Page 1

Internblad for NSB-konsernet 03/2012

Foto: Lasse Storheil

Færre feil på togene og flere tog i rute Lite snø og grundige forberedelser i verkstedene har gitt færre feil på togene og flere tog i rute i vinter. Målet for Mantena Sundland er 63 tog til lokaltrafikken hver dag. Arnljot Hunnestad (nærmest), Arvid Sæbø og Bjørn-André Moen Bergum triller på plass en boggi til et 69-sett.

4 Trafikkvekst gir

utfordring

8 Renhold som

holder mål

12 Flere selvbetjente

løsninger

VINGEHJULET / 3 - 2012

1


Leder

NSB har et unikt utgangspunkt med den sammensetningen konsernet har innenfor transport og eiendom.

06 06

Type 74 skal i trafikk snarest I Kundesporet kan du se fotograf Morten Andersens opptak med Erik Hansen.

Nye muligheter for NSB I disse dager reiser det seg et nytt kontorbygg i Schweigaardsgate i Oslo. Byggherren er Rom Eiendom, og huset skal bli konsernets nye hovedkontor. Huset blir bra, og mange gleder seg til å flytte inn. Det at vi flytter sammen gir oss en mulighet til å utnytte våre felles ressurser bedre. NSB som konsern har praktisert en desentralisert forretningsmodell med stor frihet for forretningsenhetene. Det er ingen motsetning mellom det å ha sterke forretningsenheter og samtidig samarbeide om felles utfordringer. Men det krever en kultur for å samarbeide og å lære av hverandre. Den kulturen trenger vi å utvikle. Det gjelder for det strategiske samarbeidet om å løse de store samfunnsoppgavene, men også for det praktiske samarbeidet om å løse de daglige oppgavene rasjonelt. Det at vi flytter sammen tydeliggjør også for omverdenen at vi er ett konsern.

I trafikketatenes forslag til ny Nasjonal Transportplan for perioden 2014 – 2023 (NTP) pekes det på den store befolkningsveksten som ventes i landet vårt. Behovet for gode kollektivknutepunkter og for transport av folk og gods øker raskt. NSB-konsernet vil være med å dekke dette behovet. Da må vi jobbe godt på tvers av forretningsområdene. Persontog, Nettbuss, Rom Eiendom, CargoNet og Mantena har alle viktige roller i en velfungerende transportsektor. Først og fremst skal det enkelte forretningsområdet utvikle sin egen virksomhet videre og strebe etter å levere sikre, miljøvennlige og effektive tjenester til kundene. Samtidig må vi som konsern ta et felles ansvar for å levere løsninger som spiller godt sammen. NSB har et unikt utgangspunkt med den sammensetningen konsernet har innenfor transport og eiendom. Dette kan utgjøre en viktig forskjell når samfunnet skal finne gode løsninger på transportutfordringene de kommende tiårene. Vennlig hilsen Geir Isaksen, konsernsjef

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo - Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir Isaksen Distribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: postekspedisjon@nsb.no Redaktør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: lasses@nsb.no Bidrag fra Preben Colstrup og Kenneth Kvalvik Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon - Trykk: Allkopi - Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

2

VINGEHJULET / 3 - 2012

1


Innhold

13

Fornøyde medarbeidere 40 prosent rabatt på mat i toget. Det liker Camilla Maurud (foran) og Hilde Eckhoff.

04 06 08 10 12 14 16 22 23 27

10

Mobile bussbilletter

11

Nå kan du droppe bussbillett på papir – og heller få den tilsendt på mobilen.

Hva betyr NTP? Type 74 på sporet igjen Renhold i togene Trillevognen tilbake Selvbetjent hverdag Mild vinter i verkstedene Lett på «gassen» Tar gjerne i et tak Har kjørt tog i 50 år Bruk stemmeretten under styrevalget

Se Kundesporet på intranett eller mobiltelefon

VINGEHJULET / 3 - 2012

3


Nyheter

Trafikkvekst gir kjempeutfordring for de k

Utvikling av gode trafikknutepunkter er viktig for kollektivtrafikken.

En kraftig økning i befolkningen gir store utfordringer for kollektive løsninger på Østlandet. Takten må økes i utbyggingen av ny infrastruktur. Tekst: LAsse Storheil

Etatenes eget forslag til nasjonal transportplan, som nylig er lagt frem, beskriver utfordringene som befolkningsveksten og den økonomiske veksten skaper, spesielt i Oslo-regionen. – Men det er ikke lett å se at løsningene ligger i disse forslagene dersom vi skal holde oss innenfor rammene gitt av Samferdselsdepartementet, sier konsernsjef Geir Isaksen i NSB. Han mener vi må gå helhetlig til verks. –Dersom vi som samfunn skal håndtere en så sterk vekst i befolkningen som det forslaget til NTP beskriver, så må by- og stedsutvikling spille sammen med kollektive transportløsninger på en annen måte enn hittil. Boliger, arbeidsplasser, handel og service må bygges sammen slik at behovet for å reise blir minst mulig, sier Isaksen.

4

VINGEHJULET / 3 - 2012

Han påpeker at utviklingen av gode knutepunkter for kollektivtrafikken, der overgangen fra tog til buss, bane, trikk og taxi kan gå raskt og trygt, er sentral. – Men viktigst av alt er investeringene i ny infrastruktur som må komme der de kaster mest av seg i form av bidrag til ønsket kapasitetsøkning, sier Isaksen. Områdene rundt Oslo Follobanen vil gi en kapasitetsøkning på lokalstrekningen Oslo-Ski og grunnlaget for en pendlerreise på 30 minutter fra Moss. Den kommer først inn som en del av NTP-forslaget dersom den plantekniske rammen kan økes med 45 prosent. –Denne utbyggingen åpner for bolig- og næringsutvikling på


de kollektive løsningene

Nettbuss betyr mye for kollektive løsninger i Drammen og området rundt.

Alnabru er sprengt og trenger utvidelse.

Ba om fortgang – fikk det Konsernsjef Geir Isaksens innspill til NTP om at det måtte settes fortgang i arbeidet med å planlegge ny Oslotunnel fikk gehør hos samferdselsministeren. Han påpekte at en ny tunnel er nødvendig for å nå målet om en fordobling i antall reisende. På det årlige Jernbaneforum bekreftet Magnhild Meltveit Kleppa at arbeidet skal komme i gang med en gang. I forslaget fra Jernbaneverket var planleggingsarbeidet opprinnelig foreslått å starte i 2014. Note: Det er Jernbaneverket, Statens Vegvesen, Avinor og Kystverket som har laget forslaget til NTP. - Raskere takt i utbygging av infrastruktur er nøkkelen for bedre kollektivløsninger, sier konsernsjef Geir Isaksen.

en helt annen måte enn i dag i Follo og Mosseregionen, en region som må ta en betydelig del av veksten dersom vi skal få en vellykket innfasing av så mange nye beboere på det sentrale Østlandet, sier Isaksen. De andre regionene med like store vekstmuligheter er Romerike og nedre Buskerud, med Drammen som største knutepunkt. –Skal disse regionene kunne fungere sammen med Oslo i et raskt kollektivnett gitt den forespeilede befolkningsveksten, må vi utvide Oslotunnelen og få på plass et nytt Oslo S, sier Isaksen. NSB har kompetansen NSBs datterselskap Rom Eiendom er landets fremste miljø på knutepunktutvikling. NSB er en av de største eiendomsbesitterne i de byene og tettstedene som skal vokse mest i henhold (NTP). – Vi er enerådende på pendlertrafikk med tog, og har landets største busselskap.Vi har dermed en unik kompetanse på ruteplanlegging og praktisk gjennomføring av kollektive trafikkløsninger. - Vi frakter 95 prosent av alle containere som går på tog i dette

landet, og vet hvor skoen trykker i et godsmarked som sliter med svak infrastruktur og dårlig lønnsomhet.Vi er en nødvendig del av enhver rasjonell løsning på de transportbehovene som skal dekkes i de nærmeste 20 årene, påpeker Isaksen. Skape gode løsninger NSB ønsker å bruke sine ressurser til å skape gode løsninger med byer og kommuner der by- og stedsutvikling spiller sammen med de kollektive transportløsningene. – Vi vil være tydeligere i våre råd til sentrale og regionale myndigheter om forutsetningene for at vi skal kunne gjøre en best mulig jobb. Vi arbeider for å styrke våre resultater og bli mer kostnadseffektive, og vi forventer at våre myndigheter legger opp til et konstruktivt og inkluderende samarbeid. Dette er helt nødvendig dersom det skal bli godt å bo og reise i Europas hurtigst voksende storbyområde, nemlig Oslo-regionen, sier Isaksen.

VINGEHJULET / 3 - 2012

5


Rom Eiendom

Type 74 skal settes inn i i trafikk snarest m

De første togene skal settes i trafikk så snart som mulig.

I Kundesporet kan du se opptaket av fotograf Morten Andersen som filmer Erik Hansen.

Prøvekjøringen med de nye type 74-togene er i gang igjen etter avsporingen ved Nykirke. Det er også opplæringen. Tekst og foto: Kenneth Kvalvik og Lasse Storheil

Havarikommisjonens gjennomgang av avsporingen avdekket ikke feil på verken tog eller spor. Dermed kunne NSB gjenoppta testkjøringen med de nye togene. Samtidig fortsetter opplæringen av konduktører og lokførere for fullt. Målet er selvsagt å få togene i drift så raskt som mulig. – Vi er helt sikre på at det er det sikreste toget vi noen gang har tilbudt våre kunder, og jeg er viss på at det store målet om å tilby de nye togene til ruteendring i desember er innen rekkevidde, sier en optimistisk konserndirektør Tom Ingulstad i NSB Persontog. Men det haster med å komme skikkelig i gang igjen etter uhellet som stanset testkjøringen. 750 medarbeidere i NSB Øst skal læres opp innen desember. – Vi har store forventninger om at vi skal greie dette sammen. Men jeg trenger hjelp.Vi må få logistikken til å gå opp, her er

6

VINGEHJULET / 3 - 2012

det stramme tidsfrister.Vi i NSB må være fleksible og rause for å få dette til på tid, sier Mette Sørfonden, direktør i NSB Øst. Overkonduktør Maria Wolf kommer med en klar oppfordring til sine kollegaer om å trå støttende til for at togene skal komme i trafikk så raskt som mulig. – Vi må alle være forberedt på å komme oss på kurs, og kanskje flytte en fridag eller to om det trengs slik at vi kommer i mål, sier hun til Kundesporet. Hun er ikke den eneste som gjerne vil ha de nye togene ut til de reisende. Også samferdselsministeren er utålmodig. – Det er gledelig at Havarikommisjonen ikke har funnet feil på toget. Nå kan NSB fortsette testkjøringen av de nye togene, og jeg håper disse nye togsettene kan settes i trafikk så snart som mulig, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.


st mulig

Du kan gå inn på Kundesporet via din Iphone eller androidtelefon hvis du laster ned en gratis app med QR-leser. Brukernavn i Kundesporet er nsb og passord er ansatt.

Type 74 står klar til innsats i det nye verkstedet på Sundland.

ansen.

Det blir nye rutiner for testkjøring, og adgangen til førerrommet for alle tog blir strammet inn. Det skjer som følge av avsporingen ved Nykirke, men også en intern granskning som viste at nær en av tre passhendelser etter førerfeil i perioden 2009 til 2011 skyldtes at andre oppholdt seg i førerrommet. Etter avsporingen ved Nykirke har NSB foretatt en interngransking. Rapporten påpeker at det er behov for innskjerpelse av reglene for adgang til førerrommet. Det blir også understreket at alle lokførere som er involvert i test og prøvekjøringer av tog skal ha god strekningskompetanse på strekningen de skal kjøre. – Dette er en rutine som er godt innarbeidet for lokførere som kjører tog i kommersiell trafikk, sier konserndirektør Tom Ingulstad i NSB Persontog. I tillegg er rutinene for adgang til førerrommet allerede skjerpet inn, slik at en unngår distraherende forstyrrelser for lokføreren. I retningslinjene går det fram at det i tillegg til lokfører i tjeneste kun er tillatt med opphold for en annen person i førerrommet.

Kun tjenestegjørende togpersonale og Jernbaneverkets personale som skal visitere eller befare strekninger har adgang til førerrom i tog. Øvrige kan først etter søknad få adgangskort til førerrommet. Det er også innskjerpet at unødvendig opphold av øvrig togpersonell skal unngås. Ved test og prøvekjøring skal retningslinjer og aktiviteter for opphold i førerrom avklares med føreren før kjøringen starter. Føreren er ansvarlig for at samtalen blir utført med øvrige personell som er gitt adgang til førerrommet før test og prøvekjøringen starter. Utstyr som privat mobiltelefon eller datautstyr som ikke er en del av togframføringen skal ikke brukes under kjøringen. I retningslinjene går det også fram at lokføreren av sikkerhetsmessige grunner kan avvise alt opphold i førerrommet.

VINGEHJULET / 3 - 2012

7


Trafikkservice

Renhold som holder m På en skala som går til 100 skal daglig renhold i togene være minst 87. Trafikkservice leverer daglig renhold som i 2011 ble målt til 96,4. – I vår avtale med persontog er det nøye regulert hvordan vi skal rengjøre togene, sier Stig Ronander, direktør i Trafikkservice AS. Kontrollen av renholdet gjøres av medarbeidere i Materiell i persontog og medarbeidere i Trafikkservice sammen. Det viktigste er at alle togene skal ha et grundig renhold en gang i døgnet. Da tømmes søppel, pusses vinduer og vaskes gulv. Hvordan kundene opplever renholdet klokken 0530 og klokken 2230 vil selvsagt være noe forskjellig. Kriteriene det gjøres rent etter er omforent i avtalen som Trafikkservice har med persontog og som går ut i 2014. Kriteriene ligger på intranett, og er spesifisert for hver enkelt togtype. Følge opp – Den jobben som gjøres om bord i toget av togpersonalet i løpet av dagen er jo også viktig for opplevelsen de reisende har, og for dem som jobber i toget hver dag er det viktig å vite hvilke kriterier som ligger til grunn for renholdet, sier Ronander.

Renere enn før, men d Det er renere i togene enn før, men det kan fortsatt bli mye bedre. Førsteinntrykket preger kundens opplevelse. Solveig Nilsson har fulgt opp togrenhold i NSB snart 20 år, og snakker av erfaring. Hun følger opp avtalen som Materiell har med Trafikkservice. – Det er ikke tvil om at det ser mye bedre ut i togene nå enn bare for seks-syv år siden. Når kunden kommer inn i toget og ser et blankt gulv, har vi slått an tonen. Da ser hun ikke så lett en liten flekk på veggen, sier Nilsson.

Renholdskvalitet 2011 KTI Øst 79 KTI Riks 85 Servicerapporter 96,4 (mål 87) Henvendelser til servicesenteret: 50 av totalt ca. 45 000 henvendelser gjelder renhold Ole-Johnny Langdalen gjør gulvet blankt og enklere å holde rent.

8

VINGEHJULET / 3 - 2012


er mål Alles bidrag er viktig for den totale togopplevelsen, og togpersonalet gjør mye hver dag for å rydde søppel og utføre renhold underveis. Det er det jevne renholdet som kundene i toget vil legge merke til. Kjenne rutinene Han sier han skulle ønske at det var nærmere kontakt mellom dem som gjør renholdsjobben og driftspersonalet i toget, med en slags overleveringsrutine etter at toget er gjort rent. –Av og til er det forhold som gjør at toget ikke er blitt gjort helt rent, og dette kan det være greit at togpersonalet også vet. Få kundeklager – Men jevnt over klarer vi å holde togene rene i henhold til avtalene som er inngått, og de som reiser med togene har veldig få klager. Bare 50 av totalt 45 000 henvendelser til Servicesenteret i fjor dreide seg om renhold, sier Ronander. Høy KTI I likhet med NSB persontog foretas det også en KTI-måling av Trafikkservice. I fjor ble det oppnådd KTI hos NSB Øst på 79, og 85 hos NSB Riks. – Vi har grunn til å være fornøyd med det, men vi vet at det er flere forhold som kan bringe oss ytterligere noen trinn oppover på KTI-stigen, sier Ronander.

n det kan bli bedre På regionstrekningene blir det gjort rydding på faste steder i tillegg til den daglige vasken, og ut over dette er det de som jobber i toget som holder det ryddig og tømmer søppel. Krav gir bedring – Det er bedre kvalitet på avtalene nå enn før og kompetansen har økt. Dette er noe av årsaken til at renholdet har tatt seg opp, sier Nilsson. Det er lokaltogene som er mest utsatt for skitt, og her gjøres det hovedrenhold i tillegg til det daglige renhold. 69-settene får hovedrenhold tre ganger i året, mens 72-settene får hovedrenhold to ganger i året i tillegg til oppgradering av gulvene annenhver måned.

Trafikkservice AS Eid av NSB og ISS (55 og 45 prosent) Omsetning 2011: 107 millioner kroner Vasker NSBs tog i Norge 140 fast ansatte og 80 deltidsansatte Fordelt på 25 baser Jørgen Årnes forbereder for ny gjest i sovevognen.

VINGEHJULET / 3 - 2012

9


Kunden og vi

Styrker omdømmet med sosiale medier

Sosiale medier skal bidra til både økt salg, selvbetjening og bedre kundetilfredshet, sier teamleder og ansvarlig for NSB i sosiale medier, Rune Reitan.

Å være til stede der kundene er – også i sosiale medier – styrker omdømmet. Tekst og foto: kenneth kvalvik

Priser og ros hagler over NSBs tilstedeværelse i de sosiale mediene, som Facebook og Twitter. Suksessen har vært så stor at en rekke bedrifter ber NSB om råd. NSB følges i dag av 5 000 på Twitter og 18 000 på Facebook. Det er ansatte ved Servicesenteret og Kundesenteret, totalt 12 personer, som håndterer de sosiale mediene. – Når 16 prosent av alle henvendelsene Servicesenteret mottar kommer fra sosiale medier, ser vi hvor viktig det er at vi er til stede og tar disse nye kanalene på alvor, sier teamleder og ansvarlig for NSB i sosiale medier Rune Reitan ved Servicesenteret. Målsetningen for nærværet i de sosiale mediene er klar. – Vi skal være aktivt tilstede og fremstå med troverdig kommunikasjon. Effektiv markedsføring og kundeservice i sosiale medier skal føre til økt salg, selvbetjening og bidra til å nå målet om en kundetilfredshetsindeks på 75 i 2015, sier Reitan. I tillegg til å være på Facebook og Twitter har NSB både blogger med reiseopplevelser, reklamefilmer på Youtube og pressebilder på Flickr.

Det kommer mye godord om NSB på de sosiale mediene.

10

VINGEHJULET / 3 - 2012

Kaffe og varme kanelb Kundene jublet da trillevogna toget inn på Gjøvikbanen nylig. Tekst: preben colstrup og kenneth kvalvik foto: morten andreassen

Kaffe, te, varm sjokolade. Smørbrød, jogurt og sjokolade – og ikke minst varme kanelboller gikk unna i stor fart på Gjøvikbanen. – Hvis det er sånn hver dag, skal jeg ta toget litt oftere, sier Line Kildal Strandlie fornøyd. Kaffen og kanelbollen smakte nemlig, og serveringen var «veldig, veldig hyggelig». Det er over ti år siden det sist ble trillet rundt mat og drikke i NSBs tog. Konklusjonen den gang var at det ble for dyrt med trillevogner. Siden har Gjøvikbanen testet ut frokostabonnement til kunden. Det ble dessverre ingen suksess. Det var imidlertid ingen grunn til å gi seg der, mener daglig leder Emil Eike i NSB Gjøvikbanen AS. NSB Gjøvikbanen testet nemlig nylig ut en gjeninnføring av trillevogna. – Vi skal snu hver stein for å gjøre NSB Gjøvikbanen ikke bare lønnsom, men også underbygge vårt kundeløfte om at vi skal tilby den hyggeligste måten å reise på, sier Eike.


Mobile bussbilletter Nå kan du bruke mobilen som billett også når du reiser med TIMEkspressen, Elverumsekspressen og Bus4You. Du må fortsatt kjøpe billetten på nettsiden Nettbuss.no. Først søker du opp reisen, så kjøper du billetten – og får den videresendt som SMS til mobilen for validering på bussen. For å få til dette må du kjøpe billett på nett hos Nettbuss og registrere deg som kunde. Du må også registrere en betalingsavtale i det du handler billetten. Da får du billetten tilsendt på sms og kan få det hver gang du skal reise med TIMEkspressen. Mobil billett gir også andre fordeler. Blant annet kan du avbestille reisen vederlagsfritt. Er du ikke kunde må du betale en avbestillingsforsikring. Nå kan du droppe bussbillett på papir – og heller få den tilsendt på mobilen. Foto: Nettbuss

nelboller ga glade passasjerer Vurderer fortsettelse Eike gikk selv rundt i vognene og solgte kaffe og varme kanelboller. – Tilbakemeldingene har vært fantastiske. Det sier sitt når vi setter rekord på Facebook for folk som har trykket liker og kommentert og får masse positive tilbakemeldinger på Twitter. Dette var en suksess, sier Eike. Trillevogna har i første omgang bare fått en kort tilbakekomst. Målet var å prøve dette ut på noen turer, for å høste erfaringer. Hva som skjer videre er ikke bestemt enda. Eike understreker at de må se på økonomien i dette – og hvordan et slikt salg i så fall skal gjøres i praksis. – Men vi ser oss ikke blinde på økonomien. Tilbakemeldingene vi har fått viser at dette har vært en svært god investering i omdømmet vårt. Det skal vi ha med oss videre i vurderingen av hva vi skal gjøre, sier Eike. Østfoldbanen neste? Også på Østfoldbanen vurderer man å teste ut trillevognen, forteller leder Kelly Källström. – Vi jobber kontinuerlig med tiltak for å øke kundetilfredsheten. Et av de tiltakene vi vurderer helt konkret, er salgsvogn.Vi vet av kundeundersøkelser at salgsvogn vil gjøre kundene lykkeligere, sier han. Men som på Gjøvikbanen må man gjøre en totalvurdering der inntekter, kundetilfredshet og utgifter spiller inn.

Emil Eike klar for ny serveringsrunde i toget på Gjøvikbanen.

VINGEHJULET / 3 - 2012

11


Nyheter

Stenger luka

Flere velger selvbetjen Stadig flere kunder ønsker å betjene seg selv. De kan velge mellom nsb.no, automat og app. Tekst: preben colstrup foto: morten andreassen

Leder salgskanaler Kristin Kjøge Jansson regner med at 80 prosent av NSBs kunder vil kjøpe billettene sine uten hjelp. - De mest fornøyde kundene ønsker å betjene seg selv på en enkel og effektiv måte,. Derfor legger vi til rette for at stadig flere vil kunne tilhøre denne fornøyde gruppen, sier Jansson. Hun sier at det er nsb.no som er og vil være den viktigste salgskanalen. Automaten er arbeidshesten som trolig vil utgjøre 40 prosent av det selvbetjente salget. Appen er den lille håndholdte billettautomaten som man alltid har tilgjengelig.

Leder for kommersiell enhet i NSB persontog, Karen Hancke.

Etterspørsel for tjenester i betjente billettsalg er kraftig redusert. Dermed blir det behov for færre årsverk i billettsalgene. 11 medarbeidere berøres. Tekst: lasse storheil

Det er billettsalgene på Ski og i Asker som legges ned fra 1.juli. – For å løse dette best mulig for de ansatte, vil vi først se etter andre jobber i NSB.Videre vil det være mulig å søke om sluttpakke.Vi samarbeider tett med fagforeningene, og alle ansatte skal få god informasjon og støtte fra sin nærmeste leder og lokal tillitsvalgt, sier direktør i kommersiell enhet, Karen Hancke. – Vi skjønner at dette kan være vanskelig for dem det angår, men vi jobber nå med å finne gode løsninger i dialog med den enkelte, sier Hancke. Mer selvbetjent Kravet til ny teknologi gjør at NSB har jobbet mye for å lage løsninger som innfrir kundenes krav. – Flesteparten av NSBs kunder etterspør gode selvbetjente løsninger for billettkjøp, og det selvbetjente salget utgjør nå 70 prosent, sier Hancke. For NSB vil oppgaven de nærmeste årene være å finne en god balanse mellom betjent og ubetjent kundeservice. – Vår jobb er å ivareta kundenes behov, samtidig som vi ser og ivaretar enkeltmenneskene blant våre ansatte. Den jobben tar vi på største alvor, sier Hancke.

12

VINGEHJULET / 3 - 2012

nsb.no: Enkelt å kjøpe billetter for en eller flere reisende Mulig å endre på togbytter Bestille reisekort

Godt mattilbud på tog Den nye ordningen gir 40 prosent rabatt ved kjøp av mat i toget. Tilbudet gjelder ansatte i NSB AS og Rail Gourmet Togservice Norge AS (RGT). Maten trenger ikke lenger å forhåndsbestilles. Følgende endringer trer i kraft i NSB MENY Kafe. 1. april 2012. • Ansattrabatt økes fra 30 til 40 prosent. • Rabatten gjelder for alle NSB og RGT ansatte der og da, om bord på toget. • Krav til forhåndsbestilling bortfaller. • Rabatten gjelder på jobb og i fritid. • Rabatten gjelder for alt det den ansatte kjøper (også det som blir kjøpt av ansatte til familie og venner). Man må legitimere seg og oppgi sitt tjenestenummer/ansattnummer som tastes inn i terminalen ved kjøp. Rabatten sponses i sin helhet av cateringleverandøren Rail Gourmet Togservice Norge AS. - Dette er et godt tilbud til NSBs medarbeidere, og du får 40 prosent rabatt for alle dine kjøp i NSB MENY Kafé med unntak av kampanjetilbud, combo-menyer og alkoholholdige drikker, sier Pål Tindberg, som er leder for catering i Riks. Som følge av ny rabattordning fra 1. april opphører avtale om matpakke til redusert pris for togpersonalet i NSB Øst og NSB Riks.


tjente løsninger Kjøpe gavekort og betale med gavekort Se kjøpshistorikk Laste ned billett til mobil App: Billettautomat i lomma Kjøp billett når som helst, hvor som helst Oppdatert informasjon om reisen din til enhver tid Forny periodebilletten Se hvilket spor toget går fra Laste ned billett fra nsb.no Automat: Hente ut papirbilletter på reise kjøpt på forhånd eller nå Fylle på reisepenger på reisekortet Mulighet å betale med kontanter Kjøp av periodebillett for de som ikke har app De som ønsker å bli betjent av NSBs medarbeidere kan ringe 81500888 store deler av døgnet. Billettkjøp av konduktøren vil i fremtiden bli å betrakte som en nødløsning.

Mange muligheter for selvbetjening, sier Kristin Kjøge Jansson.

toget til medarbeiderne

40 prosent rabatt på mat i toget. Det liker Camilla Maurud (foran) og Hilde Eckhoff.

VINGEHJULET / 3 - 2012

13


Kvalitet

Mildere vinter og færre feil på togene Det har vært færre feil på togene denne vinteren. Lite snø og ikke så lange kuldeperioder er én årsak, men også grundig oppfølging i verkstedene har resultert i flere tog i rute. Tekst og foto: lasse storheil

Målet for Mantena Sundland er 63 tog til lokaltrafikken hver dag. - De fleste dagene i vinter har vi vært på mål eller bedre, sier Terje Andersen. Han forteller om god planlegging der mange forholdsregler ble tatt. Blant annet var det forberedt rask aksjon i tilfelle mye snø og frost som fører til ising på togene, og det ble lagt inn et par ekstra skift på Filipstad. - Heldigvis har vi gått fri for vinterproblemer hittil i år, men vi er godt forberedt til neste vinter, sier Andersen. 69 C2 Men det har vært en del problemer knyttet til kompressorene på de ombygde 69-settene. - En del stoppende feil har oppstått, og vi har ikke alltid klart å levere nok trevognssett. Hver morgen skal vi ha klar 15 tovognssett, 28 trevognssett og 20 72-sett til trafikken. Det har vi stort sett klart, men vi har kjørt 72-sett i stedet for trevogns 69-sett enkelte dager, sier Andersen. 72 i bedring 72-settene har blitt mer stabil i år, og nå er alle de 36 settene satt i drift, ni i Stavanger og resten på Østlandet. - Vi er fornøyd med at disse settene nå er mer stabile og at vi klarer å holde mer enn 20 sett i trafikk på Østlandet hver dag, sier Andersen. Involvering Mantena Sundland har etablert et såkalt «vannhøl» i verkstedet fra nyttår. Det er informasjonsmøter som kjøres hver fredag med alle ansatte i Drammen og midt i uka på Filipstad. - Det er konstruktive møter med innspill og konkrete forslag til forbedringer. Dette er viktige møter der alle har en stemme, sier Andersen. Bedre enn måsettingene Mantena i Lodalen har ansvar for Type 73, og har gjennom vinteren hatt en positiv utvikling.

–Vi gikk inn i vinteren 2011-12 med utestående feil bedre enn KPI-kravene (resultatmålene).Vi har klart å opprettholde det lave nivået på utestående feil, og fått et utrolig bra resultat med tanke på reduksjon av stoppende feil, sier Per Lillegård som leder avdelingen. Type 69G har også hatt en positiv utvikling. – Vi har i samarbeid med NSB Gjøvikbanen vært flinkere til å prioritere tining av togsett, slik at tiden i verkstedet har kunne blitt utnyttet mer effektivt til vedlikehold og reparasjon, i stedet for manuell fjerning av snø og is, sier Lillegård. Bra også i Skien – Vi har levert togsett uten nevneverdige avvik. Det har i gjennomsnitt vært 43 utestående feil der KPI-målet er 50. Dette er bra, synes vi, sier Jan Rune Nordgård som leder avdelingen i Skien. – Det gode resultatet mener vi er knyttet til gode forberedelser, dyktig planlegging, effekt av gjennomførte vintertiltak, og flinke lokførere som ivaretar materiellet, både på utestasjoner og i Skien.Vi har gode folk i verkstedet. De gjør sitt ytterste for å opprettholde togleveransene i tide, sier Nordgård. Dyrepåkjørsler Mye is og snø og mange dyrepåkjørsler har gitt Marienborg litt problemer med å levere nok 93-sett i vinter. –Mange av skadene skulle fikses samtidig som planlagt vedlikehold skulle gjøres. Dermed har det blitt noen ressursmessige utfordringer, sier verkstedsjef Geir Kvam på Marienborg. Jordfeil og fuktproblemer har også oppstått, og det har vært kvalitetsproblemer knyttet til leveranse av nye hovedkomponenter til togsettene. Type 92 har derimot ligget godt over leveransemål, og har derfor vært benyttet til kjøring for type 93 der hvor dette har vært mulig. Leveransene av lok og vogner har ligget på mål eller over. – Dette er en effekt av tiltak som gjøres i forkant av vinteren, og gjennomførte modifikasjoner på utsatte systemer, sier Kvam.

Markant forbedring på Østfoldbanen – Vi har sett en markant forbedring i antall utestående og stoppende feil det siste året, og vært klart innenfor mål siden september i fjor, forteller Kelly Källström i NSB Øst. Han ser på det som en kombinasjon av god samhandling mellom resultatenhetene, NSB Materiell og Mantena i tillegg til en solid innsats fra Mantena.

14

VINGEHJULET / 3 - 2012

– Som materielloppfølgingsansvarlig i NSB Øst for 73B er jeg meget fornøyd med utviklingen og registrerer også at strukturen og stemningen i kvalitetsmøtene for type 73 har utviklet seg positivt de siste to år, fra intern til mer kundeorientert oppmerksomhet, sier Källström.


Arnljot Hunnestad og Arvid Sæbø gjør klar en boggi til et 69-sett.

Eirik Åland passer hjuldreiingen på Sundland.

Ørjan Bekkeseth gjør klar motoren til en boggi på Sundland.

F.v. Terje Ivarsen, Kjell Torgersen og Roger Olsen simulerer tog i trafikk.

- Lite is på togene i vinter, sier Terje Andersen.

VINGEHJULET / 3 - 2012

15


Miljø

Forsiktig med «gassen» Det gjelder å holde toget i rute. Men med riktig kjørestil kan en holde både passasjerene fornøyde og spare strøm. Tekst og foto: kenneth kvalvik

Bilister blir lært opp til å kjøre som om de hadde et egg under gasspedalen. Da bruker du minst mulig bensin. De siste årene har det vært samme fokus på å kjøre sparsommelig hos NSBs lokførere. Det har gitt store besparelser i strømforbruket. Det er bra for miljøet – og for økonomien i NSB. – Tidligere var det aldri spørsmål om hvor mye strøm vi brukte. I dag tenker vi mye på dette. Prosjektene vi har kjørt de siste årene viser jo at det er mulig å spare mye strøm bare vi kjører riktig, sier lokfører Steinar Nordermoen. Behagelig rulling Dersom en kan utnytte terrenget og rullefunksjonen på toget mest mulig, kan en også spare betydelige mengder strøm. – Jo jevnere hastighet en kan holde over tid, desto mer strøm sparer man. Det er også mer behagelig for passasjerene. Dersom man må «køle på» for å få toget opp i fart, for så å stå på bremsene, bruker man ekstra mye strøm, sier Nordermoen. Han forteller at det er stadig større oppmerksomhet rundt det å holde strømforbruket nede blant lokførerne. Energistyringssystemet Enka, som viser hvordan strømforbruket har vært på den enkelte turen, blir flittig brukt. – Det er nok mange som er innom Enka for å se hvordan strøm-

Lokførerne blir stadig mer opptatt av miljøet, forteller Steinar Nordermoen.

16

VINGEHJULET / 3 - 2012

forbruket på siste tur var i forhold til gjennomsnittet på samme strekning, sier Nordermoen. Og det går litt sport i å spare strøm. Faktisk endte en uoffisiell intern konkurranse med at noen slo av varmen i et vognsett for å spare mest mulig. Det var kanskje å gå et hakk for langt. Ruteplanlegging I dag læres lokførerne opp til å kjøre så energieffektivt som mulig. Men det er fortsatt mer å hente. – Vi ser blant annet at ruteomlegging mellom Lillestrøm og Oslo har gitt oss mer tid på ruta. Det gjør at vi kan kjøre mer strømgjerrig, sier Nordermoen. Han tror at en gjennomgang av også regionaltogenes ruteplan kan gi mer energieffektiv kjøring, ved at en på enkelte strekninger får et minutt eller to bedre tid, mens en kan knipe inn litt i kjøretiden på andre strekninger. For lokførerne er det nemlig ett viktig hinder for energiøkonomisk kjøring – er toget forsinket må en kjøre på for å hente inn forsinkelsen. Det bruker naturlig nok ekstra mye strøm. Nordermoen understreker også at på vinterstid må lokførerne bruke bremsene jevnlig, for å sikre at disse virker slik de skal. – Strømsparing er flott, men det må ikke gå ut over sikkerheten, sier han.


På lag for miljøet

Samarbeidet om strømsparing mellom NSB og Enova har vært forbilledlig, forteller seniorrådgiver Frode Olav Gjerstad i Enova.

NSB har i flere prosjekter vist at det er mulig å spare mye strøm gjennom målrettede tiltak. Men det gjenstår fortsatt mye arbeid. Enova og NSB fortsetter derfor samarbeidet. NSB får nå 18,5 millioner kroner i støtte fra Enova. NSB spytter selv en god del penger inn med det ambisiøse målet å spare inn 31 gigawattimer i forbindelse med kjøp av de nye togene av type 74 og 75. – Dette tilsvarer strømforbruket i ikke mindre enn 1 100 eneboliger, sier seniorrådgiver Frode Olav Gjerstad i Enova. Kunnskap og erfaringer Prosjektet som får Enovastøtte ligger under ordningen for investeringsstøtte for eksisterende bygg og anlegg. I år gis det en halv milliard kroner i støtte til slike prosjekter rundt om i Norge. - Gjennom tidligere prosjekter for strømsparing har NSB fått kunnskap og erfaringer som har vært essensielle i krav og spesifisering til Stadler ved bestilling av de nye togene. Dette er bakgrunnen for det siste prosjektet som nå får støtte fra Enova, sier miljøsjef Margrethe Sagevik i NSB. For dette er ikke det første NSB-prosjektet Enova gir støtte til. Gjerstad mener samarbeidet har vært svært godt. – NSB er en dyktig prosjektgjennomfører, og leverer de resultatene som man lover, oppsummerer Gjerstad.

Økonomi og miljø Det koster å gjennomføre miljøtiltak. Derfor støtter Enova slike prosjekter. Men samtidig ligger det også betydelige muligheter for innsparing. - I samarbeidsavtalen vi har med Enova fra 2005 til 2015 skal vi spare 131 gigawattimer i året. Det er klart at dette også vil gi økonomiske innsparinger på sikt, sier Sagevik i NSB. Samtidig er det viktig at NSB gjennomfører slike tiltak for å sikre at togreisene er så miljøvennlige som mulig. Gjerstad i Enova er ikke i tvil om at det er viktig fortsatt å satse på strømsparing. – Verdien av å redusere energiforbruket er svært stor, særlig siden vi vet at vi i Norge bruker utrolig mye energi – og da spesielt strøm. Spennende samarbeid Gjerstad legger ikke skjul på at NSB har vært en spennende samarbeidspartner de siste årene. Enova har nemlig i stor grad støttet energisparing i bygninger og faste installasjoner. – Men vi ser jo at mer effektiv togdrift, parkeringsrutiner, bedre styring og kontroll ved oppvarming av tog gir en enorm effekt, sier Gjerstad.

VINGEHJULET / 3 - 2012

17


Punktlighet

Flere tog i rute

Punktlighet hittil i 2012 til og med uke 12 GODKJENT

IKKE GODKJENT

FRAMGANG

TILBAKEGANG

90 100

Rørosbanen

80

Bergensbanen Sørlandbanen

90

REGIONTOG NATT 85

Oslo - Trondheim

84

Trondheim - Bodø 90

Oslo - Bergen

90

Oslo - Stavanger REGIONTOG ØSTLAND 94

73

Oslo - Halden Oslo - Skien

75

Togavganger uke 12, 2012 NSB Drift

NSB Riks

NSB Øst Regularitet

77

En ganske «snill» vinter på Østlandet har gitt mange tog i rute denne vinteren, og punktlighetstallene er bedre enn tidligere vintre. Store nedbørsmengder har ført til stengt Nordlandsbane, og en lengre stengning ved Støren (Sokndal) på Dovrebanen. Buss har gått for tog mellom Berkåk og Støren. Dette har gitt medarbeiderne mange ekstra utfordringer, og leder for Raumaog Dovrebanen, Børge Nilsen, berømmer den innsatsen som er gjort. Østlandsområdet har en gjennomsnittlig punktlighet på 93 i uke 12, som er over målet på 90. Den milde vinteren har også gitt færre feil på togene og materielltilgangen har vært god.

Punktlighet

Raumabanen

Regularitet

82

Tog til Larvik fra Hamar i rute. (Foto: Lasse Storheil).

Punktlighet

Nordlandsbanen

78

Regularitet

Dovrebanen

70

Punktlighet

40 50 60 70 80

UENDRET

100 %

Oslo - Lillehammer Gjøvikbanen AS

92

LOKALTOG 92

Kongsvingerbanen Hovedbanen

91

Drammenbanen

91

Østfoldbanen

Bergen - Voss

4938 309 418

85 83

18

VINGEHJULET / 3 - 2012

205

96,4

2888 213 226

Østfoldbanen Nordlandsbanen

Ikke punktlig

Kongsvingerbanen

Helt eller delvis innstilt

83

Sørlandsbanen

Punktlig 4924

Bergensbanen 87

2050 83

90,9

Salten

Dovrebanen

82

93,2

Trondheim

GODSTOG 78

93,1

Punktlig 2826

92

94 %

Ikke punktlig

88

92 %

Helt eller delvis innstilt

79

Bergen - Arna

Punktlig 2098

97

Stavanger

Ikke punktlig

95

Helt eller delvis innstilt

93


Klagenemnd for togpassasjerer Flyklagenemnda blir utvidet. Nå skal den også behandle klager fra togpassasjerer.

Tekst preben colstrup

Medarbeiderservice og vedlikehold Så lenge vi har hatt tog har det vært behov for vedlikehold. Derfor har spørsmålet om vi skal vedlikeholde togene aldri vært oppe. Derimot har vedlikeholdets hyppighet, pris og kvalitet ofte vært et tema. Men at sikkerheten har sin pris, er det ingen tvil om. Den som synes sikkerhet er for dyrt, kan jo prøve en ulykke. Nå er service blitt like viktig som sikkerheten. Det er Det handler om to sider av samme sak, sier noen. Og jeg tror at de har rett, for et sikkert tog som ingen vil reise med er dårlig servicen vi yter butikk. hverandre I tillegg er det mange som har påpekt at god service dekker over andre svakheter i leveransen. Det hender kundene takker for at toget ble forsinket, fordi det var så hyggelig å reise. Dette er ikke et forsøk på å nedjustere behovet for at toget er i rute. Men jeg er derimot opptatt av hvordan vi skal bli en servicebedrift. Jeg tror nemlig ikke at vi blir bedre leverandører av kundeservice enn kvaliteten på den service vi yter overfor hverandre. Det handler om medarbeideres behandling av ledere og motsatt. Ingenting er bedre enn å reise med et tog som er godt vedlikeholdt. Kanskje tiden er moden for å ta service på vår medarbeiderservice.

GUNDER

Den nye transportklagenemndforskriften trer i kraft 1. februar. Nemnda vil fra samme dag kunne behandle klager fra både tog- og flypassasjerer. – Når Flyklagenemnda utvides til å omfatte klager fra jernbanepassasjerer, betyr det at de togreisende får bedre klagemuligheter enn før. Samtidig gjør en felles klageinstans det enklere for passasjerene å orientere seg om hvor de skal henvende seg, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Den nye Transportklagenemnda vil operere med to klagenemnder, en for flypassasjerklager og en for jernbanepassasjerklager. Klagemuligheten vil nå omfatte alle passasjerklager på jernbane. Dette omfatter også jernbaneforetakenes transportvilkår, som blant annet kan gi bedre eller flere rettigheter enn EU-forordningen ved for eksempel forsinkelse. En tilsvarende klagerett finnes på luftfartsområdet. Det er en forutsetning at passasjeren først har tatt opp forholdet med transportselskapet, før det eventuelt kan klages til nemnda.

Prebens Plogg *

VINGEHJULET / 3 - 2012

19


Portrettet

Hvis du kan spille sekkepipe, men lar det være, da er du en ekte gentleman. Dersom tilhørerne ikke er helt edrue, vil de neppe reflektere over en slik påstand. Det gjør heller ikke nestlederen i Tunsberg whiskylaug.

Whisky og sekkepipe Tekst og foto: preben colstrup

Det er kanskje hans opphav fra Fraiserbourg, fiskerlandsbyen litt nord for Aberdeen som førte Stig inn i whiskyens verden. Faren er nemlig født i Skotland, farmor var skotsk, men siden farfar var fra Nøtterøy, ble Stig nordmann. Selv om han har kilt. Tunsberg Whiskylaug ble stiftet i 2009 på kjøkkenet til en kompis på Teie. Det var 17 gutter som nå skulle gi dråpene en vitenskapelig tilnærming. Her skulle man bli kjent med whiskyens mangfold og bredde. Det skulle foreleses om produktene og arrangeres turer til Skotland for å besøke destillerier. Og jo da, den skulle naturligvis drikkes, men med ydmykhet og dannelse. Sekkepipe Whiskyfestivalen i Tønsberg ble i fjor lagt til Oseberg kulturhus og hadde 550 besøkende. Det ble dermed Norges nest største whiskyfestival. Pinseaften forventer de 1 000 besøkende, og den som er glad i pinse, Tønsberg eller whisky kan komme for å se eller smake på inntil 250 forskjellige produkter. Det er her sekkepipeblåserne kommer inn. Men spørsmålet er: – Kommer en edru ut av en slik festival. – Ikke tale om, men i lauget har vi en aldersgrense på 35 og en forventning om at ingen kommer synlig beruset til møter. De kjører ikke bil hjem. Stig kjenner at dragningen til sin fars fødeby trekker. Ikke bare på grunn av whiskyen, men rett og slett for å kjenne på røttene. Han giftet seg i Skotland på et gammelt gods, og sørget for å kle opp alle mannlige gjester i kilt. Vestfold Men han er vestfolding. Litt her og der, men nå bor han i Holmestrand, i det første huset når du kommer opp til Botne, som det het en gang. Der bodde han også til han gikk i andre klasse. Foreldrene ble skilt, han fikk stesøstre og kjente tidlig på hva det var å vokse opp i en moderne familie med mine, dine og våre.

20

VINGEHJULET / 3 - 2012

Det var fotball og jobbing som sto i hodet på den unge kroppen. Etter et jobbintervju som i hovedsak bestod av armhevinger fikk han jobb i møbelbutikk som 14 åring. Han spilte spiss på fotballaget. Ørn Horten. Holdt det gående til han kom på juniorlaget. Da ble det for seriøst og gleden forsvant. Det han har lært, har han stort sett lært seg ved å praktisere. Alltid nøye med å holde det rent og ordentlig rundt seg. Etter videregående skole bar det rett i militæret, til Gardermoen. – Jeg søkte meg til utskrevet befal og ble 14 måneder i Stavern. Etter det har jeg bare jobbet. I frykt av å komme inn på en utdannelse. Lederjobber Hans tid på videregående var en nedtur for ham, men oppturen kom i Forsvaret. Han ble voksen, tok ansvar og fikk ansvar. Her fikk han selvtillit og ble instruktør i Stavern. Det ble lederjobber til Stig. Med ett unntak har det bare vært slike jobber på han. Unntaket var en periode som renholder i ISS. (International Service Solution). – Etter en sommer hvor jeg hadde kost meg i en liten marina, hadde jeg behov for penger og tok jobb som renholder. Jeg vasket garderobeanlegget på St. Halvard videregående skole i Drammen, men Volvoen kostet mer i bensin fra Horten til Drammen enn det jeg tjente. Så da var jeg helt sikker på at jeg ikke skulle fortsette der. Måling Men sjefen slutta og han søkte jobben i 1992. Og fikk den. Der hadde han ansvaret for hovedrengjøring. boning, tepperens og vinduspuss. Resultatet gikk fra minus til pluss og endte opp med å bli Norges beste avdeling. – ISS er god til å måle, sier han. Han laget prosedyrer og skapte orden i rotet. Det er økonomien som teller i det systemet.


Stig Ronander 44 år Direktør Trafikkservice Gift med Tove Mette Barn: Jesper (18) Mathias (15) Amanda (2)

Respektert Trafikkservice ble etablert som eget selskap i 2001 og i august 2005 kom Stig. Mye hadde skjedd i forkant, men det var lav medarbeidertilfredshet og høyt sykefravær. I dag leder han en bedrift med 138 fast ansatte og oppgavene er knyttet til renhold på alle de store basene fra Bodø til Kristiansand. Medarbeidertilfredsheten har gått opp og sykefraværet har gått ned. Det er etablert et kunde/leverandørforhold som har ført enheten fra å være en lavstatusavdeling i NSB til en respektert leverandør. Trafikkservice er en IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv) og Stig bruker NAV for alt det er verdt. Det handler om støtteordninger for sykefravær, seniorpolitikk og tilrettelegging for ansatte med spesielle behov. – Den gir de ansatte inntil åtte dager fravær med egenmelding. Vi har topp utstyr og maskiner. Det skal være det beste til enhver tid. Stolt Men har han noen anelse hvor hard renholdsjobben er? – Jeg var med på å vaske ti 69 sett, 30 vogner en natt. Ærrugæærn. Jeg var så sliten. Det handler selvsagt om trening, men jeg er imponert over medarbeiderne mine. Ingen slutter. Ingen turnover. Gjennomsnittsalderen øker. Høy medarbeidertilfredshet. Langt over 75 i KTI. Det er lett å være stolt, sier Stig Ronander. Før vi slutter av må vi rette opp et inntrykk. Kanskje noen vil tro at det bare er renhold og whisky som står i hodet på vestfoldingen. Nei, han sykler. Landeveissykling. Birken og Vestfold rundt er tilbakelagt flere ganger, og i fjor ble det Trondheim Oslo. Uten kilt.

VINGEHJULET / 3 - 2012

21


Mellom oss

HELSe HJØRNET De fleste av oss har gode venner som vi kan betro oss til og som vi møter så ofte vi praktisk klarer å få det til. Men en liten venn har ofte forrang.

Online - men nesten ikke tilstede Den er enkel å kommunisere med, enkel å bruke og lett å ta med overalt. Og uten denne vennen føler de fleste av oss ganske «lost». Joda, vi snakker om mobiltelefonen. Ikke nok med å være mobil, så er de fleste innen denne familien også smart. Hva gjør den med deg og livet ditt? De fleste av oss har en normal arbeidsdag på 7-8 timer.Vi lever i en globalisert og digitalisert tidsalder, hvor mye av kommunikasjonen med både folk utenfor og innenfor organisasjonen skjer på telefon, epost og sms. Selv når du sitter med en dårlig kopp kaffe (hvis du er så heldig da) på et innenriksfly kan du bruke smarttelefonen din. Det har bokstavelig talt tatt av. De nye smarte telefonene er på en måte så smarte at du lurer deg selv. Plutselig er du tilgjengelig døgnet rundt – i prinsippet. Klart det er fint å få informasjon på epost eller sms, men hva gjør det med oss å være så tilgjengelige? Blir vi så hekta at vi sjekker epost og sms på mobilen mange ganger i timen – og gjerne noen ganger før vi legger oss? Løper vi til den lille svarte dingsen, når den ringer med en eller annen idiotisk ringelyd med alt i fra kirkeklokker til togtuting og fuglekvitter? Det som i utgangspunktet er en god ting for å få rask kommunikasjon – uansett tid og sted, kan lett utvikle seg til å bli en stresskilde. Derfor er det viktig å tenke over hvor tilgjengelig du må være – og ikke minst hvor tilgjengelig du ønsker å være. Det er lett å være online hele tiden, men hvor greit er det egentlig å sjekke g-mailen når ungen din vil ha bleieskift eller akkurat i det guttungen scorer et mål på fotballbanen eller når Nora forsøker å komme seg ut av et dukkehjem på teaterscenen? Er det

nødvendig å sjekke eposten, sms-innboksen eller surfe på nettet under møter på jobben eller i lunsjen? Tenk over hvordan du og omgivelsene dine skal ha det. Det er lite hyggelig å ha noen i nærheten av seg som er «nesten ikke til stede», som Jan Eggum synger. Et godt tips er å lage dine egen mobilvett-regler. De kan for eksempel handle om: • Sett mobilen på lydløs. • La den være en halvsmart telefon. • Hvis du ikke jobber i legevakten eller har beredskap, tåler nok den som ringer å vente litt. • Ikke surf, svar på sms-er eller ta telefonen når den ringer på møter. • Vær til stede der du er. Det handler om respekt for den som har møtet og møtedeltakerne. Kanskje du heller bør vurdere hvilke møter du bør delta i. Ikke les jobb-mail før du legger deg. Har du problemer med å sove, kan jobb-ting fort få deg på tanker som ikke viser vei til drømmeland. Tenk over hvor tilgjengelig du skal være – og hvem du skal være tilgjengelig for. Forsøk å leve farlig på fritiden. Legg mobilen hjemme når du går ut på tur. Sjekk hva som skjer. Lykke til. («Det er ingen nye meldinger») Av organisasjonspsykolog Svein Arthur Kallevik i NSB

Svein Arthur Kallevik er organisasjonspsykolog i NSB. Han er fagbokforfatter og arbeidet i mange år som nyhetsjournalist. Har du spørsmål eller kommentarer send e-post til: sakallevik@bhtnsb.no

22

VINGEHJULET / 3 - 2012


50 gode år som lokfører

- Jeg har hatt det veldig bra i NSB. Gode kolleger og gode sjefer gjennom alle år. Jeg kan ikke rose det nok.

Siste tur for Elling Nyrønning gikk fra Hamar til Røros den 15. mars. Tekst og foto: lasse storheil

Uten å ha foretatt noe dypdykk i gamle arkiver så snakker mange om at han må være norgeshistoriens første som har oppnådd 50 år som aktiv lokomotivfører. Elling Nyrønning synes det er vemodig å slutte å jobbe, selv etter åtte år på «overtid». Han ble 70 år 22. mars og slutter å kjøre tog etter 50 år bak spakene i lokomotivet. Nå blir det mer tid til jakt og fiske, og til sommeren skal han bruke mye av tiden til å sette opp et fjøs på gården sin. «Mot sin vilje» må han slutte å kjøre tog, da NSB har fastsatt 70 år som aldersgrense. Elling Nyrønning fra Røros er trolig den aller første som har vært sammenhengende i lokomotivtjenesten i 50 år. Han husker godt da han begynte i jobb, den 19. februar 1962, i lokstallen på Marienborg i Trondheim. Fra damp til elektronikk - Dette var på slutten av «damptiden», diesellokene var kommet i drift og vi unge måtte ta de turene vi fikk, som oftest med damplokene. Vi fikk prøve oss på det meste, både av gods- og persontrafikk. Jeg var stasjonert i Trondheim helt frem til 1988, da jeg ble stasjonert på Røros, sier den nyslåtte 70-åringen. Han mener selv at han har kjørt 3 000 turer fra Røros mot Hamar. Selv bor han i Ålen, tre mil nord for Røros. Han har opplevde mange dyrepåkjørsler i disse årene.Verst var det 2003-2004 da han kjørte på 26 elger. Ulv, gaupe og jerv har

han observert langs sporet, men bjørn har han ikke sett, heller ikke etter at multene ble modne. Over hele landet Han har vært kortere eller lengre perioder flere steder i landet, blant annet i Mo i Rana og Narvik, som han har mange hyggelige opplevelser fra. Han husker godt at han kjørte godstog nordover til Mo og avløste på malmtoget fra gruvene på Storforshei til Mo, før han returnert med godstog til Trondheim. Det har blitt mer ensartet tjeneste de siste årene. - Men vi har mer kontakt med folk nå enn før. Når du satt i lokomotivet var veien tilbake til kunden lang. Motorvognene er et stort fremskritt i så måte, og så synes jeg at ny teknologi har gitt bedre komfort for kundene. Med glede Trivselen har vært viktig. - Jeg ar alltid gått på arbeid med glede, og Rørosbanen har vært en fin arbeidsplass, sier Nyrønning. Han har gode håp for jernbanen i fremtiden. - Alle partier på Stortinget går inn for utbygging, og det er viktig at man kommer i gang sentralt først. Det er i Osloområdet at ny og forbedret infrastruktur trengs mest, men jeg hadde kunnet ønske strøm på Rørosbanen om ikke så alt for lenge. Det burde vi ta oss rå til. Men det bekymrer meg litt at Oslo-Ski ser ut til å komme senere enn annonsert før valget i 2009, sier den spreke pensjonisten.

VINGEHJULET / 3 - 2012

23


Heder for god design NSB er nominert til Hedersprisen for god design. Prisen deles ut av Norsk Designråd. Type 74 er et designprosjekt på skinner.

NSB er nominert til Hedersprisen for god design for type 74. 18. april vet vi om NSB går til topps.(Foto: Lasse Storheil).

– Nominasjonen til hedersprisen er et godt bevis på at design også kan være et tog på over to hundre tonn. God design kan bety svært mye for både deg og meg i hverdagen, sier Tom Ingulstad. NSB konkurrerer med Statoil, Inped og Norwegian Rain om topplasering. Det er mange år siden forrige gang NSB kjøpte nye tog, og selskapet har investert mye tid og krefter i anskaffelsesprosessen. Alt fra toppledere til fageksperter, lokførere, konduktører, fagforeninger og verneombud har vært med på det tverrfaglige arbeidet med type 74. – Dette har vært et samlende prosjekt for hele NSB. Nær 100 medarbeidere har jobbet med togene over en toårsperiode, og det er klart at de ansatte føler eierskap til togene. Det handler rett og slett om yrkesstoltheten vår, sier Ingulstad. Toget har allerede mottatt den viktige internasjonale designprisen Red Dot Award. – Løsninger som er universelt utformede tar særlig hensyn til personer med nedsatt funksjonsevne, men gjør togreisen lettere for alle.Vi har alle mobilitetsproblemer nå og da, om det skyldes beinbrudd, barnevogn eller en tung koffert. Da er vi avhengige av funksjonell design og at ting er tilrettelagt for oss. Det som er nødvendig for noen er bra for alle, sier Ingulstad.

Gods i Sverige CargoNet viderefører deler av virksomheten innenlands i Sverige som deleier i det nystiftede selskapet Real Rail. Sandahlsbolagen og CargoNet vil eie henholdsvis 60 og 40 prosent i det nye selskapet med transporter fra Nässjö og Göteborg til Umeå og Luleå. Løsningen er en delvis videreføring av den virksomhet som CargoNet nå driver. Etableringen skjer i tett dialog med store kunder som SchenkerÄkeriene og DHL, med gjensidige forpliktelser. – Det har vært knyttet mye usikkerhet til om det var mulig å videreføre deler av kombitransporten på bane i Sverige etter flere år med sviktende resultater, sier administrerende direktør Are Kjensli i CargoNet. Det har vært store problemer med forsinkelser og vinterproblemer, samt dårligere terminalløsninger og økte baneavgifter. – Den nye løsningen betyr ikke at de grunnleggende problemene er løst, men vi har kommet frem til en løsning hvor vi deler ansvar og utfordringer, og håper på mer forutsigbare rammebetingelser, sier Kjensli. I første omgang vil det nye selskapet leie vogner og trekkraft, og selv organisere volumene som er forespeilet fra en rekke større kunder. – Vi har også ambisjoner om å gjøre dette til en langsiktig og bærekraftig forretning, sier Kjensli. Selskapet vil være operativt fra 1. april, og togene vil frem til kommende ruteendring i desember trekkes av Green Cargo AB.

24

VINGEHJULET / 3 - 2012

Terminalvalg for Drammen

Jernbaneverket (JBV) foreslår Ryghkollen i Nedre Eiker som sted for ny godsterminal for Drammensområdet. JBV har lenge jobbet med en konseptvalgutredning i Drammen som kan medføre statlige investeringer på over 500 millioner kroner, og ønsker å gå videre med Ryghkollen, Skoger og Semsmyra. Det betyr at de fire andre alternativer Lierstranda, Holmen, Stormoen i Drammen og Kopstad i Vestfold er forkastet. – Vi ser liten grunn til å etablere ny terminal i Drammen, sier direktør for informasjon og strategi, Bjarne Wist, i CargoNet. Han mener dette er for dyrt. – Slik terminalen ligger i Nybyen i dag, fyller den sin rolle godt nok. Men på sikt må vi selvsagt sikre oss en velfungerende Alnabruterminal og en effektiv vestkorridor for å kunne tilfredsstille kundenes behov i Drammensregionen, sier Wist.


Her sjekker Finn Johansen og Hans Haugland Dal-toget på Asker stasjon.

Mer effektive stasjonsopphold Mer effektive opphold på stasjonene vil gi flere tog i rute og dermed mer fornøyde kunder. Tekst og foto: lasse storheil

Det er NSB Øst som nå starter arbeidet med å effektivisere stasjonsoppholdene. En uke i mars ble det gjennomført observasjoner på plattformer i rushtiden. Prosjektet er den del av den såkalte togframføringsprosessen med deltagelse fra både NSB Øst og Riks. Formålet med prosjektet «Effektive stasjonsopphold» er å innfri Kundeløftet ved å redusere forsinkelsestimer og effektivisere stasjonsoppholdene. Det skal skapes bevissthet i organisasjonen om hvilke faktorer som er avgjørende for effektive stasjonsopphold, både når det gjelder infrastruktur, tog, togpersonale og kundeoppførsel. Resultatet fra undersøkelsene skal danne grunnlaget for videre arbeid med å systematisere stasjonsopphold og finne de beste løsningene for alle disse områdene. Tre konsulenter fra The Railway Consultancy bistår i forundersøkelsene og analysearbeidet. Det er fire forhold som sammen er avgjørende for effektive stasjonsopphold. De er: Stasjon og infrastruktur, tog og materiell, togpersonale og kundeadferd. Alle forholdene griper inn i hverandre. Det er mange spørsmål rundt dette. Her er noen av dem: Stasjon/infrastruktur Mange forhold er avgjørende på plattformen. Har plattformen standard høyde, og er rullestolrampe i orden og fornuftig plassert? Er det merket for kunder med behov for assistanse? Er det fri adkomst til plattform

uten trapper eller andre hindringer? Er det foretatt sektormerking? Finnes det sanntidsinformasjon om materiellutforming og togets plassering på plattform? Tog/materiell Er toggulvet tilpasset standard plattformhøyde? Er det flatt gulv og ikke trapper eller hindringer i inngangspartiet? Er det et effektivt system for på- og avstigning av rullestol, og enkel plassering av rullestol om bord på toget? Er det god merking av dører til bruk ved behov for ekstra assistanse? Togpersonalet Hvor godt trent er togpersonalet for kundeservice, for eksempel hjelp med rullestoler/barnevogner? Plattformtjeneste ved personellbytte bidrar til effektiv av- og påstigning. Plattformtjeneste for togpersonale på ramme bidrar til effektiv av- og påstigning ved behov. Lokfører hjelper til med på- og avstigning ved behov. Togpersonalet har god strekningskunnskap (kjenner til lokale forhold på stasjonene og kundenes behov). God informasjon og hjelp til kundene på plattform (plassering og spredning av kunder). Kundeadferd Kunder med behov for assistanse står ved anmerket sted eller sier fra på forhånd. Kunden orienterer seg etter oppmerking på forhånd for å plassere seg riktig med tanke på vogntype og dører.

VINGEHJULET / 3 - 2012

25


Miljøtoget på sporet

På vei til Stavanger

NSB Gjøvikbanen har presentert miljøtoget for Miljøverndepartementet for å se på muligheter for framtidig samarbeid.

Dytt er i gang igjen. I år skal vi gå Sørlandsbanen, som starter i Hokksund. Fra Hokksund til Stavanger er det 538 km.

Direktør Emil gir Eike vi og deg assisterende og serviceleder Rolf Herved vårtteamviktigste Jarle Korslien presenterte miljøtoget, sammen med dagens samoppdrag... arbeidspartnere Miljøagentene,Vitensenteret Innlandet og Norsk Teknisk Museum. Det er ikke uten grunn at Miljøverndepartementet ønsket å vite mer om miljøtoget. – Hensikten med møtet var å diskutere mulighetene for en felles Produksjonsingeniør - Mantena AS Marienborg, Teknisk oppgradering av Miljøtogkonseptet. Oppgraderingsplanen inklusøknadsfrist 30.03 derer blant annet en ny fremvisningsskjerm for bruk av film om Rådgiver (Vikariat) NSB Riks / Catering bord i toget, sier- Eike. Søknadsfrist 30.03 – Interessen for tilbudet har vært svært stor.Vi ønsker nå å gjøre Fagarbeidere AS, Lodalen tilbudet enda- Mantena mer attraktivt, sier Eike. Søknadsfrist 02.04 Til stede på møtet var også NSBs miljøsjef Margrethe Sagevik. –Vi ser nå på lokomotivførermuligheten for å innføre tilsvarende Avdelingsleder og simulatoropplæring - NSB miljøtogkonKompetansesenter sept i forbindelse med vitensenter andre steder i landet, som for Søknadsfrist 15.04 eksempel i Trondheim, Sandnes eller Bergen, sier Sagevik.

Med 10 000 skritt og skrittlengde 65 cm tilbakelegges 6,5 kilometer per dag. Oppstart var tirsdag 27. mars, og holder du gjennomsnittsfart, kommer du i mål etter 83 dager - i løpet av søndag 17. juni. Dette blir fjerde Dytt-runde i NSB.

Bli med i et selskap som er med på å forme samfunnet vi lever i. Som driver i nært samarbeid med mennesker og miljø. Et arbeidsmiljø som preges av engasjement, og mange ganger idealisme. En arbeidsplass som påvirker tusenvis av mennesker. En jobb der enorme investeringer og lange perspektiver minner oss på at det vi Norges største transportkonsern: 12000 ansatte, totalt 11 mrd i omsetning gjør i dag, også skal komme andre generasjoner til gode.

Leder for nytt kundesenter - CargoNet AS Søknadsfrist 13.04 Industrimekaniker - Mantena AS Marienborg, Bli medTeam i et selskapFelles som er med på å forme samfunnet vi lever i. Som driver i nært samarbeid med mennesker og miljø. Et arbeidsmiljø Søknadsfrist 15.04 som preges av engasjement, og mange ganger idealisme. En arbeidsplass som påvirker tusenvis av mennesker. En jobb der enorme investeringer og lange perspektiver minner oss på at det vi SAP AM HCM konsulent til Senter for Konsernsystemer Norges største transportkonsern: 12000 ansatte, totalt 11 mrd i omsetning gjør i dag, også skal komme andre generasjoner til gode. Søknadsfrist 10.04

SAP BASIS konsulent til Senter for Konsernsystemer Søknadsfrist 10.04

Produksjonsingeniør - Mantena AS Marienborg, Teknisk søknadsfrist 30.03 Rådgiver (Vikariat) - NSB Riks / Catering Søknadsfrist 30.03

Stena Line og NSB har inngått samarbeidsavtaler for kunder og ansatte.

Avdelingsleder lokomotivfører- og simulatoropplæring - NSB Kompetansesenter Søknadsfrist 15.04 Leder for nytt kundesenter - CargoNet AS Søknadsfrist 13.04 Industrimekaniker - Mantena AS Marienborg, Team Felles Søknadsfrist 15.04 SAP AM HCM konsulent til Senter for Konsernsystemer Søknadsfrist 10.04 SAP BASIS konsulent til Senter for Konsernsystemer Søknadsfrist 10.04 For å lese mer om stillingene se www.nsb.no/karierre

VINGEHJULET / 3 - 2012

NJF har oppnevnt Ronald Lerøen som nytt hovedverneombud

Billig hos Stena Line

Fagarbeidere - Mantena AS, Lodalen Søknadsfrist 02.04

26

Nytt hovedverneombud Han overtar ansvaret for NSB Riks, NSB Øst og NSB Trafikk etter René de Vries. Ronald har hatt forskjellige stillinger i NSB siden 1973. Ronald kommer nå fra stilling som konduktør i Bergen og har i tillegg hatt oppgaver bl.a. som instruktør på NSB Kompetansesenter og for materiellopplæring. Ronald blir hovedverneombud for all konduktør- service- og administrativ/ledende personale i NSB Riks, Øst og NSB Trafikk. Epost: Hvo-kond-service@nsb.no Telefon: 91666356, Da-bygget, 7. etasje, 0048 Oslo, T. 23620836.

Herved gir vi deg vårt viktigste oppdrag...

Vi tilbyr interessante, varierte og utviklende oppgaver i et miljø med fokus på mennesker. Vekket dette din interesse? Se fullstendig utlysningstekst og søk på stillingen på www.nsb.no/karriere.

- Så lenge oppslutningen har økt fra det ene året til det neste, er det ingen grunn til å gi seg med disse gåturene, som fungerer godt for å motivere til økt fysisk aktivitet for store grupper av de ansatte, sier fagsjef arbeidsmiljø og helse Ørn Terje Foss. Han vil i år utfordre dem som ikke synes en spasertur er tøft nok. - Men det viktigste målet er fortsatt å få laget til å klare gjennomsnittet med 10 000 skritt per dag på hele turen. I 2011 var drøyt 1 100 deltagere fra hele NSB-konsernet med, og det ville vært flott om enda flere tok del i konkurransen i år, sier Foss. Alle har fått brosjyre i posten og der er det en registreringskode. Gå på nett og skriv www.dytt.no/reg og skriv inn startkoden.

nsb.no

Er du kunde hos Stena Line får du rabatt hos NSB, og er du kunde hos NSB får du rabatt hos Stena Line. NSB-ansatte får 75 prosent rabatt pluss bil, og ordinære priser på lugarer. Du får også MiniCruise for 75 kroner fra søndag – torsdag og 175 kroner fra torsdag – søndag. Stena Lines ansatte får 20 prosent rabatt ved reise hos NSB, og årsbillett ved forretningsreise. NSBs kunder får 75 prosent rabatt på reisen Oslo – Fredrikshavn – Oslo ved å vise frem togbilletten. Stena Lines kunder får 20 prosent rabatt hos NSB ved å vise frem gyldig engangsrabattbevis. Ta kontakt med Synnøve Nordby, synnoveN@nsb.no for bestilling dersom du ønsker deg en tur med Stena Line.


Bruk stemmeretten ved styrevalgene I april og mai kan du avgjøre hvem av de ansatte som skal sitte i NSBs forskjellige styrer. På denne måten kan du være med å forme din og hele NSBs fremtid.

Annet hvert år velges representanter fra de ansatte til konsernstyret i NSB. I mai kan du delta i dette valget. Dette er sittende styre i NSB-konsernet. Fra venstre: Tore Heldrup Rasmussen, Øystein Aslaksen (ansattrepresentant), Audun Sør-Reime (ansattrepresentant), Bjarne Borgersen, Tuva Barnholt, Ingeborg Moen Borgerud (styreleder), Jan Audun Strand (ansattrepresentant) og Erlend Helle.

Funksjonstiden for ansattes representanter i konsernstyret og styrene i datterselskaper utløper i 2012, og det er nytt valg i mai. • Forslag til kandidater må være innkommet valgstyrene innen 24. april kl 08.00. • Dato for valget er 15. mai. Det betyr at din stemmeseddel må være valgstyret i hende innen denne dato. • Innen 8. mai vil hver enkelt ha mottatt informasjon og stemmemateriell hjem i posten. Valgdag Innen 15. mai 2012 skal det velges tre styremedlemmer samt varamedlemmer til styret i NSB AS (konsernstyret) av og blant de ansatte i NSB-konsernet. Valgdag er bestemt til 15. mai. Det skal samtidig velges medlemmer og varamedlemmer til styrene i CargoNet A/S, Mantena AS, MiTrans AS, Nettbuss AS, NSB Trafikkservice AS, Arrive AS og NSB Gjøvikbanen AS. Til styret i NSB AS og datterselskaper skal valgene foregå som forholdstallsvalg (listevalg). Ved valg til konsernstyret utgjør alle selskaper og enheter som inngår i NSB-konsernet en valgkrets.Ved valg til datterselskapenes styrer er det enkelte datterselskap eventuelt med tilhørende datterselskaper en valgkrets. Hvem kan jeg spørre? Er det noe du lurer på kan du ta kontakt med valgstyret i ditt selskap.Valgstyrene har totalansvaret for avvikling av sine styrevalg. Dette er valgstyrene: NSB AS (konsernet): Siri Drengsrud, Kjell Næss, Eirik Larsson, Rune Naustdal, Lillian Jære Teigen. CargoNet AS: Marianne Snellingen, Eirik Larsson, Anne Kristin Henden, Bjarne Wist. Mantena AS: Tone Sande, Heidi Romberg Marthinsen, Kjell Næss. Arrive AS: Margareth Nordby-Kringli,Vidar Flåm, Espen Myhre. MiTrans AS: Ole Morten Wiger, Nils Bull, Svein Ragnar Semb. NSB Trafikkservice: Steinar Hansen, Wenche Bye, Kai Kristiansen.

Nettbuss AS: Line Arnessen, Øystein Tyssen, Terje Michelsen, Jan Audun Strand. NSB Gjøvikbanen AS: Emil Eike, Bjørn Lindheim, Halvard Raanaa, Børre Andersen, Lise Brekka. Hvem har stemmerett? Alle som på valgdagen er ansatt i selskapet har stemmerett. Det er liste over alle stemmeberettigede. Dersom du er i tvil om du står på listen over stemmeberettigede, kan du henvende deg slik: Ansatte i NSB AS/NSB Gjøvikbanen AS henvender seg til: Svein-Tore Kristiansen – tlf 908 55 959. Ansatte i CargoNet henvender seg til: Marianne Snellingen – tlf 924 84 430. Ansatte i Mantena AS henvender seg til: Ragnhild Høgstad – tlf 916 54 601. Ansatte i MiTrans henvender seg til: Ole Morten Wiger – tlf 952 65 220. Ansatte i Nettbuss AS og selskap eiet direkte eller indirekte av Nettbuss AS kan henvende seg til personalavdelingen i det selskapet de er ansatt i. Ansatt i NSB Trafikkservice AS kan henvende seg til: Steinar Hansen – tlf 916 72 347. Ansatte i Arrive AS kan henvende seg til: Espen Myhre - tlf 917 16 464. Avstemningen Avstemningen vil foregå per postforsendelse. Stemmesedler og konvolutter vil bli sendt ut i uke 17/18 til de enkeltes privatadresser som er registrert i lønnssystemet. Har du ikke mottatt informasjon om valget til din privatadresse, sjekk at du har riktig adresse i NSBs adresseregister. NB! Din stemmeseddel må sendes så tidlig at den er valgstyret i hende på valgdagen 15. mai. For ansatte i datterselskapene vil utsendelsen av valgmateriell også inneholde stemmesedler for valg til styret i eget selskap.

VINGEHJULET / 3 - 2012

27


B

Returadresse: NSB, 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb Navn: Cecilie Krohn Stilling: Eiendomssjef Alder: 42 år Status: Gift Tvillinger (13)

Resultatorientert Hun jubler når kontrakter signeres, og løper til hun kjenner blodsmaken i munnen på tennisbanen. Eiendomssjef Cecilie Krohn i Rom Eiendom jager resultatene. Tekst og foto: kenneth kvalvik

Blå himmel, men kald og sur vind preger Drammen stasjon. Det enser ikke Cecilie Krohn. Hun har nemlig undertegnet kontrakt med aller siste leietaker til den nye stasjonsbygningen. Om ikke lenge er både kaffebar og dagligvareforretning på plass. – Drammen stasjon er nå hjertebarnet. Dette har jeg og mange andre jobbet med i flere år, og nå har vi endelig fått alt på plass, sier Cecilie Krohn. Hun har ansvar for å forvalte NSBs eiendommer langs toglinja fra Skøyen mot Sandvika, Asker og Drammen og langs Vestfoldsbanen til Larvik. Og oppgaven tar hun ikke lett på. – Det er viktig at vi greier å skape levende stasjoner som gir en god opplevelse til de reisende. Og ikke minst forvalter vi store økonomiske verdier på vegne av NSB-konsernet, sier Krohn. Det betyr blant annet at en ikke alltid velger den leietakeren som

gir størst inntekter på kort sikt, men at man ser på helheten for hele stasjonsområdet, forteller hun. Men å drive med eiendom skal ikke bare være penger og alvor. – Det skal være gøy også. Og det er et skikkelig kick å lande nye avtaler og fylle opp tomme lokaler, sier hun. Kick får hun også på fritiden. To dager i uka er hellige – da løper hun etter tennisballer til hun har blodsmak i munnen. – Jeg har nok litt konkurranseinstinkt, sier hun kledelig beskjedent, men legger til at hun er glad for at motspilleren er lege når hun har løpt litt mer enn kondisjonen tilsier. I tillegg svinger hun seg til jazzballett en gang i uka, innimellom jobb, hus og barn. – Men det er jo deilig når helgen kommer og roen senker seg, og en kan sette seg ned med venner, god mat og et glass vin, legger hun til.

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

28

VINGEHJULET / 3 - 2012

Vingehjulet 3 - 2012  

I denne utgaven finner du kommentarer til NTP. Du kan også lese om god punktlighet på togene i vinter.

Advertisement