Page 1

Vingehjulet I N T E R N B L A D

F O R

N S B - K O N S E R N E T

- N R 2 2 0 0 7

FOTO: LASSE STORHEIL

Forlenger livet til Type 69 Dørene står stadig åpne for nye forbedringer på sliterne i lokaltrafikken, type 69. Antall stoppende feil på togene er mer enn halvert. Dørfeil er blant de vanligste feilene. — Også her er det bedring å spore, sier Per Hagen (t.h.) på Mantena Sundland. Her sammen med Terje Odden i Teknikk og Sundlands Kjell Klevjer (t.v.). 1 V Iside N G 7, E H8 J og U L9.E T 2 - 0 7 Les mer om hva som er gjort for at type 69 er blitt et enda mer stabilt tog på

5-vhj-2-07_zg.p65

1

20.02.2007, 08:35


L E D E R

Stopp vold i togene! Vi liker det faktisk så dårlig at vi mener dette er en uakseptabel utvikling både i samfunnet generelt og i våre tog spesielt – og at tilsvarende kraftfulle virkemidler må settes inn for å stoppe en slik utvikling. Våre medarbeidere skal føle seg trygge når de går på jobb, enten det er tirsdag formiddag eller lørdag kveld. Det samme skal våre kunder. Jeg synes det er uholdbart at medarbeiderne skal være nødt til å gå på jobb enkelte lørdagskvelder med en klump i magen.

Vi har dessverre registrert en økning av vold og bråk i togene våre de siste årene. Dette gjenspeiler kanskje den generelle utviklingen i samfunnet, men vi liker

I Stavangerområdet har det tidligere vært mye bråk på togene, spesielt sent fredag kveld. Våre folk har registrert at både ungdommer og deres foreldre har laget kvalm i toget, samtidig. Vi må kunne appellere til foreldregenerasjonen og be dem lære sine poder en smule oppførsel. Men dessverre er problemet mer omfattende enn som så. Vi registrerer at det ofte er gjenger som lager bråk, og vold skjer på grunn av kulturelle misforståelser. Som oftest oppstår bråket som følge av at kunden nekter å betale.

det dårlig, uansett. På enkelte strekninger har det vært ekstra vektere på togene i helgene, både på Østlandet og i Stavangerområdet. I Follo har politiet bestemt seg for å være til stede i togene og stoppe de mange tilfeller av vorspiel og nachspiel vi har sett om bord. Politiet ble overrasket over hvor mye bråk det var på togene. De kunne slå ned på konkrete tilfeller og bøtelegge de verste bråkmakerne. Det er ingen god utvikling at politiet må være til stede i våre tog. Men det har vist seg nødvendig. At bråkmakerne bøtelegges tror vi kan ha preventiv virkning. Det er mulig at en fremtidig løsning kan innebære uniformerte vakter i helgene, med utvidet myndighet. I NSB skal vi gi våre medarbeidere mer opplæring i å takle vanskelige kundesituasjoner. Vi kjører i gang kurs over hele landet. Vi lager en felles mal for hvordan vi skal opptre når kundene krangler med oss. Det viktigste med kursene er at vi skal gi medarbeiderne mer selvtillit og innsikt i hvordan bråkmakerne tenker. Samtidig er dette et signal om at hele ledelsen i NSB tar situasjonen meget alvorlig. Jeg ønsker at det skal være stille og rolig i togene og hyggelig å reise med oss, også i helgene. At ungdom støyer litt tåler vi, men ikke at de angriper andre kunder eller våre egne medarbeidere. Det er ikke akseptabelt!

Einar Enger, konsernsjef

VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

Prinsensgate 7-9 0048 Oslo, Faks 23 15 40 03 Utgitt av NSB v/ direktør for samfunnskontakt Arne Wam, 23151050, arnew@nsb.no

22

5-vhj-2-07_zg.p65

V V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

2

Redaktør: Lasse Storheil, kommunikasjonssjef NSB-konsernet, 23153071, lasses@nsb.no

22 -- 00 77

20.02.2007, 08:35


Innhold

10

12

14

4

BEDRE SERVICE SAMMEN

5

BUSS ERSTATTER TOG I STAVANGER

7

LEVERER MYE BEDRE ENN FØR

10

SKAL STOPPE B RÅKET

12

BESTE KANTINA I LANDET

14

JBV RYDDER PÅ STASJONENE

16

NETTBUSS MED REKORD

17

KJØPER BUSSELSKAP

20

TELLER SKRITT SOM ALDRI FØR

21

JOBBER EKSTRA MED MILJØET

22

MELD DEG PÅ SKARVERENNET

Medarbeidere: Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef, NSB Persontog, 23153449, age-christofferl@nsb.no Preben Colstrup, informasjonssjef NSB Persontog, 23153500, prebenc@nsb.no

Distribusjon og adreseendring: NSB AS, postekspedisjon, 23154936, postekspedisjon@nsb.no Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon Trykk: Zoom Grafisk Ettertrykk kun tillatt etter avtale med redaksjonen U LL EE TT VVI INNGG EE HH JJ U

5-vhj-2-07_zg.p65

3

20.02.2007, 08:35

22 -- 00 77

33


N Y T T

Respons gir bedre service For at servicesenteret skal kunne gjøre en god jobb for kundene, er det viktig med korrekt tilbakemelding fra involverte medarbeidere i NSB. Servicesenteret skal bidra til at NSB blir en enda bedre servicebedrift.

— Viktig at vi får mest mulig presise tilbakemeldinger fra våre kolleger, sier Beate Bjørtomt Haug i servicesenteret. Her sittende sammen med Helen Stensaker, Gerd Nysveen, Janne Elisabeth Johansen, Jo Husby, Heidi Nybrenna Brochs og Rune Reitan.

Servicesenterets rolle i NSB er å svare på henvendelser fra kunder. Som oftest er dette klager i forbindelse med avvik. Ofte er dette basert på hva NSBs eget personale opplever og rapporterer. — Vi skal svare ut kundeklagene, og samtidig gi vårt bidrag til at servicen fra NSB blir enda bedre i fremtiden, sier Beate Bjørtomt Haug i Servicesenteret. Det er gjennom et tettere samarbeid mellom avdelingene i NSB, at kunden skal oppleve at hun får et bedre produkt. Servicesenteret setter snart i drift et nytt system for registrering og kategorisering av alle henvendelser, og da er det viktig at alle avdelinger som er involvert kan bidra med faktaopplysninger fra hendelser som kundene rapporterer.

de enkelte interne behov og retningslinjer opp mot en misfornøyd kunde og i verste fall et medieoppslag. — Dette gjør det viktig å få tilbakemelding fra de som er involvert i en hendelse, slik at vår beslutning blir enklere og mer i tråd med hva som faktisk har skjedd, sier Haug. MÅ RESPONDERE UT FRA KUNDENS STÅSTED

Det er som sagt sjelden at medarbeiderne har gjort noen direkte feil når kundene klager, men det er den totale opplevelsen som ikke er god. — Vi er nødt til å beklage ut fra kundenes opplevelser, og ikke ut fra NSBs leveranse, sier Haug. Hun mener det er viktig at vi lærer å forstå hverandres roller, men det er viktig at opplysningene fra involvert personale er helt korrekte, og ikke minst er de avgjørende for om det skal utbetales kompensasjon.

SUMMEN AV FLERE FEIL

Haug forteller at en klage ofte er sammensatt av flere forhold som kunden er misfornøyd med, og at det ofte er summen av kundens opplevelse som fører til at kunden får medhold og erstatning. — Servicesenterets oppgave er å gjøre en misfornøyd kunde fornøyd. Dette kan bety at kundene kan få medhold i klagene sine, selv om vi objektivt sett vet at saken har flere sider enn det kunden gjengir, sier Haug. Oppgaven er å se hele kundens opplevelse under ett. Dette gir andre vurderinger enn om enkeltopplevelser vurderes separat. — Vi forstår at dette kan oppleves urettferdig for den eller de medarbeidere som er involvert, og i den sammenheng kan vi oppleves som «ubehaglige hjelpsomme». Vårt mål er ikke å bevise hvor mye galt NSB eller kunden har gjort, men å oppnå en fornøyd kunde, sier Haug. Servicesenterets utfordring er til en hver tid å vurdere

4

5-vhj-2-07_zg.p65

V I N G E H J U L E T

4

KUNDER PRØVER SEG OGSÅ

— Vi har eksempel på at kunder har ringt Drops direkte og sagt at hun ville ta drosje ved forsinkelse. Drops sa klart fra at buss var alternativ transport. Men vedkommende tok drosje og forlangte å få refusert 1 500 kroner. Det var enkelt å kunnes sjekke ut saken med Drops etterpå og finne ut at kompensasjonen ikke skulle betales, sier Haug. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Dette er Servicesenteret • • • •

Mottar klager fra kunder Klager kommer via brev, telefon eller e-post Behandlet 22 000 saker i 2006 Ca halvparten på e-post

2 - 0 7

20.02.2007, 08:35


Buss erst atter tog i Stavanger erstatter

Buss vil erstatte tog i lange perioder på lokaltogene i Stavanger i år. Det blir flere togfrie helger og flere uker med stengt bane mellom Stavanger og Sandnes.

Kundeveilederne må yte en ekstra innsats i den togfrie perioden. Svein Selås lyser opp i sin refleksvestpå Stavanger stasjon. (Foto: Arne Skåland).

Byggingen av nytt dobbeltspor og arbeidet med godsterminalen på Ganddal gir utfordringer for NSB-medarbeiderne i sørvest. — For oss betyr det mye ekstraarbeid når vi må gå over fra tog til buss i perioder. For det første skjer avvikene ofte til forskjellig tidspunkt, og i tillegg må vi i enkelte perioder kjøre buss mellom Klepp og Stavanger når arbeidet på Ganddal krever det, forteller Arne Skåland. YTE EKSTRA

Som strekningsleder vet han at mange må yte en ekstra innsats for at kundene skal merke minst mulig til overgangen mellom tog og buss. Han sier at det er viktig å ha flinke kundeveiledere på plass hele tiden, og i tillegg må det selges billetter på forhånd, før folk går inn i bussen. SIKRE PENGENE INN

— Det kan by på problemer med inntektssikring i denne perioden. Det vet vi. Derfor prøver vi å finne de beste løsningene som gjør det mulig å selge billetter til alle som

går på bussen, forteller Skåland. Helgene 24. og 25. februar og 24. og 25. mars blir det togfrie helger, der bussen erstatter trafikken. I perioden 26. februar til 29. mars blir det ikke tog mellom Stavanger og Sandnes mellom klokken 0900 og 1300 på hverdagene. BERØRER REGIONTOG OGSÅ

Noen av regiontogene vil den perioden ikke gå lenger enn til Bryne og Egersund, for at de skal rekke å gå tilbake til Oslo igjen. Da betyr det busskjøring for disse passasjerene også. Skåland vet at det vil bli togfri en helg i måneden i gjennomsnitt i 2007. — Dette betyr også at vi må være flinke til å informere kundene om hva som foregår og gjøre overgangen så smertefri som mulig. Men kundene kan se frem til at det etter en periode med omfattende bygging vil bli bedre togtilbud i regionen etter 2010, sier Skåland. TEKST: LASSE STORH EI L

Lærer om matsikkerhet Medarbeidere i NSB som skal jobbe med næringsprodukter skal gjennomgå et kurs i matsikkerhet. Praktiske tips skal læres via pc. Cateringansvarlig i NSB, Morten Olsen, sier at matsikkerhet blir et stadig med aktuelt tema. — Derfor er det viktig at våre ansatte vet hvordan de skal behandle mat. De må vite at det finnes enkle regler for hvordan maten skal oppbevares og hva som er riktig temperatur ved lagring. Vi skal ha medarbeidere som føler ansvar for at kundene våre kan føle seg helt trygge når de spiser produkter som er servert av oss. KRAV FRA MATTI LSYNET

Han sier det er et krav fra mattilsynet at det skal være en egen håndbok om bord i togene som i detalj beskriver hvordan alle typer mat skal oppbevares og behandles, samt en egen loggbok hvor alle temperaturer i kjøl- og

fryseskap skal loggføres. I tillegg så skal temperaturen i oppvaskmaskin måles og loggføres — Det har vært jobbet intenst i flere måneder for å justere alle detaljer i kafèvognene våre, og alt teknisk utstyr er gjennomgått. Vi har også trukket klare linjer mellom oss og Trafikkservice for hvem skal gjøre hva når det gjelder renhold. Hos oss skal det være ypperste standard om bord, sier Olsen. TAR I BRUK E-LÆRING

For at vi raskest mulig skal nå alle med opplæring er elæring tatt i bruk. De som velger å ta dette kurset på fritiden får betalt for det. Når kurset er gjennomført og testen bestått, kan du skive ut et eget kursbevis som også lagres i personalarkivet som et bevis på at våre medarbeidere har godkjente kurs, sier Olsen TEKST: LASSE STORH EI L

V I N G E H J U L E T

5-vhj-2-07_zg.p65

5

20.02.2007, 08:35

2 - 0 7

5


N Y T T

1,6 millioner flere reisende i fjor 48 900 000 passasjerer reiste med NSB i 2006. Det er en fremgang på 3,4 prosent fra 2005. Tallene inkluderer NSB Anbud på Gjøvikbanen. Raumabanen har størst fremgang med 17 prosent. — Det er flott at kundene viser oss tillit og velger toget som transportmiddel. Med en 1,6 millioner flere reisende på NSBs tog i fjor sammenlignet med året før, fortsetter den gode trenden vi så i 2005, sier visekonsernsjef i NSB og leder i NSB Persontog, Rolf Roverud. Han er imidlertid ikke fornøyd med at punktligheten har gått ned fra 2005. — Utfordringene i år blir å opprettholde regulariteten og forbedre punktligheten. Vi skal gradvis sette inn fornyet materiell på strekninger hvor kvaliteten er for dårlig. Vi skal ha minst mulig avvik i trafiken. Hvis avvik oppstår, håper vi å kunne gi bedre informasjon og kundehåndtering, sier Roverud.

SØRLAN DSBAN EN, KRISTIANSAN D - STAVANGER

OSLO - HALDEN (GÖTEBORG)

SØRLANDSBANEN MELLOM OSLO OG KRISTIANSAND

På NSB Regiontog på Østfoldbanen var det tre prosent flere kunder i 2006, sammenlignet med 2005. 1 145 000 passasjerer reiste på strekningen Halden – Oslo. Mellom Oslo og Göteborg var det 125 000 passasjerer.

Sørlandsbanen mellom Oslo og Kristiansand hadde fem prosent flere kunder i 2006, sammenlignet med 2005. 420 000 passasjerer reiste i 2006.

OSLO - LILLEHAMMER

På NSB Regiontog på Dovrebanen mellom Oslo og Lillehammer var det fem prosent flere kunder i 2006, sammenlignet med 2005. Totalt reiste 1 040 000 passasjerer mellom Lillehammer og Oslo. OSLO - SKIEN

På NSB Regiontog på Vestfoldbanen var det fem prosent flere kunder i 2006, sammenlignet med 2005. 1 650 000 passasjerer reiste i 2006.

Mellom Kristiansand og Stavanger var det syv prosent flere kunder i 2006. 370 000 passasjerer reiste i 2006. DOVREBANEN MELLOM OSLO OG TRONDHEIM

Togene mellom Oslo og Trondheim har hatt en stabil trafikkutvikling i 2006 sammenlignet 2005. I 2006 reiste 395 000 passasjerer reiste mellom Trondheim og Oslo. BERGENSBANEN MELLOM OSLO OG BERGEN

Bergensbanen hadde to prosent flere kunder i 2006, sammenlignet med 2005. I 2006 reiste 630 000 passasjerer på Bergensbanen.

NSB LOKALTOG I BERGEN

På NSB Lokaltog Bergen - Voss - Myrdal var det tre prosent flere kunder i 2006. Totalt reiste 1 345 000 kunder med NSB Lokaltog på strekningen Bergen – Voss – Myrdal. NSB LOKALTOG I TRØN DELAG

På NSB Lokaltog i Trøndelag var det mellom Steinkjer og Trondheim en økning på fire prosent i 2006, sammenlignet med 2005. Mellom Trondheim og Røros var det en økt trafikk på 12 prosent. NSB Lokaltog Trondheim – Steinkjer: 535 000 passasjerer NSB Lokaltog Trondheim – Røros: 115 000 passasjerer NSB Lokaltog Trondheim – Storlien: 65 000 passasjerer

NORDLANDSBANEN

På NSB Regiontog på Nordlandsbanen var det fem prosent færre kunder i 2006, sammenlignet med 2005. I 2006 reiste 155 000 passasjerer på strekningen Trondheim – Bodø.

NSB LOKALTOG PÅ ARENDALSBAN EN

RØROSBANEN

NSB LOKALTOG I OSLOOMRÅDET

På NSB Regiontog på Rørosbanen var det seks prosent flere reisende i 2006, sammenlignet med 2005. På Rørosbanen hadde NSB Regiontog 160 000 passasjerer i 2006.

På NSB Lokaltog i Osloområdet hadde togene vel tre prosent flere reisende i 2006, sammenlignet med året før.

RAUMABANEN MELLOM DOMBÅS OG ÅNDALSNES

På NSB Regiontog på Raumabanen var det 17 prosent flere kunder i 2006, sammenlignet med 2005. I 2006 reiste 73 000 passasjerer med NSB.

På NSB Lokaltog mellom Arendal og Nelaug var det en prosent færre kunder i 2006, sammenlignet med året før, med 59 000 kunder.

NSB LOKALTOG I STAVANGER

NSB Lokaltog i Stavanger hadde nær fem prosent flere kunder i 2006. Det ble solgt mer enn en million miniprisbilletter i 2006, en økning på 27 prosent. 80 prosent av disse billetene ble solgt via internett, mens automatene stod for åtte prosent av salget.

Raumabanen har størst prosentvis fremgang i 2006.

6

5-vhj-2-07_zg.p65

V I N G E H J U L E T

6

2 - 0 7

20.02.2007, 08:35


De nådde målene i Teknikk:

Færre stoppende feil

De forbereder sommeren på Sundland. Kompressorene på type 69 oppgraderes. Dette gir bedre kjøling, færre stoppende feil og dermed bedre forhold for kundene i sommervarmen. Hans Erik Ovesen og Terje Odden i teknikk (t.v.) besøker Sundlands Kjell Klevjer og Kjell Gundersen. Fortsetter V I N G E H J U L E T

5-vhj-2-07_zg.p65

7

20.02.2007, 08:36

2 - 0 7

7


T E K N I K K

Ingeniørene (f.v.) Hans Erik Ovesen, (f.v.) Håkon Endresen og Hans Arne Dingtorp utarbeider en teknisk løsning. Terje Odden godkjenner løsningen.

De hadde satt seg ambisiøse mål i Teknikk. Daværende direktør i organisasjonen, Jan Runesson, ville halvere antall feil som førte til mer enn tre minutters forsinkelse. Tre år etter er målet nådd, og trivselen blant medarbeiderne er til å ta og føle på.

Fortsatt

Teknisk direktør Geir Steiro har nettopp forlatt NSB til fordel for ny jobb i Stockholm. Men før han sluttet i Teknikk ba vi han gi en kort rapport om hvordan arbeidet med stoppende feil har gått. — Har dere nådd målene? — Ja, se her, sa han og trakk opp den ene grafiske fremstillingen etter den andre. De viste en klar nedgang i antall stoppende feil. Stoppende feil er et internt uttrykk for feil på toget som fører til mer enn tre minutters forsinkelse. — Fantastisk, dette må vi skrive om. — Ja, men ikke spør meg. Snakk med dem som har gjort jobben. BLITT BEDRE

Etter noe undersøkelse kom vi til senioringeniør Terje Odden som har ansvaret for den gamle arbeidshesten Type 69. — Det går rykter om at du har blitt så mye bedre i løpet av det siste året. Hva har du gjort? — Jeg vet ikke om jeg har blitt så veldig mye bedre, men de som leverer til meg har blitt bedre, og sjefen min har lagt til rette for at jeg kan gjøre en bedre jobb. Jeg har fått helt klare mål å jobbe mot. Jo, jeg har kanskje blitt

bedre, innrømmer han. — Målene er ambisiøse, men ikke umulig å nå, og i 2006 innfridde vi på nesten alle områder, sier han. Terje Odden må hver måned rapportere på økonomi, antall utestående feil og stoppende feil. I tillegg blir han målt på sin leveranse i henhold til oppsatt turneringsplan og gjennomførte modifikasjoner. NÅDDE MÅLET

— I begynnelsen av fjoråret så det mørkt ut, men i løpet høsten nådde vi målet på antall stoppende feil og økonomi. Vi er ikke langt unna målet på de andre områdene heller, men uten så klare definerte mål hadde det vært umulig å forbedre materiellet i så stor grad. Målet var å halvere antall stoppende feil innen utgangen av 2005. Dette målet nådde Terje Odden. Ved utgangen av 2002 var det registrert 1865 feil som hadde ført til mer enn tre minutters forsinkelse. Med utgangspunkt i verstingene, altså de feil som førte til flest forsinkelser, var tallet redusert til 603 tre år senere. SPESIFIKKE MÅL

Men registreringen viste seg å være for rufsete. Når man gikk Jernbaneverkets registreringer etter i sømmene, viste det seg at de var ikke gode nok. Det ble umulig å ta hensyn til feilmeldinger som ikke var mer spesifikke. Man måtte vite hva slags feil, på hvilket tog og hvor på toget feilen var for å kunne gjøre presise forbedringer. Derfor gikk teknisk direktør ut med et klart budskap til driftsorganisasjonen om at feil som ikke ble registrert i NSBs eget databaseverktøy for feilregistreringer, IRMA, ikke ville bli reparert. METODI KK

Det går ikke an å skrive om forbedringene i Teknikk uten å ta med hva RAMS-metodikken betyr for arbeidet. (RAMS er en metodikk for bedre vedlikehold). Charles Nilsen som leder denne prosessen har hatt stor betydning for Terje Odden. Han synliggjør feilene og finner ut hva som er årsaken til at feilen har oppstått. I tillegg kommer han med rapporter som gir grunnlag for riktig prioritering. Da har Odden et godt grunnlag for å beslutte hvilke tiltak som har høyest kost/nytteverdi. BLÅT T LYS

Mantena, MiTrans eller andre eksterne bedrifter utfører modifiseringene. Målet er at kunden skal komme fram. Terje Odden takker Kjell Klevjer for innsatsen så langt.

8

5-vhj-2-07_zg.p65

V I N G E H J U L E T

8

En av forbedringene som utvilsom har hjulpet i trafikken er de blå lysene over dørene. Lokomotivførerne har klaget på at de ikke får dørene igjen, særlig om vinteren. Da må konduktøren sjekke alle dørene før toget kommer av sted. Dersom de ikke finner hvilken dør som lager trøbbel, tar det

2 - 0 7

20.02.2007, 08:36


RAMS-ingeniør Charles Nilsen (tv) viser problemene og kommer med forslag til hva som bør prioriteres, Terje Odden beslutter hva som skal prioriteres.

Typesjef Terje Green (t.v.) har ansvaret for både type 69 og 72, mens teknisk direktør Tormod Gjermundsen blir målt på alle togtyper.

tid. Dyrebar tid. Med blå lys, ser konduktøren med en gang hvilken dør som ikke vil samarbeide, og dermed kan han konsentrere seg om den. ER VI I MÅL?

Hver måned måles Terje Odden. Er vi i mål, er spørsmålet. Det er bare to mulige svar. Er svaret nei, blir neste spørsmål hvilke tiltak som skal settes i verk for å komme til målet. — Vi bruker litt tid på å diskutere årsaken, men mesteparten av energien går til å finne løsninger, sier Odden. RO I NSB

Terje Odden sier at ro i organisasjonen er en viktig medårsak til fremgangen. — Det er ikke tvil om at vi en periode fikk organisasjonsendringer som førte til forsinkelser i forbedringsprosessene. Men nå kjenner vi hverandre og stoler på hverandre slik at energien blir brukt til forbedringer og ikke til å bli kjent med nye medarbeidere. MANTENA

Han holder fram samarbeidet med Mantena Sundland som et helt avgjørende grensesnitt. De setter alt inn på at Teknikk når sine mål, og gir rapporter om dette på felles møter. — Samarbeidet rundt stoppende feil har gått som en rød tråd i Mantena Sundland fra topp til bunn. Der har de systemer for oppfølging av vedlikeholdet slik at man lett kan finne gjengangerfeil. Dette er et viktig innspill til den som utfører vedlikeholdet. INGENIØRENE

Terje Odden har flere som hjelper ham. Ingeniørene i Teknisk avdeling Hans Arne Dungtorp, Håkon Endresen, Hans Erik Ovesen og Goran Mandic med ansvar for henholdsvis elektro, kasse, trykkluft og bremser og ATC er av uvurderlig betydning. Selv om de har egne mål, viser deres arbeid seg først og fremst i at Terje Odden leverer tog som fungerer i trafikken. UTVIDET MÅL

I den senere tid har Teknikk utvidet målene. Kunden skal ikke bare komme frem, men de skal også ha det bra underveis. Komfortfeil blir i større grad prioritert. — Rolf Roverud har gitt ordre om at togene skal få et kundeløft. Derfor vil type 69 framstå i ny og mer trivelig drakt. Ikke bare kunden, men også medarbeiderne skal ha det bra. Derfor vil vi redusere støy og forbedre klima og arbeidsmiljø, sier Odden.

IKKE GI OPP

— Det er viktig å ha mål og ikke gi seg, sier Odden. Det gjelder å holde ut. Hadde vi stanset i februar i fjor, hadde vi ikke opplevd de gode resultatene som vi ser i dag. Jobber man systematisk lenge nok, kommer resultatene. SJEFENS MÅL

Terje Odden rapporterer til typesjef Terje Green. Han blir målt på de samme målepunktene som Odden. I inneværende år er målene for begge mer spesifisert enn for 2006. Antall utestående feil har også et målepunkt for komfortfeil, og tilgjengelighet skal også synliggjøre om kunden har fått den materielltype som er lovet. SKYLDE PÅ ANDRE

— Terje Green, det går rykter om at du har blitt bedre. — Det har jeg fordi jeg har medarbeidere som har blitt bedre, sier han raskt. I tillegg til Terje Odden har han leder for type 72, Ronald Hushovd, som rapporterer til seg. Men han legger til at han også har lagt til rette for at de skulle bli bedre. SPENNENDE

Han forteller at det har vært en spennende prosess å gå fra å være gode fagfolk til å bli gode fagfolk som også behersker målstyring som arbeidsmetode. — Til å begynne med var vi usikre på om vi hadde satt oss de riktige målene. Vi skjønte nok ikke helt omfanget da vi tok mål av oss til å redusere med 900 feil i løpet av perioden, men i ettertid ser vi at det er ikke noe frykte for. Målene må være så pass hårete at det engasjerer, sier Green. MORSOMT

Den dårlige starten i 2006 kunne gi grunn til å miste troen, men etter hvert ble det morsomt. Teknisk direktør Geir Steiro har sluttet og Tormod Gjermundsen har nettopp overtatt. Men målstyring som arbeidsmetode er han svært godt kjent med. — Det er fint å komme til en ny arbeidsplass der man er kommet så godt i gang med forbedringer, sier Gjermundsen. — Men vi er ikke i ferdige. Fremdeles er det tog som forsinker trafikken på grunn av tekniske feil. Det er mye å ta fatt i, men det er inspirerende for meg å se hvor godt vi er i gang og hvordan hver medarbeider ser ut til å trives med å nå sine personlige mål, sier den nye direktøren. TEKST: PREB EN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEI L

V I N G E H J U L E T

5-vhj-2-07_zg.p65

9

20.02.2007, 08:36

2 - 0 7

9


A R B E I D S M I L J Ø

Overkonduktør Vidar Myrvoll har i likhet med sine kolleger en meget variert arbeidsdag. Men noen ganger kan det oppstå vanskelige situasjoner der vold kan forekomme.

Lærer å takle vanskelig situasjoner: Vil ha De siste årene har det vært en økning i antall

Ta toget tilbake

tilfeller av trusler og vold overfor NSB-ansatte som jobber i togene. Dette skal det gjøres noe

Utdrag fra et brev til Vingehjulet sist høst:

…det jeg ikke syns noe om er utviklingen i våre passasjerers oppførsel. Vi har «mistet» vår autoritet og posisjon når det gjelder hvordan vi blir sett på som transportmiddel. Nå er det vel slik at dette ikke bare gjelder NSB men generelt alt og alle. Folk «finner» ikke søppelstativene, det er helt ok å sitte med sko på i setene, det er lov å drikke på toget, det er faktisk helt ok å ha vorspielet på toget med høy partyfaktor. Vi skal ikke si til noen at slik er reglene (for det bryr de seg ikke om likevel), det er lov å «prøve» seg når det gjelder betaling av billetter (hørte ikke, sov, vil ikke osv). Når skal NSB ta dette på alvor? Når skal vi «ta toget» tilbake?» skrev overkonduktør, Christian Nordmark ved Moss stasjon.

Hva skal vi oppnå? • Tryggere hverdag for kunder og kjørende personale • Håndtere situasjoner mer forutsigbart • Vil gi en bedre hverdag og lavere sykefravær • Registrert tilfeller der folk er borte fordi de gruer seg for å gå på jobben på lørdager • Bedre samarbeid og involvering av politi og vektere

med, og de aller fleste konduktører skal nå på kurs der de lærer å takle vanskelige kundesituasjoner. Dette kurset passer også inn for andre grupper hvor vanskelige kundesituasjoner kan oppstå. (Hos salg og blant lokførere.) Det viktige for NSB er at ansatte skal føle seg tryggere i hverdagen. Vi skal ta toget tilbake. En tryggere hverdag for de ansatte er også en tryggere togreise for våre kunder. — Antallet tilfeller av skader etter vold økte merkbart. Det ble registrert flere alvorlige episoder enn før. Terskelen for å melde ubehagelig episoder var veldig høy. Noe ble meldt inn i Synergi, men vi var sikre på at det fantes mørketall, sier konduktørleder Torgeir Lind i Drammen. Han er prosjektleder for «Prosjekt Vakun» (vanskelige kundesituasjoner). Prosjektgruppen har medlemmer fra hele landet og består av prosjektleder Torgeir Lind, assisterende konduktørleder Tom Nilsen, rådgiver NSB Skolen Tom Haakenstad, hovedverneombud Sjur Krog, konduktørleder Steinar Haug, leder kontroll Jarle Johansen, konduktør Liv Grude og Sigurdur Petursson fra BHT. — Jeg er klar over at mange føler at det ikke nytter å melde fra. Som oftest kvier vi oss for å si fra når det går bra etter en hendelse. Men det er viktig å melde inn alt, for å finne ut hvorfor situasjoner oppstår. Innmelding gir muligheter til forebygging, understreker Lind. MER PÅ ØSTLANDET

Det er spesielt i Østlandsområdet at det har blitt flere tilfeller av grov vold og trusler de siste årene. I Stavanger-

10

5-vhj-2-07_zg.p65

V I N G E H J U L E T

10

2 - 0 7

20.02.2007, 08:37


Vidar Myrvoll diskuterer vanskelige kundesituasjoner med sin leder Torgeir Lind. Myrvoll ser frem til Vakunkurs.

Et tiltak på rett spor Politiet i Follo går nye veier for å få bukt med lovbryterne. De har startet helgepatruljering på togene, først og fremst på settene mellom Ski og

Vil ha tryggere hverdag

Kolbotn. Dessverre er det helt nødvendig. De fikk

området har dette vært et kjent problem i mange år, spesielt på fredager og lørdager. Nå skal ansatte over hele Norge lære hvordan NSB takler kunder som oppfører seg utilbørlig. — Vi ønsker at NSB skal ha en felles tilnærming til problemet. Derfor skal kurset vurderes inn i etteropplæringen til ombordpersonalet, bli en del av NSBs styringssystemer og deler skal inngå den nye trafikksikkerhetshåndboka, samt i konduktørhåndboka, sier Lind. De interne retningslinjene skal også gjøres kjent i transportvilkårene for kundene.

Ungdommen bruker ikke bare toget som transportmiddel, men også som vorspiel og nachspiel. Det fører til bråk og slagsmål. Togpersonellet til NSB har ikke myndighet til å legge hånd på passasjerene. Det er noen som utnytter denne situasjonen.

REGIONALE LØSNINGER

Lind ser for seg løsninger der regionene selv skal komme med detaljer for hvordan de lokalt skal takle spesielle situasjoner. — Samtidig skal vi etablere en erfaringsdatabase for hvordan vanskelige kundesituasjoner har blitt taklet på forskjellige steder. Dette skal gjøre det enklere å følge opp, og vi kan lære av hverandre. Derfor må vi melde inn og registrere alle tilfeller. Dette hjelper også politiet til å ta affære i alvorligere situasjoner, sier Lind. Han sier at antallet meldinger har økt den siste tiden, og oppfordrer fortsatt alle til å melde fra.

seg litt av en overraskelse første gang de ble med.

IKKE ARBEIDSLEDIG

På fredager og lørdager skal to betjenter fra Follo politidistrikt vandre frem og tilbake i togene. Den første turen viste at de ikke blir arbeidsledige. Det mest oppsiktsvekkende er at betjentene har mest å gjøre med den yngste ungdommen. Noen er ikke eldre enn 14 år. Men politiet ønsker å statuere eksempel og vil bøtelegge alle som bryter loven. Dette håper de skal ha preventiv virkning. VERST I FOLLO

Torgeir Lind sier at Follo er verstingområdet, spesielt Skilokalen, med Drammenbanen som en god nummer to. Her var det også færre innmeldinger enn situasjonen skulle tilsi. — Vold og trusler oppstår oftest i helgene, men de siste årene er det en tendens til at uønskede situasjoner også oppstår på en mandag. Det endrer seg og derfor er det enda viktigere enn før å melde inn situasjoner i Synergi. Dette gjelder både konduktører og lokførere, sier Lind.

ALLE SKAL PÅ VAKUNKURS

Det legges opp til todagers kurs for ombordpersonalet. — Vi har egne instruktører. På kursene skal du lære hvordan du skal håndtere de enkelte situasjoner. Vi legger opp til en mal for hvordan ting skal løses. Vi skal lære deg trygghet, og det er viktig at alle opptrer tilnærmet likt, slik at kundene vet hva de kan forvente seg, sier Lind. Derfor vil kundene bli behandlet likt om de bøller med konduktøren på Saltenpendelen eller Lillestrømlokalen.

Observasjoner om vold Når vanskelige kundesituasjoner oppstår er det som oftest tre grunner til det. • Vold og trusler oppstår ofte i gjenger • Det er misforståelse av kulturell art • Sist men ikke minst: Rusproblemer • I 90 prosent av tilfellene som oppstår er det betalingsnekt som er den utløsende faktoren

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

V I N G E H J U L E T

5-vhj-2-07_zg.p65

11

20.02.2007, 08:37

2 - 0 7

11


P Å S P O R E T

Kampanje for nye ansatte NSB skal bruke hele 2007 til å markedsføre lokføreryrket og konduktøryrket. En egen kampanje er nå satt i gang. Aktiviteten skal bidra til at NSB Persontog får tilstrekkelig med kompetente lokførere og konduktører i årene fremover. Kampanjen startet i februar, og NSB markedsfører lokomotivføreryrket og tilhørende utdanning ved Norsk Jernbaneskole. Rune Berge er en av Samtidig jobbes det internt med lokførerne som brukes i rekruttering av studenter som allerede går annonsekampanjen for å på Norsk Jernbaneskole gjennom en tett skaffe flere medarbeidialog med skolen og studentene dere. Det jobbes med å tilby ulike arbeidsgoder til dagens lokomotivførere og konduktører, som for eksempel større fleksibilitet i kjøremønster og ferieavløsning, bedre synliggjøring og tilrettelegging av karrieremuligheter internt. Dette skal bidra til å beholde flere i yrkene sine. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Vil beholde flere i jobb Det er behov for nye lokførere og konduktører i NSB. Derfor ønsker NSB at flere av det kjørende personalet

Kundene er fornøyd med servicen og flere ønskes velkommen til Sjøsiden 16 og10 år i samme jobben trives med rosende ord fra kundene hver dag

jobber etter fylte 62 år. — NSB AS har derfor besluttet å tilby kjørende personale en senioravtale ved fylte 62 år. Denne avtalen skal komme i tillegg til gjeldende ansettelsesavtale i selskapet, og skal inngås som ettårige avtaler, som kan fornyes. Dette er også i tråd med IA-avtalen som skal stimulere ansatte til å stå lenger i arbeidslivet, sier forhandlingsdirektør Roald Mikkelsen. Dette tilbudet vil i utgangspunktet gjelde alle blant kjørende personale på utvalgte stasjoneringssteder, men det forutsettes at bedriften har relevant arbeid i forhold til den kompetansen den ansatte har. Kjørende personale i NSB AS har særaldersgrense ved fylte 65 år. På grunn av 85-års-regelen i Statens pensjonskasse (alder og tjeneste utgjør til sammen 85 år), kan de fleste gå av med full alderspensjon ved fylte 62 år. — Hensynet til driften og personalplanleggingen avgjør hvordan den reduserte arbeidsplikten organiseres. Retningslinjene er trådt i kraft og gjelder inntil videre, sier Mikkelsen.

Dette er vilkårene • 100 prosent lønn med arbeidsplikt i 75 prosent stilling • Ett år med gjennomført aktiv tjeneste etter fylte 62 år gir en uke fri med full lønn • Variable tillegg utbetales som om vedkommende arbeidet i 100 prosent stilling • Ferie beregnes også som om vedkommende arbeidet i 100 prosent stilling

12

5-vhj-2-07_zg.p65

V I N G E H J U L E T

12

Tar gjerne imot flere

Sjøsiden kurs- og møtesenter hadde et meget godt år i fjor, sp — Sjøsiden kurs- og møtesenteret har vært i drift i vel ett års tid, og så langt må det være lov å si at det vært en ubetinget suksess, sier Bjørn Nesteby i Assistor. Ca 16 000 personer har vært innom i 2006. Dette gir en utnyttelse på ca 70 prosent som Nesteby synes er svært godt. — Vi føler at vi alt for ofte må si nei til kunder. I den grad vi har ledig kapasitet er dette særlig på fredager, sier Nesteby. Tilbakemeldingene fra kundene har vært meget gode, og det ble gjennomført en kundeundersøkelse i siste del av 2006 som bekrefter dette. Spesielt framheves lyse og trivelige lokaler, god service, og god mat. Men mange klaget på dårlig ventilasjon og varme. — Dette er i stor grad knyttet til innkjøringsproblemer i starten som gjorde at en del kunder dessverre opplevde lokaler med mangelfull varme- og ventilasjonsstyring. Dette er nå løst. Tilbakemeldingene vil vi bruke for å gjøre en enda bedre jobb i 2007, sier Nesteby. PERSONTOG STØRST

Størstedelen av kundene er fra NSB AS, men det er også mange fra datterselskaper, i tillegg noen eksterne.

2 - 0 7

20.02.2007, 08:37


(Foto: Lasse Storheil)

Rolf Roverud sier at NSBs effektivisering kommer kundene direkte til gode. Her sammen med Atle Navekvien ved automatene på Oslo S.

Mer for pengene NSB og Samferdselsdepartementet undertegnet i januar rammeavtalen for togproduksjon for perioden 2007-2010.

mmen til Sjøsiden. Både Gunvor Lindgren og Eran Hossini med henholdsvis kundene hver dag. Kantina ble kåret til ISS“ beste i Norge.

flere gjester

odt år i fjor, spesielt siste halvår. Kundene er fornøyde, og aktiviteten er på topp. Den klart største enkeltkunden er Persontog/Drift. — I 2007 planlegger vi å få på plass trådløst nettverk, og nettverk som kan brukes av døtre som ikke er innenfor NSBs datanettverk, samt nettverk for eksterne brukere. Dette vil også forenkle bruken av personlig datautstyr i alle rom. Vi vil også etablere permanente og bedre AV-løsninger på alle rom der det er mulig, sier Nesteby. FLERE KUNDER KOMMER

En spennende utfordring i 2007 vil være å takle flere ansatte man regner med kommer som en følge av midlertidig utflytting av DA-bygget og inn i Østbanehallen — Dersom mulighetene og behovet er til stede, ønsker vi i løpet av 2007 å se nærmere på utvidelsesmuligheter i Oslo Ø. Ut fra dagens situasjon er det største udekkede behovet knyttet til et rom med kapasitet 50-100 personer, men med fleksibilitet til å kunne deles opp i flere, mindre rom, sier Nesteby. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Avtalen er på 6,1 milliarder kroner og betyr at staten får økt produksjon uten at betalingsbeløpet stiger med mer enn inflasjonen. — Avtalen innebærer at NSBs effektivisering nå kommer kundene direkte til gode, sier visekonsernsjef Rolf Roverud. — Vi har effektivisert kraftig de siste årene. Dette har gjort at vi har orden i økonomien og betyr at vi er i stand til både å fornye vårt eksisterende materiell og gradvis øke tilbudet til kundene, uten at regningen til staten øker, sier Roverud. Avtalen tar utgangspunkt i dagens produksjon, men det forventes en kraftig økning særlig i lokaltrafikken ut over i perioden. I tillegg er det en forventing til at NSB øker regiontogtilbudet innenfor strekningene Lillehammer-Skien og Oslo-Halden. MER TOG OG ANSATTE

— Det ligger krav til effektivisering på 15 prosent i kontrakten. Det har vi styringsfart til å greie og vi må jobbe videre for å øke materiell- og personellkapasiteten. Dette er en stor og viktig avtale for oss. Vi er blitt langt mer konkurransedyktig som selskap gjennom de siste årene. Enten økte krav stilles gjennom konkurranse eller gjennom direkte kjøp, er vi innstilt på å vise at vi fortjener tillit. Vi er egentlig i en drømmesituasjon der effektiviseringskravene kommer kundene til gode. Det gir oss stor motivasjon til å øke både materiell- og personellkapasiteten, sier Roverud. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete sier at avtalen sikrer at togtilbudet blir styrket i årene fremover. Det blir flere avganger, økt setekapasitet og bedre standard for de reisende. Regjeringen ønsker at toget skal styrkes i konkurransen med andre transportformer. V I N G E H J U L E T

5-vhj-2-07_zg.p65

13

20.02.2007, 08:37

2 - 0 7

13


Åpenbare feil og mangler skal rettes Jernbaneverket har opprettet en ny enhet som skal sørge for bedre forhold på stasjonene i Osloområdet. Selv om det ikke vil koste så mye, er det likevel forbedringer som vil glede kundene. Henning Bråtebæk, Østfoldbanens banesjef gjennom åtte år, leder den nye enheten. Han forteller at jobben består i å kartlegge åpenbare feil og mangler på stasjonen og så rette dette opp så snart som mulig. Det kan være en monitor som det ikke er liv i, eller en anviser som er mørk, eller en klokke som går feil. Vi kartlegger kontinuerlig og rydder opp så snart som mulig, sier Bråtebæk. Han har nettopp fått bevilget tre millioner kroner for å fjerne all tagging fra stasjonene i Osloområdet. — Hensikten med dette er å nullstille stasjonene for tagging. Vi vet at det ser fælt ut mange steder, og dette skal vi nå gjøre noe med. Det er NSBs kunder som merker manglene først og fremst. — Men vi føler like mye ansvar for kundene som NSB, og er like interessert i at det skal se ryddig og ordentlig ut slik at flere tar toget. Det er de små tingene vi tar fatt i først, men på sikt må vi sørge for at det er rent og ryddig hele tiden, slik at dette ikke bare blir et skippertak sier Bråtebæk. PLASS TIL FLERE BILER

Parkeringsmuligheten rundt om blir også satt under lupen. —Vi vil med enkle midler rute opp flere parkeringsplasser og sørge for at flere får plass. Som eksempel kan vi nevne Spikkestad som i løpet av året får utvidet med over 30 plasser. På Bondivatn er det også områder nær holdeplassen som kan egne seg til parkering. Dette undersøker vi nå. Her kommer det mer lys og ny høyttaler. I Asker kan vi få flere parkeringsplasser med enkle grep. Dette utredes nå. Alle parkeringsplasser som opprettes betyr nye kunder til NSB. Bråtebæk fremhever det gode samarbeidet både med NSB og med Rom Eiendom.

Det skal ryddes på stasjoner og holdeplasser. På Gullhella skal tagging bort.

BEDRE I HVERDAGEN

Det var for å heve hverdagskvaliteten at Jernbaneverket valgte å etablere en ny enhet som nå skal vise resultater for kundene i Osloområdet. Henning Bråtebæks folk skal ta tak i de små tingene og sørge for helhetsopplevelsen blir bedre. HVA KUNDEN OPPLEVER

— Ansvaret vårt gjelder hele veien, påpeker Bråtebæk. Fra du parkerer, for eksempel i Asker, (og der er det kanskje ikke brøytet) til du kommer til plattformen (og der er det også dårlig brøytet eller dårlig strødd når det er glatt). Underveis ser du tagging på broen, og monitorer som ikke virker. Hvis toget er forsinket eller ikke kommer, så er det de mange små ting som har gjort at du som kunde ikke får en god opplevelse. — Vi ønsker å ta ansvaret for alle de små tingene før kundene går om bord i toget, sier Bråtebæk. HEVE OMDØMMET

Bedre forhold for kundene vil også bety flere parkeringsplasser. Muligheten for utvidelse sjekkes nå. Bak gjerdet til høyre kan det bli flere plasser på Bondivatn. 14

5-vhj-2-07_zg.p65

V I N G E H J U L E T

14

— Klarer vi å heve oss noen hakk, er jeg sikker på at omdømmet blir bedre. Vi er avhengig av at de som jobber ute ser og tar tak i små problemer med en gang. Det skal

2 - 0 7

20.02.2007, 08:37


es

Blir det rent og ryddig på stasjonene, vil omdømmet kunne heves flere hakk, sier Henning Bråtebæk.

Hva fant de? — Vi har sett på strekningene som omfatter stasjoner og eiendom og begynte på Spikkestad, sier Bråtebæk. Mye kunne gjøres uten store kostnader, og bare det å rydde var viktig. Vi fant gamle svillehauger fra mange år tilbake, sporveksler i hauger oppå hverandre. Kontaktledningsdeler lå i gresset. Dette blir kjørt bort. Vi fjerner også gamle og skjemmende reklamebærere. Det samme er tilfelle på andre stasjoner og vi tar nå alle etter tur. Dette koster ikke så mye å gjøre noe med, og nå er vi i gang, sier Bråtebæk.

g bort.

Dette er Stasjoner og Eiendom ikke ligge et tomt kaffebeger å flyte. Det skal plukkes opp. Det er stående ordre. Det er detaljene som teller. Det er dette kundene ser. De som gjør denne jobben skal føle et eieransvar til sine stasjoner og sørge for at det er like bra her som i sin egen hage. Publikum skal få si sitt etter hvert. I første omgang på intranett. — Mange av våre kolleger ser muligheter for forbedringer og vi tar gjerne imot gode ideer og tips, sier Bråtebæk. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

— Dette er helt topp! — Det er veldig gledelig at Jernbaneverket setter inn tiltak for å bedre forholdene for kundene på stasjonene, sier visekonsernsjef Rolf Roverud. — Å vie stasjonene oppmerksomhet på en slik måte som det nå legges opp til, vil kunne gi både flere kunder og mer fornøyde kunder. Det å ha fokus på hverdagskvaliteten er helt nødvendig og stasjonskvaliteten har delvis vært forsømt. Derfor er det Jernbaneverket nå gjør bare helt topp, sier Roverud

En ny og permanent avdeling som ble opprettet 1. januar. Henning Bråtebæk er for tiden konstituert i lederstillingen som Stasjons- og eiendomssjef. • 59 stk stasjoner og holdeplasser med togstopp • Ca 35 000 kvadratmeter leide innomhusarealer til selvkost (NSB/ROM) • 146 egne bygg ihht delingsavtalen med NSB, herav 35 leskur/plattformtak/overbygg • JBVs bygg i Stor-Oslo utgjør ca 30 000 kvadratmeter • Antar at ca 60-70 prosent av landets togpassasjerer reiser gjennom Stor-Oslo • Ansvar for ca 3500 p-plasser • Ansvaret for snørydding på parkeringsplasser, plattformer og veier, underganger og bruer som leder til plattformer. • Budsjett på mer enn 115 millioner kroner. • Seks medarbeidere • Tre innleide som har ansvaret for hver sin strekning med daglig sjekk Områder som prioriteres: • Eidsvoll til Oslo (Gardermobanen og Hovedbanen) • Ski til Oslo • Spikkestad til Oslo

V I N G E H J U L E T

5-vhj-2-07_zg.p65

15

20.02.2007, 08:38

2 - 0 7

15


B U S S

Ny rekord for Nettbuss i 2006 2006 ble et meget bra år for Nettbuss. Resultatet passerer 100 millioner kroner for første gang i historien. Flere reiser med selskapet, og inntektsutviklingen har vært god. Nesten på alle strekninger opplever Nettbuss økning i antall kunder. — Vi tror nok noe av dette skyldes gode tider og at folk reiser oftere enn før. Folk reiser mer med våre turbusser, og det har vært økende antall skoleturer. Men det er også en økning både i lokaltrafikken og på ekspressbussene, forteller administrerende direktør Arne Veggeland. MYE LOKALT

Arne Veggeland er fornøyd med at stadig flere reiser med bussen.

Økningen i lokaltrafikken er gledelig, og stor i de største byene. I Drammen er det snakk om en økning på fire-fem prosent i antall reisende i lokaltrafikken. I Trondheim er det en økning på tre prosent. — Dette er overraskende ettersom bompengeringen rundt byen ble fjernet ved årsskiftet 2005/2006. Det har gitt større biltrafikk i Trondheim, men vi øker også, sier Veggeland. Han er imidlertid ikke helt fornøyd med trafikkavvikingen i byen. — Det blir mange personbiler i trafikkbildet, spesielt på morgenen. Vi forsinkes ofte av varebiler som skal levere varer til butikkene i sentrum, forteller Veggeland. Han sier at fremkommelighet er et generelt problem i

Rekrutterer

Avtale undertegnet

Nettbuss samarbeider nå med Nav for at flere skal ta bussertifikat. Hensikten er å sikre seg flere sjåfører. Samtid vurderes tsjekkisk arbeidskraft. — Mange steder i landet er rekrutteringen god, men i pressområdene trenger vi flere sjåfører. Vi gjør mye for å skaffe oss nye folk, sier Arne Veggeland. Til våren er det meningen at 10 tsjekkiske sjåfører skal begynne å kjøre buss i Sandnesområdet. De skal igjennom språkopplæring og grundig testing før de begynner i jobben. Veolia har allerede ansatt 12 polske bussjåfører i samme område.

Partene i arbeidslivet har undertegnet bransjeavtalen for transportarbeidere. Den er nå til uravstemning. Arne Veggeland er glad for at avtalen er på plass. Det mangler 3 000 sjåfører i lastebil- og bussnæringen i Norge. — Vi tror dette skal være med på å sikre at flere av våre sjåfører blir i yrket, sier Veggeland. Avtalen innebærer i grove trekk en lønnsøkning på 25 000 kroner. Dette er en ekstra lønnsøkning ut over de normale oppgjørene. Summen utbetales når nye kontrakter for selskapene inngås. I tillegg er det en avtale om kompetanseheving. Den er firedelt og innebærer at sjåføren får to kroner per time for hver del som gjennomføres. Dermed kan det bli snakk om en lønnsøkning på inn til 40 000 kroner.

16

5-vhj-2-07_zg.p65

V I N G E H J U L E T

16

2 - 0 7

20.02.2007, 08:38


(Foto: Line Vettestad Lian

mange byer, og Nettbuss samarbeider med kommunene for å legge trafikkavviklingen bedre til rette for at bussen skal komme raskere frem, spesielt i rushtiden. GODT I BYENE

Nettbuss har hatt god inntektsutvikling for lokaltrafikken i flere av byene, både i Kristiansund, Molde og Ålesund, samt i Arendal. I Grenland er det snakk om økning på 2530 prosent, og dermed når Nettbuss taket for hva som betales ut i tilskudd ved økning i antall reisende. Derfor vil prisene måtte økes noe, for å få betalt for kundeøkningen. SVERIGE OG DANMARK

I Sverige ser det bra ut, med økning lokaltrafikken i Göteborg. — I Sverige er resultatene stabilisert i 2006 etter en liten nedgang i 2005. Her er vi på rett spor igjen, og det er mange anbud som vi skal være med å kjempe om i år, sier Veggeland. Han er ikke helt fornøyd med utviklingen i Danmark etter at Nettbuss kjøpte selskapet Partner Bus i fjor. — Oppstartskostnadene har vært noe større enn forutsatt, men et nytt anbud i København gjør at man vil komme inn i et bedre spor igjen, sier Veggeland. Han er heller ikke fornøyd med resultatene fra Eurolines.

større, spesielt mot Göteborg og på Sørlandsekspressen. Men på de fleste strekningene er det god utvikling. TIMEkspressen går meget bra, med over fire millioner reisende i 2006. På Oslo-Göteborg er E6-ekspressen lagt ned, og her har Säfflebussen overtatt. BUSS FOR TOG

Det har vært mer kjøring av buss for tog i 2006, med nærmere 40 millioner kroner mer enn budsjett. Mye av dette er planlagt arbeider, mens noe er avvik. Det er nå 15 busser i Oslo-området som står klar i rushtiden hvis noe skulle skje. Vi er med på fellesprosjekter med NSB for å finne enda bedre løsninger for inntektssikring. FIN UTVIKLING

Veggeland er fornøyd med utviklingen av lønnsomheten i mange av selskapene i 2006, både i Norge og i Sverige. Men han er ikke fornøyd med resultatene i reiselivsvirksomheten. Noen kontrakter i Norge er heller ikke bra nok. Nettbuss sliter i Vestfold. — Men totalt sett kommer vi ut med et resultat på over 100 millioner kroner, som også inkluderer noen salgsgevinster, sier Veggeland. Han forventer at 2007 blir lik 2006. Men i løpet av året kommer en rekke ruter ut på anbud, som vil kunne få innvirkning på virksomheten fra 2008.

EKSPRESSBUSS VOKSER

Ekspressbussen øker også, men vi ser at konkurransen er

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Overtar Bjørhovden

Vant i København

Nettbuss Drammen AS overtok 1. februar 100 prosent av aksjene i Bjørhovdens Bilruter AS. Selskapet holder til i Svene og kjører buss i områdene Sigdal, Flesberg Gudmund Bjørhovden og og Kongsberg. Ragnar Krosser. — Oppkjøpet er strategisk interessant for oss forteller administrerende direktør i Nettbuss Drammen AS Ragnar Krosser. For uten ordinær rutekjøring/skoletransport driver også selskapet med noe turvirksomhet. Selskapet har 11 busser, 13 ansatte og omsatte i 2005 for 5,6 millioner kroner. Bjørhovdens Bilruter AS begynte sin virksomhet i Svene med drosjekjøring 1. juni 1926. Rutekjøring med buss startet man opp med i 1931. Selskapet ble startet opp av Anders Åsane og Gustav Bjørhovden. — Overtagelsen får ingen praktiske konsekvenser for de ansatte og selskapet fortsetter som eget aksjeselskap også fremover. Våre kunder vil heller ikke merke forskjellen. Vi opprettholder det samme tilbudet, både når det gjelder turkjøring og rutekjøring, forteller Krosser.

Nettbuss har gjennom sitt datterselskap Partner Bus AS vunnet bussruten, Linje 5A i indre by av København. Dette er Trafikkselskapet Movias største rute. Ruten har omkring 60 000 daglige kunder, noe som utgjør omkring 17 millioner passasjerer årlig. Partner Bus A/S skal også fremover kjøre nattbussruten 84N. Kontraktene går over seks år med mulighet for å to års forlengelse. Anbudet starter opp i oktober 2007. — Vi er svært glade over å vinne dette anbudet, sier Arne Veggeland i Nettbuss. — Vi øker nå virksomheten vår i Danmark med 43 nye busser og rundt 120 nye ansatte. Partner Bus er blitt den viktige plattformen vi ønsket for vår satsning i Danmark. Partner Bus AS med 62 medarbeidere og 19 busser ble overtatt av Nettbuss i januar 2006. Selskapet hadde da en omsetning på 28 millioner danske kroner, sier Veggeland. Han sier at Nettbuss ikke vant dette anbudet ved å levere den laveste prisen, men den beste kvaliteten. Blant annet skal det kjøpes inn mange nye og miljøvennlige busser til anbudet. — Vi mener anbudet i København er et viktig skritt videre for Nettbuss vårt, sier Veggeland. Partner Bus AS holder til i Skibby rett utenfor København og står for det meste av kjøringen i Hornsherred, men de er ny entreprenør på en stor linje i København by. Partner Bus A/S blev kåret som årets entreprenør i 2005. Prisen går til den entreprenør hvor passasjerene vurderer den høyeste samlede kvalitet på bussturen.

V I N G E H J U L E T

5-vhj-2-07_zg.p65

17

20.02.2007, 08:38

2 - 0 7

17


K V A L I T E T

PUNKTLIGHETEN

UKE 1-7

Vinteren skaper problemer

70 75 80 85 90 95 100 ▲ Dovrebanen

På de nordligste strekningene har året startet med unormalt svak punktlighet. Vinterproblemer i form av snø og is har skapt proble-

▼ Nordlandsbanen

mer for sporveksler og skapt mange forsinkelser både på Salten-

▲ Raumabanen

pendelen, Nordlandsbanen, Meråkerbanen og Trønderbanen.

▼ Rørosbanen

— Mange av godstogene sliter også med punktligheten i dette området, og siden store deler av Nordlandsbanen har lange blokkstrekninger, oppstår det derfor lett følgeforsinkelser. NSB har iverksatt flere tiltak som forhåpentligvis vil bedre punktligheten utover vinteren, sier punktlighetsleder Helge Jørgenstuen. Dovrebanen sliter også med punktligheten. Saktekjøringer og infrastrukturfeil er hovedårsaker til dette. — Tett toggang og stramt ruteopplegg mellom Eidsvoll og Lillehammer medfører også en del forsinkelser som forplanter seg videre nordover, sier Jørgenstuen.

▲ Bergensbanen ➥ Sørlandsbanen REGIONTOG NATT ➥ Oslo - Trondheim ▼ Trondheim Bodø

I RUTE I VEST

REGIONTOG ØSTLAND

På Vestlandet går togene mellom Bergen og Arna som vanlig i rute. Togene på Vossebanen viser betydelig bedring utover vinteren og er nå tilbake på et normalt høyt punktlighetsnivå. Regiontogene på Bergensbanen har hatt svak punktlighet i en periode i januar på grunn av uvær/rasfare på strekningen Finse-Voss. I tillegg har det vært enkelte perioder med feil/problemer med strømforsyningen, noe som også har skapt forsinkelser.

▲ Oslo Halden

INFRASTRUKTURFEIL I SØRVEST

▲ Oslo Bergen ➥ Oslo Stavanger

▲ Oslo Skien ▲ Oslo Lillehammer ➥ Oslo Gjøvik LOKALTOG ▼ Kongsvingerbanen ▼Hovedbanen ▼ Drammenbanen

▲ Østfoldbanen ▼ Gjøvikbanen ▼ Stavanger

På Jæren ble kjøretidene forlenget på strekningen Sandnes – Stavanger på grunn av anleggsarbeider. Dette slo positivt ut for punktligheten, men utover i januar har det vært mye uvær samt feil på infrastrukturen lenger sør på strekningen, og dermed har det blitt forsinkelser. Utover i februar er punktligheten igjen på vei oppover. Sørlandsbanens fjerntog viser gode tall på vestre strekning, mens østre strekning sliter med problemer i Oslo-området og punktligheten er ustabil på denne strekningen. VARIAB ELT PÅ ØSTLAN DET

På Østlandet er det fortsatt variabel punktlighet. På Østfoldbanen er det stabil drift på vestre strekning, mens østre linje fortsatt har mange forsinkelser på grunn av saktekjøringer ved planoverganger. JBV jobber med å fjerne disse saktekjøringene, men det er foreløpig usikkert når østre linje er tilbake på normalt nivå. — Kongsvingerbanen sliter med svak punktlighet fortsatt. Tett toggang og stramme ruter skaper ofte forsinkelser her. I tillegg har også togene til/fra Sverige ustabil punktlighet, noe som også smitter over på NSBs tog på strekningen. Det jobbes med å finne løsninger på problemet, sier Jørgenstuen. Lokaltogene mellom Lillestrøm og Asker har også variabel punktlighet. Anleggsarbeider ved Haugenstua og Lysaker blandet opp med stramme ruter og fulle tog skaper lett forsinkelser på disse strekningene.

▲Bergen - Arna KORTE SNUTIDER

▲ Bergen Voss ▼ Trondheim

KILDE: JBV

▼ Salten ▲=FRAMGANG GODKJENT

18

5-vhj-2-07_zg.p65

▼=TILBAKEGANG

➥=UENDRET

Regiontogene mellom Lillehammer og Vestfold viser gode tall i Vestfold, men på strekningen Oslo-Lillehammer er det ofte forsinkelser. Tett toggang og korte snutider, perioder med uvær og feil på infrastruktur og togmateriell skaper forsinkelser og følgeforsinkelser. — Det er gjennomført ett tiltak med tilbakeholdelse av et godstog på Jessnes for å lette «trykket» omkring Hamar, og det ses også på andre tiltak som kan bedre situasjonen her, sier Jørgenstuen.

IKKE GODKJENT

V I N G E H J U L E T

18

TEKST: LASSE STORH EI L

2 - 0 7

20.02.2007, 08:38


Lok og vogner på Nordlandsbanen Det blir nå lok og vogner hver dag både i nattogene og dagtogene på Nordlandsbanen. Ordningen innføres umiddelbart. — Vi får nå et mer salgbart produkt med mer plass. Vi kan ta imot større grupper og blir mer fleksibel. Samtidig tilfredsstiller vi ønske fra publikum om bedre komfort, spesielt når du reiser over lengre strekninger, sier Geir Olsen og Åge Garnvik som er strekningsledere henholdsvis salg og drift på Nordlandsbanen. De tror det vil bli enklere å administrere dette produktet, og ikke minst er det mulig til å utvide kapasiteten når det er behov for det — Vi kan effektuere dette med en gang, og vi gjør dette raskt fordi det ikke er nok type 93 tilgjengelig i øyeblikket, sier de to. Nordlandsbanen har vært gjennom en kostnads-

forbedring de siste årene, med store reduksjoner i utgiftene. Resultatforbedringen er betydelig, og det er gjort omfattende endringer i hele organiseringen av arbeidet som har medvirket til forbedringene. Fortsatt går pendeltoget mellom Rognan og Bodø meget godt med 7 000 reisende i januar, som er ny rekord. Nå er det flere som reiser med disse togene også utenom rushtiden. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Automatisk på Fauske Ny billettautomat er kommet i drift på Fauske i løpet av februar. Dette er den andre automaten nord fossr Saltfjellet. Fauske er den største pendlerstasjonen til Bodø, og et knutepunkt for korrespondanse med trafikk nordover med buss. — Våre billetter blir nå mer tilgjengelig, og kundene kan kjøpe billett på nett og ta den ut på automaten før de reiser videre nordover med buss, forteller Geir Olsen.

Nordlandsbanen • Det går 16 tog i døgnet hver vei mellom Bodø og Rognan • Mellom Mo i Rana og Trondheim går det to tog i døgnet hver vei • Mellom Bodø og Mosjøen går det åtte tog hver vei, inkludert dag- og nattogene

Vellykket tur til Oslo

GUNDER

Folk fra Rognan brukte NSB da de skulle se sine egne sambygdinger på teater i Oslo. 200 mennesker benyttet seg av tilbudet. Ventelistene var nesten like store. Tre turer med ivrige Rognanboere fylte godt opp i togene i januar. På det meste var det inn til 100 personer på en gang som reiste 40 timer tur-retur Oslo og fikk med seg Alt for Rognan. — En vellykket måte å frakte mange mennesker på. Andre sydde sammen en reisepakke for oss, og vi stilte med tog. En vinn-vinn-situasjon for alle, sier strekningsleder Geir Olsen. Han sier at mange har spurt om når neste tur skal arrangeres….

V I N G E H J U L E T

5-vhj-2-07_zg.p65

19

20.02.2007, 08:38

2 - 0 7

19


A R B E I D S M I L J Ø N Y T T R U T E T I L B U D

Teller skritt som aldri før Etter at skrittellere ble sendt ut som sommergave til de ansatte i NSB i fjor, har resten av landet også blitt rammet av bølgen med skrittelling. Noen har sikkert gått lei av alt dette maset om å gå mest mulig, ikke minst gjelder det noen ansatte i NSB som i utgangspunktet går tusenvis av skritt som en del av jobben sin hver dag. Det antas å være store forskjeller i aktivitetsnivået mellom de som har stillesittende arbeid (kontorarbeid, lokførerjobb, salgsmedarbeidere og lignende) og de som er i bevegelse store deler av arbeidsdagen (konduktører, renholdere, kontrollører). I løpet av året som kommer nå, vil vi gjerne prøve å kartlegge de forskjellige stillings- og tjenestekategorier med hensyn til hvor stor fysisk aktivitet disse innebærer. ØKE FYSISK AKTIVITET

Selv om stillingene i utgangspunktet gir forskjellig fysisk aktivitetsnivå, er det store individuelle forskjeller i kaloriinntak og fysisk aktivitet på fritiden. Poenget med skritteller til hver enkelt er derfor ikke å konkurrere om hvem som går mest i selve jobben, men at det er et hjelpemiddel til å sette seg realistiske mål for hvordan man kan øke den fysiske aktivitet, for de som har behov for det. Med omlegging av daglige vaner og bevisst bruk av beina i trapper, til og fra kollektivtrafikk og eventuelt noen ekstra gåturer på fritiden, kan en oppnå vel så store helsegevinster og vektreduksjon som en får ved å betale dyrt for organiserte treningsaktiviteter. ALT TELLE R

Noen av de «tøffeste» synes dette med skritteller er for pinglete, og har liten tro på at noen tusen skritt som er oppnådd ved å ta noen småskritt her og der i løpet av en hel dag, kan gi treningseffekt. Delvis har de rett, men for en stor del også urett. All aktivitet som gir utslag på skrittelleren, gir et visst energiforbruk og er et positivt bidrag for den som ønsker å gå ned i vekt. Men for den som ønsker å sette seg mål om å opparbeide en bedre kondisjon, er det viktig også å ha en viss intensitet i aktivitetene sine. Bruker du flere av skrittellerens funksjoner, kan også de som er opptatt av hardere treningsaktiviteter få et mål for dette. KONDISEFFEKT

Uten at du behøver å gjøre noe med telleren, vil den automatisk telle de skrittene som du tilbakelegger med «kondiseffekt», eller såkalt aerobe skritt. Det er det samme begrepet som benyttes i «Aerobics», hvor en trener med ganske høy intensitet, uten å ligge helt opp mot sin maksimale puls. Når du begynner å gå eller jogge i raskt og jevnt tempo, med mer enn 60 skritt i minuttet, teller Omron Walking style II såkalte aerobe skritt. Hvis du holder dette tempoet i 10 minutter eller mer sammenhengende, vises disse skrittene i en egen telling som du får fram ved å trykke på «Mode»-knappen. Trykker du på «Memo»knappen mens du er i aerobicvisning, vises antall slike skritt og minutter i minnet fra de siste syv dagene.

20

5-vhj-2-07_zg.p65

V I N G E H J U L E T

20

Både Roger Andersen og Åge Høgberg (til venstre) er lokførere. De har i utgangspunktet en stillesittende jobb. Men de går mye på jobben. En tur eller to til Lodalen, en tur til Filipstad med retur per dag. De bruker alltid trappene, og Ørn Terje Foss utfordrer flest mulig til å ta trappen i DA-bygget, ikke bare lokførere. (Foto: Lasse Storheil). 100 SKRITT I MINUTTET

Hvis du stopper opp i ett minutt eller mer, avbrytes tellingen av aerobe skritt og du må gå i 10 minutter igjen før dette vises og legges til de aerobe skrittene som du har tilbakelagt tidligere samme dag. I det moduset som viser aerobe skritt, vises både antall skritt og antall minutter som er registrert med slik «kondiseffekt». Ved rask gange, vil de fleste gå ca. 100 skritt i minuttet, det vil si at du på 30 minutter tilbakelegger omtrent 3 000 skritt. Hvis du ikke synes du har tid eller ork til å gå 10.000 vanlige skritt hver dag, så fortvil ikke. Det vil være en nesten like god målsetning om du går minst 3 000 aerobe skritt tre eller flere dager per uke. Hvis du ønsker å bruke beina til å bygge opp kondisen din, er slik aerob aktivitet med en svetteperle på ryggen, en forutsetning. LEGG I NN 15 RASKE M INUTTER

Hvis du gjør det ved å gå raskt 15 minutter til toget eller arbeidsplassen og det samme hjem igjen hver dag, eller om du legger inn en ekstra spasertur eller joggetur i en lunsjpause, på en utestasjonering eller kveldstur i nærmiljøet hjemme, spiller mindre rolle. Husk at småspurter på under 10 minutter ikke telles, og at de aerobe skrittene inngår som en del av det totale antall skritt i vanlig visning, ikke i tillegg til disse. God tur! Konsernoverlege Ørn Terje Foss

2 - 0 7

20.02.2007, 08:38


Miljøet på dagsordenen i NSB NSBs miljøsjef vil bruke mye av sin tid fremover til å informere de forskjellige enhetene i persontog om konsernets miljøstrategi. Driftsledelsen på Østlandet har allerede hatt besøk. Driftsledelsen i sørvest og i nord står for tur. Tor Olaf Andersen synes det er viktig at alle blir informert best mulig om NSBs miljøprofil. Han reiser rundt og er advokat for et bedre ytre miljø, der alle kan være med på å påvirke. — Vi skal være et selskap som har klare miljøpolitiske og mål, med et etablert miljøstyringssystem. Det er dette systemet NSB styrer alt sitt miljøarbeid etter, forteller Andersen. Han understreker at det er avgjørende at alle ansatte vet mest mulig om konsernets miljøpolicy og hvilke strategi som ligger til grunn for miljøarbeidet. TRE HOVEDOMRÅDER

NSBs miljøstrategi er meget omfattende, men det er tre hovedområder som ligger til grunn for arbeidet. Det er energiforbruk, grunnforurensning og utslipp til luft og vann. Når det gjelder energi har NSB et mål om å redusere forbruket med 15 prosent i året. Et eget prosjekt er i gang for å oppnå dette. Grunnforurensning er et annet hovedområde, og her er det i regi av ROM Eiendom satt i gang arbeid for å registrere muligheter for forurensing fra NSBs eiendommer. Mye av denne forurensningen gjelder gamle utslipp, og her er mye gjort og store områder er renovert. Men alle eiendommer skal kartlegges etter hvert. UTSLIPP FRA TOG

Så lenge NSB kjører dieseltog vil det være et visst utslipp. — Vi ser på muligheten til å redusere utslippene ved å jobbe videre med en kjørestil som innebærer reduserte utslipp. Dette er en del av arbeidet som pågår i arbeidet med å spare energi, sier Andersen. Han påpeker også at det er viktig å være oppmerksom på uønskede hendelser, der utslipp kan forekomme. MI LJØSERTI FI KAT

NSB er en sertifisert miljøbedrift med et ISO 14001sertifikat. Dette miljøsertifikatet er gitt med bakgrunn i at

Tor Olaf Andersen sier det er viktig at alle i NSB tenker miljø, og er kjent med NSBs miljøstrategi.

NSB skal overholde en rekke, internasjonale kjøreregler. Blant annet er det viktig at ansatte i NSB er klar over det miljøstyringssystemet som ligger til grunn for NSBs miljøpolitikk. — Samtidig skal vi informere underveis i alle prosjektene som er i gang med tanke på å redusere forbruket av energi i konsernet. Ved revisjon av sertifikatet skal vi kunne vise at vi både har informert om vårt miljøarbeid, samt at vi kan vise at dette arbeidet er prioritert i hele organisasjonen, sier Andersen. Fra 1. mars får Andersen en ny kollega. Laila Borgen Skaiaa begynner i en 60 prosent stilling og skal jobbe med ytre miljø. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Busser mer enn noen gang Totalt fraktet TIMEkspressen 3,95 millioner passasjerer på sine 13 linjer i fjor, noe som betyr en vekst på nærmere ni prosent, eller vel 300 000 passasjerer fra året før. — Vi er svært godt fornøyd med fjoråret. I tillegg til at vi fraktet flere passasjerer enn noensinne på våre etablerte linjer, åpnet vi også en helt ny linje mellom Stavern og Oslo, forteller Stina Johansen, informasjonssjef i Nettbuss. — For oss er det viktig å tilby et godt rutetilbud, og de aller fleste av våre passasjerer synes det er viktigere enn noe annet. Når 76 prosent av våre reisende forteller at de

er godt fornøyde med rutetidene i forhold til sine individuelle behov, tror vi dette er en viktig grunn til at stadig flere reiser med oss, sier Johansen. I fjor høst gikk Nettbuss ut med et regnestykke som viste at busspendlere i rushtiden i gjennomsnitt sparte miljøet for om lag ett tonn CO2 i løpet av ett år. — 40 prosent av passasjerene på TIMEkspressen er pendlere på vei til og fra jobb. Dette er folk som har god grunn til å være fornøyd med sitt bidrag til CO2-reduksjoner, sier Johansen. V I N G E H J U L E T

5-vhj-2-07_zg.p65

21

20.02.2007, 08:39

2 - 0 7

21


Klart for Skarverenn Sett av 21. april. Da er det klart

med et familiemedlem eller en venn.

for Skarverenn. Løpet er for alle

PROGRAMMET:

NSB-ansatte og går fra Haugastøl til Ustaoset. I fjor var det store grupper både fra Mantena på Grorud, Assistor og Nettbuss Hadeland. Derfor oppfordres andre avdelinger til å ta opp konkurransen om å stille med flest deltakere (her teller både de som skal gå og supporterne). NSB-klubben arrangerer. Jernbanemusikken fra Oslo og Bergen vil sørge for topp underholdning både på toget og i lavvoen. Det er begrenset antall plasser så det gjelder å være tidlig ute med påmeldingen. Ta gjerne

Polske arbeidere bruker toget Elkem i Mosjøen leier inn 1 200 polske arbeidere når aluminiumsverket skal utvides. NSB brukes som transportør mellom Værnes og Mosjøen. Strekningskleder Geir Olsen i Bodø forteller at selskapet som leier inn arbeiderne bruker fly og tog fra Warzawa. — Etter to stygge bussulykker i vinter ble transportmiddelet endret til noe som passet nordnorsk vinter bedre. Mellom 140 og 300 ekstra kunder kommer til togene hver fjortende dag, og de nye passasjerene benytter seg av de vanlige togene som går på Nordlandsbanen og betaler normal pris, forteller Olsen. Han sier at denne ordningen vil vare til våren kommer og at det betyr fine ekstrainntekter for NSB mellom Værnes og Mosjøen. Det har vært en fin vekst i trafikken som følge av virksomheten i Mosjøen. Olsen forteller om et rekrutteringsselskap i Mo i Rana som vil bruke NSB til å sende innleide rumenske arbeidere til bestemte steder i Norge. — Vi er glad for at NSB på denne måten får flere nye kunder som bruker togene på Nordlandsbanen, sier Olsen. TEKST: LASSE STORH EI L

22

5-vhj-2-07_zg.p65

V I N G E H J U L E T

22

Avreise kl. 07.58 fra Bergen og kl. 08.11 fra Oslo. Kl. 10.34 ankommer bergenserne Haugastøl. De tråkker opp løypa før toget fra Oslo kommer ca. kl. 12.10. Ca. kl. 15.30 kommer de første inn til egen lavvo med mat og drikke. Kl. 18.00 returnerer vi til stasjonen. Tog til Oslo kl. 18.45 og til Bergen kl. 18.58 Moroa koster kr 475,- som dekker mesteparten av rennutgiftene til Geilo Idrettslag. (vanlig pris kr 540,). Supportere betaler kr 125,-. Bekreftelse på påmelding og nærmere info blir sendt ut i begynnelsen av april. For nærmere informasjon send e-post til kar-jo@online.no (tlf. 908 26 822), ingert@romeiendom.no eller hgroenvold@hotmail.com (tlf 952 20 593). Påmelding snarest og senest 28. februar 2007 (påmeldingen blir registrert når beløpet har kommet inn på den oppgitte kontoen 1440.30.72312) E-post til NSB Klubben: kar-jo@online.no eller e-mail: ingert@romeiendom.no Brev: NSB Klubben v/Inger Valgermo Trondsen, Nordbystien 25, 2050 Jessheim.

Ny rådgiver

LEDIGE STILLINGER NSB ANBUD AS NSB Anbud AS er et 100% eid datterselskap i NSB. Selskapet består av vel 80 medarbeidere. Selskapet har avtaler med NSB og andre leverandører på en rekke områder, slik at vi slipper å bygge opp egne funksjoner knyttet til de forskjellige fagområdene. Vi har en liten og effektiv organisasjon som stiller krav om at alle tar ansvar for leveransen hele tiden. Ingen lange linjer eller byråkrati. NSB Anbud AS har samme betingelser for personalet som NSB Persontog/Drift har. Dette betyr bl.a at: -Pensjonsordning og fribillettordning er lik. -Tariffavtaler er like. -Det er felles gjensidig bedriftsansiennitet i NSB og NSB Anbud AS. -Ledige stillinger i selskapene skal besettes gjensidig over selskapsgrensene etter praksis i NSB AS. Dette gjelder ikke tursøking. NSB Anbud AS - 01/07. Konduktør. Gjøvik Utlysning: 05.02.2007 Forlenget søknadsfrist: 01.03.2007 Søknad merket ”Gjøvikbanen” sendes snarest til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Hilde M. Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. NSB Anbud AS Gjøvikbanen søker konduktør på Gjøvik. NSB Anbud AS overtok ansvaret for Gjøvikbanen fra 11/6-06 og for en 10-års periode. I denne forbindelse søker vi etter dyktig konduktør på Gjøvik. Det legges opp til arbeid tilnærmet hver tredje helg. Utkast til turer er klare og kan fås til gjennomsyn hos teamleder Roy Strandbakke. NSB Anbud AS legger sikkerhet, punktlighet og kundefokus/service til grunn for virksomheten. I tillegg legger vi for medarbeiderne vekt på: -Eierskap og utvikling av selskapet og den enkelte. -Selvstendighet og ansvar. NSB Anbud AS vil gjerne ha deg med på laget og ønsker deg velkommen til et selskap med fokus, eierskap og engasjement for banen og kundene! Ved spørsmål om turer kan du kontakte: Roy Strandbakke, tlf. 90174756. NSB Anbud AS - 17/07. Konduktør. Oslo Utlysning: 05.02.2007 Forlenget søknadsfrist: 01.03.2007 Søknad merket ”Gjøvikbanen” sendes snarest til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Hilde M. Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Christine Fløysand, 30, er innleid som kommunikasjonsrådgiver i NSB Persontog for ett år.. Hun skal jobbe med ekstern og intern kommunikasjon i NSB. Hun har tidligere jobberfaring fra blant annet Hurtigruten, Fjord Tours, avisen Natt&Dag og NAF.

Årsmøte NJT-reiser Årets årsmøte i NJT-reiser avholdes i Prinsens gate 7-9 i Oslo torsdag 16. mars. Møtet starter klokken 16.00 i møterom Hjuksebø.

NSB Anbud AS Gjøvikbanen søker konduktør i Oslo. NSB Anbud AS overtok ansvaret for Gjøvikbanen fra 11/6-06 og for en 10-års periode. I denne forbindelse søker vi etter dyktig konduktør i Oslo. Det legges opp til arbeid tilnærmet hver tredje helg. Utkast til turer er klare og kan fås til gjennomsyn hos teamleder Roy Strandbakke. NSB Anbud AS legger sikkerhet, punktlighet og kundefokus/service til grunn for virksomheten. I tillegg legger vi for medarbeiderne vekt på: -Eierskap og utvikling av selskapet og den enkelte. -Selvstendighet og ansvar. NSB Anbud AS vil gjerne ha deg med på laget og ønsker deg velkommen til et selskap med fokus, eierskap og engasjement for banen og kundene! Ved spørsmål om turer kan du kontakte: Roy Strandbakke, tlf 90174756. NSB DRIFT NSB Drift - 87/06. Lokomotivførere. Oslo

2 - 0 7

20.02.2007, 08:39


Utlysning: 16.10.2006. Søknadsfrist: Snarest Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokomotivførere Oslo. NSB Drift, persontog. Stillingsandel: 100 %. Arbeidssted: Oslo. Tiltredelse snarest. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. For mer informasjon kontakt: Jon Anders Orvin, tlf. +47 415 88 070 NSB DRIFT NSB Drift - 06/07. Ass. lokomotivførerleder. Østlandet St.kode: 1054. Stillingsandel: 100%. Vikariat til 31.08.2007. Lønn etter avtale. Lokomotivførerområde Oslo. Arbeidssted: Oslo. Utlysning: 19.01.2007 Forlenget søknadsfrist: 05.03.2007 Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokførerlederområde Oslo er det største stasjoneringsstedet for lokførere i Norge pr. dags dato. I tillegg til Oslo S har området stasjoneringsstedene Ski, Moss, Halden, Lillestrøm og Kongsvinger. Du skal bistå lokomotivførerleder innenfor: Oppfølging av lokførere stasjonert i lokførerområde, og ellers de oppgaver som tilligger personlig oppfølging av den enkelte medarbeider. Andre oppgaver som tilligger lokomotivførerleder vil måtte påregnes. Du trenger: Gode kommunikasjonsevner (skriftlig og muntlig). God kjennskap til operativ jernbanedrift. Lederegenskaper (fremme motivasjon, fellesskap og bygge relasjoner). Det er et krav om lokførerkompetanse. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn til å søke stilling hos oss. For mer informasjon kontakt: Jon Anders Orvin, tlf. 415 88 070 NSB DRIFT NSB Drift - 21/07. Lokomotivleder ved DROPS Oslo Lokomotivleder 1 stilling. Arbeidssted: Drops Oslo Lønn: i hht. Avtale. Ledig fra: Snarest Utlysning: 15.02.2007 Søknadsfrist: 23.03.2007 Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari M. Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Ledig stilling som lokomotivleder ved Drops Oslo. Har du lyst til å være en del av et meget godt arbeidsmiljø og jobbe i et hektisk og teknisk utfordrende miljø? Vi kan tilby utfordringer på trekkraftmateriell og vogner i form av instruktørvirksomhet, dokumentasjonsutvikling, deltakelse i prosjekter, test og prøvekjøring, brukerstøtte til kolleger ute i togene, registrering av feilmeldinger, samhandling med andre enheter, betjening av beredskapstog samt regelmessig lokomotivføretjeneste. Vi kan også skilte med et meget lavt sykefravær over mange år og vi har konkurransedyktige turnuser. Kompetansekrav: -Godt kjennskap til elektrisk trekkraftmateriell og vogner. -Bred erfaring og kompetanse innenfor lokomotivføreryrket. -Forståelse for toglogistikk. Instruktørkompetanse er ønskelig. Sikkerhetstjeneste. -God innsikt i relevante

regler og avtaleverk. -Det er ønskelig med kompetanse innen IT. Personlige egenskaper som vil bli tillagt vekt: -Beslutningsevne. -Evne til å handle selvstendig. -Strukturert arbeidsform. -God kommunikasjonsevne muntlig så vel som skriftlig. -Må kunne se helhet i togproduksjon. -Service og kundeinnstilling. Gode samarbeidsevner. Kontaktpersoner: Seksjonsleder Lokledelsen, Dag Roar Næss, tlf. 916 50 803 og teamleder Lokledelsen, Ove-Johnny Velle, tlf. 916 50 314. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. NSB PERSONTOG NSB Persontog Teknikk - 19/07. Maskiningeniør Utlysning: 07.02.2007 Søknadsfrist: 26.02.2007 Søknad merket ”Maskiningeniør” sendes på e-post til oler.moen@nsb.no eventuelt til NSB AS v/Assistor Personal, Att: Ole Richard Moen, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Maskiningeniør i NSB Persontog. Materiellteknologiavdelingen i NSB Persontog Teknikk søker sivilingeniør/ingeniør med maskinteknisk bakgrunn. I et godt og spennende arbeidsmiljø skal du bidra med at togsystemer og komponenter kan vedlikeholdes og driftes sikkert, pålitelig og økonomisk. I et team av høyt kvalifiserte ingeniører skal du analysere og evaluere forslag fra eksterne og interne leverandører for modifikasjoner, vedlikeholdsaktiviteter og teknisk dokumentasjon. I store anskaffelsesog modifikasjonsprosjekter med til dels internasjonale leverandører skal du bistå med din tekniske fagkunnskap. Dine kvalifikasjoner: -Maskinteknisk utdanning fra universitet/høgskole. Generelt god kompetanse innen IT. Dine personlige egenskaper: -Resultatorientert, initiativrik og med vilje til innsats. – Løsningsorientert. –Selvstendig. -God evne til samhandling og kommunikasjon. -Gode analytiske evner. -God kommunikasjon skriftlig og muntlig på norsk og engelsk. Vi tilbyr: -Faglige og personlige utfordringer. -Profesjonelt, men uformelt arbeidsmiljø. Konkurransedyktige betingelser. I tillegg til konkurransedyktige lønnsvilkår tilbyr vi en av landets beste pensjonsordning, personalbillett for tog i Norge og utlandet, samt meget gunstige låne og forsikringsbetingelser. Ved spørsmål kan du kontakte: Winfried Unger, tlf. 916 53 160. Stillingen er plassert i Oslo og rapporterer til Teknisk sjef Persontog. Det er et mål å tilstrebe begge kjønn representert i NSB Persontog, og vi oppfordrer derfor kvinner til å søke. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. MANTENA AS Mantena AS ble stiftet 01.01.2002. Selskapet har 750 ansatte fordelt på 7 vedlikeholdsenheter og er et moderne selskap med forretningsmessig basis i vedlikehold av togmateriell. Mantenas kunnskap og lange erfaring innen vedlikehold av togmateriell har skapt et unikt miljø og en solid kompetanse som selskapet tilbyr i et bredt marked. Mantenas dyktige fagfolk sørger for at de riktige tingene blir gjort - og at de blir gjort riktig.

Marienborg Utlyst: 01.02.2007 Søknadsfrist: 01.03.2007 Søknad med CV og referanser merket «Elektroingeniør» sendes til: steinarves@nsb.no eller NSB AS, v/Assistor Personal, 7491 Trondheim Søknadspapirer returneres ikke. Stillingen byr på utfordrende oppgaver i forbindelse med vedlikehold av togmateriell, ved Mantena AS Marienborg. Stillingen som produksjonsingeniør elektro vil inngå i teknisk avdeling som består av 9 medarbeidere og teknisk sjef. Til stillingen ligger følgende oppgaver: Feilsøking og feilanalyser på togmateriell. Engineering og utvikling av togmateriell. Oppfølging av at vedlikehold utført på togmateriellet er tilstrekkelig og korrekt. Forbedringer av vedlikeholdsmetoder, vedlikeholdsplaner og vedlikeholdsprogram. Utarbeidelse av teknisk dokumentasjon. Aktiv produksjonsstøtte. -Bidra til kompetanseutvikling i produksjon innen elektrofag. -Forestå modifikasjonsoppdrag og prosjekter. Vi søker etter en person med: -Høyskoleutdanning som ingeniør / sivilingeniør innen elektrofag. -Initiativ, pågangsmot og evne til å jobbe selvstendig. -Gode samarbeidsrelasjoner. -Kompetanse innen elektronikk/ Kraftelektronikk. -Kunnskap innen feltet generatorer/el. motorer/a-synkron. -Erfaring fra prosjektarbeid. -Kunnskap om dataverktøy og bruk av PC. Vi tilbyr: -Interessante og utfordrende arbeidsoppgaver. -Gode faglige og personlige utviklingsmuligheter. -Godt samarbeidsmiljø. -Lønn etter avtale. -Gode pensjonsordninger. Henvendelse til: Teknisk sjef Geir Kvam, tlf. 916 72 431 eller verkstedsjef Torild M Amundsen, tlf. 916 72 485 Kvinner oppfordres til å søke. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stilling hos oss. Mantena AS - 15/07. Elektriker/Togelektriker Utlyst: 05.02.2007 Forlenget søknadsfrist: 28.02.2007 Kortfattet søknad med CV sendes til: steinarves@nsb.no eller NSB AS, v/Assistor Personal, 7491 Trondheim Søknadspapirer returneres ikke. Fagarbeider. Mantena Skien søker en ny medarbeidere med offentlig fagbrev som: Elektriker / Togelektriker. Vi er en virksomhet som trenger en ny medarbeider til vedlikehold av vårt tog materiell. Vårt motto er å ta vare på og utvikle verdier. Til dette trenger vi aktive bidragsytere til å utvikle både det materiellet vi er satt til å forvalte samt de arbeidsprosesser vi benytter. Stillingskrav: -Fagarbeider med offentlig godkjent fagbrev. Det vil bli lagt vekt på erfaring og praksis, og medarbeidere som arbeide selvstendig, og tar initiativ. Produksjonen foregår med turnus/ nattarbeid. -Det stilles også krav til helse grunnet sikkerhetstjeneste og turnus arbeid. Vi kan tilby: -Godt arbeidsmiljø, muligheter for videreutvikling. Pensjons og forsikringsordninger. En del kursing og annen opplæring må påregnes. Vi oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Lønn: Etter avtale. Kontaktpersoner: Produksjons leder Rigmor Håheim, tlf. 916 54 599 og daglig leder Jan Rune Nordgård, tlf. 916 71 609.

Mantena AS - 13/07. Elektroingeniør.

V I N G E H J U L E T

5-vhj-2-07_zg.p65

23

20.02.2007, 08:39

2 - 0 7

23


B

Returadresse: NSB 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

MED POSITIVT FORTEGN Ståle Elstad er kjent for å ha en positiv innstilling til alt han foretar seg. Han trives fortsatt i jobben i NSB, og sier at han aldri har hatt en bedre arbeidstidsordning enn nå. — Du er faktisk uthvilt hver gang du går på jobb, og det var ikke alltid tilfelle før, sier Elstad. Han ble ansatt i NSB i mars 1977 og ble lokførerassistent i desember samme år. Våren 1981 fikk han autorisasjon som lokfører etter jernbaneskolens førerkurs som varte et halvt år. — Vi brukte lenger tid både på teori og praksis før, og vi måtte avlegge prøve på alt materiell, sier Elstad. Han er godkjent til å kjøre 206, 220, Di 2, 3, 4, 5, 6 og 8, BM 86, 91, 92 og 93. — Jeg har det meget bra på jobben og vi har et fantastisk godt samhold, både vi lokførere og konduktørene. Jeg trives med å kjøre tog, og synes det fortsatt er en utfordring. Men god strekningskunnskap gjør hverdagen enklere, påpeker Elstad. Han har vært gjennom en rekke omorganiseringer i sin jobb, og synes dette stort sett har gått greit. — Vi må kunne forvente at det skjer endringer og da må vi omstille oss. Vi må også kunne bli mer effektive i vår jobb. Det var litt tøft da vi gikk over fra to til en lokfører på godstog i sin tid, men også dette taklet vi etter hvert. Jeg tror vi må kunne omstille oss for å kunne henge med, sier Elstad. Han er også fornøyd med at NSB er blitt mer kundeorientert. — Som lokfører må også jeg bidra, og jeg ser det som naturlig at jeg skal ta i et tak på plattformen når det er anledning til det. — Men vi ser at det kan bli et problem med rekruttering til lokføreryrket etter hvert. De fleste av oss som kjører tog mellom Bodø og Mosjøen er mellom 50 og 60 år, så vi håper at rekrutteringskampanjen nytter, sier Elstad. Når han ikke kjører tog synes Ståle Elstad det er fint med en tur på hytta i Hattfjelldal, knapt en times biltur unna Mosjøen. Treskjæring blir det også tid til innimellom. I tillegg bruker han mye tid på barnebarna. TEKST: LASSE STORH EI L FOTO: ÅGE GARNVIK

STÅLE ELSTAD (56) LOKFØRER MELLOM MOSJØEN OG BODØ GIFT MED UNN LAILA FIRE EGNE BARN KONA HAR TRE EGNE BARN 15 BARNEBARN TIL SAM MEN 30 ÅR I NSB BOR I MOSJØEN HYTTE I HATTFJ ELLDAL HOBBY: TRESKJÆRING

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

24

5-vhj-2-07_zg.p65

V I N G E H J U L E T

24

2 - 0 7

20.02.2007, 08:39

Vingehjulet 02 2007  
Advertisement