Page 1

Internavis for NSB BA - Nr 4, mai 2001

Vingehjulet

Kontorlærlinger med nytt tilbud side 20

Offentlig kjøp – endelig 4 Merkevaren er NSB

5

Regler for fribilletter

8

Kjempet seg i jobb

14

Verksted Lodalen gjør seg klare til å møte konkurransen. – Alle må tenke økonomi, mener driftskoordinator Stein Simensen. Side 10

Lodalen skal møte konkurransen Vingehjulet nr 4 - mai 2001

1


Ny konsernplan i juni NSB tjener fortsatt ikke penger. Innen 21 juni skal det foreligge en ny konsernplan som viser hvilke tiltak som skal iverksettes for å nå målet om lønnsomhet i konsernet. NSB ligger etter budsjettet etter årets tre første måneder. – Det betyr at vi må jobbe med kortsiktige tiltak i tillegg til at vi skal bidra med vår del til paragraf 10planen. Hver resultatenhet skal presentere tiltak for at vi skal komme i samsvar med budsjettet. Vi må bringe den økonomiske situasjonen under kontroll, sier Enger. – NSB har selv sagt at konsernet skal kutte 300 millioner kroner. Vi går nå systematisk til verks og finner ut hvordan vi skal klare kuttene og samtidig konkurranseutsette deler av virksomhetene, sier Enger videre. Verdikjeden og støttefunksjoner blir undersøkt for å kunne sette inn tiltak for å nå målet om lovede kutt. Dette skal være klart til styremøtet den 21. juni. I tillegg til det strategiske fundamentet som styret har godkjent og oversendt Stortinget, vil denne gjennomgangen danne grunnlaget for NSBs konsernplan. – For å få dette til, er det viktig at alle områdene yter sin skjerv for kostnadsbesparelse og forslag til tiltak som øker inntektene. Det vil også bli en langt

tøffere oppfølging av enhetene som ikke klarer å følge budsjettet. Alle måles på resultater, og det blir konsekvenser om det ikke leveres i forhold til vedtatte planer. – Vi skal ha en plan for omorganisering klar til møtet i august. For meg er det viktig å understreke at en eventuell omorganisering kommer når vi har lagt alle forhold til rette for det. Vi gjør en metodisk gjennomgang for at resultatet skal bli så riktig som mulig. All omorganisering involverer mennesker. Derfor bruker vi god tid på dette, understreker Enger. I det arbeidet som hittil er gjort tegner det seg et bilde for hvordan vi skal få til en effektiv organisasjon. Den må bli mer kostnadseffektiv og beslutningseffektiv, samtidig som vi blir mer oversiktlige og samkjører flere prosesser. På en del områder viser prosessene hittil at vi ikke har nødvendig kompetanse over alt, men det må vi komme tilbake til, sier Enger.

Lasse Storheil Tidsplan &10-plan Uke 19 (11. mai:) Uke 23 Uke 24: Uke 19-23:

Stortingsmelding fra regjeringen om NSB Komiteen innstiller Debatt om NSB i Stortinget Administrasjonen i NSB følger opp myndigheter

Jernbanemann «Skikkelig jernbanemann», sa en før, og mente en hedersmann. Mange ønsker seg tilbake til den gode gamle tiden. Akkurat når den gode gamle tiden var, er det vanskelig å få et eksakt inntrykk av, men det var før. «Sikkerheten var bedre før», hører en gjerne som nyansatt. Derpå følger gjerne den ene historien etter den andre om nestenulykker som får «jernbaneferskisene» til å gispe. Likevel: Det var bedre før. Selv ikke synergirapporter, statistikker og fiksfaks kan underbygge den påstanden. Det har alltid vært bedre før. Fremtidsforskning er faktisk et eget fagfelt. I Danmark er det opprettet et eget institutt der såkalte fremtidsforskere skal forutsi trender og tendenser i markedet slik at bedrifter kan ta de rette grepene og henge med. Det er neppe opprettet en ordning for å kreve pengene for de som er misfornøyde med utfallet. Fremtidsforskning er vanskelig å kvalitetssikre. Den vanligste måten å spå fremtiden på pleier å være å vise til fortiden. Enten det gjelder verdenskriger, økonomiske kriser eller ekteskapsbrudd er det alltid mulig å finne et lignende tilfelle og se på hvordan det gikk den gangen. Ingen klokskap er så lett å ty til som

2

Vingehjulet nr 4 - mai 2001

etterpåklokskapen. Forrige nummer av Vingehjulet handlet om jernbanens fremtid. «Hva skal det bli med jernbanen?» er spørsmål som både stilles av ledelse og ansatte. Det er i og for seg ikke et nytt spørsmål. Det har vi gjort før, i de tidene da det etter sigende var så mye bedre. Nå har i midlertid en liten forandring sneket seg inn: Skal vi ha jernbane i fremtiden? Den bestemmelsen tar verken ledere eller ansatte i NSB. Den ligger hos politikerne. I mellomtiden er det flere av oss som koser litt med nostalgien. Men er det god gammel kampånd når egenerklærte «jernbanemenn» nekter å vise fribilletten for Falkenvaktene på Oslo S, siden «jernbanefolk» skal slippe å «måtte finne seg i slikt»? Er det i god gammel kampånd datokortinnehavere referer til status som ektefeller av «ekte jernbanefolk» og skjeller ut konduktører som klipper i kortene? I Norge sitter jernbaneansatte på en unik kunnskap: Jernbanedrift. For at denne kompetansen skal kunne utnyttes i fremtiden er det nødvendig å se nærmere på hvordan vi kan drive en jernbane betalende kunder vil ha, og ikke minst: Hva er kunden villig til å betale for?

Sofie Bruun


Ny kommunikasjonsdirektør Audun Tjomsland er ansatt som ny kommunikasjonsdirektør i NSB. Tjomsland har vært konstituert reiselivssjef i Sandefjord, etter å ha vært informasjonsdirektør i Braathens i 12 år. Han er også kjent fra NRK og presse. – Vi er svært godt fornøyd med å få den erfarne informasjonsmannen Audun Tjomsland med på NSB-laget. Han har stor troverdighet og er faglig profesjonell kombinert med at han har lang fartstid innenfor transportsektoren, sier visekonsernsjef i NSB, Arne Wam. Audun Tjomsland gleder seg til å ta fatt på arbeidet i NSB. – Jeg ser fram til å kunne bidra i den fornyelses- og forandringsprosessen som NSB er inne i, og jeg har stor tro på jernbanen som transportmiddel, sier Tjomsland.

Tekst: Svein Ringstad

Vingehjulet Internblad for NSB BA

PC-standardisering gir lavere kostnader

Feil innkjøp koster penger Standardisering av datautstyr sparer NSB for mye penger. Dette forutsetter imidlertid at NSBs ansatte holder seg til standardproduktene, også når det gjelder tilleggsprodukter – Stort sett er folk lojale mot standarden, men det hender at enkelte kjøper inn utstyr uten å ha undersøkt hva som er rett varer, sier Bjørn Bale, teknisk leder i NSB Data. Han tror ikke at det er vond vilje bak slike innkjøp, men det blir dyrere for NSB. – Det optimale er at vi bruker minst mulig ressurser til brukerstøtte, og mer ressurser til preventivt vedlikehold ,vi er godt på vei, hevder Bale. Også databrukerne i NSB har blitt bedre. – Det er store penger å spare på at brukerne vet hvordan programmene brukes, og brukerne blir stadig bedre, sier Bale.

Pc og programvare Ved å tilby et begrenset utvalg av pc’er og programvare kan NSB Data holde kostnadene nede. I månedsskiftet januar/februar gjennomførte Microsoft Consulting Service en undersøkelse som viser at NSB Data er 35 prosent billigere på drift av pc og nettverk enn gjennomsnittet av sammenlignbare transportbedrifter på verdensbasis. NSB Data vil nå bli enda billigere. Nå er det ekstrautstyret til pc’er som skal standardiseres.

Mobiltelefoner og håndpc’er – Hittil har vi innført standard på mobiltelefoner og hånd-pc’er, der Nokia er standard mobiltelefon, og Palm eller Compaq iPaq er malen innen håndenhetene, sier Bale. Nytt er det at Nordialog er NSBs leverandør av mobiler og mobilutstyr, ikke Telehuset. Også disse enhetene krever programvare i pc’en og det er derfor viktig at de som kjøper slikt utstyr er lojale og følger standarden. – Det er viktig at brukere med mobile

kontor velger Nokia produkter, da får de maksimalt utbytte av sitt utstyr, sier seniorrådgiver Jan-Petter Kise. – Med standard varer kan vi tilby raskere installering av programvare og også bedre brukerstøtte, lover Bale. Når det gjelder lokale skrivere er HP standard i NSB.

Scannere og digitale kameraer Det er stadig flere hjelpemidler som skal kobles til pc’ene, og når det gjelder scannere vil NSB Data anbefale Agfaprodukter. Skal du investere i et digitalt kamera i din avdeling ønsker data-guruene at du velger Canon eller Olympus. Til dette utstyret har NSB Data programvare liggene klart til installasjon. Nettverket i NSB har Microsoft NT som operativsystem, og derfor kan ikke brukere benytte USB kobling ved for eksempel nedlasting av bilder fra digitale kameraer. – Ved store datamengder kan det være nødvendig med ekstrautstyr for å laste ned digitale bilder, sier Kise. Er du i tvil, ta kontakt med NSB Data før du investerer i nytt datarelatert utstyr.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Utgitt av NSB Konsernstab Kommunikasjon og omdømme Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks: 23 1 5 40 03 Lasse Storheil ansvarlig redaktør lasse.storheil@nsb.no, tlf: 231 53071 Sofie Bruun redaksjonsleder SofieB@nsb.no, tlf: 231 53076 Åge-Christoffer Lundeby journalist age-christoffer.lundeby@nsb.no tlf: 23 15 34 49 Arvid Bårdstu informasjonssjef langdistanse Arvid Bårdstu@nsb.no, tlf: 23 15 35 38 Kjersti Omejer informasjonssjef Kortdistanse Kjersti.Omejer@nsb.no, tlf: 23 15 26 02 Jan Erik Kregnes info.sjef Persontrafikk Nord JanErik.Kregnes@nsb.no, tlf: 72 57 21 17 Marit Thorsen informasjonssjef i NSB Gods Marit.Thorsen@nsb.no, tlf: 23 15 42 83 Judy Velle Hafredal informasjonssjef NSB Eiendom JudyVelle.Hafredal@nsb.no, tlf: 23 15 35 31 Birgitte Langballe informasjonssjef Mellomdistanse Birgitte.Langballe@nsb.no, tlf: 23 15 11 78 Preben Colstrup informasjonssjef, Drift og teknikk Preben Colstrup@nsb.no, tlf: 23 15 35 00 Distribusjon: Bedriftssupport A/S 23 15 10 62 Layout: Arne, Eidal, Axentum kommunikasjon

Vingehjulet nr 4 - mai 2001

3


Offentlige kjøp

Et snaut år for seint er endelig avtalen med Staten om offentlige kjøp i havn. Avtalen sikrer at NSB slipper å øke sine priser i 2001 og at taksttillegget for tog gjennom Romeriksporten opphører. – Årets avtale satt langt inne, og det er godt å ha NSBs rammer på plass, sier konserndirektør Kjell Haukeli.Totalt er rammene for offentlige kjøp på 1.215.000.000 kroner, eller over 1/3 av det samlede inntektsgrunnlaget for persontogene i NSB BA. Beløpet sikrer oss et brukbart økonomisk grunnlag for persontogvirksomheten innenfor offentlig kjøp. – Hvis det ikke skjer noe ekstraordinært vil vi med denne avtalen få et positivt resultat fra offentlig kjøpproduktene i år, sier Haukeli. Utfordringen innen persontrafikk er å få lønnsomhet i fjerntogvirksomheten som ikke er omfattet av offentlig kjøp.

Det er tre forhold staten betaler for gjennom offentlig kjøp. For det første er offentlig kjøp en betaling for at kundene skal få lavere priser enn NSBs reelle kostnader. Videre er offentlig kjøp en dekning av de tilleggskostnadene NSB har for å tilby en høy produksjon i rush, noe som blant annet gjør at NSB må ha ekstra materiell som blir benyttet i noen få turer. Det tredje forholdet som staten betaler for er togavganger der det ikke er tilstrekkelig kundegrunnlag.

Ønsker langsiktighet

Fordeling klar

Fra pressens side har det vært mye fokus på de 228 millionene ekstra NSB fikk i forhold til Statsbudsjettet. Forklaringen på denne økningen er at statsbudsjettet var basert på 2000 tallene fordi avtaleforhandlingene ble utsatt som følge av lederskiftet i NSB. – Nå starter arbeidet med å få til en ny rammeavtale med Samferdselsdepartementet for de neste fire

Fordelingen av de 1215 millioner kronene har vært klar i lang tid, og skal kun justeres litt for de endringer som er gjort i sluttfasen av forhandlingene. NSB Langdistanse får et mindre tilskudd til drift av Brattsbergbanen og Arendalslinja. De øvrige pengene skal fordeles mellom Kortdistanse, Mellomdistanse og Persontrafikk Nord ut fra den produksjonen som skal gjennomføres i 2001.

Gunder 4

årene, sier Kjell Haukeli. Han fremhever at styret i den nylig oversendte paragraf 10 planen signaliserer et ønske om en avtale som gir NSB et langsiktig plangrunnlag og motivasjon til kontinuerlig forbedring. – Slik det er i dag kan staten si opp offentlig kjøpproduksjon med en varslingsfrist på 18 måneder, og våre effektiviseringstiltak gir tilsvarende reduksjoner i fremtidig offentlig kjøp, opplyser Haukeli.

Vingehjulet nr 4 - mai 2001

Staten sponser kunder


Utvikling

MERKEVAREPROSESSEN PÅ SPORET IGJEN

Nå skal togene males Det vil bli en langt sterkere konsernstyring av merkevareprosesseni NSB.

Utenforstående hendelser og ulik organisering av de forskjellige produktene i de enkelte enhetene førte til at merkevareprosessen nesten gikk av sporet i fjor. Den skal nå på plass igjen – og gamle tog skal få nye farger.

– Styret har besluttet at merkevarebyggingen skal fullføres fordi vi mener at den har mange positive elementer i seg, sier visekonsernsjef Arne Wam. Dessuten: Når vi bygger en merkevare er det blant annet for å kunne ta ut en høyere pris. Wam påpeker at NSB må ta kontroll over egen identitet og omdømme. Produktmerkene må fremstå som helhetlige og konsekvente, og kunne gi forutsigbarhet for kundene våre. – Prosessen med merkevarene skaper en mer markedsorientert bedrift, der man forbinder organisasjonen mer med forretning enn forvaltning, og der alle ansattes fokus må være rettet mot kunden, sier Wam.

Reprofilering NSB skal reprofilere alt materiell innen 2003. Det betyr at blant annet at B5 materiellet i Intercitytrafikken får nye farger, på samme måte som 69settene i Kortdistanse og B7 i Langdistanse. De får henholdsvis Agenda-, Puls- og Signaturfarge. – I det fremtidige arbeidet med merkevarebyggingen vil det bli en langt sterkere konsernstyring. Jeg tror at en av de feilene vi gjorde var at vi satte likhetstegn mellom organiseringen av enhetene og produktmerkene. Slik skal det ikke nødvendigvis være, påpeker Wam. Derfor vil vi få en NSB-Profil-enhet i konsernet, som ikke nødvendigvis skal være et merkevarepoliti, men ha hovedansvaret for den faglige merkevarebyggingen og som får beslutningsmyndighet på de deler som skal være felles for produktene. I alle store konsern er det helt vanlig med en sterk styring av slike proses-

ser. Vi kan ikke ha fire merker som hver for seg utvikler sin egen strategi. Det kan skape det rene anarki, sier Wam, og da får vi ikke de ønskede effektene. – Noe av hensikten med merkevarebygging er å etablere et forutsigbart tilbud for kundene våre. Vi har et problem hvis kundene våre ikke skjønner hva vi driver med. Hvis heller ikke de ansatte er med er det ekstra ille. Her har vi en utfordring. Da NSBs persontogenheter ble etablert fra 1. juli 1999 ble de overordnede markeds- og merkevarefunksjoner fjernet. Enhetene gikk sine egne veier. Det var forståelig ut fra signalet om at produktene/enhetene skulle agere som selvstendige bedrifter, men jeg er ikke så sikker på om organiseringen ble hensiktsmessig, sier Wam.

NSB er avsenderen NSB må bli en mer tydelig avsender. Når vi reprofilerer skal det være tydeligere merking av NSB. NSB er hovedmerket, mens produktene blir undermerkene. Vi må også vurdere om det er fornuftig å kjøre merkevareprofilen fullt ut i Persontrafikk Nord fordi det er et lite marked, og koster mer enn det smaker. Uansett må det en samordning til, påpeker Wam. Vi snakker om å gjenreise tilliten til konsernet NSB, ikke til hvert enkelt produkt, men det er produktene som skal bidra til at omdømmet bedres. Vi må ta endelig stilling til optimal utnyttelse av bemanning, materiell og infrastruktur.Vi har en serie knapphetsgoder som vi må bruke mest mulig fornuftig i forhold til hva vi kan hente ut av markedet. Derfor må vi se på hele organiseringen og finne ut om den er funksjonell og fornuftig. Blant annet må vi vurdere om vi har en optimal organisering av det kjørende personale. Men først og fremst må vi sikre at vi leverer godt nok hver dag når det gjelder sikkerhet, regularitet, punktlighet og informasjon. Det er grunnmuren som merkevarene skal bygges på, sier Wam.

Tekst: Lasse Storheil Foto: Rune Fossum Vingehjulet nr 4 - mai 2001

5


Utvikling

MERKEVAREPROSESSEN PÅ SPORET IGJEN

Signatur, Puls og Agenda, det kunne gått galt:

Merkevaren ut med badevannet

NSB holdt på å helle merkevaren NSB ut med badevannet da de nye produktmerkene ble lansert i 1999. En ny måte å sminke produktene på rettferdiggjør ikke at man skal fjerne seg totalt fra grunnproduktet. NSB er fremdeles et av Norges sterkeste varemerker. - NSB er allemannseie og nordmenn flest har et sterkt forhold til NSB. NSB har sjel, og denne sjelen er viktig i merkevarebygging. Det er mange bedrifter i verden som kunne misunne NSB den sterke sjelen og kulturen som selskapet har og som er rotfestet i så mange mennesker i Norge, sier Frithjof Clausen i The Missing Link.

Å fjerne seg så langt fra mor, sjelen eller NSB kunne ha vært svært galt. Nå i ettertid virker det som om problemene som startet med akselbruddet sist sommer har skapt en ny situasjon hvor det er mulig å tenke igjennom NSBs posisjon en gang til. Så selv om det var aldri så galt kan det ha vært godt for noe. For det vil ta langt tid å bygge opp igjen det som blir startet feil, sier Clausen.

Nye merkevarer - Sett utenifra, skjønte jeg ikke hvorfor en foretok en oppsplitting i produktmerker uten at «moren» - NSB - var sterkt synlig. Signalet til publikum kunne lett bli feil. Uansett hvilken farge de nye togene hadde, ble de forbundet med NSB. Ved beskrivelsen av produktmerkene, kunne man lett få inntrykk av at dette nye var «ufeilbarlig» i motsetning til alle problemene som på en måte tilhørte NSB. En la lista høyt, og da det i tillegg oppstod fatale problemer, f.eks. på Signatur - følte publikum seg lurt. Fordi listen ble lagt høyt, ble fallet desto større. Dette kan ha vært med på å senke det generelle omdømmet for NSB. Spørsmålet en må ha lov til å stille seg er om det var gjort godt nok forarbeide i selve defineringsfasen av merkeverdiene og hva en egentlig ville med produktene. Sett utenifra virket det som en hadde tatt noen for raske «snarveier» og det er ofte kostbart. Samtidig var en i ferd med å fjerne seg fra selve kjernen, nemlig sjelen i NSB. Jeg vet at noen også ønsket å presentere produktmerkene helt uten NSB- logo. 6

Vingehjulet nr 4 - mai 2001

Bare NSB er NSB I mellomtiden bør NSB konsentrere seg om NSB. Selv om det er viktig å fortelle publikum at det kommer produkter som Puls, Agenda, etc., må det alltid baseres på hvilke fordeler det er å bruke NSB. Samtidig bør man sørge for at alle i NSB trives med å jobbe i NSB, synes det er like artig å selge alle produkter som NSB har og at de gleder seg til det en skal bygge sammen - NSB som et sterkt lag. Gode enkeltspillere er som sterke produktmerker, men de må fungere sammen på et attraktivt lag - NSB . Ved å splitte helt opp uten en felles plattform kan det raskt føre til at ansatte mister tilhørighet, Det er både dyrt og dumt, alle må tenke NSB, og ønske at det går godt for alle nye og eksisterende produkter.

Se på andre Clausen nevner et annet eksempel. - Før het det Samvirkelaget (Før det het det Kooperativen eller Coop, bedre kjent som Coop kaffe). Så fant en ut at butikkene skulle være Mega


Andre bedrifter ville stille seg i kø for kanskje å overta en av de sterkeste merke-varene vi har i Norge, sier merkevareekspert Frithjof Clausen. Prix, Domus eller Obs. Det viste seg at dette både var dyrt og vanskelig. Det er ikke like lett for kundene å forstå eller se forskjell, og hva skal de da velge? Nå virker det som om Coop søker tilbake til røttene sine, med et sterkt merke som er samlende for alle deres produktmerker. Ett merke som styrker konsernet, samtidig som de synliggjør dette med å være medlem og gir den enkelte et eierskap gjennom et medlemskort, er meget bra. Det er genialt å få merkeverdiene synliggjort helt ut i folks atferd i hverdagen, sier han.

Fakta: Frithjof Clausen er er konsulent innen kommunikasjon og merkevarebygging med over 20 års erfaring fra Norge og USA. Han har jobbet med merkevarebygging for kunder som blant annet; Freia med bl.a. Melkesjokolade- definering av merkeverdiene for de nye eierne Kraft Food og utarbeidelse av selve kommunikasjonen, Volvo Norge involvert i strategiplanen for 1995 - 2005, LOOC Birkebeinerlauget rekruttering og aktiviteter for Lauget, men også andre oppgaver for blant annet Olympic Aid, NorCargo, Gjensidige Bank, Glamox, Nokia Consumer Electronics, Siemens Norge, Skeidar og Veritas.

Intern forankring

Merkevarer

Da NSB skulle fortelle kundene at de skulle bruke Puls, Agenda og Signatur, virket det som om forklaringen ble en slags konstruksjon hvor forskjellene var tydeligere internt enn eksternt. Og hvis kundene ikke skjønner hva NSB mener, blir dette en form for voksenopplæring som faller på stengrunn. Kunder bruker ikke mye tid på kommunikasjon som er vanskelig å forstå - for dem var tog tog og NSB NSB. - Men i fremtiden har jeg tro på at produktmerkene Signatur, Agenda og Puls kan få en plass i folks bevissthet. Men det vil ta mange år, og det må først og fremst være forankret internt, sier Clausen. Den enkelte medarbeider må skjønne inndelingene, hvorfor det er gjort og hva det innebærer - i forhold til alt fra kommunikasjon og reklame til hva det betyr for den enkelte medarbeider i hans og hennes jobb hver dag.

I følge Clausen er merkevare blitt en moteretning innen marketing over hele verden. Hardere konkurranse, stadig likere produkter og mer informasjon og «reklamestøy» mot målgruppene har fremtvunget et sterkere fokus på viktigheten av å bygge merkevarer. Men en merkevare bygges ikke gjennom kommunikasjon eller reklame alene - en merkevare skal være en oppfylling av forventninger basert på merkets definerte verdier og egenskaper.. Du skal få det du forventer - minst. Et eksempel på forskjellen mellom en merkevare og et produkt ble gjort i Holland hvor man tok Coca Cola og fjernet fargestoffet. De utviklet mineralvann med gul, rød eller grønn farge - men med samme Cola-smak. Alle gjenkjente flaske og innhold når de drakk Cola´en, men når de fikk «farget-cola» smakte de appelsin, jordbær eller limedrikk, selv om det vitterlig var Cola de drakk hele tiden. 80 prosent av det vi smaker er det øynene som bestemmer. Dette understreker hvor viktig image er i merkevarebygging. Merkevarens sjel og den enkelte medarbeiders adferd hører tett sammen. Det vi kommuniserer og det vi gjør må være det samme. Det er viktig å merke seg at 80 prosent av merkevarene som var sterke i 1920 er ledende i dag. NSB feirer 150 år om knapt tre år.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 4 - mai 2001

7


Fribillettbestemmelsene skal følges av alle

Strammer inn håndhevingen I samråd med personalorganisasjonene er reaksjonene i forbindelse med misbruk nå blitt innskjerpet slik at når noen blir tatt for misbruk, mister de fribilletten i minimum tolv måneder. NSB’s omdømme blir ikke styrket av at de reisende ser at NSBs egne ansatte med fribilletter blir sittende mens de som betaler må stå. Den økonomiske situasjonen tilsier dessuten at folk ikke kan reise gratis med toget i strid med fribillettbestemmelsene. – Vi går nå ut med et sirkulære til alle ansatte med fribillett der vi informerer om retningslinjene rundt fribillettene og datokort slik at disse kan overholdes. Vi tar også opp disse forholdene med konduktørene og vil gi dem retningslinjer på hvordan de skal gjøre jobben sin, sier personalrådgiver i konsernet Rune Naustdal. Konsernet vil i samarbeid med enhetene følge opp saken, og se til at bestemmelsene blir overholdt. Et hjelpemiddel for konduktørene er også under utforming. Det er et lite visittkort med en oppfordring om å gi fra seg plassen til en betalende kunde. Visittkortet kan brukes av konduktøren når setene er begynt å fylles opp.

Trenger informasjon – Det er ikke tvil om at det trengs en innskjerping, sier Jan Larsen i Konduktørenes Landsråd. – Det er et stort behov for informasjon rundt fribillettene, og det er bra at denne biten blir tatt tak i. Når det gjelder fredags- og søndagsavgangene velger jeg å tro mange rett og slett ikke kjenner til bestemmelsene. – Enkelte hevder at datokortene ikke blir klippet i, men fungerer som fribilletter? – Det er klart at en del datokort ikke blir klippet, men de fleste mener at det blir bedre og bedre fulgt opp. Årsaken til at enkelte kvier seg for å klippe i datokortene kan være press fra andre ansatte i NSB, og også korpsånden blant NSB-ansatte, mener Larsen – Innskjerping av fribillettbestemmelsene har kommet tidligere og med jevne mellomrom. Det er absolutt behov for det. Det kan se ut som om det har utviklet seg en kultur for at enkelte som har fribillett tolker det som en plassbillett. NSB ansatte er noen ganger sløve til å kjøpe plassbillett. Jeg synes for øvrig det er normal høflighet i en 8

Vingehjulet nr 4 - mai 2001

bedrift at vi tar hensyn til kunden. Vi er her for kunden. Det er dem vi er her for å frakte, og da er det greit at de får sitte. Det burde være en selvfølge, sier Jan Larsen.

Slik følger enhetene opp: Ole Morten Wiger, økonomisjef i Langdistanse: Du skal ikke lenger få kjøpe bare plassbilletter de spesielle avgangene fredag og søndag. Dermed vil det i selve billettsystemet ligge rutiner slik at de som har fribilletter betaler 40 prosent av vanlig billettpris. Det er ikke noen målsetting at konduktørene håndterer dette. Det blir det bare misstemning av. Vi lager retningslinjer for kundetelefonen og på stasjonene om dette. Årsaken til at vi har innført denne bestemmelsen er ikke at vi får så mye inntekter av NSB ansatte, men det er det vi kunne tjent inn av betalende eksterne reisende.

Victor Hansen, produksjons- og servicesjef i Mellomdistanse: – Datokortene er ofte ikke utfylt av innehaveren. Da må konduktøren ta kort ut av plastlomme, fylle ut dato og klippe i det. Dette kan være både ubehagelig og ikke minst tidkrevende. Vi har vært for lite flinke til å følge opp tilbakemeldinger fra konduktørene om dette. Vi har pendlere som ringer og forteller at de ser NSB-ansatte, også ledere, som sitter i toget mens betalende pendlere må stå. Dette sier noe om at det trengs en holdningsendring i NSB, vi må bli mere kundeorienterte. Visittkortet har vært et effektivt hjelpemiddel, og mange konduktører etterlyste det. I Mellomdistanse skal våre ledere følge opp sine ansatte.

Geir Fuglehaug, leder for ombordservice i Kortdistanse: Mange reiser på datokortet uten av det blir gjort noe. Vi må skjerpe inn at dette ikke er en ordinær fribillett. Vi følger opp konduktøren i plussamtaler og de møtene vi har med dem. Billettstrukturundersøkelsen har vist at ti prosent av de reisende reiser på fribillett. Det er klart at de opptar plass. Jeg pendler selv, og kunne godt lagt om reisemønsteret litt. Jeg tror ikke det er så mye som skal til.

Tekst og foto: Sofie Bruun

Det er særlig tre områder hvor NSB ønsker å innskjerpe overholdelsen: Datokortet er et gode for enkelte ektefeller og barn av NSBansatte. Ved bruk av datokort skal dato ved reisens begynnelse påføres og klippes av konduktør. Fribillettreisende skal reise seg for andre betalende reisende når betalende kunder i lokaltog eller mellomdistansetog ikke får plass. Fribillettreisende skal betale 40 prosent av ordinær billettpris 2. klasse på fjerntogene med begrensninger fredag og søndag.


kvalitet

Infrastrukturen ødelegger for punktligheten Punktligheten er fremdeles langt fra tilfredsstillende i Oslo området. Mens Bergensbanen, Vossebanen og Trønderbanen har klart målene, ligger alle andre strekninger under. – Det er for mye feil på infrastruktur til at vi er fornøyd, sier driftssjef Knut Hauglund i NSB Kortdistanse. – I tillegg har Jernbaneverket problemer med høyttalertjenesten når noe skjer. Kundene er rasende, og det er forståelig. Vi kommer hele tiden med innspill via Drift og teknikk. I følge statistikk fra tidligere år går en nå inn i en periode med bedre «togvær», men feil på intrastruktur gjør at Hauglund ikke er særlig optimistisk: Jeg tør ikke stole på at bedringer kommer med det første, sier driftssjefen i Kortdistanse.

Tekst: Sofie Bruun Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

PUNKTLIGHET TIL ENDESTASJON 60

70

= målet

80

90

100

Ekspress Nattog Regiontog Utenlandstog Signatur Østfoldbanen Vestfoldbanen Dovrebanen Gjøvikbanen Flytoget Kortdistanse Oslo-området Jærbanen Vossebanen Trønderbanen Vognlast tilførseltog Hovedtog Combixpress Hovedtog Vognlast Vognlast Distribusjonstog Systemtog

Punktlighet t.o.m. uke 17 Vingehjulet nr 4 - mai 2001

9


Framtid

Som «vedlikeholdsenhet for merkevaren» befinner Lodalen seg i en litt spesiell situasjon. Enheten er underlagt Mellomdistanse, men utfører vedlikeholdet for Flytoget, Langdistanse Signatur samt lok og vogn. Nå venter Lodalen på 73b–settene som skal trafikkere Agenda. Adtranz og Grorud verksted leier også areal og har ansatte i Lodalen.

Hva skal Lodalen være? I 1996 stormet det rundt Lodalen da ledelsen ville nedlegge verkstedet. I dag planlegger ledelsen hva Lodalen skal være i 2004. – Vi må finne vår egen identitet, sier han.

Renholder Femie Aliov er travelt opptatt med renholdet. Planen er å gå sammen med ISS og bli et eget selskap.

ffekt600 eksisterer fremdeles i bevisstheten til flertallet av medarbeiderne i Lodalen. Forslaget om å legge ned det tradisjonsrike verkstedet, står for flere som et skrekkeksempel for den enkelte medarbeidere. – Folk husker Effekt600 godt, og snakker fremdeles om det, forteller Stein Simensen som er driftskoordinator i Lodalen siden november 2000. Slike omstillingsminner gir ikke noen frodig grobunn for konstruktive tanker når NSBs ønsker å videreutvikle Lodalen Men nå ser de fleste medarbeiderene lysere på framtiden. Lodalen eksisterer fremdeles, og nå er det ingen planer om å legge ned den tradisjonsrike vedlikeholdsenheten. Det slo Einar Enger fast da han i begynnelsen av mars holdt innlegg på allmøtet for alle ansatte i Lodalen. – Faglig er her kjemperessurser og veldig bra kompetanse i Lodalen. De som jobber her kan jobben sin veldig godt, bekrefter Stein Simensen. – Hensikten med prosjektet «Videreutvikling av Lodalen» er at vi skal være klare til å møte en konkurranseutsetting av virksomheten. Dette innebærer at vi går gjennom alle prosessene i driften. Vi ser for eksempel på situasjonen når det gjelder deler og vi ser på effektiviserings/ utviklings muligheter. Ledelsen har en stor utfordring i å få informasjon ut til den enkelte medarbeider, så vi har allerede satt i gang et eget informasjonsskriv som kommer hver uke, i tillegg til at vi også har ukentlige informasjonsmøter. Det er også laget en egen informasjonsstrategi for Lodalen.

E

Må tenke økonomi «Videreutvikling av Lodalen ble satt i gang før konsernets plan- og strategiprosess ble vedtatt av Styret. I tillegg er prosjektet koordinert opp mot det overordnede verkstedprosjektet på konsernnivå. Drifts-

10 10

Vingehjulet nr 4 - mai 2001 Vingehjulet nr 4 - mai 2001

Effektiviseringsprosessen i Lodalen omfatter også tilgjengeligheten av verktøy og deler.


se, men utfører vedlikeholdet for Flytoget, Langdistanse Signatur samt lok og vogn. Nå venter Lodalen på 73b–settene som skal

dalen være?

dt Lodalen da ledelsen edet. I dag planlegger en skal være i 2004. en identitet, sier han.

n i Lodalen omfatter også v verktøy og deler.

Sveisere fra MiTrans sveiser en vekt der materiellet veies for å kontrollere at vekten holder seg innenfor bestemmelsene.

koordinator Stein Simensen regner med at Lodalen klar til å møte de fremtidige utfordringer i god tid før 2004. – Vi har litt dårligere tid. Dette viser imidlertid at det var riktig å sette i gang prosjektet. Nå har lederne i Lodalen fått større fokus på økonomien , for å kunne få beder kontroll på kostnadene . – Organisasjonen må tenke mer økonomi, mener Simensen. – Vi har nå systematisert oppfølgingen av økonomi slik at vi nå langt på vei har verktøyene vi trenger for å kunne følge opp budsjetter. Økonomi er fast post på ledermøtene hver fjortende dag. Personlig mener jeg at det å tenke økonomi må sitte inne hos alle ansatte for at vi skal få full uttelling. Lodalen ser nå på flere områder for å kunne effektivisere: – En slik enkel praktisk ting som at verktøyet må være tilgjengelig når det skal brukes er av økonomisk betydning. Vi ser på arbeidsrutiner, arbeidsprosesser, planlegging, bestilling, utførelse og avlevering, sier Simensen.

Medarbeidere – ikke konsulenter finner løsninger Mellomdistanses prosjekt om medarbeiderskap danner grunnlaget for dette. Det er Lodalens egne ansatte som skal finne løsninger som gjør arbeidsprosessene enklere og mer effektive. Medarbeiderne er delt inn i prosjektgrupper som har jobbet med forskjellige oppgaver. – Vi ser blant annet på prosedyrene for interne ansettelser og oppfølging av nyansatte. Vi har også et prosjekt på psykososiale faktorer der en problemstilling er oppfølging av de som rengjør togene etter en påkjørsel. Dette er jo organisatoriske ting som også går på arbeidssituasjonen i Lodalen. Vi har som mål og få gjort noe med disse tingene med en gang. Prosjekter som vil gå over lengre ting er Lodalens forhold til: Drift og teknikk, Grorud og ikke minst deleforsyning, sier Simensen.

Tekst og foto: Sofie Bruun

Vingehjulet nr 4 - mai 2001 Vingehjulet nr 4 - mai 2001

11 11


En gylden, glad blomsterhilsen

Kunst i tog Kunstneren Jorun Krokstrand sydde blomstertrekk til Kortdistansekunder som litt forbauset satte pris på forestillingen Performance-forestillingen fant sted i februar. Kunstneren Jorun Krokstrand opptrådte om bord på lokaltoget Spikkestad-Moss med avgang fra Asker retning Spikkestad kl.0831. Forestillingen, som på forhånd var avtalt med ledelsen i NSB Kortdistanse, gikk ut på å sy på et setetrekk underveis. Sluttresultatet ble en gylden, glad blomsterhilsen til de reisende. Responsen fra kundene varierte noe utover dagen: – Vi møtte så mange hyggelige folk - helt til klokken ble rushtid. Da ble toget fylt av en gjeng som ikke så noen ting rundt seg. Merkelig å være med på en så stor forandring på reisende …, sier Anette Fønhus som var med og dokumenterte forestillingen på video og foto. Om ikke responsen ble som forventet fra de reisende i rushtid, roser kunstneren ombordpersonalet og deres reaksjoner på forestillingen: En ville t.o.m. at jeg kunne fått dekorere flere seter slik at han kunne ha noe å glede seg over i arbeidsdagen. Jorun Krokstrand og NSB Kortdistanse fikk også oppmerksomhet fra Østlandssendingen radio som var innom toget for å lage et innslag om seansen. Etter forestillingen ble setetrekket igjen på toget. Redaksjonen har sendt en etterlysning til renhold om hvor trekket nå befinner seg. Det var festet bak med borrelås og tape. Kan noen hjelpe oss å spore det opp? Send en mail til: sigrun.danckeskaare@nsb.no dersom du vet noe.

Tekst: Sigrun Dancke Skaare Foto: Anette Fønhus 12

Vingehjulet nr 4 - mai 2001

NJT anbefaler en fisketur - i nye robåter - på Lesjaskogsvatnet.

Moskussafari i sommer? NJT minner om feriesteder hvorav de mest populære er på Dovre, Merkebekk ved Kragerø, Trevatn ved Raufoss og Morskogen ved Mjøsa. Vil du være sikret plass i sommer er søknadsfristen 1. mai. På Dovre og på Lesjaverk er det fine muligheter for ørretfiske, ta moskusen i nærmere øyesyn. Mellom Kongsvoll og Svonå holder moskusen til. Den er ikke å spøke med. Du bør holde en avstand på minimum 200 m. Moskusen er i utgangspunktet fredelig men de som er utstøtt av flokken kan være aggressive. Den kan komme opp i en fart på 60 km/t og veier 225-445 kg. Eller hva med fuglelivet på fuglereservatet rett utenfor Fokstua stasjon ? Søknad sendes skriftlig til NJT, Prinsensgt.7-9, Oslo eller på faks 231 52655. For mer informasjon ring 231 51573. Åpninigstid er mand - tors kl.09.00 til 13.30. Her kan du også betillle hyttekatalogen som også inkluderer foreningenes hytter.


Lokførersituasjonen under kontroll, men:

Utfordringer til høsten - Det blir vanskelig dersom vi ikke prioriterer, sier Øystein Risan, assisterende direktør i NSB Drift og teknikk, som grovt anslår et økt behov på 50 lokomotivfører-årsverk i annet halvår i 2001. Norsk Lokomotivmannsforbund er uenige, og mener ledelsen krisemaksimerer. Dersom alle ønsker om lokomotivførere skal innfris, vil NSB ha et udekket behov for ca 50 førere. Det viktigste er opplæring av de nye lokaltogsettene, type 72, som alene krever 20 årsverk. I tillegg er det et økende antall langtidssykemeldte, permisjoner og oppsigelser. Alt i alt gir dette uheldige utslag, som gjør at vi nå må vurdere en del virkemidler for å møte en slik utvikling, sier Risan. Han mener at han aldri har hatt bedre oversikt over situasjonen enn han har nå. Øystein Aslaksen i Norsk Lokomotivmannsforbund er ikke enig: – Det blir ingen overflod av lokomotivførere til høsten. Men det blir heller ingen kritisk knapphet. Og vi er grunnleggende uenig i disse tallene, sier han. Aslaksen er også kritisk til signaler fra ledelsen om at opptil 25 lokomotivførere kan falle fra som følge av strengere sikkerhetskrav. –Jeg tror at NSB-ledelsen er skrekkslagne etter bemanningstabben i fjor sommer. Og det forstår jeg. Men jeg forstår ikke at man legger opp til overdimensjonerte sikkerhetsmarginer. Det er normalt å ha en noe presset situasjon når nytt materiell innfases.

I rute i 2002 Rekrutteringen av nye lokførere er god i følge Risan.. Men en pågående rekruttering vil nødvendigvis ta tid, og de store lokfører-kullene vil ikke gi full effekt før i løpet av 2002. Men da regner vi også med å være i rute, og at de problemene vi måtte stå ovenfor i høst, skal være løst, håper Risan. – De virkemidlene vi vurderer fortløpende er alt fra utsettelse av økte behov og kursvirksomhet - til justering

– De virkemidlene vi vurderer fortløpende er alt fra utsettelse av økte behov og kursvirksomhet til justering av ruteopplegget, sier Øystein Risan, assisterende direktør i NSB Drift og teknikk av ruteopplegget. Spesielt vurderes reduksjon i vognlast for Gods, men utover det er det for øyeblikket vanskelig si nøyaktig når, hvordan og hvilke tiltak som settes i verk, sier Risan.

Tekst: Burson-Marsteller Foto: Sofie Bruun

Designprogrammet: Mal for stillingsannonser Det mangler fortsatt mange svar på hvordan det nye vingehjulet skal anvendes i forskjellige situasjoner, noe som både har ført til usikkerhet om hva som er riktig måte å bruke det på, og hvordan trykksaker og annet skal se ut. Og mange har nok gjort så godt de har kunnet i denne situasjonen. Resultatet har likevel vært at NSB har framstått på mange forskjellige måter, for eksempel i stillingsannonser i samme avis, med løsninger som ikke alltid har vært like korrekte. Det pågår en løpende diskusjon omkring profilering, og hvordan konsernet skal komme tydelig fram i forhold til produktmerkene. Nå er det laget et nytt oppsett for stillingsannonser som alle i NSB skal følge inntil ny beskjed gis gjennom intranett og i «Vingehjulet». Malene ligger på intranettet. Nye retningslinjer vil bli presentert fortløpende ettersom de dukker opp. Kontaktperson er Stein Longum, tlf: 51489 Vingehjulet nr 4 - mai 2001

13


Arbeidsmiljø:

Når du ikke er i jobb havner du på utsiden av mye En skitur på Finse i april ’99 snudde Holde Nordmarkens tilværelse på hodet. En ung vital dame med en aktiv og krevende jobb som selger i Gods ble nesten varig uføretrygdet etter skituren, men bare nesten.

Hilde Nordmarken kunne blitt hundre prosents arbeidsufør etter en kneskade. Med stort pågangsmot og viljestyrke har hun kjempet seg tilbake til jobben i Gods.

Det var en låsing i kneet som oppsto. Skaden ble operert forholdsvis raskt og ble «etter boka» fulgt opp med aktiv sykemelding i samarbeid med leder. Dessverre viste det seg at operasjonen var mislykket. Dette gjorde at skaden forplantet seg oppover i ryggen og medførte at en rygglidelse fra skiftetjenesten på 80-tallet våknet til live igjen. For Hilde medførte det at dager med kundebesøk og prisdiskusjoner ble byttet ut med en tilværelse hvor hun ble sengeliggende i perioder og måtte ha hjelp for å få nødvendige varer med hjem i huset. Hildes liv ble radikalt endret og var på et punkt slik at hun hadde aksepter at hun som 35åring skulle end sitt liv som uføretrygdet med handikapbevis i frontruta på bilen. Likevel valgte hun å fortsette kampen mot feilbehandlingen og dette ble til slutt kronet med hell: Ny operasjon ble foretatt i august 2000 – denne gangen virker alt vellykket og etter en treningsperiode var Hilde tilbake på Alnabru i 60 prosents jobb fra 1. januar 2001. Fra 1. mars var hun tilbake i full jobb og det er så langt ingenting som peker mot et tilbakefall.

–Hva var den verste opplevelsen i løpet av sykdomsperioden? – Den verste perioden var høsten 1999 når jeg måtte avbryte min aktive sykmelding og ble isolert hjemme ettersom jeg hadde nok med å stå opp fra senga for å legge meg på 14

Vingehjulet nr 4 - mai 2001

sofaen og tilbringe dagen der. – Hva holdt deg oppe i denne perioden med isolasjon i seng og sofa? – Jeg godtok ikke svarene jeg fikk fra spesialistlegen som hadde foretatt den første operasjonen. Jeg valgte da å bruke andre leger og var innom til sammen seks forskjellige ortopeder hvor jeg har måttet fortelle historien om mine rygg- og kneproblemer fra a til å. Min primærlege påstår det er min stahet som gjorde at jeg fikk sjansen til en ny operasjon og jeg har jobbet mye med meg selv for å klare å nekte å akseptere negative svar. Troen på å komme tilbake i jobb har heldigvis ligget der hele tiden selv om jeg har vært i sterk tvil enkelte ganger.

Hva er rådet til andre som havner i samme situasjon? – Det er viktig å være kritisk til alle svar og forklaringer man får fra fagfolk selv om det er lett å godta de forklaringene som kommer fra det som er ekspertisen. En annen viktig ting er å opprettholde rutiner best mulig. Jeg tror det er svært viktig å ikke snu døgnet, men komme opp ommorgenen selv om man ikke har noe spesielt man skal gjøre. I tillegg er det viktig gå være tålmodig. For deg som sykmeldt er en uke en evighet, mens systemet rundt deg kaller det «rask behandling når de lover deg svar i løpet av en til seks måneder. – Vi fokuserer mye på leders

rolle ved sykefravær. – Hva har din leder gjort i saken? – Kåre Rise som er min leder har stilit gode spørsmål og har med sitt engasjement motivert meg til å stå på videre og ikke godta negative tilbakemeldinger. Han har gitt meg svært god oppfølging per telefon og har vært på flere besøk hjemme hos meg,. I tillegg har han tilrettelagt for aktiv sykemelding i Drammen og har alltid gitt meg tilbud om å delta på kurs og samlinger med mine selgerkolleger. – Har trygdekontoret i Drammen bidratt noe i saken? Jeg har fått grei hjelp underveis, men ble faktisk «kastet ut» fra rehabilitering ved ryggklinikken i Stavern ettersom jeg var for syk til å være der. Trygdekontoret forholder seg i hovedsak til spesialistuttalelser og ettersom disse pekte så klart mot varig uførhet så fikk jeg beskjed om at jeg kunne innvilges 100 prosent uføretrygd. Litt morsomt i dag er at jeg ble lovet mye hjelp i arbeidet med å skaffe meg handikapbil, handikapstol og annet spesialutstyr for handikappede. – Du har hatt permisjon fra NSB på grunn av sykdom. Hvordan virker dette økonomisk. – Økonomisk er det en endring ettersom lønn varer ett år, og deretter hadde jeg uføretrygd fra Trygdekontoret og pensjon fra Statens pensjonskasse som til


notert

Månedens bilde

av mye sammen utgjør 66 prosent an inntekten. For meg utgjorde dette e nedgang på cirka 4000 netto per måned som er ganske mye i en periode hvor jeg valgte å bruke mye enger på alternativ behandling. Fri behandling fra trygdekontoret varer i hovedsak i seks måneder etter en operasjon. Jeg har dersom brukt mye egne midler på både behandling, trening, og transport til og fra. Jeg gikk til anskaffelse av ny bil med bedre inngangsmuligheter og sittekomfort for å unngå å bli isolert hjemme.

Tekst: Lars Lislott

Månedens bilde vant jernbanemesterskapet i 1995 i klassen jernbanemotiv dias. Bildet er tatt på Oslo S en høstdag med lav sol. Tekniske data: Nikon F90x og 300 med mer. Juryens kommentar var blant annet: «Tett fin stemning, bra utsnitt uten unødige elementer, fint lys og bra eksponering». Fotografen er Rune Fossum, lokleder i Gods. Fossum har fotografert siden 1971, og væt medlem av jernbanens fotoklubb siden 1988.

tips

– Er det andre problemer du vil nevne? – Det som slår enda verre ut enn den økonomiske delen er den sosiale siden. Når du ikke er i jobb havner du på utsiden av mye, og dagene blir selvsagt veldig lange. Det blir da svært lett å synes synd på seg selv, men under opptrening møter man svært mange som har en mye verre skjebne enn meg som «kun» har en kranglete rygg og et ustabilt kne. Jeg innrømmer gjerne at 15. januar 2001 var en merkedag for meg. Det var en stor seier å få lønning fra NSB Gods igjen. Ellers føler jeg at Gods’ ønske om å ha omstillingsdyktige medarbeidere passer godt på meg nå. Etter å ha slåss mot byråkratiet i helsevesenet føler jeg at jeg skal takle de fleste endringer og utfordringer.

«Farvel»

Tips ved fotorafering: Bestem deg for hva du skal ta bilde av og rendyrk det. Sørg for at bakgrunnen er rolig og at elementer som ikke tilfører motivet noe ikke kommer med på bildet. Fotografer alltid motivet fra flere vinkler.

Vingehjulet nr 4 - mai 2001

15


NSB Data på egne ben NSB Data blir eget AS fra 1. juli, men navlestrengen blir ikke kuttet tvers over. NSB BA vil eie minimum 85 prosent av aksjene i det nye selskapet.

På styremøtet 30. mars ble det vedtatt at NSB Data skal bli eget selskap, fra sommeren er det mulig for det nye selskapet å selge datatjenester til eksterne selskaper. – I realiteten selger vi tjenester eksternt allerede, sier leder i NSB Data Eyvind Ranvig. Han ser store muligheter i fremtiden. – Det er betydelig gevinster å hente ved å samarbeide, eventuelt fusjonere med andre aktører som leverer datatjenester innen offentlig transport, hevder Ranvig. Men han er svært tilbakeholden med å konkretisere hvilke selskaper som er aktuelle i denne sammenheng.

Moms på IT Når det innføres moms på IT tjenester er det betydelige beløp å spare for NSB. Ved at NSB beholder minimum 85 prosent av aksjene i det nye selskapet slipper NSB å betale moms når de kjøper tjenester. Det betyr store besparelser hvert år. – Vi har konkurransedyktige timepriser enn eksterne leverandører, og når det nå kommer moms på tjenestene blir gapet stort, sier Eyvind Ranvig. For hvert årsverk som NSB 16

Vingehjulet nr 4 - mai 2001

Data leverer fremfor eksterne leverandører vil NSB som konsern spare drøyt 750.000 kroner. – I dag er behovet 85 årsverk på datasiden i NSB, det vil si at ideelt sett kan NSB spare 64 millioner kroner hvert år, forklarer Ranvig. Men selvsagt vil det alltid være nødvendig å kjøpe inn spesialkompetanse til enkelte typer jobber. I dag er det 55 årsverk i NSB Data, og de resterende 30 årsverkene er ansatt i enhetene eller blir kjøpt inn av utenforstående leverandører.

To selskaper For å få variabilitet i kostnadene i NSB opprettes det to selskaper fra 1. juli. Et selskap skal selge momsfrie tjenester til NSB, og det andre skal levere momspliktige tjenester til eksterne kjøpere. De ansatte er i følge Ranvig positive til omstillingen. – Det har vært stor åpenhet i prosessen, og selskapsdannelsen gir nye utviklingsmuligheter for våre ansatte, sier Ranvig, som fremhever at de ansatte har stor lojalitet til NSB.

Tekst og foto:Åge-Christoffer Lundeby


Rundt 14 000 skigåere gikk Skarverennet i år, av dem var 170 fra NSB.

Skarverennet

Vårens vakreste

170 NSBere gikk Skarverennet 28. april. På Oslo-toget var stemningen høy allerede etter Skøyen. Både korps, kor og egen trubadur sørget for at stemningen holdt seg til Haugastøl der rennet startet. Føret var en smule vanskelig, og flere slet seg oppover de første bakkene til smørestasjonen der Swix ventet med klister på sprayboks. Vingehjulets utsendte ønsker i den forbindelse å sende en stor takk til Espen Bråten fra Geilo Røde Kors som var vennlig nok til å svippe to slitne haikere opp til første drikkestasjon. Konsernsjef Einar Enger deltok for første gang i løpet og var kjempefornøyd med hele dagen. I målområdet ventet supportergjengen og varm suppe. Været holdt seg bra, og sola kom fram på ettermiddagen, men rett før toget gikk tilbake igjen skyet det til. Skarverennet er tradisjon, og i år var det mange som bør takkes. NSB Klubbens medlemmer, JMK Oslo, JMK Bergen, Jernb.pers.Sangkor Oslo og seniorkonsulenten Ola Eiklid gjorde en flott innsats.

Konsernsjef Einar Enger gikk Skarverennet for første gang, og var godt fornøyd med dagen.

NSB-skolens Jan Tvedt rett før første drikkestasjon. Føret voldte de fleste en smule problemer i begynnelsen av løpet.

Tekst og foto: Sofie Bruun

Espen Bråten fra Geilo Røde kors stilte villig opp til NSBs presseutsendte som hadde smurt seg bort.

NSB klubben var lett synlige i orange gensere og caps. Suppestasjonen i mål var kjærkommen etter nesten tre mil på ski. Vingehjulet nr 4 - mai 2001

17


Stillinger

Flere ledige stillinger på NSBs intranett

debatt Så har det skjedd igjen! Torsdag 15/3 ble Oslo S sin storstue gjenåpnet med brask og bram. Riktig så fint har det blitt – med mange nye leietagere som sikkert må betale i dyre dommer i husleie til NSB Eiendom. Men igjen har NSB «glemt» sine egne gode representanter på underholdningsfronten. Jeg tillater meg å minne ledere i alle ledd om at NSB og JBV har flinke korps og kor spredt rundt omkring i det ganske jernbaneland. Og det burde ikke komme som en overraskelse at også Oslo har både et Jernbanens Musikkorps og et Jernbanekor. Når da selveste Oslo S sin storstue skulle gjenåpnes, hadde det vel vært på sin plass at det i hvert fall ble gjort en henvendelse i «egne» kretser til en slik happening. Men neida. Så vidt vi vet har hele åpningsarrangementet blitt satt bort til et eget firma som driver med slike ting. Og de har vel ikke fått noen informasjon om at NSB/ JBV har egne kulturrepresentanter?? Kanskje åpningsarrangementet også kunne bli gjort billigere ved hjelp av egne krefter… Vi bare spør. Åge Andreassen, Jernbanepersonalets Fritidsråd. Kjære Åge Andreassen Først vil jeg si at det gleder meg at du synes resultatet av ombyggingen er blitt bra. Når det gjelder underholdning vurderte vi flere alternativer i forbindelse med åpningsarrangementene for Oslo S hallen. Konklusjonen vi trakk var at vi ønsket noe utradisjonelt og nytt. Det ble også lagt vekt på spredte innslag som ikke førte til store ansamlinger/ propper i trafikkarealene. Kor og band/korps ble konkret vurdert, herunder fra egne rekker. Som du vet valgte vi noe annet. Dersom dette også har skjedd ved andre anledninger håper jeg du har tatt det opp med de som var ansvarlige. Til tross for at det ikke ble interne krefter som slapp til, håper jeg allikevel at du syntes åpningsarrrangementet var vellykket. Tomas Miøen

18

NSB KONSERN 14. IT-stillinger Utlysning: 19.01.2001 Søknadsfrist: Ingen. Søknad sendes: NSB PILK Systemsenter, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. ØNSKER DU Å JOBBE MIDT I KOLLEKTIVKNUTEPUNKTET PÅ OSLO S UTEN Å KASTE BORT VERDIFULL FRITID PÅ UNØDVENDIG LANG REISEVEI? NSB-Data tilbyr spennende oppgaver i et faglig sterkt IT-miljø. Våre kunder har fokus på å automatisere sine arbeidsprosesser og oppdragsmengden for NSB-Data som totalleverandør er økende. Vi ønsker å komme i kontakt med deg som har erfaring enten innen rådgiving/ utvikling av IT-løsninger, infrastruktur (nettverk) eller markedsføring av IT-tjenester. Vi ønsker følgende kompetanse innenfor de respektive fagområdene: TEAMLEDELSE: -resultatansvar, personalansvar. RÅDGIVING/UTVIKLING: -datavarehusløsninger, -virksomhetsanalyse og prosessdesign, prosjektledelse, -UML og Java, design, konstruksjon av Webløsninger. INFRASTRUKTUR (NETTVERK): prosjektledelse, - generell nettverkskompetanse. MARKEDSFØRING: -salgsledelse, salgsarbeid. Dine viktigste egenskaper foruten erfaring innen et eller flere av de nevnte fagområder er: -evne til å skape relasjoner, -evne til å se verdiskapende løsninger for våre oppdragsgivere, -selvstendighet med også evne til å arbeid i team, -resultatorientering. Ta en uformell kontakt med oss på telefon eller mail så kan vi fortelle deg mer om en virksomhet som tilbyr sine medarbeidere faglig utvikling, utfordrende oppgaver, nyoppussede lokaliteter, moderne utstyr og verktøy samt 50 trivelige medarbeidere. Betingelsene blir vi sikkert enige om. For stillingene er det ingen formell søknadsfrist. Ansettelser vil gjennomføres løpende. Kontaktpersoner: Rådgiving/utvikling: rune.carlsson@nsb.no eller telefon (231) 51084 Infrastruktur: bjorn.bale@nsb.no eller telefon (231) 51345 Markedsføring: eyvind.ranvig@nsb.no eller telefon (231) 51074.

NSB KONSERN 96. Regnskaps controller. NSB Regnskap (Stillingskode: 1277, lønnstrinn: 42-57.) Utlysning: 20.04.2001. Søknadsfrist: 10.05.2001. Søknad sendes: PILK Systemsenter, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo For å styrke regnskapsfunksjonen for Drift og Teknikk søker vi en Regnskaps-Controller. Sentrale arbeidsoppgaver: Månedlige handlinger: -Kontrollere og følge opp avstemminger fra de forskjellige enhetene innen DT. -Avstemme sentrale poster innen DT. -Avstemming av

Vingehjulet nr 4 - mai 2001

internhandel mot datterselskap og andre enheter. -Kontroll av avsetninger/periodiseringen mot god regnskapsskikk og grunnlag (kvalitetskontroll). -Ansvar for innleggelse og utfylling av deler av SOLVER-rapporten ved månedsrapportering. -MVA oppgjør og avstemming ( ca. 1-2 dager annenhver mnd.). Ukentlige/ Daglige handlinger: Følge opp råbalansedifferanser. Følge opp enhetsinterne poster. Kontrollere at feillisten blir rettet. -Føring av poster/avsetninger fra konsern. -Kontroll av fakturajournaler. -Sikre oppgjør av manuelle fordringer og gjeld. Følge opp at enhetene ikke har for mange og eldre interimsregisteringer av inngående faktura. -Følge opp at regnskapsfunksjonen purrer opp utestående. Krav til stillingsinnehaver: -Høyere økonomisk utdannelse, gjerne revisor. -Erfaring fra Controllerarbeid. -Utadvendt personlighet med gode kommunikasjonsevner. -God gjennomføringsevne. Stillingen vil rapportere til regnskapssjef. Kontaktperson: Even T. Remøy, tlf. 231 54289, 916 54 289

NSB EIENDOM 97. Arkivleder. Lønn etter avtale. Utlysning: 20.04.2001. Forlenget søknadsfrist: 14.05.2001 Søknader sendes: NSB Eiendom, Personalkontoret, Skippergt. 31, 0048 Oslo Vi søker leder til vårt arkiv. Stillingen innebærer fagansvar for hovedarkivet og lokale arkiver, personalledelse og funksjonelt systemansvar for elektronisk dokumentsystem. Kontorlokaler er i Skippergt. 31 Oslo. NSB Eiendom er i ferd med å anskaffe nytt dokumentsystem. Vi ønsker oss en ryddig person med erfaring fra arkiv og sans for IT som er interessert i å stå for drift og videreutvikling av systemet. NSB Eiendom planlegges utskilt som eget eiendomsforvaltningsselskap fra høsten 2001. Spørsmål om stillingen kan rettes til: Adminstrasjonssjef Jan Wright tlf. 231 52251

NSB DRIFT OG TEKNIKK 102. El.motor og Transformatorreparatør (st.skode: 1384). 100% stilling. Arbeidssted: Verkstedet Grorud Utlysning: 24.04.2001. Søknadsfrist: 09.05.2001 Søknader sendes: NSB Drift og teknikk, Personal, v/Kari Mette Holteberg, Prinsens gt.7-9, 0048 Oslo Verkstedet Grorud (DTVK) har ansvar for omvikling av Stator og Rotor for elektriske lok og motorvogner. Hovedarbeidsoppgaver: Vikling og rep. av traksjonsmotorer og transformatorer. Krav til stillingsinnehaver: Fagbrev som elektromotor og transformatorreparatør eller

annen tilsvarende elektrokompetanse. Personlige egenskaper: Vi legger vekt på at du har gode samarbeidsevner, er ansvarsbevisst og nøyaktig. Funksjonen rapporterer til Produksjonsleder avd 23842. DTVK Kontaktperson: Bjørn Vestli, (231)54654 / 916 54 654

NSB DRIFT OG TEKNIKK 103. Tekniker, R-Com (konduktørradio).NSB Fagspesialist (st.kode: 1384 Ltr. 35). Arbeidssted: Oslo Utlysning: 27.04.2001. Søknadsfrist: 11.05.2001 Søknader sendes: NSB Drift og teknikk, Personal, v/Kari Mette Holteberg, Prinsens gt.7-9, 0048 Oslo Drift og teknikk har ansvaret for de sentrale kommunikasjonssystemene i NSB knyttet til togframføring. DTK (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) har systemansvaret for disse. Hovedarbeidsoppgaver: Teknisk fagspesialist for NSBs R-Com anlegg. Montering, test og kontroll av R-Com anlegg. Utarbeide teknisk dokumentasjon/tegningsunderlag for RCom anlegg. Oppfølging av teknisk brukerstøtte. Opplæring av personale vedr. det tekniske i forbindelse med R-Com. Rådgiver i fm. valg av tekniske løsninger og grensesnitt til andre systemer. Du skal bidra til at NSB som helhet får størst mulig effekt av systemet. Krav til stillingsinnehaver: Utdanning som togelektriker med fagbrev. Erfaring fra R-Com eller lignende kommunikasjonssystemer. Vi legger vekt på at du har gode kommunikasjonsevner, serviceinnstilling, pågangsmot og initiativrikdom. Det forutsettes at du kan arbeide i team så vel som selvstendig. Funksjonen rapporterer til: Leder DTK Kontaktperson: Jan Harald Dammen, (231)52017 / 916 52 017

NSB LANGDISTANSE 93. Kundebehandler. 50 % stilling (st.kode: 1327). Stasjonering: Bø. Tiltredelse: 01.08.2001 Utlysning: 19.04.2001. Søknadsfrist: 15.05.2001. Søknader sendes: NSB Langdistanse, Personalkontoret, Kristiansand På Bø stasjon har Langdistanse ledig stilling som kundebehandler i 50% stilling. Vi søker en person som er kundevennlig og fleksibel, og gjerne med erfaring fra liknende arbeid. Du må være klar over at distribusjonsdelen i NSB er i en kraftig omstilling, og du må kunne trives med dette. Kontaktperson: Salgsleder Dag Brekkan, tlf. 77581 evt. mobiltlf. 916 77 521


stillinger NSB LANGDISTANSE 95. Kundebehandler. 100 % stilling (st.kode: 1327). Stasjonering: Geilo. Tiltredelse: Snarest Utlysning: 19.04.2001. Forlenget søknadsfrist: 11.05.2001. Søknader sendes: NSB Langdistanse, Personalkontoret, Kristiansand På Geilo stasjon har Langdistanse ledig stilling som kundebehandler i 100% stilling. Vi søker en person som er kundevennlig og fleksibel, og gjerne med erfaring fra liknende arbeid. Du må være klar over at distribusjonsdelen i NSB er i en kraftig omstilling, og du må kunne trives med dette. Kontaktperson: Salgsleder Terje Teigen , tlf. 68845 evt. mobiltlf. 916 68 845

NSB MELLOMDISTANSE 98. Konduktørassistenter Utlysning: 24.04.2001. Søknadsfrist: 15.05.2001. Søknad sendes: NSB Mellomdistanse, Personal 4.etg, Prinsensgt, 79, 0048 Oslo NSB Mellomdistanse søker konduktørassistenter på heltid/ deltid, med stasjonering Oslo. Kontaktperson: Leif Sivertsen mobiltlf. 916 71623

NSB MELLOMDISTANSE 99. Overkonduktører Utlysning: 24.04.2001. Søknadsfrist: 15.05.2001. Søknad sendes: NSB Mellomdistanse, Personal 4.etg, Prinsensgt, 79, 0048 Oslo NSB Mellomdistanse søker overkonduktører, med stasjonering Oslo S. Deltagere på overkonduktørkurs kan søke på denne utlysning av overkonduktørstillinger. Kontaktperson: Leif Sivertsen mobiltlf. 916 71623

NSB MELLOMDISTANSE 100. Teamleder. Lønnes som Produksjonsleder (st.kode 1298 L.tr. 32-42). Utlysning: 24.04.2001. Søknadsfrist: 15.05.2001. Søknad sendes: NSB Mellomdistanse, Personal 4.etg, Prinsensgt, 79, 0048 Oslo Mellomdistanse, Drift og Vedlikehold i Skien søker etter Teamleder, 1 stilling. Skien har ansvaret for vedlikehold/renhold/klargjøring av BM70,B3.B5 og BF. Etter avtale vedlikehold av EL-13. Vedlikehold/ renhold er RCM og splitt vedlikehold basert. Teamleders ansvarsområde vil være: -Leder for sitt team, bestående av fagarbeidere, spesialarbeidere og renholdere. Ansvarlig for industrivern, innsatsleder. -Ha budsjettoppfølging. -Beherske planleggerrollen, når planavdeling ikke er operativ, kveld/natt. -Levere tog-

tilgjengelighet etter oppsatte planer. Krav til Teamleder: -Løsningsorientert, kunne ta hurtige avgjørelser. -Være klar/bestemt, ta ansvar. -Evne til å lede andre. Kunne delegere, bruke kunnskapene til medarbeidere. -Motivere sine medarbeidere/bygge Team. Gode datakunnskaper. -Gode kunnskaper om RCM og splittvedlikehold. -Fagbrev innen elektro eller mekanisk. I tillegg vil det bli lagt vekt på gode lokal kunnskap. Nærmere opplysninger om stillingen kan du få ved henvendelse til: Produksjonssjef Arild Berdalen. Tlf.mobil 916 71 614 eller tlf. 71614.

NSB KORTDISTANSE 166. Togelektrikere. - (st.kode 1383 NSB fagarbeider m/fagbrev / st.kode 1384 NSB fagspesialist) Utlysning: 13.07.2000 Søknadsfrist: Ingen Søknad sendes: NSB KD. Verkstedet Sundland, Personalavd. V/Roar Aasen, Postboks 3003, Drammen Stasjonering: Sundland Drammen. NSB Kortdistanse søker Togelektrikere til vedlikeholdsenheten for lokaltog. Stillingen er plassert i avdelingen for vedlikehold av lokaltog. Arbeidet vil foregå i lag, med reparasjon, feilsøking, revisjoner og etter hvert RCM på våre Lokaltog. Det vil også være en forutsetting at man er villig til å ta en del kurs, og annen opplæring. Vi vil fra 2001 få levert 36 nye Ansaldo tog fra Italia, dette vil også bli nye og spennende utfordringer for vårt vedlikeholdspersonale. Vi gjør oppmerksom på at arbeidet foregår på skift. Vi søkar utadvendte personer som er villige til å stå på, og med erfaring fra togvedlikehold. Opplysninger om stillingen kan rettes til personalleder Roar Aasen tlf. (916) 75 973.

NSB KORTDISTANSE 87. Billettører, SOMMERVIKAR Utlysning: 03.04.2001 Forlenget søknadsfrist: 11.05.2001 Søknad sendes: NSB Kortdistanse, Personal, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo SOMMERVIKAR I LOKALTOG ØSTLANDET: Billettører Kjenner du noen som trenger en godt betalt sommerjobb? Vi trenger flere billettører for å avhjelpe sommersesongen. Som billettør vil du etter endt opplæring arbeide om bord i våre lokaltog på Østlandet. Du skal utføre kontroll av billetter og forestå billettsalg om bord, drive kundebehandling og sørge for kundesikkerheten for våre kunder. Vi søker deg som har serviceinnstilling, gode samarbeidsevner og interesse for å jobbe med mennesker. Opplæringen starter 21. mai og vil foregå 2-3 kvelder i uken over 5 uker. Det må i tillegg påregnes en del lesing på fritida.

Nærmere opplysninger får du ved å ta kontakt med: Kond.leder Geir Morten Haugen, 231 53865 eller mobil 952 45 006.

NSB KORTDISTANSE 90. Konduktører Utlysning: 17.04.2001 Forlenget søknadsfrist: 19.05.2001 Søknad sendes: NSB Kortdistanse, Team Personal, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo NSB Kortdistanse skal tilsette nye konduktører og søker deg som har lyst til å jobbe i et utadvendt yrke preget av godt arbeidsmiljø. Som konduktør skal du utføre salg og kontroll av billetter, legge vekt på kundebehandling og være ansvarlig for kundesikkerheten om bord. Det legges stor vekt på at du er serviceinnstilt, har gode samarbeidsevner og liker å jobbe med mennesker. Du bør også like å jobbe til forskjellige tider på døgnet og kunne takle en hektisk hverdag. I tillegg bør du ha god muntlig og skriftlig framstillingsevne på norsk og engelsk. Opplæringen består av teori og praksis, som starter 3. september 2001 og varer ca. 5 måneder. Det stilles krav til syn, hørsel og farvesans. Ved begynnelse og under opplæring, tilsettes du som billettør, st.kode 0527, LR 51. Etter fullført og bestått opplæring vil tilsettingen bli konduktør, st.kode 0528, LR 52. Spørsmål kan rettes til: Geir Morten og Kaare tlf. 231 53865 eller Johan tlf. 231 52561

Nettbuss er et heleid datterselskap av NSB BA. Lillestrøm-enheten driver kollektivtransport i Oslo/ Akershus og Hedmark og er den største enheten i Nettbusskonsernet med 490 ansatte og 330 busser. Virksomheten består av rute- og skolekjøring, tur og ekspresskjøring med bl.a. TIMEkspressen Kongsvinger - Oslo og Flybussekspressen Kongsvinger - Gardermoen. Den generelle utviklingen i kollektivtrafikken er inne i en spennende omstillingsperiode, der konkurransedyktighet, økt fokus på styring og kontroll ved moderne informasjonssystemer og organisasjonsutvikling er viktige stikkord. NETTBUSS AS 78. Bussjåfør, Bjørkelangen Utlysning: 27.03.2001. Søknadsfrist: Inntil videre Søknaden din med vedlegg sender du til: Nettbuss Lillestrøm, Postboks 133, 2001 Lillestrøm snarest. LEDIGE STILLINGER SOM BUSSJÅFØR Til vår avdeling på Bjørkelangen trenger vi nye medarbeidere. Vi søker etter sjåfører med førerkort for buss/tungt kjøretøy. Vi tilbyr: -fast deltids/heltidstjeneste, -ordnede lønns- og arbeidsbetingelser, -opplæring. støtte til fagbrev. -støtte til trening og gratis innmelding på SATS, -

fribilletter på våre busser, -gode pensjonsvilkår og gruppelivsforsikring. Vi krever av deg at du: -er fylt 21 år, -har en positiv holdning til det å yte service overfor våre kunder, er punktlig og pålitelig, -har gode norskkunnskaper både muntlig og skriftlig. Du får vite mer om stillingene ved å henvende deg til: Roy Kristiansen, tlf. 63 86 26 02, mobiltlf. 916 59600 Du finner oss også på Internett: http:/nettbuss.no/li

JERNBANEVERKET Region Nord. 91. Oppsynsmann (eiendomsdrift). Sone Rørosbanen. Støren. L.tr. 2535. Utlysning: 18.04.2001. Søknadsfrist: 11.05.2001. Søknad sendes: Jernbaneverket Region Nord, Personalseksjonen, Pirsenteret, TRONDHEIM. Oppsynsmannen rapporterer til faglig leder elektro Rørosbanen. Oppsynsmannen har ansvar for å utføre kontroll og oppsyn som er nødvendig for at faglig leder kan ivareta sitt ansvar. Oppsynsmannen skal holde faglig leder orientert om tilstanden på tekniske anlegg og bygningsmassen, samt ha kontakt og oppfølging med interne og eksterne entreprenører. Vaktmesteroppgaver inngår i stillingen. Oppsynsmannen skal også påse at arbeider utføres i henhold til avtaler, samt til gjeldende krav og bestemmelser. Arbeidsoppgaver vil være på Rørosbanen, Dovrebanen og Raumabanen. Til stillingen søker vi etter en person med relevant fagbrev, byggfaglig bakgrunn eller vaktmesterskole. Reisevirksomhet må påregnes i stillingen.

JERNBANEVERKET Baneservice. 101. Fagarbeider, Baneservice Utlysning: 24.04.2001. Søknadsfrist: 21.05.2001. Søknad sendes: Baneservice, Postboks 1162, Sentrum, 0107 Oslo Jernbaneverket Baneservice søker fagarbeider m/fagbrev, finmekanikk ved vårt verksted på Skotterud. Releverkstedet er et spesialverksted hvor det utføres revisjon av Jernbanens sikkerhetsreleer. På grunn av økende mengde oppdrag søker vi medarbeider som skal utføre revisjon av releer samt sluttkontroll. Det kreves utdannelse som finmekaniker og relevant praksis. Det vil bli lagt vekt på personlig egnethet, samarbeidsevne, serviceinnstilling og evne til å arbeide selvstendig. Stillingene lønnes som fagarbeider stillingskode 1203 etter statens lønnsramme 11. Nærmere informasjon fåes ved henvendelse til: Randi Billingsø, tlf. 62 88 46 14 eller Trond Sørvik, tlf. 2245 67 40.

Vingehjulet nr 4 - mai 2001

19


Returadresse: Vingehjulet, NSB 0048 Oslo

Adressert c-post

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Internett og eLærings K@fé Kontorlærlinger bak nytt tilbud på NSB skolen Enten du ønsker å friske opp datakunnskapene eller trenger tid og muligheter til å lære deg noe nytt, kan du nå benytte eLæringskafeen til NSB skolen. Det er kontorlærlingene Aina Holtmoen og Kristine Larsen som har tatt initiativet til kafeen. – Vi fant ut at vi også ville gjøre noe med pc– tilbudet, forteller Kristine Larsen. – Når det ikke er mulighet eller tilgjengelig på arbeidsplassen, så kan folk i stedet booke plass i kafeen og låne en pc. Vi ønsker å legge til rette for et internt eLæringsmiljø. På Kompetansenettet finner du en rekke eLæringsprogrammer. I alt fra tekstbehandling til programmer laget for NSB. Foreløpig gjelder det opplæring i merkevareforståelse, salg og service. – Kursdeltagere som er på NSB skolen har også mulighet til å bruke PC’ene i pausen, sier Aina Holtmoen. Aina og Kristine har selv pusset opp kafeen. – Det tok litt tid å få alt på plass, men nå er den blitt tatt i bruk. Foreløpig har vi fire PC’er med headsett, slik at folk kan jobbe uforstyrret, sier Kristine. – De som ønsker å gå på kurs kan få oversikt over kurstilbudet ved å gå inn på intranettet. Under rubrikken Medarbeider finner du NSB skolen og kan klikke videre inn på eLæring. Det er også mulighet å ringe resepsjonen til NSB skolen og reservere, sier Aina. – Fordelene ved eLæring er at du lærer i eget tempo. Vi håper folk blir interesserte. Dette er et tilbud for alle ansatte i NSB, og vi håper derfor at flest mulig benytter seg av det, sier Aina Holtmoen – Har du behov for noen av disse opplæringsprogrammene på Kompetansenettetta kontakt med din leder som melder deg på via NSB skolen, sier Kristine Larsen.

Tekst og foto: Sofie Bruun Kristine Larsen og Aina Holtmoen har startet e–læringskafe på NSB skolen. 20

Vingehjulet nr 4 - mai 2001

Vingehjulet 04 2001  
Advertisement