Page 1

Vingehjulet 02 INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET 2006

Samkjørt for kundene Det er avgjørende for trivselen at reiseleder og sjåfør er samkjørt og får passasjerene til å trives om bord på turene. Vidar Martinsen er klar for en todagers tur til Røros sammen med reiseleder Reidun Hvidsten. NSBs Peer Gynt reiser er i fin fremgang. Kundetilfredshet på 94 vitner om meget fornøyde kunder. Side 21, 22 og 23

7-feb-vhj-06.p65

1

01.03.2006, 14:12

Vingehjulet 2-06

Foto: Lasse Storheil

1


LEDER Ingen ting er så skjørt som en bedrifts omdømme. Det har det siste året gitt oss mange bevis på – utenfor NSB. Det tar lang tid å bygge opp et godt omdømme, men det er så uendelig lett å rive det ned.

Til avtalt tid! Omdømmet gjenspeiler tillitsforholdet mellom kunder, leverandører og omverdenen. For NSB er det rutetabellen, enten det gjelder buss eller tog, person- eller godstransport, som er kontrakten vi inngår med kundene. Avvik fra avtalen gir lite fornøyde kunder. Forutsigbare transporttilbud er grunnlaget for fornøyde kunder. Det viser ikke minst erfaringene fra 2005. Bedre punktlighet og regularitet gir bedre kundetilfredshet og styrker omdømmet. Men omdømme er sammensatt av en serie elementer, som alle må virke i positiv retning for at omdømmet skal styrkes. Det er den opplevde kvaliteten som er avgjørende. Hvis forventningene overstiger den opplevde kvaliteten, står vi overfor et tillitsbrudd og en utfordring. Derfor er det grunnleggende at ikke lover mer enn vi kan holde, men holder det vi lover. Det hjelper ikke å ha en smekkfull rutetabell med høy frekvens hvis vi ikke har tilstrekkelig med materiell, lokførere, sjåfører, konduktører og plass på skinnegangen til å innfri løftene. Alt dette må planleggerne ta hensyn til når ruteplanene skal legges. Da gjelder det å ha is i magen og ikke tyne sitronen for mye gjennom for korte snutider og for mange avganger. I motsetning til fysiske produkter som kan kvalitetssikres før de når butikkhyllene, blir våre produkter bedømt i det vi møter kunden. Er vi i rute? Er konduktøren eller sjåføren presentabel og kundevennlig? Ser det rent og ryddig ut? Er komforten som beskrevet? Er det samsvar mellom pris og kvalitet? Er vi konkurransedyktige i forhold til andre transporttilbud? I tillegg til den opplevde kvaliteten på produktet, spiller også selskapets lønnsomhet og soliditet, samfunnsansvar, den etiske standarden og det bilde mediene tegner av selskapet i folks bevissthet en ikke ubetydelig rolle. Alt har en sammenheng, som noen sa. Vi må levere hver dag, på hver enkelt avgang. Det har vi gjort i større grad enn noen gang det siste året. Kundetilfredsheten og omdømmet er kraftig forbedret. Det skyldes hardt og uavbrutt arbeid med de basale og enkle sakene som gjør at vi starter når vi skal og ankommer til avtalt tid. Et godt økonomisk resultat understreker at vi ikke bare er forutsigbare, men solide. Vennlig hilsen Einar Enger, konsernsjef

Vingehjulet – internblad for NSB-konsernet Prinsensgate 7-9 0048 Oslo, telefaks 23154003

Utgitt av NSB v/kommunikasjonsdirektør Arne Wam, 23151050, arnew@nsb.no

Redaktør: ● Lasse Storheil, kommunikasjonssjef NSB-konsernet, 23153071, lasses@nsb.no Medarbeidere: ● Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef, NSB Persontog, 23153449, age-christofferl@nsb.no ● Preben Colstrup, informasjonssjef NSB Persontog, 23153500, prebenc@nsb.no 2 Vingehjulet 2-06 2 Vingehjulet 2-06

Distribusjon og adreseendring: NSB AS, postekspedisjon, 23154936, postekspedisjon@nsb.no Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon Trykk: Zoom Grafisk Ettertrykk kun tillatt etter avtale med redaksjonen

7-feb-vhj-06.p65

2

01.03.2006, 14:12


Tar i ekstra for kundene. Vidar Martinsen laster kofferter før bussturen til Røros. (Foto: Lasse Storheil)

21-23

Innhold 4

TESTER

5

BEDRE FOR 93

8

NORDLANDSBANEN I SOLSKINN

TILFREDSHETEN

13

FØRSTE MØTE MED OMBYGD TOG

16

GODS ØKER 30 PROSENT

24

DET ER VINTER HVERT ÅR

26

STORE PLANER FOR FILIPSTAD

28

KURS I ARKIVSYSTEMER

13

24

16

3

7-feb-vhj-06.p65

3

01.03.2006, 14:13

Vingehjulet 2-06


NYTT

Siste frist for medarbeiderundersøkelsen 2006 Årets medarbeiderundersøkelse (MU) nærmer seg nå slutten. Siste frist for å delta via intranett er 9. mars. Kjørende personale svarte på papirskjema i perioden 9. februar til 2. mars. De øvrige skal via intranett svare i perioden 23. februar til 9. mars. Ledere har tilgang til resultatet fra 15.mars og vil deretter gi informasjon til egen enhet. — Denne undersøkelsen er noe forskjellig fra de undersøkelser vi har hatt de tre siste årene. Antall spørsmål er vesentlig redusert, men samtidig er de fleste spørsmål på det nye skjemaet videreført fra tidligere, slik at vi kan måle positive eller negative endringer på noen vesentlige områder, forteller Odd Eide. Fra i år har også hver enhet mulighet for inntil tre tilleggsutsagn tilpasset enhetens behov. — Uten fornøyde ansatte, får vi ikke fornøyde kunder. Det er veldig viktig at folk deltar i medarbeiderundersøkelsen så vi kan danne oss et helhetlig bilde av hva ansatte synes om å jobbe i NSB, sier konsernsjef Einar Enger.

Må melde tilbake Lise Lotte Solum som er sentralt hovedverneombud støtter Engers oppfordring om delta i årets MU.

Disse leder MU-2006: Fra høyre Odd Eide, Lise Lotte Solum og Runar Hauge. Foran sitter Lillian Jære Teigen.

— Ansatte kan gjennom MU gi tilbakemelding til ledelsen på hvordan de oppfatter sin arbeidssituasjon. Selv om noen kanskje synes at ikke alle spørsmål er like aktuelle for en selv, er det en viktig temperaturmåling i bedriften. — Resultatet fra MU vil påvirke hvordan vi skal legge opp strategien for å møte våre kunder i fremtiden og for hvordan vi skal bli en foretrukket leverandør som også vinner frem i konkurransen, sier konsernsjef Einar Enger. MU denne gang omfatter Konsernstab, Persontog, Materiell, Assistor og Arrive. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Flere reiser med NSB NSB-togene fylles. I 2005 økte antall passasjerer med to prosent fra året før. 2004 var også et positivt år etter flere år med nedgang. Trafikkøkningen fortsetter i 2006. Den samlede kundetilfredsheten økte også i 2005, blant annet på grunn av økt punktlighet og mer nytt materiell. NSB-kundene foretok over 47,2 millioner reiser i 2005. Dette er 800 000 flere enn i 2004. — Dette er meget bra. Vi er nå opptatt av å bedre punktligheten på de avganger som ikke er gode nok, og styrke kapasiteten slik at vi kan transportere enda flere passasjerer, sier visekonsernsjef i NSB, Rolf Roverud. Punktligheten for togene ble i 2005 92 prosent og har aldri vært bedre siden målingene startet for 35 år siden. Bare to nasjonale togselskap i Europa har høyere punktlighet enn NSB. — Vi er glad for at punktligheten blir stadig bedre, men vi vet at noen kunder opplever punktligheten forskjellig. Avhengig av når på døgnet du reiser og hvilke stasjoner du bruker, kan den opplevde punktligheten være annerledes enn våre gjennomsnittstall. Vi jobber aktivt i forhold til Jernbaneverket og myndighetene for at punktligheten underveis og i rushtiden skal kunne bli enda bedre enn i dag, sier Roverud. Han ønsker seg en enda sterkere satsing på ny infrastruktur slik at leveransene kan bli jevnere og bedre og kapasiteten kraftig forbedret. — I dag er infrastrukturen sårbar og enkelt4

7-feb-vhj-06.p65

Nesten en million flere reiser med NSB i 2005 i forhold til året før

hendelser rammer passasjerene på en måte som vi som operatør og våre kunder opplever som lite tilfredsstillende. Vi har større ambisjoner i forhold til punktlighet og kapasitet enn det vi leverer i dag, selv om vi setter rekorder, sier Roverud. TEKST: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 2-06

4

01.03.2006, 14:13


Det går bedre med Type 93

Mye skal skje med Type 93 i år. Her er det kryssing på Lønsdal.

Etter at Bombardier fikk kniven på strupen for et år siden, er de nye Type 93 dieseltogene inne i en positiv utvikling. Men det er fortsatt for mange feil til at NSB vil foreta en endelig overtakelse. — Bombardier skal jobbe hardt for å nå de målene som er satt. Alle utestående tekniske løsninger skal nemlig være på plass innen juli i år, sier typesjef Stig Erik Rolfsen i NSB Persontog Teknikk. Sakte men sikkert skal NSB få flere tog som kan gå i trafikk slik at det er mulig å tjene penger på dem. Riktignok har ikke typesjefen lovt mer enn 10 av 15 sett til produksjon for 2006, men det er en plan han kan holde. Han forventer at han kan levere flere tog til produksjon etter hvert som materiellet blir mer pålitelig.

Halvert Antall tekniske feil ble halvert fra mars til november i fjor. Antall feil som fører til forsinkelser er også inne i en positiv utvikling. — Flere av de kritiske forholdene ser ut til å være løst, blant annet vendedrev, starter og startrele. Vi har også sett en positiv utvikling i forhold til kobling mellom motor og gir og til kjølevannssystemet, sier typesjefen. Til nå har ikke tiltakene gitt nok effekt og det er fortsatt for mange tekniske feil. Eksempel på disse er

flere forhold knyttet til det elektriske anlegget. Generator, styring og regulering av motor, i tillegg til krengesylindre, eksosanlegg og toalettene.

Mild vinter Til nå har det vært lite snø og mildt på Nordlandsbanen, mens det har vært godt med snø på Rørosbanen. — Det er derfor for tidlig å si om de vinterrelaterte tiltakene har gitt tilstrekkelig effekt, sier Rolfsen. Av de mest alvorlige vinterproblemene er stigtrinn som ikke går ut fordi snøen pakker seg. Konsekvensen er ofte forsinkelser. For å forebygge dette, er det implementert en løsning med varme i stigtrinnene. Denne synes å ha gitt en viss effekt, men typesjefen er ikke fornøyd. — For å forbedre løsningen er det viktig med detaljerte feilmeldinger fra det kjørende personalet, sier Rolfsen. De etterlengtede setene som skal skiftes ut vil komme i det første togsettet innen utgangen av juni, og i løpet av året vil alle 15 togsett ha nye seter. TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEIL

5

7-feb-vhj-06.p65

5

01.03.2006, 14:13

Vingehjulet 2-06


SIKKERHET

Servicemedarbeidere kan bli konduktører

Trener for å møte I det toget fra Årnes nærmer seg Skøyen en sen fredag kveld kommer plutselig en person med en blodig sprøytespiss og truer til seg pengene fra konduktøren. Det hele skjer lynraskt og bare noen få kunder observerer hendelsen før raneren er forsvunnet.

Illustrasjonsfoto.

Alle servicemedarbeidere i NSB kan nå bli konduktører. — Vi ønsker å bygge videre på den høye servicekompetanse de allerede har og samtidig gi mulighet til en mer variert hverdag for medarbeideren, sier driftsdirektør Øystein Risan. For NSB betyr dette at vi får mer fleksible medarbeidere til å fylle de arbeidsoppgaver en togreise medfører. Noe som igjen fører til at våre kunder opplever bedre service fordi vårt ombordpersonale oppfattes som kunnskapsrike og fornøyde. — Dette er en god sirkel som gir bedre økonomi, høyere skår på KTI og tryggere arbeidsplasser, sier Risan. Han tror og håper at hver enkelt ser det positive i dette både for deg selv og hva det betyr for NSBs fremtid.

Behov for rekruttering Det har kanskje vært noe usikkerhet blant både konduktører og servicemedarbeidere om hva dette vil bety for fremtiden. — Jeg forstår at noen kan bli usikker på om det er plass til alle når NSB gjør endringer. Men slik jeg ser det nå, vil det alltid være behov for rekruttering, sier han. Den som vil bli konduktør opparbeider turansiennitet fra den dag han eller hun er ferdig utdannet. På den måten vil en ikke forsere noen av dagens konduktører.

Lik kompetanse Med denne kompetansehevingen kan snart alle som er ombord i toget og betjener kundene, utføre akkurat de samme arbeidsoppgavene. 13. mars vil første kurs bli avholdt med deltakere fra Trondheim, Bergen og Oslo. Kristiansand har hatt ett kurs med seks medarbeidere som blir ferdig i løpet av våren. TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

6

7-feb-vhj-06.p65

Hendelsen som beskrives er en simulering under ledelse av Bente Malmo og det skjer på NSB skolen på Sundland i Drammen. Det hører med til en konduktørs hverdag at man kan komme opp i vanskelige kundesituasjoner, men noen er vanskeligere enn andre. NSB Drift har nå i regi av Utvikle ledere og medarbeidere satt i verk et opplæringsprogram for vanskelige kundesituasjoner i tog. På bakgrunn av mange innmeldte rapporter fra Synergidatabasen om vold i tog, har ideen med slike kurs har sitt utspring i et tidligere AMU-vedtak. Derfor er NSBs hovedverneombud, Lise Lotte Solum, svært engasjert i dette prosjektet.

Simulerte Servicemedarbeider Kjersti Lygre er en av de som søkte på kurset og simulerte konduktøren som ble utsatt for ran mens hovedverneombud Lise Lotte Solum spilte raneren. Begge opplevde at hjertet banket hurtigere. — I det virkelige liv ser vi at postkontorer og banker har sikkerhetsbarrierer som reduserer antall ran, mens kioskene og bensinstasjonene nå er mer utsatt. Det er derfor viktig å forberede seg på å møte eventuelle ranssituasjoner i tog, sier Kjersti Lygre.

Oppgradere Kurset holdes i regi av NSB i samarbeid med Høyskolen i Vestfold og gir 15 studiepoeng etter bestått eksamen. Det startet høsten 2005 som et nytt etteropplæringsprogram for utvalgt konduktørpersonale og avsluttes med eksamen i april. Prosjektleder og kurskoordinator Tom Haakenstad sier at målet er å oppgradere og sette deltakerne i stand til å håndtere scenarier knyttet til vanskelige kundesituasjoner i tog. Etter endt kurs og bestått eksamen vil deltakerne i tillegg være i stand til å instruere og videreformidle kurset til andre medarbeidere. Rådgiver Bente Malmo er ansvarlig for simulering og skrivebordsløsninger.

Lærebøker og eksamen Opplæringen har fire obligatoriske samlinger og deltakerne skal gjennom to lærebøker, levere en prosjektoppgave innenfor studiets fokusområder og avlegge en avsluttende praktisk og teoretisk eksamen. Bente Malmo sier at NSB er forbilledlig i sitt etteropplæringsprogram ved at bedriften gir opplæring for i neste omgang å ta i bruk deltakernes kunnskap for å lære opp andre. — Ved å følge opp deltakerne på deres første kurs etter egen eksamen, gir det ekstra trygghet i videreformidlingen, sier hun.

Vingehjulet 2-06

6

01.03.2006, 14:13


møte det ubehagelige

De simulerer et overfall. Kjersti Lygre er konduktør og blir ranet mens Lise Lotte Solum er raner og viser frem en blodig sprøyte for å true til seg byttet.

Eierskap Hovedtemaene er God service - et verktøy til forebygging av vold og konflikter, risikobildet, rusmidler, hvis det har gått galt og opptreden under stress og fryktsituasjoner. — Men dette handler ikke bare om forhåndsdefinerte moduler. Vi har gitt dem et forslag, men de er selv gjennom studiet med på å utvikle dette konseptet. Derfor er det noe du får eierskap til selv, sier prosjektleder Haakenstad. Parallelt med kurset blir det utformet retningslinjer for egnet opptreden i vanskelige kundesituasjoner. Det er umulig å lage aksjonsplaner for alle situasjoner. Her må man bruke de erfaringer man i felleskap har sammen med faktagrunnlag og la dem danne seg en plattform for å håndtere dette.

På kurset møter man eksperter som konsernadvokat Otto Roheim Sivertsen og organisasjons- og sikkerhetspsykolog Sigurdur Peturson som gir innføring i jus og krisepsykologi. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Felles forståelse — Det er viktig å utforme en felles forståelse av hva som er vold og trusler til tross for en ulik tålegrense. Likevel er det helt umulig å bli for detaljert, for enhver situasjon er en ny situasjon, sier prosjektlederen.

Hele gruppen samlet på høyskolen i Vestfold. (Foto: Renè de Vries).

7

7-feb-vhj-06.p65

7

01.03.2006, 14:13

Vingehjulet 2-06


Solen skinner på Nordlandsbanen Lokfører Arnt Henriksen smiler lurt når han tar oss over Saltfjellet andre uka i februar. Solen titter igjennom skydekket av og til, og det er ikke alltid regelen på denne tiden av året. — Det kan ofte stå en tett vegg av snø over fjellet, så slike fine dager husker vi lenge, sier Henriksen. Han sier seg fornøyd med utviklingen på Nordlandsbanen, og har registrert at enkelte avganger har fått merkbart flere kunder. Han gleder seg over flere kunder på Nordlandsbanen. — Det ser ut som om kundene kommer tilbake. Tilbudet er bedre, så de som bruker oss gjør det sikkert mer enn èn gang, sier Henriksen. Han ser også frem til ei friuke i mars, da han skal reise på Lofotfiske. Som 14-åring var han i Lofoten første gang, og Nordlandsbanen leverte det beste resultat på mange år i 2005. Lokfører Arnt Henriksen er fornøyd med utviklingen og trives med å ha fulle tog over Saltfjellet.

de siste årene har han frisket opp minnene fra gamle dager med ei uke med gode venner på skreifiske.

Fin resultatforbedring i nord — Vi har en forbedring på over 30 millioner kroner

Bedre tilbud

på Nordlandsbanen i 2005 i forhold til 2004. Det er

Det er en tendens til at færre reiser lenger, mens det er økning på de korte reisene. Det var seks prosent færre på strekningen Bodø-Trondheim og tre prosent flere på Bodø- Salten i 2005. Det var en svak nedgang totalt sett, men samlet vokste trafikkinntektene. Tilbudet på Nordlandsbanen er bedre enn på lenge. På hele strekningen Konduktør Karsten Bråten i prat med mellom strekningsleder Geir Olsen. Bodø og Trondheim er det fire tog i døgnet. Mellom Bodø og Mosjøen går det åtte tog — På denne strekningen er det nok mange som ikke er klar over det gode tilbudet. Vår jobb fremover blir

etablert et fast rutemønster med en blanding av lok og vogner og type 93 på strekningen TrondheimBodø. Dette har gitt oss store fordeler. Publikum fått et forutsigbart tilbud og vi har klart å redusere driftskostnadene. Strekningslederne Geir Olsen og Åge Garnvik er meget fornøyd med utviklingen. — Vi er sikker på at forbedringen skyldes den gode innsatsen alle medarbeiderne har lagt ned i året som gikk, sier Olsen og Garnvik. På et allmøte i Mosjøen unnlot heller ikke Garnvik og Olsen å skryte av sine kolleger. — Uten dere hadde vi ikke fått dette til, sa Olsen og Garnvik.

88

7-feb-vhj-06.p65

Vingehjulet Vingehjulet 2-06 2-06

8

01.03.2006, 14:14


å gjøre publikum oppmerksom på mulighetene til å ta toget mellom Helgeland og Salten fire ganger daglig i hver retning, sier Geir Olsen. — Våre medarbeidere i toget har fått tilbakemeldinger som tyder på at vi kan gjøre en enda bedre jobb for å gjøre dette kjent blant folk. Jeg tror vi må diskutere en kampanje i avisene for økt bruk av toget, sier Olsen.

— Vi ser frem til de nye stolene. Dette har folk etterspurt lenge, og nye stoler er med på å heve følelsen av komfort om bord i toget, sier Åge Garnvik. Det er i øyeblikket 10 av 15 sett av type 93 som kjører på Nordlandsbanen. Bombardier jobber fortsatt med å rette opp feil på fem sett. Neste år er det meningen at 12 sett skal kunne brukes. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Fortsetter neste side

Mer å gjøre Selv om Nordlandsbanen kan vise fine fremganger i 2005, er det muligheter for forbedring. — Vi stopper ikke her. Vi skal henvende oss til flere grupper, blant annet til hoteller for kurs og konferanser og til skoler og barnehager. Her er det mye upløyd mark og jobben blir å gjøre oppmerksom på det gode tilbudet som finnes, og sy sammen attraktive pakker, sier Olsen. Tidlig i høst blir de første stolene skiftet ut på 93settene. Før året er omme har alle sett fått nye stoler. Dette betyr mye for kundenes opplevelse av kvalitet.

Mer enn halvpartene av medarbeiderne i Mosjøen hadde møtt opp på informasjonsmøte med strekningsledelsen. Åge Garnvik til høyre.

99

7-feb-vhj-06.p65

9

01.03.2006, 14:14

Vingehjulet Vingehjulet 2-06 2-06


Solen skinner på Nordlandsbanen

Økt vekst lokalt Fortsatt fra forrige side

I januar opplevde Saltenpendelen en vekst på 15 prosent, og trafikken økte begge veier. Det mest gledelige er at økningen er størst på togene utenom rushtiden.

Stadig flere tar toget mellom Fauske og Bodø. Motstrøms trafikk øker også.

Geir Olsen som er strekningsansvarlig, salg, på Nordlandsbanen har ikke noen god forklaring på dette. — Jeg er fornøyd med utviklingen, og tror at folk har oppdaget at toget er enklere å bruke enn å sette seg i bilen i all slags vær. Vi har også tilpasset rutetidene slik at toget skal være det beste alternativet. Vi er også fornøyd med at mange har begynt å bruke toget også fra Bodø til Fauske i større grad enn før, sier Olsen. Det er åtte tog i hver retning på Saltenpendelen hver dag.

Stabil punktlighet Punktligheten på Nordlandsbanen er stabil midt på 90-tallet, og dette gjør at kundene kommer tilbake. Olsen gleder seg til fjernstyringen er på plass. — Da kan vi bli enda mer forutsigbar og kan justere ruter enda bedre i forhold til kundenes ønsker.

Bedre blir det også når nye krysningsspor blir bygget. I de siste månedene har punktligheten vært variabel, men stormer og flom for ta noe av skylden for dette.

Holde på kundene — Vi jobber med å kunne finne en jevnere fordeling mellom minipris og vanlige billetter. Jeg får hjelp til dette fra Marked. Vi ser at en bedre tilpassing kan gi økte inntekter. Dette liker vi, og samtidig skal vi holde på de kundene vi har og gjerne få flere, sier Olsen. — Vi må komme bort fra de tidene der vi kunne kjøre enkelte tog med opp til 90 prosent minipris, og jeg tror vi er godt i gang, sier Olsen. Jeg tror vi oppnår bedre prising av togene ved å kunne basere oss enda sterkere på lokale kunnskaper og ta i bruk de analysekunnskaper vi har i Marked, mener Olsen.

Kundenes ambassadør Åge Garnvik er opptatt av at Drift skal være kundenes ambassadør. — Vi klarer ikke dette uten at alle bidrar. Alle som leverer til Drift må ta ansvar for å levere 100 prosent kvalitet hver gang. Når det først gjøres en jobb, må vi være helt sikker på at den er gjort ordentlig. Dette gjelder både teknikk, materiell, Mantena og Drops, sier Garnvik. — Vi må kunne stole på at det vi får er i orden. Vi må skape en god dialog der alle får lyst til å gjøre en god jobb. Vi må føle eierskap til det vi gjør og kunne ta kontakt hver gang vi er i tvil. Dette gjelder alt fra servering om bord, lys i leselamper, rene seter og lyd i høyttalerne. Dette måler kundene oss på. Hver dag. Er det noe galt, merkes det på omdømmet med en gang, sier Garnvik. 2005 ga en markert fremgang på KTI med 71 poeng på dagtog og 74 på nattog. Saltenpendelen fikk 77 poeng. 10 10

7-feb-vhj-06.p65

— Dette er bra, men vi kan så absolutt forbedre oss, og vi som kundenes ambassadør har her en viktig oppgave, sier Garnvik. — Vi samarbeider godt — Vi er kundenes ambassadør, med CargoNet sier Åge Garnvik. og JBV for å opprettholde god punktlighet. Vi er fornøyd med den jobben som Jernbaneverket gjør. Men vi er ikke glad for den utviklingen vi har opplevd to år på rad i forbindelse med jul og nyttår, der punktligheten har falt ned til 50 prosent i uke 52. Det kan tyde på redusert beredskap, og dette skal vi drøfte nærmere med JBV, sier Garnvik.

Vingehjulet Vingehjulet 2-06 2-06

10

01.03.2006, 14:14


De har medarbeidersamtaler nesten hver dag. Mo-teamet består av Ossi (Einar Ossletten) (f.v.), Kjell Roger Akselsen og Willy Vonstad.

Samkjørt lag vinner priser Godt humør smitter på kundene. De tre som utgjør laget i Mo har vunnet flere interne priser de siste årene. Disse prisene investeres i velvære, og stedets Spa er besøkt flere ganger. Humøret er det ikke noe å si på. — Vi tror på teambygging. Vi sitter tett sammen hver dag og har en lett og åpen tone. Dette tror vi smitter på kundene, sier Kjell Roger Akselsen i Mo. Etter at de nye automatene kom på plass i oktober, er det teamet i Mo som har solgt mest fra automatene i denne regionen. Ranagjengen har alltid hatt nær kontakt med kundene, og når de nye automatene kom, var det helt naturlig å drive opplæring av kundene ute på golvet. Willy Vonstad forteller at teamet har en meget åpen dialog seg i mellom. — Vi kjenner hverandre godt og stoler på hveran-

dre. Derfor opptrer vi nesten som en enhet. Vi utfyller hverandre godt. På interne møter utfordrer vi hverandre og snakker om våre styrker og svakheter. Såpass stor takhøyde skal vi ha. Det er viktig med kommunikasjon. Vi må snakke med hverandre hele tiden. Det er fort gjort å miste grepet. Dessuten kommer vi med innspill til strekningsledelsen. Vi føler at vi blir hørt på, ofte, sier Vonstad.Teamet i Mo har blant annet vunnet konkurranser i forbindelse med salgsuka. — Vi satte i gang mange aktiviteter under salgsuka, og dette begeistret kundene våre. Derfor er vi nå i full gang med å forberede oss til uke 19. Da kommer vi med nye kreative innspill, sier Vonstad. NSB i Mo har også god kontakt med Trygdekontoret i forhold til pasientreiser, og har klart å etablere et høyt salg. Det er veldig mange som benytter seg av tog mellom Mo og Bodø der sentralsykehuset i fylket ligger. — Vi følger opp og forteller hva som skjer. Media og en lokal aksjon har klart å skape et inntrykk av at sovevogner er dyrt og at de ikke går fra Mo lenger. Vi må fortelle våre storkunder og andre at vognen går som før og at det er mulig å ligge flere i hver vogn, sier Vonstad. I tillegg kjøres det flere tog enn før på strekningen. Dette må vi også informere våre kunder om, sier Vonstad. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Alt klart for viderekjøring fra Mo til Mosjøen.

7-feb-vhj-06.p65

11

11

01.03.2006, 14:14

Vingehjulet 2-06


Ikke Skistartog til Gol Skistar har besluttet å innstille salget av tog til Hemsedal denne sesongen, og chartertogene Göteborg-Gol blir dermed innstilt. Skistar mener man kom i gang for sent med salg til dette toget, og at de dermed mistet alle gruppereisende. Den sterke kronekursen antas også å være medvirkende. Skistar har sterk tro på konseptet med chartertog og ønsker å fortsette satsingen i neste sesong. - Vi er nå i dialog Skistar om forutsetninger for en eventuell videreføreføring, sier Arne Vidar Hesjedal.

Promillegrense på 0,2

Per Hunn og Marika Braastad bistår gjerne sammen med Ole Richard Moen i personalsaker.

Bistår ledere i personalsaker De siste fem årene har Assistor Personal bistått

Promillegrensen settes ned fra 0,5 til 0,2 promille.

ledere i de fleste avdelinger i NSB i personalsaker.

Det foreslås at ansatte som arbeider med sikkerhet

— Det er en fordel at vi alle kjenner NSB slik at vi kan gi gode råd til lederne, uansett om det er i nedbemanning eller ansettelsessaker, sier HR-rådgiver Per Hunn i Assistor Personal. Team Rådgivere i Assistor Personal ledes av Marika Braastad. Med seg på laget har hun HRrådgiverne Ole Richard Moen og Per Hunn. De har alle lang erfaring og kompetanse innen personal. Alle tre gir NSB ledere råd for å lette ledernes hverdag når de tar beslutninger i HR-og personalsaker. — Vi har alle blitt sertifisert på tre ulike systemer for at vi skal gjøre det enklere for lederne i NSB i ansettelsesprosesser. Vi bruker Assessit jobbsimulering, Cut-e analyseverktøy og Thomas profilanalyse for å kunne finne de beste kandidatene, forteller Per Hunn. Han påpeker at det er en fordel at de nå har kunnskap og metoder som tidligere måtte hentes utenfor NSB. Dette er alle hjelpemidler som skal gjøre prosessene best mulig. Det siste tilskuddet er Cut-e, et verktøy som kan hjelpe lederne i ansettelsesprosesser, utvikling av medarbeidere og sammensetting av team.

skal få forbud mot å nyte alkohol eller andre rusmidler for en periode på opptil seks timer etter avsluttet tjeneste. Samtidig foreslås det at promillegrensen for førere og andre som arbeider med sikkerhet på jernbanen skal settes ned fra 0,5 til 0,2 promille. Politiet skal ifølge forslaget kunne ta alkotest av personer som ledd i kontroll av jernbanevirksomhet, og av personer som er innblandet i ulykker. Samme promillegrense og avholdspliktregler vil dermed gjelde for personer som arbeider innenfor luftfart, sjøtransport med større skip, jernbanetransport og veitransport.

Nye regler for telefon og bredbånd 1. januar ble det innført nye skatteregler for fasttelefon, mobiltelefon og bredbånd som er betalt av arbeidsgiver. Skatten gjelder alle kommunikasjonstjenester arbeidstakeren disponerer utenfor sin ordinære arbeidssituasjon. Det pågår en diskusjon i næringslivet vedrørende de nye reglene, hvordan disse skal forstås og håndteres og de ulike konsekvensene disse får. — Vi avventer en redegjørelse fra myndighetenes side. Vi er med i debatten og prøver å oppnå forståelse for at dette blir en helt urimelig ordning der man blir beskattet for noe som er ordinære kostnader for bedriften. Vi mener dette er den enkelte arbeidstaker helt uvedkommende sier regnskapsdirektør Jarle Aarseth i NSB. NSBs intranett kommer tilbake med mer informasjon om hva dette innebærer for de som berøres av ordningen så snart dette foreligger og senest innen 1.april 2006. 12

7-feb-vhj-06.p65

Definere på forhånd — Hvis man skal ansette en person, bør man på forhånd definere hvilken kompetanse og hvilke egenskaper man er på jakt etter. Søkere kan få en personlighetstest på e-post og ut fra det kan man velge ut hvilke kandidater det er hensiktsmessig å kalle inn til intervju, forklarer Hunn. På den måten kan Assistor bistå i hele prosessen gjennom å definere stillingen, kartlegge kompetanse i avdelingen, utforme stillingsannonse, sile søkere, gjøre intervju med kandidater og gi råd ved ansettelse.

Tilbakemelding til kandidat Gjennom å besvare noen spørsmål i Cut-e får kandidaten noen råd. Under overskriften «Dette kan du bygge på» oppsummeres dine sterke sider i yrkeslivet. For at du skal bli enda bedre kan man hente nyttige tips i rapporten under «Dette må du være oppmerksom på». Rapporten oppsummerte i alle denne medarbeiderens personlighet på en skremmende korrekt måte. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Vingehjulet 2-06

12

01.03.2006, 14:15


GJØVIKTOGET ER HER Første møtet med det nye toget De første togsettene som skal kjøre Gjøvikbanen er nå kommet til Norge. De ombygdene togene er nå klar for testkjøring. — Dette blir kjempebra, sa Margareth Nordby da hun så toget for første gang i Århus. Det er DSB Diesel togsæt ombygning som vant anbudet og 1. februar hadde de noe å vise fram for NSB Anbuds ledelse. Gjøvikbanetoget har det beste av det NSB har å tilby. Det er et flerbrukstog med både, NSB KOMFORT, NSB MENY Automat og NSB STILLE. Kundene vil bli positivt overrasket og oppleve at det er både rolig, tidsriktig og behagelig når de kommer inn i toget. — Dette er NSBs nye design, noe vi etter hvert vil finne på alle NSBs tog i fremtiden, men Gjøvikbanetoget er altså det første, sier togsjefen. Utvendig ser vi også NSBs nye design, men det er ikke lenger noen overraskelse da flere NSB Lokaltog et malt med disse fargene. Det viktigste for kunden er utvilsomt å sitte godt, og etter møtet med toget er hun overbevist om at de nye stolene vil møte kundens forventing. Fortsetter neste side 13

7-feb-vhj-06.p65

13

01.03.2006, 14:15

Vingehjulet 2-06


GJØVIKTOGET

Driftsjef Jan Olsson demonstrerer klappsetene i Gjøvikbanetoget.

Belysning NSBs nye interiør presenteres i en behagelig varm grå farge og belysningen er meget stilig. — Lysstoffrørene går over i hverandre for å gi jevn og behagelig belysning enten kunden vil lese avisen eller sove på vei til jobben. Prosjektleder Kjell Arthur Abrahamsen fra Materiell viser oss NSB Komfort som har 12 plasser med bord som lett kan løftes opp. — Denne bordløsningen gjør det enklere for renholderne å komme til.

Ny type stoler Setene fra Ring er en sammensatt, men utprøvd løsning. — De virker slik at puten vippes mens ryggen beveges slik at man ikke får en følelse av å gli av stolen når en legger seg bakover, sier Rune Aass fra Materiell.

Automatene er lett tilgjengelig for rullestolbrukere.

14 14

7-feb-vhj-06.p65

Her ser vi den smarte løsningen for spisebrettet.

Stolene fra Eknes (142) er lik de vi har på type 69c prototyp, mens 28 er klappstoler. Stoffet er helnorsk og av høyeste kvalitet og imøtekommer alle branntekniske krav. Med i alt 270 sitteplasser møter Gjøvikbanetoget Samferdselsdepartementets krav.

Sulten For de som blir sultne og tørste underveis er det mulighet for å kjøpe varm drikke og handle ferske baguetter fra vareautomat med kjølesoner. Dette har ikke NSB presentert for kundene tidligere. Over NSB Meny Kiosk finner vi et skap der cateringleverandøren kan legge inn ekstra varer.

Flotte toaletter Toalettet er et lukket system og er meget elegant. Det er tilpasset rullestolbrukere og togsjef Nordby tror dette vil virke positivt for kunden når det i tillegg til å se lyst og pent ut også lukter rent.

Her ser vi heisen for rullestolbrukere i funksjon.

Vingehjulet 2-06 Vingehjulet 2-06

14

01.03.2006, 14:16


GET ER HER

Interiøret av Gjøvikbanetoget.

Komfortavdelingen har 12 plasser.

Funksjonshemmede vil få en moderne og lettbetjent heis for av- og påstigning. Toalettet og kioskautomatene er innen rekkevidde og heisene er enkle å betjene for personalet.

Driftssjef Jan Olsson sier at det ennå er noen stillinger ledig for konduktører og lokomotivførere. Det er Mantena Lodalen som skal ha hovedansvaret for alt vedlikehold for disse ni settene.

Personalet

DSB

Førerrommet vil bli pusset opp, førerstolen blir oppgradert og konduktøren får egen fastmontert sitteplass som ikke hindrer rømningsvei i førerrommet. Ventilasjonsanlegget blir gjennomgått og renset slik at det fungerer som det skal og toget blir dessuten utstyrt med nye gulv.

Verkstedsjef Morten Jakobsen i DSB Diesel Togsæt sier at man snakker godt sammen i det nordiske jernbanemiljø og han har bare gode opplevelser knyttet til dette oppdraget. Produksjonsleder for ombyggingen, Else Kristensen, kan ikke skjule hvor stolt hun er av det arbeidet medarbeiderne har levert til NSB Anbud. — De arbeider opp til 14 timer i døgnet hele uken, noe som har vært helt nødvendig for å lykkes med oppdraget. Men så skal vi også ta tid til å glede oss når prosjektet er ferdig i mai, sier hun.

Godkjenning 21. februar kom de tre første togene til Oslo, samtidig som tre nye sett gikk til Århus for modernisering. Ved oppstart i juni skal alle sett være ferdig, godkjent av Statens jernbanetilsyn og personalet skal være opplært til å betjene det modifiserte toget.

Rune Geir Aass i NSB Materiell beundrer lyssettingen.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Prosjektleder i NSB Materiell Kjell Arthur Abrahamsen.

15 15

7-feb-vhj-06.p65

15

01.03.2006, 14:16

Vingehjulet 2-06 Vingehjulet 2-06


CargoNet

«Godstransport på jernbane må ha høy punktlighet og være helt pålitelig da det i de fleste tilfeller er snakk om ferskvarer som fraktes. Kundene må kunne stole på oss, sier Are Kjensli, adm. dir. CargoNet.

Den norske delen av CargoNet forbedret resultatet med 57 millioner kroner i fjor og fikk Strategidirektør Bjarne Ivar Wist kan vise frem stadig stigende kurver og nye 10 prosents økning i containertrafikken i 2005.

et resultat før skatt på 65 millioner kroner. Samtidig økte antall transporterte enheter med vel 10 prosent, og CargoNet frakter nå over 430 000 enheter i året på sine godstog i Norge.

Det betyr at CargoNet har hatt en vekst i antall transporterte enheter på 30 prosent på to år, og er et av de hurtigst voksende togselskapene i Europa. — Det er vi meget fornøyd med, sier CargoNetsjef Are Kjensli. Jo flere enheter som fraktes på jernbane desto færre tunge lastebiler med containere på veiene våre. — Dette er med på å redusere antall stygge trafikkulykker, sier Kjensli. Konsernet CargoNet hadde et resultat på 17 millioner kroner før skatt i 2005. Det er en forbedring på 38 millioner kroner fra året før. Det relativt svake resultatet for konsernet som helhet skyldes driften i den svenske virksomheten, samt kostnader i forbindelse med tilpassinger og omstilling i Sverige. CargoNet delte ikke ut bonus i år, da målene for konsernet som helhet ikke ble nådd. — Utfordringene i Norge er å takle veksten, mens vi i Sverige har jobbet knallhardt med restrukturering og videreutvikling av pendelkonseptet, sier Kjensli.

Opprydding i Sverige Den store jobben i Sverige er å etablere faste pendelruter, slik som vi kjenner det fra Norge. — Vi har nå kjørt pendeltog i Sverige med contai-

16

7-feb-vhj-06.p65

nere på 8-10 strekninger siden 8. januar, og vil bruke tiden de nærmeste månedene på å skape et forutsigbart produkt. Det er en stor jobb, fordi svenskene ikke har hatt denne typen tog tidligere. Våre svenske kunder har vært vant til å bruke godstog som tillegg til bil, og ikke omvendt, sier Kjensli. — Vi ønsker å etablere oss på samme nivå i Sverige som i Norge, og få et volum som gjør at vi kan øke frekvensen. Vi følger tett opp for å finne ut hvor vi kan gjøre endringer på tidene eller endre kapasiteten. De nærmeste månedene er avgjørende for vår satsing i Sverige, sier Kjensli

Utvikingen i Norge er gledelig — Nå må vi bygge opp kapasiteten i Norge enda mer. Allerede i mars starter vi opp et syvende turreturtog på Dovrebanen. Det frigir kapasitet på Nordlandsbanen, og her starter vi et nytt tog i løpet av første halvår. Det blir tog nummer fire i døgnet. Vi dobler også kapasiteten på Raumabanen fra 11. juni. I tillegg skal vi utvide kapasiteten på Bergensbanen fra i høst. Her startet vi opp tog nummer seks per dag i oktober og det ble fort utsolgt. Det syvende toget er allerede på trappene, sier Kjensli.

Vingehjulet 2-06

16

01.03.2006, 15:32


oNet vokste 30 prosent på to år

Vareflyt Han tror CargoNets strategi er i tråd med moderne logistikktankegang. — Vår jobb er å få til en best mulig vareflyt for våre kunder og deres kunder. Med seks-syv tog i døgnet mellom de store byene i Norge klarer vi å fylle de flestes behov. Vi er blitt forutsigbare, og den store utfordringen for oss blir å kunne levere god kvalitet hele veien, sier Kjensli. Alnabru er avgjørende for CargoNets suksess. Her er all viktig infrastruktur samlet både for CargoNet og kundene, og det er mulig å sørge for en god distribusjon over hele landet. — Alnabru er kanskje det viktigste verktøyet samfunnet har for å redusere avstandsulempene i norsk næringsliv. God kapasitet på Alnabru er avgjørende for at fisk fra Helgeland kommer raskt ut på kontinentet. Alnabru er sprengt, og vi sliter for å kunne dekke opp for kundenes behov. Vi driver ikke optimalt i dag. Derfor er vi fornøyd med at det jobbes hardt med å komme frem til løsninger for utvidelser av Alnabru, og at vi i løpet av et par års tid kan presentere en utvidet terminal og dermed kunne gi våre kunder et enda bedre, og utvidet tilbud, sier Kjensli. Utbyggingen vil skje i regi av Jernbaneverket, men

CargoNet er i tett dialog for å kunne sikre optimale løsninger for kombitransport.

Merker endring Godsbransjen er i endring og CargoNet merker konkurransen fra nye aktører etter at markedet er mer liberalisert. — Innen tømmertransport er det kommet flere aktører og i Sverige er det flere på markedet. Fortsatt kommer det nye vogntog på veiene, ofte med trekkvogner og arbeidskraft fra Baltikum som konkurrerer på pris. Alt dette er forhold som vi må ta hensyn til og tilpasse i vår planlegging, sier Kjensli.

Mer prioritert — Men vi er glad for at flere og flere kunder ser på godstransport på jernbanen som prioritert. Tidligere var man vant til å tenke på jernbanen som et sekundært alternativ til bil. Nå ser vi at flere velger bane fremfor bil på de lange strekninger. De store kundene er Schenker-Linjegods, Posten/ NorCargo, Tollpost/DFDS og DHL, og de har økt sine volumer i CargoNet i året som gikk. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

17

7-feb-vhj-06.p65

17

01.03.2006, 15:32

Vingehjulet 2-06


KVALITET

PUNKTLIGHETEN

UKE 1-8

På Østlandet har det vært store snøfall som har medført store og

8 0 7 5 8 0 8 5 9 0 9 5 100 ▼ Dovrebanen

mange forsinkelser både på regiontogene og lokaltogene.

▲ Nordlandsbanen

➥ Oslo Bergen

Både i uke tre og uke seks kom det store snømengder, og i Oslo-området har det ikke vært så mye snø i februar siden 1968. JBVs beredskap strakk ikke til, og togene måtte tidvis kjøre på ubrøytede spor. — Dette medførte store problemer både med infrastrukturen, og etter hvert som togene våre iset ned på grunn av snøføyke, sviktet også togmateriellet. Vi nådde punktlighetstall som vi ikke har sett maken til på mange år, og med enkeltdager helt ned i 10 prosent punktlighet, forteller punktlighetsoppfølger Helge Jørgenstuen. Kundeklagene strømmet inn, og driftspersonalet slet både med uttak, innsett og togfremføring. Det har vært god innsats i alle ledd, men til tross for dette ble punktligheten svak. Det pågår i øyeblikket en gjennomgang av hendelsene i denne perioden, og sammen med JBV vil NSB gjennomgå dette nøye for å forsøke å finne tiltak for å unngå lignende situasjoner neste vinter. — Jeg føler allikevel at det er grunn til å gi honnør for den innsatsen som driftspersonalet både i NSB og JBV har gjort for å sørge for å holde driften i gang under vankelig forhold. Uten dette, ville driften blitt enda hardere rammet enn det som faktisk skjedde.

▲ Oslo Stavanger

Bra i nord

▼ Raumabanen ▼ Rørosbanen ➥ Bergensbanen ➥ Sørlandsbanen REGIONTOG NATT ▼ Oslo - Trondheim ▲ Trondheim Bodø

▼ Oslo Lillehammer

I Nord går regiontogene mellom Bodø og Rognan svært bra. På Nordlandsbanen ble det store driftsproblemer på grunn av ekstremt mye nedbør i Nord-Trøndelag i begynnelsen av februar, og banen var også stengt en kort periode. Etter dette har driften vært stabil og punktligheten ligger nå på midten av 80-tallet. På Trønderbanen går togene når de skal, og ligger på ca 95 prosent punktlighet. Togene mellom Trondheim og Storlien ble også rammet av uværet i månedsskiftet januar-februar, men etter at værsituasjonen stabiliserte seg har driften også her vært god.

▼ Oslo Gjøvik

Oslo-Trondheim ned

REGIONTOG ØSTLAND ▼ Oslo Halden ▼ Oslo Skien

Togene mellom Oslo og Trondheim nådde 92 prosent punktlighet i januar. I februar ser det ut til at punktligheten blir litt lavere. Årsaker til dette er det store snøfallet som kom på Østlandet, noe som medførte forsinkelser også på disse togene. I tillegg har det vært noen enkelthendelser med infrastrukturen som også medførte redusert punktlighet hittil i februar.

LOKALTOG ➥ Kongsvingerbanen ▼ Hovedbanen

Godt på Vestlandet På Vestlandet har Arna-lokalen som vanlig gode og svært høye tall. Lokaltogene mellom Bergen og Voss har hatt problemer med å holde ruten på grunn av saktekjøringer i forbindelse med uvær og avsporing før jul. Disse saktekjøringene er nå utbedret, og punktligheten på Vossebanen er i rask bedring. Togene mellom Oslo og Bergen nådde 91 prosent i januar, noe som er svært bra på denne tiden av året. Februar ligger an til å bli noe lavere, og også her er årsaken i hovedsak forsinkelser på grunn av mye snø på Østlandet.

▼ Drammenbanen ▼ Østfoldbanen ▼ Gjøvikbanen ▲ Stavanger ▲ Bergen - Arna

▲ Trondheim ▲ Salten

GODKJENT

▼=TILBAKEGANG

Mot normalt i Stavanger KILDE: JBV

▲ Bergen Voss

▲=FRAMGANG

Beredskapen strakk ikke til

➥=UENDRET

IKKE GODKJENT

På Jæren har lokaltogene hatt uvanlig svak punktlighet på grunn av saktekjøringer og feil på infrastrukturen. Dette er nå rettet, og i de siste ukene har togene her nådd tilbake til vanlig god og stabil drift og ligger per slutten av februar på ca 95 prosent punktlighet. Regiontogene mellom Stavanger og Kristiansand viser også svært gode tall. På strekningen Kristiansand-Oslo har det vært til dels store punktlighetsproblemer på grunn av ekstreme mengder med snø. Sørlandsbanen og Arendalsbanen var helt stengt en kort periode på grunn av dette, og tog 77 kjørte seg fast i snø ved Vegårshei. TEKST: LASSE STORHEIL

18

7-feb-vhj-06.p65

Vingehjulet 2-06

18

01.03.2006, 14:38


MÅNEDENS BILDE - Tunnel

Foto :Kari Espeland Bildet er tatt fra et tog i fart og lukketiden er 1/4sek. og blender 4.6 med håndholdt Nikon D70 kamera. Det er tatt i tunnelen ved Nykirke på Vestfoldbanen. Bildet er ikke

GUNDER

behandlet i photoshop

Litt lyst til å se ditt bilde på trykk, men ikke flink nok? Ikke dyrt nok kamera? Prøv likevel. Du kan nemlig ta helt feil! Spørsmål om månedens bilde kan også sendes til adressen under.Bidrag til Månedens bilde sendes til oyvind.bardalen@nsb.no. Fortell gjerne hva slags kamera, evt. filmtype du har benyttet

19

7-feb-vhj-06.p65

19

01.03.2006, 14:38

Vingehjulet 2-06


MARKED

Reklamefilmer på løpende bånd I løpet av tre dager lager NSB sju reklamefilmer for ombordproduktene i NSB, Minipris og NSB Lokaltog. Filmingen skjedde i Lodalen i uke 8 og resultatet kommer på norske tv-skjermer fra 15. mars. — De sju reklamefilmene skal vise ombordproduktene NSB Stille, NSB Komfort, NSB Meny, NSB Familie og NSB Sove. Hensikten med disse reklamefilmene er at kundene skal få bedre kjennskap til de ulike ombordproduktene. Når det gjelder filmen om Minipris er dette en salgsutløsende film. Vi er ekstra spente på filmen om NSB Lokaltog, her har vi ikke hatt reklamefilm på lang tid, forteller Hilde Marie Rustad i NSB Marked. Det er NSBs faste samarbeidspartner Dinamo som har utviklet manus til filmene. Pravda produserer filmene og i alt har 100 mennesker vært involvert i filmproduksjonen. Dette inkluderer alt fra film og manusfolk til statister og egne ansatte. I filmene er det ingen skuespillere som har rollen som konduktører og servicemedarbeidere. Det er NSB ansatte som har det som yrke til daglig. — Det er morsomt å bruke egne konduktører og servicemedarbeidere i filmene. De gjør en kjempejobb, forteller Rustad.

Honnør til Mantena — Jeg vil rette en stor takk til Mantena i Lodalen som har gjort alt for at vi skal få best mulig arbeidsforhold. Ikke nok med at de har ryddet snøen i hele området, men de har også ryddet hele området slik at filmfolkene får optimale arbeidsforhold, sier Rustad. Hun er imponert over den servicen hun og teamet har fått i Lodalen. — Vi har også møtt stor velvilje hos DROPS og andre fagmiljøer i NSB, forteller Hilde Marie Rustad. TEKST: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY FOTO: PREBEN COLSTRUP

Reklamefilmteamet i NSB Marked, f.v.Andrè Maarud Høistad, Hilde Marie Rustad, Hilde Eckhoff og Eirik Rambeck Knoff.

Her ser vi konduktør Tommy Olsen i aksjon under reklamefilming for NSB Lokaltog.

20

7-feb-vhj-06.p65

Vingehjulet 2-06

20

01.03.2006, 14:38


1. januar 2006 ble hele reiselivsvirksomheten i Nettbuss samlet under merkenavnet Peer Gynt

- Sjåførene gjør en fantastis k jobb Ku nd en e er loj ale og Pe er Gy nt ha r fåt t hø y skå r på KT I (ku nd eti lfre ds he t), he lt op p i 94 . De t er ek sep sjo ne lt hø yt for bu ssr eis er .

Vir gin ia Bud d (t.h .) og Ma rian ne Krå bøl har job bet my e me d kul tur det sist e hal ve åre t.

Fortsetter neste side

21 21

7-feb-vhj-06.p65

21

01.03.2006, 14:39

Vingehjulet 2-06 2-06 Vingehjulet 21


Peer Gynt Tours

Gir deg en vellykket tur

— Det er våre sjåfører og reiseledere som «lager» turene. Med involverte ledere om bord går turene som en lek, og tilbakemeldingene er klare, sier Jan Sveen, som er daglig leder for Peer Gynt Tours..

Reiseleder Reidun Hvidtsten og sjåfør Vidar Martinsen jobber godt sammen.

— Våre sjåfører gjør en fantastisk jobb og er viktig for at kundene kommer tilbake. Kundene liker å bli dullet litt med, samtidig som de fullt og helt kan stole på sjåføren. Vi har også dyktige reiseledere som vet mye om de stedene vi kjører. Kunnskap er viktig for å vinne tillit hos kunden, sier Sveen.

Det du vil ha Feriereiser med buss er hovedproduktet, men du får nesten alt det du ber om. Ambisjonene til Peer Gynt Tours er å bli den beste og mest omtalte aktør innen feriereiser med buss i Norge. Tilbudet omfatter skreddersydde pakker med alt fra kultur til skjønne naturopplevelser over hele verden. — Det spiller ingen rolle om du ønsker å reise med buss, fly, ferge eller bruke annen egnet transport. Vi tar oppdraget, og gir deg komplette turarrangementer av god kvalitet og til fornuftige priser. Kunden skal velge om han vil ha en langweekend med fly til Paris eller en påsketur med buss på 13 dager til Roma, forteller Sveen.

Utnytter kapasiteten — Vi driver i reiselivsbransjen. Det handler ikke bare om buss, men buss er viktig. Vi skaper synergier fordi busskjøringen skaper aktiviteter i de andre av våre selskaper i Sør-Norge. Bussene blir utnyttet bedre, sier Sveen. Han har jobbet med busser og reiseliv siden 1983, da han begynte i Hadeland Bilselskap. Allerede da ble det arrangert turer rundt om i Europa. — Forskjellige selskaper i hele NSB-systemet jobbet tidligere hver for seg med å arrangere turer. Men de siste årene har vi samlet ressursene, sier Sveen.

Mer slagkraftig — Vi har samlet trådene og står nå frem mer slagkraftig enn noen gang. Nå er reiselivsvirksomheten til Nettbuss sør lagt inn i regnskapet, og med fusjonen av Peer Gynt i Midt-Norge er all reiselivsvirksomhet i 22

7-feb-vhj-06.p65

Nettbuss samlet under Peer Gynt Tours. Omsetningen ble fordoblet forrige år, til 160 millioner kroner. Men jeg tror at vi skal konsolidere i forhold til omsetning de nærmeste årene, sier Sveen. — Vi har samlet ressursene med tanke på videre utvikling og for at vi skal ha tyngde og tid til å komme med nye produkter. Skal vi bli best, kan vi ikke gjøre som alle andre. Vi må skille oss ut og skape nye ting. Vi skal være en stor reisearrangør og turbusselskap i Norge. Det er vår ambisjon. Produksjonen vår skal bli enda mer effektiv. Vi skal bli nummer en innenfor bussreisemarkedet i Norge, understreker Sveen.

Bussferie stort Bussferie er det største produktet i Peer Gynt. Det arrangeres turer på 4-13 dager over hele Europa. — Vi selger disse turene over hele landet fra Trøndelag og sørover. Det betyr at vi setter opp bussene i Trondheim og fyller opp med nye kunder sørover i landet. Peer Gynt Tours har avdelingskontorer i Trondheim, Orkanger, Kristiansund, Vinstra, Stavanger, Arendal, Grendland/Skien, Tønsberg, Oslo og Malmö. — Vi er i underkant av 50 ansatte, og et av de største avdelingskontorer har vi i Kristiansund. Møringer og trøndere er det meget reiseglade, og vi har størst markedsandel i disse fylkene, sier Sveen.

Mange produkter — Vandring i Peru er et annet produkt, sier Sveen. Olaf Giverhaug er en av dem som var med på å starte Peer Gynt. Han leder turene som går i Peru. Her kan du delta i tre ukers vandring til mange kjente plasser. Tibet eller til Kina er andre navn på listen over steder du kan reise. Peer Gynt Tours har stor trafikk med utenlandske turister rundt om i Skandinavia i sommermånedene. — I perioder er det opp til 120 busser i virksomhet. Vi kjører også guidede turer i Oslo med besøkende fra cruiseskip, forteller Sveen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 2-06

22

01.03.2006, 15:32


Peer Gynt Tours

Med kultur i bagasjen

På teamsamling i februar: F.v.: Petter Hansen, Ester Groven, Per Martin Kjønnø, Astrid S. Skjellum (bak), Virginia L.Budd, Elisabeth Alvestad, Kai Kristoffersen, Anne H. Krok, Jan Erik Giske, Odd Arne Haug, Ann Christin Teigland, Hjørdis Lorentsen, Mariann Paulsen (bak), Olaf Giverhaug (fremst), Stig Ove Kristiansen, Maria S. Bjørndal, Finn-Erik Carlsen, Trude D. Noet.

Det var under en reiselivsmesse sent i 2004 at Jan Sveen kom på ideen å lage egne turer for spesielt kulturinteresserte. Han ble samtidig oppmerksom på at 2006 ville bli det store Mozartåret, med 250 års markeringen for komponistens fødsel. Her måtte det handling til, og høsten 2005 var Virginia Budd rekruttert, og nå har hun sammen med Marianne Kråbøl og flere andre medarbeidere sydd sammen en rekke kulturpakker over hele Europa. — Peer Gynt Tours tilbyr nå spesialsydde kulturreiser. Starten i januar viste seg svært vellykket med fullbestilt tur til Salzburg. Den kjente norske pianisten Leif Ove Andsnes spilte Mozart i Mozarts fødeby, og dette trakk mange fra Norge, forteller Sveen. — Vår nye medarbeider Virginia har kultur mer under huden enn de andre i reiselivsselskapet. Hun planlegger nå tur til Egypt der Ibsens Peer Gynt skal spilles foran sfinksen, forteller Sveen. — Mange tegner seg på i øyeblikket og det er en spennende tur og en engangsforeteelse, sier Virginia Budd. Hun har selv bakgrunn som musiker og er kunsthistorieutdannet.

Spesielle turer — Jobben for oss er å finne de rette opplevelsene som kan trekke folk. For folk som vil lære litt mer eller oppleve noe annerledes har vi turer som er spesielle. Vi tilbyr gode reiseledere og fagkunnskaper hele veien igjennom. Kultur skal stå sentralt fremover, og vi skal ta folk med til kjente og ukjente steder og lære dem noe nytt, sier Sveen.

Han selger sitt nye produkt gjennom messer og til grupper eller venneforeninger innenfor kunst og kultur og til andre grupper eller gjennom annonser i fagblad. På disse turene er det som oftest en begrensning på 20-30 personer. Sveen tror også at mange av dem som er med på disse turene velger å komme tilbake på andre turer som Peer Gynt Tours arrangerer. — Folk skal føle at vi behandler dem eksklusivt, sier Sveen. Han understreker at kultur blir satsingsområde fremover, men tror det går to-tre år før dette produktet går i pluss. — Dette er en nisje hvor vi skal vinne frem og vokse. Vi skal selge disse turene over hele landet, også i Sverige fra vårt kontor i Malmö sier Sveen.

Fakta Peer Gynt Tours ● Peer Gynt Tours er eid og drevet av Nettbuss AS ● Peer Gynt Tours har 11 kontorer i Sør-Norge, fra Trondheim i nord til Arendal i sør ● Selskapet omsetter for rundt 160 millioner kroner og har nærmere 50 ansatte ● Peer Gynt Tours har vært en ledende reisearrangør gjennom 25 år for lag og foreninger, og er i stadig utvikling ● Rundt 40 000 gjester hvert år ● Nettbuss AS er et heleid datterselskap av NSB AS. 23

7-feb-vhj-06.p65

23

01.03.2006, 14:39

Vingehjulet 2-06


Vinterberedskapen under lupen Snøen daler ned over vinter-Norge. Pendlere som til vanlig bruker bilen, lar den stå av frykt for glatte veier. Dette er dagene da kollektivtrafikken kan kapre nye kunder. Men hvilket tilbud får kollektivkundene på disse dagene? På parkeringsplassene på mange stasjoner ser man spor etter bunnpanne og eksosanlegg når morgenpendlerne har parkert. Plattform er ufremkommelig og kundene snur seg kjapt vekk når toget kommer og sender en dusj fra snøplogen fra sporet og opp på plattform og kunder. Som oftest tar de fleste det med godt humør, men det er allikevel ingen god måte å hilse kundene velkommen på toget. Det er ingen som forventer at snøen blir brøytet like fort som den faller. Allikevel må man stille spørsmål om jernbanesystemet makter å levere godt nok til kundene på snøværsdager. Togoperatørenes kontrakt med kundene er blant annet nedfestet i rutetabellen. En rutetabell som ved snøfall blir forvandlet til en omtrentlig affære. Sporveksler som låser seg i snøen, lokaltog som brøyter selv og enkelte sikringsanlegg blir ustabile. Slikt blir det forsinkelser av!

Snø er snø NSB forstår at det ved store snøfall tar tid å rydde vekk snø og at smådetaljene får vente. Jernbaneverket Region Øst har laget en vinterberedskapsplan for

24

7-feb-vhj-06.p65

vinteren 2005/2006 med en klar prioriteringsliste. Listen skiller mellom normale snøfall, store snøfall og ekstreme snøfall. Ved normale snøfall holdes alle togspor, plattformer og parkeringsplasser åpne. Ved store snøfall prioriteres spor og sporveksler på hovedspor foran plattformer og parkeringsplasser, skiftetomter og til slutt veier, bortkjøring av snø og relehus og blokktelefoner. Ved ekstreme snøfall prioriteres spor og sporveksler. I tilfeller der det ikke er mulig å få sporvekslene til å fungere som normalt, prioriteres sporvekslene i samråd med togleder i området.

Kvalitetskrav Jernbaneverket opererer med følgende kvalitetskrav i vinterberedskapen: • Sporrenser skal kjøres senest når det er 5 cm snø over skinnetopp • Sektorfres kjøres ved behov for å opprettholde minste tverrsnitt • Sporveksler skal holdes rene for is og snø slik at de fungerer • Midler på driftsbanegårder og skiftetomter skal

Vingehjulet 2-06

24

01.03.2006, 14:59


Fravær av spade kan skape farlige situasjoner for kundene i trappene.

ryddes senest når det er 15 cm snø • Plattformer skal ryddes når det er 5 til 10 cm snø (avhengig av lokal prioritering) • Driftsveier, snuplasser og til tekniske hus senest når det er kommet 25 cm snø • Rydde rundt lodd veibomanlegg • Det skal strøes etter behov. Det er viktig å understreke at dette ikke er et angrep på alle de som utfører arbeidet, men snarere et spørsmål om de er mange nok. All beredskap koster, også vinterberedskap. Samtidig forlanger togkundene at jernbanen makter å få dem frem til bestemmelsesstedet også i vinter-Norge.

Ikke godt nok — Vi ser at vinterberedskapen ikke har vært god nok i vinter. Dette skyldes i første rekke for få ansatte. De som har vært tilgjengelige har vært ute og gjort det de har maktet, men vi skal nå gå gjennom hele vinterberedskapen, sier informasjonssjef Ellen Svendsvoll i Jernbaneverket, region Øst. Det er tillyst møter i mars mellom ledelsen i Jernbaneverket og ledelsen i NSB der vinterberedskapen skal gjennomgås. TEKST: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY FOTO: LASSE STORHEIL ….«Plattformene skal være ryddet for snø når det er 5-10 cm»…

25

7-feb-vhj-06.p65

25

01.03.2006, 15:00

Vingehjulet 2-06


Filipstad - største byfornyelse i Oslo etter Bjø Det er NSB og Oslo havn som er grunneiere på Filipstad. Planen er å utvikle området til et fremtidsrettet, attraktivt og levende byområde med boliger, arbeidsplasser og servicetilbud og en internasjonal fergeterminal. — Filipstad er det nye, store byutviklingsområdet i Oslo etter Bjørvika, forteller leder i ROM Eiendomsutvikling, Pål Berger. Filipstad er et meget sjønært område og den siste av de store delene av fjordbyen Oslo som skal byutvikles. Planene for Filipstad innebærer utbygging av i alle fall 400 000 kvadratmeter, men omfanget kan vokse. Det er NSB og Oslo havn som eier området sammen. Området vil ferdig utviklet bli nesten halvparten så stort som Bjørvika. Til sammenligning så er Bjørvika 940 000 kvadratmeter, inkludert boliger, kulturinstitusjoner, barnehager, eldreboliger, hoteller, kontorer, boliger og butikker.

På den andre flanken inn mot Aker Brygge planlegges et stort kontorkompleks med tanke på hovedkontorplassering for en større virksomhet. Midt i mellom dette skal det ligge et stort areal for boligbygging og grøntområder, friområder, park og veisystemer, strand og kaifronter. NSB skal delta aktivt når det nye byområdet rundt Filipstad skal bygges ut. Det vurderes en rekke løsninger for plassering av NSBs togsett og en relokalisering av Mantenas virksomhet. E18 skjærer også gjennom området og her er det planer for et lokk, med grøntarealer eller ballplasser. Jernbanetrafikken berøres ikke.

Omreguleres

Tre deler Filipstad består av tre elementer. Lengst i sørvest skal det bygges et nytt terminalbygg for Colour Line. Dette skal også inkludere et opplevelsessenter og et hotell. — Vi vil oppruste området der båtene fra Kiel kommer inn. Det er ikke særlig tiltalende der i dag, og vi ønsker et pent område å ta imot turister fra Tyskland på, sier Berger.

Eiendommen må omreguleres. Dette vil skje i nært samarbeid med Oslo Havn. Det vil selvsagt også bli en samhandling mellom oss som grunneiere og politikere og fagetater, der det bli tatt hensyn til helheten for denne nye bydelen, sier Berger. Målsettingen er å få utarbeidet et reguleringsforslag i løpet av året og få den oversendt til plan- og bygningsetaten i Oslo. Denne etaten vil også ha meninger om hvordan området skal utvikles og utnyttes. Berger understreker at ROM og Oslo Havn nå er i gang med å tenke på hvordan området skal utnyttes.

Uante muligheter Det vil bli lagt vekt på en sunn blanding av boliger, næringsbygg, hotell, fergeterminal og kontor, samt strand og publikumsarealer ut mot sjøen. Et av arkitektforslagene viser en strand der det også er tilrettelagt for en scene for konserter og teater ute i sjøen. — Hele Filipstad vil henvende seg til byens borgere. Derfor må vi planlegge området åpent og inkluderende. Det vil likevel bli en ny bydel som vil få en egen identitet med flere tusen faste innbyggere og enda flere mennesker som jobber der på dagtid, sier Berger. Disse jobber med Filipstadprosjektet. Fra venstre Morten Austestad og Tor Birger Strøm fra ROM og rådgiver Ole Falk Frederiksen fra Civitas.

26

7-feb-vhj-06.p65

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 2-06

26

01.03.2006, 14:46


er Bjørvika

Arkitektenes forslag Disse har levert forslag: Nils Torp as Arkitekter, Space Group, Juul & Frost Arkitekter, NarudStokkeWiig, Arne Henriksen Arkitekter AS/Jensen & Skodvin Arkitektkontor og LPO Arkitektur & design.NSB og Oslo Havn har bedt om utfyllende studier fra: 1) Space Group vil bli anmodet om å arbeide videre med den fergeterminalløsningen som arkitektkontoret har foreslått på Hjortnes. Dette arbeidet skal også omfatte den bebyggelsen som skal omkranse terminalområdet. I tillegg vil Space Group få som oppgave å lage forslag til en tilknytning mellom Filipstad og den bakenforliggende by (Skillebekk-området) via «Osloporten», som er tenkt å gå over E-18.

2) Jensen & Skodvin/Arne Henriksen vil bli anmodet om å utforme forslag til en stor offentlig park syd-vest i Filipstadområdet. Parken skal ligge i skjæringspunktet mellom land og vann og kunne basere seg på nye flytende og faste elementer. Parken skal kunne realiseres etappevis etter hvert som områder i havnen fraflyttes og skaper muligheter for offentlig tilgjengelighet til strandsonen. En første utfordring vil bli å utvikle «Syd-Vesten» til et bade- og aktivitetsområde på Filipstad, vendt mot Fram museet og Hovedøya. 3) LPO bes om å utforme et grunnlag for å forstå de utfordringer en byutvikling i skjæringspunktet mellom Filipstad, Aker Brygge og Tjuvholmen vil stå overfor. Basis for utformingen vil være en trekantet tomt med helt nye plasser, smug, vannrom, bygninger og kaiomåder, kalt «Hans Jægers kvartal». Kvartalet skal komplettere den sentrumsbebyggelsen som allerede finnes i området. 27

7-feb-vhj-06.p65

27

01.03.2006, 15:00

Vingehjulet 2-06


NOTERT Min mening:

Servering til Göteborg

Det er nå over et år siden NSB og Tågkompaniet tok over trafikken etter Linx mellom Oslo og Göteborg. Jeg hører det går bra og at trafikktallene er høyere enn forventet. Men det er stadig ingen servering om bord. Vi som kjører strekningen blir stadig påminnet dette av kundene. Mange kommer med tog fra København, hvor det heller ikke er mat å få. De blir skuffet når de kommer på Oslotoget. Det er automater ombord, men de tar bare norske mynter. Skuffelsen var ekstra stor for 22 japanere

Kommentar:

Kundevennlighet

som reiste med oss. Veksling lot seg ikke ordne fordi konduktørene måtte ha veksel for senere billettsalg. Jeg lurer på: Hvorfor kan ikke morgenavgangene tog 391 og 394 pluss middagsavgangene tog 395 og 398 kjøres med blåsett (type 73) med betjent bistro? Hva med kjøleboks med baguetter eller rundstykker som konduktøren kan selge over disk? NSB er inne i en positiv utvikling. Det må vi ta vare på. Jeg håper rette vedkommende kan svare. Hilsen lokfører Jens-Georg Gulbrandsen Innlegget er forkortet. Red

Fotballag søker nye spillere

Det er moro å jobbe i NSB om dagen! Passasjerene vender tilbake til togene etter noen år med nedgang. I 2005 økte antall passasjerer med 1,7 prosent sammenlignet med 2004. Kundene sier at de liker NSB bedre nå enn de gjorde tidligere og punktligheten er historisk god. Derfor kan dette innlegget oppfattes som en slange i paradiset, men det får stå sin prøve! En naturlig konsekvens av at vi får stadig flere passasjerer er at belegget i togene også øker. Ja, sågar er det enkelte tog som ikke har ledige plasser til alle. Det er det som er mitt hjertesukk. Hvis NSB skal oppfattes som kundevennlig må også vi som jobber i bedriften være det. Når reiste du deg sist, og sa: «Du kan gjerne sitte her!» til en pendler i rushet? I rettferdighetens navn må jeg si at det er mange NSBere som allerede avgir sin plass, men noen av oss burde kanskje gjort det oftere. Ikke nok med at du blir populær hos kunder og pendlere. Høyst sannsynlig blir også konduktøren glad. Jeg har snakket med mange konduktører om dette, og de føler ofte at det er vanskelig å be kolleger om å avgi plass. Dette er en fin anledning til å slå flere fluer i en smekk. 1. Kunden som får sitteplass blir glad 2. Konduktøren blir glad 3. Du får bedre samvittighet 4. NSB blir ansett som en mer kundevennlig bedrift I særavtalen for personalbillett heter det: «For ikke plassregulerte tog anmodes det om at den ansatte viser kundevennlighet ved å avgi plass for øvrige reisende, når dette er nødvendig.» Det er altså ikke noe absolutt krav, men er toget fullt er det få reisende som blir lei seg for å få en sitteplass i «gave». Forrige gang jeg beskrev denne problemstillingen ble jeg stemplet som historieløs. Jeg angrep opparbeidede rettigheter! Det var da jeg fant ut at klausulen om å avgi sin plass til betalende reisende skrev seg tilbake til 1926. Jeg er ikke ute etter å tråkke på noen, eller å ta fra noen mulighet for en behagelig reise. Mitt poeng er at vi må gjøres oss fortjent til kundenes gunst! Reis deg, sett kunden i sentrum! For egen regning! Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef NSB 28

7-feb-vhj-06.p65

Svanger med førstedivisjonsambisjoner. Annelene Holden Hoff (t.v.), Kari Aasebø og Gunnhild Birkeland etterlyser flere spillere til 7-er damefotball..

NSBs damelag i fotball har nylig spilt seg opp i 1. divisjon. Laget har behov for flere spillere. Det er sikkert mange som kan tenke seg litt fysisk utskeielse i godt miljø, så nå er det bare å ta kontakt. Kari Aasebø i marked i NSB er primus motor for damelaget, og hun utfordrer spesielt driftsmiljøet til å melde sin interesse. — Det er sikkert konduktører eller lokførere som kan tenke seg å være med, og vi har et ambisiøst mål om å skåre så mange mål som mulig, samtidig som vi skal ha det gøy, sier Aasebø. — Vi spiller syv på hvert lag, og må ha fem spillere til hver kamp for å få lov til å spille. Er vi flere kan vi ta høyde for skader og andre fravær. En av klippene på laget er gravid og vi må også ha en erstatter for henne, sier Aasebø. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Legger til side flybanen NSB har i skisseform foreslått en utbedring av lokaltogtilbudet i og rundt Bergen, blant annet. med en flybaneforbindelse fra Bergen sentrum til Flesland. Dessverre kom NSB sent på banen i forhold til forrige samferdselsministers løfter til Bergen og Bergensprogrammet. Stortingets transport- og kommunikasjonskomite gir i sin innstilling tilslutning til departementets forslag om å etablere en bybane fra Bergen sentrum til Nesttun og med videre etappevis utbygging til Flesland. Med denne beslutningen legger NSB til side forslaget om etablering av en flybane i Bergen.

Vingehjulet 2-06

28

01.03.2006, 14:57


Arkivet på opplæringsturnè — Vi gjennomfører oppfriskningskurs i Doculive på brukernes egen PC. På den måten ser vi hvilke saker den enkelte bruker arbeider med og får også anledning til å forklare fordelen med å samle alle dokumenter ett sted, sier Tove Nysveen og Johnny Gressum i Dokumentasjonstjenesten i Assistor (Arkivet). Hittil har de gjennomført oppfriskningskurs i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Snart står Kristiansand for tur. — Det er viktig at brukere av Doculive som lurer på noe tar kontakt. Vi kan bistå med brukerstøtte på telefon eller eventuelt på den enkeltes PC, forteller Nysveen og Gressum.

Arkivet blir synlig En viktig effekt av kursvirksomheten er at Dokumentasjonstjenesten blir synlig. — Det er viktig at vi kommer ut og synliggjør oss. Arkivet er ikke et sted hvor man gjemmer bort papirer, men et sted der dokumentene gjøres tilgjengelig i Doculive for andre i NSB sier Nysveen. — En viktig effekt av disse reisene er at vi får arkivverdig materiale ut av skuffer og skap og inn i arkivet. Rapporter, kontrakter, avtaler og andre viktige dokumenter blir mange ganger liggende uten at de er arkivert. Husk at dokumentene er NSB sin eiendom, og ikke eies av hver enkelt. Derfor er det viktig at de blir tilgjengelig for de som trenger det, sier Nysveen. Arkivet opplever at svært mange setter pris på oppfriskningen og tar kontakt senere. — Der vi har holdt kurs merker vi at de blir flinkere til å arkivere dokumenter, forteller Nysveen og Gressum. Et annet poeng er at det er viktig å spre kompetanse om Doculive i bedriften. — Det er mange som får en bedre forståelse av hva Doculive kan tilby og hvor enkelt det er å søke opp

Tove Nysveen og Astrid Marøy med Doculive på PCen i Bergen.

dokumenter de trenger i jobben, sier Nysveen. Det tar imidlertid tid å følge opp alle brukerne av systemet. De som har spørsmål om Doculive eller hva som bør arkiveres, kan ta kontakt med arkivet:

Leder for Dokumentasjonstjenesten, Danuta Tracewska, telefon: 91651057,

Brukerstøtte Doculive: Tove Nysveen, telefon: 231 51045. Johnny Gressum, telefon: 231 51056,

Personalsaker: Marit Samsonstuen, telefon: 231 51048, Inger Blom, telefon: 231 53163,

Mantena og Materiell: Tove Nysveen, telefon: 231 51045,

Konsern, Persontog og Assistor: Johnny Gressum, telefon: 231 51056,

Servicesenteret , gebyrklager og bildearkiv: Helge Nybakken, telefon: 231 53136 TEKST: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY FOTO: JOHNNY GRESSUM

Bedre for togpendlere mellom Drammen og Høvik NSB forbedrer nå tilbudet for en pendlergruppe fra Drammensområdet som fikk lenger reisetid etter siste ruteendring. Dette gjaldt først og fremst pendlere med Høvik som arbeidssted. Lokaltoget som i dag går fra Asker kl 0706 vil fra og med 6. mars starte i Drammen kl 0647 og stoppe på Brakerøya og Lier. Dermed får Drammenspendlerne tilbake morgenavgangen. I tillegg vil NSB fra ruteendring 11. juni endre ankomst for toget fra Vestfold til Asker slik at det stopper ett minutt tidligere i Asker. Da blir det større mulighet for å nå lokaltoget til Høvik. NSB utnytter både sporkapasiteten og materiellkapasiteten til det ytterste og har derfor små muligheter

til å gjøre store endringer uten at det får negative konsekvenser for andre. Derfor vil de aller fleste forbedringer først og fremst komme de store gruppene til gode. Men i denne saken har representanter for pendlerne, Buskerud fylke og Drammen kommune gått inn i en prosess sammen med NSB for å finne en løsning som vil gjøre tilbudet litt bedre. TEKST: PREBEN COLSTRUP

29

7-feb-vhj-06.p65

29

01.03.2006, 14:57

Vingehjulet 2-06


NOTERT

Talefeil ga ni mill. kr i erstatning Taleregistreringssystemet som NSB brukte en kort periode i 2000 fungerte dårlig. Selskapet fikk mye kjeft i media, og NSB krevde erstatning fra leverandøren Steria. Saken mellom IT selskapet Steria AS og NSB er nå endelig avsluttet. Steria må etter rettskraftig dom betale NSB over 9,5 millioner kroner i erstatning. NSB inngikk i mars 2000 en avtale med selskapet Steria om leveranse av et taleregistreringssystem for kundetelefonen. Systemet Steria leverte fungerte dårlig for NSBs kunder. Steria klarte ikke å utbedre manglene ved systemet. NSB mente at Steria hadde risikoen for den mangelfulle leveransen, og hevet avtalen med selskapet. NSB krevde også erstattet tap selskapet fikk som en konsekvens av Sterias mislighold av avtalen. Partene ble ikke enige om oppgjøret etter hevingen av avtalen, og saken kom opp i Oslo tingrett. NSB vant både i tingretten og senere i lagmannsretten. Steria valgte imidlertid å anke lagmannsrettens dom inn for Høyesterett.

Steria ble stoppet Høyesteretts kjæremålsutvalg mente imidlertid at saken ikke inneholdt spørsmål av en karakter som ga grunn til at anken skulle prøves av Høyesterett. Anken ble derfor nektet fremmet for Høyesterett. Konsernadvokat Otto Sivertsen Roheim forteller at NSB var relativt sikre på at Sterias anke ikke ville slippe gjennom til Høyesterett, fordi lagmannsrettens avgjørelse ville ha begrenset betydning utenfor den

Det ble mye taletull fra automatene i 2000. (Foto: Bo Thomas Sveistrup)

aktuelle saken. Han takker advokatene Sven Eriksrud og Ola Nisja hos advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co. for et meget godt samarbeid gjennom hele saken. TEKST: LASSE STORHEIL

Gjøvikbanen valgte Mantena — For oss er det viktig at vi har en leverandør av vedlikehold vi vet kan levere. Pris og leveranse var avgjørende for oss, og vi valgte å forhandle med Mantena, selv om det ikke var noen selvfølge, sier daglig leder for NSB Anbud AS, Margareth Nordby. Tirsdag 28. februar undertegnet hun en 10-årig vedlikeholdsavtale sammen med administrerende direktør i Mantena, Ole Edvardsen. I alt ni togsett av type 69 D skal holdes driftsklare. I rush krever produksjonen åtte togsett og ett i reserve. Årlig skal settene kjøre 1,6 millioner kilometer. Avtalen omfatter hele anbudsperioden på Gjøvikbanen frem til 2016. Vedlikeholdet skal foregå på Mantenas base i Lodalen.

Årsmøte i NJT Det innkalles til årsmøte i Norsk Jernbanepersonales Turistorganisasjon, NJT. Møtes holdes 22. mars klokken 16.00. Styret ønsker velkommen til Prinsengate 7-9 på møterom Hjuksebø. 30

7-feb-vhj-06.p65

Administrerende direktør i Mantena, Ole Edvardsen, daglig leder i NSB Anbud, Margareth Nordby undertegnet avtalen om vedlikehold 28. februar. Leder for Mantenas base i Lodalen, Hans Sørum bivånet det hele.

— Vi er selvsagt glade for å bli valgt. Avtalen har et spennende grensesnitt der vi forplikter oss til å levere driftsklare tog i henhold til ruteplanen. Med en langsiktig og fast avtale er vi svært godt fornøyde, sier Ole Edvardsen. — Avtalen forutsetter en arbeidsdeling som gjør at vi må stole på hverandre. Derfor er avtalen utformet med tanke på samarbeid og ikke kontroll av hverandre, avslutter Nordby. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Vingehjulet 2-06

30

01.03.2006, 14:57


Valg til styrer i mai Funksjonstiden for ansattes representanter i konsernstyret og styrene i datterselskaper uløper i 2006. Det skal derfor gjennomføres nytt valg til ansattes representanter. To viktige datoer må noteres: • Forslag til kandidater må være innkommet valgstyrene innen 19.april kl 08.00. • Frist for å delta i valget er 10. mai mai. • Innen 2. mai vil hver enkelt ha mottatt informasjon og stemmemateriell hjem i posten. Noter datoene og benytt sjansen!

Valgdag Innen 10.mai 2006 skal det velges 3 styremedlemmer og varamedlemmer til styret i NSB AS (konsernstyret) av og blant de ansatte i NSB-konsernet. Valgdag er bestemt 10 mai. Det skal samtidig velges medlemmer og varamedlemmer til styret i h.h.v.: CargoNet A/S, Mantena AS, MiTrans AS, Nettbuss AS, NSB Trafikkservice AS og Arrive AS. Til styret i NSB AS og datterselskaper unntatt Arrive AS, skal valgene foregå som forholdstallsvalg (listevalg). I Arrive AS skal valget foregå som flertallsvalg. Ved valg til konsernstyret utgjør alle selskaper og enheter som inngår i NSB-konsernet en valgkrets. Ved valg til datterselskapenes styrer er det enkelte datterselskap eventuelt med tilhørende datterselskaper en valgkrets.

Hvem kan jeg spørre? Er det noe du lurer på kan du ta kontakt med valgstyret i ditt selskap. Valgstyrene har totalansvaret for avvikling av sine styrevalg.

Valgstyrene/stemmestyrene er: NSB AS (konsernet): Roald Mikkelsen, Kjell Næss, Rolf Jørgensen, Siri Drengsrud og Per Kristian Flaten. CargoNet AS: Kjell Solheim, Ole Reidar Rønningen og Sissel Hagen. Mantena AS: Tone Sande, Kjell Sagen og Kjell Næss. Arrive AS: Rune Carlsson, Tore Hoås og Eyvind Ranvig. MiTrans AS: Lars Gunnar Larsen, Arve Nilsen og Thorgeir Bjerknes

NSB Trafikkservice: Steinar Hansen, Johan Chr. Steenberg og Asle Tjørom Nettbuss AS: Bjørn Vestly, Per Ludvigsen, Linda Oldrup Jensen, Morten Johannesen og Ole Ingemund Haugen.

Hvem har stemmerett? Alle som på valgdagen er ansatt i selskapet har stemmerett. Det foreligger liste over alle stemmeberettigede. Dersom du er i tvil om du står på listen over stemmeberettigede kan du henvende deg slik: Ansatte i NSB AS henvender seg til: Svein-Tore Kristiansen – tlf (231) 54349 eller Marika Braastad – tlf 924 30 092. Ansatte i CargoNet kan henvende seg til: Kjell Solheim – tlf (231) 54352 eller Lars Lislott – tlf (231) 52259. Ansatte i Mantena AS kan henvende seg til: Stein Arve Sannerud – tlf (725) 72049 Ansatte i MiTrans kan henvende seg til: Lars Gunnar Larsen – tlf 959 82 291. Ansatte i Nettbuss AS og selskap eiet direkte eller indirekte av Nettbuss AS, kan henvende seg til personalavdelingen i det selskapet de er ansatt i. Ansatt i NSB Trafikkservice AS kan henvende seg til: Stein Arve Sannerud – tlf (725) 72049 Ansatte i arrive AS kan henvende seg til: Rune Carlsson – tlf 481 60 680.

Avstemmingen Avstemmingen vil foregå pr. postforsendelse Stemmesedler og konvolutter vil bli sendt ut i uke 17 til de enkeltes privatadresse iht. registreringene i lønnssystemet. Har du ikke mottatt informasjon om valget til din privatadresse i uke10, sjekk at du har riktig adresse i NSB adresseregister. For alle som ikke er ansatt i NSB AS vil utsendelsen av valgmateriell også inneholde stemmesedler for valg til styret i eget selskap.

Meld fra om arrangementer Vet du om det foregår større arrangementer i nærheten av der du bor? Tror du dette kan ha interesse for andre? Kan det tenkes folk vil bruke tog til og fra dette arrangementet? Da skal du kontakte Mari Bragstad. — Vi er en gruppe som jobber med overvåking av store arrangementer i og rundt Oslo. Hensikten med dette er å sikre inntekter i togene i forbindelse med slike arrangementer. Vi ønsker at alle konduktører (og gjerne alle andre ansatte) kan gi oss tilbakemeldinger hvis det er ting vi ikke har fanget opp, eller bør ta hensyn til, sier Bragstad. — For at vi skal skaffe oss erfaringer, er det viktig at vi får tilbakemeldinger. Mange av disse arrangementene kommer igjen hvert år, og da er det greit å kunne hente informasjon fra tidligere. Alle slike meldinger, enten de er positive eller negative kan sendes til oss. Vi noterer alle tilbakemeldinger på hvert eneste

arrangement som benyttes til neste års aktiviteter. — Vi jobber hardt for å holde oss à jour med hvilke arrangementer som er hvor. Noen arrangementer setter vi inn tiltak på, andre har vi vurdert å ikke sette inn tiltak på, sier Bragstad. Det vil kvartalsvis bli sendt ut oversikt over arrangementer til alt konduktørpersonale om hvilke messer vi setter inn tiltak på. Tilbakemeldinger kan sendes til Mari Bragstad (marib@nsb.no) eller Anne Magnus(annem@nsb.no) eller per post. Gruppen som jobber med arrangementer består av: Salg strekningsleder lokaltog, Mari Bragstad, Drift konduktørleder Anne Magnus, Drift kontroll Kjell Rune Haugen, Plan planlegger Tov Brugård, Salg stasjoner salgsleder Kjell Erik Strømstad, Marked markedskoordinator Kristin Hauglund. TEKST: LASSE STORHEIL

31

7-feb-vhj-06.p65

31

01.03.2006, 14:57

Vingehjulet 2-06


Returadresse: NSB B-post

0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

MIN JOBB

Gymlærer på skinnene Overkonduktør Tone Renstrøm Fyller 63 år i oktober Bosatt i Svelvik Ansatt i NSB siden 1984 Første kvinnelige overkonduktør som går av med pensjon Gift med Arild 2 barn 2 barnebarn

— Etter 20 år som gymnastikklærer så jeg en annonse der NSB søkte etter konduktører. Jeg søkte og startet som aspirant i mars 1984, og lærte fort at konduktøryrket var mer enn å klippe billetter, forteller overkonduktør Tone Renstrøm. 23. mars har hun sin siste dag på jobben, før hun blir pensjonist.

Kurs på Jernbaneskolen ble gjennomført i 1985 og Renstrøm ble overkonduktør 1986/87. Hun har vært stasjonert på Gulskogen og Drammen og roser det gode miljøet på jobben. — Jeg har likt meg veldig godt i jobben i NSB, med gode kolleger, sier Renstrøm. Hun synes det er greit å ha en jobb, der man er ferdig når man går hjem etter endt arbeidsdag.

Mer hektisk Etter over 20 år i NSB ser Tone Renstrøm seg litt tilbake. — Vi har nok større tempo og en mer hektisk hverdag nå enn tidligere. Det var alltid mange på oppholdsrommene rundt om, nå er det mindre sosialt, sier Renstrøm. Hun trives godt med jobben som har gitt henne flere gode kolleger og kontakt med mange hyggelige kunder.

Familie, hage og reiser Når Tone Renstrøm som første kvinnelige overkonduktør går av med alderspensjon, har hun ikke planer om å sitte uvirksom. — Jeg har planer om å bidra mer i forhold til barnebarna enn i dag, samtidig så har vi en stor hage som jeg regner med å bruke mye tid på når våren kommer. Mannen min Arild er hjemmeværende så det blir hyggelig å bruke mer tid sammen, blant annet på reiser. I tillegg håper jeg å få mer tid til å trene og drive med håndarbeid, sier Tone Renstrøm. Jentegjengen som møtes hver 14. dag skal fortsatt prioriteres. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.

32 Vingehjulet 2-06 32 Vingehjulet 2-06

7-feb-vhj-06.p65

32

01.03.2006, 14:57

Vingehjulet 02 2006  
Advertisement