Issuu on Google+

Vingehjulet I N T E R N B L A D

F O R

N S B - K O N S E R N E T

- N R 3 2 0 0 7

Flere vil bli lokfører

FOTO: PREBEN COLSTRUP

Prosjektet for å rekruttere og beholde lokomotivførere i NSB bærer frukter. Til nå har 64 studenter ved Norsk Jernbaneskole tegnet kontrakt med NSB. Henning Aandal er en av dem. Her i døra på Type 73 sammen med kjørelærer Frode Brynildsen (bak). Tilbudet om lønn under utdanning og god månedslønn i fremtiden har fristet flere til å søke som lokfører. Side 6 V I N G E H J U L E T

6-vhj-3-07.p65

1

27.03.2007, 12:50

3 - 0 7

1


L E D E R

2006 – et godt år for NSB-konsernet NSB opplever også en betydelig trafikkvekst både i person- og godstrafikken i Norge. Denne fremgangen skyldes ikke bare at vi er midt inne i en høykonjunktur, men også en systematisk og målbevisst innsats fra alle deler av NSBkonsernet. Jeg opplever en stå-på-vilje og stolthet over å arbeide i NSB. Dette er det viktig å ta vare på.

For første gang i historien gir NSBs virksomhet en avkastning på kapitalen som ligger klart over eierens krav. NSBs omdømme i befolknin-

NSBs fremgang blir lagt merke til, også på Stortinget. Her har NSB fått mange positive tilbakemeldinger fra transport- og kommunikasjonskomiteen under behandlingen av eiermeldingen om NSB. Det at vi leverer gode resultater, gir konsernet handlefrihet fra eieren til å satse ytterligere på å styrke kollektivtrafikken og gi næringslivet effektive transportløsninger. Den friheten skal vi benytte til å fornye togene våre og utvikle enda bedre tjenester. De gode resultatene, kombinert med de globale miljøutfordringene gjør at vi nå opplever en betydelig politisk vilje til å satse på jernbane og kollektivtrafikk. Muligheten for høyhastighetsbaner i Norge vurderes nå som et viktig tiltak for å gi jernbanen vesentlig høyere markedsandeler.

gen viser også klar forbedring. Vi lå i 2006 på 32. plass på MMIs profilmåling blant store norske bedrifter, opp fra 47. plass i 2005.

Vi skal tillate oss å glede oss over medvinden i 2006, men vi må også erkjenne at det fortsatt er områder vi må bli bedre på. Punktligheten i 2006 lå klart under rekordresultatene fra 2005. En gjennomsnittlig punktlighet på 87,5 prosent for persontogene og 84 prosent for godstogene er ikke godt nok dersom vi skal fortsette fremgangen. I tillegg til helt påkrevet innsats for å bedre påliteligheten og kapasiteten i Jernbaneverkets infrastruktur, er det viktig at vi i NSB-konsernet gjør alt vi kan innenfor det som er vårt ansvarsområde, enten det er snakk om avgangspunktlighet, stasjonsopphold eller kvaliteten på materiellet. Knapphet på arbeidskraft er en annen betydelig utfordring for flere deler av konsernet. Vi setter inn en lang rekke tiltak for å gjøre NSB til en attraktiv arbeidsplass, og flere av disse tiltakene synes nå å gi positiv effekt. Vi har for eksempel nettopp underskrevet kontrakt med 64 personer som skal begynne på lokførerutdanningen og som kan kjøre tog neste år. Jeg er opptatt av at vi fortsetter den positive utviklingen fra 2006, og at vi får til forbedringer der vi ikke har nådd målene våre i år. Det er satt ambisiøse mål på en rekke områder for de nærmeste årene. For å stimulere ytterligere til felles innsats har vi for 2007 innført en bonusordning for ansatte i NSB AS og Mantena AS knyttet til måloppnåelse for bestemte områder. Vi håper denne ordningen blir godt mottatt og kan bidra til konsernets fortsatte fremgang.

God påske! Hilsen Einar Enger, konsernsjef

VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

Prinsensgate 7-9 0048 Oslo, Faks 23 15 40 03 Utgitt av NSB v/ direktør for samfunnskontakt Arne Wam, 23151050, arnew@nsb.no

22

6-vhj-3-07.p65

V V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

2

Redaktør: Lasse Storheil, kommunikasjonssjef NSB-konsernet, 23153071, lasses@nsb.no

33 -- 00 77

27.03.2007, 12:50


Innhold 4

SENTRALBORDET PÅ LILLEHAMMER

4

KLART FOR VÅRENS VAKRESTE

6

ANSETTER NYE LOKFØRERE

8

BONUS ALLEREDE I ÅR

10

MIDLERTIDIG ORDNING FOR VÅPEN

13

HONNØR FRA SAMFERDSELSKOMITEEN

14

OSLO S I FORVANDLINGENS TEGN

16

AVSPORING I MYK SNØ

20

BEDRE PUNKTLIGHET PÅ ØSTFOLDBANEN

22

TILFREDSE MEDARBEIDERE

25

RØYKESLUTT

Oslo S i stadig endring

Medarbeidere: Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef, NSB Persontog, 23153449, age-christofferl@nsb.no Preben Colstrup, informasjonssjef NSB Persontog, 23153500, prebenc@nsb.no

Distribusjon og adresseendring: NSB AS, postekspedisjon, 23154936, postekspedisjon@nsb.no Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon Trykk: Zoom Grafisk Ettertrykk kun tillatt etter avtale med redaksjonen U LL EE TT VVI INNGG EE HH JJ U

6-vhj-3-07.p65

3

27.03.2007, 12:50

33 -- 00 77

33


N Y T T

Thorleif Jacobsen (t.v.) og Pål Salvesen er i full gang med forberedelsene til årets salgsuke.

Klart for s algsuk algsukaa 2007 Når dette leses har kanskje salgsuka fått nytt

Ny sentralbordløsning. Bjørn Inge Stalsberg og Lill Mari Vestly ønsker velkommen til NSB – fra Lillehammer.

navn, men vi velger å kalle dette, som også er kjent som vårens vakreste eventyr, med sitt gamle navn. 7. mai er det klart for nok en ekstra innsats i forhåpentligvis fint vårvær og med alle tog i rute, også denne uka.

Hallo og velkommen ti NSB flytter sentralbordet til Lillehammer fra høsten av. En sentralbordløsning i regi av Kundesenteret vil

For fjerde gang drar NSB i gang sin årlige salgsuke. Da skal vi både gjøre oss synlige for nye kunder, samtidig som vi i større grad enn tidligere skal sette pris på de kundene vi har, både om bord i tog og på stasjoner. Primus motor i år blir Thorleif Jacobsen som har flere gode medarbeidere med seg i arbeidet. — Vi gleder oss til dette prosjektet, men vi er avhengig av din hjelp, sier Jacobsen. Han håper alle medarbeidere setter av noen timer en eller flere dager under uka, og bistår enten med å dele ut informasjon og prøvebilletter om NSB eller selv kommer med forslag til hva man vil gjøre. Dette er ikke bare snakk om salg, men også profilering og kundetilfredshet. Vi lover at du skal få gjøre noe du selv har lyst til, men det kommer vi tilbake til før 7. mai. ER FOR ALLE

— For oss er det viktig å understreke at salgsuka er for alle medarbeidere. Alle som ønsker å gi litt ekstra og by på seg selv har her en glitrende anledning til å vise frem NSB som en serviceinnstilt organisasjon, sier Jacobsen. I år skal vi spesielt ta oss av våre faste kunder og gi dem en liten overraskelse i løpet av uka. Vi skal prøve å oppgradere kundens hverdag i disse dagene. Dette gjør vi for å høyne kundetilfredsheten. Men selvsagt er den interne motiveringen viktig gjennom deltakelse fra medarbeidere som vanligvis ikke møter kundene. Både konsernsjef og teknisk direktør skal være med ute i felten, og dermed yte en ekstra innsats for bedriften. Det samme håper vi at du også vil gjøre, sier Jacobsen. Som før om årene vil det være en intern konkurranse om hvem som lager de mest spennende løsningene for kunden under salgsuka, og som vanlig vil alle gode forslag premieres.

ha en rekke fordeler i forhold til nåværende løsning. — Først og fremst vil det gi oss en bedre kundeservice ved at samme enhet svarer ut og formidler informasjon til våre kunder. Særlig i avvikssituasjoner vil dette være viktig både i forbindelse med kundeservice og beredskap. I tillegg vil løsningen på sikt gi oss betydelig synergi både kompetanse- og kostnadsmessig, forteller Bjørn Nesteby i Assistor som har vært med på å utrede saken. Kvalitativt og prismessig er Kundesenterets løsning fullt på høyde med det markedet tilbyr. RI KTIG KOMPETANSE

Salgssjef og leder for Kundesenteret på Lillehammer, Stein Erik Jensen, er godt fornøyd med å skulle levere denne tjenesten til NSB. I tillegg til å være konkurransedyktige, så har Kundesenteret den kompetansen NSB er ute etter. — Vi kan kombinere sentralbord med øvrige oppgaver.

FAKTA om nytt sentralbord ■ Nåværende avtale med Jernbaneverket og NSB sies opp ■ Kundetelefonen skal betjene sentralbordet til NSBkonsernet ■ Ny løsning skal være på plass senest 1. oktober 2007 ■ Løsningen kan utvikles til å dekke hele konsernets behov for sentralbordtjenester DETTE VIL VI OPPNÅ: ■ Høy grad av service og kompetanse ■ Konkurransedyktig leveranse ■ Bedre informasjon ved avvik

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

4

6-vhj-3-07.p65

V I N G E H J U L E T

4

3 - 0 7

27.03.2007, 12:50


CargoNet med overskudd i 2006 CargoNet AS hadde i 2006 en vekst på 11 prosent i transporterte enheter, noe som er en fortsettelse av den store økningen i godstrafikken på jernbanen de siste årene. Siden 2002 har jernbanetransporten her i landet økt med nesten 70 prosent.

en til NSB! Medarbeiderne på kundesenteret har blant annet erfaring i bruken av systemer som LISA og PUTIN. Dermed kan kunden få svar på spørsmål ved første oppringing, og slippe å bli henvist videre, sier Jensen. LETTERE VED AVVI K

Et annet viktig moment er de mulighetene samkjøringen gir for kundehåndteringen ved etablering av beredskapsteamet ved ulykker eller større avvik. Løsningen er fordelaktig sammenlignet med dagens, da den gir bedre samordning av kundeinfo. — Målet vårt er at vi skal bli så bra at det blir merkbar forskjell, sier Jensen. I fremtiden vil vi jobbe for å skaffe kunden ett kontaktpunkt hvor han eller hun når hele NSB. Dette vil gi en mer kundevennlig løsning enn dagens. Stein Erik Jensen er sikker på at medarbeiderne på Lillehammer vil mestre oppgaven med glans, og at kundene vil merke forskjell fra første dag av.

CargoNet AS fikk i fjor et resultat før skatt på 64 millioner kroner, noe som er på nivå med 2005. For CargoNetkonsernet, som også omfatter virksomheten i Sverige ble resultatet før skatt 27 millioner norske kroner, mot 17 millioner i 2005. Omsetningen var på 1.500 millioner kroner. — Vi er godt fornøyd med veksten i Norge, men vi merker kapasitets- og kvalitetsproblemene på jernbanenettet. Skal den gode utviklingen fortsette, og jernbanetransport kunne absorbere veksten i transportbehovet, må investeringer komme raskt. Vi skal gjøre vårt, men også politikerne og Jernbaneverket må følge opp de planer og uttalelser de har kommet med, sier administrerende direktør i CargoNet, Are Kjensli. CargoNet kjøper nå seks lokomotiver av typen El 16 fra Sverige. Dette er tidligere norske lokomotiver, som ble solgt til Sverige for noen år siden. Disse lokomotivene vil være på plass i Norge i løpet av våren, og gjøre det mulig for selskapet å kjøre flere tog.

MANGE FORDELER

Foruten større sambruk av ressurser er det flere fordeler ved å samkjøre sentralbordet med kundetelefonen. — Kundesenteret har større forutsetning for å løse sentralbordfunksjonen på best mulig måte. Våre kundebehandlere er ansatt i NSB, og har god kjennskap til organisasjonen og kan betjene innringers behov. Dermed får vi raskere satt anropet videre til rette person, og gitt best mulig service. Dette blir etter min mening den beste løsningen for kundene og for NSB. Her får de hjelpen de trenger på ett sted, påpeker Jensen. NSBs nåværende nummerserier og hovednummer til sentralbordet vil ikke endres, men overføres til den nye løsningen. Dersom det er ønskelig, kan det etableres egne hovednummer til deltakende datterselskap. Etter at man har fått erfaring med ny sentralbordløsning, skal muligheten for videreutvikling av felles telefonportal for hele NSB-konsernet vurderes. TEKST: CH RISTI NE FLØYSAN D FOTO: BO T. SVEISTRUP

Mer og mer gods over på bane. (Foto: Lasse Storheil).

V I N G E H J U L E T

6-vhj-3-07.p65

5

27.03.2007, 12:50

3 - 0 7

5


N Y T T

Mange vil bli lokfører Prosjektet for å rekruttere og beholde lokomotivførere i NSB bærer frukter. Til nå har 64 studenter ved Norsk Jernbaneskole tegnet kontrakt med NSB, det er gjort avtale med Tågkompaniet om 30 årsverk og over 300 har søkt på Norsk Jernbaneskole. Bare i januar og februar «mistet» NSB 11 lokomotivførere. — Fristelsen til å prøve andre yrker eller arbeidsgivere ble for stor, men en av dem ombestemte seg da han hørte om NSBs nye tilbud, sier prosjektleder Svein Svimbil. Henning Aandal er student ved Norsk Jernbaneskole. Han har fått tilbud om jobb før han er ferdig. Kontrakten er underskrevet og månedslønn på 20 000 kroner er underveis sammen med etterbetaling for avlagt studietid. Han vet at når han er ferdig vil han tjene 400 000 kroner årlig og at mulighetene er til stede for å tjene enda mer. Han er meget godt fornøyd. Han har forpliktet seg til å være hos NSB i to år etter endt utdannelse. Da er han fri til å søke jobb hos andre. — Jeg hadde bestemt meg for å arbeide hos NSB uansett, så dette kom som en bonus. Men jeg er overbevist om at det blir et trekkplaster for nye studenter, sier han.

ring. Resultatet har ikke latt vente på seg. Over 300 søkere til 20 plasser er ny rekord. Dersom vi får mange søkere, er det større mulighet til å få de beste, sier Svimbil som er svært fornøyd med responsen på markedskampanjen. Undersøkelsen viste at lokomotivføreryrket var lite kjent og fremstår som lite attraktivt blant ungdom. De fleste tror at man må ha utdanning utover videregående skole for å komme inn på skolen og at utdanningen tar mer enn ett år. Halvparten tror at gjennomsnittslønnen er under 350 000 kroner. BEDRING TIL SOMMEREN

Allerede før ferien kan 18 nye være på plass, hvorav seks fra Norsk Jernbaneskole og resten fra Tågkompaniet. Innen jul kommer 24 nye, hvorav seks kommer fra Norsk Jernbaneskole og 18 fra Tågkompaniet. I tillegg vil syv pensjonister kjøre tog i definerte perioder.

BRA FOR LÆRERE OGSÅ

Frode Brynildsen er kjørelærer. Også han mener at NSB er på riktig spor nå. Fra et tillegg på 200 kroner dagen for utført tjeneste har satsen økt til 300 kroner pluss et fast månedstillegg på 2 500 kroner. — Vi har et ansvar for at kommende lokomotivførere har rett forståelse og ryggmargsrefleks innen sikkerhet og komfort, sier han. Marked og kommunikasjons undersøkelse blant 1 000 personer i Norge har ført til en mer målrettet markedsfø-

STORT B EHOV

Fram til 2012 vil det være et stort behov for lokomotivførere. Hvert år vil det være 50 som blir pensjonister og det er forventet en viss avgang til andre trafikkselskap eller det private næringsliv. Derfor vil det være behov for seks – syv kull fra Norsk Jernbaneskole fram til 2012. TEKST OG FOTO: PREB EN COLSTRUP

NSB film skal få flere til lokføreryrket Mens filminnspillingen om nypensjonist Odd Horten pågår, er prosjektleder Svein Svimbil mer opptatt av hvordan rekruttere nye og beholde dagens lokomotivførere. Også han bruker filmen som virkemiddel.

Henning Aandal hadde valgt NSB uansett. — Men denne avtalen kom som en bonus og la ingen demper på arbeidsgleden, sier han. — Vi trenger flere lokførere, sier kjørelærer Frode Brynildsen. 66

6-vhj-3-07.p65

VV II N NG G EE HH JJ UU LL EE TT

6

NSB må gjøre seg lekker i arbeidsmarkedet da stadig flere slutter til fordel for andre yrker. Dette er leder for Norsk Lokomotivmannsforbund helt enig i. Det er lav arbeidsledighet i landet. Det innebærer at NSB må være langt mer offensiv for å markedsføre lokomotivføreryrket enn tidligere. — Jernbaneselskapene må skjønne at de har et selvstendig ansvar for rekruttering av lokførere, skriver Øystein Aslaksen på lederplass i Norsk Lokomotivmands Tidende. Svein Svimbil sier at det skal lages en kort film som viser storheten i yrket generelt og NSB som arbeidsgiver spesielt slik at vi stadig får nye søkere på skolen, som igjen vil begynne hos NSB. — Målgruppen er først og fremst ungdom, men vi er interessert i alle som vil søke på Norsk Jernbaneskole. Filmen skal kunne vises på stands eller i skoler og vi vil også lage en kortversjon som skal ligge på Internett. I disse dager pågår utplukkingen av nye filmstjerner.

33 -- 00 77

27.03.2007, 12:51


Billedtekst Det er avslutningsfest for Odd Horten i Bent Hamers spillefilm som har première 2. juledag.

Prosjektgruppa består av Svein Svimbil mellom Christine Auli og Heidi Monica Holmen, Arild Andreassen, Per Kristian Flaten, Roger Nygård og Tom Myrvold.

Film om lokomotivfører NSBs lokomotivførere stiller opp som statister når Bent Hamer lager film om Odd Horten som har vært lokomotivfører på Bergensbanen i en mannsalder og har en siste tur over fjellet igjen før han pensjoneres. Hamer skriver følgende om sin femte film O’ Horten: «Idet toget forlater stasjonen uten togfører Odd Horten ombord, innser han at veien videre er en reise uten trykte rutetabeller og velkjente stoppesteder. Horten har blitt pensjonist og perrongen føles ikke som et trygt sted å stå. O’ Horten er en melankolsk komedie om lokfører Odd Hortens besværlige dager og netter på vei fra et yrkesliv til pensjonisttilværelsen. Gjennom varmt humoristiske og absurde situasjoner blir vi kjent med den temmelig forknytte Horten, og portrettet av ham blir en inntagende skildring av pensjonisten som mister retningssansen – og finner den igjen. » Steinar Nordermoen er en av statistene. Han deltar på avskjedsfesten til Odd Horten der de har delt ut sølvlokomotivet til den nye pensjonisten. Det er moro å være med på, og så gir det penger til felleskassa, sier han med det smil. Filmen har première 2. juledag.

O’ Horten er en melankolsk komedie om lokfører Odd Hortens besværlige dager og netter på vei fra et yrkesliv til pensjonisttilværelsen gjennom varmt humoristiske og absurde situasjoner. VV II N NG G EE HH JJ UU LL EE TT

6-vhj-3-07.p65

7

27.03.2007, 12:51

33 -- 00 77

77


K V A L I T E T

Hyggelig med en påskjønnelse Hilde Merete Nilsen og Evy Jorunn Johnson setter pris på at konsernsjefen vil gi bonus for innsatsen. — Dette liker vi godt, og vi føler det slik at arbeidet vi gjør blir verdsatt. Det er alltid hyggelig å få en påskjønnelse, og flere tusenlapper ekstra på konto sier vi ikke nei takk til, sier de to. Hilde understreker: — Dette er en ekstra motivasjonsfaktor for oss. Hvis vi når våre mål og presterer noe ekstra, så får vi bonus. Det er viktig å skille bonus fra vanlig lønn, fordi vi får bonus når vi gjør mer enn det som er forventet av oss. Hun er stasjonert i Moss, og trives godt i jobben. — Vi har synlige ledere og god kontakt kolleger imellom. Dette betyr mye i hverdagen, sier Hilde. Evy påpeker: — For meg er det viktig å ha god kontakt med kundene. Da er det trygt å vite at du har en leder som støtter deg og følger deg opp. Det har vi i Oslo i dag, sier Evy. Hun kjører fast Oslo-Göteborg. — Vi vet hva som kreves av oss, og når vi oppnår resultater som er bedre enn forventet, er det ekstra motiverende at vi får bonus, i tillegg til lønn, sier Evy.

Bonus er ekstra påskjønnelse ut over vanlig lønn, sier Evy Johnson (t.v.) og Hilde Nilsen til konsernsjef Einar Enger.

Bonus Bonusordning gir utbetaling i år NSB innfører en bonusordning for sine faste ansatte. Ordningen er avhengig av at NSB får et godt resultat i år og får effekt først i 2008. Men for den gode innsatsen i 2006, som ga nytt rekordresultat for NSB, vil det bli utbetalt en bonus på 7 000 kroner i august. Konsernsjef Einar Enger er meget godt fornøyd med den jobben alle ansatte har lagt ned de siste årene. — Vi har hatt en meget positiv utvikling på mange områder i konsernet. Økonomisk nådde vi det målet som Staten som eier har satt til oss i 2006. Omdømmet er i ferd med å komme opp på et tilfredsstillende nivå og kundene er langt mer fornøyde med NSB enn de var bare for få år siden. Jeg vil takke alle for de gode bidragene til denne positive utviklingen, sier Enger. — Vi har satt oss ambisiøse mål både på lengre sikt og for inneværende år. Det er for å stimulere til felles innsats for å nå målene, at vi innfører en bonusordning for ansatte i NSB der det gis en økonomisk påskjønnelse når målene nås, sier Enger. KAN GI 21 000 I 2008

Dersom NSB lykkes i å nå sine mål i 2007, kan bonusutbetalingen for 2007 komme opp i 21000 kroner for hver enkelt. Pengene utbetales i august 2008 — Men full uttelling betinger imidlertid at NSBkonsernet samlet når eiers økonomiske mål slik som i 2006, understreker konsernsjefen. Det er ikke bare økonomiske mål som skal nås, men også mål for kundetilfredshet og mål for den enkelte enhet. — Dersom vi ikke når alle tre målene, reduseres bonusutbetalingen tilsvarende. Dersom NSB-konsernet 8

6-vhj-3-07.p65

V I N G E H J U L E T

8

ikke når det målet eier har satt, reduseres maksimal bonus til 15000 kroner, forklarer Enger. For medarbeidere i Drift er det eksempelvis satt som mål at vi oppnår en operatøravhengig regularitet på 99,0 prosent per tertial, i tråd med avtalen med staten. KRITERIER

Bonusordningen for 2007 vil gjelde for fast ansatte i NSB AS som har vært i aktiv tjeneste senest fra 1. juli 2007 og som fortsatt er fast ansatt når NSB utbetaler bonusen. For deltidsansatte og andre med redusert stilling vil bonusutbetalingen bli fastsatt ut fra den stillingsandelen man har ned til 50 prosent stilling. For lavere stillingsandel i 2007 blir det ingen bonus. Bonusordningen gjelder ikke for personale som omfattes av andre bonusordninger. Dersom det skulle oppstå en stor ulykke eller en annen situasjon der bonusutbetalingen kan bidra til å svekke NSBs omdømme, kan konsernsjefen beslutte at bonusutbetaling bortfaller. SKATT PÅ VANLIG MÅTE

Bonusutbetaling vil for bedriften inngå som ordinære lønnskostnader som det påløper arbeidsgiveravgift på og som det trekkes inntektsskatt fra. Bonusutbetaling gir ikke grunnlag for feriepenger og er ikke pensjonsgivende. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

3 - 0 7

27.03.2007, 12:51


Kapasiteten er i ferd med å bli sprengt i Oslo-tunnelen. (Foto: Rune Fossum).

Sekundet som ble til minutter — Dersom et tog får ett sekund forsinkelse gjennom Oslotunnelen, gir det to sekunders følgeforsinkelse. Slik kan det fordoble seg utover hele dagen. Man tar seg inn litt, men målingene viser at ettermiddagsrushet er konsekvent mer forsinket enn morgenrushet, sier driftsdirektør Øystein Risan. I forbindelse med innspill til Markedsstrategisk ruteplan har Drift satt i gang simuleringer som viser dette. Det er Mike Stallybrass fra Vossloh IT Systems i York som har utført arbeidet og meningen var å vise hvor tett togene egentlig kan kjøre gjennom Oslotunnelen. — Vi hadde mistanke om at marginene var små. Og etter gjennomført simulering viste det seg at med to minutters intervall, har vi 11 sekunders margin. Men det er bare hvis vi benytter oss av den raskeste lokomotivføreren til å kjøre det raskeste toget på det raskeste sporet. Det blir et svært krevende presisjonsnivå om vi skal lykkes med å levere etter ruteplan. BARE EN TREDEL

En annen studie om stasjonsopphold, foretatt av Nigel Harris fra The Railway Consultancy fra London, viser at NSB har mulighet til å kontrollere en tredel av alle forsinkelser som oppstår på stasjonene. Selv om toget virker som det skal og personalet gjør jobben som de skal, kan vi likevel ikke unngå at forsinkelser oppstår. Dersom Jernbaneverket leverer signaler, informasjon over høyttaler og spor som virker som det skal, er det ennå en del av forsinkelsene som oppstår på stasjonen som er utenfor vår kontroll.

KUNDENE BESTEMMER

Det er kundenes atferd som bestemmer. De kommer med mye bagasje, de vet ikke hvor de skal eller har med rullestol eller kommer i seneste laget og forsinker avgangen. Dette er forhold som vi også må ta høyde for. Vi vurderer nå å bemanne plattformene på kritiske stasjoner i rush som ett tiltak for å hjelpe kundene og dermed oss selv. Et av de viktige tiltakene for å få kontroll på mest mulig av dette er at det nå er mulig å forholde seg til samme sekundviser fordi alle nå har korrekt klokke. Så må vi gjøre alt vi kan for å få toget gjennom flaskehalsen og vite at dersom vi sparer ett sekund, har jeg spart en kollega for to sekunder. ØKE KAPASITETEN

På sikt må sporkapasiteten økes. NSBs strategi er å befordre flere mennesker ut og inn av de store byene. Jo mer vi lykkes med vår strategi, desto større blir problemet dersom ikke Oslotunnelen får større kapasitet. Vi vil nok komme frem gjennom Oslotunnelen også i morgen, men ikke i rute om den ikke bygges ut, sier Øystein Risan. TEKST: PREBEN COLSTRUP

V I N G E H J U L E T

6-vhj-3-07.p65

9

27.03.2007, 12:51

3 - 0 7

9


A R B E I D S M I L J Ø

Lokførere kan avlive påkjørte dyr Lokomotivfører får nå tilgang til våpen. Etter et møte med Samferdselsdepartementet torsdag 22. februar har NSB tilbudt en midlertidig løsning for deler av Nordlandsbanen og Rørosbanen denne vinteren. Våpnene er innelåst på avtalte steder og lokomotivførerne som ønsker det kan rekvirere våpen for sin tur og levere det tilbake etter endt tjeneste. NSBs ledelse har derfor tatt initiativ overfor Samferdselsdepartementet for å finne en varig løsning som er hjemlet i norsk lov. Samferdselsdepartementet innkalte ulike interessenter til møte den 22. februar 2007 for, om mulig, å komme fram til en konklusjon. Her var det representanter fra Mattilsynet, Politidirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning og Justisdepartementet i tillegg til Jernbaneverket og togoperatørene. Mange av dem som har engasjert seg i media i den siste tiden har vært opptatt av at våpnene måtte komme raskt tilbake i toget til tross for at ordningen har vært i strid med våpenloven. Noen har ment at avlivning av skadde dyr må pålegges alle lokomotivførere, mens andre mener at tilgang til våpen for den som ser seg i stand til å bruke det var en god nok ordning. KOMMUNENS ANSVAR

Etter loven er det kommunene som er ansvarlig for å se til at avlivning av vilt pågår på en riktig måte, og de er pålagt å yte bistand om nødvendig. Ved avlivning av husdyr skal politiet kontaktes. Av sikkerhetsmessige grunner er Jernbaneverket ansvarlig for de aktiviteter som gjøres ved sporet. Å få både Jernbaneverket, representanter fra kommunen og i noen tilfeller også politiet på plass, tar lang tid. Derfor mener mange at lokomotivføreren må kunne avlive dyret på stedet. Det er flere svakheter ved å la lokomotivfører avlive dyr etter frivillighetsprinsippet. Dyrene vil da være prisgitt den enkelte lokførers holdning og egenskap. Det er risikofylt i forhold til tettbebyggelse og passasjerer i toget og ved et vådeskudd er det våpenbruker som blir holdt ansvarlig. VARIGE LØSNINGER

NSBs ledelse har i denne prosessen vært opptatt av å finne løsninger som både er varige og blir etterlevd uavhengig av togoperatør og lokomotivfører. I påvente av en slik løsning, har NSB og CargoNet opprettet godkjente våpenskap på bestemte steder ved Nordlandsbanen og Rørosbanen denne vinteren. Lokomotivfører kan ta ut våpen dersom han ser seg i stand til å avlive dyr etter sammenstøt med toget. Etter endt tjeneste leveres våpenet tilbake til et annet avtalt sted. NSB har bestilt godkjente futteral for å oppbevare våpenet når det ikke er i bruk. LÆRER AVLIVN I NG

Alle lokomotivførere som ønsker å bistå med avlivning på de aktuelle strekninger må gjennomføre obligatorisk kurs i regi av Norges Jeger og Fiskeforbund. Inntil kurs er avholdt vil det fremdeles være mulig og foreta avlivning for de lokomotivLokfører Arnulf Einang foran førerne som føler seg skikket og har fått tilgang til våpenskapet på Røros. våpen av leder. I tillegg til å finne varige løsninger for avlivning av dyr, er NSB opptatt av at det gjøres betydelig mer for å forhindre at dyrene kommer på sporet slik at dyrepåkjørsler unngås. Politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet Erik Lahnstein sier at han er glad for at NSB har funnet en midlertidig løsning. — Vi kjøper oss ved dette litt tid for å komme opp med de gode og varige løsningene, sier han. TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: STEI NAR OLSEN

10

6-vhj-3-07.p65

V I N G E H J U L E T

10

3 - 0 7

27.03.2007, 12:52


JBV øker innsatsen Banesjef Tor Rørosgård på Røros- og Solørbanen vet hva som skal til for å redusere antall dyr på sporet. — Neste år skal vi øke innsatsen, sier han. Banesjefen er ikke i tvil om at inngjerding ville gjøre stor nytte. I alle fall på de mest utsatte strekningene. Med et budsjett på 600 000 kroner gir lite rom for varige tiltak. Banesjefen har ansvar for 50 mil spor hvor mesteparten er omgitt av skog. Bare 1 100 meter er inngjerdet. — Dersom det ble bevilget nok midler til inngjerding i Østerdalen og Haltdalen, ville dette hjelpe betydelig.

Annerledes i Sverige I Sverige er det ikke tillatt å ha våpen i tog for avlivning av dyr. Derimot har politiet et svært finmasket jaktnettverk som de kan kontakte etter et varsel om dyrepåkjørsel. Sven Malmberg er lokomotivfører og en av gründerne til Tågkompaniet og har jobbet i Svensk jernbane siden 1968. Nå har han et styreverv i NSB Anbud As som eneste lønnede aktivitet. Han er meget skeptisk til våpen i tog. — Få dette bort fra togene før det hender noe, sier han. — I fjor kjørte vi på tre bjørner og jeg har selv kjørt på en ulv. Det er ikke tale om at jeg ville forsøkt meg mot en skadd bjørn. Også skadde elger kan være svært farlige, og det trengs betydelig jegererfaring for å utøve avlivning på en sikker måte, sier han.

Kommunens ansvar

Ordfører Knut Berger i Namsskogan i møte med konsernadvokat i NSB Otto Roheim, lensmann Herolf Nordaune, Grong og veterinær Per Storli, mattilsynet Namsskogan.

— Det er bare tull at lokføreren skal rygge en kilometer og vasse ut i snøføyka i lakksko for å skyte elg mens 200 passasjerer sitter og venter i toget.

JBV legger til rette for å hindre at elg og rein skal komme på sporet. (Foto: Jernbaneverket/ Anders Haakonsen).

Ring 02800, så fikser vi det. Det er vårt ansvar, sier ordfører Knut Berger i Namsskogan kommune. Ordføreren har et godt utbygd nettverk for å foreta avlivning av dyr. Og det er mange uten jernbanebakgrunn som har fått kurs i jernbanesikkerhet. Dersom vi får telefon og sikkerhetsopplæring, skal vi foreta dette uten å bry jernbanen i det hele tatt, sier Knut Berger. Han har innkalt til et møte med de ulike interessenter for å tydeliggjøre ansvarsforholdene og forbedre varslingsrutinene.

V I N G E H J U L E T

6-vhj-3-07.p65

11

27.03.2007, 12:52

3 - 0 7

11


Ø K O N O M I

Flere kunder gir større overskudd N S B får et result at etter skatt på 511 millioner resultat kroner i 2006. Det er 69 millioner bedre enn året før. Ekstra avsetning til pensjoner reduserer driftsresultatet med 223 millioner kroner. Konsernsjef Einar Enger er fornøyd med tallene for 2006, som er de beste NSB noen gang har hatt. Men det er fortsatt rom for forbedringer. Samlet er driftsresultatet for konsernet 668 millioner kroner, som er 19 millioner kroner lavere enn fjoråret. Nedgangen skyldes i sin helhet en ny måte å beregne pensjonskostnadene på. Det har resultert i at pensjonsforpliktelsene i år er økt med 223 millioner kroner i forhold til tidligere beregningsmodell. Pensjonskostnader vil også påvirke regnskapet for 2007. Driftsresultatet i Persontog påvirkes også av pensjonskostnader, men er bedre enn noen gang med 291 millioner kroner. Veksten i personkilometerne er 3,2 prosent og tidenes høyeste. Kundetilfredshet er 69, som året før.

Honnør til NSB fra Transport- og kommunikasjonskomiteen på

Nettbuss gjør det også bedre enn noen gang med

Stortinget avga den 8. mars innstilling i

et driftsresultat på 126 millioner kroner. CargoNet

Stortingsmelding nr. 18 som omhandler NSBs

leverte driftsresultat på 14 millioner kroner. Det er

virksomhet for perioden fra 2007-2009. For

påvirket av pensjonskostnader, men totalt sett bedre enn noen gang. Godstogvirksomhetens punktlighet er i 2006 på 84 prosent. R O M Eiendom har et resultat på 241 millioner kroner, der 155 millioner kroner er gevinst ved salg av eiendommer. Støttefunksjonene i NSB har alle fin fremgang. Kostnadene er redusert i alle enhetene. Det gjelder både Mantena, Arrive, Trafikkservice, Finse Forsikring og Assistor. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

12

6-vhj-3-07.p65

V I N G E H J U L E T

12

NSB-konsernet er dette hyggelig lesning. Meldingen behandles i Stortinget i vårsesjonen. Vi har sakset fra komiteens innstilling: ..«Flertallet i komiteen har merket seg at på tross av stadig større konkurranse fra andre transportmidler, økte antall reisende med tog med NSB med 4,6 pst. I perioden 2003-2005. I perioden 2000 til 2003 gikk antall reisende med NSB ned med 11,6 pst. Flertallet mener dette viser at NSB har gjort et godt arbeid for å snu en negativ utvikling, slik det ble understreket i St.meld. nr. 6 (2004-2005). Et systematisk forbedringsarbeid la grunnlaget for et positivt vendepunkt i trafikkutviklingen i 2003. Flertallet understreker at det er viktig at NSB fortsetter dette arbeidet, og at NSB har en avgjørende rolle i dette arbeidet.»

3 - 0 7

27.03.2007, 12:52

S


a

Det er flere som benytter seg av NSBs tilbud, både med tog og buss.

Stortinget VELLYKKET OMSTI LLI NG

..«Flertallet mener at NSBs omfattende omstilling av virksomheten de siste årene vært vellykket, både med hensyn til utviklingen i kvaliteten på tilbudet og lønnsomheten. Det er viktig at NSB også i den kommende perioden fortsetter dette arbeidet. Flertallet mener at et nært og godt samarbeid med Jernbaneverket, som er ansvarlig for jernbaneinfrastrukturen og tildeling av rutekapasitet, både i forbindelse med ruteplanleggingen og i den daglige operative virksomheten, spiller en nøkkelrolle i denne sammenhengen. Det er viktig at regjeringen Stoltenberg prioriterer rask framdrift i utbyggingsprosjektene omkring Oslo spesielt, og har økt bevilgningene til jernbaneinvesteringer betydelig.» ØKE INVESTERINGER

…«Flertallet merker seg NSBs påpekning av at vedlikehold og investeringer må økes vesentlig for å kunne øke togets konkurranseevne i forhold til andre transportformer. For å realiseres togets muligheter er det nødvendig å bygge ut dobbeltspor på trafikktunge strekninger og

andre kapasitetsøkende tiltak på jernbanenettet. NSB-styret er også opptatt av at nye togstrekninger må ha en standard som sikrer høyere hastighet.» BEDRE TILGJENGELIGHET

…«Komiteen viser til at det i den nye fireårige kjøpsavtalen med NSB for første gang er slått fast at togtilbudet skal utformes slik at flest mulig kan utnytte tilbudet på en ordinær og likeverdig måte. Det er også satt av 100 mill. kroner i kjøpsavtalen til oppgradering av togmateriell for å gjøre togene mer tilgjengelig for alle. Komiteen mener NSB skal legge til grunn prinsipp for universell utforming når selskapet anskaffer nytt materiell eller oppgraderer eksisterende materiell. » FLERE BEN

..«Flertallet stiller seg bak en strategi som går ut på at hjemmemarkedene skal være Norden både for persontransporten og godstransporten. Flertallet deler departementets vurdering av at et marked som ikke bare omfatter Norge, vil bidra til å redusere sårbarheten til konsernet og gi NSB flere ben å stå på. Det kan være spesielt viktig for godsvirksomheten og bussvirksomheten.» V I N G E H J U L E T

6-vhj-3-07.p65

13

27.03.2007, 12:52

3 - 0 7

13


S E R V I C E

Oslo S i stadig endring Det skjer noe på Oslo S hele tiden. Kunder og ansatte vil merke ombygginger på flere steder i år. Nye endringer planlegges de nærmeste årene, så Oslo S vil fortsatt være en smeltedigel.

Det er ROM eiendom som sitter i førersetet for NSBs prosjekter på Oslo S, og har ansvaret for den totale ombyggingen. DAbygget blir det største prosjektet denne gangen, og arbeidet er i gang ved påsketider. I ombyggingsperioden, som vil vare frem til våren 2008, er alle som jobber i DA-bygget (unntatt togledelsen i niende etasje) flyttet ut til Østbanebygningen, Storgata og Skippergata. Prosjektsjefene Per Atle Tufte og Tor Saghaug i ROM eiendom skal følge opp den daglige ombyggingen ved Oslo S, men er avhengig av et godt samarbeid med dem som har det daglige markedsog utleieansvaret fra ROM på Oslo S. De mest sentrale fra ROMs side er eiendomssjef Knut Johansen, eiendomsforvalterne Per Øivind Bjørningstad og Cecilie Risøe, samt shoppingansvarlig Anne Berit Lie og controller Hege Messel Grande. ROM samarbeider naturligvis også tett mot JBVs folk på Oslo S. IKKE BERØRE PUBLIKUM

— Det er en viktig jobb for oss å sørge for at publikum skal bli minst mulig berørt i denne perioden. Derfor dekker vi til alle områdene der vi bygger om ved å sette opp vegger. Det blir illustrasjoner på veggene, og vi vil fortelle hva som skal komme bak byggeveggene og når det skal være ferdig. Det er viktig å unngå at det oppstår køer, eller problemer for kundene med å ta seg frem på Oslo S. Men vi vil nok merke noe til støy i denne perioden, da det ikke er helt lydløst å foreta en så omfattende ombygging, forteller eiendomsforvalter Per Øivind Bjørningstad.

NYTT BILLETTSALG

Samtidig som DAbygget blir nytt, skal det gamle billettsalget bygges om til butikker og billettsalg. Alt dette skal være ferdig i midten av oktober. I mellomtiden er det bygd et midlertidig billettsalg mellom sporene 12 og 13. Når ombyggingen er foretatt, skal dette billettsalget flyttes tilbake og etableres som en åpen løsning ved siden av automatene utenfor dagens gamle billettsalg. Samtidig vil en rekke nye butikker få plass i dette arealet. Det jobbes intenst med å finne best mulige løsninger for vareleveranser til Oslo S. Dette vil foregå under publikumsarealene, etter gitte retningslinjer, der butikkene får faste leveringstider. ØKT INTERESSE

Det er stor interesse for å leie arealer på Oslo S. Plasseringen er god, og kundene skal kunne finne produkter som er attraktive. De nye butikkene betyr også at NSB kan sikre seg betydelige leieinntekter. 33.000 17.000 3.000

Nordinngangen er den mest brukte.

INNGANG NORD

53000

25.000 BYPORTEN JERNBANETORGET

17.000 SENTRALHALL

60.000 18.000

Per Atle Tufte flankert av Tor Saghaug og Per Øyvind Bjørningstad (t.h.)viser hvordan det vil se ut i det gamle billettsalget på Oslo S fra oktober av.

14

6-vhj-3-07.p65

V I N G E H J U L E T

14

15.000

Inngangen fra vest blir ikke så mye brukt.

18.000 1.000

ØSTBANEHALLEN

F LY T O GTE R M I NAL GTER

33.000

Det har vært foretatt omfattende tellinger på Oslo S. Strømmene av mennesker er nøye kartlagt. Dette vil endres i fremtiden, etter hvert som Oslo S bygges om.

3 - 0 7

27.03.2007, 12:53


Dette er prosjektene

Det blir overgang mellom DA-bygget og nye møterom i andre etasje over Narvesen/Vita i fordelingshallen. DA-BYGGET

Rehabilitering av bygget. Nye møterom i andre etasje i fordelingshallen. Nytt garderobe/trimrom bak spor 1. Starter mars 2007 og ferdigstilles mai 2008. GAM MELT B I LLETTSALG TI L NYE B UTI KKER

Billettsalget i sentralhallen skal bygges om til shopping med 7 forretninger og et nytt mindre billettsalg. Starter mars 2007 og åpning medio oktober 2007. VAREMOTTAK OG M ILJØSTASJON

Rehabilitering av varemottaket gir bedre logistikk. Miljøstasjon med kildesortering. ØSTBAN EBYGGETS KONTORDEL

Mai 2008 vil rehabilitering av Østbanebygget starte og forventes gjennomført i løpet av ca et år. Det blir butikker i det meste av det ombygde billettsalget på Oslo S. Men det blir også et billettsalg med en åpen løsning.

I den såkalte fordelingshallen, der Vita/Narvesen er i første etasje, vil det bli etablert møteromsfasiliteter i andre etasje, med en gangbro i glass over til andre etasje, der den nye kantina i DA-bygget vil ligge. ARKITEKTKONKURRANSE

ØM-BYGGET

Det foreligger offentlig godkjente planer for et nytt bygg over og mellom Østbanehallen og 1854-bygget, som vurderes gjennomført og brukt til kontor eller annen virksomhet JERN BAN ETORGET

Jernbanetorget og omkringliggende gater oppgraderes. Nye stoppesteder for trikk og buss. Starter i mars 2007 og ferdigstilles høsten 2008. Statens Vegvesen Region Øst står for gjennomføringen og ROM bidrar med midler og kompetanse.

ROM vurderer å gjennomføre en arkitektkonkurranse for å se på totalkonseptet på Oslo S. Her vil også mulige økte og endrede trafikkstrømmer som følge av Bjørvika bli vurdert. Videre vil man se på utvikling langs Schweigaards gate og betydningen for de ulike innganger og vurdering av et nytt bygg på Øvre Torg samt ombygging av hele eller deler av sentralhallen. Tellinger som er gjort viser at inngangen fra Øvre Torg er langt mindre brukt enn for eksempel inngangen fra sør, og ikke minst fra nord.

Det utredes muligheter for utvidelse av dagens p-hus til også å omfatte undergrunnen på Christian Frederiks plass. (under Sjøsiden Oslo S). Atkomstforholdene for alle trafikanter fra sør gjennomgås også nøye, for å sikre gode løsninger i fremtidens Bjørvika.

SATSER SKI KKELIG

GANGKULVERT BJØRVIKA – SCHWEIGAARDS GATE

NSB investerer flere hundre millioner kroner for å oppgradere bygningene på Oslo S de nærmeste årene. — Men vi gjør dette fordi vi skal skape gode publikumsarealer, samtidig som vi får inn leietakere som kan ha tilbud togkundene kan ha interesse av. Vi ser en lignende utvikling flere steder i Europa. Samtidig bygges det kontorbygninger for nye bedrifter i området nær Oslo S, der toget blir den viktigste transportøren for medarbeiderne, sier Bjørningstad. Blant annet bygger ROM nye kontorer for skatteetaten i Schweigaardsgate.

Gjøre kulverten under og mellom sporene mer trivelig og attraktiv. Mulig forlengelse mot Schweigaardsgate og Bjørvika. Forbindelsen til t-banen er også viktig. Kortsiktige tiltak kan være aktuelt i 2008, men de langsiktige tiltak må koordineres mot øvrige planer i Bjørvika.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

CHRISTIAN FREDERIKS PLASS OPERA-ALMENNINGEN

STASJONSALM ENNINGEN – I NNGANG ØST

I Bjørvikaplanen forbindelse over og i forbindelse forbindelser ned

skal det gjennomføres en gangsporområdet i øst (Stasjonsalmenningen) med denne vurderes også ramper/ til plattformene.

V I N G E H J U L E T

6-vhj-3-07.p65

15

27.03.2007, 12:53

3 - 0 7

15


Togberging under tøffe forhold

Toget stod godt fast i tykke lag med snø, og var vanskelig å flytte.

Det var været som var den største hindringen for å få flyttet det avsporede toget. — Da vi skulle fjerne boggien for snø måtte vi bruke spett. Vi fikk løs en håndfull av gangen. Jeg har fått nye begreper om hva snø er, sier leder for Berging og beredskap Knut Hauglund. Onsdag 21. februar sporet toget fra Bergen av mellom Hallingskeid og Myrdal. Først søndag kunne Berging og beredskap slippe til for å fjerne toget fra sporet. Det var for dårlig vær og skredeksperter måtte være med for å sikre at alt gikk rett for seg. — Vi måtte gå med skredvarslere på oss hele tiden. En av oss måtte til enhver tid befinne seg utenfor fare for å bli tatt av nye skred. Dersom noen ble tatt, ville det være enkelt å stille inn skredvarsleren på søkemodus og finne oss andre, forteller Hauglund. JEVNT MED TAKET

Først ved middagstider på søndag kunne snøryddingen begynne. Hardpakket snø hadde lagt seg jevnt med taket på toget og snøfresere, hjullastere og spader måtte tas i bruk før selve arbeidet med å fjerne toget kunne begynne. — Før vi kunne dele togsettet i to, måtte vi også forsikre oss om at ikke den ene delen av toget forsvant ut i geografien. Derfor la vi godt med snømasse som støttet 16 16

6-vhj-3-07.p65

VV II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

16

opp under den delen av toget som vendte ut mot stupet. SKJÆREBRENNER

For å dele toget ble det benyttet skjærebrenner for å fjerne koblingsboltene. Dette ble gjort med en viss spenning og frykt, men toget rikket seg ikke. Verken den delen som lå utenfor sporet eller den delen som sto igjen oppå med den ene boggien avsporet. Det var leid inn to El 14 lokomotiv for trekke toget bort, men selv med to lokomotiv rikket ikke toget seg en millimeter. Først etter å ha løftet opp den avsporede boggien, hakket av snø og is og plassert boggien på sporet, var det mulig å bevege toget. Dermed var alt klart til først å kjøre toget ned til Voss og senere til Strømmen. FLY T TE

Natt til mandag begynte arbeidet med å flytte den vogna som lå utenfor sporet. De to vognene som var igjen i fjellet lå nemlig i 35 graders helning og hadde godt med snømasse pakket på undersiden for å forhindre at det raste

33 -- 00 77

27.03.2007, 12:53


To av vognene sporet av og skled ned skråningen.

ut etter delingen. Det ble først forsøkt å flytte på vogna med hjullaster og med jekk, men den rikket seg ikke. Så ble beredskapstoget kjørt helt inn til den avsporede vogna. Da måtte de sikre toget med wire for å forhindre at toget flyttet seg mer enn ønskelig. — Så kjørte vi loket fram med en kraft på 120 tonn. Da flyttet det seg så vidt. Sånn fortsatte vi og centimeter for centimeter beveget vogna seg slik at trafikken kunne passere, forteller Knut Hauglund. Det ble mandag formiddag før Jernbaneverket kunne visitere banen. — Jeg har aldri sett slik type snø. Jeg har fått nye begreper om hva snø er. Med det været jeg nå har sett har jeg fått fornyet respekt for dem som jobber med å rydde snø på Bergensbanen, sier han. NY OPPDRAGSGIVER

Nå er jobben med å rydde sporet gjort. Berging og beredskap har dermed avsluttet jobben for Jernbaneverket som er ansvarlig for at sporet til en hver tid er åpent for trafikk. Men Berging og beredskap har nå et nytt oppdrag. Denne gangen fra NSB som eier de to vognene som ligger igjen på fjellet, og planleggingen av dette arbeidet er godt i gang. — Vi er avhengig av godt vær over noen dager, og

dermed må vi vente med selve operasjonen til etter Skarverennet. Meningen er å frakte to 200 tonns mobilkraner på sporet enten fra Haugastøl eller fra Mjølfjell. Uansett blir det flere mil inn til uhellsstedet. Vi har traller som skal settes sammen slik at de fungerer som befordringsmiddel for kranene. Trallene er stive, så utfordringen er å skape så god bevegelighet i dem at transporten går som den skal, sier lederen for Berging og beredskap Knut Hauglund. TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: SVEI N ULVU ND

Avsporingen etter ras Onsdag 21. februar på formiddagen kjørte østgående dagtog fra Bergen inn i et snøras på Bergensbanen og sporet av med to vogner mellom Myrdal og Hallingskeid. Ingen personer kom til skade. Dårlig vær på fjellet skapte vansker for bergingsmannskapene.

VV II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

6-vhj-3-07.p65

17

27.03.2007, 12:53

33 -- 00 77

17 17


K V A L I T E T

PUNKTLIGHETEN

UKE 1-12

70 75 80 85 90 95 100 ▲ Dovrebanen

Mars løfter punktligheten Det har vært en eventyrlig utvikling i punktligheten i mars

▲ Nordlandsbanen

som er den desidert beste måneden hittil i år.

▲ Raumabanen

God innsats i alle driftsledd er nok noe av forklaringen på dette fine resultatet. — Det er litt bekymringsfullt at det ikke er gjort mange konkrete tiltak som skulle tilsi denne utviklingen, men når alt blir gjort riktig, samtidig, skjer dette. Men det er ingen grunn til å slappe av i punktlighetsarbeidet selv som tallene er gode, sier punktlighetsoppfølger Helge Jørgenstuen.

▲ Rørosbanen ➥ Bergensbanen ▼ Sørlandsbanen

REGIONTOG NATT ▲ Oslo - Trondheim ▲ Trondheim Bodø ▲ Oslo Bergen ▲ Oslo Stavanger REGIONTOG ØSTLAND ➥ Oslo Halden ▲ Oslo Skien ▲ Oslo Lillehammer ▼ Oslo Gjøvik

LOKALTOG ▲ Kongsvingerbanen ▲Hovedbanen

BEDRE I NORD

I nord har regiontogene på Nordlandsbanen hatt svake tall i en periode på grunn av generelle vinterproblemer, følgeforsinkelser fra forsinkede godstog samt dyrepåkjørsler. — Det har vært jobbet intenst i vår region nord med å finne forbedringstiltak, og i de siste ukene har det vært en markert bedring i punktligheten. Denne fine utviklingen har også smittet over på lokaltogene i Trøndelag samt Meråkerbanen som begge viser svært gode tall om dagen. Bra jobbet, sier Jørgenstuen På Vestlandet viser lokaltogene mellom Bergen og Arna som vanlig gode tall. Lokaltogene på Vossebanen viser også gode tall, men har fått enkelte følgeforsinkelser fra vinterproblemene i fjellet. Det har vært store snømengder og mye uvær i fjellet og tog 62 kjørte inn i et snøras og sporet av med 2 vogner øst for Myrdal den 21. februar. (se egen sak). I de siste to ukene har det vært stabil og punktlig drift også på Bergensbanen. På Jæren pågår det anleggsarbeider mellom Stavanger og Sandnes og dette påvirker driften. Det er perioder med planlagte innstillinger og da togene venter på busser medfører dette forsinkelser. I tillegg har det også her vært perioder med uvær og feil på infrastrukturen, noe som medfører lavere punktlighet enn normalt for lokaltog Stavanger. Regiontogene mellom Stavanger og Kristiansand har også vært påvirket av nevnte driftsforstyrrelser slik at disse togene viser svakere tall enn normalt. Regiontogene på «Østre strekning”ä viser stabile og gode tall i de siste ukene. GODT I ØST

▲ Drammenbanen ➥ Østfoldbanen ➥ Gjøvikbanen ▼ Stavanger

▲Bergen - Arna ▲ Bergen Voss ▲ Trondheim

KILDE: JBV

▲ Salten ▲=FRAMGANG GODKJENT

18

6-vhj-3-07.p65

▼=TILBAKEGANG

➥=UENDRET

På Østlandet har det vært en flott periode med stabil og god drift. Lokaltog Oslo ligger an til måloppnåelse i mars og pr 22. mars er tallene 92 prosent Det er dog fortsatt en del forsinkelser på Hovedbanen på grunn av anleggsarbeider og dermed enkeltsporet drift og på Drammenbanen på grunn av feil ved infrastrukturen. — Flytting av hovedsignaler ved Lysaker og Sandvika på grunn av anleggsarbeider medfører at vi blir mer sårbare mot forsinkelser på denne strekningen, sier Jørgenstuen. Regiontogene mellom Oslo og Halden er tilbake på omkring 95 prosent. Togene mellom Oslo og Skien er derimot noe mer ustabile og pendler mellom 77 og 98 prosent. Feil ved infrastruktur, særlig på Drammenbanen og i Larvik-området samt feil på togmateriell er årsaker til dette. Togene mellom Oslo og Lillehammer er fortsatt ustabile, selv om det også her har vært bedring i de siste ukene. Høy utnyttelse av sporkapasiteten sammen med en del feil på infrastruktur og togmateriell er årsaker også her.

IKKE GODKJENT

V I N G E H J U L E T

18

TEKST: LASSE STORH EI L

3 - 0 7

27.03.2007, 12:53


Sikrer bedre tilgjengelighet — Denne heisen oppleves som trygg og komfortabel uten rykk, sier Tone Torp. Hun representerer Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og har blitt med til Malmö for å teste rullestolheisen som er foreslått montert i de oppgraderte Type-7 vognene. Tone Torp testet rullestolheisen som skal monteres i Type 7 når de oppgraderes.

Tilgjengelighet for alle og universell utforming er sentrale begreper når NSB skal oppgradere eller kjøpe nytt materiell. Ved oppgradering er det en rekke tekniske begrensninger for hva som er fysisk mulig å få til. Likevel bestreber NSB seg på å gjøre tilgjengeligheten best mulig innenfor disse rammene. Det er oppgraderingen av Type 7 som har kommet lengst, og første vogn er på plass i Malmö hos Euromaint som vant anbudet om oppgraderingen. Tirsdag 27. februar dro en gruppe med deltagere fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Norges Handikapforbund og NSB til Malmö for å teste den foreslåtte rullestolheisen som skal monteres inn i BC 7 vognene. En testversjon av heisen var montert inn i inngangspartiet for at man fysisk skulle få testet heisen. Heisen som skal monteres har en maksimal løftehøyde på en meter og skal opereres av ombordpersonalet.

innspill på hvordan heisen og inngangspartiet kunne utformes for å oppnå best mulig brukervennlighet. Ved å forlenge rampen og flytte et håndtak og nødstopp ble plassen bedre og mer brukervennlig. Torp påpekte også at skapet i inngangspartiet i vognen burde rundes av i størst mulig grad, slik at det ble lettere å manøvrere stolen når man kjørte av rampen og skulle videre innover i vognen. Dette var innspill som Euromaint og leverandøren av rullestolheisen lovte å se nærmere på. Konklusjonen var at heisen ga et godt inntrykk. ETAB LERER ARBEI DSGRUPPE

NSB har nå tatt kontakt med Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Norges Handikapforbund og Norges Blindeforbund for å danne en arbeidsgruppe. Målet er å sikre best mulig løsninger for tilgjengelighet og universell utforming i eksisterende og nytt materiell.

FORSLAG TIL ENDRINGER TEKST OG FOTO: ÅGE- CH RISTOFFER LUNDEBY

GUNDER

Tone Torp (FFO), Berit Therese Larsen (FFO) og Tore Amblie Bjørback (NHF) hadde en rekke konstruktive

V I N G E H J U L E T

6-vhj-3-07.p65

19

27.03.2007, 12:54

3 - 0 7

19


K V A L I T E T N Y T T R U T E T I L B U D

Mer punktlig Østfoldbane Innen utgangen av året skal to utvalgte tog på Østfoldbanen ha 90 og 95 prosent i ankomstpunktlighet. Kundetilfredsheten skal være 72 på regiontogene mellom Oslo og Halden neste Prosjektleder Kai Strekerud sammen punktlighetsmedarbeidere Helge Jørgenstuen og Helge Ramseth har klare mål for Østfoldbanen.

høst.

Dette er noen av målene som er satt i forbindelse med et eget prosjekt som skal sørge for bedre punktlighet på togene på Østfoldbanen. Det var dårlig punktlighet på noen tog som gjorde at prosjektet ble satt i gang. Det kom en kundeklage, og NSB ønsker å være i forkant og prøve å finne ut hva årsaken er til at kundene kommer for sent på jobben og til middag. Det er togene 104 (fra Halden klokken 0558 til Oslo klokken 0745) og tog 125 (fra Oslo klokken 1700 til Halden klokken 1843) som er satt under lupen denne gangen. Assisterende lokførerleder Kai Strekerud skal lede prosjektet, og han sier at det først og fremst dreier seg om å gjøre forbedringer som gir bedre ankomstpunktlighet, samtidig som omdømmet til NSB bedres. FORBEDRE KTI

— Vi har satt oss klare mål for kundetilfredshet (KTI) og den skal være 72 på regiontogene mellom Oslo og Halden høsten 2008, opp fra 70 høsten 2006, sier Strekerud. Prosjektet skal følge tog 104 og 125 frem til juli i år, og målepunktene blir henholdsvis Oslo og Fredrikstad. Det ble gjort målinger i en fireukers periode i januar og februar for å skaffe godt nok grunnlag til å analysere mulige årsaker. — Disse togene har hatt en negativ utvikling, og vi skal nå sammenstille alle informasjoner om mulige årsaker for å finne ut hva vi skal gjøre for å få togene i rute hele tiden. Derfor er det en bredt sammensatt gruppe fra Jernbaneverket, Teknikk, Mantena, konduktører og lokførere som skal analysere bakgrunnsmaterialet. Bare da kan vi finne årsaken, sier Strekerud.

Det pågår et parallelt prosjekt som tar for seg verstingtogene på Øste linje. Forsinkelser her gjør at det ofte oppstår krøll på togene mellom Ski og Oslo. — Kartlegging vil vise om kjernen til forsinkelsen kan være åpenbare. Vi oppdager stadig nye årsaker til forsinkelser. Derfor er det viktig at vi analyserer grunnlags-

6-vhj-3-07.p65

ALT HENGER I HOP

Punktlighetsoppfølger Helge Jørgenstuen sier at det for tiden er noe variabel punktlighet i togtrafikken, med unormalt store utslag enkelte ganger. Han synes det er riktig at man undersøker Østre linje og Vestre linje samtidig. — Alt har en sammenheng. Det så vi best da vi skulle finne ut hvorfor toget fra Oslo til Skien klokken 1543 ble forsinket. For å løse problemet måtte vi begynne med å justere nattoget på Nordlandsbanen. Det beviser at hvis det ikke fungerer godt nok på Drammenbanen kan det oppstå forsinkelser helt til Bodø, sier Jørgenstuen. Han sier at det vanligvis blir bedre punktlighet når spesielle tog settes under lupen, og ofte er det små ting og nøyaktighet som skal til for forbedringer, for eksempel avgang på sekundet. OPPNÅELIGE MÅL

— Vi mener det er fullt mulig at tog 104 skal ha 95 prosent ankomstpunktlighet Oslo S og tog 125 skal ha en ankomstpunktlighet på 90 prosent i Fredrikstad innen utgangen av 2007, sier Strekerud. Han understreker at prosjektet er satt i gang både for å øke kundetilfredshet, men samtidig er det viktig at medarbeiderne i NSB ser at bedriften tar punktlighet på alvor for å kunne bedre det totale omdømmet til NSB. — Vi håper å konkludere en gang før sommerferien, men punktlighetsoppfølging er en kontinuerlig prosess, som vi må jobbe med hele tiden, sier Strekerud. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

FAKTA -Målene for tog 104 og 125

TOGENE TIL MYSEN

20

materialet for å komme frem til de virkelige grunnene til at forsinkelsene oppstår, sier Strekerud.

V I N G E H J U L E T

20

■ Punktlighet Oslo desember 2007:

95

■ Punktlighet Fredrikstad desember 2007:

90

■ Kundetilfredshet Oslo-Halden 2008:

72

3 - 0 7

27.03.2007, 12:54


I MITT NYE HJEMLAND

DANUTA TRACEWSKA - WARSZAWA, POLEN - LITT OVER 40 ÅR - GI FT SVENSK - MOR TI L NATALJA (25)

Danuta elsker å gå på kaffebar. Her er hun i godt lag med Tove Nysveen (t.v.) over en kaffelatte.

Til Norge av svenske årsaker — Det var ikke bare enkelt å komme til Norge med polsk barn og svensk mann som også hadde barn. Vi hadde ikke felles språk for barna, og i perioder var det bare hunden og katten som forsto datteren min, sier Danuta. — Mannen min og jeg traff hverandre i Warszawa. Riktignok hadde jeg en utdannelse fra København og mange reiser i Europa bak meg, så kulturen i Oslo var ikke fremmed. Men den var fremmed for datteren min, sier hun

OVERVINN

Utfordringer er likevel til for å overvinnes, mener hun. — Skal du ha jobb i Norge, er det ikke bare å søke på jobb. Du må kunne norsk. Selv om en er aldri så positivt innstilt til innvandrere er det umulig å lede en dokumentasjonsavdeling uten å kunne uttrykke seg på norsk. Skriftlig og muntlig. Selv om en har en mastergrad i informasjonsteknologi. Det sier kvinnen som snakker flytende russisk, engelsk, fransk og svensk i tillegg til morsmålet.

BABCIA

Hun hadde ikke lenger sin babcia (bestemor) eller nære venner rundt seg. — Selv om jeg var hjemme hele det første året, var det en stor utfordring å etablere nye relasjoner. Familiært og nasjonalt. Barna forsto jo ikke hverandres språk, og det var ikke enkelt for dem, sier Danuta. Etter mye vilje og målbevissthet har dette likevel gått bra. Hun vedgår at flytting var en belastning, men i dag stortrives hun i NSB og i Norge. Også som leder av dokumentasjonsavdelingen opplevde hun utfordringer da hun kom i 2001: Hun var kvinne, snakket med aksent og skulle lede en avdeling der flere av de ansatte hadde lang NSB-erfaring.

KONVERTERT

Danuta kommer fra et land som vi kjenner som sterkt katolsk. Men denne trosretning deler hun ikke lenger. Hun sympatiserer nok mer med buddhismen med det milde og vennlige uttrykket. En ting har Danuta lært seg de 15 årene hun har bodd i Norge. Å bruke naturen, gå på ski og trosse utfordringene med skadet kne. Da er polakken ikke bare den vennlige og milde som vi kjenner henne fra kontorlandskapet. Da er hun rett og slett sta! TEKST OG FOTO: PREB EN COLSTRUP

I mitt nye hjemland Vingehjulet ønsker å vise litt av det kulturelle mangfoldet i NSB-konsernet. I tiden fremover vil vi snakke med mennesker som jobber i NSB-konsernet som har ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn. Gi oss gjerne tips om hvem vi kan presentere i denne spalten. preben@nsb.no

V I N G E H J U L E T

6-vhj-3-07.p65

21

27.03.2007, 12:54

3 - 0 7

21


NSB AS er tilfreds med egen arbeidsplass. A R B E I D S M I L J Ø

3.5

3.5

3.5

3.5

3.5

3.5

3.4

3.4

3.4

3.4

3.4

3.4

3.3

3.3

3.3

3.3

3.3

3.3

3.2

3.2

3.2

3.2

3.2

3.2

3.1

3.1

3.1

3.1

3.1

3.1

3.0

3.0

3.0

3.0

3.0

3.0

2.9

2.9

2.9

2.9

2.9

2.9

2.8

2.8

2.8

2.8

2.8

2.8

2.7

2.7

2.7

2.7

2.7

2.7

2.6

2.6

2.6

2.6

2.6

2.6

2.5

2.5

2.5

2.5

03 04 05 06 07

I hvilken grad føler du at NSB AS er en attraktiv arbeidsplass i forhold til andre bedrifter?

2.5 03 04 05 06 07

I hvilken grad er du tilfreds med å være ansatt i NSB AS?

2.5 03 04 05 06 07

Jeg vet hva som forventes av meg i jobben

03 04 05 06 07

Jeg får den opplæringen jeg trenger for å kunne utføre arbeidsoppgavene mine

03 04 05 06 07

Jeg utvikler min kompetanse gjennom jobben i NSB.

Medarbeiderne har talt - igjen ▼

Årets MTU-svarprosent er på 80, opp fra 79 i fjor, og grunnlaget er 1 800 ansatte som er tilfredsstillende nok for å si at resultatene må oppfattes som reelle.

3.5

Det er etablert en generell tilfredshet i bedriften og denne har vært stabil de tre siste årene. Resultatene fra målingen gis på en skala fra 1 til 4 med røde, gule og grønne markeringer. Over 3,0 er grønt, og i år er det seks av 11 målepunkter som er gule, mens de øvrige er grønne. Grønn på alle punkter er målet.

3.4 3.3 3.2 3.1 3.0 2.9 2.8 2.7

BYKS SIDEN 2003

2.6

Målinger for tilfredshet har vært foretatt jevnt og trutt 07 03 04 05 06 siden 2003, og de siste to årene har det etablert seg et itt sn G je nn om nivå som er positivt rent generelt for bedriften som helhet. Men det finnes en rekke forbedringsområder i alle enheter. Odd Eide har som vanlig vært primus motor for undersøkelsen, og han sier at mange ledere ennå har en utfordring når det gjelder å følge opp egne medarbeidere. 2.5

MER DIALOG OG TILBAKEMELDING

Opplæring, utvikling av kompetanse, oppfølging av leder, tilbakemelding fra leder og støtte fra leder er det samme som i fjor. Men dette er under 3,0 og dermed i gul sone og ikke godt nok. Her det noe å strekke seg etter, selv om det har stabilisert seg.

22

6-vhj-3-07.p65

V I N G E H J U L E T

22

— Hvis folk opplever at de ikke får nok tilbakemelding til å få vite hvordan arbeidet de gjør blir vurdert, så må lederne ta dette på alvor. Her er en skår på 2,9 ikke bra nok, og 27 prosent av medarbeiderne er ikke helt fornøyd med dette. Som leder er det viktig å følge opp medarbeiderne sine, sier Eide RESPEKT FOR HVERANDRE

De ansatte i NSB opplever at omgangstonen på arbeidsplassen er preget av gjensidig respekt. Her er det økning fra 3,3 til 3,4 fra i fjor til i år. — Det er meget bra, og tyder på en åpen tone kollegene imellom, sier Eide. Troen på fremtiden er den samme som i fjor, med 2,9, og et kraftig hopp fra begynnelsen av tiåret, da den lå nede på 2,3-2,4. Antall medarbeidersamtaler viser nedgang i forhold til i fjor. Det skal gjennomføres minst en samtale i året, og enkelte enheter, for eksempel drift, måler egne ledere på om de avholder medarbeidersamtaler. OPPFØLGING

MTU-resultatet skal være grunnlag for en dialog, og denne dialogen skal lederne ta med medarbeiderne. Det er nettopp i denne dialogen at tilbakemeldinger på en statistikk kan utdypes og konkretiseres, og oppfølging av resultatene fra undersøkelsen vil kunne føre til positive endringer. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

3 - 0 7

27.03.2007, 12:54

03 04

Jeg får nok tilbakem ding fra min nærme leder til å vite hvord arbeidet mitt blir vu


3.5

3.5

3.5

3.5

3.4

3.4

3.4

3.4

3.4

3.3

3.3

3.3

3.3

3.3

3.2

3.2

3.2

3.2

3.2

3.1

3.1

3.1

3.1

3.1

3.0

3.0

3.0

3.0

3.0

2.9

2.9

2.9

2.9

2.9

2.8

2.8

2.8

2.8

2.8

2.7

2.7

2.7

2.7

2.7

2.6

2.6

2.6

2.6

2.6

2.5 03 04 05 06 07

Jeg opplever at mine mål og resultater blir fulgt opp av min nærmeste leder

2.5

2.5

2.5

04 05 06 07

får nok tilbakemelg fra min nærmeste er til å vite hvordan eidet mitt blir vurdert

03 04 05 06 07

03 04 05 06 07

Jeg opplever at omgangstonen mellom kolleger er preget av gjensidig respekt.

Jeg får tilstrekkelig støtte og oppfølging fra min nærmeste leder.

3.5

2.5 03 04 05 06 07

03 04 05 06 07

Utviklingen i NSB AS gir meg tro på fremtiden

Jeg gleder meg til å gå på jobben

Godt og stabilt nivå Konsernsjef Einar Enger er fornøyd med resultatene fra årets medarbeiderundersøkelse. Han sier tallene avspeiler at NSB også leverer gode økonomiske resultater. — Helhetsbildet er bra. Vi har en stabil utvikling på et høyt nivå. Det er vi glad for. Men det er forbedringsområder, og det må vi som ledere gjøre noe med. — At hele 87 prosent trives med arbeidsplassen tyder på at vi som bedrift gjør mye riktig, og jeg er helt sikker på at å trives på jobb henger sammen med at NSB leverer det beste resultatet gjennom tidene i år, sier Enger. På noen områder må vi bli bedre. Nærmeste leder har en jobb å gjøre i å følge opp sine medarbeidere. — Jeg er ikke fornøyd med at nær en tredel av medarbeiderne savner dette fra lederne sine, sier Enger. — Men det varmer mitt hjerte at det er så mange som har tro på bedriftens fremtid. Her er det en kraftig oppgang de siste få årene, sier Enger. Det er viktig at folk føler at de blir lagt merke til i jobben og får beskjed om hva leder synes om jobben de gjør. — Gjennom denne samtalen kan du som leder påvirke hvordan medarbeiderne har det på jobben som igjen avspeiles i MTU, sier Enger.

%

87 83

71

Jeg har hatt medarbeidersamtale med leder i løpet

52

av de siste 12 mnd

82

Fin fremgang i nord MTU viser fremgang i nordområdene. Flere forhold er årsaken til at mange ledere får et byks i tilfredsheten. En av disse lederne er Kolbjørn Lium, som er assisterende konduktørleder i Trondheim. Lium (her til venstre sammen med Odd Eide) er opp fra 2.84 i fjor til 3,13 i år og ligger over gjennomsnittet for NSB. Han har vært meget bevisst i arbeidet for å få flere tilfredse medarbeidere. — I fjor høst gjennomgikk vi fjorårets MTU, kartla problemområder og kom med forslag til forbedringer. Vi ble enig om hvilke krav vi skulle stille til hverandre, og hva vi kunne forvente av hverandre, sier Lium. Han gjennomførte medarbeidersamtaler med sine 31 medarbeidere og etablerte løsninger for personlig oppfølging. — Vi er nødt til å ha en åpen tone og prate med hverandre skal vi ha det bra på jobben. Vi må kunne gi og få tilbakemeldinger, og folk må føle at de blir hørt og motta respons på sine innspill, sier Lium. Han tror at alle tar et ansvar når de ser at deres innsats blir verdsatt. — At vi snakker med hverandre i hverdagen er viktigst av alt, sier Lium. V I N G E H J U L E T

6-vhj-3-07.p65

23

27.03.2007, 12:54

3 - 0 7

23


15 prosent av folk i Drammen bruker bussen. Nå kan de kjøre enda mer miljøvennlig.

Miljøbussene inntar Drammen Nettbuss setter ti nye, miljøvennlige busser i drift i Drammen sentrum og omegn. Bussene får ny teknologi for rensing, og tilfredsstiller nye europeiske miljøkrav. Bussene er levert av Buss Senter Øst og bygget på Vest Karosseri i Stryn. De nye bussene inneholder ny teknikk for rensing av utslipp, som er med på å oppfylle utslippskravene til både Euro 4 og Euro 5. Disse europeiske kravene gjelder eksosutslipp, og alle kjøretøyer som er registrert fra 1. oktober 2006 må oppfylle Euro 4-kravene, mens Euro 5 trer i kraft 1. oktober 2009. — Det er store utslippsforbedringer ved et kjøretøy som oppfyller både Euro 4 og Euro 5 kravene. Ikke minst gjelder dette luftforurensende utslipp av nitrogenoksid (NOx) og partikler (PM), sier administrerende direktør Ragnar Krosser i Nettbuss Drammen.

RENSER EKSOSEN

Det er eksosanlegget som nøkkelen til bedre miljø. Her blir eksosen tilsatt et rensende stoff, før den strømmer videre ut av bussen. Teknologien er helt ny og kalles «selektiv katalytisk reduksjon». Drammen er den første byen i Norge som får så mange som ti slike miljøvennlige busser. — Alle som tar bussen gjør en viktig miljøinnsats, sier Krosser. Derfor er det også viktig for oss som transportør å følge opp ved å benytte et miljøvennlig drivstoff. Vi satser stadig på forbedret teknologi i bussene som gjør utslippene så lave som mulig, sier Krosser. Åtte av bussene vil først og fremst kjøre på linje 03, Kastanjesletta – Liejordet – Sentrum – Fjell og linje 04 Vinnes – Sentrum – Åskollen. De øvrige to bussene vil bli benyttet på Vikersundrutene. MER FREMTIDSRETTET

— Med dette tiltaket gjør vi en fremtidsrettet investering i nytt materiell med en helt klar positiv miljøeffekt, noe vi håper blir tatt godt imot hos både våre kunder og oppdragsgivere, sier Krosser. Folk som bor i Drammen er flinke kollektivbrukere og bare folk i Oslo kjører mer buss enn folk i Drammen. — Her lukter det rent, sier administrerende direktør Ragnar Krosser til fylkesordfører Tor Ottar Karlsen i Buskerud.

24

6-vhj-3-07.p65

V I N G E H J U L E T

24

TEKST: LASSE STORH EI L FOTO: LI NE VETTESTAD LIAN

3 - 0 7

27.03.2007, 12:54


Jobben som aktør ved røykeslutt Er du blant de mange som slutta å røyke ved nyttårstider, og som sprakk? Mange innbarka røykere ønsker å legge fra seg røyken for godt, men du behøver ikke å føle deg som en komplett idiot fordi om du ikke har klart å trosse abstinensene, som alltid melder seg ved forsøk på å slutte. Avhengighet til nikotin er like sterk som avhengighet til heroin og uavhengig av IQ-nivå. Når nikotinavhengigheten er etablert, overstyres fornuften regelmessig av trangen til å fylle på med mer når nikotinnivået synker og abstinenssymptomene melder seg. EGENKONTROLLERT

Røyking er tross alt den egenkontrollerte aktiviteten som forårsaker flest av alle forebyggbare sykdomstilfeller og dødsfall, og bidrar vesentlig til de høye sykefraværstallene i det norske samfunn. Målsetningen for godt forebyggende arbeid er ikke nødvendigvis å få folk til å leve så lenge som mulig, men å bevare god helse så lenge som mulig, eller som de sier på engelsk: ”Not to add years to life, but to add life to years”. Gevinstene ved røykeslutt er store, også for de som har rukket å pådra seg sykdom før de bestemmer seg. Selv om en fullt utviklet KOLS sjelden går helt tilbake, blir symptomene og behovet for medikamentell behandling raskt redusert etter røykeslutt, og sykdomsutviklingen bremses. Umiddelbart etter røykeslutt begynner risikoen for akutt hjerteinfarkt å krabbe nedover, og etter kun to års røykfrihet er det nesten ikke høyere risiko for hjerteinfarkt for en tidligere storrøyker som har sluttet og økt sin fysiske

aktivitet, enn for en person som aldri har begynt å røyke. Risikoen for lungekreft synker dessverre ikke like fort etter røykeslutt, men en får redusert den stadig økende risiko som følger med fortsatt røyking. For de røykerne som tidligere har vært eksponert for asbeststøv i lungene, er røykeslutt det eneste tiltaket som påvirker risikoen for lungekreft i gunstig retning. ØNSKER IKKE KAMPANJE

Siden arbeidsplassen er en arena for mange forebyggende og helsefremmende aktiviteter, spør mange seg om hvorfor ikke NSB engasjerer seg sterkere med kampanjer og jevnlige røykesluttkurs. Når vi har tonet ned fokus på jobben som aktør ved røykeslutt i NSB, skyldes det en faglig vurdering. Denne er dels basert på at det primært er en privatsak om en røyker, og ikke en direkte arbeidsmiljøsak annet enn om røykingen utføres til sjenanse for kolleger på jobben, eller utgjør en sikkerhetsrisiko. Dessuten, en nylig publisert oppsummering av alle tilgjengelige vitenskapelige studier på området, har konkludert med at det ikke er dokumentert noen egentlig nytte av røykesluttkampanjer med utgangspunkt i arbeidsplassen. PERSONLIG MOTIVASJON

Utfordringer av de som ikke har sluttet ennå er godt ment, men har sannsynligvis ikke effekt uten at de som utfordres, blir personlig motivert for å gjøre noe med røykinga på individuell basis. Motivasjonen øker hvis helsepersonell kort spør om røykevaner ved alle helsekontakter, og gir et faglig basert råd om røykeslutt av hensyn til personens egen helse. Når en røyker blir motivert til å slutte, er det viktig å sette inn støttetiltak med dokumentert effekt der og da. Med offentlig støtte tilbys nå en interaktiv tjeneste gratis gjennom nettstedet www.slutta.no. Her får du tilgang til en rekke støttetilbud. De som registrerer seg, får tilbud om epost eller SMS som sendes ut på tidspunkter hvor det erfaringsmessig oppstår problemer under avvenningen. De som ønsker personlige samtaler og råd, kan gjøre det gjennom den samarbeidende Røyketelefonen på 800 400 85. De som slutter, ønskes lykke til med nedtrappingen. De fysiske abstinensene gir seg imidlertid ikke før etter 23 måneder. Om målet ikke ble nådd denne gangen, så er det kanskje en trøst å vite at alle røykere som sprekker i et forsøk på å slutte, blir en erfaring rikere for hver gang det skjer, og dermed øker sjansen for at en ikke går i samme fella ved neste forsøk, og til slutt ender opp som en lykkeligere og friskere ikke-røyker!

Konsernoverlege Ørn Terje Foss (som sluttet å røyke 9. februar 1979) Illustrasjon: Preben Colstrup

V I N G E H J U L E T

6-vhj-3-07.p65

25

27.03.2007, 12:54

3 - 0 7

25


Utveksler erfaring om sikkerhet

LEDIGE STILLINGER ASSISTOR NSB-konsernet har en omsetning på over 8 milliarder kroner og er, med sine 8700 ansatte, Norges største transportkonsern. Assistor er en enhet i NSB AS som leverer administrative støttetjenester og konsulenttjenester til NSB Konsernet. Vi utfører tjenester innenfor regnskap, service og personal. Assistor har i overkant av 100 ansatte. Vi benytter Oracle Financials, Cognos og Finale ved vår rapportering. Assistor Regnskap - 30/07. Controllere Utlysning: 15.03.2007 Søknadsfrist: Snarest Søknad merket ”Controllere” sendes snarest til: heidi.holmen@nsb.no eller NSB AS v/ Assistor Personal. Att: Heidi Holmen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Orienterte om sikkerhet. Fra venstre John Ole Kanton sikkerhetsrådgiver NSB, Hanne Fallang sikkerhetsrådgiver JBV, Anette Christiansen sikkerhetsrådgiver JBV, Robert Gantz sikkerhetsrådgiver JBV, Morten Lønnes sikkerhetsrådgiver JBV, Terje Dalbakk sikkerhetsrådgiver J BV, Steinar Nordermoen verneombud NSB, Odd Stikbakke konsulent synergi NSB og Kåre Bøklepp sikkerhetsrådgiver NSB.

NSB har invitert sikkerhetsrådgivere i Jernbaneverket på besøk for å orientere om organisering og ansvarsfordeling i selskapet. JBV returnerer snart invitasjonen.

Flyttesjau i mars I løpet av to helger (16.-18. og 23.-25. mars) har medarbeidere i DA-bygget flyttet ut. Noen til Østbanebygningen og andre til Storgata 5-7 og Skippergata 23. Etter påske kommer man i gang med ombyggingen av DA-bygget, og det er ventet at man kan flytte tilbake til bygget i løpet av våren 2008. Materiell, Plan og Drift (stab) flytter inn i Storgata, mens Teknikk skal inn i Skippergata. Øvrige medarbeidere tar i bruk hele Østbanebygningen. — Det er lagt opp til at kjørende personale skal få så gode forhold som mulig i denne overgangsperioden. Noe lengre gangveier blir det imidlertid for de fleste, sier leder for flytteprosjektet Eivind Moe. Men når DA-bygget er pusset opp kan alle ta i bruk nye og fine lokaler med teambaserte arbeidsplasser, slik det er i Prinsensgate i dag. Det blir blant annet ny kantine og møteromsfasiliteter. Togledersentralen vil være operativ i niende etasje i DA-bygget i hele ombyggingsperioden. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

26

6-vhj-3-07.p65

V I N G E H J U L E T

26

Sikkerhetsrådgiver Kåre Bøklepp har vært en av initiativtakerne til møtet. Han forteller at møtet ble holdt for å oppdatere JBVs sikkerhetsrådgivere i region øst via en gjennomgang av fjorårets trafikksikkerhetsrapport for NSB Drift, region Østlandet. NSB Drift Østlandet har et godt samarbeid med JBV i region øst. — Vi fortalte hvilke tiltak vi skal iverksette i forbindelse med konklusjonen i rapporten, og hva vi kommer til å konsentrere oss mest om ovenfor JBV, sier Bøklepp Han understreker at en viktig hensikt med møtet er å skape felles forståelse for felles problemstillinger. — Vi skal dra lasset sammen for å skape resultater, og resultatene måles på reduksjon i antall skader/hendelser, sier Bøklepp. Han forteller at det på møtet ble diskuterte erfaring med bruk av Synergi, og NSB er mer fornøyd med JBV i bruken av dette registreringsverktøyet. — Vi er ikke alltid enige, men blir respektert og våre innspill blir større grad tatt hensyn til, sier Bøklepp.

Røros-Quartna“n 07 Norske Jernbaners Avantgard (NJA) ønsker velkommen til kurs på Quality Hotell og Resort på Røros 27.-29. april 2007. Landsmøte avholdes samme sted 30. april. Helpensjon fra middag fredag t.o.m. lunsj søndag kr. 900. Første gangs deltagende nye NJA medl. Kr.700. Ekstra døgn til mandag kr.650. De som vil delta på Landsmøtet mandag (NJA medl.) betaler ikke for ekstradøgnet. Barnerabatt for hele kurset. Påmelding: Ellen Hennum, telf.916 57152, e-post eka@jbv.no. Info. også 32 87 84 89 Per Gommerud.

Til NSB Konsern og NSB Assistor søker vi dyktige controllere Arbeidsoppgaver: -Regnskapsrapportering. Konsolidering av regnskap. -Tertialoppgjør/ Årsoppgjør. -Videreutvikling av rutiner og prosesser innenfor regnskapsområdet. Rådgivning / bistand. Faglige kvalifikasjoner: -Høyere økonomisk utdannelse/registrert revisor/autorisert Regnskapsfører. -Relevant erfaring, gjerne fra større selskap/konsern. -Gode IT-kunnskaper. -Personlige egenskaper. -Analytisk, systematisk og selvstendig. -God faglig innsikt. -Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner. Positiv og teamorientert. Vi kan tilby: -Profesjonelt og uformelt arbeidsmiljø. -Konkurransedyktige betingelser. -Faglige utfordringer. Nærmere opplysninger om stillingen får du ved å kontakte: Avdelingssjef Assistor Regnskap, Hilde Svindal på tlf. 916 53 277. Arbeidssted er Oslo. Snarlig tiltredelse. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss NSB DRIFT NSB Drift - 33/07. Ass. Konduktørledere for aspiranter, Oslo St.kode: 1054 Kontorsjef Lønn etter avtale Utlysning: 20.03.2007. Søknadsfrist: 10.04.2007 Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo e-post: karimetteh@nsb.no Søknadspapirer returneres ikke. NSB Drift Østlandet søker: 1 assisterende konduktørleder for aspiranter, Oslo (stillingene er delt 70% assisterende konduktørleder for aspiranter og 30% konduktør/overkonduktør) Lyst på nye utfordringer? Konduktørenheten for aspiranter har behov for 1 assisterende konduktørledere for aspiranter, og søker etter deg som kommuniserer godt med andre, er tydelig, systematisk, resultatorientert, har glimt i øyet og evne til å motivere og lede. Hovedoppgaver: _Rekrutteringsprossesen,Personalansvar, Oppfølging av HMS- og trafikksikkerhetsarbeid i eget område og initiere tiltak ved sikkerhetsmessige avvik, Ansvar for kunde og kvalitet innenfor eget område. -Oppfølging av sykefravær, attføringssaker (IA). -Systematisk oppfølging av medarbeidere i tog, gjennomføre evaluering etter 2 ½ og 5 ½ mnd. -Autorisering av personale. -Sørge for at personalet innehar nødvendig kompetanse for å utføre konduktørtjeneste og ansvar for kompetanseutvikling av eget personale. –Rapportering. -

3 - 0 7

27.03.2007, 12:54


Utføre konduktørtjeneste. Faglige kompetansekrav: -Dokumentert faglig videregående utdanning. -God innsikt i trafikksikkerhet, avtaleverk (lover og regler) og kundehåndtering. Basiskunnskaper i bruk av dataverktøy. Personlige egenskaper som vil bli vektlagt: -Evne til samhandling og kommunikasjon. -Evne til å lede og motivere. –Resultatorientert. For de riktige personene kan vi tilby en spennende jobb og hyggelige kolleger! Kontaktpersoner: Konduktørleder aspiranter Geir Morten Haugen, tlf. 952 45 006 og regionsjef Erik Stenseth, tlf. 916 52 515. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stilling hos oss NSB DRIFT NSB Drift - 87/06. Lokomotivførere. Oslo Utlysning: 16.10.2006. Søknadsfrist: Snarest Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokomotivførere Oslo. NSB Drift, persontog. Stillingsandel: 100 %. Arbeidssted: Oslo. Tiltredelse snarest. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. For mer informasjon kontakt: Jon Anders Orvin, tlf. +47 415 88 070 NSB DRIFT NSB Persontog Drift - 27/07. Rådgiver HMS Arbeidssted: Oslo. Stillingsandel: 100 %. Lønn etter avtale. Utlysning: 10.03.2007 Søknadsfrist: Snarest Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. I Drift er stillingen som HMS rådgiver ledig. Rådgiver HMS i Drift er en støttefunksjon som skal ivareta HMS området innenfor Drift. Funksjonen er organisatorisk plassert i NSB Persontog Drift - Personal. (DR-P). Rådgiver har ansvar for: Å bidra til og påse at alle enheter i Drift følger gjeldende lover/regelverk og avtaler innenfor fagområdet. Ved behov kartlegge, analysere, planlegge og gjennomføre opplæring av ledere og medarbeidere innenfor fagområdet i samarbeid med organisasjonen. Inneha oversikt over hvilke lover, forskrifter og sentrale retningslinjer som gjelder for virksomheten og sørge for at disse etterleves. HMS rådgiver ivaretar daglig oppfølging av HMS saker i Drift. Videre er rådgiver sekretær for Arbeidsmiljøutvalget i Drift samt skal sørge for at det gjennomføres systematisk kartlegging av arbeidsmiljøet, utarbeides handlingsplaner og iverksettes nødvendige tiltak. Rådgiver skal være enhetens kontakt overfor SAMU vedrørende behov for bistand og rapportering samt rapportere og gi styringsinformasjon etter bestilling fra Ledergruppen i Drift. Det kan påregnes prosjektdeltakelse og ledelse. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Kompetansekrav: Formell kompetanse: Relevant utdanning fortrinnsvis på høgskole/universitets nivå. -40 timer Grunnkurs i arbeidsmiljø. -Innsikt i avtaleverk/regelverk innenfor HMS området. Dersom formelle krav ikke i tilstrekkelig grad er til stede forventes

relevant opplæring å være gjennomført i løpet av ett år. Personlig og sosial kompetanse: -Strukturert/nøyaktig. –Initiativrik. –Målrettet. – Samarbeidsevne. -God kommunikasjonsevne. -Evne til helhetstenking. Eventuelle spørsmål kan rettes til: Jan Batalden tlf. 916 51 086. NSB DRIFT NSB Drift - 34/07. IKT-sjef Lønn etter avtale. Utlysning: 21.03.2007 Søknadsfrist: 04.04.2007 Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo e-post: karimetteh@nsb.no Søknadspapirer returneres ikke. IKT-sjef Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Oslo S Drift IKT har ansvaret for de sentrale produksjonsplanleggingssystemene i NSB og systemene knyttet til operativ drift. Drift IKT med sine medarbeidere gir sitt bidrag til at NSB som helhet får størst mulig effekt av systemene. Vi søker en forretningsorientert og moderne leder som kan bidra til å oppfylle NSB sine visjoner. Hovedoppgaver. -Forvaltning og videreutvikling av Drift sine systemer slik at disse understøtter virksomheten på en optimal måte. -Forhandlinger av avtaler. -Oppfølging av leverandører. -IT administrasjon, ledelse og videreutvikling av avdelingen. -Intern koordinering av systemer og data. Personlige egenskaper. -Helhetstenkende: Evne til å se helhet og sammenheng. -Ønske om å skape/bygge opp noe. Strukturert og systematisk. -Høy grad av evne til gjennomføring. -Gode samarbeidsevner og kommunikativ. Krav: -Høyere utdannelse fra høgskole eller universitet med relevant fagkrets. -Minimum 5-års relevant erfaring. -Prosjekterfaring innen IKT. -Det er ønskelig med god kjennskap til NSBs produksjon og organisasjon. -En forutsetning for å kunne fungere i stillingen er at du har meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne i engelsk. Kontaktperson: Driftsdirektør Øystein Risan, tlf. 916 51 134 eller Jan Harald Dammen, tlf. 916 52 017. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. NSB KONSERN NSB Konsern - 35/07. To ledige stillinger i NSBs ressurssenter Utlysning: 23.03.20067 Søknadsfrist: 12.04.2007 Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo e-post hildemv@nsb.no Søknadspapirer returneres ikke. NSB har vedtatt å etablere et ressurssenter for å forbedre vår oppfølging av sykmeldte, som ledd i å beholde eget arbeid eller kvalifisere seg til annet arbeid internt eller eksternt. Ressurssenteret skal avlaste ledere tidlig i sykefraværsoppfølgingen, og bistå med avklaring og utredning av behov for tilrettelegging eller medisinsk behandling/ rehabilitering. Ressurssenteret skal tilby tilrettelagt arbeidsaktivitet i en tidlig fase for de som har en restarbeidsevne, og i et begrenset tidsrom med utstrakt bruk av aktiv sykmelding, hospitering og bruk av tilretteleggingstilskudd. De to stillingene ved ressurssenteret vil komplettere dagens ressurser i personaloppfølging, attføringsut-

valg og bedriftshelsetjeneste for å styrke det samlede IA-arbeidet i NSB. Ressurssenteret skal også fungere som en «stillingsbank». Ressurssenteret er organisert under TOArbeidsmiljø med konsernoverlege som faglig ansvarlig. Fysisk plassering vil være i NSBs lokaler ved Oslo sentralstasjon. To ledige stillinger i NSBs ressurssenter. De to stillingene som skal besettes, forutsettes å ha et tett samarbeid med fagkompetansen i bedriftshelsetjenesten. Det er ønskelig med én person med godt kjennskap til NSBs organisasjon og arbeidsoppgaver, og én person med god attføringskompetanse og kjennskap til regelverk og økonomiske støtteordninger ved sykefravær. Vi ønsker søknader fra personer med interesse for å ivareta menneskene i organisasjonen og kunne bidra til å videreutvikle vårt attføringsarbeid, gjerne med erfaring fra bedriftsinternt attføringsarbeid eller bedriftshelsetjeneste (BHT). Tilbudet fra ressurssenteret er ment å omfatte også enkeltpersoner som trenger individuell oppfølging for å unngå sykmelding eller tap av helsegodkjenning til sikkerhetstjeneste, ved at det kan gis individuell veiledning og oppfølging. Fordi en del ansatte trenger hjelp til endring av livsstilsfaktorer for å unngå hjertesykdom og diabetes, vil tilbud om kostholdsveiledning og økt fysisk aktivitet sammen med tilrettelegging av selve arbeidssituasjonen, være en del av tiltakene på individnivå. Lønn etter kompetanse og avtale. Eventuelle henvendelser til konsernoverlege Ørn Terje Foss, oerntf@nsb.no eller tlf. 91653049. Søknadsfrist 12. april. MiTrans AS MiTrans AS - 32/07. Administrerende direktør Lønn etter avtale. Utlysning: 20.03.2007 Søknadsfrist: Snarest Søknad sendes til: MiTrans AS. Personalsjef Kjell Sagen, EilertSmithsvei 0975 Oslo epost: kjellsa@mantena.no MiTrans AS ble stiftet 01.07.1999 og er en del av NSB-konsernet. MiTrans AS tilbyr tjenester i det åpne markedet innenfor service, vedlikehold, reparasjon, modernisering og prosjektrettet virksomhet på: Tog, trikk, T-bane, vognmateriell og skinnegående anleggsmateriell. Selskapet består av et verksted på Grorud med ca.100 ansatte og et verksted på Hamar med 15 ansatte. I forbindelse med at administrerende direktør går over til ny stilling utenfor bedriften, søker vi ny Administrerende direktør Vi søker en markedsrettet, utviklingsorientert og målbevisst leder, med gode samarbeidsevner, forhandlingsstyrke og gjennomføringskraft. Med din relasjonsskapende atferd skal du videreutvikle bedriftens strategi og markedsposisjon. Den vi søker bør ha god erfaring fra verkstedindustrien, eller annen prosjektrettet virksomhet. Du må være resultatorientert og ha gode lederegenskaper. Søkere bør ha høyere teknisk utdanning og helst tilleggsutdannelse innenfor økonomi. Søkeren må dokumentere resultater fra tidligere linjeeller prosjektlederstillinger. Vi tilbyr utfordrende lederoppgaver i en spennende bedrift med konkurransedyktige betingelser. Mer informasjon om bedriften finner du på www.MiTrans.no Tiltredelse: Snarest Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Spørsmål om stillingen rettes til: Styreleder Ole Edvardsen, tlf. 916 51 172

V I N G E H J U L E T

6-vhj-3-07.p65

27

27.03.2007, 12:55

3 - 0 7

27


B

Returadresse: NSB 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

ET JA-MENNESKE Lena er en sprudlende og utadvendt dame, og det er ikke uten grunn at hun jobber med kundebehandling.

— Jeg har alltid jobbet med mennesker, og jeg stortrives i arbeidet. Alle de forskjellige mennesketypene jeg har «på øret» i løpet av dagen gjør jobben variert og morsom. Jeg vet aldri hva neste telefon bringer, forteller Lena. Det er ingenting å si på arbeidsgleden. Lena sier ja til nesten alt hun blir spurt om. Hun har ikke hatt en eneste fraværsdag på nesten to år, og forteller entusiastisk om hverdagen på kundesenteret. — Ingen dager er like. Slik er det når vi jobber med mennesker. Jeg er også glad for at jeg jobber med kunder både fra inn- og utland, samt Fjord Tourskunder. Det gir god variasjon i arbeidet. Ekstra gøy er det å hjelpe turister å sy sammen pakketurer, sier Lena. Kollegaene betyr også mye for at Lena trives i jobben. — Miljøet er helt topp. Det er en deilig blanding av mennesker i alle aldre, og det er positivt. Ledelsen er også flink til å dra i gang sosiale aktiviteter. 11. mars var vi på Kvitfjell for å se Worldcup for herrer, forteller Lena. Nå som det nye sentralbordet kommer til Lillehammer, håper Lena at arbeidsoppgavene skal bli enda mer varierte for de av kollegaene som ønsker det. — Å få sentralbordet til kundesenteret er veldig positivt. Det gjør at vi ser at det er en fremtid her, og at jobben vi gjør blir satt pris på. En av medarbeiderne har vært her i 11 år, og vi har mye kompetanse å bidra med, sier Lena. Hun er stolt over å være ansatt i NSB. Hun synes NSB er flink med kundebehandling, både på telefon og ute i togene. — Det kan gå dagevis mellom misfornøyde kunder, og de fleste er lett å få fornøyd igjen, sier Lena. Her på Lillehammer stortrives hun. Sønnen hennes, Michael, har lært henne å stå slalåm, og nå tilbringer de nesten all fritid i bakkene på Hafjell. I tillegg må hunden Buck få sin daglige mosjon, så det blir mange lufteturer rundt om på Lillehammer. TEKST OG FOTO: CH RISTINE FLØY-

NAVN: LENA SAGNES (33) FRA: STRAUMEN I SØRFOLD, NÆR FAUSKE BAKGRUNN: FRA POSTEN OG NSBS KUNDESENTER PÅ FAUSKE JOBBER NÅ: PÅ NSBS KUNDESENTER PÅ LILLEHAMMER NESTEN 6 ÅR I NSB FAM ILIE: SØNNEN MICHAEL PÅ 14, OG HUNDEN BUCK- EN LEONBERGER FRITIDSSYSLER: TILBRINGER MYE TID MED SØNNEN, SOM HAR LÆRT HENNE Å STÅ SLALÅM OG Å SKYTE PÅ BLI NK MED PISTOL. DE ER I BAKKENE PÅ HAFJELL SAMMEN SÅ MYE SOM MULIG ØNSKER FOR FREMTIDEN: DRA TIL VENEZIA

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

28

6-vhj-3-07.p65

V I N G E H J U L E T

28

3 - 0 7

27.03.2007, 12:55


Vingehjulet 03 2007