Issuu on Google+

Vingehjulet

Vingehjulet 13. mars 2000

Internblad for NSB Nr 4, 13. mars 2000

Er historie Personalsenteret er nedlagt. 1400 mennesker fikk hjelp av det som både ledere og tillitsvalgte betegner som en suksess. SIDE10

Sikkerheten først

Lytter til medarbeiderne

Trafikksikkerhet fikk en sentral plass på programmet for årets Samarbeidskonferanse. – Sikkerhet handler om prosesser, rutiner, systemer og spesielt om holdninger hos alle i NSB, ikke minst hos førstelinjeledere og toppledere. Trafikksikkerhet må ha første plass og gjennomsyre tenkning og handling i alle ledd, sa konsernsjef Osmund Ueland som understreket at det ikke er noen motsetning mellom modernisering og sikkerhet.

SIDE4

Fremtidens Marienborg? Dersom Persontrafikk Nord frigjør areal på Marienborg, står NSB Eiendom klar til

Ellen Tveit Klingenberg.

Foro: Sofie Bruun

å sette i gang en storstilt eiendomsutvikling midt i smørøyet av teknologibyen Trondheim. – Det handler om å ta vare på NSBs verdier, sier eiendomssjef SIDE12

Med NSB på brystet – Jeg bruker konduktøruniform når jeg er på arbeidsplassbesøk, sier konduktørleder Inger Anne Ler. Årets MTU-undersøkelse vil preges av merkevarebygging, tror overkonduktør Stig Skogstad som setter pris på lederens praksis. Side8

Vingehjulet i postkassen – Årets sesong har vært et toppår for meg, og dette gir lyst til å satse videre, sier Edel Therese Høiseth som jobber fulltid med firmabooking i NSB Reisebyrå i april, mai og juni. SIDE14

Vingehjulet nummer tre og fem sendes i år hjem til alle ansatte i NSB og datterselskaper fordi det skal holdes valg til styrer i NSB og datterselskapene i vår. Som konsern er NSB pliktig til å sørge for å være sikker på at absolutt alle har fått sjansen til å være med å stemme ved valget, og at det opplyses om det i de kanaler som er til rådighet for informasjon. – Vingehjulet når alle. Vi valgte posten for å være sikre på at alle har blitt gjort oppmerksom på at det er valg. Benytt sjansen til å stemme, sier konserndirektør personal Morten Buan.

1


Vingehjulet 13. mars 2000

Bedre innkjøp gir lavere delekostnader

- Vi sikter høyere

Innkjøperne i NSB Drift og Teknikk sikter høyt med en ny anskaffelsesmodell som i fjor ga betydelig lavere delekostnader i forhold til 1998. Et internordisk innkjøpssamarbeid skal senke prisene ytterligere i år 2000.

V

i har hatt en samlet prisreduksjon på 2,1 prosent. Dette kommer kundene våre direkte til gode i form av lavere priser på delene vi forhandler, sier innkjøpsleder Roland Andersson i NSB Drift og Teknikk. Den nye anskaffelsesmodellen har lagt grunnlaget for å forhandle om lavere priser per produkt, gunstige volumstyrte rabatter og bonusordninger hos eksterne leverandører. – Vi er stolte av jobben som er gjort, men vet at dette også er et produkt av samarbeidet med MA-kontorene og Teknikk. God kommunikasjon og

effektiv kunnskapsdeling gjør oss bedre rustet til å forhandle frem de beste rammeavtalene, sier Andersson. Innkjøp av deler til Drift og Teknikk vil også bli billigere fremover. Dette på grunn av en felles nordisk satsing for innkjøp av togdeler fra leverandører rundt om i verden. Et prøveprosjekt er allerede gjennomført hvor NSB hadde ansvaret for kjøp av bremseblokker for jernbaneselskap i Danmark, Sverige og Finland - foruten NSB. – På grunn av samarbeidet forhandlet vi frem bremseblokker til to-tre prosent lavere pris enn vi ville gjort

Innkjøperne (fra venstre) Odd Johansen, John Knudsen, Tore Lindtho og Roland Andersson lover mer.

alene. Målet er at det internordiske samarbeidet skal gi ti prosent lavere delepriser, neste år. – Foreløpig er det for tidlig å si om dette vil slå til, men en ting er sikkert: Jeg ser frem mot driftsresultatet i august, sier Andersson. LARS BJELVIN

Store endringer i Service

NSB Service vil i hovedsak gå mot en mer desentralisert løsning for funksjonene i enheten. I løpet av noen måneder vil funksjonene i Service enten være en del av konsernstab, andre enheter i NSB eller ha inngått eksternt partnerskap. – Dette er den naturlige veien å gå, sier direktør Roger Granheim. Det er Service som skal lede og koordinere det videre arbeidet i omstillingen helt til nye løsninger er etablert og igangsatt. Det betyr at Service skal

Ny rådgiver for Fjærvoll Jan M Vevatne fra Asker er tilsatt som politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet etter Tore Killingland som er utnevnt til statssekretær ved Statsministerens kontor. Den nye politiske rådgiveren til Dag Jostein Fjærvoll har vært aktiv politiker i Venstre fra 1975. Han har representert Venstre i Asker kommunestyret fra 1975 til 1999. Siden 1991 har han vært på fylkestinget i Akershus. Fra 1995 har han vært medlem av fylkesutvalget og leder av hovedutvalget for samferdsel i dette fylket. Vevatne har vært organisasjonssjef i Norges Naturvernforbund siden 1992. 2

håndtere eventuell overtallighet i denne fasen. – Vi er opptatt av en åpen prosess både i forhold til de andre enhetene i NSB og til de ansatte i Service. Det er viktig at de ansatte føler mest mulig trygghet og kjenner sine rettigheter i forhold til nye jobber enten i andre interne enheter, eller at funksjoner finner attraktive samarbeidspartnere eksternt. NSB Service ble opprettet 1. juli 1999 for å klarlegge hvordan NSB burde arbeide videre med felles administrative funksjoner. I den forbindelse ble det gjennomført undersøkelser, analyser og vurderinger høsten 1999. Disse undersøkelsene konkluderte med behov for videre omstilling av funksjonene i enheten. – I kjølvannet av undersøkelsene har det vært løpende prosesser i alle enheter der det har vært invitert til diskusjoner og muligheter til å påvirke funksjonenes fremtid. Vi er inne i en fase med sterk

Internettpris til NSB NSB stakk avgårde med en førstepris for god design under årets NM i Internett (Gulltaggen). En fjær i hatten til NSB Langdistanse og nettpresentasjonen av Signatur, laget av SLB. Interactive. 180 bidrag konkurrerte i ti kategorier. NSB slo ut selskaper som Husfliden (laget av HK-Bennett Interaktiv), NetCom (laget av Mother - Leo Interaktiv) og Ringnes, Imsdal (laget av SLB Interactive).

desentralisering av organisasjonen. Den desentraliserte styringsformen betyr at forretningsområdene fungerer som egne virksomheter, med stor frihet i leverandørvalg og styring av egne kostnader, sier Granheim videre. Han påpeker at Service derfor så to mulige veivalg. – Det ene var å opprettholde funksjonene i Service og effektivisere leveransene videre. Det andre alternativet var å sentralisere funksjoner av personalpolitisk prinsipiell betydning, og desentralisere øvrige funksjoner til forretningsenhetene og/eller inngå eksterne partnerskap. Ledelsens anbefaling om en i hovedsak desentralisert løsning, er mest i samsvar med utviklingen i konsernet for øvrig. Skal en desentralisering av organisasjonen få full effekt, må forretningsenhetene ha direkte innvirkning på egne kostnader. – Det vil de få med den foreslåtte løsning. Målet er å ha nye løsninger klare til juni 2000, sier Granheim. LASSE STORHEIL

«Omstillingsplanen for NSB Service er godkjent. Det innebærer at enkelte funksjoner desentraliseres, enkelte funksjoner kan inngå i eksterne partnerskap, og at NSBskolen, Bedriftshelsetjenesten og internkommunikasjon inngår i konsernstab. Det legges til grunn at det videre arbeid skjer i nært samarbeid med de ansattes organisasjoner, og med god kommunikasjon med alle berørte parter. Det utarbeides en fremdriftsplan, med sikte på at løsninger for funksjonene i NSB Service skal være avklart før 1. juni 2000. »


Vingehjulet 13. mars 2000

Brukerundersøkelse gir resultater Til høsten vil uniformspersonalet i NSB få nye, forbedrede deler til uniformene sine. – Vi skal store uniformsluer, klamme jakker og korte uniformsskjorter til livs, sier uniforms- koordinator Astrid Bjella Vien.

Får så hatten passer

E

t halvt år etter utleveringen av de nye NSB-uniformene gjennomførte NSB en brukerundersøkelse. Resultatet ble verdifull informasjon og oppstart av et eget brukerforum for å stramme opp de omlag 2400 ansatte som trekker i uniform daglig. – Brukerforumet er sydd sammen av uniformert personell fra forbund og fagavdelinger. Vi ivaretar ønsker om endringer på uniformsstandarden slik at de passer alt personale og alle bruksområder, sier Vien. En av de viktigste forbedringene i vente er flere luestørrelser, noe som mange ønsker velkommen etter utallige arbeidsdager med uniformslua ned på ørene. – Vi feilvurderte betydningen av å ha luer i enkeltstørrelser. Luene er derfor for store for mange, samtidig som de har vært for varme. Til høsten vil derfor

uniformsluene leveres i alle størrelser mellom 53 og 64, og vil være utstyrt med luftehull, sier Vien. I tillegg er flere forbedrede og nye produkter under oppseiling. Blant annet vil en ny ryggsekk, nøkkelholder og vinterjakke være tilgjengelig ved neste slitetermin. Bestillingsforslaget til høstens leveranser vil være tilgjengelig fra mars måned. – Hver enkelt må fylle ut og levere skjemaet til linjeleder innen angitt tid for å få produktene de har behov for. Glem heller ikke å påføre grad på

bestillingsskjemaet slik at distinksjoner kan følge med leveransen, sier Astrid Bjella Vien. LARS BJELVIN

Leveringsklart til høsten: · Nytt slips · Forlengede herreskjorter med forbedret snipp · Justert innerlomme på blazer · Forbedret fórkvalitet på vester og snitt på damevestene · Ny sommerjakke til lokførerne · Ullsokker · Uniformsluer i flere størrelser – med luftehull

Vil ha mer for telefonpengene Nå ser NSB på mulighetene for å samordne telefon og data. Målsettingen er å bruke mindre penger til telefoni og få mer igjen for de pengene som brukes. Tilgjengeligheten skal bli større og i fremtiden kan vi kanskje greie oss med én telefon. IT-direktør Jan Christiansen har satt i gang en større undersøkelse omkring bruken av telefon i NSB. Resultatet vil være klart i begynnelsen av april. – Prosjektet ble satt i gang fordi vi syntes vi brukte mye penger på telefoni, at vi ikke fikk dekket alle våre behov og at det var liten samordning i organiseringen. I dag har langt de fleste NSBansatte hver sin avtale med BaneTele (som eies av Jernbaneverket) om vanlig telefon. I tillegg har vi et stort antall mobilabonnementer. Svært mye av dette er basert på separate avtaler. Vi ser på mulighetene for en bedre samordning og

en storkundeløsning. Vi ønsker å skape mer likhet mellom det behovet vi har og det vi får, sier Christiansen. Undersøkelsen kan resultere i at NSB går ut i en åpen anbudsrunde for å skaffe seg mer effektiv telefoni. –Vi tror vi kan spare flere millioner kroner over de neste fem årene bare ved å effektivisere dagens løsning. Ved å få inn andre løsninger og konkurranseutsette telefoni vil vi kunne redusere kostnadene ytterligere, mener Christiansen.

Én telefon Et svært hett alternativ er IP-telefoni, der telefonen bare er et tillegg til datalinjen. – Det betyr at telefonen blir tilknyttet datanettverket og kan styres via datateknologi, i stedet for store telefonsentraler. Det blir både mer kostnads-

effektivt og gir bedre funksjonalitet, og det er viktig når du bruker 54 millioner kroner i året på telefoni. Telenor har gjort sine hoser grønne, og overtatt mye av datasambandet til konsernet. Nå forbereder det tidligere statsmonopolet seg på å redusere prisen på private mobil-abonnementer med 10 prosent for dem som jobber i NSB. I fremtiden vil du trenge bare en telefon på jobb, som også virker som mobiltelefon. Telefonen vet hvor den er, og kopler seg fra et husnett til en ekstern sentral når du forlater jobben. – Vi ser klart at det er mye å hente på å samordne telefoni og data. Vi sparer penger, samtidig som vi øker tilgjengelighet. Vi håper at ledelsen i NSB og enhetene kan ta stilling til våre forslag i løpet av april, sier Christiansen. LASSE STORHEIL

3


Vingehjulet 13. mars 2000

Hovedtema på årets samarbeidskonferan

- Må skape felles virkeligh oppfatning Arne Drabløs, Cecilie Ditlev-Simonsen og Elin Høgås i samtale på årets samarbeidskonferanse.

Trafikksikkerhet og konsernets langtidsplan var hovedpunkter under årets Samarbeidskonferanse. Hensikten med årets konferanse var å få til en felles virkelighetsoppfatning omkring konsernplanen for de neste fire årene. Utfordringene for konsernet innen trafikksikkerhet ble det andre hovedtemaet.

D

ette var tredje gang Samarbeidskonferansen ble arrangert., der hovedledelse og hovedtillitsvalgte i NSB er samlet. Konsernsjef Osmund Ueland tok i sin innledning utgangspunkt i Åstaulykken der han rettet en takk til ledere, ansatte og tillitsvalgte for profesjonalitet og medmenneskelighet, og at alles innsats hadde gjort det mulig å komme styrket ut av den tragiske hendelsen. Den direkte kontakten med pårørende og overlevende fortsetter, og NSB gir 100 000 kroner til støttegruppen for de etterlatte. – Vi har store utfordringer foran oss, så det er viktig å legge ulykken bak seg. Livet går videre. Vi må lære av eventuelle feil. Ting kan uansett gjøres bedre. Derfor vil det være økt oppmerksomhet omkring sikkerhet i konsernet i tiden fremover, sa Ueland – Sikkerhet handler om prosesser, rutiner, systemer og spesielt om holdninger hos alle i NSB, ikke minst hos førstelinjeledere og toppledere. Trafikksikkerhet må ha første plass og gjennomsyre tenkning og handling i alle ledd. Vi lever av å levere et sikkert transporttilbud. Dette stiller store krav til oss, fordi tilliten er svekket etter ulykken. Men målet er å bli enda bedre

4

kjent med kundene og få flere til å bruke toget, sa Ueland.

Modernisering gir økt sikkerhet Konsernsjefen sa videre at noen kanskje føler seg fristet til å skyve på moderniseringstiltak i denne situasjonen for å forsere trafikksikkerhetstiltak. – Jeg vil understreke at det er ingen motsetning mellom modernisering og sikkerhet. Tvert imot. NSB tar en aktiv rolle overfor JBV og Jernbanetilsynet også i samfunnsdebatten. Stortingets vedtak om 1,6 milliarder kroner til opprustning av de tre fjerntogstrekningenes infrastruktur i forbindelse med krengetogsatsingen inkluderer en rekke sikkerhetstiltak, f.eks fjerning av planoverganger. NSB vil ta et initiativ til et nasjonalt løft for å skaffe en sikkerhetspakke som et spleiselag, og foreslå en tilleggsbevilgning for sikkerheten, sa Ueland videre. Manglende fleksibilitet Konsernsjefen kom videre inn på manglende fleksibilitet i den nye organisasjonen. – I forbindelse med produktrettingen har jeg hørt om eksempler på manglende evne til å hjelpe hverandre på tvers av enhetene. Noen eksempler er ikke hyggelige. Det er sagt at folk reiser med fly til Bergen for å kjøre tog

til Oslo, mens reservepersonell lokalt er tilgjengelig. Vi har en organisasjon som er riktig og den ligger fast. Men lederskap og holdninger trenger vi å jobbe med. Jeg vil heller endre på holdninger hos lederne - eventuelt skaffe nye ledere - enn å begynne å tukle med organisasjonen. Det må ryddes opp i uheldige resultater av produktrettingen og familietankegangen må skjerpes, sa Ueland.

Levere bedre Ueland summerte opp situasjonen for de forskjellige enhetene i NSB, og konkluderte med at det er mye som vil skje i organisasjonen i tiden fremover. – Derfor er det viktig at vi leverer bedre enn lovet for 2000. Vi må ikke miste blikket fremover. Ingen transportbedrift i Norge har slike muligheter som NSB. Vi må bygge bro mellom det beste av det gamle og det nye NSB. Tog skal være sikrest og mest miljøvennlig på alle strekninger. Vi er et stort konsern med mange familiemedlemmer som skal styrke NSB-merket. Det store produktspekteret gir oss tyngde i markedet. Den nye NSB-logoen forplikter. Gjennom den lover vi kunden noe mer, sa Ueland. LASSE STORHEIL


Vingehjulet 13. mars 2000

sen var trafikksikkerhet og langtidsplanen

Vi skal måles på sikkerheten

ets-

Viktig å møtes Samarbeidskonferansene er kommet for å bli. Slike møter gir tillitsvalgte anledning til å møte ledelsen og holde en åpen dialog om utviklingen innen NSB-konsernet. Arne Drabløs har vært ledende tillitsvalgt Norsk Jernbaneforbund i flere år. Han sier at Samarbeidkonferansen er med på å skape felles virkelighetsoppfatning. – For oss tillitsvalgte er det viktig å forstå når bordet fanger og hvor det er lov å kaste ball med ledelsen og tenke høyt om utviklingen fremover. Det er meget positivt, sier Drabløs. Han understreker at det gjennom slike møter skapes felles holdninger som er til beste både for kunde, bedrift og de ansatte i konsernet. – Vi fokuserer på rollene som vi har som ledere og tillitsvalgte i en stor bedrift, og det er viktig at det også etableres slike arenaer lokalt mellom ledere og lokale tillitsvalgte. Drabløs håper at konferansen også er med på å rette oppmerksomheten mot uheldige omstendigheter som har oppstått mellom de forskjellige enhetene i NSB. Han sikter til flere tilfeller der samarbeidet ikke har fungert, og var fornøyd med at konsernsjefen lovte å gjøre noe med dette.

I fremtiden skal trafikksikkerhetsarbeidet i NSB kunne måles. Hver måned skal det legges frem rapporter om utviklingen, og Synergi skal gi tilbakemeldinger til dem som rapporterer inn uønskede hendelser. Konsernets trafikksikkerhetsdirektør rapporterer nå direkte til konsernsjef Osmund Ueland. Arbeidet med trafikksikkerhet har vært høyt prioritert, og i fjor ble det besluttet at trafikksikkerhet skal være et av de fem strategiske målområdene for NSB. Økonomi, kunde, medarbeider og miljø er de fire andre. I fremtiden skal ledere i NSB måles på trafikksikkerhet. Deltakerne på Samarbeidskonferansen ble invitert til å drøfte de strategiske mål for trafikksikkerhet i NSB, og hvilke tiltak konsernet skal prioritere på kort og lang sikt. Drøftingene munnet ut i en handlingsplan. For å understreke at trafikksikkerhet er prioritert på øverste hold i NSB ble trafikksikkerhetssjef Helge Holtebekk med virkning fra 6. mars utnevnt til konserndirektør for trafikksikkerhet, og rapporter nå direkte til Osmund Ueland. Helge Holtebekk sier at hensikten med Samarbeidskonferansen var å skape eierskap til trafikksikkerhet,

Helge Holtebekk er konserndirektør for trafikksikkerhet.

ikke bare hos ledelsen, men også i de ansattes organisasjoner. - Det var stort engasjement hos alle, og dette lover godt når arbeidet med trafikksikkerhet skal intensiveres i konsernet, sier han. Det var unison enighet om de tiltak som er foreslått, og det skal nå arbeides videre i hele NSB med å sette de forskjellige tiltakene ut i livet. – Vi har satt oss store mål, og skal rapportere hver måned som en del av enhetenes månedsrapporter. Vi vil bruke Vingehjulet og Intranett og andre tilgjengelige kanaler for informasjon som når alle. Hensikten er å få alle til å ta trafikksikkerhet alvorlig. Det må bli en del av den daglige tankegangen at vi skal trygt kunne rapportere inn uønskede hendelser, at det blir svart på rapportene og at nødvendige tiltak iverksettes. Det skal etableres tillit til at systemet virker, sier Holtebekk.

Ni punkter som skal danne ryggraden i det videre trafikksikkerhetsarbeidet i NSB 1 Det skal etableres målbare trafikksikkerhetsindikatorer, med månedsrapporter og regnskap for trafikksikkerhet. 2 Enhetene skal definere krav til forbedring målt på trafikksikkerhetsindikatorene. 3 Synergi får fortsatt stor betydning. Det utarbeides månedlig informasjon med fokusområder og oppnådd resultat. Alle som rapporterer inn skal få tilbakemelding 4 Starte risikoanalyse for å identifisere manglende barrierer 5 Klarere retningslinjer for ledelsesoppfølging av personell i sikkerhetstjeneste 6 Mer synliggjøring av trafikksikkerhet i alle ledermøter og ved viktige beslutninger som kjøp av nytt materiell eller endring i togproduksjonen. 7 Lederopplæring i sikkerhetsstyring. 8 Avklare forholdene til Jernbaneverket og Jernbanetilsynet samt bedre kunnskaper om forholdene i egen organisasjon. 9 Synliggjøre på alle fremmøtesteder for ansatte utviklingen innen trafikksikkerhet med tavler som viser antall dager siden siste alvorlige hendelser med personskade.

5


Vingehjulet 13. mars 2000

Søkelys ga resultater

Kortdistanse vil bli mer punktlig

Etter nyttår har punktligheten vært dårlig. I midten av februar ble det besluttet å se på Drammenbanen.

Punktlighetsansvarlig Bjørn Erik Røthe i NSB Kortdistanse vil forsinkede togavganger til livs. – Vårt viktigste satsingsområde etter sikkerhet er punktlighet, og målet er å luke vekk alle forsinkelser som vi har ansvaret for, sier han.

– Helt utrolig, enkelte steder har punktligheten vært oppe i 100 prosent opp Hovedbanen, og 97 prosent på Drammenbanen, sier leder for DROPS, Knut Hauglund. – Det viser at når ting går som de skal, så klarer vi å holde god punktlighet. For fjerntog er tallene ikke fullt så fantastiske. Signatur sliter med en del barnesykdommer. – Vi kjører veldig tett produksjon i østlandsområdet, og er sårbare ved avvik på materiellet. Kvalitet er på mange måter stikkordet til de bakenforliggende årsakene til de fleste av disse hendelsene, sier Hauglund og ramser opp: Vedlikeholdskvalitet, infrastrukturkvalitet, kvalitetssikring av tjenesteoppsett, og flere. Vi vet hva som har skjedd, og i stor grad hvorfor det skjedde, men vi evner dessverre ikke godt nok å omsette dette i handling. Hauglund etterlyser mer samarbeid på tvers av organisasjonslinjer og ansvarsområder. –Tidligere punktlighetsfremstøt har ofte gitt enkle svar på komplekse problemstillinger. De daglige driftsproblemene sammen med sterkt fokus på punktlighet har bidratt til en stresset driftssituasjon hvor hensynet til sikkerhet i enkelte tilfeller kan ha blitt skadelidende. For å komme videre i dette arbeidet må vi sammen gå inn og se på de bakenforliggende årsakene til større hendelser og iverksette effektive tiltak som hindrer gjentagelser. Bedre punktlighet, minsker stress og øker sikkerhetsfokuset, sier Hauglund. SOFIE BRUUN

– Handler om minutter

M

ålet er at over 90 prosent av våre tog skal kjøre til fastsatt tid. Dette er vi i ferd med å få til på grunn av grundige analyser og en gjennomgående kvalitetssikring. Takket være et godt samarbeid med trafikkontrollen i Jernbaneverket, og personell i NSB, begynner vi å nærme oss målet – selv i rushtiden, sier Røthe. NSB Kortdistanse vet at punktligheten til andre tog ofte er prisgitt dem. Arbeidet så langt har avdekket en

Punktlighet til endestasjon til og med uke 6 60 70 80 90

Ekspress Nattog Regiontog Utenlandstog Signatur IC Østfoldbanen IC Vestfoldbanen IC Lillehammer IC Gjøvikbanen Flytoget Lokal Oslo Jærbanen Vossebanen Trønderbanen Vognlast tilførseltog Combixpress hovedtog Vognlast hovedtog Vognlast distribusjon Gods totalt

Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

6

rekke problemer, og det er først og fremst den indre strekningen til Kortdistanse som er plaget av forsinkelser. – For det første skaper forsinkede fjerntog en dominoeffekt på indre strekning på grunn av mindre avstand mellom togene enn før. Intervallene kan være nede i to-tre minutter, noe som skaper lite rom for avvik i ruteplanen. Dette fører til at et tog som ikke er i rute kan gjøre alle togene forsinket. I tillegg er det en tendens t at tog på ytterstrekningene ikke er presise nok idet de skal inn på indre strekning. Dette kan igjen skape «kødannelse» og forsinkelser på hele rutenettet, sier Røthe. Arbeidet med å identifisere og kartlegge forsinkelser er et tidkrevende arbeid, hvor de bakenforliggende årsakene er vanskelig å finne. – Jeg er opptatt av å finne feilen og det reelle problemet som skaper forsinkelser, og av og til kan det virke som et mysterium at de samme togene blir forsinket gang på gang. Dette kan skyldes både svikt i å følge rutiner, og rutinene i seg selv. For eksempel kan det være konduktøren som venter noen sekunder for lenge på hver stasjon før han vinker toget videre. Over tid blir det mange minutter av slikt, sier Røthe. LARS BJELVIN


Vingehjulet 13. mars 2000

Ønsker flere lærlinger Konsernsjef Osmund Ueland og lærling Heidi Haraldsen stilte opp da NSB-skolen arrangerte informasjonsdag for elever fra videregående skoler.

Stiller i første rekke

L

ærling Heidi Haraldsen har jobbet et halvt år for NSB Mellomdistanse, og trives godt som konduktørassistent mellom Skien og Oslo. Hun stilte sporty opp, og snakket overbevisende til sine jevnaldrende på informasjonsdagen. – Som lærling har jeg blitt veldig godt mottatt. Jeg har kun positive erfaringer med jobben så langt på grunn av god oppfølging fra første dag. I tillegg har jeg fått frihet til å utvikle meg i det tempoet som jeg har følt mest komfortabelt, sier Haraldsen. Rådgiver Jan Tvedt ved NSB-skolen var fornøyd. – Jeg tror møtet med NSB-sjefen gjorde inntrykk. I tillegg fikk de fremmøtte detaljkunnskap om NSB gjennom foredrag, kunnskapsleker og premiering for det beste Agenda-slagordet. Forslag som «når tiden gjelder er det Agenda som teller», og «komfort og service som aldri før, reis med Agenda fra dør til dør», viser entusiasmen. På slutten av dagen var det ti stykker som søkte lærlingeplass på direkten, sier Tvedt. Osmund Ueland presenterte NSB

Konduktørassistent Heidi Haraldsen trives godt som lærling – på toget.

som en attraktiv og spennende arbeidsplass under møtet med elevene fra Drømtorp og Sandaker videregående skoler. – Vi forsøker å fange opp gode kandidater som kan bli NSBs frontpersonale i fremtiden. Dette er en riktig og viktig måte å rekruttere på, og vil på sikt gi ny kompetanse i funksjoner som er i kontakt med kunden, sier Ueland.

Elevene selv virket interesserte da konsernsjefen informerte, selv om ikke alle så på NSB som drømmebedriften sin. – Vi kunne kanskje tenke oss å jobbe for NSB, og noen av oss har allerede gjennomført en arbeidsuke her. Det eneste problemet er at jeg ikke har lyst til å jobbe om bord i tog, sier Marie Endal. LARS BJELVIN

Mopper frem overskudd NSB Renhold svinger moppen i begeistring over det økonomiske resultatet for 1999. De siste rapporter tyder på et overskudd på ca 6,2 millioner kroner.

I 1997 viste regnskapet et underskudd på 8.8 millioner kroner, mens resultatet for 1998 ble et overskudd på nær en halv million kroner. En forbedring på 15 millioner kroner fra 1997 gir grunn til optimisme for Renhold som forbereder seg på å gå ut som egen bedrift. Budsjettkravet for 2000 er overskudd på 5 millioner kroner. NSB Renhold ble en egen enhet i NSB Eiendom høsten 1998. Eiendoms forretningsplan bekrefter at Renhold ikke skal ligge under NSB Eiendom i fremtiden – Vi skal bli et AS, sier Aud Kane-

strøm. Vi har fått ett til fem år på å organisere oss slik at vi er best mulig rustet til å stå på egne ben. Vi får frihet til å bestemme selv, og vi vil gå ut når vi er helt sikre på at vi klarer utfordringen. Først må vi kartlegge hvilken kompetanse vi trenger som en selvstendig bedrift. Mange har vært redde for at et AS kommer til å medføre overtallighet. – Vi kan få overtallighet dersom vi ikke har nok oppdrag. Som et AS har vi gode muligheter til å sikre oss eksterne oppdrag. Vi vil sørge for at alle i Renhold får informasjon etter hvert som noe skjer, lover Kanestrøm. Jeg regner ikke med at det kommer til å skje så mye i år. Vi skal bruke den tiden som er nødvendig.

Slutt på gratisarbeid – Resultatforbedringen i 1999 skyldes i hovedsak at renhold har fokusert på

avtaler og kunder. Vi har tidligere utført gratisarbeid og tjenester for flere millioner kroner. Vi har gitt bort toalettpapir, matter og utført vasking uten avtale. Dette er det slutt på. Vi må ha riktige avtaler og gi kundene det de betaler for, understreker renholdssjefen. Alle ansatte skal få opplæring i år. Driftslederne skal følge NSBs mellomlederkurs. I løpet av våren skal ledergruppa utarbeide ny forretningsplan for Renhold. Renhold har 16 renholdsledere som var igjennom en tre dagers samling sist høst. I løpet av våren skal de ha en ny. – Hver renholdsleder skal ha ansvar for ca 15 renholdere. Det er veldig viktig at vi gir renholdslederne en oppgradering. De skal være mer ledere enn hva de har vært hittil, sier Aud Kanestrøm. LASSE STORHEIL

7


Vingehjulet 13. mars 2000

– Kom raskt i gang

Resultatet av medarbeidertilfredshetsundersøkelsen (MTU) kommer 15. mars

– Det må ikke gå for lang tid før vi svarer, sier personalsjef Odd Eide.

Persontrafikk Nord har allerede planlagt oppfølging av årets MTU. Før påske skal alle ha gått gjennom undersøkelsen. – Det du ikke tar tak i med en gang, blir det vanskelig å gjøre noe med. Da vi sendte ut MTU-spørreskjemaene lovte vi at resultatet skulle gås gjennom før påske. I år kommer resultatet den 15. mars, så vi har fire uker på oss. Det er veldig viktig å få ut informasjon om undersøkelsen så raskt som mulig, ellers glemmer folk hva de har svart. I fjor erfarte vi at det gikk for lang tid, sier personalsjef Odd Eide. – I år bruker vi veiledere ved gjennomgangen. Vi utnytter kompetansen som finnes i NSB, og jeg tror mange ledere vil føle seg komfortable med noen nøytrale til å lede prosessen. Vi har alle forskjellige måter å diskutere på. Noen er veldig klare i budskapet sitt, mens andre baker det inn litt. Veilederen skal få synspunkter frem i dagen, og kanskje provosere litt. Det er viktig med temperatur i debatten, sier personalsjefen. Eide mener en forsamling av ledere og medarbeidere må prioritere det viktigste. – Vi konsentrerer oss om to til tre tiltak. Det kan høres lite ut, men jeg vet at dersom vi får en lang liste blir ingenting gjort, og da vil folk til slutt ikke orke å svare på MTU til neste år, sier Odd Eide. På verksted Marienborg ble diskusjonen i fjor tatt i avdelingsutvalget som er et mindre forum der representanter for de ansatte stiller. Resultatet av MTU ble gjennomgått i et forlenget lunsjmøte. Når det gjelder samlinger for konduktører, samarbeider ledelsen med tjenestekontoret for å organisere turene slik at alle får anledning til å delta. – Flere ansatte har påpekt at årets MTU vil gi feil resultat på grunn av flytting og omorganisering siden fjorårets undersøkelse. Vi vil alltid ha slike situasjoner. Det viktigste er å ta tak i det folk er opptatt av. Utgangspunktet er å jobbe med forbedringer. Det er alltid en mulighet til å forbedre seg. Vi skal jo være en lærende organisasjon, sier Odd Eide.

8

Når lederen trekker i uniform Ti ganger i måneden tar konduktørleder Inger Anne Ler på seg uniformen og reiser på arbeidsplassbesøk. Få tiltak og god oppfølging er resepten i Persontrafikk Nord. Nå venter de spent på resultatet av MTU.

P

lanen er at alle ansatte skal få besøk av meg fire ganger i året. Det krever planlegging siden mye av tida går med til å reise imot dem. Jeg setter av dager til besøk, ellers blir tiden spist opp av møter. Blant mine ansatte har jeg 17 medarbeidere som reiser på rammeturer, eller blir satt inn som vikar for konduktør med fast tur, sier Inger Anne Ler. Arbeidsplassbesøkene kom i gang etter ønske fra konduktørene. Etter fjorårets MTU gjennomførte konduktørledelsen i Persontrafikk Nord samlinger for personalet som fikk komme med ønsker om tiltak. – Jeg bruker konduktøruniform når jeg er på arbeidsplassbesøk. Det er etter ønske fra personalet som opplever det som om vi er mer på samme plan. Jeg tar med tang og billettruller for å kunne avlaste. Andre ønsker fra personalet etter samlingen er at problemer skal løses raskt, negative tilbakemeldinger skal gis direkte. – Og så ønsker de at jeg har åpen dør til kontoret slik at de føler seg velkomne, sier Inger Anne Ler.

Inger Anne Ler har også ansvaret for tjenestekontoret. – Jeg har evalueringsmøter med tjenestekontoret, og passer på at de har det utstyret de trenger. Ellers prøver jeg å oppmuntre til sosialt liv etter jobben, skaffer billetter til konserter og sånt.

Synlige ledere etter omorganisering – Av fysiske forandringer ville konduktørene ha manualer i togsettet slik at hver enkelt slapp å dra på mye papirer med produktinfo. Dette har vi gjennomført. Nå tester vi også mulighetene for å få togtjeneste inn på datalogger på turnummeret. Reservestyrken eller de som har rammeturer ville ha flere konkrete gjøremål når de har vakt på stasjonen. Vi har opprettet kontakt med markedsavdelingen og driftsbanegården, slik at det er mulig å få oppgaver der. Når det gjelder kravene til leder, ønsket personalet nærhet til lederen og tilbakemelding på tiltak som blir satt i gang. Etter omorganiseringen følte også flere behov for å få vite hvem i ledelsen som hadde ansvaret for hva. Personalsjef Odd Eide og informasjonssjef Jan Erik Kregnes kom på samlinger etter ønske fra medarbeiderne.


Vingehjulet 13. mars 2000

Tang og billettrull er viktige ingredienser når konduktørleder Inger Anne Leer drar på arbeidsplassbesøk til Jan Flønes og Stig Skogstad (til høyre).

Hatt lederen i to uker – Jeg kan nærmest garantere at denne undersøkelsen ikke blir hundre prosent korrekt. Jeg begynte 9. januar, og MTUskjemaene gikk ut uka etterpå. Jeg måtte svare på spørsmål om Inger Anne som leder selv om jeg bare hadde hatt henne ei uke. Jeg ville jo gjerne svart på spørsmål om den sjefen jeg hadde hatt i et år, men det fikk jeg ikke, sier Stig Skogstad som er konduktør på «reserven». Ellers er Skogstad fornøyd med undersøkelsen. – Jeg synes MTU er fin, har du noe du vil, så får du sagt det. Jeg synes også medarbeidersamtalene er fine, der får du også begge veier, sier han. Årets undersøkelse vil preges av merkevarebygging, tror Skogstad. – Ordet «styringsrett» blir fryktelig mye brukt. Jeg hadde ikke hørt det ordet for fem år siden. Det er mange riktige ting som er kommet med. Men folk føler seg nok litt forbigått med Signatur, sier han. Kollega Jan Flønes er enig. – Lederen min er utmerket, men slutt med produktdelingen. Den skaper misnøye og gnisninger. Det blir for ensidig arbeid. MTU er positivt, du får komme med meningen din, sier han.

Dårlig svarprosent Bare 45 prosent i NSB Biltrafikk AS (Nettbuss og Nettlast) har svart på MTU. – Jeg tror den viktigste årsaken er for dårlig oppfølging av fjorårets undersøkelse. Andre steder kan lederen oppfordre til å sette av tid til utfylling og innsamling av skjemaene i fellesskap. Det er vanskelig for oss. Det kan også være en sammenheng mellom dårlig svarprosent og høyt sykefravær, sier personalsjef Dag Hogstad som viser til at det skjer positive forandringer i Bil, den lave svarprosenten til tross. – Vi kjører nå med teamledere slik at vi har 20 prosent teamledere og 80 prosent sjåfører. Dette har gitt gode resultater. Enkelte steder er det for stor avstand mellom sjåfør og leder, sier Dag Hogstad. Nå vil han se hvordan resultatene fordeler seg geografisk og annonserer at det skal lages en tiltaksplan.

Trønderbanen går nye veier – Vi prøver å trekke med lokpersonalet. I fjor høst hadde vi samling med de 24 konduktørene som tilhører oss, samt 16 lokførere. Det virker som om det ble veldig godt mottatt, sier konduktørleder Arne Folde på Trønderbanen. Nå holder de på med medarbeidersamtalene. 4. og 5. april samles medarbeidere ved Trønderbanen for å gå gjennom resultatet av årets MTU.

SOFIE BRUUN

9


Vingehjulet 13. mars 2000

Personalsenteret er lagt ned – Personalsenteret har skapt ro i en organisasjon med mye usikkerhet, sier daglig leder for Personalsenteret, Eva Schreckenberger. Foto: Per Rathe

– God investering i en vanske

Etter ni års drift er Personalsenteret historie. Fra 1991 til utgangen av

1999 jobbet avdelingen målrettet for at over 1400 mennesker skulle unngå oppsigelser. NSBs ledelse og ansatte i Personalsenteret er fornøyd med arbeidet som er gjort.

10

I

en tale for Personalsenteret ved markeringen av nedleggelsen, pekte konsernsjef Osmund Ueland på den rollen som enheten har hatt i et tiår preget av omstilling. – Personalsenteret var en god investering for NSB i en kritisk omstillingsprosess. Gjennom dette senteret har vi bevart NSBs omdømme som en ansvarlig arbeidsgiver. Det er ganske sensasjonelt at ingen saker, av de over 1400 som Personalsenteret behandlet, endte i arbeidsretten. Dette viser innsats og engasjement hos de ansatte ved Personalsenteret, sa Ueland. – Dere har vært bedriftens organ for å vise medmenneskelighet, samtidig som det konkrete arbeidet er blitt ivaretatt på en svært god måte. De personene som har vært gjennom Personalsenteret har fått et tilbud, selv om det har vært vanskelig for enkelte. Jeg synes arbeidet er rundet av på en svært god måte og vi har stor respekt for den jobben dere har gjort. Personalsenterets rådgivere er også glade for all rosen de har fått. – Jeg vil takke ledelsen og alle som har bidratt, og det er med en viss glede at vi nå har kommet i mål. Det har vært en turbulent tid. Personalsenteret har

skapt ro i en organisasjon med mye usikkerhet. Heldigvis kan vi oppsummere med at de fleste som har vært hos oss er svært fornøyd med jobben vi har gjort for dem, sa daglig leder for Personalsenteret, Eva Schreckenberger under markeringen.

Et viktig tidsskille Personal- og organisasjonsdirektør Morten Buan mener nedleggelsen av Personalsenteret er en hendelse som markerer et viktig tidsskille for NSB og jernbanen for øvrig. – En epoke er over, og derfor er det viktig at vi fra ledelsen får muligheten til å takke alle som har bidratt ved Personalsenteret. Perioden fra andre halvdel av 1996 til utgangen av 1999 er nå revidert og vi kan slå fast at Personalsenteret har gjennomført jobben bedre enn de målene som ble gitt på forhånd, sier Buan. Etter kritikken fra Riksrevisjonen i 1995 satte NSB i gang en prosess for å kartlegge ressursbruken og effekten av tiltakene hos Personalsenteret. Buan kan derfor konstatere at Personalsenteret de siste årene har jobbet kostnadseffektivt og målrettet innefor sine gitte rammer. – Det er gjennomført en ekstern


Vingehjulet 13. mars 2000

Forbundssekretær Tor Dahl i Jernbaneforbundet mener NSB sentralt må tilrettelegge for utdanning fremfor oppsigelser.

Etterlyser mer opplæring Personalsenteret ga overtallige muligheten til å kvalifisere seg for andre jobber. Nå ønsker Jernbaneforbundet mer internopplæring fremfor oppsigelser for å møte morgendagens utfordringer.

elig tid revisjon som viser klart og tydelig at Personalsenteret, siden 1996, har hatt god kontroll over driften i sin helhet. Revisjonen påpeker at enhetens ressursbruk er i tråd med Stortingets vedtak, sier Buan.

Rollene er byttet Paradoksalt nok er Personalsenterets ansatte nå i den samme situasjonen som mange av dem de har hjulpet. Oppdraget er utført og de må selv forberede seg på forandringer. – Noen av oss har fått gode løsninger med NSB og andre venter fortsatt på en akseptabel avtale. Vi har jo alle visst at denne dagen skulle komme i flere år, og derfor er det synd at noen av oss fremdeles er usikre på fremtiden, sier daglig leder for Personalsenteret, Eva Schreckenberger. Fordi NSB fremdeles omstiller seg, mener de ansatte i Personalsenteret at NSB har bruk for den unike omstillingskompetansen de sitter inne med i lang tid fremover. – Sammenligner vi oss med en rekke andre statlige omstillingsenheter finner vi ut at Personalsenteret har færrest antall- og prosentvis lavest overføringer til ventelønns-ordninger. Med den

kompetansen vi har og de resultatene vi fremviser, kan vi trygt kalle oss norgesmestere i omstilling. Vi synes det er synd hvis NSB må bygge opp ny kompetanse på områder de allerede har god kompetanse på, sier rådgiver Åge Olsen ved Personalsenteret.

Enhetens ansvar Likevel er konsernledelsen nødt til å avslutte Personalsenteret, i tråd med Stortingets vedtak. – Fremover vil det være de enkelte enhetenes ansvar å vurdere hvilke funksjoner og tiltak som bør iverksettes i forhold til overtallighet. Vi har anskueliggjort kompetansen og potensialet som rådgiverne i Personalsenteret sitter med, men til syvende og sist må enhetene selv bestemme hvor mye kompetanse de har og hvor mye de trenger. Dette er jo selvfølgelig et dilemma. Det er ikke tvil om at rådgiverene i Personalsenteret har verdifull erfaring, men om den blir videreført er deres ansvar helt til slutt. I forhold til det vi har gjort, og skrevet i rapporter, tror jeg mye av erfaringen til Personalsenteret videreføres i enhetene, sier konserndirektør Morten Buan.

– NSB er fremdeles i en omstillingsprosess, og i en slik situasjon er et personalsenter viktig. Derfor er det beklagelig at den statlige støtten nå bortfaller ettersom det begrenser muligheten for ansatte til å få opplæring. Riktignok tilbys det noe rådgiving, men dette er ikke nok i utgangspunktet, sier forbundssekretær Tor Dahl i Jernbaneforbundet. Dahl erkjenner det faktum at Personalsenteret er historie, men mener likevel at NSB må finne midler på egen hånd for å takle den videre omstillingen. – Det er galt at mennesker som har jobbet for NSB i 20-30 år plutselig blir oppsagt. NSB sentralt bør tilrettelegge for videreutdanning fremfor å ansette 20-åringer fra BI og Handelshøyskolen. Utfordringen ligger i å videreutdanne personale slik at de kan takle nye teknologier og andre arbeidsoppgaver, sier Dahl. Dahl føler at NSB har sviktet på dette området ved å desentralisere organisasjonen. – Mitt inntrykk er at enhetene får styre disse tingene for mye på egen hånd. Det kan jo tenkes at det vil oppstå forskjeller mellom enhetene. Dette kan skape ulike forutsetninger, for oppsagt personale, utfra hvilke rammebetingelser den enkelte enhet har, sier Dahl.

LARS BJELVIN

11


Vingehjulet 13. mars 2000

Eiendomsutvikling på Marienborg Skissen viser hvordan Marienborg egner seg for eiendomsutvikling i forhold til RIT2000 (nederst til høyre). Bruforbindelsen er under oppføring. Illustrasjon: Dyrvik Arkitekter AS

Midt i smørøyet Verksteddriften på Marienborg er blitt trappet ned de siste fire årene. Dersom Persontrafikk Nord ønsker å flytte all verksteddrift til den nordlige delen, ser NSB Eiendom flere muligheter for eiendomsutvikling.

D

ersom Persontrafikk Nord velger å komprimere verksteddriften, vil det frigjøre areal på Marienborg. Dette området er attraktivt for eiendomsutvikling. NSB Eiendom har skissert noen muligheter for utvikling av området. Eiendomssjef i Eiendom Nord, Ellen Tveit Klingenberg, presiserer at eiendomsutvikling på Marienborg kommer som en konsekvens av at det frigjøres arealer. – Det handler om å ta vare på NSB’s verdier. Når vi ser på området, er det en avgrenset del av Marienborg som Eiendom vil isolere for rehabilitering og fortetting. En del bygninger blir stående ut fra verneinteresser, sier hun.

Trondheim – teknologibyen I 1997 laget Trondheim kommune en fremtidsvisjon for byutvikling. Dokumentet inneholdt ingen formelle juridiske forpliktelser, men byutviklingen i Trondheim har i stor grad fulgt denne visjonen. Ett av elementene i fremtidsvisjonen er å etablere den såkalte teknologibyen. Trondheim har etter hvert fått flere etablerte virksomheter innen teknologi. NTNU (Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet), Sintef, RIT2000 (det nye regionsykehuset som er under oppføring) og flere teknologibedrifter har etablert seg i byen. Fagmiljøet i

12

Trondheim er i vekst. – Jeg har mottatt flere henvendelser fra bedrifter som ennå ikke er etablert her i byen, sier Ellen Tveit Klingenberg.

Midt i smørøyet Marienborg ligger også geografisk godt til for eiendomsutvikling. Begrepet «teknologibuen» dekker et bueformet område med blant annet bydelene Elgeseter, Gløshaugen og Lerkendal. Det er her de fleste teknologi-aktørene eller «intelligensindustrien» i Trondheim ligger. Her ligger også Nidarøområdet der de store messene i Trondheim arrangeres. Hovedsporet på jernbanen går forbi verkstedområdet, og det bygges nå en holdeplass på Marienborg sammen med vei og brutilknytning over til RIT. Dermed ligger det gamle verkstedområdet midt i smørøyet for byutvikling. Venter på regulering Det er ikke formelt vedtatt at driften på verkstedområdet skal komprimeres. Saken fremmes på internstyremøtet i Persontrafikk Nord den 16. mars. Det er imidlertid grunn til å tro at det vedtas å konsentrere verksteddriften til det nordlige området av Marienborg inklusive diagnosestasjonen. Saken er allerede drøftet med fagforeningene. Dersom vedtaket går gjennom, kan NSB

Eiendom se på mulighetene for å få området regulert. - Når vi har fått området regulert, så må det investeres mye i nybygg og rehabilitering av bestående bygningsmasse. I denne fasen kan det tenkes at vi inngår allianser med andre investorer eller utbyggingsselskap, sier Ellen Tveit Klingenberg. Hun mener det er viktig at NSB Eiendom er med på en verdiskaping som en regulering innebærer. I region Nord vil dette være det største utviklingsprosjektet Eiendom har gjort hittil. Trondheim kommune mener Marienborg har et utbyggingspotensial på 200 000 m². – Kan du si noe om verdien? – Det er vanskelig å tallfeste, men vi snakker om mange hundre millioner.


Vingehjulet 13. mars 2000

Vil ta vare på det gamle Enkelte av bygningene på Marienborg, som de gamle verkstedhallene, er karakterisert som verneverdige. – Vi har hatt gjennomgang med riksantikvaren og byantikvaren. Enkelte av bygningene er karakterisert som verneverdige, det vil si at bygningsskallet skal bevares, innvendig kan vi bygge om. Flere av dem som har vært i kontakt med oss har vært veldig entusiastiske. Det er spennende både å kunne utnytte bygningene og ta vare på kvalitetene i dem, forteller Klingenberg. I dag ligger Marienborg bortgjemt. Området er inngjerdet, og i ryggen ligger Byåsen, men Marienborg har flere elementer som gjør det attraktivt å utvikle.

– I dag karakteriseres området av å være litt innestengt og lukket. Kjører du forbi, så har du ingen mulighet til å se elven, vegetasjonen eller de kvalitetene som finnes i området. Vi satser derfor på å åpne området med en tverrforbindelse eller «tverrgate», sier eiendomssjefen.

Boliger er aktuelt – Vi tenker også på boliger. Vi skal vitalisere området og utvikle det sosiale. Studieboliger eller mindre boliger er interessant, gjerne boliger knyttet opp mot RIT. I en god kombinasjon av boliger og næring er det naturlig å trekke inn ulike servicefunksjoner. Marienborg er ikke tenkt som et nytt Aker Brygge, sier Ellen Tveit Klingenberg. SOFIE BRUUN

Bioenergi fra Marienborg Dersom NSB Eiendom får utvikle Marienborg, kan de skilte med et eget miljøvennlig biobrenselanlegg. Den 25. februar undertegnet NSB en avtale Trondheim energiverk om å etablere levering av biobrensel. Planen er at leveringene starter i løpet av året i løpet av november/desember. 2 For miljøet betyr dette redusert CO utslipp samt fornybar energi. Vi reduserer også mengden av deponi. I dag kjøres treverket til fyllplasser. Biobrenselanlegget skal fyres med rent trevirke. Det er Trondheim Energiverk som skal drive det, sier Knut Ivar Solem i Eiendom Nord.

13


Vingehjulet 13. mars 2000

Skøyteveteranen Edel Therese Høiseth

Til topps med NSB på brystet Helt siden Rolv Falk Larsen fikk folk til å reise seg på Bislet stadion har Edel Therese Høiseth gått på skøyter for Norge. I 14 år har NSB Reisebyrå vært arbeidsplassen hennes, noe som har gitt trygghet og inspirasjon til å nå helt til topps.

D

et hele startet i 1986 da NSB var hovedsponsor for skøytelandslaget. Gjennom denne avtalen ble Høiseth tilbudt en fleksibel arbeidsordning i NSB Reisebyrå. – Selv med gode resultater blir ikke skøyteløpere rike av idretten sin, og spesielt ikke på kvinnesiden. Jobben i NSB Reisebyrå har derfor gitt det nødvendige økonomiske tilskuddet for å kunne satse på skøyter over mange år, sier Høiseth. Etter mange års motgang og medaljetørke har det endelig løsnet for Edel Therese. Så langt har sesongen gitt seier og pallplasseringer i verdenscupen, og seier på 500 meter i all round VM. – Årets sesong har vært et toppår for meg, og dette gir lyst til å satse videre. Samarbeidet med NSB har uten tvil gjort det lettere å konsentrere seg om treningen, samtidig som jobben har gitt meg utfordringer og et verdifullt sosialt nettverk ved siden av idretten. Dette inspirerer til bedre innsats på isen også, fastslår Høiseth. Innsatsen i NSB Reisebyrå er det heller ingen ting å si på, for hardnakkede rykter påstår at Høiseth også er en racer til å selge reiser. Kanskje er det nettopp derfor reisebyråleder Øyvind Olsen lurer på når Høiseth skal legge opp. – Sjefen min spør om jeg snart skal trappe ned, men så lenge jeg trives og går fort på skøyter, ønsker jeg å satse. Likevel tror jeg det blir fast jobb i NSB Reisebyrå om ikke alt for mange år, sier Høiseth med et smil. Edel Therese jobber fulltid med firmabooking i april, mai og juni. I sesongoppkjøringen fra juli til sesongstart jobber hun deltid. LARS BJELVIN

14

Bildetekst: NSB og Edel Therese Høiseth har holdt sammen i tykt og tynt i 14 år.


Vingehjulet 13. mars 2000

Greie innretninger for firkantnøkkelen

Holdere så det holder

Firkantnøkkelen er det kjørende personalets viktigste hjelpemiddel. Men hvordan oppbevare den? Problemet har vært til inspirasjon for mang en hobbyoppfinner, viser det seg.

Æ

res den som æres bør», protesterte Kjell Johansen i Skien da Vingehjulet fortalte om en trønder som hadde utviklet en holder til firkantnøkkelen. Det er Olav Andersen som er mannen bak oppfinnelsen, opplyste han. Men han var ikke den eneste som reagerte. Fra Hamar fikk vi sporenstreks tips om at de der hadde en oppfinnsom lokfører som hadde utviklet noe tilsvarende. Tor Farstad heter han, og Vingehjulet traff ham hjemme i Stange. – Det begynte med at vi for første gang fikk holder til firkantnøkkelen sammen med den nye uniformen høsten 1998. Jeg syntes holderen så fin ut og begynte å bruke den med én gang, sier Tor Farstad. Tidligere hadde han hatt nøkkelen i en slik snelle som mange bærer adgangskort i, mens de fleste hadde den i høyre lomme. – Jeg fant fort ut at holderen ikke var brukbar. Nøkkelen datt ut, jeg ville stå uten nøkkel og uvedkommende kunne finne den og misbruke den. Derfor begynte jeg å forbedre holderen, jeg har litt utstyr for å sy. Da ble holderen brukbar, men for stygg. Det var da jeg begynte å utvikle min egen.

Flere utgaver Lokføreren dro til en salmaker og kjøpte seg lær. Så lagde han seg form for å

Tor Farstad forbedrer stadig sine produkter

presse læret til slire for firkant“n. Læret må være helt fuktig når det presses. Etter det første eksemplaret har holderne fra Farstads hånd stadig blitt forbedret. Både etter hans egne idéer og etter ønsker fra kolleger blant førere og konduktører. – Noen vil ha den på høyre side i beltet, andre på venstre. Det er lettest å få nøkkelen ut når nøkkelhodet peker forover, derfor lager jeg to utgaver. Og en konduktør ville gjerne ha en karabinkrok til billettanga. Denne er igjen blitt forbedret etter innspill fra en annen konduktør, ved at karabinkroken sitter i en rund ring, så tanga lettere kan beveges forover for å klippe billetter. Farstad har også laget prototyper til futteral til både veksleapparat og billettang, begge for å feste i beltet. En maglite lommelykt har han også laget holder til, i brunt lær til «sivile». Ellers er alle produktene hans i svart lær, de skal stå til uniformen. - Med lykta i beltet har jeg alltid lys for hånden når jeg må inn i maskinrommet for å sjekke ett eller annet. Jeg

slipper å finne frem lykt fra veska eller førerrommet. Og jeg vet at den fungerer.

Meningsfylt hobby Ingen tvil om at Tor Farstad har idéer, evnen til å finne løsninger og ikke minst tålmodighet og pågangsmot til å sette dem ut i livet. Han er glad i å sy, har det etter faren som var skredder. – Jeg hadde ikke tanke for å lage noe til andre da jeg utviklet den første nøkkelholderen til meg selv, sier han. Behovet har imidlertid vist seg å være større enn noen kunne tenke seg, og Tor Farstads evner til å tilfredsstille kollegenes ønsker like store. Masseproduksjon har han imidlertid ikke lyst på, da blir moroa borte. Uansett, han vil nok en god stund fremover kunne hjelpe mange kolleger med sine praktiske oppfinnelser som gjør hverdagen enklere og arbeidssituasjonen mer trivelig for den enkelte. Og selv har han skaffet seg enda en meningsfylt hobby, til avveksling fra å skru på et par eksemplar av Harley Davidson som står i garasjen. SVEIN GRAADAL

Ny i lakken I februar ble all bussvirksomhet i NSB Biltrafikk AS samlet under navnet Nettbuss. Godstransporten har tatt navnet Nettlast. Navneskiftet er så langt siste ledd i integrasjonsprosessen i NSB Biltrafikk med datterselskaper. Datterselskapene vil fortsatt bestå som egne aksjeselskaper, eksempelvis vil bussvirksomheten til Hadeland

Bilselskap AS nå hete Nettbuss Hadeland AS. Turbuss-virksomheten har tatt navnet Nettbuss Travel. - Vi begynte å merke om busser og lastebiler den 7. februar, sier markedsdirektør John Emil Myhre. Målet var at samtlige enheter skulle være ferdig merket innen utgangen av måneden. SVEIN GRAADAL

Nytilsatt direktør for Nettbuss og Nettlast Arne Veggeland og sjåfør Per Erling Hansen foran den første bussen med Nettbuss“ design på Jernbanetorget i Oslo.

15


Vingehjulet 13. mars 2000

debatt

Åpent brev til Osmund Ueland

Det har vært tøffe tider de siste månedene. Både for NSB og Jernbaneverket. Flere tragiske ulykker har rammet oss hardt alle sammen. I etterkant har vi til fulle fått merke medias enorme oppmerksomhet på våre bedrifter. Det er jo engang slik, at tiden leger alle sår. Verden går ubønnhørlig videre, selv om det for de som står midt oppi tragedien, ikke virker slik. Også vi i Jernbaneverket og NSB må videre. Som ansatt i Jernbaneverket i Kristiansand, er det kanskje ikke helt god kutyme å skrive et åpent brev til deg. I den siste tiden har vi sett flere oppslag om «gamle bitre menn» som har uttalt seg negativt om sin tidligere bedrift. Noe som selvfølgelig media har vist seg å utnytte. Når jeg skriver dette brevet til deg, er det ikke for å «hevne» noe. Jeg er en privilegert mann som har fått lov til å jobbe i NSB, og nå i Jernbaneverket, siden 1984 . Det er mitt brennende ønske om at jernbanen skal lykkes, som gjør at jeg nå griper pennen fatt. Jeg var ikke den eneste som hadde varme følelser da NSB Signatur kjørte inn på Kristiansand stasjon 1. november i fjor. En ny tidsregning var begynt. Men, som du selv sa, vi (NSB) er avhengig av å lykkes. Med enorme investeringer og dermed krevende lån, er det ikke vanskelig å være enig. 9. januar i år var det klart for fire avganger mellom Oslo og Kristiansand, i tillegg til strekningene Trondheim – Oslo og Kristiansand – Stavanger. Forventningen har vært enorme. Til og med media har vært positive – i alle fall før 9. januar. Over to måneder har gått. Et lite tilbakeblikk: Fra mitt ståsted er dommen knusende. Punktligheten har vært katastrofal, mens avvikshåndering fra DROPS’ side virker tilfeldig. Jeg er enig i at to måneder er som et lite vindpust i den store sammenheng. Men for NSB, som er helt avhengig av å lykkes, kan dette være en ødeleggende orkan. Vi som til daglig jobber med driften, vet at forklaringene er mange og vanskelige. Men for de reisende blir våre forklaringer bare bortforklaringer. Det må vi bare leve med. Mitt kritiske spørsmål er enkelt, men akk så vanskelig: Er vi gode nok? Så lenge jeg kan huske, har alle omorganiseringer og endringer blitt begrunnet med at vi skal bli mer effektive og dyktigere. Intensjonene er gode, ingen tvil om det. På enkelte

16

områder har endringene vært nødvendige. Men tilbake til min konklusjon over Signatur. Er det noen som med hånden på hjertet tør å stå opp å si: Ja, vi har vært flinke. Svaret må bli nei. Greit nok at ADTranz ikke har gjort sin del av jobben, greit nok at rutene er stramme, greit nok, greit nok.. Men det som betyr noe, er at vi er i ferd med å tape kampen før den egentlig har begynt. På Sørlandsbanen var det i januar en trafikknedgang på drøye 6 prosent. Årsaken er ikke bare at nattogsvognene fra Kristiansand og Arendal er borte. Årsaken er vel så mye at vi ikke er til å stole på. Tog 81 f.eks., har en ankomstpunktlighet på 22 prosent til Kristiansand. Det vil si at reiser du med tog 81, er sjansen for å komme forsinket til Kristiansand fire ganger større enn å komme i rute. Og det er ikke småforsinkelser vi snakker om. P.g.a. gjennomkjøringen fra Trondheim er forsinkelsene ofte mellom en og to timer. Når vi så vet at dette toget skal videre til Stavanger som tog 781, kan du jo tippe hvordan ankomstpunktligheten er i Stavanger. For Signaturtogene samlet sett var

ankomstpunktligheten i januar 57 prosent, mens det i februar var 53prosent. Ikke har vi bare store problemer, vi har heller ikke kontroll på problemene. Et annet problem er DROPS’ manglende evne til å håndtere avvik.. Dette har jeg opplevd både som passasjer og som observatør. Onsdag 1. mars ble Sørlandsbanen stengt mellom Drangedal og Nakksjø. Tog 83 ble stående på den ene siden av uhellstedet, mens tog 84 ble stående på den andre. DROPS håndterte dette ved å sende de reisende med buss til Oslo og Kristiansand. Det som etter min mening burde vært gjort, var å snu settene og returnere disse til hhv. Kristiansand og Oslo. Busskjøringen hadde da begrenset seg til en liten halvtime mellom Nakksjø og Drangedal, samt at forsinkelsen ville blitt på maksimum 1 time. Resultatet av DROPS’ håndtering var store utgifter til busser, irriterte passasjerer som kom fire timer forsinket til Kristiansand etter en marerittlignende bussreise med en utrangert skolebuss. Nå skal det sies at jeg ikke kjenner til rutiner for vedlikehold av settene. Men hvis vi har et så rigid system at et mindre avvik i vedlikeholdsrutinene,

Svar fra Leif Øverland

Kjære Tore Løvland! Det er hyggelig å få brev fra en som bryr seg om jernbanen og som vil være med å bidra til at både NSB og Jernbaneverket lykkes. Vi lever i et skjebnefellesskap som det er betimelig å minne hverandre om fra tid til annen. Virkeligheten knyttet til punktlighet på Signatur er som du påpeker ikke bra. De store enkeltforsinkelsene er knyttet opp til manglende reservesett og en gjennomkjøring fra Trondheim videre på Sørlandsbanen som ikke har fungert. Hovedtiltaket med å få flere sett uten at de går i turnering er iverksatt og det medførte som du kjenner til at vi valgte å utsette morgentoget fra Arendal til Oslo til ruteendringen i juni. Fakta er for øvrig følgende; Av totalt 224 avganger med Signatur på Sørlandsbanen mellom Oslo og Kristiansand i februar var 64 tog mer enn 15 minutter forsinket til endestasjon. Det gir en punktlighet på 71,5 prosent, mens målet er 95prosent. Det kan vi ikke være tilfreds med over tid. Når vi går bak tallene og ser på hva som er årsaken til forsinkelsene, ser det ut til at feil i infrastrukturen er den viktigste.

Av feil på BM73 er det spesielt tre gjengangere: Feil på krenging (metallspon i hydraulikkoljen), feil med strømavtakeren og feil på ATC. Dette melder leverandøren ADtranz at de er i ferd med å få orden på. Likevel kan vi ikke forvente at vi vil unngå andre typer feil på nytt materiell. Når det gjelder trafikkutviklingen på Sørlandsbanen ser vi grunn til optimisme. Det er faktisk slik at vi opplever glede over tallene. Vi effektiviserer togproduksjonen og har redusert antall seter med 10337 sammenliknet med januar i fjor. Samtidig opplever vi at stasjonene når målsetningene sine med høye omsetningstall. Dette er meget gledelig. Og det skyldes at man lykkes med å ta ut en høyere pris på Signatur enn på øvrige tog. Belegget er over målet vårt og er hittil i år på 55 %. Vi er imidlertid ikke helt fornøyd med gjennomslaget i forretningsmarkedet, selv om vi også her har 47 % flere kunder enn i fjor innenfor denne delen av markedet. Her er imidlertid målene enda høyere. Vi tror at det vil ta 2 år å innarbeide seg innenfor dette markedet


Vingehjulet 13. mars 2000

ikke kan aksepteres, er vi bundet på både hender og føtter. Dessverre er ikke denne historien enestående. Dessverre tror jeg ikke de som kom fire timer forsinket til Kristiansand, automatisk velger toget ved neste korsvei. Der ligger kjernen til problemet. Kundene våre. Kundene til NSB er også kundene til Jernbaneverket. Lykkes ikke NSB, så er det god kveld for oss i Jernbaneverket også. Akkurat den problemstillingen har nok ikke gått opp for alle i Jernbaneverket. Jeg har dessverre ingen fasitløsning på problemene. Hadde jeg det hatt, hadde jeg ikke vært ruteplanlegger i Kristiansand. Det som imidlertid er helt sikkert, er at noe må gjøres – før det er for sent. Lykkes ikke dere, lykkes ikke vi. Tore Løvland Ruteplanlegger, Kristiansand

Svar fra Osmund Ueland Jeg er enig. Vi har ikke vært gode nok. Det er fortsatt mye ugjort i NSB, men vi trenger god støtte fra Jernbaneverket i det videre arbeidet. Vi vil følge opp denne saken i senere nummer av Vingehjulet.

Togfører ingen yrkestittel I siste nummer av Vingehjulet stiller Trond Cato Martinsen spørsmålet: «Hvem er togføreren?». Uten tvil er dette et spørsmål som kun opptar én yrkesgruppe i NSB Undertegnede har tilhørt konduktøryrket i 20 år, og har aldri hatt behov for å kalle meg «togfører» i ekspresstog eller lokaltog hvis jeg ønsker å fortelle andre hva jeg jobber med. I mine ansettelsespapirer er min jobb benevnt som «overkonduktør», en yrkestittel jeg ikke har noen grunn til å skamme meg over. Snarere tvert i mot. I mange kundeundersøkelser oppnår ombordpersonalet i NSB et svært positivt omdømme. Jeg opplyser derfor at «jeg jobber som konduktør i NSB.» Men i de tilfeller jeg kontakter Drops, togledelsen, txp eller andre internt i NSB bruker jeg selvfølgelig uttrykket «togfører i tog….», og ingen tror da at det er lokomotivføreren de snakker med. Oslo Sporveier bruker betegnelsen «togfører» om dem som kjører T-banen, og det er derfor ikke så merkelig at pressen ofte omtaler lokfører i et tog som togfører. At vanlige folks oppfat-

ning ikke stemmer overrens med de benevnelser og faguttrykk vi bruker internt i NSB er det ingen grunn til å lage noe oppstuss over. La oss heller bruke tid og krefter på å frembringe lagfølelse og samarbeid med respekt for hverandres jobber. Bare DA kan vi nå målet: En trygg og trivelig arbeidsplass for alle yrkesgrupper i NSB. Bjørn Osborg, Overkonduktør Oslo S

Stoppmønster Nationaltheatret En verbal rose tildeles Tom Ingulstad som i svar på mitt leserbrev i Vingehjulet lovet å vurdere plasseringen av metermerker på Nationaltheatret på nytt. Nå er metermerkene flyttet tilbake til sin opprinnelige plass. Det forventes en forbedring av punktligheten for lokaltogene i Oslo-området og intercitytogene på Vestfoldbanen ettersom av og påstigning går greit nå for tiden. Slik reduseres tiden for opphold ved plattform. Olav Terje Kleiven, Lokfører, Oslo

JM rinkbandy 2000 og den stayerevnen har vi. Når det gjelder saken med DROPS så vet jeg at Langdistanse kontinuerlig jobber sammen med DROPS for å se på om enkelttilfeller kunne vært håndtert på en annen måte. Man har klare målsetninger knyttet til å være en lærende organisasjon. Det gleder meg å lese din forståelse for at kunden er vår felles kunde som er helt avgjørende for vår overlevelsesevne. Sørlandsbanen har i flere år vært en tapsbane for fjerntogtrafikken. Med den innsats som nå gjøres fra Jernbaneverket gjennom krengetogstiltakene er vi overbevist om at flere avganger og reisetider rett under fire timer vil gi oss positive resultattall. Men for å få til det må vi som du påpeker levere som avtalt hver gang. Det er NSB Langdistanse sitt hovedmål – Levere Signaturproduktet som avtalt hver gang ! Dit kommer vi ikke uten at vi jobber hardt og tar i et tak sammen; mellom enhetene i NSB, og mellom NSB og Jernbaneverket.

JIL Drammen stod som arangør av jernbanemesterskapet i rinkbandy i Kongsberg på en bra bane med gode isforhold. JIL Grorud gikk til topps. Det var syv lag som var klare til dyst, men ikke alle lag hadde fulltallig mannskap fra første kamp. JBIL Halden stilte med to lag, uten reserver for noen av lagene. JIL Grorud startet også første kamp med akkurat mannskap, men fikk en reserve omsider. Kampene som ble spilt var jevne og gode. Det var mange som hadde hatt skøyter på bena før!! I gruppe 1, som bestod av Halden 1, Drammen og Kongsberg, var det målforskjellen som avgjorde mellom Halden og Drammen om hvem som gikk til bronsefinale eller plasseringskamp. I gruppe 2 ble andrelaget til Halden utslått, mens Hamar gikk til plasseringskampen og Stasjonskameratene til bronsefinalen. Kongsberg og Grorud gikk klart videre til finalen. Bronsefinalen var en tett kamp. Ingen av lagene hadde noe overtak på hverandre og det hele måtte avgjøres med straffeslag. Den konkurransen vant JIL Drammen og tok dermed bronse. I finalen var det knyttet stor spen-

ning til lagene. Imidlertid så viste det seg at JIL Grorud hadde bedre spill, bedre taktikk og et klart overtak over matchen. De vant tilslutt komfortabelt 7-3. Jernbanemestere for Grorud er: Arne Hernes, Bjørn Eriksen, Rolf Smedbye, Ludvig Wiese, Fredrik Solheim og Bjørn Rudå. Beste spillere i finalen var Ståle Mikkelsen, Kongsberg og Rolf Smedbye, Grorud NJIF takker JIL Drammen for et prikkfritt mesterskap og lagene for sitt spill. Det skal avholdes en privatlandskamp mot Sverige den 11.mars og vi ser frem til den! Morten Westin

17


Vingehjulet 13. mars 2000

JM bridge for lag

ledige stillinger

Mesterskapet ble vellykket og spennende, og som vanlig hadde vi et fint opphold på Olrud Rica, Hamar helga 1113. februar. Dessverre stilte kun 4 lag i årets mesterskap, den laveste deltakelse noensinne. Etter at både Stålving og Marienborg hadde vunnet stort i sine 2 første kamper, fikk vi en ren finale i siste runde, likeså en ren «bronsefinale» mellom Hamar og Trondheim. Marienborg måtte vinne med minst 17-13 for å bli mestre, og etter å ha ledet klart ved halvtid så det lyst ut for Marienborg Stålving hentet inn det meste av forspranget etter halvtid, men Marienborg holdt seg de nødvendige poeng foran og vant 18-12, slik at de nok en gang tok JM-tittelen. Med dette kvalifiserte de seg til årets FISAIC-mesterskap som arrangeres i Kokkola, Finland. Leif Nygård Sluttresultat: 1 og Jernbanemester Marienborg BIL Reidar-Bårseth-Lars Frøland Arve Nordskag-John Våge 60VP 2 3 4

Stålving JIL Trondheim JIL Hamar

57 41 20

Takk! Jeg vil takke alle kolleger, venner og NSB Sentralt for alle blomstene, gavene, tankene og telefonene Kristina, Andreas og jeg har fått i denne tunge tiden etter Erik Stårvik sin bortgang. Med hilsen Berit Thormodsrud

18

Oppslag nr. 3 BA/2000 Søknad sendes inn på fastsatt blankett. Kopi av ev. vitnemål og attester må vedlegges. Søkes det på flere stillinger sendes det en søknad (ev. med vedlegg) for hver stilling det søkes på. Tilsettingen skjer for øvrig på de vilkår som til enhver tid framgår av gjeldende lover, reglement og tariffavtaler. Kvinner oppfordres til å søke stillinger som tradisjonelt er mannsdominerte. Søknadsfrist: 27. mars 2000. NSB

KORTDISTANSE

80. Kundebehandler (kode 1327) Sørumsand st. Lønnsramme 54. NSB Kortdistanse søker kundebehandler i deltid stilling, med stasjoneringssted Sørumsand st. Arbeidstiden er for tiden mellom kl. 06.10 og 10.20. Vi ønsker oss en person som er kundevennlig, fleksibel og med erfaring fra kundebehandling. Tiltredelse snarest. Henvendelse; Salgsleder Nedre Romerike, Øivind Larsen, tlf. 65 417. 81. Renholdere (1129 renholdsbetjent/1130 renholder) Vedlikehold Sundland, Filipstad. Snarest. NSB Kortdistanse søker 1 fast og 2 midlertidige renholdere til vedlikeholdsenheten for lokaltog. Stillingen er plassert i avdelingen for renhold av Lokaltog, og vil være stasjonert på Fillipstad. Arbeidet vil foregå i lag, med renhold på våre Lokaltog. Det vil også være en forutsetting at men er villig til å ta en del opplæring. Vi vil fra 2001 få levert 36 nye Ansaldo tog fra Italia, dette vil også bli nye og spennende utfordringer for våre renholdere. Vi gjør oppmerksom på at arbeidet foregår på skift. Vi søker utadvendte personer som er villige til å stå på, og med erfaring fra togrenhold . Opplysninger om stillingene kan rettes til personalleder Roar Aasen tlf. ( 916 )75 973, eller gruppeleder Thor Egil Bråten 91 63 19 04 eller 52 606. Søknader for Kortdistanse sendes: NSB Service, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo. NSB

MELLOMDISTANSE

82. Rådgiver (stillingskode 1277) Drift og vedlikehold, Lodalen L.tr. 42-54. Drift og vedlikeholdsenheten i Lodalen er inne i en større omstillingsprosess som vil gi helt nye utfordringer og vi søker derfor etter DRIFTSLEDER KL ANLEGG. Lodalen vedlikeholdsbase har for tiden 4 KL anlegg og DRIFTSLEDER KL vil bli tillagt ansvar for at anleggene driftes i henhold til retningslinjer fra Sakkyndig Driftsleder KL NSB BA samt gjeldende forskrifter fra Produkt og Elektrisitetstilsynet. DRIFTSLEDER KL vil også bli tillagt andre anleggs relaterte oppgaver. Krav til kvalifikasjoner: relevant utdanning. Nærmere opplysninger om stillingen får du ved henvendelse til Hans Sørum tlf. 91675951. OBS! Søknadsfrist: 17.03.2000. 83-90. Overkonduktør 0529) (8 still.) Oslo LR 55.

(st.kode

Søknader for Mellomdistanse sendes: NSB Service, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo. NSB LANGDISTANSE 91. Togsjef Oslo L.tr. 28-35. Sørlandsbanen trenger flere togsjefer med stasjonering Oslo. Togsjefen vil være ansvarlig for alle aktiviteter knyttet til ombordservice. Dette innebærer ledelse av teamet, sikring av kvalitet og service i henhold til konseptet, være økonomisk ansvarlig for salg i toget og ha

sikkerhetsansvar for kunden. For å bli togsjef kreves gjennomføring av opplæringsprogram for togsjefer. I tillegg er det viktig at du er glad i mennesker, liker å ta ansvar, har evnen til å motivere andre, har mot til å gi tilbakemeldinger, har økonomisk forståelse og er fleksibel. Nærmere informasjon ved Ba Søreide på tlf 23153952/91653925. Søknader for Langdistanse sendes: NSB Service, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo. NSB GODS 92. Skiftekonduktør (stillingskode 0523) Systemtog Region Øst, Moss Lrs 53. Vi søker etter skiftekonduktør. Arbeidsoppgaver er skifting, kipptogkjøring, klargjøring av tog, herunder godsvognopptak og bremseprøving, K-kontroll, registrering av avvik, enklere vognvedlikehold samt utføre øvrige gjøremål som er tillagt skiftekonduktør i Systemtog øst. I tillegg til å være godkjent til sikkerhetstjeneste og til å utføre vognopptak/ bremseprøve, er det ønskelig at du er godkjent som fører av skinnetraktor eller villig til å ta slik opplæring, samt kjennskap til GTI. Det er viktig med god fysikk, kunne arbeide effektivt og systematisk samt betjene våre kunder på en fordelaktig måte. Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til Driftsleder Arne Villy Karlsen, tlf. 69 178. Søknader for NSB Gods sendes: NSB Service Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo. NSB DRIFT OG TEKNIKK 93. Fagsjef risiko- og beredskapsanalyser sikkerhetsavdelingen (Stillingskode: 0481 sjefsinspektør/1088 sjefsing) Oslo L.tr. 55-65. Stillingen rapportere til sjef for operativ trafikksikkerhet i NSB og fagsjefen vil fungere som stedfortreder til trafikksikkerhetssjefen. Trafikksikkerhetsavdelingen består av 4 personer. Risiko- og beredskapsanalyser danner i dag grunnlaget for sikkerhetsledelse og for å sikre at en reduserer risiko så langt som mulig. Trafikksikkerhetsavdelingen i NSB Drift og teknikk søker derfor etter Fagsjef for sine aktiviteter innenfor risiko- og beredskapsanalyser. Fagsjefen har det faglige ansvar for metodeutvikling, planlegging og gjennomføring av risiko- og beredskapsanalyser for NSB. Trafikksikkerhetsavdelingens oppgaver og ansvar: Utarbeidelse og oppfølging av regelverk vedrørende togframføring. Ansvarlige enhet for risiko og beredskapsanalyser samt opplæring i bruken av slike analyser. Opplæring innenfor beredskap. Overvåking av trafikksikkerheten ved bruk av uhellsrapporteringssystemet SYNERGI. Gjennomføre sikkerhetsrevisjoner. Uhellsgranskning. Store faglige utfordringer vedrørende metodeutvikling innen risiko- og beredskapsanalyser. Fungere som fagressurs innenfor alle oppgaver som trafikksikkerhetsavdelingen er pålagt. Følge opp resultatet fra analysene inn i driftsorganisasjonen. Deltagelse i national og international trafikksikkerhetsfora. Ønskede kvalifikasjoner: Høyskole eller universitet. God innsikt og erfaring innen teknikker for gjennomføring av risiko- og beredskapsanalyser. God innsikt i risikoforhold innen transportnæringen. Gode pedagogiske egenskaper i forbindelse med opplæring, være kursleder. Kunne kommunisere godt både muntlig og skriftlig. Henvendelser til Trafikksikkerhetssjef Svein Ivar Johannessen tlf: 53 926 /91653926. 94. Materiellsjef Drift og Teknikk operatørforvaltning (sjefsing1088/0481 sjefsinspektør) Oslo L.tr. 55-65. Materiellsjefen rapporterer direkte til

leder for leder for operatørforvaltning, Materielsjef har et betydelig ansvar i leveransen av driftsklart materiell, innenfor RAMS metodikken, pålitelighet, tilgjengelighet, sikkerhet, og driftøkonomi. Materiellsjef har direkte kontakt mot vedlikeholdsenheten for alt langdistansemateriell. Arbeidsområder iverksetting av vedlikeholdsprogram, vedlikeholdsplan, avvvikshåndtering i drift, endringer på materiellet inkl. dokumentasjon. Ansvarlig for å følge opp statistikker som er knyttet opp mot funksjonen. På bakgrunn av statistikkunderlag foreta analyser og iverksette tiltak. Kvalifikasjoner: Ingeniørkompetanse siv.ing./ing. Inngående kompetanse innen jerbaneteknologi. Kunnskap om risikoanalyser. 2 års ledererfaring, fortrinnsvis fra drift og vedlikehold og eller teknisk styring av rullende materiell. Et bevisst forhold til styringssystemet er en forutsetning, Dokumenterte kunnskaper innen logistikk og økonomi vil også bli vektlagt. Det kreves gode samarbeids og kommuniskasjons evner, samt stor arbeidskapasitet. Spørmål vedrørende stillingen rettes til Per Arne Graabræk 51 960 / 916 51960. 95. Produksjonsingeniør vognmateriell Drift og teknikk Operatørforvaltning. (1085 Avd.ing./1087 O.ing.) (2 gangs utlysning) Lodalen LR 22 / 42-48. Arbeidsoppgaver: Produksjonsingeniøren for motorvognmateriell er underlagt materiellsjef kortdistanse i Drift og teknikk Operatøtforvaltning, og vil være plassert ved vedlikeholdsenheten i Lodalen. Produksjonsingeniøren er spisskompetanse som støtter vedlikeholdsenhetens personell i feilsøking. Produksjonsingeniøren forestår teknisk oppfølging og utvikling av materiellet, med fokus på sikkerhet, pålitlighet, tilgjengelighet og økonomi. Kvalifikasjoner: Teknisk utdannelse , god kunnskap om materiellet er en forutsetning. Kunnskap om RCM og driftpausebasert vedlikehold. Gode PC kunnskaper. Må kunne arbeide med dokumentasjon og dokumentasjonsrutiner. Det er en fordel å kunne, og ha arbeidet med NSB BA’s styringssytem. Relevant utdannelse og erfaring kan i noen tilfeller kompensere for mangelende formell utdannelse. Personlige egenskaper: Stor arbeidskapasitet, evne til helhetlig tenking, samt god kommunikasjon, muntlig og skriftlig. Evne til å analysere og holde fast ved et problem til det er løst. Evne til å ta initiativ, og arbeide selvstendig så vel som i grupper. Må kunne håndtere mange saker samtidig. Spørsmål om stilling rettes til Per Lillegård tlf 52 014 mobil 90725419 96. Lokleder Drift og Teknikk DROPS (Lokomotivleder stillingskode 0535) (2 gangs utlysning) Oslo S L.tr. 38-39. Oppgaver: Funksjonen styrer og disponerer trekkraftmateriell med utgangspunkt i etablerte produksjonsplaner og iverksetter tiltak og disposisjoner ved oppståtte avvik i samarbeid med andre operative enheter i DROPS. I tillegg til dette skal funksjonen utøve brukerstøtte for togpersonale. Den som tilsettes skal tjenestegjøre i turnus som lokomotivleder ved materielledelsen, DROPS i Oslo samt foreta en del test/ prøvekjøring av materiell. Kvalifikasjoner: Søker må ha driftserfaring som lokfører samt god kjennskap til trekkraftmateriell. Du må ha en positiv innstilling, evne til helhetstenkning og høy stressterskel. I arbeidet ved materielledelsen benyttes dataverktøy i stor utstrekning og søkere med denne kompetansen foretrekkes. For nærmere opplysninger: Seksjonsleder Terje Løvdok tlf. 23150803 eller mobil 90649531


Vingehjulet 13. mars 2000

98. Lokførerleder (1054) (2. gangs utlysn.) Stavanger L.tr. 44-50. Stavanger har for tiden ca 40 ansatte. Området har eget tjenestekontor og omfatter følgende stasjoneringssteder: Stavanger. 99. Planlegger i DTL, L.tr. 32 – 40. DTL søker etter en person som skal utføre planlegging og tjenestefordeling for lokomotivførere. I planleggingen inngår bl.a. endringer som følge av ferieavvikling og høytider. Vi ønsker at du har erfaring og kompetanse fra tilsvarende arbeidsområde og at du har kjennskap til aktuelt lovverk innenfor planlegging/ tjenestefordeling. Gode evner til å jobbe med dataverktøy er en forutsetning i denne stillingen, samt at du har gode evner til å kommunisere og samarbeide med andre. Spørsmål vedrørende stillingen kan rettes til leder for lokførerenheten Eli Lexander tlf. 52 015, el. mobil. 91331392, eller Plansjef Odd Erik Haugland tlf. 52 255, el. mobil. 91652255 100. Lokføreraspiranter, Lokførerenheten Under utdannelsen lønnes lokomotivføreraspiranten i Ltr. 5-21. Etter gjennomført opplæring og tilsetting som lokomotivfører gis det lønn i Ltr. 22-29. Det utbetales variable tillegg for ubekvem arbeidstid (ca. kr. 90.000,-). For tiden er utdannelsen ca. 16 måneder, og består av både teori og praksis. Den teoretiske delen vil for en stor del foregå på NSB-skolen som ligger i Oslo. Den praktiske opplæringen vil for noen

Vingehjulet Internblad for NSB BA

foregå i Oslo og for andre i Drammen. Stasjonering etter avsluttet opplæring blir Oslo S. Opplæringen starter 21.08.00. Opptakskrav: Opptakskrav er yrkesfaglig studieretning elektro/elektromekanisk, eller allmennfaglig studieretning. Personer som er mellom 20 og 30 år. Det kreves god helse og det stilles strenge krav til syn og hørsel. For mannlige søkere bør verneplikten være avtjent. Vi legger vekt på samarbeidsevne, evne til teamarbeid, flerfunksjonalitet, serviceinnstilling og ansvarsbevissthet. Det vil bli foretatt en arbeidspsykologisk test før endelig utvelgelse. Kontaktperson: Opplæringsleder Ivar Franck, tlf. 23151275 og mobil tlf. 91651275 og lokkontrollør Eigil Grantangen tlf. 23152183 og mobil 91652183. Søknad med cv, attest og vitnemål merkes ” Lokførere”. Søknader for Drift og teknikk sendes: NSB Service, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo. NSB EIENDOM 101. Eiendomssjef Vi søker eiendomssjef, gjerne kvinne, til NSB Eiendom Region Nord – Trondheim. Forretningsmessig fokuserer NSB Eiendom på tre kjerneområder: Utvikling, Marked og Drift. Den nye stillingen inngår i Markedsavdelingen. Markedsenheten er organisert i 4 geografiske regioner og har ansvar for å skaffe nye kunder og reforhandle eksisterende avtaler i tillegg til kundeprlei og utvikling av forretningsmuligheter. Eiendomssjefen rapporterer til markedsdirektøren. Arbeidsområde: Utøve aktivit og dynamisk lederskap. – Være ansvarlig for utleie, kundepleie, salg, kjøp og utvikling av eiendom i regionen. – Besørge at eiendomsmassen utnyttes og utvikles optimalt. –I samarbeid med Driftsenheten besørge at eiendommene drives og vedlikeholdes ut fra et kundeorientert perspektiv. Kvalifikasjoner: -Min. 3-5 års bransje- og ledererfaring. –Utpreget markeds- og kundeorientert. –Kreativ, initiativrik og pådriver. –Strukturert arbeidsform. Vi kan tilby et aktivt og hyggelig arbeidsmiljø, gode karrieremuligheter og lønn etter avtale. Vi holder til i Piersenteret i Trondheim. Nærmere opplysninger om stillingen kan gis av: Utviklingsdirektør Bjørn Birkelund, tlf. 52 200. 102. Prosjektleder Vi søker en ung prosjektleder, gjerne kvinne, til NSB Eiendom. Forretningsmessig fokuserer NSB Eiendom på tre kjerneområder: Utvikling, Marked og Drift. Den nye stillingen inngår i Utviklingavdelingen. Arbeidsområde: -Være ansvarlig for gjennomføring av utviklingsprosjekter iht. vedtatte budsjetter og planer. –Engasjer rådgivere, entreprenører og leverandører. –Være kontaktperson overfor myndighetene. Kvalifikasjoner: -Siv.ingeniør, ingeniør eller tilsvarende. –Min. 3-5 års erfaring innen prosjektutvikling. –Kreativitet, initiativ og forhandlingsevne. –Kunne arbeide selvstendig og være pådriver. Arbeidet inngår i et seksjonslederteam og rapporterer til seksjonsleder. Arbeidet kan medføre en del reising. Vi kan tilby et

Utgitt av NSB Konsernstab Informasjon Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks 231 54003 Ansvarlig redaktør

aktivt og hyggelig arbeidsmiljø, gode karrieremuligheter og lønn etter avtale. Vi holder til i Arkaden i Oslo sentrum. Nærmere opplysninger om stillingen kan gis av: Utviklingsdirektør Bjørn Haugseth, tlf. 51 547. Søknader for NSB Eiendom sendes: NSB Eiendom, Personalkontoret, Skipperg. 31, Oslo. NETTBUSS 103. Sjåfør Vi søker etter bussjåfør med stasjoneringssted på Sand (avd. Kongsvinger). Du må ha nødvendige sertifikater og kjøreseddel for buss. Vi tilbyr: -Allsidige arbeidsoppgaver i et miljø preget av stpå-vilje, der våre sjåfører er en del av kundens hverdag. –Lønn etter gjeldende tariffavtale. Fagbrev vil gi lønnsmessige fordeler. Opplæring vil bli gitt. Vi oppfordrer kvinner til å søke. Er du interessert? Ta kontakt med trafikklederass. Egil Ringkilen, tlf. 62 97 00 03. Søknaden med vedlegg sender du til Nettbuss, Postboks 133, 2001 Lillestrøm og innen 15. mars 2000. JERNBANEVERKET

REGION

ØST

Stilling: Trafikkstyrer Sted: Elverum (1 stilling Grefsen (1 stilling) Filipstad (2 stillinger) Trafikkavdelingen Lønn: LR 10 Trafikkavdelingen er tillagt ansvaret for den samlede trafikkstyring for det offentlige jernbanenettet i regionen. I dette inngår togekspedisjonen ved ikke fjernstyrte stasjoner. Region øst har behov for medarbeidere med togekspeditørkompetanse. Vedkommende må være innstilt til og utføre txp tjeneste ved andre stasjoner. Det er også ønskelig at medarbeideren har erfaring innen NSB BA billettsalg / billettbestemmelser. Opplysninger om stillingene kan rettes mot Områdesjef txp Geir Strømstad tlf 64623 eller Gruppeleder Morten Svastuen tlf 73103 / Elverum og Torbjørn Selander tlf 57344 / Grefsen og Filipstad. Søknad sendes: Jernbaneverket Region Øst, Personalseksjonen, Oslo City. JERNBANEVERKET RET

HOVEDKONTO-

J-46 Rådgiver, Internasjonal avdeling Oslo Ltr. 42-56. For særskilt godt kvalifiserte søkere kan høyere lønn tilstås. I Jernbaneverkets internasjonale avdeling er det opprettet en ny stilling som rådgiver. Vedkommende forutsettes å sette seg nøye inn i, og følge med i, den transportpolitiske utvikling internasjonalt, spesielt innen EU og vurdere konsekvensene av denne utviklingen og foreslåtte endringer i rammebetingelsene innen jernbanesektoren. Vedkommende vil også delta i møter og faggrupper i ulike nasjonale og internasjonale fora JBV er medlem av, drive utstrakt informasjons-virksomhet internt og eksternt, samt følge opp JBVs bistand overfor

departementet i nternasjonale saker. Vedkommende vil dessuten delta aktivt i den løpende samferdselspolitiske kontakt med departementet og andre offentlige og private interesser, herunder arbeidet med nasjonale transportplaner mv. Vi søker en person med høyere utdanning, som behersker engelsk og fransk, og som har kjennskap til tysk Kunnskaper om EU, jernbanerelaterte spørsmål og erfaring fra internasjonalt arbeid er en forutsetning. Søkeren bør være initiativrik, ha gode samarbeidsevner og god skriftlig og muntlig framstillingsevne. Nærmere opplysninger: direktør Ole M. Drangsholt, tlf. 55455. J-48 Konsulent Økonomi/Regnskap Oslo LR17. Vi søker erstatning for en av våre medarbeidere som går over i en annen stilling i økonomiavdelingen ved hovedkontoret. Vår nye medarbeider vil arbeide med varierte arbeidsoppgaver i et hyggelig og uformelt miljø. Det er ønskelig med noe erfaring/kjennskap til etterfølgende områder: kunde- og leverandørreskontro, hovedbok og avstemminger, konsernregnskap/konsolideringer, avgiftsoppgjør, fakturering, bilagsregistrering, teoretisk og praktisk erfaring i regnskapsarbeid og kjennskap til regnskapssystemet Agresso. I tillegg til noe praksis bør vedkommende ha en teoretisk bakgrunn tilsvarende «handel og kontor» fra videregående skole som minimum. Av personlige egenskaper vil vi legge vekt på gode samarbeidsevner, lyst og evne til å sette seg inn i nye arbeidsoppgaver, stå-på-vilje og fleksibel innstilling til arbeidsoppgaver, og godt humør. Arbeidsoppgavene i regnskapsseksjonen er under omlegging. Nærmere opplysninger: Geir Thoresen, tlf. 55082 eller Tone Bøvre, tlf. 55405. Søknad sendes: Jernbaneverket, Hovedkontoret v/BanePartner, Personalkontoret, Stortorvet 7, Oslo. Oslo

Sporveier

Vo g n f ø r e r e Oslo Sporveier har fortsatt behov for vognførere. Full opplæring vil bli gitt gjennom et 13 ukers kurs. Tar gjerne inn personer over 50 år. Søkere bør ha god rygg, nakke og skuldre, være personlig robust og. tåle stress og kunne forholde seg til både mennesker og trafikk. Søkere må kunne forholde seg til trafikksikkerhet. Videre må søkere ha høy serviceinnstilling/ holdning, og kunne godt norsk med tanke på sikkerhetsinstrukser. Send søknad og CV til: AS Oslo Sporveier Postboks 2857 Tøyen 0608 Oslo eller ta kontakt per tlf. 22 08 45 00. Søknad merkes: «Sporvognsdivisjonen, søknad» For nærmere informasjon kan også Irene Galåen i Aetat kontaktes. Hun treffes i Prinsensgt 7-9, rom 304 mellom kl. 1000 og 1400 mandager og torsdager, eller på mobiltelefon 91 61 41 26. Her kan du få utfyllende informasjon om arbeidstid, lønn, krav, opplæring osv.

Journalister Sofie Bruun 231 53076 e–post SofieB@nsb.no

Journalister Lars Harlad Bjelvin 231 53074 e–post Larsbj@nsb.no

Distribusjon NSB Kontortrykk 231 51062

Produksjon: NSB Media Layout: Arne Eidal Axentum kommunikasjon

Trykket av Falch på svanemerket papir

97. Produksjonsingeniør motorvognmateriell Drift og teknikk Operatørforvaltning (1085 Avd.ing./1087 O.ing.) (2 gangs utlysning) Sundland Drammen LR 22 / 42-48. Arbeidsoppgaver: Produksjonsingeniøren for motorvognmateriell er underlagt materiellsjef kortdistanse i Drift og teknikk Operatøtforvaltning, og vil være plassert ved vedlikeholdsenheten på Sundland. Produksjonsingeniøren er spisskompetanse som støtter vedlikeholdsenhetens personell i feilsøking. Produksjonsingeniøren forestår teknisk oppfølging og utvikling av materiellet, med fokus på sikkerhet, pålitlighet, tilgjengelighet og økonomi. Kvalifikasjoner: Høyere teknisk utdannelse , god kunnskap om materiellet er en forutsetning. Kunnskap om RCM og driftpausebasert vedlikehold. Gode PC kunnskaper. Må kunne arbeide med dokumentasjon og dokumentasjonsrutiner. Det er en fordel å kunne, og ha arbeidet med NSB BA’s styringssytem. Relevant utdannelse og erfaring kan i noen tilfeller kompensere for mangelende formell utdannelse. Personlige egenskaper: Stor arbeidskapasitet, evne til helhetlig tenking, samt god kommunikasjon, muntlig og skriftlig. Evne til å analysere og holde fast ved et problem til det er løst. Evne til å ta initiativ, og arbeide selvstendig så vel som i grupper. Må kunne håndtere mange saker samtidig. Spørsmål om stilling rettes til Terje Green tlf 23153274 eller 915 88 208.

Nita Kapoor

Redaktør Lasse Storheil 231 53071 e–post lasse.storheil@nsb.no

19


Returadresse: Vingehjulet, NSB 0048 Oslo

Vingehjulet 13. mars 2000

ADRESSERT C-POST

Ettersendes ikke ved varig adresseendring,

men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Bruk gjerne satellitten

Denne oppfordringen kommer fra NSB Eiendom som nå har ferdigstilt sin første Satellitt.

N

Leiekontorer, som i andre etasje på Tønsberg stasjon, finner vi kanskje på flere stasjoner i fremtiden.

eida. Det er ingen månerakett. Det dreier seg om kontorer i andre etasje på stasjonen i Tønsberg. Et prøveprosjekt åpner for bruk av kontorene på stasjonen og er et tilbud til dem som ikke har kontorer eller som ønsker å tilbringe dagen i Tønsberg fremfor å reise til den vanlige arbeidsplassen sin. NSB Eiendom har i samarbeid med firmaet Regus utarbeidet konseptet «Satellittkontor for fjernarbeid». Regus, som driver med utleie av fleksible kontorløsninger, skal drive satellittkontoret. – Vi regner med at vi i løpet av mars

20

har de første kundene på plass. Vi er veldig spent på hvor raskt vi vil kunne fylle kontorhotellet, sier salgssjef Jørn Eilif Rasmussen i Regus. Ansatte i NSB, små og store bedrifter, eller privatpersoner, kan leie seg inn hos Satellitt på Tønsberg stasjon. Hit kan man ta med sin bærbare PC og finne det mest moderne kontorutstyr. Leietakerne får tilbud om sekretærhjelp, møterom (med mulighet for videokonferanser) og felles kantine. Satellitt er et godt alternativ ikke minst for pendlere som vil slippe noen reisedager og for små bedrifter under etablering. Å leie kontorplass hos

Satellitt er mindre forpliktende enn å leie et eget kontor. – Vi tror også dette kan være et tilbud til kompetansebedrifter som ønsker å knytte til seg medarbeidere som bor eller ønsker å bo i dette området, sier Rasmussen. I Tønsberg kan Satellitt også være et godt alternativ for hyttefolket i sommerhalvåret. Satellitt i Tønsberg er et pionerprosjekt. Går det bra her, kan det bli flere Satellittkontor på NSBs stasjoner. LASSE STORHEIL


Vingehjulet 04 2000