Issuu on Google+

VILLREINEN 1994

.i':.,..'

'.:

." :; .,. *I i'E,i . 0.-" : ,:"'l :o ", j :,' ": :l i, : ;.,,:'j", T. f : ".. :

:' j

$ $***x x.x$:s $x # vå $ås:.q*t $'i q-i$]xg.å*:$r: AV JON J. MELI

Dette er tittelen på rapport nr. 3-93 fra miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Sør-Tføndelag. Rapporten er skrevet av Jon Ove Scheie ved miljøvernavdelinga. Han har lokalt vært bistått av tidligere leder i villreinutvalget, John Oddleif Bakken. Rapporten, som er et tiltalende

produkt på godt oYer 50 sider, er en statusrapport over villreinområdet Knutshø i del I og i del II, spesielt om inngrep og forstyrrelser.

1993) viser 28Vo kalv, 317o simfe, I I/2 og2 l/2 år og 1O7o bukk 3 l/2 år og eldre. I villreinområdets ytterkant mot Alvdal og Tynset går det en liten "skogsreinstamme" som blir forvalta uavhengig av fjellreinen i Knuts257o buhk

hø.

Rapporten har kartoppslag som viser reinens områdebruk og dette forteller at veifarende etter F.-6 fra Hjerkinn og nordover til Åmotsdalsutl6pet, burde ha muligheter til å sjå vinterreinen!

Nøkkelområder

for reinen

også beskrevet, uten at de

vil

Dagens villreinstamme kommer

fra

SnØheua, men også Rondane har "avgitt" rein til Knutshøområdet, som haddejaktåpning

i

1960.

Knutshøområdet har i dag en vinterstamme på ca. 1100 dyr, men driftsplanen sier det er 6nskelig å komme opp

i

Strukturen

1500.

i

stammen (etter iakt

behandlet enkeltvis, sak for sak i den enkelte kommune. For å få en fornuftig og langsiktig forvaltning av villreinområdet og villreinstammen må vi gå bort fra å se de enkelte inngrep isolert. Det er summen av de enkelte og tilsynelatende uskyldige inngrepene som påvir-

er

ker villreinbestanden. Vi må ved be-handling av nye reguleringssaker vurdere hva som er av ulike inngrep i området fra før. Vi må se på funksjonene til inngrepet og vurdere hvilken effekt dette kan ha oå områdene rundt. itillegg til de

las her. Grunneierorganiseringa i Knutshø er fordelt på 26 jaktvald med Oppdal bygdealmenning og Folldal statsalmenning som de

fysiske arealkravene.

I

at det er blant det

rapporten fremgår det

tette veinettet

i Knutshø

mest alvorlige enkeltinngrepet sett ifra villreinens synspunkt. Illustrativt kommer dette fram ved kartet med inntegna reier. som fglger rapporten. I tur og orden tar rapporten opp de ulike og konkrete inngrepskategorier i hver enkelt

dal (Hedmark) og

Svartedauden.

og industri og forurensing. Rapporten sier noe meget viktig: - Tradisjonelt blir inngrepssaker

gjen-

Villreinområdet KnutshØ - del I Rapporten forteller bl.a.: Villreinområdet ligger i kommunene Dovre (Oppland), Folldal, Tynset og AlvRennebu og Oppdal (Sgr-Trgndelag), og dekker et bruksareale for reinen på ca. 1800 km'. inkludert ca 100 km'terreng i Tynset og Alvdal hvor en liten stamme "skogsrein" holder til. Høyeste fjellet i området er Søndre Knutshg (inn for Kongsvold) med 1690 m.o.h. Det er spesielt rik flora rundt Knutshøene. Fra beiteundersøkelser foretatt i 1986 viser det at 4OVo av totalarealet er ubeita lavsamfunn (meget høyI i landsmålestokk). Klimaet viser innlandsklima og dermed lite ising over vinterbeitene. I området ligger mange dyregraver/fangst-anlegg fra 5-6000 år f.Kr. og som var i bruk fram til

inngrep i området: Veier-motorferdsel i utmark-hytter-turistanleggfriluftsliv-landbruk-kraftutby g ging

kommune. Rapporten

avsluttes

med ei oppsummering:

-

Statusgjennomgangen viser at

Knutshø forlsatt er et bra område for villreinen, og at området så langt har

dominerende rettighetshavere. Jaktvalda er inntegna på et kart i målestokk 1:175 000 som Villrein-

utvalget tidligere har gitt ut. men

som nå er vedlagt rapporten. (Meget godr tiltak).

Den gjennomsnittlige tildelingskvota de 10 siste fua (1984-1993\ har vært 677 dyr og fellingsprosenten over de samme lO åra. 527o. (Dette er forpvrig også den gjennomsnittlige fellingsprosent for hele landet

i

1993).

Inngrep og forstyrrelser i KnutshØ villreinområde - del II Rapporten konkretiserer fplgende

sluppet forholdsvis billig fra mange av de inngrep som truer andre villreinstammer. Men presset på utmarka og utmarksresursene er pkende. Skal

villreinen ha en framtid må både myndigheter, rettighetshavere og andre brukergrupper ta ansvar. og i flere sammenhenger endre holdninger. A bevare en livskraftig villreinstamme og fylle dens naturlige behov gå på bekostning av en del annen resursutnytting i fjellet. Det koster, men vi har ikke råd til å la være! Rapporten, som er f,ykt i 1000

vil

eks., gir mye god informasjon om villreinen og Knutshøområdet og burde være "skolepensum" for alle som bruker Knutshøområdet!

89


Villreinen 1994 s 89