Page 1

Vingehjulet I N T E R N B L A D

F O R

N S B - K O N S E R N E T

- N R 3 - 2 0 0 8

Med på veksten i Nettbuss Møre Bussjåfør Solveig Emblem (37) har vært med på en fin vekst for Nettbuss Møre. Også i Møre og Romsdal har TIMEkspressen vokst år, og kundene strømmer fortsatt til. Bussen binder fylket V I N G E H J U L E T

sammen.

6-3-08 ZG.p65

1

23.04.2008, 13:19

3 - 0 8

1

FOTO: LASS SE STORHEIL

seg stor i løpet av få


L E D E R

NSB tar samfunnsansvar Samfunnsansvar må være integrert i forretningsdriften. For NSB betyr dette særlig å styrke oss på områder som miljø, etikk, likestilling og integrering. Kombinasjonen av et åpnere samfunn og sterke medieoppmerksomhet gjør det viktigere å sikre en helhetlig tenkning og et samsvar mellom ord og handling. Vår daglige virksomhet må være rettet mot hovedmålene – å skape verdier for eier og samfunn gjennom høy sikkerhet, miljø- og energieffektive transporter, effektiv drift og lønnsom forretningsutvikling.

Norske bedrifter følges nøye når det gjelder hvordan de er bevisst sitt samfunnsansvar. Vi ser at kravene økes og med det også fallhøyden.

En tydelig trend i dagens samfunn er at også arbeidstakerne forventer at arbeidsgiver har klare verdier, er opptatt av miljøvern og tar samfunnsansvar. Fremtidens arbeidstakere vil i større grad identifisere seg med arbeidsplassen. I dagens arbeidsmarked, der det er en utfordring både å rekruttere og beholde arbeidstakere, er NSBs rolle som del av svaret på miljøutfordringene både i et lokalt og i et globalt perspektiv, av stor verdi. Dette vil vi gjøre mer synlig. Vi har opprettet et miljøfond for å underbygge rollen toget, bussen og den gode stasjonen spiller i et miljøperspektiv. Som transportselskap har NSB en viktig rolle når det gjelder å gjøre det raskere å enklere å reise, både for privatpersoner og for næringslivet. Dette er en viktig del av det å gi hele landet et tilbud. NSB arbeider kontinuerlig for å gjøre det mulig for flest mulig å velge tog og buss fremfor privatbil eller fly. NSB er en betydningsfull samfunns- og markedsaktør som forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Eier, kunder og ansatte vil ha økte krav til hva vi leverer av tjenester, men også høye krav til oss som samfunnsaktør, både hva det innebærer og hvordan vi tar ansvaret. Samfunnsansvaret følger oss hele tiden og vi må vise det hver dag, hele tiden, over alt. Ingen skal gjøre dette bedre enn NSB.

Hilsen Einar Enger, konsernsjef

VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

Prinsensgate 7-9 0048 Oslo

REDAKTØR:

Utgitt av NSB ved konsernsjef Einar Enger

22

6-3-08 ZG.p65

V V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

2

Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef, NSB-konsernet, 91653071, lasses@nsb.no

33- -00 88

23.04.2008, 13:20


Innhold 4

Fornyer i Oslo

8

Snakk med medarbeiderne

10

Trangere tider

12

Trygghet med kamera

13

Bussen for hele fylket

16

Satser enda mer på TIMEkspress

20

NSB-uka

21

Fornyer stasjonene

24

Fornyer automater

25

Svenskene falt for type 93

29

Nye i konsernstyret

F orb e dringer i Osloområdet orbe

15 — Jobben er i full gang, og ut på høsten skal utbedringene ha gitt resultater, sier prosjektsjef for utbedringene av strekningen Etterstad-Lysaker, Henning Bråtebæk,.

Nye Drammen st asjon stasjon

16 Slik tenker arkitektene seg miljøet på Drammen stasjon etter ombyggingen. Flere stasjoner er under utredernes lupe.

MEDARBEIDERE:

DISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS – postekspedisjon,

Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef NSBpersontog, 91653449, age-christofferl@nsb.no Preben Colstrup, informasjonssjef NSB-persontog 91653500, prebenc@nsb.no

LAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajson TRYKK: Zoom Grafisk

23154936, postekspedisjon@nsb.no

Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen U LL EE TT VVI INNGG EE HH JJ U

6-3-08 ZG.p65

3

23.04.2008, 13:20

33 -- 00 88

33


N Y H E T E R

e dring I gang med forb forbe

— Vi har ingen ting imot konkurranse på sporet i Norge, sier Stein Nilsen. Her sammen med konsernsjef Einar Enger.

Ønsker konkurranse velkommen Flytogsjefen har tatt til orde for økt konkurranse på sporet ved å ytre ønske om å kjøre tog på strekningen Lillehammer – Skien og Oslo – Halden. — Dette er en konkurranse vi hilser velkommen, sier NSBs konserndirektør Stein Nilsen. Thomas Havnegjerde sier til Jernbanemagasinet at det er sunt med konkurranse, men han forutsetter at infrastrukturen er vesentlig bedret før han melder seg på. Dette er NSB helt enig i. Den største hindringen for at toget ikke viser fram sitt fortrinn, ligger i manglende kapasitet og for dårlig kvalitet på sporet. — Nå er det ikke opp til oss eller Flytoget å utlyse konkurranse på sporet. Det gjøres av Regjeringen og ingen andre. Men det ingen grunn til å la være å forberede seg på det. Det skjer kun ved å stadig forbedre seg. Ingen vinner uten trening, påpeker Nilsen.

Henning Bråtebæk leder arbeidet med å utbedre infrastrukturen mellom Strakstiltak vil gi virkning raskt..

— Jobben er i full gang. Vi startet egentlig i januar, men nå er det fullt trykk, og ut på høsten

IKKE NOE NYTT

skal utbedringene ha gitt resultater som monner.

For NSB er konkurranse på sporet ikke nytt. Grunnen til at Jernbaneverket og NSB ble delt i 1996, var nettopp å legge til rette for en åpen konkurranse om en eller flere strekninger. Først ble Gjøvikbanen konkurranseutsatt. Denne vant NSB Anbud, nå NSB Gjøvikbanen AS. Bondevik IIs plan var å konkurranseutsette ytterligere to strekninger, men den rødgrønne regjeringen satte en foreløpig stopper for det. Stein Nilsen er ikke redd for å møte konkurranse på strekninger NSB i dag kjører på. — Vi må være forberedt på at nye strekninger kan bli utsatt for konkurranse, og jeg mener at det er sunt. I prinsippet tror jeg alle strekninger i Norge bør legges ut på anbud, inkludert Asker – Gardermoen som Flytoget kjører i dag. I mellomtiden skal vi gjøre hva vi kan alene og sammen med andre for at kunden får et best mulig tilbud, sier konserndirektør Stein Nilsen. TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEI L

4

6-3-08 ZG.p65

V I N G E H J U L E T

4

Det er prosjektsjef for utbedringene av strekningen Etterstad-Lysaker, Henning Bråtebæk, som sier dette. Han har bred bakgrunn fra forskjellige jobber i Jernbaneverket, og skal nå lede arbeidet med utbedringer i et område der det har vært omfattende problemer, og som har gitt store forsinkelser for NSBs kunder, spesielt i vinter. Bråtebæk sier at prosjektet er delt i tre. Det er kortsiktige tiltak som foregår i år, langsiktige tiltak fra 2009-2011 og det tredje er avvikshåndtering der vi skal utføre tiltak som gjør oss bedre når først avvikssituasjoner oppstår. I tillegg skal det brukes ekstra midler til å informere kundene bedre ved avvik, spesielt i Oslo-/Østlandsområdet. Bråtebæk sier det lages en hovedplan for langsiktige tiltak, og målet er å få de tekniske anleggene like gode som nye på den aktuelle strekningen. Det betyr en oppgradering fra 2009-2011 som sikkert beløper seg til milliarden. Målet er å oppgradere Oslotunnelen og de tilliggende togstrekningene slik at de skal framstå som nye. Det vil si

3 - 0 8

23.04.2008, 13:20

Oslo S


dringene i Osloområdet

mellom

Dette er en god start Arbeidet med forbedre spor, sporveksler og signaler i Oslo-området forseres. NSB er med på løsninger som dessverre for kundene kan bety mer busskjøring i perioder. — Dette er en god start. Men det er viktig at arbeidet med kortsiktige tiltak kommer i gang raskt. Når vi stopper togene, må vi være sikre på at Jernbaneverket setter inn omfattende arbeider som virkelig monner. Vi stiller krav på vegne av kundene om at arbeidet skal vise resultater i løpet av kort tid. Dette sier persontogsjef Stein Nilsen i NSB. — Vi går med på å redusere togtrafikken i deler av døgnet for at Jernbaneverket skal få mer tid til å utføre forbedringsarbeider. I første omgang er det konkrete tiltak som skal gjennomføres og være avsluttet mellom 1. april til 1. september. Vi er villig til å strekke oss langt for at den utslitte infrastrukturen, spesielt i Oslotunnelen, raskt skal bli bedre, slik at kundene våre skal være trygge på at togene går når de skal, påpeker Nilsen. LØSNINGER RASKT

— Vi kan ikke leve med en situasjon som vi har hatt i vinter, der omfattende infrastrukturfeil har vært regelen i lange perioder mellom Oslo S og Lysaker. Derfor er vi glad for at Jernbaneverket nå kan komme i gang med utbedringsarbeidet, og at de verste feilene blir tatt først, sier Nilsen.

Oslo S og Lysaker. Mye av arbeidet foregår inne i Oslo-tunnelen.

at strekningene i de neste 25-30 årene kun skal ha behov for ordinært vedlikehold. Oslotunnelen ble åpnet i 1980 og både alder og trafikkmengde gjør nå at anleggene må fornyes. — Bare på de kortsiktige tiltak som vi setter i verk nå er det beregnet å bruke i overkant av 100 millioner kroner. Vi har en foreløpig liste på 38 punkter som skal gjennomføres, sier Bråtebæk. Han har allerede prøvekjørt et anlegg for utskifting av pukkens toppsjikt i Oslotunnelen. Samme maskineri suger opp gammel pukk og fyller på ny. Dette er med på å stabilisere banelegemet. EKSTRA TID

Hittil har jobben i tunnelen vært utført i det vanlige tidsvinduet om nettene da togtrafikken står. — Men vi har signalisert at vi trenger ekstratid og ønsker å kunne jobbe inn til åtte timer. Da blir tunnelen delvis stengt i perioder på sen kveldstid etter et fast mønster. Det betyr at vi får jobbe mer effektivt, sier Bråtebæk. Mye av jobben blir å gjøre rent på de mest utsatte stedene, og følgende er utført i tunnelen: - Vasket alle 490 isolatorer i kontaktledningsanlegget

■ ■ ■ ■ ■ ■

Skiftet 5 500 m med skinner Skiftet 32 000 isolatorer for skinnefeste Skiftet 16 000 underlagsplater mellom skinne og sville Skiftet 25 isolerte skjøter Utført 130 stk sveiser Langsgående jordingsledning i hele tunnelen

Her er noen av de arbeidene som skal gjøres de nærmeste måneder: ■ Rehabilitering av sporvekslere i Oslotunnelen ■ Skinnebytte ■ Rengjøring av tunnelprofil ■ Hovedrevisjon av kontaktledningsanlegget ■ Fjerning av anlegg som ikke er i bruk ■ Tiltak mot solslyng Oslo S-Skøyen KUNDER

Jernbaneverket ønsker også å bedre informasjon til kundene og sette opp en mengde monitorer på Oslo S Nationaltheatret og Skøyen. — Vi vil også bytte høyttaleranlegget på Oslo S-Ski og Oslo-Lillestrøm, samt anvisere på samme strekninger. Her får vi mye klager og ønsker å forbedre oss, sier Bråtebæk. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

V I N G E H J U L E T

6-3-08 ZG.p65

5

23.04.2008, 13:20

3 - 0 8

5


N Y H E T E R

U N I F O R M

SOM

Hvordan ser NSB-menneskene ut? NSBs uniformerte ansatte er bedriftens ansikt utad til kundene. Etter 10 år med samme uniform er utviklingen av den nye uniformen kommet inn på oppløpssiden. — Vår uniform skal kommunisere til kundene hvem som representerer NSB og skal være en del av vårt totalprodukt. Vi ønsker at uniformen skal gjøre personalet synlig og signalisere autoritet og seriøsitet. Ikke minst skal uniformen gjøre at kundene lett gjenkjenner personalet som en NSB ansatt. Derfor er det viktig at den er i henhold til dagens uniform og den øvrige design hos NSB og vår merkevare, sier prosjektleder Nina Tøgard. Etter 25 år i NSB vet Nina Tøgard hvor viktig uniformene er. NSBs uniformer har vært i bruk siden 1998. Etter 10 år har vi fått nye arbeidsoppgaver og verktøy som krever nye tilpasninger. I tillegg er det et generelt behov for en oppgradering av snitt og passform. — Vi har i utviklingen av den nye uniformen lagt vekt på en høy grad av involvering internt. Alle tjenestegrupper som benytter uniform har vært involvert som referansegruppe, forteller Tøgard. Videre er det etablert en arbeidsgruppe med representanter fra ulike stillingskategorier som har fulgt prosessen. MANGE FORSLAG

— Vi startet arbeidet med å kartlegge referansegruppens erfaringer med dagens uniform og ønsker for den nye uniformen. Her kom det frem mange gode forslag som har vært retningsgivende for utformingen, blant annet større fleksibilitet for valg av ulike plagg og mer variasjon, et ønske om et snitt som var bedre tilpasset kvinner, og at det tas hensyn til klimaforskjeller i ulike deler av landet, forteller prosjektlederen. NØYE TESTING

Christin Strand synes den nye ytterjakka var behagelig å ha på. Hun stiller uten lue på bildet på forespørsel fra fotografen.

6

6-3-08 ZG.p65

V I N G E H J U L E T

6

Sommeren 2007 var første prototypen ferdig og det ble gjennomført en brukerundersøkelse med 16 deltakere fordelt på konduktører, lokomotivførere og salgsmedarbeidere. Det ble lagt vekt på spredning i alder, kjønn og geografisk plassering. Målet var å få tilbakemelding fra brukere på hvordan den fungerer i det daglige arbeidet i forhold til passform, bekvemmelighet, funksjonalitet og vedlikehold. Uniformen ble godt mottatt. Både snittet og passformen gir et moderne uttrykk. Muligheten til å velge ulike kombinasjoner av plagg ble satt stor pris på. Av de ulike plaggene likte gruppen strikkeplaggene spesielt godt og jentene setter stor pris på bukseskjørtet. Blant lovordene fra testerne har vi sakset følgende: - Passformen i den nye uniformen er himmelriket kontra

3 - 0 8

23.04.2008, 13:20

S


SKAL

ENGASJERE den gamle. Tilpassingen til min kropp var som om den var skreddersydd - Den er autoritær og praktisk i farge og form. Gir oss mulighet til å kombinere fritt avhengig av dagsform FORBEDRINGER ER FORETATT

Høsten 2007 ble brukt til å forbedre uniformene etter innspill fra testbrukerne. For eksempel har plaggene fått flere lommer. Etter anbefaling fra arbeidsgruppen gjennomførte prosjektgruppen i februar en minitest med representative yrkesgrupper for å se at alle justeringer fungerte. Erfaringene fra denne testen var veldig positiv. Nå er de aller fleste elementene i uniformen klar med kun noen få justeringer igjen. UTÅLMODIG

— Uniformer er viktig for alle som skal bruke dem. Jeg forstår godt at det er mange som er utålmodige etter å ta i bruk nye og praktiske uniformer. Vi må ta alt i rett rekkefølge, sier Nina. Det tar tid å komme frem til riktig modell med riktig funksjonalitet, kvalitet og farge som vi er fornøyde med. Deretter skal det produseres og distribueres hele sett med uniformer til 2000 ansatte! I tillegg skal NSB finne en leverandør som tilfredsstiller alle NSB sine krav som leverandør. Det vi ser etter hos en leverandør er først og fremst kvalitet og evne til å håndtere levering til alle ansatte, men det vil også bli stilt etiske krav som miljøvennlig produksjon av akseptable arbeidsvilkår for de som produserer uniformsartiklene. Anbud og valg av leverandør håper vi å være ferdig med i løpet av høsten 2008 og så blir det produksjon av materialer og oppsying i et halvt år før alle uniformerte ansatte endelig kan ta uniformene i bruk, sier Tøgard. — Det er klart at vi gleder oss til nye uniformer. Det er mye som kan skje underveis, men vi håper å ha den klar til våren 2009, sier Tøgard. Hun berømmer de mange som har engasjert seg i arbeidet med å finne frem til plaggene som skal kle opp NSB-menneskene i fremtiden. TEKST OG FOTO: ÅGE- CH RISTOFFER LUNDEBY

UNIFORMFAKTA

Salgs- og servicevert på Oslo S, Irena Wronska viser frem en prøve på hvordan uniformen kan se ut.

■ Nåværende NSB uniform ble innført i 1998 ■ Funksjonalitet og kvalitet har vært viktige i utformingene av de nye uniformene ■ Farger og mønster på den nye uniformen er fra NSB sitt designprogram. (Mer rødt og grått) ■ Det blir nå mulighet til individuelt å kombinere flere plagg for økt variasjon ■ Det blir både strikkevest og stoffvest ■ Kortermet og langermet skjorte i tillegg til tennistrøye og sommertopp til litt varmere dager.

V I N G E H J U L E T

6-3-08 ZG.p65

7

23.04.2008, 13:20

3 - 0 8

7


A R B E I D S M I L J Ø

03 04 05 06 07 08 03 04 05 06 07 08 03 04 05 06 07 08 03 04 05 06 07 08 3,5 3,5 3,5 3,5 3,4 3,4 3,4 3,4 3,3 3,3 3,3 3,3 3,2 3,2 3,2 3,2 3,1 3,1 3,1 3,1

03 04 05 06 07 08 03 04 05 06 07 08 3,5 3,5

3,0

3,0

3,0

2,9

2,9

2,9

2,8

2,8

2,7

2,7

I hvilken grad føler du at NSB er attraktiv arbeidsplass i forhold til andre bedrifter?

I hvilken grad er du fornøyd med åv være ansatt i NSB?

3,4

3,4

3,3

3,3

3,2

3,2

3,1

3,1

3,0

3,0

3,0

2,9

2,9

2,9

2,8

2,8

2,8

2,8

2,7

2,7

2,7

2,7 Jeg utvikler min 2,6 kompetanse gjennom jobben i NSB

Jeg vet hva som forventes av meg i jobben

Jeg får den oppfølging jeg trenger for å kunne utføre arbeidsoppgavene mine.

Tilbakemelding fra nærmeste leder gjør at jeg vet hvordan arbeidet mitt blir vurdert

Fortsatt like fornøyd Vi trives fortsatt på jobben. 87 prosent av medarbeiderne i NSB AS er tilfreds med egen arbeidsplass. Totalt er det en marginal oppgang fra 3,05 i fjor til 3,06 i år. Men ansatte i NSB bør ikke være tilfreds med årets MTU-svarprosent. Den er på 70, ned fra 80 i fjor. Dette må bli bedre neste år, men grunnlaget for hele undersøkelsen er 1 793 ansatte. Det er tilfredsstillende nok for å si at resultatene må oppfattes som reelle. Det er etablert en generell tilfredshet i bedriften og denne har vært stabil de siste årene. Resultatene fra målingen gis på en skala fra 1 til 4 med røde, gule og grønne markeringer. Over 3,0 er grønt, og i

år som i fjor er seks av 11 målepunkter gule, mens de øvrige er grønne. Grønn på alle punkter er målet. Målinger for tilfredshet har vært foretatt jevnt og trutt siden 2003, og de siste årene har det etablert seg et nivå som er positivt rent generelt for bedriften som helhet. Men det finnes en rekke forbedringsområder i alle enheter. Rune Naustdal har vært primus motor for undersøkelsen. Han sier at mange ledere fremdeles har en utfordring når det gjelder å følge opp egne medarbeidere, og ikke minst gjennomføre medarbeidersamtaler. MER DIALOG OG TILBAKEMELDING

Utvikling av kompetanse, oppfølging av leder, tilbakemelding fra leder og støtte fra leder er det samme som i fjor. Men dette er under 3,0 og dermed i gul sone og ikke

abilt nivå — Godt og st stabilt Konsernsjef Einar Enger (bildet) er fornøyd med resultatene fra årets medarbeiderundersøkelse. Han sier tallene avspeiler at NSB også har levert gode økonomiske resultater.

FOTO: BJØRN STUEDAL

— Helhetsbildet er bra. Vi har en stabil utvikling på et høyt nivå. Det er vi glad for. Men det er forbedringsområder, og det må vi som ledere gjøre noe med. — At hele 91 prosent trives med arbeidsplassen tyder på at vi som bedrift gjør mye riktig, og jeg er helt sikker på at å trives på jobb henger sammen med at NSB leverer det beste resultatet gjennom tidene i 2007, sier Enger. På noen områder må vi bli bedre. Nærmeste leder har en jobb å gjøre med å følge opp sine medarbeidere. HUSK M EDARB EI DERSAMTALE!

— Jeg er ikke fornøyd med at nær en tredel av medarbeiderne savner dette fra lederne sine, sier Enger. Det er viktig at folk føler at de blir lagt merke til i jobben sin, og får beskjed om hva leder synes om den jobben de gjør, og ikke minst at medarbeidersamtalene gjennomføres. 8

6-3-08 ZG.p65

V I N G E H J U L E T

8

— Gjennom denne samtalen kan du som leder påvirke hvordan medarbeiderne har det på jobben, samtidig som du som leder også vil kunne få innspill som skal til for å utøve et enda bedre lederskap. Dette vil også kunne avspeiles gjennom MTU, sier Enger.

3 - 0 8

23.04.2008, 13:21


03 04 05 06 07 08 03 04 05 06 07 08 03 04 05 06 07 08 03 04 05 06 07 08 3,5 3,5 3,5 3,5 3,4 3,4 3,4 3,4 3,3 3,3 3,3 3,3 3,2 3,2 3,2 3,2 3,1 3,1 3,1 3,1

03 04 05 06 07 08 03 04 05 06 07 08 3,5 3,5 3,4 3,4

3,0

3,0

3,0

2,9

2,9

2,9

3,3

3,3

3,2

3,2

3,1

3,1

3,0

3,0

3,0

2,9

2,9

2,9 2,8

2,8

2,8

2,8

2,8

2,8

2,7

2,7

2,7

2,7

2,7

2,6

Mine mål og resultater blir fulgt opp av min nærmeste leder

Jeg får tilstrekkelig støtte og oppfølging av min nærmeste leder

Omgangstonen mellom kolleger på 2,6 min arbeidsplass er preget av 2,2 respekt

Utviklingen i NSB gir meg tro på framtiden

Jeg gleder meg til å gå på jobben

2,7

TOTALT

godt nok. Her det noe å strekke seg etter, selv om det er stabilisert. — Hvis folk opplever at de ikke får nok tilbakemelding til å vite hvordan arbeidet de gjør blir vurdert, så må lederne ta dette på alvor. Her er en skår på 2,8 ikke bra nok (ned fra 2,9 i fjor) og 30 prosent av medarbeiderne er ikke helt fornøyd med dette. Som leder er det viktig å følge opp medarbeiderne, sier Naustdal.

og et kraftig hopp fra begynnelsen av tiåret, da den lå nede på 2,3-2,4. Antall medarbeidersamtaler viser nedgang i forhold til i fjor. Det skal gjennomføres minst en samtale i året, og enkelte enheter, for eksempel i Drift, måler egne ledere på om de avholder medarbeidersamtaler. At bare 69 prosent av medarbeiderne har hatt medarbeidersamtaler i 2007, er en stor nedgang fra året før, da tallet var 82 prosent.

RESPEKT FOR HVERANDRE

OPPFØLGING

De ansattes i NSB opplever at omgangstonen på arbeidsplassen er preget av gjensidig respekt. Her er det en liten nedgang sammenlignet med året før fra 3,4 til 3,3. Dette er fortsatt et bra resultat, og tyder på en åpen tone kollegene imellom. Troen på fremtiden er det samme som i fjor, med 2,9,

MTU-resultatet skal være grunnlag for en dialog, og denne dialogen skal lederne ta med medarbeiderne. Det er nettopp i denne dialogen at tilbakemeldinger på en statistikk kan utdypes og konkretiseres. Oppfølging av resultatene fra undersøkelsen vil kunne føre til positive endringer. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

— Dette er en vekker — Jeg er ikke fornøyd med resultatet fra årets medarbeiderundersøkelse. Jeg må gjøre noen grep og derfor fungerer MTU i år som en vekker for meg, sier Hilde Haugland (bildet). Som assisterende konduktørleder har hun ansvaret for 28 kolleger i Oslo og Ski. — De som har svart er generelt litt mer fornøyd enn tidligere, men det er alt for få som har tatt seg tid til å svare. Det er mange sprikende svar, så det er en utfordring å få analysert hva som egentlig ligger bak. Men jeg håper å kunne diskutere mye i medarbeidersamtalene som skal avvikles ut over våren og sommeren. Vi må sammen finne ut hva som må endres, og derfor blir det viktig å etablere en bedre kommunikasjon og forståelse mellom meg og medarbeiderne i toget. — Jeg sender et brev til mine medarbeidere og ber de tenke gjennom hva vi sammen skal forbedre ut fra de svarene som er gitt i MTU. Som leder må jeg skaffe klarhet i hva mine medarbeidere egentlig vil og eventuelt hvordan vi som bedrift kan løse dette.

Jeg tror jeg får et ærlig svar når jeg spør. Folk er generelt fornøyd med arbeidsmiljø og kolleger, men har mindre tro på fremtiden enn tidligere, sier Haugland. Hun sier at hennes mål må være å få tilbake følelsen av at man er med på å utvikle bedriften, skape engasjement og gjennomføre personalsamlinger med ulike aktuelle tema. — Jeg tror på det å engasjere andre og at folk bryr seg om hverandre i hverdagen, bare man tar seg tid. Men uansett har MTU vært en vekker og jeg lover å skjerpe meg som leder for å kunne vise til bedre MTU og mer fornøyde medarbeidere neste gang, sier Haugland.

V I N G E H J U L E T

6-3-08 ZG.p65

9

23.04.2008, 13:21

3 - 0 8

9


K V A L I T E T

Be dre i dag enn i går, m Bedre Kundene trenger bedre tilbud. Derfor må også NSB forbedre seg. Det tar driftsdirektør Øystein Risan inn over seg og har igangsatt et omfattende forbedringsprogram. Sommerens lederkonferanse vil være preget av dette.

Kostnadene i NSB Persontog øker over hele linjen i år.

Vi er forberedt på trangere økonomiske tider Allerede når han startet i jobben kunne lederen for NSB Persontog, Stein Nilsen, konstatere at NSB må forberede seg på trangere økonomiske tider. Kostnadene øker over hele linjen. Økte kostnader på slutten av fjoråret og økninger også i år gir seg utslag i svekket lønnsomhet i 2008. Kostnadene per tog som NSB kjører øker på alle områder i år. — Hvis vi sammenligner med andre produkter som selges, så vet vi at de fleste prisene stiger mindre enn inflasjonen. Dette skjer på mange områder i samfunnet rundt oss. Alt fra flyreiser til mobiltelefoner, elektriske produkter og lignende blir billigere. Men i øyeblikket gjelder ikke dette for togproduktet vårt, sier Nilsen. VANSKELIG Å SELGE MER

— En av våre store utfordringer fremover blir å overbevise offentlig kjøper om at det er smart å kjøpe flere togtjenester. Men det er meget vanskelig så lenge kostnadene øker på alle innsatsfaktorer. Det blir dyrere å produsere en togtur, sier Nilsen. Økningen i personalkostnadene i fjor høst vil slå ut for hele året i år. Samtidig er det klart at NSB får økte kapitalkostnader ved at det investeres i ombygging av dagens togpark, og går til innkjøp av nye togsett. Dette får innvirkning på lønnsomheten allerede i år. DRIVSTOFF ØKER

— Prisen på diesel går merkbart opp, men heldigvis er strømprisen snill med oss i øyeblikket. Men vi forventer en langsiktig ugunstig utvikling i strøm og dieselprisene, sier Nilsen. Markedet er fortsatt gunstig, og vi forventer at trafikkveksten vil holde seg eller stige noe. Men totalt sett ser det ut til at økte kostnader bidrar til et betydelig redusert overskudd. Dermed blir det vanskelig å nå avkastningskravet på 7,2 prosent som eier har satt. For å klare kravet må NSB øke inntekter og forbedre virksomheten på flere områder. — Det blir en utfordring for alle. Vi er i gang med denne jobben og vil fortsette arbeidet utover i 2008 og 2009, sier Nilsen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

10

6-3-08 ZG.p65

V I N G E H J U L E T

10

Risan er svært opptatt av at forbedringene skal baseres på et omforent faktagrunnlag slik at vi ikke bruker ressursene på noe vi tror er galt. — Ellers jager vi bare spøkelser, sier Øystein Risan. På den årlige lederkonferansen som han arrangerer hver sommer, skal forbedring ved hjelp av årsaksanalyse være temaet. Han inviterer ledere fra Teknikk, Mantena og Jernbaneverket for at de som Drift samarbeider tettest med til daglig skal ha samme oppfatning av problemstillinger og mulig løsninger. Det er avgjørende for kunden at disse enhetene jobber tett sammen for at toget skal gå slik som kundene er blitt lovet. TIL TIDEN

Det er ingen tvil om at det er punktlighet som står øverst på ønskelista til NSBs kunder. De forventer at toget går og at det er i rute når ruteplanen har kommet fra trykkeriet. Så enkelt er det. Men så enkelt er det ikke for de som skal levere. Alle ønsker å gjøre en god jobb. Alle ønsker å være stolt av sin jobb, sin sjef og sin organisasjon. Men systemet tillater ikke alltid det. Grunnen er i mange tilfeller kompleksiteten i grensesnittene mellom for eksempel Jernbaneverket, Teknikk og Drift. Derfor er det avgjørende at lederne legger til rette for et godt samarbeid mellom disse. Det tjener både kunden, medarbeiderne og eierne på. TIL TIDEN

NSBs Jobb nummer 1 er å levere som avtalt hver dag. En god bedrift er i stadig forbedring. Toyota er et eksempel på dette. De må hver dag levere bedre biler enn konkurrentene. Etter hvert har de skaffet seg et omdømme som bilen som ikke står på verksted. Når vi skal forbedre oss er det viktig å forsikre seg om at vi vet årsaken til problemet. Det er ikke nok å tro at vi vet det. Vi må sjekke tilgjengelige fakta og søke forståelse og enighet om de bakenforliggende årsakene før vi forsøker oss på forbedringer. Øystein Risan har organisert forbedringsarbeidet i tverrfaglige team av linjeledere og spesialister fra forskjellige enheter. TRANSPORTERE KUNDE

Han kaller det prosser. Det er ikke Kafkas, men Transportere-kunde-prosessen. Under denne er det flere prosesser. Blant annet Kjøre-tog-prosessen. Denne består av en bredt sammensatt gruppe som ser på hvordan de skal forenkle og forbedre hvert eneste ledd i å bringe kunden fra A til B slik at kunden er fornøyd med både reisen og service ombord.

3 - 0 8

23.04.2008, 13:21


år, men ikke så god som i morgen

Øystein Risan sier at forbedringene i NSB må basere seg på omforente fakta. Det er det gode samspillet som gir det beste resultatet. DAGLIG DRIFT

I tillegg har vi Overvåking-og-styring. På Driftsoperativt senter (Drops) overvåkes den daglige drift slik at leveransen i størst grad etterleves etter plan og at konsekvensene ved manglende leveranser minimeres. Dersom det oppstår et avvik fra avtalt plan ved at det mangler et tog, en lokomotivfører eller at banen er stengt, settes det inn tiltak slik at kunden likevel kommer fram. Her er det også et bredt sammensatt team som finner stadig bedre løsninger for hvordan endringer i produksjonsplanene skal gjennomføres. OPPLÆRING

Et annet team arbeider med utdannelse og trening slik at kompetanse blant samtlige heves. Prosessen heter Utvikleledere-og-medarbeidere. Personellplanprosessen skal legge til rette for at rett person betjener rett tog med et minimum av ressurser.

slik at konduktøren kan konsentrere seg om å gi kundene størst mulig oppmerksomhet. For at alle skal gjøre jobben effektivt og korrekt kreves det gode og moderne verktøy. I NSB Drift er det utviklet en rekke datasystemer til dette formålet. Prosessen heter Utvikle-systemer-og -infrastruktur. ALLE MONNER

Alle som jobber i NSB kan bidra til at NSB leverer bedre. Lederen din har mulighet til å sende e-post til de ulike prosessene og påpeke mulige forbedringer i NSBs leveranse. Sendes det til feil prosessteam, sørger de ulike prosessteamene for at saken likevel kommer fram til riktig adresse for vurdering. Forbedringsforslaget blir vurdert av et bredt faglig sammensatt team. Dersom forslaget er omfattende kan det bli opprettet et eget prosjekt, eller saken kan bli brakt videre til Drift- eller Persontogledelsen. TEKST: PREB EN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEI L

KUNDEN FØRST

Salg-om-bord-prosessen skal legge til rette for at kundene i størst mulig grad har kjøpt billett før de kommer på toget V I N G E H J U L E T

6-3-08 ZG.p65

11

23.04.2008, 13:21

3 - 0 8

11


K V A L I T E T

— Det føles tungt når vi må bruke ekstra energi på å overbevise Datatilsynets sjef om at vi bare følger anvisingene fra Personvernnmenda når vi monterer trygghetskamera i lokaltogene, sier informasjonssjef Preben Colstrup. Her sammen med Kåre Magne Almåsbak som leverer kameraene.

NSB har lojalt rettet seg etter Personvernnemndas anvisning når det gjelder montering av trygghetskamera i lokaltogene. Datatilsynets sjef velger omkamp.

Kamera i tog, ett av flere tiltak I mars og april har det vært debatt i avisene, der blant annet Datatilsynets sjef Georg Apenes velger en form for omkamp mot NSB etter at Personvernnemnda overprøvet hans vedtak om forbud mot trygghetskamera i tog. — Istedenfor å innrette seg etter Personvernnemndas vedtak og veilede og støtte NSB, fortsetter han sin kamp mot kamera i togene ved å sende inn leserinnlegg til avisene. Senest fredag 28. mars forsøker han å latterliggjøre de tiltak som Personvernnemnda har gitt NSB adgang til å gjennomføre, forteller informasjonssjef Preben Colstrup. Han presiserer: — For NSB er bruken av kamera er bare ett av flere tiltak for å øke passasjerenes og de ansattes trygghet. Bruken av kamera er ment som et supplement til flere tiltak som NSB har god erfaring med på lokaltogene i Stavangerområdet. Andre tiltak kan være bruk av vektere og godt samarbeid med politiet, sier Colstrup. SAMLET AKSJON

Rapporter fra Arbeidsforskningsinstituttet, TØI og ScanPower viser at det er de samlede tiltak som er avgjørende, og at bruken av kamera er et sentralt element. Det er bevist at bruken av kamera virker avskrekkende på mange typer forbrytelser. For de tilfellene som ikke lar seg avskrekke, er bruken av kamera viktig for å kunne dokumentere hendelsene. Dette for at personer som utøver vold og hærverk skal bli stilt til ansvar for sine handlinger. 12

6-3-08 ZG.p65

V I N G E H J U L E T

12

KLAR REGLER FOR BRUK

De som har god samvittighet har ingenting å frykte. Filmene blir ikke tatt ut med mindre alle objekter er enige eller politiet eller Havarikommisjonen krever det. — Når NSB mottar et økende antall meldinger fra vårt personale om vold og hærverk, må vi reagere. Det er vårt ansvar å ta vare på kundene og våre ansatte. Vi vil gjøre det vi kan for at de skal føle seg trygge, sier Colstrup. Dagbladet liker heller ikke at NSB velger trygghetskamera som et virkemiddel mot vold. Avisen mener NSB heller burde velge dyrere og etter deres mening mer effektive løsninger som vektere og tiltak på stasjoner. De kaller kameraløsningen for strutsepolitikk, da volden i samfunnet bare ville forflytte seg til andre transportselskaper uten trygghetskamera. — Her forstår vi ikke logikken. Hvis det er så at volden forflytter seg ved bruk av kamera, må jo kameraene være effektive. For ellers ville ikke volden forflyttet seg. Og hvis vektere er enda mer effektive (og dyrere) enn kamera ville i tilfelle volden forflytte seg desto mer. Hva som er dyrest, vet ikke vi. Og heller ikke Dagbladet. Ingen fra Dagbladet har spurt oss hva de ulike alternativene koster. Undersøkelser foretatt utenfor NSB viser at det er kombinasjonen av flere tiltak som må til for å få gjensidig forsterkende effekt. Og her er det også plass for vektere som vi i dag bruker, påpeker Colstrup. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

3 - 0 8

23.04.2008, 13:21


NETTBUSS PÅ

OFFENSIVEN

Nettbuss Møre 100 år

Dekker det meste av fylket

Sør- og nordgående TIMEkspressen møtes ved Batnfjordsøra: Sjåførene Svein Olav Flisnes og Petter Alnæs har tid til to minutters prat.

Nettbuss Møre har all rutetrafikk i de tre byene Kristiansund, Molde og Ålesund med omegn. Selskapet kjører også på Smøla og Tusna, Sunndalsøra, Surnadal, Rinndal, Tingvoll, Halsa, Gjemnes, samt Giske og øyene utenfor Ålesund. — Et meget omfattende rutenett, der vi i alt har 250 kjøretøyer som skal dekke etterspørselen, sier markedssjef Roger Kjøl. I tillegg kommer de 17 bussene fra Averøy Billag. Nettbuss Møre er resultat av en fusjon fra 2006 av Nettbuss Møre med base i Kristiansund (Molde, Sunndalsøra, Aure, Tusna, Smøla) og Nettbuss Ålesund med trafikk i Ålesund og omegn. Hovedkontoret ligger i Ålesund. Roger Kjøl sitter i Kristiansund. Han forteller at selskapet har Møre og Romsdal fylke, pluss Oppdal som dekningsområde. I tillegg er Averøy billag ved Kristiansund fusjonert inn i Nettbuss Møre — Vi har mye skolekjøring og rutekjøring i omegnen, mens det i Ålesund, Molde og Kristiansund er det i tillegg mer bykjøring, sier Kjøl. Fortsetter neste side

6-3-08 ZG.p65

13

V I N G E H J U L E T

3 - 0 8

13

V I N G E H J U L E T

3 - 0 8

13

23.04.2008, 13:21


Roger Kjøl og Jan Arve Hoseth med splitter ny buss i ryggen.

Fortsatt fra forrige side EKSPRESSBUSSER

I tillegg kjører Nettbuss Møre TIMEkspressen mellom Kristiansund og Ålesund hver time fra 0600 til 2100. — Med støtte fra fylket klarer vi å opprettholde denne høye frekvensen, og det setter kundene pris på. Antall reiser øker fra år til år og var i 2007 555 000. Selskapet kjører også Mørelinjen mellom ÅlesundMolde-Kristiansund og Trondheim, i tillegg til Nordmørsekspressen mellom Kristiansund og Oslo med en avgang hver dag og Dagognattekspressen mellom Ålesund-Molde og Oslo med to avganger hverdag via Åndalsnes. Selskapet kjører også flybussen i de tre nevnte byene, og flybussen i Ålesund er den femte største flybusslinje i landet. Nettbuss Møre kjører også nattbuss i de tre byene. Nettbuss Møre har også lånt bort merkenavnet TIMEkspressen til Fjord1 som kjører mellom Ålesund og Volda. I FORHANDLINGER

Nettbuss Møre har en kilometeravtale med fylket som egentlig går ut i år, og er i forhandlinger om en ny avtale. Selv om selskapet er spredt ut over et stort område, er Nettbuss Møre det selskapet i Nettbuss som har lavest driftsutgifter per kilometer. Selskapet hadde over 300 millioner kroner i inntekter i fjor medregnet Averøy Billag. Totalt er det over 400 årsverk i selskapet, og det ble registrert 10,5 millioner reiser i 2007. Nettbuss Møre har litt lavere gjennomsnittalder enn resten i av Nettbuss med ca. 48 år.

14 14

6-3-08 ZG.p65

V V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

14

— Vi jobber fortsatt hardt med å sikre oss nok sjåfører, og i Ålesund spanderte vi kurs på studenter, mot at de bandt seg til kjøring helg og kveld, sier Kjøl. MANGE UTFORDRINGER

Daglig leder Jan Arve Hoseth har base i Ålesund og sier selskapet har mange utfordringer. — Vi avventer forhandlinger med fylket og vi jobber hardt for å holde oppe kvaliteten på alle våre leveranser. Flybussen i Ålesund har 40 prosent av alle flyreiser fra Vigra, og bidrar betydelig for den totale økonomien i selskapet. Lokal turkjøring gir også et viktig bidrag, mens økte dieselpriser med 20 prosent siden i fjor høst slår negativt ut på resultatet for Nettbuss Møre. Selskapet har avdelinger over stort område, med lange avstander og forskjellige kulturer og ulike måter å jobbe på. — Vi prøver å finne en felles måte å jobbe på, og vi er enig om målet. Felles systemer kommer på plass, og vi går mer i takt nå enn før, sier Hoseth. VERKSTEDER

Selskapet har flere verksteder og vaskehall og har selv ansvaret for vedlikeholdet av sine busser. — Dette har vært både billigst og best for oss hittil, men vi er nødt til å se på den totale verkstedkapasiteten og sørge for at vi får et mer effektivt vedlikehold, sier Hoseth. Han forbereder noe opprusting av verkstedet i Ålesund. Det er i alt syv mekanikere som betjener 80 busser ved verkstedet. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

33 -- 00 88

23.04.2008, 13:22


NETTBUSS PÅ

OFFENSIVEN

Nettbuss Møre 100 år! Nettbuss Møre har røtter helt tilbake til 1908, hvor selskapet Aarø automobilselskap ble etablert av Johan O. Aarø Selskapet ble så videreført til Molde Bilruter AS, som igjen ble videreført til HOB (Hemne og Orkladal Billag) Møre AS Første rutetur var 12. mai 1908 mellom Molde og Batnfjordsøra, og modellen som kjørte ruten var en Unic 18 HK Modell 1907 Nettbuss Møre fra 2006

Jørgen West (t.h.) og Jan Hansen sammen med daglig leder i Nettbuss Møre, Jan Arve Hoseth i verkstedet i Ålesund.

Best med bykjøring

Trives på langtur

Mirsad Voljevica, lokalbuss-sjåfør i Molde. 47 år. Gift Mirsad er fra Jugoslavia, og kom til Norge i 1998. Han tok bussertifikatet på Sunndalsøra i år 2000, og i 2001 begynte han som bussjåfør i Nettbuss Møre. Mirsad kjører lokal bybuss/ringbuss i Molde, og er fornøyd med det. Det er hyggelige kolleger, hvor av 17 av kjører bybuss som han. Han sier det til tider kan være stressende og kjøre bybussen, men at han liker det godt da han kommer i kontakt med mange hyggelige mennesker. Videre liker han de varierende rutene og arbeidstidene, da de er gunstig å kombinere med fritid. Dagene kan være svært forskjellige, og skiftene starter alt fra kl 05.30 om morningen til kl 15.30 på ettermiddagen. Gjennomsnittsuken er på 35,5 timer, og skiftene kan variere fra tre turer som tar ca 2 timer og 40 minutter, og helt opp til 16 turer som tar ca 10 timer og 10 minutter. Den lengste traseen Mirsad kjører er på ca14 kilometer, og tar omtrent 35 minutter, avhengig av rushtiden og hvor mange folk som skal med. Det går omtrent fem minutter ved hver endestasjon, før han begynner å kjøre igjen, så det går i ett, humrer han. Sykefraværet er lavt i Nettbuss Møre, så det er ikke ofte han blir pålagt å jobbe overtid, men muligheten til å sette seg opp på ekstravakter er noe Mirsad setter pris på.

Solveig Emblem, TIMEekspress-sjåfør i Nettbuss Møre. 37 år . Solveig bor i Ålesund, og har jobbet som bussjåfør i 16 år, og i Nettbuss Møre siden 2001. Hun begynte å jobbe for TIMEkspressen linje 11 våren 2006. Solveig jobber skift, og kjører tur/retur Ålesund – Molde – Kristiansund. Skiftene kan starte alt fra halv seks om morgenen eller avsluttes nær midnatt. Solveig sier hun STORTRIVES (med store bokstaver). — Det er fint å kunne jobbe ulike steder i samme bedrift. På den måten får man miljøforandring om man skulle trenge det, sier hun. — Det er en sosial jobb, selv om man sitter alene ved rattet. Det er mange hyggelige kunder og kollegaer. Likevel kunne ledelsen vært flinkere til å ta initiativ til sosiale arrangement, for å skape en mer helhetlig kultur innad, forstetter Solveig. Solveig er eneste høna i kurven hos TIMEkspressen avd. Ålesund, men det er bare hyggelig påpeker hun. — Det som er litt synd, er at det er en del gjennomtrekk av sjåfører. Man blir ikke så godt kjent, og om man først blir det, så er det mange som forsvinner for fort, sier Solveig. På fritida liker hun å gå lange turer. Da får hun pause fra kjøringen, slik at hun stiller opplagt på skiftene for Nettbuss Møre og TIMEkspressen linje 11.

TEKST: ANN-KRISTIN RAUNTUN FOTO: LASSE STORHEI L

TEKST: ANN-KRISTIN RAUNTUN FOTO: LASSE STORHEI L V V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

6-3-08 ZG.p65

15

23.04.2008, 13:22

33 -- 00 88

15 15


Drammensmann med bussvyer Haakon Johansen er gift og har to barn på 6 og 8 år. Han har bodd og arbeidet i USA i nesten 13 år. Nå skal han være med på strukturelle endringer og strategisk markedsføring i Norges største busselskap, Nettbuss, eid av NSB. Johansen har vært konsulent innen strategisk markedsføring i San Francisco med kunder som Intel, AT&T, Microsoft og Cisco Systems. Han var markedsdirektør i et stort helseforsikringsfirma, Blue Cross & Blue Shield. Firmaet har ca. 92 millioner kunder og ligger i Chicago. Før han kom til Nettbuss var han ansvarlig for Postkonsernets markedsføring, der han utviklet konsernets merkevarestrategi og merkevarearkitektur. På fritiden er han mye sammen med barna som liker slalåm, langrenn og å gå på skøyter. Han spilte fotball for Strømsgodset i mange år og spiller nå oldboysfotball med et lag i Drammen.

16 16

6-3-08 ZG.p65

VV I I NN GG EE HH JJ UU LL EE TT

16

33 -- 00 88

23.04.2008, 13:31


NETTBUSS PÅ

OFFENSIVEN

Ser muligheter for nye TIMEkspresser Nettbuss har høy kundetilfredshet (KTI), og det er TIMEkspressen som skårer best. I fjor var det en trafikkvekst på 10 prosent for disse bussene. Drammenseren Haakon Johansen (38) er ny markedsdirektør i Nettbuss og han ser store muligheter for busskonseptet som har blåst nytt liv i ekspressbussene. — KTI på TIMEkspressens ruter ligger på 80 poeng i gjennomsnitt for 2007. Dette har vært vanlig de siste årene, og kundene er fornøyd både med tilbudet, og med den servicen som hver enkelt sjåfør yter. Kundene er også fornøyd med den generelle kvaliteten og sittekomfort, sier Johansen. I år som i fjor var det Larvik-Oslo som var best med 89 poeng. — Det er også gledelig å notere at den første TIMEkspressruten Notodden-Oslo fremdeles skårer høyt og hadde 86 poeng i fjor. Det viser at alle som betjener disse bussene er i stand til å fornye seg og yter service som kundene vet å sette pris på, sier Johansen. NOE Å STREKKE SEG ETTER

Men lokalbuss skårer lavere med 68 i fjor mot 70 poeng året før. Det er Kongsberg med 55 poeng som trekker ned. Trøndelag har best KTI på lokalbussene med 73 poeng. Nedgangen skyldes i hovedsak at noen nye geografiske områder er med i undersøkelsen som drar snittet ned, som for eksempel Kongsberg. Generelt er kundene minst fornøyd med prisen. UTVIDET TILBUD

TIMEkspressen har nylig utvidet mellom Kongsvinger og Oslo med 11 ekstra direkte avganger hver vei per dag. Eksisterende rute følger samme vei som før, mens den nye starter fem minutter etter og kommer til Oslo 20 minutter før langs den nye veien. Det er halvtimesfrekvenser i retur fra Oslo. I Østfold er det åtte nye avganger per dag som dekker Rygge flyplass. Her er det også to traseèr. I Østfold har Nettbuss overtatt alle avgangene fra Busslink, og fått et mer helhetlig tilbud. I tillegg kommer ruten fra HvalerFredrikstad-Oslo som er kjøpt fra FDR til å bli omprofilert til TI MEkspressen. I Oppland er Totenekspressen fra Gjøvik i gang fra 1. mai som ny TIMEkspress. Ruten kjører Gjøvik-Gardermoen-Oslo med åtte avganger per dag og noe mindre i helgene under merkevaren Nor-Way Bussekspress. REISEVAN ER

Johansen sier at det er foretatt undersøkelser om reisevanene til folk, og av de spurte på TIMEkspressen var det bare 20 prosent som interessert i å bytte tidspunkt for å kunne få billigere billett. Dette viser at folk reiser når de har

bestemt seg for det, og ikke er så opptatt av hva det koster. Derfor blir det bare marginale endringer i prisene på enkelte TIMEkspressruter i år. FASTERE STRUKTUR

Johansen jobber med strukturelle endringer i hele Nettbusskonsernet. — Det tas sikte på å få et mer helhetlig Nettbuss, som blir lettere å kjenne igjen over hele landet, samt på de steder vi etablerer oss i Norden og Europa for øvrig, sier Johansen. IN NOVASJON

Det er hele tiden viktig å fornye seg. Gjennom fornyelse får du kundens oppmerksomhet som bør lede til flere fornøyde busskunder. — 1. april lanserte vi trådløst internett på alle TIMEkspressene og vi begynner allerede å få mange kunder som bruker dette regelmessig. I tillegg har vi nylig lansert kjøp av billetter til TIMEkspressen på Internett. Linje 8 (Tønsberg - Oslo) er først ute med løsningen. Flere linjer vil være på luften snart, sier Johansen. FLERE MED BUSSEN

Trøndelag hadde en fantastisk trafikkvekst på 17 prosent i fjor og Trondheim vokste med hele ni prosent. —Trondheim by hadde en fin vekst i fjor, sammenlignet med tidligere år hvor det normalt har vært tilgang på 2-3 prosent nye kunder, sier Johansen. Han tror dette skyldes at byen har lagt bedre til rette for mer bruk av kollektive transportløsninger. I begynnelsen av 2008 måtte vi øke prisene på enkeltbilletter på grunn av mindre tilskudd. Vi var veldig spente på om dette ville redusere antall passasjerer. Heldigvis har ikke dette skjedd, vi har fortsatt en positiv vekst. Den største endringen er at flere har valgt å benytte seg av månedskort, som ikke har økt i pris. Tallene for Trøndelag ligger omtrent på gjennomsnittet for trafikkveksten i hele Nettbuss. Busskonsernet fraktet 111 millioner reisende i fjor, som er opp syv prosent fra året før. — Veksten skyldes i hovedsak at Nettbuss har vokst gjennom oppkjøp i året som gikk. Bybussen i København er et eksempel. Bare her er det nesten 70 000 reisende per dag. Orusttrafiken har også vokst, sier Johansen. I Norge har lokaltrafikken økt noe de fleste steder. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L VV I I NN GG EE HH JJ UU LL EE TT

6-3-08 ZG.p65

17

23.04.2008, 13:31

33 -- 00 88

17 17


K V A L I T E T

PUNKTLIGHETEN

UKE 1-16

70 75 80 85 90 95 100 ➥ Dovrebanen

▲ Nordlandsbanen ▲ Raumabanen ▲ Rørosbanen

Forbedring nord i landet I nord er det god punktlighet om dagen. Lokaltog Trondheim har vist tall langt oppe på 90-tallet i lang tid og det samme gjelder togene

▲ Bergensbanen

over Storlien.

▲ Sørlandsbanen

Regiontogene på Nordlandsbanen hadde en reduksjon i antall forsinkelser i mars, og ligger over 90 prosent også hittil i april. Dette går frem av statistikken fra punktlighetsoppfølger Helge Jørgenstuen. Regiontogene mellom Trondheim og Oslo hadde en økning i antall forsinkelser i mars på grunn av feil på sikringsanlegg og togmateriell, men viser igjen bedring utover i april. Dette smitter også over på Raumabanen som kjøres i rute om dagen. I vest skaper fortsatt snø og uvær problemer på fjellet. I tillegg medfører saktekjøringen på grunn av feil ved infrastrukturen øst for Arna fortsatt punktlighetsproblemer. Feil ved strømforsyning og signaler har også skapt forsinkelser mellom Ål og Drammen. Utover i april er det en positiv utvikling og er så langt i april på 86 prosent.

REGIONTOG NATT ▼ Oslo - Trondheim ▼ Trondheim Bodø

▲ Oslo Bergen ▲ Oslo Stavanger REGIONTOG ØSTLAND ➥ Oslo Halden

▲ Oslo Skien ▲ Oslo Lillehammer

SLITER I SØRVEST

Lokaltog Stavanger sliter fortsatt med forsinkelser. Stadige feil med sikringsanlegg medfører forsinkelser og følgeforsinkelser. Dette medfører også forsinkelser på regiontogene mellom Stavanger og Kristiansand.

▲ Oslo Gjøvik SIGNALFEIL

LOKALTOG ▲ Kongsvingerbanen

På Østre strekning har punktligheten vært variabel, og forsinkelsene forårsakes stort sett av signalfeil på strekningen Oslo-Kongsberg. I april er det en positiv utvikling og hittil i april er punktligheten på hele 93 prosent.

▲ Hovedbanen BEDRE I ØSTFOLD OG VESTFOLD

▲ Drammenbanen ▲ Østfoldbanen ▲ Gjøvikbanen ➥ Stavanger

▲ Bergen - Arna

På Østlandet er det positiv utvikling i punktligheten. Regiontogene både i Østfold og Vestfold viser stabile og høye punktlighetstall, mens togene mellom Oslo og Lillehammer fortsatt forsinkes av infrastrukturfeil og følgeforsinkelser på grunn av høy utnyttelse av kapasiteten på skinnegangen. Det pågår fortsatt vurderinger av ulike tiltak for å bedre punktligheten på denne strekningen. Rørosbanen er igjen tilbake på et normalt høyt nivå etter en vanskelig vinter med mange dyrepåkjørsler. NÆR MÅLET I OSLO

➥ Bergen Voss

▲ Trondheim

KILDE: JBV

▲ Salten ▲=FRAMGANG GODKJENT

18

6-3-08 ZG.p65

▼=TILBAKEGANG

Lokaltog Oslo nærmer seg måloppnåelse, men det er fortsatt infrastrukturfeil og feil på togmateriell som hindrer punktlig drift. Skinnebrudd, signalfeil og stans i trafikken på grunn av feilaktig utsendt nødanrop på GSM-R nettet generer dessverre forsinkelser og følgeforsinkelser.

➥=UENDRET

IKKE GODKJENT

V I N G E H J U L E T

18

3 - 0 8

23.04.2008, 13:31


NSB slutter å betjene Guttersrud holdeplass

PiasPlogg

Fra og med 15. juni i år

Tenk deg å reise med tog over

vil ikke Guttersrud bli

fjellet, suse forbi hvite vidder og se

betjent av NSB med taxi.

folk ta på seg ski på plattformen.

Jernbaneverket har ikke fått godkjennelse for holdeplassen, og har utsatt nødvendige tiltak på ubestemt tid. Jernbaneverket, NSB og Hedmark og Akershus fylkeskommuner samarbeider i et felles prosjekt om videre utviklingen Kongsvingerbanen. I påvente av resultatet av dette betjenes ikke Guttersrud holdeplass. NSB har i senere tid befordret kundene med taxi i håp om at Guttersrud holdeplass blir satt i sikkerhetsmessig forsvarlig stand. Men dette tilbudet trekkes nå tilbake. En forutsetning for NSBs tilbud er at infrastrukturen tillater det. Når holdeplassen ikke kan benyttes til togstopp, kan heller ikke NSB forsvare å tilby taxi mellom Svingen og Guttersrud. Tilbudet mot Kongsvinger vil heretter handle om følgende stoppmønster: Fetsund - Svingen – Sørumsand.

Drømmetogturen Du sitter komfortabelt i en deilig stol, kikker ut av vinduet og skravler litt med en hyggelig medpassasjer. Du blir sulten og finner en lekker restaurantvogn med hvite duker på alle bordene. Er det langt unna virkeligheten? Hvite vidder, vakkert fjellandskap og ski på perrongen har vi for eksempel på Finse. Så var det denne restaurantvogna da.. En gang reiste jeg med kjæresten min på interrail i Frankrike. Vi var nesten blakke, men sultne. Toget hadde en restaurantvogn og vi fant ut at vi ville spise der selv om vi egentlig ikke hadde budsjett til det. Vi satte oss ned ved et bord og en kelner kom bort og spurte oss på fransk hva vi ville ha å spise. Vi så på menyen og bestemte oss for ostefat. En kelner kom med et kjempestort fat med oster, to glass og en rødvinsflaske. Vi nøt et deilig måltid mens toget suste stille av gårde og solen forsvant ned bak fjelltoppene. En helt fantastisk opplevelse. Europa, Europa Vi har vært på to togturer i Europa med våre døtre. Jeg husker spesielt godt togturen gjennom Sveits hvor toget snirklet seg oppover fjellsiden og vi passerte en isbre i over to tusen meters høyde. Eller i Italia hvor to italienske damer fant fram viftene sine, luftet godt for våre døtre, og pratet vennlig på italiensk til jentene våre som ikke forstod annet enn at det var noen snille damer. Det er bare på tog du kan ha en reiseopplevelse uten køer, stress og mas. Du kan rett og slett bare nyte livet i fred og ro eller sammen med andre. Det eneste jeg drømmer om i tillegg er den restaurantvogna med følelsen av å være på en ordentlig restaurant. Da blir togturen fullkommen!

Pia Solheim er it-rågiver i NSB. Hun vil bidra med betraktninger rundt livet generelt og kanskje litt om tog spesielt i Vingehjulet i tiden fremover.

GUNDER

TEKST: PREBEN COLSTRUP

V I N G E H J U L E T

6-3-08 ZG.p65

19

23.04.2008, 13:32

3 - 0 8

19


S A L G

— Klar til innsats 5. mai! NSB-uka vil i år helt og holdent handle om ombordtillegget som trer i kraft fra 5. mai.

usikker på oppgavene. — Vi kommer som tidligere til å ha et «hovedkvarter» på Oslo S, i tillegg til lokale kontorer rundt om i landet. Uka varer fra mandag den 5. mai til fredag den 9. med en felles avslutning i Oslo. Alle vil få utdelt like gensere (røde) med logo og budskap. — Vi vil så langt det lar seg gjøre ha en «superbruker» på automaten på hvert enkelt sted, slik at ingen skal føle seg usikre i møte med kunden.

— For å lykkes med innføringen av ombordtillegget er vi mer enn noen gang avhengig av at frivillige melder seg på, sier primus motor for årets uke, Geir Haare. Oppgavene i år vil bli å dele ut brosjyremateriell, sjokolade/drops og å veilede kundene i bruk av automat. — Vi vil sikre at alle får opplæring på automaten i forkant, for best mulig å kunne veilede kundene. Opplæringen får de enten hos oss i 3. etasje i Prinsensgate i forkant eller ved oppmøte på Oslo S. Der vil vi ha folk nok til å forestå opplæring, sier Haare. Han påpeker at ingen skal føle seg

PÅMELDING:

Påmelding til Bjørn Edvardsen, enten på mail eller telefon 916 53952

Ombordtillegg fra 5. mai Det innføres et ombordtillegg på kr 20,- ved kjøp av billett på toget. Ombordtillegget vil gjelde reisende fra stasjoner der forhåndskjøp er mulig. Ordningen trer i kraft 5. mai. Ombordtillegget vil gjelde per betalende reisende. Ombordtillegget vil ikke rabatteres og gjelder både for NSB Lokaltog, NSB Regiontog og NSB Gjøvikbanen. Ombordtillegget innføres i hele landet, med unntak av Oslo hvor dagens ordning opprettholdes (+ kr 8,-) Ombordtillegget vil gjelde for alle billettyper og kundegrupper, unntatt overgang- og skjøtebilletter og billetter for funksjonshemmede som ikke kan bruke billettautomaten (f.eks. svaksynte, blinde, døve, rullestolbrukere) Påstigende på stasjoner uten billettautomat, slipper å betale ombordtillegg. Kunder som hevder at billett-

20

6-3-08 ZG.p65

V I N G E H J U L E T

20

automaten er i ustand, må henvende seg til NSB Kundesenter, slik at diskusjoner om bord i toget unngås. Gjennom å øke prisen ved kjøp av billett om bord i toget, vil det lønne seg for kunden å kjøpe billett fra selvbetjente kanaler, alternativt i en betjent billettluke, før ombordstigning. Anslagsvis vil innføringen av ombordtillegget redusere andelen av «ubetalte reiser» med en tredel. Dette vil bidra til å sikre inntektene våre. Økt forhåndssalg vil også gi konduktørene bedre arbeidsforhold i togene og mer tid til andre oppgaver

3 - 0 8

23.04.2008, 13:56


STASJONSUTVIKLING

Gode st asjoner for alle stasjoner

NSB er i full gang med å utvikle stasjonsområdene flere steder i landet. ROM Eiendom spiller en viktig rolle i dette arbeidet. I Drammen er planene klare for endringer på stasjonen. Det er etablert en egen prosjektgruppe i NSB Persontog og sammen med ROM og Jernbaneverket jobbes det med å oppgradere stasjonsområdene landet rundt. Viseadministrerende direktør Nils Vangdal i ROM sier det slik: — Vi gjør dette for at kundene skal trives allerede når de kommer til stasjonen. Vi legger til rette for at det skal være enkelt å skaffe seg billett før du går på toget. Dessuten skal stasjonen være et knutepunkt hvor du kan komme med buss, egen bil eller drosje før du reiser videre.

Samtidig legger vi til rette for økt kommersielle virksomhet på stasjonene, og alt fra butikker til kunstgalleri skal finne sin naturlige plass. Vi skal kort og godt gi dem som reiser en bedre opplevelse, sier Vangdal. PRIORITERT LISTE

Det er nå foretatt en prioritering av banestrekninger i landet. Stasjoner står her helt sentralt og Drammen er et eksempel. Tre banestrekninger er gjennomgått. Følgende fire banestrekninger prioriteres i 2008/2009: Lokaltog Trondheim, Sørlandsbanen, Vestfoldbanen og Dovrebanen.

Fortsetter neste side

V I N G E H J U L E T

6-3-08 ZG.p65

21

23.04.2008, 13:32

3 - 0 8

21


N Y H E T E R

TENKE LANGSIKTIG

Det var i 2005 det ble satt fart i dette arbeidet. Prosessen rundt salg av stasjoner til Jernbaneverket ble avsluttet sommeren 2004. — I perioden hvor vi var under forhandlinger med JBV, var partene enige om at det kun skulle iverksettes nødvendige tiltak på stasjonene. Vi var i en slags «frysperiode». Så kom hverdagen. Mange venterom var stengt, og det var mangelfullt vedlikehold på mange stasjoner, sier Vangdal. — Vi ville ha mer åpenhet rundt stasjonen og ønsket å gi et bedre tilbud til kundene. Vårt mandat var rett og slett å blåse nytt liv inn i stasjonene. Vi ønsket også aktiviteter på stasjoner der toget ikke stopper. Vi oppfattet vår klare oppgave til å skape liv og ta vare på verdier. — Vi skulle legge til rette for bedre tilgjengelighet for alle, samt utvikle de kommersielle muligheten på og i tilknytning til stasjonene, sier Vangdal. BYUTVIKLING

— Vår jobb var også å tenke byutvikling med utgangspunkt i stasjonen og ta vare på de verdier som ligger tilknyttet stasjonen og videreutvikle disse. Fortetting rundt stasjonene er med på å skape flere muligheter for økt trafikk. I de store byene i landet er det nå planer for økt utvikling på og rundt stasjonene. Trondheim S er et eksempel. Her knytter man sammen båt, bil, buss og tog i et trafikk-knutepunkt. Reguleringsplanen er et samarbeid mellom Entra som eier av kontorbyggene på Brattørakaia, kommunen, fylkeskommunen, JBV og NSB/ROM. Reguleringsplanen gir rom for mange arbeidsplasser på og rundt stasjonen. Dette er en glimrende utnyttelse av jernbanens arealer og gir et godt utgangspunkt for å få flere reisende over på tog sier Vangdal. FORVALTE VERDI ER

— Det vi gjør er å forvalte vår eiers verdier, til nytte for vanlige folk. Vi øker statens verdier. Vi er i nær dialog og samarbeid med Jernbaneverket og NSB der utvikling av stasjonene kan berøre eksisterende infrastruktur. Det er viktig og avgjørende med et godt samarbeid med JBV og NSB.

Samarbeide mellom NSB, RO Arne Jakobsen jobber med stasjonsutvikling i persontog, salg. Han er ivrig etter å komme i

KNUTEPUNKT

Knutepunktsutvikling er moderne byutvikling. Uansett hva du gjør, så skal stasjonen være tilgjengelig. Du skal kunne parkere hvis du har bil og du skal kunne stoppe og slippe av passasjerer fra bilen. Buss og taxi skal være tigjengelig, direkte i tilknytning til stasjonen. Det skal være tilrettelagt slik at du skal kunne kjøpe billetter til de transportselskaper du måtte ønske. Fleksible og sømløse ordninger må tilstrebes. ENGASJEMENT

—Det er viktig at vi klarer å holde oppe et jevnt trykk på utviklingen, og vi er derfor glad for at de strekningsansvarlige viser et stort engasjement i denne utviklingen, sier Vangdal. I Drammen skjer det mye inni stasjonen. — Vi åpner opp og kobler sammen og det blir flere innganger og fellesarealene blir større. Persontog krever mindre plass, og dermed frigjøres store arealer. Billettområdet blir likt det vi finner på Lillestrøm og Oslo S. Persontog har vært bevisst i dette arbeidet og vært med i den prioriteringen av arealene som nå er gjort, påpeker Vangdal. TEKST: LASSE STORH EI L

gang med endringer rundt omkring. Han ser på stasjonsutvikling som en kontinuerlig oppgave. — Vi er godt fornøyd med det arbeidet som nå er i gang, og synes samarbeidet mellom de tre hovedpartene ROM, JBV og persontog er godt. Men vi må komme i gang og få realisert de mange planene og aktivitetene som er beskrevet, sier Jakobsen. På vegne av persontog er det hans jobb å være utålmodig for å få gjennomført de tiltakene som foreslås. Når det gjelder Drammen er det kommunen som eier hovedprosjektet, mens NSB persontog deltar aktivt i utviklingen av selve stasjonen på vegne av kundene til NSB. — Vi er glad for at kommunen er så aktiv her, og at ROM deltar i den totale utviklingen. Vi gir innspill der vi tar hensyn til kundenes ønsker, for eksempel lett tilgjengelighet eller parkering. I selve stasjonen vil det bli lagt opp på en enklere måte enn i dag, der NSB får et sentralt billettområde som er likt

22 V I N G E H J U L E T 3 - 0 8 V I N G E H J U L E T 3 - 0 8 22

6-3-08 ZG.p65

22

23.04.2008, 13:32


STASJONSUTVIKLING

Utvikling av stasjoner GRUNNPRINSIPPER:

■ Store arealer sentrale i by- og pressområder ■ Viktig del av «Sømløs reise» ■ Lite tilrettelagt i dag. Store muligheter. Må bli bedre ■ Del av øvrig byutvikling ■ NSB ivaretar oppgaven av hensyn til kollektivtrafikk, service, kommersielle tilbud og verdiutvikling av eiendommene ■ Bygger på samarbeid. Prosjektdeltakere skal ikke vinne hvert slag Slik tenker arkitektene seg Drammen stasjon. (© mmw.no illustrasjon: Joakim Skajaa)

■ Det er de reisende, kundene våre, som skal stå i fokus

B, ROM og kommunen det vi er vant til fra Trondheim og Oslo. Videre er det nødvendig at ROM og JBV spiller sammen med oss for å legge forholdene best mulig til rette, sier Jakobsen. GENERELL UTVIKLING

Jakobsen sier det er viktig at vi får til en generell utvikling ved alle stasjoner der dette er mulig. — Levende stasjoner gir større trygghet for dem som ferdes der. Det skal være mulig å skaffe seg en billett, og du skal kunne få noe å spise der dette er mulig. Det legges også til rette for butikker som passer for folk i farten. Mange steder, som for eksempel på Ås, er det etablert kafé og et lite kunstgalleri. Vi støtter denne form for utvikling ved stasjonene, sier Jakobsen. Stasjonene skal være levende og en del av kundens sømløse reise. — Det mangler ikke på mange ideer til tiltak som kan skape liv på stasjonen, og på Heggedal er man i gang med kaffe og vaffelsalg om morgenen. Dette er med på å trekke folk til stasjonen og gi pendlerne en fin start på dagen før de setter seg på toget, sier Jakobsen.

På vegne av kundene ivrer Arne Jakobsen etter å komme i gang med ombygginger på stasjonen i Drammen.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

V I N G E H J U L E T 3 - 0 8 23 V I N G E H J U L E T 3 - 0 8 23

6-3-08 ZG.p65

23

23.04.2008, 13:32


N Y H E T E R

Nye vareautomater i togene NSBs kunder skal nå få et bedre og større vareutvalg i NSB Meny Automat. Derfor skiftes samtlige vareautomater ut med nye. Kundene skal få et bedre tilbud enn det NSB kan gi i dag. Vareautomatene er viktig for å få tilfredse kunder, og de skal være med å bygge opp under togets fortrinn. De nye vareautomatene vil kunne tilby ferskmat til kundene og dermed vil vareutvalget bli større enn før. KTI-målingene de siste årene har ikke vært så bra som ønsket og bare halvparten av de som har vært med i undersøkelsene var svært eller ganske fornøyd. — Dette synes ikke vi er

bra nok, og vi skal øke KTI betraktelig, sier Andrè Maarud Høistad i marked- og kommunikasjonsavdelingen. Han tror at et forbedret og tilpasset vareutvalg vil øke tilfredsheten hos kundene på de produktene som selges fra automat. KJØP OM BORD I TOGET

— Vi tror at flere av kundene etter hvert vil velge å kjøpe mat om bord i togene fremfor å gjøre dette på forhånd. Spesielt når de ser at vareutvalget er blitt større og bedre. En prosjektgruppe har lagt ned mye arbeid for å komme frem til det nye vareutvalget i automatene. Kundene har etterlyst et større utvalg i automatene, spesielt på toget til Göteborg. Når de nye automatene nå kommer på plass, blir det muligheter å kjøpe ferskmat i toget. Det er Abra som skal levere automatene, og TogService skal levere innholdet. Det er den samme type automater som er på togene på Gjøvikbanen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Ny mann i nord Ranværingen Bjørn-Tore Hansen (39) er ansatt som nye strekningsleder, Salg, for strekningen Trondheim-Bodø.

Ny jernbanedirektør Elisabeth Enger er i statsråd er tilsatt som jernbanedirektør og leder for Jernbaneverket. Enger er 49 år og har siden 2001 vært rådmann i Bærum kommune. Hun har ledererfaring fra offentlig sektor. Elisabeth Enger er cand.mag. med treårig utdanning som kommunalkandidat og 1. avdeling juridicum. Enger har arbeidet i Akershus fylkeskommune, i Skodje kommune, vært direktør i Kommunenes Sentralforbund, og rådmann i Lier kommune fra 1994 til 2001, før hun ble ansatt som rådmann i Bærum kommune. Nyutnevnt jernbanedirektør Elisabeth Enger sier jernbanen har en viktig samfunnsoppgave og står foran store utfordringer på både kort og lang sikt. —Jernbaneverket har mange dyktige medarbeidere og jeg gleder meg til å bli med på dette laget, sier hun til JBVs nettsider. Hun vil begynne i sin nye jobb 4. august 2008. (Foto: Øystein Grue).

24

6-3-08 ZG.p65

V I N G E H J U L E T

24

3 - 0 8

23.04.2008, 13:33

FOTO: LASSE STORHEIL

Hansen begynte i jobben etter Geir Olsen 1. april. Hansen har jobbet med markedsføring og kommer fra analyseselskapet Polarfakta i Mo i Rana. Han er bosatt i Mo i Rana, men vil få base i Bodø, og vil helst sikkert være å treffe på toget i hele sitt ansvarsområde. Hansen vil jobbe mye med å skaffe flere kunder på Nordlandsbanen, og målet er 25 000 nye kunder bare i år. — Det betyr hard jobbing, ettersom en tredel av året allerede er gått, sier Hansen. Han vil nok også bruke mye tid på å pleie kontakt med lokal presse på strekningen Bodø-Trondheim og er klar til dette etter å ha vært igjennom et medietreningskurs.


N S B

K O N K U R R E R E R

Type 73 på Sverigestur Type 73 ble vist frem for svenske myndigheter i april. Den svenske regjeringen foreslår at markedet avreguleres og at SJs monopol avskaffes. Dette åpner for Tågkompaniet og NSB på nye strekninger i Sverige.

Sentrale og regionale beslutningstakere i Sverige var med da type 73 ble kjørt i ordinær rute som ekstratog mellom Mora og Stockholm tur-retur 8. april og ekstratur for spesielt inviterte mellom Gävle og Hallsberg den 9. april. — Vi ville vise svenske myndigheter at vi har tog som egner seg utmerket til å kjøre på flere svenske togstrekninger, og vi kan starte opp når markedet er avregulert, sier markedsog kommunikasjonsdirektør Marianne Einarsen. Hun er også styremedlem i NSBs svenske datterselskap Tågkompaniet. Tågkompaniet har tillatelse til å kjøre på alle togstrekninger i Sverige, og type 73 er godkjent for trafikk i vårt naboland. Kombinert med Tågkompaniets lange erfaring fra togdrift i Sverige skulle dette være perfekt for flere togstrekninger, spesielt i området StockholmGöteborg og Gävle/Falun- Stockholm.

Det var tilløp til forvirring på Borlänge Central da type 73 dukket opp og ikke det vanlige Reginatoget. Men alle fant sin plass og fikk en ny togopplevelse på vei til Stockholm. V I N G E H J U L E T

6-3-08 ZG.p65

25

23.04.2008, 13:33

3 - 0 8

25


Begeistring for nytt tog

Lokale politikere strømmet til for å ta type 73 nærmere i øyesyn. Kommunalplanlegger PerOlof Herou fra Hedemora var en av dem. Lokfører Idar Gunnesmæl fikk hjelp av kjentmann Håkan Tängerfors på visningsturen.

— Dette er meget bra, og type 73 har en kvalitet vi absolutt kan tilby både våre fastboende og de mange tusen turistene som besøker oss. Herou er opptatt av at togtilbudet i Dalarne blir bedre. Han har opplevd en sterk økning i antallet reisende de siste årene, men han synes det må skje noe både med materiellet, og ikke minst med infrastrukturen. — Vi tjener ikke noe på at hovedkontoret til Banverket ligger i Borlänge. Vedlikeholdet av infrastrukturen bærer preg av forfall og det er behov for store løft her, sier Herou. Men har er fornøyd med at det er blitt konkurranse på

svenske spor. — Tågkompaniet har betydd mye for oss. Det går flere tog enn før, og folk kan stole på toget nå. Derfor er det ekstra gledelig at type 73 kan kunne kjøre på svenske spor hvis større deler av svensk jernbanetrafikk blir lagt ut på anbud, sier Herou. SJEFEN VAR MED

Lederen for jernbaneutredning 2, Jan Brandborn, som skal drøfte videre anbudsutsetting av tografikk i Sverige, var også med på turen han satte også stor pris på å kunne få ta et alternativ togtilbud nærmere i øyesyn. MER TOG

Per-Olof Herou likte seg i type 73. Her sammen med politiker Birgitta Jansson fra Borlänge som jobber i Tågkompaniet og markedssjef Mia Bäckström (i midten).

26

6-3-08 ZG.p65

V I N G E H J U L E T

26

Herou har tro på at konkurranse på sporet i Dalarna skal føre til enda flere tog. — Men det er viktig at ikke prisene blir for høye. Vi må huske på at mange som tar toget i dag er pensjonister som tjener dårlig, og mange unge. Dessuten er det viktig å tenke på miljøet, sier Herou. Han er også opptatt av at det legges til rette for økt bruk av togtrafikk ved at annen type kollektivtrafikk og toget tilpasser seg hverandre og samarbeider. — Mange vil gjerne bo på de steder de er vokst opp. Da er det viktig at det er gode kommunikasjoner inn til de steder der arbeid og skole finnes, sier Herou. Han har sett at toget har vært en katalysator i Dalarna de siste årene, med kraftig vekst i antallet reisende. Toget har også bidratt til å holde liv i småstedene. — Men vi ønsker oss stadig bedre forbindelser og da særlig inn mot Stockholm. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

3 - 0 8

23.04.2008, 13:33


N S B

K O N K U R R E R E R

Kraftig vekst for Tåg i Bergslagen Tågkompaniet har vært med på en eventyrlig vekst i antallet reisende. Fra i mars i fjor til i mars i år økte antall kunder med 22 prosent. Året før var veksten 16 prosent. Fra 2000 frem til i år har veksten i antall solgte billetter vært meget stor, fra ca 1 million i 2000 til nærmere 2,6 ved utgangen av fjoråret. Tåg i Bergslagen er et eget selskap som drives av fem fylker og fylkene betaler en viss andel av billetten innenfor sitt fylke.

Verkställanda direktør Bengt-Erik Johansson i Tågkompaniet takker for turen etter visningen av type 73.

Flott å kjøre fint tog Togmästare Peter Anderson var sjef i toget fra Borlänge til Stockholm. Det er SJ som har ansvaret for billetter i toget, mens Tågkompaniet kjører toget.

Roger Aaserud og ombordansvarlig Eva-Marie Bergqvist fra Gävle samarbeidet godt under visningsturen.

Han opplevde at kundene lurte på hvilken type tog som gikk i rute denne dagen, og han kunne da fortelle at dette var en test av et nytt norsk tog. Han fikk mange positive tilbakemeldinger. Selv synes han det var flott å jobbe i et så fint tog. NSBs og Tågkompaniets ombordpersonale jobbet sammen de to dagene for å gi kundene et best mulig inntrykk av type 73. Samarbeidet gikk knirkefritt og kundene satte pris på det «nye» toget, som ble presentert som Nordens vackraste snabbtåg.

Styremøte i toget

Storebror

Styret er fra venstre: Øystein Risan, Anea Elfving, Marianne Einarsen, Stig Johansson, Bengt-Erik Johansson, Arne Fosen og Jan-Erik Wiberg (styreleder).

En litt større svensk storebror dukket opp Styret i Tågkompaniet var samlet ved presentasjonen av type 73 og kunne avholde styremøte på toget. — Et utmerket sted å avvikle møte, sier konserndirektør Arne Fosen som er med i Tågkompaniets styre.

underveis. Dobbeltdekkeren har SJ hatt i bruk noen år.

V I N G E H J U L E T

6-3-08 ZG.p65

27

23.04.2008, 13:34

3 - 0 8

27


M E L L O M

O S S

Nye tog på skinner

9 av ti fornøyd med M

70 personer i NSB fra en rekke avdelinger sikrer at NSB velger det beste alternativet når neste generasjon tog skal kjøpes inn.

En undersøkelse som ble foretatt blant konduktørene på nyåret viser at ni av ti er fornøyd med de mobile terminalene (MT).

— Jeg er imponert over pågangsmotet og engasjementet som vises i evalueringsarbeidet av nye tog, sier konserndirektør, og leder for NSB Persontog, Stein Nilsen. — Når vi har valgt å sette sammen et evalueringsteam med så mange mennesker, er det et synlig tegn på viktigheten og kompleksiteten i arbeidet. Et bredt sammensatt team med god fagkompetanse fra alle fagmiljøer skal gi oss gode tog, sier direktør for NSB Teknikk, Tormod Gjermundsen. Han ønsker å takke alle som er engasjert i evaluerings- og anbudsprosessen.

— Hyggelig resultat, men de skal bli enda bedre sier salgssjef og prosessleder i Salg-ombordprosessen Kristin Voss. — Hensikten med undersøkelsen var å få kartlagt brukervennlighet, brukerstøtte og tekniske utfordringer knyttet til de mobile terminalene for å gjøre dem bedre. De opplysningene vi her får tilgang til er viktig når vi skal kjøpe nye, sier Voss. BRUKERVENNLIG

FINNE DE BESTE LØSNINGENE

Også prosjektleder for nye tog, Emil Eike, er tilfreds med tingenes tilstand. — Jeg opplever at vi har fått til en god lagånd, og at alle jobber sammen for å finne de beste løsningene. Fagfolk, verneapparat og representanter for fagforeningene har ulike oppgaver de skal ivareta, men alle ønsker at de nye togene skal bli best mulig for kunder og ansatte, sier Eike. Fem leverandører leverte inn anbud og flere tusen sider med tilbudstekst gjennomgås i jakten på det beste alternativet. Etter fastsatte kriterier blir det nå utarbeidet en liste over hvilke tog som fremstår som best. Deretter skal NSB forhandle med de beste leverandørene for å sikre enda bedre tog. Den leverandøren som fremstår som best etter forhandlingene får tilslaget. — Vi er i rute, og i løpet av 2008 skal vi undertegne kontrakten. Vi er fortsatt avhengig av at alle står på og fortsetter sitt store engasjement. Jeg er utrolig takknemlig for at alle bidrar for at prosjektet og de nye togene skal bli en suksess, sier Eike.

Hun er glad for at konduktørene har gitt så tydelige tilbakemeldinger, noe som kommer dem til gode i neste omgang. — Men det er naturligvis hyggelig at 70 prosent av konduktørene er mer enn middels fornøyd med brukerstøtten de får av Salg support og de aller fleste er godt fornøyd med brukevennligheten på det tekniske utstyret, sier hun. Mer enn 400 konduktører har gitt sine tilbakemeldinger. — Det gir oss et godt grunnlag for ta beslutninger, sier Voss. SYSTEMANSVARLIG FOR MT

Nina Lunde begynte som systemansvarlig for MT i oktober i fjor. Hun er også svært fornøyd med resultatet av undersøkelsen. Det blir Lunde som skal følge opp endringer i systemet og vurdere mulige forbedringsforslag. — Den store endringen i år er innføringen av ombordtillegget, og nå tester jeg siste versjon, sier hun. Den 5. mai skal alle konduktører ha den nye versjonen

TEKST: ÅGE- CH RISTOFFER LU N DEBY

Medarbeidere på operaåpning Ansatte med ledsager fikk en feiende flott forestiling og opphold i Oslo lørdag 12. april da Operaen ble offisielt åpnet av kong Harald. Sammen med sine tilkomne fikk konduktør Sissel Bjørnsen, Drammen, lokfører Rune Jensen, Kristiansand og Mikael Larsen fra salg, Lillestrøm en minnerik aften. Det var gode kolleger som hadde foreslått at disse tre medarbeiderne fortjente billettene som var ledige til åpningen, og alle seks satte stor pris på den fine festen. To av våre kunder, Ragnhild Kopperud og Cecilie Aarseth var blant 1400 festkledde mennesker i salen under åpningen av den nye operaen i Bjørvika. De to NSB kundene vant NSB-konkurransen, fikk gallabilletter og kunne ta med seg hver sin ledsager. Fra venstre: Sissel Bjørnsen og Tor Kristian Olsen, Lilly Margrethe Senstad og Mikael Larsen, Berit Ribe Jensen og Rune Jensen. (Fotos: Lasse Storheil.)

28

6-3-08 ZG.p65

V I N G E H J U L E T

28

3 - 0 8

23.04.2008, 13:34


Nye ansatte i konsernstyret

ed MT

Audun Sør-Reime og Jan Audun Strand er nye i NSB-konsernets styre. Øystein Aslaksen fortsetter som ansattrepresentant.

Systemansvarlig for MT, Nina Lunde, tester mykvare før ombordtillegget blir å finne på alle MTer 5. mai.

for å kunne ta 20 kroner ekstra for de som velger å kjøpe billett av konduktøren forutsatt at en har mulighet for å ha gjort dette på forhånd. Nina Lunde har erfaring fra NSB Salg siden 1995. I dag har hun en rolle i grensesnittet mellom konduktør og leverandør. — Hva skal konduktøren gjøre når han oppdager feil i systemet? — Hvis det er et forslag til forbedring, kan han melde det til sin leder. Er det derimot problemer som oppstår akutt skal han ringe salg, MT-støtte, sier Lunde. TEKST OG FOTO: PREB EN COLSTRUP

Avgang på sekundet Endelig var det klart for lansering av Sekundarbeider. 10. april var det premiere flere steder i landet på NSB persontogs egen sang Sekundarbeider. Sangen er laget av Ivar Johansen, bedre kjent som Ravi, med mange gode innspill fra NSB-ansatte. — Mottagelsen har vært positiv. Nå er dvd-en sent til alle ansatte i NSB Persontog, og vi håper dere koser dere med musikkvideoen og har lest faktaheftet om hva NSB gjør for å bedre punktligheten i alle enheter, sier prosjektleder Camilla Maurud. — Vi jobber nå med evaluering av kampanjen og vil i den forbindelse oppfordre alle til å svare på spørreskjema når dette kommer. Hvis det er noen som ikke har fått dvden, kontakt meg på telefon 99241840, sier Maurud.

I forbindelse med valget er det innkommet kun èn liste over forslag til ansattes representanter til konsernstyret i NSB, CargoNet AS, NSB Gjøvikbanen AS, Trafikkservice AS, MiTrans AS og Mantena AS. De på listen er dermed valgt. I orienteringen som er tilsendt de ansatte var frist for innsending av listeforslag til valgstyrene senest 15. april kl 08.00. Valgstyrene i konsernet og datterselskapene hadde møter om godkjenning av valglister samme dag. Alle Audun Sør-Reime listeforslag ble godkjent, men det og Jan Audun var kun innkommet èn liste til Strand er nye i styrene i ovennevnte selskaper. I representasjonsforskriftene § NSB-styret. (Foto: Øystein Bråthen.) 14. Forholdstallsvalg heter det i siste avsnitt: «Dersom det bare fremkommer ett forslag til liste, er de som er foreslått på denne listen valgt i den rekkefølge de er foreslått. Konsekvensen av dette er at det for ovennevnte selskaper ikke vil bli ytterligere avstemming om valg av representanter.» Til konsernstyret var listen en fellesliste mellom Norske Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivmannsforbund, Norsk Transportarbeiderforbund og Fagforbundet: 1. styremedlem: Audun Sør-Reime, NSB AS, Bergen (NJF), 2. styremedlem: Øystein Aslaksen, NSB AS, Oslo (NLF), 3. styremedlem: Jan Audun Strand, Nettbuss Trøndelag AS (NJF) VARAR EPRESENTANTER:

1. varamedlem: Lise Lotte Solum, NSB AS, Oslo (NJF), 2. varamedlem: Yngvar Venemyr, Nettbuss Sør AS (NTF), 3. varamedlem: Ole Roger Berg, Team Trafikk AS, Trondheim (FF), 4. varamedlem: Roald Nyheim, NSB AS, Hamar (NLF), 5. varamedlem: Kjell Næss, Mantena AS, Oslo (NJF). Til styrene i CargoNet AS og NSB Gjøvikbanen er det mottatt en fellesliste fra NJF og NLF. Til styrene i Mantena AS, MiTrans AS og Trafikkservice AS er det mottatt en liste fra NJF Navn på nye styremedlemmer og varamedlemmer blir orientert om av valgstyrene i selskapene. Det vil bli avholdt valg for styrene i Nettbuss AS og Arrive AS.

V I N G E H J U L E T

6-3-08 ZG.p65

29

23.04.2008, 13:34

3 - 0 8

29


M E L L O M

O S S

Omsetter for 10 milliarder

ROM for nytt ROM Eiendom har i mars flyttet inn i nye lokaler og samtidig fått ny visuell profil.

Ung og gammel strømmer til toget. (Foto: Lasse Storheil.)

NSBs årsresultat i 2007 er 545 millioner kroner. Det er en bedring på 34 millioner kroner fra året før. NSB betalte

Profilen blir ny fordi det er behov for et mer moderne uttrykk, hvor ROM fremtrer som en seriøs aktør i eiendomsbransjen. Den nye profilen speiler i større grad virksomheten til en av Norges største aktører innen forvaltning og utvikling av eiendom. NSB-datteren har også en viktig funksjon som pådriver og iverksetter av prosjekter som er med å på å gjøre stasjonsområder til viktige knutepunkt for kollektivtrafikk. ROMs nye profil har utgangspunkt i formene fra bystruktur sett fra luften. ROM har flyttet fra Skippergata 31 til Kirkegata 15. Lokalene i Skippergata ble etter hvert altfor små, og uten mulighet for utvidelse. De siste to årene har ROM vokst fra å være en virksomhet med ca 20 medarbeidere til å bli et fullskala eiendomsselskap med 80 medarbeidere, hvor av 67 jobber ved hovedkontoret i Oslo. Særlig var møteromskapasiteten i Skippergata prekær. — Det var viktig for ROM å flytte til lokaler i nærheten av Oslo Sentralstasjon, som vi har svært stor aktivitet, sier daglig leder Pål Berger. Tekst: Judy Velle Hafredal

utbytte til eier på til sammen 380 millioner kroner i 2007. NSB-konsernets omsetning steg med ni prosent i 2007 til 10 milliarder kroner. Alle virksomhetsområdene i konsernet hadde vekst. Den største omsetningsveksten var i persontogvirksomheten. Her var det god omsetningsvekst i Norge og virksomheten ble utvidet gjennom kjøp av Svenska Tågkompaniet AB. Samlet er driftsresultatet for konsernet 731 millioner kroner, som er 63 millioner kroner bedre enn fjoråret. 45 millioner kroner av bedringen skyldes økte salgsgevinster. NSB-konsernet oppnår en avkastning på egenkapitalen på 8,1 prosent. Dermed er selskapet over eiers krav på 7,2 prosent. NSB er i gang med et omfattende materiellfornyelsesprogram og skal kjøpe inn 40-60 nye togsett (med opsjon på ytterligere100 sett).

30

6-3-08 ZG.p65

V I N G E H J U L E T

30

Denne nysatsingen, sammen med ombygging/fornying av dagens materiell innebærer investeringer i størrelsesorden fem-seks milliarder kroner. Dette gjøres for å sikre et tidsriktig tilbud til kundene og kapasitet til å møte fortsatt trafikkvekst. Totalt reiste 50,4 mill. passasjerer (47,9) med NSBs persontog i 2007, dette er 5,1 prosents oppgang i forhold til 2005. Målt i personkilometer er veksten på 8,5 prosent. Godstogvirksomheten hadde totalt sett en positiv utvikling i 2007, med en vekst på fem prosent. Bussvirksomheten fraktet i 2007 111 millioner reisende mot 103,6 millioner i 2006, en vekst på 7,1 prosent. Fra 1. januar 2007 ble hele eiendomsvirksomheten, inklusiv forvaltning av eiendommene, samlet i selskapet ROM Eiendom AS.

JM i skyting Nettbuss Drammen og Jernbanens idrettslag Drammen sørget for gjennomføringen av jernbanemesterskapet i 10m luft og 15m miniatyr første helgen i april. Det ble skutt luftpistol, luftgevær og minitatyrrifle. Det ble en tøff kamp om de gjeveste premiene og gode gamle Idar Vedul viste konkurrentene ryggen og vant til slutt begge rifleøvelsene. På pistol var det nok en gang Kjell Johansen som dro i land seieren og bak disse, jager den beste kvinnelige skytteren, Gunn Heidi Sønsterud. Skytterne ønsker seg flere konkurrenter og ønsker alle som jobber i tilknytning til jernbanen hjertelig velkommen til å bli med i eget idrettslag i Jernbanens Idrettsforbund.

3 - 0 8

23.04.2008, 13:34


Takk for all deltagelse ved Kristins bortgang Både Kristin og jeg har jobbet lenge i NSB systemet. Vi har blitt kjent med mange jernbanefolk som i dag jobber i Jernbaneverket, NSB, CargoNet og Mantena. Den siste tiden har jeg fått kjenne på hva det betyr å være en del av denne jernbanefamilien. Blomster, telefoner, kort og SMS i tilegg til deltagelse i begravelse fra fjern og nær har gjort godt i en vanskelig tid. Blant annet vil kondolanseprotokollen som Marked og kommunikasjon har utarbeidet bli en viktig del av minnene. Jeg har så vidt begynt på jobb igjen, men det vil ta tid før jeg er tilbake i normalt gjenge. Heldigvis jobber jeg sammen med en utrolig fin gjeng i Berging som gjør det mulig å få tilrettelagt denne tiden på best mulig måte. Noen er kanskje litt usikre på om de skal snakke til meg og hva de i så fall eventuelt skal si. Det forstår jeg. Men ikke vær redd for å snakke til meg om det som er vanlig. Dessuten kan et blikk eller et nikk være det lille som viser at vi tenker på hverandre. Hilsen Knut Hauglund

Jernbanemestere 2008: LU FTGEVÆR

Herrer A: Idar Vedul, 575, Marienborg BIL Herrer B: Arne Sire, 534, Nettbuss Drammen. Damer: Gunn Heidi Sønsterud, 564, JIL Drammen. MI N IATYRGEVÆR

Idar Vedul, 298. LU F TP I STOL

Herrer: Kjell S Johansen, 556, Marienborg BIL Damer: Gunn Heidi Sønsterud, 551.

LEDIGE STILLINGER NSB PERSONTOG DRIFT NSB Drift - 46/08. Konduktøraspirant. Oslo Utlysning: 21.04.2008. Søknadsfrist: Snarest Referansenr: 305640721 Søknad sendes ved å gå inn på link NSB Drift - 46/08. Konduktøraspirant. Oslo på ledig stilling NSBs intranett Søknadspapirer returneres ikke. Ønsker du en stilling i Norges største transportkonsern? Ønsker du å bidra i et selskap i stor utvikling og vekst, hvor hensyn til miljø og samfunn står i fokus? Svarer du ja på dette, er du på rett spor. Som konduktør i NSB har du muligheter til å gi våre kunder en god reiseopplevelse. Vi tar nå inn nye konduktøraspiranter fortløpende med oppstart/skolestart høsten 08. Arbeidsoppgaver: -bidra til å ivareta kundens sikkerhet om bord i tog. -bidra til å innfri kundens forventning på reisen. –inntektssikring. –rapportering. Personlige egenskaper: -en god serviceinnstilling. -evne til å takle en hektisk hverdag. Kvalifikasjoner: -generell studiekompetanse. -god muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk. -beherske i muntlig engelsk. -erfaring fra reiseliv/ kundebehandling er en fordel. Vi tilbyr: -gode betingelser og karrieremuligheter. -opplæring med full lønn. -en trygg og ansvarsfull jobb. -hyggelige kundeopplevelser. -en miljøvennlig arbeidsplass. -variert arbeidsdag. Kontaktinfo: Konduktørleder Geir Morten Haugen, tlf. 480 81 830 Vi har stasjoneringssted for konduktører flere steder på Østlandet. Denne gangen har vi ledige konduktøraspirantstillinger med stasjoneringssted i Oslo. Før inntak som konduktør vil det foretas en helsesjekk hos vår bedriftshelsetjeneste. Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss.

NSB PERSONTOG DRIFT NSB Drift - 29/08. Lokomotivførere. Drammen og Kongsberg Utlysning: 10.03.2008. Søknadsfrist: Snarest Referansenr: 293204481 Søknad sendes ved å gå inn på link NSB Drift - 29/08. Lokomotivførere. Drammen og Kongsberg på Ledige stillinger/ Nyansettelser på NSBs intranett Søknadspapirer returneres ikke. NSB Persontog Drift søker lokomotivførere i Drammen og Kongsberg. Stillingene er åpen for interne og eksterne søkere. Tiltredelse etter avtale. Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Arbeidssted: Buskerud Diverse arbeidsforhold: Heltid Kontaktinfo: For spørsmål om stillingen: Produksjonsleder Ulf Glasrud, tlf. 916 75 721 For spørsmål om søknadsregistrering:

Personalkonsulent Kari Mette Holteberg, tlf. 916 51 444

NSB PERSONTOG DRIFT NSB Drift - 37/08. Lokomotivfører. Trondheim Utlysning: 25.03.2008. Søknadsfrist: 30.05.2008 Referansenr: 295450978 Søknad sendes ved å gå inn på link NSB Drift - 37/08. Lokomotivfører. Trondheim på Ledige stillinger/Nyansettelser på NSBs intranett. Søknad kan også sendes pr. post til NSB AS , Assistor Personal, 7491 Trondheim eller på e-post til steinarves@nsb.no Søknaden merkes «lokførere». Søknadspapirer returneres ikke. Elektroniske søknader foretrekkes NSB persontog Drift søker lokomotivførere til Trondheim. Lokomotivførere ansatt i Trondheim lokførerområde kjører i dag strekningen Trondheim-Dombås, Trondheim-Røros og Trondheim-Mo i Rana, og med hovedvekt på kjøring av lokaltog i Trondheim. Ansatte lokførere i Trondheim har i dag opplæring på El-og dieselmatriell. Dersom matriellkompetanse er ufullstendig, vil nødvendig opplæring bli gitt. Tiltredelsesdato 22.09.2008. Stillingene er åpen for interne og eksterne søkere. Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Arbeidssted: Trondheim Diverse arbeidsforhold: Heltid Kontaktinfo: For spørsmål om stillingen: Lokførerleder Sverre Wolden, tlf. 916 72 326 For spørsmål om søknadsregistrering: Personalkonsulent Stein-Arve Sannerud, tlf. 916 72 049

NSB PERSONTOG DRIFT NSB Drift - 38/08. Lokomotivfører. Oslo Utlysning: 26.03.2008. Søknadsfrist: Snarest Referansenr: 295450978 Søknad sendes ved å gå inn på link NSB Drift - 38/08. Lokomotivfører. Oslo på Ledige stillinger/Nyansettelser på NSBs intranett Søknadspapirer returneres ikke. NSB Persontog Drift søker lokomotivførere til Oslo. Stillingene er åpen for interne og eksterne søkere. Tiltredelse etter avtale. Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. Arbeidssted: Oslo Diverse arbeidsforhold: Heltid Kontaktinfo: For spørsmål om stillingen: Lokførerleder Jon Anders Orvin, tlf. 415 88 070 For spørsmål om søknadsregistrering: Personalkonsulent Kari Mette Holteberg, tlf. 916 51 444

V I N G E H J U L E T

6-3-08 ZG.p65

31

23.04.2008, 13:34

3 - 0 8

31


B

Returadresse: NSB 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

Engasjert salgs- og markedsmann

MIN J O B B

■ Rune Sperlin, 43 år ■ Salgs- og distribusjonssjef

i NSB Salg, Persontog ■ Jobbet i NSB siden 1991 ■ Gift med Bente ■ To barn ■ Bosatt i Ås

— Det var en tilfeldighet at det ble NSB. Som nyutdannet fikk jeg jobb som markedskonsulent i NSB i 1991, forteller Rune Sperlin, som i dag er salgs- og distribusjonssjef. Rune Sperlin har gjennom 17 år hatt en rekke ulike stillinger i NSB. Som nyutdannet siviløkonom med markedsføring som spesialisering var markedskonsulent i NSB et naturlig sted å begynne. Senere har han blant annet vært salgsleder for oppsøkende salg, produktleder for ekspresstogene på Dovre- og Raumabanen, pris- og analyseansvarlig, leder for betalt markedskommunikasjon, prosjektleder for stamkundeprogrammet, salgs- og markedsdirektør for lokaltog og salgssjef. Nå er han salgs- og distribusjonssjef, og i skrivende stund går mye av dagene med på å lede prosjektet som skal få salget ut av togene. — Ved å sørge for at kundene våre kjøper billett før de går på toget, sikrer vi NSBs inntekter, men vi gjør samtidig noe positivt for konduktørenes hverdag. Vi regner selvsagt med at det blir litt støy i starten, men de kundene som ennå ikke har tatt automatene våre i bruk, vil snart oppdage at det ikke er så vanskelig å kjøpe billettkjøp før de går om bord, sier Sperlin. Han oppfordrer samtidig alle i NSB til å ta i et ekstra tak under NSB-uka i mai. — Ved å sette av noen timer i NSB-uka kan du være med på å gjøre kundene trygge på bruken av billettautomatene. Dermed bidrar du til at kunden slipper å

betale ombordtillegget, og samtidig at alle kundene får gjort opp for seg, oppfordrer Sperlin. DREINING AV TANKEGANGEN

— NSB har blitt mer forretnings- og kundeorientert, og ikke bare driftsorientert. Vi må klare dette i skjønn forening. Dette gir bedre resultater og en bedret leveranse til kundene. Det er og har vært en langsom utvikling i riktig retning, sier 43-åringen fra Ås. Rune setter også pris på de mange kollegene i organisasjonen. — Det er mye flinke folk i NSB. Vi er bedre enn vi tror, men har tidvis for liten selvtillit, selv om også den har blitt større de siste årene. I tiden som kommer tror jeg NSB kommer til å oppleve økt konkurranse, men den kommer bare til å gjøre oss enda bedre, spår Sperlin. Familie, venner og litt old-boys fotball er de tre elementene som først dukker opp når vi dreier samtalen inn på fritidens gjøremål. Men også lesing av bøker og hytta på Larkollen håper Rune Sperlin å få mer tid til i tiden som kommer. TEKST: ÅGE- CH RISTOFFER LU NDEBY FOTO: LASSE STORHEI L

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

32

6-3-08 ZG.p65

V I N G E H J U L E T

32

3 - 0 8

23.04.2008, 13:34

Vingehjulet 3-2008  

Samfunnsansvar må være integrert i forretningsdriften. For NSB betyr dette særlig å styrke oss på områder som miljø, etikk, likestilling og...

Advertisement