Issuu on Google+

VILLREINEN 1993

o

YAMT.]R

T ROAN

et nytt villreinområde AV HELGE KILAND

Naturgrunnlaget Etter å ha vassa i dei gule lavheiane i Knutshø og trorelhogna er det bare å konstatere at den norske villreinverda er mangesidig. Heiane våre er skrinne, med mykje bart fjell og svaberg. Vegetasjonen er dominera av lyngheiar og furuskog. Reine Sørlandsnaturen! Laven er helst reinlav og kvitkrull, som førekjem sparsamt innimellom r@sslyng og på rabbar nede i skogen. Noko lavmatte kan ein avgjort ikkje tale om!

Heiane er nokså kuperle, med Roan i nord som det hpgaste fjellet (1100m). Det meste av heiane elles

ligg på rundt 700-800 m.o.h. Villreinområdet er delt på tvers av eit par markera dalaq med m.a. Napevatn nede på 491 m.o.h. For å få samanheng i området og sikre

trekkvegar var det ngdvendig å også ta granliane her med

i teljande

villreinareal. Enkelte vintrar kan vera snØrike i høgda. Men vinteren er som regel kort. Særleg vinterstid er det vanleg at reinen dreg necl i furuskogane mot Fyresvatn (280 m.o.h.) og Nisser for å beite. Reinen

hit ifra Setesdal Austl6pet av 8-9 år har stamma utvikla seg til ca 150 vinterdyr. Mellom dei fyrste dyra som kom hit var det truleg mykje bukk, men strukturteljing sist haust viste også eit betydeleg innslag av simler og Reinen kom

hei. ***-*.-*-P ' a r+.l' ___-1.^ '* r( -r

Som følgie av ekspansjonen i dei norske villreinstammene tidleg på 8O-talet er det kome fleire nye villreinområde. Eit av dei siste er Våmur-Roan villreinområde i Vest-Telemark. Dette området har eit villreinterreng på ca. 352 krn2 og ligg i kommunane Fyresdal, Nissedal og Kviteseid.

I

kalv.

Hausten 1993

Dyra hadde, som tabellen viser, særs god

kondisjon:

--->

Det blei lagt vekt på å få eit representativt uttak for flokken. Kjevane er målt av NINA. Ovarium er ikkje underspkt. Opplysningar om kalv kjem fra jegerane.

106

blir den fyrste

med ordinaer jakt i området. I fjor blei det felt 9 dyr som ei prgvejakt.


VILLREINEN 1993 Godt organisert område Som del av eit prosjekt i regi av Sørnorsk Økosenter for å organisere grunneigarutnyttinga av jakt og fiske blei det i 1992 etablera eit villreinlag med nær 1007o tilslutning fra dei 95 private eigedomane i området. Det finst ikkje statsgrunn, kommunal eigedom eller t

tpzl

allmenning. Området er delt inn i 4 vald, med

vn'i.ii

Biørn Tveit var i kjempehumør etter å ha

felt denne reinsdyrbukken som seinare

viste seg å ha slaktevekt på 80 kg. Bjørn bruka 1 1/2 time for å koma på skothold, bukken datt ved Urdvatnet. FOTO GEIR UFS

areal ifrå 51000 da

til

138000 da.

Kvart vald har sitt eige styre og sine eigne vedtekter. Alle valda er

VAilUR-ROAN VILLREIilOilRADE

medlemer av Villreinlaeet.

inndellng I vald

TFiårig driftsplan Sørnorsk Økosenter har laga ein 3-

årig driftsplan for området, som blei vedteken på årsmØtet i Villreinlaget i februar. Driftsplanen set desse måla for utviklinsa av reinstamma: . Stabilisering på ca 150 vinterdyr (dagens nivå). 2. Alders- og kjønnsfordeling: 1

Nr. Kjønn Vekt Spekk Kjeve TannhBgde Alder at mm mm ks cm tho 2ho 3 han 4ho 5ho 6 han 7 han 8 han tho I

I

43

70 35

?1 79

)')

85 25

\

\

l| 3 0,5 | 3 1 5 |

10

248 260

t2 t3

243

|

Kalv

2O-22Vo kalv, 45 -48Vo simler,

lo-137o bukk 1-2 ir,2O-23Vo

I

nei

(2)

ja

2

9 1

I

nei

240 280

7

nei

t3

L

186

5

0

280

8

1

193

7

0

bukk 3 år og eldre. 3. Dyr med god kondisjon og produksjonsevne. 4. Meir rein i midtre og nordlege delar av villreinområdet.

I

samsvar med driftsplanen er det laga eit utkast til avskytingsavtale

mellom Villreinlaget og Villreinnemnda. I følgje denne avtala skal området ha tildela ein kvote på 35 dyr kvart år.4OVo av kvoten er kalv, 107


VILLREINEN 1993

JAKTA I

RONDANE NORD Villreinområdet omfattes

av

bygdene

Dovre, Folldal og Sel og de faste fjelloppsynsmennene i disse bygdene fungerer som oppsynsleder i hver sin kommune. 14 oppsynsmenn utførte tilsammen ca 216 dagsverk. Kvota var ved høstens

jakt på 702 dyr og det vart felt 450 dyr (64.l%o). Det er foretatt ganske n@yaktig 1007o jaktkortkontroller, men enkelte jegere kan være konktrollert flere ganger så det betyr ikke at alle jegere er kon-

trollert. Det har vært de enkelte oppsynslederes plikt å sørge for ngdvendig samarbeid og utveksling av informasjon over kommunegrensene og at praktisering av regelverket og tjenesten ble mest mulig ensartet. Sambandet har ikke fungert tilfredsstillende da senderen på Hom,rngen var ute av dritl fram til siste jaktuka. Oppsynsrapporten sier tydelig fra om at sambandet effektiviserer oppsynstjenes-

Reinsdyrbukk i Kilegrend.

25Vo simler og 357o bukk. 2/3 av bukkane skal vera yngre bukk med inntil 2 takkar /vst i gevirstonga på

kvar side.

Det er venta ein fellingsprosent på ca 90. Sidan stamma framleis har eit hggarc innslag av bukk enn vanleg har ein funne det forsvarleg å ha ein litt h@g bukkekvote i starren.

Jakta 1993 Reinen er førebels uvanleg stasjonær, og synes å halde seg innanfor eit område på 100-150 km2 sommar som vinter. I dei to nordlegaste valda er det bare slengarar. I Roan, som truleg har noko av det beste beitet, har det bare vore mellom 5 og 10 dyr. Dette skapte litt diskusjon da kvoten skulle fordelast. Det var semje om at dei få dyra som held seg i vald 2 og 3 bgr få gå i fred. Spørsmaiet var om dei med terreng i desse to valda skulle ha rett til å jakte i andre vald. Resultatet blei at det i 1993 bare blirjakt i dei to sørlegaste valda, og at kvoten skal fordelast på desse valda. Ein reknar med. utifra erfaring med reinen i Setesdal Aust, at reinen kiem til å endre oppf6rsel etterkvart som han blir utsett for jakt. Og at reinens bruk av området 108

FOTO HELGE KILAND

også

vil endre

ten og er nødvendig for å lede oppsynskorpset på en tilfredsstillende måte.

Rondane Nord har flere lellveier

som det er bruksrestriksjoner på. For

seg.

Etter ønskje fra Villreinlaget var det også laga to modellar for torde-

ling av kort i valda. Valda har for 1993 gjort vedtak om at dei vil ha ei grunneigarjakt, der medlemer av valdet får fyrsterett

til kjøp

av kort.

Dovres del er bruk av vei og parkeringsplasser ikke gode nok, enkelte jegere misbruker gjeldende bestemmelser til stor irritasjon for stordelen av jegeme som f6lger regelverket.

I

Rondane Nord, som

i de fleste

Inntektene fra jaktkortsalet skal fordelast til medlemene etter areal. For å få fellingslgyve i VåmurRoan må ein skrive under på ei jegerkontrakt som nå krev levering

andre villreinområder sist høsten, gikk reinen også her på de sydlige vindretningene og skapte problemer for jegerne. Spesielt gikk det ut over dovrejeger-

Sett-Rein-skjema, underkjevar og registrering av slaktevekt. Feilfelling kan straffast ved bgter som må betalast til Villreinlaget. Det skal bli interessant å fplgje

mot året før (84,5).

av

i tida framover. Området er lett tilgjengeleg, og skulle høve godt for studiar av atferd hos rein som nå blir jakta på for fyrste gong. Elles vil naturgrunnlaget for reinen vera emne for mange diskusjonar i åra framover. Ved hjelp av studentar vil ein prpve å få giort undersgkingar som kan gje meir kunnskap om næringsval og beitegrunnlag i slike marginale (?) villreinområde. dette vesle villreinområdet

ne som frkk

2OVo

(65) mindre felling

Generelt forteller rapporten om

en

gjennomgående penjakt, men at enkelte

jegere avslprer manglende rutine kjennskap til dyra.

og

Fra de "nakne" fakta kan en lese om

l2vo observerte skadde dyr av de totalt 450 felte. Her må innskytes, at flere av de observerte dyra kan være sett flere ganger og f@lgelig vil totalprosenten bli mindre. Men likevel synes det å være høg skadeskytingsprosent sammenlignet med andre villreinområder! Det ble funnet igjen 10 dgde dyr under/etter jakt og dette tallet forteller også sitt.

Av registrerte uregelmessigheter er det meldt om 23, herav 18 med kort, 4 uforsvarlig skyting, I med våpen. 16 av uregelmessighetene er oppgjort på stedet (OPS) og 6 er anmeldt til politiet.


Villreinen 1993 s 106 108