Issuu on Google+

VILLREINEN 1995 For å løfte problematikken omkring bevaring av villreinens leveområder på et hpyere plan, kan en sjå på følgende punkter:

l.

Manglende planverk. I de fleste villreinområder mangler det fortsatt fjellbruksplaner der hele forvaltningsområdet blir sett under ett. Kommunene har laget sine egne arealdeler til kommuneplanen, som kan være forskjellig fra kommune til kommune. I denne saken mangla kommunen godkjent arealplan og kunne dermed ikke styres av et overordna lovverk.

2. Innenfor hvert villreinområde må kommunene og fylkene, med

innspill fra alle interessegrupper, lage en fjellbruksplan (fylkesdelplan), der det fremgår hvilken området, må sikres livsvilkår. Funn

av

fangstanlegg, samt forskning, viser at reinen inntok området for 8-10.000 åLr siden, og bare avbrutt med noen tiår med tamreindrift, har reinen fått vandre fritt i dette praktfulle fjellområdet. Villreinutvalget for Ottadalen ber derfor om at AST og dens medlemmer tar hensyn til

villreinen når turer og ruter planlegges

!

Villreinutvalget såg seg også nødt til å protestere til Norddal

kommune for landingstillatelse med helikopter som var gitt i kalvingstida, medio rnar 19941 Stengt hytte For å dempe forstyrrelsene for reinen, har AST inngått avtale med Villreinutvalget at hytta skal være stengt i tidsrommet 20/4-31/5. I avtaleutkastet stårr det at hytta skal være fysisk stengt med annen lås enn DNT-standardlås og Villreinutvalgets folk skal være ansvarlig for stenging.

Hva har saken lært oss? Framkjgringa ay Viksvatn-hytta (Danskehytta) og saksbehandlinga av en såpass sterk "inngrepssak" i en viltarts leveområde, kan en ikke kalle for seriøs behandling, og konsekvensene lot heller ikke vente på seg; tunge protester. En slik sak avstedkommer mistro til personer, kommuner, fylker og organisasjoner, og

lit og hold. 16

vil

være grobunn for mistilvanskelige samarbeidsfor-

plass de enkelte interesser skal ha. For villreinens del er det ikke ett både og, men enten eller!

3. Arealforvaltningsplanen må inn i forvaltningsplanen for hvert villreinområde og dermed ligge til grunn for alle elementa som skal inn i denne planen. Kommunenes planer må være bindende i forvaltningsplanen. 4. Lykkes det ikke å utarbeide noen felles fiellplan omfatta av hvert

villreinområde, må villreinnemndene, som har medlemmer fra hver kommune, mere aktivt med

i leveområdeforvaltninga. Villreinnemndas medlemmer må til stadighet være orientert om inngrepssaker som dukker opp i den enkelte kommune og derigjennom komme inn i h@ringsbildet så

tidlig som mulig.

5. Kommunale og fylkeskommunale saksbehandlere på inngrepssaker, må skoleres på viltbiologiske temaer.

6. Villreinen må profileres som et kulturelement i den norske fauna og at landet vårt har et internasjonalt ansvar til å ta vare på arten.

Bladet Villreinen har tatt

nens leveområder!

AV ODDMUND STØYLEN

Jaktoppsyn med begrensa politimyndigheit har fungert i Førde{el-

la Villreinområde i to år. Søknad om slik politimyndigheit har Villreinnemnda sendt politimeisteren etter at grunneigarutvalget gjorde vedtak om slikt oppsyn. Grunnen til vedtak om oppsyn var vel i nokon mon ryktene om uregelmessigheit under jakta som kom til villreinnemnda. Men også grunneigarutvalget sitt ynskje om å fplgje med reinsdyrstamma betre både før og etter jakt. Villreinnemnda skal og f6re tilsyn med at det fBreligg ei tilfredstillande oppsynsordning.

Det vart i

grunneigarutvalget

gått inn for at oppsynsmennene skulle koma frå Jølster kommune eitt ar, Gloppen kommune neste å:r og så vidare. Dette hadde både lensmann og politimeister innvendingar mot, eitt år var lite for ein oppsynsmann.

Oppsynsmennene har fått utdelt ei oppsynsmappe med dei ngdvendige lover og forskrifter. Dei har vore innkalla til den lokale lensmannen for instruks når det gjeld begrensa politimyndigheit. Dei har og hatt tilbod om kurs som Villreinrådet og DN har stått for. F6rebels har dei ikkje kunna delta der. Det Økonomiske har kome noko i etterkant og det er ikkje så svært med midlar grunneigarlaget her rår over. Men det vil vere høve til å nytte av tilskot til Villreintiltak som fylkesmannen gjev tilsegn om.

Men å bruke kroner femhundre pr. felt rein til oppsyn vil det nok verte stilt spgrsmål om. I det heile kan det gå vel mykje til å administrere i eit lite villreinområde som vårt, men det er viktig at her lokalt er personar med inngåande kjennskap til området, flokken og jakta. Oppsynsrapportane syner og at

ein del jegerar tek noko lett lover og forskrifter. Kan det

på ha

med at risikoen for kontroll her har vore liten? Eller er jakttradisjonen med

om saken, fordi den er av prinsipiell karakter, også under andre former av inngrep i villreisåpass mye

JAKTOPPSYN I VILIREIN. ONANÅNFT FØRSEFJELTA

her av så ny dato at det kan ha noko for seg med opplæring/oppdatering fgr jakta. Ei samling av jegerane før dei skal til fiells?


Villreinen 1995 side 16