vei til ledelsen. Det er blitt ti ganger enklere, en kan ta opp saker direkte med direktøren. Det gjør at ting skjer kjappere, du får tilbakemelding med en gang. Det er vel den største forskjellen. GOD STEMNING OM BORD! KARI OG JAN BARK

Pleier dere å ta toget på Gjøvikbanen? Jan: Ja, før i tiden pendlet jeg, men det var på 40-tallet! Kari: Jeg tar toget når jeg skal av gårde alene. Drar ofte inn til Oslo. Hvilken annen type transport bruker du? — Vi kjører en del bil. Hvordan synes du det er å reise på Gjøvikbanen? — Det er behagelig å ta toget. Og det er veldig hyggelig betjening på Gjøvikbanen. Hva tror du må til for å få flere til å ta toget i fremtiden? — Hyppige ruter er veldig viktig. Her er skjedd en merkbar forbedring på Gjøvikbanen etter at NSB Anbud tok over. Forutsigbarhet er også viktig. Toget må komme frem, og til riktig tid, ellers blir det vanskelig å bruke. — Det er mye billigere å ta toget enn bil, men politikerne burde satse mer på infrastruktur til tog fremfor bil.

V I N G E H J U L E T

6-vhj-4-07.p65

19

09.05.2007, 14:00

4 - 0 7

19


M A T E R I E L L

En helt ny kundeopplevelse opplevelse Første togstamme på åtte vogner har nå reist til EuroMaint i Malmö for fullstendig oppgradering. 59 type 7 vogner skal pusses opp til det ugjenkjennelige og til høsten kommer første togsett i drift. Med dette starter det omfattende oppussingsarbeidet som skal gi NSBs kunder og ansatte et komfortmessig løft. — Vi har jobbet hardt i NSB for å sette oss i stand til å tenke offensivt, og nå er tiden moden for å høste fruktene av vårt arbeid, sier persontogsjef Rolf Roverud. Han er ikke i tvil om at den offensive satsingen med oppgradering av eksisterende materiell og nyanskaffelser er nødvendig for å møte fremtidens etterspørsel. FIRE TYPER

På utsiden vil de nye vognene ligne mye på NSB SOVE i dag. For vognene får naturligvis det nye NSB design både utvendig og innvendig. Men i hovedsak er det fire forskjellig typer, eller litra som det heter på fagspråket. I en togstamme finner vi fire vanlig sittevogner, ei komfortvogn, en vogn med N S B KOMFORT, en med NSB M E NY KAFÉ en spesialvogn med N S B FAMILIE ME som også er tilpasset rullestolbrukere. Produktsjef i NSB Regiontog Audun Lind-Eriksen har ledet arbeidet med utvikling av ny layout og design. Han sier at vi har fått kundevennlige og kundetilpassede løsninger og at komfortopplevelsen blir togets fortrinn. UTNYTTELSE

Typesjef Rolv Sverre Møll har hatt ansvar for de tekniske løsningene. — Vi får en høyere utnyttelse av type 7 da vi får færre spesialvogner enn tidligere. Samtidig som antall sitteplasser per togstamme opprettholdes, har vi forbedret fasilitetene. I tillegg forventer vi en bedre pålitelighet til de nye systemene, sier han. Lind-Eriksen har jobbet sammen med merkevare-

20

6-vhj-4-07.p65

V I N G E H J U L E T

20

konsulent Nina Tøgard på interiøret, kundeløsningene og den visuelle profilen. — Type 7 vil representere NSBs nye, visuelle profil og vil være mal for andre oppgraderingsprosjekter og nyanskaffelser, sier han. SITTEVOGNENE

— Det første vi legger merke til når vi kommer inn i de nye sittevognene er fargene og stolene med NSB design i setetrekk slik NSB Anbud har på sine tog. Selve stolene er en ny type vi ikke har hatt i Norge, men samme type brukes i IC-togene i Tyskland. Stolene ble valgt på bakgrunn av en omfattende kundetest, sier han. Når du har satt deg godt til rette i sommervarmen kan du kjenne den svale lufta fra klimaanlegget. Det er nytt interiør med ny miljøstasjon og alle interiørmessige løsninger er moderne og brukervennlig. Bagasjekapasiteten er også bedre med hekk og reoler. NSB KOMFORT

Tidligere kunne vi tilby en liten kupè med få sitteplasser, men nå vil en hel vogn bli tilegnet N S B KOMFORT. En togstamme vil altså bestå av fire vanlige sittevogner og en hel vogn, N S B KOMFORT, som får 48 sitteplasser. Den vil bedre svare ut forventningene i markedet, og vil være mer tilpasset behovet for reisende. — Stolene er litt bredere enn i de vanlige sittevognene, det er strømkontakter, faste bord og to områder for ståbord som er skjermet bak en glassvegg. Her kan gjestene på N S B KOMFORT snakke mer uforstyrret i mobiltelefonen, hente seg noe varmt å drikke samt aviser, sier Lind-Eriksen.

4 - 0 7

09.05.2007, 14:00


NSB MENY KAFE

Her finner vi den desidert største forandringen. Vognen blir ribbet for dagens fjær og får helt nytt utseende med tre områder. Kafe, et lite godsrom og et personalrom. Kafèløsningen er basert på mye av det gamle, men har flere og smartere sitteløsninger for kundene. Den har en delvis selvbetjeningsløsning slik at vi får raskere betjening, samtidig som tilbudet av varmmat og kaldmat opprettholdes. De nye løsningene vil presentere tilbudet som finnes i kafeen på en bedre måte. Ombordpersonalrommet får gode arbeidsforhold. Det er låsbart og plassert slik at vi får tilgjengelighet for kunden og vi er overbevist om at det oppleves godt for personalet som skal bruke det. Godsrommet er riktignok lite, men det har smarte, gode løsninger og er lett tilgjengelig for personalet. Servicen er dermed plassert i hovedsak i en vogn slik at personalet slipper å løpe langt for å betjene kundene med det de trenger mest. — Kafeen vil oppleves moderne, med gode og fornuftige sitteløsninger som passer til kundens behov. De kan sette seg til bords for en middag eller innta plass på en barkrakk for kaffe og en muffins, sier Lind-Eriksen. N S B FAM I LI E

Her blir det stor endring fra dagens vogn fordi spebarnskupe og handikapkupe er fjernet og integrert i vanlig sitteområde som for type 73. To rullestolplasser, heis og oppgradert handikaptoalett er pusset opp. I motsatt ende av vognen er det laget et nytt og spennende lekerom som har glassvegger som gir godt innsyn for foreldre og ombordpersonale. — Rommet inneholder klatrestativ, integrert flatskjerm for filmavspilling, sofa og puffløsninger, bord og bokhyller. Rommet er spenstig i form og farge. Vi tror barna vil oppleve dette som et artig oppholdssted, sier Lind-Eriksen. I tilknytning til lekerommet er det klappstoler for foreldre og det er bedre plass til barnevogner enn tidligere.

INVOLVE RI NG

Personalet har blitt involvert. Alle enheter er blitt hørt og har deltatt i forbedringen. I arbeidet med design og layout har det vært godt samarbeid med representanter for ombordpersonalet og personalorganisasjonene både i forog etterarbeidet. UNIVERSELL UTFORMING

Det har vært møter og nyttig samarbeid med interesseorganisasjoner for funksjonshemmede for å forsøke å imøtekomme morgendagens forventning til universell utforming. Her vil vi se at vi får større og bedre informasjonsdisplay i takene, rullestolheis og bedre merking av de ulike funksjoner. KUNDELØFT

— Oppgraderingen vil gi et vesentlig løft for kunder, arbeidsmiljø og for ombordpersonalet. Også El 18 lokomotivene må tilpasses de nye vognene slik at vi får automatisk dørlukking, brannvarsling og mulighet for å overstyre nødbrems. Da vil dette fungere slik som vi ønsker, sier Rolv Sverre Møll. I tillegg til alt dette blir to sykkelvogner pusset opp og hele parken forventes ferdig i løpet av 2009. Mens vognene er til oppgradering vil det gå en togstamme (type 5) som erstatter disse på Bergensbanen. Det blir nye dører og ny elektrisk dørstyring slik som vi i dag har på type 69. Overgangene mellom vognene var utslitte og blir nå overhalt noe som også bidrar til en bedre kundeopplevelse. Det er nå tid for å begynne å glede seg til de gamle vognene er forvandlet til det ugjenkjennelige. TEKST OG FOTO: PREB EN COLSTRUP

V I N G E H J U L E T

6-vhj-4-07.p65

21

09.05.2007, 14:00

4 - 0 7

21


K V A L I T E T

PUNKTLIGHETEN

UKE 1-18

70 75 80 85 90 95 100 ▲ Dovrebanen ▲ Nordlandsbanen ▲ Raumabanen

Lavere punktlighet i slutten av april Punktligheten viser fortsatt høye tall og endte på 91,8 prosent i april, om lag samme nivå som i mars. Utover mot slutten av april

▲ Rørosbanen

er det imidlertid en bekymringsfull nedgang i punktligheten som

▲ Bergensbanen

det er all grunn til å se nærmere på årsaken til.

▲ Sørlandsbanen

Dette forteller Helge Jørgenstuen som følger opp punktligheten i NSB. Men han sier at lokaltogene i Trondheim viser meget gode tall og stabil drift og med punktlighet langt oppe på 90-tallet. På Nordlandsbanen er situasjonen noe mer ustabil, men også her er det forbedringer i forhold til tidligere i vår. Nabotoget viser svært høy punktlighet om dagen. På Dovrebanen er det fortsatt punktlighet under målet på 90 prosent. — Vedlikeholdsarbeider i Gauldalen og vanskelige ruteleier og trangt om plassen på skinnegangen mellom Eidsvoll og Lillehammer skaper forsinkelser her. Særlig tog 45 forsinkes på Hedmarken, og det planlegges nytt ruteleie på dette toget fra januar 2008 for å redusere disse problemene, sier Jørgenstuen. I vest viser togene gode tall, men med enkelte forsinkelser på grunn av feil på sikringsanlegget ved Arna samt forsinkelser på grunn av stor skiutfart fra Bergen og til fjellet. Regiontogene på Bergensbanen har vist svært gode punktlighetstall i de senere ukene og det har ikke vært vesentlige forsinkelser.

REGIONTOG NATT ▲ Oslo - Trondheim ▲ Trondheim Bodø ▲ Oslo Bergen ▲ Oslo Stavanger REGIONTOG ØSTLAND ➥ Oslo Halden

BEDRING I SØRVEST

▲ Oslo Skien ▲ Oslo Lillehammer ▲ Oslo Gjøvik LOKALTOG ▲ Kongsvingerbanen ▲Hovedbanen ▲ Drammenbanen ▲ Østfoldbanen ▲ Gjøvikbanen ▲ Stavanger ▲Bergen - Arna ▲ Bergen Voss ▲ Trondheim

KILDE: JBV

▲ Salten ▲=FRAMGANG GODKJENT

22

6-vhj-4-07.p65

▼=TILBAKEGANG

➥=UENDRET

IKKE GODKJENT

V I N G E H J U L E T

22

På Jæren pågår det store anleggsarbeider mellom Stavanger og Sandnes. I april viser imidlertid strekningen igjen 90 prosent punktlighet. Også regiontogene på Sørlandsbanen har vært rammet av anleggsarbeidene, men i april ligger også disse togene på over 90 prosent. På Østre strekning begynte april bra, men utviklingen viste synkende tendens mot slutten av måneden. Signalfeil bla. ved Nordagutu/Hjuksebø og ved Lyser, nedriving av kjøreledningen ved Neslandsvatn og kabelfeil mellom Helleland og Hellvik har medført forsinkelser. Sporbrudd på grunn av anleggsarbeider på Drammenbanen en helg i april medførte også forsinkelser da togene ventet på buss for tog i Drammen. Tog 80, som har vært en versting i lang tid, viste svært gode tall i april, 96 prosent. På Østlandet er det også en negativ utvikling i punktligheten. MYE TULL I ØST

— Etter påsken har trafikken kommet tilbake til normalt gjenge igjen, og med dette også forsinkelsene. Nesten hver dag har det vært feil på infrastrukturen på en eller flere strekninger, sier Jørgenstuen. Eksempler: Signalfeil på Drammenbanen, Spikkestadlinja stengt i nærmere en uke på grunn av feil på signalanlegget etter nedfall av kjøreledningen. I tillegg har det vært flere andre signalfeil på denne strekningen, to skinnebrudd ved Skøyen, sporvekselfeil ved Høvik, feil på avsporingsindikator og andre signalfeil på Østfoldbanen, flere feil på signalanlegget på Kongsvingerbanen, perioder med sterk vind medførte nedblåste trær og strømbrudd flere steder samt mange tilfeller av feil på togmateriellet vårt har medført til tider svært vanskelig driftsituasjon i lokaltrafikken. Regiontogene på Østlandet får også følgeforsinkelser fra de overnevnte feilene, og verst rammet er togene mellom Oslo og Lillehammer som i april havnet på 84 prosent Vestfoldbanen går bedre og endte på 93 prosent med togene til/fra Halden som vanlig ligger svært høyt med 95 prosent i april. — Det er nødvendig å ta et krafttak for å rette opp utviklingen i april både internt i NSB og overfor JBV, slik at vi igjen kan gi kundene våre den varen som de kjøper av oss, sier Jørgenstuen.

4 - 0 7

09.05.2007, 14:00


Hør hva kunden har å si

Beate Bjørtomt Haug i servicesenteret skal lytte og lære av kunden.

Servicesenteret i NSB lanserer et nytt system for å registrere og kategorisere alle henvendelser fra kundene. «Kundepuls» blir navnet på det nye systemet. STOR KOMPETANSE

— Servicesenteret sitter på en unik kompetanse i å forstå kundens opplevelse i sammenheng med NSBs mål. Sammen med den faglige bakgrunnen til hver enkelt medarbeider, får vi daglig impulser fra kunder om hva som fungerer godt eller dårlig i NSB, sier Haug. — Vi ønsker at hele NSB drar nytte av denne kompetansen, og at vi sammen bygger videre på at NSB skal være en profesjonell servicebedrift i alle ledd. Samtidig skal vi tjene penger, sier Haug. Hun påpeker at det må til et utstrakt samarbeid mellom alle avdelinger i NSB og en felles tankegang for å nå dette målet. Gjennom samarbeid er det lettere å oppnå forståelse for hverandres arbeidsområder. — En omforent oppfatning i NSB vil også bidra til utvikling, og innsikt i kundens behov, sier Haug. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

GUNDER

— Når Kundepuls er i drift, vil Servicesenteret på en helt ny måte kunne være en aktiv bidragsyter til utvikling av NSBs tjenester. Dette vil skje gjennom en analyse og formidling av læring fra kundehenvendelsene, sier Beate Bjørtomt Haug som leder Servicesenteret. NSB vet at 68 prosent av årsakene til at en kunde velger andre alternativer, er bedriftens holdning. — «Kundepuls» vil gi oss en unik mulighet til å forsyne de enkelte avdelingene med detaljert informasjon om hvor skoen trykker, slik at vi raskere kan sette i verk nødvendige tiltak for forbedring, sier Haug. Feil og mangler som NSB har ansvar for behøver ikke være store hver for seg. En klage til Servicesenteret betyr ikke nødvendigvis at noen i NSB har gjort noe galt. Det sentrale tema er uansett den totale opplevelsen til kunden, som enten ikke er god nok, eller ikke i samsvar med de forventninger NSB som profesjonell bedrift ønsker å kommunisere.

V I N G E H J U L E T

6-vhj-4-07.p65

23

09.05.2007, 14:00

4 - 0 7

23


N Y T T N Y T T

R U T E T I L B U D

I denne brakken på Grorud startet Inger Bakken (67) sin arbeidsdag i NSB for 51 år siden. Det var i denne perioden NSB gikk fra damp til elektrisitet. Brakken i bakgrunnen huser nå Norsk Jernbaneskole.

HER BEGYNTE INGER I 1956 Inger Bakken hadde sin siste dag på jobben før påske. Ikke helt den siste, ettersom hun skal delta i en del arbeidsoppgaver noen dager ut over våren. Inger er en institusjon i NSB og startet sin arbeidsdag i 1956, da dagens konsernsjef ennå spradet rundt i knebukser. Høybråtenjenta begynte så tidlig at hun husker godt at damptogene ikke helt hadde sluppet taket på jernbanen. Hun startet ved elektrifiseringsanleggene på Grorud. Her jobbet folket som strakk ledningen langs linjen og sørget for at togene fikk strøm. Dette var i den store elektrifiseringens tidsalder, eller overgangen fra damp til strøm som startet for fullt i 1955. Senere ble det overgang til sentralbord, fakturaoppgjør og vanlig sekretærarbeid for Inger frem til 1962. Da ble hun gift og fikk sist første barn og var borte fra NSB ett års tid. Hun kom tilbake i 1963 og begynte da i forsyningsavdelingen ved hovedkontoret i Storgata 33, eller det som het Hovedstyret den gang.

6-vhj-4-07.p65

YDMYK OG SERVICEI NNSTI LT

Her jobbet Inger i forrådskontoret (dette ble senere innkjøp). Inger ble saksbehandler og hadde oppgaven med å skaffe oversikt over behov for materiell rundt om i landet. Oversikten ble sendt videre til innkjøper og Inger lærte mye om hele NSB i denne perioden. Hun deltok også i arbeidet med å skaffe uniformer og synes personlig at uniformene var penere den gangen.

Mye har skjedd på de vel 47 årene Inger jobbet i NSB, og den største endringen var da hun gikk fra saksbehandler ved forrådskontoret til forværelsesdame hos forsyningsdirektøren. Inger har fulgt veldig enkle leveregler og derfor har hun alltid vært godt likt og kjenner utrolig mange mennesker i NSB-systemet og Jernbaneverket. Hennes råd til de unge i dag er å være ydmyk til jobben, serviceinnstilt og aldri være redd for å ta i et tak. Men du skal ikke være så ydmyk at du utsletter deg selv. Samtidig er det viktig å være nøyaktig og lojal til arbeidsgiver.

BARN NUMMER TO

PRAKTISK ANLAGT

I Hovedstyret jobbet Inger til sønn nummer to kom i 1967. Så var hun hjemme med sine barn frem til 1970 da hun kom tilbake til Storgata 33. Forrådskontoret ble lagt ned og Inger fikk jobb på forværelset til forsyningsdirektør Oddvar Bøe. Her jobbet hun under forskjellige direktører og flyttet senere til Tollbugata under Trond Johannesens ledelse. Senere ble det navneskifte til innkjøp og dagens finansdirektør, Hans Kyrre Draagen, var

Den store hobbyen til Inger er håndarbeid. Hun beskriver seg selv som ekstrem på dette området og sitter aldri rolig i en stol uten å gjøre noe med hendene. Hun hopper heller ikke over en kryssord som måtte komme i hennes vei. Dessuten er hagearbeid viktig i sommerhalvåret. Som pensjonist vil hun blant annet bruke tiden til å reise litt, samt besøke sine, til sammen, seks barnebarn.

VAR LENGE I INNKJØP

24

innkjøpsdirektør med Inger Bakken på forværelset. Senere flyttet hun tilbake til Storgata 5 før det ble flytting til Prinsens gate. Her fikk hun jobb på forværelset til økonomidirektør Randi Flesland, som for øvrig rakk å være fungerende konsernsjef før hun gikk av i 2000. I konsernet jobbet Inger også med styresaker i tillegg til arbeidet for økonomiavdelingen. Senere ble det en kort periode med Fellestjenester før Assistor ble opprettet. Inger har den siste tiden jobbet blant annet for økonomi og finans samt vært stedfortreder for konsernsjefens sekretær, Aud Jørgensen.

V I N G E H J U L E T

24

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

4 - 0 7

09.05.2007, 14:01


Politiske utfordringer for ROM Endringene av forutsetningene for den videre utviklingen i Bjørvika volder mye hodebry for ROM eiendom AS. Det samme er tilfellet for den planlagte stasjonsbyen på Grefsen. Politisk usikkerhet skaper problemer for den planlagte gjennomføringen. I juli 2003 gikk et samlet bystyre inn for utbyggingen av Bjørvika, både avtaleverket som består av åtte avtaler og reguleringsplanen som ble vedtatt i Bystyret. Det er selskapet Oslo S Utvikling som er utbygger på de eiendommene i Bjørvika som tidligere var eid av NSB. ROM eier en tredel av selskapet, der de andre to tredelene eies av henholdsvis Linstow og Entra eiendom. I løpet av det siste halve året har utspill fra enkelte politikere i Oslo satt en stopper for den videre utviklingen, og det er bedt om at det blir sett med nye øyne på den utviklingen de selv satte i gang da planene ble vedtatt for snart fire år siden. — Vi synes dette er svært uheldig for oss og våre samarbeidspartnere, sier Pål Berger i ROM. De involverte parter har investert betydelig summer i utviklingen, og når det nå synes å bli satt en foreløpig stopper, betyr dette at alle vil lide et tap. Dette resulterer i at selskaper som kunne tenkt seg å etablere seg i Bjørvika med nye næringsbygg, nå ser seg om etter andre steder å flytte. Utsettelsen som vi opplever nå fører til betydelig usikkerhet for mulige nye interessenter. Plan- og bygningsetaten har på oppdrag fra Byrådet utarbeidet alternative løsninger i Bjørvika. Dette er sendt tilbake til byrådet og de har uttalt at de vil prøve å sende saken over til bystyret før ferien. Det er et uttalt mål. — Vi vet at sakene står i kø, så det er usikkert om saken rekker å bli behandlet som forespeilet. Det er kommunevalg i år, og dermed kan saken bli ytterligere utsatt til nye politiske konstellasjoner er kommet på plass, sier Berger.

Pål Berger i Rom er klar til å fortsette utbyggingen i Bjørvika etter de vedtatte planer fra Bystyret i Oslo i 2003. Politisk usikkerhet skaper risiko for den videre utvikling.

Han understreker at det var en meget bred demokratisk prosess som førte frem til flertallet bak bystyrevedtaket i 2003, anført av Plan- og bygningsetaten. Det er videre et sett av avtaler som ligger til grunn, og det ble jobbet i lang tid i forkant for å få alt på plass. Det lar seg ikke gjøre å trekke enkeltelementer ut av avtaleverket uten at det får konsekvenser for helheten i Bjørvika. — Vi har holdt oss hundre prosent til avtaleverket og planene fra den gang, og det er ingen avvik i høyder eller areal. Dersom bebyggelsen skal utformes på ny, eventuelt også en ny reguleringsplan, kan det bety en utsettelse på flere år. Den politiske usikkerheten som rår, er en betydelig risiko for oss, sier Berger. Han sier at mye av det samme skjer i forbindelse med stasjonsbyen på Grefsen. — Her er det også bedt om nye utredninger, etter at saken var i ferd med å gå gjennom bystyret, sier Berger. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

ROM bygger fotballstadion på Sundland ROM eiendom har inngått intensjonsavtale med Drammen kommune og byens nykommer i fotballens elitedivisjon, Strømsgodset (SIF), om å bygge fotballstadion på Sundland. — Strømsgodset Fotball A/S, Rom Eiendom A/S og Drammen kommune har som mål å få ny stadion på Sundland 1.august 2009, sier kommunikasjonsdirektør Finn Egil Holm i Drammen kommune. — Vi bygger denne fotballarenaen til avtalt pris og beholder selv arealene i skjørtet rundt stadion, forteller Pål Berger i ROM — Kommunen ønsker at det etableres et hotell på området, ettersom området bygges ut med så mye næringsvirksomhet, sier Berger videre. Sundlandområdet er over 270 dekar, og det mulig

heter for å bygge ut 300 000 nye kvadratmeter, derav 70 000 kvadratmeter til boligformål. ROM Eiendom har store planer om å utvikle hele Sundlandområdet, og ser på stadionplanene som en viktig faktor for næringsutviklingen og boligetableringen i området. Samtidig planlegges første etappe av den nye veien fra Konnerud til det gamle industriområdet på Gulskogen. DEL AV BYUTVI KLI NG

Rådmann i Drammen, Nils Fredrik Wisløff, sier at de nye stadionplanene utgjør et helt avgjørende skritt i byutviklingen i Drammen. — Dette passer godt inn i byutviklingsstrategien som kommunen har. Dette er veldig bra for Drammen, sier Wisløff. Det er bred politisk støtte for intensjonsavtalen mellom ROM, kommunen og SIF. V I N G E H J U L E T

6-vhj-4-07.p65

25

09.05.2007, 14:01

4 - 0 7

25


M A R K E D

Reiseliv i NSB – helt ko

Tom Jenner (t.v.) og Øyvind Nikolaisen i Arrive har testet mulighetene for internettforbindelse i togene mellom Skien og Lillehammer. Her om bord i 70002. Senere skal kundene teste internett i noen avganger.

Snart internett på tog Det er nå satt i gang tester i forbindelse med prosjektet «Internett i tog og på stasjon». Et 70sett som trafikkerer strekningen LillehammerOslo-Skien har hatt avansert kommunikasjonsutstyr om bord. Det er NSB Persontog som sammen med Arrive og en rekke eksterne kompetansemiljøer gjennomfører prosjektet. I løpet av 2008 er det håp for internett i toget. — Dette togsettet skal gå i ordinær trafikk og samle viktige data. Hensikten med testen er å finne ut hva som finnes av tilgjengelig kommunikasjonskapasitet på strekningen Lillehammer-Skien, forteller IT-direkør Jan Christiansen. — Vi vurderer mobiltelefondekningen og sjekker ut trådløse nettverk av ulike typer. Dessuten skal testen benyttes for å sikre at de teknologiene som vi tester ut virkelig fungerer som de skal, sier Christiansen. Han understreker at dette i første rekke er en ren teknisk test, så ingen kunder eller ansatte får noen glede av kommunikasjonen i første omgang. TILBUD ETTER TEST

— Går denne testen bra er det imidlertid meningen å montere trådløst nettverk i det samme togsettet, og tilby utvalgte ansatte og kunder muligheten til å være på nett på hele strekningen, sier Christiansen. Internett testes også på stasjoner. Det finnes et prøveoppsett på Lillestrøm stasjon, og dette kan både ansatte og kunder prøve ut. De vil kunne finne et gratis nettverk som gir full tilgang til internett. Formålet med testen på Lillestrøm er å vinne erfaring rundt kostnader, utfordringer og bruk av et slikt nett, sier Christiansen. INTERNASJONAL INTERESSE

Løsningen som testes ut er ganske avansert, og det er stor interesse for prosjektet både i Norge og utlandet. Det er meningen å utarbeide en mulighetsstudie for Internett i tog basert på dette arbeidet. I løpet av 2008 håper Christiansen at kundene og ansatte kan benytte Internett i togene til NSB. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

26

6-vhj-4-07.p65

V I N G E H J U L E T

26

Ingen tror at Harald V vil være blant tilbyderne i reiselivsbransjen, men dersom NSBs planer om å utnytte ledig kapasitet slår til, vil det bli helt konge. Før NSB kan legge fram en plan for å styrke selskapets posisjon innen reiseliv, er det viktig å kartlegge markedet for å kunne se hvor vi skal sette inn innsatsen. Dette er nå gjort, og de deler av markedet som ikke passer oss er valgt bort. Selv om NSBs viktigste satsingsområde er arbeidsreisende inn og ut av de store byene, vil reiseliv være et ekstra satsingsområde i fremtiden. — Reiseliv har hatt og vil få en betydelig vekst. Derfor ønsker NSB å posisjonere seg som en mer profesjonell og initiativrik aktør innen reiseliv, sier leder for forretningsutvikling reiseliv Unn Grønvold Nikolaisen som har jobbet med reiselivsstrategien i over et år. — Vi skal fylle ledig kapasitet, satse på togbaserte opplevelsesreiser og gå inn med en tyngre rolle innen reiselivet der dette vil øke eller skape toginntekter de nærmeste årene. På den måten blir dette et ekstra inntektsbein som vil styrke vår konkurransekraft, sier hun. LEDIG KAPASITET

Johanne Meyer ble nylig ansatt som prosjektsjef i NSB for å fylle den ledige kapasiteten for reiseliv. Hun har vært i NSB i få måneder, men er allerede engasjert så det holder. — Vi skal ikke henvende oss til sluttkunden, men til tilbyderne, sier hun. I hovedsak er det eventselskaper og hoteller. Store grupper som skal reise sammen i helgene faller utenfor da togene er fulle fra før.

4 - 0 7

09.05.2007, 14:01


Johanne Meyer, Anders Venbakken og Unn Grønvold Nikolaisen har satt seg på trappa opp mot slottet fullt overbevist om at reiselivssatsingen blir helt konge.

elt konge

— Da Åndalsnes – Bjorli innehar de største naturopplevelsene, har NSB inngått en samarbeidsavtale med Raumabanens utviklingsselskap (RU). RU har siden 2003 kjørt turisttog på denne strekningen med damptog. I 2006 tok 9000 reisende dette toget, og enda fikk ikke alle som ønsket det være med. Det er Norsk museumstog som kar kjørt på Jernbanemuseets lisens. — Dette viser at det er stor interesse for denne type togreiser i Romsdalen og dette ønsker vi å satse videre på i samarbeid med lokale aktører, sier Venbakken. Han sier at NSB også har en intensjon om å kjøpe seg inn i RU som en del av denne satsingen. NESTE SOMMER

PROFFE

Eventselskapene viser seg å være profesjonelle. Alle vil ha et element av en aktivitet i tillegg til det faglige, enten curling eller rafting før transport. — Får vi gode, forpliktende avtaler med dem og de blir kjent med vår ledige kapasitet og produkttilbud, har vi gode muligheter til å vokse. Poenget er at vi skal generere trafikk for hverandre, sier Meyer. — Utfordringen er å møte de profesjonelle aktørene med like profesjonell håndtering fra vår side, men dette er jeg overbevist om at vi skal få til, sier hun. Meyer sier at tiden er svært moden for NSB til å satse offensivt på reiseliv. — Klimabevisstheten bidrar til å gjøre oss lekre i markedet og det er mange som ønsker å knytte seg til oss. NSB er langt mer attraktiv som samarbeidspartner enn tidligere. Mange vil ha eksklusive avtaler med NSB, noe som selvsagt ikke er aktuelt.

Fra og med sommeren 2008 tenker NSB å bruke opp til fem togsett av type 93 på Raumabanen. Det vil bli profesjonell guiding og kjøretiden forlenges med ca 15 minutter for å gi turistene mulighet til å oppleve Romsdalen. Vi planlegger også et stopp for fotografering ved Rauma elv. Samtidig skal skogrydding langs linjen intensiveres. Sammen med ROM eiendom skal stasjonene oppgraderes for at alt skal se ordentlig ut. — Jernbaneverket skal oppgradere plattformene til godkjent lengde da det er meningen å kjøre inntil tre togsett samtidig, sier Anders Venbakken. ATTRAKTIVE DESTINASJONER

For det tredje vil enkelte destinasjoner være mer attraktive å se nærmere på enn andre. Et eksempel på dette er Finse. — Vår rolle i dette perspektivet og hva dette kan bety i fremtiden, er det ennå for tidlig å si noe om. Men det arbeides med det, sier Unn Grønvold Nikolaisen. TEKST OG FOTO: PREB EN COLSTRUP

STØR STE PARTE N

Kurs og konferanser i samarbeid med eventselskaper og hoteller vil være størsteparten av vårt satsingsområde den nærmeste tiden. Vi håper å kunne teste strekningen Oslo – Lillehammer til høsten for å finne ut hvordan vår egen håndtering fungerer mot samarbeidspartnere. OPPLEVELSER

Da naturbaserte opplevelsesprodukter har en høy skår i markedet, peker Raumabanen og Åndalsnes seg ut som det mest naturlige utgangspunkt for denne satsingen i NSB. Dette har vi testet. Raumabanen har både Trollveggen, Kylling bru, Rauma elv og den fantastiske utsikten over Romsdalen som man kan oppleve fra toget. Prosjektleder for utviklingen av opplevelsesproduktet Anders Venbakken bekrefter dette.

V I N G E H J U L E T

6-vhj-4-07.p65

27

09.05.2007, 14:01

4 - 0 7

27


G O D S

CargoNet må si nei til k CargoNet må si nei til transporter. Det er ikke kapasitet på sporene til å kjøre flere godstog. Det er mangel på krysningsspor

— Vi snakker hele tiden om å forbedre miljøet og redusere den globale oppvarmingen. Samtidig vil vi ha tungtrafikk bort fra veien, slik at vi unngår fatale ulykker. Da er det ille å måtte si nei når våre kunder vil ha enda mer transport over på jernbane, sier Kjensli. Det er med dagens situasjon faktisk meningsløst å snakke om mer gods fra vei til bane. Kapasiteten er helt sprengt, og det er frustrerende å avvise kundene.

og terminalkapasitet som er hovedårsaken. Godstogsjef Are Kjensli liker situasjonen dårlig.

KAN ØKE LITT

— Vi har nå nesten volum til å sette opp et nytt tog på Bergensbanen. Men kapasiteten på våre terminaler er også sprengt, og spesielt ille er det på Alnabru i Oslo. Nå vurderer vi løsninger der vi kan bruke Drammen for å avlaste Alnabru og kanskje klare å få til enda et tog til Bergen til høsten, sier Kjensli. Han er ikke glad for at den bebudede utvidelsen av Alnabruterminalen ennå ikke er kommet i gang. Den nye terminalen skulle bygges i to trinn og første trinn skulle være ferdig i 2008, mens trinn to skulle være ferdig ved utgangen av 2012. — Dette er bekymringsfullt, og derfor må vi se på muligheten for ombygging av våre egne områder, sier Kjensli. — Vi kan bygge ut noen spor på vår eksisterende terminal samt sette inn mer krankapasitet. Dette kan øke kapasiteten med nærmere 75 prosent. En slik utbygging må imidlertid skje i samarbeid med Jernbaneverket, da vi også berører den offentlige delen av terminalen. LOGISTIKK

Det går mer enn 500 000 containere gjennom terminalen hvert år, og det er et enormt stykke logistikkarbeid som utføres for å få kabalen til å gå opp. Dette gir en ekstra belastning for dem som jobber der. Medarbeiderne på Alnabru føler presset på kroppen hver dag. VOLDSOM ØKNING

Veksten i godsmengde har økt mye og siden etableringen for seks år siden har volumet til CargoNet vokst med 75 prosent. Utfordringene vi har er å fortsette å vokse ved å utnytte de ressursene vi har enda bedre. LENGRE TOG

— Vi satte inn et ekstra tog på Nordlandsbanen i fjor på grunn av at kapasiteten på linjen kun måtte kjøres med halv lengde på togene, noe som betyr redusert lønnsomhet. Våre lokomotiver må være i virksomhet flest mulig timer i døgnet, og når selskapet skal investere i nytt materiell, stilles det store krav til utnyttelse. Det er snakk om så store investeringer for oss at lokomotivene må kjøre 50 prosent mer i året for å kunne betjene renter og avdrag på lånene. Nye lokomotiver har også kapasitet til å trekke lengre tog, og da sier det seg selv at det er ulønnsomt å kjøre korte godstog. I tillegg er det sløsing med ressurser. Derfor er lengre krysningsspor avgjørende, sier Kjensli. VET HVA SOM SKAL TI L

Containerne står tett på Alnabru. Utbygging i egen regi kan være en foreløpig løsning.

28

6-vhj-4-07.p65

V I N G E H J U L E T

28

— Våre mål er klare. Vi skal kjøre lange godstog annenhver time mellom de største terminalene. Da må krysningssporene ha kapasitet til å ta tog som er 600 meter lange. Vi snakker om Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger. Skal det være noen mening i å investere i nytt materiell, må politikernes ønsker om mer godstransport på jernbane følges opp av utbygging av infrastrukturen. Vi klarer ikke å forrente nytt materiell med dagens infrastruktur. Våre nye lokomotiver må kunne gå betydelig lengre per år enn dagens. Først da utnytter vi ressursene, sier Kjensli. TEKST: LASSE STORHEI L FOTO: RU NE FOSSUM

4 - 0 7

09.05.2007, 14:02


til kundene

Lengre krysningsspor vil gjøre det mulig å kjøre dobbelt så lange godstog som dette. Bildet er tatt ved Sjoa.

Flere krysningsspor

Sverige i pluss

Jernbaneverket har midler til planlegging av nye

Den svenske delen av CargoNet leverer overskudd

krysningsspor og forlengelse av eksisterende i år.

i mars. Til sammen ligger CargoNetkonsernet godt

Det skal utredes kostnadsoverslag som grunnlag for oversendelse til Samferdselsdepartementet. Dermed kan fysiske arbeider ikke komme i gang før i 2008. Etatsdirektør Svein Horrisland i JBV forteller at krysningsspor er en prioritert oppgave, særlig etter at godsmengden har økt så voldsomt de siste årene. — Helt konkret har vi satt i gang planlegging av krysningsspor på Sørlandsbanen, vest for Kristiansand, nordre del av Nordlandsbanen og på deler av Gjøvikbanen som skal gi forbedringer for Bergensbanen, sier Horrisland. NY STRATEGI

Han sier at økningen i godsmengden har gjort at JBV er i gang med en ny godsstrategi som skal være klar rundt sommeren. Strategien vil være et innspill til NTP 2010-2019. Denne skal legge grunnlaget for flere nye krysningsspor. CargoNet vil bli invitert til å komme med innspill til denne planen. I år er Eiterstraum krysningsspor ferdig på Nordlandsbanen, og det jobbes ved Berg i Halden på Østfoldbanen. ALNAB RU KVALITETSSI KRES

Arbeidet med utvidelsen av Alnabru er ikke kommet i gang fordi Jernbaneverket trenger mer tid til å kvalitetssikre hele prosjektet. — Vi jobber derfor med kortsiktige tiltak på eksisterende terminal, og håper å komme frem til en løsning for utvidelser meget raskt. Sammen med CargoNet ønsker vi å se på tiltak som kan utføres på vår del av terminalen og på tiltak CargoNet kan gjøre på sin del av terminalen for å effektivisere driften. Vi vet at problemet er akutt, og er interessert å finne løsninger som kan avhjelpe situasjonen nå, før vi setter i gang med den fulle utbygging av Alnabru syd, sier Horrisland.

foran budsjett etter første kvartal, og både den svenske og norske virksomheten bidrar til dette. — Dette er flott, og vi ser nå resultater av en jevn volumøkning på våre pendler i Sverige. Dette fortsetter i april, og vi har satt inn nye produkter som gir oss økte inntekter, sier Are Kjensli. Han er nå klar til å øke kapasiteten i Sverige fra september i år, men sier han kunne godt startet med dette i dag, dersom underleverandøren hadde hatt kapasitet tilgjengelig nå. CargoNet har etablert noen lange godstogpendler mellom Sør- og Nord-Sverige. Her har det vært nærmere 30 prosent vekst i forhold til 2006. GOD DIALOG

CargoNet har også forsterket den tette dialogen selskapet har med kundene i Sverige. Dette gjør de for å sikre seg basisvolumene til transportørkundene. — Men nå må vi dessverre vente til september med å øke kapasiteten og bruke tiden frem til da med å selge kapasiteten i disse togene, sier Kjensli. De gode resultatene motiverer også de nærmere 180 medarbeiderne i Sverige til å yte full innsats og legge seg ekstra i selen for å selge inn de nye pendlene.

Radiostyring CargoNet har levert en søknad til Jernbanetilsynet for radiostyring av lok etter samme system som i Sverige. Dette betyr at lokføreren selv kan foreta skifting av vogner. Det er på tømmertogene at dette prosjektet først skal settes i gang.

V I N G E H J U L E T

6-vhj-4-07.p65

29

09.05.2007, 14:02

4 - 0 7

29


M A R K E D

NSB skal sponse de g Begynner med fotball og kultur Sponsing kan også være et effektivt

g feirer

virkemiddel for å skape lagånd, engasjement og styrke stolthet internt i en organisasjon. Fornøyde karer på signeringstur. Markedsdirektør i RBK Erik Espeseth og strekningsleder Børge Nilsen, t.v.

Hva skal sponsing brukes til? Grunntanken bak sponsorvirksomheten er «NSB tar deg til de gode opplevelsene». — Dette ønsker vi å markedsføre eksternt gjennom relasjonsbyggende arrangement på arenaene, relasjonsbyggende aktiviteter på toget og i mindre grad profilering og sammarkedsføring, forteller Christine. Logoen vår blir altså ikke å se på fotballdrakter eller i TV-soner med det første. Samtlige avtaleeiere har derimot en aktivitetsplan for bruk av sponsoravtalen, både for interne arrangement og eksterne arrangement. En stor og viktig samfunnsaktør som NSB må utvise profesjonalitet i sitt sponsorarbeid. Det er derfor utviklet en helhetlig og gjennomarbeidet strategi for sponsorvirksomheten. Sponsorvirksomheten skal bidra til at flere liker NSB bedre og videre forsterke lagånd og stolthet internt. Over tid er målet inntektsvekst og økt lojalitet. Det er etablert et Sponsorforum hvor eiere av sponsoravtaler (Salgs- og strekningsledere og leder Kundeprogram) og sponsoransvarlig møtes. Sponsorforumet er et besluttende organ som blant annet fordeler økonomiske midler, foretar effektmålinger og som skal videreutvikle avtalen.

2007 blir et oppstartsår for NSBs nye sponsorvirksomhet. Sponsing er et av virkemidlene innen markedsføring som er i kraftigst vekst, og de siste årene har det skjedd en betydelig profesjonalisering innen sponsormarkedet. For NSB innebærer det først og fremst at vi benytter sponsorarenaene for å styrke relasjoner internt i NSB og eksternt med våre gode kunder, samt potensielle kunder som vi møter på arenaene. — På enkelte sponsorarenaer ønsker vi også å bygge merkevare gjennom profilering, forteller Christine Aulie som er sponsoransvarlig. Et hovedtema for sponsorvirksomheten er «NSB skal ta deg til de gode opplevelsene». NSB har foreløpig valgt å starte med fotball- og kulturopplevelser. — De to områdene utfyller hverandre på en god måte, og gir oss flere strenger å spille på for å styrke relasjoner, sier Christine. Et tredje område er naturopplevelser med utgangspunkt i miljøvennlige prosjekter. NSB har relativt begrenset erfaring med aktivt og målrettet sponsorarbeid. — Vi vil begynne forsiktig for å se hvordan vi kan bruke sponsing som virkemiddel, sier Christine. FOTBALL AVTALE R

NSB har tegnet avtaler med følgende fotballklubber: RBK, FFK, Viking og Stabæk. — Grunnlaget for valg av samarbeidspartnere er blant annet nærhet til stadion. Da vi må ha en direkte togforbindelse til hjemmestadion, forteller Christine. — Dette er vel og merke ikke tilfellet med Stabæk, men dette var en allerede eksisterende avtale som vi ønsket å fortsette med, mye på grunn av at det skal bygges en ny flott stadion i nær fremtid, forklarer Christine. AVTALER I TRONDHEIM OG FREDRIKSTAD

Faste kunder og ansatte får gode opplevelser av NSB under Rosenborgs og Fredrikstads kamper. Aktiviteter som kan nevnes er familiedager for ansatte, og invitasjon til våre beste periodebillettkunder til hyggelige arrangement på stadion. Strekningsleder Børge Nilsen forteller at det er mange muligheter i avtalen som er gjort med Rosenborg. — NSB synes veldig godt på Lerkendal og nye og gamle kunder blir gjort oppmerksom på oss. Samtidig er vi med i et forum sammen med andre sponsorer av Rosenborg, og møter en rekke mulige nye kunder, spesielt innenfor reiseliv, sier Nilsen.

30

6-vhj-4-07.p65

V I N G E H J U L E T

30

4 - 0 7

09.05.2007, 14:02


de gode opplevelsene

Christine Aulie og Mari Bragstad vil by på gode opplevelser til både ansatte og kunder i Operaen når den åpner om ikke alt for lenge. (sammen med kommersiell direktør i DNO – Espen Karlsen Urfjell)

KU LTU RAVTALE M ED DEN NYE OPERAEN

NSB signerte i april en avtale om å sponse den nye operaen (DNO) i Bjørvika. Det er mange gode grunner for valg av samarbeidspartner. For det første har NSB en unik mulighet til å etablere et reisemønster med tog til operaen. For å komme til operaen må en krysse en gangbro direkte fra Oslo S, før motorveien blir lagt under bakken om noen år. Toget blir dermed den naturlige transporten til operaen den første tiden. I tillegg vil Operaen få en jevn strøm av besøkende både på dagtid og kveldstid. Dette er tider hvor vi har mye ledig kapasitet på togene. Operaen er

ventet å bli Norges største turistattraksjon, og vil i tillegg bli en møteplass for folk flest med fasiliteter som restaurant, butikk og mulighet for å gå turer på taket. Vi ser på mulighetene til å henge opp en informasjonstavle inne i operaen, slik at en kan planlegge avreisen fra operaen uten å måtte gå helt til Oslo S for å se når toget går. Dermed har vi enda bedre mulighet for å sikre at hjemreisen etter endt forestilling går med nettopp toget, sier Christine. TEKST: CH RISTI NE FLØYSAN D OG LASSE STORH EI L FOTO: ÅGE- CH RISTOFFER LU NDEBY

V I N G E H J U L E T

6-vhj-4-07.p65

31

09.05.2007, 14:02

4 - 0 7

31


N Y T T

Sykkel Sykkelstallen åpnet i Fredrikstad — Dette er et prosjekt til etterfølgelse. Et trygt og godt sted hvor man kan parkere sykkelen, før man legger ut på en miljøvennlig togtur. Dette er miljøtankegang jeg liker, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy. Sammen med ordfører i Fredrikstad, Ole Haabeth, markerte miljøvernministeren åpningen av sykkelstallen i den gamle lokomotivstallen på Fredrikstad stasjon. Det er Lennart Björklund fra ROM Eiendom som har vært pådriver og initiativtaker til prosjektet. Det er Kirkens bymisjon som skal stå for driften av sykkelstallen og sykkelverkstedet «Pedalen». Bjørnøy la heller ikke skjul på at i tillegg til miljøaspektene rundt sykkelstallen var det ekstra hyggelig at det var hennes forrige arbeidsgiver Kirkens Bymisjon som var en av samarbeidspartnerne. — Sykkelparkering av den typen Kirkens Bymisjon og NSB har fått til her, er veldig bra, sa ordfører Haabeth i sin hilsen.

Forbedret salgsportal For ansatte blir det nå enklere å kjøpe billetter via salgsportalen. Nå lanseres en forbedret og forenklet utgave, og du kan velge forskjellige rabatter i samme bestilling. Det betyr at du kan kjøpe honnør, student, barn og voksen i samme operasjon. Selve kjøpsprosessen er forenklet og det er færre steg enn tidligere. Det er viktig at vi som ansatt gjør unna kjøpsjobben før vi går om bord i toget. Da blir reisen smidigere, både for oss og konduktøren. Derfor: Neste gang du skal reise med tog så bruk den nye Salgsportalen.

NSB Lokaltog til Storlien NSB og Veolia transport skal samarbeide med ruten mellom Trondheim og Østersund. Det er NSB Lokaltog som kjører til Storlien. Samtidig stoppes de såkalte interreg-midlene fra EU som har støttet dette togprosjektet. — Vi skal søke om nye intereg-midler til bruk for markedsundersøkelser, men den faste støtten er borte fra 17. juni, forteller strekningsleder Børge Nilsen. Togene mellom de to byene i Norge og Sverige går to ganger per dag, og er blitt et meget populært tilbud.

Pølsebensin for bussen Busser i Østfold går på råtne pølser og kloakk fra Hvaler og Fredrikstad. Pølser som Gilde kasserte etter E. coli-skandalen er blitt videreforedlet til biogass, og brukes på seks busser i Østfold. Det er nesten bare vann som kommer ut av eksosrøret fordi CO2 forsvinner under omgjøringen til biogass. Borg buss (der Nettbuss eier 50 prosent) har tatt i bruk to splitter nye gassbusser, noe som gjør at totalt seks miljøvennlige busser ruller rundt på veiene. I tillegg til råtne pølser sper innbyggerne på Hvaler og i Fredrikstad på med kloakk som blir omgjort til biogass. 32

6-vhj-4-07.p65

V I N G E H J U L E T

32

Miljøvernminister Helen Bjørnøy og ordfører i Fredrikstad Ole Haabeth tok sykkeldrosje under åpningen av sykkelstallen.

Strekningsansvarlig for Østfoldbanen, Terje Andersen pekte i sin hilsen på miljøgevinstene med togreiser og fortalte også om historiske fakta omkring Østfoldbanen. Stemningen var god og alle fremmøtte fikk prøvebilletter med Østfoldbanen som et ledd i NSBs salgsuke. I tillegg delte ROM Eiendom ut refleksvester med budskapet: «tenk deg om… tenk miljø – ta toget». TEKST OG FOTO: ÅGE- CHRISTOFFER LU NDEBY

Jærb anen stenger Jærbanen Fra 4. april til 11. oktober 2009 blir Jærbanen stengt mellom Sandnes og Stavanger. Sandnes blir endestasjon i denne perioden. — Det er mange praktiske forhold som trenger en avklaring før dette skjer, forteller Gunnar Hoff. Han er ruteplanlegger og forbereder allerede nå det som skal skje om to år. Blant annet skal vedlikeholdet flyttes, og renholdet vil få ny base. Det er i forbindelse med avslutningen av byggingen av nytt dobbeltspor at banen blir stengt et halvt år. I denne perioden vil det bli benyttet busser mellom Sandnes og Stavanger. — Det er en omfattende jobb å sørge for at trafikken mellom Sandnes og Stavanger går mest mulig knirkefritt i denne perioden. Derfor starter vi allerede nå med planlegging, der vi samarbeider tett med Jernbaneverket, sier Hoff. Når dobbeltsporet til Stavanger står ferdig høsten 2010 betyr dette at de som bor i dette området vil få enda bedre kollektivløsninger. Toget vil bli sentralt i samferdselskabalen i Rogaland, og være viktig for den videre utviklingen av Stavanger- og Sandnesområdet.

Støtter helseprosjekt NSB støtter et helseprosjekt i Trøndelag. To personer får dekket reiseutgifter med tog i forbindelse med helseundersøkelser i Trøndelagsfylkene. Undersøkelsen skal kartlegge fysisk og psykisk helsetilstand. Toget vil være det viktigste transportmiddelet for de som skal samle inn grunnlagsmaterialet til undersøkelsen, og NSB bidrar.

4 - 0 7

09.05.2007, 14:02


Dataverktøy mer effektivt Dokumentbehandlingssystemet Doculive er en del av NSBs dokumentproduksjon- og arkiveringsverktøy. Mange er direkte tilknyttet verktøyet og bruker det i daglig arbeid. Noen bruker det bare av og til og trenger oppfriskning i bruken av verktøyet. De lærer mer om Doculive. Knut Hauglund (t.v.) og Per Arne Gråbræk flankerer Johnny Gressum og Tove Nysveen fra dokumentasjonssenteret.

I vinter og vår har arkivmedarbeiderne Johnny Gressum og Tove Nysveen avholdt kurs i Oslo med Materiells ansatte. Det er tredje gang de to medarbeiderne fra Dokumentasjonstjenesten har organisert og ledet opplæringen. — Dette er både rimeligere og kursene kan skreddersys avdelingenes behov, og brukerne får oppgaver tilpasset den arbeidssituasjonen de møter når de er tilbake på sine arbeidsplasser, sier leder for Dokumentasjonstjenesten, Danuta Tracewska Hun sier Dokumentasjonstjenesten kan organisere flere kurs med oppfølging på arbeidsplassen etter gjennomført opplæringskurs for de ulike brukergruppene som finnes i NSB

— Det var Materiell som henvendte seg til oss i forbindelse med enorme mengder dokumenter som utarbeides i prosjekter. Det er behov for gjenbruk av dokumentasjonen, slik at man skal slippe å finne opp hjulet på nytt hver gang. Tove og Johnny har tatt utfordringen, og utarbeidet kurs tilpasset formålet, forteller Tracewska. IKT Persontog jobber med et prosjekt som skal finne riktig informasjon i flere systemer samtidig. — Vi håper at dette kan hjelpe brukere å gjenbruke informasjon som allerede finnes i NSB og øke både kvaliteten og effektiviteten i vårt arbeid, sier Tracewska. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Minister la ned grunnstein Finansstatsråd Kristin Halvorsen la ned grunnstein på Skattekvartalet 22. april. Dermed er Skanska offisielt i gang med byggingen av Skattekvartalet i Oslo, som Rom Eiendom bygger og leier ut, og som skal stå ferdig før jul 2008. Bygget ligger i Schweigaardsgt, like ved sporene på Oslo S, og tog vil være naturlig fremkomstmiddel både for ansatte og besøkende til det nye bygget. — Det er to gode grunner til at dette må være ferdig i november/desember, sa Oslos ligningssjef Inger Berit Andersen. Da har vi julebord, og hvis det ikke er ferdig vil det koste Rom dyrt i form av dagbøter. Kristin Halvorsen var fornøyd med at skattekontorene i Oslo og Akershus nå samles i et felles hus ved siden av Tolldirektoratet. I grunnsteinen som ble murt inn var det blant annet lagt årsberetning fra Rom, strategiplaner for skatteetaten, samt program og deltakerliste fra selve nedleggelsen og Aftenposten, Dagens Næringsliv og Finansavisen samme dag. Totalt blir det nye bygget på 25 000 kvadratmeter, derav 20 000 til disposisjon for de vel 800 skatteoppkreverne TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L V I N G E H J U L E T

6-vhj-4-07.p65

33

09.05.2007, 14:03

4 - 0 7

33


M E L L O M

O S S

SOMMEROPPHOLD PÅ RONDESLOTTET

JM Skyting

LEDIGE STILLINGER

Marienborg BIL hadde tatt på seg årets arrangement for

Det arrangeres igjen sommer-

Luftvåpen samt Miniatyr 15 m.

opphold på Rondeslottet for

Mesterskapet ble avholdt i

jernbaneansattes funksjons-

lagets egne lokaler i tunnelen.

hemmede barn.

Det var 22 deltakere

Arrangementet avvikles i tidsrommet 25. til 30. juni 2007. Programmet under oppholdet består bl.a. av natursti, aktiviteter i basseng og arbeidsstue. Hver deltaker betaler en egenandel på kr 1 000,- som dekker opphold i dobbeltrom for seg selv og ledsager. Reise tur/ retur Otta må bestilles og betales av hver enkelt. Påmeldingsskjema fås ved henvendelse til Laila Grønbakken, lag@jbv.no Skriftlig påmelding sendes innen 25. mai til lag@jbv.no eller i posten til Jernbaneverket, v/Laila Grønbakken, Postboks 788, Sentrum, 0106 Oslo.

ÅRETS JERNBANEMESTRE:

Luftgevær kl A Per Hagen JIL Drammen Luftgevær kl B Rune Størvoll Marienborg BIL Luftgevær kl D Martin Hagen Nettbuss Drmn Luftpistol kl A Kjell Johansen Marienborg BIL Miniatyrgevær Idar Vedul Marienborg BIL

579 p 554 327 546 298

NJIFs pokaler tilfalt Idar Vedul i miniatyr og Rune Størvoll i luft kl. B.

Ny organisasjon i DSB Den nye sjefen i de danske statsbaner (DSB), Søren Eriksen, endrer sin organisasjon. Han

NSB PERSONTOG NSB Persontog - 43/07. Konduktører Utlysning: 24.04.2007 Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV merkes med «konduktører» og sendes til rekruttering.kond@nsb.no Evt til: NSB AS v/Assistor Personal 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. NSB ønsker flere konduktører. Konduktør - en jobb med gode utsikter. Som NSBs ansikt utad vil du ha utsikt til mange hyggelige kundeopplevelser og vakre landskap. I tillegg vil du ha utsikter til en trygg og ansvarsfull jobb med gode betingelser og videre karrieremuligheter i NSB. Du vil få opplæring med full lønn, bestående av både teori og praksis. Opplæringstiden har en varighet på ca 7 måneder og foregår i Oslo/Drammen. Arbeidsoppgaver som venter deg: -Bidra til å ivareta kundens sikkerhet om bord i tog. -Bidra til å innfri kundens forventning på reisen. –Inntektssikring. –Rapportering. Ønskede kvalifikasjoner: -Generell studiekompetanse. -God muntlig og skrftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk. -Erfaring fra reiseliv/kundebehandling er en fordel. -En god serviceinnstilling og evne til å takle en hektisk hverdag. Før inntak som konduktør vil det foretas en helsesjekk hos vår bedriftshelsetjeneste. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Kontaktperson: Geir Morten Haugen, tlf, 480 81 830

overtok sjefsstolen etter Kjeld

JM i golf 2007

Sengeløv som døde uventet i

JIL Ski inviterer til jernbanemesterskapet i golf 2007. Mesterskapet vil bli arrangert på Østmarka Golfklubbs bane i Enebakk lørdag 8. september og søndag 9.september. For veibeskrivelse og informasjon om banen se NJIFs hjemmeside http:// www.ostmarkagolf.no/. Se også www.njif.org/. Overnatting: Sørmarka Kurs- og Konferansesenter. Det er reservert 30 enkeltrom og 20 dobbeltrom. — Rom som ikke er bestilt innen 10. august frigies etter det tidspunktet, sier Bjørn Forsmo i arrangementskomiteen.

fjor høst.

JM langrenn 2007 I årets JM i langrenn ble det kåret to jernbanemestere. En i kl C 4-7, Sigrun Nygård JBV BIL Oslo 27.49 og i kl B 4-7, Vegard Tørstad JIL Trondheim 50.06. Disse ble også tildelt NJIFs pokal. Rennet gikk i Spikkestad med fem startende.

34

6-vhj-4-07.p65

V I N G E H J U L E T

34

Det er omfattende endringer som blir gjort i ledelsen i DSB, og nye direktørstillinger blir lyst ut. Det helt nye er stillingen som kommersiell direktør som skal ha ansvaret for internasjonal virksomhet, forretningsutvikling, markedsføring, billetter og design. DSB slår sammen produksjon/drift med salg og teknikk og etablerer en ny stilling som direktør for fjern- og regiontog. Stillingen som direktør for lokaltog har samme ansvarsområde som direktøren for fjern- og regiontog. Økonomidirektøren får i tillegg til finans også ansvaret for eiendommer og innkjøp. I tillegg blir det en direktør for personalsaker og it. Det er også egne stabsdirektører med ansvar for henholdsvis sikkerhet, kommunikasjon og planlegging og trafikk.

NSB DRIFT NSB Persontog - 44/07. Ass.konduktørleder. Trondheim Utlysning: 26.04.2007. Søknadsfrist: Snarest Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo epost: karimetteh@nsb.no Søknadspapirer returneres ikke. Lyst på nye utfordringer? Konduktørenheten Trondheim har behov for en assisterende konduktørleder, og søker etter deg som kommuniserer godt med andre, er tydelig, systematisk, resultatorientert, har glimt i øyet og evne til å motivere og lede. Ass.konduktørleder 100% stilling. Stillingsandel: 70% ass.konduktørleder og 30 % konduktør/overkonduktør. Funksjon (arbeidstittel): Assisterende konduktørleder. Lønn etter avtale. Organisasjonsenhet: Persontog, Drift Nord. Arbeidssted: Trondheim. Ledig fra: 1. september Hovedoppgaver: -Personalansvar. -Bistå konduktørleder med faglige og ledelsesmessig oppfølging av konduktørpersonalet. -Oppfølging av HMS- og trsfikksikkerhetsarbeid for eget personale og initiere tiltak ved sikkerhetsmessige avvik. -Oppfølging av sykefravær, attføringssaker (IA). -Systematisk oppfølging av medarbeidere i tog, gjennomføre medarbeidersamtaler, informasjon. -Sørge for at personalet innehar nodvendig kompetanse for å utføre konduktørtjeneste og ansvar for kompetanseutvikling av eget personale. –Rapportering. -Utføre konduktørtjeneste ved

4 - 0 7

09.05.2007, 14:03


behov. -Tilrettelegge og følge opp oppgaver tillagt konduktørleder. Kvalifikasjoner: -Må beherske bruk av MS standard programvare. -Du trenger gode kommunikasjonsevner skriftlig og muntlig. –Lederegenskaper. -Gode samarbeidsevner, relasjonsbygger og god til å motivere mennesker. -God struktur, nøyaktighet og høy arbeidskapasitet verdsettes. -Dokumentert faglig videregående utdanning. -God innsikt i trafikksikkerhet, avtaleverk (lover og regler) og kundehåndtering. -Søkere som ikke innehar kompetanse til å arbeide om bord i tog vil bli gitt nødvendig opplæring. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Kontaktpersoner: Konduktørleder Steinar Haug, tlf. 916 72 113 og Regionsjef Asle Nordbotten, tlf. 916 72 325

NSB DRIFT NSB Drift - 87/06. Lokomotivførere. Oslo Utlysning: 16.10.2006. Søknadsfrist: Snarest Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokomotivførere Oslo. NSB Drift, persontog. Stillingsandel: 100 %. Arbeidssted: Oslo. Tiltredelse snarest. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. For mer informasjon kontakt: Jon Anders Orvin, tlf. +47 415 88 070

NSB DRIFT NSB Drift - 47/07. Lokomotivførere. Østlandet Utlysning: 04.05.2007 Søknadsfrist: 25.05.2007 Søknad sendes på e-post til: karimetteh@nsb.no eller NSB AS v/ Assistor Personal, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokomotivførerområde Oslo. Stillingsandel: 100%. Arbeidssted: Ski, Moss, Lillestrøm eller Halden. NSB Drift, Østlandet- Lokomotivførere. Lokførerlederområde Oslo er det største stasjoneringsstedet for lokførere i Norge pr. dags dato. I tillegg til Oslo S har området stasjoneringsstedene Ski, Moss, Halden, Lillestrøm og Kongsvinger. Lokførerområde Oslo søker nå etter lokomotivførere for stasjonering Ski, Moss, Lillestrøm og Halden. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. For mer informasjon kontakt: Jon Anders Orvin, tlf. 415 88 070

NSB ANBUD AS NSB Anbud AS er et 100% eid datterselskap i NSB. Selskapet består av vel 80 medarbeidere. Selskapet har avtaler med NSB og andre leverandører på en rekke områder, slik at vi slipper å bygge opp egne funksjoner knyttet til de forskjellige fagområdene. Vi har en liten og effektiv organisasjon som stiller krav om at alle tar ansvar for leveransen hele tiden. Ingen lange linjer eller byråkrati. NSB Anbud AS - 41/07. Konduktør. Oslo

Lønn etter avtale. Utlysning: 24.04.2007 Forlenget søknadsfrist: 16.05.2007 Søknad merket ”Gjøvikbanen” sendes til: NSB NSB Anbud AS v/Assistor Personal, Att/Hilde M.Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. NSB Anbud AS - 42/07. Konduktør. Jaren Lønn etter avtale. Utlysning: 24.04.2007 Forlenget søknadsfrist: 16.05.2007 Søknad merket ”Gjøvikbanen” sendes til: NSB NSB Anbud AS v/Assistor Personal, Att/Hilde M.Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. NSB Anbud AS Gjøvikbanen søker konduktør i Oslo. NSB Anbud AS overtok ansvaret for Gjøvikbanen fra 11/6-06 og for en 10-års periode. I denne forbindelse søker vi etter dyktig konduktør i Oslo. Ved intern omstasjonering kan det bli en ekstra ledig på Gjøvik.. Det legges opp til arbeid tilnærmet hver tredje helg. Utkast til turer er klare og kan fås til gjennomsyn hos teamleder Roy Strandbakke. NSB Anbud AS legger sikkerhet, punktlighet og kundefokus/service til grunn for virksomheten. I tillegg legger vi for medarbeiderne vekt på: Eierskap og utvikling av selskapet og den enkelte Selvstendighet og ansvar. NSB Anbud AS vil gjerne ha deg med på laget og ønsker deg velkommen til et selskap med fokus, eierskap og engasjement for banen og kundene! Ved spørsmål om turer kan du kontakte: Roy Strandbakke, tlf. 901 74 756. NSB Anbud AS har samme betingelser for personalet som NSB Persontog/Drift har. Dette betyr bl.a at: -Pensjonsordning og fribillettordning er lik. -Tariffavtaler er like. Det er felles gjensidig bedriftsansiennitet i NSB og NSB Anbud AS. -Ledige stillinger i selskapene skal besettes gjensidig over selskapsgrensene etter praksis i NSB AS. Dette gjelder ikke tursøking.

CARGONET AS CargoNet AS - 39/07. Lokomotivførere til Grorud / Nyland Utlysning: 20.04.20067 Søknadsfrist: Snarest Send en kortfattet søknad til: CargoNet AS, Personal og Organisasjon, Platousgt. 14 - 16, 0048 Oslo Lokomotivførere. CargoNet AS søker lokomotivførere til Grorud / Nyland. Lønn etter tariffavtale. Arbeidsoppgaver er i hovedsak fremføring av godstog. Vi ønsker deg som er ansvarsbevisst, har god kundeforståelse og trives på lokomotivet. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Kontaktperson: Arne Bjerke, tlf. (231) 54263 mobiltlf. 916 54 263. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

CARGONET AS CargoNet AS - 46/07. 2 terminalarbeidere. Drammen Utlysning: 04.05.2006 Søknadsfrist: 18.05.2007

Søknad sendes til: CargoNet AS, Personal og Organisasjon, Platousgt. 14 16, 0048 Oslo Ledig stilling CargoNet AS. 2 Terminalarbeidere, CargoNet Drammen. Vi søker etter 2 terminalarbeidere til vår terminal i Drammen. Terminalarbeider rapporterer til driftsleder i Drammen. Terminalarbeideren skal i hovedsak forestå skifting, bremseprøving, kontroll før og etter opplasting, vognopptak og annet terminalarbeid i området. I tillegg vil kjøring av stortruck kunne være en oppgave. Stillingene er underlagt helsekravforskriften og forutsetter derfor god fysisk form. I tillegg må du ha evnen til å arbeide effektivt og systematisk samt kunne betjene våre kunder på en fordelaktig måte. Kompetanse innen skifting, kunnskaper om vognopptak og godkjenning som bremseprøver vil være en fordel. Offentlig fagbrev som terminalarbeider, godkjenning som fører av skinnetraktor samt trucksertifikat for truck over 10 tonn vil bli vektlagt. Vurderingsfaktorer vil ellers være opplæring, erfaring og personlig egnethet ift. stillingen. Nærmere opplysninger ved henvendelse til: Driftsleder Ragnar Sørensen, tlf, 916 75540. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

Direktør – Samfunnskontakt NSB-konsernet er inne i en meget positiv utvikling i forhold til kvalitet, lønnsomhet og omdømme. Vi har ambisiøse strategier i forhold til den videre utviklingen og er avhengig av en profesjonell samfunnskontakt for å realisere våre mål. Vi søker en strategisk leder som kan bidra til en proaktiv konsernkommunikasjon og kunnskapsoverføring til politiske miljøer og myndighetsorganer. Målet er å sikre riktige rammebetingelser for lønnsom, samfunnsnyttig og miljøvennlig transport og forbedre NSBkonsernets omdømme ytterligere. Til å lede dette krevende arbeidet søker vi en samfunnsbevisst og klok leder som har solid forståelse for politiske beslutningsprosesser, kommunikasjon som virkemiddel i omdømme- og merkevarebygging samt kunnskapsformidling til politikere, myndighetsorganer og andre samarbeidspartnere. Stillingen inngår i konsernstaben og du forventes å kunne bidra til vår videre strategiutvikling, nasjonalt og internasjonalt. Vi forutsetter erfaring fra tilsvarende arbeidsområder i større virksomheter og gode pedagogiske egenskaper og evner til å skape gode relasjoner. Eventuelle spørsmål om stillingen kan rettes til Visindi AS ved Magne Amundsen, tlf. 916 56 101 eller Jenny Homme, tlf. 916 56 102. Alle henvendelser behandles konfi densielt, om ønskelig også overfor vår oppdragsgiver. Søknad med CV sendes snarest via ”Stillinger Norge” på www.visindi.no

V I N G E H J U L E T

6-vhj-4-07.p65

35

09.05.2007, 14:03

4 - 0 7

35


B

Returadresse: NSB 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

Bruker mye tid på tog Hanne pendler med tog fra Sarpsborg til Oslo hver dag, og er blitt en skikkelig NSB ambassadør. Hun synes det er deilig å ta tog. — Jeg får gjort ting på toget som jeg ellers ikke alltid rekker, som for eksempel å lese bøker. I tillegg kan jeg jobbe og slappe av, jeg synes det er en veldig behagelig måte å reise på. Hanne har jobbet som webredaktør i NSB i 9 måneder. Tidligere jobbet hun i webredaksjonen i Den Norske Bokklubben. Ønsket om større utfordringer og en webredaktørrolle førte henne til NSB. — Jeg kom rett inn i et prosjekt som er utrolig spennende. Jeg har fått være med å fylle sidene til nye nsb.no med innhold. Vi ser på funksjonaliteten og ikke minst på hvordan vi skal gjøre sidene best mulig for brukerne. Prosjektet var i full gang da Hanne startet, og hun merket tidlig den gode stemningen som rådet. — Stemningen internt er veldig positiv, mange ser frem til å få en ny webside. Tilbakemeldingene fra kundeundersøkelsen som har vært gjennomført viser at siden blir oppfattet som lys, mer moderne, innbydende og fristende. Den ligner mer på andre sider i markedet og kundene vil kjenne igjen konseptene. Ikke minst vil de kunne foreta kjøp via færre trinn. Jeg tror nye nsb.no vil få en positiv mottagelse, sier Hanne. Trivselen på jobb er høy, og Hanne fremhever det folkelige miljøet. — Selv om jeg er ganske ny, så har jeg blitt tatt veldig godt imot. Det er lett å spørre om hjelp når en trenger det, og folk stiller opp. Det er et folkelig miljø, noe jeg trives veldig godt med. Det gjør at en blir engasjert og glad i bedriften. Jeg prøver hele tiden å få venner og familie til å ta toget. Og ikke minst å få folk til å ta i bruk den nye Salgsportalen. Vi må alle bidra til å få både kunder og ansatte til å bruke selvbetjente kanaler. I og med at hun bruker nesten tre timer på å pendle til jobb hver dag, blir hun nødt til å utnytte fritiden godt. Mye av tiden går med til å være med familie og venner. I tillegg trener hun og er mye ute i skog og mark. — Spesielt i Sarpsborgmarka, der er det godt med turmuligheter. Jeg kan til og med finne på å ta turen innom brygga i Fredrikstad, der er det utrolig deilig å være om sommeren. Hanne bor knappe 20 minutter fra sjøen og gleder seg til årets sommer i Sarpsborg.

Navn: Hanne Marthinsen Alder: 31 år Tid i NSB: 9 måneder Jobb: Webredaktør Bor: Sarpsborg Fritidsinteresser: Trener på SATS, utendørstrening, bøker og golf

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB.

TEKST OG FOTO: CH RISTINE FLØYSAN D

36

6-vhj-4-07.p65

V I N G E H J U L E T

36

Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

4 - 0 7

09.05.2007, 14:03

Vingehjulet 04 2007