Page 1

VILLREINEN 1993

Overvåkingsprogram for villreinstammer. Arsrapport 1992 o

AV PER JORDHØY OG TERJE SKOGIAND (NINA) Tabell 1. Oversikt over kalvetilvekst i de ulike områder.

Område Forelhogna Rondane Nord Rondane

Midt

Knutshø Snøhetta SnØhetta Vest

Setesdal Ryf.

Hardangervidda Svalbard

"

Af

13 5 | 4 7 I 36 10 t72

Dgde dyr

Tot Gf

SU

1975 152 997 2028 406 932

K

B

62',7

351

416

680

604 604 398 206 1254 3t4 793 407 1361 194 89r 448 tz"t 127 79 48 2818 78 1956 738 2323 174 1709 606 439 2,5 220* 116 32

6)q 446

+ )l + ?R

51,8

+10,4

54

5t ?

22

5n1 6nR 77'7 15s <'', '7

124 8

r03

+ ?R + )'7 + R5 + 1R + ro6 -t 1 ^

*38aring/l00simler. Af=Antallflokker,Tot=Totaltantalldyriberegningsgrunnlaget,Gf= Gjennomsnittlig flokkstgrrelse, SU= Simler-ungdyr, K= Kalv, B= Bukk, K./S +SF= Antall kalv/100 simler-ungdyr +957o's varians.

GJENNOMFØRING OG KOMMENTARER Terje Skogland, bakerst, har i mange år hatt ansvaret for bestandsoversiktene i Norske villreinbestander,

I

strukturtellinga, sept./okt. kan

en

enkelte ganger oppleve fjellet i en enestående fargeprakt. Her fra ei slik telling i Forelhognafjella i 1987. Fotograf Johan Brun konsentrerer seg om å fange røslyngen inn i fotolista. FOTO: JON J. MELI

Det ble i

perioden

L5.06-

5.07.1992 gjennomfgrt flyfotografering og bakketelling (Svalbard) i villreinområder som inngår i overvåkingsprogrammet for villreinstammer, for å få den årlige oversikt over kalvetilvekst

Forelhogna Flyver: Erik Haugseggen, R6ros. ObservatØr/fotograf:

Jon J. Meli,

Os og Per Jordhøy, NINA.

Flokkene ble funnet inne i de sentrale delene av området ved Grgntjgnnene. Fotograferingen ble gjennomfgrt uten problemer av noen art, under optimale vær- og lysforhold. I likhet med foregående års kalvetelling, gikk dyra spredt i en del småflokker. Innslag av voksen bukk forekom i 10 av 11 fostringsflokker og utgjorde ca. lSVo av totalt antall fotograferte dyr. Antall kalv/100 simler-ungdyr ligger rundt samme nivå som de siste åra og topper tilvekststatistikken i de undersøkte områder, 1992.

m.m. Rondane Sørområdet Flyger: Jim Larsen, TrPnderfly. Observatør/fotograf: Hans Bondal,

Sollia og Per Jordhøy, NINA. (Samme mannskap i de Bvrige

Rondaneområdene).

Her ble det ikke funnet dyr tross intensivt søk rundt de tradisjonelle vårbeiteområdene. Det antas at dyra sto nede i skogområdene rnot Storelvdal. 86

Rondane Midtområde

Det ble funnet I flokk ved Stulshpgdene på Ringebufjellet. Kalvetilveksten ligger lavere enn i fjor (51.8 mot 59.3 i 1991 ) .

Rondane Nordområde

Som i fjor på tilsvarende telling, ble dyra funnet i områdene mellom

E-6 over Dovre og

Grimsdalen

(Halfarhø-Storhø). Kalvetillveksten ligger langt lavere enn foregående år da den var på 64 kalv/100 sim-

ler-ungdyr. 2 store flokl<er med overveiende voksenbukk utgjorde l/3 av alle registrerte dyr. Dette ligner fjorårets mønster, men bukkeinnslaget er betraktelig større. KnutshØ

Flyger: Jim Larsen,

TrBnderfly. Landa Jordhpy, NINA. (Samme

ObservatØr/fotograf:

Arild

og Per mannskap i Snphettaområdene). Alle fostringsflokkene ble funnet i traktene ved Leirtjønnkollen og fotografert under tilnærmet optima-

le forhold. 54 voksne bukker ble funnet i flokkene. Kalvetilveksten ligger betydelig lavere enn i fjor (64.2) og er i år på samme nivå som i 1990 på rundt 50 kalv/100 simler-ungdyr.


VILLREINEN 1993 SnØhetta

Flokkene ble funnet mellom Åmotsdalen og Drivdalen, hvor dyra har hatt hatt for vane å stå på denne tiden de siste åra. Hovedtyngden ble funnet i traktene ved T6nnglupen. Flokkene var i år flere

og mindre enn tidligere, og det knytter seg en viss usikkerhet til hvor stor del av fostringsflokkene som er med i dette materialet. Materialet er likevel med stor sikkerhet representativt. Ut i fra den låge kalvetilveksten i fior og forfjor var det forventet en h6gre kalveandel i år fordi det var færre unge f6rstegangsfBdende

simler.

Kalvetilveksten i 1992 er den h6yeste som er registrert siden 1982.

Dyra i Snøhetta Vestområde ble funnet vest for Aursjødammen i Stordalstraktene. Antall registrerte fostringsdyr er betydelig hgyere enn foregående år og kalvetilveksten er i likhet med Østområdet den h@yeste som er registrert på l0 år. Sete

s

dal/ Ryfy lk e h e i e n e

Flyger: Helikopterteneste, Kinsarvik. Fotograf/observatør: Terje Skogland, NINA og Jon Haugen, Oppsynet. En stor del av bestanden ble funnet og fotografert. Det ble benyttet

helikopter under tellingen, og det var svært gode vaerforhold under tellingen. Kalvetilveksten ligger betydelig h|yere enn foregående år. Hardangemiddø Flyger: Helikopterteneste, Kinsar-

vik. Fotograf/obseNatør: Terje Skogland, NINA Tellingen ble

gjennomfgrt under gode forhold med helikopter. Hovedtyngden av reinen stod i området ValldalenMidda]en. Det var svært lite kalv i forhold til i fjor i flokkene.

Fra Snøhetiaområdet mot Lesiøen, Lesiødelet og

Skrymtan.

FOTo PER JoRDHØY

i følgende områder: Snøhetta, Knutshø,

ledelse av Tere Skogland, NINA. De 3 påf4lgende dager ble tellingene utført av Per Jordhøy, NINA. Vi dro via Gardsenden inn til

Hardangervidda og Setesdal-Ryfylke i september/oktober. I Rondaneregionen ble det giennomf6rt telling på vinteren i mars. Årsaken til dette er det vedvarende problemet med at reinen i Rondane sør går i

Grøndalen sammen med Terje Skogland og kursdeltagerne hvor den praktiske delen av metodikkurset i strukturtelling skulle foregå. Fant her ca. 600 dyr som beveget seg i retning Mjogsj@dalen. Dyrene

skogen under brunsten om høsten.

gikk relativt spredt og med unntak av en regn/sluddbyge foregikk opptellingen under gunstige forhold. Kursdeltagerne fikk her god anledning til å 6ve seg på selve opptel-

STRUKTURTELLINGER Tellinger ble gjennomført

GJENNOMFØRING OG KOMMENTARER

lingen. Snøhettø.

Det ble i tiden 26.09 - 29.09 foretatt strukturtelling av villrein i Snøhetta Østområde. Den 26.9 inngikk tellingen som den praktiske delen

av et kurs i tellemetodikk Kveldsstemning i Rondane.

under

Den 27.9 dro Per Jordh6y inn Skamsdalen sammen med Helge

Hole og fant først en flokk ved Kjelsungbandet. Denne gikk spredt og rolig i østlig retning og kunne telles opp under særdeles gunstige FOTO PER JORDHØY

ard ( Re indale n- område t) Tellemannskap: G6sta Hansson og Per JordhPy, NINA. Tellingen foregikk her som bakketelling. Svært få døde dyr ble registrert i forhold til i 1991, hvilket delvis er forårsaket av gunstige forhold gjennom vinteren 199I/92. Kalvetilveksten var svært h6y i forhold til foregående tu

Sv alb

87


VILLREINEN 1993 Hardangemiddø

I perioden l.10-4.10.92 ble det

gjennomfgrt strukturtelling på Hardangervidda. Deltakere var Terje Skogland, NINA, Magne Hallanger, Knut Solaas og Helge Bitustpyl

fra Oppsynet. Hovedtyngden av dyra stod i området BjØrnavatnetLåven-Hansbu. Det ble i alt opptalt 70 flokker under ideelle vær og fpreforhold med vedvarende pent, stille vær. Den store tilveksten de siste par år har medført en h6g andel ettåringer i stammen. Dette er også med på å forklare den låge til-

veksten

i

stammen iår. Voksen-

bukk-andelen er bra. Setesdal - Ryfylke

forhold. Senere på ettermiddagen fant vi en liten flokk vest for Jora ved Grashøbekken.

Den 28.9 fant vi en stØrre flokk ved Telranden og 2 mindre flokker ved henholdsvis Lågvassbekken og Langvassbekken. I tillegg observerte vi en flokk som var identisk med den vi registrerte litt lengre ned den 2'1 .9. Her var også forholdene optimale under opptellingen. Totalresultatet omfatter ca. halvparten av bestanden i Sn/hetta og

Tellingen ble utført over to dager. I de nordlige områder (nord for BotsRistj6nna, som var sett dagen fgr. På veg mot denne fikk vi Øyekontakt med en annen flokk I km nord for Finnsjøen. Denne gikk spredt

og rolig og vi fant situasjonen

såvidt gunstig at vi foretok opptelling med det samme. Deretter fikk vi etter endel forsgk talt opp den

andre flokken ved

Brattstigen.

Totalt ble det funnet ca halvparten av stammen. Resultatene viser at voksenbukk-andelen er noe lav i forhold til mange andre villreinom-

bekrefter inntrykket fra tellingene i fjor om at voksenbukk-andelen er

råder, men samtidig viser

kommet opp på et gunstig nivå. Dette er sannsynligvis en medvir-

Kalvetilveksten synes å stemme bra overens med resultatene fra tellingen tidligere i sommer - jaktut-

kende årsak til at brunsten nå kommer igang over en uke tidligere enn bare for 4-5 år siden, da voksenbukk-andelen var nede i 4.77o.

Dette medfører tidligere kal-

vingstidspunkt og simler og kalver får dermed lengre tid til å bygge seg opp kondisjonsmessig f6r vinteren setter inn. Vi har ellers registrert en synbar @kning/vekst av lavmattene i de sørøstlige deler av området gjennom de siste åra. KnutshØ

Det ble den 6.10.92 gjennomfgrt strukturtelling i Knutshg villreinområde. Tellingen ble utførl av Oddmund Jakobsen (Villreinutval-

get i Knutshø) og Per

Jordhgy,

NINA. FØrstnevnte lokaliserte dyra for-

økning siden

i

nord for

Brokke-Suleskarvegen.

Totalt ble det opptalt 854 dyr på sØr-området. Tellemannskapet bestod av Jon Haugen, Ola MostdøI, Helge Bitost@yl og Lars Arne Bay.

den

1991.

Rondane

Tellingen ble utfgrt i perioden 31.3-

8.4 på snøscooter. Mannskapet bestod av Per Jordhgy, NINA, Edgar Enge, Egil Soglo, Norman Heitkptter, Hans Bondal og Ole

taket tatr i betraktning. Været under tellingen var meget

gunstig

vatnet) ble det giennomfgrt den 6.10 ved Ugleflotti. Der ble da oppptalt 420 dyr.I sØrområdet hvor hovedtyngden av dyra stod, ble opptellingen giennomf6rt 26.10 hvor to flokker ble opptalt ved Bergs6ydeheii nord for Everdalen og en flokk ved Hestekvæven rett

- klafi, pent 5-lOoC og

Sollien fra de lokale oppsynsutvalg og villreinutvalg.

nordlig bris.

Tabell 2. Prosentvis kjønns- og alderssammensetning i de ulike overvåkingsområder.

Område

Sum K

81

BZ

,1 11,9 12,8 9,0 12,3

,i 17,8 7,1 10,1 6,3 16,4 9,2 14,9 24,6

83+ Sl+

B/S

opptalt

Snøhetta 1052 2l ,9 Knutshø 544 23,9 H.vidda 2111 18,2 S-Ryfylke l2l4 23,5 Rondane 4ll2 24,9 R-nord R-midt R-sØr

9

1602

26,2 12,6

1503

21,3 14,2

991 19,2 9,1

7

25,2 36,1 16,0

43,9 46,5 46,4 43,5 38,2

0,44 0,39 0,43 0,43 0,49

36,0 35,0

42.6

ut for tellingen slik at opplegget

skulle kunne giennomfgres raskt og

effektivt. Etter en rekognosering på Ryin (Lille Elgsjptangen) fikk vi lokalisert en av flokkene i retnins 88

Kode: K=kalv, Bl=Bukk ett år, B2=Bukk 2 år,B3+=Bukk> 3 år, Sl+=Simle> ett år og B/S(B+S)=> stt år


VILLREINEN 1993

Strukturtellinga foregår når alle dyregrupper er samla i de samme flokkene, Bukkene, som vanligvis går mye for seg siølve, trekker inn mot simleflokkene i jakttida og vil, når brunsten nærmer seg, være vel etablert sammen med de andre dyregruppene. På et FOTO: JON J. MELI slikt bilde er det enkelt å telle opp de ulike kjønn og aldersgrupper.

Pga. årstiden er det ikke praktisk mulig å skille på bukk 2 år og 3 år og eldre idet mange av de voksne bukkene har mistet gevirene På denne tid av året. Dette er den stØrste ulempen ved vinter-strukturtellinger. Tallene gir likevel god oversikt over kjØnnsforholdet i Rondanestammen. KjBnnsforholdet er det h@gste (49 bukk: 5l simler) i forhold til de andre villreinstammene i overvåkingsprogrammet hvor dette varierer fra39-43 bukk: 6l-57 simler). Det framgår av tallene i tøbell 2 at det er en ujevn fordeling av bukk i de tre del-områdene innen Rondane-regionen.

Tellingen startet ved Spidsbergseter i Rondane midt og det ble funnet flokker ved Gråpiggen-Vardehøgda. Videre ble det funnet og opptalt 3 stØrre flokker i Vuludalstraktene. Dyrene i Rondane sØr ble tellet den 6 og 8.4 ved Samtjern og Eldådalen under noe vekslende værforhold. I Rondane nord ble reinen opptellet på begge sider av Grimsdalen ved Kattuglehø og Meseterhø under optimale lys og fgreforhold.

KONKLUSJON

med vedvarende regn og tåke fiam

Kalvetellingene i år gikk bra bortsett fra i Rondane sør hvor simlene var nede i skogen og umulig å telle. Variasjonen i kalvetilvekst innen

men ikke ble tellet. Men sammen-

det enkelte villreinområde gienspeiler i vesentlig grad en aldersavhengighet

i reproduksjon, dvs.

andelen fgrstegangsfgdende simler i totalbestanden. Dess flere ungdyr som entrer kjgnnsmoden alder dess stØrre blir svingningen i tilvekst fra år til år. Denne variasjonen er minst i Forelhogna fordi kalveavskytningen er størst i denne stammen.

Strukturtellings-perioden

til den

26.9 slik at Forelhognastam-

setningen i stammen er meget stabil svær-t vellykket telling ble gjennomfgrt i 1991 hvor nesten hele stammen ble opptalt, slik at en

og en telling

i

1992 strengt tatt ikke var

n/dvendig. I Reindalen

på Svalbard giennomførtes strukturtellingen som vanlig sammen med kalvetellingen i august.

var i

år, bortsett fra Forelhogna, begunstiget med uvanlig gode og stabile værforhold fra den 27. september. Dette gjenspeiler seg i gode tellinger etter dette tidspunkt.

I

forbindelse med avvikling av

kurs i strukturtelling på Kongsvoll i perioden 25.-27.9 med lokalisering av rein i Snøhetta og Knutsh/ forut

for kurset fra 23.9 kolliderte

dette

med tidspunktet for brunst og vanlig telletidspunkt i Forelhogna. Værforholdene var svært dårliee 89

Villreinen 1993 s 86 89  
Villreinen 1993 s 86 89  
Advertisement