Page 1

Vingehjulet

© 2002

Internavis for NSB BA - Nr 2 februar 2002

I riktig tid 2002 skal bli et handlingens år, hvor vi vil gi kundene: Godt vedlikeholdte tog. Rene tog. Tog som går og kommer i rett tid. Informasjon om forsinkelser. En infrastruktur som holder mål. Side 6, 7

Samspill i opplæring

4

Kontroll gir inntekter

13

Hva skjer i Bjørvika?

12

Klart for Skarverennet

21

Vedlikeholder egne lok

Side 17

Foto: Rune Fossum

Vingehjulet nr 2 - februar 2002

1


Medlemmer av Stortingets samferdselskomité på den nye stasjonen i Sande i Vestfold. Foran fra venstre: Anne Berit Andersen (H) Vest-Agder, komitéleder Petter Løvik (H) Møre og Romsdal, Odd Holten (KrF) Østfold, Heidi Sørensen (SV) Oslo, Hans R. Kjæstad (H) Oslo og Bjørgulv Foyn (A) Oslo. Helt til venstre Vestfold veisjef Roar Gärtner.

Vingehjulet Internblad for NSB BA

Krafttak for jernbanen? Utgitt av NSB v/ kommunikasjonsdirektør Audun Tjomsland, 23 15 40 38 audun.tjomsland@nsb.no Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks: 23 1 5 40 03 Lasse Storheil ansvarlig redaktør, 23 1 5 30 71 lasse.storheil@nsb.no Åge-Christoffer Lundeby journalist, 23 15 34 49 age-christoffer.lundeby@nsb.no Mari Øvrebø, journalist, 23 15 36 40

Ønskelistene er lange og kostbare når Stortingets samferdselskomité er på besøk i kommuner og fylker. Politikerne viser behovet for utbedring av en sving her, en ny bru der og ikke minst økte bevilgninger til generelt vedlikehold. For alle har en vei som kan bli bedre. Likevel er vår klare oppfatning etter fire dager med samferdselskomitéen i Telemark og Vestfold at jernbanen står sterkt og at alle ønsker seg flere tog, flere stopp og kortere kjøretid. Etter en staselig ankomst til Bø i Telemark med Signatur-toget på Sørlandsbanen, fikk komitéen høre Midt-Telemarks ordførere lovprise toget. De understreket sterkt hvor positivt det var at NSB likevel ikke vil redusere to Signatur-avganger på Sørlandsbanen. Men samtidig fikk komitéformannen overlevert to underskriftkampanjer, en for timetog på Bratsbergbanen og en annen mot nedleggelse av tidlig lokaltog Bø - Kongsberg. Kampanjen mot lokaltoget ga 1 500 underskrifter for et tog med 15 passasjerer i snitt per avgang. Toget står så sterkt i Norge at selv den minste reduksjon i tilbudet vekker de kraftigste reaksjoner. Av de store jernbaneprosjekter prioriterer Telemark fortsatt planlegging for en tidligst mulig gjennomføring av Eidangertunnelen mellom Porsgrunn og Larvik. Fra både industrien selv og fra regionens politikere fikk komitéen høre at industriregionen Grenland mener at dagens jernbanestrekning langs Farrisvannets krokete kyst ikke er god nok. Uten en Eidangertunnel i sikte, tror de at Vestfoldbanen snart får Larvik som endestasjon.

mari.ovrebo@nsb.no

Medarbeidere: Arvid Bårdstu, 23 15 35 38 arvid.bardstu@nsb.no

I Vestfold gleder de seg over en ny firefelts E18, men de er samtidig svært opptatt av å få ned kjøretiden til Tønsberg. Med dobbeltspor hele veien, er en times kjøretid Oslo - Tønsberg ikke umulig. Dagens jernbanestrekning er i hovedsak uendret siden den ble bygget i 1880årene, bortsett fra overgang fra smalspor til normalspor ca. 1950 og et 13 km nytt dobbelspor ved Sande. Jernbaneverket mangler bevilgninger til en rask utbygging av dobbelsporet i Vestfold. I stedet tillater fylkespolitikerne stadig flere ekspressbusser fra Telemark og Vestfold til Oslo i direkte konkurranse med jernbanen.

Sigrun Dancke Skaare, 23 15 25 09 sigrund@nsb.no Preben Colstrup,

NSBs og Jernbaneverkets budskap til Stortingets samferdselskomité er at det er nødvendig å gjøre et krafttak for å bygge jernbanen i Norge opp til moderne standard. Jernbanen suser framover i Europa, særlig Frankrike, Tyskland og Italia kjører høyhastighetstog på nye dobbeltspor på kryss og tvers. Sverige og Storbritannia satser store summer på å ta igjen forsømt jernbaneutbygging, mens Norge sakker akterut.

23 15 35 00 preben.colstrup@nsb.no

Distribusjon: Bedriftssupport A/S 23 15 10 62

Kanskje er det duket for nettopp et slikt krafttak i dagens politiske situasjon. Etter at statsministeren selv skrev i Aftenposten for et par år siden at jernbanen er blitt sulteforet i mange år, har vi nå en regjering som har forpliktet seg til å satse på kollektivtrafikken. Vi har en samferdselsminister fra miljøpartiet Venstre, og vi har en meget aktiv og innflytelsesrik høyremann som miljøvernminister. Og samferdselskomitéen lyttet i hvert fall interessert til jernbanefolkets gode argumenter.

Layout: Arne, Eidal, Axentum kommunikasjon

22

Vingehjulet nr 2 - februar Vingehjulet nr 2 - 2002 februar 2002

Ha en god dag; – hver dag. Med vennlig hilsen Audun Tjomsland


Tidenes beste fra Nettbuss - Vi synes vi får litt for lite skryt når vi gjør det så bra. I all beskjedenhet tror jeg NSB har mye å lære av hvordan Nettbuss tenker og handler, sier en fornøyd administrerende direktør i Nettbuss, Arne Veggeland. Resultatet for 2001 ble et overskudd på drøye 46 millioner kroner. Det er tidenes beste resultat for bilvirksomheten i NSB. Veggeland forklarer at det er to hovedgrunner til at bussvirksomheten går så bra. - For det første hadde vi på høsten en svært gunstig pris på diesel. For en bedrift som hvert år kjøper tjuefem millioner liter diesel, er dette en vesentlig faktor. For det andre har vi hatt god inntektsutvikling på ekspressbusser og timeekspresser, forklarer Veggeland. Nettbuss har blant annet opplevd over 20 prosent vekst på ekspressbussene fra Sørlandet til Oslo, på utenlandsrutene og på rutene StjørdalTrondheim og Kongsvinger - Oslo. Og sjefen for Nettbuss tror at de gode tidene fortsetter. - For 2001 hadde vi et budsjett på 30 millioner kroner, og vi klarte 46 millioner

kroner i overskudd. For 2002 har vi et budsjett på 40 millioner kroner, og det er realistisk å oppnå. Med vedtatt statsbudsjett får vi ti millioner kroner mindre i refusjon på dieselavgiften, men vi skal likevel klare det, sier en optimistisk Arne Veggeland. Han tror at veksten for Nettbuss fortsetter gjennom å stadig utvikle selskapets kommersielle strategier, og gjennom målrettet arbeid med fylkeskommunene.

Utbytte I 2001 ga Nettbuss sine eiere, NSB BA, 16 millioner kroner i utbytte for året 2000. Dette er nøyaktig ti prosent av den startkapitalen som ble tilført den gang NSB Biltrafikk AS startet i 1997.- Det var første gang at vi ga et slikt utbytte, og vi

er innstilt på å gi våre eiere avkastning på de pengene de har investert i Nettbuss, sier Arne Veggeland. Tekst og Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Tett oppfølging av Type 93 Det er valgt en ny tilnærming for å løse problemene med Type 93. Både NSB og Bombardier retter nå full oppmerksomhet mot Type 93 for å løse de tekniske problemene som har plaget togsettene. Til tider har fem av våre 11 togsett vært ute av drift. Partene har blitt enige om å benytte samme arbeidsform som for Type 73 (Signatur) når det gjelder utbedring av Type 93. Type 93 er NSBs dieseltogsett med Agenda-utrustning som betjener Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen. Det er opprettet to grupper med kompetanse fra Bombardier og

Bombardiers underleverandører samt fra NSB. - Gruppene har høy kompetanse, og skal ta for seg henholdsvis «power-pack» (gear- og motorproblemer) og reservedelsleveranser, sier direktør for Materiell Jan Runesson. Gruppene skal rapportere til ledelsen i NSB og Bombardier én gang i måneden. Denne strukturen er valgt for å sikre nødvendig oppmerksomhet rundt og kompetanse på arbeidet.

Kartlegging En sentral arbeidsoppgave for gruppene er å finne årsaken til feil og finne løsningene på disse. På bakgrunn av dette vil det bli laget et plan for gjennomføring av arbeidet.- Leverandøren har per i dag ingen overbevisende tilnærmingen til hva som er problemet med motor og gear

på Type 93. En grundig kartlegging er derfor helt nødvendig for å finne varige løsninger på problemene, forklarer Runesson.

Strenge krav til leverandøren Den nye struktureringen av arbeidet skal sikre god oppfølging og dokumentasjon på hva som må gjøres for å få utbedret manglene som gjenstår. - NSB er en liten operatør som har stor oppmerksomhet i Bombardierkonsernet fordi vi har en meget sterk kontrakt og god dokumentasjon på hva som har hendt, understreker Runesson. Bombardier er et verdensomspennende konsern som blant annet produserer flytypene Twin Otter og Dash. Snøscootermerkene Ski-Doo og Lynx er også produkter som Bombardier produserer. Tekst: Mari Øvrebø

Vingehjulet nr 2 - februar 2002

3


Å JOBBE I NY ORGANISASJON

Lokførere på kurs. Fra venstre rundt bordet: Rolf Inge Haaland, Rune Larsen, Sven M Lutsi, Egil Ove Vold, Terje Havsø (instruktør) og hovedinstruktør Einar T Mong.

Muntre typer på typekurs i Stavanger Lokomotivførerne i Stavanger har satt seg på skolebenken igjen. Det må alle som skal kunne kjøre nye sett, og i år kommer det nye lokaltoget til Jærbanen.

Egil Ove Vold er meget godt fornøyd med førermiljøet på Type 93.

Det er ikke som i bilbransjen. Har du kjørt opp i en Mercedes, kan du også kjøre en Opel. Men for skinnegående materiell er det sånn at en trenet lokomotivfører trenger ti dager til teoretisk og praktisk utdannelse før han kan ta eksamen og kjøre type 72. Etter bestått eksamen skal han ut på skinnene i tre dager for å overbevise instruktøren om at hans nye kunnskap ligger under huden. - Holder han ikke mål da, må han inn på kurset igjen, sier hovedinstruktør Einar T.Mong. Han er instruktør for en munter liten gruppe som får undervisning på Kvaleberg i Stavanger. Han kjenner det nye settet godt etter å ha fulgt utviklingen av type 72 i to år. Han har eksamen fra Ansaldo Breda som ble avlagt helt ute i tåspissen til Italia-støvelen og er dermed godkjent av leverandøren som instruktør for lokledere, -instruktører og førere. Mong har fulgt produksjonen av settene fra start til mål siden våren 2000. Fra august 2000 til januar i år har han fulgt testprogrammet i Drammen og vært med og laget opplæringsmoduler for både konduktører, lokomotivførere og instruktører.

Kan alt

Type 93 får skryt så langt.

4

Når lokomotivførerne kommer ut med eksamenspapir i handa, er de i stand til å gjøre alt som trengs for å håndtere det nye toget. I tillegg til å kjøre det skal de kunne rigge, flytte, ha tilsyn og håndtere settet i kritiske situasjoner. Modulen for førerne inneholder betjeningsinstruks, systembeskrivelse og lokførerhåndøkene som Mong har gitt sine bidrag til. Konduktørpersonalets opplæring blir rettet mot Vingehjulet nr 2 - februar 2002

betjening av rullestolrampe, stenging av dører, isolere, P.I.S. (passenger info systems), tømming av toalett, sette fast og lading av rullestol og håndtering av stellebord.

Stavanger først Alle 36 førere i Stavanger skal være ferdig 10. juni og dermed klare til å kjøre det nye toget i rute på Jærbanen fra sommeren av. På Østlandet må vi vente litt lengre. Ansvarlig for opplæringen, Erik Stenseth i Drammen sier at han tidligst vil komme i gang med opplæringen i mai. – I første omgang skal vi lære opp 55 mann for å kunne betjene første pendelen med nye sett. Hvilken pendel som kommer først kan jeg ikke si med sikkerhet, men de mest aktuelle er Kongsberg Eidsvold, Spikkestad - Moss, Skøyen – Kongsvinger og Skøyen - Mysen. Men vi må nok regne med at vi tar sommerferie i 2003 før alle på Østlandet er opplært, sier han. Lokomotivfører Egil Ove Vold sier at det nye toget virker veldig bra. - Den største merkbare forskjellen fra 69-settene er at kunden vil få langt bedre komfort i type 72. Det blir klimaanlegg i alle vogner og flere inngangsdører slik at det blir lettere å få passasjerer av og på, sier han.

Månedskort til 72 Einar T. Mong forteller om en begeistret reisende på Egersund stasjon. – Han ønsket å bestille månedskort til det nye settet! Kjøreteknikken er mer behagelig, toget går stillere og det er lettere å betjene. Toget er også svært godt å kjøre manuelt om det er nødvendig. Settene som skal trafikkere Jærbanen kommer til landet i slutten av april. Med dette kan Jærbanen utvikle seg og øker nå tilbudet med 50 prosent setekapasitet. Når vi åpner de neste julepresangene, er alle 69-sett skiftet ut. – På høy tid, sier lokomotivførerne på kurs i Stavanger. Tekst og foto: Preben Colstrup


Konduktører og lokførere i samspill under opplæring I mars vil for første gang konduktører og lokførere komme sammen og få opplæring. Dette skjer i forbindelse med et en dags kurs i sikkerhetsrelaterte fag.

Konduktør- og lokomotivførerinstruktører på kurs sammen Foto: Erik Nymark

- De to yrkesgruppene jobber tett sammen i det daglige liv. Dette bør gjenspeiles i opplæringen, sier opplæringssjef NSB Drift Bjørn Østenengen. Grunnopplæring innen konduktører og lokførere vil foregå atskilt som før. Det er kun på områder hvor en ser klare fellestrekk at en forsøker å kjøre dette sammen. Dette er bl.a. innen el-sikkerhet, førstehjelp, trafikksikkerhet og når det gjelder kundebehandling og merkevarer. - På disse områdene kan nettopp samarbeidet mellom de to om bord være avgjørende for resultatet. Da er det viktig å få trent på dette sammen. Opplæringssjefen sier at dette selvfølgelig ikke alltid er like lett å få til i praksis. De to yrkesgruppene følger et ulikt løp i den øvrige utdannelsen og da er det ikke alltid at det passer.

Endringer i opplæring Opplæringen innen lokomotivføreryrket vil gå som før enn så lenge. Der foreligger det allerede som kjent forslag om at dette skal overtaes av det offentlige. Innen konduktøropplæringen arbeider en imidlertid med en forbedret struktur hvor en skal kunne følge ulike moduler fra billettør til togsjef. Det vil da kunne bli enklere å skaffe seg en helhetlig oversikt over behovet for bemanning for alle produkter. På områdene merkevarer, kundebehandling og salg er det innledet et samarbeid med Merkevareskolen og Salgsskolen. I den forbindelse er det forslag om en utvidet modul. Av nåværende kull, er 17. april dato for ferdig uteksaminering av nye lokomotivførere og 18. mars for nye konduktører. Nye aspiranter starter sin opplæring 25. februar for lokomotivførere og 2. april for nye konduktører.

Sigrun Dancke Skaare Samarbeidet mellom de to om bord kan være avgjørende for resultatet. Da er det viktig å få trent på dette sammen, sier opplæringssjef NSB Drift Bjørn Østenengen Foto:Tonje Haagsma

● Opplæring NSB Drift ● Opplæring NSB Drift styrer grunnopplæring for lokomotivførere, konduktører og instruktører. ● Utarbeider opplæringsplaner/moduler i henhold til gjeldende krav i samarbeid med Merkevare- og Salgskolen ● Avdelingen består av 11 rådgivere med bakgrunn fra konduktøryrket, lokomotivyrket og som togleder. ● Avdelingen ledes av opplæringssjef Bjørn Østenengen. ● En rådgiver har ansvar for et kull aspiranter hele veien og knytter til seg fagpersoner underveis i opplæringen. ● Lokføreropplæringen varer i ca. 18 måneder ● Konduktøropplæringen varer i ca. 5 måneder ● Instruktøropplæring i yrkespedagogikk

Vingehjulet nr 2 - februar 2002

5


Å JOBBE I NY ORGANISASJON

Planleggingsperioden er over

2002 blir handling Ny visjon, nye mål, nye strategier, organisatoriske endringer, nye ledere. Dette er fasiten fra i fjor; i utredningens eller planleggingens år. 2002 blir året da planen skal realiseres. En omfattende plan er laget for endringene (se ramme) som vil bli synlige i år. Konserndirektør Rolf Roverud, som ledet omstillingsprosessen i fjor, er klar over at vi står foran en større jobb i NSB når vi skal realisere planene vi la i fjor. – Vi laget en analyse for hva som skal til for at vi skal bedre resultatene våre, og de tiltakene vi setter i verk skal gjøre oss bedre; og vi vet hvordan. Forbedringsprosjektene er definert. Nå skal vi realisere dem. Vi gjør dette for å kunne bli konkurran-

Bort med skottene i NSB, sier Rolf Roverud.

sedyktig. Hvis vi ikke er forberedt kan vi være «ute av business» før vi vet ordet av det, sier Roverud. – Hvor vil vi se handling? – For eksempel skal vi utvikle ny grunnrutemodell som sikrer ressurseffektivitet i forhold til infrastrukturen. Nye og rimeligere salgs og distribusjonskanaler er på trappene, og vi skal gå gjennom personal, regnskap og dokumentadministrasjon med tanke på riktig kvalitet til

Foreslåtte tiltak

Prioritet 1 ● Forbedret produksjonsplanprosess og utvikle ny grunnrutemodell ● Oppgradere salgssystemene og videreutvikle distribusjonskanaler ● Utnytte prismuligheter/yield management ● Systematisk trafikksikkerhetsarbeid ● Styring av vedlikehold, inkludert avhending

Prioritet 2 ● Aktiv relasjonsbygging/samfunnskontakt ● Bygge merkevare Signatur ● Mer effektiv prosess «Kjøre tog og yte kundeservice» ● Forbedret prosess «Operativ styring av driften» ● Kostnadsreduksjon togrenhold ● Redusert energiforbruk ved kjøring/bedret kjøreopplæring ● Utvikle prosessen «Forvalte operatørlisens» ● Effektivisere personalprosessene ● Effektivisere regnskapsprosessene ● Effektivisere intern service og administrasjon ● Utvikle alternative pensjonsordninger

6

Vingehjulet nr 2 - februar 2002

Forutsetninger for å lykkes: ● Ny styringsprosess ● Videreutvikling av forretnings- og arbeidsprosesser ● Intern kommunikasjon i endringsprogrammet ● Lederskap/kompetanse ● Navo/nye avtaleformer ● Informasjonsarkitektur


ens år riktig kostnad. 16 konkrete tiltak er definert. Lederskap er et av seks områder som er forutsetninger for at vi skal lykkes. – Vi vet også hvordan vi skal utvikle lederskap, og i mars er vi i gang med et lederutviklingsprogram. Lederne må bli bedre for at de skal kunne nå de mål som settes til dem. Utvikling av ledere må være forankret i virkeligheten. Det vi gjør skal skje i reelle arbeidssituasjoner. Dette gir bedre lederskap i praksis. Og ledere som er tilpasset dette århundret, sier Roverud.

– Vil kunden merke forskjell? – For kunden betyr basiskvalitet alt.Trafikksikkerhet og punktlighet er det viktigste. Når det gjelder punktlighet vil vi være mer konkrete. Vi skal påpeke infrastrukturproblemer overfor eieren og overfor Jernbaneverket. Vi skal påpeke at saktekjøringer mellom Eidsvoll og Lillehammer på Dovrebanen har følgekonsekvenser for Vestfoldbanen. Vi skal jobbe sammen med JBV med punktlighet. Men ledelsen i NSB skal holde trykket oppe utad for å støtte opp om våre egne folk som jobber med disse problemene i det daglige, understreker Roverud. Roverud sier videre at det er viktig å få synliggjort konsekvenser omkring infrastruktur. – For å bli kundenes favoritt må vi være punktlige. Vi må klart si fra hvorfor vi ikke greier å levere: enten det gjelder infrastruktur som ikke holder mål eller på grunn av vår egen udyktighet. Vi må skape forståelse for sammenhengene mellom dette ute hos kundene, sier konserndirektøren. NSB må være tydelig på hvor toget har sin konkurransekraft. – Vi må få politikerne til å velge rett for hvor ressursene skal settes inn. Disse rådene må være basert på de fremtidsmuligheter vi ser for toget, og ikke preget av nostalgi og dagdrømmer, sier Roverud.

Krevende organisering – Vi skal ha stor oppmerksomhet rundt den nye organisasjonsformen som er etablert. Vi må sikre samspill mellom resultatenheter og prosessene (salg, marked, materiell drift) best mulig. Når regionsjefene i Bergen, Stavanger eller Trondheim har ledermøter, er det ikke egne ledere for egne enhet som møter, men representanter for drift, marked, materiell og salg. Disse skal sammen sørge for gode leveranser til kundene, og at det skjer uten sløsing med pengene. Fungerer dette får vi en organisasjon som jobber godt sammen på tvers, sier Roverud. Men vi må ikke glemme den daglige driften når vi går i gang med tiltakene som er foreslått. Vi skal forbedre resultatet på en halv milliard kroner. De foreslåtte tiltakene skal hjelpe oss med dette, sier Roverud. Tekst: Lasse Storheil Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vi må si fra når infrastrukturen ikke er god nok. Foto: Rune Fossum

Vingehjulet nr 2 - februar 2002

7


Å JOBBE I NY ORGANISASJON

Enhetlige løsninger ved avv Jeg synes at vi i avvikssituasjoner må vi ha et mer strømlinjeformet system i NSB. Vi har hatt mange hendelser de siste årene og folk gir oss ros/ris for dette. Omdømmet skapes gjenom måten vi takler avvik, mener Henning Lode i Stavanger. Han snakker av erfaring. Han er tidlig innblandet når noe skjer. Den verste hendelsen i løpet av de siste par årene var ved Egersund for snart to år siden da fire ungdommer ble drept i en tragisk hendelse på en planovergang. – Da er det viktig å ha rutiner som er så drillet at vi handler nærmest på instinkt. Jeg føler at vi ikke har samme praksis overalt i NSB. Det savner jeg, og jeg utforder til stadig mer øvelse på dette viktige området for oss. Enda flere må involveres. Vi må få faste rutiner for å håndtere både egne ansatte og passasjerer når noe skjer, f.eks. ved selvmord. Dette er en påkjenning for våre folk og vi har systemer som fanger dette opp på kort sikt. Jeg mener dette må følges opp også lang tid etterpå. Videre må vi kunne gi passasjerne våre en god forklaring på det som skjer både på uhellsstedet og ved at vi tar kontakt med dem telefonisk etterpå. Som oftest er dette overkommelig. Men vi må ha personer i organisasjonen som synes denne jobben er ok å gjøre, sier Lode.

hendelsene først er ute, sier Lode. Ledere må også ha en mulighet til å følges opp. Som oftest blir lederen glemt i dette bildet. Derfor tror jeg at vi har en jobb å gjøre med å bygge opp systemer som sikrer at ledere får en fornuftig oppfølging i ettertid, sier han. Lode oppfordrer til engasjement rundt arbeidet med å ta vare på folk ved uønskede hendelser.

Trenger samordning Når det gjelder oppfølging av egne ansatte mener jeg vi har et godt system, sier konsernoverlege Ole Jørgen Hommeren. Drops får melding om avvik og varsler leder, verneombud og BHT. BHT tar deretter kontakt med de involverte. Det er fint at vi samordner oss.

Følge opp familien – Ved uhell skal vi også tenke på våre ansattes familier og kunne fange opp eventuelle reaksjoner på hjemmebane. Ofte er det enkle spørsmål som bare krever enkle svar. Har vi ledere som kan snakke i slike tilfeller tror jeg at omdømmet til NSB blir bedre. Jeg vet at vi har kollegastøtte og vi har også systemer lokalt i Stavanger som fungerer i alle fall i følge tilbakemeldinger fra politiet, og jeg håper mine medarbeidere også sitter med den opplevelsen eller i de minste gir tilbakemelding om det ikke stemmer. Men vi må drille dette og kunne være trygge når 8

Vingehjulet nr 2 - februar 2002

Viktig med et godt system ved ulykker, påpeker planovergang i 2000. (Foto: Alf Ove Hansen, Scanpix)

– Bare i de færreste tilfellene rykker BHT ut direkte. Hvis leder eller ansatte sier at BHT må komme så rykker vi selvsagt ut, sier Hommeren. Men det gjøres en avtale om oppfølging i løpet av et døgn eller to og også noen uker senere hvis behov. I tillegg har vi i nord opprettet en såkalt kollegastøtteordning der kolleger også er inne og støtter i vanskelige saker. Der eksterne (passasjerer) er involvert i uhell rykker vi ikke ut, men kan stå til rådighet for NSB hvis det er ønskelig. Vi var inne på Åsta og Setså på forespørsel. Vi mener det er viktig at BHT er med når man først samler passasjerer for å få

bedre kommunikasjon. Vi kjenner jo hvordan folk reagerer i slike situasjoner. Når det gjelder egne ansatte fungerer systemene våre godt. Men det kunne vært laget en ordning der vi følger opp ledere og de som hjelper i sterkere grad enn vi har gjort hittil. Mange har tøffe tider i slike sammenhenger og det er ikke alltid at noen spør hvordan hjelperen har det.

Følge opp passasjerer Rutinene våre er bra og vi reagerer likt når det gjelder egne ansatte over hele landet. Men jeg synes vi godt kan vurdere oppfølging av passasjer. Når er det en så omfattende hendelse at vi er nødt til å samle passasjerene? Vi skal også vokte oss vel for å gå det lokale helsevesenet i næringen. Jeg tror vi vil kunne få mye hjelp av den løsningen for krisehåndteringen via nett som nå foreslås, Men også her må vi huske på at vi ikke skal gå den lokale skadestedsledelse i næringen, påpeker Hommeren. Tekst: Lasse Storheil


ik

Bjørn Adde viser ett av mange produkter som Bedriftssupport leverer.

Lykkelig skilsmisse Henning Lode. Her fra ulykken ved Holan

Vi er i gang – Det Henning Lode etterlyser er vi i ferd med å systematisere, sier Preben Colstrup. Han leder et prosjekt som tar sikte på å opprette systemer for takling av akutte situasjoner via web (vårt elektroniske nettverk). – Dette handler om vår beredskapsplan på strategisk nivå, og hvordan vi håndterer informasjon i krisesituasjoner. Det nye systemet skal også kunne ta seg av pårørendehåndtering som vi har strevd med å få på plass i styringssystemet. Derfor er det bra at Lode tar opp denne problematikken. Vi håper å ha et system på plass i løpet av våren, sier Colstrup. Det skal etableres et såkalt call-center der det vil være mulig for de pårørende å kunne få informasjon om hvor en skal henvende seg. Men vårt system blir uansett et tillegg til de eksisterende systemer som redningsledelse og lokal redningssentral oppretter på skadested. Vi er underlagt rednings- og skadestedsledelsen i en krisesituasjon, understreker Colstrup.

Frem til sommeren 2000 var de kjent under navnet NSBs hustrykkeri. Fra 1. juli 2000 har de vært eget aksjeselskap, under navnet Bedriftssupport. Vingehjulet har besøkt dem på Tomtekaia for å finne ut hvordan livet har vært etter NSB. - Da NSB Service skulle deles opp var det ikke noe naturlig sted for oss å være, derfor ble vi spurt om vi kunne lage vårt eget selskap. Noen av de ansatte satset egne penger til aksjekapital, og startet sitt eget as, forteller administrerende direktør i Bedriftssupport AS, Jan T. Bulling. Til tross for mye jobbing har oppstarten gått greit Selv om Bedriftssupport er eget selskap utgjør NSB og JBV hovedoppdragsgiver. Om lag 80 prosent av omsetningen går til disse selskapene. - Vi leverer trykksaker til både Jernbaneverket og NSB, i tillegg selger vi kontorrekvisita til NSB, sier daglig leder Bjørn Adde. Han forteller at de bevisst har satset på trykksaker i mindre kvanta, og såkalt print on demand.

Fleksible løsninger - Tidligere hadde vi to konvensjonelle trykkmaskiner, men nå har vi kun avanserte kopimaskiner igjen.Trykksaker er ikke hva det engang var, og nå kan vi tilby mer fleksible løsninger, forteller Adde. Bjørn Adde tror at de har store fordeler som egen bedrift. - I og med at de fleste ansatte også er aksjonærer har vi oppnådd en stor grad av interesse for bedriften blant oss som jobber her. Dermed jobber vi alle aktivt for å bli bedre, både som bedrift og som arbeidsgiver. Gjennom allmøter og delaktighet løser vi de fleste problemer, utdyper Bjørn Adde. Han mener at de har fått et løft av å være egen bedrift. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

● Bedriftssupport AS ● Hovedgeskjeft er trykkeri-, ferdiggjørings- og distribusjonstjenester ● Leverer også kontorrekvisita til NSB ● Stiftet 1. juli 2000 ● Ni ansatte ● Seks ansatte og en tidligere ansatt eier aksjene ● 80 prosent av oppdragene er fra NSB og JBV ● 20 prosent av omsetningen er fra mindre oppdragsgivere ● Årlig omsetning på om lag 13 millioner kroner

Vingehjulet nr 2 - februar 2002

9


-Jeg skulle bare hjelpe til et par dager med å kjøre skolebuss. Nå har jeg vært bussjåfør i 15 år, sier Arne Gimle.

Privilegert fører av flaggskip Nettbuss Travel

Turbilavdelingen til Nettbuss l l l l

Leier busser og mannskap av Nettbuss 9-12 ansatte i Oslo 38 mill. kr. i omsetning i 2001 250 000 i overskudd

Peer Gynt Tours heleid av Nettbuss Travel l l l l l

10

40 mill. kr i omsetning i 2001 5 ansatte i Oslo 1 selger i Bergen Gudbrandsdal Reisebyrå, Vinstra, 3 ansatte Tele-Reis, Brumunddal, turoperatør, 3 ansatte

Vingehjulet nr 2 - februar 2002

Etter hvert bleArne Gimle fast sjåfør på Østfold Bilruter. Selskapet ble kjøpt opp av NSB. Siden sommeren 2000 har Gimle vært fast på selskapets stolthet, konferansebussen, på oppdrag for Nettbuss Travel. -Nå er jeg privilegert. Etter mange år som sykepleier i psykiatrien og bonde i Ørje har jeg det godt. -Mercedesen er virkelig bekvem for føreren. Setet reguleres elektrisk, bussen ligger godt på veien og den er fresk til tusen! Bak er det møtebord med sju plasser. I tillegg kommer fire firemannsbord. Fem skjermer kan brukes både til video og pc. Kjøleskap, kaffetrakter, pølsekoker og sentralstøvsuger hører med. Og dobbelt sett batterier. 34 kunder er det god plass til. Turkjøringen omfatter alt fra småturer lokalt i Oslo til gruppereiser til Nordkapp eller nedover i Europa. -Jeg snakker engelsk og tysk, og noen høflighetsfraser på fransk, det siste er utrolig viktig, å spørre om de har sovet godt, for eksempel.

Åpent ansikt Det grunnleggende er at sjåføren møter kundene med et åpent ansikt. De skal ikke på noen måte være redde eller betenkte. Og ikke skal jeg være masete, så det blir noe stress. -Er stemningen god respekterer kundene også lettere påbud ombruk av belte, forbud mot å stå og å røyke.


Arne Gimle stiller med ren konferansebuss så sant det er mulig. - Mercedesen er behagelig å kjøre, sier han.

- Vi har mye å lære av Peer Gynt Tours’ systematiske måte å jobbe på, sier Jan Sveen.

-Jeg er litt forsiktig med vitser, og aldri noen grove. Sjåføren skal alltid ta hensyn til hver enkelt av passasjerene. I høst kjørte han Stoltenberg & co. på valgkampturné. Matlaging i Lom sammen med Bjarne Håkon Hansen og Brimi´n var noe han opplevde da. En annen gang hadde noen Israelske turister glemt en koffert som ble sendt etter til Geilo. -Kofferten ble åpnet med spesielt verktøy på flere meters avstand. Folk fra land i krigstilstand tar alle forholdsregler.

Utdanning Gimle vil jeg gjerne være med å gjøre noe med utvikling av turbilsjåfører. -Ser du på turbilsjåførene i dag er de gråhåra. Det bør legges til rette for sjåfører med småbarn. -Lønna må bli bedre. Og like viktig er det at arbeidet legges til rette så sjåførene kan være mer hjemme. -Det er også viktig at de som skal lære opp sjåførene er sjåfører selv, som kjenner problematikken, sier Gimle og legger til at han har sett stygge eksempler på det motsatte. Samarbeidet sjåførene imellom roser han, uansett hvem de kjører for eller hvem oppdragsgiver er. -Den dagen de ulike turoperatører samarbeider like god som sjåførene deres, har vi en sjans!

Av de aller største -Vel halvparten av vår omsetning er utlendinger i Norge, såkalt incoming, sier Jan Sveen, leder av Nettbuss Travel. -For disse har vi hatt opptil 70-90 busser på veien samtidig, som styres via et effektivt flåtestyringsprogram - Tempus. Dette er særlig turister fra Sørøst-Asia og Europa. De to andre markedsområdene er transport av norske grupper og turproduksjon. 1. november 2001 kjøpte Nettbuss Travel alle aksjene i Peer Gynt Tours (PG). Etter oppkjøpet er Nettbuss Travel blant de aller største på gruppereiser med buss. -For oss var det et strategisk viktig oppkjøp. Samtidig har vi mye å lære av PGs systematiske måte å jobbe på. De har delt produksjon og salg av turer i to avdelinger. Jeg merker tydelig at PG er en berikelse for fagmiljøet her. -Jeg håper dette fagmiljøet vil være en styrke også for våre enheter rundt om i landet som driver turkjøring, sier Sveen, og legger til at de har ambisjoner om å vokse på turproduksjon. Hittil i år har de hatt en pen økning i transport av norske grupper.

Tekst og foto: Svein Graadal

Vingehjulet nr 2 - februar 2002

11


Å JOBBE I NY ORGANISASJON

Skal gi penger i NSB-kassa – Da jeg ble ansatt var det allerede besluttet at ROM skal selges ut av NSB BA. En av de viktigste utfordringene er å gjøre ROM mer kjent i markedet. Vi skal utvikle eiendommer og selge for utbygging. Vi skal utvikle verdier for milliardbeløp de nærmeste år. Eiendommene kan benevnes som arvesølvet til NSB. Disse skal ROM utvikle og realisere og dermed hente ut mest mulig av eiendomskapitalen til NSB, sier Pål Berger (bildet). Den nye eiendomssjefen Pål Berger (48) kom fra det han trodde var store forhold i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) etter et kort mellomspill i egen bedrift. – Jeg trodde jeg hadde jobbet i en bedrift med stor eiendomsportefølje hva angår antall kvadratmeter bygningsmasse. Men da jeg kom til NSB fikk jeg en overraskelse. Jeg var ikke klar over at bedriften satt på så stor eiendomsmasse, sier Berger. 10 ganger større enn SiO, sier mannen som hele sitt voksne liv har jobbet med eiendomsrelaterte saker. – Det to viktigste sakene for oss nå er å få på plass investeringsbidraget for de enkelte aktørene i forbindelse med infrastrukturanleggene i Bjørvika, slik at vi kommer videre med utviklingsarbeidet, samt avklaring og gjennomføringen av grensesnittavtalen med JBV. Vi besitter store attraktive eiendommer i sentrale strøk av Norge som skal utvikles og har 20 mennesker som er drillet til å gjøre jobben. Vår jobb er å komme på kartet som en seriøs og viktig aktør i eiendomsbransjen gjennom våre utviklingsprosjekter i pressområder. Markedet skal vite om oss. Vi sitter på betydelig utviklingskompetanse. Det er stor oppmerksomhet rundt vår eiendomsmasse, og markedet skal være klar over at vi vil være en interessant samarbeidspartner de nærmest årene, sier Berger.

Vil veie tungt Bjørvika er den første store utfordringen. Videre utvikling vil på kort sikt være avhengig av en avklaring på hvordan infrastrukturkostnadene skal fordeles mellom aktørene . Den nye operaen vil ha en rolle i denne sammenheng. Som grunneier er vi forberedt på å ta en naturlig del av utviklingskostnadene sammen med stat, kommune og øvrige grunneiere. Vår andel av denne investeringen vil være med på å påvirke våre fremtidige inntekter i Bjørvika gjennom våre utviklingsprosjekter. ROM utvikler tomteområder i Bjørvika gjennom selskapet Oslo S Utvikling as, hvor vi eier 50 prosent. I samme område har ROM også egne utviklingseiendommer.

Spleiselag – Vi mener det kan ikke bygges ny opera i Bjørvika med det veinettet som er der i dag. Vi har vært i møte med departementene som erkjenner at staten må være den sterkeste aktør i en løsning av samferdselsspørsmålet. Resten må bli et spleiselag mellom grunneiere og kommunen der kommunen må ta ansvaret for Bjørvika 12

Vingehjulet nr 2 - februar 2002

som byutviklingsprosjekt, mens grunneieren må ta ansvaret for den interne infrastrukturen og koordineringen. Totalkostnaden for infrastrukturanlegg representerer betydelige beløp. Totalt skal det investeres ca. 30 milliarder kroner (bygg og infrastrukturanlegg) i utviklingen av Bjørvika i et 10-15 års perspektiv. Nærmere 1 million kvadratmeter bygningsmasse skal realiseres. – Reguleringsplanen for Bjørvika skal legges ut til offentlig ettersyn i mai år. Kommunen har forpliktet seg til at vi skal få frem en stadfestet plan i bystyret i mai 2003. Det betyr at vi vil være i gang med utbygging i Bjørvika i 2003, sier Berger.

Utvikle bydeler Det er ikke bare i Oslo store eiendomsprosjekter er under utvikling. ROM ønsker å være en sentral aktør gjennom byutviklingsprosjekter i flere av Østlandets store byer. – På Hamar har vi et gedigent prosjekt i strandsonen ved Mjøsa nær stasjonen på mellom 400 000 og 600 000 kvadratmeter.Til sammenligning like stort som Hamar sentrumsområde. Her ser vi for oss boliger, næringsutvikling, servicetilbud og hoteller; dette vil bli en ny bydel. På Sundland i Drammen har vi prøvd å få etablert et høyskolesenter. Dialogen med kommunen har vært god , men et konkurrerende prosjekt er kommet på banen i senere tid, slik at det i dag er uvisst om vi når frem med vårt forslag. Vi har også boligprosjekt i Tønsberg, på hver side av sporområdet, som er nærmere 50 000 kvadratmeter stort. På Kongsberg skal det etableres kollektivknutepunkt og bygges ut 40 000 kvadratmeter nye boliger og næringsbygg i stasjonsområdet. Våre eiendommer har en sentral beliggenhet og er attraktive med et betydelig utviklingspotensial.

Utfordring En intensjonsavtale mellom NSB BA og Jernbaneverket ble signert før jul, og nå må vi få den effektuert på best mulig måte i samhandling med Jernbaneverket. I denne prosessen skal det avhendes stasjoner til JBV. Vi er avhengig av å finne konstruktive løsninger som også gir best mulig utbyggingsmuligheter på stasjonsområdene. Overflateparkering er med på å redusere verdiene av utbyggingspotensialer.Vi må vurdere parkeringsanlegg i egne parkeringshus ( bygge i høyden) og se på mulige relokaliseringer av parkeringsområder. Dette tror jeg vi i fellesskap med JBV skal komme frem til en enighet om, sier Berger. Tekst og foto: Lasse Storheil


Smilende togkontrollører på Ljan stasjon.

Sikrer millioninntekter Da ordningen med togkontrollører ble trappet opp i 1997 var det mellom sju og åtte prosent av de reisende i månedskortvognene som ikke hadde gyldig billett. Nå fem år etter er tallet halvert. Å sikre at passasjerene har gyldig billett er god butikk. På grunn av systematisk kontroll i månedskortvognene i lokaltrafikken sikres store inntekter. Hvert år skriver de 12 togkontrollørene på Østlandet ut mellom 6000 og 7000 gebyrer til personer uten gyldig billett. Men viktigst er det at frykten for å bli tatt genererer et større billettsalg. - De første ukene vi holdt på skjøt billettsalget på de store stasjonene i taket. Ryktet om kontrollørene spredte seg som ild i tørt gress og for eksempel Sandvika stasjon solgte billetter for en million kroner over budsjett den måneden, forteller en av kontrollørene. De ønsker ikke at Vingehjulet skal gjengi navnene deres, for det hender at folk som blir ilagt gebyrer kommer med trusler. - Selvsagt er denne jobben til tider psykisk belastende, men en god tone oss imellom gjør at vi takler hverdagen. Vår kundekontakt er spesiell, i og med at de utfører kontroll, og enkelte kan dermed føle seg truet. Vi forventer trøbbel når vi går inn i en vogn, og det går knapt nok en dag uten at vi har noen form for konfrontasjon, sier den ene av de 12. Og de fleste skjellsord har blitt kastet mot dem i løpet av karrieren.

Alle typer På spørsmål om det finnes noen typisk reisende uten billett trekker de litt på svaret. For deres erfaring er at de skriver gebyrer til alle typer mennesker. Forresten er ordet sniker strøket fra

kontrollørenes vokabular, det er et betent ord som provoserer ”reisende uten gyldig billett” unødvendig. - Noe av det viktigste er å ikke la seg rive med i en diskusjon, saksbehandlingen tar vi ikke i toget. Ved å opptre saklig og korrekt oppnår vi de andre reisende sin tillit, og det har kommet til nytte mer enn en gang. Vi skal ikke skremme kundene, forteller kontrollørene. Det er ingen tvil om at de med sine billetter i orden setter pris på at kontroll foregår. I tillegg til at samarbeidet med vanlige kunder går smertefritt er også kontrollørene avhengige av et godt samarbeid med vektere og politiet. - De er uunnværlige for oss. Sperrekontroller fører til at svært få ikke har billett ut av Oslo, og det er også til hjelp for den jobben vi gjør, understreker kontrollørene.

Alle unnskyldninger Ute i toget går alt for seg i rolige former. Kontrollørene har hørt de fleste unnskyldninger som finnes, og har opparbeidet seg gode kunnskaper om menneskelige reaksjoner. - Noen sitter med id-kortet klart, og godtar et gebyr, mens andre må innom krangling, sorg og sinne før de kan putte giroen i lomma, forteller to og halv striperne. Det er ikke rent få triks de har fått lære seg. For eksempel kan de helt uten videre fortelle hvor i toget de fleste uten billett sitter. Men selv om det kan være stritt innimellom trives kontrollørene med jobben sin. For at sikkerheten skal bli best mulig jobber de alltid i team. Og med en god porsjon humor, kaffe og samhold gjør de en viktig jobb for at NSB skal sikre billettinntektene sine. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 2 - februar 2002

13


Liv laga for gods i nord Han vet det meste om slanking. Både direkte og i overført betydning. Bengt Arvid Berg har vært med på alle omstillinger i gods de siste årene. For vel ti år siden var det 335 personer i gods. Nå er det 73. Men Berg mener CargoNet i nord er liv laga.

Sentrale spørsmål

Bengt Arvid Berg har vært med på mange slankeprosesser i gods. Nå håper han på godt vedlikeholdte spor og om en endelig avgjørelse for godsterminal i Trondheim.

G

odsmengden er stort sett den samme som før, men overgangen til container er merkbar. Men man har både vognlast og systemtog i sortimentet. – Det blir mer containere. Da det nå er åpnet for konkurranse på sporet, vil vi sannsynlig først merke denne i vognlast og systemtogsammenheng. Berg er ikke redd for konkurranse. Men han er litt bekymret for alderssammensetningen på arbeidstokken. – Vi begynner å bli godt voksne menn med et gjennomsnitt på over 50 år. Vi ønsker oss rekruttering, og er glad for at faget terminalarbeider er etablert.. CargoNet i nord omsetter for 330 millioner kroner i året, hvorav containertrafikken utgjør 220 millioner kroner. Utviklingen har bare gått en retning. – Mens det i 1993 i gjennomsnitt var 90 containere i døgnet over Trondheim er det i 2002 kalkulert med et gjennomsnitt på 320, sier Berg.

Berg er opptatt av to ting. Vedlikehold og plassering av godsterminal. – Det er avgjørende at sporet blir vedlikeholdt på en så god måte at kundene ikke lider. Ekstreme værforhold i januar førte til stengning av Nordlandsbanen i over to uker. Det tærer på et kundeforhold, understreker Berg. Han benytter anledningen til å berømme alle som jobber under slike forhold. Mange forsinkelser, som skyldes en rekke forhold, fører til mye jobb utover oppsatt arbeidstid.

Mer i rute – Det sliter på helsa å vite at man ikke blir ferdig til normal tid, men må vente med å gjøre jobben til tre timer etter at man egentlig skulle vært hjemme. Men folk takler dette bra. Men på lengre sikt er det uholdbart at vi ikke klarer å holde togene våre i rute. Utfordringene er store, sier Berg. Videre håper han at man klarer å komme i mål med debatten rundt plassering av ny godsterminal i Trondheim. – Vi er fornøyd med Brattøra og vet at vi skal klare å gjøre jobben godt herfra. Velger man Leangen, nord for byen, skal vi klare å gjøre jobben der også. Berg er en pragmatiker, men han er spent på fremtiden og har sterk tro på at CargoNet skal finne sin fortjente plass fremover. Tekst og foto: Lasse Storheil

Hittegods i NSB I forrige nummer tok Vingehjulet opp noen spørsmål angående NSBs håndtering av hittegods og informasjonen ut til kunden i forbindelse med dette. Konserndirektør Rolf Roverud vil nå ta opp saken i hovedledelsen. - Om ikke ansvar for hittegods er en oppgave for NSB, så er definitivt ansvaret for kunden en NSB oppgave, sier konserndirektøren. - Det er derfor uheldig at kunden blir en kasteball i systemet i sin jakt etter glemte saker og ting. Jeg vil ta opp situasjonen med hovedledelsen slik at vi sammen kan finne en helhetlig løsning på dette til kundens beste, sier Rovrerud. Sigrun Dancke Skaare

14

Vingehjulet nr 2 - februar 2002


Nytt og mer effektivt økonomisystem

Direktør strategi og styring, Kjell Haukeli, undertegner avtalen for nytt økonomisystem i NSB.

NSB-konsernet har undertegnet en avtale om kjøp av nytt økonomisystem.

Målet er å få effektivisert prosessene rundt regnskapsproduksjon, rapportering, systemvedlikehold og drift. Dagens økonomisystemer ble utviklet på 70-tallet, og funksjonalitet, brukervennlighet og teknologi bærer preg av dette. I tillegg til høye driftskostnader er det stor risiko forbundet med dagens systemløsning. NSB er snart det eneste selskap igjen i Norge som bruker disse systemene. Prosjektet med å kjøpe et nytt system startet i juni-01, og fredag 1. februar-02 skrev NSB under en avtale med PwC Consulting DA om kjøp av Oracle Financials som NSB-konsernets nye økonomisystem. I tillegg ble det inngått en vedlikeholdsavtale med Oracle Norge AS. Selskapene er strategiske samarbeidspartnere og gikk høsten-01 sammen om å gi et felles tilbud til NSB. NSB valgte PwC Consulting og Oracle som samarbeidspartner på grunn av trygghet i prosjektgjennomføring, at systemet har gode

funksjonelle løsninger, er brukervennlig og basert på en fremtidsrettet arkitektur.

Mer effekt – NSB ønsker å effektivisere arbeidsprosessene og dette systemet støtter opp om det, sier prosjektleder Anne Marie Øvrevik. I første omgang tar prosjektet sikte på å etablere en systemløsning for NSB BA, Arrive AS, Trafikkservice AS, Ekspressgods AS, CargoNet AS og Mantena AS, men systemet gir mulighet for å kunne tilby en total økonomisystemløsning for hele konsernet. Prosjektleder Anne Marie Øvrevik forteller at det vil bli opprettet en egen prosjektweb når hovedprosjektet starter. Systemet blir tatt i bruk per 1.1.2003. Det var prosjekteier Kjell Haukeli og visekonsernsjef Rolf Roverud som undertegnet kontrakten på vegne av NSB. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Togflight til Bergen Selger Inger Dalen, NSB Salg og distribusjon, og Oddbjørn Taraldsvik i AccesRail har tro på at reisebyråene vil selge flere togbilletter med nytt salgssystem. Fra 1. mars kommer reisebyråene til å selge ”flybilletter” også til tog. Den eneste forskjellen er at togbillettene vil inneholde både vogn og setenummer. Årsaken er at reisebyråene skal kunne selge togbilletter like enkelt som de i dag selger flybilletter. Siden midt på 80-tallet har reisebyråer med rett til å selge togbilletter benyttet et salgssystem kalt SMOD 29 eller RAK. Fra 1. mars er dette historie. Når en kunde kommer til reisebyrået og ber om en billett fra Oslo til Bergen nå, kan like gjerne tog 61 eller 601 komme opp på skjermen som en flight med Braathens eller SAS. - De ansatte i reisebyråene benytter i all hovedsak et salgssystem kalt Amadeus. Dette er et salgssystem de er fortrolige med, mens mange syntes det

var komplisert å selge togbilletter gjennom RAK’en, forklarer Inger Dalen, selger med ansvar for reisebyråene i Hordaland og Oslo.

Airline NSB Amadeus er utviklet for flybransjen og godkjent av den internasjonale flyorganisasjonen IATA. For at det i det hele tatt skulle være mulig å selge togbilletter i Amadeus, måtte NSB bli definert som et flyselskap. Derfor kommer NSB opp som ”airline code 9B” når kundebehandleren i reisebyrået åpner skjermbildet på terminalen sin. - Vi regner med at kunder som er vant til å bestille alle sine reisebilletter gjennom reisebyrå, nå lettere kan velge tog enn fly. Dessuten vil dette systemet, som kalles Global Distribution Systems, gjøre det enklere å kjøpe togbilletter fra utlandet, forklarer Oddbjørn Taraldsvik, mangeårig NSB-ansatt som nå arbeider for AccesRail – et selskap blant annet

NSB og SJ har vært med på å opprette nettopp for å finne enklere løsninger for salg av togbilletter gjennom reisebyrå.

Noen ulemper Salg av togbilletter gjennom Amadeus har også noen ulemper. Blant annet er det ikke mulig å ta ut billetter til opplevelsesturer som ”Norge i et nøtteskall” eller til grupper bestående av mer enn ni reisende samtidig. Det er heller ikke mulig å endre en billett utstedt av et reisebyrå på en stasjon. Det må gjøres av reisebyrået. - Å etterligne en togreise med en flyreise i deres salgssystem er ikke helt enkelt. I dag ligger det inne en begrensning i antall stasjoner vi kan legge inn på en strekning. Det betyr at det ikke lenger vil være mulig å kjøpe en togbillett til enhver stasjon på strekningen. Men dette forhandler vi om å rette på, sier Taraldsvik, som er overbevist om at reisebyråene med dette salgssystemet vil selge langt flere togbilletter enn med RAK’en.. Tekst og foto: Arvid Bårdstu

Vingehjulet nr 2 - februar 2002

15


73B som regiontog

Regionsjef Henning Lode (t.v) og lokførerveileder Rolf Tønnes Kvanvig testet 73B.

Type 73B skal avlaste 69E og lok og vogner i en periode framover til 2004 i regiontogene mellom Kristiansand og Stavanger. Sannsynligvis er alt klart til oppstart 18. mars. I dag benyttes to 69E-sett og lokomotiv og B3-vogner for de fire-fem avgangene som kjøres daglig på strekningen. – Ettersom 73B er godkjent og vi uansett blir belastet finanskostnader for disse togene, er det besluttet å bruke disse togene som regiontog mellom Stavanger og Kristiansand, forteller John Ove Svensli. Mens 69E har 162 sitteplasser har 73B, som i fysiske mål er prikk lik type 73 (Signatur), seteplasser til 242. 73B er kledt i Agendafarger, men det er ennå ikke tatt stilling til om toget skal driftes etter dette konseptet. – Alternativet til å benytte disse togene i trafikk, er at de er blitt stående i påvente av skifte av akslinger. Nå får vi sjansen til å teste ut ulike løsninger ombord samtidig som vi framstår som nyskapende i markedet, sier Svensli. Det blir ingen storslått lansering av 73B på Sørlandsbanen. For i løpet av 2004 skal togene etter planen vende hjem - for å ta seg av IC-trafikken i Østfold. Tekst Arvid Bårdstu Foto: Lasse Storheil

NSB vil eie Flytoget NSBs styre anbefaler at Flytoget AS fortsetter som eget aksjeselskap, 100 prosent eid av NSB BA der eierskapet er reelt. Det betyr praktisering av ordinære spilleregler i næringslivet i forholdet konsern - datterselskap, blant annet for å oppnå kostnadssynergier mellom Flytoget og NSB. Styret har lagt stor vekt på Flytogets sterke markedsposisjon og understreker at merkevaren videreføres og styrkes til kundenes beste . Stortinget skal våren 2002 behandle fremtidig eierskap til Flytoget AS, og Samferdselsdepartementet har bedt om NSB-styrets anbefaling.

Nytt IT-verktøy holder styr på personalet Nå kan den manuelle tid være historie. En IT-løsning er i ferd med å bli tatt i bruk med den følge at turnuslistene blir bedre og mindre arbeidskrevende. – Det er avgjørende at systemet blir tatt i bruk nå, slik at det blir testet og blir det verktøyet som vi ønsker, sier driftsdirektør Øystein Risan. Når man skal holde styr på 1 800 lokomotivførere og konduktører skal det ikke mye fantasi til for å se for seg at oversikten kan bli borte. Dermed blir det lett dobbeltarbeid og dyrebar tid går med for å oppklare og rette feil. – Det nye verktøyet kommer til å gi oss store muligheter til å gjøre dette arbeidet bedre og smartere og samtidig langt mer kostnadseffektivt, men det betyr at man virkelig tar det nye verktøyet i bruk, påpeker Risan. TPO er lett å si, men å gjøre det er noe ganske annet.Turnusplanlegging, personelldisponering og oppgjør er nemlig en tidkrevende og komplisert oppgave når det skal gjøres manuelt. Tenke seg til å få plassert alle førere og konduktører inn i rett tog til rett tid for en hel rutetermin. Turnusplanlegging betyr langsiktighet. Deretter har vi den mer kortsiktige, operative disponeringen av personellet . (Personelldisponering). Og når førerne har levert sin tjeneste, skal de ha lønn (Oppgjør) i forhold til faktisk utført tjeneste. Prosjektleder Rolf Haugen sier at dette prosjektet er etterlengtet. – Vi har holdt på med dette siden 1997, og en hovedgrunn til at vi har brukt så lang tid er at produksjonen er komplisert i seg selv i tillegg til det kompliserte regelverket, sier han.

Beslutningsgrunnlag Den langsiktige turnusplanleggingen er nå i full drift for konduktører og førere. I deler av bedriften er tjenestefordeling ute på utprøving, og resten av systemet skal være helt på plass i løpet av året. Et viktig mål for den langsiktige planleggingen er å kunne lage alternative planer for deretter å velge den beste. I dagens system er det ikke mulig å lage beslutningsunderlag basert på konsekvensendring av flere alternative planer. Det nye IT-systemet har en stort økonomisk besparingsmulighet. Å få rett fører på rett tog vil redusere avvikskostnader. En prosent bedring i en organisasjon med 1.800 ansatte vil forbedre det totale resultatet med titalls millioner kroner.

Bedre oversikt Heretter kan vi regne med å en optimal disponering av personalressursene. – Vi får bedre muligheter for å hente ut rapporter og statistikker og vi kan lage analyser og simulere både personalbehov og kostnader. Kort sagt: bedre oversikt i den operative disponeringen av mannskaper. Om det har vært krangel om hvem som skal kjøre toget tidligere, skal være usagt, men det er teknisk umulig sette to førere til samme tog fra nå av. Tekst: Preben Colstrup Foto: Olav Heggø

16

Vingehjulet nr 2 - februar 2002


CargoNet i Trondheim

Tar vedlikeholdet selv I snart et år har CargoNet (tidligere NSB Gods) hatt hånd om vedlikeholdet av sine lok i nord. 25 personer vedlikeholder de 19 DI-8 lokene. I tillegg repareres tre skiftetraktorer (såkalte 226”ere). Nå forbereder man seg for å kunne vedlikeholde den nye loktypen – T 66. Det er god stemning hos CargoNet på Marienborg i Trondheim. Det skyldes ikke minst det faktum at det er samkjørte medarbeidere som vet hva de holder på med. Men likeså viktig er det at de vet at det kun er opp til dem om CargoNet fortsatt skal gjøre vedlikeholdet selv. – Våre folk er stolt av det de holder på med, og vet hva de er Ole Gussiaas får skryt for gode for. Vi kjenner våre det gode arbeidsmiljøet DI-8´ere på godt og hos CargoNet på vondt. Friheten til å Marienborg. kunne bestemme hverdagen selv er også viktig for et godt miljø, sier Ole Gussiaas som leder CargoNets vedlikeholdsavdeling på Marienborg. I vel 18 år har 45-åringen hatt forskjellige vedlikeholdsjobber innen Marienborg. Han tror eierskap til jobben er viktig.

Koster ekstra – Hos oss er folk klar over at det må tas lastebil i bruk hvis et lok er ute av drift. Dette vet man koster ekstra. Derfor legger man seg ekstra i selen for å unngå økte kostnader, sier Gussiaas. Avdelingen på Marienborg omsetter for vel 35 millioner kroner i året. Av dette er nærmere tre millioner kroner skifting av hjul, som er spesielt for DI8. – Disse lokene er kjøpt inn etter 1995, så vi prøver nå å finne ut hvorfor det slites så mye hjul. Det er satt i gang et prosjekt med ny ståltype i hjulene, og vi er spent på om dette fører til redusert hjulslitasje. Vinterproblemer er helt normalt i den nordlige landsdel. – På denne tiden av året er det mye knuste speil og frontruter. Dette koster hundretusener av kroner hvert år og er et problem. Vi ønsker oss oftere visitasjoner i tunnellene i denne perioden for å kunne redusere unødvendige vedlikeholdskostnader, sier Gussiaas.

Noen av CargoNetterne på Marienborg. Bakre rekke fra venstre: Ottar Haugen,Terje Røstvold, Magnus Tro,Tore Haug, Frank Amundsen. Foran fra venstre: Lars Engelsøy, Olav Bergsmyr, Ole Gussiaas.

Nærhetsledelse Avdelingen til CargoNet i Trondheim praktiserer nærhetsledelse fullt ut. Når det røyner på med mange arbeidsoppgaver er det ingen ting som sier at de tre som administrerer ikke må ta på seg kjeledress og rusle ut i verkstedet og ta i et tak for at jobben skal bli gjort. – Tvert imot. Vi jobber gjerne på «gølvet» når det trengs, sier Gussiaas. Miljøet er godt. Det understreker alle som Vingehjulet er i kontakt med. Spesielt settes det pris på at bedriften spanderer lunsj en gang i blant når en ekstra innsats er utført. Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 2 - februar 2002

17


Kvalitet

Tiltak for bedre punktlighet

Både i uke 1 og 2 ble det registrert punktlighet på godt over 90 prosent på Østfoldbanen. På Dovrebanen derimot var tallene mer dystre i årets to første uker med henholdsvis 30 og 58 prosent.

= målet

Punktlighet til endestasjon tom uke 7 60

70

80

90

100

Ekspress Nattog Utenlandstog Signatur Østfoldbanen Vestfoldbanen Dovrebanen Gjøvikbanen Flytoget Kortdistanse Oslo-området Jærbanen Vossebanen Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

Det er fortsatt svak punktlighet på Dovrebanen med mange saktekjøringer. I uke 5 var vi helt nede på 28 prosent punktlighet på strekningen. Bare mellom EidsvollMoelv er det nå fire saktekjøringer som følge av feil ved infrastrukturen. Disse saktekjøringene vil sannsynligvis ikke kunne fjernes før i juni 2002, men vi er i kontinuerlig dialog med JBV som har lovet å se på muligheter til å få igangsatt noe av utbedringsarbeidene tidligere. Som følge av svak punktlighet på Dovrebanen blir også togene på Vestfoldbanen forsinket da materiellet kjøres direkte Dovrebanen-Vestfoldbanen.

Det er nå nedsatt et prosjekt hvor JBV og NSB samarbeider om diverse tiltak for å sikre bedret punktlighet på Drammenbanen da denne banen nå er spesielt utsatt på grunn av anleggs- og vedlikeholdsarbeider der. Prosjektet skal ta for seg alle kjente og ukjente årsaker til punktlighetsbrist på Drammenbanen i den hensikt å finne varige løsninger. Hovedhensikten er å finne de bakenforliggende årsaker og å løse disse forhold, slik at den totale forbedringen også skal kunne relateres til andre tog på strekningen. Målsetningen er at løsningen som finnes på Drammenbanen også kan skape ringeffekt for andre strekninger enten direkte eller ved å overføre aktuelle tiltak til andre strekninger.

Prosjekt på Drammenbanen I lokaltrafikken rundt Oslo varierer punktligheten fra 68 til 85 prosent. Årsaken til forsinkelsene her ligger bla. i feil på togsett, samt flere tilfeller av feil ved infrastrukturen. Det har også vært noen tilfeller av innstillinger i lokaltrafikken som følge av materiellmangel.

Vest holder mål Mer gledelig er tallene fra sørvest og vest. Jærbanen viser til 90 prosent punktlighet i uke 5, mens vinneren av punktlighet for uken var Vossebanen med 92 prosent. Sigrun Dancke Skaare

Å JOBBE I NY ORGANISASJON

Ny tid for Arendalsbanen Det har vært mye frem og tilbake når det gjelder materiellet på Arendalsbanen, men endelig ser situasjonen ut til å være løst. Alle 68-settene er nå byttet ut med 69-sett, samme type materiell som på lokalstrekningene i østlandsområdet. Det nye materiellet vil gi bedre driftsstabilitet på en strekning som har fått mye negativ omtale blant annet på grunn av driftsproblemer og gjentatte trusler om nedleggelse. – Innføring av 69-sett er et skritt i riktig retning for å kunne oppfylle visjonen om å bli kundenes favoritt. Det nye materiellet vil gi banen et løft også når det gjelder komfort og kundevennlighet. Endringen av materiell betyr også at tilgangen til reservesett blir bedre. Vi er fornøyd med løsningen på materiellproblemet på 18

Vingehjulet nr 2 - februar 2002

Arendalsbanen, sier regionsjef Henning Lode. Materiellansvarlig Knut Hauglund skal ha mye av æren for at det har blitt ryddet opp i den uholdbare materiellsituasjonen på Arendalsbanen. – Det handler rett og slett om å brette opp ermene og finne konstruktive løsninger på definerte problemer, poengterer Lode. Totalt sett vil materiellsituasjonen i NSB bli bedre når vi nå nærmer oss innfasing av de nye lokaltogene (type 72). Lokalsamfunnet har en sterk tilknytning til den om lag 3,6 mil lange banestrekningen. Fylkesordfører Oddvar Skaiaa er svært glad for at 69-sett nå skal trafikkere mellom Arendal og Nelaug. - Materiellsituasjonen har vært langt fra tilfredsstillende. Det gamle materiellet var både utslitt og ustabilt. En del kunder har reagert på disse utslitte settene spesielt i sammenligning med standarden på busstilbudet. Nytt materiell og bedre regularitet er helt essensielt i markedsføringen for å få kundene tilbake på toget, sier Skaiaa. Tekst: Mari Øvrebø


Sikkerheten foran alt

Refleks(joner) og sikkerhet For en som selv ikke har sikkerhetstjeneste virker spilleregelen om sikkerhet foran alt noe fjern. Sikkerhet tilhører på en måte - de andre – de ute i driften. Eller?

åpenbart, mens jeg skinte i lyset fra en spilleregel jeg slett ikke hadde oppfattet rekkevidden av og en klisjéliknende forelderrolle. Nå har jeg imidlertid lært. Jeg har nå festet refleks på alle ytterjakker og venter tålmodig ved hvert trafikklys på den grønne mannen.

Vil ha penga - Vi har fått reaksjoner fra kunder som ikke har fått betalt for reisen ved avvik, rett og slett fordi vi ikke har et system for det. Det skal vi nå rette på, sier Jarle Johansen som er prosjektleder for ”Inntektssikring ved avvik”.

Signaleffekt Da jeg ryddet på kontoret mitt forleden, fant jeg en pose med reflekser formet som kattunger med påtrykket vingehjul og tekst - Trygg på vei til toget- . Så smart, tenkte jeg og tok med et par hjem til ungene. - Du da mamma, skal ikke du ha? spurte eldstemann etter at jeg hadde forklart dem betydningen av teksten. - Du som jobber på toget.

Svar skyldig Jeg som jobber på toget brukte nemlig ikke refleks selv. Jeg som selv delte ut selvlysende kattunger med hevet pekefinger, glemte den viktigste spillereglen om sikkerhet for meg selv. Jo mer jeg tenkte på det, desto mer skammet jeg meg. Ikke bare unnlot jeg å bruke refleks. Ved nærmere ettertanke kom jeg på at jeg gikk på rød mann over veien også. Hver dag på vei til jobben. Snakk om dobbelmoral: Her sviktet jeg selv helt

Klart jeg tiltrekker meg oppmerksomhet der jeg står i skumringen – litt naivt ventende med lysende kattunger, dinosaurer og gråtasser fra jakkelommen (refleksdesign retter seg klart mot de under syv år). De færreste som passerer vet at jeg jobber i NSB, men kanskje er det noen som vet det og som tenker at – jo, i NSB der kommer sikkerhet først – det er trygt å vite. Og kanskje forteller de dette videre – at i NSB er sikkerhet så viktig at de konsekvent bruker refleks og venter på grønn mann uavhengig av trafikk. En kan selvfølgelig spørre om det ikke er å dra begrepet sikkerhet noe langt i forhold til spilleregler og NSB å hevde at den enkeltes bruk av refleks og overholdelse av trafikkregler i privatlivet er viktig, men jeg tar sjansen. Hvis vi mener noe med sikkerhet foran alt vel å merke … Kommentar: Sigrun Dancke Skaare

Sannheten om Di3-lokene NSB har solgt tre Di3-lok til Ofotbanen AS. I tillegg har de fått med to delelok. Ingen av lokene er foreløpig hentet av selskapet. - Vi har leid ett av disse lokene til bruk i bergingsarbeid på Bergensbanen. Det loket Jernbaneverket har i beredskap, og som de selv er operatør for, egner seg ikke til berging av tog som blir stående strømløse på grunn av snøplogen, forklarer trafikksjef og leder for det driftsoperative senteret for dieselstrekningene,Steinar Olsen i Trondheim. Leieavtalen er satt til 1. desember 2001-1. mai 2002. Løpende vedlikehold av loket skal dekkes av NSB. Den siste tiden Di3-lokene gikk i ordinær trafikk, skjedde det på dispensasjon fra Jernbaneverket. Denne dispensasjonen gikk ut 31. desember 2000 - altså for over ett år siden. - Vi hadde tillatelse til å kjøre lokene på såkalt tilstandsbasert vedlikehold. Hvis

Hvert år går NSB glipp av store inntekter fordi man ikke har et system som sørger for kontroll ved avvik. Nå starter en arbeidsgruppe med å sikre inntekter når buss erstatter toget. I prosjektgruppa er de fleste enheter innblandet, men den praktiske jobben blir det bussjåfører, konduktører og vektere som skal gjøre. Håkon Langfeldt (bildet) i Persontog Regioner forteller at det er millionbeløp å spare. - Hvert år refunderer NSB billetter for over 60 millioner kroner, og en del av dette er ustemplede billetter som er brukt ved avvik, men ikke stemplet, sier Langfeldt. Han er ikke i tvil om at det er store summer å spare. Hver måned leier NSB inn 650 busser i forbindelse med avvikssituasjoner. - Vi vet at en del av våre kunder betaler på toget, og meningen er å sikre at de også betaler på bussen, sier Håkon Langfeldt.

Stemples

disse lokene skal inn i ordinær trafikk, må de blant annet til hovedrevisjon, som for hvert av lokene ville kostet noen millioner kroner. Denne kostnaden vil nå falle på kjøper, hvis vedkommende skal få brukt dem i ordinær trafikk, sier Steinar Olsen. I det ligger det nok også en forklaring på at poenget var å bli kvitt lokene til den pris som var å få. I en artikkel i Aftenposten i januar er det underforstått at det er den vanskelige situasjonen med type 93 som er årsaken til leien av loket. Mange har forstått artikkelen slik at disse lokene nå skulle bli å se igjen i persontrafikk på Rørosbanen og Nordlandsbanen. Det er også herved dementert.

- Bussjåfører har fått tilsendt stempel og vi har som mål at kundene etter hvert skal få kjøpt sin billett av sjåføren . Konduktørene er også en viktig brikke i arbeidet med å selge og stemple billetter ved avvik og vi ønsker at konduktørene ikke reiser med den samme bussen hvis flere reiser sammen og at de foretar billettkontroll i « sin buss « før avgang , forteller Jarle Johansen. Allerede nå pågår det et pilotprosjekt mellom Oslo og Drammen. Planen er at tiltakene for inntektssikring ved avvik er fullstendig implementert i organisasjonen i løpet av juni. Gjennom pilotprosjektet skal vi finne ut hvordan vi best kan nå målene vi har satt, sier prosjektleder Jarle Johansen.

Tekst: Arvid Bårdstu

Tekst: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 2 - februar 2002

19


Debatt

SI DIN MENING I VINGHJULET

Månedens bilde

Foto Robert Lund «Tog i natten»

Dette bildet krevde en del organisering på forhånd. Kameraet ble montert på førerbordet i et tog, som ble kjørt parallelt med et annet. Signaler og annen belysning tegner seg som streker, toget blir forholdsvis skarpt. Lukkertid ca 10 sek blender 8.

Send oss et bilde du er fornøyd med. Bruk fritiden til å ta et blinkskudd og send oss ditt bidrag til Månedens bilde: oyvind.bardalen@flytoget.no

20

Vingehjulet nr 2 - februar 2002

Vingehjulet nr 8 - september 2001

20


Lørdag 27. april 2002 går vi Skarverennet

Årsmøte i NJT-reiser Norsk Jernbanepersonales Turistorganisasjon avholder årsmøte torsdag 21. mars 2002 klokken 17:00 i Kronerommet, Oslo S (inngang fra Slurpen). Dagsorden: 1. Beretning, 2. regnskap og beretning fra revisorene og protokoll fra desisjonskomiteen, 3. kontingentfastsettelse, 4. vedtektsendring, 5. forslag, 6. valg. Forslag som ønskes behandlet sendes formannen innen 10. mars enten per jernbanepost: NJT-Reiser, brevsentralen Oslo S eller vanlig post: NJT-reiser, Postboks 286 Sentrum, 0103 Oslo.Telefon (231) 51573.

NSBs spesialsydde Skarverenn går for fjerde året på rad fra Haugastøl til Ustaoset. Vi håper vi har værgudene med oss, og at vi får et like perfekt arrangement i år som fjor da det deltok vel 200 NSBere. Løpet er for alle NSB-ansatte, også for de som ikke finner igjen skiene, men vil delta som supporter. Supporterne sørger for å holde stemning og varmen oppe i teltet til de aktive kommer inn i målområdet ved firetiden. I år har ledelsen i NSB gitt NSB Klubben oppdraget med å sørge for dette spesielle arrangementet. Seniorkonsulenten Ola har takket ja til å ledsage oss. Topp underholdning ved trubaduren Arvid, Jernbanekoret fra Oslo og Jernbanemusikken fra Oslo og Bergen. Vi har et begrenset antall plasser så det gjelder å være tidlig ute med påmeldingen.Ta gjerne med et familiemedlem eller en venn.

Kort resymé av dagens program: Avreise kl. 08.00 fra Bergen og kl. 08.11 fra Oslo. Kl. 10.34 ankommer bergenserne Haugastøl. De tråkker opp løypa før toget fra Oslo kommer kl. 12.00. Ca. kl. 15.30 kommer de første inn til egen lavvo med mat og drikke. After ski med musikk fra eget kor og orkester og ulike konkurranser. Kl. 18.00 returnerer vi til stasjonen.Tog til Oslo kl. 18.27 og til Bergen kl. 19.34. Moroa koster kr 300,- som dekker rennutgiftene til Geilo Idrettslag. Supportere betaler kr 50,-. Bekreftelse på påmelding og nærmere info blir sendt ut i begynnelsen av april. For nærmere informasjon send e-post til ingerJ@celexa.no eller ring 908 26 822 eller (231)53218.

Ny vaskemaskin

Påmelding snarest og senest 5. mars. E-post: ingerJ@celexa.no Faks: 23153220 Brev: NSB Klubben v/Inger Johnsen, Skippergt. 31, 0048 Oslo Jeg gir herved NSB Klubben tillatelse til å trekke meg i lønn Rullenr.:_________________________________________________________ De nye togene trenger sikkert en vask etterhvert. Derfor er det bygd ny vaskemaskin til type 72 i Stavanger.

Navn.:__________________________________________________________ Navn på ledsager::________________________________________________

Foto: Preben Colstrup

Arbeidsadresse::__________________________________________________ Tlf.nr. dagatid:__________________ E-postadresse:_____________________

Kjell, ikke John

Stiller på skitur/som supporter:______________________________________

Togsjefen som var avbildet på side 14 i forrige nr av Vingehjulet sammen med samferdselsministeren heter Kjell Harald Endresen. Ikke John slik vi skrev.Vi beklager.

Skal betale kr:__________________ (hvis begge alternativer, oppgi hvem som går turen):____________________ Kommer på toget på stasjon:_______________________________________

Gunder

Red.

Vingehjulet nr 2 - februar 2002

21


Stillinger KONSERN 26/02. Leder for NSB konsernets opplæringskontor Utlysning: 18.02.2002. Søknadsfrist: 04.03.2002. Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal, Team NSB BA v/Hilde M. Vangen., Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo NSBs arbeid med lærlinger i reiseservice- og kontorfaget er organisert gjennom konsernets opplæringskontor - et samarbeidsorgan for opplæring av lærlinger på tvers av enhetene (med en fast stilling). Organisatorisk er opplæringskontoret knyttet til Konsernutvikling, med Fellestjenester, Drift og Salg og distribusjon som medlemmer. Vi søker nå etter en faglig og administrativ leder for opplæringskontoret. Aktuelle arbeidsoppgaver er: Informasjon til skoler, elevutplassering og rekrutteringsarbeid. -Gjennomføre introduksjonsopplæring for nye lærlinger. -Oppfølging og kvalitetssikring av opplæringen i samarbeid med enhetene. -Utarbeiding av rotasjonsplaner for opplæring og verdiskaping. -Administrativt arbeid knyttet til rekruttering, lærekontrakter og oppmelding til fagprøve. -Kontakt med de fylkeskommunale yrkesopplæringsnemndene. Krav til lederen: -Pedagogisk kompetanse (formell og/eller opparbeidet gjennom erfaring). Kompetanse som konduktør eller salgsmedarbeider. -Interesse for opplæring og evne til å kommunisere godt med unge mennesker. – Samarbeidsevner. -Evne til å inspirere og veilede andre. Ryddighet, selvstendighet og sans for struktur. -God kunnskap om offentlig videregående opplæring. -God kunnskap om reiseservicefaget spesielt. Stillingen lønnes i ltr 42. Nærmere opplysninger kan du få ved å ringe: Hilde Haugland, tlf. 51901 eller Jan Tvedt, tlf. 53391. Søknaden sendes innen 04.03.2002 til: NSB Fellestjenester, Personal v/Hilde M. Vangen, Prinsensgt. 7-9. 0048 OSLO.

Debatt

Flere ledige stillinger på NSBs intranett NSB DRIFT 25/02. Rådgiver, opplæringsenheten Oslo. (Rådgiver st.kode 1277) Lønn etter avtale. 3 stillinger. Arbeidssted: NSB skolen Tomtekaia 21, Oslo Utlysning: 14.02.2002. Søknadsfrist: 18.03.2002. Søknaden sendes: NSB Fellestjenester, Drift v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo NSB Drift opplæringsenheten skal støtte linjeledelsen slik at NSB Drift fungerer som en lærende organisasjon, og har ledere og medarbeidere med riktig kompetanse. Hovedleveranse er grunnopplæring av lokomotivførere og ombordpersonale, og andre funksjoner i sikkerhetstjeneste. Arbeidsoppgaver: Tilrettelegge og planlegge læringstiltak samt undervise innenfor definerte fagområder. På sikt kunne gjennomføre kompetansekartlegging og yte konsulentbistand innenfor kompetanseutvikling, og eget fagområde. Bistå instruktører innenfor pedagogikk og fag, å være bidragsyter til teamutvikling og etablering av et sterkt fagmiljø i egen enhet. Kvalifikasjonskrav: Personer med pedagogisk erfaring og bred jernbanefaglig kompetanse, primært som lokomotivfører og instruktør vil bli foretrukket, men nødvendig opplæring vil bli gitt. Du må være utadvent og positiv, ha gode samarbeidsevner og adferd preget av NSBs verdier og ha vilje til å arbeide i team med framtidsrettede oppgaver. Du må være motivert for egen læring og utvikling, og interessert i å utvikle deg som veileder og pedagog. Dessuten må du også være forberedt på å opprettholde din godkjenning i sikkerhetstjeneste og delta på nødvendige kurs. Vi kan tilby deg spennende arbeidsoppgaver og personlig utvikling i et spennende og framtidsrettet miljø. Spørsmål om stillingen kan rettes til: Bjørn Østenengen, tlf. ( 916 )53393 evt. Mette Mjelstad, tlf. ( 916 )53394.

CARGONET AS 16/02. Lokførerleder. Lokførerleder (st.kode 0535 Lokomotivleder, ltr. 42-50) Stasjonering: Alnabru, Trondheim, Stavanger, Bergen. (4 stillinger).Lokførerenheten CargoNet Utlysning: 01.02.2002. Forlenget søknadsfrist: 27.02.2002 Søknad sendes: CargoNet, Personal & organisasjon, 0048 Oslo.

Kom igjen! lasse.storheil@nsb.no 22

CargoNet er operativt som aksjeselskap fra 1.1.02 og vil ha egne ansatte lokførere fra R-02/ 2. I den forbindelse søker vi etter lokale lokførerledere som skal

Vingehjulet nr 2 - februar 2002

være førstelinjeledere for de operative lokførerne i de enkelte områdene. Lokførerlederen vil være en del av lederteamet i Lokførerenheten. Arbeidsoppgaver: -Ivareta arbeidsgiveransvaret, herunder personalansvaret for underlagt personale. -Medarbeidersamtaler med og personalutvikling av eget personale. Aktivt bidra til motivasjon, effektiv personaldisponering og økt fokus på trafikksikerhet Ansvar for at lokfører gjennomfører helsekontroll og treårig sikkerhetsprøve ihht. krav og ellers skal ha nødvendige kompetanse ellers ihht. oppgaver de settes til å løse. Ansvar for trafikksikkerhet og skadereduserende trafikksikkerhetsarbeid, herunder implementering og gjennomføring av tiltak ihht. uønskede hendelser. -Inngå interne/eksterne avtaler angående overnatting for lokførere. -Utarbeide og følge budsjett for sitt geografiske område. -Innlegging av data i Synergi. Krav til kompetanse: -God kompetanse om oppgavene for lokførerpersonalet. -Gode kunnskaper om produksjonen i CargoNet. -Forretningsforståelse og evnen til å tenke økonomi i alle sammenhenger. Operativ utdannelse som lokfører vil være en fordel, men er ikke noe absolutt krav. -God evne til å lede og motivere medarbeidere. -God evne til å gi klare tilbakemeldinger (ris/ros) på utført arbeid. -Helhetsforståelse og evnen til å se nye løsninger. -Målrettet, kunde- og resultatorientert. -Omstillingsdyktig og lojal. –God relasjonsbygger/evner til å arbeide i team. Kontaktperson: Arne Dalen, tlf. 54810 / 916 54 810.

SALG OG DISTRIBUSJON 216. Kundebehandler/sesongmedarb. Utlysning: 12.12.2001. Søknadsfrist: Løpende frist. Søknad vedlagt CV, og gjerne attester, kan sendes til: NSB Fellestjenester, Personal v/Hilde M. Vangen, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo eventuelt som e-post til hildemv@nsb.no NSB søker etter kundebehandlere/sesongmedarbeidere til billettsalg i Oslo. Vi søker i alt 36 medarbeidere, fordelt på tre grupper som skal bli opplært/jobbe i følgende perioder: Gruppe 1: 11.02.02 - 31.08.02 Gruppe 2: 04.03.02 - 07.09.02 Gruppe 3: 08.04.02 - 14.09.02 Av erfaring så vil det også, for noen, etter endt kontraktsperiode, være muligheter for fast tilsetting, uten at vi kan gi noen garanti for dette.

Arbeidsoppgaver: Billettsalg, og informasjon om togreiser og andre NSB produkter. Ønskede kvalifikasjoner: 3-årig videregående skole, god norsk og engelsk fremstillingsevne, samt kjennskap til ytterligere ett ekstra fremmedspråk, vil være en fordel. Videre ønsker vi personer med EDB erfaring/kjennskap, god kjennskap til norsk geografi og, ikke minst, et ryddig forhold til tall og håndtering av penger. Kjennskap til reiseliv, god serviceinnstilling, nøyaktighet, pålitelighet og representativ fremtreden, samt gode samarbeidsevner, vil selvfølgelig også bli vektlagt. Det samme gjelder fleksibilitet - kan jobbe helger, kvelder og høytider. Vi tilbyr: 6 ukers teoretisk og praktisk opplæring, med eksamen. Lønn under opplæring. Trivelig arbeidsmiljø, sentralt i Oslo. Avlønning etter lønnsramme 54 Alt.1 i Statens lønnsregulativ, dvs fra kr. 191.200 - til 234.500 etter tidligere praksis. Turnusordning medfører at det tilkommer skifttillegg. Kontaktperson: Salgsleder, Kjell Erik Strømstad, tlf: 916 54 338.

SALG OG DISTRIBUSJON 20/02. Salgsleder. Kongsberg (Lønnstrinn: 35 – 39) Utlysning: 04.02.2002. Søknadsfrist: 27.02.2002. Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal, Team NSB BA v/Hilde M. Vangen., Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo NSB salg og distribusjon (Region Sør). NSB salg og distribusjon søker etter salgsleder på Kongsberg stasjon. Som knutepunkt for nær og fjerntrafikk opererer vi i et markedssegment med store muligheter, Kongsbergsområdet er et satsningsområde for NSB. Som salgsleder har du ansvaret for den daglige drifting av billettsalget, samt personal -og budsjettansvar. Dette innebærer bla. utforming av tjenestelister, oppfølging av personal, gjennomføring av sentrale markedstiltak, samt oppgaver knyttet til fakturering, bilagsføring m.m. Ønskede kvalifikasjoner:Videregående skolegang. -God skriftlig og muntlig fremstillingsevne. -Kjennskap til NSB BAs produkter, salgsbestemmelser og dataverktøy. Vi søker etter motiverte personer med lederkompetanse og med gode forutsetninger for å drive en salgsvirksomhet. Du må være nøyaktig og selvstendig, og kunne bidra til et godt og effektiv samarbeid. Nødvendig opplæring vil bli gitt. Nærmere opplysninger om stillingen kan du få ved henvendelse til: Ragnhild «Ba» Søreide, tlf. 916 53 925 eller avdelingsleder Trude Lindstad, Kongsberg stasjon.


Presisering ang. utvidet rett til egenmelding Det vises til tidligere informasjon på Intranett og i Vingehjulet. F.o.m 01.01.02 innførte NSB utvidet rett til egenmelding for alle ansatte i NSB BA. Dette er en prøveordning på 12 måneder. Endringer i forbindelse med dette er at totalt tillatte brukte dager med egenmelding blir 24 dager og antall tilfeller 6. Ellers forholder man seg som tidligere til reglene i Folketrygdloven. Det må spesielt presiseres noe som har blitt feil i tidligere informasjon: ”Ved bruk av egenmelding kan ny egen melding først nyttes etter 14 dager” jfr. for øvrig pkt. B 1 under. Dette gjelder ikke. I samme forbindelse kan vi vise til en del regler som gjelder for bruk av egenmelding. Nærmere informasjon kan fåes av din leder.

Kunngjøring fra konsernvalgstyret

Styrevalg i NSB 6. mai Det skal velges tre styremedlemmer og varamedlemmer til styret i NSB BA (konsernstyret), av og blant de ansatte i NSBkonsernet. Det skal samtidig velges medlemmer og varamedlemmer til styret ihv.: CargoNet AS, Ekspressgods AS, Flytoget AS, Mantena AS, MiTrans AS, Nettbuss AS og NSB Trafikkservice AS. I Mantena AS skal det samtidig gjennomføres valg av ansattes representanter til bedriftsforsamling.

Egenmelding kan nyttes: For å få rett til å nytte egenmelding må arbeidstaker ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst 2 måneder. I løpet av 12(løpende) måneder kan det nyttes 24 dager med egenmelding – fordelt på inntil 6 tilfeller av inntil 8 dager. Fridager som faller inn i et fravær som dekkes av egenmelding, regnes med i antall egenmeldingsdager. I løpet av 16 dager kan det brukes 8 dager med egenmelding- enten samlet eller fordelt på flere, men max. 6 tilfeller. Siste 12 mnd. teller med . Dvs. at tidligere brukte egenmeldinger i 2001 blir regnet med (hele tiden 12 mnd. tilbake) i forhold til den nye ordning en fra 01.01.02.

Konsernvalgstyret i NSB har fastsatt valgdagen til 6. mai 2002. Valget vil foregå som forholdstallsvalg (valglister). Dersom en eller flere lokale fagforeninger som omfatter to tredjedeler av de ansatte eller et flertall av de ansatte skriftlig krever det, skal valget foregå i valgkretser. Frist for å kreve valgkretser er 8. mars 2002. Krav sendes Konsernvalgstyret.

B. Egenmelding kan ikke nyttes: Når det er brukt 8 dager med egenmelding i løpet av 16 kalenderdager– kan det ikke nyttes - ny egenmelding før det igjen har gått 16 kalenderdager og arbeidstaker har gjenopptatt arbeidet i mellomtiden. Legeerklæring må i såfall innhentes hos lege. - Egenmelding kan ikke nyttes første dag etter en sykmelding. - Etter sykmelding(legeerklæring) på minst 16 dager sammenhengende (eller blir regnet som sammenhengende på grunn av kort opphold mellom dem) – kan det ikke nyttes egenmelding før det har gått nye 16 dager og arbeidet i mellomtiden er gjenopptatt. - Ved delvis sykmelding kan egenmelding ikke nyttes og legeerklæring må innhentes. Samme gjelder hvis den ansatte har delvis uførepensjon og mottar rehabiliteringspenger fra Folketrygden.

Det er opprettet valgstyre i NSB BA (konsernet), CargoNet AS, Ekspressgods AS,Flytoget AS, Mantena AS, MiTrans AS, Nettbuss AS og NSB Trafikkservice AS. Valgstyrene har totalansvaret for avviklingen av sine styrevalg.

C. Andre opplysninger: Ved sjette gangs bruk, eller brukt 24 dager på minst 4 tilfeller i løpet av en 12 måneders periode, kan/skal egenmeldingsretten inndras for 6 måneder. Arbeidstaker med sikkerhetstjeneste kan fravike fra punktet om max. 6 tilfeller og 24 dager, hvis dette kan dokumenteres av sikkerhetsmessige grunner. Arbeidstaker som lider av kronisk sykdom, og som nødvendigvis på grunn av dette må bruke flere antall tilfeller med egenmelding i løpet av en 12 måneders periode – kan innenfor grensen av 24 dager også få unntak av antall tilfeller, men da med bekreftelse fra primærlege/bedriftslege og godkjenning av leder. Muntlig dokumentasjon: Fravær skal meldes til leder/tjenestefordeler før tjenesten begynner eller så snart som mulig. Skriftlig dokumentasjon: Sendes/leveres leder så fort tjenesten er gjenopptatt. Manglende dokumentasjon medfører trekk i lønn.

Valgstyre

Valgstyrene/stemmestyrene er: Konsernvalgstyre: Roger Keiseraas, Odd Eide, Bjørn Forsmo, Jane B. Sæthre og Rolf Jørgensen. CargoNet AS: Marit Thorsen, Kjell Solheim og Ole Reidar Rønningen. Ekspressgods AS: Øystein Olsen,Torbjørn Hagen og Bjarne Kise. Flytoget AS: Jon Bottheim, Magnhild Mølnvik, Steinar Vold og Morten Haugen. Mantena AS: Tone Sande, Roar Aasen og Kjell Næss. MiTrans AS:Thore Sveum,Thorgeir Bjerknes og Morten Brohjem. Nettbuss AS: Valgstyret oppnevnes på styremøte 21.februar. NSB Trafikkservice AS: Berit Berg, Johan Haugan, Lars Morten Winger og Per Olav Kristiansen.

Stemmerett Alle som på valgdagen har vært ansatt i selskapet sammenhengende i minst tre måneder har stemmerett. Det foreligger lister over alle stemmeberettigede. Dersom du er i tvil om du står på listen

over stemmeberettigede kan du henvende deg slik: Ansatte i NSB BA henvender seg til Gunn S. Greaker, tlf. (231) 53882 eller Svein Tore Kristiansen tlf (231) 54349. Ansatte i CargoNet AS kan henvende seg til: Kjell Solheim - tlf. (231) 54352 eller Lars Lislott - tlf. (231) 52259. Ansatte i Ekspressgods AS kan henvende seg til: Bjarne Kise, tlf (231)73034 / 90043814. Ansatte i Flytoget AS henvender seg til: Jon Bottheim, tlf. (231) 59061 eller Ragnhild Wulfsberg tlf. (231) 59029 Ansatte i Mantena AS kan henvende seg til: Jan Ove Tvervåg, tlf. (725) 72369. Ansatte i MiTrans AS kan henvende seg til: Thore Sveum tlf. 32218255 / 95982255 eller Steinar Nordbakken, Hamar tlf. 95982844 / 62538844. Ansatte i Nettbuss og i selskap eiet direkte eller indirekte av Nettbuss AS kan henvende seg til personalansvarlig i det selskapet de er ansatt i. Ansatte i NSBTrafikkservice AS kan henvende seg til:Trine Altenborn, tlf. (231) 52096.

Avstemningen Avstemningen vil foregå per. postforsendelse. Stemmesedler og konvolutter vil bli sendt til den enkeltes privatadresse iht. registreringene i lønnssystemet. I CargoNet AS, Ekspressgods AS, Flytoget AS, Mantena AS, MiTrans AS, Nettbuss AS og NSB Trafikkservice AS vil utsendelsen av valgmateriell også inneholde stemmesedler for valg til styrene i disse selskapene og bedriftsforsamling i Mantena AS I neste nummer av Vingehjulet vil det bli orientert nærmere om styrevalgene og valget av ansattes representasjon til Bedriftsforsamlingen i Mantena AS. Konsernvalgstyret 15. februar 2002

Vingehjulet nr 2 - februar 2002

23


Returadresse: Bedriftssupport, Postboks 358 Sentrum, 0101 Oslo

Adressert c-post

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Organisert hærverk - Taggerne er godt organisert, og de koster NSB ti millioner kroner i året, sier Thor Egil Bråten som avdelingsleder på Filipstad. Han og fem andre sørger for at lakktilgrisingen på togene blir fjernet. Bråten forteller at tagging er et fenomen som oppstod i ungdomsgjenger i New York. Meningen med en tag, eller en signatur, er at en gjeng skal markere sin tilstedeværelse. - Den første tagger jeg hørte om var en gjengmedlem, som på dagtid var postmann inne på området til en rivaliserende gjeng, og som satte sin gjeng sitt bumerke på ”fiendens” område, forteller Thor Egil Bråten. For NSB ble hærverk i form av tagging et så stort problem i 1993/94 at det ble laget en gruppe for fjerning av grafitti. - Vi har en spesialinnrettet bil, som vi kjører rundt på Østlandet og fjerner tagging med. Målet er at tagging skal fjernes senest 24 timer etter at den er sprayet på materiellet. I tillegg anmelder vi alle tilfeller av tagging til politiet, forklarer Bråten. I årenes løp har det samlet seg over 20 000 bilder av nedgrisede vogner på PCen til Bråten. Gjengene som driver med grafitti og tagging er ofte godt organiserte. Et bevis på det, er at enkelte gjenger driver med egen lakkimport fra Spania, og atter andre gjenger blander lakken selv. - For mange så er grafitti første steg på en kriminell løpebane. I enkelte gjenger er det en forutsetning for å bli med i gjengen at man stjeler lakk. Drivkraften for gjengmedlemmene er anerkjennelse, og det får man blant annet ved å lage tagger på godt synlige steder, forteller Bråten. Han

Thor Egil Bråten foran et tog slik det skal være, uten tagging!!! forteller videre at medieomtale, og publiserte fotografier i aviser også gir anerkjennelse i miljøet. Derfor trykker ikke Vingehjulet bilder av tagging. I disse dager innredes det en ny bil, som skal gjøres NSBs innsats mot tagging enda mer effektiv. Bråten understreker at all fjerning av tagging og grafitti skjer må en miljøvennlig måte, med organisk nedbrytbare kjemikalier. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Tags: Den enkleste og vanligste form for grafitti.Tags fungerer som signaturen til grafittimaleren, men kan også representere en gruppe, og kan da sammenlignes med en logo. Throw-ups: En større tag som ofte er fargelagt. Som regel består den av mer eller mindre leselige bokstaver. Pieces: En forkortelse av det engelske ordet ”masterpiece” – et mesterverk. Dette er ofte et komplett maleri med bokstaver, figurer og bakgrunn. En piece kan variere i størrelse og kunstnerisk kvalitet. Denne typen grafitti representerer en svært liten del av graffitien i Norge, men brukes ofte av graffititilhengere for å rettferdiggjøre graffiti som en kunstform.

24

Vingehjulet nr 2 - februar 2002

Kilde: Oslo Kommunes brosjyre om tagging

Vingehjulet 02 2002