Page 1

Internavis for NSB BA - Nr 2, februar 2001

Vingehjulet

Renholderne får bonus side 3 Narvesen god løsning?

6

SJ: Tog er butikk

8

Sparing i Gods

12

Hvor går NSB?

14

Dårligere punktlighet

17

Står på i Drøbak

22

Verkstedet på Sundland jobber knallhardt for å holde regularitetskravet på 99,5 prosent. De leverer nå 1600 flere togseter i døgnet enn for tre år siden. Side 17

Helt avgjørende for punktligheten Vingehjulet nr 2 - februar 2001

1


Storm i en dieseltank Media Nordefjells er på hugget for på svartmale de nye dieselkrengetogene BM 93. Nylig var det angivelig lekkasje i dieseltankene. Faktum er at det kun var små perler med diesel som ble presset ut under fylling av diesel. På toppen av tankene er det en trykkventil for å slippe ut luft under fylling. Ventilen har ikke stor nok kapasitet når det fylles med maksimalt trykk. Dette har ført til

små sprekker på noen av tankene. I alt fem tanker er skiftet ut på til sammen tre togsett. Arbeidet ble gjort på Marienborg om natten, og førte ikke til at tog måtte innstilles. Sett fra kundenes ståsted var problemene rundt dette så små at det knapt kan kalles en barnesykdom for disse nye Agenda-togene.

Tekst og foto: Svein Graadal

BM 93-settene har både motor og dieseltank i begge vogner.

SJ - fra ord til handling

I NSB er vi kjent med slagordet fra Ord til Handling. Omsatt i praksis skulle det vise at det stod handling bak ord om fornying. Vi fornærmer knapt noen når vi sier at både blant «gutta på gølvet» og blant ledelsen i NSB er det mange som i dag sier fra Ord til Ord. I Sverige har man klart å legge handling bak ordene. Svenska Riksdagen formulerte hva togdrift skulle være. De krevde at Statens Järnvägar skulle konsentrere virksomheten om bare jernbanetrafikk og at dette skulle drives lønnsomt, og at man ville åpne for konkurranse på sporet. Riktignok gikk det mange ord og lange debatter i Riksdagen før forslaget ble realisert, men nå har man gjort alvor av beslutningen om å dele det svenske jernbaneselskapet, SJ, inn i flere frittstående selskaper. Politikerne brukte lang tid på å sette så klare ord på sitt budskap at det ble forstått i SJ. Men allerede i 1988 ble det bestemt at SJ skulle drives som et rent togselskap som skulle tjene penger. Men det var først da Daniel Johannesson ble sjef for selskapet at prosessen med omlegging startet. Seks frittstående AS’er lever sitt eget liv, eid av den svenske staten. Vi skal ikke si at dette er rette veien å gå for NSB.

2

Vingehjulet nr 2 - februar 2001

Det er det politikerne som skal gjøre. Vi ber bare om at politikerne gjør som sine kolleger i Sverige: Ta en beslutning, og krev handling av NSB. Lenge har det vært snakket og bevilget, drøftet og nesten iverksatt planer for hva NSB skal være. Den store beslutning om å dele infrastruktur og togdrift som ble iverksatt fra 1996 var viktig. Det markerer i alle fall at det er vilje til å beslutte. Vi tror neste beslutning kan være en åpning for konkurranse på sporet. I Sverige har man brukt tre år på å bestemme hvordan virksomheten skal være innenfor et togselskap. Med dette som utgangspunkt vil en beslutning fra våre politikere i vår ikke være ensbetydende med en umiddelbar endring. Men noen må sette endringstoget i gang. Også økonomisk er dette nødvendig.

Lasse Storheil Redaktør


Bonus til renholdere Overskudd på nesten 12 millioner kroner hos renholdsenheten i NSB Eiendom i fjor gir nå renholderne ekstra penger i lønningsposen. Alle de 191 faste renholderne i NSB Eiendom kan vente seg en stor bonus i mars. 3,4 millioner kroner skal fordeles blant de ansatte, noe som betyr at renholderne får nesten en ekstra månedslønn i mars. Det er første gang i Norgeshistorien at en renholdsbedrift belønner sine ansatte på denne måten.

- Dette er helt fantastisk, sier renholdssjef Aud Kanestrøm. Vi har jobbet hardt, og nå kommer belønningen. Spesielt bra er fjorårets resultat med tanke på at enheten hadde et underskudd på 8,8 millioner så sent som i 1997. - Noe av hemmeligheten er at vi har vært svært nøye med refusjon fra trygdeverket, her er det mye å hente sier Kanestrøm.

Tekst: Åge-Christoffer Lundeby Foto: jLudvig Solvang

Frustrerte togpassasjerer satte fyr på stasjon Rundt 6.000 frustrerte togpendlere satte mandag fyr på den historiske Herbert Baker-stasjonen i Sør-Afrikas hovedstad Pretoria, i protest mot forsinkelser på togrutene. Menneskemengden skal ha forsøkt å bryte seg inn på stasjonens kontrollrom og angrepet personale før de satte fyr på den 95 år gamle bygningen, meldte nyhetsbyrået Sapa. Stasjonsbygningen ble delvis ødelagt og skadene beløper seg til mange millioner kroner. Ifølge togselskapet skyldtes mandagens forsinkelser tekniske feil.

Tekst: NTB

Moe Gustavsen i dobbeltrolle? Stadig flere vil frata Samferdsels- minister Terje Moe Gustavsen styringen over Jernbanetilsynet, ministeren har en dobbeltrolle mener kritikerne. Det er i noen av høringsuttalelsene til Åstakommisjonen at en rekke instanser reiser spørsmål om Jernbanetilsynets fremtidige plassering. Med nåværende struktur har Samferdselsministeren ansvaret for den kommersielle driften i NSB og Jernbaneverket og den kontrollerende instansen Jernbanetilsynet. Blant kritikerne til dagens ordning er Statskonsult som i sin høringsuttalelse understreker viktigheten av et sterkt tilsyn. – Problemstillingen har blitt særlig aktualisert etter Åsta-ulykken, sier informasjonsjef i

Endringer i Kommuniksjon

Konserndirektør for Kommunikasjon og omdømme Kari Lorentz-Larssen slutter i NSB 1. mars De overordnede strategiprosesser som vil gi en ny organisering er ennå ikke sluttført Derfor vil enheten for kommunikasjon og omdømme foreløpig rapportere til Arne Wam. Kundetelefon overføres tilbake til Langdistanse med Anders Kirsebom som sjef. Stein Jensen fortsetter som daglig leder for Kundetelefon. Nina Tøgard fortsetter som ansvarlig for kunde og merkevaredelen og vil også rapportere til Arne Wam inntil videre. Kommunikasjonsfunksjonen vil arbeide videre som i dag. Svein Ringstad vil inntil videre ha et koordineringsansvar for informasjonsarbeidet i konsernet.

NSB, Svein Ringstad. Mange er opptatt av klare roller og mulige målkonflikter avslutter Ringstad.

Tekst: Åge-Christoffer Lundeby Foto: Sofie Bruun

Årets MTU Tallene fra årets MTU er i disse dager klare. NSB BA oppnådde en svarprosent på 64,9 dersom man regner tallene fra Nettbuss med. Uten Nettbuss er svarprosenten på 70,7. Dette er en høy svarprosent særlig hvis man tar i betraktning året som ble evaluert. Nå er det opp til hver enkelt enhet å sette i gang oppfølgingsarbeidet av medarbeidertilfredshetsundersøkelsen. I tillegg til at enhetslederne er ansvarlige for å infomere medarbeiderne sine om resultatet, skal hovedtallene MTU-tallene for konsern, enheter og datterselskaper gjøres tilgjengelig i årsrapporten som blir å finne både på intranett og Internett. Vingehjulet bringer mer MTU-stoff i neste nummer.

Vingehjulet Internblad for NSB BA Utgitt av NSB Konsernstab Kommunikasjon og omdømme Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks: 23 1 5 40 03 Lasse Storheil ansvarlig redaktør lasse.storheil@nsb.no, tlf: 231 53071 Sofie Bruun redaksjonsleder SofieB@nsb.no, tlf: 231 53076 Åge-Christoffer Lundeby journalist age-christoffer.lundeby@nsb.no tlf: 23 15 34 49 Arvid Bårdstu informasjonssjef langdistanse Arvid Bårdstu@nsb.no, tlf: 23 15 35 38 Kjersti Omejer informasjonssjef Kortdistanse Kjersti.Omejer@nsb.no, tlf: 23 15 26 02 Jan Erik Kregnes info.sjef Persontrafikk Nord JanErik.Kregnes@nsb.no, tlf: 72 57 21 17 Marit Thorsen informasjonssjef i NSB Gods Marit.Thorsen@nsb.no, tlf: 23 15 42 83 Judy Velle Hafredal informasjonssjef NSB Eiendom JudyVelle.Hafredal@nsb.no, tlf: 23 15 35 31 Birgitte Langballe informasjonssjef Mellomdistanse Birgitte.Langballe@nsb.no, tlf: 23 15 11 78 Preben Colstrup informasjonssjef, Drift og teknikk Preben Colstrup@nsb.no, tlf: 23 15 35 00 Distribusjon: Bedriftssupport A/S 23 15 10 62 Layout: Arne, Eidal, Axentum kommunikasjon

Vingehjulet nr 2 - februar 2001

3


... med en lokfører i magen NSB på utdanningsmesse NSB hadde egen stand under den store messen Jobb & Utdanning 2001 som et ledd i å rekruttere både lokførere, konduktører og lærlinger til fagbreordingene. – Det er nok flere her som går med en lokfører eller konduktør i magen, sier Sigrun Skaare fra Kortdistanse. Konkurransen om oppmerksomheten er hard på Sjølyst, men NSB’s utsendte lar seg ikke skremme så lett.

– Noen kommer med sleivete bemerkninger, men så ser vi at de kaster lange blikk og vi går bort til dem og begynner å prate, sier lokfører Ingrid Kalstad Sjødalstrand. – Mange er ikke klar over de opplæringsmulighetene vi gir i NSB. Opplæring med lønn, og muligheter til å påvirke lønnen er interessant for flere av ungdommene vi har snakket med, forteller Sigrun Skaare. På standen promoteres alle lærlingefagene, men enkelte enheter som Kortdistanse, Mellomdistanse og lokførerenheten satser sterkt på å rekruttere yngre krefter blant messebesøkende. – Det er flere som har vært interessert i å jobbe som billettører under utdanning, sier Skaare. Geir-Arne Eriksen er en av mange håpefulle som har oppsøkt standen, men det er først og fremst for å få vite mer om de nye togene, forteller han oss. – Jeg har villet bli pilot etter at jeg så filmen «Top Gun», sier han, og legger til at interessene ellers går i retning av filosofi, samfunnsfag og historie.

Tekst og foto: Sofie Bruun

Kort gir rabatt til NSB-ansatte Gjennom NSBs innkjøpssamarbeid med Ibistic Norge AS tilbys alle NSB ansatte fordelskortet TIC som gir NSB ansatte gjennom medlemskap rabatt ved privatkjøp. Rabattene skal være de beste hver enkelt leverandør gir til privatkunder. Per i dag er det knyttet 55 ulike leverandører til kortet med avtaleområder som møbler, bil, leiebil, bilforsikring,hytteutleie, tannlege, klær og lignende. Medlemskapet som administreres av Statoil er uten kostnader og gyldig for ett år av gangen fra utstedelse av kortet. Nærmere opplysninger om TIC-kortet og søknadsskjema finnes på Internett www.tic.no og NSBs Intranett under Nyttig/Innkjøp. Søknadsskjema fås også ved henvendelse til Inger Bakken, telefon: (231)51183. 4

Vingehjulet nr 2 - februar 2001

Ny drift på Bratsbergbanen Samferdselsminister Terje Moe Gustavsen vil ha begrenset drift på Bratsbergbanen til sommeren. – NSB skal drive Bratsbergbanen med et redusert tilbud fra 24. juni, sier informasjonssjef Svein Ringstad. Det vil samtidig bli tatt passasjertelling, og vedtak om videre drift vil bli fattet etter en stund med redusert tilbud. – NSB er nødt til å forholde seg til de ressursene de har, og i dag har man ikke ressurser til mer enn en begrenset oppstart, sier Moe Gustavsen til Telemarksavisa. Bratsbergbanen ble lagt ned 20. oktober i fjor i forbindelse med at også Arendalsbanen ble nedlagt.

Tekst: Åge-Christoffer Lundeby

Styret vedtok Narvesen Styret vedtok at det blir salg av togbilletter hos Narvesen. Det betyr at det blir mulig å kjøpe alle NSB-billetter som ikke krever plassreservering hos Narvesen. Forhåndsbestilte billetter og periodebilletter kan også hentes ut hos Narvesen. Jernbaneforbundet har varslet rettssak. Omleggingen gjelder stasjonene Porsgrunn, Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Holmestrand, Hamar, Lillehammer, Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden.

Tekst: Lasse Storheil


Tøffe tak for vedlikehold av lok og vogn

– Uke seks var en hard prøvelse for avdelingen Lok / vogn. Den kalde perioden før, under og etter helgen har bidratt til et økt arbeidspress i produksjonen, sier Roy Sannerhaugen. Mye av vognmateriellet har kommet til Lodalen frosset. Likeså har en del lok hatt problemer som igjen har ført til innstillinger på Gjøvikbanen. Vi er også inne i en periode med tildels høyt sykefravær, noe som sliter på de som er igjen i verkstedet, fortsetter Sannerhaugen. Til tross for disse problemene er det gjort en kjempeinnsats og leveransen fra avdelingen har vært meget god sett i forhold til disse omstendighetene. Materielltilgjengeligheten har vært variabel med avvik både for lok og vogner. Punktligheten ut fra Lodalen har igjen falt noe og ligger uke seks på: 95 % for Kortdistanse-togene - lok og vogn 94 % for Mellomdistanse-togene - lok og vogn 82% for Langdistanse-togene - lok og vogn Årsaken til avvikene er flere, og jeg kan nevne noen; personalmangel, sene lokførere og sent innkomne tog, sier Sannerhaugen avslutningsvis.

Tekst: Kristin Hauglund Foto: Sofie Bruun

Flere bruker stemmegjenkjenning Det er økning i bruk av den automatiske stemmegjenkjenningsmaskinen i NSB. Samtidig har bruken av manuelle tastevalg gått ned. Fortsatt sliter nye brukere, men mange skryter også av systemet. På tross av en god del kritikk fra media og kunder på den automatisk ruteopplysningen basert på stemmegjenkjenning (tastevalg 1 på 81500888) øker kundenes bruk av denne tjenesten stadig. – Første driftsuke i år var det ca 11 500 brukere. Dette økte til ca 16 500 brukere i uke 6. Samtidig har bruk av de manuelt betjente tastevalgene innland og utland ved NSB Kundetelefon gått ned med ca. 20 prosent, eller ca. 23 000 anrop hittil i år, sier Stein Erik Jensen som er leder for Kundetelefonen. – Dette betyr en klar tendens til at kunder velger automatisk ruteopplysning fremfor kundebehandlerbetjent ruteopplysning, og at flere og flere kunder nå har «lært» seg å bruke den automatiske stemmegjenkjenningsmaskinen. Men selv om tendensen i bruk av maskinen viser positiv utvikling, mottar vi fremdeles en god del klager på tjenesten, og disse tar vi alvorlig. Derfor jobbes det kontinuerlig sammen med leverandøren BULL A/S for å forbedre tjenesten - både selve stemmegjenkjenningsmodulen og funksjonaliteten for øvrig. Dette arbeidet er ikke enkelt, da det finnes begrenset erfaring med denne nye teknologien, men vi håper å se resultater av forbedringsarbeidet løpende i 2001, understreker Jensen.

Gunder

Tekst: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 2 - februar 2001

5


Kunder

Narvesen

Billettbråk

Usikkerhet blant reisende og medarbeidere Prøveprosjektet på Fredrikstad stasjon med salg av billetter hos Narvesen har satt sinnene i kok i plankebyen. Passasjerer tror at tilbudet til dem som kunder blir dårligere med Narvesen som billettører.

Anne Christiansen hos Narvesen i Fredrikstad vil gjerne selge både pølser og billetter.

– Selve billettsalget går greit, men før kunne vi ringe til stasjonen for å få vite om toget var i rute. Den muligheten har vi ikke lenger sier en mann som venter ute på perrongen. Han rister på hodet over at eneste muligheten er en overbelastet kundetelefon som ikke har kunnskap om forsinkede tog på Østfoldbanen. – Mange synes det er litt kjedelig, men jeg er optimist sier Ingunn Rugland som er fast ansatt kundebehandler ved Fredrikstad stasjon. Den 20. februar ble det vedtatt: Narvesen skal overta salget av billetter, og luken Rugland sitter i vil bli stengt. – Dette er en skandale, sier en herre da jeg presenterer meg som journalist i NSBs internblad. Jeg ber ham utdype, og han sier at han

frykter at informasjonen og servicen blir generelt dårligere med Narvesen. – Folk har vært negative i utgangspunktet, men de to prøveukene med salg av billetter hos oss gikk over all forventning, sier Anne Christiansen hos Narvesen i Fredrikstad. Systemet fungerte bra, men at det må rettes på noen småfeil.

Smilende Narvesen – Vi har hatt et godt samarbeid med NSB, og det tror jeg også vi kommer til å ha i fremtiden, smiler Christiansen. Men hun legger til at det har vært en del kommentarer fra kunder som ikke ser på nyvinningen som noe fremskritt. Det er klart at det er strid om nye ting, avslutter Anne Christiansen.

Avventende ansatte – Vi har fått all den informasjon som har vært tilgjengelig, problemet er at ingen har visst utfallet, sier Rugland. På Fredrikstad stasjon er det i dag fem kundebehandlere, to fast ansatte og tre vikarer. Hva fremtiden vil bringe dem er ennå usikkert, men Rugland er optimistisk og sikker på å skaffe seg noe annet å gjøre.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Bakgrunn Mellomdistanse har utført en sammenligning med europeiske togselskaper det er naturlig å sammenligne seg med (Danske Statsbaner, Schweitzerische Bundesbahnen og Midland Mainline). Her fremkommer det at NSB har den høyeste andelen salgs- og markedskostnader i forhold til inntekter. I Mellomdistanse er det derfor gjennomført et pilotprosjekt, hvor det er testet billettsalg hos Narvesen. Det er utviklet et salgssystem som er lagt inn i Narvesenbutikkenes datasystem. Gjennom dette systemet er det mulig å kjøpe alle NSB-billetter som ikke krever plassreservering. Det kan også hentes ut forhåndsbestilte billetter og periodebilletter.Togbilletter kan dermed bli tilgjengelige langt ut over stasjonene.

Avtalen med Narvesen har disse krav til service og tilgjengelighet på stasjonen: l Åpningstider som gjør det mulig at 90 prosent av- og påstigende kunder på den enkelte stasjon kan kjøpe billetter eller hente ut forhåndsbestilte billetter direkte tilknyttet togreisen. l Bemanningen må sikre at maksimum fremmøtetid på stasjonen for å kjøpe billett 6

Vingehjulet nr 2 - februar 2001

eller hente ut forhåndsbestilt billett er 10 minutter før togets rutemessige avgang. l Narvesen skal gi enkel trafikk-, produkt-, avviksinformasjon til kundene. l Narvesen skal hjelpe bevegelseshemmede frem til toget. l Det skal være tilstrekkelig profilering av NSB gjennom at det plasseres shop in shop-elementer (NSB-markering) i Narvesenbutikken. l Det opprettes egen kundereferansegruppe som følger opp tjenestetilbudet og servicemålene. Evalueringen av piloten i Fredrikstad er positiv både for den tekniske tilretteleggingen (interne tilpasninger) og i mottakelsen blant kundene. En undersøkelse utført av Norsk Gallup viser at tilgjengeligheten var god da Narvesen var alene om å selge billetter i Fredrikstad. 9 av 10 kunder ventet maksimalt 2 minutter. Selv om ikke alt var helt på plass under testen, viser tallene fra Gallup at 92 prosent av kundene fikk billetten de ønsket. Narvesen scoret, for øvrig, høyt på alle faktorene kundene sier er viktig. Det var dog ett unntak. Det var tilgjengelige rutetabeller. Det er det samme NSBs eget billettsalg scoret dårlig på ved forrige kundetilfredshetsundersøkelse i mai/juni.


Agenda mellom Bodø -Fauske og Rognan

Suksess i nord

Agenda Nord er i ferd med å bli en suksess. Men rutetider tilpasset dagpendlerne og bedre infrastruktur er utfordringer som må løses for at Agenda skal trekke til seg enda flere faste kunder.

900 svært fornøyde passasjerer benytter ukentlig det nye Agendatoget mellom Bodø-Fauske og Rognan. Med suverene punktlighetsresultater og svært reduserte drosjepriser, skal ytterligere 600 trafikanter lokkes til toget. – Agendatoget er et historisk gjennombrudd for kollektivtrafikken her i nord. I tillegg til banen har vi oppnådd en svært god tilbringerordning med Bodø Taxi. Nå får passasjerene tilbud om taxi for 20,- kroner innenfor en radius på 4 km. Mange av våre kunder jobber utenfor Bodø sentrum, og samarbeidet med taxinæringen medfører et skreddersydd kollektivtilbud, sier Olsen. Den samme tjenesten utføres også i Fauske og Rognan. Geir Olsen er salgsleder i NSB persontrafikk Nord og er svært fornøyd med å kunne tilby Agendatoget til trafikantene mellom Bodø-Fauske og Rognan. Toget ble satt i drift 7. januar i år, og målet er at det skal kunne betjene 1500 reisende i uken. Kundenes tilbakemeldinger har vært svært positive og skyldes det nye togproduktet Agenda, med høy service og god komfort. De reisende kan hygge seg med en kopp kaffe og lese avis eller sove seg til og fra jobb. En annen viktig årsak til den fornøyde kundemassen er selvfølgelig den gode punktligheten banen har hatt den første driftsperioden. Punktligheten er mellom 95 og 100 prosent, regnet i forhold til forsinkelser på mer enn 3 minutter. Togets argeste konkurrent er privatbilen. Det er imidlertid viktig å merke seg at toget er konkur-

ransedyktig på tid i forhold til bilen.Toget bruker 1 time på strekningen Bodø - Rognan og 39 minutter på strekningen Fauske-Bodø.Til sammenligning tar det henholdsvis 1 time og 30 minutter og 1 time og 5 minutter å reise de samme strekningene med bil.

Daglige utfordringer Olsen påpeker at den største utfordringen fremover er å få flere til å prøve produktet, slik at de oppdager alle fordelene ved å reise kollektivt med Agenda. Bedre avgangs- og ankomstider utgjør også et viktig forbedringspotensiale. I dag er rutetidene ikke godt nok tilpasset dagpendlerne. Infrastrukturen har ikke god nok kapasitet i forhold til fleksibel persontrafikk og godstransport. Utover det vil det nok ta litt tid før togtilbudet blir rotfestet i kundegruppen. Olsen er svært optimistisk i forhold til den videre utviklingen av banen. - Jeg vil spesielt fremheve høy komfort, lave priser og stor fleksibilitet med TogTaxi. Vi evaluerer fortløpende kundeoppslutningen og det videre tilbudet vil bli tilpasset denne. Jeg tror imidlertid at Agendatoget er kommet for å bli her oppe i nord, sier Olsen.

Tekst og foto: Mari Øvrebø

Vingehjulet nr 2 - februar 2001

7


Sverige

SJ ER BLITT SEKS SELVSTENDIGE SELSKAPER

Den siste generaldirektør Daniel Johannesson begynte i SJ i 1998. Han er siviløkonom og har hatt ledende stillinger i næringslivet de siste 25 år. Han kom fra stillingen som administrerende direktør for Telenor Bedrift. Før det var han sjef for en større svensk papirfabrikk, sjef for et stålverk og sjef for et spesialstålverk. Han satt 10 år i ledelsen i Kinnevikgruppen, og var sjef for Telenordia. Han er nå styreformann i SJ AB, som er persontrafikken i det gamle Statens Järnvägar. Han skal delta i en rekke prosesser ved omorganiseringen som nå foregår i selskapene i SJ. Han har overflødiggjort sin egen stilling som generaldirektør i Statens Järnvägar.

Kjører tog og tjener penger

D

a Daniel Johannesson startet som generaldirektør i SJ 1998 var målsettingen enkel: Han startet å gjøre det politikerne hadde pålagt SJ allerede ti år tidligere! Fra i år er det gamle Statens Järnvägar (SJ) i Sverige delt inn i seks egne aksjeselskaper eid av den svenske stat. Den sentrale administrasjon er fjernet. Konkurranse på sporet er dagens virkelighet i Sverige. Det var flere politiske beslutninger som lå til grunn for endringene i SJ. Hva kan vi i Norge lære av dette? Det viktigste som må gjøres er å få tatt nødvendige politiske beslutninger. Uten politiske beslutninger er det umulig å drive et jernbaneselskap. Politikerne må formulere et krav for hva man vil med NSB i fremtiden. Det gjorde Svenska Riksdagen for SJ. Riksdagen besluttet allerede i 1988 at SJ skulle drives lønnsomt. – Det jeg har gjort er å iverksette det svenske politikere fattet vedtak om for mange år siden. Statens Järnvägar skal konsentrere seg om det selskapet kan best: Å kjøre tog. Samtidig skal SJ gjøres lønnsomt. Kravet om avkastning er satt til åtte prosent, forteller Daniel Johannesson. Han har vært generaldirektør i de tre siste årene og ansvarlig for å gjennomføre prosessen med å dele opp SJ. I 1999 hadde SJ om lag 15 milliarder kroner i omsetning.

Han sendte en e-post til samtlige ansatte der han spurte om de ville være med på å jobbe for endringer i svensk togtrafikk. – Jeg ba om innspill på det faktum at det ville være umulig å ha målsetting om 100 prosent markedsandel med slike forutsetninger. Jeg understreket det som politikerne hadde bestemt: Jernbaneselskapet er til for å gi avkastning på kapitalen. Jeg tror ikke det går an å motsette seg en løsning som samfunnet vil ha, nemlig et lønnsomt selskap til beste for kundene.

Samfunnet vil ha lønnsomhet

Jernbanefundamentalismen får ikke ødelegge

Han bestemte seg umiddelbart for å gjøre det politikerne hadde bedt selskapet om for flere år siden.

Forberedelser tok lengst tid I ettertid er det lett å se at det har vært få protester mot omleggingen. – Jeg involverte alle ansatte med en gang. Det var viktig at de følte at de var med i prosessen. Det har vært lagt ned mye tid på å forberede prosessen med å dele opp SJ i flere selskaper. Selve gjennomføringen gikk relativt raskt. Men forberedelsene var viktige, og Daniel Johannesson selv deltok i diskusjoner på alle nivå i bedriften. Han fikk inn synspunkter på hva folk ønsket og hva de ville at bedriften skulle gjøre. Det var naturlig å snakke med ansatte direkte om de nye strategiene for selskapet. Han oppnådde stor legitimitet.

Skal SJ lære noe videre til andre etter denne prosessen, må

l Det er åtte selskaper innen togtrafikk i Sverige i dag. Vivendi, som er morselskapet til Connex er størst og driver lokaltrafikken i Stockholm. Tågkompaniet har hånd om nattogtrafikken i Norrland. l Staten kjøper kollektiv trafikk i Sverige for 800 millioner kroner i året. Dette inkluderer fly, buss og båt. Av dette går 700 til togtransport generelt. Ikke bare SJ, men også de åtte andre, private selskapene i Sverige. l Omsetningen for det nye SJ AB (persontrafikk) vil bli ca 4.5 milliarder kroner. l SJ har en markedsandel for antall togreiser som tilsvarer 40 prosent. I antall personkilometer er markedsandelen 70 prosent.

8

Vingehjulet nr 2 - februar 2001


det være at man må ta seg tid og være fullstendig åpen. Det skal ikke være hemmeligheter, og konsulenter er ikke tillatt. – Vi formet hele strategien for fremtiden utelukkende med egne krefter. Vi har selv bestemt hvordan det skal være. Dette er en utrolig styrke. Det har ikke vært snakk om å selge inn konsulentrapporter i organisasjonen. Organisasjonen har selv bestemt hvordan man skal gå frem for å oppnå de beste resultatene. Folks kunnskaper er viktige i denne prosessen. Lytt til folket, sier Johannesson. Men ikke alle var like enige. – Dessverre er det mange jernbanefantaster som har større lojalitet til jernbanen som virksomhet enn til det selskapet man jobber i. Egentlig er slike personer, som jeg kaller fundamentalister, ødeleggende for jernbanens utvikling. Heldigvis er det en liten gruppe, og de fikk ikke ødelegge prosessen hos oss, sier Johannesson.

Snakket med alle kommunalrådene For å forberede storsamfunnet var det også viktig å holde en åpen linje utad. Johannesson reiste i en periode rundt i Sverige og fortalte hva som skulle skje til kommuner og fylkeskommuner, slik at når SJ ble delt fra årsskiftet 2001 var alle forberedt på dette og hvilke konsekvenser dette ville få for lokalsamfunnet. – Dette tok et år, men var vel anvendt tid. Det var bare positive reaksjoner på denne prosessen, fordi det aldri har skjedd før i SJs historie at en generaldirektør reiste rundt og snakket med hver enkelt kommunalråd i Sverige.

Solgte selskaper For å skaffe penger til å etablere nye selskaper var det enighet om å selge selskaper som har lite med togtrafikk å gjøre. Det er skaffet kapital ved salg av ferjeselskapet Scandlines, interessene i Royal Viking Hotell samt AB Trafikrestauranger. SJ har anvendt de ressurser som var til stede uten å gå til staten for å få mer penger. Riksdagen har bestemt at SJ skal drive med tog og bli lønnsomme. Derfor er det viktig at skattebetalerne får vite hva det koster å drive selskapene. Subsidiering skal ikke skjules i regnskapene.

Internasjonalt samarbeid For SJ er det viktig å bygge allianser for å forberede selskapet på en vekst ute i Europa. SJ går inn i nye geografiske markeder, og er i gang i Holland. Her går man sammen i et konsortium med Connex og et hollandsk busselskap og byr på driften av en høyhastighet toglinje mellom Amsterdam, via Brussel til Paris. – Vi må vokse. De som ikke vokser vil lide sultedøden. Vi er tidlig ute og endringene kommer nå for fullt i Europa. Derfor er det viktig å finne de rette partnerne for fremtiden, sier Johannesson.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Etter "bolagiseringen " er SJ delt i seks ulike aksjeselskaper l SJ AB er den gamle persontrafikkdelen. l Green Cargo AB er gamle gods. l Jernhusen AB er det gamle eiendomsselskapet. De tre selskapene vil fortsette som egne selskaper eid av den svenske stat. Det er også opprettet tre andre selskaper etter delingen: l Euromaint AB, er gamle SJ Teknikk. Selskapet leverer vedlikehold og tekniske løsninger for forskjellige typer kollektivmateriell.

l TraffiCare AB er gamle SJ Terminalproduksjon. Selskapet er totalleverandør av tjenester innen materiellhåndtering, stasjons og terminalservice og lokalt vedlikehold. Selskapet er ansvarlig for hele prosessen fra toget når endestasjon til det står klart for trafikk ved plattformen igjen. l Unigrid AB er det nye navnet på SJ Data. Unigrid er et itselskap som tilbyr systemløsninger, drift og kommunikasjonstjenester og tjenester innen forretnings- og virksomhetsutvikling

Vingehjulet nr 2 - februar 2001

9


Ett år etter Åsta

Knut Bjørnar Sørmoen (t.v.) og Leiv Helge Olsen har vært tillitsvalgte for hhv. konduktører og lokførere i Hamar detet året.

Legger bak oss –

T.h.Togleder Jan Brendlien (t.h.) drøfter en sak med kollega Hans Moen på togledelsen i Hamar.

Jernbanepersonalet på Hamar håper den endelige rapporten kan gi flere svar, og for konduktørene er det en verdifull opplevelse å møte passasjerer som tar toget igjen. Lokføreren: –Det har vært veldig tøft år, både som lokfører på Hamar og som tillitsvalgt, kanskje aller mest som fører, ut fra det som har skjedd og det som har vært skrevet og sagt i media, sier lokfører Leiv Helge Olsen. – Vi kan vanskelig kjenne oss igjen i noe av det som har blitt skrevet og sagt. Ofte blir vi sittende som store spørsmålstegn når vi leser avisene, særlig Oslo-avisene. Vi vet åssen vi selv gjør tingene, etter hva reglene sier. Folk som ikke kjenner systemet kan ikke si: «Dette er riktig, dette er ikke riktig». De media jeg var borti rett etter ulykken som tillitsvalgt behandlet oss lokførere fint. Den honnøren skal de ha.

Konduktøren – Våre tanker går fortsatt til de etterlatte. Vi prater en del om det. På den annen side synes vi det hadde vært greit at vi snart er ferdige med det. Ellers ser vi veldig positivt på at det gjøres to uavhengige undersøkelser, men jeg frykter allikevel at vi aldri kommer til bunns i årsaken til Åstaulykken, sier overkonduktør Knut Bjørnar Sørmoen – Oppfølgingen har vært veldig bra, både lokalt og fra regional ledelse i Nord som vi er underlagt. Enkelte ledere har kanskje presset seg sjøl vel hardt i så måte. Vi har blant annet hatt to personalsamlinger det alle har blitt frigitt. Ledere har kommet fra Trondheim. Slik sett har vi virkelig følt oss verdsatt. – Den senere tida har jeg stadig hatt passasjerer som var med ett av ulykkestogene eller deres pårørende. Disse har begynt å ta toget igjen. Da tar jeg gjerne en ekstra prat med dem om bord. Ei jente og kavaleren satte seg med ryggen mot kjøreretningen på 10

Vingehjulet nr 2 - februar 2001

Koppang. Det var god plass i toget. De så at jeg stusset over det. «du skjønner, hun var med i Åstaulykken», sa kavaleren. – Å få prate med disse har stor verdi for meg, sier Sørmoen. – Noen har fortalt at de satte stor pris på tilbudet om ledsager fra NSB den første turen etter ulykken.

Toglederen: - Det positive som er kommet ut av fjoråret er at samholdet mellom kollegene her, er blitt enda sterkere. Vi føler at vi kan støtte oss på arbeidskameratene når det har vært behov for det, både på jobb og ellers. sier Jan Brendlien, plasstillitsvalgt for toglederne på Hamar. – Vi har lagt bak oss det verste året i vår tid ved jernbanen . Alle her ved togledersentralen, er blitt preget av alt som har hendt, ikke bare de som har vært på vakt i de ulike tilfellene. – Oppfølgingen fra gruppeleder på Hamar har vært meget bra, sier Brendlien. – Bedriftshelsetjenesten har tatt seg av de som var implisert og de har fått god hjelp og støtte. Oppfølging fra sentral ledelse, er vi derimot ikke fornøyd med, det har vært mangelfullt. - Med txp’er på stasjonene er det mindre arbeid for oss på Rørosbanen. Samtidig er det blitt merarbeid med txp både på Brumunddal og Rudshøgda på Dovrebanen, der det også er atskillig større togtetthet. Rørosbanen har dessuten få betjente stasjoner og lange blokkstrekninger, så med den driftsformen vi praktiserer nå er det sårbart for forsinkelser.

Tekst og foto: Svein Graadal


et vondt år Årsdagen for Åsta-ulykken ble markert med en samling på Hamar 6 – 7. januar. Nå går livet videre. – Vi har vært gjennom en tøff og vanskelig tid, sier Kjell Frøyslid. Dette gjelder først og fremst etterlatte, passasjerer og pårørende. Men også organisasjonene NSB og Jernbaneverket har hatt det vanskelig. Nå håper Frøyslid at både involverte og organisasjonene ser fremover. – De første 2–3 månedene etter Åsta var organisasjonen nærmest lammet. Alle lurte på hva som var årsaken og var opptatt av sikkerheten ved jernbanen. Da vi begynte å se en vei ut av lammelsen kom lekkasjen på Lillestrøm og senere avsporingen av Signatur på Nelaug. Året 2000 ble sterkt preget av alle avvikene vi hadde, sier Frøyslid. Hele organisasjonen måtte også tåle et kraftig press fra media. Kommunikasjonsavdelingen i NSB talte 30 129 oppslag i år 2000 der flesteparten innebærer en uttalelse fra NSB.

Årsaken er viktig Den 6–7. januar arrangerte NSB en samling for etterlatte og passasjerer der også direkte involverte medarbeidere deltok. Samlingen ble avsluttet med en minnekonsert i Vang kirke. Dette var den fjerde samlingen for etterlatte og den andre samlingen for passasjerene. – Målsettingen for markeringen var å legge en vond tid bak oss. Livet går videre selv om mange er merket og det ikke blir som før, sier Frøyslid. Han tror fakta på bordet er viktig for å kunne legge ulykken bak seg. – Jeg føler det som en lettelse at det er begynt å bli en klarhet i årsakssammenhengene. Jeg vet at dette har betydd mye for mange enkeltmennesker både i NSB og for etterlatte og passasjerer. Vi får forhåpentligvis større visshet når riksadvokatens innstilling til de strafferettslige forholdene kommer i mars.

Mye ressurser til oppfølging Oppfølgingen av hendelsene har krevd mye ressurser. Konsernledelsen i NSB opprettet egne grupper bestående av ledere og folk fra bedriftshelsetjenesten som skulle følge opp passasjerer og etterlatte. Etter Osmund Uelands avgang er Kjell Frøyslid ansvarlig for oppfølgingen av passasjerer og etterlatte. Nå er oppfølgingen fra NSBs side trappet ned. – I praksis er de aller fleste forhold som NSB var involvert i når det gjelder etterlatte og passasjerer avsluttet. Nå gjenstår det å fullføre forhandlinger angående oppreisning for de som var involvert. I løpet av mars sendes det ut tilbud om kompensasjon for ikke økonomiske krav slik som fysiske eller psykiske påkjenninger etter ulykken. Jeg tror det er en viktig

enkeltfaktor at Åsta ligger bak oss. Det er viktig at hver enkelt får rettferdig behandling i den grad det er mulig å snakke om rettferdighet. Det er imidlertid ikke slik at det skal være full stopp mellom NSB og de som var involvert. Enkeltpersoner kan fremdeles ta kontakt, og vi har utnevnt to kontaktpersoner i NSB som folk kan henvende seg til i slike sammenhenger.

Vanskelig rolle å balansere – Hvordan tar du kritikken om at oppfølgingen fra NSB har vært dårlig? Programmet «Brennpunkt» kritiserer oppfølgingen for å være amatørmessig og mangelfull? – Jeg sitter i glasshus når jeg uttaler meg om dette, sier Kjell Frøyslid. – Jeg fikk i begynnelsen ansvaret for 5 familier, og etter lederskiftet ansvaret for alle etterlatte og passasjerer. Jeg kan med hånda på hjertet si at den totale innsatsen fra NSB står det respekt av. Vi har sikkert gjort feil, men jeg tror ikke det er så mange ting vi ville gjort annerledes. Samtidig er rollen vi har spilt grunnlag for diskusjon og spørsmål. Vi som er involvert i spørsmålet om årsak også tar ansvar for de som er utsatt for ulykker i våre tog, kan være roller som oppleves vanskelig å balansere for flere. Det er et tankekors at de som har kommet med positive tilbakemeldinger også har stilt spørsmål ved vår rolle. I ettertid stiller jeg også spørsmål ved om det er riktig at så mange mennesker skulle utføre det vanlige arbeidet samtidig som de hadde ansvaret for å følge opp etter Åsta. Personlig følte jeg det tungt da kritikken kom i tvprogrammet «Brennpunkt». Jeg har sett mange mennesker i NSB som har jobbet utrolig mange timer og brukt av fritiden sin på dette, sier Kjell Frøyslid og roser Bedriftshelsetjenesten som han mener gjør en kjempeinnsats når det gjelder oppfølging av kriser.

Tekst: Sofie Bruun Foto: Kaia Means

Materiellkostnader etter Åsta ulykken beløper seg til 30 millioner kroner. Når det gjelder utbetalinger til andre er ikke tallene ferdige enda, sier NSBs juridiske rådgiver Gunnar Glomlien NSBs forsikringsselskap Vesta har reist krav mot Jernbaneverket på 50 millioner. Dette tallet inkluderer både materiell og NSBs ansvarskrav. Forsikringsavtalen mellom Vesta og NSB løper ut året. NSB jobber nå med å etablere Captive som er et eget forsikringsselskap eid av NSB som bare har NSB som forsikringstager. Vingehjulet nr 2 - februar 2001

11


NSB Gods må spare 200 millioner kroner på to år.

Forsiktig optimisme på Alnabru Den økonomiske situasjonen er dramatisk. NSB må på en hestekur. Et godt resultat av planog strategiprosessen og effektiviseringsprosessen vil bety et være eller ikke være for NSB.

Tungsinnet rår ikke godsterminalen på Alnabru. Planer om investeringer i materiell, og ytterligere ett togspor gir grunn til tro på fremtiden. Folket på terminalen på Alnabru er stolte av arbeidsplassen sin. – Velkommen, dette er navet og hjertet i Gods, er åpningsreplikken. Det er driftsleder Hans Petter Bråthen, som tar i mot. I en tid med omorganisering er det naturlig nok mye usikkerhet, men i følge Bråthen er det viktig å unngå ensidig negativ holdning. – Det er naturlig at i en tid der NSB gods skal spare vil Alnabru bli involvert, sier Hans Petter Bråthen.

Sparer Til tross for at sparekniven nå blir slipt, er det optimisme å spore. To nye trucker er bestilt, og det planlegges ytterligere et spor inne på terminalen. – Det er tydelig at ledelsen har forstått at vi ikke skal spare oss til fant, sier Bråthen. Det er ingen hemmelighet at andre aktører spøker i kulissene, og at NSB Gods må tenke kundeorientert for å bli enda bedre. – Er dere nå ute etter å gjøre dere mest mulig attraktive overfor en fremtidig eier? – Nei, vår største utfordring er å levere den kvaliteten vi har solgt, og dermed være bedre enn våre konkurrenter. Det gjør vi best ved å ligge i forkant av utviklingen.

Avventende Ute på terminalområdet er det isende kaldt. Arbeidet går sin gang, selv om det er litt stille etter det store morgenrushet. Smilet og latteren råder. Tungsinnet har ikke nådd terminalen. Det virker som ansatte på Alnabru har inntatt

Hans Petter Bråthen tror NSB Gods går gode tider i møte til tross for innsparinger.

en ventende holdning. – Når ingenting konkret er på bordet er det heller ingen grunn til å plage seg selv med tunge tanker, sier en ansatt til Vingehjulet. Frem til de fire prosjektgruppene legger frem sine rapporter i slutten av mars, er det ikke noe å ta tak i. Men det er klart at det finnes usikkerhet blant ansatte, men det er ikke rart hvis overtallighet og ventelønn kan bli fremtiden.

Nye eiere Det er vel ingen hemmelighet i at Gods antageligvis får nye eiere i fremtiden. Hans Petter Bråthen mener at noe av det viktigste de nye eierne må ha er gode kontakter i transportmarkedet. – De må være innovative og nyskapende, sier Bråthen. Det er ingen tvil om at det er en fordel med eiere som kan tilføre kompetanse ved siden av kapital.

Konkurranse l l l l

ALNABRU FAKTA: I alt 130 ansatte Årlig 300.000 lastbærere Daglig 900-1000 lastbærere Mesteparten av alt gods på skinner i er innom terminalen på Alnabru.

– Frykter dere nye konkurrenter? – Nei, konkurranse er bare med på å gjøre oss bedre, tror Bråthen. Han påpeker også at store kunder er opptatt av stabilitet hos transportøren. – En aktør som bare er opptatt av profitt holder sjelden lenge i dette markedet, dermed er de heller ingen reell trussel.

Tekst og Foto: Åge-Christoffer Lundeby 12

Vingehjulet nr 2 - februar 2001


Nordic Rail Express PipeRail EKA Artic train 50 000 tonn Klorat til papirindustrien

ARE i vinden Nordisk samarbeid på godssiden med Artic Rail Express hvor toget går fra Narvik gjennom Sverige, har vært en suksess i flere år. Nå samarbeider ARE også med Finland: 16. januar gikk det første toget med 1.500 tonn natriumklorat til finsk og svensk papirindustri fra Narvik med tog til Torneå. – Svenske Eka Chemicals har en fabrikk på Mo i Rana som årlig produserer 52 000 tonn natriumklorat som brukes i papirindustrien. Dette ble tidligere fraktet med båt langs svenske- og finskekysten til Finland. Eka Chemicals måtte finne nye transportløsninger. I dag blir stoffet som er i pulverform, fraktet med båt to ganger i uken (Meyership) til Narvik i spesialproduserte containere. I Narvik kan containerne overføres direkte på toget, forteller regionleder Trude Bertnes i Narvik. Hver søndag går et fullastet tog med 16 vogner til Torneå. To lok må tas i bruk for å få toget på 1.500 tonn av gårde. Et vanlig togsett er

på rundt 1.000 tonn. Fremme i Torneå blir natriumkloratet satt på lager for å bli distribuert per bil og tog til kundene. De tomme containerne går i retur til Narvik og videre med båt til Mo i Rana. – Prosjektet viser at mange aktører kan samarbeide om miljøvennlig transport. De involverte på norsk side er: Rana Havnevesen, Meyership, Narvik Havnevesen og NSB Gods ARE. På svensk og finsk side er Green Cargo, Green Cargo Road and Logistics og VR Cargo i Finland med. Dette er klart positivt for ARE og samarbeidet med svenskene og finnene går veldig bra, sier Trude Bertnes. En styringsgruppe er nedsatt med ansvar for prosjektet. Deltakerne mener dette er Nordkalottsamarbeid i praksis og at det er positivt å komme i gang. Det er et spennende og interessant prosjekt hvor mange biter skal på plass i en lang logistikkjede. Natriumklorat er oksyderende og brannfarlig i kontakt med for eksempel klor. Eka Chemicals har derfor hatt alle som er i involvert i transporten på kurs.

Tekst: Marit Thorsen Vingehjulet nr 2 - februar 2001

13


Godstrafikk eller persontrafikk eller begge deler? Foto: Rune Fossum

e seg på NSB må forbered e og ra åpen konkur ns lser. ge in et endrede rammeb x) Co o: ot (F

Mulige veier Styret og ledelsen i NSB drøfter veien videre for konsernet. Det endelige dokumentet for NSBs fremtid blir klubbet av styret de siste dagene i mars. Det sendes Samferdselsdepartementet og ender opp som paragraf 10 planen for NSB. Stortinget skal ta stilling til planen i vårsesjonen.

Det er viktige uker for NSB i februar og mars. Uker som innebærer konklusjoner på hva vi som bedrift skal gjøre i årene fremover. Det finnes mange veier å gå, og siden arbeidet startet opp i januar er det en rekke forslag og ideer for hvordan NSB som selskap skal gjøre en så god jobb at vi blir foretrukket av våre kunder og tjener penger på det vi gjør.

Løfter alle steiner Kjell Haukeli er konserndirektør for økonomi og finans i NSB. Han leder arbeidet med plan og strategiprosessen. – Arbeidet som har vært gjort har avdekket svakheter og fordeler med NSB slik det er i dag og gjennom ideen som kommer vil det bli laget et forslag på hva selskapet skal være i fremtiden. Ingen konklusjoner er foreløpig trukket, men forslagene er mange, sier Haukeli. Her er noen: – Hva er kjernevirksomheten i NSB? – Skal vi kjøre tog, eller skal vi kjøre buss eller skal vi gjøre begge deler? – Skal vi frakte personer eller gods eller skal vi frakte begge deler? – Skal vi bli norgesmester i persontrafikk eller skal vi fortsette med å være kretsmester i jernbanedrift?

Definere kjerne – Når vi har klart å definere kjernevirksomheten må vi bestemme hva som er kjernekompetanse, nemlig det vi skal gjøre i NSB. Det som er definert hittil er merkevarebygging, driftslogistikk, service om bord og produktutvikling. Andre forhold som spiller inn på den totale virksomhet kan være vedlikehold, renhold eller stabsfunksjoner. Kan vi gjøre dette bedre i eget hus eller la andre gjøre det, eller kan vi tenke oss en kombinasjon, spør Haukeli. – Det vi gjør nå er å drøfte problemstillingen som er nevnt ovenfor. Vi spisser deretter budskapet for hva NSB skal drive med fremover med konsentrasjon om kjernekompetanse, vi finner ut hvordan vi kan effektivisere driften og drøfter den fremtidige finansielle struktur for konsernet, sier konserndirektøren. 14

Vingehjulet nr 2 - februar 2001


Veivalg for NSB

Netbuss får konkurranse utenfra. Connex, med 40 000 ansatte er etablert i Norge. Foto: Cox

Drøfter flere veier – Når vi går gjennom konsernet, ser vi på alle enheter og går gjennom alle sterke og svake sider. Hva skal selskapet gjøre. Vi ser på muligheten av å etablere et løst samarbeid med eksterne partnere eller et fastere samarbeid med eksterne partnere. Vi vurderer også om vi skal selge ut deler til eksterne partnere som kan drive virksomheten videre og dermed trygge arbeidsplassene, sier Haukeli. Vi erkjenner etter hvert at det er flere områder i NSB som utmerket kan drives utenfor konsernet, og som sikrer mange arbeidsplasser og gir grobunn for varig videreutvikling. Haukeli tror at andre og bedre eiere ikke nødvendigvis betyr at arbeidsplassen forsvinner. – Vi må være så åpne at vi peker på alle mulige måter for å bygge et lønnsomt NSB for fremtiden, og da kan ingen områder være tabubelagt. Alt må på bordet og alle muligheter må vurderes, sier han. – Ett eksempel er Flytoget, som vi kan tenke oss inngår et fastere samarbeid med eksterne eiere og blir et deleid selskap i NSB. Men også andre muligheter finnes. Videre har NSB Data vært til vurdering lenge. Vi samarbeider i dag med Merkantildatagruppen. Skal vi la det bli med samarbeid eller skal vi vurdere om hele selskapet blir solgt ut av NSB? spør Haukeli.

for NSB Mulige konkurrenter for NSB i fremtiden l Vivendi 275 000 ansatte over hele verden TV og film, forlagsvirksomhet, vann, musikk og telekommunikasjon, internett og miljø. Under miljø ligger transport og selskapet Connex. l Connex er en datter i området Miljø i Vivendi. Busselskapet har 40 000 ansatte i Europa og har 15 000 busser og mer enn 3 500 baneenheter. Selskapet har en omsetning på 20 milliarder kroner. 500 ansatte jobber i Norge.

Buss overtar for tog Nettbuss (bussdrift) har vært til vurdering i NSB i årevis. Ingen konklusjoner er tatt, men skal vi vurdere et salg eller skal vi satse mer på bussen i samarbeid med tog. Ute i Europa ser vi at store busselskaper kjøper opp mindre togselskap. Nettbuss har atten prosent av markedet i Norge. En mulighet er at vi selger Nettbuss. Da er det bare et stort selskap som kan være kjøper. Da kan vi verste fall oppleve at dette selskapet neste gang kommer tilbake og konkurrer med NSB om togdrift, sier Haukeli. Men han understreker: Det som skjer nå er viktig for å finne mulige veier å gå. Vi har ennå ikke valgt noen vei, sier Haukeli.

Tekst: Lasse Storheil Vingehjulet nr 2 - februar 2001

15


Trafikksikkerhet: 167 innspill til Mellomdistanse etter samlinger Etter samlingene om trafikksikkerhet sitter sikkerhetsrådgiver Helge Jørgenstuen igjen med 167 innspill fra medarbeiderne som ledelsen nå skal ta stilling til.

Sneiper på do og kronglete skriv – Dette engasjerer folk, sier Jørgenstuen som nå sitter med systematisert materiale etter at Mellomdistanse har holdt til sammen 13 samlinger. – Vi har fått inn til sammen 167 innspill som ble behandlet i ledergruppa i Mellomdistanse den 9. februar. Det er flere gjengangere. Mange ønsker bedre tid til å utføre sikkerhetstjeneste, og flere ønsker repetisjonskurs. Ledelsen får tilbakemeldinger på at de ikke er flinke nok til å informere om sikkerhet. En gjenganger er at medarbeidere savner tilbakemelding på Synergimeldinger. – En annen sak vi må se nærmere på er at renholdere finner sneiper på toalettet. Dette kan være brannfarlig og vi må se på hvilke tiltak vi kan gjøre. Mange av tiltakene gjelder kommunikasjon. Dette omfatter både kommunikasjonsutstyr og kommunikasjon på tvers av grupper. – Et innspill til oss i ledelsen er at vi må bli tydeligere i kommunikasjonen vi sender ut. Medarbeiderne opplever ofte sirkulære som uklare og kronglete formulert, sier Jørgenstuen som også mener det er ting

Sikkerhetsinnspill til Mellomdistanse l Smugrøyking på toalettene er en sikkerhetsrisiko. l I 70–settene må sykler settes i godsrom for å unngå blokkering av rømningsveier. l Bedre tilgang på reservedeler for vedlikehold l Tydeligere kommunikasjon fra ledelsen l Bedre kommunikasjonsutstyr om bord l Innføring av sklisikkert belegg i type 70. l Lokfører og togfører må konferere om høyttalerbruk. l Mer direkte kontakt mellom ledelse og medarbeidere. 16

Vingehjulet nr 2 - februar 2001

medarbeiderne selv må bli flinkere til. – Når folk ønsker felles oppholdsrom spør jeg om hvorfor de alltid setter seg sammen med folk de kjenner fra før for eksempel i bedriftskafeen, sier han. – Når det gjelder informasjon er vi begynt å bruke intranettet mer aktivt. Dette er en kanal som kan virke fremmed for eldre ansatte, men vi oppfordrer folk til å søke etter informasjonen de trenger.

Tverrfaglighet er viktig – Hittil har vi fått samlet 270 deltagere. Uke 17 og 19 holder vi de siste samlingene. Da skal også lokførerne delta. Tverrfaglighet var et overordnet mål da Konsern påla enhetene å holde samlinger om trafikksikkerhet. Både ombordpersonale, administrativt personale og drift- og vedlikeholdspersonale har vært tilstede. – Vi har vært bevisste på sammensatte grupper. For meg har det vært spennende å orientere verkstedpersonell. Det har jeg ikke gjort før. Alt i alt har det vært en engasjert gjeng selv om det varierer fra gruppe til gruppe. Noen ganger har jeg følt jeg nærmest hang på veggen på vegne av ledelsen. Men det er en bedre følelse enn de gangene responsen har vært svak, sier Jørgenstuen. Lokførerne har vært vanskelige å få frigitt til å møte på samlingene, men Jørgenstuen regner med å få dem med på de siste samlingene som holdes. – Det er svært viktig at vi får med oss lokførerne, men vanskelig å få det til uten at det skal gå på bekostning av driften. Det er også verdifullt for tverrfagligheten på samlingene at lokførerne er med, sier Jørgenstuen.

Tekst og foto: Sofie Bruun


kvalitet Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

PUNKTLIGHET TIL ENDESTASJON

= målet

Punktligheten fra galt til verre 60

70

80

90

100

Ekspress Nattog Regiontog Utenlandstog Signatur Østfoldbanen Vestfoldbanen Dovrebanen Gjøvikbanen Flytoget Kortdistanse Oslo-området Jærbanen Vossebanen Trønderbanen Vognlast tilførseltog Hovedtog Combixpress Hovedtog Vognlast Vognlast Distribusjonstog Systemtog Til og med uke 7

Punktlighetspresentasjon i Vingehjulet nr 2 i nr 1 Framgang fra forrige presentasjon

Verksted Sundland:

Leverer 1600 flere seter enn i 1997 Lavere punktlighet hittil i år skyldes problemer med kulde i januar og februar. For medarbeiderne på verksted Sundland er imidlertid målet om regularitet mer egnet å forholde seg til, her har det skjedd store fremskritt siden 1997. – Vi leverer 1600 flere seter i døgnet enn vi gjorde i 1997, sier Svein Erik Martinsen som er vedlikeholdssjef på verksted Sundland. Verksted Sundland leverer 59 sett i døgnet, hvilket vil si 15871 seter. Med et regularitetskrav på 99,5 prosent og 600 avganger i døgnet, er det bare tre togsett om å gjøre før leveransene avviker fra målet. – Regularitetskravet er det vanskelige, sier Martinsen. – Regulariteten er avgjørende for punktligheten. Årsakene til brudd på regularitetskravet er flere: Feil ved Jernbaneverkets signalsystem, materiell som ikke er i riktig posisjon, lokfører eller

ombordpersonell mangler av forskjellige grunner. Ledergruppa i Kortdistanse jobber mot alle grensesnittene.

Lukkede pendler skal bedre punktlighet Ved ruteendringen 7. januar innførte Kortdistanse en ny turneringsplan der det kjøres lukkede pendler. – Hensikten er å isolere avvikene når de oppstår. Får vi et avvik, skjer dette kun innenfor pendelen, og vil ikke spre seg til de andre strekningene. Jeg har stor tro på dette, men det er for tidlig å se konsekvensene ennå på grunn av kuldeperioden, sier Martinsen. – Fra å være et verksted uten selvtillit i 1997, er verksted Sundland blitt et verksted med plenty av nettopp selvtillit. Merkevaretilhørigheten har gitt den enkelte medarbeider et helt annet forhold til jobben. Jeg får hver dag spørsmålet: «Har vi nok sett i dag?». Vi bryr oss om passasjerene, sier Svein Erik Martinsen.

Tekst og foto: Sofie Bruun

Vingehjulet nr 2 - februar 2001

17


Regjeringen tar Agenda.

BM 68 farvel Hokksund fredag 6. januar 2001 var siste ordinære avgang med 68-sett, tog 569.

Regjeringen var å finne blant de mange småfrosne og morgentrøtte passasjerene på Oslo S 8. februar, og som andre kunder, måtte de finne seg i en halvtimes forsinkelse grunnet togslakt. Regjeringen holdt regjeringskonferanse utenfor Oslo. – Vi er på vei til Skien, og da passer det veldig bra å ta toget, så får vi jobbet en del underveis, forklarte statsekretær Jan-Erik Larsen mens han holdt utkikk etter morgentrøtte statsråder som ankom Oslo S i siste liten for å rekke Agenda til Skien 0739. Nede på spor 5 måtte regjeringen med følge vente et par minutter før Agenda dukket opp. For anledningen var ett av de ombygde 70–settene koblet til det ordinære toget, så regjeringen kunne disponere hele settet og få arbeidsro. – Vi har en god del saker vi skal gjennom i tillegg til hele 45 besøk i Skiens området, sa Larsen, mens han dirigerte barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim og justisminister Hanne Harlem inn i riktig vogn. Med både frokostbrett, poletter til kaffeautomaten, aviser og serveiceinnstilte mellomdistansekonduktører, så statsrådene ut til å trives om bord i Agendatoget. – Jeg passet på å ta toget hjem fra siste konferansen vi hadde i Trondheim presiserte Helse- og sosialminister Guri Ingebrigtsen mens samferdselsminister Terje Moe Gustavsen benyttet sjansen til å reklamere for flere bevilgninger til norsk jernbane. Regjeringen fikk selv erfarekonsekvensene av såkalt togslakt. Siden de kom noen minutter for sent ut fra Oslo S, ankom toget en halv time forsinket til Skien. Pressen gjorde selvfølgelig et ekstra nummer ut av det, men til gjengjeld er det kanskje like greit at våre folkevalgte setter seg inn i hvordan togpassasjerene har det.

Tekst: Sofie Bruun 18

Vingehjulet nr 2 - februar 2001

Foto Roar G. Nilsson

Tiger på torget Går du over Jernbanetorget foran Oslo S så bli ikke skremt av at tigeren er løs. Den er nemlig i bronse og stein død, selv om både øyne og kjeften er skremmende nok. Tigeren er en gave til Tigerstaden fra Eiendomsspar. Elena Engelsen har laget den etter idé av Tore Svingen. Tigeren skal holde til på Jernbanetorget, der de tilreisende møter byen. Hvor den endelige plasseringen blir er ikke avklart, men vi føler oss trygge på at den får en høvelig plass når arbeidene på og rundt torget er avsluttet.

Tekst og bilde: Svein Graadal

Nettbussansatt til VM i hundekjøring Trine Lise Bakken fra Nettbuss Ringerike reiser i mars til VM i hundekjøring i Alaska. I 1999 ble hun nr. 4 i VM, 58 sekunder fra seier, og 22 hundredeler fra bronse. Nettbuss er sponsor for sin sporty medarbeider, og vi i Vingehjulet krysser fingrene for Trine Lise.

Tekst: John Emil Myhre


notert

Åpen dag på Stavanger Stasjon

Over 4000 mennesker besøkte Stavanger Stasjon da stasjonens personale inviterte til åpen dag lørdag 27. januar. Servering, underholdning og prøvetur med Signatur skulle bidra til en mer positiv NSBholdning blant reisende i Stavangerområdet. anledning dagen var Stavanger Stasjon pyntet til fest med ballonger i ventehallen. Alle gjestene fikk pølser og brus, og ble underholdt av både Blekkulf og Ole Brumm. Senere på kvelden spilte Jernbanens Musikkorps for det voksne Stavangerpublikummet. – Oppmøtet overgikk all forventning. Stemningen mellom kundene og medarbeiderne i ventehallen var svært god. Det er utrolig artig å planlegge et slikt arrangement, spesielt når det blir så vellykket. Vi vil gjøre alt vi kan for å bevare den gode stemningen som ble skapt mellom personalet og reisende denne dagen. Erfaringene våre de siste to ukene har vært svært positive, sier Johann Gismervik, daglig leder på Stavanger stasjon som var initiativtaker til arrangementet Åpen dag.

1000 på Signatur Publikum fikk også muligheten til kjøre Signatur mellom Stavanger og Sandnes i løpet av dagen.

notert

send tips, bilder og små notiser til: SofieB@nsb.no

Det var mange som benyttet anledningen til å ta en prøvetur med toget. I alt var det omlag 1000 personer som tok Signatur mellom Stavanger og Sandnes denne lørdagen. – Etter en periode med flere negative oppslag om NSB i mediene, ville vi vise kundene våre en mer positiv side av selskapet. Vi ønsket å få frem at NSB er en servicebedrift som skal sørge for at passasjerene kan reise raskt, trygt og miljøvennlig til ulike steder i Norge, sier Gismervik.

Tekst: Mari Øvrebø Foto: Preben Colstrup

Tysk lovprisning Mens norske journalister fokuserer på forsinkelser, reiser tyske reiselivsjournalister rundt på norske skinner, og lovpriser opplevelsen. «Endeløse skinnende fjellplatåer, glitrende fjorder, isbreer og en mengde med fossefall». Slik begynner en artikkel i det tyske bladet WELT am Sonntag om togreiser i Norge. Spesielt begeistret er journalisten for Bergensbanen, som blir beskrevet som den flotteste reisen. Heller ikke Flåmsbanen, Raumabanen eller Nordlandsbanen blir glemt som turistattraksjoner. Nordlandsbanen blir beskrevet som et absolutt mål for den jernbane-interesserte. «Her er det ikke langt mellom naturopplevelsene utenfor togvinduet» skriver den tyske journalisten med de mange superlativene. I kjent tysk stil blir også rabattordninger listet opp for de tyske reisende. Artikkelen avslutter med å fortelle det tyske folket at den beste kilden til informasjon om togreiser i Norge er www.nsb.no.

Tekst:Åge-Christoffer Lundeby Vingehjulet nr 2 - februar 2001

19


– God morgen, jeg kommer fra Tollvesenet!

Blant tollere og syndere På togene til Norge gjøres det om lag 150 narkobeslag hvert år. Vingehjulets utsendte var prøvekanin med hasj i lomma.

Jack får sin belønning av hundefører Dag Jostem.

Per Magne Solberg fra Tollvesenet i Fredrikstad på jakt i sovekupeen.

Det er grytidlig, og tollerne står på perrongen i det utenlandstog 392 kommer inn. Fem tollere og narkohunden Jack hopper på toget, de snakker med konduktøren og blir tildelt en egen lugar. Det er nødvendig om de må gjennomføre kroppsvisitering. Nå kan kontrollen begynne. – God morgen, jeg kommer fra Tollvesenet!, lyder det i kupeen, og søvnige øyne blir rettet mot oss. Det er nok en i kupeen som har høyere puls enn oss andre; Fem minutter etter at kontrollen startet blir en ung mann ført bort etter at det ble funnet noen gram med marihuana. I vogna sitter det om lag 15 personer. Det er midt i uka og vinter, dermed er belegget ganske lite.Tollerne snakker med passasjerene, og foretar enkelte kontroller av bagasje. Utenlandstogene er definert som tollsone helt inn til Oslo, og dermed kan tollerne drive kontroller mens toget er i fart.

Spesielle utfordringer – Togkontroller er en spesiell tjeneste, med noen ekstra utfordringer, sier vaktleder Dag Jostem. Mange mennesker, og liten plass byr på en utfordring. Noen har bagasjen i andre enden av toget, og det kan derfor virke kaotisk. Det er derfor det kreves systematikk i arbeidet. Hver vogn blir finkjemmet, før de går videre, og mistenkelige personer blir tatt med før visitasjon eller videre prat. – Med mange mennesker på liten plass kan det bli ubehagelig for enkelte som blir spurt ut 20

Vingehjulet nr 2 - februar 2001

med så mange ukjente tilhørere, innrømmer Jostem. – Men det er få andre alternativ, legger han til. En annen utfordring er at alt skjer mens toget er i fart, med den bevegelse det innebærer for tjenestemenn og narkohund.

Arbeidsglad narkohund Narkohunden Jack er to år gammel, og har en arbeidsglede vi kan ta lærdom av noen og enhver. Siden oktober har han vært godkjent narkotikahund, og elsker jobben sin. Jack er en engelsk springer spaniel, og på kommando fra hundefører Dag Jostem snuser den seg gjennom vognene. – Det er klart folk reagerer ulikt når de plutselig får en hund inn i kupeen, noen vil stake, mens andre er redd hunder, sier Jostem. Med fire måneder i aktiv tjeneste er Jack fortsatt urutinert. Etter ytterligere halvannet til to år vil han være fullt utlært, og da vil Østfold Tolldistrikt ha en ivrig tjener i ytterligere 6 år. Belønningen for et funn er en tennisball, og det er få ting som gjør Jack gladere…

Forsøkskanin Jeg sitter inne på en seng og venter på at hunden skal komme, i lomma har jeg en liten pose med 510 gram hasj. Siden narkotikahunden Jack er under stadig opplæring skal jeg være forsøkskanin. Det er søk på person som er på pensum. Hunden marsjerer inn, går en liten runde før den setter seg ned og markerer funn i lomma mi. Det har tatt 5 sekunder, og jeg er «avslørt». Belønningen kommer frem fra hundeførerens lomme, og Jack løper etter ballen med voldsom fart, dette er det beste han vet. Igjen står jeg og undres på finessene ved hundens nese…

Hjemturen Klokka er halv åtte, pendlere fyller Oslo S, og vi er på veg hjem igjen. To betjenter har tatt med seg den unge mannen til tollvesenet i Oslo for å skrive rapport, han har en bot i vente. Med et beslag på om lag 5 gram marihuana er det flere tusen kroner i forenklet forelegg, litt avhengig av inntekt. Fremme i Fredrikstad venter papirarbeid, før dagen kan avsluttes. Det spørs nok om sofaen hjemme i stua får besøk, det tar på å lystre vekkerklokka som kimte klokken 03:30…

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby


Månedens bilde: «Dykk»

John Sandvik jobber som

Fotografen er John Sandvik.

togelektriker i Kortdistanse på

Bildet vant fotomaraton høsten 2000.

Filipstad. Han har fotografert i

Det er tatt på Grønland i Oslo om kvelden med Olympus OM-1,

25 år, og er aktiv i Jernbanens

objektiv 24 med mer blender 5,6.

fotoklubb Øst. Juryens kommentar:

Jernbanens fotoklubb Øst har

Fine linjer og en spennende komposisjon. Bildet er rent,i ngen

møter i Oslo en gang i måne-

forstyrrende elementer i billedflaten. Fint lys med tanke på at bildet

den. På disse møtene viser vi

er tatt på kvelden.

bilder for hverandre og diskuterer bilder. Vi drar på fotoutflukter og vi deltar i noen fotokonkurranser. Vi er cirka 70 medlemmer hvorav 15 aktive. Vi abonnerer på en del fotoblader som sirkulerer blant medlemmene. Møter våren 2001: 20. mars, 17. april, 14. mai og 12. juni. Alle møter starter på bedriftskantina Oslo S klokken 1700. For informasjon: Ring Rune Fossum 901 02 823


Nettbuss

Nettbuss i Drøbak tapte anbud, men gir seg ikke:

Hvor blir det av NSB innenfor norsk jernbane?

To busser, to mann, turkjøring og togkjøring er Nettbuss Drøbak i et nøtteskall. Ivar Furuseth (t.v.) og Ragnar Martinsen har hatt nok å gjøre i Drøbak etter at Nettbuss tapte anbudskonkurransen i 2000. Nå skal det kanskje ansettes én mann til.

To busser og to mann Vi var 16 faste sjåfører pluss fire reserve, sier Ragnar Martinsen. Vi hadde 12 busser, garasjen var betjent fra halv fem om morgenen til midnatt og vi drev med rute, skole- og turkjøring. Men sommeren 2000 tapte Nettbuss i Drøbak anbudsrunden om rutekjøring. – Våre ledere på Lillestrøm gjorde en utrolig jobb for at alle skulle ha et arbeid å gå til. Alle sjåførene fikk tilbud om jobb i Nettbuss-konsernet i Akerhus, Oslo, Østfold eller Buskerud og mange takket ja. Ragnar Martinsen og Ivar Furuseth ble tilbake i Drøbak. – Når situasjonen ble som den ble, bestemte ledelsen seg for å beholde et brohode i Drøbak. Men i 2005 er det ny anbudsrute, da vil Nettbuss være med, sier Ragnar. – Ragnar hadde vært her i 25 år, jeg i 15. For oss var det vemodig, sier Ivar. – Det jeg savner ved rutekjøringa er kontakten med lokalbefolkningen i alle aldre, sier Ragnar. – En kunde kunne en dag stå i veikanten, stoppe bussen og spørre: «Kan du ta med noen medisiner for meg fra apoteket i Drøbak?» Det hadde vi tid til. Skolebarna fikk vi også veldig god kontakt med. Da måtte en være sosialarbeider samtidig; var det noe, tok vi det der og da. En gang hadde en gutt forsovet seg, han sto ikke i veikanten. Jeg ringte på, ba ham kle på seg, foreldrene var gått på jobb, og jeg plukket ham opp på vei tilbake mot skolen!

Turbilkjøring og kjøring for tog Nå er to busser og to mann beskjeftiget med turbilkjøring og kjøring for tog. I tillegg kjører de nattbuss i helgene. De to bussene ble kjøpt inn til OL i –94. Fra etter nyttår har de for Lokaltog kjørt to busser 22

Vingehjulet nr 2 - februar 2001

Askim-Nathionaltheatret hver morgen. Lokaltog har kun tovogns 69-sett der det skal gå et trevogns, og bussene går som «tredje vogn» i disse lokaltogene. Det er Nettbuss Lillestrøm som har togvakt for både Kortdistanse, Mellomdistanse, Langdistanse og Flytoget for hele Østlandet øst for Asker. I Drøbak har de hatt oppdrag for alle fire. Turkjøring har de både på oppdrag fra Nettbuss travel i Oslo og egenprodusert.

Liker å ligge på landeveien – Vi har beholdt en del gamle kunder for tida med rutekjøring, sier Ragnar. – Det kan være både skoler, idrettslag, husmorlag, korps, kor og pensjonister. Da Vingehjulet var i Drøbak ble det klart at de for Nettbuss Travel skal ha en firedagers tur med pensjonister til Hardanger i mai. Den type kjøring liker de godt: – Ivar og jeg har litt av lasaronen i oss. Vi liker å ligge på landeveien etter å ha hatt førerkort i en mannsalder. – På langturer med turbil har du friheten, du vet hva du har på gjøre fra a til å, og med samme gruppe over flere dagen blir en kjent med kundene, sier Ivar. – Dette er faste kunder vi har hatt mer og mindre i ti år, legger Ragnar til.

Egen regning og risiko – Når Willy Eliassen i Nettbuss Travel legger opp turen, veit vi at alt stemmer med spisestopp, sightseeing, ferger og kjøre- og hviletider, sier Ivar. – Willy har vært sjåfør selv og kan dette. Da kan vi legge opp kjøring dag for dag deretter. Noen dager etter vårt besøk i Drøbak skulle de


Volvo B 12 er en meget bra turbuss, og den skal skinne i lakken når Ragnar kjører ut på oppdrag!

Drøbak verdt å satse på? – Vi ser at Follo er et interessant område, det er på en måte en forstad til Oslo der det foregår en interessant utvikling, sier Helge Cato Skeie som er direktør for Nettbuss Akershus/Oslo/Hedmark.

stille med åtte busser på morgenen og fem om ettermiddagen. Ås videregående skole skal ha aktivitetsdag. Da leier de inn busser med sjåfør fra både Eidsvoll og Bjørkelangen. Nattbussen er den eneste rutekjøringen de driver nå. Natt til lørdag og søndag går to busser Oslo-Ski-ÅsVestby og én i retur. – Vi driver dette for egen regning og risiko, sier Ragnar. – Til dette må vi leie inn sjåfører fra Nettbusskonsernet. Vi har noen «ring og spring-sjåfører» å støtte oss på til denne trafikken.

Oppdragene tar seg opp – Oppdragene har økt utover høsten og vinteren. Nå vurderer ledelsen i Nettbuss Lillestrøm, som Drøbak er underlagt, å ansette én sjåfør til. – Behovet har meldt seg, sier Ragnar. – I januar har vi leid inn sjåfører og jobba overtid for i alt 180 timer, ett månedsverk er på 150. og generelt er januar en rolig måned. Der er derfor aktuelt å ansette én til på de to bussene vi har nå Begrensningen for å ta på oss flere oppdrag er kjøre- og hviletidsbestemmelsene. – Bare i dag har vi måttet si nei til to mindre oppdrag, sier Ragnar Martinsen, som er teamleder i Drøbak i tillegg til kjøringen. Etter å ha avlastet trafikklederne i Drøbak i flere år kan han å ordne med papirer også. Så er da også Drøbak en meget oversiktlig enhet, der smådriftsfordelene tas ut i full monn. Drøbak i tillegg til kjøringen. Etter å ha avlastet trafikklederne i Drøbak i flere år kan han å ordne med papirer også. Så er da også Drøbak en meget oversiktlig enhet, der smådriftsfordelene tas ut i full monn.

Med Ragnar og Ivar på plass beholder vi noe av den gode kulturen som i alle år har preget NSB Biltrafikk i Drøbak., sier direktør Helge Cato Skeie i Nettbuss Akershus/Oslo/Hedmark – Er den lille enheten til Nettbuss i Drøbak lønnsom i dag? – Ja, helt fra vi besluttet å beholde enheten har lønnsomhet vært en forutsetning. Vi laget et budsjett i forhold til det, de har et press på seg de to, til nå har de greid det med god margin. I det siste har det vært en god del togkjøring, skulle den bli borte vil det kreve mer av dem, da må de slåss for mer av jobben. – Er Ragnar og Ivars lokalkunnskap enhetens største aktivum? – De to er noe av den gode kjernen som på en måte har satt mønster for avdelingens opptreden i alle år. De kombinerer lokalkunnskap med god kontakt med folk i ulike miljøer og representerer den kulturen som har vært ved avdelingen i lang tid, humør og innsatsvilje har preget sjåførene våre i Drøbak. Dessuten er de veldig tydelige, også når det er ting de ikke er fornøyde med. Og det er veldig viktig for oss som ledere, vi får de riktige signalene og kan styre deretter.

Utvider hvis markedet vil – Hva med å ansette en tredje sjåfør i Drøbak nå? – Det er noe tidlig å si noe sikkert om dette. En avgjørelse vil bli tatt innen påske. – Ser du for deg ytterligere vekst i Nettbuss Drøbak de nærmeste to-tre årene? – Det vil avhenge av den økonomiske utviklingen i avdelingen. Hvis de med to-tre mann tjener penger og vi ser et marked for vekst, er det ingen grunn for at vi ikke skal utvide ytterligere. Dette avhenger av markedet i Follo og driften til dem som er der. Det er noe av det gode miljøet fra NSB Biltrafikk vi vil beholde og føre videre i Drøbak. Her har det i alle år vært lagt vekt på humør, innsats, arbeidsmiljø og det å tjene penger. Drøbak har alltid tjent penger. Her har vi sett de gode sidene i NSB Biltrafikk tydelig i en liten enhet i årevis; ikke minst derfor er det viktig at avdelingen lever og fortsetter det gode arbeidet i dagens Nettbuss, sier en fornøyd Skeie til slutt.

Tekst og foto: Svein Graadal Vingehjulet nr 2 - februar 2001

23


Privat nattogsdrift i Sverige:

Svensk naturog komfort med SJ.

Nattog + opplevelser

= Tågkompaniet

Tågkompaniet blåser nytt liv i nattoget i Sverige. Men selskapet selger også opplevelsesreiser i Japan som kombinerer svensk og norsk natur, og der Hurtigruten er med.

Nattoget fra Stockholm kobler med dagtoget fra Luleå til Narvik i Boden

Det var tre sjefer i SJ som synes det var tungt og tregt å jobbe i en så stor og topptung organisasjon som Statens Järnvägar, og så bestemte de seg for å bryte ut. De ville utfordre SJ. De ville prøve på noe nytt, og så kjente de bransjen ut og inn. – Det å kjenne bransjen er avgjørende for å drive togselskap, påpeker Björn Nyström, – Det er ikke nok med kunnskaper om buss eller fly. Tog er noe helt annet, og det kreves togspesifikke kunnskaper for å drive et togselskap, sier han. Björn Nyström er en av seks personer som leder et selskap med 170 ansatte som ble det åttende skuddet på den private jernbanestammen i Sverige i fjor. – Vi tok en sjanse i livet, gliser han. Vi brøt ut av SJs trygge favn. Vi fikk med oss Fylket Invest med såkalt «venture capital». Det første vi gjorde var å regne på et anbud i Nord Sverige på ca 100 millioner kroner. Vi slo SJ, og overtok øvre Norrlandstrafikken. Omsetningen er på 350 millioner kroner, og selskapet kjører også en del regionale ruter i Midt Sverige.

Lykkelig som liten

Lokfører Christian Ahne og viseadministrerende direktør Björn Nyström er enige: Kort vei mellom topp og bunn er viktig for Tågkompaniet. 24

Vingehjulet nr 2 - februar 2001

– Vi er bare seks mennesker i hele administrasjonen og det er evig nok, sier Nyström. Det viktigste for å drive selskapet er ombordpersonalet. Alle ansatte har vært med fra starten for å planlegge og utvikle konseptet. Det har vært overmåte viktig at alle ansatte har sagt sitt om hvordan vi skal drive. Vi har utviklet vår strategi uten noen som helst form for konsulenthjelp. Derfor har vi et meget tent personale. Alle har et nært forhold til selskapet og er like interessert i at det går bra som ledelsen, sier Nyström. Tågkompaniet har leid inn seks togsjefer fra NSB i Narvik. – En fantastisk flott gjeng. Understrek det, sier nestkommanderende i den lite topptunge togbedriften Björn Nyström.


TågFakta l Tågkompaniet AB er et Nord Svensk jernbaneselskap som har som mål å bli det mest effektive togselskap i Sverige. l Foretningsideen er å kunne tilby høy pålitelighet, attraktive priser og personlig kundebehandling.

Skaper arbeidsplasser i Nord

l Målgruppen er vanlige reisende.

Tågkompaniet har bevisst valgt en strategi der de i stedet for å være et lite selskap i Stockholm blir et stort selskap i Nord Sverige. Hovedadministrasjonen ligger i Luleå og alle tjenester kjøpes inn lokalt, fra vedlikehold til catering. Dette betyr god støtte fra det lokale politiske miljøet. Et femtitalls arbeidsplasser er flyttet mot strømmen, fra sør til nord.

l Nattogtrafikken er primærområdet.

Opplevelser og nattog

l Du kan bytte reisetidspunkt eller avbestille billetter uten

Trafikken på nattoget har tatt seg opp, og det skyldes først og fremst at man har fått til bedre punktlighet enn før (selv om Vingehjulet ble vel to timer forsinket på grunn av kortslutning i loket). Nattoget har gått meget bra, og det er mindre forsinkelser. Det er gjort uavhengige undersøkelser som viser at kundene er meget godt fornøyd og Tågkompaniet får bedre resultater enn bransjen for øvrig etter mindre enn ett år i drift. – Det skyldes at alle ansatte står på og gjør en god jobb. Vi har et oversiktlig system med en tydelig prisliste uten en jungel av rabatter. Det skal være lett for kunden å finne frem, fremhever Nyström. Markedet er veldig interessant og vi ser at folk søker nye reiseopplevelser.Tågkompaniet samarbeider med ishotellet i Jukkasjärvi i Lappland og Hurtigruten i Norge. Dette betyr at kunder kommer helt fra Japan for å oppleve den ville og vakre naturen i Sverige og Norge.

l Enkle prisløsninger med mest mulig faste priser er opplegget. l Når du reiser over natten betaler du èn pris uansett hvor langt du reiser. l Det er en pris for voksen og en pris for barn. gebyrer. l Billige billetter er tilgjengelige for alle. l Liten administrasjon og høyt kvalifiserte ombordmedarbeidere skal gi kunden de beste togopplevelsene.

Panorama Selskapet har planer om å kjøpe nye, brukte vogner, spesielt en type panoramavogner som «åpner» landskapet for de reisende på en helt annet måte enn tradisjonelle vogner. Da kan man virkelig få oppleve naturen på nært hold. –Vi jobber hardt for å skaffe oss flere slike vogner, sier Nyström. Tågkompaniet vil sette sammen spesielle chartertog med kombinasjonsreiser denne sommeren og også utvide det til vinteren der nordlyset blir den viktigste turistmagneten. Han understreker Narviks betydning for disse opplevelsesreisene. – Narvik betyr mye for oss, og er faktisk vårt tredje største salgssted, sier Nyström.

Tekst og foto: Lasse Storheil Fornøyd togsjef Maria Andrèn komme fra SJ og har vært togsjef i fem år før hun kom til Tågkompaniet. – Vi trives veldig bra på jobben og det skyldes det enkle faktum at det er kort vei mellom topp og bunn i selskapet. Vår sjefer reiser ofte med toget, og vi får sjanse til å komme med kommentarer og påpeke feil direkte til dem. Dette gjør at vi føler vi er med på beslutninger, noe som er viktig for hva du tenker om din egen jobb, sier hun. Hun ser mange blide passasjer og slik har det vært siden starten. – Folk trives i våre tog, sier hun. Vingehjulet nr 2 - februar 2001

25


FOTBALLSPILLERE ETTERLYSES! Er du/dere eller kjenner du/dere noen som er gode i fotball, aktive eller bedriftsspillere, som kan tenke seg å spille på «jernbanelandslaget»? I år 2001 skal vi ha en treningssamling 21-22/4 Vi skal til Belgia/ Liege på «EM» innendørs 10-15/9 Vi skal til Finland på Nordisk mesterskap aug/sept. Meld fra til meg på følgende adresser; e-mail priv; sylbjo@online.no tlf priv; 22616520 Hilsen Bjørn Kårvatn Leder fotballutvalget

På viddene med NSB !

Lørdag 28. april, 2001 går vi skarverennet NSBs spesialsydde Skarverenn går for 3dje år på rad fra Haugastøl til Ustaoset og er en sikker suksess. Selv værgudene er med oss og sørger for knall blå himmel. I fjor deltok 200 NSB’ere i et tilnærmet perfekt arrangement. Løpet er for alle NSB ansatte, også for de som ikke finner igjen skiene, men vil delta som supporter. Supporterne sørger for å holde stemning og varmen oppe i teltet til de aktive kommer inn i målområdet ved firetiden. Som i fjor vil vi bli trygt ledsaget av NSB Klubben og seniorkonsulenten Ola. Topp underholdning ved Jernbanekoret fra Oslo og Jernbanemusikken fra Oslo og Bergen. Vi har et begrenset antall plasser så det gjelder å være tidlig ute med påmeldingen.Ta gjerne med et familiemedlem eller en venn.

Kort resymé av dagens program: Avreise kl.08.00 fra Bergen og kl.08.11 fra Oslo. Kl.10.34 ankommer Bergenserne Haugastøl. De tråkker opp løypa før toget fra Oslo kommer kl.12.00. Ca kl.15.30 kommer de første inn til egen lavvo med mat og drikke. After ski med musikk fra eget kor og orkester og ulike konkurranser. Kl.18.00 returnere vi til stasjonen.Tog til Oslo 18.27, tog til Bergen 19.34. Moroa koster kun kr.200,- som dekker rennutgiftene til Geilo Idrettslag. Supportere betaler kr. 50,-. Bekreftelse på påmelding og nærmere info blir sendt ut i begynnelsen av april. For nærmere informasjon send epost til NSBInternprof@nsb.no eller ring tlf.:231 51961. Trond og Anne-Bjørg NSB Internprofilering Påmelding snarest og senest 9. mars. E-post,faks 231 52655. Brev NSB Internprofilering, Prinsensgate 7–9, 0048 Oslo

Jeg gir herved NSB Internprofilering tillatelse til å trekke meg i lønn. Rulle nummer: Navn: Navn på ledsager: Arbeidsadresse: Tlf.nr dagtid: E-postadresse: Stiller på skitur/ som supporter Skal betale kr: (hvis begge alternativer oppgi hvem som går turen: Kommer på toget på stasjon: 26

Vingehjulet nr 2 - februar 2001

JM i Skyting 2001 JIL Lillestrøm inviterer med dette til JM i skyting innendørs, på Luftvåpen – 10 m og Miniatyrgevær - 15 m lørdag 3. mars. Deltakeravgift for JM er 100,-/øvelse. Påmelding innen 9. februar til: JIL Lillestrøm v/Odd Bratvold Lillestrøm stasjon Betaling sendes til JIL Lillestrøm kto.: 0540.05.98594 Overnatting skjer på Kasjotten hotell, og må bestilles av lagene selv på Tlf. 63841020 eller telefax 63842343, henvisning til JM ved bestilling. Pris på enkeltrom kr, 600.- og dobbeltrom kr. 700.-. Bankett kr. 195.- (koldtbord) Med sportslig hilsen Odd Bratvold Stevneansvarlig Tlf. 63 83 87 14

NJT - REISERS nye program l Sang- og folkedansfestival i Riga 24.07.01 ( 10 dager). Pris ca. kr. 6.000,-. l Hurtigruten Trondheim-Kirkenes -Trondheim 27.04.01 ( 9 dager). Pris fra kr. 7.429,-, l Den Franske Riviera på egen hånd. Pris fra kr. 1.430,- pr. uke/leilighet l Badeferie i Cesme (Tyrkia). l Bejing (Kina) med 6 netter. Pris fra kr. 6.666,- + sightseeing fra kr. 2.350,-. l «Shoppingcruise» fra Kristiansand til Newcastle med DFDS . Pris fra kr. 580 l «Scandorama Reiser» med bussturer til l Berlin fra kr. 3.195,-. l Tyrol - Alpbach fra kr. 2.995,-. 9 dager l Lago Maggiore og Mont Blanc fra kr. 4.995,-, 11 l Elvecruise Rhin - Mosel 9 dager med buss fra kr. 5.995,eller 5 dager med fly fra kr. 7.995,-. l NJT’s hytter på «Turheim». Pris fra kr. 1.075,- pr. uke l En del stasjons- og vokterboliger (de fleste i Dovreområdet) NJT’s samarbeidspartnere kan også tilby rabatter til andre reisemål og til andre tider enn de som er oppført ovenfor.

NJT REISER BOKS 286 SENTRUM, 0103 OSLO. TEL: 23 15 15 73. FAX 23 15 26 55. KONTORTID : MANDAG T.O.M. TORSDAG KL. 10.00 - 13.00.


Norsk jernbane idrettsforbunds ting 2001 Norsk jernbane idrettsforbund holdt sitt 54. ordinære forbundsting på Sørmarka studie og konferansesenter, LO skolen, den 27. januar 2001. JIL Ski benyttet anledningen til å markere sitt 70 års jubiléum. NJIF organiserer i dag ca 50 lag, men bare 17 lag hadde sendt representanter til årets ting.. Beretningene ble vedtatt med små merknader. Også regnskapet ble vedtatt etter en fyldig og god gjennomgang av kasserer Hans Roar Nilssen Valgene ble gjennomført helt uten benkeforslag. Valgkomiteen hadde utarbeidet liste på kandidater med alle verv besatt. Det ble mye gjenvalg, men i hobbyutvalget overtar Oddvar Svestad JIL Hamar etter Erling Jarsve og Bjørn Kårvatn BRØBIL overtar ansvaret for fotballen etter Henning Lirhus. Randi Marthinsen JIL Ski ble valgt til varamedlem til arbeidsutvalget. Som siste post før avslutning var utdeling av hedersbevisninger.Tidligere AD, Osmund Ueland ble tildelt NJIFs innsatsmerke for sin innsats og sitt

JM i Bordtennis 2001 JIL Lillestrøm inviterer med dette til det 41te JM i Bordtennis 3. mars –4. mars. Lørdag kl.09.30 Double herrer/damer og Single herrer/damer Vi tar forbehold om regelendring fattet på tinget 27.01.2001 om en felles klasse i double og ny klasseinndeling i old boys. Vi ber lagene holde seg orientert om tingvedtaket. Søndag kl. 10.00 Lagkonkurranse Eget program for stevneavviklingen vil bli utsendt etter trekningen i uke 7. Stevnet åpnes lørdag kl 09.15 og spillet settes i gang kl. 09.30. Det spilles med Stiga *** ny type baller. Vi har vært så heldige å få en gunstig avtale med Kasjotten hotell for banketten og overnattingen. Koldtbord til kr 195.- pr. person. Overnatting skjer på Kasjotten hotell, og må bestilles av lagene selv på Tlf. 63841020 eller telefax 63842343 innen 9. februar 2001. Pris på enkeltrom kr, 600.- og dobbeltrom kr. 700.-. Påmelding til mesterskapet og bestilling av antall til bankett sendes innen 9. februar 2001 til undertegnede. Startkontingentene er: Single: Kr. 115,Double:Kr. 150, Lag: Kr. 230,Betaling sendes til JIL Lillestrøm kto.: 0540.05.98594 Velkommen!!! JIL Lillestrøm Ditlef Roar Tveter , Fabrikkgt. 20 , 2004 Lillestrøm tlf. priv. 63801725, tlf. jobb (231)52556

Sommeropphold

interesse for NJIF. Også Randi Marthinsen, JIL Ski, Anne Lundberg JIL Oslo S, Lisbeth Smedbråten HIL-NSB, Trond Borgersrud HIL-NSB, Hartvig Stavem JBIL Halden og Kåre Brenna JVIL Hønefoss, fikk NJIFs innsatsmerke for solid innsats over flere år for jernbaneidretten For NJIF Ivar Fosseli (forkortet, red.)

for funksjonshemmede barn av tilsatte i Jernbaneverket og NSB BA Det arrangeres igjen sommeropphold på Rondeslottet for jernbanetilsattes funksjonshemmede barn. Oppholdet i år er fra mandag 25. juni til lørdag 30. juni 2001. På Rondeslottet vil det bli arrangert turer med kaffekok og grilling, lek, dukketeater,arbeidsstue, opphold i badebasseng med hjelpere med mer. Dobbeltrom stilles til disposisjon for den funksjonshemmede og ledsager. Hver funksjonshemmet betaler en egenandel på kr. 1000,-. Den som ivaretar funksjonen som ledsager har fritt opphold. Ved henvendelse til Jernbaneverkets Organisasjonsavdeling v/Marie Svensli (mailadresse msv@jbv.no), kan dere få tilsendt et opplysningsskjema som må sendes inn ved påmelding. Skjemaet benyttes av hjelperne for å tilrettelegge oppholdet for den enkelte. Skriftlig påmelding sendes innen onsdag 2. mai 2001 pr. mail eller post til msv@jbv.no: Jernbaneverket Hovedkontoret Organisasjonavdelingen V/Marie Svensli Postboks 1162 Sentrum 0107 Oslo

Stor skidag 3 mars

Det 45. JM i SJAKK

Osmund Ueland ble tildelt NJIFs innsatsmerke

For tredje året skal et jernbanemesterskap på ski arrangeres etter den «nye» modellen. Hva går så det ut på? De av dere som har vært med før vet at vi har vanlig konkurranse klasse, men trim familie klasse er nå med som et vesentlig moment. I år som i fjor står J.I.L. Hamar som arrangør (måtte ta over for Røros). Sist år var det flest deltagere i trim og familie klassen. Det bør det bli nå også? Stedet hvor arrangementet skal være er ca. 2,5 mil fra Hamar, ved Budor fjellstue. Her er det alpinbakke, akebakke og et løypenett som nordover går helt til Rondane via Sjusjøen. Har derfor på søndag for de som overnatter, tenkt å gå en felles tur med guide. Det vil si, vi kan legge disse med forskjellig lengde. Ellers ligger det muligheter for alpint og aking i gangavstand. Går du inn på http://www.fjellstue.as finner du opplysninger om Budor. NSB klubben er også hørbart tilstede og lager rene OL stemningen rundt arrangementet. Det vil bli gratis buss (opp/ned) fra Hamar stasjon lørdag / søndag. NSB BA og Jernbaneverket støtter oss økonomisk, slik at dette blir for deg/din familie bli ei billig helg på det beste Hedmarksvidda kan by på. Vi sees hilsen JIL Hamar.

JM i sjakk ble i år avholdt på Perminalen Hotell, Oslo den 20-22 oktober. 20 ivrige entusiaster satte seg ned ved brettene til første runde kl. 10.00 på fredag den 20. oktober. Det var delt inn 4 klasser,Mester, Klasse 1, Klasse 2 og Hobby. Det ble spilt to runder hver dag. NJIF takker JIL Grorud for et perfekt arrangement, og ikke minst - de to serviceinnstilte og hyggelige damene som økte humør og velvære med kaffe, te, vafler og kaker! Klasse Mester: Trond Thorgersen, Oslo, 5,0 Klasse 1: Audun Kvam, JIL Trondheim, 3,0 Klasse 2: Alf Fjeld, JIL Grorud, 4,5 poeng Klasse Hobby: Bjarne H. Olsen, Oslo, 3,0 For NJIF, Morten Westin

NJT-reisers Årsmøte Norsk Jernbanepersonalets Turistorganisasjon avholder årsmøte onsdag 21. mars kl. 1700 i 6, etg. Oslo S. Inngang fra fordelingshallen I tillegg til vanlige årsmøtesaker tas kontingentfastsettelse og vedtektsendring opp. Forslag som ønskes behandlet bes sendt formannen innen 10. mars. Adresse: NJT-reiser, Brevsentralen, Oslo S eller eksternpost: NTJ-reiser, postboks 286, Sentrum, 0103 Oslo. Tlf: 231 51573 Vingehjulet nr 2 - februar 2001

27


VINGEHJULET ØNSKER MANGE OG KORTE INNLEGG FRA LESERNE

JM Sykkel 2000

JM-Bridge, par.

24 deltagere stilte til start da JIL Kongsvinger sto som vertskap for årets jernbanemesterskap på sykkel. Arrangøren hadde funnet fram til en fin løype med start og mål i Øvrebyen i Kongsvinger. Det ble konkurrert i 30 km temporitt og det ble vist imponerende sykling. Etter at konkurransen var over ble det sosialt samvær i kantina på Øvrebyen videregående skole der det vanket servering og premier til alle deltagerne.

Årets mesterskap ble arrangert av utvalget på Olrud Hotel, Hamar, helga 28-29/10. Dessverre stilte kun 10 par til start, det laveste antall siden oppstart (12 par i fjor). Utvalget har en jobb å gjøre her, for det er et potensiale til adskillige par i tillegg. Mesterskapet ble meget jevnt, og før siste runde skilte det 4 poeng fra 1. til 5. plass, så spenningen var på topp helt til siste kort var lagt. De to veteranene fra Hamar, Rolf A. Rønning-Arvid Haugseth, trakk til slutt det lengste strået etter en knallsterk sisterunde, og er dermed kvalifisert for neste års Nordiske mesterskap i Danmark. Turneringslederen, Henning Lauritzen, hadde en lett jobb med disiplinerte spillere, og arrangementet ellers gikk knirkefritt.

Følgende Jernbanemestere ble kåret: B 1-4: Rune Aune, JIL Trondheim B 5-7: Nils Morten Rognstad, JBIL Eidsvoll B 8-9: Odd Solem, Marienborg BIL B10-12 : Rolf Hansen, JIL Kongsvinger C 5-7: Marion Nilsen, Stasjonskammeratene Drammen NJIF ble pokal tildelt Rune Aune og Marion Nilsen Beste 3-mannslag i kl.B Marienborg BIL v/ Odd Solem, Olav Kjøl og Andreas Sæterli.

Resultatlista for de over middels: 1 og Jernbanemestre 2000: Rolf A. Rønning-Arvid Haugseth , JIL Hamar 33p 2 John Våge-Knut Singsaas, Marienborg 24p 3 Sivert Bakk-Frode Horvei, Stålving 23p 4 Nils Hirth-Terje Hirth, Stålving 15p 5 Arne J. Basmo-Leif Nygård, JIL Trondheim 11p

Johnny.

Grorud Jernbanemestre i Fotball innendørs 2001 JIL Kongsberg var årets arrangør av JM Fotball innendørs, som gikk av stabelen lørdag den 20. januar i Telemarkshallen, Bø. JIL Kongsvinger var den store favoritten, med 4 strake mesterskap de siste årene. Det så ut til at trenden skulle fortsette, med klar gruppeseier. Både en semifinale og selve finalen måtte «dessverre» avgjøres på straffe. JIL Grorud vant på straffespark både i semifinalen og i finalen, og kan dermed titulerer seg som JernbaneMestre i innendørs fotball 2001. Kongsvinger steg ned fra sin seiersrekke og tok i år bronse. Semifinaler: JIL Lillestrøm -JIL Kongsvinger :   2-0 JIL Grorud -JPS Bergen: 5-4  etter straffer Bronsefinale: JIL Kongsvinger - JPS Bergen: 3-0 Finale: JIL Lillestrøm - JIL Grorud: 4-5 etter straffer NJIF takker JIL Kongsberg for gjennomføringen av arrangementet og gratulerer JIL Grorud som JernbaneMestre!!

Leif Nygård NJIF’s repr.

NJIF’s representant Morten Westin

USIC mesterskap i terrengløp i Benesov, Tsjekkia Uten de helt store forventningene reiste Norges tropp til årets USIC mesterskap i terrengløp. 27 til 30 september i fjor fant arrangementet sted i Benesov, ca. 4 mil utenfor Praha. En trivelig liten landsby, og et flott gjennomført arrangement. Vi hadde som målsetting å få en eller flere løpere blant de 20 beste, men det skulle vise seg at dette var å legge lista vel høyt. Løypa var forholdsvis flatt i et parkområde, og vel 10 km. lang. Polakker, Franskmenn og Russere dominerte totalt «første side» av resultatlista. Vinner ble Radoslaw Dudycz fra Polen med tiden 30.30, og vår bestemann, Arne Rislaa på 33 plass med tiden 34.15, tett fulgt av Even Løkken på 37 plass med tiden 34.30.

Øvrige Norske plasseringer ble: nr. 74 Åge jaktvik (36.47), nr. 76 Stein Grimstad (36.54), nr. 77 Jan Olav Presthus (36.58), nr. 84 Arne Moholdt (37.19), nr. 93 Arne Buejordet (38.13) og nr. 102 Cato Martinsen (39.16) Lagmessig ble vi imidlertid beste Nordiske nasjon, og vi slo danskene med over 10 min. sammenlagt (ca. 20 sekunder bedre pr. løper/runde, og vi hadde vært på poengplass blant de 6 beste). En meget fin tropp som ytet sitt aller beste og representerte NJIF på en aldeles utmerket måte, selv om resultatene ikke ble som vi håpet på. Men pågangsmotet var det ikke noe å si på: Neste gang skal vi være bedre. Hans Roar Nilssen

Vingehjulet ønsker flest mulig korte og gode debattinnlegg

28

Vingehjulet nr 2 - februar 2001

Adresse : Kommunikasjon og omdømme Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Epost: SofieB@nsb.no tlf: 231 53076


Debatt

Togslakt

Fra 7. januar 2001 fikk Signatur på Sørlandsbanen nye ruter, endelig. Og med disse rutene så er det en god mulighet for å være i rutemed togene til bestemmelsesstasjonene. Dette er etter mitt syn meget viktig for å gjenvinne tilliten til de reisende. Og når man først da har den mulighet, så bør alle parter stå på for at dette skal gå. Som nevnt rutene er greie å holde de, litt variable, men man har litt tid til å kjøre inn litt underveis. Men da må alle parter gjøre jobben, så er dessverre ikke tilfelle. For jeg nekter å tro at noen legger ruter slik at når tog 82 eller 84 ankommer Asker i rute eller kanskje bare et par minutter forsinket, så er det sendt et lokaltog foran som ligger og sperrer hele veien inn til Oslo. Det kan da ikke være tilfelle. Vi snakker på dette tidspunkt ikke om noe «rushtidstog».

Et eksempel: En mandag i januar, jeg skal ikke nevne dato, tog 84 i rute til Asker, blir liggende bak et lokaltog og blir 7-8 minutter forsinket til Oslo. Det ergrer folk. Vi snakker om at en stasjonslengde, så har Signatur kjørt i fra lokaltoget dersom de hadde gått foran. Men det ser ut som om ikke alle toglederne følger skikkelig med på dette. Vi har gode eksempler på hvor smidig det kan gjøres når en togleder legger seg i selen. Et annet eksempel var tog 80, som ble stående i 12 minutter på en stasjon for å vente på et forsinket lokaltog, togleder hadde glemt å sjekke forsinkelsen og krysset etter ruteboken. Skal vi få togene i rute så må alle legge seg i selen. Tettheten er ikke så stor sent på kvelden mellom Asker og Oslo til at det behøver å være slik. Odd Furuborg.

Svar: Forutsigbarhet i den daglige trafikkavviklingen er viktig både for økonomi og omdømme. Best forutsigbarhet får man når trafikken avvikles rutemessig. Avvik fra ruteplanen er imidlertid noe som dessverre skjer nesten daglig. Årsakene kan være mange. Jernbaneverket har derfor i samarbeide med trafikkutøverne (NSB BA og Flytoget) fastsatt såkalte «Regler for avvikshåndtering ved uregelmessigheter i toggangen». Selv om disse reglene nødvendigvis må være generelle gir de allikevel noen overordnede føringer for de operative enhetene hos trafikkutøverne og i Jernbaneverket. Fra nevnte regler refereres et punkt med relevans til leserinnlegget. «Tog i rute skal beholde sitt tildelte ruteleie. Med tog i rute menes at toget kjøres innenfor kritisk forsinkelse på strekningen». For å konkretisere begrepet «kritisk forsinkelse» er denne på lokalstrekningene i Osloområdet, hvor sporkapasiteten tidvis er høyt utnyttet, satt til 3 min. På disse strekningene er det dessuten laget regler for hvordan man skal prioritere mellom forsinkede tog. For de øvrige banestrekningene vil den kritiske forsinkelsen normalt være større, dette avhengig av

strekningens kapasitet (avstanden mellom kryssingsspor, blokkavstand osv.) og kapasitetsutnyttelse (bl.a. togtetthet). Så til de forhold som er nevnt i leserinnlegget: Alle togruter som ligger fast inne i ruteplanen skal være konfliktfrie forutsatt at alle planforutsetninger overholdes. For hver ruteendring foretas en ganske omfattende granskning (kvalitetssikring) av alle endringer som gjøres, og hvor dette er ett av elementene som blir kontrollert. Selvfølgelig kan ting overses. Når det gjelder de konkrete eksemplene som nevnes er det vanskelig å kommentere årsakene. Dette betinger i så fall at man i tillegg til tognr, også må gi opplysninger om dato og sted. Først da kan man få undersøkt årsaksforholdet. Avslutningsvis vil jeg si at det er meget viktig at alt personale i driften gir tilbakemeldinger om avvik i trafikkavviklingen, også om beslutninger som for den enkelte synes meningsløse. Ofte finnes det en fornuftig forklaring. Åpenhet og godt samarbeide mellom alle aktører, på alle nivåer, er forutsetning for vi skal lykkes. Nils Hansegård. Seksjonssjef ruteplanlegging, Jernbaneverket Vingehjulet nr 2 - februar 2001

29


Stillinger Di3 kursing i Kosovo Til sammen fire Di3 er sendt til Kosovo, hvor to skal brukes i godstrafikk, og to skal inn i persontrafikk. I tillegg til lokmotivene har NSB også sendt ned fire mann som skal drive opplæring i framføring og vedlikehold av kjøretøyene. I disse dager får ni personer teoriundervisning i vedlikehold av diesellokmotivene. Disse personene trenes til å bli instruktører i bruk av diesel-lokmotivene. På telefon fra Kosovo forteller Geir Kvam, som er en av NSBs menn i Kosovo, at alt går som planlagt. – Selv om det er meget skittent i Kosovo, er stemningen her er god. Vi får godt stell og god mat. Frokost spiser vi på hotellet, mens lunch og middag inntas i den norske KFOR-leiren som ligger like ved. Øvrige NSB-menn i Kosovo er Per Johan Aune, Kjell Kristensen og Per Grødem. I helga var norske pressefolk (bl.a. TV-Trøndelag) i Kosovo for å lage reportasjer om gjenbruk av de gamle lokomotivene.

Margrethe Sagevik

Nesten aldri på en søndag… Fjorårets samlede Synergi– meldinger viser en merkelig tendens: Mandag er dagen da de fleste uønskede hendelsene skjer, mens søndag er det mindre enn halvparten så mange tilfeller. Risken for uønskede hendelser er klart lavere allerede på tirsdag, og så går antall uønskede hendelser gradvis nedover til et kjempesprang lørdag og søndag. Blåmandag på jernbanen, med andre ord…

Sofie Bruun 30

NSB KONSERN 14. IT-stillinger Utlysning: 19.01.2001 Søknadsfrist: Ingen. Søknad sendes: NSB PILK Systemsenter, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. ØNSKER DU Å JOBBE MIDT I KOLLEKTIVKNUTEPUNKTET PÅ OSLO S UTEN Å KASTE BORT VERDIFULL FRITID PÅ UNØDVENDIG LANG REISEVEI? NSB-Data tilbyr spennende oppgaver i et faglig sterkt IT-miljø. Våre kunder har fokus på å automatisere sine arbeidsprosesser og oppdragsmengden for NSB-Data som totalleverandør er økende. Vi ønsker å komme i kontakt med deg som har erfaring enten innen rådgiving/ utvikling av IT-løsninger, infrastruktur (nettverk) eller markedsføring av IT-tjenester. Vi ønsker følgende kompetanse innenfor de respektive fagområdene: RÅDGIVING/UTVIKLING: virksomhetsanalyse og prosessdesign, -balansert målstyring, prosjektledelse, -UML og Java, datavarehusløsninger, -design, konstruksjon av Web-løsninger. INFRASTRUKTUR (NETTVERK): prosjektledelse, - generell nettverkskompetanse. Markedsføring: -salg og oppbygging av relasjoner, -koordinering/ ledelse av markedsaktiviteter. Dine viktigste egenskaper foruten erfaring innen et eller flere av de nevnte fagområder er: -evne til å skape relasjoner, -evne til å se verdiskapende løsninger for våre oppdragsgivere, -selvstendighet med også evne til å arbeid i team, -resultatorientering. Ta en uformell kontakt med oss på telefon eller mail så kan vi fortelle deg mer om en virksomhet som tilbyr sine medarbeidere faglig utvikling, utfordrende oppgaver, nyoppussede lokaliteter, moderne utstyr og verktøy samt 50 trivelige medarbeidere. Betingelsene blir vi sikkert enige om. For stillingene er det ingen formell søknadsfrist. Ansettelser vil gjennomføres løpende. Kontaktpersoner: Rådgiving/utvikling: rune.carlsson@nsb.no eller telefon (231) 51084 Infrastruktur: bjorn.bale@nsb.no eller telefon (231) 51345 Markedsføring: eyvind.ranvig@nsb.no eller telefon (231) 51074

NSB KONSERN 41. Salgsleder Kundetelefon Lillehammer - (st.kode 1329, L.tr. 43-52). Utlysning: 07.02.2001 Søknadsfrist: 28.02.2001 Søknad sendes: NSB PILK Systemsenter, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. Stasjonering: NSB Kundetelefon Lillehammer, Bryggerigt. 68, 2626 Lillehammer.

Vingehjulet nr 2 - februar 2001

NSB Konsern Kundetelefon søker Senterleder (Salgsleder) til NSB Kundetelefon Lillehammer. Senterleder har det totale ansvaret for serviceytelsene, salgsinntektene og kostnadene, samt den daglige driften ved Kundetelefon Lillehammer, og rapporterer månedlig på dette til Leder Kundetelefon. Senterleder skal gjennom sine teamledere fokusere på salg og oppnåelse av salgsmål, tilgjengelighet på telefon, pålitelighet og kvalitet, samt effektivitet og ressursutnyttelse. Senterleder har ansvar for oppfølging og coaching av teamlederne ved senteret ihht. Kundetelefonens overordnede salgsstrategier, og skal sørge for at teamlederne og kundebehandlere og Kundetelefon oppfyller sine forpliktelser overfor hverandre. Senterleder er videre ansvarlig for at Kundetelefon Lillehammer drives i tråd med overordnede retningslinjer fra Konsern/ Kundetelfonens ledelse. Rekruttering og opplæring av personale til eget senter inngår også i ansvarsområdet. Senterleder skal på vegne av NSB Kundetelefon ta seg av nødvendig kontakt med lokale myndigheter og forretningsforbindelser både internt i NSB og i lokalsamfunnet for øvrig. Egenskaper: Søker må ha gode kommunikasjons- og samarbeidsevner, evne til å se helhetlig, og være inspirerende, motiverende, nytenkende og salgsrettet. Ønsket Kompetanse: Ledererfaring/Lederutdanning, gode PC-kunnskaper, kunnskaper om NSB´s salgssystemer og organisasjon. Det er ønskelig med kunnskaper i Arbeidsmiljøloven, Fellesbestemmelser og Statens Personalhåndbok. Senterleder Lillehammer er medlem av ledergruppen i NSB Kundetelefon, og er ansvarlig for handlingsplanlegging og bedsjettering for eget senter. Spørsmål om stillingen kan rettes til: Leder Kundetelefon Stein Jensen tlf. (612) 79080, 995 72 546. NSB GODS 274. Lokomotivfører - (st.kode 0532. LR 56) Utlysning: 20.12.2000 Forlenget søknadsfrist: 28.02.2001. Søknad sendes: NSB Gods, Personal og organisasjon, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo NSB Gods Drift søker Lokomotivfører. I Narvik er det ledig stilling som lokomotivfører. Arbeidsoppgaver vil i hovedsak være å kjøre godsog persontog mellom Narvik og Kiruna. Ytterligere oplysninger om stillingen kan fås av: Regionleder Trude Bertnes tlf. 63255 / 905 23 255 eller Kjell Mårtensson tlf. 63155.

NSB GODS Ekspressgods 29. Kundebehandlere - (st.kode 0526/0517. L.tr. 24-30). Utlysning: 25.01.2001. Forlenget søknadsfrist: 28.02.2001. Søknad sendes: NSB Gods, Personal og organisasjon, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. Stasjonering Oslo. Vi søker etter personer som er kunderelaterte og fleksible, og gjerne med erfaring fra liknende arbeid. Arbeidsoppgave er kundeekspedisjon i «Luka» på Ekspressgods sin terminal på Tomtekaia Oslo. Arbeidstiden vil variere og helgearbeid må påregnes. Det er en fordel å ha god fysikk samt evne til å være effektiv og systematisk slik at våre kunder blir betjent på en fordelaktig måte. Det legges vekt på spesielt gode evner til å samarbeide og kommunisere på alle nivåer i og utenfor bedriften. Kunnskaper om Catch and Trace og kundebehandling samt gode PC kunnskaper vil være en fordel. Offentlig fagbrev som terminalarbeider vil bli vektlagt. Truckfører-sertifikat for liten truck er et krav for stillingen. Vurderingsfaktor vil ellers være opplæring. Nærmere opplysninger ved henvendelse til: Cato Myrbakken tlf 53670 eller Bjarne Kise tlf 73034.

NSB EIENDOM 32. Driftsleder - (ltr. 30-40). Utlysning: 30.01.2001. Forlenget søknadsfrist: 10.03.2001. Søknad sendes: NSB Eiendom v/ Aud Bodil Kanestrøm, Skippergt. 31, 0048. Arbeidssted: Drammen. Til vår renholdsavdeling i Drammen søker vi etter driftsleder. Området er under omorganisering og det kan bli endring av størrelsen på området. Ansvar og arbeidsoppgaver: Økonomi og personalansvar , Skaffe nye kunder , -Reforhandle eksisterende avtaler, -Renholdsplanlegging. Stillingskrav: -God kjennskap sykefraværsoppfølging , -Har fagbrev/renhold el. tilsvarende kunnskap, -Gode kunnskaper om turnus, -Har erfaring fra tilsvarende arbeidsoppgaver. Personlige egenskaper: -Er kreativ og initiativrik, -Er pådriver, -Løsningsorientert, Selvstendig. Vi kan tilby et aktivt og hyggelig arbeidsmiljø, med store utfordringer i konkurranse med private bedrifter. Nærmere opplysninger om stillingen gis av: Renholdssjef Aud Bodil Kanestrøm tlf. 52607 mobil. 916 52 607


stillinger NSB LANGDISTANSE 46. Førstekonsulent. - (st.kode 1067. L.tr 32-39) Stasjonering: Oslo. Tiltredelse: Snarest. Utlysning: 19.02.2001 Søknadsfrist: 05.03.2001. Søknader sendes: Personalkontoret Langdistanse, Kristiansand NSB Langdistanse søker Internasjonal Salgs- / Markedskoordinator Avdelingen for internasjonalt salg og markedsføring har ansvar for bearbeiding og oppfølging av eksisterende og potensielle nye agenter og markeder, har resultatansvar for salg av billetter og togrelaterte kombinasjons- og passprodukter; Norway Rail Pass, ScanRail, Euro Domino og InterRail, utenfor Norge. Du overtar markeds- og salgsansvar for utvalgte markeder og salgsprodukter, og får oppgaver innen markedsføring, informasjon, distribusjon, produktutvikling, salgskontrakter m.m. Er du vår nye medarbeider må du kunne arbeide selvstendig, men også arbeide like godt i et sammensveiset team, kunne ha mange baller i luften samtidig og sette pris på en til tider svært hektisk arbeidsdag med mange og varierte arbeidsoppgaver. Du har en selvsikker og utadvendt fremtreden, er kreativ og trives med stadig nye utfordringer, både med kundekontakt og aktiv deltakelse på messer og visningsturer samt oppfølging, planlegging og kreativ nytenking. Vår nye medarbeider må ha kjennskap til internasjonal salg og markedsføring, fortrinnsvis innen reiseliv, ha kjennskap til distribusjonssystemer og ha gode språkkunnskaper, dvs flytende i engelsk både muntlig og skriftlig i tillegg til minimum fransk og/ eller tysk muntlig og skriftlig. Du har en internasjonal legning og bør ha minimum ett utenlandsopphold, enten gjennom studier eller jobb, og være fleksibel i forhold til reisevirksomhet. Vi kan tilby en spennende stilling med utfordrende arbeidsoppgaver i et godt arbeidsmiljø. Kontaktperson: Ingrid Nernæs, tlf 53855 evt. mobiltlf. 916 53855. Email: ingridn@nsb.no

NSB KORTDISTANSE 166. Togelektrikere. - (st.kode 1383 NSB fagarbeider m/fagbrev / st.kode 1384 NSB fagspesialist) Utlysning: 13.07.2000 Søknadsfrist: Inntil videre Søknad sendes: NSB KD. Verkstedet Sundland, Personalavd. V/Roar Aasen, Postboks 3003 Drammen Stasjonering: Sundland Drammen. NSB Kortdistanse søker Togelektrikere til vedlikeholdsenheten for lokaltog. Stillingen er plassert i avdelingen for vedlikehold av lokaltog. Arbeidet vil foregå i lag,

med reparasjon, feilsøking, revisjoner og etter hvert RCM på våre Lokaltog. Det vil også være en forutsetting at man er villig til å ta en del kurs, og annen opplæring. Vi vil fra 2001 få levert 36 nye Ansaldo tog fra Italia, dette vil også bli nye og spennende utfordringer for vårt vedlikeholdspersonale. Vi gjør oppmerksom på at arbeidet foregår på skift. Vi søkar utadvendte personer som er villige til å stå på, og med erfaring fra togvedlikehold. Opplysninger om stillingen kan rettes til personalleder Roar Aasen tlf. (916) 75 973.

JERNBANEVERKET Region Øst. 35. Trafikkstyrer. - (lønnstrinn 1728, for tiden kr. 192.300,- - kr. 232.300,- i statens lønnsregulativ. I tillegg kommer betaling for ubekvem arbeidstid). Utlysning: 03.02.2001 Forlenget søknadsfrist: 05.03.2001. Søknad vedlagt CV, kopier av vitnemål og attester sendes: Jernbaneverket Region Øst Personalseksjonen Postboks 1162 Sentrum. Trafikkavdelingen er tillagt ansvaret for den samlede trafikkstyringen for det offentlige Jernbanenettet i regionen. I dette inngår togekspedisjonen ved ikke fjernstyrte stasjoner. Trafikkavdelingen i Region Øst søker etter: TRAFIKKSTYRERE For de som har trafikkstyrerkompetanse men ikke har praktisert vil det bli laget et eget opplæringsprogram med avsluttende aksamen/ kontrollprøve. Trafikkstyrer har et utfordrende arbeid med følgende innhold: -Togekspedisjon (d.v.s. at du har ansvaret for toggangen på din stasjon), -Erkjenne og fordele ordre om toggangen, Betjene høyttaler og toganvisneranlegg, -Avvikshåndtering etter fastsatte retningslinjer. Andre arbeidsoppgaver: Billettsalg. -Reise/ekspressgods ekspedering. Kompetansekrav: Trafikkstyrerutdannelse. Arbeidstid: Turnustjeneste med arbeid i helgene må påregnes. Opprykksmuligheter: Trafikkstyrer kan bli tatt ut til opplæring som togleder. Forut for en slik opplæring må man gjennomgå arbeidspsykologisk prøve. Eventuelle spørsmål om stillingene kan rettes til: Områdesjef Geir Strømstad, telefon 62 88 46 23, mobil 909 24 485 eller Områdesjef Kjell Bernstrøm, telefon 69 36 90 19, mobil 916 69 187.

JERNBANEVERKET Region Sør 44. Førstekonsulent – (Stillingen lønnes i Statens lønnsregulativ i lønnstrinn 32 - 45, for tiden kr. 246 700,- - 303 300,- pr. år. Vi tilbyr også en del tilleggsytelser, bl.a. fritt innskudd i Statens Pensjonskasse). Utlysning: 13.02.2001 Søknadsfrist: 02.03.2001. Søknad med kopier av attester og vitnemål sendes: Jernbaneverket, Region Sør, Personalseksjonen, Postboks 2540, Strømsø 3003 Drammen. Jernbaneverket Region Sør søker Førstekonsulent Trafikkavdelingen, Kristiansand. Det søkes etter en medarbeider som skal utføre operative så vel som administrative arbeidsoppgaver knyttet til: -Punktlighet systematisk oppfølging av avvik, Operatørkontroll i henhold til egen prosedyre, -Utarbeidelse og ajourhold av styrende dokumenter med vekt på beredskapsplaner for særskilte brannobjekter i regionen, herunder nødvendig kontakt internt og eksternt, samt å sørge for implementering av disse, -Å være regionens sikkerhetsrådgiver i forbindelse med transport av farlig gods på jernbane, -Registrering og oppfølging av uønskede hendelser ved hjelp av eget dataverktøy, -Person med rett sikkerhetsfaglig kompetanse må påregne å delta i avdelingens administrative beredskapsvakt hvis behov. Vi søker en person med erfaring fra transportvirksomhet og med utdanning ut over videregående skole innenfor tekniske eller administrative fag. Jernbanefaglig kompetanse og erfaring med vekt på togframføring og rullende materiell kan bli vektlagt. Vedkommende bør ha grunnleggende kunnskaper innen EDB, ha samarbeidsevner samt være initiativrik og med evne til å arbeide selvstendig. Stillingen vil inntil videre rapportere til togdriftsleder Kristiansand. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til: Trafikksjef Arne Habberstad, tlf. 32 27 55 80.

JERNBANEVERKET Region Sør 45. Trafikkstyrere Drammen og Hønefoss Utlysning: 12.02.2001 Søknadsfrist: 02.03.2001. Søknad med kopier av attester og vitnemål sendes: Jernbaneverket Region Sør Personalseksjonen Postboks 2540 Strømsø 3003 Drammen Jernbaneverket Region Sør søker: Trafikkstyrer Trafikkavdelingen Drammen Trafikkavdelingen er tillagt ansvaret for den samlede trafikkstyring for det offentlige jernbanenettet i regionen. I dette inngår togekspedisjon ved ikke

fjernstyrte stasjoner. Region Sør har behov for en medarbeider med togekspeditørkompetanse. Stillingen er ledig fra 01.06.01. Stillingen lønnes i Statens lønnsregulativ i lønnstrinn 17 32, for tiden kr. 192 300,- - 246 700,- pr. år. Vi tilbyr også en del tilleggsytelser, bl.a. fritt innskudd i Statens Pensjonskasse. Trafikkstyrer Trafikkavdelingen Hønefoss Trafikkavdelingen er tillagt ansvaret for den samlede trafikkstyring for det offentlige jernbanenettet i regionen. I dette inngår togekspedisjon ved ikke fjernstyrte stasjoner. Region Sør har behov for en medarbeider med togekspeditørkompetanse eller som er villig til å ta denne kompetanse. Stillingen lønnes i Statens lønnsregulativ i lønnstrinn 17 30, for tiden kr. 192 300,- - 239 500,- pr. år. Vi tilbyr også en del tilleggsytelser, bl.a. fritt innskudd i Statens Pensjonskasse. Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til: Områdesjef txp Per Olav Gjerden, tlf. 32 27 56 84/ 91675684.

JERNBANEVERKET Region Vest 47. Trafikkstyrere, - (LR 10).Trafikkavdelingen,Jernbaneverket Region Vest Flåm (2 stillinger) Utlysning: 26.02.2001 Søknadsfrist: 02.03.2001. Søknader sendes: Jernbaneverket Region Vest, Personalseksjonen, Strømgaten 4, 5015 Bergen. Trafikkavdelingen er tillagt ansvaret for den samlede trafikkstyring for det offentlige jernbanenettet i regionen. I dette inngår togekspedisjon ved ikke fjernstyrte stasjoner. Region Vest har behov for medarbeidere som har togekspeditørkompetanse. Vedkommende må også være innstilt på å utføre txp tjeneste ved andre stasjoner i Jernbaneverket. Nærmere opplysninger: Områdesjef Ove Stien ,tlf 66114 / 55966114.

Flere ledige stillinger på NSBs intranett

Vingehjulet nr 2 - februar 2001

31


Returadresse: Vingehjulet, NSB 0048 Oslo

Adressert c-post

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Renholder fant 70 000 kroner i sovekupe

Tusenlapper i sengetøyet – Dette viser at det fortsatt finnes ærlige mennesker, sier assisterende produksjonssjef Steinar Hansen i renholdsenheten i Lodalen, etter at renholder Åse Marit Gaustad kom inn med en god bunke tusenlapper hun fant i en sovekupe. Renholderne i Lodalen kommer over mye rart når de rengjør togene i driftspausen, men å finne 70 000 kroner buntet sammen med en strikk er ikke dagligdags for Åse Marit Gaustad og kollegene hennes. – Jeg skreik rett ut, og trodde nesten ikke det jeg så, forteller Åse Marit til Vingehjulet. Hun løftet opp dyna for å ta av sengetøyet da bunken med penger dukket opp. – Jeg ropte på de andre for å ha vitner, forteller hun. Så helt automatisk begynte de å lete etter mer penger rundt om i kupeen, forteller hun flirende. – Tenk om pengene hadde ligget inne i dynetrekket, da hadde de blitt med i vaska.

Ville reise bort – Det er så komisk; tidligere på dagen fleipet vi med at vi skulle ta oss en tur til Florida, men det skortet litt med pengene. Så dukket bare bunken opp… – Så nå skal du til Florida? – Åh, nei. Jeg hadde aldri klart å bruke de pengene! Jeg tenkte på hvem som kunne ha mistet dem. – Og det var…?

– Etter et par timer ringte dem fra Hittegods og lurte på om vi hadde funnet noe. Det hadde meldt seg en kar der, som skulle til Lillestrøm for å kjøpe bil. Han møtte opp i Lodalen og fikk igjen pengene sine. Tror du han var lettet? – Så det var riktig mann som fikk penger? – Ja, jeg regner med det. Jeg traff ham ikke selv, men han hadde vist frem soveplassbilletten, og forklarte hvordan bunken med penger var buntet sammen og hva slags sedler det var. Det stemte det han sa.

Fikk blomster Som takk for ærlig handling synes ledelsen i Lodalen at Åse Marit fortjente en påskjønnelse, så det vanket både kake og blomster på renholderen. Den erfarne renholderen med 15 års tjeneste synes det var litt stas og bli satt pris på. – Dette har hun virkelig fortjent, det er så flott at det kan skje positive ting i Lodalen også, sier assisterende produksjonssjef Steinar Hansen fornøyd.

Tekst og foto:Dag-Arne Johansen

Neste Vingehjul kommer mandag 26.mars - Deadline for innlevering av stoff er: mandag 12. mars. 32

Vingehjulet nr 2 - februar 2001

Vingehjulet 02 2001