Page 1

VILLREINEN 1994

Jaktko fia betales etter vekt TEKST OG FOTO JON J. MELI

Innenfor elgforvaltninga har det

i mange år vært et anerkjent prinsipp å ha en betalingsform etter vekta på det felte dyret. Praktisering og priser har vært så vidt forskjellige, så vi skal

ikke ta disse opp her. Oppgiørsforma for et villreinjaktkort har i det vesentlige vært stykkpris pr. kort - alt etter hvilket dyr en har kjøpt kort for. Men det har vært noen rettighetshavere som også innafor villreinjakta har hatt en oppgiørsform etter vekta på det felte dyret. Nå har det første fiellstyret i Norge tatt i bruk denne betalingsformen og utvikla den i retning av å skrenke inn jegernes selektering av de store dyra innafor villreinstammen! Kvikne fjellstyre (Forelhogna Villreinområde) I f9% gikk Kvikne fiellstyre (Tynset kommune - Hedmark) over på veiing av de felte dyra under reinsjakta og betaling etter en kg-pris. De la inn et to-prissystem med en pris opp til middelvekt innenfor de enkelte dyrekategorier og dobbel pris over middelvekt.

Etter grundig forarbeid av fjelloppsyn Kåre Guldvik, (fiellstyrets sekretær) og daværende leder av

fiellstyret, Bjgrg Grgtli Livden, må en si at Kvikne fjellstyre fatta et banebrytende vedtak med å honorere jegerne når de dreide avskytinga

fra de store dyra til de mindre på den enkelte korttype, samtidig som jegerne betaler eksakt for den verdi han tar ut av stammen når det gjel-

Kvikne fjellstyre var klar over denne utviklinga og de ville gjerne være seg sitt ansvar bevisst i forvaltninga av Forelhognastammen og ta ansvar for en endring av forholdene. Forelhognastammen har over lengere tid vist en nedgang av middelvektene og rettighetshaverne er over mange år blitt invitert til å finne avskytingsformer som skjermer de store dyra, enten på korttyper eller ved bruk av ulike prissystemer og veiing av dyra. Kvikne fjellstyre har forstått forvaltningsmyndighetene dit hen, at oppmerksomheten må rettes mot jegernes seleksjon under reinsjakta og at stykkprissystemet er på vei ut av all hjorteviltforvaltning.

Fjelloppsyn Kåre Guldvik

i

Kvikne har

vært en drivende kraft for å få oppgjørsform etter vektprinsippet for villreiniaktkortet. Spesielt positivt er det at Kvikne fjellstyre har lagt seg på ei to-deling av

prisen; mindre betaling under middelvekt og høyere over middelvekt.

Praktiseringa i Kvikne Kvikne fjellstyre etablerte to veiestasjoner, en ved hver utfartsvei fra fiellet. På veiestasjonene vart alle slakta listeført og danna grunnlaget for sluttoppggr. Ptt forhånd, ved henting av jaktkortet, hadde jegeren

tallene

i

parentes som

er 1993-vek-

tene).

Mest nØdvendig er det å få simlemiddelvekta til Kvikne ned.

Erfaringer Kvikne fjellstyre har på grunnlag av ett års bruk av denne betalingsformen, høsta noen erfaringer. Stort

betalt en grunnpris som skulle være

en jaktkortpris hvis jegeren ikke fikk tak i dyret. Ved felling av dyr, ville grunnprisen bli trekt fra mot

sett har nyordninga fungert bra, men

det har vært enkelte tilfeller med tvil. I veieinstruksen står det at alle dyr skal veies under kontrollerte forhold og dyrene skal presenteres dyr. for veiing i hel eller grovpartert Her er tallene som vart brukt: Eks: Jaktkortpris opp til mid- 5 kg overvekt Middel Eksakte Pris f'ør Gr.pris delvekt 20 kr/kg 40 kr/kg vekter middelv. nyordn. nyordn.

den eksakte prisen etter vekt (godskrevet), men likevel ville grunnprisen bli minsteprisen en jeger måtte betale, sjøl om han felte et riktig lite

bukk bukk Simle Kalv Stor

95

(e 1 .7)

Liten

55 45

(51.7) (38.8) (2s.8)

25

I

360

1000

960

750 600 400

860

600

1900 I 100

900 s00

2100 1 300 1

100

700

der kjøtt!

Innafor villreinforvaltninga praktiseres det mange ulike kofttyper,

Vi ser Kvikne fjellstyre har stipulert

som

ei "romslig" middelvekt, dette spesi-

kropp (uten utbeining) og med tilhgrende ryggfett.

nen. Men de fleste steder praktiseres

elt med tanke på at det var ei helt ny ordning, og en måtte få jegerne til å "gli" inn i systemet uten at det skul-

grunnlag for et sluttoppgjør. men også for en korekt statistikk.

le merkes alt for mye på pengepungen. Etterhvert vil nok middelvektene bli justert ned mot det de

skåret bort skuddskadet kjøtt og i

til en viss grad regulerer uttaket av kjønn og alder/stgrrelse av reidet stykkpris pr. dyr, kanskje også en hgy stykkpris på kortet, og da gnsker jegeren å få igjen mest mulig for det han har betalt og tar det største dyret innafor hver korttype! 58

virkelig er i Forelhognaområdet

(se

Vekta skal ikke bare

danne

Det var enkelte jegere som hadde

noen tilfeller kunne dette bli vel mye! Dessuten hadde jegeren lett


VILLREINEN 1994

Jakta i Forelhogna Villreinområde i 1993 for å skjære bort spekklaget på ryggen.

Det er behov for å gjennomgå med veiepersonellet endel om hvor-

dan en dyreskrott ser ut og hvilke deler som hØrer til en skrott. Et parteringsskjema vil være aktuelt.

samles oppsynet hvert år

I kommentarene fra oppsynet ser vi at flere jegere mot slutten av jakta har for lett for å avlive storbukk som de tror er skadd, men som i realiteten har endret atferd i forbindelse med brunsten og som kan ha vært i kamp med andre bukker. Fortsatt er det endel uregelmessigheter med bruken av kontrollkortene. Flere jegere er ikke klar over utskjæringsplikten, kortene er mangelfullt utfylt av rettighetshaver med bl.a. manglende underskrift av både rettighetshaver og

summeringsm@te

jeger.

Forelhogna Villreinområde med sine f.176,493 da villreinareal, hadde i 1993 ei kvote på 800 dyr og felte 692): 86,57o, som er landets hgyeste fra et av de større villreinområdene. Oppsynskorpset her besto av 16

mann og de utførte 88 oppsynsdaOppgjørsmetoden etter vekt kre-

ver mere arbeide, det var

mange

som var seine med å sende sluttoppgjør og det synes ngdvendig å kreve gebyr ved purringer på restbeta-

linga.

Kvikne fjellstyre har allerede til arets jakt lagt inn noen nye rutiner

med bakgrunn i erfaringene som er høsta. På sikt håper vi prissystemet kan bli med å skjerme om de store

ger, det samme som året før.

Oppsynsfolka deltok på ei oppsynssamling fgr jakta, der flere av områdets lensmannskontorer også

var

representert. Etter jaktslutt

til et opperfaringene fra årets jakt blir diskutert og hva som kan giøres bedre til kommen-

der

de år.

De gode overgangsavtalene i Forelhogna synes å ha influert med mindre stress for jegerne. og jeger-

ne opptrer mer i pakt med

god

dyra i villreinområdet og dempe jegernes lyst og økonomiske evne til å ta ut de fine produksjonsdyra.

jegeroppfprsel. Enda er det noen jegere som tar etters6ksplikten alt

Samtidig også en mer reell jaktkostnad for jegeren, idet han betaler

dyra med perfekte skudd er et tyde-

eksakt

for det antall kg. kjøtt

henter ut fra fjellet

for lett, de fire gjenfunne

lig bevis for et alt for dårlig etterNytt av året var at søk!

han

de tilstØtende lensmannskontorer bidro med inntil to oppsynsdager

.

Vingelen Utmarkslag har i ca. 15 år hatt oppgjørsform på villreinjaktkortet etter vekta på det felte dyret. Her har kontrolløren Torger Nordstad tilv. fått litjbukken til Knut Trcan på vekta og den har stoppa på 46 kg, ser vi.

d6de

Sammendragsrapporten

hver innenfor sine områder. Sambandet innenfor Forelhognaområdet er nærmest fullt utbygd

forteller:

med VHFstasjonen IC-H16T (luk-

Fra

sammendragsrapporten som

K. Skogåstr@ har sammenfatta, leser vi at det er registrert 18 skadeskutte dyr, en oppsynsleder Jon

ket system) og med en

repeater

plasserl på toppen av Forelhogna.

skadeskytingsprosent på 2.6 og en i forhold til 1992 med

nedgang 0.57o.

På grunnlag av oppsynets rapporter er 7 forhold anmeldt;

2 manglet nødvendige papirer,

I

4

med meldeplikt på skadet oyr, og for feilskutte dyr.

301 jegere har blitt kontrollert som er en dekningsprosent på 38.

Kjent skiskytteriente, Eli Kristiansen, Trysil, på sin første reinsjakt. Litj-bukken fra Forelhogna-turen i 1993 var en ny opplevelse for Elin! FOTO JON J. MELI

59


Villreinen 1994 s 58 59  
Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you