Page 1

Internavis for NSB-konsernet - Nr 3 mars 2003

Vingehjulet

LES MER OM: Bedre informasjon

10 -11

Nye boggier

12-13

Sparer penger

12

Godt naboskap

Nye tog på nye spor

16-17

Avslørte svindel

Slik vil vi ha det. Et nytt 73 B på ganske nye spor ved Sonsveien. Dessverre er realiteten andre steder i landet en helt annen. Det hjelper ikke at NSB har foretatt nødvendige investeringer i nytt materiell for de nærmeste årene. Forbedring og utbygging av ny infrastruktur vil lide når investeringsnivået til jernbanen har så stort etterslep i Nasjonal Transportplan, og nye bevilgninger skyves ut i det blå. I NSB må vi jobbe enda hardere for ikke å miste ytterligere konkurransekraft så lenge infrastrukturen ikke forbedres radikalt.

Nils Strøm og Per Bale (t.v.) fikk med god hjelp avslørt billettsvindlere. (Foto: Lasse Storheil) Side 8

Side 4 og 5

Foto: Rune Fossum

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

1


Vingehjulet Internblad for NSB-konsernet

Utgitt av NSB v/ kommunikasjonsdirektør Arne Wam (231) 5 10 50

Konkurransekraft

arne.wam @nsb.no Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Faks: (231) 5 40 03 Lasse Storheil

Er det særlig gjennomtenkt av politikerne å anbudsutsette persontrafikk på jernbane? Er det norske togmarkedet stort nok til å romme flere aktører? Viser ikke erfaringene fra England at anbudsutsetting faktisk fører til dårligere sikkerhet, forverring av tilbudet og høyere kostnader for staten? Hva er det man vil med anbudsutsetting? Er det bedre tilbud til kundene eller lavere kostnader for staten?

Ansvarlig redaktør, (231) 5 30 71 lasse.storheil @nsb.no Åge-Christoffer Lundeby Journalist, (231) 5 34 49 age-christoffer.lundeby @nsb.no Medarbeidere: Audun Tjomsland Informasjonssjef persontog, (231) 5 40 38 audun.tjomsland @nsb.no

Konkurranseutsetting av persontrafikk på jernbane er besluttet. Da er det ingen vits i å bruke krefter på fortsatt diskusjon om det er en god eller dårlig beslutning. Konkurransen kommer, og den kommer raskere og i større omfang enn noen av oss hadde forestilt oss for kort tid siden. Nå må vi bruke alle krefter på å sikre NSB Persontog tilstrekkelig konkurransekraft til å vinne anbudene. Og det er en større utfordring enn de fleste kanskje er klar over. Det som bekymrer i første omfang er at det er lagt opp til en konkurranseutsetting i hurtigtogsfart, der man ikke tar ett skritt av gangen for å lære av erfaringene. Og erfaringene fra Sverige og Danmark tilsier at man må skynde seg langsomt dersom ikke anbudsutsettingen skal gi samme negative konsekvenser som i andre land. For det er en kjensgjerning at vi så langt ikke kan vise til gode eksempler på konkurranseutsatte jernbaner. Derfor har NSB advart mot tempoet og oppfordret til at myndighetene lærer av andres feil. Sverige og Danmark brukte om lag fem år fra beslutningen ble tatt til konkurranseutsettingen ble gjennomført.

Preben Colstrup Informasjonssjef drift, materiell, Mantena, (231) 5 35 00 preben colstrup @nsb.no

Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen. Distribusjon

Det er foreløpig mange usikkerhetsmomenter når det gjelder fremtidige anbudsregimer i Norge. Det gjelder kontraktsformer, varighet, kravspesifikasjoner, materiell, vedlikeholdsbaser og personell blant annet. Anbudsutsettingen av Bratsbergbanen (Telemarktoget) viste at det er en lang vei å gå for anbudsutsetterne (fylkene eller staten) når det gjelder kompetanse og tilstrekkelig kapasitet til å avklare anbudsreglene. Det er de store internasjonale aktørene som nå er på vei inn på norske spor. Dette er selskaper som har både tog og buss og andre transportmidler i sin portefølje. Derfor er NSB-ledelsen opptatt av at NSB må opprettholdes som et sterkt nasjonalt transportkonsern, med både tog og buss, for å unngå det som har skjedd mange andre steder; at man bytter ut et statlig monopol med et internasjonalt privat monopol.

Bedriftssupport AS (231) 5 10 62 Layout Arne Eidal Axentum kommunikasjon

Alle vet at kampen om det fremtidige togmarkedet i stor grad handler om kostnadseffektive organisasjoner. Vi har bevist at vi kan det. Fra 2001 til og med inneværende år har vi lovet styret en kostnadsreduksjon på om lag 350 millioner. Det er tøft, men vi klarer det. Da skal vi selvsagt også klare å hamle opp med de internasjonale aktørene så lenge konkurransevilkårene er de samme. For – ingen er så gode til å kjøre tog i Norge som nettopp NSB. Einar Enger Konsernsjef

Trykk Stens trykkeri, Moss 2

Vingehjulet nr 2 februar Vingehjulet nr 3 2003 - mars 2003


Ved ruteendringene den 16. juni i år vil de første tiltakene i forbedringsarbeidet i NSB Persontog bli iverksatt. Endringene skal gjøre det lettere å være kunde hos oss. Det jobbes også med en rekke tiltak som på sikt skal gi bedre ruteplaner, bedre punktlighet, enklere billettrutiner, prissystem og bedre personellplanlegging.

På terskelen til forbedringer Gradvis kommer nye og forbedrede kundeløsninger, bedre kommunikasjon og reklame samt bedre kundeservice. Alt med det formål å øke kundetilfredsheten og lønnsomheten og gjennom dette gi NSB Persontog bedre konkurransekraft. Lederen for NSB Persontog, Rolf Roverud, sier at det arbeides på spreng med å legge til rette for de nødvendige forbedringene. Ikke minst ga den intervjurunden som ble gjennomført i starten av prosjektet, verdifulle innspill. Roverud mener at bedre avviksinformasjon er helt nødvendig, men han tror det vil ta tid før NSB og Jernbaneverket sammen får god nok orden på sysakene. - Men vi fortsetter å legge press på Jernbaneverket, samtidig som vi forbedrer oss selv, sier Roverud. Målet er å øke NSB Persontogs konkurransekraft gjennom forbedret kundetilfredshet og lønnsomhet. For at det skal skje må inntekter økes og kostnader reduseres med til sammen flere hundre millioner kroner.

Punktlighet Spesielle tiltak vurderes på utvalgte strekninger for å styrke punktligheten. Også bedre oppfølging av vedlikeholdet for å unngå stoppende feil er viktig. – Vi vil ha mer pålitelige tog som gir oss lavere driftskostnader, sier Roverud. I det daglige vil driftsenheten følge opp at rutetidene holdes uten å redusere sikkerheten. Også i ruteplanleggingen vil det bli lagt økt vekt på at ruteplanen ikke skal bli så stram at det blir ekstra vanskelig å holde rutetidene. Dessuten skal vi jobbe videre sammen med Jernbaneverket om forebyggende tiltak for å sikre en god punktlighet. Spesielt utsatt er punktligheten når det gjelder lokaltog i Oslo-området. Foran anbudsrunden på dette området er det viktig å vise konkurransekraft i praksis, - at vi makter å drive et så komplisert system som lokaltrafikken uten vesentlige forsinkelser.

Kan tape anbud - Selv om punktligheten på lokaltogene er i bedring, er den fortsatt såpass lav at vi kan risikere å tape Oslo-anbudet bare av den grunn, sier Roverud. – Omgivelsene kjenner ikke til hvilke begrensninger infrastrukturen gir oss og at målet om økt punktlighet vanskelig kan gjennomføres uten at vi må ta upopulære grep i forhold til ruteplanen. I stedet for store omlegginger av lokaltrafikken nå, med den støy det vil medføre, velger vi antagelig heller ut en strekning hvor vi setter inn maksimal innsats for å få togene på rute. Hvis en konsentrert satsing gir økt punktlighet og positiv kunderespons, vil vi kunne gjøre dette også over større deler av lokaltrafikken. Kundene vil oppleve at det blir enklere å være kunde hos NSB gjennom nye løsninger for kundene. Dette inngår i merkevarearbeidet. Her vil de første tiltakene komme til sommeren.

I utarbeidelse av konkrete løsninger trekkes de inn som har best kjennskap til utfordringene, nemlig de som møter kundene i det daglige.

Personellplanlegging «Innstilte tog på grunn av personellmangel» er en utfordring NSB har hatt de senere årene men som nå er kommet under bra kontroll. God personellplanlegging, godt arbeidsmiljø og god oppfølging av medarbeidere gir også konkurransekraft. - Blant annet gir lavt sykefravær konkurransekraft. Her vet vi at god oppfølging av medarbeidere kan redusere sykefraværet, sier Roverud, som venter at enhver leder i NSB Persontog kjenner til hvor høyt sykefraværet er i egen enhet, vet årsakene og setter inn tiltak for å redusere sykefraværet.

Konkurransedyktig Lettere tilgang - Vi snakker om tre områder som skal forbedres; nye kundeløsninger, bedre kommunikasjon og reklame og bedre kundeservice. På kort sikt prioriterer vi innenfor dette tre forhold: Tilgangen til toget skal bli lettere, prissystemet forenkles og ombordløsningene forbedres, spesielt på de lengre strekningene. Her kommer helt konkrete løsninger i løpet av de neste ukene. I fremtiden vil økt bruk av billettløse reiser og økt salg fra billettautomater være nødvendig for å spare kostnader, men vi må hjelpe kunden til å oppleve også overgangsfasen som enkel, sier Roverud. Han understreker at vårt merkevarearbeid ikke er et isolert prosjekt, men en del av den totale forbedringsarbeidet i NSB. En effekt av dette er økt fleksibilitet i bruk av forskjellige typer tog på de forskjellige strekningene. En rekke andre tiltak inngår også i forbedringsarbeidet og vil angripes etter hvert. Dette gjelder også blant annet bedre bagasjehåndtering.

For at vi skal bli konkurransedyktige er det også nødvendig å sikre at våre underleverandører leverer riktig kvalitet til konkurransedyktig pris. Også våre egne datterselskaper må være innstilt på å få konkurranse fra andre om leveranser til NSB, fordi vi krever at egne selskaper må være minst like gode og kostnadseffektive som utenforstående leverandører. Hvis ikke vi får minst like gode leveranser fra våre underleverandører som andre operatører får fra sine, medfører det at vi taper. Hele pakken av forbedringstiltak blir så omfattende at ikke alle tiltakene kan iverksettes samtidig. Tiltakene må prioriteres for at det skal være fullt fokus på de enkelte tiltak etter hvert som de iverksettes. Men de første helt konkrete grepene i snuoperasjonen vil Vingehjulets lesere høre mer om i de nærmeste numrene. Tekst: Audun Tjomsland

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

3


Styret har behandlet strategien for NSB:

Investeringer utsettes Investeringsnivået for jernbanen blir omtrent som i dag. Dette betyr at vi ligger langt etter nivået som ble satt for nasjonal transportplan. Det vil si at store og viktige jernbaneprosjekter blir faseforskjøvet i tid. Konsekvens: Vi må jobbe enda hardere for ikke å miste ytterligere konkurransekraft så lenge infrastrukturen ikke forbedres radikalt.

NSB har foretatt nødvendige investeringer i nytt materiell de nærmeste årene. Forbedring og utbygging av ny infrastruktur vil lide når investeringsnivået ikke økes. (Foto: Rune Fossum).

Det sier konsernsjef Einar Enger. - NSB har foretatt nødvendige investeringer når det gjelder nytt materiell for de nærmeste tre-fire årene. Det er forbedring og utbygging av ny infrastruktur som vil lide når investeringsnivået ikke økes, sier Enger. Sammen med NSBs styre har administrasjonen i NSB nå gått gjennom strategien for selskapet de nærmeste årene. - I dette arbeidet opplever jeg at vi har et godt samspill med styret, der vi som administrasjon utreder og styret vurderer og tar beslutninger av strategisk art. Styret er målrettet i det strategisk arbeidet og stiller seg bak de vurderingene som administrasjonen har gjort i denne sammenheng. Vi føler det er et godt samspill, noe som gir et godt fundament å jobbe videre på, sier konsernsjefen.

Sentrale strøk viktig - Når investeringsnivået til jernbanen fryses, får vi de største utfordringene i Oslo-området. Der hvor kapasitetsutnyttelsen er høyest blir utfordringen størst. Derfor må vi bli enda mer kreativ når det gjelder utnyttelsen av jernbanesporene. Vi må ha ytterligere kostnadseffektivisering og stadig bedre tilbud til kunden for å få flere i togene våre, sier Enger. - Dette vil resultere i at vi styrker jernbanen der konkurransefortrinnene er størst. Med andre ord på langdistansestrekninger og i områder der det bor flest folk. Men konkurransen fra buss og bil vil sikkert også øke. Dette aktualiserer det vi før har sagt at vi må gjøre det enda enklere for kundene å finne tilbake til toget. - Det er viktig at vi er realistiske og ikke går oss bort i en verden som er ønskelig, men som vi aldri kommer til, sier Enger.

Nordiske spor Konsernsjefen understreker at arbeidet med den nordiske strategien av NSB som transportkonsern ligger fast, og at vi gjør dette i et tempo og omfang som eieren ønsker. -Satsingen innen gods blir også ført videre etter de prioriteringer vi har allerede har gjort. Vi satser på kombinerte transporter, og bygger allianser. Dette ser vi i dag i samarbeidet med svenske Green Cargo gjennom RailCombi, sier Enger. 4

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

Anbud - I kjølvannet av at flere jernbanestrekninger skal legges ut på anbud, tilpasser vi oss nå den nye konkurransesituasjonen så hurtig som mulig ved å effektivisere og kvalitetssikre vår egen drift. Dette arbeidet har høy prioritet, fordi vi ønsker å være med i anbudskonkurransen, sier Enger. - Men Bratsbergbanen var vi ikke interessert i? - Det er riktig, og det er en klar begrunnelse for det. (Se egen sak). Vi opplever anbudsdokumentet som uegnet for persontrafikktjenester. Vi kan ikke ta på oss de forpliktelser som vi ser kan bli resultatet av det dårlige anbudsdokumentet.

Ikke slumse med sikkerheten - Vi kan ikke gå på akkord med sikkerheten. På Bratsbergbanen legger man opp til enmannsbetjente tog uten tekniske hindringer for at ulykker kan skje. Det kan vi ikke være med på. Det ville dessuten være meningsløst å søke om dispensasjon for sikkerhetsforskriftene, sier Enger. Konsernsjefen sier videre at det er redegjort for NSBs beslutning overfor vår eier. - Anbudsdokumentet er ikke godt nok. Det er for risikofylt i forhold til økonomi. Her har vi også full støtte fra styret som forlanger lønnsomhet hvis vi skal gi anbud.

Forholdet til konkurrentene NSB har sett nærmere på forholdet til konkurrentene ved anbudsutsetting. - Vi har vurdert forskjellige forhold, blant annet forholdet til personale, salg av billetter, verkstedtjenester og materiell. Vi skal tilby verkstedtjenester til konkurrentene på forretningsmessige vilkår. Vi kan også selge billetter på provisjonsbasis for de selskaper som ønsker det. Vi kan også leie ut materiell til våre konkurrenter på forretningsmessige vilkår. Når det gjelder personalet vil organisasjonene forhandle om samme rettigheter hos en konkurrent som de har hos oss i dag, sier Enger. Tekst: Lasse Storheil


Tilbudsgrunnlaget forutsetter enmannsbetjent fremføring, og det er ikke etablert tekniske barrierer i tilfredsstillende omfang på Bratsbergbanen.

Sier nei til Bratsbergbanen NSB vil ikke levere inn anbud på Bratsbergbanen. Selskapet mener kontrakten som skal brukes er uegnet for persontransporttjenester og fører til at operatørene må ta en uakseptabel risiko. Ønsket om økt togproduksjon sammen med høy risiko og liten betalingsvilje fører til at NSB avstår fra anbudet. Det er nå kjent at Connex vil gi anbud, med forbehold. Driften av Bratsbergbanen og skoletoget Drangedal Nordagutu er besluttet lagt ut på anbud fra 2004 og ansvaret er overført til Telemark Fylkeskommune. Driften vil gå under navnet Telemarktoget. NSB Persontog er prekvalifisert til anbudskonkurransen og det er lagt ned et betydelig arbeid for å forberede anbudet. Når fristen går ut avstår altså NSB fra å levere inn anbud. NSB er i utgangspunktet positive til at det etableres et nytt kontraktsformat for leveranse av persontransporttjenester på jernbane. Fylkeskommunens kontraktsbestemmelser synes imidlertid å være basert på en standard fabrikasjons- og/eller entreprisekontrakt. Denne typen kontrakter tar sikte på å regulere helt andre forhold enn kjøp av transporttjenester, og har heller ikke tidligere vært benyttet på dette området.

For stor risiko - Det er svært vanskelig å identifisere rekkevidden av de forpliktelsene som ligger hos partene i denne kontrakten, og det vil være forbundet med for stor forretningsmessig risiko for NSB å basere et langvarig samarbeid på disse. Dette er også i samsvar med de klare råd som er gitt fra kontraktsjuridiske eksperter, sier direktør for Persontog, Rolf Roverud.

NSB har også orientert Telemark Fylkeskommune om at NSB ikke ønsker å fravike krav i jernbanelovens forskrifter ved innlevering av anbud. Tilbudsgrunnlaget forutsetter enmannsbetjent fremføring, og det er ikke etablert tekniske barrierer i tilfredsstillende omfang på Bratsbergbanen. NSB kan heller ikke se at det foreligger planer om etablering av tekniske barrierer slik at enmannsbetjening lar seg gjennomføre uten å komme i konflikt med forskriftene. - Dersom vi hadde levert et anbud hadde vi måttet ta forbehold om etablering av tekniske barrierer, sier Roverud.

Fortsatt interessert NSB er fortsatt interessert i Telemarktoget, og denne situasjonen forhindrer ikke at NSB gjerne bidrar til å opprettholde et persontogtilbud på strekningen, dersom det videre arbeidet med anbudene skulle gi grunnlag for det. Vi har lagt ned et betydelig arbeid i dette anbudet. Både ruteplaner, økonomiske kalkyler og alt som inngår i en slik prosess. Vi har lært mye gjennom denne prosessen som vi får god nytte av ved senere anbudsarbeid. Jeg vil takke de som har jobbet iherdig med anbudet . De har gjort en meget god jobb, sier Rolf Roverud. Neste anbudsrunde, Gjøvikbanen og Vossebanen, er utsatt et halvt år. Oppstart er dermed beregnet til årsskiftet 2004-2005. Tekst: Arne Wam Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

5


Menn med godt humør Spøken sitter løst og latteren runger konstant i veggene på Skien stasjon. Sånt får man ned sykefraværet av. - Vi legger stor vekt på trivsel på arbeidsplassen, forteller lederen for Sandefjord og Skien stasjoner, Leif Sivertsen. Og det virker som om han lykkes. Sykefraværet i 2002 lå nede på 3,7 prosent, mot 20,5 prosent i januar 2001. Verneombud Kjell Bjørn Hovd og tillitsmann Geir Andreassen nikker enige til Sivertsens utsagn om trivsel. - Jeg tror det er litt typisk for små stasjoner, jeg, sier Andreassen, at det er et godt sosialt miljø. – Vi er så få her at alle kjenner hverandre, og vi bryr oss om hverandre. Sivertsen forteller at han legger opp til en tett dialog med sine ansatte, og Hovd forteller at døren inn til sjefen alltid står åpen. Sånt innbyr lettere til å slå av en prat. - Like viktig som den årlige medarbeidersamtalen er de uformelle samtalene gjennom året, sier Sivertsen, - og det er viktig å skape et miljø som gjør at de ansatte gleder seg til å komme på jobb. Hovd skryter av at Sivertsen streber etter å legge forholdene til rette for et godt miljø på arbeidsplassen.

Potteplanter

eller viser omsorg for oss, visner vi. Da er det lettere at folk uteblir fra jobben, skyter Hovd inn, og forteller at Sivertsen har vært flink til å få til et godt kollegialt samhold, og til å spille på kompetansen til sine ansatte. - Vi har også et veldig godt forhold til de som arbeider i Jernbaneverket i Skien, forteller Sivertsen.

Tiltak mot sykefravær Psykisk slitasje, slitasjeskader og tøffe tjenestelister var hovedgrunnene til det høye sykefraværet på de to stasjonene. Nå er turnusrutinene endret slik at den andelen fritid de ansatte må tilbringe på jernbanenes område, er blitt minimalisert. Dessuten har konduktørene en mindre statisk arbeidsuke enn før, fordi de får tilbringe om lag en dag hver uke på Bratsbergbanen. I tillegg tar konduktørene i Skien seg av billettekspedisjonen, og dette blir ofte brukt i forbindelse med aktiv sykemelding. - Det er viktig å variere arbeidsoppgavene, sier Sivertsen, og mener at det gir mer inspirerte medarbeidere. Tallenes tale viser at Skien er på riktig spor.

- Du kan nesten sammenligne oss mennesker med potteplanter, smiler Andreassen, - hvis ingen snakker med oss

Tekst og foto: Kari Anne Kvarving

Økning i sykefravæ Den gjennomsnittelige sykefraværsprosenten i NSB i fjor var 10,3 prosent. Det skulle en ikke tro når en ser på sammenhengen mellom sykefraværet og antall henvendelser til bedriftshelsetjenesten. BHT kan brukes mer, mener konsernoverlege Ole Jørgen Hommeren. Sammenlignet med 2001, gikk sykefraværet i 2002 opp. - Den enkelte ansatte opplever at det stilles stadig høyere krav til innsatsen på arbeidsplassen, forteller Hommeren. Og det er ikke bare krav fra andre, men også den enkeltes krav til seg selv som øker. - Den generelle uroen i arbeidsmarkedet gjør at mange er engstelige for å miste jobben, og derfor presser noen seg selv for hardt, fortsetter han. Det er linjelederne som skal følge med på sykefraværet, og eventuelt kontakte BHT hvis fraværet blir foruroligende høyt. Hommeren opererer med en fraværsgrense på 7 prosent. - Kommer fraværet over denne grensen, er det viktig at 6

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

linjelederne kan forklare hvorfor. Han sier at sykefraværet kan deles inn i to hovedgrupper: Tradisjonell sykdom , for eksempel hjerteinfarkt, isjias og akutte skader ,og kroniske helseplager og smerter hvor medisinske funn ofte er sparsomme og diffuse.

Hverdagens plager Mange av de som har kroniske plager, blir langtidssykemeldte. Dette mener Hommeren ofte skyldes at vi er for lite flinke til å tilpasse arbeidsoppgaver etter arbeidsevne. - Det som ofte er tilfellet med de som sliter med kroniske plager, er at de kanskje kunne ha vært på jobb, hadde det ikke vært for at den faste arbeidsoppgaven deres forverrer


Geir Andreassen, Leif Sivertsen og Kjell Bjørn Hovd stortrives på Skien stasjon.

æret i 2002 Alderssammensetningen i NSB slitasjen deres, forteller Hommeren, - og da må man prøve å tilrettelegge arbeidsoppgavene deres. Et alternativ her er aktiv sykemelding, som allerede brukes en del i NSB-systemet. Gjennom den aktive sykemeldingen kan arbeidstakeren prøve ut sin egen arbeidsevne, og gjennomføre arbeidsoppgaver som er tilpasset helsetilstanden sin. På denne måten kan man gradvis gjenoppta arbeidet. Et annet viktig moment ved den aktive sykemeldingen er at arbeidstakeren ikke mister kontakten med arbeidsplassen.

Tiltak I 2002 inngikk NSB en avtale om Inkluderende Arbeidsliv. Avtalen forplikter arbeidsgiver og arbeidstaker til å arbeide systematisk sammen for å oppnå lavere sykefravær, øke pensjonsalderen og inkludere ansatte med redusert funksjonsevne. Ansattes organisasjoner og ledelsen i NSB ble enige om å prioritere arbeidet med å redusere sykefraværet og har som mål å redusere fraværet med 20 prosent innen utløpet av 2004. - Det er naturlig å peke på BHT som en samarbeidspartner i dette arbeidet, sier konsernoverlege Hommeren. I tillegg håper vi at linjelederne får styrket sin kompetanse på arbeidsmiljøområdet, slik at de bedre kan ivareta sitt ansvar ovenfor arbeidsstyrken i NSB. Tekst: Kari Anne Kvarving Foto: Åge – Christoffer Lundeby

Gjennomsnittsalderen for alle ansatte i NSB er 41,1 år, men størstedelen av de ansatte befinner seg i aldersgruppen 45 – 55 år. Dette vil få konsekvenser i årene som kommer. - Forebyggende arbeid kan hjelpe til å bedre situasjonen betraktelig, sier konsernoverlege Ole Jørgen Hommeren. Om 10 år vil majoriteten av de som arbeider i NSB befinne seg i aldersgruppen 55-65 år. Undersøkelser viser at stadig flere får livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, samt diabetes, i denne alderen. I tillegg får flere svekket syn og hørsel, noe som kan ha sammenheng med langvarige slitasjeskader. Alderssammensetningen får konsekvenser blant annet for sikkerhetstjenesten, hvor personell vil bli fratatt godkjenningen hvis de på grunn av sykdom ikke kan utføre jobben på en tilfredsstillende måte. Kilde: Årsrapport fra bedriftshelsetjenesten, 2002

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

7


Tre menn har forsøkt å svindle NSB. De fikk kjøpe billetter på kreditt og fikk dem senere refundert. Det var stort sett lange turer, inkludert nattog på beste klasse, som ble bestilt. Til sammen kostet svindelen NSB 100 000 kroner. Pengene lar seg neppe inndrive hos ubemidlede tyver.

Mari Bragstad, som leder NSB på Gardermoen, hadde med seg blomster til Nils Strøm og Per Bale (t.v.) som traff hverandre igjen 24 år etter at de jobbet sammen på Ski stasjon i 1979.

Svindel etter svikt i rutiner NSB ble utsatt for et snedig forsøk på svindel som lett kunne fått større konsekvenser hadde det ikke blitt avslørt av våre folk i Oslo og på Eidsvoll. Samtidig viser svindelforsøket at egne rutiner ikke er godt nok fulgt opp av våre medarbeidere med tanke på at det er solgt billetter på kreditt til et privat firma, og at billettene er gjort åpne. Kredittbilletter skal være klar for ugyldiggjøring hvis ikke reisen blir gjennomført.

Hele Østlandsområdet ble besøkt, og de kjøpte også billetter fra Kristiansand, Stavanger, Sandnes og Arendal.

De tre som stod bak svindelen, som foregikk mellom desember og februar, kom med håndskrevne lapper til å begynne med. Senere kjøpte de seg en rekvisisjonsblokk og fikk laget stempel. De sa de representerte samme bedrift i Østlandsområdet hele tiden. Når turer fra Stavanger til Bodø med førsteklassevogn var bestilt, var ikke veien lang til en annen stasjon der billettene ble refundert.

Gikk i garnet

Årvåkne i billettsalget Helen Homme og Sladjana Kijanovic alarmerte sin teamleder, og de to er sterkt delaktig i at svindelen ble avslørt. Begge har fått en blomst som påskjønnelse for sin raske reaksjon. Det var da et par av de ansatte i billettsalget på Oslo S fikk billetter av høy verdi til refusjon at snøballen begynte å rulle. Da teamleder Nils Strøm sendte ut epost til billettsalgene i Østlandsområdet, var veien kort før svindlerne ble pågrepet. Per Bale på Eidsvoll var sikker i sin sak da den ene av de tre svindlerne skulle ha ut penger på Eidsvoll. Bale gjorde sitt ytterste for å holde på svindleren, men han stakk av før politiet kom. Mannen ble imidlertid tatt på toget på Gardermoen like etterpå. Dermed ble svindelligaen rullet opp.

Fulgte ikke reglene Det er kun offentlige etater som har avtale om kredittkjøp. Dette er første barriere som ble passert. Alle billetter som selges på kreditt skal kun brukes som billett, ikke refunderes. Barriere nummer to ble passert og svindelen var vellykket.

Det var på Oslo S det ble reagert først. Teamleder Nils Strøm tok affære og sendte en mail til billettsalgene i Østlandsområdet med beskrivelse av mulige svindlere. Per Bale på Eidsvoll var en av dem som skulle refundere billetter. Han kjente igjen personen på signalementet. Bale brukte lang tid på jobben, og klarte å ringe politiet under påskudd av å gå på bakrommet for å ta kopi av identitetskortet til personen. Den mistenkte luktet lunta, og skjønte etter hvert at han ikke fikk penger og stakk før politiet kom. Personen ble tatt på Gardermoen noen timer senere etter at han hadde kommet tilbake til Eidsvoll og gått på toget.

Har lært - Saken viser med all tydelighet at det er lett å glemme hvilke regler vi skal følge. Det viser også nødvendigheten av å være årvåken ved refusjoner. Vi får neppe tilbake pengene våre, men vi har lært hvordan vi skal takle lignende tilfeller en annen gang, sier Kjell Erik Strømstad på Oslo S. Hovedmannen er midt i 20 årene, mens de to andre er fylt 18. Hovedmannen er tidligere straffet vinningsforbryter. Alle tre har erkjent forholdet. Tekst og foto: Lasse Storheil

8

Vingehjulet nr 3 - mars 2003


Motorvognsett på Gjøvikbanen

Billettør Marita Werkland og konduktør André Lockert skryter av betjeningen på Jessheim stasjon.

Jessheim - konduktørenes favoritt! 95 prosent av passasjerene som står på Jessheim stasjon, har kjøpt billett inne på stasjonen. - Og det er på en dårlig dag! forteller konduktør André Lockert. Sånt blir det penger av. Vi ble sårbare da vi bare hadde to sett av type 69E. Nå blir tilbudet forutsigbart med 16 sett av type 70.

– Jeg ser bare fordeler med at vi nå kjører med type 70 på Gjøvikbanen, sier konduktør Terje Ruttenborg. Han tror at folket som reiser på Gjøvikbanen kommer til å like motorvognsettet. – Passasjerene jeg har snakket med er alle positive, men de eldste synes det er uvant. Jeg har for det meste kjørt med B-3 vogner i de drøye 20 årene jeg har vært på Gjøvikbanen, men føler ikke noe vemod ved at vi nå kan kjøre moderne motorvogner, sier Ruttenborg. Han trekker spesielt frem fordelen det er med automatiske dører. – I mørket kunne det være vanselig å se om dørene var lukket, og det ble mange ekstra skritt langs toget for å forsikre seg om at alle dørene var forsvarlig lukket. Nå sparer vi mange skritt ved at vi har automatisk dørkontroll. Dessuten er det bedre å gå inne i dette toget, slår Terje Ruttenborg fast.

Mer stabilt – Nå har vi mange motorvogner i en større turnering, derfor blir dette et mer stabilt tilbud enn sist NSB satte inn motorvogner på Gjøvikbanen. Vi ble sårbare da vi bare hadde to sett av type 69E, nå blir tilbudet forutsigbart med 16 sett av type 70, sier Ulf Bakke. Han har bare hørt godord i forbindelse med lanseringen av type 70 på Gjøvikbanen. Frem til sommeren er det ett type 70 sett som benyttes, fra ruteendring i juni skal to togsett sørge for at kunder langs Gjøvikbanen kommer seg dit de skal. – Fra sommeren er det bare den tyngste pendleravgangen hver vei som blir kjørt med lok og vogner. Innføringen av motorvognsett medfører økt antall stopp blant annet på Nittedal, og vi får en rutetid fra sommeren på under to timer, forteller Bakke. Ulf Bakke er svært fornøyd med at NSB nå gir Gjøvikbanens brukere et bedre tilbud. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Over høytaleranlegget på Jessheim stasjon får kundene opplysninger om avganger og forsinkelser, og ikke minst oppfordringer før hver avgang til å kjøpe billetter inne på stasjonen. - Det er nesten umulig for kundene å forlate stasjonen uten å ha kjøpt billett på forhånd, forteller kontorsjef Hilde Haugland. Hun understøttes av avdelingslederen på Jessheim stasjon, Tomm Gulbrandsen, som forteller at betjeningen har lært kundene sine til å kjøpe billetter inne på stasjonen helt siden han overtok jobben i 1985.

Trygger arbeidsplassene - Hos oss står kundene i fokus, forteller Gulbrandsen, - og våre egne arbeidsplasser på en god nummer to. I og med at så mange kunder kjøper billetter inne på stasjonen, og da gjerne tur-retur-billetter, står ikke Jessheim stasjon i fare for å bli en av nærstasjonene som legges ned på grunn av ulønnsomhet.

Penger i kassa Konduktør Lockert og hans kolleger er svært fornøyd med at størsteparten av kundene som står på på Jessheim, har billett. På denne måten får de mer tid til å sjekke billettene til passasjerene, og da hender det ofte at de tar snikere som sitter inne i månedskort-vogna. - Ekstrainntekter kalles det, smiler Lockert lurt. Han mener at bøtene er med på å sikre NSBs inntekter, samt at bøteleggingen har en preventiv virkning ovenfor passasjerer som ellers ikke ville ha kjøpt billett.

Oppfordring - Det er viktig at vi i NSB ikke bare prøver å skaffe nye kunder, men også at vi tar vare på de kundene vi allerede har, mener Lockert. - Betjeningen på Jessheim yter svært god service til sine kunder, og billettsalget deres hjelper konduktørene om bord på toget. Tenk om alle stasjonene var sånn, sier Lockert. Ballen er herved kastet… Tekst og foto: Kari Anne Kvarving

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

9


INFORMASJON

- Kan bli bedre ved avvik Manglende informasjon ved forsinkelser ligger på klagetoppen i Jernbaneverkets serviceerklæring. 466 av 669 innkomne skjemaer dreier seg om dette. NSB er ikke overrasket over tallene. Torbjørn Hundere ved NSB servicesenter sier at mange av klagene har vært innom NSB før de er videresendt til JBV. - Men vi er overrasket over mengden. Dette rimer ikke med våre tall. Bare i januar i år hadde vi over 700 skriftlige klager. I 2002 hadde vi et gjennomsnitt på 350 skriftlige klager i måneden. Dette tyder på at Serviceerklæringen til JBV ikke er noe særlig godt kjent, sier Hundere. Han forteller også at NSB opplever at det er punktlighet som det oftest klages på. I januar var det hele 518 klager på punktlighet mot 191 i februar. Dette skyldes det ekstreme vinterværet som var, særlig i begynnelsen av januar. - Dette er ikke godt nok. Tallene viser klart og tydelig at vi har et problem, sier konsernsjef Einar Enger i en kommentar til tallene fra serviceerklæringen fra JBV i2002. - Dette må vi klare å løse i samarbeid med Jernbaneverket. Sånn kan vi ikke ha det. Hvis vi ikke finner løsninger sammen, må vi se på andre måter å løse dette på. Les: Da må vi finne våre egne løsninger, sier Enger.

«Information» i toget Ruteplanlegger Anniken Refseth har kommet over noen gamle dokumenter etter en opprydning på Torshov i Oslo. Blant annet fant hun «cirkulærbeskrivelse nr. 6/1924» som viser at problemet med korrekt informasjon til de reisende ved togforsinkelser har vart en stund. «Under større togforsinkelser eller andre driftsuregelmessigheter bør det reisende publikum holdes underrettet om forsinkelsen m.v. overenstemmende med reglene i cirkulærsamlingen (se s. 261 og flg) som indskjærpes likesom reglene samtidig gjøres gjeldende ved Hovedbanen,» heter det i sirkulæret. Videre står det: «Erfaring viser at publikum nok finder seg i togforsinkelsene som ingen kan være herre over naar de reisende kun faar fornøden underretning. Oplysninger om aarsaken må baseres på positive oplysninger ikke blot paa løse formodninger.» «Det bør være en almindelig regel at stationsmestrene under større driftsuregelmessigheter personlig er tilstede eller i tilfælde tilkaldes snarest mulig.» Tekst og foto: Preben Colstrup Sirkulæret er underskrevet av: DBD/Ø Kristiansand 5.januar 1924 DC/ M. Løken

10

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

Enige om å sett Jernbaneverket har registrert at mesteparten av klagene de får gjennom sin serviceerklæring er manglende informasjon ved avvik. Et tettere samarbeid mellom JBV og NSB skal medvirke til å bedre dette.

Vingehjulet har de siste numrene skrevet om servicekontoret i NSB som mottar klager fra kunder. De store mengder klager dreier seg om manglende info ved avvik, spesielt på plattform fra høyttaler eller monitor. NSB og JBV har flere prosjekter i gang der informasjon til kunden står høyt på agendaen. Det er nylig nedsatt en prosjektgruppe under ledelse av etatsdirektør Svein Horrisland i Jernbaneverket som skal sørge for at kunden blir bedre informert ved avvik. Vingehjulet har bedt Svein Horrisland, og informasjonssjef Preben Colstrup i NSB, som har jobbet med bedre informasjon til kunden gjennom Putinprosjektet, om å komme med forslag til hvordan vi skal informere bedre. Tidligere var det så stor bemanning i NSB og JBV at det alltid var folk på plattformen som kunne si fra direkte til kunden når avvik oppstod. Teknikken har tatt mer og mer over. Har vi spurt kunden hvordan han/hun vil ha informasjon om avvik? Svein Horrisland (SH): - Vi har ikke gjort kundeundersøkelser. Erfaringer fra andre land er at monitorbaserte løsninger fungerer godt. Men vi må også ta hensyn til funksjonshemmede, døve og blinde. Men informasjon som kan leses og høres er avgjort best. Preben Colstrup (PC): - Informasjon må komme i den form som passer kunden best, og da må vi gjøre dette på mange måter. Alt tyder på at vi er for dårlig til å informere ved avvik. JBV sier det tar for lang tid før de får informasjon fra NSB om busser. Hva gjør vi for å bedre dette? PC: - Det er nå inngått kontrakt med busselskapene om en bedre leveranse, og hvordan bussjåførene skal opptre på NSBs vegne. Det er komplisert å håndtere avvik raskt og effektivt. Ofte skjer dette i rushtid med få busser tilgjengelig, men det jobbes kontinuerlig for å håndtere dette enda bedre. Hva gjør JBV for at NSBs folk skal kunne vite om avvik så snart som mulig? SH: - Her kan vi alle bli bedre. Men for å rette på dette må både TIOS og Putin fungere bedre sammen, og det skal det gjøre. Men ofte er det vanskelig å få den informasjon som trenges for å gi fullgod informasjon til kunden. Når det ikke kommer i tide, oppfatter kunden det som negativt. Men for oss er det viktig å si alt vi vet så fort som mulig. Er det et felles regelverk for hva vi skal si når vi ikke vet hvordan vi skal takle avvik?


te kunden først

PC: - Dette skal vi jobbe sammen med JBV om. Vi har utarbeidet nye måter å si ting på ved avvik, og dette skal vi nå jobbe inn i et felles system. SH: - Det er allerede et godt samarbeid i gang mellom JBV og NSB i forbindelse med Putin/TIOS. Dette skal vi gjøre enda bedre. Vi har en felles kunde som skal få bedre informasjon fra oss. Er det en bevisst opplæring av ansatte for å takle informasjon ved avvik? PC: - Det pågår i øyeblikket opplæring i forbindelse med nye lokaltog. Det er også sendt ut et sirkulære med en mal for hva som skal sies. SH: - Dette er kontinuerlig jobb i JBV også. Hvorfor klarer vi ikke å informere godt nok ved avvik, når vi hele tiden vet hvor toget befinner seg og hva som skjer? PC: - Vi har ikke tekniske systemer som er gode nok til å nå helt ut. Jeg har jobbet med dette i tre år, og vi vet hvordan vi skal bli bedre. Vi har gjennom det såkalte Putinprosjektet klart å samle all toginformasjon i èn base med èn kilde, som er et samspill med JBV. Nå trenger vi flere kanaler for å nå helt ut. Vi må ha flere togradioer til ombordansatte som gir personell anledning til å være konstant oppdatert. Sms-løsninger der vi gir kunden anledning til å spørre, og der du kan abonnere på togavvik må også på plass. SH: - Teknologien er ikke helt på plass. Ved store avvik klarer vi ikke å nå alle ved hjelp av høyttaler. Når TIOS er endelig på plass i sommer, kan vi bygge videre på en teknologisk plattform der vi når helt ut til kunden. Da snakker vi om monitorer der vi nyttiggjør oss informasjonen som også er tilgjengelig gjennom NSBs Putin. PC: Vi må sikre at manuell innmating i TIOS fungerer. Hvis ikke må vi selv finne løsninger som sikrer oss styringsinformasjon, og hjelper oss til å redusere kostnader ved avvik. NSB brukte 60 til 80 millioner kroner i avvikshåndtering i 2002. Hvor mye skal dette reduseres i år? PC: - Det er en kjempeutfordring å få ned disse kostnadene. SH: - Vi kan bidra med å få ned vår andel av avvik ved å bedre kvaliteten på kjøreveien. Utviklingen er i bedring, og vi skal bli bedre på å takle punktlighetsproblemer som skyldes infrastruktur.

Jernbaneverkets etatsdirektør Svein Horrisland og NSBs informasjonssjef Preben Colstrup medgir at det informeres for dårlig ved avvik. Flere monitorer på stasjoner skal avhjelpe dette. I Danmark har Banestyrelsen ansvaret for 40 prosent av avvikene i lokaltrafikken. Det er grunn til å anta at det er tilsvarende tall for Norge. Hvor stor del av den økonomiske byrden tar JBV ved avvik? SH: - Slik forholdene er regulert gjennom sportilgangavtalen, tar vi ikke noen av disse kostnadene. Dette må vurderes i den nye sportilgangsavtalen der det kan tenkes løsninger hvor JBV er sterkere bundet. Hva kan JBV gjøre for å rette opp det dårlige omdømmet som de på denne måten bidrar til at NSB får? SH: - Gjennom serviceerklæringen skal vi gjøre kunden oppmerksom på hva som er vårt ansvar. Klagene vi får skal hjelpe oss til å bli bedre, kontinuerlig. Hva er den beste måten å informere folk på? Tavler, monitorer, høyttalere? SH: - Et samspill av alle, der vi bygger ut monitorer i større rad med skreddersydd informasjon på skjerm for den enkelte stasjon. Det er ikke tvil om at det er informasjon ved avvik som kunden reagerer mest på, og der vi er dårligst. Vi må ved enkle midler gjøre dette bedre. Dette må vi gjøre sammen. PC: - Ingen kunder forstår at vi ikke klarer å informerer bedre med de tekniske hjelpemidler som eksisterer i dag. Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

11


Millioner spart på diesel

Teknisk direktør Frode Drabløs har tegnet ny dieselkontrakt med Statoil som sparer Nettbuss for millioner av kroner. Fra nesten 90 steder i Norge kan de 2 100 bussene i Nettbuss fylle sine tanker. 40 millioner liter diesel til en verdi av 280 millioner kroner kjøpes nå fra en leverandør. Tidligere var Shell hovedleverandør, men Nettbuss kjøpte også drivstoff hos Hydro/Texaco, Statoil og Esso. - Det er Statoils måte å løse distribusjonen på som gjør at de kan levere drivstoffet rimeligere enn konkurrentene. I tillegg er vårt volum så høyt at vi oppnår priser som hele tiden varierer med markedsprisene, forteller teknisk direktør Frode Drabløs. All diesel kjøpes i bulk på eget utstyr. Nettbuss er opptatt av kostnadseffektivisering og drivstoff er et område som selskapet har et meget bevisst forhold til. Klarer man å spare en øre per liter, utgjør dette 400 000 kroner på bunnlinjen. - Utgangspunktet er at vi har samordnet avtalene som Nettbuss og Team Trafikk AS hadde med de ulike selskapene og dermed økte vi volumet fra 30 millioner liter til 40 millioner liter, sier Drabløs. Kontrakten som er inngått er stor. For sammenligningens skyld bruker morselskapet NSB AS 16-18 millioner liter drivstoff i året til sine lokomotiver og øvrig motorisert utstyr. Tekst og foto: Lasse Storheil

Alle 73 og 73 B ferdig ombygd innen mai 2004:

Nye boggier og bremser

Morten Fosterud har fått på plass en boggi på ett av i alt 16 Flytog.

71, 73 og 73 B skal får nye boggier og bremser. Jobben blir gjort på Strømmen i Bombardiers verksteder. Flytoget tas først. Deretter blir 73 og 73 B bygd om fra august i år frem til mai neste år. Alle boggiene som skiftes er ute på en stor rundtur i Europa før de settes på plass under togene.

Rolv Møll i Materiell sier det er en omfattende jobb som gjøres. - Det er satt opp en meget stram tidsplan for ombyggingen, og hvert av de 16 73-settene og seks 73B-settene skal være inne for ombygging i åtte arbeidsdager. Kun ett sett er ute av trafikk om gangen. Vi gjør dette for å skape minst mulig krøll i trafikken, og sørge for at det er tilgjengelige togsett i følge plan hele tiden. Vi må klare å begrense det økonomiske tapet som følge av redusert tilgjengelighet på settene, sier Møll. Han understreker at det er en omfattende planlegging som er gjort på forhånd for at alt skal klaffe.

Puslespill Deler fra Sverige, England, Frankrike, Tsjekkia, Italia, Tyskland og Belgia skal inn i togene, og det er et grundig logistikkarbeid som ligger bak for at de enkelte togsettene skal få minst mulig tid i verkstedet. Med andre ord er det mye som er gjort på forhånd. Hele boggien sammenstilles i Derby i England før den sendes til Strømmen. På Flytoget er det seks boggier på hvert sett, mens 73 og 73 B har åtte boggier på hvert av de til sammen 22 settene. Boggiene plukkes ut av togene og demonteres. De fleste delene skrotes og erstattes med helt nye deler, deriblant boggiramme (støpt) og hjulsatser. Noen deler vil bli benyttet som gjenbruksdeler etter kontroll, modifisering og/eller revisjon utført på en rekke forskjellige produksjonssteder i Europa.

Stor jobb Bombardier, som kjøpte produsenten AdTrans, påtok seg ansvaret for å skifte samtlige boggier, en jobb i flere hundre millioner kroners klassen. Daglig leder for ombyggingen, Erling Haugnes, sier at han er godt fornøyd med fremdriften. - Vi har hatt noen små forsinkelser, men nå er vi i rute og dette skal vi klare etter oppsatt tidtabell, sier Haugnes. Petter Lund i Materiell utrykker respekt for at Bombardier har tatt inn forsinkelser og nå er nesten i rute med jobben.

Tyngre Togene får økt vekt etter boggiskiftet ettersom hver av de nye boggiene er ca ett tonn tyngre enn de gamle. Dette innebærer marginal økning i strømforbruk ved fremføring. I slutten av april vil det første av NSBs 22 togsett få nye boggier. Det vil bli foretatt omfattende testkjøringer på dette toget. Dette gjøres i forbindelse med ny typegodkjenning for å få tillatelse til fremføring av togene i krengetoghastighet med inntil fire stående per kvadratmeter. Testkjøringen skal gjøres for å få verifisert teoretiske verdier på spenningsnivå i kritiske komponenter på boggiene.

Mindre hjulslitasje Ståle Ansethmoen i Materiell håper at de nye boggiene skal medvirke til at det blir stor økning i levetid på hjulene på 73 og 73 B. På 73 har vi hittil måttet bytte hjulskiver etter 280 000 kilometer. Dette er alt for dårlig. Målsettingen er at vi skal kunne kjøre minst 600 000 kilometer med de nye boggiene før hjulene er utslitt og må byttes. I denne sammenheng kan nevnes at hjulene på Type 70 varer i 1,2 millioner kilometer. Dette er noe å strekke seg etter, men vi må i huske at flensslitasjen på krengetog er større enn på vanlige tog. Tekst og foto: Lasse Storheil

12

Vingehjulet nr 3 - mars 2003


Boggien kommer snart på plass, sier Bombardiers Erling Haugnes i lys skjorte til Ståle Ansethmoen og Petter Lund fra NSB.

● Bombardier skifter boggier på samtlige 71, 73 og 73B ● NSBs tog, 73 og 73 B, får nye boggier og bremeseskiver og plass til fire stående per kvadratmeter ● Flytogene ferdig i sommer ● 73 og 73B ferdig til mai 2004 ● 272 boggier skal skiftes

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

13


Jakten på den tapte punkt Toget er innstilt på grunn av teknisk feil. Neppe noe annet irriterer en vedlikeholdsingeniør mer. Det jobbes kontinuerlig for å rette på dette. Men hjelper det?

Materielldirektør Jan Runesson har de ingeniører og eksperter han trenger for å ha ett fokus: at togene skal gå uten driftsavbrudd eller forsinkelser. De vet at av alle driftsforstyrrelser som NSB selv kan gjøre noe med, er den største andelen feil på toget. For å møte materiellfeilene med varige løsninger, ble det i 1999 etablert en anerkjent metodikk. RAMS. Når denne metodikken følges, vil NSB få den nødvendige informasjon for å gjøre de rette tiltakene for at toget skal gå sikkert og økonomisk i rute. Av feilene som gjentar seg oftest, er det softwarefeil i ATCsytemet på alle tog som det er flest av. - Dette har vi kjent til i flere år, og vi mener å ha løsningen, sier RAMS-koordinator Charles Nilsen, men myndighetene krever minst to års testing før vi kan sette den ut i alle tog. ATC er som kjent automatisk togstopp, og er et samspill mellom infrastruktur og tog.

Dører og strømforsyning Mens ATC tar prisen, er dørfeil og trekkraftproblemer de neste av verstingene. Sammen med ATC er dørfeil relatert til trafikksikkerhet, og toget må enten stoppe eller kjøre med korrigerende tiltak hvis dørene ikke lukker seg som de skal. Problemene med trekkraften skyldes både feil med strømforsyning og motorer. Ved å trykkimpregnere motorene unngår man jordslutninger. Dette vil også bidra til at man får bedre regularitet og punktlighet Dersom vi får problemer med kompressorene, fører det ofte til tap av funksjoner som bremser, dører og toaletter. Disse problemene kan i stor grad løses ved forbedre vedlikeholdsprogrammene og gjøre de nødvendige modifiseringer.

Ikke verre Men selv om det ikke har blitt færre og mindre driftsforstyrrelser på grunn tekniske av feil på toget i løpet av de fire årene som RAMS-metodikken har vært benyttet, så har det i alle fall ikke blitt verre.

Charles Nilsen sier at dørfeil oppstår oftest. - Det må en kontinuerlig standardheving til for at materiellet ikke skal bli dårligere. Ved hjelp av RAMS-metodikken utsetter vi togets aldringsprosess flere år, sier Nilsen. Som kjent hadde NSB store problemer i nyttårshelgen da lokaltogene frøs i stykker. Hvordan kan RAMS hjelpe oss for å unngå dette igjen? - Neste års vinterforberedelser begynner i april. Da vi opplevde frysing av tog i desember og januar, var det tid for å forberede seg på sommerproblemer med varme el-skap, høy hjulslitasje og kjøleanlegg. Da er vi proaktive, sier Nilsen og forteller at materiell jobber med en løsning for utlufting av varme i el-skap som skal gi en effekt i varme sommerdager. Tekst: Preben Colstrup Foto: Lasse Storheil

Større ombygging Til nå har NSB stort sett lappet på gamle feil. Heretter skal det annen lut til. Det er nå satt i gang en forberedelse til en omfattende oppgradering av 69-parken. Informasjon fra RAMS og en brannteknisk gjennomgang og komfortmessige ønsker skal danne grunnlag for en ombygging for betydelige millioner kroner. - I første omgang handler det om å gjøre en oppgradering av ett tog og teste det. Men hvis det blir som vi ønsker, blir hele C- og D-serien gjennomgått i løpet av en femårsperiode, forteller Knut Hauglund.

14

Vingehjulet nr 3 - mars 2003


ligheten tligheten Skriv rapport på alt! Hvis en konduktør skifter en sikring i et tog og det fører til fem minutters forsinkelse, kan det virke ubetydelig. Men hvis fem forskjellige konduktører gjør det samme på det samme toget, finner vi ikke ut at det må være en systemfeil et sted før vi får inn disse rapportene. Her kan togpersonalet bidra til de får en triveligere og bedre arbeidsplass i tillegg til at vi får bedre materiell til fordel for kunden. Dersom lokomotivføreren forteller alt til toglederne og ikke noe til Drops, blir vi fintet ut, sier Knut Hauglund. Heldigvis snakker vi med Jernbaneverket, og vi har erfaring som gjør at vi etterspør en del informasjon, men godheten i rapportene fra Irma blir ikke gode nok.

Nytt system - I følge RAMS-rapportene var august 2002 en fantastisk måned. Men i følge Jernbaneverkets rapportering var materiellfeilene på topp. Årsaken er manglende rapportering fra driften, men nå kommer et system for å få bedre kontroll med dette. Dessuten må vi få opplysning om hvilke konsekvenser de ulike feilene fører til. Uten disse blir det umulig å prioritere rett. Hauglund mener at vi har manglet et system for å melde slike feil. Mens det i dag er bare vedlikeholdere som kan kvittere ut feilrettinger, vil det nå bli mulig for Drops å ta i mot meldiger om småfeil som er reparert av kjørende personale. - Vi ønsker oss alt det samarbeide som er mulig å oppdrive, både i NSB og med vedlikeholdere, for at vi sammen skal nå våre mål. Det gjør vi ikke før problemer blir møtt med en felles interesse og glød for å lykkes i alle detaljer. Det er nemlig detaljene som skiller de gode fra de middelmådige, sier han.

Konduktør Mette Thomassen lærer seg betjeningen av rullestolrampen på type 72.

Forventningsfulle konduktører – Dere må først låse døra, så kan dere vri om her, og rullestolrampen kommer ut av seg selv, forklarer instruktør Sissel Engene. Det er ingen tvil om at lydhøre konduktører på type 72-kurs ser de store fordelene denne automatiske rullestolrampen har fremfor de gamle skinnene. Konduktører som skal ha tjeneste i type 72 er på kurs for å lære det nye togets særegenheter og ikke minst fordeler. – Jeg gleder meg til å jobbe i det nye toget. Dette er kjempeflotte tog. Ventilasjon, rent og pent og god komfort er bra for kundene våre, sier konduktør Mette Thomassen. Hun er litt skeptisk til at ulike nivåer gjør at konduktøren kan miste oversikten i settet, men alt blir en vane. – Mange ting kan virke litt tungvint nå, men når vi får lært det og blir vant til det blir det nok bra, understreker Thomassen. Hun tror at kunder og ansatte skal få gode forhold i type 72, men er i likhet med mange andre utålmodige og ønsker at det snart skal komme i full drift. – Kursdeltagerne er svært ivrige, og tar i mot toget med åpne armer, forteller instruktør Sissel Engene. Overkonduktøren gikk på instruktørkurs høsten 2001 på Sundland, og er nå i full gang med å lære opp konduktører på type 72. – Det var på forhånd litt skepsis til trappene om bord og at det kunne bli slitsomt for konduktørene. De som har jobbet i toget i trafikk sier at gangegenskapene på settet er så bra at dette ikke er noe problem, beroliger Engene. Også hun understreker konduktørenes iver etter at type 72 kommer ut i regulær trafikk. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

15


Morten Kristiansen og Jan Semundseth i Sitas Profil AS var på vei til Åre og snøskuterkjøring da vi traff dem.

Børge Nilsen og Erlend Solem koser seg med suksessen Nabotåget.

Nabotåget e

Godt na g suks I Østersund kommune jobber Iwan Stürk blant annet med å finne gode transportløsninger for kommunens innbyggere. Stürk har i over ti år jobbet med drømmeprosjektet Atlantbanan som kan ta folk og gods fra Jämtland og ut til kysten. Et prosjekt som blant annet må medføre en kraftig opprusing av Meråker-banen på norsk side. Om dette blir realitet vites ikke, men på svensk side er skinnegangen mellom grenseovergangen på Storlien og Østersund blitt oppgradert for 800 millioner svenske kroner de siste årene. Det er en investering på fem millioner kroner per kilometer. – Om vinteren har vi vintersportsstedet Åre som et naturlig sentrum for Nabotåget, om sommeren er Østersund og Trondheim mer naturlige reisemål. Det er viktig at innbyggere i hele regionen får et så godt togtilbud som mulig, sier Iwan Stürk. Han er Nabotågets svenske «far» og er stolt av dette produktet, med god grunn, for situasjonen var ganske svart for en stund tilbake. (Tidligere distriktssjef i Trondheim, Asbjørn Øye, har i denne sammenhengen fått ansvaret for det norske «farskapet»).

at vi av og til må sette opp busser for å få med alle passasjerene. I desember firedoblet vi trafikken i forhold til 2001, og vi har dobbelt så mange passasjerer i januar og februar i forhold til i fjor, forteller en entusiastisk Arne Vidar Hesjedal. Han mener at dette viser de tette båndene som finnes mellom Sverige og Norge i denne regionen. – Utenlandsflygninger fra Værnes gjør det attraktivt for folk i Jämtland å bruke den flyplassen fremfor å fly via Stockholm. Dette vil være en fremtidig passasjergruppe, sier Hesjedal.

Fornøyde svensker I Jämtland sitter direktør i Länstrafiken, Nils Harvard, og skal kjøpe transporttjenester for regionen. Han og hans stab utlyser et anbud, og BK Tåg blir leverandør. NSB skal levere vedlikeholdte tog til Nabotåget, og EU stiller midler til disposisjon som et Interreg- prosjekt over tre år. – Dette er et mer vellykket prosjekt som har hatt større passasjerøkning på kortere tid enn jeg trodde var mulig. Vi har hatt nedgang i all annen trafikk, dette er lyspunktet i vår virksomhet, sier Harvard.

Gode busser Elendig infrastruktur – Dårlig korrespondanse og infrastruktur på norsk side holdt på å ta knekken på togtrafikken mellom Jämtland og Trøndelag. Frem til for noen år siden hentet vi svenske vogner med Di 3 lokomotiver fordi de svenske lokomotivene var elektriske og derfor ikke kunne kjøre på Meråker-banen. Da vi satte inn motorvogner ble overgangstidene for dårlige og tog var dermed ikke et attraktivt fremkomstmiddel på denne strekningen, sier NSBs regionsjef i Trondheim, Arne Vidar Hesjedal. Han er strålende fornøyd med Nabotåget.

Rett til himmels – Vi startet opp med første avgang 22. september 2002, og trafikken har gått rett til himmels siden den gang. Ja, så stor har pågangen vært 16

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

Danielssons buss leverer ombordpersonell på svensk side til Nabotåget. Ja, du leste riktig, det er et busselskap som er underleverandør til BK Tåg når det gjelder ombordpersonell. – BK Tåg søkte på Internett etter samarbeidspartnere og vi hadde akkurat lansert vår nye Internettside. Det er således en tilfeldighet at det er vi som er med på prosjektet sier direktør Kalle Bäckwall i Danielssons Buss. Det ærverdige 80 år gamle busselskapet skulle altså i sitt jubileumsår begi seg ut på skinnene. Fra før drev selskapet med transport av gods og personer på gummihjul. – Utflytting fra vårt nærområde gir sviktende marked, derfor hadde vi i selskapets strategi å skape noe utenfor länet. Derfor var dette spennende og morsomt. I dag har vi fire togvärder med vi skal utdanne ytterligere fem – seks, forteller Bäckwall. Danielssons buss har i dag

En slitt banestrekning byråkrat, et svensk intranettside, EU, en kjøper, NSB på hugge Dette er alle viktige e gjort at Nabotåget mellom Trondheim o hjulet serverer grenseoverskridend

Vil du vite mer om Nabotåget kan du g


er nå foliert.

aboskap ir sess

g, en iherdig svensk k busselskap med n bevisst transportt og godt naboskap. elementer som har nå er på skinnene g Østersund. Vinger deg en liten de suksesshistorie.

gå inn på Internett: www.nabotaget.nu

Svenske myndigheter har brukt 800 millioner svenske kroner på infrastruktur mellom Storlien og Østersund.

19 busser, fire lastebiler, en minibuss (caravelle) og 60 ansatte, hvorav fire altså jobber skinnelangs.

Iwan Stürk fikk NSB karaffel av Arne Vidar Hesjedal for god innsats med Nabotåget.

eneste minuset er at det er en humpete reise. – Det er dårlig bane på norsk side, og noen steder må vi kjøre svært sakte, sier Kvam.

Lærer svensk avtalemåte Produktsjef Erlend Solem smiler bredt når han snakker om Nabotåget. – Dette er en strekning med et trafikkgrunnlag som har lav naturlig trafikk, men med et direktetog med to daglige avganger kan vi skape et marked. Skiturer til Åre eller svenske handleturer er nå mulig på en enkel måte, sier Solem. Men kanskje viktigst av alt kan NSB på denne måten lære seg svensk avtalemåte med sentrale og fylkesvise kjøp av kollektivtrafikk med buss og tog. Det kan bli nyttig lærdom å ha med seg i fremtiden. – Jeg tror at lokalt engasjement, og medarbeidere som brenner for produktet gjør Nabotåget til en ekstra stor suksess, legger Solem til. Produktsjefen opplyser at Nabotåget står for fem prosent av trafikkgrunnlaget for NSB i Midt-Norge.

En liten solskinnshistorie – Uten plassreservering og med enkel prisstruktur er dette et produkt som er et enkelt produkt å selge. I februar og mars retter vi oss inn spesielt mot studenter, med en egen kampanje. Studenter kan kjøpe pakker med togreise og skikort og også få hotellopphold i pakka, forteller salgsleder i Trondheim, Børge Nilsen. Han blir godt mottatt når han kommer på høyskoler og universitet og forteller om Nabotåget. Også pensjonister og bedrifter lytter oppmerksomt på Nilsen når han snakker om Nabotåget.

Gunstig tidspunkt Det var teorien, men hva med praksis? Vi stiger om bord i toget en fredag på 8.17 avgangen fra Trondheim. 40 av de snaue 100 plassene er opptatt allerede fra Trondheim. Konduktør Kjell Berge går smilende gjennom toget, og kontrollerer billetter. – Vi kom i gang på et gunstig tidspunkt, og trafikken før jul var formidabel, forteller Berge. Fremme hos lokfører Egil Kvam er alt rolig. Han synes at kjøringen for Nabotåget er bra. Det

Skifte på Storlien Vi nærmer oss riksgrensen og kjører gjennom flott natur. Det er ganske bratt stigning opp mot Storlien, og utsikten er upåklagelig. Inne på Storlien stasjon er det kryssing med motgående Nabotåg, og herrene Berge og Kvam skifter over og kjører det andre toget tilbake til Trondheim. Vi får besøk av lokfører fra BK Tåg og ombordansvarlig fra Danielssons Buss. Om sant skal sies er den svenske skinnegangen himmelrik i forhold til den vi har på Meråker-banen. Det er utrolig hva man kan gjøre med bevilgninger…

Enklere med tog På toget treffer vi på en gruppe på sju blide karer på veg fra Trondheim til Åre. – Vi er på vei til Åre for å kjøre snøskuter. Julebordet ble droppet, i stedet skal vi nå oppleve svenske fjell og fartsfylt moro i februar, sier Jan Semundseth og Morten Kristiansen i Sitas Profil AS. De synes det er bedre å få rød nese av frisk luft enn den vanlige grunnen i forbindelse med julebord. Gruppen på sju er enige om at Nabotåget var en enkel og grei måte å reise på i stedet for leiebil. På Åre stasjon tar vi avskjed med snøskutergutta og en rekke skikjørere. Turen varer i ytterligere en time langs snødekte vann og vakker høyfjellsnatur. Vel fremme i Østersund kan vi bare konstatere at dette er en fin tur, og et godt produkt. Setene skal med tid og stunder byttes ut og serveringstilbudet skal utvides fra kaffe i dag til mer kulinariske opplevelser. Når det er på plass kan vi bare drømme om tax-free… Til nå har Nabotåget kjørt med NSB-røde tog. Men det er det nå en slutt på. Interreg (EUprosjekt) har finansiert folieringen av to togsett, slik at nå skal det synes at man tar Nabotåget. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

17


Kritisk til manglende nødkommunikasjon Som trafikkutøver er NSB AS ansvarlig for kundenes sikkerhet. Manglende nødkommunikasjon reduserer mulighetene for varsling av tog ved faresituasjoner og kan også vanskeliggjøre effektiv redningsinnsats ved ulykker. Dette går frem av et brev som ledelsen i NSB har sendt til Samferdselsdepartmentet. Bakgrunnen for brevet er at NSB har fått melding om at Statens Jernbanetilsyn har gitt dispensasjon fra forskriftens krav om nødkommunikasjon frem til 1. januar 2004 for strekningen Bodø - Rognan og frem til 1. juni 2004 for Nordlandsbanen for øvrig . Gjennom møtene i Samarbeidsorganet mellom Jernbaneverket og trafikkutøverne er NSB AS orientert om arbeidet med utbygging av nødkommunikasjon på Nordlandsbanen.

Er det forsvarlig? - I en situasjon hvor NSB AS er kjent med mangler i forhold til et sikkerhetsmessig begrunnet forskriftskrav, plikter vi å vurdere om det er forsvarlig å fortsette trafikken, på Nordlandsbanen, sier sjefen for persontog i NSB, Rolf Roverud. Han påpeker at fortsatt trafikk på Nordlandsbanen med dagens rutetilbud og hastigheter kun opprettholdes på dagens nivå dersom NSB har sikkerhet for at perioden frem til nødkommunikasjon er etablert blir så kort som mulig.

Selvstendig beslutning - En ytterligere dispensasjon fra kravet ut over den som allerede er gitt vil sette NSB AS i en meget vanskelig situasjon, sier Roverud. - Vi mener at en vurdering av kundenes sikkerhet i forhold til kjente risikoforhold i siste instans er trafikkutøvers ansvar. Dette betyr at vi på selvstendig grunnlag vil måtte vurdere å tilpasse tilbudet til en slik situasjon, sier Roverud.

NSB liker ikke at Statens Jernbanetilsyn har gitt dispensasjon fra forskriftens krav om nødkommunikasjon på Nordlandsbanen frem til 1. januar 2004 for strekningen Bodø - Rognan og frem til 1. juni 2004 for Nordlandsbanen for øvrig. - Vi vil derfor sterkt understreke betydningen av at utbygging av nødkommunikasjon blir gitt prioritet slik at sikkerhetsnivået på Nordlandsbanen heves opp til forskriftenes krav og at usikkerhet om det fremtidige togtilbudet unngås, sier persontogsjefen. Tekst og foto: Lasse Storheil

Forberedt på å mestre vold For en tid siden ble en bussjåfør knivstukket under kjøring og døde kort tid etterpå. Før han døde klarte han å stoppe bussen og reddet trolig passasjerene fra å havne i vannet. - NSB er forholdsvis godt forberedt på å møte voldssituasjoner, sier trafikksikkerhetsrådgiver Finn Asle Christiansen. Mestring av vold har stått på agendaen for NSBs kjørende personale de senere årene da det er registrert en økende tendens til voldshendelser. Det er derfor satt i verk både forebyggende tiltak og etablert beredskap om uhellet skulle være ute. Christiansen sier at opplæring i håndtering av voldsepisoder er knyttet til personalets grunnopplæring. 18

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

- I tillegg har vi i den senere tid bevisst økt bemanningen eller brukt vektere i spesielle tog i helgene og på de største stasjonene. På den måten kan vi fange opp mulige voldsepisoder på et tidlig stadium og dermed varsle politiet, sier Christiansen. Det er etablert god kontakt med politiet, og ved innmelding til Drops kan potensielle bråkmakere offentliggjøres gjennom det interne informasjonssystemet i NSB og Jernbaneverket. Utbyggingen av togpersonalets kommunikasjonsradio R-com gjør det dessuten lettere å tilkalle hjelp i akuttsituasjoner. - Alle voldshendelser i tog blir anmeldt til politiet og registrert i Synergi og danner grunnlag for eventuelle tiltak, sier Finn Asle Christiansen. Tekst: Preben Colstrup


Årsaken til de fleste ulykker er menneskelige feilhandlinger som følge av uoppmerksomhet, uforsiktighet og lignende.

Skadetallet ned i 2002 Ulykkestallene for 2002 var ikke preget av noen store enkeltulykker. Skadetallene for mindre ulykker er relativt stabile, men det har vært en viss økning fra 2001 for skader på passasjerer og tredjeperson. For egne ansatte har det vært en reduksjon i antall skader. Antall innrapporterte hendelser var stabilt gjennom 2002. Konsernsjef Einar Enger sier at tallene viser at vi er inne i en god periode, men at vi må sikte mot å bli enda bedre. - Jeg er helt sikker på at det er mer å hente. Derfor er det viktig at vi klarer å skape de rette holdningene internt, og at vi er opptatt av sikkerhet i jobben vår i hverdagen, sier Enger.

124 skadet - NSB var ikke involvert i noen jernbaneulykker med tap av liv for passasjerer, tredjepart eller egne ansatte i 2002. 124 personer ble rapportert skadet i forbindelse med NSBs togfremføring og skifteoperasjoner, sier Tom Ingulstad som er leder for trafikksikkerhet og operatørforvaltning i NSB. Han har nettopp lagt frem årsrapporten for 2002 for styret i NSB. Halvparten av skadene var førstehjelpsskader. Inkludert i disse tallene er 14 personer som ble skadet i forbindelse med Flytogets togfremføring, og ni personer som ble rapportert skadet fra CargoNet.

Mest menneskelige feil Det viser seg at årsaken til de fleste ulykker er menneskelige feilhandlinger som følge av uoppmerksomhet, uforsiktighet og lignende. - Dette viser at de tekniske systemene må være tilrettelagt slik at konsekvensene av menneskelige feilhandlinger blir så små som mulig. Sikkerheten avhenger også av den enkeltes aktsomhet. Risikoreduserende tiltak må derfor være rettet både mot økt aktsomhet og mot forbedrede tekniske systemer, fremholder Ingulstad. Han trekker frem typiske tekniske tiltak som traksjonssperre på dører i motorvognene, som hindrer lokfører i å sette toget i bevegelse med helt/delvis åpne dører eller med aktivert klembeskyttelse.

Holdninger og kompetanse Granskninger av enkeltsaker viser at holdninger og feilhandlinger i stor grad henger sammen med manglende kompetanse/opplæring. - Prosjekter med å etablere kompetansekrav blant annet for vedlikeholdsutøvere er iverksatt, sier Ingulstad. I 2002 ble det iverksatt tiltak relatert til tekniske forbedringer ved materiellet, organisatoriske endringer, analyser og revisjoner for å forbedre trafikksikkerheten. Tiltakene er fulgt opp ved hjelp av sikkerhetsoppfølgingsplaner i de enkelte enheter.

Bussvirksomheten I Nettbuss ble tre personer drept mens 45 personer ble skadet i forbindelse med hendelser hvor Nettbuss var involvert. Av de 45 skadde var syv ansatt i Nettbuss. En passasjerer omkom og 31 passasjerer ble rapportert skadet i forbindelse med Nettbuss’ virksomhet. To personer i personbiler omkom i kollisjoner med busser.

Nye tiltak kommer Tiltaksplanene, spesielt fremdriften i studier og analyser, ble justert mye underveis på grunn av en anstrengt resurssituasjon i Materiell og i Drift. Ressurssituasjonen i Materiell har vært preget av store anskaffelsesprosjekt med tunge godkjenningsprosesser. Analyser og revisjoner har kartlagt nye behov for tiltak. Disse tiltakene er dokumentert i sikkerhetsoppfølgingsplanen og delvis gjennomført i 2002. Arbeidet i 2003 vil i hovedsak være videreføring av disse tiltakene. Tekst: Lasse Storheil Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

19


Flere i kontoravdelingen Den 17. mars startet kampanjen som tar sikte på å få flere bedriftskunder til å prøve kontortilbudet i våre tog . Det lages annonser som har som mål å bygge profil og kunnskap om NSBs produkter. Hovedmålet er en omsetningsøkning på 1,8 millioner. Det vil bli sendt ut DMer til potensielle kundegrupper, og målet er å få 300 bedriftskunder til å prøve kontortilbudet. Det er Andre MaarudHøistad i Andre Maarud Høistad marked som ønsker flere forretnings- leder dette kunde som oppgraderer prosjektet. billetten sin. - Vi sender ut et tilbud som gir fri oppgradering til kontor én gang, én reise som kun kan bestilles gjennom kundesenteret. Tilbudet varer frem til 14.juni i år. Etterlatt inntrykk hos kundene skal være at NSB har gode produkter som retter seg mot forretningsmarkedet. Toget bringer deg uthvilt frem til møter og du kan velge å arbeide mens du reiser, sier Maarud-Høistad.

Kjenner ikke toget - Kampanjen er rettet mot små og mellomstore bedrifter med 1 til 50 ansatte. Tidligere er det gjort lite mot denne målgruppen. Det viser seg at mange i forretningsmarkedet ikke kjenner togets fordeler. Det er derfor lagt opp til tiltak som skal få dem til å prøve toget, understreker MaarudHøistad. Reisemønsteret til denne målgruppen gjør også at vi kan være med på å fylle opp avganger som har lavt belegg. 3.mars ble det startet en salgskonkurranse som tar for seg kontor på Signatur og Agenda. Målet her er å nå 40 prosent belegg på kontoravdelingen i Signaturtogene. Denne konkurransen holder på frem til 6.april i år. Tekst og foto: Lasse Storheil

20

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

ing Slik kan en SMS meld

se ut:

NSB Oslo Skien eller im 2200 NSB Drammen Trondhe eller 0800 2102 NSB Lillehammer Asker ngen om du ldi me Du bygger bare på tt eller en sle kke klo vil ha ett bestemt du bare fra og til bestemt dato. Skriver ste avgangene stasjon kommer de ne dte meldingen. fra tidspunktet du sen Meldingen koster kr 3.-

Stadig mer E-handel E-handelssjef i NSB Ann-Mari Amundsen har grunn til å smile om dagen. Antall solgte billetter på Internett har hatt en formidabel økning. I tillegg oppdager stadig flere tjenesten med ruteopplysning på SMS, også det er godt nytt. - Tradisjonelt er ukens tre første dager de beste salgsdagene, det er det også på nett. Mandag er den største, og lørdag er det minst handel på nsb.no. Flere og flere som er innom weben legger også igjen noen kroner. Minipriskampanjen i januar viser at ca 9 prosent av de som klikket seg inn på Minipris også kjøpte reise, forteller Amundsen. I januar måned hadde vi besøk av hele 17 000 forskjellige brukere som til sammen genererte tre og en halv millioner sidevisninger. Det viser at vi har bra trafikk på nsb.no og at dette virkelig er en «stasjon» å regne med i framtiden, sier Amundsen. Hun forteller at det er reiseplanleggeren og prissøket som er de mest brukte tjenesten. Men vi ser også at de «gode gamle» rutetabellene er populære og laste ned. På nsb.no ligger nemlig elektroniske versjoner av alle togrutene våre. Rutene for Skien – Lillehammer er mest populær i januar, og er lastet ned hele 12 778 ganger Det er mye papir spart. Oslo - Trodheim over Dovre har 8965 personer tatt en kikk på. Denne utviklingen viser hva vi alltid ser ved innføring av nye kanaler. De gamle blir veldig sjelden overflødig - de blir etter hvert et supplement. E-handelsjefen forteller at det har vært mye jobbing på den nye reiseplanleggeren siden den ble lansert sommeren 2002. - Nå har vi kurert de fleste barnesykdommene, og tjenesten fungerer bedre og bedre, forteller Ann-Mari Amundsen. Billettløs reise er produktet for nett og er kanskje det vi venter oss mest av i tiden framover. Kunden kan kjøpe reisen sin på nsb.no og gå rett på toget, dette gjelder for langdistansereiser. I NSB systemet kaller vi det SIT eller stasjon i tog.

Økende SMS trafikk Ruteopplysning på SMS er en tjeneste som startet opp i 2002 og som ikke har vært massivt markedsført. Allikevel øker trafikken stadig. Hvert døgn er 600 kunder villig til å betale tre kroner for å få vite neste avgang på den strekningen de skal reise. Det er så enkelt at kunden sender en sms melding (tekstmelding) til nummer 2177. - Vi ser at det er på kveldstid og i helgene at bruken på 2177 er størst. Ofte skal kundene reise på strekninger de vanligvis ikke bruker så ofte, derfor trenger de ruteopplysning. Innen e-handel jobber vi mot at kunden skal hjelpe seg selv, undersøkelser viser at det er nettopp det folk ønsker. - Det er litt morsomt at de fleste av oss går med hele NSBs rutetabell i lomma, og at den er bare noen tastetrykk unna, avslutter Ann-Mari Amundsen. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby


Lærlingene Anette Sundli (f.v.), Heidi Sveum, Monica Greaker, Martine Muggerud og Jenny Tran solgte best av alle! LaShanda Hudgins var ikke til stede da bildet ble tatt.

30 000 billigbilletter ga god salgsøkning

Lærlingene solgte mest! Lærlingeteamet på Oslo S var best i salg av billetter under fjerntogkampanjen. Hele 18 prosent bedre enn budsjettet i januar på Sørlandsbanen! Dette ble det beste enkeltresultatet etter fjerntogkampanjen, som totalt sett endte fire prosent over budsjett på våre fjerntogstrekninger. Dette gode resultatet skyldes kombinasjonen av god innsats av våre selgere og en vellykket reklamekampanje – særlig i fjernsynet – som fristet med 30.000 billigbilletter i januar. Over hele landet var det aktiviteter på kjøpesentre, høyskoler og andre steder med mange mennesker, våre folk delte ut flygeblader om tilbudet. Det ser ut til at Sørlandet har utmerket seg, slik resultatet er blitt. Det var også igangsatt salgskonkurranse blant alle våre kundebehandlere under kampanjen. Målet var å øke den totale omsetningen med 3,5 prosent. Dette klarte vi ikke helt, men det viser seg at de salgsteder som solgte mest fjerntog i gjennomsnitt lå godt over salgsmålene. Dessverre hadde vi noe mer problemer med lokaltog og IC salg i januar, ikke minst på grunn av de problemene som is og snø skapte spesielt i østlandsområdet.

Gode lærlinger I salgskonkurransen ble for øvrig alle våre garvede selgere slått av Lærlingteamet på Oslo S, hvor de solgte for 70 prosent mer enn budsjett! Hakk i hel fulgte et team fra Finse og på tredjeplass et team fra Geilo. Gratulerer med en kjempeinnsats! Pengepremiene som ble vunnet skal brukes til en hyggelig begivenhet for teamet eller på stasjonen, slik at alle som har bidratt skal får en like stor del av premien.

Enda bedre neste gang - I det store og det hele er vi fornøyd med kampanjen, sier Christine Aulie, som er segmentansvarlig for ferie og fritid i Marked. Uten den er det lite trolig at vi hadde sett positive tall for fjerntog. Men ambisjonen er jo alltid å gjøre det enda bedre neste gang. Vi startet nok litt sent med planleggingen av kampanjen. Men dette skal vi bli bedre på neste gang vi har en like omfattende kampanje, sier Christine Aulie. Reklamefilmen som ble vist ble lagt godt merke til. Da vi testet denne mot slutten av kampanjen, så vi at 55 prosent av testpanelet hadde sett reklameinnslaget på TV. Dette er veldig bra i forhold til tilsvarende reklame fra Reise- eller transport bransjen, hvor gjennomsnittet ligger på ca 34 prosent. Hovedfokus for fjerntogkampanjen denne gang var delstrekninger. Om vinteren i Norge er det et naturlig reisemønster mellom by og fjell, hvor trafikken like gjerne går fra Oslo eller Bergen til Geilo som mellom Oslo og Bergen. Dessuten er det på disse delstrekningene ikke konkurranse med flyenes lavprisbilletter. Målgruppen denne gang var ferie og fritidsreisende, hvor fristende tilbud og den gode togfølelsen skulle stå i fokus. Budskapet som skulle trigge til reiselyst var tilbudet om de 30 000 billigbillettene i januar innpakket i et vakkert vinterlandskap sett fra togvinduet. Hovedkanaler for budskapet ut til kundene var fjernsynet (TV2 og TVNorge) og annonser på nettet. Tekst: Audun Tjomsland Foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

21


Klar for sommerrushet

- Vi skal unngå at ventetiden blir like lang i sommer som den var i fjor. Innføringen av billettsystemet Lisa spilte oss et puss i fjor, men i år er vi bedre forberedt, sier salgssjef for NSB Kundesenter, Stein Erik Jensen (bildet under). NSB Kundesenter har som mål at 70 prosent av alle telefonhenvendelser skal bli besvart i løpet av 30 sekunder. I juli/august 2002 var det bare 30 prosent av innringerne som ble besvart i løpet av halvminuttet. - Høysesong kombinert med tredobbel behandlingstid som følge av innføringen av nytt billettsystem er hovedårsaken. Nå er Lisa forbedret, og vi mestrer verktøyet bedre. I tillegg starter vi i disse dager rekrutteringen av sommervikarer, blant annet i studentmiljøet på Lillehammer, forteller Stein Erik Jensen. Han tar ikke sjansen på en lignende situasjon som i fjor. Tallene for de tre siste månedene viser med all tydelighet at situasjonen er mer under kontroll. Tilgjengeligheten er god og målet om 70 prosent besvarte henvendelser innen 30 sekunder er innfridd. Ja, i januar 2003 kryper grafen nesten opp mot 80 prosent. - Det vil alltid være en hårfin balansegang mellom hvor mange kundebehandlere på jobb og tilgjengelighet. For god tilgjengelighet betyr samtidig at vi blir for dyre. Det er derfor vi til enhver tid jobber med alternative arbeidsoppgaver som kundebehandlerne kan gjøre når det er roligere tider, sier Jensen.

165 ansatte 138 personer arbeider med å svare telefonhenvendelser ved Kundesentrene på Lillehammer og Fauske. I tillegg er Agentservice i Trondheim, Gruppereisekontoret i Bergen og produksjonsavdelingen på Lillehammer underlagt NSB Kundesenter. I alt er 165 personer ansatt i Kundetelefonen. - I fjor besvarte vi 1 730 000 samtaler og hadde en total omsetning på 400 millioner kroner. Det er bekymringsfullt at færre reiste med NSB i fjor, og vi skal gjøre vårt for at den trenden snur. Vi merker at vi har om lag 10 prosent færre henvendelser, forteller Jensen.

22

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

Kundesenteret bemannes med sommervikarer i perioden 1. juni til 15. august for å sikre en ryddig ferieavvikling.

Tøff konkurranse Jensen tror absolutt ikke det er mangel på kompetanse som er årsaken til at antall passasjerer sank i 2002. - Knallhard konkurranse med fly, tog og bil er hovedårsaken. For at vi skal vinne kunder tilbake må vi få orden på punktligheten og andre basisfaktorer, samtidig må vi gjøre det enklere å være kunde av NSB, sier Stein Erik Jensen. Konkurranse om sporet er et hett tema innen jernbane i Norge i disse dager. Brattsbergbanen, Gjøvikbanen og Vossabanen blir konkurranseutsatt i 2004. - Her ved Kundetelefonen ser vi muligheter for å tilby våre tjenester til eventuelle andre togoperatører. I dag selger vi billetter for FjordTours og Linx, og med våre høyt kompetente medarbeidere ser vi også muligheter for å betjene andre operatører, sier Jensen. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Konkurranse om sporet tvinger frem nye løsninger:

NSB kan ikke betale fo – NSB som operatør kan ikke lenger stå for kostnadene til opplæring av lokomotivførere og konduktører alene når det blir konkurranse om sporet. Disse utgiftene må enten dekkes av det offentlige eller fordeles på de ulike operatørene, sier personalsjef i Drift, Elin Høgås. Jernbanetilsynet leder en arbeidsgruppe som skal se på mulige løsninger for en sikkerhetsopplæring for jernbane i Norge. I tillegg til tilsynet har alle aktører på sporet samt Jernbaneverket og fagforeningene representanter i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa leverer sin rapport til Samferdselsdepartementet tirsdag 10. juni. – Slik vi ser det er det to muligheter for fremtidens organise-


KLASSISKE JERNBANESTREKNINGER

The Royal Scotsman I den første artikkelen om klassiske jernbanestrekninger tar vi turen til Skottland. he Royal Scotsman er navnet på luksuriøse rundturer med start og stopp i Edinburgh. «Å gå om bord i The Royal Scotsman er som å komme inn i en annen verden.» Slik markedsføres The Royal Scotsman. I tillegg til at tiden har stått stille hva interiør og luksus angår, så spiller heller ikke reisetiden en så stor rolle. Filosofien er at reisen i seg selv skal være så stor opplevelse, at den skal være like mye til glede som det å komme til de ulike bestemmelsesstedene underveis.

T

Toget har bare plass til 36 passasjerer, men de kan til gjengjeld velte seg i luksus. Alle har selvsagt sin egen seng fordelt på 16 dobbeltkupeer og fire enkeltkupeer. Her er det ikke snakk om køyesenger heller. Klimaanlegg og bad/toalett er også å finne inne i hver kupe. Om bord på The Royal Scotsman finner man også en vogn med panoramavinduer. Vogna har selvsagt plass til alle 36 passasjerer i komfortable sofaer. Spesielt er også den åpne verandaen som gir en ekstra spesiell reiseopplevelse.

De to spisevognene reflekterer også det eksklusive miljøet i hele toget. Her råder damaskdukene og mahogni på vegger. Vognen «Victory» har 16 sittegrupper med to og fire plasser, mens «Raven» har større bord.

Turene I all hovedsak er turene delt opp i tre konsepter: Classic, Western og Highland. I tillegg arrangeres det i år blant annet golfturer og grupper kan også leie hele toget for en skreddersydd opplevelse. Turen «Classic» har fire overnattinger og sørger for at du får oppleve mye av Skottlands skiftende natur. Alt fra Høylandet i sør og vest og de rike jordbruksområdene i nordøst. «Western» går langs banestrekningen «West Highland Line» «Higline» turen som er unnagjort på to netter. I tillegg til avslapping får også denne korte turen rom for besøk på Highland folkemuseum og leirdueskyting i det skottske høylandet. Du kan lese mer på: www.royalscotsman.com Tekst: Åge-Christoffer Lundeby

r opplæring alene ring. Den ene er at det offentlige tar over opplæringsansvaret, underlagt utdanningsdepartementet. Den andre muligheten er at operatørene sammen danner en stiftelse som skal sørge for undervisning til kjørende personale, forklarer Bjørn Østenengen som er opplæringssjef i Drift. Han understreker at ved konkurranseutsetting må noe skje med dagens ordning. – I tillegg til at det er urimelig at NSB skal bekoste utdanningen, så har også andre operatører lik rett til å utdanne sitt personell, og det blir vanskeligere hvis NSB står for opplæringen, utdyper Østenengen. – NSB har ikke råd til å utdanne personell til andre gratis slik vi gjør i dag, derfor ønsker vi en generell trafikksikkerhetsopplæring for alt kjørende personale i regi av det offentlige, sier Elin Høgås. Hun forteller at hver lokfører koster i dag om lag en million kroner i opplæring. Det er liten tvil om at det kommer til å skje endringer innen

opplæringen av kjørende personell. I tillegg må opplæringsmiljøet finne seg nye lokaler. – Nåværende planer for Bjørvikaområdet tilsier at Jernbaneskolen blir revet i løpet av 2003, det betyr at vi må finne oss nye lokaler. I samarbeid med ROM Eiendomsutvikling AS og Fellestjenester ser vi nå på egnede lokaler, og vi vil fatte en beslutning før påske, sier Østenengen. Han understreker at det haster med å finne nye lokaler. – I mars 2004 skal vi ha en ny simulator i drift, og dette krever store tekniske installasjoner. Derfor må vi finne nye lokaler nå, sier Bjørn Østenengen. Elin Høgås legger ikke skjul på at det er uenighet om plasseringen av simulatoren og undervisningsmiljøet. – Sundland, Lodalen og Oslo sentrum er de lokaliseringene som oftest blir nevnt. Men dette vil forhåpentligvis bli avklart før påske, sier Høgås. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

23


Ansattes røst Under denne vignetten har vi invitert en del ansatte til kreative og kritiske, men konstruktive innspill.

Hente ut gevinsten Jeg har jobbet som vaktleder på Drops siden -98 da driftsoperativt senter ble organisert slik som vi ser det i dag. Vårt mandat er å overvåke at trafikken går etter innspilte planer, at sikkerhetsnivå er etter bedriftens krav samt varsling i forbindelse med. NSB Drifts beredskapsplaner. I tillegg skal vi være et hjelpeapparat til togpersonalet samt sende ut riktig informasjon gjennom forskjellige kanaler. Om vi gjør en god eller dårlig jobb må andre bedømme, og at mange synes alt var mye bedre før, er vel for at vi har evne til å glemme. Men for å kunne gjøre ting best, er vi avhengig av mange elementer. Samarbeidet mellom togene våre og Drops kan bli bedre, og planer som vi jobber ut fra må bli mer robuste. Dette gjelder alt fra materiell- og personalturnuser, rute- og vedlikeholdsplaner samt hvilke sikkerhetsnivå som vi ønsker å ha. Jo mer særinteresser som ønskes desto vanskeligere er det å håndtere avvikssituasjoner, noe som dessverre er en stor del av vår hverdag. Vi har i det siste kjørt evalueringsmøter på de største avvikene og dette har vært positive opplevelser for de fleste. Dette er noe mange har savnet, her har de berørte parter kommet sammen og snakket ut om hendelsen og noen misforståelser og tolkinger er vel også blitt oppklart . At vi alle ønsker å se resultater av de omorganiseringene vi har bak oss, er vel alle enig i. Spørsmålet jeg stiller er om vi er klarer og hente ut gevinsten av dette og at bedriften har klart å kutte ut de proppene som stenger for videre utvikling. Samtidig er det viktig ikke å slippe helt taket i det som er bra i det gamle. Det at vi nå begynner å opptre som ett NSB tror jeg er bra, og at signalene er at det skal bli enklere for kundene vil bruke oss. Det er viktig med styring og systemer, men dette må ikke bli unnskyldninger og soveputer for ikke å gjøre noe. Frode Lillehovde vaktleder, Drops 24

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

Førermiljøet i de nye CD 66.

Nye godslok på Nordlandsbanen CargoNet har anskaffet seks nye diesellokomotiv for trafikk på Nordlandsbanen. De nye lokomotivene, som har fått betegnelsen CD 66, er leiet inn for en periode på tre år med mulighet for to års forlengelse. Lokomotivene vil være ryggraden i CargoNets satsing på containertransport på Nordlandsbanen, og bidra til en bedre kvalitet på transportene, noe som igjen er med på å styrke næringslivets konkurransekraft. CargoNet har hovedtyngden av godstransportene mellom Oslo og Bodø. Markedsandelene fordeler seg med 73 prosent på bane, 16 prosent på vei, 11 prosent på sjø. Et typisk godstog på Nordlandsbanen veier ca 800 tonn og er ca 450 m langt. De nye lokene er serieproduserte i Canada. De tåler klimaet, kuldegradene og hardkjøret på Nordlandsbanen. Lokomotivene vil erstatte dagens mindre lokomotiver, Di 8. Di 8 har en trekkraft på 2 135 hk, mens trekkraften for CD 66 er 3 200 hk. Lokomotivene settes i full drift fra ny ruteendring 14.6.03.

Klart for CD66 på Nordlandsbanen

Semitrailere Etter at Jernbaneverket for ca ett år siden utvidet tunnelprofilen på Nordlandsbanen kan CargoNet også sende semitrailere med sine godstog. Semitrailere krever spesielt løfteutstyr, og CargoNet legger nå forholdene til rette for slikt utstyr også i Mo i Rana. Fra før er dette på plass i Fauske og Trondheim. CargoNet AS har i dag tre daglige tog i hver retning på Nordlandsbanen, og de nye lokomotivene vil være avgjørende for å sikre fremtidig godstransport på banestrekningen, både for eksisterende og nye kunder. Kombinerte transporter på jernbane skal i fremtiden utgjøre basisen i Europas transportpolitikk, og i forhold til dette har Norge og CargoNet AS kommet langt. Tekst: Lasse Storheil Foto: Atle Johnsen


Ruteendring sommer 03 - Bedre utnyttelse av nybygde Sandeparsellen på Vestfoldbanen og et mer forutsigbart rutetilbud på Bergensbanen er hovedtrekkene i ruteendringen fra sommeren 2003. Vi får noen utfordringer på pendelen mellom Lillehammer og Skien, men de håper vi å løse, forteller direktør for forretning i Direktør for foretning i NSB persontog, Arne Fosen. Persontog, Arne Fosen. Stort sett vil det bli samme frekvens på pendelen mellom Lillehammer og Skien, men rutetidene blir litt annerledes. En fordel er at reisetiden forkortes til Vestfoldbyene sør for Sande. - Mest bekymringsfullt er det at oppholdet på Oslo S. på sørgående tog blir redusert fra fem til tre minutter, sier Fosen. Også sjef for Intercity-togene, Victor Hansen deler den bekymringen. - I dag vet vi at oppholdet på Oslo S gjør at vi kan ta igjen mindre forsinkelser, men den muligheten forsvinner nå, sier Hansen. Også byggingen av det nye dobbeltsporet ved Asker stasjon gir store utfordringer i forhold til trafikkavviklingen på Vestfoldbanen. Ruteomleggingen gjør også at noen av de tyngste innsatstogene på Vestfoldbanen ikke kan stoppe på Lysaker. - Det hadde vært ønskelig med stopp på Lysaker, men det er ikke mulig. Togtettheten er så stor at det ikke lar seg gjøre uten at hele kabalen ryker i rush, forteller Arne Fosen.

Bergensbanen, men det gjør vi noe med. For at ruten skal være mer robust har vi lagt på kjøretiden på de mest utsatte avgangene. Det medfører i praksis at reisetiden i enkelte tilfeller blir 20 minutter lenger enn i dag på grunn av endret krysningsmønster. Også noen lenger stasjonsopphold på Dovrebanen skal føre til at rutetidene stemmer bedre overens med det som er mulig å levere, forteller Arne Fosen.

Bedre på Østfold- og Dovrebanen De positive nyhetene er at førsteavgangen fra Moss til Spikkestad blir gjeninnført. Det var mange som måtte legge om sine pendlevaner da dette toget forsvant fra rutetabellen, men dette toget er nå tilbake igjen. - I Mjøstraktene forlenger vi pendelen på en rekke avganger fra Hamar til Lillehammer. Dermed blir tilbudet langt bedre fra Lillehammer enn i dag. Også de som skal reise med tog i helgene på Østfoldbanens vestre linje har grunn til å smile. Der gjeninnføres avganger som i nåværende planperiode har vært ute, avslutter Arne Fosen.

Mindre endringer i fjerntrafikken -Vi har hatt for dårlig punktlighet på noen avganger på

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Mer til jernbane Et stort flertall av de spurte mener vi må øke offentlige investeringer til jernbanen. Hele 100 prosent av de som stemmer KrF vil ha økte investeringer. Undersøkelsen er gjort i Oslo og Akershus som har den største gruppen av kollektivbrukere i landet. Det er MMI som har foretatt undersøkelsen for NSB. Spørsmålet som ble stilt var: «Dersom det fører til at tilbudet blir bedre, bør de offentlige investeringene til det kollektive linjenettet økes?» Hele 83 prosent av de spurte er helt eller delvis enig i utsagnet, og størst andel finner vi blant dem med høyest utdannelse og med høyest inntekt (69 prosent og 70 prosent). A v de spurte er alle som vil stemme KrF enig i utsagnet. 84 prosent av Ap-velgerne og SV-velgerne støtter også utsagnet, mens 76 prosent av Fremskrittspartiets velgere vil ha økte bevilgninger til det kollektive linjenettet. På spørsmål om man er enig eller uenig i at tilbudet når det gjelder tog, trikk og T-bane er godt nok, var 57 prosent av de spurte helt eller delvis uenig i spørsmålet. Størst var andelen blant SVs velgere der 66 prosent mener at tilbudet er for dårlig. I Arbeiderpartiet var 55 prosent ikke fornøyd, mens 52 prosent av Høyres velgere ikke finner kollektivtilbudet godt nok. 54 prosent av KrF-velgerne er ikke fornøyd og 44 prosent av Fremskrittspartiets velgere klager på kollektivtilbudet i Oslo og Akershus. Tekst: Lasse Storheil

Et flertall ønsker mer til kollektivtransport på bane i Oslo og Akershus. (Foto: Rune Fossum). Vingehjulet nr 3 - mars 2003

25


Månedens bilde «Fyrbøter»

Foto: Kari Espeland, BaneTele, Oslo

Alle kan sende bidrag til ”månedens bilde”. Vi mottar lysbilder,papirkopier samt

Bildet er tatt på Jernbanemuseet på Hamar. Det er brukt film, men bildet er scannet og lagret digitalt. Fotografen har gått nær motivet og sørget for å kun få med det aller nødvendigste samt en rolig bakgrunn. Legg merke til lakrisspannet(!)med kull i forgrunnen. At et par ben som stakk opp fra fyrbøterens rygg er blitt fjernet digitalt i Photoshop er det bare fotografen som trenger å vite.

digitale bilder. Har du tenkt å sende fra deg et originalbilde, ta kontakt med undertegnede først! Skriv noen ord om bildet og ta med tekniske data rundt det (kameratype etc.) hvis mulig. Øyvind.Bardalen@nsb.no

26 26

Vingehjulet Vingehjuletnrnr 33 -- mars mars 2003 2003


Kvalitet Varierende punktlighet Østfoldbanen viser meget bra tall. I uke 9 var punktligheten på mellomdistanse Østfold 98!

L = Langdistanse P = Persontog M = Mellomdistanse

Punktlighet til endestasjon tom uke 11

= målet

12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 100 60 80 90 70 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Ekspress 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Nattog 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Utenlandstog 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Signatur 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Dovrebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Nordlandsbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Raumabanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Rørosbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Bergensbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Sørlandsbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Østfoldbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Vestfoldbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Dovrebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Gjøvikbanen Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 K 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Kortdistanse Oslo-området 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Jærbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Vossebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Trønderbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Kilde: Jbv

Bra!, sier punktlighetsoppfølger Helge Jørgenstuen, og tilføyer at også Nordlandsbanen nå viser svært gode tall. Trønderbanen, Arna-lokalen og Vossebanen viser også stabil og god punktlighet. For Kortdistanse Oslo og

Mellomdistanse Vestfold- og Dovrebanen er det fremdeles ustabil punktlighet. Feil på materiell og infrastruktur er fortsatt de største årsaker til den dårlige punktligheten. - Punktligheten på Signatur er også

ustabil. Dette skyldes at Signatursettene i uke 8 og 10 hadde mange tilfeller av tekniske feil som medfører punktlighetsbrist. Nattogene viser stabil og god punktlighet, sier Jørgenstuen.

Setsåsett på Strømmen Bombardiers verksted på Strømmen har fått oppdraget med å bygge opp igjen 93-settet som havnet i sjøen ved Setså på Nordlandsbanen i januar i fjor. Det var den 10. januar i fjor at det gikk flere ras langs Nordlandsbanen. Ett av disse gikk ved Setså, og et 93-sett kjørte inn i raset og havnet i sjøen. Det gikk bra denne gangen, uten alvorlige skader på mennesker, men materiellet fikk omfattende skader. Settet er nå fraktet til Strømmen hvor Bombardier har strippet det og ser på hva som skal til for å bygge det opp igjen.

Gunder

Foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

27


Stor reduksjon i energibruket ved Oslo S Celexa, eller det som før var NSB Eiendom, hadde en plan om å redusere energiforbruket med 10 prosent i sine langsiktige planer. Dette målet er nådd. Forbruket på Oslo S er gått ned fra 28 GWh i 1999 til 21 GWh i 2002. Målet med å være blant de ti prosent beste i markedet når det gjelder gunstige energipriser er også nådd, og samtidig er fleksibiliteten økt når det gjelder bruk av alternative energikilder. Informasjonssjef Judy Velle Hafredal i Celexa er stolt på sitt selskaps vegne. - Vår innsats har båret frukter, og våre leietakere har høstet godt av at vi har gjennomført våre energisparetiltak. Leietakerne opplever en direkte effekt ved at strømforbruket har gått ned. Dermed har vi synlige mål som gjør at leietakerne også kan bidra ved fornuftig energibruk, sier Hafredal.

Ildsjeler - Vi har sett at reduksjon i energibruk er avhengig av ildsjeler. Det må etableres positive holdninger og noen personer må engasjeres til å følge opp På Oslo S har Roy Vraalsen brukt flere timer per uke på å følge opp energiforbruket, registrert avvik og foretatt konkrete forbedringer. Blant annet ble stort vannforbruk oppdaget. Dette skyldtes lekkasje i grunnen, forteller Hafredal.

Energisparing gir lavere kostnader for leietakerne på Oslo S, sier Celexas informasjonssjef Judy Velle Hafredal.

Det har vært vist stor oppfinnsomhet i energireduksjonen, ofte gir små tiltak betydelig effekt. Et eksempel er å senke temperaturen i perioder hvor lokalene ikke er i bruk. NSB som huseier har også bidratt til store energigevinster. Blant annet er det gjort tiltak med betydelige investeringer, som viser lønnsomhet i løpet av kort tid. Kompetanse på energikjøp er et annet område som gir hyggelige økonomiske effekter. Gjennom Celexas gode innkjøpsavtaler for strøm, sparte NSB og leietakerne i NSBs bygg 10 - 15 millioner kroner i forhold til markedspris i 2002, sier Hafredal. Tekst og foto: Lasse Storheil

Togsettet som traff lastebilen som hadde parkert på linjen ved Brøttum fikk skader både i fronten og langs den venstre siden.

28

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

Norsk Jernbanemusikkforbund har syv musikkorps i Narvik, Trondheim, Hamar, Oslo, Drammen, Stavanger og Bergen. Beate Jørstad i jernbanemusikkforbundet ønsker seg flere musikanter. - Som så mange andre fritidsorganisasjoner har også vi problemer med rekrutteringen av kolleger fra NSB, JBV eller datterselskaper, forteller Jørstad i Jernbanemusikken. Hvert tredje år arrangeres det nasjonale jernbanemusikkstevner, nordiske stevner samt europeiske stevner (FISAIC). Neste norsk/nordiske

Klarere arbeidsdeling

Oppfinnsom

Lastebil i veien

De foreløpige skaderapporten tyder på at reparasjonen vil koste en håndful millioner kroner. Det anslås at det vil ta minst et par måneder før toget er på skinner igjen. Dette skyldes lang leveringstid av nye spanter og veggplater. For uten skadene i fronten er det

Ønsker seg

mange spanter og stålplater som må skiftes ut langs siden. Toget hadde senket farten noe, og da det traff lastebilen ble den slynget med stor kraft mot siden av toget. Foto: Lasse Storheil

Danskene ønsker klarere arbeidsdeling innen jernbanen. Det foreslås en ny trafikkstyrelse, et utavhengig organ som skal føre til et klarere skille mellom eierskap, infrastruktur og anbud. Foreløpig er det et forslag fra samferdselsministeren som nå drøftes i Danmark. Samferdselsminister Flemming Hansen sier at hvis det blir etablert et eget organ, en styrelse, så vil dette bety endringer i forholdet samferdselsdepartementet DSB og Banestyrelsen (det danske jernbaneverket). - Vi gjør dette for å få mer avklarte forhold. Departementet skal ivareta eierskapet med DSB og gi råd til ministeren om overordnet jernbanepolitikk. Den praktiske dag-til-dag jernbanepolitikken skal den nye styrelsen ta seg av i samspill med bransjens mange aktører (DSB; Arrriva og Gods). Dessuten skal forholdet mellom det danske jernbaneverket bli et mer kunde-leverandørforhold, der jernbaneverkets hovedoppgave blir å ha tilgjengelig infrastruktur for alle aktørene på sporet, sier Hansen. Tekst: Lasse Storheil


musikanter

stevne skal avvikles i Trondheim helga 4 – 6. juni 2004, og det er foreløpig påmeldt korps fra samtlige nordiske land, totalt ca. 450 aktive deltagere. - De som ønsker å bli med i dette

Narvik: Frida Bjelland, tlf. 76948292, mob. 97016491 e.mail: fribjell@frisurf.no Trondheim: Steinar Jørstad, tlf. 72889012 eller 72572917. mob. 92669482. e.mail: Jernbanens beate.jor@c2i.net Musikkorps ses Hamar: Terje Berntzen, tlf. 62524710. ofte på arranmob. 90532473. gementer rundt Oslo: Mette Norheim, tlf. 22292614 om i jernbaneregi. Her fra eller 23073581. mob. 91817982. e.mail: lanseringe av mette.norheim@rikshospitalet.no type 72 på Østre Drammen: Svein Arvesen, tlf. 32877647. linje. Foto: Lasse mob. 91675769. e.mail: svein.arvesen@jbv.no Storheil. Stavanger: Jan Petter Mikaelsen, tlf. 51882391 eller 51509336. mob. 48003576. utrolig flotte fellesskapet og samtidig bli e.mail: pider@c2i.net en meget synlig og ikke minst hørbar Bergen: Erlend Koldal, Krokeidev. tlf ambassadør for jernbanebedrifter, kan ta 55916742 eller 55225529. mob. 90880410. kontakt med sitt lokale korps på følgende e.mail: ek@network.nera.no steder, sier Jørstad.

Best i klassen i trafikksikkerhet Vognvisitørpersonellet på Alnabru i Oslo og i Sarpsborg ble nylig hedret med CargoNets trafikksikkerhetspris for 2002. -Det er klart det er stort å bli gjort sånn stas på, sier Knut Olav Bjørseth på Alnabru. Personellet, 16 fra Alnabru og 2 fra Sarpsborg, fikk skryt for det systematiske arbeidet de har lagt ned i å bedre trafikksikkerheten ved CargoNet. - Du vet, vi gjør jo vårt beste på jobben hver dag, og da er det gøy at arbeidet vårt blir lagt merke til, sier Bjørseth. Han får støtte av kollega Gunnar Swensen i Sarpsborg.

Venneforeningens årbok Det er travle tider på museet for tiden. Som vel kjent for de fleste skal vi åpne vårt nybygg i juni. Dette innebærer at arbeid i tilknytning til det nye museet går foran arbeidet med årboken. Denne nedprioriteringen betyr ikke det samme som at årboken ikke blir utgitt. Utgivelsen blir bare utsatt til høsten 2003. Derfor er det fortsatt mulig for å få publisert artikler i årboken. Hvis du har en artikkel du ønsker å få vurdert for publisering i årboken, ta kontakt med Mette Larsen, tlf. 62 51 31 60 eller e-post: mette.larsen@jbv.no.

Radikal forbedring Bakgrunnen for prisen er å finne i firenasjonssamarbeidet mellom Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. Høsten 1999 ble det i forbindelse med åpningen av Øresundbrua mellom Malmö og København, opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra de fire landene. Her ble det klart at tyskerne stilte krav om en feilprosent på under to Vognvisitørene Hans Løland, Svein Fossheim og Knut prosent. Ved den første Olav Bjørseth viser stolt frem diplomet som beviser at de offentlige målingen i 2000, har blitt tildelt Trafikksikkerhetsprisen 2002. kom CargoNet ut med en feilprosent på mellom 12 og 15 prosent. - Vi ble skikkelig positivt overrasket, I 2002 lå feilprosenten jevnt på mellom forteller Knut Olav Bjørseth. 1 og to prosent. - Og så er det fint å få anerkjennelse for - Dette er vognvisitørenes fortjeneste. det arbeidet vi gjør, fortsetter han, - det er Jeg er stolt av guttene, sier Bengt Holmikke mange som vet hvor viktig den jobben sen, som er produksjonsleder, vognvi gjør, er. vedlikehold. De 18 vognvisitørene fikk hvert sitt verktøysett og hvert sitt innrammede Utdelingen diplom, i tillegg til et større diplom til å Prisen ble delt ut 23. januar på Alnabru av henge opp på oppholdsrommene på Kjell Frøyslid og Kjell Mo. Og gutta visste Alnabru og i Sarpsborg. ingen ting før de stod der med diplomet i - Gutta gav uttrykk for at de aldri før hånda. hadde fått en slik anerkjenning av det - Vi fikk beskjed om å komme inn til arbeidet de utfører, forteller Bengt HolmAlnabru på et møte, men vi fikk ikke vite sen. Da er det ikke dårlig å starte med hva møtet skulle dreie seg om, forteller Trafikksikkerhetsprisen! Swensen. Det samme skjedde med de fire Vingehjulet gratulerer. representantene fra Alnabru. Tekst og bilde: Kari Anne Kvarving Vingehjulet nr 3 - mars 2003

29


Mer for pengene Siden 1997 har Jernbaneverket vært i nærmest konstant omorganisering. Det har blant annet ført til en oppsplittet bedrift med dårligere arbeidsmiljø, økt byråkrati og dårligere ressursutnytting, uklare ansvarsforhold, en umotivert arbeidsstokk og redusert offentlig tillit. Tiltakende forfall i sporet, noe som svekker sikkerheten i økende grad. Vi vil at Jernbaneverket skal bli en organisasjon som tar vare på og bruker sine menneskelige ressurser, og som driver med jernbane, heller enn med å administrere seg selv! Jernbanen i Norge har vært i vanskeligheter lenge, og lite tyder på at det er utsikt til bedring. I denne situasjonen har ikke Jernbaneverket råd til å organisere seg på en måte som sløser med knappe økonomiske midler, og som ikke utnytter den ressurs som ligger i personalet. Det er kommet signaler som tyder på at øverste ledelse i Jernbaneverket forbereder en snuoperasjon. Det virker fornuftig i seg selv. Vi vil imidlertid gå sterkt imot å splitte opp BaneProduksjon ytterligere. BaneService er tidligere besluttet omgjort til aksjeselskap. Dette vedtaket bør omgjøres. Det erklærte mål for alle organisasjonsendringene vi har opplevd, har vært: «Mer bane for pengene!» Resultatet har heller blitt mer byråkrati for pengene – og mindre penger ut i sporet. Utdrag av uttalelse fra Banepersonalets Forening, Trondheim.

Jærbanen feiret seg selv Torsdag 26 februar var det 125 år siden Jærbanen åpnet. Salg og Distribusjon i Rogaland markerte dagen med festkake, kaffe og brus på stasjonene. - I Stavanger gikk det unna ca.800 kakestykker. Mange kunder tok seg ekstra tid, og vi fikk utrolig mange positive tilbakemeldinger om folks opplevelse på toget, forteller Johan Gismervik fra Stavanger. I Sandnes ble jubileet markert med en stor marsipankake. Enormt mange kunder var innom oss og gratulerte med dagen, og fikk kake og en positiv

Vedul tok medaljer Skytteren Idar Vedul tok to bronsemedaljer i norgesmesterskapet (egentlig tre). Han fikk bronse på 15 meter miniatyrgevær, med 449 av 450 mulige poeng På luftgevær fikk han en ny bronsemedalje med 591 poeng i innledende runde, 693,0 etter finalen. Her fikk han også bronse for lag for Vassbygda Salongskytterlag Per Hagen deltok på laget til Vestre Bærum Sportskytterlag som tok sølv i lagmesterskapet. Kjell Johansen var med på Trondhjems Pistolklubbs lag som tok sølvplakett på lag i luftpistol.

BRØBIL bak to JM i 2003

JIL Skien til topps

JM i terrengløp arrangeres 10. mai på Linderud. Det er oppnåelig for alle jernbaneansatte å komme igjennom løypa på 3 km, enten gående, joggende eller løpende. Alle ledere oppfordres herved til å få med sine ansatte på en sosial utskeielse utenom jobben! BRØBIL har også påtatt seg å arrangere det første JM i maraton den 28. juni, etter å ha arrangert prøve-JM i 2002. Dette kan bli en spennende utfordring for mange jernbane-ansatte; hvor mange tør å ta oppfordringen om å prøve å gjennomføre en maraton i Nordmarkas naturskjønne omgivelser? De vil få en uforglemmelig tur og god service underveis, uansett om de starter kl.11.00 sammen med hovedfeltet av løpere eller i mosjonsklassen kl.9.00, der de fleste går og jogger om hverandre. Mer opplysninger på www.njif.org

Det var JPS Bergen som arrangerte årets innendørsmesterskap i fotball. Turneringen gikk i Vestlandshallen i Åsane utenfor Bergen. Det var 12 lag som deltok i turneringen. Lagene spilte i to puljer og de to beste lag i hver pulje gikk til semifinalene. I pulje 1 vant JIL Skien med JIL Kongsvinger på 2. plass og pulje 2 ble vunnet av JIL Alnabru foran BRØBIL. Semifinalen mellom JIL Skien og BRØBIL endte med Skienseier 2- 0, og semifinalen mellom JIL Alnabru og JIL Kongsvinger endte med Kongsvingerseier 3- 0. Dermed var det klart for nytt møte mellom Skien og Kongsvinger i finalen mens Alnabru og BRØBIL skulle kjempe om 3. plassen. BRØBIL ble nr 3 med 4- 1 seier over Alnabru og finalen endte med Skienseier 3- 1 over Kongsvinger. JIL Skien ble da Jernbanemester 2003.

30

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

opplevelse sammen med oss. Vi hadde 400 kakestykker og disse ble servert ut på to timer. Werner Haaland stilte i en eldre uniform for virkelig å fremheve kontrasten mellom gammel og ny tid. En fin dag for oss i Rogaland, sier Gismervik.

JM skyting miniatyr Kjell Johansen, Lokdriften, stakk nok en gang av med mestertittelen i pistol, men var selv sånn passe fornøyd med resultatet, 546 poeng. «Tunnelen» på Marienborg var nok en gang åstedet, der 19 geværskyttere hadde finpusset geværet, mens kun 4 pistolskyttere deltok i mesterskapet.10 av luftgeværskytterne kjempet også om tittelen i miniatyrgevær. På luftgevær hadde dessverre hjemmefavoritten Idar Vedul måtte melde forfall, men Per Hagen, JIL Drammen, i kl A skjøt jevnt og godt og oppnådde 587 p og tok tittelen klart foran Harald Dahlen, JIL Hamar. I B-klassene, der 9 deltok, tok igjen Arne Nordtømme, Marienborg, tittelen, på resultatet 557, 5 poeng foran klubbkameraten Svein Lien. I D-klassen kjempet 6 skyttere om JM-tittelen, og Jon Myhre,JVIL Hønefoss toppet resultatlista på 342 poeng, 18 poeng foran Lars Sæter, Marienborg. Det ble oppnådd glimrende resultater på miniatyr, der Per Hagen igjen trakk det lengste strået og ble Jernbanemester på resultatet 293 poeng, med Harald Dahlen like bak på 292, mens Arne Nordtømme, som vant B-klassen, fulgte deretter på gode 290 poeng.


Stillinger DRIFT Drift - 19/03. Konduktør / Overkond. Bodø. 1-3 stillinger, stasjonering: Bodø Utlysning: 06.03.2003 Søknadsfrist: 28.03.2003 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. Drift Nord vurderer å ansette 1 - 3 konduktører/ overkonduktører. Stasjoneringssted Bodø. Tjenesten vil hovedsakelig bestå av tjenste i lokaltog Bodø- Rognan. Henvendelse om stillingene kan gjøres til: Åge Garnvik, konduktørleder, tlf. 78916/ 916 78 916 eller Steinar Haug, konduktørleder, tlf. 78113/ 916 72 113

DRIFT Drift - 20/03. Leder Simultatorsentret Jernbaneskolen Drift St.kode 1364 Seniorrådgiver, stillingsandel: 100%. Lønnstrinn: Etter avtale Drift, Oslo. Ledig fra: Ca. 01.08.03 Utlysning: 07.03.2003 Søknadsfrist: 25.03.2003 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. Funksjonen rapporterer til Opplæringssjef Jernbaneskolen Drift. NSB Jernbaneskolen Drift skal støtte linjeledelsen slik at NSB Drift fungerer som en lærende organisasjon, og har ledere og medarbeidere med riktig kompetanse. Hovedleveranse er grunnopplæring av lokomotivførere og ombordpersonale, og andre funksjoner i sikkerhetstjeneste. For å styrke denne leveransen vil det bli opprettet et Simulatorsenter våren 2004. Dette vil bestå av en fullskala simulator med bevegelse, samt 5 desk-simulatorer. Også andre former for nye læringsmetoder vil bli lagt til senteret. Hovedoppgaver: Daglig ledelse av simulatorsentret inkl. tilrettelegging, planlegging og gjennomføring av driften. Faglig kontaktperson mot leverandør og øvrig undervisningsmiljø. Gjennomføring av enkle reparasjoner og vedlikehold av simulatoren. Bruk av utviklingsverktøy. Inneha inngående kunnskap om simulatorens oppbygging og virkemåte. Kompetansekrav: Lokomotivførerbakgrunn med godkjent sikkerhetstjeneste. Må beherske engelsk skriftlig og muntlig. Utpreget interesse og evner for teknikk. Pedagogisk erfaring. Gode generelle datakunnskaper. Ledererfaring/lederevner. Personlige egenskaper som vil bli ivektlagt Utadvendt, positiv og en motiverende holdning. Gode samarbeidsevner samt evne til jobbe i team med fremtidsrettede oppgaver. Initiativrik, målrettet og beslutningsdyktig. God muntlig og skriftlig fremstillingsevne. Motivert for

egen læring og utvikling. Henvendelse til: Bjørn Østenengen, tlf. (916)53393 eller Wenche Haugstuen, tlf. (916)51285

MANTENA AS Mantena AS - 23/03. 7 Mekanikere og 1 Elektriker Utlysning: 13.03.2003 Søknadsfrist: 28.03.2003 Skriftlig søknad og CV merket «Mekaniker/Elektriker» sendes: Mantena AS v/NSB Fellestjenseter, Trondheim S, 7491 TRONDHEIM Mantena AS er etablert fra 01.01.2002, og er det nye vedlikeholdsselskapet til NSB. Selskapet leverer vedlikeholdstjenester til togoperatører i Norden, har ca 970 ansatte fordelt på syv enheter i Norge. Mantena AS, Marienborg har 155 ansatte og er stasjonert på Marienborg i Trondheim. Produksjonen er inndelt i tverrfaglige team som utfører vedlikehold på de enkelte materielltyper. 7 Mekanikere og 1 Elektriker søkes til utfordrende oppgaver i forbindelse med forebyggende og korrektivt vedlikehold av togmateriell Type 93. Stillingene er på engasjement med mulighet for fast ansettelse og vil inngå i den til enhver tid gjeldende turnusordning. Vi tilbyr: Opplæring på materiellet de første 2 - 4 ukene. Gode lønns- og pensjonsbetingelser. Engasjert og godt faglig miljø. Kompetansekrav: -Fagbrev mekaniker (industri-, automatikkmekaniker ol). Kompetanse elektroteknikk ønskelig. -Fagbrev elektriker/ togelektriker. Kompetanse elektroteknikk ønskelig. Kunnskap innen ett eller flere av områdene hydraulikk, brems, trykkluft, HVAC, toalettsystemer. -Kunnskap og erfaring fra bruk av PC-verktøy. -Erfaring fra vedlikehold av rullende materiell, fortrinnsvis dieselmateriell. -Evne til å arbeide i team og forståelse for vedlikeholdsprosessen. Opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til: Teamkoordinator team 93, Jan Erik Støwer, tlf. 72 57 23 70 / 916 72 370 eller Vedlikeholdssjef Torild M Amundsen, tlf. 72 57 24 85 / 916 72 485.

SALG OG DISTRIBUSJON Salg og distribusjon - 25/03. Salgsleder. Trondheim Trondheim S – Reisesenteret Utlysning: 14.03.2003. Søknadsfrist: 28.03.2003. Søknad sendes: NSB Fellestjenester, personal v/Hilde M.Vangen, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo TRH S er den sentrale full-

servicestasjonen i Salg Nord. Utfordringene vil øke, i takt med de endringene vi ser , både med hensyn til konkurranseutsetting, samt de reisendes valg av kjøpskanaler. Elektroniske løsninger og salg om bord vil bli stadig viktigere. Aktivt salg og service, vil være stikkord i vår kundekontakt. Da TRH S“s andel av totalsalget er førende for resultatet i hele nord, ønsker vi å forsterke innsatsen ved å ansette en avdelingsleder med hovedansvar for TRH S, inkl. ansvar for Heimdal og Stjørdal stasjoner. Avdelingslederen skal aktivt delta i den daglige kundebehandling. Både billettsalg og aktiviteter knyttet til å skaffe flere reisende i midt Norge. Omsetningen er budsjettert til 73 mill.kr. Ca 25 årsverk er knyttet til dette. Avdelingslederen vil rapportere til salgssjef og vil bli sittende i ledergruppen for salg nord. Vi søker etter en målrettet, kreativ, strukturert og beslutningsdyktig medarbeider med relevant bakgrunn. Økonomisk innsikt og gode samarbeidsevner vil være et krav. Avdelingslederen har budsjett og resultatansvar for sin enhet. Egenskaper knyttet til personalhåndtering, coaching og få teamet frem til felles mål, vil være av vesentlig betydning for å lykkes i stillingen. Utdannelse innen salg/marked eller reiseliv vil være en fordel. Erfaringer og kjennskap til våre billetløsninger er nødvendig. Nærmere opplysninger: Arne Jakobsen, tlf. 72162 / 91672162

CARGONET CargoNet - 22/03. Terminalarbeider med vedlikeholdskompetanse Lønn etter avtale. Utlysning: 12.03.2003. Søknadsfrist: 25.03.2003. Søknad sendes: CargoNet, Personal & organisasjon, 0048 Oslo CargoNet søker etter terminalarbeider med vedlikeholdskompetanse til terminalen i Narvik. Stillingen rapporterer til driftsleder. Teknisk bakgrunn vil være en fordel ettersom arbeid innenfor vognvedlikehold er et viktig område for stillingen. Deler av opplæringen på dette området vil foregå i Oslo. I tillegg må du være forberedt på jobbrotasjon mellom alle oppgavene på terminalen, som kundesenterarbeid, skifting, klargjøring og stortruckkjøring. Vi søker etter en person med ståpå vilje som er nøyaktig, selvstendig og lojal og som tåler et stort arbeidspådrag. Du må være forberedt på å jobbe fleksibelt i team for å få til gode løsninger lokalt og må takle skiftarbeid med store mengder nattjobbing. Primæroppgaver: -Kvalitetskontroll og vedlikehold av vogner og containere. Laste og losse vogner og containere ved hjelp av truck over og under 10 tonn. -Daglig

tilsyn med maskiner og utstyr. Bremseprøving og klargjøring av godstog. Kompetansekrav: -Fagbrev som industrimekaniker eller andre mekaniske fag vil bli vektlagt pga. opplæring innenfor vognvedlikehold. -Godkjent truckførerbevis er et krav, fagbrev som terminalarbeider er en fordel. -Erfaring fra terminalarbeid eller vedlikeholdsarbeid. God fysikk samt at man må tilfredsstille helsekrav i CargoNet (fargesyn, hørsel osv). Egenskaper: -Evnen til å arbeide effektivt, trygt og sikkert. -Evnen til å se løsninger i avviksituasjoner som ivaretar kundens og CargoNets behov. -Evnen til å takle høyt arbeidspress. Nærmere opplysninger ved henvendelse til: Driftsleder Eirik Lakså, tlf. 76 92 31 94 / 908 42 092

JERNBANEVERKET Jernbaneverket - 21/03. Toginformatører. Oslo Utlysning: 10.03.2003. Forlenget søknadsfrist: 31.03.2003 Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes: Jernbaneverket Region Øst, Seksjon Personal, Postboks 1162 Sentrum, 0107 OSLO Jernbaneverket Trafikkforvaltning Øst søker etter medarbeidere for opplæring til Toginformatører. Arbeidet består blant annet i kontroll av distribusjon for ordrer om toggangen, overvåking og betjening av databaserte toganviseranlegg, samt å forestå publikumsinformasjon om toggangen til stasjoner gjennom høyttaleranleggene. Det kreves god helse, godt syn og fargesyn, god hørsel og god uttale. Vedkommende må beherske engelsk og noe tysk samt dokumentere kjennskap til Windowsbasert datateknologi. Vi ønsker oss utadvendte og hyggelige medarbeidere som trives i et til tider hektisk miljø med turnusarbeid. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke stillingen. Stillingen lønnes som førstesekretær i lønnstrinn 18-29, for tiden kr. 205.400,- - kr. 245.600,- pr. år etter Statens lønnsregulativ. Vi tilbyr også en del tilleggsytelser, bl.a. fritt innskudd i Statens Pensjonskasse og fribillett på de fleste togavganger til NSB AS. Toginformasjonen holder til på Oslo Sentralstasjon. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til: Togdriftsleder Geir Danielsen, tlf. 22 45 79 00 / 916 57 900 eller ass. togdriftsleder Tore B. Kristiansen, tlf. 22 45 79 60 / 916 57 960

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

31


Returadresse: Bedriftssupport, Postboks 358 Sentrum, 0101 Oslo

B-post

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb Navn: Børge Nilsen (29) Bosted: Trondheim Sivilstatus: Samboer Stilling: Salgsleder i Trondheim

Som fisken i vannet - Jeg stortrives i NSB, sier Børge Nilsen. Ingen som har sett den blide salgslederen, kan være i tvil om det. Før Børge Nilsen ble ansatt som salgsleder i Trondheim i 1999, hadde han drevet ungdomsklubb, jobbet med psykisk utviklingshemmede og vært salgskonsulent i reisebyrå. - Jeg lærer ekstremt fort, sjø, gliser Nilsen. Det må han da også i salgslederjobben. Nilsen driver oppsøkende salgs- og markedsaktiviteter i området fra Grong i nord til Oppdal og Røros i sør, med hovedvekt på Trondheimsområdet. Arbeidet foregår opp mot alle kundegruppene, men i det siste har de kjørt en kampanje mot studenter. Kampanjen tok sikte på å få studenter til å ta Nabotåget til Åre for å stå på ski. Mange ulike virkemidler ble brukt, så som Direct Mail i postkassene til studentene, kinoreklame, stands og annonser i studentavisene; for å få studentene til å komme ned på Trondheim stasjon og kjøpe rabatterte heiskort og togbilletter. - Studentene er en veldig viktig kundegruppe. De er fremtidens forretnings- og honnørreisende, og det er viktig at de får etablert et godt forhold til NSB som de kan ta med seg senere i livet, sier Nilsen.. I mars skal det gjennomføres en kampanje mot forretningskunder, og avdelingen er i full gang med å

32

Vingehjulet nr 3 - mars 2003

planlegge aktivitetene. Da er det viktig med godt samarbeid i teamet.

Prima arbeidskamerater - Vi har en veldig god sjef, noe som er viktig for å få folk til å trives på jobben, forteller Nilsen. Og det er visst ikke bare sjefen som er flink. Lovordene om arbeidskameratene kommer på rad og rekke: De samarbeider godt, er operative, lærer mye av hverandre og har en god tone seg i mellom. - Det er mye humor på jobben, smiler Nilsen, - og vi tør alle å stikke hodet vårt frem. Er det da ingenting negativt med jobben hans? - Det er en veldig sosial jobb, hvor du hele tiden representerer NSB i det du sier og gjør. Det er krevende fordi du hele tiden må være trivelig, sier han. Ærlig talt ser det ut til at det faller seg naturlig for ham. Tekst og foto: Kari Anne Kvarving

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.

Vingehjulet 03 2003