Page 1

VILLREINEN 1993 nnet fra nedturen sist passet bra

I det jeg sanset nå. Det kunne rlig være tusenvis av dyr i det tet jeg så. Øvreflottet skimtet

i det fjerne. Med fokusert kikkert så jeg åpne vidder, nydelige hgstfarger, men ikke noen graut av dyr.

Turen innover mot hytta bekref-

tet førsteinntrykket, og jeg kunne med all tydelig sikkerhet fastslå at på dette flottet hadde det ikke vært

noen reinsflokker av betydning denne høsten, med mindre de svevet rundt med englevinger.

meg ett sted, bak sandmorenen som snodde seg på tvers av min retning.

våpnet sikret, åling de siste 20 metrene. Dyrene stod der rolig, noen beitet, andre med hodet lavt mot været. De var altså plutselig dukket opp, ingenstedsfra. Urbeboere i fiellheimen, tidløse symbol på fjellets kraft og mystikk, alltid i ett med den natur de er et produkt av. Slik tenkte jeg mens tråkorset festet seg til bogen på en ungbukk 50 meter fra meg.

dere, fjellet var fyllt med tåke, mose og lyng kledd med snø. Fremdeles ikke noe villrein ved starten av siste jaktdag. Midt på dagen fikk jeg besøk, kameraten fra

Skuddet smalt, bukken segnet i skuddet Noen nervØse og raske sprang. Så stod de stille, noen været andre kikket mot den steinen jeg lå bak. Et nytt skudd, et nytt dyr. Nok en gang. Så var alt over. Et livløst fjell, en enslig jeger, tre dØde dyr.

mot bygda.

nes denne dagen, og de andre dage-

En time senere satte jeg med ned

ne, mange år etterpå. Lenket til

og skuet over Raufittflåa, tåka lå

papirer, PCer og urealistiske møteplaner. Lengtende mot fjellet, til

klarnet i kikkertlinsene. Mot snØhvit mark stod en liten reinsflokk på 10-15 dyr. Simler, kalv og ungbukk. Kun en 20 minutter fra meg, retning sydøst, glimrende terreng å stille i, brukbar vindretning. Vel, de siste 100 metrene ble mye krabbing og åling, for ikke å snakke om vading i en flomstor bekk. Hva betydde det, reinen var jo rett foran

Direktoratet

for

i

Naturforvaltning,

Den Norske Turistforening og Villreinrådet i Norge har gitt ut en vill-

reinplakat som er beregnet som generell informasjon til fjellvandreren. Plakaten er gitt ut med støtte fra Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Naturvernforbund, World Wildlife Found og Norges

holder til. Denne plakaten forklarer med få

de gitt opp, mumlet om julekortet og alt han hadde til gode. Etter en kopp kaffe dro han videre, jeg fulgte han et lite stykke på stien ned

noe hgyere, og nedre del av Brostet

Villreinrådet i juni 1992.

opprinnelige ville fjellreinen og fra mange hold trues både reinen som individ og leveområdene til den. Norge har et spesielt forvaltningsansvar for villreinen og vi må derfor bringe kunnskap ut til naturbrukere i de områdene hvor villreinen

Framfor meg lå jobben; slakting, partering, bæring. Deilig å tenke på, denne siste jaktdagen. Reinsjegerens privilegium; å kunne slite i villreinfjellet, svette i frisk natur, slukke tørsten med fjellbekkens iskalde vann, forbanne den siste stigningen fgr parademarsjen ned til båten startet. For deretter å; min-

dammen, som lå på en hytte lenger inne i fjellet, var på veg hjem. Had-

Villreinplakat presentert på Sandhaug under Landsmøtet

Skogeierforbund. Norge er i dag det eneste landet i Europa som har igjen rester av den

hvem som hadde sett hva"

nok, det var kun to dager igien. Nan til siste jakrdag ble det kal-

villreinen!

Kikkertsiktet ble sjekket, noen vanndråper fiernet, ladegrep tatt,

Først forbannet jeg jaktkameraten, siden r@dmet jeg av min egen naivitet. Han kunne jo umulig selv ha sett noen dyr, jeg traffhan nede i dalen, og der hadde han vært på jobb den siste uka. Det demret også at han hadde referert til noe noen hadde sagt. Jeg spurte aldri om

Vel, nå var jeg på fjellet og så ingen grunn til å reise ned igien. Det var fisk i vannet og rakefisken var ikke i "dunk". Dessuten er alltid fjellet et godt sted å være, bedre enn alle andre steder. De to neste dager var som den første, pent vær - tomme fjell hva rein angikk. Så kom omslaget. Tunge skyer samlet seg i s6r, først duskregn, så lavt skydekke med tildels kraftige regnbyger. Men kom sønnan tids-

Forstyrr ikke

nye dager med tomme flott, nye skrøner fra gode jaktkamer4ter, mer hutring og frysing, mer av det helsebringende slitet i fjellet en sen h@stdag.

Takk for alt du vidlØftige jaktkamerat. Takk for flott med tusenvis av dyr og frodig fantasi. Det er like moro hver gang.

ord vesentlige ting om villreinen og hvordan vi fjellvandrere skal forholde oss til den. Plakaten vil bli satt opp på alle

DNTs hytter i

villreinområder, videre vil den bli satt opp ved innfallsveiene til disse områdene og ellers på steder der fjellvandrere sarnles.

Plakaten er trykt opp

i 2000 eks.

og det er avsatt plass på den, slik at

lokal informasjon om området der plakaten blir satt opp, kan trykkes, eventuelt klistres på. Bildet i nedre hgyre hjgrne kan overklistres med denne informasjonen.

SkaI plakaten brukes ute, må den lamineres. Det er også en fordel med laminering om den skal henges opp inne. Plakater som skal brukes til informasjon i villreinområdene er gratis, men laminering må bekostes av brukeren.

Hvis det er private som ønsker å ha plakaten, selges den for kr 50.pr. stk.

Plakaten er

i

stØrrelse 68x48,

med laminering dekker den 71 x cm. Plakaten kan bestilles hos:

5l

Villreinrådet i Norge, v/Jan Hagel and, 2884 Aust-Torpa. Se side

II3!

11


Villreinen 1993 s 11  
Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you