Page 1

Vingehjulet 02 INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET 2005

F

Smiler etter doblet overskudd I Nettbuss på Ringerike har direktør Øyvind Leet (t.v.) og tillitsvalgt styremedlem Foto: Lasse Storheil

Erik Engensbakken sammen med de 350 øvrige ansatte doblet resultatet fra 2003 til 2004. Stor innsats av engasjerte medarbeidere har bidratt til det gode resultatet. Side 4 og 5 Vingehjulet 2-05 1

12-mars-VHJ-05_zg.p65

1

10.03.2005, 07:33


LEDER Vi er stolte og glade over at resultatet for NSB-konsernet i 2004 viser god framgang på nær sagt alle områder. Trafikksikkerheten er bedret, punktligheten er bedret, regulariteten er bedret, kundetilfredsheten og omdømmet er bedret, sykefraværet er bedret og lønnsomheten er bedret. Etter år med miserable tall har vi nådd et vendepunkt for Norges største transportkonsern.

I første rekke Alle som har vært med en stund, vet at det ikke finnes noen snarvei til suksess i vår bransje. Du kan lage gode reklamefilmer og ha dyktige talsmenn, men du kan verken markedsføre eller snakke deg bort fra dårlige leveranser. Og det er den daglige leveransen som teller. Det er bare når kundene føler seg trygge på at sikkerheten er ivaretatt, at toget eller bussen kommer og går når den eller det skal, at kundetilfredsheten bedres. Det er bare det møysommelige og langsiktige arbeidet som gir resultater. Stein på stein må byggverket reises. Og da kan det ikke slumses noe sted. Vi blir aldri bedre enn det svakeste ledd. Pizza Grandiosa kan du kontrollere kvaliteten på før den forlater fabrikken. Vi blir målt på det vi leverer i det daglige møtet med kundene våre. Det er en mye større utfordring, ikke minst fordi vi selv har hånd om bare deler av det som påvirker kundeopplevelsen. Noe av det mest avgjørende for vår suksess, nemlig infrastrukturen eller kjøreveien, er det andre som kontrollerer. Men vi har vist det siste året at vi sammen med Jernbaneverket finner løsninger som gir bedre og mer kundevennlig resultater når samarbeidet er nært og godt og vi viser samme vilje til bedring. Punktlighetsprosjektet på Vestfoldbanen er et slikt eksempel. Styret og administrasjonen kan levere så gode strategier og handlingsplaner de både kan og vil, men det er realiseringen i den daglige produksjonen vi blir målt på. Da er det frontpersonalet eller førstelinjen som teller. Det er serviceinnstilte og vennlige selgere som avgjør om kunden kanskje kjøper en kontorplass i stedet for en ordinær billett, det er renholds- og vedlikeholdspersonalet som legger grunnlaget for at toget kan starte ryddig og rent og på riktig tidspunkt fra utgangsstasjonen. Derfra er det lokomotivføreren og ombordpersonalet som avgjør om kunden kommer fram i tide og sier til seg selv at toget er uslåelig når det gjelder å komme seg raskt og effektivt fram og tilbake til jobb, eller den hyggeligste reisemåten til Bergen på en ferie- og fritidsreise. Du skal ha vært en stund i NSB før du virkelig forstår kompleksiteten med jernbanen. Norge er europamester i enkeltsporede strekninger, men sannelig er vi ikke også europamestere når det gjelder utnyttelsen av en meget begrensende infrastruktur. Når du legger til en komplisert produksjonsprosess og oppnår så store resultatforbedringer som i 2004, understreker jeg at alle medarbeiderne, enten arbeidsplassen er her eller der, har bidratt positivt til det gode resultatet. Jeg har selvsagt ikke glemt verken gods eller buss når regnskapet gjøres opp. NSB konsernet har 9000 gode ambassadører. Vi gjør som de virkelig suksessrike idrettsutøverne. Vi ser oss ikke tilbake på hva vi oppnådde i fjor. Nå er det framtiden til NSB det står om. Hvis vi skal kunne avslutte også dette året med å si at vi er i rute, må resultatet være enda bedre enn i 2004. Da er vi fortsatt avhengige av at hver bidige medarbeider bidrar. Det føler jeg meg trygg på at alle vil. Einar Enger Konsernsjef

Vingehjulet – internblad for NSB-konsernet Prinsensgate 7-9 0048 Oslo, telefaks 23154003

Utgitt av NSB v/kommunikasjonsdirektør Arne Wam, 23151050, arnew@nsb.no

Redaktør: ● Lasse Storheil, kommunikasjonssjef NSB-konsernet, 23153071, lasses@nsb.no Medarbeidere: ● Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef, NSB Persontog, 23153439, Age-ChristofferL@nsb.no ● Preben Colstrup, informasjonssjef NSB Persontog, 23153500, prebenc@nsb.no 2 Vingehjulet 2-05

Distribusjon og adreseendring: NSB AS, postekspedisjon, 23154936, postekspedisjon@nsb.no Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon Trykk: Zoom Grafisk

2

Ettertrykk kun tillatt etter avtale med redaksjonen

Vingehjulet 2-05

12-mars-VHJ-05_zg.p65

2

10.03.2005, 07:33


TALLENES TALE: NSB I 2004 ● NSB-konsernet leverte sitt beste resultat på mange år. ● Resultatet før skatt for 2004 ble 170 millioner kroner mot 112 millioner kroner året før ● Punktligheten økte fra 87 til 90 prosent i snitt på alle tog; det høyeste noen gang ● Driftsresultatet for persontog var -34 millioner kroner mot -153 i 2003 ● 46,5 millioner passasjerer reiste med tog i 2004. Økning på tre prosent fra 2004 ● Nettbuss fraktet 84,6 millioner passasjerer med et driftsresultatet på 74 millioner kroner ● Driftsresultatet for CargoNet ble -38 millioner kroner. I Norge ble det et stort overskudd ● Eiendom hadde et driftsresultat på 232 millioner kroner ● Støttefunksjoner hadde et driftsresultat på 33 millioner kroner

4

Innhold 4

LOKALT LØFT I BUSS

7

VALGFRIHET I NSB

8

SERVICE ER HELT NATURLIG

9

DRIFT LOVER BEDRING

12 ANBUDET ER LEVERT 15 HVA ER KOMFORTFEIL 17 GODS DELER OVERSKUDD 20 TERMINAL PÅ PAPIRET 23 MULIGHETER PÅ STASJONER 24 SATSER PÅ JERNBANEN 28 MILJØET PRISES 32 SAMFUNNSANSVAR

12

17

23

Vingehjulet 2-05 3

12-mars-VHJ-05_zg.p65

3

10.03.2005, 07:33


BUSS

Nettbuss med rekordresultater i 2004 Aldri før har Nettbuss levert et så godt resultat som i fjor. 63 millioner kroner i overskudd er en markant forbedring fra året før. Sagt med andre ord: Hver av de 2 100 bussene som Nettbuss eier har i løpet av året skapt en netto fortjeneste på 30 000 kroner etter at sjåføren har fått lønna si og bussen er vedlikeholdt og i god stand. — 2004 var et veldig godt år, og vi kom ut bedre enn budsjett, sier administrerende direktør Arne Veggeland i Nettbuss. Omsetningen økte med vel 200 millioner kroner i 2004. Det er ekspressbussene som har størst fremgang. — For disse bussene hadde vi minus fem millioner kroner i 2003 og pluss 12 millioner i 2004. Det viser at restrukturering av ekspressbussrutene med kutting av noen ruter har vært vellykket. Lønnsomheten har totalt sett blitt mye bedre, særlig fra Tønsberg til Oslo og Sarpsborg-Oslo, sier Veggeland. Opplæring, motivasjon av medarbeiderne og bevisst jobbing med sykefravær er stikkord som Veggeland fremhever som utløsende for det sterkt forbedrede resultatet. Det har vært færre skader i 2004. — Vi ser at opplæring og bevisstgjøring viser resultater, sier Veggeland. Det er en positiv utvikling i Sverige med dobling av resultatet i forhold til året før. Her har Nettbuss ambisjoner om å vokse. Trygve Martinsen og kollegene i Nettbuss Ringerike doblet resultatet fra 2003 til 04. — Jeg trives godt i jobben sier Martinsen. Trivsel og involvering har vært viktigere ingredienser for fremgangen.

FAKTA Nettbuss Ringerike ● Ansatte: 350 ● Fusjon mellom Nettbuss Ringerike og Nettbuss Hadeland i 2003 ● Nesten 10 millioner i pluss i 2004 ● Kjører i tre regioner; Ringerike, Jaren/ Hadeland og Gjøvik/Gjøvik by ● Kjører Oslo-Hønefoss på kommersiell basis. 550 000 passasjerer i året ● Samarbeider om kjøring til Bergen ● Kjører på Gardermoen ● Verksted på Jaren – halvparten eksterne kunder ● Kuttet administrative kostnader etter fusjonen ● Reforhandlet avtaler med fylkene har gitt positivt utslag ● Redusert turviksomhet i 2004

4

Færre pakkereisende De store utfordringene for Nettbuss er innen reiseliv, spesielt innen segmentet pakketurer. — Her er resultatene negative. Nye generasjoner seniorer reiser ikke så mye på slike turer som før. Vi merker også konkurransen fra lavprisflyene. Det legges nå opp til en ny strategi for reiseliv, og vi ser også på samarbeidsformer med NSB, sier Veggeland. Nettbuss sliter også med anbudskontrakter. — Flere av kontraktene går i minus, og det viser at bussbransjen ennå ikke har funnet riktig prisnivå på anbud. Det er underprising mange steder. Kampen om volumer blender regneferdighetene, ser det ut til, sier Veggeland.

Involvering Veggeland er fornøyd med den ansvarliggjøringen som foregår i selskapet forskjellige steder rundt om i landet. — Folk føler mer ansvar for egen arbeidsplass, og dette er positivt for driften, og for den enkelte som føler seg mer involvert. Jobbing i små team gir også effekt. Riktig leder på riktig sted er avgjørende for oss i en virksomhet der marginene er veldig små, påpeker Veggeland. Nettbuss har en snittalder på 49 år på sine sjåfører, og Veggeland medgir at det er krevende å skaffe nye sjåfører, spesielt unge. På bygdene er det mulig å rekruttere unge folk, mens det i byene er vanskelig. De voksne sjåførene er de mest stabile, men på sikt er det behov for nyrekruttering.

Fornøyde kunder Omdømmemessig kommer Nettbuss godt ut i 2004. Best er Peer Gynt Tours med kundetilfredshet på 84 poeng. Kunden er meget fornøyde på slike bussturer som varer noen dager med hyggelige hotellopphold. Lokaltrafikk i Drammen har 71 poeng i kundetilfredshet, mens TimEkspressen har 80,3. Dette er også høyt. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 2-05

12-mars-VHJ-05_zg.p65

4

10.03.2005, 07:33


Blir bra når alle bidrar med sitt Øivind Leet har ledet Nettbuss Ringerike snart to år, og trives med utfordringer og tilbakemeldinger fra medarbeiderne. Teamarbeid og omorganisering, der hver enkelt leder blir vurdert ut fra det vedkommende er flink til, har bidratt til de fine fremgangene.

Øivind Leet og Erik Engensbakken har god grunn til å smile.

Resultatene kommer etter langsiktig arbeid for å få motiverte og positive medarbeider. Det nytter ikke å tyne folk. Alle må spille på samme lag og føle at de bidrar. — Vi har fått det beste ut av lederne våre, og satt sammen oversiktlige team som fungerer godt sammen, sier Leet. Han har basert den daglige driften på at medarbeiderne som fronter kundene vet mest om kunden og involveres i alle sammenhenger. Leet ønsker ikke ensidig lederstyring, men at positive innspill skal lyttes til og føre til endringer som bidrar på plussiden for bedriften. — Vi skal være stor og liten samtidig. Vi utnytter felles lønnsog administrasjonssystemer og slår sammen to selskaper. Samtidig delegerer vi myndighet helt ut i den daglige driften. Vi understreker også at det forventes at alle gjør så godt som de kan, sier Leet.

Opplæring Det betyr at det satses mye på opplæring. — Våre folk skal ha de beste kunnskaper som skal til for å gjøre jobben. Bare i år satser vi tre årsverk på opplæring, sier Leet. Noen har mer skader enn andre, og trenger litt bistand for å gjøre en enda bedre jobb. — Vi bruker gode sjåfører som lærere og blir enig om hvordan den enkelte kan bli en bedre, og ikke minst tryggere sjåfør. Praktisk satsing er også god økonomi, sier Leet.

Resultater Satsingen har allerede båret frukter. Normalt brukes det rundt 600 000 kroner i året i egenandel på skader i selskapet. Dette ble redusert med 80 prosent i 2004. Kortidsfraværet er også redusert med 1 200 dager i 2004. Bare dette utgjør 2,4 millioner kroner i reduserte kostnader. — Vi synes for øvrig sykefraværsprosent har en negativ

klang, og vi har derfor gått over til å kalle det for tilstedeværelsesprosent. Det er jo det store flertallet som er til stede hver dag. Folk flest kjører skadefritt og er friske. Nå jobber vi sammen med BHT (Bedriftshelsetjenesten) for å få ned korttidsfraværet. De bidrar på en meget god måte til de resultater vi nå leverer, sier Leet.

Små team Selskapet har prioritert teamjobbing. Det er grupper på 20 personer som får ansvaret for et område og for å levere et godt resultat. — Disse 20 jobber som om teamet er deres egen bedrift, og dermed får alle mer nærhet til jobben og blir mer opptatt av å levere et best mulig resultat. Problemer blir tatt opp og løst på stedet. For eksempel hadde vi sjåfører som ønsket seg piggdekk i enkelte perioder på vinteren. Det viste seg at forholdene var veldig vanskelige og folk gruet seg til å kjøre på grunn av ekstremt glatte veier. Piggdekk er nå kjøpt til alle bussene, og skadene er redusert, samtidig som folk er fornøyde. Skadene går ned, og trivselen øker, sier Leet.

Full støtte Tillitsvalgt Erik Engensbakken understreker at medarbeiderne i Nettbuss Ringerike har lært seg til å sette pris på at det stilles krav til dem. Han har vært i bussbransjen siden 1960 — Vi trives med lederstilen til Leet som ansvarliggjør hver enkelt medarbeider. Det blir mer interessant for de fleste når det stilles krav til oss. Han er også fornøyd med den jobben BHT har gjort for korttidsfraværet. — Jeg føler vi jobber i en sunn bedrift, sier Engensbakken. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 2-05 5

12-mars-VHJ-05_zg.p65

5

10.03.2005, 07:33


NYTT

Resultatene kommer med real jobbing Endringsarbeidet i NSB har gitt en resultatforbedring på 174 millioner kroner de siste to årene. — Vi må fortsatt bli bedre for at NSB Persontog skal ha tilstrekkelig konkurransekraft i fremtiden, sier Margareth Nordby. Alt forbedringsarbeidet innen togvirksomheten er nå samlet under Margareth Nordby. Med seg har hun en programledelse som skal bistå de mange prosjektlederne i forbedringsarbeidet. I alt er det ca 40 prosjekter som er fordelt på to ulike forbedringsprogrammer.

Kan ikke slappe av — Vi har kommet et stykke på vei, vi er i rute, men ikke i mål, forklarer Margareth Nordby. Samtidig ønsker hun å rose den innsatsen som blir gjort i prosjektene. — Det er mange dyktige medarbeidere i NSB, når vi drar lasset sammen får vi frigjort ekstra krefter. På den måten gjør vi hverandre gode, sier Nordby. Hun er opptatt av at alle faser i togproduksjonen foregår på best mulig måte. Alt fra planarbeid, materiellstandard, vedlikehold, billettsalg, togfremføring og ombordprodukter må innfri kundenes forventninger for at NSB skal lykkes 100 prosent. Nå tar vi hånd om helheten, og det gir meg tro på at vi skal lykkes, avslutter Margareth Nordby.

25 prosjekter Endringsprogrammet Konkurransekraft har i alt ca. 25 prosjekter. Prosjektene er plassert i NSB persontog under områdene marked, salg, materiell, drift og plan. Det målrettede arbeidet

Reagerer på pensjoner Både Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund ser det som viktig at anbudsutsettelse av jernbanetrafikk ikke skjer på bekostning av de ansattes arbeidsforhold. Møter avdekker uenighet. Etter møter med de tre anbudsinnbyderne konkluderer forbundene:

Bedre tog

sier Margareth Nordby.

Det er i alt ca. 25 prosjekter som hører med til Bedre tog. Prosjektene pågår i Mantena og NSB Persontog i drift, materiell og plan. Arbeidet har til hensikt å gi NSB Persontog bedre konkurransekraft gjennom lavere vedlikeholds- og driftskostnader. Bedre tog har egen styringsgruppe ledet av Einar Enger. De øvrige medlemmene er Rolf Roverud, Ole Edvardsen, Øystein Risan, Jan Runesson og Margareth Nordby, samt en representant fra NJF og hovedverneombud. Styringsgruppemøtene avholdes i hovedsak hver fjortende dag. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Lavt sykefravær Rom Eiendomsutvikling har ikke så mange ansatte (19), men så har selskapet også konsernets laveste sykefravær på 0,5 prosent. Medarbeidertilfredsundersøkelsen viser også at folk trives godt i jobben sin og skåren er veldig høy, hovedsakelig mellom 6 og 7 på en skala fra 1-7.

Forbereder januar 2006

NSB Anbud AS Forbundene har undertegnet en avtale med selskapet om at pensjonsordningen skal være lik eksisterende ordning i NSB AS.

DSB Norge AS Forbundene har etter flere møter en skriftlig bekreftelse på at selskapet er innstilt på å komme fram til en pensjonsordning begge parter er tilfreds med. Det er avtalt et oppfølgingsmøte med DSB i slutten av mars.

Connex Norge AS Forbundene har i et møte med selskapets ledelse fått presisert at det overhodet ikke er aktuelt å etablere en pensjonsordning i likhet med eksisterende ordning i NSB.

Løvdok fung. driftsdirektør Mens Øystein Risan har permisjon og ferie fram til 9. mai, er Terje Løvdok fungerende driftsdirektør. Seksjonsleder Jan Olsson har noen av Løvdoks daglige oppgaver i Driftsoperativt senter.

6

med forbedringer har pågått siden starten av 2003. Styringsgruppen i Endringsprogrammet Konkurransekraft er det besluttende organet og har i hovedsak møter hver fjortende dag. Det er medlemmene i Persontogs ledergruppe og representanter fra fagforeningene, samt hovedvernombud som Når vi drar lasset sammen, får vi frigjort utgjør styringsgruppen. krefter og kan gjøre hverandre gode,

Tirsdag 1. mars var det oppstartmøte for ruteplanperioden 154.2 som starter i januar 2006. Hensikten med møtet var å få avklart forutsetninger og føringer for arbeidet. Plansjef Torry Kristiansen forteller at hans inntrykk er at alle de strekningsansvarlige har blitt hørt i sine ønsker om forbedringer tidlig i prosessen. Henning Lode er strekningsansvarlig for strekningen Stavanger – Kristiansand var blant deltakerne. — Vi har tatt utgangspunkt i at vi skal ha lønnsomhet i bedriften. Derfor har vi bare foreslått noen justeringer og vil ikke forslå nye avganger, sier Lode. Plansjefen sier at vi må ha minst 50 prosent belegg i toget for å skape lønnsomhet i nye avganger dersom det ikke dimensjonerer for ekstra materiell. Han sier også at NSB må være forberedt på uforutsette forandringer. — Dersom noen vil betale er vi villige til å gjøre alt for å kjøre tog, sier Kristiansen. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 2-05

12-mars-VHJ-05_zg.p65

6

10.03.2005, 07:33


Valgfrihet og variasjon

Ett NSB - mange tilbud Brikkene faller på plass. Det er jobbet hardt for å få helhet rundt ombordproduktene på NSB Regiontog. Disse støtter nå opp under NSB Regiontogs fortrinn med valgfrihet og variasjon som sentrale elementer.

NSB FAMILIE Tilbud til deg som reiser sammen med barn. Et eget område i toget med tilhørende avdeling med sitteplasser for de voksne. NSB FAMILIE koster ikke noe ekstra.

NSB KOMFORT En egen avdeling i toget for den som vil ha det litt bedre når en reiser med NSB Regiontog. Inkludert i prisen er kaffe og te, samt tilgang på noen av dagens aviser. Kunden er garantert sitteplass og det er strømuttak ved alle plassene. Produktet har samme pris for alle, uansett reiselengde. Prisen er 75 kr og rabatteres ikke.

NSB STILLE En egen stilleavdeling hvor kunden kan slappe av i rolige omgivelser. Lydnivået skal være lavt og mobiltelefoner skal være avslått. NSB STILLE koster ikke noe ekstra.

NSB MENY NSB MENY er serveringstilbudet om bord i NSB Regiontog. Serveringstilbudet er avpasset til reiselengde og finnes i variantene NSB MENY Kafé og NSB MENY Automat.

NSB SOVE Reis om natten og kom uthvilt frem. Egne sovekupeer og mulighet for kveldsmat, nattmat og frokost.

Togsjef Stein Inge Svestad har inntrykk av at NSB FAMILIE fungerer godt.

— Vi skal konsentrere satsingen under èn felles paraply, nemlig NSB. Gjennom markedsorientert produktutvikling, god service og målrettet kommunikasjon skal kundene møte et samlet NSB. Nå er vi klare til å presentere hele spekteret av ombordprodukter som en del av NSB, sier markedsdirektør Marianne Ødegaard Ribe. I løpet av 2005 skal alle ombordproduktene være innført med merking i togene. —I 2004 konsentrert vi oss om å få flere kunder inn på togene. Blant annet gjennom Minipris fikk vi til akkurat det. Nå skal vi gjennom gode ombordprodukter i tillegg ta godt vare på de kundene vi har, sier Ødegaard Ribe.

Godt mottatt — Jeg synes det er bra at ombordproduktene nå fremstår enhetlig. På den måten blir det også enklere for kunden å forholde seg til oss, sier togsjef Stein Inge Svestad. Han har jobbet i NSB siden 1978 og arbeider i dag på Bergensbanen. Svestad opplever at barna er fornøyd med tilbudet om bord i togene uansett hvilken materielltype det er. DVD filmene fungerer godt. — Enkelte ganger må foreldrene mase på barna etter at toget har stoppet. Jeg tror at hvis barna hadde fått velge ville de sett ferdig filmen før de gikk av, forteller togsjefen. Av og til opplever han at enkelte foreldre er skuffet over plassen som er satt av til lekeaktiviteter i Type 73. — Det handler om hvilke forventninger de har på forhånd, understreker Svestad. Han understreker at opplegget fungerer godt og at han er glad for at NSB satser på NSB FAMILIE. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Vingehjulet 2-05 7

12-mars-VHJ-05_zg.p65

7

10.03.2005, 07:33


- Service er en del av hverdagen Servicestrategien er en del av prosessen «Kjøre tog og yte kundeservice og catering» i Drift. I løpet av våren skal testgrupper rundt i landet sette servicestrategien ut i livet. Med aktiv oppfølging og noen enkle retningslinjer om hvordan NSB ønsker å yte service skal kundene merke at NSB er til for kunden. — Det er lite som skal til for at kunden skal føle seg vel. Det er kundene vi lever av, derfor må vi ta dem på alvor. Grunnregelen for service er enkel: Normal folkeskikk og sunn fornuft, sier Lisbeth Berg. Hun legger til at svært mange lokførere og konduktører er bevisst på servicerollen. Selv om man ikke tenker på det som service, er sikkerhetsmessig togfremføring, høytalerinformasjon og togframføring uten rykk og napp/bråbrems en del av kundeservicen. Kundeservice er med andre ord summen av det NSB møter kundene med.

Ønsker å yte service

Lisbeth Berg synes at service er en naturlig del av jobben i førerrommet.

— Det var på tide å få en strategi for den service vi skal gi kundene i Drift, sier assisterende lokomotivførerleder, Lisbeth Berg. Hun er en av mange ledere som skal formidle hva som forventes av hver enkelt medarbeider når det gjelder service til kunden.

— Dette er et spennende område, men også en utfordring. Jeg tror at det er et sug etter å få bedre oppfølging på serviceområdet. Nå har jeg vært ute blant lokomotivførerne og spurt om noen vil være med i testen, og alle som har blitt spurt har svart JA. Det viser at de vil være med å bidra, forteller assisterende lokomotivførerleder i Trondheim, Åge Reberg. Heller ikke han er i tvil om at service er et viktig område. — Forbedrer vi kundeservicen er dette et område som kan være med å gjøre NSB best. Jeg har stor tro på prosjektet, ellers så hadde jeg ikke vært med, sier Reberg. I tiden fremover skal alle deltagerne i testen bli innformert om servicestrategien og veien videre. — Service er et viktig område for oss. Vi skal alle heve oss noen hakk for at NSB skal bli bedre. Det blir spennende å følge med på utviklingen fremover, sier visekonsernsjef og leder for NSB Persontog Rolf Roverud. Prosjektleder for Servicestrategiprosjektet, Elisabeth Cabrinetti, er heller ikke i tvil om at service er viktig for NSB. — Vi må jobbe systematisk. Ingen skal tro at dette kan endres over natta, men vi skal gå i rett retning hele tiden, sier Cabrinetti. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Fra venstre: Rolf Roverud, Åge Reberg, Lisbeth Berg, Roald Gundersen, Elisabeth Cabrinetti, Ola Kollerud, Hilde Haugland, Jan Terje Øglænd, Vivian Aspelund og Stig Johnsen. (Terje Fossum var ikke til stede når bildet ble tatt)

8

Vingehjulet 2-05

llll 12-mars-VHJ-05_zg.p65

8

10.03.2005, 07:34


NSB har forbedret seg betydelig de siste årene. Men driftsorganisasjonen har ikke tenkt å slå seg til ro med det. Med sine seks prosessteam skal de sørge for enda bedre og varige leveranser.

Drift skal bli bedre Prosessteamene skal først og fremst foreslå forbedringer. For å sikre at forbedringene ikke bare blir en intern ide, skal de følge opp, rapportere resultatene og oppdatere dokumentasjoner og prosedyrer i styringssystemet. Ikke nok med det: De skal også forsikre seg om at prosessene blir kontinuerlig forbedret og følge opp resultater av målinger og gjennomføre forebedringer der målene ikke nås. Prosessteamene består av tverfaglige sammensatte grupper som har både kompetanse og interesse av å dykke ned i vanskelige problemstillinger. Det er problemer som ofte gjentar seg og får store konsekvenser som får prioritet. Men ingen team er utrustet med så god oversikt at de makter å finne alle forbedringsmulighetene alene. Derfor skal både linjeledere og andre ansatte vite at disse teamene finnes, og at de skal benyttes.

Nærmeste leder Ved å benytte teamene til å håndtere forslag og kreative innspill fra ansatte, vil en også sikre at forslagsstillerne får tilbakemelding. Men for å sikre denne tilbakemeldingen, er det viktig at alle som ikke selv er linjeledere benytter nærmeste leder som innsender. Han eller hun vet også hvilken prosess problemstillingen eller løsningsforslaget hører hjemme i, og vil derfor sende forslaget til rett adresse. Da vet også teamene hvem som skal ha tilbakemelding om videre behandling av saken.

Linjeleder Det er fremdeles slik at det er linjelederne som blir målt på resultatene. Men når en linjeleder i NSB opplever et avvik på et område han har ansvar for, har han sjelden mulighet til å fjerne årsaken. I beste fall klarer han å løse konsekvensen. Nå kan han løse konsekvensen med god samvittighet og la prosessteamet finne årsaken. Når alle ledere arbeider etter vedtatte prosesser, vil beslutningene bli tatt på rett nivå, de blir kommunisert, fulgt opp og medarbeiderne blir målt på resultatene. Fortsetter neste side

Synlig og bedre service enn tidligere er med på å gi forbedringer for kundene. (Foto: Rune Fossum)

12-mars-VHJ-05_zg.p65

9

10.03.2005, 07:34

Vingehjulet 2-05 9 Vingehjulet 2-05 9


Drift hilser ny servicestrategi vel Kundene merker nå at NSB Persontog har blitt bedre på alle områder Fortsatt fra forrige side

Etter fire år med kontinuerlig forbedringer på basisleveranser, er tiden inne til å løfte servicenivået. Drifts ledere mener at den nye servicestrategien passer godt både hva tid og innhold angår. FAKTA Driftsprosesser

10 10

De prosesser som Drift har ansvaret for er definert innenfor hovedprosessen Transportere kunde og er: Ledelsesprosessene ledes av Harald Skaarnes med Odd Eide som tilrettelegger. Teamet skal sørge for at lederne har hjelpemidler og kunnskap som skal til for lettere å ta beslutninger, delegere, kommunisere og måle resultater. Kjøre tog og yte kundeservice og catering. Denne ledes av Svein Svimbil med Reidun Kvitberg Gulliksen som tilrettelegger. Disse skal håndtere alle saker som omhandler alt som skjer fra personalet møter på jobb til de går hjem igjen. Overvåking og styring. Ledes av Terje Løvdok og har John Vegard Paulsen som tilrettelegger. Teamet ser på mulighetene av å få bedre brukerstøtte og informasjon til kjørende personalet og får dermed bedre styring og kontroll med daglig drift. Endre produksjonsplan ledes av Terje Løvdok og tar for seg alle kortsiktige endringer i planverket samt kundehåndtering ved avvik. Tilrettelegger er John Vegard Paulsen. Personellplanlegging er den del av Planprosessen og ledes av Asle Nordbotten med Per Kristian Flaten som tilrettelegger. De vil legge føringer for personellplanlegging og dialog/ drøfting med personalorganisasjonene for dagsverkbygging. Lede og utvikle personell ledes av Heidi Renolen med Odd Eide som tilrettelegger. Hensikten er å legge til rette for oppfølging av medarbeidere, samt rekruttering og etteropplæring av alt kjørende personell.

Da NSB Drift ble etablert med Øystein Risan som leder i januar 2002, ble alle konduktørene og servicemedarbeiderne overført fra merkevareorganisasjonene til Drift. Dette skjedde samme året som CargoNet ble eget AS og fikk egne lokomotivførere. Året etter ble Drifts prosesser beskrevet slik at sammenhengen mellom kunde og leverandør ble tydelig for alle ansatte. Alt personell fikk innføring i prosessene. Dette startet høsten 2003 og ble gjennomført innen neste sommer. Da hadde NSB tatt et betydelig opplæringsløft, og 1 750 ansatte gjennomførte dette. Det tok ni måneder og kostet åtte millioner kroner. Kundene merker nå at NSB Persontog har blitt bedre på alle områder, men målet er å bli enda bedre. Marked har presentert en ny servicestrategi for Drifts ledere. Denne skal testes fram til sommeren og innføres til høsten. Målet er at kundene skal føle at de er både sett og ivaretatt. — Skal NSB bli kundens favoritt, innebærer det at alle medarbeidere reflekterer over sitt eget servicenivå. Sammen med nærmeste leder skal en ta vare på det som en selv gjør bra og samtidig finne forbedringsmuligheter, sier konduktørleder og leder for prosessen Lede og utvikle personell Heidi Renolen. Hver medarbeider skal kunne si at de vet hva som forventes av dem og at de liker det. Ved å ta service på alvor, sikrer vi dermed konkurransekraft. Dette skjer parallelt med Salgs innføring av billettautomater.

Kompetanse Renolen sier at servicestrategien må bakes inn i dagens medarbeidersamtale og oppfølging i toget. - Alle ledere blir målt på sitt tidsforbruk og minst 30 prosent av tiden skal anvendes til fordel for nærmeste medarbeider. Det viktigste i denne sammenhengen er hva vi fyller denne tiden med. Her hjelper systematikken i servicestrategien oss til å bli bedre, sier hun.

Oppnådde resultater for 2004

Dette skjer i 2005

• Reduserte overnattingkostnader.

• En bedre strukturert personalplanlegging skal fortsatt gi

• Reduksjon i overtid.

muligheter til å redusere kostnadene knyttet til kjørende

• Reduksjon i diettkostnader.

personell

• Reduserte avvikskostnader.

• Reduksjon i avvikskostnader og kostnader knyttet til planlagte

• Totalt ca 30 millioner kroner. I tillegg kommer

brudd på infrastruktur

høyere inntekter med ca 10 millioner kroner

• Redusert aspirantinntak

Vingehjulet Vingehjulet 2-05 2-05

12-mars-VHJ-05_zg.p65

10

10.03.2005, 07:34


i velkommen

Drift sk al opple ves som å le vere be d re enn forv entet p å basiskv alitet og service

r

Hvordan gjør vi det? Kjøre tog og yte kundeservice og catering må også ta den nye servicestrategien inn i sitt prosessarbeid. — Vi får hjelp til å gjennomføre en mer homogen service slik at alt personalet kommer på samme nivå. Når dette skjer samtidig med innføring av billettautomater, har vi en unik mulighet til å tenke nytt om ombordpersonalets rolle. De får bedre tid til å være tilstede for kundene, se dem og oppdage behov som den enkelte kunden har. Sånn sett passer dette godt inn i det arbeidet vi gjør til daglig, sier prosessleder Svein Svimbil.

Overvåke Terje Løvdok er leder av Overvåking og styring. Teamet han skal spille den enkelte medarbeider god ved å gi og kundeinformasjon, håndtere kunder i avvikssituasjoner og gi rask støtte til kjørende personalet når de har problemer underveis. — Den serviceinnstilling vi forventer av våre medarbeidere ute, må vi selv gi dem. Vi tror på eksempelets makt, sier han.

Ledelsesprosessene Harald Skaarnes er leder for ledelsesprosessene i Drift. Teamets rolle er å se til at alle beslutninger blir rett forankret og kommunisert etter beskrivelsene. De har også ansvar for at det blir etablert målesystemer for å vise hvor vi er i forhold til beslutningene. — Det hjelper lite å komme med vedtak på lederplan dersom vi ikke kan se hvordan det virkelig går. Men når beslutningene blir tatt, fulgt opp og målt, vil vi få en bedre hverdag og tid til å gjøre en enda bedre jobb, sier han. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

• Redusert bruk av vektere til sperrekontroll • Reduksjon i antall årsverk • Reduksjon i energikostnader • Prosessforbedring innenfor hele Drift • Utvikling av målesystem og faktabasert produksjonsforbedring • Redusert sykefravær • Forbedring av inntjening på cateringvirksomheten

Både Heidi Renolen og Anita Brendhagen ønsker å forbedre seg på oppfølging av nærmeste medarbeider. – Jeg synes det er flott at min leder ser meg og setter krav til jobben jeg gjør, sier Anita Brendhagen (t.v.).

Vingehjulet2-05 2-05 11 11 Vingehjulet

12-mars-VHJ-05_zg.p65

11

10.03.2005, 07:34


ANBUD

Spennende før avgjørelsen på G Tre av sju har gitt anbud

— Vi har levert et meget godt tilbud, som v

Det er nå klart at bare tre av de sju søkerne som

NSB ønsker å drive Gjøvikbanen også i fremtiden.

kvalifiserte seg til anbudskonkurransen om drift

7. februar leverte selskapet sitt tilbud på drift av

av Gjøvikbanen leverte tilbud til Samferdselsde-

banestrekningen gjennom NSB Anbud AS. Gjøvik-

partementet. De tre er NSB Anbud AS, Connex

banen er den første persontogstrekningen som

Tog AS og DSB Gjøvikbanen.

konkurranseutsettes i Norge.

Trafikkavtalen gir enerett på rutegående persontransport med tog på Gjøvikbanen. Togstrekningen mellom Oslo S og Skøyen stasjon er en fellesstrekning med samtrafikk, og den som vinner kampen om Gjøvikbanen skal trafikkere denne strekningen som en del av lokaltogtrafikken. Avtaleperioden er 10 år fra trafikkstart ved ruteterminskiftet i juni 2006. Selskapet som inngår avtalen får en oppstartsperiode på ett år og en opsjon på to års drift ut over avtaleperioden. Visekonsernsjef Rolf Roverud i NSB AS sier at han ikke er overrasket over at det ikke er flere som deltar i konkurransen om Gjøvikbanen. — I løpet av prosessen med anbudet har vi gjennom vår etablerte bransjekunnskap etter hvert fått forståelse av at det ikke ville bli mange deltakere, sier Rolf Roverud.

— Vi har levert et gjennomarbeidet og etter vår oppfatning meget godt tilbud, som vi selvsagt håper vinner konkurransen, sier visekonsernsjef Rolf Roverud. Konkurransereglene stiller strenge krav til regnskapsmessig skille mellom den ordinære og beskyttede persontogvirksomheten og den som nå er konkurranseutsatt. — Et eget anbudsselskap oppfattes derfor som det ryddigste hos myndighetene, sier Rolf Roverud. Han understreker at dette vil bidra til at det ikke oppstår unødige spekulasjoner om sammenblanding av økonomi i den beskyttede og den konkurranseutsatte virksomheten. Roverud avviser at det er økonomiske grunner som er hovedårsaken til at NSB Anbud AS etableres som et eget anbudsselskap. — Vi har forbedret persontogvirksomheten innenfor alle

FAKTA OM ANBYDERNE Connex AB ● ● ● ●

● ● ● ●

● ● ● ● ● ●

Tog, buss, metro, maritim Over 24 000 ansatte i Europa (2003) Årsomsetning 14 milliarder kroner (2003) Virksomhet i Sverige, Norge, Danmark, Finland, Estland, Irland, Belgia, Nederland, Tyskland, Polen, Tsjekkia og Slovenia Prekvalifisert til Gjøvikbanen gjennom Connex Tog AS Connex har ekspandert i Norge de tre siste årene. Har kjøpt Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap AS og andeler i rederiet Helgelandske AS Inne i bussmarkedet i Stavangerregionen, Bærum, Nittedal, Nesodden DSB DSB har engasjert seg i anbud i persontogtrafikken i både Sverige, Tyskland og Storbritannia de siste årene, og nå altså i Norge DSB har 8400 ansatte Årsomsetning på nærmere 10 milliarder kroner NSB-konsernet Buss og tog 8 783 gjennomsnittlig årsverk (2003) Årsomsetning 7 milliarder kroner (2003) Virksomhet i Norge og Sverige

12 12 Vingehjulet Vingehjulet2-05 2-05

12-mars-VHJ-05_zg.p65

12

10.03.2005, 07:34


på Gjøvikbanen

ud, som vi selvsagt håper vinner områder så sterkt de siste årene at vi kunne levert gode tilbud fra begge selskaper. Han viser til resultatene for 2004, som viser fremgang både når det gjelder sikkerhet, punktlighet, kundetilfredshet, antallet reisende, sykefravær blant de ansatte og betydelig økonomiske forbedringer. – Jeg vil også understreke at vi har lagt til grunn de samme rettigheter for ansatte i NSB Anbud AS som de vi har i NSB AS i dag, sier Roverud. Han vil ikke gjøre konkurransen til en kamp om vilkår for ansatte.

Lærerikt — Arbeidet med tilbudet på drift av Gjøvikbanen har vært en lærerik og spennende prosess, sier prosjektleder Arne Vidar Hesjedal. Prosjektgruppen har vært bredt sammensatt med representanter fra både ledelsen og de ansatte. — Jeg tror vi har klart å finne frem til de beste løsninger gjennom å bygge på erfaringer fra hele organisasjonen. Det gjelder ikke minst alt vi har oppnådd gjennom den effektive omstillingen som Endringsprogrammet har bidratt med de siste årene, sier han. NSB Anbud AS er nå registrert som eget aksjeselskap, og inntil videre er Rolf Roverud styreleder og Arne Fosen daglig leder. Dersom NSB gjennom dette selskapet vinner konkurransen om Gjøvikbanen, vil trolig selskapet skifte navn. Det vil

Konsernsjef Einar Enger, leder for persontog Rolf Roverud og prosjektleder Arne Vidar Hesjedal studerer anbudene før de ble levert inn til Samferdselsdepartementet.

også få egen ledelse på linje med NSBs øvrige datterselskaper. Vinner NSB Anbud AS kampen om Gjøvikbanen, vil selskapet i praksis bli opplevd som et NSB-produkt når det gjelder farge på tog, uniformer, salgssystemer, vilkår for ansatte og lignende. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Felles innsats for godt anbud

Roy Strandbakke og Mari Bragstad representerer det lokale kreftene i anbudsarbeidet.

Det ble lagt ned et betydelig arbeid før anbudet om Gjøvikbanen kunne overleveres i februar. En rekke involverte deltok, og prosjektleder Arne Vidar Hesjedal roser innsatsen fra de involverte. — Vi har samlet de kunnskapene vi har om banestrekningen og levert et anbud med de beste forutsetninger. Både de som har deltatt i prosjektgruppen og andre involverte har vært veldig entusiastiske og ivrig etter å komme frem til løsninger som gjør at vi står igjen som foretrukket leverandører på Gjøvikbanen når beslutningen tas til sommeren, sier Hesjedal.

13 Vingehjulet Vingehjulet2-05 2-05 13

12-mars-VHJ-05_zg.p65

13

10.03.2005, 07:34


NYTT Ønsker tett dialog — Vi ønsker å invitere til samarbeid med kommuner og fylker om fremtidig anbudsutsettinger. Vi har ingen ferdige løsninger for Sørlandsbanen og Bergensbanen og det er full mulighet til å påvirke, sier samferdselsminister Torild Skogsholm. Fredag 18. februar inviterte Samferdselsdepartementet til åpent møte om konkurranseutsetting av persontransport med tog på de to nevnte strekningene. Målet er å få en god dialog i anbudsprosessen med kommuner, fylker og andre interessenter. — Vi trenger jernbanen, Kyoto-avtalen gjelder nå, og vi trenger transportformer som er miljømessig gode, sa samferdselsministeren. Når anbudsprosessen starter opp for Sørlandsbanen og Bergensbanen er ennå ikke besluttet. Når prosessen først starter tror departementet at det tar om lag to år til valgt operatør er på banen. Fylkesordfører i Oppland, Audun Tron, sa i sitt innlegg at kommuner og fylke hadde brukt mye energi på å komme i dialog med departementet under anbudsutsettelsen av Gjøvikbanen. Han er derfor ikke i tvil om at det var behov for tettere dialog i fremtidige anbudsrunder. TEKST: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Stol på type 93

Fra plan til prosjekt

Plandirektør Margareth Nordby med rutekoordinator Gunnar Hoff og teamleder Tore Tomasgard.

Inntil strategiprosessen i Persontog er gjennomført i løpet av dette halvåret, vil Plan være prosjektorganisert. — Det er viktig å ikke bli for låst i organiseringen i møte med ny strategi, sier plandirektør Margareth Nordby. Fram til nå har Plan konsentrert seg om to områder, Langsiktig- og Årlig produksjonsplan, mens Drift har hatt ansvaret for det svært kortsiktige. Ansvaret for Endre produksjonsplan har derfor vært knyttet til Driftsoperativt senter, og sånn vil det fortsatt være. Men når det skjer mange endringer i Persontog som er knyttet til anbudsutsetting og krav om lønnsomhet, er det viktig å være i stand til å møte NSBs behov offensivt. Plandirektøren har derfor valgt å dele oppgavene i tre hovedområder:

Årlig produksjonsplan Årlig produksjonsplan ledes av Torry Kristiansen. Han vil da ha ansvaret for å få fram de beste løsningene for kunden og NSB til lavest mulig kostnad. Han vil bidra til at NSB kommer godt ut i forhold til offentlig kjøp og leverer rutebestilling til Jernbaneverket inne fastsatte frister.

Kommersielle tog Det andre området er delegert til Anders Teigen Hole som skal konsentrere seg om de kommersielle togene. Her blir det viktig å få lønnsomhet i NSB Regiontog på strekningene Oslo – Bergen, Oslo – Trondheim og Oslo – Kristiansand. Stolene har vært en utfordring i type 93. Voksne mennesker har ikke fått god nok plass til bena. En stol er nå montert i 9310 for testing. I slutten av februar ble det montert inn et dobbeltsete for testing i 9310. Det er i det samme togsettet som har en gruppe 73-stoler montert. På den måten kan en lett sammenligne stolene. Den nye stolen minner om et en variant av flytogets stoler, men har nakkestøtte, bordløsning og muligheter for regulering av rygg. — Det er for tidlig å si når en ny løsning er på plass, sier typesjef Stig Erik Rolfsen. Vi skal gjennom samme prosess som vi hadde da vi skiftet nye stoler i type 92. Marked skal spørre kundene hva de vil ha, deretter vil det ta noe tid før vi har stolene på plass. TEKST: PREBEN COLSTRUP

14

Planstrategi og utvikling Johan Selmer har fått ansvar for strategi og utvikling og skal sammen med sine medarbeidere forsøke å klekke ut smarte løsninger på lang sikt. Inntil videre begrenser det seg til det som kan være mulig å få til i løpet av noen måneder, men det er ingen grunn til å være beskjeden med hensyn til strategiske forbedringer. NSB trenger dem. Samhandling med JBV er et viktig område og jernbaneverkets handlingsplan er et svært viktig dokument som vi ønsker å jobbe aktivt med fra vår side.

Planteamene i årlig produksjonsplan De som jobber til daglig med å sy sammen produksjonsplanene er Tore Tomasgard for Nord og Sven Hjorth-Johansen for Regiontog mens Torry Kristiansen selv skal ha ansvaret for lokaltog i Oslo. Dette var tiltenkt Ulf Bakke, men han har sagt opp og har begynt som konsulent i Norwegian Rail Consult. — Det ligger store gevinster i å optimalisere produksjonsplanene, derfor er det uhyre viktig at dette arbeidet lykkes, sier plandirektør Margareth Nordby. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 2-05

12-mars-VHJ-05_zg.p65

14

10.03.2005, 07:34


Komfortfeil meldes og rettes med en gang

Komfortfeil er feil som ikke påvirker punktligheten, men funksjonssvikt som gjør at kundene får et dårligere produkt og en negativ reiseopplevelse.

Rolv Sverre Møll ønsker at kundene skal ha best mulig komfort om bord i togene.

— Vi vil i tiden fremover, i tett samarbeid med Drift og Mantena, sørge for å redusere og rette komfortfeil slik at kundene skal få et best mulig produkt, sier Rolv Sverre Møll i NSB Materiell. Nøkkelen til å lykkes med utbedring av komfortfeil er at feilene registreres med en gang de oppdages og at de blir rettet ved første mulighet. — Når det gjelder identifisering av feil, innmelding til DROPS, registrering i IRMA og prioritering av ressurser til utbedring er det forbedringsmuligheter for alle, understreker Møll. I 2004 spurte Materiell ombordpersonell og Drift om hvilke kategorier av feil som må ha prioritet, og listen er klar: Dette har prioritet • Varme/ventilasjon • Stoler • Toaletter • Høytaleranlegg • Lys • Innvendige dører — For å få bukt med alt for mange utestående komfortfeil er vi er avhengig av at feilene blir identifisert og registrert hos DROPS. Det er DROPS som bestiller utbedring av feilen hos Mantena, forklarer Rolv Sverre Møll. — I Materiell har vi forståelse for at det er frustrerende for personellet i toget når de opplever at det alt for ofte går for lang tid før feil blir rettet, sier Møll. Han understreker at første mulighet for å rette komfortfeilene i en stram materiellturnering (eksempelvis for et type 73tog) i enkelte tilfeller kan være første planlagte vedlikeholdspause med 7000 kilometer intervall. Andre ganger er det mulig å utbedre feil raskere i driftspauser mellom vedlikeholdsintervallene. Et virkemiddel i fremtiden for å bedre kundenes komfort er periodisk å funksjonsteste hvert enkelt tog. — Vi kan for eksempel benytte «ledig» personell til å registrere feil i togene. Med jevne mellomrom kan vi gå gjennom

toget og teste hver enkelt stol, lys osv. Feilene må umiddelbart registreres i IRMA som igjen betyr at det blir satt ut arbeidsordre hos Mantena for å rette feilen. Dette krever tett oppfølging og ressurser for å gjøre utbedringene.

Utnytte togets konkurransefortrinn — Det er avgjørende for NSBs suksess at kundene får den komforten de skal ha. Selv om ikke komfortfeilene er stoppende og betyr dårlige punktlighet, er de likevel viktige for reiseopplevelsen, understreker Møll. Toget har en rekke konkurransefortrinn i forhold til buss, med blant annet gode toalettforhold, bevegelsesfrihet, gode seter og leselys. Men for at dette virkelig skal være et konkurransefortrinn, må utstyret også virke.

Ekstra innsats første halvår — Første halvår 2005 har Materiell som hovedmål å redusere stoppende feil. Parallelt med dette jobbes det med hvordan vi metodisk og ressursmessig skal angripe utestående komfortfeil. Dette vil det bli jobbet ekstra hardt med i andre halvår i år, sier Møll. Det har en tid pågått et forsøksprosjekt med identifisering av komfortfeil på Type 70 basert på samarbeid mellom Drift og verkstedet i Skien. — For å gjøre det enkelt for kjørende personale er det lagt ut et oversiktsskjema i toget for å melde inn komfortfeil. Dette skjemaet leveres vaktlederen ved verkstedet i Skien som besørger registrering i IRMA. Rolv Sverre Møll oppfordrer ombordpersonellet til å fortsette med innrapporteringen av feil, til beste for kunden. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Telling i lokaltogene

Sentral styring best

Det er tellinger i lokaltogene på Østlandet (på- og avstigende) lørdag 2. april, søndag 3. april og tirsdag 5. april. Gode tellinger gir gode resultater for NSB — Tellingene er et omfattende arbeid, og det er viktig at tellingene blir så riktige som mulig, sier Mogens Bratvold. Han har ansvar for å følge opp å organisere tellingene i lokaltogene. Tidligere tellinger har vært meget vellykket. Tellingene gjennomføres for å kunne dimensjonere togstørrelser og bemanning, samt sikre korrekt inntekstfordeling mellom NSB, Stor Oslo Lokaltrafikk og Oslo Sporveier. — Ta gjerne kontakt hvis det er spørsmål, sier Bratvold. Han har mobilnummer 91601703.

Sentral styring av trafikk og infrastruktur er en forutsetning for å kunne oppnå effektivitet og pålitelighet i togtrafikken. Dette sier styreformannen i det private britiske togselskapet Virgin Trains. Styreformann Chris Green sier til The Times at private aktører ikke har noen fremtid innen jernbanetransport. Han mener at transportbedriftene kommer til å bli lagt under sentral kontroll igjen. Virgin Trains er en av de mest erfarne operatørene på britiske spor, og deres erfaring vil sikkert være gull verdt for samferdselspolitikere i andre land som planlegger for flere aktører på sporet. Vingehjulet 2-05 15

12-mars-VHJ-05_zg.p65

15

10.03.2005, 07:34


Tyvtrener som serviceverter Ansatte i salget Oslo S og Nationaltheatret har allerede begynt å prøve seg på den virkeligheten som snart kommer. De har praktisert rollen som serviceverter, med hyggelig respons fra publikum. Arve Kristofferstuen og Pål Salvesen har vært med på å forberede dette arbeidet og kan rapportere om fine tilbakemeldinger fra medarbeiderne. Ved begge stasjoner har man siden januar satt opp turnuser slik at alle har kunnet få prøve seg som serviceverter. I tillegg har en håndfull medarbeidere fått prøve seg i det virkelige liv i Bern i Sveits der automatene bygges. Dette blir det reportasje om i neste nummer av Vingehjulet. — For oss har det vært viktig å fremheve det som for mange er nytt; nemlig å møte kunden ansikt til ansikt ute i publikumsområdet. Dette vil bli mer og mer vanlig når automatene tas i bruk på stasjonene. — Vi skal lære oss å lese kundebildet enda bedre, og tilby oss å komme med løsninger når kunden er litt i villrede, eller bare har et enkelt spørsmål. Det skal bli normalt for kunden å ta kontakt med oss, sier de to. Neste gang skal kundene ha lært å bruke automatene selv.

Godt mottatt Ved Nationaltheatret har man prøvd dette en periode, og kundene reagerer positivt. Ved en anledning ble kunden litt forskrekket, fordi han ikke forventet at salgsmedarbeideren tok kontakt. — Det lærer oss også hvordan vi kan yte service, og etter

Arve Kristofferstuen hjelper en kunde med billetten.

hvert kan vi lære mer hvordan vi skal oppføre oss i forhold til salg. I perioder der det hoper seg opp i hallene kan vi yte ekstra hjelp og passe på at kundene får kortest mulig opphold. Det er Oslo S og Lillestrøm som starter opp først med de nye, åpne løsningene med automater og skranker. Fra september skal alle stasjoner kunne yte kundeservice i selvbetjente omgivelser. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Det er opprettet et eget område på intranett der du kan følge med det som skjer innen utviklingen av automater, mobile terminaler og kundeservice i selvbetjente områder generelt. Klikk deg inn på KISO/MT.

Nye trenere til NSBs servicelag 14 personer får nå opplæring i salgsog servicevertrollen. Disse 14 skal lære opp alle salgs og serviceverter i NSB Salg. De er valgt ut som trenere. Opplæringen foregår totalt over to uker og er ferdig 15. april. De første kursene de skal holde starter 18. april. Først ut er opplæringen av salgs- og servicevertene på Oslo S og Lillestrøm, der testen for elektronisk billettering starter i juni. Deretter læres personellet opp i lokaltogområdet på Østlandet, og de øvrige regioner i august. Konduktørene vil få opplæring av egne instruktører i hele denne perioden. 16

På bilde ser vi de forventningsfulle trenerne: Bak fra venstre: Torbjørn Hegre, Arne Skåland, Anne Khan, Flemming Holter, Karl Morten Undal, Tore Ravneberg, Pål Salvesen, Ann Sissel Kvåle, Arnold Rosland. Foran fra venstre: Hege Sør-Reime, Anne Marie Buenget Bråten, Marte Tangen, Sigrun Marie Berg, Eli Fornes.

Vingehjulet 2-05

12-mars-VHJ-05_zg.p65

16

10.03.2005, 07:34


KUNDESENTER OG GRUPPEREISER PÅ LILLEHAMMER CargoNet har vært gjennom et kanonår i Norge i 2004. Det leveres bedre resultater enn før, og butikken går så godt at deler av overskuddet deles blant de ansatte. Nå skal virksomheten i Sverige endres for å oppnå tilsvarende resultater.

Bedre på alle områder

Inge Nyvold forklarer administrerende direktør Kjell Frøyslid at kvaliteten på festene for containerne er blitt bedre etter at han begynte å kontrollere alle containere før de kjører inn på terminalen på Alnabru. Oppdages det feil, sprekker eller lignende, får sjåføren beskjed om dette og at feilen må rettes opp til neste gang. Dermed unngår man at uhell kan oppstå under lossing og lasting. Fortsetter neste side Vingehjulet 2-05 17

12-mars-VHJ-05_zg.p65

17

10.03.2005, 07:34


Fremgang for CargoNet i Norge

Driftsresultatet i Norge var 37 millioner kroner pluss 10,6 millioner bonuskron Fortsatt fra forrige side

NSBs 55 prosent eide datter, CargoNet, leverer gode resultater fra Norge i 2004, Plussresultater er på åtte millioner kroner. Imidlertid trekker dårlig utvikling i Sverige ned på totalresultatet. — Vognlast ble lagt ned i desember 2003 og vi forventet å fylle opp den tapte omsetningen med kombinerte transporter. Men i virkeligheten økte vi omsetningen ytterligere med 50-60 millioner kroner. Vi opplevde volumøkning innen hele området, sier administrerende direktør Kjell Frøyslid. Antall behandlede enheter innen kombinerte transporter økte med 18 prosent i fjor. Biltransporter økte mye i 2004. Det ble solgt flere biler, og Toyota flyttet sitt hovedlager for Skandinavia til Malmö. Toyota er markedsleder i Norge, og det er mange Toyotaer som skal inn til landet. Systemtogene har økt jevnt, spesielt når det gjelder tømmer og flis. CargoNet har levert mye pukk, sviller og annet utstyr til dobbeltsporet til Asker. Dette har vært med på å øke omsetningen. — Resultatet på åtte millioner kroner er godt når man tar i betraktning at det er en del ekstraordinære avskrivninger. Driftsresultatet i Norge var 37 millioner kroner pluss bonus på 10,6 millioner kroner som ble utbetalt til de ansatte, sier Frøyslid.

Sliter i Sverige Fra et praktresultat i 2003 til et dårlig resultat i 2004 er det et langt sprang. — Men i løpet av året har vi klart å få en bedre oversikt over hva som egentlig skjer i bedriften i Sverige. Vi har analysert kunder og egen måte å jobbe på. Nå har vi skaffet de kunnskapene som skal til for å gjøre endringer i Sverige. Produksjonen må legges om. Kombinerte transporter går i dag i et vognlastsystem. Det er ikke heldig, og vi må heller sette opp flere pendeltog. Vi har begynt med en pendel mellom Göteborg og Sundsvall, og volumene bare skyter i været. Nå blir det satsing mot de rene pendeltog for kombinerte transporter, fremholder Frøyslid.

God dialog med ansatte Sammen med ledelsen i CargoNet har Frøyslid vært på runde i Luleå og Umeå, Gävle, Sundsvall, Göteborg og Stockholm. Malmö står for tur. — Vi har tatt direkte kontakt med de 170 ansatte i Sverige. Vi har snakket om endringer som er gjennomført i Norge, og nå vet vi hvor vi skal for å få de resultatene vi ønsker, sier Frøyslid.

Kjell Frøyslid er fornøyd med fremgangen i eget selskap og at myndighetene åpner for videreutvikling av Alnabruterminalen.

Nye aktører Det kommer nye aktører på markedet. Green Cargo (eier 45 prosent av CargoNet) kjører nå på norske spor, og Obas fra Narvik er med innen tømmertransport. Hectorrail overtar transporten fra Hønefoss til Halden med papir. Dette er en ny aktør med base i Sverige og norsk kapital i ryggen (Høegh). — Vi lever i et liberalisert hjørne av Europa. Som ikke-medlem ligger vi flere år foran EU og åpner for EU-aktører på vår hjemmebane, mens vi selv ikke kommer ut fordi liberalisering og harmonisering ikke har kommet så langt i de andre land i Europa. Dette er et stort paradoks, sier Frøyslid.

Volumøkning CargoNet regner med ca fem prosent volumøkning i Skandinavia neste år, med større økning i Norge enn i Sverige. — Vi har en del utfordringer når det gjelder kapasitet. Derfor

Vingehjulet 2-05 2-05 18 Vingehjulet 18

12-mars-VHJ-05_zg.p65

18

10.03.2005, 07:35


orge

onuskroner til medarbeiderne

Økning som 50 000 lastebiler CargoNet hadde en økning på 18 prosent i antall behandlede containere i 2004. Det tilsvarer 3060 000 lastebiltransporter på veier i Norge. Et viktig bidrag til nedgangen i antall trafikkulykker. Kjell Frøyslid i CargoNet er meget fornøyd med økningen for CargoNet i 2004. Samtidig bidrar hans selskap til redusert belastning på våre veier. — Vi sparer menneskeliv, og selvfølgelig er det en fordel for miljøet at flere bruker jernbanen enn veien. Dette viser at det er meningsfylt å drive med frakt av gods på jernbane. Selvsagt er det også veldig gledelig å kunne bidra til færre trafikkulykker, sier Kjell Frøyslid.

Deler overskudd i gods er vi glade for de positive signaler fra myndighetene om utvidelser på Alnabru. For få år siden ble det sagt at hvis vi greier å kjøre 45 kombitog i døgnet over Alnabru er vi sprengt. I dag kjører vi 50-60. En rekke lokale virkemidler har økt effektiviteten, men proppen er Alnabru, uansett. I Gudbrandsdalen er det trangt. Her er det åtte tog i hver retning som skal krysse i løpet av noen få timer på natta, og det er mye når det kjøres på ensporet bane med få kryssingsmuligheter. — Over Svinesund kommer det 1 200 trailere i døgnet. Vi kjører tre tog i døgnet, så her er det muligheter for økt trafikk på jernbane hvis sporene er der og terminalen på Alnabru er utbygd. Da kan vi fort femdoble kapasiteten og få timetog med gods til Göteborg og kontinentet, sier Frøyslid. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

De ansatte i CargoNet i Norge kan pluss på lønna med 12 700 kroner etter fjorårets gode resultater. For første gang i historien er det delt ut en pott av overskuddet til medarbeiderne. Styret vil senere beslutte om dette kan gjentas. Det var under budsjettbehandlingen i fjor at Kjell Frøyslid la frem et budsjettert resultat for 2004 på pluss/minus 0. — Men vi ville strekke oss lenger. Derfor foreslo jeg for styret at hvis vi greide å skape et overskudd, så skulle 25 prosent av dette tilfalle de ansatte. Dette gikk styret med på, og nå er vi godt fornøyd med at ansatte får delta i de gledelige fremgangene som CargoNet har gjort i 2004. De ansatte har gjort en god jobb og fortjener en påskjønnelse for det, sier Frøyslid. 19 Vingehjulet Vingehjulet 2-05 2-05 19

12-mars-VHJ-05_zg.p65

19

10.03.2005, 07:35


Alfaset gravlund

Nyland Syd Nytt terminalanlegg

Terminal på Alnab

Oslo kommune er positivt innstilt til at det skal være terminalvirksomhet for gods på Alnabru også i fremtiden. NSB er med i utviklingen av Alnabru/Nyland Syd gjennom Rom Eiendomsutvikling. CargoNet er sikret fremtidige terminalområder i årene som kommer. Bama har mulighet til å flytte fra Økern til Nyland Syd. — Det begynner å bli trangt på Alnabru. Det er fint at myndigheten nå legger til rette for den mest miljøvennlige løsningen for varedistribusjon. Alnabru er navet i hjulet som sørger for store forsyninger av alt fra matvarer til biler over hele Norge, sier CargoNetsjef Kjell Frøyslid. Nå kan han tenke på fremtiden for hele området. — Vi snakker om 30 år frem i tid, og da kan vi forberede oss for hvordan vi skal jobbe i årene som kommer, sier Frøyslid.

Snudd Byrådsleder Erling Lae i Oslo har endret syn og er nå klar for en fortsatt utnyttelse av området som terminal med Nyland Syd i tillegg til det som eksisterer i dag, der blant annet CargoNet har sitt hovedsete. Terminalen kan effektiviseres slik at flere containere kan håndteres. CargoNet kan dermed utvikle sitt knutepunkt og skaffe seg flere kunder. Mantenas verksted er fredet i den forstand at man kan konsentrere virksomheten på det området som passer best for virksomheten. — En satsing på Alnabruterminalen er viktig for miljøet i Groruddalen, sier byrådsleder Erling Lae (H). Han har tidligere uttalt at Alnabruterminalen bør flyttes ut av Groruddalen og Oslo. Nå snur han og vil i stedet utvikle terminalen. Han har også

akseptert at Nyland Syd er en integrert del av Alnabruterminalen.

Mer over til jernbane — Jeg har fått spørsmål om hvorfor jeg sa det jeg sa for to år siden. Nå viser det seg at Alnabruterminalen har bevist sin eksistens. Den er helt nødvendig. Når vi nå satser på Alnabruterminalen, så satser vi helt, ikke stykkevis og delt. Å hindre gods på vei er viktig for Groruddalen, sier Lae. — Men terminalen skal få en grønnere profil. Det skal bli penere, og det skal ryddes opp på forurenset grunn. Når vi sier at vi vil videreutvikle Alnabruterminalen, legger vi samtidig en utfordring til brukerne om å få mer gods over på bane, sier Lae.

Skjer ting Det skjer allerede ting på Nyland Syd. På eget initiativ er det allerede etablert en frisbeebane. Det jobbes med å legge området til rette for hester for rideklubben. Turløyper vil komme. Miljømessig skal det jobbes for å få Alnaelven opp i dagen så mye som mulig. Totalt er det over 100 dekar som kan avsettes til friområde, med en beskjeden tilpassing. Dette forteller Kjersti Eios Haugstad i ROM. — Totalt vil det kunne bygges 60- 70 000 kvadratmeter nye terminalbygg. Mange store transportører har meldt sin interesse for området, sier Eios Haugstad.

20 Vingehjulet Vingehjulet2-05 2-05 20

12-mars-VHJ-05_zg.p65

20

10.03.2005, 07:35


Alnabruterminalen

Adkomstvei

Nedre Kalbakkvei

Forbindelsevei

Grorud Verksted

nalanlegg

nabru også i fremtiden Alnaparken

Slik vil området med Nyland Syd (i forgrunnen) og Alnabru se ut om få år i følge planene. Alnaelven i forgrunnen til venstre blir mer åpen enn før.

Setter av midler Samferdselsminister Torild Skogsholm er svært fornøyd med at terminalen på Alnabru videreutvikles. — Terminalen er viktig for å få mer av godstransporten over fra vei til miljøvennlig jernbane. Om lag 160 millioner kroner i statlige midler er satt av for perioden 2006-2009 for å modernisere og effektivisere godsterminalen. Samtidig planlegges miljøopprydding på terminalområdet i samarbeid med kommunen og næringslivet, sier Skogsholm. — Dette er et svært viktig knutepunkt for varedistribusjonen i Norge. Alternativet vil bety mer veitrafikk, og det ønsker vi ikke, sier Skogsholm.

Samle seg Konserndirektør Øyvind Briså i Bama ser mange muligheter ved å kunne samle virksomheten på Alnabru/Nyland syd. — Miljømessig er det bra, fordi det vil gi oss mulighet til å samlokalisere flere av virksomhetene i Oslo-området. Videre åpner det også for mer overgang til bruk av jernbane. En slik lokalisering legger godt til rette for å større grad enn nå å bruke godstog for å frakte produktene våre både inn i landet og ut over i landet. Hittil har vi støtt på en del hindringer for å få dette til, og vi ser at flere godstransportører på jernbane burde snakke sammen for å kunne levere et bedre totaltilbud til kundene. Vi etterlyser en mer «spenstig» tilnærming til våre signaler om å få mer gods over fra vei til bane! Nå er vi i gang, og håper den videre behandlingen i kommunen blir like positiv, og at vi kommer til enighet med ROM om en avtale, sier Briså TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Kjersti Eios Haugstad i ROM flankeres av mulig nye aktører på Nyland Syd. Konserndirektør Øyvind Briså (t.v.) og Peder Nergaard i Bama. Frukt- og grøntleverandøren ser mange fordeler ved å flytte til området.

Vingehjulet2-05 2-05 21 21 Vingehjulet

12-mars-VHJ-05_zg.p65

21

10.03.2005, 07:35


TRAFIKK Aspirant og leder — Det er klart at vi har satt oss selv i

Fritt frem for alle i Sverige

glasshus. Vi er leder for lokomotivførere samtidig som vi selv tar lokmotivførerutdanning, sier de to assisterende lokomotivførerledere Per Behringer og Tom Myrvold. I tillegg til jobben som assisterende lokmotivførerledere gjennomfører Per og Tom lokomotivførerutdanningen ved Norsk Jernbaneskole. — Vi hadde samme krav som resten når det gjelder inntak til skolen. Vi har gjennomført tester, undersøkelser av Bedriftshelsetjenesten og vært til intervju, understreker Tom Myrvold. Både Behringer og Myrvold har bakgrunn som konduktører og som instruktører fra driften i NSB. — Det er helt annerledes å møte folk som aspirant enn som konduktør eller instruktør. Vi er veldig bevisste på at vi har to roller, både som leder og som aspirant. Derfor gjennomfører vi fremtidig øvelseskjøring med andre enn de vi til daglig er ledere for, forteller Behringer. De to føler et visst prestasjonspress. — Vi føler selvsagt et press for å bestå utdannelsen, sier de to.

Ikke fritidsproblemer 2005 vil ikke by på fritidsproblemer for de to herrer Behringer og Myrvold. Lederoppgavene med personellansvar kan ikke legges til side, selv om det er fullt opp å gjøre på Norsk Jernbaneskole. — Vi har fått lov av lederen vår til å velge bort enkelte oppgaver, men jobben må gjøres, understreker Tom Myrvold. Derfor må kvelder og helger tas i bruk for at tiden skal strekke til. — Det er sunt at vi lærer oss hvilke problemstillinger lokomotivførerne står overfor og faktisk behersker faget. Ved å gjennomføre studiet tilegner vi oss ny lærdom og får nye utfordringer, sier Behringer. Til tross for at det er tøft, er det ikke snakk om å hoppe av. — Dette går over en tidsavgrenset periode. Vi ser slutten på det, og det gir oss verdi, avslutter de to. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

22

Åpent for alle på svenske spor i 2010?

I Sverige slippes trolig togtrafikken løs på alle spor fra 2010. I vår kommer en proposisjon fra regjeringen som beskriver den fremtidige jernbanepolitikken i Sverige. Både Banverket og SJ har kommet med innsigelser på de foreløpige planene. Mye har skjedd i Sverige etter at det i 1993 ble åpnet for å kjøre tog på strekninger der SJ ikke kunne drive kommersielt. Etter dette er det kommet mange nye aktører på svenske spor, både innen godstrafikk og persontrafikk. I EU er det gjennom den såkalte tredje jernbanepakke foreslått at trafikken på sporene i Europa slippes fri fra 2010. SJ og Banverket i Sverige slutter seg til dette. I løpet av våren vil svenske myndigheter ha besluttet om de vil følge EU og åpne sporene for alle i 2010. Svenskene var blant de første i Europa som åpnet for konkurranse på sporet. Banverket har kommentert at det er viktig at Sverige nå ikke går raskere frem enn EU i frislippet for nye aktører på sporet.

Mange aktører Det har vært delvis frislipp på mange svenske spor de 12 siste år, og dette har ført til at det i dag er mange aktører på skinnene i broderlandet. Mange av selskapene har forbindelser til hverandre, og mange av aktørene eies også av selskaper som i det daglige ikke er tilknyttet til kollektivtrafikk. I likhet med i Storbritannia er det etablert en organisasjon for togoperatørene, og denne har i skrivende stund 21 medlemmer og har det talende navnet Tågoperatörerna. Ved siden av SJ (Statens Järnvägar) er de største selskapene i Sverige Tågkompaniet, Connex, BK Tåg og Citypendeln. I Tågkompaniet eier NSB 34 prosent. BK Tåg eies av Karlssongruppen, som tidligere var et busselskap. Citypendeln kjører lokaltog i Stockholm og eies 90 prosent av det franske selskapet Keolis. Keolis har de statlige franske jernbaner, SNCF, som en av hovedeierne. Connex er Europas største transportør og kjører T-banen i Stockholm, Kinnekullebanan og fjerntog og nattog i Norrland. Danske statsbaner, DSB, er hovedeier i Roslagsbanan som kjører lokaltogene i nordøstlige deler av Storstockholm. Tågkompaniet er minoritetseier. Merresor er en ny operatør som eies av SJ og PTG, People travel group med 50 prosent hver. PTG eies av Storstockholms lokaltrafikk og Flygbussarna samt to privatpersoner. Merresor kjører lokaltog i Värmland og intercitytog mellom Karlstad og Stockholm på oppdrag fra SJ. Flytoget, Arlanda Express eies av Macquaire Group, som er et australsk investeringsselskap.

15 godsaktører Det er mange aktører innen godstrafikk i Sverige. Her er et knippe: BanTåg AB, BK Tåg, CargoNet, Connex, Green Cargo, Inlandsbanan, Inlandsgods, Malmö-Limhamns Järnvägar, Ofotbanen, Railion, Skövde og Karlsborgs Järnvägar, Tågkompaniet, TGOJ, Tågåkeriet. TEKST: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 2-05

12-mars-VHJ-05_zg.p65

22

10.03.2005, 07:35


Bedre stasjoner gir flere kunder

Ved mange av NSB-stasjonene rundt om i landet ligger det store muligheter i revitalisering og oppgradering. Dette vil gi bedre forhold for kundene og økt kollektiv-tilbud til de reisende. To forprosjekter, på Oslo S og i Stavanger, startes opp allerede i år. — Vi håper på å få etablert en styringsgruppe i nær fremtid med representanter fra blant annet ledelsen i Jernbaneverket, NSB persontog, NSB eiendom og Aberdeen, sier Pål Berger som leder NSB eiendom og ROM Eiendomsutvikling. Styringsgruppenes oppgave blir å meisle ut de overordnede retningslinjene for utviklingen på og omkring stasjonsområdene. Deretter vil man måtte vurdere utviklingsmulighetene på de enkelte stasjoner. Dette vil inkludere kapasitet,volum,- ide- og konseptstudier. Videre vil man se på eksisterende og fremtidig servicefunksjoner, sikkerhetsfunksjoner, publikumsarealer, profilering, parkeringssituasjon., næringsarealer, mv. — Det vil være naturlig å få frem ideer og mangfold i slike prosesser gjennom arkitektkonkurranser. Automatisering av billettsalg vil også frigjøre lokaler som kan skape muligheter for nytt mangfold på stasjonene, sier Berger.

Rundt om i Norge Han sier også at det kommer prosjekter for utvikling av stasjonene blant annet i Trondheim, Bergen, Gjøvik, Fredrikstad og Hamar. Hensikten med dette er å utnytte eiendommens muligheter og skape bedre kollektivtilbud til de reisende. — I sum vil dette bidra til en bedre og mer oversiktlig kollektivløsning og dermed bedre kundetilfredshet, sier Beger. På stasjonsområdene kan du finne butikker og øvrige servicefunksjoner. Det kan også være kontorarealer, samt at det vil være folk som ønsker å bo på eller ved stasjonene. — Ett eksempel er Oslo S. Her skal det bygges leiligheter på branntomta på Tomtekaia og i Schweigaards gate, på andre siden av sporene i forhold til Bjørvika, sier Berger.

Bygge mangfold Stasjonen vil være et senter for mangfold med kollektivinteresser og næringsinteresser og mennesker som bor og ferdes på stasjonsområdene. — Nå skal det jobbes med de to prosjektene i Oslo og Stavanger. I Stavanger er kommunen også interessert i å være med på en revitalisering av området rundt stasjonen. Handelsnæringen er også sterkt interessert i å få mer ut av områdene, og det er fremmet forslag om nytt Tinghus i tilknytning til stasjonen. Stavanger stasjon vil være et meget interessant utviklingsprosjekt i tiden fremover, sier Berger.

Pål Berger vil engasjere gode krefter for å prøve å revitalisere Oslo S og andre stasjoner. Dette vil gi kundene bedre forhold på stasjonene.

Full gjennomgang — Ved Oslo S vil vi foreslå at det i legges til rette for en full gjennomgang av hele området. Her bør man foreta en totalgjennomgang av Østbanehallen, Flytogterminalen, Nybygget fra 2000, DA-bygget og eventuelt vurdere muligheten for nytt tilbygg. — Det går 80 000 mennesker gjennom dette området hver dag, og den kundemassen bør vi ta best mulig vare på, sier Berger TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 2-05 23

12-mars-VHJ-05_zg.p65

23

10.03.2005, 07:35


Nå blir det jern

I neste tiårsperiode har Stortinget vedtatt en ekstra jernbanesatsing på 1

Samferdselsdepartementets retningslinjer til Jernbaneverkets arbeid med han Med ekstrasatsingen på 10 milliarder og en samlet investeringsramme på 26,4 milliarder i perioden, er det ved en konsentrert innsats mulig å modernisere det mest trafikkerte jernbanenettet, og gjøre jernbanen konkurransedyktig der den bør være det. — Satsingen må gjøres så raskt og konsentrert som praktisk mulig. Den gode utviklingen innen jernbanen viser viktigheten av at dette blir fulgt opp budsjettmessig, sier jernbanedirektør Steinar Killi. Samferdselsdepartementet foreskriver tre mulige alternativer for gjennomføring av planen: 1 - Investere jevnt hvert år i 10 år. 2,6 mrd pr år både i 2006, 2009 og i 2010-2015 2 - Investere mye i første periode. 3,6 mrd pr. år i 2006-2009 og 1,7 mrd pr år i 2010-2015 3 - Investere lite i første periode. 1,5 mrd pr år i 2006 - 2009 og 3,8 mrd pr år i 2010-2015 — Dersom politikerne velger alternativ tre vil store og viktige prosjekter for fornyelse av jernbanen bli utsatt, påpeker Killi. Det gjelder for eksempel dobbelsporutbyggingen på Østfoldbanen og Vestfoldbanen som ikke kan starte opp før etter 2009.

Her er prosjektene I arbeidet med Handlingsprogrammet er Jernbaneverket bedt om å legge hovedvekt på første del av perioden fra 2006 - 2009. Får jernbanen investeringsmidler i tråd med Stortingets vedtak, vil følgende større anlegg fullføres eller komme i gang før 2009: ● Lysaker stasjon (Drammenbanen) ● Lysaker - Sandvika, nytt dobbeltspor fullføres 2010 (Drammenbanen) ● Kolbotn - Ski, nytt dobbeltspor inkl Ski stasjon, byggestart (Østfoldbanen) ● Haug - Onsøy, dobbeltspor, byggestart (Østfoldbanen) ● Barkåker - Tønsberg, nytt dobbeltspor fullføres (Vestfoldbanen) ● Holm - Holmestrand, nytt dobbeltspor, byggestart (Vestfoldbanen) ● Farriseidet - Porsgrunn, ny trasé, prosjektering ● Dobbeltsporparseller Eidsvoll -Hamar, prosjektering (Dovrebanen) ● Godsterminal Ganddal, fullføres ● Sandnes - Stavanger, dobbeltspor, fullføres (Sørlandsbanen) ● Gjevingåsen tunnel, fullføres (Nordlandsbanen) ● Fjernstyring Mosjøen - Bodø fullføres (Nordlandsbanen) ● Bergen - Fløen, to togspor, fullføres (Bergensbanen) ● Ulriken tunnel, to spor, fullføres 2010 (Bergensbanen) ● Alnabru godsterminal, fullføres ● GSM-R togradiosystem fullføres Det vil i de tre første årene også være midler til prosjektering av andre planlagte anlegg som vil kunne fullføres eller påbegynnes i perioden videre fram til 2015. Av større anlegg kan nevnes: ● Oslo - Kolbotn, nytt dobbeltspor, påbegynnes (Østfoldbanen) ● Sandbukta - Moss - Såstad fullføres (Østfoldbanen) ● Holmestrand - Nykirke, nytt dobbeltspor fullføres(Vestfoldbanen) ● Farriseidet - Porsgrunn, ny trasé fullføres (Vestfoldbanen) ● Ringeriksbanen, Bergensbanens forkortelse, påbegynnes ● Dobbeltsporparseller Eidsvoll - Hamar 2-3 stk, fullføres (Dovrebanen)

For å opprettholde de fine fremgangene for jernbanen i Norge er det viktig at infr Eidsvoll verk (Foto: Njål Svingheim)

24 Vingehjulet Vingehjulet 2-05 2-05 24

12-mars-VHJ-05_zg.p65

24

10.03.2005, 07:35


ernbanesatsing

nesatsing på 10 milliarder kroner utover dagens nivå. Dette er fulgt opp i beid med handlingsprogrammet. Men det må handling til bak intensjonene. Dobbeltsporet Stavanger – Sandnes og Gjevingåsen tunnel nord for Trondheim blir ikke ferdig før etter 2009, og utbyggingen av Ulrikstunnellen i Bergen kommer ikke i gang før etter 2009. — Dersom investeringsnivået i alternativ tre for perioden 2006 – 2009 blir videreført for perioden 2010-2015, må hele handlingsprogrammet omarbeides, sier Steinar Killi. Da må strategien være å vedlikeholde den infrastrukturen vi har. Målsettingen om en moderne jernbane og mer trafikk fra vei til bane må i så fall forlates, sier han.

1 er best Alternativ 1 med en jevn investering hvert år i 10-årsperioden er det alternativet Jernbaneverket mener er det beste og mest forutsigbare. Jernbaneverket foreslår å prioritere områder der persontog og godstog har best mulighet til å få nye kunder og få en større andel av godstrafikken over fra vei. Persontrafikkmarkedet er størst på det sentrale Østlandet samt omkring storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. TEKST: LASSE STORHEIL

Dette fortjener våre kunder Dette er positive innspill. Blir vedtaket fulgt opp kan vi love kundene våre enda bedre service, oftere tog og kortere reisetid. JBVs planer er i samsvar med våre egne forslag til fremtidig jernbanevirksomhet i Norge. Dette sier konsernsjef Einar Enger. Han håper at ord kan bli til handling når Stortinget skal foreta endelig behandling av Nasjonal Transportplan. Enger understreker at det er dobbelspor rundt Oslo som er det viktigste for den videre jernbanesatsing i Norge. — God flyt gjennom hovedstaden er avgjørende for all jernbanetrafikk i Norge, både for gods- og passasjertrafikk, sier Enger.

Flere reisende Enger er overbevist om at det vil bli en stor økning i antall reisende hvis det satses på jernbanen slik det foreslås, og ser ikke bort fra at 50 prosent flere reiser med NSB i 2015. — Vi har fornyet togparken de siste årene, og vi møter fremtiden med moderne tog. Følger vi opp med forbedring av infrastrukturen slik JBV nå ønsker å prioritere, vil kundene bli mer fornøyd med oss, sier Enger.

Følges opp Konsernsjefen har tiltro til politikerne, og forutsetter at det satses på jernbane i følge intensjonene. — Men det er viktig at vi satser å på å fullføre hele prosjekter. Klattutbygging slik vi har sett flere steder, er det ingen som tjener på, mener Enger Han tror også at økt sporkapasitet gjennom hovedstaden og til de største byene vil føre til at flere velger å bosette seg et stykke fra Oslo, men velger å jobbe i hovedstaden. er det viktig at infrastrukturen bygges ut. Her fra Venjar på Gardermobanen nord for TEKST: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 2-05 2-05 25 25 Vingehjulet

12-mars-VHJ-05_zg.p65

25

10.03.2005, 07:35


Økning på 100 prosent for biltog Etter årets første to måneder er det solgt 100 prosent flere billetter med biltoget i forhold til samme periode i fjor. Noe av økningen kan tilskrives aktiv, ubetalt markedsføring fra medarbeidere i salg på Oslo S. Fire store aviser brakte dobbeltsider tidlig i januar om NSBs gode tilbud med biltog i Europa. Du kan sette bilen på toget i Hamburg eller en annen stasjon i Tyskland og la deg frakte til sør i Østerrike, Italia eller Kroatia. I 2003 var det en fantastisk sesong for salg av biltogreiser, og tendensen hittil tyder på at man kan oppnå like gode resultater i år.

Tipset medier NSB fikk en henvendelse, og etter at Hallvard Aakervik hadde en prat med en journalist, kom det reportasjer i Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, og Aftenposten. Dobbeltsider med gode reportasjer kastet av seg og henvendelsene har strømmet inn. I reportasjen var budskapet kommet klart frem. Fordelen med biltoget er at du kan slappe av, mens du blir

fraktet nærmere ditt reisemål sør i Europa. — Sammenlignet med hva det koster å kjøre og overnattinger underveis kommet toget meget bra ut, sier Aakervik. På årsbasis er det rundt regnet 7 000 mennesker som bruker biltoget. Ved utgangen av februar var det registrert 300 bestillinger. Reiselivsmessen førte til en del nye kunder og nå planlegges en stand på Oslo S og Nationaltheatret. Det jobbes også med å finne andre muligheter for å få biltogene mer kjent. Det er en del avganger til noen destinasjoner i sommer som allerede er fulle. Det gjelder Riejeka i Kroatia i begynnelsen av juli. Det er muligheter for FIP-rabatter på biltogene. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Hallvard Aakervik og hans kolleger. Disse fire selger biltog så det griner. Jane Rustad og Ruth Myrdal er med på laget sammen med Freddy Christensen. Tone Eibakk var ikke til stede da bildet ble tatt.

26

Vingehjulet 2-05

12-mars-VHJ-05_zg.p65

26

10.03.2005, 07:35


Er vi beredt til å møte en krise? I aviser og radio/TV ser og hører vi at store organisasjoner opplever krise. Noen kriser er forårsaket av en fysisk ulykke og kommer plutselig, andre kommer krypende og skaper store problemer for selskapets omdømme. Uansett årsak er det viktig å være beredt på å møte dem. Det blir buss for tog i 23 dager til sommeren. Her fra fjorårets busskjøring i 16 dager. — Når det er nok NSB-personell til stede på plattform og bussholdeplass, glir trafikken meget greit.

Ny sommer med buss for tog på Drammenbanen På grunn av Jernbaneverkets omfattende

For fem år siden opplevde NSB Åstaulykken der 19 menneskeliv gikk tapt. Tre måneder senere kjørte et godstog inn i et annet med påfølgende gasslekkasje som kunne endt med den største katastrofe landet hadde opplevd. Så kom akselbruddet på Nelaug som førte til at NSBs flaggskip måtte ut av drift. Dette var alle fysiske hendelser som påkalte medienes oppmerksomhet.

Krypende krise

Drammen og Hvalstad øst for Asker. NSB og

Kort tid senere måtte konsernsjefen gå av. Årsaken var at NSB hadde ikke nok lokomotivførere til å dekke sommertrafikken. Dette var en krypende krise som hadde ligget der uten at man var tilstrekkelig klar over situasjonen. Da det viste seg at lokomotivførermangelen ikke bare var et akutt problem, ble også styret skiftet ut i oktober samme året.

Flytoget setter opp busstransport til erstatning

Erfaringer

for innstilte tog.

Året 2000 gjorde NSB mange dyrekjøpte erfaringer. Vi som opplevde disse vet hvor viktig det er at vi gjør alt hva vi kan for å unngå å komme i krisesituasjoner. Derfor står sikkerhet øverst på prioriteringslista. Men det er også viktig å oppdage de NSB-ledelsen arbeider systematisk med å forberede seg på katastrofer. Driftsleder Øystein krypende kriser. Risan diskuterer utfordringer på en kriseøvelse Uansett hva vi gjør med konsernsjef Einar Enger. må vi være forberedt på at krisene kan komme. Da må vi være beredt på å håndtere dem. Vi vil i tiden fremover presentere noe av den lærdommen NSB har erfart de siste årene til nytte og påminnelse for både gamle og nye NSBere.

arbeider på Asker stasjon innstilles persontogtrafikken 23 dager i fellesferien mellom

Banen stenges om kvelden fredag 8. juli og fram til og med søndag 31. juli. Også trafikken på Spikkestadlinjen blir innstilt i samme tidsrom. Det er signal- og sikringsanlegget ved Asker stasjon som skal skiftes ut i forbindelse med utbyggingen av nytt dobbeltspor mellom Sandvika og Asker. Dette anlegget blir en del av signalanlegget på det nye dobbeltsporet. I samme periode utføres også andre arbeider knyttet til det nye dobbeltsporet, som skal tas i bruk i august. Videre gjøres utbedringer i Lieråsen tunnel, samt diverse vedlikeholdsarbeider på strekningen.

Tar ulempene i fellesferien — Jernbaneverket har i samråd med operatørene NSB, Flytoget og CargoNet besluttet å utføre innkoblingen og uttestingen av signalanlegget over en 23 dagers sammenhengende periode i fellesferien, sier informasjonssjef Kjell Bakken i Jernbaneverket Utbygging. — Erfaringene var gode sommeren 2004 da Sandvika fikk et nytt signalanlegg som ble koblet inn i en tilsvarende toukers periode. En sammenhengende innstilling i fellesferien gir totalt sett minst ulemper for de reisende og innebærer fordeler for Jernbaneverket som utbygger. Alternativet er å stenge banen i helger og kvelder over et større antall uker, opplyser Bakken. Jernbaneverket understreker at til tross for innstillingen av persontogtrafikken, vil det fortsatt gå enkelte godstog og anleggstog på den aktuelle strekningen. Det vil derfor være forbundet med stor fare å bevege seg i og ved sporene. Busser vil erstatte toget i hele perioden slik at ulempene for de reisende blir begrenset. Detaljer om bussopplegget kunngjøres senere.

Organisering De siste årene har NSB jobbet mye med krisehåndtering. Vi har omorganisert beredskapsorganisasjonen og har regelmessige øvelser. Vi har anskaffet oss et verktøy som gjøre det lettere å ha informasjonsflyt og -kontroll i situasjonen. Mediebildet i 2005 viser oss at det er viktig å være forberedt på å kunne møte krisesituasjoner. Det tar år å bygge omdømme, men å rive det ned gjøres på sekunder.

Kommer I de nærmeste utgavene av Vingehjulet vil vi derfor ta opp spørsmål som: Hva er en krise? Hva skjer med oss under krisen? Oppgaver og ansvar. De som har en rolle i NSBs beredskapsorganisasjon får grundigere opplæring. TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 2-05 27

12-mars-VHJ-05_zg.p65

27

10.03.2005, 07:35


Enova støtter NSB-prosjekt:

Mulig å redusere strømkostnadene Enova har vedtatt å støtte energisparingsprosjekter i NSB med 12 millioner kroner over fem år. — Målet er å spare strømforbruket vi har i forbindelse med togkjøring i NSB Persontog, sier miljøsjef i NSB, Tor Olaf Andersen. — Jeg er svært glad for at Enova har fattet interesse for arbeidet som skal gjøres. Vi jobber nå med 11 delprosjekter innenfor tre hovedområder, forteller Andersen. De tre hovedområdene er mer energiøkonomisk kjøring, strømsparing ved hensetting av togmateriell og sparing av strøm i forbindelse med bruk av kupèvarme og ventilasjonsanlegg på togene. — Konkret skal vi oppnå mer energiøkonomisk kjøring ved å opprette et eget program på simulatoren på Sunnland, der lokomotivførerne kan lære en mer effektiv kjøring. Samtidig skal vi montere strømmålere i togsett og lokomotiver, forteller miljøsjefen. Prosjektet har deltagelse fra Norsk Lokomotivmandsforbund og Norsk Jernbaneforbund.

Store besparelser Andersen understreker at støtten fra Enova blir gitt ved dokumenterte resultater. — NSB får tilbakebetalt 1 krone per 4-5 sparte kilowatt timer. Det er for øvrig første gang at Enova har gitt så stor støtte til et sluttbrukerprosjekt. Det viser interessen fra Enovas side, sier Andersen. Han understreker at prosjektet krever mye jobbing fra NSBs side, men at det er store penger å spare. — I fjor kjøpte vi 371 000 000 kilowatt timer fra Bane Energi til en pris av om lag 50 øre per kilowattime. Her er det med andre ord store besparelser å hente, understreker Tor Olaf Andersen. Tyske DB startet et program for energisparing i 2001 og sparer nå årlig 20 millioner Euro. — Selv om DB ikke kan sammenlignes i størrelse, gir det et klart signal om at det er penger å spare, avslutter Andersen.

NSB rydder i «gamle miljøsynder». Bildet viser sanering av forurensning på Sunnland i Dramme

NSB har en offensiv miljøp Konsernforum i NSB ga 3. februar 2005 full tilslutning til NSB konsernets miljøpolitikk. «NSB-konsernet skal utvikle og drive sine enheter og datterselskaper med kontinuerlig forbedring av deres miljøprestasjoner med sikte på å redusere miljøbelastningen til et minimum.», heter det i det vedtatte dokumentet.

Strømforbruket ved togfremføring kan reduseres. Et nytt prosjekt kans spare millioner av kroner. (Foto: Njål Svingheim.) Les om Enova: www.enova.no

28

— Jeg er svært glad for at NSB konsernet har vedtatt en offensiv miljøpolitikk. Målet er at NSB Persontogtrafikk blir sertifisert etter internasjonal standard på miljø (ISO 14001), sier miljøsjef i NSB, Tor Olaf Andersen. Miljøsjefen forteller at den internasjonale standarden har to ufravikelige krav: Krav en er at bedriften har en kontinuerlig forbedring på miljøsiden. Det andre kravet er at bedriften unngår forurensning som følge av virksomheten og at det ryddes opp i tidligere forurensning. — Vi ser at store internasjonale transportbedrifter allerede er sertifisert og det kan NSB Persontog være i løpet av noen måneder, sier Tor Olaf Andersen. Våren 2004 foretok Veritas en

Vingehjulet 2-05

12-mars-VHJ-05_zg.p65

28

10.03.2005, 07:36


Ny miljøpris til NSB NSB Eiendom har fått en ny miljøpris delt ut av Enova. 1000beinprisen er gitt NSB eiendom as for forvaltning, drift og vedlikehold av Oslo S. I fjor fikk NSB Eiendom as Miljøprisen på Citykonferansen (Eiendomsbransjens årlige høyborg og møteplass). Et langsiktig miljøarbeid på Oslo S vekker anerkjennelse i eiendomsbransjen, og dette var en av grunnene for at NSB fikk prisen i fjor. Enova er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Enova SF er et statsforetak som eies av Olje- og Energidepartmentet Enova har nettopp vedtatt å støtte energisparingsprosjekter i NSB med 12 millioner kroner over 5 år. Oslo S har vært del av «Energiprogrammet» til NSB Eiendom. I perioden 1999 til 2003 er energiforbruket for disse byggene redusert med 20 prosent, mens energiforbruket på Oslo S er redusert med 40 prosent i perioden 1999 – 2004, til tross for at bygget er større nå enn da prosjektet startet. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Sunnland i Drammen.

miljøpolitikk analyse av hva som skal til for at sertifiseringskravene er innfridd, og nå er målene snart nådd og sertifiseringen kan begynne.

Strategiske miljømål NSB konsernet vedtok i 2002 et nytt strategisk mål for ytre miljø: «Ingen skade på miljø som følge av selskapets virksomhet» Denne «nullvisjonen» for miljø er bygget inn i selskapets styringssystem gjennom identifisering av miljøindikatorer som gjør det mulig å måle og følge opp resultatutviklingen på ytre miljø samt sette inn tiltak for å forbedre resultatene. NSB konsernet vil sette fokus på å: • Utvikle kompetente og miljøbevisste medarbeidere • Videreutvikle en miljøvennlig materiellpark • Benytte miljøvennlige og fremtidsrettede produkter i vår virksomhet • Gjennomføre energioptimalisering og ressurssparing • Sanere gammel forurensning — Vi jobber aktivt for å oppnå energisparing. Dette skjer gjennom 11 delprosjekter med støtte fra ENOVA, forteller Andersen. Et annet eksempel på NSBs miljøarbeid er ulike prosjekter for å rydde opp i «gamle miljøsynder».

Følgende prinsipper skal være veiledende for NSB konsernets miljøarbeid: —at miljøarbeidet integreres i virksomheten og støtter NSB konsernets hovedmål og bidrar til fornøyde kunder, lønnsomhet og engasjerte medarbeidere —at miljøhensyn ivaretas i beslutninger på alle nivåer i organisasjonen —at miljøarbeidet innrettes mot stadig forbedring og bygger på kunders, leverandørers, ansattes og interessenters delaktighet —at miljøkommunikasjonen kjennetegnes av åpenhet og ærlighet og bygger på fakta. —at ledere og miljøkoordinatorer i NSB konsernets enheter og datterselskaper skal være utdannet og informert på miljøområdet for å kunne opptre ansvarsfullt i overensstemmelse med miljøpolitikken. — En aktiv miljøpolitikk gir ikke bare effekter innen miljø isolert, men har også effekt på hvordan omgivelsene ser på NSB. Vi kan bedre vårt omdømme gjennom å satse på miljø, sier Andersen. Hele dokumentet om NSB konsernets miljøpolitikk kan du lese på NSBs Intranett, under «Basiskvalitet». TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Vingehjulet 2-05 29

12-mars-VHJ-05_zg.p65

29

10.03.2005, 07:36


KVALITET

PUNKTLIGHETEN UKE 1-9 80 75 80 85 90 95 100 ➥ Dovrebanen ▼ Nordlandsbanen ▼ Raumabanen ▼ Rørosbanen

Lokaltrafikken lå an til 95 prosents punktlighet i februar, men skinnebrudd ødela mot slutten av måneden.

➥ Bergensbanen

Når nesten alle målene

▲ Sørlandsbanen

Punktligheten er fortsatt svært god i forhold til tidligere år. Særlig REGIONTOG NATT

På Østlandet har det vært en svært snill vinter uten mye snø og

▲ Oslo - Trondheim

kulde. Dette har medvirket til det gode punktlighetsresultatet.

➥ Oslo Halden

— For lokaltogene når vi målet på alle strekninger, unntatt rushtrafikken i Oslo. Lokaltog Oslo, målt over døgnet, endte på 93 prosent i februar, sier Helge Jørgenstuen som følger opp punktligheten i persontog. — Tidvis lå vi på 95 prosent i deler av februar, men mot slutten av måneden oppstod det plutselig en mengde skinnebrudd omkring Oslo. Dette medførte punktlighetsbrist i uke 8. JBV har lovet å følge opp dette for å finne ut hvorfor dette skjedde, sier Jørgenstuen. Lokaltog Bergen viser stabil og god punktlighet, og lokaltog Stavanger er tilbake på normalt høyt nivå igjen etter en vanskelig start på 2005 med mye uvær på Jæren. Lokaltog Trondheim endte på 92 prosent i februar, en fremgang på 2 prosent.

▼ Oslo Skien

Regionene

▼ Trondheim Bodø ➥ Oslo Berghen ▲ Oslo Stavanger REGIONTOG ØSTLANDET

▼ Oslo Lillehammer ▼ Oslo Gjøvik LOKALTOG ➥ Kongsvingerbanen ▲ Hovedbanen ➥ Drammenbanen ▲ Østfoldbanen

Fortsett med rapportering

▲ Gjøvikbanen ▲ Stavanger ➥ Bergen - Arna

▼ Salten

KILDE: JBV

➥ Bergen Voss ▲ Trondheim

▲=FRAMGANG ▼=TILBAKEGANG ➥=UENDRET GODKJENT

30

IKKE GODKJENT

— Regiontog Østlandet viser også gode tall, men mot slutten av februar oppstod det som nevnt flere skinnebrudd omkring Oslo, noe som medførte punktlighetsproblemer på alle strekningene. I tillegg hadde vi problemer med sporvekslere på Gardermoen, flere feil ved sikringsanlegg mellom Eidsvoll og Lillehammer og tekniske problemer på Hamar, noe som resulterte i punktlighetsnedgang på Oslo – Lillehammer, sier Jørgenstuen. Togene mellom Hamar og Røros og Dombås og Åndalsnes ligger begge under punktlighetsmålet. Generelle vinterproblemer samt en del tekniske problemer med togsett type 93 er årsaker til dette. Regiontogene mellom de store byene i Sør-Norge viser stabil og god punktlighet. Regiontogene på Nordlandsbanen ligger ca 10 prosentunder punktlighetsmålet. Også her er hovedårsaker generelle vinterproblemer og tekniske problemer med togsettene. I tillegg har andre operatørers tog skapt punktlighetsproblemer for NSBs tog.

— For oss som jobber med punktlighet, er det viktig at hendelser som påvirker punktligheten blir rapportert inn til oss, sier Jørgenstuen. I region Øst ble det for en tid tilbake opprettet en punktlighetstelefon hvor togpersonalet kan ringe inn og rapportere hendelser på telefon 23150888. Dette er en voicemail som blir avlest hyppig. Hendelser som er lest inn, blir tatt opp med rette instanser så raskt som mulig, og tilbakemeldinger på tiltak gjøres ved oppslag på togpersonalets ordrerom en gang per måned. — Vi har også et nært og godt samarbeid med JBVs trafikkseksjon slik at innmeldinger som vedrører JBV raskt blir svart ut her. Punktlighetsoppfølgerne deltar også i JBVs sikkerhets- og punktlighetsmøter hvor hendelser som bærer preg av gjengangere følges opp. Denne punktlighetstelefonen kan også nyttes fra andre regioner dersom dette er ønskelig. Til slutt må jeg få takke alle involverte for god innsats i vinter, uten dere ville vi ikke nådd dette fine punktlighetsresultatet, sier Jørgenstuen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 2-05

12-mars-VHJ-05_zg.p65

30

10.03.2005, 07:36


MÅNEDENS BILDE Stabekk En kald vinterkveld på Stabekk stasjon. Kamera: Pentax Mz 5N er plassert på stativ med favoritt filmen Fuji Provia 100F Lukketiden er vel omtrent 1/8sek og blender 3,8. Foto: Kari E Espeland Bidrag til Månedens bilde sendes til oyvind.bardalen@nsb.no. Fortell gjerne hva slags kamera, evt. filmtype du har benyttet

Nå skal vingehjulet gå med klokka

Det er flere som reagerer på at den nye logoen til NSB. Mange sier at det er rart at det vingehjulet svinger motsatt vei av hva

Nina Tøgard i Marked har deltatt i prosessen som har ført frem til nye logo og visuell profil for NSB. Hun forteller at det er gjort grundige tester på mange mennesker før valget endelig ble tatt. — Vi har brukt god tid i denne prosessen for å forsikre oss om at vi lager en logo som folk oppfatter positivt. Testene vi gjorde viser at folk oppfatter at den nye logoen går samme vei som klokken. Den oppfattes også som skinner. Det vil si at den gir inntrykk av at NSB beveger seg fremover. Det er naturlig for oss å lese fra venstre mot høyre. Den forrige logoen ble også forvekslet med symbolet for den europeiske valuta, euro, av mange av testpersonene forteller Tøgard. Hun legger til at ut fra en ren grafisk vurdering er logoen blitt mer anvendelig, og kan i større grad kombineres med grafiske elementer.

det gjorde før.

GUNDER

TEKST: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 2-05 31

12-mars-VHJ-05_zg.p65

31

10.03.2005, 07:36


Barnekrigen i L Kitgum, Uganda: Kitgum er Karasjok i Uganda. En småby langt fra hovedstaden. For de som bor i sentrale strøk, er det Gokk eller Langtvekkistan. Men for hundretusener av barn er det en tilværelse med bortføringer, drap voldtekt og frykt.

Forenkling av systemer gjør det enklere å holde styr på personalbillettene for Synnøve Nordby på personalbillettkontoret. Assistor og Arrive fant fort tonen og løste oppgavene på en utmerket måte.

Holder styr på personalbillettene NSB har nå fått et nytt datasystem for automatisk uttak av personalbilletter fra en database. Nå har man full oversikt over hvem som skal ha hvilke billetter til en hver tid. Dette er med på å redusere kostnadene betydelig for NSB. Arrive og Assistor har deltatt i utviklingen av det nye verktøyet. — Vi innrømmer gjerne at det har vært vanskelig å ha full oversikt over alle typer personalbilletter som finnes. Hvilke selskaper er med i ordningen og hvem som er berettiget til slike billetter er satt opp i et nytt system som gjir bedre oversikt, sier Synnøve Nordby som leder personalbillettkontoret i NSB. Det utstedes mellom 30 000 og 40 000 personalbilletter til flere bedrifter i året.Tidligere ble personalbillettene utstedt fra nærmere 20 fribillettkontorer rundt om i landet. — De siste årene har det bare vært et sentralt kontor, og etter de siste løsningene tror vi at vi skal klare å gjøre denne jobben langt mer effektiv. Vi skal sørge for at bare de som fyller kravene til personalbillett får det. I tillegg til ansatte i NSB kjøper alle døtre og Jernbaneverket samt frittstående selskaper med utspring i «det gamle» NSB personalbilletter til sine ansatte og pensjonister. Alle bedriftene er nå registrert i datasystemer ut fra hvilken billettype de ønsker å kjøpe til sine ansatte/pensjonister.

«Herrens Motstandshær» De finnes i alle byer og tettsteder i Nord Uganda. Slik har det vært så lenge de kan huske. Opprørsbevegelsen, «Lords Resistance Army», har spesialisert seg på å trenge inn i flyktningleire om natta, plyndre, brenne, voldta og bortføre barn. Mange av soldatene i LRA er ned i 10-års alder. Kommandantene i slutten av tjueåra husker ingen annen tilværelse enn død og krig. Nesten to millioner mennesker er jaget på flukt. Flertallet bor i flyktningleire. De har ikke jord å dyrke. Barna er revet ut av skolene. De lider av underernæring. Sanitærforholdene er elendige. Uten hjelp ville de vært dømt til hungersnød og død.

Flyktninghjelpen metter en million

Sjekker dokumentasjon For tidligere ansatte som har sluttet i de forskjellige selskapene med uførepensjon eller ventelønn krever systemet en årlig dokumentasjon på at de fortsatt mottar disse stønadene. Hvis det ikke er mottatt og registrert noen dokumentasjon, blir det ikke utstedt noen billetter på vedkommende. — Når det gjelder ansatte i aktiv tjeneste får vi data fra lønnsystemene i de enkelte selskapene en gang per uke. Disse dataene viser eventuell endring i status til den enkelte ansatte. Noen av disse endringene kan føre til tap av retten til personalbillett, sier Nordby. Synnøve Nordby har selv lagt inn forskrifter som er knyttet til systemet og som forenkler behandlingen av hver enkelt personalbillett. Systemet innholdt mange flere detaljer og regler enn først antatt, men i fellesskap klarte Assistor og Arrive å komme frem til en løsning som gir store gevinster i forhold til riktig billettutstedelse og arbeidsmengde. — Nå vet vi hvilke typer billett de enkelte bedrifter skal ha og hvor mange som skal utstedes totalt, sier Nordby. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

32

I bushen utenfor byen Kitgum utkjempes en av de grusomste borgerkrigen verden har opplevd. En krig der både soldater og ofre ofte ikke er mer enn 8-10-12 år. En krig som har vart i nesten 20 år, uten at verden har løftet en finger. For det skjer i en utkant, uten CNN, vestlige turister, verdifulle råvarer og engasjerte kjendiser. Natta i Kitgum ligner ikke på noe annet jeg har opplevd. Når det mørkner, fylles byen opp med barn. Foreldrene har pisket dem ut av jordhyttene i flyktningleirene: «Kom dere inn til byen, finn et sted og sove, der er det tryggest!» De yngste er bare noen måneder gamle, og bæres på ryggen av eldre søsken. De har med en bylt med tepper, kanskje et brød eller litt ris. Hver kveld kommer de gående langs landeveien i store flokker. Noen sover på fortauene. Andre søker tilflukt på busstasjoner, eller innenfor gjerdene på skoler og sykehus.

For selv om borgerkrigen i Uganda er ukjent for de aller fleste, finnes det hjelp. Noen FN-organisasjoner er til stede og enkelte hjelpeorganisasjoner. Flyktninghjelpen fra Norge er en av de største. Sammen med Verdens Matvareprogram (WFP) deler Flyktninghjelpen ut mat til over en million flyktninger. Jeg har sett det med egne øyne, og er stolt og imponert over å være en del av det. Tunglastede trailere med ris, hvete, soyabønner og matolje ruller inn i leirene. Tusener av flyktninger, mest kvinner, tropper opp og fordeler matrasjonene systematisk, rolig, disiplinert. Samtidig bygger vi skoler og utdanner lærere. Vi forbereder folk på hva som møter dem hjemme når krigen en gang tar slutt. Og nå er det faktisk håp. De stridende parter snakker sammen. Kanskje blir det snart mulig å vende hjem.

Vingehjulet 2-05

12-mars-VHJ-05_zg.p65

32

10.03.2005, 07:36


n i Langtvekkistan

Petter Nome sammen med barn i Liberia.

Folket i Nord Uganda trenger deg Flodbølgekatastrofen i Asia viste at verden har en evne til å vise medfølelse, engasjement og giverglede når vi ser katastrofen i hvitøyet. Men svært få har sett – eller villet se – tragediene som har rammet folk i Nord Uganda i år etter år etter år. Det er mitt håp at du som leser dette har hjerte for den lidelsen som sjelden når fram til TV-skjermene. Du kan lese mer på Flyktninghjelpens hjemmesider: www.nrc.no. Jeg håper også du vil være med på laget. Vi trenger din støtte. Takk for at du tok deg tid til å lese! Petter Nome, kommunikasjonssjef i Flyktninghjelpen

Hva er samfunnsansvar?

DEBATT: Personalbilletter Svar til Kjetil Bull Jeg forstår din reaksjon på at Personalbillettkontoret sender ut mange brev til en og samme ansatt, men dette har sin forklaring. Vi prøver også å finne løsninger som er kostnadsbesparende og som forenkler bestillingene til leverandør. Før billettuttaket for 2005 fikk du to brev fra Personalbillettkontoret. Det ene brevet var spørsmål om du skulle endre din billett fra bronse til sølv eller motsatt. Hvis du ønsket å endre billett, måtte vi ha tilbakemelding slik at vi fikk registrert endringen før vi sendte billettfilene til trykkeriet. Det andre brevet gjaldt innsendelse av foto. Her var det med en returkonvolutt for foto. Disse returbrevene blir sortert på ansattnummer hos oss og blir ikke åpnet før de ferdig trykte billettene kommer fra trykkeriet. Selv om vi prøver å utrykke oss så klart som mulig er det mange som legger svarkupongen for endring av billett sammen med foto. Disse får da feil billett og dermed blir feil beløp trukket i lønn, noe som igjen skaper stort merarbeid hos oss. Filene vi sender til trykkeriet inneholder forskjellige billettyper og personalopplysninger på ca. 35.000 personer. Det er en umulig oppgave å sortere dette i en konvolutt per ansatt, da en ansatt med familie ofte mottar tre forskjellige billettyper. Billettene trykkes og legges i konvolutt på trykkeriet. Når det gjelder personalbilletter til barn under fire år har vi valgt å ta disse med i filen til trykkeriet for å unngå ekstra arbeide hos oss. Etter de opplysninger Personalbillettkontoret har må man ha personalbillett også til barn under fire år for å kunne bestille sitteplassbillett til barnet. Hvorfor vi nå velger å sende ut alle billettene med Posten Norge er fordi NSB nå har et begrenset internpostsystem slik at det blir for dyrt for oss å la trykkeriet sortere ut de få som kan nås via internposten. Håper mitt svar var oppklarende. Det er fornuftig å stille spørsmål. Det er slik vi kan endre og forbedre våre rutiner. Synnøve Nordby, leder Personalbillettkontoret

samfunnsansvar. Hva er samfunnsansvar? Under flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia sist jul var det stort engasjement blant folk som ville hjelpe, spesielt økonomisk. Disse viste samfunnsansvar. Men samfunnsansvar er noe som det går an å vise også i andre sammenhenger. Det behøver ikke å være en spesiell hendelse før man kan engasjere seg. I Afrika ble nesten en million hutuer drept i løpet av en fire måneders periode i 1994. Knapt noen i kongeriket gadd å engasjere seg. Gledesrusen fra OL skulle få lov å sitte i enda en stund. Det skjer hendelser på kloden vår hele tiden der det er mulig å vise samfunnsansvar. En rekke humanitære organisasjoner i vårt land jobber med å hjelpe mennesker i nød over hele verden hver dag. En av disse er Flyktningehjelpen. NSB har bedt kommunikasjonssjef Petter Nome om å skrive litt rundt temaet samfunnsansvar i Vingehjulet. Du vil treffe han tre-fire ganger i år. Jeg har bedt han både om å provosere, og ikke minst engasjere. LASSE STORHEIL, REDAKTØR

Hva mener NSBs medarbeidere? Et godt debattinnlegg er godt stoff for Vingehjulets lesere.

DEBATT

Både bedriften NSB og alle ansatte i NSB har et

En konstruktiv debatt kan bidra til framgang for NSB. Send innlegg til: Redaktør Lasse Storheil, - lasses@nsb.no - Vingehjulet, Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo, - Telefaks 23154003

Vingehjulet 2-05 33

12-mars-VHJ-05_zg.p65

33

10.03.2005, 07:36


MELLOM OSS Togets beste venn? Det var liv og røre på Rosenholm stasjon da dressurklubben Din beste venn entret toget. Ikke mindre enn 36 hundebein skulle hoppe inn i kupeen for å lære å oppføre seg som folk.

Arne Juel Siemensen leverer tilbake håndboka til lokomotivførerleder Erik Stenseth.

Bare to fravær på 42 år Lokomotivfører Arne Juel Simensen gikk av med pensjon ved årsskiftet etter 42 år i NSB, med kun to fravær. Den pensjonerte lokomotivføreren startet sin karriere som fyrbøter 13. august 1962. Det var på ettårsdagen for Berlinmuren at 20-åringen begynte som fyrbøteraspirant etter to års fartstid ved Christoffersens mekaniske verksted. Det var kravet den gangen. Da han sluttet før nyttår leverte han tilbake håndboka fra 1955 som omhandler fyrbøterens gjøremål. Lokomotivførerleder Erik Stenseth stusset litt da Juel Simensen kom med denne boka. — Jeg gjorde bare det som står i boka, sier Simensen. Den skulle leveres tilbake ved endt tjenestetid. Simensen ble lokomotivfører i nominert stilling i 1978. Da var NSB ferdig med damplokomotivene. I en overgangsperiode var han lokomotivførerassistent og ble lokomotivfører i personlig stilling i 1976. På den tiden var det et begrenset antall lokomotivførere, derfor var det avgangen som regulerte antall nyansettelser. Den pensjonerte lokomotivføreren har vært borte fra jobb kun to ganger. Den ene gangen fikk han influensa. Det er nå 30 år siden. Den andre gangen skulle han sprenge en stein i hagen. Dette gikk fint for seg, men han var uheldig å vrikke foten. — Det var disse to hendelsene som ødela statistikken, sier en tilfreds lokomotivførerpensjonist. Nå nyter han sitt otium med oppussing og hundepass. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

34

Det var på langt nær alle som hadde studert ruteplanen foran sin første reise. Valpene som var knapt kjønnsmodne var vel så opptatt av å lukte hverandre bak enn å gå dannet om bord på toget. — Husk at dere må hjelpe hunden om bord så den ikke får dårlig erfaring med dette, for det kan bli vanskelig å rette opp feiltrinn, sier instruktør i Din beste venn Anne Quale. — Dessuten er ikke alle passasjer like glad i hunder, og det er vi som skaper hundehatere, ikke hundene. Kurset holdes normalt på parkeringsplassen ved Rosenholm stasjon, noe som gjør at hundene blir vant med toglyder. Derfor pleier det å gå bra når vi kommer til opphavet til toglyden.

Passopp, dørene lukkes I påvente av togets ankomst gjør valpene diverse akrobatiske øvelser og demonstrerer at de er av det slaget som gjør i begge ender. Da toget endelig kom, i rute, naturligvis, gikk ombordstigningen helt perfekt. Med en hundeflokk i midtgangen var det ikke annet enn naturlig at lokomotivføreren sa: ”Passopp, dørene lukkes.” Reisen ble kort denne gangen. Kun tre minutter fra Rosenholm til Hauketo. Veien tilbake gikk til fots, og med en Golden retriever og en Cocker spaniel er kursholderne forberedt på nytt valpekurs om noen måneder med fire Golden Cock. NSB ønsker de reisende velkommen tilbake. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Aktivt på museet Ved Norsk Jernbanemuseum på Hamar går i disse dager startskuddet for årets program. Mye er tradisjonelt, men det er også noen nye programposter. Av det som regnes som årets høydepunkt er Jernbanemuseets Dag med sesongåpningen i museumsparken og åpningen av utstillingen «Kongevogn og kroningsferd – en utstilling i anledning 100-års jubileet for unionsoppløsningen.» Ellers har museet i år et samarbeid med Løten Fotballklubb, og vil kjøre karettoget i forbindelse med Akevitt- og pultostfestivalen i Løten lørdag 11. juni. Den andre turen for sommeren med karettoget er 21. august – da museet har et samarbeid med Klevfos Industrimuseum og Løten Nærstasjon. Barnas dag den 16. oktober håper man kan bli en flott familiedag med stor aktivitet i utstillingen og på verkstedene. Det er Barnehagedager 2005 i juni for alle barnehager i Hamar kommune, og skoletilbudet «Livet langs bana» i museumsparken i august.

JM i terrengløp Jernbanens Idrettslag, Trondheim har den glede å invitere til JM i terrengløp lørdag 30. april kl. 11:00 i Trondheim Bymark. Det konkurreres i alle klasser, samt gjesteklasse. Ta med familie og venner og ta turen i den flotte Bymarka. Løypa er tre kilometer. Påmelding ved start. Kontakt Harry Sollie 72 55 51 40 mob.: 986 44220 epost: h-sollie@online.no

Vingehjulet 2-05

12-mars-VHJ-05_zg.p65

34

10.03.2005, 07:36


STILLINGER NSB-konsernet har en omsetning på ca.8 milliarder kroner og er med sine 9000 ansatte, Norges største transportkonsern. NSB Persontog er kjernevirksomhet i NSBkonsernet og har en omsetning på ca.3,6 milliarder kroner og 2600 ansatte. NSB Persontog er inne i en omfattende omstilling mot sterkere kundefokus og bedre resultater. Omstillingen gir nå synlige resultater. NSB PERSONTOG NSB Persontog - 03/05. Teknisk direktør Utlysning: 31.01.2005 Søknadsfrist: Snarest Send oss i første omgang en kortfattet søknad med CV til: post@visindi.no Skriv ”NSB – Teknisk direktør” i emnefeltet. Alle henvendelser blir behandlet konfidensielt, om ønskelig også overfor oppdragsgiver. NSB Persontog søker en dyktig og resultatorientert Teknisk direktør. Forretningsorientering - Endringsledelse – Kontraktstyring NSB Persontog står foran spennende utfordringer. Teknisk direktør vil få ansvar for valg av leverandører, kontraktsforhandlinger og kontinuerlig oppfølging og evaluering av kontraktsgjennomføringen ift leie og vedlikehold av materiell. NSB Persontog er svært opptatt av sikkerhet, kundetilfredshet og konstnadseffektivisering. Disse områdene blir derfor fokusområder for stillingen. Sentrale oppgaver blir å tilpasse, lede og utvikle organisasjonen iht valgte strategi. Teknisk direktør vil delta i ledergruppen i NSB Persontog og skal bidra aktivt i den videre utviklingen av virksomheten. Du har utdanning som siv.ing eller tilsvarende, relevant ledererfaring fra teknisk område i en større organisasjon og solid kompetanse innen innkjøp, vedlikehold og kontraktsstyring. Vi byr på en spennende stilling med utfordrende oppgaver i en organisasjon i omstilling. Eventuelle spørsmål kan rettes til: Visindi AS v/ Magne Amundsen, tlf. 916 56 101.

NSB DRIFT NSB Drift - 07/05. Togkontrollør. Østlandet Stillingsandel: 100%. Lønn etter avtale. Utlysning: 01.03.2005 Søknadsfrist: 29.03.2005 Søknad merket ”kontrollør” sendes: NSB AS v/ Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. 14 ledige stillinger som kontrollør Drift – Østlandet - Togkontrollør. Oslo Togkontrollør I forbindelse med innføring av automater og elektroniske billetter på Østlandet er det nå ledig 14 stillinger som kontrollør, stasjonert i Oslo. Ved innføring av Elektronisk billettering endres rutinene mht arbeidstiden og kontroll i togene vil nå bli foretatt hele driftsdøgnet alle dager. Hovedarbeidsoppgaven er inntektssikring. I hovedsak består dette av billetter-

kontroll i ubetjente vogner i og omkring Oslo, samt utstedelse av gebyr ved manglende gyldig billett. Kontrollørene benyttes også til trafikkavvikling ved avvik og påstigningskontroll ved større arrangement. Vi søker etter personer som har en høy stressterskel og som er i stand til å takle vanskelig situasjoner på en smidig måte. Andre personlige egenskaper som også vil bli tillagt stor vekt er at du er utadvendt, har godt humør og strukturert. Hele NSB er i stadig forandring og preges av endringer, det vil derfor også bli tillagt vekt ved vurderingen at du er omstillingsdyktig. Det kreves utdannelse som konduktør og at man har godkjent sikkerhetsopplæring og sikkerhetsprøve som konduktør. Det er 6 mnd gjensidig prøvetid i stillingen, med eventuell retur til tidligere stilling. Oppstart 01.09.2005 Nærmere opplysninger får du hos: Jarle Johansen, tlf. 231 52533 eller Kjell Rune Haugen, tlf. 231 53737.

NSB DRIFT NSB Drift - 08/05. Rådgiver i DROPS. Oslo Stasjoneringssted Oslo S Utlysning: 02.03.2005 Søknadsfrist: 01.04.2005 Søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Rådgiver materiellteknisk opplæring motorvogner og vogner. Enheten skal utvikle og holde oppdatert kursmoduler, instruktørmateriell og dokumentasjon for vogntekniske kurs for ombordpersonalet. Enheten skal planlegge, tilrettelegge og gjennomføre læringstiltak for instruktørene i Drifts Regioner. Stillingen vil rapportere til seksjonsleder lokledelsen i DROPS. Hovdarbeidsoppgaver: -Utvikling og oppdatering av kursmoduler for materielltekniske kurs, ombordpersonale. -Utvikling og oppdatering av instruktørmateriell for materielltekniske kurs, ombordpersonale. Oppdatere Regionenes instruktører. Internopplæring med fokus på brukerstøtte. Dokumentasjon. -Oppfølging av kurs. -Bidra til å samordne kursvirksomheten for hele landet. -Samordning av interne ressurser. -Delta i RAMS – prosses – fokus på komfortfeil. Rapporterer status på gjennomført opplæring og evaluerte tiltak. Kompetansekrav: -God kjennskap til vogner og motorvogner for persontog. -Instruktørkompetanse. -Sikkerhetstjeneste. -Må kunne bruke dataverktøy innen arbeidsområde. Erfaring fra planlegging. Personlige egenskaper som vil bli tillagt vekt: -Beslutningsevne. -Service og kundeinnstilling. -Strukturert, nøyaktig og analytisk person med gode samarbeids- og kommunikasjonsevner som har stor arbeidskapasitet. Kontaktperson: Jan Olsson, tlf. 916 50803.

NSB DRIFT NSB Drift - 09/05. 4 Lokførere. Trondheim Stasjoneringssted Trondheim Utlysning: 02.03.2005 Søknadsfrist: 18.03.2005 Søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. 4 ledige lokførerstillinger i Trondheim Lokførerlederområde. NSB AS Drift Nord søker etter 4 lokførere med stasjonering Trondheim. Tiltredelse snarest. Spørsmål vedrørende stillingene rettes til: Lokførerleder Sverre Wolden, Trondheim, tlf. 916 72326.

Mantena AS ble stiftet 1. januar 2002. Selskapet har 900 ansatte fordelt på 7 vedlikeholdsenheter og er et moderne, fremtidsrettet selskap med en forretningsmessig drift med basis i vedlikehold av rullende materiell for NSB AS. Vår kunnskap og lange erfaring om vedlikehold av jernbanemateriell har skapt et unikt miljø i norsk og internasjonal sammenheng. MANTENA AS Mantena AS - 04/05. Innkjøper. Grorud Utlysning: 04.02.2005 Forlenget søknadsfrist: 13.03.2005 Skriftlig søknad sendes til: Mantena AS v/ Assistor Personal 7491 Trondheim Søknadspapirer returneres ikke. Mantena A/S, Sentralt Innkjøp, har ledig stilling som innkjøper. Den sentrale innkjøpsfunksjonen kjøper inn varer og tjenester for ca. 300 millioner pr. år. Stillingen er geografisk plassert på Grorud. Arbeidsoppgavene består av: -Løpende innkjøpssaker / bestillinger. -Søke etter nye leverandører. -Registrereringsarbeide, tilrettelegging i Irma vdr priser, leveringstider, leverandørregister osv. Det vil bli lagt vekt på at søker har gode PC kunskaper i tillegg til personlige egenskaper som serviceinnstilling, resultatorientering og samarbeisegenskaper. Noe engelskkunnskaper er nødvendig. Erfaring fra innkjøp er en fordel, men det vil bli gitt opplæring i innkjøpsfaget samt stilt krav om at søker er villig til gå på Nimas, eller tilsvarende, opplærinskurser i innkjøp. Referanser fra tidligere arbeidsplass oppgis. Lønn avtales ihht Mantenas generelle lønnssystem. Forespørsel om stillingen kan du gjøre til: Ola Gutuen, tlf. 231 51156 / 916 51156.

Vingehjulet 2-05 35

12-mars-VHJ-05_zg.p65

35

10.03.2005, 07:36


Returadresse: NSB B-post

0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseenfring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adresen

MIN JOBB

Simulerer på hel tid Ottar Haslestad var elektriker av utdannelse da trekkraften mot lokomotivet ble i overkant. Dette skjedde i 1988 og Ottar ble tatt opp som lokomotivføreraspirant. I dag har han kunstige lokomotiver i alle kroker.

Ottar Haslestad Leder av simulatorsenteret Bor på Konnerud i Drammen Gift To barn 20 og 15 år Utdannet: Elektriker og lokomotivfører Alder: 41 og et halvt

Senterlederen ble autorisert i 1991 og ansatt som lokomotivførerassistent på godslokomotiv. Da assistentstillingene ble fjernet fra NSB og godstogene ble bemannet med en person i 1993, fikk han tittelen lokomotivfører. Dette er et yrke som han har mye glede av. — Det er jo moro å kjøre tog, sier han og henviser til sin erfaring med ulike togtyper. — Jeg har kjørt godstog, flytog og nesten alt som går på skinner i NSB. Unntaket er dresin, men det får vi prøve å gjøre noe med til sommeren. I tillegg setter han stor pris på at lokomotivførertjenesten er en svært selvstendig stilling. — Grunnen til jeg ikke kjører tog i dag, er helgekjøringen. Det går dårlig i kombinasjon med små barn på hjemmefronten. Haslestad er fremdeles godkjent som fører, men har ikke hatt stilling som lokomotivfører siden 1998. Han begynte på personalkontoret for å jobbe med oppgjør, og han var der fram til høsten 2000. Da begynte han på NSB skolen, som det i dag heter. Tre år senere ble han knyttet til simulatorsenteret for å

ferdigstille dette og lede avdelingen. Simulatorsenteret ble ferdig våren 2004, noe som har ført til at lokomotivførere nå kan perfeksjonere seg uten å skade materiell og infrastruktur. Ottar synes det er veldig spennende å arbeide med teknikk, og han føler han blir flinkere som instruktør. En erfaring han har fått med seg herfra er at refleksbåndet på indre hovedsignaler på signalstolpene må ikke gå helt rundt. Føreren skal vite at han fremdeles er inne på stasjonen og ikke la seg lure av baksiden på en stolpe. — Dette var jeg ikke oppmerksom på tidligere, sier han. Utenfor arbeidstiden har hobbyen vært knyttet til barnas aktiviteter. Tidligere var det skolekorps, men nå har sønnen begynt med roing. Ottars bidrag er å kjøre bil og bære mat. Til våren skal han gjøre noe for seg selv. Han skal bygge på huset. Ellers har han ett nyttårsforsett. Han skal gå hjem fra jobb hver dag. — Jeg har nemlig en kropp som er formet for fart og spenning. Dråpeformet! TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEIL

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.

36

Vingehjulet 2-05

12-mars-VHJ-05_zg.p65

36

10.03.2005, 07:36

Vingehjulet 02 2005