Page 1

Internavis for NSB BA - Nr 4 april 2002

Vingehjulet

Samarbeid Linx gleder seg til nye tog. X2000 bygges om og er på skinnene snart. Her er det styreformann Vidar Østreng sammen med Sune Karlsson i SJ. Side 14-15

På riktig vei

2-3

Samarbeid i regionene

7

Selger ide

9

Viktig bok

14

NSBs Sven Hjorth-Johansen har sammen med JBVs Jan Ausdal ansvaret for knirkefri toggang i Sandvika under utbyggingen.

På nye spor om tre år

Side 12 Begge bilder: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 4 - april 2002

1


Vingehjulet Internblad for NSB BA

Et positivt budskap Utgitt av NSB v/ kommunikasjonsdirektør Audun Tjomsland, 23 15 40 38 audun.tjomsland@nsb.no Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks: 23 1 5 40 03 Lasse Storheil ansvarlig redaktør, 23 1 5 30 71 lasse.storheil@nsb.no Åge-Christoffer Lundeby journalist, 23 15 34 49 age-christoffer.lundeby@nsb.no Mari Øvrebø, journalist, 23 15 36 40 mari.ovrebo@nsb.no

Medarbeidere: Arvid Bårdstu, 23 15 35 38 arvid.bardstu@nsb.no Sigrun Dancke Skaare, 23 15 25 09 sigrund@nsb.no Preben Colstrup, 23 15 35 00 preben.colstrup@nsb.no

Vi i NSB forbedret vårt økonomiske resultat fra 2000 til 2001 med 412 millioner kroner. Vi vet alle at år 2000 var et meget vanskelig år i NSBs historie, og at det er en viktig årsak til resultatforbedringen. Det vi skal glede oss over er at vi har snudd den negative trenden som har preget NSB de senere årene, og at vi i dag har et positivt budskap om et forbedret resultat som vi kan være stolte av. Vi skal ha det med oss når vi nå skal gå videre og realisere en betydelig resultatforbedring i år og neste år. Det skal vi få til ved å gjennomføre og dra nytte av den offensive strategien som styret og administrasjonen valgte i begynnelsen av 2001. Resultatet for 2001, hvor NSB-konsernet hadde et underskudd på 33 millioner kroner er ikke godt nok. Vi kan ikke fortsette å drive NSB med underskudd, og i våre planer framover ligger en rekke forbedringstiltak. Disse skal gjennomføres i år og i årene framover, og vi er alle kjent med målet om å øke trafikkinntektene med 200 millioner kroner og redusere driftskostnadene med 300 millioner kroner innen utgangen av 2003. Som konserndirektør Rolf Roverud har sagt i Vingehjulet tidligere: 2002 er et handlingens år. NSB BA blir NSB AS 1. juli i år. NSBs omstilling fra statlig forvaltningsgan i 1996 til ren forretningsdrift i år er en bemerkelsesverdig rask omstilling. Det tjener hele organisasjon til ære at vi allerede nå kan se så klare forbedringer som resultatet for 2001 viste. Fra å være ansvarlig for alt som var ”jernbanen i Norge”, er NSB BA i dag et operatørselskap som driver passasjertrafikk med tog. En intern organisasjonsendring gjorde NSB BA til en slankere, mer effektiv og kundeorientert organisasjon fra 1. januar 2002, ennå med forbedringstiltak som venter på å bli iverksatt. Slike endringer tar flere år før de virkelig fester seg, men vi ser nå hvordan organisasjonen begynner å finne sin form. To av disse store endringer fant sted ved årsskiftet, da NSBs godstrafikk ble eget selskap under navnet CargoNet AS og det tekniske vedlikeholdet ble til et annet aksjeselskap, Mantena AS. Begge er heleide datterselskaper innen NSB-konsernet. Dette gjør det mulig for NSB BA (snart AS) å konsentrere seg helt om passasjertog men likevel spille på lag med datterselskaper som driver med godstrafikk, teknisk vedlikehold, busstrafikk og andre viktige funksjoner innen Norges største transportkonsern Dette gir NSB anledning til både å spisse konsentrasjonen om kjernevirksomheten og samtidig ha slagkraft og tyngde nok til å kunne tilby helhetlige transportløsninger i inn- og kanskje utland Vi som er en del av NSB, vi ser hvilke store forbedringer som nå finner sted. Når vi også kan lese det i fjorårets økonomiske resultat, skulle vi gjerne klatret opp på Norges høyeste fjell med landets største høyttaler og kunngjort dette for all verden. For det er ikke alltid så enkelt å få dagens nyhetsmedier til å fortelle om en positiv prosess som skaper resultater gradvis og gjennom en kontinuerlig utvikling Men vi kan fortelle om det selv, til våre venner og bekjente. I våre omgivelser liker alle å snakke om NSB, å høre nytt fra dette selskapet alle har en mening om. Det gir oss glimrende anledninger til å fortelle om de positive endringene vi opplever i NSB, om NSB som en god arbeidsplass, og om en organisasjonsendring som gir resultater – og om positive utsikter til å bli et nyskapende transportkonsern med visjon om å bli kundenes favoritt.

Distribusjon: Bedriftssupport A/S 23 15 10 62

Ja visst har vi mange utfordringer igjen. Men de går vi løs på; en etter en. Akkurat nå skal vi glede oss over et positivt resultat! Ha en god dag – alle gode NSB-ambassadører Audun Tjomsland

Layout: Arne, Eidal, Axentum kommunikasjon

2

Vingehjulet nr 4 - april Vingehjulet nr2002 4 - april 2002


Bedring for NSB i 2001 NSB-konsernet oppnådde i 2001 et betydelig bedre resultat enn i 2000. Driftsresultatet er forbedret med 412 millioner kroner sammenlignet med året før. – Dette viser at NSB er på rett vei, sier konsernsjef Einar Enger. Han er likevel ikke tilfreds med resultatet i 2001 som viser et underskudd på 33 millioner kroner sammenlignet med et underskudd på 325 millioner kroner i 2000. Morselskapet NSB BA viser et årsoverskudd på 26 millioner kroner mot et årsunderskudd i 2000 på 246 millioner kroner. Driftsresultatet er bedret med 405 millioner kroner sammenlignet med året før. Driftsresultatet for konsernets persontogvirksomhet viser et overskudd på 56 millioner kroner, etter fradrag for Flytogets underskudd på 55 millioner kroner. Virksomhetsområdets resultat er ikke tilfredsstillende og det vil bli gjennomført omfattende tiltak for å forbedre de fremtidige resultatene.

Den negative utviklingen i fjerntogtrafikken er snudd i løpet av siste halvår 2001 og viser en positiv trend for hovedstrekningene mellom de største byene. Innenfor intercitytrafikken har det vært motsatt trend i 2001. Etter sterk trafikkøkning i 1999 og første halvdel av 2000, har det vært til dels stor trafikknedgang på enkelte strekninger. Omfattende vedlikeholdsarbeid på sporet har medført mye saktekjøring og redusert punktlighet, og dermed redusert forutsigbarhet for kundene. Regulariteten er allikevel forbedret i 2001. Nettbuss AS er Norges største busselskap og bidro positivt til NSBs driftsresultat i 2001 med 57 mill. kroner.

Resultatet er tilfredsstillende og styret er godt fornøyd med utviklingen i dette virksomhetsområdet. Godstogvirksomheten har vært en av de største utfordringene for konsernet i 2001. Resultatet viser et driftsunderskudd på 146 millioner kroner.Totalomsetningen for 2001 ble 1187 millioner kroner mot 1271 millioner kroner i 2000. Tekst: Lasse Storheil

Valg til styrer i NSB før 6. mai:

Bruk stemmeretten! Du har muligheten til å påvirke hvem som skal sitte i konsernstyret i NSB. Du kan også være med på å bestemme hvilke ansatte som skal sitte i styrer i de forskjellige datterselskapene. Det nærmer seg valg på ansattes representanter til konsernstyre og styrer i datterselskapene i NSB, og innen 6. mai må alle ha avgitt stemme. Valgmateriell og stemmesedler er sendt i posten privat til alle og du kan benytte posten til innsending av din stemme. Prosjektleder Bjørn Forsmo i konsernutvikling i NSB understreker at styrevalget er en meget god mulighet til å være med å bruke sin rett til å bestemme sammensetningen av NSBs styre. – Jeg tror de fleste er klar over at det er i NSBs konsernstyre de viktige beslutninger fattes. Kan man påvirke disse beslutningene, kan man også

påvirke sin egen jobbsituasjon. Det er en demokratisk rettighet å bruke stemmeretten, og vi håper at flest mulig deltar, sier Forsmo. I konsernstyret i dag sitter Roar Aasen og Ove Dalsheim fra NJF og Øystein Aslaksen fra NLF. Disse forbundene stiller med kandidater også i år. Det samme gjør NIF, NITO og Stafo. Dette gjelder også valgene til styrene i CargoNet AS, Ekspressgods AS, Nettbuss AS, Mantena AS, MiTrans AS, NSB Trafikkservice AS og Flytoget AS. Valgdagen er 6. mai, men du kan levere din stemme før dette. Har du ikke mottatt valgmateriell, må du ta kontakt med personalansvarlig i det selskapet du tilhører. - Målet må være å doble valgdeltakelsen fra forrige gang da 30 prosent av de ansatte i NSB avga stemme, sier Forsmo. Valgstyret som gjennomfører valg av ansatterepresentanter til konsernstyret melder at det er oppgitt feil tjenstested for en av kandidatene på hver av listene på de utsendte stemmesedlene;

Liste nr 1, felleliste mellom Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivmannsforbund, Norsk Transportarbeiderforbund og Norsk Kommuneforbund: 2.Øystein Aslaksen, NSB Drift, (NLF) Liste nr 2, fellesliste mellom STAFO og NITO: 1.Bjørn Kristofferstuen, Mantena Lodalen, (STAFO) Tekst: Lasse Storheil Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 4 - april 2002

3


Å JOBBE I NY ORGANISASJON

Allmøte i Stavanger

Den råeste togparken

Før allmøtet ble det tid til et besøk på stasjonen i Stavanger.Turen gikk også innom kontorene til Jernbaneverket og Nettbuss Vest, samt besiktigelse av type 73B som ventet på avgang til Kristiansand kl. 1038.

Regionen med den råeste togparken hadde mange og konstruktive spørsmål til konsernledelsen på allmøtet den 12. april. Med nye flotte lokaltog av type 72 og regiontog av type 73B var det bl.a. klart et ønske om opprustning av stasjonene i området. Det var en fornøyd konsernsjef som kunne presentere ferske tall for Stavangerfolket – tallene viser at vi er på rett vei. Dessuten er det satt i gang en rekke prosjekter som har som mål å skape forbedring på alle områder, bl.a. på stasjoner. Stavangerregionen og Jærbanen ledet av Henning Lode fikk ellers mye ros for sine resultater bl.a. innen punktlighet og markedstilpasning. Dette vitner om et godt samarbeid mellom alle berørte parter, sa konsernsjefen. Det være seg Jernbaneverket, politikere, kunder eller egne medarbeidere innen NSB-familien.

Best når det gjelder Gledelig var det også å kunne gratulere Nettbuss Vest AS med seier i anbudspakke 3 – Sandnes og omegn. Dette er en kontrakt verdt 64,6 mill. kr. pr. år i fem år. En stor applaus og velfortjent honnør til Nettbuss med Øistein Døvik i spissen. – Dette tilbakeviser alle påstander om at NSB som et traust og statlig eid selskap ikke kan konkurrere, sa Einar Enger. Konsernledelsen var representert ved foruten konsernsjef Einar Enger, visekonsernsjef Vidar Østreng, konserndirektør Rolf Roverud og kommunikasjonsdirektør Audun Tjomsland. Tekst og foto: Sigrun Dancke Skaare

4

Vingehjulet nr 4 - april 2002

Elektronisk fakturahåndtering Som alle andre er NSB nødt til å betale regningene sine i tide, men det er ikke alltid det er mulig. Det er mange som skal gjøre sitt, før regningen blir betalt, og det koster.

Kari Karlsson er en av de som skanner inn fakturaer, slik at de kan bli sendt rundt elektronisk.

En liten oppstilling av de ulike ledd en faktura må i gjennom, viser at det er en lang og ofte tung vei fakturaen må vandre i NSB systemet: 1. Faktura blir sendt fra posten til regnskapskontoret 2. Registreres av regnskap 3. Sendes ned til postkontoret fra regnskap 4. Sendes til den personen som er ansvarlig for fakturaen. 5. ”Faktura-eieren” klistrer på registreringsblankett, fører på ansvarssted og artikkel nummer, før han/hun godkjenner fakturaen. 6. En tredjeperson kontrollerer at alt er rett, og attesterer på fakturaen 7. Leder anviser fakturaen 8. Fakturaen sendes til postkontoret for videresending 9. Fakturaen sendes til regnskapskontoret 10. Regnskapsavdelingen kontrollerer at ansvarssted, artikkelnummer og summer er rett. 11. Regningen blir betalt - Det er klart vi vet det er tungvint, og vi jobber stadig med å forbedre oss på dette området, forteller leder for regnskapsavdelingen i Fellestjenester Hilde Svindal. Hun forteller at mye tid og ressurser i dag går med til å spore opp hvor fakturaer er, og sørge for at de blir betalt. De omfattende rutinene fører til at regninger for ofte ikke blir betalt i tide, og det er dyrt for NSB. - Hvert år betaler vi morarenter for om lag to millioner kroner, så vi har et stort forbedringspotensial, sier Svindal.

Bedring i sikte For at NSB skal bli bedre på å betale regningene sine i tide er nå elektronisk fakturering blitt tatt i bruk. Systemet er enkelt forklart at fakturaene blir skannet inn, og sendt rundt til de som skal godkjenne og attestere via mail. Arrive, Ekspressgods og Trafikkservice har allerede fått systemet, som i NSB heter Elfak (Elektronisk fakturering). - Jeg har inntrykk av at de som får fakturaene sine på mail er fornøyde, og dessuten har vi bedre oversikt over hvor de er. Nå kan vi bruke mindre ressurser på å lete etter papirutgaven, og mer tid på å kvalitetskontrollere, sier en fornøyd Hilde Svindal. For NSB BA starter den elektroniske fakturahåndteringen i juni. Svindal forteller at hver enkelt ”fakturaeier” fortsatt skal kontere hver enkelt regning, men at det blir raskere, og enklere å sende det via mail. I nytt system kan vi bruke mer tid på å kontrollerer fakturaene i stedet for å løpe rundt å jakte på dem, det gir en kvalitetsøkning, understreker Hilde Svindal. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby


Mer effekt av Fellestjenester Andre måter å jobbe på og forpliktende sam-arbeid med kunder gjør Fellestjenester i stand til å levere bedre tjenester. Dette er målet for flere prosjekter som settes i gang for å «spille» kunden bedre. Arbeidsprosesser knyttet til PILK-rapportering, stasjonsoppgjør og Mantena er konkrete oppgaver man nå tar fatt på. Margareth Nordby sier at Fellestjenester nå har definert vel 25 arbeidsprosesser, og at man går i gang for å forbedre disse. Felles for disse prosessene er at de ofte starter og ender hos kunden. – Vi må rydde opp hjemme først før vi går i gang med å hjelpe kundene våre til å bli bedre, sier Nordby. Det er neppe noen tvil hos leseren at med kunde menes øvrige deler av NSB med døtre. – Vi erkjenner at skoen trykker flere steder og er avhengig av andre deler av NSB for å gjøre noe med dette. Vi inngår forpliktende samarbeid og vi prøver og fjerne skott og muligheter for at mistillit kan oppstå. Åpne kort er viktig. Vi erkjenner at vi har et felles problem og gjør noe med det, påpeker Nordby.

Henger sammen Sjefen for Fellestjenester sier at vi må tenke prosess i alt vi gjør og prøve å vise både hverandre og kundene at ting henger sammen. – Det dreier seg også om å tenke annerledes. Vi sier at vi skal tenke nytt i måten å jobbe på. Det er viktig at vi tar dette inn over oss. Vi har en tendens til å si ja, men «glemmer» ofte å gjører endringer med egne måter å jobbe på. Dette må vi komme bort fra, sier Nordby. Hun understreker at standardisering av rutiner og rapporter er avgjørende for å oppnå effektivisering. – Vi har erfart at adhocløsninger og spesialtilpasninger koster ekstra og gir ingen effekt. Dette skal vi bort fra, sier Nordby.

Stole på PILK-rapporter Det er mange kunder av Fellestjenester som jobber med Pilk.. Her finner vi blant annet oversikt over bemanningstall, sykefravær og overtid. – Ofte møter vi kommentarer om at rapportene fra Pilk ikke er riktige. Vi kan ikke ha det slik. Vi etablerer rutiner som sikrer at Pilk blir brukt effektivt som et styringsverktøy og at folk gjør sin jobb for å sørge for at dette verktøyet er fullt ut til å stole på. Hvis ikke alle gjør jobben sin, får vi et mangelfullt verktøy. Det kan vi ikke tolerere.

Stasjonsoppgjør Vi ser også på hva som skjer ved oppgjør etter billettsalg. Her tror vi at vi med hjelp av enkle midler skal kunne kutte kostnader på to-tre millioner kroner. Vi snakker om nye rutiner og arbeidsmetoder som forhindrer dobbeltarbeid, samt tettere oppfølging av at pengene kommer dit de skal.

Sammen med kunden skal Fellestjenester bli bedre. Her representert ved Mantena, knestående Laila Borgen (lederkandidat) og Ole Morten Wiger (økonomisjef ). Stående Hilde Svindal og Margareth Nordby fra Fellestjenester og Trond Anders Solberg, Mantena (controller).

Mantena Sammen med Mantena er vi i ferd med å etablere likviditetsbudsjett med månedlige oppfølginger samt oppgjør for personal. Vi innleder et forpliktende samarbeid der begge parter ser på rutiner og finner langt enklere måter enn i dag å gjøre jobben på. Muligheter for betydelig effektivisering er til stede, tror en optimistisk Nordby. Det jobbes også med rutiner for gode regnskapsrutiner i forbindelse med nytt økonomisystem og Irma. Tekst og foto: Lasse Storheil

Korrekt rapportering Det er registrert at rapportene som kommer inn i Pilk ikke oppleves som gode nok som styringsverktøy. Nye rutiner skal gjøre flere ledere bedre i stand til å rapportere korrekt og Pilkdataene for styringsinformasjon skal bli til å stole på. Unni Bjerkenås eier prosjektet som skal forbedre rapportering i Pilk. Hun mener man kan oppnå synlige resultater med enkle grep. – Hensikten er å finne gode underlag for å ta beslutninger. Vi skal nå spørre ledere i NSB hva de ønsker rapporter på og hvilken styringsinformasjon de vil ha innenfor lønn og personal. Denne undersøkelsen skal danne grunnlaget for fremtidig rapportering, sier Bjerkenås. En del av jobben er å bli omforent om begreper. Hva er et årsverk? Skal sykemelding telle med, lønnet permisjon, ulønnet permisjon? Når vi teller årsverk skal vi ha med timeansatte, sesongarbeidere? Dette må avklares og standardiseres. – Når vi har innhentet nødvendig informasjon, vil vi komme med et forslag til nye rapporter og be om innspill på dette før vi tar endelig beslutning og innfører de nye rutinene før sommeren, sier Bjerkenås, som har sterk tro på at rapportene på en enkel måte skal kunne gjøres mye bedre. Rapporteringen skal bygges i et nytt dataverktøy, BOverktøyet og gjøres enklere tilgjengelig via vårt datanettverk.

Vingehjulet nr 4 - april 2002

5


Å JOBBE I NY ORGANISASJON

Billettsalg under lupen NSB får stadig på pukkelen fordi det er så vanskelig å finne fram i pris- og produktjungel og fordi noen oppfatter det som vanskelig å få kjøpt billetter. Men det skal det bli en ordning på, lover salg- og distribusjonssjef Petter Helgesen. Petter Helgesen er prosjektleder for det som heter «NSB Kanalstrategi». Men det som høres vanskelig ut, kan Helgesen formulere på en måte som ikke er til å misforstå: – Vi skal selge billettene på en billigst mulig måte, og slik at kundene oppfatter det som lettvint og greit. Det er nok en formulering mange kan stå inn for. Men hvordan komme dit? Prosjektgruppen, som i tillegg til Helgesen består av konsulent Per Torgersen, controller Stian Myrvoll, systemansvarlig Torkel Lappegård og salgs- og distribusjonssjef Rune Sperlin, skal være ferdig med arbeidet til 14. juni. – Allerede er en del brikker på plass, forklarer Helgesen. For å oppnå effektivt salg, må NSB gjøre noen tilpasninger i salgsproduktene. Vi har mye i dag som

Stian Myrvoll (t.v.), Petter Helgesen og Per Torgersen er tre av fem medlemmer av prosjektgruppen som ser på strategier for hvordan togbilletter enklest og billigst skal selges. ikke akkurat er tilgjengelig for alle kunden på en enkel måte. På sikt må målet være at kundene skal sikre seg billettene selv, men dit er det nok en vei å gå.

Hittegods

Med utgangspunkt i kunden I tidligere nummer av Vingehjulet har vi tatt opp spørsmålet med hittegods i NSB. Det er nå i gang forbedringsarbeid som tar sikte på å finne en løsning i løpet av sommeren. - Så langt har vi arbeidet med å avdekke hvilke rutiner som gjelder innen hittegodshåndtering i NSB, sier Pål Hansen i Konsern. Det er han som leder arbeidet med forbedring av rutiner rundt hittegods. Det viser seg å være svært ulik praksis på dette rundt om i landet, noe som skaper forvirring og til dels stor frustrasjon for kunden. - I det videre arbeidet nå, vil vi først og fremst ta utgangspunkt i kundens opplevelse – hvordan skal kunden få tak i oss når han har glemt noe på toget, fortsetter Hansen. Et av forsla-

gene vi skal vurdere er at gjenglemt gods blir registrert i en felles database for hittegods med tid for funn, sted, artikkel osv. Dette skal kunne gjøres på NSBs intranett. Videre vurderer vi om kundetelefonen skal være det nummeret kunden skal forholde seg til over hele landet når det gjelder hittegods. - Det er klart at det dukker opp mange og nye problemstillinger i forbindelse med et slikt forslag, understreker Pål Hansen. Nye rutiner må for eksempel tilpasses befordringsvedtektene og organisasjonen for øvrig. Kapasitet hos Kundetelefonen og sending av gods hjem til kunden er andre ting som må sees nærmere på. Det blir neste trinn i forbedringsarbeidet. Konserndirektør Rolf Roverud presiserer at kunden er NSBs ansvar. Det inkluderer hittegods. Slik ting fungerer i dag, har vi ikke full kontroll på prosessen. Tekst: Sigrun Dancke Skaare

Mye å ta hensyn til Togbilletter selges i dag gjennom mange og ulike kanaler. Foruten salg fra stasjoner og kundetelefon, selges billetter på togene med og uten bruk av mobil terminal, det selges billetter gjennom reisebyråene, Narvesen og diverse agenter – alt fra Jernbaneverkstasjoner til keramikkprodusenter med tilhold i en stasjonsbygning. De to damene EBBA (automatsalg i SL-/OS-området) og LISA (nytt salgs- og billettsystem for NSB) legger noen føringer i hver sin ende av skalaen for hvor kompliserte billetter som kan selges. Det samme gjør løsningen for salg gjennom Narvesen. Kabalen er ikke enkel å få til å gå opp. – Vi ser på en strategi som skal bidra til at NSB står frem som enhetlig og med en tydelig profil mot kundene. Videre må det være enkelt å få informasjon om våre tjenester og ikke minst enkelt å kjøpe dem. Samtidig skal vi ta hensyn til at salget skal være effektivt; det vil si at det ikke må koste mer enn nødvendig å få utstedt billetten. Pengene skal vi heller bruke på å kjøre gode tog, sier Helgesen. Prosjektgruppen skal arbeide fram et forslag til en strategi for NSB som strekker seg til 2006. I tillegg skal de ha ferdig forslag til en handlingsplan for 2002-2003 – alt sammen innen 14. juni. Tekst/foto: Arvid Bårdstu

6

Vingehjulet nr 4 - april 2002


Regionalt samarbeid

Innvandrere i Stavanger Den intense virksomheten på opplæringssiden i vår har åpnet for økt innvandring fra Bergen og Kristiansand til Stavanger. Både lokomotivførere og konduktører fra nabobyene har villig stilt opp for kunder og medarbeidere for å løse den vanskelige bemanningssituasjonen i opplæringsperioden på type 73B og 72. Initiativet til det regionale samarbeidet kom fra flere hold tidligere i vinter med god vilje fra alle parter innen kond og lok. Med opplæring på type 73B (Agenda), type 72 (lokaltog) og oppstart av et nytt kull konduktører på en gang i januar/ februar, ble det vel mye i tillegg til den daglige driften for personalet i Stavanger. Dermed stilte lokførere og konduktører fra Bergen og Kristiansand opp for å bistå. I perioden fram til mai/juni skal de frakte Rogalendinger trygt langs Jærbanen mens Stavangers egne folk får opplæring på nytt materiell.

Bjørn Aasgaard fra Bergen trives veldig godt med muligheten for litt forandring. (foto: Øivind F. Eftestøl): perioden fram mot sommeren vil de – Kundenes eneste reaksjon har vært være innlosjert på hotell i byen. at de synes det er mange nye i toget, Stavangerlederen Lode karakteriserer forteller Henning Lode, Persontog uten nøling samarbeidet så langt som regioner Stavanger. supert og vil i høyeste grad anbefale ordningen til andre. Anbefales Gjesteopptredenen fra Bergen og Tekst og foto: Sigrun Dancke Skaare Kristiansand er basert på frivillighet og i

Skaff deg kunnskap – lekende lett Med omorganiseringen i NSB fra nyttår har mange fått en ny hverdag. Vi skal nå legge større vekt på samarbeid, vi har fått en visjon å strekke oss etter, og et sett spilleregler som skal hjelpe oss å nå visjonen. For at vi alle skal få kunnskap om den nye organisasjonen er det laget et PC spill som på en morsom måte skal lære oss å tenke som en NSBer. – Arbeidet med det nye e-læringsprogrammet startet i september i fjor. Vi valgte å lage et spill fordi det er en form som er spennende, engasjerende og kan virke mer motiverende i læringen, forteller Jan Tvedt som er prosjektleder. Han forteller at arbeidsgruppen bak spillet er sammensatt av folk fra Drift, Marked, Opplæring, Konsernutvikling og Kommunikasjon. – Vi ønsket at de fleste problemstillin-

ger skulle belyses, og derfor er det viktig at flest mulig miljøer var representert, forklarer Jan Tvedt.

Kan bestille spillet Spillet «Kundenes favoritt», som spiller på NSBs visjon, og som tar 30 – 50 minutter å gjennomføre, kan nå bestilles på CD ROM. Alle i NSB BA, og spesielt interesserte i datterselskapene kan bestille spillet på telefon, faks eller e-post. En annen mulighet er at ledere bestiller for dem i avdelingen som er interessert. – Fra 1. mai er spillet også installert på alle felles PCer i NSB. Det betyr at de som ikke her PC tilgang på jobb eller hjemme allikevel kan prøve spillet. Visjon og spilleregler er noe vi skal bruke i det daglige, og derfor satser vi mye på at programmet skal være best mulig tilgjengelig, forteller Tvedt. Alle ledere får også tilsendt et eller flere eksemplarer direkte, og kan også bestille flere. – Dette er på ingen måte noe

pålegg, men et tilbud om å sette seg inn i NSBs strategi på en morsom måte. Spiller du godt nok kan det også bety en hyggelig overraskelse. Alle spillere som fullfører spillet, og sender inn sin poengsum, blir nemlig med i trekningen av et reisegavekort, sier Jan Tvedt. Kanskje det er du som får et ikke ubetydelig tilskudd til feriekassa… Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Bestill ditt eget eksemplar av spillet på CD ROM: Telefon: 23 15 10 75 E-post: opplaring@nsb.no Faks: 23 15 33 90 Vingehjulet nr 4 - april 2002

7


Å JOBBE I NY ORGANISASJON

Fantasidrøm er blitt realitet – Da jeg begynte som lokomotivfører for 20 år siden, var vi noen som nærmest på fleip fantaserte om å få ut kjøreordren elektronisk. I dag er det virkelig, sier lokomotivfører Alfred Gjerde i Skien. – Selvfølgelig må det ennå gjøres noen tilpasninger, men allerede vil systemet lette arbeidsdagen for oss betydelig, sier han. Som bruker føler jeg at systemet ikke er tredd ned over hodet på oss, men tilpasset vårt behov. Jeg har ikke hørt noe negativt om EKO. Lokomotivførerleder Per Tore Larsen i Skien kan ikke få fullrost prosjektgruppen. – Jeg har aldri opplevd maken til positiv mottakelse av noe nytt i NSB noen gang, sier han. Nå er det orden i ordesystemene, posthylla ligger i datamaskinen og det er lett for meg som leder å sjekke om sirkulærene er lest. Og så lett som det er å lære! Vi har satt av en time til hver enkelt, men de fleste er utlært på 20 minutter, sier Larsen. – Fortsetter utviklingen av prosjektet som det har begynt, vil det bli et meget godt hjelpemiddel til å oppnå bedre resultater i forhold til sikkerhet, kundeinformasjon og arbeidsmiljø. – Et kvantesprang i forhold til å ha sikkerhetskontroll, sier driftsleder Terje Løvdok. – En nyvinning innen moderne teknologi, sier driftsdirektør Øystein Risan. Prosjektleder Jan Harald Dammen er glad for at systemet er godt mottatt. – Men det er jo alles bidrag som har ført til at vi har fått et - Sjekk den forskjellen! Elektronisk kjøreordre vil lette arbeidet både til lokomtiv godt hjelpemiddel, sier han.

Dette er elektronisk kjøreordre Når en lokomotivfører kommer med en bunke sirkulærer under armen, vet vi at han er på vei til jobb. Snart ser du ham bare med et ark, - det er all informasjon han trenger for å kjøre turen sin. Nå er det snart nok å logge seg inn via intranett og ta utskrift av det som trengs på aktuell tur. På kort tid vil alt kjørende personell kunne sette seg inn i aktuelt stoff og er dermed klare for kjøring. I løpet av året er første fase av EKO (Elektronisk kjøreordre) på plass og alle lokomotivførere og konduktører er opplært til å bruke det. Det vil spare tid og penger og øke sikkerheten. Når EKO er i full drift vil alt kjørende personale få tilgang på den samme sikkerhetsrelaterte informasjon. Dermed får også konduktører mulighet til å informere de reisende om årsaken til eventuelle saktekjøringer. På sikt vil dette systemet gi mindre slitasje på posthyllene. I tillegg til en forventet årlig innsparing på seks millioner kroner, vil det være mindre slitsomt for det personale som kommer tilbake etter tre ukers ferie å slippe og gå gjennom et ”tonn” sirkulære for å se om det er noe viktig. 8

Vingehjulet nr 4 - april 2002

– Endelig er vi klare for uttesting av første fase av systemet, sier IKT-sjef i NSB Drift Jan Harald Dammen. Det innebærer at informasjon fra T-sirulære og S-sirkulære nå kan registreres inn i EKO-systemet og kjørende personell i Skien og Sandefjord tester dette ut. Elektronisk kvittering på lest ordre kan sjekkes av leder og vil ligge igjen i systemet.

Prosjektetstart i -99 Prosjektet startet i mars 99 under ledelse av Ole Gunnar Bakken. Dammen overtok stafettpinnen i fjor, og hensikten er å bidra til økt effektivitet og bedre kvalitet ved å sikre kjørende personale mer målrettet og behovsbasert informasjon og relevant tjenesteinformasjon. I tillegg vil EKO ivareta alle aspekter i forhold til sikkerhet. Systemet er utviklet av NSB, men det pågår en dialog


NSB-system for krise-info vekker interesse Flere utenforstående bedrifter har vist interesse for NSBs nye web-baserte informasjonssystem som er utviklet for å gjøre tilgjengelig og holde orden på intern og ekstern informasjon i en krise. Det nye systemet som har fått navnet Akuttweb vil gjøre det lettere å gi korrekt informasjon til ledere, ansatte og media hurtig, konsist og i rett rekkefølge. I en akutt krise er det lett å miste oversikt og kontroll da media kontakter ulike personer i NSB-systemet, og det er ikke lett å beholde oversikten. Det vet vi fra både Åsta, Lillestrøm og andre mindre dramatiske hendelser.

Dele kostnader

fører og konduktør, mener Alfred Gjerde.

med JBV om overtagelse av eierskapet slik at alle tog i Norge får samme system. I så fall vil distribusjonstiden være raskere og informasjon mer oppdatert.

Enkel opplæring Når systemet er innfaset, må alt kjørende personell innom EKO før tjeneste. På den måten kan lederen også forvisse seg om at de har fått rett informasjon om aktuell strekning. Opplæringen foregår ved at alle får et kurshefte og personlig oppfølging. - Vi gir hver enkelt den undervisning som trengs ut fra egen kompetanse, og vi gir oss ikke før hver enkelt sier at de kan det. Ingen må ha fri fra tjeneste for å få til dette. Opplæringen er det plass til innen vanlig oppmøtetid. Sikkerhetsinformasjon fra JBV kommer som kjøreordre. Andre sirkulære som våre PS- og D-sirkulære registreres inn og kan leses og eventuelt skrives ut direkte fra systemet. I fase to vil systemet bli koplet opp imot det nyt dataverktøyet for tjenesteplanlegging TPO. EKO vil samtidig erstatte turlogg-systemet. Fase tre er tenkt koplet direkte til ruteplan slik at all relevant ruteinformasjon kan skrives ut samtidig. Tekst: Preben Colstrup Foto: Fredrik Pedersen

– Vi trenger et slikt system først og fremst for vår egen beredskap, fordi kravene til hurtig og korrekt informasjon blir stadig sterke i vårt mediestyrte samfunn, sier kommunikasjonsdirektør Audun Tjomsland. Vi tror veldig på det nye systemet, og det er hyggelig å konstatere at også andre synes å mene at det vil bli et godt system. Dessuten vil være fint å få noen å dele utviklingskostnadene med, legger han til. Akuttweb-prosjektet har pågått vel ett år og er snart klart for drift. IT-verktøyet er utviklet i samarbeid med Arrive og GCI-Monsen. Partner Bjørn H. Stuedal i GCI Monsen har vært i kontakt med flere bedrifter som har vist interesse for systemet. – Særlig har varslingsdelen vakt oppsikt, sier han. Administrerende direktør Eyvind Ranvig i Arrive sier at det er gledelig at et informasjonsverktøy utviklet hos oss har vakt interesse før endelig ferdigstillelse.

Bevisstgjøre Under utviklingen av akuttweb ble dette også tilpasset et behov for å holde orden på kundens interesser i en ulykke. Selv om det er politiets ansvar å varsle pårørende, er det nødvendig for NSB å ha et system som holder orden på alle henvendelser fra passasjerer og fra dem som lurer på om de er pårørende. Det er behov for å bevisstgjøre NSBs rolle og ansvar i en slik situasjon. Dette verktøyet vil hjelpe oss i en kritisk situasjon.

Målrettet Det er også mulig å tilpasse akuttweb en helhetlig kriseplan for hele NSB-konsernet med datterselskaper, om det er ønskelig. Det vil i så fall bidra til at nødvendig informasjon blir målrettet mot hver enkelt involvert enhet og at belastning med overflødig informasjon unngås. Det forutsetter et helhetlig format på planverket, men vil gi mindre frustrasjon og sikrere opptreden i en krise. Systemet gir store muligheter for enkle øvelser og legger igjen korrekt logg som danner grunnlag for evaluering når hendelsen er over. Tekst Preben Colstrup

Vingehjulet nr 4 - april 2002

9


Å JOBBE I NY ORGANISASJON

Trivs bäst i öppna landskap Blant tunge mahogny paneler, som tidligere utgjorde toppsjefenes kontorer, sitter nå en rekke flittige sjeler i landskap. Administrerende direktør har riktignok to lave skillevegger i stedet for en, men det er det eneste som skiller Kong Salomo fra Jørgen Hattemaker i IBM Norge. – I utgangspunktet var nok mange skeptiske til å flytte ut i åpne landskap, men noen direkte frykt var det vel ikke, sier Jørn Omre. Omre er direktør i IBM Global Services, og har hatt det åpne landskapet som sitt arbeidssted i halvannet år. – Det rare er at stemmenivået blir senket automatisk, vi behøver ikke å tenke over at vi ikke skal forstyrre naboen, for det går av seg selv. Den store fordelen slik

Jørn Omre er bare fornøyd med nye måter å jobbe på i åpne kontorløsninger i IBM. jeg ser det er at vi oppnår en bedret kommunikasjon. Nå stikker vi bare hodet over skilleveggen og fremfører vårt ærend, forteller Jørn Omre. Han understreker også at når man utfører

konsentrasjonsarbeid er det en fordel å oppsøke stillerom, slik at man kan konsentrere seg. Tekst: Åge-Christoffer Lundeby Foto: Lasse Storheil

IBM har jobbet som oss i to år IBM Norge har tenkt prosesser og jobbet i åpne landskap på samme måte som NSB skal gjøre ved hovedkontoret når ombyggingen er gjort til høsten. Erfaringene er overveiende positive, men streng disiplin for hva som er tillatt og ikke i åpne løsninger er viktig å overholde. Flere små møte/stillerom er også avgjørende for en trivelig arbeidsdag. IBM så skriften på veggen i 1992-1993 og hadde tre år på rad underskudd i milliardklassen. Dette skjedde etter at selskapet hadde vært inne i en periode med fragmentering der hvert enkelt produkt skulle etableres som egne selskaper. (Noe a la Kort, Mellom, Lang, Nord osv i NSB). Det tok imidlertid noen år før man kom frem til nye måter å jobbe på, og etter tre års forberedelser kunne man for to år siden gå i gang med å jobbe på tvers av organisasjon og for hverandre. Omstillingen fra cellekontorer til landskap markerte overgangen. Før endringen disponerte 770 medarbeidere 20 500 kvadratmeter. I dag 10

Vingehjulet nr 4 - april 2002

disponerer 1 030 medarbeidere 13 500 kvadratmeter. 40 prosent av IBMs tidligere kontorareal er i dag utleid og skaffer inntekter til selskapet.

Ledelsen foran – Når nye arbeidsformer skal innføres i en organisasjon er det helt avgjørende at ledelsen går foran, sier stabsdirektørene Petter Kirkemo og Oddgeir Hansen. IBM har innført åpne kontorløsninger, der adm. direktør sitter i et hjørne i det åpne kontorlandskapet. Bare bedriftslegen har kontor med fire vegger. De to stabsdirektørene påpeker også at det er viktig med verktøy som gjør det mulig å jobbe åpent. Det er liten tilgang til skapplass. Alle dokumenter scannes og finnes digitalt. I tillegg er det arkiv i kjelleren som tilfredsstiller statlige krav. Enkelte avdelinger (juridisk og salg) har nærarkiv i tillegg; dog i beskjeden grad. Men regelen er at alt skal være tilgjengelig via nettet, uansett hvor du befinner deg. Alt må kommuniseres elektronisk, slik at folk vet hvor du er, og at alle vet at du deltar i arbeidet selv om du ikke er på arbeidsplassen. For å få dette til å fungere, er det viktig med få, men faste standarder. Dette har IBM erfart.

IBM har også innført elæring og kan simulere arbeidsoppgaver og delta på kurs fra egen pc. Man har også sett at folk kan ha behov for jobbe i fred og ro, uten å bli forstyrret. Det er også helt avgjørende at hver enkelt holder orden på arbeidsplassen slik at den kan brukes av andre når den ellers ville vært tom. – «Clean desk» er blitt både et motto og en nødvendighet, samtidig som åpenheten i landskapet krever også andre regler for ro og orden for å få fellesskapet til å fungere. Lav telefonstemme og slå av mobilen hvis du forlater den på plassen din må alle tenke på, sier de to stabsdirektørene. Tekst: Lasse Storheil

Erfaringer fra IBM Byggforsk har på oppdrag fra IBM gjennomført en undersøkelse blant de ansatte, og også gjennomført tester, og kommet frem til følgende resultater: 65% var mer tilfreds 50% forbedret kommunikasjon 38% forbedret team samarbeid 20% forbedret samarbeid med andre team 60% redusert effektivitet 45% økt støynivå 50% for få møte/stillerom


Tester team med egne krefter NSBs nye merkevareavdeling har gjennomgått Myer-Briggs typeindikatortest.. Karen Sofie Abrahamsen ved Konsernutvikling har gjennomført testingen og teamsamtalene. - Det var både lærerikt og moro, sier prosjektleder Tove M. Taalesen i NSB Merkevareskole. – Bakgrunnen for gjennomføring av testingen var et ønske fra merkevaresjef Unn Grønvold Nikolaisen om bevisstgjøring av eget teams styrker og svakheter. Samtidig ønsket hun et verktøy som medførte at alle ble litt bedre kjent med hverandre og muliggjorde tidlig aksept for forskjellighet og åpenhet for å gi hverandre tilbakemeldinger, sier Abrahamsen.

Gir ingen fasitsvar I markedet finnes det en rekke tester til bruk i rekrutteringsøyemed og for bruk i forbindelse med egenutvikling eller utvikling av teamet/organisasjonen. Felles for samtlige tester er at ingen kan gi fasitsvar på hvordan en person er eller på hvordan vedkommende vil agere i en gitt situasjon. Men brukt på riktig måte kan tester være et hjelpemiddel som fører til en riktigere ansettelse eller til at en utviklingsprosess blir fokusert og målrettet.

Typeteori Myer-Briggs har bygget sin test på psykologen C. G. Jungs typeteori. Kort sagt hevder Jung at mennesker grovt kan

Karen Sofie Abrahamsen fremhever at det er menneskene som skaper verdiene kategoriseres i ulike typer avhengig av ulike personlighetsegenskaper i form av psykologiske preferanser. Hensikten med teorien er ikke å sette mennesker i bås, men å forstå likheter og forskjeller mellom mennesker.To mennesker som tilhører sammen type kan derfor ha mange fellestrekk, samtidig som de kan være veldig ulike som individer.Teorien gir gode innspill på hva det er som styrer og driver atferden vår og testene gir informasjon om både positive og negative karaktertrekk. – Det er imidlertid kun et verktøy til å finne personlighetens mest fremtredene trekk. Innenfor disse er det selvfølgelig en

Noen lokomotivførere har fått tilbud om å kjøre etter oppnådd pensjonsalder. Norsk lokomotivmannsforbund har gitt tilslutning til en avtale mellom NSB og de aktuelle pensjonister. For de aktuelle lokomotivførere, som får et lønnstillegg på kr 4.000,- per mnd, er dette fristende da dette er med på å øke pensjonsgrunnlaget.

Teamarbeid

– En lokomotivfører kommer nå tilbake til NSB etter påbegynt pensjonstilværelse, mens de andre fem fortsetter etter oppnådd aldersgrense, sier personalsjef Elin Høgås i NSB Drift. Først og fremst er dette et tilbud i Oslo for å redusere belastningen for den enkelte med pålagt overtid eller i verste fall innstillinger av tog. Det presiseres at dette ikke er stillinger som blir utlyst, men at det er et individuelt tilbud til lokomotivførere som har god helse. Hvor lenge ordningen vil vare, er avhengig av behovet for lokomotivførere.

- Alle som gjennomgår testene blir innkalt til en samtale hvor vi går gjennom resultatene i fellesskap. Testen er først og fremst ment som en bevisstgjøring av personens positive egenskaper, forklarer Abrahamsen. Teamarbeid krever at gruppen forstår og setter pris på gruppemedlemmenes ulike perspektiv på problemstillinger og løsninger. – Etter testing og individuell samtale hadde vi et felles møte hvor vi diskuterte hvordan teamet som skal jobbe med merkevare kan forstå og ta høyde for de ulike typene, sier Taalesen I tillegg til å bevisstgjøre testpersonene på sine positive egenskaper samt finne trekk som bør utvikles videre eller justeres, kan testene synliggjøre hvilke typer teamet har. – Skal en avdeling fungere godt som team er det behov for ulike typer og kompetanse. Ved å gjennomføre en slik test kan avdelingene få synliggjort hvilke typer de har og hvilke de trenger for å skape gode team. Dette kan være viktig informasjon hvis avdelingen skal rekruttere nye medarbeidere. Muligens avdekker du også nye og spennende sider ved dine medarbeidere, sier Abrahamsen

Tekst: Preben Colstrup

Tekst og foto: Mari Øvrebø

Seks pensjonister kjører tog Seks lokomotivførere har takket ja til et tilbud om å kjøre etter fylte 62 år. Det er økt pensjon som frister.

rekke individuelle ulikheter, understreker Abrahamsen.

Vingehjulet nr 4 - april 2002

11


Nøtt for NSB:

Holde på kunden med færre avganger – Vi skal ikke miste en kunde under utbyggingsperioden i Vestkorridoren, var styreformann Olav Fjells klare melding på styremøtet i april. Og mange er i sving for å se om det er mulig å få til. Dette må konsernledelsen ta stilling til. I siste instans er det Jernbaneverket som bestemmer. Måtte de beslutte til beste for kunden.

– Vi må i alle fall redusere antall togavganger gjennom Asker stasjon fra desember i år, sier rutekoordinator Sven HjorthJohansen. Sammen med representanter fra NSB, Flytoget, CargoNet og Jernbaneverket sitter han i en koordineringsgruppe som skal verne kundene mot sporutbyggingen. – Vi er alle opptatt av at byggearbeidene skal gå nesten ubemerket, sier Jan Ausdal i Jernbaneverket. Koordineringsgruppens mandat er å vurdere hvilke konsekvenser de forskjellige utbyggingsfasene i arbeidet får for togproduksjonen, og hvor mange tog som kan passere Drammenbanen i byggeperioden.

Tenke seg 2005 Da skal utbyggingen mellom Sandvika og Asker være ferdig. Da er det hull under Skaugum hvor tusenvis av tilfredse, småsøvninge kunder kan komme tidsnok til jobb. For toget er i rute, og Drammenbanen kan svelge unna nesten dobbelt så mange tog som i dag. De tider hvor kundene satt i kø, og fikk meldingen «venter på signal» over høytaleren, er over.

Jobber som gale Mens vi venter på de gode tidene jobbes det intenst for å redusere de negative effektene til det minimale. Mens arbeidet mellom Asker og Sandvika nå pågår, er farten av hensynet til banearbeidernes sikkerhet nedsatt mellom Sandvika og Slependen. Dette er det tatt høyde for i inneværende ruteplan og utgjør ikke mer enn ett minutt. I tillegg blir det seks togfrie helger i løpet av året. Da blir toget erstattet med buss mellom Sandvika og Drammen. Og når banen likevel er fri for tog, jobber Jernbaneverket som gale for å utnytte tiden best mulig. Da tas det tunge tak både i Sandvika, Asker og i Lieråsen tunnel.

Snu Flytoget

Knirkefri toggang i anleggsperioden 12

Vingehjulet nr 4 - april 2002

Til nå er det ikke gjort noe med grunnrutemodellen. Det betyr at det ikke er lagt opp til endringer i avgangstider eller pendelstruktur. Men i disse dager arbeides det med en ny grunnrutemodell fra sommeren 2003, som tar høyde for utbyggingen på


Sandvika-Asker klar høsten 2005 En storstilet nybygging og ombygging av eksisterende jernbane skal gi kundene et helt nytt tilbud mellom Asker og Sandvika. Det nye dobbelsporet på 9.5 kilometer, inklusive ombygging av Asker stasjon og en rekke endringer på strekningen skal åpnes av kongen høsten 2005. Kostnad: 3,3 milliarder kroner. Jernbaneverket har mange jern i ilden fra Sandvika og vestover de neste tre årene. Etter dette tidspunktet er det dobbelsporet andre veien mot Skøyen som skal være på plass frem mot 2011. Alt i følge Nasjonal Transportplan. Total kostnadsramme på de 19.5 kilometrene mellom Skøyen og Asker er 6. 5 milliarder kroner. (Alle tall i artikkelen er basert på opplysninger fra Jernbaneverket.). Sven Hjorth-Johansen og Jan Ausdal (foran) skuer ut over byggearbeidene i Sandvika. Asker stasjon. Allerede fra desember i år må vi imidlertid redusere antall tog gjennom Asker stasjon. – Vi vurderer forskjellige løsninger, sier Hjorth-Johansen. Det enkleste ville være å snu Flytoget i Sandvika, noe som er praktisk gjennomførbart. Dette er nok en akseptabel løsning utenom rushtiden, selv om det kan få negative økonomiske konsekvenser.

Rush Verre er det å finne en god løsning i den tiden alle kjemper om. Dersom ikke Flytoget kan snu i Sandvika, må noen av NSBs innsatstog i rushtiden sløyfes, og da er det pendlerne som blir berørt. Et betydelig større antall enn Flytogets reisende på denne strekningen. På den annen side er betjeningen av Asker, spesielt i rushtid, en viktig del av flytogkonseptet. Likevel kan prioritet til Flytoget neppe forenes med styreformannens budskap om null tapte kunder i byggeperioden. – Det blir ikke lett, men en løsning må vi finne, sier HjorthJohansen. Det som er klart er at nattogene til og fra Bergen vil gå om Roa. Reisende til Asker og Drammen kan befordres med buss fra Hønefoss og omvendt. Det samme gjelder fredag- og søndagstogene 603 og 604.

Fakta om delprosjektene Sandvika-Asker Ny bru i Sandvika skal erstatte stålbruene. Mange togfrie helger og saktekjøringer i perioden 150 meter lang bru med «myke» linjer i Sandvika Nytt spor på hver side av eksisterende bane fra Sandvika og vestover Betongtunnel ved Jong går over i fjelltunnel på 2,7 kilometer 600 meter i dagen Åstad-Solstad der gammel og ny bane går parallelt 3,6 kilometer lang tunnel fra Solstad til Asker (130 meter betong på slutten) To tverrslag ved Bikkjedammen og Billingstad (senere nødutganger) Det nye dobbeltsporet bygges i ett felles løp

Asker stasjon bygges helt om Nytt spor seks bygges øst for eksisterende spor Nordre gangbru fjernes og erstattes med gangtunnel Ny sykkelparkering og gangatkomst fra Lensmannslia Søndre gangbru beholdes Innskrenkninger i rutetilbudet i ombyggingsperioden (tre år fra høsten) Plattformer stenger i perioder, dårligere tilgjengelighet

Forutsigbarhet

Til stor nytte

Uansett. Det er viktig å finne en løsning som gir forutsigbarhet for kunden. - Vi må tåle møtet med virkeligheten, slik at de negative følgene totalt sett blir minst mulig. Det er derfor ikke sikkert at den optimale løsning er «rettferdig» i den forstand at de negative konsekvensene fordeles jevnt på alle produkter, sier rutekoordinatoren. En gruppe fra SINTEF er involvert i arbeidet med å sikre at vi finner en god løsning når det gjelder rutene i vestkorridoren. De vil simulere ulike rutemodeller for å se om ruteopplegget er kjørbart og om hvor følsomme løsningene er i forhold til forsinkelser.

Det er beregnet store besparelser ved nytt dobbeltspor. Spart reisetid: 359 000 timer Spart ventetid: 650 000 timer Sparte forsinkelser: 214 000 timer 29 millioner personbilkm fra vei til bane 800 000 færre timer i kø for øvrige bilister Færre drepte og skadde i trafikken Redusert støy og luftforurensing fra veitrafikken Tekst: Lasse Storheil

Tekst: Preben Colstrup Foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 4 - april 2002

13


Håndbøker og opplæringsmoduler Hvis du har lest håndboken til Volvoen din, er du mindre redd for å kjøre over Hardangervidda en vintersdag. Hvis du i tillegg har lært litt om motoren, vet du hva du skal gjøre om motoren stopper. Sånn er det i jernbaneverdenen også. Dersom det oppstår feil på toget i trafikk, er det ikke hyggelig om lokomotivføreren må forlate toget og passasjerene for så sende dem med annen transport. Og kronene ruller i takt med økt frustrasjonen til så vel personell som kunder. I et hvert lokomotiv skal det ligge tekniske beskrivelser og oppdaterte håndbøker for lokomotivførere. Dette var ikke på plass i 69-settene våre, sier typesjef Terje Green i Materiell. – Derfor engasjerte vi Drift for å bidra til en revisjon av håndbøkene som ble tilpasset hvert togindivid, med lest fra type 73, sier han. Jan Olsson, seksjonsleder lokledelsen i Driftsoperativt senter (Drops), som har ledet dette prosjektet for Drift, sier at hensikten med håndboka er å sortere ut den viktigste informasjonen om materielltypen som lokomotivfører trenger for å kjøre toget sikkert i rute. – Dersom det oppstår noe uregelmessig, kan lokomotivføreren ringe til lokleder (på Drops), og ved hjelp av håndbøkene kan de lettere løse oppståtte feil og unngå eller redusere hikke i trafikken.

Linx til finge

Tiltak Håndboka for lokomotivførere (del 3) omhandler eksempelvis feilsøking, uttakslister og A-feillister (feil som fører til turneringsbrudd), mens de andre delene er generelle tekniske beskrivelser. I A-feillista finnes også oversikt over hvilke tiltak som kan gjennomføres for å kunne kjøre videre etter at en feil har oppstått. Følgelig blir materiellet blir tilstrekkelig ivaretatt og kunden få mindre ubehag. - Med gode og oppdaterte håndbøker er det enklere for lokomotivfører og lokleder å rette på oppstått feil, sier Olsson. Han legger til at håndbøkene er tilpasset de enkelte togindivid. 69-settene har sju forskjellig håndbøker.Etter at Drift hadde kommet med innspill til endringer og forbedringer av håndbøkene, blir dette kvalitetssikret i de respektive fagområder som elektro, bremser og boggi og sørget for at fremførings- og materiellsikkerheten er ivaretatt. Deretter blir dette lagt inn i styringssystemet, ProArc og i trykt versjon ute i lokomotivet. Jan Olsson sier at bøker for 69D og E at ble gjennomgått på høsten 2001, og han legger til kvalitetssikring i Type 70-håndboka er nettopp gjennomgått og overlevert Materiell med forslag til endringer.

Opplæringsmoduler - Opplæringsmodulene var faktisk ikke godkjent i styringssystemet før vi tok fatt i dette, men nå er dette på plass for EL 18, type 72, 73, 73B og 69 mens vi sluttfører opplæringsmodulen for type 70 i disse dager, sier han. Det er også produsert opplæringsmoduler for tilsynskurs og flytte- og riggekurs. Tilsynskurset holdes for vektere, renholdere og andre som skal ha tilsyn med materiellet når det står parkert i base eller verksted. De må kunne sjekke at alt er i orden, og må vite hvordan man kopler settet ned om nødvendig. Flytte- og riggekurset er beregnet på verkstedpersonalet som skal klargjøre materiellet og kjøre dette inne på verkstedområdet. Tekst Preben Colstrup

14

Vingehjulet nr 4 - april 2002

Linx i 2002 I alt skal syv ombygde X-2000 togsett være klar i år. Göteborg-København får de tre første togsettene. De tre neste settene vil gå inn i ruten Stockholm-Oslo med start 16. juni. Det siste toget blir gjennomgående Oslo-Göteborg-København, og vil være på plass i januar neste år. Linx har opsjon på ytterligere fire tog Lønnsomhet i 2002. 2.1 millioner passasjerer i år (2,4 millioner neste år).


erspissene Linx-konseptet drilles inn. Ikke noe overlates til tilfeldighetene på konseptskolen i Göteborg. De neste fire-fem månedene skal alt ombordpersonalet i Linx ha vært igjennom fem dagers intens skolegang.

Forpliktende eierskap Linx har hovedkontor i Göteborg, og baser i Oslo, Karlstad, Stockholm og København. Ombordpersonalet bemanner togene fra disse kontorene. Jignéus er fornøyd med NSB og SJ som eiere. Det er langsiktighet i avtalen mellom de to selskapene. Det er skrevet en tiårig rammeavtale der begge parter har forpliktet seg til å bidra til et vellykket prosjekt. Styreformannen velges for to år ad gangen, og Vidar Østreng vil bli erstattet med den nye svenske SJ-sjefen i mai. Det er enighet om et system for billetter som gjør at kundene ikke skal merke noe om han kjøper billetter i Norge, Sverige eller Danmark.

Første kullet på konseptskolen til Linx i Göteborg i restaurantvognen sammen med Reidar Jignéus til høyre. Lena Palmer, Kent Olsson, Per Olof Halberg, Bengt Holmgren, Martin Döj, Håkan Månsson og Verner Pakkala gleder seg til å begynne.. – 2001 har vært oppstartsåret for Linx. 2002 blir Linx-året. Da kommer vi ordentlig i gang, sier Reidar Jignéus (49) som er administrerende direktør i selskapet som eies 50 prosent hver av SJ og NSB. Han er fornøyd så langt med at Linx har vokst fra ingenting til 180 mennesker og tatt over trafikk fra SJ og NSB mellom hovedstedene i Skandinavia. Nå gleder Jignéus seg til at det nye Linxkonseptet kan tas i bruk og det første Linxtoget settes i drift. Dette skjer i slutten av mai. – Hva gjør Linx så spesiell i forhold til SJ og NSB? – Design, miljø, maten om bord og ikke minst service på toget er viktig. Linx vil tilpasse servicen om bord til de forskjellige målgrupper som reiser. Det er to hovedgrupper: Forretningsreisende og privatreisende. 20 prosent er forretningskunder, og målet er at dette skal øke til 30 prosent. Hoveddelen av de ti prosentene skal vi ta fra flyet, påpeker Jignéus. Servering av en treretters middag med drikke skal bidra til å trekke kunder.

150 mill. kr Det er investert 150 millioner kroner i oppgradering av syv X-2000 tog. Dette omfatter ombygging inni togene, samt ny og spennende dekor. Jignéus sier at det har vært en meget utfordrende og interessant jobb å være med på oppbyggingen av selskapet, som vil nå en omsetning på nær 500 millioner kroner. – Selskapet har vokst veldig fort, men det har vært givende å jobbe sammen med medarbeidere som har vært meget tent på oppgaven, sier Jignéus. Han kommer fra StenaLine og har jobbet med logistikk/transport/distribusjon hele livet før han kom til Linx.

Raskere frem Linx målsetting er å bringe kundene raskt mellom hovedstedene. Dette betyr færre stopp underveis. Kutt i reisetid fra seks timer til fire timer og 50 minutter betyr at toget Oslo-Stockholm stopper bare på Lillestrøm og Kongsvinger før Arvika og Karlstad. Mellom Oslo og Göteborg blir det også færre stopp når Linx er satt i drift neste år. LSG Sky Chefs som leverer til flyselskaper skal levere mat til Linx. Maten serveres på plassen. Du kan også stå i Deli, som blir navnet på restaurantvognen. Setene i Linx blir like hele veien gjennom toget. Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 4 - april 2002

15


Tung skifting på Aln

– Litt fram. Stopp der. Kom bak. Sakte innover. Over skifteradioen kommer meldingene til lokføreren fra skifteren på bakken. Natta har senket seg over Alnabru, lokfører Arne Nilsen er på plass i førerhytta i 226-maskinen. Nattskiftet begynte med at Nilsen kjørte helt i sydenden for å legge over noen veksler manuelt. Da er det klart for Bergenstoget ut på Alnalinjen og for toget fra Bergen senere på natta. Så går turen tilbake langs hele skifteterminalen, opp på Kulen og ned igjen for å hente ei lang slerke. Denne trekkes opp på containerterminalen på Alfaset for lokal skifting. – Det er lange slerker, i alle fall på 2-300 meter, sier Nilsen. – Sprak. Kom bak, kommer det over skifteradioen. – Stopp der. Litt fram. Stopp der. – Kom bak. Sakte innover.Tre vognlengder igjen. Tre meter igjen. Stopp der. Skiftelokene er innom forskjellige spor med vogner. – Litt bakover. Stopp der. Stå stille der. – Nå trekker du fram. – Her på Alnabru er det så mye tung skifting at vi må kjøre to maskiner, sier Arne Nilsen. To 226-maskiner kjøres multippelkoblet. – Vi har opptil 900 tonn fra R-spor opp kjempestigningen over Kulen og inn i stigning i hele A-spor, for eventuelt å slippe dem ned igjen over Kulen. En fordel med 226 er den kraftige motorbremsen, den bruker jeg mye. Er det kun tomvogner går det fint å stoppe et helt tog bare med motorbremsen. En ulempe er at 226 kun har skivebremser, på de andre skiftelokene kan bremseklossene brukes til å pusse hjulene og gi bedre feste. – Hva med glatt skinnegang? – Når sandinga er i orden så går det.

Bra arbeidsmiljø 226-maskinene ble kjøpt brukt fra Sverige for noen år siden – Hvordan er arbeidsmiljøet på 226? – I forhold til Mak’ene er det jo en stor forbedring med «gråtassene», som de kaller dem. -Det er ingen støyplage eller oljedamp. Stolene er 16

Vingehjulet nr 4 - april 2002

også bra og temperaturen i førerrommet er bra både om vinteren og i sommervarmen. – Problemet med 226 ved å kjøre to maskiner multippel er at jeg får eksosen fra det andre loket rett i fleisen når det går foran og jeg stikker hodet ut av førerromsvinduet. Jeg må se på signaler og følge med på skiftinga, kan ikke bare sitte inne og følge med på radioen. Oversikten fra loket er bra. Når det ubemannede loket går foran er det litt dårlig sikt, da har vi en mann på utkikken, på fremre stigbrett. 226 er temmelig stive maskiner, over veksler og på dårlig skinnegang rister det skikkelig. Lokene er dessuten så breie ar det er enkelte ramper de ikke kommer inntil.

Hjertet i gods Arne Nilsen er fast i skiftinga på Alnabru, ansatt i CargoNet. – Alnabru er en bra arbeidsplass. Ferie har vi skrevet oss på etter ønske, ikke i puljer som andre steder. Det har fungert veldig bra, mange har vært flinke til å stille opp og ta noe overtid frivillig for å avvikle ferien. Dessuten er det lite arbeid på høytidsdager og bra med helgefri her. På fire uker jobber jeg fire netter. – Disse nettene er stort sett greie, jeg foretrekker å jobbe om dagen, og helst første tur. – En fordel med å være fast her på Alnabru er at jeg er i et miljø. Vi er i samme båten alle sammen, vi er avhengige av hverandre. Mellom lokførerne og skifterne er et svært godt samarbeid. Alnabru er hjertet i gods. Stopper det opp her får det ringvirkninger over hele fjøla. Det er viktig at det fungerer her. – To lengder igjen. En lengde. Stopp. Et nytt tog er hentet på skifteterminalen. – Trekk fram. Sakte. Stopp. Kom bak. Stopp der. Trekk fram. Slik går det fram og tilbake med skiftelokene i nordenden på Alfaset. Tomme containervogner stilles til lasting. Et tog skiftes på plass og trucken kommer og løfter av containerne umiddelbart; sporet skal bli klart til et nytt tog seinere på natta.


abru med 900 tonn på kroken

– Arbeidsmiljøet på 226 er en stor forbedring, men kjører vi multippel får jeg eksosen fra det andre loket rett i fleisen når det går foran, sier Arne Nilsen.

Spennende med CargoNet – Merker du noen forskjell etter etableringen av CargoNet? – Litt andre rutiner i skiftinga, på dagtid er det en del endringer i toggangen. I begynnelsen var det mye forsinkelser. Det har gått seg til. Det er lettere nå når en ikke har kulde og snø. Omlegginga skjedde på den verste tida på året, egentlig burde det skje i mai-juni. Det er spennende å se åssen dette går med CargoNet. Det er litt tidlig å si noe ennå. Jeg føler at jeg er litt nærmere ledelsen nå, det er mer oversiktlig synes jeg. Når en pott skal ha styringen på alt har det vist seg at de mister oversikten. Det er vanskelig å si hvordan bedriften CargoNet vil utvikle seg, det jeg har sett til nå er positivt. Sier han. – Det er viktig å få avklart lokførersituasjonen i CargoNet. Jeg håpet at det ikke blir for lange turer med for mye borteligging. I halv fem-tida kommer ARE-toget inn fra Narvik. Rcloket kobles fra og «gråtassene» trår til for å trekke toget inn på containerterminalen, som naturlig nok er uten kontaktledning. – Er du fornøyd med 226-maskinene? – 226 er ikke perfekte skiftelok. Men de kjøper vel ikke inn

nye skiftelok hvis de ikke vet hva de har behov for i framtida. De har 8’erne. Jeg håper de kommer nedover når de blir frigitt i godskjøringa på Nordlandsbanen. Det er snakk om å selge noen 8’ere. Det er helt høl i hue, så mye skifting som det er her, de får heller kvitte seg med noe «gråtasser». – Når det gjelder å kjøre godstog kan ingen lok måle seg med 14-maskinene, sier Nilsen. Er det noe dårlig føre er de best til å ta seg fram, det er ikke tvil. De er veteraner egentlig, de går nok i mange år til. På morgensiden kommer godstogene tett, fra alle kanter. Vogner trekkes og skyves på plass, det går i ett. Det lysner av dag og Arne Nilsen er ferdig med nok ei natt i skiftemaskinen på Alnabru. – Tror du godstrafikken vil øke i CargoNet? – Samarbeidet med svenskene kan kanskje føre til mer trafikk over grensen. Og det hadde kanskje ikke vært så dumt å samarbeide med store godsselskap i Europa., med tanke på å få mer gods over på jernbane på lange strekninger nedover i Europa. Her er det helt klart mye å hente, sier lokføreren til slutt. Tekst og foto: Svein Graadal

Vingehjulet nr 4 - april 2002

17


Svingene var for krappe

– Jeg følte at svingene var for krappe og motbakkene begynte å bli tøffe. Hva da med meg selv? sier Trond Tronsaune.

F

or fem år siden var han direktør for NSB Biltrafikk på Lillestrøm. – Jeg hadde sett mange av dem som avanserte helt fram til pensjonsalderen slite veldig de siste årene, sier Tronsaune. – Kravene og tempoet går bare én vei. Det var et problem da jeg oppdaget at jeg ikke ville greie å følge med i utviklingen til jeg ble pensjonist, jeg merket det før jeg ble 60. Det var ingen kultur for å trekke seg tilbake. Jeg var heldig som hadde Vidar Østreng til sjef. Han forsto min situasjon og jeg fikk arbeide med ulike oppgaver i staben i Biltrafikk, en løsning både bedriften og jeg har vært tjent med. I 1954 begynte Tronsaune som bud. Etter Jernbaneskolen var han 15 år i driften, først i Oslo distrikt, siden i Hamar. – Det var et utrolig godt og sammensveiset miljø, selv om bedriften var veldig oppdelt. Teknikken tok etter hvert over og muligheter ble mindre i driften og større i administrasjonen. Tronsaune kom inn på tre års utdanning i økonomi og ledelse ved utredningskontoret i Hovedstyret.

Baluba-gjengen – Teorien tok vi på fritida, oppgavene var den del av jobben; effektivisering i driftsapparatet. Det var ei lærerik tid, vi utredet og kom med forslag, linjen gjennomførte det. Vi ble på en måte en sammensveiset gjeng, Baluba-gjengen ble vi kalt. Vi ble ikke like populære overalt, dette gikk jo på arbeidsplasser. Jeg fikk en utrolig erfaring i å behandle og omgås mennesker. Så fulgte mange år med utredninger og salgsarbeid i Hamar distrikt. – På slutten av 80-tallet følte jeg behov for å gjøre noe annet. Jeg søkte stillingen som disponent for Biltrafikk i Odalen. I Biltrafikk måtte hver enhet beherske alle funksjo18

Vingehjulet nr 4 - april 2002

nene, hadde ikke alle stabene som var i NSB. Økonomisk sett var det aldri noen tvil om tallene var riktig.

Timer – ikke år – Veien fra beslutning til gjennomføring var mye enklere i Biltrafikk enn på jernbanen, det kunne være snakk om timer i forhold til år. Årene i Biltrafikk og Nettbuss har vært preget av kontinuerlig omorganisering. Tre enheter ble til én med administrasjon på Lillestrøm. – Da jeg begynte var holdningene til å tenke forretningsmessig omtrent som på jernbanen, de var vant til tilskudd. Det var tøft å snu den holdningen, men da det først skjedde ble de svært opptatt av det. Det var i den perioden jeg på et oppholdsrom fikk se en karikaturtegning av meg selv med dollartegn i øynene! Nå har Trond Tronsaune vært i staben i Nettbuss i fem år, det siste året har han arbeidet én dag i uka. I mai fyller han 65. Da er 48 år i NSB over og han er blitt pensjonist.

Fine år – Det har vært fantastiske år. Spesielt glad er jeg for at jeg fikk trekke meg tilbake fra lederjobben i god til før pensjonisttilværelsen. Jeg fikk svært varierte arbeidsoppgaver, som kvalitetssystem, eiendommer, nytt anlegg på Eidsvoll, uniformsreglement og sykefravær. Jeg fikk bruke erfaringen min og ikke minst et stort kontaktnett etter mange år i bedriften. Uformelt tok jeg også del i strategiske diskusjoner mann og mann imellom. Jeg følte ikke at jeg kom på sidelinja, jeg hadde meningsfylte oppgaver og følte meg tilfreds med det jeg gjorde. Tekst og foto: Svein S Graadal


Suksess med biobrensel

Celexas driftssjef Trond Johnsen (f.v.), adm dir Paul Guldstrand i Drammen fjernvarme og styreformann Finn Grundt i Drammen fjernvarme.

Fjernvarme fra biobrensel har blitt en suksess i NSB-systemet. Anlegget på Marienborg blir landets største utenfor trevareindustrien med en effekt på 9 MW når det er tas i bruk for fullt til høsten. Men inntil da regjerer det nylig åpnede anlegget på Sundland i Drammen med 7,6 MW.

Drammensanlegget er et samarbeidsprosjekt mellom NSB, Celexa, ROM Eiendomsutvikling, Entro og Drammen Fjernvarme. Som på Marienborg er fordelingsnøkkelen at en fjerdedel av energien brukes på området formidles resten i anleggene til henholdsvis Drammen Fjernvarme og Trondheim Energiverk.

Kostnadskutt på to mill kr Biobrenselanlegget er både en miljømessig og økonomisk suksess og ble offisielt åpnet i midten av mars. – Utslippene hos NSB kuttes med 30 000 tonn med det nye anlegget, dette tilsvarer utslippene fra 8–10 000 biler, forklarer Finn Johnsen i Entro. I kroner og ører er det beregnet til en årlig innsparing på to millioner, sammenlignet med oljefyringsanlegget som nå

fikk sin avløsning. Her gikk det på det meste med en tankbil med olje (30 000 liter) hver uke. Nå kommer energien fra trevirke med fuktighet på maks 15 prosent, og er presset og kappet opp i biter. Energien fra brenningen varmer opp vann, som ledes gjennom rør til alle bygg på verkstedsområdet og Drammen stasjon, og sørger for oppvarming. I tillegg til den kraftige nedgangen i CO2utslipp, mer enn halveres utslippet av svoveldioksid, som skaper sur nedbør. Drivhusgassen nitrogendioksid reduseres med mer enn 20 prosent.

Lønnsom investering NSB har investert 18 millioner kroner i konvertering av det innvendige varmeanlegget på Sundland. Totalt er hele 18 kilometer varmerør fornyet innvendig i byggene. I tillegg er varmebatterier,

ventilasjonsanlegg, vifter og radiatorer, samt automatikken og styringen, fornyet. – Vi har regnet ut at vi oppnår en årlig besparelse på rundt ti prosent. Investeringen tjenes inn på femten år, sier driftssjef Trond Johnsen i Celexa. Samarbeidspartneren Drammen Fjernvarme har på sin side investert opp mot 30 millioner kroner i biobrenselanlegg og infrastruktur. Anlegget ble fyrt opp og testet på tampen av fjoråret og etter en forsøksperiode i vinter er anlegget nå i full drift. - Vi er veldig fornøyd. Litt barnesykdommer har det vært, men ikke mer enn som kan forventes. Det er positivt miljøprofilen til NSB og Drammen Fjernvarme styrkes på denne måten, og til vinteren vil vi nok oppleve mindre forurensingsplager, sier driftssjefen. Tekst Per Børge Moltubakk Foto: Judy Velle Hafredal

Vingehjulet nr 4 - april 2002

19


Synergi – et viktig verktøy for å forbedre sikkerheten

Flinkere til å rapportere Synergi er NSBs viktigste verktøy for å forhindre ulykker og forbedre sikkerheten i bedriften. De ansatte er blitt svært dyktige til å rapportere inn saker.

viktig verktøy for å kunne jobbe systematisk med forbedring, sier Johannessen. Saker som er gjengangere og som det derfor settes inn ekstra tiltak på å få løst er uhell ved av- og påstigning, passhendelser og vold om bord i tog. – Når det gjelder uhell ved av- og påstigning viser det seg at i over 50 prosent av disse ulykkene er det vårt eget personell som blir utsatt for skade. Vold i tog har også blitt et spesielt ekstra oppmerksomhet rundt på bakgrunn av synergirapporter. Passhendelser som blant annet vil si kjøring på rødt lys er det også høy beredskap rundt. Rapporten for mars viser imidlertid at det er relativt store forskjeller mellom regionene når det gjelder disse områdene og det er også regionale forskjeller når det gjelder innrapportering av tilløp.

Godt samarbeid med Jernbaneverket – Vi må imidlertid fortsatt bli bedre til å gi tilbakemeldinger om sakene som er rapportert inn, sier sikkerhetssjef Svein Ivar Johannessen. Vårt mål er at alle som melder inn til Synergi skal få tilbakemelding fra sin linjeleder om utfall av saken og eventuelle tiltak som er satt i verk. Synergisaker kategoriseres og legges inn i en base. Basen med synergisaker viser hvilke hendelser som går igjen. Flere saker har en tydelig historikk som er viktig å ta hensyn til når vi utvikler nye prosedyrer eller setter inn tiltak.

Mars - en bra måned I mars 2002 var det ingen alvorlige personskader verken på kunder, personell eller tredjepart. Det er rapportert totalt 161 trafikksikkerhetssaker. Av disse sakene er fire uhell og 157 tilløp til uhell. Antallet uønskede hendelser var totalt sett noe høyere enn de foregående månedene, men økningen kan blant annet skyldes flere innrapporterte tilløp. Antallet uhell og ulykker var lavere enn de foregående månedene. – Synergirapportene er materialet som brukes for å utvikle sikkerhetsanalyser som igjen danner plattformen for ulike løsningsforslag. Sikkerhetsanalysen er også et 20

Vingehjulet nr 4 - april 2002

En del synergisaker omhandler forhold som befinner seg innenforJernbaneverkets ansvarsområde. – I forumet for bedring av punktligheten er sikkerhet blitt et eget område. Synergisaker danner basis for raskere forbedring av forhold som ligger innenfor JBVs ansvarsområde, sier Johannessen. Synergi justeres og tilpasses kontinuerlig i forhold til blant annet nytt materiell. – Målet er å få et godt og stabilt system hvor omtrentlighetskulturen er borte. Gode prosedyrer basert på erfaring og analyse skal sikre at vi alle opptrer profesjonelt. Profesjonalitet fordrer at vi har kontroll og styring over arbeidet vi er satt til å gjøre, sier Johannessen som roser personalet for god rapportering av synergisaker. Tekst og foto: Mari Øvrebø

Synergi Synergi som verktøy ble først tatt i bruk i oljebransjen Systemet ble videreutviklet til bruk i jernbanedrift I 1996 ble Synergi en del av NSBs sikkerhetsarbeid NSB var første jernbaneselskap i verden som tok i bruk verktøyet


Servicemedarbeiderne blir NSB’ere 1. mai tar NSB over arbeidsgiveransvaret for 162 servicemedarbeidere fra Togservice Norge AS. - Dette gjør vi for å bedre økonomien i togserveringen og for at kunden skal møte bare NSB-ansatte på toget, sier direktør Arne Vidar Hesjedal. De er daglig om bord i togene, men de har ikke hatt NSB som arbeidsgiver. Det får de fra 1. mai. Da blir servicemedarbeiderne i Togservice Norge AS ansatt i NSB. - Kostnadene med togservering har utviklet seg negativt over år og det er behov for mer kostnadseffektive løsninger som et ledd i resultatforbedringen. Når samarbeidsforholdene om bord de siste årene har utviklet seg slik at personalet i større grad bistår hverandre, vil det være en klar fordel når alt personalet ombord i fjerntogene organisatorisk kommer inn under samme enhet, NSB Drift, sier direktør Arne Vidar Hesjedal. Fordelen med at NSB «tar over» servicemedarbeiderne fra Togservice, er mange i følge Hesjedal: - Vi sparer moms, vi sparer avanse til Togservice og vi får samordnet administrasjon og ledelse på dette området. Kunden som reiser med toget, vil fra 1. mai kun møte NSB’ere ombord og får en mer enhetlig reiseopplevelse.

Klarere grensesnitt Gjennom utviklingen av Signaturkonseptet fikk togsjefen mer serviceopplæring og servicemedarbeideren mer sikkerhetsopplæring. Kompetansen økte og alle om bord begynte å arbeide mer i team. Utfordringen har i enkelte tilfeller for servicemedarbeideren vært å vite hvilken leder de skulle kontakte, lederen i NSB – eller lederen i Togservice. - Over tid har vi sett mange fordeler med at også servicemedarbeiderne hadde ansettelsen sin i NSB. Med den nye avtalen håper vi at vi har visket ut de uklare grensesnittene mellom Togservice og NSB, sier ansvarlig for helhetlig kundeopplevelse i Persontog Regioner, Randi

Adm.dir i Togservice Norge AS, Lars Gotaas, Randi Røthe i Persontog Regioner og Torry Kristiansen i NSB Drift, brukte uka etter påske til å informere de ansatte i Togservice Norge AS om avtalen som innebærer at det blir ansatt i NSB fra 1. mai. Røthe. Servicemedarbeiderne arbeider alle sammen i fjerntog, som jo hører inn under Persontog Regioner.

Ingen ”konduktør light” Etter avtalen skal NSB nå ha ansvaret for salget om bord og sluttoppgjøret. Resten, alt fra innkjøp til lagring i tog til retur til base, vil Togservice ha ansvar for. De vil også få ansvar for produktutviklingen, selv om NSB i siste instans skal ta beslutningen om de rettene og varene som skal tilbys kundene om bord slik at de passer inn i konseptene. - Det er viktig å understreke at oppgavene for ombordpersonalet ikke blir endret. Det som skjer fra 1. mai er rett og slett at de tre gruppene vi alltid har hatt om bord i et fjerntog – lokfører, konduktør og servicemedarbeider, forblir de samme. Forskjellen ligger bare i at de nå alle sammen er ansatt i NSB, sier Torry Kristiansen, regionsjef Drift, Oslo. Togservice Norge AS har i dag 162 personer ansatt som servicemedarbeidere i tog. Disse utgjør ca. 60 årsverk. Uka etter påske ble det avholdt informasjonsmøter i Oslo, Trondheim, Bergen og Kristiansand om omleggingen. Utsikten til å få ansettelse i NSB ble særdeles positivt mottatt over alt. Tekst/foto: Arvid Bårdstu

Bane Tele til Oslo Ø NSBs konsernstyre har bifalt Celexas forslag om å oppføre et tilbygg til Østbanebygningen, samt til å utføre tilpasninger i eksisterende lokaler i Østbanebygningens 2. og 3. etasje. Prosjektet ble godkjent innenfor en kostnadsramme på 46,7 millioner kroner.

Nybygget (ICA-bygget) skal oppføres på taket over deler av Østbanebygningen. Det er allerede inngått leiekontrakt med Bane Tele for nybygget, samt 2. og 3. etasje i Østbanebygningen. For å gi plass til de nye leietakerne måtte drift på kort varsel flytte fra sine 1 234 kvadratmeter i Østbanebygningen. Bane Tele har allerede overtatt deler av arealene, mens det vil ta noe tid før byggingen av nybygget tar til. Prosjektet omfatter klargjøring for ny leietaker i Østbanebygningens 2. og 3. kontoretasjer på 5 763 kvadratmeter og et tre etasjers nytt kontorbygg på tilsammen 1 821 kvadratmeter. Østbanebygningen og nybygget er kommersielle bygninger som vil inngå i NSBs fremtidige eiendomsportefølje. Østbanebygningen inngår altså ikke i forhandlingene som pågår om salg av stasjoner til Jernbaneverket. Tekst Judy Velle Hafredal

Vingehjulet nr 4 - april 2002

21


Månedens bilde

Foto: Tor Øyvind Kirkeby «Dampen på vei opp Maridalen» Dette bildet er altså tatt i Maridalen-på et biltak.! Det vi ser er et diorama skala 1:87(H0),det eneste som er virkelig er åsen i bakgrunnen. For at et bilde som dette skal bli vellykket må fotografen ha full kontroll på både fokusering og blender,ellers er veien til søplebøtta kort!Stativ er også nødvendig.Dette bildet ligger det endel arbeid bak,særlig med tanke på at modellen måtte bygges først også... Det er brukt et objektiv med brennvidde ca 80 med mer. Blender 9 og lukkertid 2 sek.(derfor stativ). Fotograf Kirkeby jobber i JBV.

Send oss et bilde du er fornøyd med. Bruk fritiden til å ta et blinkskudd og send oss ditt bidrag til Månedens bilde: oyvind.bardalen@flytoget.no

22

Vingehjulet nr 4 - april 2002


Blåtur til kamp Stabæk fotballklubb har skrevet avtale med NSB om å bruke tog i stedet for fly og bil til og fra fotballkamper i år. Det gjør de for å spare miljøet og for å reise på en rimelig, effektiv og sikker måte. – Vi har skrevet en samarbeidsavtale med Stabæk, ikke en sponsoravtale. De får en liten rabatt på reisene sine, mens vi til gjengjeld får adgang til alle deres sponsoraktiviteter og blant annet billetter til utvalgte fotballkamper, forteller selger Gro Kristiansen. Hovedtrener i Stabæk fotballklubb, Gaute Larsen, tror spillerne vil trives like bra på en togreise som på en flyreise med tilhørende transport til og fra flyplassene. – Med tanke på reisen til flyplassen, venting på flyavgang, flyreisen, ny transport til daghotell og så deretter reise til arenaen, tror vi en togreise vil være mer avslappende uten at det tar så mye lenger tid.

Spennende samarbeidspartnere Gro Kristiansen synes det er spennende at Stabæk velger tog fremfor bil og fly. Mest spennende er den tilgjengeligheten NSB får til Stabæks mange sponsorer:

Fortsatt statlig eierskap

Hovedtrener Gaute Larsen, selger Gro Kristiansen og assistenttrener Knut Tørum prøvekjører Signatur til Kristiansand. Representantene for Stabæk Fotballklubb vil heller kjøre tog enn bil og fly til eliteseriekampene i sommer. - De har en mengde sponsorer og samarbeidspartnere som vi ønsker å komme i kontakt med. Ettersom vi også har gode alliansepartnere, blant annet gjelder det store, sentrale hoteller i de byene hvor Stabæk spiller sine kamper, kan vi bidra til at sponsorene får mer ut av sin avtale med Stabæk. En utfordring blir å skaffe riktig mat til toget. Fotballspillere, som andre toppidrettsutøvere, spiser helst pasta, spagetti

Tekst og foto: Arvid Bårdstu

Mai-kampanjen Minipriskampanjen i fjor ga 14 000 flere reisende. Målet for årets kampanje er 12 000. Bakgrunnen for dette er at tilbudet i år ikke er riktig så omfattende som i fjor.

Statsråd Ansgar Gabrielsen Regjeringen ønsker at Staten fortsatt skal eie 100 prosent av NSB, Posten og BaneTele. Det ble klart da regjeringen la frem sin melding om statlig eierskap. (”Et mindre og bedre statlig eierskap”) Stortingsmelding nummer 22 ble lagt frem fredag 19. april, og er klar på at Staten fortsatt skal eie NSB BA (som blir AS i juli). Samtidig ønsker regjeringen en gjennomgang omkring NSBs virksomhet som er i konkurranse med privat virksomhet.

eller kylling før de skal i aksjon. Og de spiser mye. Men også den biffen tror Gro Kristiansen det skal gjøre seg å ordne. Verre er det kanskje at det ikke vil gå nattog på Dovrebanen og Bergensbanen natt til søndag. Det ville vært et godt alternativ for fotballag som skal stille friske i beina på søndager helt til i slutten av oktober.

Vi har i år ikke minipris på Signatur Pluss, og vi har begrenset antall miniprisplasser. Denne gangen blir det attraktive konkurranser så vel for ombordpersonalet som for kundebehandlere på stasjonene og på NSB Kundesenter. Det som er det primære målet med kampanjen, er å få flere på toget. Ikke bare å selge miniprisbiletter. – Mai måned viser et lavere belegg enn normalt og er derfor en passende periode for minipriskampanje. Både Sørlandsbanen og Dovrebanen har liten

trafikk denne måneden mens Bergensbanen har lavt belegg i første halvdel av mai, sier leder for NSB kunde og marked, Christine Fast, som også vil få med at Nordlandsbanen er med i planene. Kampanjen støttes av hyppige, synlige annonser i utvalgte aviser samt plakatering på stasjonene. Men først og fremst er det kundebehandlerne som avgjør om målene nås eller ikke. – Uten engasjerte og oppfinnsomme kundebehandlere klarer vi ikke å øke det totale belegget med 10 prosent, eller 12 000 flere billetter enn i fjor, sier Fast. Om bord i toget får personalet som oppgave å sørge for mest mulig omsetning i bistro og KaffeBar. – Vi har satt oss mål som er realistiske, sier Fast, som håper på solid ”trøkk” i kampanjeperioden. Tekst Arvid Bårdstu

Vingehjulet nr 4 - april 2002

23


Forfattertoget

Heder til Fritz & co Som den første organisasjonen noensinne har Jernbanepersonalets turkomite Gjøvikbanen fått UG-statuetten fra Den norske kreftforening. UG-statuetten er en hedersbevisning til en person eller organisasjon som på særskilt måte har bidratt til å fremme Ungdomsgruppen i kreftforeningen. Denne gangen ble det Jernbanepersonalets turkomite Gjøvikbanen, som i fjor nok en gang kunne tilby kreftrammede barn og ungdommer samt deres familier en tur – denne gang til Bergen. - Jernbanepersonalets turkomite har flere ganger arrangert turer for barn og ungdommer med kreft. Disse turene har vært en stor opplevelse for våre medlemmer, et

F. v. Marit Lid, Fritz Lid, Ruth Løberg og Einar Revling med statuetten som viser hvilken pris kreftrammede unger og ungdommer setter på turene deres.

skikkelig lys i hverdagen. Disse turene har vært helt utrolige, sier Tormod Ludvigsen, leder av Ungdomsgruppen i Den norske kreftforening. Kjenner vi Fritz Lid, primus motor og leder av Jernbanepersonalets turkomite Gjøvikbanen, rett, blir det enda flere turer med tog for de som i ung alder blir rammet av kreft.

Feiringen av 100-årsdagen for Sørlandet ruller videre. Denne gang med sørlandsforfattere. Det var for aller første gang det skjedde, da et 50-tall forfattere med tilknytning til Sørlandet satte seg i stevne i Kristiansand like etter påske. Forfatterne som holder til på Østlandet, samlet seg først på Oslo S før de tok Signatur nedover. Begge steder benyttet de sjansen til å dele sine tekster med andre. Både initiativtaker til arrangementet, Terje Dragseth (t.h.) og sjefen for ”Sørlandet i 100”, Jan ”Jappe” Erichsen, var særdeles fornøyde med måten NSB hadde tilrettelagt det hele på. Tekst og foto: Arvid Bårdstu

debatt

Nei til nedlegging av bedriftskafeer

Gunder

Har fått vite at NSB vil legge ned bedriftskafeene i Oslo, Trondheim og Bergenstasjoner fra 1 juli inneværende år. Hva er poenget med å ta fra oss dette godet? Bedriftskafeene er et meget viktig element i de ansattes trivsel og velvære, for å ikke snakke om den gode maten den trivelige betjeningen serverer i rikelige porsjoner. Har ikke vi ansatte nok å stri med innstilte tog, materiellmangel og frustrerte kunder? Dette nedleggingsvedtaket vil i hvert fall ikke bedre trivselen på en allerede presset bedrift. P.S Det er ingen skam å snu. Konduktør Jan Flønes,Trondheim

24

Vingehjulet nr 4 - april 2002

debatt

Apropos punktlighet

Det skal satses på punktlighet og kundeinformasjon. Jeg skal kort presentere en god ide som kan kopieres av NSB. Den kommer fra bl.a. T-banen i Stockholm (kjent som notorisk forsinket) og Tbanen samt delvis bussene i London. På hver holdeplass er det montert et skilt som viser hvilke tog (busser) er ventet som neste, og hvor mange minutter det er til de. Antall minutter går nedover etterhvert som toget kommer nærmere, og blir til null når toget kommer. Dette fungerer bra også ved forsinkelser. Jeg er ikke sikker på hvordan det

styres, men i hvert fall ser passasjeren på holdeplassen hva som foregår, og kan innrette seg deretter. (Det verste er jo at en står på stasjonen eller holdeplassen, ingen tog kommer, og en vet heller ikke hva som skjer). Der en har skjermer fra før, skulle det være en smal sak å legge inn slik informasjon på display, ellers så det ut til å være temmelig standard lysdiodedisplay som var i bruk. Hans Schaefer


Kvalitet Mot lysere tider Punktligheten er definitivt i bedring. Det viser tallene for mars måned. Dovrebanen er fremdeles det sorte får innen punktlighet, men med ekstra tiltak videre sørover på Vestfoldbanen, reduseres virkningen til kun å gjelde nordsiden. JBV lover utbedring av skinnegang fra juni måned.

= målet

Punktlighet til endestasjon tom uke 16

123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 60 70 80 90 100 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 Ekspress 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 Nattog 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 Utenlandstog 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 Signatur 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 Østfoldbanen 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 Vestfoldbanen 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 Dovrebanen 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 Gjøvikbanen 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 Flytoget 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 Kortdistanse Oslo-området 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 Jærbanen 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 Vossebanen 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456 Trønderbanen 123456789012345678901234567890121234567890123456789012345678901212345678901234567890123456

Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

Punktligheten for fjerntogene ligger totalt på 80 prosent hvor Sørlandsbanen bl.a. har hatt en meget bra måned. Ved målepunkt Kristiansand ligger punktligheten på 88 prosent - innenfor en grense på15 minutters er prosentandelen 97 prosent!

Mellomdistansetog Punktligheten for mellomdistansetogene ligger totalt på 82 prosent. Østfoldbanen viser god og stabil punktlighet. Med 95 prosents ankomstpunktlighet har vi all grunn til å være fornøyde.

Vestfoldbanen nærmer seg målet nå med hele 88 prosent i ankomstpunktlighet. Pga. skjermingen av sydgående tog viser statistikken for nordgående tog bare 22 prosent punktlighet, målepunkt Hamar. JBV lover å ha fjernet de fleste saktekjøringene på strekningen før ruteendring i juni, og håper at også denne strekningen da kan nå punktlighetsmålet. Gjøvikbanens regiontog viser god punktlighet, og nådde målet i mars som i februar og januar.

Lokaltog Punktligheten for lokaltogene i mars måned ligger totalt på 89 prosent. For rushtiden viser tallmateriale 85 prosent samme måned. Totalt sett gir dette en positiv utvikling fra februar til mars 2002. Punktlighetsmålet på 90 prosent oppnås på Drammenbanen med 91 prosent på døgnbasis. På Gjøvikbanen er det målt 89 prosent på døgnbasis og 91 i rush! Jærbanen og Vossebanen ligger begge på langt over 90 prosent i punktlighet. Tekst: Sigrun Dancke Skaare

Togentusiastene I Modum møtes en engere gruppe togentusiaster jevnlig til ”pølsemøter”. Der diskuterer de smått og stort, men aller helst hvordan de skal få et bedre togtilbud. Kjernen består av lokførerne Bjørn Kristensen og Arne Bjerke, togleder Helge Saastadhagen og Per Arne Skaugen. Innimellom dukker tidligere stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen opp. Ordfører Odd Flattum i Modum er også godt oppdatert på hva ”Interessegruppa for Randsfjordbanen” arbeider med. Interessegruppa nådde en milepæl ved ruteendringen i januar da det igjen ble togstopp for fire tog daglig på Vikersund

stasjon. Denne togstoppen har de funnet ut har innbragt 350 000 kroner i billettinntekter til NSB på tre måneder, noe gutta er godt fornøyde med. Men de nøyer seg ikke med det. Gjennom iherdig arbeid blant annet i media og ved utsendelse av flyveblad, skal de forsikre seg om at alle de 18 000 innbyggerne i Modum, Krødsherad og Sigdal vet nøyaktig når togene stopper og går og hvordan de skal kjøpe billetter. ”Interessegruppa for Randsfjordbanen” utmerker seg med seriøs lobbyvirksomhet, saklig argumentasjon og stor utholdenhet i arbeidet for et bedre togtilbud på Randsfjorbanen. Mye kan tyde på at de får bedre og bedre

Lokfører Bjørn Kristensen (tv.) og togleder Helge Saastadhagen har i perioder ”bodd” i radiostudio – for å promotere tog. argumenter for sine ønsker; Modum er nemlig i ferd med å bli en pendlerkommune av rang. Allerede pendler 3 500 daglig i retning Drammen og Oslo. Disse skulle fått sjansen til å pendle med tog, mener entusiastene. Tekst og foto: Arvid Bårdstu

Vingehjulet nr 4 - april 2002

25


JIL Oslo håndballmester

Som fortjent!

Årets JM i Håndball ble arrangert av Lokdriftens BIL i Nidarøhallen i Trondheim. Syv lag kjempet om årets JM for herrer, og seks lag deltok i en åpen dameklasse der det ikke ble kåret noen Jernbanemester. I semifinalene fikk vi en ganske jevn kamp mellom Trondheim og Stasj.kam der fjorårsvinnerne fra Drammen til slutt trakk det lengste strået og vant 12-9, klare for finalen mot Oslo som knuste slitne sørlendinger 15-6.

I finale, der ledelsen skiftet hele tiden, holdt Osloenserne hodet kaldes og dro hjem seieren 12-11. De tok sitt andre napp i vandrepokalen som tilfaller den med flest napp etter 10 år. I damenes turnering vant Trondheimsjentene den største pokalen etter seire i samtlige kamper. Finalen mot Stasj.kam ble vunnet 10-9, mens Skijentene vant bronsekampen mot Kr.sand 11-7.

Prøvemaraton

JM-lagbridge

Prøvejernbanemesterskapet i maraton vil foregå i Nordmarka lørdag 29. juni, i de flotte skogsområdene nord for Oslo. Selve løpet er lagt inn i Nordmarka Skogsmaraton, som er det nest største maratonløpet i Norge. Alle mosjonister, også de som vanligvis kun deltar i mosjonsløp på 5-10 km har her mulighet til å fullføre (løpe/ jogge/gå) en maraton ute i marka. Sett av datoen allerede nå! Henvendelse BRØBIL v/ Steinar Myrabø (tlf: 91 65 76 91 , E-mail: smy@jbv.no Internett adresse: www.njif.org (løpsinforamsjon: www.skogsmaraton.no)

Årets mesterskap ble vunnet av JIL Trondheim, som vant alle sine kamper, med ganske god margin foran de 2 lagene fra Stålving. 5 lag stilte til start i årets mesterskap som Jil Hamar arrangerte på Olrud Rica Årets Jernbanemestre JIL Trondheim: 96 P Knut Singsaas-Arne J. Basmo og Ulf Sollied-Leif Nygård 2 Stålving I 86 P 3 Stålving II 84 P Dette laget, samt fjorårets parmestre Lars Frøland-John Våge, Marienborg, skal representere Norge i årets FISAIC-mesterskap som arrangeres i Ungarn medio juni.

Da Gruppekontoret i Bergen ble offisielt innviet, var det en person som fikk mer oppmerksomhet enn andre. Arvid Matre i Celexa hadde stått på dag og natt for å få kontorene i stand i tide. – Arvid har gjort en fabelaktig innsats, sa Siss-Iren Kleppe og takket med å gi Matre en solid klem (bildet).

Lang og tro tjeneste

Bjørge Thorvaldsen i Nettbuss Ringerike har fått overrakt Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste etter 30 år i bedriften. Det er Det Kongelige Selskap for Norges Vel som deler ut denne hedersbevisningen for ansatte som har et uklanderlig tjenesteforhold og har vært ansatt hos samme arbeidsgiver i 30 år. Thorvaldsen begynte i

Bjørge Thorvaldsen får Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste fra personalsjef Ådne Frestad i Nettbuss Ringerike Engeseth Busslinjer som senere sammen med NSB Biltrafikk og Valdresbussen ble Nettbuss Ringerike. Selskapet har i dag 155 ansatte, og hadde så tidlig som i 1938 faste timesavganger mellom Hønefoss og Oslo. Tekst og foto: Odd Kjell Skjegstad

Tekst til Min mening Skriv kort: Max250-300 ord 26

Vingehjulet nr 4 - april 2002


Stillinger Rent bord av Terje Ekrann!! Årets JM i Bordtennis ble sterkt preget av Terje Ekrann. Han spilte, strålte, kjefta, svetta og vant single, double og lag!! Trippel mester i løpet av en helg!! I double innfridde favorittene og finalen sto mellom Terje Ekrann/John Willy Særvold, HIL/NSB og Leif Olafsen/Arne Westbye, JIL Lillestrøm. Det ble jevnt, men etter fjerde sett dro HIL/NSB det i land.Terje og John Willy hadde fått sin første tittel! I single var konkurransen hard, spesielt i aldersgruppen 40-49 med hele 18 deltakere. Til finalen kom Terje Ekrann og Tom Hagengen, JIL Lillestrøm. Terje og Tom kom fra samme pulje, og i innledende spill vant Terje svært knepent. I finalen ble det ikke ingen dramatikk og Terje vant fortjent. Søndag var det 8 lag som stilte i lagkonkurranse. HIL/NSB og JIL Lillestrøm er de største rivalene for tiden og finalen ble svært jevn. Til slutt kunne HIL/NSB strekke hendene i været og Terje, John Willy og Bård Bergmann var mestre. Se for øvrig hjemmesiden- www.njif.org for fullstendig resultat og referat.

Etterlysning: Bilder fra Rørosbanen Rørosbanen er 125 år til høsten. Thor Bjerke og Roar Stenersen ved Norsk Jernbanemuseum skriver banens historie, som skal utgis i bokform til jubiléet. De er interessert i bilder til boken. Har du noe, ta kontakt på tlf 73 160/62 51 31 60. Bilder som blir brukt honoreres med et eksemplar av boken.

JM i skyting luft og miniatyr JBIL Eidsvoll sto som arrangør da JM i skyting med luftvåpen og miniatyrgevær ble arrangert. Øvelsene med luftvåpen foregikk i ØRS. Skyttersenter på Dal, mens miniatyrgevær 15m ble avviklet i Nannestad Sportskyttere sine lokaler i Maura. 31 deltagere sto for til sammen 47 deltagelser og det ble igjen vist mye god skyting. Resultater: Luftgevær, klasse A: 1. Harald Dahlen JIL Hamar Luftgevær, klasse B1: 1. Rune Størvold Marienborg BIL Luftgevær, klasse B2: 1. Jan Erik Pålerud JBIL Eidsvoll Luftgevær, klasse D: 1. Jon Myhre JVIL Hønefoss (510 p. på 60 skudd) Luftgevær, gjesteklasse: 1. Johan Janssen LG-99 BIL Luftpistol, klasse A: 1. Kjell Johansen Marienborg BIL Luftpistol, klasse B: 1. Stig Svestad JBIL Eidsvoll Luftpistol, gjesteklasse: 1. Odd Ivar Arntzen SBC Nannestad BIL Miniatyrgevær, klasse A: 1. Per Hagen JIL Drammen Miniatyrgevær,klasse B: 1. Arne Nordtømme Marienborg BIL Miniatyrgevær, klasse D: 1. Odd Bratvold JIL Lillestrøm Følgende Jernbanemestere ble kåret: Luftgevær, klasse A Harald Dahlen Luftgevær, klasse B Rune Størvold Luftgevær, klasse D John Myhre Miniatyrgevær Per Hagen Luftpistol Kjell Johansen

575 p. 561 p. 495 p. 339 p.

571 p. 557 p. 550 p. 531 p. 296 p. 283 p. 267 p.

JIL Hamar Marienborg BIL JVIL Hønefoss JIL Drammen Marienborg BIL

NJIF pokal tildelt: Harald Dahlen JIL Hamar Luftgevær, klasse A Rune Størvold Marienborg BIL Luftgevær, klasse B Lagkonkurranse, beste 3 mannslag i luftgevær klasse A-D 1. JIL Drammen v/Per Hagen, Aleksander Dahl og Øystein Kalstad 1655 p.

MANTENA AS 43/02. Fagarbeidere. Lodalen (st.kode 1383/ 1384 fagarbeider) Utlysning: 16.04.2002. Søknadsfrist: 15.05.2002. Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal Team Døtre v/Stein-Arve Sannerud, 7491 Trondheim Mantena A/S Lodalen ved motorvognavdelingen søker etter fagarbeidere. Motorvognavdelingen har ansvaret for leveranse av tilgjengelige Flytog etter kontrakt 4405 og Signatur/Agenda etter kontrakt K001. Arbeidsoppgaver: Preventivt vedlikehold. Korrektive Reperasjoner. Servicerelaterte oppgaver. Kvalifikasjoner: Offentlig godkjent fagbrev som mekaniker, automasjonsmekaniker eller togelektriker. Det arbeides på tvers av faggrensene og skiftarbeid må påregnes. Kontaktperson: Produksjonssjef Tor Jacobsen, tlf. 23 15 21 30 / 916 52 130

SALG OG DISTRIBUSJON 36/02. Kundebehandlere. Voss. 3 stillinger. (st. kode 1327 / LR 54). Stillingsdel 100 %. Ledig frå 01.06.2002 Utlysning: 08.04.2002 Søknadsfrist: 08.05.2002. Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Hilde M. Vangen, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Me søkjer etter medarbeidere som har erfaring frå stasjonssalg/kundebehanding. Der er ynskjeleg at du har gode språkkunnskapar og er serviceinnstilt på ein turist-/knutepunktstasjon som Voss. Du må også kunne arbeide sjølvstendig. Kontaktperson: Salgsleder Terje Bergstrøm, tlf. 68001 / 916 66 001.

SALG OG DISTRIBUSJON 37/02. Kundebehandler (st.kode 1327 kundebehandler, L.r 54) Utlysning: 09.04.2002. Søknadsfrist: 12.05.2002. Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal Team BA v/Hilde M. Vangen, Prinsengt. 7-9, 0048 Oslo NSB Salg og distribusjon søker kundebehandler som vil inngå i teamet ved Bodø stasjon. Den som tilsettes vil rapportere til avd.leder ved stasjonen. Arbeidsoppgaver: Arbeidsoppgavene vil i hovedsak bestå av billettsalg i billettluke og pr.tlf. Faglige krav: Kjennskap til NSB sine produkter,salgsystemer og bruk av PC vil vektlegges. Språkkunnskaper og erfaring fra tilsvarende stilling vil være en fordel. Personlige egenskaper: Vi ønsker en person som har en positiv serviceinnstilling, og som vil sette kundens behov i fokus. Gode samarbeidsevner og en medarbeider som er villig til å gi det «lille» ekstra når dette er påkrevd vil bli vektlagt. Spørsmål om stillingen kan rettes til: Geir Olsen, tlf. 78908 / 916 78 908

Flere ledige stillinger på NSBs intranett Vingehjulet nr 4 - april 2002

27


B-post

Returadresse: Bedriftssupport, Postboks 358 Sentrum, 0101 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb Håvard Knutsen 33 år Samboer, et barn Bor på Brandbu, Hadeland Jobbet i NSB siden 1988

- Jeg setter meg inn i kundenes situasjon, og tenker på hva feil og mangler på stasjonene kan føre til. Håvard Knutsen farter rundt på østlandet og ser etter 130 stasjoner. Hans viktigste oppgave er å ha kontakt med Celexa og Jernbaneverket, slik at stasjoner og stasjonsområder er i god nok stand. Knutsen har kontor i bilen, og er Salg og distribusjons forlengede arm ut til stasjonene i Oslo området.

Landeveis for Jernbanen - Min bakgrunn som vaktmester gjør at jeg kan tenke løsninger, og ikke bare problemer. Det er alltid hyggeligere å komme med forslag til løsning, enn å bare presentere et problem. Tenk deg at du er dårlig til bens, da er det et større problem at for eksempel takrennene på stasjonen er tette, og det dannes is på plattformen. Slik kan vi ikke ha det. Håvard Knutsen lever seg inn i rollen som gravid mor, gamle menn med stokk og handikappede for at stasjonen og fasiliteter ellers skal bli best mulig for ALLE kunder. Han trives godt i jobben, selv om det nok kan bli litt ensomt i Mitsubishi’n innimellom. Kanskje ikke så rart, når han kjører over 40 000 kilometer i året i NSBs tjeneste, men P4 har blitt en god følgesvenn. Det viktigste forbedringsområdet er informasjon til kundene, synes Knutsen. Han legger stor vekt på at plakater er hengt opp, og at rett rutetid er tilgjengelig i plakatstativene. I tillegg engasjerer han seg sterk når det er planlagte avvik. - Det er klart det blir mange ekstratimer ved blant annet planlagte avvik, da er det mange plakater som skal opp, slik at kundene får tilstrekkelig informasjon. Knutsen er også opptatt av å bedre informasjonen til de på plattformene ved akutte avvik. Håvard Knutsen begynte sin karriere i NSB i 1988 som stasjonsbetjentaspirant. Senere ble han stasjonsbetjent og stasjonsformann, med vaktmesterfunksjon for alle stasjoner i Oslo og Akershus. Siden 1997 har han kjørt fra stasjon til stasjon for å registrere og innrapportere feil og mangler. - Det beste med denne jobben er at jeg får et stort kontaktnett, og blir kjent med mange spennende mennesker. Kjenner du mange, og har realistiske ønsker får du som regel mer gjort også, forklarer Håvard Knutsen. Han er godt fornøyd med det samarbeidet han har med Jernbaneverket og Celexa, og møter stort sett forståelse når han ønsker noe rettet.

28

Vingehjulet nr 4 - april 2002

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

I denne spalten vil vi i hvert nummer fremover presentere ansatte i NSB. Vi prøver å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.

Vingehjulet 04 2002  
Advertisement