Issuu on Google+

Internavis for NSB-konsernet - Nr 1 januar 2003

Vingehjulet

Tøff jobb i kulden

8

LES MER OM:

73B på hjemmebane

Tar temperaturen

3

Forståelig for kunden

4

Farvel til sliteren El 16

16

73B har endelig kommet hjem til Østfoldbanen etter et gjesteopphold på strekningen Kristiansand-Stavanger. Konduktører forteller at de bruker lengre tid på å gå gjennom toget fordi kunden kommenterer det fine toget. Side 11

Vingehjulet nr 1 - januar 2003 Foto: Rune Fossum

1


Vingehjulet Internblad for NSB-konsernet

Utgitt av NSB v/ kommunikasjonsdirektør Arne Wam (231) 5 10 50 arne.wam @nsb.no Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Faks: (231) 5 40 03 Lasse Storheil Ansvarlig redaktør, (231) 5 30 71 lasse.storheil @nsb.no

Bygge opp – ikke rive ned

Åge-Christoffer Lundeby Journalist, (231) 5 34 49 age-christoffer.lundeby @nsb.no Medarbeidere: Audun Tjomsland Informasjonssjef persontog, (231) 5 40 38 audun.tjomsland @nsb.no Preben Colstrup Informasjonssjef drift, materiell, Mantena, (231) 5 35 00 preben colstrup @nsb.no

Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen. Distribusjon Bedriftssupport AS (231) 5 10 62 Layout Arne Eidal

Det er og skal være høyt under taket i NSB. Derfor er det en sentral oppgave for ledere på alle nivåer å kommunisere med sine medarbeidere slik at flest mulig synspunkter når ledelsen før viktige beslutninger skal tas. Det styrker beslutningsunderlaget og sikrer kvaliteten på vedtakene. Derfor er også drøftinger med foreningene nedfelt som en viktig rettighet for arbeidstakerne. Retten til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. Ofte opplever vi imidlertid at debatten starter når beslutningen er tatt, og evinnelige og ressursødende omkamper er vi ikke tjent med. Dette kan selvsagt skyldes for dårlig kommunisering av sakene i forkant, men jeg tror at det like ofte skyldes at man ikke respekterer beslutninger man er uenig i. Det er en kultur som vi alle må bidra til å fjerne. Når denne typen illojalitet skjer i det offentlige rom, bidrar det i stor grad til å skade NSBs gode navn og rykte. Den reduserer vårt omdømme og dermed vår konkurransekraft. I en rekke sammenhenger opplever vi at medarbeidere og tillitsvalgte på ulike nivåer kritiserer beslutninger, kommer med utspill på tvers av det vi er blitt enige om eller aktivt lekker anonymt. Når du snakker nedsettende om andre arbeidstakergrupper i NSB til venner utenfor bedriften, eller tilsvarende om ledelsen til kundene på toget, er du med på å undergrave din egen arbeidsplass. Diskusjon innad og enhet utad må være mottoet. Vi trenger nå 9000 gode ambassadører for å lykkes. Argumentér tydelig for dine synspunkter før beslutningen skal tas, men respekter vedtaket også når det går på tvers av din egen oppfatning. Lojalitet må altså ikke forveksles med servilitet, og det er lojalitet til bedriften og ikke til meg som konsernsjef som er hovedsaken. Lojalitet er å sette bedriftens mål og interesser foran sine egne, og bli på post i vanskelige tider. Lojalitet er å holde det du lover og ikke love mer enn du kan holde. En bedriftskultur som er preget av lojalitet regulerer forholdet mellom kolleger, mellom medarbeidere og ledere og mellom ansatte og kundene våre. Jeg forventer mye diskusjon om vesentlige spørsmål - på alle nivåer - i tida framover, og regner med lojalitet når beslutningene er tatt.

Axentum kommunikasjon Einar Enger konsernsjef

Trykk Stens trykkeri, Moss 2

Vingehjulet nr 1 januar Vingehjulet nr 12003 - januar 2003


30 000 billigbilletter Fjerntogkampanjen varer ut januar. Det er en måned hvor vi generelt har mye ledig plass. Vi ønsker å utløse reiselyst der og da, for en tur til fjells, på januarsalg i byen eller besøk til en slektning.

Christine Aulie i Marked sier at det har vært plakater på våre største stasjoner samt i de fleste lokaltog og IC/Agenda tog. - I tillegg har vi skjermreklame på stasjonene i Oslo, Trondheim, Kristiansand og Bergen. Vårt salgspersonale har delt ut flyveblad og deltatt i lokale salgsaktiviteter i forbindelse med kampanjen. Det er lagt opp til TV reklame på TV2 og TV Norge. Første kveldsending er kl. 19.26 på TV2 og kl.18.55 og 19.25 på TV Norge, for de som ønsker å få med seg dette, sier Aulie. Med kampanjen ønsker vi å informere eksisterende og nye kunder om hvor lett det har vært å få billigbilletter på fjerntogene i januar, hvis man bare unngår de mest travle avgangene fredag og søndag

Det er viktig at kundebehandlerne nå er dyktige på å anbefale det som passer kunden best i den reisesituasjonen han/hun er. Det kan jo både være en «billigbillett» eller ordinær billett. Salg har iverksatt en salgskonkurranse for alle sine salgssteder. Målet er å øke total omsetning, på denne måten vil alle i realiteten ha like muligheter til å konkurrere. - Vi premierer de fem beste salgssteder (team for Oslo S og Kundesenter) ift budsjettmålene for januar. Målet er at alle skal øke omsetningen ift det som er budsjettert for inneværende måned, forteller Lillian Jære Teigen i Salg.

Medarbeiderundersøkelsen 2003:

Si din mening om NSB Medarbeiderundersøkelsen 2003 er like rundt hjørnet. Den gamle MTU (medarbeidertilfredshetsundersøkelsen) er erstattet av en noe enklere MU. Skjemaer skal fylles ut i løpet av februar. Vingehjulet og NSBs intranett vil bringe mer informasjon om undersøkelsen. Odd Eide i persontog er prosjektleder for årets MU, og sier at nytt av året er at skjemaer også kan besvares elektronisk. - Skjemaer legges ut på intranett, og de som leverer elektronisk, logger seg på med eget passord. På lønnsslippen for februar vil det stå et passord ( fire siffer). Passordet er et gruppepassord som gjør at du kommer til riktig skjema når du logger deg på. Anonymitet er sikret slik at ingen enkeltbesvarelser kan spores. Men samtidig skal man kunne fylle ut skjemaene på tradisjonell måte, sier Eide. For uten NSB AS vil også CargoNet,

Prosjektleder Odd Eide t.h., Wenche Lundin og Georg Fekete.

Mantena,Trafikkservice og Arrive delta i undersøkelsen. Det er laget felles spørsmål for alle bedriftene, i alt er 18 korte spørsmål som skal kunne måle temperaturen i bedriften. Men det er også åpnet for at døtrene kan legge til egne spørsmål. Mantena vil ikke gjøre denne undersøkelsen før nærmere sommerferien. De andre selskapene vil kunne analysere resultatene og gjennomføre oppfølginger før sommerferien. - Nytt denne gang er at undersøkelsen og analysene gjøres i eget hus med støtte fra Arrive.

Papirskjemaene blir fordelt gjennom de nærmeste ledere, sier Eide. Resultatet av medarbeiderundersøkelsen er et verdifullt bidrag for å kunne iverksette tiltak for forbedring. Gjennom slike undersøkelser gis alle medarbeidere en mulighet for å uttrykke sin mening om de mest sentrale bedriftsinterne forhold. - Medarbeiderundersøkelser er derfor et viktig element i de forbedringsprosesser som foregår i bedriften, sier Eide. Tekst: Lasse Storheil Foto: Åge Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 1 - januar 2003

3


Det er resulta

Enklere for kunden å forholde seg til NSB med tre hovedgrupper for billetter, sier persontogsjef Rolf Roverud.

– NSB Persontog ble etablert 1. desember i fjor, og har i løpet av kort tid samlet seg om prioriteringer og er i gang med å angripe utfordringene , sier Roverud, som tilføyer at synlige endringer må komme i løpet av noen måneder. - Men jeg vet at mange sier: Dette har vi hørt før! Jeg kan da forsikre alle om at det jobbes med full kraft med tiltak for å endre det som ikke er bra nok, slik at vi får mer fornøyde kunder, bedre omdømme og bedre lønnsomhet. Men det er viktig at løsningene holder mål og ikke er basert på synsing som ikke er tråd med kundebehov eller som ikke bedrer økonomien, eller at vi egentlig bare må starte om igjen – nok en gang. Derfor er dette et systematisk arbeid, understreker Roverud. Han innrømmer at balansen mellom høyt tempo og behovet for gode vurderinger er vanskelig . - Vi kjenner særdeles godt presset både fra kunder, medarbeidere, eiere og samfunnet for øvrig. Men det kan ikke lede oss til useriøse slutninger. Men tiltakene må vi kunne fortelle om i løpet av de neste månedene. Lengre tid gir vi ikke oss selv, lover Roverud.

Områder hvor persontogledelsen ser store endringsbehov som må løses i felleskap og hvor arbeidet med forbedringer nå er i gang ; ● Bedret punktlighet ● Ny og forenklet merkevaretenking ● Bedret tilgjengelighet og lavere kostnadsnivå innen salg og distribusjon. ● Bedret materiellpålitelighet og konkurransedyktig kostnadsnivå knyttet til vedlikehold og renhold ● Forbedrede ruteplaner for kommersielle fjerntog og innen offentlig kjøp ● Forbedret personellplanlegging

4

Vingehjulet nr 1 - januar 2003

Organisering NSB Persontog er èn enhet med èn ledelse som skal jobbe sammen på de områdene som nå prioriteres. Det er viktig at denne ledelsen er samstemt i et forpliktende samarbeid - Hvis man ikke er samlet i ledelsen er det ikke rart at ting spriker nedover i organisasjonen. Siloene i NSB har vært og er for mange. Hver enhet har fokusert på sitt område, og ingen har i tilstrekkelig grad sørget for at ting henger sammen på tvers. Det har skadet NSB og bidratt til det uføret vi har vært i. Selv om det kan være en utfordring, må vi endre denne tankegangen nå, påpeker persontogsjefen.

Dette vil Persontog Sikkerhet, regularitet, punktlighet, informasjon og kvalitet er selve fundamentet for oss, og nødvendig for å skape lønnsomhet og for å bedre vårt omdømme. Deretter må nye løsninger innføres der de gamle ikke virker. Disse skal være enkle for kundene. De nye løsningene skal kommuniseres til omgivelsene og ikke være «hemmelige tjenester». Kostnadsnivået må fortsatt reduseres. Får vi til dette, som i seg selv er en stor utfordring, vil pila peke riktig i retning. Men det er nok ikke nok til å bli kundenes favoritt. Derfor må vår kundeservice også videreutvikles på en systematisk måte. - Vi trenger tydeligere ledelse, fokus på kvalitet i daglig arbeid, et styrt og tøft endringsprogram med krav til konkrete leveranser, og vi må involvere og skape engasjerte medarbeidere i større grad enn vi til nå har maktet, sier Roverud.

Tilfredse kunder, bedret omdømme og lønnsomhet - For å få til forbedringer har vi etablert et systematisk endringsarbeid. Vi vil bruke kompetansen til våre medarbeidere i NSB i dette arbeidet, og mange medarbeidere vil etter hvert se at ting foregår og bli bedt om å bidra, sier Roverud. Han vil ikke gå i detaljer nå, men lover de første synlige resultater i løpet av få måneder. Hele formålet er mer tilfredse kunder, bedret omdømme og bedret lønnsomhet. - Jeg vil egentlig ikke snakke så veldig mye om endringsprogrammer, ikke fordi noe er hemmelig, men fordi jeg heller vil presentere resultatene når de kommer. Det er synlige resultater som motiverer oss alle, avslutter Roverud.


ultatene som teller - Sammenheng i det vi gjør

- Prissystem som folk forstår

Behovet for å se sammenheng i det vi gjør kan synes som en selvfølgelighet. I praksis er det imidlertid ikke alltid det som skjer. Kanskje tvert imot. Å se ting i sammenheng krever betydelig vilje og evne til samhandling på tvers. Ledere og medarbeidere må ha interesse for mer enn eget fagområde. Dette er en stor kulturell utfordring i NSB, men nødvendig for å få til en organisasjon som kan klare seg i en tøff hverdag.

Å gjøre det enklere for kunden har vært et siktemål for både styret og administrasjonen i NSB. Før jul besluttet styret prinsippene for et nytt prissystem som vil representere en forenkling i kommunikasjonen mellom NSB og kunden.

Konserndirektør Rolf Roverud illustrerer dette med konkrete eksempler på ting som må ses i sammenheng. Dette har vært diskutert i ledergruppen i Persontog: — Sammenhengen mellom løsninger vi velger for togene (for eksempel samme materiell som har forskjellig farge og innvendig løsninger) og mulighet for en kostnadseffektiv produksjon — Sammenhengen mellom løsninger vi velger for togene (for eksempel mulighet for å gå rett ombord eller obligatorisk plassbillett) og kostnadene i salgsleddet — Sammenhengen mellom hvordan prissystemet er og tidsbruk (og dermed kostnad for NSB og ventetid for kunden) i salgsleddet. — Sammenhengen mellom ruteplanarbeidet (for eksempel snutider) og mulighet for punktlighet i den daglige produksjonen. — Sammenhengen mellom fokus i vedlikeholdet (eks. fokus på pålitelige tog eller kun tilgjengelige tog) og stoppende feil og dårlig kvalitet til kunden. — Sammenhengen mellom vedlikehold, ruteplanarbeid, infrastruktur - systemer og holdninger på den ene siden og sikkerhet på den andre. — Sammenhengen mellom informasjonen fra ombordpersonalet (men også JBV på stasjonene) - og kundenes irritasjon eller fornøydhet. - Å se sammenhenger er enda viktigere i NSB, enn mange andre steder. Dette er bare eksempler. Poenget er at vi må være bevisst når vi tar beslutninger. Arbeidet vårt henger sammen. Jeg sier ikke at vi plutselig er i stand til å se alle sammenhenger fullt ut, men vi er i alle fall meget klar over at det ikke nytter å sitte i hver sin lille sandkasse og leke. Her trengs samhandling og evnen til å lære av hverandres erfaringer, sier Roverud.

Sjefen for persontog i NSB, konserndirektør Rolf Roverud er glad for at forenklingen nå starter, og at man får et prissystem som alle kan forstå. Navn på billettgruppene og detaljert innhold blir avklart senere. I stedet for å måtte forholde seg til en lang rekke billettgrupper, vil hovedkommunikasjonen mot kunden forenkles og knyttes opp mot tre hovedgrupper; — en oppgradert klasse (tilsvarende kontor i dag). — et standard tilbud — et rabattert tilbud (tilsvarende dagens Grønn og Mini) - Vi har sagt at vi skal gjøre det lettere for kunden. Derfor lager vi et enklere prissystem, sier konserndirektør Rolf Roverud. - Frem til vi iverksetter dette ved ruteendring i juni, skal vi få på plass navn som gir kunden de rette assosiasjoner og som gjør at dette også blir greit å markedsføre. Det er en rekke detaljer og kvalitetssikringer som må på plass, men en ting er sikkert; retningen er satt og dette skal vi få på plass, understreker Roverud.

Enkelt og greit Det vil bli videreført en oppgradert klasse. Servicenivået besluttes senere. Billetter med reduserte priser samles under en kategori, og vil gjelde for tog både med og uten plassreservering. Det vil bli forskjell i prisen avhengig av når du reiser. Dette gjennomføres for alle reisende og ikke bare for kundekort og studenter. Dette betyr at flere får tilgang til reduserte priser. Studenter (og eventuelt andre grupper) får lik rabattsats på ordinær billett som på redusert billett. Det vil bli lagt vekt på å endre fokus fra rabatter til konkrete priser i kommunikasjonen med kunden. - Den største kritikken mot oss har kommet angående tilgjengelighet. Blant annet synes folk det er for vanskelig å finne ut av våre billettsystemer. Vi tror den forenklede løsningen vi nå presenterer skal bidra til at folk finner ut at det er enkelt å bruke oss, sier Roverud. Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 1 - januar 2003

5


Budsjett og handlingsplan viser oss hvor NSB skal:

Målet er klart - alle skal vi dit Jobben med nedbemanning i NSB, som vi satte i gang sent i fjor er nå gjort. Nå må vi løfte blikket og se fremover. Vi er inne i en mer utfordrende situasjon med nye oppgaver som skal løses. Vi må stå sammen og ha full konsentrasjon om oppgavene som ligger foran oss, nemlig et godt resultat for NSB. Konsernsjef Einar Enger er ærlig og sier at vi alle har hatt en vanskelig høst med tanke på de harde kravene om å lage et budsjett som styret i NSB kunne akseptere. Dette innebar en omfattende rasjonalisering med 30 prosent reduksjon av bemanningen i NSBs administrasjon. - Jeg er opptatt av at alle får en felles forståelse av hva et budsjettet er. Et budsjett er vår viktigste styringsverktøy som forplikter ledelsen overfor styret. Det er avgjørende å levere resultater som samsvarer med budsjettet, og alle som har sitt virke i NSB forplikter seg til å være med på dette, sier Enger.

Gjenvinne kreativiteten - Alle må bidra slik at budsjett og handlingsplaner som er vedtatt realiseres. På inntekstssiden må vi se oss om etter nye

muligheter. Det blir ofte slik at du mister kreativiteten når du møter mye motstand. Kortsiktige kostnadsreduksjoner demper evnen til å tenke nytt, og du ser ofte ikke løsningene som ligger rett foran deg. På kostnadssiden handler det om å vite hva vi skal oppnå, og være så disiplinerte at vi holder oss innenfor rammene som er satt. Vi er i en så alvorlig situasjon at vi bare får èn sjanse, påpeker konsernsjefen.

Konsulentbruk - Vi skal kutte kostnader, men samtidig bruker vi konsulenter i prosessen. Hvordan rimer dette? - Vi knytter til oss Cap Gemini Ernst& Young. De skal hjelpe oss med en metodisk gjennomgang slik at vi kan levere resultatene til avtalte tidspunkter. Samtidig er det en hjelp til selvhjelp slik at vi i framtiden skal greie oss uten konsulentenes hjelp. Våre egne folk skal læres opp til å føre denne jobben videre. Konsulentene skal hjelpe oss å finne hvor vi kan gjøre ting bedre, (øke inntekter og kutte kostnader). Dette dreier seg i stor grad om persontog, men materiell, Mantena og Fellestjenester blir også gjennomgått. Konsulentene skal ikke gi faglige svar på hva vi skal satse på videre, men de skal sikre at vi leverer som avtalt, sier Enger.

Omstilling på kort tid, men i o Knapphet på tid kjennetegner den jobben som er gjort med omstillingen i NSB. - Det har vært en utfordring. Vi skal ikke bruke lengre tid enn nødvendig. Men det er viktig at vi har tilstrekkelig tid til at alt foregår i ordnede former, sier personaldirektør Roger Keiseraas (bildet).

6

Vingehjulet nr 1 - januar 2003

Slik oppsummerer personaldirektør Roger Keiseraas omstillingen som ble foretatt på tampen av fjoråret, og som første til en redusering i bemanningen på 118 hovedsakelig innen administrasjonen og 35 servicemedarbeidere i NSB. - Jeg har forsøkt å følge prinsippet om ryddighet og at den enkelte blir håndtert på en god måte. Mitt inntrykk er at det har vært håndtert bra, takket være ledere og interne rådgivere som har fulgt prosessen tett i forhold til den enkelte medarbeider. De eksterne selskapene Mercuri Urval og Stenberg og Plathe har fått viktige tilbakemeldinger fra ansatte som har vært positive når det gjelder rådgivning om økonomi og kunnskaper om arbeidsmarkedet, sier Keiseraas. Personaldirektøren understreker at mange har bidratt og gjort en stor innsats, men noen feilskjær kan ha oppstått. - Vi skulle sett dem ugjort, men jeg tror det er urealistisk å tro at feil ikke kan oppstå. Hvis noe skjer er det er det ikke vond vilje, men må skrives på kontoen for manglende kunnskap og erfaring. Jeg vet at alle ledere ønsker å håndtere dette på en real måte.


dit Stor kompetanse - Det er viktig at alle er med på laget for at vi skal klare å nå våre målsettinger. Det er ikke mulig å skape så store bedringer i resultatet som det er krav om, hvis ikke alle forstår hvor kritisk det er og alle gir sine bidrag, uansett hvor de jobber. Det er stor kompetanse i NSB og vi jobber i en operativ organisasjon. Det er viktig at vi utnytter kompetansen til NSBs beste, sier Enger. Han ber om at ansatte kommer med innspill nå. - Den enkeltes innspill skal bidra til at vi klarer å lage gode beslutninger. Deretter må vi stå på de beslutninger som er tatt og gjennomføre dem unisont. Det er ødsling med energi å bruke krefter til diskusjon etter at beslutningen er tatt.

Ikke flere kutt - Er det umiddelbare planer for flere kutt i NSB? - Nei det er det ikke, men vi må ha kontinuerlig søkelys på kostnadene. Vi skal heller jobbe med evolusjon og justere bemanning i forhold til virksomheten, men ingen styrt nedbemanning, som det har gått rykter om, understreker Enger. Tekst: Lasse Storheil

- I framtiden skal vi greie oss uten konsulentenes hjelp. Våre egne folk skal læres opp til å føre denne jobben videre, mener Einar Enger. Foto: Sofie Brun

n i ordnede former Vanskelig for alle Det er tøft for dem det gjelder, men det er også tøft for dem som må si opp sine nærmeste og det er tøft for dem som er igjen. Dette er den vanskeligste lederoppgaven du kan ha, og er en belastning for alle. - Mange ledere har lært enormt mye, tror jeg, og det har vært viktig at lederne har tatt ansvaret. Det ville være galt om noen fra administrasjonen hadde overtatt en slik prosess. Fagforeningene har bidratt meget konstruktivt. Det er mange dyktige tillitsvalgte i NSB. Fagforeningene stilte seg bak prosessen fra første stund. De har fulgt opp tilpasninger i hver enhet og kunne drøfte spilleregler på en åpen og grei måte. Jeg lærte fagforeningene å kjenne ved forrige omstilling, og de har vært like positiv i denne prosessen.

Hva skjer nå Vi skal sørge for tilbakemelding fra alle ledere for hva som har fungert godt og dårlig og hvilke forbedringer som kan gjøres ved neste korsvei. Vi skal evaluere alle innspill som har kommet både eksternt og internt. Vi har fått innspill fra alle enkeltmedarbeidere som har vært i kontakt med Stenberg

og Plathe og Mercuri Urval, sier Keiseraas. De som har tatt sluttpakke har mottatt tilbud om bistand fra Mercuri Urval og fått støtte til kompetanseutvikling. De det gjelder er ute av NSB fra årsskiftet.

Samarbeid NSB ser nå på muligheten til å skaffe jobb til dem som er sagt opp. - Vi vurderer nærmere et prosjekt hvordan NSB kan bidra sammen med andre større statlige etater som har fristilt en rekke medarbeidere. Dette gjelder Forsvaret, Posten og Veivesenet. Det dreier seg om mange mennesker, og dette skal nå vurderes under ett i samarbeid med Aetat. Vi er tjent med å følge opp dem som er oppsagt og bistå videre, påpeker Keiseraas. Totalt ble 30 prosent av ansatte i administrasjonen omfattet av omstillingen denne gang. 118 mennesker ble berørt i tillegg til 35 servicemedarbeidere i Stavanger, Trondheim, Bergen og Oslo. Et tyvetalls personer er overført fra administrative jobber til operative stillinger. Tekst: Lasse Storheil Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 1 - januar 2003

7


Håndholdte kommunikasjonsradioer I farta:

R-com is coming De nye håndholdte kommunikasjonsradioene vil bidra til økt sikkerhet og punktlighet. Ved eventuelle feil på signallampa vil vi lett kunne kvittere for kjøretillatelse mottatt, sier lokomotivfører Morten Syversen. Han er på kurs for å bli superbruker av det som i starten ble kalt konduktørradio. Men med et sånt navn ville apparatet bli «helt ubrukelig» for lokomotivførere. Derfor fikk barnet navnet R-com for Rail Communication. Som lokomotivfører, er han også meget godt fornøyd med å få radioen fastmontert med handsfree løsning. Prosjektleder Lars Trægde fremhever at dette er den største forbedringen ved Prosjektleder Lars Trægde har bare den nye versjonen av R-Com. positive commentarer til Rcom. - Vi som har hatt dette systemet i andre tog, opplever at det ikke er mye nytt, men noen forbedringer er det, fortsetter Syversen. Systemet finnes fra før av i alle nattog, InterCity, lokomotiv og vognmateriell og Signaturtog. Nå kommer det også i type 69. Prosjektleder Lars Trægde sier at alle 69-sett etter planen skal ha systemet montert innen 10. mars, og da skal også brukerne være i stand til å betjene det. Prosjektet har vært bredt sammensatt med representanter fra begge brukergruppene, og dette har vært positivt for hele prosessen. Aldri tidligere har systemet vært gjenstand for en så godt utarbeidet kravspesifikasjon samt systematisk testing av leveransen, sier han.

Øke tryggheten Konduktør Anne Grethe Evensen sier at de nye radioene vil øke tryggheten for personalet i kritiske situasjoner. – Vi kan utløse alarm uten å vekke unødig oppsikt og provosere eventuelle truende personer. Det nye er at R-com har mulighet til å motta tekstmeldinger og sende forhåndsdefinerte meldinger tilbake til Drops. En vil da kunne selektere meldinger til det aktuelle toget og aktuell strekning istedenfor å sende alle meldinger via personsøkeren til alle. Når en med «ny» R-Com får en melding, vil en være mer sikker på at den er aktuell. I dag får vi meldinger på personsøkeren som er helt uaktuelle, og da blir det lett til at vi ikke sjekker den så ofte, sier hun.

Erstatning – Vi er nødt til å finne en erstatning for personssøkeren innen september i år, sier IKT-sjef Jan Harald Dammen. Telenor har varslet at personsøkertjenesten legges ned og vi må også i fremtiden kunne sende trafikkmeldinger og avviksinformasjon til det kjørende personalet. Kun type 69 vil foreløpig ha muligheter for teksmeldinger. – Vi vurderer ulike alternative løsninger sett ut fra lønnsomhet og brukervennlighet og håper å ha endelig løsning raskt på plass, sier Dammen, som ser fram til at også GSM-R blir utbygget. Sikker kommunikasjon har vi ikke før det er på plass på alle banestrekninger. Tekst og foto: Preben Colstrup

8

Vingehjulet nr 1 - januar 2003

Lokaltog i trøbbel:

Stor innsa Kulde kombinert med lett og løs snø førte til visse problemer i avviklingen av trafikken i Østlandsområdet i tiden etter nyttår. Man valgte å innstille innsatstogene morgen og kveld, i alt 11 av 450 avganger hver dag i nærområdet. Lokaltogsjef Ulf Bakke forklarer her bakgrunnen for det som skjedde. - Totalt sett finnes det 71 motorvognssett (lokaltog) til bruk i Oslo. Den strenge kulda kombinert med løs snø medførte at togene iset ned. Det pakkes snø under og på togene som fryser til tykke lag med is. Isen og løssnøen har i mange tilfelle påført togene andre tekniske problemer. Kombinasjonen lange tunneler og oppvarming av togsettene og kjøring i lett fykende snø og sterk kulde, gjør at islaget blir ytterligere forsterket, forteller Bakke. Avising av togene må skje innendørs og med moderat varme. For høy varme kombinert med isen, vil kunne medføre sprekkdannelser i stålkonstruksjonene under togene. Det er svært begrensede muligheter til innendørs opphold for togsettene og på grunn av den lange kuldeperioden har ismengden på togene akkumulert.

God innsats Hos Mantena på Sundland har de til tider firedoblet skiftene for å håndtere den ekstreme værsituasjonen. Ansatte fra Stavanger har kommet over for å


nsats i sterk kulde

Togene ble særdeles nediset i dagene etter nyttår. (Foto: Øyvind Bardalen) styrke beredskapen og sjefene har tatt av seg slipset for å ikle seg oljehyre og spylt togene for is. Vedlikeholdssjef Svein Erik Martinsen sier at garvede vedlikeholdere ikke har opplevd maken til vinter på 20 år. – Det spesielle er ikke først og fremst kulda, men at det ikke har vært plussgrader på over en måned, sier han.

Brøyteberedskap – Jeg har fått rapporter fra både lokomotivførere og vedlikeholdere om dårlig brøyting. Det gjelder i særdeleshet sør for Drammen og nord for Eidsvoll. Selv om det ikke snør, fyker den lette snøen og fyller sporene. Vedlikeholderne ser det med en gang når toget kommer inn at det ikke bare har gått som persontog. Det har i tillegg gått som brøytemaskin, sier vakthavende informasjonssjef i nyttårshelgen Preben Colstrup. Ett poeng som kan være verd å merke seg, er at dagens lokaltog ble kjøpt inn og satt i trafikk før de lange tunnelene ble bygget. Dermed hadde man ikke de samme vinterproblemene, selv om tog i snø, is og kulde

alltid er en utfordring. At diesel fryser i streng kulde er en annen kjent problemstilling som man har opplevd på Nordlandsbanen.

Beklager og roser – Vi beklager dette på det sterkeste overfor våre kunder, sier persontogsjef Rolf Roverud. Vi er særdeles ubekvem med det som har skjedd, og har prøvd å løse utfordringen med mest mulig forutsigbarhet overfor kundene. - Men det er lagt ned en betydelig innsats i å ha så mange tog som mulig i trafikk. Jeg vil nytte anledningen til å rose våre egne, Drops og ombordpersonell generelt, samt Mantenas folk som har jobbet på spreng natt og dag i ukesvis, og det er en betydelig ekstra innsats om er gjort og som vi takker svært mye for, sier Roverud. - Fra NSB persontogs side er det helt avgjørende at vi får pålitelige tog tilgjengelig slik at ruteplanen kan holdes. Så får vi trekke lærdom av denne særdeles uheldige situasjonen som vi har vært igjennom, sier Roverud. Tekst: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 1 - januar 2003

9


Kundebehandlere på kurs:

Hva er det kunden vil ha? - Det handler i korthet om å høre på kunden og stille de rette spørsmålene, forteller leder for salgsskolen, Lillian Jære Teigen, som arrangerer salgstreningskursene. I løpet av våren skal kundebehandlere og agenter på kurs for å bli bedre selgere. I alt 600 mennesker skal på skolebenken for at NSBs kunder skal få det produktet som er best for dem.

Bjørn Ove Botten og Sladjana Kijanovic synes kurset gir dem verdifull påfyll for å gjøre en god jobb som kundebehandlere.

Fra før har ledere i billettsalgene vært på kurs, nå har turen kommet til kundebehandlere og agenter. 18 kurs arrangeres på Østlandet og to kurs i Trondheim. Før samlingene har vi gjennomført prøvekjøp som sier noe om nivået vi er på i dag. Kartlegging av kundens behov, og det å avslutte med et salg er to av hovedutfordringene våre. Vi må få kundene til å forstå at vi kan tilby dem det de ønsker og litt til, dette sikrer gjenkjøp – først da har vi lykkes med salget. - Ved å drille personalet i salgsteknikk og fokusere på kommunikasjonen med kunden får vi et bedre resultat. Vi er i ferd Lillian Jære Teigen med å endre vår kultur fra ekspedering til leder salgsskolen i salg, og gjennom å høre på kundene kan NSB. vi selge bedre og riktigere produkter til hver enkelt, og dermed tjene mer penger, forklarer Teigen.

Mersalg Hver enkelt kursdeltager setter opp sin egen handlingsplan for å bli en bedre selger. Målet er at alle kundebehandlere skal tjene 800 kroner ekstra per vakt, slik skal det bli ekstra penger i NSBs kasse. Mersalg er et viktig stikkord. - Vi er klar over at det krever mye av ledere og medarbeidere når vi går over til denne salgsformen, men klarer vi å holde trykket oppe i denne viktige overgangsperioden kan vi bidra til at NSB oppnår sine mål, sier Lillian Jære Teigen.

Positivt Tillitsvalgt i Norsk Jernbaneforbund, Bjørn Taraldsen ser positivt på salgstreningskursene. Bjørn Taraldsen - Jeg har selv jobbet som kundeser positivt på behandler ved Trondheim stasjon og kursene. gjennom kurset har kundebehandlerne mulighet til å utvikle sin salgsteknikk. Den nye arbeidsformen krever god oppfølging fra lederne. Det er viktig at kurset ikke 10

Vingehjulet nr 1 - januar 2003

blir brukt mot medarbeiderne, men som en kompetanseheving. Jeg aksepterer at det stilles krav til hver enkelt, slik skal NSB og arbeidsplassene sikres, sier Taraldsen. Han deltar selv på kurset og har lært mye. - Når vi blir bevisst kundenes store kjøpevilje, oppdager vi at den ofte er større enn man tror. Selger vi rett produkt til rett kunde kan NSB bli kundenes favoritt, sier Bjørn Taraldsen.

En tankevekker - Dette kurset er en tankevekker som får meg til å våkne, dette setter meg i stand til å se muligheter og bli bedre, sier kundebehandler Sladjana Kijanovic. Siden 1998 har hun vært kundebehandler på Oslo S. og trives godt med jobben. - Det er mange utfordringer og stadig nye mennesker å forholde seg til, det er utfordrene. Den nye måten å tenke salg på er virkelig noe NSB trenger. I noen tilfeller er NSB en litt «sovende» bedrift, men dette er en moderne måte å tenke på. Nå er det opp til meg selv å lykkes, sier Sladjana Kijanovic. Hun tror at det langt på vei er en kultur i NSB der man automatisk skal tilby kundene det billigste alternativet. - Nå skal jeg bli langt tøffere til å tilby dyrere alternativ til kundene. Det er ikke alltid at kundene etterspør det som er billig, forklarer Kijanovic. - Jeg har vært på mange kurs, men dette er det beste. Proffe foredragsholdere gjør det svært interessant. Da jeg reiste på kurset var jeg negativt innstilt, men det har snudd, forteller Bjørn Ove Botten. Han tror at også lederne som har blitt kurset har hatt nytte av kurset. - Tidligere opplevde vi at ledere hadde fokus på det som var galt, gjorde du en feil var det det du hørte. Nå opplever jeg at ledere har blitt flinkere til å rose, sier Botten. Kundebehandleren som tjenestegjør på Finse stasjon har jobbet i NSB siden 1987, og har i tillegg tjenestegjort i Stavanger, Bergen og på Voss. - Kravet om å tjene 800 kroner ekstra per vakt kan bli litt tøft for oss med bare 3-4 fastboende, men i forhold til budsjettet tjente vi i fjor 50 prosent mer enn budsjettert, og det er vi glade for, forteller Bjørn Ove Botten. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby


Østfoldpendlerne ser stadig bedringer:

73Bendelig hjemme

73B er klar til tjeneste på Østfoldbanen.

Gleden var stor da det nye Agendatoget (Type 73B) kom «hjem» til Østfoldbanen. Toget som var bestilt for Østfoldbanen har siden 18. mars 2002 vært prøvet ut som NSB Agenda-tog på strekningen mellom Kristiansand og Stavanger. Østfoldpendlerne er selvsagt fornøyde. I 2001 bygde ADTranz (nå Bombardier) 6 togsett av type 73B, men på grunn av manglende godkjenning for ståplasspassasjerer ble innfasingen av de nye togene blitt utsatt, og togene har vært benyttet på Sørlandsbanen. Når togene nå blir satt inn har de en begrensning på 30 ståplasspassasjerer per vogn. Ett togsett tar 246 passasjerer, i tillegg til klappseter og plass for rullestol. Togsettene kan koples sammen for avganger med spesielt mange passasjerer. Ett togsett veier 215 tonn og er bygget for å kunne holde en marsjhastighet på 210 km/t.

- Ansatte og NSBs holdninger til kundene er av største betydning, mener Bjor.

Fornøyde sjefspendlere

Flere hjertesaker

- For meg starter arbeidsdagen om bord på toget, i kontoravdelingen går jeg gjennom mail, og forbereder arbeidsdagen. Det nye toget ser pent ut og har god gang, men et lite minus for litt liten beinplass på kontor, sier Thor Dybvad, leder i pendlerforeningen på Østfoldbanen. Han var fornøyd med de nye togene, og forsikret konsernsjef Einar Enger om at buss ikke er noe alternativ til tog når man ønsker å arbeide på turen. - For pendlerforeningen er det viktigste sikkerhet, punktlighet, renhold og brukbar pris. De siste to årene har vi opplevd en forbedring i punktligheten uten at det har blitt satt inn nye tog eller andre tekniske forbedringer. Dermed har vi grunn til å tro at det er de ansatte i NSB som yter mer for at togene skal være i rute, sier Åge Bjor i pendlerforeningen. Han tror at verdien av det menneskene yter i et selskap som NSB er enorm.

De to sjefspendlerne Bjor og Dybvad lot ikke sjansen gå fra seg og fortalte Einar Enger og Rolf Roverud hvilke forbedringer som bør gjøres på Østfoldbanen generelt. - Kombinasjonen av arbeidsreiser med bil til og fra et knutepunkt og tog på hovedstrekningen er en ideell arbeidsreise, men da må det være godt med parkeringsplasser, sa Bjor. Han trakk frem Råde stasjon som har begrenset med parkeringsplasser i forhold til behovet. Også kapasiteten på sporet ble trukket frem som en begrensning, der Intercity togene blir liggende bak lokaltog. Pendlerforeningen påpekte også behovet for flere kveldsavganger fra Oslo mot Østfoldbyene. Nå er Type 73B hjemme på Østfoldbanen, måtte det få en lang og tro tjeneste der…

Thor Dybvad, Einar Enger og Åge Bjor hadde en munter tone.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 1 - januar 2003

11


Det var som avisselger for Narvesen om bord på togene at Arne Langlie Andersen først kom i nær kontakt med tog og passasjerene.

- Jeg synes selv jeg gjør en god jobb når jeg håndterer en avvikssituasjon uten at NSB bruker alt for mange penger ekstra. Kunnskapen jeg har tilegnet meg gjennom et halvt århundre i NSB gjør at jeg kan finne smidige løsninger, forteller Arne Langlie Andersen, trafikkplanlegger på DROPS.

Avisselger som ble jernbanem Arne Langlie Andersen startet sin tjeneste i NSB 2. januar 1953 som stasjonsbetjentaspirant i Drammen, og dermed tilhører han en meget eksklusiv elite som har 50 års tjeneste i NSB. - Egentlig jobbet jeg nært opp til jernbanen allerede da jeg gikk på skolen, da solgte jeg aviser om bord på togene på Vestfoldbanen for Narvesen. Jeg husker derfor godt damplokomotiver og smalspor på Vestfoldbanen, forteller Andersen. Etter en tid som stasjonsbetjentaspirant valgte Andersen å bli konduktøraspirant, og i 1957 ble han konduktør. I 1968 etter 11 år som konduktør rykket han opp til personlig overkonduktør, og tjenestegjorde senere som normert overkonduktør fra 1972. - Da hadde jeg en årslønn på 21 472 kroner, som var en anselig lønn på den tiden. Jeg likte meg godt ute i toget, og satte stor pris på den kontakten jeg fikk med de reisende.

- Sammen med Kjetil Bragstad utgjorde jeg Trafikkstaben som var forløperen til DROPS, og det er på DROPS jeg avslutter mitt lange engasjement i NSB som trafikkplanlegger, sier Arne Langlie Andersen. Andersen understreker at NSB har vært en god arbeidsgiver, ellers hadde han gitt seg ved fylte 62 år.

Kontakt med mennesker I sin lange tid i NSB er det en ting som jubilanten setter over alt annet. - Konduktørtjenesten medførte kontakt med mennesker, og det synes jeg var verdifullt. Etter at jeg fikk mer administrative oppgaver har jeg alltid savnet kjøringa. Men det er ingen tvil om at jeg i nåværende jobb har stor nytte av mine erfaringer ute i trafikken i NSB, forteller jubilanten. 7. april i år blir Arne Langlie Andersen 70 år, og 30. april takker han for seg etter 50 år og fire måneder. - Tar du med overtid så kan jeg påberope meg 58 års fartstid, sier Andersen, som ikke tror han får noen problemer med å fylle tiden som pensjonist.

Over til administrativ tjeneste Kontakt med de reisende fikk også Arne Langlie Andersen da han i 1985 ble kontrollør i nærtrafikken i Oslo.To år senere fikk han kontrolløroppgaver på Vestfoldbanen. Første del av 90-tallet var Andersen produktinspektør, produktoppfølger og deretter produktleder for Intercitytrafikken på Vestfoldbanen. 12

Vingehjulet nr 1 - januar 2003

Fritid på gummihjul Fritiden fyller Arne Langlie Andersen først og fremst med administrativt arbeid innen idrett og motorsport. Han var i sin tid en av tre initiativtakere bak byggingen av Lyngås Rallycrossbane i Lier ved Drammen. Senere har han vært aktivt med som løpsleder og sekretær fra det første løpet i 1972 og


Nytt økonomisystem i bruk Medarbeidere tilknyttet prosjektet med å innføre nytt økonomisystem i NSB (ØKS) har ikke hatt en så fredelig jul som vanlig. For å sikre en problemfri overgang til det nye systemet har de hatt full bemanning i romjula. Og slitet har så langt blitt kronet med seier.

nemann

Ved avvik er Andersen nær sagt konstant klistret til telefonen.

sammenhengende fram til 1991, og har gjennom årenes løp mottatt Norsk Motor Klubbs fortjenestemedalje i bronse, sølv og gull. Engasjementet innen motorsport har også ført til at Arne Langlie Andersen har vært leder i Norsk Motor Klubb i Drammen i fire år og sekretær i 17 år. I årene fra 1979 til 1991 var han en av Norges to representanter i European Rallycross Accociation, og de siste 5 år som organisasjonens internasjonale sekretær.

- Hittil har vi ikke hatt noen store problemer, forteller prosjektleder Anne Marie Øvrevik. Fra 1.1.2003 er det Oracle Financials som skal sørge for at NSBs regnskaper skal bli registrert. Fra 28. februar 2002 har mellom 20 og 30 mennesker jobbet med å få systemet på plass. Dette inkluderer også leverandørene IBM BCS (tidl. PwC Consulting), Oracle og Arrive, samt underleverandører på forsystemene til CargoNet, NSB og Mantena. Prosjektlederen er godt fornøyd med at prosjektet nå snart er ferdig. - Vi er fullt bemannet ut januar 2003, slik at vi kan ta oss av eventuelle problemer, men hittil ser det bra ut. Nå er også kursene med om lag 70 personer i «lettere» bruk av Oracle Financials avsluttet, sier Anne Marie Øvrevik. Etter at årsavslutningen har blitt gjennomført i gammelt system konverterer vi anleggsmidler og hovedboksperiode 12 til Oracle. Det nye økonomisystemet medfører at det er laget en ny kontoplan, og den er tilgjengelig på M:\Rhandbok\2003. - Det er viktig at alle benytter den nye kontoplanen, slik at vi slipper dobbeltarbeid. Fra 6. januar blir også Elfak satt i drift med ny kontoplan, forteller Øvrevik. Nå gjenstår det å se hvordan integrasjonen mot andre datasystemer i NSB går. Prosjektgruppen ønsker alle brukere lykke til med bruken av Oracle Financials. Tekst: Åge-Christoffer Lundeby

Har du spørsmål om det nye økonomisystemet kan du kontakte: Prosjektleder

Ut i Europa Han har også hatt en rekke oppgaver som kontrollant / observatør / jurymedlem i Europamesterskapsrunder i rallycross i flere land, blant annet i Sverige, Danmark, Tyskland, Belgia, Holland, England, Irland, Spania, og Portugal og i det tidligere Tjekkoslovakia. Idrettslivet i Drammen har også trukket nytte av Arne Langlie Andersens engasjement. I 16 år har han vært medlem i Idrettens kontaktutvalg Drammen Idrettsråd hvorav 10 år som sekretær.. Styremedlem i Buskerud Idrettskrets har også den aktive jubilanten vært i en periode. Også i Drammendistrikts konduktørforening har han engasjert seg både som sekretær og styremedlem i en årrekke.Vingehjulet gratulerer, og tror heller ikke at Andersen går tom for fritidssysler som pensjonist…

Anne Marie Øvrevik

Tel:51 917

Mobil:916 51 917

Tel:54 497

Mobil: 932 62480

SuperbrukerAR Trond Korsmo

SuperbrukerGL Lasse Skovdahl

Tel:54 618

SuperbrukerAP Inge-Britt Dahl

Tel:51 468

Mobil: 909 81319

Tel:51 009

Mobil: 916 51009

Tel:51 259

Mobil: 916 51259

SuperbrukerFA Frank Karlsen

SuperbrukerKurs Nina Tvedte Benth

Systemadministrator Bjarne A Haugen

Tel:51 835

Mobil: 481 60 691

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 1 - januar 2003

13


24 000 saker i 2002

Sakene raskere gjenno

Kun dene s vanl igste probl emer NSBs punktlighet

69

Måten NSB personale behandlet han/henne

28

Tjenesten billettkjøp på Internett.

28

Informasjon gitt på stasjon ved avvik

24

Billettbestemmelsene til NSB

20

Komfort på toget

19

Informasjon/kundehåndtering ved kjøp av billetter – kundetelefon

18

Informasjon/kundehåndtering ved kjøp av billetter – stasjon

18

Kundehåndtering ved avvik – planlagte avvik

14

Rutetilbudet til NSB

14

Fungerende leder for servicesenteret,Torbjørn Hundere, sier at tiden for saksbehandling er redusert til 1-2 uker mot nesten 16 uker våren 2002. På mange måter har dugnadsånden fortsatt ut over hele høsten etter den store «oppryddingen» sist sommer. - Til tross for stor pågang av kundehenvendelser og reklamasjoner har senteret holdt unna. Ventetiden er ved årsskiftet 1 til 2 uker. En stor del av æren for dette skal mange av våre kolleger og kontakter omkring i NSB-systemet ha. Det er helt klart en bedret forståelse for hvor viktig det er at kunden får rask og pålitelig tilbakemelding på henvendelsen sin, sier Hundere. Med fokus på kort behandlingstid, har det blitt mer og mer viktig å jobbe med arbeidsmetoder, kompetanse og systematisering av henvendelsene. - Ved å gjennomføre regulær møtevirksomhet, holde formelle og uformelle informasjonsmøter på tvers i virksomheten, har vi helt klart fått til en sterkere medvirkning blant medarbeiderne. Det er også klart at arbeidet har hatt en positiv effekt på medarbeidernes trivsel. Sykefraværet har gått ned med over 20 prosent i løpet av året.

Trygg plattform Med trygghet og kunnskap om transportvilkår og de kundeløfter som NSB gir i bunn, har vi fått en plattform å stå på for å gi kunden «det lille ekstra» gjennom goodwill-tiltak. Avdelingen er nå bedre rustet til å gjøre en god jobb, og samtidig være i stand til å ta på seg nye oppgaver i forbindelse med kundeservice i NSB. Blant nye oppgaver ved årsskiftet er billettrefusjoner levert til Narvesenbetjente stasjoner, sier Hundere.

Ros fra andre - Det er moro når ledere for andre servicebedrifter berømmer

14

Vingehjulet nr 1 - januar 2003

I 2002 ble 24 000 henvendelser behandlet av de syv medarbeiderne i NSB Servicesenter. Saksmengden har bestått av 4 300 brev, 12 500 e-mail og 7 200 telefoner.

god og profesjonell kundebehandling ved vårt eget NSB Servicesenter, sier Hundere. Som da direktøren for Radisson SAS i Bodø rett før jul, ringte og fortalte at han ville skrive et personlig takkebrev til den av våre medarbeidere som hadde gitt han fremragende service. Eller som da en markedsrådgiver i Orkla skrev at hennes forhold til NSB var reddet på grunn av rask og vennlig kundehåndtering ved Servicesenteret. Og her var det ikke snakk om størrelsen på refusjon eller erstatning. Det ble lagt vekt på den personlige og profesjonelle holdningen til det å behandle klagen. En negativ hendelse var snudd til en positiv opplevelse av NSB, forteller Hundere.

Gerd Nysveen krever at NSB tar opp manglende høyttalerinformasjon


nnom Servicesenteret

Denne gjengen har også hatt en tøff start på det nye året og ekstra mange henvendelser. Ventetiden på saker gikk ned i fjor.Vi ser Line Berg, Linda Larsen, Jo Husby, Kristin Skog, Gerd Nysveen Torbjørn Hundere.

Systematisk arbeid Hundere ønsker å understreke at dette er et resultat av systematisk arbeid hvor kunden er satt i fokus. - I april hadde bunken av ubesvarte brev vokst til 700 henvendelser. Det vil si nesten fire måneders ventetid for kunden. Samtidig slet avdelingen med et uforholdsmessig høyt sykefravær på over 30 prosent Tiden var åpenbar moden for å iverksette tiltak, påpeker Hundere. I mai fikk avdelingen ressurser til å kartlegge sterke og svake sider internt. En handlingsplan ble satt for å rydde opp i saksmengden. Det munnet ut i en felles dugnad sammen med et tjuetalls servicehelter fra andre NSB-avdelinger. Resultatet

ble at det store etterslepet forsvant i løpet av sommeren og avdelingen kom ajour. Kartlegging av enhetens arbeidsprosesser har medført en sterkere rapportering internt. Mulige fokusområder for forbedring i NSB skal komme tydeligere frem. Det vil alltid være slik at den som best kan fortelle hvor skoen trykker, er den som har den på. I NSB sitt tilfelle er det den misfornøyde kunden som sier i fra. Den kunden skal vi ta godt vare på, sier Hundere. Tekst og foto: Lasse Storheil

lerinformasjon med Jernbaneverket

Det må skje noe - Det nytter ikke å love at vi skal bli bedre til å informere kunden når det ikke skjer noe. Jeg forstår fortvilte kunders beske kritikk.

- Jeg ber om at våre sjefer tar opp dette med Jernbaneverket og sørger for at «høyttalerne virker» på perrongene rundt om. Dette gjelder spesielt på mindre stasjoner i Østlandsområdet, sier Nysveen.

Gerd Nysveen har jobbet i NSB snart 46 år og er ikke fornøyd med at det tilsynelatende gjøres lite for å informere kundene bedre ved avvik - De langt fleste henvendelsene jeg får gjelder tog som ikke kommer og manglende informasjon om dette via høyttaler eller informasjonstavler på stasjonene. Jeg vet at dette er Jernbaneverkets ansvar, og at JBV i sin serviceerklæring ber publikum henvende seg til dem hvis de ikke får informasjon. Men det er til oss kundene ringer når informasjonen ikke blir gitt, understreker Nysveen.

Bra med tilbakemelding Line Berg jobber også på Servicesenteret og forteller at det er langt mellom lyspunktene. - Men noe positivt skjer av og til. En kunde ringte og var misfornøyd og kom med mange positive forslag til forbedringer. Jeg snakket lenge med vedkommende og sendte også en epost til Einar Enger der jeg gjorde oppmerksom på forholdet. I ettertid vet jeg at det har vært kontakt mellom klageren og Enger. På denne måten gir vi innspill til forbedringer i NSB, sier Berg. Vingehjulet nr 1 - januar 2003

15


Godt togtilbud, kortere køer - Det er ingen som sitter og stanger i bilkøer fordi de synes det er moro. Inn mot de store byene må kollektivtrafikken ta unna de store folkemengdene, sier informasjonssjef i NAF, Egil Otter. Bilens fremste talsmann i Norge er ikke i tvil: For at samferdselen i Norge skal være effektiv må det satses mer på jernbane der det er kundegrunnlag. - Vi i NAF er ikke opptatt av å fremme bilens fortreffelighet i enhver sammenheng. Det viktigste for oss er at helheten fungerer. Grunnen til at folk velger å ta bilen til jobb til tross for køer, er at det ikke finnes gode alternativer, forklarer Egil Otter. NAF har i sitt bilpolitiske program et eget punkt om kollektivtrafikk. Der peker bilorganisasjonen blant annet på at myndighetene må legge det til rette for effektiv transport, blant annet med tog og buss.

El-16 til Sverige Tågkompaniet har kjøpt seks El-16 lokomotiv til bruk i persontrafikk i Sverige, og CargoNet overtar de tre siste. Dermed er lokomotivtypen, som ble kjøpt i perioden 1975 til 82 ute av NSBs stall. Når seks El-16 lokomotiv går til Sverige økes den gjennomsnittlige standarden i begge land. Lokomotivet ble i første rekke anskaffet for å kjøre på Bergensbanen. Typesjef Terje Green er godt fornøyd med salget. – Vi kvitter oss med en lokomotivtype og mener at vi har fått en tilfredsstillende pris. Overleveringen starter denne måneden og alt skal være levert innen sommeren. Dette er viktig et ledd i NSBs fornyelsesprosess. Når vi kjøper nytt må det gamle bort. Vi skal konsentrere oss om få togtyper, det blir billigst og best for kunden. Enklere å vedlikeholde og enklere å drifte.

Trenger ikke Skal utfylle hverandre - Staten må erkjenne sitt ansvar, slik at vi oppnår større mobilitet. Kollektivtrafikken må stå for den store befolkningsforflyttingen. Vi er opptatt av at de ulike transportmidlene utfyller hverandre. Derfor er vi blant annet opptatt av at det finnes gode parkeringsmuligheter på stasjoner, sier Otter. Det triste i Otters øyne er at kollektivtilbudet stadig sakker akterut. - Politikerfrasen «satsing på kollektivtrafikk» har for lengst tapt sin troverdighet. Med de bevilgninger som har kommet fra norske myndigheter er det spesielt trikk, bane og tog som ikke har holdt tritt med utviklingen. NAF er ingen tut- og kjør organisasjon som kun tenker bil. Vi er opptatt av mobilitet, forklarer NAFs fremste talsmann.

Må reise kjerringa Otter tror at NSB må ta tiden til hjelp for å gjenopprette tilliten hos det norske folk. - De fleste mennesker er positive til toget, og liker å reise med det. Hvis NSB viser at de er pålitelig ved å holde rutetider og samtidig har et godt tilbud, vil folk velge toget. Selv tar jeg ofte toget fra Oslo til Lillehammer og nyter turen. Som reise er toget suverent, sier Otter. Han forteller at flyruter mellom Brüssel og Paris nå blir lagt ned, fordi togturen mellom de to byene blir gjort unna på 2 timer og 15 minutter. Et godt eksempel på at tog er konkurransedyktig, hvis det satses… Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Innkjøpssjef i CargoNet Sjur Holvik, sier at lokomotivene har nettopp gjennomgått en omfattende hovedrevisjon og er dermed svært attraktive for godstogtrafikken. – Meningen er at de skal gå i Norge hvor lokomotivtypen passer i forhold til effektuttaket, dermed er Sørlandsbanen utelukket, men det er ikke utenkelig at de blir satt til grenseoverskridende trafikk, sier han.

Kraftfullt verktøy Trafikksjef Sven Malmberg i Tågkompaniet er svært fornøyd med sine nye lokomotiv. – Det er et svært viktig steg for Tågkompaniet. Med dette får vi et kraftfullt verktøy til å levere driftssikre togtjenester i Sverige, sier han og handler gjerne med NSB igjen. De koster mye, men de er verd prisen, sier han. Fram til sommeren skal lokene gå som nattog mellom Sør og Nord-Sverige og på Midtlinjen mellom Sundsvall og Østersund. Etter at Tågkompaniet tapte konkurransen med Connex om persontrafikk til Narvik, vil to av lokomotivene bli igjen på Midtlinjen mens resten vil gå i godstrafikk.

Trist Men lokomotivfører Odd Grobe er ikke så begeistret for at maskinene er solgt til Sverige. Særlig er han lei for at «eneren« er ute av landet. – Det var min baby det, sier han med stolthet. Han har fulgt det nye, moderne loket siden starten. Han husker første prøvetur da lokomotivet gikk for egen maskin fra Grorud til Lillestrøm og tilbake. Siden den gang har han kjørt mange turer med 16-loket. «Eneren» har fått navnet hans malt på siden. En garvet lokfører og en gammel sliter av et lokomotiv skiller nå lag. Tekst: Preben Colstrup Foto: Rune Fossum

16

Vingehjulet nr 1 - januar 2003


Type 3 til Connex Det er et gjennombrudd for MiTrans når de har inngått en foravtale med Connex om å leie ut vogner til bruk på «Norrlandstrafiken» i Sverige. Først må de gamle type 3-vognene ombygges betydelig. MiTrans kjøpte i høst type 3-vogner fra NSB. Disse skal nå brukes i et serveringskonsept som Svenska Orientekspressen skal operere. Det franske togselskapet har vunnet kontrakten på ”Norrlandstrafiken” i Sverige som nå kjøres av Tågkompaniet. Men først skal de nærmere 40 år gamle type 3-vognene pusses opp til det nesten ugjenkjennelige for å tilpasses det nye restaurantkonseptet som gjør at de reisende får et ekstra godt tilbud. Sju vogner blir restaurantvogner og sju blir flexivogner med en liten bar, automater og mulighet til å se på video og film.

Til sommeren Hvis alt går etter planen, vil MiTrans levere vognene til bruk i Norrlandstrafiken den 15. juni neste år. Noen biter vedrørende finansiering må plass før endelig kontrakt kan signeres. Connex skal lease vognene. På samme måte som man leaser en bil. MiTrans vil derfor, som bilselgeren, «selge» til et leasingselskap.

Ordretørke – Dette er et gjennombrudd for MiTrans, sier administrerende direktør Tor Henriksen. – Med den ordretørken som vi har hatt en stund, er dette helt nødvendig for å sikre beskjeftigelse og lønnsomhet i første halvår 2003. Vi har hatt samarbeid med Svenska

Orientexkpressen i flere år, og det er morsomt at vi nå har greid å få til et prosjekt sammen, sier han.

Utvikler – Det er det helt klart at prosjekter som dette utvikler oss mye som selskap. Vi er nødt til å finne nye løsninger og metoder som gir lavere byggekostnader, noe som igjen vil kunne komme NSB til nytte dersom de ønsker tilsvarende konsepter. Henriksen sier at MiTrans har som strategi å gjøre forretning på materiell som NSB eller Jernbaneverket ønsker å kvitte seg med. Med lang erfaring fra internasjonalt salg og markedsføring og har han og hans medarbeidere skaffet seg et godt utviklet kontaktnett. Både italienere og nederlendere har gjort handel med MiTrans.

Når det regner på presten Og kanskje drypper det litt på flere av NSBs datterselskaper, for det pågår forhandlinger med Mantena om en underleverandørkontrakt på boggiarbeider. Før vognene kan tas i bruk i Sverige, skal de godkjennes av de svenske myndighetene. De skal godkjennes for en toppfart på 160 km/t. Tekst: Preben Colstrup Foto: Rune Fossum

Vingehjulet nr 1 - januar 2003

17


Tøft å miste et anbud Hvordan opplever de ansatte det når bedriften de jobber i blir lagt ned etter et tapt anbud. Forsker ved Fafo, Stein Gunnes (bidlet), har funnet svarene på oppdrag fra Nettbuss og Norsk Jernbaneforbund. - Mitt utgangspunkt har vært å undersøke hva som er konsekvensene av et anbudstap i rutebilnæringen, og hva skjer med de ansatte, kompetansen og yrkets omdømme. Et av hovedtrekkene er at anbudsrunder hvert femte år skaper usikkerhet blant bussjåfører, forteller Gunnes. Stein Gunnes har snakket med ansatte på Nettbuss sitt anlegg på Bjørkelangen etter at de tapte et større anbud om rutekjøring på Romerike. 70 ansatte ble overtallige, og all virksomhet med unntak av noe verkstedvirksomhet og turbilkjøring blir lagt ned. Gjennom samtaler har Gunnes avdekket at tap av anbud kan gå på helsa løs.

problemer med å rekruttere kvalifiserte sjåfører til yrket, forteller Gunnes. Han understreker at en viktig faktor for å rekruttere til yrket er trivsel på arbeidsplassen. I dag er om lag 15 prosent av all rutegående transport med buss langt ut på anbud. Omfanget av anbud varierer fra fylke til fylke, 11 fylker har per i dag ikke anbudsutsatt sine ruter, mens Vestfold har alle sine ruter ute på anbud. Hvordan anbudene utformes varierer, men pris har til nå vært den avgjørende faktoren, nå arbeider blant annet Telemark fylkeskommune med anbudsrunder der kvalitet og den ansattes vilkår betyr mer enn i dag.

Frustrasjon og sinne

Mer fokus på kvalitet

- Blant sjåførene var frustrasjon, sinne og usikkerhet naturlige reaksjoner. Økt sykefravær og mer overtid blant de som ikke var syke ble konsekvensen, sier Gunnes. Økt bruk av overtid og midlertidig ansatte var nødvendig fordi rutene skulle kjøres frem til konkurrenten overtok. - Sammenligner vi første halvår i 2001 med første halvår i 2002 går sykefraværet i gjennomsnitt opp fra 5 til 14 prosent. Dette utgjør 600 flere tapte arbeidsdager. Bruken av overtid øker i samme periode med 50 prosent. Det viser hvor belastende et tap i en anbudsrunde oppleves, og samtidig har det kommet fram av samtalene med sjåførene at de satte mye av sin ære i å få bussene til å gå den siste tiden av kontrakten. Det var det kollektive ansvaret som de ansatte på Bjørkelangen følte som holdt hjulene i gang.

Stein Gunnes ser klare indikasjoner på at innholdet i bussjåføryrket endrer seg ved konkurranseutsetting. - Det blir en vridning fra kollektiv tenkning blant arbeiderne, til at hver enkelt tenker mer på seg selv. Erfaring og opplysninger blir kanskje ikke i like stor grad formidlet fra de erfarne sjåførene til de nye. Slik går nyttig informasjon tapt og nye sjåfører blir ikke så gode som de kunne blitt, forklarer Gunnes. Han tror at den beste løsningen er at anbudene får flere kvalitetsfaktorer, blant annet økt vektlegging av de ansattes arbeidsvilkår, for slik det er i dag er prisen nesten uten unntak det utslagsgivende når leverandør av transporttjenester velges. - På den måten blir yrkesstoltheten satt på prøve, gode sjåfører føler de får lite igjen for å yte noe ekstra og det går på bekostning av servicen og kvaliteten når alt fokus er på pris, sier Fafo-forskeren.

Yrkesstolthet Enkelte sjåfører søkte seg til andre bransjer, som en konsekvens av anbudstapet.Yrkesstoltheten er stor blant sjåførene, men den er presset på grunn av anbudsutsettingen og endret fokus på innholdet i jobben. Muligheten til å yte god service settes på prøve når arbeids- og tidspresset øker. I tillegg er sjåføryrket lavt lønnet i forhold til ansvaret sjåførene har. - Rekrutteringen til yrket bør bekymre hele rutebilnæringen. I Sverige, der de har hatt anbudsrunder over lengre tid, er det store 18

Vingehjulet nr 1 - januar 2003

Kommet for å bli Til tross for de negative konsekvensene, tror Stein Gunnes at konkurranseutsetting er fornuftig. - Anbud har kommet for å bli, og det viktige er at anbudene utformes på en slik måte at menneskene ikke må gå på akkord med seg selv. Vi vet at store internasjonale selskaper kutter i rettighetene til ansatte slik at de kan bli billigere. Når anbudene gjør at ansatte ikke får pensjonsordninger eller går glipp av andre sosiale goder er vi på feil veg. Hvis målet er innsparing og kostnaden er menneskelig dreier det seg ikke om kostnadseffektivisering , da gjør man noe feil, avslutter Stein Gunnes. Tekst og foto: Åge-Christoffer


Fornøyd personell i billettsalget smilte bredt over premien. Fra venstre: Thorleif Jacobsen, Roger Storrud, Nina Rye, Kjell Erik Strømstad, Hallvard Aakervik og Erling Vigdal.

Overflod av opplevelser

Kalkylesprekk – riktig vei Billettsalgene på Oslo S og Vestbanen budsjetterte friskt med et salg av opplevelsesturer på drøye åtte millioner kroner i perioden mai - oktober. Denne kalkylen sprakk med 49 prosent, den rette veien. Når status nå gjøres opp viser den at det er solgt opplevelsesturer for 12, 2 millioner kroner, et positivt avvik i forhold til budsjett på 49 prosent. - Dette er svært bra innsats, og viser at vi har stort potensial, sier Steinar Aase i Fjord Tours AS. Det er dette selskapet som syr sammen pakketurene slik at de virker forlokkende på det store publikum. For annet år har Fjord Tours utlyst en salgskonkurranse, og i desember fikk billettsalget På Oslo S sin fortjente premie, i form av en sjekk på 25 tusen kroner. Pengene skal brukes til sosiale tiltak blant alle i billettsalget som har stått på og oppnådd det fine resultatet. Neste år eksisterer ikke lenger billettsalget på Vestbanen, og det byr på utfordringer. På Oslo S løses dette ved at det blir to billettluker med eget køvalg for opplevelsesturer. Det er fortsatt lærlinger i reiseservicefaget som i all hovedsak skal drive salget av disse turene.

Enkelt salg Blant de andre kundebehandlerne er det gode erfaringer med salg av turene. - I Lisa går salget greit, etter at vi fikk luket vekk noen barnesykdommer. Fra kundene får vi kun positive tilbakemeldinger

Kjell Erik Strømstad mottar premien fra Steinar Aase. forteller folket i lukene. De er opptatt av at det skal bli enklere å sende reisegods, selv om Ekspressgods nå er på plass i hittegodskontoret på Oslo S. - En annen forbedring er hvis vi kunne solgt opplevelsesturer på første klasse, der har vi et marked ikke minst i amerikanere, forklarer en kundebehandler. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 1 - januar 2003

19


I stedet for å tilbringe endesløse, nitriste timer i bil på autobahn gjennom Tyskland og Frankrike, tar de smarte biltog fra Hamburg eller Niebüll (på grensen til Danmark). Etter hva Deutsche Bahn forteller, blir det stadig flere av dem.

Med biltog til sør- o

Ombordkjøring på biltoget er en smal sak…..

I Norge er det kun mulig å kjøpe biltogpakker på Oslo S. I følge Freddy Christensen, som har lengst erfaring av alle i denne typen salg, går det dessuten på noen minutter å få utstedt slike billetter. Samt billetter til ColorLine, DFDS eller andre fergeselskap som forkorter turen til kontinentet i sør. Det vil si hvis det er billetter igjen: - Etterspørselen er stor, og tyskerne tidlig ute med sine bestillinger. De som kommer i juni eller juli for å kjøpe biltogbilletter, kommer gjerne for sent, sier Freddy, og snakker av lang erfaring. Folk er for sene med å bestemme reisemåte, og dermed møter de et fullbooket tog. - Salget av biltog til sommeren startet allerede 2. desember.Tyskerne er flinke til å planlegge reisen, mens Kari og Ola Nordmann tar det hele mer på sparket – og kommer ofte for sent, forteller Freddy Christensen, som gjerne vil få solgt mer og fortalt færre at det dessverre er fullt. Salg av biltogpakker er nemlig god business for Oslo S. Og jo mer salg, desto mer penger blir igjen i kassa.

Hamburg Altona

De som dropper motorveien og reiser med biltog, kan for eksempel kose seg med et besøk i restauranten om bord. 20 20

Vingehjulet januar2003 2003 Vingehjulet nr nr 11 -- januar

Biltogreisende nordmenn benytter helst stasjonen Hamburg Altona som utreisestasjon. Om de kommer fra Kiel eller kjører fra Fredrikshavn eller Hirtshals gjennom Jylland, er skiltingen til stasjonen i bydelen Altona tydelig og enkel å følge. Resten går av seg selv. Fra Hamburg Altona kan reisen gå til München (820 km), Lörrach (890 km), Villach (1 160 km), Bozen (1 120 km), Verona (1 260 km), Avignon eller Frejus-St.Raphaël (1460 km), Bordeaux (1 480 km) eller Narbonne (1660 km). Stedene ligger i Sør-Tyskland, Østerrike, Italia og Frankrike.


Fakta om biltog: Billetter til DB AutoZug bestilles kun på Oslo S, tel: 23152447, 23152448 eller 23152449 faks: 23154057. Henvendelser om biltog kan med fordel sendes som epost til biltog@nsb.no. Bestillingsskjema ligger på internett (www.nsb.no). Gå til «Guide til reisen» og derfra til «Utland». Der finnes det også nyttige linker. Brosjyre: DSB gir ut en meget fyldig og informativ brosjyre om biltog som kan fås fra Oslo S.

r- og mellom-Europa De i særklasse mest populære stedene å ta biltoget til for nordmenn – i følge billettsalgsstatistikken på Oslo S, er i rekkefølge Narbonne (i sør-Frankrike på grensen til Spania, 2½ times kjøring fra Barcelona), München og Lörrach, som ligger helt sør-vest i Tyskland på grensen til både Sveits og Frankrike – noen minutters kjøring fra Basel.

- Billig Noen synes det er dyrt å betale ca 4 000 kroner (liggevognskupe) for en bil og fem personer med biltog fra Hamburg til Narbonne. Men det fnyser Stefanie Walther i DB AutoZug av: - Hvis folk regner på hva det koster å kjøre bil så langt og i tillegg tar med bomavgifter og overnatting, vil de finne ut at biltog er både billig og ikke minst veldig behagelig. Stefanie kan også fortelle at de i sommer vil gå opp fra tre til fire avganger i uka – ikke minst etter oppfordring fra Norge. Hver avgang har plass til 50 biler. - I 2002 sendte vi 65 000 biler og 11 000 motorsykler fra Hamburg. Det var en liten økning i antall biler, men en kraftig økning for MC’er. Sju av ti som reiser med biltoget herfra om sommeren, kommer fra Skandinavia, røper Stefanie på silkebløtt dansk. Deutsche Bahn var forresten for noen år siden i ferd med å legge ned biltogtilbudet. Redningen ble en liten organisasjon på rundt 50 personer som nå drifter et tilbud som stadig flere etterspør og som i fjor gikk fem mill. euro (40 mill. kroner) i pluss! Tekst og foto: Arvid Bårdstu

Kupeene på Talgo-materiellet er veldig bra for de som lar koffertene ligge i bilen og bare tar med det aller mest nødvendige inn på kupeen.

Stefanie Walther og Roger Mahler i DB AutoZug smiler og er fornøyde med en stadig økende tilstrømming til biltogene Vingehjulet Vingehjuletnrnr11- -januar januar2003 2003

21 21


Tømmer – i 23 minusgrader Han låser opp sporsperre og veksel, maskinen bakker inn på terminalen til Glommen, Sagmoen står på bakre vogn, kobler på og kontrollerer at alt er i orden. Kaldest må det være å gå langsmed vognene med papirene, uten noe på hendene! Det kviner noe voldsomt i hjulene når tømmervognene sammen med en enslig flisvogn trekkes ut, en forferdelig gjennomtrengende lyd. Og i snøen krysser elgspor terminalen. Sagmoen har problemer med å legge over og låse vekselen, han slår med loddet og koster vekk snø, men får ikke låst den før halve toget har bakket forbi. Gt 5084 er på vei sørover Solørbanen. Det er mandag formiddag, lav midtvintersol kaster sitt lys over landskapet, snøen ligger på trærne, det er utrolig vakkert.

Veeeldig kaldt

-Det er ikke pigg på de nye kostene, sier Rune Sagmoen der han koster vekselen ren for snø. Piggen var svært nyttig for å fjerne is.

Mangt går tregere i kulda. Vekselen lar seg ikke låse før vel halve toget har bakket over og Sagmoen liggende får vridd nøkkelen om.

- Lørdag var det atskillig kaldere, sier Sagmoen. På Kirkenær var det minus 37, loket frøs! - Her er det mye elg, sier lokfører Erik Ove Moe i det vi passerer Glomma. Braskereidfoss er neste stopp, med stor aktivitet og mange sidespor. Først hentes tømmervogner, så flisvogner, tomme flisvogner skyves tilbake, etter mange skiftebevegelser er toget klart, alt mens Sagmoen har koblet på og fra, lagt over veksler, gått opp og ned av vognene og gitt meldinger over skifteradioen. Noen flisvogner er splitter nye, datert 18. og 19. 12.02. Elverumsvognene kobles til før godstoget settes i bevegelse sørover; en halv time forsinket etter mye skifting. - Toget er på 1 280 tonn og 470 meter langt, kan Sagmoen fortelle. - Her kan vi trekke 1800 tonn med 8´eren, sier Moe. På 94 km stiger Solørbanen bare 39 meter. Mange rette strekninger er det også, den lengste ved Namnå er på over 8 kilometer. - Er det problemer i kulda? - Det er særlig vekslene, sier Sagmoen. Og på svenske tømmervogner er det problemer med å koble fra, en må tine med propanblåselampe på det verste. Og bremseslangene kan bli stive.

Mye elg - Jeg kjørte i hjel tre elger på en tur i vinter, ved Grue, Elverum og Rena, sier Moe. Den sør for Rena måtte jeg skyte. Det er en del av jobben, sier lokføreren. Moe forteller at han også kjører helt til Hallsberg i Sverige med tømmer. - Helt kurant å kjøre i Sverige, bortsett fra at grønt blinkende forsignal betyr stopp og at dvergene, de lave skiftesignalene, står på venstre side av sporet, sier han. - Trives dere i Cargonet? - Vanskelig å si, har vært der så kort, sier Moe. - Ikke så veldig, sier Sagmoen. Det er dårlig samordning på høyt nivå, det virker inn på alt, sier han.

Til Karlstad og Moss

-8´eren er en bra maskin, både når det gjelder arbeidsmiljø, trekkraft og gangegenskaper, sier Erik Ove Moe. 2222

Vingehjulet nrnr1 -1januar 2003 Vingehjulet - januar 2003

Inne på Kongsvinger stasjon står terminalarbeider Roy Rossing klar. Han deler toget; tømmervognene skal til Karlstad i Sverige, flisvognene til Moss. Mer skifting, tømmervogner hentes på et sidespor og nye togstammer skiftes sammen. - 4 vogner, 3 vogner, 2 vogner 1 vogn, 4-5 meter og går imellom, sier Rossing over skifteradioen.


Hver dag, sommer som vinter, fraktes tømmer og flis sørover Solørbanen fra Elverum og Braskereidfoss. på Elverum er det minus 23 grader den dagen Vingehjulet skal være med. Å være terminalarbeider er en kald fornøyelse for Rune Sagmoen.

- Kan du pumpe opp, løse ut og trekke fram. - Hjulslag i ei tømmervogn; jeg skal få visitøren til å se på det, er neste melding. - Vogna skal ut! Mer skifting, vogna hensettes på et sidespor. Samspillet mellom lokfører og de på bakken ser ut til å gå greit. Et tog ankommer Kongsvinger fra Moss med tomvogner; det skal til Solørbanen med 8-maskinen vi kom med. Vi skal til Moss med flisvognene og tømmervognene fra Kongsvinger, trukket av 16-maskinen som nettopp kom derfra. Og et tredje tog skal til Sveige med tømmer. Svein Haugen tar over 16-loket. Etter mer skifting er tog 5054 klart. - Jeg har hatt sprit i bremseslangene, kommer det over skifteradioen. Dette for å unngå at kondensen fryser.

Terminalarbeider Rune Sagmoen sjekker at alt er i orden før avgang fra Elverum. En kald jobb i 23 kuldegrader.

Rune Sagmoen kobler flisvogner, et av mange gjøremål under skiftingen på Braskereidfoss.

Grønne lys 660 tonn starter opp, 50 minutter forsinket. Sola har gått ned, det er blitt mørkt etter at en vakker solnedgang har flammet opp over tomta på Kongsvinger. Inn mot Oslo går det radig, det husker av gårde i 80 km/t. Lokaltog og X 2000 til Stockholm venter på oss. - Er vi like heldige innover kan vi ta inn forsinkelsen, sier Haugen. Brua over Glomma ved Fetsund er over 400 meter, en av Norges lengste. Fetsund stasjon passeres, en nydelig bygning i sveitserstil. En dame med koffert som venter på lokal´n trekker seg raskt unna sporet og snøføyka fra vognene. Bare grønne lys. På Grorud passerer vi et annet flistog, Vi kjører godstogsporet fra Bryn mot Loenga, der hver enkelt vogn blir veid i det toget trekker over vekta i sporet i 10-15 km/t. Utover Østfoldbanen går det fortsatt radig, 4931 heter toget nå, stadig møter vi persontog. Ski passeres og vi kjører videre på det nye dobbeltsporet. Moss ankommer vi et par minutter forsinket. - Dette er en grei tur, sier Haugen. Jeg begynner klokka 16 og er tilbake på Kongsvinger halv tre om natta. Da har jeg hatt 2 ½ times pause her i Moss. Skiftinga i Moss tar skiftetraktoren seg av, sier Svein Haugen i det han klatrer ned fra loket for å få et par timers hvil før returen med tomvogner. Tekst og foto. Svein Skavang Graadal

Vingehjulet Vingehjuletnr nr11- -januar januar2003 2003

2323


Med pokermaskinerog salongvogner for ryggsekkturistene ,og kengurubiff på første

The Ghan – Fra k I over 30 grader sjekker vi inn på jernbanestasjonen I Alice Springs. En lang kø av forventningsfulle turister strekker seg langt utenfor stasjonsbygningen. Lettere stresset konstaterer vi at toget kommer til å bli minst 15 minutter forsinket grunnet bagasjehåndteringen. På typisk australsk maner kommenterer togpersonalet spørsmål med det tradisjonelle: ”No worries”. En opplagt og vennlig betjening på 20 stykker stiller seg opp foran det endeløse lange toget for å ønske både ryggsekkturister og førsteklassereisende velkommen. Vi har 31 vogner I dag, forklarer togsjef David Goodwin. Kombinasjonen lok og vogn gir fleksibilitet selv om toget er så langt at det på de lokale stasjonene må gjøre to stopp. De tre siste vognene er lastet med biler. Et spesialtilbud for bilturister gjør at flere førsteklassepassasjerer velger å sette bilen på toget og heller konsentrere seg om treretters middag tilberedt av kokker med erfaring fra femstjerners hoteller. Midt ute i den australske ørkenen forsøker The Ghan å holde stilen så langt det lar seg gjøre. For noen ar siden fraktet vi 56 Rolls Roycer inn til Alice Springs I forbindelse med et veldedighetsarrangement, forteller Goodwin.

Fra ørken til landbruk En skulle kanskje ikke forvente seg stil av et tog som har navnet sitt oppkalt etter afghanske kameldrivere. På midten av 1800-tallet var fremdeles store deler av Australia uutforsket. Kameler, eller dromedarer, ble løsningen for de mange oppdagelsesreisende og senere ble kamelene brukt til å frakte forsyninger til arbeiderne som bygde jernbane og telegraflinjer. I dag bærer jernbanelinjen The Ghan, navnet sitt med ære. Turistbrosjyrer markedsfører jernbanelinjen som noe av det mest spektakulære innenfor naturopplevelser gjennom vindusruta. Og forventningene innfris. Fra vinduene kan passasjerene nyte landskapet rundt Alice Springs. Fra et ørkenlandskap med dyprød jernoksidert sand dekorert med sort og hvit aske etter de hyppige skogbrannene, forandrer landskapet seg langsomt til et grønne og frodige gresskledde åskammer der store australske gårder ligger spredt utover. Politisk reiser vi gjennom aboriginsk land. Små traktorveier leder innover mot aboriginerleire der alle andre enn naturfolket selv trenger spesialpass for å slippe inn. De få aboriginerne som 2424

Vingehjulet Vingehjulet nr nr 1 -1januar - januar 2003 2003

reiser med The Ghan stirrer stillferdig ut av vinduet. Australias jernbane betød fremskritt for den hvite befolkningen, men teknologi og infrastruktur har ikke nødvendigvis forbedret situasjonen for urinnbyggerne.

Termittene spiste opp skinnegangen - Jeg har vært ved jernbanen I 37 år. Jeg startet rett etter skolen og har I prinsipp hatt alle jobber ved stasjon og ombord i tog til jeg fikk denne stillingen. Mye har forandret seg siden jeg startet, forteller David Goodwin Den største forandringen kom i 1980 da den australske jernbanen åpnet den nye jernbanetraseen øst for den opprinnelige. Etter at The Ghan ble åpnet I 1925, levde den ikke opp til forventningene som kommersiell suksess. Linjen ble regnet som praktisk, men upålitelig.Tresvillene ble stadig spist opp av termitter, og regn og vind kunne gjøre deler av strekningen ufremkommelig. I dag kjører the Ghan på betongsviller og kundemassen øker stadig. - Vi regner med et belegg på 40 prosent australiere og resten turister, sier Goodwin. Passasjertallet er økende og vi jobber stadig for å forbedre oss i forhold til konkurrerende transportmidler som buss, privatbil og fly. Hvert år vurderer vi tilbudet og hvilke forandringer vi kan innføre for å gjøre kundene mer fornøyde.

Hotell på hjul Hovedprinsippet er å gjøre reisen til en opplevelse. Derfor blir betjeningen rekruttert fra hotellbransjen, og alt ombordpersonale har erfaring fra firestjerners hoteller. Vi ser på oss selv som et hotell på hjul, og utvikler hele tiden dette konseptet. Toget har to klasser. Gjestene kan velge mellom Golden Kangaroo der de bor kupeer med toalett og dusj. I restaurantvognen får de treretters middag tilberedt av førsteklasses kokker.Turistalternativet er klassen Red Kangaroo der vi selger sitteplass eller en kupe med tilgang til toalett og dusj i korridoren. Varmretter kan kjøpes fra bistrovognen. All mat lages ombord I toget av ferske råvarer.


iff på første klasse, tar Australias mest kjente jernbane opp konkurransen om kundene.

a kyst til ørken Stolt viser Goodwin rundt i restaurantvogna på første klasse der gjester ved første bordsetning velger mellom sverdfiskfilet, andebryst eller kengurubiff tilhovedrett med et bredt utvalg førsteklasses australske viner til. Inne på kjøkkenet er kokkene fullt opptatt med å legge siste hånd på dessertene. Ombordpersonalet hjelper til som kjøkkenassistenter og serveringspersonale. Prinsippet for ombordpersonalet er at vi kan gjøre alle jobber, sier Goodwin mens han diskret plukker med seg et sjokoladepapir og bærer det med seg til nærmeste søppelbøtte. Den som betjener førsteklassevognen i dag, kan ta seg av ryggsekkturistene i morgen og omvendt. På veien fra førsteklasse stikker vi innom en kupe der altmuligmannen reparerer det nedfellbare bordet under vinduet. - Han er uunnværlig, sier Goodwin. – Altmuligmannen følger med på alle strekninger og er både, elektriker, rørlegger og snekker der det trengs. På en 20 timer lang togstrekning med flere timer mellom stasjonene er vi avhengig av å løse problemene når de oppstår.

Toget er en møteplass Selv om turistene inne på turistklassen går glipp av kengurubiff og må nøye seg med en thailandsk gryterett, chili con carne eller pizza, er stemningen god. Kvegdrivere i lærhatter lesker seg med Victoria bitter eller andre tradisjonelle australske øltyper. I hjørnet av salongvognen frister spilleautomater spillegale australiere til å legge igjen noen dollar, mens ryggsekkturistene sammenligner ungdomsherberger og utveksler erfaringer fra diverse turer ut i ødemarken. Vi har bygget toget med ekstra salongvogner etter ønske fra passasjerene, forteller Goodwin. Satsingen på å gjøre toget til en møteplass ga umiddelbart utslag i økende billettsalg. Kundene ønsker å kunne bli kjent med nye mennesker. Her er toget en unik reisemulighet. Du kan reise

deg og gå rundt og treffe nye mennesker. Hvem treffer du egenlig ombord i et fly der du sitter stille hele tiden og det ikke er noe å gjøre enn å se på dårlige filmer eller lese en bok? Stemningen ombord stiger etter at middagen er servert. I røykekupeen bakerst i toget der luftkondisjoneringsapparatet ikke fungerer lenger sitter japanske jenter i Gucci solbriller og spiller poker med australske bondesønner. En 70-år gammel kvinnelig ryggsekkturist har parkert gåstolen og tar seg en røyk mens hun sammenligner reiseopplevelser med et hollandsk ektepar på tur.

Privatisering I 1997 ble jernbanen I Australia privatisert. Fra å være en arbeidsplass preget av hierarkiske stillingstitler og arbeidsoppgaver er nøkkelordet i dag fleksibilitet. Det er klart at en prosess med privatisering skaper uro og redsel blant de ansatte, sier Goodwin. Alt som er nytt og ukjent kan oppleves som stressende. Men i dag ser vi at arbeidet bærer frukter. Alle som vil kan involvere seg i arbeidet med å utvikle produktet vårt. Vi snakker med kundene og er opptatte av å gi tilbakemeldinger til ledelsen om hvordan vi kan forbedre oss. Til neste år merker vi for eksempel vognene på første klasse med gullflagg etter at ombordpersonalet merket seg at kundene hadde vanskelig med å finne frem til riktige vogner. I dag eies vognene av Great Southern Railway som er selskapet som driver The Ghan mellom Alice Springs og Adelaide. Selskapet driver også Indian Pacific som går fra Sydney til Perth, en strekning som tar omtrent tre dager. - Vognene er bygget mellom 1965 og 1975. De eies av oss, og vi pusser stadig opp for å holde dem ved like. Lokomotivene og lokførere leier vi fra et statlig selskap. Den store utfordringen for oss i fremtiden kommer I 2004 når strekningen forlenges fra Alice Springs nordover til Darwin. Da blir vi verdens første land som kan tilby et kryssende jernbanenett fra øst til vest og fra nord til syd. Great Southern Railways tilbyr også passasjerene kombinerte pakketurer med bil og tog, eller buss og tog. Vi utvikler hele tiden tilbudet til kundene, og satser på fleksibilitet, sier Goodwin som tar seg tid til å prate med passasjerene mens han går gjennom toget og ser at de ansatte har det de trenger og at alt går som det skal. Vi spør hele tiden hva kundene ønsker seg. Vi vil ha fornøyde passasjerer, og da må de få det de vil ha. Tekst: Sofie Bruun Foto: Great Southern Railways

Vingehjulet Vingehjuletnrnr1 1- januar - januar2003 2003

2525


Månedens bilde

Boble Foto:Torbjørn Heive Fotografen har hatt et bilde over samme tema på denne siden tidligere, men har man hengt seg opp i et motiv, så. Kamera med 20mm (vidvinkel ble lagt på bakken og støttet av en liten sten for å få rett utsnitt. Det ble valgt liten blenderåpning for å få god dybdeskarphet. Bilder som dette blir til når man går og ser etter motiver hele tiden. Takk til Boblefører“n også, som parkerte akkurat der. Så minner vi om at alle kan sende bidrag til ”månedens bilde”. Vi mottar lysbilder,papirkopier samt digitale bilder. Har du tenkt å sende fra deg et originalbilde, ta kontakt med undertegnede først!

26 26

TIPS

Skriv noen ord om bildet og ta

De fleste bilder tas ca 170 cm over bakken. Det skal ofte ikke mer til enn å bøye seg litt eller å klatre opp på en stol for å løfte et bilde over gjennomsnittet!

med tekniske data rundt det

Vingehjulet nr Vingehjulet nr 11 -januar januar2003 2003

(kameratype etc.) hvis mulig. Øyvind.Bardalen@nsb.no


Kvalitet

L = Langdistanse P = Persontog M = Mellomdistanse

Punktlighet til endestasjon tom uke 3

= målet

12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 100 60 80 90 70 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Ekspress 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Nattog 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Utenlandstog 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Signatur 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Dovrebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Nordlandsbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Raumabanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Rørosbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Bergensbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Sørlandsbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Østfoldbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Vestfoldbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Dovrebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Gjøvikbanen Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 K12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Kortdistanse Oslo-området 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Jærbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Vossebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Trønderbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345

Kilde: Jbv

Materiellfeil i kulda Punktligheten siste uke før nyttår og i det nye året har generelt sett vært svært dårlig på hele Østlandet med mye materiellutfall på grunn av is, snø og kulde.

Tekst: Lasse Storheil

Gunder

- Det har og vært mange feil på infrastrukturen som følge av streng vinter, spesielt Drammenbanen har hatt mange problemer, og dette medfører at lokaltog på Østfoldbanen, Hovedbanen og Drammenbanen, Drammen-Kongsberg og på Gardermobanen, mellomdistansetog i pendel VestfoldbanenDovrebanen samt fjerntog på Sørlands- og Bergensbanen får følgeforsinkelse på grunn av dette, sier Helge Jørgenstuen som er ansvarlig for oppfølging av punktligheten i NSB. Det er registrert mange elgpåkjørsler, bl.a på Bergensbanen, Rørosbanen og Gjøvikbanen.

Alle tog på Arendalsbanen og Bratsbergbanen var innstilt i perioder på grunn av tekniske problemer med materiellet. Alle innsatstog i Oslo-området var innstilt i perioder på grunn av tekniske problemer med materiellet, og svært mange innstillinger og forsinkelser på grunn av problemer i forbindelse med kulde og snø. - Det er positivt at driften med type 73B på Østfoldbanen går uten nevneverdige problemer, sier Jørgenstuen. Det har vært mange innstilte tog på Raumabanen på grunn av materiellmangel (kuldeproblemer). Kortdistanse på Jæren, Vossebanen og Trønderbanen viser bra punktlighet, og driften av type 72 har frem til nå gått uten de store problemene.

Vingehjulet nr 1 - januar 2003

27


Ansattes røst

Under denne vignetten har vi invitert en del ansatte til kreative og kritiske, men konstruktive innspill.

Ta ansvar! Vi har de siste årene utarbeidet et betydelig antall prosedyrer og instrukser på bakgrunn av regler og bestemmelser. Noe er krav fra Jernbanetilsynet, mens andre er interne og selvpålagte krav og retningslinjer. Som et «verktøy» er det nødvendig med prosedyrer, instrukser, regler og bestemmelser. Vi trenger å ha rammer for å utføre arbeidet vårt, men det er også en fare for at «verktøyet» blir så styrende i forhold til det å tenke selv, at det en begrensning i forhold til det å ta et selvstendig ansvar. Og det er nettopp ansvar på alle plan hver enkelt av oss må ta når NSBs økonomiske situasjon medfører både nedbemanning og omorganisering. Å ta ansvar medfører også å ta beslutninger. Men beslutninger må være forankret i organisasjonen. Hvis ikke kan lojaliteten til vedtakene svekkes. Ansvarliggjøring må mer enn tidligere bli et begrep, og den enkelte må utfordres i forhold til det.

Kan ikke vente Hvis NSBs styringssystem med prosedyrer og instrukser medfører ansvarsfraskrivelse, beslutningsvegring og et sted å gjemme seg bak når det feiles, vil vi vanskelig lykkes. Det kan også synes som at enkelte prosedyrer og instrukser medfører at vi stikker kjepper i hjulene på oss selv, påfører oss unødvendige ekstrakostnader, samt hindrer avgjørelser basert på erfaring og sunn fornuft. Hvis så er tilfelle, må tiltak settes inn umiddelbart. Vi har ikke råd til å vente. Skal vi klare utfordringene fremover, kan vi ikke gjøre som tidligere, å fortsette som om ingen ting har skjedd. Vi klarer ikke å omorganisere oss bort fra problemene. Skal NSB vinne anbudskonkurransene i årene som kommer, klarer vi ikke det med bare å henvise til styringssystem og prosedyrer. At vi må ha «verktøy» til å hjelpe oss med er en selvfølge, men det blir uten betydning hvis ledere og ansatte i fellesskap ikke tar ansvar og viser handlekraft. Utenom dette står sikkerhet øverst. I tillegg må vi også tenke kunde, økonomi og samarbeid i alt vi gjør. Ove-Johnny Velle Teamleder Lokledelsen Drift

28

Vingehjulet nr 1 - januar 2003

Jærmuseet gir kunder Jærmuseet vil at folk skal ta toget til sine samlinger. Museet er ikke som andre museer. Her er det viktig at du rører ting og prøver ut det som er utstilt.

Målfrid Snørteland leder Jærmuseet. Her viser hun Henning Lode hemmeligheten med lafting. Museet generer trafikk til NSB ettersom de fleste besøkende benytter tog.

Målfrid Snørteland leder museet og er spesielt glad for at det er opprettet et lokalt stoppested like ved museet. Henning Lode er også glad for dette. - Dessverre kan dette bare brukes i helt spesielle tilfeller, men vi vil ta opp dette med Jernbaneverket for å få tillatelse til flere stopp, sier Lode. Det tok bare tre uker fra ideen ble klekket ut til det var opprettet stasjon på Jærmuseet. Det er 20-25 000 besøkende i året ved museet og en god del av disse ønsker å benytte tog. Vi ønsket å legge forholdene til rette for dette. Jeg ønsker om mulig å stoppe et par tog på søndager forutsatt at dette kan gjøres uten å gå ut over punktligheten, sier Lode.

Skoleklasser Jærmuseet er blitt ekstra populært hos skolene i distriktet. Målfrid Snørteland forteller om 5 000 elever som er innom hvert år. Med andre ord minst to skoleklasser per dag. Nesten alle disse kommer med tog. Toget stopper vanligvis på Nærbø, og eleven blir kjørt videre med gamle fangevogner, utlånt fra Åna kretsfengsel, som ligger i nærheten. Fangevognene trekkes med traktor og er en opplevelse i seg selv for elevene. Museets ledelse regner med økt interesse fra skolene, og dermed et ønske om enda tettere samarbeid med NSB. Tekst og foto: Lasse Storheil

Rager høyt

Bruk servicetelefonen

Fastboende, hytteeiere og ansatte ved hotellet på Finse vet å sette pris på sin jernbanestasjon. På to år har omsetningen steget med nær halvannen million kroner. Omsetningen for 2002 ble rekordhøye 2 725 000 kroner, 838 000 over budsjett.

Fellestjenester gjør oppmerksom på ordningen med servicetelefoner som ble opprettet i fjor høst. Personalsvar får du på (231) 52150 og svar om regnskap får du på (231) 52100.

Finse er ingen metropol med sine 3-4 fastboende, men et aktivt hotell og hytteeiere er helt avhengige av jernbanen. − Jernbanen er knutepunktet for hele samfunnet på Finse, derfor er det viktig med vår tilstedeværelse, sier en av to kundebehandlere på Finse stasjon Bjørn Ove Botten. Han tror at folk bevisst kjøper sine billetter på Finse stasjon for å forhindre nedleggelse av billettsalget på Norges høyest beliggende stasjon, 1222 meter over havet. Tekst: Åge-Christoffer Lundeby

Emil Eike i Fellestjenester sier at ordningen er godt mottatt. Han vil gjøre ordningen enda mer kjent slik at flere benytter seg av den. - Vi vet at våre kjernemålgrupper finnes blant mellomledere. Her skal vi markedsføre oss ved å gjøre oppmerksom på vår service gjennom epost. Men ordningen er opprettet for at alle ansatte skal kunne bruke den. Derfor kan gjerne ledere gjøre oppmerksom på muligheten til sine medarbeidere, sier Eike. Telefonene er bemannet mellom 0900 og 1500.


Debatt

Utfordring for Roverud Jeg viser til Vingehjulet nr 11, 2002, for øvrig et godt internblad. Her er det intervju med konserndirektør Rolf Roverud. Sitat: «Det nytter ikke å si at vi prøver så godt vi kan. Kunden bedømmer oss i forhold til hva de opplever. Vi skal sette oss i kundens sted. Først da forstår vi hva som skal til for å bli kundenes favoritt.» Fredag 6. 12 stoppet en kunde meg i hallen på Oslo S. Han viser meg en billett Oslo S – Sandefjord inkludert plassbillett på et tog som går ca to timer senere. Kan du forklare meg hvorfor jeg ikke kan få

reise til Sandefjord på mandag i stedet? Det er ikke noe problem, sier jeg, naivt, og tar han med til lokalsalget. Der får vi samme svar som han har fått før. Billetten kan ikke endres fordi den er kjøpt på et reisebyrå i Sandefjord. Kunden overhører dette, og spør: - Hvorfor skal jeg diskvalifiseres fordi jeg har kjøpt billetten i reisebyrå? Jeg blir svar skyldig. I og med at vår strategi har vært å legge ned vårt eget salgsapparat, Sandefjord inkludert, så skulle man tro at denne kunden var en mønsterkunde. Han har ikke

forbrukt kostbar tid hos egne ansatte. Hvorfor skal han straffes? Skal alle billetter selges av konduktør i fremtiden? Jeg ringte salg og snakket med Rune Sperlin og fikk bekreftet at LISA fungerte slik. Jeg ba han vurdere om dette er riktig. Jeg utfordrer nå konserndirektør Rolf Roverud til å se litt på denne praksis. Dette synes jeg passer dårlig med det han sier om å bli kundenes favoritt, i forhold til det en kunde opplever hos oss. Roger Stensvik Togkontrollør, Drift, Oslo

Rolf Roverud svarer: Nok av utfordringer

nye fra starten er gode nok. Overgangene mellom gamle og nye løsninger er ofte mest trøblete. Dette må vi lære av og hindre at skjer på en feil måte senere. Dilemmaet med reisebyråene er at omsetningen via reisebyråer er dramatisk endret de siste årene - ikke bare for tog, men også fly etc. For oss utgjør omsetningen gjennom reisebyråene et veldig lite beløp, mens kostnadene for å gjøre endringer mot reisebyråene er veldig store. Selv om få kunder bruker reisebyrå og det for oss gir lite kroner - ja så er det viktig for de som bruker det at det fungerer best mulig. I dette tilfellet er det slik at å få gjort endringer vil koste oss en god del. Det finnes nemlig ikke kopling mellom våre systemer og reisebyråenes - noe som gjør at billetter kjøpt på reisebyrå ikke kan direkte identifiseres i vårt billettsystem. Det er også slik at ved plassbestilling

vil ikke en sitteplass kjøpt via reisebyrå kunne identifiseres i våre systemer, slik at plassen da ikke vil kunne selges til andre. Dumt? Ja, men i dataverdenen er det som vi kjenner til ikke alt som er så enkelt... Det å endre dette sier fagfolkene koster flesk..., og vi har ikke så mye overskuddspenger å bruke til å endre slike ting. Salg har imidlertid likevel tilbakemeldt at de vil forsøke å finne bedre løsninger enn det vi har i dag og som vi ser at ikke er bra ift. kunden. Men vi må også prøve å få flere over til de kanalene vi satser på som pt. er kundetelefon, en del stasjoner, internett og selvsagt automater og ombordsalg (alt dette avhengig av strekning osv.). Takker for innspillet ditt og selv om utfordringene er store for å bli oppfattet som kundevennlige og gode, skal vi ikke gi opp, men jobbe mot et slikt mål!

Jeg vet ikke om jeg greier å gi deg en god forklaring på dette, men i alle fall hvordan jeg opplever det og litt hva som skjer videre. Som du kanskje vet har vi startet arbeidet med å se på salgssiden vår slik at vi skal; 1. Få det enklere for kundene enn i dag der ting oppleves som for komplisert 2. Få det betydelig billigere for oss fordi vi greier ikke å bære kostnadene. Jeg tror at dette over tid skal gi resultater - jeg kan forsikre deg om at Salg gjør en stor innsats for nettopp å få til dette. Jeg har også selv stor tillit til at vi skal få til en del forbedringer! Litt av dilemmaet er også at vi er i en brytningstid hvor alt blir mer automatisert. Vi har en utfordring at NSB nok historisk har tatt bort «gamle løsninger» uten å sikre at de

Pris og stipend fra museets venner Jernbanemuseets Venner har opprettet en pris og en stipendordning for å inspirere til arbeid for å ta vare på norsk jernbanehistorie. Prisen og stipendet deles ut på Norsk Jernbanemuseums åpningsdag (i mai) hvert år. Prisen og stipendet er på kr. 10.000.- hver. Kandidatene vurderes og innstilles av Norsk Jernbanemuseums ledelse. Styret i Jernbanemuseets Venner bestemmer hvem prisen/stipendet skal tildeles. Prisen/ stipendet kan deles av flere kandidater. Hvis ingen kandidater er kvalifiserte deles ikke prisen/stipendet ut. Pris og stipend

kan ikke tildeles tilsatte ved Norsk Jernbanemuseum, medlemmer av Norsk Jernbanemuseums styre, eller medlemmer av Jernbanemuseets Venners styre.

Prisen Formålet med prisen er å inspirere til arbeid for å ta vare på norsk jernbanehistorie, ved formidling av jernbanehistorie, forskning eller bevaringsarbeid. Aktiviteten må hovedsakelig ha foregått i løpet av de to siste årene. Prisen kan tildeles enkeltpersoner og organisasjoner. Kandidater til prisen kan foreslås av medlemmer i Jernbanemuseets Venner. Forslagsstilleren må begrunne forslaget.

Stipendet

formidling, forskning, dokumentasjon og kompetanseheving innen norsk jernbanehistorie. Stipendet tildeles pågående eller planlagte arbeider. Stipendet kan tildeles enkeltpersoner eller grupper. Søknaden skal inneholde en beskrivelse av hva man ønsker å benytte stipendet til. Søkerne må dokumentere tidligere arbeid, f.eks. bokutgivelser, artikler, rapporter, prosjekter, o.l. Forslag til kandidater til prisen og søknader om stipend sendes til: Norsk Jernbanemuseum, Postboks 491, 2301 Hamar. Merk konvolutten med «pris/ stipend». Forslaget/søknaden må være Norsk Jernbanemuseum i hende innen 31. mars i det året man søker for.

Stipendet skal være støtte til reise, opphold, tapt arbeidsfortjeneste mm. ved Vingehjulet nr 1 - januar 2003

29


Desemberstatistikken

Jernbaneforum 2003 Jernbaneforum Sør inviterer politikere, næringslivet, jernbanefolk, samferdselsplanleggere, utredere, journalister og andre interesserte til årets viktigste jernbanekonferanse i Norge 19 februar i Oslo. Jernbaneforum Sør understreker at det er helt avgjørende at man i Nasjonal Transportplan prioriterer en helhetlig utbygging av jernbanen og at dette følges opp med en god finansiering. Konferansen setter fokus på følgende temaer: — Utfordringer ved Norsk jernbanepolitikk nå og i fremtiden. — Konkurranse på sporet, hvor står vi i Norge i dag, og hvilke erfaringer er gjort

Nye JBV-uniformer

andre steder. Hvordan sikres finansiering til viktige jernbaneprosjekter. Hvilke alternative former for finansiering er benyttet andre steder og hvilke erfaringer kan vi trekke nytte av i Norge. SørVestbanen: Fokus på hvordan man med utgangspunkt i sammenkoblingen mellom Sørlands- og Vestfoldbanen kan åpne nye markeder og bidra til økt lønnsomhet for regionen Dagen avsluttes med en interessant paneldebatt, der norske samferdselspolitikere utfordres på hvordan jernbanen skal kunne spille en rolle i framtidens miljøpolitikk og samferdsel. Påmelding innen 12. februar til www.jernbaneforum.no/2003.

En ansatt og tre reisende fikk personskade med sykefravær i løpet av desember. Det var ingen personer som omkom som følge av trafikk med NSBs tog i desember. I tillegg til dette fikk en tredjeperson og to reisende førstehjelpsskader som følge av reise med NSBs tog. Antall passering av rødt lys har gått tilbake i november og desember i forhold til månedene før.

Av- og påstigning I desember var det fremdeles mange uønskede hendelser i forbindelse med påog avstigning. Antall hendelser med fall fra tog har økt, mens hendelser med avstigning utenfor plattform har gått kraftig ned fra forrige måned. Nok en gang har reisende blitt klemt i døra, mens det var mindre vold i tog i desember.

Bok om Gjøvikbanen Det er 100 år siden Gjøvikbanen, Skreiabanen og Valdresbanen (fram til Dokka) ble åpnet. Ivar Aars har sammen med Bjørn Kahrsrud utgitt boken Hundre år på sporet. på vegne av foreningen Nye Valdresbanen. Boken inneholder en kort historikk om banene. Her er rutetabellen fra 1914 og «Kupe-ciceronen» fra 1907, samt gamle prospektkort med bilde av stasjonene langs banene. Boka er på 144 sider. «Kupe-ciceronen» er en beskrivelse for de ulike baner av hva man ser fra kupevinduet på toget, både til høyre og venstre, under reisen. Se også www.valdresbanen.no eller ta kontakt på telefon 99037584.

Milliardoverskudd De nye uniformene for Jernbaneverkets trafikkstyrere er nå klare til å tas i bruk. Fra 1.februar skal alle TXP-ene henge bort den gamle uniformen fra NSB-tiden. Selv om den gamle uniformen har fått påsatt JBVs luemerke er den ikke tilpasset JBVs profilering. Snitt og materialvalg i den gamle uniformen framstår også som noe umoderne. Det er laget et presentasjonshefte som også inneholder uniformsreglementet som sendes alle som skal bruke den nye uniformen. Uniformene skulle vært tatt i bruk 1.januar, utsettelsen på en måned skyldes at ikke alle luene ble levert i tide. Både snitt, stoff- og fargevalg er endret fra den gamle uniformen. Mest synlig er kanskje den nye blåfargen, at snorene er endret fra gull til sølv, samt at distinksjonene er flyttet fra ermet til skulderen. Den røde snoren i lua til TXP er imidlertid beholdt. Tekst og foto: Njål Svingheim 30

Vingehjulet nr 1 - januar 2003

DSB oppjusterer forventningene til sitt resultat for 2002 og regner med et overskudd på over en milliard kroner. DSBs styre behandlet på styremøtet i slutten av desember de foreløpige tallene som viser et overskudd på 1050 millioner kroner Dette er en forbedring på 150 millioner. kroner i forhold til tallene som ble kjent den 18. november i år, skriver Jyllandsposten. - Det er meget tilfredsstillende å oppleve at DSB i dag har en forretningsmessig basert virksomhetskultur, som gir seg uttrykk i økt fokus på kundeservice, kvalitet og forbederede resultater, sier direktør Mogens Granborg, som leder DSBs styre. DSB vil forbedre kundeservicen på stasjonene. I løpet av våren 2003 blir en rekke stasjoner bygget om, slik at kundene kan kjøpe både billetter og kioskvarer i samme butikk. Mange steder vil de nye billettbutikker bety lengre åpningstid på stasjonen. Forbedring av kundeservicen kommer fordi DSB i september overtok DSB Restauranter og Kiosker as.

Nye uniformer i Kin Ki Huhehaote er hovedstaden i provinsen Indre Mongolia i Kina. Konduktørene på ekspresstoget i Beijing viser her sine nye uniformer som er en mongolsk nasjonaldrakt. - Jeg vet ikke om bunadskledde konduktører har forekommet i Norge, men i Kina finner vi dem, sier togentusiast Hans Schaefer som har tatt bildet. Schaefer sier at dette er det beste ekspresstoget mellom Beijing og Huhehatoe, og toget går som nattog. - Det er før avgang at det står ansatte i bunad foran hver vogndør og hilser velkommen og klipper i billetten. Når toget ankommer Beijing har de ansatte skiftet til jernbaneuniform, forteller Schaefer. Materiellet i toget er det nyeste som finnes i

Gratulerer med premie! Det er trukket tre vinnere i årets Vingejulekonkurranse. De tre er:


Stillinger

Flere ledige stillinger på NSBs intranett

DRIFT Drift - 6/03. Konduktøraspiranter Utlysning: 20.01.2003 Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV, attester og vitnemål merkes «Konduktører» og sendes til: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. NSB konsernet har en omsetning på om lag 7 milliarder kroner og er, med sine vel 9000 ansatte, Norges største transportkonsern. Kjernen i NSBs virksomhet er persontransport med tog og buss og selskapets visjon er å bli kundens favoritt og Nordens mest nyskapende transportselskap. Konsernet står foran en omfattende omstilling mot sterkere kundefokus og bedre resultater. NSB søker i den sammenheng: Konduktøraspiranter ansvarsbevissthet - serviceinnstilling – samarbeidsevne Arbeidsoppgaver: Bidra til å ivareta kundens sikkerhet om bord i tog. Bidra til å innfri kundens forventning på reisen. Inntektssikring. Rapportering. Trives med variert arbeidstid både hverdag og helg. Ønskede kvalifikasjoner: God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk. Erfaring fra reiseliv/kundebehandling er en fordel. Personlige egenskaper: Beslutningsdyktig og løsningsorientert. Gode samarbeidsevner. Være pålitelig og ansvarsbevisst. Evne til å takle en hektisk hverdag.

Kunne ta det meste med et smil. Forandring fryder. Vi tilbyr: Konkurransedyktig lønn i en spennende og utfordrende jobb i et hyggelig miljø. Gode pensjons-, gruppelivs- og fribillettordninger. Opplæring bestående av både teori og praksis med en varighet på ca 7 mnd i Oslo området. Full lønn i opplæringstiden. Før inntak som konduktør: Helsesjekk hos bedriftshelsetjenesten. Kontaktpersoner: Geir Morten Haugen, tlf. 231 53865 / 952 45 006 eller Tom Nilsen, tlf. 231 53873 / 916 73 108 DRIFT Drift - 07/03. Lokomotivføreraspiranter Utlysning: 20.01.2003 Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV, attester og vitnemål merkes «Lokomotivførere» og sendes til: NSB Fellestjenester, personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. Du har: -yrkesfaglig studieretning: avsluttet to-årig teoretisk utdanning innenfor studieretning elektro/mekaniske fag som er relevant for lokomotivføreryrket eller allmennfaglig studieretning: avsluttet tre-årig studieretning med yrkespraksis eller teoretisk tilleggskompetanse som er relevant for lokomotivføreryrket, -god helse, spesielt godt syn og god hørsel, -

r i Kina

I Indre Mongolia blir kundene mottatt av jernbanepersonale i lokal folkedrakt. En ide for oss med Nordlandsbunad på Nordlandsbanen osv… Kina med air condition. Det er 32 senger i såkalte myke sovevogner, 66 plasser i harde (sovevogner tre køys og 110 plasser i hardt sete. Det er fire køys kupe i de myke sovevognene. Kundene får utdelt toalettveske med tannpussesaker, kam, såpe og duk til å pusse skoene med. Varmt vann er en selvfølge. - En fin opplevelse, og toget var nesten fullt (1 400 mennesker) selv om det ikke var høysesong da jeg reiste, forteller Schaefer.

Sven Hovden i Moss, Oddrun Thorsplass på Hamar og Ole Nærby i Auli. Gratulerer!

fylt 21 år. Vi gir deg: -Ca. 18 mnd.opplæring med lønn som består av både teori og praksis, -et meningsfylt yrke med stort ansvar, -gode lønnsforhold under og etter utdannelse, -tilsetting som lokomotivfører etter godkjent eksamen. Før endelig utvelgelse vil det bli foretatt en arbeispsykologisk test. Den teoretiske opplæringen vil foregå i Oslo. Den praktiske delen av opplæringen vil foregå i Oslo, Drammen, Bergen og andre steder etter behov. Opplæringen starter juni 2003. Stasjonering etter avsluttet opplæring blir Oslo S. Kvinner oppfordres til å søke. Kontaktpersoner: Per Ådne Olsen, tlf. 231 53851 / 916 53 851 eller Bjørn Kristiansen, tlf. 231 53396 / 916 53 396

og regler. Godkjent for sikkerhetstjeneste. Kontaktperson: Helge Bekkeli, tlf. 231 54514 / 916 54 514 eller Frode Einmo, tlf. 231 54477 / 916 54 477

Mantena AS Mantena AS - 141/02. Vaktleder. Lodalen Stasjonering: Vognavdelingen i Lodalen Lønn: Etter avtale (min. 285 000.-) Utlysning: 23.12.2002 Forlenget søknadsfrist: 14.02.2003 Søknad sendes til: NSB Fellestjenester, personal Team Døtre v/ Stein-Arve Sannerud, Trondheim S, 7491 Trondheim

NETTBUSS AS Nettbuss Lillestrøm - 5/03. Bussjåfører til Bærum Utlysning: 10.01.2003. Søknadsfrist: 14.02.2003. Søknaden med vedlegg merket «Bærum» sender du til: Nettbuss, Postboks 133, 2001 Lillestrøm eller e-post: kari.wiklem@nettbuss.no. Innsendte kopier av attester og vitnesbyrd blir ikke returnert. Det er utarbeidet et eget søknadsskjema som du kan få tilsendt dersom du ønsker dette. Kontakt Kari Wiklem, tlf. 64 84 35 05 / kari.wiklem@nettbuss.no. Du finner oss også på Internett: www.nettbuss.no/li

Vaktleder i vognavdelingen er ansvarlig for å levere tilgjengelige tog på sitt skift. Hans ansvar er å disponere sine dedikerte resursser, på en slik måte at avdelingens krav i henhold til kontrakter blir levert etter gjeldene avtaler. Funksjonen er også tillagt ansvaret for arbeidsordre og avvikshåndtering fra IRMA samt utlevering av overleveringserklæring til tog i avgang fra Lodalen. Følgende arbeidsoppgaver inngår som en del av stillingen: Lede det daglige arbeidet på sitt skift, på en slik måte at avtalt leveranse oppnås. Herigjennom også iverksette korrigerende tiltak ved avvik. Til enhver tid sørge for å ha den totale oversikten over materiellets status og plassering. Arbeidsordrehåndtering i IRMA, i henhold til gjeldene prosedyrer. Sørge for iverksettelse av delebestilling og oppfølging av leveranse. Gjennomføre medarbeidersamtaler for dedikert personale. Planlegge arbeidet ut fra gitt myndighet og leveranseområde. Leder for sikkerhet, innsatsleder. Inneha kommunikasjon med DROPS. Kompetansekrav: Teknisk kompetanse på vognmateriell, god kjennskap til skifting. Erfaring fra vedlikehold, fortrinnsvis fra tog eller tilsvarende transportbransje. Erfaring fra arbeidsledelse eller andre former for utøvende ledelse. PC kunnskaper (Opplæring i IRMA, ProArc etc blir gitt ved behov). Kunnskaper om trafikksikkerhet, offentlig lover

Nettbuss er Norges største busselskap og er et rendyrket persontransportselskap. Nettbuss er et heleid datterselskap av NSB AS. Nettbuss Lillestrøm driver kollektivtransport i Oslo, Akershus og Hedmark og har ca. 400 ansatte og ca. 270 busser. Virksomheten består av rute- og skolekjøring, tur og ekspresskjøring med bl.a. TIMEkspresser og TIMEbusser. Nettbuss er inne inne i en spennende omstillingsperiode, der konkurransedyktighet, økt fokus på styring og kontroll ved moderne informasjonssystemer og organisasjonsutvikling er viktige stikkord.

Bussjåfører til Bærum Nettbuss Lillestrøm skal i løpet av våren etablere en avdeling i Bærum. Oppstart blir 01.07.03. Vi søker i den forbindelse etter serviceinnstilte sjåfører. Vi tilbyr: Fast heltids-/deltidstjeneste eller på timebasis. Ordnede lønns- og arbeidsbetingelser. Støtte til fagbrev (evt. også til førerkort). Gode pensjonsvilkår og gruppelivsforsikring. Godt arbeidsmiljø. Muligheter for etterutdanning og videreutvikling. Vi forventer av deg at du: Har førerkort for buss (gjerne også fagbrev). Er serviceorientert, trives med å ha kontakt med mennesker og har et godt humør. Er punktlig, pålitelig og ansvarsbevisst. Har gode norskkunnskaper dvs. snakker, leser og skriver norsk. Nettbuss driver aktiv organisasjonsutvikling hvor sjåførene arbeider i team. Teamledere vil bli rekruttert blant sjåførene. Vi har et løpende fokus på medvirkning og medarbeidertilfredshet. Vi søker også etter ferieavløsere i perioden juli til september. Dersom du har spørsmål, kan du ta kontakt med: personalsjef Eirik Havdahl, tlf. 64 84 35 14 / 979 51250 eller trafikksjef Tor Brenna, tlf. 64 84 35 03 / 918 59883.

Vingehjulet nr 1 - januar 2003

31


B-post

Returadresse: Bedriftssupport, Postboks 358 Sentrum, 0101 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb Helge Jørgenstuen Punktlighetsoppfølger Alder: 47 år Tre barn: 23, 13 og 10 år

Det sier seg selv. En punktlighetsoppfølger i NSB følger opp punktligheten til togene. Og. Her er det enda et stykke arbeid å gjøre.

Følger opp punktligheten Helge Jørgenstuen har vært NSB-mann i 26 år. Punktlighetsoppfølger har han bare vært det siste året. Han begynte som konduktøraspirant i 1976 og har gått gradene til han ble overkonduktør i 1981. Denne stillingen hadde han til han ble sikkerhetsrådgiver i NSB Mellomdistanse for et par år siden. Det siste året har han vært knyttet til Drops og er bindeleddet mellom Jernbaneverket og NSB hva punktlighet angår. − Hva gjør en punktlighetsoppfølger? − Følger opp punktligheten til togene, svarer han kjapt. − Jeg må ut i togene, analysere resultatene og komme til linjeledelsen med forslag til tiltak. Ett tiltak kan være bedre løsninger knyttet til uttak av tog. Et annet kan være endring av ruteleie. I alle fall har jeg fokus på en ting: Å få togene til å gå i rute.

32

Vingehjulet nr 1 - januar 2003

I tillegg deltar Jørgenstuen i en del prosjekter sammen med Jernbaneverket for å finne løsninger som bidrar til at togene går slik de skal. − Hvilket ønske har du for NSB i framtiden? − At alle tog går i rute. − Men da er det ikke bruk for punktlighetsoppfølger? − Det ser ut som jeg har en del å gjøre en stund til, sier Jørgenstuen som i fritiden har hatt fagforening og politikk som hobby. Politikken har visstnok ligget brakk en tid, noe som tilsynelatende har slått negativt ut på Arbeiderpartiets meningsmålinger. For NSB har han en drøm om at togene i tillegg til å være i rute, er fulle av folk og at vi tjener godt med penger. Tekst Preben Colstrup Foto: Lasse Storheil


Vingehjulet 01 2003